diff --git "a/data/2017-26/0051.json" "b/data/2017-26/0051.json" new file mode 100644--- /dev/null +++ "b/data/2017-26/0051.json" @@ -0,0 +1,1000 @@ +{"url": "http://skyggebalkongen.blogspot.com/2014/12/sa-vakre-nar-de-sover.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00095.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:19:04Z", "text": "\n\n \n\n## onsdag 10. desember 2014\n\n### S\u00e5 vakre n\u00e5r de sover\n\nDet er ikke mye der ute som er gr\u00f8nt i disse adventstider. Og ikke er det noe s\u00e6rlig lys der ute heller, n\u00e5 som vi n\u00e6rmer oss \u00e5rets aller m\u00f8rkeste d\u00f8gn. \n \nFor det er mye som sover akkurat n\u00e5. Fra bedagelig nedstressing til dyp dvale. S\u00e5 praktisk at de sover mens det uansett er kaldt og m\u00f8rkt\\! \n \n\n\n\n \nOgs\u00e5 gresset tar seg en pust i bakken. Noen dager er det hvitstripet av rim. Da er det ekstra g\u00f8y \u00e5 ta en tur i parken og l\u00f8pe gjennom det stripete landskapet, i tunge sko. Og br\u00e5tt kommer litt d\u00e5rlig samvittighet - det var visst noen som skrek - Au\\! \n \n\n\n\n \nOg noen har latt seg pynte, som om det var et likskue. For det finnes jo ikke lenger noen inni der, borte vekk\\! N\u00e5r v\u00e5ren kommer er det bare muld tilbake. Trodde du - ha\\! For muld har kraft. Muld kan bli til noe fint som du ikke ville v\u00e6rt foruten\\! \n \nOm bare fem-seks m\u00e5neder... \n \nNyt adventsdagene s\u00e5 lenge\\! \n \n\n \n\n Etiketter: \\* Grublerier \n\n \n#### 7 kommentarer:\n\n1. \n \n hagen v\u00e5r10. desember 2014 kl. 22:10\n \n Hei\\! N\u00e5 er det himla m\u00f8rkt. Glemmer at det er s\u00e5 ille p\u00e5 disse ider, men n\u00e5 er enden p\u00e5 at det m\u00f8rkner, snart over. \n L\u00f8vmuld er rett og slett en skatt. Blir alltid forundra at hagerester etter en stund, blir nydelig jord. \n Jeg vil si om fire- fem m\u00e5neder... \n God kveld\\! Anne\n \n2. \n \n Villrose10. desember 2014 kl. 23:05\n \n :-)\n \n3. .jpg)\n \n Randines hageblogg11. desember 2014 kl. 12:19\n \n Rim p\u00e5 gress og blader er vakre om vinteren, mens vi venter p\u00e5 v\u00e5r. \n \n Ha en fin adventstid\\!\n \n4. \n \n Gyldenlakk - hage og pusterom12. desember 2014 kl. 11:47\n \n Mye skj\u00f8nnhet i naturen i dvaleperioden ogs\u00e5\\! Da jobber mikrolivet for at alt det visne skal bli fin muld :-) \n Ha en fin f\u00f8rjulstid\\!\n \n5. \n \n Maria12. desember 2014 kl. 12:23\n \n Nydelig med frost\\! Her ved kysten har vi bare hatt frost et par dager, men h\u00e5per det kommer litt snart for det pynter opp :) god advent\\!\n \n6. \n \n Gerd Ellen Ottersen12. desember 2014 kl. 22:14\n \n Har man anledning til \u00e5 kikke seg rundt den lille stunden det er lyst n\u00e5, er det egentlig mye vakkert \u00e5 zoome seg inn p\u00e5. Spesielt om solen dukker frem og glitrer i rimfrost og frossent landskap. Men man kan nesten ikke blunke... for straks blir det skumt igjen. Jeg gleder meg til solsnu og nytt (hage)\u00e5r :) \n Til neste \u00e5rs mirakler som skal f\u00e5 presse seg tvers gjennom gammelt l\u00f8v og planterester... \u00c5h, som jeg gleder meg :))) \n Ha en koselig advent og tr\u00e5kk varsomt p\u00e5 det frosne gresset.\n \n7. \n \n Bille13. desember 2014 kl. 11:05\n \n Hei dere, og takk for hyggelige kommentarer :) Det blir godt med solsnu, ja, men samtidig er jo vinteren bare s\u00e5vidt begynt, s\u00e5 da blir det vinn-vinn framover - b\u00e5de mange vintermotiver OG mer lys - jippi:)\n \n\n\n Mest opptatt av hage, foto, kultur, historie, data. Her blogges det om min lett desperate haging p\u00e5 en balkong i skyggen, men det blir nok ogs\u00e5 litt sol fra feriehagen og Oslos gr\u00f8nne lunger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3163b54-16db-4782-9661-4d4af42a75d0"} +{"url": "https://www.airbnb.dk/s/Pietra-Ligure--Italien?type=house", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00203.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:00:09Z", "text": "90 Hjem til leje\n\nImmersa in un'oasi di verde, tra gli alberi di pesco e un secolare cedro del Libano, si trova casa mia, una casa indipendente di fine '800, semplice ed accogliente. E' stata recentemente ristrutturata con cura, rispettando le sue caratteristiche originarie e dotandola di impianti solari termici e dei confort necessari. La casa \u00e8 circondata dalle tipiche fasce del territorio ligure adibite a frutteto e a coltivazione biologica, di cui mi occupo da 4 anni con passione e dedizione.\n\nIl terreno circostante rende unico questo luogo. Tra edifici di recente costruzione e la cementificazione diffusa, la mia casa cerca di preservare l'anima rurale della Riviera, attraverso la coltivazione naturale delle fasce e variet\u00e0 antiche di piante da frutto. Nonostante il mare sia a 5/10 minuti a piedi, sembra di vivere un pezzo di campagna...\n\nWe went to Ligure in October for some mountain biking and had a wonderful time at Camilla's place and our little apartment. Every morning we had a breakfast with homemade bread an other delicious local products. The house ist so lovely furnished and clean - it really let us feel like home. The communication was always easy going. Camilla took care of us, gave us some nice advises to find some real treasures in the nearby mountains. So if you are planing to stay in Ligure, Camilla's house is a perfect choice. She is a super host(URL HIDDEN) We woke up daily with a super-delicious breakfast with homemade bread and jam\n\nMatthias2016-10-24T00:00:00Z\n\nWe found ourselves very well, breakfast was good and plentiful, Camilla and Ilene were very kind and helpful with us. The only flaw is the hens that disturb a little 'early in the morning.\n\nGiacomo2016-08-06T00:00:00Z\n\n\u041a\u0430\u043c\u0438\u043b\u043b\u0430 \u0431\u044b\u043b\u0430 \u043e\u0447\u0435\u043d\u044c \u0433\u043e\u0441\u0442\u0435\u043f\u0440\u0438\u0438\u043c\u043d\u0430. \u0421 \u0442\u043e\u043d\u043a\u0438\u043c \u0432\u043a\u0443\u0441\u043e\u043c \u043e\u0444\u043e\u0440\u043c\u043b\u0435\u043d\u044b \u043a\u043e\u043c\u043d\u0430\u0442\u0430 \u0434\u043b\u044f \u0433\u043e\u0441\u0442\u0435\u0439 \u0438 \u0438 \u0432\u0435\u0441\u044c \u0434\u043e\u043c. \u041e\u043d\u0430 \u043e\u0447\u0435\u043d\u044c \u043c\u0438\u043b\u0430\u044f \u0434\u0435\u0432\u0443\u0448\u043a\u0430, \u0441 \u043d\u0435\u0439 \u043f\u0440\u0438\u044f\u0442\u043d\u043e \u0438 \u043b\u0435\u0433\u043a\u043e \u043e\u0431\u0449\u0430\u0442\u044c\u0441\u044f. \u041a\u0430\u043c\u0438\u043b\u043b\u0430 \u043b\u044e\u0431\u0438\u0442 \u0436\u0438\u0432\u043e\u0442\u043d\u044b\u0445, \u0433\u043e\u0442\u043e\u0432\u0438\u0442 \u043f\u0440\u0435\u043a\u0440\u0430\u0441\u043d\u044b\u0435 \u0437\u0430\u0432\u0442\u0440\u0430\u043a\u0438 \u0438\u0437 \u0441\u0432\u043e\u0438\u0445 \u043f\u0440\u043e\u0434\u0443\u043a\u0442\u043e\u0432, \u0434\u0430\u0436\u0435 \u0445\u043b\u0435\u0431 \u0441\u0430\u043c\u0430 \u043f\u0435\u0447\u0451\u0442. \u0414\u043e\u043c \u0440\u0430\u0441\u043f\u043e\u043b\u043e\u0436\u0435\u043d \u0434\u043e\u0432\u043e\u043b\u044c\u043d\u043e \u0443\u0434\u0430\u0447\u043d\u043e, \u0436\u0434 \u0432\u043e\u043a\u0437\u0430\u043b \u0432 5-\u0442\u0438 \u043c\u0438\u043d\u0443\u0442\u0430\u0445 \u0445\u043e\u0434\u044c\u0431\u044b, \u0433\u043e\u0440\u043e\u0434\u0441\u043a\u0438\u0435 \u043f\u043b\u044f\u0436\u0438 \u0438 \u0446\u0435\u043d\u0442\u0440 \u0433\u043e\u0440\u043e\u0434\u0430 \u0442\u0430\u043a\u0436\u0435 \u0432 10 \u043c\u0438\u043d\u0443\u0442\u0430\u0445 \u043e\u0442 \u0434\u043e\u043c\u0430.\n\nKate2016-09-13T00:00:00Z\n\nUne grappe de raisin de la treille de Camilla nous attendait dans notre chambre. Camilla nous a accueillis tr\u00e8s gentiment en s'excusant de ne pas parler notre langue, mais entre ses rudiments de fran\u00e7ais et nos balbutiements en Italien le contact est tout de suite bien pass\u00e9 entre nous. Nous nous sommes tout de suite sentis \u00e0 l'aise dans la chambre, simple et tr\u00e8s propre. Camilla nous a indiqu\u00e9 les endroits \u00e0 visiter \u00e0 Pietra Ligure, ainsi que les restos sympas pour nos repas. le petit d\u00e9jeuner est copieux et vari\u00e9, et, cerise sur le g\u00e2teau, les fruits viennent de son jardin et les confitures sont faites maison tout comme son pain. En bref, une tr\u00e8s bonne adresse, \u00e0 recommander.\n\nlaurent2016-09-30T00:00:00Z\n\nBrava Camilla. Alles ausgezeichnet, vom Fr\u00fchst\u00fcck bis zum Ort. Ich werde auf jeden Fall.\n\nBrian2017-04-30T00:00:00Z\n\nWe verbleven 3 nachten in deze nette, smaakvol ingerichte, kamer. We voelde ons meteen op ons gemak op het prachtige stukje platteland op 10 min. lopen van het strand\\! Camille is een erg gastvrije en vriendelijke vrouw. In de ochtend verzorgde ze een heerlijk ontbijt met producten uit haar eigen moestuin. De dieren op haar erf maakte het plaatje compleet.\n\nRachel2016-09-18T00:00:00Z\n\nLandlady with sincere passion for agriculture and hospitality. Now that's a real return to the land\\!\n\nluca2017-04-16T00:00:00Z\n\nLa casa di Camilla \u00e8 meravigliosa, avvolta dalla natura e dalle piante che coltiva con cura. L' atmosfera che abbiamo respirato ha infuso serenit\u00e0 e ci ha permesso di rilassarci, anche solo per 2 giorni. Camilla e Ilenia sono due persone uniche, alla mano e sempre disponibili e sono certo che torneremo a trovarle\\!\n\nJacopo2016-08-16T00:00:00Z\n\nLej v\u00e6relse med dobbeltseng, privat badev\u00e6relse med boblebad og have i huset p\u00e5 bakken i Pietra Ligure. Mulighed for at lave mad og spise i haven nyder en forestilling af naturen\\!\n\nSmuk beliggenhed p\u00e5 bakkerne i Pietra Ligure, havudsigt, have. Store v\u00e6relser og i till\u00e6g til sovev\u00e6relset med tilh\u00f8rende badev\u00e6relse og spabad, mulighed for at bruge k\u00f8kkenet\\!\n\nOmr\u00e5de omgivet af gr\u00f8nne omr\u00e5der\\! Betagende udsigt\\! Tranquility sikret\\!\n\nE\\`stato smuk. Vi Tovati meget godt af Andrea og Luca, der er virkelig de perfekte v\u00e6rter. Og s\u00e5 kender de bedste strande, de bedste restauranter og de mest interessante steder at bes\u00f8ge i omr\u00e5det. Lejligheden er perfekt, og ogs\u00e5 elskede vores lille pige. Cissa hvis vi m\u00f8des en gang selv fra os p\u00e5 Bolzano.\n\nWalter2014-07-06T00:00:00Z\n\nAndrea er meget opm\u00e6rksomme og tilg\u00e6ngelige ang\u00e5ende ankomsttid, han stiller sig til r\u00e5dighed for et m\u00f8dested og ankomst og jeg fandt selv st\u00e6rke arme til at hj\u00e6lpe mig med min poser\\! Privat badev\u00e6relse, det f\u00f8les rigtig godt i det lille hus meget veludstyrede, ren og med en moderne og stilfuld indretning. V\u00e6relset er store, rummelige, opbevaring til vores r\u00e5dighed, og en dejlig varm belysning. Varm og perfekt beskrivelse af lokalet. En storsl\u00e5et udsigt over havet, en smuk indstilling og selv naboerne er venlige\\! Det var meget sv\u00e6rt at forlade b\u00e5de i milj\u00f8et, men ogs\u00e5 p\u00e5 det menneskelige plan\\! Andrea e Luca, grazie a tutti e grund, stat bravi e vediamo det har maggio\\!\n\nS\u00e9verine2014-08-28T00:00:00Z\n\nDejligt sted at bo ... perfekt seng og en privat rent badev\u00e6relse ..\n\nKathrin2014-09-03T00:00:00Z\n\nMig og min k\u00e6reste (begge 20 \u00e5r gamle) opholdt sig p\u00e5 Andreas sted for en uge i juli 2014. F\u00f8rst og fremmest lejligheden er ligesom det ser ud p\u00e5 billederne: en fantastisk udsigt, stor altan, meget flot badev\u00e6relse med jacuzzi og en rummelig sovev\u00e6relse. De er alle private og p\u00e5 f\u00f8rste sal af huset, som tilh\u00f8rer Andrea selv. Stue og k\u00f8kken er ogs\u00e5 meget ren og give dig alle de standard faciliteter som for eksempel en ovn, tv, sofa og kaffemaskine. Dette er alle beliggende p\u00e5 jordoverfladen af huset som er den store have og terrasse. Kun sm\u00e5 Ulempen er frav\u00e6ret af WIFI i huset, men jeg m\u00e5 indr\u00f8mme, at det kan v\u00e6re helt afslappende tider. Udover lejligheden Andrea er en god v\u00e6rt samt, selvom han ofte arbejder s\u00e5 vi ikke se ham meget. S\u00e5 er Luka med hvem vi talte mere, og ogs\u00e5 han er en meget venlig v\u00e6rt. Fordi de begge ved en masse af milj\u00f8et, vi endte med at spise i nogle dejlige restauranter, som vi sandsynligvis ikke ville v\u00e6re i stand til at finde, hvis vi skulle opdage alt p\u00e5 vores egen. B\u00e5de Luka og Andrea taler ikke meget god engelsk, men ikke desto mindre vi altid kom ud i slutningen. S\u00e5 igen tak for alle de tips, du gav os, har det gjort vores ophold endnu bedre\\! Endelig Pietra Ligure er en dejlig by med smukke omgivelser. Der er en blanding af \u00e6ldre og yngre mennesker, du ser p\u00e5 gaden og ikke at turistm\u00e6ssige s\u00e5 godt. Det er placeret p\u00e5 en god position til at opdage hele Ligurien omr\u00e5det. Andrea og Luka tak for g\u00e6stfriheden og jeg h\u00e5ber at se dig igen engang i fremtiden. Hvis du nogensinde kommer til Holland, b\u00f8r du lade os vide\\! Stephan & Marleen\n\nGrazie Andrea della tua ospitalit\u00e0 l\\! La casa \u00e8 splendida con una vista sul golfo che mette pace. Anche la mia cagnolona \u00e8 stata trattata con i guanti\\! Ci ha perfino fatto trovare un telo tutto per lei\\! Grazie ancora di tutto Elisabetta\n\nElisabetta2015-07-06T00:00:00Z\n\n\u041f\u043e\u043c\u0435\u0449\u0435\u043d\u0438\u0435 \u043d\u0430\u0445\u043e\u0434\u0438\u0442\u0441\u044f \u0432 \u043a\u0440\u0430\u0441\u0438\u0432\u043e\u043c \u0434\u043e\u043c\u0435 \u0441 \u043f\u0440\u0435\u043a\u0440\u0430\u0441\u043d\u044b\u043c \u0432\u0438\u0434\u043e\u043c, \u0410\u043d\u0434\u0440\u0435\u0430 \u0445\u043e\u0440\u043e\u0448\u0438\u0439 \u0447\u0435\u043b\u043e\u0432\u0435\u043a \u0438 \u043e\u0447\u0435\u043d\u044c \u0434\u043e\u0431\u0440\u044b\u0439, \u0441\u0443\u0449\u0435\u0441\u0442\u0432\u0443\u0435\u0442 \u043d\u0435 \u0442\u0430\u043a \u043c\u043d\u043e\u0433\u043e \u0431\u043e\u043b\u044c\u0448\u0435, \u0447\u0442\u043e\u0431\u044b \u0441\u043a\u0430\u0437\u0430\u0442\u044c, \u043a\u043e\u0433\u0434\u0430 \u044d\u0442\u043e \u0432\u0441\u0435 \u043d\u0430\u0441\u0442\u043e\u043b\u044c\u043a\u043e \u0441\u043e\u0432\u0435\u0440\u0448\u0435\u043d\u0435\u043d \\!\\!\\!\\!\\!\n\nRoberto2016-08-01T00:00:00Z\n\nMy girlfriend and I stayed at Andreas place for to weeks. Andrea is a very kind and very thoughtful person who made our tip to a beautiful place with a terrific appartement even more enjoyable\\!\n\nFabian2015-06-07T00:00:00Z\n\nTutto davvero ottimo. La casa davvero bella ,pulita ed accogliente . Andrea e Luca sono proprio due belle persone, cordiali, disponibili e ti danno un sacco di consigli per spiagge ,ristoranti o bei posti da vedere \\! Dalla camera avevamo una vista bellissima a cinque minuti con la macchina sei in centro e comodo per andare ovunque \\!\\! Davvero ottimo ci ritorneremo di sicuro e la consiglio davvero a tutti \\!\\!\\!:-)\n\nMario2015-08-10T00:00:00Z\n\nBergallo hus er en gammel liguriske bondeg\u00e5rd, bygget i '40 og beboet af Bergallo familie. Det er i \"Vignasse\", den \u00f8stlige del af Loano, fuld af oliventr\u00e6er og citronlunde. Bergallo familie indtil nu, har altid dyrket disse terr\u00e6ner omkring huset, fra frugt og gr\u00f8nt til roser, hvor det er specialiseret. De orange tr\u00e6erne i haven er omkring 100 yeas og de er \"Arance pernambucco\" en sort, der synes at komme fra Brasil, anlagt af en ligurisk s\u00f8mand.\n\nKvarteret, hvor huset ligger, er et meget roligt og pacefull omr\u00e5de, perfekt til afslapning og nyde nogle rolige dage, men ogs\u00e5 meget t\u00e6t p\u00e5 centrum, butikker og alle de tjenester, du har brug for.\n\nil marito di Patrizia, Pietro, ci ha dato un caloroso benvenuto, perch\u00e9 Patrizia stava lavorando, abbiamo ottenuto 2 lettini in spiaggia e 2 biciclette gratuitamente. E 'stato davvero bello\\! L'appartamento si trova al piano terra. Quando si \u00e8 fortunati non ci sono gli ospiti con bambini nella casa di cui sopra, perch\u00e9 si pu\u00f2 sentire ogni passo ... che \u00e8 l'unico aspetto negativo. L'appartamento \u00e8 molto pulito e accogliente\\! Anche le due sedie di fronte alla casa sono piacevoli. Lo consigliamo un piccolo frigorifero, di avere un po 'di freddo bevande / acqua. Abbiamo apprezzato il nostro soggiorno a Loano a casa di Bergallo\\! Grazie per la vostra ospitalit\u00e0 e gentilezza\\!\n\nMonique2016-07-31T00:00:00Z\n\n\u043a\u0440\u0430\u0441\u0438\u0432\u044b\u0439 \u043d\u043e\u043c\u0435\u0440, \u043a\u0440\u0430\u0441\u0438\u0432\u043e \u043e\u0444\u043e\u0440\u043c\u043b\u0435\u043d\u044b \u0438 \u043f\u0440\u0435\u0436\u0434\u0435 \u0432\u0441\u0435\u0433\u043e \u0447\u0438\u0441\u0442\u044b\u043c\u0438. \u0414\u0436\u0435\u043d\u0442\u0438\u043b\u0438 \u041f\u0430\u0442\u0440\u0438\u0446\u0438\u044f \u0438 \u0435\u0435 \u043c\u0443\u0436. \u0411\u043e\u043b\u044c\u0448\u043e\u0439, \u0447\u0442\u043e\u0431\u044b \u0438\u043c\u0435\u0442\u044c \u0432\u0435\u043b\u043e\u0441\u0438\u043f\u0435\u0434\u044b, \u0447\u0442\u043e\u0431\u044b \u043e\u0431\u043e\u0439\u0442\u0438 \u0431\u0435\u0437 \u043d\u0435\u043e\u0431\u0445\u043e\u0434\u0438\u043c\u043e\u0441\u0442\u0438 \u0431\u0440\u0430\u0442\u044c \u043c\u0430\u0448\u0438\u043d\u0443.\n\nSerena2016-08-05T00:00:00Z\n\nVery nice the room is tastefully decorated, the bathroom is basic and nothing was missing. I really enjoyed the tranquility of the location of the house that is surrounded by the green, I could even see the fireflies\\! I was given options include a comfortable bike. The house is five minutes walk from the sea and beaches. I hope to return. Thank you.\n\nIleana2016-05-23T00:00:00Z\n\nBergallo D\u016fm je p\u0159esn\u011b tak, jak je pops\u00e1no. Tato lokalita je skv\u011bl\u00e1, v klidn\u00e9 krajiny, ale v bl\u00edzkosti mo\u0159e. Patrizia a jej\u00ed man\u017eel ochotn\u00fd a p\u0159\u00edjemn\u00fd. Skv\u011bl\u00e9 soukromou terasu\\! consigliatissima\n\nNicola2016-07-05T00:00:00Z\n\nSe state leggendo questa recensione \u00e9 perch\u00e9 siete interessati a Loano, il soggiorno da Patrizia \u00e8 stato favoloso, la sistemazione \u00e8 bellissima e super pulita. Patrizia \u00e8 disponibile e gentilissima. Non esitate prenotate\n\nmarco2016-07-25T00:00:00Z\n\nPatrizia \u00e8 stata un'ottima host, accogliente e disponibile. Non sono mancate dritte utili sui luoghi migliori dove cenare e su come muoverci nella citt\u00e0. La stanza, come nella descrizione, molto graziosa, arredata con gusto e munita di tutto il necessario. L'offerta ha compreso inoltre due lettini e un ombrellone all'interno del suo stabilimento balneare e due biciclette che ci hanno consentito di spostarci agevolemente senza dover utilizzare l'automobile. E'stato un soggiorno molto piacevole che consigliamo vivamente\\!\n\nChiara2016-06-06T00:00:00Z\n\nMooie sfeervolle kamer op goede locatie van 2 zeer enthousiaste behulpzame eigenaren\n\nFrank2016-08-26T00:00:00Z\n\nLa stanza \u00e8 stata restaurata con molta cura. Tutto era pulitissimo. Inoltre la zona \u00e8 molto tranquilla, campagnola - insomma quello che cercavamo, lontano dal traffico e turismo.\n\nMaria Elisabeth2016-05-15T00:00:00Z\n\nappartamento di 80 mq,pressi stazione ferroviaria,facilit\u00e0 parcheggio,vista mare ,vicino spiagge,due camere da letto,soggiorno con cucina due balconi grandi ed un bagno con doccia\n\nnice and cozy house, in a great location: close to the sea and a short walk from the center. We enjoyed it and Maurizio and Sonia were friendly and helpful all the time. Thanks again for the great experience.\n\nMarco2015-07-21T00:00:00Z\n\n\u041e\u0431\u0449\u0435\u043d\u0438\u0435 \u0431\u044b\u043b\u043e \u043e\u0447\u0435\u043d\u044c \u0445\u043e\u0440\u043e\u0448\u043e, \u0438 \u0445\u043e\u0437\u044f\u0438\u043d \u0434\u043e\u0431\u0440\u044b\u043c, \u043d\u043e \u0432\u0441\u0435 \u0436\u0435 \u043d\u0435\u043a\u043e\u0442\u043e\u0440\u044b\u0435 \u0432\u0435\u0449\u0438, \u043a\u043e\u0442\u043e\u0440\u044b\u0435 \u043c\u043e\u0433\u0443\u0442 \u0431\u044b\u0442\u044c \u0443\u043b\u0443\u0447\u0448\u0435\u043d\u044b \u0434\u043b\u044f \u0437\u0430\u043f\u0440\u0430\u0448\u0438\u0432\u0430\u0435\u043c\u043e\u0439 \u0446\u0435\u043d\u044b: - \u042f \u0431\u044b \u0441\u043a\u0430\u0437\u0430\u043b, \u0447\u0442\u043e Appartement \u0434\u043b\u044f 4, \u043d\u0430 \u0441\u0430\u043c\u043e\u043c \u0434\u0435\u043b\u0435 \u043d\u0435 5 (\u043e\u0434\u043d\u0430 \u043a\u0440\u043e\u0432\u0430\u0442\u044c \u043d\u0430 \u0441\u0430\u043c\u043e\u043c \u0434\u0435\u043b\u0435 \u043d\u0435 \u0434\u0432\u043e\u0439\u043d\u043e\u0439 \u043e\u0434\u0438\u043d); - \u043f\u0440\u0435\u0434\u043c\u0435\u0442\u044b \u043f\u0435\u0440\u0432\u043e\u0439 \u043d\u0435\u043e\u0431\u0445\u043e\u0434\u0438\u043c\u043e\u0441\u0442\u0438 \u043d\u0435\u0434\u043e\u0441\u0442\u0430\u044e\u0449\u0435\u0439 \u043f\u043e \u043f\u0440\u0438\u0431\u044b\u0442\u0438\u044e (\u043f\u043e\u0441\u043b\u0435 \u0442\u043e\u0433\u043e, \u043a\u0430\u043a \u0437\u0430\u043f\u0440\u043e\u0441 \u043f\u043e\u043b\u0443\u0447\u0438\u043b \u043f\u043e\u043b\u043e\u0442\u0435\u043d\u0446\u0430 \u0434\u043b\u044f \u0432\u0441\u0435\u0445 4-\u0445 \u043b\u044e\u0434\u0435\u0439); - \u043f\u0435\u0447\u044c \u043d\u0435 \u0440\u0430\u0431\u043e\u0442\u0430\u0435\u0442 (\u0445\u043e\u0437\u044f\u0438\u043d \u043e\u0431\u044a\u044f\u0441\u043d\u0438\u043b, \u0447\u0442\u043e \u044d\u0442\u043e \u0431\u044b\u043b\u043e \u0441\u043b\u043e\u043c\u0430\u043d \u0433\u043e\u0441\u0442\u044f\u043c\u0438 \u0440\u0430\u043d\u044c\u0448\u0435); - \u043f\u043e\u0441\u0443\u0434\u0430 \u0434\u043b\u044f \u043f\u0440\u0438\u0433\u043e\u0442\u043e\u0432\u043b\u0435\u043d\u0438\u044f \u043f\u0438\u0449\u0438, \u043e\u0447\u0435\u043d\u044c \u0441\u0442\u0430\u0440\u044b\u043c\u0438, \u0434\u0430\u0436\u0435 \u0441\u043b\u043e\u043c\u0430\u043d\u0430 (\u0437\u0430\u043f\u0440\u0430\u0448\u0438\u0432\u0430\u0435\u043c\u043e\u0439 \u043e\u0434\u0438\u043d \u0436\u0430\u0440\u0435\u043d\u043e\u0433\u043e \u0433\u043e\u0440\u0448\u043e\u043a \u0438 \u043f\u043e\u043b\u0443\u0447\u0438\u043b\u0430). \u041f\u0430\u0440\u043a\u043e\u0432\u043a\u0430 \u0441\u043e\u0432\u0435\u0440\u0448\u0435\u043d\u043d\u0430 \u0438 \u0445\u043e\u0440\u043e\u0448\u0435\u0435 \u043c\u0435\u0441\u0442\u043e, \u0447\u0442\u043e\u0431\u044b \u043f\u043e\u0439\u0442\u0438 \u0432\u043e\u0441\u0445\u043e\u0436\u0434\u0435\u043d\u0438\u0435 \u043d\u0430 \u0424\u0438\u043d\u0430\u043b\u0435 \u041b\u0438\u0433\u0443\u0440\u0435 \u0438 / \u0438\u043b\u0438 Otre Finale.\n\nBostjan2017-05-01T00:00:00Z\n\nBellissimo appartamento vicino al mare\\! Sonia era molto disponibile e sempre le stesse domande a risposta. Altamente raccomandato. la lavatrice era anche molto bello soprattutto con una famiglia di cinque persone.\n\nCaroline2016-07-24T00:00:00Z\n\nSehr empfehlenswert\\! Sehr praktisch f\u00fcr das Meer erreichen, zwei Minuten zu Fu\u00df Sie an einem sch\u00f6nen Strand und Einrichtungen kommen, sowohl f\u00fcr die Altstadt und den Gesch\u00e4ften, innerhalb von 5 Minuten. Die Gastgeber waren freundlich und sehr hilfsbereit\\! Absolut zu wiederholen\\!\n\nRamona2015-08-02T00:00:00Z\n\n\u0414\u043e\u043c \u043d\u0430\u0445\u043e\u0434\u0438\u0442\u0441\u044f \u0432 \u043e\u0442\u043b\u0438\u0447\u043d\u043e\u043c \u043c\u0435\u0441\u0442\u0435, \u0431\u043b\u0438\u0437\u043a\u043e \u043a \u0441\u043f\u0430\u0440\u0438\u0432\u0430\u043d\u0438\u044e \u0438 \u0443\u0441\u043b\u0443\u0433\u0438. \u041d\u0435\u0434\u043e\u0441\u0442\u0430\u0442\u043a\u0438 \u044f\u0432\u043b\u044f\u044e\u0442\u0441\u044f \u043d\u0435\u0434\u043e\u0441\u0442\u0430\u0442\u043e\u0447\u043d\u0430\u044f \u043e\u0447\u0438\u0441\u0442\u043a\u0430 \u0438 \u0443\u043d\u0438\u043a\u0430\u043b\u044c\u043d\u044b\u0439 \u043d\u0430\u0431\u043e\u0440 \u043a\u043b\u044e\u0447\u0435\u0439, \u043a\u043e\u0442\u043e\u0440\u044b\u0435 \u0431\u0443\u0434\u0443\u0442 \u0440\u0430\u0441\u043f\u0440\u0435\u0434\u0435\u043b\u0435\u043d\u044b \u0441\u0440\u0435\u0434\u0438 \u0433\u043e\u0441\u0442\u0435\u0439. \u0414\u043b\u044f \u043e\u0441\u0442\u0430\u043b\u044c\u043d\u043e\u0439 \u0421\u043e\u043d\u044f \u0431\u044b\u043b\u0430 \u043e\u0447\u0435\u043d\u044c \u0432\u0435\u0436\u043b\u0438\u0432\u0430.\n\nLaura2017-04-24T00:00:00Z\n\ng\u00e5rd og familie hjemme selskab, blev g\u00e5rden Rose Stone f\u00f8dt p\u00e5 toppen af en solrig bakke i Pietra Ligure med udsigt over Middelhavet som \u00f8jet er omkring 1 km og en halv fra havet. V\u00e6rker af vigtige avantgarde-kunstnere pryder v\u00e6relserne, og vokse naturligt fra jorden her og der blandt de sekul\u00e6re oliven og bands, som i de foreg\u00e5ende \u00e5r blev dyrket i generationer af gamle sorter af roser.\n\nAzienda agricola e casa familiare, l'agriturismo Rose di Pietra nasce sulla vetta di una collina assolata di Pietra Ligure con una vista del Mediterraneo a perdita d'occhio a circa 1 Km e mezzo dal mare. Le opere di importanti artisti avant-garde abbelliscono le camere, e crescono spontaneamente dal suolo qua e l\u00e0 tra gli Olivi Secolari e le fasce dove negli anni scorsi venivano coltivate per generazioni antiche variet\u00e0 di Rose. I bungalows sono situati su tipiche terrazze liguri tra ulivi e rose con vista mare. Il bungalow 2 rosa \"Ambiance\" prende il suo nome da una bella variet\u00e0 di rosa dalle note giallo calde: l'ambiente \u00e8 caratterizzato da piccole note di giallo che si integrano con discreta curiosit\u00e0 nell'ambiente. Il bungalow pur essendo di dimensioni ridotte ha tutto quello che serve per una vacanza all'insegna di mare, natura e sport: due camere da letto, una matrimoniale (con materasso 145x210) e una \"piccolissima\" stanzetta con un letto a castello (con materassi da 70x190), servizi igienici e lavabo. Le docce sono comuni in un'altra struttura adiacente (nella tipica filosofia dell' agricampeggio). L'ampia veranda di cui \u00e8 dotato permette di godere di un meraviglioso panorama dove potrete gustare un aperitivo o cenare, oppure potrete usufruire della zona comune con tavolata e barbecue (tranne nei periodi vietati da regolamento comunale per rischio incendi). Il bungalow ha a disposizione un inverter per poter climatizzare l'ambiente in estate e riscaldarlo in inverno. L'agriturismo dispone di una zona apposita per tenere le vostre MTB, con punto lavaggio e set attrezzi per le piccole manutenzioni. Pulizie settimanali incluse nel prezzo. Potrete trascorrere le vostre vacanze immersi nel verde in compagnia di un libro o in pochi minuti raggiungere il mare o le mete pi\u00f9 mondane. La zona offre anche possibilit\u00e0 di praticare sport come le palestre di roccia di Finale Ligure, conosciuta a livello mondiale, freeclimbing, mountainbike, downhill, trekking. Vi verranno consigliate visite nei borghi liguri dell'entroterra o della costa e saremo a vostra disposizione per darvi tutte le informazioni per scoprire le bellezze della Liguria e della sua cucina tipica.\n\nStrukturen er i et kuperet omr\u00e5de omkring 1,5 km fra havet og lidt over midten af Pietra Ligure: du kan n\u00e5 steder af kysten kan n\u00e5s bekvemt med bus eller bakkede stier til b\u00e5de vandreture og mountainbiking.\n\nClaudia og hendes mand var to meget hjertelige og store folk. De var meget spontan, en bungalow ved siden \u00f8nskede at leje spontant som to af vores venner, dette ikke var et problem. Indkvarteringen er den perfekte getaway stedet. Udsigten til Pietra Ligure og det smukke hav er virkelig fantastisk\\! Det har overskredet helt vores forventninger. Huset var god og k\u00e6rlig, og det var alle p\u00e5 grund af k\u00f8kkenredskaber, tallerkener, til h\u00e5ndkl\u00e6der og s\u00e6be. Ved at bungalow var lidt h\u00f8jere end byen, det omgivende omr\u00e5de var meget stille. Desuden var det blevet plantet p\u00e5 vejen fra stranden til bungalow overalt blomster, frugter, gr\u00f8ntsager og Oliveng\u00e4ume, hvilket bidrog til en meget flot milj\u00f8. Tak for denne store par dage\\!\n\nAndrea2016-07-18T00:00:00Z\n\nBungalows er beliggende i et smukt sourrounding. Det er temmelig gammel, men rene og meget lille, men overraskende rummelig for 2 voksne og 2 b\u00f8rn. V\u00e6rdi for pengene er absolut ok. Terrassen og udsigten er fantastisk. Claudia er venlig og fleksibel. Der kunne v\u00e6re lidt mere udstyr, for eksempel vi gik glip af et sk\u00e6rebr\u00e6t i k\u00f8kkenet, ville et st\u00f8rre udvalg af briller ogs\u00e5 v\u00e6re rart. Ikke en big deal men.\n\nSebastian2016-07-24T00:00:00Z\nBes\u00f8g Claudia, der har m\u00f8dt os og gjort den betagende udsigt enkelt bungalow komfortabel men meget rent. God weeken(URL HIDDEN)\n\nChristiane2015-07-06T00:00:00Z\n\nVi har brugt smukke 5 dage ved Pietra Ligure. Claudia og hendes mand var meget villige og tilg\u00e6ngelige. Bungalow er lidt gammel, men alt er funktionelle og helt ren. Tilg\u00e6ngelighedsbev\u00e6gelser havet er ganske god: 15 minutter til fods der og 25 minutter tilbage til bungalow, fordi h\u00f8jde af bungalow er CCA 80 m over havets overflade. Du skal optrappe en hel del trapper / eller bruge serpentiner til biler. (Parkering er t\u00e6t ved bungalow)\n\nTom\u00e1\u01612015-08-08T00:00:00Z\n\nBungalow lille, men p\u00e6nt og rent. meget smukke udend\u00f8rs rum. Claudia var varmt og dispinibile\n\nFederica2016-08-13T00:00:00Z\n\nClaudia var meget venlig i at modtage det er at give os tips til at f\u00e5 mest ud af blot to fridage, at vi havde en virkelig hj\u00e6lpsom person og h\u00e5nden straks gjort os f\u00f8le sig hjemme. Bungalow rene og i en virkelig stor placering med vidunderlig udsigt. \u00c6rgerligt, at to dage passere hurtigt ville bruge det mere end villigt.\n\nISABELLA2016-08-27T00:00:00Z\n\nperfekt g\u00e6stfrihed, vidunderlig udsigt og perfekt ophold\n\nIlaria2016-08-29T00:00:00Z\n\nLukas er virkelig rart, meget rart sted og accogliente.davvero anbefales.\n\nmartina2017-04-02T00:00:00Z\nAppartamento di 100mq situato in zona residenziale a soli due Km dal casello autostradale, fronte mare , con parcheggio privato.\n\nPlaceringen af lejligheden er en smule off bjerget, denne ene har en fantastisk udsigt over Pietra Ligure v\u00e6k ret p\u00e5 havet. Faktisk, alt som beskrevet / vist netop i billederne. Ejeren var super nice, hj\u00e6lpsomme og ukompliceret. Anbefales\\!\n\nSven2016-04-05T00:00:00Z\n\nVi havde en meget flot ophold i denne lejlighed, som var meget komplet med alle n\u00f8dvendige faciliteter. Ogs\u00e5 at n\u00e6vne, at lejligheden var meget ren. V\u00e6rterne var meget venlige og hj\u00e6lpsomme for r\u00e5dgivning om omgivelserne. Tak\\!\n\nthonny2016-07-21T00:00:00Z\n\nThis is a lovely apartment taking up the second floor of the villa. It is in a quiet location with great views over the coast and the sea. The hosts run a B\\&B downstairs so are always available if needed, however we had no problems during our 2 week stay, and didn't hear any noise from the B\\&B.\n\nQuesto appartamento \u00e8 completamente arredato per offrirvi un soggiorno con tutti i comfort necessari.Dispone di un ampia terrazza con vista mare e loggia coperta.Potrete utilizzare la cucina e la lavatrice presente in casa.L ingresso \u00e8 (URL HIDDEN) trova in una zona residenziale di Borgio Verezzi, nel centro storico, a 2 passi da tutti i servizi e a 10 minuti a piedi dalla spiaggia. Nelle immediate vicinanze trovate l'ingresso delle grotte di Borgio Verezzi con le quali siamo convenzionati.\n\nIntera casa con 2 camere da letto, cucina abitabile e bagno con doccia e lavatrice\n\nBella casa di 60 mq affacciata su verde condominiale e tutta terrazzata.Piano rialzato con posto per passeggini. In ombra e fresca di pomeriggio e la notte.Condominio molto tranquillo immerso nel verde.Le spiagge a 2 mn a piedi. Animali ammessi\\!\n\nCasa nuova e finemente arredata.Equipaggiata di tutto. Tv,lavatrice,biancheria,stoviglie.Posto auto privato. Animali ammessi\\!\n\nCalma e tranquillita' assoluta.Spiagge private fronte casa e tutti i negozi raggiungibili a piedi.Supermercato dietro casa.\n\nSimona m\u00f8dt os med \u00e5benhed og venlighed. Huset er hyggeligt, rent og p\u00e6nt dekoreret; praktisk at byen, t\u00e6t p\u00e5 havet og butikker\\! Vi elskede det her\\!\n\nStefano2016-08-17T00:00:00Z\n\nL'alloggio si trova nel nucleo storico al primo piano, a 50 metri dal mare. Ti piacer\u00e0 il mio alloggio per questi motivi: Finemente ristrutturato, i soffitti alti, la cucina, la grande terrazza arredata a uso esclusivo. Zona centrale, ma silenziosa... Il mio alloggio \u00e8 adatto a coppie, famiglie e chi viaggia per lavoro. L'alloggio e' facilmente raggiungibile dalla stazione di Pietra Ligure.\n\nGrande terrazza con gazebo. Ottimo riscaldamento in inverno\n\nIl centro storico di pietra ligure e' vivace e animato, ricco di attrazioni turistiche , ristoranti e bar.\n\nUn bellissimo appartamento disposto su pi\u00f9 piani nel pieno centro storico di Pietra Ligure. A 2 minuti dal mare e dai principali negozi. Pulito, bello e accogliente. Esperienza pi\u00f9 che positiva.\n\nValentina2016-09-23T00:00:00Z\n\nPris275 kr DKK\n\nhouse attached to another house, 2 - 4 people, 2 room/s, 1 bedroom/s, 1 bathroom/s, approx. 35 m\u00b2, 2 floor/s, 16. century, access to the property via external stairs. Feature: village house. Furnishing: holiday standard, with some antique furnishings, tiled floor. Equipment: satellite TV; washing machine; gas central heating. Living room/bed room: (floor 1): double sofa bed, fireplace (insert). Dining area: in the living room. Kitchenette: in the living room., Kitchen/ cooking equipment: 4 gas rings, microwave oven, refrigerator, toaster. Bedroom 1: (floor 1): queen-size bed (1.60 m wide). Sanitary 1: (floor 1): shower, WC. Situation: town centre Ranzi, hillside location, sea view. Access/parking: road, steep, winding., car park approx. 10 m. Outdoor facilities: (private use): roof terrace, reserved open space, furnishing provided, 2 sun loungers, sunshade, transportable barbecue. Infrastructure: bikeshed.\n\nNext village/town: Center Pietra Ligure in approx. 4 km Finale Ligure in approx. 9 km Albenga in approx. 16 km Shopping: Next shopping possibility (Ranzi) in approx. 400 m Next supermarket (Pietra Ligure) in approx. 3.5 km Beach/waters: Sandy beach in approx. 4 km (Pietra Ligure) Rocky beach in approx. 4 km (Pietra Ligure)\n\nHelt hjem/lejlighed\n\nHelt hus \u00b7 2 senge \u00b7 Fully refundable\n\nNYT\n\nPart of a renovated house. double bed, bunk bed and cot on the first floor and couch and ottoman bed on the ground floor with kitchen and large bathroom. walled garden, barbecue and hot shower. perfect for families and those traveling with pets\n\nthe \"Poggio di San Damiano\" is certainly made unique by the view and the quiet. home ground / sky renovated. double bed and a bunk bed, sofa bed, ottoman bed on the ground floor with kitchen and large bathroom. swimming pool, walled garden, barbecue and hot shower. perfect for families and those traveling with pets\n\nA lot of typical seaside towns are very close to P. .. Note alassio, final village, theaters itinerant borgio verezzi, crystal clear sea of bergeggi, the alleys and corners of the hinterland, () casino of Sanremo and the nearby france ....\n\nDejligt sted med en fantastisk udsigt, p\u00e5 landet 10 minutter fra havet. Meget privat og diskret. Ejere er meget rart og hj\u00e6lpsomme. helt sikkert vende tilbage.\n\ngiordana2015-08-28T00:00:00Z\n\nVi tilbragte en uge p\u00e5 Andrea sted. Det var en stor oplevelse\\! Udsigten er fantastisk, huset og haven er pictoresque, k\u00f8kken er praktisk, badev\u00e6relset er enorme, sovev\u00e6relse er meget hyggeligt. Vi elskede opm\u00e6rksomhed p\u00e5 detaljer b\u00e5de i og uden for huset, masser af dekorationer, billeder, keramik, planter, sm\u00e5 h\u00e5nd overalt. Puljen er ogs\u00e5 stor (v\u00e6re sikker p\u00e5 ogs\u00e5 at t\u00e6nde for lyn natten\\!), Som er uden for fitnessomr\u00e5de. Hvis du kan lide dyr, kan du ogs\u00e5 k\u00e6ledyr \u00e6sler (vi gjorde) :) Alt i alt et magisk sted, anbefales\\!\n\nAdrian2015-07-21T00:00:00Z\n\nAndrea og Paul er to dejlige mennesker, der gjorde mig virkelig glad for at m\u00f8des og l\u00e6re at kende De har evnen \"til at s\u00e6tte dig umiddelbart p\u00e5 lethed ved at give dig oplysninger og tips til at f\u00e5 mest ud af dit ophold p\u00e5 deres hus, der svarer n\u00f8jagtigt til beskrivelsen (jeg ville sige, der overstiger forventningerne langt) Huset har en smuk landskab, for hvem og \"forelsket i mig og Liguria som\" et pust af frisk luft, s\u00e5 ofte som det indf\u00f8rer mig Eolo, Peppino, Colmar og Bacchus (heste og \u00e6sler), ikke gider overhovedet, og g\u00f8re det endnu mere 'behagelig ferie Jeg mener virkelig, at vi vil vende tilbage \"som\" snart (i August) \\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\n\nRossella2016-06-19T00:00:00Z\n\nAndrea og Paola var stor v\u00e6rter, vi blev meget vel modtaget og r\u00e5dgivet. Vi ser frem til at vende tilbage.\n\nMahmoud & Nadia 2015-09-28T00:00:00Z\n\nPaola og Andrea delt med os et stykke af paradis. Vi brugte weekenden p\u00e5 deres ejendom, og det har v\u00e6ret dejligt. Ejendommen har alle de faciliteter til at g\u00f8re dit ophold meget afslappende: pool, en lille, men f\u00f8ler udstyret udend\u00f8rs fitnesscenter, en veranda med h\u00e6ngek\u00f8jer og liggestole og stedet at lave en grill. En fantastisk udend\u00f8rs varmt brusebad og en betagende udsigt v\u00e6rd en tur\\! Huset er omgivet af oliventr\u00e6er, som ejeren g\u00f8r ekstra jomfru olivenolie, der er l\u00e6kker. Kort sagt, et magisk sted, hvor du gerne vil stoppe for uger. Tak Paola og Andrea\\!\n\nFrancesca 2014-07-22T00:00:00Z\n\nVi holdt i denne vidunderlige hus en uge i August 2014. Stedet var fredelige og rolige (du kunne h\u00f8re kun cikaderne): et perfekt sted at hvile og slappe af. Havet visning b\u00e5de dag og m\u00e5nelys aften er spektakul\u00e6re. Huset er hyggeligt og k\u00f8ligt selv i dagtimerne. Haven er smukt vedligeholdes og puljen er prikken over i'et, is\u00e6r for os, der ikke tilbeder de popul\u00e6re strande er den perfekte ferie l\u00f8sning. Praktisk vi aldrig flyttet hus udnytte haven og poolen p\u00e5 de fleste. Byen Loano er meget s\u00f8d og smuk som andre lande i det omr\u00e5de, vi bes\u00f8gte. Paola og Andrea, der bifaldt os ved ankomsten, er to mestre i huset meget venlige og hj\u00e6lpsomme, men samtidig diskret. De gav os tips om hvad at bes\u00f8ge og andre nyttige oplysninger. Vi n\u00f8d grundigt vores ophold. Og jeg tror, at hvis vi f\u00e5r mulighed for vi vil helt sikkert vende tilbage.\n\nPiera2014-08-17T00:00:00Z\n\nHuset er meget rart, rummelige og smagfuldt indrettede. Omr\u00e5det er meget stille og ideel til afslapning, takket v\u00e6re den private have. V\u00e6rterne er meget venlige og hj\u00e6lpsomme. Huset er omkring 7 minutter med bil fra havet, men et godt alternativ er swimmingpool (hvorfra du ogs\u00e5 kan nyde en smuk udsigt\\!) Anbefales til familier og par :)\n\nDavide2014-08-07T00:00:00Z\n\nVi \u00e4r en familj 2 vuxna och 3 barn. Vi tillbringade 10 dagar vid Andrea hus. Det var underbart. Vi har haft poolen, den vackra mediterrean tr\u00e4dg\u00e5rden, vyerna. Det finns gott om platser att bes\u00f6ka i n\u00e4rheten: medeltida st\u00e4der, grottor, kristallklart hav. Staden Loano \u00e4r exellent f\u00f6r \u00e4kta italienska matvaror. Andrea och Paola var mycket hj\u00e4lpsamma och kan n\u00e5s n\u00e4r som helst. Vi kan definitivt rekommendera denna plats f\u00f6r familjer.\n\nISABELLE2016-07-16T00:00:00Z\n\nHelt hus \u00b7 5 senge \u00b7 Fully refundable\n\nstanza con ingresso indipendente,letto matrimoniale ,poltrona letto,tv 32\" con canali sky, bollitore,grande bagno con doccia idromassaggio,grande terrazza ad uso esclusivo ,ricovero coperto e chiuso per biciclette ,postazione per lavaggio biciclette,pulizie giornaliere. a 3 km dal mare ,la strada \u00e8 pianeggiante,nelle vicinanze percorsi per bici e sentieri per escursionisti,nel paese sono presenti bar,ristoranti,sala da ballo,farmacia.accesso per carrozzina ma non bagno per disabili, garage moto\n\nla camera \u00e8 situata in una zona molto silenziosa,vicina a tutti i servizi, si pu\u00f2 raggiungere il mare anche a piedi con una passeggiata di 30 minuti,per gli appassionati di discese in bicicletta nelle vicinanze ci sono servizi navetta .\n\n\u0422\u0438\u0445\u043e\u0435 \u043c\u0435\u0441\u0442\u043e \u0432 \u043a\u043e\u043c\u043f\u043b\u0435\u043a\u0441\u0435 \u0442\u0430\u0443\u043d\u0445\u0430\u0443\u0441\u043e\u0432 \u0438 \u0432 \u043d\u0435\u0441\u043a\u043e\u043b\u044c\u043a\u0438\u0445 \u043c\u0438\u043d\u0443\u0442\u0430\u0445 \u043e\u0442 \u041f\u044c\u0435\u0442\u0440\u0430 \u041b\u0438\u0433\u0443\u0440\u0435 \u043c\u043e\u0440\u044f. \u041d\u0430\u0434\u044f Lady \u043e\u0447\u0435\u043d\u044c \u0434\u0440\u0443\u0436\u0435\u043b\u044e\u0431\u043d\u044b \u0438 \u0433\u043e\u0441\u0442\u0435\u043f\u0440\u0438\u0438\u043c\u043d\u044b. \u041d\u043e\u043c\u0435\u0440 \u0447\u0438\u0441\u0442\u044b\u0439 \u0438 \u0431\u043e\u043b\u044c\u0448\u043e\u0439, \u043a\u0430\u043a \u044d\u0442\u043e \u0431\u044b\u043b\u043e \u0432 \u0432\u0430\u043d\u043d\u043e\u0439 \u043a\u043e\u043c\u043d\u0430\u0442\u0435. \u041c\u044b \u043e\u0441\u0442\u0430\u043b\u0438\u0441\u044c \u0442\u043e\u043b\u044c\u043a\u043e \u043e\u0434\u043d\u0443 \u043d\u043e\u0447\u044c \u0441 \u0434\u0432\u0443\u043c\u044f \u043c\u0430\u043b\u0435\u043d\u044c\u043a\u0438\u043c\u0438 \u0434\u0435\u0442\u044c\u043c\u0438, \u043f\u043e\u044d\u0442\u043e\u043c\u0443 \u0440\u0435\u043a\u043e\u043c\u0435\u043d\u0434\u0443\u0435\u0442\u0441\u044f \u0441\u0435\u043c\u044c\u044f\u043c. \u041f\u043b\u044e\u0441\u044b: \u0448\u043e\u043a\u043e\u043b\u0430\u0434 \u0438 \u0437\u0430\u0432\u0442\u0440\u0430\u043a \u00ab\u0432 \u043f\u043e\u0441\u0442\u0435\u043b\u0438\u00bb, \u043f\u043e\u0442\u043e\u043a, \u043a\u043e\u0442\u043e\u0440\u044b\u0439 \u043f\u0440\u043e\u0445\u043e\u0434\u0438\u0442 \u0447\u0443\u0442\u044c \u043d\u0438\u0436\u0435 \u0438 \u0447\u0443\u0432\u0441\u0442\u0432\u043e \u0440\u0430\u0441\u0441\u043b\u0430\u0431\u043b\u0435\u043d\u0438\u044f, \u0446\u0435\u043d\u0430. \u041e\u0447\u0435\u043d\u044c \u0440\u0435\u043a\u043e\u043c\u0435\u043d\u0434\u0443\u044e\\!\n\nFrancesco2017-05-21T00:00:00Z\n\nTodo muy bien, la casa es a\u00fan mejor como se puede ver en las fotos, en un bonito complejo de casas particulares, la Sra Nadia nos recibi\u00f3 con amabilidad y gentileza. El apartamento ten\u00eda disponibles que necesita para el desayuno, lo que hicimos en la hermosa terraza.\n\nNicola2017-05-01T00:00:00Z\n\nReally cute and quiet place close to the motorway. The room was big enough with a balcony with a nice bathroom. Only issue we had was wifi. If you don't have a mobile data and you depend on wifi, you need to visit local bar to connect. Thanks Nadia and all the best\\! Kate & David\n\nKatarina2017-05-26T00:00:00Z\n\n\u043e\u0447\u0435\u043d\u044c \u043f\u043e\u043b\u0435\u0437\u043d\u043e \u0438 \u0432\u0435\u0436\u043b\u0438\u0432\u044b\u0439 \u0433\u043e\u0441\u0442\u044c. \u041e\u0447\u0435\u043d\u044c \u0445\u043e\u0440\u043e\u0448\u0438\u0439 \u043e\u0442\u0435\u043b\u044c, \u043d\u043e\u043c\u0435\u0440 \u0432\u044b\u0437\u043e\u0432\u0430 \u043f\u0440\u0435\u0443\u043c\u0435\u043d\u044c\u0448\u0435\u043d\u0438\u0435, \u0435\u0441\u0442\u044c \u043a\u0440\u0430\u0441\u0438\u0432\u0430\u044f \u0442\u0435\u0440\u0440\u0430\u0441\u0430 \u0438 \u0445\u043e\u0440\u043e\u0448\u0430\u044f \u0432\u0430\u043d\u043d\u0430\u044f \u043a\u043e\u043c\u043d\u0430\u0442\u0430. \u043e\u0447\u0435\u043d\u044c \u043f\u043e\u043b\u043e\u0436\u0438\u0442\u0435\u043b\u044c\u043d\u043e\u0435 \u0432\u043f\u0435\u0447\u0430\u0442\u043b\u0435\u043d\u0438\u0435.\n\nLuca2017-04-30T00:00:00Z\n\nSoggiorno perfetto sotto ogni punto di vista. La location \u00e8 in un luogo poco lontano dal mare, a 5 minuti di macchina da Pietra Ligure, immerso nel verde ma vicino alle comodit\u00e0. L'alloggio ha tutti i confort che si possono richiedere. La signora Nadia si \u00e8 dimostrata di una gentilezza estrema\\! Consigliamo il b\\&b assolutamente.\n\nDenise2017-04-17T00:00:00Z\n\nJe suis tr\u00e8s bon dans la salle Nadia \\!\\! Il est un h\u00f4te tr\u00e8s gentil, serviable et accueillant. Dans l'ensemble, je suis tr\u00e8s bon\\! L'emplacement est \u00e0 moins de 3 km du centre ... la pente est acceptable ... il peut \u00eatre une belle et en bonne sant\u00e9 \u00e0 pied \\!\\! Aussi la ponctualit\u00e9, le confort, la propret\u00e9 de la chambre, les meubles et les services offerts ont \u00e9t\u00e9 les faits saillants du logement couvert par Nadia. Les conseils \\!\\!\n\nStefania2017-04-25T00:00:00Z\n\nperfetto\\!appartamento nuovo accanto al fiume.proprietaria gentilissima\\!\n\nFederico2017-04-15T00:00:00Z\n\nLui \u00e8 un ospite molto gentile e premuroso. Guardando ogni piccolo dettaglio, \u00e8 importante avere i vostri ospiti si sentano il pi\u00f9 confortevole possibile nel loro appartamento. \\*\\*\\*\\*\\* + \\*\n\nZolt\u00e1n2017-05-14T00:00:00Z\nIl mio alloggio \u00e8 adatto a coppie. In uno dei\" borghi pi\u00f9 belli d'Italia\" ,posizione centralissima con vista sul borgo antico e sullo splendido golfo con vista sull'isola gallinara. La posizione \u00e8 strategica per raggiungere alcune tra le spiagge pi\u00f9 belle (tra cui Varigotti,Spotorno e Bergeggi),i percorsi a piedi e in bicicletta della zona,oltre che cittadine come Finale Ligure ad Alassio. Inoltre ,d'estate,nella piazza St.Agostino si svolge il famoso festival teatrale di B.Verezzi.\n\nLa vista \u00e8 veramente unica\\!Da un lato sul mare e sull'isola Gallinara;dall'altro sulla famosa piazzetta di Verezzi con la chiesa di St.Agostino.\n\nIt's a wonderful escape from reality with a gracious host and an amazing view. Beautiful little village in the side of a mountain where all your dreams can flourish. The accommodations are extraordinary unique but exceedingly comfortable as well. Don't miss this experience\\!\n\nMatt2017-04-21T00:00:00Z\n\nCasa Ghiri ligger i n\u00e6rheden af de Liguria strande, klipper, klatring klipper og vandrestier. Den 50-kvadratmeter lejlighed best\u00e5r af et k\u00f8kken, et privat badev\u00e6relse og et sovev\u00e6relse \u00e5bning ind i terrasseret have. Haven byder p\u00e5 en vidunderlig udsigt over havet, og her kan du l\u00e6gge p\u00e5 en liggestol og nyde den ro p\u00e5 det sted, har morgenmad omgivet af duften af appelsin og citron tr\u00e6er, eller har en middag med stearinlys b\u00f8rstet ved havet brise. Du vil is\u00e6r s\u00e6tte pris p\u00e5 Casa Ghiri for i\n\nLejligheden er godt indrettet og udstyret. Det er beliggende i en karakteristisk '400 hus bygget med den typiske lokale lyser\u00f8de sten. Hvad g\u00f8r den unik er atmosf\u00e6ren og udsigten fra haven. Prisen er beregnet til to personer.\n\nVerezzi best\u00e5r af 4 separate saracenske landsbyer beliggende 60 meter over havets overflade. Der er udsigt over kysten og solen opvarmer de overlappende stenhuse. Fred og ro pr\u00e6ger dette sted, ogs\u00e5 i h\u00f8js\u00e6sonen. Hvis du bruger nogle gange her slentre ned ad brostensbelagte str\u00e6der eller drikker kaffe p\u00e5 torvet, vil du ikke f\u00f8ler behov for at dykke ned i tumult af de downhill kystbyer.\n\nbehageligt ophold. smuk og meget afslappende. Marco meget pr\u00e6cis og venlig. Erfaringer skal gentages.\n\nvalentina2016-09-04T00:00:00Z\n\nMarco m\u00f8dt os meget godt og venligt. Stedet er \"meget indbydende, unikke og behageligt m\u00f8bleret, intet mangler \\!\\! Den har en smuk have med en fantastisk havudsigt og \\ dag-zzr skrev:En melodi spesielt til dere fom liker kj\u00f8ret\u00f8y fra Bayern og grusveier- \n> S\u00e5 da fant jeg denne Tiger Rag:\n\n \nDu har vel egentlig rett i det... Denne sl\u00e5r vel ikke helt an, men navnet var utrolig fengende: \n\n## **66** Re: BAN JUKEBOX on L\u00f8r 21 Feb 2015 - 20:17\n\n#### Svein2\n\n \n\n\n## **72** Re: BAN JUKEBOX on Fre 20 Mar 2015 - 22:15\n#### Svein2\n\n \nJoin date : 31.03.2014 \nAge : 58 \nBosted : Utaf\u00f8r Elverum \n\n> dag-zzr skrev:@svein2 ,trodde det var svenstopper i ditt distrikt. Men s\u00e5 feil kan man ta... \nBlack Ingvars er bra, var p\u00e5 konsert p\u00e5 Hamar i h\u00f8st men noen typiske svensktoppar har det blitt d\u00e5rlig med \nopp gjennom \u00e5ra. Det har vel v\u00e6rt noe p\u00e5 noen utefester for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 lure noe kvinnf\u00f8lk, men da kamerata og je sitter \u00e5 mimrer er vi enige om at det har som regel blitt til at vi har dr\u00f8kki bort mye fin fi..e. \n \nMen etter en konsert borti Arvika p\u00e5 slutten av 70- tallet er det Magnus Uggla jeg har h\u00f8rt mest p\u00e5 av svensk musikk. \n \nHar du lyst kan du ta en tur til Bever\u00f8ya i B\u00f8 i pinsen \u00e5 hilse p\u00e5, da skal klubben v\u00e5r dit p\u00e5 pinsetur. \n \n\n## **73** Re: BAN JUKEBOX on L\u00f8r 21 Mar 2015 - 0:08\n\n#### pelsen\n\n \n\nJoin date : 02.08.2013 \nAge : 54 \nBosted : Oslo \n\nkan \u00a0jo f\u00f8lge opp med en Uggla l\u00e5t, ikke ukjent for meg \n\n \nmen Th\u00e5str\u00f8m er jo best, legg merke til tantens kommentar til slutt \"jag tycker ni ska fortsetta\" \u00a0 \n\n#### pelsen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49eac2fe-61cf-423d-9e26-42ec6967b1e2"} +{"url": "https://www.blivakker.no/product/3011345/exuviance-soothing-toning-lotion-200ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:08:03Z", "text": "### Beskrivelse\n\nEn toner som fjerner d\u00f8de hudceller, og gir deg en sunn hud. I tillegg gjenoppretter den fuktighetsbalansen i huden slik at du etter bruk kan p\u00e5f\u00f8re en god fuktighetskrem. Den er formulert til \u00e5 gjenopprette hudens naturlige barrierer og gi en naturlig pH balanse. Den er dermatologisk testet, alkoholfri og pH balansert. \n \nExuviances hudpleiesystem er utviklet for \u00e5 dekke behovene til deg som ikke har behov for \u00e5 g\u00e5 til hudlege, men som likevel \u00f8nsker \u00e5 utnytte fordelene ved medisinsk utviklet hudpleie.\n\n## \n\n## \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e4cfa9d-bb4a-4040-b5cc-ddaebe67d8e6"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Holte", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00281.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:33:32Z", "text": "\\* Antall seriekamper og -m\u00e5l \ner sist oppdatert 16. oktober 2009.\n\n**Knut Holte** (f\u00f8dt 25. mai 1967) er en tidligere norsk fotballspiller som blant annet har spilt for Hamarkameratene, Lyn og Stab\u00e6k. Hans posisjon p\u00e5 fotballbanen var forsvarsspiller. Holte spilte eliteseriekamper for alle klubbene, med perioden 1986 til 1990 hos Ham-Kam, fra 1991 til 1993 hos Lyn og i 1995 hos Stab\u00e6k.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5ad4365-7121-4045-b766-d7a1e90c6745"} +{"url": "http://docplayer.me/4397040-Fra-sept-11-hatt-tilbud-om-onkolog-x-1-pr-uke-i-host-x-2-pr-uke-2013-planlagt-annenhver-uke-med-henholdsvis-1-og-2-dager.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00505.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:16:13Z", "text": "# Fra sept-11 hatt tilbud om onkolog x 1 pr uke, i h\u00f8st x 2 pr uke. 2013: planlagt annenhver uke med henholdsvis 1 og 2 dager\n\n Flest pas m/colo/rectalcancer til beh. p\u00e5 kreftpol - den enkelte pasienten g\u00e5r lenger i beh, - flere beh alternativ, mange f\u00e5r 1. 2. og 3. linjes beh.\")\n\n3 En unders\u00f8kelse gjort av kreftforeningen: -kreftpasienter savner veiledning, spesielt etter endt behandling. -4 av 5 pasienter mener kommunen svikter n\u00e5r det gjelder veiledning og informasjon om hvilke rettigheter kreftpasienten har og rehabiliteringstilbud som finnes. -vanskelig for pasienten \u00e5 ha oversikt over alle tilbud og rettigheter. -fastlegen og kreftkoordinator/ kreftsykepleier er viktig i dette arbeidet. 11 kommuner i v\u00e5rt nedslagsfelt har kreftsykepleier: Grong, H\u00f8ylandet, Lierne, Namdalseid, Namsos, N\u00e6r\u00f8y, Osen, Overhalla, R\u00f8yrvik, Verran og Vikna. Sm\u00e5 stillingsprosenter. Viktige stikkord er organisering og ledelse. En ting er at kompetanse finnes i kommunene, noe annet er hvordan man velger \u00e5 bruke den. Mange kreftspl f\u00f8ler seg alene med vanskelige problemstillinger og de tar ofte kontakt med oss for r\u00e5d og veiledning. Oppdatering p\u00e5 kunnskap, mye nytt innen kreftbehandling Viktig med fleksibilitet, problemene m\u00e5 tas tak i der og da, kan ikke vente Kreftsykepleier b\u00f8r bidra til \u00e5 \u00f8ke kompetansen i kommunene uavhengig av soner og distrikter. B\u00f8r v\u00e6re et lavterskeltilbud hvor henvendelsene kan komme fra pasient/ p\u00e5r\u00f8rende, fastlege eller andre tjenester i 1. og 2. linjetjenesten. Enkelte pas har lite nettverk og blir lett isolert. Behov for st\u00f8ttekontakt, bes\u00f8kstjeneste, frivillige eller lignende. Mange alvorlig syke kreftpasienter \u00f8nske er \u00e5 v\u00e6re hjemme eller i institusjon i hjemkommunen. Min erfaring fra kir.avd og kreftpol er at det spes. er mindre kommuner og/eller kommuner med lang avstand til sykehuset som gir best oppf\u00f8lging / tilbud til pasientene. Kreftpasienter har v\u00e6rt hjemme m/ flere smertepumper, enteral ern\u00e6ring, parenteral ern\u00e6ring pr veneport eller CVK. Pumper utl\u00e5nes fra avd for beh.hj.midler v/ St. Olavs Utstyr til pumper m.m skal leveres fra sykehusapoteket og kostnadene faktureres helseforetaket. S\u00f8knad om dekning av ulike ern\u00e6ringsmidler fra HELFO (ca 3 ukers behandlingstid p\u00e5 s\u00f8knad). Det finnes gode bruksanvisninger og oppl\u00e6ringsvideoer p\u00e5 enkelte pumper p\u00e5 nettet (Fresenius kabi). 3\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a4328aa5-a398-491a-acea-25fab0649117"} +{"url": "http://tusenideer.no/nydelig-tunikakjole-fest-hoytid/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00119.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:26:04Z", "text": "# Nydelig tunikakjole til fest og h\u00f8ytid\n\n13.11.2016\n\n\n\n##### *Innlegget innholder sponsede lenker.*\n\n### **Denne nydelige tunikakjolen passer flott til b\u00e5de h\u00f8ytid og andre festlige anledninger gjennom vinteren.**\n\nTunikakjolen er strikket i garnet **Kidslik Erle** fra Dale garn.\u00a0Dette\u00a0er et luftig, b\u00f8rstet mohairgarn i luksusklassen som blir til lekre, florlette og myke plagg. Bruk det enten alene, eller pr\u00f8v \u00e5 strikke det sammen med andre garnkvaliteter. Enten lagt dobbelt, som m\u00f8nstereffekt sammen med et rundspunnet ullgarn eller alpakka. Husk at den oppgitte\u00a0strikkefastheten er veiledende, og at du kan strikke Kidsilk Erle med tynnere eller tykkere pinner, alt etter hvilket resultat du \u00f8nsker.\n\n**OPPLYSNINGER OPPSKRIFT 30523 \u2013 ERLE TUNIKAKJOLE**\n\n##### DESIGNER: KARI HAUGEN\n\n - **Garn: Dale Kidsilk Erle.** Garnet kan kj\u00f8pes hos Woolspire\n - **St\u00f8rrelser:** (2-3) 4-5 (6-8) 10 (12) \u00e5r\n - **M\u00e5l:\u00a0**Overvidde: (58) 63 (69) 74 (80) cm. Lengde: (46) 50 (54) 59 (64) cm. Ermelengde: (22) 26 (30) 34 (38) cm\n\n - **Fargeforslag:\u00a0**0011 Hvit m/s\u00f8lv 5822 Duebl\u00e5\n - **Garnforbruk:\u00a0**(100) 100 (150) 150 (150) g\n - **Tilbeh\u00f8r:** 1 knapp.\n - **Pinneforslag:** Nr. 3 og 3 \u00bd\n - **Strikkefasthet glattstrikk:** 22 m x 28 omg = 10 x 10 cm\n - **Strikkefasthet m\u00f8nster:\u00a0**22 m x 30 omg/p = 10 x 10 cm\n\n**OPPSKRIFT \u2013 \u00a0TUNIKAKJOLE**\n\nBegynn nederst og strikk rundt. Legg opp p\u00e5 pinne nr. 3 \u00bd (168) 184 (192) 208 (224) m. Strikk m\u00f8nster etter diagrammet til arbeidet m\u00e5ler ca. (9) 10 (11) 12 (13) cm. I str 4-5 \u00e5r felles 4 m jevnt fordelt = 180 m. Sett en merketr\u00e5d i hver side med (84) 90 (96) 104 (112) m til for \u2013 og bakstykke. La tr\u00e5dene f\u00f8lge med oppover. Strikk glattstrikk og fell i m p\u00e5 hver side av tr\u00e5dene hver (2 \u2013 2 \u00bd) 2 \u00bd (2 \u00bd) 2 \u00bd (2 \u00bd \u2013 3) cm (10) 10 (10) 11 (12) ganger = (128) 140 (152) 164 (176) m igjen. Strikk til arb m\u00e5ler (32) 35 (38) 42 (46) cm. Strikk 1 omg til hvor det felles 8 m i hver side. Det skal n\u00e5 v\u00e6re (56) 62 (68) 74 (80) m igjen til hver halvdel. Legg arb til side mens ermene strikkes.\n\n**Ermer:\u00a0**Strikkes rundt. Legg opp p\u00e5 p nr. 3 (32) 34 (36) 38 (40) m. Strikk vrangbord 1 r, 1 vr (3) 3 \u00bd (4) 4 \u00bd (5) cm. Bytt til p nr. 3 \u00bd. Strikk glattstrikk og \u00f8k p\u00e5 f\u00f8rste omg 4 m jevnt fordelt. Videre \u00f8kes 2 m midt under ermet hver 1 1/2-2 cm (10) 11 (12) 13 (14) ganger = (56) 60 (64) 68 (72) m. Fortsett uten \u00e5 \u00f8ke til ermet m\u00e5ler (22) 26 (30) 34 (38) cm. Strikk 1 omg til hvor det felles 8 m midt under ermet (de 4 f\u00f8rste og de 4 siste m p\u00e5 \nomg) = (48) 52 (56) 60 (64) m igjen.\n\n**Sammenstrikking med raglan:\u00a0**Sett erme + forstykke + erme + bakstykke inn p\u00e5 samme rundp nr. 3 \u00bd = (208) 228 (248) 268 (288) m. Strikk 2 omg glattstrikk. Sett en merketr\u00e5d der hvor delene m\u00f8tes = 4 merker. Neste omg strikke slik: F\u00f8r merketr\u00e5dene strikkes 1 r, 2 vridd r sammen, etter merketr\u00e5dene strikkes 1 r, 2 r sammen = 8 m felt i l\u00f8pet av en omg. Gjenta fellingen annenhver omg til det er felt (13) 14 (15) 16 (17) ganger = (104) 116 (128) 140 (152) m igjen. NB. N\u00e5r det er felt 7 ganger, skal det lages en splitt midt bak. Dette gj\u00f8res ved at det videre strikkes fram og tilbake. Det blir etter 7. felling (21) 24 (27) 30 (33) m igjen p\u00e5 hver halvdel av bakstykket. N\u00e5r det oppgitte antall raglanfellinger er gjort, skal (8) 9 (10) 11 (12) m p\u00e5 hver side, mot splitten, settes p\u00e5 en tr\u00e5d. Fell videre til nakken annenhver p (samtidig som det felles til raglan) 2 m (1) 1 (1) 2 (2) ganger og deretter 1 m til nakkefellingen m\u00f8ter raglanfellingen. Plukk opp m der det ble felt til nakken og ta med m som ble satt p\u00e5 en tr\u00e5d. Bytt til p nr. 3. Strikk 2 cm 1 r, 1 vr. Fell av litt l\u00f8st. \u00a0Plukk opp 11 m pr 5 cm rundt splitten. Strikk 1 p p\u00e5 vr. Fell av.\n\n**Krage:\u00a0**Strikkes fram og tilbake. Legg opp p\u00e5 p nr 3 1/2 (178) 194 (210) 226 (242) m. Strikk m\u00f8nster etter diagrammet. Ytterste m i hver side strikkes r b\u00e5de p\u00e5 retten og vrangen = kantm. Strikk (3) 4 (4) 5 (5) rapporter. Strikk 1 omg til hvor kragen rynkes ved \u00e5 strikke 2 r sammen ut p. Det skal n\u00e5 v\u00e6re (89) 97 (105) 113 (121) m. Fell av. Legg kragen opp\u00e5 kjolen, kant i kant med starten p\u00e5 kanten i 1 r, 1 vr. Juster vidden p\u00e5 kragen slik at den passer ved \u00e5 tr\u00e5kle eller legge til sm\u00e5 rynker. N\u00e5l fast. Brett kanten i 1 r, 1 vr over kragekanten p\u00e5 retten og sy fast. Lag ei hempe og sy i en knapp \u00f8verst i splitten.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67348fd7-0c65-4e25-a510-4d0ac24fb03d"} +{"url": "http://zeh.blogg.no/1342868466_ready_to_go.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00523.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:11:53Z", "text": "## ready to go\n\n - 21.07.2012 kl.13:01 i Bilder/Hverdag\n \n \nHallo alle sammen\\! Da skal jeg jobbe igjen i dag og i morgen. S\u013a det blir bedre blogging etter de dagene, for da har jeg 8 dager fri\\! Utrolig herlig\\! Haha...har hadd bes\u0159k i g\u013ar og i dag, s\u013a det ble ikke s\u013a mye s\u0159vn p\u013a oss hehe...s\u013a ja. Vi snakkes, m\u013a spise frokost n\u013a haha..henger litt etter vi. Kos deg i dag\\!**Hva skal du i dag?\u2665**\n\n - 21.07.2012 kl.13:01 i Bilder/Hverdag\n### 8 kommentarer\n\n\n\n#### Hella Kristine\n\n21.07.2012 kl.13:02\n\nfint bilde\\! skal pakke til spania og kanskje dra p\u013a stranda \u2665\n\n\n\n#### Silje\n\n21.07.2012 kl.13:04\n\nhva jobber du med? lykke til da :)\n\n\n\n#### manaw chonlada\n\n21.07.2012 kl.13:08\n\nfint bilde\\! \n \nJeg skal bare slapper helt av idag med film og jordeb\u0107r \\<3\n\n\n\n#### Kjersti\n\n21.07.2012 kl.13:13\n\nKjempefint bilde\\! :-)\n\n\n\n#### Mona Hagen - kommenterer av og til tilbake \u2665\n\n21.07.2012 kl.15:04\n\nbilde var veeldig fint\\!\n\n\n\n#### Julie & Kjersti\n\n21.07.2012 kl.15:53\n\nFine bilder :-)\n\n\n\n#### Mari\n\n21.07.2012 kl.19:13\n\nkjempefint bilde :)\n\n\n\n#### Madel\u00e9n- Kommenterer ALLTID tilbake\\!;D\n\n21.07.2012 kl.21:16\n\nNydelig bilde\\! :-)\n\n \n \nVelkommen\\! Jeg er en jente p\u013a 14 \u013ar som elsker \u013a ta bilder \u013a v\u0107re med venner p\u013a fritiden. Jeg er kjempe glad i \u013a spille fotball og er en stor fan av One Direction. Her p\u013a bloggen min skriver jeg om hverdagen min og legge ut bilder av det som jeg f\u013ar foran linsa. H\u013aper du kommer tilbake\u2665 \n \n\n\u2665Legg meg til som venn da\\! \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7607517-c4c2-4494-83e6-20c58c5455eb"} +{"url": "http://glassolutions.no/nb/produkter/beslag-og-tilbehor", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00559.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:25:05Z", "text": "# Beslag og tilbeh\u00f8r\n\nBredt utvalg av tilbeh\u00f8r og verkt\u00f8y til glass\n\nV\u00e5rt store sortiment av beslag og tilbeh\u00f8r gj\u00f8r deg i stand til \u00e5 l\u00f8se de fleste oppgaver.\n\n\u00a0\n## Sortiment\n\n\n\nVi har beslag og tilbeh\u00f8r for \u00e5 m\u00f8te de fleste utfordringer. Om det er glass p\u00e5 bad, kj\u00f8kken eller stue, har vi l\u00f8sningene for deg. \nGlassolutions lagerf\u00f8rer et bredt spekter av beslag til skillevegger, d\u00f8rer og rekkverksl\u00f8sninger.\n\nV\u00e5r kompetanse er v\u00e5r styrke. Ta kontakt dersom du har et prosjekt du trenger hjelp til \u00e5 l\u00f8se.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\n\n\nVi har tilbeh\u00f8r og verkt\u00f8y til de fleste bruksomr\u00e5der i forbindelse med glass. Om det er utend\u00f8rs, p\u00e5 kontoret eller i hjemmet, har vi l\u00f8sningene for deg.\n\n## Fordeler\n\n\n\nRiktig kvalitet p\u00e5 l\u00f8sningen er en selvf\u00f8lge for oss. I tillegg f\u00e5r du alt under samme tak: Glass, tilbeh\u00f8r og kompetanse.\n\nVi hjelper deg med ditt prosjekt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b578511-c5f5-47fd-a86c-038646d69436"} +{"url": "http://www.amedia.no/presserom/nyheter/amedias-eavis-har-byttet-navn-til-rix/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00203.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:14:57Z", "text": "Eavisen Ekstra har byttet navn til Rix, f\u00e5tt ny design og justert innholdskonseptet.\n\n\u2013 Navnebyttet er gjort for \u00e5 tydeliggj\u00f8re hvorfor vi utgir Ekstra: \u00c5 oppdatere deg p\u00e5 dagsaktuelle nyheter fra inn- og utland, samt gi deg fordypningsstoff i form av bakgrunns- og kunnskapsartikler, sier konserndirekt\u00f8r Mari Velsand.\u00a0\n\n\\- Vi har \u00abpusset opp\u00bb produktet ved \u00e5 endre navn, layout og justere litt p\u00e5 innholdet - i tr\u00e5d med de tilbakemeldingene vi har f\u00e5tt fra leserne, sier hun.\u00a0\n\nEn stadig st\u00f8rre del av abonnentene til Amedias 62 lokalaviser har lest Ekstra, som de f\u00e5r tilgang til ved \u00e5 registrere seg som aID-brukere. Det nye designet er spesialtilpasset e-avis, enten du n\u00e5 leser den p\u00e5 PC, leserbrett eller mobil.\u00a0\n\n\\- Fortsatt foretrekker sv\u00e6rt mange av leserne v\u00e5re et redigert produkt. Gjennom Rix f\u00e5r de et tilleggsprodukt som dekker behovet for nasjonale og internasjonale nyheter, i tillegg til at de f\u00e5r gode saker fra hele landet, sier hun.\u00a0\n\nAmedia lanserte Ekstra i 2015, basert p\u00e5 det beste innholdet fra konsernets 62 aviser og Avisenes Nyhetsbyr\u00e5, NTB-artikler og stoff fra forskning.no.\u00a0\n\n\\- Gjennom Afakta m\u00e5ler vi hvor mange som leser Ekstra, og vi ser at det har v\u00e6rt en betydelig \u00f8kning bare de siste m\u00e5nedene. Nesten 30 prosent sier n\u00e5 at de leser Ekstra - og dermed er dette blitt et produkt av betydelig st\u00f8rrelse for Amedia. Vi tenker at dette er et verdifullt bevarings- og tilleggsprodukt, som \u00f8ker verdien av et lokalavisabonnement, sier Mari Velsand.\u00a0\n\nAfaktas m\u00e5linger viser ogs\u00e5 at mer enn annenhver leser av en av Amedias e-aviser ogs\u00e5 leser Ekstra, eller Rix som den n\u00e5 heter.\n\n\u2013 I motsetning til p\u00e5 papir konsumeres artiklene i e-aviser i mye st\u00f8rre grad en etter en p\u00e5 disse plattformene. Du blar ikke p\u00e5 samme m\u00e5te i en e-avis som i en papiravis. Vi har utviklet et design som er tilpasset dette lesem\u00f8nsteret. Ved \u00e5 rydde mer rom til de store sakene, er ambisjonen \u00e5 gj\u00f8re Rix enklere \u00e5 navigere i, sier avisens ansvarlige redakt\u00f8r, Magne Storedal.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "479120c9-64fe-4916-aace-797b7b2f5a45"} +{"url": "http://rosaliga.blogspot.com/2011/07/fr-og-etter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00559.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:13:34Z", "text": "## torsdag 7. juli 2011\n\n### F\u00d8R OG ETTER...\n\np\u00e5 lavbudsjett\\!\n\n\n\n \nTo enkle toalett\n\ntrengte s\u00e5rt litt personlighet\n\nLitt gr\u00e5maling(fabrikk), to greiner til knagg,\n\nS-kroker til oppheng, og en gammel,\u00a0slitt\n\nplanke til hyller ble det straks litt\n\nhyggeligere \u00e5 bes\u00f8ke wc...\n\n \n\n\nEnkelt, billig\n\nog morsomt lite prosjekt\n\n \n7.7.11 \n#### 14 kommentarer:\n\n1. \n \n Sommerhuset i bakken7. juli 2011 kl. 20:32\n \n Wow, for en forandring\\! Det er helt utrolig\\! Det ble kjempefint\\! For noen fantastisk flotte detaljer du har brukt. Liker, liker, liker ;-) \n \n Ha en super kveld\\!\n \n2. \n \n kjersti7. juli 2011 kl. 20:38\n \n Snakk om forvandling:) \n Du er s\u00e5 flink med detaljene, helt i min gate;) \n H\u00e5per dere har fine sommerdager...:) \n \n KLEM\n3. \n \n Hjem igjen7. juli 2011 kl. 21:07\n \n Wow, for en forvandling\\! Det ser s\u00e5 enkelt ut, men det er det virkelig ikke. Du er FLINK\\! Klem fra Sigrid :)\n \n4. \n \n Allis i Eventyrland7. juli 2011 kl. 21:16\n \n S\u00e5 fint det ble\\! Skulle nesten ikke tro det var samme bad :)\n \n5. \n \n minimum7. juli 2011 kl. 21:19\n \n skikkelig fint utgangspunkt ( sier noe om hvor viktig det er med noytrale farger i ting som fliser etc) DETTE BLE UTTROLIG FINT\\!\\!\\!\n \n6. \n \n RosMari7. juli 2011 kl. 21:33\n \n Utrolig flott makeover p\u00e5 de to toalettene. Det g\u00e5r an \u00e5 f\u00e5 dette til p\u00e5 lavbudsjett, er man litt kreativ...\n \n7. \n \n Minasverden7. juli 2011 kl. 21:40\n \n Toalettene ble kjempe bra, bra jobba. \n Ha en flott kveld.:)\n \n8. \n \n Hasigamas mamma7. juli 2011 kl. 22:23\n \n Og jeg elsker elsker elsker\\!\\!\\! \n :)\n \n9. \n \n Karlotte7. juli 2011 kl. 22:24\n \n S\u00e5 lekkert det ble\\! Du er utrolig kreativ og flink til \u00e5 style rommene dine. Helt i min gate hva stil ang\u00e5r:-) Moro \u00e5 se\\! \n \n \u00d8nsker deg en fin kveld.\n \n10. \n \n Li/Sm\u00e5tingene7. juli 2011 kl. 22:30\n \n Det ble R\u00c5lekkert\\!\\!\\! Du er s\u00e5 flink til \u00e5 sette tingene sammen til en stilig helhet\\! Digger naturelementene\\!\\! \n \n :-)\n \n11. \n \n my white mess8. juli 2011 kl. 08:32\n \n vilken vacker f\u00f6rvandling\\! Superfint\\! \n Kram Malin\n \n12. \n \n \u2605 Ninas blogg og Super-Lille \u26058. juli 2011 kl. 08:41\n \n Kjempeforanring\\! \n \n13. \n \n farmorhuset10. juli 2011 kl. 16:31\n \n s\u00e5 enkelt - og s\u00e5 lekkert\\!\\!\n \n14. \n \n lillesommerjenten11. juli 2011 kl. 13:23\n \n S\u00e5 utrolig stilig\\! Det enkle er ofte det beste :) \n \n Ha en skj\u00f8nn dag\\! \n \n Klem\n \n - At home with Nina\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d02147b7-8f34-4d77-888d-4bce89c35fba"} +{"url": "http://docplayer.me/1555092-Utfordringer-og-dilemmaer-i-starten-av-et-aksjonsforskningsprosjekt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00095.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:34:27Z", "text": "# Utfordringer og dilemmaer i starten av et aksjonsforskningsprosjekt\n\n1 Utfordringer og dilemmaer i starten av et aksjonsforskningsprosjekt Tove Steen-Olsen og Astrid Grude Eikseth Denne artikkelen tar opp og dr\u00f8fter dilemmaer og utfordringer ved planlegging og gjennomf\u00f8ring av aksjonsforskningsprosjekt i skolen. En innledende fortelling fra feltarbeidet belyser noen grunnleggende trekk ved det vi synes er sentralt i samarbeidet med l\u00e6rerne. De utfordringer vi st\u00e5r overfor i det videre arbeidet vil til dels v\u00e6re knyttet til hvordan man definerer aksjonsforskning, og til hvilken organiseringsform og tiln\u00e6rmingsm\u00e5te man skal velge for prosjektet. Andre utfordringer kan v\u00e6re knyttet til metodiske og etiske sider ved prosjektet. Selv om aksjonsforskning i dag er en relativt anerkjent tiln\u00e6rming for \u00e5 generere ny kunnskap med sikte p\u00e5 \u00e5 forbedre praksisfeltet og utvikle profesjonell undervisningspraksis, er det ikke enighet om at alle aksjonsforskningstiln\u00e6rminger bidrar like vellykket til dette. Kritiske r\u00f8ster hevder at noen prosjekter under betegnelsen \u00abaksjonsforskning\u00bb snarere b\u00f8r betraktes som dagligdags profesjonelt arbeid i skolen, enn som forskning. Tove Steen-Olsen H\u00f8gskolen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, Avd. for l\u00e6rerog tolkeutdanning Astrid Grude Eikseth H\u00f8gskolen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, Avd. for l\u00e6rer- og tolkeutdanning Den samlende ideen et tilbakeblikk Vi sitter p\u00e5 l\u00e6rerrommet i vinterm\u00e5neden januar, kollegiet p\u00e5 Lade skole og tre samarbeidende forskere. Det er siste del av et fellesm\u00f8te i kollegiet og f\u00f8rste gang vi treffes. Selv om rektor har gitt gr\u00f8nt lys for et samarbeid om aksjonsforskning, er vi som kommer utenfra veldig spent p\u00e5 om l\u00e6rerne vil v\u00e6re med, og hvordan prosessen vil bli for \u00e5 finne fram til fokus. Rammen er Kunnskapsl\u00f8ftet, og ambisjonene er at prosjektet skal vokse fram innenfra, i et samarbeid med oss som kom utenfra. Dette hadde ingen av oss v\u00e6rt med p\u00e5 f\u00f8r. Etter en liten introduksjon om l\u00e6replaner som har kommet og g\u00e5tt, tilbud om samarbeid med oss, og sp\u00f8rsm\u00e5l om de ville v\u00e6re med \u00ab\u00e5 l\u00f8fte i flokk\u00bb, f\u00e5r vi en plenumsrunde. N\u00e5 blir aksjonsl\u00e6ringens muligheter for l\u00e6rerne avklart: L\u00e6rerne f\u00e5r tid og rom til \u00e5 utvikle sin egen undervis- UTFORDRINGER OG DILEMMAER I STARTEN AV ET AKSJONSFORSKNINGSPROSJEKT 25\n\n\n\n2 ning, de tar vare p\u00e5 kunnskap som finnes i kollegiet og deler erfaringer med hverandre og med forskere utenfra. Rektor st\u00f8tter godt opp i plenumssamtalen. Etterp\u00e5 g\u00e5r vi i storteamene, sm\u00e5skole-, mellom- og ungdomstrinn. Storteamene skulle selv definere sitt fokusomr\u00e5de innenfor hovedparaplyen for Lade skole: \u00abEn l\u00e6rende skole for elevers l\u00e6ring.\u00bb Men f\u00f8rst m\u00e5 vi bli litt kjent. Vi spurte: \u00abHva er dere gode p\u00e5, hva har dere f\u00e5tt til?\u00bb L\u00e6rerne p\u00e5 sm\u00e5skoletrinnet, som var v\u00e5re samarbeidspartnere, nevnte prosjekter som leseveiledning og innredning av matematikkrom. Da vi begynte \u00e5 sirkle inn sp\u00f8rsm\u00e5let: \u00abHvilke utfordringer eller problemer st\u00e5r dere overfor?\u00bb fikk vi ganske raskt f\u00f8lgende replikkveksling: L\u00e6rer Hans: Tilpasset oppl\u00e6ring. I ny l\u00e6rerplan er dette understreket enda sterkere, eleven i sentrum. L\u00e6rer Liv: Det viktigste er \u00e5 se hvert enkelt barn, bli bedre p\u00e5 det. L\u00e6rer \u00c5se: Innenfor det nye organiseringsm\u00f8nsteret \u00e5 im\u00f8tekomme hvert enkelt barn. F\u00f8r vi skiltes var vi enige om at vi m\u00e5tte arbeide videre med noe innenfor \u00abtilpasset oppl\u00e6ring\u00bb, men vinklingen trengte n\u00e6rmere refleksjoner og avklaring. I mellomtiden ble det klart for oss at evalueringen av Reform 97 (Haug, 2003) viste at l\u00e6rerne var utydelige i det daglige vurderingsarbeidet. De ga positive tilbakemeldinger til elever n\u00e5r det ikke var grunner for ros, men ikke oppsummeringer, og sjelden korrigerende tilbakemeldinger. P\u00e5 den andre siden: \u00ab\u00c5 se hvert enkelt barn\u00bb betydde for Dewey (1933, 1938) at l\u00e6rerne m\u00e5 observere barna, veilede dem ut fra hva de trenger, tilrettelegge edukative erfaringer og vurdere hvert skritt videre som en engasjert gruppeleder. Ideen ble f\u00f8dt: Vurdering som fokusomr\u00e5de\\! L\u00e6rerne syntes dette var midt i blinken, det ble bekreftet b\u00e5de via e-post og p\u00e5 neste m\u00f8te. Da summet vi videre om mulighetene: Mappevurdering? Gutter og jenters ulike l\u00e6ringsinteresser? Spesielle fagtilknytninger? Vi lot det st\u00e5 \u00e5pent til etter sommerferien. Praksisfortellingen over gir for det f\u00f8rste anslaget for v\u00e5r tiln\u00e6rming til aksjonsforskning og aksjonsl\u00e6ring sammen med praktiserende l\u00e6rere i grunnskolen. Utviklingsprosessene i skolen m\u00e5 v\u00e6re forankret i et samarbeid mellom deltakerne innenfra og utenfra. L\u00e6rerne m\u00e5 f\u00e5 et eierforhold til prosjektet, og de m\u00e5 se nytten av \u00e5 delta i det. Likeledes er det viktig med rektors st\u00f8tte. For det andre viser den betydningen av \u00e5 f\u00e5 til gode samtaler helt fra starten av, da dette er med p\u00e5 \u00e5 bygge opp et n\u00f8dvendig tillitsforhold mellom partene. For det tredje viser det hvordan m\u00f8tepunktet mellom l\u00e6rernes behov for endringer, skoleforskning og pedagogisk teori p\u00e5 en fruktbar m\u00e5te kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 finne et samlende utgangspunkt for arbei- 26 FOU I PRAKSIS NR\n\n\n\n3 det i et forskende partnerskap som aksjonsforskning og aksjonsl\u00e6ring representerer. Denne artikkelen skrives mens prosjektet er i planleggingsfasen. Hensikten med artikkelen er \u00e5 belyse grunntrekk i aksjonsforskning, og \u00e5 l\u00f8fte fram mulige dilemmaer vi kan st\u00f8te p\u00e5 n\u00e5r prosjektet kommer i gang. Disse kan v\u00e6re knyttet til forskerrollen, til kunnskapsproduksjonen i prosjektet og til mulige etiske dilemmaer relatert til det \u00e5 v\u00e6re gjest i et etablert arbeidsfellesskap. Avslutningsvis tar vi opp kritiske r\u00f8ster rettet mot aksjonsforskning. Grunntrekk i aksjonsforskningsprosjekter Aksjonsforskning har lange tradisjoner med r\u00f8tter innen ulike teoretiske fl\u00f8yer, blant annet i kritisk pedagogikk. If\u00f8lge Dale (2004) er kritisk pedagogikk en diffus betegnelse som b\u00e5de har sin bakgrunn i ideen om danning gjennom vitenskap (Frankfurterskolen) p\u00e5 og 1970-tallet, og i en positivismekritisk nedvurdering av akademisk teori p\u00e5 og tallet. Vesentlige underliggende dimensjoner i aksjonsforskning er demokratisering og frigj\u00f8ring, makt og kontroll, forandring av praksis, l\u00e6reren som forsker, og rom for refleksjoner. Det er s\u00e6rlig aksjonsforskningsretninger som har hatt et politiserende siktem\u00e5l som har v\u00e6rt opptatt av det emansipatoriske perspektivet. Skillelinjene mellom ulike aksjonsforskningsparadigmer kan trekkes opp etter hvor eksplisitt frigj\u00f8ringsdimensjonen gj\u00f8res. For \u00e5 ivareta demokratiseringsperspektivet, og for \u00e5 styrke prosjektdeltakernes autonomi, er grensen mellom forskeren og \u00f8vrige prosjektdeltakere (for eksempel l\u00e6rere) visket ut innen noen retninger, mens de beholdes i andre. I denne artikkelen dr\u00f8ftes blant annet forhold knyttet til ulike forst\u00e5elser og tiln\u00e6rmingsm\u00e5ter til aksjonsforskning. \u00c5 bryte ned skillet mellom teori og praksis, og \u00e5 ivareta deltakerperspektivet og demokratiseringsform\u00e5l med autonomi og frigj\u00f8ring for involverte praktikere, betraktes som vesentlige grunnelementer i aksjonsforskning. Uttrykket action research stammer fra en artikkel sosialforskeren Kurt Lewin skrev p\u00e5 midten av 1940-tallet. Interessen for erfaringsbasert kunnskap \u00f8kte gjennom en revitalisering av amerikansk pragmatisme, spesielt representert ved George H. Mead (1934) og John Dewey (1916/1961). Fra Dewey var det spesielt ideen om \u00abdeltakende demokrati\u00bb, der kommunikasjon, samarbeid og erfaringsdeling er grunnleggende elementer, som inspirerte. Fra Mead var det det interaksjonistiske perspektivet og individets evne til \u00e5 reflektere over seg selv og sin egen dannelsesprosess som inspirerte. P\u00e5 1970-tallet poengterte Lawrence Stenhouse (1975) at det ikke var tilstrekkelig at l\u00e6rerens arbeid ble studert og vurdert av forskere fra akade- UTFORDRINGER OG DILEMMAER I STARTEN AV ET AKSJONSFORSKNINGSPROSJEKT 27\n\n\n\n4 mia, men at l\u00e6reren m\u00e5tte studere det selv. L\u00e6rerens profesjonalitet l\u00e5 i evnen til \u00e5 studere egen undervisningspraksis. Den avgj\u00f8rende kvaliteten var evnen til refleksivitet, det vil si en systematisk og kritisk gjennomgang av egne tenkem\u00e5ter, handlinger og praksis. Stenhouse ga st\u00f8tet til den s\u00e5kalte \u00abteacher-as-researcher-bevegelsen\u00bb som fikk vind i seilene verden over p\u00e5 1970-og 80-tallet. I hans forskningsmilj\u00f8 ved University of East Anglia, Norwich, finner vi pionerer innen aksjonsforskningen som Clem Adelman og John Elliot (Elliot, 1991). I v\u00e5rt eget land har interessen for aksjonsforskning f\u00e5tt et oppsving i seinere tid, og i Norge er det spesielt Tom Tiller (1986, 1999) som har bidratt til fornyet interesse. Kjennetegn p\u00e5 aksjonsforskning Mens den engelske retningen, representert ved Stenhouse (1975) og Elliot (1991), la vekt p\u00e5 en hermeneutisk-praktisk tiln\u00e6rming for \u00e5 forbedre praksis, har den australske retningen ved Carr og Kemmis (1986) lagt vekt p\u00e5 en kritisk-emansipatorisk tiln\u00e6rming for frigj\u00f8ring av praktikerne i praksisfeltet. De er inspirert av Frankfurterskolen, s\u00e6rlig av J\u00fcrgen Habermas sitt arbeid om ulike interesser som vektlegger forskjellige former for kunnskap (Habermas, 1969, 1974). Carr og Kemmis dr\u00f8fter i tr\u00e5d med Habermas tre ulike former for aksjonsforskning, teknisk, praktisk og frigj\u00f8rende, der sistnevnte betraktes som den \u00abegentlige\u00bb aksjonsforskningen. B\u00e5de Carr og Kemmis, s\u00e5 vel som Elliot, bygger p\u00e5 Kurt Lewins aksjonsforskningsmodell for \u00e5 fremme en unders\u00f8kende, profesjonell undervisningspraksis. Modellen har fire hovedelementer, (i) planlegging, (ii) handling, (iii) observasjon og (iv) refleksjon. Relasjonen mellom elementene kan betraktes som en selvreflekterende spiral ved at en g\u00e5r flere runder mellom hovedelementene. Mens planlegging og handling utgj\u00f8r konstruktive dimensjoner, utgj\u00f8r observasjon og refleksjon rekonstruktive dimensjoner. Handling og observasjon knyttes til den praktiske og sosiale konteksten, mens planlegging og refleksjon knyttes til den diskursive konteksten mellom deltakerne (Carr & Kemmis, 1986, s. 186). Profesjonalitet i skolen krever et vedvarende selvstudium hvor l\u00e6rerne tilegner seg tankestrukturer og spr\u00e5k som gj\u00f8r dem i stand til \u00e5 beskrive, fortolke, analysere og bed\u00f8mme l\u00e6replanen, egen undervisningspraksis og elevenes l\u00e6reprosesser. Aksjonsforskning kan sees som en konstruktivistisk prosess hvor forskningsarbeidet vokser fram i en sosial samhandlingskontekst mellom forskeren og praktikerne i prosjektet. Ved at alle deler sine konstruksjoner kan en arbeide mot en felles forst\u00e5else av hva som skaper forbedringer. Gjennomf\u00f8ring av nye tiltak utvikles gjennom \u00e5 inkludere og dr\u00f8fte partenes ulike forst\u00e5elser og verdier. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan funn og oppdagelser underveis v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 skape ny innsikt og helhetsforst\u00e5else. Innen aksjonsfors- 28 FOU I PRAKSIS NR\n\n.\")\n\n5 kningsprosjekter i skolen deltar forskerne og l\u00e6rerne i et forskende partnerskap. \u00abForskende partnerskap inneb\u00e6rer at forskere og forskende praktikere samarbeider m\u00e5lrettet om utviklings- og l\u00e6resp\u00f8rsm\u00e5l\u00bb (Tiller, 1999, s. 7). I et forskende partnerskap deltar alle involverte parter aktivt i kunnskapsproduksjonen og i praksisfornyelsen. Aksjonsforskningens m\u00e5l er \u00e5 bidra til \u00e5 hjelpe mennesker med \u00e5 utforske sin egen situasjon for \u00e5 forbedre den, eller \u00e5 hjelpe mennesker til \u00e5 forandre sin egen situasjon ved \u00e5 utforske den. Aksjonsforskning har slik en frigj\u00f8rende funksjon (Carr & Kemmis, 1986; Kemmis & Wilkinson, 1998). Aksjonsforskning og aksjonsl\u00e6ring Innen utdanningsforskning har det st\u00e5tt strid om hva aksjonsforskning, i motsetning til aksjonsl\u00e6ring, inneb\u00e6rer. Striden har g\u00e5tt p\u00e5 om dette er to sammenfallende eller to atskilte aktiviteter, og om hvor et eventuelt skille mellom disse aktivitetene g\u00e5r. If\u00f8lge Carr og Kemmis (1986) skal \u00abekte\u00bb aksjonsforskning som nevnt ha et emansipatorisk siktem\u00e5l. Etter deres syn har praktikerne det avgj\u00f8rende ordet. Stenhouse (1975) mener at siktem\u00e5let er \u00e5 forbedre praksis i et likeverdig samarbeid mellom forskere og forskende praktikere. Tiller (1999), som mener at Carr og Kemmis sitt aksjonsforskningsbegrep er noe strengt, skiller mellom aksjonsforskning og aksjonsl\u00e6ring. Aksjonsforskningsbegrepet plasseres i forskernes domene, mens aksjonsl\u00e6ringsbegrepet plasseres innenfor den virksomheten l\u00e6rere og skoleledere foretar seg n\u00e5r de forsker p\u00e5 egen praksis. Ut fra denne forst\u00e5elsen definerer han aksjonsforskning slik: \u00abAksjonsforskning er ikke en metode eller en s\u00e6regen type data, men et helhetlig forskningsopplegg av konstruktiv karakter, hvor forskeren aktivt deltar i forandrende inngrep i det studerte feltet\u00bb (ibid., s. 43). Aksjonsl\u00e6ring defineres som en aktivitet hvor praktikere l\u00e6rer med utgangspunkt i konkrete handlinger, og hvor l\u00e6ring skjer p\u00e5 grunnlag av kritiske og systematiske refleksjoner over daglige erfaringer for \u00e5 skape forbedringer i et kollegialt fellesskap (ibid., s. 47). Aksjonsl\u00e6ring er en kontinuerlig selvutviklings-, l\u00e6rings- og refleksjonsprosess st\u00f8ttet av kollegaer, der intensjonen er forandring og utvikling av skolens praksis. Tiller p\u00e5peker at begrepene likevel har en rekke fellesnevnere. I ett og samme prosjekt vil begge aktivitetene ofte l\u00f8pe parallelt. Hvorvidt l\u00e6rerne skal betraktes som aksjonsforskere eller aksjonsl\u00e6rere er et paradigmesp\u00f8rsm\u00e5l. Eikseth (2004) mener aksjonsl\u00e6ring har mye til felles med Deweys (1933) problemorienterende tiln\u00e6rming til l\u00e6ring hvor observasjon, vurdering og bed\u00f8mmelse av situasjonen er viktige ingredienser. UTFORDRINGER OG DILEMMAER I STARTEN AV ET AKSJONSFORSKNINGSPROSJEKT 29\n\n\n\n6 Forskerrollen i aksjonsforskningsprosjekter Hvordan man definerer forholdet mellom aksjonsforskning og aksjonsl\u00e6ring vil ha konsekvenser for hvordan man oppfatter forskerrollen og rollene til de \u00f8vrige akt\u00f8rene i prosjektene. Uavhengig av en slik presisering vil forskerrollen i aksjonsforskningsprosjekter ofte inneha flere funksjoner; deltaker og observat\u00f8r, medarbeider og leder, novise og ekspert. Ikke uten grunn kan disse rolleparene oppfattes som motstridende. Fallgruvene er der, men med en tydelig rolleavklaring i prosjektets startfase kan man unng\u00e5 dem. \u00c5 forske i et forskende partnerskap, der man selv er med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke feltet, fordrer at partene er i stand til \u00e5 innta perspektivskifte og/ eller rolleskifte n\u00e5r tekst, kontekst eller situasjon krever det. Evne til perspektivskifte er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne skifte mellom n\u00e6rhet og distanse til datamaterialet. For \u00e5 bli i stand til \u00e5 vurdere eventuelle svakheter eller skjevheter krever forskerrollen i aksjonsforskningsprosjekter at man evner \u00e5 skape distanse til det forskende partnerskapet. Uansett hvordan man definerer aksjonsforskning m\u00e5 forskeren v\u00e6re villig til dele sin kunnskap og kompetanse med praktikerne i feltet, samt \u00e5 bidra til \u00e5 gj\u00f8re praksissituasjonen og handlingsgrunnlaget s\u00e5 tydelig som mulig for prosjektdeltakerne. Et av redskapene er \u00e5 oppmuntre til refleksiv virksomhet. If\u00f8lge Tiller (1999) kan evnen til refleksivitet bidra til at kontakten mellom det man \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re, og det man faktisk gj\u00f8r, forbedres. Den \u00abnye\u00bb forskerrollen inneb\u00e6rer at forskeren i stor grad m\u00e5 bidra med seg selv som instrument i forskningsprosessen. I tillegg kreves solid kunnskap om forsknings- og analysemetoder. Dette gjelder i s\u00e6rdeleshet kvalitative forskningsmetoder, men til tider kan ogs\u00e5 kvantitative metoder benyttes. I tillegg m\u00e5 forskeren v\u00e6re i stand til \u00e5 bidra med fyldige beskrivelser av praksisfeltet slik at dette kan l\u00f8ftes opp p\u00e5 et niv\u00e5 hvor problemstillinger kan utledes, studeres og analyseres. Den nye forskerrollen krever at forskeren: Endrer fokus fra \u00e5 v\u00e6re observat\u00f8r til \u00e5 bli samarbeidende deltaker Endrer rolle fra \u00e5 v\u00e6re forskerekspert til \u00e5 bli l\u00e6rende forsker Leder utviklingsprosesser og deler ansvaret for \u00e5 finne nye l\u00f8sninger Den forskerrollen vi \u00f8nsker \u00e5 utvikle i v\u00e5rt prosjekt bygger p\u00e5 at vi innledningsvis oppn\u00e5r god kontakt med praksisfeltet, og p\u00e5 at vi utvikler gjensidig tillit og respekt for hverandre. Dernest er det viktig \u00e5 skape interesse og entusiasme hos alle som deltar i prosjektet. Som forskere vil vi bidra med kunnskaps- og erfaringsdeling i et l\u00e6rende og forskende partnerskap. Videre vil vi fors\u00f8ke \u00e5 tydeliggj\u00f8re situasjoner, saksforhold og relasjoner som har relevans og betydning for prosjektutviklingen. Fremfor alt \u00f8nsker vi \u00e5 v\u00e6re lyttende og konstruktive samtale- og samarbeidspartnere. 30 FOU I PRAKSIS NR\n\n\n\n7 Kunnskapsproduksjonen i prosjektet Kunnskapsproduksjonen i prosjektet vil foreg\u00e5 p\u00e5 flere m\u00e5ter, og p\u00e5 ulike niv\u00e5er. Viktig materiale i kunnskapsproduksjonen vil v\u00e6re observasjonsnotater og dagbokskriving for \u00e5 fastholde opplevelser, erfaringer og tanker som bringes inn i felles refleksjonssamtaler med forskerne. L\u00e6rernes nedtegninger, s\u00e5 vel som elevprodukter, utgj\u00f8r en viktig del av datamaterialet. Dette vil bli supplert med refleksjonssamtaler mellom l\u00e6rere og forskere tatt opp p\u00e5 b\u00e5nd (audiotape og videotape) og intervjusamtaler med elever og l\u00e6rere. De sm\u00e5 tekstene som blir skrevet underveis i aksjonsforskningsarbeidet er begynnende formuleringer og grunnlagsmateriale for forskningstekster p\u00e5 metaniv\u00e5 som arbeidet skal munne ut i. Forskningstekstene vil ha ulik karakter, fra mer tradisjonelle artikler til mer essayistiske fagtekster. Vi har erfart hvordan rekonstruksjon av erfaringer og opplevelser gjennom praksisfortellinger kan virke forl\u00f8sende og frigj\u00f8rende p\u00e5 v\u00e5r egen og l\u00e6rerstudenters fagskriving. Derfor vil vi legge stor vekt p\u00e5 \u00e5 oppmuntre deltakerne til \u00e5 lage slike fortellinger, b\u00e5de til den l\u00f8pende erfaringsdelingen, og til de st\u00f8rre fagtekstene. Der den praksisn\u00e6re fortellingen presenteres med sammenbindende refleksjoner, vil vi f\u00e5 en essayistisk sjanger (Bech-Karlsen, 2003). Slik sett utgj\u00f8r praksisfortellingen ett niv\u00e5, refleksjoner over den et annet, og p\u00e5 et tredje niv\u00e5 vil tilknytninger til teori komme inn (Kvale, 1997). Bruk av fortellinger og historier, eller narrativer, i utdanningsforskningen benyttes i dag internasjonalt p\u00e5 mange m\u00e5ter (Gudmundsdottir, 2001; Polkinghorne, 1995). Noen hevder at \u00e5rsaken til dette ligger i at fortellingens struktur ligger nedlagt i v\u00e5r kulturelle arv, andre at den p\u00e5 en s\u00e6rlig m\u00e5te er egnet til \u00e5 beskrive erfaringer. Vi st\u00f8tter oss s\u00e6rlig til sistnevnte, ut fra en deweyansk oppfatning av erfaringens betydning i samspillet mellom individ og milj\u00f8 i en gitt situasjon. \u00c5 se fortellingen som en m\u00e5te \u00e5 gjengi erfaringer p\u00e5, har r\u00f8tter tilbake Aristoteles beskrivelse av dramaet i Poetikken (Ricoeur, 1984). Fra Aristoteles henter vi at en fortelling er en helhet, dvs. har en begynnelse, midte og slutt. Den handler om personer med tanker, f\u00f8lelser og v\u00e6rem\u00e5ter, derfor blir tale og stemning elementer i fortellingen. Fortellingen eller dramaet har et h\u00f8ydepunkt som gj\u00f8r den verdt \u00e5 fortelles om eller vises (Aristoteles, 1998). H\u00f8ydepunktet im\u00f8tekommer de forventninger eller spenninger som er bygget opp, og fortellinger inneholder ofte et overraskende poeng som kan g\u00e5 mot konvensjonelle oppfatninger (Bruner, 1997). Fennefoss og Jansen (2004) har innenfor en aristotelisk forst\u00e5elsesramme benyttet praksisfortellinger med studenter i f\u00f8rskolel\u00e6rerutdanningen. De oppsummerer praksisfortellinger slik: \u00abEn praksisfortelling har sitt utgangspunkt i praksisfeltet og er en fortelling med begynnelse, h\u00f8ydepunkt og slutt. Den har et budskap, er \u00e5pen, detaljrik og beskrivende\u00bb (ibid., s. 16). De fremholder, i likhet med Bech-Karlsen (2003), at refleksjoner over fortellingene h\u00f8rer med i fagtekster. UTFORDRINGER OG DILEMMAER I STARTEN AV ET AKSJONSFORSKNINGSPROSJEKT 31\n\n og intervjusamtaler med elever og l\u00e6rere.\")\n\n8 Hermeneutikeren Ricoeur (1984) har v\u00e6rt s\u00e6rlig opptatt av tidsaspektet i fortellingene, der b\u00e5de fortid, n\u00e5tid og framtid spiller inn i handlingens struktur. Det samme har Dewey ut fra sin pragmatiske forst\u00e5else av erfaring. I erfaringen gjennomg\u00e5r individet en serie begivenheter. Det starter med at noe uventet dukker opp, individets bevissthet mobiliseres ved at f\u00f8lelsene blir engasjert i den ukomfortable situasjonen det er \u00e5 ikke vite hva en skal gj\u00f8re. Vi fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 oversikt over situasjonen, mobiliserer tidligere erfaringer og forestiller oss nye fremgangsm\u00e5ter hvis erfaringene er utilstrekkelige i m\u00f8tet med den uventede situasjonen. Gjennom v\u00e5r fantasi ser vi for oss flere alternativer, og velger til slutt \u00e5 pr\u00f8ve ut noe. Dersom dette er vellykket, har vi f\u00e5tt ny kunnskap gjennom v\u00e5re handlinger. Erfaringen er et serielt samspill mellom \u00e5 gj\u00f8re noe aktivt og \u00e5 bli utsatt for noe fra omgivelsene. Slik beskriver Dewey erfaringer, som en unders\u00f8kelseslogikk i hverdagsliv og vitenskap, i etikk og kunst (Dewey, 1922, 1925, 1934). Innsamlede data danner grunnlaget for samtaler mellom forskerne og de \u00f8vrige prosjektdeltakerne, hvor problemstilling, praksis og utvikling danner fokus. I refleksjonssamtalene vil det kontinuerlig v\u00e6re en pendling mellom data, praksis og teori. Selv om forskeren og de praktiserende l\u00e6rerne opptrer i et forskende partnerskap er det forskerens oppgave \u00e5 bringe inn teori og fortolke praksis gjennom nye briller. Arbeidsm\u00e5ten er induktiv, og p\u00e5 grunnlag av innsamlet materiale kan det genereres nye eller alternative arbeidshypoteser som dr\u00f8ftes, eller som en s\u00f8ker svar p\u00e5. I slike studier er det ikke uvanlig \u00e5 utvikle nye problemstillinger og eventuelt \u00e5 endre tiln\u00e6rmingsm\u00e5ter underveis i prosjektet (Bj\u00f8rnsrud, 2003). Rett til innsyn i forskerproduserte tekster er gjerne en avtalt eller underliggende etisk forpliktelse, men innsynet kan ogs\u00e5 fungere som deltakervalidering (M\u00f8ller, 1995). Tekstene b\u00f8r presenteres til sentrale akt\u00f8rer i prosjektet, men forskeren kan ikke alltid forvente h\u00f8y korrelasjon mellom egen forst\u00e5else og deltakernes forst\u00e5else (Bj\u00f8rnsrud, 2003). Etiske dimensjoner i aksjonsforskningsprosjekter Punch (1994) peker p\u00e5 to kilder som har bidratt til \u00e5 sette st\u00f8rre fokus p\u00e5 etiske refleksjoner i feltforsking, kvinneforskning og aksjonsforskning. Kvinnebevegelsen og forskningstradisjonen som fulgte i dens farvann har f\u00f8rt til st\u00f8rre vektlegging p\u00e5 identifikasjon, tillit, empati og likeverdige relasjoner, og p\u00e5 at utbytting ikke skal forekomme. Kvinnebevegelsen var spesielt opptatt av \u00e5 avdekke ubalanse i maktrelasjoner, b\u00e5de n\u00e5r det gjaldt kj\u00f8nn og etnisitet. Begrepsbruken skiftet fra \u00e5 omtale informantene som passive objekter til \u00e5 se dem som aktive og likeverdige subjekter. Solidaritet med forskningssubjektene var et viktig anliggende for feministiske forskere. Personlig engasjement og oppbygging av gjensidig tillit var viktige m\u00e5l. 32 FOU I PRAKSIS NR\n\n\n\n9 Framveksten av aksjonsforskning har v\u00e6rt et annet viktig bidrag n\u00e5r det gjelder \u00e5 utvikle mer forpliktende etiske prinsipper og retningslinjer innen feltforskning. Innen denne tradisjonen betraktes forskningssubjektene som medforskere og aktive deltakere i en felles arbeidsprosess. Forskeren sitter ikke inne med forh\u00e5ndsformulerte hypoteser som skal bekreftes eller avkreftes ut fra personlige egeninteresser. Den etiske kodeksen innen aksjonsforskningsprosjekter er at forskning skal unng\u00e5 \u00e5 skade, unng\u00e5 \u00e5 dirigere, og at full \u00e5penhet og informert samtykke skal v\u00e6re normen. Verdighet, respekt og ansvar er viktige stikkord. Det er en selvf\u00f8lge med konfidensialitet og fair behandling av deltakerne. Prosjektene er basert p\u00e5 gjensidig ansvar og tillit, og p\u00e5 enighet om at private rom skal respekteres. Siden m\u00e5let med aksjonsforskning er \u00e5 styrke deltakernes egen situasjon (empowerment) vil kravet om full \u00e5penhet og \u00e6rlighet alltid v\u00e6re et underliggende ethos. Deltakerne betraktes som aktive agenter som selv er i stand til \u00e5 endre sin egen virksomhet om n\u00f8dvendig. I et forskende partnerskap m\u00e5 en v\u00e6re s\u00e6rlig oppmerksom p\u00e5 etiske utfordringer. Som utenforst\u00e5ende forskere blir vi invitert inn i skolens hverdagsliv hvor vi observerer, stiller sp\u00f8rsm\u00e5l og deler erfaringer. Dette gir et innsyn i skolens hverdagsliv som ikke m\u00e5 misbrukes. Deltakerne skal beholde sin frihet og selvbestemmelse, og forskeren skal framst\u00e5 med klarhet med hensyn til hvilke data som skal brukes og publiseres. I v\u00e5rt aksjonsforskningsprosjekt har vi lagt til grunn f\u00f8lgende prinsipper, som alle handler om det etisk-demokratiske prinsippet om likeverd mellom deltakere: Prosjektet skal ha nytteverdi for alle involverte parter. I og med at mange parter er involvert i prosjektet, m\u00e5 forventninger og roller l\u00f8ftes fram, diskuteres og avklares p\u00e5 et tidlig tidspunkt. Alle beslutninger som har betydning for utviklingsarbeidet, skal tas i samarbeid med de aktuelle l\u00e6rerne. \u00d8vrige etiske problemstillinger vil ber\u00f8res i punktene nedenfor. Mulige dilemmaer innen aksjonsforskningsprosjekter N\u00e6rhet versus distanse I v\u00e5rt tilfelle kommer forskeren som gjest inn i et etablert arbeidsfellesskap hvor praksisut\u00f8verne forventes \u00e5 dele sin arbeidshverdag med oss. Det er viktig at form\u00e5let med forskingsprosjektet er klarlagt og \u00e5pent, og at de som tar i mot oss er kjent med dette. Videre er det viktig at vi er \u00f8nsket velkom- UTFORDRINGER OG DILEMMAER I STARTEN AV ET AKSJONSFORSKNINGSPROSJEKT 33\n\n\n\n10 men av ledelsen og av de som arbeider ved skolen. Samtidig som vi skal samarbeide og delta i skolehverdagen trenger vi \u00e5 bevare det profesjonelle forskerblikket. Forskningsprosessen krever at vi er i stand til \u00e5 veksle mellom n\u00e6rhet og distanse til feltet og til akt\u00f8rene der. Forskere som identifiserer seg for mye med praksisut\u00f8verne kan miste perspektivbalansen som er n\u00f8dvendig for \u00e5 analysere arbeidsprosessene. V\u00e5r oppgave er \u00e5 v\u00e6re b\u00e5de deltakere og tilskuere, og \u00e5 st\u00f8tte og veilede samtidig som vi skal analysere og sette i gang refleksjoner. Om dette gir Punch (1994) tre r\u00e5d: Forskeren m\u00e5 f\u00e5 sosial aksept til \u00e5 delta i arbeidsfellesskapet Full identifikasjon forhindrer n\u00f8dvendig avstand og perspektiv Forskeren er uansett en gjest som med tiden vil forlate feltet Uansett hvor deltakende forskerne er, s\u00e5 representerer de en midlertidig rolle i feltet. N\u00e5r feltarbeidet er over, er ogs\u00e5 gjesterollen utspilt. \u00c5 forlate feltet b\u00f8r ikke gi deltakerne en opplevelse av \u00e5 bli sveket eller overlatt til seg selv. V\u00e5r oppgave er \u00e5 styrke feltet og sette akt\u00f8rene i stand til \u00e5 finne egne l\u00f8sninger, ikke \u00e5 gj\u00f8re dem avhengig av v\u00e5r deltakelse. Innenfor kvalitativ forskningsmetode oppfattes evnen til \u00e5 etablere avstand til datamaterialet som en viktig og n\u00f8dvendig forutsetning for \u00e5 klarne blikket og utvikle et analytisk metaperspektiv p\u00e5 dataene (Denzin & Lincoln, 1994). Det kritiske og analytiske forskerblikket kan oppl\u00f8ses og forsvinne n\u00e5r alle opplevelser av \u00e5 v\u00e6re \u00abfremmed\u00bb er borte. Ofte kan skriveprosessen bidra til \u00e5 etablere den n\u00f8dvendige fremmedgj\u00f8ringen for \u00e5 skape intellektuell distanse til den praktiske konteksten. Ut fra slike betraktninger kan full deltakelse (\u00abl\u00e6reren som forsker\u00bb) komme til \u00e5 utgj\u00f8re et problem i forhold til \u00f8nsket distanse i analysearbeidet. Veilede versus vurdere Det er enighet om at forskerrollen i aksjonsforskningsprosjekter inneb\u00e6rer veiledning. Dersom vi skal ta aksjonsforskningens og aksjonsl\u00e6ringens egenart p\u00e5 alvor, som jo inneb\u00e6rer forbedring av praksis, kommer vi heller ikke unna at veilederen m\u00e5 delta i vurderingsprosesser. Vi antar det er delte oppfatninger av hvorvidt og hvordan forskeren skal bidra med vurderinger. Hvilken rolle man inntar har sammenheng hvilken aksjonsforskningstradisjon man st\u00f8tter seg til, og hvor strengt man fortolker det valgte paradigmet. For \u00e5 v\u00e6re en god veileder i aksjonsforskningsprosjekter kreves innlevelse, empati og evne til \u00e5 takle n\u00e6rhet til deltakerne i prosjektet. Innsikt i generell veiledningsteori er en vesentlig forutsetning. En god aksjonsforsker skal b\u00e5de forst\u00e5 det som akt\u00f8rene selv forst\u00e5r, og samtidig forst\u00e5 mer enn det de forst\u00e5r. Dette krever et kyndig blikk p\u00e5 situasjoner, samspill og 34 FOU I PRAKSIS NR\n\n\n\n11 relasjoner, noe som tilsier at ivaretakelse av den etiske dimensjonen i partnerskapet blir sv\u00e6rt viktig. Forskerens oppgave er blant annet \u00e5 sette i gang prosesser som kan representere et speil for prosjektdeltakernes virksomhet og utvikling. Forskeren kan ogs\u00e5 v\u00e6re en konsulent som bidrar med kunnskap og kompetanse, samtidig som de \u00f8vrige deltakerne bidrar med sin kunnskap og kompetanse. Forskeren skal v\u00e6re en mediator som p\u00e5 grunnlag av forhandlinger gj\u00f8r prosjektdeltakerne i stand til selv \u00e5 komme til innsiktsfulle l\u00f8sninger og konklusjoner med henblikk p\u00e5 \u00e5 forbedre egen praksis. Denne prosessen krever veiledning, men ikke n\u00f8dvendigvis utenfra (jamf\u00f8r forholdet mellom aksjonsforskning og aksjonsl\u00e6ring). \u00d8nsket om forandring b\u00f8r imidlertid komme innenfra, og ligge hos deltakerne selv. Veiledningen forskeren kan bidra med er f\u00f8rst og fremst \u00e5 utvikle refleksiv kompetanse hos deltakerne. M\u00f8ller (1997, s. 28) skiller mellom tre niv\u00e5er i refleksiv kompetanse. Det f\u00f8rste er innvevd i handlingen, og kan bare forst\u00e5s som en del av denne. Det andre niv\u00e5et oppst\u00e5r n\u00e5r en plutselig og spontant ser ting p\u00e5 nye m\u00e5ter, gjerne utl\u00f8st av et problem eller en krise. Det tredje niv\u00e5et er den l\u00f8pende og systematiske metarefleksjonen som krever grundig gjennomtenkning. Som didaktiker m\u00e5 l\u00e6reren kunne vurdere de faktorene som avgj\u00f8r om undervisningen er god eller d\u00e5rlig. Ved \u00e5 reflektere over eget arbeid kan l\u00e6rerne skape ny, praktisk kunnskap. For \u00e5 bidra til selvutvikling m\u00e5 l\u00e6rerne f\u00e5 hjelp til \u00e5 reflektere over sine egne erfaringer. Forskerens oppgave er b\u00e5de \u00e5 v\u00e6re en kritisk venn (Carr & Kemmis, 1986, s. 161), og \u00e5 bidra med realistiske situasjonsanalyser. Dette kan blant annet gj\u00f8res ved \u00e5 hjelpe l\u00e6rerne med \u00e5 stille grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5l ved egen praksis. Eksempel p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l kan v\u00e6re: \u00abHvordan \u00f8nsker du at det skal v\u00e6re? Hva kan du gj\u00f8re selv for \u00e5 oppn\u00e5 det? Hva kan du gj\u00f8re for \u00e5 endre p\u00e5 situasjonen, og hva m\u00e5 til for at du skal oppn\u00e5 dine m\u00e5l?\u00bb. I tillegg kan forskeren formulere metasp\u00f8rsm\u00e5l omkring hvorfor situasjoner har utviklet seg som de har, og hva grunnene til at praksis har blitt som den har blitt, kan v\u00e6re. Sp\u00f8rsm\u00e5l man kan stille her er for eksempel: \u00abHvilke alternativer finnes det, og er det sammenheng mellom m\u00e5l og innhold?\u00bb Skriving kan v\u00e6re en viktig ingrediens i selvutviklings- og veiledningsarbeidet. Ulike refleksjonsdokumenter (loggb\u00f8ker, dagb\u00f8ker, med mere) kan tjene som saksgrunnlag i veiledningsprosessen. Gjennom skriving dokumenteres den daglige virksomheten og de konsekvensene denne har. B\u00e5ndopptak fra praksissituasjoner som kan tilbakespilles sammen med akt\u00f8rene kan v\u00e6re et annet viktig hjelpemiddel. \u00c5 vurdere eller \u00e5 evaluere er ikke verdin\u00f8ytrale aktiviteter. Begrepets etymologi angir at det dreier seg om verdier ( value ). Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvor eksplisitt vi klarer \u00e5 gj\u00f8re verdiene ved \u00e5 skape bevissthet om dem, hvem sine verdier vi ivaretar, og p\u00e5 hvilken m\u00e5te dette gj\u00f8res. I en kompleks praksiskontekst kan dr\u00f8fting og stillingstaking til verdisp\u00f8rsm\u00e5l v\u00e6re proble- UTFORDRINGER OG DILEMMAER I STARTEN AV ET AKSJONSFORSKNINGSPROSJEKT 35\n\n\n\n12 matisk. Vurderingssituasjonen kan likevel bli mer problematisk dersom en plasserer seg selv som en objektiv og verdifri tilskuer utenfor det som skal eller b\u00f8r vurderes. Form\u00e5let er at alle interessepartenes stemmer og perspektiver f\u00e5r komme til ordet. Vurdering skal komme til praktisk nytte for de som deltar, og interessen b\u00f8r v\u00e6re fokusert p\u00e5 \u00e5 utvikle ny kunnskap og ny innsikt, og ikke p\u00e5 \u00e5 finne endegyldige \u00absannheter\u00bb. Vurdering betraktes her som en form for konstruktiv forhandling eller dr\u00f8fting fram mot konsensus. Det blir en gjensidig prosess der partene i fellesskap utvikler nye l\u00f8sninger som et resultat av erfaringsdeling, skiftende perspektiver og kunnskap som vokser frem underveis i prosessen. Dette kan v\u00e6re nye meningskonstruksjoner som igjen blir gjort til gjenstand for vurdering. Vurdering blir p\u00e5 denne m\u00e5ten en skapende interaktiv prosess som inkluderer alle stemmer. Det blir en l\u00e6re- og utviklingsprosess for alle som deltar. Forskeren deltar med sin kompetanse og erfaring og setter i gang refleksjonsprosesser med henblikk p\u00e5 nytenkning eller endring, mens partene i fellesskap reflekterer over hvorvidt prosessen f\u00f8rer i \u00f8nsket retning. Sammen vurderer de hvilke resultater som er oppn\u00e5dd, og om de er p\u00e5 riktig vei. Vurdering slik den oppfattes her, har mye til felles med konstruktiv kritikk hvor form\u00e5let er \u00e5 l\u00e6re av utfordringer. \u00abUten utfordringer blir det lite l\u00e6ring. Utfordringer er en av de mest sentrale veiviserne i dagliglivetes l\u00e6ring\u00bb, sier Tiller (1999, s. 47). Refleksiv virksomhet, undring, kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l, uenighet eller provokasjoner er utfordringer vi trenger for \u00e5 se oss selv, og \u00e5 l\u00e6re av v\u00e5re handlinger. Pluralitet versus konsensus Selv om innspill i utviklingsprosessen i aksjonsl\u00e6ringen skal hvile p\u00e5 gjensidighet, b\u00f8r det ikke betraktes som et m\u00e5l i seg selv at man alltid skal oppn\u00e5 konsensus. Uenighet er ikke n\u00f8dvendigvis noe negativt, uenighet kan v\u00e6re spiren til ny forst\u00e5else og ny utvikling. Ved \u00e5 hjelpe hverandre med \u00e5 klargj\u00f8re egne meninger drives prosessen framover slik at resultatet kan kaste nytt lys over situasjonen. Aksjonsl\u00e6ringsprosessen er en trinnvis prosess hvor hver avgj\u00f8relse hviler p\u00e5 forutg\u00e5ende dr\u00f8ftinger, konklusjoner og avgj\u00f8relser. Hvert trinn hviler p\u00e5 forrige trinn. N\u00e5r prosessen er avsluttet kan deltakerne se tilbake p\u00e5 en trinnvis utvikling. Vurderingen er i denne sammenheng en gjensidig l\u00e6reprosess med et uforutsigbart utkomme. Den skal v\u00e6re utviklende og l\u00e6rerik for alle som deltar, b\u00e5de for l\u00e6rere og eksterne forskere. Deltakerne i aksjonsl\u00e6ringsprosessen b\u00f8r etter hvert komme til en avgj\u00f8relse som resulterer i en handling eller en aksjon. Man skal ikke bare identifisere problemer, man skal ogs\u00e5 l\u00f8se dem. Innen aksjonsforskning representerer denne fasen implementerings- eller endringsfasen (Tiller, 36 FOU I PRAKSIS NR\n\n\n\n13 1999). Uten at man oppn\u00e5r resultater kan evaluering bli en uendelig p\u00e5g\u00e5ende prosess. Siden vi ikke kan garantere konsensus i prosessen, kan utkommet resultere i mange l\u00f8sninger. Eksempelvis kan det som er \u00abriktig\u00bb tiln\u00e6rming i \u00e9n situasjon, v\u00e6re \u00aburiktig\u00bb i en annen. \u00c5 tro at man skal komme fram til en riktig l\u00f8sning som alle kan enes om, vil ofte v\u00e6re feilsl\u00e5tt. L\u00f8sninger i en kompleks praksishverdag er sjelden riktige eller gale. Ulikhet i virkelighetsoppfatning, kontekst og verdier bidrar til dette. Hva er konsekvensene av en slik aksjonsl\u00e6ringspraksis? Verken forsker eller l\u00e6rer \u00abeier\u00bb l\u00f8sningene alene. Alle ideer skal underkastes dr\u00f8ftinger, vurdering og kritikk slik at samtlige deltakere kommer styrket ut av prosessen. Alle har delt ansvar for \u00e5 finne gode og innsiktsfulle l\u00f8sninger. Ved \u00e5 dele kunnskap og informasjon kommer man fram til l\u00f8sninger man sjelden oppn\u00e5r alene. Resultatene skal ikke utelukkende rapporteres i en forskningsrapport, de skal f\u00f8rst og fremst f\u00f8re til ny innsikt og til endret eller forbedret praksis. Symmetri versus asymmetri, eller komplementaritet? Skillet mellom aksjonsforskning og aksjonsl\u00e6ring, som vi har v\u00e6rt inne p\u00e5 tidligere, tilsier at vi skiller mellom forskerrollen og praktikerrollen. Det er forskerens oppgave \u00e5 rapportere og sammenstille resultatene fra prosjektet, og if\u00f8lge Tiller (1999) \u00f8nsker skolens praktikere sjelden \u00e5 ha ansvaret for formidlings- og rapporteringsplikten i forskningsprosjekter. Elliot (1991), som betrakter undervisning og forskning som to separate aktiviteter, er dessuten bekymret for at \u00abl\u00e6reren som forsker\u00bb vil forske p\u00e5 sin praksis i stedet for i sin praksis. L\u00e6reren b\u00f8r v\u00e6re utforskende i sitt yrke, men han blir ikke automatisk forsker av den grunn. I prosjekter hvor det ikke skilles tydelig nok mellom rollen som forsker og rollen som deltakende praktiker, vil forskeren lett havne i dilemmaer mellom handlingsrom og handlingstvang i forskningsprosessen. Forskningen kan da lett f\u00e5 en tjenesteytende funksjon der forskeren mister noe av sin autonomi. De to rollene, forsker og l\u00e6rer, er i v\u00e5rt prosjekt to sidestilte, likestilte og like betydningsfulle roller som gjensidig er avhengig av hverandre for \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt prosjektet. Hensikten med aksjonsforskningsprosjekter er \u00e5 forbedre praksisfeltet og generere ny kunnskap fra innsiden. For \u00e5 f\u00e5 dette til er tett samarbeid mellom forskere og praktiserende l\u00e6rere n\u00f8dvendig. Til tross for en tydelig rolleavklaring for alle involverte parter ved prosjektstart, er det ikke utenkelig at balansen mellom rollene kan vippe og bli asymmetriske underveis i prosjektet. Selv om rollene i utgangspunktet er definert som likeverdige og komplement\u00e6re, er en viss asymmetri nesten umulig, og heller ikke til \u00e5 unng\u00e5. Asymmetri, dvs. forskjellighet, kan defineres i forhold til makt og status, kunnskap og erfaring. P\u00e5 den ene siden UTFORDRINGER OG DILEMMAER I STARTEN AV ET AKSJONSFORSKNINGSPROSJEKT 37\n\n\n\n14 har l\u00e6reren mest kunnskap og erfaring om elevene, foreldrene og skolens indre liv. Dette gir dem status og makt overfor de \u00abvennligsinnede gjestene\u00bb som aksjonsforskerne er. P\u00e5 den andre siden har forskerne sitt store forr\u00e5d i form av teoretisk kunnskap og verkt\u00f8y for datainnsamling og analyse som l\u00e6rerne ikke har. Det vil derfor v\u00e6re riktigere \u00e5 fremheve de komplement\u00e6re rollene vi har i det forskende partnerskapet, som betyr en anerkjennelse av hverandres forskjellighet som er en n\u00f8dvendig ressurs i det forskende fellesskapet (Skagen, 2004). Ansvarlig moralsk handling krever bevissthet for den andre personen, foreliggende og konkret situasjon, egen kompetanse og de normative pliktene handlingen stilles oss overfor. Bare den autonome kan handle bevisst og ansvarlig. \u00c5 v\u00e6re autonom vil si \u00e5 v\u00e6re fri til \u00e5 handle selvstyrt, men \u00e5 handle fritt betyr ikke \u00e5 handle fritt fra enhver autoritet. I denne forbindelsen er det institusjonell autoritet og saksautoritet som b\u00e5de kan gi handlingslegitimitet, og som samtidig kan representere kilder til konflikt. Den institusjonelle autoriteten oppn\u00e5s som en funksjon knyttet til en institusjon eller en profesjon, saksautoritet er personlig autoritet knyttet til respekt for enkeltmenneskers kvalifikasjoner. Autoritet og respekt for hverandres fagkompetanse er n\u00f8dvendig for \u00e5 opprettholde balanse mellom prosjektdeltakerne, men for \u00e5 bevare gode samarbeidsrelasjoner er likeverdsprinsippet mellom partene trolig det viktigste. Filosofen Skjervheim (1965) peker p\u00e5 at subjekt-objekt-relasjoner, der den ene parten underestimeres og tingliggj\u00f8res til objekt, gir asymmetriske posisjoner som kan sammenlignes med et \u00abherre-knekt\u00bb-forhold. I en relasjon der den ene undertrykker eller underkjenner den andre er det liten mulighet for dialogiske m\u00f8ter, selvutvikling og vekst. Skjervheim viser til Buber (1923) og Litt (1964) sin jeg-du-filosofi, og legger til at det vesentlige skillet i relasjonelle forhold ligger i \u00abf\u00fchren\u00bb eller \u00abwachsenlassen\u00bb. I v\u00e5rt prosjekt har praktikerrollen og forskerrollen likeverdig kompetansemessig og autorativ status, og det vi \u00f8nsker \u00e5 etablere er gode jeg-du-relasjoner. Kritiske kommentarer til aksjonsforskning Aksjonsforskning har gitt mange positive bidrag til skoleforskning, spesielt n\u00e5r det gjelder \u00e5 bygge bro mellom teori og praksis, og \u00e5 redusere kl\u00f8ften mellom teoretisk og anvendt forskning. Likevel har heller ikke aksjonsforskning g\u00e5tt fri for kritikk. I Norge er det spesielt Dale (1993, 2004) som har tatt til motm\u00e6le. I sin siste kritikk (2004) hevder han at Carr og Kemmis (1986) har misforst\u00e5tt Frankfurtenskolens kritiske teori slik J\u00fcrgen Habermas, Max Horkheimer og Klaus Mollenhauer representerte den. De nevnte personene blir ofte referert til i forbindelse med positivismekritikk, men 38 FOU I PRAKSIS NR\n\n.\")\n\n15 if\u00f8lge Dale representerer ingen av de nevnte representantene for Frankfurterskolen kritikk mot dannelse gjennom teoretiske vitenskapsididealer slik positivismekritikken gj\u00f8r. Snarere tvert i mot. Dale hevder at Carr og Kemmis ikke har forst\u00e5tt Habermas sine begreper praktisk, teknisk og frigj\u00f8rende erkjennelsesinteresser n\u00e5r de definerer tre typer aksjonsforskning. Den positivismekritiske fl\u00f8yen av kritisk pedagogikk har ikke f\u00e5tt med seg at for Habermas har teori en frigj\u00f8rende funksjon; den retter seg mot ideer, og tar avstand fra dogmatiske interessekamper. Dersom man ikke tar hensyn til Habermas sin forst\u00e5else av frigj\u00f8ring gjennom metodisk, kontrollert distansering, og til ideen om selvrefleksjon som vitenskap, kan man komme til \u00e5 \u00abforenkle og forvrenge\u00bb Habermas sin forst\u00e5else av vitenskap (Dale, 2004, s. 384). Dette skjer hos Carr og Kemmis n\u00e5r de undervurderer den teoretiske erkjennelsen ved \u00e5 sette den inn i et tjenesteforhold til en praktisk tiln\u00e6rming, fortsetter han. Et annet poeng i Dales (1993) kritikk er at skillet mellom l\u00e6rernes handlingsrefleksjon og den refleksive aktiviteten innenfor et vitenskapelig fellesskap ikke f\u00e5r plass i Carr og Kemmis sin forst\u00e5else av emansipatorisk aksjonsforskning. Dale skiller mellom tre kompetanseniv\u00e5er hos l\u00e6rerne, \u00e5 (i) undervise, (ii) planlegge og vurdere og (iii) kommunisere og utvikle didaktisk teori. For Dale er skillet mellom (handlings)refleksjon og refleksivitet av vesentlig betydning. Dale er ikke alene om \u00e5 fremheve denne distinksjonen (Beck, Giddens & Lasch, 1994; Steen-Olsen, 1997, 2000). Han knytter l\u00e6rernes handlingsrefleksjon til de to f\u00f8rste kompetanseniv\u00e5ene, mens den refleksive aktiviteten knyttes til det siste niv\u00e5et. L\u00e6rernes handlingsrefleksjon foreg\u00e5r i et samspill mellom de to f\u00f8rste kompetanseomr\u00e5dene, og her viser Dale til Sch\u00f6ns (1983) skille mellom handlingsrefleksjon og refleksiv forskning. Handlingsrefleksjon forst\u00e5s som l\u00e6rernes evne til \u00e5 fortolke, analysere og kritisere samspillet mellom detaljer og helhet innenfor elevenes l\u00e6reprosesser, egen undervisningspraksis og gitte l\u00e6replaner. \u00d8kt handlingstidsrom gir l\u00e6rerne bedre tid til \u00e5 planlegge og vurdere egen undervisning sammen med kollegaer. Handlingstidsrom ( the action present ) er den tiden en har til \u00e5 overveie egne handlinger (ibid.). Sterk handlingstvang og h\u00f8yt arbeidstempo svekker muligheten for handlingsrefleksjon fordi en mangler handlingstidsrom. Mulighetene for handlingsrefleksjon \u00f8ker n\u00e5r handlingstvangen svekkes. Om refleksiv forskning sier Dale (1993) dette: Men l\u00e6rernes handlingsrefleksjoner samsvarer ikke, hevder jeg, med den systematiske refleksjonen som er forutsetningen for at fagomr\u00e5dene eksisterer og utvikles i pedagogikken som vitenskap (s. 19). Oppsummert kan en si at Dale knytter skillet mellom handlingsrefleksjon og refleksiv forskning til skillet mellom handlingstvang og frihet fra hand- UTFORDRINGER OG DILEMMAER I STARTEN AV ET AKSJONSFORSKNINGSPROSJEKT 39\n\n\n\n16 lingstvang. Dales skille mellom handlingsrefleksjon og refleksiv forskning sammenfaller med Tillers (1999) nevnte skille mellom aksjonsl\u00e6ring og aksjonsforskning. Ogs\u00e5 filosofen Hellesnes (1992) uttaler seg kritisk om den aksjonsforskningstradisjonen som opph\u00f8yer praksis p\u00e5 bekostning av teori. Dales (1993) resept er at didaktikk som forskningsomr\u00e5de b\u00f8r studeres og utvikles ved hjelp av etnografisk feltmetodikk (Hammersley & Atkinson, 1996), helst i kombinasjon med pedagogisk filosofi. Feltforskning har mye til felles med aksjonsforskning. B\u00e5de tiln\u00e6rming til feltet og selve forskningsprosessen har likhetstrekk. Hammersley og Atkinsons feltmetodikk bygger p\u00e5 deltakende observasjon, der ogs\u00e5 de vektlegger den refleksive tiln\u00e6rmingen til forskningsprosessen. De mener at rasjonalitet/refleksjon (\u00absunn fornuft\u00bb) aldri kan elimineres fra vitenskapelige sammenhenger, men den kan heller aldri v\u00e6re \u00abgyldig i seg selv\u00bb, fordi det ikke finnes absolutte m\u00e5lestokker for viten i det sosiale felt (ibid., s. 48). Den st\u00f8rste forskjellen mellom feltforskning og aksjonsforskning ligger i separasjonen mellom forskningsprosessen (feltarbeidet) og den p\u00e5f\u00f8lgende skriftlige fremstillingsprosessen av det vitenskapelige materialet. Forskeren eller den forskende l\u00e6reren m\u00e5 skaffe seg \u00abtid og rom\u00bb til analytisk refleksjon, distanse til feltet og skriftlig framstilling av forskningstekster. Slik Dale ser det, har \u00abl\u00e6reren som forsker\u00bb mer til felles med Deweys forst\u00e5else av \u00abl\u00e6reren som etters\u00f8ker\u00bb og med Sch\u00f6ns forst\u00e5else av \u00e5 \u00abforeta en unders\u00f8kelse\u00bb (begge basert p\u00e5 handlingsrefleksjon), enn med \u00abforskning\u00bb basert p\u00e5 refleksiv virksomhet. Etter Dales mening er \u00abl\u00e6reren som forsker\u00bb en som foretar refleksiv forskning i tilknytning til kontekstuell kommunikasjon og konstruksjon av didaktisk teori (pedagogikk som vitenskap). Det siste faller sammen med Tillers (1999) forst\u00e5else av aksjonsforskning til forskjell fra aksjonsl\u00e6ring. Det finnes mildere angrep p\u00e5 aksjonsforskning enn det Dale kommer med. Kalleberg (1992, 1995), som dr\u00f8fter aksjonsforskning i forhold til vitenskapelig plassering, mener at en del av de arbeidene som utgir seg for \u00e5 v\u00e6re aksjonsforskning er mer synonyme med profesjonelt arbeid. Kun i de tilfellene aksjonsforskningen ogs\u00e5 ivaretar teoriutvikling, samtidig som den er handlingsrettet, innfrir den vitenskapelige krav. Dette synet st\u00f8ttes av Bj\u00f8rnsrud (2003), som plasserer teknisk og praktisk aksjonsforskning i forskernes domene, mens frigj\u00f8rende aksjonsforskning og aksjonsl\u00e6ring betraktes som profesjonelt arbeid som skoleleder og l\u00e6rere utf\u00f8rer i sin arbeidshverdag for \u00e5 forbedre sin praksis. Etter denne dr\u00f8ftingen mener vi at v\u00e5r posisjon, som er basert p\u00e5 Tillers (1999) noe mindre dogmatiske forst\u00e5else av aksjonsforskning enn den vi finner i Carr og Kemmis (1986) variant, er en farbar vei \u00e5 velge i v\u00e5rt prosjekt. Videre mener vi at det er glidende overganger mellom aksjonsl\u00e6ring og aksjonsforskning. B\u00e5de l\u00e6rere og forskere vil l\u00e6re gjennom aksjoner, 40 FOU I PRAKSIS NR\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2891b416-161c-4f01-b1ab-d48e265b08a9"} +{"url": "http://mittlillescrappeunivers.blogspot.com/2012/09/cool.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:31Z", "text": "\n\n \n\n## l\u00f8rdag 8. september 2012\n\n### Cool\n\nHos Andrine og Marens Landhandleri har vi i DT blitt utfordret til \u00e5 la oss inspirere av tie dye. Det ble en LO fra meg. Jeg begynte med et hvitt ark og sprayet p\u00e5 med dylusions og shimmerz - samt en god del vann\\! Kjempeg\u00f8y\\! Og her ser dere resultatet:\n\n \n.JPG)\n\n \n.JPG)\n\n \n#### 2 kommentarer:\n1. \n \n Luce8. september 2012 kl. 21:35\n \n Du og stilig denne var\\! Knallflott bakgrunn og lekkert pyntet :o) \n Ha en flott kveld :o)\n \n2. \n \n Nina23. september 2012 kl. 23:01\n \n R\u00c5KUL\\!\\!\\! :0)\n \n## Om meg\n\n\n\n - Stine \n Jeg er 29 \u00e5r, forlovet med Thomas og mamma til verdens nydeligste gutt, f\u00f8dt i april 2009 og til ei lita prinsesse f\u00f8dt i oktober 2011. Jeg oppdaget scrapbooking i 2007 og begynte s\u00e5 sm\u00e5tt da, og interessen har bare blitt st\u00f8rre og st\u00f8rre etterhvert. Jeg scrapper for \u00e5 bevare minner, for \u00e5 f\u00e5 utl\u00f8p for kreativitet, for \u00e5 komme bort fra hverdagsmaset og fordi jeg syns det er veldig g\u00f8y\\! Legg gjerne igjen en liten kommentar hvis du er innom, s\u00e5 kan jeg ta meg en tur tilbake i din blogg:-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "003460a6-49e1-4cb5-9117-bad867824b99"} +{"url": "http://ninasrosaverden.blogspot.com/2009/04/tiden-flyr.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00543.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:18Z", "text": "## onsdag 22. april 2009\n\n### Tiden flyr\\!\n\n \nEtter all rydding p\u00e5 scrapperommet jeg har hatt i det siste var den en fugl som hvisket meg i \u00f8ret at jeg m\u00e5 scrappe dette bilde av Kasper f\u00f8r han fyller 6 \u00e5r, og det er jo ikke lenge til det...Tiden flyr\\!\\!\\!\n\n Lagt inn av Nina\\`s Rosa verden kl. 14:38 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n\n\n\n\nLula sa...\n\nHerlig CS side\\! Liker det rene oppsettet;)\n\n 22. april 2009 kl. 21:37:00 PDT \n\n\n\n\n\nlinn kristine sa...\n\nFlott & stilren LO du har scrappet. Det m\u00f8nsterarket passet godt til bildet. Du har r\u00e5flott h\u00e5ndskrift. :D\n\n Jeg elsker: familien min, sove, scrappe,rolige kvelder, gode venner,bena p\u00e5 bordet med en god rullende film, solskinn, barnelatter,en god h\u00e5ndballkamp hvor simen spiller, sushi,smoodie,god musikk,glade mennesker, morsomme mennsker, rare mennesker,kunst, interi\u00f8r,reiser, Barcelona by. Buddha, god energi,sko, diamanter, overaskelser, jordb\u00e6r, champagne, sjokolade, lukten av god parfyme, rosa bobler, gledest\u00e5rer, en god dag i vente, dikt og baresanger, en tegning tegnet av Kasper,shoppingtur i Bogstadveien med Sarah og en deilig middag med kj\u00e6rstemannen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6b2f106-8ebc-498b-863f-f59e7c099190"} +{"url": "http://idaelisek.blogspot.com/2012/09/herbst.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00095.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:24:57Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 16. september 2012\n\n### Herbst.\n\nFall. Efter\u00e5r. H\u00f8st. Samme hva man kaller det: i \u00e5r som i fjor \u00f8nsker jeg den velkommen\\!\n\nS\u00e5 langt ser h\u00f8sten ut til \u00e5\u00a0 bli mye finere enn hva sommeren har v\u00e6rt, b\u00e5de v\u00e6rmessig og innholdsmessig. Og s\u00e5 er det jo ogs\u00e5 mer legitimt med regn, vind og late dager n\u00e5. Tid til \u00e5 kose seg i sofaen, men strikket\u00f8y og en god bok, kakao og familie. Og de andre h\u00f8stsyslene er jo ogs\u00e5 fantastiske \u00e5 gripe fatt p\u00e5.\n\n\n\nLars Erik klargj\u00f8r feller til vinterens pelsjakt.\n\n\n\nDen siste klesvasken godgj\u00f8r seg i de siste varme h\u00f8ststr\u00e5lene.\n\n\n\nDe siste blomstene slikker i seg solvarme. Dette er for\u00f8vrig fra min Hjertekl\u00f8ver, som jeg vant i v\u00e5res. Og som jeg slettes ikke likte. N\u00e5 viser det seg at den er en svane i forkledning(eller hvordan man n\u00e5 sier det), og har blitt til en skikkelig skj\u00f8nnhet.\n\n\n\nDe siste fr\u00f8kolbene t\u00f8mmer seg, og gir h\u00e5p om enda st\u00f8rre blomsterprakt neste \u00e5r.\n\n\n\nOg det siste fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 R\u00d8DE tomater i \u00e5r ligger i vinduskarmen og g\u00f8dgj\u00f8r seg. Jeg har ikke gitt opp enn\u00e5\\! Det f\u00f8rste \u00e5ret fikk jeg bare blomster, det andre \u00e5ret en gr\u00f8nn tomate. I fjor en r\u00f8d. Og i \u00e5r MANGE gr\u00f8nne. Skal man fortsette \u00e5 stole p\u00e5 flaksen til neste \u00e5r tro?\n\nIda Elise Kaltoft kl. \n\n11:25 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ca082af-5c83-4d49-80ba-89918f13121d"} +{"url": "http://docplayer.me/2302459-Eos-tillegget-norsk-utgave-til-den-europeiske-unions-tidende-nr-66-issn-1022-9310-20-argang-28-11-2013-eos-organer-1-eos-komiteen-efta-organer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00095.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:33:46Z", "text": "7 Nr. 66/4 E\u00d8S-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDTAK I EFTAS OVERV\u00c5KNINGSORGAN 2013/E\u00d8S/66/06 nr. 258A/13/COL av 25. juni 2013 om \u00e5 godta en anmodning om unntak p\u00e5 grunnlag av artikkel 6 nr. 2 bokstav a) i rettsakten omhandlet i kapittel I nr. 13c i vedlegg XIII til avtalen om Det europeiske samarbeidsomr\u00e5de (europaparlaments- og r\u00e5dsdirektiv 2008/08/68/EF av 24. september 2008 om innlands transport av farlig gods) for \u00e5 tillate transport av farlig avfall som beskrevet i 12 i forskriften om landstransport av farlig gods nr. 384 av 1. april 2009, forutsatt at transportselskapet har en ADR-sikkerhetsr\u00e5dgiver og forutsatt at de som h\u00e5ndterer og transporterer farlig avfall gjennomg\u00e5r spesialoppl\u00e6ring f\u00f8r de godkjennes til \u00e5 gj\u00f8re dette EFTAS OVERV\u00c5KNINGSORGAN HAR under henvisning til rettsakten omhandlet i E\u00d8S-avtalens vedlegg XIII kapittel I nr. 13c, europaparlaments- og r\u00e5dsdirektiv 2008/08/68/EF av 24. september 2008 om innlands transport av farlig gods (heretter kalt direktivet), tilpasset til E\u00d8S-avtalen gjennom avtalens protokoll 1, under henvisning til artikkel 9 i direktivet og til vedtak i EFTA-statenes faste komit\u00e9 nr. 3/12/SC og 4/12/SC, under henvisning til vedtak i EFTAs overv\u00e5kningsorgan nr. 88/13/COL av 27. februar 2013 (dok. nr ) for \u00e5 framlegge for EFTAs transportkomit\u00e9 utkast til tiltak som EFTAs overv\u00e5kningsorgan skal treffe med henblikk p\u00e5 den norske anmodningen og som gir vedkommende kollegiemedlem myndighet til \u00e5 gj\u00f8re endelig vedtak dersom EFTAs transportkomit\u00e9 enstemmig godkjenner utkastet til vedtak, og ut fra f\u00f8lgende betraktninger: Norske myndigheter har ved brev til Overv\u00e5kningsorganet av 17. oktober 2011 (dok. nr ) anmodet om fire unntak samt en tillatelse til et begrensende tiltak med hjemmel i artikkel 6 nr. 2 bokstav a) og artikkel 5 nr. 2 i direktivet. Anmodningen klargjorde at unntakene utgjorde gjeldende bestemmelser i nasjonal rettsorden som fastsatt i 12, 13, 16, 21 og 28 i forskriften. Norske myndigheter underrettet Overv\u00e5kningsorganet i en melding av 24. august 2012 om sin tilbaketrekking av 21 i forskriften (pyroteknisk n\u00f8dutstyr) fra anmodningen om unntak. I samsvar med artikkel 9 i direktiv 2008/68/EF og vedtak i EFTA-statenes faste komit\u00e9 nr. 3/12/SC og 4/12/SC framla Overv\u00e5kningsorganet 5. oktober 2012 et f\u00f8rste utkast til tiltak som EFTAs transportkomit\u00e9 (heretter kalt Komiteen) skal treffe, jf. dok. nr og ). Disse utkastene til tiltak bygget p\u00e5 en risikovurderingsrapport datert 14. juni 2012, bestilt av Overv\u00e5kningsorganet fra Det Norske Veritas (DNV) (dok. nr ). Komiteen kalte sammen til m\u00f8te 8. november 2012 og dr\u00f8ftet de f\u00f8rste utkastene til tiltak (dok. nr , referat fra m\u00f8tet). Ved brev av 26. november 2012 (dok. nr ) trakk norske myndigheter tilbake 13 (flyplasstankbil), 16 (sikkerhetsventil) og 28 (EX/II/III-transportenhet) fra anmodningen om unntak, mens de opprettholdt anmodningen om unntak fra 12 (transport av farlig avfall). Unntaket for \u00f8vrig som det er anmodet om i henhold til artikkel 6 nr. 2 bokstav a) i direktivet, gjelder dermed forskriftens 12 om transport av farlig avfall i Norge. Bestemmelsen lyder:\n\n for \u00e5 tillate transport av farlig avfall som beskrevet i 12 i forskriften om landstransport av farlig gods nr. 384 av 1.\")\n\n8 E\u00d8S-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 66/5 12 Transport av farlig avfall 1. Ved transport av inntil 500 kg netto farlig gods per transportenhet/jernbanevogn klassifisert som farlig avfall i henhold til avfallsforskriften, gjelder kun bestemmelsene i ADR og RID om krav til emballasje, tank, merking, samemballering, og transportdokument. 2. Ved innsamling av flytende farlig avfall levert i kanner, bokser eller lignende, kan det benyttes UNgodkjent fat, stiv IBC eller storemballasje som ytteremballasje. Rester av lim, maling, harpiksl\u00f8sninger eller lignende i emballasje p\u00e5 inntil 10 liter, kan transporteres p\u00e5 pall med pallekarmer, og som i tillegg er tilfredsstillende sikret mot lekkasje. 3. Farlig avfall som inng\u00e5r i henteordning fra husholdninger kan transporteres i spesielle kasser med sikret lokk. Slike kasser er tillatt merket Farlig avfall. Kravene i ADR/RID om samemballering trenger ikke v\u00e6re oppfylt dersom det er truffet tilstrekkelige tiltak som hindrer farlige reaksjoner. 4. Deklarasjonsskjema i henhold til avfallsforskriften kan benyttes som transportdokument. I s\u00e5 henseende lyder utkastet til tiltak framlagt for Komiteen 5. oktober 2012 som f\u00f8lger: Anmodningen om unntak fra forskriftens 12 om transport av farlig avfall b\u00f8r innvilges, forutsatt at transportselskapet har en ADR-sikkerhetsr\u00e5dgiver og f\u00f8rerne har utvidet f\u00f8rekort, klasse C eller klasse D. I motsatt fall b\u00f8r anmodningen avvises. I sitt brev av 26. november 2012 angav norske myndigheter f\u00f8lgende: 12 Transport av farlig avfall Norske myndigheter opprettholder sin anmodning til Overv\u00e5kningsorganet om et nasjonalt unntak i forbindelse med denne paragrafen, med visse endringer. Norge \u00f8nsker \u00e5 p\u00e5peke at utvidet f\u00f8rerkort for f\u00f8rere av kj\u00f8ret\u00f8y (klasse C eller D) ikke er relevant for sikkerheten ved transport av farlig gods. Unntaket vil bare omfatte ADR. I tillegg m\u00e5 selskapene ha en ADR/RID-sikkerhetsr\u00e5dgiver. Personer som h\u00e5ndterer og transporterer farlig avfall m\u00e5 f\u00e5 spesialoppl\u00e6ring f\u00f8r de kan godkjennes. Etter en anmodning fra Overv\u00e5kningsorganet framla norske myndigheter per e-post av 13. desember 2012 (dok. nr ) f\u00f8lgende klargj\u00f8ring av de foresl\u00e5tte endringene: Dette alternative forslaget i forbindelse med oppl\u00e6ringskrav vil v\u00e6re begrenset til veitransport, og inneb\u00e6rer at f\u00f8rere av kj\u00f8ret\u00f8yer som transporterer farlig gods skal ha oppl\u00e6ring i: Alminnelige krav ved transport av farlig gods De viktigste faretypene, herunder merking av dem Forebyggende tiltak og sikkerhetstiltak som er hensiktsmessige for de ulike faretypene Sikker lasting, lossing og transport av farlig gods Form\u00e5let med og driften av det tekniske utstyret p\u00e5 kj\u00f8ret\u00f8yer Grunnleggende opplysninger for \u00e5 gj\u00f8re sannsynligheten for at et uhell inntreffer s\u00e5 liten som mulig N\u00f8dprosedyrer, herunder tiltak som kan vise seg \u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendige for f\u00f8rernes egen sikkerhet og offentlighetens og milj\u00f8ets sikkerhet i tilfelle uhell Sikkerhetsbevissthet Dokumentasjon p\u00e5 oppl\u00e6ringen som f\u00f8reren har f\u00e5tt, skal oppbevares av arbeidsgiveren og etter anmodning gj\u00f8res tilgjengelig for f\u00f8reren eller vedkommende myndighet. Den n\u00f8yaktige ordlyden i den reviderte 12 er enn\u00e5 ikke helt klar, men forslaget inneholder hovedinnholdet i den reviderte forskriften.\n\n\n\n11 Nr. 66/8 E\u00d8S-tillegget til Den europeiske unions tidende Innbydelse til \u00e5 sende inn merknader i henhold til overv\u00e5knings- og domstolsavtalens protokoll 3 del I artikkel 1 nr. 2 med hensyn til statsst\u00f8ttetiltak i forbindelse med finansieringen av utbyggingen av bredb\u00e5ndstjenester i landdistrikter p\u00e5 Island. 2013/E\u00d8S/66/07 EFTAs overv\u00e5kningsorgan har ved vedtak 302/13/COL av 10. juli 2013, gjengitt p\u00e5 det opprinnelige spr\u00e5ket etter dette sammendraget, innledet behandling i henhold til del I artikkel 1 nr. 2 i protokoll 3 til avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et overv\u00e5kningsorgan og en domstol ( overv\u00e5knings- og domstolsavtalen ). Islandske myndigheter er underrettet ved en kopi av vedtaket. EFTAs overv\u00e5kningsorgan innbyr med dette EFTA-statene, EU-medlemsstatene og ber\u00f8rte parter til \u00e5 sende sine merknader til det aktuelle tiltaket innen en m\u00e5ned etter at dette ble offentliggjort, til: EFTA Surveillance Authority Registry Rue Belliard/Belliardstraat Bruxelles/Brussel BELGIQUE/BELGI\u00cb Merknadene vil bli oversendt islandske myndigheter. En ber\u00f8rt part som \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 sin identitet holdt fortrolig, kan sende inn en skriftlig, begrunnet anmodning om dette. Framgangsm\u00e5te Sammendrag I februar 2011 mottok EFTAs overv\u00e5kningsorgan (heretter kalt Overv\u00e5kningsorganet) en klage om p\u00e5st\u00e5tt ulovlig statsst\u00f8tte til telekommunikasjonsoperat\u00f8ren S\u00edminn, til utbyggingen av bredb\u00e5ndsnett i landdistriktene p\u00e5 Island. Overv\u00e5kningsorganet sendte to anmodninger om n\u00e6rmere opplysninger, som islandske myndigheter har besvart. Overv\u00e5kningsorganet mottok ytterligere opplysninger fra klageren i mai 2012 og mai Beskrivelse av tiltaket Tidlig i 2007 foretok islandske myndigheter, gjennom telekommunikasjonsfondet (heretter kalt Fondet)( 1 ), en kartlegging og dekningsanalyse av den n\u00e5v\u00e6rende og framtidige bredb\u00e5ndsdekningen i landdistrikter p\u00e5 Island. Dette f\u00f8rte til en liste over bygninger der det ble ansett som usannsynlig at private operat\u00f8rer i n\u00e6r framtid ville rulle ut tjenester p\u00e5 markedsvilk\u00e5r. I februar 2008 offentliggjorde islandske myndigheter en anbudskonkurranse om utbygging av bredb\u00e5ndstjenester til de kartlagte bygningene. Et tilbud fra S\u00edminn ble fastsatt som det gunstigste, og islandske myndigheter startet forhandlinger med selskapet. Prosjektet ble senere utvidet til \u00e5 omfatter ytterligere 670 bygninger. Avtalen mellom Fondet og S\u00edminn ble inng\u00e5tt i februar Godtgj\u00f8ringen og utbyggingsperioden ble som f\u00f8lge av prosjektets utvidede omfang \u00f8kt sammenlignet med S\u00edminns tilbud. I tillegg ble betalingene indeksert p\u00e5 grunnlag av valutakursen med utenlandsk valuta, istedenfor den alminnelige konsumprisindeksen som var planlagt. Nettet ble bygget med henblikk p\u00e5 tilgang til andre Internettleverand\u00f8rer i engrosleddet. Prosjektet var teknologisk n\u00f8ytralt, og det viste seg at 55 % av bygningene var knyttet til UMTS, hvorav 41 % med ADSL og 4 % med satellitt-/tr\u00e5dl\u00f8s forbindelse. If\u00f8lge et notat fra Fondet er det imidlertid med hensyn til UMTS-, tr\u00e5dl\u00f8s og satellittforbindelse bare tilgang i detaljleddet og ikke i engrosleddet Klageren har dessuten innsigelser mot graden av tilgang til det ADSL-nettet som andre Internett-leverand\u00f8rer tilbyr. Kommentarer fra islandske myndigheter Islandske myndigheter anser at bidragene knyttet til avtalen med S\u00edminn ikke inneb\u00e6rer statsst\u00f8tte, f\u00f8rst og fremst fordi vilk\u00e5rene i E\u00d8S-avtalens artikkel 61 nr. 1 ikke er oppfylt. Islandske myndigheter mener dessuten at bidraget kan anses som finansiering av en offentlig tjeneste, og at Altmark-testen er oppfylt. ( 1 ) Telekommunikasjonsfondet er opprettet for \u00e5 f\u00f8re tilsyn med tildelingen av offentlige midler til prosjekter i forbindelse med utbyggingen av infrastruktur for elektronisk kommunikasjon p\u00e5 Island.\n\n. Islandske myndigheter er underrettet ved en kopi av vedtaket.\")\n\n12 E\u00d8S-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 66/9 Dersom Overv\u00e5kningsorganet skulle mene at tiltaket utgj\u00f8r statsst\u00f8tte, kan denne st\u00f8tten anses som forenlig med artikkel 61 nr. 3 i E\u00d8S-avtalen, med henblikk p\u00e5 tiltakets form\u00e5l, blant annet \u00e5 \u00f8ke offentlig tilgang til bredb\u00e5nd i st\u00f8ttede omr\u00e5der. Denne st\u00f8tten kan ogs\u00e5 anses \u00e5 utgj\u00f8re finansiering av tjenester av allmenn \u00f8konomisk betydning, jf. Overv\u00e5kningsorganets retningslinjer om bredb\u00e5nd.( 2 ) Om det foreligger statsst\u00f8tte Fordeler som inneb\u00e6rer statsmidler gitt til et foretak Ettersom Fondet er opprettet ved lov og eies av den islandske stat, som gir Fondet midler gjennom det \u00e5rlige statsbudsjettet, ser det ut til at st\u00f8tten gis gjennom statlige midler. S\u00edminn er dessuten Islands st\u00f8rste telekommunikasjonsoperat\u00f8r. All st\u00f8tte som m\u00e5tte inng\u00e5 i avtalen er dermed tildelt et foretak. I tillegg har den offentlige finansieringen av prosjektet gitt S\u00edminn en \u00f8konomisk fordel som normalt ville dekkes av selskapets budsjett. Selv om en anbudskonkurranse er tilb\u00f8yelig til \u00e5 redusere behovet for \u00f8konomisk st\u00f8tte, kan det settes sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved om godtgj\u00f8ringen for ytterligere bygninger ble etablert gjennom en anbudskonkurranse, eller som den faktisk ble fastsatt etter at S\u00edminns tilbud ble valgt. Overv\u00e5kningsorganets forel\u00f8pige vurdering viser dermed at en \u00f8konomisk fordel ikke kan utelukkes. Ettersom S\u00edminn er den eneste mottakeren av de statlige midlene, er Overv\u00e5kningsorganet forel\u00f8pige oppfatning at tiltaket er selektivt. Vridning av konkurransen og p\u00e5virkning av samhandelen mellom avtalepartene Offentlig engasjement i utbygging av infrastruktur for elektroniske kommunikasjonstjenester styrker den valgte nettleverand\u00f8rens stilling sammenlignet med konkurrentenes. Markedene for elektroniske kommunikasjonstjenester er generelt \u00e5pne for handel og konkurranse mellom operat\u00f8rer og tjenesteytere i hele E\u00d8S. Overv\u00e5kningsorganets forel\u00f8pige holdning er derfor at tiltaket truer med \u00e5 vri konkurransen og p\u00e5virke samhandelen i E\u00d8S. Finansiering av en offentlig tjeneste og Altmark-testen Altmark-dommen gav fire hovedvilk\u00e5r som m\u00e5 oppfylles for at en godtgj\u00f8ring for offentlig tjenesteyting ikke skal utgj\u00f8re statsst\u00f8tte, fordi den ikke inneb\u00e6rer noen fordel.( 3 ) Overv\u00e5kningsorganets forel\u00f8pige holdning er at levering av tilstrekkelig bredb\u00e5ndsdekning i omr\u00e5der med markedssvikt, godt kan karakteriseres som en tjeneste av allmenn \u00f8konomisk betydning, og at S\u00edminn synes \u00e5 ha f\u00e5tt et klart mandat gjennom en avtale. Ytterligere bygninger og p\u00e5f\u00f8lgende endringer av avtalen etter at anbudsprosedyren var avsluttet, kan imidlertid skape problemer n\u00e5r det gjelder de resterende Altmark-kriteriene. Overv\u00e5kningsorganet kan dermed p\u00e5 dette stadium ikke konkludere med at Altmark-vilk\u00e5rene er oppfylt. St\u00f8ttens forenlighet I henhold til E\u00d8S-avtalens artikkel 61 nr. 3 bokstav c) kan st\u00f8tte som har til form\u00e5l \u00e5 lette utviklingen av enkelte n\u00e6ringsgrener eller p\u00e5 enkelte \u00f8konomiske omr\u00e5der anses som forenlig med E\u00d8S-avtalens virkem\u00e5te, forutsatt at st\u00f8tten ikke endrer vilk\u00e5rene for samhandel og konkurranse i E\u00d8S i et omfang som strider mot felles interesser. Overv\u00e5kningsorganet har vurdert tiltakets forenlighet i henhold til prinsippene i avveiningstesten og visse av prinsippene i Overv\u00e5kningsorganets retningslinjer om bredb\u00e5nd. Overv\u00e5kningsorganets forel\u00f8pige oppfatning er at st\u00f8tten til utbygging av bredb\u00e5ndsnett i landdistrikter og omr\u00e5der med d\u00e5rlig bredb\u00e5ndstilbud p\u00e5 Island synes \u00e5 ha veldefinerte m\u00e5l av allmenn interesse, er et egnet middel til \u00e5 oppn\u00e5 de fastsatte m\u00e5lene og gir den valgte leverand\u00f8ren et investeringsincentiv. P\u00e5 grunn av de omfattende endringene av avtalen kan imidlertid innkj\u00f8psprosessen ikke v\u00e6re en \u00e5pen anbudskonkurranse som ikke inneb\u00e6rer forskjellsbehandling som fastsatt i Overv\u00e5kningsorganets retningslinjer om bredb\u00e5nd. Overv\u00e5kningsorganet er dessuten i tvil om S\u00edminn har v\u00e6rt forpliktet til \u00e5 s\u00f8rge for tilstrekkelig tilgang i engrosleddet b\u00e5de til UMTS- og ADSL-delene av nettet. En manglende forpliktelse ( 2 ) Overv\u00e5kningsorganets retningslinjer om anvendelsen av statsst\u00f8ttereglene i forbindelse med rask utbygging av bredb\u00e5ndsnett. Den f\u00f8rste utgaven av retningslinjene ble vedtatt etter at avtalen mellom S\u00edminn og telekommunikasjonsfondet ble inng\u00e5tt og var derfor ikke i kraft p\u00e5 det tidspunktet. Retningslinjene bygget imidlertid p\u00e5 Europakommisjonens eksisterende beslutningspraksis. ( 3 ) Sak C-280/00, Altmark Trans GmbH og Regierungspr\u00e4sidium Magdeburg mot Nahverkehrsgesellschaft Altmark GmbH, \\[2003\\], saml I-7747.\n\n Om det foreligger statsst\u00f8tte Fordeler som inneb\u00e6rer statsmidler gitt til et foretak Ettersom Fondet er opprettet ved lov og eies av den islandske stat, som gir Fondet midler gjennom det \u00e5rlige\")\n\n13 Nr. 66/10 E\u00d8S-tillegget til Den europeiske unions tidende til \u00e5 s\u00f8rge for tilstrekkelig tilgang i engrosleddet, ville gi S\u00edminn \u00f8konomiske og konkurransemessige fordeler. Tiltaket synes derfor ikke \u00e5 v\u00e6re i samsvar med prinsippene om forholdsmessighet og begrensning av konkurransevridning i henhold til avveiningstesten. Etter sin forel\u00f8pige vurdering er Overv\u00e5kningsorganet derfor i tvil om finansieringen av utbyggingen av bredb\u00e5ndstjenester i landdistrikter p\u00e5 Island er forenlig med artikkel 61 nr. 3 bokstav c) i E\u00d8S-avtalen. Konklusjon I lys av ovennevnte betraktninger har Overv\u00e5kningsorganet besluttet \u00e5 innlede formell unders\u00f8kelse i samsvar med overv\u00e5knings- og domstolsavtalens protokoll 3 del I artikkel 1 nr. 2 med henblikk p\u00e5 finansieringen av utbyggingen av bredb\u00e5ndstjenester i landdistrikter p\u00e5 Island. Ber\u00f8rte parter innbys til \u00e5 sende inn sine merknader innen en m\u00e5ned etter at denne kunngj\u00f8ringen ble offentliggjort i Den europeiske unions tidende. All ulovlig tildelt st\u00f8tte kan i samsvar med artikkel 14 i protokoll 3 kunne kreves tilbakebetalt fra mottakerne.\n\n i E\u00d8S-avtalen.\")\n\n14 E\u00d8S-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 66/11 EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY DECISION No. 302/13/COL of 10 July 2013 to initiate the formal investigation procedure into potential state aid granted to S\u00edminn for the rollout of broadband services in rural areas in Iceland The EFTA Surveillance Authority ( the Authority ), HAVING REGARD to: (Iceland) The Agreement on the European Economic Area ( the EEA Agreement ), in particular to Article 61 and Protocol 26, The Agreement between the EFTA States on the Establishment of a Surveillance Authority and a Court of Justice ( the Surveillance and Court Agreement ), in particular to Article 24, Protocol 3 to the Surveillance and Court Agreement ( Protocol 3 ), in particular to Article 1(3) of Part I and Article 4(4) of Part II. WHEREAS: 1. Procedure I. FACTS (1) By letter dated 2 February 2011 (Event No ), Og fjarskipti ehf. (Vodafone Iceland) lodged a complaint with the EFTA Surveillance Authority ( the Authority ) concerning alleged unlawful state aid granted to S\u00edminn for the roll-out of broadband networks in rural areas of Iceland. (2) By letter dated 1 April 2011 (Event No ), the Authority requested additional information from the Icelandic authorities. By letters dated 28 April 2011 (Event No ) and 17 May 2011 (Event No ) and dated 31 May 2011 (Event No ), the Icelandic authorities requested extensions to the deadline to reply. By letter dated 22 June 2011 (Event No ), the Icelandic authorities replied to the request and provided the Authority with the relevant information. (3) By dated 2 October 2011 (Event No ), the Authority received an inquiry by an interested party containing relevant new information. By letter dated 17 November 2011 (Event No ), the Authority acknowledged receipt of the inquiry and informed the interested party that it was free to either provide the Authority with additional information or lodge a formal complaint with the Authority. The Authority received more information from the interested party by s dated 19 November 2011 (Event No and Event No ). (4) By dated 23 May 2012 (Event No ), the Authority received further information from the complainant. By letter dated 8 January 2013 (Event No ), the Authority, after assessing the new information provided by the complainant, requested additional information from the Icelandic authorities. By letter dated 11 March 2013 (Event No ), the Icelandic authorities replied to the request and provided the Authority with the relevant information. (5) Finally, the Authority received further information from the complainant by letter dated 10 May 2013 (Event No ). 2. The complaint (6) The complainant, Og fjarskipti ehf. (Vodafone), is a company that is active on the electronic communications market and provides fixed telephony, mobile and data services in Iceland. The complainant is currently the second largest operator in Iceland following the incumbent Skipti hf. and its subsidiaries S\u00edminn and M\u00edla.\n\n, in particular to Article 24, Protocol 3 to the Surveillance\")\n\n15 Nr. 66/12 E\u00d8S-tillegget til Den europeiske unions tidende (7) According to the complaint unlawful state aid was granted by the Telecommunications Fund ( the Fund ) to S\u00edminn through an agreement entered into between the two parties for the roll-out of broadband services in rural areas in Iceland ( the Agreement ). The complainant maintains that the tender procedure was flawed since significant changes were effected in the final Agreement between S\u00edminn and the Fund, from the original tender documents published by the State Trading Centre ( the STC ). The complainant maintains that these changes were at the behest of S\u00edminn and were highly favourable to the company. (8) According to the complaint, the following fundamental changes were implemented in the final Agreement between the Fund and S\u00edminn. Firstly, the scope of the project was increased significantly to include a total of locations instead of the locations that were defined in the tender documents. Secondly, the roll out period was extended from 12 months to 18 months and provisions concerning penalties for breach of the roll-out period were changed significantly. Thirdly, the payment to S\u00edminn was increased from ISK 375 million to ISK 606 million and the indexation of the payment was based on foreign currency indexation instead of the general consumer price index as stipulated in the tender documents. (9) Furthermore, the complainant maintains that the access mandated by the final Agreement was confined to resale access as opposed to the wholesale access originally prescribed in the tender document.( 1 ) The complainant claims to have repeatedly requested wholesale access to the network without success.( 2 ) According to the complaint this has led to an unacceptable distortion of competition and has given S\u00edminn a significant first mover advantage on the relevant market. (10) As regards further grounds of the complaint, the complainant is of the view that all the conditions for the measure to involve state aid under the first paragraph of Article 61 of the EEA Agreement are fulfilled. Furthermore, the complainant maintains that the alleged aid measure does not qualify for any of the relevant exemptions and therefore must be considered as being incompatible with the EEA Agreement. 3. Description of the measure 3.1 Background The role of the Telecommunications Fund (11) The Fund was established by Act No 132/2005, and its role, as established by statute, is to promote development in the field of telecommunications in Iceland as described in the official Telecommunications Strategy ( the Strategy ) approved by Althingi.( 3 ) Article 2 of this act states that the Fund is established to oversee the allocation of funds to projects pertaining to the rollout of electronic communications infrastructure, thus increasing security and competitiveness of the society in the field of electronic communications and other projects entailed in the Strategy, provided that such projects are not likely to be executed on market terms. (12) The Fund is financed by a statutory contribution from the Treasury. The Fund is administered by the Ministry of the Interior, which appoints the members of the Fund s board for a five-year term. (13) The Fund has worked on four key priorities stipulated in the Strategy, of which the roll-out of broadband services was the last one to be implemented. According to the Icelandic authorities, an open tender procedure was used in all of the projects. ( 1 ) As further described in paragraph below, the tender documents initially set out a range of possible access options where ADSL infrastructure (see footnote 13 for a definition of this technology) is used for delivery of the broadband services in question. These ranged from more resale-based options (where the access seeker relies significantly on the host operator s systems/infrastructure) to more infrastructure-based options (where the access seeker relies to varying degrees on its own systems/infrastructure), albeit not clearly mandating all of these access options as will be discussed further below. In the case of any services delivered via UMTS (see footnote 14 for a definition of this technology), the tender documents only proposed a resale-based access option. ( 2 ) The Authority has received similar allegations from an interested party that also claims to have unsuccessfully tried to obtain wholesale access to S\u00edminn s network (Event No ). ( 3 ) See Act No 132/2005 on the Telecommunication Fund of\n\n\n\n18 E\u00d8S-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 66/15 did not have access to such services. The network and the service was to extend to all homes where at least one person was registered and had residence all year round, and to businesses which were operational all year round. The Agreement covered a total of buildings: the buildings originally identified in the tender documents, plus the additional 670 buildings added during the course of the negotiations. After the completion of the roll-out, the Agreement provided that the seller would be the owner of the network The contract period and the contract amount (27) According to Article 4 of the Agreement, the contract period extends from the date of signature until 1 March If both parties agreed, the period could be extended for up to two years. However, according to Article 10 of the Agreement, the period for the construction of the network formally commenced on 1 March 2009 and lasted until 1 March The Fund allowed for an extended roll-out period (18 months) because of the increase in the scope of the project. The Fund agreed to this on the condition that the roll-out for at least buildings would be finished in the first 12 months in accordance with the tender offer from S\u00edminn. (28) For the roll-out of the network and the service, the purchaser was to pay a total of ISK The price for the increase in scope of 670 buildings was agreed upon, on the basis of the average unit price offered initially by S\u00edminn, multiplied by the number of new buildings. Therefore, the payment to S\u00edminn increased from ISK 379 million to ISK 606 million. The purchaser was to pay 70% of the total amount to the seller at the signing of the Agreement, a further 20% once the network had become operational and the final 10% after a three-month trial period had passed. (29) The payments were indexed on the basis of the exchange rate with a foreign currency instead of the general consumer price index, as was originally intended. This choice of indexation was, according to the Icelandic authorities, the result of the unusual economic conditions, and of the uncertainty resulting from the financial crisis. The foreign currency used was the Danish krone (DKK) as it stood on 3 September 2008 (1 DKK = 16,513 ISK) Technical requirements (30) According to Article 2.1 of the tender description, the project was technologically neutral and there were no particular specifications on how the network should be constructed or which technological solution should be used.( 11 ) (31) In addition to providing high-speed internet access to buildings, the bidders were also encouraged to provide mobile voice services (2G GSM).( 12 ) This service was to fulfil the criteria set out in the PTA s telecommunications plan (i. fjarskipta\u00e1\u00e6tlun) for which included voice services, roaming possibilities and the provision of user equipment at favourable prices. The provision of mobile 2G GSM services accounted for 10 points in the tender criteria. (32) The technical solution offered by S\u00edminn was based on 4 different technologies: ADSL;( 13 ) UMTS;( 14 ) Wi-Fi,( 15 ) and satellite. As it turned out, after construction of the network was completed, 55% of buildings were connected with UMTS (3G fixed wireless), 41% with ADSL and 4% with satellite/ Wi-Fi Access requirements (33) According to Article of Annex I to the Agreement, the network was to be constructed so as to allow for access by other ISPs on a wholesale basis. Those ISPs should be able to buy on request the basic service from S\u00edminn at wholesale prices, and should be permitted to deliver services ( 11 ) The description of the technical requirements of the project are found in the tender description, which is marked as Annex I to the Agreement. The Annexes form part of the Agreement and are binding upon the parties. ( 12 ) See Article of Annex I to the Agreement and footnote 8 of this Decision. (13) ADSL stands for Asymmetric Digital Subscriber Line. Digital Subscriber Line (DSL) technologies use traditional (fixed) copper telephony networks to deliver digital broadband signals. ( 14 ) UMTS stands for Universal Mobile Telecommunications System which refers to third generation (3G) mobile technology that can deliver higher capacity data/broadband services than under second generation (2G) mobile technology. 3G can be used for applications such as mobile voice telephony, SMS and mobile Internet access services, as well as for fixed wireless Internet access. ( 15 ) Wi-Fi refers to the use of local radio links for the transmission of voice and data communications to individual homes or business premises.\n\n\n\n19 Nr. 66/16 E\u00d8S-tillegget til Den europeiske unions tidende over the network to their retail customers. Access was to be granted by convenient means (such as through access to the Broadband Remote Access Server ( BRAS )). All ISPs were to be granted equal service and equal access to the network, irrespective of their connection to the seller. (34) In Annex II of the Agreement, entitled Enquiries and answers 1-22 during the tender period, new location lists, clarifications to the tender documents and minutes of the tender presentation., there are further clarifications concerning access requirements. With regard to wholesale access, four options are outlined. They are as follows:( 16 ) Option 1: The seller (S\u00edminn) sets up an xdsl connection for users and delivers bitstream to purchasers behind the DSLAM equipment. Purchasers (the ISPs) handle the trunk line connection from the DSLAM via ATM and/or IP network to the service centre. This gives purchasers greater control over the quality of the service they sell, but it requires a substantial investment on their part. Option 2: The seller provides an xdsl connection from an ATM/IP network over a trunk line connection from the DSLAM. In this instance, the purchaser can control the quality of the transmission on the ATM network to a certain degree. Purchasers operate their own BRAS and can therefore control the technological variables of the equipment and maintain information on users. Option 3: In this instance, bitstream is delivered to the purchaser via an IP network operated by the seller, who also operates the DSLAM and is responsible for the quality of the service. It is conceivable that the purchaser could negotiate for various quality terms for his customers. Option 4: This is a typical example of Internet subscription resale. The Internet connection that the seller sells to the purchaser is the same as that which it sells to his own retail customers. The purchaser operates no part of the network and is only responsible for selling the service unchanged. It does, however, have the option of sending its customers a single invoice for all services provided via high-speed connection. (35) According to Annex II of the Agreement, S\u00edminn is free to offer Options 1-4, but is obliged to at least offer Option 3 in all instances where ADSL technology is used in the project.( 17 ) Furthermore, it is expressly stated that S\u00edminn must follow the PTA s decisions and rules in this regard.( 18 ) (36) Where UMTS technology is used in the project, S\u00edminn is only obliged to follow Option 4.( 19 ) That option entails the supply of user equipment and installation by S\u00edminn in all instances, regardless of who the retailer is. S\u00edminn is also obliged to handle customer and maintenance services. According to the Icelandic authorities, the main reason for this arrangement is that S\u00edminn claims that it is necessary for it to have full access and control of the UMTS network endto-end, including all the user equipment, in order to guarantee that the quality and service level are in line with the tender documents. Conversely, the Fund allowed for open access to be excluded with regard to satellite and Wi-Fi connections, on the grounds that it would be very difficult and impractical to implement such access.( 20 ) (37) In Annex 10 of the Agreement, there are standardized resale agreements (i. endurs\u00f6lusamningar) between S\u00edminn and ISP resellers for the resale of UMTS-high-speed services and ADSL services. For option 4 these standard agreements include standard minimum discounts based on speed, as follows:( 21 ) UMTS 1 Mb/s = 10% UMTS 2 Mb/s = 7,5% UMTS \\>2Mb/s = 5% ( 16 ) Taken from the English version of the PTA s analysis of Market 12, available online at: 12%20%20Annex%20A%20%20Analysis-%20of%20market.Public.pdf. ( 17 ) This represents 41% of the whole project. ( 18 ) In Annex II of the Agreement reference is made to PTA Decision No 8/2008 of , on the designation of undertakings with significant market power and imposition of obligations in the market for wholesale broadband access (market 12) (see also footnote 53 below). Furthermore, pursuant to the PTA Decision No. 26/2007, Mila, a company associated with Siminn, was designated with significant market power in the market for wholesale unbundled access (including shared access) to metallic loops and sub-loops for the purpose of providing broadband and voice services. Mila is consequently subject to a range of wholesale access obligations, such as an obligation to comply with reasonable requests for unbundled wholesale access to local loops, including the copper lines and related services. However, due inter alia to the economics of providing broadband services via unbundled local loops in remote rural areas a material demand for this wholesale access service may never the less be unlikely. ( 19 ) This represents 55% of the whole project. ( 20 ) This represents 4% of the whole project. ( 21 ) These are discounts off S\u00edminn s retail price.\n\n In Annex II of the Agreement, entitled Enquiries and answers 1-22 during the tender period, new location lists, clarifications to the tender documents and minutes of the tender presentation.\")\n\n20 E\u00d8S-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 66/17 (38) For ADSL the following minimum discounts apply in respect of option 4 access: ADSL 1000 = 5% ADSL 2000 = 5% ADSL 4000/8000 = 7,5% ADSL 6000/12000 = 10% As regards wholesale access to ADSL according to options 1-3, the ISP reseller/retailer would receive a minimum discount of 35% from S\u00edminn s retail price. According to the Icelandic authorities, this discount was determined in line with the PTA Decision No. 8/2008. (39) According to a note from the Fund dated 14 August 2009, concerning the organisation of access options in the Agreement, there is only resale access available with regard to UMTS connections. Such connections do not benefit from more infrastructure-based wholesale access options. According to the Fund, the above discounts should therefore apply if another ISP wants resale access to S\u00edminn s network. The Authority has not yet received detailed information regarding the underlying methodology used to calculate the UMTS resale discounts set out above. 4. Comments by the Icelandic authorities (40) The Icelandic authorities do not consider the payments made to S\u00edminn, under the terms of the Agreement, to involve state aid, as they take the view that, the conditions of Article 61(1) of the EEA Agreement are not met. Furthermore, the Icelandic authorities are of the view that these payments can be characterised as the funding of a public service; that the four cumulative criteria of the Altmark test are fulfilled, and that the measure for that reason does not constitute state aid. (41) The Icelandic authorities emphasise that a broadband service is in general a service of general economic interest.( 22 ) The Icelandic authorities note that they contacted private operators and published an advertisement in order to establish whether any market investor was willing to invest in the infrastructure. Since no-one declared any interest in providing the service, the Icelandic authorities concluded that these areas did indeed suffer from a market failure and would not get high-speed internet connections without the assistance from the Fund. (42) According to the Icelandic authorities, the nature and scope of the service were clearly defined in the tender process and the subsequent Agreement with S\u00edminn (i.e. to install an infrastructure to enable certain buildings to gain a high-speed internet connection). The Icelandic authorities state that S\u00edminn, in this particular instance, was formally entrusted with the provision and discharge of this obligation, which was clearly defined by means of an open tender procedure for a defined service (despite technological neutrality). (43) When the planned coverage area of WBS was withdrawn from the cumulative coverage map, 670 additional white buildings appeared. When the Fund requested that the STC call out again for plans to offer services for these 670 buildings, this was done by means of an advertisement and not by direct contact exclusively with those few service providers that had previously handed in their tender offers. This was the method used when initially calling for information on service areas. The Icelandic authorities emphasise that bilateral communications with the parties which had submitted previous tenders were held to be inadequate. (44) The Icelandic authorities note, further, that open access terms were available to third parties for a number of months in advance of the commencement of sales in the project. They state that, when sales began in each section, the Fund informed the inhabitants that S\u00edminn was not the exclusive retailer and that all other retailers could sell internet services to people living/working in the area. Furthermore, according to the Icelandic Authorities, S\u00edminn offers third-party (roaming) access to its 2G GSM voice services, while no wholesale access to 3G voice services is provided for by the tender documents or by the Agreement, since the project in question does not concern the provision of 3G voice services. ( 22 ) They refer, in this regard, to Commission Decision N 196/2010 Establishment of a Sustainable Infrastructure Permitting Estoniawide Broadband Internet Connection (EstWin project) \\[not yet published\\].\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9025a515-e7fd-4c3b-87e6-ef3e77f2dd5f"} +{"url": "http://sirishus.blogspot.com/2012/03/hei-og-ha-ettersom-de-siste-ukene-har.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00203.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:15:06Z", "text": "\n\n## fredag, mars 30\n\n### Snart p\u00e5ske...\n\nHei og h\u00e5\\!\n\n \nEttersom de siste ukene har g\u00e5tt i ett kj\u00f8r har det blitt minimalt med tid til blogglandia..\u00a0\n\nDriver midt i eksamen og prosjekter p\u00e5 skolen, s\u00e5 fridager blir brukt til skolearbeid..\u00a0\n\nN\u00e5 ser jeg heldigvis snart en ende p\u00e5 dette og med det kommer overskuddet til \u00e5 ta bilder, pynte og pusse opp gamle skatter\\!\n\n \nSkjenken jeg viste dere for en tid tilbake er for lengst ferdig og klar til visning her inne, men har bare ikke funnet tid til photoshoot enda.. Selvf\u00f8lgelig fant jeg ogs\u00e5 ut at den store Madonna-figuren min (som skal st\u00e5 p\u00e5 skjenken) skulle f\u00e5 et str\u00f8k med hvit spraylakk da den var sandfarget. Den st\u00e5r n\u00e5 til t\u00f8rk ute og venter p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 komme inn igjen\\!\n\n \n\n\n \nNoen p\u00e5skebilder utenfra etter sola hadde g\u00e5tt ned her en dag..\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n \n\u00d8nsker dere en god helg og god p\u00e5skeferie til de som har det\\!\n\n \n\\- Siri\n\n#### 5 kommentarer:\n\n1. \n \n Lindas Lille Leilighet30. mars 2012 kl. 20:44\n \n herlige p\u00e5skebilder du viser Siri:D I morgen blir det hjem p\u00e5 P\u00e5ske ferie:D OI som jeg gleder meg\\<3\\<3 \u00d8nsker deg \u00e5 dine en SuPeR P\u00e5ske;\\*\n \n2. \n \n Anonym30. mars 2012 kl. 22:16\n \n \n3. \n \n Jeanette31. mars 2012 kl. 21:52\n \n S\u00e5 koselige bilder :) \u00d8nsker deg ogs\u00e5 god helg og riktig god p\u00e5ske:) \n \n Klem Jeanette\n \n4. \n \n Anette1. april 2012 kl. 11:43\n \n Koselige bilder her med deg Siri:) \n God p\u00e5ske:-)klem\n \n5. \n \n Fru F\u00f8reland1. april 2012 kl. 17:32\n \n Kjempefint med trommelbord og gj\u00f8r seg ekstra med litt farge p\u00e5:) \n Kjenner til det \u00e5 m\u00e5tte finne litt tid til \u00e5 blogge litt og, er jo s\u00e5 fint v\u00e6r om dagen og er blitt lite tid foran b\u00e5de tven og pc av den grunn. \n \n Ha en finfin start p\u00e5 p\u00e5sken\\!\n \n - Siri \n## Hverdagslykke\n\nHverdagslykke for meg er ikke fint v\u00e6r eller perfekt fasade..\n\n.. Men \u00e5 kjenne p\u00e5 kroppen at jeg gj\u00f8r mitt beste.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5decf6b1-8027-437b-a078-4f31b7db2313"} +{"url": "http://treteknisk.no/aktuelt/prosjektverksted-2017", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00203.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:27Z", "text": "# Prosjektverksted 2017\n\nHar din bedrift en id\u00e9 og trenger forskning for \u00e5 realisere den?\n\nDa kan du delta p\u00e5 Prosjektverksted i regi av Forskningsr\u00e5det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7fda9db7-14d3-4f63-a7f4-840ca13f049e"} +{"url": "http://jokernord.blogspot.com/2011/10/lune-gleder.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00281.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:25:21Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 9. oktober 2011\n\n### Lune gleder\n\n \n \nIdag har det jammen meg v\u00e6rt deilig \u00e5 holde seg innend\u00f8rs\\! Vi har kun v\u00e6rt en tur p\u00e5 biblioteket, og ellers bare kost oss hjemme. Har til og med fyrt i ovnen, og det gir jo ekstra god stemning\\! :) \nEn ny te og en deilig hals s\u00f8rger ogs\u00e5 for at jeg holder varmen\\! Ha en flott, ny uke\\!\n\n11:32 \n\n \n#### 4 kommentarer:\n\n1. \n \n Anniken Zahl9. oktober 2011 kl. 12:13\n \n Lun stemning, herlig\\!\n \n2. \n \n Silje/whippetliv10. oktober 2011 kl. 01:19\n \n Herlig : )) God, ny og varm uke\\! :D\n \n3. \n \n Hvite tulipaner10. oktober 2011 kl. 06:27\n \n Mmm, den teen er kjempegod\\! \n Ha en fin uke\\! \n Klem E\n \n4. \n \n moa10. oktober 2011 kl. 07:30\n \n hei fine carina\\! \n s\u00e5 koselig dag...lunt, varmt & godt\\! \n lite lyd fra meg i det siste, da jeg har strevd s\u00e5 lenge med \u00e5 komme gjennom med kommentarer..sukk - h\u00e5per det har g\u00e5tt over :0) \n s\u00e5 vakkert bilde av deg i profilen, nydelig\\! \n ha en fin mandag - stor klem\n \n## Jeg heter Carina, elsker interi\u00f8r og bor sammen med to skj\u00f8nne sm\u00e5\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f948125d-f379-4a20-8257-c86ff1e27a04"} +{"url": "https://ilovecosmetics.wordpress.com/2011/09/07/pip-bobbi-brown-corrector-tweezerman-og-pretty-sminkesett/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:16:51Z", "text": "# PIP: Bobbi Brown Corrector, Tweezerman og \u00abPretty sminkesett\u00bb\n\n7\\. september 2011 12 kommentarer\n\nJeg elsker pakker i posten, og spesielt p\u00e5 crappy dager som denne. Hurra for netthandel\\!\n\nDagens helt var Strawberrynet, som p\u00e5 tross av momskrav hos Posten gjorde dagen min flere hakk bedre. Den inneholdt ikke mye, men siden den ene tingen blir hyllet over hele verden og den andre akkurat gjorde et killer f\u00f8rsteinntrykk later jeg til \u00e5 bli VELDIG forn\u00f8yd.\n\n**Tweezerman Slant Tweezer og Bobbi Brown Corrector \u00abLight Bisque\u00bb**\n\n\n\n\n\n** \n\u00abGRATIS Pretty sminkesett\u00bb** (gratisgave med bestillingen)\n\n \n*Jeg f\u00e5r egentlig litt vondt av \u00e5 se p\u00e5 det, samtidig som jeg ikke klarer \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 smile\u2026*\n\n\n\n\n\n\n\nFnis \ud83d\ude00 \n\n1. Andrea Nornes says:\n \n 7\\. september 2011, kl. 20:21\n \n Pakker i posten er kjempeg\u00f8y\\! \ud83d\ude00\n \n - Tone Rok\u00e5s \u00c5nes says:\n \n 7\\. september 2011, kl. 23:11\n \n Ja \ud83d\ude00\n \n2. Manjana says:\n \n 7\\. september 2011, kl. 21:13\n \n Hmm, sj\u00f8l om jeg har handla minst 20 ganger p\u00e5 Strawberrynet, har jeg aldri f\u00e5tt gave \u2013 skuffa\\! Men n\u00e5 trenger jeg vel kanskje egentlig ikke et Pretty sminkesett heller\u2026 Kvaliteten er kanskje ikke helt p\u00e5 topp, eller?\n \n - Tone Rok\u00e5s \u00c5nes says:\n \n 7\\. september 2011, kl. 23:14\n \n Trikset er \u00e5 handle hos dem sjeldent, for da lokker de med rabatter og gaver for \u00e5 f\u00e5 deg tilbake \ud83d\ude09 \n (Men nei, du gj\u00f8r nok ikke det. Jeg skal selvsagt gi det en sjans, og mistenker at om jeg gidder \u00e5 lide meg gjennom dryssing ved p\u00e5f\u00f8ring kan jeg f\u00e5 god bruk for en lilla skygge bl.a. Den ene blushen jeg s\u00e5vidt swatchet s\u00e5 veldig fin ut, og kan godt bli brukt om den ikke forsvinner ekstremt fort, men TRENGER settet, gj\u00f8r du absolutt ikke ;))\n \n3. Renate says:\n \n 7\\. september 2011, kl. 23:20\n \n S\u00e5 mye g\u00f8y du f\u00e5r for tiden da \ud83d\ude00 Heldiggris\\! Hihi, s\u00e5 s\u00f8tt det gratissettet var \ud83d\ude09\n \n - Tone Rok\u00e5s \u00c5nes says:\n \n 7\\. september 2011, kl. 23:55\n \n Jepp, etter at postkassen begynte \u00e5 virke igjen har den behandlet meg bra \ud83d\ude09 Er ikke spesielt mye spennende jeg venter p\u00e5 lengre da, bare et lass med lip balm og ny dusjs\u00e5pe\u2026 Men likevel, pakker er pakker\\!\n \n4. Jade says:\n \n 8\\. september 2011, kl. 15:56\n \n Oooooo\u2026. Litt av noen \u00abkoster\u00bb som fulgte med sminkedingsen \ud83d\ude00\n \n - Tone Rok\u00e5s \u00c5nes says:\n \n 8\\. september 2011, kl. 19:15\n \n Jeg veet\\! Hahah, s\u00e5 herlig\\!\n \n5. Line S says:\n \n 8\\. september 2011, kl. 22:25\n \n lekkert\\! \n Gleder meg til \u00e5 lese om concealeren og \u00e5 se hvor pretty du blir med den rosa glitrende blushen\\! hehe\n \n - Tone Rok\u00e5s \u00c5nes says:\n \n 9\\. september 2011, kl. 00:48\n \n Hohooi, da blir jeg fin du\\! \ud83d\ude00\n \n6. Line S says:\n \n 9\\. september 2011, kl. 08:22\n \n Du trenger jo forresten ikke tenke p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe UD anniversary palett. Her har du jo b\u00e5de farger og n\u00f8ytrale i en eneste palett\\!\n \n - Tone Rok\u00e5s \u00c5nes says:\n \n 9\\. september 2011, kl. 08:40\n \n Ikke saaant\\! Fantastisk, Line, takk\\! \ud83d\ude09\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8d1037f-2af7-4d1a-86d3-35b4f01f2b3a"} +{"url": "http://tomegeland.com/no/news/5/2008", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00381.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:12:02Z", "text": "## Paktens voktere ut som pocketbok\n\nPaktens voktere utkommer som pocketbok i slutten av mai. Billigboken trykkes i et f\u00f8rsteopplag p\u00e5 20 000. \n \nDagbladet skrev tidligere i v\u00e5r at Egeland har nektet boken utgitt, som f\u00f8lge av konflikten om billigbokavtalen, men dette medf\u00f8rer ikke riktighet. \n \n\\- Det som er riktig, er at jeg i f\u00f8rste omgang nektet \u00e5 undertegne billigbokkontrakten, sier Egeland. - Men heldigvis har forleggerne kommet oss i m\u00f8te. Jeg valgte, i samr\u00e5d med Forfatterforeningen, \u00e5 underskrive kontrakten da forleggerne gikk med p\u00e5 \u00e5 m\u00f8te Forfatterforeningen til nye forhandlinger om billigbokavtalen og videre gi de nye vilk\u00e5rene tilbakevirkende kraft. Vi forfattere har f\u00e5tt sagt tydelig ifra hva vi mener om vilk\u00e5rene, og v\u00e5r markering har heldigvis bidratt til \u00e5 f\u00e5 Forleggerforeningen tilbake til forhandlingsbordet.\n\nMay 22, 2008\n\n**2014** | jan | sep \n**2013** | des \n**2012** | mar | nov \n**2011** | feb | mar | jun | des \n**2010** | feb | mar | apr | mai | jun | nov | des \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5aba8cbc-9751-4093-b269-603cfefb4ccc"} +{"url": "http://englepappa.blogspot.com/2015/02/det-fell-sn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:51Z", "text": "\n\n## torsdag 12. februar 2015\n\n### Det fell sn\u00f8\n\n\n\n \ndet fell sn\u00f8 i einsemd \ni den store skogen \n \n blant stilleteiande tre \nlegg dei seg til ro \n \n kviskrar sine fredelege songar \nl\u00e6rt i fall mellom himmel og jord \n \n dekkjer kvar sine millimeter \nsom eit nyvaska teppe - \n \n dei som fall i einsemd \ndeler fellesskap i den kvite flokken \n \n \n#### 1 kommentar:\n\n \n - Englepappa/ Ole JN \n M\u00f8rkerommet er staden der alt vert klarare. Det som er skjult vert synleg. Sorga vert klarare, men ogs\u00e5 gleda og h\u00e5pet. P\u00e5 denne bloggen kan du sj\u00e5 framkallingane av nokre bilder fr\u00e5 mine filmrullar; minner eg har med meg, s\u00e5r eg har f\u00e5tt eller gleder eg har plukka opp p\u00e5 vegen. Mykje av det du les er personleg, som eit vindauge inn i sjela mi, medan andre ting er betraktningar og tankar som har dukka opp i ulike samanhenger. Velkommen inn i mitt m\u00f8rkerom\\! mvh Ole JN\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "ef38271c-82ae-4e5d-8680-0a369b88929f"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Lite-malrettet-a-redusere-sykelonnen-94521b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00303.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:31:36Z", "text": "# Lite m\u00e5lrettet \u00e5 redusere sykel\u00f8nnen\n\nForslaget om reduksjon i sykel\u00f8nnen er litem\u00e5lrettet, mener professor i trygdemedisin Dag Bruusgaard. LOavviser ethvert fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 svekke sykel\u00f8nnsordningen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "385ea8b2-651c-490f-a7ba-62abae548f11"} +{"url": "http://www.bryllupsvenner.no/bryllupsforum/frieriet/frieri-pa-ferie/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00543.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:18:53Z", "text": "0\n\nJeg m\u00e5 skryte litt av min kj\u00e6res frieri. Vi hadde v\u00e6rt sammen i nesten 3 \u00e5r. Manglet bare n\u00f8yaktig 1 mnd. Men var 3 \u00e5r siden jeg hadde sendt den f\u00f8rste mld som f\u00f8rte til mer enn vennskap =)\n\nVi skulle til USA p\u00e5 ferie det \u00e5ret, og min kj\u00e6re hadde vist brukt sommeren p\u00e5 \u00e5 finne ut hvordan han skulle fri til meg. \n\nN\u00e5r september kom, reiste vi. Koste oss max og hadde det kjempebra. Selv om min og hans familie ventet p\u00e5 at noe skulle skje p\u00e5 ferien, trodde ikke jeg det.\n\nS\u00e5 etter 1 uke p\u00e5 Hawaii, fant han ut at vi skulle g\u00e5 ned til stranda (waikikki beach) den kvelden og ta bilder av solnedgangen (elsker \u00e5 ta bilder). Tar masse bilder og i det sola treffer vannflaten, tar han h\u00e5nden min og der sitter han p\u00e5 et kne. Han holdt en fin tale (som jeg ikke helt husker, ble satt ut) og sa noen de beste ordene i verden.\" Vil du gifte deg med meg\" Sa ja og noen t\u00e5rer trillet der og da. Gikk rundt resten av ferien med verden st\u00f8rste glis \n\nS\u00e5 jeg kan skryte av \u00e5 ha blitt fridd til p\u00e5 Waikikki beach i solnedgang \n\nS\u00e5 gleder meg masse til \u00e5 gifte meg med han \n\n\u00a0\n\n\n11\\. februar 2014 \n18:16\n\n0\n\nTusen takk. Han var veldig romantisk den dagen gjorde en god jobb =)\n\nTakk for det. H\u00e5per jeg kan f\u00e5 mange gode ideer her inne \n\n\n\n11\\. februar 2014 \n21:50\n\n\n11\\. februar 2014 \n#### Planlegge Bryllup\n\nN\u00e5r du skal planlegge bryllup, er det mange ting du skal tenke p\u00e5 og noen ganger trenger du \u00e5 ha mange baller i luften samtidig. Benytt deg derfor av planleggingsverkt\u00f8yene vi tilbyr p\u00e5 Bryllupsvenner til \u00e5 sortere ut, og lagre informasjonen for deg\\!\n\nBenytt ogs\u00e5 bryllupsforumet v\u00e5rt s\u00e5 mye du kan, der finner du svar p\u00e5 nesten alle sp\u00f8rsm\u00e5l du kan tenke deg\\!\n\nOg finner du ikke svaret - s\u00e5 sp\u00f8r\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab0d6eb1-54c9-4d00-995e-0fbb7d977cec"} +{"url": "http://hillaryclinton.blogg.no/1477456684_trumpets_stoler_ikke_.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:26:42Z", "text": "HillaryClinton for WH er fors\u0159k p\u013a \u013a fortelle om demokratenes arbeide for \u013a heve minste l\u0159nn, lik l\u0159nn for lik arbeide og fri college til alle.Er der riktig Trump skal reise rundt i egen jet og helikopter ogs\u013a betaler han ikke skatt?\n\n## Trumpets stoler ikke paa menings maalinger\n\nTrumpets stoler ikke paa sig selv en gang, mange av dem aner ikke hvilken politikk som Trump staar for, de er der fordi de liker hans ild taler og innholdet har ingen betydning. \n \nDvs naar Trump skriker lock her up eller crooced Hillary da vaakner de og skriker med. Der er mye fyll paa de her valgmoeter og lite med penge. Der er kanskje penge til en six pck med oel paa veien hjem og aldri i verdenTrump skal faa de penge. \n \nTrump kjenner knap nok sin egen politikk, han har laert sig noen setninger og kjoere dem om og om igjen. \n \nF.eks saa er Obamcare det er noe alle hans ansatte ikke har godt av og de lider unner. Men saa stopper det opp, han kan ikke gaa videre og begrunne hva det hele er basert paa. \n \nAt Obamcare gir lege og sykehus til 20 mill det driter Trump i bare han blir valgt til president. \n \nNaa er der dukket opp enda en video om Trump ogbritten Richard Branson har moedt Trump og det er et skrekk eksempel av en samtale. Richad er vedens beroemt for aa vaer en gentleman og en drivende dyktig forretningmann. Han mener navet Trump har lidt stor skade unner valg kampen og at Trump vil faa store problemer i fremtiden med sin forretnings virksomhet. \n \nTiden flyr snart er der valg og ha det godt til neste gang.\n\n\n\n### Per Lottrup\n\n66, Askim\n\nPer L som ikke er fanatisk Hillary tilhenger men det er Bill med de store hender som har den store nesegruse beundring.Demokratene vil heve minste l\u0159nn og gi fri college det er her mit hjerte ligger.twet @lottrup per\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03f40f62-b653-4ca0-85db-60ce4a1dde74"} +{"url": "https://www.bauhaus.no/pumpe-superflow-techno-13000-pond-team.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00303.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:27:42Z", "text": "### Produktbeskrivelse\n\nPumpe Superflow Techno 13000 - Pond Team\n\nSuperflow Techno er en kraftig lavenergipumpe fra Pond Team. Pumpen har et maks. flow p\u00e5 13000 l/t og er ytterst velegnet til \u00e5 drive filtere, vannfall og vannl\u00f8p. Pumpen er fremstilt i rustfrie materialer og plast og kan derfor b\u00e5de brukes i ferskvann og saltvann.\n\nProduktinformasjon:\n\n - Modell: 13000\n\n - Maks. l\u00f8fteh\u00f8yde: 5,0 m\n\n - Maks. flow: 13\u00a0000 l/t\n\n - Energiforbruk: 110 W\n\n - Innl\u00f8p/utl\u00f8p: 2\" \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6b5f70d-2a2a-4369-96d1-fdb4c78caae3"} +{"url": "http://lokalsykehus.blogspot.com/2012/04/helseledernes-veier-er-uransakelige.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00243.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:13:46Z", "text": "## torsdag 5. april 2012\n\n### Helseledernes veier er uransakelige\n\n \n\n\n**CHRISTIAN GRIMSGAARDS BLOGG/DAGENS MEDISIN 30. MARS 2012 \u00a0\u00a0**\n\n**Helseledernes veier er uransakelige**\n\n**Det fremkommer tydelig i arealutviklingsplanen som 29. mars ble lagt frem for styret i Oslo universitetssykehus. Sykehuset skal drives oppsplittet i overskuelig fremtid.**\n\n \nFusjonsideen skal virkeliggj\u00f8res en gang etter 2025, da skal ny bygningsmasse danne bro mellom sykehusene, med Universitetet som bropilar i midten. Slik skal sykehusene omsider bli ett. Velkommen til visjonen \u00abCampus OUS\u00bb.\n\nDet er ellers ikke mer enn et dr\u00f8yt 10-\u00e5r siden helsebyr\u00e5krater hadde en ganske annen visjon, et selvstendig rikshospital i Oslo. Men bare f\u00e5 \u00e5r etter innflytting var det h\u00e5pl\u00f8st avleggs med flere sykehus langs samme vei. At de samme sykehusene hver for seg var st\u00f8rre enn de fleste andre sykehus i landet la ingen demper p\u00e5 entusiasmen blant politikere anf\u00f8rt av helsebyr\u00e5krater; vi sl\u00e5r alle sammen til ett.\n\nN\u00e5 skulle en jo tro at denne virketrangen ble fulgt av et snev av interesse for \u00e5 sette seg inn i realiteter og mulighetene som f\u00f8lger. Det har dessverre vist seg ikke \u00e5 holde stikk. Det var ikke mulig \u00e5 selge Aker, og det var ikke mulig \u00e5 bygge p\u00e5 Rikshospitalet. Arealene p\u00e5 Ullev\u00e5l var i helt spesielt d\u00e5rlig stand, og arealene p\u00e5 Rikshospitalet var for gode til \u00e5 kunne fraflyttes. En reell fusjonering av virksomhetene ville koste masse penger, som ikke finnes. For s\u00e5 vidt mye kjent ogs\u00e5 f\u00f8r fusjonen, men alts\u00e5 ikke erkjent.\n\nM\u00e5let med omstillingene i Oslo var omfattende og uklare. Bedre sykehustjenester for regionen og hele landet. Dette skulle gjennomf\u00f8res ved en samling av region- og landsfunksjoner ved Rikshospitalet. Den flinke direkt\u00f8r Hatlen gj\u00f8v samvittighetsfullt l\u00f8s p\u00e5 oppdraget og reorganiserte hele lederlinjen for en samling av de ulike fagomr\u00e5dene under samme tak. Da erkjennelsen av avhengigheten mellom de ulike ledd som utgj\u00f8r et sykehus gradvis gikk opp for direkt\u00f8ren fattet hun uro. Hun forsto at samling faktisk forutsatte bygninger. Var organisasjonstilpasning likevel s\u00e5 klokt n\u00e5r premissene for samling var helt uavklarte? Og i et styrem\u00f8te luftet direkt\u00f8ren mulighet for reversering av organiseringen. Men OUS sitt styre og eier sto fast, videre\\! Alltid videre.\n\nN\u00e5 har vi en ny direkt\u00f8r p\u00e5 plass. Som rutinert kliniker og helsebyr\u00e5krat har Erikstein sans for b\u00e5de klinikk og politikk. Ingen trenger forklare ham at hjertet h\u00f8rer sammen med hjerne, og anestesi med kirurgi. Han vet at et sykehus trenger mange typer fagmilj\u00f8 og leger for \u00e5 fungere, og at multitraume betyr flere skader, gjerne ogs\u00e5 i ulike organsystem. Han vet at ingen trikke- eller lederlinje kan endre p\u00e5 dette. Men han vet ogs\u00e5 at Oslo ikke vil f\u00e5 de 20\u201330 milliardene som en reell fusjon vil koste, og at det ikke skal tas et oppgj\u00f8r med noen eller noe n\u00e5. Her har for mange v\u00e6rt for delaktige i Helse S\u00f8r-\u00d8sts visjon\u00e6re planer. Stryk over og g\u00e5 videre.\n\nDet er ingen liten oppgave \u00e5 legge en god arealutviklingsplan i dette landskapet. Mange interesser skal ivaretas, eier og politikere, pasienter og ansatte, by og land. Det eneste som er klart er at det ikke finnes midler til \u00e5 gjennomf\u00f8re prosjektet som eier vedtok. Konkrete og ambisi\u00f8se planer er heller ikke \u00f8nsket, det fikk ikke minst Hatlen erfare. Et ganske umulig oppdrag. Den fremlagte planen f\u00e5r da ogs\u00e5 hard medfart av det eksterne ekspertpanelet; premisser og mandat er uavklart, hvem har egentlig bestilt planen? Hvilken rolle har planen i beslutningsprosessen, og hvilke bedrifts\u00f8konomiske forutsetninger ligger til grunn? Ikke egnet som underlag, og burde ikke en arealplan ta utgangspunkt i en virksomhetsplan?\n\nMen det er samtidig realisme og dr\u00f8m i planen som ble lagt frem for styret. Sykehuset skal drives p\u00e5 minst tre adresser i uoverskuelig fremtid, Ullev\u00e5l, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Det blir ingen fullbyrdelse av fusjonen, ingen st\u00f8rre byggeprosjekt, og alts\u00e5 ingen samling av lands- og regionfunksjonene som vedtatt. Men se hist; etter 2025 kan \u00f8rkenvandringen ta slutt, da skal Campus OUS virkeliggj\u00f8res, et sammenhengende sykehusareal fra Gaustadbekken til Voldsl\u00f8kka.\n\nSlik kan fusjonens id\u00e9 leve videre, det dreier seg ikke om n\u00e5, ikke for oss, men for generasjonene som kommer. Sykehusutvikling i 100-\u00e5rs perspektiv. Men det er en dr\u00f8m satt p\u00e5 skr\u00f8pelige tufter, en gigantisk feilvurdering i 2008.\n\nSom kirurg m\u00e5 en ha orden p\u00e5 to forhold f\u00f8r det tys til kniven; hvorfor og hvordan. Innbyrdes avhengige, og begge n\u00f8dvendige for et \u00f8nsket resultat. \u00c5 skj\u00e6re i mennesker vil jo n\u00f8dvendigvis ha omkostninger for den som blir besk\u00e5ret. Ulemper m\u00e5 oppveies av gevinster. Slik ogs\u00e5 med fusjoner.\n\nHelse S\u00f8r-\u00d8st valgte alle pasienters skrekk, vi \u00e5pner og tar en titt. Arealplanen dokumenterer at de ikke er i n\u00e6rheten av \u00e5 kunne h\u00e5ndtere situasjon de har igangsatt. N\u00e5 ligger pasienten med \u00e5pne s\u00e5r, mens Helse S\u00f8r-\u00d8st og lederlinjen nerv\u00f8st fors\u00f8ker \u00e5 dekke til s\u00e5rene og den bl\u00f8dende pasient. S\u00e5-s\u00e5, det skal bli bra, det ordner seg, vi skal ikke lukke s\u00e5rene helt enn\u00e5. Hold ut, bare til litt forbi 2025. Sykehusene vil nok overleve, men neppe denne ideen. H\u00e5pet er at ogs\u00e5 politikerne erkjenner behovet for nye kirurger med en gjennomtenkt plan f\u00f8r blodtapet blir for stort.\n\nChristian Grimsgaard\n\n kl. \n\n5.4.12 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4fa712d9-f25d-4b2c-b783-2b1fbd986386"} +{"url": "http://streetart-bergen.blogspot.no/2009/06/melis-pa-boks.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00523.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:12:06Z", "text": "EG KJENNER IKKJE STREETART MILJ\u00d8ET,EG OBSERVERER BERRE DET EG SER RUNDT MEG I BYEN. EG LA IKKJE S\u00c6RLEG MERKE TIL DET SOM FINST AV STREETART RUNDT MEG F\u00d8R EG BEGYNTE \u00c5 FOTOGRAFERE I BERGEN.d\u00c5 FANT EG AT DET VAR SETT SPOR P\u00c5 N\u00c6R SAGT KVAR VEGG I BYEN.Nokon set skjemmande spor, men slett ikkje alt skjemmer byen. Eg har sett s\u00e5 mykje av stencils som gjer omr\u00e5det vakrare og meir spennande.\n\n## l\u00f8rdag 20. juni 2009\n\n### MELIS P\u00c5 BOKS\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\u00a0\n\nMELIS er ein signatur som dukka opp i \u00e5r. (Eg har ihvertfall ikkje sett den f\u00f8r)\n\nHer ligg litt av det eg har funne i v\u00e5r.\n\nTone kl. \n\nl\u00f8rdag, juni 20, 2009 \n\n \n#### 6 kommentarer:\n\n \nKanonblogg. Liker streeart veldig mye, men f\u00e5r sjelden sett de, o og med at jeg sjelden er i byen, sp det er greit med en slik utstilling som du har laget her. Takker\n\n 27. juni 2009 kl. 10:31 \n\n\n\n\n\nTone sa...\n\nTakk Nonni\\! \nDet er alltid fint \u00e5 h\u00f8yre at nokon har glede av bildene eg legg ut ;)\n\n 4. juli 2009 kl. 23:01 \n\n\n\n \n\nSimona Soare, Annett Fay sa...\n\nhttp://tracksinbergen.blogspot.com/2010/05/graffiti-wall.html\n\n 6. mai 2010 kl. 23:03 \n\n\n\n\n\nSonja Jensen sa...\n\nTakk for fine bilder\\! Du er observant og viser flotte arbeid. Sida di er lagt til mi liste over severdige steder - h\u00e5per det er OK\\!\n\n 23. november 2010 kl. 18:42 \n\n## GOOGLE TRANSLATE\n\n:) have fun, Googles english is not much better than mine. \n\n## Om meg\n\n\n \n\nMi interesse for Streetart/gatekunst og graffiti starta i slutten av mai2007. \nEg ville fotografere i by'n, og d\u00e5 la eg merke til all tagginga. Eg hadde jo sett, men oversett. \nEg fann ut at i staden for \u00e5 ergre meg over at motiv var \"\u00f8delagt\" av tagging, fekk eg heller kikke p\u00e5 den, og det var spennande, snart var eg hekta. \nEg la merke til at enkelte hadde ein nydeleg strek, nokon hadde mjuke linjer, andre ein stram og bestemt strek. \nEg s\u00e5g at sj\u00f8lv ein tag kan vere vakker og gjere det vakrare der den er plassert. MEN langt fr\u00e5 alle. \nDet gjekk ikkje ei veke f\u00f8r eg fann min f\u00f8rste DOLK, og registrerte at dette er kunst. \n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "5e6cbffb-cd3b-4616-a136-91ec678db322"} +{"url": "http://elbil.no/sprek-minielbil-fra-toyota/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:14:38Z", "text": " - Sprek minielbil fra Toyota\n\n 12. mars 2013 Skrevet av: elbil.no \n\nElektrisk drivverk gir gode muligheter til \u00e5 tenke litt utafor boksen. Toyota gj\u00f8r det \u2013 og viser det i en sjarmerende video: i roll, i rock, i-road.\n\n \nInnimellom f\u00e5r vi litt kritikk fordi enkelte synes vi virker vel begeistra for sm\u00e5, elektriske bykj\u00f8ret\u00f8y framfor \u00e5 dyrke st\u00f8rre elbiler. Noe som ikke er korrekt. Vi setter pris p\u00e5 alle kj\u00f8ret\u00f8y med elektrisk framdrift og null utslipp. Og sannelig gir vi da Tesla mye oppmerksomhet med hva vi tror blir Norges neste bestselger p\u00e5 elbilfronten: Model S.\n\nMen vi m\u00e5 tillate oss \u00e5 trekke fram spennende \u00absnurrigheter\u00bb n\u00e5r de dukker opp. Teknologi og design kan v\u00e6re like fascinerende i sm\u00e5tt som i stort format. Og igjen ser vi et bittelite konseptkj\u00f8ret\u00f8y som framkaller et smil rundt munnen. Siden TopGear ogs\u00e5 liker denne \u2013 \u00ablooks like hilarious fun\u00bb som de skriver, m\u00e5 det v\u00e6re greit at vi ogs\u00e5 tillater oss \u00e5 nyte i-Road. Ikke til \u00e5 komme fra at det er moro n\u00e5r produsentene beveger seg ut av den trange boksen de vanligvis holder bildesignen innenfor.\n\nLitt artig er det at Toyota er konstrukt\u00f8ren bak dette. For et knapt halv\u00e5r siden proklamerte vi at Toyota sier nei til elbil. Ikke s\u00e5 rart da utviklingssjefen uttalte klart og tydelig at elbiler ikke oppfyller markedets forventninger om pris, kj\u00f8relengde og ladetid. Dette ble bekrefta av at elbilvariantene av RAV4 og IQ bare lages i sm\u00e5serier for \u00e5 oppfylle krav om det minimum av elbilsalg som de store bilprodusentene er p\u00e5lagt i enkelte amerikanske stater.\n\nOm Toyota ikke tror p\u00e5 noe umiddelbart gjennombrudd for elbilen, s\u00e5 har de det likevel g\u00f8y i utviklingsavdelinga. Og gleder ogs\u00e5 oss. Toyota i-Road er en trehjuling som 235 cm lang og kun 85 cm bred. Da kan det bli plass til 4-5 av dem p\u00e5 en ladestasjon. Rommer to personer. To elmotorer, hver p\u00e5 2 kW, mellom forhjula. Et lite litiumionbatteri som gir opptil 50 km rekkevidde.\n\nDet mest spesielle er teknologien Toyota kaller \u00abActive Lean\u00bb. Elkj\u00f8ret\u00f8yet heller innover i svingene ved at hjulene beveges opp og ned, samt at det p\u00e5 samme m\u00e5te kompenseres ved uryddig underlag. Systemet best\u00e5r av en enhet som styrer de mekaniske bevegelsene, gyrosensor og en styringsenhet som beregner og koordinerer bevegelsene.\n\nToyota presenterte i-Road p\u00e5 Geneva Motor Show. For \u00e5 demonstrere den fascinerende teknologien, var det en liten pr\u00f8vekj\u00f8ringsbane hvor den svingte rundt i trange sirkler. Men utvilsomt er det videoen nedenfor som skaper den gode, varme f\u00f8lelsen som gir oss lyst til \u00e5 ta dette kj\u00f8ret\u00f8yet i bruk. Ikke til \u00e5 komme fra at det ser kult ut \u00e5 cruise rundt i Toyota i-Road. Hva vi ser her, er nok et eksempel p\u00e5 videomanipulasjon av h\u00f8y digital standard. Men la oss h\u00e5pe det blir virkelighet.\n\nP\u00e5 Norsk elbilforening sine nettsider blir det benyttet cookies/infokapsler. En informasjonskapsel - s\u00e5kalt cookie - er en liten tekstfil som lastes ned og lagres p\u00e5 brukerens datamaskin n\u00e5r nettsiden \u00e5pnes. Informasjonskapselen brukes for eksempel til \u00e5 lagre innloggingsdetaljer, huske innhold i handle-vognen eller registrere hvor brukeren beveger seg p\u00e5 sidene. Det gj\u00f8r at vi bedre kan tilpasse sidene for hver enkelt bruker.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9646bd9b-8898-4189-884f-fcad4c0cb4ed"} +{"url": "http://shop.sh.no/produkt/kaffe/cerro-los-tamales-el-salvador-151", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00559.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:11:30Z", "text": "Intensitet\n# Cerro los Tamales\n\nKaffe fra El Salvador (hele b\u00f8nner)\n\n# Cerro los Tamales\n\nKaffe fra El Salvador (hele b\u00f8nner)\n\nEt kj\u00e6rkomment gjensyn med den fruktige Pacamara-kaffen til Cerro Los Tamales, dyrket av den Cup of Excellence-vinnende familien Ticas-Reyes i El Salvador.\n\nOm smaken: T\u00f8rket frukt og karamell p\u00e5 duft. Delikat og saftig kaffe med smak av rips og st\u00f8 steinfrukt. Fin og floral ettersmak.\n\nPris fra 179,00 NOK\n\n 250 gr SH ventil/zip Art nr 151-250 179,00 kr \n\n 1 kg ventil Art nr 151 BEDRIFT \nSmak\nOm smaken: T\u00f8rket frukt og karamell p\u00e5 duft. Delikat og saftig kaffe med smak av rips og st\u00f8 steinfrukt. Fin og floral ettersmak.\n\nFra familien i fjellene\n\nFor 20 \u00e5r siden overtok Sergio Ticas Reyes en liten g\u00e5rd i fjellregionen Chalatenango nord i El Salvador. Sammen med sin kone Isabel begynte han \u00e5 dyrke kaffe i et omr\u00e5de som slettes ikke var assosiert med kvalitet. Derfor ble flere enn et kaffeinteressert \u00f8yebryn hevet da Finca Los Planes ble nummer to i 2006-utgaven av Cup of Excellence. Sergio og Isabels innsats er en direkte \u00e5rsak til at kaffe fra Chalatenango-regionen n\u00e5 er en ettertraktet vare p\u00e5 spesialkaffemarkedet. Her var det Reyes-familien selv som plantet ut b\u00f8nnetypene Pacamara, Bourbon og Gul Caturra p\u00e5 midten av 90-tallet. P\u00e5 familiens egen prosesseringsm\u00f8lle v\u00e5tforedles kaffen med friskt vann fra lokale kilder, mens en fordeling p\u00e5 ett kaffetre per skyggetre s\u00f8rger for et sunt og b\u00e6rekraftig, biologisk mangfold. Blant kaffeb\u00e6r og skyggetr\u00e6r p\u00e5 g\u00e5rden vandrer blant annet hjort, ender og lang rekke sjeldne fuglearter. Familien Reyes gj\u00f8r mye mer enn \u00e5 dyrke f\u00f8rsteklasses kaffe og bidrar blant annet med midler til skole, helsevesen og fotballklubben i lokalsamfunnet.\n\nSmaksnyanser fra h\u00f8yden\n\nI mer enn 50 \u00e5r er kaffe blitt markedsf\u00f8rt med hvor mange meter over havet den er dyrket. Det er naturligvis ikke slik at kaffe dyrket i h\u00f8yden er synonymt med god kaffe, men sammenhengen mellom h\u00f8ydemeter og kvalitet er udiskutabel. Verdens beste dyrkeomr\u00e5der kjennetegnes av frodig fjellterreng med gjennomsnittsklima rundt 20 grader, moderat regnfall og rikelig med sol. Det svale fjellklimaet bremser kaffetr\u00e6rnes vekstsyklus, som igjen forlenger b\u00e6renes modningstid. Dette tilf\u00f8rer b\u00f8nnen flere komplekse sukkerarter, som s\u00f8rger for dypere og mer interessante smaker. Bedre drenasje i h\u00f8yden og skr\u00e5ningene s\u00f8rger for at det blir mindre vann i kaffeb\u00e6ret, som gj\u00f8r at smakene blir mer konsentrerte. De fineste Arabicasortene er dyrket i meget fruktbar, ofte vulkansk jordsmonn opp mot 2000 meter over havet. Dette gir harde og kompakte kaffeb\u00f8nner med stort potensial for \u00e5 bringe fram nyanser, kompleksitet og fantastiske kaffesmaker.\n\nFra familien i fjellene\n\nFor 20 \u00e5r siden overtok Sergio Ticas Reyes en liten g\u00e5rd i fjellregionen Chalatenango nord i El Salvador. Sammen med sin kone Isabel begynte han \u00e5 dyrke kaffe i et omr\u00e5de som slettes ikke var assosiert med kvalitet. Derfor ble flere enn et kaffeinteressert \u00f8yebryn hevet da Finca Los Planes ble nummer to i 2006-utgaven av Cup of Excellence. Sergio og Isabels innsats er en direkte \u00e5rsak til at kaffe fra Chalatenango-regionen n\u00e5 er en ettertraktet vare p\u00e5 spesialkaffemarkedet. Her var det Reyes-familien selv som plantet ut b\u00f8nnetypene Pacamara, Bourbon og Gul Caturra p\u00e5 midten av 90-tallet. P\u00e5 familiens egen prosesseringsm\u00f8lle v\u00e5tforedles kaffen med friskt vann fra lokale kilder, mens en fordeling p\u00e5 ett kaffetre per skyggetre s\u00f8rger for et sunt og b\u00e6rekraftig, biologisk mangfold. Blant kaffeb\u00e6r og skyggetr\u00e6r p\u00e5 g\u00e5rden vandrer blant annet hjort, ender og lang rekke sjeldne fuglearter. Familien Reyes gj\u00f8r mye mer enn \u00e5 dyrke f\u00f8rsteklasses kaffe og bidrar blant annet med midler til skole, helsevesen og fotballklubben i lokalsamfunnet.\n\nSmaksnyanser fra h\u00f8yden\n\nI mer enn 50 \u00e5r er kaffe blitt markedsf\u00f8rt med hvor mange meter over havet den er dyrket. Det er naturligvis ikke slik at kaffe dyrket i h\u00f8yden er synonymt med god kaffe, men sammenhengen mellom h\u00f8ydemeter og kvalitet er udiskutabel. Verdens beste dyrkeomr\u00e5der kjennetegnes av frodig fjellterreng med gjennomsnittsklima rundt 20 grader, moderat regnfall og rikelig med sol. Det svale fjellklimaet bremser kaffetr\u00e6rnes vekstsyklus, som igjen forlenger b\u00e6renes modningstid. Dette tilf\u00f8rer b\u00f8nnen flere komplekse sukkerarter, som s\u00f8rger for dypere og mer interessante smaker. Bedre drenasje i h\u00f8yden og skr\u00e5ningene s\u00f8rger for at det blir mindre vann i kaffeb\u00e6ret, som gj\u00f8r at smakene blir mer konsentrerte. De fineste Arabicasortene er dyrket i meget fruktbar, ofte vulkansk jordsmonn opp mot 2000 meter over havet. Dette gir harde og kompakte kaffeb\u00f8nner med stort potensial for \u00e5 bringe fram nyanser, kompleksitet og fantastiske kaffesmaker.\n\nKaffebonde\n\nFra familien i fjellene\n\nFor 20 \u00e5r siden overtok Sergio Ticas Reyes en liten g\u00e5rd i fjellregionen Chalatenango nord i El Salvador. Sammen med sin kone Isabel begynte han \u00e5 dyrke kaffe i et omr\u00e5de som slettes ikke var assosiert med kvalitet. Derfor ble flere enn et kaffeinteressert \u00f8yebryn hevet da Finca Los Planes ble nummer to i 2006-utgaven av Cup of Excellence. Sergio og Isabels innsats er en direkte \u00e5rsak til at kaffe fra Chalatenango-regionen n\u00e5 er en ettertraktet vare p\u00e5 spesialkaffemarkedet. Her var det Reyes-familien selv som plantet ut b\u00f8nnetypene Pacamara, Bourbon og Gul Caturra p\u00e5 midten av 90-tallet. P\u00e5 familiens egen prosesseringsm\u00f8lle v\u00e5tforedles kaffen med friskt vann fra lokale kilder, mens en fordeling p\u00e5 ett kaffetre per skyggetre s\u00f8rger for et sunt og b\u00e6rekraftig, biologisk mangfold. Blant kaffeb\u00e6r og skyggetr\u00e6r p\u00e5 g\u00e5rden vandrer blant annet hjort, ender og lang rekke sjeldne fuglearter. Familien Reyes gj\u00f8r mye mer enn \u00e5 dyrke f\u00f8rsteklasses kaffe og bidrar blant annet med midler til skole, helsevesen og fotballklubben i lokalsamfunnet.\n\nSmaksnyanser fra h\u00f8yden\n\nI mer enn 50 \u00e5r er kaffe blitt markedsf\u00f8rt med hvor mange meter over havet den er dyrket. Det er naturligvis ikke slik at kaffe dyrket i h\u00f8yden er synonymt med god kaffe, men sammenhengen mellom h\u00f8ydemeter og kvalitet er udiskutabel. Verdens beste dyrkeomr\u00e5der kjennetegnes av frodig fjellterreng med gjennomsnittsklima rundt 20 grader, moderat regnfall og rikelig med sol. Det svale fjellklimaet bremser kaffetr\u00e6rnes vekstsyklus, som igjen forlenger b\u00e6renes modningstid. Dette tilf\u00f8rer b\u00f8nnen flere komplekse sukkerarter, som s\u00f8rger for dypere og mer interessante smaker. Bedre drenasje i h\u00f8yden og skr\u00e5ningene s\u00f8rger for at det blir mindre vann i kaffeb\u00e6ret, som gj\u00f8r at smakene blir mer konsentrerte. De fineste Arabicasortene er dyrket i meget fruktbar, ofte vulkansk jordsmonn opp mot 2000 meter over havet. Dette gir harde og kompakte kaffeb\u00f8nner med stort potensial for \u00e5 bringe fram nyanser, kompleksitet og fantastiske kaffesmaker.\n\nRegistrer ditt navn, og vi vil ta kontakt med deg for \u00e5 kunne tilpasse et skreddersydd system som passer dine behov.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd368600-a0b7-4c8a-88db-9cdad569cd4a"} +{"url": "https://forum.flyprat.no/forumdisplay.php?s=f0ab187d9f84ff00e8e294b43bc80b58&f=36", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00463.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:19:33Z", "text": "13-03-2017 06:11 \n Mer enn bare ladning over USB?\n\nrobertaas (01-02-2017)\n\n03-02-2017 09:42 \nCopyright Foreningen Flyprat, Scanair og bidragsytere. Enkelte ikoner fra Famfamfam CC-BY.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a644cbb-4de5-4e53-9941-6ffddec1e37d"} +{"url": "http://linnogchris.blogg.no/1489054572_hva_forventer_de.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00678.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:11:59Z", "text": "# Linn Pedersen\n## Hva forventet du?\n\n\"kj\u00e6resten min? Mathias tissa p\u00e5 gulvet\" roper mannen inne p\u00e5 badet. Han tar stellet p\u00e5 Mathias. \n\"Ja, hva s\u00e5?\" Tenker jeg inni meg. \n\"Okei.. t\u00f8rk opp da\" roper jeg tilbake. \nDa h\u00f8rte jeg ikke mer.. \nAlts\u00e5 - hvorfor informerte du meg om det? Trodde du at jeg skulle komme inn \u00e5 t\u00f8rke det opp? Det var jo ikke akkurat et milep\u00e6l som burde dokumenteres. \n\"Se s\u00e5 flink - han tisser p\u00e5 gulvet\" (klapper).\n\nJeg elsker deg mannen min, men jeg m\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 mobbe deg litt :\\*\n\n\n\nDen rampete gutten her kommer til \u00e5 gj\u00f8re s\u00e5 mye mer enn \u00e5 bare tisse p\u00e5 gulvet. S\u00e5 det er bare til \u00e5 v\u00e6re forberedt\\! :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e16494c-3878-4369-957d-0f8c85b10d5f"} +{"url": "http://marias-myspys.blogspot.com/2012/08/c-37.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:12:38Z", "text": "## onsdag 15. august 2012\n\n### C\\&S \\# 37\n\n\nDa er eg tilbake i designteamet, etter en gooood pause...\n\nS\u00e5nn er det n\u00e5r helsa ikke alltid er p\u00e5 topp :)\u00a0\n\n \nDenne ganger lyder utfordringen helt enkelt\u00a0\n\nDenne gangen er vi blitt sponset av :\n00:00 \n\n \n#### 7 kommentarer:\n\n1. \n \n nedergaard15. august 2012 kl. 09:10\n \n Super l\u00e6kkert tag... og stort tillykke til s\u00f8nnen p\u00e5 l\u00f8rdag. Ha en rigtig god dag, klemm\n \n2. \n \n Heidi15. august 2012 kl. 11:12\n \n Lekker tag\\! \n Og gratulerer med s\u00f8nnen:) \n Ha en fin dag, klem:)\n \n3. \n \n Linda15. august 2012 kl. 20:05\n \n T\u00f8ff tag som er stilig pyntet :) \n \n Takk for at du scrapper med Papirdokkene\n \n4. \n \n Hege15. august 2012 kl. 22:31\n \n Kjempelekker tag, Maria\\!\\!\\! Tusen takk for at du deltar hos Papirpikenes Verden\\! Lykke til\\! \n \n Klem, Hege:)\n \n5. \n \n Synn\u00f8ve17. august 2012 kl. 18:21\n \n Kjempeflott tag\\! \n H\u00e5per helsen holder seg bra\\! \n Takk for at du deltar hos Papirpikenes Verden, \n klem\n \n6. \n \n Synn\u00f8ve22. august 2012 kl. 22:05\n \n Kjempet\u00f8ff tag\\! \n Masse flotte detaljer p\u00e5 denne. \n Takk for at du deltar hos Papirpikenes Verden \n Klem\n \n7. \n \n Angella23. august 2012 kl. 22:31\n \n Super tag \n Takk for at du deltar i den monokromatiske utfordringen til Papirdokkene \n klem \n Angella\n \n\n\n - majsan \n Eg er ei glad jente ,som er gift og har 3 barn og en hund. Eg bor p\u00e5 Karm\u00f8y med min mann,v\u00e5res to jenter, men er f\u00f8dt og oppvokst i Sverige. Min st\u00f8rste lidenskap er \u00e5 lage kort... Dette startet eg med i 2009, og er blitt det eg bruker som \"terapi\" i travle stunder. Du kan bestille kort av meg, hvis du liker det du ser :) Eg er for tiden med i disse designteamene: Card and Scrap & Sukkers\u00f8tt\n\n## Stolt medlem av:\n\n \nfra august 2011\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b37f1c12-c763-40d9-98e3-59c59be8a78c"} +{"url": "http://tinkalol.blogg.no/1317751809_trist_.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00559.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:19:40Z", "text": "## Trist :'(\n\n**En liten gutt sa til mammaen sin: \n \nMamma jeg har tegnet p\u013a lakenet ditt med leppestift, \nmoren ble s\u013a sur p\u013a ham s\u013a hun slo gutten bevistl\u0159s, moren ba gutten om \u013a \u013apne \u0159ynene, men det var for sent. \nHans lille hjerte hadde sluttet og sl\u013a. P\u013a lakene sto det: Mamma, jeg elsker deg.**\n\n**Vis du syntes dette var trist s\u013a kommenter\u00a0 fra en skal fra 1-10 om tristhet :)**\n\n - 04.okt.2011 kl.20:10 i Blogg\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebbf93cf-887c-4437-8724-95f999fd01d4"} +{"url": "http://docplayer.me/2197242-Tulipantid-10-stk-kr-89-jula-er-over-og-pepperkakehusene-er-knust-mye-fint-i-potteplanter-informasjon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00203.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:28:58Z", "text": "3 Rennebu Nytt 3 Meldal sparebank satser i Rennebu Meldal Sparebank har vedtatt \u00e5 \u00e5pne kontor p\u00e5 Berk\u00e5k som er \u00e5pent hver dag. Med det signaliserer de at de vil satse tungt i Rennebu. Pepperkakehusknusedag Forrige uke ble pepperkakehusene som var utstilt i Frivilligsentralen knust og spist opp. Det var unger fra Vonheim barnehage som fikk bruke hammeren og knuse av hjertens lyst, og etterp\u00e5 spise pepperkaker og drikke varm kakao. Det ble levert inn fire pepperkakehus til Frivilligsentralen, og Maj Britt sier at \u00e5rsaken til at det ikke ble flere i \u00e5r skyldes nok at id\u00e9en om pepperkakehusbyen kom litt seint. Men, de som kom var b\u00e5de kjempefine og de smakte fortreffelig Det kommer nye muligheter neste \u00e5r, og da er alle hjertelig velkommen til \u00e5 komme med nye pepperkakehus. P\u00e5 bildet er Maren Fl\u00e5 Sunnset som bruker hammeren og knuser sitt eget hus - til stor spenning for Banksjef Odd Ivar Bj\u00f8rnli forteller at de vil ansette en person som skal betjene kontoret p\u00e5 Berk\u00e5k, men at lokaliseringen av kontoret enn\u00e5 ikke er bestemt. Det var forstanderskapet i Meldal Sparebank som f\u00f8r jul vedtok \u00e5 \u00e5pne eget kontor p\u00e5 Berk\u00e5k, og samtidig definere Meldal og Rennebu som bankens markedsomr\u00e5de. Det er viktig for oss \u00e5 gj\u00f8re en god jobb i n\u00e6rmilj\u00f8et, som n\u00e5 ogs\u00e5 omfatter Rennebu. Det vil si at vi p\u00e5tar oss et samfunnsansvar ved \u00e5 bidra til positiv utvikling innen n\u00e6ringslivet og \u00e5 st\u00f8tte opp om lag og organisasjoner. Dersom vi ikke spiller p\u00e5 lag med lokalsamfunnet p\u00e5 en god m\u00e5te har banken ingen misjon, sier Bj\u00f8rnli. Vi vil gjennom v\u00e5rt kontor p\u00e5 Berk\u00e5k \u00e5pne en fullverdig bank med \u00e5pningstid alle hverdager, og der kundene skal f\u00e5 utf\u00f8rt de tjenestene de har behov for utenom kontantkasse, sier Bj\u00f8rnli. Meldal Sparebank er en selvstendig og uavhengig bank som er medeier i Terra. Banken har i dag 27 ansatte, og 60% av kundene er bosatt utenfor Meldal. Meldal Sparebank satser tungt i Rennebu, og har hatt eget m\u00f8te overfor n\u00e6ringslivet. Bak langbordet er banken representert med assisterende banksjef Arnt Ree, kunder\u00e5dgiver Randi Fagerli Vold, r\u00e5dgiver bedriftsmarked Tore Gjerstad og banksjef Odd Ivar Bj\u00f8rnli. Positivt tatt imot F\u00f8r jul hadde banken et informasjonm\u00f8te overfor n\u00e6ringslivet, der de \u00f8nsket tilbakemelding p\u00e5 hvilke banktjenester n\u00e6ringslivet har bruk for. De viktigste behovene for n\u00e6ringslivet er vekslingsautomater for mynter og mulighetene for \u00e5 ta penger ut og sette inn gjennom en innskuddsautomat og en minibank. Vi fikk mange positive tilbakemeldinger fra n\u00e6ringslivet p\u00e5 etableringen, og f\u00f8ler at v\u00e5re planer er blitt godt tatt imot, sier Bj\u00f8rnli. Banksjef Bj\u00f8rnli forteller videre at det var viktig for dem at Rennebu kommune ble kunde for et \u00e5r siden, det gjorde det mer aktuelt \u00e5 satse skikkelig i Rennebu. Banken er n\u00e5 inne i en prosess med ansettelse og \u00e5 finne et sentralt lokale. \u00d8nskes velkommen Ordf\u00f8rer Bj\u00f8rn Rogstad \u00f8nsker Meldal Sparebank hjertelig velkommen, og han gleder seg over denne viktige bedriftsetableringen. Det er viktig for oss \u00e5 ha en bank med alle tjenester som er \u00e5pent alle hverdager. Det er vesentlig for b\u00e5de bedrifter, private og lag/organisasjoner \u00e5 ha et godt serviceniv\u00e5 p\u00e5 banktjenestene. Det har ogs\u00e5 noe med stoltheten og selvf\u00f8lelsen v\u00e5r \u00e5 gj\u00f8re og ha en fullskala bank som er \u00e5pen hver dag, sier Rogstad. Tidspunktet for \u00e5pning er ikke avklart enda. Vi har n\u00e5 annonse om stillingen ute og vi arbeider med lokaler. Vi h\u00e5per \u00e5 ha dette klart i l\u00f8pet av f\u00f8rste halv\u00e5r i \u00e5r, sier Bj\u00f8rnli. Av Dagfinn Vold\n\n\n\n\n\n5 Rennebu Nytt 5 Bort for en 50-lapp Ordningen gjelder pensjonister som har behov for transport innen kommunen, mot at de betaler en egenandel p\u00e5 kr 50,-. Bel\u00f8pet gjelder om turen er bare en veg eller tur-retur. Dersom turen g\u00e5r ut over kommunegrensen, m\u00e5 det betales vanlig drosjetakst fra kommunegrensen til bestemmelsesstedet. Ordningen gjelder fra fylte 67 \u00e5r. Turen m\u00e5 bestilles en dag i forveien p\u00e5 Frivilligsentralen. Det m\u00e5 meldes om eventuell f\u00f8lge av ledsager. Bestillingen kan foretas i Frivilligsentralens \u00e5pningstid alle hverdager mellom og p\u00e5 telefon eller direkte til drosjene. Det tas forbehold om at ordningen kan begrense seg om de bevilgede midler til tiltaket er oppbrukt. - Rennebu kommune F\u00f8rjulsfest ved Vonheim Vonheim barnehage sin \u00e5rlige f\u00f8rjulsfest ble arrangert torsdag 10.desember. Tradisjonen tro var ogs\u00e5 i \u00e5r besteforeldre invitert til \u00e5 v\u00e6re med barna og lage ei trivelig f\u00f8rjulsstund i Menighetshuset. Med julesanger av barnehagekoret, adventstund av Herborg Skjolden, gang rundt juletreet og til sist, men ikke minst, julegr\u00f8t- og pepperkakespising, s\u00e5 satt vi igjen med opplevelsen av noen trivelige timer sammen b\u00e5de sm\u00e5 og store. Her er noe av det barna selv fortalte fra festen: Oss gjekk rundt juletreet og sang og sang, og oss sang p\u00e5 scena og. Oss spist gr\u00f8t og sang rundt juletreet. Og s\u00e5 selt vi lodd. Oss \u00e5t my gr\u00f8t. E villa berre sett i fanget til bestemora mi, men e gjekk litt rundt treet \u00e5 da. E gjekk rundt juletreet sammen med bestemora mi E huske at oss song Musevisa og P\u00e5 l\u00e5ven sitter nissen. E syns det \u00e6 bra og koselig \u00e5 syng i koret da. E syns det va en bra fest. Inntekta av loddsalget gikk til Adresseavisens juleinnsamling, og kr 3 200,- kom inn til det gode form\u00e5let. r\u00e5dmannens hj\u00f8rne Fra vogge til grav blir det ofte sagt hvis vi i en setning skal beskrive omfang og mangfold i de kommunale velferdstjenestene. Som nyf\u00f8dte m\u00f8ter vi alle helsestasjonen og mange av oss vil i slutten av v\u00e5re liv ha behov for omsorg og pleie. Mellom disse ytterpunktene m\u00f8ter og bruker vi alle i st\u00f8rre og mindre grad barnehagen, skolen, rent vann, veier, helse-, sosialog omsorgstjenester, brannvesen, kultur- og fritidstjenester m.v. Et variert og omfattende tjenesteapparat som fungerer 24 timer i d\u00f8gnet 365 dager i \u00e5ret. Videre har kommunen en sentral rolle i utviklingen av lokalsamfunnet, ivaretagelse av lokaldemokratiet, \u00e5 avveie ulike interesser i arealbruk, tilrettelegging og regulering for n\u00e6ringsliv, boligbygging, ulike forvaltningsoppgaver m.v. En arbeidsplass med st\u00f8rre mangfold, og ikke minst viktige, interessante og meningsfylte oppgaver tror jeg knapt finnes. Omd\u00f8mmet v\u00e5rt formes blant annet av hvordan omgivelsene opplever oss, hvordan vi framst\u00e5r og omtales. Til tross for de kommunale tjenestenes betydning for enkeltmennesker og lokalsamfunn s\u00e5 har ofte den offentlige debatten om oss et negativt fokus. Brukerunders\u00f8kelser viser imidlertid at de fleste brukere av kommunale tjenester er godt forn\u00f8yd. Et paradoks er det at de mest negative oppfatninger om for eksempel eldreomsorgen finnes hos personer som ikke har kontakt med tjenesten. Media har selvsagt sin rolle n\u00e5r det gjelder \u00e5 p\u00e5peke manglene, og vi m\u00e5 ogs\u00e5 selv ha et aktivt forhold til det \u00e5 bli bedre. Alltid v\u00e6re \u00e5pen for de innspill og synspunkter innbyggere, n\u00e6ringsliv og andre gir oss. Samtidig m\u00e5 vi alle sp\u00f8rre oss om vi har et s\u00e5 stort fokus p\u00e5 manglene at vi glemmer alt det positive som skjer. Klarer vi \u00e5 se mulighetene like godt som problemene? Som kommune m\u00e5 vi beholde en ydmyk holdning til innbyggerne og deres behov, men vi skal ogs\u00e5 glede oss og v\u00e6re stolte over framgang og det vi lykkes med. - r\u00e5dmann Birger Hellan\n\n\n\n6 6 Rennebu Nytt Meldal Sparebank er en selvstendig sparebank med 2,1 mrd. kroner i forvaltningskapital. Vi har god l\u00f8nnsomhet, soliditet og det er 27 engasjerte medarbeidere. Banken samarbeider med 78 andre sparebanker i Terra-Gruppen AS. Vi s\u00f8ker etter Kunder\u00e5dgiver/leder for v\u00e5rt fremtidige kontor p\u00e5 Berk\u00e5k Ansvarsomr\u00e5det vil v\u00e6re \u00e5 utvikle kontoret samt drive med salg, oppf\u00f8lging og r\u00e5dgivning ovenfor eksisterende og nye kunder. For mer info om stillingen se eller ta kontakt med banksjef Odd Ivar Bj\u00f8rnli, tlf A. R. HELGEMO as er en allsidig r\u00f8rlegger-bedrift, som s\u00f8ker medarbeider til sitt foretak fra og med april \u00d8nsker at vedkommende er stasjonert i Berk\u00e5k/Rennebu-regionen har St\u00e5-p\u00e5-vilje har interesse for faget har serviceinstinkt og redelighet L\u00f8nn etter avtale og i ordnede arbeidsforhold. H\u00f8res dette interessant ut, ta kontakt med Arnt-Roar p\u00e5 tlf eller e-post Tlf Fra fire til seks str\u00f8mregninger i \u00e5ret Fra endrer vi v\u00e5re rutiner for fakturering av str\u00f8m. Vi kommer til \u00e5 sende ut seks str\u00f8mregninger i stedet for tidligere fire. Forbruket i 2010 vil bli fakturert p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: januar og februar med forfallsdato 1. april. mars og april med forfallsdato 1. juni. mai og juni med forfallsdato 1. august. juli og august med forfallsdato 1. oktober. september og oktober med forfallsdato 1. desember. november og desember med forfallsdato 1. februar. Kunder med a-konto vil f\u00e5 tilsendt regninger med forfall p\u00e5 samme tidspunkt. Vi \u00f8nsker gjerne \u00e5 sende regningen direkte til din nettbank. G\u00e5 inn i nettbanken og registrer deg som efaktura kunde i dag\\! efakturaid finner du p\u00e5 din str\u00f8mregning. Dersom du har sp\u00f8rsm\u00e5l om dette s\u00e5 stikk gjerne innom oss eller se p\u00e5 v\u00e5r hjemmeside\n\n\n\n7 Rennebu Nytt 7 Reiselivskurs p\u00e5 Nerskogen Torsdag 11. februar inviteres det til kurs for reiselivsakt\u00f8rer p\u00e5 Nerskogen Skisenter med temaet Vertskapsrollen som produktutvikling. M\u00e5let med kurset er \u00e5 kunne utvikle meningsfulle opplevelser som gleder gjestene samt gir l\u00f8nnsomhet for vertene. Blant temaene p\u00e5 programmet st\u00e5r en innf\u00f8ring i opplevelses\u00f8konomi, hva som p\u00e5virker ettersp\u00f8rselen av opplevelser, vertskapsrollen sin viktighet samt innf\u00f8ring i praktiske arbeidsverkt\u00f8y. Kursholder er P\u00e5l K. Medhus i H\u00f8ve St\u00f8tt AS, som er k\u00e5ret til Experience Expert of The Year 2008, og har lang nasjonal erfaring fra reiseliv. H\u00f8ve St\u00f8tt var som en av tre reiselivsbedrifter i Norge, nominert til Skaperkraft - Reiselivsprisen P\u00e5melding innen 22. januar 2010 til Aktivum Midt-Norge AS ved Heidi Hokseng, tlf eller mail: UKM n\u00e6rmer seg\\! Songkoret jubilerer Rennebu Songkor er 40 \u00e5r til h\u00f8sten, og koret starter jubileums\u00e5ret med konsert i Innset kirke 24. januar. Rennebu Songkor fotografert i Dirigent Rigmor Aas til h\u00f8yre. Konserten i Innset kirke vil foruten Rennebu Songkor ha Rennebu Mannskor, Oppdal Songlag, Jorun Lovise Husan (sang), Beate Dullum (piano) og Sivert Hoel (sag) p\u00e5 plakaten. Dette er f\u00f8rste arrangement i jubileums\u00e5ret, og billetter selges p\u00e5 Turistkontoret, Frivilligsentralen og ved inngangen. Ellers vil koret i jubileums\u00e5ret arrangere en jubileumsfest med konsert den 5. juni, og i oktober vil de arrangere en konsert i Rennebu kirke. De har ogs\u00e5 planer om en jubileumstur, men den er enn\u00e5 ikke fastlagt. Rennebu Songkor har for tiden 24 medlemmer. Fem av dagens medlemmer var med da koret startet, men bare Ivar Gunnes har v\u00e6rt med hele tiden. Kormedlemmene er enige i at korsang er verdens beste hobby, og det \u00e5 bruke sangstemmen sammen med andre til formidling gir noe spesielt. Samtidig er Rennebu Songkor en sammensveiset gjeng som har det mye moro sammen. Et av jubileums\u00e5rets store \u00f8nsker er \u00e5 f\u00e5 nye medlemmer som kan f\u00f8re koret videre. Rigmor Aas startet sin dirigentkarriere med songkoret for 10 \u00e5r siden, og hun vil rose koret og sier de er en humoristisk og grei gjeng som arbeider m\u00e5lbevisst mot sine m\u00e5l. Av Dagfinn Vold Har du tenkt \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5rets UKM s\u00e5 er det ingen tid \u00e5 miste; meld deg p\u00e5\\! Dessverre har det v\u00e6rt problemer med p\u00e5meldingssiden, men vi h\u00e5per det ordner seg. Skulle dere trenge hjelp, s\u00e5 er det bare \u00e5 ta kontakt med Astri p\u00e5 kulturkontoret eller S\u00f8lvi p\u00e5 kulturskolen. S\u00f8lvi fungerer som rektor istedenfor Arnstein i januar. I \u00e5r har vi planlagt \u00e5 herme etter Midtre Gauldal med \u00e5 arrangere Barnas Kulturm\u00f8nstring dagen f\u00f8r vi arrangerer Ungdommens Kulturm\u00f8nstring. BKM vil bli arrangert l\u00f8rdag den 13. februar og UKM s\u00f8ndag den 14. februar. Begge arrangementene vil bli avholdt i samfunnshuset p\u00e5 Berk\u00e5k. Fyller du 10 \u00e5r i 2010 kan du delta i UKM, men du kan ikke g\u00e5 videre til fylkesm\u00f8nstring f\u00f8r du fyller 13 \u00e5r. Vil du delta p\u00e5 b\u00e5de BKM og UKM er det fullt mulig. Vitsen med kulturm\u00f8nstring er \u00e5 vise hva barn og unge kan, og hva de er interessert i. Du trenger absolutt ikke v\u00e6re verdensmester for \u00e5 delta. Det viktigste er at du f\u00e5r vist deg fram og at publikum f\u00e5r oppleve alle de positive ungdommene som finnes i v\u00e5r kommune. Det er for \u00f8vrig ogs\u00e5 mulig \u00e5 ta med ungdommer fra andre kommuner, for eksempel i et band, men da m\u00e5 det ogs\u00e5 v\u00e6re noen fra Rennebu med i bandet. N\u00e5 gleder vi oss skikkelig til kulturm\u00f8nstringene i 2010 og h\u00e5per flest mulig vil delta\\! OBS\\! For \u00e5 melde deg p\u00e5; g\u00e5 inn p\u00e5 - Kulturkontoret -\n\n\n\n8 8 Rennebu Nytt Skil\u00f8yper 2010 Vi er inne i en flunkende ny skisesong. I skrivende stund er det nok best \u00e5 holde seg inne p\u00e5 grunn av kulda, men vi regner med at sol og varmere luftstr\u00f8mmer f\u00e5r overtaket etter hvert. Det foreligger n\u00e5 et nytt kart med oversikt over oppkj\u00f8rte og merkede l\u00f8yper i Rennebu. L\u00f8ypene er stort sett som f\u00f8r med noen justeringer for et par av dem. I likhet med fjor\u00e5ret har vi tatt med en privat oppkj\u00f8rt l\u00f8ype p\u00e5 Nerskogen. Denne g\u00e5r videre over kommunegrensa og kommer inn p\u00e5 Oppdal sitt l\u00f8ypenett. Alle l\u00f8ypene skal v\u00e6re oppkj\u00f8rt fra f\u00f8rste helg i februar og til over p\u00e5ske, eller ut april om v\u00e6rforholdene tilsier det. L\u00f8ypene skal v\u00e6re oppkj\u00f8rt til kl p\u00e5 l\u00f8rdag og s\u00f8ndag, samt hver dag i p\u00e5ske- og vinterferie. Nerskogen l\u00f8ypeforening vil f\u00f8lge samme standard som de kommunalt oppkj\u00f8rte l\u00f8ypene. Vi regner med at noen av l\u00f8ypene allerede er oppkj\u00f8rt, men v\u00e5re kontrakter med oppkj\u00f8rerne gjelder fra februar. Vi \u00f8nsker alle riktig mange og gode skiturer framover\\! Kartet kan du laste ned p\u00e5 N\u00e5r nytt skolekart skal tegnes Hvordan vil fremtidens skoler i Rennebu se ut? Det kan du v\u00e6re med \u00e5 p\u00e5virke onsdag 3. februar. P\u00e5 bakgrunn av at bl.a elevtallet i Rennebuskolene reduseres med ca 25% i l\u00f8pet av en 4-\u00e5rsperiode gjorde Hovedutvalget HOO vedtak om \u00e5 vurdere organiseringen av skolene i Rennebu med fokus p\u00e5 at elevene skulle oppn\u00e5 gode l\u00e6ringsresultater. Det ble i opprettet en styringsgruppe som fikk som mandat \u00e5 vurdere fremtidens skole. Arbeidet har v\u00e6rt omfattende, og etter m\u00f8ter i hver skolekrets for \u00e5 f\u00e5 innspill er styringsgruppa n\u00e5 klar for \u00e5 legge frem sine forslag i et folkem\u00f8te onsdag 3. februar i Mjuklia. Vil anbefale \u00e9n modell Kommunalsjef Lill Hemmingsen B\u00f8e og skoler\u00e5dgiver Torbj\u00f8rn Norland forteller at gruppa har skissert fire modeller for fremtidens skole i Rennebu. Alle modellene vil bli presentert p\u00e5 folkem\u00f8tet, samtidig som at gruppa vil anbefale \u00e9n av modellene. De fire modellene er: 1: Dagens skolestruktur 2: Nedleggelse av Nerskogen skole, og elevene flyttes til Berk\u00e5k 3: Nedleggelse av Nerskogen og Innset skoler, og elevene flyttes til Berk\u00e5k 4: Oppvekstsenter p\u00e5 Nerskogen og Innset skoler best\u00e5ende av trinn i skolen sammen med tilh\u00f8rende barnehager. Elevene i trinn flyttes til Berk\u00e5k Skoler\u00e5dgiver Torbj\u00f8rn Norland og kommunalsjef Lill Hemmingsen B\u00f8e vil redegj\u00f8re for modellene for fremtidens skole i Rennebu p\u00e5 folkem\u00f8te onsdag 3. februar. Arbeidet for \u00e5 komme frem til de fire modellene har v\u00e6rt omfattende, og gruppa har lagt mange faktorer til grunn for \u00e5 kunne anbefale \u00e9n modell. Men hvilken modell som vil bli anbefalt f\u00e5r vi ikke vite f\u00f8r p\u00e5 folkem\u00f8te. Bakgrunn for vurderingene Hemmingsen B\u00f8e og Norland forteller at mange faktorer har v\u00e6rt med i vurderingene, og de pedagogiske forholdene, hvor l\u00e6ringsmilj\u00f8et har naturligvis st\u00e5tt sentralt. Ellers har elevtallsutvikling, skolevei og kapasiteten ute og inne ved skolene v\u00e6rt en del av vurderingene. Hvordan en skal ivareta SFO-tilbudet er ogs\u00e5 med. L\u00e6rerkompetansen ved de forskjellige enhetene har ogs\u00e5 v\u00e6rt vurdert, og ingen av modellene medf\u00f8rer overtallighet av l\u00e6rere. Det er heller snakk om graden av rekruttering ved de forskjellige modeller. \u00d8konomi v\u00e6rt et annet punkt i vurderingene - hvordan skape den beste skolen ut fra de \u00f8konomiske forutsetningene? Her ligger driftsutgifter, skyssutgifter og investeringsbehov til grunn. De samfunnsmessige forholdene med de forskjellige modellene er ogs\u00e5 vurdert. Hvilken betydning har modellene for Rennebu i forhold til andre m\u00e5lsettinger kommunen har satt seg - som f.eks. Rennebu 3000? M\u00f8t opp og si din mening Folkem\u00f8tet er den siste muligheten til \u00e5 komme med innspill f\u00f8r planen legges frem for politikerne. Etter vedtak i kommunestyre vil saken bli lagt ut til offentlig h\u00f8ring i fire uker f\u00f8r den den skal gjennom en sluttbehandling i de politiske utvalg. Hvis det blir vedtatt ny modell for skolene, vil denne kunne tre i kraft fra h\u00f8sten Av Dagfinn Vold\n\n\n\n9 Rennebu Nytt 9 Omlegging av omsorgstjenestene \u00c8n av m\u00e5lsettingene i den nye omsorgsplanen er at flere kan v\u00e6re hjemme s\u00e5 lenge som mulig. Ellers er sp\u00f8rsm\u00e5let hvordan en kan bruke pengene smartere innen pleie- og omsorg. En bredt sammensatt styringsgruppe har arbeidet med en omsorgsplan for Rennebu, og for helser\u00e5dgiver Solveig L\u00f8kken har dette v\u00e6rt hovedjobben sist h\u00f8st. Rennebu har i henhold til statistikk for 2008 godt utbygde tjenester n\u00e5r det gjelder institusjonsdekning, dekning av omsorgsboliger og antall som mottar hjemmetjenester. Bak disse tallene viser det seg at det er liten fleksibilitet innen institusjonen, uklare prioriteringskriterier i omsorgsboligene og en raus praksis i hjemmetjenestene. Det m\u00e5 vurderes omstruktureringer for \u00e5 utnytte menneskelige og \u00f8konomiske ressurser bedre, sett i lys av utfordringene som kommer. Disse m\u00e5 bygge p\u00e5 dagens tilbud, som m\u00e5 videreutvikles skrittvis. Hvorfor omsorgsplan? Politikerne i Rennebu \u00f8nsket en gjennomgang av tjenestene innen pleie og omsorg, og m\u00e5lsettingen til politikerne er fortsatt at Rennebu skal v\u00e6re et godt sted. Det var \u00f8nskelig \u00e5 g\u00e5 gjennom kvaliteten p\u00e5 tjenestene, og samtidig se hvordan en driver helsearbeidet med tanke p\u00e5 kommende eldreb\u00f8lge. I dag brukes over 40% av Rennebus driftsutgifter p\u00e5 pleie og omsorg. Kan disse midlene utnyttes bedre? I forslaget til omsorgsplan listes f\u00f8lgende utfordringer opp: 1. Befolkningen i aldersgruppene over 70 \u00e5r \u00f8ker 2. Bostedsutvikling i Rennebu 3. Omsorgsbehov i yngre aldersgrupper 4. Redusert tilgang p\u00e5 arbeidskraft (kompetanse) 5. Stort behov for rekruttering av arbeidskraft (deltidsproblematikk og kompetanse) 6. Bygningsmassen (dagsenter) Helser\u00e5dgiver Solveig L\u00f8kken viser at befolkningen over 70 \u00e5r vil \u00f8ke i \u00e5rene fremover. 7. Raskere tilbakef\u00f8ring fra sykehus (rehabilitering - sirkulasjon) 8. Bedre tilrettelegging for demente 9. Forbedring av dagens tjenestetilbud: rutiner/ delegering av myndighet, ledelse og forvaltningspraksis, internkontroll og kvalitetssikring, mestring og forebygging. Strengere prioritering i hjemmetjenestene 10. \u00d8kende ettersp\u00f8rsel fra turister Helhetlig og fleksibel I Rennebus kommuneplan for har omr\u00e5det helse og omsorg f\u00f8lgende hovedoverskrift: Innbyggerne skal stimuleres til god helse i et raust, inkluderende fellesskap. Dette skal oppn\u00e5s gjennom f\u00f8lgende strategier: Tverrfaglig planlegging av helsefore byggende tiltak Fokus p\u00e5 aktivitet, stimulering og mestring for alle med hjelpebehov Tilrettelegge for god folkehelse Tilby tjenester med riktig kvalitet til rett tid Samspill med p\u00e5r\u00f8rende og frivillige ressurser Gi tilbud som gir trygghet Tjenestene skal arbeide mot at den enkelte skal mestre hverdagen sin. Brukerne skal oppleve trygghet ved behov for hjelp fra omsorgstjenesten i Rennebu kommune. De skal f\u00e5 tjenester etter behov uavhengig av hvor i kommunen de bor, om de bor i institusjon, i omsorgsbolig eller i opprinnelig hjem. Hjemme s\u00e5 lenge som mulig Rennebu har meget gode tjenester innen pleie og omsorg, og m\u00e5let er at tjenestene fortsatt skal v\u00e6re like gode. Men fokuset vil i st\u00f8rre grad bli rettet mot forebygging, slik at alle skal f\u00e5 tilbud om \u00e5 v\u00e6re hjemme s\u00e5 lenge som mulig. Dette gir den beste stimulans, og alle trives best i sitt eget hjem. Vi vil legge tilrette for mestring og trening, slik at de eldre kan klare seg selv og v\u00e6re mentalt aktiv. Gjennom dette vil de oppn\u00e5 bedre livskvalitet, sier Lill Hemmingsen B\u00f8e. Positivt fokus Innen pleie- og omsorgssektoren er det forholdsvis h\u00f8yt sykefrav\u00e6r. I den forbindelse satser Rennebu p\u00e5 \u00e5 inkludere de ansatte for \u00e5 f\u00e5 bedre arbeidsforhold. Det er de som kjenner utfordringene. Kommunen har f\u00e5tt st\u00f8tte p\u00e5 kr fra Fylkesmannen til et s\u00e5kalt \u00abn\u00e6rv\u00e6rsprosjekt\u00bb. Kontorfellesskap Allerede i 2010 vil det skje noen omorganiseringer, og lederne for sykehjemmet og hjemmesykepleien skal inn i kontorfellesskap for \u00e5 f\u00e5 bedre samhandling. Videre skal det bli bedre standard p\u00e5 kj\u00f8kkenet i helsesenteret, og det vil bli en st\u00f8rre kantine som flere kan benytte. Det vil ogs\u00e5 bli opprettet et dagsenter i tilknytning til kantina. Kommunestyret vil sluttbehandle omsorgsplanen i l\u00f8pet av mars. Av Dagfinn Vold\n\n\n11 Rennebu Nytt 11 Vinterstemning Vi har s\u00e5 herlig en vinter p\u00e5 Voll syns vi, og ungene koser seg p\u00e5 sk\u00f8yteisen og i sn\u00f8borga som de har bygd i friminuttene gjennom hele denne uka, forteller rektor Heidi Reit\u00e5s S\u00e6ther. Elevene ved 2. klassse p\u00e5 Berk\u00e5k har benyttet det kalde v\u00e6ret til \u00e5 lage isskulptur p\u00e5 Torget. Spinning er topp trim I andreetasjen til Berk\u00e5k Bil er det flere ganger for uka heftig musikkrytmer som slipper ut gjennom vinduet. Da foreg\u00e5r det spinning - sykling til musikk i sosialt lag. RN bes\u00f8kte gruppen Spinning 45, der Kenneth L\u00f8kslett var instrukt\u00f8r. Uten \u00e5 forn\u00e6rme noen, t\u00f8r vi si at dette var en gruppe uten racere. Det viser at spinning passer alle, og G\u00f8rild Meland og Jon Stavne var enige om at dette er en fin form for trim der en kan drive det s\u00e5 hardt en \u00f8nsker. Alle kan v\u00e6re med, og n\u00e5r en sykler med andre s\u00e5 vil en automatisk yte mer og f\u00e5r mer effekt av trimmen. Kenneth L\u00f8kslett er b\u00e5de instrukt\u00f8r og ivrig spinner p\u00e5 andre partier. Han skryter av 45-gjengen, og han merker stor fremgang p\u00e5 formen sammenlignet med starten. Kenneth har selv lagt ned noen mil p\u00e5 spinningsykkel, og etter at han begynte \u00e5 trimme f\u00f8ler han at livet er totalt forandret. Spinning \u00e5pnet rett og slett en ny verden for meg, og jeg har funnet et trimform som passer for meg, sier Kenneth. P\u00e5 onsdager er det Teenspinn, som samler ungdom i forskjellig aldre - b\u00e5de de som er aktive p\u00e5 andre omr\u00e5der og som bare er med p\u00e5 spinning. Vil du skaffe deg mer informasjon om tilbudet, kan du g\u00e5 inn p\u00e5 Av Dagfinn Vold Helene Ilvang, Sondre Smeplass og Daniel Engum Gotheim trives p\u00e5 Teenspinn.\n\n\n\n13 Rennebu Nytt 13 Grasrotandelen hjelper Det f\u00f8rste \u00e5ret med Grasrotandelen er forbi, og frivillige lag og foreninger i Norge fikk utbetalt tilsammen 210 millioner kroner via Grasrotandelen i Til n\u00e5 har over spillere funnet sin grasrotmottaker, og du kan velge hvem som skal f\u00e5 din Grasrotandel p\u00e5 5% av det du spiller for n\u00e5r du tipper ved innlevering av kupongen. Grasrotandelen som ble utbetalt til Rennebu ble tilsammen kr Rennebu idrettslag Rennebu musikkorps Rennebu skytterlag Rennebu songkor Norske redningshunder DIO-Tr\u00f8ndelag Norges Handikapforbund Rennebu Innset skytterlag Rennebu skolekorps Innset husflidslag Gisn\u00e5s forsamlingshus Rennebu Frivilligsentral Rennebu mannskor Lundamo bridgeklubb LHL Rennebu Solrenning 4H Lions club Rennebu 56. SMN legger om konseptet Sparebank 1 er iferd med \u00e5 endre sitt bankkonsept p\u00e5 Berk\u00e5k, men banksjefene Birger Lie og Kjetil Halle understreker at de fortsatt vil v\u00e6re en bank for Rennebu. Bygdeutviklingsmidler 2010 Frist for \u00e5 s\u00f8ke midler til tradisjonell bruksutbygging er satt til Dette er midler som er rettet mot n\u00e6ringsretta tiltak p\u00e5 den enkelte g\u00e5rd eller landbrukstilknyttet virksomhet. Norsk Landbruksr\u00e5dgiving tilbyr en landsdekkende bygningsteknisk r\u00e5dgivings- og planleggingstjeneste for landbruket. Denne tjenesten har tidligere v\u00e6rt tilbudt av fylkesmannsembetene og er n\u00e5 videreutviklet og styrket i Norsk Landbruksr\u00e5dgiving. Dette r\u00e5dgivingstilbudet gir g\u00e5rdbrukerne en enest\u00e5ende mulighet til n\u00f8ytral r\u00e5dgiving i byggeprosjekter. Tilbudet fra fylkesmannsembetenes landbruksavdelinger (FMLA) er opph\u00f8rt, og Norsk Landbruksr\u00e5dgiving utvider derfor sine fagomr\u00e5der til ogs\u00e5 \u00e5 gjelde teknisk planlegging. Det nye r\u00e5dgiverkorpset best\u00e5r av planleggere, bygningsingeni\u00f8rer og tekniske tegnere. Planleggere i v\u00e5r region: Bj\u00f8rn Garberg, tlf / , e-post Lars Arne Kimo J\u00f8rgensen, tlf / , e-post For mer informasjon: De som har planer om bruksutbygging anbefales \u00e5 bes\u00f8ke hjemmesiden til Innovasjon Norge (www.innovasjonnorge.no). Her finnes kufj\u00f8s-planlegger, tilskuddsmuligheter, finansiering, tips med mer. Alle s\u00f8knader om BU-midler skal sendes kommunen som skal gi uttalelse til saken. Innovasjon Norge anbefaler alle \u00e5 benytte seg av e-s\u00f8knads muligheten som finnes p\u00e5 deres hjemmeside. Er det noe dere lurer p\u00e5 s\u00e5 ta kontakt med Enhet for landbruk, milj\u00f8 og tiltak v/ Evy-Ann Ulfsnes. Faren for vannskader \u00f8ker i sprengkulda Ikke spar p\u00e5 str\u00f8mmen i sprengkulda. Frostskader f\u00f8rer ofte til store reparasjonskostnader, s\u00e5 hvis man \u00f8nsker \u00e5 spare p\u00e5 str\u00f8mmen ved \u00e5 sl\u00e5 av varmen om vinteren kan dette sl\u00e5 helt feil ut, advarer daglig leder i Gjensidige Oppdal- Rennebu Brannkasse, Hans John Solem Omtrent 80% av alle skademeldingene p\u00e5 bolig som kommer inn til Gjensidige i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag er relatert til vannskader. - En vannstoppventil som sl\u00e5r av vannet automatisk ved en lekkasje kan vise seg \u00e5 v\u00e6re en meget god investering n\u00e5r uhellet er ute, p\u00e5peker Solem. Kjetil Halle (banksjef privatmarked), Tove Halseth (finansr\u00e5dgiver), Birger Lie (banksjef bedriftsmarked) og Gisle Mellem (bedriftsr\u00e5dgiver) vil betjene SMN sin avdeling i Rennebu, ved siden av Gunvor R\u00f8e (finansr\u00e5dgiver) - ikke tilstede p\u00e5 bildet. Banken brukes annerledes enn f\u00f8r, og dette har vi i banken ogs\u00e5 v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke. Vi vil ta bort kontanter over kassa og g\u00e5 over til automater. Med dette f\u00e5r vi frigjort ressurser til der ettersp\u00f8rselen er st\u00f8rst, og det er til r\u00e5dgivning, sier Lie og Halle. Utenom dette vil banken tilby de samme tjenestene som f\u00f8r. \u00c5pningstidene vil fortsatt v\u00e6re tre dager for uka, men fremtidig lokalisering er ikke endelig avklart. V\u00e5rt arealbehov vil bli mindre, og vi er i dialog med Birka Eiendommer om hvor vi skal holde til, sier Halle. \u00d8kt konkurranse SMN har hatt liten konkurranse her i Rennebu, men etter at Meldal Sparebank har vedtatt \u00e5 etablere seg her vil konkurransen naturligvis \u00f8ke. Vi har respekt for en ny akt\u00f8r, men vi frykter den ikke. Vi vil fortsatt bevise at SMN er den ledende banken i Rennebu, og vi vil fremheve det vi er god p\u00e5, sier Halle. Av Dagfinn Vold\n\n### I tillegg h\u00e5per vi jo at dere markedsf\u00f8rer arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt ogs\u00e5 til mentor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2046f9d6-c3fd-413e-9ee7-23550db28d73"} +{"url": "http://lindas-sted.blogspot.com/2011/03/litt-stsj-til-minstemanns-nintendo-ds.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00281.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:16:36Z", "text": "## Om meg\n\n\n\n - Linda S \n Hei \n Eg er mamma til fire (i alderen 4-15) og bur p\u00e5 eit lite g\u00e5rdsbruk p\u00e5 vestlandet sammen med familien min\u2665 \n \n I begynnelsen blogga eg mest om mamma- og familieliv, hobby og hobby med barn. Mens det etterkvart har blitt meir om fotoprosjekt, scrapbooking og Project Life. Trening, kosthold og helse har eg ogs\u00e5 blitt meir opptatt av i det siste s\u00e5 dere vil nok sj\u00e5 litt av det her ogs\u00e5. \n \n## l\u00f8rdag 12. mars 2011\n\n### Litt st\u00e6sj til minstemanns nintendo ds lite\n\n\n\nFor nokre \u00e5r sidan kom eg over dinside.no's tips om nettbutikken DealExtreme (du kan lese ein av artiklane her: Helt ekstreme priser). Og har sidan den gongen handla st\u00e6sj herifra fleire gonger bla. til ipodene og nintendo ds'ene v\u00e5re.\n\n \n\n\nDenne gongen kj\u00f8pte eg litt nytt til minstemanns nintendo ds lite.\n\nEg var ikkje s\u00e5 glad i at den svarte spelemaskina blei full av fingeravtrykk s\u00e5 eg kj\u00f8pte klistermerke spesiallaga til nintendo ds lite. I tillegg kj\u00f8pte eg ogs\u00e5 beskyttelsesfilm til skjermane, eit bl\u00e5tt etui til maskina og ogs\u00e5 eit gjennomsiktig \"skall\" som man kan ha uttanp\u00e5 maskina som beskyttelse.\u00a0\n\nDette betalte eg 126 kr for, og noko av det fine med denne nettbutikken er at frakten er gratis.\n\nP\u00e5 undersida av maskina\n\n\nEtui til maskina (s\u00e5nn har jentene til sine ds'er ogs\u00e5, men i ulike farger)\n\n \n\n\nOg eit plast-etui for enda litt bedre beskyttelse. Det er svart gummi inni dette etuiet s\u00e5nn at ds'en ligg trygt og godt, men ved \u00e5 ta dette p\u00e5 s\u00e5 viste ikkje klistermerka p\u00e5 minstemanns ds. Derfor fekk mellomstejenta dette p\u00e5 sin ds.\n\n \nN\u00e5r man handler fra utenlandet kan det vere lurt \u00e5 handle for under 200 NOK s\u00e5nn at man slepp ekstra utgifter som bla. toll og postens ekstra gebyrer.\u00a0\n\n Lagt inn av Linda S kl. 12:07 \n\n1. \n \n St\u00f8rstepia12. mars 2011 kl. 16:18\n \n takk for tips\\! \n Tror jeg m\u00e5 lagre denne siden til gutten min skal ha slike spillemaskiner. Vi har klart oss uten fram til n\u00e5, men jeg frykter at det ikke er lenge til vi m\u00e5 kj\u00f8pe inn noe slikt. Da kan det jo v\u00e6re greit \u00e5 ha en slik nettbutikk \u00e5 handle duppedingser fra:-)\\! \n \n Ha en herlig l\u00f8rdag\\! \n Klem fra st\u00f8rstepia\n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6eb87a2-bf53-4e07-b8a1-6bff7b98575e"} +{"url": "https://www.aftenposten.no/verden/--Flere-mistenkte-for-terrorangrep-i-Bulgaria-149455b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:54:55Z", "text": "# \\- Flere mistenkte for terrorangrep i Bulgaria\n\nOppdatert: 22.jul.2012 15:26\n\nPublisert: 22.jul.2012 14:12\n\n \n - \n \n \u00c5tte mennesker mistet livet da en selvmordsbomber gjennomf\u00f8rte et terrorangrep mot tre busser med israelske passasjerer. FOTO: HANDOUT/Reuters \n\nMye tyder p\u00e5 at selvmordsbomberen som tok med seg seks personer i d\u00f8den i Bulgaria onsdag, ikke var alene om angrepet. Bulgarsk politi skal operere med ytterligere to mistenkte.\n\nHvem som sprengte seg i lufta ved turistbussen, er fortsatt et mysterium. Bulgarsk politi har offentliggjort overv\u00e5kningsbilder av en langh\u00e5ret, ung mann med ryggsekk, som oppholdt seg p\u00e5 flyplassen f\u00f8r de israelske turistene ankom.\n\nDet er tatt b\u00e5de fingeravtrykk og DNA-pr\u00f8ver av selvmordsbomberen, men disse har enn\u00e5 ikke gitt etterforskerne noe svar.\n\n\u2014 Mannen hadde lyst ansikt og lyse \u00f8yne og sv\u00e6rt tykt, brunt h\u00e5r, sier Galina Mileva, som var med p\u00e5 obduksjonen av selvmordsbomberen.\n\nBulgarias innenriksminister Tsvetan Tsvetanov opplyste f\u00f8r helga at bombemannen ikke var bulgarsk, men at han hadde oppholdt seg i landet fire dager f\u00f8r han slo til.\n\n## Leiebil-mysterium\n\nEnkelte hevder at bombemannen fors\u00f8kte \u00e5 leie bil i den lille kystbyen Pomorie noen dager f\u00f8r angrepet, men ble avvist fordi utleieren fattet mistanke til f\u00f8rerkortet hans som var utstedt i Michigan i USA. If\u00f8lge politiet var f\u00f8rerkortet falskt.\n\nKona til mannen som driver bilutleiefirmaet, Afrodita Petrova, sier imidlertid at hun er sikker p\u00e5 at vedkommende som fors\u00f8kte \u00e5 leie bil var arabisk, og at han hadde barbert hode.\n\n\u2014 Bombemannen er ikke samme mann som fors\u00f8kte \u00e5 leie bil. Han kan v\u00e6re en medsammensvoren, sier Bourgas-journalisten Katia Kassabova fra nettstedet besove.org.\n\nNettstedet var det f\u00f8rste som brakte bildene av onsdagens angrep.\n\n\u2014 Bombemannen hadde bl\u00e5 \u00f8yne, mens mannen som ville leie bil, hadde brune \u00f8yne, legger Kassabova til.\n\n## Medhjelper\n\nB\u00e5de amerikansk og israelsk etterretning bist\u00e5r Bulgaria i etterforskningen, og det samme gj\u00f8r Interpol.\n\nIf\u00f8lge Tsvetanov benyttet selvmordsbomberen rundt 3 kilo TNT, og den bulgarske avisen Pressa og fjernsynsstasjonen bTV antyder ogs\u00e5 at han kan ha hatt en medsammensvoren som utl\u00f8ste bomben via mobiltelefon.\n\n\u00d8yenvitner skal ha beskrevet denne personen som korth\u00e5ret og engelsktalende med en distinkt aksent, kanskje amerikansk, skriver The Jerusalem Post. Bulgarsk politi har sirkulert en tegning av denne personen, i h\u00e5p om at publikum kan bidra med opplysninger.\n\nDen bulgarske avisen Standard Sunday henviser til politikilder som opplyser at to personer fungerte som st\u00f8tte og voktere av selvmordsbomberen p\u00e5 Burgas-flyplassen. En av mennene skulle overta selvmordsbomberens oppgaver hvis denne ble avsl\u00f8rt, mens den andre skulle drepe de to f\u00f8rste hvis disse trakk seg eller ble arrestert f\u00f8r angrepet.\n\n## Ukjent gruppe tar skylden\n\nEn hittil ukjent islamistgruppe hevder \u00e5 st\u00e5 bak terrorbomben som kostet fem israelske turister og en lokal bussj\u00e5f\u00f8r livet i Bulgaria.\n\n\u2014 Med Allahs hjelp og etter n\u00f8ye overv\u00e5king lyktes en av oss med \u00e5 sprenge en j\u00f8disk buss i Bulgaria, heter det i en kunngj\u00f8ring fra gruppen som kaller seg Base of Jihad, lagt ut p\u00e5 en libanesisk nettside, skriver The Jerusalem Post.\n\nEn talsmann for utenriksdepartementet i Bulgaria avviser imidlertid overfor det bulgarske nyhetsbyr\u00e5et Focus at det var denne gruppen som sto bak.\n\nIsraels utenriksminister Avigdor Lieberman hevder at det foreligger \u00absolide beviser\u00bb for at det var libanesiske Hizbollah som sto bak bomben i Bulgaria, \u00abi n\u00e6rt samarbeid med den iranske revolusjonsgarden\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ef6e9f5-85ca-42be-88ba-fc43428171f7"} +{"url": "http://froemartinsen.blogspot.com/2008_08_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00543.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:26:58Z", "text": "# fr.martinsen\n\nemail@example.com.\n\n## s\u00f8ndag, august 31, 2008\n\n### You talkin\\` to me?\n\nAnne Grosvold har l\u00f8fta seg og begynt \u00e5 legge hodet p\u00e5 skakke, \nNina Owing har skakka p\u00e5 hodet lenge mens hun ler s\u00f8tt.\n\n### You talkin' to me?\n\n\\- Jeg beveger meg rundt i medielandskapet, \nsom jeg kan si hvis jeg later som jeg snakker som en avisartikkel. \n \nMen jeg er ingen nyhetsartikkel eller nyhetsbulletin, \njeg er bare meg og jeg g\u00e5r rundt blant radiohauger og avisfjell og alle disse reporterne med stemmene sine og bokstavene, journalistene og fjesene deres. \n \nDe snakker til meg, de pr\u00f8ver \u00e5 snakke til meg, men de er altfor fjerne og pynta, i spr\u00e5ket sitt og i resten av seg. \n\n### You talkin' to me?\n\nDe har en barnslig tillit til at jeg h\u00f8rer etter n\u00e5r de snakker til meg med nyhetsmasken p\u00e5 men jeg gj\u00f8r ikke det. De sier revidert og budsjett og jeg h\u00f8rer stemmene deres mens jeg begynner \u00e5 tenke p\u00e5 mat og sex og de bytter om p\u00e5 ordstillingen slik at \n\"En eldre kvinne ble ranet p\u00e5 Sk\u00f8yen i Oslo mandag ettermiddag\" \nblir til \n\"En eldre kvinne ble mandag ettermiddag ranet p\u00e5 Sk\u00f8yen i Oslo\". \n \nDe pr\u00f8ver \u00e5 skaffe seg autoritet og verdighet med ordstillingsbyttet, men jeg trenger ikke autoritet og verdighet, jeg trenger \u00e5 h\u00f8re et menneske bak de ordene som forteller meg. \n \nDe sier ikke gammel heller, det er blitt uh\u00f8flig, eldre er det. Og det er jo alltid rett, man er alltid eldre enn noe, men s\u00e5 blir vi gamle. \nEn gammel kvinne p\u00e5 Sk\u00f8yen. \n \nDe leser dagsnyttmeldinger med forte harde stemmer, her er det alvor om \u00e5 gj\u00f8re. De har korte setninger og samme rytme, de leser som om de var en stakkato oberst og jeg var menig Martinsen. \n \nIngen forteller dagsnytt med eventyrstemmen p\u00e5, de sier hevder og erkjenner og skal ha gjort men s\u00e5 kommer Kari B\u00e6kken Larsen og leser nyheter med a-endelser og jeg senker skuldrene og h\u00f8rer at hun leser dem for meg og Anders Gi\u00e6ver har f\u00e5tt seg vg-blogg som har s\u00e5 stygg layout at jeg tenker at han er en vanlig mann. \n \nJeg pr\u00f8ver \u00e5 ta meg sammen, men ingressen om at \"regjeringens storsatsing p\u00e5 nordomr\u00e5dene m\u00f8ter motb\u00f8r internt\" m\u00f8ter motb\u00f8r i meg og f\u00e5r meg til \u00e5 tenke p\u00e5 kotelett med saus og \u00f8l. \n\n### Then who the hell else are you talking... \nyou talking to me?\n\nJournalister er ikke steder, de befinner seg der. \nDet er bare radiojournalister som befinner seg, jeg sitter ved skrivebordet mitt. Og jeg er s\u00e5 lite objektiv her jeg sitter. \n \nOg radiojournalister blander ikke sin egen featurereportasje inn i den sendingen der de leser nyheter, som om de var foreldre og tenkte at de m\u00e5 v\u00e6re konsekvente ellers blir jeg forvirret. Som om jeg som h\u00f8rer p\u00e5 tror at det fins en objektiv klarstemme inni boksen. Men jeg forst\u00e5r at de hadde reportasjevakt i g\u00e5r og leser bulletin i dag, det forst\u00e5r jeg. Jeg forst\u00e5r at de g\u00e5r andre steder etter jobben og at de liker noen sanger av Tom Waits bedre og derfor blir jeg glad n\u00e5r Tom Stalsberg i Dagbladet skriver at det manglet selvsagt sanger p\u00e5 den konserten og at det er d\u00f8nn subjektivt. D\u00f8nn subjektivt er det og jeg er p\u00e5 hans parti n\u00e5. Jeg trenger f\u00f8lelsen av at det er folk bak den ingressen. \n\n### Well I'm the only one here\n\nJeg ser p\u00e5 Anne Grosvold som har l\u00f8fta seg og jeg tar meg selv i en inkonsekvens, for har jeg ikke akkurat forsvart Frognerfitter-Alexia-Bohwims rett til \u00e5 se ut akkurat s\u00e5 porno som hun vil og fortsatt bli tatt alvorlig? Jo jeg har det. Jeg vil at tannregulering med bare 40 prosentsbehov skal v\u00e6re likestilt med plastpupper og plastlepper. Likevel ergrer det meg at Anne Grosvold har l\u00f8fta seg og blitt tynn og jeg bildegoogler henne for \u00e5 sjekke at jeg husker riktig. \n \nJoda, Grosvold pleide \u00e5 se ut som den t\u00f8ffeste jenta i klassen, \nhun stilte sp\u00f8rsm\u00e5l og s\u00e5 ikke ut til \u00e5 gi seg. \nN\u00e5 sier hun fortell litt om den siste boka di. \n \nNina Owing ler ungjenteaktig som en uten makt og skotter bort p\u00e5 makkeren sin og minner meg om kvinnekollegene mine som l\u00f8per ut for \u00e5 se p\u00e5 brannmenn n\u00e5r de \u00f8ver seg i Akerselva, \nb\u00e6r meg ut av fabrikken min liksom, \ns\u00e5 var jeg Debra Winger liksom. \nHer sitter kj\u00f8nnsrollene fast, tenker jeg, pen og s\u00f8t og ikke porno. Eller sitter kj\u00f8nnsrollene fast i meg ogs\u00e5 der jeg tolker en lys kvinnestemme som en uten makt. \n \n\n### Who the fuck do you think you're talking to? Oh yeah? OK.\n\n*innlegg av fr.martinsen p\u00e5 14:17* 5 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n## l\u00f8rdag, august 30, 2008\n\n### Javel, se da.\n\nHasan Elahi er kunstner og amerikansk statsborger, f\u00f8dt i Bangladesh. Han reiser mye og ble stoppet av FBI p\u00e5 flyplassen, \nde fant ikke noe spesielt. Likevel st\u00e5r han fortsatt p\u00e5 FBIs liste over potensielle terrorister. \n \nElahi bestemmer seg for \u00e5 gi FBI, og oss, tilgang p\u00e5 everything. \n \n\\- Dersom 300 millioner amerikanere hadde begynt \u00e5 dele alt de gjorde m\u00e5tte vi hatt 300 millioner FBI agenter for \u00e5 f\u00f8lge dem. \n \nVille alle egentlig da hatt mer privatliv, eller mindre, skriver nrkbeta. \n \n \n \nVia googlemap kan vi til enhver tid se hvor han er, hva han bruker penger p\u00e5 og bilder av alle m\u00e5ltider. Her ser du ett av 450 flym\u00e5ltider han har spist mellom desember 2002 og januar 2007.\n\n*innlegg av fr.martinsen p\u00e5 20:10* 1 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n### 24hBerlin\n\nTidlig p\u00e5 morran klokka 06.00 fredag som kommer setter \n80 profesjonelle filmfolk og resten av berlinerne i gang med \u00e5 filme hverandre i et d\u00f8gn. \n \nProsjektet heter 24hBerlin og om n\u00f8yaktig et \u00e5r, 5. september 2009, vises den da bare 24 timer lange filmen p\u00e5 fjernsynsstasjonene RBB, Arte og finske Yle Teema 24. Filmen og det materialet som er klippet vekk skal spares for fremtiden i et digitalt arkiv: \nslik levde de i Berlin 5. september 2008. \n \n \n \nJeg s\u00e5 et liknende prosjekt, men bittelite. \nDet var stillbilder av et d\u00f8gn i Sverige, ulike mennesker, ulike situasjoner, det skjedde i l\u00f8pet av det d\u00f8gnet. \n \nI Berlin er de i slutten av planleggingen, i forrige uke lette de fortsatt etter folk f.eks en kommende pensjonist med siste arbeidsdag 5. september. \n \n\\- Dokument\u00e4rfilmarens grundregel nummer ett \u00e4r att ingen plan \u00f6verlever verkligheten, sier Volker Heise til Svenska Dagbladet. \n \n\u2013 Men som tur \u00e4r finns grundregel nummer tv\u00e5: \nverkligheten \u00e4r alltid mer sp\u00e4nnande \u00e4n planen. \n \nJeg har lagt dem til p\u00e5 twitter.\n\n*innlegg av fr.martinsen p\u00e5 18:51* 2 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n## fredag, august 29, 2008\n\n### Og s\u00e5 jeg da\n\n\u00c5se K. var h\u00f8yreist og fargesynka i sennep, \nMia Berner er alltid i r\u00f8dt, hun satt p\u00e5 terrassen. Mia Berner troner. Bertrand B. hadde r\u00f8d og svart topplue. Signy F. hadde glinsende svarte str\u00f8mpebukser s\u00e5 tette at deniertallet gikk mot uendelig, dessuten mange farger p\u00e5 kjolen og s\u00f8lvveske. \nHun Pia Haraldsen har allerede \u00f8delagte t\u00e6r la jeg merke til. \n \nK\u00e5re W. har tynt, hvitt, langt h\u00e5r som fremhever den solbrune m\u00e5nen, den var vel kveldens fineste fargekombinasjonen tror jeg. \n \nFinn Erik Vinje var der, Anne Marie Ottersen, Kjetil Rollnes, \nIna Blom, Christine Koht, Magnus Marsdal, Gudleiv Forr, \nMarius Holst, Christian Venner\u00f8d, Thomas Robsahm, \nFredrik Skavlan og Maria Bonnevie, Carl Erik Grimstad \nMia G og Jono el, \nKnut Olav \u00c5, \nJo N. \n \nVendela kom i sted og Olaf ble blek, de snakker ikke sammen i det hele tatt, sa noen til meg, jeg sa det stemmer ikke tror jeg, \nog jeg s\u00e5 dem etterp\u00e5 sammen, de smilte og lo. \n \nAudun Vinger smilte og lo, kanskje drakk han uvant mye, \nhan gnisset i alle fall kroppen sin inntil krydderplanten p\u00e5 Litteraturhusets bord senere p\u00e5 kvelden. P\u00e5 en amor\u00f8s m\u00e5te. \n \nInnimellom t\u00f8yset, kontakter som tettes litt og s\u00e5nt man driver med p\u00e5 fester som dette s\u00e5 traff jeg en gammel venn og en ny venn som jeg snakket med s\u00e5nn at jeg ble r\u00f8rt. \nDet er mer enn man kan vente av en fest. \n \n \nJeg motet en opp til \u00e5 gi et kompliment til en han beundret, \njeg fikk et selv som jeg kommer til \u00e5 huske, \nog jeg ga et: s\u00e5 fine pupper du har Vera K. og det var sant. \nPuppene var fine, utringingen v\u00e5gal og smakfull.\n\n*innlegg av fr.martinsen p\u00e5 08:40* 10 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n## torsdag, august 28, 2008\n\n### Off I go, Aschehoug\n\nJepp. N\u00e5 stikker jeg p\u00e5 hagefest. \nDet er jeg som har de fineste str\u00f8mpebuksene p\u00e5 hele festen \ndet er jeg nesten sikker p\u00e5 og hvis det er noe tak i meg \ngir jeg rapport i kveld. \n \nJeg kommer ikke til \u00e5 skrive noe om hvor kjedelig det er, \nhow bored I am liksom, de som gjesper demonstrativt skrev jeg om for et par \u00e5r siden i posten, \nBegeistring eller boredom.\n\n## onsdag, august 27, 2008\n\n### NattradiOrakel-Nova\n\nMarta Breens bok om Radka Toneff kommer hvert \u00f8yeblikk. \nDet minner meg om fredagskveldene for tusen \u00e5r siden. \nDa satt jeg p\u00e5 loftet i Blitzhuset og var tekniker i radiOrakel. \n \nLike f\u00f8r 24.00 (tror jeg det var) spilte vi sluttsangen v\u00e5r. \nDet var alltid Radka Toneffs The Moon\\`s a Harsh Mistress. \n \nKlokka 24.00 (tror jeg det var) satte Radio Nova i gang med sin startsang. Det var alltid Clannad\\`s Theme from Harry\\`s Game. \n \nOg her sitter jeg med regn p\u00e5 takvinduet og har noen minutter av nostalgi og h\u00f8rer p\u00e5 de to sangene. Hver gang siden 80-tallet i radiOrakel n\u00e5r jeg h\u00f8rer Radka Toneff synge The Moon\\`s a Harsh Mistress og sangen g\u00e5r mot slutten kommer Harry\\`s Game inn i hodet mitt helt av seg selv. \n \nDet blir konsert med stjernelag i Oppeg\u00e5rd 20. september.\n\n*innlegg av fr.martinsen p\u00e5 18:05* 0 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n## tirsdag, august 26, 2008\n\n### Jeg er fr.martinsen\n\nHva skjer med \n(som 17-\u00e5ringer sa for 5 \u00e5r siden, det var et godt uttrykk), hva skjer med at folk presenterer seg p\u00e5 talerstoler for tiden med f.eks, \n \nJeg *er* fr.martinsen, \nikke: jeg *heter* fr.martinsen? \n \nEr det fordi de peker p\u00e5 at du kjenner kanskje min identitet i innhold fra f\u00f8r og det er *meg,* som er vedkommende du hittil bare har kjent under navnet fr.martinsen? \n \nSyns de det er mer poetisk \u00e5 presentere seg som noen som *er* heller enn \u00e5 *hete* - s\u00e5 hverdagslig liksom? \n \nHar det noe med engelsk \u00e5 gj\u00f8re, I am, kontra my name is, \nnyanser der?\n\n## mandag, august 25, 2008\n\n### Bare s\u00e5nn at det er klart\n\nHelena Bonham Carters kusine heter Fiona Bonham Carter \n(Fiona Egerton-Warburton som gift). \nS\u00f8nnen til denne kusinen d\u00f8de i trafikkulykken, 14-\u00e5rige Marcus. \n \nMoren til Fiona, Brenda Bonham Carter og hennes nye mann Francis Kirkwood d\u00f8de. Det gjorde ogs\u00e5 Graham Bonhams Carter (Helenas fetter) sin kone. \n \n \n \nfr.martinsen, \ninside America, \nso you don\\`t have to be.\n\n*innlegg av fr.martinsen p\u00e5 19:36* 8 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n### Verdighet og alderdom\n\nLa meg anonymisere historien litt for alle parters skyld, \nmen jeg kjenner en gammel kvinne, hun har v\u00e6rt en kjent st\u00f8rrelse i lokalsamfunnet sitt. N\u00e5 var hun blitt 90 og kommunen ville gj\u00f8re stas p\u00e5 henne, men datteren ville ikke. \n \n\n### Hvorfor?\n\nDet var ikke verdig at hun viste seg frem lengre. Og jeg tenkte at den gamle damen, slik jeg kjenner henne, fortsatt er utmerket i stand til \u00e5 oppleve virak og bl\u00f8tkake og tale, mer til. \n \n\n### Og det er verre\n\nJournalisten i avisen ville gjerne intervjue henne. Han hadde nylig snakket med henne, s\u00e5 han visste at hun surrer litt i noen \u00f8yeblikk, men andre dager er hun helt klar. Han snakket med henne p\u00e5 telefonen og gjorde en avtale, hun husket ham, hun hadde klart for seg hvilke planer hun hadde for dagen og ville gjerne intervjues om sin gamle funksjon. \n \nDa han kom til sykehjemmet sa de ansatte nei. Ikke fordi den gamle damen ikke hadde lyst, ikke fordi legen mente hun burde beskyttes, men fordi datteren hennes ikke syntes det passet seg lengre. \n \nJournalisten ba styreren p\u00e5 sykehjemmet sp\u00f8rre den gamle selv, \neller legen. P\u00e5 hvilket grunnlag nektet de den gamle selv \u00e5 ta egne avgj\u00f8relser? Men nei, de ville ikke lage ubehag med datteren. \n \nN\u00e5 tenker du kanskje at denne historien er overdrevet, det er den ikke. Og jeg forteller den fordi jeg vet at den ikke er enest\u00e5ende. \n \nJeg kom p\u00e5 dette fordi Dagbladet skriver om Margaret Thatchers demens og hennes p\u00e5r\u00f8rende har \u00e5penbart en annen holdning, \n \n\"Margaret Thatcher har ikke selv uttalt seg offentlig siden 2002, etter anbefaling fra hennes lege. Hun har imidlertid ofte v\u00e6rt \u00e5 se; som da hun drakk te med den n\u00e5v\u00e6rende statsministeren Gordon Brown og hans kone i 10 Downing Street Street i fjor, eller da hun satt p\u00e5 tribunen under \u00e5rets tennisturnering i Wimbledon.\" \n \nBra for Thatcher med sine p\u00e5r\u00f8rende, men som med kvinnen over kan det g\u00e5 for noen av oss, f\u00f8r vi trenger det tar p\u00e5r\u00f8rende avgj\u00f8relser som ikke er i v\u00e5r interesse. \n \nJeg har skrevet om dette f\u00f8r, om skitt og frihet, om en venn og faren hans og om hvordan jeg ser for meg at det kunne g\u00e5 med meg selv som gammel.\n\n## s\u00f8ndag, august 24, 2008\n\n### En landsbyf\u00f8lelse\n\nOftere enn f\u00f8r treffer jeg folk jeg kjenner. Jeg kjenner fler enn f\u00f8r og det er hyggelig \u00e5 m\u00f8te fler enn *en* \u00e5 bare si hei-hei til n\u00e5r jeg skal en tur p\u00e5 posten og posten er bare 50 meter unna der jeg bor og kioskmannen kjenner meg og dette vet ikke de som snakker om hvor kj\u00f8lig det er mellom folk i byen. \n \nSelv noen av dem som selv bor i byen snakker om hvor trist det er med han som blir liggende d\u00f8d i en uke uten at noen merker det som om det er byen dette er typisk for. \n \nEtter at vi holdt opp med den store og tette familien og fikk friends p\u00e5 tv m\u00e5 vi selv lage oss kontakter i verden og det er lettere i en by, flere kontaktpunkter \u00e5 finne frem til. \n \n \n \nHer som jeg bor, midt p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka, rett under Olaf Ryes plass, hadde vi nabofest i g\u00e5r i bakg\u00e5rden, med innleid grill og h\u00e5pefulle ballonger i lufta som hyggelige rester i dag. \n \n \n \nJeg var p\u00e5 \u00e5pningen av punkenostalgiutstillingen p\u00e5 Galleri Tonne \nogs\u00e5. Noen blir sure av nostalgi-ordet, men det er ikke reduserende syns jeg. Det er typisk at denne delen av historien, som var et viktig kulturskille, blir hentet frem n\u00e5 som tiden har g\u00e5tt akkurat passe lenge til at vi har makt og overskudd til \u00e5 f\u00e5 den frem. \n \n \n \nTurbonegerboka til H\u00e5kon Moslet beskrev ogs\u00e5 en periode, \ni tillegg til bandet. Det er interessant \u00e5 lese om sin egen historie. \n \nSiden tiden har g\u00e5tt s\u00e5 lenge er det noe ekstra ved \u00e5 treffe folk igjen, p\u00e5 Galleri Tonne var det landsbyf\u00f8lelse, der er du ja, lenge siden sist. Det kommer med alderen vel, rausheten for det som var f\u00f8r i tida og en ny interesse for menneskene fra den gang. \n \n \n \nOg s\u00e5 mister man jo kontakt med folk man like gjerne kunne holdt kontakt med og rett som det var drakk jeg \u00f8l ute p\u00e5 Litteraturhuset og der var det gamle kjente og nye kjente, landsby, og jeg skal f\u00e5 cd brent av et band jeg kan komme til \u00e5 like siden jeg liker Einst\u00fcrzende Neubauten, men hvilket band var det n\u00e5 igjen, \nhusker ikke. \n \n \n \nJeg s\u00e5 Henning Hagerup p\u00e5 avstand med den gyngende gangen sin for det var en slags litteraturmesse der og jeg h\u00f8rte p\u00e5 dikt \n(B\u00e5rd Torgersen) og rett som det var kj\u00f8rte en harang med gamle folkevogner forbi, men s\u00e5nt lot seg ikke f\u00e5 fast i kameraet mitt, \nman skulle bare kikke p\u00e5 \u00f8yeblikket i stedet for \u00e5 vase med fotoapparatet. \n \nS\u00e5 s\u00e5nn var min l\u00f8rdag. I dag skal jeg ikke gj\u00f8re noen ting nesten, l\u00f8fte noen kilo i treningsapparatene, grave ned en blomst, \nlese i den nye Radka Toneff-boka.\n\n### Noe jeg fant\n\nEn ny blogger, Suzy Dahl som skriver En annens liv. \nHun dukket opp i kommentarfeltet mitt og en natt jeg ikke fikk sove leste jeg gjennom hele bloggen hennes. \nJeg ler og kjenner meg igjen og sier du ogs\u00e5?\n\n\n## fredag, august 22, 2008\n\n### Hva s\u00e5 jeg?\n\nJeg s\u00e5 en alvorlig Audun Vinger, jeg s\u00e5 en bitteliten Ingrid Espelid Hovig og Levi Henriksen med cowboylook. \nJeg var p\u00e5 Gyldendalfest i g\u00e5r, Lindkvist ber om rapport. \n \n\n### Jeg rapporterer om kvinner\n\nJeg s\u00e5 p\u00e5 kvinner og menn og hvordan vi kler p\u00e5 oss og hvordan vi prioriterer hva vi satser p\u00e5 av det vi har i banken. \nKvinner satser p\u00e5 sex, \n \n\n### what else is new?\n\nJeg s\u00e5 bare Simen Hagerup med et annet kj\u00f8nnsuttrykk blant mennene, med s\u00e5 avslappet gyngende gange at jeg tenker han er f\u00f8dt med masaisko p\u00e5. Ellers ser mennene ut s\u00e5nn som menn stort sett ser ut, varianter av en n\u00f8ytral jakke-og-bukse-uniform, \nsom jo egentlig ikke er n\u00f8ytral kles-samlet sett, vi har bare blitt vant til \u00e5 tenke s\u00e5nn om den. \n \n\n### De mennene..\n\nsom ikke s\u00e5 avslappede ut (B\u00e5rd Torgersen), \nsom ikke s\u00e5 alminnelig lukkede ut, som ikke s\u00e5 \u00e5pne og glade ut (Knut Faldbakken), dvs. de som det var noe p\u00e5fallende med etter mitt blikk, de satset p\u00e5 makt-looket: de s\u00e5 uts\u00f8kt arrogante ut, stive kjever, rak rygg, bredbente, sentralt plassert i mengden, de som finner det naturlig at de st\u00e5r plassert i midten i et litt \u00e5pent omr\u00e5de og at man ser p\u00e5 dem, likevel har de ikke f\u00e5tt det n\u00e5dige blikket, kommer kanskje aldri til \u00e5 f\u00e5. \n \n\n### De kvinnene..\n\nsom ikke s\u00e5 avslappede ut, som ikke s\u00e5 alminnelig lukkede ut (meg), som ikke s\u00e5 \u00e5pne og glade ut \n(periodevis meg tror jeg) og som ikke sa: se jeg gir faen i hvor tiltrekningskraften min har tatt veien eller jeg satser i alle fall p\u00e5 at de store puppene mine og den hese latteren min forteller deg at jeg er en morsom \u00f8l-partner, de kvinnene satser p\u00e5 sex og de er jaggu de fleste av dem. \n \n\n### Selv p\u00e5 forlagsfester\n\nDet ser stadig ikke ut som kvinner tror at hjernen er nok, \nat fellesmenneskelige egenskaper er nok. \nEller at sexappeal er noe som kan sm\u00f8res tynt p\u00e5 til hverdags og s\u00e5 kj\u00f8res opp i volum i \u00f8yeblikk av betydning. \n \nS\u00e5 mange kvinner g\u00e5r rundt med gullbelter og r\u00f8ykebrune pupper som velter ut, med synlige stringtruser, med hysteriske smil, med stadig skottende blikk mot den mannen de snakker med, eller sidemannen, alle disse bekreftende kommunikasjonstegnene som mange kvinner m\u00e5 gi absolutt hele tiden: \njeg h\u00f8rer hva du sier, \njeg liker det, \njeg liker deg. \nOg jeg har sko som er p\u00e5 vei til \u00e5 gi meg hammert\u00e5, \nbh-en knager men hva faen puppene er klemt opp og frem og brillene har hj\u00f8rner s\u00e5 jeg h\u00e5per du skj\u00f8nner at jeg har hjerne samtidig, \njeg har hjerne men du ser vel at jeg ikke neglisjerer pulbarheten min, ikke et \u00f8yeblikk absolutt ikke.\n\n*innlegg av fr.martinsen p\u00e5 21:49* 9 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n## torsdag, august 21, 2008\n\n### Sankt fr.meg\n\nJeg har skiftet strategi mot syte-drosjesj\u00e5f\u00f8rer denne uka. \nJeg tar dem for meg n\u00e5, en etter en, hvithudete menn p\u00e5 60, \nde andre er ikke integrerte nok til \u00e5 sutre. \n \nDer andre klager over v\u00e6ret klager sytesj\u00e5f\u00f8rene over graving i gatene og der jeg ellers pleier \u00e5 synke inn i min egen verden i baksetet og gj\u00f8re meg utilgjengelig og tenke p\u00e5 mat eller sex s\u00e5 tar jeg n\u00e5 frem min mest positive, naive, utadvente stil som ligger godt gjemt til vanlig og kj\u00f8rer en-til-en-motkultur p\u00e5 dem. \n \n\\- Men s\u00e5 blir det jo fint da\\! sier jeg, \nmed nye vannr\u00f8r som ikke lekker og bredb\u00e5nd og s\u00e5nn\\! \n \n\\- Vi skal jo ha penger til \u00e5 benytte all denne fritiden, \nsa dagens sj\u00e5f\u00f8r. \n \n\\- Javisst, sa jeg. Flaks for oss at vi bor p\u00e5 verdens beste plett for \u00f8yeblikket, p\u00e5 antakelig det beste tidspunktet noen gang\\! \n \nJeg beklager alle utropstegnene i teksten, men det er akkurat s\u00e5nn jeg har begynt \u00e5 snakke til dem, med utropstegn og masse teite smilefjes, som en ten-sing-aktig f\u00f8rskolel\u00e6rer og drosjesj\u00e5f\u00f8rene blir antakelig kvalm av meg og de synker inn i seg selv og begynner \u00e5 tenke p\u00e5 mat og sex tror jeg. \n \nMed mitt drosjetempo disse dager regner jeg med \u00e5 ha gjort unna alle sj\u00e5f\u00f8rene ved juletider. S\u00e5nn, n\u00e5 skal jeg ut og drosje ned til Gyldendal-fest, ny sj\u00e5f\u00f8r, ny mulighet. Det var bare det.\n\n*innlegg av fr.martinsen p\u00e5 15:53* 7 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n## onsdag, august 20, 2008\n\n### Jass\u00e5 jeg er voksen\n\nJeg tenker p\u00e5 det rett som det, ting jeg skulle visst om, det med lofilteret i vaskemaskinen, hvordan kj\u00e6rlighet virker. \nI det minste tenker jeg ikke lengre p\u00e5 livet som noe jeg \u00f8ver meg p\u00e5 til senere, det slutta jeg med da jeg fikk barn. \n \nI dag tenker jeg p\u00e5 at jeg skal selge den vespaen jeg vant p\u00e5 treningsstudioet. Noen kommer og ser p\u00e5 den, er det meningen han skal f\u00e5 pr\u00f8vekj\u00f8re den? Er det meningen jeg skal ta passet hans i pant? Er det hysterisk? Er det meningen han skal ta ut cash i minibanken mens jeg ser p\u00e5?\n\n## tirsdag, august 19, 2008\n\n### Lou Reeds Berlin p\u00e5 dvd\n\n7\\. oktober kommer filminnspillingen Lou Reed gjorde av Berlin p\u00e5 dvd. Kommer den p\u00e5 det formatet som jeg kan spille av p\u00e5 min dvd-spiller, nei det vet jeg ikke. \n \nPlaten ble spilt inn i l\u00f8pet av 4 dager i St.Ann\u00b4s Warehouse i Brooklyn og p\u00e5 bildet under kan du se Lou Reed og regiss\u00f8ren Julian Schnabel. \n \n \nFilmens side med fine bilder \nDet gir meg anledning til \u00e5 poste Candy Says med Lou Reed og Antony en gang til. \nOg s\u00e5nn fant jeg ogs\u00e5 Beth Gibbons versjon av den sangen.\n\n## s\u00f8ndag, august 17, 2008\n\n### Jeg ville ha..\n\n..hatte-esken s\u00e6rlig, og m\u00e5ten \u00e5 t\u00f8rke seg under armene p\u00e5. Men ogs\u00e5 hatten og r\u00f8ykestillingen, i det hele tatt the moves. Det var i 1985. Jeg vil fortsatt ha de fleste av de tingene der egentlig.\n\n### Noe jeg fant\n\nTheselby, en side som viser folks hjem og arbeidssteder, noen fine, noen altfor stramme. Todd Selby skifter og legger til bilder hver dag. Jeg ser p\u00e5 mitt eget hjem og tenker p\u00e5 hvorfor det ikke ser s\u00e5nn ut her og om jeg vil at det skal se s\u00e5nn ut her. \n \n \n \nNoen har hjem helt uten rot. Noen har hjem der rotet ser pent ut. \nJean and Sam fikk meg til \u00e5 kj\u00f8pe solsikker i g\u00e5r. \nMen Jean and Sams solsikker ser pene ut ogs\u00e5 n\u00e5r de er visne. \n \n \n \nEr det utsnittene som f\u00e5r hjemmene til \u00e5 se fine ut eller er det ogs\u00e5 det at bildene er plukket frem og presentert? \n \n \n \n\u00c5 jeg har da mine \u00f8yeblikk, her er solsikker, jerngryter, retro br\u00f8drister, frukt p\u00e5 fat som mamma har lagd (riktig nok ulike typer frukt). Men hva er det bak fruktfatet? \n \n \n \nAlltid ledninger og str\u00f8mtilf\u00f8rsel p\u00e5 bordet mitt. \n \n \n \nEller h\u00e5ndvask p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken. Det er s\u00e5nt jeg driver med p\u00e5 s\u00f8ndagene. S\u00f8ppelb\u00f8tta forvandler seg til klesvaskb\u00f8tte. \n \n \n \nHjelper det at jeg flytter rosene inntil pepsi-maxen? Trengs ikke. \nDet s\u00e5 jo fint ut slik det var fra f\u00f8r.\n\n*innlegg av fr.martinsen p\u00e5 11:47* 4 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n## onsdag, august 13, 2008\n\n### Rocky Horror Picture Show\n\nJeg s\u00e5 Rocky Horror Picture Show med heftig publikumsdeltakelse p\u00e5 Rockefeller for lenge siden. \n \n\n### Jeg ble begeistret\n\nDet var sangene, fortellergrep som var helt nye for meg, stemmebruk, rytmeskift. Og s\u00e5 publikum som (utkledd som karakterer i filmen) l\u00f8p opp p\u00e5 scenen og danset med og som fylte ut filmens pauser mellom replikker med absurde tilrop. \n \nSom her i starten av filmens scene 5, der publikum vil rope KICK IT like f\u00f8r Brad sparker til dekket, sprute med vannpistoler n\u00e5r det regner i filmen, blitze med kamera n\u00e5r det lyner og beskytte seg med avis over hodet n\u00e5r Susan Sarandons figur Janet gj\u00f8r det samme. \n \nForventningsfulle publikummere f\u00f8r visning i England i 2006. \nHer h\u00f8rer du publikum samhandle med teksten i filmen (litt). \n \nDette m\u00e5 ha v\u00e6rt i starten av internett tror jeg. Det var i alle fall i starten av min internettbruk. Jeg husker at jeg s\u00f8kte meg frem til noen fans i Vestfold, jeg fant ut at dette var sv\u00e6re greier i studentbyer i England og USA og neste gang jeg dro til London fors\u00f8kte jeg \u00e5 finne frem til en visning. \n \nN\u00e5 skal filmen spilles inn p\u00e5 nytt. \n \n \n \nUtbygd wikipedia-artikkel p\u00e5 Time Warp, signatursangen i filmen. \nHer er instruksjonsfilmen s\u00e5 og si til Time Warp-dansen \n \nIt's just a jump to the left. \nAnd then a step to the right. \nPut your hands on your hips. \nYou bring your knees in tight. \nBut it's the pelvic thrust \nThat really drives you insane. \nLet's do the time warp again\\! \nLet's do the time warp again\\! \n \n \n \nSweet Transvestite. \nHer med klassisk publikummer foran filmen i Madrid i fjor (st\u00f8yete). \nTeksten til Sweet Transvestite. \nJeg husket noen av replikkene fortsatt. \nP\u00e5 fotografiet under pyntes Tim Curry f\u00f8r filming. \nHan gjorde rollen sin som Frank-N-furter s\u00e5 godt stakkar at han fikk tr\u00f8bbel med \u00e5 f\u00e5 nye en stund etter. \n \n \n \nHer synger en ung Meat Loaf Eddies song. I starten av snutten er det en motorsykkel som kommer brasende inn og p\u00e5 Rockefeller kom en ordentlig motorsykkel rusende opp skr\u00e5-inngangen, for en ekstase. \n \n \n \nDagens Susan Sarandon har sneket seg inn med datteren og Molly Ringwald og Natalie Portman for \u00e5 se publikumsdeltakende Rocky og likte det bare s\u00e5nn passelig, men kom i alle fall med denne nyheten om at hun boykotter filmprodusentene, \n \n\\- They should have shared some of the wealth from \"Rocky Horror.\" I will let you in on a secret. When they did the DVD and they asked me to do a voice over I said, \"You know, how about getting people some money? None of us made any money and you could throw a little money our way.\" And they wouldn't and I didn't. They took an interview from VH1 that I'd done for their anniversary show - because I've done a lot of press for \"The Rocky Horror Picture Show,\" I love the movie and I love the people - and they took that and put it on the DVD, so I'm boycotting. For me it's the principle of the thing but there are other people involved in that movie who deserved and need some money. They should spread it out a little bit. It's been a golden egg for the longest time and it's the least they could do. \n \nHva mangler jeg n\u00e5 i denne posten? En bit fra Fame der Doris g\u00e5r p\u00e5 Rocky Horror Picture Show og danser foran kinolerretet. Og en tekstfil som viser noe av samhandlingen mellom publikum og film, finner ikke noen av delene.\n\n*innlegg av fr.martinsen p\u00e5 20:56* 6 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n## tirsdag, august 12, 2008\n\n### Oh Sweetheart?\n\nKristoffer Kongshaug er ny motedesigner p\u00e5 Oslo Fashion Week. \nHva handler kolleksjonen hans om? \n \n\\- Den handler litt om menneskelig oppf\u00f8rsel i samfunnet, det at vi skjuler f\u00f8lelser og har blitt mer som maskinmennesker, for eksempel gjennom kvinnefrigj\u00f8ringen. Kvinner vil fortsette \u00e5 v\u00e6re kvinner, men vil ogs\u00e5 v\u00e6re menn, mener Kongshaug. \n \n\n### Hard overflate og myk innside\n\nOh sweetheart 26: Kongshaug som vet hva kvinner er, hva menn er, hard, myk. Menneskelig oppf\u00f8rsel og maskiner? \nAlle disse forestillingene om skall med mykt kj\u00f8tt inni. \n \nJeg var p\u00e5 motevisning p\u00e5 mandag og da fikk jeg en pose med hudfarget lebestift som minnet meg om Fredriksend\u00f8trene og en slags korrekturlakk til \u00e5 ha p\u00e5 \u00f8yenvippene. \nKanskje jeg kan gi det bort til noen jeg ikke liker. \nN\u00e5 er det onsdag morgen og det er nok best at jeg g\u00e5r p\u00e5 jobb og forvandler meg til en mer normal utgave av meg selv. \n \n08.37: Er p\u00e5 jobb. \nEr du blitt snill n\u00e5? Nei. \nDenne posten fortsetter antakelig etter morgenm\u00f8tet. \nHvem har sagt at poster m\u00e5 bli ferdige? Har mamma sagt det? \n \n11:58 Er ikke blitt raus. \nI sted sa jeg: Det der er like dumt \u00e5 si som at fotball bare er 11 svette menn som l\u00f8per p\u00e5 en gressbane og leker med en l\u00e6rkule til noen som diskuterer spillesystemer. \n \nNei. Jeg sa ikke engang akkurat det, det var ikke s\u00e5pass godt formulert for jeg sprakk. Det er flere \u00e5r siden sist jeg mistet kontrollen p\u00e5 jobben. Det er skumle tider kan det se ut som.\n\n*innlegg av fr.martinsen p\u00e5 23:35* 9 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n### Jeg driver p\u00e5\n\nNoen ganger er det kroppen, andre perioder er det hodet. \nJeg syns jeg har g\u00e5tt i sirkel de siste ukene, rundt og rundt i hodet, bla bla herregud s\u00e5 mange ord og s\u00e5 mange meninger. \n \nJeg har en forpliktelse om \u00e5 levere 4.300 begavede ord ha ha hver m\u00e5ned, en dag krasjer det, jeg liker det likevel, jeg skj\u00f8nner ikke folk som ser ut til \u00e5 ha en s\u00e5 grensel\u00f8s tillit til seg selv, \nhva er det de pleier \u00e5 si, hvilke ord er det de pleier \u00e5 bruke? \nYou are OK? I Am OK? Really? oh my god. \n \nS\u00e5 n\u00e5 er det kroppen. Jeg kj\u00f8rer kroppen gjennom den samme ruta i apparatene p\u00e5 treningsstudio. Jeg har bare gjort det samme 5 ganger. Likevel kjenner jeg noe sterkt et sted mellom nedre rompemuskel og hoftekam, akkurat der. \n \nJeg kommer nok ikke med s\u00e5 frisksportfyraktige utrop her, \nmen det er jo interessant da. N\u00e5 stagger jeg meg som om jeg var en hest, ikke legge p\u00e5 mer vekt f\u00f8r om en ukes tid. \nMennesket alts\u00e5. \nS\u00e5 lett \u00e5 lure.\n\n*innlegg av fr.martinsen p\u00e5 21:44* 0 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n### Men j\u00f8ss da\n\nHer logger jeg meg p\u00e5 jobbvirkeligheten 8.30 som jeg pleier og s\u00e5 ligger det en beskjed p\u00e5 e-posten om at jeg har vunnet en vespa?\\! Utropstegn er p\u00e5 sin plass. \n \nDette er ikke noe annet enn en h\u00f8yst privat opplysning som ikke er satt i noen sammenheng slik at den kan bli artig eller tankevekkende for deg. Slett ikke. Men jaggu er det artig og tankevekkende for meg.\n\n*innlegg av fr.martinsen p\u00e5 10:05* 3 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n## mandag, august 11, 2008\n\n### Akkurat n\u00e5 36\n\nJeg har f\u00e5tt en ny rutine. Jeg g\u00e5r og tar \u00f8velsene mine i treningsstudio og s\u00e5 g\u00e5r jeg hjem og vills\u00f8ker p\u00e5 youtube og finner sanger som jeg bruker n\u00e5r jeg strekker etterp\u00e5. God rutine, dels f\u00e5r den meg til \u00e5 strekke lengre: hold den strekken ut sangen-type-regel og dels finner jeg nye sanger. \n \n \n \nI dag fant jeg en ny versjon av Antony som synger Candy Says. \nHan og Lou Reed synger om transen Candy Darling som d\u00f8de i en seng i New York og ble blant andre ting platecover til en av Antony and the Johnsons plater. \n \n \nJeg har skrevet mange poster om Antony, hvis du s\u00f8ker i venstre felt \u00f8verst p\u00e5 bloggen finner du alle, f\u00f8rste gang jeg h\u00f8rte den sangen, historien om Candy Darling, slike ting. \n \nI kveld vil jeg bare vise deg den nye versjonen av Candy som jeg fant, se p\u00e5 fjeset til Antony. Og se p\u00e5 fjeset til Lou Reed helt til slutt der og du ser en tilsynelatende sint og lukket mann mykne. \n \nAntony Hegarty og Lou Reed synger Candy Says \n \nDet andre jeg fant i kveld var Piss Factory med Patti Smith, endelig. \nMen s\u00e5 ble jeg litt skuffet likevel. Det er min absolutte favoritt Patti Smith-sang, rytmen, m\u00e5ten hun snakker/synger p\u00e5, det er den beste. Litt skuffet likevel fordi dette er den unge Patti Smith, jeg skulle like henne snakke/synge/spytte frem ordene i den alderen hun er n\u00e5, litt som hun gj\u00f8r i Horses her, men det er ogs\u00e5 lenge siden. \n \nNoen dansetrinn tvang seg frem i smug i rommet her jeg er likevel. Patti Smith fines det ogs\u00e5 plenty av p\u00e5 denne bloggen hvis du s\u00f8ker oppe til venstre. \n \nAkkurat n\u00e5, n\u00e5 l\u00f8per jeg ut i verden igjen. \nTo stive J\u00e4germeister og ut i verden. \nTo be continued.\n\n\n## s\u00f8ndag, august 10, 2008\n\n### Scout Niblett\n\nI dag vil jeg v\u00e6re Scout Niblett. Jeg vil st\u00e5 p\u00e5 en liten scene i en liten klubb og v\u00e6re henne mens jeg synger, spiller og sparker Nevada, en fin sang med en kontant aggresjon. \n \nI det minste ville jeg v\u00e6rt p\u00e5 en klubb og danset til den sangen og det skulle v\u00e6rt natt. Men det er formiddag i huset mitt og jeg har v\u00e6rt og trent i stedet s\u00e5 det er ikke Scout Niblett jeg er i dag. \n \n \n \nHer synger Scout Niblett selv to sanger mens hun g\u00e5r opp en trapp og s\u00e5 kommer inn i et rom til vennene sine. \n \nN\u00e5r jeg liker noen vil jeg gjerne se hvordan de uttrykker seg i intervjuer ogs\u00e5, s\u00e5 her et hun, selv om det er noen sekunder bare tv\u00e6ret ut i en d\u00e5rlig redigert 4-minutters-snutt. \n \nJeg oppdaget Scout Niblett p\u00e5 Daniel Johnston-konserten p\u00e5 Rockefeller i forrige m\u00e5ned. \n \n## l\u00f8rdag, august 09, 2008\n\n### I dag leser jeg\n\n..jeg leser Solveig Moen Rustens bok \"Lyden av de andre som bor her\" og jeg leser Turid Larsens omtale i Dagsavisen og hun omtaler ogs\u00e5 at det er boller og kaffe p\u00e5 Kagges h\u00f8stlistepresentasjon og jeg er slem som trekker frem dette grepet antakelig for jeg gjetter at Turid Larsen pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 meg n\u00e6r henne selv og spr\u00e5ket og h\u00f8stlisten men jeg blir ikke n\u00e6r av de to ordene eller resten av teksten, \u2013 Det m\u00e5 v\u00e6re vanskelig \u00e5 skrive om en eldre mann n\u00e5r man selv bare er 27 \u00e5r? \u2013 Jo, kanskje, men umulig er det ikke, forsikrer den unge forfatteren, som hevder at hun er blitt inspirert og influert av Kjell Askildsens fine noveller, som ofte handler om nettopp eldre menn. \n \n\n### Men det var ikke det jeg ville si\n\nJeg ville si at jeg leser og leser og er halvferdig og s\u00e5 blir jeg forstyrret av ordene om den gamle mannen som det ene \u00f8yeblikket tenker p\u00e5 kamskjellene og beurre blancen som Fr\u00f8ydis serverer, en \n \n\"vinho verde, en type gr\u00f8nn portugisisk hvitvin, som slett ikke er gr\u00f8nn, men heller lys og mettallisk gr\u00e5gul. Smaken av sitrus blir l\u00f8ftet frem av sm\u00f8ret han har i munnen, og han lukker \u00f8ynene og tenker at han m\u00e5 skrive gr\u00f8nn vin og sm\u00f8r p\u00e5 listen sin s\u00e5 fort han kommer hjem.\" \n \nJeg blir forstyrret av at dette er den samme gamle mannen som banker i taket til Fr\u00f8ydis slik at hun kommer ned i leilighetens hans og blir sittende og sniffe ut i luften, \n \n\"Hva er det som lukter, mumler hun, f\u00f8r hun reiser seg og g\u00e5r i sirkel rundt i stuen mens hun hele tiden har haken l\u00f8ftet slik at nesen vender litt oppover. Hvordan g\u00e5r det med malingen? pr\u00f8ver han seg, men Fr\u00f8ydis later nok en gang som om hun ikke h\u00f8rer. Hun har skj\u00f8nt det n\u00e5, hva det er som lukter, og f\u00f8r hun vet ordet av det, har hun skiftet p\u00e5 sengen hans og lagt senget\u00f8yet i vaskemaskinen.\" \n \nJeg blir forstyrret av at samme gamle mann som akkurat har l\u00e6rt seg at kl\u00e6rne han har g\u00e5tt med skitne, ekle, har hatt liggende, legger dem i badekaret med vaskemiddel p\u00e5 og skyller dem s\u00e5vidt i dusjen og han l\u00e6rer seg ikke vaskemaskinen og han fortsetter \u00e5 ligge i senget\u00f8y s\u00e5 skittent at de lukter helt ut til stuen, at denne mannen tenker p\u00e5 at vinen ikke akkurat er gr\u00f8nn, men heller lys og mettallisk gr\u00e5gul. \n \nOg samtidig sitter jeg her en l\u00f8rdags ettermiddag og ser p\u00e5 mine egne ord og konsekvenser og er s\u00e5 kritisk at det er vanskelig \u00e5 tenke.\n\n## fredag, august 08, 2008\n\n### Cai Guo-Qiang og OL\n\nDerfor vet jeg hvem det er som har lagd fyrverkeriet til \u00e5pningsseremonien som p\u00e5g\u00e5r n\u00e5. Wiki p\u00e5 Cai. \n \n\\- Because of Cai Guo-Qiang, the opening ceremonies for the 2008 Olympic Games is not going to be abstract, hard to decipher and boring. It's actually going to be a blast. Literally. Skriver Wired. \n \n \n \n\\- Ingenting er umulig for den kinesiske kunstneren Cai Guo-Qiang. Han dr\u00f8mmer om \u00e5 kommunisere med verdensrommet, og han realiserer sine fantasier i de mest spektakul\u00e6re, men ogs\u00e5 flyktige prosjekter, som ofte inkluderer eksploderende fyrverkeri, \nskriver Astrup-Fearnley, de har en b\u00e5t av Cai i museet sitt. \n \n \n \nCai Guo-Quiang er f\u00f8dt i Kina, studerte pyroteknikk i Japan og bor i New York og er alts\u00e5 en anerkjent samtidskunstner som bl.a driver med eksplosjoner, krutt og fyrverkeri. \n \nJeg liker ting som smeller, det gj\u00f8r Cai ogs\u00e5. \nHan har lagd sv\u00e6re fyrverkeriting f\u00f8r. \n \n \n \nDet ser ikke ut som norske medier skriver om dette, kanskje det kommer. Utenlandske aviser har skrevet en god del.\n\n*innlegg av fr.martinsen p\u00e5 16:21* 0 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n### Men andre ganger\n\nJeg er egentlig en grei tass som \u00f8nsker alle mennesker godt, \nogs\u00e5 de med utfordringer, s\u00e6rlig de med utfordringer. \n \n\n### S\u00e5 hvordan kan det ha seg?\n\n.. at jeg sitter her og ler av operaen som beklager at folk sl\u00e5r seg p\u00e5 taket deres og at folk kanskje kan bli sn\u00f8blinde og de blinde og de gamle? Det vet jeg ikke, men det gj\u00f8r jeg. \n \n\n### Og jeg ser for meg\n\n.. at Bernt Bauge setter opp polititape rett foran de skumle avsatsene og vi f\u00e5r lyddusjer med alvorlige stemmer som kommer med meldinger: Du er n\u00e5 i ferd med \u00e5 bevege deg mot en 20 centimeters forh\u00f8yning i terrenget. Men hva med de d\u00f8ve da? \nDerfor b\u00e5de r\u00f8d og hvit polititape og dusj. \n \nOg hva med den skr\u00e5ninga som g\u00e5r rett ut i havet? \nHer kan vi falle ut i havet vi som ikke har tenkt oss ut, omtrent s\u00e5nn som vi gj\u00f8r det i fj\u00e6ra, dette har ogs\u00e5 noen tenkt p\u00e5. \n \nDet var bare det akkurat n\u00e5. Bortsett fra at operataket kan bli et pedagogisk prosjekt der vi sende spenningss\u00f8kende ungdom f\u00f8r de begynner \u00e5 tenke p\u00e5 LSD, GHB og K2.\n\n*innlegg av fr.martinsen p\u00e5 09:25* 0 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n## onsdag, august 06, 2008\n\n### Litt keitete bare\n\nCaroline Andersen er sommerens \u00f8velse for oss som \u00f8nsker mersalg, det er som det pleier \u00e5 v\u00e6re det. Men to ting slo meg som keitete da IKEA lanserte lefsa si i g\u00e5r. \n \nJeg ser for meg diskusjoner i gruppa som planla PR-festen. \nEn vil ha Lykke Li som jo er et godt valg for en bedrift som vil fremst\u00e5 som akkurat passe moderne. \n \nLykke-Li-forslageren er neppe den samme som foreslo gr\u00fcnderseminaret med to eksempler p\u00e5 kvinner som har kunnet og villet: barnematprodusent og negledesignbedrift. Og neppe den samme som skrev talen for festen der noen ramset opp kvinnens mange og ulike roller fra lappen: elskerinnen, mammaen, venninnen and so on, men gikk glipp av hun der som g\u00e5r p\u00e5 jobben? \n \nJeg? Jeg helte innp\u00e5 gratis vin, gikk i lang bane unna venninnerommet (sic) der Baron von Bulldog og Jojo Engh kunne f\u00f8ne deg og pudre deg, men ikke meg, og lot absolutt v\u00e6re \u00e5 ta med meg rosa og gr\u00f8nne glassvaser hjem til vinduskarmen. Og visne planter. Pussig strategi \u00e5 sette frem visne planter som reklamegave. \n \nDette? Det er ikke reklame for IKEA det er reklame for meg.\n\n*innlegg av fr.martinsen p\u00e5 20:13* 6 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n## s\u00f8ndag, august 03, 2008\n\n### \u00c5 redigere i wikipedia\n\nJeg bruker wikipedia hele tiden og har tenkt at jeg burde bidra, jeg irriterer meg over mangelen p\u00e5 stoff f.eks p\u00e5 Suzanne Br\u00f8ggers side. \n \nJeg klager til alle som orker \u00e5 h\u00f8re p\u00e5: hvorfor har ikke forlagene dugnad og fyller ut sidene til forfatterne sine? Men jeg har n\u00f8lt selv, jeg har ikke akkurat noen leksikal iver spr\u00e5klig sett. Men ok, fredag tok jeg meg sammen, noen lenker kan jeg jo alltids legge inn. \n \nF\u00f8rst ble jeg wikipediaredigeringsforelsket. Det er enkelt \u00e5 registrere seg og intuitivt \u00e5 redigere (og jeg har lav terskel p\u00e5 teknisk forst\u00e5elsesmotstand i nettverdenen.) Men s\u00e5 m\u00f8tte jeg mennesker der inne, da ble det verre. \n \nJeg la inn noe p\u00e5 Wencke M\u00fchleisens side og tok vekk sitatet som starter med \"hun viser begeistring og sympati for kvinners vold mot menn\". \n \nDet skal ikke mye forstand til \u00e5 forst\u00e5 at dette sitatet ikke akkurat er lagt inn i leksikal \u00e5nd, likevel m\u00e5tte jeg diskutere endel med to vaktmestere som satte inn igjen sitatet jeg hadde tatt vekk og begge ba meg s\u00f8ke enighet i gruppen om at det var ok \u00e5 ta det ut, ellers kunne jeg bli oppfattet som vandalist og blokkert fra \u00e5 redigere i wikipedia. Vel, fornuften n\u00e5dde frem til slutt, men etter endel un\u00f8dig irritasjon. \n \nJeg skj\u00f8nner at jeg som ny bruker blir g\u00e5tt ekstra etter i s\u00f8mmene men jeg ville ventet litt ydmykhet likevel, nok til at vaktmestrene faktisk leste det avsnittet som ble tatt vekk og vurderte det mot wikipedias regler f\u00f8r de arrogant satte det p\u00e5 plass igjen. \nJada, jeg skj\u00f8nner at wikipediavaktmestere er et helt alminnelig gjeng akkurat som ellers i verden, men dog.\n\n*innlegg av fr.martinsen p\u00e5 15:01* 14 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n## fredag, august 01, 2008\n\n### This is just to say 3\n\nI dag har jeg snoket i andres liv, jeg har googlet og frk.detektivet p\u00e5 svensk og p\u00e5 norsk og v\u00e6rt besatt av \u00e5 finne ut hvem kvinnen er som sitter p\u00e5 et kj\u00f8kken med bl\u00e5tt glass i vindushyller og trebord og fin kaffekanne og som har sl\u00e5tt ihjel en mann med \u00f8ks. \nHverken hun eller kj\u00f8kkenet hennes ser ut slik jeg forestiller meg en \u00f8ksemorder men slik kan det noen ganger g\u00e5 i livene v\u00e5re. \n \nSom med de svenske bloggerne N\u00e5gons mamma - N\u00e5gons dotter, \nden voksne datteren utenfor fengsel, den voksne moren innenfor med en lang narkotikadom. \n \nJeg gj\u00f8r det hele tiden. Som regel p\u00e5 en mer kj\u00f8pelig m\u00e5te, jeg leser de innerste tankene til forfattere og kj\u00e6restene deres, for tiden Olav H. Hauge og Bodil Cappelen, nettopp Lars Nor\u00e9n. \n \nJeg leser blogger om hva folk gj\u00f8r, hvordan de fremstiller seg, noen ganger gjennom spr\u00e5ket sitt uten at de vet det helt selv. \n \nJeg bryr meg om dette: \nhva tenker de andre p\u00e5, \nhva holder de p\u00e5 med, \nhvorfor det?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67590583-07db-4e92-b87a-bfb3e06ffe98"} +{"url": "http://lindas-sted.blogspot.com/2010/12/arets-heimelaga-julekort-med.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00095.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:09Z", "text": "## Om meg\n\n\n\n - Linda S \n Hei \n Eg er mamma til fire (i alderen 4-15) og bur p\u00e5 eit lite g\u00e5rdsbruk p\u00e5 vestlandet sammen med familien min\u2665 \n \n I begynnelsen blogga eg mest om mamma- og familieliv, hobby og hobby med barn. Mens det etterkvart har blitt meir om fotoprosjekt, scrapbooking og Project Life. Trening, kosthold og helse har eg ogs\u00e5 blitt meir opptatt av i det siste s\u00e5 dere vil nok sj\u00e5 litt av det her ogs\u00e5. \n \n## tirsdag 7. desember 2010\n\n### \u00c5rets heimelaga julekort (med Magnoliastempler)\n\n\n\nDei andre julekorta eg har lagt ut er kort eg har laga tidligare \u00e5r, mens her er \u00e5rets kort. Desse laga eg fordi eg fekk ei bestilling p\u00e5 ein del julekort.\n\n \nP\u00e5 kortet ovenfor har eg brukt to av Magnolia sine stempler. Steinen (eller krakken?) ho sit p\u00e5 har eg laga sj\u00f8lv. Og ellers har eg brukt ein julestjerne-charm som pynt, og God Jul tekst.\n\n \n\n\nPynt: R\u00f8d perle, God Jul-tag, hjertecharms, brun tr\u00e5d og r\u00f8de roser.\n\n \n\n\nPynt: Tag med hjerte (ogs\u00e5 dette eit Magnoliastempel trur eg), r\u00f8de bling, swirl-filtb\u00e5nd og knapper med brun tr\u00e5d.\n\n \n\n\nPynt: Julestjerne- blomst, diecuts-swirler, brunt blondeb\u00e5nd og God Jul tag.\n\n \n\n\nPynt: Stor sn\u00f8fnugg-diecut med glitterlim p\u00e5 (stickles), God Jul tag, r\u00f8de perler, blondeb\u00e5nd og sn\u00f8fnugg-charm.\n\n Etiketter: Julekort \n\n1. \n \n Vigdis \u26658. desember 2010 kl. 09:34\n \n S\u00e5 flotte julekort\\! Lurer p\u00e5 n\u00e5r du f\u00e5r tid til alt...\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "111fca18-2031-4373-80aa-ab8defa7245b"} +{"url": "https://nbl.snl.no/Jakob_Sch%C3%B8ning", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00543.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:20:18Z", "text": "\n\nEmbetsmann og politiker. Foreldre: Kj\u00f8pmann S\u00f8ren Br\u00f8nlund Sch\u00f8ning (1816\u201361) og Sophie Amalie Normann (1826\u20131912). Gift 22.8.1881 i Kristiania med Caroline (\"Calla\") Jacobine Motzfeldt M\u00fcller (8.10.1857\u201311.12.1949), datter av rektor Carl Arnoldus M\u00fcller (1818\u201393; se *NBL1*, bd. 9) og Arnoldine von Westen Sylow Kjeldsberg (1824\u201398). Halvbror av Adam Egede-Nissen (1868\u20131953); svoger til Hjalmar Borgstr\u00f8m (1864\u20131925).\n\nJakob Sch\u00f8ning gjorde en stor innsats med \u00e5 modernisere og utvikle postvesenet og statsadministrasjonen, men er bedre husket av ettertiden for sin korte virksomhet som statsr\u00e5d 1903\u201305, da han m\u00e5lbevisst arbeidet for at konsulatforhandlingene med Sverige m\u00e5tte munne ut i den svensk-norske unionens oppl\u00f8sning.\n\nSch\u00f8ning kom ikke til \u00e5 overta slektens handelshus p\u00e5 Gr\u00f8t\u00f8y, for etter farens tidlige d\u00f8d giftet moren seg p\u00e5 nytt og tok s\u00f8nnen med seg til Troms\u00f8. 1874 ble han dimittert til examen artium fra Trondheim katedralskole, og 1879 ble han cand.jur. ved universitetet i Kristiania.\n\nEtter et par \u00e5r som advokatfullmektig ble Sch\u00f8ning 1882 ansatt i Marine- og Postdepartementet, hvor han allerede 1885 ble byr\u00e5sjef. Han irriterte seg over sentraladministrasjonens tungvinte byr\u00e5krati og gikk straks i gang med \u00e5 forenkle det. 1889 s\u00f8kte og fikk han embetet som postmester i Bergen. Her la han for dagen stor iver n\u00e5r det gjaldt \u00e5 skaffe byen stadig bedre postforbindelser. P\u00e5 nasjonalt plan virket han bl.a. for \u00e5 bedre postfunksjon\u00e6renes arbeidsforhold og for \u00e5 f\u00e5 opprettet en postbank. Han beskjeftiget seg ogs\u00e5 med en lang rekke ideelle sp\u00f8rsm\u00e5l, bl.a. var han blant stifterne av Norsk Kvinnesaksforening 1884 og Norsk Kremasjonsforening 1889. Han var opptatt av sosialpolitikk og arbeidet som kommunalpolitiker i Bergen bl.a. for \u00e5 bedre fattigomsorgen.\n\nPolitisk var Sch\u00f8ning radikal venstremann og gl\u00f8dende nasjonalist. 1895 lot han seg velge til Bergens formannskap p\u00e5 b\u00e5de Venstres og de lokale arbeiderforeningenes program. Litt motvillig ble han dessuten valgt som varamann ved stortingsvalget 1894. Han kom til \u00e5 m\u00f8te p\u00e5 tinget i korte perioder 1895, 1896 og 1897 og fikk da anledning til \u00e5 sl\u00e5 et slag b\u00e5de for bedre kommunikasjoner og for alminnelig stemmerett. Han var til stede da den politiske krisen v\u00e5ren 1895 kulminerte, og stemte \u2013 sammen med stortingsflertallet, men i motsetning til de andre bergensrepresentantene \u2013 for at Norge m\u00e5tte innlede reelle forhandlinger med Sverige om konsulatvesen og utenriksstyre. Den innbitte unionsmotstanderen Sch\u00f8ning gjorde dette i tro p\u00e5 at disse forhandlingene, som han mente man var tvunget til fordi Norge enn\u00e5 ikke milit\u00e6rt kunne st\u00e5 seg mot Sverige, ville mislykkes og i neste omgang f\u00f8re til oppl\u00f8sning av unionen.\n\nSch\u00f8ning regnet selv stemmegivningen i 1895 som et politisk selvmord, men den f\u00f8rte til at han 1903 kunne overtales til \u00e5 g\u00e5 inn i Francis Hagerups 2. regjering, dannet p\u00e5 et program om l\u00f8sning av konsulatsaken ved forhandling. Som handelsminister fikk han en rekke kinkige saker \u00e5 stri med, bl.a. hvalfredningssaken, som han kalte \"ekkel\", og hvor frykt for russisk innflytelse i Nord-Norge fikk ham til \u00e5 g\u00e5 inn for fredning til tross for at han mente kravet var vitenskapelig ubegrunnet. Han ble ogs\u00e5 utsatt for bitre angrep fra avholdsbevegelsen p\u00e5 grunn av nye bestemmelser om import og omsetning av vin og brennevin.\n\nSom statsr\u00e5d i Stockholm fra september 1904 arbeidet han m\u00e5lbevisst for \u00e5 sikre at konsulatforhandlingene \u2013 som endelig br\u00f8t sammen i februar 1905 \u2013 p\u00e5 en eller annen m\u00e5te resulterte i unionsoppl\u00f8sning. Sammen med sin fortrolige venn Christian Michelsen tr\u00e5dte han ut av regjeringen 28. februar 1905, fordi han mente Hagerups unionspolitikk var for forsiktig, og fremkalte dermed en regjeringskrise. Han ble overraskende ikke statsr\u00e5d i Michelsens regjering og markerte seg p\u00e5 ettersommeren og h\u00f8sten 1905 som en av de mest markante motstanderne av det han mente var blitt Michelsens ettergivelsespolitikk. Han gikk sterkt imot at Norge skulle oppgi \"grensefestningene\" og agiterte for en republikansk statsform.\n\nPolitiske kolleger oppfattet Sch\u00f8ning som idealistisk og rettlinjet, men ogs\u00e5 stri og tidvis ubehersket. Som postmester var han en avholdt sjef. Hans dagb\u00f8ker fra tiden som politiker er en verdifull historisk kilde.\n\n1901\u201326 var Sch\u00f8ning postmester i Kristiania og fortsatte arbeidet med \u00e5 videreutvikle postetaten slik at den kunne im\u00f8tekomme stadig \u00f8kte krav. Han var en drivende kraft i det seige arbeidet med \u00e5 f\u00e5 et nytt hovedposthus i hovedstaden. Det ble innviet 1924, samme \u00e5r som han ble utnevnt til kommand\u00f8r av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han mottok ogs\u00e5 storkorset av den spanske Isabella den katolskes orden.\n\n## Verker\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a8bd68c-54a1-4614-9485-9db6d78b6132"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Flights-g297720-Makassar_South_Sulawesi_Sulawesi-Cheap_Discount_Airfares.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00059.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:30:08Z", "text": "Makassar er 16 km fra Hasanudin Lufthavn (Makassar, Indonesia).\n\nHasanudin Lufthavn (Makassar, Indonesia)\n\n - Akkurat n\u00e5 opererer 16 flyselskaper fra Hasanudin Lufthavn.\n - Hasanudin Lufthavn tilbyr direkteflyvninger til 37 byer.\n - Hver uke er det minst 1\u00a0288 innenlandsflyvninger og 84 internasjonale flyvninger fra Hasanudin Lufthavn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "442ea34d-4833-4d9f-8552-7437d64eead4"} +{"url": "https://www.nordicfeel.no/duft/parfyme/herreparfyme/ralph-lauren-polo-black-0667", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:42Z", "text": " - \n\n Ralph Lauren Polo Black EdT EdT 40ml \n\n## Produktbeskrivelse Polo Black EdT, 40ml Ralph Lauren Parfyme\n\nPolo Black Edt er en selvsikker, sexy og kul duft. Dette er det seneste tilskuddet i Polo-serien og er en modern forening av mango, svart patchouli og absintum. Flasken er svart, klassisk Polostil.\n\n \nEn verifisert anmelder er en bruker som har bekreftet e-postadressen sin, eller er koblet til et sosialt nettverkt med Yotpo, som gir et ekstra niv\u00e5 av \u00e5penhet og tillit.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "39ec879e-7fff-4893-be61-1551f98e8b88"} +{"url": "http://sirishus.blogspot.com/2011_10_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00523.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:07:22Z", "text": "\n\n## mandag, oktober 31\n\n### Halloween\n\nB\u00f8\u00f8\u00f8\\!\n\n \n\n\n \n\n\n \n\u00a0Har dere hatt bes\u00f8k av noen skumle, sm\u00e5 troll, vampyrer eller hekser i kveld?\u00a0\n\nDessverre har det ikke kommet noen hit.. :( N\u00e5 skal det sies at vi bor et lite stykke unna \"hovedveien\", opp en laaang, bratt bakke\\! Det kan jo v\u00e6re noe av \u00e5rsaken, he-he.\n\n\n\n \n\n\n \n\u00a0I fjor kj\u00f8pte jeg mitt f\u00f8rste gresskar, og synes det ble en sv\u00e6rt s\u00e5 skummel/t\u00f8ff lykt\\! Selvf\u00f8lgelig m\u00e5tte jeg ha et i \u00e5r ogs\u00e5\\! De er jo s\u00e5 kule n\u00e5r man f\u00e5r laget ansikt p\u00e5 dem\\!\u00a0\n\n \n\n\n \nH\u00e5per dere har hatt en skummel kveld med masse creepy bes\u00f8k p\u00e5 d\u00f8ra\\!\u00a0\n\nOg ikke minst h\u00e5per jeg dere har gitt skapningene masse godteri? Hvis ikke.. Ja, dere vet det vel selv\\! Jeg ville iallfall l\u00e5st d\u00f8ra og gjemt meg laaang under dyna\\! ;-))\n\n \n\n\\- Siri\n\n21:37 3 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## fredag, oktober 28\n\n### Vaskekommode\n\nHeihei\\!\n\n \nDet har v\u00e6rt stille fra meg denne uka her\\! Grunnen til det er rett og slett at det har g\u00e5tt i ett med eksamensarbeid, jobbing, eksamensarbeid og litt mer jobbing\\! Men det er godt \u00e5 f\u00f8le at man gj\u00f8r noe fornuftig iallfall.\n\n \nOver til noe annet. Vil dere se hva jeg har v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5? :-)\n\n \n\n\n \nEn gammel vaskekommode\\!\u00a0\n\n \n\n\n \nJeg var tilfeldigvis med ned i kjelleren til en kamerat av mannen i heimen, og fikk \u00f8ye p\u00e5 denne vakre skatten\\!\n\nOg jammen stod den ikke her dagen etter.. Jippi\\!\n\n \n\n\n \nSom dere ser trenger den s\u00e5rt et nytt malingsstr\u00f8k. Det skal den f\u00e5 til v\u00e5ren igjen tenkte jeg. Om jeg greier \u00e5 vente s\u00e5 lenge\\!\\!\u00a0\n\n\n\n \nDe siste ukene har jeg ogs\u00e5 f\u00e5tt nye f\u00f8lgere, og jeg vil \u00f8nske dere velkomne hit. Det gj\u00f8r meg glad at dere vil f\u00f8lge den lille bloggen min\\! :-)\u00a0\n\n \n\nHa en god helg \\<3\n\n \n\\- Siri\n\n Etiketter: Bruktfunn, Vaskekommode \n\n \n## mandag, oktober 24\n\n### Jeg \u00f8nsker meg, jeg \u00f8nsker meg..\n\nHei og hopp\\!\n\n \nDa er vi i gang med ei ny uke med nye muligheter. Dagen min har best\u00e5tt av eksamensarbeid, tannlegebes\u00f8k, trening og n\u00e5 skal jeg sette meg ned og lage julekort. Godt \u00e5 koble av med h\u00e5ndarbeid..\n\n \nFor tiden er jeg p\u00e5 utkikk etter fire ting.. En ny ting og tre brukte ting\\!\u00a0\n\n1\\. Stuebord (ringte Skeidar i dag og fikk beskjed om at bordet var forsinket ytterligere 3 uker\\! Det skulle egentlig komme i uke 42, men kommer n\u00e5 alts\u00e5 i uke 45).\n\n \n2\\. Skap (d\u00e5rlig bilde, men noe alla det bakerste p\u00e5 bildet)\n\n \n\n\n \n3\\. Veggskap som dette\n\n \n\n\n\n \n4\\. Gammel kj\u00f8kkenvekt som under, i hvit\n\n \n\n\n\n \nAlle bildene er l\u00e5nt fra finn.no\\!\u00a0\n\n \nEr det flere som er p\u00e5 utkikk etter noe spesielt om dagen? :-)\n\n \n\\- Siri\n\n## fredag, oktober 21\n\n### God helg\\!\n\nHei\\!\n\nTitter innom en tur for \u00e5 \u00f8nske alle gode lesere en riktig god helg\\!\n\nKos dere og nyt h\u00f8sten\u00a0\u2665\n\n\n\n \n\n\nHerlig Lavendel fra hagen\u00a0\u2665\u00a0\n\n \n\n| |\n| Bilde l\u00e5nt fra www.oa.no |\n\n \nAt det finnes mennesker som er i stand til \u00e5 utf\u00f8re slike forferdelige gjerninger. Jeg blir s\u00e5 sint, frustrert og lei meg\\! Det er vanskelig \u00e5 finne ord rett og slett.\u00a0Uff og uff.. Varme tanker g\u00e5r til Ola og Luna i kveld..\n\n## mandag, oktober 17\n\n### H\u00d8ST \u2665\n\nHeihei.\n\n \nN\u00e5 har jeg f\u00e5tt pakket og nesten ordnet meg til de tre neste dagene. Jeg skal nemlig til Kongsvinger igjen for siste skolesamling f\u00f8r jul. M\u00e5 si jeg gruer meg litt til de lange, intense dagene, men 3 dager skal jeg klare\\!\u00a0\n\nDet er jo egentlig ingenting. Men n\u00e5r man skal gjennom s\u00e5 mye p\u00e5 tre dager blir det litt heftig\\!\u00a0\n\nSelv om det er tre interessante og l\u00e6rerike dager, ser jeg fram til de. :-) \n \n\n\n\n \n\nTidligere i dag fikk jeg et lite innfall hvor jeg m\u00e5tte dra fram igjen litt dilldall s\u00e5 det ikke ble s\u00e5 tomt utenfor inngangen her.\n\n \n\n\n \nMmm, dette kunne nok blitt en herlig gr\u00f8nnsakssuppe..\n\n \n\n\n \n\n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \nDenne lykta falt jeg helt for da jeg var p\u00e5 Europris, i dag\\! Billig var den ogs\u00e5. Den nette sum av 99 kr\\!\n\n \n\n\n \nHa en god uke \\<3 Husk ny uke gir nye muligheter\\!\n\n \n\\- Siri\n\n## s\u00f8ndag, oktober 16\n\n### Stuebord\n\nRiktig god s\u00f8ndag alle sammen\\!\n\n \nI dag har utem\u00f8blene, krukkene og alt dilldallet mitt ute f\u00e5tt tak over hodet\\!\u00a0\n\nDet blir jo ikke brukt lenger, og blomstene er ikke pene lenger. Utrolig godt \u00e5 v\u00e6re ferdig med det\\! Men jeg m\u00e5 si jeg allerede gleder meg til \u00e5 ta det ut igjen..\\!\u00a0\n\n \nJeg tenkte \u00e5 vise dere stuebordet jeg har lyst p\u00e5.. Mannen er ikke helt enig da han synes dette ogs\u00e5 er for lite\\!\\!\\! Hmm.. Jeg synes det er heeelt perfekt selvf\u00f8lgelig.\u00a0\n\n \n\n| |\n| :------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Chablis sofabord fra Skeidar |\n\n \nVi har ventet i dr\u00f8ye 8 uker n\u00e5, s\u00e5 jeg h\u00e5per de snart ringer og sier det har kommet\\! Vi har nemlig ikke sett det i real life enda, s\u00e5 det er jo ikke 100% sikkert at vi vil ha det heller. Man m\u00e5 nesten se det med egne \u00f8yne f\u00f8r man bestemmer seg..\n\n \nHer ser dere bordet sammen med lik sofa som vi har, faktisk\\! Synes dette g\u00e5r greit jeg? Eller hva tror dere om st\u00f8rrelsen? Er dette for lite ogs\u00e5? :-O\u00a0Toseteren v\u00e5r st\u00e5r tettere treseteren enn vist p\u00e5 bildet.\n\n \n\n\n\n \nNyt resten av s\u00f8ndagen\u00a0\u2665\n\n \n\\- Siri\n\n## l\u00f8rdag, oktober 15\n\n### Sm\u00e5sysler..\n\nHei folkens\\!\n\n \n\nDette har v\u00e6rt en herlig l\u00f8rdag med godt v\u00e6r, familie, Siljevennen, god mat og fri fra jobb\\!\n\nMed andre ord en helt super l\u00f8rdag\\!\n\n \nJeg fikk plutselig en trang til \u00e5 lage noe i g\u00e5r, og under er resultatet. Tok et nesten tomt syltet\u00f8yglass fra kj\u00f8leskapet og lagde lykt av den\\! Veldig enkelt\\! Har brukt frostmaling utenp\u00e5, blonder, bilde og DYMO p\u00e5 baksiden.\n\n \n\n\n \nEllers lagde jeg to sm\u00e5 pyntehjerter med oppheng. Et lite tips\\! Klipp ut opphengssnorene som f\u00f8lger med en del kl\u00e6r. (Om du ikke har tenkt \u00e5 henge opp kl\u00e6rne selvf\u00f8lgelig). Jeg synes iallfall disse er irriterende p\u00e5 cardigan osv, og klipper de ut. De er jo s\u00e5 kjekke \u00e5 bruke til sl\u00f8yfer, oppheng og lignende til hjemmelagde ting og tang, som jeg har gjort med hjertene vist her.\u00a0\n\n\n\n\n\n \n\nLYKKE\u00a0\u2665\n\n \n\n\n \nHa en fortsatt riktig god helg\\!\n\n \n Etiketter: Homemade \n\n## fredag, oktober 14\n\n### Jippi, skjellampen er p\u00e5 plass\\!\n\nHeihei\\!\n\n \nDa jeg var i Kreta fant jeg flere butikker som solgte skjellamper i ulike st\u00f8rrelser, fasonger osv.\u00a0\n\nJeg har jo \u00f8nsket meg slik skjellampe lenge og ble selvf\u00f8lgelig kjempeglad n\u00e5r jeg fant disse\\!\n\n \nDe fantes som sagt i alle st\u00f8rrelser, og gjett hvem som ble med meg hjem? \nJoda, den st\u00f8rste\\!\\! Hoho, gjett om jeg var spent p\u00e5 hvordan kofferten kom til \u00e5 se ut, og ikke minst om den ville v\u00e6re hel n\u00e5r jeg kom hjem\\! Mannen i butikken kunne forsikre meg om at den t\u00e5lte mye og viste demonstrivt fram ved \u00e5 slippe den i gulvet\\!\\!\\! Da ble Siri veeeldig redd for den nydelige skjellampen sin, men heldigvis gikk det greit\\!\u00a0\n\n\n\n\u00a0\u00a0N\u00e5 henger den over spisestua som dere kan se, og jeg er s\u00e5 forn\u00f8yd\\! Til tross for at det er sv\u00e6rt h\u00f8yt oppunder taket her, ble det bra. Jeg byttet ut opphenget som originalt var tr\u00e5der, med noen lengre, lignende tr\u00e5der.\n\n\n\n\n\n\n\n \nDet blir noen bilder her, men jeg er helt forelsket\\!\\! Sitter og ser p\u00e5 den og Idol. Hi-hi.\u00a0\n\n \n\n\n \nJeg ser at duken er litt skrukkete eller hva jeg skal kalle det, men den vil ikke ligge annerledes\\! Har dratt og strukket p\u00e5 den maaange ganger\\! Er det noen der ute som har noen gode tips til hvordan den kan legge seg penere? :-)\n\n \n\n\n \n\n\n \n\u00a0I ettermiddag har jeg brukt tiden p\u00e5 \u00e5 flytte om p\u00e5 interi\u00f8ret her, lagt p\u00e5 nye duker og selvf\u00f8lgelig hengt opp skjellampen\\! Synes det er s\u00e5 herlig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 nye duker rundt omkring.\n\n \n\n\n \nResten av kvelden skal tilbringes i stua med h\u00e5ndarbeid\\! I kveld g\u00e5r det i kj\u00f8kkenkluter. :-)\n\nKjempeenkelt, samt at de er sv\u00e6rt gode.\n\n \n\n\n \nHva gj\u00f8r dere denne fredagskvelden? :-)\n\n \n\\- Siri\n\n20:35 9 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## torsdag, oktober 13\n\n### Bruktfunn\n\nGod kveld kj\u00e6re leser\\!\n\n \nH\u00e5per dere har en god h\u00f8stkveld og koser dere. For min del har jeg akkurat kommet hjem fra jobb og har satt meg godt til rette foran TV\\`n\\! Godt \u00e5 \"koble\" av litt..\n\n \nI kveld tenkte jeg \u00e5 vise dere bilder av et lite bord jeg fant p\u00e5 et loppemarked for en tid tilbake.\n\nSlik ser det ut den dag i dag:\n\n \n\n\n \n\n\n \nSlik s\u00e5 det ut til \u00e5 begynne med etter pussing og litt maling\\! Jeg klarte selvf\u00f8lgelig ikke \u00e5 ta bilde f\u00f8r jeg begynte denne gangen heller\\!\u00a0\n\n \n\n\n \nBeklager at jeg har v\u00e6rt en d\u00e5rlig bloggvenn i det siste\\! Det har som sagt v\u00e6rt stritt program de siste ukene, og i ny jobb blir det litt ekstra \u00e5 ta inn\\! Jeg lover \u00e5 bli flinkere framover. :-)\n\n \nHa en fortsatt god torsdagskveld\\! Snart helg n\u00e5. :-))\n\n \n\\- Siri\n\n19:25 6 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## mandag, oktober 10\n\n### Oi.. Dette ble en laaang bloggpause\\!\n\nHei og hopp\\!\n\n \nJa, det er faktisk jeg som titter innom\\! Det er altfor lenge siden sist, men dagene har g\u00e5tt i ett de siste ukene.\u00a0\n\nDet er ikke alltid man f\u00e5r tid til alt man vil..\u00a0\n\n \nJeg kan begynne med at mamma og jeg hadde en kjempeflott tur til Kreta, n\u00e6rmere bestemt Makrigialos. En nydelig, liten by i utkanten av Kreta. Der var det sol og varme hele uka, sv\u00e6rt god mat og masse \u00e5 se og ta bilder av\\! I alt ble det over 500 bilder.. Og ja dere skal f\u00e5 slippe \u00e5 se alle\\!\\! He-he. Jeg tenkte \u00e5 lage et innlegg senere med et lite bilderas fra turen.\n\n \n\n\n \n\n\n \nI dag er det avslapping og skolearbeid som st\u00e5r p\u00e5 programmet.. Her begynte det faktisk \u00e5 sn\u00f8 i g\u00e5r\\! Det var helt hvitt ute noen timer. Senere begynte det heldigvis \u00e5 regne litt, s\u00e5 n\u00e5 er det gr\u00f8nt igjen\\! Jeg m\u00e5 si jeg synes det er litt tidlig med vinter enda.. Men med fyr i ovnen og pleddet i sofaen koser jeg meg allikevel.\n\n \n\n\n \n\n\n \nKongler fra Kreta\\! M\u00e5tte stjele med meg noen hjem. De var jo s\u00e5 store og fine\\! \n \n\n\n \nSlik s\u00e5 det ut her i g\u00e5r: \n \n\n\n\n \n\nH\u00e5per dere har f\u00e5tt en god start p\u00e5 en ny uke med nye muligheter\\!\n\n \n\\- Siri\n\n\n\n - Siri \n Jeg er 21 \u00e5r, bor i et lite, koselig hus sammen med samboeren min Lars, hunden Akilla og minigrisen Nasse. Jeg er lidenskapelig (over\\!) interessert i interi\u00f8r, hage og h\u00e5ndarbeid. P\u00e5 bloggen min vil jeg dele inspirasjon, interi\u00f8r, tanker, meninger, min hverdag og det som faller meg inn. Jeg er forelsket i den romantiske, moderne og glamor\u00f8se stilen Jeg synes gamle innslag sammen med det nye er fint og flott. Legg gjerne igjen et lite spor\\! :-) Jeg setter stor pris p\u00e5 andres tanker og meninger\\!\n## Hverdagslykke\n\nHverdagslykke for meg er ikke fint v\u00e6r eller perfekt fasade..\n\n.. Men \u00e5 kjenne p\u00e5 kroppen at jeg gj\u00f8r mitt beste.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0363c5c3-418f-4ced-8893-dff417e53c78"} +{"url": "http://www.bergen-filmklubb.no/prograarkiv/varen-2011/flooding-with-love-for-the-kid/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00559.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:11:43Z", "text": "I anledning BIT Teatergarasjens oppsetning av teaterstykket \u00abYour brother. Remember?\u00bb, viser vi multikunstneren Zachary Oberzans ferskeste film. I den forbindelse bes\u00f8ker Oberzan Bergen og vil v\u00e6re tilgjengelig for sp\u00f8rsm\u00e5l etter siste forestilling 2. mai.\n\nFlooding with Love for the Kid er en filmatisering av David Morrells roman \u00abFirst Blood\u00bb, regissert, filmet, klippet og produsert av \u00e9n og samme mann. Oberzan spiller dessuten \u2026alle de tretti karakterene selv, blant disse Rambo, sheriffen og hans tre politihunder. Sluttproduktet er en stor seier for uavhengig videokunst og et triumferende eksempel p\u00e5 at det amat\u00f8rmessige ofte sammenfaller med lidenskap og kj\u00e6rlighet for det man skaper. Flooding with Love for the Kid er en grensesprengende hyllest til det barnslig lekne, men med kompromissl\u00f8s modighet som beviser at alt er mulig.\n\nDe som har kj\u00f8pt billett til en av de tre teaterforestillingene trenger ikke medlemskort i Bergen Filmklubb for \u00e5 se filmen, og de som skal se forestillingen 2. mai kan vise forh\u00e5ndskj\u00f8pt billett for samme fordel. \nBillett til filmen koster 50 kr. \nInformasjon om teaterstykket finnes p\u00e5 www.bit-teatergarasjen.no\n\n### INFORMASJON OG PRISER\n\nBillettpris: 50,- (krever medlemskap) \nMedlemskap: 50,-\n\nVisninger finner sted p\u00e5 Det akademiske kvarter, i Olav Kyrres gate 49. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6affc7f-62dd-4053-8208-f29bda9b0540"} +{"url": "http://docplayer.me/3056134-1-om-biotec-pharmacon-2-farmasoytisk-utvikling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00203.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:36:58Z", "text": "3 \u00c5rsberetning Om Biotec Pharmacon Svein W. F. Lien overtok den 15. mars 2010 som ny konsernsjef etter Lars Viksmoen. Lien har tidligere blant annet v\u00e6rt administrerende direkt\u00f8r i Axis-Shield plc, et diagnostikkselskap b\u00f8rsnotert i b\u00e5de London og Oslo. Konsernet Biotec Pharmacon best\u00e5r ved utgangen av 2009 av morselskapet Biotec Pharmacon ASA og det heleide datterselskapet Biotec Marine Biochemicals AS. Datterselskapene Immunocorp Consumer Health AS og Immunocorp, USA ble solgt per Morselskapet Biotec Pharmacon ASA utvikler farmas\u00f8ytiske produkter for behandling av immunrelaterte sykdommer og kontraktsproduserer dessuten beta-glukaner til kosttilskudd og hudpleieprodukter. Biotec Marine Biochemicals AS utvikler og markedsf\u00f8rer marine enzymer til bruk innenfor forskningsog diagnostikksektoren. Begge selskapene har produksjonsanlegg og forskningsavdeling i Troms\u00f8. Selskapene har et omfattende samarbeid med akademiske institusjoner og forskningsinstitutter b\u00e5de i Norge og i utlandet. 2. Farmas\u00f8ytisk utvikling 2.1 S\u00e5rtilheling Biotec Pharmacon utvikler nye farmas\u00f8ytiske produkter for behandling av immunrelaterte sykdommer. Selskapet har gjennomf\u00f8rt et utviklingsprogram for Soluble Beta-Glucan (SBG) innen indikasjonene behandling av kroniske diabetess\u00e5r og forebygging og behandling av oral mukositt. Felles for begge indikasjonene var at resultatene ikke viste signifikante forskjeller mot placebo. Den sannsynlige \u00e5rsaken til dette er relatert til produktets stabilitet i polyetylenbeholdere. En slik \u00e5rsakssammenheng forventes \u00e5 bli ytterliggere underbygget i l\u00f8pet av f\u00f8rste halv\u00e5r Selskapet deltar ogs\u00e5 i et program for immunterapi av kreft i klinisk fase I/II og et preklinisk program for IBD (inflammatorisk tarmsykdom). Unders\u00f8kelser som er gjort i etterkant av fase III resultatene bekrefter at produksjonsprosessen av SBG er tilfredstillende. Tegn i unders\u00f8kelsesarbeidet tyder imidlertid p\u00e5 at det har skjedd en uventet interaksjon mellom produktbeholderen og SBG som kan ha ledet til inaktivering av produktet over tid. En slik interaksjon kunne ikke avsl\u00f8res med testmetodene som var tilgjengelig da studiene startet, men utvikling av nye biologiske tester indikerer at fraksjoneringen som skjer ved lagring i polyetylen p\u00e5virker den biologiske aktiviteten til produktet. Hos diabetikere oppst\u00e5r det ofte s\u00e5rdannelser knyttet til nedsatt funksjon av immunceller lokalt i huden. SBG reaktiverer denne type immunceller og stimulerer disse p\u00e5 en slik m\u00e5te at det blir dannet nytt vev som bidrar til raskere s\u00e5rtilheling. Det kan v\u00e6re aktuelt \u00e5 se p\u00e5 denne indikasjonen p\u00e5 nytt n\u00e5r en har konkludert i forhold til de unders\u00f8kelser som p\u00e5g\u00e5r. 2.2 Immunterapi av kreft Modellstudier i dyr gjennomf\u00f8rt ved Memorial Sloan Kettering Cancer Center (MSKCC) i New York har vist at SBG gitt i kombinasjon med injisert antistoff mot kreft gir en bedre effekt enn antistoff gitt alene. Det antas at SBG bidrar til spesifikt \u00e5 innrette immunsystemets drapsmekanismer mot de kreftceller som blir gjenkjent og merket av de injiserte antistoffene. Denne kunnskapen ligger til grunn for den f\u00f8rste kliniske fase I/II-studien hvor SBG blir gitt i kombinasjon med et kreftantistoff mot neuroblastom hos barn. Form\u00e5let med denne studien er \u00e5 klarlegge egnet og sikker dose av SBG samt mulig behandlingseffekt. Studien er underveis blitt utvidet til \u00e5 omfatte flere doseniv\u00e5er enn opprinnelig planlagt hvor man \u00f8nsket \u00e5 p\u00e5vise en mulig maksimal tolererbar dose (MTD), dvs. den h\u00f8yeste dosen uten p\u00e5viselige produktrelaterte bivirkninger. Studien har rekruttert totalt 45 pasienter, og i en forel\u00f8pig studierapport etter at samtlige pasienter er inkludert rapporteres det respons i rundt % av pasientene, noe som oppfattes som lovende. I tillegg til studien gjennomf\u00f8rt ved Memorial Sloan-Kettering Cancer Center, har Biotec Pharmacon i l\u00f8pet av de siste to \u00e5rene gjennomf\u00f8rt to andre studier der SBG testes ut i kombinasjonen med det injiserte antistoffet trastuzumab (Herceptin ) mot brystkreft hos kvinner samt rituximab (Mabthera ) mot non-hodgkins lymfom. Den f\u00f8rste studien ble gjennomf\u00f8rt ved Ullev\u00e5l Universitetssykehus og den andre ved Radiumhospitalet. Resultatene fra begge studiene ble rapportert i begynnelsen av 2010 og viste at kombinasjonsbehandlingen ikke medf\u00f8rte ytterligere bivirkninger utover det som var forventet. 3\n\n\n\n4 4 2.3 Inflammatorisk tarmsykdom Laboratoriet for immunhistokjemi og immunpatologi ved Rikshospitalet har vist at SBG beskytter mus mot eksperimentell kolitt. Studien klargjorde enkelte virkemekanismer som kan forklare hvordan SBG virker i modellen. Eksperimentell kolitt er ment \u00e5 modellere lidelsen uler\u00f8s kolitt hos mennesker. Tilstanden karakteriseres av kronisk inflammasjon i tykktarmen, og kategoriseres sammen med Crohns sykdom under fellesbegrepet inflammatoriske tarmsykdommer. En svakhet ved studien ved Rikshospitalet er at modellen som ble benyttet viser et akutt sykdomsforl\u00f8p. Et preklinisk konsept for bruk av SBG i forbindelse med inflammatoriske tarmsykdommer kan derfor sies \u00e5 v\u00e6re delvis etablert, men b\u00f8r testes i modeller som etterligner et kronisk sykdomsforl\u00f8p. 2.4 Patenttvist i USA avsluttet Biotec Pharmacon forberedte seg gjennom de f\u00f8rste \u00e5tte m\u00e5nedene i 2009 p\u00e5 at rettssaken mot det amerikanske selskapet Biothera skulle starte. Dette selskapet hadde i 2005 saks\u00f8kt Biotec Pharmacon med p\u00e5stander om at selskapets beta-glukaner gjorde inngrep i Biotheras patenter for det amerikanske markedet. Selskapet har siden 2005 nedlagt et betydelig arbeid sammen med juridiske r\u00e5dgivere for \u00e5 kunne forsvare sin posisjon. I januar 2009 avviste en distriktsdomstol i Minnesota Biotheras krav mht 12 av de 14 amerikanske patentene som saken omfattet. Det gjenstod da bare krav knyttet til p\u00e5st\u00e5tte krenkelser av 2 patenter som omhandlet selskapets hudpleieprodukter og SBG. Retten p\u00e5la partene en forhandlingsrunde for \u00e5 vurdere et forlik, og i september 2009 avtalte Biothera og Biotec Pharmacon \u00e5 forlike saken. Partene ble enige om at forliket skulle v\u00e6re unntatt offentlighet. Biotec Pharmacons egen begrunnelse for \u00e5 inng\u00e5 forlik var at det ville v\u00e6re mindre ressurskrevende enn \u00e5 gjennomf\u00f8re en rettssak, selv om en skulle vinne frem p\u00e5 alle punkter. Alle kostnadene for selskapet forbundet med forberedelsene til rettsaken og til forliket er kostnadsf\u00f8rt. 3. Marine Biokjemikalier Biotec Pharmacon produserer og selger avanserte kuldetilpassede enzymer p\u00e5 verdensmarkedet. I juni 2009 ble denne virksomheten skilt ut i det heleide datterselskapet Biotec Marine Biochemicals AS med en egen leder for \u00e5 sikre \u00f8kt fokus p\u00e5 den forretningsmessige utviklingen. Salgsinntektene fra segmentet marine biokjemikalier i 2009 var 17,6 millioner kroner, noe som tilsvarer en vekst p\u00e5 47% sammenlignet med \u00e5ret f\u00f8r. Selskapets produkter er utviklet basert p\u00e5 marin bioprospektering som inneb\u00e6rer systematisk leting i naturen etter stoffer som har bestemte egenskaper i forhold til en industriell anvendelse. Biotec Marine Biochemicals videref\u00f8rer et langsiktig samarbeid med universitetsmilj\u00f8et i Troms\u00f8 for \u00e5 finne frem til nye anvendbare enzymer. Selskapet har fra kilder i det marine milj\u00f8 funnet frem til enzymer med egenskaper som gj\u00f8r dem velegnet for bruk til bl.a. DNA- og RNA-baserte analyser innenfor forskning, rettsmedisin og diagnostikk. Hovedproduktet er SAP (Shrimp Alkaline Phosphatase). Produktet markedsf\u00f8res gjennom det amerikanske selskapet US Biochemicals mot forsknings- og diagnostikkmarkedet internasjonalt. Biotec Marine Biochemicals AS har ogs\u00e5 utviklet andre marine enzymer, bl.a. produktet Cod UNG (Cod Uracil-DNA-Glucosylase) som er et nyere produkt enn SAP og som viser betydelig st\u00f8rre vekst enn SAP (over 100% i 2009). Ledende internasjonale forskningsreagens- og diagnostikkselskap har evaluert produktet for inklusjon i sine forsknings - og diagnostiske kits, og de f\u00f8rste st\u00f8rre avtalene ble inng\u00e5tt i Mot slutten av 2008 startet leveransene av Cod UNG enzymet til Siemens Healthcare Diagnostics som initielt vil benytte enzymet i et nytt diagnostisk produkt for kvantifisering av HIV-1 viruspartikler. Cod UNG vil bli et gjennomg\u00e5ende element i den nye diagnostiske kpcr plattformen for Siemens Healthcare Diagnostics. I tillegg til SAP og Cod UNG har Biotec Marine Biochemicals en dobbeltr\u00e5d spesifikk nuklease (dsdnase) p\u00e5 markedet. Enzymet er i ferd med \u00e5 bli introdusert i kits hos flere av de store akt\u00f8rene p\u00e5 molekyl\u00e6rbiologimarkedet. Dette forventes \u00e5 \u00f8ke salget av produktet vesentlig. Mot slutten av 2009 ble to nye produkter lansert en forbedret versjon av dsdnase som kalles HL-dsDNase, og en Salt Aktiv Nuklease (SAN) som begge supplerer selskapets \u00f8vrige produkter. HL-dsDNase er gjort ytterligere varmelabil og har enda bedre egenskaper ved RNA-rensing, mens SAN har egen-\n\n\n\n5 skaper som gj\u00f8r at den kan benyttes innenfor proteinrensing. Begge de nye produktene har blitt godt mottatt i markedet og er allerede til utpr\u00f8vning hos flere mulige kunder. Selskapet forventer betydelig vekst fremover og har gjennom en \u00f8kning av bemanningen f\u00e5tt ressurser til \u00f8kt forskningsaktivitet, et tettere samarbeid med kundene om applikasjonsutvikling og ikke minst flere salgsaktiviteter for \u00e5 m\u00f8te kundene i markedet. 4. Avhendede virksomheter Biotec Pharmacon solgte per 30. desember 2009 sin konsumenthelsevirksomhet som ble drevet gjennom de 100 % eide datterselskapene Immunocorp Consumer Health AS og Immunocorp Inc (USA), til det norske selskapet Sana Pharma AS for 31,5 MNOK. Avtalen med Sana Pharma inneb\u00e6rer at Biotec Pharmacon skal fortsette \u00e5 produsere virkestoffet til Immunocorp Consumer Health s beta-glukanprodukter. For Biotec Pharmacon innebar salget en enda sterkere fokusering mot de to strategiske satsingsomr\u00e5dene farmas\u00f8ytisk utvikling og marine biokjemikalier. Samtidig styrkes selskapets finansielle fundament for en videreutvikling av virksomheten innenfor disse omr\u00e5dene. 5. Resultat og balanse Regnskapet for konsernet Biotec Pharmacon er utarbeidet i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS). Sammenligningstall for 2008 er omarbeidet etter salget av konsumenthelsevirksomheten. Tallene i tidligere publiserte rapporter er derfor ikke direkte sammenlignbare. Konsernet Biotec Pharmacon hadde salgsinntekter p\u00e5 24,1 millioner kroner i 2009 for den videref\u00f8rte virksomheten etter salget av Immunocorp Consumer Health AS. I 2008 var den sammenlignbare omsetningen 20,8 millioner kroner. Selskapets salgsinntekter kommer i hovedsak fra salg av produkter fra segmentet marine biokjemikalier, mens segmentet farmas\u00f8ytisk utvikling forel\u00f8pig kun selger produkter eksklusivt til avhendede datterselskap. Salget av marine biokjemikalier \u00f8kte totalt med 47 % fra \u00e5ret f\u00f8r. Salget av ingredienser til konsumenthelse gikk ned med 26%. Som nevnt foran er denne virksomheten n\u00e5 overtatt av et annet selskap, og Biotec Pharmacon vil fortsette som leverand\u00f8r av r\u00e5varer. \u00c5rsresultatet for konsernet ble et resultat p\u00e5 -99,4 millioner kroner sammenlignet med et resultat p\u00e5 -52,2 millioner kroner i Konsernet har i 2009 netto kostnadsf\u00f8rt utgifter (EBIT) til farmas\u00f8ytisk utvikling med 73,8 millioner kroner sammenlignet med 72,0 millioner kroner i Driftsresultatet for marine biokjemikalier p\u00e5 8,3 millioner kroner var 3,0 millioner kroner bedre enn \u00e5ret f\u00f8r. Kostnader til forberedelse til rettssaken vedr\u00f8rende patents\u00f8ksm\u00e5let i USA og p\u00e5f\u00f8lgende kostnader til forlik, samt kostnader til konsernadministrasjon, belastet regnskapet med 19,6 millioner kroner i 2009 mot 11,4 millioner kroner i Konsernet hadde en kontantstr\u00f8m fra driften i 2009 p\u00e5 -89,0 millioner kroner mot -58,4 millioner kroner i Kontantstr\u00f8mmen fra investeringsaktiviteter var 14,1 millioner kroner mot 32,8 millioner kroner i Den positive kontantstr\u00f8mmen fra investeringsaktiviteter skyldes i hovedsak salget av Immunocorp Consumer Health AS i Konsernet hadde ingen kontantstr\u00f8m fra finansieringsaktiviteter verken i 2009 eller i Netto kontantstr\u00f8m i 2009 var -75,0 millioner kroner mot -25,7 millioner kroner i Av forsiktighetshensyn valgte selskapet \u00e5 kostnadsf\u00f8re tidligere utsatt skattefordel per Bel\u00f8pet p\u00e5 30,7 millioner kroner er belastet resultatregnskapet for morselskapet som skattekostnad i fjerde kvartal En legger til grunn at fremtidige skattbare overskudd vil bli skj\u00f8vet noe ut i tid p\u00e5 grunn av konklusjonene p\u00e5 fase III studiene og at konsumenthelsevirksomheten ble avhendet. Salgsinntektene i morselskapet Biotec Pharmacon ASA ble 36,8 millioner kroner og \u00e5rsresultatet -97,1 millioner kroner. Tilsvarende for 2008 var henholdsvis 35,7 millioner kroner i salgsinntekter og et resultat p\u00e5 -33,6 millioner kroner. Den farmas\u00f8ytiske utviklingen i konsernet finner sted i morselskapet Biotec Pharmacon ASA. Morselskapets resultat i 2009 er p\u00e5virket negativt av et nettoresultat f\u00f8r skatt p\u00e5 -19,0 MNOK fra salget av Immunocorp Consumer Health AS per 30. desember 2009, mens resultatet for 2008 var tilsvarende positivt p\u00e5virket med 32,6 MNOK for salget av Immunocorp Animal Health AS per 1. september Videre ble resultatet p\u00e5virket negativt med 30,7 MNOK ved at en valgte \u00e5 kostnadsf\u00f8re tidligere aktivert utsatt skattefordel i sin helhet. Styret foresl\u00e5r at \u00e5rets underskudd i morselskapet Biotec Pharmacon ASA p\u00e5 97,1 millioner kroner dekkes gjennom overf\u00f8ring fra annen egenkapital. Resultatet for 2009 er sammenlignbart med hva som ble kommunisert i fjor\u00e5rets \u00e5rsberetning med unntak av kostnadsf\u00f8ring av utsatt skattefordel og engangseffekten fra salget av Immunocorp Consumer Health AS. Forsknings- og utviklingskostnader ble som forutsatt h\u00f8ye som f\u00f8lge av investeringen i fase III studiene og p\u00e5f\u00f8lgende investering i regulatoriske og markedsmessige forberedelser for \u00e5 kunne levere s\u00f8knad om markedsf\u00f8ringstillatelse. Selskapet har ogs\u00e5 videref\u00f8rt arbeidet med \u00e5 styrke viktig preklinisk dokumentasjon. Etter \u00e5rsskiftet og frem til avleggelsen av \u00e5rsberetning og \u00e5rsregnskap er det ikke inntruffet andre forhold av vesentlig betydning som ikke er nevnt i \u00e5rsberetningen. Utover det som fremg\u00e5r av \u00e5rsregnskapet er styret ikke kjent med forhold av vesentlig betydning for selskapets stilling. Egenkapitalen i konsernet Biotec Pharmacon utgjorde 61,2 millioner kroner ved utgangen av 2009 mot 159,3 millioner 5\n\n, til det norske selskapet Sana Pharma AS for\")\n\n6 ved inngangen til \u00e5ret. Egenkapitalandelen tilsvarte 66 % av totale eiendeler. Likvide midler utgjorde 49,6 millioner kroner pr mot 124,6 millioner kroner \u00e5ret f\u00f8r. Selskapet har ingen renteb\u00e6rende gjeld. Selskapet har en ubenyttet trekkrettighet i bank p\u00e5 5 millioner kroner. Konsernet har i 2009 netto investert 1,3 millioner kroner i varige driftsmidler. \u00c5rsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for denne forutsetning ligger selskapets planer, den aktuelle kapitalsituasjon og de langsiktige prognoser selskapet forholder seg til. 6 Selskapets likviditetsbeholdning og trekkrettigheter ved \u00e5rsskiftet forventes \u00e5 v\u00e6re tilstrekkelig til \u00e5 dekke nettokostnadene til drift og planlagt utviklingsprogram fremover. Biotec Pharmacon vil aktivt s\u00f8ke \u00e5 inng\u00e5 en eller flere samarbeidsavtaler for sin SBG produktportef\u00f8lje i l\u00f8pet av Styret og administrasjonen vil arbeide for \u00e5 styrke selskapets \u00f8konomiske og finansielle handlefrihet. Morselskapet har en fri egenkapital per p\u00e5 kr. 34,1 millioner. 6. Aksjon\u00e6rforhold Kursen p\u00e5 Biotec Pharmacon-aksjen har svingt mye i Aksjekursen steg fra 10,75 kroner ved inngangen til \u00e5ret til n\u00e6rmere 40 kroner i begynnelsen av november f\u00f8r den falt kraftig etter fremleggingen av resultatene fra fase III studiene i slutten av november og var per ,94 kroner. Antall aksjon\u00e6rer i selskapet steg fra ca. 800 ved inngangen p\u00e5 \u00e5ret til ca ved utgangen av Risiko Konsernet er eksponert overfor visse typer risiko. Valutarisiko er en f\u00f8lge av at en stor andel av salgsinntektene er i utenlandsk valuta, s\u00e6rlig amerikanske dollar. Selskapets kostnadsbase er i hovedsak i norske kroner og euro. En h\u00f8yere dollarkurs mot norske kroner vil normalt p\u00e5virke resultatet i positiv retning, mens en lavere dollarkurs vil ha motsatt effekt. For euro er effektene motsatt. Som hovedregel foretar konsernet kun terminsikring av st\u00f8rre enkeltposter som p\u00e5virker kontantstr\u00f8mmer. Konsernets eksponering vil p\u00e5 sikt kunne endres ved nye produktlanseringer. Konsernet har ikke renteb\u00e6rende gjeld. Renteb\u00e6rende plasseringer foretas kun i form av bankinnskudd, sertifikater eller rentefond med kort l\u00f8petid. Konsernet er s\u00e5ledes lite eksponert mot renterisiko. Det tas ikke risiko i aksjemarkedet. Konsernet har ingen vesentlige konsen trasjoner av kredittrisiko. Andre risikofaktorer er knyttet til virksomhetens art. Det er forbundet h\u00f8ye kostnader med \u00e5 drive klinisk utpr\u00f8ving av produkter, og det vil alltid v\u00e6re en risiko for at fors\u00f8k p\u00e5 en bestemt indikasjon kan sl\u00e5 feil. I tillegg er det betydelig risiko knyttet den tekniske utviklingen av substansen og det regulatoriske arbeidet med \u00e5 sikre godkjenning og dermed anledning til \u00e5 selge det ferdige produktet i markedet. Konsernet s\u00f8ker \u00e5 beskytte sine immaterielle rettigheter gjennom patentbeskyttelse. Det vil likevel v\u00e6re en risiko for at andre selskap kan komme til \u00e5 bestride slike rettigheter. P\u00e5 samme m\u00e5te kan konsernet m\u00e5tte ta p\u00e5 seg kostnader for \u00e5 forsvare egne rettigheter mot patentinngrep fra andre virksomheter. 8. Arbeidsmilj\u00f8 og personale Ved utgangen av 2009 var det 40 ansatte i konsernet hvorav 35 ansatte i morselskapet Biotec Pharmacon ASA. Basert p\u00e5 resultatene fra de publiserte fase III studiene, iverksatte selskapet planer ved \u00e5rsskiftet for \u00e5 redusere bemanningen til 15 stillinger i morselskapet, mens datterselskapet Biotec Marine Biochemicals i f\u00f8rste fase vil \u00f8ke til 8 stillinger. En slik kraftig og plutselig nedbemanning har v\u00e6rt merkbar for selskapet. Sykefrav\u00e6ret i l\u00f8pet av \u00e5ret var p\u00e5 356 dager for det videref\u00f8rte konsernet, noe som tilsvarer 4,1 %. Mer enn halvparten av sykefrav\u00e6ret er langtidsfrav\u00e6r. Korrigert for langtidsfrav\u00e6r over 3 m\u00e5neder, representerte sykefrav\u00e6ret kun 1,4 %. I l\u00f8pet av \u00e5ret har det ikke forekommet alvorlige arbeidsuhell eller ulykker som har resultert i person- eller materiellskader. Arbeidsmilj\u00f8et betraktes generelt som godt. Lovbestemte og andre tiltak blir iverk satt etter hvert som virksomheten har\n\n\n\n10 KONTANTSTR\u00d8MOPPSTILLING - Konsern 1. januar til 31. desember 10 Kontantstr\u00f8mmer fra driften \u00c5rsresultat Justeringer for: Skattekostnad videref\u00f8rt og avviklet virksomhet Note Avskrivninger Note Ansatteopsjoner Note Urealisert disagio (agio) Gevinst ved salg av varige driftsmidler Gevinst ved avhentedelse datterselskap Note 31, Endring i arbeidskapital: Varer Kundefordringer og andre fordringer Leverand\u00f8rgjeld og annen kortsiktig gjeld Netto kontantstr\u00f8mmer fra driften Kontantstr\u00f8mmer fra investeringsaktiviteter Kj\u00f8p av varige driftsmidler Note 6, Salg av varige driftsmidler Salg datterselskap, netto Investering finansielle eiendeler Note Endring langsiktige fordringer Netto kontantstr\u00f8mmer brukt til investeringsaktiviteter Kontantstr\u00f8mmer fra finansieringsaktiviteter Kj\u00f8p av egne aksjer Salg av egne aksjer Netto kontantstr\u00f8mmer fra finansieringsaktiviteter Endringer i kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter per 1. januar Effekt av valutakursendringer p\u00e5 kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter per 31. desember Note Note 1 til 32 er en integrert del av konsernregnskapet.\n\n12 NOTER TIL REGNSKAPET - Konsern 12 Note 1 Generell informasjon Biotec Pharmacon ASA er et biofarmas\u00f8ytisk selskap som utvikler farmas\u00f8ytiske produkter til behandling av forskjellige immunrelaterte sykdommer. Selskapet har p\u00e5 basis av egen forskning og produksjonskompetanse utviklet et bioaktivt stoff (SBG, l\u00f8selig beta-1,3/1,6-glukan) som binder seg til bestemte typer immunceller og utl\u00f8ser mekanismer som styrker immunforsvarets evne til \u00e5 angripe og \u00f8delegge kreftceller, reparere s\u00e5r i huden og bekjempe infeksjoner. Selskapets andre forretningsomr\u00e5de omfatter utvikling, produksjon og salg av marine biokjemikalier. Disse produktene omfatter DNA-modifiserende enzymer som brukes i genteknologisk forskning og diagnostikk. Dette er en virksomhet i god vekst og med god l\u00f8nnsomhet. Selskapet har gjennomf\u00f8rt et farmas\u00f8ytisk utviklingsprogram til og med klinisk fase III med SBG innenfor to terapiomr\u00e5der; behandling av diabetiske s\u00e5r og forebygging og behandling av oral mukositt. Selskapet har ogs\u00e5 et program for immunterapi av kreft (klinisk fase I/II) og et preklinisk program for inflammatorisk tarmsykdom. Selskapets strategi inneb\u00e6rer \u00e5 s\u00f8ke verdi\u00f8kende allianser med andre selskaper, for eksempel farmasiselskaper, innenfor de aktuelle terapiomr\u00e5dene. I tilknytning til den farmas\u00f8ytiske utviklingsaktiviteten, fremstiller og selger selskapet egenutviklede ikke-farmas\u00f8ytiske betaglukaner som styrker immunsystemet. Dette salget er basert p\u00e5 en eksklusiv avtale. Biotec Pharmacon ASA har hovedkontor i Troms\u00f8 og er samlokalisert med datterselskapet Biotec Marine Biochemicals AS. Per ble datterselskapet Immunocorp Consumer Health AS og datterdatterselskapet Immunocorp i Long Beach, California, som har markedsf\u00f8rt ikke-farmas\u00f8ytiske beta-glukaner til konsumenthelsesektoren, solgt ut av konsernet. Resultatregnskapet for 2008 og 2009 er omarbeidet for \u00e5 vise sammenlignbare tall uten konsumenthelse- og dyrehelsevirksomheten Rammeverk for regnskapsavleggelsen Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU. Konsernregnskapet er utarbeidet basert p\u00e5 historisk kost prinsippet med f\u00f8lgende modifikasjoner: finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen m\u00e5 ut\u00f8ve skj\u00f8nn. N\u00e6rmere opplysninger rundt dette fremg\u00e5r av note Endringer i regnskapsprinsipper og opplysninger (a) Nye og endrede standarder tatt i bruk av konsernet Konsernet har i 2009 tatt i bruk f\u00f8lgende nye standarder og endringer: IFRS 7 Financial Instruments: Discloures (endret). Endringen krever ytterligere opplysninger vedr\u00f8rende m\u00e5ling av virkelig Verdi og likviditetsrisiko, herunder opplysninger om hvilke verdsettelsesmetoder som benyttes ved m\u00e5ling av virkelig verdi. Endringen p\u00e5virker kun presentasjonen og ikke resultat per aksje. IAS 1 Presentation of Financial Statements (revidert). Den reviderte standarden krever at inntekts- og kostnadsposter som tidligere ble f\u00f8rt direkte i egenkapitalen n\u00e5 skal presenteres i utvidet resultatregnskap. I egenkapitaloppstillingen vises transaksjoner med eiere og inntekts- og kostnadsposter for seg, begge fordelt per egenkapitalkategori som tidligere. Sammenligningstallene er endret slik at de er i overensstemmelse med revidert standard. Endringen p\u00e5virker kun presentasjonen og ikke resultat per aksje. Biotec Pharmacon ASA er notert p\u00e5 Oslo B\u00f8rs. Konsernregnskapet ble vedtatt av selskapets styre den 25. mars Note 2 Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsipper Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet p\u00e5 samme m\u00e5te i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremg\u00e5r av beskrivelsen. IFRS 2 Share-based Payment (endret) er knyttet til innvinningsbetingelser og kanselleringer. Endringen klargj\u00f8r at innvinningsbetingelsene er begrenset til tjeneste- og prestasjonsbetingelser. Andre betingelser ved aksjebasert betaling er ikke innvinningsbetingelser, men skal inkluderes i virkelig verdi p\u00e5 tildelingstidspunktet for transaksjoner med ansatte og andre som leverer lignede tjenester, og skal ikke p\u00e5virke antallet tildelinger som forventes innl\u00f8st eller verdsettelsen av disse etter tildelingstidspunktet. Alle kanselleringer, enten utf\u00f8rt av enheten eller av\n\n\n\n14 foretaket har en ubetinget rett til \u00e5 utsette oppgj\u00f8ret ved \u00e5 overf\u00f8re kontanter eller andre eiendeler minst 12 m\u00e5neder etter balansedagen) til tross for at motparten kan kreve at foretaket n\u00e5r som helst m\u00e5 gj\u00f8re opp i aksjer. IFRS 2 (endret). Group Cash-settled and Share-based Payments Transactions. Endringen innarbeider tidligere IFRIC 8 og IFRIC 11. Det gis i tillegg noe utvidet veiledning for klassifisering av konsernutbetalinger som ikke var dekket av IFRIC 11. Endringen forventes ikke \u00e5 ha vesentlig p\u00e5virkning p\u00e5 regnskapet. IFRIC 19, Konvertering av gjeld til egenkapital (gjelder for \u00e5rsregnskap som starter p\u00e5 eller etter 1. juli 2010). IFRIC 19 klargj\u00f8r den regnskapsmessige behandlingen n\u00e5r en reforhandling medf\u00f8rer at utest\u00e5ende forpliktelser konverteres helt eller delvis til egenkapitalinstrumenter. IFRIC 19 krever at det skal beregnes en gevinst eller tap ved reforhandlingen. Fortolkningen forventes ikke \u00e5 ha en vesentlig effekt p\u00e5 regnskapet til konsernet eller morselskapet. 2.2 Konsolideringsprinsipper Det konsoliderte regnskapet best\u00e5r av morselskapet Biotec Pharmacon ASA samt det heleide datterselskapet Biotec Marine Biochemicals AS. Det vises til morselskapets Note 11 for n\u00e6rmere informasjon om datterselskap. 14 IFRS 9, Finansielle Instrumenter (gjelder for \u00e5rsregnskap som starter p\u00e5 eller etter 1. januar 2013) erstatter m\u00e5lereglene i IAS 39 for finansielle eiendeler. M\u00e5ling i IFRS 9 er bestemt av selskapets forretningsmodell og egenskapene til den enkelte finansielle eiendel. En finansiell eiendel m\u00e5les til amortisert kost hvis m\u00e5lsetningen til selskapets forretningsmodell er \u00e5 holde eiendelen for \u00e5 motta kontraktsfestede kontantstr\u00f8mmer og kontantstr\u00f8mmene fra eiendelen kun representerer avdrag og renter p\u00e5 utest\u00e5ende bel\u00f8p. Konsernet og morselskapet er ikke ferdig med \u00e5 vurdere effektene av IFRS 9. IAS 24 (revidert), Opplysninger om n\u00e6rst\u00e5ende parter (gjelder for \u00e5rsregnskap som starter p\u00e5 eller etter 1. januar 2011). Endringen medf\u00f8rer lettelser i informasjonskravene knyttet til transaksjoner med offentlige n\u00e6rst\u00e5ende parter. Selskapet har ikke offentlige n\u00e6rst\u00e5ende parter. Endringen forventes ikke \u00e5 ha effekt p\u00e5 de noteopplysningene som konsernet eller morselskapet skal gi fremover. Endring i IAS 32: Tegningsrettemisjoner (gjelder for \u00e5rsregnskap som starter p\u00e5 eller etter 1. februar 2010). Endringen inneb\u00e6rer at tegningsrettigheter i emisjoner hvor tegningsrettighetter tildeles alle eksisterende eiere i forhold til hvor mye de eier f\u00f8r emisjonen og hvor tegningskursen er et fast bel\u00f8p i valuta skal klassifiseres som egenkapital. Endringen forventes ikke \u00e5 ha effekt p\u00e5 regnskapene til konsernet eller morselskapet. IFRIC 18, Overf\u00f8ring av eiendeler fra kunder (gjelder for eiendeler overf\u00f8rt fra kunder p\u00e5 eller etter 1. juli 2009, godkjent av EU for overf\u00f8ringer i \u00e5rsregnskap som starter p\u00e5 eller etter 1. november 2009). IFRIC 18 krever at et selskap som mottar en eiendel fra en kunde skal vurdere hvorvidt eiendelen oppfyller definisjonen av en eiendel i rammeverket og i tilfelle balansef\u00f8re eiendelen til virkelig verdi. Inntektsf\u00f8ringen skal skje i samsvar med IAS 18. Fortolkningen forventes ikke \u00e5 ha en vesentlig effekt p\u00e5 regnskapet til konsernet eller morselskapet. Datterselskap blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er overf\u00f8rt til konsernet og blir utelatt fra konsolideringen n\u00e5r kontroll opph\u00f8rer. Oppkj\u00f8psmetoden benyttes for regnskapsf\u00f8ring ved kj\u00f8p av datterselskaper. Anskaffelseskost ved oppkj\u00f8p m\u00e5les til virkelig verdi av: eiendeler som ytes som vederlag ved kj\u00f8pet, egenkapitalinstrumenter som utstedes, p\u00e5dratte forpliktelser ved overf\u00f8ring av kontroll og direkte kostnader forbundet med selve oppkj\u00f8pet. Identifiserbare oppkj\u00f8pte eiendeler, overtatt gjeld og betingede forpliktelser er regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet, uavhengig av eventuelle minoritetsinteresser. Anskaffelseskost som overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler i datterselskapet balansef\u00f8res som goodwill. Konserninterne transaksjoner, mellomv\u00e6rende og urealisert fortjeneste mellom konsernselskaper er eliminert. Urealiserte tap elimineres, men vurderes som en indikator p\u00e5 verdifall i forhold til nedskrivning av den overf\u00f8rte eiendelen. Regnskapsprinsipper i datterselskaper endres n\u00e5r dette er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. 2.3 Segmentinformasjon Driftssegmenter rapporteres p\u00e5 samme m\u00e5te som ved intern rapportering til selskapets \u00f8verste beslutningstaker. Et virksomhetssegment er en del av virksomheten som leverer produkter eller tjenester som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre virksomhetsomr\u00e5der. Biotec Pharmacon viser segmentinformasjon for virksomhetene farmas\u00f8ytiske utvikling og marine biokjemikaler. Segmentinformasjonen fremg\u00e5r av note Omregning av utenlandsk valuta a) Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet m\u00e5les i den valuta som i hovedsak benyttes i det \u00f8konomiske omr\u00e5de der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i norske kroner (NOK) som er b\u00e5de den funksjonelle og presentasjonsvalutaen til morselskapet og konsernet.\n\n.\")\n\n15 b) Transaksjoner og balanseposter Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen. Valutagevinster og -tap som oppst\u00e5r ved betaling av slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved \u00e5rets slutt til kursen p\u00e5 balansedagen, resultatf\u00f8res. c) Konsernselskaper Resultatregnskap og balanse for konsernenheter med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: - balansen er regnet om til sluttkursen p\u00e5 balansedagen - resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs - omregningsdifferanser f\u00f8res mot utvidet resultat og spesifiseres separat i egenkapitalen som egen post Goodwill og virkelig verdi av eiendeler og gjeld ved oppkj\u00f8p av en utenlandsk enhet tilordnes den oppkj\u00f8pte enheten og omregnes til balansedagens kurs. 2.5 Varige driftsmidler Konsernets varige driftsmidler omfatter i hovedsak produksjonsmaskiner, inventar og biler. Driftsmidlene regnskapsf\u00f8res til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet. Anskaffelseskost kan ogs\u00e5 omfatte gevinster eller tap overf\u00f8rt fra egenkapital som skyldes sikring av kontantstr\u00f8m i utenlandsk valuta ved kj\u00f8p av driftsmidler. Gevinst og tap ved avgang resultatf\u00f8res og utgj\u00f8r forskjellen mellom salgspris og balansef\u00f8rt verdi. 2.6 Immaterielle eiendeler a) Varemerker og kundedatabase I forbindelse med oppkj\u00f8p av det amerikanske datterselskapet Immunocorp ble det ervervet varemerke og kundedatabase. Disse er antatt \u00e5 inneha en begrenset utnyttbar levetid og balansef\u00f8res til anskaffelseskost med fradrag for avskrivninger. Det er lagt til grunn en utnyttbar levetid p\u00e5 5 \u00e5r regnet fra 30. juni Bel\u00f8pet er nedskrevet til null per Varemerke og kundedatabase er solgt i b) Forskning og utvikling, patenter og lisenser Utgifter til forskning kostnadsf\u00f8res l\u00f8pende. Utviklingskostnader p\u00e5 produkter klassifiseres som immaterielle eiendeler n\u00e5r det er sannsynlig at produktet vil gi fremtidige \u00f8konomiske fordeler. Forutsetning for balansef\u00f8ring er at produktet kan kommersialiseres, at det er mulig \u00e5 bruke eller selge produktet og at kostnaden kan m\u00e5les p\u00e5litelig. Andre utviklingskostnader resultatf\u00f8res n\u00e5r de p\u00e5l\u00f8per. Utviklingskostnader som tidligere er kostnadsf\u00f8rt blir ikke balansef\u00f8rt i senere perioder. Balansef\u00f8rte utviklingskostnader avskrives line\u00e6rt fra tidspunktet for kommersialisering over den periode det er forventet \u00e5 gi \u00f8konomiske fordeler. Balansef\u00f8rte utviklingskostnader testes \u00e5rlig for verdifall i tr\u00e5d med IAS 36. Generelt oppfyller ikke utviklingskostnadene, som i hovedsak er knyttet til selskapets farmas\u00f8ytiske utviklingsaktiviteter, kriteriene for balansef\u00f8ring. Slike utviklingskostnader er derfor kostnadsf\u00f8rt l\u00f8pende. 15 P\u00e5f\u00f8lgende utgifter legges til driftsmidlenes balansef\u00f8rte verdi eller balansef\u00f8res separat, n\u00e5r det er sannsynlig at fremtidige \u00f8konomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan m\u00e5les p\u00e5litelig. \u00d8vrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader f\u00f8res over resultatet i den perioden utgiftene p\u00e5dras. Driftsmidlene avskrives etter den line\u00e6re metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid som er: Maskiner Kj\u00f8ret\u00f8y Inventar \u00e5r 3-5 \u00e5r 3-8 \u00e5r Andre utviklingsutgifter som ikke oppfyller disse kriteriene blir kostnadsf\u00f8rt etter hvert som de p\u00e5l\u00f8per. 2.7 Verdifall p\u00e5 ikke-finansielle eiendeler Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler med udefinert utnyttbar levetid avskrives ikke, men vurderes \u00e5rlig for verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives vurderes for verdifall n\u00e5r det foreligger indikatorer p\u00e5 at fremtidig inntjening ikke kan forsvare balansef\u00f8rt verdi. En nedskrivning resultatf\u00f8res med forskjellen mellom balansef\u00f8rt verdi og gjenvinnbart bel\u00f8p. Gjenvinnbart bel\u00f8p er det h\u00f8yeste av bruksverdi og virkelig verdi med fradrag av salgskostnader. Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, revurderes p\u00e5 hver balansedag og endres hvis n\u00f8dvendig. N\u00e5r balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 et driftsmiddel er h\u00f8yere enn estimert gjenvinnbart bel\u00f8p, skrives verdien ned til gjenvinnbart bel\u00f8p. Det vises i denne forbindelse til note 2.7 Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene p\u00e5 det laveste niv\u00e5et der det er mulig \u00e5 skille ut uavhengige kontantstr\u00f8mmer (kontantgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger p\u00e5 ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill).\n\n Konsernselskaper Resultatregnskap og balanse for konsernenheter med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: - balansen er regnet om til sluttkursen p\u00e5\")\n\n16 Finansielle eiendeler Klassifisering Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i f\u00f8lgende kategorier: Til virkelig verdi over resultatet, utl\u00e5n og fordringer og finansielle eiendeler tilgjengelig for salg. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse. - Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsform\u00e5l. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den prim\u00e6rt er anskaffet med henblikk p\u00e5 \u00e5 gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. - Utl\u00e5n og fordringer er ikke-derivative finansielle eiendeler med faste eller bestembare betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som oml\u00f8psmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 m\u00e5neder etter balansedagen. I s\u00e5 fall klassifiseres de som anleggsmidler. - Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivative finansielle eiendeler som man velger \u00e5 plassere i denne kategorien eller som ikke tilh\u00f8rer noen annen kategori. De inkluderes i anleggsmidlene s\u00e5 sant ledelsen ikke har til hensikt \u00e5 selge investeringen innen 12 m\u00e5neder fra balansedagen Regnskapsf\u00f8ring og m\u00e5ling Vanlig kj\u00f8p og salg av investeringer regnskapsf\u00f8res p\u00e5 transaksjonstidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til \u00e5 kj\u00f8pe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsf\u00f8res til virkelig verdi over resultatet, balansef\u00f8res f\u00f8rste gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjonsutgifter. Finansielle eiendeler som f\u00f8res til virkelig verdi over resultatet regnskapf\u00f8res ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonsutgiftene resultatf\u00f8res. Investeringer fjernes fra balansen n\u00e5r rettighetene til \u00e5 motta kontantstr\u00f8mmer fra investeringen opph\u00f8rer eller n\u00e5r disse rettighetene er blitt overf\u00f8rt og konsernet i hovedsak har overf\u00f8rt all risiko og hele gevinstpostensialet ved eierskapet. Finansielle eiendeler tigjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet m\u00e5les til virkelig verdi etter f\u00f8rstegangs balansef\u00f8ring. Utl\u00e5n og fordringer m\u00e5les i senere perioder til amortisert kost ved bruk av effektiv rente metoden. Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av eiendeler klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, inkludert renteinntekt og utbytte, medtas i resultatregnskapet under Andre (tap) gevinster i den perioden de oppst\u00e5r. Utbytte fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er inkludert i andre inntekter n\u00e5r konsernet har juridisk krav p\u00e5 utbytte. N\u00e5r verdipapir klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, omklassifiseres verdiregulering som er f\u00f8rt i utvidet resultat over resultatet som Gevinst eller tap fra investeringer i verdipapirer. 2.9 Verdifall p\u00e5 finansielle eiendeler Eiendeler balansef\u00f8rt til amortisert kost Konsernet ser ved hver balansedato etter om det finnes objektive indikasjoner p\u00e5 at en finansiell eiendel eller en gruppe av finansielle eiendeler har falt i verdi. Tap ved verdifall av en finansiell eiendel eller en gruppe av finansielle eiendeler innregnes bare dersom det er objektive indikasjoner p\u00e5 verdifall som et resultat av en eller flere hendelser som har inntruffet etter f\u00f8rstegangsinnregningen (en tapshendelse ) og denne tapshendelsen (eller hendelsene) p\u00e5virker fremtidige estimerte kontantstr\u00f8mmer p\u00e5 en m\u00e5te som kan m\u00e5les p\u00e5litelig. Kriteriene som konsernet benytter for \u00e5 avgj\u00f8re om det er objektivt belegg for et tap ved verdifall inkluderer: - Vesentlige finansielle vanskeligheter hos utsteder eller debitor - Kontraktsbrudd, for eksempel mislighold av kontrakt eller manglende betaling av forfalte renter eller forfalt hovedstol - Konsernet av \u00f8konomiske eller juridiske grunner knyttet til l\u00e5ntakers finansielle vanskeligheter, l\u00e5ntaker en innr\u00f8mmelse som l\u00e5ngiver ellers ikke ville ha vurdert - Det blir sannsynlig at l\u00e5ntaker vil g\u00e5 konkurs eller gjennomg\u00e5 en finansiell restrukturering - Et aktivt marked for den finansielle eiendelen forsvinner p\u00e5 grunn av finansielle vanskeligheter - Observerbare opplysninger indikerer at det har v\u00e6rt en m\u00e5lbar nedgang i den estimerte fremtidige kontant str\u00f8mmen fra en gruppe av finansielle eiendeler siden f\u00f8rstegangsinnregning av disse eiendelene, selv om nedgangen enn\u00e5 ikke kan identifiseres til de enkelte finansielle eiendelene i gruppen, herunder - Negative endringer i betalingsstatus for l\u00e5netakerne i gruppen - Nasjonale eller lokale \u00f8konomiske forhold som st\u00e5r i forbindelse mislighold av eiendelene i gruppen St\u00f8rrelsen p\u00e5 tapet m\u00e5les til differansen mellom eiendelens balansef\u00f8rte verdi og n\u00e5verdien av de estimerte fremtidige kontantstr\u00f8mmer (eksklusive fremtidige kredittap som ikke har p\u00e5l\u00f8pt) diskontert med den finansielle eiendelens opprinnelige effektive rente. Eiendelens balansef\u00f8rte verdi reduseres og tapsbel\u00f8pet innregnes i det konsoliderte resultatregnskapet. Dersom et l\u00e5n eller en investering som holdes til forfall har variabel rente, er diskonteringsrenten for m\u00e5ling av verdifall den l\u00f8pende effektive renten fastsatt i henhold til l\u00e5neavtalen. Som er praktisk tiln\u00e6rming, kan konsernet ogs\u00e5\n\n\n\n18 Betalbar og utsatt inntektsskatt Skattekostnaden best\u00e5r av betalbar skatt og utsatt skatt. Skatt blir resultatf\u00f8rt, bortsett fra n\u00e5r den relaterer seg til poster som er f\u00f8rt mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. Hvis dette er tilfellet, blir skatten ogs\u00e5 f\u00f8rt mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. Skattekostnaden er beregnet i samsvar med de skattemessige lover og regler som er vedtatt av skattemyndighetene p\u00e5 balansedagen. Det er beregnet utsatt skatt p\u00e5 alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier p\u00e5 eiendeler og gjeld, ved bruk av gjeldsmetoden. Dersom utsatt skatt oppst\u00e5r ved f\u00f8rste gangs balansef\u00f8ring av en gjeld eller eiendeler i en transaksjon, som ikke er en foretaksintegrasjon, og som p\u00e5 transaksjonstidspunktet p\u00e5virker verken regnskaps- eller skattemessig resultat, blir den ikke balansef\u00f8rt. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt p\u00e5 balansedagen, og som antas \u00e5 skulle benyttes n\u00e5r den utsatte skattefordelen realiseres eller n\u00e5r den utsatte skatten gj\u00f8res opp. Utsatt skattefordel balansef\u00f8res i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten. Utsatt skatt beregnes p\u00e5 midlertidige forskjeller p\u00e5 investeringer i datterselskaper, bortsett fra n\u00e5r konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid Pensjonsforpliktelser, bonusordninger og andre kompensasjonsordninger overfor ansatte Med virkning fra 1. januar 2005 etablerte konsernet en innskuddsbasert pensjonsording for alle ansatte i Norge. Ordningen er basert p\u00e5 prosentvise innskudd av medlemmenes l\u00f8nn. Konsernet har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er blitt betalt. Forskuddsbetalte innskudd bokf\u00f8res som en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere fremtidige innbetalinger. aksjer. Per omfattet ordningen aksjeopsjoner tilordnet 23 stillinger. Virkelig verdi av de tjenester som selskapet har mottatt fra de ansatte som motytelse for de tildelte opsjonene regnskapsf\u00f8res som en kostnad. Det totale bel\u00f8p som skal kostnadsf\u00f8res over opptjeningsperioden blir beregnet basert p\u00e5 virkelig verdi av de tildelte opsjonene, fratrukket virkningen av eventuelle opptjeningsbetingelser som ikke er reflektert i markedet. Opptjeningsbetingelser som ikke er reflektert i markedet, p\u00e5virker forutsetningene gjennom hvor mange opsjoner som forventes \u00e5 bli ut\u00f8vd. P\u00e5 hver balansedag revurderer selskapet sine estimater for antall opsjoner som forventes \u00e5 bli ut\u00f8vd. Selskapet regnskapsf\u00f8rer den eventuelle betydningen av endringen av de originale estimatene i resultatregnskapet og med en tilsvarende justering mot egenkapitalen. Nettoverdien av mottatt proveny fratrukket direkte henf\u00f8rbare transaksjonskostnader krediteres aksjekapitalen (nominell verdi) og overkursfond n\u00e5r opsjonene ut\u00f8ves Avsetninger Konsernet regnskapsf\u00f8rer avsetninger for restrukturering og rettslige krav i disse tilfeller: 1) Det eksisterer en juridisk eller selvp\u00e5lagt forpliktelse som f\u00f8lge av tidligere hendelser, 2) det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgj\u00f8r i form av en overf\u00f8ring av \u00f8kono miske ressurser og forpliktelsens st\u00f8rrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av p\u00e5litelighet. Avsetning for restruktureringskostnader omfatter termineringsgebyr p\u00e5 leiekontrakter og sluttvederlag til ansatte. Det avsettes ikke for fremtidige driftstap. Avsetninger m\u00e5les til n\u00e5verdien av forventede utbetalinger for \u00e5 innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats f\u00f8r skatt som reflekterer n\u00e5v\u00e6rende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. \u00d8kningen i forpliktelsen som f\u00f8lge av tidens l\u00f8p f\u00f8res som rentekostnad Inntektsf\u00f8ring Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og avslag. Konserninternt salg elimineres. Inntekter resultatf\u00f8res som f\u00f8lger: Konsernet regnskapsf\u00f8rer en forpliktelse og en kostnad for bonuser basert p\u00e5 en vurdering om n\u00f8kkelpersoners m\u00e5loppn\u00e5else. Konsernet regnskapsf\u00f8rer en avsetning der det foreligger kontraktsmessige og sannsynlige forpliktelser eller der det foreligger en tidligere praksis som skaper en selvp\u00e5lagt forpliktelse Aksjebasert avl\u00f8nning Konsernet har en aksjebasert avl\u00f8nningsplan med oppgj\u00f8r i Salg av varer - en gros Salg av varer resultatf\u00f8res n\u00e5r en enhet innenfor konsernet har levert sine produkter til kunden, kunden har akseptert produktet og kundens evne til \u00e5 gj\u00f8re opp fordringen er tilfredsstillende bekreftet. Salg av varer detalj Salg av varer resultatf\u00f8res n\u00e5r en enhet innenfor konsernet har solgt produktet til kunden. Betaling ved detaljsalg\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45ff3283-fc72-4510-a48c-6f7adff70e86"} +{"url": "http://lenaskort.blogspot.com/2014_04_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:19Z", "text": "## torsdag 17. april 2014\n\n### Ett p\u00e5skekort\n\n\n\nDagens visitt inne p\u00e5 hobby rommet mitt i dag\n\nresulterte i ett p\u00e5skekort :-)\n\n\n\n\u00d8nsker dere alle en fortsatt fin p\u00e5ske :-)\n\n## tirsdag 15. april 2014\n\n### Ett gult bryllupskort/rammekort\n\n\n\nJeg har laget ett bryllupskort for en kolega, \u00e5 det\n\nskulle v\u00e6re gult. Jeg har brukt maling og sprayer,\n\nsjablonger og stempler for \u00e5 f\u00e5 ett litt r\u00f8ffere uttrykk.\n\nH\u00e5per mottager og giver blir forn\u00f8yde.\n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \nCard and scrap\u00a0metall\n\nCherish this memories\u00a0Bilde innspirasjon. Her har jeg latt meg\u00a0\n\ninnspirere av gulfargen med litt sort og hvitt til.\n\n\n\n\u00c5 her er baksiden :-)\n\nNyter late p\u00e5ske dager :-)\n\n \ntirsdag, april 15, 2014 11 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## mandag 14. april 2014\n\n### Pose kort\n\n\u00a0\n\nHer kommer ett lite s\u00f8ndags prosjekt fra meg i\u00a0\n\ndet s\u00f8ndagen g\u00e5r over til \u00e5 bli mandag ;-)......\n\nmen hva gj\u00f8r vel det?....har jo FERIE\\!\\!\\!\\!\\!\\! :-)\n\n\n\n\u00a0Det er lenge siden det kom ett posekort fra meg,\u00a0\n\nmen de er egentlig ganske greie \u00e5 lage.\n\n\n\n\u00a0Sender dette kortet til:\n\u00d8nsker dere alle en flott uke :-)\n\n## fredag 11. april 2014\n\n### 3 nye pick-up kort\n\n \n \n\n\nHer kommer tre nye kort i kortstokken min :-)\n\n\n\n \n\n\n \n\n\nKortstokken vokser :-) .......men det er fremdeles\u00a0\n\nmange igjen......men jeg har flere sitater p\u00e5 lur ;-)\n\n\u00d8nsker dere alle en flott fredag :-)\n\n Lagt inn av \nfredag, april 11, 2014 4 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n \n## l\u00f8rdag 5. april 2014\n\n### Steampunk p\u00e5ske egg tutorial\n\n \n\n\nDet n\u00e6rmer seg p\u00e5ske, \u00e5 da er det til for p\u00e5ske egg :-)\n\nJeg har laget ett Steampunk egg med metall tape fra Biltema.\n\nJeg har pr\u00f8vd meg p\u00e5 en liten tutorial denne gangen :-)\n\n\n\nJeg startet med ett lite egg kj\u00f8pt p\u00e5 den lokale Coopen.\n\n\n\nMed Cuttelbug maskinen min og en embossing folder\n\nfra Tim Holzt, laget jeg tape strimler som jeg festet p\u00e5 egget.\n\n\n\nHer er lokket ferdig tapet.\n\n\n\nEgget farget jeg med \u00e5 gni p\u00e5 sort sprit tusj og alkohol ink\n\n\n\nS\u00e5 pusser jeg over egget med fint sandpapir.\n\n\n\nJeg stanset ut tannhjul i sort mosegummi. Disene \u00a0er fra\n\nX-Cut.\n\n\n\nTannhjulene fikk ett tynt lag med s\u00f8lv maling fra\n\nS\u00f8strene Grene.\n\n\n\nTil slutt testet jeg skrue brads fra Story teller i midten\n\nav tannhjulene, \u00e5 egget fikk en sort sl\u00f8yfe og en hammer\n\ncharms.\n\n\n\n \n\n\nBunnen lagde jeg p\u00e5 samme m\u00e5te, men da uten tannhjul\n\nog b\u00e5nd.\n\n\n\n\u00d8nsker dere alle en flott helg :-)\u00a0\n\n \n\n\n\n\nKortstokken min vokser sakte men sikkert.\n\nHer har jeg laget tre mye kort :-)\n\n## onsdag 2. april 2014\n\n### Til konfirmanten\n\n \nH\u00f8st/du er unik\n\nsommerhilsen til kollegaer\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02aa1c56-9e3f-40fb-9c8b-b9ba9c1eff92"} +{"url": "http://eptapiges.com/no/Perioxi.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00281.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:09:55Z", "text": " \n\n\n\n \n \n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Distriktet har hentet navnet sitt fra de naturlige vannkildene som befinner seg der. Vannet renner fra syv forskjellige kilder, danner en liten elv for s\u00e5 \u00e5 bli til en liten innsj\u00f8. Innsj\u00f8en er dannet ved hjelp av en dam og fra denne renner en foss. I disse vannkildene lever bland annet et spesielt fiskeslag \u2013 Gizani \u2013 som bare finnes i bekkene p\u00e5 Rodos. P\u00e5fugler, ender, gjess, skillpadder, \u00e5l og krabber er andre dyrearter som du har mulighet til \u00e5 se. De som bes\u00f8ker Epta Piges opplever i l\u00f8pet av kort tid at Rodos er en \u00f8y som mange mener er \"Middelhavets Perle\", mens andre ser p\u00e5 den som \"Paradisets Skjulte Hj\u00f8rne\". Sildrende vann, pinjetr\u00e6r og platantr\u00e6r som lindrer b\u00e5de kropp og sjel.\n\nStedet ligger i kommunen Archangelos p\u00e5 Rodos.\n\n| |\n| :---------------------------------------------------- |\n| |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4809a76-ae0e-4471-9aae-6161097cf67b"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/11137903/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00281.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:37:20Z", "text": " 1 Nordland 1814 Geir Knutson 3. juni 2014 Foto: Bj\u00f8rn Erik Olsen \n\n 2 Disposisjon Bakgrunn og kontekst 1814 generelt Hva skjedde i Nordland? Hvorfor ble ikke Nordland representert? F\u00f8rste ordin\u00e6re Storting i 1815 Hva skjer i Nordland i \u00e5r? \n\n 3 Eidsvoll 16. februar 1814 Prins Christian Frederik m\u00f8tte fremst\u00e5ende representanter fra Norge. Ville de skulle ta stilling til to sp\u00f8rsm\u00e5l: \u2013Vil nordmennene b\u00f8ye seg for bestemmelsen i Kieltraktaten \u2013Kan han selv som dansk-norsk arveprins p\u00e5berope seg arverett til den norske tronen? Motsatte seg en underkastelse under Sverige De mente at da Frederik 6. har gitt avkall p\u00e5 sitt norske arverike, tilfaller den norske krone folket \u2013\u00abIngen har mer rett nu til den norske trone enn jeg eller en hver annen nordmann\u00bb Bestemte seg for \u00e5 innkalle til valgt forsamling for \u00e5 lage Grunnlov. \n\n 4 Eidsvoll 1814 \n\n 5 Fra historieb\u00f8kene \"I Nordland m\u00e5tte valget utsettes til fiskerne kom hjem, men da n\u00e6rmet riksforsamlingens arbeid seg slutten.\" \"I Troms og Finnmark visste de lite eller ingenting.\" \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57973446-eca8-48da-aa83-3e5c88dc6484"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Hullemaskin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00281.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:38:07Z", "text": "\n\nTo-hulls hullemaskin\n\nEn **hullemaskin** er en innretning til \u00e5 lage hull i papirark, slik at arket kan settes inn i en ringperm.\n\nHullplasseringen varierer fra land til land, avhengig av hvilken standard for ringpermer som benyttes, og alt fra to til fire hull forekommer. I alle tilfelle er hullplasseringen symmetrisk om midten av arkets ene side.\n\nI Norge benyttes standarden ISO 838. To hull med diameter 6\u00b10,5\u00a0mm plasseres 80\u00b10,5 mm fra hverandre og 12\u00b11\u00a0mm fra arkets kant. ISO 838 benyttes i de fleste europeiske land, men ikke i Sverige, og heller ikke i Nord-Amerika.\n\nEn 4-hulls utvidelse av ISO 838, som dog ikke spesifiseres i selve standarden, er ogs\u00e5 vanlig for \u00e5 gi en mer stabil innbindning. Denne hullplassering kalles ofte for 888, ettersom de tre hullavstandene alle er 8\u00a0cm. En del hullemaskiner tilpasst for ISO 838 har en markering som gj\u00f8r det mulig \u00e5 benytte dem for 888-systemet, ved at man lager 2 + 2 hull i arket.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1d40ceb-4d2c-4846-845d-cd0a85ba2364"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/piano-flytting/216928", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00203.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:53:38Z", "text": "# Anbud Piano flytting \n\nRegistrert Dato: Onsdag 19. September 2012\n\nHei \nJeg har ett piano (vanlig piano med h\u00f8y rygg i tre - IKKE elektrisk) st\u00e5ende p\u00e5 Gulset i Skien (1. etg. ) og \u00f8nsker dette transportert til en byg\u00e5rd i Oslo (4. etg. Uten heis). \n \nH\u00e5per p\u00e5 positivt svar.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a2f6d0a-0cac-4a10-9263-c886d8e9f9b1"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Flights-g187874-Bari_Province_of_Bari_Puglia-Cheap_Discount_Airfares.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00667.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:47:36Z", "text": "Palese Lufthavn (Bari, Italia)\n\n - Akkurat n\u00e5 opererer 39 flyselskaper fra Palese Lufthavn.\n - Palese Lufthavn tilbyr direkteflyvninger til 64 byer.\n - Hver uke er det minst 546 innenlandsflyvninger og 203 internasjonale flyvninger fra Palese Lufthavn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8348cc5-6bea-4981-883b-e100ec60445f"} +{"url": "http://docplayer.me/4309812-Levan-er-kommune-byggested-adresse-postnr-poststed-lovtan-en-asenford-bygn-typekode-jf-s-2-bruk-formal-tilbygg-pabygg-underbygg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:10:46Z", "text": "\n\n2 INGENI0RFIRMAET Innherred Samkommune Postboks Levanger Stj\u00f8rdal, Deres ref: TSI 2011/6631 Deres dato: V\u00e5r ref: Roar Sagen VEDR: GNR.243, BNR:1, FNR: 58 I LEVANGER KOMMUNE - S\u00d8KNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLANFOR L\u00d8VTANGEN S\u00f8knaden gjelde dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan om oppf\u00f8ring av ei hytte med uthus, totalt areal 100m2.. I dette tilfellet har eier oppf\u00f8rt b\u00e5lplass / gapahuk p\u00e5 tomten uten \u00e5 s\u00f8ke om dette. Tiltaket er et b\u00e5lomr\u00e5de med en enkel gapahukoppf\u00f8ring i rundt, totalt 12m2. Bygget er oppf\u00f8rt som en \u00e5pen l\u00f8sning, hvor materialer og farger har samh\u00f8righet med de naturgitte omgivelser. Gapahuk/B\u00e5lplassen er lite synlig fra sj\u00f8en da konstruksjonen er utformet og plassert fornuftig inn i terrenget. Vennlig hilsen Ingeni\u00f8rfirma SAGEN AS Roar Sagen Ingeni\u00f8r MNTF Tlf: Kopi: Ingeni\u00f8rfirmaet SAGEN AS Postboks 371, 7501 Stj\u00f8rdal\n\n\n\n3 INGENIBRF RMAET SAe'r Innherred Samkommune Postboks Levanger Stj\u00f8rdal, Att: Elisabeth Holand Deres ref: TSI Deres dato: V\u00e5r ref: Roar Sagen VEDLEGG TIL S\u00d8KNAD OM TILLATELSETIL TILTAK FOR EIENDOMMEN 1719/243/1/58 I ASENFJORD P\u00e5 ovenst\u00e5ende eiendom i \u00c5senfjord er det i tidsrommet blitt utf\u00f8rt enkelte tiltak/byggearbeider som det ikke er s\u00f8kt om tillatelse for. Bakgrunnen for at det ikke er s\u00f8kt kommunen om tillatelse er at eieren har v\u00e6rt overbevist om at de tiltak som er utf\u00f8rt p\u00e5 eiendommen ikke har v\u00e6rt s\u00f8knadspliktige. N\u00e5r eier n\u00e5 i ettertid har blitt gjort oppmerksom p\u00e5 dette og hva som mangler og/eller er gjort feil, \u00f8nsker eieren av fritidsboligen \u00e5 ordne opp i dette ved \u00e5 s\u00f8ke om tillatelse. Vennlig hilsen Ingeni\u00f8rfirma SAGEN AS () Roar Sagen Ingeni\u00f8r MNTF Tlf: Ingeni\u00f8rfirmaet SAGEN AS Postboks 371, 7501 Stj\u00f8rdal\n\n\n\n\n5 INGENI\u00d8RFIRMAET Innherred Samkommune Postboks Levanger Stj\u00f8rdal, Deres ref: TSI 2011/6631 Deres dato: V\u00e5r ref: Roar Sagen VEDR: GNR.243, BNR:1, FNR: 58 I LEVANGER KOMMUNE - S\u00d8KNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR L\u00d8VTANGEN S\u00f8knaden gjelde dispensasjon fra bestemmelser om adkomst/sti i gjeldende reguleringsplan. Beleggningsstein i sti ble anlagt for om lag 7-8 \u00e5r siden. P\u00e5 grunn av at terrenget er meget bratt ble det lagt beleggningsstein i eksisterende grusbelegt sti uten at det ble s\u00f8kt om dette. Steinleggingen ble gjort i hovedsak p\u00e5 to grunnlag. Det ene var at bes\u00f8k fra eldre slektning uteble, da denne slektningen hadde store problemer med \u00e5 g\u00e5 ned den gruslagte stien til hytta. Den andre grunnen var at grusen \u00e5r p\u00e5 \u00e5r rant ned mot hytta n\u00e5r det regnet, det meste av grusen p\u00e5 stien havnet nede ved hytteveggen. Med tanke p\u00e5 helse, milj\u00f8 og sikkerhet, er dette en n\u00f8dvendig utbedring i forhold til at hyttetomten har mulighet for adkomst av funksjonshemmede. I tillegg gjelder adkomst ved s\u00e6rskilte behov som ambulanse eller annen hjelp. Steinmaterialet som er brukt er r\u00f8d beleggningsstein, som vi mener harmonerer godt med naturen. Som en del av dispensasjonss\u00f8knaden tenker eier \u00e5 planere utover matjord samt s\u00e5 i det meste av beleggningssteinen slik at bare hjulsporene blir synlige. Vennlig hilsen Ingeni\u00f8rfirma SAGEN AS 00t/N- Roar Sagen Ingeni\u00f8r MNTF Tlf: Ingeni\u00f8rfirmaet SAGEN AS Postboks 371, 7501 Stj\u00f8rdal\n\n\n\n6 INGENI\u00d8RFIRMAET Innherred Samkommune Postboks Levanger Stj\u00f8rdal, Deres ref: TSI 2011/6631 Deres dato: V\u00e5r ref: Roar Sagen VEDR: GNR.243, BNR:1, FNR: 58 I LEVANGER KOMMUNE - S\u00d8KNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR L\u00d8VTANGEN S\u00f8knaden gjelde dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan om brygge. P\u00e5 eiendommen ble det etablert brygge i 1997 og var noe av det f\u00f8rste som ble gjort etter at hytten ble kj\u00f8pt. Dette ble satt i gang raskt da det ikke var mulig \u00e5 ankomme hytta fra sj\u00f8en f\u00f8r denne tid. Denne bryggen ble bygget uten at formel bs\u00f8knadl om dette ble sendt inn. Bryggen er 12m lang, slik at st\u00f8rre b\u00e5ter har anledning til \u00e5 legge til. I omr\u00e5det finnes det ingen fellesbrygger som kan ta imot b\u00e5ter opp mot 30 fot. Ved flere tidligere anledninger har st\u00f8rre b\u00e5ter lagt til bryggen da de hadde f\u00e5tt motorproblemer. Landgang til bryggen heves opp p\u00e5 vinters tid for \u00e5 hindre \u00f8deleggelser. Bryggealegget er solid bygd. Uten \u00e5 ha en brygge vil ikke tomten v\u00e6re tilgjengelig fra sj\u00f8en, da omr\u00e5det er meget bratt, ulendt og uten noen form for strand i n\u00e6rheten. Det s\u00f8kes derfor om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene for L\u00f8vtangen i Levanger Kommune. Vennlig hilsen Ingeni\u00f8rfirma SAGEN AS OCRA Roar Sagen Ingeni\u00f8r MNTF Tlf: Ingeni\u00f8rfirmaet SAGEN AS Postboks 371, 7501 Stj\u00f8rdal\n\n\n\n12 Ingeni\u00f8rfirmaet SAGEN AS Rillieux-la-Pape, Kirkeveien 21 B Postboks STJ\u00d8RDAL Ang\u00e5ende nobovarsel om tiltak p\u00e5 eiendommen 1719/243/1/58 i \u00c5senfjord. Jeg vil hovedsakelig komme med merknader ang\u00e5ende s\u00f8knad om dispensasjon fra reguleringsplan for L\u00f8vtangen som gjelder adkomst/sti, da det er dette punktet som ber\u00f8rer meg mest som n\u00e6rmeste hyttenabo. Denne veien (ikke stien) har \u00f8delagt naturen og omgivelsene fullstendig, og har forandret inngangspartiet til hytta v\u00e5r. Vi m\u00e5 bruke en del av denne veien n\u00e5r vi skal p\u00e5 v\u00e5r egen hytte. Vi har ikke spurt \u00e5 f\u00e5 en vei. Veien ligger knapt 15 meter i fra sentrum av hytta og den gang den ble forandret fra sti til grusvei fikk vi heller ingen nabovarsel. N\u00e5r n\u00e5v\u00e6rende eier argumenterer med at stein og grus \u00e5r p\u00e5 \u00e5r rant ned mot hytta n\u00e5r det regnet, s\u00e5 er han selv ansvarlig for dette : da han kj\u00f8pte hytta, var det en natursti. Legger ogs\u00e5 til at h\u00f8yeste punkt av veien ofte blir brukt som parkeringsplass og hindrer oss adgang til v\u00e5r egen hytte. Den r\u00f8de beleggningssteinen p\u00e5 veien harmonerer s\u00e5 godt med naturen at den er synlig fra andre siden av fjorden : den oppfattes som et stort s\u00e5r i naturen. Den har ikke sin plass p\u00e5 landet, fordi det er vel et hytteomr\u00e5de vi snakker om\\! Hvis dere mener at de r\u00f8de beleggningssteinene harmonerer s\u00e5 godt med naturen, hvorfor tenker dere \u00e5 planere utover matjord? Hvis stein og grus rant mot hytta, hvordan skal jorda holdes p\u00e5 plass? Det enkleste er \u00e5 ta bort steinene. N\u00e5r jeg leser en del av de andre argumentene, lurer jeg p\u00e5 hvordan det var mulig for eldre personer, som de tidligere eierne, \u00e5 bruke hytta. De kom seg ned til hytta ved help av en vanlig sti og var dessuten ingen ungdommer (80 \u00e5r). Skal alle hytter i Norge ha hellelagt vei slik at help kan komme fram? Eier sier at han i ettertid har blitt gjort oppmerksom p\u00e5 at tiltakene som er utf\u00f8rt p\u00e5 eiendommen er s\u00f8knadspliktige. Jeg er overrasket over at en entrepren\u00f8r ikke har kjennskap til plan og bygningsloven. Saken ble allerede omtalt i Tr\u00f8nder Avisa, onsdag 29 august 2007, s\u00e5 det er merkelig at han oppdager det n\u00e5 fire \u00e5r etter\\!\n\n\n\n13 N\u00e5r det gjelder de andre s\u00f8knadene, ang\u00e5ende gapahuk, avl\u00f8p gr\u00e5vann og brygge, har jeg ikke noen spesielle merknader unntatt det at lover og regler b\u00f8r respekteres av alle. Jeg vil derimot understreke at den enorme byggingen av terrasser har f\u00f8rt til at mange tr\u00e6r har blitt felt mellom hyttene og vi har direkte utsyn til terrassen med basseng, noe vi synes er sjenerende. Hva med den nedgravde parafintanken som ligger i enden av veien? Jeg ser ingen s\u00f8knad om den. Hva med sikkerheten rundt en slik installasjon? Med hilsen Marit BASSET 24 chemin du Clos RILLIEUX-LA-PAPE FRANKRIKE Eier/fester av Gnr. 243 Bnr.1 Festenr.52 L\u00f8vtangen \u00c5senfjord\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a71c10b-c323-407e-8779-d04a69e86c05"} +{"url": "http://believeinspring.blogspot.com/2009/11/dancing-in-backyard.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00243.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:45Z", "text": "\n\n## fredag 6. november 2009\n\n### dancing in the backyard\n\njeg kjenner det fremdeles. den siste klemmen fra deg. den sitter fortsatt igjen p\u00e5 innsiden av meg, selv om jeg kjenner den sakte svinne. sammen med lukten av deg. f\u00f8lelsen av \u00e5 kjenne deg inntil meg. den varme huden mot min. pusten din inn i \u00f8ret mitt. \n \njeg savner. hver dag. hvert minutt. hvert sekund. \n \njeg er naiv og gir antagelig altfor lett bort hjertet mitt. problemet er at jeg m\u00e5 jobbe s\u00e5 fryktelig med \u00e5 f\u00e5 det tilbake noen ganger. jeg har lagt igjen store biter av det i alle jeg har v\u00e6rt glad i, alle jeg har elsket, men klarer ikke \u00e5 kreve dem tilbake. disse bitene jeg skulle \u00f8nske jeg kunne gi deg. du fortjener dem nemlig. jeg er imidlertid redd de er borte for alltid. jeg skulle m\u00f8tt deg f\u00f8rst. \n \nalle f\u00f8lelsene surrer rundt i kroppen min som plastposen i American Beauty. den ligger stille i et par sekunder f\u00f8r den igjen leker i vindens utpust og innpust. jeg kan ikke analysere alle. vet heller ikke hva alle betyr. men jeg vet at jeg vil ha deg. at du skal v\u00e6re min. at du skal stryke meg over h\u00e5ret igjen. \n \nhelst n\u00e5. \n \n\\-Alison\n\nSilje kl. \n\n22:36 \n\n#### 3 kommentarer:\n\n \n\nElsker det nye designet ditt\\!\\! S\u00e5 kooooselig :D\n\n 7. november 2009 kl. 00:35 \n\n\n\n\n\nChristine sa...\n\ns\u00e5 utrolig fint, men trist skrevet\\! \njeg kjenner meg s\u00e5nn igjen, jeg har v\u00e6rt der s\u00e5 altfor mange ganger, men tro meg, det kommer bedre tider. og n\u00e5r de tidene kommer blir alt fantastisk. Det er ikke negativt \u00e5 gi bort hjertet sitt, det er en fantastisk egenskap og jeg syns synd p\u00e5 de som ikke klarer det. selvom det er hardt \u00e5 vinne det tilbake er det akkurat det som gj\u00f8r oss sterkere:)\n\n 10. november 2009 kl. 01:22 \n\n \n\nCharlotte sa...\n\nUtrolig fint skrevet\\! :)\n\n 10. november 2009 kl. 02:42 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e400c8f8-08a2-4458-806d-4ac5988d34a4"} +{"url": "https://www.rights.no/2012/11/jente-14-halshugget/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00095.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:25:30Z", "text": "# Jente (14) halshugget\n\nTo slektninger skar halsen over p\u00e5 den afghanske jenta, fordi hennes far hadde avviste deres ekteskapstilbud.\n\n \n\nRita Karlsen\n\nPublisert: 29.11.2012 - 11:29\n\nOppdatert: 29.11.2012 - 13:32\n\nAfghansk politi skal ha anholdt to menn, som mistenkes for \u00e5 ha sk\u00e5ret halsen over p\u00e5 en ten\u00e5ringsjente med en kniv, forteller politifolk til BBC.\n\nDet bestialske mordet fant sted mandag i den nordlige Kunduz-provinsen og skal skyldes at jentas far nektet mennene \u00e5 gifte seg med jenta.\n\nPolitiet forteller at jenta, som antas \u00e5 v\u00e6re 14 \u00e5r, var \u00e5 hentet vann i en n\u00e6rliggende br\u00f8nn da hun ble angrepet.\n\n\u2013 V\u00e5re unders\u00f8kelser viser at personene som drepte henne, var menn som ville gifte seg med henne. De hadde trakassert familien og bedt om hennes h\u00e5nd. Da de ble avvist, gjorde de dette med henne, sier en talsmann fra politiet til BBC News.\n\nJentas avvisning skal ha sin bakgrunn i at jentas far mente \"hun var for ung til bli forlovet\".\n\nTidligere denne m\u00e5neden ble fire politimenn fengslet i 16 \u00e5r for \u00e5 ha voldtatt en ung kvinne i samme provins.\n\nBBC-journalisten Bilal Sarwary har p\u00e5 Twitter fortalt at det alene i Kunduz-provinsen er 11. gang i \u00e5r at noen blir drept ved halshugging.\n\nDu kan st\u00f8tte HRS ved \u00e5 **dele artikkelen**, ved \u00e5 **f\u00f8lge oss p\u00e5 Facebook** og ved \u00e5 **gi en gave**.\n\n## Om skribenten\n\n\n\nRita Karlsen\n\nRita Karlsen er daglig leder i HRS. Hun er bl.a. utdannet cand.paed. fra UiO og har arbeidserfaring som f.eks. forsker p\u00e5 NIFU og metoder\u00e5dgiver i Riksrevisjonens forvaltningsrevisjonsavdeling. Karlsen har ogs\u00e5 administrativ erfaring, blant annet relatert til prosjektledelse, budsjett og regnskap.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ed8dba8-2637-4197-b384-5bd6606ea4c7"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Kvinne-stjal-for-250000-147492b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00281.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:34:59Z", "text": "En 23 \u00e5r gammel kvinne fra Stavanger er d\u00f8mt til fem m\u00e5nedersfengsel for \u00e5 ha stj\u00e5let kontanter og gjenstander for nesten250.000 kroner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9c106cc-b435-44d2-b513-3ed739298f6b"} +{"url": "http://docplayer.me/3513569-Nytt-familie-og-samlivssenter-tv-pastor-egil-svartdahl-pa-modum-bad-dagen-cabaret-for-fulle-hus-og-til-stormende-jubel.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00203.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:28:47Z", "text": "\n\n2 P\u00e5 P\u00e5 lederplass \u00c5rgang 18 Ansvarlig redakt\u00f8r: Ole Johan Sandvand Redakt\u00f8r: Unni Tobiassen Lie Redaksjonsr\u00e5d: Jon-Erik Br\u00e5then Gry St\u00e5lsett Tone Skjerven N\u00e5r verdener m\u00f8tes Det hender jeg m\u00f8ter mennesker som sier omtrent f\u00f8lgende: En ting er pasientarbeid og klinisk praksis, noe annet forskning og teoretisk refleksjon. Det er to ulike verdener. Kom ikke \u00e5 si noe annet. Den ene er bestemt av pasientens behov, den andre orientert mot forskerens interesser. Ja vel. Det g\u00e5r an \u00e5 forst\u00e5 det som sies, og mange ulike erfaringer kan ligge bak. Men allikevel: To ulike verdener? To ulike interesser? Er det slik det er? I v\u00e5rt intervju med Ana-Maria Rizzuto i dette bladet formulerer hun en setning som jeg syns det er verdt \u00e5 legge merke til. I original spr\u00e5kdrakt lyder den slik: For a therapist any moment is a research moment\\! Hva er det hun vil? Hun vil \u00e5pne klinisk praksis og forskning mot hverandre. Hun vil at ulike verdener skal m\u00f8tes. Ikke mistenke hverandre. Men samarbeide, lytte og l\u00e6re av hverandre. Selvf\u00f8lgelig er forskning og klinisk arbeid p\u00e5 mange m\u00e5ter ulike verdener. Men det er verdener som trenger hverandre. Verdener som m\u00e5 m\u00f8tes. I dette m\u00f8tet kan ogs\u00e5 nye m\u00f8ter oppst\u00e5. Vitas jubileumsseminar ga utfordrende eksempler p\u00e5 det. For her m\u00f8ttes to andre verdener, religionens og terapiens. Ganske ofte de siste hundre \u00e5rene har disse verdenene n\u00e6ret dype mistanker og fiendtlighet overfor hverandre. Psykologien har i vitenskapens navn hovert over religionens barnslige og illusoriske forestillinger. Religionen har ofte svart med samme mynt: Devaluerende distansering og anklager om vantro. To ulike verdener. Klare skillelinjer. Dyp skepsis. Ofte blomstrende fordommer som fikk n\u00e6ring fra omfattende kunnskapsmangel om den andres virkelighet. \u00d8yner vi andre muligheter? Jeg tror det. Jeg tror ulike verdener kan m\u00f8tes ogs\u00e5 her. Og til beste for begge parter. Religionen og teologien kan bli litt klokere og gi litt bedre hjelp ved \u00e5 lytte til innsiktene som det fremmede spr\u00e5ket i den andre verdenen formidler.og terapien kan bli litt klokere og gi bedre hjelp ved \u00e5 h\u00f8ste kunnskaper om de erfaringer religionens verden rommer. P\u00e5 jubileumsseminaret for Vita-avdelingen m\u00f8ttes ulike verdener og ulike spr\u00e5k: Argentina, USA, England, Tyskland, de skandinaviske land. Det er et stykke \u00e5 reise for \u00e5 m\u00f8tes. Men det er verdt prisen: verdifullt, utfordrende, l\u00e6rerikt. Og igjen en erfaring av det vi visste fra f\u00f8r: N\u00e5r verdener m\u00f8tes kan nye muligheter vise seg. Grafisk design: Nina Teigen Olsen \u00c5rsabonnement: Gratis Henvendelser til bladet: Modum Bad Badeliv v/informasjonsleder 3370 Vikersund Tlf: Fax: Adresser og telefonnummere: klinikken Tlf: Fax: Poliklinikken Tlf: Fax: Forskningsinstituttet Tlf: Fax: Samlivssenteret Tlf: Fax: Villa Sana Tlf: Fax: Institutt for sjelesorg Tlf: Fax: Forsidefoto: Trine Kvalnes Leif Gunnar Engedal 2\n\n\n\n3 10 \u00e5rs erfaring med psyk Vitaavdelingen - 10 \u00e5r med med fokus p\u00e5 eksistensielle sp\u00f8rsm\u00e5l, livstolkning og tro Vitaavdelingen - 10 \u00e5r med med fokus p\u00e5 eksistensielle sp\u00f8rsm\u00e5l, livstolkning og tro 10 \u00e5r VITAAVDELINGEN ed eksistensielle og religi\u00f8se temaer Vita-avdelingen Modum Bad, 10 \u00e5r Jeg vil gjerne gratulere Modum Bad p\u00e5 det hjerteligste med at Vita-avdelingen n\u00e5 har fylt ti \u00e5r. Som selvstendig praktiserende psykiater har jeg hatt gleden \u00e5 henvise syv av mine pasienter til det tre m\u00e5neders lange oppholdet p\u00e5 Vita, og de har kommet tilbake med meget godt resultat b\u00e5de sett fra deres eget perspektiv og mitt. De forteller begeistret om den fremgangen de har hatt, og jeg merker det i form av bedre selvtillit, tydeligere selvrepresentasjon og mer toleranse for ulike affekter. Kombinasjonen av gruppe- og individualterapi, intensiteten i det daglige behandlingsprogrammet og bruken av flere parallelle metoder ser ut til \u00e5 ha bevirket en forandring selv i de mest fast etablerte tanke- og reaksjonsm\u00f8nstrene som pasienter med ulike angstlidelser og depresjon sliter med. N\u00e5r pasientene har kommet tilbake etter gjennomf\u00f8rt Vita-opphold har tydeligvis det systematiske arbeidet med affektbevissthet b\u00e5ret frukter. Men de fremhever ogs\u00e5 billedterapien, den narrative terapien og oppgaven med \u00e5 skrive sin livsog troshistorie som utfordrende og spennende prosesser. Forelesningene om menneskelivets grunnvilk\u00e5r, muligheter og begrensninger, og om eksistensiell tolkning av livet som en vandring har \u00e5penbart vakt b\u00e5de gjenklang og gitt opphav til nye tanker. Og det er tydelig at de gjennom Vitaoppholdet har l\u00e6rt grunnleggende trekk ved kognitiv terapi. Det er stor oppmerksomhet p\u00e5 psykiske lidelser i offentligheten i dag, og det uttrykkes politisk vilje til \u00e5 st\u00f8tte opp om utvikling av helsetilbudet p\u00e5 dette omr\u00e5det. Imidlertid er det samtidig et veldig sterkt fokus p\u00e5 tallmessige m\u00e5l som antatte indikatorer p\u00e5 kvalitet, det legges stor vekt p\u00e5 kostnadseffektivitet, prinsippet om laveste effektive behandlingsniv\u00e5, kortest mulig behandlingstid og st\u00f8rst mulig flythastighet gjennom behandlingssystemene. Denne tankegangen, som uten tvil er rasjonell i store deler av medisinen, overf\u00f8res litt for ukritisk ogs\u00e5 til det psykiske helsevernet. Her vet vi at virkelig endring tar tid og krever innsats fra personlig dedikerte helsearbeidere som i samarbeid bidrar med ulik kompetanse fra flere innfallsvinkler. Vita-avdelingen har funnet frem til en optimal sammensetning av faglige innfallsvinkler, og har greid \u00e5 utnytte tre m\u00e5neders opphold til en kompakt og effektiv utnyttelse av sine meget gode faglige ressurser. Vitaavdelingen er et sterkt tiltrengt tilbud i v\u00e5rt psykiske helsevern. Det er i virkeligheten behov for mange tilbud som dette. Det er for\u00f8vrig ikke slik at Vita-modellen bare egner seg for pasienter som i tillegg til sine psykiske plager ogs\u00e5 strever med en religi\u00f8s problematikk. Det ser ut til at ikketroende kan f\u00e5 like mye utbytte av oppholdet der som troende. Fordi Vita-modellen burde kunne v\u00e6re et forbilde for mange andre d\u00f8gnenheter er det ogs\u00e5 s\u00e6rdeles viktig at avdelingen foretar systematisk testing av pasientene f\u00f8r, under og etter oppholdet. Forskningsmessig dokumentasjon er n\u00f8dvendig for \u00e5 bli tatt p\u00e5 alvor i den offentlige debatt om videreutviklingen av det psykiske helsevernet. P\u00e5 vegne av alle de henvisende instansene \u00f8nsker jeg Vitaavdelingen lykke til de neste ti \u00e5rene\\! Svein Haugsgjerd Overlege, Oslo US, Aker Klinikk for psykisk helse, Professor, H\u00f8gskolen i Bod\u00f8 3\n\n\n\n4 Vitaavdelingen - 10 \u00e5r med med fokus p\u00e5 eksistensielle sp\u00f8rsm\u00e5l, livstolkning og tro Vitaavdelingen - 10 \u00e5r med med fokus p\u00e5 eksistensielle sp\u00f8rsm\u00e5l, livstolkning og tro Ikke bare en dans p\u00e5 roser Veien til VITA og veien videre Vita betyr liv. Men ikke uten kamp og konflikt. For det koster \u00e5 skape noe nytt. For visjon\u00e6re personer som ville ha frem et nytt fag- og behandlingstilbud. For hardt pr\u00f8vede pasienter som endelig kunne utsette seg for det behandlingstilbudet de trengte. Tre dyktige og talef\u00f8re fagpersoner hadde syn og sans for saken. Det var psykiateren Arne Austad, teologen Leif Gunnar Engedal og psykologen Gry St\u00e5lsett. - Guds plass i psykoterapien er kraftig undervurdert, sa de. Modum Bad b\u00f8r gj\u00f8re noe med det. Det er en krevende oppgave \u00e5 gi tro og eksistensielle sp\u00f8rsm\u00e5l plass i behandling og forskning p\u00e5 en faglig forsvarlig m\u00e5te. Men vi vil gjerne gj\u00f8re jobben. Kall, kompetanse og krefter ingen var bedre egnet og rustet. Med hodene fulle av ideer Det ble etablert en linje til myndighetene. Med Gudmund Hernes som helseminister ble interessen vekket i departementet. Med Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten som statsr\u00e5d kom det penger. Kr i 1998 til prosjektet tro og religi\u00f8s erfaring som tema for psykoterapi\\! \u00c5ret etter kom kr til. Pengene skulle g\u00e5 til teoriutvikling, kompetanseheving og utvikling av behandlingsmodell. Arkitektene bak Vita-modellen. Fagfolkene ble kj\u00f8pt fri fra daglige plikter, og Arne Austad og Gry St\u00e5lsett dro til USA. De kom tilbake med koffertene fulle av b\u00f8ker og hodene fylt av impulser og ideer fra fremst\u00e5ende fagpersoner. Med stor entusiasme og Oppholdet ble et vendepunkt, jeg hadde v\u00e6rt deprimert i flere \u00e5r. Tidligere pasient Kristian Myklebust Solberg iver slapp de ideen l\u00f8s p\u00e5 oss andre. Radarparet Austad & St\u00e5lsett var ustoppelige, og hvorfor skulle de la seg stoppe: De var p\u00e5 sporet av noe viktig, og hadde med seg den l\u00e6rde professor Engedal som en av stifinnerne. Gry St\u00e5lsett har v\u00e6rt sentral i prosjektet hele tida, de siste \u00e5rene f\u00f8rst og fremst som forsker og formidler. Fortsatt er hun like engasjert og entusiastisk. - Dere hadde forholdsvis h\u00f8y profil, mener jeg \u00e5 huske. Er det slik at et godt selvbilde og en viss porsjon narsissisme er n\u00f8dvendig for \u00e5 g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 s\u00e5 store utfordringer og bryte nytt land i et ulendt terreng? - Ja du kan godt si det slik, i hvert fall krever det sunn selvhevdelse pluss mer p\u00e5g\u00e5enhet enn en ellers kanskje vil legge for dagen. En m\u00e5 ha den form for selvtillit som gj\u00f8r at en er trygg p\u00e5 at det en st\u00e5r for og vil f\u00e5 til vil bli bra\\! Selvpsykologen Kohut er kjent for sitatet : vi m\u00e5 ta narsissismen opp av skammens hengemyr og skjelne mellom sunn og usunn narsissisme. \u00c5 g\u00e5 i gang med et slikt prosjekt som dette krever sterkt engasjement, at en er dedikert og sender en sterk energi ut: Kommer det kraftige bommeranger, gjelder det \u00e5 ikke v\u00e6re narsissistisk krenkbar eller s\u00e5 engstelig at en gir opp underveis. B\u00e5de st\u00f8tte og motstand - Men dere fikk det til. Og allerede v\u00e5ren 1999 ble f\u00f8rste behandlingsgruppe gjennomf\u00f8rt, med Villa Sana som internat. Det gikk jo fort, men s\u00e5 var vel ledelsen som vanlig lett \u00e5 be og kjapp i vendinga?\\! - Ja, faktisk\\! Ledelsen s\u00e5 b\u00e5de en videre utvikling av visjonen til Modum Bad samt de \u00f8konomiske fordeler ved internatmodell og \u00e5 ha redusert bemanning kveld og natt. Men vi ble sett p\u00e5 som litt kravstore og. - Ja, dere ville ha det p\u00e5 deres m\u00e5te. Hva var kontroversielt? - Det \u00e5 arbeide med gudsbilde og tro i terapirommet var det jo en del f\u00f8lelser omkring, men det var s\u00e6rlig internatmodellen som m\u00f8tte motstand. Jeg hadde fors\u00f8kt litt inne p\u00e5 huset (gamle avsnitt 3), men det var ikke popul\u00e6rt \u00e5 argumentere mot ordningen med kontaktsykepleier og samtaletimer 4\n\n\n\n6 Vitaavdelingen - 10 \u00e5r med med fokus p\u00e5 eksistensielle sp\u00f8rsm\u00e5l, livstolkning og tro Vitaavdelingen - 10 \u00e5r med med fokus p\u00e5 eksistensielle sp\u00f8rsm\u00e5l, livstolkning og tro Vita- et unikt tilbud For \u00d8ystein Bakkevig f\u00f8ltes det veldig riktig da han kom til Modum Bad og Vitaavdelingen som assistentlege for \u00e5tte \u00e5r siden. Den tidligere allmennpraktiserende legen har alltid hatt interesse for meningen bak symptomene og eksistensielle sp\u00f8rsm\u00e5l. Da han kom til Vita fikk han virkelig sjansen til \u00e5 bli bedre kjent med og utvikle seg innenfor disse temaene. Etter \u00e5 ha v\u00e6rt allmennlege i 17 \u00e5r i Halden, gikk han inn i oppgaven som assistentlege i Vitaavdelingen, i en utdanningsstilling for \u00e5 bli psykiater. - Det har v\u00e6rt utrolig l\u00e6rerikt, spennende, utfordrende og engasjerende, sier Bakkevig. Oppfordret Arne Austad oppfordret han til \u00e5 s\u00f8ke stillingen. Da Bakkevig kom til Modum Bad var Vita i ferd med \u00e5 g\u00e5 over fra en prosjektfase til en mer strukturert organisering, og han har de siste seks \u00e5rene v\u00e6rt med \u00e5 forme avdelingen som leder. Helhetlig bilde I sin tid som allmennlege var \u00d8ystein Bakkevig alltid nysgjerrig og interessert i historien som l\u00e5 bak pasientens symptomer. Han \u00f8nsket sammen med dem \u00e5 finne fram til en felles forst\u00e5else for symptombildet. Han hadde stor interesse for hvordan livserfaringer kan manifestere seg i kroppslige symptomer. Mange kom til han med uspesifikke plager. Utfordringen ble \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 forst\u00e5 mer av hva som l\u00e5 bak. - Jeg kjente at jeg manglet redskaper til \u00e5 m\u00f8te dem p\u00e5 en m\u00e5te som var god nok. Inspirert av blant andre Carl Rogers og Erich Fromm, som i sin psykoterapeutiske tenkning toner ned ekspert/pasientrollen og er mer opptatt av likeverd, beveget han seg over i et annet landskap. Han utvidet sin horisont og oversatte blant annet den tyske boken Kroppen gir beskjed en introduksjon i psykosomatisk sykdom for folk flest av den tyske allmennlegen Sybille Pampus. - Mine faglige interesser har i alle \u00e5r v\u00e6rt fokusert mot grenseomr\u00e5det mellom det vi m\u00f8ter i allmennpraksis og i psykiatrien. I arbeidet med Vita-pasienter har det ogs\u00e5 v\u00e6rt mulig \u00e5 observere og erfare sammenhenger mellom enkeltindividers tolkning av egne fysiske og psykiske prosesser. Dette har gitt en verdifull innsikt i hvordan kroppen b\u00e6rer livserfaringer. To team I august 2004 utvidet Vita sitt behandlingstilbud fra \u00e5tte til 16 pasienter. Til sammen er det 13 ansatte fordelt p\u00e5 to grupper. De to teamene arbeider parallelt med et behandlingsopplegg som har vist seg \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt b\u00e6rekraftig. Gruppene er i det daglige fysisk atskilt for \u00e5 tilrettelegge for gode gruppeprosesser og konsentrasjon i arbeidet. - Det er viktig at rammene er s\u00e5 trygge og forutsigbare som mulig n\u00e5r man jobber dyptgripende med indre prosesser. De tre m\u00e5nedene p\u00e5 Vita er en investering i fordypning i eget liv. Avdelingsleder \u00d8ystein Bakkevig ser tilbake p\u00e5 l\u00e6rerike og spennende \u00e5r i Vitaavdelingen ved Modum Bad. Unik behandling Vitaavdelingen er unik i verdenssammenheng. - Det h\u00f8res litt grandiost ut, men slik er det, fastsl\u00e5r Bakkevig. Med unntak av Viken senter i Nord- Norge som har en eksistensiell gruppe inspirert av Vita-modellen, vet han ikke om noen andre steder hvor de bruker Vitas terapitiln\u00e6rming. Behandlingen vekker derfor interesse, ogs\u00e5 p\u00e5 verdensbasis. - V\u00e5rt opplegg er gruppebasert. Vi arbeider aktivt med pasientenes livshistorie, en narrativ tiln\u00e6rming integrert med psykodynamisk forst\u00e5else, eksistensiell tiln\u00e6rming og affektorientert bevisstgj\u00f8ring. - Hvorfor finnes ikke noe liknende? - Det vet jeg ikke. Modum Bad har i mange \u00e5r tilbudt psykoterapi ut fra psykodynamisk forst\u00e5else. Vitas 6\n\n\n\n7 Vitaavdelingen - 10 \u00e5r med med fokus p\u00e5 eksistensielle sp\u00f8rsm\u00e5l, livstolkning og tro Vitaavdelingen - 10 \u00e5r med med fokus p\u00e5 eksistensielle sp\u00f8rsm\u00e5l, livstolkning og tro behandlingskonsept kunne utvikles og gis muligheter her som en naturlig konsekvens av Modum Bads grunnid\u00e8. Religi\u00f8s livshistorie Bakkevig understreker at den religi\u00f8se livshistorien og erfaringen er en vesentlig del av den psykiske lidelsen hos mange av pasientene som kommer til Vita, enten som en forsterkende destruktiv eller en konstruktiv ressurs i tolkning og mestring av lidelsen. Hos mange er vonde religi\u00f8se og menneskelige erfaringer innvevd i hverandre. - Vita gir rom for \u00e5 ta fram disse erfaringene et rom mange pasienter har erfart at det ikke er s\u00e5 lett \u00e5 f\u00e5 hos mange terapeuter. Det har ogs\u00e5 til en viss grad v\u00e6rt motstand mot \u00e5 g\u00e5 inn i den religi\u00f8se sf\u00e6re som en del av problemkomplekset. P\u00e5 Vita skjer det p\u00e5 faglig grunnlag med psykologiske briller. Det er ikke et sjeles\u00f8rgerisk behandlingstilbud, selv om pasientene ogs\u00e5 f\u00e5r tilbud om sjelesorg. forst\u00e5else og i sin egen tradisjon der menneskene sees i en eksistensiell sammenheng. Det inneb\u00e6rer mer enn \u00e5 bearbeide de eksistensielle temaer pasienten eventuelt aktualiserer og henter mye av sin tenkning og inspirasjon fra filosofien, eksempelvis Kierkegaard og Heidegger. -Vi befatter oss med grunnleggende, eksistensielle livsbetingelser. Sp\u00f8rsm\u00e5l som handler om tillit, tilh\u00f8righet, frihet, ufrihet, mening, liv og d\u00f8d, skyld og skam fargelegger hele v\u00e5r terapeutiske tiln\u00e6rming. Vita integrerer arbeidet med disse sp\u00f8rsm\u00e5lene innenfor det terapeutiske rom. Det teoretiske fundamentet og den grunnleggende tenkningen er ikke vesentlig endret p\u00e5 de ti \u00e5rene Vita har eksistert. - Selv om vi jobber i team ut i fra en felles forst\u00e5else, vil enhver terapeut sette sitt personlige preg p\u00e5 behandlingen og bidra til variasjoner, understreker Bakkevig. F\u00e5r hjelp -F\u00e5r pasientene hjelp p\u00e5 Vita? Gry St\u00e5lsett holder p\u00e5 med, viser at pasientene f\u00e5r god hjelp. Det er signifikante endringer i de psykometriske tester som pasientene fyller ut ved starten av behandlingen og ved utskrivning. Tilfriskningen er ofte en lang prosess - en modning sammen med st\u00f8rre erfaringer av livsmestring. De fleste pasienter kommer godt i gang under oppholdet og fortsetter tilfriskningsprosessen n\u00e5r de kommer hjem. Nytteverdien er for noen m\u00e5lbar rett etter oppholdet. For andre tar det lengre tid, men folk f\u00e5r det bedre, b\u00e5de med seg selv og sine relasjoner. -Hvilke mennesker s\u00f8ker seg til Vita? - Forutsetningen er at man kan g\u00e5 inn i behandlingen med en evne til \u00e5 se innover i seg selv, se seg selv utenfra, relatere til en gruppe, ha nok evne til \u00e5 t\u00e5le \u00e5 st\u00e5 i f\u00f8lelsesmessige belastninger, og terapierfaring fra f\u00f8r gir bedre utbytte. Vi har pasienter i alle aldre, fra 22 til over 60 \u00e5r. Rundt halvparten av pasientene har ikke noe aktivt forhold til tro. Flere er ogs\u00e5 erkl\u00e6rte ateister, men det m\u00e5 v\u00e6re vilje og \u00e5penhet for \u00e5 se p\u00e5 den religi\u00f8se siden av livet med psykologiske briller. Vi har ikke trosut\u00f8velse som en del av v\u00e5r hverdag p\u00e5 Vita, men vi \u00f8ser av eksistensielle tekster fra prosaen. 10 \u00e5rs erfaring med psykoterapeutisk arbeid med eksistensielle og religi\u00f8se temaer 10 \u00e5r VITAAVDELINGEN Vita-teamet fra venstre: Marit Bang Jensen,Toril Pedersen, \u00d8ystein Bakkevig, Hege Angeltveit, Solveig N\u00e6vra Lie, Kari Halstensen, Gunn Hagen,Tomas Bernling (J\u00f8rgen Rygh, Lene Hallsteinsen, Gro Tajet Skretteberg og Lillian Solheim var ikke tilstede da bildet ble tatt) Eksistensiell psykoterapi Eksistensiell psykoterapi st\u00e5r b\u00e5de i tradisjonen fra psykodynamisk - Resultater og erfaring vi gj\u00f8r i oppf\u00f8lgingsarbeidet, samt forskningsarbeidet som psykolog -Hva tenker du om Vitas fremtid? - Jeg tror det blir et stadig st\u00f8rre behov for et behandlingstilbud som Vita. I v\u00e5r tid er letingen etter tilh\u00f8righet stor. De eksistensielle temaene vil st\u00e5 mer i fokus for folk og en del religi\u00f8se sammenhenger strever med omstilling til v\u00e5r tid. Kontrasten mellom det religi\u00f8se liv og livet der ute blir stor og dermed \u00f8ker de indre konfliktene. Bakkevig understreker at Vita med basis i den grunnleggende teoretiske forst\u00e5elsen, vil fortsette \u00e5 videreutvikle sin kompetanse og behandlingstilbud etter erfaring og l\u00f8pende evalueringer. Tekst: Unni Tobiassen Lie Foto: Trine Kvalnes 7\n\n\n\n8 Nordisk Konferanse - Eksistensiell lengsel religi\u00f8s s\u00f8ken Nordisk Konferanse - Eksistensiell lengsel religi\u00f8s s\u00f8ken t Ti \u00e5r med tro og 1. aring med ps y ko te rap eutisk arb E TA AV D L IN G E N eid 10 \u00e5r 1. Gry St\u00e5lsett med foredrag om Eksistens og f\u00f8lelser i gymsalen. 2. Kursdeltakerne nyter fint v\u00e6r og fine omgivelser i pausene. 3. Den tr Sebastian Murken, Emmy van Deurzen og Ana-Maria Rizutto. 5. Ana-Maria Rizutto. 6. Engasjerte tilh\u00f8rere under forelesning i festsalen m ed eks istens Vita-avdelingen s\u00e5 dagens lys i 1999 som et annerledes barn i psykoterapiens verden. Og da 10-\u00e5rsdagen kom, kom ogs\u00e5 erkjennelsen av at det er p\u00e5 tide \u00e5 gi slipp p\u00e5 identiteten som ny. Det finnes en historie \u00e5 fortelle, en tradisjon \u00e5 forvalte og en grunnmur \u00e5 beskytte. Hvordan skulle f\u00f8dselsdagen feires? Institutt for Sjelesorg ble invitert med som samarbeidspartner og tanker om en nordisk konferanse om eksistensielle og religi\u00f8se tema i psykoterapi og sjelesorg tok form. P\u00e5 det f\u00f8rste komit\u00e9em\u00f8tet var det bred enighet om at vi m\u00e5tte ta kontakt med Vitaavdelingens teoretiske bestemor, AnaMaria Rizzuto. Videre fylte vi fort opp en \u00f8nskeliste med mange navn; Arne 8 Austad, Emmy van Deurzen, Sebastian Murken, Ylva Eggehorn, Siri Johns, Lars Danbolt, Leif Andersen, Susanne Engell, Svein Haugsgjerd, Hanne L\u00f8land og v\u00e5re egne sykehusprester Inger Ma Bj\u00f8nnes og Jon-Erik Br\u00e5then. Vi s\u00e5 for oss en konferanse rettet mot psykoterapiens og sjelesorgens m\u00f8te med det letende, s\u00f8kende mennesket og valgte tittelen Eksistensiell lengsel religi\u00f8s s\u00f8ken. En b\u00e6rende tanke var \u00e5 presentere erfaringer b\u00e5de fra den kliniske hverdagen p\u00e5 Vita og m\u00f8tene i sjelesorgens rom p\u00e5 Institutt for sjelesorg. Vi ville gi stemme til mennesker vi har m\u00f8tt som opplever at eksistensiell smerte ofte veves sammen med religi\u00f8se erfaringer og blir en del av en psykisk lidelse. Foredragsholderne var invitert til \u00e5 belyse eksistensielle og religi\u00f8se tema i psykoterapi og sjelesorg med utgangspunkt i solid klinisk og teoretisk kunnskap. Programmet hadde tre b\u00e6rebjelker fordelt p\u00e5 tre dager: Byggestenene i Vita-modellen, Overf\u00f8ringer/ motoverf\u00f8ringer og Dr\u00f8mmen om det fullkomne. Det skulle vise seg \u00e5 bli tre dager med faglig fordypning kombinert med et f\u00f8dselsdagsselskap tre dager til ende. Dag en: Teoretiske byggestener i en behandlingsmodell Gordon Johnsens Minneforelesning onsdag kveld ble en myk innledning til intense fagdager. Poet og forfatter Ylva Eggehorn ga oss del i refleksjonene sine over konferansens tema. Etterp\u00e5 var det konsert i Olavskirken med Sara Lindvall Nyberg og hennes musikere. Hun har satt melodi til mange av Ylva Eggehorns tekster og presenterte ogs\u00e5 egne tekster. Torsdag formiddag var festsalens ca 200 plasser fylt. I tillegg var mellom 60 og 80 personer p\u00e5 plass i\n\n\n\n\n\n10 Nordisk Konferanse - Eksistensiell lengsel religi\u00f8s s\u00f8ken Nordisk Konferanse - Eksistensiell lengsel religi\u00f8s s\u00f8ken Bilde nr.1: \u00d8ystein Bakkevig takket Siri Johns som har v\u00e6rt veileder p\u00e5 Vita siden starten. 2.Direkt\u00f8r Ole Johan Sandva 4.Vitaterapeuterne Lene Hallsteinsen og J\u00f8rgen Rygh ledet kvelden p\u00e5 forbiledlig m\u00e5te. O Overf\u00f8ring og motoverf\u00f8ring fra sjeles\u00f8rgerens perspektiv ble belyst av Inger Ma Bj\u00f8nnes. Hovedforedragene ble avsluttet med en sjeles\u00f8rgerisk kasuistikk ved Gunnar Fagerli. Refleksjonene til kasuset fra Ana-Maria Rizutto, Emmy van Deurzen og Sebastian Murken bidro til \u00e5 vise den nyanseringen som kommer ut av \u00e5 anvende flere innfallsvinkler. Det ble tydelig at her er det ingen som har rett. Kanskje alle ser en del av virkeligheten hver? Parallellseminarene p\u00e5 ettermiddagen spente vidt; fra casestudie med utgangspunkt i bildeterapi med Gry St\u00e5lsett, Siri Johns og Ana-Maria Rizzuto, til erfaringer fra samspill mellom terapi og sjelesorg ved Inger Ma Bj\u00f8nnes og \u00d8ystein Bakkevig. P\u00e5 menyen sto ogs\u00e5 en analyse av Knutbyhendelsen og forst\u00e5else av gruppedynamikk ved sektdannelse ved Arne Tord Sveinall. 10 Om kvelden var det duket for festmiddag og jubileumsmarkering. Caf\u00e9 Thaulow var fylt til bristepunktet. N\u00e6rmere 180 gjester, gjorde stas p\u00e5 jubilantene. Kj\u00f8kkenet hadde forberedt en nydelig middag som var et viktig bidrag til en allerede god stemning. Trio Sana, Bente Lie Blindheim og Helge Harila s\u00f8rget for den musikalske rammen, mens poesi og eksistensielle tekster bandt sammen et program med hilsener og taler. Arne Austad fortalte med stev og ord om hvordan ideen om Vita ble unnfanget og utviklet. Taler og hilsener fra mange hold vekket b\u00e5de latter og ettertanke. Dag tre: Dr\u00f8mmen om det perfekte Det bor en dyp, emosjonell kraft i dr\u00f8mmen om \u00e5 forl\u00f8se et ukjent potensial eller oppn\u00e5 en endelig bekreftelse og oppreisning. Seminarets tredje dag var viet denne uutt\u00f8mmelige, menneskelige kraftkilden. Tre stemmer snakket om den dype dragningen mot noe annet, bedre og st\u00f8rre. De tre stemmene tilh\u00f8rte Anna-Maria Rizzuto, Emmy van Deurzen og Leif Gunnar Engedal. Anna-Maria Rizzuto tok oss med p\u00e5 en reise gjennom utviklingspsykologien. Det lille barnet fikk komme til orde gjennom hele forelesningen hennes. Hun beskrev\n\n\n\n11 Nordisk Konferanse - Eksistensiell lengsel religi\u00f8s s\u00f8ken Nordisk Konferanse - Eksistensiell lengsel religi\u00f8s s\u00f8ken 3. and taler til jubilanten. 3. Klinikksjef Tron Svag\u00e5rd og sykehusprest Inger Ma Bj\u00f8nnes hygget seg. hvordan det \u00e5 bli sett og bekreftet for det lille barnet setter rammene for personlighetsutviklingen. I tre\u00e5rsalderen er det avgj\u00f8rende \u00e5 f\u00e5 leve ut det overdrevne behovet for bekreftelse og positiv oppmerksomhet. Dersom barnet f\u00e5r overdrive alle de fantastiske egenskapene sine en stund, mettes behovet etter hvert. Barnet blir mer selvforsynt og kan interessere seg for kontakt og samspill uten \u00e5 ha fokus p\u00e5 \u00e5 bli bekreftet hele tiden. Dersom barnet ikke f\u00e5r den n\u00f8dvendige, overdrevne applausen, b\u00e6rer det med seg en skamf\u00f8lelse og mindreverdsopplevelse gjennom resten av livet. Dr\u00f8mmer om den endelige bekreftelsen blir hovedmotor for alt individet foretar seg i livet. Det \u00e5 ikke lykkes optimalt blir det samme som \u00e5 mislykkes helt. All kraft settes inn p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 vise at de som avviste og krenket den gangen for lenge siden, gjorde noe galt. Bare det perfekte har nok kraft til \u00e5 l\u00f8fte individet opp dit det dr\u00f8mmer om \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re hjemme. Rizzuto beskrev videre hvordan denne formen for perfeksjonisme skaper et utarmende jag i personens indre verden. Dr\u00f8mmen om det perfekte som skal gi den endelige bekreftelsen, river opp forankringen i virkeligheten og driver livsprosjektet ut av kurs. Det oppst\u00e5r et s\u00f8rgelig paradoks gjennom at perfeksjonisme er s\u00e5 krevende \u00e5 leve med at resultatene blir d\u00e5rligere. Individet som lever i virkeligheten f\u00e5r en lettere vei b\u00e5de til relasjoner og resultater. Emmy van Deurzen vinklet lengselen etter det fullkomne som en refleksjon over dr\u00f8mmen om lykke. Hun beskrev ulike filosofers tanker om kilder til glede og viste ulike innfallsvinkler til at gleden blir til i kontrast til smerte. Gledens tvillingbror, nytelse, er avhengighetsdannende og smertelindrende. Smertelindring fordreier virkeligheten og undergraver muligheten for glede. Leif Gunnar Engedal var sjeles\u00f8rgerens stemme denne tredje seminardagen. Han bygget foredraget sitt opp over seks bilder som til sammen utgjorde en helhet en mosaikk. Engedals bilder var satt sammen av ord, metaforer, myter og mentale bilder. Han beskrev menneskets lengsel etter \u00e5 ber\u00f8res av det fullkomne og videre lengselen etter \u00e5 kunne ber\u00f8re andre med det fullkomne. Bildene viste menneskets storhet og s\u00e5rbarhet og skapte til sammen et st\u00f8rre bilde av fullkommenhetslengselens to ansikt. Fullkommenhetslengselens m\u00f8rke ansikt kommer til syne n\u00e5r den blandes med frykten og flukten, mens fullkommenhetslengselens livgivende ansikt viser seg for den som v\u00e5ger \u00e5 la seg ber\u00f8re av dr\u00f8mmen om det som enn\u00e5 ikke har v\u00e6rt. Engedal formulerte dette slik: Det finnes noe dypt forankret i oss som er rettet mot noe utenfor oss. Det finnes noe i det som orienterer oss mot det som enn\u00e5 ikke er men som dr\u00f8mmen og lengselen strekker seg mot og r\u00f8rer ved. Det er n\u00e5r kontakten mellom den indre og den ytre virkeligheten blir borte, at fullkommenhetslengselen til slutt kan skape en fremmed verden der destruktive krefter f\u00e5r utfolde seg. Kor \u00e9 alle helter hen? Noen hedersgjester var ikke synlig tilstede, men de var der likevel. Alle dem som har kommet til Modum Bad og til Vitaavdelingen med sine verkende livserfaringer, har preget denne konferansen fra id\u00e9stadiet til avslutningsdagen. Minnene om deres smerte sitter i veggene i Vitaavdelingens lokaler. Deres liv, savn, lengsler og dr\u00f8mmer har satt spor etter seg hos dem som fikk v\u00e6re tilstede mens de kjempet med seg selv. Fagkonferansen og jubileumsfeiringen fikk farger, form, friskhet og f\u00f8lsomhet overf\u00f8rt fra usynlige og sterkt tilstedev\u00e6rende gjester som vil oss det beste og er v\u00e5r viktigste inspirasjon til \u00e5 fortsette i ti \u00e5r til. De er heltene vi ikke kan takke i festtalene, men som vi i stillhet takker hver dag for at de ga oss sin tillit og l\u00e6rte oss s\u00e5 mye. lll Foto: Laila Hal\u00e5s og Annette Due Madsen 11\n\n\n\n12 Nordisk Konferanse - Eksistensiell lengsel religi\u00f8s s\u00f8ken Nordisk Konferanse - Eksistensiell lengsel religi\u00f8s s\u00f8ken Ana-Maria Rizzuto: En gud i sjelens dyp Siden har jeg i alle \u00e5r v\u00e6rt overbevist om at for \u00e5 forst\u00e5 en pasient og kunne gi best mulig hjelp, er det vesentlig ogs\u00e5 \u00e5 utforske pasientens religi\u00f8se erfaringer, alts\u00e5 det opplevde forholdet til det guddommelig eller transcendente. Nettopp i psykoanalytisk arbeid med pasienter har dette stadig vist seg \u00e5 v\u00e6re helt vesentlig. - V\u00e5re pasienter er v\u00e5re beste l\u00e6rere, sier Ana-Maria Rizzuto. Leif Gunnar Engedal intervjuet henne i parken p\u00e5 Modum Bad, under Nordisk konferanse. Du har i mange ti\u00e5r arbeidet intensivt med den betydning som religi\u00f8s erfaring kan ha i pasienters liv. Kan du si noe om din egen bakgrunn og hvorfor du har sett p\u00e5 dette som s\u00e5 viktig? - Mange faktorer spiller inn. Min romersk-katolske oppvekst og utdannelse har spilt en viktig rolle, samt da jeg i Argentina (1963) ble bedt om \u00e5 undervise prester om det psykologiske grunnlaget for personlig gudstro. Jeg fant da ut at det var forsket og skrevet sv\u00e6rt lite om denne tematikken utover de meget verdifulle innsiktene som Freud hadde formulert. - Dette opplevde jeg som en stor faglig utfordring som ga st\u00f8tet til \u00e5relang forskning. Din mest ber\u00f8mte bok om psykoanalytiske fortolkning av religi\u00f8s erfaring har den spennende tittelen The Birth of the Living God. Hvem eller hva er the Living God, og n\u00e5r blir denne gud f\u00f8dt i menneskets sjel? Den levende gud er den gud som er levende og virksom i psyken til den person som relaterer til denne guden. En slik levende gud kan ha veldig mange ulike og sammensatte skikkelser. Det kan v\u00e6re et levende n\u00e6rv\u00e6r som venn eller hjelper, som smertefullt n\u00e6rv\u00e6r, som fryktinngytende motstander eller som et inspirerende guddommelig n\u00e6rv\u00e6r som skaper kj\u00e6rlighetsfull hengivelse og tilbedelse. Gud forst\u00e5tt som et slikt indre, mentalt objekt, m\u00e5 bli psykisk f\u00f8dt i det lille barnets utviklingsprosess. For at dette skal skje m\u00e5 den kultur som barnet vokser opp i inneholde symboler, fortellinger og riter som henviser til en guddommelig virkelighet. Barnet vil da, normalt i to-tre \u00e5rs-alderen, bearbeide sin egen indre forestilling om den betydning som ordet Gud har. I denne prosessen bruker barnet indre forestillinger som det allerede har dannet av sine foreldre, av andre viktige omsorgspersoner og av seg selv. Denne indre forestillingen om hvem eller hva Gud er vil kunne v\u00e6re i stadig endring s\u00e5 lenge vi lever. Hvordan denne utvikling forl\u00f8per bestemmes bl.a. av samspillet med personer som er viktige for troslivet og de erfaringer livet ellers gir oss. Bare 12\n\n\n\n13 Nordisk Konferanse - Eksistensiell lengsel religi\u00f8s s\u00f8ken Nordisk Konferanse - Eksistensiell lengsel religi\u00f8s s\u00f8ken en oppdatert indre gudsforestilling som samsvarer med v\u00e5r utvikling for \u00f8vrig kan i voksen alder brukes for en fortsatt og eksistensielt meningsfull tro p\u00e5 en guddom. Av og til m\u00f8ter jeg mennesker som opplever din fortolkning av religi\u00f8s erfaring som veldig reduksjonistisk, alt blir liksom redusert til psykologi og ubevisst prosesser i sjelen. Hva sier du til dette? - Jeg sier for eksempel dette: Vi m\u00e5 l\u00e6re oss til \u00e5 forst\u00e5 forskjellen mellom psykologi og teologi. Den psykologiske utforskning og fortolkning er fenomenologisk. Den kunnskap vi utvikler kan ikke overskride grensene for en empirisk epistemologi. Derfor sier jeg med ettertrykk: - Jeg har som psykoanalytiker aldri fremsatt en teologisk p\u00e5stand\\! For teologisk kunnskap har et helt annet grunnlag. Den er basert p\u00e5 Guds selv\u00e5penbaring slik den er bevitnet i Bibelen og slik vi kan tilegne oss den gjennom v\u00e5re mentale evner. Guds realitet kan alts\u00e5 verken bevises eller motbevises av en empirisk disiplin. - Det betyr ogs\u00e5 at det er ingenting i v\u00e5r forst\u00e5else av de psykiske prosessene knyttet til religi\u00f8s erfaring som motsier eksistensen av en transcendent Gud. Derimot mener jeg at min forskning har gitt teologene mulighet til \u00e5 forst\u00e5 litt mer av den andre siden av \u00c5penbaringen: Nemlig de psykiske vilk\u00e5rene og de dypt personlige implikasjonene som er involvert i prosessen med \u00e5 akseptere eller avvise Guds ord, og \u00e5 kunne integrere troen i eget liv. Kanskje tiden er inne til \u00e5 utvikle en teologi om tro p\u00e5 Gud som p\u00e5 alvor inkluderer en teologisk fortolkning av den menneskelige mottaker av Guds selv\u00e5penbaring. Alle som leser det du skriver forst\u00e5r at Sigmund Freud og den klassiske psykoanalytiske tradisjonen er viktig for deg. Samtidig er det tydelig at din fortolkning av religi\u00f8s erfaring p\u00e5 viktige punkter er forskjellig fra Freuds. Hva vil du si til dette? - Freud var en mester i klinisk observasjon. Av de dynamiske prosessene som er involvert i relasjon til gudstroens tilblivelse og endringer er etter min oppfatning i hovedsak gyldige. Han viser hvordan gud som et sv\u00e6rt sentralt og potensielt kraftfullt indre objekt er involvert i alle de prosesser og utviklingsfaser som ellers former v\u00e5rt indre liv, og da s\u00e6rlig prosesser i relasjon til personer som er viktige for oss. Forskning har overbevist meg om at den religi\u00f8se erfaring er like variert og mangfoldig som mennesker er. Slike erfaringer er verken patologiske eller sunne i seg selv. Deres kvalitet, struktur og mening avhenger av helheten i den aktuelle situasjonen som den konkrete personen befinner seg i. Her og p\u00e5 en Vi m\u00e5 l\u00e6re oss \u00e5 forst\u00e5 forskjellen mellom psykologi og teologi. del andre viktige punkter skiller jeg meg fra Freud. N\u00e5r det ellers gjelder Freud selv, var han jo et menneske som alle oss andre. Freuds dypt personlige erfaringer f\u00f8rte ham til \u00e5 forkaste religionen som illusjon og falsk guddommelig projeksjon. Hvorfor det ble slik har jeg unders\u00f8kt i boken Why did Freud Reject God? A Psychodynamic Interpretation(1998). De som er interessert kan lese mer der. I din karriere har du hele tiden kombinert omfattende klinisk arbeid med forskning. Hvordan kan du forsvare \u00e5 bruke s\u00e5 mye tid p\u00e5 forskning n\u00e5r s\u00e5 mange mennesker er i s\u00e5 stort behov av hjelp? -V\u00e5re pasienter er v\u00e5re beste l\u00e6rere. Slik jeg ser det h\u00f8rer forskning og klinisk arbeid sammen. For en terapeut er p\u00e5 sett og vis ethvert terapi-\u00f8yeblikk et forsknings-\u00f8yeblikk. Vi kan f\u00e5 innsikt i psyken bare gjennom \u00e5 lytte til det andre forteller om seg selv. Vi m\u00e5 tenke, reflektere og strukturere det vi h\u00f8rer, og i dr\u00f8ftinger med v\u00e5re kolleger pr\u00f8ve \u00e5 gi innsiktene systematisk og sammenhengende form. Den tiden vi bruker p\u00e5 \u00e5 forske og organisere kunnskaper i systematiske helheter er alltid med henblikk p\u00e5 v\u00e5re pasienter og i tjeneste for dem. Forskning kan ta litt tid fra de pasientene vi har i dag, men det vil utvilsomt v\u00e6re til hjelp for de pasientene vi f\u00e5r i morgen. Da jeg begynte min egen forskning hadde jeg ingen anelse om hvor mange mennesker som skulle komme til \u00e5 dra nytte av den. Jeg visste bare at det var min moralske plikt \u00e5 skape en forskningsmetode og en teori som kunne v\u00e6re til hjelp for \u00e5 forst\u00e5 de religi\u00f8se erfaringene som pasientene delte med meg. Du har fulgt utviklingen av Vitabehandlingen ganske tett helt fra begynnelsen av. Hva tenker du om denne behandlingsmodellen slik den er n\u00e5 ved 10 \u00e5rs-jubileet? - Behandlingsmodellen er original og meget forskjellig fra alle andre behandlingsopplegg jeg kjenner. Jeg er imponert over m\u00e5ten dere evner \u00e5 holde sammen og integrere ulike type teorier og konkrete kliniske behandlingsformer. I en omfattende og intensiv prosess utforskes erfaringer og affekter knyttet til indre objekter som s\u00e5 artikuleres og bearbeides gjennom \u00e5 deles med andre i en sosial setting i de ulike gruppene. S\u00e5 vidt jeg forst\u00e5r viser ogs\u00e5 de forel\u00f8pige statistiske tallene at behandlingen er virksom og resultatene gode. Jeg h\u00e5per bare at dere vil fortsette \u00e5 forske p\u00e5 alle de ulike elementene i behandlingen. Da kan dere enn\u00e5 bedre artikulere de grunnleggende teoretiske forutsetningene og dokumentere for oss alle virkningene av deres terapimodell. Fakta Ana-Maria Rizzuto MD Yrke: Psykiater og psykoanalytisk veileder ved Psychoanalytic Institute of New England, Boston og bor i Cambridge, MA, USA. Utgivelser: Hun er mest kjent for b\u00f8kene The Birth of the Living God. A psychoanalytic Study (1979) og Why did Freud Reject God. A Psychodynamic- Interpretation. (1998). Hun er ogs\u00e5 forfatter av utallige artikler og har mottatt den Amerikanske Psykiaterforenings og den Amerikanske Psykoanalytikerforenings h\u00f8yeste utmerkelser for sitt arbeide. Tekst: Leif Gunnar Engedal Foto: Annette Due Madsen 10 \u00e5rs erfaring med psykoterapeutisk arbeid med eksistensielle og religi\u00f8se temaer 10 \u00e5r VITAAVDELINGEN\n\n\n\n14 Nordisk Konferanse - Eksistensiell lengsel religi\u00f8s s\u00f8ken Nordisk Konferanse - Eksistensiell lengsel religi\u00f8s s\u00f8ken Emmy van Deurzen: S\u00f8k sannheten med \u00e5pent sinn og undring Emmy van Deurzen er den fremste representant for den britiske forst\u00e5else av eksistensiell psykoterapi og hun bidro i sine foredrag p\u00e5 seminaret til \u00e5 gj\u00f8re denne retningen mer kjent. Hva er typisk for eksistensiell psykoterapi sammenlignet med andre former for psykoterapi? - Denne terapien er f\u00f8rst og fremst filosofisk. Den er opptatt av \u00e5 forst\u00e5 menneskets situasjon i verden, og dessuten vil den klargj\u00f8re hva det betyr \u00e5 leve. Eksistensiell psykoterapi har som m\u00e5lsetting \u00e5 s\u00f8ke sannhet med et \u00e5pent sinn og undring, og unng\u00e5 \u00e5 plassere klienten i forutbestemte tolkningsrammer. Gjennom hele menneskeslektens historie har man pr\u00f8vd \u00e5 finne mening med livet i generell betydning og i enkeltmenneskets liv spesielt, og terapien st\u00e5r i en 3000 \u00e5r gammel filosofitradisjon. Denne tradisjonen kan hjelpe oss \u00e5 forst\u00e5 enkeltmenneskets situasjon i verden. De filosofene som er s\u00e6rlig relevante, arbeider med meningssp\u00f8rsm\u00e5let. Men de retningene som har gitt avgj\u00f8rende bidrag til v\u00e5r generasjon av eksistensiell psykoterapi, er fenomenologi og eksistensiell filosofi. Det finnes forskjellige varianter i praksis av eksistensiell psykoterapi. Kan du forklare hva som skiller din retning fra Yalom, teoretisk og praktisk? - Eksistensiell psykoterapi varierer i stor grad rundt om i verden. Binswanger og Boss (Tyskland) ble oversatt til engelsk p\u00e5 og 50-tallet og p\u00e5virket i vesentlig grad populariseringen av eksistensiell forst\u00e5else som basis for terapi (Valle og King, 1978; Cooper, 2003). Tillich og andre emigrerte til USA (Tillich, 1952). Rollo May spilte en viktig rolle i dette arbeidet, og hans skriftlige arbeid (1969,1983; May et al., 1958) holdt den eksistensielle innflytelsen levende i USA og bidro til spesifikk tilrettelegging av terapi (Bugenthal, 1981; May og Yalom, 1985; Yalom, 1980). Yaloms arbeid har i s\u00e6rlig grad gjort denne terapien kjent. Hans spesielle variant er mer fundert i humanistisk filosofi, noe som jeg opplever har resultert i en svekkelse av ideene, uttaler Emmy van Deurzen og forklarer videre. Hun Det er liten tvil om at eksistensiell psykoterapi har en lysende framtid. hevder at den britiske retning er mer direkte filosofisk i egenart og mer fenomenologisk i sin granskning av klientens faktiske erfaringer og av hans/hennes virkelighetsoppfatning. Kan du forklare n\u00e5r en eksistensiell tiln\u00e6rming fungerer i psykoterapi og n\u00e5r den m\u00e5 karakteriseres som en ikkeoptimal form for behandling? - Generelt kan man si at eksistensiell psykoterapi passer best for dem som stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved tilstanden i verden heller enn for dem som vil beholde status quo. Klienter som s\u00f8ker eksistensiell psykoterapi har vanligvis allerede den forst\u00e5elsen at deres problem handler om det \u00e5 leve og ikke er en form for patologi. Fokus er alltid p\u00e5 individets erfaringer og relasjoner. Den ser ut til \u00e5 v\u00e6re best egnet for personer som lever i utkanten av tilv\u00e6relsen: d\u00f8ende eller de som tenker p\u00e5 selvmord, de som er i ferd med \u00e5 g\u00e5 inn i en ny livsfase, de som er i krise eller de som f\u00f8ler p\u00e5 at de ikke h\u00f8rer til i sine omgivelser. Ved store endringer i livet kan man kjenne det n\u00f8dvendig \u00e5 reevaluere grunnleggende normer og verdier man har brukt s\u00e5 langt i livet. Det er en mindre relevant terapi for dem som ikke vil granske sine grunnleggende ideer og som ikke \u00f8nsker \u00e5 granske det fundamentale i den menneskelige eksistens. Hva er dine reaksjoner p\u00e5 og refleksjoner omkring det du har h\u00f8rt om Vita, b\u00e5de i fortid og dagens behandlingsform, samt det teoretiske grunnlaget for denne? - Det er flott at Vitaavdelingen har absorbert mange eksistensielle prinsipper. Jeg h\u00e5per at et videre studium av eksistensiell terapi kan berike arbeidet i avdelingen. Jeg har blitt sv\u00e6rt imponert b\u00e5de av Modum Bad og Vitaavdelingen spesielt med tanke p\u00e5 modellen som nyttiggj\u00f8r seg et samspill av ulike terapeutiske retninger. 14\n\n\n\n15 Nordisk Konferanse - Eksistensiell lengsel religi\u00f8s s\u00f8ken Nordisk Konferanse - Eksistensiell lengsel religi\u00f8s s\u00f8ken ikke klienten til \u00e5 g\u00e5 inn i et dypt niv\u00e5 av avhengighet, eller bli den signifikante andre i klientens liv og ved omsorg f\u00f8re klienten tilbake til helse. Emmy van Deurzen ser p\u00e5 terapeutens rolle mer som en konsulent som kan gi klienten innspill og systematisk st\u00f8tte. Som er enn noe annen terapeutforst\u00e5else enn i Vitamodellen. M\u00e5let er \u00e5 v\u00e6re der for \u00e5 \u00e5pne klienten for en relasjon til seg selv heller enn til terapeuten og komme gjennom livskrisene med en st\u00f8rre grad av selvinnsikt. Dette kan av noen klienter oppfattes som for utfordrende, spesielt de som opplever \u00e5 trenge regresjon og st\u00f8tte fra terapeuten som et foreldresubstitutt. 10 \u00e5rs erfaring med psykoterapeutisk arbeid med eksistensielle og religi\u00f8se temaer 10 \u00e5r VITAAVDELINGEN Eksistensiell psykoterapi kan legges til nesten enhver annen psykoterapi, men det vil snart vise seg at reevaluering av metoden som brukes, er n\u00f8dvendig. Manualbaserte eller foreskrivende former for terapi st\u00e5r i sterk motsetning til prinsipper for eksistensiell psykoterapi. Tolkende metoder som psykoanalyse eller analytisk psykologi svikter den eksistensielle regelen om \u00e5penhet for forskjellige betydninger den enkelte kan f\u00e5. Eksistensielt arbeid krever en vilje til filosofisk arbeid. Jeg vil tro at det vil v\u00e6re en sammenheng mellom hvor mye terapeutene vil engasjere seg i eksistensielle tiln\u00e6rminger, og deres mot til stadig mer \u00e5 revolusjonere m\u00e5ten det videre arbeid skal skje p\u00e5\\! Det ser ut som om eksistensiell psykoterapi vokser og blomstrer i dag i Vest-Europa. Er dette en forbig\u00e5ende tendens, eller kan du se tegn som leder oss til \u00e5 tolke dette fenomenet annerledes? - Det er en str\u00f8mning i Europa mot mer kognitive, behavioristiske metoder, og den medisinske modellen (en tradisjonell forst\u00e5else der terapeuten er ekspert p\u00e5 pasientens lidelse og terapiens m\u00e5l er \u00e5 fjerne symptomer) er ganske dominant. Samtidig leter mange etter nye m\u00e5ter \u00e5 arbeide p\u00e5. De \u00f8nsker \u00e5 forst\u00e5 problemene for \u00e5 g\u00e5 inn i dem. I dette feltet er den eksistensielle tiln\u00e6rming virkelig relevant. Ettersom denne terapimodellen ikke legger hovedvekt p\u00e5 sykdom-helse-dimensjonen, finner de som umiddelbart \u00f8nsker \u00e5 lindre spesifikke symptomer, den eksistensielle tiln\u00e6rming lite anvendelig, selv om de kan erfare at symptomer ofte forsvinner n\u00e5r man tar tak i de grunnleggende livsforholdene. Den eksistensielt orienterte terapeuten oppmuntrer - Jeg har opplevd at terapeuter over hele Europa, s\u00e6rlig i Skandinavia og \u00d8st-Europa, men ogs\u00e5 i Storbritannia, Hellas og Tsjekkia, synes det er forfriskende \u00e5 se p\u00e5 terapi p\u00e5 denne nye m\u00e5ten. Det finnes ogs\u00e5 stor interesse for dette i andre deler av verden. Det er liten tvil om at eksistensiell psykoterapi har en lysende framtid. Jeg h\u00e5per at arbeidet ved Vitaavdelingen vil bidra til \u00e5 introdusere tenkningen i Norge og at mange pasienter og klienter vil f\u00e5 hjelp gjennom denne terapien. Fakta Emmy van Deurzen PhD Yrke: Psykolog, eksistensiell psykoterapeut og filosof. Grunnlegger av Regent s College School of Psychotherapy and Counselling og New School of Psychotherapy and Counselling in London. Professor i psykoterapi ved Schiller International University, \u00e6resprofessor ved University of Sheffield og gjesteprofessor ved Middlesex University. Utgivelser: Hun har skrevet syv b\u00f8ker, inkludert Existential Psychotherapy and Counselling in Practice og Psychotherapy and the Quest for Happiness Tekst: Tomas Bernling Foto: Trine Kvalnes 15\n\n\n\n16 Nordisk Konferanse - Eksistensiell lengsel religi\u00f8s s\u00f8ken Nordisk Konferanse - Eksistensiell lengsel religi\u00f8s s\u00f8ken Intervjuet med Sebastian Murken finner sted i parken i hjertet av det \u00e6rverdige universitetet i Wien. Her er vi sammen p\u00e5 den internasjonale IAPR kongressen (International Association for the Psychology of Religion). Sebastian Murken har v\u00e6rt generalsekret\u00e6r for denne organisasjonen siden Han var en av initiativtagerne til \u00e5 sl\u00e5 sammen den tradisjonsrike, men noe tilstivnede, europeiske Internationale Gesellschaft f\u00fcr Religionspsychologie, grunnlagt i 1914, til en internasjonal organisasjon med bredere m\u00e5lsetning og med deltagere fra hele verden, ikke minst USA. Nye IAPR har som m\u00e5lsetning \u00e5 fremme en bred forst\u00e5else av religionspsykologi som kan omfatte hele spekteret av vitenskapelige, psykologiske studier av religion og fremme dialog med akademikere fra ikke-vestlige land som bringer inn andre perspektiver p\u00e5 religionspsykologi. Sebastian Murken (45 \u00e5r) har mastergrad i religionsvitenskap, har psykologisk embetseksamen og har arbeidet som klinisk psykolog ved et sykehus for psykosomatiske lidelser fra Han har trening som gruppeanalytiker og er godkjent veileder i gruppeanalyse. Han har v\u00e6rt Fulbrightstipendiat ved Sebastian Murken: - Gruppeterapi gir mulighet for varig endring Berkeley University i California, har doktorert ved universitetet i Trier med en avhandling om Gudstro og psykisk helse og har senere utviklet en behandlingsmodell for pasienter med \u00e5ndelige og religi\u00f8se problemer. Han leder en forskergruppe i klinisk religionspsykologi og har en betydelig vitenskapelig produksjon bak seg. Han foreleser ved flere universiteter i Tyskland og er gjesteforeleser ved flere utenlandske universiteter, dessuten sitter han i redaksjonen for tre tidsskrifter innen religionspsykologi. - det er i dag en engel for hvert behov og de stiller aldri krav Etter flere \u00e5r med hovedvekt p\u00e5 studier, forskning og undervisning er han n\u00e5 tilbake i klinisk arbeid som leder for en avdeling med 24 pasienter ved den psykosomatiske klinikken i Bad Kreuznach. Her har han utformet et gruppebasert behandlingstilbud basert p\u00e5 inspirasjon bl.a. fra Irvin Yalom og Vitaprosjektet ved Modum Bad. Han har flere ganger bes\u00f8kt Modum Bad, gitt veiledning og hentet impulser fra Vita-modellen. Jeg sp\u00f8r ham n\u00e6rmere om hvordan behandlingen er lagt opp. Rammene for behandlingen er ganske annerledes enn ved Modum Bad. Han kan ikke selektere pasienter til sin behandlingsmodell. Ikke alle pasientene er motivert for behandling. Noen kommer til sykehuset etter krav fra trygdeetaten for \u00e5 kunne motta fortsatt rehabiliteringspenger. Pasientene blir tilfeldig fordelt p\u00e5 de ulike avdelingene ved sykehuset, alt etter hvor det er ledige plasser. Murkens avdeling er den eneste som er gruppebasert. - Alle pasientene f\u00e5r bare inntil seks ukers behandlingstid. Staben best\u00e5r av to leger, en halv psykologstilling, en psykiatrisk sykepleier og ham selv som avdelingsleder. Han leder en storgruppe hver uke. Gruppeprogrammet fremmer konfliktl\u00f8sning og bedre interaksjon. Det eksistensielle perspektivet preger all behandling. Utgangspunktet i m\u00f8tet med pasientene er at livet er besv\u00e6rlig ( Leben ist m\u00fchsahm ). Det er allmennmenneskelig og tilh\u00f8rer v\u00e5re grunnleggende livsvilk\u00e5r. M\u00e5let er \u00e5 hjelpe pasientene til \u00e5 takle konflikter og symptomer p\u00e5 mer hensiktsmessige m\u00e5ter, med spesielt fokus p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 bedre kontroll over stress og emosjonelle reaksjoner. - Jeg sp\u00f8r n\u00e6rmere om forholdet mellom religion og helse, som er et av hans spesialomr\u00e5der innen religionspsykologisk forskning. Hans doktorarbeid handler om hvordan menneskers gudsbilde kan virke inn p\u00e5 mestringen av alvorlig kreftsykdom. Det kunne ikke direkte p\u00e5vises at det var en sammenheng mellom et godt 16\n\n\n\n17 Nordisk Konferanse - Eksistensiell lengsel religi\u00f8s s\u00f8ken Nordisk Konferanse - Eksistensiell lengsel religi\u00f8s s\u00f8ken gudsbilde og god mestring av sykdommen. Han fant imidlertid at pasienter som har et godt og positivt gudsbilde er mindre tilb\u00f8yelige til \u00e5 reagere depressivt p\u00e5 sykdommen. Et negativt gudsbilde, for eksempel en straffende gud,er derimot en s\u00e5rbarhetsfaktor. Det samme gjaldt de som pr\u00f8vde \u00e5 finne meningen med sykdommen. Et annet forskningsomr\u00e5de har v\u00e6rt religi\u00f8se sekter/menigheter og nyreligi\u00f8se bevegelser. 10 \u00e5rs erfaring med psykoterapeutisk arbeid med eksistensielle og religi\u00f8se temaer 10 \u00e5r VITAAVDELINGEN Etter en debatt i tyske medier p\u00e5 90-tallet har regjeringen brukt ham som konsulent i sektsp\u00f8rsm\u00e5l. Tidligere forskning har p\u00e5vist personlighetsskader hos utbrytere fra religi\u00f8se sekter/menigheter. I et nyere forskningsprosjekt p\u00e5 selvvalgt medlemskap i tre sekter/menigheter, Jehovas Vitner, en pinsemenighet og en konservativ apostolisk menighet, har han unders\u00f8kt mulige sammenhenger mellom tilknytningshistorien fra barndommen og eventuell helsemessig gevinst av \u00e5 g\u00e5 inn i en sekt. Et av funnene var at mennesker med en usikker tidlig tilknytning til sin far hadde st\u00f8rre p\u00e5visbar helsemessig gevinst, m\u00e5lt ved \u00f8kt velbefinnende, glede og bedre sosial fungering de f\u00f8rste to \u00e5rene etter tilslutning til sekten. Denne positive helseeffekten gikk noe tilbake ved oppf\u00f8lgingen etter tre \u00e5r hvor tilfredsheten avtok og konfliktniv\u00e5et \u00f8kte. Studien bekrefter den s\u00e5kalte kompensasjonshypotesen hvor Gud kan fungere som substitutt for en usikker tilknytningsfigur. - Jeg sp\u00f8r hvor hans hjerte ligger i hans brede faglige engasjement. Han svarer spontant gruppeterapi. Det han liker aller best er \u00e5 lede en poliklinisk gruppe som g\u00e5r over lang tid. God gruppeterapi og langvarig gruppeprosess gir st\u00f8rre mulighet for \u00e5 oppn\u00e5 varig endring. Gruppeerfaring er utfordrende, avslutter han. Sebastian Murken er en rolig, avbalansert og behagelig mann \u00e5 snakke med. Han b\u00e6rer preg av \u00e5 ha inkorporert den stressmestring han formidler til pasientene. Jeg blir rolig og f\u00f8ler meg vel ved \u00e5 samtale med ham under gamle lindetr\u00e6rne i universitetsparken. Tekst: Arne Austad Foto: Trine Kvalnes Fakta Sebastian Murken PhD Yrke: Psykolog, klinisk psykoterapeut, gruppeanalytiker, religionspsykolog og forsker. \u00c6resprofessor i religionspsykolo gi ved Universitetet i Marburg, Tyskland. Utgivelser: Murken skrevet flere artiklerog b\u00f8ker, er i redaksjonen for flere internasjonale tidsskrift og har ledet den internasjonale organisasjonen i religionspsykologi (IAPR) i mange \u00e5r. Hans to siste b\u00f8ker er Ohne Gott leben. Religionspsychologische Aspekte des Unglaubens og Neue religi\u00f6se Bewegungen aus religionspsychologischer Perspektive. 17\n\n\n\n18 N\u00e5 er det slik at terapeutene p\u00e5 Vitaavdelingen heller ikke er farlige p\u00e5 noen som helst m\u00e5te. I en krevende behandlingshverdag kan det likevel v\u00e6re godt \u00e5 ha et friminutt fra terapien. Da er husm\u00f8drene Gunn Hagen og Lillian Solheim gode \u00e5 ha. P\u00e5 hver sin avdeling i Villa Vita har de to blide damene ansvar for kj\u00f8kkenet, tillaging av frokost og renhold p\u00e5 avdelingen. Popul\u00e6rt rom Selv om kj\u00f8kkenene p\u00e5 Vita ikke er s\u00e5 store og flotte, er de veldig popul\u00e6re. - Det er nok det rommet i avdelingen som er mest i bruk, smiler Lillian. Lillian Solheim har jobbet p\u00e5 Vita I i fem \u00e5r. I likhet med kollega Gunn, som har v\u00e6rt husmor p\u00e5 Vita II i ti \u00e5r, m\u00f8ter hun p\u00e5 jobb ved syvtiden hver eneste arbeidsdag. Da g\u00e5r hun i gang med \u00e5 lage frokost til pasientene. N\u00e5r kaffekoppene klirrer p\u00e5 kj\u00f8kkenet og lukten av nytraktet kaffe siver ut i korridoren, er det ingen tvil: Det er en ny dag p\u00e5 Vita. - Vi er de f\u00f8rste som m\u00f8ter pasientene om morgenen, opplyser Lillian. Det er ikke bestandig alle har hatt en like god natt. Da er det godt \u00e5 m\u00f8te morgenfriske husm\u00f8dre som tar h\u00e5nd om det praktiske og som samtidig kan v\u00e6re en god samtalepartner om morgenen. V\u00e6r, vind og livet Noen ganger er det bare v\u00e6ret og andre dagligdagse ting det prates om. Andre ganger er det mer alvorlige temaer. - Det er helt opp til pasientene. De bestemmer selv hva de vil snakke om og fortelle, men vi setter oss ned for \u00e5 lytte. Det tar vi oss god tid til, smiler Lillian. De to blir sett p\u00e5 som n\u00f8ytrale samtalepartnere fordi de ikke er fagpersoner. 18\n\n\n\n19 10 Vitaavdelingen - 10 \u00e5r med med fokus p\u00e5 eksistensielle sp\u00f8rsm\u00e5l, livstolkning og tro Vitaavdelingen - 10 \u00e5r med med fokus p\u00e5 eksistensielle sp\u00f8rsm\u00e5l, livstolkning og tro \u00e5rs erfaring med psykoterapeutisk arbeid med eksistensielle og religi\u00f8se temaer Kj\u00f8kkenet 10 \u00e5r VITAAVDELINGEN et fristed Blant pasientene kalles Gunn og Lillian de ufarlige. Kj\u00f8kkenet er nemlig et fristed og \u00e5 sl\u00e5 av en prat med en av husm\u00f8drene der er helt ufarlig. Kj\u00f8kkenene p\u00e5 Vita er popul\u00e6re rom, det samme er de to blide damene som styrer der, Gunn Hagen (til venstre) og Lillian Solheim. - Vi verken analyserer eller ser tvers gjennom pasientene. Noen ganger er det litt frustrasjon som skal ut. Da er det gjerne husm\u00f8drene som f\u00e5r h\u00f8re det. - Jeg har opplevd at pasienter har v\u00e6rt sint p\u00e5 meg. Da dreier det seg oftest om frustrasjon som de m\u00e5 ta ut p\u00e5 en eller annen. Det er greiest \u00e5 la det g\u00e5 ut over den n\u00f8ytrale husmoren. En del av teamet Like fullt de to husm\u00f8drene er en del av resten av teamet p\u00e5 Villa Vita. De er med p\u00e5 morgenm\u00f8tene hver morgen klokka \u00e5tte, n\u00e5r pasienter og terapeuter samles til ro, samtale og stillhet. De er ogs\u00e5 med p\u00e5 m\u00f8ter med terapeuter og sykepleierne i teamene. - Teamene informerer og inkluderer oss i det som skjer. Dette vet ogs\u00e5 de som kommer hit til behandling. Dersom pasientene tar opp vanskelige ting eller hendelser med oss, som burde tas opp i gruppeterapien, gir vi pasientene beskjed om det, forklarer Lillian og Gunn. De to f\u00e5r oftest gode tilbakemeldinger p\u00e5 sin husmorrolle p\u00e5 Vitaavdelingen. Ved pasientenes avreise f\u00e5r de ofte h\u00f8re fra mange pasienter hvor betydningsfullt det har v\u00e6rt at de har v\u00e6rt tilstede. Husmoren blir det faste holdepunktet i en strevsom tid i pasientenes liv. - I m\u00f8te med pasientene l\u00e6rer vi mye, sier husm\u00f8drene. De eksistensielle temaene som det arbeides med p\u00e5 Vita ber\u00f8rer ikke bare pasientene, men ogs\u00e5 de ansatte. - Ofte m\u00f8ter vi oss selv i d\u00f8ra og vi f\u00e5r en st\u00f8rre forst\u00e5else av v\u00e5r egen barndom, oppvekst og familieforhold. Vi l\u00e6rer rett og slett noe hele tiden n\u00e5r vi er her p\u00e5 Vita\\! Tekst og foto: Unni Tobiassen Lie 19\n\n og Lillian Solheim. - Vi verken analyserer eller ser tvers gjennom pasientene.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "361fddb1-0615-4097-8f8c-e6bd95e68933"} +{"url": "http://omhelse.no/menneskekroppen/sirkulasjonssystemet/hjerte/hjertets-funksjon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00095.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:49Z", "text": "# Hjertets funksjon\n\n\n\nHjertets funksjon er livsviktig.\n\n**Uten hjertets funksjon vil vi d\u00f8 innen f\u00e5 minutter. For \u00e5 forst\u00e5 hjertets funksjon fullt ut blir enkelte av tingene fra de forrige sidene repetert under.**\n\n - Det er alltid et aksjonspotensial som utl\u00f8ser kontraksjoner hos hjertet\n - Hjertets muskelceller finner vi i myokardet i hjerteveggen. Det er disse som s\u00f8rger for at hjertet sl\u00e5r. Disse muskelcellene har evnen til \u00e5 trekke seg sammen rytmisk uten nervestimulering. Dette kommer av at enkelte muskelceller i hjertet har evnen til \u00e5 depolarisere seg automatisk og slik skape et nytt aksjonspotensial\n - Dette skjer raskest i sinusknuten, en liten samling av omdannete celler i h\u00f8yre forkammer i hjertet\n - N\u00e5r aksjonspotensialet utl\u00f8ses her, sprer det seg i resten av muskulaturen i hjertet\n - Selv om andre celler ogs\u00e5 har denne evnen, har det vanligvis lite \u00e5 si, fordi sinusknutens muskler utl\u00f8ser aksjonspotensialet f\u00f8r de andre cellene er tilstrekkelig depolarisert\n - Sinusknuten fungerer som hjertets pacemaker (frekvens- bestemmer)\n\nV\u00e6ske str\u00f8mmer fra omr\u00e5der med h\u00f8yt trykk til omr\u00e5der med lavt trykk. Hjertets funksjon er her \u00e5 skape trykkforskjeller slik at blodet kan str\u00f8mme gjennom sirkulasjonssystemet.\n\nAksjonspotensialer, som vanligvis utl\u00f8ses i sinusknuten (dersom sinusknuten ikke fungerer tar AV-knuten over, s\u00e5 HIS- bunten), forplanter seg gjennom hjertets muskelceller og f\u00e5r hjertet til \u00e5 kontrahere.\n\nDette skjer f\u00f8rst i atriene, deretter i ventriklene. Det er kontraksjon av ventriklene og s\u00e6rlig venstre ventrikkel som er desidert viktigst. Man kan fint leve uten at atriene fungerer ordentlig.\n\n# Hjertets funksjon og sinusknuten\n\nHjertet sl\u00e5r regelmessig fordi sinusknuten utl\u00f8ser aksjonspotensialer med jevne mellomrom. Dersom sinusknuten slutter \u00e5 virke, s\u00e5 tar AV- knuten over denne funksjonen som pacemaker. Hvis ogs\u00e5 den slutter \u00e5 virke produseres aksjonspotensialene i HIS- bunten, eller i purkinjefibrene.\n\n# Hjertets sykluser\n\n**Hjertets sykluser deles inn i to deler; diastolen og systolen**\n\n - Diastolen \u2013 N\u00e5r ventriklene er avslappet, hjertet fylles med blod. *Hjertets hvilefase.*\n - Systolen \u2013 Perioden der ventriklene kontraherer, pumper blodet ut av hjertet. *Hjertets arbeidsfase.*\n\nEn hjertesyklus best\u00e5r alts\u00e5 av en systole og en diastole.\u00a0Diastole og systole- begrepene brukes om periodene i hjertets syklus der ventriklene er hhv avslappet (diastole) og kontrahert (systole). Venstre del av hjertet pumper blodet ut i hovedkretsl\u00f8pet og funksjonaliteten her er viktigst.\n\n\n\n## Diastole: Ventriklene slapper av og fylles med blod\n\nDet er imidlertid ogs\u00e5 vekselsvise kontraksjoner og avslapnings- faser i atriene. Atriekontraksjonen foreg\u00e5r mot slutten av diastolen og atriene slapper av under systolen. Det vil si n\u00e5r ventriklene kontraherer.\n\nUnder diastolen fylles ventriklene i hjerte med blod (atriene kontraherer mot slutten av diastolen og ventriklene slapper samtidig av). Kun 20-30% av blodet som overf\u00f8res gj\u00f8r dette fordi atriene kontraherer under diastolen.\n\nDette er grunnen til at atrieflimmer ikke er veldig farlig. Atrieflimmer kan redusere kapasiteten hos et hjerte med 20-30%, noe som man stor sett kun vil merke under sterk anstrengelse.\n\nTrykket i aorta er under diastolen h\u00f8yere enn trykket i venstre ventrikkel, derfor lukker aorta-klaffen seg under diastolen.\n\n## Systole: Ventriklene kontraherer\n\n1. N\u00e5r ventriklene kontraherer stiger trykket raskt til \u00e5 bli h\u00f8yere her enn i hhv aorta og lungekretsl\u00f8pet, og aorta-klaffene \u00e5pnes.\n2. Det blir snart ogs\u00e5 h\u00f8yere i ventriklene enn i atriene og AV-klaffene lukkes dermed for \u00e5 hindre tilbakestr\u00f8mming av blod.\n3. N\u00e5r trykket i ventriklene synker igjen mot slutten av systolen slik at det blir lavere i ventriklene enn i aorta, lukkes aorta-klaffen.\n4. N\u00e5r trykket s\u00e5 etterhvert ogs\u00e5 blir lavere i ventriklene enn i atriene \u00e5pnes AV-klaffene og en ny syklus starter ved at blod flommer fra atriene og inn til ventriklene.\n\nArterieveggene best\u00e5r av elastiske fibre og strekker seg n\u00e5r trykket \u00f8ker under systolen. Motstanden fra arterieveggene er derfor stor ogs\u00e5 under diastolen.\n\nDisse veggene er alltid litt eller mye strukket.\u00a0Arterietrykket opprettholdes dermed ogs\u00e5 under diastolen, n\u00e5r aorta-klaffen er lukket.\n\n## Hjertelyder\n\nDet kommer to lyder fra hjerte p\u00e5 grunn av vibrasjoner ifm lukking av de forskjellige hjerteklaffene.\n\n**F\u00f8rste hjertetone**: Den f\u00f8rste kommer under lukking av AV- klaffene, dvs under start av systolen. Dette kalles\u00a0f\u00f8rste hjertetone.\n\n**Andre hjertetone**: H\u00f8res n\u00e5r klaffene mellom de fraf\u00f8rende arteriene arteria pulmonalis og aorta lukkes. Markerer slutten p\u00e5 systolen og starten p\u00e5 diastolen.\n\nTil slutt en del forskjeller p\u00e5 vener og arterier. Dette er ofte eksamens- sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 sykepleie og medisin- eksamener f\u00f8rste \u00e5r.\n\n| | |\n| ------------------------------------------- | ---------------------------------------------------------------- |\n| **Arterier og arterioler** | **Vener og venyler** |\n| Tykt muskellag | Tynt muskellag |\n| Kan regulerer blodtrykket | Lagrer blod. Har stort areal. Regulerer ikke blodtrykket direkte |\n| H\u00f8yt trykk | Lavere trykk |\n| H\u00f8yt oksigeninnhold (unntatt lungearterien) | lavt oksygeninnhold (unntatt lungevenen) |\n| Leder blodet fra hjertet | Leder blodet til hjertet |\n| Har ikke klaffer | Kan ha klaffer |\n| R\u00f8dt st\u00f8tvis blod ved bl\u00f8dning | Sildrende m\u00f8rkere blod ved bl\u00f8dning |\n| Ligger dypt, profundt | Ligger overfladisk, superficielt |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b61a1c0-1c3c-4992-896a-73602e4a89b5"} +{"url": "https://helse-midt.no/vart-oppdrag/vare-hovedoppgaver/forskning/forskningsmidler/for-deg-som-har-fatt-midler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:03Z", "text": "# For deg som har f\u00e5tt midler\n\nSkal du gj\u00f8re endringer i prosjektet og har mottatt midler fra Helse Midt-Norge RHF (Samarbeidsorganet eller Felles Forskningsutvalg?\u00a0Her finner du krav om rapportering, publikasjoner og s\u00f8knadsskjema for endring i prosjekter. \n\n### Endringer i p\u00e5g\u00e5ende prosjekter\n\nHelse Midt-Norge RHF skal, som finansieringskilde, godkjenne eventuelle endringer i bruk av tildelte prosjektmidler. Dette gjelder omdisponering av midlene, forlengelse av prosjektperiode, permisjon fra stilling m.m.\n\n \nAlle s\u00f8knader om endring skal skje i samr\u00e5d med prosjektleder og prosjekt\u00f8konom. Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at Helse Midt-Norge kun kan godkjenne endringer av prosjektmidlene, og alle formaliteter vedr\u00f8rende endringer av arbeidsforhold m\u00e5 avklares med n\u00e6rmeste leder.\n\n \nS\u00f8knad om endring skal sendes via eget nettskjema. S\u00f8knadene behandles fortl\u00f8pende, og senest innen tre uker.\n\nS\u00f8knadsskjema for endring i prosjekter\n\n#### Spesielt om permisjon og frav\u00e6r:\n\nDet skilles mellom lovfestet permisjon og frivillig permisjon. Lovfestede permisjoner (som svangerskapspermisjon, omsorgspermisjon m.m.) er arbeidstagers rett og vil alltid innvilges. Dersom du har f\u00e5tt innvilget lovfestet permisjon fra arbeidsgiver, er det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 s\u00f8ke om endring av ditt prosjekt, men vi ber om at du informerer sekretariatet per epost. \n\n### Endringer f\u00f8r oppstart av prosjektet \n\n#### Det kan s\u00f8kes om:\n\n - Endring av stillingsandel\n - Endring av ansettelsesinstitusjon\n - Utsatt oppstartdato (oppstart etter 1. august). Dette forutsetter spesielle omstendigheter, slik som sykdom e.l. Utsatt oppstart grunnet forsinket masterstudie, doktoravhandling e.l. innvilges vanligvis ikke.\n\n#### Det kan ikke s\u00f8kes om:\n\nOverf\u00f8ring av ph.d.-, postdoktor- eller forskerstipender til andre kandidater. Dette er personlige stipender hvor kandidatens kompetanse ligger til grunn for tildeling. Dersom en kandidat trekker seg etter tildeling av stipend, skal Samarbeidsorganet informeres umiddelbart slik at stipendmidlene kan tildeles neste s\u00f8ker p\u00e5 listen. \n\n### Omdisponering av midler i prosjektperioden\n\n#### Det kan s\u00f8kes om: \n\n - Omdisponering av driftsmidler til l\u00f8nn.\n - Endring av type stilling tildelt som del av fler\u00e5rig prosjekt, dersom stilling er utlyst og det ikke finnes kvalifiserte s\u00f8kere\n\n#### Det kan\u00a0ikke\u00a0s\u00f8kes om:\n\n - Overf\u00f8ring av stipend for ph.d., postdoktor eller forsker. Dette er personlige stipender hvor kandidatens kompetanse ligger til grunn for tildeling.\n - Overf\u00f8ring av tildelte midler til et annet prosjekt. Gjelder b\u00e5de p\u00e5g\u00e5ende prosjekter, og utvikling av nye prosjekter som bygger p\u00e5 det gamle prosjektet.\n\nGenerelt gjelder prinsippet om at midlene skal brukes til det de er s\u00f8kt om, og at arbeidet fortrinnsvis skal munne ut i vitenskapelige publikasjoner. Det tillates f.eks. ikke bruk av midler til frikj\u00f8p for s\u00f8knadsskriving (med unntak for EU-midler). \n\n### Forlenget bruk av prosjektmidlene\n\nDet kan s\u00f8kes om forlenget bruk av prosjektmidlene ved forsinkelser i prosjekter. Vi ber om at slik s\u00f8knad sendes i god tid f\u00f8r opprinnelig sluttdato for prosjektet. Begrunnelse for forsinkelse skal oppgis i s\u00f8knaden, sammen med gjenst\u00e5ende bel\u00f8p og ny antatt sluttdato for prosjektet.\n\n \nForlengelse kan som hovedregel gis inntil 1,5 \u00e5r utover opprinnelig tildelt prosjektperiode. Ved behov for forlengelse utover dette m\u00e5 s\u00f8knaden behandles s\u00e6rskilt.\n\n \nFor ph.d.-prosjekter kan det s\u00f8kes om forlengelse av midler i inntil 3 mnd etter disputas, dersom bruken av midlene er direkte knyttet til selve avhandlingen. Eksempler p\u00e5 godkjent bruk er publiserings- eller trykkeutgifter, presentasjon av avhandlingen p\u00e5 konferanser eller utgifter knyttet til disputasen.\n\n### Permisjon og reduksjon av stillingsandel\n\nSom nevnt over skilles det mellom lovfestet permisjon og frivillig permisjon. Sekretariatet skal alltid informeres n\u00e5r permisjon vil medf\u00f8re forlengelse av prosjektperioden din. Dersom du har f\u00e5tt lovfestet permisjon fra arbeidsgiver, er det tilstrekkelig at sekretariatet informeres per mail.\n\n \n\nDersom du har behov for annen (frivillig) permisjon eller redusert stillingsandel i prosjektperioden, gjelder f\u00f8lgende:\n\n \n\n - Det kan s\u00f8kes om redusert stillingsandel/permisjon p\u00e5 bakgrunn av \u00f8nske om \u00e5 jobbe i klinikk, undervisning e.l. Slike s\u00f8knader vurderes skj\u00f8nnsmessig i hvert enkelt tilfelle. Det skal oppgis ny sluttdato for prosjektet; denne beregnes av prosjekt\u00f8konom/HR-ansvarlig. \n - Det tillates som hovedregel ikke lavere stillingsandel enn 50 %.\n - Det innvilges ikke frivillig permisjon i lengre enn 6 m\u00e5neder. Det kan gj\u00f8res unntak fra denne regelen for leger i turnustjeneste; dette krever s\u00e6rskilt behandling.\n\n#### Viktig informasjon for stipendiater: \n\n \nStipendiater er som hovedregel tilknyttet b\u00e5de studieprogram og arbeidsgiver, og s\u00f8knad om permisjon/redusert stilling m\u00e5 behandles av flere instanser. \n\n \nFor stipendiater ansatt ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU er det derfor utarbeidet en egen rutine\u00a0for slik s\u00f8knad, og vi ber om at denne f\u00f8lges.\n\n \nFor stipendiater ansatt andre steder ber vi om at rutiner for permisjon sjekkes med den aktuelle institusjonen.\n\n### Rapportering\n\nForskere som har mottatt midler fra Helse Midt-Norge rapporterer hvert \u00e5r via eRapport, et felles forskningsregister for de fire regionale helseforetakene.\n\n \nAlle rapporter er offentlig tilgjengelige, og det er mulig \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 rapporter fra tidligere \u00e5r. Du kan s\u00f8ke b\u00e5de p\u00e5 navn, institusjon, fagomr\u00e5de m.m.\n\n \n\nRapportering er en forutsetning for videref\u00f8ring av midler fra Helse Midt-Norge.\u00a0Alle som har mottatt midler vil f\u00e5 tilsendt e-post med anmodning om rapport i januar hvert \u00e5r. Rapporten skal gi en oversikt over aktiviteten i prosjektet det foreg\u00e5ende \u00e5ret. Manglende rapportering kan f\u00f8re til at midlene trekkes tilbake f\u00f8r prosjektperiodens utl\u00f8p.\n\n \nInnsendte rapporter ligger til grunn for videre rapportering til Helse og Omsorgsdepartementet, samt den nasjonale rapporten Forskning og innovasjon til pasientens beste, som utarbeides i fellesskap av de regionale helseforetakene.\n\n### Publikasjoner og adressering\n\nAlle prosjekter som finansieres av Helse Midt-Norge RHF skal ha deltakelse fra helseforetak. Der forskningsmidlene f\u00f8rer til vitenskapelige publikasjoner, kreves det at disse krediteres til det aktuelle helseforetaket gjennom adressering (helseforetaket settes som forfatteradresse).\u00a0\n\n \n*F\u00f8lgende retningslinjer for adressering og kreditering av vitenskapelige publikasjoner gjelder:*\n\n \n - En institusjon skal oppgis som forfatteradresse i en publikasjon dersom institusjonen har gitt et n\u00f8dvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for forfatterens medvirkning til det publiserte arbeidet.\n - Forfatteren skal ogs\u00e5 oppgi andre institusjoner som forfatteradresse dersom disse i hvert enkelt tilfelle ogs\u00e5 tilfredsstiller kravet i punkt 1.\n - Et ansettelsesforhold eller et veiledningsforhold kan regnes som grunnlag for kreditering av en institusjon, hvis kravet i punkt 1 er innfridd.\n - Vi understreker at alle vitenskapelige publikasjoner som produseres i stipendperioden og er relatert til prosjektet som har f\u00e5tt finansiering, skal adresseres til et av helseforetakene i Helse Midt-Norge eller til det regionale helseforetaket. Klinikktilh\u00f8righet skal fremkomme n\u00e5r det adresseres til helseforetak. Eksempel: \u00abSt. Olavs Hospital HF, Klinikk for bildediagnostikk\u00bb.\n\nManglende adressering til helseforetak kan medf\u00f8re at midlene trekkes tilbake f\u00f8r prosjektperiodens utl\u00f8p.\n\n \n#### Nasjonalt system for m\u00e5ling av forskningsaktivitet\n\nHelse- og omsorgsdepartementet innf\u00f8rte i 2003 registrering av forskningsresultater i helseforetakene basert p\u00e5 publiseringsanalyse. Den dokumenterte forskningsaktiviteten i helseforetakene ligger til grunn for fordeling av det statlige \u00f8remerkede tilskuddet til forskning i de regionale helseforetakene.\n\n \nAntall publikasjonspoeng er en av indikatorene som benyttes for \u00e5 m\u00e5le forskningsaktiviteten. For at helseforetaket skal f\u00e5 uttelling i form av publikasjonspoeng, er det derfor viktig at forfatter adresserer til helseforetak i publikasjoner som er finansiert av Helse Midt-Norge.\u00a0 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "90964e1a-712c-433d-b72a-228c1dd44519"} +{"url": "http://danseogteatersentrum.no/pub/dts/news/?aid=830&sac=all&viewall=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00281.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:16Z", "text": "# DANSERISK SAMTALE I HAMMERFEST\n\nDansekunst globalt og lokalt - hva inspirerer kunstnerne?\n\nGlobaliseringen har kommet for \u00e5 bli og hvilke konsekvenser har dette for dansekunsten i dag?\n\nMed Rani Nair (SE), Jassem Hindi (FR), Solveig Leinan-Hermo (NO) og Titta Court (FI). \nSamtalen ledes av Snelle Hall \n \nSted: Galleri Fil\u00e9en \nTid: 12. november kl 1530 - 1700 \n \nSamtalen er et samarbeid mellom DanseFestival Barents og Danseinformasjonen. \n\n\n\n\nPublisert: 09.11.10 10:15\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "356ff8c2-0330-4b7e-af93-5b31e0f4e59b"} +{"url": "https://www.aftenposten.no/verden/Frykter-sonnen-ble-kidnappet-473020b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00543.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:00:20Z", "text": "# Frykter s\u00f8nnen ble kidnappet\n\nOppdatert: 20.okt.2011 12:19\n\nPublisert: 03.jan.2005 08:56\n\n \nDan Walker frykter s\u00f8nnen ble kidnappet. Tre personer ved et sykehus i Thailand mener de s\u00e5 12-\u00e5ringen like etter katastrofen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Kristian var her p\u00e5 sykehuset, bekrefter legen Kampongsree Somprutthana overfor Expressen.\n\nHun er en av tre vitner p\u00e5 sykehuset Tai Mueang tre mil utenfor Khao Lak som har kjent igjen Kristian Walker. 12-\u00e5ringen skal ha v\u00e6rt p\u00e5 sykehuset sammen med en forel\u00f8pig ukjent europeisk mann.\n\nFamilien trodde f\u00f8rst at s\u00f8nnen var d\u00f8d, men da faren Dan Walker opps\u00f8kte sykehuset med bilder, reagerte flere.\n\n12-\u00e5ringen skal ha blitt sett p\u00e5 sykehuset to ganger. Samme dag som katastrofen i Thailand inntraff, samt dagen etter.\n\nThailandsk og svensk politi er if\u00f8lge den svenske avisen involvert i saken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b4878af-0c10-428f-b9ce-3e590c72aed0"} +{"url": "http://gaupestein.blogspot.com/2011/05/jettegryte-og-kattugle.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:16:59Z", "text": "## s\u00f8ndag 29. mai 2011\n\n### Jettegryte og kattugle\n\nL\u00f8rdagens prosjekt var en tur inn i Lindalen p\u00e5 Spj\u00e6r\u00f8y for \u00e5 m\u00e5le og ta bilder av den kanskje mest ekstreme jettegryta p\u00e5 Hvaler. P\u00e5 Hvaler er det utallige \njettegryter av ganske ulike utforminger. Jeg skremte opp en rovfugl, h\u00f8nsehauk antok jeg p\u00e5 vei inn. Denne fikk jeg se mere til siden. Jeg m\u00e5lte jettegryta til 285 cm dybde og 64 cm i minste diameter i \u00e5pningen\\! M\u00e5let var \u00e5 f\u00e5 til et bilde lignende kumlokkmannen i Bratislava. Ganske slitsomt egentlig \u00e5 henge etter armene i en trang jettegryta som er nesten 3 meter dyp. \n \n \n \n \n \n \nGanske forn\u00f8yd med dagens prosjekt er jeg tilbake der rovfuglen fl\u00f8y opp. Jeg har glemt fuglen, men blir var en litt merkelig t\u00f8rrstubbe. T\u00f8rrstubben flyr vekk og viser seg \u00e5 v\u00e6re en kattugle. Den blir da oppdaget og mobbet av sm\u00e5fugl. Rett bak meg henger uglekassa, og et litt tr\u00f8tt dunn\u00f8ste titter ut for \u00e5 sjekke om mor er i tr\u00f8bbel. \n \n\n\n Lagt inn av \n#### 7 kommentarer:\n\n\n\n\n\nHilda R.B sa...\n\nUtrolig bra bilde av jettegryten. Stilig \u00e5 se dybden. \u00c5 s\u00e5 fin uglen var. Du var heldig som oppdaget den da\\! Ha en god uke til deg.\n\n 29. mai 2011 kl. 22:46 \n\n\n\n\n\nbente sa...\n\nHvem denne kumlokkmannen er hadde det v\u00e6rt fint \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re litt om. Jeg er uvitende og ble nysgjerrig p\u00e5 hva/hvem opphvaet til dine jettegryte\u00f8velser er\\! \n \nDet var spennende motiver du hadde funnether.\n\n 31. mai 2011 kl. 20:41 \n\n\n\n\n\nStein Kr Martinsen sa...\n\nTakk for kommentarer. Her et et bilde av kumlokkmannen i Bratislava: \nhttp://farm4.static.flickr.com/3290/3134835747\\_66e6218671.jpg\n\n 31. mai 2011 kl. 22:00 \n\n\n\nHerlige bilder\\!\n\n\n\n\n\nketil olsen sa...\n\nFin serie du presenterer her. \n \nketil\n\n 5. juni 2011 kl. 01:35 \n\n\n\n\n\nStein Kr Martinsen sa...\n\nTakk for kommentarer. Det var litt tilfeldig at jeg p\u00e5 samme tur skulle fange to nysgjerrige som titter ut av hvert sitt hull\\! \n \nStein\n\n 5. juni 2011 kl. 22:29 \n\n\n\n\n\nKathrine sa...\nFlott jettegryte\\! Og en nydelig sm\u00e5tr\u00f8tt, eller kanskje bekymret kattugle:))\n\n 11. juni 2011 kl. 07:42 \n\n## Om meg\n\n\n\n - Stein Kristian Martinsen \n Ski, Norway\n https://www.facebook.com/steinkristian.martinsen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "beaaaf0d-3b16-4ba4-b14e-c2b44408ddff"} +{"url": "http://englehvitt.blogspot.com/2013/08/lesekroken.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00203.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:11:13Z", "text": " \u00d8nsker dere alle en fantastisk sommer\\!\\!:) - Tok et herlig bilde av mine s\u00f8te sm\u00e5 i helgen:) S\u00e5 med dette \u00f8nsker jeg dere alle en fantastisk fin sommer:):) Masse klem fra meg:) \n\n \n\n## mandag 19. august 2013\n\n### Lesekroken\n\n\n\n\u00a0\n\n*I et hj\u00f8rne av stua st\u00e5r den gamle margarinkassen som min oldefar brukte til vedkasse i sin tid:) Den har n\u00e5 f\u00e5tt nytt liv med hjul og inneholder mine siste interi\u00f8rblader- stolen er den jeg pusset opp for en tid tilbake- ble s\u00e5 forn\u00f8yd:) - prosessen kan ses HER\\!*\n\n\u00a0\n\n\n Lagt inn av \n\nJeanette kl. \n\n23:01 \n\n#### 4 kommentarer:\n\n1. \n \n Jatte20. august 2013 kl. 01:42\n \n S\u00e5 koselig krok :D \n \n \u00d8nsker deg en fin uke, \n Klemmer fra Jatte\u2665\n \n2. \n \n Bl\u00e5b\u00e6rtua20. august 2013 kl. 06:40\n \n S\u00e5 kjempekoselig krok:))fine dag til deg\\! \n Klem fra Lillian\n \n3. \n \n Nina20. august 2013 kl. 14:54\n \n S\u00e5 koselig lesekrok du har, liker den stolen din kjempegodt. \n \n Ha en tipptopp dag :) \n Nina.\n \n4. \n \n Nina Iren22. august 2013 kl. 08:23\n \n Koseligt, men den stolen der.....er bare s\u00e5\u00e5\u00e5 fin\\!\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4a1b2fa-953c-44dc-b2e7-9e0ecd1d254a"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/OpenBSD", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00281.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:37:59Z", "text": "OpenBSD 3.7\n\n**OpenBSD** er et fritt og \u00e5pent operativsystem for mange forskjellige datamaskinarkitekturer. Det nedstammer fra Berkeley Software Distribution (BSD), et derivat av forsknings-Unix som ble utviklet ved University of California, Berkeley. Det ble opprettet som en fork av NetBSD i oktober 1995 av prosjektleder Theo de Raadt. OpenBSD-prosjektet har produsert portabel programvare som ogs\u00e5 er i bruk i andre operativsystemer. Eksempler er PF, OpenSSH og OpenNTPD.\n\nProsjektet er kjent for \u00e5pen kildekode og kvalitetsdokumentasjon, kompromissl\u00f8s posisjonering innenfor programvarelisensiering, fokus p\u00e5 datasikkerhet og korrekt kode. Det ledes fra de Raadt's hjem i byen Calgary i Alberta, Canada. Dets logo og maskot er kulefisken \u00abPuffy\u00bb.\n\nOpenBSD har en rekke sikkerhetsegenskaper som er frav\u00e6rende eller valgfrie i andre operativsystemer. Det har tradisjon for \u00e5 bli revidert av utviklere som analyserer kildekoden p\u00e5 leting etter programvarefeil og sikkerhetsproblemer. Prosjektet vedlikeholder en streng politikk innen lisensiering og foretrekker BSD-lisensen og dens varianter. Dette har f\u00f8rt til en omfattende analyse for \u00e5 fjerne og erstatte kode som har benyttet andre lisenser.\n\nOperativsystemets kjerne og brukerprogrammene ligger i samme pakkebr\u00f8nn. Brukerprogrammene omfatter verkt\u00f8y som Unix-skallet, cat og ps, s\u00e5vel som mer komplekse tjenester som httpd og OpenSMTPD. Tredjeparts programvare er tilgjengelig som bin\u00e6rfiler eller kan bygges fra kildekoden ved \u00e5 bruke porteringstr\u00e6r.\n\nOpenBSD finnes for arkitekturene DEC Alpha, PA-RISC, MIPS64, SPARC, SPARC64, PowerPC, VAX, Sharp Zaurus, x86-32 og x86-64.\n\nF\u00f8rste uoffisielle versjon s\u00e5 dagens lys 18. oktober 1995, med en offisiell lansering 1. oktober 1996. Siste versjon er 5.9 fra 1. september 2016.\n\n## Bruk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nOpenBSD fokuserer p\u00e5 sikkerhet, og er utviklet p\u00e5 en proaktiv og forsiktig m\u00e5te. Dette gj\u00f8r systemet sv\u00e6rt stabilt og sikkert. Prosjektet ledes av Theo de Raadt, som ogs\u00e5 var en av de som utviklet NetBSD.\n\nOpenBSD ble utviklet p\u00e5 grunn av filosofiske og personlige motsetninger imellom de Raadt og de andre utviklerene av NetBSD. Selv om sikkerhet er en av de st\u00f8rste \u00e5rsakene for operativsystemets eksistens, er det langt fra det eneste utviklerene fokuserer p\u00e5, og systemet er i dag kj\u00f8rbart p\u00e5 12 forskjellige plattformer.\n\nFra og med versjon 3.5 inkluderer systemet en avart av XFree86 4.4-RC2 p\u00e5 grunn av forandringer i XFree86-lisensen. Systemet er dermed det eneste BSD-systemet med en egen versjon av vindussystemet X.\n\nTil og med juni 2002 brukte OpenBSD slagordet \"*No remote hole in the default install, in nearly 6 years*\". Dette ble skiftet til \"*Only two remote holes in the default install, in more than 10 years\\!*\" etter at et hull ble oppdaget. Enkelte har kritisert dette slagordet, siden den enkleste installasjonspakken inkluderer sv\u00e6rt f\u00e5 tjenester, og enkelte programmer som har blitt inkludert tidligere har senere vist seg \u00e5 ha hull. Andre regner dette for \u00e5 v\u00e6re en av systemets st\u00f8rste fordeler; f\u00e5 applikasjoner installeres som basis, noe som gj\u00f8r systemet sv\u00e6rt sikkert i utgangspunktet. Uansett hva de forskjellige frontene mener er OpenBSD et forbl\u00f8ffende sikkert operativsystem.\n\nP\u00e5 grunn av dets sikre design blir OpenBSD ofte brukt som basis for brannmurer og andre systemer innen datasikkerhet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a1789d9-2700-4c96-9eb1-9ad37099aeda"} +{"url": "http://noreinterior.blogspot.com/2013/12/jenterom.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00543.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:12:12Z", "text": "\n\n## 08.12.2013\n\n### JENTEROM\n\nDette jenterommet var spennende\\! M\u00f8nsteret p\u00e5 senggavlen, fargesammensetningen, og tekstilene. Ved \u00e5 bruke ulike nyanser av lilla passer rommet til ei litt st\u00f8rre jente. Fin l\u00f8sning om det rosa jenterom er UT ;)\n\n \n\n\n \n\n\n \nBildene er l\u00e5nt av svenngaarden.com\n\n \n\n\\- Fin s\u00f8ndagskveld til dere,\u00a0\n\nog ikke minst 2. s\u00f8ndag i advent\\! -\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f5d25f9-525f-429c-937f-e3cc4e348c10"} +{"url": "http://acousticsresearchcentre.no/app-basert-pa-lydteknologi-fra-sintef-kan-gi-bedre-horsel/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:18:10Z", "text": "\n\n# App basert p\u00e5 lydteknologi fra SINTEF kan gi bedre h\u00f8rsel\n\n22\\. januar, 201622. september, 2016 av Jakob Venner\u00f8d\n\nDe tre norske gr\u00fcnderne Snorre Vevstad, Ralph Bernstein og J\u00f8rgen Myrland i Listen AS er i ferd med \u00e5 lansere en ny h\u00f8rselsapp. Appen er laget av SINTEF Akustikk og basert p\u00e5 v\u00e5r erfaring innen h\u00f8rselsteknologi og h\u00f8reapparater.\n\nI dag koster det mange tusen kroner \u00e5 f\u00e5 et h\u00f8reapparat, og det kan ta 6-18 m\u00e5neder \u00e5 f\u00e5 et\u00a0godt tilpasset\u00a0apparat gjennom det offentlige systemet. Listen AS \u00f8nsker \u00e5 snu opp ned p\u00e5 dette markedet, med raskere og billigere tilgang til h\u00f8rselshjelpemidler. P\u00e5 verdensbasis er det kun 10 % av de som trenger et h\u00f8reapparat som har tilgang til det.\n\nAppen har tre hovedkomponenter:\n\n - H\u00f8rselstest\n - Sanntidsprosessering\u00a0av lydsignalet basert p\u00e5\u00a0resultater av h\u00f8rselstesten\n - Fjernhjelptjeneste\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25005d59-97bc-4a70-927e-9f0c1bf0a64e"} +{"url": "https://www.scandinaviandesigncenter.no/Products/NOK1/Kitchen_Dining/Plates/18006/Oiva+tallerken+dyp&VariantId=01", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00381.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:55Z", "text": "## Oiva tallerken dyp\n\n \n\n## Fakta: Oiva tallerken dyp\n\nOiva tallerken dyp\n\nDen klassiske dype tallerkenen Oiva er designet av Sami Ruotsalainen for Marimekko. Tallerkenen er laget i slitesterkt og solid stent\u00f8y og det klassiske og enkle designet gj\u00f8r at den enkelt kan kombineres med annet porselen og glass. Bruk tallerkenen til frokostblandingen, suppe eller andre retter og kombiner den gjerne med andre fine deler fra Oiva-serien.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43b69c60-bdd8-41bb-b708-6315cb72ac3c"} +{"url": "https://tackk.com/elliottandassociatesglobalmarketsreview", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:39:47Z", "text": "Login\n# **Elliott and Associates Global Markets Review Europe Tokyo Paris Asia**\n\n### **Kongressen skal passere terrorisme risiko tiltak f\u00f8r \u00e5rets slutt**\n\n\n\nBare noen uker kontroll over USAs Senat g\u00e5r gulvet fra demokratene til republikanerne. Derfor blir politiske presset som vanligvis f\u00f8lger en etter valget \"Lame Duck\" congressional sesjon unormalt akutt.\n\nDet er mye \u00e5 gj\u00f8re og dyrebare lite tid \u00e5 gj\u00f8re det. Medlemmer av begge parter i begge kamre m\u00e5 prioritere. Den partisan gamesmanship er over; praktisk policymaking bekymringer m\u00e5 sentrum.\n\n**REKLAME**\n\nKongressen m\u00e5 h\u00e5ndtere i et r\u00e5dgivende mote de bitene av lovgivning ventende som direkte p\u00e5virke landets nasjonale forsvar, den \u00f8konomiske helsen og muligheten til \u00e5 skape arbeidsplasser og heve levestandarden som skal utl\u00f8pe ved slutten av \u00e5ret.\n\nDet er mange lovgivning som passer regningen i \u00e9n kategori, eller mer- og sv\u00e6rt f\u00e5 som gjelder for alle. En er federal terrorisme risiko forsikringen Act, en lov som gikk med sterk tverrpolitisk st\u00f8tte i perioden etter 9/11 og som er satt utl\u00f8per den 31.\n\nHvis TRIA er lov til \u00e5 forfalle det ville gj\u00f8re det umulig for kommersielle meglere kan fortsette \u00e5 tilby terrorisme forsikring, noe som har blitt viktig \u00e5 etter bin Laden \u00f8konomien.\n\nEt lite antall lovgivere se ikke det slik, objecting til f\u00f8derale intervensjon i forsikring markeder for de fleste noen grunn. I noen tilfeller kan de v\u00e6re riktig, men i denne er de dessverre misforst\u00e5tt. Det er den nasjonale regjeringens ansvar \u00e5 sikre Amerika; at ansvar omfatter stoppe terrorangrep f\u00f8r de oppst\u00e5r. Men det inkluderer ogs\u00e5 dempe risiko til nasjonen som helhet, forbereder for de sv\u00e6rt f\u00e5 handlinger beg\u00e5tt p\u00e5 amerikansk jord som er dessverre i noen grad vellykket.\n\n\u00c5 ha TRIA i stedet gir investorer og forbrukere, eiendomsutviklere og utleiere, leietakere i og eiere av n\u00e6ringseiendom med tillit som et veikart for \u00e5 gjenoppbygge etter det utenkelige eksisterer, men forferdelig det er \u00e5 realisere en er n\u00f8dvendig.\n\nUten TRIA det virkelig er ingen vei \u00e5 adekvat sikre mot kommersielle risikoen potensielle fremtidige handlinger av terror positur. Dataene slik at riktig \u00f8konomisk modellering bare finnes ikke. Og uten det er bare ingen m\u00e5te \u00e5 fastsl\u00e5 n\u00f8yaktig priser poeng eller for \u00e5 vurdere risikoen faktor som er tilfellet med andre typer vanlig holdt forsikring som livet, automatisk, og helse. Vi m\u00e5 stole p\u00e5 nylige erfaringer.\n\nHva forteller nylige erfaringer oss? Et angrep som tar en sak av \u00f8yeblikk \u00e5 beg\u00e5 kan, hvis det er i stor skala, for\u00e5rsake titalls milliarder dollar i skade. Liv tapt. Fast eiendom \u00f8delagt. Bedrifter tvunget til \u00e5 stenge. Folk som overlever deaktivert, krever langsiktig omsorg og rehabiliterende tjenester. Dessverre vet vi n\u00e5 prisen p\u00e5 det utenkelige er reell og m\u00e5 vurderes.\n\nBransjeeksperter har sagt at uten noen form for system p\u00e5 plass for \u00e5 beskytte mot disse risikoene vil det v\u00e6re vanskelig for utviklere av kommersielle byggeprosjekter og andre store bestrebelser hente fra l\u00e5ngivere finansiering de trenger. Dette ville ha en direkte, potensielt \u00f8deleggende effekt p\u00e5 en avgj\u00f8rende del av den amerikanske \u00f8konomien som f\u00f8rst n\u00e5 begynner \u00e5 komme seg fra lang lavkonjunktur.\n\nSenatet vedtok en langsiktig TRIA re-godkjenning i juli, men huset har enn\u00e5 til \u00e5 handle. Noen foresl\u00e5 veien videre inneb\u00e6rer en kortsiktig forlengelse av eksisterende programmet. Som ville bare f\u00f8re til mer forvirring. Skikkelig risikovurdering er ikke en \"stopp og g\u00e5\" forslag; sikkerhet er et must. Hvis Kongressen ikke kan fullf\u00f8re arbeidet med en ny regning av 31 desember er den eneste l\u00f8pet av handlingen av en langsiktig forlengelse av eksisterende programmet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3430efac-aa23-4d6e-891d-1d615f83e30e"} +{"url": "http://energikrise.blogspot.com/2007/03/naturgass-og-mer-om-prognoser.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00119.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:10:11Z", "text": "Verda st\u00e5r f\u00f8re eit vendepunkt av historiske dimensjonar.... Om kort tid startar oljeutvinninga sitt lagnadsbundne fall, og vil halde fram med det i all framtid. D\u00e5 er det duka for vanskar, alvorlege vanskar\\!\n\n## 21\\. mar. 2007\n\n### NATURGASS OG MER OM PROGNOSER\n\nI mitt forrige innlegg presenterte jeg litt om institusjonelle oljeprognoser og hvordan de gjennom en begrenset tidshorisont har truffet. Jeg skal n\u00e5 kort presentere litt om prognoser for naturgass og konsekvenser av prognoser p\u00e5 generell basis. \n \nMERK: Da dataene er hentet fra kilder som rapporterer med bakgrunn i ulike m\u00e5leenheter og som ogs\u00e5 kan ha mindre avvik i definisjonene har jeg her valgt konsekvent \u00e5 forholde meg til dataene fra de respektive enhetene for \u00e5 unng\u00e5 hybrider. Poenget med innlegget er ikke n\u00e5leenhetene og for de av leserne som er interesserte er det vist omregningsfaktorer mellom enhetene i tidligere innlegg. Poenget med innlegget er \u00e5 vise hvordan prognoser og realiteter utvikler seg over tid, og sette fokus p\u00e5 blant annet om utvinning og reservegrunnlag utvikler seg slik at dette kan rettferdiggj\u00f8re prognosene. Videre er det kort kommentert hva resultatet blir og kan bli om prognoser og realiteter skiller lag. \n \nDet er viktig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at investeringer i energiinfrastruktur er langsiktige, kapitalintensive og krever en tidshorisont p\u00e5 normalt 20 - 30 \u00e5r. \n \nDet er en utbredt oppfatning om at beslutningstakere tar gode hensyn til institusjonelle prognoser (som i prinsippet er uavhengige) da dette bidrar til \u00e5 forsikre om at beslutningene blir tatt med bakgrunn i fremherskende, omforente og tillitsbyggende oppfatninger og forventninger. \n \nDet er her offentlige, halvoffentlige og profilerte konsulentselskaper kommer inn. Disse kan v\u00e6re DoE EIA, IEA, CERA, OD og s\u00e5 videre. \n \n*Kan prognosene fra store etablerte institusjoner (som EIA og IEA), som representerer store energiimport\u00f8rer, ha innebygde strategiske elementer som skal bidra til \u00e5 redusere prisen p\u00e5 produktene (energi)? \n \nKan de ferske og hyppigere revisjonene (hovedsakelig ned) av de institusjonelle produksjons og forbruksprognosene for olje og naturgass reflektere en med tiden opak erkjennelse om fysiske realiteter og kraften fra eksponentialfunksjonen? \n* \nSp\u00f8rsm\u00e5lene ovenfor illustrerer at strategiske hensyn og fysiske realiteter ikke beh\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re sammenfallende. \n \nI tiden fremover, der en liten og voksende gruppe etter hvert venter fallende tilgjengelighet (produksjon) av olje og naturgass, vil det ogs\u00e5 bli satt sterkere fokus p\u00e5 grunnlaget og rasjonale bak de institusjonelle prognosene. \n \nDe som har til oppgave \u00e5 lete etter, utvinne, selge og distribuere olje og naturgass (oljeselskapene) gj\u00f8r nettopp det de er dyktigst til. Det er sjelden at oljeselskapene publiserer hva de forventer av megatrender (utvikling 10 - 20 \u00e5r fremover), og hvorfor skulle de? Det er en oppgave overlatt de uavhengige offentlige og halvoffentlige byr\u00e5ene. \n \nFor produsenter av energi (olje og naturgass) vil de institusjonelle prognosene bidra til \u00e5 danne bilder i tid av tilbuds og ettersp\u00f8rselsbalansen og p\u00e5virker selskapenes investeringsstrategier. \n \nI den grad prognosene klarer \u00e5 fremstille et forventningsrett bilde s\u00e5 vil alle markedsakt\u00f8rene komme godt ut av det. Kall det gjerne en form for byrdefordeling der, ideelt sett, ingen av partene har interesse av \u00e5 bli sittende igjen med svarteper. \n \n**NATURGASS I OECD EUROPA** \n \n \nDiagrammet ovenfor viser hvordan prognosene for naturgassforbruk og naturgassutvinning innenfor OECD Europa har utviklet seg gjennom utgavene av IEO2001 \u2013 IEO2006. \n \nNytt i IEO2006 er at denne sp\u00e5dde vekst b\u00e5de i naturgassforbruk og utvinning. Det bl\u00e5 arealet viser utvinningen i OECD Europa og det r\u00f8de arealet viser importen, hovedsakelig fra Nord Afrika (Algerie), Russland og i form av LNG. \n \nMot 2011 viser prognosen fra IEO2006 at importandelen for OECD Europa (Norge er medlem av OECD) vil vokse til omtrent 50 % av forbruket. \nIEO2006 venter n\u00e6rmest en dobling av naturgassforbruket i OECD Europa mot 2030.\n\n \n Diagrammet ovenfor viser utviklingen i utvinningen av naturgass (linjer med indikatorer mot den prim\u00e6re y-aksen) og naturgassreserver for EU 25 og Norge (arealer mot den sekund\u00e6re y-aksen). \n \nDiagrammet illustrerer at den totale utvinningen (for EU 25 + Norge) faller p\u00e5 tross av vekst i de norske naturgassleveransene. Utviklingen med de fallende reservene burde vekke oppsikt. Diagrammet illustrerer fallet i reservene etter hvert som disse tappes ned. \n \nOD i sin ressursrapport ved \u00e5rsslutt 2006 rapporterte om en reduksjon i gjenv\u00e6rende utvinnbare norske naturgassreserver p\u00e5 rundt 90 milliarder kubikkmeter siden rapporteringen ved \u00e5rsslutt 2005. I l\u00f8pet av 2006 ble det alts\u00e5 solgt, levert og forbrukt rundt 90 milliarder kubikkmeter fra norsk sokkel. Dette illustrerer (ikke overraskende) at de gjenv\u00e6rende utvinnbare reservene reduseres ettersom de utvinnes. \n \nPrognosen for utvinningen av naturgass fra IEO2006 for OECD Europa legger til grunn en akkumulert utvinning p\u00e5 vel 160 Tcf for perioden 2006 - 2020. Offisielle data viser at p\u00e5viste reserver var nesten 180 Tcf ved \u00e5rsslutt 2005. \n \n(Det kan ikke her og n\u00e5 utelukkes at det kan bli p\u00e5vist nye, store og drivverdige gassforekomster i Barentshavet, men gitt avstanden til markedet og n\u00e5v\u00e6rende status b\u00f8r det n\u00e5 ventes at slike funn tidligst vil kunne gj\u00f8res tilgjengelige for markedet fra rundt 2020.) \n \nLegg ogs\u00e5 merke til at ved \u00e5rsslutt 2005 hadde EU 25 omtrent like store gjenv\u00e6rende utvinnbare naturgassreserver som Norge. \n \nG\u00e5r vi s\u00e5 tilbake til prognosene fra IEO2006 (vist i diagrammet lenger oppe for OECD Europa; Norge er OECD medlem) s\u00e5 gir reservegrunnlaget n\u00e5 liten st\u00f8tte for utvinningsprognosen fra IEO2006 mot 2020 og\u2026\u2026.bortenfor. \n \n*Hva er s\u00e5 poenget her? \n* \nHvis n\u00e5 eksport\u00f8rer av naturgass utenfor OECD Europa legger prognosene fra IEO2006 til grunn i sin planlegging vil de s\u00f8ke \u00e5 utvikle en kapasitet som noenlunde tilsvarer differansen i prognosene mellom forbruk og utvinning. Dette virker rimelig siden eksport\u00f8rene (utenfor OECD Europa) \u00f8nsker \u00e5 fremst\u00e5 som seri\u00f8se og p\u00e5litelige handelspartnere og vil s\u00f8ke \u00e5 investere i kapasitet i takt med prognosen for importutviklingen da dette gir b\u00e5de god selskaps og samfunns\u00f8konomi. \n \nVidere fors\u00f8kes det her illustrert at de som utarbeider prognosene synes i liten grad \u00e5 ta hensyn til data om p\u00e5viste reserver, den kontinuerlige nedtapningen og den fallende utvinningen. \n \n*Hva skjer dersom utvinningen innen OECD Europa blir lavere enn prognosen fra IEO2006 i \u00e5rene fremover? (noe som n\u00e5 synes sv\u00e6rt sannsynlig)* \n \nDet oppst\u00e5r da et tilbudsunderskudd med p\u00e5f\u00f8lgende prisrasjonering (pris\u00f8kninger) som rammer husholdninger, industri og \u00f8konomisk vekst innenfor OECD Europa. Leserne ser vel hvem det er som tjener p\u00e5 en slik situasjon. \n \nMed det jeg har beskrevet og dokumentert ovenfor (og i tidligere innlegg) finnes det n\u00e5 god grunn til \u00e5 vente et stramt naturgassmarked innenfor OECD Europa (EU) i \u00e5rene fremover. \n \nSkal prognosen fra IEO2006 p\u00e5 noen som helst m\u00e5te kunne innfris m\u00e5 det snart gj\u00f8res nye store drivverdige funn i regionen (som her er definert til EU25 + Norge). \n \nNorges n\u00e5v\u00e6rende naturgassreserver og forventninger til nye funn i Barentshavet er, og vil i voksende grad legge grunnlag for intensiverte anmodninger fra EU til Norge om \u00e5 \u00f8ke leveransekapasiteten. \n \n**PROGNOSER FOR USA**\n\n** Diagrammet ovenfor viser prognosene for utvinnig og forbruk av naturgass for USA slik disse har blitt presentert i IEO2001 - IEO2006. For 2020 er prognosen for forbruk revidert ned med nesten 25 % i fem\u00e5rsperioden som er definert mellom IEO2001 og IEO2006. Prognosen sp\u00e5r ogs\u00e5 en stabilisering av forbruket fra 2020. \n \nFor naturgassutvinningen har prognosene jevnlig blitt revidert nedover. Mye av dette etter studier p\u00e5 anmodning fra energiministeren publisert i \"Balancing Natural Gas Policy - Fueling the Demands of a Growing Economy\" av NPC (National Petroleum Council; som hadde medlemmer fra administrasjon og\u2026\u2026energiselskaper) publisert i september 2003. \n \nDet bl\u00e5 arealet viser utvinningen i USA og det r\u00f8de arealet viser importen, hovedsakelig fra Canada og noe i form av LNG. Mot 2020 viser prognosen fra IEO2006 at importen vil vokse til omtrent 20 % av forbruket. \n \nI de 2 \u00e5rene mellom IEO2004 og IEO2006 er prognosen for import av naturgass til USA redusert med nesten 20 % for 2010. For selskaper som planlegger for leveranser til USA, og som ogs\u00e5 legger IEOene til grunn i sine strategiske beslutninger, vil en slik nedjustering av importprognosen tjene som incentiv til \u00e5 utsette investeringer i kapasitet for \u00e5 betjene naturgassmarkedet i USA. \n \nIgjen om naturgassutvinningen i USA (eller Nord Amerika) blir lavere enn prognosen i IEO2006 vil det v\u00e6re forbrukerne som f\u00e5r f\u00f8le det, mens de som tjener i begge endene vil v\u00e6re\u2026\u2026\u2026.. \n \nFor \u00e5rene 2006 - 2020 legger prognosen til grunn en akkumulert utvinning p\u00e5 rundt 300 Tcf mot p\u00e5viste reserver p\u00e5 vel 190 Tcf ved slutten av 2005. Prognosen legger med andre ord til grunn en god vekst i nye funn av naturgass i USA for \u00e5rene fremover. \n \n**LITT OM TILBUDS OVER/UNDERSKUDD** \n \n*Hvem er det som taper og/eller vinner p\u00e5 store avvik i prognosene?* \n \nDette avhenger selvsagt med retningen p\u00e5 avviket, men la meg korte presentere mine oppfatninger av to utfall. \n \n**1) Prognosene beskriver et tilbudsoverskudd (eller ettersp\u00f8rselsunderskudd om noen vil)**\n\n**2) Prognosene beskriver tilbudsunderskudd (eller ettersp\u00f8rselsoverskudd om noen vil) \n** \n**TILBUDSOVERSKUDD \n** \nDersom de institusjonelle prognosene beskriver en utvikling med tilbudsoverskudd vil akt\u00f8rene som forsyner markedet bli tilbakeholdne med \u00e5 gj\u00f8re nye investeringer i produksjonskapasitet. Et tilbudsoverskudd vil inneb\u00e6re nedadg\u00e5ende press mot prisene, \u00f8ker risikoen og reduserer avkastningen p\u00e5 investeringer. \n \nDersom prognosen **ikke** viser seg \u00e5 ha v\u00e6rt forventningsrett, kan forbruksutviklingen snu dette til en situasjon med tilbudsunderskudd. \n \nDa vil et tiln\u00e6rmet ideelt marked reagere med prisrasjonering (dvs pris\u00f8kninger) og de som produserer og leverer varene (energiselskapene), som er n\u00e6rt p\u00e5virket av disse mekanismene, opplever at de befinner seg i en situasjon der de vinner i begge endene. \n \nI f\u00f8rste omgang kunne de utsette investeringene som i neste omgang resulterer i bedret avkastning fra etablerte investeringer (gjennom pris\u00f8kningene) og eierne i disse selskapene vil oppleve \u00f8kte fortjeneste og utbytter. \n \nDe som betaler for dette er selvf\u00f8lgelig kundene (dvs forbrukerne) som opplever at varene blir dyrere. \n \n**TILBUDSUNDERSKUDD \n** \nDersom de institusjonelle prognosene beskriver en utvikling med tilbudsunderskudd vil akt\u00f8rene i markedet reagere med \u00e5 \u00f8ke investeringene sine for \u00e5 s\u00f8ke og dekke tilbudsgapet og p\u00e5 det viset \u00f8ke sin fortjeneste gjennom \u00f8kt volum og muligheter for pris\u00f8kninger. \n \nDersom prognosen **ikke** viser seg \u00e5 ha v\u00e6rt forventningsrett, kan forbruksutviklingen snu dette til en situasjon med tilbudsoverskudd. \n \nDa vil et tiln\u00e6rmet ideelt marked reagere med \u00e5 redusere prisen p\u00e5 varen og de som produserer og leverer varene (energiselskapene), som er p\u00e5virket av disse mekanismene, opplever at de befinner seg i en situasjon der de taper i begge endene. \n \nPengene brukt til investeringer bidrar til \u00e5 redusere prisen som igjen resulterer i redusert avkastning, og eierne i disse selskapene vil oppleve reduserte fortjenester og utbytter. \n \nDe som tjener p\u00e5 dette er selvf\u00f8lgelig kundene (dvs forbrukerne) som opplever sm\u00e5 pris\u00f8kninger eller kanskje prisreduksjoner. \n \n**HVORDAN VIL MARKEDET REAGERE P\u00c5 PEAK OIL? \n** \n\"Peak Oil\" beskriver en situasjon der den fysiske forsyningen, dvs tilbudet gradvis blir (betydelig) lavere enn ettersp\u00f8rselen og markedet vil da s\u00f8rge for rasjonering gjennom pris (dvs pris\u00f8kninger) inntil at balanse oppn\u00e5s. Med andre ord vil utviklingen ved og etter \"Peak Oil\" *kunne* *bli* som beskrevet under tilbudsunderskudd lenger oppe. \n \n(Her vil effekter fra vesentlige geopolitiske hendelser, sviktende \u00f8konomisk vekst og ganske sikkert andre ting virke forsterkende eller modererende p\u00e5 prisutviklingen.) \n \nOljeprodusentene vil kunne tjene p\u00e5 \"Peak Oil\", noe som *kan* forklare hvorfor de i offentlighet er tilbakeholdne med \u00e5 si noe (noen fors\u00f8ker med varierende hell \u00e5 utsette \"Peak Oil\" med noen ti\u00e5r, og motivasjonen for det burde v\u00e6re \u00e5penbar) om n\u00e5r, eller hvilke kriterier som skal v\u00e6re oppfylte for \u00e5 erkjenne \"Peak Oil\". \n \nSelvf\u00f8lgelig vil det kunne v\u00e6re like galt \u00e5 gi offisiell st\u00f8tte til en prognose for **N\u00c5R \"Peak Oil\"** er, da dette ville ha store konsekvenser om historien senere skulle vise at dette ble erkjent prematurt. \n \nDet er mye interesse knyttet til hvordan folk flest vil reagere p\u00e5 \"Peak Oil\" og pris\u00f8kningene. Folk flest har ikke tilstrekkelig innsikt i alle mekanismene og realitetene i energimarkedet utover at de opplever de \u00f8kte prisene ved drivstoffpumpene og vil velge \u00e5 ta ut sin frustrasjon over den som st\u00e5r n\u00e6rmest. \n \nI realiteten synes syndebukkene \u00e5 v\u00e6re de institusjonelle prognosene (som skal v\u00e6re uavhengige), men disse er lite synlige. Likevel virker det besynderlig at beslutningstakere ikke i st\u00f8rre utstrekning *n\u00e5* s\u00f8ker alternative prognoser og rasjonale for disse, som ledd i ytterligere \u00e5 kvalitetssikre egne beslutninger. Dette sett i lys av den siste tidens sterke pris\u00f8kninger p\u00e5 olje, de hyppigere avisoverskriftene om energi, formingen av nye geopolitiske allianser sentrert rundt energi osv. \n \n**PEAK OIL OG OPEC** \n \nOffisiell statistikk viser at OPEC i 2005 hadde vel **75 % av de globale oljereservene**, rundt **42 % av den globale utvinningen** og rundt **64 % av den globale netto oljeeksportkapasiteten**. \n \nOPEC er med andre ord et suksessfullt kartell, selv om enkelte analytikere med jevne mellomrom har sp\u00e5dd dets oppl\u00f8sning. Hadde disse (analytikerne) brydd seg med \u00e5 unders\u00f8ke tilgjengelige data ville de funnet at det var ingen reell substans til \u00e5 st\u00f8tte disse sp\u00e5dommene. \n \nDet er god grunn til \u00e5 tro at OPEC gjennom sitt sekretariat f\u00f8lger utviklingen i oljeutvinningen og reserver fra andre regioner (ref prognoser for oljeutvinningen mot realitetene for OECD Europa i forrige innlegg). Det er ogs\u00e5 grunn til \u00e5 tro at OPEC var oppmerksomme p\u00e5 at oljeutvinningen i USA toppet i 1970 for s\u00e5 \u00e5 falle, noe som bidro til \u00e5 gj\u00f8re oljeembargoen i 1973 s\u00e5 effektiv. \n \nMed \"Peak Oil\" vil OPEC f\u00e5 voksende markedskontroll og sett i lys av den strategiske betydningen av olje, vil importland i voksende grad ogs\u00e5 f\u00e5 f\u00f8ling med hva denne markedskontrollen inneb\u00e6rer. \n \nHva gjelder prisutvikling har OPEC som svingprodusent gjennom flere \u00e5r sikret billig olje. Mye tyder n\u00e5 p\u00e5 at OPEC i den siste tiden (inntil de siste kvotekuttene) har produsert for full kapasitet uten at dette har kj\u00f8lt ned oljeprisen. Selv om oljeprisen n\u00e5 er \"lav\" s\u00e5 skyldes dette blant annet store lagertrekk (som n\u00e5 er den globale svingprodusenten) innenfor OECD. \n \nN\u00e5r sesongettersp\u00f8rselen igjen vokser er det f\u00e5 ting igjen til \u00e5 dempe prisveksten, bortsett fra SPR (USAs Strategic Petroleum Reserves). \n \nDet vil vel av noen hevdes at den gode nyheten n\u00e5 er at OPEC ikke lenger har kontroll over prisene,\u2026\u2026..den d\u00e5rlige er;\u2026.det har **ingen**. \n \nDette er en del av den nye virkeligheten som kommer i kj\u00f8lvannet av\u2026\u2026..\"Peak Oil\". \n \nDet p\u00e5g\u00e5r intense og gode faglige debatter i en del fora om den videre retningen p\u00e5 oljeutvinningen i Saudi Arabia. Mange som deltar i disse debattene venter n\u00e5 at et svar p\u00e5 dette vil foreligge om OPEC med Saudi Arabia igjen \u00f8ker kvotene (tidligst en gang til h\u00f8sten siden det ble besluttet \u00e5 videref\u00f8re n\u00e5v\u00e6rende kvoter ved det siste OPEC m\u00f8tet n\u00e5 i mars, og ikke avtalt noe nytt m\u00f8te f\u00f8r i september i \u00e5r). \n \nDet vil v\u00e6re en sterk indikasjon p\u00e5 fallende utvinning i Saudi Arabia om r\u00e5oljeutvinningen (igjen) ikke n\u00e5r 9,6 Mb/d (\"sustainable production\", som i perioden april - september 2005) og holder den over en periode p\u00e5 minst 3 m\u00e5neder. \n \nDe av leserne som \u00f8nsker dokumentasjon som n\u00e5 kan gi en sterk indikasjon p\u00e5 den videre retningen av oljeutvinningen i Saudi Arabia kan gj\u00f8re et s\u00f8k p\u00e5 nettet etter dokumentet **SPE 93439** med tittelen **\"Water Management in North 'Ain Dar, Saudi Arabia\"** av Saudi Aramco fra 2005 og studere **figur 9**. \n \nEn reaksjon til dokumentet, diskusjonen og figuren var; **\"Was er sagte, war, dass wir in der tiefen Scheisse sind.\"** \n \n**OPPSUMMERING \n** \n\"Peak Oil\", eller mer generelt nedtapningen av reservene av olje og naturgass, vil nok enda en (kort?) stund fremover v\u00e6re noe som i hovedsak blir fulgt med tett interesse av en aktiv og velorientert minoritet som n\u00e5 betraktes som en \"utgruppe\". \n \nNoen av \u00e5rsaken til den smale interessen vil v\u00e6re \u00e5 finne i de institusjonelle prognosene for forbruk og utvinning. Gjennom et par korte innlegg her p\u00e5 bloggen har jeg dokumentert at i den senere tid har det kontinuerlig utviklet seg et voksende gap mellom prognoser og faktisk utvikling, og videre at prognosene i liten grad tar hensyn til utviklingen i og den kontinuerlige nedtapningen av reservene. \n \nJeg overlater til den enkelte leser selv \u00e5 reflektere over hvilken side de som utarbeider disse institusjonelle prognosene n\u00e5 synes \u00e5 tjene, men p\u00e5 meg synes det at det ikke er storsamfunnet og hensynet til den jevne borger som n\u00e5 gjenspeiles i de institusjonelle prognosene. \n \nParadokset her er at de fleste skattebetalerne (jeg skriver bevisst de fleste siden noen f\u00e5, i en periode, vil tjene p\u00e5 denne situasjonen) f\u00f8rst er med og finansierer utarbeidelsen av disse offisielle (offentlige og halvoffentlige) prognosene, og etterp\u00e5, gitt forventningene i utvinningsutviklingen, som er mye beskrevet her p\u00e5 bloggen, vil v\u00e6re med \u00e5 plukke opp regningene fra de lite fremtidsrettede beslutningene disse prognosene la grunnlag for. \n \nDet hjelper lite om lederne for byr\u00e5ene (EIA og IEA) som har ansvar for disse prognosene maser p\u00e5 blant annet oljeselskaper og OPEC om \u00e5 \u00f8ke investeringene i ny kapasitet, n\u00e5r de samtidig publiserer prognoser som i liten grad forholder seg til realitetene, og dermed gir alle ber\u00f8rte et (i beste fall) svakt grunnlag \u00e5 rette seg etter. \n \nMed \"Peak Oil\" vil vi etter hvert bevege oss inn i ukjent farvann og s\u00e5 langt har det v\u00e6rt de institusjonelle prognosene som har fungert som kart som akt\u00f8rene i energimarkedet har forholdt seg til. N\u00e5r det n\u00e5 viser seg at disse kartene raskt (energiinvesteringer er langsiktige\\!) gir et d\u00e5rligere bilde av farvannet videre og radaren (media) ikke er operativ, vil skuta g\u00e5 p\u00e5 grunn tidligere enn siden. \n \nDa hjelper det lite om de videre diskusjonene utelukkende fokuserer p\u00e5 hvor lang tid det vil ta f\u00f8r skuta synker\u2026\u2026\u2026\u2026n\u00e5r ingen har forst\u00e5else for hvor raskt den tar inn vann. \n \nOm gapet i disse institusjonelle prognosene vedvarer, eller mest sannsynlig vokser med tiden, vil nok etter hvert flere trekke de frem og stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved dem. Det er fra da av jeg virkelig tror oppmerksomheten og interessen omkring realitetene om v\u00e5re viktigste energiressurser vil vokse\u2026\u2026\u2026\u2026eksponentielt. \n \n**HELT TIL SLUTT \n** \nP\u00e5 nettet finnes en rekke verkt\u00f8y til \u00e5 f\u00f8lge ulike trender. Et av disse er **Google trends**, som p\u00e5 normalisert grunnlag, f\u00f8lger utviklingen i s\u00f8k p\u00e5 for eksempel \"Peak Oil\" etter by, land/region og spr\u00e5k. \n \nSom vist her er s\u00f8k p\u00e5 norsk det spr\u00e5ket som n\u00e5 er ranket som nummer 2 etter engelsk som topper listen og svensk ligger n\u00e5 som nummer 3. \n \nNorge er n\u00e5 ranket p\u00e5 en sjetteplass, foran Sverige, blant land/regioner som verkt\u00f8yet registrerer s\u00f8k fra. \n \nAv byer er det n\u00e5 utelukkende amerikanske som dekker de publiserte 10 \u00f8verste plassene. \n \nKan det v\u00e6re at en norsk by blir den f\u00f8rste ikke amerikanske p\u00e5 denne listen?\u2026. og skulle s\u00e5 skje, ville jeg n\u00e5 gjette at dette vil kunne bli\u2026\u2026..Bergen. \n \n\u2026\u2026\u2026 \n \nDet kan nok, i n\u00e6r fremtid, komme mange og tragikomiske (bort)forklaringer til det snikende tilbudsunderskuddet av olje og naturgass, og kan det v\u00e6re at en av disse vil lyde; \n \n*\"\u00c5rsakene ligger i at global utvinning av olje og naturgass nekter \u00e5 f\u00f8lge de institusjonelle prognosene.\" \n* \nKan det v\u00e6re at de samme som n\u00e5 klippefast tror p\u00e5 de institusjonelle prognosene er de samme som ogs\u00e5 jevnlig forteller om \u00e5 ha sett\u2026\u2026.\n\n \n \n\n\ninteressant nok er Oslo p\u00e5 topp viss du s\u00f8ker etter dette.\n\n 22/3/07 01:25 \n \n\nAnonym sa...\nJeg mener \u00e5 ha sett at det er en frykt blant investorene innen gassmarkedet for et \"gassoverskudd\" i Nord-Europa rundt 2012. Dette skulle da skyldes \u00f8kt r\u00f8rledningskapasitet fra Russland. Har energimann noen synspunkter p\u00e5 om dette er reelt?\n\n 23/3/07 19:55 \n\n \n\nEnergimann sa...\n\nLa meg f\u00f8rst si at jeg er ingen ekspert p\u00e5 russisk naturgass, men mener at jeg har bedre oversikt enn de fleste gjennom diskusjoner med likesinnede som ogs\u00e5 f\u00f8lger utviklingen for naturgass i Russland og Gazprom. Jeg postet et innlegg tidligere her p\u00e5 bloggen som viste utviklingen i Gazprom sin prognose mot 2020/2030, og den viser liten vekst i Gazprom sin gassutvinning mot 2010. Gazprom har n\u00e5 omtrent 85 % av den russiske naturgassproduksjonen og monopol p\u00e5 eksport av all russisk naturgass. \n \nEn r\u00f8rledning (eller mottaksanlegg for LNG) er isolert sett ingen garanti for at gassforsyningen vil \u00f8ke. \n \nRUSSLAND \nGjennom det siste \u00e5ret har det kommet stadig hyppigere meldinger om en stram forsyningssituasjon innen energisektoren i Russland. Dette har medf\u00f8rt at i noen tilfeller har myndighetene oppfordret elektrisitetsprodusenter om \u00e5 bruke oljebaserte produkter istedenfor naturgass. (Dette b\u00f8r ikke v\u00e6re noe problem da enkelte kraftverk dreven med gassturbiner kan veksle mellom naturgass og destillater.) \n \nDet har ogs\u00e5 versert meldinger om at Gazprom har sett p\u00e5 muligheten for \u00e5 investere i kull eller kjernekraftverk for \u00e5 frigj\u00f8re naturgass som n\u00e5 brukes til el-produksjon. \n \nGazprom er ogs\u00e5 under kritikk fra enkelte russiske politikere for ikke \u00e5 investere tilstrekkelig i utvinning og transportkapasitet i Russland, men \u00e5 prioritere \u00e5 kj\u00f8pe seg inn i naturgassrelaterte (r\u00f8rledninger, distribusjon, fors\u00f8k p\u00e5 oppkj\u00f8p av britiske CENTRICA etc.) anlegg i EU \n \nVider er naturgassforsyning i Russland kompleks pga at bla Gazprom kj\u00f8per naturgass fra randstater som Turkmenistan, Usbekistan etc., noe som gj\u00f8r det til en krevende jobb \u00e5 skaffe en god oversikt (gjennom \u00e5pne kilder) over utviklingen i Russlands egen gassforsyning. \n \nJeg har sett flere rapporter som viser en fallende naturgassutvinning i Russland for \u00e5rene fremover ettersom de st\u00f8rste feltene t\u00f8mmes. Dette beh\u00f8ver ikke v\u00e6re noen garanti for en svekkelse av eksporten til kunder utenfor Russland. \n \nVider kan en av drivkreften for pris\u00f8kningene p\u00e5 naturgass i randstatene v\u00e6re et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 dempe forbruket der for \u00e5 \u00f8ke eksporten til mer likvide markeder. \n \nDet vil nok komme mer naturgass fra Nord Afrika (Algerie og Libya) til Italia og Spania. \n \nVest Europa vil, selv om Norge \u00f8ker sine leveranser, ha en fallende utvinning i \u00e5rene fremover. \n \nLNG \n \nDet vil bli en \u00f8kning i LNG importen til Vest Europa, men basert p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende kapasitet og kapasitet under utvikling og \u00f8kende konkurranse fra det nord amerikanske markedet, et det ikke mye som tyder p\u00e5 at LNG skipene vil beh\u00f8ve \u00e5 vente lenge for \u00e5 f\u00e5 losset. \n \nHVA JEG MENER? \n \nJeg har problemer med \u00e5 v\u00e6re enig med analytikere som hevder at det vil bli et naturgassoverskudd i Europa mot 2012. Andre vil kanskje lese andre ting ut av de samme dataene, men jeg fastholder min oppfatning av at naturgassmarkedet i Vest Europa gradvis vil bli strammere i \u00e5rene fremover.\n\n 24/3/07 01:46 \n\n \n\nDersom ein let EU og Russland sine fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 suger\u00f8ra sine, Nabucco og Blue Stream, i dei sentralasiatiske gasskjeldene vere ein peikepinn, er det lite som tyder p\u00e5 at overproduksjon skal verte eit nemnande problem. \n \n 25/3/07 17:42 \n\n**1)** Hele innlegget med kommentarer kan leses som en webside ved \u00e5 klikke p\u00e5 tidsmerket ***TT:mm*** i slutten av hvert innlegg, som kvitteres med: **Skrive av Energimann Klokka TT:mm** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f1c0b27-2d70-4eaf-9ce1-f38adadaf0c2"} +{"url": "http://www.artesdemexicoenutah.org/0r8n70tnp.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00095.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:13:29Z", "text": "# magista blue\n\nmagista blue\n\nDe av dere som allerede har brukt waterless bilvask i Nike fotball det siste vet n\u00f8yaktig hva som Fordelen er. Du kan l\u00e5ne penger p\u00e5 kreditt eller l\u00e5n fra en finansinstitusjon. Der vil du v\u00e6re i stand til \u00e5 r\u00e5df\u00f8re seg med eksperter, men i tillegg til \u00e5 fortelle deg-selv om deres fineste kvalitet og skaffe seg noen sv\u00e6rt verdifulle r\u00e5d. Du b\u00f8r vite hva en diabetiker kan spise for \u00e5 holde blodsukkeret innenfor omr\u00e5det.\n\nRetten til \u00e5 reprodusere i deres naturlige way.Social sikkerhet uf\u00f8retrygd g sport fotballsko er nedfelt i de f\u00f8derale lovene i USA med passering av den amerikanske Disabilities Act eller ADA ved \u00e5 beskytte mennesker med nedsatt funksjonsevne portugal drakt og gi dem like muligheter i offentlig transport, sysselsetting og accommodations.Not bare fansen, men ogs\u00e5 tilhengerne av 'Femti Shades Movie' har fulgt utviklingen i filmen som blir gjort, n\u00e5r og hvis fotballtr\u00f8yer de skjer, og det kommer ikke som noen overraskelse n\u00e5r noen fan kommer opp med en ny fan gjort trailer. Nesten all reklame h\u00f8yere mild din egen ekstrautstyrets forsikring om arkitektoniske oppriktighet for \u00e5 eliminere ekstrem elektrisk kabling et direkte resultat huber sammen med knapper.\n\nDe fleste hver by eller bygd gjennomf\u00f8rer kurs for voksne p\u00e5 \u00e5 forbedre sine English.As en generell regel, investere i aksjer som har vekstrater bare litt h\u00f8yere enn gjennomsnittet. Til slutt, Emma lykkes i \u00e5 drepe dragen med sverd, og f\u00e5r potion. I utgangspunktet er det to forskjellige m\u00e5ter \u00e5 fjerne rust fra en metalloverflate og redusere virkningene av korrosjon av en metalloverflate og redusere virkningene av korrosjon.\n\nNoen betryggende nyheter fra den vennlige himmelen - pilot George LaPerle ble arrestert p\u00e5 Heathrow Airport denne siste uken etter at han ble funnet pie-eyed beruset mens du sitter i cockpiten f\u00f8r hans flukt avgang for Detroit.The restaurant-kjeden har 11.500 utsalgssteder over hele verden. Forel\u00f8pig er flere mennesker bruker mobile enheter for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 nettet enn de bruker PCs.Spring er ankommer og sikkert mange mennesker er allerede planlegger \u00e5 legge ut p\u00e5 bilturer og piknik.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29083566-06d5-4fa1-ae73-b407d57d7ce5"} +{"url": "http://prmndn.blogspot.com/p/prsentation-af-promenaden.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:13:14Z", "text": " \n**Ren\u00e9 Jean Jensen**, f\u00f8dt 1971. Digter og overs\u00e6tter. \n \n \n**Maja Lucas**, f\u00f8dt 1978. Forfatter og ph.d.-stipendiat. \n \n \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "11eb004f-c262-491e-842f-ae4275973900"} +{"url": "https://www.nrk.no/sorlandet/mange-aust-egder-er-for-ulvejakt-1.7537452", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00285.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:35:09Z", "text": "# Mange aust-egder er for ulvejakt\n\nNesten annenhver aust-egd mener det er riktig \u00e5 jakte p\u00e5 ulv. Hver fjerde person i fylket mener man skal la ulven v\u00e6re i fred. \n\n\n\nLars Erik Larsen\n\n Publisert 07.03.2011, kl. 09.26\n\n Publisert 07.03.2011, kl. 09.26\n\n48 prosent er for \u00e5 felle rovdyret, mens 27 prosent mener det er galt.\n\n## Ung motstand, voksen st\u00f8tte\n\nDet g\u00e5r frem av en unders\u00f8kelse gjort for Agderposten, i kj\u00f8lvannet av fellingen av hannulven i Froland, som ble felt med myndighetenes velsignelse.\n\nDet er unge mellom 18 og 24 \u00e5r som er mest i mot ulvejakt. Her svarer 54 prosent av de spurte at det er feil \u00e5 jakte ulv, og bare 15 prosent at ulvejakt er det riktige.\n\nI motsatt ende av skalaen er de over 60 \u00e5r. Her er nesten 60 prosent for ulvefelling.\n\n## \u2013 Distanse til landbruket\n\nDen unge jaktmotstanden kan ha sammenheng med holdningsendringer blant de unge, tror lederen for Naturvernforbundet i Aust-Agder, Stig Rubach.\n\nRubach tror en st\u00f8rre avstand til det \u00e5 v\u00e6re bonde og landbruket for \u00f8vrig blant unge i dag, kan v\u00e6re en av \u00e5rsakene.\n\nStudenter Agderposten har v\u00e6rt i kontakt med, mener man ikke kan lage regler for ulven. De mener problemet er mennesker som tar seg inn p\u00e5 ulvens territorium.\n\n Publisert 07.03.2011, kl. 09.26\n\n### Ulv p\u00e5 S\u00f8rlandet - S\u00f8rlandet\n\n## Finner du m\u00f8kka etter denne? Lever den til staten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20e46913-acdb-4b42-a822-721567eb702c"} +{"url": "https://silacruz.wordpress.com/2014/08/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00667.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:26:47Z", "text": "# Silacruzs forunderlige verden\n\n# Monthly Archives: august 2014\n\n## Rosa elefanter \u2013\u00a0amigurumi\n\n29\\. Aug\n\nPosted by Silacruz\n\n P\u00e5 Engerdalsdagene gikk vi forbi en stand hvor det ble solgt heklede dyr. Preben har f\u00e5tt sin bl\u00e5/gr\u00f8nne elefant, og da gjensto det \u00e5 hekle\u00a0til Vilde.\n\nJeg brukte Sisu fra Sandnes garn, farge nummer 4528, og heklen\u00e5l nummer 3. I stedet for \u00e5 lime p\u00e5 \u00f8yne, sydde jeg dem.\n\nJeg har fulgt samme m\u00f8nster som den gr\u00f8nne, som jeg fant gratis p\u00e5 amigurumipatterns.net. Der er det ogs\u00e5 flere m\u00f8nstre, noen gratis, og noen man m\u00e5 betale for.\n\nDa jeg f\u00f8rst var i gang, strikket jeg en til Carinas tantebarn Emilie ogs\u00e5. Disse er nemlig veldig enkle \u00e5 hekle, og blir utrolig\u00a0s\u00f8te\\! Kanskje flere av mine tantebarn finner ting de liker p\u00e5 nettsiden? I s\u00e5 fall h\u00e5per jeg de gir meg beskjed\\!\n\nElefantene p\u00e5 rekke og rad fikk meg til \u00e5 tenke p\u00e5 en sang fra barnehagen: \u00abDet kommer en elefant marsjerende, bortover edderkoppens fine spinn\u2026.\u00bb\n\n**Elefantene er straks p\u00e5 vei til sine nye hjem, og jeg er straks i gang med nytt prosjekt.**\n\nLik Laster...\n\n## Amigurumielefanten \u00abOlivier\u00bb\n\n27\\. Aug\n\nPosted by Silacruz\n\nDa vi var p\u00e5 Engerdalsdagene i ferien, gikk vi forbi en stand som solgte heklede dyr. Vilde og Preben falt pladask for et par av dem, og jeg ble sett p\u00e5 av store, bedende \u00f8yne; om jeg ikke kunne hekle noen s\u00e5nne dyr til dem?\n\nHer om dagen var jeg innom Strikkelykke for \u00e5 dr\u00f8ye litt tid mens jeg ventet p\u00e5 at Carina skulle bli ferdig p\u00e5 jobb, slik at vi kunne g\u00e5 \u00e5 m\u00f8te Jardtrud. Det kan v\u00e6re dyrt \u00e5 g\u00e5 innom en garnbutikk slik, men jeg kom ut med bare to n\u00f8ster Sisu \u2013 i fargene bl\u00e5spraglete nummer 8537 og rosaspraglete nummer 4528.\n\nL\u00f8rdagskvelden passet jeg Preben mens Rune n\u00f8t livet p\u00e5 Inside og Garage, og da passet det jo bra \u00e5 begynne p\u00e5 litt hekling\\!\n\nM\u00f8nsteret fant jeg p\u00e5 amigurumipatterns.net, og ved \u00e5 koble til med Facebook, kunne jeg laste ned m\u00f8nsteret til elefanten helt gratis. Det er skrevet p\u00e5 engelsk, men var fortsatt enkelt \u00e5 forst\u00e5. Elefanten er i hovedsak heklet med fastmasker.\n\nJeg brukte heklen\u00e5l nummer 3, og noe av fyllet jeg kj\u00f8pte for \u00e5 bruke til mine Arne\\&Carlos-kaniner/harer. En s\u00e5nn pose med fyll er nok til ganske mange dyr\u2026.\n\n**Neste elefant er allerede p\u00e5begynt\\!**\n\n\u00a0\nPublisert i H\u00e5ndarbeid\n## Russesokker i Smart\n\n25\\. Aug\n\nPosted by Silacruz\n\nJeg ble for kort tid siden medlem i ei gruppe p\u00e5 Facebook som arrangerer sokkealong. Dette betyr at det hver m\u00e5ned blir lagt ut oppskrifter (gratisoppskrifter) til sokker, som vi da alle sammen strikker. Fristen for \u00e5 laste opp bilde av verket m\u00e5 holdes, og m\u00e5let for min del er \u00e5 f\u00e5 brukt opp en del restegarn. Noen premie, bortsett fra at sokkestrikking er perfekt for garnlagerslanking, trenger man ikke.\n\nEtter at jeg hadde strikket russegenser til Silje Katrine, hadde jeg igjen litt garn i Smart, fargene r\u00f8d nr 4219\u00a0og hvit nr\u00a01002. Jeg skrev ut m\u00f8nsteret fra gruppen, og startet en l\u00f8rdagskveld med strikkeprosjektet. Det er greit med litt avveksling til sjalstrikkinga.\n\nJeg har strikket mange par sokker tidligere, men jeg har aldri strikket med en slik h\u00e6l. Der h\u00e6len skal v\u00e6re, strikker manen omgang i en annen farge. N\u00e5r t\u00e5en er felt, plukker man opp maskene p\u00e5 hver side av tr\u00e5den, og rekker opp tr\u00e5den. S\u00e5 feller man til h\u00e6len som man felte til t\u00e5en.\n\nHvem som skal f\u00e5 alle sokkene jeg strikker, er ikke bestemt enn\u00e5. De havner derfor rett i esken med \u00abukjent mottaker\u00bb, s\u00e5 f\u00e5r vi se hva som skjer n\u00e6rmere jul \u2013 om noen kjente f\u00e5r dem,\u00a0om de blir solgt, eller gitt bort til noen andre som trenger varmere f\u00f8tter.\n\n**N\u00e5 gleder jeg meg til 1. september, og neste oppgave\\!\u00a0**\n\n## Tur til Hellen festning og opp til\u00a0\u00d8yjorden\n\n22\\. Aug\n\nPosted by Silacruz\n\n\u00a0L\u00f8rdagen begynte med veldig fint v\u00e6r, og det myldret av b\u00e5ter p\u00e5 fjorden. Etter frokost, litt avslapping, og enda litt mer mat, var det p\u00e5 tide \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 seg turkl\u00e6r.\n\nTuren gikk ned til Helleveien og opp til Hellen festning. Det var ikke s\u00e5 mange ute \u00e5 gikk i dag, men jeg m\u00f8tte da noen. Opp bakkene til \u00d8yjorden gikk det veldig sm\u00e5tt for meg, men jeg kom meg da opp til slutt.\n\n Jeg m\u00e5tte selvsagt ut p\u00e5 utsiktspunktene for \u00e5 ta noen bilder av vakre Bergen i overskyet v\u00e6r. Bergen er jo vakker uansett v\u00e6r\\!\n\nTuren varte i litt over en time, og var p\u00e5 3,23 kilometer, hvorav halvparten var oppoverbakke. Dette er nok forklaringen p\u00e5 hvorfor gjennomsittshastigheten min var p\u00e5 bare 2,9 kilometer i timen\u2026\n\nPulsen min var med meg hele veien, og l\u00e5 i snitt p\u00e5 117 slag i minuttet (63% av maks). Dette skyldes utelukket at det var mange nedoverbakker p\u00e5 slutten. I oppoverbakkene l\u00e5 den mellom 120-140 slag i minuttet, og hadde en maks p\u00e5 152 slag i minuttet (82% av makspulsen min).\n\nP\u00e5 en times gange forbrant jeg 441 kalorier, og det er ganske mye mer enn hva jeg forbrenner ved \u00e5 sitte i sofaen og strikke, selv om strikkepinnene kan g\u00e5 rimelig kjapt innimellom\u2026.\n\n**Jeg rakk hjem f\u00f8r regnet kom, og under utt\u00f8yningen kjente jeg godt at det er lenge siden jeg t\u00f8yde skikkelig ut. Stretching neste\\!**\n\n## Rosa sjal/skjerf i\u00a0kunststrikk\n\n20\\. Aug\n\nPosted by Silacruz\n\n F\u00f8r jeg dro p\u00e5 ferie m\u00e5tte jeg s\u00f8rge for at jeg hadde nok h\u00e5ndarbeid med meg. Dette fikset jeg ved \u00e5 stikke innom garnbutikken p\u00e5 jernbanestasjonen i Bergen, og kj\u00f8pe med meg et n\u00f8ste Drops Lace i st\u00f8vrosa farge nummer 3112.\n\nM\u00f8nsteret til sjalet fant jeg i et gammelt Hjemmet, og ved hjelp av et s\u00f8k p\u00e5 Drops sine nettsider, fant jeg ut at jeg skulle legge opp 81 masker. Da fikk jeg et bredere sjal/skjerf enn det oppskriften tilsa.\n\nOppskriften mener at en meter skal v\u00e6re tilstrekkelig lengde. Jeg pr\u00f8vde skjerfet rundt halsen flere ganger, og jeg endte opp med rundt 170 cm. Da kan man brette det dobbelt og f\u00e5 det fint rundt halsen.\n\nP\u00e5 ferieturen til Golsfjellet og Rendalen, rakk jeg \u00e5 strikke ferdig skjerfet. Da jeg kom hjem m\u00e5tte det bl\u00f8tes og strekkes.\n\nJeg s\u00e5 noen kule wirer her om dagen, og det m\u00e5 jeg pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 tak i. Det vil gj\u00f8re jobben med \u00e5 f\u00e5 sidene jevne mye lettere enn \u00e5 ligge p\u00e5 kne med knappen\u00e5ler og \u00f8yem\u00e5l\u2026.for kjenner jeg meg selv rett, er ikke dette siste sjalet/skjerfet jeg strikker\u2026.\n\nJeg vurderer\u00a0\u00e5 selge dette p\u00e5 ei h\u00e5ndarbeidsmesse n\u00e6rmere jul, men har ikke helt bestemt meg. **Inntil videre legges det i min eske med \u00abukjent mottaker\u00bb p\u00e5.**\n\n\u00a0\n## Veslefjell\n\n18\\. Aug\n\nPosted by Silacruz\n\nStorefjelltoppen er 1.149 meter h\u00f8yt. Like ved Storefjelltoppen ligger Veslefjell. Det er 1.126 meter h\u00f8yt. Det er den ene toppen n\u00e6r hytta jeg ikke har v\u00e6rt p\u00e5 de to foreg\u00e5ende \u00e5rene. Resten har jeg f\u00e5tt med meg p\u00e5 mine vandringer.\n\nGolsfjellet har sine topp 11, som jeg har g\u00e5tt ut fra n\u00e5r jeg har planlagt mine turer. 7 av de nevnte toppene har jeg n\u00e5 v\u00e6rt p\u00e5, i tillegg til Bekarn som er en pitteliten omvei n\u00e5r man g\u00e5r fra Gullknapp til Langh\u00f8vda.\n\n IMG\\_2302Rundt Veslefjell og Storefjellstoppen, har man laget en natursti med 12 poster. Denne har sp\u00f8rsm\u00e5l for b\u00e5de voksne og barn. Jeg oppdaget det litt for sent, s\u00e5 det ble ingen natursti for meg.\n\n\n\nStiene til Veslefjell er enkle \u00e5 f\u00f8lge, og terrenget er rimelig flatt. En tur de aller fleste kan lokkes med p\u00e5, i hvert fall dersom man lokker med at man kan stoppe p\u00e5 grillhytta som er satt opp like nedenfor Veslefjell.\n\nJeg hadde plastret lillet\u00e5a godt, men p\u00e5 vei ned fra Veslefjell kjente jeg at den likevel kranglet litt. Omveien via Storefjelltoppen ble derfor skrinlagt, og jeg gikk samme vei tilbake som opp.\n\nTuren var p\u00e5 5,81 kilometer, og jeg var ute i 1 time og 51 minutter. Min gjennomsnittlige bevegelseshastighet var p\u00e5 3,8 kilometer i timen.\n\nGjennomsnittspulsen min var p\u00e5 131 slag i minuttet (71% av min makspuls), med en maks p\u00e5 154 slag i minuttet, som er 83% av min makspuls. Jeg forbrente 873 kalorier p\u00e5 turen, noe som tilsvarer cirka 430 kalorier i timen.\n\n**Godt forn\u00f8yd med dagen, fikk jeg sitte p\u00e5 med Rune og Preben tilbake til hytta.**\n\n\u00a0\n \n \n Dette er mitt rare, merksnodige, fantastiske og forunderlige sted. Her skriver jeg om det som interesserer meg, og hva som skjer i min lille del av verden. Jeg lover ingen daglige/ukentlige eller m\u00e5nedlige oppdateringer, men skriver n\u00e5r det passer seg slik, og jeg mener jeg har noe \u00e5 skrive om - - kanskje ;)\n\n - ### Risprosjektet i Chiang Mai\n \n - Silacruz\u00c5 s\u00e5 koselig\\! H\u00e5per den smakte \ud83d\ude0a\n - OddnyDenne kaken blir servert i mitt hjem i dag.\n - heggvollS\u00e5 nydelige disse ble\\!\n - heggvollS\u00e5 kule de ble\\! Tusen takk for linkingen, det setter jeg stor pris p\u00e5\\!\n - SilacruzNeida, den er bare p\u00e5 l\u00e5ns. Er Silje K og Sindre sin =)\n - KarinHar du skaffat hund? H\u00e4nger inte riktigt med i alla turer med garn och Pokemon...s\u00e5 var d\u00e4r en hund\n - SilacruzHei\\! Jeg strikket rundt p\u00e5 rundpinne, og det er likt m\u00f8nster p\u00e5 begge sider =)\n - SilacruzHeisann\\! Jeg strikket rundt p\u00e5 rundpinne, og strikket m\u00f8nsteret p\u00e5 begge sider =)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "365dde05-0865-4117-acab-25e74a03e8a4"} +{"url": "http://torghatten.no/karriere/jobbe-i-torghatten/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:39Z", "text": "# Jobbe i Torghatten\n\n\n\nVi \u00f8nsker deg med p\u00e5 laget\\!\n\n**Som ansatt i Torghatten ASA f\u00e5r du:**\n\n - En trygg arbeidsplass med gode betingelser\n - Faglig og personlig utvikling med karrieremuligheter\n - Mulighet for deltakelse i spennende nybyggsprosjekter\n - Fleksibilitet hvis du som ansatt \u00f8nsker \u00e5 flytte p\u00e5 deg\n - Et godt milj\u00f8 og sikker jobb i et konsern i vekst\n\n \n**Eksempler p\u00e5 stillinger hos oss:**\n\n**Sj\u00f8transport:**\n\n - Kaptein\n - Overstyrmann\n - Styrmann\n - Maskinsjef\n - Motorpasser\n - Matros\n - Kokk\n - Catering\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed48fd86-337a-4669-8006-0394fd50f82b"} +{"url": "http://sandnesposten.no/sport/nyheter/eventyret-er-over/19.12649", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00059.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:26Z", "text": "## Sandnes-juniorene tapte for et bedre lag\n\n\n\nM\u00d8TTE OVERMAKTEN: Jon Petter Stangeland og Sandnes Ulf ble sl\u00e5tt ut av V\u00e5lerenga. Her er spissen i duell med Didrik St\u00f8er Hagen, som imponerte veldig i Sandnes. FOTO: Frode Olsen\n\nSandnes Ulf ble sl\u00e5tt ut av V\u00e5lerenga da lagene m\u00f8ttes til semifinale i NM. Hjemmelaget gjorde seg p\u00e5 ingen m\u00e5te bort, men m\u00f8tte rett og slett et bedre fotballag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9ead413-d1fa-4f87-b71c-369d0a2829f1"} +{"url": "http://jenteredaksjonen.blogg.no/1327501702_konkurranse_vinn_parf.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00059.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:07:07Z", "text": "## Konkurranse: Vinn parfyme\n\n - 03.02.2012 kl.18:54 i Simone\n \n \nEndelig fredag og konkurransetid igjen\\! Denne helga stikker en heldig vinner av med parfymen Princess Night fra Vera Wang. For \u013a v\u0107re med i trekningen m\u013a dere beskrive dr\u0159mmeparfymen deres - b\u013ade lukten og flasken. Vi trekker vinneren p\u013a tirsdag.\n\nHusk \u013a ta med e-post-adressen deres hvis dere ikke har julia.no-bruker eller blogg. \nPS. her finner dere konkurransereglene v\u013are.\n\nLykke til :D\n\n - 03.02.2012 kl.18:54 i Simone\n### 136 kommentarer\n\n#### Pia\n\n03.02.2012 kl.18:58\n\nMin dr\u0159mme flaske lukt er \n \nLukt: jordb\u0107r \\!\\! \n \nFlaske: stjerneformet \n \nHeter starcupcake\n\n\n\n#### linnea pedersen\n\n03.02.2012 kl.18:59\n\nmin dr\u0159mme parfyme lukter sterkt jordb\u0107r eller vanilje\\!\n\n\n\n#### Hedda Stephansen Brun\n\n03.02.2012 kl.18:59\n\nDr\u0159mmeparfymen min ville v\u0107rt lukten av en god frukt, gjerne jordb\u0107r. Flasken skulle ogs\u013a se ut som frukten som den lukter:)\n\n\n\n#### kittycamyy\n\n03.02.2012 kl.18:59\n\nvanilje i en krystall liknende flaske.\n\n\n\n#### Thuy Dung\n\n03.02.2012 kl.19:00\n\nMin dr\u0159mmeflaskelukt er Jordb\u0107r og Vanilje. \\<3 Flasken skal ha en roseformede lokk, og hele flasken skal v\u0107re rund. Det skal v\u0107re en fin lyse lilla v\u0107ske inni den \\<3\n\n\n\n#### Emilia\n\n03.02.2012 kl.19:01\n\nDr\u0159mmeparfymen min burde lukte v\u013ar:) Alts\u013a blomster og gress som dukker opp, fugler som synger og glede. Elsker v\u013ar, s\u013a hadde v\u0107rt kult \u013a ha hele v\u013aren i en liten parfyme, og lukte v\u013ar hver dag\\!\\<3\n\n\n\n#### Sigrid Sj\u013avik\n\n03.02.2012 kl.19:01\n\nFlaska p\u013a min dr\u0159mmeparfyme m\u013a ha noe med sommeren \u013a gj\u0159re. Kanskje forme parfymeflasken som en god saftis med mange farger. Lukten m\u013a v\u0107re slik at den forbinnes med sommeren den ogs\u013a. Den m\u013a ha den gode sommerlufta, lukten av gode b\u0107r og melon. Alts\u013a alt fra sommeren. Haha, det var det jeg kom p\u013a akkurat n\u013a :)\n\n\n\n#### proudtobedifferent\n\n03.02.2012 kl.19:01\n\nMin dr\u0159mmelukt er noe friskt, kanskje noe \"Kiwi\", eller \"Sitron\" lignende. Noe som vekker oppsikt, og er litt annerledes. En parfyme som varer lenge\\! \n \nfirstname.lastname@example.org\n\n\n\n#### Tuva\\<3\n\n03.02.2012 kl.19:02\n\nFlaske: Rosa eller svart, s\u0159t litt stilfull og kanskje litt glitrende \n \nLukt: Blomster, sommer, nyklipt gress, strand, sukkerspinn\n\n\n\n#### Marita\n\n03.02.2012 kl.19:03\n\nDen m\u013a vere jentete og ha ein lukt som tiltrekker seg gutter\\<3\n\n\n\n#### Ellen Rikke :) - legg meg til som venn \\!\n\n03.02.2012 kl.19:04\n\nMin dr\u0159mme parfyme , skal lukte ganske s\u0159tt , men ikke for s\u0159tt , kansje den skal lukte Fersken lignende :) men ikke for kvalmt :P. Flasket kunne ha v\u0107rt et stort krystall lignende hjerte \\<3 \\<3:D\n\n\n\n#### Nina\n\n03.02.2012 kl.19:07\n\nDen m\u013a lukte hjemme..s\u013a jeg kan f\u0159le meg hjemme hvor.enn jeg g\u013ar. :) \n \nFlasken skulle sett ut som et slags hus, eller et hjerte. :) \n \nDen skulle hett \"Borte bra, men hjemme best.\" Det hadde blitt min favoritt i hvert fall\\! :)\n\n\n\n#### loredanaopp\n\n03.02.2012 kl.19:07\n\nmin dr\u0159mmeparfyme ville v\u0107rt lukten av harry styles\\! Jeg elsker han over alt p\u013a jord\\! Selv om det hadde luktet litt ''mann'' da, s\u013a ville jeg luktet p\u013a den morgen og kveld, bare for \u013a f\u0159le at jeg har ikke er s\u013a langt unna min kj\u0107re harry styles\\! Og selve flasken kunne v\u0107rt et bilde av harry\\! iik\\!\n\n\n\n#### sofiepie p\u013a julia.no\n\n03.02.2012 kl.19:10\n\ndr\u0159mmeparfymen min er den parfymen som er p\u013a bildet, samme lukt og flaske bare at den hadde v\u0107rt i rosa \\<33 ;) Og jeg hadde gidd den i morsdagsgave til mamman min :) siden det er morsdag snart \\!\\!\n\n\n\n#### imango p\u013a julia\n\n03.02.2012 kl.19:18\n\nutenp\u013a hadde det v\u0107rt To hender som holdt hverandre, den skulle symbolisert vennskap\\! \n \nden hadde luktet som det jeg og bestevennina mi liker veldig godt alts\u013a jordb\u0107r og bringeb\u0107r :-D\n\n\n\n#### Marielle ..\n\n03.02.2012 kl.19:18\n\nMin dr\u0159mme parfyme skulle lukta sommer\\! \\<3 \n \nJeg liker ikke vinteren, og f\u0159ler ikke sommeren lenger, derfor kunne dr\u0159mmeparfymen min lukta sommer\\! Flasken skulle sett ut som en diamant, men sm\u013a hjerter p\u013a\\!\\<3\n\n\n\n#### Eva\n\n03.02.2012 kl.19:24\n\nMin dr\u0159mmeparfyme lukter friske blomster og frukt. Flasken skulle v\u0107rt rund og dekorert med bl\u013a fugler.\n\n\n\n#### Eva\n\n03.02.2012 kl.19:26\n\n\n\n#### Monika Emilie Sundkjer\n\n03.02.2012 kl.19:26\n\nMin dr\u0159mmeparfyme skal lukte friskt gr\u0159nn eple som minner deg om sommeren. Flasken skal v\u0107re formet som et epletre. og v\u0107sken (?) som er inni, skal v\u0107re eplegr\u0159nt.\n\n\n\n#### TheRemixStar p\u013a julia.no\n\n03.02.2012 kl.19:35\n\nMin dr\u0159mmeparfyme skulle ha hetet \"Love\". Den skulle ha luktet friskt og godt, ikke altfor sterkt for det er ikke jeg noe stor fan av. Den skal lukte litt fruktig og formen skal v\u0107re et hjerte, der det st\u013ar bl.a \"Love\" og andre forskjellige fine ord:) Fargen skal v\u0107re lilla og hvit med r\u0159de hjerter og lokket skl v\u0107re formet som en krone\\!\n\n\n\n#### sofieosmo\n\n03.02.2012 kl.19:38\n\nJeg har ingen parfymer, for den har blitt knust. Katten hoppet nemlig opp p\u013a hylla der som parfymen sto, s\u013a falt den i bakken. Veldig synd, for det var en ganske dyr god parfyme. Det var en Jean Paul Gaultier, og den er r\u0159d og er formet som en dame med bikini. Den luktet s\u013a\u013a godt, savner den :(\n\n\n\n#### Tahira\n\n03.02.2012 kl.19:42\n\nVanskelig \u013a beskrive lukten. Men ikke s\u013a sterk. Rund flakse med noen perler oppi. Lykke til alle sammen\\! Email: Tahira\\email@example.com\n\n\n\n#### Amanda\n\n03.02.2012 kl.19:46\n\nDr\u0159mmeparfyme\\<3 \n \nNavn: Cupcake Love \n \nDuft: Jordb\u0107rmelis, Kirseb\u0107r, kakestr\u0159 og cupcake innhold. \n \nForm: Skinnendes Cupcake\n\n\n\n#### Sol\n\n03.02.2012 kl.19:49\n\nMin dr\u0159mmeparfyme er formet som en mikrofon. Tenk s\u013a kult \u013a ha en mikrofon-parfyme \\! Kunne tatt av toppen og sprayet p\u013a seg en nydelig lukt. Den skulle luktet friskt og sommerlig, en deilig og fresh lukt. Det ville v\u0107rt min dr\u0159mmeparfyme, siden jeg elsker \u013a synge. \u2665\n\n\n\n#### Mystiske meg\n\n03.02.2012 kl.19:55\n\nForm: liten og firkantet \u2665 \n \nDuft: Blomster, utvannet ? \u2665 \n \nNavn: FLOWER POWER, hahhahah\n\n\n\n#### Ina\n\n03.02.2012 kl.19:56\n\nDr\u0159mmeparfymen min skulle ha sett ut som sukkerspinn og luktet det samme \u2665\u2665\n\n\n\n#### Marie :)\n\n03.02.2012 kl.19:58\n\nMin dr\u0159mmeparfyme ville v\u0107rt formet som et hjerte som symboliserer kj\u0107rlighet i vennskap\\! Lukten m\u013a ha en deeilig og frest lukt som ikke er hel vanlig, men utrolig god.. Kanskje noe blanding av noen forskjellige frukter eller lignende .. Lukten skulle iallefall ha skilt seg ut fra andre :D \n \nKlem Marie \\<3\n\n\n\n#### stine\n\n03.02.2012 kl.20:02\n\nMin dr\u0159mmeparfyme har jeg allerede funnet og den heter.. \\*trommevirvel\\* \n \nRadiance-Britney Spears. Den lukter s\u013a friskt og supergodt, jeg bare elsker den og den er snart tom:( Men anbefaler den p\u013a det sterkeste\\! :)\n\n\n\n#### Maren Elise\n\n03.02.2012 kl.20:17\n\nmin dr\u0159mmeparfyme m\u013a v\u0107re en frisk og naturlig lukt. rett og slett\\! (:\n\n\n\n#### Dyveke\n\n03.02.2012 kl.20:17\n\nHei\\! god helg jenter\\! Min favorittparfyme m\u013a lukte friskt, kansje som frukt... har mange '' ensidige '' fruktparfymer s\u013a kansje en mix... jeg elsker lukten av fruktsalat med vaniljesaus... NAAAAAAM s\u013a kansje jeg hadde villet at den skulle lukte det. flasken skulle nok sett ut som 3 frukter, sammensatt... Kansje flasken ville v\u0107rt kul om den hadde v\u0107rt en sitron ett bringeb\u0107r og en kiwi som er satt sammen... jeg vet at ikke sitron h\u0159rer hjemme i en fruktsalat, men det lukter s\u013a friskt... \n \nDet hadde v\u0107rt superkult om dere kunne lest litt og kansje kommentert p\u013a bloggen min\\! jeg har ogs\u013a slike konkuranser\\! \n \nHelgeklem :) \n \n\\- Xoxo Dyveke\n\n\n\n#### Sofie1039 p\u013a Julia.no\n\n03.02.2012 kl.20:19\n\nMin dr\u0159mmeparfyme skal helst lukte en blanning mellom jordb\u0107r og vanilje, med et lite snev av sukkerspinn. \n \nFlasken skulle sett ut som et jordb\u0107r, r\u0159d prikkete med gr\u0159nt lokk. \n \nNavn:Strawberry Love\n\n\n\n#### Roselin Ariel Jensen\n\n03.02.2012 kl.20:19\n\nHei Julia, f\u0159rst \u013a fremst, JEG ELSKER JULIA\\!\\! Og denne konkuranssen passet meg sikkelig braa\\! For min ynglyngs parfyme er denne parfymen man kan vinne\\! Elsker denne lukten, Vennina mi har en, Alle jentene i klassen min har en slik parfyme, men ikke meg.. Derfor har dere den\\! Denne parfymen lukter sikkelig godt\\! Jeg har pr\u0159vd parfymen av vennina mi, og jeg f\u0159ler jeg str\u013aler ut, Akksom jeg glittrer, som om jeg gl\u0159der\\! H\u013aper s\u013a inderlig jeg vinner denne parfymen, har aldri vunnet en eneste konkuransse.. :( DIGGER JULIAA\\!\\!\\!\n\n\n\n#### Lotte :)\n\n03.02.2012 kl.20:28\n\nMin dr\u0159mme parfyme ville lukta vanilje og bringeb\u0107r for jeg elsker bringeb\u0107r og lukten av vanilje er bare s\u013a himmelsk. \n \nflasken skulle v\u0107rt et stort hjerte som var gul,rosa eller en annen \"glad\" farge :) \n \nklemz horse\\_love p\u013a julia\n\n\n\n#### Susanne \u2665\n\n03.02.2012 kl.20:33\n\nMin dr\u0159mmeparfyme er en lukt av jordb\u0107r og appelsin.\n\n\n\n#### Dreamy p\u013a Julian.no\n\n03.02.2012 kl.20:44\n\nMin dr\u0159mmeparfyme ville ha enten luktet Huba Buba eller Brownies. Jeg klarer nemlig ikke \u013a bestemme meg :D \n \nHvis det skulle v\u0107rt Huba Buba s\u013a ville nok flasken v\u0107rt som Hello Kitty siden den katten er s\u013a s\u0159t\\!\\<3 \n \nHvis lukten var Brownies ville det nok v\u0107rt et hjerte med to mennesker rundt. Siden det minner meg om da jeg og venninna mi bakte Brownies og ikke tenkte p\u013a noe annet. Den dagen var s\u013a fredelig\\! Savn\\! \n \nJeg ville nk brukt disse hverdag\\!:)\n\n\n\n#### Henriette Bowitz\n\n03.02.2012 kl.20:45\n\nmin dr\u0159mmeparfym er en s\u0159t en som minner meg om sommeren\\*:D \n \nfirstname.lastname@example.org\n\n\n\n#### mia\n\n03.02.2012 kl.21:00\n\nMin dr\u0159mmeparfyme er en lukt som lukter fristkt, s\u0159tt og m\u013a minne meg om syden eller sommeren :-D \\<3\n\n\n\n#### May liss Edberg Hansen\n\n03.02.2012 kl.21:06\n\nJeg skulle gjerne hatt en parfyme som luktet litt suraktig men allikevel litt s\u0159tt. Den skulle ha form som et bj\u0159rneb\u0107r. Fargen p\u013a flasken skulle v\u0107rt m\u0159rkelilla og v\u0107sken skulle hatt samme farge. \n \nPS. Julia er bedre enn alle andre blad;) \\<3\n\n\n\n#### JULIE OMHOLT LUND\n\n03.02.2012 kl.21:08\n\nmin dr\u0159mmeparfyme , m\u013a ha en frisk s\u0159t, som minnes om sommer , fordi du kan lukte sommeren selv om det er 10 - ute :DD \n \nflaksen skulle v\u0107re fin , med et smykke med noe som minner om sommer :)\n\n#### simi p\u013a julia.no\n\n03.02.2012 kl.21:12\n\nHvis jeg skulle lagd en parfyme hadde den sett s\u013ann ut ; \n \nDen skulle sett ut som et kamera\\! Og der du trykker for og ta bilde kommer det ut parfyme.Parfyme duften skulle v\u0107rt litt s\u013ann krydret og sterk lukt men samtidlig litt s\u0159t.Kameraet skulle v\u0107rt rosa og lite. Parfymen skulle hete ; A dream . Og under der skulle det st\u013att ; Dream sweet. med liten l\u0159kke skrift.\n\n\n\n#### Synne\n\n03.02.2012 kl.21:15\n\nMin dr\u0159mme parfyme m\u013atte hatt en s\u0159t og frisk lukt\\!\u2665 Veldig s\u0159t\\!:) \n \nHadde digget om flasken s\u013a ut som en cupcake :D\n\n\n\n#### sofietp p\u013a julia :))\n\n03.02.2012 kl.21:17\n\nJeg skulle hatt en flaske som var 50ml og den skulle hatt hvite blonder, rosa glitter, og den skulle hatt en form som var formet som en diamant og korken skulle v\u0107re som en diamant og det skulle hengt pynt p\u013a den.Den skulle het: Love is life\n\n\n#### sofietp p\u013a julia :))\n\n03.02.2012 kl.21:19\n\nOg den skulle luktet sommer\n\n\n\n#### HelloKitty p\u013a Julia.no\n\n03.02.2012 kl.21:24\n\nMin dr\u0159mmeparfyme skal ha den samme duften som nystekte cupcakes, og flasken skal v\u0107re formet som en cupcake. Cupcakepapiret skal ha amerikansk inspirasjon dvs. r\u0159de og bl\u013a striper med hvite stjerner p\u013a, og glasuren/frostingen skal ha regnbuens farger. \"Prikken over i-en\" er et r\u0159dt hjerteformet godteri som er pumpen til parfymen, og at parfymen skal hete Miss Delicious...\n\n\n\n#### Ylva\n\n03.02.2012 kl.21:26\n\nDen skulle v\u0107rt nesten rund, men med et slags utstikkende rosem\u0159nster over hele den. S\u013a hele flasken hadde sett ut som en rose som peker framover med glasset som stikker ut og ser ut som\" bladene\" p\u013a rosen. Glasset skulle v\u0107rt i en lys r\u0159dtone og toppen hadde hatt en gammeldags kremhvithvit \"pute\"for \u013a klemme p\u013a med gulldetaljer slik at parfymen kommer ut:) den skulle hatt en herlig duft av vanilje, rose og lilje \\<3\n\n\n\n#### KKATRINEL\n\n03.02.2012 kl.21:26\n\nLukten p\u013a min dr\u0159mmeparfyme m\u013atte v\u0107re at den luktet jordb\u0107r og frihet. En parfyme som virkelig minner meg om sommer\\! \n \nHadde v\u0107rt sykt kult om flasken hadde v\u0107rt formet som en sl\u0159yfe, haha\\!\n\n\n\n#### Fanny Paulsen\n\n03.02.2012 kl.21:27\n\nDen skulle ligne en starbucks, og skulle ha en lett aroma av sitron og jordb\u0107r. Den skulle hete: Summers ice'coffee\n\n\n\n#### Martine\n\n03.02.2012 kl.21:43\n\nMin dr\u0159mme parfyme skulle ha en blandet lukt av granbar og en ny bok. En ny bok h\u0159res sikkert teit ut men jeg bare ELSKER det en helt ny bok lukter. Granbar har en utrolig frisk og rolig lukt og jeg elsker og v\u0107re ute i en granbar skog. Flasken skulle hatt en glitrende m\u0159rke gr\u0159nn farge og v\u0107re formet som en oppsl\u013att bok og midt i boka skulle det st\u013a: Page one of my life. Parfymen skulle hete Read me like a book\\<3\n\n\n\n#### Kristina\n\n03.02.2012 kl.21:46\n\nMin dr\u0159mmeparfyme skal v\u0107re ca slik: \n \nLukten skal v\u0107re en blanding av s\u0159tt, tropisk og frukter og siden jeg er s\u013a opptatt av kj\u0107rlighet og s\u013ann skulle flaska v\u0107re hjerteformet med litt glitter og kanskje litt rosa og r\u0159dt\\! :-))\n\n\n\n#### Jessica\n\n03.02.2012 kl.21:54\n\nMin ville sett ut som en giraff, med litt eksotisk lukt\\! Kanskje annanas... Eller kokkosn\u0159tt?\\! Jeg ville hatt noe spessielt som det :)\n\n#### Emiliemoii p\u013a julia.no\n\n03.02.2012 kl.21:59\n\nLukten skal v\u0107re s\u0159t og lukten av nyforelsket kj\u0107restepar. Frisk og god lukt :) \n \nUtseendet p\u013a flasket skulle v\u0107rt formet som en stor sommerfugl.\n\n\n\n#### Marisa Elena\n\n03.02.2012 kl.21:59\n\nLukten p\u013a dr\u0159mmeparfymen min, som jeg enn\u013a ikke har funnet, m\u013a v\u0107re veldig s\u0159t, men ogs\u013a litt \"spenning\" i seg\\! Flasken b\u0159r v\u0107re i en lys farge, og gjerne i en boble-formet form :-)\n\n\n\n#### tiinh\n\n03.02.2012 kl.22:11\n\nDr\u0159mme lukten min er faktisk Diddl s\u013ape\\! For da jeg varmindre var Diddl Og Diddlina det som var det meste for meg\\! Og jeg sprutet ut lukten av s\u013apen for \u013a lukte hver dag\\! Formen p\u013a den kunne verdt en enkel hjerteformet figur bare for det var en s\u013ann stein som jeg fikk da jeg gikk ut av barnehagen og hvis de to slo seg sammen ville det v\u0107rt PERFEKT\\!\\<3 \n \nGud som jeg savner den lukten, men n\u013a er den lukten anderledes og alt da :/ \n \nHehe \n \n\n\n#### Living-in love - Design og Foto\n\n03.02.2012 kl.22:21\n\nMin dr\u0159mmeparfyme burde lukte litt tropiskt, friskt men ikke for sterkt. N\u013ar man lukter p\u013a den vil man dr\u0159mme seg bort blant palmer, sol, nydelig varmt vann og herlige drinker. Flasken skulle vert inspirert av det tropiske, gjerne med/eller formet som en palme eller b\u0159lgeskvulp. Du vil med andre ord dr\u0159mme deg bort i sommer og sydligere str\u0159k med en gang du b\u013ade ser og lukter den. :) \n \n#### Michelle\n\n03.02.2012 kl.22:28\n\n\n\n#### Tanita\n\n03.02.2012 kl.22:36\n\nDr\u0159mmelukt: en s\u0159t lukt med en nyanse av bringeb\u0107r\\<3 \n \nFlaske: rosa, formet som en blomst\\<3\n\n\n\n#### Kelsey\n\n03.02.2012 kl.22:56\n\nEn lukt som hadde gjort at gutta i 1D hadde fallt for meg, med en liten dr\u013ape vanilje\\! :)\n\n\n\n#### andrea444\n\n03.02.2012 kl.23:12\n\nDr\u0159mmelukt: En lukt som Willow Smith :D det hadde v\u0107rt min dr\u0159mmelukt :D\n\n\n\n#### Sonja\n\n03.02.2012 kl.23:13\n\nFormen p\u013a flasken skulle v\u0107rt som en tyggisboble, kanskje lysrosa. og p\u013a flasken skal det v\u0107re s\u013ann s\u0159t pumpe du m\u013a trykke p\u013a for at det skal komme noe ut. Lukten skal lukte friskt og godt, jeg er veldig glad i escada duftene. S\u013a litt s\u013ann som fersken, aprikos, ananas, mango osv. \n \nH\u013aper jeg vinner,siden jeg aldri har vunnet noe f\u0159r:P\n\n\n\n#### Malene12\n\n03.02.2012 kl.23:34\n\nMin dr\u0159mmeparfyme lukter lolipop og er formet som en lolipopis. Hilsen Malene1230 som jeg heter p\u013a Julia\n\n\n\n#### maria\n\n03.02.2012 kl.23:35\n\nFormen som et hjerte, og lukta s\u0159tt og friskt\\! N\u0107rme jordb\u0107r lukt\\!\n\n\n#### RBTH\n\n03.02.2012 kl.23:47\n\nRosa med diamanter\\! \\<3 \n \nElsker de fra DKNY og Christina Agulera\\!\n\n\n\n#### oda\n\n03.02.2012 kl.23:49\n\ndr\u0159me parfymen min skulle luktet friskt som v\u013aren, men s\u0159tt som sommeren \\! \n \nden skulle vert formet som et blad eller en blomst \\!\n\n\n\n#### jeanette\n\n04.02.2012 kl.00:15\n\nSommerfugl flaske som lukter sjasmin :)\n\n\n\n#### Maria gulbrandsen\n\n04.02.2012 kl.00:17\n\nFlasken skulle v\u0107rt formet som en elegant rose. Den skulle hatt r\u0159dfarge, men v\u0107re en smule gjennomsiktig. Parfymen skulle lukter jordb\u0107r og blomster. Hadde \u0159nsket at det skulle v\u0107re en \"fresh\" v\u013ar/sommer lukt:) email@example.com\n\n\n\n#### marie b\n\n04.02.2012 kl.00:17\n\nFlaske som ser ut som isfjell som lukter friskt, som en vinterdag\\!\n\n\n\n#### Ann Iren\n\n04.02.2012 kl.04:23\n\nMin dr\u0159mmeparfyme skal lokte s\u0159tt, og er rundformet :)\n\n\n\n#### Gina\n\n04.02.2012 kl.09:00\n\nDen lukten jeg alltid har vert facinert over er \"lille konval\" blomsten. Den lukter godt, og friskt. Dr\u0159mme parfymen min er en parfyme som lukter det samme som \"lille kongval\". Og flasken skal v\u0107re enkel men elegant\\!\n\n\n\n#### Ida bieber\n\n04.02.2012 kl.09:21\n\nDr\u0159mme parfymen min ville luktet jordb\u0107r og godteri, og noe s\u0159tt. Nesten som Justin Bieber parfymen\\! Den skal ha med jordb\u0107r lukt og godteri og kanskje det kunne v\u0107rt med Justin bieber ogs\u013a. Og flasken skal se ut som et jordb\u0107r og er r\u0159dt med en lenke. Man kan ta med parfymen sin over alt\\! \n \nSyns dette var en smart parfyme\\! \n \n\n\n#### Thea\n\n04.02.2012 kl.09:50\n\nJeg ville hatt en duft som var unik. bare jeg kunne ha den. den ville luktet bare det jeg elsker, og flasen ville v\u0107rt et fotokamera siden det er det jeg elsker aller mest i verden. \n \nfirstname.lastname@example.org\n\n\n\n#### Malin\n\n04.02.2012 kl.10:40\n\nDuften p\u013a parfymen ville luktet litt s\u0159tt, hvilken jente vil vel ikke lukte s\u0159tt?? \n \nOg flasken skulle v\u0107rt formet som en stjerne, siden da ville alle som tok den p\u013a f\u0159lt seg som en stjerne\\!\n\n\n\n#### Victoria\n\n04.02.2012 kl.10:44\n\nLukten m\u013atte v\u0107rt skikelig friskt. Og s\u0159tt. Og formen p\u013a bildet hadde v\u0107rt perfekt til en dr\u0159mmeparfyme\\!\\!\\<3\n\n\n\n#### Victoria\n\n04.02.2012 kl.11:24\n\nmin parfyme hadde vert formet som en blomst og lukten hadde vert roseaktig lukt\n\n\n\n#### Victoria\n\n04.02.2012 kl.11:27\n\nmin parfyme hadde vert formet som en blomst og lukten hadde vert en rose lukt \n \n\n\n#### Maja\n\n04.02.2012 kl.11:32\n\nMin dr\u0159mmeparfyme lukter herlig sommer; Saltvann, jordb\u0107r,blomster, frukt og en svak duft av gress:) Flasken er formet som et blad. Et gr\u0159ndt og fint blad, som minner om b\u013ade sommer, frukt, gress og jordb\u0107r. Sommeren er herlig\\! Hvem vil vel ikke lukte sommer?\n\n\n\n#### Mail\u010dn\n\n04.02.2012 kl.11:42\n\nMin dr\u0159mmeparfyme ville nok v\u0107rt slik: \n \nDen ville v\u0107rt veldig stor, og i en beige farge. Lokket skulle dekt hele flasken (og ikke bare troppen), v\u0107rt formet som en sjokoladekjeks og det skulle sett ut som om det var sjokoladebiter p\u013a det.Lukten ville v\u0107rt sjokolade med et hint av den deilige lukten som fyller huset n\u013ar man baker \\<3 Tenk s\u013a fantastisk det ville v\u0107rt\\! Det er sikkert ikke s\u013a mange som kunne tenkt seg en slik parfyme, men jeg ville garantert kj\u0159pt den\\!\n\n\n\n#### Mina\n\n04.02.2012 kl.12:27\n\nMin dr\u0159mmeparfyme ville v\u0107rt som passe stor og den skulle v\u0107rt forma som noe orginalt egentlig. Det skulle v\u0107rt en parfyme som ikke ble ekkel lukt av under trening. N\u013ar man trener skikkelig mye hjelper det ikke bare med deo og svette er ekkelt s\u013a vi trenger en god lukt. Den skulle v\u0107rt en s\u013ann lukt av naturen. Luktet veldig friskt og godt. Kanskje en blanding av eineb\u0107r + noe annet. H\u0159res ekkelt ut, men JEG ville kj\u0159pt den\\! \n \nemail@example.com\n\n\n\n#### katta\n\n04.02.2012 kl.12:42\n\nden skal lukte som frihet og sommer og v\u0107re lillautanepp\u013a:)\n\n\n\n#### Julia\\_95 p\u013a Julia.no\n\n04.02.2012 kl.13:06\n\nMin(e) dr\u0159mme parfyme(r) ville ha hetet \"Secret Garden\" fordi den skal dufte som om man var i sin egen dr\u0159mmehage. Parfymen ville best\u013att av en serie med forskjellige parfymer som dufter som forskjellige blomster som liljekonvall, roser, jasmin osv. Hver eneste parfymeflaske skal se ut som den blomsten duften representerer, f. eks hvis parfymen dufter som en rose - s\u013a ville flaksen ha sett ut som en r\u0159d rose (uten stilken og tornene da). :)\n\n\n\n#### Guro\n\n04.02.2012 kl.13:58\n\nmin dr\u0159mmeparfyme skulle ha vert en herlig sommerduft, en s\u0159t duft av jordb\u0107r og sukkert\u0159y. n\u013ar du lukter p\u013a den skal du ha lyst til \u013a smake p\u013a den. Flasken skulle ha vert en lollipop (kjerlighet) med herlig pastellfarger som minner om sommer. Polka farger; pastell rosa og hvit \\! hmm.. herlig \\! \n \nh\u013aper lykken er med \\! \n \nklem Guro\n\n\n\n#### Karolin3 p\u013a Julia.no\n\n04.02.2012 kl.14:03\n\nHei Jenteredaksjonen\\! \n \nMin dr\u0159mmeparfyme ville ha luktet en blanding av jordb\u0107r og mango, og flasken ville ha sett ut som en mango. Korken skulle skulle da selvf\u0159lgelig sett ut som et jordb\u0107r\\! :-) Flaskens farge skulle v\u0107re gjennomsiktig, men med glitter i glasset somforsterket den lyser\u0159de parfymefargen \n \nHilsen Karolin3 p\u013a Julia.no\n\n\n\n#### V\u013arin\n\n04.02.2012 kl.14:10\n\nMin dr\u0159mmeparfyme ville ha hatt en sommerlig lukt, kanskje av blomster og b\u0107r i en nydelig, enkel og fin fargerik flaske :)\n\n\n\n#### Sandra\n\n04.02.2012 kl.14:40\n\nDr\u0159mmeparfymen ... lukten av nypresset sitron. En flaske av gull med s\u0159te b\u013and til pynt .. ja, n\u013a skal jeg ikke dr\u0159mme meg vekk.\n\n\n\n#### anne-gine\n\n04.02.2012 kl.14:54\n\nFlasken skulle v\u0107rt firekantet og avlang i lys rosa/orange farge med noe gull detaljer. og lukten s\u0159t,kanskje med vanilje lukt :-) \n \n\n\n#### Musikk-elsker p\u013a Julia.no\n\n04.02.2012 kl.15:33\n\nLukta som jeg ville hatt, er en kjempe s\u0159t lukt, vanilje, jordb\u0107r, s\u0159\u0159\u0159\u0159t lukt :3\\<3 \n \nSom utseende ville jeg ha hatt en s\u0159t cupcake.\\<3 Ogs\u013a kunne det g\u013att ann \u013a ha bilde av en kjendis eller hva som helst p\u013a en av sidene :D\n\n\n\n#### Pria:P\n\n04.02.2012 kl.15:34\n\nMin dr\u0159mme parfyme skulle v\u0107rt formet som en s\u0159t cupcake med sm\u013a hjerter og annent decor p\u013a. Den skulle ha luktet sommer, b\u0107r, frukt og rett og slett en forfriskende lukt. Den skulle ikke v\u0107rt s\u013a sterk, men ganske s\u013a mild og s\u0159t.\n\n\n\n#### Sofie \\<3\n\n04.02.2012 kl.15:39\n\nJeg har alltid \u0159nsket meg en s\u013ann parfyme som er p\u013a bildet og jeg har bare en parfyme s\u013a jeg kunne egentlig \u0159nske at jeg hadde en parfyme til,og akkurat den som er p\u013a bildet har jeg \u0159nsket meg lenge,men har ikke funnet den:)\\<3 fortsatt ha en fin helg:) \\<3\n\n\n\n#### Sofie \\<3\n\n04.02.2012 kl.15:42\n\nOg jeg vil at parfymen min skal lukte en frisk lukt:) og at den skulle v\u0107re hjerte formet :)\n\n\n\n#### Amanda\n\n04.02.2012 kl.16:30\n\nVanilje i en bl\u013a jordb\u0107rformet flaske\\! :D\n\n\n\n#### \u2665ahs - livet mitt i bilder og tekst\u2665\n\n04.02.2012 kl.16:42\n\nDr\u0159mmeparfymen er den som varer hele dagen ut, og som hypnotiserer Justin Bieber til \u013a komme til Norge:)\n\n\n\n#### Lovleystar\n\n04.02.2012 kl.17:31\n\nMin dr\u0159mme parfyme har 2 stykker xD \n \nHeter:Wild rose \\<3 Heter:Black star \\<3 \n \nLukt:Rose og Dr\u0159m aktig \\<3 Lukt:B\u0107r og vanillje mmmmm :-) \n \nForm:Wild rose har en diamant aktig form og er lyselilla. \n \nForm:Black star har en Krystall og svart lokk med b\u013and aktig rundt lokken med sm\u013a krystall eller no.\n\n\n\n#### hanne bieber\n\n04.02.2012 kl.18:33\n\nDr\u0159mmeparfymen min finnes allerede. Den heter Someday og er laget av en fantastisk person som heter Justin Drew Bieber \\<3\n\n\n\n#### andreapia123 p\u013a julia.no\n\n04.02.2012 kl.21:05\n\nDr\u0159mmeparfymen min skulle luktet skog og tr\u0107r, en herlig blanding av alle tr\u0107r og planter og b\u0107r som vokser og gror i skogen. Lukten av skogen f\u013ar meg til \u013a bli rolig, og bare dr\u0159mme meg bort. Selve flasken skulle v\u0107rt i glass og den skulle v\u0107rt formet som to blar som p\u013a en m\u013ate er fast i hverandre, flasken skulle romme 125 ml, blarne skulle v\u0107rt to centimeter h\u0159y og flasken skulle v\u0107rt gr\u0159nn, innholdet i flasken skulle ogs\u013a v\u0107rt gr\u0159nnt, men det skulle selvf\u0159lgelig ikke bli gr\u0159nnt p\u013a huden n\u013ar man brukte den. Pumpen p\u013a flasken skulle ha sett ut som en marih\u0159ne. Parfymen (og lukten) ville v\u0107rt unik og sikkert blitt en bestselger\\!\n\n\n\n#### Anita\n\n04.02.2012 kl.21:42\n\nDr\u0159mmeparfymen min skulle duftet svakt av blomster og gr\u0159nne blar som luften p\u013a en klar v\u013ardag. Den skulle lukte svakt s\u0159tt, men mest friskt som kvaen p\u013a et juletre. Den skulle v\u0107rt unik og den hadde nok f\u013att mye oppmerksomhet, jeg hadde definitivt blitt avhengig av en s\u013ann parfyme. Flasken skulle v\u0107rt formet som en lotusblomst (bare blomsten) av frostet glass. Flasken skulle rommet 50 ml. Navnet p\u013a parfymen skulle v\u0107rt \"Youth\".\n\n\n\n#### Selmasigrid\n\n04.02.2012 kl.21:58\n\nDet skulle v\u0107rt 3 i 1, den ene kunne man bruke til hverdag, den andre til selskap og da man skal pynte seg, og den tredje til \u013a trene og v\u0107re ute. Den skulle hete three hearts\\<3 den f\u0159rste skulle lukte jordb\u0107r, den andre appelsin, og den tredje skulle lukte Friskt og godt, litt frukt\\!\n\n#### iLove p\u013a Julia.no\n\n05.02.2012 kl.10:10\n\nMin dr\u0159mmeparfyme skal dufte som en nystekt bringeb\u0107rterte med et lite hint av vanilje fordi jeg elsker alt som smaker s\u0159tt - og den s\u0159te duften passer best om sommeren, siden sommeren er like rett rundt hj\u0159rnet\\! Flasken skal v\u0107re enkel, men samtidig elegant. Derfor er den firkantet, rosa og skal ha en liten rosa sl\u0159yfe p\u013a pumpen. P\u013a flasken skal det st\u013a \"Love means everything\" med l\u0159kkeskrift.\n\n\n\n#### Awamilka p\u013a julia.no\n\n05.02.2012 kl.10:13\n\nParfymen min skulle v\u0107rt av lyselilla glass som ute kunne reflektere det fine sollyset til alle kanter, som om det lyste i en diamant. Korken skulle v\u0107rt full av sm\u013a glasshjerter i forskjellige farger og hele flasken skulle v\u0107rt formet som en diamant. Lukten skulle v\u0107rt en svak lukt av lavendel, sterk nok til \u013a kunne lukte den i n\u0107rheten av personen som har den p\u013a, men svak nok til \u013a lukte naturlig. Parfymen skulle v\u0107rt billig, s\u013a alle kunne kj\u0159pe den og navnet p\u013a parfymen skulle v\u0107rt \"Diamond\" :)\n\n\n\n#### Marie - kommenterer alltid tilbake \\<3 \\!\n\n05.02.2012 kl.10:29\n\nP\u013a min dr\u0159mmeparfyme skulle flasken v\u0107rt formet som et hjerte som symboliserer vennskap og kj\u0107rlighet, slik at hver gang jeg tok den p\u013a s\u013a minnet den meg om alle personene jeg er glad i og som betyr noe for meg. Lukten skulle ha v\u0107rt noe lignende jordb\u0107r og bringeb\u0107r.. Den m\u013atte hvertfall ha v\u0107rt en utrolig deilig lukt med en slags fredelig og ikke minst naturlig f\u0159lelse n\u013ar du luktet den, hehe :) N\u013ar noen gikk forbi den personen som hadde den p\u013a, s\u013a skulle de f\u013a f\u0159lelsen av glede, og at de gjerne ville ha st\u013att helt stille og f\u013a luktet p\u013a den litt til.. \n \nParfymen skulle ikke v\u0107rt s\u0107rlig dyr, slik at alle kunne ha r\u013ad til \u013a kj\u0159pe den, hvis de likte selve parfymen og budskapet.. Parfymen skulle hete \"Friendship On Fire\" \\<3\n\n\n\n#### Ina\n\n05.02.2012 kl.13:17\n\n\u2665 Utseende;; Bobblee \u2665 \n \n\u2665 Lukt;; S\u013ann som s\u013apebobbleeer \u2665 \n \nDet hadde v\u0107rt en fin parfyme :)\n\n\n\n#### Jeanette Gudrun\n\n05.02.2012 kl.13:51\n\nDen ville luktet som det godteriet de solgte da jeg var mindre, s\u0159te bj\u0159rner, de luktet himmelsk. S\u0159t frukt lignende.. Og flasken ville sett ut som en fotball, en bl\u013a og svart flaske formet som en fotball, med et rosa silke b\u013and p\u013a, knytt som en sl\u0159yfe.. :)\n\n\n\n#### sissel johansen\n\n05.02.2012 kl.13:52\n\nmin dr\u0159mmeparfyme skulle luktet en blanding av patchouli og jasmin og flasken skulle lignet en liten kolibri\n\n\n\n#### Helle\n\n05.02.2012 kl.13:53\n\nDr\u0159mmeparfymen skulle ha luktet friskt av blomster. Mest av liljekonvall \\<3 flasken skulle v\u0107rt firkantet, med h\u013andmalte blomster p\u013a :D\n\n\n\n#### Janne Kari\n\n05.02.2012 kl.14:10\n\nen som lukter deilig av b\u0107r, bringeb\u0107r,jordb\u0107r,m.m friskt og litt s\u0159t lukt:) \n \nflasken kan vere litt spesiell, kanskje formet som et s\u0159t lite jordb\u0107r \\<3\n\n\n\n#### KaroLine\n\n05.02.2012 kl.14:10\n\nDet m\u013a vel bli en litt s\u0159r-sur lukt i en diamant-flaske med perler av gull.... Da hadde jeg blitt kjempe glad\\!\\!\\!\n\n\n\n#### Julie\n\n05.02.2012 kl.14:28\n\nMin dr\u0159mmeparfyme hadde v\u0107rt formet som en rosa frosk, som luktet liljekonval, liljekonval er en helt ubeskrivelig herig lukt\\! Og frosker minner meg om dr\u0159mmeprinser, det hadde v\u0107rt en perfekt parfyme for meg\\! \n \n\\-Juliecat p\u013a Julia.no :)\n\n\n\n#### Ida\n\n05.02.2012 kl.14:43\n\nMin dr\u0159mmeparfyme skulle luktet herlig av sommer s\u013ann at da du hadde den p\u013a f\u0159ltes det som om du l\u013a p\u013a en hvit sandstrand, h\u0159rte b\u0159lgene slo innover og f\u0159lte sola mot kroppen:) Da hadde jeg brukt den p\u013a vinteren, s\u013a hadde ikke sommeren virket s\u013a langt unna:p Flasken skulle v\u0107rt lilla og glitret svakt, ogs\u013a skulle det v\u0107rt noen diamanter her og der.. Dr\u0159mmeparfyme eller? \n \n\\-IdaM pa julia.no\n\n\n#### sparks p\u013a julia.no\n\n05.02.2012 kl.15:03\n\nMin dr\u0159mmeparfyme skulle ha v\u0107rt en slags \"avst\u0159pning\" av meg og bestevenninnen min \n \nden skulle ha hett \"sparks\" og luktet eple,vanilje og litt kirseb\u0107r hehe :)\n\n\n\n#### Kjersti Haugen\n\n05.02.2012 kl.15:15\n\nSiden sommeren i Norge er s\u013a veldig kort, skulle jeg hatt en som luktet sommer, slik at jeg kunne tenkt p\u013a sommer hele \u013aret. Gjerne en luftig duft av kokos og tropiske hibiskus blomster. Foretrekker heller lette s\u0159te dufter, enn disse tunge parfymene noen har en tendens til \u013a bruke litt for mye av. \n \nFlasken skal v\u0107re enkel, men likevel ingen tvil om hvilken lukt som er i flasken. Kanskje en med fasongen til en kokosn\u0159tt, med bilde av palmer og en sandstrand. St\u0159rrelsen skulle v\u0107rt slik at den akkurat passet i en h\u013and slik at den er behagelig \u013a holde i.\n\n\n\n#### Jenny :)\n\n05.02.2012 kl.16:05\n\nJeg ville kansje valgt melon som lukt\\! Det hadde v\u0107rt fint ;) ..Og utseende kunne kansje v\u0107rt en melon det ogs\u013a?... \nP\u013a Julia.no heter jeg: timonjenta\n\n\n\n#### Sigrid\n\n05.02.2012 kl.17:52\n\nMin dr\u0159mmeparfyme har en frisk og s\u0159t(men ikke kvalmende) lukt av vanilje eller p\u0107re. N\u013ar det kommer til flaksen er den stilig, men praktisk. Jeg ser for meg en rund glasskule med perler p\u013a. Noe enkelt men stilfullt.\n\n\n\n#### Monica Karin\n\n05.02.2012 kl.18:08\n\nMin dr\u0159mmeflaske ville v\u0107rt en sittende Kattunge. \n \n\u0139 parfymen p\u013a den skulle hatt en frisk men s\u0159t lukt. \n \nEn blanding av mango,jordb\u0107r,litt vanilje og sitrus for \u013a friske den opp. \n \n\u0139 s\u013a utrolig t\u0159ff den flasken p\u013a premie parfymen var.... \n \nSkikkelig kjempe t\u0159ff\n\n\n\n#### Julie\u2665\n\n05.02.2012 kl.18:54\n\ndr\u0159mmeflasken min er hjerteformet med glitter p\u013a som lukter godt,og at du selv f\u0159ler at du lukter godt\\!\u2665 \n \n\\-firstname.lastname@example.org\n\n\n\n## Silje\n\n05.02.2012 kl.19:33\n\nDr\u0159mmeparfymen lukter s\u0159tt, litt sterkt luft av jordb\u0107r og sommer, men ikke for sterk. S\u013ann at n\u013ar du har den p\u013a lukter du sommer, s\u0159tt og jordb\u0107r. Flasken er girly, rosa med sm\u013a s\u0159te s\u0159lvglitter korn og en knyttet sl\u0159yfe. \n \n\n#### MyHeart (p\u013a julia.no)\n\n05.02.2012 kl.19:35\n\nmin dr\u0159mmeparfyme p\u013a lukte en blanding av bringeb\u0107r og vanilje mmmm\\! jeg elsker de to luktene, men jeg vet ikke akkurat om de passer sammen? \n \nflasken m\u013a v\u0107re formet som en diamant, fargen M\u0139 v\u0107re rosa (hihi ^\\_^) og p\u013a \"halsen\" av flasken skal det henge et lite m\u0159rk rosa hjerte (awww) \n \nogs\u013a skal den ikke st\u013a rett, den skal ligge p\u013a en m\u013ate til siden, for det blir mye finere =D \n \ngod helg\\!\n\n\n\n#### Thea\n\n05.02.2012 kl.19:36\n\nDr\u0159mmeparfymen hadde hvert en lukt jeg ble avhengi av. En som folk lukter og sp\u0159r meg hvor jeg har kj\u0159pt den. Den m\u013a brukes til hverdags og fest, og passe til begge deler :) \n \nForm: En s\u0159t form. Gjerne et hjerte eller blomst :)\n\n\n\n#### Pernilleshordnes\n\n05.02.2012 kl.20:22\n\n\u0139hh\\! den skal v\u0107re en blanding av lime eller sitron. Om dere hare smakt p\u0107regodteri, s\u013a vet dere hva jeg snakker om. Utsene trenger ikke \u013a v\u0107re s\u013a veldig viktig, den m\u013a kanskje v\u0107re inspirert av p\u0107ren , s\u013a en p\u0107reform hadde v\u0107rt en dr\u0159m.\n\n\n\n#### Silje \u25b2 kommenterer tilbake\n\n05.02.2012 kl.21:16\n\nDen skal v\u0107re rosa som barbie, glittrende som gull, vakker som alle mennesker, s\u0159t som sukker, den skal v\u0107re solid som en soldat og lukte som friske blomster fra en sommer eng\\!\n\n\n\n#### Susanne Therese\n\n05.02.2012 kl.22:51\n\nMin favorittparfyme i dr\u0159mmene m\u013a ha en duft av ville kirseb\u0107r. \n \nFlasken skulle v\u0107re lukseri\u0159s, formet som en diamant. \u0139 v\u0107rt i fargen r\u0159dlilla.\n\n\n\n#### Solveig\n\n05.02.2012 kl.23:02\n\nMin dr\u0159mmeparfyme ville luktet liljekonvall, og flakongen skulle sett ut som en ... fargene er da hvit og gr\u0159nn\n\n\n\n#### Katrine\n\n06.02.2012 kl.00:19\n\nmin dr\u0159mmeparfyme ville rett og slett bare v\u0107re lukten av Eple.\n\n\n\n#### Jorunn\n\n06.02.2012 kl.00:37\n\nDiamantformet flakong med pumpe hadde v\u0107rt stilig :) \n \nDr\u0159mmeparfymen m\u013a v\u0107re lett, og ikke for s\u0159t, men samtidig frisk og fruktig\\!\n\n\n\n#### Hege B\u0159e\n\n06.02.2012 kl.09:18\n\nMin dr\u0159mmeparfyme ville hatt en lukt av v\u013ar\n\n\n\n#### HildeM - Lykkelig med liten\n\n06.02.2012 kl.11:00\n\nEn hjerteformet flakong med diamanter og en frisk duft med litt romantisk touch er min dr\u0159m. \n \nDenne parfymen ser jo ut til \u013a kunne komme noks\u013a n\u0107rt, s\u013a jeg krysser fingrene\\! \n \nKlem\n\n\n\n#### Marthe\n\n06.02.2012 kl.16:00\n\nMin dr\u0159mme parfyme ville v\u0107rt en s\u0159t og frisk en :D \n \nOgs\u013a at den hadde sett ut som en diamant, med glitter og dillete greier\\! \n \nH\u013aper p\u013a det beste n\u013a :-)\n\n\n\n#### Lea\n\n06.02.2012 kl.16:58\n\nMin dr\u0159mmeparfyme skulle v\u0107rt en enkel, ren flaske med innhold som lukter himmelsk\\! Friskt, v\u013ar, regn, vanilje, jordb\u0107r. MmmmM, herlig\\!\n\n\n\n#### Thea\n\n06.02.2012 kl.17:13\n\nJeg Ville hatt en som luktet litt s\u0159tt blomsteraktig kansje, flasken skulle v\u0107re en rosa glitrene blomst:)\n\n\n\n#### \n\n06.02.2012 kl.20:15\n\nJeg er s\u013a heldig \u013a ha funnet minn dr\u0159mme parfyme. Min dr\u0159mmeparfyme er Incanto bloom som er laget av den italienske designeren Salvatore Ferragamo. Denne parfymen fikk jeg av mamma og pappa n\u013ar de hadde v\u0107rt i Venezia. Parfymen lykter veldig friskt og godt og holder veldig lenge. Er ikke en person som er s\u013a glad i alt for s\u0159te parfymer s\u013a denne passet meg midt i blinken. Flasken er ovalformet og veldig s\u0159tt design med en sl\u0159yfekork. Kunne ikke blitt bedre. Men elsker parfymer generelt, man f\u0159ler seg s\u013a ny n\u013ar man dufter litt ekstra godt\\! :)\n\n\n\n#### hedda\n\n06.02.2012 kl.21:57\n\nMin dr\u0159mme parfyme m\u013a lukte s\u0159tt og friskt, litt som sommeren. Den skulle sett ut som en blomst, en solsikke hadde v\u0107rt toppen:)\n\n\n\n#### Ann-Elin \u2665\n\n06.02.2012 kl.22:18\n\nMin dr\u0159mmeparfyme skulle v\u0107rt formet som en klassisk diamant\\! Den skulle v\u0107rt gjennomsiktig \u013a g\u013a i en hvitaktig tone som skulle skinne mye. Korken skulle v\u0107rt en svart litt gjennomsiktig kule med inngravert tekst; \"You're worth it\" som ogs\u013a skal v\u0107re navnet p\u013a parfymen\\! Personlig vil jeg at parfymen skal kunne brukes av jenter i alle aldre, former og fasonger\\! Alle fortjener \u013a skinne og er flotte p\u013a hver sin m\u013ate, og parfymen skal symbolisert at alle er verdt noe\\! Den skal lukte av lavendel, vanilje og inneholde litt havsalt. Kanskje en litt rar kombinasjon, men det er alle favorittluktene mine\\! \n \nemail@example.com\n\n\n#### majalyy\n\n07.02.2012 kl.13:34\n\nmin dr\u0159mmeparfyme skulle v\u0107rt formet som en en blomst\\! og den hadde luktet som sommer\\! s\u013a kunne det lukte som sommer ogs\u013a p\u013a vinteren\\!\n\n\n\n#### Julie\n\n07.02.2012 kl.16:19\n\nMin dr\u0159mmeparfyme ville lukte sommer og frukt \\<3 Flasken ville vert litt rund med en blomst p\u013a toppen og s\u013a ville det st\u013att hva den het med l\u0159kkeskrift utenp\u013a :P \n \nDancefreak p\u013a julia.no\n\n\n\n#### Karina\n\n07.02.2012 kl.16:38\n\nMin dr\u0159mmeparfyme hadde luktet blomster og vanilje, den ville sett ut som en rose eller en stjerne og v\u0107rt lilla med en stjerne p\u013a \\<3 \n \nKarina00 p\u013a julia.no\n\n\n\n#### Julie\n\n07.02.2012 kl.16:49\n\nMin dr\u0159mmeparfyme hadde vert en med en litt romantisk og r\u0159ff lukt\\! :) En helt spesiell som gj\u0159r at vennene dine blir misunnlige og guttene faller pladask \\!\n\n\n\n#### Pia\n\n07.02.2012 kl.16:55\n\nMin dr\u0159mmeparfyme skulle vert en parfyme som skiller seg ut fra alle andre, for det er vel slik alle jenter er.... alle er forskjellige og denne parfymen skal f\u013a deg til \u013a f\u0159le deg spessiell. Den skal lukte DEG \\!\u2665\n\n#### Julie\n\n07.02.2012 kl.17:02\n\nMin dr\u0159mmeparfyme ville luktet som ananas og vert gul ovalformet oppover liksom og p\u013a toppen ville det vert en ananas den skulle selvf\u0159lgelig hete Pineapple \n \n\n\n#### Karina\n\n07.02.2012 kl.17:11\n\nMin dr\u0159mmeparfyme ville lukte som rose og hadde hetet The Rose parfymen ville v\u0107rt formet som er rose..\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46587320-9e91-4334-aa01-173067972d00"} +{"url": "http://moebelgalleriet.no/designer/toshiyuki-kita", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00559.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:36:58Z", "text": "# Toshiyuki Kita\n\n\n\nToshiyuki Kita (f\u00f8dt 1942) er en m\u00f8bel-og produktdesigner f\u00f8dt og utdannet i den japanske byen Osaka.\n\nHan har etablert kontorer i b\u00e5de Japan og Italia. Hans tidligste design, Wink stolen og Kick tabellen er for tiden i de faste samlingene i New York Museum of Modern Art og Hamburg, Tyskland Museum fur Kunst und Gewerbe.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ad5bba9-7f8d-40f4-b1da-853322fa3d52"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Avgjorende-barnehagedag-58360b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00059.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:06:42Z", "text": "# Avgj\u00f8rende barnehagedag\n\nOppdatert: 03.jun.2003 12:22\n\nPublisert: 03.jun.2003 11:59\n\nEtter et lynkort m\u00f8te tirsdag formiddag, kom regjeringspartienes talskvinne Sonja Sj\u00f8li (H) og saksordf\u00f8rer for barnehagemeldingen, Trond Giske (Ap), smilende ut av m\u00f8terommet til familie-, kultur\u2014 og administrasjonskomiteen.Mandag overleverte Sj\u00f8li et kompromissforslag fra regjeringspartiene, som barnehagekameratene SV, Sp, Ap og Frp svarte p\u00e5 tirsdag. Og det er \u00e5penbart at partiene har sterk vilje til \u00e5 bli enige.\n\nDagen i dag er avgj\u00f8rende, fastsl\u00e5r Sj\u00f8li.\n\nKlokken 15 blir det ny barnehagediskusjon, og det er i eller etter dette m\u00f8tet at avklaringen er ventet om full barnehagedekning og lavere priser. Imens drister fotballentusiasten Giske seg til \u00e5 tippe uavgjort i landskampen mellom Danmark og Norge.\n\nOg i barnehagesaken?\n\nJeg tipper det blir uavgjort der ogs\u00e5, smiler Giske.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eeed707a-001c-4489-a3b8-ba5cc8478acf"} +{"url": "http://svendberg.com/wp/about/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:28Z", "text": "# Om\u2026\n\n \nSom du allerede vet s\u00e5 heter jeg Siri og\u00a0bosatt i \u00d8stfold.\n\nVil betrakte meg selv som en kreativ person og har en stor lidenskap for bl.a musikk og foto.\n\nMitt instrument er gitar, noe jeg har til felles med store deler av min familie. \nVokste opp med masse sang og musikk i barndommen, og bringer dette videre med stolthet.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e838da0-7b9c-4e06-807a-44f004e41161"} +{"url": "http://docplayer.me/2775727-Undersokelse-av-korrupsjonsforebyggende-tiltak-i-norges-25-storste-borsnoterte-selskaper.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00203.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:29:34Z", "text": "2 Innhold: 1. Innledning 2. Mandat 3. Metode 4. Unders\u00f8kte selskaper 5. Datagrunnlag 6. Resultater og konklusjoner 7. Anbefalinger 8. Videre arbeid 1. Innledning Transparency International Norge (TI-N) \u00f8nsket \u00e5 unders\u00f8ke i hvilken grad Norges 25 st\u00f8rste b\u00f8rsnoterte selskaper (if\u00f8lge markedsverdi, Oslo B\u00f8rs, 31. desember 2008) hadde uttrykte verdier som omfattet holdninger mot korrupsjon, etiske regelverk, samt programmer for \u00e5 motvirke korrupsjon som var tilgjengelige for offentligheten via selskapenes hjemmesider p\u00e5 internett. M\u00e5lsettingen med prosjektet var \u00e5 p\u00e5virke selskaper som ikke hadde relevante forebyggende tiltak mot korrupsjon til \u00e5 utarbeide og iverksette slike og \u00e5 offentliggj\u00f8re denne informasjonen. TI-N engasjerte PricewaterhouseCoopers AS (PwC) for \u00e5 gjennomf\u00f8re unders\u00f8kelsen i perioden juni til september Denne rapporten er utarbeidet av TI-N p\u00e5 grunnlag av resultatene fra PwC. Ideen til unders\u00f8kelsen er forankret i anbefalingene til selskaper og andre typer foretak som ligger i Business Principles for Countering Bribery (forretningsprinsipper for \u00e5 motvirke bestikkelser). Prinsippene er utarbeidet av en gruppe ledet av Transparency International og best\u00e5ende av multinasjonale selskaper, sivilsamfunnsorganisasjoner og andre deltagere. Sitater fra Business Principles for Countering Bribery: Forretningsprinsippene: Foretaket skal forby bestikkelser i enhver form, b\u00e5de direkte og indirekte Foretaket skal forplikte seg til \u00e5 iverksette et program for \u00e5 motvirke bestikkelser (Et program for \u00e5 motvirke bestikkelser er) helheten av et foretaks innsats inklusive verdier, etisk regelverk, detaljerte styringsdokumenter og prosedyrer, risikostyring, intern og ekstern kommunikasjon, oppl\u00e6ring og veiledning, internkontroll, tilsyn, overv\u00e5king og sikring. Foretaket b\u00f8r offentliggj\u00f8re informasjon om sitt program, inklusive ledelsessystemer som anvendes, for \u00e5 sikre programmets iverksetting. 2. Mandat Verdier N\u00e5r det gjelder selskapenes verdier, ble f\u00f8lgende forhold unders\u00f8kt for hvert av selskapene: Har det uttrykte verdier som er synlig for offentligheten? Har det verdier som sannsynligvis omfatter antikorrupsjon? Har det offentlig tilgjengelig beskrivelse av hva verdiuttrykkene inneb\u00e6rer? Har det beskrivelse som stadfester at antikorrupsjon er inkludert i verdigrunnlaget?\n\n\n\n\n\n6 6. Resultater og konklusjoner Unders\u00f8kelsen viser at: Flere av selskapene hadde informasjon om verdier, etisk regelverk og antikorrupsjonsprogram p\u00e5 sine hjemmesider som var vanskelig tilgjengelig og utydelig. 64 % av selskapene beskrev sitt verdigrunnlag p\u00e5 en m\u00e5te som bekreftet eller sannsynliggjorde at holdninger mot korrupsjon er en viktig del av verdigrunnlaget. 52 % av selskapene offentliggjorde etiske regelverk p\u00e5 sine hjemmesider. 44 % av selskapene viste informasjon som tilsa at de har et program for \u00e5 motvirke korrupsjon eller elementer av et slikt program. Det kunne virke som om sv\u00e6rt f\u00e5 av selskapene hadde omfattende programmer. Disse resultatene var skuffende. TI-N mener at spesielt de store selskapene b\u00f8r ha uttrykte verdier som blant annet omfatter holdninger mot korrupsjon, et etisk regelverk som inneholder krav til atferd p\u00e5 omr\u00e5der som er viktige for \u00e5 motvirke korrupsjon, samt et program som inneholder krav til arbeidsprosesser, retningslinjer, oppl\u00e6ring, kontroll og andre hensiktsmessige forebyggende tiltak mot korrupsjon. Videre mener TI-N at selskapene b\u00f8r tilgjengeliggj\u00f8re denne informasjonen p\u00e5 sine eksterne hjemmesider, samtidig som at informasjonen b\u00f8r v\u00e6re lett \u00e5 finne og v\u00e6re tydelig. Ved \u00e5 ha denne informasjonen offentlig tilgjengelig vil selskapene vise at de tar korrupsjonsrisiko p\u00e5 alvor, h\u00e5ndterer det p\u00e5 en god m\u00e5te, og derved bygger tillit hos ansatte, forretningspartnere, investorer, myndigheter og i sivilsamfunnet. Ved bare \u00e5 unders\u00f8ke informasjon som fantes p\u00e5 selskapenes hjemmesider ga unders\u00f8kelsen sannsynligvis et noe svakere resultat enn det som var realitetene for enkelte selskaper. Men, det er et poeng i seg selv at selskapene viser sine verdier, etiske regelverk og tiltak mot korrupsjon for offentligheten p\u00e5 en lett tilgjengelig og tydelig m\u00e5te. 7. Anbefalinger TI-N oppfordrer alle selskapene som har relevant informasjon p\u00e5 disse temaene til \u00e5 legge ut dette p\u00e5 sine hjemmesider. Enda viktigere er det at selskapene som ikke har verdier, etiske regelverk eller antikorrupsjonsprogrammer prioriterer utvikling og iverksetting av dette. TI-N h\u00e5per at kommunikasjonen med selskapene under gjennomf\u00f8ringen av unders\u00f8kelsen har motivert noen av disse til \u00e5 forbedre sine antikorrupsjonstiltak og \u00e5 offentliggj\u00f8re informasjon om dette p\u00e5 en bedre m\u00e5te. Videre \u00f8nsker TI-N ved \u00e5 utgi denne rapporten \u00e5 p\u00e5virke flere selskaper til \u00e5 utarbeide dokumenter som omfatter antikorrupsjonstiltak, tilgjengeliggj\u00f8re disse p\u00e5 sine hjemmesider og iverksette det i sine daglige virksomheter.\n\n\n\n### V\u00e5r aksjeportef\u00f8ljes bokf\u00f8rte kostpris er pr. 18.08.11 kr. 539,1 mill.. Urealisert kursgevinst utgj\u00f8r s\u00e5ledes kr. 15,8 mill..\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "929c2aab-33fa-4b99-a5df-79188a11f2fc"} +{"url": "http://containergirl.blogspot.com/search/label/Diverse", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:08:52Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 15. april 2012\n\n### Stappfull... og blogg treff ;D\n\nEndelig her kommer innlegg fra helgas bloggtreff men f\u00f8rst litt fra fredagen...\n\n \nDere skj\u00f8nner; det er jo ikke bare bloggere som er og handler hos oss. Mest vanlige folk egentlig, uten blogg og uten interesse for pc men noen mere lidenskapelig interessert i interi\u00f8r enn andre... \n\n \n Vel, p\u00e5 fredagen fikk jeg bes\u00f8k av fire trivelige damer s\u00f8r for Trondheim ;) De hadde planlagt turen godt, tatt med sjokokake, muffins, brus og kaffe-kjempetrivelig \\! \n \nJenta til venstre p\u00e5 bildet var med p\u00e5 brukt-oppl\u00e6ring faktisk og hun var en klok og fornuftig ung jente \\! Som dere ser p\u00e5 bildet av den STAPPFULLE bilen over s\u00e5 ble det med damene endel varer hjem og jeg grudde litt for bloggtreffet dagen etter da at s\u00e5 masse utrolig fine varer dro s\u00e5 fort, men nede hos oss er det jo varelevering nesten d\u00f8gnet rundt og jeg fikk inn et lass med varer en halvtime f\u00f8r jeg stengte. Phu \n \n \n\n-Og s\u00e5 til l\u00f8rdagen og bloggtreffet. Vi var vel ca 12-13 damer som m\u00f8tte opp og tok en spasertur i Stj\u00f8rdal sentrum etter en kaffe inne hos \"Hos Oss\" og der var det masse Containergirl kjente igjen av innredningen\\!\\! Skikkelig deilig var det \u00e5 sitte i den ny\u00e5pnete delen av lokalet, ikke fullt s\u00e5 br\u00e5kete som litt lengre frem. \n \n\n \nHylla med varer fra Rice selges alts\u00e5 n\u00e5 p\u00e5 Smia hos Line\\!\n\n \n Deretter dro vi rett over gata til Sareptas, Anitas sjarmerende bruktbutikk og masse hyl og hviiin kunne h\u00f8res der inne over alle deilighetene ;) \n \n\n \nSareptas ligger jo ikke s\u00e5 langt unna jernbanen s\u00e5 vi gikk dit og kj\u00f8rte s\u00e5 bil bort til Ertsgaard og Irinas nye, lille sjarmerende perle av en butikk ;)\n\n \n\nSelv om Irina var travel denne dagen og egentlig stengt stilte hun opp for oss bloggere en liten time. Tusen takk\\! Til slutt dro vi til sentrum og Amore for en matbit, det spisestedet anbefales p\u00e5 det varmeste fra meg. Nydelig mat og rause porsjoner og det liker vi jo ;D \n \n\nVel, takk for en trivelig dag alle som var med og gjorde dette treffet til en trivelig om enn litt hektisk l\u00f8rdag og tusen takk til alle dere andre som ikke er bloggere men som titter innom b\u00e5de her og i butikkene v\u00e5re\\!\n\n \n**Fint v\u00e6r og det betyr nye hektiske dager p\u00e5 gjenbrukstorgene rundt om i norges land uka som kommer \\!**\n\n \nGundaM kl. \n\n20:40 \n\n## s\u00f8ndag 29. mai 2011\n\n(*javisst en pengeb\u00f8sse men til et spesielt bruk...?*)Er av jern og har en spesiell l\u00e5semekanisme... \nSend meg en mail da vel eller stikk innom en av dagene\\! \nhadde den kommet inn litt tidligere hadde vi kunne tatt den med til vikingskipet og messa p\u00e5 Hamar for vurdering. \nMen det er utrolig hva dere der ute sitter inne med av kunnskap og ;) \nHa ei fin ny uke der ute\\! \n\n## torsdag 26. mai 2011\n\n### Sunny\n\n Hva gj\u00f8r det at sola er borte n\u00e5r det finnes standard Sunlamp.... \n5 stk triller st\u00e5r her ute og n\u00e5, kr 50.- el 100.- \n \n\nHa en vakker torsdag der ute \\! \nMasse trivelige folk innom for tiden ;D\n\n \n Lagt inn av \nGundaM kl. \n14:09 \n\n## mandag 23. mai 2011\n\n### V\u00f8mm\u00f8l....\nJa n\u00e5 begynner det \u00e5 n\u00e6rme seg v\u00f8mm\u00f8l dager litt lengre nord i fylket og vi er s\u00e5 \u00e5 si utplukket for artige kl\u00e6r desverre, men kanskje kommer det inn noe i l\u00f8pet av uka...? Kommer til \u00e5 legge ut her eller p\u00e5 Facebook is\u00e5fall for n\u00e5 har vi masse sp\u00f8rsm\u00e5l fra dere her \\!Gamle kameraer har vi og masse sp\u00f8rsm\u00e5l om men desverre tom for alt slikt\\!\n\n \nBildet med den spesielle lampa har ingenting med teksten \u00e5 gj\u00f8re denne gang men lampa st\u00e5r i butikken og gliser for tiden da... Kr 70.-* (finnes som vegglampe og...)*\n\n14:35 \n\n## onsdag 18. mai 2011\n\n### Glade, hektiske mai dager\n\n\n\n\u00a0Hei der, da er hverdagen her igjen . Har pr\u00f8vd \u00e5 rydda i kaoset b\u00e5de ute og inne den siste tiden og n\u00e5 begynner det \u00e5 merkes. \n\n\n\n\u00a0Kj\u00f8kkenkroken er oppgradert med skap som skal f\u00e5 st\u00e5 og ikke selges, slik at en lettere kan ha litt system der bak.... \n\n\n\n\u00a0Utrolig masse spennende som kommer innom en snartur for s\u00e5 \u00e5 dra igjen, slik som denne rustne gamle vindunk holderen ;) Alts\u00e5 solgt \n\n\n\n\u00a0Solgt ble chesterfielden og men et par jenter var innom og lurte p\u00e5 om de kunne l\u00e5ne den for litt fotoshoot f\u00f8r den ble hentet.... \n\n\n\n\u00a0Nydelig stol i solen, solgt. Blomster bukett hivd.... \n\n\n\nVel, ha fortsatt vakre mai dager der ute ;) Veske solgt men \"tilhengeren\" st\u00e5r der ute enda.\n\n## fredag 13. mai 2011\n\n### Helg igjen\n\n\n\n\u00a0Er du av den typen som g\u00e5r og tenker p\u00e5 kanin, fugl eller katt...?\n\n\n\n\u00a0Hos oss finner du iallefall bur i alle kategorier ;)\n\n\n\nSorry utrolig rotete butikk for tiden men det skal bli bra til slutt sj\u00f8\u00a0\\! \nGod helg\u00a0 og ja, butikken er \u00e5pen p\u00e5 mandagen ;)\n\n23:21 \n### Dr\u00f8mmen...\n\n\n\n\u00a0Dr\u00f8mmen om et drivhus starter kanskje i bakg\u00e5rden hos oss... ?\n\n\n\n\u00a0Vinduer har vi mange av og mange er p\u00e5 utkikk etter de perfekte rutene \\!\n\n\n\n\u00a0Vinduer tar vi kr 100.- for\n\n23:18 \n\n## torsdag 5. mai 2011\n\n### Special Delivery....\n\nIdag fikk vi varer fra gjenbrukstorget oppe i Mer\u00e5ker og det er bestandig spennende ;)\n\n \nBodil som driver gjenbrukstorget der oppe vet hva varer vi vil ha og det er bare s\u00e5 moro \u00e5 \u00e5pne den containeren der.....Idag har jeg stort sett solgt varer som kommer fra Mer\u00e5ker og super leveringa derfra og varene du ser her n\u00e5 er SOLGT \\! \nEn vakker due, visstnok ikke fra Mer\u00e5ker men Egersund og visstnok veldig s\u00e5 sjelden iflg han som fant skatten der ;) \n \n\nBodil f\u00f8lger visst med p\u00e5 bloggene rundt om og denne gangen var det med flere \"industrilamper\" eller rett og slett fj\u00f8slampa , hihi ;) SOLGT \nEt par kj\u00f8pte seg to lamper til fasanoppdrett og en dame kj\u00f8pte til kj\u00f8kkenet sitt \\! \n \n\n Telefonbenken er forresten ikke solgt enda... \n \n\nMen dette derimot... \n \n\nOg kronen p\u00e5 verket da....Denne stod innerst i containeren og skinte mot oss \\!\n\n \nF\u00f8rste gang vi har en chesterfield innom og den ble selvf\u00f8lgelig solgt i l\u00f8pet av dagen den og ;) \n \n\nEn dag til helg; skal bli litt herlig. En hektisk uke for b\u00e5de butikk ansatt og folkene oppe p\u00e5 torget der de fleste varene fra butikken kommer fra.\n\n \nGundaM kl. \n21:10 \n\n## tirsdag 19. april 2011\n\n### P\u00e5skedager\n\nJeg repeterer igjen; butikken er stengt i p\u00e5ska b\u00e5de p\u00e5 Stj\u00f8rdal og p\u00e5 Mule.Mange ringer, sender sms og mail men alts\u00e5 stengt \\!\n\n \nVi \u00e5pner tirsdag neste uke kl 11.00 da renger jeg med noen st\u00e5r for \u00e5 kj\u00f8pe den utstillingsdukka vist i innlegget under.Utrolig mange er p\u00e5 utkikk etter en slik har jeg skj\u00f8nt..... \nMen her er det f\u00f8rstemann til m\u00f8lla; jeg har ikke mulighet til \u00e5 sette den av til noen eller sende den desverre. Kanskje til Mandal el Lillehammer ;D \nSiste dag f\u00f8r p\u00e5ska satte inn solgte jeg sikkert 10 stk gamle krutt, dynamittkasser s\u00e5 dette bildet er bare et minne ... Men resten av varene du ser i innlegget her st\u00e5r i butikken v\u00e5r enda. \n \nDet gj\u00f8r Dante ogs\u00e5.... \n \n \nFortsatt god p\u00e5ske\\!\n\n \nOg til dere som er p\u00e5 Facebook; Er det stemning for en konkurranse igjen eller...?\n\n09:07 \n\n## s\u00f8ndag 17. april 2011\n\n### Litt p\u00e5skemoro ;D\n\nJa rett etter vi stengt butikken til p\u00e5ska kom kara p\u00e5 torget inn med denne dukka og ja; dere kan tro jeg skvatt.... Siden den alts\u00e5 kom inn rett etter vi stengt fredagen blir den \u00e5 finne i butikken p\u00e5 tirsdag 26 n\u00e5r vi \u00e5pner butikken igjen\\!For dere som henger med oss p\u00e5 facebook kan det komme flere p\u00e5ske-konkuranser \\!\n\n \nEr noen der ute p\u00e5 utikk etter gamle brus og \u00f8lkasser har vi n\u00e5 to stk som er ankommet butikken og ;) Den ene var fyllt med husger\u00e5d..... Og den andre full av kl\u00e6r vi tenkte spare frem til V\u00f8mm\u00f8lfestivalen som er i juni engang\\! Erfaringsmessig kommer mange langveisfra da for \u00e5 shoppe seg \"spesi\" kl\u00e6r da \\! \n\nMeget spesielle \u00f8lkrus kom inn og*.(Figgjo kruset til venstre er solgt ) * \n\nSolstolene m\u00e5tte jeg ta inn i butikken fredagen da de ikke ble solgt, men regner med de finner seg et hjem s\u00e5 snart p\u00e5ska er over. *(kr 100.- pr stk, vises ikke bruk p\u00e5 de...) * \n\nEn meget spesiell liten pulk og pynt ifra en gammel svensk hytte var s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 komme inn i varmen og endag og\\! \n\nFortsatt fin p\u00e5ske; det er idag den sparkes skikkelig igang \\!\n\n15:10 \n\n \nStikk innom butikken v\u00e5r da vel ;) Vi har ikke muligheter til \u00e5 legge av eller sende varer desverre.\n\n \n\n \nP\u00e5 snarvisitt ;)\n\n## Sykle...\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c655be2-a499-43a9-a172-01413ba594e3"} +{"url": "https://www.aftenposten.no/verden/USA-gir-opp-kravet-om-bosetningsstans-pa-Vestbredden-202543b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00243.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:38:19Z", "text": "# USA gir opp kravet om bosetningsstans p\u00e5 Vestbredden\n\nJon Robin Halle\n\nOppdatert: 12.okt.2011 20:49\n\nPublisert: 07.des.2010 22:20\n\n \n - \n \n Israels statsminister Benjamin Netanyahu, USAs president Barack Obama og palestinernes president Mahmoud Abbas sammen i Det hvite hus tidligere i h\u00f8st. USA gir n\u00e5 opp kravet om stans i israelsk bosetningsbygning for \u00e5 gjenoppta fredsforhandlinger. FOTO: TIM SLOAN/AFP PHOTO FOTO: TIM SLOAN \n\nIkke lenger et krav for \u00e5 gjenoppta fredssamtalene, if\u00f8lge anonyme kilder.\n\nUSA vil ikke lenger fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 Israel til \u00e5 stanse bygging av bosetninger p\u00e5 Vestbredden, melder nyhetsbyr\u00e5et Reuters.\n\n**Tidligere i h\u00f8st br\u00f8t de direkte fredssamtalene mellom israelske og palestinske myndigheter sammen.**\n\nIsraelsk byggestans har blitt sett p\u00e5 som et sentralt punkt for \u00e5 forhandlingene i gang igjen. Men n\u00e5 sier anonyme amerikanske myndihetskilder at dette ikke er den beste m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 forhandlingene i gang igjen p\u00e5.\n\n\u2014 Etter konsultasjoner med partene har vi besluttet at utvidelse av midlertidig byggestans ikke gir det beste grunnlaget for \u00e5 gjenoppta direkte forhandlinger, sier en kilde til nyhetsbyr\u00e5et AP.\n\nMeldingene kommer forel\u00f8pig bare fra anonyme kilder, men en offisiell uttalelse fra Obama-administrasjonen ventes senere tirsdag.\n\n## Sikkerhet og grenser\n\nWashington vil n\u00e5 fokusere p\u00e5 sikkerhets- og grensesp\u00f8rsm\u00e5l, skriver Reuters.\n\n**Forsvarsminister Ehud Barak sa at samtalene mellom USA og Israel hadde blitt bremset av oppstyret i forbindelse med den spente situasjonen p\u00e5 Korea-halv\u00f8ya og Wikileaks offentliggj\u00f8ring av over 250.000 dokumenter fra amerikansk diplomati, if\u00f8lge den israelske avisen Haaretz.**\n\nTalsmann Philip Crowley fra USAs utenriksdepartement pekte p\u00e5 sin side p\u00e5 at den israelske regjeringen hadde hatt hendene fulle med h\u00e5ndteringen av de omfattende skogbrannene i Israel.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49c93528-9530-4984-9bc6-be5bf339f047"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Flights-g1648445-Barham_Canterbury_Kent_England-Cheap_Discount_Airfares.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00285.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:47:33Z", "text": "USD\u00a0102\n\ns\u00f8. 8. okt. \u2013to. 12. okt.\n\nUSD\u00a0105\n\nUSD\u00a0192\n\nFlystatistikk for Barham - visste du det?\n\nBarham er 115 km fra Heathrow Lufthavn (London, UK).\n\nHeathrow Lufthavn (London, UK)\n\n - Akkurat n\u00e5 opererer 105 flyselskaper fra Heathrow Lufthavn.\n - Heathrow Lufthavn tilbyr direkteflyvninger til 197 byer.\n - Hver uke er det minst 7\u00a0980 innenlandsflyvninger og 15\u00a0113 internasjonale flyvninger fra Heathrow Lufthavn.\n\nBarham er 93 km fra Gatwick Lufthavn (London, UK).\n\nGatwick Lufthavn (London, UK)\n\n - Akkurat n\u00e5 opererer 60 flyselskaper fra Gatwick Lufthavn.\n - Gatwick Lufthavn tilbyr direkteflyvninger til 224 byer.\n - Hver uke er det minst 1\u00a0519 innenlandsflyvninger og 3\u00a0808 internasjonale flyvninger fra Gatwick Lufthavn.\n\nBarham er 83 km fra London City Lufthavn (London, UK).\n\nLondon City Lufthavn (London, UK)\n\n - Akkurat n\u00e5 opererer 18 flyselskaper fra London City Lufthavn.\n - London City Lufthavn tilbyr direkteflyvninger til 49 byer.\n - Hver uke er det minst 427 innenlandsflyvninger og 1\u00a0379 internasjonale flyvninger fra London City Lufthavn.\n\nBarham er 98 km fra Stansted Lufthavn (London, UK).\n\nStansted Lufthavn (London, UK)\n\n - Akkurat n\u00e5 opererer 25 flyselskaper fra Stansted Lufthavn.\n - Stansted Lufthavn tilbyr direkteflyvninger til 186 byer.\n - Hver uke er det minst 581 innenlandsflyvninger og 1\u00a0785 internasjonale flyvninger fra Stansted Lufthavn.\n\nBarham er 129 km fra Luton Lufthavn (London, UK).\n\nLuton Lufthavn (London, UK)\n\n - Akkurat n\u00e5 opererer 22 flyselskaper fra Luton Lufthavn.\n - Luton Lufthavn tilbyr direkteflyvninger til 125 byer.\n - Hver uke er det minst 525 innenlandsflyvninger og 1\u00a0330 internasjonale flyvninger fra Luton Lufthavn.\n\nBarham er 51 km fra Southend Municipal Airport (Southend-on-Sea, UK).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "886a0560-e2ec-4d71-b0fe-424e8e995447"} +{"url": "https://www.aftenposten.no/norge/politikk/Slik-skal-Norge-sende-flere-asylsokere-ut-av-landet-85851b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00095.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:31:28Z", "text": "# Slik skal Norge sende flere asyls\u00f8kere ut av landet\n\nPer Anders Johansen Aftenpostens Moskva-korrespondent\n\nOppdatert: 25.jun.2014 09:15\n\nPublisert: 25.jun.2014 09:14\n\n - \n \n Asyls\u00f8kere som kommer til Norge avgir fingeravtrykk. N\u00e5 foresl\u00e5s en rekke tiltak for \u00e5 f\u00e5 flere asyls\u00f8kere med avslag til \u00e5 reise ut av Norge, enten frivillig eller med tvang. FOTO: Junge, Heiko \n\nPolitiet foresl\u00e5r \u00e5 bruke 20 millioner kroner p\u00e5 et \u00abrealitetsorienteringsprosjekt\u00bb for \u00e5 f\u00e5 flere asyls\u00f8kere ut av Norge.\n\nHvordan skal Norge f\u00e5 sendt ut flere asyls\u00f8kere med avslag og utlendinger som oppholder seg ulovlig i landet?\n\n**Justisminister Anders Anundsen (Frp) har gitt Politidirektoratet, Kriminalomsorgsdirektoratet og Utlendingsdirektoratet i oppdrag \u00e5 komme opp med tiltak for \u00e5 f\u00e5 \u00abflere returer\u00bb ut av Norge.**\n\nDe siste to m\u00e5nedene har de statlige etatene jobbet p\u00e5 spreng for \u00e5 komme opp med tiltak.\n\nN\u00e5 har Anundsen f\u00e5tt forslagene p\u00e5 bordet.\n\nEt av de mest kostbare tiltakene for \u00e5 f\u00e5 flere asyls\u00f8kere ut av Norge, er det s\u00e5kalte \u00abRealitetsorienteringsprosjektet\u00bb.\n\n## \u00abRealitetsorienteringsprosjektet\u00bb\n\nTiltaket g\u00e5r ut p\u00e5 at asyls\u00f8kere skal overbevises om at de ikke har noen fremtid i Norge, og b\u00f8r reise hjem. Hensikten er at utlendinger som f\u00e5r endelig avslag skal \"ta inn over seg\" at de blir sendt hjem med tvang hvis de ikke reiser frivillig.\n\n\n\nSjef for Politiets utlendingsenhet Kristin Ottesen Kvigne og UDI-direkt\u00f8r Frode Forfang har lagt frem en rekke forslag for \u00e5 f\u00e5 flere utlendinger med avslag ut av Norge. Et av tiltakene er \u00abrealitetsorienteringsprosjektet\u00bb, som vil koste 20 millioner kroner.\n\nChristensen, Marte\n\nFor \u00e5 f\u00e5 snakket med alle asyls\u00f8kere, m\u00e5 det ansettes flere byr\u00e5krater som skal snakker med hver enkelt.Prislappen for \u00e5 \u00abrealitetsorientere\u00bb asyls\u00f8kere til \u00e5 reise ut av Norge er ansl\u00e5tt til 20 millioner kroner av Politidirektoratet og UDI.\n\n## \u00abStrategisk mottaksplassering\u00bb\n\nEt av tiltakene innenfor \u00abrealitetsorienteringsprosjektet\u00bb er det Solberg-regjeringen betegner som \u00abstrategisk mottaksplassering\u00bb.\n\nDette g\u00e5r i praksis p\u00e5 \u00e5 sende asyls\u00f8kerne til mottak hvor det er enklere \u00e5 f\u00e5 dem ut av Norge.\n\nUtlendingsdirektoratet har allerede f\u00e5tt instruks fra justisminister Anders Anundsen om \u00e5 sette dette tiltaket ut i live:\n\n\u00abUDI skal bidra til raskere gjennomstr\u00f8mming ved \u00e5 samordne og prioritere returer med politiet, plassere beboere i mottak basert p\u00e5 antatt utfall av s\u00f8knaden, s\u00e5kalt strategisk mottaksplassering, og ved \u00e5 bidra til \u00e5 utvikle retursentre for personer med avslag p\u00e5 s\u00f8knaden om beskyttelse.\u00bb, instruerte Anundsen i UDIs tildelingsbrev tidligere i \u00e5r.\n\nEtter en tur innom transittmottak, skal asyls\u00f8kere som UDI regner med vil f\u00e5 avslag, bli sendt til egne mottak.\n\n## Lang liste\n\nP\u00e5 bordet til Anundsen ligger ogs\u00e5 en lang liste over andre tiltak som skal f\u00f8re til \u00abflere returer\u00bb. Felles for de fleste tiltakene er at det m\u00e5 ansettes flere mennesker i utlendingsforvaltningen:\n\n - **Flere utlendingskontroller**\n - **Utvisningsrabatt til de som reiser raskt og frivillig**\n - **Flere operative politifolk**\n - **\u00ab** **Returr\u00e5dgivere\u00bb i fengslene.**\n\n## Bekymrede byr\u00e5krater\n\nI forarbeidene til forslaget skriver Utlendingsdirektoratet at man er bekymret over at den nye politiske ledelsen i Justisdepartementet bestiller s\u00e5 mange nye tiltak, ofte med liten tid til forberedelser. Etter ni m\u00e5neder i regjeringskontorene skriver til\n\n\u00abVi mener det i oversendelsesbrevet til Justisdepartementet m\u00e5 uttrykkes bekymring for at vi mottar s\u00e5 omfattende bestillinger med s\u00e5 korte frister\u00bb, skriver Utlendingsdirektoratet til Politidirektoratet.\n\n\n\n\\- Det er en politisk prioritet \u00e5 sende ut flere uten lovlig opphold og utlendinger som er ilagt straffereaksjon, statssekret\u00e6r Himanshu Gulati i Justis- og beredskapsdepartementet, her i debatt p\u00e5 AftenpostenTV med SVs Karin Andersen og generalsekret\u00e6r NOAS Ann-Magrit Austen\u00e5.\n\nMorten Uglum\n\n\u00abDet gj\u00f8r at vi ikke har mulighet til \u00e5 utrede dette p\u00e5 en god m\u00e5te eller sikre en tilstrekkelig god forankring i ledelsen\u00bb, skriver UDI. **LES OGS\u00c5:**\n\nKriminelle utlendinger slipper utvisning fra Norge\n\n\u2014 POD leverte en rapport p\u00e5 vegne av de tre etatene til Justisdepartementet 2. juni. Justisdepartementet er bestiller og eier av denne rapporten, og sp\u00f8rsm\u00e5l om den m\u00e5 rettes dit, sier leder av grense- og utlendingsseksjonen i Politidirektoratet Ole Johan Str\u00f8mman.\n\n**- Det er en politisk prioritet \u00e5 sende ut flere uten lovlig opphold og utlendinger som er ilagt straffereaksjon, sier statssekret\u00e6r Himanshu Gulati i Justis- og beredskapsdepartementet.**\n\n\u2014 Denne regjeringen har allerede \u00f8kt uttransporteringer kraftig sammenlignet med de r\u00f8dgr\u00f8nne, og vi \u00f8nsker \u00e5 styrke returarbeidet ytterligere. Vi har derfor bedt etatene komme med flere innspill, og disse vil bli gjennomg\u00e5tt og vurdert, sier Gulati.\n\n# Fakta: Tiltak for flere returer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2e1e2e8-7520-40cf-9eb0-a8eb8471f713"} +{"url": "http://nafweb.no/ukategorisert/lederseminar-for-hostmotet-program/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:16:07Z", "text": "# Lederseminar f\u00f8r h\u00f8stm\u00f8tet \u2013 Program\n\n2\\. oktober 2013 Legg igjen en kommentar Skrevet av **H\u00e5kon Tr\u00f8nnes** \n\n**Program for lederseminar tirsdag 22. oktober**\n\n10.00 \u2013 10.15 \u00c5pning \n*NAF-styret*\n\n10.15 \u2013 11.30 Hva forventer vi av gruppe 2-LiS og nyutdannete spesialister? \n*Stig-Arild Stenersen, avdelingsoverlege Nordlandssykehuset Bod\u00f8; Kristoffer Stensrud, ass. seksjonsleder Oslo universitetssykehus \u2013 Rikshospitalet*\n\n11.30 \u2013 12.00 Pause\n\n12.00 \u2013 13.00 Mellomledd eller leder? et annet stress enn faglige utfordringer byr p\u00e5. \n*Sigurd Fasting, avd.sjef St. Olavs Hospital; Lars Erik Kjekshus, ass. prof., Institutt for helse og samfunn UiO*\n\n13.00 \u2013 14.00 Lunsj\n\n14.00 \u2013 15.10 Videreutdanning, CME, resertifisering av spesialister? Hva er planen videre? \n*Nina Evjen, utd.sjef Legeforeningen; Irene S\u00f8r\u00e5s, prosjektleder Avd sykehustjenester Helsedirektoratet*\n\n15.10 \u2013 15.30 Pause\n\n15.30 \u2013 16.00 SSAI: nytt program perioperativ management og ledelse \n*Sven Erik Gisvold, St. Olavs Hospital*\n\n16.00 \u2013 16.15 EBA, ESA, WFSA: betydning for norsk anestesiologi. \n*Jannicke Mellin-Olsen, Vestre Viken HF, B\u00e6rum*\n\n16.15 \u2013 16.45 Standard for Intensivmedisin \u2013 orientering om oppdatering \n*Eldar S\u00f8reide, SUS*\n\n16.45 \u2013 17.15 Pause\n\n17.15 \u2013 17.45 NAF-styret informerer, veien fremover for lederseminar \n*NAF-styret*\n\n19.00 Middag p\u00e5 hotellet inklusive i deltakeravgift\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d27f65b4-b4e5-4e12-bc55-68577b715dcb"} +{"url": "http://frokenvatland.blogspot.com/2010/11/kaprer-lodd-for-mias-interir-give-away.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00119.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:13:20Z", "text": "\n## s\u00f8ndag 7. november 2010\n\n### Kaprer lodd for mias interi\u00f8r give away:)\n\nDe er s\u00e5 fine de juledekorasjonene at jeg kunne ikke la de loddene forsvinne:) \n \nHar jeg husket alt da?? \n \n \n\n\n \nH\u00e5per h\u00e5per.... \n \nHa en nydelig s\u00f8ndagkveld\\! \n \nKlem fra Brit Olaug\n\n19:45 \n#### 1 kommentar:\n\n1. \n \n Balke g\u00e5rd8. november 2010 kl. 10:04\n \n Hehe, iherdig innsats p\u00e5 deg, s\u00e5 lykke til og m\u00e5tte du vinne:-) Takk for s\u00e5 koselig kommentar\\!\\! Klem\n \nTusen takk for at du la igjen en hilsen hos meg, det varmer\\<3\n\n## Lykkelig p\u00e5 Haver\n## vaskevannsbenken....\n\n## Velkommen til min Blogg\n\nJeg er en dame p\u00e5 38 \u00e5r som har to skj\u00f8nne barn og en god samboer som jeg er stolt av. \n \nVi bor i et lite hus i Dr\u00f8bak, som vi pusset opp ganske mye da det ikke var gjort s\u00e5 mye p\u00e5 40 \u00e5r. \nDet er vanskelig \u00e5 innrede og jeg elsker interi\u00f8r s\u00e5 blogge var naturlig n\u00e5r vi skulle pusse opp her.\n\n \nJeg kommer til \u00e5 blogge litt om ADHD da min s\u00f8nn har dette og hvordan vi har kommet frem dit vi er i dag. Det har og er mange t\u00f8ffe runder og Jobbing fra oss foreldre, men vi har klart \u00e5 finne l\u00f8sninger underveis som jeg tenkte \u00e5 dele med dere.\n\n \nVi har startet campinglivet p\u00e5 fjellet, v\u00e5r \"hyttedr\u00f8m\" og v\u00e5rt andre hjem\\! S\u00e5 der er vi s\u00e5 og si nybegynnere med mange dr\u00f8mmer:)\n\n \n\nTakk for at du er innom og gi meg tilbakemelding og tips om du vil\\! \n \n \nKlem fra Brit Olaug \n \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab93026c-9c48-498d-816f-b4e5ea499543"} +{"url": "http://docplayer.me/1237634-Eksperter-i-team-varen-2010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:15:12Z", "text": "\n\n3 Sammendrag Denne rapprten mhandler smarte pakkers ptensial m 5-10 \u00e5r. Smarte pakker er her definert sm utstyr sm effektiviserer str\u00f8mfrbruket. Relasjnen til landsbytemaet Smarte Nett er at de smarte pakkene vil bidra til et smartere str\u00f8mfrbruk i hushldninger g dermed jevne ut frbruket. Pakkene letter h\u00e5ndteringen av teknlgiske nyvinninger sm slceller, vindm\u00f8ller g pluggbare hybridbiler. I rapprten unders\u00f8kes hvilket utstyr sm kan inkluderes i smarte pakker, g hvilke kundegrupper sm er aktuelle kj\u00f8pere. Det er gs\u00e5 utviklet et brukergrensesnitt til enheten sm styrer det elektriske anlegget. Det er mange utfrdringer knyttet til betydelig smartere hjem; IT-delen sm skal mtta g behandle infrmasjn fra kundene, vil representere et av Nrges st\u00f8rste IT-prsjekter nensinne. Vind- g slcelleteknlgi er frtsatt dyr, g m\u00e5 bli vesentlig billigere f\u00f8r den er l\u00f8nnsm fr privatkunder i Nrge. Implementeringen er gs\u00e5 et mfattende prsjekt. H\u00f8yere kraftpriser g \u00f8kt fkus p\u00e5 milj\u00f8 vil bedre markedet fr smarte pakker. Rapprten belyser muligheter g utfrdringer relatert til smarte pakker. Dette \u00f8ker bevisstheten rundt smarte pakker, g kan bidra til utbredelse av milj\u00f8vennlig teknlgi. De smarte pakkene kan redusere str\u00f8mfrbruket g utgiftene g \u00f8ke kmfrten i hjemmet. De kan gs\u00e5 tilrettelegge fr lettere h\u00e5ndtering av vindkraft i str skala.\n\n\n\n\n\n7 husstanden, uten at kmfrten minskes nevneverdig. Sammensetningen av en smart pakke vil variere fr ulike typer hushldninger. 1.4 FORUTSETNINGER Fr \u00e5 besvare den valgte prblemstillingen er det n\u00f8dvendig \u00e5 freta visse frutsetninger. Fr det f\u00f8rste frutsetter gruppen at smarte m\u00e5lere er implementert i begynnelsen av den valgte tidsperiden. Gruppen finner dette sannsynlig siden teknlgien er tilgjengelig i dag, g plitiske rdninger vil gj\u00f8re dette bligatrisk. Videre frutsettes relativt smartere prduksjn g distribusjn, sm et resultat av plitiske retningslinjer. 2. PERIODEN ENDRET PRISSTRUKTUR Str\u00f8mnettet i Nrge blir mer g mer knyttet til str\u00f8mnettet i Sentral-Eurpa. Dermed vil prisstrukturen i Nrge bli mer knsistent med den vi finner p\u00e5 kntinentet. Det blir tatt hensyn til dette i videre vurderinger der kraftprisen spiller inn. Knsekvensene av nye energikilder i kraftprduksjnen m\u00e5 gs\u00e5 tas hensyn til. I \u00e5rene fremver vil frnybare energikilder gi et st\u00f8rre bidrag. I 2008 km hele 43 % av Eurpas nye installerte kapasitet fra vindkraft, g med en prduksjn p\u00e5 ver 100 TWh er denne kraftkilden i ferd med \u00e5 bli en av de stre energikildene i Eurpa (Finden et al., 2010). Kraftprduksjnen fra vind er varierende g uregulerbar, ne sm vil bidra til ytterligere variasjn i kraftprisene. Utviklingen av slik kraftprduksjn tar tid, g det vil v\u00e6re litt begrenset hvr mye den kmmer til \u00e5 prege kraftprisene fem til ti \u00e5r fremver. 2.2 AVANSERTE M\u00c5LE- OG STYRINGSSYSTEMER Et viktig steg fr \u00e5 tilrettelegge fr et smartere frbruk i hjemmet, er at knvensjnelle str\u00f8mm\u00e5lere blir erstattet med avanserte m\u00e5le- g styringssystemer (AMS). Disse kjennetegnes f\u00f8rst g fremst ved fjernavlesning, hvilket inneb\u00e6rer at sluttbrukeren ikke invlveres i avlesningen av str\u00f8mfrbruket slik praksisen er i dag. AMS er allerede i drift hs nrske knsumenter med et \u00e5rlig energifrbruk sm er verstiger kwh, da autmatisk m\u00e5leravlesning fr disse er p\u00e5krevd av Nrges vassdrags- g energidirektrat (NVE). NVE utarbeider n\u00e5 en plattfrm fr de resterende sluttbrukerne, men de endelige avgj\u00f8relsene vil ikke tas f\u00f8r EU kmmer med et nytt direktiv sm mfatter AMS. Det har v\u00e6rt flere 2\n\n\n\n8 frsinkelser i denne prsessen, men NVE frhlder seg til at EU skal sluttf\u00f8re dette arbeidet i l\u00f8pet av f\u00f8rste halv\u00e5r Det er ventet at NVE vil ferdigstille arbeidet med et endelig direktiv f\u00f8r utgangen av I f\u00f8lge NVE er internasjnale standarder viktig fr \u00e5 ivareta knkurranse mellm leverand\u00f8rer av utstyr g IT-l\u00f8sninger tilknyttet AMS (Venjum g Grammeltvedt, 2009). NVE har imidlertid gitt retningslinjer fr sannsynlige minstekrav ved fullskala innf\u00f8ring av AMS. Her inng\u00e5r timem\u00e5ling av frbruket, h\u00e5ndtering av leverand\u00f8rskifte samt mulighet fr \u00e5 f\u00f8lge eget frbruk. Sistnevnte kan ppfylles ved \u00e5 mntere et display p\u00e5 selve m\u00e5leren, men mye tyder p\u00e5 at dette blir en tilleggstjeneste sm frbrukeren m\u00e5 betale ekstra fr (Livik, 2010). Alternativet er at m\u00e5leren kbles til internett eller via andre frmer fr tr\u00e5dl\u00f8s kmmunikasjn fr \u00e5 ppn\u00e5 dette. Frbrukerr\u00e5det med flere tar til rde fr at display b\u00f8r bli bligatrisk (Kaldestad, 2009). Dette begrunnes med at energisparing vil synliggj\u00f8res, g at denne bevisstliggj\u00f8ringen av frbruket vil bidra til en reduksjn i energifrbruket. Et display p\u00e5 m\u00e5leren vil derfr v\u00e6re frdelaktig fr kunder sm ikke \u00f8nsker \u00f8vrige tilleggstjenester, sm fr eksempel en sentral styreenhet. AMS gir mulighet fr tveiskmmunikasjn, ne sm vil si at kunden til enhver tid kan f\u00e5 infrmasjn m str\u00f8mprisen via m\u00e5leren. P\u00e5 dette mr\u00e5det skiller AMS seg vesentlig ifra knvensjnelle str\u00f8mm\u00e5lere, ved at teknlgien \u00e5pner fr \u00e5 frmidle prissignaler sm reflekterer den l\u00f8pende kraftsituasjnen g knsekvensene av disse til frbrukeren. Entr (2010) hevder at energippf\u00f8lging erfaringsmessig vil kunne gi pptil ti prsent reduksjn i energifrbruket uten ytterligere tilleggsinvesteringer. Ved utskiftelsen av de gamle m\u00e5lerne finnes det derfr en unik mulighet til \u00e5 effektivisere det nye systemet, siden brukerne gs\u00e5 f\u00e5r infrmasjn m str\u00f8mprisen. Den frel\u00f8pige fristen fr at AMS skal v\u00e6re i drift i Nrge er satt til 1. januar 2016, med frbehld m nye frsinkelser fra EU g en estimert implementeringstid p\u00e5 fem \u00e5r (Venjum g Grammeltvedt, 2009). En frdel med \u00e5 vente p\u00e5 det endelige vedtaket fra EU, er at Nrge kan h\u00f8ste erfaringer fra andre land i Eurpa, hvr AMS allerede har v\u00e6rt i bruk nen \u00e5r. Sverige er eksempelvis allerede i ferd med \u00e5 erstatte f\u00f8rstegenerasjns AMS, g nettselskapene kan derfr spare stre investeringskstnader i p\u00e5vente av en felles internasjnal standard. M\u00e5lerteknlgi fr \u00e5 h\u00e5ndtere salg av lkal kraftprduksjn eksisterer allerede i utlandet (Livik, 2010), g dette vil derfr kunne inkluderes hs kunder med dette behvet. Utkbling av nettkunder ved feil i str\u00f8mnettet, samt reduksjn i spenningskvaliteten vil kunne registreres via tveiskmmunikasjn. Dette er spesielt relevant i Nrge, sm har strenge s\u00e6rkrav n\u00e5r det gjelder spenningskvalitet g p\u00e5litelighet (Olje- g energidepartementet, 2007). 3\n\n\n\n9 Dersm m\u00e5ling av frbruket p\u00e5 timebasis vil inng\u00e5 i det endelige vedtaket, vil dette kunne vise seg \u00e5 v\u00e6re utilstrekkelig n\u00e5r en st\u00f8rre andel av vindkraft g annen uregulerbar kraftprduksjn innfases i kraftmarkedet. I dette tilfellet vil en registreringsfrekvens p\u00e5 eksempelvis 15 minutter v\u00e6re \u00f8nskelig fr \u00e5 ppn\u00e5 et mer realistisk bilde av effektmarkedet. I NVE sin tilleggsh\u00f8ring ang\u00e5ende AMS, kmmer det frem at Energi Nrge gs\u00e5 st\u00f8tter denne hldningen (Venjum g Grammeltvedt, 2009). Frel\u00f8pige anslag tilsier en \u00f8knmisk levetid fr f\u00f8rstegenerasjns AMS p\u00e5 15 til 20 \u00e5r (Graabak, 2008), alts\u00e5 i periden Dersm m\u00e5lesystemene bare vil kunne h\u00e5ndtere timem\u00e5ling, vil systemets prgramvare trenge utskiftelser f\u00f8r den \u00f8knmiske levetiden er ppn\u00e5dd. Raskere registreringsfrekvens vil nemlig v\u00e6re n\u00f8dvendig fr \u00e5 gi et realistisk bilde av kraftprisen i frhld til frventet innslag av vindkraft p\u00e5 kraftmarkedet. Frel\u00f8pige anslag fr investeringskstnaden ved \u00e5 bytte ut de aktuelle str\u00f8mm\u00e5lerne i Nrge er estimert til \u00e5 bli mellm 4 g 5 milliarder krner. Dette er kstnader sm til slutt tilfaller frbrukerne i frm av \u00f8kt nettleie, etter bestemmelser fra NVE (Bj\u00f8rgum, g Bran\u00e6s, 2007). Privatfrbrukere kan gs\u00e5 kreve \u00e5 f\u00e5 installert AMS i dag, men nettselskapene har rett til \u00e5 fakturere sluttbrukeren inntil 2500 NOK fr \u00e5 gjennmf\u00f8re dette if\u00f8lge avregningsfrskriften (Mlberg, 2010). Den kntinuerlige avlesningen av str\u00f8mfrbruket vil resultere i en mer rettferdig pris fr knsumenten, ved at det faktiske frbruket stipuleres i krtere intervaller. Dette resulterer i et mer realistisk bilde av frbruksm\u00f8nsteret enn hva dagens praksis gir. I tillegg brtfaller fakturaavgiften tilknyttet manuell avlesning (Bj\u00f8rgum, g Bran\u00e6s, 2007). Kraftleverand\u00f8rer g nettselskaper vil gs\u00e5 ppn\u00e5 en mer rettferdig innbetaling ved at knsumentene mister muligheten til \u00e5 melde inn et lavere frbruk i eksempelvis dyre kuldeperider. 2.3 KRAFTMARKEDET ETTER IMPLEMENTERING AV TOVEISKOMMUNIKASJON Figur 1 viser rllene til de ulike partene i dagens kraftmarked. Nettselskapet verf\u00f8rer str\u00f8mmen fra prdusent til frbruker. Kraftsalget freg\u00e5r gjennm en kraftleverand\u00f8r, sm kj\u00f8per kraften fra prdusenter g p\u00e5 det \u00e5pne markedet. I dette kapittelet vil de fremtidige rllene til de ulike partene i kraftmarkedet studeres. I henhld til frutsetningene antas det at tveiskmmunikasjn er implementert. 4\n\n, alts\u00e5 i periden 2031-2036.\")\n\n\n\n10 Figur 1, Kraftmarkedet i 2010 (Drman, 2010) Gruppen ser fr seg at nettselskapene har hvedansvaret fr installasjn, drift g finansiering av tveiskmmunikasjn, ne sm vil v\u00e6re en videref\u00f8ring av dagens rdning. Nettselskaper med planer m fullskala utbygging av tveiskmmunikasjn frventer gjennmsnittlige investeringskstnader p\u00e5 2160 kr per m\u00e5lepunkt. I tillegg frventes drifts- g vedlikehldskstnader p\u00e5 177 kr per m\u00e5lepunkt per \u00e5r (S\u00e6le, 2006). Utbygging av tveiskmmunikasjn har flere psitive sider fr nettselskapene. Kundenes prisf\u00f8lsmhet \u00f8kes, ne sm bidrar til redusert tpplast, redusert nettap g redusert behv fr nettutbygging. Med andre rd kan verf\u00f8ringsnettet bli utnyttet bedre. I tillegg kan bedre versikt ver nett g belastning redusere antall utkblinger (Olje- g energidepartementet, 2003). N\u00e5r nettselskapene finansierer innf\u00f8ringen av tveiskmmunikasjn, vil kundene finansiere l\u00f8sningen indirekte gjennm \u00f8kte nettariffer. Den nye teknlgien vil f\u00f8re til bedre avregning g at kundene slipper \u00e5 lese av m\u00e5leren manuelt. Dette systemet gj\u00f8r det mulig \u00e5 tilpasse kraftfrbruket til varierende priser, g dermed kan str\u00f8mutgiftene reduseres (Olje- g energidepartementet, 2003). Autmatisk m\u00e5leravlesning er per i dag innf\u00f8rt hs 10% av husstandene i Nrge. Over halvparten (57 %) av str\u00f8mkundene er kjent med at det skal installeres nye m\u00e5lere, men bare 33 % vil betale ekstra fr dette (Livgard, 2009). Den begrensede betalingsviljen hs kundene taler fr indirekte finansiering av tveiskmmunikasjn gjennm \u00f8kte nettariffer, i mtsetning til direkte finansiering. 5\n\n\n\n12 nettet reduseres. Denne kraftprduksjnen er vurdert innenfr utnyttelse av vind- g slenergi, da disse er milj\u00f8vennlige g fremtidsrettet. Pluggbare hybridbiler er en relativt ny teknlgi, sm er frventet \u00e5 gj\u00f8re inntg p\u00e5 nrske veier i verskuelig fremtid. Det skal unders\u00f8kes hvrdan batteriet i slike biler kan benyttes sm reservekapasitet fr en husstand. 3.1 LYS- OG VARMESTYRING Energieffektivisering i hjemmet er avhengig av mindre kmpnenter, sm fretar m\u00e5linger av tilstanden i bygget g tilrettelegger fr \u00e5 tilpasse energibruken etter dette. Disse kmpnentene b\u00f8r kunne frh\u00e5ndsprgrammeres fr \u00e5 ppfylle brukerens krav, g slike teknlgier har eksistert p\u00e5 markedet en stund. Det neste steget er at de gs\u00e5 skal kunne kmmunisere med en sentral styringsenhet fr \u00e5 ptimere driften. Det vil her tas utgangspunkt i markedsakt\u00f8ren Elk 1, sm er en ledende leverand\u00f8r av elektrmateriell. Elk har kmpnenter i sin prtef\u00f8lje sm kan integreres i en smart pakke. Antall sm\u00e5 enheter vil variere ut fra st\u00f8rrelsen p\u00e5 bligen sm skal energieffektiviseres. Det er derfr vesentlig at investeringskstnad g innsparingstid er rimelig fr at ptensielle frbrukere skal velge \u00e5 installere slike l\u00f8sninger. Det eksisterer mye teknlgi innen energieffektivisering p\u00e5 markedet i dag, g dette kapittelet tar fr seg de viktigste av dem. Lysstyring i hjemmet er et effektivt tiltak fr \u00e5 spare kstnader i en hushldning, ved at energifrbruket reduseres samtidig sm levetiden p\u00e5 lysp\u00e6rer frlenges. Ved \u00e5 benytte b\u00e5de ftceller g dimmere, kan en redusere energibehvet per belysningspunkt med pptil 20 % (Enk- Elk, 2010a). Styring av lys har gs\u00e5 str innvirkning p\u00e5 trivsel g kmfrt (Bj\u00f8rnset g Hansen, 2006). Elk leverer flere l\u00f8sninger fr lysstyring, sm b\u00e5de kan pereres sentralt fra styringssystemet Living System, g via selvstendige brytere g sensrer sm er plassert rundt i bligen. Kmpnentene kan benytte frh\u00e5ndsprgrammerte brukerprfiler, sm fr eksempel autmatisk slukking av lys m kvelden, eller n\u00e5r man frlater hjemmet. Det kan fr eksempel tenkes at man simulerer tilstedev\u00e6relse ved bruk av lysstyring n\u00e5r en reiser brt p\u00e5 ferie, g at dette kan tilpasses etter behv. Elk leverer gs\u00e5 tilleggsl\u00f8sninger sm betjening av utelys g frh\u00e5ndsinnstilte lysstier. Disse aktiveres via sensrer, eksempelvis fra svermmet til badet m natten. De teknlgiske mulighetene er mange, men kstnadene vil gs\u00e5 \u00f8ke i takt med kmpleksiteten av sammensetningen. 1 Infrmasjn sm ikke er tilgjengelig fra bedriftens internettside (www.elk.n) eller prduktkatalg, er innhentet ved samtale med Geir Gdheim i Elk. 7\n\n\n\n13 Varme- g ventilasjnsstyring er et annet tiltak fr \u00e5 redusere energibruk g -kstnader, g viktigheten av varmestyring kmmer spesielt til syne i kalde gegrafiske mr\u00e5der sm Nrge. Hushldninger med varmestyring kan redusere energibehvet til ppvarming med inntil 20 % (Enk- Elk, 2010b), g i dag er det mulig \u00e5 s\u00f8ke Enva m st\u00f8tte til slike l\u00f8sninger. Styring av varme er mest effektivt i gdt islerte bygninger, b\u00e5de med tanke p\u00e5 \u00f8knmi g innvirkning p\u00e5 milj\u00f8et. Elk leverer teknlgiske l\u00f8sninger sm kan h\u00e5ndtere flere ppgaver enn en vanlig termstat, eksempelvis demping av varme m natten fr s\u00e5 \u00e5 varme pp aktuelle rm p\u00e5 et gitt tidspunk f\u00f8r man st\u00e5r pp. P\u00e5 denne m\u00e5ten reduseres energifrbruket samtidig sm kmfrten ivaretas. Disse l\u00f8sningene kan gs\u00e5 knyttes pp mt Elk Living System fr \u00e5 ptimere reguleringen. 3.2 SENTRALE STYRINGSSYSTEMER Energieffektiviserende teknlgi fr bruk i hjemmet har eksistert p\u00e5 markedet lenge, men det har frel\u00f8pig ikke v\u00e6rt nen revlusjn i bruken av disse. Innkj\u00f8pspris g mangel p\u00e5 brukervennlighet kan v\u00e6re sentrale \u00e5rsaker til dette (Livik, 2010). De siste \u00e5rene har det imidlertid blitt mulig \u00e5 kble ulike teknlgier sammen i en sentral styringsenhet, g en helhetlig l\u00f8sning fr energieffektivisering vil virke mer lettvint g f\u00f8lgelig gs\u00e5 mer attraktivt fr mange frbrukere. En sentral styringsenhet fungerer ved at den kmmuniserer med elektriske kmpnenter via sendere, sm er tilkblet fr eksempel lyssensrer eller termstater. Dette bidrar til \u00e5 danne et versiktlig helhetsbilde ver bligens energifrbruk, g l\u00f8sningen er dermed lettere \u00e5 styre fr sluttbrukeren. Sentrale styringssystemer vil bli mer aktuelt etter at AMS er implementert i nrske hjem, frdi sparingsptensialet fr frbrukeren \u00f8ker n\u00e5r styringssystemet kan realisere mulighetene sm AMS gir. Elk har n\u00f8dvendig teknlgi fr \u00e5 inkludere AMS i Living System, men bruken er ikke utbredt i dag, da AMS ikke er implementert p\u00e5 privat basis. Brukervennligheten blir ivaretatt ved ber\u00f8ringsskjerm sm grensesnitt fr styringsenheten, g samlet bidrar dette til \u00e5 gj\u00f8re systemet aktuelt fr flere brukere enn tidligere. Sentrale styringssystemer b\u00f8r v\u00e6re tilgjengelige fr justeringer gs\u00e5 utenfr hjemmet, eksempelvis via en internettside eller ved bruk av mbiltelefn. Flere av mdellene sm allerede finnes p\u00e5 markedet kan h\u00e5ndtere dette. P\u00e5 denne m\u00e5ten unng\u00e5r man at huset er kaldt hvis man kmmer hjem tidligere fra jbben enn planlagt. Dersm de frh\u00e5ndsinnstilte brukerprfilene ikke fungerer slik de pprinnelig var tiltenkt, vil dette ppleves sm en reduksjn i kmfrt hs frbrukeren. Det er derfr viktig fra frbrukerens st\u00e5sted \u00e5 kunne gj\u00f8re endringer, selv m man ikke er fysisk tilstede i bligen. Man kan p\u00e5 denne m\u00e5ten gs\u00e5 f\u00e5 mulighet til \u00e5 betjene funksjnene i fritidsbliger dersm man har et tilsvarende system installert her, ne sm kan v\u00e6re sv\u00e6rt nyttig fr hytteeiere. 8\n\n\n\n\n\n15 Oversikten indikerer mange frdeler med et slikt system, men gs\u00e5 utfrdringer med tanke p\u00e5 h\u00e5ndtering av prisinfrmasjn g inkludering av lkal kraftprduksjn. I kapittel 5.5 er det utviklet en prttype fr brukergrensesnittet, sm viser hvrdan dette kan inkluderes. 3.3 INTERAKSJON MED STYRINGSENHETEN \u00d8vrige teknlgier sm er aktuelle fr energieffektivisering er eksempelvis tilknytningspunkter til stikkntakter, sm gj\u00f8r at elektriske apparater kan kmmunisere med AMS eller en styringsenhet. Dette muliggj\u00f8r et energifrbruk sm autmatisk tilpasser seg prisen p\u00e5 elektrisitet der det finnes ptensial fr besparelser. Disse apparatene m\u00e5 kunne kmmunisere med styringsenheten fr \u00e5 kunne styres autmatisk. T\u00f8rketrmmelen kan fr eksempel kj\u00f8res i lavprisperider m natten, g varmtvannsberederen kan sl\u00e5s av i spesifiserte tidsrm. Slike kmpnenter er tilgjengelige p\u00e5 markedet i dag, men de er ikke integrert i de str\u00f8mkrevende enhetene. Det er imidlertid dyrt \u00e5 etterinstallere mange slike tilknytningspunkter, g visuelt sett vil gs\u00e5 integrerte sparemduler virke mer tiltalende fr frbrukeren. Det er viktig \u00e5 ikke bare se p\u00e5 teknlgiske muligheter, men gs\u00e5 tenke p\u00e5 frbrukeren sine preferanser n\u00e5r en skal innf\u00f8re ny teknlgi. General Electric har derfr gjennmf\u00f8rt prsjekter relatert til smarte nett i USA, der slike sparemduler er implementert gjennm testingen (LaMnica, 2009). Disse har samme funksjn sm vernevnte tilkblingspunkter, men sparemdulene er imidlertid integrert i hvitevarer g andre elektriske kmpnenter sm kan kmmunisere med smarte m\u00e5lere. GE sine piltprsjekter kan indikere at slike enheter er p\u00e5 vei inn p\u00e5 markedet, g at de vil bli mer vanlig n\u00e5r smarte m\u00e5lere er implementert i str skala. 3.4 PLUGGBAR HYBRIDBIL En hybridbil er en bil sm veksler mellm frbrenningsmtr g elektrisk mtr (Fuhs, 2008). Bruken av elektrisk kraft framfr brensel f\u00f8rer til at bilene er regnet sm milj\u00f8vennlige g framtidsrettet, ettersm det f\u00f8rer til en reduksjn av CO2-utslipp, i tillegg til en reduksjn av bruken av ljereservene. En vanlig hybridbil lader batteriet mens den kj\u00f8rer ved fr eksempel \u00e5 samle pp energien sm ellers g\u00e5r tapt ved bremsing, mens en pluggbar hybridbil lades fra str\u00f8mnettet i tillegg til mens den kj\u00f8rer. Det at en pluggbar hybridbil lades fra str\u00f8mnettet, gj\u00f8r at den kan v\u00e6re relevant i frbindelse med smarte hjem. Her m\u00e5 man se p\u00e5 hvilke muligheter g utfrdringer man har n\u00e5r det gjelder pluggbare biler, b\u00e5de i frhld til lading av batteriet, g bruk av energien fra batteriet til nettet. Dersm en str bilpark ver hele landet skal lades samtidig, ligger det sannsynligvis nen utfrdringer knyttet til kapasiteten p\u00e5 nettet. I dag kan elbileiere nyte gdt av avgiftskutt g andre 10\n\n\n\n16 frdeler sm gratis parkering g kj\u00f8ring i kllektivfelt. Det er ikke utenkelig at dette gs\u00e5 vil bli gjeldene fr hybridbiler, ettersm de gs\u00e5 er et tilskudd p\u00e5 stammen av milj\u00f8rettet arbeid. Pluggbare hybridbiler er i dag p\u00e5 vei ut p\u00e5 markedet, g flere mdeller testkj\u00f8res. Vlv planlegger blant annet \u00e5 lansere en mdell i 2012 (Vattenfall, 2009). Denne har et batteri p\u00e5 11,3 kwh, men bare 8 kwh av disse er i bruk fr \u00e5 ppretthlde levetiden g kvaliteten p\u00e5 batteriet. Det vil si at man med en slik bil har en reservekapasitet p\u00e5 8 kwh sm kan brukes under en pris- eller frbrukstpp. Batterienes st\u00f8rrelse begrenser seg selv, ettersm vekten p\u00e5 batteriene vil bli fr str s\u00e5 lenge teknlgien ikke utvikles ytterligere. Reservekapasiteten frutsetter imidlertid at det tilrettelegges fr at bilene gs\u00e5 kan levere energi fra batteriet til distribusjnsnettet, uten fr stre energitap. Pluggbare hybridbiler har nen utfrdringer i frhld til ladetid. Man st\u00e5r mellm hurtiglading, eller lading ver lengre tid (Btsfrd & Szczepanek, 2009). Hurtiglading utf\u00f8res p\u00e5 ladestasjner ver krte tidsrm, mens lading ver lengre tid utf\u00f8res fte i tilknytning til hjemmet i l\u00f8pet av 6-8 timer, gjerne ver natten. Ved hurtiglading trengs det st\u00f8rre effekt enn ved langtidslading. Dette kan frklares med at den samme mengden energi skal verf\u00f8res til batteriet uavhengig av ladetiden. N\u00e5r ladetiden blir krt m\u00e5 effekten bli h\u00f8yere, g ved lang ladetid kreves mindre effekt. Langtidslading kan utf\u00f8res p\u00e5 tidspunkt der frbruket g prisen er lavest, fr eksempel m natten, slik at denne typen lading vil v\u00e6re mye rimeligere enn lading i l\u00f8pet av en frbrukstpp. Det kan likevel v\u00e6re behv fr \u00e5 lade bilen i l\u00f8pet av arbeidsdagen, spesielt fr firmabiler, taxier etc. Selv m frbrenningsmtren kan benyttes er det ikke \u00f8nskelig i tettbebygde str\u00f8k p\u00e5 grunn av frurensende utslipp. Et prblem med hurtiglading er at det kan f\u00f8re til fr str belastning p\u00e5 nettet dersm fr mange lader samtidig. Det mest gunstige fr hver enkelt huseier vil nk v\u00e6re \u00e5 ha bilens ladepunkt direkte tilknyttet hjemmet, ne sm gs\u00e5 gir muligheten til \u00e5 bruke batteriets reservekapasitet ved behv. Man kan tenke seg at et enkelt hus f\u00e5r en egen krets med h\u00f8y spenning sm tillater b\u00e5de uttak g inntak av str\u00f8m, sm en bil kan v\u00e6re kblet pp mt. Dersm disse prblemene l\u00f8ses, vil man ha et ca. 8 kwh strt energilager i umiddelbar tilknytting til hver enkelt husstand, avhengig av batteriets kapasitet. Man kan tenke seg en rekke frdeler knyttet til dette n\u00e5r man ser p\u00e5 det i str skala, spesielt med tanke p\u00e5 reduksjn av ekstreme frbrukstpper. Lading ver natten vil gs\u00e5 kunne v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 utjevne frskjellen p\u00e5 frbruket m natten i frhld til m dagen, ne sm kan v\u00e6re en bedre utnyttelse av kapasiteten p\u00e5 linjene. Ved \u00e5 utnytte kapasiteten til batteriet p\u00e5 distribusjnsnettet, kan man lade i l\u00f8pet av natten (Grid-t-vehicle), mens man m dagen n\u00e5r det er frbrukstpper kan gi str\u00f8m tilbake til nettet (vehicle-t-grid). Slik vil frbruket i l\u00f8pet av en dag vil jevne seg ut. En ppsummering av styrker g svakheter ved lading g bruk av energien fra batteriet er vist i figur 3. 11\n\n\n\n17 Styrker: -Strt batteri sm kan utnyttes i hjemmet - Milj\u00f8vennlig teknlgi Svakheter: -St\u00f8rrelse p\u00e5 batteriet er i dag begrenset pga. h\u00f8y vekt. -Manglende infrastuktur fr hurtiglading -Hvrdan verf\u00f8re energi til husstandens nett SWOT Muligheter: -Kan utjevne frbrukskurven i strskala drift -Kan fungere sm et \"n\u00f8daggregat\" Trusler: - Alternative transprtmidler - Tilgang til str\u00f8m n\u00e5r man ikke er hjemme, g hvrdan denne skal betales - Overbelastning av str\u00f8mnettet dersm mange hurtiglader samtidig Figur 3, SWOT-analyse av pluggbar hybridbil i frhld til smarte hjem 3.5 SOLENERGI Slen er sammen med energi fra jrdens indre de kildene sm f\u00f8rer til at jrden er varm g at planeten v\u00e5r er levelig. Hver dag passerer enrme mengder med str\u00e5lingsenergi fra sl jrdens atmsf\u00e6re g treffer jrdverflaten. I de senere \u00e5r har man innsett at slens energi kan utnyttes ved \u00e5 bruke dens termiske energi g dens evne til \u00e5 eksitere elektrner. Sllys er en milj\u00f8vennlig energikilde, g er dermed ettertraktet i tider med strt milj\u00f8fkus. I kraft av dette, er teknlgi sm baserer seg p\u00e5 \u00e5 utnytte slens energi relevant \u00e5 vurdere sm kmpnent i fremtidens smarte pakker. Den innfallende energien fra slen utenfr atmsf\u00e6ren er rundt 1300 W/m 2 (Stre nrske leksikn, 2010). Tap i atmsf\u00e6ren s\u00f8rger fr at energifluksen p\u00e5 jrdverflaten er mtrent 1000 W/m 2 n\u00e5r slen st\u00e5r i senit en klar dag. En vanlig betegnelse p\u00e5 slfangende kmpnenters evne til \u00e5 mfrme det innfallende sllyset til anvendelig energi, er effektivitet. Effektiviteten er definert sm frhldet mellm effekten til det innfallende sllyset g effekten sm apparatet mfrmer til anvendelig energi. Det er t prinsipielt frskjellige m\u00e5ter \u00e5 utnytte slenergi p\u00e5, nemlig utnyttelse av slstr\u00e5lenes termiske energi g utnyttelse av slstr\u00e5lenes ftelektriske effekt. Disse t er referert til i teksten sm slfangere g slceller. 12\n\n\n\n\n\n20 3.6 VINDM\u00d8LLE Vind har lenge v\u00e6rt utnyttet sm energikilde, b\u00e5de til havs g p\u00e5 land. Vikingene seilte fra Nrge til Amerika, mens kineserne allerede fr 4000 \u00e5r siden brukte vindm\u00f8ller til \u00e5 pumpe vann. P\u00e5 tallet km vindm\u00f8llene til Eurpa, g spesielt i Danmark g Nederland ble vinden benyttet til \u00e5 male krn g sage t\u00f8mmer (EnergiLink, 2010). Siden er det utviklet st\u00f8rre g mer effektive vindm\u00f8ller sm generer elektrisk kraft. P\u00e5 verdensbasis har sm\u00e5 vindm\u00f8ller tilknyttet hus blitt ppul\u00e6re de senere \u00e5rene. Med betegnelsen sm\u00e5 vindm\u00f8ller menes alle vindm\u00f8ller med en merkeeffekt p\u00e5 mindre enn 100 kw. Merkeeffekt er den effekten prdusenten ppgir at vindm\u00f8llen prduserer ved en gitt vindhastighet. The Eurpean Wind Energy Assciatin (EWEA) har delt inn sm\u00e5skala vindm\u00f8ller i fire kategrier sm gitt i tabell 2. Grensen p\u00e5 100 kw er satt frdi dette er den maksimale effekten mange land tillater \u00e5 kble rett p\u00e5 det lavspente distribusjnsnettet. Merkeeffekt Rtrdiameter Rtrareal Underkategri P merke \\< 1 kw d \\< 2,5 m A \\< 4,9 m 2 Picvind 1 kw \\< P merke \\< 7 kw d \\< 7,1 m A \\< 40 m 2 Mikrvind 7 kw \\< P merke \\< 50 kw d \\< 16 m A \\< 200 m 2 Minivind 50 kw \\< P merke \\< 100 kw d \\< 19,5 m A \\< 300 m 2 - Tabell 2: Inndeling av sm\u00e5 vindm\u00f8ller (EWEA, 2009) Sm\u00e5skala vindm\u00f8ller kan deles inn i de sm er kblet til 230 V distribusjnsnett g de sm ikke er det. Vindm\u00f8llene sm ikke er kblet til distribusjnsnettet kan blant annet frsyne hus eller hytter sm ligger langt fra allfarvei. Dette er gjerne vindm\u00f8ller i kategrien picvind. Vindm\u00f8ller sm er kblet til distribusjnsnettet er i kategrien mikrvind g ppver. De minste vindm\u00f8llene (\\< 1 kw) prduserer fr lite til at det l\u00f8nner seg \u00e5 kble til nettet. Skal vindm\u00f8llen kbles til distribusjnsnettet m\u00e5 spenningen fra generatren knverteres til 230 V vekselspenning. De vindm\u00f8llene sm prduserer mindre enn 1 kw er selvsagt de med minst rtr g dermed minst synlige. Det finnes mange prdusenter av sm\u00e5 vindm\u00f8ller g i tabell 3 sammenlignes t vindm\u00f8ller fra prdusenten Suthwest Windpwer. Tabellen viser at fr \u00e5 utnytte kapasiteten til vindm\u00f8llen fullt ut, m\u00e5 det bl\u00e5se frhldsvis mye. Prdusenten anbefaler minimum gjennmsnittlig vindhastighet p\u00e5 4 m/s fr \u00e5 installere Air Breeze g 4,5 m/s fr Skystream3.7. Felles fr de fleste sm\u00e5 vindm\u00f8llene er at det trengs frhldsvis sterk vind f\u00f8r de prduserer mye energi (EWEA, 2009). Air Breeze kan kbles til et 12 Vlt eller 24 Vlt-anlegg, mens Skystream leverer 240 Vlt vekselspenning ved 50 Hz g kan dermed kbles inn p\u00e5 det eksisterende anlegget i huset. 15\n\n21 Skystream3.7 (Suthwest Windpwer, 2010a) Air Breeze (Suthwest Windpwer 2, 2010b) Merkeeffekt 2,4 kw ved 13 m/s 0,16 kw ved 12,5 m/s Rtrdiameter 3,72 m 1,17 m Oppstartsvind 3,5 m/s 2,68 m/s M\u00e5nedlig energiuttak Tabell 1: Sammenligning av vindm\u00f8llene Skystream 3.7 g Air Breeze. I tabell 4 er \u00e5rlig gjennmsnittlig vindhastighet sm Meterlgisk institutt (2010) ppgir fr tre utvalgte byer i Nrge. Sted Vindhastighet \\[m/s\\] Kristiansand, Kjevik 3,6 Trndheim, Vll 2,7 Vads\u00f8 5,5 Tabell 2: Vindhastighet i byer i Nrge Det er mindre enn anbefalt gjennmsnittlig vindhastighet p\u00e5 t av de utvalgte stedene. Selv m byene har lav gjennmsnittlig vindhastighet, kan det v\u00e6re stre lkale variasjner sm ikke fanges pp av Meterlgisk institutts m\u00e5lestasjner. St\u00f8yniv\u00e5et fra sm\u00e5 vindm\u00f8ller er ubetydelig g ikke h\u00f8yere enn vanlige lyder utend\u00f8rs, fr eksempel trafikk, rasling i tr\u00e6r g busker, fugler g hunder sm bjeffer. I 30 meters avstand fra sm\u00e5 vindm\u00f8ller er st\u00f8yen db, ne sm er mindre enn i et vanlig kntrlandskap (AWEA, 2010). P\u00e5 stille dager med vindhastigheter mindre enn 2-3 m/s vil vindm\u00f8llen st\u00e5 i r, g lager dermed heller ikke ne st\u00f8y. Danmark, Strbritannia g USA er blant landene sm satser p\u00e5 sm\u00e5skala vindprduksjn. I Strbritannia er det et m\u00e5l m at sm\u00e5 vindm\u00f8ller skal prdusere 1200 MW innen 2020 (EWEA, 2009). Selv m det generelt bl\u00e5ser mer i disse landene enn i Nrge, er det ikke ne i veien fr \u00e5 installere sm\u00e5 vindm\u00f8ller i Nrge. I figur 7 er det fretatt en SWOT-analyse av sm\u00e5 vindm\u00f8ller. Den st\u00f8rste frdelen med vindm\u00f8ller er at de prduserer ren g milj\u00f8vennlig kraft. I tillegg kan str\u00f8mregningen reduseres ved at man prduserer sin egen kraft. Med en gjennmsnittlig vindhastighet p\u00e5 5,5 m/s vil Skystream3.7 prdusere 4800 kwh/\u00e5r, ne sm er mtrent en tredjedel av et \u00e5rsfrbruk i et vanlig hjem i Nrge. En liten vindm\u00f8lle kster fra NOK/installert kw, avhengig av st\u00f8rrelse g prdusent 16\n\n23 4. KUNDEATFERD OG -PREFERANSER I dette kapittelet beskrives kundenes respns p\u00e5 str\u00f8mpriser, det vil si sammenhengen mellm str\u00f8mfrbruk g prisniv\u00e5. Begrepet priselastisitet uttrykker hvr mange prsent ettersp\u00f8rselen endrer seg dersm prisen endrer seg med en prsent: e p = dx X Prsentvis endring i etterspurt mengde = dp Prsentvis endring i pris p Frmel 1, Priselastisitet, (Estrin et. al., 2008, s. 235) F\u00f8rst presenteres denne prisf\u00f8lsmheten med dagens prissystem, f\u00f8r prisf\u00f8lsmheten med variable str\u00f8mpriser frklares. Videre beskrives kundenes interesser med tanke p\u00e5 brukervennlighet, kmfrt, utgifter g verv\u00e5kning. 4.1 ELPRISF\u00d8LSOMHET Dagens f\u00f8lsmhet fr kraftpriser er ganske lav, ne sm taler imt et marked fr smarte pakkel\u00f8sninger. Kun 23% av frbrukerne er villige til \u00e5 legge kraftfrbruket til et tidspunkt n\u00e5r kraftprisen er lav (Livgard, 2009). Ettersp\u00f8rselen etter elektrisitet i hushldningene reduseres med 0,13 prsent pr. prsent \u00f8kning i referanseprisen p\u00e5 elektrisitet (Hlms\u00f8y et. al., 1998). Det vil si at priselastisiteten fr str\u00f8m er 0,13, g ettersp\u00f8rselen kan dermed betegnes sm uelastisk. Av dette kan vi knkludere at dagens prisstruktur ikke mtiverer s\u00e6rlig til \u00e5 legge m kraftfrbruket. Unders\u00f8kelser viser at ettersp\u00f8rselsrespnsen er ne sterkere fr den delen av kraftfrbruket sm brukes til ppvarming av blig g vann, enn den er fr kraftfrbruket knyttet til elektrisk hushldningsutstyr (Hlms\u00f8y et. al., 1998). Den lave f\u00f8lsmheten er et resultat av at de fleste kundene har en standard variabel kntrakt, g kraftprisen er da fast p\u00e5 krt sikt. Dermed mangler de incentiver til \u00e5 tilpasse frbruket til varierende markedspriser (Ericsn, 2007). Figur 8 viser sammenhengen mellm pris(p), ettersp\u00f8rsel(e) g frbruk (Q) n\u00e5r kraftprisen er fast. De t ettersp\u00f8rselkurvene viser ettersp\u00f8rselen i en lavfrbruksperide (E lav ) g en h\u00f8yfrbruksperide (E h\u00f8y ) i et d\u00f8gn. 18\n\n24 Figur 8, Sluttbrukermarkedet (Ericsn, 2007) I dag er sluttbrukermarkedet atskilt fra sptprismarkedet. Kundene bryr seg ikke m prisen i sptmarkedet, siden det de betaler er uavhengig av denne p\u00e5 krt sikt (Ericsn, 2007). Figur 9 viser sammenhengen mellm sptpris (P) g frbruk (Q), n\u00e5r ettersp\u00f8rselen er ttalt uelastisk. N\u00e5r ettersp\u00f8rselen er uavhengig av prisen, blir ettersp\u00f8rselkurvene vertikale fr lavfrbruksperiden g h\u00f8yfrbruksperiden. Med andre rd viser figuren hvilke sptpriser sm krrespnderer til frbruket i de t peridene. Figur 9, Sptprismarkedet (Ericsn, 2007) I markedet denne ppgaven tar fr seg vil kundenes ettersp\u00f8rsel respndere til sptprisene, siden tveiskmmunikasjn frutsettes innf\u00f8rt. Dermed vil prisf\u00f8lsmheten \u00f8kes betydelig. I et marked der sluttbruker- g sptprismarkedet er sammenkblet vil markedet klarere ved andre frbruks- g prisniv\u00e5er (Ericsn, 2007). Figur 10 viser sammenhengen mellm pris(p), ettersp\u00f8rsel(e) g frbruk (Q) n\u00e5r kraftprisen varierer sm i sptprismarkedet. I lavfrbruksperiden \u00f8kes frbruket til Q\\`lav, mens frbruket reduseres til Q\\`h\u00f8y i h\u00f8yfrbruksperiden. 19\n\n25 Figur 10. Et integrert marked (Ericsn, 2007) 4.2 KRAFTPRISER Statistisk sentralbyr\u00e5 (2008) kan vise til kraftpriser p\u00e5 70 til 90 \u00f8re/kwh g et gjennmsnittlig kraftfrbruk per hushldning p\u00e5 kwh, de siste fem \u00e5rene. Et mer sammenknyttet kraftmarked taler fr at kraftprisene i Nrge vil bli mer knsistent med prisene i sentral Eurpa. I Tyskland l\u00e5 tilsvarende kraftpris p\u00e5 \u00f8re/kwh, mens prisen i Danmark var mellm \u00f8re/kwh (Statistisk sentralbyr\u00e5, 2008). Dersm kraftprisene i Nrge n\u00e6rmer seg disse niv\u00e5ene vil det inneb\u00e6re en pris\u00f8kning p\u00e5 ver 50 %. I l\u00f8nnsmhetsanalyser vil det dermed v\u00e6re realistisk \u00e5 regne med at str\u00f8mutgiftene vil \u00f8kes pp mt 50 %. Dette inneb\u00e6rer en \u00f8kning p\u00e5 krner fr en gjennmsnittlig hushldning per \u00e5r. \u00d8kt prisf\u00f8lsmhet g h\u00f8yere kraftpriser vil bidra til at kundene \u00f8nsker \u00e5 tilpasse str\u00f8mfrbruket til mer variable kraftpriser. Nrdmenn \u00f8nsker imidlertid ikke d\u00e5rligere kmfrt n\u00e5r kraftprisene stiger, derfr investeres det I mer energieffektive elektrisk l\u00f8singer (Statistisk sentralbyr\u00e5, 2008). Frbrukerne trenger et system sm bidrar til smartere frbruk, uten \u00e5 redusere kmfrten. 4.3 INTERESSE FOR \u00c5 REDUSERE ENERGIUTGIFTER Unders\u00f8kelser i USA viser at det er str interesse fr \u00e5 redusere energiutgifter. Tre av fire knsumenter i Strbritannia g USA er interessert \u00e5 f\u00e5 innsyn i prisstrukturen bak str\u00f8mregningene (LaMnica, 2009). Syv av ti amerikanere er sterkt interessert i en enhet sm hlder kntrll ver str\u00f8mfrbruket g dynamiske priser. I amerikanske frs\u00f8ksprsjekter har kundene spart gjennmsnittlig 10 %, ved \u00e5 anvende smarte applikasjner g termstater. Disse smarte applikasjnene mfatter blant annet kj\u00f8leskap, mikrb\u00f8lgevner, ppvaskmaskiner, vaskemaskiner g t\u00f8rketrmler, sm i disse prsjektene ble levert av GE. (The U.S. Department f Energy, 2009). 20\n\n27 prisstrukturen, g er interessert i en enhet sm hlder kntrll ver str\u00f8mfrbruket g dynamiske priser. Utgiftsreduksjnen kan ppn\u00e5s ved \u00e5 redusere frbruket, eller \u00e5 legge det til andre tidspunkt. Det kan v\u00e6re aktuelt \u00e5 gi tilskudd til hushldninger sm prduserer elektrisk kraft, eller til de sm har en \u00f8vre grense fr frbruk i bestemte perider. Fr hushldninger sm er villig til \u00e5 flytte deler av frbruket til et tidsrm utenm de tradisjnelle frbrukstppene, er det muligheter fr besparelser. Reduksjn av str\u00f8mutgiftene vil sannsynligvis v\u00e6re det st\u00f8rste salgsargumentet ved salg av energieffektive l\u00f8sninger. \u00d8nsket m \u00e5 spare str\u00f8m g penger kan v\u00e6re h\u00f8yt, men kravet til kmfrt m\u00e5 ikke undervurderes. Det er derfr viktig at energieffektiviserende tiltak p\u00e5virker kmfrten i minst mulig grad. Autmatisk varmesenking nen timer m natten er frnuftig, men \u00e5 dusje i kaldt vann frdi varmtvannstanken har v\u00e6rt avsl\u00e5tt, er ikke \u00f8nskelig. Frbruksstyringen kan i str grad gj\u00f8res autmatisk, men frbrukerne b\u00f8r ikke f\u00f8le at de mister kntrllen. Det vil fr eksempel v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 s\u00f8rge fr at varmtvannstanken er fylt pp g ppvarmet fra kl. 6 hver mrgen, men etter kl. 10 er det greit \u00e5 senke temperaturen nen grader. Dette kan ppn\u00e5s ved \u00e5 definere en brukerprfil fr et system sm styrer frbruket, ne sm vil beskrives videre i kapittelet. Dette muliggj\u00f8r gs\u00e5 heving av kmfrten til lavest mulig kstnad. Fr eksempel kan man endre fra vanlig belysning til kinbelysning, eller varme pp hytta f\u00f8r avreise. De mtalte l\u00f8sningene b\u00f8r reguleres p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te i frhld til brukerpreferanser g str\u00f8mpris. Til dette trengs et styringssystem, sm dermed knytter de ulike l\u00f8sningene sammen til en smart pakke. Med et slikt system kan man b\u00e5de styre ulike kmpnenter fra et panel, g ha mer autmatisert styring av enkelte kmpnenter. Frbrukeren kan gis mulighet til velge mellm ulike brukerprfiler ved hjelp av et panel, f.eks. et nattmdus der lys g ne varme sl\u00e5s av. Den autmatiserte styringen er gs\u00e5 et gdt tilskudd fr \u00e5 redusere frbruket, spesielt n\u00e5r det gjelder str\u00f8mfrbruk i de mest kritiske peridene. Sm beskrevet i kapitel 3.2 kan en styringsenhet innhente infrmasjn fra lyssensrer g termstater, sammenligne dette med str\u00f8mpris g brukerpreferanser, g regulere frbruket p\u00e5 bakgrunn av dette. I f\u00f8rste mgang vil regulering av lys g varme v\u00e6re vanlig, men gs\u00e5 varmvannstank g fryser vil kunne skrus av i krtere perider. Dette vil bidra til at kmfrten kan ppretthldes p\u00e5 et \u00f8nsket niv\u00e5, men frbrukerne legger sm nevnt gs\u00e5 vekt p\u00e5 at systemet er brukervennlig. Med andre rd er brukergrensesnittet fr styringssystemet en kritisk faktr fr at ulike l\u00f8sninger kan kunne styres p\u00e5 en heldig m\u00e5te. En betydelig del av denne prsjektppgaven er \u00e5 prgrammere en prttype fr et sannsynelig 22\n\n34 NPV Trndheim antatt invest & antatt str\u00f8mpris antatt invest & beste str\u00f8mpris antatt invest & verste str\u00f8mpris lav invest & antatt str\u00f8mpris lav invest & beste str\u00f8mpris lav invest & verste str\u00f8mpris h\u00f8y invest & antatt str\u00f8mpris h\u00f8y invest & beste str\u00f8mpris h\u00f8y invest & verste str\u00f8mpris Figur 15, Nett n\u00e5verdi fr slcelleanlegg i Trndheim NPV Vads\u00f8 antatt invest & antatt str\u00f8mpris antatt invest & beste str\u00f8mpris antatt invest & verste str\u00f8mpris lav invest & antatt str\u00f8mpris lav invest & beste str\u00f8mpris lav invest & verste str\u00f8mpris h\u00f8y invest & antatt str\u00f8mpris h\u00f8y invest & beste str\u00f8mpris h\u00f8y invest & verste str\u00f8mpris Figur 16, Nett n\u00e5verdi fr slcelleanlegg i Vads\u00f8 Det er ikke stre frskjeller i l\u00f8nnsmhet fr investeringen p\u00e5 de ulike stedene, g investeringskstnad g str\u00f8mpris vil dermed hvedsakelig bestemme hvrvidt den er innbringende. Investeringskstnaden m\u00e5 betydelig under NOK, dersm investeringen skal bli aktuell. Beregninger viser at break-even (null nett n\u00e5verdi) vil inntreffe ved en investeringskstnad p\u00e5 NOK(avhengig av lkasjn), dersm str\u00f8mprisen er 1,1 NOK/kWh. L\u00f8nnsmhet krever alts\u00e5 at prisene m\u00e5 halveres, men effekten av gr\u00f8nne sertifikater vil gs\u00e5 ha en psitiv virkning. 29\n35 5.2.3 SOLCELLER OG VINDM\u00d8LLER SOM DEL AV ET SMART HJEM Dersm det skal v\u00e6re aktuelt \u00e5 investere i en vindm\u00f8lle eller et slcelleanlegg m\u00e5 investeringskstnadene reduseres betydelig, samtidig sm str\u00f8mprisene \u00f8ker. Da kan slcelleanlegg bli l\u00f8nnsmme, mens vindm\u00f8ller vil kunne bli innbringende fr steder med gjennmsnittlig vindhastighet ver 5 m/s. De mtalte investeringene vil ikke v\u00e6re aktuelle med det f\u00f8rste, men i et ti\u00e5rsperspektiv vil sannsynligvis enkelte eksemplarer v\u00e6re i drift. Det er ikke l\u00f8nnsmt \u00e5 freta investeringene fr de utvalgte stedene i dag, g tilbakebetalingstiden er veldig lang. L\u00f8nnsmheten vil etter all sannsynlighet v\u00e6re begrenset gs\u00e5 m ti \u00e5r. 5.3 SEGMENTERING AV MARKEDET Frbrukerens behv st\u00e5r i sentrum n\u00e5r ulike l\u00f8sninger skal velges g samrdnes fr \u00e5 redusere str\u00f8mutgiftene. Ptensielle kunder har ulike karakteristikker, g kundegrupper kan segmenteres ut fra f\u00f8lgende faktrer: 1. \u00d8knmisk betalingsevne 2. Teknlginysgjerrighet g kmpetanse 3. Milj\u00f8bevissthet 4. Str\u00f8mfrbruk 5. Bsituasjn - st\u00f8rrelse p\u00e5 hus, g\u00e5rd/eneblig vs leilighet 6. Besittelse av fritidseiendm Basert p\u00e5 de nevnte faktrene kan man lage seg et sett med tenkte frbrukere - persnas - sm har ulike behv, fr p\u00e5 denne m\u00e5ten \u00e5 segmentere den ptensielle kundemassen g enklere kunne fresl\u00e5 pakker fr hver enkelt gruppe. En persnas er en illustrasjn av en tenkt kunde, sm representerer en bestemt kundegruppe. I tillegg til infrmasjn m den tenkte kunden, innehlder de bjektive karakteristikker fr kundegruppen sm helhet. 30\n39 5.4 SAMMENSETNING AV L\u00d8SNINGER FOR KUNDEGRUPPENE P\u00e5 bakgrunn av presentert teknlgi g l\u00f8nnsmhetsberegninger, belyser dette delkapitelet hvilke l\u00f8sninger det vil kunne v\u00e6re aktuelt \u00e5 anskaffe fr ulike kundegrupper. Et system av l\u00f8sninger sm f\u00f8rer til smartere str\u00f8mfrbruk, en smart pakke, vil ikke v\u00e6re aktuelt fr studenten eller bestefreldrene. Stram \u00f8knmi g usikkerhet rundt fremtidig bsituasjn vil trlig gj\u00f8re slike investeringer uaktuelle fr studenten, dette til trss fr \u00e5penhet fr ny teknlgi. Varierende rutiner g ne begrenset str\u00f8mfrbruk underbygger gs\u00e5 denne knklusjnen. Bestefreldrenes teknlgiskepsis g begrensede str\u00f8mfrbruk gj\u00f8r l\u00f8sningene lite attraktive fr deres del. Slike l\u00f8sninger vil derimt kunne v\u00e6re aktuelle fr strfrbrukeren, kjernefamilien, bnden g milj\u00f8agenten, g kan settes sammen til smarte pakker sm tilpasses de ulike frbrukerne. Disse frbrukergruppene vil rimeligvis velge ulik grad av styring av lys, varme g andre kmpnenter. Investeringskstnadene vil avhenge av systemets kmpleksitet, g m\u00e5 sammenlignes med besparelser g andre effekter frbrukeren finner verdifulle. Hva g hvr mye sm inkluderes i en smart pakke vil avhenge av st\u00f8rrelsen p\u00e5 huset, str\u00f8mfrbruk, \u00f8knmiske frutsetninger, muligheten fr \u00e5 styre str\u00f8mmen p\u00e5 en hytte g muligheten fr \u00e5 styre hjemmet fra andre lkasjner. Strfrbrukeren frventes \u00e5 anskaffe en avansert pakkel\u00f8sning, frdi dette vil \u00f8ke kmfrten i hjemmet samtidig sm det bidrar til \u00e5 redusere str\u00f8mutgiftene. Uavhengig av kmpleksitet, vil styringssystemet v\u00e6re den sentrale kmpnenten i disse ulike smarte pakkel\u00f8sningene. Pluggbare hybridbiler sm reservekapasitet er veldig aktuelt fr den beskrevne kjernefamilien g kan gs\u00e5 vurderes fr b\u00f8nder, milj\u00f8agenter g strfrbrukere med en slik bil. Vindm\u00f8ller vil prim\u00e6rt v\u00e6re aktuelt fr bnden, frutsatt gde vindfrhld, reduserte investeringskstnader g betydelig \u00f8kt str\u00f8mpris. Slcellepanel kan ptensielt bli attraktivt fr b\u00e5de strfrbrukeren, kjernefamilien g bnden, men dette krever frtsatt fallende investeringskstnader. Det samme gjelder selvsagt fr milj\u00f8agenter med eget hus. Sammensetningen av l\u00f8sninger sm bidrar til et smartere str\u00f8mfrbruk vil alts\u00e5 variere. Hvedkmpnenten i en smart pakkel\u00f8sning vil v\u00e6re en styringsenhet med et hensiktsmessig brukergrensesnitt. Denne vil v\u00e6re tilpasset frbrukerens behv, med tanke p\u00e5 fjernstyring g samkrdinering med fritidsblig. Til denne knyttes ulik grad av styring av lys, varme g andre 34\n\n40 elektriske artikler. I tillegg kan det v\u00e6re aktuelt \u00e5 benytte pluggbare hybridbiler sm reservekapasitet eller \u00e5 prdusere str\u00f8m ved hjelp av slcellepaneler eller vindm\u00f8ller. 5.5 BRUKERGRENSESNITT Den sentrale delen av det fresl\u00e5tte systemet er et styringssystem der man kan regulere frbruket, g f\u00e5 infrmasjn knyttet til frbruk g prduksjn. Valg knyttet til dette styringssystemet beskrives n\u00e6rmere nedenfr, i tillegg til en frklaring av den fresl\u00e5tte prttypen til et slikt system BAKGRUNN Det finnes allerede panel fr \u00e5 styre str\u00f8mfrbruket i hjemmet, sm beskrevet i kapittel 3.2. Flere ulike l\u00f8sninger er allerede p\u00e5 markedet, men disse har rm fr frbedringer. Elk har n\u00f8dvendig teknlgi fr \u00e5 kble et panel pp mt AMS, slik at sptpriser kan tas med i str\u00f8mstyringen. Denne teknlgien er ikke ute p\u00e5 det nrske markedet i dag, ettersm AMS ikke er implementert i full skala i private hjem. Det sm skiller prttypen i denne rapprten fra dagens l\u00f8sninger, er tilrettelegging fr lkal kraftprduksjn. Beregningene i kapittel 5.2 viser at lkal prduksjn fra vind g sl kan bli aktuelt fr private hjem. Derfr er en versikt ver egenprduksjn g str\u00f8mpris inkludert i brukergrensesnittet. Brukergrensesnittet skal v\u00e6re tilknyttet et styringssystem sm styrer elektriske kmpnenter i hjemmet. Det skal presentere infrmasjn m tilstanden i hjemmet, frbruk, str\u00f8mpriser g eventuell prduksjn p\u00e5 en ber\u00f8ringsskjerm. Brukerne kan selv bestemme utseende til skjermbildet. Skjermen vil st\u00e5 p\u00e5 hele tiden, slik at brukeren hldes ppdatert. Brukeren har mulighet til \u00e5 spesifisere m de tillater at fryseren g varmtvannsberederen sl\u00e5s av i perider, g styringssystemet s\u00f8rger da fr \u00e5 regulere dette autmatisk. Dette krever imidlertid temperatursensrer sm varsler m temperaturene n\u00e5r kritiske verdier. I denne rapprten er det valgt \u00e5 legge vekt p\u00e5 brukergrensesnittet til styringssystemet sm vises p\u00e5 panelet i huset, men det er gs\u00e5 mulig \u00e5 styre hjemmet gjennm andre kanaler. Str\u00f8mstyring via en internettside eller en applikasjn p\u00e5 en smarttelefn er tileggsl\u00f8sninger eller substitutter frbrukeren kan anskaffe. Slik kan de endre innstillingene fr lys g varme gs\u00e5 n\u00e5r de ikke er hjemme, ne sm bidrar til \u00e5 \u00f8ke kmfrten g gj\u00f8re systemet mer fleksibelt. Skjermbildene under er et knkret sammensatt frslag, sm gir brukeren mulighet til \u00e5 se p\u00e5 tilstanden g styre str\u00f8mbruket i hjemmet g p\u00e5 hytta, i tillegg til \u00e5 vise frbruk g prduksjn av str\u00f8m i hushldningen. Dette knkrete frslaget er til en bruker sm har b\u00e5de vindm\u00f8lle g pluggbar hybridbil. 35\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ed52502-f8ac-4148-acd1-58bddc193001"} +{"url": "http://docplayer.me/2825932-Arsmote-07-februar-2005-st-olav-vgs-sarpsborg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00095.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:34:42Z", "text": "\n\n3 \u00c5RSBERETNING 2004 AKTIVITET I STYRET I 2004 har styret best\u00e5tt av 4 personer. Leder \u00c5se Mostad, nestleder Tove Stabell, kasserer Rune Viken og sekret\u00e6r Andreas Edvartsen. Det har v\u00e6rt avholdt 3 styrem\u00f8ter i perioden. Saker styret har jobbet med er: samarbeid med Normisjon kontakt med Latvia sommertreff julegaver virksomhet for \u00e5 \u00f8ke interessen for PF Halden og nytt fengsel b\u00f8nnesamling p\u00e5 G\u00e4rdet (avholdt i januar 2005) Styret har deltatt p\u00e5 et samarbeidsm\u00f8te med Normisjon. M\u00d8TER I juni ble det arrangert en sommersamling hos Mostad med 14 medlemmer til stede. De tilstedev\u00e6rende fikk rapport fra virksomheten i de forskjellige fengslene i \u00d8stfold. MEDLEMMER Pr var det 36 betalende medlemmer i \u00d8stfold. Av dette er det 9 ektepar (familiemedlemsskap). \u00d8stfold er godt representert i styret PF Norge. Ingvald Viken er styreleder og Tove Stabell er nestleder. Disse har deltatt i m\u00f8ter i inn- og utland i forbindelse med PF Norge. Etter at K\u00e5re Roland trappet ned har to av medlemmene i \u00d8stfold blitt trukket mer inn i sentralt arbeid: Thore V. Johnsen har tatt p\u00e5 seg oppgaver for PF Norge i forbindelse med \u00e5 organisere arbeidet i fengslene i Oslo, nytt prosjekt med tolker mm. Han har deltatt p\u00e5 styrem\u00f8ter sentralt. Andreas Edvartsen har hatt ansvar for medlemskontakt i PF sentralt, redakt\u00f8r for siste PFNkontakten og webside. I tillegg er han trukket inn i forbindelse med \u00f8konomien og har deltatt p\u00e5 noen styrem\u00f8ter sentralt. FRA FENGSLENE V\u00e5r popul\u00e6re PFN-kalender ble delt ut i alle fengslene i desember. Kalenderen er en pryd for cella og en mulig vekker med et godt budskap. FRA TR\u00d8GSTAD FENGSEL v/ingvald Viken En dag i m\u00e5neden er det en gruppe fra PF p\u00e5 bes\u00f8k i Tr\u00f8gstad, til sammen 9 ganger i Jevnt over har vi v\u00e6rt 5 (helt opp til 7 ) personer som har hatt samlingene p\u00e5 Velferden og etter hvert i kinosalen. Vi har f\u00e5tt kaffe levert fra kj\u00f8kkenet, og s\u00e5 har vi hatt med oss hjemmebakst, god musikk og gode vitnesbyrd. Det er bidratt med Bibler p\u00e5 spansk og til Bibel til en innsatt fra Somalia. Side 3 av 8\n\n Styret har deltatt p\u00e5 et samarbeidsm\u00f8te med Normisjon. M\u00d8TER I juni ble det arrangert en sommersamling hos Mostad med 14 medlemmer til stede.\")\n\n4 \u00c5RSBERETNING 2004 FRA MOSS FENGSEL v/tove Stabell I Moss Fengsel har det v\u00e6rt 9 hobbym\u00f8ter i Vi har lagt vekt p\u00e5 fantasi, kreativitet, initiativ, kommunikasjon og det \u00e5 utforske nye teknikker sammen. I den grad det er mulig pr\u00f8ver vi \u00e5 stimulere forholdet til familie og venner. Dette har kommet til uttrykk, ved at vi har laget kort til Valentine Day, (veldig kreative med kj\u00e6rlighetsdikt, kopierte fotografier og masse hjerter og effekter). Videre kort til p\u00e5ske og jul. I november laget vi s\u00e5pe og st\u00f8pte dem i former. Dette skapte mye samhandling og initiativ og var skikkelig moro. I desember dekorerte vi sm\u00e5 gaveesker i papp som s\u00e5pene skulle ligge i. Sammen med gotteposer, som vi hadde f\u00e5tt fra Jel\u00f8y menighetspleie og selvlagede julekort, ble de sendt i posten til fjern og n\u00e6r, eller formidlet gjennom bes\u00f8k. P\u00e5 desemberm\u00f8tet er det dessuten tradisjon \u00e5 g\u00e5 igjennom julepynten, reparere og lage nytt. I \u00e5r var det spesielt fletting av julekurver som fenget. Vi har hatt en Nepalkveld, hvor en representant for Normisjon, som vi har et samarbeid med, viste video og fortalte fra sitt bes\u00f8k i Moss fengsels vennskapsfengsel i Nepal. En annen kveld var det kvinnefengselet i Riga, Latvia, som stod i fokus, og undertegnede viste video fra \u00e5pningen av ten\u00e5ringsavdelingen. Vi laget sommerfugler, som blir lansert, som en inntektskilde til PFs engasjement i Latvia. Disse var imidlertid til eget bruk. Vi har laget p\u00e5skepynt, h\u00f8stbilder (med p\u00e5 forh\u00e5nd pressede h\u00f8stblader), decupage-teknikk ble utpr\u00f8vd. 16. mai gjorde vi i stand til 17.-maifest sammen med de innsatte. Det ble dekket langbord med hvit duk, r\u00f8d l\u00f8per, bordflagg og blomster til neste dag. Det ble satt stor pris p\u00e5 at menighetene i Moss og Jel\u00f8y spanderte 2 store bl\u00f8tkaker og is til anledningen. Det er ogs\u00e5 en oppmuntring for oss bes\u00f8kere, som vanligvis legger mye arbeid i baking og sm\u00f8ring av hjemmebakte rundstykker. Det ikke forkynnelse i v\u00e5re m\u00f8ter, men vi legger vekt p\u00e5 den gode samtalen, som rett som det er dreier seg om livsviktige sp\u00f8rsm\u00e5l. Hyggelig er det ogs\u00e5 n\u00e5r en innsatt kommer og sp\u00f8r om vi kan skaffe en Bibel p\u00e5 sitt morsm\u00e5l. Det er v\u00e5rt inntrykk at de innsatte setter pris p\u00e5 denne tjenesten og det at nesten alle (noen ganger alle) som har anledning kommer sier jo sitt. FRA EIDSBERG FENGSEL v/annar Hasle Fengslet betjenes av ei gruppe p\u00e5 fire PF-medlemmer. Bes\u00f8kene foreg\u00e5r den siste tirsdagen i m\u00e5neden, disse bes\u00f8kene er gjennomf\u00f8rt hver m\u00e5ned, inkludert sommerm\u00e5neder og julem\u00e5neden, til sammen 12 ganger i Gruppa har holdt p\u00e5 i 5 \u00e5r n\u00e5. I Eidsberg fengsel er de innsatte. Av sikkerhetsgrunner blir de innsatte delt i to grupper, s\u00e5 kvelden best\u00e5r av to m\u00f8ter, et med hver gruppe. Hvert m\u00f8te varer ca 1 time. P\u00e5 m\u00f8tene blir det holdt en innledning og en avslutning. Resten av tiden blir brukt til samtaler med de enkelte innsatte mens medbrakte snitter og kaker blir spist. Det blir lagt vekt p\u00e5 samtaler med de enkelte fangene. Det ser ut til at alle de innsatte deltar p\u00e5 m\u00f8tene. Gideon har utstyrt gruppa med Bibler og Nytestamenter. De sm\u00e5 nytestamentene er popul\u00e6re. I fengslet er det ofte innsatte fra \u00d8st Europa og afrikanere. De innsatte som sitter der, tolker for hverandre. PF-gruppa er opptatt av ettervern og det er ei mannsgruppe i Varteig som har tatt opp medlemmer blant tidligere innsatte i Eidsberg fengsel. PF-gruppa, som bes\u00f8ker Eidsberg Fengsel, har ogs\u00e5 fulgt opp de innsatte som har blitt overf\u00f8rt til Bast\u00f8y og Berg fengsler i Vestfold. Side 4 av 8\n\n\n\n5 \u00c5RSBERETNING 2004 FRA SARPSBORG FENGSEL v/ingvald Viken 8 frivillige har jevnlig bes\u00f8kt Sarpsborg fengsel. I perioden oktober til mai holdes det Alpha-kurs i fengslet annenhver l\u00f8rdag til sammen har det v\u00e6rt 12 Alpha-samlinger. De \u00f8vrige m\u00e5nedene holdes det samling onsdag/l\u00f8rdager. I tillegg var det m\u00f8te p\u00e5 juleaften med utdeling av julegaver og 2 m\u00f8ter med administrasjonen. Det har v\u00e6rt over 50 enkeltbes\u00f8k av innsatte i l\u00f8pet av \u00e5ret. Odd Olsen har levert frukt og b\u00e6r mange ganger i l\u00f8pet av \u00e5ret. Denne aktiviteten er blitt fokusert p\u00e5 websiden til PF og i lokalavisene i Sarpsborg og Fredrikstad. Det er delt ut Bibler. Gruppa f\u00f8lger opp enkeltpersoner i v\u00e5rt omr\u00e5de etter at de har blitt l\u00f8slatt. Det har blitt gitt assistanse til p\u00e5r\u00f8rende/foreldre til innsatt fra utlandet i forbindelse med bes\u00f8k og rettsaker. Assistansen best\u00e5r i \u00e5 skaffe overnatting (hotell og privat), henting/bringing Gardermoen, s\u00f8rge for \u00e5 sende penger til familie osv Det er meget god tilbakemelding fra fengselsledelsen p\u00e5 v\u00e5rt arbeid i Sarpsborg fengsel. Vi har hatt et godt samarbeid. Fra PF sin side vil vi rose fengselsledelse og de ansatte i fengslet i Sarpsborg. FRA FREDRIKSTAD FENGSEL Vi har ikke hatt noen jevnlig aktivitet her i Til jul fikk alle innsatte julegaver, disse ble delt ut p\u00e5 et m\u00f8te juleaften. OPPGAVER I 2005 Utvikle bes\u00f8kstjenesten i Sarpsborg, spesielt mht de utenlandske fanger Komme i gang med bes\u00f8kstjeneste i Fredrikstad igjen Gj\u00f8re PFs virksomhet kjent i menighetene i \u00d8stfold Arrangere Fengslende dager p\u00e5 Stenbekk i slutten av august Arrangere kurs for bes\u00f8kere og PF kontakter (12. mars) Side 5 av 8\n\n\n\n\n### Tidspunkt: Fredag 25.Januar 2007 kl.19:00 (ferdig 19:40 med selve \u00e5rsm\u00f8tet) Sted: Bl\u00e5b\u00e6rmyra Idrettspark Tilstede: 8stk\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "503086ad-a5e2-46ad-9068-0913440c3e53"} +{"url": "https://bademiljo.no/produkter/baderom/badekar-og-massasjekar/massasjekar/vikingbad-heritage-ii-6136133-2000632107/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00678.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:12:33Z", "text": "# Vikingbad Heritage II\n\n**Produktnummer:** 6136133\n\n234x234 cm, 6-7 personer\n\nUtend\u00f8rs massasjekar fra Vikingbad som passer til 6-7 personer. Utvendig panel i gr\u00e5tt og innvendig skall i fargen Perlehvit. Med vannfall, LED-lys. 71 dyser i rustfritt st\u00e5l og to pumper, som gir meget god massajeeffekt. 3-trinns vannmassasje. Badevolum p\u00e5 1700 liter.\n\nKrever fast str\u00f8mtilkobling med minimum 1-fas 230V/20A. Inkludert glassfiberforsterket lokk og et startsett med pleiemidler.\n\nValgt variasjon:\n\n 105 490 Kr \n\nGr\u00e5\n\nKvadratisk\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b4e8d68-c8be-46e2-85d6-3df04a738905"} +{"url": "http://ltprueba.blogspot.com/2016/12/california-1947-full-movie-online.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:58Z", "text": "# California 1947 Full Movie Online\n\nPosted on 20:55 by A\n\n\n\n### Film info\n\n \nSjanger : Western, Se Filmer \nProduksjon : 14 juli 1952 \n\\-Kanye West angrep Beyonc\u00e9 og Jay-Z, og stormet av scenen ....(Dagbladet): Kanye West har v\u00e6rt Kanye West igjen. Under nattas konsert i Sacramento i California stormet han av scenen etter fire l\u00e5ter og et 30 minutters ...--Anmeldelse: Brian Wilson presents \u00abPet Sounds\u00bb - Sirkus ....California Girls, Dance, Dance, Dance, I Get Around, Shut Down, Little Deuce Coupe, Little Honda, In My Room, Surfer Girl, Don't Worry Baby, Salt Lake City, Wake the ...--I 1992 ble \u00abGrease\u00bb-stjerna rammet av brystkreft. Deretter ....Olivia Newton-John: I 1992 ble \u00abGrease\u00bb-stjerna rammet av brystkreft. Deretter kom tragediene p\u00e5 l\u00f8pende b\u00e5nd--Kanye West innlagt p\u00e5 sykehus - Dagbladet.Rapstjernen Kanye West er innlagt p\u00e5 sykehus, melder flere medier. Han har avlyst de gjenv\u00e6rende konsertene i turneen som skulle vare til 31. desember.--- Global oppvarming - tidenes st\u00f8rste svindel - nyheter ....BRANNER: En av virkningene av et varmere klima er flere skogbranner. Her fra en skogbrann i California, USA. Foto: AFP--Brexit og Trump: Derfor bommet meningsm\u00e5lingene. Igjen ....(Dagbladet): Med nattas Trump-seier og v\u00e5rens Brexit har det v\u00e6rt et relativt d\u00e5rlig \u00e5r for den vestlige verdens meningsm\u00e5lere. Minerva-kommentator Jan Arild ...--Europris-arving Maria H\u00f8ili: - Million\u00e6rarving selger ....(Dagbladet):: Million\u00e6rarving Maria H\u00f8ili (33), datter av Europris-gr\u00fcnder Terje H\u00f8ili, har n\u00e5 bestemt seg for \u00e5 forlate Norge og vende snuten mot Nord-Amerika ...--Livet etter Det hvite hus: - Hit flyttet USAs tidligere ....(Dagbladet): I januar skal Barack Obama flytte fra det som kanskje er verdens mest kjente adresse, 1600 Pennsylvania Ave NW, Washington DC - mer kjent som Det hvite ...--Michael Douglas hevdet at Val Kilmer har kreft. N\u00e5 sl\u00e5r ....(Dagbladet): Da skuespiller Michael Douglas (72) ble intervjuet av TV-profil Jonathan Ross i London denne helgen, hevdet han at \u00abThe Ghost And The Darkness ...--FBI-direkt\u00f8r i kryssild etter Clinton-offentliggj\u00f8ring ....P\u00e5standen hennes stemmer ikke med en kopi av brevet publisert av CNBC. Der st\u00e5r flere demokrater oppf\u00f8rt, deriblant California-senator Diane Feinstein.-\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1851670e-9a58-48f8-981f-47185695e712"} +{"url": "https://no.vessoft.com/software/windows/download/vivaldi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:25:22Z", "text": "### Last ned Vivaldi\n\n\n**Operativsystem:** Windows\n\n**Lisens:** Gratis\n\n**Rangering:** *** ** ** ** ***\n\n#### Beskrivelse:\n\nVivaldi \u2013 moderne, rask og praktisk nettleser p\u00e5 motoren Krom fra tidligere Opera utvikler. De viktigste fordelene med Vivaldi inkluderer: innebygd e-postklient, st\u00f8tte for \u00e5 skrive notater i nettleseren, flytting av grensesnittet elementer, avansert bokmerking system etc. Vivaldi gj\u00f8r det mulig \u00e5 kj\u00f8re viss handling ved hjelp av et sett med kommandoer med ett tastetrykk eller ved en kombinasjon. Programvaren lar deg tilpasse kategoriene for rask tilgang til favorittsidene dine. Vivaldi er utviklet og supplert med nye funksjoner for et komfortabelt opphold p\u00e5 nettet.\n\n#### Hovedtrekkene:\n\n - Moderne og rask nettleser\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed0cafc3-4ec0-4946-9e5a-0d6ff94ba3fb"} +{"url": "http://docplayer.me/974851-Rifleposten-innhold-direksjonens-side-side-4-7-kongeskyting-8-grumpelskyting-9-jegersiden-13-14-jakt-under-andre-himmelstrok-14-17.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00095.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:33:40Z", "text": "\n\n4 Direksjonens side V\u00e5ren er slutt, vi har passert sommersolverv, men alt ble ikke som planlagt. 200 m - Terminlisten har blitt endret og utsatt i mangel av 200meteren fortsatt st\u00e5r igjen med mye anleggsarbeider. Vi utsatte bane\u00e5pningen med en uke til 2. mai for at 200m skulle v\u00e6re klar for bruk. F\u00f8rst 25. mai smalt det f\u00f8rste skuddet etter mye egeninnsats fra laget medlemmer + to fra Oslo Vestre skytterlag. Terje Hansen arbeidet sammen med disse to Bj\u00f8rn Bane og Kabel Clausen. Sent p\u00e5 kvelden 24.mai virket elektronikken p\u00e5 de nye skivene p\u00e5 200m. Vi har i dag 16 elektroniske skiver her, alle brukt under L\u00f8venskioldbanestevnet juni. Trening har det blitt lite av, bare noen f\u00e5 ganger og vi har arrangert en premieskyting utenom L\u00f8venskioldbanestevnet p\u00e5 grunn av stadig arbeidere og anleggsmaskiner i terrenget. 4 Skarpskytten og de andre lagene vil f\u00e5 en travel h\u00f8stsesong for og f\u00e5 gjennomf\u00f8rt sine utsatte terminlister. Treningsstevne I - II og III m\u00e5 vi ogs\u00e5 sette opp p\u00e5 ettersommeren da disse ble arrangert p\u00e5 100m. Resultatmessig blir det ikke riktig \u00e5 skyte p\u00e5 100m i forhold til tidligere \u00e5rs resultater. NB. Direksjonen henstiller medlemmene til \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 oppslagstavla i skytterhuset. Alle endringene i terminlisten kunngj\u00f8res her. L\u00f8venskioldbanemedaljen - Deles ut ved bane\u00e5pningen dersom noen har gjort seg fortjent til det. Etter et vellykket 100 meter prosjekt var det naturlig at den ble delt ut til s\u00e6rlig aktive personer i prosjektet, som ikke har mottatt medaljen tidligere. L\u00f8venskioldbanemedaljen med felles b\u00e5nd deles kun ut en gang til samme person. F\u00f8lgende ble i \u00e5r tildelt L\u00f8venskioldmedaljen med felles b\u00e5nd: Ivar M\u00e5ge, OJFF, formann\n\n\n\n5 Terje Hansen, Skarpskytten, formann i DFS- L\u00f8venskioldbanekommiteen Trygve Jacobsen, Skarpskytten Bj\u00f8rn Larsen, Oslo Vestre Skytterlag, formann og Olav Selv\u00e5g, B\u00e6rums Skytterlag. Skarpskytten gratulerer og takker for stor innsats i hele perioden. 100 m - Heldigvis har vi en av landets fineste 100meter baner. Alt er ferdig, med f\u00f8lgende standplasser. 7 skiver for cal. 22, 9 standplasser for grovkaliber og 9 standplasser for jegeravdelinger. Ved st\u00f8rre stevner \u00e5pner vi to skillevegger og disponerer en standplass med 25 elektroniske skiver. Sl\u00e5 den\\! Vi har mulighet til \u00e5 sette inn to skiver til, alts\u00e5 til sammen 27 skiver. P\u00e5 de to siste skivene kan vi skyte p\u00e5 pappskiver. Av \u00e5 til kan det v\u00e6re en fordel \u00e5 kontrollere elektronikkskiven mot pappskiven. Det er viktig for en jeger som skal jakte, elektroniske hjorter er det lite av i skogen. 5 Skiskyttergruppa fra Fossum IL liker seg i Skarpskytten, og det er mange gode skyttere. Vi m\u00e5tte endre treningstiden for rekruttskyttere fra mandag til tirsdag p\u00e5 pga. kollisjon med B\u00e6rums sine tider. Det var h\u00e5pl\u00f8st \u00e5 drive instruksjon med to skrikere p\u00e5 standplass. Hestenes ble enig med rekruttene om ny dag og valget ble tirsdager. Jeg vil bare fortelle at vi fyller 2 standplasser med rekrutter p\u00e5 enkelte treningskvelder. Se opp her kommer Skarpskytten. Jegeravdelingen avvikler treninger p\u00e5 mandager og tirsdager. Skarpskytten har to treningsdager i uken p\u00e5 jegerseksjonen. Stor sett er det fullt hver kveld. L\u00f8ne har organisert dette p\u00e5 en utmerket m\u00e5te. Hvorfor er han tannlege eller vossing? Skytingens Dag - Skytingens dag 6. juni ble ikke den storm\u00f8nstringen vi hadde h\u00e5pt p\u00e5, men det var 27 deltagere i det fine v\u00e6ret. Vi som arrang\u00f8r hadde en hyggelig dag for familie og skyttere. K\u00e5re Stavem og\n\n\n\n6 Kartrine Vasholmen ordnet med kiosksalget og servering. Katrine var ogs\u00e5 aktiv med andre gj\u00f8rem\u00e5l. Skyttertidene var ogs\u00e5 tilstede. Dere finner referat i siste nr. av Norsk Skyttertidene. Jeg vil rette en spesiell takk til Fride Lina Stallard, Katrine Vasholmen og Lars Inderg\u00e5rd da flere av Direksjonens medlemmer var frav\u00e6rende i planleggingen av dagen pga. ferier og sykdom. Ellers takker jeg alle medlemmer som hadde mulighet til \u00e5 bist\u00e5 p\u00e5 denne s\u00f8ndagen slik at vi fikk et godt gjennomf\u00f8rt arrangement. Kiosk og servering - K\u00e5re pr\u00f8ver \u00e5 holde \u00e5pen kiosk p\u00e5 v\u00e5re skytedager med st\u00f8rst aktivitet. Dette er popul\u00e6rt for b\u00e5de skarpskytter og andre p\u00e5 banen. Vi m\u00e5 bare takke K\u00e5re for hans velvillighet. Rekruttering - Merk dere. Vi fyller to standplasser med rekrutter p\u00e5 v\u00e5re beste treningskvelder p\u00e5 100m. Dugnad - Medlemmene m\u00e5 v\u00e6re klare til \u00e5 utf\u00f8re dugnad til alle tider. 6 Dugnad er ikke bare rydding, men alt arbeide som utf\u00f8res i lagets regi. De som er valgt med verv i Skarpskytten skal utf\u00f8re tiltak for m\u00e5lsettingen og bedre den allmenne skyteferdighet i landet. Enkelt fortalt er det bare \u00e5 m\u00f8te opp p\u00e5 skytebanen, ta med venner og kjente her kan du skyte og glede deg. Se p\u00e5 OPPSLAGSTAVLEN eller terminlisten om det er noe som du kan gj\u00f8re. En prat i hytta med andre skyttere kan ogs\u00e5 v\u00e6re en god dugnad. Alle er velkommen til Skarpskytten, ditt bidrag gj\u00f8r oss bedre. Nye medlemmer - Skarpskytten f\u00e5r stadig nye medlemmer. Det er ikke bare rekrutter som melder se inn. Av jegere har det kommet mange nye til jegeravdelingen. Noen av jegerne har ogs\u00e5 lyst til \u00e5 pr\u00f8ve ordin\u00e6r konkurranseskyting. Ogs\u00e5 flere klasseskyttere har kommet, deriblant en kar som Yngve Lorentsen. Vi som skyter aktivt vet godt hvem han er. Han ble skytterkonge i Bod\u00f8 i 1991\n\n\n\n7 med 345 poeng, som var tangering av rekorden for Landsskytterstevnet. Den gangen representerte han Falken skytterlag. De siste \u00e5rene har han skutt for R\u00e6lingen skytterlag. De har veldig stor betydning for de aktive skyttere at det kommer s\u00e5 gode skyttere inn i laget og da som fast medlem. Alle nye \u00f8nsker jeg hermed hjertelig velkommen til Skydeselskabet Skarpskytten. \u00d8 Cup, Seniorcup og veterancupen - Vi har med tre lag i nevnte skytinger. I \u00d8-cupen tapte vi mot R\u00e5de, men g\u00e5r videre i B. I Seniorcupen fortsetter vi i B etter \u00e5 ha sl\u00e5tt Tr\u00f8kstad med 43 poeng, v\u00e5re 996 mot 953. I Veterancupen er vi i A etter \u00e5 ha sl\u00e5tt Trysilfjell med 37 poeng, 1046 mot tror jeg er rekord i senior. I s\u00e5 fall er Bjarne Hestenes, Lars Inderg\u00e5rd og Tore Karijord rekordsettere. Maks poeng som kan oppn\u00e5s er Kongeskytingen I forbindelse med prosjekt ny 200 meter skal kongeskivene 7 flyttes til venstre inntil vollen, syd p\u00e5 banen. Plasseringen av standplass er omtrent som fra skive 1-4 fra tidligere 300 meter standplass. Og for oss litt eldre skarpskyttere er vi n\u00e5 nesten tilbake der vi startet p\u00e5 L\u00f8venskioldbanen i 1949 til kongeskivene m\u00e5tte flyttes i 1983 p\u00e5 grunn av nye voller. Norges Skytterforbund har p\u00e5tatt seg ansvaret for ny kongegrav. Anders R.\n\n\n\n8 8 Vi har gleden av \u00e5 innby til v\u00e5r tradisjonsrike Kongeskyting l\u00f8rdag 21. august 2004 p\u00e5 L\u00f8venskioldbanen. Program for dagen er: Fremm\u00f8te kl presis ved Skarpskyttens portal, hvor Skarpskyttens konge mottas og ledsages til skytterhuset under salutt. Deretter: Trekning av skyterekkef\u00f8lgen. 2 pr\u00f8veskudd Frokost 3. og siste pr\u00f8veskudd De 5 tellende nedganger (etter 3. og 4. nedgang bekjentgj\u00f8res stillingen) Den nye kongen k\u00e5res foran (S-huset) til salutt og under nytelse av et glass hetvin Festmiddag og taler Kaffe avec og premieutdeling. Det skytes med kal. 6,5 med redusert ladning. Ammunisjonen deles ut etter hvert som den enkelte skal skyte. Det er ikke tillatt \u00e5 bruke hanske, rem og kikkert ved de tellende skuddene. Skytetid p\u00e5 de tellende skuddene er ett minutt pr. skudd. Dersom du ikke har v\u00e5pen med riktig kaliber, godkjent for konkurranseskyting etter reglene i DFS kan Skarpskytten l\u00e5ne ut v\u00e5pen. Pris for all inkl. skyting, frokost og middag er kr. 350,-. Drikke inkl. er; 1 fl. \u00d8l/lett\u00f8l eller mineralvann til frokost og 2 gl. r\u00f8dvin til middagen. Bindende p\u00e5melding til festkomiteen /v Thorstein Smith-Christensen, tlf senest innen tirsdag 17. august. Dere er hjertelig velkommen til \u00e5 feire v\u00e5r stiftelsesdag selv om dere ikke deltar i skytingen. Det er en hyggelig dag \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 og alle er velkommen med ledsager. Reglen er pent antrekk til middag, og at medaljer og hederstegn b\u00e6res. Vel m\u00f8tt\\!\n\n Den nye kongen k\u00e5res foran (S-huset) til salutt og under nytelse av et glass hetvin Festmiddag og taler Kaffe avec og premieutdeling. Det skytes med kal.\")\n\n9 Direksjonen 9 Vi har gleden av \u00e5 innby til Grumpelskyting s\u00f8ndag 12. september 2004 p\u00e5 L\u00f8venskioldbanen p\u00e5melding innen kl S.U. Program: 3 pr\u00f8veskudd, 5 tellende skudd mot normalskive p\u00e5 200 m. Kl. 4 og 5 skyter st\u00e5ende, kl. 3 og V55 kne, og de andre klassene liggende. Ekstra premieskyting 2 pr\u00f8veskudd og 5 skudd liggende mot international skive p\u00e5 200 m. Hver deltaker betaler kr. 30,- som g\u00e5r til pengepremier. Tilbud om utl\u00e5ne v\u00e5pen. Resultatene i begge skytingene legges sammen for \u00e5 k\u00e5re vinneren av Grumpelpremien og Damenes premie. Hver deltager tar med en premie som har en nedre verdigrense p\u00e5 kr. 50,-. Alle blir premiert i Grumpelskytingen. Premiebordet er alltid spennende da det er din fantasi som bestemmer. Vinneren som har f\u00f8rste valg bruker ofte lang tid p\u00e5 \u00e5 velge. Grumpelskytingen er ogs\u00e5 en tradisjonsskyting med avslutning av sommersesongen eller skytter\u00e5ret If\u00f8lge v\u00e5re tradisjoner avsluttes skytter\u00e5ret med en middag og kaffe avec. Skarpskyttens vandrepremier deles ut ved kaffen. Alts\u00e5: dere som var vinnere av en vandrepremie i 2003, eller tidligere \u00e5r har mottatt vandrepremier som ikke er gravert til eie, m\u00e5 bringe disse til tilbake til Skarpskytten i gravert stand innen mandag 6. september. Direksjonen vil s\u00f8rge for at premier n\u00e5 leveres innen satt tidsfrist og sluttf\u00f8res i premieprotokollen. Vi h\u00e5per denne s\u00f8ndagen blir en fin avslutting av skyttersesongen. Pris for middag og kaffe er kr. 170,-. Medlemmer \u00f8nskes velkommen til Grumpelskytingen, ta gjerne med ledsager. S.U. innen 8. september til Thorstein Smith-Christensen. tlf Direksjonen\n\n\n\n11 11 Kl HEREID, Lars Johan aug 08:40 M N aug 08: LORENTSENYngv e Andre aug 09:15 M aug 09: OLSEN, Karl Johan aug 09: aug 09: NESLAND, Hanne aug 10:25 M K aug 09: SAKSVIK, Roar aug 11: aug 10: T\u00d8NJUM, Geir aug 11:00 M aug 10:00 Feil i navn, klasse, merknader meldes LAGVIS til: snarest. 21 skyttere fra Skarpskytten er p\u00e5meldt til Landsskytterstevnet i Sandnes. SKYTTERE I FEMTE GENERASJON Julius Vasholmen het han, tippoldefar til de to skarpskyttere i femte generasjon Vasholmen. Christoffer Frick, 9 \u00e5r, og Julius Alexander, 11 \u00e5r, og begge med familienavnet Vasholmen. De er begge ivrige skyttere blant Skarpskyttens ungdomsskyttere, og morfar Frank er naturligvis stolt over at de to barnebarna f\u00f8lger opp familiens skyttertradisjoner. Det er kjempeg\u00f8y, presiserer de. Det begynte med instruksjon i kjelleren hos morfar. I fjor var Julius med p\u00e5 Skytingens Dag og begynte s\u00e5 p\u00e5 skytebanen et par m\u00e5neder senere, men Bjarne som instrukt\u00f8r. Mor, Katrine Vasholmen, skyter vesentlig pistol, men vi tipper at hun snart blir aktiv med gev\u00e6ret ogs\u00e5. Frank, b\u00f8rsemakeren, begynte sin skytterkarriere som ten\u00e5ring, og deltok som 20- \u00e5ring p\u00e5 Landsskytterstevnet i En trofast og kjent skikkelse b\u00e5de i tidligere Rifleringen og n\u00e5 Skarpskytten. Den nest eldste i femmeren, Ivar Vasholmen, f. 1913,\n\n\n\n12 begynte som skytter i begynnelsen av 1950-\u00e5rene. Det var entusiasten Olav Marken som fikk fart p\u00e5 ham. De hadde begge sitt arbeidssted p\u00e5 Fornebu. Ivar deltok f\u00f8rste gang p\u00e5 Landsskytterstevnet i Han ble en ivrig skytter, men det vi som er gamle nok husker han best for, var hans innsats i lagsarbeidet i Rifleringen, b\u00e5de i dugnadsarbeid og n\u00e5r stevner skulle avvikles. Men tilbake til stamtreet, Julius Vasholmen. Ingen sm\u00e5gutt det heller. Han ble for sin dyktighet som skytter plukket ut som skarpskytter i forsvaret, en ordning som i alle fall g\u00e5r tilbake til 1840-\u00e5rene, og gjelden den dag i dag. F\u00f8r hans tid fikk skarpskytterne utlevert de aller beste b\u00f8rser. F\u00f8r Krag-J\u00f8rgensen tid var det meget flotte Kammerladere det dreier seg om. De var delt i tre kategorier, hvor kat. 3 var de beste. De ble p\u00e5satt et spesielt stempel med betegnelsen F p\u00e5 h\u00f8gre side. 3F var de spesielt gode. Julius hadde under stridighetene i forbindelse med Unionsoppl\u00f8sningen Krag 12 mod. 98. Han var innehaver av Forsvarsmerket. Avslutningsvis \u00f8nsker vi de to unge i femte generasjon lykke til. GL\n\n\n\n13 RAPPORT FRA JEGERGRUPPEN \\# Jegergruppen i Skarpskytten er kjent for \u00e5 holde l\u00f8pet rent og kruttet t\u00f8rt. Etter at 100 m banen kom i drift, har l\u00f8pet v\u00e6rt renere og kruttet t\u00f8rrere enn noen gang f\u00f8r. Det virker som om v\u00e5r nye 100 m bane har magnetisk tiltrekning p\u00e5 nye medlemmer til skytterlaget. Saken er nemmelig den at Jegergruppen i Skarpskytten har arrangert trening/pr\u00f8ver man/tirs hver eneste uke gjennom hele sommeren. Dette har medf\u00f8rt at vi har f\u00e5tt s\u00e5rt tiltrengte kroner til skytterlagets kasse og har f\u00e5tt mange nye medlemmer. Det meste av dette har vi Bjarne \u00e5 takke for, men det er ogs\u00e5 andre medlemmer i Jegergruppen som har tatt et tak. Alt med 100 m banen fungerer til det perfekte, og det er bare lovord \u00e5 h\u00f8re fra skyttere/jegere som m\u00f8ter opp p\u00e5 banen. Fra mandag 2. august disponerer Skarpskytten banen hver mandag. Og vi disponerer 13 banen hver mandag gjennom hele h\u00f8sten (helt til sn\u00f8en faller). I tillegg er banen \u00e5pen s\u00f8ndag 22. august fra kl N\u00e5r Jegergruppen arrangerer trening/pr\u00f8ver utover h\u00f8sten, har vi behov for en del frivillige mannskaper p\u00e5 standplass. Stort sett er det nok med tre mann, men det skader ikke om vi er fire. Jeg h\u00e5per og tror at de som f\u00e5r foresp\u00f8rsel tar et tak for Jegergruppen. I denne forbindelse m\u00e5 f\u00f8lgende nevnes: Da jaktlederne i jaktlaget Sjuleruds\u00e6tra, \u00e6rverdige medlemmer av Skarpskytten, d herrer Berget og Kobbeltvedt fikk foresp\u00f8rsel om standplasstjeneste var det ikke nei i deres munn. De stilte straks hele jaktlaget til disposisjon. Elgjegerne Haugen, Hagen, Dale, Str\u00f8mme og Solheim blir f\u00f8lgende ofte \u00e5 se p\u00e5 standplass i l\u00f8pet av h\u00f8sten. Det er \u00e5 h\u00e5pe at andre jaktlag har samme positive holdning mht \u00e5 ta et tak for Jegergruppen.\n\n\n\n14 Som mange har oppdaget er n\u00e5 200 m banen ferdig utbygd med elektronikk og det hele. For \u00e5 skyte p\u00e5 200 meteren trenger man et elektronisk kort. Dette kj\u00f8pes hos direksjonen, koster kr. 150 og gjelder for 500 skudd. Kortet kan ogs\u00e5 brukes p\u00e5 100 meteren. Fram til h\u00f8sten har medlemmer at Skarpskytten kunnet skyte to treningsskytinger og storviltpr\u00f8ven for kr Fra 2. august m\u00e5 alle betale full pris, kr. 100 pr. trening og kr. 100 for storviltpr\u00f8ven. Det er \u00e5 anbefale at jegerne ogs\u00e5 pr\u00f8ver b\u00f8rsa p\u00e5 200 m. Det kan v\u00e6re nyttig \u00e5 se hvor mange knepp en m\u00e5 skru opp for \u00e5 treffe blinken, evt. hvor mye en m\u00e5 holde over for \u00e5 oppn\u00e5 samme resultat. Jeg vil til slutt \u00f8nske alle jegerne en god h\u00f8st og en god jakt, m\u00f8t opp p\u00e5 banen n\u00e5r dere f\u00f8ler for det dere er alltid velkomne. Jostein L\u00f8ne Leder Jegergruppen 14 JAKT UNDER ANDRE HIMMELSTR\u00d8K \u00c6rverdig medlem av Skarpskytten, Jan R. Lycke, som for\u00f8vrig jakter p\u00e5 store deler av kloden, vil i dette nummer av Rifleposten fortelle om sin siste jakttur i Alaska. \\# Undertegnede bestile en jakt gjennom Butch King, eier og outfitter av Cinder River og Wildman Lake Lodge. Flere heldige jegere har tatt stor bj\u00f8rn og en kjent norsk jeger tok No. 1 SCI brunbj\u00f8rn (1996) i omr\u00e5det jeg skulle jakte i. Ikke at dette garanterer resultat, men forholdene l\u00e5 veldig godt til rette, med realistiske 90% sjanse til \u00e5 f\u00e5 en fin bj\u00f8rn. Reise: Flyturen gikk uten problemer til Anchorage hvor jeg skulle m\u00e6te en norsk venn som ogs\u00e5 skulle pr\u00f8ve seg. Vi fl\u00f8y videre med turboprop til King Salomon, hvor vi tok charter fly ut til Cinder River Lodge (Basecamp). Etter en kjempe fin mottagelse av noen fargerike individer, fikk vi en\n\n\n\n15 god lunsj og s\u00e5 var det ut p\u00e5 skytebanen. Det ble fort konstatert at vi ikke var skuddredede, etter jeg hadde skutt inn en 416 Rem Mag og H.H. 375 H\\&H. (Vi m\u00e5tte l\u00e5ne v\u00e5pen da ATF saboterte v\u00e5r mulighet til \u00e5 bringe inn egne v\u00e5pen. Beregn minimum 4 mnd og slett behandling av s\u00f8knad.) Da kruttr\u00f8yken s\u00e5 vidt hadde lagt seg, s\u00e5 var det \u00e5 hive alt utstyr i en Super Cub (en liten likkiste med vinger og ballongdekk). Guiden min, Jim Tilly, og jeg ble fl\u00f8yet ut i hvert v\u00e5rt fly. Etter \u00e5 ha fl\u00f8yet over et fantastisk landskap og over sn\u00f8kledde fjell, kom vi p\u00e5 den andre siden hvor vi landet p\u00e5 et fjellplat\u00e5 med utsikt utover havet med et dalf\u00f8re p\u00e5 hver side, omkranset av fjell som forsvant inn i skyene. (Nord vest for Kodiak, p\u00e5 Peninsulaen). Her slo vi leir og sikret oss i tilfelle storm. Det fikk vi 4 av 8 jaktdager ble begrenset til teltbruk. Heldigvis var guiden en morsom kar med mange gode historier. (Han var ogs\u00e5 skytter og var veldig interessert i ballistikk og hjemmelanding.) 15 Jakten bestod av \u00e5 speide etter bj\u00f8rn med kikkert, sjekke n\u00e6rmere med spotting scope og s\u00e5 snike seg inn p\u00e5 bj\u00f8rnen. Det ble sett en del binner og yngre hanner f\u00f8rste dag vi kunne jakte. S\u00e5 opplevde vi \u00e5 bli l\u00f8pt ned av en binne som fors\u00f8kte \u00e5 komme seg unna en v\u00e5ryr hann. Hannen var en stor bj\u00f8rn men pga sveisen, sparte han sitt liv. (F\u00f8rste kriteriet mitt var god pels f\u00f8r st\u00f8rrelse.) Vi s\u00e5 en gigantbj\u00f8rn for sent p\u00e5 dagen, og m\u00e5tte sl\u00e5 oss til ro med at terrenget var for farlig \u00e5 forsere i m\u00f8rket. Nest siste dag og med beskjed om at jeg skulle hentes ut kl f\u00f8lgende dag, pr\u00f8vde vi \u00e5 snike oss inn p\u00e5 en brukbar bj\u00f8rn, ca 3 km luftlinje fra oss. Etter mye slit og spenning opplevde vi \u00e5 se rumpa p\u00e5 bj\u00f8rnen forsvinne over en kul, ca 200 m fra oss. Vi trodde den var inne i vidjekjerret sammen med oss. Vi skulle ikke gi oss s\u00e5 lett, for jeg hadde ikke mulighet til \u00e5 utvide turen med 1 uke til (tilbud fra outfitter), s\u00e5 det m\u00e5tte skje siste morgen f\u00f8r pick-up.\n\n\n\n16 Kl det er lyst men skyene gir oss ca. 20 m sikt utenfor teltet. Litt desperat stemning, men sikten bedrer seg ved 9-tiden, og vi g\u00e5r ut for \u00e5 speide ned p\u00e5 de lavereliggende dalf\u00f8rene. Fra utsiktspunkt p\u00e5 h\u00f8yre side, ser vi ingen aktivitet. Etter 10 minutter bestemmer jeg meg for \u00e5 sjekke \u00f8stre dalf\u00f8re, mens Jim skulle bli ved sin post. Armslag skulle signalisere at bj\u00f8rn var observert. Jeg speidet i ca. 5 minutter, men s\u00e5 ikke annet enn villrein ute p\u00e5 slettene. Plutselig beveger det seg noe brunt, ut av vidjekjerret, 250 m rett nedenfor der jeg sitter. Det er en bj\u00f8rn, en bj\u00f8rn med god pels men ikke av den st\u00f8rste utgaven. Den er alene. Jeg f\u00f8lger den i noen minutter og konstaterer at det ikke er en binne med unger eller single binne med gigantkj\u00e6reste p\u00e5 lur i buskene ved siden av. Jeg smyger meg forsiktig over kulen for \u00e5 signalisere til Jim, men skyene skjuler han der han sitter 200 m rett bortenfor meg. Rask beslutning: Jeg smyger meg tilbake og konstaterer at status er den samme. Bj\u00f8rnen 16 er p\u00e5 vei opp mot h\u00f8yfjellet og den er fortsatt alene. Det er et krysningspunkt ca 160 m (laser m\u00e5ler) ned til venstre for meg hvor det ikke er busker og andre hinder. Jeg begynner \u00e5 smyge meg nedover fjellskr\u00e5ningen, for \u00e5 komme meg n\u00e6rmere krysningspunktet. Bj\u00f8rnen har forsvunnet ned i en ravine (ser ut som en sprekk i terrenget ovenfra), men jeg har bra oversikt og vindforholdene er perfekte. Jeg titter over skulderen for \u00e5 se om Jim har kommet over til min side av fjellet, men kan ikke se han. Plutselig, som troll ut av en eske st\u00e5r bj\u00f8rnen m nedenfor meg. Det er ikke tid til \u00e5 fundere, men bredsiden presenterer seg i et lite \u00f8yeblikk, slik at jeg rekker \u00e5 hive opp b\u00f8rsa og sette tr\u00e5dkorset der det skal. Et skudd og bj\u00f8rnen virvler rundt i lufta og forsvinner ned i ravinen f\u00f8r jeg har tatt et raskt ladegrep. Jeg reiser med og h\u00f8rer Jim skrike at jeg ikke skal g\u00e5 ned f\u00f8r han er ved min side, som back-up. Vi finner bj\u00f8rnen d\u00f8d nede i en bekk i bunnen av ravinen, kl\n\n\n\n17 Mye slit for \u00e5 l\u00f8fte den posisjon hvor vi kan fl\u00e5 den. Flyene v\u00e5re sirkler over plat\u00e5et ved 12-tiden, men kan ikke lande pga lavt skydekke. Masse gratulasjoner on last minute bear, f\u00f8r de flyr tilbake og Jim og jeg gj\u00f8r oss ferdige med fotografering og all jobb med bj\u00f8rnen. Vi blir hentet ut ved 17-tiden, og flyr en stor omvei tilbake til Cinder River pga v\u00e6ret. Her treffer vi de andre jegerne, og det blir utrolig mye prat, feiring og juging. 17 Det var et vakkert landskap med t\u00f8ff natur og ugjestmildt klima. Prisene p\u00e5 brunbj\u00f8rnjakt er h\u00f8ye til sv\u00e6rt h\u00f8ye. Gj\u00f8r et godt forstudium f\u00f8r bestilling. Jegerhilsen, Jan\n\n\n\n18 DIREKSJONEN GJ\u00d8R OPPMERKSOM P\u00c5 F\u00d8LGENDE Skydeselskapet Skarpskyttens overtreksdrakt med skytterlagets logo i utmerket passform og i god kvalitet kan kj\u00f8pes i R- hytta. Pris kr Jubileumsboken for Skydeselskapet (150 \u00e5r) kan kj\u00f8pes samme sted. 3. Emaljert merke for Skydeselskapet kan ogs\u00e5 kj\u00f8pes i R-hytta. Pris kr Som nevnt i tidligere nummer av Rifleposten, har Skydeselskapet lagsv\u00e5pen billig til salgs. Interesserte bes ta kontakt med Direksjonen.\n\n\n\n19 DFS SKYTING N\u00e5r dette nummer av Rifleposten leses, har de fleste av Skarpskyttens medlemmer som har reist til Sandnes for \u00e5 delta i L.S.S. allerede avfyrt sine f\u00f8rste skudd. Vi f\u00e5r h\u00e5pe p\u00e5 gode resultater, og vi \u00f8nsker dem lykke til. Det skulle v\u00e6rt \u00e5 h\u00e5pe at Skydeselskapet har en eller flere p\u00e5 Kongelaget i \u00e5r---. Vi f\u00e5r se. I l\u00f8pet av v\u00e5r og sommer har v\u00e5re Skarpskyttere skutt jevnt og trutt p\u00e5 stevner i \u00d8stlandsomr\u00e5det. Lars Inderg\u00e5rd som skyter i V65, har knapt skutt under 349. Han har flere resultater p\u00e5 350. Bjarne fikk et opphold da han var p\u00e5 sykehuset, men er n\u00e5 i full sving. Han flesket til med 350 p\u00e5 veteran cupen. Vi f\u00e5r nok h\u00f8re mer til d herrer Inderg\u00e5rd og Hestenes i l\u00f8pet av h\u00f8sten. Geir T\u00f8njum har skutt jevnt bra med 346 som pers i \u00e5r. Han har for \u00f8vrig flere stevner med p\u00e5 klassen. Han er absolutt en kandidat til Kongelaget. Hanne Nesland har skutt lite DFS-program hittil, men er i full trening med tanke p\u00e5 L.S.S. N\u00e5r det gjelder v\u00e5re unge skyttere, skyter 3. generasjon Vasholmen godt. De er stadig p\u00e5 premielisten. Det samme er tilfelle med Ekrehagen jr.\n\n\n\n TERMINLISTE 2014 Skarpskyttere Som nyvalgt formann i skytterlaget er jeg ydmyk b\u00e5de i forhold til arven fra 1849 og de utfordringene vi st\u00e5r ovenfor de neste \u00e5rene. Av de tingene direksjonen \u00f8nsker \u00e5 jobbe\n NEIDEN CLASSIC 2010 I ORD OG BILDER Neiden Classic 2010 ble en ubetinget suksess til tross for en allerede fulltegnet terminliste og fellesferie. Foruten de faste skytterne fra Finnmark deltok det skyttere\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73eb7c3b-9fb5-4734-b67c-50c66165c179"} +{"url": "http://sweetfeather.blogg.no/1350319319_bursdagsgaver.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:10:32Z", "text": "## Bursdagsgaver\\!\n\n - Skrevet : *15.10.2012* \u00a0\u2665\u00a0 Klokkeslett : *18:41*\n\n \n \n \nHer er de bursdagsgavene jeg fikk, bortset fra speilrefleksen, kameraveske og minnekort\\! \u2665 Elsker dekselet\\! Jeg fikk en Justin Bieber-bag ogs\u013a, men den hadde liksom ikke plass p\u013a bildet\\! Det dere ser er ihvertfall et s\u0159tt smykkeskrin, en pynteugle, en deilig parfyme og dekselet. Er s\u013a utrolig d\u013arlig lys n\u013a, jeg kan ikke ta bilder inne klokka to om dagen, fordi det er for m\u0159rkt\\! Hvor mye suger ikke det? Haha, jeg m\u013a stille kameraet p\u013a en stol for at ikke bildene skal bli uskarpe eller alt for kornete. Dette var det beste jeg fikk til, men det ble vel s\u013ann passe-bra\\! \u2665 Er ganske sikker p\u013a at jeg kommer til \u013a slette dette innlegget snart, siden bildene ikke ble noe fine, men jeg skal pr\u0159ve \u013a la v\u0107r\\! Ha en fin dag, kommer et innlegg til i dag tror jeg\\!\u00a0\u2665\n\n - Skrevet : *15.10.2012* \u00a0\u2665\u00a0 Klokka : *18:41* \u00a0\u2665\u00a0 Kategori : *Blogg*\n\n \nHanneesg\n\n15.10.2012\u00a0\u2665\u00a019:36\n\n \n\nFiint :))\n\n### Vil du si noe om \"Bursdagsgaver\\!\" ?\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc8f68fe-3b92-4a5e-9036-7c7d30979303"} +{"url": "http://www.hotelspecials.no/de/niedersachsen/dinklage.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00303.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:20:15Z", "text": "# Hotell i '**Dinklage**'\n\n**Reserver prisverdige hotell i Dinklage?** S\u00f8k efter tilgjenglige hotell i Dinklage og reserver raskt, enkelt och billig online\\! Prisen angives per rom.\n\nFunnet: *1 - 1* av *1* Hotell i Dinklage\n\n## Vila Vita Burghotel Dinklage \n**Beskrivelse av hotellet**\n\nVila Vita Hotel Burg Dinklage ligger i den tyske byen Dinklage i Niedersachsen, n\u00e6r klosteret Burg Dinklage. Hotellet har en sauna.\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "9b999d8e-2f7a-45d7-a37f-3917f90e4a09"} +{"url": "https://www.visitnorway.no/event/d%C3%B8lemo-marknaden/1433/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00203.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:26:31Z", "text": "# D\u00f8lemo Marknaden\n\n - D\u00f8lemo, D\u00f8lemo\n - 26\\. august 2017 - 27. august 2017 \nStort marked p\u00e5 D\u00f8lemo som har bortimot 150 utstillere med alt et markedshjerte kan \u00f8nske seg pluss masse underholding for store og sm\u00e5.\n\n \nKonserter:\n\nBj\u00f8ro H\u00e5land & Country Snakes, Norges mestselgende og mest popul\u00e6re Countryartist gjennom tidene spiller p\u00e5 D\u00f8lemomarknaden l\u00f8rdag 27. august. Opplev folkrockbandet Staut fra Valdres i Oppland p\u00e5 D\u00f8lemomarknaden 28. august. Staut spiller musikk som er en kombinasjon av folkemusikk, rock og country.\n\n \nTivoli:\n\n \nEgedes Tivoli er et trygt familie tivoli som eies og drives av Kurt Egede Pedersen og Kirsti Furustad. Et tivoli med meget h\u00f8y kvalitet.\u00a0\u00a0 Barnas beste - fantasi, farger - en spennende og trygg opplevelse. V\u00e5rt tivoli er dekorert med eventyr tema og barna elsker v\u00e5re fine malinger med nisser og troll. Sikkerheten er veldig viktig for oss, s\u00e5 at dere som bes\u00f8kere kan nyte av en kul dag med fart og spenning.\u00a0\u00a0 Egedes Tivoli har noe for b\u00e5de store og sm\u00e5. Vil du ha mage sug \u00e5 kj\u00f8re fort og h\u00f8yt i Surf Rider, snurre i Waltzer eller Sizzler, konkurrere i bilbanen, le i Lustiga huset eller konkurrere ut dine venner i en duell i skytebanen? Vi har det meste.\u00a0\u00a0 For de sm\u00e5 finns mange karuseller - fly till mormor i Mini Jeten, kj\u00f8re rundt og opp og ned i Samba, kj\u00f8re bil i Convoyen, hoppe i hoppteltet, kj\u00f8re klassisk karusell med Mary Poppins, vinne bamser og masse annet kult.\n\n \nNM i \u00f8ksekasting:\n\n \nNorgesmesterskap i \u00f8ksekasting arrangeres igjen p\u00e5 D\u00f8lemomarknaden s\u00f8ndag 28. august kl 16:00. Alle som bes\u00f8ker marknaden l\u00f8rdag og s\u00f8ndag kan pr\u00f8ve \u00e5 kvalifisere seg til finalen.\n\n \nEr du et naturtalent i \u00e5 kaste \u00f8ks? Pr\u00f8v ferdighetene p\u00e5 D\u00f8lemo 27. og 28 August\\!\n\n \nOvernatting:\n\n \nMarknadscamp: Campen ligger sentralt ved siden av marknadsomr\u00e5det, matbutikken (Snarkj\u00f8p) og D\u00f8lemokroken Pub. Her er plass til vogner, bobiler og telt. Tilgang til toaletter, dusj og vann. Pris: kr 200,- pr. d\u00f8gn. Vi har god plass til alle som vil komme og reserverer derfor ikke plasser. Ved ankomst kan man henvende seg til ansvarlig p\u00e5 camp omr\u00e5det eller p\u00e5 Snarkj\u00f8p.\n\n \nVelkommen til D\u00f8lemomarknaden\\!\n\n - Last Updated: 11.01.2017\n - Source: Arendal Turistkontor\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8836a47a-f2b4-41b5-9954-657cc63f1c45"} +{"url": "http://corneliashus.blogspot.com/2013/11/god-helg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00203.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:12:29Z", "text": "\n\nStor livsstilsbutikk i Trondheim\n\n## l\u00f8rdag 2. november 2013\n\n### God helg\\!\n\nDa var det endelig helg\\!\u00a0\n\nVi har hatt bes\u00f8k av kjempemange fine og blide kunder som har handlet og\n\n\u00a0koset seg i butikken v\u00e5r i dag. Vi er kjempeglade for alle som kommer innom,\u00a0\n\nog h\u00e5per dere alle f\u00e5r en riktig god helg\\!\u00a0\n\n\n\nVi har ogs\u00e5 pakket og sendt avg\u00e5rde massevis av pakker til dere som handler i v\u00e5r nettbutikk,\u00a0\n\ns\u00e5 n\u00e5 er kanskje din pakke p\u00e5vei til deg\\!\n\nHa en riktig god helg alle sammen, vi setter pris p\u00e5 hver og en av dere\\!\u00a0\n\nKlem Line p\u00e5 Cornelias Hus\n\n16:04 \n\n \n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Anne Eriksen Valstad2. november 2013 kl. 17:37\n \n God og velfortjent helg\\! AVVENTO-tr\u00e6rne fra Kahler som jeg kj\u00f8pte hos dere for noen dager siden, er bare s\u00e5\u00e5\u00e5 fine. Gleder meg stort til \u00e5 pynte med dem. Oppussing fremdeles her, s\u00e5 jeg har noe \u00e5 se fram til da, hehehe\\! Klem, Anne \\<3\n \n 1. \n \n Cornelias Hus/Chez Nous5. november 2013 kl. 14:37\n \n Heihei\\! :) S\u00e5 koselig \u00e5 h\u00f8re.. :) Jeg kj\u00f8pte jo gr\u00f8nne avvento tr\u00e6r ifjor, men da de hvite kom i butikken fikk jeg lyst p\u00e5 de og\\! Hmh\\! Jaja.. ;) S\u00e5nn kan det g\u00e5\\! :) \n De er jo bare s\u00e5\u00e5 fine\\! :) \n Klem til deg\\! :)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd339842-b052-4395-99f2-889353bb62ca"} +{"url": "https://www.nrk.no/nordland/vil-kutte-ferge--og-hurtigbatruter-1.12836099", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00463.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:24:09Z", "text": "4\\. mars 2016 kl. 15:33\n\n## Vil kutte ferge- og hurtigb\u00e5truter\n\nStore endringer kan komme i ferge og hurtigb\u00e5trutene i Nordland. Ruter kan forsvinne for \u00e5 spare penger. Blant annet foresl\u00e5s det at hurtigb\u00e5truta fra Tr\u00e6na kuttes, fergesambandet Her\u00f8y - S\u00f8vik kuttes og flyttes til Bj\u00f8rn - Sandnessj\u00f8en, mens vegen mellom Her\u00f8y og D\u00f8nna rustets opp. Her\u00f8y-ordf\u00f8rer Arnt-Frode Jensen kaller forslaget et skudd for baugen, og sier innbyggerne ikke er forn\u00f8yd.\n\n## Her hisser Carlsen seg opp etter seier:\u2013\u00a0Hva vil du jeg skal gj\u00f8re?\n\n\n\n## Feriefavoritt bader i s\u00f8ppel\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3bb8ef17-5694-45ee-b97f-b81afbd2fa9b"} +{"url": "http://elinwee.blogg.no/1326829959_h.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00203.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:08:51Z", "text": "## \u0139h...\n\n - 17.jan.2012 kl.20:52 i Blogg\nHei :) jeg beklager s\u013a utrolig mye for at jeg ikke har blogga, men med en gang jeg begynte p\u013a skolen etter ferien har det v\u0107rt utrolig mye lekser og pr\u0159ver og jeg har i tillegg en hobby, s\u013a har rett og slett hatt d\u013arlig tid :( beklager\\! \n \nMen i dag har jeg v\u0107rt p\u013a skolen og da hadde jeg mattepr\u0159ve som gikk helt greit ;) \n \nN\u013a koser jeg meg med te etter \u013a ha ridd i kullev\u0107ret ;) s\u013a vi snakkes ;)\n\n\n\n\n\nHihi \n \n\\~Eline\\~\n\n### 2 kommentarer\n\n\n\n#### ina\\<3\n\n18.jan.2012 kl.14:55\n\nDet g\u013ar bra :-) klemmer fra ina\n\n\n\n#### Marie\n\n18.jan.2012 kl.21:59\n\nElsker bloggen din\\!\\<3 kjempefint:D\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4dec182b-e38f-4415-a9a3-115ee01e0018"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2053985/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00484.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:30:39Z", "text": "Dagens offer g\u00e5r til Givertjenesten. Etter Gudstjenesten er Det kirkekafe for alle. \uf059lig velkommen til h\u00f8sttakkefest med d\u00e5p i Botne kirke Utdeling av 6\u00e5rs boka \n\n 2 Inngangsprosesjon Inngangssalme: Kom, la oss samles ved Guds bord og gj\u00f8re det i stand, og dekke p\u00e5 med duk og lys til tjeneste for Ham. Omkved: Vi samles her i Jesu navn, vi samles her i Jesu navn, i Jesu navn. \n\n 3 **Vi gir hverandre hendene,** \nfor venner er vi n\u00e5, og lager ring om alteret, i midten skal det st\u00e5. Omkved: Vi samles her i Jesu navn, vi samles her i Jesu navn, i Jesu navn. \n\n 4 **S\u00e5 setter vi oss stille ned,** \nog ser p\u00e5 lysets skinn. Det minner om at Gud er n\u00e6r, i hjertet vil Han inn. Vi samles her i Jesu navn, vi samles her i Jesu navn, i Jesu navn. Inngangsord v/ presten \n\n 5 \n\n 6 Dialog: Prest: Gud er v\u00e5r Far Alle: Her i sitt hus tar han oss inn i varme og lys. Prest: Han er oss n\u00e6r Alle: N\u00e5 skal hans ord lede oss rett og styrke v\u00e5r tro. Alle: Vi er hans barn N\u00e5 vil vi prise ham, n\u00e5 er han her\\! \n\n 7 Alle: M\u00e5ne og sol, skyer og vind og blomster og barn skapte v\u00e5r Gud. Himmel og jord, allting er hans, Herren v\u00e5r Gud vil vi takke. Omkved: Herre, vi takker deg, Herre, vi priser deg, Herre, vi synger ditt hellige navn\\! \n\n 8 **2 Jesus, Guds S\u00f8nn, d\u00f8d p\u00e5 et kors,** \nfor alle, for oss, lever i dag. Ja, han er her, ja, han er her. Herren v\u00e5r Gud vil vi takke. Omkved: Herre, vi takker deg, Herre, vi priser deg, Herre, vi synger ditt hellige navn\\! 3 \u00c5nden, v\u00e5r tr\u00f8st, levende, varm og hellig og sterk, taler om Gud, b\u00e6rer oss frem dag etter dag. \n\n 9 D\u00c5P \n\n 10 D\u00e5pssalme: Ingen er s\u00e5 trygg i fare som Guds lille barneskare, fuglen ei i skjul bak l\u00f8vet, stjernen ei h\u00f8yt over st\u00f8vet. Herren selv vil sine berge. Han er deres skjold og verge. Over dem han seg forbarmer, b\u00e6rer dem p\u00e5 faderarmer. \n\n 11 **Jeg forsaker djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen.** \nJeg tror p\u00e5 Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper. Jeg tror p\u00e5 Jesus Kristus, Guds enb\u00e5rne S\u00f8nn, v\u00e5r Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige \u00c5nd, f\u00f8dt av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, d\u00f8d og begravet, f\u00f3r ned til d\u00f8dsriket, stod opp fra de d\u00f8de tredje dag, f\u00f3r opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders h\u00f8yre h\u00e5nd, skal derfra komme igjen for \u00e5 d\u00f8mme levende og d\u00f8de. \n\n 12 **Jeg tror p\u00e5 Den Hellige \u00c5nd,** \nen hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv. Amen. \n\n 13 Faderv\u00e5r. Fader v\u00e5r du som er i himmelen. La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje p\u00e5 jorden som i himmelen. Gi oss i dag v\u00e5rt daglige br\u00f8d. Forlat oss v\u00e5r skyld som vi og forlater v\u00e5re skyldnere. Led oss ikke inn i fristelse men frels oss fra det onde. For riket er ditt og makten og \u00e6ren i evighet amen. \n\n 14 Salme Ingen n\u00f8d og ingen lykke skal av Herrens h\u00e5nd dem rykke. Han, den beste venn blant venner, sine barns bekymring kjenner. Gled deg da, du lille skare\\! Jakobs Gud skal deg bevare. For hans allmakts ord m\u00e5 alle fiender til jorden falle. \n\n 15 Hva han tar, og hva han giver, samme Fader han forbliver, og hans m\u00e5l er dette ene: Barnets sanne vel alene. Prest: La oss h\u00f8re Herrens ord\\! Alle: Gud v\u00e6re lovet, hallejuja, halleluja, halleluja\\! Tekstlesning: Luk 7, 11 \u2013 17 \n\n 16 Sang ved SFO \u2013koret Preken \n\n 17 **Trosbekjennelses - sang:** \nGud skapte lyset, livet og meg, og himlen med stjerner og jorden med fjell. Han vil meg det beste , han kjenner min vei Hver natt og hver morgen, hver dag og hver kveld. Refreng: Jeg tror p\u00e5 Gud Fader, jeg tror p\u00e5 Guds s\u00f8nn, jeg tror p\u00e5 Den Hellige \u00c5nd. S\u00e5 hellig, allmektig s\u00e5 god imot meg, treenige Gud, jeg vil lovsynge deg \n\n 18 **Her er min kirke, her h\u00f8rer jeg med,** \nHer m\u00f8ter jeg andre som tror p\u00e5 Guds s\u00f8nn. Den Hellige \u00c5nd gir meg trygghet og fred, vi svarer med tillit og lovsang og b\u00f8nn. Refreng: Jeg tror p\u00e5 Gud Fader, jeg tror p\u00e5 Guds s\u00f8nn, jeg tror p\u00e5 Den Hellige \u00c5nd. S\u00e5 hellig, allmektig s\u00e5 god imot meg, treenige Gud, jeg vil lovsynge deg. \n\n 19 **Kunngj\u00f8ringer m utdeling av 6 \u00e5rs bok** \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1081a9d6-643c-48d0-82b8-026be54393c9"} +{"url": "http://frokenvatland.blogspot.com/2011/01/super-fin-stoffbutikk-pa-nettet-for-de.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:18:01Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 9. januar 2011\n\n### Super fin stoffbutikk p\u00e5 nettet for de som er interessert:)\n\nSitter her \u00e5 pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 litt inspirasjon til hobbyen min als\u00e5 Sying:) Fant da denne siden her p\u00e5 bloggen http://husetvidan.blogspot.com/ Hun har et fantastisk hjem som man bare m\u00e5 la \u00f8yne nyte\\! \n \nhttp://www.barntyger.se/ \nHer kan man kj\u00f8pe metervare og ferdigprodukter, likte denne siden godt:) Skal ikke se bort ifra at det kommer noen stoffremser derifra nei.....men \n \n \n\n\n \n\n\n \n\n\nUansett\u00a0ble jeg litt hektet... \nDet er jo s\u00e5 ufattelig fristende \u00e5 handle n\u00e5r man ser s\u00e5 fine stoffer som bare kan bli til hva du \u00f8nsker og kreativiteten bare bobler:) \nJeg venter nettopp en ladning med stoff fra stoff og stil i Drammen, s\u00e5 jeg f\u00e5r vente p\u00e5 de i f\u00f8rste omgang...Mye fint der ogs\u00e5:) \n \nHa en fin kveld\\! \n \nKlem og Smil fra Brit Olaug \n \n\nFrk.Vatland kl. \n21:45 \n\n#### 1 kommentar:\n\n1. \n \n Martes atelie\\`10. januar 2011 kl. 10:12\n \n Takk for koslig hilsen hos meg;) S\u00e5nn....n\u00e5 f\u00f8lger jeg deg:)\n \nTusen takk for at du la igjen en hilsen hos meg, det varmer\\<3\n\n## Velkommen til min Blogg\n\nJeg er en dame p\u00e5 38 \u00e5r som har to skj\u00f8nne barn og en god samboer som jeg er stolt av. \n \nVi bor i et lite hus i Dr\u00f8bak, som vi pusset opp ganske mye da det ikke var gjort s\u00e5 mye p\u00e5 40 \u00e5r. \nDet er vanskelig \u00e5 innrede og jeg elsker interi\u00f8r s\u00e5 blogge var naturlig n\u00e5r vi skulle pusse opp her.\n\n \nJeg kommer til \u00e5 blogge litt om ADHD da min s\u00f8nn har dette og hvordan vi har kommet frem dit vi er i dag. Det har og er mange t\u00f8ffe runder og Jobbing fra oss foreldre, men vi har klart \u00e5 finne l\u00f8sninger underveis som jeg tenkte \u00e5 dele med dere.\n\n \nVi har startet campinglivet p\u00e5 fjellet, v\u00e5r \"hyttedr\u00f8m\" og v\u00e5rt andre hjem\\! S\u00e5 der er vi s\u00e5 og si nybegynnere med mange dr\u00f8mmer:)\n\n \nTakk for at du er innom og gi meg tilbakemelding og tips om du vil\\! \n \n \nKlem fra Brit Olaug \n \n \n \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c30fb9f-08f7-4a7f-b562-d6f62826fee9"} +{"url": "https://www.aftenposten.no/verden/Overlevende-funnet-etter-indonesisk-forlis-371305b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00559.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:16:54Z", "text": "# Overlevende funnet etter indonesisk forlis\n\nOppdatert: 19.okt.2011 23:20\n\nPublisert: 03.jan.2007 14:07\n\n - \n \n En av de som var om bord i fergen da den forliste blir tatt i land etter \u00e5 ha blitt reddet. FOTO: MAMAT - AFP \n\nIndonesiske redningsmannskaper fant onsdag 18 overlevende drivende i sj\u00f8en, 500 kilometer fra stedet der fergen de var p\u00e5 forliste.\n\nFergen sank utenfor kysten av Java forrige fredag med 631 mennesker om bord, men myndighetene sier n\u00e5 at det er sm\u00e5 sjanser for \u00e5 finne flere overlevende.\n\n15 av de overlevende som ble funnet onsdag, klorte seg fast til et rev ved Kangean-\u00f8ya utenfor kysten av det \u00f8stlige Java. Ytterligere tre ble funnet p\u00e5 en forlatt oljerigg utenfor kysten av Madura.\n\nRedningsarbeidet blir avbrutt torsdag. Til sammen er 223 overlevende og syv omkomne hentet opp av vannet. Over 400 mennesker er savnet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "576e6862-e825-4ba1-b853-310d88cbb2c2"} +{"url": "http://linni.blogg.no/1408375643_beauty_tips_by_me.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00667.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:00Z", "text": "# LinniMeister\n\nHei kj\u00e6re leser\\! Jeg heter Linni Meister og er mor til verdens beste gutt - Dennis Michael. Jeg jobber som Tv-profil, modell, blogger og er n\u00e5 ute med min egen kleskolleksjon \"Be Fantastic - By Linni \" p\u00e5 Illusion.no. Her f\u00e5r du se hvem jeg egentlig er.\n\n \n## Beauty Tips By me\n\n18.08.2014\n\n \nHei kj\u00e6re lesere ;)\n\nTenkte \u00e5 tipse dere om et sminkesett fra Da Vinci som er helt genialt \u00e5 ta med seg, eller ha liggende hjemme, da det ikke tar noe plass.\n\nVi liker ofte det som er enklest, mest praktisk og som tar lite plass.\n\nVar det ikke fint *og* praktisk ? Du finner det p\u00e5 Makestyle.no.\n\n\n\nDet er rett og slett fantastisk og har alt du trenger for \u00e5 legge perfekt makeup.\n\n\n\nJeg er s\u00e5 glad i \u00f8yenskyggene mine fra Makestyle som inneholder 9 forskjellige \u00f8yenskygger i hver kolleksjon.\n\nDu skrur bare av toppen p\u00e5 den \u00f8yenskyggen du vil bruke.\n\n \n \nDet er s\u00e5 genialt med 9 forskjellige skygger i en og samme kolleksjon, s\u00e5 blir det blir mere ryddig i sminkepungen, i hyllene, i vesken osv, enn n\u00e5r man har mange forskjellige liggende over alt. \n \n \nH\u00e5per du ble glad for tipset.\n\nLOVE\n\n\n\n\n# Emilie\n\n18.08.2014 kl.17:43\n\n# CristineSvendsen\n\n18.08.2014 kl.17:44\n\n# mkde\n\n18.08.2014 kl.21:29\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a22eeae-f558-4517-a7f1-0a3b9acadb38"} +{"url": "http://piabau.blogspot.com/2009/12/dekoreret-ske.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00303.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:11:11Z", "text": "\n\n## mandag den 14. december 2009\n\n### dekoreret \u00e6ske\n\n Jeg har malet og dekoreret en hvid \u00e6ske til Scrapfactory's ideblog, se n\u00e6rmere beskrivelse \n\nHER hvis du har lyst.\n\nTusind tak for bes\u00f8get og alle de s\u00f8de kommentarer som jeg s\u00e6tter stor pris p\u00e5. Du m\u00e5 have en dejlig mandag.\n\nVarme knus Pia\n\n13.38 \n\n Etiketter: altered items \n#### 41 kommentarer:\n\n\n\n\n\nmeugenia sagde ...\n\nMuy bonita\u00a1 una preciosa caja y unos trabajos adorables. \nBesitos.\n\n 14. december 2009 kl. 15.06 \n\n\n\n\n\nUhau\\!, no me da tiempo a verlos bien y ya estas nuevamente publicando, todos estos ultimos trabajos son como nos tienes acostumbradas super creativas y con tu gusto tan especial. Felicidades \nBss\n\n 14. december 2009 kl. 15.41 \n\n\n\n\n\nAnne Bente sagde ...\n\n\u00e5h.... s\u00e5 nyde\u00e6ig Pia.\n\n 14. december 2009 kl. 15.47 \n\n\n\n\n\nviva sagde ...\n\noh it's beautifull. I like your style very much - it's one of a kind\\! :-)\n\n 14. december 2009 kl. 16.10 \n\n\n\n\n\nSo beautiful\\!\\! \n \n 14. december 2009 kl. 16.10 \n\n\nSelv om jeg aldrig f\u00e5r lavet \u00e6sker, s\u00e5 er det jo lige s\u00e5dan en flot \u00e6ske, der g\u00f8r, at man f\u00e5r lyst til at pr\u00f8ve \\! I hvert fald har jeg nogle n\u00f8gler fra TH, s\u00e5 der er ingen undskyldning...\n\n 14. december 2009 kl. 16.17 \n\n\n\n\n\nMarte sagde ...\n\nS\u00e5 t\u00f8ff\\!\\!\\! Du er s\u00e5 god p\u00e5 forskjellige stiler, alltid gode ideer og inspirasjon \u00e5 hente hos deg :)\n\n 14. december 2009 kl. 16.27 \n\n\n\n\n\nOOOO a little treasure box so sweet. \nbye bye,lean.\n\n 14. december 2009 kl. 16.35 \n\n\n\n\n\nrudlis sagde ...\n\nWow, his is just amazing\\! \n \nI like your works and I often visit your webpage in order to admire them :)\n\n 14. december 2009 kl. 17.08 \n\n\n\n\n\nmette wad sagde ...\n\nsmuk, smuk, smuk... s\u00e5 fantastisk flot den er\n\n 14. december 2009 kl. 17.12 \n\n\n\n\n\nAud Kirsten sagde ...\n\nWow, s\u00e5 nydelig\\!\n\n 14. december 2009 kl. 17.39 \n\n\n\nNydelig dekorert eske. Flotte farger, delikat.\n\n 14. december 2009 kl. 17.52 \n\n\n\n\n\nHelle Sahl sagde ...\n\nS\u00e5 smuk den. God mandag aften til dig.\n\n 14. december 2009 kl. 18.36 \n\n\n\n\n\nKim Piggott sagde ...\n\nOh wow this is so very beautiful\\! \nhugs \nkim x\n\n 14. december 2009 kl. 18.49 \n\n\n\noooh Pia what a beautifull box\\!\n\n 14. december 2009 kl. 19.20 \n\n\n\n\n\n\\-hanne sagde ...\n\nS\u00e5 utrolig nydelig eske du har laget\\! Liker stilen din veldig godt.. \nHa en flott adventstid\\!\n\n 14. december 2009 kl. 19.20 \n\n\n\n\n\nKarina sagde ...\n\nUhh den er l\u00e6kker, Pia. Den ville helt sikkert pynte hjemme hos mig. \nps. Kan du l\u00e6se spansk ? ; )\n\n 14. december 2009 kl. 19.25 \n\n\n\n\n\nOhhh wowww Pia,what beautiful box,i love the papers and details. \n \nHugs Riet.xx\n\n 14. december 2009 kl. 19.26 \n\n\n\n\n\nHilde sagde ...\n\nS\u00e5 flott den esken ble:-)\n\n 14. december 2009 kl. 19.56 \n\n\n\n\n\nThis is a very beautiful box Pia\\! I love all the little embellishments\\! \n \nLoes xx\n\n 14. december 2009 kl. 20.19 \n\n\n\n\n\nTessa sagde ...\n\nnydlig eske\\!\\!\n\n 14. december 2009 kl. 20.26 \n\n\n\n\n\nmettepip sagde ...\n\nNydelig eske Pia\\! S\u00e5 fantastisk flott pyntet og herlige farger\\! \nHa en flott mandagskveld\\! \nklem fra Mette\n\n 14. december 2009 kl. 20.43 \n\n\n\n\n\nPia, what a beautiful and cute box\\! As always, \nHugs Trudy\n\n 14. december 2009 kl. 20.51 \n\n\n\n\n\nHeidi sagde ...\n\nhvor er den flot og med mange flotte detaljer :o) \n \nOgs\u00e5 fortsat god mandag til dig\n\n 14. december 2009 kl. 20.59 \n\n\n\n\n\nBeata Ewa sagde ...\n\nAldeles nydelig\\!\\! Kjempeflott pyntet\\!\\! \n \nKlem, Beata\n\n 14. december 2009 kl. 21.17 \n\n\n\n\n\nmadamtridse sagde ...\n\nWaouw Pia den \u00e6sker er super l\u00e6kker. Sikke mange sk\u00f8nne detaljer. \nDu m\u00e5 ha' en dejlig december aften.\n\n\n\n\n\nDaniel Askeland sagde ...\n\nTusen takk for hyggelig kommentar Pia. \n \nJa, jeg har lagt merke til at du er veldig glad i detaljer, og tro meg n\u00e5r jeg sier at jeg hadde lyst \u00e5 st\u00e6sje sidene mine enda mer. Det var utrolig utfordrene, men g\u00f8yt \u00e5 lage dem litt clean and simple. :P \n \ndan\\!el\n\n 14. december 2009 kl. 21.29 \n\n \n\nFrancielle sagde ...\n\nVintageflott\\!\n\n 14. december 2009 kl. 21.54 \n\n\n\n\n\nwaw pia . this box is so stunning, i like it,oh wawwoh my God, sometime i think your creations come from the heaven ,they are really beatiful, \nhavea nice monday \nhelen\n\n 14. december 2009 kl. 21.55 \n\n\n\n\n\nMacNina sagde ...\n\nFor en nydelig eske\\! \nVeldig fint dekorert. \n \nDu m\u00e5 ha en fortsatt fin f\u00f8rjulstid\\!\n\n 14. december 2009 kl. 22.25 \n\n\n\n\n\neba sagde ...\n\n\u00c5h, den var nydelig som alt annet du tar i... :) God advent videre\\!\n\n 14. december 2009 kl. 22.33 \n\n \n\nUha, den kunne jeg godt t\u00e6nke mig at f\u00e5 ... flot\\!\\! :-)\n\n 14. december 2009 kl. 23.27 \n\n\n\n\n\nNydelig boks med flotte detaljer,du er bare fantastisk Pia:-)\n\n 14. december 2009 kl. 23.53 \n\n\n\n\n\nKort og S\u00f8m sagde ...\n\nS\u00e5 fin eske Pia\\!\\! Likte den n\u00f8kkelen s\u00e5 godt. \nHa en fin dag, \nklem Fredrike :o)\n\n 15. december 2009 kl. 06.28 \n\n\n\n\n\nKom s\u00e5 igang sagde ...\n\nSuper flot Pia\n\n 15. december 2009 kl. 07.06 \n\n\n\n\n\nwow just love your alter box pia\n\n 15. december 2009 kl. 11.19 \n\n \n\ntheresewelin sagde ...\n\nDu har skapat s\u00e5 mycket fint sedan jag var h\u00e4r sist. Underbart. Tack f\u00f6r dina ord hos mig. Kram Tesa\n\n 15. december 2009 kl. 13.50 \n\n 18. december 2009 kl. 03.40 \n\n\n\n\nFantastic box\\!\\!\\!\n\n 22. december 2009 kl. 15.54 \n\n## Om mig\n\n\n\n - Pia \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8f8331a-a060-4eca-ad6e-5c024333cfd4"} +{"url": "https://www.tanum.no/_fagboker/helse--og-sosialfag/sosialt-arbeid/brukerstyrt-personlig-assistanse-jan-andersen-9788205362147", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00243.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:04:36Z", "text": "| Forfatter: | Jan Andersen , Ole Petter Askheim , Ingvild Sigstad Begg og Ingrid Guldvik |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2006 |\n| Antall sider: | 223 |\n| Forlag: | Gyldendal Norsk Forlag |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788205362147 |\n| Kategori: | Sosialt arbeid |\n\n##### Omtale Brukerstyrt personlig assistanse\n\n Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en forholdsvis ny ordning for funksjonshemmede der brukerne f\u00e5r et arbeidslederansvar for sine assistenter. Forfatterne plasserer ordningen i en velferdspolitisk kontekst, og redegj\u00f8r for framveksten av ordningen i Norge. De sentrale akt\u00f8renes erfaringer med og vurderinger av ordningen blir presentert (brukerne, assistentene og kommunene), og boken viser hvilke nye utfordringer BPA st\u00e5r overfor ettersom ordningen blir alminneliggjort.Boken henvender seg til n\u00e5v\u00e6rende og potensielle BPA-brukere, tjenesteytere, studenter og andre som er interessert i sosialpolitiske sp\u00f8rsm\u00e5l og funksjonshemmedes rettigheter.\n\n - ### Empowerment i helse- og sosialfaglig arbeid\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4ff0df6-fcb4-4bbc-a1e9-2926cd393535"} +{"url": "http://maaltid.no/oppskrifter/lime-og-bringebaerdrink", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00119.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:17:53Z", "text": "\n\nSyrlig, firsk og appetittvekkende velkomstdrink.\n\n\\#drink\n\n*Av* **Tom Sj\u00f6stedt (2017)** \n\n\n \n ** 25 min ** 0\n\n** ANDRE SOM DENNE \n\nM\u00e5ltid for **4 personer**\n\n Trykk +/- for \u00e5 endre antall personer eller tast inn mengden ingrediens du har. \n\nSkjule\n\n## Ingredienser\n\n - stk.\n \n Lime, r\u00e5\n\n - g\n \n Bringeb\u00e6r, fryst\n\n - H\u00e5ndfull\n \n Isbiter\n\n - cl\n \n Rom, lys\n\n - dl\n \n Ingef\u00e6r\u00f8l\n\n## Slik gj\u00f8r du:\n\n1\n\nPlasser fire drinkglass i fryseren, og la dem st\u00e5 i 20 minutter hvis du vil froste dem.\n\n2\n\nSkyll limen godt i lunken vann og skj\u00e6r den i b\u00e5ter. Fordel limeb\u00e5ter, bringeb\u00e6r og isbiter i glassene. Topp med rom og ingef\u00e6r\u00f8l. Server med suger\u00f8r.\n\n### Oppskrifter p\u00e5 drinker\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6cdcba64-0ed7-4bf8-a445-5784a3358a48"} +{"url": "http://automester.no/tjenester-produkter/finansiering/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:09:03Z", "text": "# Finansiering\n\n - AutoMester\n\n\n\n\nDet er ikke alltid det passer like godt med en kanskje uforutsett verkstedutgift. Hos AutoMester f\u00e5r du hjelp til finansieringen.\n\nEt uventet verkstedbes\u00f8k kommer ikke alltid n\u00e5r det passer for din \u00f8konomi, og kan koste mer en man har satt til side for bilhold. N\u00e5r du velger et AutoMester-verksted kan du derfor f\u00e5 hjelp til finansiering med sv\u00e6rt gode vilk\u00e5r.\n\n## 60 dagers fri kreditt \n\n\nMed en AutoMester-konto f\u00e5r du alltid reparert bilen, selv om verkstedbes\u00f8ket kommer ubeleilig for din \u00f8konomi. I tillegg kan du planlegge hvordan du vil gj\u00f8re opp for reparasjonen eller servicen p\u00e5 din bil.\n\nAutoMester-konto har meget gode vilk\u00e5r, med opp til 60 dagers fri kreditt. N\u00e5r du har hentet bilen din hos en AutoMester, kan du etter en m\u00e5ned velge om du vil betale hele bel\u00f8pet eller dele det opp i m\u00e5nedlige avdrag.\u00a0\n\n## Markedets beste - helt gratis\n\nI stedet for \u00e5 bli overrasket av uventede kostnader, kan du med en AutoMester-konto planlegge bedre og fordele kostnadene etter eget \u00f8nske. Du kan dele opp betalingen opp til 24 m\u00e5neder, med en av markedets beste betalingskort. Kontoen er uten \u00e5rsavgifter, og helt gratis for deg som forbruker.\u00a0\n\n## S\u00f8k om automester-konto her\n\nDu s\u00f8ker enkelt om en AutoMester-konto her p\u00e5 nett, eller ved \u00e5 bes\u00f8ke en av v\u00e5re verksteder. Kontoen er klar i l\u00f8pet av kort tid, og du vil motta ditt eget AutoMester kredittkort. Kortet kan benyttes hos alle v\u00e5re verksteder i hele Norge.\u00a0 \n \nMed AutoMester-konto f\u00e5r du mange fordeler\\!\n\n### FAKTABOKS\n\n - Eget betalingskort som kan benyttes p\u00e5 alle v\u00e5re verksteder.\n - Opptil 60 dagers rentefri kreditt, innev\u00e6rende m\u00e5ned + 30 dager.\n - Gratis konto, ingen \u00e5rsavgifter.\n - Del opp betalingen uten nominell rente i 4 eller 12 m\u00e5neder.\n - \u00d8nsker du et lavere m\u00e5nedsbel\u00f8p, kan du velge \u00e5 dele opp betalingen i inntil 60 m\u00e5neder med p\u00e5l\u00f8pende rente.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5564f997-2802-443f-aff0-4230587f08d8"} +{"url": "https://www.nrk.no/rogaland/rogaland-forst-med-digital-tv-1.668859", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:24:33Z", "text": "# Rogaland f\u00f8rst med digital-tv\n\nH\u00f8sten 2007\u00a0starter arbeidet med \u00e5 bygge digitalt bakkenett for fjernsyn. Rogaland blir den f\u00f8rste regionen som f\u00e5r tilgang til de nye digitale signalene.\n\n\n\nRagnar Christensen @@ragnarc\n\n Publisert 03.07.2006, kl. 11.03\n\nDet digitale bakkenettet inneb\u00e6rer at det er mulig \u00e5 ta inn langt flere tv-kanaler med bedre bilde og lydkvalitet.\n\n\n### Digitalt bakkenett\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f75f2552-dcf8-476e-972d-37acc6ec5b71"} +{"url": "http://www.ravelry.com/patterns/library/twisteddream?buy=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00281.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:32:24Z", "text": "142 - 153 yards (130 - 140 m)\n\nNorsk Oppskrift Oppskrift p\u00e5 TovaVotter med fin passform. Disse vottene har fletter rundt hele h\u00e5nden og en liten tvist opp\u00e5 h\u00e5ndbakken.\n\nGARNTYPE: Fritidsgarn \nPinne nr. 5,5 mm\n\nStr. S-M Dame \nM\u00e5l p\u00e5 modellene m\u00e5lt flatt p\u00e5 bordet er: \nOmkrets: 17 og 19 cm \nHel lengde: 24 og 27 cm \nLengde fra mansjett til tupp: 17 og 18 cm \nLengde fra tommel til tupp: 10 og 12 cm \nTommel: 6,5 og 7 cm\n\nFor more information, see: http://strikkebea.blogspot.no/\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f8c8b0a-4041-4068-96c2-a4828ceb59da"} +{"url": "https://www.aftenposten.no/norge/Ikke-fyrverkeriforbud-371906b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:46:59Z", "text": "# Ikke fyrverkeriforbud\n\nOppdatert: 19.okt.2011 23:10\n\nPublisert: 27.des.2006 15:19\n\n \nDet er fritt fram for \u00e5 skyte opp raketter ogs\u00e5 denne nytt\u00e5rsaften, men forh\u00e5pentligvis blir det f\u00e6rre skader.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet skal gratis vernebriller og bedre informasjon s\u00f8rge for. Alle som kj\u00f8per fyrverkeri i \u00e5r f\u00e5r ett par gratis vernebriller og anledning til \u00e5 kj\u00f8pe flere par til bare 10 kroner stykket.\n\n\u2013 N\u00e5 f\u00e5r vi bare h\u00e5pe at folk bruker brillene, sier overingeni\u00f8r Dagfinn Johnsen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap til NTB.\n\n## 153 skadd i fjor\n\nEtter fjor\u00e5rets nytt\u00e5rsfeiring var skadestatistikken dyster. 153 personer hadde p\u00e5dratt seg skader, noen av dem s\u00e5 alvorlige at syn eller fingrer gikk tapt. Tap av liv forekommer ogs\u00e5 \u00e5r om annet under oppskyting av fyrverkeri.\n\nDe alvorlige skadetallene fikk Justis\u2014 og politidepartementet til \u00e5 be Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om \u00e5 nedsette en arbeidsgruppe som skulle vurdere tiltak.\n\n## \u00d8nsker forbud\n\nGruppen er ferdig med sitt arbeid og har levert en rapport med ti forslag til tiltak. Blant annet mener gruppen at privatpersoner verken b\u00f8r f\u00e5 kj\u00f8pe eller bruke store raketter, og at aldersgrensen for store s\u00e5kalte effektbatterier \u00f8kes til 20 \u00e5r.\n\nArbeidsgruppens forslag er n\u00e5 til vurdering hos departementet. If\u00f8lge Aftenposten vil en avgj\u00f8relse i saken tidligst skje etter nytt\u00e5r, og blir det forbud, har n\u00e6ringen bedt om en overgangsordning. Det er med andre ord helt uvisst om det kommer innskrenkninger i privatpersoners adgang til \u00e5 smelle og hyle seg inn i det nye \u00e5ret.\n\n## N\u00e6ringen reagerer\n\nMen fyrverkerin\u00e6ringen har reagert p\u00e5 fjor\u00e5rets h\u00f8ye skadetall og p\u00e5 utsikten til et forbud. I \u00e5r deler Norsk Pyroteknisk Bransjer\u00e5d ut en million gratis vernebriller til fyrverkerikj\u00f8perne, og de oppfordrer p\u00e5 det sterkeste folk til \u00e5 bruke dem.\n\nDet gj\u00f8r ogs\u00e5 \u00f8yelege Nils Bull ved Haukeland universitetssykehus. Han har tatt imot mange med \u00f8yeskader etter nytt\u00e5rsfeiringer.\n\n\u2013 Alle som st\u00e5r og ser p\u00e5 b\u00f8r ogs\u00e5 ha beskyttelsesbriller, sier Nils Bull til Newswire.\n\nTall viser at hver tredje fyrverkeriskade forekommer hos tilskuerne, og mange av dem er barn.\n\n\u2013 Det er heller ikke bare rakettene som er farlige. Selv et uskyldig stjerneskudd, som barna gjerne f\u00e5r i hendene, kan skade \u00f8ynene. Spruten fra stjerneskuddet er sv\u00e6rt varmt, s\u00e5 vi kan bare p\u00e5 det varmeste anbefale at alle bruker vernebriller, sier overingeni\u00f8r Dagfinn Johnsen i DSB til NTB.\n\n## \u2013 N\u00f8draketter er ikke fyrverkeri\n\nHovedredningssentralen for S\u00f8r-Norge oppfordrer folk til ikke \u00e5 bruke n\u00f8draketter som fyrverkeri.\n\n\u2013 N\u00f8draketter og signalpenner ser annerledes ut enn fyrverkeri, og vi ber innstendig om at folk ikke bruker slike i forbindelse med nytt\u00e5rsfyrverkeriet, sier vakthavende redningsleder Siv Namork ved Hovedredningssentralen for S\u00f8r-Norge til NTB.\n\nFra tid til annen hender det at redningstjenesten m\u00e5 igangsette aktivitet fordi n\u00f8draketter blir brukt som fyrverkeri, s\u00e6rlig om det skjer utenfor tettbygd str\u00f8k.\n\nDet er ogs\u00e5 et problem at folk sender opp r\u00f8de raketter f\u00f8r eller etter det godkjente tidsrommet for fyrverkeri (fra kl. 18.00 til 02.00 nytt\u00e5rsaften). Natt til onsdag skjedde det i n\u00e6rheten av Kristiansand, og redningssentralen m\u00e5tte iverksette unders\u00f8kelser.\n\n\u2013 En r\u00f8d rakett kan naturlig nok bli oppfattet som n\u00f8dsignal, og slike raketter skal bare sendes opp nytt\u00e5rsaften, sier Siv Namork til NTB.\n\n# Fakta: GODE R\u00c5D\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34a5ac4c-bad8-475f-a0a4-1a4900ee2510"} +{"url": "https://www.aftenposten.no/norge/72-aring-funnet-omkommet-416642b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00243.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:44:13Z", "text": "# 72-\u00e5ring funnet omkommet\n\nOppdatert: 19.okt.2011 17:27\n\nPublisert: 27.feb.2006 23:06\n\n \nEn 72-\u00e5rig mann som har v\u00e6rt savnet siden torsdag, ble mandag kveld funnet d\u00f8d i Luostej\u00e5kka i Porsanger i Finnmark.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n72-\u00e5ringen ble sist sett da han dro ut p\u00e5 scooter-tur torsdag ettermiddag, men den turvante mannen ble f\u00f8rst meldt savnet til politiet av en slektning i 17-tiden mandag.\n\nFire sn\u00f8scooter-patruljer og lokale mannskaper ble satt inn i s\u00f8ket. Politiet fant f\u00f8rst mannens scooter og skispor videre derfra, i retning av en gamme noen kilometer unna.\n\n\u2014 Han ble funnet omkommet av et Sea King-helikopter mellom gammen og sn\u00f8scooteren i 22-tiden, sier stabssjef Gustav Kaald-Olsen i Vestfinnmark politidistrikt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9440beee-f7de-437c-ae60-6be6c2b938cf"} +{"url": "http://lokalsykehus.blogspot.com/2015/03/kristiansund-8-mars-solidaritetskonsert.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00678.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:11:12Z", "text": "## l\u00f8rdag 7. mars 2015\n\n### KRISTIANSUND 8. MARS: Solidaritetskonsert \"Veit et sted\" mot sykehusnedleggelse\n\n\n\n**KLASSEKAMPEN, 7. MARS\u00a0** \n\n \nP\u00e5 kvinnedagen samles 2000\u00a0nordm\u00f8ringer til protestkonsert\u00a0mot sykehusnedleggelse i\u00a0Kristiansund. \n \nI Kristiansund synger n\u00e5\u00a0folk ut sin misn\u00f8ye. Brynjar\u00a0og H\u00e5vard Takle Ohrs har\u00a0skrevet \u00abI min hj\u00e6mby\u00bb for\u00a0lokalsykehuset. De er noen av\u00a0artistene som spiller gratis p\u00e5\u00a0protestkonserten 8. mars. \n \n\u2013 Forbannelsen og redselen\u00a0for konsekvensene\u00a0av nedleggelse sprer\u00a0seg, sier Arne Gr\u00f8dahl,\u00a0en av initiativtakerne\u00a0til konserten. \n \nDen lokale aksjonsgruppen\u00a0for sykehuset\u00a0har 11.000\u00a0medlemmer p\u00e5 Facebook\u00a0og har samlet\u00a0inn en halv million\u00a0kroner for \u00e5 dekke juridiske\u00a0utgifter. Gr\u00f8dahl regner\u00a0med \u00e5 samle inn 300.000 kroner\u00a0til sykehuskampanjen\u00a0fra konserten. \n\n \n**SYKEHUSSTRIDEN - FAKTA** \n\n - **19. desember i fjor besluttet helseminister Bent H\u00f8ie at det nye akuttsykehuset for Nordm\u00f8re og Romsdal skal bygges i Molde. Vedtaket skapte sterke reaksjoner i Kristiansund.\u00a0**\n\n - **Engasjementet tok en ny vending da et spedbarn d\u00f8de p\u00e5 vei til St. Olavs hospital 22. februar i \u00e5r.\u00a0**\n\n - **Det utredes om en av \u00e5rsakene til d\u00f8dsfallet er helgestengingen av barneavdelingen ved sykehuset i Kristiansund.\u00a0**\n\n - **Det er solgt nesten 2000 billetter til arrangementet 8. mars**\n\n kl. \n\n7.3.15 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5efb5262-f7bd-4872-85d2-27ee52e1ad19"} +{"url": "http://www.nettavisen.no/nyheter/skjulte-magen/3058448.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00484.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:27:20Z", "text": "# Skjulte magen\n\nNatalie Portman valgte rysjer som skjulte gravidemagen.\n\n(SIDE2:) Natalie Portman (29) og forloveden Benjamin Millepied venter sitt f\u00f8rste barn til v\u00e5ren.\n\nParet gikk ut med nyheten i julen.\n\n**- Takknemlig \n**- Jeg har alltid holdt privatlivet mitt privat, men jeg kan si at jeg er ubeskrivelig glad og veldig takknemlig for at jeg f\u00e5r oppleve dette, sa Portman i anledning offentliggj\u00f8ringen.\n\nOnsdag delte Natalie Portman ut pris med Ashton Kutcher under People's Choice Awards. TV-seerne kunne s\u00e5vidt se en liten kul under Portmans kjole, som var designet av Jason Wu.\n\nKjolen var vid og hadde rysjer fra midjen og ned, noe som i stor grad skjulte at Portman faktisk er gravid.\n\n**Ballerina** \nFor ett \u00e5r siden var Portman bare skinn og bein etter \u00e5 ha tatt p\u00e5 seg hovedrollen i Darren Aronofskys thriller \u00abBlack Swan\u00bb.\n\nThrilleren hadde sin verdenspremiere p\u00e5 filmfestivalen i Venezia og nevnes stadig i Oscar-sammenheng.\n\nB\u00e5de Portman og Mila Kunis, som spiller den andre hovedrollen, har fortalt at treningen for \u00e5 se ut som ballettdansere gjorde at begge to tok av adskillige kilo.\n\n\\- Beina stakk ut overalt , har de fortalt.\n\nForuten \u00abBlack Swan\u00bb, som har norsk premiere 4. februar. Portman er ogs\u00e5 aktuell i Kenneth Branaghs \u00abThor\u00bb som har premiere i mai og med Ashton Kutcher i filmen \u00abNo Strings Attached\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ecc18b7b-bb94-42fe-b456-14de3559b173"} +{"url": "http://www.zoover.no/italia/trentino-alto-adige-syd-tirol/bolzano/schonblick-belvedere/hotell/bilder", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00095.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:37:32Z", "text": "# Bilder Hotell Sch\u00f6nblick Belvedere\n\nFor \u00e5 f\u00e5 et godt inntrykk av Hotell Sch\u00f6nblick Belvedere i Bolzano, kan du se p\u00e5 bildene av Hotell Sch\u00f6nblick Belvedere. Hvis du har feriebilder av Hotell Sch\u00f6nblick Belvedere selv, kan du legge dem til p\u00e5 denne siden. Se p\u00e5 alle 1 Vurdering av Hotell Sch\u00f6nblick Belvedere. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Sammenlign ferieopphold i Italia. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Trentino-Alto Adige (Syd-Tirol). Sammenlign Hotell Sch\u00f6nblick Belvedere med andre ferieopphold i Bolzano. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dfeba04e-b2ed-42ea-81cd-692ededdcecb"} +{"url": "http://glasapplen.blogg.no/m_072011.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00543.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:14:13Z", "text": " \n# \u2665 glasapplen - julianesofie\n\na good snapshot stops a moment from running away \u2665\n\n## juli 2011\n\n### Ord blir meningsl\u0159se.\n\nJeg er som resten av Norges befolkning sv\u0107rt rystet over det som har skjedd. Ord virker s\u013a meningsl\u0159se og sm\u013a i s\u013anne settinger som n\u013a. Men uansett g\u013ar alle tankene mine og mange b\u0159nner til alle de rammede og deres familier. Hold ut og ikke mist h\u013apet.\u00a0\n\n### *KOMMENTER HER\\!*\n\n \n### Bandasje og IQ-piller\\!\n\n\n\nEt bilde (les: animasjon) sier mer enn tusen ord... *Forteller mer i morgen, jeg.* God natt\\! Jeg befinner meg forresten i Danmark for \u0159yeblikket. Var i Malm\u00f6 i g\u013ar, Danmark i dag. A busy woman med andre ord\\! H\u013aper dere har en bra ferie. :))))\n\n**Nattinatt\\!**\n\n### *KOMMENTER HER\\!*\n\n### Verdens flinkeste lilles\u0159ster\\!\n\nSom mange av dere kanskje vet, har jeg en lilles\u0159ster som heter Jenny. Hun er utrolig flink til \u013a synge (og spille gitar\\!) og har blant annet kommet videre i en lokal sangkonkurranse vi har som heter \"Halden Talentet\". Jeg krysser selvf\u0159lgelig alle fingrer (noe jeg egentlig ikke trenger, siden hun er s\u013a flink\\!) p\u013a at hun skal vinne hele greia. Men dere har kanskje lyst til \u013a h\u0159re en liten smakebit?\u00a0\n\n*Her synger hun coversversjon (og spiller gitar selv) til l\u013ata \"Breakaway\" med Kelly Clarkson.\u00a0*\n\n*Vakker er hun ogs\u013a\\! :-) //Bilde tatt av meg med Canon EOS 550 D + standarlinsa og bare sm\u013aredigert (lys, kontrast, farge og s\u013ann) i Photoshop*\n\n****Hun er flink, ikke sant?**\n\n### *KOMMENTER HER\\!*\n\n### Something special\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nJeg har egentlig aldri v\u0107rt noen stor kakemoms. Det er jo ogs\u013a en god del jeg ikke t\u013aler pga at de inneholder hvetemel, men jeg liker egentlig ikke s\u013a mange glutenfrikaker heller. Men det er et slag som har kapret hjertet mitt. Nemlig franske makroner. Lekre sm\u013akaker skal man lete lenge etter\\! Ikke er de bare nydelig i utseendet, men de smaker godt ogs\u013a\\! :-)\n\n**Liker du franske markoner?\u00a0**\n\n### *KOMMENTER HER\\!*\n\n### Er du klar for alt?\n\nP\u013a Imsdal sin hjemmeside foreg\u013ar det en stor kampanje/konkurranse hvor man blant annet kan vinne en kul reise. Konkurransen g\u013ar ut p\u013a \u013a utfordre venner for \u013a se hvor langt man t\u0159rr \u013a g\u013a. Man m\u013a ogs\u013a ta i mot utfordringer selv for \u013a kunne f\u013a mer poengsum. Jeg er alltid klar for en utfordring, s\u013a dette er en konkurranse som er midt i blinken for meg. Ogs\u013a er det jo superg\u0159y om vennene dine faktisk t\u0159rr \u013a ta utfordringen og forteller om/viser det etterp\u013a\\! :-) Kjetil fra bloggen **The Giant** har f. eks utfordret Caroline (Fotballfrue) til \u013a spise en Big Mac og den tok hun p\u013atross av LCHF kosthold. Les innlegget **her**.\u00a0\n\nHer er de utfordringene jeg har sendt forel\u0159pig;\u00a0 \n \n \n**T\u0159rr du? Er du klar for alt?**\u00a0\n\n### *KOMMENTER HER\\!*\n### Sn\u00e4lla ge mig tv\u013a sekunder innan du ger upp\n\n\n\n\n\n\n\nHer en kveld bestemte lilles\u0159s og mine to kusiner at de hadde lyst til \u013a g\u013a ut og ta bilder. P\u013atross av mine advarsler mot masse mygg & knott, d\u013arlig lys osv, var de fastbestemte p\u013a at det skulle bli en litt fotografering. Jeg hadde da ikke noe annet valg enn \u013a stille opp midt oppi all myggen. Fikk masse myggestikk alle fire, men det ble heldigvis et par ok bilder. Ikke s\u013a lett \u013a ha t\u013almodighet n\u013ar man blir bitet i stykker av mygg, men jeg skulle gjerne hatt enda litt mer tid.. *Jaja, man f\u013ar vel gj\u0159re det beste ut av det man har, vel? :-)*\n\n**Hva synes du om bildene?\u00a0**\n\n# Juliane Sofie\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9670f93-b223-42e5-91ad-e461be454838"} +{"url": "http://artemisiasverden.blogspot.com/2017/05/kort-om-malerens-muse-av-lisa-strmme.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:24:19Z", "text": "## l\u00f8rdag 27. mai 2017\n\n### Kort om Malerens Muse av Lisa Str\u00f8mme\n\nMalerens muse er en roman inspirert av kj\u00e6rlighetshistorien bak Edvard Munchs malerier. Engelskf\u00f8dte Lisa Str\u00f8mme, gift med en nordmann, har bodd i n\u00e6rheten av \u00c5sg\u00e5rdstrand, der Munch oppholdt seg i perioder. Hun ble interessert i Munch i 2012 etter at en versjon av det ber\u00f8mte maleriet\u00a0*Skrik* ble solgt for en enormt h\u00f8y sum hos Sotheby\\`s. Hun fikk etterhvert ideen om \u00e5 skrive en roman om Munch og hans muse. For meg ble romanen en noe langtekkelig aff\u00e6re, selv om jeg ser at den har noen kvaliteter. \n \n\n\n\n \n \nSommer 1893:\n\nI romanen m\u00f8ter vi Johanne Lien, som er veldig flink til \u00e5 plukke b\u00e6r og hun selger sine jordb\u00e6r til de som vil kj\u00f8pe. Hun er kj\u00e6reste med den jordn\u00e6re fiskergutten Thomas. Selv er hun begeistret for \u00e5 male, og l\u00e6rer noe av herr Hans Heyerdahl, en av kunstnerne som maler ved fjorden. \u00a0En av de som kommer fra Kristiania for \u00e5 male i det spesielle lyset i \u00c5sg\u00e5rdstrand er Edvard Munch. Munch er sv\u00e6rt spesiell, og mange beboere p\u00e5 stedet frykter ham.\u00a0\n\nJohanne f\u00e5r huspost hos den velst\u00e5ende familien Ihlen, og blir venninne med deres yngste datter Tullik. Sammen drar de p\u00e5 turer i skog og mark, og de bes\u00f8ker Munch i hans hage. Tullik er forelsket i ham og det utvikler seg til noe mellom de to. Johanne blir hennes alibi, da familien Ihlen nekter henne \u00e5 v\u00e6re sammen med en mann som han. Johanne blir viklet inn i sv\u00e6rt vanskelige situasjoner med l\u00f8gner og bedrag, men Tullik presser henne. Hun liker seg ogs\u00e5 hos Munch hvor hun ogs\u00e5 f\u00e5r male, men hennes egen mor f\u00e5r nyss i deres omgang med maleren og vil sende henne bort.\n\n \nHistorien, dramaet i romanen mellom de to familiene, jentene og Munch er spennende og interessant nok. Jeg synes ogs\u00e5 det var interessant \u00e5 lese om Munch, som er i tiden ogs\u00e5 med Karl Ove Knausg\u00e5rd nye bok om hans bilder. Imidlertid er det som sagt over litt for langtekkelig. Jeg leste 150 sider f\u00f8r jeg synes det begynte \u00e5 skje noe. Det er mye utbroderende spr\u00e5k, fors\u00e5vidt fine naturskildringer, mye om fargel\u00e6re (sitater fra Goethe innleder hvert kapittel) , men det ble rett og slett for sakteg\u00e5ende for meg. \u00a0(*det er mulig jeg bare greier \u00e5 lese krim, sakrposa og biografier for tiden.;*))\n\nEt pluss ved boka er at jeg kommer til \u00e5 se etter Munchs muse i bildene hans fremover. En liste med malerier som er nevnt st\u00e5r bakerst i boka.\n\n \nAndre har likt den bedre enn meg:\n\nBokelskerinnen, Elikken, Bokvrimmel, Tones bokmerke, MinBokogPalett\n\n \n\n**Lisa Str\u00f8mme: Malerens muse, 349 s**\n\n**Harper Collins Nordic 2017**\n\n**Kilde: Leseeksemplar\u00a0**\n\n\n\n18:06 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Tine27. mai 2017 kl. 20:34\n \n Denne har jeg hatt lyst \u00e5 lese lenge, men flere ting har kommet i veien for at jeg har f\u00e5tt tak i den. Jeg er ogs\u00e5 inne i et krimrush for tiden, s\u00e5 kanskje jeg skal riste det av meg f\u00f8rst? Takk for super omtale\\!\n \n 1. \n \n Anita Ness27. mai 2017 kl. 23:44\n \n Ja, slik er det, s\u00e5 mye \u00e5 lese og annet som skjer.. \n Spent p\u00e5 hvordan du leser den n\u00e5r den tid kommer. \n Bare hyggelig\\!\n \n## Samlesing BokBloggerPrisen juni:\n\n\n\nAnita Ness \n\nUavhengig bokblogger og reiseblogger,freelanceskribent og hobbyfotograf. Blogging er min hobby. Jeg har ingen bindinger til forlag. Det hender jeg mottar anmeldereksemplarer, og da opplyser jeg om det. Eventulle linkinger til forlagspresentasjoner av b\u00f8ker, andre bloggere og anmeldelser har jeg valgt selv \u00e5 gj\u00f8re, for \u00e5 vise veien til mer informasjon om bok og forfatter. \u00a0Jeg er ogs\u00e5 fjellvandrer og reiseglad. Jeg er utdannet klinisk sosionom og l\u00e6rer i helse- og sosialfag, med mer. Har arbeidet innenfor sosialt arbeid, psykiatri, og som l\u00e6rer i videreg\u00e5ende skole siden 1987. F\u00f8r det jobbet jeg en del som servit\u00f8r og mye annet rart. Har medialinje fra folkeh\u00f8gskole og diverse skrive- og fotokurs i tillegg.\n\n Skinnet bedrar av Agnes Lovise Matre. Spennende og velskrevet, men vond krim.\n \n \u00c5 lese om sm\u00e5 barn som forsvinner, blir drept, mishandlet, misbrukt - er alltid f\u00e6lt. Agnes Matre har i sin tredje bok, denne gangen en krim...\n\n - \n \n Dr\u00f8mmetyderens d\u00f8d av A.J. Kazinski. Igjen en spennende, interessant og m\u00f8rk krim fra det danske radarparet\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb7c59db-aef7-4b68-b52a-53df9ed21bf1"} +{"url": "https://bekkelaget.wordpress.com/2014/09/03/flere-km-medaljer-til-bsk-i-natt-km/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00543.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:18:38Z", "text": "# Flere KM-medaljer til BSK i\u00a0natt-KM\n\nPosted on 03/09/2014 by lenego\n\nTirsdag kveld var det klart for Natt-KM og f\u00f8rste del av BSK by night. I et krevende terreng ved\u00a0Krokhol golfbane hadde Martin Soukup laget utfordrende\u00a0l\u00f8yper, noe som resulterte i h\u00f8ye kilometertider for de fleste som begav seg ut i nattem\u00f8rket. Men det var noen BSK'ere som klarte seg bra. Det ble KM-gull b\u00e5de til Carl og til Mariann, til tross for at begge hadde gjort flere grove feil. Det ble ogs\u00e5 en gledelig s\u00f8lvmedalje til Anniken i D15-16. \u00a0\n\n\u00a0\nI tillegg var det flere rekrutter som pr\u00f8vde seg p\u00e5 nattorientering og som synes det var g\u00f8y.\u00a0\n\nEn stor takk rettes til Martin Soukup og Martin Sch\u00e4lli med stab som laget et fint arrangement\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe927ca3-426b-4e0d-bd5f-03b18cd3e4c3"} +{"url": "https://www.aftenposten.no/norge/Batmotorliga-sprengt--antatte-bakmenn-tatt-120721b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:14:29Z", "text": "# B\u00e5tmotorliga sprengt \u2013 antatte bakmenn tatt\n\nArild M. Jonassen\n\nOppdatert: 02.mai.2013 20:57\n\nPublisert: 02.mai.2013 19:45\n\n \n - \n \n P\u00e5 E6 mellom Malm\u00f8 og Ystad stoppet svensk politi dette vogntoget. P\u00e5 innsiden fant de en av b\u00e5tmotorligaens varebiler tyvegods fra Norge. FOTO: Svensk politi \n\n - \n \n Dette vogntoget ble stoppet p\u00e5 E6 mellom Malm\u00f8 og Ystad. Spanere fra Grensel\u00f8s hadde fulgt b\u00e5tmotorligaens folk kj\u00f8rende i en varebil fra T\u00f8nsbergomr\u00e5det til et sm\u00e5bruk i Str\u00f8mstad, f\u00f8r varebilen ble kj\u00f8rt inn p\u00e5 dette vogntoget. FOTO: Svensk politi \n\nTotalt er 14 polske statsborgere p\u00e5grepet i Norge og Polen, hvorav fire er pekt ut av politiet som sentrale bakmenn.\n\nSjefen for politiets innsatsgruppe Grensel\u00f8s, politiinspekt\u00f8r Odd Skei Kostveit, peker p\u00e5 at tyveriene tok av i 2007, og at det \u00e5rlig har forsvunnet b\u00e5tmotorer ut av landet for anslagsvis 100 millioner kroner.\n\n\u2014 Vi har n\u00e5 gjennom internasjonalt politisamarbeid sl\u00e5tt ut det mest aktive av disse kriminelle nettverkene. Resultatet er at vi n\u00e5 knapt har tyverier av b\u00e5tmotorer i omr\u00e5det som Grensel\u00f8s dekker vest for Oslofjorden. Spesielt plagsomme var disse tyveriene i Vestfold og Telemark. Jeg vil tro at denne positive endringen ogs\u00e5 omfatter de andre stedene der dette kriminelle nettverket opererte, sier Skei Kostveit.\n\n## Ligaens base\n\nGjennombruddet kom da polsk politi i midten av januar slo til mot tre av ligaens p\u00e5st\u00e5tte bakmenn og andre personer knyttet til det kriminelle nettverket i byen Koszalin. Samtidig med p\u00e5gripelsene i Polen ble det ogs\u00e5 avdekket et lager i byen med 25 b\u00e5tmotorer som ble stj\u00e5let p\u00e5 Tj\u00f8me i Vestfold i oktober i fjor. Den fjerde tiltalte bakmannen sitter fengslet i Norge.\n\n\n\nHovedetterforsker Terje Stubb-Olsen og sjefen for Grensel\u00f8s, politiinspekt\u00f8r Odd Skei Kostveit har samarbeidet tett om opprullingen av b\u00e5tmotorligaen.\n\nArild M. Jonassen\n\nFlere av ligamedlemmene er d\u00f8mt for tilsvarende tyverier i flere andre europeiske land, eller de er under straffeforf\u00f8lgning ogs\u00e5 der. Nesten samtlige kommer fra Koszalin og byens n\u00e6romr\u00e5der. Dette er ikke langt fra byen Drawsko Pomorskie som huser nettverkene med smugling av \u00f8l, sigaretter og brennevin til Norge som sin spesialitet.\n\n## 1800 b\u00e5tmotorer \u00e5rlig\n\nOpprullingen av b\u00e5tmotorligaen startet for alvor i slutten av 2011. En oppsiktsvekkende politianalyse fikk ledelsen i Grensel\u00f8s til \u00e5 kaste seg over saken. Analysen viste at det var stj\u00e5let 1300 til 1800 b\u00e5tmotorer \u00e5rlig i Norge i tidsrommet 2007\u20132011. Og enda viktigere: Mye tydet p\u00e5 at en liga var spesielt aktiv innen denne kriminaliteten, rettet mot sm\u00e5b\u00e5thavner og lagringsplasser for b\u00e5ter i vinterdvale.\n\nEn hemmelig rapport utarbeidet av Grensel\u00f8s, pekte p\u00e5 navngitte polske bakmenn i dette kriminelle nettverket, med b\u00e5tmotorer p\u00e5 50 til 250 hestekrefter som sin spesialitet. De st\u00f8rste motorene har en nypris p\u00e5 opp mot 300 000 kroner. To av ligaens sj\u00e5f\u00f8rer, stoppet med stj\u00e5lne b\u00e5tmotorer i Tyskland, hadde gitt politiet viktig informasjon om sentrale bakmenn.\n\n## Venter p\u00e5 dom\n\nPolitiet har langt fra klart \u00e5 f\u00e5 bevis for alle de tyveriene som de mener denne b\u00e5tmotorligaen har st\u00e5tt bak. Grensel\u00f8sleder Skei Kostveit ser det som viktigst at de i samarbeid med politikolleger i inn\u2014 og utland har klart \u00e5 sl\u00e5 ut hele nettverket. Han ser det i den forbindelse som sv\u00e6rt viktig at de har tatt det han anser som ligaens bakmenn. Totalt foreligger det n\u00e5 tiltaler og dommer for tyveri av rundt 100 b\u00e5tmotorer, fordelt p\u00e5 \u00e5tte tyveriraid siden 2008. Politiet har redusert antallet turer av bevismessige \u00e5rsaker.\n\nTyveriene har skjedd fra b\u00e5thavner i Sverige, \u00d8stfold, Vestfold, Telemark, Agderfylkene og Hordaland. Grensel\u00f8s har jobbet tett med det stedlige politiet.\n\n\u2014 Jeg vil ikke minst trekke frem samarbeidet med polsk politi og p\u00e5talemyndighet. Takket v\u00e6re penger vi fikk fra en sentral pott, har det v\u00e6rt mulig \u00e5 holde trykket oppe over tid i avsl\u00f8ring av b\u00e5tmotorligaen.\n\n## F\u00e5r dom i Skien\n\nEn av de mest omfattende sakene er mot en 38 \u00e5r gammel polakk som fremstilles p\u00e5 tiltalebenken i Skien i juni. 38-\u00e5ringen knyttes i tiltalen til tyveri av 60 b\u00e5tmotorer fordelt p\u00e5 syv tyveriraid, i Norge og Sverige i 2008\u20132012.\n\nI perioder med intens spaning har hele styrken i Grensel\u00f8s jobbet med saken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c2a6252-80c9-40a3-a6e3-4b0dafd567ca"} +{"url": "http://www.adressa.no/forbruker/sexogsamliv/leksikon/article556644.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00559.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:25:15Z", "text": "# adressa.no\n\n1767 ** 2017 250 \u00e5r\n\n**Ejakulasjon**\n\nEr ejakulasjon det samme som orgasme for kvinnen? Undrende\n\nTorstein\n\n**Svar:** Orgasme for kvinnen er som orgasme for mannen, en intens opplevelse med muskelsammentrekninger, \u00f8kt puls, sommerfuglf\u00f8lelser etc. Ejakulasjon er en v\u00e6ske som kommer like etter /samtidig med orgasmef\u00f8lelsen. Noen kvinner forteller at de ogs\u00e5 ejakulerer i forbindelse med orgasme, en v\u00e6ske som skriver seg fra sm\u00e5 \"poser\" omkring urinr\u00f8ret hos kvinnen...\n\n\\[30.09.05 09:56\\]\n\n \n \n**oppskrift p\u00e5 kvinnelig ejakulasjon**\n\nHei. Vi oppdaget dette ved en tilfeldighet. Etter \u00e5 ha hatt sex en god stund - m\u00e5 v\u00e6re veldig k\u00e5t. Dette funker det for oss n\u00e5r jeg bruker musklene og presser kuken ut samtidig som han trekker seg ut med et rykk. Ikke komplisert, men anbefales ikke i senga da det kan bli ganske s\u00e5 v\u00e5tt :o) Men; jeg f\u00e5r ikke orgasme samtidig som dette skjer, er det noen som f\u00e5r det? Og den blanke v\u00e6sken som kommer ut lukter ikke urin.\n\nR R\n\n**Svar:** Takk for at dere ville dele dette med leserne. Fint om andre lesere ogs\u00e5 har innspill til dette temaet.\n\n\\[22.04.05 11:17\\]\n\n \n**kvinnens ejakusjon**\n\net lite tilleggssp\u00f8rsm\u00e5l: Er det enklere eller vanskeligere (hvis mulig) \u00e5 f\u00e5 til dette n\u00e5r man er godt voksen kontra ung? Vi er et et par p\u00e5 ca 40.......\n\nano nym\n**Svar:** Jeg vil tro at dersom kvinnen ikke tilh\u00f8rer den gruppen som \"det bare skjer av seg selv\"- gruppen, m\u00e5 det nok en del jobbing til. Dette er en mix av teknikk, avslapping, stramming + hard work. Kvinner som har opplevd dette, som har dette under kontroll, m\u00e5 gjerne komme med sine \"oppskrifter\". Send inn\\!\n\n\\[15.04.05 11:00\\]\n\n \n \n**tilleggssp\u00f8rsm\u00e5l kvinnens ejekulasjon**\n\nJeg har sett videoer av kvinner som mastruberer med dildo og n\u00e5r det g\u00e5r for dem spruter de piss og hyler som en fontene, er dette bare tull eller er dette ogs\u00e5 prostata lignende stoffer som du sier ? Trodde pissemusklene til damer ble stengt slik mannfolka sine muskler blir n\u00e5r vi onanerer.\n\n**Svar:** Det er ikke urin det er snakk om n\u00e5r det er snakk om kvinnelig ejakulasjon. Men i pornofilmer er det nok snakk om at det er urin.\n\n\\[15.04.05 10:16\\]\n\n \n**kvinnens ejakusjon**\n\ner denne virkelig, eller bare filmtriks? vil gjerne ha fakta, og gode r\u00e5d hvordan man gj\u00f8r dette.\n\n**Svar:** Jeg vil i f\u00f8rste omgang foresl\u00e5 at dere tar en titt p\u00e5 Cupidos nettsider, evt kj\u00f8per bladet. Der vil du finne filmer av Betty Dodson, en amerikansk forsker p\u00e5 orgasmer og ejakulasjon, som intervjuer kvinner og viser i filmen hvordan dette foreg\u00e5r.\n\nBetty Dodson har unders\u00f8kt den v\u00e6sken som kommer i forbindelse med ejakulasjonen og det viser seg at det er prostata - lignende stoffer, og ikke urin- som mange antar/har trodd. V\u00e6sken kommer fra kjertler som sitter mot urinr\u00f8ret, p\u00e5 innsiden av skjeden som gjennom god nok stimulering vil skille ut en v\u00e6ske.\n\nDe kvinnene som har oppn\u00e5dd dette, har delvis v\u00e6rt kvinner som har brukt mye tid p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 dette til, som har v\u00e6rt nysgjerrig p\u00e5 ulike former for orgasmer etc. Andre kvinner har opplevd dette \"av seg selv\" og har v\u00e6rt flaue og engstelig for at noe var galt, for eksempel.\n\n\\[15.04.05 09:55\\]\n\n \n \n\n**hei**\n\njeg er ei jente som lurer p\u00e5 om det er normlat at n\u00e5r en f\u00e5r orgamse s\u00e5 kommer det kjempe mye, dette synes jeg er ekkelt og flaut, senga blir jo klissv\u00e5t.\n\nFlau jente\n\n**Svar:** Sjekk opp fenomenet gjennom Cupidos nettsider/blader og s\u00f8k etter Betty Dodson sine filmer om temaet.\n\n\\[25.02.05 11:10\\]\n\n \n**Kvinnerlig ejukalasjon**\n\nHei\\! Er det slik at det er vanlig at kvinner ejakulerer? Kan man trene seg opp til dette om man i utgangspunktet ikke gj\u00f8r det? Har du noen erfaring med dette?\n\npontus pilatus\n\n**Svar:** Mange kvinner har skrevet en god del om dette fenomenet. Opps\u00f8k Annie Sprinklers websider, samt Betty Dodsons nettsider. Det finnes ogs\u00e5 film om dette. Se Cupidos nettsider.\n\nHilsen Eva \\[04.02.05 10:23\\]\n\nAdresseavisen \u00f8nsker en \u00e5pen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert f\u00f8r publisering. Debatten er \u00e5pen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til \u00e5 forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn m\u00e5 enten g\u00e5 fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil.\n\nRegler for debatt her p\u00e5 adressa.no:\n\n - Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt \u00e5 hetse eller trakassere meddebattanter.\n - Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "802fd03e-33c0-4ef1-bfab-85a69b579223"} +{"url": "http://pengebingen.blogspot.com/2014/08/bokanmeldelse-secrets-of-millionaire.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00243.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:09:50Z", "text": "Snusfornuftige privat\u00f8konomiske betraktninger\n\n \n\n## l\u00f8rdag 9. august 2014\n\n### Bokanmeldelse: Secrets of the Millionaire Mind, T. Harv Eker\n\nDette er en bok jeg n\u00e5 har lest for andre gang, og som jeg antagelig kommer til \u00e5 lese deler av igjen senere ogs\u00e5. En av de viktige b\u00f8kene i hylla. \n \nBoka har to deler, hvor begge er like viktige. I den f\u00f8rste delen snakkes det om hvordan v\u00e5r tankegang har blitt til gjennom oppvekst og opplevelser. Og at \u00e5 identifisere hvorfor man tenker og gj\u00f8r som man gj\u00f8r n\u00e5r det gjelder penger er sv\u00e6rt fornuftig. Jeg kjenner meg igjen i mye av det, og det er ingen tvil om at det jeg har sett i oppveksten ble direkte oversatt til hvordan jeg behandlet penger da jeg skulle st\u00e5 p\u00e5 egne bein. Forfatteren kaller denne forh\u00e5ndsinstallerte kunnskapen/tankegangen for \"wealth-files\". Ikke ulikt en pc som kommer med windows og annen programvare installert, samme om det er programmer du trenger og har nytte av, eller ei. Dessverre tror jeg mine installerte filer bar preg av mangefull informasjon. For jeg tror ikke egentlig mine foreldre n\u00f8dvendigvis var d\u00e5rlige til \u00e5 forvalte pengene sine, men de har v\u00e6rt ganske flinke til \u00e5 bruke de p\u00e5 ting. Og jeg har aldri f\u00e5tt noe ytterlige informasjon om penger enn at de er til for \u00e5 brukes, i alle fall ikke i en form som sank inn. Dermed var ikke min kunnskap av den beste typen, og det er ikke rart at jeg brukte opp hver krone jeg fikk og litt til tidligere. Og meningen med \u00e5 forst\u00e5 dette er ikke \u00e5 legge skylden p\u00e5 andre, men \u00e5 forst\u00e5 at selv om man ikke kan endre hva som ble lagt inn av software opprinnelig, s\u00e5 kan man absolutt slette programmer og innstallere nye n\u00e5, p\u00e5 eget initiativ. \n \nI del 2 av presenteres viktige \"wealth-files\". \nForfatteren viser med sine \"wealth files\" forskjellen p\u00e5 fattige og rikes tankegang. Og mener at middelklassen gjerne svever et sted imellom ytterpunktene ogs\u00e5 i tankegang. \n \nHan sier f\u00f8lgende, og jeg har satt inn noen kommentarer: \n \nTil hver \"wealth file\" tilh\u00f8rer et utfyllende kapittel som gir gode eksempler p\u00e5 forskjellen i tankegang, og smarte \u00f8velsesoppgaver. Og tenk s\u00e5 lettvint, om det \"eneste\" man trenger for \u00e5 f\u00e5 bedre \u00f8konomi er \u00e5 endre sine egne tanker. De har man i stor grad kontroll over og er noe som faktisk lar seg endre\\! \n \nBoka b\u00f8r absolutt b\u00e5de leses og praktiseres\\! \n \nSelv har jeg stort forbedringspotensiale p\u00e5 mye av dette, s\u00e5 jeg fors\u00f8ker \u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 disse tingene s\u00e5 mye som mulig. Og siden jeg bevisst p\u00e5 dette ser jeg mange gode eksempler, b\u00e5de p\u00e5 riktig og gal tankegang, hver eneste dag\\! \n \n \n Lagt inn av Pengebingen \n\n1. \n \n Vidde13. august 2014 kl. 14:25\n \n Dette er en av mine absolutte favorittb\u00f8ker om penger, og den eneste boken jeg b\u00e5de har i vanlig papirutgave og som fullversjon lydbok. :-)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "23db02f2-5d18-4b03-8ebf-72800cf1dc2b"} +{"url": "http://snakkomtro.com/hva-er-identitet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00285.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:18:31Z", "text": "\n\n# Hva er\u00a0identitet?\n\n** Ingvild Thu Kro\n\n** 3. april, 2017\n\n** Menneske\n\n### **Slagordet \u00abv\u00e6r den du \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re\u00bb synes \u00e5 formidles\u00a0i alle kanaler for tiden. Hvorfor strever vi da med \u00e5 finne v\u00e5r sanne identitet?**\n\n\u00a0\n\u00abMy\u00a0beauty\u00a0is my\u00a0identity\u00bb stod det p\u00e5 en reklameplakat i Kristiansand nylig.\u00a0En reklame for sminke. Et sitat som mange\u00a0vil lese, men\u00a0hvor mange tenker over hva som egentlig sies? Vi m\u00f8ter stadig lignende uttrykk, b\u00e5de i reklamen og i popul\u00e6rkulturen.\u00a0Kulturen og tiden vi lever i\u00a0legger stort fokus p\u00e5 det ytre. Det er som om utseende og imaget v\u00e5rt forteller hvem vi er.\u00a0Men\u00a0hva\u00a0sies\u00a0egentlig\u00a0i\u00a0en\u00a0reklametekst\u00a0som\u00a0\u00abMy beauty is my identity\u00bb?\u00a0Hva er det som f\u00e5r lov \u00e5 definere hvem eller hva vi er?\n\n## Image og rollemodeller\n\n*\u00abLag p\u00e5 lag, men ingen kjerne\u00bb.*\u00a0Replikken\u00a0er fra en av\u00a0hovedscenene\u00a0i\u00a0Ibsens drama\u00a0Peer Gynt: Det er oppgj\u00f8rets time. Peer konfronteres med sitt eget mangfoldige liv.\u00a0Han utfordres av sp\u00f8rsm\u00e5let om\u00a0hvem han egentlig er. Det viser seg at svaret er vanskelig\u00a0\u00e5 finne. Ikke bare for Peer Gynt, men for sv\u00e6rt mange i v\u00e5r fragmenterte samtid.\u00a0S\u00e6rlig n\u00e5r oppfatningen i tiden er at identitet har g\u00e5tt fra noe som er \u00abgitt\u00bb til noen en m\u00e5 \u00abskape selv\u00bb.\n\nI kulturen rundt oss \u2013 og da kanskje s\u00e6rlig\u00a0i popul\u00e6rkulturen \u2013 synes\u00a0sp\u00f8rsm\u00e5let \u00e5 dukke opp gang p\u00e5 gang. Noen ganger tydelig og eksplisitt, men enda\u00a0oftere aner vi kun lengselen under overflaten. Dette s\u00f8kende hvisket:\u00a0\u00abse meg\\!\u00bb, \u00abanerkjenn meg\u00bb ligger under s\u00e5 mye av det\u00a0som formidles gjennom filmene, tv-seriene, musikken \u2013 og ikke minst i sosiale medier.\u00a0Enten det er med fokus p\u00e5 relasjoner, prestasjoner eller\u00a0image\u00a0og utseende.\u00a0I v\u00e5r tid synes den\u00a0enkeltes oppfatning\u00a0av hvem en er (og kan v\u00e6re)\u00a0\u00e5 v\u00e6re\u00a0s\u00e6rlig\u00a0p\u00e5virket av rollemodellene og forbildene som formidles\u00a0via kjendisene p\u00e5 skjermen og eller popidolene i h\u00f8retelefonene.\u00a0Dette er rollemodeller som skaper idealbilder p\u00e5 hvem og hva et mennesket skal og b\u00f8r v\u00e6re. For mange\u00a0er det\u00a0krevende idealer som er umulige \u00e5 leve opp til.\u00a0Felles for sv\u00e6rt mye i denne s\u00f8kingen, er at identitet og egenverdi flyttes fra\u00a0*innsiden til utsiden*\u00a0\u2013\u00a0slik reklameplakaten i Kristiansand gjorde s\u00e5 tydelig.\n\n## Et marked av identiteter\n\nBetingelsene for\u00a0forming av\u00a0identitet\u00a0i v\u00e5r postmoderne\u00a0kultur\u00a0(der utsagnet \u00abalt er relativt\u00bb blir sett p\u00e5 som den eneste sannheten)\u00a0er slik at den ikke lenger baseres p\u00e5\u00a0troen p\u00e5 vitenskapelige, filosofiske eller religi\u00f8se sannheter, absolutte verdinormer eller en fast personlighet. I stedet m\u00e5 den enkelte velge sin egen\u00a0identitet ut fra\u00a0skiftende\u00a0\u00abtilbud\u00bb\u00a0som\u00a0det lokale milj\u00f8et tilbyr.\u00a0Her\u00a0finnes\u00a0det\u00a0ingen grunnleggende\u00a0kjerne\u00a0for hvem en er, i stedet m\u00e5 den enkelte skape og forme sin identitet \u2013\u00a0ofte i n\u00e6r relasjon til det\u00a0kulturen og tiden v\u00e5r\u00a0forkynner om hvem en \u00abburde\u00bb v\u00e6re.\u00a0Du kan i prinsippet v\u00e6re en i dag, en annen i morgen.\u00a0Den personlige identiteten\u00a0er blitt subjektiv, fragmentert og flytende.\n\nDisse holdningene\u00a0b\u00e6rer preg av typiske postmoderne\u00a0ideer og tanker. Tanken om at du er\u00a0\u00abden du f\u00f8ler deg som\u00bb, og at alle m\u00e5 forme sin egen identitet er i aller h\u00f8yeste grad tilstede. Det som gir deg verdi, er i stor grad dine\u00a0prestasjoner, enten det gjelder hvor h\u00f8yt du kan hoppe, hvor mange materielle goder du kan omgi deg med eller hvor perfekt du kan se ut.\n\n## **Roller og identitet**\n\nN\u00e5r vi skal dr\u00f8fte sp\u00f8rsm\u00e5let \u00abhva er identitet?\u00bb er det\u00a0imidlertid avgj\u00f8rende \u00e5 skille mellom begrepene rolle og identitet.\u00a0Alle opptrer vi i ulike roller, som p\u00e5 ulikt vis er med p\u00e5 \u00e5 uttrykke hvem vi er.\u00a0Dette kan v\u00e6re roller som f.eks. \u00abstorebror\u00bb, \u00ablilles\u00f8ster\u00bb, \u00abelev\u00bb, \u00abbestevenn\u00bb, \u00abgitarist\u00bb eller \u00abvokalist\u00bb.\u00a0Rollene er med p\u00e5 \u00e5 skape og forme selvbildet\u00a0v\u00e5rt\u00a0og mange roller vil v\u00e6re i endring i l\u00f8pet av livet, i st\u00f8rre eller mindre grad.Teologen Dick\u00a0Keyes\u00a0understreker imidlertid\u00a0i boken\u00a0*Beyond Identity*\u00a0at selv om disse rollene viser ulike sider ved v\u00e5r identitet,\u00a0s\u00e5\u00a0handler de ikke om at vi har\u00a0*forskjellige identiteter.*\u00a0Roller kan forst\u00e5s som ulike \u00abhatter\u00bb ethvert mennesker b\u00e6rer, alt etter situasjon og\u00a0kontekst.\u00a0Identitet er\u00a0noe\u00a0altomfattende\u00a0som rommer\u00a0alle\u00a0disse\u00a0rollene, og som p\u00e5 et dypere niv\u00e5 sier\u00a0hvem og hva\u00a0enkeltmennesket er.\u00a0Rollene p\u00e5virker dermed v\u00e5r identitetsforst\u00e5else, men de er ikke grunnlaget\u00a0for den.\n\n## Hvordan identiteten formes\n\nAlle mennesker har et\u00a0sterkt behov\u00a0for\u00a0\u00e5\u00a0f\u00f8le seg\u00a0verdifulle.\u00a0Sp\u00f8rsm\u00e5let er\u00a0likevel\u00a0hvor vi forankrer denne verdien og dermed forst\u00e5elsen av hvem vi er.\u00a0Keyes\u00a0advarer\u00a0mot \u00e5\u00a0la forankringen av v\u00e5r identitet hvile p\u00e5 noe som ikke klarer \u00e5\u00a0\u00abb\u00e6re\u00bb\u00a0den,\u00a0som for eksempel karriere, prestasjoner, utseende, relasjoner eller seksualitet.\u00a0Vi trenger med andre ord \u00e5 basere identiteten og verdif\u00f8lelsen v\u00e5r p\u00e5 noe som holder, uansett hva som skjer i livet.\u00a0Det at vi\u00a0*s\u00f8ker*\u00a0etter identiteten v\u00e5r, er faktisk et tegn p\u00e5 at vi har startet med feil utgangspunkt.\n\nDick\u00a0Keyes\u00a0tegner opp fire m\u00e5ter vi blir bevisst oss selv p\u00e5. For det f\u00f8rste, fra tidlig barndom, skjer det gjennom direkte, ureflektert\u00a0*erfaring*. Erfaring av \u00e5 bli sett og anerkjent som et individ. Dette vil s\u00e5 over tid skape og forme oppfatninger av oss selv, i form av\u00a0*selvbilder*. Disse bildene kan v\u00e6re b\u00e5de sprikende og selvmotsigende. P\u00e5 bakgrunn av disse bildene bygger vi v\u00e5r\u00a0*identitet*, som kobler sammen\u00a0b\u00e5de erfaringen og selvbildene.\u00a0Keyes'\u00a0siste moment er det han kaller\u00a0*bortenfor identitet*, som dreier seg om det store bildet eller\u00a0hele\u00a0virkelighetsoppfatningen.\n\n## Sann\u00a0identitet\n\nDette kan knyttes til\u00a0det\u00a0Keyes\u00a0kaller\u00a0'Identitetsavhengighet'.\u00a0Det handler om hvor\u00a0den enkelte\u00a0forankrer tryggheten og meningen med livet \u2013 og dypest sett sin\u00a0personlige\u00a0identitet.\u00a0Som vi har sett\u00a0advarer\u00a0Keyes\u00a0mot \u00e5 la\u00a0identiten\u00a0v\u00e5r\u00a0hvile p\u00e5 noe som ikke er sterkt nok til \u00e5 b\u00e6re \u00abvekten av hele livet v\u00e5rt\u00bb.\u00a0Hvor vi forankrer v\u00e5r identitet sier nemlig noe om hvor vi finner grunnlaget for\u00a0mening og verdi.\u00a0Identitet kan ikke v\u00e6re fullstendig flytende og foranderlig. Det stemmer ikke med menneskets erfaringer og opplevelse av seg selv. Det m\u00e5 v\u00e6re en kjerne et sted. Noe som gj\u00f8r meg til\u00a0*meg*. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hva denne kjernen er.\u00a0Keyes\u00a0mener det er kun en forst\u00e5else av seg selv\u00a0som et menneske\u00a0rotfestet i Gud \u2013 skapt av Gud, til \u00e5 v\u00e6re Guds\u00a0barn \u2013 som til syvende og sist er sterkt nok til \u00e5 b\u00e6re\u00a0v\u00e5r identitet. Dermed handler det\u00a0ikke om \u00e5 \u00abskape deg selv\u00bb,\u00a0men\u00a0om \u00e5 oppdage v\u00e5r\u00a0virkelige identitet og verdi \u2013 ikke som en prestasjon, men\u00a0som en gave \u2013 gitt av Gud.\n\n\u00a0\n**Ingvild Thu Kro er redakt\u00f8r for\u00a0Damaris\u00a0Skole\u00a0Vgs\u00a0og h\u00f8gskolelektor ved NLA Medieh\u00f8gskolen Gimlekollen.**\n\n\u00a0\nKilder:\u00a0Keyes, Dick:\u00a0*Beyond Identity.\u00a0Finding\u00a0Yourself\u00a0in\u00a0the\u00a0Image and\u00a0Character\u00a0of\u00a0God*. (Destinee\u00a0S.A, 201)\n\n\u00a0\n*Artikkelen ble f\u00f8rst publisert i Connect, et magasin fra Bibelleseringen som \u00f8nsker \u00e5 inspirere ungdom til \u00e5 lese Bibelen.\u00a0*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "466fe304-ef38-4870-a67d-5de8ba7a14f0"} +{"url": "https://ellematerielle.wordpress.com/2010/08/05/funnet-pa-finn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00095.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:27:07Z", "text": "# Ellematerielle\n\n# Funnet p\u00e5 finn\n\nPosted on 05/08/2010 by liv1979\n\n\u00a0\n\n\n\n\n1\\. Ektorp sofa fra Ikea med ekstra trekk til 400 kr. \n2\\. Eller en oversized Alexa bag om du har r\u00e5d og ikke gidder st\u00e5 p\u00e5 venteliste. (til 9000kr)\n\nFinn.no har helt genialt. Der kan man stortsett finne det man trenger. Det er milj\u00f8vennelig, billig og man kan finne ting ingen andre har.\n\nSelv er jeg en ivrig kikker og kj\u00f8per. Det er ogs\u00e5 mye underholdning der, slik som denne \u2013 er det noen som ikke er gother lenger?\n\nNoe av det beste er at m\u00f8blene stort sett er ferdeig skrudd opp og man slepper \u00e5 forsure seg selv og andre:o)\n\nTips\\! Ikea m\u00f8bler er ofte sykt billig, s\u00e5 om det er noe spesielt du er ute etter s\u00e5 ta en titt p\u00e5 finn, f\u00f8r du kaster bort en ettermiddag p\u00e5 Ikea:0)\n\nPS\\! Hvis jeg kj\u00f8per denne \u2013 tror du mannen min kj\u00f8per resten jeg trenger?\n\n## 3 thoughts on \"Funnet p\u00e5 finn\"\n\n1. Hild Fr\u00f8ya sier:\n \n on 05/08/2010 at 17:03\n \n Jeg handler mye p\u00e5 finn. Alle m\u00f8blene mine er derfra nesten. Hadde utrolig lite penger da jeg skulle innrede leiligheten min, og da var finn godt \u00e5 ha..\n \n - liv1979 sier:\n \n on 05/08/2010 at 23:42\n \n Ja det er greit n\u00e5r man har lite penger ogs\u00e5 er det jo s\u00e5 mye fint \u00e5 f\u00e5 tak i:o)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5dc89b8-923d-45cd-b0bb-4e7d30c0c1d2"} +{"url": "http://fattighuset.blogspot.com/2010_02_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:27:14Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 28. februar 2010\n\n### Epler s\u00e5 skrukkete som oldemorkinn\n\n \nPlutselig var hun der. God og varm. Raus. Med prikkete forkle over bluse og skj\u00f8rt. Oldemor fra Kongsberg snek seg inn i hodet mitt. Det var mens jeg ryddet i matskapet hun kom. Innerst og nederst i hj\u00f8rneskapet l\u00e5 to gule epler fra jul. Myke, skrukkete og lett r\u00f8dmende. Som min oldemors bl\u00f8te kinn. De er mange \u00e5r siden oldemor Gerda d\u00f8de. Men julens overlevende epler hentet minnene tilbake. Mor, kalte vi henne. Mor p\u00e5 Kongsberg. \n \nBred og blid sto hun i d\u00f8r\u00e5pningen n\u00e5r v\u00e5r gr\u00f8nne Lada svingte inn p\u00e5 tunet. Etter en times kj\u00f8ring med barnesanger, rim og regler, ramlet vi ut av bilen. Opp trappa og inn i store, sterke, men bl\u00f8te armer. Mor hadde mange veier i ansiktet sitt. Sm\u00e5 stier som l\u00f8p fra munnviken inn i kjaken. Og fra \u00f8ynene helt bort til \u00f8rene. G\u00e5rdskona hadde mange harde, men fine \u00e5r bak seg. \u00c5rene og arbeidet hadde lagt seg fint til i huden og lagde verdens flotteste klemmer. \n \n \nMor hadde et stort fang. Og store gryter p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Spis mer, b\u00f8d hun alltid. Lenge f\u00f8r jeg var ferdig med verdens st\u00f8rste kotelett. Hun hentet mer blomk\u00e5l p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Jeg tror hun for sikkerhets skyld hadde satt gr\u00f8nnsakene til koking i det vi kj\u00f8rte hjemmefra. En time tidligere. Ingen skulle vente p\u00e5 maten. Klokka p\u00e5 veggen tikket. Sj\u00f8mannen med pipa hang p\u00e5 veggen bak oss. Besta humret ved bordenden, mens Mor sm\u00f8g seg forbi kaminen med enda flere poteter. N\u00e5 m\u00e5 dere spise mer, sa hun igjen. Slik var det p\u00e5 landet. Mye mat. Store fang. Og gode, myke kjaker. \n \n \n \nAlt dette tenkte jeg da jeg fant de to lett r\u00f8dmende eplene. Deilige minner. Deilige epler. S\u00f8te og gode. Og fryktelig skrukkete. \n \nMarie\n\n klokka \n08:00 11 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## fredag 26. februar 2010\n\n### S\u00f8lvt\u00f8y eller syltet\u00f8y? Kamp om plassen\\!\n\nAaargh\\! Det er umulig \u00e5 f\u00e5 tak i saltet. Det st\u00e5r i fjerde rad i matskapet. Bak melet, melisen og soyasausen. Hver gang jeg strekker meg inn etter det som st\u00e5r innerst, innerst, \u00f8verst, \u00f8verst, raser det ut noe annet. Noe som har st\u00e5tt balanserende ytterst p\u00e5 hylla i hj\u00f8rneskapet. Jeg har ikke tall p\u00e5 hvor mange ganger st\u00f8vsugeren har v\u00e6rt hentet fram for \u00e5 fikse opp rundt skapet. \n \nMen n\u00e5 er det slutt. Jeg har tatt meg selv i \u00f8rene. Booket en fridag, satt p\u00e5 en stor kanne te, brettet opp ermene og satt i gang. Ut med alt. St\u00f8vsuge, vaske og sette inn igjen ... Men vent n\u00e5 litt\\! \n \nHadde det ikke v\u00e6rt innmari fint med s\u00f8lvskjeer og noen fine kj\u00f8kkenting akkurat i kroken der? Vi pr\u00f8ver. Tiden g\u00e5r. Resten av kj\u00f8kkenet flyter. Oioioi, s\u00e5 lekkert det ble :-) S\u00f8lvskjeer b\u00f8r absolutt henge framme ... Sammen med kakeboksene og sausenebbet. \n \n \nI virkelighetens verden er det dessverre ikke slik. For hvor skulle alle matvarene st\u00e5tt da? Strengt tatt ville det v\u00e6rt veldig oversiktlig hvis det sto p\u00e5 kj\u00f8kkenbordet, da. Eller p\u00e5 slagbenken. Men s\u00e6rlig praktisk ville det ikke v\u00e6rt. Og kanskje heller ikke spesielt ryddig. S\u00e5: Ut med s\u00f8lvt\u00f8yet og muggene. Inn med maten. \n \nHermetikk p\u00e5 geledd, hvem vil vel ikke ha det? Utrolig skikk det ble p\u00e5 kj\u00f8kkenet n\u00e5. Ryddingen avsl\u00f8rte at jeg IKKE trenger \u00e5 kj\u00f8pe tacoskjell. Heller ikke pepper. Eller melis. Tre pakker av hver avsl\u00f8rer kanskje at jeg ikke har hatt helt kontroll i hj\u00f8rneskapet. Men n\u00e5 er vi back on track\\! Sp\u00f8r meg hvor sukkeret er, og jeg skal finne det p\u00e5 et nanosekund. \n \n \nInspirert? God helg\\! \n \nMarie\n\n14:52 12 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## mandag 22. februar 2010\n\n### Vinter i badebyen - og helt nytt \"flyfoto\"\n\n \nHolmestrand ble tidligere kalt badebyen. Et stort kurbad i sveitserstil l\u00e5 langstrakt ut i fjorden fra strandparken Dulpen. Her badet kvinner og menn adskilt - selv om alle kunne bade sammen inne p\u00e5 stranda. Fra fjern og n\u00e6r kom kunstnere, forfattere og andre for \u00e5 bo p\u00e5 Hotel Societeten og bade p\u00e5 badet. Fjorden har alltid preget byen, og er selvsagt hovedgrunnen til at byen ble lagt her opprinnelig. I helgen kr\u00f8p jeg opp p\u00e5 byfjellet for \u00e5 ta nye \"flyfoto\" av huset v\u00e5rt. Bare for \u00e5 vise hvor UTROLIG n\u00e6r sj\u00f8en vi bor :-) \n \n\nBadet \n\nDessverre finnes ikke det historiske badet lenger. Men to flotte strandparker har vi. Dulpen i nord - rett ved stasjonen og hotellet, og Hagemannsparken i s\u00f8r. Her syder det av liv hele sommeren. N\u00e5 om vinteren er det fortsatt to badeklubben som passer p\u00e5 at det bades p\u00e5 strendene. Damer i fri flyt (Diff) stiller hver l\u00f8rdag i hjemmeheklede ulluer og dertil tilh\u00f8rende grusomme badeantrekk. Tradisjon er viktig, hevder vi, og lar v\u00e5re kropper nedsenkes i isvannet (mens vi gleder oss til sommer og sol) ... \n \nEn av diffedamene trosser kulda \n\n \nKirkegaten \n \n\nVi som bor i Fattighuset kan om sommeren rusle ned p\u00e5 Dulpen i bikini og morgenk\u00e5pe. DET er livskvalitet, det. Turen opp Kirkebakken, forbi den s\u00e6regne Y-kirken, slynger seg langs fjellveggen, over den gamle jernbanebrua og inn i badeparken ved Dulpen. To minutter fra deilige Oslofjorden\\! For den som ikke bor her, ligger stranda ett minutt fra jernbanen. Hvorfor ikke planlegge en dagstur til badebyen med tog? \n \nEn fin uke \u00f8nskes fra oss i Badebyen :-) \n \nMarie\n\n07:15 12 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## l\u00f8rdag 20. februar 2010\n\n### 80 \u00e5r gammel lesekrok\n\nJammen er vi heldige her i huset. Generasjonene f\u00f8r oss har v\u00e6rt flinke til \u00e5 ta vare p\u00e5 ting. Kastesyken har ikke sl\u00e5tt til, heldigvis. I dag har vi laget en liten tegne- og puslespillkrok p\u00e5 jenterommet. Det er farfars gamle m\u00f8bler som n\u00e5 har f\u00e5tt en ny, liten eier. \n \nHistorien bak de sm\u00e5, bl\u00e5malte m\u00f8belene, er helt grusom. Marens farfar Knut fikk bordet, stolen og krakken f\u00f8r han begynte p\u00e5 skolen. De tilh\u00f8rte en nabogutt som ble p\u00e5kj\u00f8rt p\u00e5 vei til Sofienberg skole en dag under krigen. Den lille gutten d\u00f8de av skadene, og foreldrene hadde ikke flere barn. De ga bort m\u00f8blene, og Knut og lilles\u00f8ster Kari lekte med den flotte, og litt triste arven. \n \n \nM\u00f8blene var r\u00f8dmalte, og noen steder synes det at de ogs\u00e5 har v\u00e6rt gr\u00f8nne. Da Marens pappa (fattighusgubben) overtok m\u00f8blene, tok farmor grep og malte alt bl\u00e5tt. Vi har kj\u00f8pt r\u00f8dmaling, men er enn\u00e5 ikke helt overbevist om at de skal males. \n \n \nSelv om historien er trist, blir vi lykkelige av \u00e5 ha slike flotte ting. De viser at livet g\u00e5r videre. \n \nVi \u00f8nsker alle en god helg i sn\u00f8v\u00e6ret\\! \n \nMarie\n\n10:23 9 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n### V\u00e5r, vinter og vafler\n\nTusenfryd inne og metertykk sn\u00f8 ute. Er det mulig \u00e5 ha tusenfryd p\u00e5 stuebordet helt til de kan plantes ut i plenen? Akkurat n\u00e5 er det meldt enda 25 centimeter sn\u00f8 f\u00f8r helgen her i Vestfold. Avisene melder om folk som g\u00e5r p\u00e5 ski fra fyr til fyr p\u00e5 Oslofjorden. Det ser d\u00e5rlig ut for snarlig v\u00e5r, varme og fregner p\u00e5 nesa ... \n \nVafler med te og annen stas \n \n\nMen mangler det sol og varme ute, lager vi det inne. Vafler og te (servert p\u00e5 og i de lekreste fat og kanner) er en god tr\u00f8st. N\u00e5 gleder vi oss til \u00e5 kunne servere vaflene ute i hagen under et solseil festet i kroker p\u00e5 husveggen og uthusveggen. L\u00f8pe barbeint i hagen, drikke hjemmelaget saft og fr\u00e5tse i vafler med r\u00f8rte b\u00e6r. For en lykke\\! I mens f\u00e5r vi glede oss over vinteren, g\u00e5 p\u00e5 ski i gata og samler krefter til \u00e5 lage hage bare sn\u00f8en forsvinner. \n \n \nHa en fin kveld\\! \n \nMarie\n\n\n17:59 8 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## s\u00f8ndag 14. februar 2010\n\n### En spiselig opplevelse\n\nHagen fortsetter \u00e5 ta form i photoshop (og inni hodet mitt). Mens det er meldt om enda mer sn\u00f8 i uka som kommer, blir jeg stadig mer v\u00e5rlig til sinns. De to siste bedene i kj\u00f8kkenhagen presenteres her. Det ene er fullt og helt forbeholdt rabarbra. Det er jo s\u00e5 innmari godt\\! Tenk p\u00e5 alt vi kan lage av rabarbra. Nabobedet skal romme b\u00f8nner i pyramideform, l\u00f8k og purre. Lurer p\u00e5 om vi virkelig f\u00e5r til dette. \n \nEllers finnes det allerede rips, solb\u00e6r, stikkelsb\u00e6r og aprikoser p\u00e5 tomta. P\u00e5 \u00f8nskelista st\u00e5r plommer og epler i espaljerte tr\u00e6r. Da tar de fryktelig liten plass - noe som passer i v\u00e5r lille hage. I solveggen p\u00e5 uthuset h\u00e5per vi \u00e5 f\u00e5 plass til tomater. Dessuten skal et par rader med poteter danne en minihekk mellom kj\u00f8kkenhagen og resten av hagen. \n \nHa en fortsatt fin fastelavn, valentines og morsdag\\! Og en super uke\\! \n \nMarie\n\n klokka \n\n## fredag 12. februar 2010\n\n### Helg, huhei, sk\u00e5l - og andre ting man ikke blogger om\\!\\!\\!\n\n \nEndelig fredag, huhei, det er helg. Og i den forbindelse fikk jeg lyst til \u00e5 vise fram noen bilder som kan illustrere helgekosen. Da vi tok over huset var v\u00e5rt n\u00e5v\u00e6rende lint\u00f8yskap pip fullt av tomme vodkaflasker. Her i huset var det nok helg mer enn to dager i uka. Det var sikkert hyggelig fra tid til annen, men kanskje aller mest masete og slitsomt \u00e5 m\u00e5tte helle nedp\u00e5 s\u00e5 mye brennevin. Det er en voldsom avstand mellom livet i Fattighuset f\u00f8r og n\u00e5. Vi tar et glass r\u00f8dvin hver mens vi venter p\u00e5 at helgefreden skal senke seg. \n \n \n\"Marie, det er alltid s\u00e5 rent og pent hjemme hos dere. Kan du ikke vise noen bilder av huset n\u00e5r det ikke er s\u00e5 str\u00f8kent\", sa en kollega i dag. Hun mente at vannlekkasjen vi hadde i g\u00e5r burde blogges - det samme med omgangssyken som har rammet oss den siste uka - og aller helst et par rom f\u00f8r de ryddes og vaskes til helgen. Men DET gidder jeg jo ikke. S\u00e5 da viser jeg noen bilder av hvordan det kan g\u00e5 hvis ingen rydder - over ekstremt lang tid. Hvis du ikke rydder, Anette, kan det ta helt overh\u00e5nd :-) F\u00d8R-bildene fra Fattighuset kan kanskje virke som en slags pekefinger eller skremselspropaganda for den som har lyst til \u00e5 se p\u00e5 tv f\u00f8r oppvasken er tatt, hoho\\! \n \nNoen som fikk skrekken n\u00e5? Bare hyggelig. Og god helg :-) \n \nMarie \n \nPS: Resten av hagen kommer etter helgen\n\n klokka \n\n19:16 6 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## onsdag 10. februar 2010\n\n### Hagen i plakatform del 1\n\nBed 1: R\u00f8dbeter og reddik \n \n\nI vinter har vi planlagt kj\u00f8kkenhagen til fingerspissene (ta en titt p\u00e5 den fiiine steinlegginga). Etter jul ble skissene i hagedagboka til \"plakater\" i gammel stil. Tegningene av de enkelte gr\u00f8nnsakene har jeg stj\u00e5let r\u00e5tt fra Internett, men sammensetningen er min egen :-) Fem pallelemmer med gatestein mellom utgj\u00f8r hagen, som ble ferdig rett f\u00f8r sn\u00f8en kom. Lemmene skal ha dobbel h\u00f8yde, og skal males f\u00f8rst. Hver plakat representerer et bed. \n \nBed 2: Sukkererter, salat og dill \n\n \n\nN\u00e5 lurer jeg f\u00e6lt p\u00e5 om noen har noen lure tips. Det er jo ikke sikkert at naboskapet mellom r\u00f8dbeter og reddik blir s\u00e5 rosenr\u00f8dt som jeg h\u00e5per p\u00e5. Det kan jo ogs\u00e5 hende at sukkerertene tar s\u00e5 stor plass at det egentlig ikke er plass til b\u00e5de salat og dill i det samme bedet - med det er det sikkert andre som vet bedre enn meg. \n \n\nBed 3: Buksbom, blomkarse, gressl\u00f8k, timian, l\u00f8pstikke og persille \n \n\nDet midterste av fem bed blir urtebedet. Her skal ogs\u00e5 fire kulerunde buksbom og en blomkarse i h\u00f8y krukke p\u00e5 plass. I tillegg m\u00e5 vi ha noen urter i vindusbedet utenfor kj\u00f8kkenvinduet i andre etasje. Det er jo ikke sikkert jeg alltid husker p\u00e5 \u00e5 ta meg en runde i hagen f\u00f8r jeg skal lage omelett. Kriseurter oppunder m\u00f8net kommet godt med. \n \nDe to siste bedet - og potetbedet - kommer i neste innlegg. :-) \n \nNoen flere som dr\u00f8mmer om gr\u00f8nnere dager? \n \nMarie\n\n klokka \n\n19:46 8 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n Etiketter: bygningsvern, Fattighuset, gamle krukker, hage, Holmestrand, Kirkegaten, Kirkegaten 7, restaurering \n\n \n## mandag 8. februar 2010\n\n### De gode, gamle fargene\n\nEkte shabby chic :-) \n\n \nF\u00f8r i tiden - da alt var sorthvitt - DA hadde de fine farger, da\\! Min trang til \u00e5 male alt lyst har f\u00e5tt seg en kakk etter at vi begynte \u00e5 jobbe med dette huset. Det er jo fredet, og da er det om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 bruke de fargene som allerede finnes i huset. Det gj\u00f8r at en liten runde i huset byr p\u00e5 mye mer farger enn jeg selv skulle tro. \n \n\nLag p\u00e5 lag med lekkert \n\n \nP\u00e5 den gule 1700-talld\u00f8ra inn til gutterommet, er det to flotte bl\u00e5farger under den gule fra 1980-tallet. Min id\u00e9 om at alle d\u00f8rer b\u00f8r v\u00e6re hvite holder nok ikke lenge. Den gamle ytterd\u00f8ra (som n\u00e5 er en inned\u00f8r etter at trappehuset er bygget p\u00e5), har ogs\u00e5 en lekker bl\u00e5farge. D\u00f8ra inn til biblioteket har en vakker m\u00f8rk gr\u00e5farge som skinner gjennom der den lysegr\u00e5 skaller av. \n \n\nFortsatt litt \u00e5 gj\u00f8re her i huset ... \n \n\nDen morsomste fargen er den ingen ser. Kista vi bruker som stuebord har selvsagt lokket p\u00e5 til daglig. Men n\u00e5r noen s\u00f8ler kaffe mellom plankebordene, eller stikker en tikroning inn i \"spareb\u00f8ssa\", m\u00e5 lokket av. Da kommer den vakre og s\u00e6rs slitte bl\u00e5fargen til syne. Virkelig rik og lekker, er den. Et flott fargespill mot den gr\u00f8nne stueveggen :-) \n \n\nEn skipskiste - \nkanskje var det havet som inspirerte til fargebruken? \n \n\nDet er vakkert med hvitt, men jeg er n\u00e5 veldig glad i mine sjokoladebrune gulv, den r\u00f8de sofaen og min gr\u00f8nne stue. Og snart kommer v\u00e5ren - og flere farger med den\\! \n \nMarie \n\n## l\u00f8rdag 6. februar 2010\n\n### Glemte jo dette ...\n\nNoen lurte p\u00e5 hvordan d\u00f8ra ser ut rett forfra - og her er bildet :-) H\u00f8rer sammen med innlegget under. God l\u00f8rdag\\! \n \nMarie\n\n \n## fredag 5. februar 2010\n\n### En kirked\u00f8r p\u00e5 veggen, eller?\n\n \n \nEn gave med svung\\! \n\n \nEn stund f\u00f8r vi flyttet inn i Kirkegaten, fikk vi en merkelig gave. Gode venner p\u00e5 bryggekanten hadde en mer enn merkelig d\u00f8r de ville gi oss. En bitteliten, v\u00e6rbitt d\u00f8r hadde st\u00e5tt lagret i \u00e5revis. Ingen vet hvor den kommer fra. N\u00e5 henger den p\u00e5 veggen hos oss, og er flottere enn noe annet kunstverk. \n \n\nMidt p\u00e5 veggen. Midt i huset. \n\n \nP\u00e5 baksiden har d\u00f8ra en firkantet speile, mens fronten har en speile formet som en gotisk bue. Rett over buen st\u00e5r et lite metallskilt med tallet 19 p\u00e5. Vi lurer veldig p\u00e5 hvor d\u00f8ra kan ha st\u00e5tt. Buen minner om noe som ville bli brukt i en kirke eller et annet religi\u00f8st bygg, men det kan jo v\u00e6re noen som bare har f\u00e5tt pyntesjuka og flottet seg litt. St\u00f8rrelsen er ogs\u00e5 veldig uvanlig. Omtrent 1.60 meter h\u00f8y og en halv meter brei. Folk var jo lavere f\u00f8r i tiden, men dette er jo veldig lavt? \n \nHa en fin fredagskveld\\! \n \nMarie\n\n15:00 17 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## torsdag 4. februar 2010\n\n### Dr\u00f8mmer om v\u00e5ren\n\n \n \nSm\u00f8rblid sommerblomst \n\n \nTre dager under dyna med hosting og hodeverk er kjedelige greier. Liggende p\u00e5 sofaen er det lett \u00e5 se alt som b\u00f8r gj\u00f8res her i huset - men som jeg heldigvis ikke orker akkurat n\u00e5 :-( Da er det oppl\u00f8ftende og inspirerende \u00e5 bla i gamle og nye hageblader, der er jo ingen fare for at jeg f\u00e5r lyst til \u00e5 ta i et tak i hagen akkurat n\u00e5 som sn\u00f8en ligger meterdyp. En tur i fotoarkivet p\u00e5 Mac-en i lillestua har jeg ogs\u00e5 tatt, for \u00e5 myse litt p\u00e5 gamle v\u00e5r- og sommerbilder. Anne p\u00e5 Moseplassen.com har igjen dratt igang en fotokonkurranse. Tema er sommerbilder fra hagen, og jeg stiller med dette bildet: \n \n\n\"Frk. Solfryd\" \n \n\nN\u00e5r jeg f\u00f8rst blar i fotoarkivet, kan jeg ikke la v\u00e6re \u00e5 vise et par bilder til fra hagen p\u00e5 Alnwick Castle. Da vi var der i mai for to \u00e5r siden l\u00e5 det et teppe av p\u00e5skeliljer p\u00e5 plenene rundt slottet. Klimaet i England gj\u00f8r at liljene sprer seg med lynets hastighet. Vakkert, vakkert, vakkert\\! Slottet er innspillingssted for scenene der Harry Potter og vennene hans l\u00e6rte \u00e5 fly p\u00e5 sopelime. \n \n \n\nHagen er helt fantastisk, og slottet er ogs\u00e5 verdt et bes\u00f8k. Et fantastisk nettverk av hytter h\u00f8yt oppe i tr\u00e6rne har de ogs\u00e5 laget. Det rakk vi ikke kikke p\u00e5, men vi kommer tilbake\\! F\u00f8r vi dro videre til Edinburgh, benyttet vi anledningen til \u00e5 ta et par supre bilder av minstemor: \n \n \nHa en fin dag\\! Jeg stikker en tur under dyna igjen :-) \n \nMarie\n\n klokka \n\n15:24 10 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n Etiketter: fattighus, Fattighuset, gamle hus, hage, Kirkegaten, Kirkegaten 7, konkurranse \n\n \n## onsdag 3. februar 2010\n\n### Vi vant\\!\n\n \nHurra, vi har vunnet\\! Det er sjelden kost, men for noen dager siden kom en liten, vakker pakke i posten. Vi har nemlig vunnet f\u00f8rstepremie i \"Fra dr\u00f8m til virkelighet\"s konkurranse. Tusen takk, Elin. Hjertene var kjempefine\\! Lillemor mener bestemt at de er til \u00e5 henge i \u00f8rene :-) \n \n \n\n18:38 3 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## tirsdag 2. februar 2010\n\n### 19 \u00f8delagte stoler - hurra eller helvete?\n\nNoen mennesker er f\u00f8dt optimister. Jeg er en av dem. Jeg st\u00e5r aldri opp av senga med feil bein. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 se det positive i alt. Problemer blir utfordringer og muligheter. En \u00f8delagt stol kan bli et skattet m\u00f8bel - p\u00e5 sikt. \n \nDet er bare at den \u00f8delagte stolen n\u00e5 har blitt til 19 \u00f8delagte stoler. Alts\u00e5 19 flotte muligheter\\! Jeg kjenner at det er i ferd med \u00e5 bli litt mye. Hvordan i alle dager skal jeg klare \u00e5 reparere, felle inn litt tre, plugge om og pusse opp 19 stoler? Og hvor skan egentlig disse stolene bo mens jeg jobber med saken? P\u00e5 loftet st\u00e5r det to. De m\u00e5 tappes om. I et annet rom st\u00e5r det seks empirestoler i flammebj\u00f8rk. Disse skal trekkes om og tappes om og pusses ned og lakkes. DET er jo ikke akkurat gjort i en fei. Tre barnestoler m\u00e5 ogs\u00e5 ha st\u00f8rre eller mindre reperasjoner. Jeg forst\u00e5r ikke helt hvordan vi har endt opp med dette lasset av stoler ... Tanken p\u00e5 at denne KAN bli fin er jo helt riktig. Det er bare at et par stoler er overkommelig. 19 er litt i overkant\\! \n \n \n1\\. Hvit pinnestol. Fiiiin, st\u00f8dig og god og sitte p\u00e5. Har n\u00e5 sprukket i setet, og m\u00e5 f\u00e5 et nytt supportsystem under setet. \n2\\. Liten bl\u00e5 krakk kj\u00f8pt hos Brocante Antique for flere \u00e5r siden. Den er supers\u00f8t, men litt ust\u00f8dig. Et par skruer gj\u00f8r nok susen. \n3\\. Liten barnestol med en knekt spile og liten skade p\u00e5 treverket. Litt mer omfattende, men veldig fin stol vi har f\u00e5tt i gave. \n4\\. Finfin gr\u00e5bl\u00e5 pinnestol der en av spilene som stiver av beina er brukket. \n5\\. Gammel lutet stol. Ust\u00f8dig, m\u00e5 tappes om. \n6\\. Mahognystol med skinntrekk. Fj\u00e6rene st\u00e5r p\u00e5 halv tolv. En del reperasjoner trengs. (Dette gjelder ogs\u00e5 stolens tre br\u00f8dre...) \n7\\. Budalstol med skade p\u00e5 den ene armlenet. \n \n \n \nDet er mulig jeg innerst inne tror jeg er et guddommelig overmenneske som ogs\u00e5 skal f\u00e5 tid ti l\u00e5 sette i stand alle disse stolene. Hva vi skal med 19 ubrukelig stoler i tillegg til alle de andre vi allerede bruker, er jeg ogs\u00e5 litt usikker p\u00e5. Fattighusgubben, derimot, har gitt opp: \n\" \\#\\*\\*@@@\\!\\!? Ikke et eneste m\u00f8bel som ikke er i tipptopp stand kommer inn d\u00f8ra her mer\", sier han skr\u00e5sikkert. \n \n \nEr det flere der ute med samlergenet godt plantet i ryggmargen? \n \nMarie\n\n klokka \n\n12:28 18 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## Om Fattighuset\n\n\n\n - Livet i Fattighuset \n Velkommen til Fattighuset i Holmestrand. Huset kj\u00f8pte vi av Holmestrand kommune for 1 krone i 2005. Det ble bygget som fattighus i 1762 og ble fredet i 2003. Siden 2005 har vi restaurert huset, og i 2010 fikk vi Fortidsminneforeningens vernepris for Vestfold. 15. september 2010 ble huset k\u00e5ret til Norges vakreste hjem av BoligPluss' lesere og God morgen Norges tv-seere.\n\nGratis pynt fra naturen. Det blir ikke bedre enn det\\!\n\n \n\n## Oppskrift p\u00e5 lekker trapp\n\n \nEn gammel oldemor i f\u00f8rste etasje krever en st\u00f8dig trapp :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f94cbfeb-2fae-4e5e-9b04-889d11872f69"} +{"url": "http://danseogteatersentrum.no/pub/dts/news/?aid=1026&viewall=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00678.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:43Z", "text": "# Innspill til ny handlingsplan for kultur og n\u00e6ring.\n\nDTS har i dag sendt innspill til b\u00e5de Kulturdepartementet og N\u00e6rings- og handelsdepartementet i forbindelse med utarbeidelsen av en ny handlingsplan for kultur og n\u00e6ring.\n\nMye av grunnlaget for DTS sitt innspill ble gjort ut i fra medlemsunders\u00f8kelsen vi har hatt i sommer. Tusen takk til alle som har bidratt i dette arbeidet. N\u00e5 h\u00e5per vi at tallene taler og at forslagene til tiltak blir tatt til etteretning. \nDanse- og teatersentrums innspill kan leses her\\!\n\n## KONTAKT\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9a32e37-87b5-429c-99df-8d67ffefc4f8"} +{"url": "http://believeinspring.blogspot.com/2009/08/jeg-elsker-regnet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:19:35Z", "text": "\n\n## mandag 10. august 2009\n\n### jeg elsker regnet\\!\n\nhundre tusener av regndr\u00e5per.. nei, hundre titusener av regndr\u00e5per som banker og hamrer mot vinduet mitt, og de kalde dr\u00e5pene kj\u00f8ler ned uroen og redselen for alt jeg ikke kjenner. Alt jeg ikke skj\u00f8nner og alt jeg burde f\u00f8le, men som ikke enda har gjort seg gjeldende. \n \nDet graver seg ned i alle sprekkene i mitt eget selvbilde og fyller det med klare speil som reflekterer alt jeg har fryktet \u00e5 se. Huller jeg tidligere har gjort alt for \u00e5 unng\u00e5, men som jeg n\u00e5 sakte, men sikkert har begynt \u00e5 akseptere som kroker av meg jeg burde godta, og kanskje tilogmed sette pris p\u00e5. \n \nDet sliper ned kantene av alle negative og m\u00f8ysommelig opparbeidede tanker, og etterlater runde steiner som etter tidevannets ivrige banking mot stranden. De skarpe steinene som jeg tidligere bare har kunnet bruke til \u00e5 sl\u00e5 fjorsommers rekord i fiskesprett er erstattet med runde, myke som vil reflekteres i solen som kommer n\u00e5r skyene har vasket ferdig. \n \nVasket bort alt smuss. All grus og gammel tang og tare. Alle gamle bilder av mislykkete prosjekter og tabber som tidligere sto foran alt det gode og vellykkete, og geipet tunge. Etter regn kommer damp.. Og mot den har selv ikke de mest hardbarka flekkene en sjanse.\n\n23:40 \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "49d682cb-03ee-422d-a2e5-640de58d9de0"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Levende-krokodille-funnet-i-Arendal-43485b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00119.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:50:28Z", "text": "# Levende krokodille funnet i Arendal\n\nOppdatert: 10.des.2003 03:16\n\nPublisert: 10.des.2003 03:09\n\nDet var en forholdsvis liten krabat, s\u00e5 en av etterforskerne v\u00e5re hadde ingen problemer med \u00e5 holde den fast, sier Jan Atle Hansen, politiadvokat ved Arendals-politiet, til Aftenposten.If\u00f8lge Stavanger Aftenblad var det umulig \u00e5 omplassere krokodillen til dyreparken i Kristiansand. Derfor m\u00e5tte distriktsveterin\u00e6ren avlive det halvmeter lange dyret.\n\nMannen blir forel\u00f8pig kun siktet for \u00e5 ha oppbevart narkotika.\n\nDet har ikke v\u00e6rt uvanlig med ulovlige krokodiller hjemme hos privatfolk p\u00e5 S\u00f8rlandet de siste \u00e5rene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa0fd19e-a7f9-4f7b-adc7-97f2e248c018"} +{"url": "http://docplayer.me/3224633-Korsika-kreta-guadeloupe-chamonix.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:13:29Z", "text": "1 2010 Korsika, Kreta, Guadeloupe & Chamonix\n\n\n\n2 N\u00e5r det er umulig \u00e5 kjede seg, da har vi lykkes. En gang i tiden begynte vi \u00e5 la mat og heiskort inng\u00e5 i v\u00e5re skireiser. Dette er noe man uansett m\u00e5 ha. P\u00e5 den m\u00e5ten gjorde vi det enklere for v\u00e5re gjester \u00e5 nyte skiferien, ved at man kunne fokusere mest mulig p\u00e5 ski og minst mulig p\u00e5 andre ting. Den samme tankegangen har vi innf\u00f8rt ogs\u00e5 for v\u00e5re sommerdestinasjoner. Sp\u00f8rsm\u00e5let var bare hvordan vi skulle gj\u00f8re det. P\u00e5 sommerreisene er det ikke en enkelt interesse som dominerer, snarere tvert imot. Det er grunnen til at vi har valgt destinasjoner med et bredt tilbud og h\u00f8y kvalitet. N\u00e5r du er lei av \u00e5 steke i sola, kan du glede deg over vandringsrutene, dykkerstedene, fjellene, skogen, historien, kulturen, maten og menneskene. Ikke minst, du slipper f\u00f8lelsen av masseturisme. Nettopp det er en av \u00e5rsakene til at vi har vokst langsomt. Som det charterselskapet vi tross alt er, s\u00e5 er vi kresne i v\u00e5rt valg av reisem\u00e5l. Ta v\u00e5r etablering p\u00e5 Kreta som et eksempel. Det var f\u00f8rst da vi fant byen Almirida at vi kjente at det stemte for oss. Denne byen ligger litt for seg selv, langt borte fra masseturismen. Her kunne vi tilby charter uten charter-f\u00f8lelse. S\u00e5 det er ikke uten et litt stolt smil jeg presenterer \u00e5rets opplevelser. Du m\u00e5 v\u00e6re ganske s\u00e6r om du ikke finner din aktive dr\u00f8mmeferie hos oss. Velkommen.\n\n\n\n3 Korsika Franskmennene kaller Korsika Ile de Beaut\u00e9, skj\u00f8nnhetens \u00f8y. Det er ikke s\u00e5 rart. Her finner du fjellene og havet. Her finner du de svimlende veiene og byene oppe i himmelen.vi har tre destinasjoner, Calvi, Ile Rousse og Orizonte. Velg etter behov. Og lyst. Kreta I den genuine byen Almirida har vi funnet det perfekte feriem\u00e5let, enten du reiser med eller uten barn. Trygt, uten \u00e5 bli kjedelig. Du finner for eksempel krevende vandringsruter og kulturhistoriske minnesmerker i n\u00e6rheten. Og byen, sjarmerende og full av liv. Chamonix Klatrer- og vandrerverdenens hovedstad byr p\u00e5 sol og klar fjelluft om sommeren. Dessuten anbefaler vi sykling, golf eller paragliding som andre m\u00e5ter \u00e5 oppleve landskapet p\u00e5. Du bor p\u00e5 Langley Hotel Gustavia. Guadeloupe Til slutt fant vi v\u00e5rt sted i Karibien. En perle som naturlig nok er eksotisk, men som ogs\u00e5 har alt det andre. Maten, naturen, kulturen, eventyrene, historien og menneskene. For ikke \u00e5 snakke om temperaturen p\u00e5 27 grader \u00e5ret rundt.\n\n\n\n5 Aktiviteter Tennis Klatring & Via Ferrata Vandring Sail & Surf Canyoning Dykking Ridning Leie bil Barneklubb Det holder at du setter deg i bilen eller p\u00e5 sykkelen og tar deg gjennom den dramatiske og skiftende naturen. N\u00e5r du kommer frem til badebuktene p\u00e5 vestkysten vil du m\u00e5pe i beundring over de fantastiske klippeformasjonene som stuper rett ned i havet. Du kommer ogs\u00e5 til \u00e5 f\u00e5 satt din h\u00f8ydeskrekk p\u00e5 pr\u00f8ve n\u00e5r du passerer nordspissen av Cap Corse. Bare hold godt i rattet, s\u00e5 g\u00e5r det nok bra. Dersom du ikke har f\u00e5tt nok av h\u00f8yder, s\u00e5 best\u00e5r innlandet av en eneste stor fjellkjede med 20 topper over 2000 meter. Et paradis for fjellvandrere, med en av verdens vakreste vandringsruter, GR 20. Ja visst er naturen viktig, ikke minst alle badestrendene, men det er s\u00e5 mye mer. Du sitter p\u00e5 favorittrestauranten i Calvi og spiser is og humrer forn\u00f8yd. Du dykker i vannet der dykkescenene til Det Store Bl\u00e5 ble innspilt. Du drikker korsikansk vin, ja noe annen vin finner du ikke. Du spaserer gjennom en landsby i en fjellside og tar en pause p\u00e5 en enkel bistro, det blir en pastis i varmen. Heldigvis har ingen McDonald s lykkes med \u00e5 etablere seg her. Du fors\u00f8ker \u00e5 snakke fransk og m\u00f8tes med vennlighet. Du begynner \u00e5 forst\u00e5 den korsikanske separatistbevegelsen. Du starter med \u00e5 legge planer for n\u00e5r du skal hit igjen. For tilbake kommer du, v\u00e6r sikker. V\u00e5re hotell p\u00e5 Korsika. Langley Hotel Napol\u00e9on Bonaparte Langley Hotel Orizonte Langley Hotel M\u00e9diterran\u00e9e V\u00e5rt hotell i Ile Rousse har aner fra 1920-tallet. Like ved ligger stranden, midt i den harmoniske lille byen. Om du rusler et lite stykke langs sj\u00f8en, kommer du til en strand med snorklevennlige klipper. P\u00e5 v\u00e5rt koselige hotellomr\u00e5de er det basseng og barnebasseng. Rett utenfor, p\u00e5 torget Place Paoli, skjer det meste. Man spiller boule, spiser, tar et glass lik\u00f8r og prater fotball. For de minste har vi en barneklubb med masse g\u00f8y, hopp og lek. Mange nye venner. P\u00e5 Orizonte f\u00e5r du strand og vann. Det vil si, de beste forutsetninger for avkobling. Og aktiviteter, selvsagt. Vi har fylt stranden med morsomme saker som laserjoller, Hobiewaveskatamaraner, windsurfingbrett og s\u00e5 videre. Det finnes ogs\u00e5 tennisbaner og tennisinstrukt\u00f8r. For barna har vi barneklubben Langley Wavebreakers, med alt fra oppdagelsesferder til filmkvelder. Det er en av mange grunner til at dette er v\u00e5rt fremste familiested p\u00e5 Korsika. I Calvi ligger v\u00e5rt byhotell. Her finner du kultur, byliv, bading og utend\u00f8rsaktiviteter om hverandre. Og rett i n\u00e6rheten en klippestrand for deg som snorkler. Hotellet er enkelt, men trivelig med servering p\u00e5 fortauet. Nettopp det gj\u00f8r at det ikke passer s\u00e5 godt for barn. For \u00f8vrig er byen gammel og tradisjonsrik, men har b\u00e5de jetset-stemning og dansesteder. La oss heller ikke glemme den daglige by-atmosf\u00e6ren med boutiquer, patisserier og vinutsalg.\n\n\n\n6 Kreta, Almirida Den hele steinen. Midt blant de istykkersl\u00e5tte.\n\n\n\n7 Temauker Pilates, u. 20 & 21 Yoga, u. 20 & 21 Akvarellkurs, u. 40 Vandringsuker, u. 17 & 42 Aktiviteter Tennis Vandring Dykking Sykling Ridning Leie bil Barneklubb Da venetianerne i middelalderen snauhugde Kreta for sypresser, gikk \u00f8ya fra \u00e5 v\u00e6re gr\u00f8nn til ikke \u00e5 v\u00e6re det. Fra \u00e5 v\u00e6re beskyttet mot vinden til ikke \u00e5 v\u00e6re det. N\u00e5 ville riktignok ikke sypressene ha gitt s\u00e6rlig beskyttelse mot dagens invasjon av turister. Men tidens tann ville antagelig ha etterlatt seg f\u00e6rre spor. Almirida er likevel en uforstyrret idyll. Vi skal ikke uttale oss om venetianernes herjinger. Bare om frav\u00e6ret av masseturisme. Og om f\u00f8lelsen av det genuint greske. Du rusler gjennom byen, det er s\u00f8ndag og kreterne kommer hit for \u00e5 slappe av og nyte stranden og maten. Livet g\u00e5r sin stille gang i den lille byen. Du kjenner roen sige innover deg, men er det ikke Zorba som st\u00e5r der borte? Uansett, tid for \u00e5 nyte livet. V\u00e5rt hotell p\u00e5 Kreta. Langley Hotel Almirida Bay Hotellet ligger midt i en olivenlund, og litt h\u00f8yt i terrenget. Det gir en fantastisk utsikt over fjellene og havet fra hotellterrassen. Det gj\u00f8r ogs\u00e5 at svalende vinder lettere n\u00e5r hit. Det er 500 meter til havet, men om du vil avkj\u00f8le deg ved hotellet s\u00e5 har vi et 54 meter langt basseng. Dessuten finnes det et barnebasseng ogs\u00e5. For er det noe vi satser litt ekstra p\u00e5 s\u00e5 er det barna. Vi har barnemenyer, barnestoler og leker. V\u00e5res barneklubb kan friste med masse morro om dagen og film p\u00e5 kvelden. Nei, du m\u00e5 ikke v\u00e6re barn for \u00e5 f\u00e5 oppleve noe annet enn det som skjer p\u00e5 stranden. V\u00e5re utflukter g\u00e5r bl.a. til Imbrosravinen og Knossos, og aktivitetene er mange. Pr\u00f8v for eksempel \u00e5 sykle i fjellene til den vakre byen Macheri eller spille tennis med v\u00e5r instrukt\u00f8r, eller p\u00e5 egen h\u00e5nd.\n\n\n\n8 Chamonix N\u00e5r sn\u00f8en har smeltet.\n\n\n\n9 Temauker & aktiviteter Toppbestigning Mont Blanc, u. 35 Vandringsuker, u GR 5 Tour du Mont Blanc, u. 28 Gran Paradiso, u. 30 Klatring & Via Ferrata Canyoning Vandring Dette er stedet som tilbyr alpin skikj\u00f8ring i verdensklasse, med fantastiske off piste-muligheter. Likevel er det flere bes\u00f8kende her om sommeren enn om vinteren. Folk fra hele verden kommer hit for \u00e5 klatre og vandre i fjellene, samt glede seg over alle de andre aktivitetene Chamonix har \u00e5 by p\u00e5. 350 km vandringsruter. 40 km mountainbike-ruter. Rafting, canyoning, paragliding og golf. Og en masse klatring. Hva sier du til en toppbestigning av Mont Blanc, Alpenes h\u00f8yeste fjell som troner mektig over Chamonixdalen? Foruten Mont Blanc og popul\u00e6re italienske Gran Paradiso finnes det ogs\u00e5 flere andre ekstreme klatremuligheter og vandringstilbud. Men vi har ogs\u00e5 enklere utflukter. Noen er nydelige totimers vandreturer. Noen aktiviserer helt andre deler av kroppen, som for eksempel bes\u00f8ket p\u00e5 kunstmus\u00e9et Fondation Gianadda i Sveits. Hvor krevende eller behagelig ferie man enn velger \u00e5 ha, s\u00e5 forenes alle Chamonix-gjester av de mange aktivitetene. Like mye om sommeren som om vinteren. Om ikke mer. V\u00e5rt hotell i Chamonix. Langley Hotel Gustavia Det ligger midt i bykjernen og har fire etasjer. Bygget i 1890 og i dag en legende i Alpene. Hotellbaren Chambre Neuf er blitt et internasjonalt samlingssted for dem som vil spise og drikke godt. N\u00e5r du kommer hjem etter en hard dag med aktiviteter, er det perfekt \u00e5 sl\u00e5 seg ned i en av de myke sofaene foran peisen.\n\n\n\n\n\n11 Ser du det for deg? Det krystallbl\u00e5, varme havet avsl\u00f8rer at du er i Karibia. Kjenner du lysten til \u00e5 kaste deg uti det myke paradisvannet? I s\u00e5 fall er du ikke alene. Men pr\u00f8v et \u00f8yeblikk \u00e5 glemme nettopp det reklamebildet av paradiset. Det er s\u00e5 mye annet vi ogs\u00e5 vil vise deg. Trekk pusten dypt. I det fjerne h\u00f8rer du fuglelyder fra jungelen. F\u00f8lelsen av det karibiske klimaet blandet med soca-musikk fra en fjern strandhytte pirrer dine sanser. En svak duft av kokos og lime fremkaller minner fra g\u00e5rsdagens matopplevelse. Du kjenner forventningen stige mot kveldens kommende dypdykk i det kreolske kj\u00f8kkenets skatter. Men aller f\u00f8rst, en promenade langs stranden og til baren bak odden, for litt rom og latter og ingen tanker p\u00e5 annet enn akkurat her og n\u00e5. V\u00e5rt hotell p\u00e5 Guadeloupe. Hit reiser du \u00e5ret rundt. Med konstant 27 grader i b\u00e5de luft og vann er det bare noen f\u00e5, vindfulle h\u00f8stm\u00e5neder du b\u00f8r unng\u00e5. Her bor du enten i v\u00e5r hotelldel eller i bungalow. Hva du enn velger, s\u00e5 f\u00e5r du air condition, minibar og TV. Og nesten alltid havutsikt. Vil du v\u00e6re aktiv, finnes det muligheter for seiling og surfing. For barna har vi v\u00e5r egen barneklubb (nov april) med en mengde aktiviteter. Alt fra treklatring til b\u00e5tutflukt og filmkvelder. Sykkel og bil leier du via hotellet. Det gir mulighet til \u00e5 oppdage natur og kultur p\u00e5 egenh\u00e5nd, noe som er helt trygt ettersom \u00f8ya er en av de sikreste i Karibien. Eller s\u00e5 blir du med p\u00e5 noen av v\u00e5re utflukter til severdigheter som R\u00e9serve Cousteau eller til aktiviteter som canyoning eller dyphavsfiske.\n\n\n\n12 RETURADRESSE: LANGLEY, POSTBOKS 5370 MAJORSTUA, 0304 OSLO Bestill tidlig-rabatt. Bestill din sommerreise til Korsika eller Kreta f\u00f8r 28. februar 2010 og f\u00e5 500 kroner i rabatt. Tilbudet gjelder for alle avganger 10. april 5. juni 2010, med unntak av uke 19 & 21. Kan ikke kombineres med andre tilbud eller rabatter. Barne- & ungdomsrabatter. Vi gir alle barn og ungdommer opptil kroner i rabatt p\u00e5 v\u00e5re sommerreiser. Les mer p\u00e5 Oppdag Korsika. Vi tar deg med p\u00e5 en historisk reise p\u00e5 Korsika. I uke 20, 21 og 22 arrangerer vi Kulturuker i Ile Rousse. Det blir en spennende uke med innslag av kultur, natur, historie og vin. Pris 420 kroner. Les mer p\u00e5 NYHET\\! N\u00e5 forlenger vi sesongen til Korsika fra Oslo. Fra og med i \u00e5r kan du reise til Korsika fra Oslo allerede 17. april frem til 16. oktober. Les mer p\u00e5 Les mer og bestill din reise p\u00e5 eller ring Industrigata 47, V/Bogstadvn, Oslo tel: Foto: Anton Renborg, Fredrik Schenholm, Carl Swensson\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36805f80-e227-4cba-827e-08d21ddf6666"} +{"url": "https://litteraturivestfold.com/2012/09/29/spis-for-livet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00059.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:18:39Z", "text": "# Spis for livet\n\n29\\. september 2012 \u00b7 by Myriam\n\nGro Gade Haanes fra Sandefjord debuterer i disse dager med boken \"Spis for livet.\"\n\n\u2013 Jeg har v\u00e6rt interessert i mat gjennom mange \u00e5r, men det var f\u00f8rst etter at jeg ble alvorlig syk i 2005, at jeg for alvor gikk inn for \u00e5 l\u00e6re mer om hvordan mat kan helbrede. Mye av det jeg formidler i denne boken er basert p\u00e5 makrobiotiske prinsipper \u2013 som jeg h\u00e5per kan inspirere alle som er opptatt av matens betydning for kroppen, sjelen og v\u00e5re omgivelser., forteller Gro Gade Haanes.\n\nN\u00e5 har letingen resultert i bok.Dette skriver forlaget om boka:\n\n\\_ Denne boken handler om kosthold og hvorfor og hvordan mat og drikke har s\u00e5 stor betydning for helse og velv\u00e6re. Du f\u00e5r kunnskap om balanse, tilberedning og naturens rytmer. Du l\u00e6rer om sukker, olje og fett, korn, gress, linser, n\u00f8tter og fr\u00f8, sj\u00f8gr\u00f8nnsaker og landgr\u00f8nnsaker, syltet mat og supermat \u2013 og f\u00e5r tips og enkle oppskrifter underveis. En omfangsrik sistedel av boken er ene og alene viet forslag og oppskrifter til frokost, lunsj, middag, h\u00f8ytider og fest. Velbekomme \u2013 og spis for livet\\! \\_\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a85e64b-40e7-4fc3-8acf-6b40c86e3167"} +{"url": "http://jenteredaksjonen.blogg.no/1337692818_wow__nytt_moteblad.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00281.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:14:57Z", "text": "## WOW - nytt moteblad\n\n - 05.06.2012 kl.09:32 i Simone\n\n\nHar dere f\u013att med dere at v\u013are venner i WOW har f\u013att sitt eget magasin? \nVi digger magasinet - spesielt fordi vi oppdaget at de leser Julia i arbeidstiden\\!\n\n \nBare sjekk her\\! Kanskje de hentet stylingtips til neste WOW-magasin?\n\nPS. I Julia nummer 9 er det en kjempekul konkurranse i samarbeid med WOW. Vi kan r\u0159pe at den har med WOWs Justin Bieber-kolleksjon \u013a gj\u0159re\\! Les mer om Justin Bieber-kolleksjonen p\u013a julia.no. \n**Noen som har tenkt \u013a shoppe kl\u0107r fra Justin Bieber-kolleksjonen, eller kanskje noen andre kule sommerkl\u0107r?**\n\nSmask fra Simone\n\n - 05.06.2012 kl.09:32 i Simone\n#### Devilbesidesyou\n\n05.06.2012 kl.09:49\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "422a9dac-2766-4406-b279-7c7f2a59c2d3"} +{"url": "http://smallprint.no/en/article/luke-8-quiz-med-premie", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:13:36Z", "text": "# Quiz med premie\\!\n\n - Henrik Riis\n - Sm\u00e5tt og godt\n - 8\\. desember 2015\n\nDagens luke byr p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l som man kan finne svaret p\u00e5 i artikler p\u00e5 smallPrint. \u00a0Test deg selv og se om du klarer alle\\!\n\n1. Hva st\u00e5r forkortelsen SEM for? \u00a0*Svar:\u00a0*Scanning Electron Microscope\n2. Hvor mange grupper kan stamceller deles inn i?\u00a0*Svar:\u00a0*Fire\n3. Hva er en CO2-negativ prosess?\u00a0*Svar:\u00a0*En prosess der man i sum fjerner CO2 fra atmosf\u00e6ren.\n4. Hva er en hydrofob overflate?\u00a0*Svar:\u00a0* En overflate som skyr vann.\n5. Hvordan kan man rense saltvann til drikkevann?\u00a0*Svar:\u00a0*Saltvannet kan renses med membraner.\n\nPremien er at du kan bestemme et tema til en artikkel som publiseres i januar.\n\nSvar sendes\u00a0til firstname.lastname@example.org. Artikkelen blir oppdatert med svar i morgen. Lykke til\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e7e76bd-c62e-4e6a-ba6c-41a8cf4b7200"} +{"url": "https://www.nrk.no/sorlandet/overtar-styring-av-aust-agder-1.13248447", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:27:43Z", "text": "# Overtar styring av Aust-Agder\n\nGro Br\u00e5ten (51) fra Lillesand overtar trolig som fylkesordf\u00f8rer i Aust-Agder n\u00e5r Tellef Inge M\u00f8rland blir stortingsrepresentant.\n\n\n\n\n\nSvein Sundsdal Journalist\n\n Publisert 27.11.2016, kl. 21.43\n\nL\u00f8rdag valgte Aust-Agder Arbeiderparti fylkesordf\u00f8rer Tellef Inge M\u00f8rland som ny toppkandidat ved stortingsvalget neste \u00e5r, etter Freddy de Ruiter.\n\nAlt taler for at M\u00f8rland blir valgt, og dermed m\u00e5 han erstattes som fylkesordf\u00f8rer.\n\nArbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet avtalte etter sist valg at Ap skal ha fylkesordf\u00f8reren og KrF varaordf\u00f8reren i denne valgperioden.\n\n\u2013 Vi tar det som en selvf\u00f8lge at Ap fortsatt skal ha fylkesordf\u00f8reren. Da ligger det i kortene at Gro Br\u00e5ten rykker opp, sier Jon Rolf N\u00e6ss, som er leder av Aust-Agder Arbeiderparti.\n\nGro Br\u00e5ten er i dag gruppeleder for Arbeiderpartiet i fylkestinget. Til daglig arbeider hun som leder av karrieresenteret i Kristiansand.\n\n## Ingen automatikk\n\nSiden Tellef Inge M\u00f8rland ble valgt i helga, har de tre samarbeidspartiene ikke rukket \u00e5 dr\u00f8fte situasjonen som er oppst\u00e5tt.\n\n\u2013 Vi m\u00e5 ta en samtale om hva som er best for fylket, dette er ingen automatikk, sier fylkeslederen for KrF, Turid Jacobsen.\n\nHun viser til at dagens fylkesvaraordf\u00f8rer, Jon-Olav Strand (KrF), har over 20 \u00e5rs fartstid i politikken.\n\nOddbj\u00f8rn Kylland, som er fylkesleder for Senterpartiet, sier de forholder seg til avtalen.\n\n\u2013 Hvis KrF vil diskutere saken, gj\u00f8r vi gjerne det. Men jeg ser ikke noe som skulle tilsi at vi ikke skal holde oss til avalen, sier Kylland.\n\nJon Rolf N\u00e6ss sier at Ap tar det som en selvf\u00f8lge at partiet fortsatt f\u00e5r fylkesordf\u00f8reren.\n\n\u2013 Men jeg er enig i at vi m\u00e5 ha en samtale om bl.a. praktiske sp\u00f8rsm\u00e5l, sier han.\n\n\n\n## \u2013 En kjempeutfordring\n\nN\u00e6ss mener Gro Br\u00e5ten blir en dyktig fylkesordf\u00f8rer.\n\n\u2013 Jeg tror det blir en kjempegod l\u00f8sning. Hun har f\u00e5tt noen \u00e5r i fylkespolitikken, kjenner systemet, sitter i Aps fylkesstyre og begynner \u00e5 f\u00e5 god erfaring p\u00e5 fylkesniv\u00e5, sier N\u00e6ss.\n\nGro Br\u00e5ten sier selv at det blir en stor utfordring, hvis hun velges som ny fylkesordf\u00f8rer neste h\u00f8st.\n\n\u2013 Det er en kjempeutfordring, det er krevende tider vi st\u00e5r i, s\u00e5 det blir en stor og viktig jobb.\n\n*\u2013 Hva er din styrke?*\n\n\u2013 Jeg tror jeg er god til \u00e5 samarbeide med folk, god til \u00e5 h\u00f8re hva folk sier, \"sense\" stemningen og snakke med folk, jeg \u00f8nsker \u00e5 samle folk, sier Gro Br\u00e5ten.\n\n Publisert 27.11.2016, kl. 21.43\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9179690c-ba3e-4fa3-86e9-1563e8babadb"} +{"url": "http://www.nettavisen.no/nyheter/offshore-daewoo-vant-neste-kizomba-kontrakt/1888150.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00285.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:26:03Z", "text": "# Zalando-salget: De beste kuppene gutta gj\u00f8r\n\nDen f\u00f8rste kontrakten som ble delt ut rett over nytt\u00e5r gikk til s\u00f8rkoreanske Hyundai Heavy Industries, mens kontrakt nummer to har blitt tildelt konkurrenten Daewoo av operat\u00f8ren ExxonMobil. \n \nDen nye kontrakten omfatter bygging av en bore- og produksjonsplattform til Kizomba B-feltet, og kontrakten har en ramme p\u00e5 600 millioner dollar. Plattformen skal ha en produksjonskapasitet p\u00e5 250.000 fat pr. dag n\u00e5r den leveres i mars 2005. \n \nDet g\u00e5r frem av en pressemelding fra selskapet. \n \nExxonMobil er operat\u00f8r for virksomheten p\u00e5 blokk 15 hvor Kizomba inng\u00e5r og har en andel p\u00e5 40 prosent. Statoil har en eierandel p\u00e5 13,33 prosent. De \u00f8vrige partnerne er BP (26,67 prosent) og Agip (20).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f2d5ee5-e807-4968-9f47-25c1e79ba9ec"} +{"url": "https://lagottocattleya.wordpress.com/2016/03/12/cffc-locks-keys-knobs-and-handles/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00559.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:34Z", "text": "1. **lolaWi** skriver:\n \n 14 mars, 2016 kl. 19:13\n \n oh what a capture\\! great photo\\! \ud83d\ude42\n \n - **Leya** skriver:\n \n 15 mars, 2016 kl. 18:51\n \n Cold\u2026\n \n2. **Nick Verron** skriver:\n \n 14 mars, 2016 kl. 00:05\n \n What a great photo\\! Nicely done\\!\n \n - **Leya** skriver:\n \n 15 mars, 2016 kl. 21:26\n \n Thank you, Nick\\!\n \n3. **greenmackenzie** skriver:\n \n 13 mars, 2016 kl. 21:13\n \n Wonderfully frozen\ud83d\ude06\u2728\n \n - **Leya** skriver:\n \n 13 mars, 2016 kl. 21:28\n \n I didn't touch it\u2026\n \n - **greenmackenzie** skriver:\n \n 13 mars, 2016 kl. 21:49\n \n \ud83d\ude35\u2744\ufe0f\ud83d\ude06\n\n4. **Cee Neuner** skriver:\n \n \n - **Leya** skriver:\n \n 13 mars, 2016 kl. 20:02\n \n Mmmm, I wonder who opened that door\u2026\n \n6. **anotherday2paradise** skriver:\n \n 12 mars, 2016 kl. 20:30\n \n Ha\u2026\u2026..that would be quite an icy handful. \ud83d\ude15\n \n - **Leya** skriver:\n \n 13 mars, 2016 kl. 00:15\n \n \ud83d\ude02\n \n7. **Lena** skriver:\n \n 12 mars, 2016 kl. 19:38\n \n N\u00e4jmen oj. Det d\u00e4r var ju inte s\u00e5 roligt, men v\u00e4ldigt l\u00e4ckert p\u00e5 bild.\n \n - **Leya** skriver:\n \n 13 mars, 2016 kl. 00:13\n \n Undrar hur ofta den anv\u00e4nds\u2026\n \n - **Lena** skriver:\n \n 13 mars, 2016 kl. 01:50\n \n Inte alls?\n\n### Halva verket \u00e4r l\u00e4sarens - s\u00e5, vad s\u00e4ger Du? As the second half is the reader's - I'd love to have Your line\\! Avbryt svar\n\nhttps://playamart.wordpress.com/2017/03/28/in-celebration-of-trees/ My dear blogging friend, Liza, who lives in Mindo, Ecuador, posted a glorious celebration that I want to share with you \u2013 the Celebration of trees. If you love trees as much as I do \u2013 here is an unforgettable treat in photos and quotes\\! Click the link, please\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a4163829-4351-4934-8559-1b58358785ae"} +{"url": "http://www.bostrand.no/volvo-pa-vei/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:10:38Z", "text": "## Volvo p\u00e5 vei\n\n7\\. desember 2016 10:26\n\nI denne utg\u00e5ve av Volvo p\u00e5 vei finn du ei 6 sider reportasje om oss her i B\u00f8strand\\!\n\nRef: \u00bb Der trivsel og milj\u00f8 spiller en viktig rolle\\!\u00bb\n\n\u00abNoen ganger, ja kun noen ganger, kommer man til et transportfirma der trivselen ligger tykt utenp\u00e5 hele bedriften. Der alle, fra eiere til sj\u00e5f\u00f8rer og gutta p\u00e5 verkstedet, fremst\u00e5r som et velfungerende team. Hos B\u00f8strand i \u00d8rsta er dette p\u00e5tagelig tydelig i alle ledd\u2026\u00bb\n\nDu finn bladet p\u00e5 alle Volvo forhandlere rundt om i landet, og dei som er medlemmer i Volo sj\u00e5f\u00f8rklubb f\u00e5r det tilsendt i posten. Vi vil benytte anledninga til \u00e5 skryte av Arild Werner som var fotograf og journalist\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1042ffaf-f8c3-466b-afcc-2352adcbb1c3"} +{"url": "https://ilovecosmetics.wordpress.com/2011/01/01/favorittprodukter-2010/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:14:22Z", "text": "# Favorittprodukter 2010\n\n1\\. januar 2011 6 kommentarer\n\nN\u00e5 er enda et \u00e5r omme, og selv om bloggen ikke er spesielt erfaren har undertegnede likevel brukt en hel del flotte produkter i l\u00f8pet av \u00e5ret.\n\nDisse er mine favoritter:\n\n**HUDPLEIE** \nRens: *MD Formulations Facial Cleanser* \nSkrubb: *MD Formulations Face and Body Scrub* \nDagkrem: *Oenothera Balanserende Dagkrem* \nMasker: *MD Formulations Vit-a-Plus Clearing Complex Masque* og *Decleor Hydra Floral Mask* \nKorrigerende produkt: *MD Formulations Continous Renewal Serum \n*\u00d8yekrem: \u2013 \nAnsiktsvann: \u2013 \nSminkefjerner: *Simple Renseservietter*** \n** **\n\n** **KROPPSPLEIE*** \n*Skrubb: *Jojobaolje + sukker* \nDusjs\u00e5pe: \u2013 \nFuktighetsprodukt: *Jojobaolje + mandelolje + kakaosm\u00f8r og Dove Supreme Body Silk* \nDeodorant: \u2013 \nSelvbruning: \u2013 \nFotkrem: *Now Foods Shea Butter* \nH\u00e5ndkrem: *L'Occitane Shea Butter Hand Cream*\n\n** **H\u00c5RPLEIE*** \n*Sjampo: \u2013 \nBalsam: *Redken All Soft Heavy Cream* \nRensesjampo: \u2013 \nKur: *Redken All Soft Heavy Cream* \nH\u00e5rskum: \u2013 \nH\u00e5rspray: *Got 2 Be 2 Sexy Hair Spray* \nPleiende produkt: \u2013 \nVarmebeskyttende produkt: \u2013 **\n\n**\n**MAKEUP \n\u00d8yne** \nPrimer: *Urban Decay Primer Potion* \n*Verkt\u00f8y: *Sigma F82 Round Kabuki*** \n \n**Leppepomade: *Weleda Everon Lip Balm* \nLipliner: \u2013 \nLeppestift: *GOSH Velvet Touch Lipstick \\#134 Darling* \nStain: *Benefit Benetint* \nLipgloss: \u2013 \nSkrubb: *Jojobaolje + sukker* \nVerkt\u00f8y: \u2013** \n \nNegler \n**Baselakk: *CND Stickey Base Coat \n*Neglelakk*: OPI \\#Yo-Ga Ta Get This Blue* \nTopplakk: *Seche Vite Dry Fast Top Coat \n*Neglelakkfjerner: *Depend Dip-In Remover \n*Negleb\u00e5ndpleie: \u2013 \nVerkt\u00f8y: *4-stegsfil*\n\nV\u00e6r s\u00e5 snill, rop ut om jeg har glemt noen vesentlige kategorier\\!* \n*Godt nytt\u00e5r \ud83d\ude00* \n### *Relatert*\n### 6 Responses to *Favorittprodukter 2010*\n\n1. Monica S says:\n \n 1\\. januar 2011, kl. 14:21\n \n Mange gode produkter jeg ogs\u00e5 er glad i og mange jeg ikke har pr\u00f8vd. Elsker \u00e5 se hva andre liker jeg \ud83d\ude42\n \n2. Helene says:\n \n 2\\. januar 2011, kl. 13:59\n \n Jeg er enig i mange av disse favorittene \ud83d\ude1b Men jeg lurte litt p\u00e5 hvor du har kj\u00f8pt GOSH leppestiften (134)? Har lett etter denne veldig lenge p\u00e5 Vita, men de har den aldri \ud83d\ude26 Vet du om et annet sted jeg kan f\u00e5 tak i den?\n \n - Tone Rok\u00e5s \u00c5nes says:\n \n 2\\. januar 2011, kl. 16:07\n \n Jeg har kj\u00f8pt den p\u00e5 min Vita, vet dessverre ikke om andre steder som f\u00f8rer GOSH. Jeg anbefaler deg \u00e5 be Vita om \u00e5 gi deg beskjed neste gang de f\u00e5r den inn, alle steder med litt service synes nok det er greit \ud83d\ude42 (Evenutelt kan du sjekke Ebay.)\n \n3. Helene says:\n \n 2\\. januar 2011, kl. 19:38\n \n Tusen takk for svar\\! Skal sp\u00f8rre neste gang jeg er i butikken \ud83d\ude09\n \n - Tone Rok\u00e5s \u00c5nes says:\n \n 2\\. januar 2011, kl. 23:42\n \n Gj\u00f8r det \ud83d\ude42\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "676d41e8-4537-4e01-a7cc-cdeefd496db3"} +{"url": "http://idaelisek.blogspot.com/2009/10/juleforberedelser-vol2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00559.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:19Z", "text": "## l\u00f8rdag 17. oktober 2009\n\n### Juleforberedelser vol.2\n\n\u00a0 \n\nDa har man f\u00e5tt litt dilla p\u00e5 kortlaging\\! Kjempemorsomt, men mye vanskeligere enn det ser ut som. S\u00e6rlig vanskelig \u00e5 komponere et fint bilde. Kortet til venstre er heller misslykka i s\u00e5 m\u00e5te. Men liker godt detaljene p\u00e5 det. Kortet til h\u00f8yre derimot, vil jeg f\u00e5 lov \u00e5 si meg ganske forn\u00f8yd med\\!\n\n\n\nDette er fra det venstre kortet. Her er juleevangeliet fra en bibel fra 1903. Trist \u00e5 klippe i den, men den var \u00f8delagt fra f\u00f8r, og p\u00e5 denne m\u00e5ten tas det bedre vare p\u00e5. Kortene er nemlig ment for \u00e5 sendes sammen med noen gaver jeg skal lage om litt, og sammen med dem vil de forh\u00e5pentlig vis bli tatt vare p\u00e5 i mange mange \u00e5r fremover\\!\n\nS\u00e5 da er det bare \u00e5 vente i spenning, og se hveem av dere der ute som har gjort dere fortjente til disse gavene;)\n\n Lagt inn av \nIda Elise Kaltoft kl. \n\n21:54 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n lillepooh17. oktober 2009 kl. 22:46\n \n Ja, det er ikke bare-bare, men man ser fort at det ikke blir helt riktig, og kan da endre til neste kort ;) \n \n Kjempeflott det h\u00f8yre kortet, da\\!\n \n2. \n \n elin-e17. oktober 2009 kl. 23:39\n \n Da er bibelen tatt i bruk ser jeg. Kjempefine kort Ida \\! Synes det f\u00f8rste var fint og jeg, men du er nok litt mer symetrisk av deg....\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "06ff4e16-ab8b-4b5d-a6b5-2fc4be9475f9"} +{"url": "http://mosshistorielag.org/artikler-samla-fra-strandsittaren/294-unionsopplosning-en-stor-tid-for-norge", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00206.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:16:31Z", "text": "## Unionsoppl\u00f8sning - En stor tid for Norge\n\nUNIONSOPPL\u00d8SNINGEN - EN STOR TID FOR NORGE \nTale holdt ved Orker\u00f8d skanse 7. juni 2005, av Per Edfeldt \nI unionstiden med Sverige var Norge inne i en sterk utviklings- periode b\u00e5de politisk, \u00f8konomisk, sosialt og ikke minst kulturelt. Det er nok \u00e5 nevne nasjonal- romantikken innen malerkunsten og navn som Bj\u00f8rnson, Ibsen, Grieg og nasjonalhelten Fridtjof Nansen. P\u00e5 den \u00f8konomiske siden var sj\u00f8farten i sterk vekst, og det var dette som gjorde at Norge trengte egne konsuler i utlandet som kunne konsentrere seg om norske saker. Stortinget hadde vedtatt konsulatlover b\u00e5de i 1892 og 1895, men m\u00e5tte b\u00f8ye av for Sverige, for Norge var alt for svakt milit\u00e6rt til \u00e5 kunne ta en kon- frontasjon med Sverige.\n\nEtter 1895 ble det startet en kraftig milit\u00e6r opprusting av Norge under forsvarsminister Georg Stang, men det skal ikke jeg snakke om. Det vil bli gjennom- g\u00e5tt seinere i kveld.\n\nS\u00e5 \u00e5ret 1905.Alle var klar over at noe m\u00e5tte skje da Christian Michelsen ble statsminister i mars 1905. Det var f\u00f8rt forhandlinger med svenskene om en konsulatordning, men for- handlingene f\u00f8rte ikke til noe fordi svenskene krevde at de norske konsulatene skulle v\u00e6re underlagt utenriksministeren, og han hadde alltid v\u00e6rt svensk.\n\nI Moss var 17. mai 1905 preget av spenningen i tiden. Det var som vanlig et stort barnetog, men ogs\u00e5 et stort folketog. Konsul Hans Blom Peterson holdt tale etter folketoget og sa blant annet: \"Det er en stor tid for Norge og det norske folk, den vi nu gjen- nemlever. Naar da i saadanne tider en nations frihets- og selv- stendighetsdag netopp falder ind medens alt staar paa spidsen \u2013 da faar denne dag en ganske s\u00e6rlig og meget st\u00f8rre betydning end vanlig, saaledes som denne vor 17de mai. Da bliver den ikke alene en festens og mindets dag for fortiden, men ogsaa en alvorets og l\u00f8ftets dag for fremtiden og det den inneb\u00e6rer. Dermed vil da ogsaa vi rykke ind og tage vor plads i broderkjeden til v\u00e6rn om Norge og dets ret, og det gj\u00f8re vi med et 3 ganger 3 hurra for 17de mai og et frit og selvstendigt Norge.\"\n\nDagen etter \u2013 den 18. mai \u2013 ble loven om egne norske konsulater vedtatt i Odelstinget og den 23. mai gjorde Lagtinget det samme vedtaket. Den 27. mai nektet kong Oscar \u00e5 sanksjonere loven i et m\u00f8te med den del av regjeringen som satt i Stockholm. Det var J\u00f8rgen L\u00f8vland som la saken fram for kongen og som leverte ham regjeringen Michelsens avskjeds- s\u00f8knad.\n\nRegjeringens erkl\u00e6ring \nN\u00e5 kom Christian Michelsens store tid da han den 7. juni leste opp for Stortinget regjeringens erkl\u00e6ring om at den hadde lagt ned sitt verv og overleverte regjeringens forslag til vedtak til stortingspresident Carl Berner. Berner leste opp forslaget for Stortinget. Det l\u00f8d slik: \"Da statsr\u00e5dets samtlige medlemmer har nedlagt sine embeder, da Hans Majestet Kongen har erkl\u00e6rt seg ute av stand til \u00e5 skaffe landet en ny regjering, og da den konstitu- sjonelle kongemakten s\u00e5ledes er tr\u00e5dt ut av virksomhet, bemyn- diger Stortinget medlemmene av det i dag avtr\u00e5dte statsr\u00e5d til inntil videre som den norske regjering \u00e5 ut\u00f8ve den av kongen tillagte myndighet i overensstemmelse med Norges rikes grunnlov og gjeldende lover \u2013 med de endringer som n\u00f8dvendiggj\u00f8res ved at foreningen med Sverige under en konge er oppl\u00f8st som f\u00f8lge av at kongen har opph\u00f8rt \u00e5 fungere som norsk konge.\" Avstemningen i Stortinget fore- gikk med navneopprop, og samtlige 117 representanter svarte ja. Dette var oppsigelsen av unionen.\n\nStortingsvedtak Sammen med vedtaket som er referert, gjorde Stortinget ogs\u00e5 et annet vedtak \u2013 nemlig \u00e5 tilby en prins av Bernadotteslekten \u00e5 bli norsk konge. Hele stortingsm\u00f8tet tok 25 minutter, og dermed var unionen oppl\u00f8st fra norsk side. Men \u2013 det var jo ogs\u00e5 en svensk side.\n\nTilbudet om en svensk prins i Norge ble avvist av kongen slik alle hadde h\u00e5pet, for den man \u00f8nsket var jo prins Carl av Danmark \u2013 ikke minst fordi han var gift med datteren til den engelske kongen. Fridtjof Nansen gjorde en viktig innsats i forbindelse med kongevalget. Til tross for at han egentlig var republikaner, ble han en n\u00e6r venn av prins Carl og senere av prinsen som norsk konge. Litt morsomt er det at den svenske prinsen som kunne v\u00e6rt aktuell som norsk konge, ogs\u00e5 het prins Carl, og at en av hans etterkommere sitter p\u00e5 den norske tronen i dag. Den svenske prins Carl var nemlig faren til kronprinsesse Martha. Kong Harald er dermed oldebarn av kong Oscar II.\n\nFolkeavstemning Svenskene krevde folkeav- stemning og forhandlinger, og slik ble det.\n\nS\u00f8ndag 13. august skulle avstemningen holdes. Det som var litt spesielt for Moss, var at nesten 10% av byens befolkning var av svensk avstamning. Hvorledes ville de stille seg til det som skjedde? Mossesvenskene holdt et stort m\u00f8te den 15. juni, og der vedtok de en klar tilslutning til at unionen burde oppl\u00f8ses. Svenskenes uttalelse l\u00f8d slik: \"Svenske m\u00e6nd og kvinder, bosatte i Moss og Omegn, samlet til m\u00f8te 15. juni f\u00f8ler trang, likemeget af kj\u00e6rlighed til vort f\u00e6dreland som af venskap for det land hvor vi nu har vore hjem, til for den svenske regjering og riksdag at udtale vor forvissning om, at Sverige og Norges lykke i nutid og fremtid bedst betrygges ved en fredelig og venskabelig erkjendelse af hinandens ret og verdighed som helt ud selv- stendige og uafhengige folk.\"\n\nDermed var den saken ute av verden, men s\u00e5 enkelt var det ikke p\u00e5 Glassverket. Der var svenskene i flertall i fagforeningen som var stiftet i 1899. N\u00e5 vedtok de \u00e5 legge ned fagforeningen og dele det som var i foreningskassa. Der var det 20 kroner, og vedtaket ble slik at de 20 kronene ble delt mellom de svenske medlemmene. De norske fikk ingen ting. Det m\u00e5 kalles flertallsdemokrati.\n\nVed avstemningen som ble holdt i Moss Hotell den 13. august, stemte 1368 for unionsoppl\u00f8s- ningen og 1 mot. Valgdagen var en stor dag i byens historie, og Moss Avis skrev bl.a. f\u00f8lgende: \"Her er neppe nogen Gang f\u00f8r v\u00e6rt seet saa mange Flag som i gaar, selv ikke paa 17de Mai. Pr\u00e6get af en saadan havde selv-f\u00f8lgelig Gaardsdagen paa mange Maader \u2013 ved Dekorationer af Huse og Butikvinduer og ved det Mylder af festkl\u00e6dte Mennesker, omtrent alle prydet med National- b\u00e5nd, som hele Dagen f\u00e6rdedes i Gaderne. Moss Kirke var \u2013 sikkert for f\u00f8rste Gang \u2013 prydet med 2 Norske Flag over Hovedind- gangen.\" Det var ogs\u00e5 folketog gjennom byen, og det var det st\u00f8rste og vakreste som noen gang hadde v\u00e6rt i Moss, hevdet Moss Avis.\n\nForhandlingene i Karlstad \nS\u00e5 kom forhandlingene i Karlstad fra 31. august til 23. september. Det store problemet der var grensefestningene som svenskene ville ha revet. Resul- tatet ble at festningene skulle nedlegges, men ikke rives full- stendig, og det skulle opprettes en demilitarisert sone p\u00e5 10 km langs grensen. En liten pussighet oppsto da Christian Michelsen skulle underskrive og sette sitt segl under avtalen. Han hadde glemt seglet hjemme, men det ble l\u00f8st elegant ved at han fikk l\u00e5ne seglet til den avd\u00f8de borgermesteren i Karlstad, Carl Moberg. CM.\n\nDen 26. oktober frasa kong Oscar II seg den norske tronen, og unionen var definitivt oppl\u00f8st.\n\nKonged\u00f8mme eller republikk? \nN\u00e5 kom kampen om konge- d\u00f8mme eller republikk. I Moss ble det holdt et stort m\u00f8te for republikk den 10. november der talerne var stortingsmann Frede Castberg og dikteren Gunnar Heiberg. De fikk imidlertid liten tilslutning i Moss, for de var ubetenksomme nok til \u00e5 angripe Nansen og hans arbeid for den nye nasjonen Norge.\n\nDen 13. november var det folkeavstemning om landet skulle ha et konged\u00f8mme eller ikke. I Moss stemte 1194 for konge- d\u00f8mmet og 134 mot, og den 25. november kom prins Carl av Danmark til Norge som kong Haakon VII.Sverige og Norge hadde alts\u00e5 klart \u00e5 finne en l\u00f8sning som begge land kunne v\u00e6re stolte av.\n\n\n\nPer Edfeldt har skrevet en bok med tittelen: De historiske hendelsene i Moss i 1814. Skrevet som l\u00e6rebok til bruk i skolene, gir boken en lettfattelig innsikt i begivenhetene omkring Mossekonvensjonen. Den er lagt ut for salg hos byens bokhandlere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3750edf3-066e-468c-9448-472a01895276"} +{"url": "https://www.virke.no/bransjer/bransjeartikler/om-virke-reise-utland-/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:12:35Z", "text": "# Om Virke Reise utland\n\nPublisert: 01.03.2013\n\nVirke Reise Utland representerer ca. 270 reiselivsvirksomheter (reisearrang\u00f8rer og reisebyr\u00e5) i Norge og fungerer som et taler\u00f8r for bransjen i media. I tillegg arbeider vi for \u00e5 p\u00e5virke medlemmenes rammebetingelser i markedet, samtidig som vi yter individuell bistand til v\u00e5re medlemmer i bransjespesifikke saker, hovedsakelig av juridisk karakter.\n\n**Talsmann for bransjen** \nVi er bransjens taler\u00f8r ut til samfunn og media i alle saker som g\u00e5r p\u00e5 bransjeforhold, reisem\u00f8nstre, trender og industrielle utviklingstrekk. Informasjonsbehovet svinger i takt med eksterne hendelser, men reisebransjen er stadig mer etterspurt i media, ogs\u00e5 p\u00e5 generelt grunnlag. Vi har videre et spesielt samarbeid med Utenriksdepartementet (UD) i saker hvor nordmenn i utlandet er ber\u00f8rt, og dette arbeidet er en del av v\u00e5r kriseberedskap.\n\n \n**Bistand til medlemmer** \nVi bist\u00e5r de enkelte medlemmene i bransjespesifikke saker, mest av juridisk karakter. I tillegg arrangerer vi med jevne mellomrom kurs spesielt knyttet til reisebransjejuss og kunderettigheter/kundebehandling. Virke Reise Utland er antagelig landets beste kompetansepool n\u00e5r det gjelder kombinasjonen av bransjejuss og kjennskap til kommersielle/operative forhold i medlemmenes hverdag.\n\n**P\u00e5virkning av rammebetingelser** \nVi arbeider kontinuerlig for \u00e5 bedre medlemmenes rammebetingelser, enten i forhold til lovverk eller til rammesettende organer. Rammebetingelsene for v\u00e5re medlemmer settes prim\u00e6rt av EUs lovverk, og Virke Reise Utland har sentrale posisjoner i v\u00e5r EU-baserte bransjeorganisasjon ECTAA. Vi kan dermed b\u00e5de p\u00e5virke og f\u00e5 informasjon om bestemmelser som direkte ang\u00e5r v\u00e5re medlemmer. \nDet samme gjelder IATAs regelverk, der vi representerer medlemmene i prosesser i IATA av betydning for medlemmene.\n\nNasjonalt har vi jevnlig og god dialog med Forbrukerr\u00e5det og Forbrukerombudet i saker som ang\u00e5r v\u00e5re medlemmer.\n\n## Om bransjen\n\n**Reisebyr\u00e5er med IATA-bevilling**\n\nRundt 350. Reisebyr\u00e5er totalt: Rundt 500. \nDet er tre forretningsreisebyr\u00e5kjeder og to feriebyr\u00e5kjeder av st\u00f8rrelse i Norge, alle med internasjonal tilknytning/eierskap. Antatt brutto omsetning hos reisebyr\u00e5er i Norge er ca. 20 milliarder.\n\n**Reisearrang\u00f8rer**\n\nRundt 800, hvorav omtrent halvparten ogs\u00e5 er reisebyr\u00e5er. Et visst antall reisearrang\u00f8rer har kun sesongdrift. Det er rundt ti arrang\u00f8rer som i hovedsak baserer seg p\u00e5 charterfly, resten bruker rutefly eller andre transportmidler i sin produksjon. Antatt brutto omsetning reisearrang\u00f8rer\u00a0er ca. 10 milliarder.\n\n**Markedet**\n\nDet selges i overkant av en million charterreiser pr \u00e5r.\n\nAntall ferie- og fritidsreiser i utlandet totalt: Omtrent 6 millioner. Sommerferie: Omtrent\u00a060 prosent av nordmenn reiser ogs\u00e5 utenlands i sommerferien.\n\nAntall yrkesreiser til utlandet: Omtrent 1,6 millioner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72195a2d-d4f2-471d-ba57-49bad5537f4f"} +{"url": "http://fo2scrap.blogspot.com/2007/11/et-lite-kort-rush-utrolig-hva-man.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00303.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:28:14Z", "text": "\n\n#### torsdag, november 01, 2007\n\n# Kortsammensurium\n\nEt lite kort rush - utrolig hva man finner igjen n\u00e5r man leter etter noe helt annet p\u00e5 pc'n ;) \n \n \n \nEt rundt babykort - av bazzills og skissepapir, samt en bit fra Papirdesign (??) \nEt par bl\u00e5 blomster fra panduro og et par primablomster. Hjertebrads og halve glassperler. \nStempeltrykk fra Magnolia. \n \n \n \nUhu\\!\\!\\! Et halloween kort jeg hadde med i oktobernr. av Ett Trykk. \nM\u00f8nsterpapiret er fra Creative Imaginations og heter Spooky. Jeg har kj\u00f8pt det p\u00e5 Unik. \nSp\u00f8kelsene er fra QK og teksten er printet ut p\u00e5 en overheadfilmbit. \nNoen brads og litt blacksoot distress ink. \n \n \nDette julekortet er \u00e5rets aller f\u00f8rste - det ble til en sen s\u00f8ndagskveld i juli\\!\\! \nVar ogs\u00e5 med i siste nummeret av Ett Trykk - i en artikkel om scraplifting av stempelgal :) \nMotivet er egentlig 2 stempler fra Gudrun - maskerte litt og s\u00e5 ble de et par ;) \nTaggen nederst i hj\u00f8rnet er et trykk fra banglamarie - tusen takk for l\u00e5net i sommer\\! \nPoststemplet er fra Scrapmagasinet. Chipboardswirlene har jeg kj\u00f8pt i butikken til Marit \n \n \nDet var g\u00f8y \u00e5 lage runde kort\\! S\u00e5 det ble et konfirmasjonskort ogs\u00e5. \nBazzills vanlig og bling - samt et ukjent m\u00f8nsterark. \nStemplet tekst fra Stempelglede og motiv fra Penny Black. \nSamt halve glassperler og blanke brads i retroblomstrene. \n \nVeldig inspirert av et kort jeg fant i en eller annen amerikansk blogg. \nAlt papiret er fra Basic Grey -. Det hvite papiret er bazzill med et rubons fra Norsk Stempelblad. Sl\u00f8yfe er festet gjennom 2 hull med eyelets og det eneste som kan \u00e5pnes \ner det lille hvite kortet i midten. \n \n \nHar ikke scrappet no' siden sist, men jeg har da iallfall f\u00e5tt forberedt meg en del til scrapping\\! \nI kveld har jeg f\u00e5tt p\u00e5 plass et redigeringsprogram p\u00e5 den b\u00e6rbare. N\u00e5 mangler bare en kortleser... eller for \u00e5 si det slik. Den b\u00e6rbare har 5-i-1 kortleser og jeg har det sjette kortet...... Og i kveld har jeg ikke f\u00e5tt s\u00e6rlig kontakt mellom pc'n og kortleser p\u00e5 printer heller. KRISE\\!\\!\\! Men med litt forskning g\u00e5r det vel. \n \nUka har g\u00e5tt fort, g\u00e5rsdagen gikk vel fort - med masse ting som skulle gj\u00f8res unna p\u00e5 liten tid. \nMen ble ferdig, n\u00e5r jeg droppet det som var minst viktig. \nHeksa mi ble ferdig og dro p\u00e5 heksefest hos naboen sammen med 5 andre hekser\\! De spiste masse snop og pizzasnurrer. De voksne hadde lest sp\u00f8kelseshistorier og de hadde rocka. \n \n \n \nHer hjemme var det ogs\u00e5 en del hekser, sp\u00f8kelser og annet p\u00e5 d\u00f8ra. Alle var snille og oppf\u00f8rte seg bra. Jeg s\u00e5 ett egg.... h\u00e5per inderlig de ikke gjorde annet enn \u00e5 tru med det andre steder ogs\u00e5\\!\\! Jeg serverte avrevne fingre - de gjorde susen - og litt annet snop. \n \n\n Lagt inn av Berit kl. 10:58 p.m. \n\n \n#### 9 kommentarer:\n\n - Synnove Olava sa... \n Kjempeflott kort... :-) \n Og den halloween heksen s\u00e5 litt skummel ut... LOL \n \n Ha en god weekend... :-)\n \n fredag 2. november 2007 18:38:00 CET \u00a0 \n\n - Scrappelise sa... \n Og n\u00e5 har du v\u00e6rt \"flink\" da\\! S\u00e5 masse fine og morsomme kort\\! Det runde med flere lag, litt s\u00e5nn blomsteraktig, det var virkelig lekkert ogs\u00e5\\! Ha en fin helg da\\! \n Klem\\!\n \n fredag 2. november 2007 21:22:00 CET \u00a0 \n\n - Moia sa... \n Hei du, da har jeg kommet frem til bloggen din, s\u00e5 mange fine kort du har postet. Jeg blir gjerne med p\u00e5 scrappe/korttreff om anledningen byr seg her i distriktet, gi et lite vink.\n \n l\u00f8rdag 3. november 2007 14:04:00 CET \u00a0 \n\n - Marit sa... \n S\u00e5 utrolig mange flotte kort du har laget siden sist. jeg er helt imponert jeg. Fra stilige haaloweenkort til s\u00f8te magnolia og alt mulig annet midt i mellom :) \n \n Veldig mye inspirasjon denne gangen ogs\u00e5:) Tusen takk.\n \n s\u00f8ndag 4. november 2007 13:50:00 CET \u00a0 \n\n - \"Hermine\" sa... \n Nydelige kort. De runde kortene var veldig flotte og inspirerende, falt spesielt for babykortet :) \n Jeg kommer nok til \u00e5 stikke innom her flere ganger :) \n \u00d8nsker deg en flott dag videre :)\n \n mandag 5. november 2007 09:15:00 CET \u00a0 \n\n - Miriam sa... \n Hei berit\\! \n Utrolig lekre kort du lager, \n n\u00e5 har jeg f\u00e5tt kasse til stemplene mine ogs\u00e5.min er st\u00f8rre enn din hehe \n Titt innom bloggen min for der ligger det noe til deg. \n Ha en riktig fin dag \n \n Hilsen miriam/emily\n \n mandag 5. november 2007 12:36:00 CET \u00a0 \n\n - Snuppeline sa... \n Heisann\\! Falt s\u00e5 veldig for de runde kortene dine, de var stilige og annerledes\\!\n \n mandag 5. november 2007 17:38:00 CET \u00a0 \n\n - Karialov sa... \n kjempe flotte kort. :)\n \n mandag 5. november 2007 20:56:00 CET \u00a0 \n\n - Annie Skogheim sa... \n Se der ja, s\u00e5 mange flotte kort du har laget. Likte spesielt de runde. Morsomt med litt annet format :) \n \n Ei utrolig flott heks som var avbildet\\! \n \n Skal bli koselig \u00e5 hilse p\u00e5 deg til helgen. Du f\u00e5r \"riste tak i meg\" hvis jeg ikke klarer \u00e5 identifisere deg..hihi \n \n Klem fra Annie\n \n onsdag 21. november 2007 22:27:00 CET \u00a0 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9233ff84-61ce-48c6-b17c-3535f75195f8"} +{"url": "http://adiy.org/der-hvor-a-kjope-gynexin.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:16:48Z", "text": "Bekymret om smerten forbundet med kirurgi? Bekymret for hvorvidt din reiseforsikring fast ville v\u00e6re hensynsfull nok \u00e5 dekke kostnadene for korrigerende kirurgi?\n\n## Gynexin levering over hele verden\n\nBare ta en kapsel av Gynexin om morgenen og en annen f\u00f8r du g\u00e5r til sengs og se din manboobs gradvis smelte bort. De fleste menn som har pr\u00f8vd dette rapportert resultater innen de f\u00f8rste to ukene.\n\nBekymret forlegenhet av kj\u00f8per manboobs produkt fra apoteket eller bekymret at dine naboer kan finne ut at du har bestilt Gynexin manboobs behandling?\n\nHolde musling fordi n\u00e5r du bestiller gynexin direkte fra det offisielle nettstedet, trenger du ikke \u00e5 m\u00f8te det skam og forlegenhet.\n\nDe sel og levere produktet p\u00e5 d\u00f8ren diskret uten at noen vet hva som er inni pakkene. Plus f\u00e5r du rabatt p\u00e5 noen pakker. Dette tilbudet er kun tilgjengelig gjennom Gynexin offisielle nettsted.\n\n## En dypere titt p\u00e5 Gynecomastia\n\nGynecomastia er et begrep som brukes til \u00e5 beskrive uvanlig utvidelsen av brystet i mannlige. Gynecomastia er ikke en ny helsetilstand bortsett fra noen individer som ikke har h\u00f8rt eller opplevd f\u00f8r. Forskning viser at Egypts gutten kongen en gang LED forst\u00f8rret brystvevet.\n\nRapporter har ogs\u00e5 indikert at 1/3rd av hele mannlige befolkningen er enten kjemper eller lidd av denne tilstanden. S\u00e5 har vi en situasjon der en i alle tre mannlige du g\u00e5r p\u00e5 gaten er eller har lidd av denne tilstanden f\u00f8r. Det er ikke alle trist nyheter likevel som det er en ferdige l\u00f8sning p\u00e5 problemet.\n\nJeg er helt sikker p\u00e5 hva din reaksjon ville v\u00e6re som n\u00e5r du v\u00e5knet opp til en uvanlig fastere brystet i morgen; sjokkert og flau for \u00e5 si mildt.\n\nFleste ville ikke selv v\u00e6re modig nok til \u00e5 vise statusen for deres forhold til venner eller med familien. og det er s\u00e5 pinlig en uvanlig utvidelse av mannlige brystet kan v\u00e6re. Men trenger du ikke \u00e5 bekymre deg som mye som hjelp er bare et steinkast fra hvor du er.\n\n\n\n## Hva er Gynexin?\n\nDet er en trygg urte formel designet med den rette blandingen av ingredienser \u00e5 naturlig rette brystforst\u00f8rrelse i mannlige. Det er langt det mest rimelig, tryggere og effektiv alternativet til risikabelt og dyrt kirurgi.\n\nDen beste og eneste m\u00e5ten \u00e5 gj\u00f8re dette produktet fungerer for deg er ved \u00e5 komme opp med en plan som integrerer den i din daglige rutine.\n\n## Hvordan er Gynexin arbeider?\n\nDet er et godt sp\u00f8rsm\u00e5l som jeg stoler p\u00e5 at et par folk leser denne anmeldelsen ikke kan ha brukt Gynexin f\u00f8r. Det fungerer f\u00f8rst ved \u00e5 fokusere p\u00e5 subcutaneous fettvev (fet celler) i brystkjertlene.\n\nDen gode tingen om dette produktet er at erfarne ern\u00e6ringseksperter og urte eksperter jobbet sammen for \u00e5 kombinere de sikreste og mest effektive ingrediensene inkludert i produktet.\n\nEssensen av \u00e5 ha disse sett med profesjonelle arbeide sammen for \u00e5 lage dette produktet er \u00e5 gi et produkt kan redusere fettsyrer i antall og st\u00f8rrelse.\n\n## N\u00e5r er den beste tiden \u00e5 bruke Gynexin?\n\nDen beste tiden \u00e5 bruke dette produktet er f\u00f8r frokost om morgenen og f\u00f8r siste m\u00e5ltid om kvelden.\n\n\n\n## Hvordan bruke Gynexin?\n\nDette produktet serverer din interesse de n\u00e5r tatt sammen med 8 oz av vann med hver servering. I, forventes \u00e5 ta totalt fire kapsler over en periode p\u00e5 24 timer for maksimale resultater.\n\n## Hvorfor skal Gynexin v\u00e6re det beste alternativet for meg?\n\nDet er ikke bare den mest levedyktige og tryggere alternativet til dyre kirurgi; Det er ogs\u00e5 vurdert h\u00f8yt fordi den ikke la deg med noen pinlige arr.\n\nN\u00e5r det er sagt, det sparer deg mye penger som ville ha blitt brukt p\u00e5 kirurgi. Brystreduksjon i mannlige koster mellom $4500 og $8,500; og jeg er helt sikker p\u00e5 at ikke alle har r\u00e5d til det.\n\nVidere anses brystreduksjon \u00e5 v\u00e6re kosmetisk av reiseforsikring fast; og det betyr at du er usannsynlig \u00e5 bli en cover for den.\n\nDu har ikke lenger \u00e5 rette gynecomastia av dyrt og smertefullt kirurgi lenger, n\u00e5r du har praktisk r\u00e5d til et produkt som fungerer og uten bivirkninger; pr\u00f8ve Gynexin.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ad14b1a-6929-45e8-adfd-6e04f27b10cf"} +{"url": "http://villacreme.blogspot.com/2010/10/muffins-for-prinsesser.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00559.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:38Z", "text": " \n\n \n\n## l\u00f8rdag 16. oktober 2010\n\n### Muffins for prinsesser\n\n Jeg kom over denne ferdigpakken med Prinsesse Lillefe-muffins i Sverige her om dagen. Og ig\u00e5r n\u00e5r Madeleine kom fra barnehagen satte hun igang med bakingen. Tilsett 3 dl veske og 1 egg og r\u00f8r med en slev. Hun var superstolt og skulle selvsagt gj\u00f8re alt selv\\!\n\n \n Det er sm\u00e5 biter av t\u00f8rket jordb\u00e6r i deigen og jordb\u00e6rglasur med hjertestr\u00f8ssel. Lillefe-klistremerker fulgte ogs\u00e5 med. \n \n\nDen til venstre er laget av det som fulgte med i pakken. Den til h\u00f8yre er tilsatt litt r\u00f8d konditorfarge i glasuren og pyntet med mini-marshmallows. \n \n\n Min nye favoritt\\! Kan brukes til (nesten) alt;) \n \n\n\n\n \n18:53:00 \n\n#### 4 kommentarer:\n\n1. \n \n Elis@beth16. oktober 2010 kl. 19:18\n \n S\u00e5 herrlig\\! \n \n2. \n \n Allis i Eventyrland16. oktober 2010 kl. 20:45\n \n S\u00e5 skj\u00f8nne muffins\\! :) \n \n Ha en fortsatt fin helg\\! :)\n \n3. \n \n Stores\u00f8stra16. oktober 2010 kl. 22:01\n \n Den pakken s\u00e5 jeg sist vi var i Sverige, og n\u00e5 kjenner jeg at jeg angrer p\u00e5 at jeg ikke kj\u00f8pte den\\! Hadde smakt med noen prinsesse muffins n\u00e5:-)\n \n4. \n \n Jane17. oktober 2010 kl. 08:50\n \n S\u00e5 skj\u00f8nne muffinser :0) H\u00f8rtes godt ut med litt t\u00f8rkede jordb\u00e6r i deigen...\n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9514c94f-bb8e-4b43-bda9-fac0435e5f5f"} +{"url": "http://fo2scrap.blogspot.com/2008/10/liv-og-rre.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00203.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:26:59Z", "text": "\n\n#### s\u00f8ndag, oktober 12, 2008\n\n# Liv og r\u00f8re\n\nDet er liv i meg - bare atte jeg har \"\u00f8rten\" ting \u00e5 drive med om dagen. \nJeg rakk akkurat fristen p\u00e5 HappyHobby's kortkonkurranse - Ja, du finner kortet mitt i bunkene der ;) \nOg ALLE som er i Gj\u00f8vik i l\u00f8pet av uka som kommer b\u00f8r vite sin bes\u00f8ksrett - og v\u00e6re med \u00e5 stemme p\u00e5 finalistene\\!\\!\n\n \nI g\u00e5r var vi p\u00e5 IKEA - og hamstret b\u00e5det ett o annet, blant annet en diger stabel med disse \nS\u00e5 n\u00e5 har jeg ingen unnskyldning om at jeg mangler kasser, men det er mange andre unnskyldninger igjen f\u00f8r jeg begynner \u00e5 rydde loftsrommet... \\*fnis\\* \n \nI dag har jeg f\u00e5tt puslet sammen b\u00e5de ett og annet, til Papirgleder, Carolinestua og eget bruk :) \nEndelig har jeg f\u00e5tt unna meg litt - men det eneste dumme med dette, er at arbeidsrommet b\u00e6rer preg av at noen har v\u00e6rt her.... Okke som hvor ryddig rommet er n\u00e5r jeg begynner, det g\u00e5r ikke lenge f\u00f8r det er noe alle steder.... \\*flau\\* \nMen jeg tror jeg kan kalle det kreativt rot, s\u00e5 jeg bare lukker d\u00f8ra og h\u00e5per at noen ikke skal ned i fryser'n, den er utrolig flott som avlastningsbord.\n\n\u00d8nsker alle ei fin uke\\! \n \n\n \n \nJa - jeg greide \u00e5 f\u00e5 meg egen signatur jeg ogs\u00e5, takket v\u00e6re en og annen p\u00e5 Minneriket\\! \nMasse herlige oppgaver har jeg sugd til meg der inne i helga ogs\u00e5, bare atte denne helga har alfor f\u00e5 timer\\!\n\n Lagt inn av Berit kl. 6:06 p.m. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1abcd0f0-6ef0-4768-b67c-0d456f2b763a"} +{"url": "https://www.nrk.no/telemark/flere-slutter-med-rus-1.12573022", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:34:24Z", "text": "# Flere slutter med rus\n\nGravide rusmisbrukere kommer tidligere til behandling n\u00e5 enn tidligere. Flere beholder ogs\u00e5 barnet etter f\u00f8dsel.\n\n\n\n\n\nKristin Rivrud @NRKkristin Journalist\n\n\n\nAnne Cathrine Syversen Journalist\n\nEn ny unders\u00f8kelse, som er gjennomf\u00f8rt av Kompetansesenteret Rus (Korus), viser at flere gravide rusmisbrukere kommer til behandling n\u00e5 enn tidligere. En av dem som n\u00e5 lever rusfritt med barnet sitt, er Cecilie.\n\n***\u2013 Jeg ser for meg en lys og rusfri fremtid sammen med barna mine, sier Cecilie.***\n\nHun er i gang med studier og \u00f8nsker etter endt utdanning \u00e5 komme seg i jobb. Av hensyn til s\u00f8nnen velger hun \u00e5 ikke bruke etternavnet sitt. Livet s\u00e5 ganske annerledes ut for noen \u00e5r siden, da hun gikk gravid med sitt f\u00f8rste barn.\n\n\u2013 Livet var veldig kaotisk, mye rus, alle mulige rusmidler, et veldig ustabilt liv rett og slett, sier Cecilie.\n\n\n\n## Intet valg\n\nBehandlingen hun fikk p\u00e5 Borgestadklinikken i Skien, opplevde hun at hun m\u00e5tte ta, uansett om hun ville eller ikke.\n\n***\u2013 Jeg hadde ikke noe valg. Enten m\u00e5tte jeg legge meg inn frivillig eller s\u00e5 hadde det blitt fattet et vedtak om tvang. Jeg fikk tidlig beskjed om det, forteller Cecilie.***\n\nI rapporten fra Korus kommer det frem at helsepersonell har blitt flinkere til \u00e5 avdekke gravide med rusproblemer.\n\n\u2013 Dette er veldig positive resultater. Det er klart at jo tidligere vi f\u00e5r kvinnene inn, jo st\u00f8rre sjanse er det for at det g\u00e5r bedre med barnet og det g\u00e5r bedre med mor. Vi kan starte behandling p\u00e5 et tidligere tidspunkt, sier Liv Siljan.\n\n## \u2013 Viktig med tidlig behandling\n\nSiljan er seksjonsleder for skjermet avdeling for gravide ved Borgestadklinikken.\n\nHun mener det er viktig at den vordende moren kommer tidlig inn til behandling.\n\n***\u2013 Det er helt avgj\u00f8rende. Denne tvangsparagrafen er jo for \u00e5 verne barnet mot rusmidler, og det er klart jo mindre fosteret blir p\u00e5virket av rusmidler, dess st\u00f8rre sjanse er det for at det er friskt. Det er ogs\u00e5 flere kvinner som beholder barnet etter f\u00f8dsel, og det har nok sammenheng med hvor tidlig de kommer inn, sier Siljan.***\n\nFor Cecilie var det en t\u00f8ff tid \u00e5 g\u00e5 gravid og starte behandling.\n\n\u2013 Det var veldig t\u00f8ft i starten, det \u00e5 dra fra alt som er trygt, men da jeg kom dit fikk jeg gradvis utvikle meg og bli tryggere, b\u00e5de p\u00e5 personalet og meg selv. Jeg ble sikker p\u00e5 at dette skulle jeg klare, sier Cecilie.\n\n## \u2013 Trenger tvang\n\nAt gravide blir avruset ved tvang, syne hun er bra.\n\n***\u2013 Jeg synes det er helt fantastisk, rett og slett. Det har gitt meg mulighet til \u00e5 skape endring i livet mitt, sier Cecilie.***\n\nHun innser at det \u00e5 slutte med rus kan v\u00e6re vanskelig, p\u00e5 tross av at man er gravid.\n\n\u2013 Man kan v\u00e6re ganske ambivalent i forhold til \u00e5 ta det valget, og da er det godt at noen kan ta det valget for deg, s\u00e5nn at man kan starte et bedre liv.\n\nVed Borgestadklinikken er Siljan glad for rapporten, som n\u00e5 ligger p\u00e5 bordet.\n\n***\u2013 Denne rapporten er viktig for at vi skal v\u00e6re bevisst p\u00e5 hva vi holder p\u00e5 med, det \u00e5 finne ut hvor vi eventuelt b\u00f8r sette inn mer arbeid. N\u00e5r kvinnene kommer tidligere inn n\u00e5, s\u00e5 er det fordi de ute i kommunene jobber bedre og er mer bevisste p\u00e5 gravide rusmisbrukere.***\n\nP\u00e5 et omr\u00e5de er det fremdeles vanskelig \u00e5 f\u00e5 oversikt over folk i faresonen.\n\n\u2013 Vi har nok et m\u00f8rketall i forhold til alkohol, at vi ikke oppdager s\u00e5 godt gravide som misbruker alkohol, og det er noe vi m\u00e5 jobbe mer med.\n\n Publisert 25.09.2015, kl. 19.17\n\n Oppdatert 25.09.2015, kl. 19.20\n\n### Rus\n\n\n## Ny studie: Klar sammenheng mellom rus og d\u00e5rlige skoleprestasjoner\n\n\nLite sn\u00f8 og d\u00e5rlig vinterf\u00f8re har f\u00f8rt til tidlig sommerf\u00f8re. Denne helgen er det sommer\u00e5pning for landets turisthytter.\n\nAv Kristine Koslung\n\n## Skien f\u00e5r NAVs nye regionkontor\n\nI dag ble det bestemt at NAVs nye regionkontor blir lagt i Skien. Dette vil sikre nye statlige arbeidsplasser i fylket.\n\nAv Anniken Sanna og Veronica Westhrin\n\n\n\n## Konfliktr\u00e5det: \u2013 Flere f\u00e5r selvmordstanker av nettmobbing\n\nMange som opps\u00f8ker Konfliktr\u00e5det sliter p\u00e5 grunn av netthets. Konfliktr\u00e5det mener mye kan l\u00f8se seg ved at de involverte m\u00f8tes ansikt til ansikt.\n\nAv Hilde Martine Lindgren og Ken Willy Wilhelmsen\n\n\n\n## N\u00e5 \u00e5pner turisthyttene\n\nLite sn\u00f8 og d\u00e5rlig vinterf\u00f8re har f\u00f8rt til tidlig sommerf\u00f8re. Denne helgen er det sommer\u00e5pning for landets turisthytter.\n\nAv Kristine Koslung\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d450a08d-0066-4a66-b9c0-3a20ca8d6028"} +{"url": "https://bestemorskosekrok.blogspot.no/2015/11/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00119.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:19:12Z", "text": "\n\n## mandag 23. november 2015\n\n### Jakke av hundeull\n\nJeg fikk da omsider sydd i knapper og gjort denne jakka ferdig ogs\u00e5. Merkelig hvor vanskelig det er \u00e5 f\u00e5 gjort det :) \n \nJakka er strikket i ull fra Keeshondene til oppdretter og den er en gave til ham som takk for all hjelp og for all ulla jeg fikk. M\u00f8nsteret fant jeg p\u00e5 Ravelry og den er strikket p\u00e5 pinne 3,5. Det var et veldig godt m\u00f8nster og veksler mellom glattstrikk og enkel strukturstrikk, noe som ikke kommer s\u00e5 godt frem p\u00e5 bildene, men det ble ganske effektfullt. Stolpene foran er ogs\u00e5 strikket samtidig med jakka s\u00e5 det ble ingen montering, noe jeg liker veldig godt. \n \n\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n \nDet gikk med 473 gram garn og det sier litt om hvor lett dette garnet er for det er en stor herrejakke. N\u00e5 er jeg bare spent p\u00e5 om jakka passer. Den er strikket top-down og jeg fikk heldigvis tatt en pr\u00f8ving da det var hundeutstilling p\u00e5 Hamar, slik at jeg fikk sett at ermhullet ble stort nok. \n \n\n\\*\\*\\*\n\n \nJeg er ogs\u00e5 ferdig med en genser til meg selv i hundeulla, den har forresten v\u00e6rt ferdig en god stund, men jeg har bare glemt helt av den. Her brukte jeg dette m\u00f8nsteret og det blir et godt m\u00f8nster \u00e5 ha som grunnm\u00f8nster til helt enkle gensere. Til denne gikk det med 245 gram garn. \n \n\n\n\nDet har ogs\u00e5 blitt gjort ferdig noe sm\u00e5strikk, bl.a. et par Marius-votter som jeg tovet altfor mye, s\u00e5 n\u00e5 er de kanskje passe en liten barneh\u00e5nd hvis de ikke er blitt for stive. En lue til har jeg ogs\u00e5 strikket, en lue jeg trodde kunne passe et barnehode, men den ble nok mere passe til en liten baby. S\u00e5 noen feilsl\u00e5tte strikkeprosjekter blir det. \n \n \n Lagt inn av wigdis kl. 14:01 5 kommentarer \n\n Etiketter: Genser, Hundegenser \n\n## Om meg\n\n\n\n - wigdis \n Hei og velkommen til min blogg. Jeg er en voksen dame, har samboer og 2 katter, verdens flotteste s\u00f8nn og svigerdatter samt 3 nydelige barnebarn, alle jenter. Jeg er n\u00e5 blitt helt strikkeavhengig igjen etter mange \u00e5rs avbrekk. Dessuten blir det mer og mer moro \u00e5 blogge. Jeg trives veldig godt i Bloglandia. Hyggelig at du titter innom og legg gjerne igjen et spor etter deg s\u00e5 tar jeg en visitt tilbake.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6aea7cf-0f26-4ea0-a2b3-7adf3cebe0cc"} +{"url": "http://docplayer.me/2043365-Programmet-blir-ikke-trykket-opp-de-som-onsker-a-ta-det-med-seg-ma-selv-skrive-det-ut.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00203.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:29:06Z", "text": "1 1 Program for NM for Islandshester p\u00e5 Biri juli 2015 (Programmet blir ikke trykket opp de som \u00f8nsker \u00e5 ta det med seg, m\u00e5 selv skrive det ut)\n\n\n\n2 2 Velkommen til Norgesmesterskap for Islandshester 2015 p\u00e5 Biri\\! Dette er 4. gang Norgesmesterskapet for Islandshest blir arrangert p\u00e5 Biri. NM 2015 er imidlertid spesielt, fordi det denne gangen er NIHF som st\u00e5r som arrang\u00f8r. Norgesmesterskapet 2015 er et stort dugnadsprosjekt og vi har velvillge dugnadsfolk fra hele landet som er innstilt p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re en gratis innsats for at stevnet skal bli vellykket og overskuddet st\u00f8rst mulig. De eneste som f\u00e5r betaling i \u00e5r er dommerne. Banen p\u00e5 Biri har blitt oppgradert med nytt dekke og ny rail p\u00e5 forsommeren, det er brukt samme grusblanding som i travsporet og vi tror at dette skal gi perfekte baneforhold under NM. Dette blir ogs\u00e5 en generalpr\u00f8ve foran et enda st\u00f8rre stevne som Norge skal arrangere p\u00e5 Biri, nemlig Nordisk Mesterskap Landets elite-ekvipasjer er samlet og flere \"nykommere\" er spente f\u00f8r start. Resultatene fra NM veier tungt for uttagning p\u00e5 det norske landslaget til VM i Herning, Danmark, i begynnelsen av august i \u00e5r. Vi har har flere topp internasjonale dommere i tillegg til v\u00e5re nasjonale dommere og vi venter oss god og pen ridning og flotte prestasjoner b\u00e5de fra hester, ryttere og dommere. Uttagningskomiteen vil sannsynlivis offentligj\u00f8re Norges lag til VM mandag etter NM. Vi har 3 vellykkede NM-arrangment bak oss p\u00e5 denne banen og vi gleder oss til \u00e5 arrangere NM igjen. Vi har bestilt str\u00e5lende v\u00e6r, slik vi er vant med p\u00e5 Biri p\u00e5 denne tiden. Mange har valgt camping p\u00e5 plassen det gj\u00f8r det mer sosialt. Det blir aktivitet/matservering i L\u00e5ven p\u00e5 fredag og rytterfest p\u00e5 l\u00f8rdag. Vi hadde selvf\u00f8lgelig \u00f8nsket oss flere utstillere, i \u00e5r har vi kun solgt 6 standplasser og vi savner forhandlere med utvalg av rytterkl\u00e6r. NM - komiteen \u00f8nsker alle, ryttere, dommere, handlere, funksjon\u00e6rer, frivillige, sponsorer, tilskuere og presse 4 fartsfylte, flotte dager p\u00e5 Biri\\! Vi vil takke alle som bidrar. En stor takk ogs\u00e5 til v\u00e5re sponsorer som gir oss noe st\u00f8rre handlefrihet\\! I forkant av NM Sport, fra mandag 29. juni, skal Avlsutvalget arrangere avlsutstilling med hele 40 p\u00e5meldte hester. Utstillingen har eget program. Biri/Hamar Terje Hagelund (Stevneleder), Kristin C. Hauge (Leder Sportsutvalg NIHF), Torild Akre, Andr\u00e9 Ziemann, Mikkel Holstad, Hilde Karin Skogly, Trond Musdalslien og Dag Elle Rivrud\n\n\n\n3 3 Stevnestart er torsdag kl 09:30 Dommere under Norgesmesterskapet: Lena Lennartson, (Hoveddommer). Kristinn Bjarni \u00dehorvaldsson,Island Sigurbj\u00f8rn Viktorsson, Island Florian Schneider, Tyskland Per Kolnes, Norge Hilde Karin Skogly, Norge Anita Gundersen, Norge Speakere Elisabeth Saga,Ida V. Tokheim, Julie Holtesmo og Kjerstin Notevarp Rytterrepresentant: velges p\u00e5 rytterm\u00f8tet torsdag kl Innsjekking Innsjekking fra onsdag kl 12:00. Ved spesielle behov, lang reiseveg ol, blir det \u00e5pnet for tidligere innsjekking fra tirsdag Tidlig innsjekking m\u00e5 avtales p\u00e5 forh\u00e5nd, til: Grethe Hansen, mobtel: , Ved behov for innsjekk f\u00f8r tirsdag, m\u00e5 Andr\u00e9 Ziemann kontaktes p\u00e5 mobil: , E-Post: Ryttere som skal ha egen musikk Egen musikk til ridningen sendes Caroline Jocobovitz, senest ved innsjekk. E-post: Mobil: Veterin\u00e6rtjenester under stevnet Mj\u00f8sa Hesteklinikk i Stange (ca 40 min fra Biri) har \"bakvakt\" og kan kontaktes ved behov for veterin\u00e6rtjenester. Hovslager St\u00e5le Wangen, er tilstede under hele stevnet og kan kontaktes p\u00e5 mobil: Nytt fra FEIF - apr-2015 \"Blood rule (FIPO ) Straks en dommer oppdager at en hest aktivt bl\u00f8r under konkurranse, skal dommeren vise r\u00f8dt kort (ikke vet-kortet) og hesten tas ut av den aktuelle testen. Poeng som er opptjent fra tidligere gjennomf\u00f8rte deler av testen beholdes (uttagning, B-final, gjennomf\u00f8rte pass\u00f8velser). Alle karakterer/tider fra den aktuelle testen/\u00f8velsen strykes/er ugyldige. Tap av sko under konkurranse. Dersom hesten mister en sko under konkurranse, m\u00e5 rytteren bryte av \u00f8velsen. Karakterer/tider oppn\u00e5dd f\u00f8r tap av sko beholdes, inkludert de tidligere gjennomf\u00f8rte delene av den aktuelle testen. Rytteren f\u00e5r \"0\" for de gjenst\u00e5ende delene av testen, men er ikke diskvalifisert. Om man under beslagskontrollen oppdager at en hest har mistet en sko, skal den ikke diskvalifiseres.\n\n\n\n\n\n\n\n6 6 Hjertelig velkommen\\!\\! Blomstene p\u00e5 banen har vi f\u00e5tt av:\n\n\n\n7 7 Islandshesten gangartene og ridekonkurransene. Noe av det islandshesten er mest kjent for, er gangartene. Den har, som alle andre hester skritt, trav og galopp, men i tillegg har den ytterligere to gangarter, nemlig t\u00f8lt, som er en firetaktig gangart, og pass som er en totaktig gangart. I t\u00f8lt har hesten hele tiden bare ett ben i bakken. Det f\u00f8les spesielt behagelig \u00e5 sitte p\u00e5 hesten i t\u00f8lt. Den forholdvis lille hesten ( cm) er sv\u00e6rt robust og utholdende. I pass beveger hesten for- og bakbein p\u00e5 samme side parallelt. Pass er en hurtg-gangart som mest brukes i konkurranser. Vi skiller mellom 5-gjengere og 4-gjengere i ridekonkurranser. 5-gjengerne har alle 5 gangartene, mens 4-gjengere mangler pass. I ridekonkurransene deles ogs\u00e5 hestene inn etter om de er 4 - eller 5-gjengere. 4-gjengerne starter i 4-gang (V1-V2-V5 osv) og T\u00f8lt (T1, T2, T3, T7 osv) og 5-gjengerne starter i 5-gang hvor de ogs\u00e5 skal vise pass. De fleste 5-gjengerne starter ogs\u00e5 i en T\u00f8lt-disiplin og i en eller flere Pass-sispliner. I store mesterskap som NM, starter ekvipasjene en og en (V1, F1, T1 og T2). I andre uttagnings- /kvalifiseringskonkurranser kan ekvipasjene starte i grupper som for eksempel i V5 og T7. Da er det speaker som har kommandoen og forteller rytterne hva de skal ri. Noen ekvipasjer starter i T2 som er en spesiell t\u00f8lt-konkurranse hvor en av t\u00f8ltdisiplinene ris ogs\u00e5 p\u00e5 l\u00f8se t\u00f8yler - dvs at rytteren skal la t\u00f8ylene henge slakt, slik at hesten b\u00e6rer seg selv og ikke styres med t\u00f8ylene av rytteren. Tiddligere har det v\u00e6rt 5-gjengere som har dominert, men flere og flere 4-gjengere gj\u00f8r det godt i denne disiplinen. Dette er en meget krevende \u00f8velse. I tillegg til gangarts- og t\u00f8lt-konkurransene finnes det egne pass-konkurranser for 5-gjengerne: 150 meter og 250 m pass, Speedpass (100 m) og Stilpass. I de tre f\u00f8rste disiplinene m\u00e5 hesten ligge i pass fra start til m\u00e5l og det er kun tiden som teller - den raskeste vinner. Stilpass er nok den vanskeligste av pass-disiplinene fordi det gis karakterer for hvordan hesten bringes over i pass, for kvaliteten p\u00e5 passen og til slutt for hvordan hesten tas ned /stoppes alt dette skal skje innenfor bestemte grenser. Til slutt teller tiden hesten l\u00f8per p\u00e5, ogs\u00e5 denne blir omgjort til karakter. Islandshesten er en av f\u00e5 hesteraser i verden som har fem gangarter. N\u00e5r en hest skal ris i pass s\u00e5 begynner den med skritt, g\u00e5r over trav/evt t\u00f8lt, s\u00e5 gallopp og til sist passgang. Dette er den naturlige rekkef\u00f8lgen for hesten n\u00e5r den skal \u00f8ke farten. Konkurranser for Islandshester. Det arrangeres 2 hovedkonkurranseformer for Islandshester, det ene og vanligste i Norge er sportskonkurranser, slik som NM. Den andre formen kalles G\u00e6dingakeppni. G\u00e6dingur betyr vakker, flott hest og keppni betyr tevling/konkurranse. Det spesielle for denne typen konkurranser er at det f\u00f8rst og fremst er hestens kvaliteter som skal bed\u00f8mmes, rytterens prestasjoner teller ikke like mye. Det er ikke dermed sagt at det er noe lettere \u00e5 ri G\u00e6dinga. Ogs\u00e5 i disse konkurransene deles hestene inn i 5- og 4-gjengere. 5-gjengerne starter i A-flokk, pass og t\u00f8lt, mens 4-gjengerne starter i B-flokk og t\u00f8lt. I tillegg arrangeres det mange forskjellige konkurranser for barn- og unge ryttere som Trail, Flaggritt og flere.\n\n\n\n8 8 Bed\u00f8mning I begge konkurranseformene brukes det fra 3-5 dommere som er spesialutdannet for enten G\u00e6dinga- eller sportskonkurranser. I sportskonkurransene gis det karakterer fra Takt og tempo i gangartene bed\u00f8mmes og i tillgg gis det poeng for bevegelser, romslighet og hvordan hesten l\u00f8fter p\u00e5 bena. P\u00e5 noen sportsstevner (B- og A-stevner) m\u00e5 ekvipasjene ha oppn\u00e5dd en minste poengsum for \u00e5 v\u00e6re med, mens andre stevner for eksempel C-stevner, er \u00e5pne kvalifiseringsstevner. I G\u00e6dinga brukes en skala som g\u00e5r fra Her gir dommerne ogs\u00e5 karakterer for hestens vilje og form under rytter World Ranking stevner (WR-) A-stevner og de fleste B-stevner er WR-stevner. Resultatene i T1,T2,V1,F1,PP1,P1,P2, blir registrert i FEIF (Federation of European Islandic Horses Friends) sin internasjonale database for islandshester/ryttere. Her kan man finne lister over ryttere/ekvipasjer med de beste resultatene samt verdensrekordene i passdisiplinene. Uttagning til VM i Herning, Danmark august. \u00c5rets uttagningskomit\u00e9 best\u00e5r av Nina Ekle, Birgitte Lutken og Anne Pedersen Det vil i \u00e5r bli tatt ut; 7 seniorer 5 ungryttere \u00e5r + Reserver Reglene for uttak til landslaget finnes i landslagsreglementets pkt. 3. Alle som er interessert i \u00e5 delta p\u00e5 \u00e5rets landslag har selv ansvaret for \u00e5 sende inn alle resultater fra WR stevner til leder av uttakingskomiteen fortl\u00f8pende. Coca Cola er v\u00e5r st\u00f8rste sponsor under NM 2015\\!\n\n A-stevner og de fleste B-stevner er WR-stevner.\")\n\n### 4 generalpr\u00f8ven, torsdag. De rydder dessuten scenen etter forestillingen, alts\u00e5 etter s\u00f8ndag ca. kl 19.30. Asbj\u00f8rn Senneset gir info om oppdraget.\n\n Her finner dere tre tabeller. Den f\u00f8rste viser en oversikt over dugnadsgjengene, den andre inneholder en vaktoversikt for hver forestilling, og den tredje viser telefonnummer til foreldrene i korpset.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8aad1902-2b57-4b9b-bacb-b838d69577b5"} +{"url": "https://www.wintershall.no/no/produksjon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:16:18Z", "text": "# Produksjon 80.000 foe per dag\n\nWintershall Norge er en av de ledende operat\u00f8rene p\u00e5 norsk sokkel. I 2015 overtok vi operat\u00f8rskapet for Vega som ble v\u00e5rt f\u00f8rste undervannsfelt. Sammen med Brage er vi n\u00e5 operat\u00f8r for to produserende felt i Norge. Innen andre halvdel av dette ti\u00e5ret vil vi ogs\u00e5 starte produksjon fra v\u00e5re egenopererte utbygginger.\u00a0\n\nV\u00e5r daglige produksjon er n\u00e5 rundt 80 000 fat oljeekvivalenter (foe) og med dette er vi blant de store produsentene i Norge.\u00a0\n\n - Brage\n - Gj\u00f8a\n - Vega\n - Veslefrikk\n - Edvard Grieg\n - Knarr\n - Ivar Aasen\n\n## Brage\n\nGass\u00a0+\u00a0Olje\n\n\n\nBrage-feltet er Wintershall Norges f\u00f8rste produksjonsfelt hvor vi er operat\u00f8r. Feltet ligger i blokkene 30/6, 31/4, og 31/7, rett \u00f8st for Oseberg i den nordlige delen av Nordsj\u00f8en og 125 kilometer vest for Bergen. Havdypet er 137 meter. Den f\u00f8rste oljen p\u00e5 Brage ble produsert s\u00e5 tidlig som i 1993, da feltet ble driftet av Hydro. Statoil overtok i 2009, men fra 1. oktober 2013 ble Wintershall Norge operat\u00f8r.\u00a0\n\nBrage er en integrert plattform med boligkvarter, reservemodul, prosessmoduler, boremoduler, br\u00f8nn og manifoldomr\u00e5der. Boligkvarteret har en kapasitet p\u00e5 130 personer.\u00a0\n\nBrage er bygd ut med en bunnfast integrert produksjons-, bore-og boliginnretning med st\u00e5lunderstell. Vanninjeksjon blir benyttet for \u00e5 \u00f8ke oljeproduksjonen i Statfjord-, Sognefjord, Fensfjorden- og Brentformasjonene. Det blir injisert produsert vann i Statfjord og Utsira vann i Fensfjord og Brent. Gassl\u00f8ft brukes i de fleste br\u00f8nnene, uavhengig av formasjonen. Brage har ingen lagringskapasitet og oljen eksporteres derfor via Oseberg Transport System (OTS) til Stureterminalen. Gassen eksporteres via en egen r\u00f8rledning til K\u00e5rst\u00f8.\u00a0\n\n\n\nGj\u00f8a-feltet ligger i blokkene 35/9 og 36/7 i Nordsj\u00f8en, 60 kilometer vest for Flor\u00f8. Feltet ble oppdaget i 1989 av Hydro. Da feltet stod klart til produksjon i 2010 tok ENGIE E\\&P Norge AS over driften. Anlegget omfatter fire havbunnsrammer koblet til et halvt nedsenkbart produksjons-og prosessanlegg. Plattformen har et dekksanlegg p\u00e5 22 000 tonn og et skrog med en t\u00f8rrvekt p\u00e5 15 000 tonn.\n\nGj\u00f8a-feltet er et komplekst gassfelt med et tynt (10-15 meter) oljelag. De viktigste reservoarene p\u00e5 Gj\u00f8a-feltet er formasjonene i Viking-gruppen: Fensfjorden og Sognefjorden. Produksjonen foreg\u00e5r ved trykkavlastning. Hydrokarbonutvinning er optimalisert ved f\u00f8rst \u00e5 produsere olje, f\u00f8r produksjonen fra gasskappen begynner.\u00a0\n\nGj\u00f8a-anlegget er den f\u00f8rste flytende plattformen som f\u00e5r str\u00f8m fra fastlandet. Gj\u00f8a ligger i et dynamisk omr\u00e5de der det nylig er gjort funn og blir n\u00e5 vurdert som vertskap for ytterligere ressurser.\n\n## Vega\n\n\n\nVega-feltet best\u00e5r av feltene Vega Nord, Vega Sentral og Vega S\u00f8r. Vega Nord og Sentral ligger i blokk 35/8 og er dekket av utvinningstillatelsene 248 og 248B. Vega S\u00f8r-feltet ligger i blokk 35/11 og er dekket av utvinningstillatelse 090C.\u00a0\n\nVega ligger i den nordlige delen av Nordsj\u00f8en, 28 kilometer vest for Gj\u00f8a-anlegget og 80 kilometer vest for Flor\u00f8. Vega Nord og Vega Sentral ble oppdaget i henholdsvis 1980 og 1982 av Gulf Exploration. Mobil oppdaget Vega S\u00f8r i 1987. Wintershall Norge overtok operat\u00f8rskapet for Vega-feltet fra Statoil i mars 2015.\n\nVega Nord og Vega Sentral er gasskondensatfelt. Vega S\u00f8r-feltet er et gasskondensatfelt med et oljelag over. Feltet vil bli produsert med trykkavlastning slik at det underliggende gassreservoaret skaper et naturlig gassl\u00f8ft for det grunnere oljelaget.\n\n## Veslefrikk\n\nGass\u00a0+\u00a0Olje\n\n\n\nVeslefrikk-feltet ligger 30 kilometer nord for Oseberg i den nordlige delen av Nordsj\u00f8en p\u00e5 185 meters dyp. Feltet med to anlegg vedlikeholdes fra en fast br\u00f8nnhovedinnretning i st\u00e5l og en halvt nedsenkbar innretning. Veslefrikk har v\u00e6rt i produksjon siden 1989.\u00a0\n\nEn oljer\u00f8rledning er koblet til Oseberg Transport System (OTS) for transport til Stureterminalen. Veslefrikk-feltet er i sluttfasen av produksjonssyklusen.\n\n## Edvard Grieg\n\nOlje\n\n\n\nEdvard Grieg er lokalisert p\u00e5 Utsirah\u00f8yden i Nordsj\u00f8en, rundt 180 kilometer vest for Stavanger. Feltet ble oppdaget i 2007 og startet produksjon i november \u00a0i 2015. Feltet best\u00e5r f\u00f8rst og fremst av olje, og er utbygd med en bunnfast st\u00e5lplattform, med prosessmodul og boligkvarter. \n\u00a0 \nTotalt har Edvard Grieg p\u00e5viste reserver p\u00e5 rundt 187 millioner fat oljeekvivalenter. Plattformen er utbygd som et regionalt knutepunkt for \u00e5 motta og behandle hydrokarboner fra n\u00e5v\u00e6rende og fremtidige utbygginger og funn i omr\u00e5det. Oljen blir transportert via Grane-r\u00f8rledningen til Sture-terminalen utenfor Bergen, mens gassen blir transportert via et eget r\u00f8rsystem til St. Fergus i Skottland.\n\n\n\n## Knarr\n\nOlje\n\n\n\nProduksjon av ressursene p\u00e5 Knarr-feltet, inkludert Knarr vest, i den nordlige delen av Nordsj\u00f8en forventes \u00e5 ha en totalproduksjon p\u00e5 rundt 75-80 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter. Feltet som tidligere ble kalt Jordb\u00e6r, ligger i blokk 34/3, i forlengelsen av Tampenomr\u00e5det ca. 45 kilometer nord\u00f8st for Snorre-feltet. Feltet startet produksjon i mars 2015. \n\u00a0 \nKnarr ble oppdaget i 2008 og er utbygd med to havbunnsinnretninger p\u00e5 400 meters havdybe som er tilkoblet et flytende produksjonsskip med lager, en s\u00e5kalt FPSO (floating production storage and offloading unit). Skipet har en produksjonskapasitet p\u00e5 63.000 fat per dag. \n\u00a0 \nBG Norge AS er operat\u00f8r p\u00e5 Knarr med 45 %. Idemitsu Petroleum Norge AS har en andel p\u00e5 25 %, mens Dea Norge AS har 10 % og Wintershall Norge AS har 20 % i feltet.\n\n## Ivar Aasen\n\nOlje\n\n\n\nIvar Aasen-feltet er lokalisert vest for Johan Sverdrup-feltet i Nordsj\u00f8en og ble oppdaget i 2008. Feltet ble satt i produksjon 24. desember 2016. \n \nIvar Aasen omfatter ressurser i fem Nordsj\u00f8-lisenser, PL 001B, 028B, 242, 338 og 547. Feltet som ogs\u00e5 inkluderer Wintershall sitt Asha-funn blir bygget ut i to faser. Reservoarene Ivar Aasen og West Cable bli utvunnet fra en bemannet produksjonsplattform. \n \nDen valgte utbyggingsl\u00f8sningen inneb\u00e6rer en tilkobling med r\u00f8rledning til produksjonsplattformen Edvard Grieg, for endelig behandling og eksport av utvunnede volumer. Edvard Grieg vil ogs\u00e5 gi st\u00f8tte for l\u00f8ftegass og str\u00f8m til produksjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a46c1b2-b486-40da-b6f5-d4e2348f5b1c"} +{"url": "http://forever1d.blogg.no/1319275383_dag_10_bilde_av_gutte.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00095.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:11:45Z", "text": "\n\n \nDag 10: Bilde av gutten med finest \u00f8yne\n\n# 22.okt.2011 11:23\n\n \n \nDe har alle veldig fine \u00f8yne, men jeg syntes at Niall har de fineste. De er jo bl\u00e5 \\<3 :)\n\n\\- Hvem mener du?\n\n\\-Madde\n\n \n Skrevet 22.okt.2011, 11:23 i 30 Days Challenge \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7607fafd-6ef0-482a-a5bd-869b3a4a888f"} +{"url": "http://docplayer.me/4182283-Hva-kan-du-gjore-for-at-boligselskapet-skal-bli-et-tryggere-og-bedre-sted-a-bo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:03:32Z", "text": "1 Informasjon om internkontrollarbeidet p\u00e5 Rundvannet I Rundvannet borettslag \u00f8nsker vi \u00e5 skape et trivelig og sikkert arbeids- og bomilj\u00f8 for alle ansatte og beboere. Vi skal ta vare p\u00e5 boligselskapets bygninger og materiell, forhindre belastning p\u00e5 det ytre milj\u00f8, og velge produkter og tjenester som ikke skal kunne skade beboerne. Disse m\u00e5lene skal vi n\u00e5 gjennom stadige forbedringer. B\u00e5de styret, ansatte og beboerne skal delta aktivt i dette forbedringsarbeidet. Hva menes med systematisk internkontrollarbeid? Internkontroll inneb\u00e6rer at vi skal registrere, dokumentere og systematisere alt som har med HMS \u00e5 gj\u00f8re. Internkontrollforskriften samler alle forpliktelsene i HMS-lovgivningen og form\u00e5let med forskriften er i forhold til boligselskapet bl.a.: \u00e5 gi god oppl\u00e6ring av ledelse og arbeidstakere slik at det kan bli bedre oppf\u00f8lging av de krav som stilles i arbeidet med helse-, milj\u00f8- og sikkerhet i boligselskapet \u00e5 forbedre arbeidsrutinene og fremme arbeidsmilj\u00f8 og sikkerhet \u00e5 verne mot helse- og milj\u00f8skader fra produkter, lekeplassutstyr og elektriske anlegg \u00e5 hindre brann og branntill\u00f8p \u00e5 fremme vern av det ytre milj\u00f8 mot forurensninger \u00e5 s\u00f8rge for bedre behandling av avfall Hva kan du gj\u00f8re for at boligselskapet skal bli et tryggere og bedre sted \u00e5 bo? Oppdager du feil og mangler ved lekeplassen eller lekeplassutstyret, skader p\u00e5 fellesanlegg, lekkasjer, h\u00e6rverk, uforsvarlig lagring av s\u00f8ppel og avfall, eller andre forhold som kan medf\u00f8re skade p\u00e5 person eller bygninger, s\u00e5 ber styret dere innstendig om \u00e5 melde fra om dette til styret eller vaktmester. Ansvar Styret har et s\u00e6rskilt ansvar for at det innf\u00f8res og ut\u00f8ves internkontroll. Styrelederen i boligselskapet er p\u00e5lagt hovedansvaret for gjennomf\u00f8ringen av et fullt forsvarlig internkontrollarbeid. Vaktmesteren plikter ikke \u00e5 rette seg etter instrukser gitt av andre enn styret/styrets leder eller den styret har bemyndiget som vaktmesterens overordnede.\n\n2 V\u00e5trom ventilasjon. Forebyggende tiltak Ved feil og mangler b\u00f8r beboerne straks utbedre feilene. Styret m\u00e5 straks varsles om feil og mangler som kan f\u00e5 betydning for \u00f8vrige beboere. Tips om forebyggende tiltak vedr. vannlekkasjer 1. Bruk badet riktig i forhold til oppbygning og utrustning. Unng\u00e5 un\u00f8dig vanns\u00f8l p\u00e5 gulvet for eksempel ved at opprinnelig badekar fjernes, og at det dusjes rett p\u00e5 gulvet. 2. Skift pakninger i rennende sisterner og dryppende armatur. 3. Rens sluk minst en til to ganger pr. \u00e5r. 4. Skift vannslanger og avl\u00f8psledninger for vaske- og oppvaskmaskiner som er eldre enn 10 \u00e5r. 5. Regelmessig kontroll bak/under oppvaskmaskiner, vaskemaskiner og varmtvannsbereder i kj\u00f8kken. 6. Gj\u00f8r alle i husstanden kjent med lokaliseringen av hovedstoppekranen. 7. Vannf\u00f8rende maskiner som monteres i rom uten sluk, b\u00f8r sikres ved \u00e5 montere automatiske avstengningsventiler og vanntett gulvbelegg med oppbrett i bakkant. 8. Kontroller at avl\u00f8p fra vannf\u00f8rende maskiner er forsvarlig festet. Steng for vanntilf\u00f8rsel n\u00e5r vannf\u00f8rende maskiner ikke er i bruk. Ikke la vannf\u00f8rende maskiner g\u00e5 n\u00e5r ingen er til stede eller n\u00e5r alle sover. Ventilasjon 1. S\u00f8rg for god luftsirkulasjon i leiligheten. Avtrekksventiler (som suger luft ut av leiligheten) befinner seg p\u00e5 kj\u00f8kken og baderom. 2. Ventiler (som s\u00f8rger for at ny luft skal komme inn i leiligheten til erstatning for det som forsvinner ut i avtrekksventilene) befinner seg ved yttervegger, gjerne i tilknytning til vinduene. (I overkant- eller ved siden av vinduene). S\u00f8rg for at alle disse ventilene er \u00e5pne. 3. Ventiler b\u00f8r kun stenges p\u00e5 spesielt kalde dager. V\u00e6r ogs\u00e5 s\u00e6rlig oppmerksom p\u00e5: 1. Fjern vegetasjon som vokser frem p\u00e5 verandaer og langs grunnmur. Dette forhindrer at sprekker dannes og lekkasjer kan oppst\u00e5. N\u00e5r vegetasjon fjernes fra verandaer m\u00e5 det IKKE benyttes kniv eller andre skarpe gjenstander. Under steinplatter/grus ligger et lag med taktekking som skal hindre at vann trenger inn i utebod (for 3-roms) eller underliggende leilighet (for 2-rom og 4-roms).\n\n\n\n3 Elektriske anlegg og utstyr Rundt 40 % av alle husbranner skyldes feil og mangler ved det elektriske anlegget eller utstyret. Herunder ogs\u00e5 feil bruk av anlegget og utstyret. Derfor m\u00e5 vi ha en s\u00e6rlig oppmerksomhet mot alt som har med det elektriske \u00e5 gj\u00f8re. Boligselskapet er ansvarlig for at det elektriske anlegget og utstyret i fellesarealet til enhver tid er i orden. I forhold til anlegg og utstyr i den enkelte boenhet er styrets plikt \u00e5 gj\u00f8re eier eller bruker av den enkelte leilighet oppmerksom p\u00e5 det ansvar som den enkelte har etter lov og forskrift. Andelseier/beboer m\u00e5 selv s\u00f8rge for at det innenfor leiligheten (fra sikringsskap, inklusive sikringer og sikringselementer) blir foretatt n\u00f8dvendig ettersyn og vedlikehold. Det elektriske anlegget i leiligheten skal til enhver tid tilfredsstille gjeldende sikkerhetskrav. Boligselskapet har utarbeidet en sjekkliste som beboerne kan bruke for sin \u00e5rlige kontroll. Feil og mangler m\u00e5 rettes snarest, og det er beboeren/andelseieren som m\u00e5 dekke kostnadene ved reparasjon og vedlikehold. Som hovedregel vil det v\u00e6re krav om at autorisert installat\u00f8r utbedrer feilene. Alle installat\u00f8rer plikter \u00e5 skrive ut en samsvarserkl\u00e6ring etter utf\u00f8rt arbeid, der de bevitner at arbeidet er utf\u00f8rt i samsvar med gjeldende regler. Styret anbefaler beboerne til ikke \u00e5 betale regningen f\u00f8r samsvarserkl\u00e6ring er mottatt. Samsvarserkl\u00e6ringen er viktig dokumentasjon ved seinere forsikringsoppgj\u00f8r, ved salg og andre tilfeller.\n\n blir foretatt n\u00f8dvendig ettersyn og vedlikehold.\")\n\n4 Sjekkliste for egenkontroll av det elektriske anlegget i leiligheten Sjekkpunkter Ja Nei o Er l\u00e5sen p\u00e5 sikringsskapet i orden og n\u00f8kkelen p\u00e5 plass? S\u00f8rg for at uvedkommende ting ikke oppbevares i skapet, og at kurser/brytere er merket og lett \u00e5 lokalisere. o Sjekker du om sikringene dine er skikkelig tilskrudd \u00e9n gang i \u00e5ret? (gjelder gamle sikringsskap hvor sikringene byttes n\u00e5r de g\u00e5r) Dette b\u00f8r du gj\u00f8re f\u00f8r det blir vinter/kaldt ute. Hvis sikringselementene er unormalt varme - kontakt en autorisert elektroinstallat\u00f8r. o Trekker du ut st\u00f8pselet p\u00e5 forbruksapparatene dine etter bruk? For eksempel kaffetrakter, br\u00f8drister, h\u00e5rf\u00f8ner etc. o Skrur du av TV-apparatet med av/p\u00e5 knappen hver kveld? Det oppst\u00e5r ofte feil i slike apparater pga. svikt i loddinger/kretskort, som kan f\u00f8re til brann. Antenne/str\u00f8mledninger b\u00f8r dras ut n\u00e5r du reiser p\u00e5 ferie. (pga. tordenv\u00e6r). o Elektriske ledningsopplegg b\u00f8r etterses med jevne mellomrom. Gj\u00f8r du det? Se/kjenn etter om noe er unormalt varmt (varmegang), slitte brytere og stikkontakter (slappe \"fj\u00e6rer\"), t\u00f8rre og spr\u00f8 ledninger, og om ledningene til forbruksapparatene er i orden. Ved feil p\u00e5 den faste installasjonen, kontakt autorisert elektro-installat\u00f8r. o Er noen av dine panelovner/gjennomstr\u00f8mningsovner tildekket? Dette er en av de st\u00f8rste \u00e5rsakene til brann. Sjekk dette jevnlig. Fjern alt som tildekker ovnene. T\u00f8rk ALDRI kl\u00e6r p\u00e5 ovnen. o Har det hendt at du har glemt \u00e5 sl\u00e5 av platen p\u00e5 komfyren? Det finnes utstyr (komfyrvakt) p\u00e5 markedet for \u00e5 koble ut komfyren hvis du skulle glemme det. (Distr\u00e9/glemske kan ha krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 dekket utgiftene til komfyrvakt. Ta kontakt med Hjemmehjelpstjenesten i tilh\u00f8rende kommune eller bydel for \u00e5 f\u00e5 en vurdering.) o Bruker du vifteovner som permanent varmekilde? En vifteovn skal bare brukes under tilsyn. N\u00e5r den brukes, skal den st\u00e5 st\u00f8dig og m\u00e5 ikke plasseres for n\u00e6r brennbare ting. Filteret m\u00e5 renses regelmessig for st\u00f8v. o Bruker du sterkere lysp\u00e6rer i lampen enn det den er beregnet for? Se etter brunsvidde skjermer. En 100W lysp\u00e6re kan ha en overflate temperatur p\u00e5 over 200 o C\\! o Bruker du skj\u00f8teledning til annet enn lamper? (F.eks. varmeovner) Dette b\u00f8r du ikke gj\u00f8re. Skj\u00f8teledninger t\u00e5ler i de fleste tilfeller mindre str\u00f8m enn kablene i den faste installasjonen. En skj\u00f8teledning skal kun brukes i de rom de er tilkoblet i og er \u00e5 betrakte som midlertidig installasjon. Bruker du skj\u00f8teledning som fast installasjon kontakt autorisert elektroinstallat\u00f8r for \u00e5 f\u00e5 montert flere faste stikkontakter.\n\n\n\n\n\n6 1. Brann- eller eksplosjonsfarlige vesker 2. Etsende eller syreholdige kjemikalier (herunder ogs\u00e5 batterisyrer) 3. Kjemikalier som inneholder petroleumsprodukter (herunder ogs\u00e5 avfettingsvesker). 4. Andre kjemikalier som kan v\u00e6re til skade for helse og milj\u00f8. 5. Plantevernmidler med h\u00f8yt giftinnhold (unntatt i kontrollerte former av fagkyndige). Andre typer avfall som ikke tillates F\u00f8lgende er ikke tillatt lagret i borettslagets ytre milj\u00f8 eller i garasjeanlegget: 1. Bilbatterier og bildekk ut over 4 stykker 2. Filler eller annet materiale som har v\u00e6rt dynket i brennbare vesker. 3. Annet forurensende avfall (herunder gamle m\u00f8bler, sykler, esker etc). Ovenfor nevnte avfall skal umiddelbart fjernes og deponeres p\u00e5 tilegnet sted (bensinstasjon, offentlig s\u00f8ppelplass, brannstasjon, etc) av beboer selv.\n\n.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a664eec5-acb0-4198-9f6e-d8fdccb325bf"} +{"url": "http://bentemorshverdagslykke.blogspot.com/2011/10/jeg-er-nettopp-kommet-hjem-fra.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:44Z", "text": "En blogg om strikking, hekling, quilting, matlaging, trening, kortlaging og ellers det som utgj\u00f8r min hverdagslykke.\n\n## s\u00f8ndag 2. oktober 2011\n\n### Kanel/sjokoladesnurrer\n\n\n\n \nJeg er nettopp kommet hjem fra nattevakt. Istedetfor \u00e5 g\u00e5 og legge meg, har jeg satt en bolledeig. Tenkte \u00e5 bake kanel/sjokoladesnurrer til eldstemann f\u00f8r han i ettermiddag reiser tilbake til Finnmark p\u00e5 Befalskolen. Jeg bruker for det meste Morten Schakendas oppskrift fra boka *Moren Schankenda om boller, br\u00f8d og tilfeldigheter fra bakeriet i Lom* n\u00e5r jeg baker boller av alle slag*.* Boka er fantastisk god lesning med supre tips og oppskrifter, s\u00e5 skal du kj\u00f8pe en kokebok/bakebok, kan jeg virkelig anbefale denne\\! Her kommer oppskriften: \n\n \n\n1 kg hvetemel\n\n1/2 liter h-melk\n\n150 g sukker\n\n15 g salt\n\n15 g kardemomme\n\n1 stort egg\n\n50 g fersk gj\u00e6r\n\n150 g meierism\u00f8r uten salt i terninger\n\n \n\nHa alle ingredienser unntatt sm\u00f8r i en eltebolle, og elt med maskin i ca. 15 minutter p\u00e5 sakte fart til deigen er smidig og slipper kantene. Tilsett sm\u00f8r i sm\u00e5 terninger, og elt i nye 15 minutter. Pass p\u00e5 at alt sm\u00f8ret er eltet godt inn i deigen. Legg deigen i en egnet bolle til heving, dekk med plastfolie og la heve i 1 1/2 time.\u00a0\n\n \nKanelfyll:\n\n125 g mykt meierism\u00f8r\n\n125 g sukker\n\n2 ss malt kanel\n\nevt. 100 g hakket m\u00f8rk sjokolade\n\n \nStr\u00f8 mel p\u00e5 bakebordet, kjevle ut deigen til rektangel, ca. 40x50 cm. Sm\u00f8r sm\u00f8ret p\u00e5 deigen og str\u00f8 sukker og kanel jevnt utover. Ha evt. over hakket sjokolade. Gni med h\u00e5nden slik at alt er godt blandet. Brett 1/3 av deigen inn mot midten p\u00e5 langsiden, og brett den siste delen over den delen som er dobbel. N\u00e5 har du 3 lag. Kvevle ut dette slik at du f\u00e5r en leiv p\u00e5 ca. 30x50 cm. Del leiven i 16 strimler p\u00e5 tvers. Hver strimmel surres og knytes til en knute. Sett p\u00e5 stekebrett med bakepapir, dekk med plastfolie og la heve i ca. 1 time. Pensle med sammenvispet egg og str\u00f8 med sukker. Stekes midt i ovnen ved 175 grader i ca. 20 min. Avkj\u00f8l p\u00e5 rist og nyyyyt...\n\nBente kl. \n\n08:35 \n\n## Om meg\n\n\n\n - Bente \n Jeg er gift og har tre barn p\u00e5 21, 19 og 15 \u00e5r. Har alltid hatt interesse for all slags h\u00e5ndarbeid. Elsker ogs\u00e5 \u00e5 trene\\! For tiden er det l\u00f8ping som er favoritten, men liker ogs\u00e5 \u00e5 sykle og \u00e5 trene tungt og hardt p\u00e5 treningsstudio. Familien har ogs\u00e5 en katt p\u00e5 to \u00e5r, Tojo, som er av rasen Main Coon. Legg gjerne igjen en kommentar s\u00e5 jeg ser at du har v\u00e6rt innom.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "576d5b7b-3b1a-4994-8077-e7ff5b44d37e"} +{"url": "http://www.mmw.no/meltzersgt-3", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:20:18Z", "text": "\n\n# mmw\n\n# Meltzersgt 3\n\nOmbygging av romslig leilighet i boligg\u00e5rd fra 1896 i \n4 etasjer i tillegg til kjeller og loft. \nOppdragsgiver \u00f8nsket seg et flunkende moderne kj\u00f8kken med krav til funksjonalitet, men ogs\u00e5 til design. Kj\u00f8kken og bad ble totalrenovert med vekt p\u00e5 innslipp av lys gjennom en buet glassvegg mellom begge rommene, samt en takl\u00f8sning med overlys.\n\n\u00a0\nkunde: Tove & Hauk Heyerdahl \nsted: Oslo \nfoto: Eirik F\u00f8rde \ncrew: Eirik F\u00f8rde (fotograf), Rebekka Bondesen (prosjektleder), Nils Petter Haugland, Hallstein Guthu (siv.ark), Mikael Pedersen, Magne Magler Wiggen (siv.ark, daglig leder),\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d472a2e-8d0f-4570-8164-8ae3c0fd6565"} +{"url": "http://kreativ-i-tet.blogspot.com/2012/10/interir-og-boligmessen-1-frokost-og.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00285.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:11Z", "text": " Jeg er ei 33 \u00e5r gammel Hadelandsjente som har funnet veien inn til hovedstaden. Her bor jeg med samboer og to katter i v\u00e5r fine leilighet med stukkatur og tregulv, \u00f8verst p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka. Jeg er veldig interessert i interi\u00f8r, foto og hobby og dette er mitt galleri\\!\n## 1\\. oktober 2012\n\n### Interi\u00f8r og boligmessen \\#1 - frokost og bloggeria\n\nJeg veit det kan h\u00f8res ut som jeg har blitt helt nyfrelst,\n\nmen fiiiiis\u00f8ren s\u00e5 bra helg jeg har hatt i Bergen\\!\n\nN\u00e5 er jo bare det \u00e5 v\u00e6re i Bergen fantastisk for min del, det er jo favorittbyen,\n\nmen n\u00e5r man f\u00e5r oppleve \u00e5 treffe s\u00e5 mange fine interi\u00f8rbloggere,\n\ns\u00e5 mange engasjerte, inspirerende og driftige folk\n\nsom byr p\u00e5 seg selv og bare er tvers igjennom hyggelige,\n\nda er det ikke rart at man svever.\n\nF\u00f8les egentlig som jeg ble igjen der oppe i skyene p\u00e5 vei over fjellene hjem til Oslo :)\n\n \nInteri\u00f8rmessa var flott, og alt fra grafikk, design, utstillinger, servering og program var profesjonelt gjennomf\u00f8rt. Jeg likte veldig godt den r\u00f8de tr\u00e5den i grafikk og design, og har jo selvf\u00f8lgelig (endelig\\!\\!) f\u00e5tt \u00f8ynene opp for neon\\!\n\n \nHer kommer det noen bildekollasjer fra hva som skjedde i Bloggeria og p\u00e5 scenen l\u00f8rdag og s\u00f8ndag.\n\nBilder fra utstillingene viser jeg i et eget innlegg.\n\n \n\n\n \nDet hele startet for min del med bloggfrokost i Bloggeria p\u00e5 l\u00f8rdag. Bobler og blingser satte standarden p\u00e5 en super dag\\! \nDansegruppa ABSENCE \u00e5pnet showet\\!\n\n \n\n\n \nFlinkeste damene Trude Vaaga (messens gr\u00fcnder) og Heidi Fru Fly, (r\u00e5dgiver i sosiale medier og arrang\u00f8r av bloggtreff)\n\nKatrine var s\u00e5 heldig \u00e5 vinne pute fra Tom Haga\n\nSiw Haveland - messens trendr\u00e5dgiver\n\nTherese Sennerholt - grafisk designer som lager de fineste print\n\n \n\n\n \nStylistkonkurransen ble innledet av flotte Signe Schineller.\n\nTre finalister skulle i l\u00f8pet av 45 minutter lage en styling og det var g\u00f8y \u00e5 se hvordan de l\u00f8ste oppgaven\\! Finalistene var Familiesirkus, ert\\&ris og Mollys bubble, og vinneren ble Familiesirkus\\!\n\n \n\n\n\n \nI l\u00f8pet av helga var det ogs\u00e5 en del paneldebatter og foredrag p\u00e5 scenen, og her ser vi Fargerikes kreative leder Dagny snakke med Nina (Stylizimo), Melissa (Ideas to steal), trendforsker Gunn Helen \u00d8ye, Siw (Design Shimmer) og Jeanette (By Fryd).\n\n \nS\u00f8te Carina (Nordlys) og Anniken (Zahl Furunes)\n\n \nLisette (Lisettes Perler) liveblogger fra Bloggeria\n\n \n\nDa m\u00f8rket sank p\u00e5 trippet 90 interi\u00f8rbloggere p\u00e5 h\u00f8ye h\u00e6ler til middag ute i Bergens by. Deretter bar det videre ut p\u00e5 disco, men da lot jeg kameraet klokelig ligge ;) En ting kan ihvertfall bekreftes; interi\u00f8rbloggere er like flinke til \u00e5 danse som til \u00e5 style\\! ;)\n\n \nJeg lager et eget innlegg med bilder fra utstillingene p\u00e5 messa. Det var s\u00e5 mye fint at jeg er n\u00f8dt til \u00e5 posjonere det litt utover.\n\n \nTUSEN TAKK til Heidi og de andre flotte jentene jeg var s\u00e5 heldig \u00e5 bli kjent med i helga\\!\n\nJeg gleder meg til \u00e5 treffe dere igjen\\! \n \n*//* \n*The weekend in Bergen was fabolous\\!* \n*I met so many inspiring and clever women, I'm still flying\\! :)* \n*These photos are from the blogger's breakfast and the events at the stage in \"Bloggeria\".* \n*Later I'll post photos from the exhibitors and my shopping.* \n\n#### 12 kommentarer:\n\n\n\n\n Silje says:\n\n 01 oktober, 2012 22:52 \n\nVeldig koselig \u00e5 m\u00f8te deg\\! \nOg en fantastisk fin helg :D \n \nklem fra Silje\n\n\n\n\n\n Marthe - Fruen fra Trondheim says:\n\n 01 oktober, 2012 23:02 \n\nKoselig \u00e5 m\u00f8te deg:) Satser p\u00e5 snarlig treff igjen. \n \nKlem fra meg\n\n\n\n\n\n \u2605 Leonore \u2605 says:\n\n 01 oktober, 2012 23:12 \n\n\u00c5hh, blir bittelitt misunnelig kjenner jeg\\! :) \nMen til neste \u00e5r...da er jeg ogs\u00e5 der\\! Har sett s\u00e5 mye flotte bilder og lest s\u00e5 mye bra om messa. \n \nH\u00e5per f\u00f8lelsen av \u00e5 sveve i skyene varer lenge. Morsomme minner\\! \n \nHa det fint s\u00e5 lenge, og bruk inspirasjonen din\\! Det kan du s\u00e5 godt\\! \n \nStor og god klem fra nord\\* \n \n\n\n\n\n\n Fr\u00f8ken Fryd says:\n\n 01 oktober, 2012 23:20 \n\nHei p\u00e5 deg :-) Det var veldig kjekt \u00e5 helsa p\u00e5 deg p\u00e5 laurdag, smilande og blid. Og s\u00e5 f\u00e5r me h\u00e5pa at anledningen byr seg att om ikkje for lenge. Det er jo dette som er s\u00e5 g\u00f8y med blogging, \u00e5 m\u00f8ta likesinna, og folk som ein ellers aldri hadde m\u00f8tt. Herlig herlig. \n \nKlem Eli\n\n\n\n\n\n Elisabeth says:\n\n 01 oktober, 2012 23:24 \n\nHihi, ja man f\u00f8ler seg litt nyfrelst etter bloggtreff ; ) \nOg dette var jo mye mer - herlig\\!\\! \n \nKaffe p\u00e5 l\u00f8kka er en date, skulle du plutselig ha tid en \nformiddag er jeg jo stadig ute med vogn : ) \n \nKLEM\n\n\")\n\n\n\n elinAnita (eddas) says:\n\n 01 oktober, 2012 23:59 \n\nEr bare bitte lite misunnelig:) \nklem\n\n\n\n\n\n Lisette says:\n\n 02 oktober, 2012 00:18 \n\nHei hei....takk for sist\\! S\u00e5 kjekt og prate og danse med deg;) hehe....fint bilde av meg der,,,hihi\n\n\n\n\n\n Inger Johanne says:\n\n 02 oktober, 2012 13:34 \n\nFlott innlegg\\! Koseleg \u00e5 helse p\u00e5 deg p\u00e5 messa\\! \n \nKlem\n\n\n\n\n mali-mo says:\n\n 02 oktober, 2012 18:55 \n\nKjempekjekk messehelg, og veldig koselig \u00e5 f\u00e5 hilse p\u00e5 deg ogs\u00e5\\!\\!\\!\\!\n\n\n\n\n\n salige lavendel says:\n\n 03 oktober, 2012 22:50 \n\nDette s\u00e5 jo virkelig superg\u00f8y ut\\!\\!\n\n\n\n\n\n Fabelaktig says:\n\n 03 oktober, 2012 23:15 \n\nHei \\*smiler\\* \nNeste \u00e5r vil jeg v\u00e6re med\\! Jeg skulle egentlig i \u00e5r, men endte i Bologna i stedet :) hihi\\! \n \nTakk for alle gode og fine ord du til stadighet legger igjen hos meg, s\u00f8ting\\! \n \n\u00d8nsker deg en nydelig onsdagskveld, her er jeg alene hjemme og nyter roen, Nala og ett glass cola med isbiter \\*nytelse\\* \n \nklem og smil \n\\-Maia\n\n\n\n\n\n Nordlys says:\n\n 04 oktober, 2012 22:36 \n\nS\u00e5 utrolig mange flotte bilder du hadde knipset\\! Morsomt \u00e5 se dem og dr\u00f8mme seg tilbake\\! :) \n\u00d8nsker deg ellers ei flott helg, s\u00f8te\\! Regner med vi \"ses\" p\u00e5 instagram\\! ;) \nKlem fra Carina\n\nTakk for alle fine kommentarer\\! :) \n \nP\u00e5 grunn av noe kjedelig spam, har jeg skrudd p\u00e5 ordbekreftelse for en stund. H\u00e5per det g\u00e5r greit\\!:)\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1322e19a-77cf-4a90-b6c9-6650fa8b1986"} +{"url": "http://saltenposten.no/sport/lasse-fornoyd-tross-mekanisk-trobbel/19.10167", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:55:33Z", "text": "\n\n## Lasse forn\u00f8yd tross mekanisk tr\u00f8bbel\n\n\n\nFORN\u00d8YD. Lasse Pedersen mener han er godt forberedt til \u00e5rets RoadRacing-sesong, men teknisk tr\u00f8bbel \u00f8dela \u00e5pningshelga. Foto: TeamLasse\n\nSesong\u00e5pningen i RoadRacing endte med en femte- og en sjuendeplass for Lasse Pedersen (21) fra S\u00f8rfold.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e262c13-9d7c-4a20-aff9-70edb80101ab"} +{"url": "http://www.vg.no/rampelys/tv/discovery/nye-mandagsklubben-dette-mener-de-om-hverandre/a/23946476/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:13:08Z", "text": "# Nye \u00abMandagsklubben\u00bb: Dette mener de om hverandre\n\n\n\n - Frode Hansen (foto)\n\nVG ba \u00abMandagsklubben\u00bb-firkl\u00f8veret beskrive hverandres beste og verste sider. Det varierte fra tvilsomt skjegg til interi\u00f8r-irritasjon.\n\nGjengen som bare har jobbet sammen siden starten av 2017 hevder det er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 finne noe negativt \u00e5 si om hverandre. Men de mistenker at det vil bli lettere etter ti programmer sammen.\n\n**Bakgrunn:** TVNorge relanserer \u00abMandagsklubben\u00bb med stjernelag\n\n## \n\n\u00abMandagsklubben\u00bb\n\n - Humorprogram med satirisk blikk p\u00e5 aktuelle hendelser.\n - Gikk flere runder p\u00e5 TVNorge mellom 1996 og 2000.\n - Gikk p\u00e5 TV 2 som \u00abTorsdagsklubben\u00bb p\u00e5 2000-tallet.\n - Gjenoppsto p\u00e5 TVNorge mandag 13. mars kl. 21.30.\n - Anne Rimmen, Calle Hellevang-Larsen, Else K\u00e5ss Furuseth og Dag S\u00f8r\u00e5s er faste innslag.\n - Atle Antonsen, Thomas Giertsen, Jon Almaas og Harald Eia er rullerende paneldeltagere.\u00a0\n\nMandag var det premiere p\u00e5 gjenopplivningen av 90-tallskonseptet \u00abMandagsklubben\u00bb p\u00e5 TVNorge. Anne Rimmen er programleder, Calle Hellevang-Larsen uteg\u00e5ende reporter, og Else K\u00e5ss Furuseth og Dag S\u00f8r\u00e5s er faste innslag.\n\nI hvert program er ogs\u00e5 enten Atle Antonsen, Thomas Giertsen, Jon Almaas og Harald Eia med i panelet, i tillegg til en gjest.\n\n### Calle Hellvang-Larsen om:\n\n**Else:** Hun er veldig positiv \u2013 noe som er b\u00e5de positivt og negativt. Det kan bli for mye av det gode. Senest i g\u00e5r hatet jeg det litt.\n\n**Anne:** Autoriteten er positiv. Hun har mer autoritet enn man skulle tro. Men hun stresser for mye med \u00e5 komme tidsnok.\n\n**Les ogs\u00e5:** Rimmen om sin f\u00f8rste reaksjon: \u2013 Oi, dette er ikke min sjanger\\!\n\n**Dag:** Han er veldig snill. S\u00e5nn medmenneskelig sett, ikke med ordene sine. Jeg har nesten ingenting negativt \u00e5 si. Jeg undrer meg av og til over valget om \u00e5 ha det skjegget.\n\n\n\n### Else K\u00e5ss Furuseth om:\n\n**Anne:** Hun har g\u00e5tt for politikersveisen kort og blond, og akkurat som politikere t\u00e5ler hun alt. P\u00e5 den negative siden er hun overraskende bekymret for klesstilen min.\n\n**Calle:** Til ingen forkleinelse for Henriette Steenstrup, som jeg trodde hadde Norges morsomste fjes, men i Calles landskap av et fjes bor det mye mystisk komikk som jeg er misunnelig p\u00e5. At han snakker om interi\u00f8r i timevis er negativt. Der er jeg tradisjonell, det er ikke det jeg digger ved mannfolk.\n\n**Dag:** Han er som en bror jeg skulle \u00f8nske jeg hadde hatt. Jeg f\u00f8ler meg helt trygg med ham. Men han har klistremerker p\u00e5 dataen sin. Det var da voldsomt med statements.\n\n\n\n**Husker du:** Atle Antonsen viste rumpa i \u00abMandagsklubben\u00bb\n\n### Dag S\u00f8r\u00e5s om:\n\n**Calle:** Han er en mann jeg fort ble komfortabel med \u00e5 si personlige ting til. At han er folkelig og morsom p\u00e5 en m\u00e5te som er vanskelig \u00e5 mislike, er noe jeg rent instinktivt avskyr. Ut av ren misunnelse.\n\n**Else:** Hun er veldig flink til \u00e5 inkludere meg n\u00e5r jeg er sosialt ukomfortabel. P\u00e5 den andre siden er hun ekstremt selvbevisst p\u00e5 en m\u00e5te jeg dessverre kjenner meg godt igjen i.\n\n**Anne:** Det er noe veldig sympatisk over pene mennesker som ikke er overlegne. For det har de all grunn til \u00e5 v\u00e6re. Men det virker som hun alltid har ting under kontroll, og det er jo en forferdelig kvalitet. Igjen spiller misunnelse muligens en rolle.\n\n\n\n### Anne Rimmen om:\n\n**Calle:** Jeg synes det er kult at han er litt interessert i interi\u00f8r, for jeg er jo i en boligfase. At han alltid kommer for sent er negativt. Jeg blir stresset om jeg kommer for sent, men Calle hater \u00e5 vente.\n\n**Else:** Hun er veldig omtenksom. Og om hun har sagt en vits hun er usikker p\u00e5 om er p\u00e5 kanten, sp\u00f8r hun alltid etterp\u00e5 om det g\u00e5r greit. Negativt: At hun startet dagen med \u00e5 fortelle at hun har malt taket rosa. Det er ikke bra.\n\n**Dag:** Dag er nok den smarteste av oss. Han er oppdatert p\u00e5 alt. Det kan v\u00e6re negativt, for det gj\u00f8r at vi andre f\u00f8ler oss litt underlegne.\n\n**Les mer:** Rimmen gir seg i NRK \u2013 g\u00e5r til Discovery\n\n\n\n\n\n#### Rimmen i programlederstolen \u2013 Almaas m\u00e5 spille annenfiolin i\u00a0 nye \u00abMandagsklubben\u00bb\n\n Anne Rimmen blir programleder,\u00a0 mens Jon Almaas skal rullere som en av de faste humoristene n\u00e5r \u00abMandagsklubben\u00bb gjenoppst\u00e5r. 18.01.2017, 13:32\n\n\n\n Jon Almaas og en rekke andre humorprofiler er med i panelet n\u00e5r TVNorge relanserer det 20 \u00e5r gamle programmet \u00abMandagsklubben\u00bb. 03.01.2017, 19:17\n\n\n\n#### \u00abMandagsklubben\u00bb tilbake\\!\n\n Thomas Giertsen og Silje Stang gj\u00f8r comeback med seersuksessen \u00abMandagsklubben\u00bb. Med seg p\u00e5 laget har de f\u00e5tt NRK-komiker Otto Jespersen, som melder overgang til TV 2. 27.10.2001, 05:46\n\n\n\n#### Rumpe-humor i \u00abMandagsklubben\u00bb\n\n#### Over og ut for \u00abMandagsklubben\u00bb\n\n Det blir ikke noen \u00abMandagsklubb\u00bb p\u00e5 TVNorge til h\u00f8sten. Men Johan Golden f\u00e5r sitt eget program, Solveig Gloppen og Atle Antonsen dukker ogs\u00e5 opp p\u00e5 TVNorge til h\u00f8sten. 26.05.2000, 05:02\n\n\n\n#### Silje Stang slutter i P4 etter 17 \u00e5r\n\n (VG Nett) Programleder Silje Stang (41) blir fast programleder i TV 2 med nytt program. 03.01.2012, 16:13\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91727665-f688-4900-994f-267df3038777"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Sirdal-vil-selge-nedlagt-skole-til-langt-under-takst-524837b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:08:30Z", "text": " - \n \n Lunde skule fotografert i vinter da den ble lagt ut for salg som n\u00e6ringseiendom. Foto: Hans E.H. Jacobsen \n\n# Sirdal vil selge nedlagt skole til langt under takst\n\nDen nedlagte Lunde skule er taksert til 1,8 millioner som n\u00e6ringseiendom. Formannskapet vil selge til en tysk sirdalsvenn for 100.000 kroner etter \u00e5 ha avvist et bud p\u00e5 500.000 kroner fra KRJ Eiendom AS.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86cba8a1-5227-4cc6-b4b6-d2c0ac206d63"} +{"url": "https://www.aftenposten.no/norge/NRK-apner-for-islam-forkynnelse-302459b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00203.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:33:18Z", "text": "# NRK \u00e5pner for islam-forkynnelse\n\nOppdatert: 20.okt.2011 17:55\n\nPublisert: 18.apr.2008 07:25\n\n \nKristenmonopolet p\u00e5 NRK skal oppheves. N\u00e5 skal ogs\u00e5 muslimer, buddhister og andre livssynsminoriteter f\u00e5 bruke NRK til sin forkynnelse.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nNyheten om avgj\u00f8relsen kom n\u00e6rmest som en bisetning p\u00e5 torsdagens m\u00f8te i Kringkastingsr\u00e5det, skriver Dagbladet.\n\n\u2013 Vi \u00f8nsker \u00e5 \u00e5pne for en bredere forkynnelse p\u00e5 alle v\u00e5re plattformer, slik at det ikke bare blir kristen forkynnelse, sa mediedirekt\u00f8r Annika Bj\u00f8rnstad i NRK i et innlegg p\u00e5 m\u00f8tet i Kringkastingsr\u00e5det.\n\nHun opplyser at andre trosretninger vil slippe til kanskje allerede fra h\u00f8sten av, men i alle fall i 2009.\n\nGeneralsekret\u00e6r Rolf Kj\u00f8de i Normisjon kaller avgj\u00f8relsen unaturlig og tror det vil komme protester.\n\n\u2013 Det er kunstig og unaturlig \u00e5 sidestille marginale livssynsgrupper med den store livssynsgrupperingen i et land med en tusen\u00e5rig kristen tradisjon, sier Kj\u00f8de.\n\nHan viser til at omkring 83 prosent av det norske folk tilh\u00f8rer Den norske kirke, mens islam som det st\u00f8rste ikke-kristne trossamfunnet ikke engang har to prosent av befolkningen.\n\nGeneralsekret\u00e6r Kristin Mile i Human-Etisk Forbund synes egentlig at NRK burde holde seg unna all forkynnelse.\n\n\u2013 Jeg mener at man ikke skal forkynne verken p\u00e5 radio eller TV, og i alle fall ikke i en stor statskanal som NRK. Forkynnelse er noe trossamfunnene b\u00f8r gj\u00f8re overfor sine medlemmer i egne lokaler, sier Mile til Dagbladet.\n\nMen om det f\u00f8rst skal v\u00e6re forkynnelse p\u00e5 NRK, mener hun at alle livssyn m\u00e5 behandles likt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "27cfb79a-3172-4ac0-b11d-153465e64c38"} +{"url": "http://ainashobby.blogspot.com/2012/03/fugler-ved-stensjvannet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:06Z", "text": "Ut p\u00e5 tur i skog og mark. Fiske, jakt og utforske Finnskogen.\n\n\n\n\n\nNoen av fuglene som holder til der. H\u00e5per \u00e5 f\u00e5 se flere arter i l\u00f8pet av v\u00e5re og sommeren.\n\n#### 11 kommentarer:\n\n1. \n \n \u9ec4\u6e05\u534e Wong Ching Wah12. mars 2012 kl. 12:52\n \n So clean, so beautiful captures \\!\n \n2. \n \n Karis fotoblogg12. mars 2012 kl. 15:56\n \n Kjempefin billedserie fra \u00d8stensj\u00f8vannet\\! Skarpe og fine blinkskudd alle sammen :))\n \n3. \n \n Lasse12. mars 2012 kl. 20:11\n \n Fina bilder du f\u00e5tt med dig och som du delar med oss \\!\n \n4. \n \n Hilda R.B12. mars 2012 kl. 23:45\n \n Oi,oi dette var en knallserie. Det der vannet har jeg lenge hatt lyst til \u00e5 bes\u00f8ke. \n Du har fotografert dem s\u00e5 nydelig\\! \n Den hvitkinng\u00e5sen likte jeg s\u00e5 godt. \n Ha en trivelig uke videre til deg.\n \n5. \n \n Enrique G.A.15. mars 2012 kl. 13:45\n \n Excellent shots, \n6. \n \n Knut18. mars 2012 kl. 17:19\n \n Vakker serie med flotte bilder med utmerket skarphet\\! \n \n F\u00e5r lyst og m\u00e5 nok ta meg en tur dit jeg ogs\u00e5. \n \n mvh Knut\n \n7. \n \n HansKE20. mars 2012 kl. 18:30\n \n Flott bildeserie av s\u00e5 mange forskjellige, fine fugler\\! \n Moro \u00e5 se dem p\u00e5 s\u00e5 n\u00e6rt hold\\!\n \n8. \n \n S\u00f8lvi \u00c5svik21. mars 2012 kl. 00:37\n \n Nydelige bilder, skarpe og harmoniske. Velkommen til \u00e5 se muine siste \"arktisk v\u00e5r\"-bilder - ha ei god natt \\!\n \n9. .JPG)\n \n Desiree22. mars 2012 kl. 14:25\n \n Fantastiske fuglebilder\\!\\! S\u00e5 n\u00e6re store bilder av flotte fugler\\! Heldige du som har s\u00e5 mange typer fugler i n\u00e6rheten. Du er kjempeflink, Aina\\!\\!\n \n10. \n \n lisa2. april 2012 kl. 21:35\n \n Oh my goodness Aina, these are truly stunning. \n The detail you have captured in each is fantastic\\!\n \n11. \n \n Barbara G12. november 2012 kl. 18:42\n \n pi\u0119kne zdj\u0119cia ptak\u00f3w\\!:))\u0142adnie kadrowane\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5354de3-3a4c-480e-90f1-dd3a09c0ea40"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/nytt-r%C3%B8ropplegg-p%C3%A5-bad-lillestr%C3%B8m/68997", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00203.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:53:25Z", "text": "# Anbud Nytt r\u00f8ropplegg p\u00e5 bad - lillestr\u00f8m \n\nRegistrert Dato: Mandag 19. Oktober 2009\n\nI forbindelse med oppussing av bad i 2. etg trenger jeg nytt r\u00f8ropplegg. Badet er 5 kvm stort. Avl\u00f8p og vann kommer opp i ett av hj\u00f8rnene p\u00e5 badet. Badet skal endres i forhold til dagens bruk. I dag er det 2 sluk, toalett, v/k vann til dusj, v/k vann til vask og v/k vann til bid\u00e9. Toalett og vask skal bytte side i forhold til dagens l\u00f8sning. Nytt baderomsm\u00f8bel best\u00e5r av 2 vasker. Dusj p\u00e5 samme sted som i dag. R\u00f8ropplegg til bid\u00e9 skal fjernes. Ser for meg kun ett sluk i gulvet. Badet vil v\u00e6re revet. Dagens r\u00f8ropplegg ligger antageligvis i gulvbjelkelag og i vegg. \u00d8nskes utf\u00f8rt s\u00e5 fort som mulig, gjerne i uke 44.\n\n**Str\u00f8mmen, Akershus\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02326425-aab1-4e14-b0ea-5ba131f2aa92"} +{"url": "http://liagard.no/169/nylia", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00095.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:07:29Z", "text": "\n\n# Nylia\n\nP\u00e5 Nylia finnes 20 gode soverom som kan gi b\u00e5de utsikt og innsikt.\n\n-----\n\n## Priser 2015\n\nVanlige rom (med bad p\u00e5 rommet) kr 700,- pr d\u00f8gn.\n\nPrisene inkluderer:\u00a0\n\n - Oppredd seng og h\u00e5ndkl\u00e6r\n - Middag, frokost og enkel kveldsmat\u00a0sammen med husfolket\n - Mulighet for personlig samtale (blir avtalt p\u00e5 forh\u00e5nd)\u00a0\n\n\"VIP-suiten\", med panoramautsikt over Nylia og Storsj\u00f8en kr 900,- pr d\u00f8gn.\n\nFrokost og kveldsmat kan lages selv p\u00e5 enheten. Maten settes p\u00e5 forh\u00e5nd i kj\u00f8leskapet.\n\nNB: Et opphold som enkeltgjest er avhengig av kapasitet i forbindelse med arrangementer.\n\n\u00a0\n*Se bilder fra Nylia under (klikk p\u00e5 et av bildene for \u00e5 se gallerivisning):*\n\n - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ff2f804-0353-421c-b4cd-57995a4b98e6"} +{"url": "https://optimalassistanse.no/2014/hva-skjer-med-rettighetsfesting-av-bpa/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00559.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:06:56Z", "text": "# Politikk\n\n# Hva skjer med rettighetsfesting av BPA?\n\n av Kirsti Cath Dahle den 22. januar 2014 med Ingen kommentarer \n\n### BPA gir folk muligheten til \u00e5 selv styre n\u00e5r, hvor, av hvem, og til hva den personlige assistansen skal benyttes.\n\n### Det er n\u00e5 g\u00e5tt et halvt \u00e5r siden h\u00f8ringsfristen til det fremlagte lovforslaget om borgerstyrt personlig assistanse utl\u00f8p.\n\nSom kjent ble det en ny regjering som tok over stafettpinnen sist h\u00f8st, og det gjenst\u00e5r \u00e5 se om Regjeringen-Solberg kommer opp med en bearbeidet versjon det er bredere enighet om enn det som ligger p\u00e5 bordet i dag. Det er lov \u00e5 h\u00e5pe at de aller f\u00f8rste signalene Solberg og Jensen kom med da de snekret sammen regjeringsplattformen p\u00e5 Sundvollen tidlig i oktober, betyr at vi snart ser en lysere fremtid.\n\nSaken ligger n\u00e5 hos\u00a0Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og kommer trolig og forh\u00e5pentligvis over til Stortinget i l\u00f8pet av v\u00e5ren 2014. HOD lager n\u00e5 et nytt lovforslag basert p\u00e5 de **114 h\u00f8ringsuttalelsene** og f\u00f8ringer fra den nye regjeringen.\n\n## VIKTIG: vi kan fremdeles p\u00e5virke resultatet\\!\n\nHOD fikk i denne saken inn et sv\u00e6rt h\u00f8yt antall h\u00f8ringsuttalelser. En rask gjennomgang viser at flere saker f\u00e5r inn ca halvparten s\u00e5 mange. Interessen rundt temaet rettighetsfesting av BPA skaper alts\u00e5 stort engasjement. Meningene er mange og ulike, og det er viktige sp\u00f8rsm\u00e5l det hersker uenighet om. I de fleste uttalelsene er det \u2013 ikke uventet \u2013 \u00f8konomi som vies st\u00f8rst oppmerksomhet. Men kommunenes selvstyre, hvilke oppgaver og tjenster som skal sortere inn under BPA, og assistentenes arbeidsvilk\u00e5r, er ogs\u00e5 temaer som trekkes frem. Klikk deg gjerne inn p\u00e5 HODs nettsider (lenke dit i skjermdumpen i bildet over) og ta deg tid til \u00e5 lese noen av uttalelsene.\n\nHer er et par eksempler p\u00e5 uenigheter i de dr\u00f8yt hundre uttalelsene:\n\n### Aldersdiskriminering\n\nSkal kun de som er yngre enn 67 \u00e5r ha en lovfestet rett til BPA? Ja, i h\u00f8ringsuttalelsene er det mange som mener nettopp det. Men er dette i samsvar med annen prioritert politikk? Nei, to av de tre delm\u00e5lene i IA-avtalen, for eksempel, handler om alder OG om \u00e5 \u00f8ke sysselsettingen av personer som har en funksjonsulikhet. Norge trenger nemlig s\u00e5rt flere arbeidstakere og at vi st\u00e5r i jobb lenger. Arbeidsmilj\u00f8loven sier blant annet at det er forbudt \u00e5 diskriminere folk p\u00e5 grunn av funksjonsulikhet, alder, mm. Blir det gjennomslag for en \u00f8vre aldersgrense p\u00e5 67 \u00e5r for \u00e5 f\u00e5 vedtak om BPA s\u00e5 tvinges alts\u00e5 noen av oss ut av yrkeslivet, fordi om vi \u00f8nsker og kan yte noen \u00e5r ekstra.\n\n### FN konvensjonen om mennesker med nedsatt funksjonsevne sier at innbyggere skal likebehandles\n\nDet \u00e5 kunne ta seg en tur ut av landet eller krysse kommunegrensene uten \u00e5 m\u00e5tte be om lov er et sp\u00f8rsm\u00e5l om grunnleggende frihet. Det er slik at noen av oss er i behov av BPA for \u00e5 kunne leve et fritt liv. \nDet er ikke veldig lenge siden vi kunne lese at en dame p\u00e5 \u00d8stlandet ikke fikk deltatt i begravelsen til en av sine foreldre. S\u00f8knaden om \u00e5 dra ut av hjemkommunen rakk nemlig ikke \u00e5 bli ferdigbehandlet tidsnok\\! Noen har familie i utlandet, andre skal p\u00e5 jobb, delta p\u00e5 en konferanse, ha medisinsk behandling, eller \u00f8nsker rett og slett \u00e5 nyte en etterlengtet avkobling og ferie.\u00a0 \u2013 Hva skal vi gj\u00f8re om vi ikke f\u00e5r lov til \u00e5 krysse lande og kommunegrenser, hvorfor skal vi som har et assistansebehov f\u00f8le oss \"kriminelle\" \u2013 hvilken rett har kommunene til \u00e5 \"fengsle\" oss? Dette er noen sp\u00f8rsm\u00e5l vi ser i kj\u00f8levannet av at kommune-Norge i disse dager viser kreativitet og presenterer nye BPA-restriksjoner.\n\nEt av forslagene i lovforslaget henviser til helse- og omsorgstjenesteloven for \u00e5 begrunne nevnte innskrenkelse i enkeltmenneskets frihet. Gitt at du ikke bruker mer en tildelte BPA-timer, at du f\u00f8lger arbeidsmilj\u00f8lovens bestemmelser, hva er da den egentlige \u00e5rsaken til at norske kommuner mener de kan tillate seg \u00e5 nekte oss og ta med assistansen? Skal virkelig vi som er avhengig av assistanse i Norge nektes fri mobilitet? Menneskerettighetskonvensjonen sier at innbyggere ikke kan nektes \u00e5 krysse landegrenser. Okay? Men noen kommunebyr\u00e5krater mener \u00e5penbart at konvensjonen i s\u00e5 m\u00e5te kan omg\u00e5s, ergo at folk med assistansebehov ikke er innbyggere i sin alminnelighet. Kan det forst\u00e5s annerledes?\n\n*NB\\! Helseminister Bent H\u00f8ie m\u00e5 for \u00f8vrig i Stortingets sp\u00f8rretime svare p\u00e5 Karin Andersens (SV) sp\u00f8rsm\u00e5l fra* *14. januar 2014* *om nettopp det siste eksemplet. OptimalAssistanse kommer med en oppdatering i saken.*\n\nJobben med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en lovfestet rett til BPA er alts\u00e5 ikke ferdig. Vi har fremdeles mulighet til \u00e5 p\u00e5virke resultatet. Jo flere av oss som gj\u00f8r en innsats, dess st\u00f8rre er sjansen for at den etterlengtede tryggheten som lovhjemlingen representerer blir optimal. Det er vi som har \"skoene p\u00e5\" som m\u00e5 s\u00f8rge for at loven blir s\u00e5 god som vi \u00f8nsker, det er f\u00f8rst og fremst vi som m\u00e5 tr\u00e5 til. Mens det enn\u00e5 er tid. Benytt organisasjonene, p\u00e5virk politikere, bidra til gode omtaler i media, vis hva BPA er og betyr. Bruk tid fremover til \u00e5 synliggj\u00f8re hvor viktig det er med en riktig lovhjemling. Husk at gode st\u00f8ttespillere og allianser kan v\u00e6re gull verdt\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11036ed2-12f2-4818-b59b-23af733e4eb3"} +{"url": "https://tigrachilli.wordpress.com/2010/03/01/link-til-chillis-debut-i-flatebuhallen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:15:59Z", "text": "### Ett svar til *link til Chilli's debut i\u00a0flatebuhallen*\n\n1. BeateH sier:\n \n mars 2, 2010, kl. 3:27 pm\n \n Det er liv i dere ja \ud83d\ude42 Herlig \u00e5 se video\\!\n \n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b937174-8742-4f2e-bda1-cec7bd0edbd4"} +{"url": "https://www.nrk.no/trondelag/adresseavisen-og-nrk-samarbeider-1.7376793", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00285.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:44:16Z", "text": "# \u2013 Et historisk mediesamarbeid\n\nTr\u00f8ndelags to st\u00f8rste mediehus sl\u00e5r seg sammen for \u00e5 k\u00e5re \u00c5rets tr\u00f8nder.\n\n\n\n\nAksel Faanes Persson\n\n### \u00c5rets tr\u00f8nder 2011\n\n\n\n - \u00c6restittel som deles ut i samarbeid mellom Adresseavisen, NRK Tr\u00f8ndelag, fagjury og publikum.\n - Skal g\u00e5 til en person som har gjort en betydelig innsats for Tr\u00f8ndelag i \u00e5ret som har g\u00e5tt.\n - Fra og med 29. desember til og med 2. januar kan publikum stemme p\u00e5 sin favoritt.\n - Vinneren avgj\u00f8res i siste instans p\u00e5 redakt\u00f8rniv\u00e5, i samarbeid med fagjuryen.\n - \u00c5rets tr\u00f8nder offentliggj\u00f8res fredag 6. januar 2012.\n\n\u2013 Dette kommer til \u00e5 styrke b\u00e5de mediehusene og prisen, sier Bj\u00f8rn Stuevold, som er regionredakt\u00f8r i NRK Tr\u00f8ndelag.\n\n**Sammen med sjefredakt\u00f8r Arne Blix i Adresseavisen har han bestemt at Tr\u00f8ndelags to st\u00f8rste mediekonkurrenter skal legge vekk strids\u00f8ksa og samarbeide om prisen \u00c5rets tr\u00f8nder for f\u00f8rste gang.**\n\n\u2013 Dette er et historisk samarbeid, fortsetter Stuevold, og f\u00e5r st\u00f8tte fra Blix.\n\n\u2013 Utviklingen i mediebransjen b\u00e5de tvinger og inspirerer oss til \u00e5 tenke i nye baner. Jeg tror det er klokt \u00e5 opprettholde en konkurransearena der det er naturlig, og et samarbeid der det passer seg, argumenterer Adresseavisens sjefredakt\u00f8r.\n\nHvem fortjener \u00e5 bli \u00c5rets tr\u00f8nder? Send inn ditt forslag her\\!\n\n## \u2013 Vinneren f\u00e5r en tr\u00f8ndersk talerstol\n\nBegge mediehusene har i flere \u00e5r gitt hedersprisen hver for seg, men n\u00e5 mener de to sjefredakt\u00f8rene at det er p\u00e5 h\u00f8y tid \u00e5 l\u00f8fte k\u00e5ringen til et nytt niv\u00e5.\n\n**\u2013 Ved \u00e5 g\u00e5 sammen om \u00e5 k\u00e5re \u00c5rets tr\u00f8nder tror jeg vi f\u00e5r en helt annen tydelighet p\u00e5 hvem dette er. I tillegg vil denne personen f\u00e5r en oppmerksomhet som er mye kraftigere enn vi kan gi hver for oss, slik at vinneren f\u00e5r en tr\u00f8ndersk talerstol med mulighet til \u00e5 bli h\u00f8rt ogs\u00e5 utenfor v\u00e5r region, sier Blix.**\n\n\u2013 Vi h\u00e5per at vi kan viktiggj\u00f8re prisen, b\u00e5de for oss som givere og den som tar imot hederen, legger Stuevold til.\n\n*Hva mener du om samarbeidet? Skrik ut i kommentarfeltet.*\n\n## Ber om din hjelp\n\n\u00c5rets tr\u00f8nder er mediehusenes pris, og det er derfor de to sjefredakt\u00f8rene som har det avgj\u00f8rende og siste ordet. \n \nMen for \u00e5 ta et godt valg er de avhengig av hjelp fra leserne. \n \n\u2013 Jeg h\u00e5per folk f\u00f8ler seg inspirert til \u00e5 melde p\u00e5 kandidater. Ethvert publikumsforslag er viktig for oss i forhold til de valgene vi skal gj\u00f8re, sier Stuevold. \n \n**Fram til 1. desember kan du foresl\u00e5 kandidater via nettstedene adressa.no og nrk.no/trondelag. Disse forslagene blir kuttet ned til fem kandidater av en fagjury, f\u00f8r publikum f\u00e5r stemme p\u00e5 sin favoritt.** \n \nPublikums stemmer blir ikke avgj\u00f8rende, men juryen og sjefredakt\u00f8rene tar dine meninger med som r\u00e5d n\u00e5r de 7. januar offentliggj\u00f8r hvem som kan smykke seg med tittelen \u00c5rets tr\u00f8nder 2010.\n\n*(Artikkelen fortsetter under bildet)*\n\n\n\n## \u2013 Leter etter et forbilde\n\nI kriteriene for prisen heter det at vinneren m\u00e5 ha en klar tilknytning til Tr\u00f8ndelag, enten gjennom \u00e5 v\u00e6re tr\u00f8nder, eller ha sitt bosted eller virke her. \n \nHedersprisen skal g\u00e5 til en person som har utmerket seg utover det vanlige, helst i det \u00e5ret som har g\u00e5tt, men ogs\u00e5 for arbeid som er gjort over tid. \n \n**\u2013 Vi leter etter en noen som p\u00e5 en eller annen m\u00e5te har vist litt vei. En som er et forbilde for andre, forklarer Arne Blix.** \n \nI fjor vant Sintef sin klimadirekt\u00f8r, Nils A. R\u00f8kke, Adresseavisen sin k\u00e5ring, mens EM-vinner i boksing, Lotte Lien, fikk \u00c5rets tr\u00f8nder av NRK Tr\u00f8ndelag.\n\n## \u2013 Ikke en popularitetskonkurranse\n\n### Dette er juryen\n\n - Merethe Stor\u00f8deg\u00e5rd (n\u00e6ringsliv)\n - Ola By Rise (sport)\n - B\u00e5rd Flikke (kultur)\n - Berit Kjeldstad (Forskning/undervisning)\n - Merete Verstad (NRK)\n - Stian Wallum (Adresseavisen)\n\nPrisvinneren b\u00f8r v\u00e6re kjent gjennom media det siste \u00e5ret, men begge sjefredakt\u00f8rene er klar p\u00e5 at dette ikke er en popularitetskonkurranse.\n\n**\u2013 Man trenger ikke v\u00e6re rakettforsker for \u00e5 regne med at Petter Northug, \u00c5ge Aleksandersen, Marit Bj\u00f8rgen og Roar Strand er slike som kommer til \u00e5 bli foresl\u00e5tt. Det er nettopp derfor vi har hentet inn fagjuryen, slik at vi f\u00e5r sikret at vi ogs\u00e5 har kandidater fra milj\u00f8er som kanskje ikke er like framtredende i media, sier Stuevold.**\n\nAdresseavisens Blix er helt enig.\n\n\u2013 Summen av folkets engasjement, fagjuryens gjennomgang og mediehusenes vurdering vil gj\u00f8re utmerkelsen \u00c5rets tr\u00f8nder 2010 tyngre.\n\n*Skriv inn ditt forslag til \u00c5rets tr\u00f8nder i denne boksen:* \n\nInnholdet som skulle vises her st\u00f8ttes dessverre ikke lenger.\n\n Publisert 14.11.2010, kl. 14.41\n\n Oppdatert 15.11.2010, kl. 06.30\n\n### \u00c5rets tr\u00f8nder 2010\n\n\n\n## \u2013 Det er rett og slett fantastisk\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b75b641-4359-4275-94c7-99a1921d466b"} +{"url": "http://danseogteatersentrum.no/pub/dts/news/?aid=891&sac=all&viewall=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:25:36Z", "text": "# Cirkus Xanti - Sirkuslandsby i Sarpsborg og Oslo i august\n\nSirkuslandsbyen er et profesjonelt visningsrom og Norges f\u00f8rste arena for utvikling av sirkus som scenekunst. Her m\u00f8tes artister for \u00e5 presentere og produsere, eksperimentere og trene.\n\n\u00a0\n**\u00c5rets Sirkuslandsby har to fokusomr\u00e5der:**\n\n\u00a0\n**1. Festival og forestillinger, for alle m\u00e5lgrupper** \nFra hovedprogrammet kan Sirkuslandsbyen stolt presentere den unike franske forestillingen Eloge du Poil av Cie Bal. Fra Danmark kommer Kitt Johnson X-act med sin barneforestilling Det Magiske Lydcirkus, og Cirkus Xanti presenterer \nsin nye produksjon Bastard for de aller minste. I tillegg kommer artister og kompanier fra Norge, Norden, Europa, USA og S\u00f8r-Amerika for \u00e5 presentere et bredt spekter av forestillinger.\n\n\u00a0\n**2. Produksjon og utvikling** I l\u00f8pet av Sirkuslandsbyens to uker i Oslo, avvikles ikke mindre en tre laboratorier for sirkusartister og andre scenekunstnere. New Nordic Circus Network har invitert nordiske artister til den tredje Juggling the Arts-laben \u2013 et utviklingsprosjekt som tidligere har gitt starthjelp til produksjoner som Petit Mal (Race Horse Company) og Goldfish \nis meant for dying (Rudi Skotheim Jensen). Fem nordiske artister skal arbeide kunstnerisk under veiledning av Cecilie Lindemann Steen, Kitt Johnson, Rudi \nSkotheim Jensen og Jean Michael Guy. Circus Village Network arrangerer sommerens tredje laboratorium, der norske, svenske og italienske artister skal videreutvikle sine prosjekter med finske Maksim Komaro som mentor. Komaro er en av Europas mest anerkjente sirkusregiss\u00f8rer, som bl.a. hadde regi p\u00e5 Petit Mal som gjestet \nSirkuslandsbyen i 2010. Fra Finland kommer ogs\u00e5 prosjektet Incubator der unge finske artister og kompanier f\u00e5r s\u00e5 vel kunstnerisk som produksjonsmessig starthjelp fra det etablerte kompaniet Circo Aereo. \u00a0\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3c161ff-a801-4c28-981c-933868904ba8"} +{"url": "https://www.seilmagasinet.no/innhold/meninger/?article_id=48274", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00095.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:37Z", "text": "\n\n\n\n **Foto:** Mariell Bj\u00f8rvik Bratberg\n\n\n\n# UtkikkenB\u00e5t billigst i byen\n\nBoligprisene i Oslo stiger mot stadig nye h\u00f8yder. P\u00e5 Tjuvholmen m\u00e5 du i dag ut med fem-seks millioner kroner for en toroms leilighet p\u00e5 rundt 50 kvadratmeter. Du f\u00e5r sv\u00e6rt mye b\u00e5t for samme bel\u00f8p.\n\n\n\n**Ole Henrik Nissen-Lie, ansvarlig redakt\u00f8r** \nfirstname.lastname@example.org\n\nPublisert: 13. februar 2017 | Sist oppdatert: 07. juni 2017\n\n \nEt raskt s\u00f8k p\u00e5 nett viser at du for eksempel kan kj\u00f8pe den sv\u00e6rt meritterte 90-foteren \u00abRagamuffin\u00bb, som de siste ti \u00e5rene har vunnet havseilaser verden over, og som, if\u00f8lge annonsen, fikk en hel overhaling i 2011.\n\nMed tanke p\u00e5 drifts- og vedlikeholdskostnader frister det kanskje ikke med en brukt regattamaskin p\u00e5 90 fot, selv om seilene var nye i 2014. Velger du heller \u00e5 kj\u00f8pe en 15 \u00e5r gammel Najad fra Heitmann med tre lugarer og rullestorseil, blir du bare kvitt tre millioner kroner. Alts\u00e5 sitter du fortsatt igjen med halvparten av pengene.\n\n## Bob\u00e5tmilj\u00f8\n\nMed en pris p\u00e5 rundt tre millioner er heller ikke en ny Bavaria 51 Cruiser i n\u00e6rheten av prisen for en toroms p\u00e5 Tjuvholmen. Ikke rart at bob\u00e5tmilj\u00f8et p\u00e5 Aker Brygge er i sterk vekst. Her kan du bo midt i Oslo sentrum for en br\u00f8kdel av et krypinn p\u00e5 land. Flere unge klarer seg med en brukt seilb\u00e5t i 30-fots klassen til en tiendedel av boligprisen p\u00e5 land.\n\nVi tipper derfor at veksten i bob\u00e5t-milj\u00f8et vil fortsette, men ikke bare fordi inngangsbilletten til tak over hodet p\u00e5 land er blitt for h\u00f8y for mange. Charlotte Bj\u00f8rvik Bratberg er en av dem som har valgt b\u00e5t som bolig. Hun skriver i denne utgaven at hun har valgt \u00e5 bo i b\u00e5t fordi hun liker det. Hun har valgt en Etap p\u00e5 34 fot som bolig i Troms\u00f8.\n\n\u2013 Man trenger ikke n\u00f8dvendigvis \u00e5 dra noe sted for \u00e5 kjenne p\u00e5 n\u00e6rheten til naturen. Mesteparten av tiden har jeg tilholdssted i b\u00e5thavnen og stortrives der. P\u00e5 fine, solrike sommerdager er det herlig \u00e5 spise fro\u00adkosten p\u00e5 dekk eller gynge litt i hengek\u00f8ya mens man leser en god bok. Havet er en smule kaldt her i nord, men innimellom frister det med et forfriskende bad fra b\u00e5ten for s\u00e5 \u00e5 slikke solstr\u00e5ler p\u00e5 dekk.\n\n\u2013 Vinteren byr p\u00e5 andre gleder. N\u00e5r det fargesprakende nordlyset danser over himmelen og mastetoppene speiler seg i havoverflaten, m\u00e5 jeg noen ganger bare sette meg ned ytterst p\u00e5 brygga og nyte \u00f8yeblikket, skriver Bratberg, som opplever at mange ser litt skjevt p\u00e5 henne n\u00e5r hun forteller at hun bor i b\u00e5t.\n\nDerfor pleier hun ofte \u00e5 begrunne valget med \u00f8konomi. For det er et spr\u00e5k de fleste forst\u00e5r.\n\nInngangsbilletten er lavere p\u00e5 sj\u00f8en enn p\u00e5 land, men som b\u00e5tboer g\u00e5r man glipp av verdistigningen som \u00f8ker formuene til boligeierne. Slik har det i alle fall v\u00e6rt i de fleste norske byene, unntatt Stavanger, de siste \u00e5rene. Men n\u00e5r boligprisene snur, hva da?\n\nJa, da kan b\u00e5tgleden ogs\u00e5 bli god butikk for de som har valgt \u00e5 bo i b\u00e5t.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38034efb-67fa-42d3-9e83-39ed3a7dc8b3"} +{"url": "http://docplayer.me/635411-Sak-nr-sak-ca-tid-for-behandling-40-2014-orientering-ved-radmannen-18-00.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00203.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:37:25Z", "text": "3 KONTROLLUTVALGET I S\u00d8RUM KOMMUNE Sak nr. Sak M\u00f8tedato 41/2014 Oppf\u00f8lging av forvaltningsrevisjonsprosjektet Sykefrav\u00e6rsarbeid i S\u00f8rum kommune. Saksbehandler \u00d8ystein Hagen Saksdokumenter Tilbakemelding fra r\u00e5dmannens vedr\u00f8rende oppf\u00f8lging av forvaltningsrevisjonsrapport sykefrav\u00e6rsarbeid i S\u00f8rum kommune med vedlegg Saksopplysninger I f\u00f8lge kontrollutvalgsforskriftens 12 skal kontrollutvalget p\u00e5se at kommunestyrets vedtak i tilknytting til behandlingen av rapporter om forvaltningsrevisjon f\u00f8lges opp. Kommunestyret behandlet 19. mars 2014 sak 28/14 - forvaltningsrevisjonsrapport sykefrav\u00e6rsarbeid i S\u00f8rum kommune hvor f\u00f8lgende vedtak ble fattet: 1. Kommunestyret tar rapporten til orientering. 2. Kommunestyret ber administrasjonen om \u00e5 f\u00f8lge opp rapportens funn og anbefalinger. 3. Kontrollutvalget innhenter tilbakemelding fra administrasjonen om hvordan anbefalingene er fulgt opp 2. halv\u00e5r Kommunestyret sender forvaltningsrevisjonsrapporten om sykefrav\u00e6rsarbeid i S\u00f8rum kommune til \u00f8konomi- og administrasjonsutvalget, og ber om at rapporten legges til grunn i det videre arbeidet. Revisjonens konklusjon og anbefalinger i rapporten var f\u00f8lgende: Konklusjon P\u00e5 bakgrunn av det som kommer fram i rapporten, har revisjonen konkludert slik: Arbeidet med \u00e5 redusere sykefrav\u00e6ret er i mindre til middels grad forankret og implementert i S\u00f8rum kommune. Personallederne f\u00f8lger i det store og hele opp sykmeldte i henhold til de definerte retningslinjene i S\u00f8rum kommune. N\u00e5r det gjelder kommunikasjonen med eksterne akt\u00f8rer i sykefrav\u00e6rsarbeidet peker gjennomgangen p\u00e5 muligheter for forbedring. Personallederne opplever i middels grad forebyggingstiltakene som gode. Videre opplever personallederne at forebyggingstiltakene i middels grad evalueres, men i liten grad p\u00e5 en systematisk m\u00e5te.\n\n\n\n\n\n6 INNLEDNING I brev fra kontrollutvalget datert ettersp\u00f8rres det en skriftlig rapport fra r\u00e5dmannen vedr\u00f8rende oppf\u00f8lging av vedtak fra forvaltningsrevisjonens rapport om sykefrav\u00e6rsarbeidet i S\u00f8rum kommune. Revisjonsrapporten ble behandlet i kommunestyret (sak 28/14). F\u00f8lgende vedtak ble fattet: 1. Kommunestyret tar rapporten til orientering. 2. Kommunestyret ber administrasjonen om \u00e5 f\u00f8lge opp rapportens funn og anbefalinger. 3. Kontrollutvalget innhenter tilbakemelding fra administrasjonen om hvordan anbefalingene er fulgt opp 2. halv\u00e5r Kommunestyret sender forvaltningsrevisjonsrapporten om sykefrav\u00e6rsarbeid i S\u00f8rum kommune til \u00f8konomi- og administrasjonsutvalget, og ber om at rapporten legges til grunn i det videre arbeidet. Revisjonens konklusjon var f\u00f8lgende: Personallederne f\u00f8lger i det store og hele opp sykmeldte i henhold til de definerte retningslinjene i S\u00f8rum kommune. N\u00e5r det gjelder kommunikasjonen med eksterne akt\u00f8rer i sykefrav\u00e6rsarbeidet peker gjennomgangen p\u00e5 muligheter for forbedring. Personallederne opplever i middels grad forebyggingstiltakene som gode. Videre opplever personallederne at forebyggingstiltakene i middels grad evalueres, men i liten grad p\u00e5 en systematisk m\u00e5te. Revisjonens anbefalinger var f\u00f8lgende: 1. S\u00f8rum kommune b\u00f8r sikre at arbeidet med \u00e5 redusere sykefrav\u00e6ret er forankret og implementert i organisasjonen. 2. S\u00f8rum kommune b\u00f8r vurdere tiltak for \u00e5 bedre kommunikasjonen med eksterne akt\u00f8rer. 3. S\u00f8rum kommune b\u00f8r vurdere hva som kan gj\u00f8res for at forebyggingstiltakene skal oppleves som gode. 4. S\u00f8rum kommune b\u00f8r sikre tilstrekkelig og systematisk evaluering av forebyggingstiltakene i sykefrav\u00e6rsarbeidet. 2\n\n\n\n7 ANBEFALING 1 S\u00f8rum kommune b\u00f8r sikre at arbeidet med \u00e5 redusere sykefrav\u00e6ret er forankret og implementert i organisasjonen. BAKGRUNN Revisjonsrapporten p\u00e5peker at det i st\u00f8rre grad kan implementeres en felles praksis knyttet til sykefrav\u00e6rsarbeid, og at det er behov for \u00f8kt l\u00e6ring og deling av kompetanse p\u00e5 tvers av virksomhetene. At personalledere f\u00e5r \u00f8kt sin kompetanse innenfor sykefrav\u00e6rsarbeid, l\u00f8ftes fram som en av de viktigste forutsetningene for \u00e5 f\u00e5 implementert en felles praksis. Dette gjelder i s\u00e6rlig grad kommunens enhetsledere. Det p\u00e5pekes ogs\u00e5 at kommunen i for liten grad har drevet systematisk arbeid for \u00e5 forebygge og redusere sykefrav\u00e6ret. OPPF\u00d8LGING STATUS PER OKTOBER Videref\u00f8ring og opptrapping av N\u00e6rv\u00e6rsprosjektet Et av de viktigste tiltakene for \u00e5 sikre systematisk arbeid rettet mot forebygging og reduksjon av sykefrav\u00e6ret, har v\u00e6rt videref\u00f8ring og opptrapping av kommunens N\u00e6rv\u00e6rsprosjekt. Da revisjonen hadde sin gjennomgang, var prosjektet i oppstartsfasen. I dag er det 16 deltakervirksomheter, som er utvalgt p\u00e5 grunn av s\u00e6rlig h\u00f8yt sykefrav\u00e6r over tid. Hver virksomhet har en arbeidsgruppe best\u00e5ende av leder, tillitsvalgt, verneombud og ansattrepresentant, som skal sikre lokal forankring og forpliktelse til arbeidet med \u00e5 forebygge og redusere sykefrav\u00e6ret. Leder fra alle arbeidsgruppene samles i m\u00e5nedlige m\u00f8ter med prosjektleder, hvor det prim\u00e6re m\u00e5let er \u00e5 dele erfaringer, kompetanse og ideer med hverandre. Prosjektleder har m\u00e5nedlige m\u00f8ter med prosjektstyret og tertialvis rapportering til r\u00e5dmannens ledergruppe. I april ble det informert om status i prosjektet p\u00e5 SAM-m\u00f8te (uformelt samarbeidsm\u00f8te mellom r\u00e5dmann, HR-sjef og hovedtillitsvalgte). Arbeidet i prosjektet er ogs\u00e5 forankret i kommunens trepartsverksted (uformell samarbeidsarena for politikere, administrasjon og hovedtillitsvalgte), hvor det er gjennomf\u00f8rt fire m\u00f8ter i perioden mars til september. Disse m\u00f8tene har i sin helhet hatt sykefrav\u00e6rsarbeidet som tema. Arbeidsmilj\u00f8utvalget (AMU) fikk i juni informasjon om status i prosjektet for 1. tertial I Lederforum (samling for alle virksomhetsledere) har prosjektleder deltatt p\u00e5 to m\u00f8ter i perioden juni til august. Her er det blant annet blitt orientert om opprettelsen av Avklaringsutvalget for sykemeldte og inng\u00e5else av kontrakt med Oslo jordmor og kvinnesenter. Tertialrapporten for 2.tertial var referatsak i \u00f8konomi- og administrasjonsutvalget (\u00d8A) i oktober. Se vedlagte tertialrapporter for n\u00e6rmere informasjon om rapportering fra prosjektet. 2. Kompetansetiltak rettet mot ledere med personalansvar P\u00e5 bakgrunn av blant annet revisjonsrapporten, har det blitt gjennomf\u00f8rt omfattende kompetansetiltak rettet mot ledere (i s\u00e6rlig grad enhetsledere) innenfor temaer knyttet til personalledelse og oppf\u00f8lging av ansatte. I regi av N\u00e6rv\u00e6rsprosjektet er det arrangert kurs i utvikling av helsefremmende arbeidsplasser, oppf\u00f8lging av ansatte med psykiske plager, h\u00e5ndtering av mangfold p\u00e5 arbeidsplassen, oppf\u00f8lging av gravide arbeidstakere, arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og styringsrett, plikter og rettigheter for langtidssykemeldte, og gjennomf\u00f8ring av oppf\u00f8lgingssamtaler (se vedlagt oversikt over kompetansetiltak ). I tillegg er det arrangert 3\n\n\n\n8 m\u00e5nedlig lederoppl\u00e6ring i regi av Personalteamet ved Organisasjon og tjenesteutviklingsavdelingen (OTU), med fokus p\u00e5 relevante verkt\u00f8y, systemer og rutiner, samt lov- og avtaleverk, for ledere med personalansvar. I perioden november 2012 til februar 2014 ble det gjennomf\u00f8rt et lederutviklingsprogram for alle virksomhetslederne. Sykefrav\u00e6rsoppf\u00f8lging var ikke hovedfokus i programmet, men tema som relasjonsledelse, kommunikasjon og p\u00e5virkning, organisasjonskultur, og samhandling skulle styrke lederne i lederrollen og bidra til for eksempel trygg gjennomf\u00f8ring av n\u00e6rv\u00e6rsarbeid. I r\u00e5dmannens h\u00f8ringsuttalelse til revisjonsrapporten ble det foresl\u00e5tt \u00e5 igangsette tilsvarende program for enhetslederne. Dette er stoppet politisk. 3. Revisjon av kommunens retningslinjer for oppf\u00f8lging av sykemeldte Det er foretatt en omfattende revisjon av kommunens retningslinjer for oppf\u00f8lging av sykemeldte. Dette inneb\u00e6rer blant annet etablering av Avklaringsutvalget for sykemeldte som et fast oppf\u00f8lgingspunkt for alle langvarige sykefrav\u00e6rstilfeller. Her f\u00e5r n\u00e6rmeste leder bistand fra Organisasjon og tjenesteutviklingsavdelingen, lokalt NAV-kontor, hovedtillitsvalgt og andre aktuelle parter (f.eks. fastlege, bedriftshelsetjenesten) for \u00e5 sikre raskest mulig avklaring av saken. Samtidig er det gjort endringer i permisjonsbestemmelsene for langtidssykemeldte, som skal hindre at arbeidstakere blir g\u00e5ende i langvarige permisjoner som medf\u00f8rer passivitet og mangel p\u00e5 reell oppf\u00f8lging av saken (sak 132/14 i \u00d8A). I tillegg er retningslinjene oppdatert i henhold til ny nasjonal IA-avtale og tilh\u00f8rende lovendringer knyttet til sykefrav\u00e6rsoppf\u00f8lging som tr\u00e5dte i kraft (folketrygdloven og arbeidsmilj\u00f8loven). 4. Gjennomgang av myndighetsstruktur og formalisering av videredelegert personalansvar I r\u00e5dmannens h\u00f8ringsuttalelse til revisjonsrapporten ble gjennomgang av myndighetsstruktur og formalisering av videredelegert personalansvar (iht. administrativt videredelegeringsreglement) fremsatt som et av de planlagte tiltakene p\u00e5 bakgrunn av revisjonsrapporten. Formalisering av personalansvar i form av standard delegeringsavtale for enhetsledere har blitt utarbeidet for en stor andel av de aktuelle lederne, men det det er fortsatt enhetsledere som ikke har inng\u00e5tt en slik avtale med sin virksomhetsleder. Dette er fulgt opp ved \u00e5 innarbeide videredelegeringsreglementet som et fast tema p\u00e5 lederoppl\u00e6ring i regi av Personalteamet v/organisasjon og tjenesteutviklingsavdelingen, samt ved informasjon til virksomhetsledere p\u00e5 Lederforum-samlinger. I h\u00f8ringssvaret ble det ogs\u00e5 planlagt en gjennomgang av hvor mange ansatte det er forsvarlig at den enkelte leder har personalansvar for, men det utgangspunkt at alle ansatte skal sikres god personaloppf\u00f8lging. Slik gjennomgang er ikke gjennomf\u00f8rt per dags dato. 5. Overordnede systemer og strukturer knyttet til helse, milj\u00f8 og sikkerhet S\u00f8rum kommune har fem kvalitetsprosesser som omhandler helse, milj\u00f8 og sikkerhet i sitt Kvalitetssystem, hvor beskrivelser av form\u00e5l, ansvarfordeling, myndighet, rutiner og n\u00f8dvendig skjematikk inng\u00e5r. I tillegg foreligger det en egen kvalitetsprosess knyttet til oppf\u00f8lging av sykefrav\u00e6r, hvor man finner kommunens vedtatte retningslinjer som alle personalledere er forpliktet 4\n\n\n\n9 til \u00e5 f\u00f8lge (se punkt 3 om nylig revisjon). Kommunen har en vernetjeneste med en administrativ verneleder, samt et hovedverneombud som er valgt iht. forskrift om organisering, ledelse og medvirkning. Verneombudene har hatt en aktiv rolle i arbeidsgruppene i N\u00e6rv\u00e6rsprosjektet. Kommunen har ogs\u00e5 et arbeidsmilj\u00f8utvalg (AMU) med oppgaver i samsvar med Arbeidsmilj\u00f8loven 7-2. AMU mottar tertialvise og \u00e5rlige rapporteringer knyttet til b\u00e5de sykefrav\u00e6r, pensjoneringsm\u00f8nster, utvikling i antall uf\u00f8retrygdede, forekomst av yrkesskader og ulykker, og tilfeller av vold, trusler og trakassering fra tjenestemottakere. Det rapporteres m\u00e5nedlig p\u00e5 sykefrav\u00e6rsniv\u00e5et, med b\u00e5de detaljert oversikt over den enkelte virksomhet/enhet og over utvikling innenfor det enkelte tjenesteomr\u00e5de og kommunen som helhet. ANBEFALING 2 S\u00f8rum kommune b\u00f8r vurdere tiltak for \u00e5 bedre kommunikasjonen med eksterne akt\u00f8rer. BAKGRUNN Revisjonsrapporten beskriver et forbedringspotensiale n\u00e5r det gjelder kommunikasjonen med eksterne akt\u00f8rer i sykefrav\u00e6rsarbeidet. Dette gjaldt s\u00e6rlig samarbeidet med NAV S\u00f8rum i forbindelse med enkeltsaker. OPPF\u00d8LGING STATUS PER OKTOBER Samarbeid med NAV lokalt Organisasjon og tjenesteutviklingsavdelingen arrangerte et m\u00f8te med NAV S\u00f8rum for \u00e5 dr\u00f8fte hensiktsmessige samarbeidsrutiner i det videre sykefrav\u00e6rsarbeidet. NAV S\u00f8rum uttrykte \u00f8nske om et tettere samarbeid med Organisasjon og tjenesteutviklingsavdelingen og virksomhetene i S\u00f8rum kommune i enkeltsaker. P\u00e5 bakgrunn av dette ble det enighet om at saksbehandler fra lokalt NAVkontor skal v\u00e6re en fast representant i det nyopprettede \u00abAvklaringsutvalget for sykemeldte\u00bb. Utvalget hadde oppstart , og har p.t. gjennomf\u00f8rt 10 m\u00f8ter og behandlet 23 saker. Ledere som har v\u00e6rt i utvalget gir tilbakemeldinger om at dette er en viktig st\u00f8tte som bidrar til en raskere avklaring av langvarige saker. Begge parter vurderer det som at samarbeidet n\u00e5 fungerer godt. 2. Samarbeid med NAV Arbeidslivssenter Akershus S\u00f8rum kommune inngikk ny IA-avtale med NAV Arbeidslivssenter Akershus den Ved \u00e5 forplikte seg til IA-avtalens m\u00e5lsettinger og samarbeid med NAV Arbeidslivssenter, f\u00e5r kommunen rettigheter som er forbeholdt IA-virksomheter. Dette inneb\u00e6rer blant annet: Egen IA-r\u00e5dgiver ved NAV Arbeidslivssenter som bist\u00e5r med b\u00e5de r\u00e5d og veiledning, samt aktiv deltakelse i oppf\u00f8lgings- og tilretteleggingsarbeid Tilretteleggingstilskudd fra NAV Honorar til bedriftshelsetjenesten Utvidet bruk av egenmelding Tilbud om kurs og kompetansetiltak for ledere og medarbeidere 5\n\n\n10 3. Samarbeid med kommunelegen/f\u00f8rstelinjetjenesten I regi av N\u00e6rv\u00e6rsprosjektet er det gjennomf\u00f8rt m\u00f8te med kommunelegen , for \u00e5 dr\u00f8fte hvordan samarbeidet med kommunens leger, fysioterapeuter og forebyggende virksomheter kan styrkes. Alle kommunale leger har mottatt informasjonsskriv om kommunens retningslinjer for oppf\u00f8lging av gravide medarbeidere. 4. Samarbeid med Oslo jordmor og kvinnesenter Som et forebyggende tiltak p\u00e5 bakgrunn av h\u00f8yt sykefrav\u00e6r hos gravide arbeidstakere, er det gjennom N\u00e6rv\u00e6rsprosjektet inng\u00e5tt avtale med Oslo jordmor og kvinnesenter om tre obligatoriske samtaler med jordmor for gravide arbeidstakere. Hensikten er \u00e5 sikre en god oppf\u00f8lging av gravide arbeidstakere, og skape et trygt og godt arbeidsmilj\u00f8 for den gravide og barnet i magen. 5. Samarbeid med Kommunal landspensjonskasse (KLP) Samarbeidet mellom N\u00e6rv\u00e6rsprosjektet og Kommunal landspensjonskasse er videref\u00f8rt. Utgangspunktet for samarbeidet har v\u00e6rt S\u00f8rum kommunes s\u00f8knad om \u00f8konomisk st\u00f8tte, som ble innvilget i 2013 med kr ,- i prosjektst\u00f8tte. Midlene er blant annet benyttet til lederoppl\u00e6ring og innleie av jordmor. Kommunal landspensjonskasse mottar rapportering fra prosjektarbeidet og har deltatt p\u00e5 m\u00f8ter med prosjektgruppen. 6. Samarbeid med bedriftshelsetjenesten (BHT) Bedriftshelsetjenesten m\u00f8ter fast i AMU (Arbeidsmilj\u00f8utvalget) og foretar lovp\u00e5lagte helseunders\u00f8kelser i kommunens virksomheter. Utover dette benyttes BHT av virksomhetene ved behov, blant annet til arbeidsplassvurderinger, arbeid med det psykososiale arbeidsmilj\u00f8et og i forbindelse med lovp\u00e5lagte dialogm\u00f8ter og oppf\u00f8lgingsm\u00f8ter med sykemeldte arbeidstakere. ANBEFALING 3 S\u00f8rum kommune b\u00f8r vurdere hva som kan gj\u00f8res for at forebyggingstiltakene skal oppleves som gode. BAKGRUNN Revisjonen konkluderer med at S\u00f8rum kommune i middels grad utarbeider gode, systematiske tiltak som virker forebyggende og reduserer sykefrav\u00e6ret. S\u00f8rum har et forbedringspotensiale n\u00e5r det gjelder \u00e5 sikre at tiltakene som iverksettes faktisk treffer de utfordringene som eksisterer i den enkelte virksomhet. OPPF\u00d8LGING STATUS PER OKTOBER Tiltak basert p\u00e5 statistikk og kartlegginger En av de viktigste forutsetningene for at forebyggingstiltak skal kunne ha reell effekt p\u00e5 sykefrav\u00e6ret, er at tiltakene er tilpasset den faktiske situasjonen i den enkelte virksomhet. Erfaringene fra blant annet deltakervirksomhetene i N\u00e6rv\u00e6rsprosjektet, tilsier at det er stor forskjell p\u00e5 arbeidssituasjonene p\u00e5 tvers av S\u00f8rums virksomheter, og at det dermed er ulike faktorer som i spiller inn p\u00e5 forhold som trivsel, stress og sykefrav\u00e6r. I N\u00e6rv\u00e6rsprosjektet har det derfor blitt prioritert \u00e5 gjennomf\u00f8re lokale kartlegginger f\u00f8r man definerer tiltak, samt anvende arbeidsmilj\u00f8unders\u00f8kelser, sykefrav\u00e6rsstatistikk og risikovurderinger. Statistikk fra NAV viser at flertallet av sykemeldinger hos 6\n\n\n\n11 ansatte i S\u00f8rum er relatert til muskel- og skjelettlidelser, psykiske plager eller graviditet. Hovedtyngden av iverksatte tiltak er derfor rettet inn mot disse gruppene. Dette varierer imidlertid fra virksomhet til virksomhet. For eksempel var belastningslidelser en av de hyppigste sykmeldings\u00e5rsakene innenfor Omsorg og velferd ved oppstarten av prosjektet, og tiltak knyttet til ergonomi, arbeidsplassvurderinger i samarbeid med bedriftshelsetjenesten, og kartlegging av behov for hjelpemidler har derfor v\u00e6rt prioritert. I enkelte virksomheter/enheter innenfor Utdanning og Bo- og avlastningstjenesten var imidlertid hovedandelen av sykemeldinger relatert til psykiske plager, og de har derfor hatt fokus p\u00e5 det psykososiale arbeidsmilj\u00f8et i samarbeid med bedriftspsykolog i sine tiltaksplaner. 2. Arbeidsmetodikk med vekt p\u00e5 lokal forankring og medvirkning Revisjonsrapporten understreker viktigheten av at sykefrav\u00e6rsarbeidet, herunder arbeidet med \u00e5 lage gode forebyggingstiltak, er implementert og forankret i organisasjonen for \u00e5 kunne ha en effekt. Lokal involvering av relevante parter i den enkelte virksomhet har derfor v\u00e6rt en sentral del av arbeidsmetodikken i kommunens N\u00e6rv\u00e6rsprosjekt, og dette har blitt videref\u00f8rt for nye deltakervirksomheter i 2014 (se vedlagte tertialrapporter). Arbeidsgruppene i deltakervirksomhetene best\u00e5r av leder, tillitsvalgt, verneombud og ansattrepresentant, som sammen med de resterende ansatte i virksomheten har ansvar for kartlegginger, utarbeidelse av tiltaksplaner og rapportering til prosjektgruppen. Bred involvering av virksomheten \u00f8ker sannsynligheten for at forebyggingstiltak treffer reelle utfordringer, samtidig som eierskapet til forebyggingsarbeidet og gjennomf\u00f8ring av tiltak sikres i st\u00f8rre grad. 3. Felles forebyggende tiltak Det gjennomf\u00f8res en rekke felles forebyggingstiltak p\u00e5 tvers av virksomhetene i S\u00f8rum kommune, og i etterkant av revisjonsrapporten har oppl\u00e6ring av personalledere blitt vektlagt for \u00e5 \u00f8ke nytteverdien av f.eks. den \u00e5rlige arbeidsmilj\u00f8unders\u00f8kelsen, \u00e5rlige utviklingssamtaler med ansatte, kommunens avvikssystem som forbedringsverkt\u00f8y og oppf\u00f8lging av gravide arbeidstakere. I tillegg til kompetansetiltakene i regi av N\u00e6rv\u00e6rsprosjektet, er det i 2014 gjennomf\u00f8rt obligatorisk 40-timers HMS-kurs for nye verneombud og ledere, samt m\u00e5nedlig lederoppl\u00e6ring i regi av Personalteamet v/organisasjon og tjenesteutviklingsavdelingen. Arbeidsmilj\u00f8unders\u00f8kelsen blir gjennomf\u00f8rt i uke 5 og 6 hvert \u00e5r, og alle virksomheter utarbeider lokal HMS-plan innen 1. mai med m\u00e5lrettede tiltak basert p\u00e5 resultatene. I tillegg er alle personalledere pliktige til \u00e5 gjennomf\u00f8re utviklingssamtaler med alle sine ansatte, med fokus p\u00e5 trivsel, motivasjon, m\u00e5lsettinger og resultater. 88,7 % av alle ansatte oppgir \u00e5 ha hatt utviklingssamtale med sin leder i l\u00f8pet av de siste 12 m\u00e5nedene. I regi av N\u00e6rv\u00e6rsprosjektet er det utarbeidet nye rutiner for oppf\u00f8lging av gravide arbeidstakere, som skal sikre tidlig oppf\u00f8ling og vurdering av tilretteleggingstiltak for \u00e5 forebygge sykefrav\u00e6r hos denne gruppen. Behovet for fortsatt oppl\u00e6ring av ledere i gjennomf\u00f8ring og oppf\u00f8lging av denne typen forebyggingstiltak anses imidlertid for \u00e5 v\u00e6re kontinuerlig, og dette vil derfor v\u00e6re et prioritert omr\u00e5de i kommunens kompetansetilbud overfor denne gruppen. 7\n\n\n\n\n\n\n13 Vedlegg til sak 41/2014 TERTIALRAPPORT FOR N\u00c6RV\u00c6RSPROSJEKTET 1. TERTIAL\n\n\n\n\n17 verneombudene i S\u00f8rum kommunen Samarbeidsm\u00f8te med NAV lokalt P\u00e5begynt arbeidet mandat i forhold til nytt tilretteleggingsutvalg \u00abutvalg for avklaring av sykemeldte\u00bb Gjennomf\u00f8rt m\u00e5nedlige m\u00f8ter med leder av arbeidsgruppene i pulje en og to Valgt tilbyder og gjennomf\u00f8rt to dagers lederoppl\u00e6ring i \u00abDen n\u00f8dvendige samtalen (neste oppl\u00e6ring i mai) Gjennomf\u00f8rt oppl\u00e6ring for ledere og arbeidsgruppene i prosjektet; Tilretteleggingsplikt og styringsrett 1 \u00e5rs sykemelding Hva n\u00e5? Sees i morgen\u00bb - Grunnkurs kompetansepakke for arbeidslivet Psykisk helse Mangfoldsarbeid flerkulturelt arbeidsmilj\u00f8 Oppgaver som ikke er gjennomf\u00f8rt som planlagt i dette tertialet Utarbeide av kommunikasjonsplan Korrigerende tiltak som er iverksatt i tertialet Kommunikasjonsplan Gjennomf\u00f8res i 2. tertial Spesifikasjon/merknad Spesifikasjon/merknad Kort beskrivelse av konsekvensene av at oppgavene/aktivitetene ikke er gjennomf\u00f8rt (for interessentene i prosjektet) Kort beskrivelse av hvilken effekt de korrigerende tiltakene har hatt/forventes \u00e5 ha (for interessentene i prosjektet) Invitere kommunikasjonsr\u00e5dgiver. Christian Wangberg til m\u00f8te innen medio juni for r\u00e5d og innspill \u00d8konomi I 2012 fikk N\u00e6rv\u00e6rsprosjektet \u00f8konomisk st\u00f8tte p\u00e5 kr ,- fra Kommunal Landspensjonskasse KLP. Tabellen nedenfor viser hvor mye som er brukt av prosjektmidlene. Prosjektet kommet med forslag til styret om i forhold til at hele eller deler av gjenst\u00e5ende bel\u00f8p, kan benyttes til \u00e5 leie av jordmor. I S\u00f8rum kommune var det 33 gravide 3.tertial 2013 hvorav 73 % blant de gravide var sykemeldte i l\u00f8pet av svangerskapet, dette samsvarer med sykefrav\u00e6rstall for gravide generelt. Forsker og overlege Signe D\u00f8rheim, ved Stavanger universitetssykehus, publiserte i fjor en unders\u00f8kelse som viser at 75 % av gravide kvinner blir sykmeldte deler eller hele svangerskapet. I f\u00f8rste tertial er det 31 gravide. Leder har ansvar og plikt til \u00e5 tilrettelegge arbeidet for den gravide. Prosjekter som er gjennomf\u00f8rt viser at god tilrettelegging og trekantsamtale mellom n\u00e6rmeste leder, jordmor og den gravide p\u00e5 arbeidsplassen, holder den gravide lenger i jobb. Jordmor har kunnskap i forhold til \u00e5 avklare risiko omr\u00e5der og gi konkrete r\u00e5d om arbeidsoppgaver og dempe ubegrunnet engstelse og usikkerhet b\u00e5de blant gravide og ledere. Prosjektet tror at jordmor som bes\u00f8ker den enkelte virksomhet/enhet, kan bidra til \u00e5 trygge ledere og den gravide og vil f\u00f8re til en reduksjon i frav\u00e6ret. Prosjektet har p\u00e5begynt arbeidet med oppdatering av eksiterende rutiner for oppf\u00f8lging av gravide arbeidstakere. De skal ferdigstilles innen medio juni. 5\n\n\n\n\n\n23 et tema i enheten /virksomheten Personalm\u00f8ter, ved utdeling av n\u00e6rv\u00e6rsbukett, forflytning/ryggombud ng Bli enda bedre p\u00e5 \u00e5 ha N\u00e6rv\u00e6rsprosjektet som tema Virksomhet/enhet: Idrettsparken barnehage Arbeidsgruppe Bj\u00f8rg Braathen, Verneombud Camilla Gruvell, Tillitsvalgt Berit R\u00f8ise, Tillitsvalgt Planlagte oppgaver/aktiviteter som er gjennomf\u00f8rt siden forrige rapportering i februar 2014 Gjennomf\u00f8rt kurs i ergonomi Kort beskrivelse av hvilken effekt tiltaket/aktivitetene har hatt (for interessentene i prosjektet) Spesifikasjon/merknad/videref\u00f8ring Dette kurset har vi hvert annet \u00e5r. Oppgaver som ikke er gjennomf\u00f8rt som planlagt, siden forrige rapportering Ta kontakt med \u00abFriskg\u00e5rden\u00bb - h\u00f8re om de kan komme hit og gi oss r\u00e5d og tips. Korrigerende tiltak som er iverksatt Kj\u00f8pt inn 8 skulderputer og en koker til bruk for personalet i pauser hensikten er \u00e5 ta vare p\u00e5 de som er p\u00e5 jobb/forebygge stive muskler i nakke, skuldre og rygg. Kj\u00f8pt inn st\u00f8ydempende filtteppe som skal limes under bord. Vi har f\u00e5tt flere Kort beskrivelse av konsekvensene av at tiltaket /aktivitetene ikke er gjennomf\u00f8rt (for interessentene i prosjektet) Ingen konsekvenser Kort beskrivelse av hvilken effekt de korrigerende tiltakene har hatt/forventes \u00e5 ha (for interessentene i prosjektet) Putene er fortsatt flittig i bruk for \u00e5 varme nakke, skuldre og korsrygg, men litt mindre n\u00e5 som det er blitt varmere ute. Personalet sier selv at dette har god effekt p\u00e5 muskler i nakke og skuldre. Flere har bemerket at st\u00f8yen p\u00e5 fellesrom er dempet. Spesifikasjon/merknad/videref\u00f8ring Vi skal kontakte dem Spesifikasjon/merknad/videref\u00f8ring Vi ser an om vi m\u00e5 kj\u00f8pe inn flere puter. Vi trenger tid til \u00e5 lime p\u00e5 filtteppe. Vi jobber videre med \u00e5 finne flere st\u00f8ydempende tiltak. 11\n\n28 N\u00e5r er N\u00e6rv\u00e6rsprosjektet et tema i enheten /virksomheten Det tas opp p\u00e5 avdelingsm\u00f8ter brukerunders\u00f8kelsen med innspill til HMS plan. Kort beskrivelse Lapper om tiltak henges opp i avdelingen hele gruppen samtidig. Spesifikasjon/merknad/videref\u00f8ring 2 av avdelingene har enhetsledere som har v\u00e6rt langtidssykmeldt. Avdelingsm\u00f8ter har dermed ikke v\u00e6rt holdt s\u00e5 regelmessig. Pulje 2 Tabell 7. Sykefrav\u00e6rsutvikling i deltakervirksomhetene/enhetene 1.tertial Virksomheter 1.tertial tertial tertial 2014 totalt 1-16 \\>= 17 totalt 1-16 \\>= 17 totalt dager dager dager dager Botj Bekkedroga 9 2,1 9,5 11,6 2,4 11,7 14,1 Botj S\u00f8rvald 1 10,4 5,6 1 6,6 6,3 5,4 11,7 Frogner bhg 8,3 4,7 9,8 14,4 1,6 21,1 22,8 Demensenheten 5,8 1, ,8 3,3 5,9 9,2 Kilde: Sykefrav\u00e6rsrapporter i HRM Virksomhet/enhet: Demensenheten S\u00f8rvald Arbeidsgruppe Linda Baraas Silje Kj\u00e6rstad (Tillitsvalgt NSF) Sissel Fosser (Tillitsvalgt Fagforbundet) Brigitte Freund (Verneombud) Lene Braaten Kildal (Enhetsleder.) Planlagte oppgaver/aktiviteter som er gjennomf\u00f8rt 1. tertial 2014 Refleksjonssamtaler avdelingsvis. Totalt 11 ganger. Kort beskrivelse av hvilken effekt tiltaket/aktivitetene har hatt Har f\u00e5tt positive tilbakemeldinger om at det f\u00f8les godt \u00e5 sette av tid til \u00e5 snakke om diverse i avdelingen. Spesifikasjon/merknad/videref\u00f8ri ng Fortsetter med samtaler x 1 pr uke pr avdeling. Varighet min. Ha bemanning lik pleietyngde. Kollegast\u00f8tte til gravide. Fast lunsj pause. Lite tilbakemeldinger om stress eller overarbeiding. En gravid i denne perioden. 50 % s.m. og tilrettelegging p\u00e5 gjenv\u00e6rende vakter, med \u00f8kt bemanning. 100% s.m. siste tiden. De som deltar er veldig positive og Fortsetter med lik bemanning. Fortsetter \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 motivere for 16\n\n35 M\u00f8te med ny IA r\u00e5dgiver 9.mai. Underskrive ny IA avtale innen utgangen av mai Fysisk aktivitet for alle ansatte for \u00e5 forebygge muskler skjelett plager \u00abEr skritt om gangen avklaring i styret innen utgangen av mai Styre og prosjektet har gjennomf\u00f8rt samarbeidsm\u00f8te med NAV, som f\u00f8lge av revisjonsrapport hvor det var \u00f8nske om \u00f8kt samarbeid med OTU. Enighet om at representant fra NAV S\u00f8rum skal v\u00e6re fast medlem i utvalg for avklaring av sykemeldte, i saker hvor den ansatte bor i kommunen Styreleder og prosjektleder skal ha m\u00f8te med Kommunelegen for \u00e5 se p\u00e5 mulige samarbeidsarenaer 9.mai Prosjektmedlem /Hovedverneombudet skal utarbeide en liste for bes\u00f8ksrunde hos verneombudene i kommunen, innen 15.mai. Bes\u00f8kene skal v\u00e6re gjennomf\u00f8rt innen utgangen av september 2014 Prosjektet skal utarbeide statistikk for tjenesteomr\u00e5det Omsorg og velferd, da det er flest sykemeldte innenfor dette tjenesteomr\u00e5det er det \u00f8nskelig \u00e5 se p\u00e5 sykefrav\u00e6r for ulike stillingstyper og stillingsst\u00f8rrelser innen utgangen av mai Lederoppl\u00e6ring i Den n\u00f8dvendige samtalen 20. og 21. mai Utarbeide i kommunikasjonsplan innen august. Invitere kommunikasjonsr\u00e5dgiver til m\u00f8te i juni for r\u00e5d og tips Gjennomf\u00f8re samling for arbeidsgruppene og/ eller tillitsvalgte og verneombud for og \u00f8kt engasjement i arbeidsmilj\u00f8et. Ledere av arbeidsgruppene i pulje en og to har skal kommer med forslag til bistand. 23\n\n36 Vedlegg til sak 41/2014 TERTIALRAPPORT FOR N\u00c6RV\u00c6RSPROSJEKTET 2. TERTIAL\n\n37 Sammendrag Rapporten gir en oversikt over aktivitet i andre tertial i tidsrommet Det er 16 virksomheter/enheter som deltar i prosjektet, hvorav ti i pulje en, som hadde oppstart i januar 2013, fire i pulje to som hadde oppstart i august 2013 og to i pulje 3 som har oppstart i september Siden oppstart av prosjektet har \u00e5tte av ti virksomheter i pulje en hatt en reduksjon i frav\u00e6ret, hvorav noen enheter/virksomheter har hatt en halvering av frav\u00e6ret. Det er forskjellige tiltak som har bidratt til reduksjonen av frav\u00e6ret. Felles for enhetene / virksomhetene med reduksjon i frav\u00e6ret er at de har tiltak hvor medarbeiderne er involvert og medvirker. I tillegg er n\u00e6rv\u00e6rsarbeidet definert og innbakt i arbeidshverdagen. Ledelsen har teamet p\u00e5 agendaen. Dette er forebyggende arbeid som p\u00e5 sikt har f\u00f8rt til reduksjon i b\u00e5de korttids og langtidsfrav\u00e6ret. Enkelte enheter/virksomheter har utfordringer med \u00e5 redusere frav\u00e6ret, blant annet p\u00e5 grunn av gjentagende sykefrav\u00e6r. Avklaring s\u00e5 tidlig som mulig for den sykemeldte er avgj\u00f8rende, for \u00e5 unng\u00e5 langtidsfrav\u00e6r, slik at den sykemeldte kommer seg videre over i annet yrke, dersom det er behov for dette. Det er utarbeidet forslag til nye rutiner for oppf\u00f8lging av sykemeldte i forhold til vurdering av permisjonstiden etter maksdato. Tilrettelegging skal v\u00e6re hensiktsmessig, avgrenset og det skal foreligge en grundig evaluering. H\u00f8sten 2014 er det satt opp kurs som skal bidra til \u00f8kt kompetanse i forhold til arbeidsgivers styrings og tilretteleggingsplikt. Kursene har v\u00e6rt tilgengelige gjennom hele prosjektperioden. Avklaringsutvalget for sykemeldte ble etablert i juni. Medarbeidere som har v\u00e6rt sykemeldt i 40 uker og/eller hatt permisjon 5 m\u00e5neder etter maksdato skal inn til en samtale. I utvalget m\u00f8ter leder med personalansvar, r\u00e5dgiver OTU (prosjektleder), representant fra NAV S\u00f8rum / NAV Arbeidslivssenter, hovedtillitsvalgt og den sykemeldte. Pr 31.august er det 26 medarbeidere som har v\u00e6r sykemeldt 30 uker eller mer. 7 saker har blitt behandlet i utvalget i 2. tertial. 10 saker skal behandles i september og oktober. I andre tertial er det innrapportert 14 gravide, mens det i f\u00f8rste tertial var 31 gravide hvorav 13,7 % var sykemeldte viser statistikk fra NAV f\u00f8rste kvartal. S\u00f8rum kommune \u00f8nsker \u00e5 trygge situasjonen for den gravide og barnet i magen, ved blant annet \u00e5 tilby trekantsamtaler med jordmor, medarbeider og leder. Prosjektet har inng\u00e5tt avtale med Oslo jordmor og kvinnesenter i forhold til oppf\u00f8lging av gravide, slik at de kan st\u00e5 lengst mulig i jobb. Sykefrav\u00e6rsutviklingen p\u00e5 kommuneniv\u00e5 Tabell 1 viser at b\u00e5de korttidsfrav\u00e6ret og langtidsfrav\u00e6ret er redusert, siden oppstart av prosjektet. Pr 31. i august 2014 er langtidsfrav\u00e6ret p\u00e5 5,3 % og korttidsfrav\u00e6ret p\u00e5 1,4 %, sammenlignet med 2. tertial 2013 hvor korttidsfrav\u00e6ret var p\u00e5 1,6 % og langtidsfrav\u00e6ret p\u00e5 5,9 %. Forebyggende arbeid og tidlig systematisk oppf\u00f8lging er avgj\u00f8rende for \u00e5 oppn\u00e5 en reduksjon i langtidsfrav\u00e6ret. Tilrettelegging for sykemeldte skal skje over en kort og avgrenset periode. 2\n\n53 1 m\u00f8te plan som var planlagt 22 mai, ble avlyst i siste liten. \u00c5rsak sykdom i gruppa + at nattevakt hadde siste boligm\u00f8te f\u00f8r han gikk av med pensjon. Gaven som skulle v\u00e6rt kj\u00f8pt inn var ikke p\u00e5 plass. N\u00e6rv\u00e6rsgruppa fikk ansvar for innkj\u00f8p. N\u00e5r er N\u00e6rv\u00e6rsprosjektet et tema i enheten /virksomheten Boligm\u00f8ter Kort beskrivelse Har alltid en runde om hvordan man har det p\u00e5 jobb. Og folk har mulighet til \u00e5 komme med innspill Spesifikasjon/merknad/videref\u00f8ring Virksomhet/enhet: Frogner barnehage P\u00e5 grunn av lederskifte foreligger ikke rapport for 2.tertial. Ny leder tiltr\u00e5dte 1.august og har gjennomg\u00e5tt eksisterende tiltaksplan p\u00e5 personalm\u00f8te for \u00e5 vurdere om det er behov for noen av tiltakene, eller om de b\u00f8r videref\u00f8res. Virksomhet/enhet: S\u00f8rvald demensenhet Deltakere i arbeidsgruppen: Lene, Linda, Sissel F., Brigitte og Silje. Planlagte oppgaver/aktiviteter som er gjennomf\u00f8rt 2. tertial 2014 Refleksjonssamtaler og Tilstrekkelig bemanning S\u00f8kt tilretteleggingstilskudd til 2 gravide ansatte. Felles lunsjer. Avviklet noe, men ikke ofte. Sosiale treff x 2 (grilltur i b\u00e5lhytta) Undervisning Planlegge arbeidsadagen Kort beskrivelse av hvilken effekt tiltaket/aktivitetene har hatt Hektisk periode p\u00e5 forsommeren. Mye sommervikarer p\u00e5 jobb i perioden og ferieavvikling for de faste som tiltaket er beregnet p\u00e5. Forn\u00f8yde sommervikarer, men noe misn\u00f8ye pga travle vakter hos de faste. Er i gang med \u00e5 s\u00f8ke fritak fra arbeidsgiverperioden. De som deltar har godt nytte av dette, men d\u00e5rlig oppm\u00f8te gj\u00f8r at de ikke \u00abgidder\u00bb \u00e5 m\u00f8te. Hyggelig treff. Faglunsj ern\u00e6ring og tvang. Dette har blitt en innarbeidet rutine p\u00e5 alle avdelinger Spesifikasjon/merknad/videref\u00f8ring Planlegger videre med en samtale pr uke pr avdeling fra og med uke 33. (f\u00f8r denne rapporten er avsluttet) Fortsatt fokus p\u00e5 riktig bemanning. De ansatte sier de har det bra og at arbeidet fungerer greit, og at de tar det med ro n\u00e5r det trengs. Pr\u00f8ver \u00e5 fortsette, men motivasjonen hos \u00abdrivkreftene\u00bb svekkes. \u00abStafettpinnen\u00bb gikk videre. Fortsetter med dette. Fortsetter som f\u00f8r. Skriftlig p\u00e5 en avdeling. Muntlig p\u00e5 de to andre avdelingene. 18\n\n60 Vedlegg til sak 41/2014 R\u00c5DMANNENS H\u00d8RINGSUTTALELSE REVISJONSRAPPORTEN \u00abSYKEFRAV\u00c6RSARBEID I S\u00d8RUM KOMMUNE\u00bb Det vises til h\u00f8ringsutkast av revisjonsrapporten \u00abSykefrav\u00e6rsarbeid i S\u00f8rum kommune\u00bb mottatt fra \u00d8stre Romerike Revisjonsdistrikt I det f\u00f8lgende redegj\u00f8res det for r\u00e5dmannens samlede vurdering av revisjonsrapportens innhold og konklusjoner, samt beskrivelse av de tiltaksomr\u00e5der som planlegges p\u00e5 bakgrunn av denne. OVERORDNET VURDERING AV REVISJONSRAPPORTEN Revisjonens arbeid med datainnsamling og analyse av resultater fremst\u00e5r som grundig, systematisk og metodisk godt. Revisjonsrapporten har en ryddig struktur og et tydelig spr\u00e5k, og konklusjonene vurderes som interessante med nytteverdi for kommunen. Sykefrav\u00e6rsarbeidet har hatt h\u00f8y prioritet i S\u00f8rum kommune i l\u00f8pet av 2013, blant annet gjennom N\u00e6rv\u00e6rsprosjektet hvor det arbeides systematisk med de virksomhetene som har s\u00e6rlige utfordringer. Derfor anser R\u00e5dmannen det som positivt at revisjonen avdekker betydelig l\u00e6ringsutbytte og kompetansedeling mellom deltakervirksomhetene, og at prosjektet fremst\u00e5r som godt forankret i virksomhetene med n\u00e6r kobling til HMS-planer og det l\u00f8pende HMS-arbeidet. Revisjonens konklusjoner og anbefalinger samsvarer p\u00e5 flere omr\u00e5der med det som er identifisert gjennom prosjektet, samtidig som det p\u00e5pekes omr\u00e5der som b\u00f8r vektlegges ytterligere i det videre arbeidet. R\u00e5dmannen \u00f8nsker \u00e5 innarbeide rapportens funn som grunnlag for videre utvikling av sykefrav\u00e6rsarbeidet i organisasjonen, s\u00e6rlig med hensyn til kompetansetiltak overfor ledere med personalansvar.\n\n61 KOMMENTARER TIL METODIKK, DATAINNSAMLING OG ANALYSE B\u00e5de revisjonsrapportens innhold og arbeidet som ligger bak oppfattes \u00e5 ha god kvalitet. Det b\u00f8r likevel p\u00e5pekes at dette er en dybdestudie av tre av kommunens 31 virksomheter (tar man med de kommunale foretakene er det 37). Revisjonen skriver at det er vanskelig \u00e5 generalisere ut fra deres funn, men samtidig benyttes uttrykket \u00abS\u00f8rum kommune\u00bb slik at rapporten kan oppfattes \u00e5 omfatte alle virksomheter og at de samme funnene er gjort p\u00e5 tvers av disse. Tjenesteomr\u00e5det Familie og n\u00e6rmilj\u00f8 (FAM) er ikke representert. R\u00e5dmannen vil derfor understreke at erfaringer fra blant annet N\u00e6rv\u00e6rsprosjektet tilsier at frav\u00e6rssituasjonen er relativt ulik p\u00e5 tvers av v\u00e5re virksomheter, og at dette er viktig \u00e5 ta hensyn til i det videre arbeidet. R\u00e5dmannen \u00f8nsker likevel at de tiltaksomr\u00e5dene som defineres p\u00e5 bakgrunn av rapporten skal omfatte alle virksomhetene i kommunen. PLANLAGTE TILTAK P\u00c5 BAKGRUNN AV KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER P\u00e5 bakgrunn av revisjonsrapportens funn vil r\u00e5dmannen prioritere f\u00f8lgende tiltaksomr\u00e5der i det videre sykefrav\u00e6rsarbeidet i S\u00f8rum kommune: 1. Kompetansetiltak, s\u00e6rlig rettet mot enhetsledere - b\u00e5de i form av administrativ oppl\u00e6ring og gjennom utarbeidelse av et nytt lederutviklingsprogram rettet mot denne gruppen. Kurs- og oppl\u00e6ringstilbud i regi av i N\u00e6rv\u00e6rsprosjektet vil ogs\u00e5 utgj\u00f8re en viktig del av dette tiltaksomr\u00e5det. Prosjektet skal utvides gradvis med flere deltakervirksomheter i l\u00f8pet av Organisasjon og tjenesteutviklingsavdelingen (OTU) vil ha et overordnet ansvar for \u00e5 sikre gjennomf\u00f8ring av kompetansetiltakene. Tidsperspektiv: Flere kompetansetiltak rettet mot denne gruppen er planlagt gjennomf\u00f8rt allerede i l\u00f8pet v\u00e5ren 2014, b\u00e5de i regi av N\u00e6rv\u00e6rsprosjektet og OTU. N\u00e6rv\u00e6rsprosjektet vil videre ha dette som en prioritert gjennom den resterende prosjektperioden. 2. Gjennomgang av myndighetsstruktur og formalisering av videredelegert personalansvar. Rapporten avdekker sprikende praksis i de involverte virksomhetene n\u00e5r det gjelder formalisering av videredelegert personalansvar og myndighetsstruktur blant enhetsledere. Det er grunn til \u00e5 tro at situasjonen er rimelig lik p\u00e5 tvers av tjenesteomr\u00e5dene, det er blant annet avdekket et tilsvarende m\u00f8nster hos deltakervirksomhetene i N\u00e6rv\u00e6rsprosjektet. Kommunalsjefene f\u00e5r derfor et overordnet ansvar for \u00e5 sikre at virksomhetene i eget tjenesteomr\u00e5de utarbeider og formalisere en hensiktsmessig delegeringsstruktur, som p\u00e5 en utvetydig m\u00e5te beskriver personalansvaret som er delegert til den enkelte leder. Virksomhetene skal ha klare kommandolinjer med formelt delegert myndighet i samsvar med bestemmelsene i kommunens videredelegeringsreglement. Som et ledd i denne prosessen m\u00e5 det ogs\u00e5\n\n62 vurderes hvor mange ansatte det er forsvarlig at den enkelte leder har personalansvar for, med det utgangspunkt at alle ansatte skal sikres god personaloppf\u00f8lging Tidsperspektiv: Gjennomgangen fullf\u00f8res i l\u00f8pet av v\u00e5ren Sykefrav\u00e6rsarbeid foresl\u00e5s som obligatorisk omr\u00e5de i internrevisjon for Revisjonsrapporten tydeliggj\u00f8r behovet for en mer jevnlig og systematisk evaluering av tiltakene og sykefrav\u00e6rsarbeidet som gjennomf\u00f8res i kommunen. \u00c5 innarbeide sykefrav\u00e6rsarbeid som et omr\u00e5de i kommunens internrevisjon kan v\u00e6re et viktig bidrag i denne sammenheng, og \u00e5pner samtidig for \u00f8kt l\u00e6ring p\u00e5 tvers av virksomheter og tjenesteomr\u00e5dene. Tidsperspektiv: Innen utgangen av Rapportens konklusjoner tas inn som sentralt beslutningsgrunnlag i det videre arbeidet med \u00e5 utarbeide forebyggende tiltak og evaluere iverksatte tiltak gjennom det p\u00e5g\u00e5ende N\u00e6rv\u00e6rsprosjektet. N\u00e6rv\u00e6rsprosjektet involverer de virksomhetene i kommunen som har hatt de st\u00f8rste utfordringene knyttet til sykefrav\u00e6r. Den f\u00f8rste puljen i prosjektet har i samarbeid med prosjektgruppen, ansatte, tillitsvalgte og eksterne samarbeidspartnere utarbeidet lokale tiltaksplaner i l\u00f8pet av v\u00e5ren I tr\u00e5d med revisjonsrapportens konklusjoner og vedtatt prosjektbeskrivelse, skal det som en del av prosjektet legges vekt p\u00e5 \u00e5 evaluere den faktiske effekten av iverksatte tiltak. Utarbeidelsen av forbyggende tiltak best\u00e5r som ett av hovedm\u00e5lene i prosjektet, og anvendelsen av kunnskap fra forskning p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5, samt interne unders\u00f8kelser/kilder lokalt i organisasjonen (herunder revisjonsrapporten) skal utgj\u00f8re et fundament for dette arbeidet. Tidsperspektiv: Umiddelbar virkning. 5. OTU f\u00e5r ansvar for \u00e5 bedre kommunikasjonen med aktuelle instanser i NAV og for \u00e5 bedre informasjonen til organisasjonen om NAVs tjenester og funksjoner i IA-arbeidet a. OTU g\u00e5r i dialog med NAV S\u00f8rum for \u00e5 avklare hvordan vi kan forbedre v\u00e5rt samarbeid i det videre sykefrav\u00e6rsarbeidet. b. OTU f\u00e5r ansvar for \u00e5 sikre at NAV arbeidslivssenter og IA-r\u00e5dgiver gj\u00f8res mer kjent i organisasjonen gjennom jevnlige informasjons- og oppl\u00e6ringstiltak for ledere og medarbeidere. Tidsperspektiv: V\u00e5ren 2014.\n\n64 KONTROLLUTVALGET I S\u00d8RUM KOMMUNE Sak nr. Sak M\u00f8tedato 42/2014 Prosjektskisse for ett forvaltningsrevisjonsprosjekt innenfor organisering og kontroll. Saksbehandler \u00d8ystein Hagen Saksdokumenter 1. Prosjektskisse til ett forvaltningsrevisjonsprosjekt innenfor organisering og kontroll 2. \u00d8konomi- og administrasjonsutvalget sak 127/14 evaluering av ny organisasjon og forholdet mellom r\u00e5dmannskommunen og de kommunale foretakene Saksopplysninger Kontrollutvalget dr\u00f8ftet i m\u00f8te den prioritering av kommende forvaltningsrevisjonsprosjekt i S\u00f8rum kommune. F\u00f8lgende prosjekter ble vedtatt i sak 36/2014: 1. Kommunens styrings- og kontrollsystem 2. Samhandlingsreformen 3. Anskaffelser Kontrollutvalget har bedt revisjonen om \u00e5 lage en skisse for mulige innretninger av f\u00f8rste prosjekt innenfor styring og/eller kontroll. Det kom frem under diskusjonen i m\u00f8tet at ansvars- og rolledeling i foretaksorganiseringen i kommunen skulle v\u00e6re tema for notatet. Bakgrunnen for dette er omtalt n\u00e6rmere i revisjonens notat punkt 5.3. Kontrollutvalget fattet f\u00f8lgende vedtak i samme sak: Revisjonen bes om \u00e5 utarbeide en prosjektskisse for en forvaltningsrevisjon av omr\u00e5det kommunens styrings- og kontrollsystem til neste m\u00f8te Det er viktig \u00e5 peke p\u00e5 at et forvaltningsrevisjonsprosjekt ikke skal vurdere eller evaluere hvordan en kommune har valgt \u00e5 organisere sin virksomhet. Dette vil ligge utenfor det loven har bestemt at en forvaltningsrevisjon kan v\u00e6re, jf. kommuneloven 77 nr. 4. med tilh\u00f8rende forskrift. Det \u00e5 vurdere hvordan en gitt organisering fungerer med hensyn til roller, ansvarsdeling og samhandling og hvordan dette p\u00e5virker oppgavel\u00f8sningen er derimot tema som er kjernen av det en forvaltningsrevisjon kan handle om. Revisjonen har utarbeidet et notat som har som form\u00e5l \u00e5 gi kontrollutvalget et godt diskusjonsgrunnlag for bestilling av sitt neste forvaltningsrevisjonsprosjekt (se vedlegg 1). Innledningsvis gis en innf\u00f8ring i reguleringen av foretaksmodellen i kommuneloven, deretter en redegj\u00f8relse for ny forskning p\u00e5 omr\u00e5det som reiser relevante problemstillinger knyttet til foretaksorganiseringen. Videre en skisse av foretaksorganiseringen i S\u00f8rum og tre alternative skisser til et forvaltningsrevisjonsprosjekt innenfor dette feltet. Revisjonen kan i tillegg gi en n\u00e6rmere redegj\u00f8relse og vurdering i m\u00f8tet.\n\n65 Kontrollutvalget i S\u00f8rum kommune Det er nylig behandlet en sak i \u00d8konomi- og administrasjonsutvalget (\u00d8/A) under sak 127/14 evaluering av ny organisasjon og forholdet mellom r\u00e5dmannskommunen og de kommunale foretakene (se vedlegg 2) hvor f\u00f8lgende vedtak ble fattet: 1. Politiske bestillinger gitt r\u00e5dmannen p\u00e5 evaluering av omorganiseringen i 2012 av r\u00e5dmannskommunen og evaluering av forholdet mellom kommunens tre administrative deler gjennomf\u00f8res ved hjelp av ekstern bistand. 2. Det skal benyttes samme konsulentfirma til begge delprosjektene slik at en helhetlig evaluering av kommunens samlede administrasjon gjennomf\u00f8res. Dette finansieres ved ompostering innenfor vedtatt budsjett. Det legges fram forslag til mandat og prosjektgjennomf\u00f8ring snarest. 3. Det skal parallelt arbeides videre med rutineforbedringer og vurdering av vedlikeholdsniv\u00e5et uavhengig av vurdering av det prinsipielle forholdet mellom r\u00e5dmannskommunen og de kommunale foretakene. 4. Forslag til mandat og prosesser for \u00e5 forankre arbeidet politisk, administrativt, i styrene og i arbeidstakerorganisasjonene fremmes i egen sak til \u00d8/A snarest. Bestillingen fra \u00d8/A kan overlappe et forvaltningsprosjekt innenfor temaet ansvars- og rolledeling i foretaksorganiseringen. Som revisjonen skriver s\u00e5 m\u00e5 flere av de problemstillingene som er omtalt i skisse 2 forventes \u00e5 v\u00e6re tema i den forest\u00e5ende eksterne evalueringen som n\u00e5 iverksettes fra administrasjonen. Et forslag til mandat og prosesser vil bli fremmet i egen sak til \u00d8/A snarest, og kontrollutvalget b\u00f8r velge \u00e5 avvente et prosjekt etter skisse 1 og 2. Forslag til vedtak Kontrollutvalget vil avvente \u00d8konomi- og administrasjonsutvalgets videre behandling av den forest\u00e5ende eksterne evalueringen f\u00f8r man tar stilling til et nytt forvaltningsrevisjonsprosjekt. Kontrollutvalgets behandling Kontrollutvalgets vedtak Sign. Utskrift Romerike Revisjon 6\n\n75 Vedlegg 2 til sak 42/2014 Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Helga Soldal EVALUERING AV NY ORGANISASJON OG FORHOLDET MELLOM R\u00c5DMANNSKOMMUNEN OG DE KOMMUNALE FORETAKENE R\u00e5dmannens innstilling: Politiske bestillinger gitt r\u00e5dmannen p\u00e5 evaluering av omorganiseringen i 2012 av r\u00e5dmannskommunen og evaluering av forholdet mellom kommunens tre administrative deler gjennomf\u00f8res ved hjelp av ekstern bistand. Det skal benyttes samme konsulentfirma til begge delprosjektene slik at en helhetlig evaluering av kommunens samlede administrasjon gjennomf\u00f8res. Dette finansieres ved ompostering innenfor vedtatt budsjett. Det legges fram forslag til mandat og prosjektgjennomf\u00f8ring snarest. Vedlegg (ipad-brukere m\u00e5 hente vedlegget fra selve saken): 1. Kommunestyresak 1/12 Organisasjonsendring i S\u00f8rum kommune 2. Kommunestyresak 56/13 Rolleavklaring mellom r\u00e5dmannskommunen og de kommunale foretakene 1\n\n76 2 Oppsummering: Saken dreier seg om oppstart og tilrettelegging for evalueringen av ny organisasjon og av forholdet mellom r\u00e5dmannen og de kommunale foretakene. I forbindelse med behandling av budsjett for 2014, ba kommunestyret r\u00e5dmannen legge fram en vurdering av om organisasjonen har innfridd m\u00e5lsettingene som l\u00e5 til grunn da omorganiseringsprosjektet ble vedtatt av kommunestyret,konferer sak 1/12. Etter r\u00e5dmannens syn vil ikke kommunestyret f\u00e5r en fullstendig evaluering av organisasjonen uten at en ogs\u00e5 involverer forholdet til de kommunale foretakene. R\u00e5dmannen viser til sak 56/13 Rolleavklaring mellom r\u00e5dmannskommunen og de kommunale foretakene, konferer ogs\u00e5 kommuneplanens handlingsdel med \u00f8konomiplan (2022), (saksnr 62/14) verbalforslag nr 2, vedr\u00f8rende utredning av forholdet mellom de kommunale foretakene og r\u00e5dmannskommunen. R\u00e5dmannen anmoder om at evaluering av ny organisasjon og av forholdet mellom r\u00e5dmannen og foretakene kan se i sammenheng, men i to ulike delprosesser. Det kan likevel arbeides videre med rutineforbedringer og vurdering av vedlikeholdsniv\u00e5et uavhengig av vurdering av det prinsipielle forholdet mellom r\u00e5dmannen og foretakene. Delrapporten om forholdet mellom de tre administrative delene: R\u00e5dmannskommunen, S\u00f8rum kommunalteknikk KF og S\u00f8rum kommunale eiendomsselskap KF, vil v\u00e6re viktig som grunnlaget for politiske beslutninger vedr\u00f8rende rollefordelingen mellom r\u00e5dmannskommunen og foretakene. Forslag til mandat og til prosesser for \u00e5 forankre arbeidet/rapportene politisk, i styrene og i arbeidstakerorganisasjonene og administrasjonen foresl\u00e5s fremmet som egen sak til \u00d8konomi og administrasjonsutvalget f\u00f8r arbeidet med evalueringene iverksettes. Utgiftene til konsulentbistand foresl\u00e5s dekket over kostnadssted 3091 R\u00e5dmannsfunksjonen gjennom en budsjettjustering av mindreforbruk p\u00e5 l\u00f8nn i Bakgrunn for saken: Evaluering av omorganisering i r\u00e5dmannskommunen. Kommunestyret vedtok i sak 1/12 Omorganisering i S\u00f8rum kommune. \u00abR\u00e5dmannens forslag til omorganisering av organisasjonen tas til orientering. Den nye organisasjonen evalueres systematisk de kommende \u00e5rene, med fokus p\u00e5 brukertilfredshet, kvalitet og \u00f8konomiske gevinster. Utvalgenes ansvarsomr\u00e5der endres p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: Ansvaret for barnevern flyttes fra oppvekstutvalget til sosial- og omsorgsutvalget. R\u00e5dmannen f\u00e5r i oppgave \u00e5 ta dette inn i den kommende revideringen av Delegeringsreglementet.\u00bb Organisasjonsendringene ble iverksatt pr I forbindelse med \u00e5rsbudsjett for 2014 sak 130/13 vedtok kommunestyre f\u00f8lgende verbalvedtak: \u00abVurdering av ny organisasjon\n\n77 3 M\u00e5lsettingen for omorganiseringen og etableringen av den nye r\u00e5dmannsorganisasjonen var \u00e5 effektivisere den kommunale driften. N\u00e5 er den nye organisasjonen p\u00e5 plass og har f\u00e5tt virke en tid. Kommunestyret ber om at det innen utgangen av 2014 legges frem en vurdering av om organisasjonen innfrir m\u00e5lsettingene som l\u00e5 til grunn da omorganiseringsprosjektet ble vedtatt av kommunestyret\u00bb P\u00e5 bakgrunn av r\u00e5dmannsskifte ble arbeidet med dette verbalvedtaket utsatt til ny r\u00e5dmann hadde tiltr\u00e5dt. R\u00e5dmannen har vurdert oppdraget b\u00e5de i forhold til \u00e5 gjennomf\u00f8re evalueringen selv, eller \u00e5 bruke ekstern bistand. R\u00e5dmannen har vurdert det som mest hensiktsmessig \u00e5 bruke ekstern bistand for \u00e5 f\u00e5 en uhildet vurdering av organisasjonen. Ved evaluering i egenregi f\u00e5r en ikke med seg det kritiske blikket fra utsiden noe som ogs\u00e5 er viktig for \u00e5 f\u00e5 en helhetlig vurdering av organisasjonen. I tillegg vil det av kapasitetshensyn p\u00e5 grunn av andre store oppgaver som f.eks budsjett-, \u00f8konomiplan- og kommuneplanarbeidet i organisasjonen, v\u00e6re mer rasjonelt og mere ressurseffektivt \u00e5 bruke eksterne krefter til evalueringsarbeidet enn egne ressurser. Forslag til mandat og prosesser for \u00e5 forankre arbeidet politisk, administrativt, i styrene og i arbeidstakerorganisasjonene vil bli fremmet som egen sak til \u00d8konomiog administrasjonsutvalget. Evaluering av kommunens helhetlige administrative organisering. I forbindelse med behandling av kommuneplanens handlingsdel med \u00f8konomiplan (2022), sak 62/14, verbalvedtak 2: Utredning av forholdet mellom KFene og r\u00e5dmannskommunen, vedtok kommunestyret: \u00abUtredning av forholdet mellom KFene og r\u00e5dmannskommunen. Det er nedsatt et utvalg som skal utrede framtidig samspill mellom r\u00e5dmannen og KFene. Arbeidet i dette utvalget er stanset i p\u00e5vente av ny r\u00e5dmann. I tillegg til tidligere mandat ber vi om at man vurderer f\u00f8lgende: Regnskapsrutinene Husleieordningen. Er det hensiktsmessig at virksomhetene har ansvar for str\u00f8m, tele, VAR og andre avgifter Vedlikeholdsniv\u00e5 Dagens ordning med rullerende vedlikeholdsplaner. Vi er opptatt av forutsigbare vedlikeholdsplaner.\u00bb Utvalget ble nedsatt i kommunestyresak 56/13: 1. Kommunestyret tar sluttrapporten fra prosjektets fase 1 til orientering. 2. Det overordna administrative strategiske ansvaret for samfunns- og tjenesteutvikling for hele kommunen ligger hos r\u00e5dmannen. 3. Ved prosedyrer for uenighet avklarer r\u00e5dmannen og styreleder saken. Dersom de ikke kommer fram til enighet, l\u00f8ftes saken til politisk behandling. 4. Det nedsettes et politisk utvalg som tar utgangspunkt i det arbeidet som er gjort, best\u00e5ende av: - Ordf\u00f8rer - Varaordf\u00f8rer\n\n78 4 - De to styrelederne De to daglige lederne - R\u00e5dmannen - 3 fra opposisjonen: Marianne Grimstad Hansen (H), Roy Merli (H), Arne- Rune Gjelsvik (FrP) - 2 representanter for de ansattes organisasjoner 5. Det p\u00e5legges ordf\u00f8rer \u00e5 vurdere om informasjonen til enhver tid er god nok til politikere og befolkning om de sakene som gjennomf\u00f8res i foretakene. Begge disse vedtakene inneholder flere deler p\u00e5 ulikt strategisk og operativt niv\u00e5 og kan deles opp etter det. Ut fra det overordnede administrative ansvaret som er lagt til r\u00e5dmannen, vurdere r\u00e5dmannen at det ville v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 f\u00e5 en evaluering av forholdet mellom r\u00e5dmannskommunene og foretakene samtidig med evaluering av r\u00e5dmannskommunen, men definert i to delprosesser, for \u00e5 f\u00e5 fram et helhetsbilde av kommunen administrativt. De \u00f8vrige delene av vedtakene som ang\u00e5r rutineforbedringer, hvordan utgifter skal fordeles og vedlikeholdsplaner og niv\u00e5 er det mulig \u00e5 arbeide videre med p\u00e5 et mer operativt og politisk niv\u00e5. R\u00e5dmannen anmoder om at kommunestyret gir tilslutning til at vurdering av rolleavklaring mellom r\u00e5dmannskommunen og foretakene kan gjennomf\u00f8res som en del av evalueringen av organisasjonen for \u00e5 f\u00e5 fram et helhetlig bilde av samhandlingen mellom kommunens tre administrative deler. Vurderingen er gjort fra et overordnet strategisk perspektiv og har s\u00e5 langt ikke v\u00e6rt dr\u00f8ftet med andre ber\u00f8rte parter som styrene i foretakene eller arbeidstakerorganisasjonene. Dette vil bli fulgt opp s\u00e5 snart arbeidet er igangsatt. Forslag til mandat og prosesser foresl\u00e5s fremmet som egen sak sammen med evalueringen av ny organisasjon, og det skal legges til rette for medvirkningsprosesser. Konsekvenser: Eksisterende planer: Kommunestyresak 130/13 \u00c5rsbudsjett 2014 Kommunestyresak 62/14 kommuneplanens handlingsdel med \u00f8konomiplan (2022) Gjeldende vedtak: Kommunestyresak 1/12 Organisasjonsendring i S\u00f8rum kommune Kommunestyresak 56/13 Rolleavklaring mellom r\u00e5dmannskommunen og de kommunale foretakene \u00d8konomi: Ekstern konsulentbistand kan i 2014 dekkes over kostnadssted 3091 R\u00e5dmannsfunksjonen p\u00e5 grunn av mindreforbruk p\u00e5 fastl\u00f8nn. Dersom kostandene kommer over p\u00e5 2015, vil det iht. nye \u00f8konomirutiner bli fremmet sak til \u00f8konomiutvalget / overf\u00f8res midler til 2015.\n\n79 5 Bemanning: Ingen B\u00e6rekraftig utvikling: Effektiv organisering av kommunale organisasjoner er viktig for \u00e5 st\u00f8tte opp under en b\u00e6rekraftig utvikling. Uttalelse fra andre utvalg: Det skal vurderes om saken f\u00f8r den politiske behandlingen skal oversendes for uttalelse til (skriv ja eller nei): Arbeidsmilj\u00f8utvalget: Ja Eldrer\u00e5det: R\u00e5d for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Barns og unges kommunestyre: Andre r\u00e5d eller utvalg, i s\u00e5 fall hvilket/hvilke: Alternativer: Organisasjonen selv gjennomf\u00f8rer vurdering av om m\u00e5lsettingene ved omorganiseringen er innfridd. Mandat og prosess for gjennomf\u00f8ring av evalueringen fastsettes av \u00f8konomi- og administrasjonsutvalget. R\u00e5dmannen anbefaler ikke at evalueringen tas i egenregi da en ikke vil f\u00e5 med seg det uavhengige blikket p\u00e5 organisasjonen og fordi alternativet utelukker vurdering av rollefordelingen mellom r\u00e5dmannskommunen og de kommunale foretakene. Forholdet mellom r\u00e5dmannskommunen og de kommunale foretakene p\u00e5virker kommunens samlede leveranser. Vurdering: For \u00e5 tilrettelegge for en effektiv og helhetlig prosess som gir kommunestyret et godt grunnlag for \u00e5 vurdere organisasjonen, mener r\u00e5dmannen det er vesentlig at evalueringen blir gjennomf\u00f8rt av eksterne krefter, dvs et konsulentfirma. Det anmodes derfor om at det gis tilsagn til bruk av konsulentbistand b\u00e5de til \u00e5 utforme mandatet og til gjennomf\u00f8ring av evalueringen n\u00e5r mandatet er godkjent politisk. R\u00e5dmannen anmoder videre om at evaluering av ny organisasjon og av rolleavklaringen mellom r\u00e5dmannskommunen og foretakene, kan ses i sammenheng, men i to ulike delprosesser. De kommunale foretakene er en viktig del av den samlede, kommunale tjenesteytingen, men ikke underlagt r\u00e5dmannens styringsrett. R\u00e5dmannen er imidlertid tillagt det overordnede, administrative, strategiske ansvaret for samfunns- og tjenesteutvikling for hele kommunen og slik sett avhengig av at alle kommunens administrative deler fungerer optimalt, ogs\u00e5 sett fra et samhandlingsperspektiv. Den foresl\u00e5tte framgangsm\u00e5ten vil medf\u00f8re at mandatet til det oppnevnte utvalget i sak 56/13 blir endret. Den brede medvirkning som ble forutsatt i utvalget skal da ivaretas gjennom andre prosesser. Det vil bli framlagt forslag til l\u00f8sninger for dette. Informasjons- og kommunikasjonstiltak:\n\n80 6 Vedtaket bekjentgj\u00f8res p\u00e5 kommunens hjemmeside p\u00e5 vanlig m\u00e5te og internt i organisasjonen. Arbeidstakerorganisasjonene, styrene og daglige ledere i de kommunale foretakene informeres ved oversendelse av vedtaket. R\u00e5dmannen vil invitere ber\u00f8rte parter inn i det videre arbeidet med evalueringen. Dato: Godkjent av r\u00e5dmann Siri Gauthun Kielland\n\n81 KONTROLLUTVALGET I S\u00d8RUM KOMMUNE Sak nr. Sak M\u00f8tedato 43/2014 Plan for selskapskontroll for kommunene p\u00e5 Romerike Saksbehandler \u00d8ystein Hagen Saksdokumenter 1. Plan for selskapskontroll for perioden S\u00f8rum kommune. 2. Plan for selskapskontroll for kommunene p\u00e5 Romerike. Saksopplysninger I f\u00f8lge kontrollutvalgsforskriftens 13 skal kontrollutvalget minst en gang i valgperioden og senest innen utgangen av \u00e5ret etter at kommunestyret er konstituert, utarbeide en plan for gjennomf\u00f8ring av selskapskontroll. Planen skal vedtas av kommunestyret selv som kan delegere til kontrollutvalget \u00e5 foreta endringer i planperioden. Plan for selskapskontroll (vedlegg 1) ble behandlet i kontrollutvalget den 27. november 2012 og i kommunestyret den 13. februar Kommunestyret fattet f\u00f8lgende vedtak: 1. Kommunestyret slutter seg til kontrollutvalgets vedtak av plan for selskapskontroll for for S\u00f8rum kommune. 2. Kommunestyret gir kontrollutvalget anledning til \u00e5 gj\u00f8re endringer i planen hvis forutsetningene skulle endre seg. En oversikt over hvilke selskaper som skulle underlegges kontroll i perioden finnes i vedlegg 2 i planen. Eierskapskontroll er gjennomf\u00f8rt i ROAF, Norasonde og Krisesenteret, og ble behandlet i kontrollutvalget i mars \u00d8stre Romerike Brann og Redningsvesen har fusjonert med Nedre Romerike Brann og Redningsvesen. Fra 1. juni 2014 er Romerike Revisjon ansvarlig for gjennomf\u00f8ring av selskapskontroll for alle eierkommunene. De planene som foreligger har ikke en sammenfallende tiln\u00e6rming for faktisk gjennomf\u00f8ring og utvelgelse av de selskaper som skal kontrolleres. Det er derfor behov for en ny, revidert felles plan for alle selskapene. Per i dag finnes det selskaper som ikke har v\u00e6rt gjenstand for eierskapskontroll. I den nye planen (vedlegg 2) legges det opp til at det gjennomf\u00f8res kontroll i alle selskaper for \u00e5 tilegne seg konkret kunnskap og etablere et fullstendig bilde av risiko, knyttet til \u00f8konomi, drift og \u00f8vrige elementer relatert til virksomheten til kommunene. Hvilken tiln\u00e6rming som velges i senere kontroller m\u00e5 baseres p\u00e5 konkrete funn i den enkelte kontroll og kontrollutvalgenes senere vurdering og beslutning. Planen er derfor f\u00f8rst og fremst \u00e5 prioritere gjennomf\u00f8ring av kontroll i de selskaper som s\u00e5 langt ikke er kontrollert, i st\u00f8rre selskap og i selskap hvor det foreligger konkrete bestillinger fra kontrollutvalg. De selskaper som er prioritert i gjenv\u00e6rende del av denne valgperioden fremg\u00e5r av oversikten p\u00e5 side 8.\n\n82 Kontrollutvalget i S\u00f8rum kommune Forslag til vedtak 1. Kontrollutvalget vedtar plan for selskapskontroll for kommunene p\u00e5 Romerike. 2. Planen sendes kommunestyret som en referatsak. Kontrollutvalgets behandling Kontrollutvalgets vedtak Sign. Utskrift S\u00f8rum kommunestyre 8\n83 Vedlegg 1 til sak 43/2014 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL S\u00d8RUM KOMMUNE Fra: \u00d8stre Romerike revisjonsdistrikt Til: S\u00f8rum kontrollutvalg\n86 \u00d8STRE ROMERIKE REVISJONSDISTRIKT Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over innholdet i selskapskontrollen: Selskapskontroll, jf kommuneloven 77 nr. 5 og 80 Selskapsform/Type kontroll Heleid aksjeselskap Aksjeselskap med kommunale og private eierinteresser Koml 27-selskap som er egne rettssubjekt Koml 77 nr. 5 P\u00e5se at kommunens eierinteresser ivaretas fra eiers side Koml 80, 1. ledd Kontrollutvalgsforskriften 14, 1. ledd I tillegg til \u00e5 p\u00e5se at kommunens eierinteresser ivaretas, gis innsynsrett inn i selskaper for \u00e5 gjennomf\u00f8re kontroll Ja Ja (jf kontrollutvalgsforskriften Ja 14, 1. ledd) Ja (jf kontrollutvalgsforskriften Ja Ja 14, 1. ledd) Ja Nei Nei Ja Ja Ja Koml 80, 2. ledd Kontrollutvalgsforskriften 14, 2. ledd Forvaltningsrevisjon 1.3 Kontroll i andre virksomheter enn de som omfattes av Selskapskontroll, jf. 80 I punktet over ble det gitt en redegj\u00f8relse for de virksomheter som er omfattet av innsynsbestemmelsen i 80. I tillegg til disse virksomhetene har kommunene innledet andre typer samarbeid, for eksempel vertskommunesamarbeid jf. Kommuneloven kapittel 5A, 28-1a-1k, om Vertskommunesamarbeid og 5B om Samkommune. Vertskommunesamarbeid kan organiseres som administrativt samarbeid, jf koml. 28-1b eller som vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd, jf koml. 28-1c. I tillegg fins aksjeselskaper med innslag av private eierinteresser, uformaliserte samarbeid, som opererer med selvstendige budsjett, selvstendig drift eller har ansatte, stiftelser, kommunale eierandeler i veier og annen type fast eiendom. I revisjonens arbeid med \u00e5 skaffe seg oversikt over hvilke selskaper som omfattes av selskapskontrollen i sine eierkommuner, har vi identifisert interkommunale samarbeid som ikke omfattes av kontroll. Dessuten har enkelte av disse v\u00e6rt drevet med en s\u00e5 vidt stor grad av operativ selvstendighet og eller en manglende formell organisering at det etter revisjonens syn har v\u00e6rt behov for \u00e5 gj\u00f8re n\u00e6rmere unders\u00f8kelser av disse virksomhetene. Dette ble kommunisert eierkommunenes kontrollutvalg ved presentasjon av selskapskontrollene i forrige valgperiode. I forlengelsen av dette har \u00d8RR i samarbeid med NRD utarbeidet en oversikt over alle samarbeid utover de som er omfattet av selskapskontroll, se vedlegg (3). I denne sammenheng foresl\u00e5s det at kontrollutvalgene gis fullmakt til \u00e5 f\u00f8lge opp n\u00e6rmere kontroll av disse virksomhetene i planperioden. Grunnlaget for kontroll av disse virksomhetene vil v\u00e6re forskjellig avhengig av hva slags formell organisering de har. De samarbeid som er organisert etter kommuneloven kap. 5A vil for eksempel kontrolleres av kommunens revisor ettersom de inng\u00e5r i vertskommunens regnskap. 3 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4bd6d3b-2642-48e5-800a-95bee4db9ad6"} +{"url": "https://hoyre.no/akershus/aas/kontakt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00059.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:26:05Z", "text": "## Adresse\n\n## V\u00e5re folk\n\nSe v\u00e5re politikere\n\n## Om \u00c5s H\u00f8yre\n\n\u00c5s H\u00f8yre ledes av Nils Herman Sopp\n\n\u00c5s H\u00f8yre gj\u00f8r Norge klar for fremtiden. Verden forandrer seg i et tempo vi aldri f\u00f8r har opplevd. Da er det v\u00e5rt ansvar \u00e5 ta vare p\u00e5 velferden for alle. H\u00f8yre her i din kommune og i regjering jobber hver dag for \u00e5 fornye, forenkle og forbedre. Det dreier seg om din velferd. Det betyr noe om H\u00f8yre styrer her i kommunen.\n\n# Bli medlem\\!\n\nSom medlem i H\u00f8yre st\u00f8tter du arbeidet med \u00e5 fornye, forenkle og forbedre Norge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f48f000e-5f7c-4464-8205-ca30790f57e3"} +{"url": "http://isabellebeatrice.blogg.no/1348587669_instragram.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00667.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:13:15Z", "text": "## Instragram\n\n - 25.09.2012 kl.17:41 i Media\nSom alle andre, har jeg ogs\u013a instagram\\! \nDet var en periode jeg var helt gal etter det, og postet ut bilder hver dag, men blitt litt sl\u0159vere p\u013a det n\u013a, dessverre. Lover \u013a bli flinkere p\u013a alt, snart\\! Har s\u013a d\u013arlig motivasjon for blogging, n\u013ar jeg har det stygge designet her.. \n \nUansett, her er instagramen min : \n \n \n \n \nHadde v\u0107rt koselig med flere f\u0159lgere:) Kom gjerne med deres instagram\\! \n \n \n\\-IsabelleBeatrice\n\n## Fra:\n\nDu er fiin du, kunne du v\u0107r s\u013a snill follow'a back? heter farahbibses99 \\<3\n\n\nDato: 25.09.2012 Klokken: 21:22\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b4b44f6-7ae3-45c0-a9cd-f6d2ca57b3a3"} +{"url": "http://wenchesside.blogspot.com/2016/04/stopper-du-sokker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00408.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:08:01Z", "text": "En blogg om mine hobbier, det vil si mest om strikking og litt om andre ting. Mitt motto: F\u00e5r jeg det ikke til, s\u00e5 pr\u00f8ver jeg en gang til. (Rekke opp, det kan jeg ivertfall\\!)\n\n## 4.04.2016\n\n### Stopper du sokker?\n\n\n\n \nAlle som bruker sokker vet at f\u00f8r eller siden s\u00e5 blir det hull i dem. Enten p\u00e5 t\u00e5a, h\u00e6len eller midt under. Jeg synes det er litt trist \u00e5 kaste hjemmestrikkede sokker som f\u00e5r hull. En hjemmestrikket sokk tar jo tid \u00e5 lage og s\u00e5 m\u00e5 man ha to ogs\u00e5\\!\n\nN\u00e5 var tiden kommet til \u00e5 ta en skikkelig gjennomgang av sokkeskuffene mine. De som har f\u00e5tt hull eller var s\u00e5 slitt at det var rett f\u00f8r en kunne skimte hud var blitt lagt til side. Det var disse som ble tatt fram.\n\n \n\n\n \nN\u00e5 skal ikke jeg p\u00e5berope meg til \u00e5 v\u00e6re en supern\u00f8ye stopper. F\u00e5r en lukket hullet og forhindret at maskene g\u00e5r opp og laget en stopp som ikke er for tykk til \u00e5 tr\u00e5 p\u00e5 s\u00e5 er jeg forn\u00f8yd. Pent blir det ikke, men de varer n\u00e5 en stund til:)\n\n \n\n\n\n\n \nStoppesoppen var jo ikke \u00e5 finne, den l\u00e5 ikke der den skulle s\u00e5 da fikk denne kulen duge. Det viktigste er jo \u00e5 ha noe inni sokken slik at en ikke f\u00e5r krampe i h\u00e5nden og fingrene mens en holder p\u00e5.\n\n \n\n\n \nSn\u00f8en er endelig borte og h\u00e5per at den holder seg borte til neste vinter melder sin ankomst. \n\nJeg er fasinert av mose, mose i alle varianter. Jeg lar den v\u00e6re i fred om det er p\u00e5 stein eller i et bed. Den er altfor fin til \u00e5 \u00f8delegges. Eneste stedet den blir nappet bort er i plenen, men jeg tror den vinner der ogs\u00e5. \n\nDet finnes utallige varianter av denne veksten fra urtiden. Mange er utrydningstruet, men det dukker vist opp nye varianter titt og stadig.\n\n \n\n\n\n \n Lagt inn av \nWenche kl. \n\nmandag, april 04, 2016 \n\n \n1. \n \n Hilde7:59 a.m., april 07, 2016\n \n S\u00e5 morsomt \u00e5 se at du stopper sokker. Husker da jeg var ca 7-8 \u00e5r, da l\u00e6rte mor meg \u00e5 stoppe. Det var min jobb n\u00e5r lestene fikk hull. Husker at jeg likte det veldig godt. Ha en feiende flott dag.\n \n## Om meg\n\n\n\n - Wenche \n 50 \u00e5r, gift, 3 barn og en katt. Utflytta Solabu som havnet p\u00e5 Sunnm\u00f8re. Her har vi faktisk v\u00e6rt i 22 \u00e5r allerede.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "848d02b8-e7cd-4b7c-8a92-08255a712c6c"} +{"url": "https://storstadsnatur.wordpress.com/2016/12/21/roda-bar/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00095.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:26:53Z", "text": "### 11 thoughts on \"R\u00f6da B\u00e4r\"\n\n1. bloggarbjorn *said:*\n \n 21 december, 2016 kl. 13:43\n \n \"Smaklig m\u00e5ltid\" s\u00e4ger jag till trasten och \"god jul och gott nytt \u00e5r till dig (och hundarna)\"\\!\n \n - storstadsnatur *said:*\n \n 22 december, 2016 kl. 13:19\n \n God jul och gott nytt \u00e5r till dig ocks\u00e5, Bj\u00f6rn\\!\n \n2. Edward McDunn *said:*\n \n 21 december, 2016 kl. 14:26\n \n Gorgeous shots, my favorite is the first photo\n \n - storstadsnatur *said:*\n \n 22 december, 2016 kl. 13:20\n \n \ud83d\ude42\n \n3. Jan K. alias Afanja *said:*\n \n 21 december, 2016 kl. 14:59\n \n Wonderful shots. It must have been a feast meal for the turdus pilaris.\n \n - storstadsnatur *said:*\n \n 22 december, 2016 kl. 13:23\n \n They flock in autumns to raid the bushes and trees. \ud83d\ude42\n \n4. annicaaktiv *said:*\n \n 21 december, 2016 kl. 23:04\n \n S\u00e5 snygga foton\\!\n \n - storstadsnatur *said:*\n \n 23 december, 2016 kl. 13:13\n \n Tack\\! God jul\\!\n - annicaaktiv *said:*\n \n 23 december, 2016 kl. 19:33\n \n God Jul\\! \ud83d\ude42\n\n5. dunelight *said:*\n \n 22 december, 2016 kl. 23:05\n \n This are beautiful and they lift my heart, thank you\\! \n Merry Christmas\\!\n \n - storstadsnatur *said:*\n \n 23 december, 2016 kl. 13:12\n \n Merry Christmas to You too\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff1d8ed9-cbbb-4384-ae45-1a42fc09bfe0"} +{"url": "http://vektlofterjenta.blogg.no/1362848947_sunn_lrdagskos.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:24:49Z", "text": "\n### Tips til sunn l\u0159rdagskos\\!\n\n \nHva er vel ikke bedre enn \u013a ha god samvittighet n\u013ar du sitter og koser deg med l\u0159rdagsgodtet? Frukt og gr\u0159nt er virkelig det beste som finnes, ikke bare er det sunt, men det er jo faktisk godt ogs\u013a. Dersom man skj\u0107rer opp frukt og har det p\u013a et stort fat midt p\u013a bordet, kan du v\u0107re sikker p\u013a at folk spiser. Eller s\u013a kan du skj\u0107re opp gr\u0159nnsaker som gulr\u0159tter, brokkoli og blomk\u013al, og deretter sette det midt p\u013a bordet sammen med for eksempel en boks med holiday dip mix blandet med r\u0159mme. Deilig\\!\n\nDersom du ikke er s\u013a begeistret for frukt og gr\u0159nnsaker. Da kan du enten knaske p\u013a n\u0159tteblandinger, eller t\u0159rket frukt. Men om du f\u0159rst skal ty til noe litt mer usunt, da er chips \u013a anbefale\\! Chips er laget av poteter, og det er ikke noe du trenger \u013a ha s\u013a d\u013arlig samvittighet etter \u013a ha spist. Det er nemlig mye bedre enn godteri og sjokolade.\n\n*Dette er det som st\u013ar p\u013a bordet her.*\n\n\n\n\n\n\n\n**Hva koser du deg med p\u013a l\u0159rdager?**\n\n\u00a0\n# 6 kommentarer\n\n \nRagnhild St\u0159a\n\n\n\n\u0139h nam\\! Det s\u013a veldig godt ut :-) Har ikke funnet fram godteriet enda, men her er det nok ikke like sunt, hehe\\!\n\n09.03.2013, 18:22 \n\nMartheMikalsen\n\n\n\nDu har en utrolig fin blogg \\! Digger den. \n \nDu har fin header og et fint design, og bra med skrift og bilder. \n \nST\u0139 P\u0139 VIDERE \\!\\! Du kommer veldig langt med denne bloggingen \\!\n\n09.03.2013, 18:24 \n\nLinn Therese\n\n\n\nRagnhild St\u0159a: Hehe, godteri er lov, alt med m\u013ate\\! ;) Det kommer nok frem her ogs\u013a i l\u0159pet av kvelden, men vi pr\u0159ver \u013a holde oss til frukt og n\u0159tter s\u013a lenge som mulig\\! \nHa en super l\u0159rdagskveld\\! :D\n\n09.03.2013, 18:25 \n\nLinn Therese\n\n\n\nMartheMikalsen: Tusen takk for det\\! :-)\n\n09.03.2013, 18:27 \n\nJanne\n\n\n\nS\u013a flink du er da\\! \n \nHer blir det Pizza, potetgull og godteri.......(titter flaut p\u013a bloggen her...) he he\\! neida, spiser med GOD samvittighet. \n \nGOD L\u0158RDAG\\!\n\n09.03.2013, 18:40 \n\nLinn Therese\n\n\n\nJanne: Hehe, det er viktig \u013a kunne une seg noe godt i helgene\\! S\u013a lenge man trener godt har man ingenting \u013a bekymre seg over\\! :D \nHa en finfin l\u0159rdagskveld du ogs\u013a\\!\\! :D\n\n09.03.2013, 20:12 \n\n**Linn Therese** \nJeg er ei jente p\u013a 18\u013ar fra Haugesund. Jeg elsker trening, og har drevet med vektl\u0159fting i over 7 \u013ar. Legg gjerne igjen en kommentar, da blir jeg glad. \n \n**Alle henvendelser kan sendes til: Linn\\_Therese\\email@example.com**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62fe50f0-b866-4d43-b464-eb132f406197"} +{"url": "http://ymmeli.blogspot.com/2012/04/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00543.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:07:08Z", "text": "| Rundt denne husveggen har det bl\u00e5st friskt..... |\n\n \n| |\n| S\u00e5 i morgen har vi sikkert b\u00e5de lungebettennelse og r\u00f8de neser.. |\n\n \n| |\n| Her titter blomstene opp.... Litt seint? Vi gleder oss til fargene kommer... |\n\n \n| |\n| Solen st\u00e5r lavt og dagen er over. Gjestene har g\u00e5tt.... |\n\n \n## l\u00f8rdag 28. april 2012\n\n### Parkert.......\n\nSkulle v\u00e6rt p\u00e5 blogtreff...\n\nMen er parkert.\n\nSlik som disse s\u00f8te under her:\n\n \nJeg er glad i disse designlekene....\n\nGamle dama.\n\nHehehe, det m\u00e5 vel v\u00e6re lov\\!\n\n \nYmmeli kl. \n23:11 Ingen kommentarer: \n## torsdag 26. april 2012\n\n### Helt hemmelig........\n\nDet har v\u00e6rt s\u00e5 deilig \u00e5 blogge\\!\n\nHelt anonym.\n\nHelt hemmelig.\n\nJa, i hvertfall nesten.\n\nNoen leser faktisk hva jeg skriver\n\neller ser p\u00e5 bildene.\n\nInteri\u00f8r..\n\nFamilie..\n\nPositivt\\!\n\n \nMen livet er ikke bare slik.\n\nJeg trenger bloggen.\n\nSe det positive i livet.\n\nSnu ryggen til \"rotet\" og ta bilde av det \"pene\".\n\n \nDet har ikke v\u00e6rt lett, men en anelse lettere n\u00e5.\n\n \nDette hadde jeg:\n\nwww.demokraten.no\n\n \nN\u00e5 har jeg sittepute med luft, krykker, bingobandebil og rullestol.\n\n \nMen....\n\nJeg har ogs\u00e5 en god grunn til \u00e5 fortsette veien frem:\n\nFlott kj\u00e6reste og 3 fantastiske barn.\n\n \nJeg skal komme frem.\n\n \nJeg bare snublet litt p\u00e5 veien.\n\n23:51 10 kommentarer: \n\n## onsdag 25. april 2012\n\n\n\n \n\n\n17:39 1 kommentar: \n\n## tirsdag 24. april 2012\n\n### Star wars....... Nostalgi....\n\nVi har f\u00e5tt to star wars lyssverd til testing. \nTror nesten vi m\u00e5 ha star wars film bonanza snart. \n \nEr egentlig ikke s\u00e5 glad i kampleker, men disse er jo litt morsomme.\n\nMed lyd og lys ble til og med jeg med p\u00e5 leken. \nMine to minste er nok for sm\u00e5, men den lyser fint opp da \nog det er spennende lyder. \n \n\n| |\n| Fjortisen er nok ikke helt voksen enda... Mamma smiler forn\u00f8yd\\! |\n\n \n\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Kul lyd med svusj og svisj....\u00a0www.toysrus.no |\n\n \nVi lekte cowboy, pang pang du er d\u00f8d, n\u00e5r vi var sm\u00e5. \nDen gang brukte vi pinner i mangel p\u00e5 noe annet. \nT\u00f8ffest er den i m\u00f8rket.. \nTror faktisk dette blir en partyleke for oss voksne... \nNeste fest blir temafest;o) \n \nHer f\u00e5r du kj\u00f8pt disse sverdene:\u00a0www.toysrus.no \n \nGj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at lekene er sponset av produsent \nfor \u00e5 gi v\u00e5r mening om produktet. \nDet som er skrevet er egne erfaringer og vi kan ikke ta ansvar for noe annet. \n \n19:10 Ingen kommentarer: \n\n## mandag 23. april 2012\n\n### DIY..... Geometri i ramme....\nKlippet freestyle-trekanter av 1 gr\u00e5tt papir og 1 svart...\n\n\n\n| |\n| Limte det p\u00e5 etter innfallsmetoden.... |\n\n \n| |\n| S\u00e5nn..... N\u00e5 ble det harmoni p\u00e5 veggen... |\n\n \nYmmeli kl. \n22:19 1 kommentar: \n\n### DIY..... transparent shelf...\n\nVi har et lite hus og jeg m\u00e5 tenke kreativt n\u00e5r jeg skal henge opp hyller.\n\nJeg \u00f8nsker meg en plexiglasshylle til lekene mine, men de er dyre og ganske sm\u00e5.\n\nPoenget er at man kan se gjennom hyllen slik at den ikke blir s\u00e5 dominerende.\n\nS\u00e5 jeg laget min selv....\u00a0\n\n \n\n\n \n\n\n12:10 Ingen kommentarer: \n\n### Oj oj oj, jeg r\u00f8dmer....\n\nsom i dag har skrevet om meg..\n\nJeg r\u00f8dmer kledelig....\n\nEr du opptatt av mat og interi\u00f8r b\u00f8r du ta en tur inn p\u00e5 hennes blogger.\n\nlizasmatverden.blogspot.com/\n\n \nYmmeli kl. \n08:55 1 kommentar: \n\n## s\u00f8ndag 22. april 2012\n\n### Lancome..... Reklame reklame reklame...\n\nJaaaa, fjortisen var ikke forn\u00f8yd med dekkevnen til denne foundation.\n\nMen jeg synes den er fantastisk.\n\nLukter godt og perfekt til min hud. \n \n\n| |\n| :--------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Her kommer du til en side hvor du kan finne din farge:\u00a0complexion-finder |\n\n \nTrass i at man kan bruke nettet til \u00e5 velge farge, \nvar den en nyanse for m\u00f8rk for min datter. \nMen jeg har litt m\u00f8rkere hud, hell i uhell\\! \n \n\n\n\n \nAlt av hudprodukter burde inneholde solfaktor.... \nJeg vil nok anbefale at du tar en tur i butikken \nfor \u00e5 teste ut hviken foundation som passer deg og din hud. \nIkke v\u00e6r redd for \u00e5 sp\u00f8rre om hjelp\\! \nDet er stor forskjell p\u00e5 ung og gammel hud \nog frem for alt produsentenes produkter. \n \nSynes du at det er irriterende med reklame i blogger? \nJeg her ikke bestemt meg enda.... \nDet er jo fors\u00e5vidt greit \u00e5 ha noen som tester produktene og sier hva de mener. \nMen da m\u00e5 leserene ha tillitt til at bloggeren snakker sant. \nDet er en jungel av produkter og det kan jo v\u00e6re vanskelig \u00e5 ta valg.\n\n Lagt inn av \n\nYmmeli kl. \n\n20:32 1 kommentar: \n\n## fredag 20. april 2012\n\n### DIY.... nattbord...\n\n\n\nSlik laget jeg det....\n\n \n| Fiks ferdig..... |\n\n| |\n| Den skal males gr\u00e5, men den f\u00e5r beholde r\u00f8dfargen i noen dager... |\n\n \nDette tok ca 20 minutter og minimalt med krefter.\n\nStolen har jeg f\u00e5tt p\u00e5 finn.no og lekten l\u00e5 i kastehaugen etter oppussing.\n\n4 skruer og 2 gipsanker spanderte jeg....\n\n \nJippi\\!\\!\\!\n\nN\u00e5 er kl\u00e6rne er lett tilgjengelig n\u00e5r man st\u00e5r opp....\n\n Lagt inn av \nYmmeli kl. \n\n11:57 8 kommentarer: \n\n### This morning....\n\n\n\n## torsdag 19. april 2012\n\n### Det alle vil blogge...... meeeen ikke t\u00f8rr..\n\nHVA\\!?\\!\n\nBle jeg ikke plukket ut i finalen?\\!\n\n \n\n\n \nHer ser du de andre som faktisk ble plukket ut:\n\n\n \n\n\n \n\n\n - Ymmeli\n \n Ei jente med 3 barn og stor trang til \u00e5 skape\\! Alt fra kl\u00e6r til interi\u00f8r. Med hage, tegning, scrapping, sko og m\u00f8bler i mellom. Og noen f\u00e5 hobbyer ved siden av. Lever med Bekkenledssyndrom.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24e32e4d-e26d-4a9b-8745-de47e4cb3390"} +{"url": "http://vgd.no/forbruker/bil/tema/1834013/tittel/kjoept-bil-mangelfull-historikk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:15:09Z", "text": "02.12.16 17:25\n\nRAV 4, 2003, diesel, 2003-modell. Kj\u00f8pt hos bilfirma - mai 2016. Tidligere eiere: utenlandske som bor i norge. Betalt 65.000 etter pruting p\u00e5 p\u00e5st\u00e5tt skiftet viftereim, som forstatt skrek som bare det...\u00a0\n\nI kj\u00f8pekontrakt under Standard/s\u00e6rlige spesifikasjoner: \"Tidligere kollisjonsskadet. Mangler servicehistorikk. Sentrall\u00e5s virker ikke som den skal.\"\n\nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hva slags kollisjonsskade - \"vet ikke\".\u00a0\n\nnov. 2016: verkested: ser ut som lekkasje i varmeregisteret. Verksted f\u00e5r ikke bestilt deler, heller ikke merkeverkstedet Toyota.\u00a0\n\n\\- fiktivt chassisnr.\u00a0\n\n\\- det viser seg at dette er importbil, kondemnert s\u00e5dan og hele motoren er byttet ut.\u00a0\n\n\\- originalt registrert som r\u00f8d, n\u00e5 svart bil\n\nMerkeverksted sier de kan bestille deler ut fra opprinnelig chassis, men at de ikke kan garantere for at det blir riktig. Virker noe tilbakeholdne til dette.\n\nFirmaet er kontaktet og de tilbyr seg det som st\u00e5r under, etter mail fra meg hvor jeg ber om relevant historikk og betingelser for reparasjon.\u00a0\n\n(bilen kan ikke kj\u00f8res s\u00e5 langt, men kunne blitt kj\u00f8rt til lokalt verksted med p\u00e5fyll av frostv\u00e6ske under turen).\u00a0\n\ntilbudet og svar lyder slik:\u00a0\n\n\"vi f\u00e5r en til \u00e5 hente bilen for deg. Denne utgiften kan vi dele p\u00e5 to. Begrenset til maks 1500 (dvs. max 750 p\u00e5 hver). Vi dropper da egenandel p\u00e5 1000, slik at det dekker frakt.\u00a0\n\nSelve reparasjonen kan vi ta p\u00e5 garantien som bilen ble solgt med, selv om denne har g\u00e5tt ut. Vi \u00f8nsker gjerne \u00e5 overraske deg med en lav sum, men b\u00f8r kunne ta forbehold om at i \"worst case scenario\". Det vil i verste fall dreie seg om maks 5000- for din del (jeg har ikke regnet pris og tar i litt ekstra for \u00e5 v\u00e6re sikker, slik at du ikke blir skuffet).\u00a0\n\nUtifra informasjonen som er gitt fra verkstedet du har kontaktet, s\u00e5 er det forespeilet at det er lekkasje fra varmeregisteret og dette b\u00f8r kunne l\u00f8ses uten store kostnader p\u00e5 deler, slik vi har forst\u00e5tt det.\u00a0\n\nAng. relevant info og historikk s\u00e5 skal vi sjekke for deg.\u00a0\n\nH\u00e5per selvsagt at vi kan bli enige \"med et smil rundt munnen\".\u00a0\n\nmvh .XXX\n\n\u00a0\nSiden jeg er dame og ikke kan noe om bil har jeg\u00a0\n\nSp\u00f8rsm\u00e5l:\n\n\\- vil jeg i fremtiden f\u00e5 problemer med reparasjoner p\u00e5 denne bilen?\n\n\\- har bilfirma utelatt relevant informasjon, iht informasjonsplikten? (de sier at det holder med det de skrev. pga prisen p\u00e5 bilen).\u00a0\n\n\\- vil det v\u00e6re grunnlag for heving av kj\u00f8pet?\n\n\\- hvordan anses tilbudet de har gitt?\u00a0\n\n(Innlegget ble redigert 02.12.16 17:33)\n\n \n02.12.16 18:25\n\nFor erfarne bruktbilkj\u00f8pere er her flere store alarmer her:\n\nFor det f\u00f8rste en 13 \u00e5r gammel dieselbil, som er kjent for motorproblemer.\n\nVidere at der er merkbare mangler og opplysninger om kollisjonsskade.\n\nDet er en eldre bil, som i prinsippet er et sjansespill.\n\nJeg er ikke sikker p\u00e5 jussen i dette, men det er snakk om 'gamle hauger' som er lite tilknyttet reklamasjonsrett: Jeg venter (ogs\u00e5) p\u00e5 svar om jussen.\n\nUansett: Lykke til.\n\n(Jeg m\u00e5 ogs\u00e5 si at hadde du spurt meg p\u00e5 forh\u00e5nd om et slikt bilkj\u00f8p hadde jeg gitt en tommel ned s\u00e5 stor at man m\u00e5tte grave et hull i bakken for \u00e5 f\u00e5 plass til den.)\n\n \nmajajaInnlegg: 2409\n\n02.12.16 18:43\n\nFor ikke s\u00e5 lenge siden leste jeg om at denne type bil var \"best i test\" som bruktbil.\u00a0\n\nStolte p\u00e5 det..\u00a0\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let er n\u00e5 om firmaet skulle gitt infoen om motor/import/tidligere eiere... osv. Da tror jeg at jeg ikke hadde kj\u00f8pt bilen.\u00a0\n\n\\- hvordan vurderer dere tilbudet jeg siterte - fra firmaet?\u00a0\n\n(Innlegget ble redigert 02.12.16 18:49)\n\n \n02.12.16 18:49\n\nMen du Maja - neste gang du kj\u00f8per bil, s\u00e5 ta en sp\u00f8rring her inne f\u00f8rst. \u00a0Her er mange flinke bil-folk som kan gi r\u00e5d og de vet hva du skal sjekke m.m.\n\n \nmajajaInnlegg: 2409\n\n02.12.16 18:51\n\n**TomPadang**: Men du Maja - neste gang du kj\u00f8per bil, s\u00e5 ta en sp\u00f8rring her inne f\u00f8rst. \u00a0Her er mange flinke bil-folk som kan gi r\u00e5d og de vet hva du skal sjekke m.m.\n\ndet skal jeg. helt opplagt. Her er det mange som kan bil.\u00a0\n\nN\u00e5r jeg snakket med karen i firmaet, f\u00e5r jeg fornemmelse at de ikke \u00f8nsker at jeg skal ta kontakt med forbrukerombudet.\u00a0\n\nJeg vil ta kontakt med ombudet p\u00e5 mandag og h\u00f8re om det er grunnlag for heving av kj\u00f8p.\u00a0\n\nde sier at det faktum at denne bilen har g\u00e5tt gjennom \"forskriftene\" fritar dem fra \u00e5 m\u00e5tte gi opplysninger om historikken.\u00a0\n\nMitt anliggende n\u00e5 er \u00e5 finne ut om firmaet har rett i sin forklaring.\u00a0\n\n(Innlegget ble redigert 02.12.16 18:55)\n\n \n02.12.16 18:53\n\nH\u00e5per jeg ikke h\u00f8res sur/streng ut, men p\u00e5 brukte biler er det alts\u00e5 en del ting \u00e5 v\u00e6re obs p\u00e5:)\n\n02.12.16 18:56\n\nOg: Jeg ville satt denne typen bil, i s\u00e6rdeleshet dieselutgaven, godt oppe p\u00e5 listen over bruktbiler \u00e5 v\u00e6re s\u00e6rlig p\u00e5 vakt mot.\n\nMen her er det nok mye muffens i bakgeunnen dessverre.\n\nEr spent p\u00e5 fortsettelsen\\!\n\nskal oppdatere n\u00e5r det kommer opplysninger av betydning. Kan v\u00e6re at andre kan dra nytte av erfaringen.\u00a0\n\n\u00a0\n(Innlegget ble redigert 02.12.16 19:00)\n\n02.12.16 19:01\n\\- dersom det er hevegrunn her, hva skal jeg eksakt begrunne det med? (fagspr\u00e5k og tema jeg jo ikke kan noe om...)\n\n\\- dersom det er hevegrunn, hvordan stiller det seg med reparasjoner/utgifter hittil?\u00a0\n\n\\- for er det hevegrunn, s\u00e5 ville man ikke hatt de utgiftene om man ikke hadde kj\u00f8pt akkurat den bilen?\u00a0\n\njeg vet at man m\u00e5 forvente reparasjoner n\u00e5r man kj\u00f8per bruktbil, men IKKE at et s\u00e5kalt seri\u00f8st bilfirma skjuler den type informasjon.\u00a0\n\n(Innlegget ble redigert 02.12.16 19:12)\n\n02.12.16 19:27\n(Innlegget ble redigert 02.12.16 19:28)\n\n \n02.12.16 19:32\n\nN\u00e5r dem har skjult slik imformasjon, s\u00e5 trur jeg Ganske sikkert att det \u00e5 hevekj\u00f8pet blir en kamp.\n\nTrur faktisk du m\u00e5 forvente hjelp, og da mer en hva du kan fange opp her.\n\nIkke helt sikker p\u00e5 ussen, men trur p\u00e5 s\u00e5 gammel bil, at selger har rett til \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 reparere feilene. Og dette med 5 000,- som maks, kan jeg ikke si s\u00e5 mye om, jeg fikk intrykk att bruktgarantien er ute. Dog mener jeg det er tydlig att feilene har oppst\u00e5tt tidligere, selv om du ikke har market/reagert tidligere.\n\n\u00a0\nN\u00e5r det gjelder selvereprasjonen, s\u00e5 vil jeg si de fleste bilmekanikere fikser dette uten stor fare for problemer senere. Men kan ikke garantere dette hos disse.\n\nDette med deler.. Det er ikke alltid s\u00e5 enkelt \u00e5 f\u00e5 rett deler p\u00e5 f\u00f8rste fors\u00f8k. Selv med chassinr.\n\n \nmajajaInnlegg: 2409\n\n02.12.16 19:35\n\n**Bill\\_Babba**: N\u00e5r dem har skjult slik imformasjon, s\u00e5 trur jeg Ganske sikkert att det \u00e5 hevekj\u00f8pet blir en kamp.\n\ndette forstod jeg ikke. Betyr det at unnlatelse av slik info ikke er viktig/relevant for kj\u00f8per og at jeg derfor ikke har s\u00e6rlige sjanser?\n\nI vedlegget jeg la ved, st\u00e5r det motsatt - at det er \u00e5 regne som vesentlig mangel - \u00e5 ikke informere om det.\u00a0\n\n(Innlegget ble redigert 02.12.16 19:38)\n\n02.12.16 19:38\n\nHan memte vel at er det typen firma som skjuler slik info, s\u00e5 er det typen firma som (ogs\u00e5) krangler p\u00e5 heving av kj\u00f8pet.\n\nEnkelte av de mer veletablerte bilforret knger har et opplegf der man kan bytte bruktbilen mot en annen en innen 30 dager.\n\n \nmajajaInnlegg: 2409\n\n02.12.16 19:39\n\n**rosmebraad**: Enkelte av de mer veletablerte bilforret knger har et opplegf der man kan bytte bruktbilen mot en annen en innen 30 dager.\n\nikke sikker p\u00e5 at det firmaet er f\u00f8rstevalget for \u00e5 skaffe meg ny bruktbil... men det kan jo v\u00e6re en l\u00f8sning.\u00a0\n\nMen da skal de v\u00e6re sikre p\u00e5 at alle eventualiteter kommer til \u00e5 bli sjekket.. og det meget n\u00f8ye.\u00a0\n\n(Innlegget ble redigert 02.12.16 19:40)\n\n02.12.16 19:51\n\nJa, som det skrives her, be om r\u00e5d p\u00e5 forum f\u00f8rst, ofte en del vettugt \u00e5 hente.\n\n \n02.12.16 19:54\n\nOk. Jeg vil kontakte advokat gjennom forsikring og fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 det hevet.\u00a0\n\nS\u00e5:\u00a0\n\nHar til r\u00e5dighet ca. 70-80 tusen.\u00a0\n\nKrav til bil:\n\n\\- 4-hjulstrekker\n\n\\- stasjonsvogn\n\n\\- hengerfeste.\u00a0\n\n\\- skal ikke ruinere meg p\u00e5 drivstoff\n\n\\- driter i farge og utseende\n\nHva anbefaler dere meg \u00e5 kj\u00f8pe?\u00a0\n\nHva skal jeg sp\u00f8rre om og sjekke enten det er privat eller firma?\u00a0\n\n\u00a0\n\n(Innlegget ble redigert 02.12.16 19:55)\n\n02.12.16 20:25\n\n**majaja**: dette forstod jeg ikke. Betyr det at unnlatelse av slik info ikke er viktig/relevant for kj\u00f8per og at jeg derfor ikke har s\u00e6rlige sjanser? \nI vedlegget jeg la ved, st\u00e5r det motsatt - at det er \u00e5 regne som vesentlig mangel - \u00e5 ikke informere om det\n\nN\u00e5r dem utelater informasjon som er s\u00e5 viktige, s\u00e5 vil dem trolig krangle p\u00e5 det \u00e5 heve kj\u00f8pet.\n\n \nmajajaInnlegg: 2409\n\n02.12.16 20:42\n\n**Bill\\_Babba**: N\u00e5r dem utelater informasjon som er s\u00e5 viktige, s\u00e5 vil dem trolig krangle p\u00e5 det \u00e5 heve kj\u00f8pet.\n\nDet vil de helt sikkert men det hjelper dem lite:\n\nForbrukerkj\u00f8psloven bil:\u00a0\n\nParagraf: \u00a018 og 19.\u00a0\n\nde m\u00e5 ikke opplyse om at den er kondemnert (litt uenighet har jeg funnet ut), men de plikter \u00e5 opplyse om SKADENS OMFANG.\u00a0\n\nN\u00e5r jeg s\u00e5 sp\u00f8r spesifikt om det og de ikke svarer - da er det iallefall brudd p\u00e5 opplysningsplikten.\u00a0\n\nPS. jeg ventet noen svar ang\u00e5ende r\u00e5d om hva jeg skal se etter for \u00e5 kj\u00f8pe bil.. men ingen svar p\u00e5 det da..\n\n(Innlegget ble redigert 02.12.16 20:46)\n\n\\_roffe\\_Innlegg: 5733\n\n02.12.16 21:04\n\nKan det v\u00e6re mulig at dette er en bil som tidligere har v\u00e6rt kondemnert, for siden blitt \"fikset opp\" i et lavkostland i \u00f8st Europa?\n\n\u00a0\nPersonlig s\u00e5 ville jeg styrt unna slikt, Det er store sjanser for at Airbagene har v\u00e6rt utl\u00f8st, og bare \"dyttet\" tilbake p\u00e5 plass. S\u00e5 neste potensielle storkrasj, s\u00e5 virker de neppe som de skal..\n\ntidliger eiere er fra \u00f8stblokkland, hadde bilen bare i kort tid. Driver byggefirma et eller annet sted p\u00e5 vestlandet.\u00a0\n\nDet var umulig for meg \u00e5 vite f\u00f8r jeg tok kontakt med forrige eier fordi vognkort ikke var levert inn og jeg ikke kunne kj\u00f8re bilen lovlig p\u00e5 et par uker.\u00a0\n\nI samme slengen spurte jeg om kollisjon og omfang og da var det bare ulne svar p\u00e5 s\u00e5 gebrokkent norsk at jeg ga opp. De visste ikke noe om noen kollisjon...\u00a0\n\n(Innlegget ble redigert 02.12.16 21:14)\n\n02.12.16 22:47\n\nMen allerede (eller lenge f\u00f8r) ved manglende vognkort og dessverre ogs\u00e5 ved 'gebrokkent norsk' burde v\u00e6rsellampene for kj\u00f8pet v\u00e6re r\u00f8de og sprengk\u00e5te.....\n\n \nmajajaInnlegg: 2409\n\n02.12.16 22:53\n\n**rosmebraad**: Men allerede (eller lenge f\u00f8r) ved manglende vognkort og dessverre ogs\u00e5 ved 'gebrokkent norsk' burde v\u00e6rsellampene for kj\u00f8pet v\u00e6re r\u00f8de og sprengk\u00e5te.....\n\nja. men da var jo kj\u00f8pet gjort. Og det \u00e5 ikke v\u00e6re norsk er ikke kriminelt i seg selv, heller ikke at firma ikke har sendt inn vognkortet. Og siden jeg ikke har telepatiske evner, kunne jeg ikke vite at dette var en vraket bil med utenlandsk opprinnelse.\u00a0\n\nSkj\u00f8nner ikke hvordan jeg skulle vite det - f\u00f8r merkeverksted gj\u00f8r meg oppmerksom p\u00e5 det.\u00a0\n\nSelv ikke de som er blitt lurt i Norge (TV2hjelper deg har hatt noen slike saker ser jeg), av nordmenn og norske bilfirmaer, fant ut av dette f\u00f8r kj\u00f8pet og reparasjoner var et faktum.\u00a0\n\n(Innlegget ble redigert 02.12.16 22:55)\n\n \n02.12.16 22:54\n\n**majaja**: S. jeg ventet noen svar ang\u00e5ende r\u00e5d om hva jeg skal se etter for \u00e5 kj\u00f8pe bil.. men ingen svar p\u00e5 det da..\n\nDet er ikke lett \u00e5 finne en bil som oppfyller dine krav innenfor prisrammen du har gitt.\n\nBiler i den prisklassen, med krav som stv, 4wd og hengerfeste, er tikkende bomber uansett merke og \u00e5rsmodell. De er alle minst 10-15 \u00e5r gamle, og alt kan g\u00e5 til helvete med s\u00e5 gamle biler.\n\nMitt r\u00e5d er, ta med deg en bilkyndig person hvis du finner en bil som oppfyller kriteriene dine.\n\n \n\n02.12.16 22:58\n\n**Jan**: Mitt r\u00e5d er, ta med deg en bilkyndig person hvis du finner en bil som oppfyller kriteriene dine.\n\nja. men n\u00e5r har jeg allerede l\u00e6rt en del.\u00a0\n\n\\- ikke kj\u00f8pe bil med mer enn 2 eiere.\u00a0\n\n\\- kontakte tidligere eiere, sp\u00f8rre om bilen og ellers ta en liten titt p\u00e5 google\n\n\\- lese kontrakten n\u00f8ye og forlange servicehistorikk\n\n\\- kontakte biltilsyn, dobbeltsjekke opplysninger\u00a0\n\n\\- ta bilen til et NAF-verksted for sjekk f\u00f8r jeg evt. kj\u00f8per den.\u00a0\n\n\\- sjekke for kilometerjuks\n\n\\- har hatt med bilkyndig person f\u00f8r og han har avdekket en god del. men i dette tilfellet var han dessverre ikke telepatisk han heller.\u00a0\n\nOg dessverre hastet det, min bil gikk ikke gjennom- og jeg kunne pga jobb og dyr ikke v\u00e6re uten slik bil.\u00a0\n\n\u00a0\n(Innlegget ble redigert 02.12.16 23:13)\n\n \n02.12.16 23:52\n\n**majaja**: - ta bilen til et NAF-verksted for sjekk f\u00f8r jeg evt. kj\u00f8per den.\n\nDet er ikke for sent \u00e5 gj\u00f8re det n\u00e5. \nDet kan jo hende at reprasjonen er gjort fagmessig eller at det her er snakk om et karosseribytte. \nDa er jo strengt tatt ikke karosseriet reparert og er i samme forfatning som da det forlot fabrikken. \nJeg hadde ikke v\u00e6rt komfortabel med denne sitvasjonen p\u00e5 en nyere bil fordi slike opplysninger trekker ned verdien og er salgshemende. \nP\u00e5 en bil i fra 2003 som man planleger \u00e5 ha noen \u00e5r er det vel s\u00e5 viktig at bilen er bra og at en slik mangel betyr mindre n\u00e5r den skal videre selges engang. \nBare en liten motvekt til all negativiteten\n\n \nrosmebraadInnlegg: 34560\n\n02.12.16 23:58\n\nJeg har tidligere anbefalt en bok fra\u00a0s\u00f8ttitallet. Men psykologi med mere viser den hvordan man mestrer bruktbilmarkedet UTEN \u00e5 kunne noe s\u00e6rlig om bil.\u00a0\n\nDen viser blant annet sp\u00f8rsm\u00e5l, mennesketyper, praksiser med mere. Jeg har opplevd denne boken som sv\u00e6rt nyttig, og den har gjort er\u00a0jeg er full av alarmer og forbehold til bruktbiler.\n\nSpennende bok\\!\\!\n\n02.12.16 23:58\n\n**majaja**: I kj\u00f8pekontrakt under Standard/s\u00e6rlige spesifikasjoner: \"Tidligere kollisjonsskadet. Mangler servicehistorikk. Sentrall\u00e5s virker ikke som den skal.\"\n\nSkj\u00f8nner at det er lett for oss \u00e5 si i etterkant, men til neste gang du kj\u00f8per bil m\u00e5 du unng\u00e5 slike objekter. B\u00e5de manglende servicehistorikk og en ullen kollisjonshistorikk\u00a0tyder p\u00e5 at man b\u00f8r g\u00e5 videre til en annen bil. Men h\u00e5per det ordner seg for det, hold oss oppdatert\\!\n\nHer er en type bil jeg ville vurdert ut ifra kravene dine. Men det aller beste ville v\u00e6rt om du klarer \u00e5 lease en helt ny bil, da f\u00e5r du en helt annet trygghet. Og over tid\u00a0kan det fort bli billigere \u00e5 lease en ny bil fremfor \u00e5 holde en gammel bil vedlike.\u00a0\n\n03.12.16 00:04\n\n**majaja**: Ok. Jeg vil kontakte advokat gjennom forsikring og fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 det hevet.\n\nBare pass p\u00e5 at advokaten ikke koster deg penger. \nDet er ikke uvanelig \u00e5 dra p\u00e5 seg store utgifter i slike saker som kan sl\u00e5 begge veier. \nDet er ingen automatik lenger at man i slike \"sm\u00e5 saker\" f\u00e5r dekket sine utgifter selv om man vinner saken i retten. \nStrengt talt trenger du ikke advokat hjelp. \nKlag saken inn for forbrukertvist utvalget. \nDette er gratis. \nHer kan du lese litt om hva du m\u00e5 gj\u00f8re f\u00f8rst og du kan ogs\u00e5 lese alle tideligere vedtak. \n \nhttp://www.forbrukertvistutvalget.no/\n\n(Innlegget ble redigert 03.12.16 00:07)\n\n\"Kj\u00f8ret\u00f8yet er oppbygget med avgiftsfritak. originalt understellsnr. til oppbygd bil ........ er overstr\u00f8ket, men lesbart. Nytt understellsnr. er....... er innsl\u00e5tt p\u00e5 siden. Oppbygd kj\u00f8ret\u00f8y erstatter ...... . typ... .... /2002. Motor, gear og bakstilling er brukt fra denne. Godkjent med frontb\u00f8yle.\n\n \n\n03.12.16 00:20\n\n**majaja**: sp\u00f8rsm\u00e5l: - dersom det er hevegrunn her, hva skal jeg eksakt begrunne det med? (fagspr\u00e5k og tema jeg jo ikke kan noe om...)\n\nEtter \u00e5 ha lest i timesvis p\u00e5 tidligere saker i forbrukertvistutvalget m\u00e5 du vektlegge dette. \n \n\"Dersom selger visste at bilen har v\u00e6rt utsatt for storskader foreligger det en plikt for selger til \u00e5 opplyse om disse feilene. Dette gjelder b\u00e5de i henhold til forbrukerkj\u00f8psloven og kj\u00f8psloven. Dersom slike opplysninger ikke gis, og dette kan antas \u00e5 ha innvirket p\u00e5 kj\u00f8pet, foreligger det en mangel i lovens forstand\". \n \nDet betyr at du m\u00e5 vektlegge at du ikke hadde kj\u00f8pt en bil som f\u00f8r hadde v\u00e6rt kondemert. \nDu b\u00f8r ogs\u00e5 kj\u00f8re et paralel l\u00f8p hvis bilen er mangel fullt reparert eller er full av feil noe som godt kan tenkes. \nTil det trenger du teknisk hjelp og dette f\u00e5r du p\u00e5 NAF. \nEn knusende NAF rapport kan hjelpe deg til \u00e5 f\u00e5 hevet kj\u00f8pet fordi bilen var vesentlig d\u00e5rligere enn du kunne forventet deg. \n \nSelger har jo i denne saken skrevet i kontrakten at bilen tidligere har v\u00e6rt skadet men har ikke opplyst at bilen har v\u00e6rt kondomert og f\u00e5tt nytt understellsnummer. \nDette er ogs\u00e5 opplysninger som fremkommer i vognkortet s\u00e5 selger kan feks hevde at du har f\u00e5tt vognkortet fremlagt f\u00f8r kj\u00f8p. \n \n\n(Innlegget ble redigert 03.12.16 00:28)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8c750cc-6196-4ba9-ab45-f7303c0280ff"} +{"url": "http://tulletrolle.blogspot.com/2008/09/lille-vilde-sin.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00119.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:27:18Z", "text": "## onsdag 3. september 2008\n\n### Lille Vilde sin\n\n \n\nEn lys stripete kjole med en s\u00f8t engel p\u00e5. Smikken er litt mindre enn vanlig , det m\u00e5tte den jo v\u00e6re siden babyen ble f\u00f8dt i g\u00e5r :) lykke til videre lille Vilde:)\n\nTherese tulleTrOlle kl. \n\nonsdag, september 03, 2008 \n\n## tulleTrOlle\n\n\n\n - Therese tulleTrOlle \n Stavanger , Norway\n Mitt piketroll ble f\u00f8dt i 2006, guttetrollet i 2011 og i 2007 kom tulleTrOlle ut av min symaskin. Det finnes tulleTrOlle forklekjoler, bukser, overaller, k\u00e5per, ullk\u00e5per, vesker, leketepper osv. Kl\u00e6rne selges/bestilles her p\u00e5 bloggen, via mail eller telefon og i den s\u00f8te butikken \"Helsekostbutikken Life\" i Sauda. Jeg blir overlykkelig om du legger igjen en kommentar\\! Dr\u00f8m deg gjerne tilbake til 60-70 tallet ;) Til ullk\u00e5pene og ullbuksene bruker jeg ullfilt, men alt stoff og knapper er fra besteforeldre rundt omkring, fretex eller loppemarkeder. S\u00e5 dette er milj\u00f8vennlige, brukte stoffer med nytt design\\!\\!\n\n## Etterlysning:\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f906a708-597b-46f1-b248-7d277d8af665"} +{"url": "http://gunnskort.blogspot.com/2010/04/blog-post.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00203.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:25:46Z", "text": "\n4/10/2010 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Marit Johanne10. april 2010 kl. 19:24\n \n Tusen takk for fin award\\! S\u00e5 flotte kort du lager\\! De blir jo som en gave i seg selv. Likte ekstra godt dette med litt nostalgisk preg. Ha en fin helg\\!\n \n2. \n \n Carinas Kreative Blogg12. april 2010 kl. 08:46\n \n M\u00e5 si at det er bare kjempe lekkert dette kortet\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "025871bb-6d40-4313-a420-25f7037d3883"} +{"url": "http://momentstudio.blogspot.com/2010/09/bryllupsfotografering-pa-verdens-ende.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00559.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:25:47Z", "text": " \n\n## Tuesday, September 21, 2010\n\n### Bryllupsfotografering p\u00e5 Verdens Ende | Beate & Tore\n\nFor noen uker siden, p\u00e5 den siste ordentlige sommerdagen, dro jeg p\u00e5 langtur for \u00e5 fotografere bryllup. Beate og Tore giftet seg i Hvasser kirke. Beate er en av de blideste brudene jeg har sett p\u00e5 lenge, hun klarte ikke \u00e5 stoppe smile, hverken f\u00f8r, under eller etter vielsen. Vi tok bildene p\u00e5 Verdens Ende, der brudeparet har v\u00e6rt mye. Vi hadde det veldig artig under fotograferingen. Beate og spesielt Tore er full av tull og t\u00f8ys, s\u00e5 jeg fikk fanget mange smil og morsomme \u00f8yeblikk. Noen av h\u00f8ydepunktene var da et helikopter tok en sving inn i bildet og da Beate insisterte p\u00e5 \u00e5 klatre opp p\u00e5 svabergene for \u00e5 f\u00e5 tatt bilder der. Det var ikke et lett tilgjengelig sted i brudekjole:) \u00a0Takk for at dere tok meg med til dette fantastiske stedet p\u00e5 en s\u00e5 flott dag. Takk ogs\u00e5 for at dere pr\u00f8vde \u00e5 l\u00e6re meg \u00e5 snakke ordentlig nord-norsk dialekt igjen, sj\u00f8l om det ikke gikk s\u00e5 bra.\u00a0Lykke til i fremtiden, jeg er helt overbevist om at dere kommer til \u00e5 f\u00e5 det mye moro sammen:)\n\n \n\n\n\n\nmette lyck said...\n\nFantastisk levende billeder\n\n September 21, 2010 at 11:53 AM \n\n \n\nHenrik Kreilisheim said...\n\nSuperduperflotte bilder, Ingrid\\! Elsker dem fargene og uttrykket\\!\n\n September 21, 2010 at 2:27 PM \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d3261a0-df25-4e61-aedf-1283ce3a6f0a"} +{"url": "http://elvespeilet.no/edith-piaf-lenfant-resilient-lovetannungen-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:06:54Z", "text": "Forsiden **Edith Piaf, l'enfant resilient \u2013 L\u00f8vetannungen**\n\n\n*Forrige arrangment* *Neste arrangment*\n\n# Edith Piaf, l'enfant resilient \u2013 L\u00f8vetannungen\n\n**Publikum f\u00e5r ikke nok av Anita Torvund\u00b4s Edith Piaf. Dette er femte\u00a0gang vi \u00f8nsker velkommen til et musikalsk m\u00f8te med legenden blant de aller st\u00f8rste sangerne og cabaretkunstnerne.**\n\nEdith Giovanna Gassions livshistorie er voldsom, p\u00e5 alle m\u00e5ter. Og det er hennes evige s\u00f8ken etter bekreftelse og kj\u00e6rlighet, som blir intenst og r\u00f8rende fortalt i forestillingen. Den fantastiske musikken som ble laget, takket v\u00e6re Piaf, blir vakkert tolket p\u00e5 fransk av Anita og nydelig akkopagnert av Espen Gjelstad Gundersen.\n\nL'enfant resilient,\u00a0l\u00f8vetannungen, var gatesanger i Paris f\u00f8r hun ble oppdager i 1935. Hun ble ogs\u00e5 med i teaterstykker, operetter og filmer.\u00a0Piaf framf\u00f8rte dramatiske tolkninger av tekstene. Det harmonerte godt med hennes kompliserte livsforhold, som inkluderte alkoholmisbruk og andre rusproblemer.\u00a0Med sin s\u00e6rpregede stemme og intense scenepersonlighet vant Edit Piaf etter hvert en enorm popularitet b\u00e5de i Europa og USA. Mange av innspillingene hennes er blitt klassikere, blant annet\u00a0La vie en rose,\u00a0Non je ne regrette rien,\u00a0Milord\u00a0og\u00a0Trois Cloche.\n\nDato \n**s\u00f8n 05. nov**\n\n**19:00**\n**I salg**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63921e03-a2e3-44d2-b1cb-9f1ddff10370"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2985202/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:48Z", "text": " 9 Veiledning av nyutdannete \u2013 enda en oppgave? Husk \u00e5 dr\u00f8fte med styrer hvordan veiledning kan gjennomf\u00f8res i din barnehage, dersom dere har nyutdannete Hvem skal v\u00e6re veileder ? N\u00e5r skal det skje? Kan det gjennomf\u00f8res med den bemanningen vi har ? Konsekvenser for hvem ? Kompetanseutvikling? Veilederutdanning? Mentor? \"Ny i Hordaland\" programmet p\u00e5g\u00e5r fortsatt, men dekker bare en del av intensjonen om veiledning av nyutdannete Stats9 \n\n 10 Fsorslag: Lovendring om regler for bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling \u00a7 14 a. Krav til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikke- kommunale barnehager Offentlig tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Dette hindrer ikke at barnehagen kan ha et rimelig \u00e5rsresultat. Dette inneb\u00e6rer at f\u00f8lgende vilk\u00e5r m\u00e5 v\u00e6re oppfylt: a) Barnehagen kan bare belastes kostnader som direkte vedr\u00f8rer godkjent drift av barnehagen, og b) barnehagen kan ikke belastes kostnader til blant annet arbeidsgodtgj\u00f8relse, kj\u00f8p av varer og tjenester, eller foreta \u00f8vrige transaksjoner fra eier eller eiers n\u00e6rst\u00e5ende, p\u00e5 vilk\u00e5r eller med bel\u00f8p som overstiger det som ville v\u00e6rt fastsatt mellom uavhengige parter, og c) barnehagen kan ikke ha vesentlig lavere personalkostnad per heltidsplass enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager Stats10 Barnehagen kan bare belastes kostnader som direkte vedr\u00f8rer godkjent drift av barnehagen, og b) barnehagen kan ikke belastes kostnader til blant annet arbeidsgodtgj\u00f8relse, kj\u00f8p av varer og tjenester, eller foreta \u00f8vrige transaksjoner fra eier eller eiers n\u00e6rst\u00e5ende, p\u00e5 vilk\u00e5r eller med bel\u00f8p som overstiger det som ville v\u00e6rt fastsatt mellom uavhengige parter, og c) barnehagen kan ikke ha vesentlig lavere personalkostnad per heltidsplass enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager Stats10.\") \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da0e3549-80df-4e43-a5c2-2073810fbc2b"} +{"url": "http://docplayer.me/3968576-Grant-thornton-informerer-nr-1-2015.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:10:39Z", "text": "1 Grant Thornton informerer Nr. 1/2015\n\n\n\n4 STADIG FLERE HAR FIRMABIL MEN SNAKKER TALLENE SANT? Firmabil-n\u00f8kkelen 2015 IF\u00d8LGE TALL FRA STATISTISK SENTRALBYR\u00c5 kan det virke som firmabil har blitt et stadig mer popul\u00e6rt frynsegode. Siden skattereglene siste gang ble endret i 2005, har nemlig antall nordmenn med firmabilordning \u00f8kt med hele 55 prosent fra i 2005 til i Likevel tror vi tallene kan gi et feilaktig bilde av virkeligheten, og at skattereglene er modne for en ny revisjon. Sivil\u00f8konom Jan Traaseth, direkt\u00f8r i Motor Gruppen Finans AS Vi tror \u00f8kningen har mer sammenheng med at myndighetene de siste ti \u00e5rene har intensivert jakten p\u00e5 nordmenn som bruker firmavarebil til privatbruk, og at stadig flere n\u00e5 derfor blir skattlagt for \u00e5 ha varebil som firmabil. Samtidig er det v\u00e5r oppfatning at stadig flere store firmaer som eksempelvis Yara, DNB og Telenor har kuttet ut firmabilordning til fordel for fast bilgodtgj\u00f8relse og privatleie av bil, og at det samme gjelder mindre firmaer. If\u00f8lge v\u00e5re beregninger er hovedregelen at firmabil faller ut som et dyrere alternativ, og vi stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved om typiske varebilbrukere som for eksempel h\u00e5ndverkere foretar en kvalifisert vurdering av l\u00f8nnsomheten med de forskjellige alternative bilordningene, gitt at arbeidsgiver har lagt til rette for dette. Hovedutfordringen er som vi skal se p\u00e5 senere i artikkelen at firmabilfordelen er sv\u00e6rt h\u00f8y sammenlignet med de faktiske bil utgiftene. Samtidig har det v\u00e6rt en sterk \u00f8kning i statens satser for bilgodtgj\u00f8relse de siste \u00e5rene. Samlet taler dette for at mange typiske firmabilvarebil-brukere b\u00f8r kunne tjene mye p\u00e5 \u00e5 kutte ut firmabilvarebilen til fordel for egen/privatleid bil og kj\u00f8regodtgj\u00f8relse. Samtidig tror vi skattereglene er overmodne for FLERE FIRMABILER: Statistikken viser at flere har firmabil. \u00d8kningen kan skyldes at myndighetene har intensivert jakten p\u00e5 nordmenn som bruker firmavarebil til privatbruk. en ny revisjon, spesielt gjelder det for de som skattlegges for \u00e5 bruke varebilen til privatbruk. Et annet moment som underst\u00f8tter v\u00e5r teori om at firmapersonbil har blitt et mindre vanlig frynsegode, er at privatleie av personbil har \u00f8kt med nesten 500 prosent bare i perioden 2008 til 2014, og det er n\u00e5 flere person biler som privatleies enn som leases av firma. En unders\u00f8kelse som vi foretok for noen \u00e5r tilbake, viste at s\u00e5 mange som 25 prosent av de som privatleide personbil mottok kj\u00f8regodtgj\u00f8relse fra arbeidsgiver, alts\u00e5 kan den privatleide bilen v\u00e6re et reelt alterna tiv til firmabil. Antall firmabilbrukere \u00c5r \u00c5r \u00c5r \u00c5r \u00c5r \u00c5r \u00c5r \u00c5r \u00c5r Kilde: SSB.no Side 4 \\> 01:2015\n\n\n\n og kj\u00f8regodtgj\u00f8relse, er det viktig at du gj\u00f8r en kvalifisert vurdering av hva de forskjellige alternativene koster deg.\")\n\n\n\n6 EKSEMPEL Ola Bilist har f\u00e5tt tilbud om ny jobb og f\u00e5r tilbud om en firmabil opptil kr , eller privateid eller privatleid bil med en fast kj\u00f8regodtgj\u00f8relse p\u00e5 kr 9000 pr. mnd. med tillegg av kr 1,60 pr. kj\u00f8rte yrkeskm. Ola vil f\u00e5 en l\u00f8nnsinntekt i den nye jobben p\u00e5 kr i \u00e5ret. Han vil kj\u00f8re km totalt i \u00e5ret, hvorav km i jobben. B\u00f8r Ola velge firmabil eller kj\u00f8regodtgj\u00f8relse? La oss ta en titt p\u00e5 tallene: Bil: Mitsubishi Outlander PHEV listepris med utstyr levert import\u00f8r: kr Som firmabil Total firmabilfordel utgj\u00f8r kr Med 44,2 % marginalskatt vil bilen gi ham kr i ekstra skatt i \u00e5ret. 30 % av f\u00f8rste : % av neste : Sum inntektstillegg: Skatt firmabil (44,2 % skatt) eller kr lavere enn ved \u00e5 ha firmabil. Over leieperioden p\u00e5 fire \u00e5r gir privatleid bil og kj\u00f8regodtgj\u00f8relse alts\u00e5 en total besparelse p\u00e5 kr P\u00e5 den annen side m\u00e5 Ola Bilist beregne en risikopremie for mulig unormal slitasje og egenandeler p\u00e5 forsikring ved skade, samt ta h\u00f8yde for mulig rente\u00f8kning. L\u00f8nnstagers utgifter: Privatleie Total kj\u00f8regodtgj\u00f8relse: Skatt overskudd: Netto kj\u00f8regodtgj\u00f8relse: Driftsutgifter: Leieutgifter: Sum bilutgifter Netto utgifter privatleie Som privatleid bil Ola har f\u00e5tt et tilbud p\u00e5 privatleie av Outlander PHEV over fire \u00e5r med en reell m\u00e5nedsleie p\u00e5 kr 6152 (med startleie og gebyrer fordelt pr. mnd.), eller kr i \u00e5ret. Selgeren har beregnet driftskostnader til kr pr. \u00e5r, noe som gj\u00f8r at totale bilutgifter blir kr pr. \u00e5r (ut fra kj\u00f8rte km i \u00e5ret). Med km \u00e5rlig yrkeskj\u00f8ring vil han f\u00e5 kr i variabel kj\u00f8regodtgj\u00f8relse, og med tillegg av kr i fast bilgodt - gj\u00f8relse, blir det totalt kr pr. \u00e5r, eller netto kr etter skatt. Med fradrag for totale \u00e5rlige bilutgifter p\u00e5 kr blir det kr i netto utgifter, For arbeidsgiver: For arbeidsgiver blir det n\u00e6rmest samme kostnad om den ansatte velger firmabil eller bilgodtgj\u00f8relse. Hvis den ansatte har firmabil, s\u00e5 kommer det et tillegg for arbeidsgiveravgift p\u00e5 kr (med 14,1% arbeidsgiveravgift) p\u00e5 toppen av bilutgiftene p\u00e5 kr P\u00e5 den annen side m\u00e5 arbeidsgiver ved firmabil beregne en risikopremie for mulig unormal slitasje og egenandeler p\u00e5 forsikring ved skade, samt ta h\u00f8yde for mulig rente\u00f8kning. Velger Ola Bilist kj\u00f8regodtgj\u00f8relse, s\u00e5 kommer det et tillegg for arbeidsgiveravgift p\u00e5 kr p\u00e5 toppen, som gj\u00f8r at totale utgifter blir p\u00e5 kr yrkeskj\u00f8ringen. Dette illustreres godt ved at den skattbare fordelen for bilen i eksemplet over til kroner utgj\u00f8r kroner, mens de \u00e5rlige utgiftene bare utgjorde kroner i 2014 (ut fra kj\u00f8rte km i \u00e5ret). N\u00e5r vi samtidig vet at kj\u00f8regodtgj\u00f8relse etter statens satser er skattefri, taler det for at firmabil er en dyr bilordning. Men s\u00e5 kan det som kjent v\u00e6re forskjell p\u00e5 teori og praksis du m\u00e5 derfor selv gj\u00f8re en kvalifisert vurdering ut fra kj\u00f8rem\u00f8nsteret ditt, st\u00f8rrelsen p\u00e5 kompensasjonen du f\u00e5r og biltypen du velger. Vi erfarer at mange familier som disponerer b\u00e5de en firmabil og en privatbil, konsekvent bruker firmabilen til all ferie- og fritidskj\u00f8ring (p\u00e5 kveldstid, i helger og i ferier), mens privatbilen st\u00e5r pent parkert hjemme. Dermed har de en langt h\u00f8yere \u00e5rlig kj\u00f8relengde med firmabilen enn de normalt ville ha hatt hvis de hadde hatt to privatbiler. Dette \u00f8ker selvsagt l\u00f8nnsomheten med firmabil. Samtidig er det viktig \u00e5 bygge inn en liten ekstra buffer for usikkerhetsmomentene (bulker, skraper, egenandel p\u00e5 kasko m.m.) ved \u00e5 holde bil selv. Er du i en situasjon hvor du skal forhandle med arbeidsgiveren din om fast kj\u00f8regodtgj\u00f8relse, b\u00f8r du argumentere for at arbeidsgiver b\u00f8r kunne akseptere samme kostnad med kj\u00f8regodtgj\u00f8relse som ved \u00e5 holde deg med en firmabil. Bruker du egen bil i jobben og kun f\u00e5r kj\u00f8regodtgj\u00f8relse etter statens satser med liten yrkeskj\u00f8ring, taler det for at du b\u00f8r velge firmabil, men alt avhenger av hvor mye privatkj\u00f8ring du har. Velger du egen bil og husstanden disponerer to biler, vil vi anbefale \u00e5 jevne ut belastningen p\u00e5 begge bilene, ved at de brukes tiln\u00e6rmet like mange kilometer i \u00e5ret. Det er selvsagt ingenting Side 6 \\> 01:2015\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n8 Firmabil for \u00abturbo-ola\u00bb Firmabil er gunstig hvis du er av typen \u00abturbo-ola\u00bb som bruker bilen sv\u00e6rt mye privat, og gjerne har en dyrere firmabil som for eksempel brukes til kj\u00f8ring av barn til idrettsaktiviteter, til hytta i helgene og ferier, og s\u00e5gar kanskje en utenlandstur med familien om sommeren. Dyrere biler er relativt sett mer gunstige \u00e5 ha som firmabil enn billigere biler. Dette skyldes hovedsakelig at verdifallet er satt h\u00f8yere p\u00e5 dyrere biler, sammenlignet med billigere biler. Samtidig er statens satser for kj\u00f8regodtgj\u00f8relse uavhengig av bilens pris. Kort oppsummert kan vi si at det p\u00e5 generell basis l\u00f8nner seg \u00e5 velge firmabil n\u00e5r du har: Dyrere bil Utstrakt kj\u00f8ring hjem arbeid Utstrakt privatkj\u00f8ring Lite yrkeskj\u00f8ring Kun statens satser for yrkeskj\u00f8ring Det finnes en mengde gode kalkulatorer p\u00e5 nettet hvor du kan gj\u00f8re bereg ninger p\u00e5 hva som l\u00f8nner seg for deg firmabil eller egen/privatleid bil med kj\u00f8regodtgj\u00f8relse. Skatteendringer i 2015 B\u00e5de for deg med firmabil og deg som mottar kj\u00f8regodtgj\u00f8relse er skattereglene n\u00e6r uendret i Statens satser for kj\u00f8regodtgj\u00f8relse opptil km \u00f8ker med fem \u00f8re, mens satsen for kj\u00f8ring over km er uendret. Samtidig er det foretatt en mindre justering av innslagspunktet for 20 prosent fordelsbeskatning til kr (30 prosent under denne grensen). Innslagspunktet for toppskatt trinn 1 er \u00f8kt til Dette betyr i praksis 44,2 prosent marginalskatt. Samtidig er innslagspunktet for toppskatt i trinn 2 (47,2 prosent marginalskatt) \u00f8kt til i 2015, noe som betyr 47,2 prosent marginalskatt. Komfortfaktorer Erfaringsmessig vil firmabilbrukere v\u00e6re villige til \u00e5 betale litt ekstra p\u00e5 grunn av alle komfortfaktorene. Dette dreier seg om frav\u00e6r av risiko (som for eksempel tap av egenandel og redusert bonus ved skader p\u00e5 egen bil), status, slipper administrasjon, slipper \u00e5 oppta l\u00e5n for \u00e5 kj\u00f8pe bil (men det oppn\u00e5r man ogs\u00e5 med privatleie), har n\u00f8yaktig oversikt over bilkostnaden (skatten), slipper \u00e5 f\u00f8re kj\u00f8rebok (noen unntak), har alltid relativt ny og sikker bil, slipper \u00e5 ergre seg over riper og mindre skader som for eksempel s\u00e5kalte \u00abshopping-bulker\u00bb. Elbiler gunstig Med 50 prosent reduksjon i grunnlaget for firmabilskatt sier det seg selv at det \u00e5 ha elbil som firmabil er sv\u00e6rt gunstig. Spesielt gjelder det elbiler som befinner seg i den dyreste enden av prisskalaen. Hva med arbeidsgiver? Ogs\u00e5 for arbeidsgiver er svaret p\u00e5 hva som l\u00f8nner seg av firmabil og kj\u00f8regodtgj\u00f8relse avhengig av st\u00f8rrelsen p\u00e5 kompensasjonen for firmabilen og kj\u00f8re m\u00f8nsteret som den ansatte har. Har arbeidsgiver allerede en firmabilordning og vurderer \u00e5 g\u00e5 bort fra denne, kan arbeidsgiver hevde at de ansatte b\u00f8r kunne akseptere den samme kostnaden ved \u00e5 holde egen bil STORFORBRUKER: Firmabil er gunstig om du bruker bilen sv\u00e6rt mye privat, og gjerne har en dyrere firmabil. P\u00c5 VEIEN: Med en firmabilordning kan arbeidsgiver v\u00e6re sikrere p\u00e5 at bilen er p\u00e5 veien, uavhengig av om brukeren har r\u00e5d til \u00e5 vedlikeholde bilen skikkelig. som de pr. i dag har p\u00e5 firmabilen (dvs. skatten). Imidlertid kan det v\u00e6re lurt \u00e5 gi de ansatte en kompensasjon for bortfall av komfortfaktorer. Likeledes er det selvsagt et viktig moment at de ansatte gjerne har sv\u00e6rt forskjellige kj\u00f8rem\u00f8nstre, noe som vanskeliggj\u00f8r \u00e5 finne en ordning som alle blir forn\u00f8yde med. En anbefaling kan v\u00e6re \u00e5 la de ansatte f\u00e5 et visst bel\u00f8p i \u00e5ret uavhengig av om de velger firmabil eller egen bil s\u00e5 oppn\u00e5r man samtidig \u00e5 sette et tak p\u00e5 utgiftene knyttet til privatkj\u00f8ring for de som har firmabil. Arbeidsgiver b\u00f8r dessuten alltid ta hensyn til komfortfaktorene: en ren Side 8 \\> 01:2015\n\n\n\n\n\n10 Elbil som firmabil Elbiler nyter godt av en rekke s\u00e6rfordeler i Norge, en av disse s\u00e6rfordelene er lavere skatt p\u00e5 firmabilen. Norge er verdens elbilparadis. Ikke i noe annet land selges det prosentvis flere elbiler enn i Norge. En av s\u00e6rfordelene er 50 prosent rabatt i grunnlaget for beregning av fordelsbeskatning av firmabil. For elbiler eldre enn tre \u00e5r blir fordelen beregnet av 37,5 prosent av bilens listepris som ny. Hva koster det \u00e5 ha elfirmabil? Men hva koster det egentlig \u00e5 ha en elbil som firmabil? La oss se p\u00e5 et eksempel: Hvis vi eksempelvis tar en Renault ZOE med skattemessige listepris p\u00e5 kroner, blir beskatningsgrunnlaget p\u00e5 denne kun kroner (50 prosent av listepris). Du skattlegges for de f\u00f8rste 30 prosentene av bilens listepris, noe som dermed gir en inntektsfordel p\u00e5 kroner. Med 44,2 prosent marginalskatt (mest vanlige sats), blir det kroner ekstra skatt i \u00e5ret, eller 1171 kroner i m\u00e5neden. I tillegg passerer du som kjent gratis gjennom de fleste bomstasjoner, kan kj\u00f8re i kollektivfeltet, og kan parkere gratis p\u00e5 kommunale p-plasser. For mange nordmenn kan det \u00e5 anskaffe seg en elbil vise seg \u00e5 bli en av de mest l\u00f8nnsomme og milj\u00f8vennlige inve steringene de noen gang har gjort, enten elbilen er en firmabil eller en privat bil. listepris over kroner. Dersom du disponerer firmabil bare deler av \u00e5ret, for eksempel ved at du g\u00e5r inn p\u00e5 en firmabilordning 1. august, skal det skje en forholdsmessig fordeling av firma bilfordelen ut fra antall hele og p\u00e5begynte m\u00e5neder du disponerer bilen. For: Biler eldre enn tre \u00e5r pr. 1. januar i inntekts\u00e5ret (dvs. biler registrert i 2011 eller tidligere) Biler som brukes over km i \u00e5ret i yrket verdsettes bilen til 75 prosent av opprinnelig listepris som ny. Merk at regelen om fradrag for tre \u00e5r gamle biler baserer seg p\u00e5 at bilen er eldre enn tre \u00e5r pr. 1. januar, noe som inneb\u00e6rer at hvis du anskaffer en ny firmabil for eksempel i februar 2015, vil du f\u00f8rst f\u00e5 fradraget p\u00e5 25 prosent fra og med inntekts\u00e5ret Samtidig betyr det at det er biler registrert i 2011 eller tidligere som du f\u00e5r dette fradraget for i Ved en kombinasjon av to eller flere av ovennevnte punkter verdsettes bilen til 56,25 prosent av opprinnelig listepris som ny. Listepris og ekstrautstyr Firmabilfordelen skal beregnes av bilimport\u00f8rens listepris for bilen p\u00e5 tidspunktet for f\u00f8rste gangs registrering, eksklusive lokale frakt- og registreringsomkostninger. Prisen p\u00e5 eventuelt ekstrautstyr kommer i tillegg til selve bilens listepris, uansett om utstyret er kj\u00f8pt samtidig eller p\u00e5 et annet tidspunkt enn bilen. Dette gjelder ogs\u00e5 om bilbruker selv betaler for utstyret. Det er i utgangspunktet bilimport\u00f8rens listepris som ogs\u00e5 skal benyttes for ekstrautstyr. Dersom hovedimport\u00f8r likevel ikke har listepris p\u00e5 ekstrautstyret typisk ekstrautstyr som ikke direkte kan knyttes til en bilmodell (som for eksempel vinterdekk) og som ikke er fabrikkmontert benyttes faktisk anskaffelsespris p\u00e5 utstyret. Som ekstrautstyr regnes b\u00e5de fastmontert og l\u00f8st ekstrautstyr, herunder vinter dekk, takgrind, skiboks og tilhengerfeste. Derimot skal det ikke gj\u00f8res tillegg for spesialinnredninger mv., som bare har betydning for den rent yrkesmessige bruken av bilen. Det skal heller ikke gj\u00f8res tillegg for alarm. Fordelssatsen gjelder uansett om det er gitt rabatt p\u00e5 bilen eller p\u00e5 ekstrautstyret. Er det reklame p\u00e5 bilen, vil ikke det p\u00e5virke beskatningen. Det tas ikke hensyn til om du ville ha valgt en billigere bil om du hadde valgt \u00e5 holde egen bil privat. Beskatningen skal foretas ut fra den bilen som rent faktisk ogs\u00e5 disponeres privat. Hva koster det \u00e5 ha firmabil? Skatt p\u00e5 firmabilfordelen er selve kostnaden ved \u00e5 disponere firmabil, og det er marginalskatteprosenten p\u00e5 den \u00f8verste delen av din bruttoinntekt (personinntekt) som skal benyttes til \u00e5 beregne kostnaden. Tabellen nedenfor angir hva det koster deg i form av \u00f8kt skatt pr. m\u00e5ned \u00e5 disponere firmabil i 2015, forutsatt at hele firmabilfordelen ligger innenfor gitte grenser. For \u00f8vrig er tabellen basert p\u00e5 noen enkle forutsetninger som trolig sv\u00e6rt mange firmabilbrukere oppfyller, nemlig at \u00e5rlig yrkeskj\u00f8ring er mindre enn km pr. \u00e5r og at bilen er registrert etter \u00abUnntaksbiler\u00bb Hvis en biltype kvalifiserer til \u00e5 v\u00e6re lite egnet til privat bruk, kaller vi den for en \u00abunntaksbil\u00bb. Dette fordi du kan f\u00e5 unntak fra standardmetoden for firmabilbeskatning (prosentligning) n\u00e5r du disponerer en slik bil (ofte en varebil) som ikke benyttes privat utover kj\u00f8ring mellom hjem og arbeid. Du m\u00e5 imidlertid likevel skatte av hjem arbeidskj\u00f8ringen. Satsen for slik kj\u00f8ring er i 2015 satt til kr 3,40 pr. km for kj\u00f8ring opptil 4000 km, og kr 1,50 for kj\u00f8ring utover 4000 km. Skattedirektoratet har utarbeidet retningslinjer for hva som gj\u00f8r at en bil anses som lite egnet for privat bruk. Reglene for dette finnes i Lignings- ABC. Skattekontorene synes \u00e5 f\u00f8re en streng praksis n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00e5 godkjent Side 10 \\> 01:2015\n\n.\")\n\n12 Rene \u00abunntaksbiler\u00bb Noen biltyper kommer direkte inn under unntaksreglene for fordelsbeskatning etter standardreglene (prosentligning) selv om de brukes privat. Disse biltypene er: Lastebiler med totalvekt p\u00e5 7500 kg eller mer Busser registrert for mer enn 15 passasjerer Biler som det i form av lov, eller i medhold av lov, er fremsatt forbud mot \u00e5 benytte til annen kj\u00f8ring enn mellom hjem og arbeid For ovennevnte biltyper skal det foretas fordelsbeskatning for faktisk kj\u00f8ring mellom hjem og arbeid, samt for bes\u00f8ksreiser og annen faktisk privatkj\u00f8ring etter f\u00f8lgende satser: kr 3,40 pr. km for kj\u00f8ring opptil 4000 km og kr 1,50 pr. km for overskytende kj\u00f8ring. med tung last (se punktet under om kj\u00f8regodtgj\u00f8relse). N\u00e5r den ansatte selv eier eller leaser varebilen, kan selvsagt ogs\u00e5 varebilen benyttes fritt privat utenom arbeidstid. Egen bil kj\u00f8regodtgj\u00f8relse Skattefri kj\u00f8regodtgj\u00f8relse Hvis du eier bilen selv eller privatleier bil og bruker denne til yrkeskj\u00f8ring, er det vanlig at du mottar en eller annen form for kj\u00f8regodtgj\u00f8relse. Det mest vanlige er kj\u00f8regodtgj\u00f8relse som utbetales i henhold til satsene i statens reiseregulativ. Denne er ogs\u00e5 100 prosent skattefri. F\u00f8lgende nye satser for kj\u00f8regodtgj\u00f8relse gjelder fra 1. januar 2015: For de f\u00f8rste km i inntekts\u00e5ret: kr 4,10 pr. km For kj\u00f8ring utover km i inntekts\u00e5ret: kr 3,45 pr. km Sats for \u00e5 bruke bilen i utlandet: kr 4,10 pr. km (uansett kj\u00f8relengde) Kilometersats for bruk av egen elbil: kr 4,20 pr. km I tillegg kommer noen spesielle godtgj\u00f8relser hvorav de mest vanlige er: Passasjertillegg, pr. passasjer: kr 1,00 pr. km Tilhengertillegg: kr 1,00 pr. km Tillegg for kj\u00f8ring p\u00e5 skogs- eller anleggsvei: kr 1,00 pr. km Tilhengertillegg for tung last Du kan f\u00e5 utbetalt et tillegg for tilhenger (kr 1,00 pr. km) selv om du ikke har med deg tilhenger. Kravet er da at du har med deg mye tung last p\u00e5 tjenestereiser. Utstyret eller det som fraktes med m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5: minst 150 kg, eller av en st\u00f8rrelse p\u00e5 minimum 0,5 kubikkmeter, eller av en slik st\u00f8rrelse at den stikker ut bak kj\u00f8ret\u00f8yet og m\u00e5 merkes Dette betyr at hvis du for eksempel er selger og har med deg varepr\u00f8ver i to store kofferter, s\u00e5 kan du motta tilhengertillegg p\u00e5 kr 1,00 pr. kj\u00f8rte km. Kj\u00f8regodtgj\u00f8relse i praksis Den mest vanlige formen for kj\u00f8regodtgj\u00f8relse er kilometerbasert kj\u00f8regodtgj\u00f8relse etter statens satser, men ordninger med fast bilgodtgj\u00f8relse blir stadig mer popul\u00e6rt. Slike ordninger kan best\u00e5 av enten kun et fast m\u00e5nedlig bel\u00f8p, en fast godtgj\u00f8relse pr. kj\u00f8rte kilometer, eller en kombinasjon av disse. Noen firmaer velger ogs\u00e5 utelukkende \u00e5 gi et rent l\u00f8nnstillegg ved overgang fra firmabilordning. Vi anbefaler at kj\u00f8regodtgj\u00f8relse etter statens satser kun gis til ansatte som bare p\u00e5 sporadisk basis bruker bilen i jobben. For alle andre anbefaler vi en form for fast kj\u00f8regodtgj\u00f8relse, eventuelt kombinert med en variabel del. Slike ordninger vil v\u00e6re et viktig virke middel for \u00e5 motivere ansatte til \u00e5 velge kj\u00f8regodtgj\u00f8relse fremfor firma bil. En fast m\u00e5nedlig godtgj\u00f8relse vil redusere risikoen og dermed gj\u00f8re det lettere for ansatte \u00e5 velge egen bil ettersom de vet hva de har i minimumsinntekt p\u00e5 bilen til \u00e5 dekke faste kostnader som bill\u00e5n/leieutgifter, forsikring, \u00e5rsavgift m.m. Dette kan v\u00e6re viktig, ikke minst i forbindelse med eventuell sykdom. Hvis bedriften velger en ordning med fast kj\u00f8regodtgj\u00f8relse kombinert med en variabel del, b\u00f8r den variable kj\u00f8regodtgj\u00f8relsen ideelt sett legges opp slik at godtgj\u00f8relsen pr. kj\u00f8rte kilometer er i tr\u00e5d med marginalkostnaden ved \u00e5 kj\u00f8re en ekstra kilometer (dog vil dette variere fra bil til bil). Da sikrer man at bilen brukes hensiktsmessig, og at den ansatte ikke kj\u00f8rer ekstra kilometer i jobben bare for \u00e5 f\u00e5 utbetalt kj\u00f8regodtgj\u00f8relse. I praksis vil dette bety en kilometergodtgj\u00f8relse i st\u00f8rrelsesorden 1,5 2 kroner pr. kj\u00f8rte yrkeskilometer, ut fra en bil i \u00abnormal\u00bb prisklasse fra til kroner. Hvis bedriften kun gir en fast m\u00e5nedlig godtgj\u00f8relse, vil den ansatte bare f\u00e5 skattebesparelsen for hver kilometer han/hun kj\u00f8rer i yrket (yrkeskj\u00f8ringen kommer til fradrag etter statens satser). Dette betyr i praksis at for opptil kj\u00f8rte kilometer i \u00e5ret s\u00e5 vil de fleste f\u00e5 en skattebesparelse p\u00e5 44,2 prosent av kr 4,10 pr. km, som er kr 1,81. Tilsvarende er skattebesparelsen kr 1,52 pr. km for kj\u00f8ring over km (44,2 prosent av kr 3,45). Mottar du en fast kj\u00f8regodtgj\u00f8relse, vil de fleste arbeidsgivere kreve at du leverer m\u00e5nedlig kj\u00f8rebok, for s\u00e5 \u00e5 splitte opp kj\u00f8regodtgj\u00f8relsen i en trekkfri del og en trekkpliktig del. Men enkelte arbeidsgivere vil helst unng\u00e5 dette ansvaret, og for \u00e5 f\u00e5 skattemessig fradrag for yrkeskj\u00f8ringen holder det at du som bilbruker i selvangivelsen legger med en kj\u00f8rebok som viser total yrkeskj\u00f8ring gjennom \u00e5ret. Metoden som er benyttet ovenfor, kalles forenklet overskuddsberegning. L\u00f8nnsmottagere som mottar fast kj\u00f8regodtgj\u00f8relse, kan alternativt benytte en metode som kalles regnskapsligning. Av plasshensyn tar vi ikke med en gjennomgang av reglene rundt regnskapsligning av kj\u00f8regodtgj\u00f8relse her. Side 12 \\> 01:2015\n\n.\")\n\n14 Huskeregler for en ergonomisk PC-hverdag SMARTE HUSKEREGLER I HVERDAGEN hjelper deg \u00e5 unng\u00e5 dataplager. Her finner du Intility sine tips for de viktigste omr\u00e5dene. Plukk ut tipsene som er mest relevante for deg, og ha dem synlige p\u00e5 din arbeidsplass. N\u00e5r de er en integrert del av din arbeidshverdag, er du ett skritt n\u00e6rmere et liv uten dataplager. Operational Manager Technical Services Eirik W. Grue, Intility Stol og sittestilling Riktig tilpasning av stolen forhindrer belastningsskader Jobber du mye foran skjermen, blir du gjerne sittende i samme stol flere timer i strekk. Riktig tilpasning av stolen kan bidra til \u00e5 forhindre belastnings skader. Idealposisjon Albueleddet b\u00f8r v\u00e6re i 90\u2070. Ca. 2/3 av underarmen b\u00f8r hvile p\u00e5 skrivebordet, og tastaturet b\u00f8r st\u00e5 tilsvarende langt inn p\u00e5 bordet. \u00d8verste del av skjermen b\u00f8r v\u00e6re i h\u00f8yde med \u00f8ynene n\u00e5r du skriver \u00abtouch\u00bb. Senk skuldrene\\! Ca. 2/3 av l\u00e5ret b\u00f8r v\u00e6re i kontakt med stolen. L\u00e5ret b\u00f8r helle litt nedover. Sitt godt inn p\u00e5 stolen, med st\u00f8tte i korsryggen. Tyngden skal v\u00e6re jevnt fordelt over sete, l\u00e5r og p\u00e5 f\u00f8ttene. Om din stol har innstillingsmuligheter, gj\u00f8r deg godt kjent med disse. Om skrivebordets h\u00f8yde kan justeres, juster bordet etter at stolen er stilt inn i riktig h\u00f8yde. Varier sittestilling\\! Kom alltid tilbake til idealposisjonen, men variasjon er viktig for muskler og skjelett. S\u00f8rg for at du sitter avslappet med skuldrene og stadig n\u00e5r gulvet med hele fots\u00e5len. Posisjonering av seteh\u00f8yde, armlener og ryggst\u00f8tte Seteh\u00f8yden er riktig n\u00e5r du har omtrent 90\u2070 vinkel i kn\u00e6rne og fots\u00e5lene har full kontakt med gulvet. En enkel og grei regel er at du kan stille inn stolh\u00f8yden til samme h\u00f8yde som nedre del av knesk\u00e5len din n\u00e5r du st\u00e5r vendt mot stolen. Armlener er en smakssak, og kan fjernes om de er i veien. \u00d8nsker du armlener, b\u00f8r de posisjoneres i omtrent samme h\u00f8yde som albuene dine er i n\u00e5r du sitter med 90\u2070 b\u00f8y i albuene og armene henger inntil kroppen med avslappede skuldre. Ryggst\u00f8tten b\u00f8r tilpasses slik at nedre del av ryggst\u00f8tten presses mot korsryggen. Ryggst\u00f8ttene p\u00e5 stolene f\u00f8lger som regel ryggs\u00f8ylens naturlige kurve, og ryggst\u00f8tten b\u00f8r tilpasses kurven til brukeren. Korsryggen kurver inn, mens bekkenet og midtre del av ryggen kurver ut. Derfor tilpasses nedre del av ryggst\u00f8tten til korsryggen. Pass p\u00e5 at du ikke sitter med ryggst\u00f8tten for lavt, slik at den presser mot bekkenet istedenfor korsryggen. T\u00f8y ut og ta pauser\\! Strekk, b\u00f8y, t\u00f8y og rist l\u00f8s i h\u00e5ndledd, armer og resten av kroppen av og til. En liten \u00abjobbstrekk\u00bb er godt for skuldre, nakke, rygg og armer, og er med p\u00e5 \u00e5 forhindre belastningsskader som gjerne kommer gjennom stillesittende arbeid. JOBBTRIM: En par \u00f8velser p\u00e5 jobben er med p\u00e5 \u00e5 forhindre belastningsskader som gjerne kommer gjennom stillesittende arbeid. Side 14 \\> 01:2015\n\n\n\n15 Mus, armer og skuldre Ta i bruk hurtigtaster\\! Bruker du hurtigtaster, avlaster du underarm og skulder, og du jobber ogs\u00e5 mer effektivt. Plasser musen riktig Plasser musen ved siden av tastaturet. Ha musen i linje med underarmen, og underarmen parallelt med overkroppen. Pass p\u00e5 at du ikke har musen plassert for langt ut til siden for tastaturet. Dette skaper en utover-vridning av underarmen som kan skape skulderproblematikk. S\u00f8rg for at du ikke hever skulderen mens du jobber med musen, og at du heller ikke har musen for langt foran deg. Plasseres musen for langt frem p\u00e5 arbeidspulten, f\u00e5r du full strekk i armen fra skulder til h\u00e5ndledd. Dette \u00f8ker belastningen p\u00e5 nakke og skuldre. Tastatur, armer, skuldre og nakke Ta i bruk hurtigtaster\\! Hurtigtaster er det beste middelet for \u00e5 motvirke PC-relaterte plager i muskler og skjelett. Plasser tastaturet riktig Posisjoner tastaturet midtstilt foran kroppen og inn fra kanten av pulten, slik at deler eller hele under armen hviler mot underlaget. Riktig posisjonering bidrar til \u00e5 unng\u00e5 plager i nakke, skuldre, albue, underarm, h\u00e5ndledd og h\u00e5nd. Tastaturet b\u00f8r ikke plasseres s\u00e5 langt frem at det overstiger 25\u2070 vinkel fra skulder til albue i forkant av kroppen. S\u00f8rg for riktig vinkel p\u00e5 h\u00e5ndleddet Pass p\u00e5 at du ikke \u00abknekker\u00bb eller har b\u00f8y i h\u00e5ndleddet n\u00e5r du skriver. Bruker du h\u00e5ndleddst\u00f8tte? Ikke la h\u00e5nden \u00abforankres\u00bb n\u00e5r du skriver. Merk deg at om du benytter h\u00e5ndleddst\u00f8tte til tastaturet, b\u00f8r denne brukes for \u00e5 hvile hendene i periodene du ikke skriver p\u00e5 tastaturet. Hviler h\u00e5nden mot h\u00e5ndleddsst\u00f8tten mens du skriver, \u00abforankres\u00bb h\u00e5nden. Det blir vanskeligere \u00e5 n\u00e5 enkelte taster, og du m\u00e5 strekke fingrene mer etter tastene. Skjerm og \u00f8yne Husk \u00e5 blunke\\! Vi blunker sjeldnere foran skjermen enn ellers, noe som resulterer i t\u00f8rre og irriterte \u00f8yne. Blunk bevisst og ofte. Jevnlig variasjon gir \u00f8ynene hvile \u00c5 fokusere p\u00e5 skjermavstanden store deler av dagen er en ekstra belastning for \u00f8ynene. \u00c5 se p\u00e5 noe langt borte med jevne mellomrom hviler \u00f8yemuskulaturen og bidrar til avlastning. Husk lysforholdene Indirekte belysning hindrer reflekser i dataskjermen. S\u00e5 langt det er mulig b\u00f8r skjermer plasseres parallelt med vinduet for \u00e5 unng\u00e5 lys og reflekser. Lysbehovet er individuelt og varierer med alder. En 60-\u00e5ring trenger fem ganger s\u00e5 mye lys som en 20-\u00e5ring. Utf\u00f8r litt enkel \u00f8yegymnastikk Lett massasje under \u00f8yebrynene fra toppen av nesen til tuppen av \u00f8yebrynene er sv\u00e6rt avslappende for \u00f8ynene og musklene rundt. HVILE: Lukk \u00f8ynene og hold hendene foran, slik at det blir helt m\u00f8rkt. Pust langsomt og kontrollert inn og ut i ca. ett minutt. Bruk sirkelbevegelser og masser forsiktig. Styrketrening for \u00f8yemusklene holder dem i form: hold hodet i ro og se s\u00e5 langt du kan i alle retninger (opp, ned, h\u00f8yre, venstre). Hold blikket festet i hver retning i ca. fem sekunder, og gjenta tre ganger. Komplett m\u00f8rke gir \u00f8ynene hvile: lukk \u00f8ynene og hold hendene foran, slik at det blir helt m\u00f8rkt. Pust langsomt og kontrollert inn og ut i ca. ett minutt. Sommerfugl\u00f8velsen motvirker t\u00f8rre \u00f8yne: \u00e5pne og lukk \u00f8ynene rolig, kontrollert og varsomt som vingene til en sommerfugl 20 ganger (derav \u00abSommerfugl\u00f8velsen\u00bb Det aller viktigste: bevegelse Muskel- og skjelettplager kan v\u00e6re smertefulle, men det meste kan bli bedre med enkle grep og en god, ergonomisk arbeidshverdag. Den kanskje viktigste huskeregelen er imidlertid den enkleste: \u00e5 s\u00f8rge for at du beveger deg jevnlig. Strekk p\u00e5 kroppen, rull med nakken, rist p\u00e5 hendene og sving med armene. F\u00e5 gjerne kollegene dine til \u00e5 gj\u00f8re det samme. 01:2015 \\> Side 15\n\n\n\n18 Registerinfo for seri\u00f8se akt\u00f8rer i byggen\u00e6ringen Den gir blant annet informasjon om: en eventuell kontraktspartner er registrert i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, samt Merverdiavgiftsregisteret merverdiavgiftsoppgaver er levert for de tre siste terminene terminoppgaver arbeidsgiveravgift er levert for de tre siste terminene en eventuell kontraktspartner ikke har betalt skatt, skatte trekk, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift, fremskaffet via skatteattest bedriften har hatt utenlandske arbeidstakere eller oppdrag de siste seks m\u00e5nedene Mer info? G\u00e5 inn p\u00e5 skatteetaten.no og s\u00f8k p\u00e5 registerinfo. Du kan ogs\u00e5 ringe , eller sende e-post: skatteetaten.no NBS 7 Dokumentasjon av betalingstransaksjoner Bokf\u00f8ringsstandardstyret har kommet med en ny bokf\u00f8ringsstandard NBS 7 Dokumentasjon av betalingstransaksjoner. I henhold til bokf\u00f8ringsforskriften 5-11 skal dokumentasjonen av betalingstransaksjoner som ikke gjelder kontante kj\u00f8p og salg, vise betaler og mottaker av betalingen, samt bel\u00f8p og dokumentasjonsdato. Standarden utdyper dokumentasjonskravene for betalingstransaksjoner. Standarden omfatter ogs\u00e5 betalingstransaksjoner mellom n\u00e6rst\u00e5ende parter, herunder tilfeller der betalingstransaksjoner gjennomf\u00f8res ved bruk av konsernkonto, slik at det oppst\u00e5r mellomv\u00e6rende mellom konsernselskap. Forenkler innkj\u00f8p av klimakvoter Administrasjon av kvotekj\u00f8p for statsansattes flyreiser kostet i 2014 dobbelt s\u00e5 mye som prisen p\u00e5 klimakvotene. N\u00e5 forenkler regjeringen heldigvis ordningen. Staten betalte i fjor kroner for kvoter. De administrative kostnadene var p\u00e5 om lag kroner. Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartmentet Det kan v\u00e6re tilfeller hvor transaksjoner oppst\u00e5r i regnskapet f\u00f8rste gang ved bokf\u00f8ring av betalingstransaksjoner. Det vil for eksempel kunne v\u00e6re tilfellet n\u00e5r det ytes tilskudd, gaver eller lignende, hvor det ikke p\u00e5 forh\u00e5nd er registrert noe krav i regnskapssystemet. Betalingsdokumentasjonen er grunnlaget den bokf\u00f8ringspliktige benytter for \u00e5 kunne utf\u00f8re riktig bokf\u00f8ring av betalingstransaksjonen. Dokumentasjonen skal inneholde tilstrekkelig informasjon til at den kan danne grunnlag for kontroll av bokf\u00f8rte opplysninger og pliktig regnskapsrapportering i hele oppbevaringstiden. Dokumentasjonen m\u00e5 derfor vise de bokf\u00f8rte opplysningenes berettigelse, herunder at de generelle kravene til fullstendighet, realitet og n\u00f8yaktighet er oppfylt. Standarden gjelder generelt, uavhengig av betalingsm\u00e5te, men er begrenset til dokumentasjon av betalingstransaksjoner, og omfatter ikke dokumentasjon av salgs- og kj\u00f8pstransaksjoner. Den ber\u00f8rer heller ikke andre typer oppgj\u00f8rsformer enn betalinger, som for eksempel motregning eller bytteavtaler. Standarden f\u00e5r virkning for regnskaps\u00e5r som begynner 1. januar 2016 eller senere, men det oppfordres til tidligere anvendelse. Side 18 \\> 01:2015\n\n20 Aksjeselskapers adgang til utdeling av utbytte DET ER GJORT EN DEL ENDRINGER i reglene for utdeling av utbytte i 2013 og Blant annet er det gjennomf\u00f8rt en viktig endring med tanke p\u00e5 n\u00e5r utbytte kan deles ut, og hvilke regnskapstall utbyttet m\u00e5 bygge p\u00e5. Advokatfullmektig Hans-Petter Benth, Advokatfirmaet \u00d8kland & Co Advokat Tor Erlend Framstad, Advokatfirmaet \u00d8kland & Co Utbytte er tradisjonelt betegnet som en vederlagsfri utbetaling p\u00e5 aksjer av selskapets overskudd etter beslutning fra generalforsamlingen. Som utbytte regnes ogs\u00e5 tilfeller hvor en disposisjon tilsynelatende inng\u00e5r i selskapets alminnelige forretningsdrift, men hvor disposisjonen helt, eller delvis m\u00e5 bli ansett som en utdeling. Utbyttegrunnlaget er en \u00abkilde\u00bb som kan brukes til mange form\u00e5l, men som brukes opp etter hvert som selskapet foretar utdelinger eller andre disposisjoner. Utgangspunktet for gjennomf\u00f8ring av utdeling Utgangspunktet for aksjelovens utdelingsbegrensninger ligger i aksjelovens bestemmelse om utdeling i 3-6 og n\u00e6rmere bestemt i utdelingsbegrepet i 3-6 annet ledd. 3-6 \u00ab(1) Utdeling fra selskapet kan bare skje etter reglene om utbytte, kapitalnedsetting, fusjon eller fisjon av selskaper, og tilbakebetaling etter oppl\u00f8sning. (2) Som utdeling regnes enhver overf\u00f8ring av verdier som direkte eller indirekte kommer aksjeeieren til gode. (...)\u00bb Vilk\u00e5rene for utdeling Ved utbytte er det 8-1 som setter rammen for hva som kan utdeles til aksjon\u00e6rene. Utgangspunktet er at bare selskapets netto eiendeler etter fradrag for aksjekapital og annen bundet egenkapital, herunder fond for vurderingsforskjeller og fond for urealiserte gevinster, kan utdeles som utbytte. Tidligere vilk\u00e5r om at det skal gj\u00f8res fradrag for forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel, er fjernet. N\u00e5r det gjelder andre fradrag, er fradrag for kreditt og sikkerhetsstillelse etter 8-7 og 8-10 samt fradrag for egne aksjer, videref\u00f8rt i n\u00e5gjeldende 8-1 annet ledd. Overkursfond er ikke bundet egenkapital En av de viktigste endringene i utbytte begrensningene er imidlertid at overkursfond ikke lenger er ansett som bundet egenkapital. Et eventuelt overkursfond g\u00e5r dermed inn i utbyttegrunnlaget til selskapet. Tall utarbeidet fra selskapet Bisnode viser i den sammenheng at det er ca nye milliarder tilgjengelig for utbytte i norske aksjeselskapers overkursfond. Samtidig er kravet om at egenkapitalen ikke kan v\u00e6re lavere enn 10 % av balanse summen etter utbyttet ogs\u00e5 fjernet. Dette kan medf\u00f8re en betydelig \u00f8kning i utbyttekapasiteten for enkelte selskaper. Merk imidlertid at selv om formelle skranker er fjernet, har styret fremdeles ansvar for \u00e5 opprettholde forsvarlig egenkapital og likviditet. Styrets ansvar er n\u00e5 viktigere. Videre har betegnelsen \u00abfri egenkapital\u00bb falt bort uten at dette har noen s\u00e6rlig praktisk betydning. Betegnelsen \u00abfri egenkapital\u00bb var tidligere definisjonen p\u00e5 de midlene selskapet kunne bruke til utdeling til aksjon\u00e6rene. Etter endringen benyttes det n\u00e5 en mer direkte henvisning til at rammene for utbytteutdeling etter 8-1 er avgj\u00f8rende. Utdelingstidspunkt Det er ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rt en viktig endring med tanke p\u00e5 n\u00e5r utbytte kan deles ut, og hvilke regnskapstall Side 20 \\> 01:2015\n\n### Firmabil-n\u00f8kkelen. SKIFTET BIL: Skifter du firmabil i l\u00f8pet av \u00e5ret, skal fordelen beregnes ut fra hele kalenderm\u00e5neder pr. bil.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8547a49b-826b-452d-a747-1873fb048ffb"} +{"url": "https://www.forde.kommune.no/tenester/alle-tenester-a-a/kommuneplan-for-forde.96213.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00281.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:09:46Z", "text": "# Kommuneplan for F\u00f8rde\n\n**Kommuneplanen er kommunen sitt overordna strategiske styringsdokument og inneheld m\u00e5l og retningsval for kommunen sin utvikling.**\n\nKommuneplanen best\u00e5r av ein samfunnsdel og ein arealdel. Samfunnsdelen vart vedteken av bystyret 22. mai 2014. Arealdelen vart vedteken av bystyret 28. mai 2015. \n\u00a0\n\nPlanen vert utarbeidd for ein periode p\u00e5 12 \u00e5r og vert revidert kvart fjerde \u00e5r. Den skal ivareta b\u00e5de kommunale, regionale og nasjonale m\u00e5l og interesser. Kommuneplanen har ein handlingsdel som seier korleis planen skal f\u00f8lgjast opp i fire\u00e5rsperioden. Handlingsdelen skal reviderast \u00e5rleg. \n\u00a0\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "9d576dad-25cc-492d-817a-2c4b3c206b8b"} +{"url": "http://wenchejensen.blogspot.com/2016/05/grublis-hos-scrappelyst-for-mai-sort.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:16:23Z", "text": "## torsdag 12. mai 2016\n\n### Grublis hos Scrappelyst for mai - Sort / hvitt\n\nMitt inspirasjonsbidrag til Grublis hos Scrappelyst for mai - Sort / hvitt. \n \nJeg har pyntet en liten treeske jeg hadde liggende. Opprinnelig et lite reklame-trepenal med blyanter. \n \nJeg har pyntet med m\u00f8nsterark fra Studiolight, \n \n \n \nHjerteklem er stanset ut i svart mosegummi med dies fra Kort og Godt. Dabbet med hvit gesso og gull glitter paste. \n \nHjertebordene er stanset ut med dies fra Sizzix, 660868 Thinlits Die Set 3PK - Happy Trims by Debi Potter. \n \n \n \nSelvklebende pynt med metallisk look er fra Marianne Design. \n \n \n \n \n Wenche \n\ntorsdag, mai 12, 2016 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd32da7d-87f6-43be-a4b7-2b6df6aef313"} +{"url": "https://bakerenogkokken.no/borddekking/serveringsskaler/iittala-kastehelmi-skal-35-cl-regn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:18:09Z", "text": "## Iittala Kastehelmi Sk\u00e5l 35 cl Regn\n\nEn glassk\u00e5l\u00a0fra serien Kastehelmi fra Iittala. Ordet Kastehelmi betyr duggdr\u00e5pe og passer virkelig p\u00e5 glassk\u00e5lens vakre design. Et unikt og vakkert h\u00e5ndverk av h\u00f8y kvalitet. Sk\u00e5len rommer opp til\u00a035 cl\u00a0og har en regnbl\u00e5 nyanse.\n\nKan vaskes i oppvaskmaskin.\n\n## \n\n*Kommentere dette produktet\\! Er det noe du lurer p\u00e5, kontakt v\u00e5r **kundservice.***\n\n**Ange rangering (1-5):\u00a0**\n\n - For tiden 5/5 stjerner.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22932449-3170-4ee3-ad34-4469e7a8245d"} +{"url": "http://linni.blogg.no/1409123072_i_ove_music.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00243.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:33Z", "text": "# LinniMeister\n\nHei kj\u00e6re leser\\! Jeg heter Linni Meister og er mor til verdens beste gutt - Dennis Michael. Jeg jobber som Tv-profil, modell, blogger og er n\u00e5 ute med min egen kleskolleksjon \"Be Fantastic - By Linni \" p\u00e5 Illusion.no. Her f\u00e5r du se hvem jeg egentlig er.\n\n \n## I love music\n\n27.08.2014\n\n \n\n\nI g\u00e5r ble nok en fin dag som gjesteprogramleder hos P4. Vi gj\u00f8r s\u00e5 mye morsomt, bl. a gjorde vi noe som heter \"snurr globusen\", hvor jeg m\u00e5tte ringe til\u00a0 det landet fingeren min landet p\u00e5, som ble Portugal, og da m\u00e5tte jeg stille de 5 rareste sp\u00f8rsm\u00e5lene - ha ha \\! Skal legge ut lydklippet her, s\u00e5 fort jeg f\u00e5r det.\n\nJeg m\u00e5tte ogs\u00e5 ha med meg en personlig eiendel i og med at det var \"Ha med dag\".\n\n\n\nJeg tok med \"Puse\" som jeg fikk p\u00e5 sengen da jeg ble f\u00f8dt av min Mamma og Pappa, og har hatt den siden. Den har sovet med meg i alle \u00e5r, og alle som kjenner meg har respekt for \"puse\". Dennis digger den og sier at det ikke er lov \u00e5 leke med \"Puse\" for den er mamma sin kos.\n\nHa ha, og pappa som trodde jeg en gang ville legge den p\u00e5 hyllen ? Da kunne jeg like s\u00e5 godt lagt sjelen min p\u00e5 hyllen, for i Puse f\u00f8ler jeg b\u00e5de Mamma og Pappa, s\u00e5 den betyr alt for meg. Om jeg hadde blitt tilbudt alle pengene i hele verden mot \u00e5 bytte bort Puse, hadde jeg takket blankt \"NEI\", for Puse er en del av meg, min historie og mitt liv \\! Ekstra godt er den \u00e5 kose med n\u00e5r man er syk. Ha ha..\n\nAlle som ser puse, ler like mye for de synes den er s\u00e5 slitt og \"s\u00f8t\". Den har fingermerker i hodet ettersom jeg har kost p\u00e5 samme m\u00e5te med den i alle \u00e5r. Olav skvatt skikkelig og lo seg nesten i hjel f\u00f8rste gang jeg skulle introdusere han for Puse, men n\u00e5 har han vendt seg til den, slik som alle f\u00f8r han m\u00e5tte ;) Puse er noe av det mest verdifulle jeg eier og har, s\u00e5 ingen k\u00f8dder med henne ;) Alle barndomsvenninene mine sp\u00f8r alltid hvordan det g\u00e5r med Puse (l\u00e6ttis ;)\n\n\n\nJeg m\u00f8tte Kjetil, i gangen i g\u00e5r, som er en av sjefene p\u00e5 P4. Alle sjefene i P4 m\u00e5 g\u00e5 rundt med tannpirkere i munnen for \u00e5 vise de andre hvem som er sjef \\!\n\n\n\n\\-.. neida \\! Han hadde akkurat spist, s\u00e5 det var kun derfor. En superhyggelige og morsomme kar(sjef) dette. \n\n\nHer ahr vi Michael, som er klar for ny sending, og skinner som en sol . \n \n \n \nHey - hey \\! S\u00e5 lenge jeg f\u00e5r kaffen min overlever jeg *alt..*\n\n***Outfit:** // Trousers from Fantastic Fall HERE // Jacket from Fantastic Fall HERE // Shoes from **Giuseppe Zanotti** //\u00a0 skarf from **Gucci,**\u00a0 Bag from **LIO JO** //* \n \n\n\n\\-.. spesielt med produsent Dyveke, som steller s\u00e5 fint med meg, n\u00e5 som jeg er syk. Hun l\u00f8per frem og tilbake med varmt vann, te, medisiner og alt annet man m\u00e5tte trenge. En omsorgsfull, oppeg\u00e5ende, frisk og rask dame med et hjerte av gull \\! Slike mennesker liker vi \\! \n \n \n \nDu kan h\u00f8re meg p\u00e5 P4 Man - fred denne uke fra **13:00 - 15:00.**\n\n**Vi h\u00f8res \\!**\n\n\u00a0\n\n***//** Yesterday was another funny day at P4 where I worke as a Guest host (Only this week)* *W**e did something called \"spin the globe\", where I had to call the country where my finger landed on, it was Portugal, and then I had to ask 5 weird questions to * *the person who answered the phone** -ha ha\\!* \n\n*I Will post the audio clip here as soon as I* *get it. \n*Turn on P4 from 13:00 - 15:00 // \n\n\n \n\n\n# DAGSVERMER - Hest, trening, mat, Forever Living, mote, hverdag...\n\n28.08.2014 kl.11:40\n\nDu er s\u00e5 nydelig\\!\\! Og s\u00e5 liker jeg at du alltid har en skarp kommentar p\u00e5 lager og m\u00e5lbinder de fleste, som pr\u00f8ver \u00e5 m\u00e5lbinde deg\\! Haha :D \n \n\u00d8nsker deg en super dag\\!\n\n\n\n# Anette\n\n28.08.2014 kl.20:05\n\nJeg har ogs\u00e5 en bamse som har fulgt meg siden jeg var nyf\u00f8dt (jeg fyller snart 33). Hadde bamsen ved siden av meg i senga hver natt helt til jeg begynte p\u00e5 ungdomsskolen. Den har fast plass p\u00e5 rommet mitt, og det hender fremdeles at jeg klemmer godt p\u00e5 den innimellom. Min bamse har ogs\u00e5 merker fordi jeg alltid koste med den p\u00e5 samme m\u00e5te.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "eba4e378-ea05-4a72-ab7a-8171dd565d3c"} +{"url": "http://brevik-seilforening.com/wordpress/?p=7527", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00203.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:19:14Z", "text": "# Resultater V\u00e5rserie 1 \u2013 2017 \n\n4\\. mai 2017/i Forsiden, Resultater /av Ole \u00d8yvind I\n\nDa er \u00e5rets sesong i gang og f\u00f8rste\u00a0seilas i \u00e5rets V\u00e5rserie er unnagjort.\n\nDet var totalt 17 b\u00e5ter (15\u00a0tur & hav og 2 joller)\u00a0p\u00e5 startlinjen og det er bra s\u00e5 tidlig p\u00e5 sesongen.\n\n\u00a0\nFor de som deltok, men ikke finner sin b\u00e5t p\u00e5 resultatlisten vil vi minne p\u00e5 at dere m\u00e5 melde dere p\u00e5 til de forskjellige regattaene selv om dere kj\u00f8per \u00c5rskort.\n\nHar dere problemer med p\u00e5melding, ring Ole \u00d8yvind Ingebretsen p\u00e5 400 21 023 s\u00e5 skal dere f\u00e5 hjelp.\n\nhttps://www.sailracesystem.no/regatta?resultat=1\\&action=\\®atta=2685\\&selDato=8302\n\n\u00a0\nNoen bilder.\n\n \n\n### VEIBESKRIVELSE OG PARKERING\n\nKj\u00f8r mot og forbi Bergsbygda og R\u00f8ra. \nVidere p\u00e5 smal og svingete vei i landlige omgivelser. \nTa til h\u00f8yre ved f\u00f8rste kryss med postkasser og s\u00f8ppeldunker. \nFortsett mot venstre forbi parkeringsplassen til Br\u00f8nnestadbukta. Etter ca 100 meter ta av til h\u00f8yre inn p\u00e5 grusvei med bom. F\u00f8lg veien til enden. \n \nParkering; Seilforeningen har egen parkeringsplass opp den bratte bakken bak klubbhuset.\n\n Brevik Seilforening inviterer til Otimistjollekurs Jomfruland Rundt \u2013 2017 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80b5d75f-9f3f-4190-af29-28eee29609fe"} +{"url": "http://sandnesposten.no/sport/ingen-historisk-kvartfinale-for-hardtkjempende-sandnes-ulf/19.11665", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00303.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:05:42Z", "text": "## Ingen historisk kvartfinale for hardtkjempende Sandnes Ulf\n\n\n\nNicolai Geertsen (t.h) er tilbake p\u00e5 laget igjen etter det r\u00f8de kortet mot Jerv 16. mai. FOTO: Rune Eikeland\n\nSandnes Ulf spilte en god kamp, men var igjen for ineffektive foran m\u00e5l.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c85133b4-6183-48ec-9813-737139b3d673"} +{"url": "http://keolse2.blogspot.com/2011/04/havelle.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:38Z", "text": "## mandag 4. april 2011\n\n### Havelle\n\n| |\n| :-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Startet dagen med rypefotografering. Ble etter hvert oppringt av Robin Jenssen\u00a0 som var p\u00e5 gjennomreise. Hentet han p\u00e5 flyplassen. I lag dro vi for \u00e5 fotografere haveller. |\n\n \n| :----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| En morsom og ganske fotogen fugl,sp\u00f8r du meg. Mens vi l\u00e5 langflat\u00a0og fotograferte kunne Robin fortelle om fantastiske dager p\u00e5 Horn\u00f8ya i \u00d8st Finnmark. |\n\n21:46 \n\n#### 10 kommentarer:\n\n1. \n \n Hilda R.B4. april 2011 kl. 21:56\n \n Oi, s\u00e5 heldig du var Havellen er en flott fugl. Har v\u00e6rt \u00e5 sett etter den i vinter, men den var ikke der. Men s\u00e5 f\u00e5r jeg se p\u00e5 dine flotte fuglebilder\\!\\!\\!\n \n2. \n \n Anonym5. april 2011 kl. 08:31\n \n Bra dette. En fin plass vi fant. Robin\n \n3. \n \n KnutBS5. april 2011 kl. 11:00\n \n Hei Ketil. \n \n Havella er virkelig en vakker fugl, og du har f\u00e5tt noen fine bilder av den. \n \n Turen til Horn\u00f8ya h\u00f8res intet annet en fantastisk ut. Forst\u00e5elig at du gleder deg til det\\! \n \n Knut B\u00f8rge\n \n4. \n \n Svein E. B\u00f8rresen5. april 2011 kl. 19:37\n \n Heisann\\! \n \n Fin serie av havelle du har f\u00e5tt. En flott fugl jeg selv skulle likt \u00e5 f\u00e5 i s\u00f8keren. Bildene dine sitter godt\\! \n \n Hilsen Svein E. B\u00f8rresen\n \n5. \n \n Lasse7. april 2011 kl. 19:36\n \n V\u00e4ldigt fina bilder. Du har kommit ner i samma niv\u00e5 som f\u00e5glarna p\u00e5 vattnet och det g\u00f6r bilderna otroligt fina \\! Gratulerar \\!\n \n6. \n \n Kai Edvard - naturligvis\\!8. april 2011 kl. 09:50\n \n Hei Ketil \n Her var det mange flotte bilder. \n Bj\u00f8rn Tore Rekved Seim og jeg reiser oppover den 27 juni. \n H\u00e5per p\u00e5 fotografiske muligheter p\u00e5 turen \n Mvh. Kai Edvard\n \n7. \n \n ketil olsen8. april 2011 kl. 10:03\n \n Takker s\u00e5 mye for nye kommentarer p\u00e5 mine blogginnlegg. \n \n Kai Edvard: Er bare \u00e5 ta kontakt om dere kommer innom Troms\u00f8,her finnes mange muligheter. Hils Bj\u00f8rn Tore. \n \n ketil\n \n8. \n \n H\u00e5vard Flaatten9. april 2011 kl. 07:45\n \n Flotte skarpe fugleportretter. Topp farger og god n\u00e6rhet til fuglene. \n God helg \n mvh \n H\u00e5vard\n \n9. \n \n Rune Olsen14. april 2011 kl. 20:11\n \n Flotte bilder av havella i fint lys og i flott vinkel :-) \n \n Mvh Rune Olsen\n \n10. \n \n Linda21. april 2011 kl. 03:31\n \n Beautiful shots, great contrast and light\\!\n \n \n\n\n\n - ketil olsen \n - Kurt R\u00f8dseth\n \n \n \n Tiur - Et par bildet fra en tiur som ikke har f\u00e5tt med seg at leiken er over for i \u00e5r. Klin g\u00e6len og vil sl\u00e5ss med alle fotografer. \n\n - H.Klareng Foto\n \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a7020d9-9494-40cb-be65-adaba4838393"} +{"url": "https://forum.flyprat.no/showthread.php?s=b4cb518dfe5c982c62aa709fb3c5a691&p=1078977", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:17:37Z", "text": "N\u00e5r det gjelder den r\u00f8de rammen rundt cockpit vindu #2 (Sliding window) hadde SUD denne rammen bare rundt h\u00f8yre vindu, det var bare dette som var n\u00f8dutgang og kunne \u00e5pnes fra utsiden. C-modellene (F.eks. SUA #1) hadde dette p\u00e5 begge sider. S\u00e5vidt jeg forst\u00e5r var det et myndighetskrav som igjen forsvant p\u00e5 80-tallet.
\nJeg har alltid trodd at de ble levert s\u00e5nn, men n\u00e5r jeg n\u00e5 tittet spesifikt p\u00e5 bilder om dette ser jeg at det ikke er tilfelle, p\u00e5 bilder av SUA fra veldig tidlig 70-tall finner jeg ikke n\u00f8dvendigvis den r\u00f8de rammen. S\u00e5 da er jeg med p\u00e5 at det ble innf\u00f8rt p\u00e5 midten av 70-tallet. Det var litt f\u00f8r min tid i BU..
\nAi, den hadde g\u00e5tt meg hus forbi. \"Alle\" andre sier jo at 9Q-CSV er 20276, men dette bildet av 20276 som 4X-BAG: https://www.flickr.com/photos/firstgen737/14943237226 - viser jo med all mulig tydelighet at 20276 er en -200 \"basic\" mens 20711 er en -200Adv. Inboard Krueger flap stopper utenfor landing light glass p\u00e5 basic mens den gikk helt inn til wing/body fairing p\u00e5 Advanced, som vist p\u00e5 bildet fra A.net. I tillegg viser formen p\u00e5 engine pylon fairing samt det lille scoopet for center tank cavity breather like foran wing-body fairing at det er en basic. Basic hadde jo bag tanks i center mens advanced (og alle senere) har integraltanker.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1532769f-8485-4e6a-814c-38aafb2cf467"} +{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/34939", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:24:50Z", "text": "##### Abstract\n\nDenne avhandlingen er en dybdeanalyse av grunnleggende antisemittiske forestillinger i det norske tidsskriftet Nationalt Tidsskrift, som ble utgitt i perioden 1916\u20131945, og som var viet kampen mot j\u00f8dedommen. Avhandlingen tar sikte p\u00e5 \u00e5 vise hvordan forestillingene \u2013 jeg kaller dem n\u00f8kkelforestillinger \u2013 legger f\u00f8ringer for tidsskriftet n\u00e5r historien skal analyseres og fortolkes, samtiden diagnostiseres og fremtidsscenarier tegnes opp. Studien viste at tidsskriftets antisemittisme kan beskrives som konspiratorisk og rasistisk, der frykten for og kampen mot \u00abdet j\u00f8diske verdensherred\u00f8mme\u00bb og \u00abden j\u00f8diske \u00e5nd\u00bb sto sentralt. Troen p\u00e5 at menneskeheten best\u00e5r av ulike raser og at de er innordnet i et naturlig skapt rasehierarki, er n\u00f8kkelforestillingenes utgangspunkt. Men analysen blir for endimensjonal hvis ikke rasefokuset suppleres med et blikk p\u00e5 tidsskriftets religionsforst\u00e5else. Dessuten, Nationalt Tidsskrift befant seg ikke i et kontekstuelt tomrom. Antisemittismen som kom til uttrykk i tidsskriftets spalter dro veksel p\u00e5 arven fra en lang europeisk antisemittisk tradisjon. Avhandlingen har derfor et bredt teoretisk utgangspunkt, der innsikt i antisemittismens fremvekst og id\u00e9historiske utvikling er vektlagt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0adf5a1-a7f5-4a67-a9a9-ad4a562858aa"} +{"url": "http://froemartinsen.blogspot.com/2009/07/forsk-pa-en-offentlig-samtale.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00095.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:56Z", "text": "# fr.martinsen\n\nemail@example.com.\n\n## onsdag, juli 22, 2009\n\n### Fors\u00f8k p\u00e5 en offentlig samtale\n\nN\u00e5r jeg sender debattredakt\u00f8r i Aftenposten Knut Olav \u00c5m\u00e5s \ndenne twittermeldingen: \n \n@KnutOlavAmas: \"Hvorfor er ikke artiklene Bitsch referer til lenket inn i kronikken slik at jeg kan vurdere selv?\" er det selvsagt ikke hovedsaklig fordi jeg lurer p\u00e5 svaret men et retorisk sp\u00f8rsm\u00e5l for \u00e5 bidra til endring i praksisen. \n \nJeg stusser p\u00e5 at \u00c5m\u00e5s svarer meg i en privat beskjed i stedet for \u00e5 bruke det offentlige formatet jeg stilte sp\u00f8rsm\u00e5let i. \nOg jeg syns det er rart at han ikke vet svaret. \n \nJeg venter meg at en debattredakt\u00f8r har tenkt prinsipielt rundt hva som skal lenkes til i kronikkene Aftenposten tar inn. \n \nHer er Anne Bitsch sin kronikk. Hun angriper og fortolker Anne Eskild i kronikken og jeg mener det er selvsagt at artikkelen angrepet er basert p\u00e5 er lenket inn i kronikken slik at jeg selv kan bed\u00f8mme om jeg er enig med tolkningen til Anne Bitsch.\n\n*innlegg av fr.martinsen p\u00e5 15:46* \n\n Vampus tar opp litt av samme problematikk i dag http://vampus.blogspot.com/2009/07/den-userise-papirdebatten.html\n \n 22 juli, 2009 16:05 \u00a0\n\n - \u00a0www.twitter.com/TomArildHaugen sa ... \n Stakkars debattredakt\u00f8r\\! Men fr.martinsen m\u00e5 huske at han er bundet p\u00e5 hender og f\u00f8tter av veldig sterke krefter: Eierne sine, som nesten utelukkende tjener pengene sine p\u00e5 papirmediene. \n \n Derfor kan han ikke ta i bruk nettdebattens viktigste styrke: Lenke. \n \n Derfor turde han ikke svare deg \"offentlig\" men valgte \u00e5 hviske deg forsiktig i \u00f8ret. \n \n Derfor lot han v\u00e6re \u00e5 svare offentlig p\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l om masseproduserte debattinnlegg i Debattsentralen. \n \n Det blir pinlig, uverdig og ydmykende for Knut Olav \u00c5m\u00e5s \u00e5 st\u00e5 for det jeg tror den skarpskodde mannen han er egentlig st\u00e5r for. \n \n Slik er det forslitte uttrykket \"profittjaget\" med p\u00e5 \u00e5 bremse yringsfrihetens utfoldelse. \n \n Men det er bare midlertidig\\!\n \n 22 juli, 2009 16:27 \u00a0\n\n - \u00a0fr.martinsen sa ... \n Nja. Jeg ser ikke helt det poenget. \n \n Det ene innlegget l\u00e5 p\u00e5 nett og var Aftenpostens eget, kjempelett \u00e5 lenke. Jeg lurer p\u00e5 hva grunnen er og h\u00e5per p\u00e5 et svar.\n \n 22 juli, 2009 16:43 \u00a0\n\n - \u00a0\u00d8ivind Nordahl sa ... \n Hvis man lenket til Aftenpostens eget tidligere innlegg ville det v\u00e6re mer betimelig \u00e5 sp\u00f8rre etter lenke til Dagbladet ogs\u00e5. \n \n Dette er snakk om praksis, litt latskap - og mye pengepolitikk.\n \n 22 juli, 2009 17:25 \u00a0\n\n - \u00a0fr.martinsen sa ... \n Brannfjell. \n Takk. \n \n Her er lenke til Vampus innlegg, og jeg er enig med henne. \n \n \u00d8yvind Nordahl. \n Dagbladsaken var ikke p\u00e5 nett, ellers ville det selvsagt v\u00e6rt like betimelig \u00e5 lenke til den. \n \n Jeg ser fortsatt ikke pengesp\u00f8rsm\u00e5let. \n \n Jeg har f\u00e5tt svar fra Aftenposten p\u00e5 Twitter, fra Liv Skotheim og Knut Olva \u00c5m\u00e5s slik: \n \n LivSkotheim: @frmartinsen jeg har lagt inn lenkene http://tinyurl.com/kjhpyn \n \n Her er Aftenpostenartikkelen med lenker. (Dvs. det som ser ut som to Dagblad-lenker f\u00f8rer bare til Aftenposten.) \n \n KnutOlavAmas: @frmartinsen Liker \u00e5 sjekke saker f\u00f8rst. Manglende lenker skyldes kapasitet. Lettere hvis skribenter som sender til oss inkluderer lenker\\! \n \n KnutOlavAmas: @frmartinsen Noen skribenter hos oss inkluderer lenker, de fleste gj\u00f8r det ikke. Vi er VELDIG n\u00e5r noen gj\u00f8r det, ikke sant @LivSkotheim? \n \n LivSkotheim: @KnutOlavAmas Ja, og i det siste er flere debattanter blitt flinke til \u00e5 sende med vedlegg med linker og kilder-dette liker vi\\!@frmartinsen \n \n Ok. Dette beroliger bare litt. Det betyr, slik jeg forst\u00e5r det, at Aftenposten ikke er mot lenking i kronikker. Det er godt \u00e5 h\u00f8re. \n \n Men det ser ut for meg at det betyr at \u00c5m\u00e5s ikke har diskutert dette internt siden han ikke hadde en holdning fra f\u00f8r, det er bekymringsfullt syns jeg, det sier meg noe om hvordan Aftenposten prioriterer min mulighet til \u00e5 ta debatten som foreg\u00e5r i avisa seri\u00f8st ved bl.a \u00e5 kunne sjekke uttalelser til de som blir angrepet i en kronikk. \n \n Dette er ikke bare pynt p\u00e5 kaka, det er prinsipielt viktig. N\u00e5r Nina Karin Monsen etter uker skriver et innlegg (husker ikke hvilken avis) og sier at hun er feilsitert og tatt ut av sin sammenheng s\u00e5 er det jo en helvetes jobb \u00e5 finne ut av hvor man skal mene sannheten ligger uten lenker. Lenker som jeg gjerne skulle sett i angrep p\u00e5 henne i artikler etterhvert som de ble publisert: Hvis meg kildene. \n \n Jeg mener dette ikke b\u00f8r overlates til den enkelte kronikkskribent. Det er altfor tilfeldig. \n \n Aftenposten burde be skribentene om lenkeforslag. Hvis de ikke kommer er det fort gjort \u00e5 legge de inn selv. Jeg kj\u00f8per ikke manglende kapasitet.\n \n 22 juli, 2009 19:31 \u00a0\n\n - \u00a0Anne Bitsch sa ... \n Jeg er enig med deg martinsen, og har lenge tenkt p\u00e5 det samme. I nettdebatter ville det gjort det mye enklere for leseren \u00e5 orientere seg. \n \n Skal media virkelig bidra til \u00e5 skape en demokratisk og kritisk offentlighet m\u00e5 man gj\u00f8re informasjon s\u00e5 lett tilgjengelig som mulig. Noe av problemet ligger i at avisene i beste fall nok oppfatter seg selv mest som debattskapende og avisselgende, ikke prim\u00e6rt som skj\u00f8ttere av en kritisk offentlighet. \n \n Ansvaret m\u00e5 ligge i redaksjonene, men som journalist og debattant kan man ogs\u00e5 legge tilrette for et s\u00e5nt debattklima. Selv om saken du tar opp er prinsipiell har jeg lagt ut lenkene til innleggene og kildene (inkl Dagbladetartikkelen fra i fjor) jeg kritiserer i kronikken min p\u00e5 egne hjemmesider, med unntak av Eskilds eget debattinnlegg 11. juli som jeg bare fant p\u00e5 mediearkivet Retriever.\n \n 23 juli, 2009 10:53 \u00a0\n\n - \u00a0fr.martinsen sa ... \n Nemlig. Men jeg tror \u00c5m\u00e5s ser p\u00e5 seg selv som mer enn debattskaper og venter p\u00e5 at han skal svare noe mer enn det han har i de 140 tegnene han skrev p\u00e5 Twitter.\n \n 23 juli, 2009 11:05 \u00a0\n\n - \u00a0Anne Bitsch sa ... \n Helt konkret hva ang\u00e5r \u00c5m\u00e5s og Skotheim tror jeg ogs\u00e5 det. De gj\u00f8r begge en hederlig jobb som debattredakt\u00f8rer. Men alle kan bli bedre, og \u00e5 l\u00f8fte niv\u00e5et i nettoffentligheten er viktig - derfor bra at du tar opp dette. Spent p\u00e5 \u00e5 h\u00f8re svaret.\n \n 23 juli, 2009 11:55 \u00a0\n\n - \u00a0Liv Skotheim sa ... \n Beklager litt sent svar, det skyldes et enormt tr\u00f8kk i debattredaksjonen; vi slipper heldigvis \u00e5 koke agurksuppe p\u00e5 d\u00e5rlig debattstoff, - her stekes det fresende kruttkaker daglig:) \n \n Til det dere skriver om lenking i debattstoff p\u00e5 nett: Det stemmer ikke at vi ikke diskuterer dette internt, det gj\u00f8r vi, sammen med alle de andre kapasitets-skvisede tingene som vi ikke er i m\u00e5l med helt enn\u00e5. Vi har en holdning, men per dags dato ikke ressursene til r\u00e5dighet. Det er ingen grunn til \u00e5 betvile det, \u00e5 hevde at vi gjemmer oss bak dette argumentet er i beste fall sm\u00e5paranoid. \n \n Jeg er enig i at dette ikke bare er \"pynt p\u00e5 kaka\". I nettdebatter er det enklere for leseren \u00e5 orientere seg om de f\u00e5r lenkene i teksten. I dag krever det mer av dem \u00e5 finne dem selv, \u00e5 tro at man ikke kan forst\u00e5 et innlegg dersom de foreg\u00e5ende innleggene i samem debatt ikke blir servert p\u00e5 et s\u00f8lvfat, blir \u00e5 undervurdere leserne. Folk klarer \u00e5 Google, og mange lesere er b\u00e5de papir- og nettbrukere. \n \n (Det er for \u00f8vrig noe annet \u00e5 sjekke at eksterne kilder og sitater er korrekt (hvilket vi bruker mye tid p\u00e5 hver dag), enn \u00e5 legge dem inn i nettutgaven, som er tidkrevende i Escenic). \n \n Vi mener ikke at dette b\u00f8r overlates til den enkelte kronikkskribent, men vi oppfordrer gjerne folk til \u00e5 dele lenkene sine med oss\\! \n \n Det blir derfor feil \u00e5 si at manglende lenking er useri\u00f8st. Jeg vil heller si uforl\u00f8st\\! \n \n Kanskje skulle vi legge det inn i autosvaret skribentene f\u00e5r? At vi konkret ber om lenkeforslag? \n \n Nettdebatt er for\u00f8vrig prioritert hos oss (og de fleste andre aviser)og skal fortsette \u00e5 bli prioritert. Som jeg sa p\u00e5 Juntafil (P3) forrige uke; fremtidens debatter p\u00e5 nett og papir vil v\u00e6re likestilt. Innen f\u00e5 \u00e5r tror jeg vi vil se at nettdebatten, som arena, vil v\u00e6re avstigmatisert og avmystifisert \u2013 og dermed inkludere stadig flere. Noe som ogs\u00e5 vil genere ny adferd, f.eks at folk utstyrer debattinnelgg man sender med nettlenker (og andre ressurser\\!).\n \n 23 juli, 2009 19:38 \u00a0\n\n - \u00a0fr.martinsen sa ... \n Hei og takk for svar. \n \n Det som kan se sm\u00e5paranoid ut har nok sin \u00e5rsak i at i de redskapene jeg bruker er det \u00e5 legge inn en lenke en smal sak. \n \n Vi er enige om mye ser jeg, men jeg syns ikke jeg sier at jeg ikke tror man kan forst\u00e5 et innlegg uten lenker og jeg syns ikke lenker er \u00e5 bli servert p\u00e5 s\u00f8lvfat. \n \n Jeg undervurderer ikke leseren. Jeg vet at leseren kan google. Men det \u00e5 lenke slik at jeg blir tilbudt \u00e5 vurdere selv de utsagnene som kronik\u00f8ren angriper er ikke bare en tidsbesparende service. Det er ogs\u00e5 en m\u00e5te \u00e5 fortelle meg som leser at avisa tar leseren og debatten s\u00e5 alvorlig at vi gjerne ser at du kikker oss (og kronikkskribenten) i kortene. \n \n Jeg trenger ikke n\u00f8dvendigvis klikke p\u00e5 lenka, tror det er 10% som gj\u00f8r det. Men det \u00f8ker troverdigheten \u00e5 legge den der. \n \n Jeg \u00f8nsker Aftenposten og andre aviser lykke til med lenkeforl\u00f8sningen. Jeg gleder meg til fortsettelsen, for jeg tror og h\u00e5per lenkepolitikken utvikles.\n \n 23 juli, 2009 23:00 \u00a0\n\n - \u00a0Anne Bitsch sa ... \n Fint svar Liv Skotheim kommer med synes jeg, og god ide \u00e5 legge oppfordringen til lenkebruk inn i autosvar til skribentene og gjenta det i kommunikasjon ifm publisering.\n \n 23 juli, 2009 23:09 \u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "640cb5a3-0649-491e-bebe-a18ca2e64efe"} +{"url": "http://docplayer.me/1728336-Seniorpolitikk-no-ny-jobb-etter-fylte-50-ar-arets-seniorinitiativ-2013-til-skedsmo-kommune.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:08:56Z", "text": "1 nr. 5 - desember 2013 Senter for seniorpolitikk seniorpolitikk.no Ivar Romundstad. (Foto Tora Herud) Ny jobb etter fylte 50 \u00e5r? personer over 50 \u00e5r var registrert ledige i august i \u00e5r. Det er 878 flere enn p\u00e5 samme tid i fjor, men \u00f8kningen i ledigheten er likevel lavest i denne aldersgruppen, if\u00f8lge Nav. 61 prosent av arbeidss\u00f8kerne over 50 \u00e5r fra Navs registre i perioden juli 2010 til august 2012 gikk over i arbeid, helt eller delvis. Dette er noe h\u00f8yere enn n\u00e5r alle aldersgrupper sees under ett, da er det 58 fordi han er valgt oppl\u00e6ringsansvarlig i Fagforbundet i Akershus. Men for to \u00e5r siden s\u00f8kte han stillingen som fagleder for kultur i Hurum komme. Han mente seg godt kvalifisert, men ble ikke innkalt til intervju og kontaktet Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Der fikk han medhold i at han var blitt diskriminert for sin alder. prosent som g\u00e5r over i arbeid. Ivar Romundstad (n\u00e5 58), er ikke arbeidsledig. Han s\u00f8kte bare p\u00e5 en ny jobb han hadde lyst p\u00e5. Romundstad har permisjon fra en stilling i Asker kommune Side 5-11 Foto Scanpix Les mer p\u00e5 seniorpolitikk.no \u00c5rets seniorinitiativ 2013 til Skedsmo kommune Ole Jacob Fl\u00e6ten, Anne Hellandsj\u00f8 og Iren Bekkevold Berg sammen med prisoverrekker Kari \u00d8sterud.\n\n2 2 Smilerynker: Attraktiv, jeg? Var dette alt? tenkte jeg en januardag i Plutselig satt jeg (54) hjemme ved kj\u00f8kkenbordet uten jobb. Jobben min hadde forsvunnet i en anbudsrunde, og jeg hadde rukket \u00e5 s\u00f8ke mange ledige stillinger f\u00f8r vi satte kroken p\u00e5 kontord\u00f8ra lille julaften. Jeg leste stillingsannonser p\u00e5 nett og i aviser. I en avis l\u00e5 det et annonseinnstikk med tittelen \u00abLivets h\u00f8st\u00bb. Mellom annonser for tekniske hjelpemidler, ferie og fritid og artikler om eldres lyter og plager, var det en tekst som skilte seg ut \u00abSeniorer er attraktive\u00bb, sto det. Den var skrevet av dav\u00e6rende direkt\u00f8r i Senter for seniorpolitikk (SSP). Attraktiv? Det var ikke akkurat slik jeg f\u00f8lte meg, og av mangel p\u00e5 noe annet \u00e5 fordrive tiden med, skrev jeg ned hva jeg mente om dette avisbilaget. Da tilfeldighetene f\u00f8rte meg til et jobbintervju i nettopp SSP fire m\u00e5neder senere, tok jeg skriveriene mine med meg. Og ja, her er jeg\\! Mye god helse i \u00e5 v\u00e6re i arbeid Det er en sammenheng mellom arbeid og god helse, men dette trenger vi mer dokumentasjon p\u00e5 og er noe vi skal g\u00e5 i gang med \u00e5 unders\u00f8ke n\u00e6rmere. Arbeid betyr \u00e5 ha tilh\u00f8righet, ha et sosialt treffsted og er viktig for \u00e5 v\u00e6re i balanse, sier Astrid N\u00f8klebye Heiberg. 1 Hva er forskjellen p\u00e5 eldres og yngres produktivitet? Mener du antall eposter per time, er nok de unge mer produktive. Unge er gode p\u00e5 noe, eldre p\u00e5 noe annet. Eldre har mye \u00e5 fare med fordi de har annen kompetanse og erfaring. Vi kan utfylle hverandre og det tror jeg arbeidsgiv ere i \u00f8kende grad vil kunne se verdien av. Mangfold er et gode, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder alder, kj\u00f8nn og etnisitet. 2 Hva skjer med mennesker som av ulike \u00e5rsaker (nedbemanning, aldersgrenser o.l.) m\u00e5 forlate arbeidet sitt tidligere enn de selv \u00f8nsker? Det er en trist hendelse n\u00e5r noen m\u00e5 slutte mot sin vilje. Det er et tap og noe 5sp\u00f8rsm\u00e5l om arbeid og helse man m\u00e5 arbeide seg gjennom og finne seg andre veier i. 3 OECD mener i sin siste rapport om Norge at den lave mobiliteten blant eldre i norsk arbeidsliv gj\u00f8r det vanskeligere her enn i andre land \u00e5 bytte jobb. Hva tror du er \u00e5rsaken? Jeg lurer litt p\u00e5 hva OECD mener med det, for dersom vi ser p\u00e5 tettstedene er det ikke lav mobilitet. Mobilitet henger veldig tett sammen med arbeidsmuligheter. Det Tora Herud P\u00e5 IA handler om \u00e5 realisere dr\u00f8mmer. Vi m\u00e5 bli flinkere til \u00e5 se talentet i den enkelte enn \u00e5 lete etter talenter. Robert Eriksson (39), arbeids- og sosialminister, Frp, p\u00e5 nasjonal IA-konferanse. Senioren attraktiv arbeids Senter for seniorpolitikk offentliggjorde nylig Norsk seniorpolitisk barometer Her er det heldigvis mye hyggelig lesning, vi ser blant annet en positiv utvikling i ledernes syn p\u00e5 eldre arbeidstakere. En \u00f8kende andel av lederne mener det er en fordel for virksomheten at folk jobber helt frem til normal pensjoneringsalder. I 2003 syntes 7 av 10 ledere at det var en fordel at folk jobbet helt frem til normal pensjoneringsalder. I dag sier 9 av 10 ledere det samme\\! Da er det bra at samme unders\u00f8kelse viser at seniorene ogs\u00e5 vil jobbe lenger. P\u00e5 10 \u00e5r har \u00f8nsket avgangsalder \u00f8kt med 4,1 \u00e5r fra 61,0 \u00e5r i 2003 til 65,1 \u00e5r i S\u00e5 langt ser alt vel og bra ut, ledere og medarbeidere er skj\u00f8nt enige om at det er fint \u00e5 jobbe lenge. Titter man litt grundigere etter i barometeret m\u00e5 imidlertid dette bildet nyanseres noe. Fortsatt er det slik at 4 av 10 ledere oppfatter at eldre arbeidstakere er lite attraktive \u00e5 ansette, og if\u00f8lge de samme lederne er\n\n3 3 4 Mange i pleie- og omsorgsyrkene slutter tidlig, ofte f\u00f8r f\u00f8rste mulighet til \u00e5 g\u00e5 av med pensjon. Hva tror du er \u00e5rsaken? Og hva kan gj\u00f8res? Foto Gorm Kallestad, Scanpix Det tunge arbeidet i dag er i pleieryrkene, det er ikke s\u00e5 mange tunge jobber igjen i industrien. Derfor burde det v\u00e6rt en st\u00f8rre grad av fleksibilitet i yrker med tunge l\u00f8ft. Jeg er ingen tilhenger av aldersgrenser, for det er \u00e5 putte folk i b\u00e5s. Men jeg er tilhenger av muligheter og individuelle tilpasninger. \u00c5 l\u00f8fte riktig er en viktig del av utdanningen, bruke teknisk utstyr og \u00e5 vente til en blir to som kan jobbe sammen. Mye handler om ledelse, struktur, oppl\u00e6ring og kompetanse. 5 Hva er resepten for et langt og lykkelig arbeidsliv? Astrid N\u00f8klebye Heiberg (77) Stilling: Statssekret\u00e6r i Helse- og omsorgsdepartementet og psykiater er ikke s\u00e5 lett \u00e5 bytte jobb om du bor p\u00e5 et lite sted. Den gangen jeg kunne ansette folk, var jeg p\u00e5 jakt etter kvinner p\u00e5 53 \u00e5r, satt litt p\u00e5 spissen selvf\u00f8lgelig. I den alderen har kvinner ofte ikke ansvar verken for egne foreldre eller egne barn og de er heller ikke gravide. Turtallet hjemmet er rett og slett lavere. Og omsider kunne de endelig jobbe for full kraft og de brydde seg heller ikke om de m\u00e5tte jobbe overtid av og til. Men jeg vet ikke om det er s\u00e5 viktig \u00e5 bytte jobb? Jeg tror det er viktigere \u00e5 bytte til andre arbeidsoppgaver av og til. Men vil du s\u00f8ke ny jobb, s\u00e5 tror jeg det er lurt \u00e5 s\u00f8ke mens du enn\u00e5 er i jobb. F\u00e5 har vist s\u00e5nn misn\u00f8ye med \u00e5 m\u00e5tte slutte som psykiater, som Astrid N\u00f8klebye Heiberg, da hun fylte 70. Og f\u00e5 har vist s\u00e5nn glede over \u00e5 bli tilbudt ny jobb sju \u00e5r senere, som henne. Jeg begynte \u00e5 le da Bent H\u00f8ie ringte og tilb\u00f8d meg jobb som statssekret\u00e6r. Plutselig \u00e5pnet alle d\u00f8rer seg. Det var utrolig artig \u00e5 komme i ny jobb. Det var fantastisk. Jeg spurte om han visste hvor gammel jeg var, og da svarte han \u00abJa, nettopp\u00bb. S\u00e5 m\u00e5tte jeg h\u00f8re med mannen min om det var greit. Han har overtatt huset n\u00e5. Man bruker ikke sine egne resepter, men jeg snakket med \u00c5shild Ulstrup i g\u00e5r. Hun har skrevet bok om 100-\u00e5ringene og de oppgir som grunn til at de er blitt s\u00e5 gamle, at de har: n V\u00e6rt aktive n V\u00e6rt m\u00e5teholdene med mat og drikke n Tatt et eggeglass konjakk om kvelden n Og ikke har sovet middag Selv har jeg aldri holdt p\u00e5 mer enn fire \u00e5r av gangen med de samme arbeidsoppgavene, selv om jeg hadde n\u00f8kkel til Vindern psykiatriske klinikk i 44 \u00e5r. Hva er mobilitet og hva er det ikke? Folkehelsefremtiden ligger i det \u00e5 v\u00e6re aktive. Frivillighetssektoren trenger selvf\u00f8lgelig folk, men barnebarna har ikke s\u00e5 mye tid til oss, s\u00e5 vi kan like gjerne jobbe. Samfunnet har ikke godt av at det st\u00e5r s\u00e5 mange utenfor. Tekst Tora Herud taker eller et n\u00f8dvendig \u00abonde\u00bb? man \u00e5 betrakte som eldre i arbeidslivet n\u00e5r man passerer 56,9 \u00e5r. Du m\u00e5 ogs\u00e5 regne med at de fleste ledere vil n\u00f8le med \u00e5 innkalle deg til jobbintervju omtrent ved samme alder, og hele 6 av 10 ledere sier at ingen av dem de har ansatt de siste 12 m\u00e5nedene har v\u00e6rt over 50 \u00e5r. Jeg sitter derfor igjen med et inntrykk av at norske ledere er rimelig godt forn\u00f8yd med de seniorene de allerede har i virksomheten, men de vil ikke ansette nye. Dette til tross for at de samme lederne sier at seniorenes arbeidsprestasjoner er like gode som hos yngre arbeidstakere. Jeg lurer derfor p\u00e5 om dette handler om vi kanskje noe motvillig har akseptert at seniorene er en viktig del av arbeidskraftressursene i landet, men at dersom man kunne velge helt fritt er det fortsatt slik at de yngste blir fortrukket? Denne frykten for \u00e5 rekruttere seniorer inn medf\u00f8rer dessverre at mange arbeidsplasser g\u00e5r glipp av viktig og relevant kompetanse og erfaring. Man kan nemlig trygt legge til grunn det faktum at seniorene er like produktive, har like gode l\u00e6reevner og er minst like kreative som yngre kolleger. Tegning Siri Dokken Kari \u00d8sterud Direkt\u00f8rbloggen\n4 4 Laura Traavik. Stereotypier, en fare Det er feil \u00e5 vurdere mennesker p\u00e5 bakgrunn av stereotypier, sier f\u00f8rsteamanuensis ved BI, Laura E.M. Traavik. Hennes erfaring er at forskjellsbehandlingen i ansettelsesprosesser kan starte allerede i \u00e5rsalderen. Tekst og foto Tora Herud I rapporten \u00abEldre arbeidss\u00f8kere og ansettelse: Hva vet vi?\u00bb gir hun en oversikt over eksisterende forskning p\u00e5 aldersdiskriminering i organisasjoner n\u00e5r det gjelder s\u00e6rlig eldre arbeidstakere og ansettelsesprosesser. \u00abAgeism\u00bb eller alderisme Ageism betegner de stereotypiene som benyttes ved diskriminering av eldre mennesker, skriver Traavik i rapporten. Som eksempel bruker hun en reklamefilm der en eldre medarbeider i et firma snakker langsomt p\u00e5 telefon, og budskapet er at dersom du bytter firma f\u00e5r du en ung og rask kundebehandler i stedet. Det er mye som kobles opp mot stereotypier, som er et forenklet mentalt bilde, ofte negativt, av en gruppe mennesker, men som kan brukes mot enkeltindivider. Det er feil \u00e5 vurdere mennesker p\u00e5 en slik bakgrunn, sier hun. If\u00f8lge en metaanalyse av 100 studier i hennes rapport beskrives de vanligste stereotypiene som: \u00abd\u00e5rligere ytelse, sterkere motstand mot endringer, lavere evne til ny l\u00e6ring, mer kostbar for organisasjonen (forventer h\u00f8yere l\u00f8nn og er n\u00e6rmere pensjonsalder) og kortere tid igjen i arbeidslivet\u00bb. Men dette reflekterer alts\u00e5 ikke virkeligheten. \u00abUtenfor\u00bb eller \u00abinnenfor\u00bb Men hva er det som p\u00e5virker at diskriminering skjer ved ansettelser? Det kan handle om forskjellig tiln\u00e6rming til forskjellige grupper. Er du innenfor \u00abmin gruppe\u00bb, eller er du utenfor? Er du min venn eller fiende? Er du inne i varmen eller ute i kulden? Vi foretrekker personer fra egne grupper. I sosialidentitetsteori kalles det inn-gruppe-effekt. Men en ansettelse er en beslutning, og det er feil \u00e5 bruke stereotypier og favorisere egen gruppe. Det skjer mindre diskriminering dersom vi kun ser p\u00e5 informasjon i denne prosessen, det som er jobbrelatert, sier Laura Traavik. Hun er forundret over at det i Norge er s\u00e5 vanlig \u00e5 ha med opplysninger om alder og familieforhold p\u00e5 CVen. Norge og andre land OECD-rapporten som kom tidligere i \u00e5r, viser at Norge er ganske god p\u00e5 \u00e5 h\u00e5ndtere aldersdiskriminering, blant annet fordi det er forbudt. Men det finnes ikke s\u00e5 mange studier som sier noe mer. Selv om Norge er gode p\u00e5 dette, betyr det ikke at det er godt nok. Vi m\u00e5 forske mer. Rapporten beskriver en unders\u00f8kelse som fant tegn p\u00e5 aldersdiskriminering i ansettelsesprosesser i Tyskland og Norge, og der forekomsten var h\u00f8yest i Tyskland. Forklaringen p\u00e5 forskjellene var at Norge har mer erfaring med \u00e5 jobbe med seniormedarbeidere og normer som st\u00f8tter eldre arbeidstakere. Traavik mener det er et godt utgangspunkt. Unge og eldre ved ansettelser Eldre kommer d\u00e5rligere ut enn unge ved ansettelser. Hva kan vi gj\u00f8re for \u00e5 endre p\u00e5 dette? Det skjer, og det kommer fortsatt til \u00e5 skje dersom vi ikke gj\u00f8r noe med stereotypiene og stopper det. Vi m\u00e5 jobbe mer med holdninger og l\u00e6re opp dem som ansetter. De m\u00e5 se p\u00e5 individ og ikke p\u00e5 gruppetilh\u00f8righet. Bli mer saklige og rasjonelle. Ta bedre beslutninger. Bruke den kompetansen de har til \u00e5 ansette kompetente folk, sier Laura Traavik. Samtidig mener hun det er viktig \u00e5 ha l\u00f8nns- og pensjonssystemer som ikke forfordeler de eldste, slik at disse blir dyrere \u00e5 ansette enn yngre. Det er opp til den enkelte virksomhet \u00e5 ha et system som ikke diskriminerer, \u00e5 ha en mangfoldspolicy, en strategi og et m\u00e5l, sier hun.\n\n5 5 Nav ser n\u00e6rmere p\u00e5 mobilitet Det er uklart om den lave mobi liteten i Norge skyldes at folk ikke trenger eller \u00f8nsker \u00e5 bytte jobb, eller om det er fordi de ikke finner en ny jobb. OECD skriver i rapporten \u00abAgeing and Employment Policies: Norway 2013, Working Better with Age\u00bb at mobiliteten blant eldre arbeidstakere i Norge er lav. Med bakgrunn i rapporten vil Nav gj\u00f8re en analyse p\u00e5 mobilitet, if\u00f8lge Ole Christian Lien, seksjonssjef for Kunnskapsstaben i Nav. Jeg har ikke noe grunnlag for \u00e5 kunne svare p\u00e5 hva den lave mobiliteten skyldes, og vi kommer mest til \u00e5 se p\u00e5 s\u00e5kalte innel\u00e5sningsmekanismer, sier han. Det vil si om ulike pensjonsordninger virker begrensende for dem som \u00f8nsker \u00e5 bytte jobb. Er det s\u00e6raldersgrensene? Mobiliteten synker raskt med alderen, men det er noen krusninger mot slutten av folks yrkeskarriere, sier Lien og peker p\u00e5 en rett strek som skr\u00e5r nedover et ark. Nederst f\u00e5r den plutselig noen buler og humper. Disse er han nysgjerrig p\u00e5. Det kan v\u00e6re folk som slutter tidlig p\u00e5 grunn av s\u00e6raldersgrenser, men som Det er mange som opplever at det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 ny jobb etter fylte 50 \u00e5r, sier Per Erik Solem, forsker i Nova. Solem analyserer Norsk senior politisk barometer for 11. \u00e5ret p\u00e5 rad. Vi har ikke direkte sp\u00f8rsm\u00e5l der om hvor lett eller vanskelig det er for arbeidstakere over 50 \u00e5r \u00e5 f\u00e5 ny jobb, sier han. Vanskeligst i privat sektor Men det ser ut som det er en motvilje blant ledere, mest i privat sektor, til \u00e5 ansette folk som er \u00e5r eller eldre. Det kan v\u00e6re p\u00e5 grunn av oppfatningene de har om eldre arbeidstakere. Negative oppfatninger om aldring er nedfelt i kulturen, og handlingene overfor eldre er ofte mer skaffer seg ny jobb og fortsetter i arbeid et annet sted. Men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re endringer som skyldes fusjoner og fisjoner, virksomheter endrer seg ulikt, sier han. Vil flere kunne ta ut mer? Ole Christian Lien er enig med senior\u00f8konom Hilde Olsen i OECD om at med \u00f8kt globali sering m\u00e5 folk i Norge trolig skifte jobb oftere enn f\u00f8r. Manglende mulighet for mobilitet kan f\u00f8re til at noen slutter tidligere i jobb enn de ellers ville ha gjort. Var muligheten st\u00f8rre ville Ny jobb 50+, hvor lett er det? Alder: sikkert flere pr\u00f8ve. Men det er litt vanskelig \u00e5 finne ut om det er arbeidsgivere som ikke \u00f8nsker \u00e5 ansette eldre arbeidstakere, eller om det er arbeids takerne som vegrer seg mot \u00e5 flytte p\u00e5 seg, sier han. Fordelen med \u00e5 kunne v\u00e6re mer mo bile, er at flere vil kunne utnytte potensialet sitt. Kanskje eldre passer i andre typer basert p\u00e5 f\u00f8lelser enn p\u00e5 kunnskap, sier Solem. P\u00e5 direkte sp\u00f8rsm\u00e5l svarer de fleste ledere, if\u00f8lge Solem, at de vurderer 50-\u00e5ringers arbeidsprestasjoner som like bra som yngres. De eldre er likevel mindre popul\u00e6re \u00e5 ansette. Han mener at en grunn kan v\u00e6re at mange ledere tror det blir et st\u00f8rre gap mellom produktivitet og avl\u00f8nning med alderen. Samtidig vil flere ledere beholde de eldre de allerede har i arbeid. Lederen kjenner disse personene og de bed\u00f8mmes derfor mer utfra en positiv kjennskap til dem. N\u00e5r det gjelder \u00e5 ansette nye eldre vil negative stereotypier om aldring kunne f\u00e5 st\u00f8rre gjennomslag, sier Per Erik Solem. Hva har skjedd med arbeidss\u00f8kerne 6 m\u00e5neder etter at de registrerte seg hos NAV? Begynner i ny jobb F\u00e5r jobb, men er arbeidss\u00f8kere igjen etter 6 mnd. Nedsatt arbeidsevne pga. av d\u00e5rlig helse. Alvorlig syke f\u00e5r uf\u00f8repensjon. Noen eldre arbeidss\u00f8kere velger \u00e5 g\u00e5 over til \u00e5 ta imot alderspensjon. Tar ny utdanning, etablerer egen virksomhet, eller arbeidsinnvandrere som har v\u00e6rt arbeidss\u00f8kere men reiser fra Norge. Tall i prosent KILDE: NAV stillinger enn det de yngre gj\u00f8r. Folk over 50 \u00e5r som mister jobben i Norge, kommer if\u00f8lge OECD lett tilbake i ny jobb. Men de som blir arbeidsledige i Norge er friskere, enn dem som blir ledige i andre land, sier Ole Christian Lien Mulighetene for ny jobb n 61 prosent av arbeidss\u00f8kerne over 50 \u00e5r fra Navs registre i perioden juli 2010 til august 2012 gikk over i arbeid. Dette er noe h\u00f8yere enn n\u00e5r alle aldersgrupper sees under ett, da er det 58 prosent som g\u00e5r over i arbeid. n Det er imidlertid store forskjeller mellom aldersgruppen 50 til 59 \u00e5r og de som er over 60 \u00e5r. n Arbeidss\u00f8kere i aldersgruppen 50 til 59 \u00e5r ligger p\u00e5 samme niv\u00e5 som aldersgruppen 40 til 49 \u00e5r med 63 prosent som g\u00e5r over i arbeid. n For gruppen over 60 \u00e5r er det imidlertid bare 56 prosent som g\u00e5r over i arbeid. Men Nav kan ikke si noe om \u00e5rsaken, om det er et \u00f8nske om \u00e5 g\u00e5 av frivillig eller \u00f8nske om \u00e5 g\u00e5 over p\u00e5 alderspensjon. Det er liten forskjell p\u00e5 kvinner og menn i denne gruppen. (Kilde: Nav)\n\n6 6 Arbeidss\u00f8kere m\u00f8ter hindringer LDO ga Ivar Romundstad medhold i at han var blitt utsatt for aldersdiskriminering. Hurum kommune hadde handlet i strid med arbeidsmilj\u00f8lovens 13-1, som forbyr direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av alder. Tekst og foto Tora Herud Ivar Romundstad kontaktet Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) fordi han syntes det var rart at han ikke h\u00f8rte noe fra Hurum kommune etter \u00e5 ha s\u00f8kt en stilling som fagleder for kultur for to \u00e5r siden. Han hadde v\u00e6rt inne p\u00e5 intervjuer for en tilsvarende stilling i en annen kommune og f\u00f8lt seg godt behandlet, selv om han ikke fikk jobben. Romundstad har utdanning b\u00e5de fra kulturomr\u00e5det og innen ledelse. I 20 \u00e5r hadde han hatt ulike stillinger innen kulturfeltet og blant annet v\u00e6rt kultursjef i en kommune. Aldersdiskriminering krenker Ombudet mener at Romunstad var like godt eller bedre kvalifisert til stillingen enn flere av de fem som ble innkalt til intervju. Saken er et klassisk eksempel der vi klarer \u00e5 bevise at det er en \u00e5rsak til diskrimineringen. For \u00e5 skape st\u00f8rre bevissthet om slik aldersdiskriminering, jobber vi med tillitsvalgte i fagforeningene. Vi tilbyr kurs og driver systematisk oppl\u00e6ring, sa likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva \u00d8rstavik i et intervju seniorpolitikk.no gjorde med henne i april i \u00e5r. I programmet Eldreboomen p\u00e5 NRK2 4. november uttalte \u00d8rstavik seg om aldersdiskriminering p\u00e5 nytt. Aldersdiskriminering i arbeidslivet er mye vanligere enn vi tror. Konsekvensene for den enkelte er ofte sv\u00e6rt dramatiske. Det oppleves som krenkende og dessverre ogs\u00e5 ofte skamfullt, skriver ombudet i et nyhetsbrev LDO sendte ut samme dag. Siden 2007 har ombudet hatt 700 henvendelser om aldersdiskriminering. Rundt 125 av disse var klagesaker. Jobbmulighetene reduseres ved 50 \u00e5r \u00abAlderen er et hinder for \u00e5 f\u00e5 ny jobb alle rede ved 50 \u00e5r. Det mener hver fjerde spurte i Du\\&jobbets unders\u00f8kelse\u00bb, skriver Hans Lundgren, journalist i duochjobbet.se i Sverige. Nettmagasinet har spurt verneombud og arbeidsmilj\u00f8ansvarlige om alder kan v\u00e6re et hinder for \u00e5 s\u00f8ke ny jobb. 23 prosent svarer at man begynner \u00e5 bli for gammel for ny jobb ved 50 \u00e5r. 30 prosent mener at alderen er et hinder ved 55 \u00e5r og 20 prosent ved 60 \u00e5r. Til det europeiske \u00e5ret for aktiv aldring og solidaritet mellom generasjonene 2012, laget Du\\&jobbet temamagasinet \u00ab\u00c5lder\\&arbete\u00bb. Der sier forsker Clary Krekula at en telefonselger godt kan v\u00e6re for lite entusiastisk ved 38-\u00e5rsalder, mens en annen p\u00e5 samme alder kan v\u00e6re for ung til \u00e5 gj\u00f8re karriere i akademia. Krekula st\u00e5r bak rapporten \u00ab\u00c5ldersdiskriminering i svensk arbeidsliv\u00bb.\n\n7 7 Uansett alder, tenker vi jobb De fleste av oss opps\u00f8ker aldri NAV. NAV er noe som plutselig dukker opp n\u00e5r jobben v\u00e5r er truet eller kanskje allerede borte. Seksjonssjef Jan Erik Grundtjernlien svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hva vi som er over 50 \u00e5r egentlig kan forvente oss. Ivar Romundstad fikk lyst til \u00e5 s\u00f8ke ny jobb. Norge m\u00e5 \u00f8ke mobiliteten Folk i Norge st\u00e5r lenge i arbeid, lenge i samme jobb og har h\u00f8y sysselsetting, men mobiliteten blant eldre arbeidstakere er lav. Det vil OECD se n\u00e6rmere p\u00e5, sa Hilde Olsen, senior\u00f8konom i OECD p\u00e5 et seminar i regi av SSP i h\u00f8st. P\u00e5 en m\u00e5te er det positivt og viser at vi har gode arbeidsplasser. Men en del mennesker m\u00e5 likevel av ulike grunner skifte jobb eller de har lyst til \u00e5 skifte jobb. Lav mobilitet gj\u00f8r dette litt vanskeligere i Norge enn i andre land. Og mobilitet blir viktigere og viktigere fordi fleksibilitet og omstillingsevne er n\u00f8dvendig i arbeidsmarkedet. Utdanning blant eldre blir et viktig tema n\u00e5r man skal jobbe lengre, sa hun. Hilde Olsen mener en \u00e5rsak til lav mobilitet kan v\u00e6re at folk risikerer \u00e5 miste enkelte pensjonsrettigheter dersom de bytter jobb. Hun nevner ogs\u00e5 aldersdiskriminering som et hinder, og aldersgrenser som f\u00f8rer til at folk m\u00e5 slutte f\u00f8r de \u00f8nsker det. Tekst og foto Tora Herud Begynn med \u00e5 logge deg inn p\u00e5 nav.no og registr\u00e9r deg som arbeidss\u00f8ker. P\u00e5 nav.no kan du ogs\u00e5 finne tips for jobbs\u00f8knader, skriving av CV og s\u00f8ke om dagpenger. Ja, men hvis jeg trenger \u00e5 snakke med noen, da? G\u00e5 til et NAV-kontor. Der blir du m\u00f8tt av en veileder, som sammen med deg gj\u00f8r en rask kartlegging av deg. Deretter gj\u00f8res det en behovsvurdering. Du f\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5l om du har regi strert CVen din hos NAV og om denne er oppdatert. Dere snakker om temaer som hvor lenge du har v\u00e6rt ledig, om nettverket ditt osv. Kanskje trenger du bistand som kurs eller et tiltak. Der vil du m\u00f8te folk i samme situasjon og m\u00f8te Jan Erik Grundtjernlien. veiledere som kan v\u00e6re en god sparringspartner for hvordan du skal komme deg i jobb.. Hvor utbredt er det med aldersdiskriminering? Det fins elementer av aldersdiskriminering der ute, men det viktigste er at mange trenger veiledning fordi det er lenge siden sist de s\u00f8kte jobb sist. SYSLAB er et godt eksempel p\u00e5 en tiltaksarrang\u00f8r som ogs\u00e5 er gode n\u00e5r det gjelder eldrearbeidss\u00f8kere. Hvor krevende er det \u00e5 v\u00e6re arbeidss\u00f8ker? \u00c5 g\u00e5 p\u00e5 kurs eller p\u00e5 et tiltak gir en struktur p\u00e5 hverdagen. Du m\u00e5 m\u00f8te opp, det er noen som venter \u00e5 se deg og du f\u00e5r noen \u00e5 snakke med. Men det er mange sider ved det \u00e5 v\u00e6re arbeidss\u00f8ker, og det kan v\u00e6re krevende over tid og blant annet f\u00e5 konsekvenser for den psykiske helsen. Jobbklubb er ogs\u00e5 et godt tilbud, og det er viktig at gruppesammensetningen er rimelig godt sammensatt. Dette kan noen ganger v\u00e6re en utfordring \u00e5 f\u00e5 til. 14 fylker har karriereveiledningssentre? Dersom du har et slikt i n\u00e6rheten, s\u00e5 ta kontakt med dem. Du kan f\u00e5 veiledning enten du \u00f8nsker deg tilbake til en jobb som ligner den du har hatt f\u00f8r, eller du \u00f8nsker \u00e5 skifte karriere. Er det jobb eller \u00f8konomisk bistand som er viktigst i m\u00f8te med NAV? Uansett alder, tenker vi i NAV jobb f\u00f8rst. Du blir m\u00f8tt med det budskapet, om at jobb er det viktigste. Vi jobber etter en standard for arbeidsrettet oppf\u00f8lging, der CVen ligger \u00f8verst. Selv om vi starter med temaer som jobb og muligheter vil vi ogs\u00e5 kunne avdekke utfordringer, behov for tilrettelegging for dem som ikke kan jobbe 100 prosent.\n\n8 8 Hva kan du? Hva vil du? Er du h\u00f8yt kvalifisert og har v\u00e6rt uten jobb i mer enn seks m\u00e5neder, da har vi et godt tilbud sier Per Erik Rasmussen, daglig leder i SYSLAB, som blant annet jobber p\u00e5 oppdrag for NAV. Av Tora Herud N\u00e5r noen er uten jobb i en lengre periode, er det lett \u00e5 legge om vanene. Dersom du for eksempel har f\u00e5tt en sluttpakke, kan det v\u00e6re fristende \u00e5 pusse opp hytta. Du mister kontakten med nettverket ditt. Noen st\u00e5r opp senere om morgenen og blir gode besteforeldre. Men har du s\u00f8kt ny jobb i over et halvt \u00e5r uten hell, trenger du nye impulser, sier Rasmussen SYSLAB startet opp sin virksomhet i Bergen i 1992, i Asker i 2003 og flyttet deretter til Oslo, og er et tiltak for arbeidss\u00f8kere med h\u00f8yere utdanning. Alle deltakerne hos oss kommer hit via NAV. Vi f\u00e5r en liste med mennesker som f\u00f8rst inviteres til et informasjonsm\u00f8te. Deretter intervjuer og kartlegger vi disse personene, og ser om vi finner en gruppe som passer hos oss. Vi vil at de skal v\u00e6re motivert for \u00e5 bruke v\u00e5re tilbud, sier han. \u00c9n gruppe n\u00e5 best\u00e5r av kvinner og menn i alderen 20 til 65 \u00e5r med ulik bakgrunn, men som har det felles at de har h\u00f8y utdanning og s\u00f8ker ny jobb. Innvandrere med gode kunnskaper i norsk inng\u00e5r i denne gruppen. Motivasjon er noe av det viktigste Per Eirk Rasmussen, det jobbes med. daglig leder i SYSLAB En annen gruppe er organisert som et tilbud til innvandrere med h\u00f8yere utdanning, der norskoppl\u00e6ring er en del, saksbehandling og styresett er to andre, i tillegg til jobbs\u00f8king. 12 uker med teori etterf\u00f8lges av praksis i bedrift. Jobbmulighetene Per Erik Rasmussen mener mulighetene for ny jobb i de store byene er gode. Det er stor ettersp\u00f8rsel etter ingeni\u00f8rer. I bank og finans er det vanskelig, men ingen steder er det helt umulig \u00e5 f\u00e5 jobb. Noen kommer hit og sier \u00abjeg er senior og da er det umulig \u00e5 f\u00e5 jobb\u00bb, men det er en fordom. Du kan gj\u00f8re noe med hvordan du ser p\u00e5 deg selv. Jeg er selv arbeidsgiver og ser en stor fordel med ha ansatte som ikke har sm\u00e5 barn og som er arbeidsvillige. Det er egenskaper og kvalifikasjoner hos personen, uavhengig av alder, som betyr noe, sier han. SYSLAB har nettopp rykte p\u00e5 seg for \u00e5 v\u00e6re gode til hjelpe nettopp den eldste gruppen arbeidss\u00f8kere. Jobber sammen i team Innenfor de ulike gruppene hos SYSLAB organiseres arbeidss\u00f8kerne i team og med en leder, som p\u00e5 en arbeidsplass. M\u00e5let om \u00e5 f\u00e5 jobb er det samme for alle sammen, og alle jobber for hverandre. Noen m\u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 jobbe igjen og gj\u00f8re et skikkelig dagsverk. Det er viktig med bevissthet rundt egen Har du s\u00f8kt ny jobb i over et halvt \u00e5r uten hell, trenger du nye impulser. kompetanse og hvordan budskapet om denne skal selges. Hvor vil du hen og hva er mulig? Noen ganger m\u00e5 kanskje m\u00e5lene reformuleres. To tre-deler av alle ledige jobber lyses ikke ut. Den enkelte m\u00e5 derfor opparbeide seg mot til \u00e5 bruke eget nettverk som familie, venner og klubber. De m\u00e5 gj\u00f8re folk oppmerksomme p\u00e5 at her er det en som \u00f8nsker noe annet. Det er dessuten viktig \u00e5 holde nettverket ved like, i tilfelle noe skjer igjen senere, sier Per Erik Rasmussen. Jeg vil SYSLAB tar imot mennesker med h\u00f8yere utdanning, lang erfaring og et genuint \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 ny jobb, sier Ole Jakob Sparre (62), tillitsvalgt for deltakerne hos SYSLAB. Tekst og foto Tora Herud Sparre har utdanning innen juss og markedsf\u00f8ring og arbeidet mange \u00e5r i Tyskland. Tilbake i Norge arbeidet han med skifer og naturstein, der blant andre Lillehammer-OL og flyplassene p\u00e5 Gardermoen og Heathrow var viktige prosjekter. Ved siden av jobben har jeg alltid holdt p\u00e5 med fotball, og jeg har v\u00e6rt trener helt fram til n\u00e5. Jeg er instrukt\u00f8r i Oslo fotballkrets og p\u00e5 trenerkurset for C-lisens, der de begynner n\u00e5r de blir\n\n9 9 Ole Jakob Sparre. gjerne tilbake i jobb fotballtrenere, sier den tidligere Lynspilleren. Fra NAV til SYSLAB Det lokale NAV-kontoret intervjuer deg, og innstiller deg deretter til SYSLAB. Her er det f\u00f8rst et intervju, deretter et informasjonsm\u00f8te og et nytt m\u00f8te. De f\u00f8rste tre ukene gjennomg\u00e5s sentrale temaer for \u00e5 s\u00f8ke jobb, som \u00e5 skrive CV og s\u00f8knader, ringe kontaktpersoner i bedrifter som har annonsert stillinger, og registrere CVen hos firmaer som driver med rekruttering og bemanning, sier Sparre. Bruker sosiale medier Han har registrert seg i det profesjonelle nettverket LinkedIn og bruker det aktivt. LinkedIn fungerer for meg, og jeg skriver personlige meldinger. 90 prosent av dem jeg henvender meg til, svarer positivt p\u00e5 henvendelser. Jeg er med i flere grupper der. Siden mai har jeg 566 forbindelser p\u00e5 LinkedIn, ikke minst takket v\u00e6re et stort nettverk i utgangspunktet. Jeg bruker Twitter og Facebook ogs\u00e5, men ikke i jobbrelaterte sammenhenger, sier han. Sparre pleier i tillegg det sosiale nettverket han har gjennom fotballen og andre interesser. \u00d8konomi SYSLAB er organisert ved fem team med \u00e5tte deltakere i hver. Hvert team er organisert med leder og nestleder som p\u00e5 en vanlig arbeidsplass. Vi kan benytte tilbudet her i SYSLAB i inntil 26 uker. NAV har dette som et eget tiltak, og deltakerne f\u00e5r sin st\u00f8tte gjennom NAV-systemet, med de tilskuddsordningene hver enkelt er berettiget til. Bel\u00f8pet varierer fra person til person, sier han. Men Sparre synes arbeidss\u00f8kere bruker for mye tid p\u00e5 \u00e5 etterlyse penger som ikke kommer i tide, endringer av utbetalinger og p\u00e5 \u00e5 ringe og finne den ansvarlige. Arbeidss\u00f8kere er i en spesiell livssituasjon og b\u00f8r kunne for sk\u00e5nes for slikt, mener han. Det tar mye tid, er krevende og frustrerende. Jobber med CVen og nettverket Jobben i SYSLAB er \u00e5 s\u00f8ke jobb. Det handler om \u00e5 ringe og sp\u00f8rre og sende eposter. Den CVen jeg hadde for et \u00e5r siden er ganske forskjellig fra den jeg har n\u00e5. Jeg har en fast CV, men tilpasser s\u00f8knaden til jobbene jeg s\u00f8ker. Ofte tar jeg med CVen og opps\u00f8ker de virksomhetene jeg s\u00f8ker jobb i, gjerne tidlig p\u00e5 dagen. I tillegg legger jeg inn CVen elektronisk, dersom det er et krav om det. Jeg har ikke opplevd noe negativt p\u00e5 grunn av alder, men noen av oss opplever det veldig spesielt n\u00e5r det legges st\u00f8rre vekt p\u00e5 en master enn p\u00e5 35 \u00e5rs erfaring. Jeg er optimist og har tro p\u00e5 at jeg f\u00e5r meg en ny jobb, sier Ole Jakob Sparre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9e2d8f3-aa6e-4235-a05b-06bc15ece017"} +{"url": "https://www.tanum.no/_fagboker/jus/frihet-forbrytelse-og-straff-linda-gr%C3%B6ning-9788245015997", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:33:23Z", "text": "Linda Gr\u00f6ning , Erling Johannes Husab\u00f8 og J\u00f8rn Jacobsen\n\n| Forfatter: | Linda Gr\u00f6ning , Erling Johannes Husab\u00f8 og J\u00f8rn Jacobsen |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2016 |\n| Antall sider: | 820 |\n| Forlag: | Vigmostad & Bj\u00f8rke AS |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788245015997 |\n| Kategori: | Jus |\n\n##### Omtale Frihet, forbrytelse og straff\n\n Forfatterne har lagt vekt p\u00e5 \u00e5 gi en systematisk framstilling der s\u00e5 vel historiske linjer som nyere vitenskapsteoretiske erkjennelser blir l\u00f8ftet fram. Samtidig veksler framstillingen hele veien mellom de generelle og \u00abtidl\u00f8se\u00bb problemstillingene i faget og mer konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan ulike typer strafferegler i og utenfor straffeloven er bygd opp og kan tolkes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "439faf44-2a87-4b9a-bb3d-f344e2883c15"} +{"url": "http://kunnskapsriktrening.blogg.no/1307465789_litt_om_meg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00523.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:18:32Z", "text": "## Litt om meg.\n\nHei\\!\n\nMitt navn er Helene H\u00f8imyr, og jeg er en 26 \u00e5r gammel jente fra Oslo.\u00a0\n\nJeg ser p\u00e5 meg selv som en helt vanlig jente, med litt over middels interesse for kroppens fysiologi, trening og kosthold. Etter ymse studier, kurs og trening har jeg endelig kommet igang med KunnskapsrikTrening\\!\\!\n\nDette er starten p\u00e5 et st\u00f8rre prosjekt hvor jeg kommer til \u00e5 utvide med b\u00e5de ute-trening, kostveiledning og personlig trener tilbud.\n\nI dagens samfunn er det stort fokus p\u00e5 trening og kropp, men lite oppmerksomhet rettes mot forst\u00e5else og kunnskap rundt temaet. Jeg \u00f8nsker \u00e5 bidra med grunnleggende og dypere fakta om fysiologien og mekanismene som ligger bak menneskekroppens reaksjoner p\u00e5 trening og kost.\n\nI tillegg vil jeg gi tips og r\u00e5d om funksjonell og effektiv trening.\n\n\u00d8kt kunnskap og dybde er ditt verkt\u00f8y til trenings-glede, forst\u00e5else og resultater.\n\nGod lesing\\!\n\n\u00a0\n\n\n#### fer\n\n07.06.2011 kl.19:32\n\nDette blir en bra blogg\\! Digg med forskningsbasert trening. \n \nHva trener du mest? Kondis, styrke? Driver du med en spesiell idrett? Hva er din VO2max? =) hehe\n\n\n\n#### KunnskapsrikTrening\n\n07.06.2011 kl.20:51\n\nfer: Takk for det\\! Blir veldig spennende :O) \n \nDet g\u00e5r litt i perioder med treningen, men n\u00e5 blir det ca 70-30 med kondis-styrke. Ingen spesiell idrett nei. VO2max er ikke m\u00e5lt, men kanskje det blir ett innlegg en gang ;O)\n\n\n\n#### fer\n\n07.06.2011 kl.21:34\n\nJeg tok et fag som heter innf\u00f8ring i treningsfysiologi p\u00e5 NTNU i v\u00e5r, veldig artig.\n\n#### \\-treningsnanne\n\n10.08.2011 kl.18:10\n\nGleder meg til \u00e5 lese bloggen din. :) \n \nSpennende omr\u00e5de du er utdannet innen.\n\n\n\n#### KunnskapsrikTrening\n\n10.08.2011 kl.21:01\n\ntreningsnanne: Hei hei\\!S\u00e5 hyggelig\\! H\u00e5per du liker temaene i innleggene. Kommentarer og tips til nye ideer er veldig velkomne :)\n\n\n\n#### Hilde \u00d8stby\n\n20.09.2012 kl.09:03\n\nHei. \n \nDette m\u00e5 v\u00e6re den beste bloggen som finnes. Takk for mange veldig interessante innlegg. Spennende \u00e5 f\u00f8lge med fortl\u00f8pende, og kjempefin \u00e5 bruke som oppslagsverk.Takk skal du ha.\n\n\n\n#### KunnskapsrikTrening\n\n20.09.2012 kl.09:22\n\nHilde \u00d8stby: TUSEN TAKK\\!\\! Det var utrolig hyggelig \u00e5 f\u00e5 denne kommentaren Hilde :) Kom gjerne med sp\u00f8rsm\u00e5l om det er noe du lurer p\u00e5 og \u00f8snker \u00e5 lese om\\! \nHa en fin dag\n\n\n\n#### Bernt\n\n07.02.2013 kl.19:11\n\nHei\\! Har bare lest litt om innleggene \"hvordan f\u00e5 st\u00f8rre muskler\". I del 2 s\u00e5 st\u00e5r det under bilde og du beskriver det ogs\u00e5 i teksten at store vektskiver er n\u00f8kkelen til st\u00f8rre muskler krever store vektskiver. Jeg mener du har mye kunnskap ut ifra det lille jeg har lest og du har mye gode tips og fakta her. Men den kommentaren om vektskiver og at f\u00e5 reps er n\u00f8kkelen. Ut fra erfaringer og mye lesing og youtube filmer s\u00e5 er min konstruktive kritikk til deg her er: \n \n1\\. Motstand/vekter \n \nforklart tydeligere at det er ikke hvor mye du l\u00f8fter, men hvor bra det tar i den/de musklene du skal trene, at det har mer \u00e5 si for hvor mye du f\u00e5r brutt ned muskelfibrene. Har sett enn som er 3 ganger s\u00e5 stor som enn annen, og de trente med like mye vekter, det er ett godt eksempel og en tankevekter p\u00e5 at du b\u00f8r kjenne det mest mulig i den muskelen ikke l\u00f8fte mest mulig vekter for \u00e5 bli stor... men ja du skrev at du m\u00e5 ha god teknikk som f\u00f8rer til at du trener muskelen som skal bli trent blir bedre trent, men syntes det var litt utydelig og lite fokus p\u00e5 dette i innleggene dine \n \n2\\. reps \n \ndu nevnte at du b\u00f8r g\u00e5 ned i repetisjoner etterhvert som du blir sterkere og at 10-12 reps er bra for nybegynnere, men ser du p\u00e5 bodybuildere som faktisk har st\u00f8rst muskler av oss s\u00e5 trener de b\u00e5de 10, 15 og 20 reps. det er hovedforskjellen p\u00e5 styrkel\u00f8ftere/strongman og kroppsbyggere (muskel\u00f8kning), at styrkel\u00f8ftere l\u00f8fter nesten bare tungt med f\u00e5 reps 1-5, mens kroppsbyggere l\u00f8fter mer 8-15 reps. men der er ogs\u00e5 lurt \u00e5 trene f\u00e5 reps viss m\u00e5let ditt er \u00e5 f\u00e5 st\u00f8rre muskler siden da blir du sterkere og kan l\u00f8fte st\u00f8rre vekter med h\u00f8yere reps og f\u00e5r derfor bedre metabolsk stress (pump) i musklene som igjen gir hypertrofi. og for variasjonen mellom reps \n \n3\\. variasjon \n \nher ville jeg at du forklarte mer om hvordan du burde variere treningen din og hvorfor. hvorfor for kroppen blir vandt og t\u00e5ler lettere belastningen du trener med og blir derfor mindre brutt ned og derfor mindre hypertrofi enn om du trener med variasjon. og hvordan er at du varierer reps, serier, rekkef\u00f8lgen p\u00e5 \u00f8velsene og \u00f8vlelsene f eks. n\u00e5r du varierer treningen \"shocker\" du kroppen, den er ikke vandt til det og t\u00e5ler det derfor mindre og du f\u00e5r brutt ned musklefibrene mer. \n \n4\\. Mentalt \n \nat du skriver for de som ikke har tid, s\u00e5 handler det ikke om hvor mye tid du har til det, men hvor mye tid du vil bruke til det, brenner du for det s\u00e5 finner du tid til det. og at for \u00e5 klare det s\u00e5 har det s\u00e5 enormt mye \u00e5 si mentalt b\u00e5de for \u00e5 motivere deg selv og under selve \u00f8ktene \u00e5 fokusere p\u00e5 muskelen du skal trene\\! \n \n5\\. Kosthold og s\u00f8vn \n \nhar jo ogs\u00e5 enormt mye \u00e5 si n\u00e5r det gjelder muskelbygging, og syntes det ble framhevet s\u00e5 lite og jeg fikk inntrykk av at det var viktig, men det var ikke det jeg satt igjen med etter \u00e5 ha lest innleggene dine, selv om du nevnte det, men ville at du skulle forklart mer hvordan det b\u00f8r gj\u00f8res og hvor viktig det er. \n \n6\\. eksentrisk \n \nHvor smart det kan v\u00e6re med eksentrisk trening for muskelbygging. \n \n7\\. Individuelt \n \nat viss en har hatt stor framgang med ett program s\u00e5 trenger ikke det n\u00f8dvendigvis v\u00e6re like bra for andre... og at du m\u00e5 finne ut hva som passer best for deg. \n \n8\\. testosteron \n \nhvordan du kan \u00f8ke testosteronniv\u00e5et ditt og hva testosteronniv\u00e5et har for muskelbygging. \n \nh\u00e5per p\u00e5 svar, hva du mener om mine synspunkter. syntest du hadde mange bra poenger, ville bare si min mening og h\u00e5per du tar det som konstruktiv kritikk og ikke forst\u00e5r dette som klaging og pirking:)\n\n\n\n#### KunnskapsrikTrening\n\n09.02.2013 kl.09:41\n\nBernt: Hei\\! Takk for grundig og lang komentart\\! Innlegget om hvordan man kan f\u00e5 st\u00f8rre muskler er kun en del av mange innlegg som handler om muskler og styrktrening. Det er derfor ikke skrevet om alle temaene du nevner. Jeg skriver fra et fysiologisk og molekyl\u00e6rbiologisk synspunkt, med grunnlag i hva som skjer inni muskelcellene. \nMange som trener og som leser p\u00e5 Kunnskapsriktrening skal ikke konkurrere i noe spesielt, men trenger kanskje litt veiledning for \u00e5 skille tung styrketrening fra utholdende styrketrening, og da er det tyngre vekter som gjelder, for \u00e5 sikre en effekt. \nAlle kropper er forskjellige, men generelle biokjemiske og cellebiologiske mekanismer er noe som kan hjelpe til \u00e5 forklare hva som skjer. \nHa en fin dag\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc4b7e55-1a9c-4981-8b16-2a6563e39d8f"} +{"url": "https://silacruz.wordpress.com/2012/10/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:25:19Z", "text": "# Silacruzs forunderlige verden\n\n# Monthly Archives: oktober 2012\n\n## Ei uke p\u00e5 Pascha\u00a0Bay\n\n23\\. Oct\n\nPosted by Silacruz\n\n\n\nSolnedgang\n\nMin \u00absvigerfar\u00bb fyller 70 \u00e5r i disse dager, og i den forbindelse inviterte svigers hele familien \u2013 i alt 14 stk \u2013 til ei uke p\u00e5 Pascha Bay ved Alanya i Tyrkia.\n\nFordi barna g\u00e5r p\u00e5 skole, ble turen lagt til h\u00f8stferien, slik at de slapp \u00e5 ta fri.\n\nVi fl\u00f8y ned p\u00e5 l\u00f8rdagen, og var til l\u00f8rdagen etterp\u00e5. P\u00e5 hotellomr\u00e5det fantes omtrent alt man trengte, og dagene gikk fort. Frokost, soling og bading, lunsj, soling og bading. S\u00e5 dusjing og middag.\n\nEt par dager var vi nede i Alanya sentrum, hvor vi shoppet litt og spiste middag. Jeg tror de fleste fikk fylt koffertene med \u00f8nskede ting.\n\nSilje K og jeg var p\u00e5 en b\u00e5ttur som tok ca en time, og selv om det var litt gr\u00e5tt, var det en fin tur. Etterp\u00e5 shoppet vi litt, og spiste lunsj p\u00e5 en av restaurantene i basaromr\u00e5det.\n\nSelv om hotellet ligger litt utenfor Alanya, var det null problem \u00e5 komme seg inn uten bil. Det gikk buss hvert 10. minutt, og det kostet ca 10 kr hver vei pr person. Hvis du er heldig, f\u00e5r du en heidundrandes tur med kj\u00f8ring som gj\u00f8r at du tviholder p\u00e5 alt du kan\u2026\n\nFlott standard p\u00e5 rommene, poolomr\u00e5det og uteomr\u00e5det. Litt sm\u00e5 uteplasser/balkonger, men for all del: Et veldig flott hotell\\! Mange uteaktiviteter \u00e5 gj\u00f8re for store og sm\u00e5, som strandvolleyball, minigolf, strandfotball, biljard, bordtennis, tennis og utesjakk. I tillegg til \u00e5 sole seg og bade alts\u00e5\u2026\n\n**En deilig uke med masse soling, bading, god mat og god drikke med en herlig gjeng\\!**\n\n## Pulsvanter i lysegr\u00e5\u00a0Rubin\n\nPosted by Silacruz\n\nGarnshoppingen med Silje K var jo resultatet av tre bestilte par med pulsvanter til hennes venninner. De i lilla og rosa er allerede ferdige, men de lysegr\u00e5 var de som egentlig hastet mest \u2013 og de begynte jeg p\u00e5 sist.. Definitivt elendig planlegging fra min side.. Heldigvis er de enkle og raske \u00e5 strikke, og i l\u00f8pet av et par kvelder var ogs\u00e5 disse ferdige.\n\nDenne st\u00f8rrelsen passer godt til en person med normalt store hender, og er ganske elastiske.\n\nMaterialer: To n\u00f8ster (100 gram) Rubin, farge lysegr\u00e5 nr 454, hjelpepinne, str\u00f8mpepinner nr 3,5 og heklen\u00e5l nr 3,5.\n\nFremgangsm\u00e5te:\u00a0Legg opp 48 m, og strikk m\u00f8nster etter diagrammet.\n\nEtter ca 5 cm deles til tommel ved \u00e5 strikke frem og tilbake. Legg opp 1 maske i begynnelsen og slutten av den f\u00f8rste omgangen. Siste masken strikkes alltid rett for \u00e5 f\u00e5 en finere kant.\n\nN\u00e5r hullet til tommelen m\u00e5ler ca 6 cm strikkes rundt igjen. De maskene som ble lagt opp strikkes sammen med neste maske, slik at det igjen er 48 masker. F\u00f8lg diagrammets m\u00f8nster hele tiden.\n\nStrikk til arbeidet m\u00e5ler ca 20 cm, strikk til du har flettet. Strikk s\u00e5 3 omganger, og fell p\u00e5 neste omgang\u00a0(strikk perlestrikk over perlestrikk og rett over flettene ogs\u00e5 i fellingen).\n\nHekle fastmasker rundt tommel\u00e5pningen, og fest alle ender godt.\n\nStrikk den andre maken.\n\n**Da var alle de (hittil) bestilte pulsvantene fra Silje K ferdige. Heldigvis har jeg enda noen \u00e5 lage\\!**\n\n## Pulsvanter i lilla\u00a0Rubin\n\n17\\. Oct\n\nPosted by Silacruz\nSilje K og jeg var jo p\u00e5\u00a0garnshopping\u00a0fordi jeg skulle lage venninnegaver for henne. De rosa pulsvantene ble ferdige allerede mandag 1. oktober, og da var det \u00e5 bryne seg p\u00e5 neste par. Ingen av parene skulle v\u00e6re like, selvsagt, det ville jo v\u00e6rt for enkelt\u2026\n\nDe lilla skulle v\u00e6re i et flettem\u00f8nster som jeg m\u00e5tte lage selv. Pr\u00f8ving og feiling er en fin metode, og jeg strikket en pr\u00f8velapp med tre ulike m\u00f8nstre for \u00e5 se hvordan de ble. Jeg har heldigvis f\u00e5tt litt t\u00e5lmodighet de siste \u00e5rene\u2026\n\nMaterialer:\u00a02 n\u00f8ster Rubin lilla nr 494, str\u00f8mpepinner nr 3,5, hjelpepinne, heklen\u00e5l nr 3,5.\n\nFremgangsm\u00e5te: \nLegg opp 40 m (dersom du har st\u00f8rre hender enn en gjennomsnittlig 11-\u00e5ring, legg opp 48 m eller bruk pinne nr 4), og strikk \\*1r, 1vr, 1r, 1 vr, 4 r\\*. Gjenta fra \\* til \\* omgangen ut.\n\n*M\u00f8nsteret gj\u00f8r at vantene blir lite elastiske i forhold til andre flettem\u00f8nstre. Jeg har ganske store hender og fikk dem p\u00e5 meg, men m\u00f8nsteret ble ganske strekt i bredden. Jeg ville brukt 48 masker til meg.*\n\nF\u00f8lg m\u00f8nsteret, og gjenta m\u00f8nsteret 5 (6) ganger. Etter ca 6 cm deles til tommel ved \u00e5 strikke frem og tilbake. Legg opp 1 maske i begynnelsen og slutten av den f\u00f8rste omgangen. Siste masken strikkes alltid rett for \u00e5 f\u00e5 en finere kant.\n\nN\u00e5r hullet til tommelen m\u00e5ler ca 6 cm strikkes rundt igjen. De maskene som ble lagt opp strikkes sammen med neste maske, slik at det igjen er 40 (48) masker.\n\nStrikk til arbeidet m\u00e5ler ca 21 cm (2 fletter p\u00e5 tommelsiden etter sammenstrikkingen), strikk rapporten ut, og fell p\u00e5 neste omgang (strikk perlestrikk over perlestrikk og rett over flettene ogs\u00e5 i fellingen).\n\nHekle fastmasker rundt tommel\u00e5pningen, og fest alle ender godt.\n\nStrikk den andre maken.\n\n**Da var to av tre bestilte pulsvanter ferdige\\!**\n\n## Pulsvanter i rosa\u00a0Rubin\n\n15\\. Oct\n\nPosted by Silacruz\n\nSilje K og jeg var p\u00e5 garnshopping fordi jeg skulle lage venninnegaver for henne. Vi kom ut med ulike farger, blant annet rosa, i garnet Rubin.\n\nDe rosa pulsvantene skulle strikkes i et m\u00f8nster jeg allerede hadde i hodet, og etter at jeg hadde beregnet hvor mange masker jeg m\u00e5tte legge opp, var det jo bare \u00e5 sette i gang\\!\n\n*Materialer:* 2 n\u00f8ster Rubin farge rosa nr 415, str\u00f8mpepinner nr 3,5 og heklen\u00e5l nr 3,5.\n\n*Fremgangsm\u00e5te:* \nLegg opp 56 masker, og strikk flettem\u00f8nster slik: \n**1. og 2. omgang** strikkes 2 vrang, 6 rett omgangen ut. \n**3. omgang** er fletteomgang, og strikkes 2 vrang, sett 3 masker p\u00e5 en hjelpepinne foran arbeidet, strikk de 3 neste maskene og strikk s\u00e5 maskene p\u00e5 hjelpepinnen. Gjenta omgangen ut. \n**4., 5., og 6. omgang** strikkes 2 vrang, 6 rett omgangen ut.\n\n**Hull for tommel:** N\u00e5r du har flettet for 3. gang, strikkes ut omgangen. Del s\u00e5 slik at du f\u00e5r en vrang maske i begynnelsen og p\u00e5 slutten av omgangen. Legg opp 1 maske i begynnelsen av omgangen og strikk videre rett over rett og vrang over vrang. Legg opp 1 maske i slutten av omgangen. Disse kantmaskene strikkes rett n\u00e5r de er p\u00e5 slutten av omgangen, og tas rett av pinnen n\u00e5r de er p\u00e5 begynnelsen av omgangen. Slik f\u00e5r man en fin kant.\n\nStrikk n\u00e5 frem og tilbake i flettem\u00f8nster. 3. omgang havner p\u00e5 retten. Strikk til du har flettet 3 ganger. Fell n\u00e5 de to maskene du la opp, og fortsett med rundstrikk som tidligere.\n\nN\u00e5r du har flettet for 12. gang (eller \u00f8nsket lengde), strikkes 4. og 5. omgang, og det felles p\u00e5 6. Hekle en fastmaskekant rundt tommel\u00e5pningen,, og fest alle ender godt.\n\nStrikk den andre maken.\n\n**Da er det bare \u00e5 h\u00e5pe at gavemottakeren liker dem og bruker dem\\!**\n\n## Dr\u00f8mmedag: Garnshopping\\!\n\n12\\. Oct\n\nPosted by Silacruz\n\n\n\nMasse deilig og herlig garn\\!\n\nSist Silje K var p\u00e5 bes\u00f8k en helg, m\u00e5tte jeg vise henne pulsvantene jeg hadde liggende, som jeg strikket av Minialpakka.\u00a0Hun falt fullstendig for dem, og det ene paret tok hun hoppende glad imot. Samme kveld skulle hun i bursdag til ei venninne, og det andre paret ble derfor pakket inn p\u00e5 finurlig vis og gitt til henne.\n\nVi var begge litt spente p\u00e5 venninnenes reaksjon, men denne var udelt positiv. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00abHVOR har du kj\u00f8pt de??\u00bb, m\u00e5tte hun \u00e6rlig svare at \u00abMamma har strikket..\u00bb\n\nDette medf\u00f8rte at det var flere av venninnene som \u00f8nsket seg slike til bursdag og jul, og l\u00f8rdag 29. m\u00f8ttes Silje K og jeg for \u00e5 handle garn til gavene.\n\nMinialpakka er et ganske kostbart garn, s\u00e5 vi dro p\u00e5\u00a0SparKj\u00f8p\u00a0p\u00e5 Sartor for \u00e5 lete i hyllene der etter passende farger og kvaliteter.\n\nVi kom ut med rosa, lilla, lysegr\u00e5 og \u00ablilla\u00bbmultifarget i Rubin, som er en anelse tykkere enn Minialpakka.\n\nRubin er 100 % ull og superwash, s\u00e5 det er mykt og deilig. Og ikke minst godt \u00e5 strikke av\\! Prisen er 15 kr pr n\u00f8ste, s\u00e5 man f\u00e5r et par pulsvanter for 30-45 kr og noen timers jobb.\n\nAlle pulsvantene skal f\u00e5 fletting i en eller annen form, for ogs\u00e5 Silje K er veldig glad i flettem\u00f8nster.\n\n**Det er veldig herlig \u00e5 ha en datter som er med p\u00e5 \u00e5 holde meg i strikkeform\\!**\n\n## Skjerf i Mirasol\n\nMin kj\u00e6re frosne venninne i Berlin, \u00f8nsket seg b\u00e5de lue og skjerf i samme garn og m\u00f8nster som pulsvantene hun fikk i fjor. Om det skulle v\u00e6re noe h\u00e5p for en stakkars nordboer \u00e5 f\u00e5 sine lange, klamme fingre rundt noen Dominosteine, var det alts\u00e5 bare \u00e5 ta frem strikkepinnene. (N\u00e5 er jo jeg mer eller mindre avhengig av \u00e5 ha et h\u00e5ndarbeid, s\u00e5 jeg kan ikke p\u00e5st\u00e5 at det er noe offer akkurat\u2026. )\n\nLuen ble jeg ferdig med tidligere i uken, og n\u00e5 sto nesten to meter flettestrikk foran meg. Jeg kl\u00f8dde i fingrene etter \u00e5 starte, og heldigvis hadde Rune v\u00e6rt innom etter garn\\!\n\n*Materialer:* 6 n\u00f8ster Mirasol gr\u00e5svart nr 2007, strikkepinne nr 3.\n\n*Fremgangsm\u00e5te:* Legg opp 82 m p\u00e5 pinne 3, og strikk 1 kantmaske (tas l\u00f8s av) 1 rett, 6 vrang. Gjenta 2 vr, 6 rett til du har 2 masker igjen. Strikk 1 rett, og 1 kantmaske rett. (Du har n\u00e5 strikket \u00abtilbake\u00bb p\u00e5 vrangen).\n\nAlle omganger unntatt fletteomgangen (omgang nr 3 \u2013 strikkes alltid fra retten), strikkes rett over rett og vrang over vrang. *F\u00f8rste masken p\u00e5 hver pinne strikkes ikke (tas rett av), og siste masken p\u00e5 hver pinne strikkes rett. Dette for \u00e5 gi en penere kant.*\n\nStrikk omgang 1 og 2, rett over rett og vrang over vrang.\n\nOmgang 3: Fletteomgangen strikkes 2 vr, sett 3 masker p\u00e5 en hjelpepinne foran arbeidet, strikk de 3 neste maskene, og strikk s\u00e5 maskene p\u00e5 hjelpepinnen. Gjenta prosedyren omgangen ut.\n\nStrikk s\u00e5 omgang 4, 5 og 6, rett over rett og vrang over vrang.\n\nGjenta omgang 1 \u2013 6 til \u00f8nsket lengde. Skjerfet her ble ca 150 cm langt. Akkurat nok til \u00e5 legge rundt halsen og fortsatt ha litt p\u00e5 sidene.\n\n**N\u00e5 kan hun bare glede seg til vinteren\\!**\n\n - ### Velkommen\n \n \n \n Dette er mitt rare, merksnodige, fantastiske og forunderlige sted. Her skriver jeg om det som interesserer meg, og hva som skjer i min lille del av verden. Jeg lover ingen daglige/ukentlige eller m\u00e5nedlige oppdateringer, men skriver n\u00e5r det passer seg slik, og jeg mener jeg har noe \u00e5 skrive om - - kanskje ;)\n\n - Silacruz\u00c5 s\u00e5 koselig\\! H\u00e5per den smakte \ud83d\ude0a\n - OddnyDenne kaken blir servert i mitt hjem i dag.\n - heggvollS\u00e5 nydelige disse ble\\!\n - heggvollS\u00e5 kule de ble\\! Tusen takk for linkingen, det setter jeg stor pris p\u00e5\\!\n - SilacruzNeida, den er bare p\u00e5 l\u00e5ns. Er Silje K og Sindre sin =)\n - KarinHar du skaffat hund? H\u00e4nger inte riktigt med i alla turer med garn och Pokemon...s\u00e5 var d\u00e4r en hund\n - SilacruzHei\\! Jeg strikket rundt p\u00e5 rundpinne, og det er likt m\u00f8nster p\u00e5 begge sider =)\n - SilacruzHeisann\\! Jeg strikket rundt p\u00e5 rundpinne, og strikket m\u00f8nsteret p\u00e5 begge sider =)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "896732f4-169c-4587-9c2b-f1fcb641f17c"} +{"url": "https://askerbilutleie.no/firmaavtale/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:24:15Z", "text": "\n\n# Firmaavtale\n\nAsker Bilutleie tilbyr gunstige firmaavtaler. B\u00e5de firmaet og den enkelte ansatte gis samme rabatt. Rabattsatsene er avhengig av antall biler og antall leied\u00f8gn som bedriften og dens ansatte forventes \u00e5 ha i l\u00f8pet av \u00e5ret. Ved endringer i leiebehov vil avtalen kunne justeres.\n\nEn firmaavtale skal spare dere b\u00e5de for tid og penger. Vi tilbyr derfor tilrettelagte og enkle l\u00f8sninger som forenkler bestilling og oppgj\u00f8r.\n\nAsker Bilutleie er i sentrum av Asker, ca. 200 meter fra en av Norges mest trafikkerte jernbanestasjoner (m\u00e5lt i antall reisende; av-/p\u00e5stigninger). Vi er alts\u00e5 sentralt plassert i forhold til b\u00e5de Flytoget og regiontog. Reisende til/fra Bergen, Kristiansand, Lillehammer osv. med tog vil kunne spare tid p\u00e5 \u00e5 leie bilen hos oss n\u00e5r de skal ferdes i Oslo/Akershus. Reisetid med tog fra Sk\u00f8yen/Lysaker og til oss er godt under 20 minutter. Skal man videre vestover/s\u00f8rover sparer man mye tid ved \u00e5 leie hos oss i det man slipper k\u00f8kj\u00f8ring langs E18. Asker har et rikt og variert \u2013 og internasjonalt \u2013 n\u00e6ringsliv. Mange av de store virksomhetene innen oljerelatert virksomhet befinner seg i v\u00e5rt n\u00e6romr\u00e5de.\n\nKontakt oss gjerne gjennom lenken nedenfor, eller send oss en e-post, s\u00e5 tar vi en prat om hvilke fordeler dere vil kunne ha som firmakunde. Eller ring oss p\u00e5 tlf. 909 30 188.\n\n## Firmaavtale\n\nKontakt oss for mer informasjon om firmaavtale\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf6d1b29-0919-486f-af95-eb5bce913cff"} +{"url": "http://www.ikea.com/no/no/catalog/categories/departments/childrens_ikea/children_8_12/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00408.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:26:58Z", "text": "# Barn 8-12\n\n## Et fristed for seg selv\n\nI 8\u201312-\u00e5rs alderen begynner barn \u00e5 utforske egen identitet og tilh\u00f8righet. Barnem\u00f8blene v\u00e5re er derfor mer enn bare funksjonelle m\u00f8bler for f.eks. overnattingsbes\u00f8k og dataspill \u2013 de gir i tillegg barn mulighet til \u00e5 innrede et personlig fristed som viser hvem de er.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7fc551f7-8d4e-4c31-a454-fad5544ac216"} +{"url": "http://trinestil.blogspot.com/2016/05/its-my-guy.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00285.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:54Z", "text": "## fredag, mai 13, 2016\n\n### ITS MY GUY\\!\n\n\n\n \n*It\u00b4s my cool guy\\!\\!*\n\n***Heia pinsehelgen\\!***\n\n*** \n***\n\n*** \n***\n\nSiden eldstemann C hadde en playdate etter bhg i g\u00e5r dro vi andre p\u00e5 en ordentlig pizzadate. En kjempefin avslutning p\u00e5 dagen. Albert var *coolcat* og ville absolutt ta pix med caps & solisser. Han fikk leke cool og jeg fikk leke med min Iphone\\!\u00a0\n\n \n\nfredag, mai 13, 2016 \n\n Etiketter: eating out with kids\\!, prinsen v\u00e5r \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "214607fb-1c75-4cff-8d41-66198efbc293"} +{"url": "http://trinestil.blogspot.com/2017/01/christmas-decorations-2016.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00543.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:41Z", "text": "## torsdag, januar 05, 2017\n\n\n\n*Julen 2016 p\u00e5 vei ut\\!*\n\nN\u00e5 ryker julen ut\\!\n\n \nHeia, er det en fin torsdag? Her holder vi p\u00e5 \u00e5 sn\u00f8 ned og *brrrr* s\u00e5 kaldet det plutselig ble. Julesn\u00f8en og julestemningen kom ca 2 uker for seint denne gangen\\! I g\u00e5r r\u00f8k julen ut av v\u00e5rt hus og igjen er jeg klar for en fresh og ryddig start p\u00e5 det nye \u00e5ret i p\u00e5vente av kommende v\u00e5r og sommer. Men akkurat n\u00e5 er det full vinter og da vi dro i bhg i morges var det ski og staver med, for endelig kunne vi finne frem uteleker som passer til den vinteren som plutselig kom over oss.\u00a0\n\n \nMen n\u00e5 m\u00e5 jeg l\u00f8pe for nede venter en full vaskekjeller p\u00e5 meg\\!\\!\n\n \ntrinestil kl. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c588b20-fc08-4a8e-aff5-349c4ad8dca4"} +{"url": "https://www.torrentdownloads.me/torrent/487836/switch+%282007%29+dvdrip+movieextreme", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00203.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:50:10Z", "text": "Originaltittel: Switch \nProd: 2007 \nSjanger: Action/Drama/Sport \nSpilletid: 1t.24min.58sec. \nRegi: Ole Martin Hafsmo \nSkuespillere: Sebastian Stigar, Ida Elise Broch, Espen Klouman H?iner, \nHilde Lyr?n, Peter Stormare, Sindre Myklatun Tveit, Marita Sell \nAldersgrense: 7 ?r (Norge) \nIMDb URL: http://www.imdb.com/title/tt1020996/ \n \nBilde: 2.35:1 Farge (Anamorphic) \nHandling: \n \nMikkel er 17 ?r og og den nye gutten i klassen. Han kommer fra Oslo og har skateboardet under armen. Men i Voss er det snowboard som gjelder. snowboard - og ? holde seg inne med de riktige folka. \n \nMoren til Mikkel f?r jobb i Voss, og Mikkel m? flytte. Men Voss blir ikke som forventet. Mannen de leier hos er en gal, gammel hippie og den nye leiligheten er ikke akkurat moderne. F?rste skoledag blir ogs? en skuffelse. Men det er ?n positiv overraskelse \u2013 Nina. Verdens s?teste jente. Hun er sammen med den regjerende snowboardmesteren og skolens tyrann. Han heter Gaute, og han gj?r alt han kan for ? gj?re livet surt for Mikkel. \n \nIngen vil prate med Mikkel. Ingen er hyggelige. Og gjengen til Gaute blir ikke noe bedre. Det er t?ft ? v?re ny \u2013 s?rlig n?r han er forelsket i en jente han ikke kan f?. \n \nFor Mikkel blir det n? ?n ting som gjelder. For ? bli godtatt m? han opp i de sn?fylte fjellene og ?ve. Han vil bli best p? snowboard og bestemmer seg for ? vinne den store Big Jump- konkurransen i Hemsedal\\! S? viser det seg at Tommen, den antatt gale hippien, er en gammel snowboardmester. Men Tommen bryr seg ikke om konkurranser og han bryr seg ikke om status. For han handler snowboard om balanse, om selvrespekt, og om frihet. Mikkel m? derfor overbevise Tommen til l?re seg opp. \n \nHele Mikkels eksistens dreier seg n? om den halsbrekkende konkurransen. I tillegg fortsetter Gaute ? true han, mens Nina ignorerer han. Og Tommen, hans eneste venn, vender ham ryggen. Alt st?r og faller p? et Big Jump i Hemsedal. Det er Mikkel mot resten. Vil han takle presset? \n \nDenne filmen er veldig sjelden og vanskelig ? finne\\! \n \nPerfekt bilde og lydkvalitet. \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fbce2329-92bf-44e4-acf4-713ffcf3d4e6"} +{"url": "http://monaceh.blogspot.com/2011/09/min-store-svakhet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:16:43Z", "text": "\n\n## fredag 2. september 2011\n\n### Min store svakhet...\n\n...er skjerf. Elsker skjerf. M\u00e5 ha skjerf. Sommer som vinter. S\u00e5 langt jeg kan huske har jeg alltid brukt skjerf. \n \n\n\n\n \nLegger ikke mye penger i det, men det blir noen skjerf hver sesong. Jeg kan til og med finne p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe skjerf fra barneavdelingen hvis det er noe jeg liker. Hvorfor ikke? Det er jo s\u00e5 mye fint til barn.\n\n \n\n\n \nN\u00e5 er det svart, hvitt, gr\u00e5tt og stjerner som gjelder. De m\u00e5 v\u00e6re myke og i hvertfall ikke kl\u00f8ete.\n\n \n\n\n \nMine ligger i en fin kurv.\n\n \nDilla p\u00e5 skjerf??\n\n \n\u2665\n\n\n\nHERLIG og bra du la ut... \nJeg har litt for mange andre innlegg som kommer f\u00f8rst ;) \nUmulig \u00e5 leve uten skjerf hi, hi. \nOg fint \u00e5 oppbevare de i kurv... \nH\u00f8st+skjerf= sant\\! \nHa en str\u00e5lende f\u00f8rste h\u00f8st-helg ;) \nKlem May Helen\n\n 02 september, 2011 00:05 \n\n\n\n\n\n\nskjerf er fint\\! \njeg har blitt mer og mer glad i det den siste tiden\\! og kommer nok til \u00e5 bruke det mye i tiden fremover...:) \nmine skjerf henger p\u00e5 en knagg...enn\u00e5\\! \n \nklem ellemell\n\n 02 september, 2011 00:25 \n\n\n\n\n\nElisabeth sa...\n\nJeg elsker skjerf\\!\\!\\!\\! Bare ikke p\u00e5 meg\\! Hehe.... Synes det er s\u00e5 fint p\u00e5 andre, og s\u00e5 blir det litt feil p\u00e5 meg. Skal pr\u00f8ve igjen n\u00e5 til h\u00f8sten. Nydelige skjerf du har\\! Fine bilder. \n \nHa en flott fredag\\! Klem fra Elisabeth.\n\n 02 september, 2011 07:17 \n\n\n\n\n\nEli's lille rede sa...\n\nJo, skjerf m\u00e5 man ha\\! Mange\\! Smart tips med kurv til skjerfene. N\u00e5 for tiden er jo skjerfene s\u00e5 fine at de godt kan ligge framme og pynte opp. Eller henge p\u00e5 en knagg;) Ha en toppers dag\\! Klem fra Eli:)\n\n 02 september, 2011 07:22 \n\n\n\n\n\nLillekatt sa...\nSkjerf er toppers\\! Mye billigere \u00e5 kj\u00f8pe skjerf for \u00e5 sprite opp et antrekk enn \u00e5 m\u00e5tte kj\u00f8pe hele sulamitten ny\\!\n\n 02 september, 2011 07:28 \n\n\n\n\n\nLille Fr\u00f8ken Jensen sa...\n\nJeg er ogs\u00e5 avhenging av sjerf, men om sommeren pr\u00f8ver jeg \u00e5 ung\u00e5 d. \nLitt uvant i begynnelsen:) \nMange fine sjerf du hadde. \n\u00d8nsker deg en fin helg \nKlem fra Jorunn\n\n 02 september, 2011 07:29 \n\n\n\n\n\nJaa skjerf DILLA \u2665 ;-) \nF\u00e5r ikke nok. Spesielt Beck S. er jeg svak for. Men de er litt dyre :S HM er toppen ;-) \nF\u00e5r ikke nok skjerf ;-) \n \nHa en FIN fredag - kanskje vi ses i butikken til helge handelen ;-) \n \nKlem\\!\n\n 02 september, 2011 07:37 \n\n\")\n\n\n\nAnette (Hvit Romantikk) sa...\n\nDu er ikke alene, hihi... Har dilla p\u00e5 skjerf jeg ogs\u00e5, og n\u00e5 som det er h\u00f8st blir det nok et nytt skjerf igjen om ikke lenge. ;) \n \nHa en super dag s\u00f8ta \\! \u2665 \n \nKlem Anette\n\n 02 september, 2011 09:29 \n\n\n\n\n\nSt\u00f8rstepia sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5, jg er s\u00e5 enig\\!\\! \nJeg bruker skjerf nesten hele \u00e5ret. Jeg ogs\u00e5 kj\u00f8per overalt. Handlet sikkert 8 stk da jg var p\u00e5 PRIMARK sist, bruker de masse;)\\! \nHa en super fredag og god helg\\! \nKlem\n\n 02 september, 2011 10:50 \n\n\n\n\n\nLine Elisabeth sa...\n\nDet er s\u00e5 mange stilige skjerf \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt, synes de er kjempefine p\u00e5 andre, men er ikke noe skjerf menneske selv:) P\u00e5 vinteren bruker jeg jo litt skjerf da..:) \n \nHa en fin dag Mona, ser ut som det blir en solfylt dag i dag ogs\u00e5..deilig:) \n \nKlem Line E.\n\n 02 september, 2011 12:23 \n\n\n\n\n\nHar endel skjerf jeg ogs\u00e5, men sier aldri nei takk til fler:). Kjekt \u00e5 ha et godt utvalg:). God helg\\!\n\n 02 september, 2011 21:36 \n\n\n\nM\u00e5 bare stikke innom til deg \u00e5 \u00f8nske deg ei riktig god helg\\!\\!\\! Jeg har ogs\u00e5 skjerf- dilla,synes det pynter veldig opp et antrekk med et skjerf..og jeg f\u00e5r aldri nok av de\\!\\!\\! \n \nKlem Ruth\n\n 02 september, 2011 22:57 \n\n\n\n\n\nLena sa...\n\nGodt man jammen ikke er alene\\! jeg har ogs\u00e5 dilla p\u00e5 skjerf. Faktisk har jeg s\u00e5 mange at jeg knapt vet hvor jeg skal gj\u00f8re av de. Alle sammen f\u00e5r i allefall ikke plass i en fin kurv... Oppdaget en smart l\u00f8sning fra Ikea sist jeg var der - og den tenker jeg snart ta ibruk. Kanskje jeg deler id\u00e9en??? \n \nGlad helg \u00f8nskes\\! \n;o)\n\n 03 september, 2011 09:47 \n\n\n \n\nAlle bilder er tatt av meg hvis ikke annet er oppgitt. L\u00e5n gjerne bilder, men sp\u00f8r f\u00f8rst og oppgi link/fotograf. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8eeef312-35d5-48f8-bf33-ee5869393a7e"} +{"url": "http://www.fjellinjen.no/privat/nyhetsarkiv/nye-takster-i-bomringen-i-oslo-og-barum-article893-966.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00281.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:24Z", "text": "# Nye takster i bomringen i Oslo og B\u00e6rum\n\n\n\nFra 1. juli 2017 blir det nye takster i bomringen i Oslo og B\u00e6rum.\n\nStatens vegvesen Region \u00d8st har godkjent en prisjustering av Fjellinjens takster\u00a0ved bomstasjonene i Oslo og B\u00e6rum. Dette er i tr\u00e5d med veksten i konsumprisindeksen.\u00a0\n\n| | Takstgruppe 1 | Takstgruppe 2 |\n| -------------------------------------------- | ------------- | ------------- |\n| Passeringer i Oslo, uten avtale | kr 35,00 | kr 105,00 |\n| Passeringer i Oslo, med avtale (10% rabatt) | kr 31,50 | kr 94,50 |\n| Passeringer i B\u00e6rum, uten rabatt | kr 17,50 | kr 52,50 |\n| Passeringer i B\u00e6rum, med rabatt (10% rabatt) | kr 15,75 kr | kr 47,25 |\n\nFra 1. juli 2017 vil prisene v\u00e6re:\n\nTakstgruppe 1 er kj\u00f8ret\u00f8y med tillatt totalvekt til og med 3500 kg. Taksgruppe 2 er kj\u00f8ret\u00f8y med tillatt totalvekt fra og med 3501 kg. Kj\u00f8ret\u00f8y som er i Kj\u00f8ret\u00f8ygruppe M1 og er over 3500 kg betaler taksten som er til takstgruppe 1 hvis de har en AutoPASS-avtale. Du kan her lese om din bil er i kj\u00f8ret\u00f8ygruppe M1 og hva du eventuelt p\u00e5 gj\u00f8re.\n\n### Rabatt\n\nKunder som har en aktiv AutoPASS-avtale f\u00e5r fortsatt 10% rabatt. I tillegg betaler du for maks 60 passeringer per m\u00e5ned og blir belastes for kun \u00e9n passering per time. Dette gjelder da separat for bomringen i Oslo og bomringen i B\u00e6rum.\u00a0\n\n### Fritak\n\nElbil, buss i rute, utrykningskj\u00f8ret\u00f8y,ambassadebil\u00a0og de som har gyldig HC-kort vil enn\u00e5 f\u00e5 fritak p\u00e5 bompasseringene. Her kan du lese mer om fritak.\u00a0\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "09395a77-5de1-4e8c-b5d9-4053287a870b"} +{"url": "https://snl.no/Connecticut_River", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00559.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:16:41Z", "text": "# Connecticut River\n\nConnecticut River, elv i USA, den st\u00f8rste i New England, springer ut i New Hampshire, n\u00e6r grensen til Canada, og renner ut i Long Island Sound, 655 km lang. Seilbar for st\u00f8rre fart\u00f8yer til Hartford. Danner en bred og fruktbar elvedal, og utgj\u00f8r grensen mellom New Hampshire og Vermont. Vannkraften danner grunnlag for en omfattende industri. De st\u00f8rste byene langs elven er Springfield, Massachusetts og Hartford, Connecticut.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Connecticut River. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Connecticut\\_River.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c59f9bc-eca2-4b3c-aaeb-83b1e4c49ffb"} +{"url": "http://hjemmehoscharlie.blogspot.com/2007/09/scrap-mania-2007.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:32:07Z", "text": " \n \n \n \nI g\u00e5r slog vi d\u00f8rene op til Scrap-a-Mania 2007 i Ringsted hallen. Der var tilmeldt sm\u00e5 160 scrappere og 11 butikker - s\u00e5 det var et rent slaraffenland for scrappere. Lokalet summede af aktivitet, b\u00e5de ved bordene og kasseapparaterne. Der var danske s\u00e5vel som svenske butikker OG det var samtidig dagen det F\u00d8RSTE danske scrapblad My Scrap Corner s\u00e5 dagens lys. Flere af bladets designere og bidragydere var til stede i g\u00e5r i Ringsted. S\u00e5 HVOR var Billed-Bladet n\u00e5r man endelig har brug for det ??? \n \nDer var ogs\u00e5 nogle sp\u00e6ndende kursustilbud. Som n\u00e6sten eneste \"hane i kurven\" havde fotograf J\u00f8rgen Bresson vovet sig ind i vores verden for at undervise i fotografering. Han kan virkelig f\u00e5 enhver til at holde fingrene fra \"den gr\u00f8nne knap\" p\u00e5 digitalkameraet og er fuld af gode ideer og nyttig viden. \n \nHer et foto af ham fra i g\u00e5r - og som den prof han er, s\u00e5 han jo selvf\u00f8lgelig straks at jeg ikke stod i den rette vinkel og derfor ville f\u00e5 reflekser i baggrunden og hans briller - s\u00e5 det fik vi rettet - og her kan I se begge fotos. \n \n*Yesterday was the second Scrap-a-Mania in Denmark. We had 160 scrapping and SHOPPING women from 09:00 till 19:00 and it was a lot of fun with lots of prizes and lots of inspiration. Yesterday was also the first day you could buy the BRAND NEW - VERY FIRST DANISH scrapbook magazine - My Scrap Corner - and quite a few of my talented scrap friends have LO's in this first issue. \n \nThe photo above shows you J\u00f8rgen Bresson - a photografer we had asked to host a training in \"How to take better pictures for your scrapbook\". I was corrected because I was standing at an angle that would create reflexes in his glasses and the background - here you are - the before and after picture.*\n\n21:28 \n\n \n#### 3 kommentarer:\n\n1. \n \n Majer10. september 2007 kl. 10.22\n \n Hvor genialt, at han bare lige kunne se, at du stod i en forkert vinkel. Det er sgu \u00e9n der kan sit kram. \n \n Tusind tak for en dejlig dag, og hyggeligt selskab p\u00e5 hjemturen ;-)\n \n2. \n \n Diana10. september 2007 kl. 11.12\n \n Snedigt med s\u00e5dan et udskifteligt navneskilt, det er jeg sikker p\u00e5, at Mr. QK vil s\u00e6tte pris p\u00e5 ;-) \n \n Tak for hyggeligt selskab i g\u00e5r\n \n3. \n \n mum on the run10. september 2007 kl. 22.19\n \n Wish I could've been there to get my hands on some Magnolia stamps\\!\\! \n \n Great photo :)\n \nThank you for visiting my blog - I love visits and cherish comments. =0)\n## Award\n\n \nTAK til Alfie og Madamtridse\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4af39ce-16e3-4490-82a9-8112e6cee628"} +{"url": "https://www.dnvgl.no/news/reker-fisket-i-skagerak-og-nordsjoen-er-dokumentert-baerekraftig-67995", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:27:37Z", "text": "# Reker fisket i Skagerak og Nordsj\u00f8en er dokumentert b\u00e6rekraftig\n\n\n\n - **Publisert:** 17 June 2016\n - **Opphavsperson:** Lotte B\u00f8rnick-S\u00f8rhaug\n Lotte B\u00f8rnick-S\u00f8rhaug\n email@example.com\n - **N\u00f8kkelord:** Business Assurance, Food and Beverage\n\n \n # Lisa Therese de Jager\n\n\n\\- Teamet har ivaretatt hensyn til rekebestand, milj\u00f8 og forvaltning, og kundens behov for \u00e5 kunne markedsf\u00f8re Skagerakrekene som b\u00e6rekraftige, forklarer Sigrun Bekkevold, Principal Consultant i DNV GL.\n\nDet norske fisket av dypvannsreker i Skagerrak og Nordsj\u00f8en er per 14. juni 2016 MSC-sertifisert av DNV GL Business Assurance. Dette inneb\u00e6rer at rekefisket oppfyller kravene i MSCs standard for b\u00e6rekraftig fiske. Norske rekeprodukter fra Skagerrak og Nordsj\u00f8en har derfor muligheten til \u00e5 b\u00e6re MSCs milj\u00f8merke, noe som viser forbrukerne at de kommer fra et b\u00e6rekraftig fiske og at de er fanget med omsorg for livet i havet.\u00a0\n\nDet er Norges Fiskarlag som i samarbeid med Skagerakfisk, Rogaland Fiskesalgslag og Norges Sj\u00f8matr\u00e5d har tatt initiativet til sertifiseringen. \u00a0\n\n\\- Det er gledelig for v\u00e5re fiskere i s\u00f8r at ogs\u00e5 de n\u00e5 kan tilfredsstille kundenes krav og dokumentere at vi bedriver et b\u00e6rekraftig fiskeri. Dette befester Norges posisjon som en av de mest framoverlente nasjonene innen milj\u00f8sertifisering, sier Kjell Ingebrigtsen, leder i Norges Fiskarlag.\u00a0\n\nI rapporten fra DNV GL kommer det frem at det norske rekefiskeriet oppfyller MSCs krav om et robust og effektivt kontroll- og overv\u00e5kingsregime. Videre fremg\u00e5r det at fiskeriet ikke utgj\u00f8r noen trussel for truede og vernede arter.\n\nLeder for prosjektet hos DNV GL, Sigrun Bekkevold, kan fortelle at det har v\u00e6rt en utfordrende, men samtidig veldig spennende prosess: \u00a0\n\n\\- En skal h\u00e5ndtere mange ulike interessentgrupper og ta hensyn til alle innspill som kommer. I dette tilfelle har teamet jobbet seg gjennom problematikken p\u00e5 en balansert m\u00e5te. De har gjort vurderinger som har ivaretatt hensyn til rekebestand, milj\u00f8 og forvaltning, og samtidig tilfredsstilt kundens behov for \u00e5 kunne markedsf\u00f8re Skagerakrekene som b\u00e6rekraftige. Hun forteller videre at forutsetningen for sertifiseringen er at fiskeri og forvaltningssystem m\u00e5 gjennom ytterligere forbedringer som m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 plass i l\u00f8pet av den fem\u00e5rsperioden sertifiseringen gjelder.\u00a0\n\nAv det totale rekesalget fra Skagerrak og Nordsj\u00f8en, blir 68% av ferske skallkokte reker solgt innenlands, og 32% til EU, med Sverige som hovedmarkedet. Sommerhalv\u00e5ret er den beste salgssesongen for ferske skallkokte reker, s\u00e5 sertifiseringstidspunktet m\u00e5 kunne sies \u00e5 passe sv\u00e6rt godt.\u00a0\n\nMarine Stewardship Council (MSC) er en internasjonal uavhengig organisasjon som har utviklet egne sertifiseringsprogram for b\u00e6rekraftige og godt forvaltede fiskeribestander.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f37d75c6-6045-4435-b244-2caf069209f8"} +{"url": "http://docplayer.me/1843546-Kartlegging-og-utviklingsarbeid-i-naermiljo-og-lokalsamfunn-som-fremmer-folkehelse-1-bakgrunn-utgangspunkt-og-begrunnelse-for-prosjektsatsingen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:10:23Z", "text": "# Kartlegging og utviklingsarbeid i n\u00e6rmilj\u00f8 og lokalsamfunn som fremmer folkehelse. 1. Bakgrunn/utgangspunkt og begrunnelse for prosjektsatsingen.\n\n1 Grunnlagsdokument Kartlegging og utviklingsarbeid i n\u00e6rmilj\u00f8 og lokalsamfunn som fremmer folkehelse 1. Bakgrunn/utgangspunkt og begrunnelse for prosjektsatsingen. Helsedirektoratet har i sitt Tildelingsbrev fra HOD for 2015, f\u00e5tt i oppdrag \u00e5 utarbeide en prosjektplan og \u00e5 gjennomf\u00f8re et utviklingsarbeid i n\u00e6rmilj\u00f8 og lokalsamfunn som fremmer folkehelse. Utviklingsarbeidet er et ledd i implementering av folkehelseloven, og det er bevilget ca. 15,5 mill. kr. til lokalt utviklingsarbeid i kommunene. Utviklingsarbeidet skal inkludere et utvalg kommuner i flere fylker, og det skal legge til rette for medvirkning av befolkningen i kartlegging og identifisering av kvalitativ kunnskap om n\u00e6rmilj\u00f8kvaliteter som enten fremmer eller hemmer helse og trivsel. Arbeidet er et ledd i implementeringen av folkehelseloven om \u00e5 ha oversikt over helsetilstand og p\u00e5virkningsfaktorer som kunnskapsgrunnlag for kommunale planprosesser og tiltak. I Helsedirektoratet inng\u00e5r prosjektet som et prioritert delprosjekt i Helsedirektoratets strategiske plan knyttet til lokalt folkehelsearbeid ( ) og hovedm\u00e5l 1; folkehelse og forebygging f\u00f8rst. Ansvaret for gjennomf\u00f8ring av satsingsomr\u00e5det er lagt til avdeling milj\u00f8 og helse i folkehelse - divisjonen. I folkehelseloven er kommunene gitt et stort ansvar for iverksetting, gjennomf\u00f8ring og oppf\u00f8lging av folkehelsearbeidet. Loven stiller krav, foruten oversikt over helsetilstanden og p\u00e5virkningsfaktorer, til systematikk og planforankring gjennom kommuneplanprosessen. Helsevennlig n\u00e6rmilj\u00f8 - og lokalsamfunnsutvikling setter menneskene i sentrum for samfunnsutviklingen. Erfaringer fra utviklingsarbeid viser at gode steder og lokalsamfunn kan gi stor folkehelsemessig gevinst. i Prosjektet \u00abN\u00e6rmilj\u00f8 og lokalsamfunn\u00bb er forankret i 5 c i folkehelseloven om faktorer i milj\u00f8 og lokalsamfunn som kan ha positiv eller negativ innvirkning p\u00e5 folkehelsen. Dette kunnskapsgrunnlaget blir viktig i forankringen av folkehelse i planlegging etter plan- og bygningsloven. Prosjektet legger til grunn at kommunene best selv kjenner egne utfordringer og muligheter, og vil underst\u00f8tte prosesser som gj\u00f8r at folk flest f\u00e5r \u00f8kt innflytelse over egen hverdag og sitt eget lokalmilj\u00f8. Samtidig vil erfaringer og kompetanse fra prosjektet \u00abN\u00e6rmilj\u00f8 og lokalsamfunn\u00bb kunne overf\u00f8res til utviklings og planprosesser knyttet til b\u00e5de kommunereformen, satsinger p\u00e5 bolig, - areal og transportplanlegging samt f\u00f8ringer i Meld. St. 19 ( ): Folkehelsemeldingen, Mestring og muligheter, om etablering av program for folkehelsearbeid i kommunene med vekt p\u00e5 psykisk helse og rusforebyggende arbeid. (kap.7) Helsedirektoratet har i samarbeid med 24 kommuner i 5 fylkeskommuner og 4 h\u00f8gskoler/universiteter initiert et utpr\u00f8vingsprosjekt om utvikling av kunnskap om sammenhenger mellom folkehelse og ulike faktorer i n\u00e6rmilj\u00f8et og hvordan disse virker inn p\u00e5 helsen. Utpr\u00f8vingsprosjektet er omtalt i Meld. St. 34 ( ): Folkehelsemeldingen. I Stortingsbehandlingen (juni 2013) vil komiteen \u00abtrekke fram at fysiske omgivelser, steder og lokalsamfunn har 1\n\n\n\n2 stor betydning for livskvalitet og helse\u00bb. I rapporten \u00abEvaluering av kompetanseprogrammet Folkehelse og n\u00e6rmilj\u00f8kvaliteter ii, utarbeidet av Universitetet i Agder og H\u00f8gskolen i Bergen (2015), framheves det at tilgang p\u00e5 natur, lag og organisasjoner og sosiale m\u00f8teplasser er de viktigste \u00abfremmerne\u00bb for folkehelse. Den tydeligste \u00abhemmeren\u00bb er mangel p\u00e5 sosiale m\u00f8teplasser. Blant de 15 som er inkludert i denne studien blir det rapportert om sammenheng mellom n\u00e6rmilj\u00f8kvaliteter som tilgang til gr\u00f8ntomr\u00e5der, parker, servicetilbud, variert landskap og boligtetthet og fysisk aktivitet. Det ogs\u00e5 gjort en kunnskapsoppsummering som viser at det er f\u00e5 eksperimentelle studier som unders\u00f8ker effekten av n\u00e6rmilj\u00f8 p\u00e5 folkets helse. Kommuner, fylkeskommuner og h\u00f8gskole/universitetsmilj\u00f8er som deltar framhever betydningen av samarbeid mellom partene som \u00abgjennomg\u00e5ende positivt\u00bb, noe som har styrket arbeidet og bidratt til sterkere legitimitet og forankring innad i kommunen, b\u00e5de politisk og i planarbeidet. Signalene fra universitets- og h\u00f8gskolemilj\u00f8ene er at det er konkrete planer om \u00e5 innarbeide emner som omhandler n\u00e6rmilj\u00f8ets betydning for folkehelse. Ved to av universitetene er dette allerede en del av folkehelsestudiet. iii Det vises til \u00abEvaluering av kompetanseprogrammet: \u00abFolkehelse og n\u00e6rmilj\u00f8kvaliteter\u00bb. Prosjektet \u00abN\u00e6rmilj\u00f8 og lokalsamfunn\u00bb vil bygge videre p\u00e5 disse erfaringene. Folkehelselovens 5 om oversiktsbestemmelser viser til 3 hovedkilder som kunnskapsgrunnlag for utarbeiding av oversikten; i 5 a vises det til sentrale og regionale myndigheters kunnskapsoversikter som bl.a. FHI kommunehelseprofiler og regionale f\u00f8ringer, i 5 b handler det om bidrag fra den kommunale helsetjenesten, mens 5 c handler om faktorer i milj\u00f8 og lokalsamfunn som vil kunne p\u00e5virke trivsel og folkehelse. Det er samtidig viktig \u00e5 se oversiktsarbeidet under ett. De faglige perspektivene for \u00e5 forst\u00e5 n\u00e6rmilj\u00f8 og lokalsamfunn kan v\u00e6re fra et arealperspektiv (som parker og gr\u00f8nnstruktur), fra et psykologisk perspektiv (som m\u00f8teplasser) og fra et milj\u00f8perspektiv (som forurensning, st\u00f8y mv.), fra et samferdselsperspektiv (som g\u00e5ing, sykling og kollektiv) eller et sosialantropologisk perspektiv (som integrering og kulturforst\u00e5else), sosiologisk perspektiv (som gruppetilh\u00f8righet). Innretningen p\u00e5 utviklingsarbeidet er \u00e5 f\u00e5 fram gode eksempler p\u00e5 hvordan n\u00e6rmilj\u00f8- og lokal - samfunnsperspektivene, kan ivaretas i utarbeidelsen av oversiktsarbeidet etter 5 c i folkehelse - loven. Det vises for \u00f8vrig til Meld. St. 19 ( ) Folkehelsemeldingen, Mestring og muligheter, kap \u00c5 styrke empowermentperspektivet anses som en sv\u00e6rt viktig kilde, og strategi for kunnskapsinnhenting for en god samfunnsutvikling. Innen helsefremmende arbeid brukes begrepet empowerment blant annet om individer og lokalmilj\u00f8ers makt til \u00e5 p\u00e5virke beslutninger som ang\u00e5r egen helse. Empowerment-tiln\u00e6rmingen gir eierforhold til tiltak som besluttes og n\u00e6rhet til om hva den enkelte opplever som viktig i sitt n\u00e6rmilj\u00f8. Hovedproblemstillinger for utviklingsarbeidet er: Hvordan kartlegge og identifisere n\u00e6rmilj\u00f8 - kvaliteter gjennom medvirkning fra lokalbefolkningen? Hvordan underst\u00f8tte prosesser som gj\u00f8r at folk flest f\u00e5r \u00f8kt innflytelse over sin egen hverdag og sitt eget lokalmilj\u00f8? Arbeidet b\u00f8r ses i sammenheng med annen kunnskapsinnhenting og kommunenes ordin\u00e6re utviklings og planarbeid. 2\n\n\n\n3 2. Hovedm\u00e5l og resultatm\u00e5l for utviklingsarbeidet. Utviklingsarbeidet rettes inn mot faktorer og utviklingstrekk i milj\u00f8 og lokalsamfunn som kan ha innvirkning p\u00e5 befolkningens helse (jf. 5c i folkehelseloven), gjennom medvirkning og empowerment-prosesser. Det inng\u00e5s et samarbeid med enkelte kommuner, i regi av fylkeskommuner, for utvikling av eksempler, metoder og innretning, om hvordan kunnskap om kvaliteter i n\u00e6rmilj\u00f8et kan ivaretas i planarbeidet etter plan og bygningsloven. Utviklingsarbeidet tar sikte p\u00e5 \u00e5 bidra til: M\u00c5L FOR ORDNINGEN Hovedm\u00e5l: Gode n\u00e6rmilj\u00f8 og lokalsamfunn som fremmer folkehelse. Delm\u00e5l: Bedre kvalitative utfordringsoversikter p\u00e5 folkehelseomr\u00e5det som kunnskapsgrunnlag for kommunale plan- og beslutningsprosesser. Bedre kunnskap om hva som bidrar til livskvalitet og trivsel, og om hvordan folk har det i lokalsamfunnene. Utvikling av egnede metoder i medvirkningsarbeidet. Legge grunnlag for konkrete tiltak i samsvar med lokale folkehelseutfordringer. Tilrettelegging for kompetansebygging med regionale utdanningsinstitusjoner om n\u00e6rmilj\u00f8 og lokalsamfunnskvaliteters betydning for folkehelse. Dette vil kunne bidra til at lokalbefolkningen medvirker og f\u00e5r styrket sin innflytelse i oversiktsarbeidet, og bidratt til valg av trivsels- og folkehelseskapende tiltak. 3. Hovedaktiviteter og tidsplan. Fase I: 2015 Velge ut nasjonale, regionale og lokale samarbeidspartnere Rekruttere og involvere eksempelkommuner via fylkeskommuner, herunder forankring, kompetansebygging, st\u00f8tte/ veiledning og tilskudd. Fylkeskommuner og kommuner skal bidra med egne ressurser i arbeidet. Utvikle et relevant formidlingsopplegg der eksempler p\u00e5 n\u00e6rmilj\u00f8kvaliteter, metoder for innhenting av kunnskap og tiltak formidles til deltakende kommuner. \u00c5rlig rapportering av framdrift og status om lokale prosjekter. Fase II: Det gjennomf\u00f8res sentrale og regionale samlinger basert bl.a. p\u00e5 regionale og lokale problemstillinger som \u00f8nskes n\u00e6rmere belyst. Innarbeide kunnskap fra utviklingsarbeidet i kommunes planarbeid. \u00c5rlig rapportering om framdrift og status for lokale prosjekter. 3\n\n\n\n4 Tiltaksmidler fra 2017 (kartleggingsfasen avsluttes 1 \u00e5r etter konstituert nytt kommunestyre). Tiltaksmidler i samarbeid med andre statlige akt\u00f8rer. 4. Metoder for innhenting av lokal kunnskap Etter plan- og bygningsloven skal det legges til rette for deltakelse i planprosesser. I folkehelseloven er medvirkning et hovedprinsipp. For \u00e5 styrke dette arbeidet er det etablert et bilateralt samarbeid mellom Planavdelingen i KMD og Helsedirektoratet om medvirknings- og empowerment arbeidet. Aktuelle metoder for kunnskapsinnhenting kan v\u00e6re en kombinasjon av kvantitative metoder (f.eks survey) og/ eller kvalitative metoder som dybdeintervju, dialog- og fokusgrupper og frivillige organisasjoner. Bruk av lokalmedia og sosiale medier vil ogs\u00e5 kunne v\u00e6re relevant. Det vises til flere metodeinnspill fra Evalueringsrapporten om \u00abFolkehelse og n\u00e6rmilj\u00f8kvaliteter\u00bb (2015) og Veileder om medvirkning utarbeidet av KMD (2014). 5. Prosjektets produkter - Kommunenes oversikts- og planarbeid har integrert mer relevante tiltak som samsvarer med folks behov - Kommunen har et bedre kunnskapsgrunnlag om kommunale tjenesters innsats i de enkelte lokalsamfunn, herunder lokal status, utfordringer og viktige samarbeidspartnere - Kommunene har eksempler p\u00e5 n\u00e6rmilj\u00f8kvaliteter, metoder og tiltak som kommunen kan bruke i sitt videre arbeid - Rapport fra utdanningsinstitusjoner om f\u00f8lge-med og evalueringsoppgaver 6. Organisering av prosjektet internt og eksternt. Roller og ansvar. Prosjektet er organisert i den administrative linje i Hdir med forankring til FLMH v/avd dir. Helsedirektoratet har en lovfestet rolle som fag- og regelverksforvalter og iverksetter av nasjonal politikk. Helsedirektoratet initierer og utvikler sin underst\u00f8ttende rolle bl.a. ved styrking av medvirkning og empowermentperspektivet i folkehelsearbeidet. I utviklingen av helsefremmende n\u00e6rmilj\u00f8er vil Helsedirektoratet legge til rette for samarbeid med relevante statlige akt\u00f8rer. Fylkeskommunen skal etter 20 (Folkehelseloven) bidra til \u00e5 underst\u00f8tte kommunenes folkehelsearbeid og en p\u00e5driver for og samordner av folkehelsearbeidet. Etter 21 p\u00e5legges fylkeskommunen \u00e5 ha n\u00f8dvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og bl.a. underst\u00f8tte kommunene med opplysninger fylkeskommunen framskaffer tilgjengelige. Tilskuddsmidler tildeles fylkeskommuner etter s\u00f8knad til Helsedirektoratet. Fylkeskommuner innstiller og velger ut kommuner som f\u00e5r tilskudd. Kommuner s\u00f8ker og rapporterer til 4\n\n\n\n5 fylkeskommunen som gir en samlet tilbakemelding til Helsedirektoratet. Som del av s\u00f8knads - prosedyre vil det bli lagt vekt p\u00e5 at fylkeskommuner og kommuner bidrar med egne ressurser i arbeidet. Evalueringen og erfaringer fra \u00abFolkehelse og n\u00e6rmilj\u00f8kvaliteter\u00bb viser betydningen av \u00e5 etablere et samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner og h\u00f8gskole/universitetsmilj\u00f8er. Dette bidrar til \u00e5 styrke samarbeid mellom partene og gir sterkere legitimitet og forankring innad i kommuner og fylkeskommuner. 7. Tverrsektorielt samarbeid. Tverrsektorielt samarbeid om folkehelse omfatter samarbeid p\u00e5 flere forvaltningsniv\u00e5er, kommunalt, fylkeskommunalt og p\u00e5 sentralt niv\u00e5 I folkehelsearbeidet er det et m\u00e5l \u00e5 f\u00e5 mange sektorer til \u00e5 samarbeide. Et effektivt folkehelsearbeid m\u00e5 derfor ut\u00f8ver i alle samfunnssektorer og i felles innsats p\u00e5 tvers av sektorene. Dette gjelder p\u00e5 alle forvaltningsniv\u00e5. Samarbeid p\u00e5 kommunalt og fylkeskommunalt niv\u00e5 P\u00e5 fylkes- og p\u00e5 kommunalt niv\u00e5 legger folkehelseloven vekt p\u00e5 at kommuners og fylkeskommuners arbeid med folkehelse l\u00f8ftes inn i de oppgaver og virkemidler kommuner og fylkeskommuner allerede har. Som folkevalgte politiske organ r\u00e5r kommunen og fylkeskommunen over politiske virkemidler i form av \u00e5 kunne foreta lokale og regionale prioriteringer. Kommunen og fylkeskommunen er tillagt oppgaver innen samfunnsutvikling, planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommune og fylkeskommune r\u00e5r over sentrale virkemidler i form av \u00e5 kunne utvikle egen virksomhet i samsvar med folkehelsem\u00e5l, ikke minst gjelder det tjenestevirksomheten. I folkehelsearbeidet er det vesentlig \u00e5 kjenne til og \u00e5 samarbeide med en rekke akt\u00f8rer. Det er derfor viktig \u00e5 forst\u00e5 betydningen av ulike kompetanseomr\u00e5der og hvordan disse kan brukes inn mot felles m\u00e5l. Samhandlings- og nettverkskompetanse blir sentralt, ikke minst kunnskap om samarbeidsstrukturer og mulige m\u00f8teplasser og arenaer. Dette gjelder ogs\u00e5 organisering og ledelse. Plan- og bygningsloven utgj\u00f8r et sentralt samordnings- og prioriteringspolitisk virkemiddel p\u00e5 kommunalt- og fylkeskommunalt n\u00e5. Forankring i plan ivaretar langsiktighet, det demokratiske perspektivet og kontinuitet i arbeidet. Samarbeid p\u00e5 sentralt niv\u00e5 I folkehelsearbeidet er det sentralt \u00e5 arbeide mer m\u00e5lrettet med samordning mellom ulike statlige akt\u00f8rer n\u00e5r det gjelder oppf\u00f8lging og veiledning overfor kommunene som gir gode l\u00e6ringseffekter lokalt og mulige forenklings og effektiviseringsgevinster. Skal tverrsektorielt samarbeid og samhandling lykkes forutsetter det bl.a.: - God kunnskap om de andres profesjoner - \u00c5 respektere andres profesjoner og roller - \u00c5 sette felles m\u00e5l for samhandlingen/samarbeidet 5\n\n\n\n6 - \u00c5 avklare roller, forventninger og praktiske oppgaver - \u00c5 ha et klart mandat fra sin ledelse - Samarbeidet m\u00e5 bety noe for alle deltakerne N\u00e6rmilj\u00f8samarbeid mellom 5 statlige organer: Helsefremmende n\u00e6rmilj\u00f8utvikling, herunder tilrettelegging for et aktivt friluftsliv i n\u00e6rmilj\u00f8et og \u00e5 ivareta folkehelseperspektivet i bolig-, areal- og transportplanlegging, forutsetter tversektorielt samarbeid. For bedre \u00e5 oppn\u00e5 synergieffekter innenfor felles m\u00e5l og virkemidler i n\u00e6rmilj\u00f8et har Milj\u00f8direktoratet, Helsedirektoratet, Vegdirektoratet, Husbanken og Kommunal- og moderniseringsdepartementet et samarbeid for informasjonsutveksling og identifisering av felles m\u00e5l. Helsedirektoratet og Milj\u00f8direktoratet arbeider med \u00e5 utvikle og forankre samarbeidet mellom de to etatene gjennom en formell samarbeidsavtale. 8. Formidling Formidling av kommuneeksempler om n\u00e6rmilj\u00f8kvaliteter: Spredning og formidling av kommuneeksempler om n\u00e6rmilj\u00f8kvaliteter inng\u00e5r som en viktig oppgave i utviklingsarbeidet. Her vil eksempler bl.a. om hvordan kunnskap om n\u00e6rmilj\u00f8kvaliteter kan bidra til \u00e5 styrke oversiktsarbeidet etter folkehelseloven, eksempler p\u00e5 folkelig medvirkning, metoder og aktivitet i utvikling av eget n\u00e6rmilj\u00f8 og lokalsamfunn for en positiv lokalsamfunnsutvikling og eksempler om hvordan utdanningsinstitusjoner integrerer folkehelse og lokalsamfunn i sine utdanninger gjennom sin f\u00f8lge-med rolle. Eksemplene kan ogs\u00e5 v\u00e6re til nytte og verdi i prosessene rundt kommunereformen: Hvordan kan n\u00e6rmilj\u00f8- og lokalsamfunnsutvikling v\u00e6re et insitament for \u00e5 bidra til gode samfunnsutviklingsprosesser? Det utarbeides et formidlingsplan koordinert og tilpasset rutiner til kommunerapportering til fylkeskommunen. Flere akt\u00f8rer kan bidra i utformingen av formidlingsplanen, bl.a. gjennom det tverrsektorielle samarbeidet som omtalt i pkt 7. Planavdelingen i KMD vil v\u00e6re en viktig samarbeidspartner s\u00e6rlig knyttet til metoder og kunnskap om medvirkning etter plandelen i plan- og bygningsloven og formidling av erfaringer. Som ledd i kompetansebygging med eksempler om integrering av n\u00e6rmilj\u00f8kvaliteter og folkehelse i utdanninger, vil medvirkende h\u00f8gskoler/universiteter i utviklingsarbeidet ha en viktig formidlingsrolle. 9. Budsjett og finansiering: Fylkeskommunene blir p\u00e5 generelt grunnlag invitert til deltakelse i prosjektet \u00abN\u00e6rmilj\u00f8 og lokalsamfunn\u00bb. Midler kanaliseres gjennom fylkeskommunen til kommuneniv\u00e5 etter s\u00f8knad. Kommuner utvikler kunnskap og eksempler p\u00e5 hvordan n\u00e6rmilj\u00f8- og lokalsamfunnskvaliteter kan integreres i kommuneplanarbeidet. Fylkeskommuner som \u00f8nsker \u00e5 delta i prosjektet, forplikter seg til 6\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fcd5bca6-ec1a-482f-951a-dab81a0e4d71"} +{"url": "http://www.prgmea.com/15/2014/05/3266.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00243.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:48Z", "text": "\n\n# bl\u00e6re kateter\n\nSkrevet av: *Anne Marie Jensen* oppdatert: 2014-05-21\n\n| |\n\nbl\u00e6ren holder urinen f\u00f8r det kan bli utvist fra kroppen gjennom urinering. n\u00e5r nyrene skape urinen, reiser det gjennom r\u00f8rene kalles urinlederne ned i bl\u00e6ren. en bl\u00e6re kateter, ofte kalt en urin kateter, er en tube satt inn i bl\u00e6ren for \u00e5 t\u00f8mme urin fra kroppen i stedet for normal vannlating. en pose festet til kateteret r\u00f8ret samler urinen. \nprosedyren for \u00e5 plassere en bl\u00e6re kateter kalles kateterisering. urinen kommer ut av bl\u00e6ren og str\u00f8mmer gjennom urinr\u00f8ret til \u00e5 forlate kroppen. f\u00f8r kateterisering, blir urinr\u00f8ret rengjort og et sterilt bl\u00e6re kateter settes inn i bl\u00e6ren gjennom urinr\u00f8ret. en liten ballong er festet til enden av kateteret for \u00e5 holde den p\u00e5 plass. en liten mengde sterilt vann vil bli satt inn i porten til ballongen n\u00e5r den er i bl\u00e6ren. \nsette en bl\u00e6re kateter er vanligvis en rask prosedyre. selv om det vanligvis ikke smertefullt, kan en pasient f\u00f8le litt ubehag. hvor lenge kateteret forblir i bl\u00e6ren avhenger opprinnelige grunnen til at det ble plassert og pasientens tilstand. fjerning av kateteret inneb\u00e6rer slippe ut luft i ballongen og langsomt trekke r\u00f8ret ut av bl\u00e6ren gjennom urinr\u00f8ret. \nkomplikasjoner under plassering av bl\u00e6re kateter eller kort tid etter er uvanlig, men kan forekomme. bl\u00f8dning eller traume til urinr\u00f8ret kan forekomme, s\u00e6rlig hvis ballongen er oppbl\u00e5st f\u00f8r den er tredd helt gjennom urinr\u00f8ret. kateter kan ogs\u00e5 blokkeres, noe som hindrer flyten av urin fra kroppen. \nandre komplikasjoner eller risiko forbundet med kateter bruk inkluderer en bl\u00e6re infeksjon, som kan reise til nyrene. hudirritasjon og sammenbrudd rundt kateteret nettstedet kan ogs\u00e5 forekomme. komplikasjoner fra en bl\u00e6re kateter er mer sannsynlig \u00e5 oppst\u00e5 n\u00e5r det blir brukt lang sikt. \n\n| | |\n| | |\n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "86bbbb24-1cc4-4437-a02c-21c1e6648b78"} +{"url": "http://docplayer.me/4836726-Medikamentell-behandling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:42:21Z", "text": "1 MEDIKAMENTELL BEHANDLING NSAIDs - Betennelsesdempende medisiner uten kortison Dette er en gruppe medisiner som virker p\u00e5 samme m\u00e5te, men som har ulike virkestoff. Eksempler er: Ibux, Brufen, Naprosyn, Naproxen, Voltaren, Orudis, Ketoprofen, Felden, Pirox, Brexidol, Indosid. Disse medikamentene er p\u00e5 mange m\u00e5ter basismedisiner i behandlingen av revmatiske sykdommer. De virker b\u00e5de betennelsesdempende, smertestillende og febernedsettende. Den betennelsesdempende effekten kommer av at medisinene hindrer dannelse av Prostaglandiner, som fremmer betennelser i ledd, sener og slimposer. NSAIDs reduserer hevelse og subjektivt ubehag. Disse medisinene kan ogs\u00e5 dempe stivhet og \u00f8mhet i muskler, sener og senefester. De virker mot plagene, men p\u00e5virker ikke selve \u00e5rsaken til sykdommen. NSAIDs finnes i forskjellige former, alt avhengig av hvilket preparat som velges: Tabletter, miksturer og stikkpiller. Tabletter der preparatnavnet har E eller EN (for eksempel Napren-E) etter navnet, er s\u00e5kalte enterotabletter. Det betyr at tablettene er glassert utenp\u00e5 slik at de ikke blir l\u00f8st opp av magesyren, men i tarmen. Dermed unng\u00e5s den direkte irriterende effekten virkestoffet kan ha p\u00e5 slimhinnen i mavesekken. For \u00e5 oppn\u00e5 denne virkningen m\u00e5 disse tablettene svelges hele. For \u00e5 redusere mulige plager fra mage/tarm, b\u00f8r NSAIDs som skal svelges tas sammen med litt mat og minst 1/2 glass med drikke.. Prostaglandiner finnes naturlig i magesekken der de har til oppgave \u00e5 beskytte mageslimhinnen. Ved \u00e5 hindre produksjonen av prostaglandiner, kan man dermed f\u00e5 bivirkninger fra mage/tarm. Enkelte kan oppleve irritasjon av mave/tarmslimhinnen med kvalme, sure oppst\u00f8t, magesmerter og diar\u00e9. En sjelden bivirkning er maves\u00e5r, men dette forekommer sjeldnere hos barn enn hos voksne. Hodepine, svimmelhet og tretthet kan forekomme, og man kan ogs\u00e5 f\u00e5 v\u00e6skeopphopning i kroppen. NSAIDs b\u00f8r ikke brukes av bl\u00f8dere eller de som bruker Marevan, og m\u00e5 brukes med stor forsiktighet hvis man tidligere har hatt mages\u00e5r eller har nyresykdom/leversykdom. Effekten av enkelte NSAIDs kan p\u00e5virkes av andre legemidler. Sp\u00f8r legen. 1\n\n\n\n2 Sandimmun Neoral (ciklosporin-a, Cy-A) Sandimmun er en medisin som virker hemmende p\u00e5 kroppens immunsystem. Sandimmun brukes s\u00e6rlig i forbindelse med transplantasjoner (nyre, hjerte, lunge etc.), men brukes ogs\u00e5 enkelte ganger i behandlingen av revmatiske sykdommer. Som regel kombinerer man da med andre medisiner. Ved revmatiske sykdommer blokkerer Sandimmun visse substanser fra noen hvite blodlegemer som direkte eller indirekte deltar i sykdomsutviklingen. Effekten kommer vanligvis etter 4-8 uker. Medisinen finnes som kapsler og i flytende form. Kapsler: Skal oppbevares ved v\u00e6relsestemperatur (ikke i kj\u00f8leskap)i foliepakningen. Svelges hele med et glass vann. Mikstur: Skal oppbevares ved v\u00e6relsestemperatur. Fortynnes i et glass (ikke plastbeholder) like f\u00f8r den skal tas, fortrinnsvis i appelsin- eller eplejuice. Annet drikke som f.eks. brus kan ogs\u00e5 benyttes. Grapefruktjuice b\u00f8r derimot unng\u00e5s. Pipetten som f\u00f8lger med i pakningen t\u00f8rkes av med en ren papirserviett. Pipetten skal ikke skylles med vann eller annen v\u00e6ske. Bivirkninger er vanligvis doseavhengige og milde og krever ikke at behandlingen avbrytes. I starten av behandlingen kan enkelte f\u00e5 moderat kvalme og /eller diar\u00e9. En brennende f\u00f8lelse i hender og f\u00f8tter kan ogs\u00e5 oppst\u00e5 (vanligvis i den f\u00f8rste behandlingsuken). Andre bivirkninger kan v\u00e6re lett skjelving p\u00e5 hendene, varmefornemmelse i huden og \u00f8kt h\u00e5rvekst. Tannkj\u00f8ttet kan bli litt fyldigere. Sandimmun kan hos enkelte p\u00e5virke nyrenes og leverens funksjon, samt medf\u00f8re et forh\u00f8yet blodtrykk. Dette kontrolleres derfor n\u00f8ye under behandlingen. Regelmessige kontroller hos lege er n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre best mulig behandlingsresultat. Spesielt i begynnelsen er det n\u00f8dvendig med gjentatte kontroller med blodpr\u00f8ver, urinpr\u00f8ver og blodtrykksm\u00e5ling. Legen lager en plan for dette. Pasienter som behandles med Sandimmun m\u00e5 unng\u00e5 sterk soling. Bruk solkrem med h\u00f8y faktor (solfaktor 15 eller mer) i direkte sol. Behandlingen kan gi \u00f8kt risiko for infeksjoner. Kontakt lege ved symptomer som feber, vondt i halsen, forkj\u00f8lelse eller influensa. Effekten av behandlingen kan p\u00e5virkes hvis det samtidig tas andre legemidler, f.eks. antibiotika og da s\u00e6rlig trimetoprim. Dette gjelder ogs\u00e5 for legemidler som er kj\u00f8pt uten resept. NSAIDs (betennelsesdempende medisiner som ikke inneholder kortison), m\u00e5 brukes med forsiktighet. Man m\u00e5 alltid snakke med lege f\u00f8r man tar andre medisiner. Visse vaksiner skal ikke tas under behandlingen med Sandimmun. Sp\u00f8r legen. Intraven\u00f8s immunglobulin OCTAGAM 2\n\ni foliepakningen. Svelges hele med et glass vann.\")\n\n3 Octagam er et middel som brukes i behandlingen av noen infeksjoner og immundefekter. I en del tilfeller bruker vi det ogs\u00e5 i behandlingen av barn og ungdom med barneleddgikt. Octagam inneholder egentlig ikke en medisin, men et eggehvitestoff, immunglobulin, som finnes naturlig i blodet. Octagam er laget av blodet fra friske, norske blodgivere, tappet ved norske blodbanker. Immunglobulin virker som antistoff. Ved infeksjoner, for eksempel forkj\u00f8lelse, mobiliseres kroppens immunforsvar. Immunforsvaret identifiserer \"inntrengeren\" (for eksempel influensaviruset) som \"fiende\" og angriper den deretter ved \u00e5 danne antistoff mot den. H\u00f8ye doser med immunglobulin forandrer immunforsvaret, men n\u00f8yaktig hvordan det virker er ikke klarlagt. Immunglobulinet som finnes i Octagam virker sannsynligvis p\u00e5 flere ledd i betennelsesprosessen ved blant annet revmatiske sykdommer. Octagam gis intraven\u00f8st, det vil si rett i blod\u00e5ren. Dette gj\u00f8res p\u00e5 sykehuset og behandlingen gis som regel over to dager, en dose den ene dagen og neste dose p\u00e5f\u00f8lgende dag. Infusjonen varer over flere timer, men pasienten trenger ikke ligge i sengen hele tiden. Pasienten m\u00e5 overnatte i avdelingen mellom de to dosene. Octagam gis vanligvis en gang i m\u00e5neden over en periode, men pasienten kommer hjem mellom hver behandling. Vi m\u00e5ler temperatur, puls og blodtrykk flere ganger under infusjonen for \u00e5 kontrollere at pasienten t\u00e5ler behandlingen. Legen bestemmer hvor mange behandlinger som er n\u00f8dvendig. Lette bivirkninger forekommer, men forsvinner som regel raskt. Disse bivirkningene er hodepine, feber og kvalme. Blodtrykket kan ogs\u00e5 endre seg. Mer sjeldne bivirkninger er svimmelhet, ryggsmerter, kaldsvette og f\u00f8lelsen av \u00e5 fryse, t\u00f8rrhoste og kortpustethet. Octagam kan redusere effekten av en del vaksiner (levende svekkede vaksiner). Legen m\u00e5 kontaktes hvis vaksinering er aktuelt. Kortison-preparater PREDNISOLON Kortison er et hormon som kroppen lager i binyrene. Kortison produseres i varierende mengde i l\u00f8pet av d\u00f8gnet. N\u00e5r man gir tilskudd av kortison ved behandling av revmatiske sykdommer er det fordi dette stoffet er et av de mest effektive betennelsesdempende midler vi kjenner. Effekten kommer allerede fra f\u00f8rste dag. Prednisolon virker derfor sv\u00e6rt bra p\u00e5 stivhet, smerte, leddhevelse, tr\u00f8tthet og feber, men har dessverre ikke god nok bremsende effekt p\u00e5 skadene som kan utvikle seg i leddene. Det er derfor vanligvis n\u00f8dvendig med andre 3\n\n som \\\"fiende\\\" og angriper den deretter ved \u00e5 danne antistoff mot den.\")\n\n4 medisiner i tillegg, ikke minst fordi langvarig bruk av Prednisolon i h\u00f8ye doser kan ha mange uheldige bivirkninger. Vanligvis innledes behandlingen med den h\u00f8yeste dosen, som deretter gradvis reduseres til en bestemt vedlikeholdsdose. N\u00e5r behandlingen skal avsluttes b\u00f8r dosen reduseres gradvis. Legen informerer om hvordan dette skal gj\u00f8res. Prednisolon f\u00e5s som tabletter og mikstur. Medisinen taes vanligvis 1-2 ganger i d\u00f8gnet, og noen ganger annethvert d\u00f8gn. Man b\u00f8r ta medisinen sammen med litt mat og minst 1/2 glass med drikke for \u00e5 redusere muligheten for plager fra mage/tarm. Ved uttalt morgenstivhet kan det hjelpe \u00e5 ta medisinen minutter f\u00f8r man st\u00e5r opp. Bivirkningene er avhengige av dose og behandlingstid og opph\u00f8rer gradvis n\u00e5r man reduserer dosen og/eller eventuelt slutter med medisinen. De vanligste bivirkningene er \u00f8kt matlyst, vekt\u00f8kning, tendens til v\u00e6skeopphopning i kroppen, endret fettfordeling med rundhet i kinn og ansikt. Dette g\u00e5r tilbake n\u00e5r dosen reduseres eller behandlingen avsluttes. Hvis man g\u00e5r raskt opp i vekt kan noen f\u00e5 strekkmerker i huden. I enkelte tilfeller kan man f\u00e5 litt magebesv\u00e6r, da spesielt hvis man st\u00e5r p\u00e5 en h\u00f8y dose eller hvis man tar Prednisolon sammen med NSAID (betennelsesdempende medisin som ikke inneholder kortison). Noen opplever hum\u00f8rsvingninger. Kortisonbehandling f\u00f8rer til noe \u00f8kt tap av kalk fra skjelettet og da s\u00e6rlig i rygg, l\u00e5rhals og h\u00e5ndrot. De lange r\u00f8rknoklene i armer og ben p\u00e5virkes mye mindre. Enkelte kan utvikle benskj\u00f8rhet ved behandling med store doser over lengre tid. Veksthemming kan ogs\u00e5 forekomme ved langvarig behandling med store doser, og kan v\u00e6re et vanskelig problem for enkelte. Kortison er et livsviktig hormon. Ved ekstra tilf\u00f8rsel vil kroppens egen produksjon avta, derfor m\u00e5 medisinen trappes ned over tid slik at kroppen f\u00e5r tid til \u00e5 gjenoppta egenproduksjonen. MAN M\u00c5 IKKE REDUSERE DOSEN P\u00c5 EGENH\u00c5ND UTEN \u00c5 HA SNAKKET MED LEGE\\! Ved sykdom/skade og kraftige infeksjoner, \u00f8ker kroppens kortisonbehov, ta i tilfelle kontakt med lege. Effekten kan p\u00e5virkes av andre legemidler. Sp\u00f8r legen. SOLU-MEDROL Solu-Medrol er et kortisonpreparat som brukes som intraven\u00f8s behandling n\u00e5r det er n\u00f8dvendig \u00e5 gi h\u00f8ye doser p\u00e5 kort tid. Kortison er et hormon og lages normalt i binyrene. Stoffet er et av de mest effektive betennelsesdempende midler vi kjenner og virker derfor sv\u00e6rt bra p\u00e5 stivhet, smerte, leddhevelse, tr\u00f8tthet og feber. Medisinen har dessverre ikke bremsende effekt p\u00e5 skadene som kan utvikle seg i leddene. Solu-Medrol p\u00e5virker ikke 4\n\n\n\n5 selve \u00e5rsaken til sykdommen og det er n\u00f8dvendig \u00e5 bruke andre medisiner i tillegg. Solu-Medrol brukes i de tilfeller der Prednisolontabletter ikke er nok. Medisinen gis intraven\u00f8st, det vil si rett i blod\u00e5ren. Dette gj\u00f8res p\u00e5 sykehuset, vanligvis med 1-2 m\u00e5neders mellomrom over en periode. Pasienten kommer hjem mellom behandlingene. Bivirkningene er avhengige av dose og behandlingstid. De vanlige bivirkningene er mindre uttalt enn ved tablettbehandling med Prednisolon fordi en ofte klarer seg med mindre totaldose over tid enn ved Prednisolontabletter alene. Noen kan f\u00e5 \u00f8kt matlyst, vekt\u00f8kning, tendens til v\u00e6skeopphopning i kroppen, endret fettfordeling med rundhet i kinn og ansikt. Dette g\u00e5r tilbake n\u00e5r dosen reduseres eller behandlingen avsluttes. Hvis man g\u00e5r raskt opp i vekt kan noen f\u00e5 strekkmerker i huden. Noen kan f\u00e5 allergiske reaksjoner. Jenter kan oppleve \u00e5 f\u00e5 noe mer uregelmessig menstruasjon. Enkelte opplever store hum\u00f8rsvingninger. Kortisonbehandling f\u00f8rer til noe \u00f8kt tap av kalk fra skjelettet og enkelte kan utvikle benskj\u00f8rhet ved behandling med store doser over lengre tid. Veksthemming kan ogs\u00e5 forekomme ved langvarig behandling med store doser. I enkelte tilfeller kan man f\u00e5 litt magebesv\u00e6r. Kortison er et livsviktig hormon. Gir man ekstra kortison vil kroppens egenproduksjon avta noe. Ved sykdom/skade \u00f8ker kroppens kortisonbehov og det kan v\u00e6re aktuelt med ekstra tilf\u00f8rsel. Ta i tilfelle kontakt med lege. Effekten av Solu-Medrol kan p\u00e5virkes av andre legemidler. Sp\u00f8r legen. Azathioprin - Imurel Imurel brukes enkelte ganger ved leddgikt og noen bindevevssykdommer. Medisinen kan brukes alene, men benyttes ofte sammen med et kortisonpreparat i h\u00e5p om \u00e5 kunne redusere mengden kortison. Behandlingen kan dempe leddhevelsen, smertene og stivheten. Virkningen av medisinen kommer langsomt, ofte ikke f\u00f8r etter 3-6 m\u00e5neders behandling. Det er ikke mulig \u00e5 si p\u00e5 forh\u00e5nd hvem medisinen virker p\u00e5. Som regel stopper man behandlingen hvis man ikke har hatt effekt etter ca. 6 m\u00e5neder. Medisinen gis som tabletter og b\u00f8r svelges med 1/2-1 glass med drikke. Om mulig tas den sammen med litt mat. Enkelte kan bli kvalme og f\u00e5 nedsatt matlyst i starten av behandlingen, men dette g\u00e5r som oftest over. Andre bivirkninger kan v\u00e6re svimmelhet, diar\u00e9 og stivhet. Noen kan ogs\u00e5 reagere allergisk. 5\n\n\n\n6 Medisinen kan gi alvorlige bivirkninger, for eksempel utslett, bl\u00f8dninger og feber. Imurel kan ogs\u00e5 gi \u00f8kt infeksjonsfare. Man m\u00e5 derfor kontakte lege med en gang dersom man plutselig f\u00e5r feber, s\u00e5r hals eller bl\u00f8r neseblod uten kjent \u00e5rsak. I sjeldne tilfeller kan noen oppleve h\u00e5ravfall, men det vokser ut igjen n\u00e5r man slutter med behandlingen. Imurel kan f\u00f8re til nedsatt produksjon av nye blodceller, men dette vil i tilfelle bli oppdaget ved blodpr\u00f8vekontroller. Blodpr\u00f8vene viser om du t\u00e5ler medisinen. Legen lager en plan for dosering. Risikoen for alvorlige bivirkninger er sv\u00e6rt liten s\u00e5 lenge legen f\u00f8lger med p\u00e5 blodpr\u00f8veverdiene. Det er veldig viktig \u00e5 ikke ta flere tabletter enn det legen har bestemt. Det hjelper ikke p\u00e5 sykdommen \u00e5 ta en ekstra tablett p\u00e5 en smertefull dag, da stoffet i seg selv ikke virker smertestillende og virkningen f\u00f8rst kommer etter lang tid. Doseringen m\u00e5 heller ikke reduseres p\u00e5 egenh\u00e5nd uten \u00e5 ha kontaktet lege. Jenter m\u00e5 ikke bli gravide s\u00e5 lenge de bruker Imurel p.g.a. fare for fosterskader. Jenter som er seksuelt aktive m\u00e5 derfor sikre seg med prevensjon. Imurel b\u00f8r ogs\u00e5 unng\u00e5s ved amming. Effekten av Imurel kan p\u00e5virkes av andre legemidler. Sp\u00f8r legen. Cyklofosfamid - Sendoxan Sendoxan er en cellegift som brukes i spesielle tilfeller ved enkelte bindevevssykdommer. Den brukes nesten aldri i behandlingen av leddgikt. Sendoxan finnes i tablettform, men gis vanligvis intraven\u00f8st, det vil si rett i blod\u00e5ren. Medisinen gis gjerne gjentatte ganger, ofte med ca. 1-2 m\u00e5neders mellomrom. Legen bestemmer hvor ofte pasienten skal ha medisinen. Intraven\u00f8s behandling gis p\u00e5 sykehuset, men pasienten kommer selvf\u00f8lgelig hjem mellom hver behandling. Det er viktig \u00e5 drikke mye den dagen man f\u00e5r medisinen, fordi den kan virke uheldig p\u00e5 urinbl\u00e6ra. Ved stor v\u00e6sketilf\u00f8rsel \"renses\" urinbl\u00e6ra. Hvor mye man skal drikke, vil man f\u00e5 beskjed om p\u00e5 sykehuset. ved intraven\u00f8s Sendoxanbehandling De vanligste bivirkningene er kvalme, brekninger og nedsatt matlyst. Man f\u00e5r alltid kvalmestillende medisin i forbindelse med Sendoxanbehandlingen. Medisinen kan ogs\u00e5 f\u00f8re til forbig\u00e5ende nedsatt produksjon av nye blodceller. Dette vil i tilfelle bli oppdaget ved blodpr\u00f8vekontroll. Noen kan miste h\u00e5r under behandlingen, men det vokser ut igjen n\u00e5r man slutter med medisinen. Noen kan f\u00e5 forbig\u00e5ende utslett. 6\n\n\n7 Det er en viss risiko for infertilitet, spesielt hvis behandlingen g\u00e5r over lang tid. Man m\u00e5 ta blod- og urinpr\u00f8ver f\u00f8r og etter behandlingen for \u00e5 ha kontroll med om man t\u00e5ler medisinen. Legen lager en plan for dette. Hvis man f\u00e5r feber, s\u00e5rhet i munn/hals, nesebl\u00f8dning eller bl\u00e5merker uten kjent \u00e5rsak, m\u00e5 lege kontaktes. Medisinen skilles ut gjennom urinen. Det er viktig \u00e5 drikke mye og tisse ofte under behandlingen, fordi Sendoxan kan gi betennelse i urinbl\u00e6ra. Slik f\u00e5r man god gjennomskylling av urinbl\u00e6ra og kan forebygge betennelse. Man m\u00e5 ikke drikke alkohol i en periode med Sendoxanbehandling. Jenter m\u00e5 ikke bli gravide under en periode med Sendoxanbehandling p.g.a fare for fosterskader. Jenter som er seksuelt aktive m\u00e5 sikre seg med prevensjon. Gutter m\u00e5 ogs\u00e5 sikre at kj\u00e6resten ikke blir gravid om han er under behandling med Sendoxan. Noe av Sendoxan kan g\u00e5 over i morsmelk. Methotrexate Methotrexate (MTX) er en cellegift, men dosene som gis ved revmatiske sykdommer er langt lavere enn de som brukes ved kreftsykdommer. Medisinen hemmer dannelsen av stoffer som er n\u00f8dvendige for at celledeling skal skje. Medisinen demper selve sykdomsaktiviteten. Leddhevelser kan g\u00e5 tilbake og allmenntilstanden bedre seg. Methotrexate har vist seg \u00e5 v\u00e6re effektiv i behandlingen av revmatiske sykdommer, men det kan ta 3-6 uker f\u00f8r man merker noen effekt. Methotrexate kan tas som tabletter eller spr\u00f8yte. Medisinen tas i l\u00f8pet av et d\u00f8gn en fast dag i uken. Methotrexate tabletter b\u00f8r tas 1 time f\u00f8r eller 1 \u00bd-2 timer etter m\u00e5ltid. Tablettene b\u00f8r tas med rikelig drikke, \u00bd-1 glass. Man m\u00e5 aldri forandre dosen uten \u00e5 ha snakket med lege. Kvalme, nedsatt matlyst eller diar\u00e9 kan forekomme dagen etter inntak av Methotrexate. Dette g\u00e5r vanligvis over, er ikke farlig og kan eventuelt behandles med kvalmestillende midler. Noen ganger vil inntak av folsyre minske en eventuell kvalme. I sjeldne tilfeller kan man f\u00e5 s\u00e5r/blemmer i munnhulen. Det er ikke farlig, men man m\u00e5 da kontakte lege. Methotrexate kan hemme dannelsen av nye blodlegemer og p\u00e5virke leveren. For \u00e5 kontrollere dette m\u00e5 man ta blodpr\u00f8ver hver fjortende dag de to f\u00f8rste m\u00e5nedene p\u00e5 medisinen. Deretter tar man blodpr\u00f8ver en gang i m\u00e5neden dersom blodpr\u00f8vene er i orden. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil man raskt oppdage om man ikke t\u00e5ler medisinen og eventuelt m\u00e5 redusere dosen. Hvis man m\u00e5 bruke andre medisiner enn Methotrexate, m\u00e5 man si i fra til legen. Enkelte 7\n\n\n\n8 medisiner b\u00f8r ikke kombineres med Methotrexate, f.eks. acetylsalicylpreparater (f.eks. Dispril, Novid), og et antibiotikum som heter trimetoprim. Barn kan f\u00f8lge vanlig vaksinasjonsprogram, men unng\u00e5 levende vaksiner hvis ikke annet er avtalt med lege. Om det er vannkopper i n\u00e6rmilj\u00f8et, b\u00f8r en pr\u00f8ve \u00e5 unng\u00e5 smitte. St\u00e5r en p\u00e5 h\u00f8y dose Methotrexate og f\u00e5r vannkopper, kan det v\u00e6re aktuelt \u00e5 gi immunglobulin. Behandlingen m\u00e5 skje raskt om det skal ha noen hensikt. Kontakt i tilfelle lege. Man b\u00f8r v\u00e6re forsiktig og helst unng\u00e5 alkohol n\u00e5r man st\u00e5r p\u00e5 Methotrexate. Jenter som er seksuelt aktive m\u00e5 sikre seg med prevensjon. Man b\u00f8r ikke bli gravid/gj\u00f8re noen gravid f\u00f8r man har v\u00e6rt helt uten Methotrexate en periode, gutter i 3-4 m\u00e5neder, jenter i 4-6 m\u00e5neder. Ved mistanke om allergisk reaksjon eller alvorlige bivirkninger (utslett, bl\u00f8dninger, alvorlig infeksjon, uforklarlig feber), b\u00f8r man midlertidig slutte \u00e5 ta medikamentet og kontakte lege. V\u00e6r ogs\u00e5 spesielt oppmerksom p\u00e5 utvikling av tungpustethet og/eller t\u00f8rrhoste av ukjent \u00e5rsak. Kontakt i tilfelle lege. Hydroxyklorokin - Plaquenil Plaquenil er egentlig et antimalariamiddel, men har v\u00e6rt brukt i behandling av revmatiske sykdommer i mange \u00e5r. Medisinen virker slik at den kan dempe sykdomsaktiviteten. Ca % av pasienter med leddgikt som behandles med medikamentet f\u00e5r mindre leddhevelse, smerter og stivhet. Plaquenil kan ogs\u00e5 minske sykdomsaktiviteten ved bindevevssykdommer med spesielt god virkning p\u00e5 hudutslett. Dessuten har medisinen en gunstig effekt p\u00e5 blodlipidene, det vil si triglycerider/kolesterol. Virkningen av Plaquenil kommer vanligvis f\u00f8rst etter 3 m\u00e5neder. Medisinen er i tablettform. Plaquenil b\u00f8r tas til m\u00e5ltid og ikke tygges. Man kan i sjeldne tilfeller oppleve kvalme, lett ubehag i magen, hodepine, kl\u00f8e og hudutslett. Noen t\u00e5ler mindre sol p\u00e5 hud og \u00f8yne n\u00e5r man st\u00e5r p\u00e5 Plaquenil. Det er viktig med god beskyttelse, det vil si \u00e5 bruke solkrem med h\u00f8y faktor (solfaktor15 eller h\u00f8yere), og gode solbriller n\u00e5r man utsetter seg for sterk soling. Lengre tids bruk av Plaquenil kan i meget sjeldne tilfeller gi forandringer i \u00f8ynene ved at medisinen avleires i \u00f8yebunnen. Vi anbefaler derfor at \u00f8yelege spesielt kontrollerer for dette 1-2 ganger \u00e5rlig. Ved eventuell overdosering er det viktig \u00e5 ta kontakt med lege snarest\\! Effekten av Plaquenil kan p\u00e5virkes av andre legemidler. Sp\u00f8r legen. Sulfazalasin - Salazopyrin-EN 8\n\n\n\n9 Salazopyrin-EN er opprinnelig et medikament som ble brukt og fortsatt brukes ved kroniske betennelsestilstander i tarmen, men som ogs\u00e5 kan ha god effekt ved leddgikt. Medisinen skal brukes med stor forsiktighet ved feberformen for barneleddgikt, og har trolig best effekt hos Bekhterev-lignende barneleddgikt. Salazopyrin-EN kan dempe sykdomsaktiviteten ved leddgikt slik at leddhevelser, smerter og stivhet blir mindre og utviklingen av sykdommen bremses. N\u00f8yaktig hvordan dette skjer er ikke helt klarlagt. Virkningen kommer langsomt, vanligvis etter 1-2 m\u00e5neder. Har man god effekt av medisinen, kan man st\u00e5 p\u00e5 den over flere \u00e5r og p\u00e5 den m\u00e5ten hindre at sykdommen forverrer seg eller blusser opp igjen. Blir man ikke bedre etter ca. 2 m\u00e5neder, vil legen vurdere om dosen skal justeres. Dersom man ikke har noen bedring etter 4-5 m\u00e5neders behandling i full dosering, avsluttes gjerne behandlingen. Tablettene skal fordeles s\u00e5 jevnt som mulig over d\u00f8gnet. Medisinen er belagt med en glasur for at den skal oppl\u00f8ses i tarmen. Tablettene skal derfor svelges hele. Salazopyrin-EN tas sammen med mat og minst \u00bd glass drikke for \u00e5 unng\u00e5 ubehag fra mage/tarm. For \u00e5 unng\u00e5 ubehag fra mage/tarm, starter man gjerne med en liten dose og \u00f8ker den i l\u00f8pet av 3-4 uker. Legen vil lage en plan for dette. Eventuelle bivirkninger opptrer gjerne de tre f\u00f8rste m\u00e5nedene av behandlingen. Vanlige bivirkninger er mangel p\u00e5 matlyst, kvalme, hodepine, svimmelhet eller lett feber. Ved slike plager kan behandlingen vanligvis fortsette ved at dosen midlertidig reduseres eller sl\u00f8yfes noen dager. En sjelden gang kan man f\u00e5 et utbredt, kl\u00f8ende utslett. Man m\u00e5 da straks slutte med medisinen. Ta i tilfelle kontakt med lege. En annen sjelden bivirkning er at Salazopyrin-EN kan hemme dannelsen av r\u00f8de og hvite blodlegemer og blodplater. Blod- og urinpr\u00f8ver m\u00e5 kontrolleres jevnlig, s\u00e6rlig i begynnelsen av behandlingen. Vi anbefaler blodpr\u00f8vekontroll en gang i m\u00e5neden s\u00e5 lenge medisinen brukes. Legen setter opp en plan for dette. F\u00e5r man h\u00f8y feber, utslett eller hudbl\u00f8dninger, m\u00e5 man stanse med behandlingen og kontakte lege. En ufarlig gulfarging av hud og kroppsv\u00e6sker (f.eks. svette, spytt, urin og t\u00e5rev\u00e6ske), kan forekomme. Man kan ogs\u00e5 f\u00e5 en gulfarging av myke kontaktlinser. Anti - TNF behandling ENBREL Enbrel er et s\u00e5kalt TNF-alfa receptor som brukes i behandlingen av kronisk leddgikt. 9\n\n\n\n10 Enbrel hemmer immunstoffer som virker betennelsesfremmende (cytokiner). Medisinen kan f\u00f8re til at sykdomsaktiviteten ved leddgikt blir lavere eller opphevet. Leddhevelser kan bli mindre og man kan f\u00f8le seg i bedre form. Virkningen kan komme etter noen dager, men kan ogs\u00e5 ta lengre tid. Enbrel settes som spr\u00f8yter under huden (subkutant) to ganger i uken og man trenger ikke komme til sykehuset for dette. Spr\u00f8yten kan settes p\u00e5 de stedene hvor det er mye fettvev, for eksempel i l\u00e5ret, overarmen, baken, eller rundt navlen. Innstikkstedet b\u00f8r varieres for \u00e5 unng\u00e5 hudforandringer. Medisinen kommer som ampuller med t\u00f8rrstoff av medikamentet sammen med spr\u00f8yter som inneholder et oppl\u00f8sningsmiddel. Medisinen gj\u00f8res klar for bruk ved \u00e5 tilsette oppl\u00f8sningsmiddelet til ampullen. Ved oppstart med medikamentet vil pasient og p\u00e5r\u00f8rende f\u00e5 grundig oppl\u00e6ring i klargj\u00f8ring av utstyret og hvordan man setter injeksjonen. Hvis det er \u00f8nskelig at det er helsepersonell som setter spr\u00f8yten, kan dette avtales med helses\u00f8ster eller hjemmesykepleier p\u00e5 hjemstedet. Noen kan f\u00e5 kl\u00f8e, litt hevelse eller r\u00f8dhet rundt innstikkstedet. Dette kan vare noen dager, og det kan komme tilbake n\u00e5r man f\u00e5r neste injeksjon. Derfor er det lurt \u00e5 variere innstikkstedet. Andre bivirkninger kan v\u00e6re infeksjon i \u00f8vre luftveier, hodepine, svimmelhet eller litt ubehag fra magen. Det er usikkert om medisinen kan redusere kroppens forsvar mot infeksjoner, men det ser ut til at det kan v\u00e6re noe \u00f8ket risiko for dette. Bivirkningene ved lengre tids bruk er ikke kartlagt og medisinen er ikke unders\u00f8kt p\u00e5 barn under 4 \u00e5r. Dette er viktig \u00e5 merke seg for de som \u00f8nsker \u00e5 starte med Enbrel. Man m\u00e5 ta jevnlige blodpr\u00f8vekontroller n\u00e5r ved behandling med Enbrel. Legen lager plan for dette. Enbrel kombineres ofte med medikamentet Methotrexate. Denne kombinasjonen har vist seg \u00e5 v\u00e6re positiv for behandlingsresultatet. Enbrel skal ikke tas hvis man har en infeksjon. Da m\u00e5 man ta en pause i Enbrelbehandlingen og i hvert enkelt tilfelle ta opp med behandlende lege n\u00e5r den skal starte opp igjen. Er man i tvil om man skal ta Enbrel eller ikke, m\u00e5 behandlende lege kontaktes. Det er \u00f8nskelig at vaksinering i st\u00f8rst mulig grad blir utf\u00f8rt f\u00f8r oppstart med Enbrel og det anbefales ikke \u00e5 ta vaksiner s\u00e5 lenge man behandles med denne medisinen. Snakk med lege om dette. Hvis man skal opereres m\u00e5 man slutte med Enbrel 14 dager f\u00f8r operasjonen. 10\n\n\n\n11 Jenter m\u00e5 ikke bli gravide n\u00e5r de bruker Enbrel, fordi det er ukjent om fosteret da kan ta skade. Det er derfor viktig \u00e5 sikre seg med prevensjon. Det er heller ikke anbefalt \u00e5 amme n\u00e5r en bruker Enbrel, da det forel\u00f8pig er ukjent om barnet kan ta skade av dette. Enbrel skal oppbevares i kj\u00f8leskap (2-8 grader), men m\u00e5 ikke fryses. Etter at medisinen er blandet, m\u00e5 den brukes umiddelbart eller innen 6 timer hvis den er oppbevart ved 2-8 grader. Effekten av Enbrel kan p\u00e5virkes av andre legemidler. Sp\u00f8r legen. Praktisk h\u00e5ndtering: Vask hendene godt. Ta medisinen ut av pakningen. Skru stempelet ned i spr\u00f8yten. Ta det rosa lokket av hetteglasset og vask gummiproppen med medf\u00f8lgende injeksjonst\u00f8rk. Det er viktig at man ikke ber\u00f8rer gummiproppen, hvis det skjer m\u00e5 man vaske p\u00e5 nytt. Stikk spr\u00f8ytespissen gjennom gummiproppen, ned i hetteglasset og spr\u00f8yt v\u00e6sken forsiktig langs innsiden p\u00e5 ampullen. Man m\u00e5 ikke ber\u00f8re spr\u00f8ytespissen. Medisinen skal ikke ristes fordi den da kan skades og miste effekt. Rull isteden ampullen forsiktig mellom hendene til pulveret er helt oppl\u00f8st. Det er normalt at det danner seg litt skum i den ferdige oppl\u00f8sningen, men medisinen skal v\u00e6re klar og fargel\u00f8s, uten grums, flak eller partikler. Medisinen skal ikke brukes hvis den ikke er blitt oppl\u00f8st i l\u00f8pet av 10 minutter. Velg innstikksted p\u00e5 l\u00e5r, bakre del av overarm, mage eller baken. Bytt innstikksted fra gang til gang. Vask innstikkstedet med injeksjonst\u00f8rk. Ta lett klypetak mellom to fingre i huden hvor du skal sette injeksjonen. Hold spr\u00f8yten i 45 graders vinkel mot huden. Spr\u00f8ytespissen stikkes inn under huden med en rask, kort bevegelse og medisinen presses sakte inn. N\u00e5r spr\u00f8yten er tom, fjernes spr\u00f8ytespissen fra huden i samme vinkel som ved innsetting. Press en bomullsdott mot innstikkstedet umiddelbart etter at spr\u00f8yten er fjernet. Svak bl\u00f8dning kan oppst\u00e5. Spr\u00f8yten skal ikke brukes om igjen. Restene av medisinen og spr\u00f8yten kastes i en spesiell boks som man f\u00e5r p\u00e5 apoteket. REMICADE Remicade er et s\u00e5kalt TNF-alfa antistoff som blant annet blir brukt i behandling av kronisk leddgikt. Remicade hemmer immunstoffer som virker betennelsesfremmende (cytokiner). Store kliniske unders\u00f8kelser har vist at den demper sykdomsaktiviteten hos mange pasienter med leddgikt som tidligere har hatt h\u00f8y aktivitet i sykdommen sin. Leddhevelser kan bli mindre og man kan f\u00f8le seg i bedre form. Effekten kommer vanligvis i l\u00f8pet av de f\u00f8rste to ukene, men det kan ogs\u00e5 ta lengre tid. 11\n\n\n\n12 Remicade gis intraven\u00f8st, det vil si rett i blod\u00e5ren. Dette gj\u00f8res p\u00e5 sykehuset, og man m\u00e5 overnatte i avdelingen til dagen etter. Det m\u00e5les temperatur, puls og blodtrykk flere ganger under infusjonen for \u00e5 kontrollere at medisinen t\u00e5les. Remicade gis flere ganger over en periode, men pasienten kommer hjem mellom hver behandling. Etter f\u00f8rste infusjon kommer man tilbake for ny behandling etter 2 og 6 uker, og deretter hver 8. uke. Kortere intervaller mellom behandlingene kan v\u00e6re aktuelt hvis effekten er utilstrekkelig. Legen bestemmer antall behandlinger. Remicade \u00f8ker risiko for infeksjoner (for eksempel influensa og herpes). Andre bivirkninger kan v\u00e6re varmef\u00f8lelse, feber, hodepine, brystsmerter, svimmelhet, ubehag fra magen, utslett, kl\u00f8e, \u00f8kt svetting, t\u00f8rr hud, og tretthet. Det ser ikke ut til at det er s\u00e6rlig st\u00f8rre fare for infeksjoner hos de med leddgikt som f\u00e5r Remicade og de som ikke f\u00e5r, men man m\u00e5 likevel v\u00e6re klar over at enkelte kan bli noe mer utsatt for infeksjoner enn tidligere. Bivirkninger ved lang tids bruk er ikke kartlagt. Dette er viktig \u00e5 merke seg for de som \u00f8nsker \u00e5 starte opp med Remicade. Man m\u00e5 unders\u00f8kes for tuberkulose f\u00f8r Remicade-behandling kan startes. Dette gj\u00f8res ved \u00e5 ta tuberkulintest og r\u00f8ntgenbilde av lungene. Har man tidligere hatt tuberkulose eller har v\u00e6rt smittet, m\u00e5 lege informeres. F\u00e5r man symptomer som minner om infeksjoner, for eksempel vedvarende hoste, vekttap, feber og nattsvette, m\u00e5 lege kontaktes. Remicade skal ikke gis hvis man har en infeksjon. Da m\u00e5 man ta en pause i behandlingen. Er man i tvil, m\u00e5 avdelingen kontaktes. Det er ellers viktig \u00e5 fortelle legen om alle generelle bivirkninger slik at disse kan registreres. Dermed f\u00e5r vi bedre kjennskap til bivirkninger av medisinen. Det m\u00e5 tas blod- og urinpr\u00f8ve f\u00f8r hver behandling med Remicade. Dette gj\u00f8res p\u00e5 sykehuset. Remicade kombineres nesten alltid med medikamentet Methotrexate. Denne kombinasjonen har vist seg \u00e5 v\u00e6re positiv for behandlingsresultatet og reduserer risikoen for at man ikke skal t\u00e5le medisinen. Det er \u00f8nskelig at vaksinering i st\u00f8rst mulig grad blir utf\u00f8rt f\u00f8r oppstart med Remicade. Det anbefales ikke \u00e5 ta vaksiner ved Remicadebehandling. Snakk med lege om dette. Jenter m\u00e5 ikke bli gravide under og de 6 f\u00f8rste m\u00e5nedene etter siste Remicadebehandling p\u00e5 grunn av fare for fosterskader. Det er derfor viktig \u00e5 sikre seg med prevensjon. Det er heller ikke anbefalt \u00e5 amme n\u00e5r en er under behandling med Remicade da det forel\u00f8pig er usikkert om barnet kan ta skade av dette. Man kan ikke f\u00e5 Remicade hvis man har moderat eller alvorlig hjertesvikt. 12\n\n.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38ca73fa-2eff-4de0-a910-176e94bcaeda"} +{"url": "http://kongsberg-if.no/alpint/skiskole", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00119.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:13:19Z", "text": "# Skiskole starter Torsdag 5.Januar\n\nKIF-Alpin arrangerer skiskole ogs\u00e5 i 2016/2017\\!\n\n - **KIF-Alpin skiskole 2016/2017\\!**\n \n - **Skiskolen starter torsdag 5. Januar\\!**\n - **Skiskolen g\u00e5r 8 ganger, hver torsdag fra 5.Januar.**\n - **Et tilbud til nybegynnere fra 5 \u00e5r og eldre**\n - **Ingen forkunnskaper**\n - **Vi trener p\u00e5 \u00e5 bli vant med skiutstyret, stoppe, svinge og ta tallerkenheis.**\n - **Vi kj\u00f8rer i barneheisen.**\n - **P\u00e5 slutten tar vi stolheisen og gr\u00f8nn l\u00f8ype ned.**\n - **De som \u00f8nsker det kan fortsette i KIF Alpin sine vanlige grupper etter vinterferien.**\n - **Alle deltakere i Skiskolen blir automatisk medlem av KIF Alpin (pga. forsikring). Medlemskapet l\u00f8per til det foreligger en skriftlig utmelding (epost). Som deltaker p\u00e5 kun skiskolen har du imidlertid ingen plikter.**\n - **Antall begrenses til ca. 60 (6 instrukt\u00f8rer, max 10 per instrukt\u00f8r). Ved flere p\u00e5meldte vil det bli opprettet venteliste. Vi prioriterer ogs\u00e5 f\u00f8rste gangs deltagere. Deltagere som tidligere har v\u00e6rt med p\u00e5 skiskolen oppfordres til \u00e5 delta i v\u00e5re ordin\u00e6re grupper hvor vi har tilbud for alle aldersgrupper og ferdigheter.U10 og oppover**\n - **Pris Det er gratis heis i barnebakken. Det forutsetter at barnet har skiskolevest p\u00e5 seg\\! Etterhvert vil noen av gruppene flytte seg over i de andre heisene. Det m\u00e5 da kj\u00f8pes heiskort.**\n - **Kursavgift: 800.-**\n - **P\u00e5melding \u00c5pner 1/11 via min idrett https://minidrett.nif.no/**\n - **kontakt: Rune Guttormsen:97731067:email@example.com**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7df97f9-95ae-4998-bcfb-51ec73e1f1aa"} +{"url": "http://hildesol23ting.blogspot.com/2010/03/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00408.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:35Z", "text": "B\u00f8ker og bibliotek. Jobb og fritid. Hjemme og borte. H\u00f8yst subjektivt. D\u00e5rlig humor og ordspill vil forekomme.\n\n## fredag 12. mars 2010\n\n### S\u00e5 sp\u00f8r jeg deg...\n\nDenne lille sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen s\u00e5 jeg f\u00f8rst hos Bokhora og siden ogs\u00e5 hos Bokdama (hvis norske oversettelse jeg har l\u00e5nt). Jeg huket innleggene deres av p\u00e5 Bloglines med intensjoner om \u00e5 svare p\u00e5 den snart, for s\u00e5 \u00e5 glemme hele greia... I dag dukket den op i en annen blogg (husker dessverre ikke hvilken, jeg fant fem nye bokblogger i dag. En bloggliste hadde sikert v\u00e6rt p\u00e5 sin plass.), s\u00e5 f\u00f8r jeg glemmer det igjen: \n \n**Som leser er jeg:** Oppslukt -jeg lever meg inn i historier og personer og glemmer tid og sted. Irritabel -kom ikke bort til meg n\u00e5r jeg leser og still dumme sp\u00f8rsm\u00e5l; jeg er jo opptatt\\! Multitaskende -b\u00e5de i den betydning at jeg helst har 3-4 b\u00f8ker p\u00e5 gang samtidig, og at det \u00e5 lese og steke pannekaker godt kan kombineres. Og rask... \n**Som blogger er jeg:** Skippertaksmenneske med gode intensjon og mange blogginnlegg som aldri kommer lenger enn hodet.. \n**Sist leste bok:** Paul Auster: Reiser i skriptoriet \n**Sist kj\u00f8pte bok/b\u00f8ker:** James St. James: Freak show, Lucy Knisley: French milk, Anne Fadiman : Ex Libris, Ruth Kneale: You don't look like a librarian \n**Favorittkrimforfatter:** Jo Nesb\u00f8 \n**Jeg leser alt av:** Erik Fosnes Hansen, Johan Harstad, Anne Karin Elstad, Jo Nesb\u00f8, Marian Keyes \n**Jeg leser helst ikke (genre/forfatter):** Fantasy, sci-fi, krim (med untak av nevnte Nesb\u00f8, da..) \n**I hylla for faglitteratur leter jeg etter:** Feministlitteratur, b\u00f8ker om litteratur og lesing, alt som ser spennende ut... \n**I tillegg til norsk leser jeg gjerne:** Engelsk, svensk og dansk. \n**\u00d8verst i min \u00e5-lese-stabel ligger akkurat n\u00e5:** Victor Hugo: De elendige (jobber med saken), Cora Sandel: Kranes konditori \n**\u00d8verst p\u00e5 min bok-\u00f8nkeliste akkurat n\u00e5:** A truth universally acknowledged og omtrent halvparten av alt jeg legger \u00f8ynene p\u00e5 hver gang jeg g\u00e5r inn i en bokhandel. Dessuten \u00f8nsker jeg meg st\u00f8rre plass og eget bibliotek... \n**P\u00e5 antikvariater leter jeg etter:** Gamle b\u00f8ker om husstel og velv\u00e6re, sangb\u00f8ker, b\u00f8ker om b\u00f8ker, barneb\u00f8ker og egentlig alt mulig rart -mye av gleden er jo \u00e5 lete p\u00e5 m\u00e5f\u00e5 og se hva man finner av uventede skatter.\n\nHildeSol kl. \n\n3/12/2010 01:31:00 p.m. 2 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## mandag 1. mars 2010\n\n### Eksperter, politikere og sosiale medier\n\nP\u00e5 P2 i dag tidlig snakket de om politikere som tabber seg ut p\u00e5 facebook og twitter -en ut\u00f8mmelig kilde til underholdning. Og som alltid har de med seg en eller annen ekspert p\u00e5 sosiale medier, som advarer mot alle farene og preker forsiktighet, for \"n\u00e5r man poster p\u00e5 facebook, vet man aldri hvem som leser det\". Eh, jo. Kan ikke en eller annen forklare alle disse ekspertene hvordan hvordan facebook virker mtp \u00e5 velge selv hvem man gir tilgang til se det man legger ut og at man ikke trenger \u00e5 legge til fanden og hans oldemor p\u00e5 vennelista bare fordi de sp\u00f8r. Og punkt to, det er ikke s\u00e5nn at det man legger ut allment tilgjengelig, det v\u00e6re seg p\u00e5 fb, twitter, blogg eller andre steder, umiddelbart blir lest av hele verden. Ja, i teorien kan det bli det, men i praksis er det ikke s\u00e5nn det fungerer. \n \nJa, man skal v\u00e6re litt bevisst p\u00e5 hva man legger ut, og nei, jeg tror ikke sikkerhetsinnstillingene til f.eks facebook er noen garanti for noe som helst. Men jeg er s\u00e5 lei av at det gang p\u00e5 gang framstilles i nyhetsmediene av s\u00e5kalte eksperter som om det \u00e5 poste noe p\u00e5 fb eller andre steder er ensbetydende med at det blir lest av flere enn en helsides annonse i Aftenposten -og at flesteparten av disse lesere har ondt i sinne og er ute etter akkurat deg. \n \nEt idiotisk politikerutsagn er et idiotisk politikerutsagn og vil komme fram uansett. At de n\u00e5 ogs\u00e5 dukker opp i sosiale medier, betyr ikke at det er de sosiale mediene som er problemet... Vanlige d\u00f8delige vil -stort sett uansett hva og hvor de poster -sjelden bli lest av s\u00e5 mange andre enn venner og kjente, samt en og annen tilfeldig forbipasserende (bare se p\u00e5 bes\u00f8ktelleren p\u00e5 siden her, den st\u00e5r i skrivende stund p\u00e5 346 bes\u00f8kende og l\u00f8per ikke akkurat l\u00f8psk hver gang jeg poster et nytt innlegg). S\u00e5 kj\u00e6re eksperter -kutt skremselspropagandaen. Oppfordre gjerne til nettvett og at man godt kan tenke seg om en ekstra gang f\u00f8r man legger ut privatlivet sitt p\u00e5 nett, men litt virkelighetskontakt er ogs\u00e5 en fordel. At jeg annonserer til mine 100 facebookvenner (hvorav bortimot en fjerdedel er p\u00e5logget s\u00e5 sjelden at de aldri f\u00e5r det med seg) at jeg reiser bort en uke, betyr ikke at den informasjonen umiddelbart blir snappet opp og sirkulert i innbruddsmilj\u00f8et, som straks legger planer med onde hensikter. At leiligheten er m\u00f8rklagt og \u00f8de, noe hvem som helst kan se n\u00e5r de g\u00e5r forbi, er nok av st\u00f8rre betydning i s\u00e5 m\u00e5te... \n \nDet er med sosiale medier som i de fleste andre sammenhenger -man kommer som regel langt med litt sunn fornuft. Og i politikernes tilfeller -\u00e5 tenke f\u00f8r man snakker og \u00e5 holde kjeft en gang iblandt...\n\nHildeSol kl. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45a2e841-cf46-4a2b-950a-6646fb5ebe96"} +{"url": "http://berthasoldebarn.blogspot.com/2009/10/chill-norway.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00243.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:09:23Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 18. oktober 2009\n\n### Chill Norway\\!\n\n\n\n \nDeilig med s\u00f8ndag. I dag har begge guttene spilt fotballkamp, og lilles\u00f8ster har heiet p\u00e5 dem i sin nye flotte k\u00e5pe fra Chill Norway. Vi fikk ull kolleksjonen som best\u00e5r av herlige kjoler, jakker, sjal & k\u00e5per denne uken. Fantastisk fine plagg til kj\u00f8lige h\u00f8stdager.\n\n\n\n \nHappiness is not having what you want,\n\nbut wanting what you have.\n\n \n\n\n \nN\u00e5 har denne modellen f\u00e5tt nok av mamma sin iver etter \u00e5 fotografere....\n\nEn kopp kakao med krem blir en god bel\u00f8nning. En deilig s\u00f8ndag til dere\\!\n\n \n\ns\u00f8ndag, oktober 18, 2009 \n#### 14 kommentarer:\n\n1. \n \n Jannicke18. oktober 2009 kl. 17:24\n \n Ja, \n jeg elsker jo ogs\u00e5 Chill sine kl\u00e6r ;o) \n S\u00e5 jeg \u00f8nsker meg HELT lik k\u00e5pe som Hermine har p\u00e5 seg :o) \n Du kan jo vurdere \u00e5 ta inn chill til voksne ogs\u00e5, hihi... \n \n V\u00e6rt p\u00e5 Nymarken i dag vi ogs\u00e5 ;o) \n Koselig, og kom hjem stivfrossen - men med favnen full av gevinster fra utloddingen\\! \n \n N\u00e5 har vi spist kyllinggryte, \n og Mathias er i full sving med vaffler... \n \n Klem til deg ;o)\n \n2. \n \n Nina og cocobongoo18. oktober 2009 kl. 20:13\n \n Utrolig skj\u00f8nne Hermine med fantastisk flott jakke fra Chill \\*misunnelig\\*;) \n ha en fin s\u00f8ndagskveld\\! \n smil og klem\n \n3. \n \n Jill18. oktober 2009 kl. 20:29\n \n S\u00e5 skj\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8nn hun er\\!\\!\\!\\! \n Nydelig jakke\\! \n Sier som Jannicke, ta inn Chill til voksne oxo, det er s\u00e5 langt til Ask\u00f8y :-) \n H\u00f8res deilig ut med kakao med krem\\! \n Ha en fin s\u00f8ndagskveld\\!\n \n4. \n \n Fru Fjeldhammer18. oktober 2009 kl. 20:35\n \n S\u00e5 s\u00f8t jente du har\\!\\! Skikkelig going... \n Driver \u00e5 leter etter chill norway kjole til stores\u00f8ster her, men alt er utsolgt, sukk\\! \n \n Ha en fortsatt fin s\u00f8ndag\\!\\! \n klem\n \n5. \n \n Fru Fjeldhammer18. oktober 2009 kl. 20:53\n \n Hei, det er en slik velour kjole, med knyting i brunt, rosa eller lysebl\u00e5, har bare sett p\u00e5 bilde... Skulle hatt en i str 12 \u00e5r, men de fleste har bare opp til 8-10\u00e5r. \n \n Klem\n \n6. \n \n det hvite hjerte18. oktober 2009 kl. 21:20\n \n Nydelig jente \n nydelig Chill Norway \n strikkek\u00e5pe...\\! \n Hvor kan jeg finne den...? \n klem til deg\n \n7. \n \n Berthas Oldebarn18. oktober 2009 kl. 21:20\n \n Hei\\! \n Tror vi har bl\u00e5 igjen i str 12. Skal sjekke i butikken i morgen, s\u00e5 gir jeg deg en tilbakemelding. \n Hege\n \n8. \n \n Berthas Oldebarn18. oktober 2009 kl. 21:21\n \n Strikkek\u00e5pen har vi i butikken. Sender gjerne til dere\\!\n \n9. \n \n Marte18. oktober 2009 kl. 21:25\n \n Suupersweet:) \n Du legger ut farlig mye fristelser her\\! \n Kommer snart, bare venter p\u00e5 min ukjente rike \n onkel skal dukke opp f\u00f8rst;)) \n Om han ikke dukker oppm s\u00e5 kommer jeg nok likevel) \n \n S\u00e5 koselig at du titter innom til meg:) \n Nyt siste rest av s\u00f8ndagen, da\\!\n \n10. \n \n Myhome18. oktober 2009 kl. 21:54\n \n \u00c5\u00e5 for en nydelig modell\\!\\!\\! \n Herlige bilder, tenker hun sjarmerte gutta i senk p\u00e5 sidelinja:) \n Og Chill Norway k\u00e5pa er superskj\u00f8nn\\! Sier som Marte, farlige fristelser:) \n Ha en fin start p\u00e5 uken\\!\\!\\! \n Klem Anita\n \n11. \n \n Barbros lille atelier18. oktober 2009 kl. 22:02\n \n Kjempefin\\! Chill har utrolig mye fint til b\u00e5de voksne og barn:-)\n \n12. \n \n Stj\u00e4rnor & Champagne18. oktober 2009 kl. 22:22\n \n Hall\u00e5 och tack f\u00f6r din fina kommentar hos mig. Vilka fina h\u00e4rliga barn du har, s\u00e5 h\u00e4rliga bilder p\u00e5 dom. Har kollat runt lite p\u00e5 din blogg och den \u00e4r j\u00e4ttefin och vad fint ni har. Hit kommer jag tillbaka. \n \n Kram Anne\n \n13. \n \n Shabby Charm19. oktober 2009 kl. 20:01\n \n Helt skj\u00f8nne bilder. Jeg synes Chill kl\u00e6rne er s\u00e5 fine og har ogs\u00e5 et par ting til prinsessen min. \n \n \n Klem fra Maia\n \n14. \n \n ForeverLove20. oktober 2009 kl. 08:59\n \n S\u00f8te jenten med fine k\u00e5pen.. \n M\u00e5 nok ta meg en tur innom \u00e5 se p\u00e5 Chill Norway kolleksjonen for barn.. \n Ha en fin uke\\! \n Klem fra Tonje\n \n - Berthas Oldebarn \n Bertha bodde i en toroms leilighet i H\u00f8yblokken ved Sletten Shoppingsenter, og var kjent for sitt gode hum\u00f8r og handlelyst. Hun hadde halvmeterh\u00f8ye pannekakestabler og rarieteter i alle skuffer og hyller. Bertha var farmor til butikkinnehaver Hege, og Heges tre barn er Berthas virkelige Oldebarn. Da Hege skulle \u00e5pne butikk \u00f8nsket hun \u00e5 fange litt av Berthas begeistring. Berthas Oldebarn bugner derfor av skatter for store og sm\u00e5. Hos oss tror vi du kan finne det lille ekstra, som man ikke finner andre steder. Stikker du innom butikken vil du ogs\u00e5 m\u00f8te Marianne, Jannicke,Kristin, Andrea eller Hege bak disken. Hjertelig velkommen skal du v\u00e6re\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3301b74-5a54-47e1-8081-270e09316197"} +{"url": "http://omhelse.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00338.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:30:33Z", "text": "# Helse\n\n# Helsefremmende\u00a0sykepleie\n\n*Sykepleiere skal fremme helse, forebygge sykdom, lindre lidelse og gjenopprette helse* (Norsk sykpleierforbund, 2007).\n\nI helsefag snakker vi mer og mer om health promotion, eller helsefremmende arbeid. Fokuset fra myndighetene blir mer og mer rettet mot hvordan vi som fagpersoner skal kunne legge til rette for god helse, og ikke bare hvordan vi skal behandle personer n\u00e5r sykdommen allerede har inntruffet.\n\nMens man tidligere kanskje kun var opptatt av hvordan men kan bli frisk etter at\u00a0man f\u00f8rst er blitt syk, er fokus n\u00e5 heldigvis ogs\u00e5 rettet mot hvordan vi skal kunne legge til rette for \u00e5 leve et godt liv med god helse.\n\nHelsefremmende arbeid handler om hvordan man kan tilrettelegge for en st\u00f8rre opplevelse av kontroll over eget liv og helse. Arbeid for \u00e5 fremme helse handler if\u00f8lge Gammersvik og Larsen om emporwerment.\n\n\n\n## Hva er \u00e5 fremme helse?\n\nEn metafor som er brukt i boken \"helsefremmende sykepleie\" av Gammersvik og Larsen (2012) sammenligner helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid med en elv:\n\nSykehus og legekontorer tar seg av personer som allerede har blitt syke og kan ses p\u00e5 som de redningspersonellet, som plukker opp personer som har falt i elven og blitt f\u00f8rt nedover og utfor fossefallet.\n\nGjerder som er satt opp langs elven for \u00e5 forhindre at folk faller uti blir et bilde p\u00e5 helsepolitikk som er utf\u00f8rt for \u00e5 hindre at personer blir syke (at de faller uti elven).\n\nDet helsefremmende arbeidet her vil kunne v\u00e6re sv\u00f8mmekurs, finne frem til trygge omr\u00e5der \u00e5 g\u00e5 uti leven, og kunnskap om hvordan man kan berge seg selv dersom ulykken er ute. Anotonovskys teori om salutogenese betyr \"det som skaper helse\".\n\nDet er Antonovskys teori om helse som er grunnlaget for et slikt helsefremmende perspektiv p\u00e5 helse. Hvordan kan man leve p\u00e5 en m\u00e5te som minsker faren for at vi blir syk, uten at det blir for ekstremt.\n\n## Omhelse.no\n\nMen omhelse.no handler ikke bare om helsefremmende arbeid. Hoveddelen av nettsiden best\u00e5r av artikler fra pensumlitteraturen, som kan ses p\u00e5 som det gunnleggende man b\u00f8r kunne om helse.\n\nOmhelse.no \u00f8nsker \u00e5 bidra til \u00e5 \u00f8ke kunnskapen hos\u00a0b\u00e5de helsefagutdannede, helsefagarbeidere, og alle andre som er interessert i \u00e5 l\u00e6re mer om helse. Vi setter stor pris p\u00e5 tilbakemeldinger og at du liker oss p\u00e5 Facebook. Omhelse.no er drevet p\u00e5 frivillig basis og f\u00e5r ingen st\u00f8tte fra det offentlige eller private akt\u00f8rer.\n\nArtiklene er ikke ment \u00e5 bruke som direkte helser\u00e5d til bes\u00f8kende. Dersom du er syk b\u00f8r du uansett opps\u00f8ke lege, og ikke basere all din kunnskap p\u00e5 artikler fra internett. Husk \u00e5 bidra til \u00e5 spre det gode budskap du ogs\u00e5. Det gj\u00f8r du ved \u00e5 like oss p\u00e5 Facebook og \u00e5 dele v\u00e5re Facebook artikler.\n\nDenne nettsiden best\u00e5r som navnet sier av artikler om helse. All informasjon er basert p\u00e5 pensumlitteratur\u00a0fra sykepleierutdannelsen i Norge.\u00a0Artiklene er skrevet med det form\u00e5l \u00e5 ha et enklere spr\u00e5k, og dermed v\u00e6re lettere \u00e5 forst\u00e5 og huske, enn pensumlitteraturen.\u00a0Meld deg p\u00e5 v\u00e5rt nyhetsbrev i bunnteksten og lik oss p\u00e5 Facebook,\u00a0for \u00e5 motta link til nye artikler om helse.\n\n - Twitter\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c177efdd-df37-45e3-bbba-7904335027db"} +{"url": "http://docplayer.me/364755-Reguleringsplan-for-gnr-189-bnr-52-m-flere-saetra-gjosund-giske-kommune.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:53:38Z", "text": "\n\n2 Reguleringsplan for gnr. 189 bnr. 52 m/flere S\u00e6tra Gj\u00f8sund Giske kommune m\u00f8te har komit\u00e8 for tekniske saker anbefalt vider arbeid med planendringa. Videre ble grunneiere, naboer og offentlige instanser varslet i brev I tillegg ble det annonsert i \u00d8yblikk og i Sunnm\u00f8rsposten Frist for merkander ble satt til Det er kommet inn 4 merknader: M\u00f8re og Romsdal fylke: De sier at det m\u00e5 foretas en synfaring/registrering av omr\u00e5det f\u00f8r planen kan egengodkjennes, da de mener at det ligger en gravr\u00f8ys innenfor planomr\u00e5det. I forbindelse med dette vises det til kommuneplankartet. Videre er det antydet at form\u00e5let med reguleringsplanen er noe uklart, da spesielt med hensyn til rikspolitiske retningslinjer for kj\u00f8pesenter. Kommentar: Arkeologisk synfaring har, s\u00e5 langt vi vet p\u00e5 dette stadiet, ikke v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt. Vi har ikke lykkes i \u00e5 komme i kontakt med arkeolog Kjersti Dahl, men er fullt innforst\u00e5tt med at denne synfaring, og evt. registrering, skal gjennomf\u00f8res f\u00f8r planen kan egengodkjennes. Vi kan imidlertid ikke forst\u00e5 a denne gravr\u00f8ysa ligger innenfor planomr\u00e5det det kan for oss se ut som om denne er lokalisert nord for riksvegen. Videre ar vi i brev av g\u00e5tt mer i detalj ifht. arealutnyttelse og form\u00e5l for \u00e5 f\u00e5 en mer konkret uttale fra M\u00f8re og Romsdal fylke. I brev av har vi f\u00e5tt svar som sier at dersom vi forholder oss til utbygging som angitt i v\u00e5rt brev av , s\u00e5 vil fylket kunne godkjenne planendringen. Fylkesmannen i M\u00f8re og Romsdal: Sier at det m\u00e5 gjennomf\u00f8res en risiko- og s\u00e5rbarhetsanalyse for planomr\u00e5det. Kommentar: F\u00f8lger vedlagt, men kommentarer lenger frem i planbeskrivelsen. Statens vegvesen: Sier at en etablering av dagligvareforretning i omr\u00e5det vil kreve tiltak for \u00e5 bedre adkomsten for de myke trafikantene som skal til og fra omr\u00e5det. Pr. i dag er ikke forholda gode nok. Som en f\u00f8lge av dette ber de om at det innarbeides rekkef\u00f8lgekrav, som sier at det m\u00e5 etableres fortau p\u00e5 samme side som utbyggingen, fra utbyggingsarealet og frem til boligvegen lenger s\u00f8r. De \u00f8nsker byggegrenser opprettholdt som i gjeldende plan. Videre m\u00e5 vi legge godt til rette for fotgjengere inne i planomr\u00e5det. Kommentar: Det kan nevnes at vi, i tillegg til den formelle varslingen, ogs\u00e5 har avholdt m\u00f8te med vegvesenet, f\u00f8r frist fr uttale var utg\u00e5tt. Dette fordi vi foruts\u00e5 evt. innvendinger fra vegvesenet i og med at vi etablerer virksomhet som gjerne kan benyttes av fotgjengere, og at vi av den grunn ogs\u00e5 \u00f8nsket \u00e5 utrede dette n\u00e6rmere for \u00e5 unng\u00e5 f\u00e5 en kommentar som kunne v\u00e6rt unng\u00e5tt. Alle vegvesenets merknader er innarbeidet i planforslaget. Vi har sagt at vi ved bygges\u00f8knad skal utrede de myke trafikantenes bevegelsesm\u00f8nster internt p\u00e5 omr\u00e5de, og innarbeide tiltak for at dette skjer p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Svein Gj\u00f8sund: Ber om at planforslaget n\u00e5 tar inn avkj\u00f8ringsfelt og skilttavle for industrien i omr\u00e5det. Kommentar: Har diskutert dette med Statens vegvesen og f\u00e5tt klar beskjed om at etablering av skilt kommer inn under annet regelverk og kan derfor ikke taes med som del av denne reguleringsplanen\n\n\n\n3 Reguleringsplan for gnr. 189 bnr. 52 m/flere S\u00e6tra Gj\u00f8sund Giske kommune Naboer i omr\u00e5det har n\u00e5 blitt varslet om endring av plantypen av kommunen. Eventuelle merknader fra dem vil bli tatt hensyn til. 5. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Gjeldende plan legger opp til at hele planomr\u00e5det skal ha adkomst via den kommunale vegen p\u00e5 vestsiden av omr\u00e5det. Vi har i nytt forslag valgt \u00e5 anlegge adkomst til nord\u00f8stre del av planomr\u00e5det via fylkesvegen, og la \u00f8vrig areal fortsatt ha adkomst som f\u00f8r. Dette mener vi er riktig ut fra topografien i omr\u00e5det, da deler av omr\u00e5det F1 ligger en del meter lavere enn resten av utbyggingsarealet. Den eks. ambulansestasjonen i omr\u00e5det p\u00e5 gnr. 189 bnr. 190 har vi valgt \u00e5 angi som annen tjenesteyting. I F1 legger vi opp til bygning med maks byggeh\u00f8yde 12m, regnet fra gjennomsnittlig terr.niv\u00e5. Dette kan endres i en senere detaljregulering. Videre har vi fors\u00f8kt \u00e5 definere at det ikke tillates utbygging som strider mot rikspolitiske bestemmelser for kj\u00f8pesentre. Vedr. utregning av BYA. I gjeldende plan er det angitt BYA p\u00e5 50%. Denne planen er fra 2000 og her var n\u00f8dvendig parkeringsdekning ikke medtatt i beregningsgrunnlaget for BYA. I innsendt planforslag har vi m\u00e5ttet angi parkeringsdekning ifht. dagens gjeldende teknisk forskrift og denne sier at parkeringsdekning skal inng\u00e5 i beregningsgrunnlaget for grad av utnytting. I vedlagt planforslag, der forretning er hovedform\u00e5l og vi har angitt at det skal anlegges 1 parkeringsplass pr. 50m2 BRA, vil parkering utgj\u00f8re en stor andel av %BYA. Dette gj\u00f8r at vi n\u00e5 har angitt tillatt bebygd areal for omr\u00e5det p\u00e5 80%BYA. Arealfordeling: Forretning: Annen tjenesteyting: Veg: Gangveg/gangareal: Annen veggrunn: 20,2 daa 1,2 daa 0,1 daa 0,5 daa 1,2 daa Totalt regulert areal 23,2 daa - 3 -\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c0b5510-0c2b-4ee7-8c51-a58dc414705b"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/--Det-kan-jo-sta-om-minutter-pa-sjoen-294301b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:46:48Z", "text": " - \n \n# \\- Det kan jo st\u00e5 om minutter p\u00e5 sj\u00f8en\n\n\u00c5se Michaelsen (Frp) er sterkt kritisk til regjeringens kutt som kan f\u00f8re til at flere redningssk\u00f8yter m\u00e5 ligge til kai.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e0ed971-615f-41ee-9492-5bcb724b7ae4"} +{"url": "http://englepappa.blogspot.com/2015/02/pakt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00203.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:14:08Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 15. februar 2015\n\n### Pakt\n\n\n\n \n \nkva var det vi mista \ni dette rommet, \nder tida sakka av \nog jordrotasjonen \nikkje lenger hadde noko \u00e5 seie \n\\- at alle orda samla seg \nsom i ytterkantane av alle ting, \nlet kjernen ligge taus tilbake \neit stille rom, fylt av blikk \nog hudlause kjensler\n\n \n\n\n\n \nslik vi vatna den turre grunnen \nmillimeter for millimeter \nmed eit tolmod verdig eit hav, \nblankskurande b\u00f8lgjer \nmot forrivne klippelandskap \n\\- kva var det vi mista \nbak dei stengte d\u00f8rene, \nder lyden av b\u00f8lgjebruset \nog den stille kviskringa \nfr\u00e5 milliardar menneske \nkan sansast gjennom veggane\n\n \n\n\ns\u00e5 samlar vi t\u00e5rene i same sk\u00e5l, \ns\u00e5 samlar vi lengslene \nunder same tak \ns\u00e5 samlar vi auga mot same horisont \ns\u00e5 samlar vi orda, let dei smelte saman \ntil same forteljing, \nskriblar ned veggane, fyller tak og golv \nmed *v\u00e5re* ord \nog vaknar \u2013 auge mot auge \ni midten av det heile \n\\- kva det var vi mista \ner ikkje lenger eit sp\u00f8rsm\u00e5l\n\n \n\nEnglepappa/ Ole JN kl. \n\n00:21 \n\n#### 3 kommentarer:\n\n1. \n \n Refleksjon p\u00e5 livsvegen15. februar 2015 kl. 11:02\n \n Inderleg flott\\! \n \n God s\u00f8ndag :-)\n \n2. \n \n Tamar SB16. februar 2015 kl. 21:46\n \n The sculptures are so cool\\!\n \n3. \n \n Vivi16. februar 2015 kl. 21:47\n \n Hei \n Tusen takk for at du ville v\u00e6re med \u00e5 dele din helgeglede. \n \n Klem Vivi\n \n\n\n - Englepappa/ Ole JN \n M\u00f8rkerommet er staden der alt vert klarare. Det som er skjult vert synleg. Sorga vert klarare, men ogs\u00e5 gleda og h\u00e5pet. P\u00e5 denne bloggen kan du sj\u00e5 framkallingane av nokre bilder fr\u00e5 mine filmrullar; minner eg har med meg, s\u00e5r eg har f\u00e5tt eller gleder eg har plukka opp p\u00e5 vegen. Mykje av det du les er personleg, som eit vindauge inn i sjela mi, medan andre ting er betraktningar og tankar som har dukka opp i ulike samanhenger. Velkommen inn i mitt m\u00f8rkerom\\! mvh Ole JN\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "dcb99a47-a2fd-4c03-82d0-9fef176041c3"} +{"url": "http://gamleheksa.blogspot.com/2010/05/luftig-bolig-til-leie.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00281.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:13:05Z", "text": "Tidens tann k\u00e6nn vara brutal\n\n\u00a0\n\n\nDet er bra da, at det kj\u00e6m no nytt h\u00e5rt \u00e5r.\n\nDet bruker \u00e5 ordne seg n\u00e5r en sutrer litt her p\u00e5 bloggen, og n\u00e5 \u00f8nsker je meg stabilt v\u00e6r, uten regn. Vi har att en del v\u00e5r\u00f8nn \u00e5 gj\u00f8ra og skulle gjenne hatt k\u00f8nn og potet i bakken. Men s\u00e5 lenge det kj\u00e6m ei ny regnskur h\u00e5r gong det NESTEN er t\u00f8rt nok att, ja da g\u00e5r det seint.\n\n Nyt siste rest ta pinsa.\n\n10:49 \n\n Etiketter: Fotosafari, Hjertesukk \n#### 7 kommentarer:\n\n\n\n\n\nTovepia sa...\n\nSlike falleferdige hus er flotte fotoobjekt, og du har tatt noen herlige bilder\\! \n \nHer pr\u00f8ver sola \u00e5 skinne, men 7 gr da gitt... \nNoe finv\u00e6r m\u00e5 vi vitterligen ha til gode:O) \nNyt siste rest av langhelg\\! Klem fra meg;)\n\n 24. mai 2010 kl. 11:05 \n\n\n\n\n\nStrikkebesta sa...\n\nFlott med svart-kvitt til dette motivet\\! Eg l\u00e6rer stadig noko nytt n\u00e5r eg er innom hos deg:) Minner om utfordringa som ventar hos meg. \u00d8nskjer deg ei fin veke.\n\n 24. mai 2010 kl. 14:56 \n\n\n\n\n\nGrete sa...\n\nDet der kaller jeg god ventilasjon\\! \nDet er endel slike gamle hus rundt om, og de har sin sjarm\\! \nEn regnfull pinsehelg er snart over , men n\u00e5 titter forsyne meg sola frem igjen,jaja,v\u00e6ret kan vi lite gj\u00f8re med:) \n\u00d8nsker deg en fin uke med mange soldager \\!\n\n 24. mai 2010 kl. 16:46 \n\n\n\n\n\nTussi sa...\n\nDe har da sin sjarm, disse gamle byggene - selv om de er b\u00e5de skjev og skakk, vindbl\u00e5st og trekkfulle. \nFlotte bilder, som vanlig fra deg :)\n\nEg sender berre utfordringa til ein annan blogg i stade, eg, s\u00e5 er den saka ute av verda.\n\n 24. mai 2010 kl. 23:02 \n\n\n 13. august 2011 kl. 19:33 \n\n## V\u00e6lk\u00f8mmin innom Gamleheksa sin lille verden.\n\n \nDet er s\u00e5 koslig hvis du legg att en kommentar n\u00e5r du ser innom her. Det er je som har ti de fleste bilda her, og det er itte greit at du bruker dom uten \u00e5 sp\u00f8rja meg. Her er det lettere \u00e5 f\u00e5 tillatelse enn tilgivelse.\n\n \n\n## Koselige blogger je kikker innom:\n\n## Himmelske bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38b6f87e-b89a-49a5-93f4-ca7a85819a02"} +{"url": "http://vektlofterjenta.blogg.no/1362472264_ikke_g_glipp_av_ukens.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00281.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:08:50Z", "text": "\n\n### Ikke g\u013a glipp av ukens gode tilbud\\!\\!\n\n \nDenne uken er det fantastiske tilbuder p\u013a sportsmat.no\\! Du f\u013ar en pakke med **proteinpannekaker (910g) til kun 149,-** Den koster til vanlig 249, s\u013a dette er virkelig et kupp. Boksen best\u013ar av pulver som kun blandes ut i vann, og deretter stekes i stekepanna.\n\nProtein Pancakes er et delikat m\u013altid som kan tilberedes veldig raskt og effektivt for hele familien. Hver porsjon best\u013ar av 2 solide pannekaler som inneholder hele 21g protein, kun 2g fett, i tillegg fiber og mineraler. Protein pannekakene kan v\u0107re et godt alternativ til en vanlig proteinshake til frokost, middag eller kveldsmat.\n\n\n\n\u00a0\nEt godt tips n\u013ar du blander ut r\u0159ren, er \u013a bytte ut halvparten av vannet med melk eller kefir, det gir (om det er mulig) enda bedre pannekaker.\n\nDet er ogs\u013a enkelt \u013a lage vafler av pannekaker\u0159ren\\! **For \u013a bestille, eller \u013a lese mer om produktet trykk HER.**\n\n**Linn Therese** \nJeg er ei jente p\u013a 18\u013ar fra Haugesund. Jeg elsker trening, og har drevet med vektl\u0159fting i over 7 \u013ar. Legg gjerne igjen en kommentar, da blir jeg glad. \n \n**Alle henvendelser kan sendes til: Linn\\_Therese\\email@example.com**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3fdb3b8b-2063-4071-a76d-0fec80c13293"} +{"url": "http://hverdagsklukk.blogspot.com/2017/01/oppdatering-fra-fr-jul-del-2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:09:02Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 21. januar 2017\n\n### Oppdatering fra f\u00f8r jul, del 2..\n\nJulebord med spinneringen hos Anne Beate. Vi ble ganske mange, og alle tok med seg en rett hver. Jeg tok med hjemmelagede rundstykker. En utrolig koselig kveld, og jeg lar bildene tale for seg selv :-) \n \n\n\u00a0\n\n\n\n \n\n\n \nTo dager etterp\u00e5 var jeg igjen hos Anne Beate etter \u00e5 ha blitt invitert til \u00e5 bli med p\u00e5 \u00e5 lage sylte. Det har jeg aldri gjort f\u00f8r s\u00e5 det var utrolig moro \u00e5 ha gjort. Aina var ogs\u00e5 med, og jeg ble kjent med henne i l\u00f8pet av dagen, for dette tok noe timer. \n \n \n\n\nJeg hadde med meg to ribber fra butikken, men damene var s\u00e5 heldige \u00e5 ha frilandsgris \u00e5 bruke. \nSylterull: Man fjerner ribbenene og lar s\u00e5 mye kj\u00f8tt som mulig v\u00e6re igjen, deretter deler man ribba i tre, slik som en kakebunn til bl\u00f8tkake, men ikke helt igjennom, og fra hver side, slik at man kan brette ut ribba i et helt stykke. Her krydrer man godt med salt og pepper, samt med alleh\u00e5nde. \n \n\n\n\n \n\n\n\u00a0S\u00e5 ruller man sylterullen sammen.\n\n \n\n\nS\u00e5 skal str\u00f8mpen p\u00e5. Her dras den over mens sylterullen er delvis inne i en hermetikkboks, mye lettere \u00e5 f\u00e5 over str\u00f8mpen da. Men en fordel \u00e5 v\u00e6re to stk her\\! \n \n \n\n\n \n\n\n \n\n\n\u00a0S\u00e5 skal det kokes. Det ble vel tre timer om jeg ikke husker feil.\u00a0\n\n\n\n\n\n\u00a0I mellomtiden ble det fj\u00f8sstell :-)\n\n \n\n\nVanlig sylte: Kokte deler av gris, noen bruker grisehode, men det er ikke s\u00e5 moro \u00e5 bruke. S\u00e5 her er det alt mulig annet:-) Legges med svor i bunn, s\u00e5 lagvis med kj\u00f8tt og fett og krydder, f\u00f8r svoren igjen er p\u00e5 toppen. Tror det var slik, husker ikke helt n\u00f8yaktig. Ulempen med \u00e5 vente med bloggingen ;-) \n \n\n\n\n \n \n\n\n \n\n\n\u00a0S\u00e5 skal det presses.\n\n \n\n\n\u00a0Sylterullene mine ferdig kokt\\!\n\n \n\n\n\u00a0S\u00e5 i presse, som jeg l\u00e5nte av Hilde. Vanligvis bruker man kj\u00f8kkenh\u00e5ndkjle i bunn slik at rullen ikke fester seg i bunn, men det g\u00e5r ogs\u00e5 an \u00e5 bruke plastfolie.\n\n \n\n\n\u00a0S\u00e5 skal den st\u00e5 til morgenen etter.\n\n \n \n\n\nF\u00f8r jeg dro fikk vi servert kanin til middag\\! Deter f\u00f8rste gang jeg har smakt. Det er hennes egne angorakaniner som har blitt slaktet. Hun koker de et par timer f\u00f8rst f\u00f8r de stekes og krydres godt (grillkrydder). Servert med ris. Noe av det beste jeg har smakt og jeg har blitt enda mer gira p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 kaniner selv i fremtiden. Avlivningen kan jo bli spennende \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt, men det var jo s\u00e5 godt kj\u00f8tt det her. \n \n \n\n\nDen flotte og effektive gasskomfyren til Anne Beate.\n\n\u00a0 \n\n\n\u00a0Vel hjemme ble pressa satt kj\u00f8lig. For en dag sier jeg bare. Kjempeforn\u00f8yd\\!\n\n \n \n\n\n\u00a0Og dagen etter i saltlake. Ogs\u00e5 her skal den st\u00e5 kj\u00f8lig. Etter en uke der man kan forsyne seg n\u00e5r man trenger, er det greit \u00e5 f\u00e5 den i fryseren. Selv om den kan dette litt fra hverandre etter opptining. \n \n\n\n\nSaltet skylles av f\u00f8r man skal spise.\u00a0 Det var s\u00e5 godt\\! Sylte holder ca 3 dager i kj\u00f8leskap.\n\n \n \n\n\nBle mange fine gaver ut av de i \u00e5r\\!\n\n \n Lagt inn av H\u00f8nemor kl. 19:51 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b2e5ea0-8d53-40ec-bc14-a126abbec925"} +{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/foreslar-jernbanetunneler-dypt-under-oslo/19.10417", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:18:00Z", "text": "## Foresl\u00e5r jernbanetunneler dypt under Oslo\n\n\n\n\u00a0\nGamle Oslo Arbeiderparti lanserer i disse dager et s\u00e6rdeles interessant forslag om jernbane-spor dypt under Oslo.\n\nTekst: \nRolf Kristiansen\n\nPublisert: \n01.07.2009 kl 11:59\n\nEn del av forslaget er sammenfallende med Jernbaneverkets\u00a0 planer, men\u00a0 Gamle Oslo Arbeiderparti vil legge sporene enda dypere.\n\nForslaget har f\u00e5tt navnet \u00abDyptunnelringen\u00bb, og det er medlem av BU Gamle Oslo Helge Winsvold (Ap) som er saksordf\u00f8rer. Overfor \u00d8stbyen skisserer han planene slik:\n\n\\- En moderne jernbanel\u00f8sning for rask og effektiv transport innefor trianglet Asker, Lillestr\u00f8m og Ski.\n\n\\- De tre h\u00f8yhastighetslinjene som er bygget, eller som m\u00e5 bygges innefor trianglet, fra Asker, Lillestr\u00f8m og Ski inn til Oslo S, er p\u00e5 til sammen 74 km. I all hovedsak i tunnel. Dyptunnelringen vil i tillegg kreve ca. fem kilometer tunnel, og en ny stasjon p\u00e5 et dypere niv\u00e5 under Oslo S. P\u00e5 det vedlagte kartet er v\u00e5re forslag tegnet med r\u00f8dt. Det er ogs\u00e5 tegnet inn med r\u00f8dt en mulig (enkeltsporet) godstogforbindelse fra Sydhavna til Alnabru-terminalen, p\u00e5peker Winsvold.\n\nHan og hans politikerkolleger i Gamle Oslo Ap mener at man med dette forslaget kan oppn\u00e5:\n\no To uavhengige dobbelsporete linjer innenfor trianglet Asker, Lillestr\u00f8m og Ski. (Aldri mer full stopp i jernbanetrafikken\\!)\n\no Mye bedre tilbud til de reisende (toget de sitter p\u00e5 skal videre fra Oslo S, kanskje nettopp i den retning de skal).\n\no Dyptunnelringen kan bygges helt ferdig uten \u00e5 ber\u00f8re dagens spor. Ved senere ombygginger p\u00e5 Oslo S kan den benyttes i anleggsperioden.\u00a0\n\no Nesten alle jernbanespor kommer under bakken i Bydel Gamle Oslo. Nye omr\u00e5der \u00e5pnes for byutvikling, og jernbanebarrierene forsvinner. Akerselva kan \u00e5pnes.\n\n**Jernbaneverket har l\u00e6rt**\n\nHelge Winsvold kan konstatere at Jernbaneverket n\u00e5 (2009) har tatt inn i sine planer en viktig del av det Gamle Oslo Arbeiderparti har foresl\u00e5tt de siste 14 \u00e5rene: En ny tunnel fra Gardermobanen rett under Bryn, og inn under Ekeberg\u00e5sen. Der kobles den sammen med den nye Follobanen for felles innf\u00f8ring til Oslo S. (\u00abResten av v\u00e5rt forslag var at denne tunnelen ogs\u00e5 g\u00e5r under Oslo S og Akerselva, og forsetter dypt i fjell vestover til Lysaker.\u00bb)\n\n\\- P\u00e5 det vedlagte kartet er det tegnet inn noen traseer, som ikke n\u00f8dvendigvis m\u00e5 g\u00e5 n\u00f8yaktig der de er tegnet.\u00a0 For et \u00e5r siden tegnet vi tilsvarende kart, der traseene var lagt litt annerledes. Ringen er n\u00e5 tegnet litt st\u00f8rre og lenger nord, fordi det under nedre Gr\u00fcnerl\u00f8kka er sv\u00e6rt dypt til fjell. Den traseen vi n\u00e5 har tegnet inn gir ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 anlegge jernbanestasjoner under omr\u00e5der av Oslo sentrum med stor befolkningstetthet, og som ikke har tilknytning til t-bane eller jernbane, sier Winsvold.\n\n**\u00d8stre tangent**\n\n\\- Vi tenker oss at det n\u00e5v\u00e6rende jernbanenettet i fremtiden skal v\u00e6re for lokaltogene. Kanskje kan ogs\u00e5 lokaltogene g\u00e5 litt dypere, og under Akerselva. Da vil alle jernbanebarrierer i Oslo sentrum \u00f8st forsvinne. Akerselva \u00e5pnes helt, og Gr\u00f8nland vil knyttes direkte til den nye Bj\u00f8rvikabyen, sier Winsvold som ogs\u00e5 har en kommentar til \u00d8stre tangent, som de n\u00e5 har begynt \u00e5 bygge:\n\n\\- Den vil komme sv\u00e6rt h\u00f8yt, \u00e5 g\u00e5 eller sykle over der vil oppleves som en barriere. Den vil bli enda en mur som stenger \u00d8stkanten inne. Vi m\u00e5 se p\u00e5 \u00d8stre tangent som en midlertidig erstatning for Nylandsveien som skal rives n\u00e5r Bispelokket rives. Nylandsveien m\u00e5 aldri bygges opp igjen\\! Eneste akseptable l\u00f8sning for bydelene bak h\u00f8yhusmuren er at vi f\u00e5r gater p\u00e5 bakkeplan fra Gr\u00f8nland til Bj\u00f8rvika. Bare dyptunneler gj\u00f8r en slik l\u00f8sning mulig, mener Winsvold.\n\nKort om \u00d8stre tangent: Er en ny bro som tar ca. halvparten av biltrafikken over sporomr\u00e5det. Trafikken fra \u00f8st og syd via S\u00f8renga til indre by kan forsette direkte over \u00d8stre tangent uten \u00e5 belaste Nyland All\u00e9. \u00d8stre tangent vil dessuten skape en ny kontakt over sporomr\u00e5det for b\u00e5de biler, syklister og fotgjengere.\n\n\n\n## Usikkerhet om Ahusbanen - igjen:\n## Politikerne vil ikke forplikte seg\n\n## \\- og Ruter vil ha busstras\u00e9\n\nForslag om \u00e5 sikre finansiering av Ahusbanen i Nasjonal Transportplan ble stemt ned med kun SV og MDG for p\u00e5 Stortinget da planen ble behandlet. Rett etterp\u00e5 kom anbefaling fra Ruter om busstras\u00e9 i stedet for T-banestrekning.\n\n\n\n## Stortingsvalget 2017:\n\n## P\u00e5 valgkampturn\u00e9 i Groruddalen\n\nJonas Gahr St\u00f8re (Ap) og nyvalgt LO-leder Hans Christian Gabrielsen m\u00f8tte ansatte i hjemmetjenesten i Grorud bydel for en valgkampturn\u00e9. N\u00e5 er opptrappingen til stortingsvalget 11. september for fullt i gang.\n\n\u00a0\n## \u00abIkke bare bane og dusj\u00bb:\n\n## \u2013 Flerbrukshus for alle\n\nVentetiden er nesten over\\! N\u00e5 er man bare ett lite bystyrevedtak unna finansiering og midler til Grorud flerbrukshus. Med trykk p\u00e5 \u00abflerbruk\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6377b1af-3657-4303-8602-369899b5a3c0"} +{"url": "http://frustorlien.blogspot.com/2015/04/i-varsola.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00095.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:51Z", "text": "\n\n## onsdag 29. april 2015\n\n### I v\u00e5rsola\n\n\u00a0\u00a0\n\n \nNoen fokuserer p\u00e5 at v\u00e5rsola avsl\u00f8rer st\u00f8v i hj\u00f8rner og snutemerker p\u00e5 vindu. Jeg fokuserer mer p\u00e5 \u00e5 finne nye sovem\u00f8nster og f\u00f8lger sola rundt i huset.\u00a0\n\n \nDet er viktig med mye hvile, for n\u00e5 er det h\u00f8ysesong p\u00e5 systua og stadig nye mennesker som skal \u00f8nskes velkommen. Jeg tar mitt ansvar alvorlig; jeg bjeffer som en stormvind n\u00e5r de parkerer og mens de ringer p\u00e5, og s\u00e5 er jeg logrer jeg meg nesten av ledd n\u00e5r de er innenfor d\u00f8ra.\n\nOg s\u00e5 g\u00e5r jeg igjen. Matmor har nemlig bestemt at hoppetusser ikke h\u00f8rer hjemme under bunadpr\u00f8ving. Og selv om jeg liker \u00e5 f\u00f8lge med s\u00e5 kan jeg v\u00e6re enig i at kloremerker i broderte stakker og h\u00e5ndvevde forkl\u00e6r ikke er greit.\n\n \nDet hender forresten at det kommer mennesker hit som ikke liker hunder. Da holder matmor meg under armen ( ikke det morsomste jeg vet, jeg er faktisk ikke en baguette) til kundene har g\u00e5tt opp. Vi er enige om at man skal respektere at ikke alle liker hunder, og at selv om jeg er liten og s\u00f8t og vi i familien vet at jeg ikke er det minste farlig s\u00e5 er det mennesker som opplever bjeffing, hopping og andre former for entusiastisk hilsing som ubehagelig.\u00a0\n\nDet hjelper ikke at noen sier *hun er ikke farlig*, for det sier alle om hundene sine.\u00a0\n\n \nXOXO Laika\n\n \n\nPS.\n\nDet blir visst ikke bunad p\u00e5 meg i \u00e5r heller. Matmor mener jeg m\u00e5 bevare et snev av hundeverdighet.\u00a0\n\n \n Lagt inn av \nfru Storlien kl. \n\n08:28 \n\n Etiketter: lystige Laika \n\n## Fru Storlien\n\n\n\n - fru Storlien \n Barbro Tronhuus Storlien Bunadtilvirker som skriver om bunader, husflid, fagoppl\u00e6ring, kurs og undervisning. Og innimellom nevnes b\u00f8ker, familieliv og annet som opptar meg her og n\u00e5.\n\n## Trenger du hjelp?\n\nJeg broderer og monterer, syr om og reparerer bunader.\n\nI tillegg holder jeg kurs og har konsulenttimer for de som vil gj\u00f8re hele eller deler av jobben selv.\n\nTa kontakt hvis du har sp\u00f8rsm\u00e5l; firstname.lastname@example.org\n\n \n \n\nOg som mange andre er Fru Storlien svak for smiger, og blir glad og forn\u00f8yd og motivert av at andre deler ( hvis det er blogginnlegg du synes er ekstra lesverdig)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af76cf5a-7f6d-4eae-a284-058cf82a2ee3"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2687586/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:20Z", "text": " 5 Barne-og familietjenesten 20085 BAPP omfang Fra 2003 \u2013 2007 har 240 familier tatt i mot tilbudet. Alle kommuner i Nord Tr\u00f8ndelag har forankret gruppemodellen. +Rauma og \u00c5lesund i M\u00f8re og Romsdal. To ganger i \u00e5ret samles alle gruppeledere i regi av BUP Levanger, for faglig p\u00e5fyll og utveksling av erfaring. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87be4805-c44c-4590-b925-3c903c805170"} +{"url": "http://anjasskatter.blogspot.com/2014/10/takknemlig.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:10:07Z", "text": "Anja\\`s \u2665 skatter er mange, men er ogs\u00e5 for meg eit dekkande ord...Her i huset har vi mange skatter, alt fr\u00e5 to herlege barn p\u00e5 to bein, til svarte sjarmerande skapningar p\u00e5 fire bein :-) Her er sj\u00f8lvsagt som med dei fleste andre, eit par \"ting\" som ligger hjerte n\u00e6rast og er av st\u00f8rre betyding akkurat for oss... Legg gjerne igjen ei lita helsing/kommentar til meg :)\n\n## onsdag 15. oktober 2014\n\n### Takknemlig \u2665\u2665\u2665\n\n2014%2B089.JPG)\n\n*Er s\u00e5 takknemlig for fargane om hausten \u2665 herlige hausten...eg som ikkje er glad i gult syns det er fantatsik p\u00e5 trea og i ei blomstereng\\!\\! Savna butikken og blomsterdekorering \u2665\u2665\u2665*\n\n\u00a0\nAkkurat rigga med til\u00a0i soffan og skulle srive ferdig n\u00e5kken oppg\u00e5ver...men s\u00e5 kjem eg over alle flotte kommentara p\u00e5 facebook \u2665 har ikkje ord p\u00e5 kva f\u00f8lelsa som kjem n\u00e5r eg les alle fine ord\\!\\!...Kjenne at eg blir enda sterkere og f\u00f8le eg f\u00e5r eit puff til \u00e5 takle litt meir ja, det gjer n\u00e5kke med meg n\u00e5r eg f\u00e5r\u00a0s\u00e5 fine ord tilbake \u2665 eg har aldri s\u00f8kt etter fokus og oppmerksomhet og har heller ikkje vore god p\u00e5 \u00e5 ta imot kompliment...men, kjenne det er godt \u00e5 ta inn dei flotte orda og klemmane d\u00e5kke har sendt meg \u2665\u2665\u2665\u00a0 \nEr ogs\u00e5 takknemlig for at folk har lese det lange innlegget mitt, har forst\u00e5lese, f\u00e5tt forst\u00e5else eller kanskje er forbausa ;) \nEg blir ikkje alltid m\u00f8tt med forst\u00e5else pga\u00a0min intensitet, engasjement,\u00a0\"aktivitet\", hum\u00f8r og latter etc... Men, m\u00e5 minne om igjen at dette er det som gjer at eg ikkje ligg nede :) \n \nDet var ingen tanke at eg skulle overrumple d\u00e5kke med nok ein lang tekst...men til mitt forsvar var det maaaaaaange dyrebilder fr\u00e5 Langedrag utan tekst...ja, for deg som bryr deg om desse flotte skapningane ;) \n\n\u00a0\n\nEr s\u00e5 takknemlig for turen til hytta forige veke...dog var turen ned eit mareritt og dermed ein rolig torsdag med\u00a0tur i skauen med dei firbeinte og handling i Vikersund og litt meir garn i den koselige butikken der \u2665 det blei kinamat og ein koselig kveld. \n\n2014%2B016.JPG)\n\n*Ingeborg, Katja og Tim Are p\u00e5 veg opp 1078 trappetrinn\\!\\!...*\n\n2014%2B043.JPG)\n\n*Dyktige, spreke og glade\u00a0barn\\!\\! Her er vi snart p\u00e5 toppen og brukte 20 minutt...Katja som var desidert sprekast i dag brukte litt mindre :)*\n\nFredagen var forma litt betre s\u00e5 f\u00f8r eg og barna inntok bakken var eg p\u00e5 tur med dei firbeinte...S\u00e5 herlig \u00e5 g\u00e5 \"monsterbakken\" med barna og dei er jo s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 spreke\\!\\! Katja hadde med ei venninne p\u00e5 tur og vi storkosa oss. Jentene var p\u00e5 shopping i H\u00f8nefoss fredag ettermiddag, litt \"rart\" for Ingeborg at eg blei s\u00e5 sliten av eit par butikka men klare \u00e5 g\u00e5 tura ;) \n\n2014%2B065.JPG)\n\n*Barna p\u00e5 veg ned fr\u00e5 bakken...*\n\n2014%2B077.JPG)\n\n\u00a0Vi gjekk i skauen laurdagen med og h\u00f8rte skudd...heldigvis ikkje s\u00e5 mange som d\u00e5 eg og Tom var ute for \u00e5 hente bj\u00f8rk. Trur eg hadde blitt litt bekymra med fire barn og tre firbeinte rundt beina medan skudda \"hagla rundt \u00f8yrene\" - aldri s\u00e5 gale som skreve men sj\u00e5 det for deg da\\!\\!... :) \n\n2014%2B252.JPG)\n\n2014%2B169.JPG)\n\n*Er s\u00e5 takknemlig for at mine hunder har sine egenskaper i behold sj\u00f8lv om mine \"treningsmetoder\" for tida ikkje kvalifisera til start p\u00e5 pr\u00f8ver ;) Lille Millebille f\u00f8lge med flattae i skauen...*\n\n2014%2B437.JPG)\n\n*Takknemlig for den lille hytta v\u00e5r...sofakroken som aldri har voe betre og glede meg til \u00e5 planlegge ei lita p\u00e5bygging slik vi kan romme fleire... \nLaurdagen spurte eg Tom om han kunne hjele meg med eit lite tre\\!?...Nope, no m\u00e5 du roe ned ideane dine for ingenting skulle gjerast p\u00e5 s\u00e5 f\u00e5 daga ;) Men n\u00e5r valet var \u00e5 handle mat eller hente tre var det lett \u00e5 f\u00e5 overtalt han...hahaha...ut \u00e5 sagde tre for s\u00e5 kappe det til. Han rista p\u00e5 hovudet d\u00e5 eg vaska det grundig med gr\u00f8nns\u00e5pe, men vips herlig og koselig belysning i stua. Tom blei meget n\u00f8gd med nok eit lite prosjekt :)) \nHappylightsa som eg kj\u00f8pte p\u00e5 Blaafarveverket hadde eg eine slynga ute p\u00e5 trollhasselene ~~d\u00e5 belysninga som var der var \u00f8delagt~~ men det blei feil p\u00e5 den greina s\u00e5 planen var \u00e5 endre litt p\u00e5 det i sommer og no n\u00e5r bj\u00f8rka hadde felt blada var tida der ;)*\n\n\u00a02014%2B395.JPG)\n\n*Herlig at det fortsatt blomstra rundt hytta og mange knoppa enda...gj\u00f8dsla rosene godt f\u00f8r eg for i sommer og det kunne glede oss no i haustferien...*\n\n**\u00a0\n\nEg har s\u00e5 vannvittig mykje \u00e5 vere takknemlig for \u2665 det er ogs\u00e5 n\u00e5kke \u00e5 klamre seg til n\u00e5r dagen er som verst...familien min kj\u00e6re lille familien p\u00e5 fire som eg er uendelig glad i \u2665 s\u00e5\u00a0i g\u00e5r var eg p\u00e5 bes\u00f8k med lilles\u00f8tra mi, hadde ein lang telefonsamtale med stores\u00f8stra\u00a0mi, og fekk bes\u00f8ke av lillebroren min p\u00e5 kvelden f\u00f8r han reise ut p\u00e5 sj\u00f8en i dag ~~han var erre heime tre daga fr han snudde~~, vore ilag med mamsen heile dagen, og traff pappa eit par ganga \u2665 det betyr veldig masse for meg \u2665 familie er veldig kj\u00e6rt og glad eg har dei rundt meg... \nViktigst er \u00e5 klare \u00e5 glede seg over dei sm\u00e5 ting i livet \u2665 og det har eg blitt enda betre p\u00e5 dei siste \u00e5ra... \nNo m\u00e5 eg hive meg over sp\u00f8rsm\u00e5l og i morra skal eg ut p\u00e5 tur igjen \u2665\u2665\u2665 \nKlem -Anja-\n\n kl. \n\noktober 15, 2014 \n\n \n - \n \n Nye valpa glede s\u00e5 sorg\n \n \u00a0 Tim Are bada her i 14 herlige valpa... P\u00e5 andre bildet er det fortsatt 13 med oss som no drikke fr\u00e5 baren... Nye valpa glede s\u00e5 sorg...\n\n \n\n\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "43a09949-2fe3-4d34-8093-d6426c1b6e01"} +{"url": "http://lisastrikk.blogspot.com/2012/12/winter-wonder-hals.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00243.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:25:37Z", "text": "## s\u00f8ndag 23. desember 2012\n\n### Winter Wonder hals :) To varianter.\n\n\n\n\n\nJeg har gjort noen endringer. F\u00f8rst har jeg strikket den i 3 tr\u00e5der Blackhill alpaca p\u00e5 p.4 \nJeg strikket m\u00f8nsteret 2 ganger i h\u00f8yden og s\u00e5 felte jeg 1 m i hvert vrangfelt. S\u00e5 strikket jeg m\u00f8snsteret 1 gang til og felte p\u00e5 samme m\u00e5te. Fortsatte slik oppover til jeg bare hadde 1 m i vrangfeltet. \nDa fikk jeg en hals som smalnet opp mot halsen :)))\n\nLisbeth Severinsen kl. \n\n06:54 \n\n| | |\n| ----------- | |\n| Reaksjoner: | |\n\n \n\n Etiketter: Halser \n\n#### 1 kommentar:\n\n1. \n \n Ingunn26. desember 2012 kl. 02:12\n \n Lekker hals\\! Jeg fant mye fint p\u00e5 bloggen din s\u00e5 jeg la meg like godt til som f\u00f8lger. \n Du er velkommen til \u00e5 bli med p\u00e5 julelotteriet mitt. \n \n Fortsatt god jul\\! \n \n Klem fra Ingunn\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e69c04bd-8dc0-450a-886c-cb55c330231d"} +{"url": "https://www.dnvgl.no/news/dnv-gls-technology-outlook-2025-utforsker-teknologisk-utvikling-for-neste-tiar-60983", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:13:31Z", "text": "# DNV GLs Technology Outlook 2025 utforsker teknologisk utvikling for neste ti\u00e5r\n\n\n\nEn r\u00f8d tr\u00e5d gjennom denne som strekker seg frem til 2025 er en \u00f8kende grad av digitalisering.\n\n - Innen skipsfart kan dette resultere i komplekse maritime systemer med \u00f8kende grad av autonomi, som vil betjenes og optimaliseres fra land.\u00a0\n - Innen olje og gass forventes man \u00e5 g\u00e5 i retning av mer helautomatisert boring.\u00a0\n - I kraftmarkedet ser man en konvergens av teknologisk utvikling som vil legge til rette for et fornybart skifte.\u00a0\n - Helsevesenet antas \u00e5 oppleve en digital revolusjon, blant annet med mer sensorer, roboter og systematisering av data.\n\nM\u00e5let med Technology Outlook 2025 er ikke utelukkende \u00e5 fastsl\u00e5 et endelig svar p\u00e5 hva framtiden vil bringe, men \u00e5 engasjere til diskusjon om hvilke teknologier som vil v\u00e6re gjeldende i 2025 innen olje og gass-, skipsfart-, kraft-, helse- og matvare sektoren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e22f4f88-5ab5-41ed-948c-fc9a2b7767e5"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Mer-pa-kultur-enn-mat-205097b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00243.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:48:54Z", "text": "Nordmenn bruker mer penger p\u00e5 kultur enn mat. Forskere tror at denne trenden blir forsterket neste \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af3cfcee-dd58-4477-a533-75da11e16d45"} +{"url": "https://ptnordic.com/products/leica-disto-d110", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00559.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:07:50Z", "text": "Leica Disto\u2122 D110 er verdens minste avstandsm\u00e5ler med integrert Bluetooth\u00ae Smart teknologi. Ved \u00e5 bruke dens presise m\u00e5linger kan man enkelt opprette planl\u00f8sninger og skisser ved \u00e5 koble den mot Leica DISTO\u2122 sketch app p\u00e5 en smarttelefon eller et nettbrett. Leica DISTO D110 vil gj\u00f8re det enkelere for deg \u00e5 gj\u00f8re jobben din riktig enten du er en interi\u00f8rarkitekt, maler eller entrepren\u00f8r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd460f24-00af-4046-9a0d-e10ce1db310a"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2164033/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00523.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:40Z", "text": " 1 **Rammefaktorer Klassetrinn: 10. klasse** \nElevene har arbeidet med tekst som begrep og sjanger som virkemiddel. Elevene har arbeidet med Windows Movie Maker og digitalkamera. \n\n 2 M\u00e5l Elevene skal: velge og begrunne bruk av originaltekst overf\u00f8rt til levende bilde. l\u00e6re om ett utvidet tekstbegrep. arbeide planmessig med den tekniske siden av film. presentere resultatet med begrunnelse av de valg som er gjort. \n\n 3 5 \n\n 4 4 \n\n 5 3 \n\n 6 2 \n\n 7 1 \n\n 8 **Bilder fra tekst til film** \n\n 9 **Novellen Historien finner sted mellom linjene.** \nNovellen er st\u00f8rre enn seg selv. \n\n 10 **\"Gjesten\" Saabye Christensen** \n\"Kvinnen kommer inn til han og sier noe, ord han ikke forst\u00e5r, likevel blir han ikke redd for stemmen er snill, han nikker og er enig med henne, hun smiler igjen og plutselig g\u00e5r det opp for han at han har glemt navnet sitt, men det gj\u00f8r ikke noe, tenker han ogs\u00e5, han trenger det ikke mer, han er en gjest her hvor ingen vet hvem han er og han ikke kjenner noen.\" \n\n 11 **\"Mannen i Panama-hatten\" R. Dahl** \n\" \u00abTo\\!\u00bb Ingen andre sa noe. Gutten satt og s\u00e5 p\u00e5 fyrt\u00f8yet sitt. Den lille mannen stod med \u00f8ksen h\u00f8yt hevet. Han s\u00e5 ogs\u00e5 p\u00e5 fyrt\u00f8yet. \u00abTre\\!\u00bb\" \n\n 12 **\"Mannen i Panama \u2013 hatten\"** \n\"Gjesten\" \n\n 13 **Hva er gjort i de tre filmsekvensene?** \nDet kunstneriske Ord og bilde Det praktiske \n\n 14 **Elevoppgaver: Tekstutvalg fra nyere og eldre litteratur.** \nBegrenset utvalg av noveller. Elevene starter arbeidet og presentasjonen er over. \n\n 15 **Hvorfor arbeide p\u00e5 denne m\u00e5ten med tekst og bilde?** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c51c43d-7a80-4538-86d1-aa984c59fe39"} +{"url": "https://nbl.snl.no/Kjartan_Slettemark", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00543.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:19:51Z", "text": "# Kjartan Slettemark\n\n\n\nBilledkunstner. Foreldre: G\u00e5rdbruker Jakob Slettemark (1875\u20131961) og Brita Eimhjellen (1896\u20131996). Ugift.\n\nKjartan Slettemark var ett med kunsten han skapte \u2013 enten det var en happening eller performance, kostymer, masker eller objekter han omskapte. Ikke sjelden provoserte han og ble kritisert, iblant svarte han ogs\u00e5 p\u00e5 tiltale, i et billedspr\u00e5k som kunne v\u00e6re b\u00e5de ironisk og humoristisk. Hans oppfatning av kunstnerrollen hadde r\u00f8tter i romantikken med vekt p\u00e5 f\u00f8lelse og fantasi og individets rett til fri utfoldelse.\n\nSlettemark vokste opp i Naustdal i Sunnfjord som den yngste av fire s\u00f8sken. Han begynte p\u00e5 privat malerskole i Oslo tidlig i 1950-\u00e5rene og hospiterte p\u00e5 Statens H\u00e5ndverks- og Kunstindustriskole fra 1956 til 1959, da han ble tatt opp ved Statens Kunstakademi. Men han tok avstand fra den akademiske undervisningen og drog isteden til Stockholm sammen med den svenske kunstneren Inga Bagge, som fikk betydning for hans kunstneriske frigj\u00f8ring. I Stockholm fulgte han undervisningen ved Gerlesborgsskolan fra 1960 til 1962. Da kom han inn ved Konsth\u00f6gskolan i Lennart Rohdes klasse, men fant seg heller ikke til rette der og flyttet etter ett \u00e5r til et atelier p\u00e5 Skeppsholmen med Erland Melanton som l\u00e6rer.\n\nDa Slettemark entret den offentlige kunstscenen i Norge 1965, skapte han den rene billedstorm med en plastcollage, utstilt foran Stortinget i en monter disponert av Unge Kunstneres Samfunn til \"Byens bilde\". Collagen var som et skrik: En \u00e5pen munn fylt av bokstaver og ordet VIETNAM; i gapet et lite amerikansk flagg, liksom p\u00e5 en tunge, sammen med en figur som skulle forestille et skadet barn. I h\u00f8yre hj\u00f8rne hadde han klebet en tekst: \"Av rapport fra Vietnam: Barn overskylles av brennende napalm, deres hud brennes til svarte s\u00e5r og de d\u00f8r.\" Teksten refererte direkte til en reportasje fra Vietnam som Slettemark hadde lest i en svensk avis.\n\nN\u00e5r Byens bilde hisset til debatt og h\u00e6rverk i Oslo og senere i Stavanger, skyldtes det, etter avisinnleggene \u00e5 d\u00f8mme, f\u00f8rst og fremst Slettemarks kritikk av USA. Men han ble ogs\u00e5 sjikanert for det ukonvensjonelle og uttrykksfulle formspr\u00e5ket han brukte. En kritiker i New York Times, som anmeldte Slettemarks utstilling i London samme \u00e5r, trakk likevel frem nettopp dette fantasifulle og ekspressive som utmerket kunsten hans, og plasserte ham innenfor den ekspressive, nordeuropeiske kunsttradisjonen, i selskap med bl.a. James Ensor, Edvard Munch og Ingmar Bergman.\n\nEtter seks \u00e5r i Stockholm ble Slettemark svensk statsborger 1966. Moderna Museet hadde p\u00e5 den tiden vist en rekke utstillinger og performances av amerikansk avantgarde, som hadde utvidet toleransegrensene hos Stockholms kunstpublikum. Men i Norge var man ikke tilsvarende oppdatert.\n\n1964 hadde Slettemark tatt et kurs i plastteknikk, som skulle sette pregnante spor i hans videre virke. Plast var 1960-\u00e5renes saliggj\u00f8rende materiale, som man trodde skulle erstatte alt fra tre og tekstil til glass og metall. Slettemark tok konsekvensen av dette, stekte plastegg \u2013 senere ogs\u00e5 plastkaker \u2013 og if\u00f8rte seg selv og andre plastmasker som spydde plastbokstaver. Og han lot seg st\u00f8pe i plast og pakke inn i plastfolie.\n\nSlettemarks st\u00f8rste prosjekt i 1970-\u00e5rene \u2013 som strakte seg inn i 2000-tallet \u2013 var *Nixon Visions*, en lang rekke bearbeidede portretter av den amerikanske presidenten med utgangspunkt i en valgplakat fra 1971. I klippe-klistre-teknikk manipulerte Slettemark det n\u00f8ytrale fargefotografiet og gjorde portrettet om til en reklameplakat for kaffe. Denne fikk han trykt opp og distribuert p\u00e5 begge sider av Kj\u00f8len, i enkelte tilfeller bemalt slik at den krigf\u00f8rende presidenten ble fremstilt drikkende blod som piplet ut av munnviken. Nixon-plakaten ble ogs\u00e5 utgangspunkt for utspekulerte stunts, hvor Slettemark gikk over til stadig hyppigere \u00e5 bruke seg selv og sin egen kropp som kunstnerisk materiale. Utkledd i fantastiske kostymer angrep han autoritetene og raljerte over fornuftsmennesker som var n\u00e6r ved \u00e5 gj\u00f8re ham til psykiatrisk pasient.\n\nMens Slettemark var sosialklient, ble han p\u00e5 grunn av en skrivefeil henvist til hundemottaket istedenfor kundemottaket p\u00e5 arbeidsformidlingen. Dermed kom ideen om en hundeperformance. If\u00f8rt selvlaget kostyme som hvit kongepuddel gjorde han entr\u00e9 p\u00e5 en kunstutstilling i Stockholm med \u00f8nske om \u00e5 bli godtatt som \"kunst\". Det lyktes ikke, men da han fornyet passet sitt \u2013 underskrevet med KjARTan og med et manipulert Nixon-portrett som passfoto \u2013 fikk han det stemplet. Han var dermed godkjent av myndighetene som ART \u2013 som kunst \u2013 og kunne reise ut i verden som et levende kunstverk. Det manipuilerte passet, som Slettemark i sin tid risikerte seks m\u00e5neders fengsel for \u00e5 ha laget, ble 2006 kj\u00f8pt av en svensk kunstsamler for over en halv million svenske kroner.\n\nI slutten av 1970-\u00e5rene tok Slettemark i bruk video. Gjennom videokameraet utleverte og utforsket han seg selv og sine omgivelser og benyttet teknikken som middel til indre frigj\u00f8ring. *Videoandakter* (1981) og *Videovoodoo* (1982) med kunstneren i hovedrollen, akkompagnert av monoton, messende lydmiks, kan b\u00e5de oppfattes som Slettemarks ironiske kommentarer til massemedienes rituelle ord- og billedflom og tolkes som utradisjonelle bilder p\u00e5 sansene syn og h\u00f8rsel.\n\n1982, da Slettemark fylte 50 \u00e5r og viste en retrospektiv utstilling i Trondheim og Oslo, oppn\u00e5dde han \u00e5 bli offisielt godtatt som kunstner ogs\u00e5 i Norge ved at Nasjonalgalleriet gjorde innkj\u00f8p og dessuten aksepterte som gave det omstridte Vietnambildet, n\u00e5 betraktet som et hovedverk i norsk samtidskunst.\n\nKjartan Slettemark mottok Stockholm stads hederspris 1988, Norsk kulturr\u00e5ds \u00e6respris 2001 og H\u00f6ckers pris fra Kungl. Akademien f\u00f6r de fria Konsterna 2003.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45a5e332-497f-4622-89a7-91aaa209d361"} +{"url": "http://acinabox.blogspot.com/2012/02/1-motiv-flere-vinkler.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:16:51Z", "text": "\n\n## fredag 10. februar 2012\n\n### 1 motiv - flere vinkler\n\ner en utfordring p\u00e5 den flotte bloggen Svenng\u00e5rden n\u00e5.\n\nDa passer det bra \u00e5 ha f\u00e5tt den nye vasen fra Perfect Home i dag,\u00a0\n\nog samtidig ta bilder av den p\u00e5 kj\u00f8kken\u00f8ya fra flere vinkler.\n\n \n\nMed ryggen mot gangen blir det slik.\n\n\n\n \n\n\n\u00a0N\u00e5r jeg st\u00e5r inne p\u00e5 kj\u00f8kkendelen og tar bilder mot sofakroken blir dette resultatet.\n\n\n\n \n\n\n\u00a0Med ryggen mot verandad\u00f8ra forandres det igjen.\n\n\n\n \n\n\n\u00a0Fra stua og mot kj\u00f8kkenet ser det slik ut.\n\n\n\nDa ble det to fluer i et smekk,\n\nb\u00e5de vase og kj\u00f8kken fra flere vinkler.\n\nPr\u00f8v deg du og da vel.\n\n\n\nTrykk her for \u00e5 komme til utfordringen.\n\n \nGod helg\\!\n\n21:58 \n\n#### 6 kommentarer:\n\n1. \n \n Svenng\u00e5rden10 februar, 2012\n \n Kjempefint bidrag\\! Digger vasen\\! :) \n Takk for at du ble med\\! \n \n Klem \n \\-Amalie\n \n2. \n \n Monica11 februar, 2012\n \n Hei p\u00e5 deg. \n S\u00e5 stilig vase\\!\\!\\! Artig med bilder fra ulike vinkler, et flott bidrag i utfordringen. \n \u00d8nsker deg en riktig fin fin helg ;) \n Klem, Monica\n \n3. \n \n Fabelaktig11 februar, 2012\n \n Hei s\u00f8te\\! \n S\u00e5 utrolig herlig bidrag :) Me like\\! Du har ett nydelig kj\u00f8kken\\! \n \n Dagen i dag g\u00e5r nok til klesvask og pakking. \n \n \u00d8nsker deg en vidunderlig helg, s\u00f8te\\! Koose deg og nyte den. \n \n Helgeklem fra Maia \n Nala logrer og sender deg en kos\n \n4. \n \n Lisette11 februar, 2012\n \n S\u00e5 flott bidrag, og morsom utfordring. Og inne her for og \u00f8nske deg god helg\\!\n \n5. \n \n Line Elisabeth11 februar, 2012\n \n Hei:) \n \n For en stilig vase og flott kj\u00f8kken du har\\! \n Kjempefine bilder og artig utfordring:) \n \n Ha en fin l\u00f8rdag\\! \n Klem Line E.\n \n6. \n \n Tr\u00e5dsnella11 februar, 2012\n \n Kjempefint bidrag\\! \n G\u00f8y \u00e5 se motiver fra forskjellige vinkler. \n VAsen likte jeg sikkelig godt. \n Tror jeg m\u00e5 tipse mamma om den ;) \n Hun handler mye perfect home greier i jul og bursdagsgaver.. \n \n Fin kveld videre\\! \n KLem\n \nJeg blir s\u00e5 glad for akkurat DIN kommentar :)\n\n## VELKOMMEN HIT\\!\n\nKoselig at du har tatt en tur innom samleboksen min.\n\nHer blogger jeg om interi\u00f8r, hverdagsliv, DIY og oppskrifter, med en nordisk, moderne og feminin touch.\n\nBare hyggelig om du skriver litt\n\netter \u00e5 ha tatt en liten titt.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "edc08fdf-6d70-4a47-857b-d2814d26a8ce"} +{"url": "https://www.tanum.no/_dokumentar-og-fakta/ordboker-og-oppslagsverk/sitatboker/kj%C3%A6reste-jenta-mi-stuart-macfarlane-9788230210031", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00079.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:45:24Z", "text": "| Originaltittel: | My loveable lady |\n| Oversatt av: | Andersen, Svein E. |\n| Serie: | En gavebok fra Hermon forlag |\n| ISBN/EAN: | 9788230210031 |\n| Kategori: | Sitatb\u00f8ker |\n\n##### Omtale Kj\u00e6reste jenta mi\n\n Du elsker henne hemningsl\u00f8st - denne festlige boken forteller det. Hennes \u00f8rsm\u00e5 menneskelige feil er uvesentlige - kalde f\u00f8tter, bustete h\u00e5r, manglende stedsans. Du elsker henne fordi hun er den hun er. Vis henne det - med denne herlige, lille gaveboken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9e67f23-0c68-40c6-8837-d4b1ffc37683"} +{"url": "https://www.huseierne.no/alt-om-bolig/eie-bolig/handverkerertjenester/for-man-engasjerer-en-handverker/hvordan-velge-riktig-handverker/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:19:20Z", "text": "## Hvordan velge riktig h\u00e5ndverker\n\nDet er vanskelig \u00e5 velge riktig h\u00e5ndverker. Den st\u00f8rste feilen mange gj\u00f8r er at de ikke gj\u00f8r grundige unders\u00f8kelser n\u00e5r de skal engasjere en h\u00e5ndverker til \u00e5 bytte ut kj\u00f8kkenet eller pusse opp badet. Her vil vi gi deg noen tips til hvordan du b\u00f8r g\u00e5 frem.\n\nPublisert: 09.09.2016\n\n## Anbud\n\n\u00c5 innhente anbud er en god m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 oversikt over b\u00e5de jobben som skal gj\u00f8res og markedet av tilbydere. Dette vil kunne gi deg tjenesten vil koste, hva som m\u00e5 gj\u00f8res og hvem som kan tilby slike tjenester.\u00a0 \n \nDet er selvf\u00f8lgelig en ressurskrevende prosess \u00e5 v\u00e6re i kontakt med mange forskjellige h\u00e5ndverkere. Hvor mye arbeid man skal legge i prosessen med \u00e5 innhente anbud avhenger selvf\u00f8lgelig av st\u00f8rrelsen p\u00e5 oppdraget. Er det snakk om \u00e5 sette opp noen stikkontakter, er det kanskje nok \u00e5 ringe et par elektrikere. Skal du pusse opp badet b\u00f8r du nok ha befaring og f\u00e5 skriftlige tilbud.\u00a0\n\nDen senere tiden har det kommet til en rekke nettsider som hvor forbrukere kan legge ut sine egne anbud og f\u00e5 svar fra h\u00e5ndverkere. Tjenestene er som regel gratis for forbrukeren.\u00a0\n\nP\u00e5 anbudssidene vil man f\u00e5 mange tilbud i l\u00f8pet av kort tid. Tilbudene kan v\u00e6re fra mer eller mindre seri\u00f8se akt\u00f8rer. Det er viktig \u00e5 gj\u00f8re en grundig vurdering av de tilbudene man f\u00e5r inn.\u00a0\n\nDu b\u00f8r ogs\u00e5 unders\u00f8ke med h\u00e5ndverkere i n\u00e6rmilj\u00f8et. Lokale h\u00e5ndverkere vil ofte ha omr\u00e5dekunnskap, i tillegg kan kortere reisevei p\u00e5virke prisen p\u00e5 oppdraget. Skaff deg tilbud fra b\u00e5de anbudssidene og lokalmilj\u00f8et s\u00e5 er du bedre rustet n\u00e5r du skal vurdere de forskjellige tilbudene.\u00a0\n\n\u00a0\n## Unders\u00f8k tilgjengelige registre\n\nDet er en rekke offentlige og private registre det er mulig \u00e5 sjekke forskjellig informasjon om den h\u00e5ndverkeren du skal inng\u00e5 avtale med.\n\nBr\u00f8nn\u00f8ysundregistrene:\u00a0https://www.brreg.no/ \nInneholder informasjon om n\u00e5r selskapet er opprettet, styremedlemmer, signaturrett, regnskapsf\u00f8rer og revisor. I tillegg er det kunngj\u00f8ringer om endringer i selskapet, godkjente \u00e5rsregnskap og eventuelle konkurs\u00e5pninger.\u00a0\n\nDet er ogs\u00e5 noen private akt\u00f8rer som henter offentlig tilgjengelig selskapsinformasjon og gj\u00f8r det tilgjengelig for publikum. Denne informasjonen er gjerne gratis tilgjengelig p\u00e5 nettet.\u00a0\n\nRegister for sentral godkjenning:\u00a0https://sgregister.dibk.no/ \nAt et selskap har \u00a0sentral godkjenning inneb\u00e6rer at de innehar kompetanse og erfaring fra fagomr\u00e5det i tillegg kreves det at de har betalt skatter og avgifter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2af5c241-72df-4170-ae5d-08b98505ceed"} +{"url": "https://www.tanum.no/_kampen-om-norge.-et-brettspill-om-det-tyske-angrepet-p%C3%A5-norge-i-1940-eivind-vetlesen-9788282112260", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00285.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:40:24Z", "text": "| Forfatter: | Eivind Vetlesen og Yngve B\u00e6kholt |\n| Innbinding: | Spill |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2012 |\n| Forlag: | Vega forlag |\n| ISBN/EAN: | 9788282112260 |\n##### Omtale Kampen om Norge. Et brettspill om det tyske angrepet p\u00e5 Norge i 1940\n\n Den 9. april 1940 overfaller tyske stridskrefter et n\u00f8ytralt og d\u00e5rlig forberedt Norge. Felttoget i Norge er h\u00f8yt spill, men Hitler har bestemt seg for \u00e5 legge landet under jernh\u00e6len. Norske og allierte styrker mobiliserer og nekter \u00e5 gi seg uten kamp. Klarer de \u00e5 stanse det tyske storml\u00f8pet? Dette er utgangspunktet for strategispillet Kampen om Norge, et spennende brettspill om den tyske invasjonen i 1940, som gir spillerne mulighet til \u00e5 ut\u00f8ve historiekunnskap i praksis. Tidenes f\u00f8rste norske strategi-krigsspill er lekkert utf\u00f8rt med naturtro brikker, realistiske spillekort og et detaljert kart. M\u00e5lgruppe: Historieinteresserte fra 12 \u00e5r og oppover. Antall spillere: 2-3 (eller lag). Varighet: 2-3 timer (enkel versjon), eller 4 + timer (avansert versjon)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2dbac27f-6d98-4d96-8e1d-318febe04e6e"} +{"url": "http://fattighuset.blogspot.com/2009/12/kjkkendrmmen-oppfylt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:28:48Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 12. desember 2009\n\n### Kj\u00f8kkendr\u00f8mmen oppfylt\n\nKj\u00f8kken etter og f\u00f8r \n \n\nKj\u00f8kkenet er en av de virkelig dyre rommene for den som skal bygge eller restaurere hus - et av de rommene vi har brukt mye tid p\u00e5 \u00e5 tenke p\u00e5. Og som vi har tenkt\\! Alt fra h\u00f8yglanset r\u00f8dt fra Ikea til hjemmesnekret i gammel stil. Heldigvis har dette prosjektet tatt s\u00e5 lang tid at vi raskt ble mett av tanken p\u00e5 den h\u00f8yr\u00f8de varianten. \n \n\nSidekassene med pynt er laget etter \ninspirasjon fra det eldgamle matskapet v\u00e5rt \n\n \n \nVi endte til slutt p\u00e5 et plassbygd enkelt kj\u00f8kken uten overskap. V\u00e5r byggmester Flannum har tegnet, bygd og satt det opp. Konemor har malt det selv :-) \nV\u00e5r 18 meter lange gang med gamle skap gj\u00f8r at vi klarer oss fint uten overskapene, men h\u00f8yskapet med glassd\u00f8rer vi ogs\u00e5 har p\u00e5 kj\u00f8kkenet har vist seg \u00e5 v\u00e6re mer enn n\u00f8dvendig. \n \n \nRedningen. \n \n\nN\u00e5 venter vi p\u00e5 at vi skal f\u00e5 satt inn oppvaskmaskinen der det i dag henger en lingardin. Oppvaskmonsteret blir helt intergrert, og kommer til \u00e5 forsvinne inn bak en d\u00f8r i tre. Ventilatoren st\u00e5r i underetasjen og venter ogs\u00e5 p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 komme opp p\u00e5 veggen. Hva vi trenger av hyller, knivmagneter, krydderskuffer og annet stas f\u00e5r vi bli enige om i l\u00f8pet av 2010. Det er ingen hast. Deilig med luft og lys. \n\n \nKj\u00f8kken underveis. \n\nOpprinnelig hadde dette rommet kun ett vindu. Da vi kj\u00f8pte det, hadde det to. Det andre vinduet kom nok til rundt 1900, og vi har fjernet det for at fasaden skulle f\u00e5 sin opprinnelige utforming. Litt mindre lys, men mye bedre plass til kj\u00f8kkeninnredning. \n \n\nAlt kj\u00f8kkenutstyret skulle pakkes f\u00f8r \nvi flyttet i april. Kjekt med litt hjelp. \n \n\nLure l\u00f8sninger \nKj\u00f8kken p\u00e5 vei \nFru full sj\u00f8mann med drill steller hjemme \n(om raseriet som kan komme n\u00e5r kj\u00f8kkenknottene skal skrus p\u00e5) \n\n \n klokka \n\n08:16 \n\n Etiketter: bygningsvern, fattighus, Fattighuset, gamle bygningsdeler, gamle hus, gamle m\u00f8ber, Kirkegaten, Kirkegaten 7, renovering, restaurering \n\n#### 7 kommentarer:\n\n\n\n\n\nBEA sa...\n\ndette ble nydelig\\!\\!\\! ting tar tid og det er bedre \u00e5 vente til man finner det som passer enn \u00e5 kj\u00f8pe lettvindte l\u00f8sninger man blir missforn\u00f8yd med.. \n \nSynes dere har v\u00e6rt kjempedyktige her.. herlige detaljer\\!\\!\\! \n \nlag hyllene selv.. det finnes sv\u00e6rt f\u00e5 p\u00e5 markedet som er fine\\!\\! \n \nHa en trivelig l\u00f8rdag:o))\n\n 12. desember 2009 kl. 11:03 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nDeilig \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8kkenet istand, kanskje dere rekker oppvaskmaskinen og ventilatoren f\u00f8r julemiddagen:) Lykke til hilsen Toril A.\n\n 12. desember 2009 kl. 11:42 \n\n\n\n\n\nMamma'n og Hedda Kristin sa...\n\nKjempe fint\\! Og utrolig flotte detaljer. :) \n \nGlasskapet var lekkert. Det er godt jeg ikke har plass til flere m\u00f8bler kjenner jeg. ;P \n \nGod helg\\! \n \nVibeke :)\n\n 12. desember 2009 kl. 11:44 \n\n\n\nGratulerer med flott kj\u00f8kken\\! \ndette passet godt inn.\n\n\n\n\n\nLappesola sa...\n\nLekkert og gjennomtenkt. Det liker jeg. \n \nHilsen Sol\n\n 12. desember 2009 kl. 19:51 \n\n\n\n\n\nmali-mo sa...\n\nS\u00e5 flott det ble\\! Masse jobb...kjenner til det du ;) \n \nKjekt med nytt kj\u00f8kken til jul...v\u00e5rt var NESTEN ferdig til jul ifjor s\u00e5 vi feirer ogs\u00e5 f\u00f8rste jul med nytt kj\u00f8kken, herlig ;)\n\n 12. desember 2009 kl. 23:11 \n\n\n\n\n\nanne - moseplassen sa...\n\nS\u00e5 fint og enkelt kj\u00f8kken\\! \nTusen takk for at jeg fikk l\u00e5ne bilder av kransene din :) N\u00e5 er samleposten ferdig, 34 ulike kranser\\! \n \n(konglegirlanderen har jeg tenkt \u00e5 ta med senere i en annen samlepost)\n\n 13. desember 2009 kl. 14:13 \n\n## Om Fattighuset\n\n\n\n - Livet i Fattighuset \n Velkommen til Fattighuset i Holmestrand. Huset kj\u00f8pte vi av Holmestrand kommune for 1 krone i 2005. Det ble bygget som fattighus i 1762 og ble fredet i 2003. Siden 2005 har vi restaurert huset, og i 2010 fikk vi Fortidsminneforeningens vernepris for Vestfold. 15. september 2010 ble huset k\u00e5ret til Norges vakreste hjem av BoligPluss' lesere og God morgen Norges tv-seere.\n\n## Gresskar og drill\n\n \nOktober er perfekt tid for \u00e5 gj\u00f8re morsomme ting med gresskar. Hent fram drillen\\!\n\n \n\n## Kastenjestas og konglehurra\n\n \nGratis pynt fra naturen. Det blir ikke bedre enn det\\!\n\n \n\n## Oppskrift p\u00e5 lekker trapp\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "895bf182-6e65-4742-a9a1-6fade290732c"} +{"url": "http://isabellebeatrice.blogg.no/1332873090_vekker_vonde_minner.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00237.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:17:47Z", "text": "## Vekker vonde minner\n\n - 27.mar.2012 kl.20:31 i Livet\n - 17 kommentarer\n\nHei:) \n \nSom de fleste har f\u013att med seg n\u013a, s\u013a er episodene av mine verste periode i gang.\u00a0 \nSelv om jeg er tilbake til Norge igjen, og alt har ordnet seg for meg og min familie ,s\u013a blir gamle vonde minner vekket. \n \n\u0139 sitte \u013a se tilbake i tiden er ikke lett. \u0139 tenke p\u013a de smertene b\u013ade jeg,familien og vennene mine gikk gjennom. \nJa, jeg er en sterk person, men jeg har svake sider jeg ogs\u013a. Jeg m\u013a innr\u0159mme at uansett om jeg ser episoden fra i g\u013ar 100 ganger, s\u013a gr\u013ater jeg like mye, for vondt er det. \n \nIstad skulle jeg til butikken, jeg gikk forbi mottaket vi bodde i, og hva ser? Nemlig noen som er p\u013a tur til \u013a bli kastet ut av landet, jeg ser politibilen, jeg tenker p\u013a anropet fra mamma, stemmen hennes, alt kom opp.\u00a0 \nP\u013a en m\u013ate er jeg glad jeg ikke var hjemme da dette skjedde, men hos eks.kj\u0107resten min.\u00a0 \n \nDet var en tidlig L\u0159rdags morgen, telefonen ringer, mamma gr\u013ater, jeg vet hva hun skal si. Jeg hadde akkurat dr\u0159mt om det, sanndr\u0159mmer? kanskje. \u00a0 \nJeg kjenner et slags sinne i meg, frykt, skuffelse og ser for meg en \u0159delagt framtid. \u00a0Tusen tanker gikk gjennom hodet, \u013a d\u0159? var det en god ide? \u013a r\u0159mme? nei.\u00a0 \n \n\n \nDet er vanskelig \u013a forklare i ord, hva slags f\u0159lelser en asyls\u0159ker har, n\u013ar en vet at \"i morgen\" kan v\u0107re dagen du forlater landet du elsker, alle vennene du er glad i, alt du har, og bare reiser, og kommer kanskje aldri tilbake.\u00a0 \n \nMange blir kanskje sliten av \u013a leve i et h\u013ap, men hos meg d\u0159de aldri h\u013apet\\! Jeg ble kastet ut av landet, jeg kom tilbake, for det var det jeg ville. Om man virkelig vil noe, s\u013a kjempe man for det, og det gjorde jeg. \n \n \n\\-IsabelleBeatrice\u00a0\n\n - 27.mar.2012 kl.20:31 i Livet\n - 17 kommentarer\n - Permalenke\n### 17 kommentarer\n\n\n\n## Fra: Helene | Photo :)\n\nDato: 27.mar.2012 Klokken: 20:33\n\nJeg fikk t\u013arer i \u0159ynene n\u013ar jeg s\u013ag den episoden :(\n\n\n\n## Fra: TJ \u2665\n\nDato: 27.mar.2012 Klokken: 20:45\n\nHuff det er t\u0159ft n\u013ar alle minnene om det vonde kommer tilbake \"/\n\n\n\n## Fra: Anja M Lyhus\n\nDato: 27.mar.2012 Klokken: 20:46\n\nJeg og :'(\n\n\n\n## Fra: \u02d8\u013e Rachel\n\nDato: 27.mar.2012 Klokken: 21:08\n\nHerregud som jeg gr\u013at da jeg s\u013a episoden i g\u013ar. Kan ikke forestille meg hvordan det m\u013a v\u0107re \u013a bli kastet ut av et land hvor man har venner, kj\u0107reste, en klasse og en fremtid.. Men det er godt \u013a se at du kom tilbake og f\u013ar v\u0107re her n\u013a\\! Jeg beundrer det motet og h\u013apet du har vist i serien s\u013alangt. Godt \u013a se at noen ikke gir opp, og for deg ordnet det seg jo\\! :)\n\n\n\n## Fra: Matilde\n\nDato: 27.mar.2012 Klokken: 21:17\n\nHei\\! \n \nElsker bloggen din. \n \nN\u013ar jeg s\u013a p\u013a episoden i g\u013ar fikk jeg t\u013arer i \u0159ynene. Men var godt \u013a f\u013a vite at du er i Norge igjen.\n\n\n\n## Fra: Emma\n\nDato: 27.mar.2012 Klokken: 21:52\n\nJeg begynte \u013a gr\u013ate n\u013ar jeg s\u013a det.. \n \nSelvom jeg viste at du har kommet hjem igjen og at alt er bra, og jeg f\u0159lgte med hele tiden p\u013a face og snakka mye med venner osv n\u013ar det faktisk skjedde, jeg synes s\u013a synd p\u013a deg som m\u013atte oppleve alt det der.. men det beviser bare hvor sterk du er da, Isabelle\\! Du er en herlig jente\\!\n\n\n\n## Fra: Andrea\n\nDato: 27.mar.2012 Klokken: 21:59\n\nHvor ofte kommer det ut episoder?\n\n\n\n## Fra: Siljemarie\n\nDato: 27.mar.2012 Klokken: 22:05\n\nhuff herregud, det der var f\u0107lt \u013a se.. t\u013arene bare str\u0159mmet p\u013a, gr\u013at skikkelig .. syns virkelig synd p\u013a deg som har m\u013atte oppleve det der\\! Men som du sier selv, s\u013a er du en sterk person, og heldigvis har alt ordnet seg for deg n\u013a\\! :)\n\n\n\n## Fra: xxlinntheresexx\n\nDato: 27.mar.2012 Klokken: 22:06\n\nBle helt satt ut n\u013ar jeg s\u013a episoden ig\u013ar.. Huff.. :/\n\n\n\nAndrea: Hver mandag:) men ikke n\u013a i p\u013asken tror jeg:/\n\n\n\n## Fra: Isabell\n\nDato: 27.mar.2012 Klokken: 22:08\n\nHei :) \n \nJeg vil bare si at du virker som en virkelig t\u0159ff jente. Du er en inspirasjon for meg. Jeg digger stilen din, m\u013aten du skriver p\u013a og personligheten din. Vet ikke om det er riktig \u013a si personligheten din, men du vriker som ei snill og grei jente. Nok en gang DU inspirerer meg \\! :D \n \nPs: Veldig glad det ordnet seg for deg :)\n\n\n\n## Fra: isabellebeatrice\n\nDato: 27.mar.2012 Klokken: 22:08\n\nSiljemarie: \\<3\n\n\n\n## Fra: Camilla\n\nDato: 27.mar.2012 Klokken: 22:20\n\nkjempe fin blogg, og du skriver utrolig bra. Leste om deg i topp bladet :)\n\n\n\n## Fra: Linn Cathrin\n\nDato: 27.mar.2012 Klokken: 23:06\n\nS\u013a nettopp siste episoden p\u013a nettv, og t\u013arene str\u0159mmet. Har fulgt bloggen din i evigheter, og historien din siden du ble kastet ut av landet (og facebookgruppen ble dannet), og du er en stor inspirasjon og et forbilde som aldri mistet h\u013apet, og har v\u0107rt s\u013a utrolig sterk. Veldig glad for at du og familien din fikk komme tilbake til Norge\\! :)\n\n\n\n## Fra: Christine B.\n\nDato: 27.mar.2012 Klokken: 23:34\n\nS\u013a p\u013a i g\u013ar jeg ogs\u013a, kjente t\u013arene komme n\u013ar du ble hentet. det var helt j\u0107vlig \u013a se p\u013a men er glad du er i Norge sammen med familie og vennene dine n\u013a :)\n\n\n\n## Fra: Anni:\\*\\<3\n\nDato: 27.mar.2012 Klokken: 23:43\n\nSynest det som skjedde med deg ig\u013ar var skremmendes\\!:-o det skulle ikke vert lov til \u013a plutselig kaste ut noen asyls\u0159kerer, som ikke har gjort noe galt\\! \n \nJeg kommer selv fra Valdres, og synest Valdresteens er veldig spennende:-) \n \nblir jo eksta morro n\u013ar jeg kommer fra Valdres:-) \n \nVebj\u0159rn var i \"k\u0159lstbygde\" der jeg bor, det var kjempe kult:-) tror faren hans bor bare litt fra meg:-) \n \nLykke til videre\\<3 \n \nklem\n\n\n\n## Fra: Labbe\n\nDato: 01.apr.2012 Klokken: 21:55\n\nS\u013a episoden n\u013a\\! Utrolig bra at dere er tilbake\\! Vi trenger solstr\u013aler som deg og familien i landet v\u013art :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4cfaf09a-da90-4ad9-94b2-81b7f7f41cba"} +{"url": "https://snl.no/Carl_Jacob_Arnholm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00559.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:16:11Z", "text": "# Carl Jacob Arnholm\n\nCarl Jacob Arnholm, f\u00f8dt i Oslo, norsk jurist, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo 1933\u201369. Deltok aktivt i lovgivningsarbeidet, is\u00e6r p\u00e5 familie- og arverettens omr\u00e5de. Han skrev en rekke b\u00f8ker om arverett, familierett, avtalerett, panterett og obligasjonsrett; s\u00e6rlig nevnes *Privatrett I\u2013V* (1964-74) som omfatter avtalerett, obligasjonsrett, arverett og familierett. Arnholms verker utmerker seg ved en klar, livfull stil og en praktisk, livsn\u00e6r innstilling til de rettslige problemer. Gjennom sitt mangesidige og omfattende forfatterskap og gjennom sin lange l\u00e6rergjerning satte han sitt preg p\u00e5 en generasjons juristutdannelse og juridisk debatt p\u00e5 privatrettens omr\u00e5de. Ogs\u00e5 utenom Norge har hans verker hatt stor innflytelse. Han ble \u00e6resdoktor ved Stockholms universitet (1957) og K\u00f8benhavns universitet (1959).\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Falkanger, Thor. (2009, 15. februar). Carl Jacob Arnholm. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Carl\\_Jacob\\_Arnholm.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n \n - Thor Falkanger\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "50cbeed8-8939-419f-bc2b-0b0e649c97f1"} +{"url": "http://annespaperfun-aksh.blogspot.ca/2013/08/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:20:57Z", "text": "## fredag 30. august 2013\n\n### Paperbag card\n\n\n\n \nPosekort hvor det er brukt papir og papirpynt fra\u00a0 Authentique paper.\u00a0\n\nFikk pakke fra Bikuben i dag og da m\u00e5tte jeg jo teste noen nye produkter fra Tim Holtz som\u00a0 **stensiler** og hans nye glitter....\u00a0 me like :o))\n\n \nGlitteret gir en fin effekt.\n\n\n\n \nBakgrunnen p\u00e5 tag'en er distresset med stenciler og distress ink pad - old paper og broken china.\n\n \nSprayet over kortet med Perfect Pearls Mists - Heirloom Gold.\n\n\n\n \n\n\n \nP\u00e5 baksiden av posen er det brukt stensil og stempler.\n\n\n\n \nDenne folderen var ogs\u00e5 med i pakken med papir og passer fint til en personlig hilsen.\n\n \n\n\n \n\n\n \n\u00d8nsker dere alle en riktig god helg\\!\n\nAnne Kristine\n\n\n\u00a0 Tim Holtz legger ut hver m\u00e5ned en tag med mange flotte teknikker som han viser i sin blogg.\n\nAugust er snart over og p\u00e5 tide \u00e5 f\u00e5 denne tag'en ferdig...\u00a0\n\nDet er alltid moro \u00e5 lage disse tag'ene og f\u00f8lge Tims flotte skritt for skritt beskrivelse. Disse tags'ene lager jeg til meg selv...fint \u00e5 ha noe se tilbake p\u00e5 n\u00e5r jeg sitter i gyngestolen som 80 \u00e5ring :o))\u00a0\n\n \n\n\n \n\u00d8nsker dere en herlig sensommerdag.\u00a0\n\n## onsdag 28. august 2013\n\n### Gavepose\n\n\n\n \nFant store hvite gaveposer som m\u00e5ler ca 26x20 cm hos Bikuben som jeg dekorerte med papirer fra\u00a0\n\nPion Design - From my Heart II.\n\n \nFargen p\u00e5 rosene er \"Pale Peach\" og kommer fra Wild Orchid Crafts.\n\n \n\n\n \n\n\n\u00d8nsker deg en herlig dag...her skinner solen og det er p\u00e5 tide \u00e5 komme ut\u00a0\n\n\u00e5 nyte siste rest av sommer...\n\nAnne Kristine\n## tirsdag 27. august 2013\n\n## mandag 26. august 2013\n\n### Wild Orchid Challenge \\# 84\n\n\n\n \nDa er det tid for ny utfordring hos\u00a0 Wild Orchid Challenge.\u00a0\n\nDenne gangen er det fargeutfordring.\n\n \nM\u00f8nsterark fra Maja Design.\n\nStempler fra\u00a0 Stampers Anonymous Tim Holtz collection og Penny Black.\n\n \nBlomster og metallpynt fra\u00a0 Wild Orchid Crafts\n\n \nDen store blomsten er stanset ut med Sizzix Bigz L Die - Flora**\u00a0**\n\n\n\n\n\nHa en fin dag\\!\n\nAnne Kristine\n\n## s\u00f8ndag 25. august 2013\n\n### Vintage Cafe Card Challenge\n\n\n \n\u00a0Ny utfordring hos **Vintage Cafe Card Challenge.\u00a0**\n\nFant frem noen Pion Design ark fra kolleksjonen \"For Father\".\n\nJeg liker s\u00e5 godt denne lyse gr\u00f8nnfargen.\u00a0\n\nMotivet har jeg klippet ut fra **Pion Design - From Grandma's Attic tinted - Girls.**\n\n \nTekst stempler fra Stampers Anonymous Tim Holtz collection og Dylusions. ****\n\n\n\n\u00d8nsker deg en fortsatt fin s\u00f8ndag.\n\nAnne Kristine\n\n \nB\u00e6rene i s\u00f8lv inni blomsten er fra Wild Orchid Crafts.\n\n## torsdag 22. august 2013\n\n### Christmas Card\n\n\n\n \nEr i julestemning om dagen og det er jo ikke s\u00e5 rart n\u00e5r man har de nye papirene Pion Design liggende p\u00e5 scrappepulten :o))\n\n \nSn\u00f8stjernen er stanset ut i chipboard med **Sizzix Originals Die - Snowflakes \\#3\u00a0\u00a0**\n\nog p\u00e5f\u00f8rt Grov Strukturpaste\u00a0\n\nDen hvite papirposen som er brukt til selve kortet fant jeg ogs\u00e5 hos **Bikuben** :o))** \n\n\n \nB\u00e6r, blomster og charms kommer fra Wild Orchid Crafts.\n\n\n\n \nHa en fin dag\\!\n\nAnne Kristine\n\n07:00 12 kommentarer: \n\n## onsdag 21. august 2013\n\n### Vintage fugler fra Melissa Fances\n\n \n\n\n \nSjekk de s\u00f8te\u00a0 Vintage fuglene fra Melissa Frances som n\u00e5 har kommet til Bikuben..\n\nder er bare S\u00c5 fine og kan fint brukes til annet enn julepynt...\n\nsom her hvor jeg har delt en toalettrull i to ....malt over med Modeling Paste og pyntet med osteklut, kokosfiber sammen med den lille fuglen....\u00a0\n\nUnder har jeg hengt p\u00e5 en perle fra Tim Holtz.\n\n \n\n\n \nDe har ogs\u00e5 f\u00e5tt inn Vintage Ornaments fra Melissa Frances.\u00a0\n\n \n\n\n \nFuglen i redet er publisert i Inzpira Magazine nr1/2013\n\n\n\n \nHa en fortsatt fin dag\\!\n\n\n\n\nEn dekorert fyrstikkeske\u00a0 hvor det er brukt m\u00f8nsterark fra den nye vakre julekolleksjonen til\u00a0\n**\u00a0**De sm\u00e5 motivene som man finner p\u00e5 arkene i 6x6\" passer perfekt til bl.a. fyrstikkesker...\n\ndenne fyrstikkesken m\u00e5ler ca 7x 5 cm.****\n\nSn\u00f8stjernene**\u00a0** er stanset ut med Sizzix Mini Snowflakes og p\u00e5f\u00f8rt Grov Strukturpaste\n\n \n\nNB\\! Anbefaler \u00e5 spraye fyrstikkesken med et middel som hindrer brann i dekorasjoner.\n\n \n\n\n \nDen s\u00f8te hvite bjellen fant jeg hos Bikuben...festet den med st\u00e5ltr\u00e5d p\u00e5 innsiden av \"skuffen\".\u00a0\n\n\u00a0\n\n\n \n\n\u00d8nsker dere en fin start p\u00e5 en ny uke.\n\nAnne Kristine\n\nAnne Kristine Holt kl. \n\n## s\u00f8ndag 18. august 2013\n\n\n\n\n\nLaget en liten gave eske til som man f.eks. kan putte en pengegave oppi.\n\nEsken er stanset ut med **Sizzix Movers & Shapers L Die - Pillow Box w/Labels**\n\n\n\n\u00d8nsker dere en fin s\u00f8ndag.\n\nAnne Kristine\nHa en fin dag.\n\n\n## fredag 16. august 2013\n\n### Tag - Card\n\n\n\n \nDe er bare s\u00e5 vakre disse r\u00e5dyrene som man finner p\u00e5 et av julearkene til\n\n\u00a0Pion Design - Wintertime in Swedish Lapland\u00a0\n\nHer har jeg laget et enkelt julekort med Manila Tag \\# 12 som selve kortet.\n\nTrenger ikke alltid s\u00e5 mye annet pynt n\u00e5r papirene er s\u00e5 vakre \u2665 \n \n**Julearkene til Pion Design har kommet til Bikuben :o))**\n\n \nSn\u00f8stjernen er stanset ut i chipboard med **Sizzix Originals Die - Snowflakes \\#3\u00a0**\n\n\n\nP\u00e5f\u00f8rte sn\u00f8stjernen Marabu Strukturpaste\u00a0 som er grov (litt kornete) og ser ut som sn\u00f8...\n\nkjempefin til \u00e5 skape vinterstemning i julekortene.\n\n\n\n \nP\u00e5 bildet under her ser du 3D effekten denne gir.\u00a0\n\n \n\n\nMartha Stewart punch - Aspen Snowflake\n\n \n\n\n \nDen s\u00f8te bjellen fant jeg hos Bikuben.\u00a0\n\n\n\n \n\u00d8nsker dere en riktig GOD HELG.\n\nAnne Kristine\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "412653bb-8621-4a28-9b03-36fcf954bbdf"} +{"url": "http://sollerlover.blogspot.com/2009/04/mandagstema-stillhet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:15:34Z", "text": "## 13 april, 2009\n\n### Mandagstema - Stillhet\n\nPuerto de Soller - Mallorca. En tidlig s\u00f8ndag morgen i august 2006.\n\nUngdommer fra Palma overnatter i soveposer p\u00e5 stranden etter et party.\n\nOg jeg fotograferer fra balkongen p\u00e5 hotellet f\u00f8r jeg g\u00e5r til frokost.\n\n**Hysj... La ungdommene f\u00e5 sove\\!**\n\n#### 19 kommentarer:\n\n\n\n\n\nAnne-Berit sa...\n\nDet s\u00e5 jo riktig s\u00e5 fredfullt ut,og de fryser vel neppe.Fint bilde.\n\n 13.04.2009, 00:12 \n\n\n\n\n\nSiw Aina sa...\n\nHe he he, greit \u00e5 slippe \u00e5 g\u00e5 hjem til mor og far kansje ;) \nMorsomt bilde\\!\n\n 13.04.2009, 00:12 \n\n\n\n\n\nBerit T sa...\n\nHerlig\\! \nH\u00e5per det ikke ble flo sj\u00f8....\n\n 13.04.2009, 00:24 \n\n\n\n\n\nKosene mine sa...\n\nHihi, morsom tolkning :o)\n\n\n\nSovende ungdommer br\u00e5ker ikke- stillhet preger bildet. God l\u00f8sning\\! Takk for kommentar hos meg. Hilsen Margit.\n\n 13.04.2009, 08:52 \n\n\n\n\n\nRimkogeren sa...\n\nGodt set, god tolkning,\n\n 13.04.2009, 09:18 \n\n\n\n\n\nAnne sa...\n\nHar sett det :-)) og ja, ungdommens vidunderlige tid. \nLever i nuet og lever livet, skulle v\u00e6rt flinkere til det alle sammen. \n \nNyt dagen min nye venn\\!\\!\n\n 13.04.2009, 09:21 \n\n\n\n\n\nheidi sa...\n\nHerlig bilde og tolkning\\! La dem sove s\u00e5 v\u00e5kner de nok ganske varme og svette om en stund n\u00e5r solen f\u00e5r tak... s\u00e5 er det bare \u00e5 vasse ut til morgenbadet. ;D\n\n 13.04.2009, 09:44 \n\n\n\n\n\nCathrin sa...\n\nArtig tolkning\\! Kan tenke meg det var godt \u00e5 v\u00e5kne dagen derp\u00e5 og bare kunne hoppe rett i vannet for en oppfriskende dukkert. :O)\n\n 13.04.2009, 10:09 \n\n\n\n\n\nhe he ..skj\u00f8nner at du ble fristet til \u00e5 ta bilde her..stille f\u00f8r...flo og fyllesjuke ungdommer..\n\n 13.04.2009, 10:16 \n\n\n\n\n\nCharlotte sa...\n\nhehe, s\u00e5 bra observert. Kjempe fin tolkning dette her :)\n\n 13.04.2009, 10:30 \n\n\n\n\n\nsynne sa...\n\nN\u00e5 fikk eg lyst \u00e5 reise til Mallorca igjen. Det er s\u00e5 mange \u00e5r sen eg var der. Flott bilde hehe... \nGodt \u00e5 f\u00e5 sove litt er det uansett hvor man sover. \n \nHa en flott dag n\u00e5 da. Denne annandagp\u00e5sk. \nKram Synne.\n\n 13.04.2009, 11:04 \n\n \n\nSol sa...\n\nArtig bilde....Kjempegodt fotomotiv. jeg hadde blitt veeeldig fristet til \u00e5 ta bilde jeg ogs\u00e5 ;-}\n\n 13.04.2009, 12:01 \n\n\n\n\n\nJa \\*hysj-hysj\\* Den som sover - synder ikke:-) Herlig tolket. Ha ei fin uke, klem fra Vanja\n\n 13.04.2009, 12:10 \n\n\nHerlig tolkning og artig bilde:0) \nHe he, og det er jo godt \u00e5 vete at \"den som sover synder ikke\";9)\n\n 13.04.2009, 13:07 \n\n\n\n\n\nLille meg sa...\n\nJa, dette er ogs\u00e5 stillhet. \nDe v\u00e5kner vel n\u00e5r folk begynner \u00e5 ferdes der..... \nHa en fin 2. p\u00e5skedag\\!:)\n\n 13.04.2009, 13:07 \n\n\n\n\n\nJa, det m\u00e5 no v\u00e6r bra stilt for \u00e5 kunne sove slik.\n\n 13.04.2009, 17:06 \n\nFlott fremstilt av ukens tema\\!\n\n 14.04.2009, 18:25 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2924b99-3561-47d3-969a-34c4e7ab45e4"} +{"url": "http://docplayer.me/4836595-Jinarc-viktig-sikkerhets-informasjon-til-pasienter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:44:02Z", "text": "\n\n5 Hva er form\u00e5let med denne brosjyren? Denne pasientbrosjyren er utarbeidet av Otsuka Pharma Scandinavia AB til pasienter med autosomal dominant polycystisk nyresykdom (ADPKD) som behandles med Jinarc (tolvaptan). Denne brosjyren vil: Gi viktig sikkerhetsinformasjon Hjelpe deg \u00e5 forst\u00e5 hvilke viktige bivirkninger forbundet med Jinarc som du skal v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 og hva du skal gj\u00f8re hvis de oppst\u00e5r (les pakningsvedlegget for fullstendig liste over bivirkninger). Denne brosjyren inneholder viktig sikkerhetsinformasjon om Jinarc. Les pakningsvedlegget i legemiddelpakningen for mer informasjon, og r\u00e5df\u00f8r deg med lege hvis du har sp\u00f8rsm\u00e5l om din behandling med Jinarc. 5\n\n\n\n\n\n7 Det er viktig \u00e5 drikke rikelig med v\u00e6ske n\u00e5r du tar Jinarc Jinarc vil gj\u00f8re at du later vannet oftere enn f\u00f8r, og dette kan gj\u00f8re deg mer t\u00f8rst enn vanlig. Du skal drikke rikelig med vann Du m\u00e5 v\u00e6re spesielt forsiktig eller annen v\u00e6ske uansett om hvis du har sykdommer som du f\u00f8ler deg t\u00f8rst, for \u00e5 unng\u00e5 \u00f8ker risikoen for vanntap, f.eks. kraftig t\u00f8rste eller dehydrering. oppkast eller diar\u00e9. Du skal drikke 1 2 glass med v\u00e6ske f\u00f8r du legger deg, og drikke mer hvis du later vannet om natten. 7\n\n\n\n8 Hvilke viktige bivirkninger forbundet med Jinarc skal jeg v\u00e6re oppmerksom p\u00e5? Jinarc kan p\u00e5virke m\u00e5ten leveren din fungerer p\u00e5 og \u00f8ke niv\u00e5et av leverenzymer og bilirubin i blodet. Legen vil ta blodpr\u00f8ver for \u00e5 se F\u00f8lgende symptomer kan etter endringer i leverfunksjonen v\u00e6re en indikasjon p\u00e5 mulige din: leverproblemer: f\u00f8r du starter behandling tretthet med Jinarc nedsatt appetitt hver m\u00e5ned i de f\u00f8rste magesmerter 18 m\u00e5nedene etter behandlingsstart m\u00f8rk urin deretter hver 3. m\u00e5ned gulfarge i huden eller \u00f8ynene (gulsott) kraftig dehydrering kvalme oppkast kl\u00f8e ledd- og muskelsmerter. Hva skal jeg gj\u00f8re hvis jeg opplever noen av disse symptomene? Du m\u00e5 underrette legen din \u00f8yeblikkelig hvis du opplever noen av symptomene ovenfor, og r\u00e5df\u00f8re deg med ham/henne. Du kan v\u00e6re n\u00f8dt til \u00e5 ta flere blodpr\u00f8ver. 8\n\n kraftig dehydrering kvalme oppkast kl\u00f8e ledd- og muskelsmerter. Hva skal jeg gj\u00f8re hvis jeg opplever noen av disse symptomene?\")\n\n### Citalopram b\u00f8r gis som en enkelt daglig dose p\u00e5 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen \u00f8kes til maksimalt 40 mg daglig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a3ff119-dfe1-4281-a146-12538e098db2"} +{"url": "http://partileksikon.blogspot.com/2013/06/framstegspartiet-1957.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00138.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:08:40Z", "text": "## Framstegspartiet (1957)\n\n \nFramstegspartiet var i 1957 et norsk politisk parti som stilte til valg i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag ved stortingsvalget i 1957. Partiet oppn\u00e5dde bare 0,1 % av stemmene i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. Det ble dermed p\u00e5 landsbasis det minste av alle partiene som stilte til valget dette \u00e5ret, og oppn\u00e5dde ikke representasjon p\u00e5 Stortinget. \n \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f7185f1-be76-43e8-b936-1cabcdccdc0c"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Growl", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00281.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:38:01Z", "text": "**Growl-vokal** (ogs\u00e5 kjent som death grunt, death growl, black metal-Grim vokal) er en sangteknikk best kjent fra death metal og black metal, hvor vokalisten synger med en m\u00f8rk, br\u00f8lende og dyp stemme.\n\nGrim-vokal som ofte er brukt i black metal skiller seg fra growl-vokal ved at den i stedet for m\u00f8rk \u00abgrynting\u00bb vil vokalen v\u00e6re preget av et mye h\u00f8yere toneleie og fremst\u00e5 mer som \u00abskrik\u00bb fremfor \u00abgrynting\u00bb. Det svenske black metal bandet Bathory er et eksempel p\u00e5 tidlig bruk grim-vokal.\n\nFor de som ikke er vant til \u00e5 lytte til tekstene i sanger som benytter growl-vokal eller grim-vokal kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 h\u00f8re hva vokalisten synger.\n\nBr\u00f8lende eller skrikende vokal har v\u00e6rt brukt i heavy metal-tidligere, men ikke i samme skala eller i hele sanger. Det finnes ogs\u00e5 spor av vokalstilen i grindcore- og hardcore punk-band, men den ble f\u00f8rst tatt i bruk for fullt da death metal-sjangeren ble startet av band som Necrophagia, Bathory, Death og Possessed.\n\nDet er meget f\u00e5 kvinner som benytter seg av vokalen, den mest kjente er Angela Gossow fra Arch Enemy.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86e0324b-5db3-4db2-8b3b-bc88c1092bcb"} +{"url": "https://kvinnekonge.wordpress.com/2008/04/21/naboen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:08:37Z", "text": "# Naboen\n\n Kvinnekongen Paraklausithyron 2008, Norge, Sensing april 21, 2008august 8, 2008 1 Minute\n\n \nDet \u00e5 bo i by b\u00f8r bety at man p\u00e5 et eller annet niv\u00e5 omfavner mangfoldet. Naboer er likevel ofte en pain in the ass. En av mine driver stadig \u00e5 hinter til at jeg ikke tar inn avisene mine i h\u00f8velig tid. Det har v\u00e6rt flere tilfeller hvor denne mannen, som for\u00f8vrig kan smykke seg med et tillitsverv i borettslaget, har f\u00f8lt seg forpliktet til \u00e5 fokusere p\u00e5 dette fenomenet. Senest i g\u00e5r lurte han p\u00e5 om jeg hadde v\u00e6rt lenge borte og hvor jeg hadde v\u00e6rt. Jeg svarte temmelig avm\u00e5lt, men likevel ble jeg fulgt opp med kommentaren: 'Jeg trodde du hadde v\u00e6rt i Afrika eller i allefall et sted s\u00e5 langt borte at det ikke nytter \u00e5 ettersende aviser, for n\u00e5\u2026'\n\nJa.. s\u00e5 kom det da. Det vanskelig kontrollerbare feministgulpet: 'Jo du skj\u00f8nner', sa jeg. 'Jeg synes dette med aviser er vanskelig. For meg er aviser som menn. Jeg klarer ikke helt la v\u00e6re \u00e5 holde dem, for de har fortsatt status som sv\u00e6rt relevante. Men n\u00e5r de f\u00f8rst ligger der p\u00e5 d\u00f8rstokken, virker de ikke s\u00e5 spennende, de tar s\u00e5 mye plass og tid og jeg klarer ikke la v\u00e6re \u00e5 tenke at de egentlig har utspilt sin rolle (\u2026).'\n\nKanskje jeg slipper dugnaden?\n\n\n\n**Publisert** april 21, 2008august 8, 2008\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "991a4364-7f18-49ea-b7db-fcc4daca324c"} +{"url": "http://villacreme.blogspot.com/2009/01/madeleine-har-fatt-en-fetter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:43Z", "text": "## l\u00f8rdag 31. januar 2009\n\n### Madeleine har f\u00e5tt en fetter\\!\n\n Idag har vi v\u00e6rt p\u00e5 sykehuset i Fredrikstad og sett p\u00e5 familiens nye tilskudd som kom til verden ig\u00e5r ettermiddag. Her er det meg og Madeleine som beundrer det lille nurket \n\n Her er for\u00f8vrig Madeleine ute og lufter hunden sin (fra Lisbeth Dahl sin barnekolleksjon) f\u00f8r vi skal p\u00e5 babybes\u00f8k:) \n\n18:04:00 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Det hvite hjerte31. januar 2009 kl. 19:46\n \n Nydelig baby gutt & like nydelig liten fr\u00f8ken Madeleiene i Burberry kjole, s\u00e5 s\u00f8t\\! \n Gratulerer til Tante, Onkel & Kusine\\! \n Ha en fin l\u00f8rdagskveld\\!\n \n2. \n \n YO31. januar 2009 kl. 21:51\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b868991-35ad-48d8-ae58-2471e9aca293"} +{"url": "https://www.virke.no/bransjer/bransjeartikler/ny-nemndsavtale-og-vedtekter-for-pakkereisenemnda/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00203.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:50Z", "text": "# Ny nemndsavtale og vedtekter for pakkereisenemnda\n\nPublisert: 04.07.2016\n\n\u200b Virke Reise Utland har sammen med Forbrukerr\u00e5det opprettet en ny nemndsavtale og nye vedtekter for pakkereisenemnda og har nylig s\u00f8kt Barne- og likestillingsdepartementet om godkjenning av vedtektene, slik at pakkereisenemnda kan bli godkjent etter kravene som vi gjelde etter ny lov om klageorganer for forbrukersaker.\n\n\n\n\u200b\nJeg er glad for \u00e5 f\u00e5 avtaleverket og vedtektene p\u00e5 plass slik at vi er i rute for \u00e5 f\u00e5 godkjent pakkereisenemnda n\u00e5r kravene til dette tr\u00e5r i kraft, sier Sverre McSeveny-\u00c5ril, direkt\u00f8r i Virke Reise Utland.\n\nDen nye nemndsavtalen baserer seg i utstrakt grad p\u00e5 gjeldende nemndsavtale og tilsvarende regelverk, men har p\u00e5 enkelte punkter m\u00e5ttet endres for \u00e5 bringe avtalen og vedtektene i tr\u00e5d med kravene i den nye loven om klageorgan for forbrukersaker. En av endringene vil v\u00e6re at klager m\u00e5 sendes til nemnda innen ett \u00e5r etter at klager innga skriftlig klage til tjenesteyteren, da dette er et krav som f\u00f8lger av EU-direktivet loven bygger. Endringen omhandler kun hvilke saker nemnda skal kunne behandle, og p\u00e5virker ikke n\u00e5r kunden m\u00e5 reklamere dersom man vil p\u00e5berope seg at reisen er mangelfull.\n\nAndre viktige oppdateringer i avtalen er at den n\u00e6ringsdrivendes klageadgang for nemnda etter pakkereiseloven klargj\u00f8res, noe som inneb\u00e6rer en viktig sikkerhetsventil for \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 l\u00f8se en tvist for pakkereisenemnda som kompetent og kostnadsfritt alternativ for forbruker, fremfor \u00e5 belaste domstolsapparatet med slike tvister. I tillegg innf\u00f8res det et gebyr p\u00e5 kr 200 for \u00e5 klage p\u00e5 sekretariatets avvisning av en sak etter de nye reglene, noe som vil kunne forhindre misbruk og tilrettelegge for en mer m\u00e5lrettet bruk av nemndas samlede ressurser.\n\n**Informasjonsplikt**\n\nEU-direktivet som ligger til grunn for den nye loven om klageorgan for forbrukersaker vil ogs\u00e5 inneb\u00e6re endringer i markedsf\u00f8ringsloven om informasjonen n\u00e6ringsdrivende skal gi til sine kunder om klageorgan.\u00a0\u00a0 Endringene konkretiserer at den n\u00e6ringsdrivende p\u00e5 en klar og forst\u00e5elig m\u00e5te skal gi informasjon til forbrukere om klageorgan som kan behandle en sak mellom partene, og at slik informasjon som et minimum skal gis i de generelle avtalevilk\u00e5rene og p\u00e5 den n\u00e6ringsdrivendes hjemmeside p\u00e5 Internett.\n\nLoven er ventet \u00e5 tre i kraft 1. juli 2016, men de n\u00e6ringsdrivendes informasjonsplikt vil f\u00f8rst tre i kraft rundt 1. januar 2017 n\u00e5r direktiv og forordning er implementert i Norge. Virke vil komme tilbake med mer informasjon om de n\u00e6ringsdrivendes plikter p\u00e5 et senere tidspunkt til h\u00f8sten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e1d6279-fb49-48af-9656-7f891633e8fc"} +{"url": "http://rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/achi_mil.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00559.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:08:19Z", "text": "Millefolii herba: Ryllikurt. Millefolii flores: Ryllikblomster. Drogene m\u00e5 beholde sin opprinnelige farge og dufte aromatisk for \u00e5 v\u00e6re av god kvalitet. Blomsterkurvene samles i begynnelsen av blomstringstiden, og til medisinsk bruk b\u00f8r det ikke v\u00e6re med alt for mye av stengelen eller bladene. Blomstene t\u00f8rkes ved maks. 35 \u00b0C, for blomstene m\u00e5 ikke bli brune. P\u00e5 grunn av den store overflaten p\u00e5 blomstene og bladene, vil de lett kunne ta opp st\u00f8v og forurensninger fra biltrafikk. Derfor b\u00f8r man unng\u00e5 \u00e5 h\u00f8ste ryllik for n\u00e6rt inntil sterkt trafikkerte veier.\n

Den sammentrekkende egenskapen gj\u00f8r at urten ogs\u00e5 kan ha en gunstig virkning p\u00e5 \u00e5reknuter og hemoroider. Ved behandling av hemoroider kan man b\u00e5de drikke en urtete eller tinktur av ryllik, og samtidig legge p\u00e5 et omslag eller en kompress med ryllik p\u00e5 det aktuelle stedet. Ryllik kan virke helbredende p\u00e5 mange typer kutt og s\u00e5r, ogs\u00e5 branns\u00e5r og ligges\u00e5r, og den kan lindre hudbetennelser. Urten blir derfor brukt i mange hudpleiepreparater.

\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0f5112c-a36e-4784-aa0a-80dadd4ba885"} +{"url": "http://johncons-mirror.blogspot.com/2013_06_11_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:17:28Z", "text": "## Tuesday, 11 June 2013\n\n### Mye p\u00e5 nettet er jo amerikansk. Det finnes vel ikke noe norsk Facebook, for eksempel. Kanskje Norge eller EU burde ha sitt eget internett, da. N\u00e5r det gjelder GPS s\u00e5 jobbes det jo med \u00e5 lage en europeisk versjon, (som kalles Galileo), mener jeg\n\n \n \nhttp://www.dagbladet.no/2013/06/11/nyheter/innenrikis/overvaking/usa/27658309/\n\ndet var artig. \n\n\n\n \n\n \nErik Ribsskog Trenger ikke \u00e5 stresse for min del, da. \n \nJeg synes jeg har f\u00e5tt vite masse nytt allerede, p\u00e5 denne Facebook-gruppen. \n \nS\u00e5 jeg er forn\u00f8yd fra f\u00f8r liksom, for \u00e5 si det s\u00e5nn \n \nMvh. \n \n \nErik Ribsskog \n \n \n \n\nErik Ribsskog Ikke d\u00e5rlig. \n \nDer kan man se hvor fremsynte folk var n\u00e5r de skrev bygdeb\u00f8ker, rundt omkring i landet, etter krigen ofte, var det vel. \n \nTakk for \u00e5 finne informasjon om det jeg lurte p\u00e5\\! \n \nMvh. \n \nErik Ribsskog \n\n\n\n \nErik Normann Andresen da er du ikke bare fra \u00d8stre Halsen hvis du husker det, da er du gammel ogs\u00e5 \n\n\n\n \nErik Ribsskog Erik Normann Andresen: \n \nJeg gikk i klassen til en Erik E., i f\u00f8rste klasse, p\u00e5 \u00d8stre Halsen skole, (skole\u00e5ret 1977/78). \n \nDu vet ikke tilfeldigvis hva han heter for noe mer, til etternavn? \n \n(Jeg flytta nemlig til Larvik, og Jegersborggate, p\u00e5 slutten av f\u00f8rste klasse. \n \nOg s\u00e5 videre til faren min, p\u00e5 Berger, \u00e5ret etter. \n \nS\u00e5 jeg husker ikke etternavna osv., p\u00e5 de folka, som gikk i klassen min). \n \nMvh. \n \nErik Ribsskog \n\n7\\. juni kl. 00:29 \u00b7 Liker\n\n\n\n \n\nHeidi Bruun Ruden Du gikk sammen med Erik Engelstad. \n\ns\u00f8ndag kl. 17:10 \u00b7 Liker\n\n\n\n \n\nErik Ribsskog Ok, \n \ndet er bra det er noen som f\u00f8lger med \n \nTakk for hjelp\\! \n \nJeg mener ogs\u00e5 at det var ei jente i den klasse, som hadde besteforeldre, fra Lillestr\u00f8m, som hadde utsikt, til \u00c5r\u00e5sen, og kunne se Lillestr\u00f8m sine kamper, fra boligen sin. \n \n(At det var ei som sa det, i en time). \n \nDessuten, vi hadde en ganske ung fr\u00f8ken, som tok oss med p\u00e5 badetur, til Gon(?), eller noe s\u00e5nt, vel. \n \nHva het hu l\u00e6rerinna, veit du det? \n \nGikk du i den samme klassen selv? \n \nMvh. \n \nErik Ribsskog \n \nPS. \n \nB\u00e5de mora og faren min ville at jeg skulle v\u00e6re flink p\u00e5 skolen. \n \nOg jeg gikk bare p\u00e5 \u00d8stre Halsen skole, i et \u00e5r. \n \nS\u00e5 jeg konsentrerte meg mest om \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 bli f\u00f8rst ferdig, med skoleoppgavene, osv. \n \nOg jeg var ikke s\u00e5 opptatt av \u00e5 l\u00e6re navna, p\u00e5 de andre, i klassen, da. \n \n(Og jeg satt vel ogs\u00e5 foran i klasserommet. \n \nHvis det ikke var p\u00e5 Torstrand skole, hvor jeg gikk i andre klasse og begynnelsen av tredje klasse). \n \nMen men. \n \nPS 2. \n \nEr det han her forresten: \n \nErik Huseby Engelstad er en 43 \u00e5r gammel mann registrert med telefonnummer:. \nHan bor i Kleiverhagen 50, 3268 Larvik. Larvik er i Larvik kommune som er en del av Vestfold fylke. \n \nhttp://telefonkatalog.1885.no/info/erik-huseby-engelstad/5fab6b7a-9814-de11-a779-00e0812f8b7c \n\n\n\n \n\n\n \n\nErik Ribsskog Hei, \n \nok, kjempeartig med disse nye Facebook-gruppene, hvor man skriver om gamle dager, osv. \n \nJeg har nesten ikke v\u00e6rt p\u00e5 Halsen, siden vi flytta til Jegersborggate, i 1978, (for jeg flytta videre til faren min nord i Vestfold, i 1979). \n \nMen sommeren \u00e5r 2001, (var det vel). \n \nS\u00e5 kj\u00f8rte jeg fra Oslo med s\u00f8stera mi Pia, halvbroren min Axel og Pia's mulatt-s\u00f8nn Daniel, i bilen. \n \n(For vi skulle i min mormor Ingeborg og tante Ellen sin kombinerte bursdag, i Nevlunghavn, var det vel). \n \nOg da foreslo jeg det, at vi kunne kj\u00f8re enn tur, og se, p\u00e5 Halsen. \n \n(For Axel var ikke f\u00f8dt, da vi bodde, p\u00e5 Halsen). \n \nMen Pia og Axel, de likte ikke helt det. \n \nMen jeg kunne ikke dy meg, for jeg husket det som en ganske artig tid. \n \nIhvertfall det \u00e5ret vi bodde i Storgata, (rett ovenfor \u00d8stre Halsen skole). \n \nDet gikk ogs\u00e5 en Heidi i klassen min, da jeg gikk i andre og tredje klasse, p\u00e5 Torstrand skole, (mener jeg \u00e5 huske). \n \nEi som ogs\u00e5 hadde m\u00f8rkt h\u00e5r, vel. \n \nHu stod og glante p\u00e5 meg en gang, husker jeg, n\u00e5r vi skulle ut av klasserommet. \n \nMen det kan jeg ikke huske at noen p\u00e5 \u00d8stre Halsen skole gjorde \n \nIgjen mange takk for svar\\! \n \nVeldig artig\\! \n \nMvh. \n \nErik Ribsskog \n \nPS. \n \nHu er ikke d\u00f8d hu l\u00e6rerinna? \n \nJeg klarte ikke \u00e5 finne henne p\u00e5 Facebook, eller noe s\u00e5nt. \n \nEr det hun her: \n \nhttp://www.nrk.no/skattelister2009/inger\\_johanne\\_berg\\_sorensen\\~1872452/ \n \nHu er f\u00f8dt i 1929. \n \nTrodde ikke at fr\u00f8ken var s\u00e5 gammel som 48 \u00e5r, i 1977. \n \nHm. \n\n \n\n**INGER JOHANNE BERG S\u00d8RENSEN - Skattelister 2009**\n\n\n\n \nErik Ribsskog Hadde fr\u00f8ken gjort noe som ikke egner seg \u00e5 skrive om p\u00e5 Facebook? \n \nHm. \n \nMvh. \n \n\n \nErik Ribsskog Heidi Bruun Ruden: \n \nJeg var ogs\u00e5 i bursdagen til en i klassen v\u00e5r, som var en bondes\u00f8nn, fra like ved Skreppestad-blokkene der. \n \nDu husker ikke hva han heter, tilfeldigvis? \n \nJeg var ogs\u00e5 i en bursdag, hos en i klassen v\u00e5r, som bodde opp en bakke, (i et m\u00f8rkt hus), ovenfor fotball-banen, (ved ungdomsskolen), i Mellomhagen. \n \nOgs\u00e5 var jeg i bursdagen, til en i \u00d8vre Mellomhagen, (husker jeg), som gikk i klassen v\u00e5r. \n \nDu husker ikke navna p\u00e5 disse kara? \n \nJeg gikk jo bare i den klassen i et \u00e5r. \n \nOg s\u00e5 et dr\u00f8yt \u00e5r p\u00e5 Torstrand skole. \n \nOg s\u00e5 gikk jeg i den samme klassen, (p\u00e5 Berger skole og Svelvik ungdomsskole), fra litt ut i tredje klasse og til og med niende klasse. \n \nS\u00e5 jeg sliter ganske mye, n\u00e5r jeg pr\u00f8ver \u00e5 huske navna, fra \u00d8stre Halsen skole. \n \nMen jeg husker at jeg syntes det, n\u00e5r jeg begynte p\u00e5 Torstrand skole. \n \nAt det var strengere p\u00e5 Torstrand skole. \n \nVi fikk for eksempel ikke lov \u00e5 sitte inne i klasserommet, i friminuttene, p\u00e5 Torstrand skole. \n \nOg vi m\u00e5tte hele tiden g\u00e5 p\u00e5 rekker, i gangene, og s\u00e5nn, da. \n \nDet er mulig det var s\u00e5nn p\u00e5 \u00d8stre Halsen skole og. \n \nMen fr\u00f8ken var ikke s\u00e5 streng der, som p\u00e5 Torstrand skole kanskje. \n \nDet er mulig. \n \nMvh. \n \n \nErik Ribsskog \n \n\n \n##### N\u00e5r du har bodd i dette huset, i Storgaten, p\u00e5 \u00d8stre Halsen, som fire-\u00e5ring, (i den st\u00f8rste delen av huset, som var ut mot Storgaten, og det var utsikt til sj\u00f8en, fra vinduene i stuen, osv). (Bilde fra Google Maps).\n\n \n \n \n\n\n\n\nErik Ribsskog Ok, \n \ndet var artig. \n \nJeg husker at s\u00f8stera mi og meg, vi hadde noen barnepiker, p\u00e5 begynnelsen av 70-tallet. \n \n\n \n\nErik Ribsskog Jeg bor i England, (og er arbeidsledig), s\u00e5 jeg f\u00e5r bare lest Str\u00f8mm sin bygdebok. \n \n(For den har en forening fra Nesbygda, (var det vel), lagt ut p\u00e5 nettet). \n \nS\u00e5 jeg hadde ogs\u00e5 syntes at dette hadde v\u00e6rt artig \u00e5 vite. \n \nMen men. \n \nMvh. \n \n \nErik Ribsskog \n \n \n \nhttps://www.facebook.com/groups/471474256203949/604486652902708/?comment\\_id=607880929229947\\¬if\\_t=group\\_comment\n\n Posted by Erik Ribsskog at 22:01 \nAnonyme kommentarer, blir slettet, (etter en del problemer, med nettmobbing osv.). \n \nHvis du har et vanlig navn, s\u00e5 skriv gjerne noe, som skiller deg, fra andre, med samme navn, (s\u00e5nn at det er klart, hvem som skriver). \n \nKommentarer som inneholder trakassering, (og som ikke holder seg, til temaet, i blogg-posten), blir bare slettet, (og ikke publisert). \n \nMvh. \n \nErik Ribsskog \n \nPS. \n \nFor \u00e5 eventuelt legge inn kommentar, s\u00e5 trykk p\u00e5 linken, til blogg-posten, (s\u00e5 kommer det opp et felt, hvor man kan kommentere). \n \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "760460bc-c57b-47c4-96c0-8acc5425d18a"} +{"url": "https://helse-midt.no/nyheter/2016/styringsmalene-for-2016", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00119.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:12:35Z", "text": "# Styringsm\u00e5lene for 2016\n\nStyringsm\u00e5lene for spesialisthelsetjenesten i 2016 er formulert under tre hovedoverskrifter: Redusere un\u00f8dvendig venting og variasjon; prioritere psykisk helsevern og rusbehandling - og bedre kvalitet og pasientsikkerhet.\n\n \n\\-\u00a0Oppdraget for 2016 har f\u00e5tt en\u00a0s\u00e6rdeles tydelig styringsm\u00e5l. Det gj\u00f8r at styret har et godt utgangspunkt for \u00e5 f\u00f8lge opp. Jeg er overbevist om at Helse Midt-Norge har de forutsetningene som skal til for \u00e5 innfri, sier styreleder Ola H. Strand i Helse Midt-Norge RHF.\n\nTirsdag 12. januar ble det avholdt foretaksm\u00f8ter for de regionale helseforetakene og protokollen ledsages av oppdragsdokumentet for 2016. I \u00e5r framst\u00e5r dokumentet i en forenklet utgave og peker ut tre\u00a0overordnede styringsm\u00e5l.\n\n**For redusert un\u00f8dvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelse ved sykehusene vil dette v\u00e6re:** \n\u2022Gjennomsnittlig ventetid skal under 65 dager \n\u2022Det skal ikke v\u00e6re noen fristbrudd \n\u2022Variasjon i effektivitet og kapasitetsutnyttelse mellom helseforetakene skal v\u00e6re lavere enn i 2015\u00a0 \n\u2022Variasjon i gjennomsnittlig liggetid innenfor utvalgte fagomr\u00e5der skal v\u00e6re lavere enn i 2015 \n\u2022Variasjon i andel dagbehandling innen utvalgte fagomr\u00e5der skal v\u00e6re lavere enn i 2015 \n\u202270 prosent av kreftpasienter skal v\u00e6re registrert i et pakkeforl\u00f8p\n\n**For \u00e5 prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling gjelder disse indikatorene:** \n\u2022Veksten innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal v\u00e6re h\u00f8yere enn for somatikk p\u00e5 regionniv\u00e5 (den gylne regel) \n\u2022Antall tvangsinnleggelser for voksne skal v\u00e6re redusert sammenliknet med 2015 (per 1 000 innbyggere i helseregionen) \n\u2022Andel \u00e5rsverk i distriktspsykiatriske sentre skal v\u00e6re \u00f8kt sammenliknet med sykehus i psykisk helsevern for voksne i 2015\n\n**For \u00e5 bedre kvalitet og pasientsikkerhet er indikatorene:** \n\u2022Andel sykehusinfeksjoner skal v\u00e6re mindre enn 4,7 prosent \n\u2022Det skal ikke v\u00e6re korridorpasienter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95ed6b5f-2164-4818-bec6-d38522027d2a"} +{"url": "http://docplayer.me/1780001-Lordag-5-mars-1960-banker-sbmvitti-heten-sno-nordmann-som-ble-hen-den-pa-denne-mate-sa-har.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:56:30Z", "text": "1 NR ARGANG Oberst Konrad Sundlo: \u00abDen uundg\u00e5elige hvite mann\u00bb er forsvunnet - Gule, brune og svarte menn tar hans plass. Og dette er Europas egen skyld PETER KLEIST: Chruschtschow 50 km vor Hamburg. Peter Kleist er en tysk forfatter med grundig kjennskap til Sovjet-Unionen hvor han har v\u00e6rt atter og atter. Hans bok er meget god, med en fylde av opplysninger, s\u00e5 den.om har lest den vet det som trengs om Lenin-Stalin Chruschtschow og Sovjet Unionen. I fortid, nutid og fremtid. Peter Kleist bekjenner straks farve idet han p\u00e5 bokens omslagspapir skriver: \u00abSovjet-makten har i dag r\u00e5dighet over 81,6 av de 9.9 millioner kvadratkilometer som utgj\u00f8r det geografiske Europa. Sovjet st\u00e5r 50 km fra Hamburg. Sovjet st\u00e5r 150 kni fra Dardanellerne. Disse to \u00f8nskem\u00e5l som allerede for 250 \u00e5r siden behersket zsarenes politikk. - Hvis De tror at v\u00e5re fromme \u00d8nsker skulle ha f\u00e5tt Sovjet til bare en eneste gang etter 1945 \u00e5 ha f\u00f8lt lyst til h\u00f8flig og fredelig \u00e5 traske tilbake 1000 km til sine gamle grenser fra Versailles, da m\u00e5 De vennligst smekke igjen denne boken. For De befinner Dem da i det utmerkete selskap sammen med de mest fremskutte navne fra Washington London og Pfj,ris. Men med politikk skulle De ikke s\u00f8le bort Deres kostbare tid\u00bb. F\u00f8rste del av boken omhandler \u00abEuropas Undergang\u00bb. Peter Kleist skildrer her en fortid hvor der var noe som het \u00abden uundg\u00e5elige hvite mann\u00bb, en herskertype som atter og atter g\u00e5r igjen i den store amerikanske forfatter Jack Londons ( ) b\u00f8ker, men Jack London er d\u00f8d og det er ogs\u00e5 hans herskertype. \u00abDen hvite djevel med tiger\u00f8ynene\u00bb - (kinesernes navn p\u00e5 den hvite mann) er ikke lenger respektert, men bare hatet av de farvede folkeslag. Og det er han selv skyld i. OG L\u00d8RDAG 5. MARS 1960 Banker sbmvitti: heten o pa PROFESSOR RAGNAR SKANCKES SISTE BREV I disse dage da det norske alle avisene og alle ben\u00e5dfolk sammen med den norske ningss\u00f8kerne lot professor presse er s\u00e5 opptatt av den Ragnar Skancke drepe foran amerikanske sedelighetsfor- eksekusjonsavdelingen p\u00e5 bryter Chessmans skj ebne, da Akershus - med prest og lege alle prominente personer i og vitner av alle slags, n\u00f8ydette land iler med \u00e5 tegne aktig som i Kalifornia. I det sine navn under Dagbladets siste brev den p\u00e5 politisk ben\u00e5dningslister til fordel for grunnlag d\u00f8dsd\u00f8mte Ragnar denne ukjente amerikaner - Skancke skrev, uttaler han kan det v\u00e6re p\u00e5 sin plass \u00e5 h\u00e5pet om at \u00abjeg kanskje kan Chruschtschow, sier Kleist, minne nok engang om den bli den siste som m\u00e5 g\u00e5 i d\u00f8siste nordmann som ble hen- den p\u00e5 denne m\u00e5te. S\u00e5 har har gitt en drabelig dult til den koselige optimismen v\u00e5re travle samtidige er befengt rettet. En beh\u00f8ver ikke g\u00e5 s\u00e5 det ikke v\u00e6rt forgjeves\u00bb. med. Det g\u00e5r langsomt opp for dem at v\u00e5rt tog ikke er stanset p\u00e5 en rosensmykket endestasjon, men at det raser videre med stadig villere fart. Hvorhen? Inn i en fremtid vi ikke kjenner. Vi m\u00e5 n\u00f8ye oss med \u00e5 konstatere retningen. Men retningen er ikke beroligende. \u00abHvor var vi bare ig\u00e5r, I borgere a v London-Paris Berlin eller Bonn, Wien eller Roma, Warszava eller Madrid? Dette Europa som det i dag snakkes s\u00e5 meget om - hvorledes s\u00e5 det ut omkring \u00e5r WOO? Ar 1900 s\u00e5 Europa som d\\~.n uinnskrenkede herskerinne' over jorden. Den lille halv\u00f8en p\u00e5 kjempen Asias bak var blitt verdens sentrum. Portugisere og spaniere, hollendere og engelskmenn, belgiere, franskmenn, tyskere og russere vandret ukrenkelige gj ennom Asias - Afrikas - Amerikas - Australias byer, stepper og skoger, mens. de farvede folkeslag stod rundt i \u00e6rb\u00f8dighet.\u00bb Cl L\u00d8SSALG 65 \u00d8REP (.fl \\~ f\\\\')... Doren?ep ikke v\u00e6rt forgjeves. N\u00e5 ber man for en utlending med det svarteste rulleblad om den n\u00e5de en selv ikke ville gi professor Skancke\\! Men de her hjemme som ikke ga n\u00e5de og de som ikke gjorde noe for at Skancke skulle f\u00e5 beholde livet - deriblant ben\u00e5dningseksperten Dagbladet - kan ha godt av \u00e5 lese professor Skanckes siste brev f\u00f8r henrettelsen. fryktelig langt tilbake i tiden, I A d\u00f8mme etter r,eaksjonen I Vi gjengir det nedenfor i det er bare snaue 12 \u00e5r siden p\u00e5 Chessmandommen har det faksimilie: O \\~ t\u00f8 B c1\" Q., PETER KLEIST Peter Kleist gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at dette Europa ikke er skapt av sj\u00f8maktene, men av Europas geografiske sentrum Tyskland. Det var de tysk-romerske keisere Hohenstaufferne ( ) og de etterf\u00f8lgende mektige byer og handelssammenslutninger - som f. eks. Hanseaterne som I Forts. s. &\n\n\n\n\n\n\n\n5 ,ARMINI US: ;En n\u00f8ktern vurdering av Blir j\u00f8desp\u00f8rsm\u00e5let f\u00f8rt Op psiktsvekkende uttalelser av den j\u00f8diske storrabiner dr. Goldstein Tar avstand fra den hetslinje som blandt annet den norske presse f\u00f8lger Ill. Verdens skjebne er avhengig av at det kan finnes en l\u00f8sning p\u00e5 dette problem med Israel og araberstatene. Det er a v st\u00f8rre betydning b\u00e5de for j\u00f8dene selv og for menneskeheten som helhet enn noen t\u00e5pelige hakekors som dukker opp hist og her. De v:il utvilsomt fortsette \u00e5 dukke opp i en eller annen form s\u00e5 lenge de enkelte lands j\u00f8der - ogs\u00e5 de som selv ikke vil reise til Israel - ikke vil gi a vkall p\u00e5 en s\u00e6rstilling innen disse folk og s\u00e5 lenge de fortsetter \u00e5 v\u00e6re stater i statene. Men disse indre kontroverser Pst\\! Vent litt - kanskje han tili landene blir det aldri krig slutt beg\u00e5r et anslag mot demoa v, det vil i v\u00e5r moderne og kratiet humane tid heller ikke f\u00f8re til vold og overgrep mot de Wibalt \u00abfor j\u00f8dehat\u00bb. Det viset enkelte j\u00f8der uten eventuelt i seg at demrel ber\u00f8mmelige forbindelse med krigerske be \u00abffi.tjer-gentidah ingen annen,givenheter hvor menneskeliv er enn deil1 f\u00f8rste verdenskrigs og men eske lidelser ikke teller iikke UikjlelI1ite ge\\!netaj Ludendorif\\! med, hvor den n\u00e5del\u00f8se og grusomme partisankrig a vl\u00f8ser Hva stlags Hitlergeneral delillle i: 1937 avd\u00f8de, h\u00f8yt be,.. de gamle tiders ordnede dagede general fra f\u00f8rste ver- og lovbundne krigf\u00f8ring. denskrig kan\\!ha v\u00e6rt vet bare Faren i dag ligger i dette at VG og vedlkommndee teilegmmfiortfaltter. Sovjetsamveldet behendig utnytter N\u00e5, denne ge denne araberstatenes nerajsvigers\u00f8nn er tiltalt for i vel begrunnede frykt for Vestens sitt blad \\ \u00e6rnfunid, og Joachim L i p araberstatene selv om det skal s c hit z, som sitter i oyparlamenitlet\u00bb. De ibeskymes fur f\u00f8re til en verdenskrig. Dette.er dagens j\u00f8deproblem. \u00ab\u00e5 tyrannisere den forsvars\\~ l\u00f8se befoljkilling il V est-berlin gjettmom tyskfiendtilige aksjo Jeg kan iik\\!ke avslutte denne ner\u00bb. :artikkelserie om. j\u00f8desp\u00f8rsm\u00e5let og om de muligheter Det pussige er at disse Dagbl\\~deUs og \u00e6n \u00f8vrige norske som forleilig\\>ger ror \u00e5 l\u00f8se det presses j \u00f8dislm alr1iretr'te il Tyskuten \u00e5 komme rrnn p\u00e5 et helt Land p\u00e5 ingell1 m\u00e5te er noe sensa'sjonjejt illitervju som samainglen.s symboj Tor de tyske j\u00f8der. En f\u00e5a- v\\~l snarere Deutsohe Soldaten-Zeitung i MUnohen har hatt med den sti wetrtli.mot. Og er det s\u00e5 at tyske j\u00f8diske storrabiner dr. general Ludendoclfs svigers\u00f8nn skal for retjtoo. fordi han lsaak G O' l ds te i n. F\u00f8r jeg imidlertid tar fatt ha'r s1\u00e5tt dstte fast, hva s\u00e5 p\u00e5 dette intervju, m\u00e5 jeg nevne de r\u00f8s,ter p\u00e5 den annen side med den j\u00f8d\\~lske storrabiner, SQm s\u00e5visstrkrke legger fingrene imellom n\u00e5r han offiillaler som holder den evige hets vedilli.ke, dlilsse f'olk ihvlis telegremmer og korr:e\\\\spondenter for eikislempd GaliIliSk\\[\\!\\! Det fakttisike for\\!hold er at de norrskeaviser er m'e\\!i'e tyske j\u00f8der f)'lller ame avriser i den vestlige vemen og slom en SEirVil nydemokralbisik presse ikke t\u00f8r la enn de tyske j\u00f8der selv\\! Slilkt hyst\\!2lrislk p\u00f8lseprat er, som v\u00e6re \u00e5 tt)'ikke av frykt for \u00e5 sto'rrabbineren ganske riktig b\\[e besrky1ldt for det som \\~ s1\u00e5r fast, den s\u00e5jkresrte vei til verre enn rovmoi\"d og hvit \u00e5 gjeno'pplive den antisemittisme som holdt p\u00e5 \u00e5 d\u00f8 ut. slavehandel: antisemittisme. Disse a viser er s\u00e5 fanget i ffin Men tilbake ttiil intervjuet. egen propl3jganda at die l\u00f8per rundt som snerrende hyener i DZ\\!I1 tyske avis peker p\u00e5 forsikj'ehlen i oppfatningen mellom dr. Goldsltel\\!n og forrmanbur. Jeg henter et eksempel fra nen i j\u00f8denes sentralr\u00e5d, Verdens Gang, som i et tele- Hein.z Galinski og sp\u00f8r hvorgram nettopp fm Munohen, ledes de sramarbeider. HerhvnT den j\u00f8diske sitorrrabiner til svarer dr. Goldsterin: holder ti\\!, f'oi,terher 'Om fore-.- Med Galinski samarrbeider st\u00e5ende sltoi1sensasjoner, nem- jeg overhodet ikke\\! Nei nei, nei, Eg om en l'ettssak som leir un- aldri\\! der appsreiiing\" mot \u00abH.itler- - Men Ga,linski st\u00e5r jo i spisgenerals svlgers\u00f8nn\u00bb, som er I sen fal\\[\" j\u00f8dene i Tyskland? - Det er som man tar det. J eg er sikker p\u00e5 a.t en ikke kan trekke noen slutning om de tyske j\u00f8ders holdning av Galinski. - Men Galinski, formannen for den j\u00f8diske menighet i Berlin, m\u00e5 vel ha s\u00e6rlige kvalifikasjoner for dette embete. For det,a,vhenger vel av hvor,ledes han ut \u00d8ver det om det skal bli en endelig forsoning mellim j\u00f8der og tyskere? Dr. Goldstein: Jeg kjenner ikke Ul noen spesielle kvalifikasjoner hos Gdlinski, og det faktum at han har et nummer p\u00e5 armen - - Hva mener De med det? - At han var konlsentrasjonsleirfange, er ingen s\u00e6rlig kvalifikasjon for meg. Det var en hard skjebne, men det m\u00e5 ikke bety en s\u00e6rlig kvalifikasjon. Og videre sp\u00f8r bliadet om storrabbineren mener at Galinskis virksomhet (den som alts\u00e5 under st\u00f8ttes s\u00e5 varmt i norske aviser) har virk,et gunstig for den tysk-j\u00f8diske forsoning. Dr. Goldstein svarer: - Jeg tl\\[\"or at hans virksomhet har srlrudet denjl1ie fo\u00e6orung mere enn vi ka:n:slkje kan m\u00e5le i dag. \\* spanjeres de falne lil\\~ tilbake fra Russland? For \u00e5 jordfestes i De falnes dal? Den spanske \u00abBl\u00e5 divisjon\u00bb som kjempet p\u00e5 \u00d8stfronten Bakgrttnnen for disse bladets Sp\u00d8rsm\u00e5l, var det dr. Goldstein tidligere i intei:vjuet hadde sagt Madrid i februar. om hakekorsmalingen og de siste Allerede i 1956 da arbeidene i De falnes dal ennu var hendelser. N\u00e5r en Slammenligner det denne h\u00f8yt dannede og kloke representant for de tyske j\u00f8 korrespondent anledning \\~il Il langt fra ferdige, hadde Deres der uttaler med det pressen har bes\u00f8ke Cuelgamuros hvor fastsatt som den autoriserte mening i Norge, s\u00e5 merker en f\u00f8rst dermed \u00e5 l\u00e6re \u00e5 kjenne det gravmonumentet ligger og hva det er for slags kre:fter den veldige omfang av arbeidet norske opinionsdannelse er i hendene p\u00e5. med anleggets krypter og basilika. Dr. Goldstein erkl\u00e6rer at hvis h:ai\\!1 SOIm den f\u00f8rste hadde opp- Allerede da kunne man daget griseriet p\u00e5 synagogen i uten \u00e5 bli forstyrret av arbei K\u00f8ln, s-\u00e5 ville han ha hentet en dene og menneskene som b\u00f8tte med vanmt vann og fjernet myldret omkring, de hamrendet i all stillhet. Hans kone og de maskiner og redskaper - hans lille datter ville ha hjulpet I forestille seg det fredens asyl 1um med det. som ville komme til \u00e5 oppst\u00e5 Eller's,sl\u00e5r han fast at hake- her i Cuelgamuros. Helt isokorsmalerne fm:- st\u00f8rstepartens I tert i centrum av et skogkledt Forts. side 6 Bildet som er hentet fra Deutsche venstre: Storrabiner dr. Goldstein, Galinski Nedenst\u00e5ende korre\\~pondanse fra v\u00e5r spanske medarbeider Vincente Talon t\u00f8r kan skje ha ekstra interesse her i landet ogs\u00e5. Som bekjent hviler det ogs\u00e5 bortimot norske frontkjempere i fre mm ed jord, og det burde v\u00e6re naturlig at de norske myn digheter foretok seg noe for \u00e5 f\u00e5 dem overf\u00f8rt til hjemlandet. Det skal bli interessant \u00e5 se hvorledes russerne stiller seg til de spanske anstrengelser i den retning. SOldaten-Zeitung viser InnensenatoT Lipschit.. L\u00f8rdag 5. mal'll 1\\~1ro fjellandskap og gjennomkrysset av bekker med friskt, - klart vann, \u00e5pner dalen seg som en fredens oase mellom himmel og jord. Men intet er fullkomment og jeg fant en vesentlig mangel i De falnes dal. Disse gravnischer, som da stod tomme, var beregnet p\u00e5 \u00e5 motta st\u00f8vet av dem som falt for Spania i borgerkrigen, falt p\u00e5 begge sider,' uten hensyn til parti. Og ingen andre. Jeg skrev da i Barcelona-avisen \u00abVerdad\u00bb at De falnes dal p\u00e5 denne m\u00e5te ble ufullstendig. Borgerkrigen sluttet egentlig f\u00f8rst i 1944, da de siste enheter av den spanske Bl\u00e5 divisjon kom tilbake fra den russiske front. Og j eg bad i den artikkelen om at De falnes dal ogs\u00e5 skulle bli \u00e5pnet for de d\u00f8de spanske heltene fra Leningrad, Possad, Ilmensj\u00d8, Novgorod, Krasny Bor og alle de andre steder hvor det spanske flaggs heder ble hevdet. Jeg sluttet: \u00abJose Antonio vil i De falnes Cial m\u00f8te dem alle og deriblant ogs\u00e5 de d\u00f8de fra Den bl\u00e5 divisjon\u00bb. Dette initiativ har n\u00e5 vunnet gjenklang. Jose Mateu de Ros, visegeneralsekret\u00e6r i Syndikatenes Sosialorganisasjon, og selv veteran fra Russland, har ved en \u00e6resseremoni for de falnes m\u00f8dre lovet \u00e5 gj\u00f8re alt hos regjeringen for \u00e5 muliggj\u00f8re at st\u00f8- I vet av dem som falt p\u00e5 rusfra I sisk jord skal f\u00e5 komme hjem og Forts. s. 7. FOLK OG LAND 5\n\n\n\n7 ,Hans Egede Nissen: pa LEMMEN 1\\\\ i Noe.\" store \u00abHvis\u00bb Blir de falne -? (Forr... fra. s. 4:). (J\"or\"U. fr\u00f8 Sl. behageligere hvis vi ikke og hvile under granitten i De I dagens forrykte pressedebatt var truet av kommunismen falnes dal. opptrer stadig et mystisk i det in.ele tatt? Vi ville h\u00f8yst Dette ville f\u00f8les som en apparat, i norske fengsler popul\u00e6rt sannsynlig ikke \\~\u00e6rt det - uendelig lettelse for utallige kalt lemmen. Lemmen hvis det ikke hadde v\u00e6rt for spanjere, som har s\u00f8rget over er en kombinasjon av det den \\~nnen verdenskrig. at deres kj\u00e6re hviler i fremmiddelalderlige torturinstru - I s\u00e5rmhet, var den krigen med jord. Og for Russland ment tvangstr\u00f8yen og en madrass. umaken verdt? ville det kanskje, n\u00e5 da Sovjet Det brukes for \u00e5 n\u00f8y S\u00e5 lan\\~t \u00abDaily News\u00bb. Det med s\u00e5 mange vakre ord viser J tralisere farlige fanger og er var i Vi er nu kommet s\u00e5 megen god vilje, v\u00e6re nyttil Hvordan er situasjo- tig \u00e5 vise den gode vilje i kon etter justitsminister Hauglands mening et hensiktsmessig forsvarsmiddel mot visse rjktige v\\~i? Veddem\u00e5let er ik-:- v\u00e6re form\u00e5lstjenlig \u00e5 sende n2n nu? G\u00e5r utviklingen den kret handling. Det burde da fengselspasienter. Fengselslegene er enig heri. Vestens folk er redde, redde p\u00e5 steppene som riddere i Eln kg lenger s\u00e5 sikkert. tilbake st\u00f8vet av dem som falt Men det er ikke pro eller for hva,{le selv har laget i ides tjeneste. contra lemmen dette skal stand. ;. Vi er sikre p\u00e5 at de en gang handle om, \u00e5 dr\u00f8fte fengselsreformer i en tid hvor verden \u00e5 leve (rqpe p\u00e5 levestandard), skal da De falnes dal \u00e5pne si Det gj e\\~der ikke lenger bare skal vende hj em. Og i Spania g\u00e5r mot et pandemonium - Roosevelt og Churchill bragte resten av Europa p\u00e5 lernrnen men \u00e5 0'ierleve. ne enorme porter for dem og et inferno a v hydrogen og koboltredsler, det er et f\u00e5fengt ter allting p\u00e5 hodet ved \u00e5 gj\u00f8- 1 jo v\u00e6re verd \u00e5 minnes at avi dag, enten det nu smaker \u00e5 \u00e6rens kommunion. Hele dyt norske folk vet i ta imot dem i granittens og fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 spille humanister re samfunnet til syndebukk sene fra januar til april 1940 erkjenne, det eller ikke, at Vicente Tal6n. av mangel p\u00e5 ekte humanisme, som jo b\u00f8r og m\u00e5 g\u00e5 ut sienter. Kunne disse \u00abantifa- trusler om krigens utvidelse f\u00f8tter. \\~n m\u00e5 som f\u00f8rste..-.\\~..-.\\_\\~ og forbryterne til kliniske pa- hver dag var spekket med rettsstatep er tr\u00e5kket under \\> p\u00e5 \u00e5 redde det gode og levedyktige, berge nasjonens ver ta for seg Henrik Ibsens ne i Kiruna. - Og man kan skyld, vi quislinger, men for det. Men no viser det seg at seister\u00bb lese innenat, burde de til Nord-Norge og malmfelte skritt gjepreises, ikke for v\u00e5r '\\ Mendi skrev:N\u00e5r det er sagt er jeg selvsagt helt enig i kritikken mot den modellen som benyttes. I fjor slo jo dette sv\u00e6rt uheldig ut for Glimt, til tross for at vi ogs\u00e5 da l\u00e5 sv\u00e6rt godt an p\u00e5 gule/ r\u00f8de kort. Hvordan man kan finne en god begrunnelse for at vi skulle bli passert av en del lag med styggere statistikk enn oss p\u00e5 banen er en g\u00e5te.\n\nDet er ingen problem for NFF \u00e5 begrunne en slik avgj\u00f8relse, ettersom det slett ikke er bare gule og r\u00f8de kort som teller. Supporternes innsats, stemningen generelt p\u00e5 stadion og \"helhetsinntrykket\" er egne kategorier som kan telle vel s\u00e5 mye som kortene. NFF kan snu opp ned p\u00e5 den lista dersom de \u00f8nsker det, og s\u00e5 lenge det ikke oppgis fulle poeng for hver runde, er det ogs\u00e5 umulig \u00e5 protestere.\n\n*\"Den virkelige faren er ikke at datamaskiner skal begynne \u00e5 tenke som mennesker, men at mennesker skal begynne \u00e5 tenke som datamaskiner\\!\"* Sydney Harris\n\n**Registrert:** tor mar 27, 2008 9:37 am\n\n### Re: Glimt ut i Europa?\nLegg inn av **Glimtfan** \u00bb tir nov 10, 2009 12:18 pm\n\nTydeligvis flere her som har misforst\u00e5tt konseptet med denne fairplay rangeringen. Det handler ikke bare om gule/r\u00f8de kort, men om oppf\u00f8rsel til spillere/trenere/administrasjon/publikum etc. Fairplay handler om helheten, ikke enkeltepisoder.\n\nKr\u00f8lle\n\n**Registrert:** tor des 18, 2008 7:46 pm\n\n### Re: Glimt ut i Europa?\n\nLegg inn av **Kr\u00f8lle** \u00bb tir nov 10, 2009 12:24 pm\n\n> Glimtfan skrev:Fairplay handler om helheten, ikke enkeltepisoder.\n\nDet er jo nettopp dette flere p\u00e5peker her. Det er kriterier her som ikke er m\u00e5lbare. Greit nok i en eller annen k\u00e5ring, men n\u00e5r gevinsten er spill i E-cup s\u00e5 m\u00e5 man selvsagt ha konkrete m\u00e5lbare kriterier \u00e5 g\u00e5 ut fra. Kriterier som kan etterpr\u00f8ves for \u00e5 sikre at riktig vinner k\u00e5res. Det er faktisk ganske komisk at en slik Fair Play-k\u00e5ring er lagt opp slik at man ikke kan sjekke noe s\u00e5 helt grunnleggende som at det har v\u00e6rt helt fair play....\n\n-----\n\n\n\nLos-Loco\n\nDet kunne v\u00e6rt m\u00e5lbart (i alle fall i st\u00f8rre grad) dersom de hadde offentliggjort resultatene for hver runde, b\u00e5de totalscore og underpoengsummene. Da hadde ogs\u00e5 supportere og \u00f8vrig publikum f\u00e5tt noe \u00e5 strekke seg etter n\u00e5r man kunne se at man fikk uttelling for god stemning og gode TIFO'er. Og man ville i mindre grad enn n\u00e5 sittet med usikkerheten rundt hvorvidt noen fikser til poengsummene etter hvilket lag det passer \u00e5 gi E-cup til.\n\n*\"Den virkelige faren er ikke at datamaskiner skal begynne \u00e5 tenke som mennesker, men at mennesker skal begynne \u00e5 tenke som datamaskiner\\!\"* Sydney Harris\n\nKnuta\n\n**Registrert:** man mar 29, 2004 10:03 am\n\n**Sted:** Oslo\n\n### Re: Glimt ut i Europa?\n\nLegg inn av **Knuta** \u00bb tir nov 10, 2009 4:07 pm\n\n> Los-Loco skrev:Det kunne v\u00e6rt m\u00e5lbart (i alle fall i st\u00f8rre grad) dersom de hadde offentliggjort resultatene for hver runde, b\u00e5de totalscore og underpoengsummene.\n\nDet er vel nettopp dette NFF ikke \u00f8nsker, fordi de kan sjonglere med sluttresultatet og gi Fair-Play til en klubb som 'passer' inn i NFF's eget klubb-\u00f8nske innenfor rimelighetens grenser. Derfor er nok Glimt ikke en del av NFF's plan dessverre. Hvis Glimt skulle bli valgt vil jeg bli meget overrasket.\n\n**Registrert:** ons mar 26, 2008 6:07 pm\n\n### Re: Glimt ut i Europa?\n\nLegg inn av **Mendi** \u00bb tir nov 10, 2009 5:35 pm\n\n> Los-Loco skrev:Det er ingen problem for NFF \u00e5 begrunne en slik avgj\u00f8relse, ettersom det slett ikke er bare gule og r\u00f8de kort som teller. Supporternes innsats, stemningen generelt p\u00e5 stadion og \"helhetsinntrykket\" er egne kategorier som kan telle vel s\u00e5 mye som kortene. NFF kan snu opp ned p\u00e5 den lista dersom de \u00f8nsker det, og s\u00e5 lenge det ikke oppgis fulle poeng for hver runde, er det ogs\u00e5 umulig \u00e5 protestere.\n\nDet du ramser opp her er ingen begrunnelse, dette er enkelte av kriteriene i den modellen som benyttes. Dette er velkjent. Jeg har til dags dato til gode \u00e5 se en begrunnelse for hvorfor f.eks .Glimt havnet bak Rosenborg p\u00e5 fjor\u00e5rets fair play liste, **innenfor** de kriteriene du her er inne p\u00e5.\n\n Toppen\n\n-----\n\n\n\nJ I P\n\n**Registrert:** man feb 23, 2004 8:32 am\n\n**Sted:** Oslo\n\nLegg inn av **J I P** \u00bb ons nov 11, 2009 10:13 am\n\nEtter at fotball.no ble freshet opp s\u00e5 forsvant Informasjonen om Fair Play. \nImidlertid kan de som vite litt mer om temaet lese fjor\u00e5rets tr\u00e5d hvor vi diskuterte hvorfor RBK fikk Fair play plassen og ikke Glimt. \n \n### Re: Glimt ut i Europa?\nLegg inn av **brutus** \u00bb ons nov 11, 2009 1:16 pm\n\n\"Generelt kan en si at et godt hjelpemiddel til \u00e5 vurdere positivt spill er antall scoringssjanser skapt og antall m\u00e5l som scores.\" Da kan man jo skj\u00f8nne at RBK topper tabellen, men desto mer uforst\u00e5elig er det at Glimt som scoret minst m\u00e5l og endte opp med en m\u00e5lforskjell p\u00e5 minus 24 er nummer to.\n\nSist redigert av brutus den ons nov 11, 2009 1:20 pm, redigert 1 gang totalt.\n\n\n\nKesseboy\n\nP\u00e5st\u00e5r du at det ble sk\u00e5ra f\u00e5 m\u00e5l i Glimts kamper ...? \n\nShikata ga nai\n\n\n\nbjornage\n\n**Registrert:** l\u00f8r mar 29, 2008 2:04 am\n\n### Re: Glimt ut i Europa?\n\nLegg inn av **bjornage** \u00bb ons nov 11, 2009 1:37 pm\n\n> brutus skrev:\"Generelt kan en si at et godt hjelpemiddel til \u00e5 vurdere positivt spill er antall scoringssjanser skapt og antall m\u00e5l som scores.\" Da kan man jo skj\u00f8nne at RBK topper tabellen, men desto mer uforst\u00e5elig er det at Glimt som scoret minst m\u00e5l og endte opp med en m\u00e5lforskjell p\u00e5 minus 24 er nummer to.\n\nVi har jo skapt massevis av m\u00e5l i kampene v\u00e5re..ikke til oss selv men, m\u00e5l er m\u00e5l \n\n\n\nThomas Andersen\n\n**Registrert:** ons mar 26, 2008 1:31 pm\n\n**Sted:** Oslo\n\n### Re: Glimt ut i Europa?\nLegg inn av **Thomas Andersen** \u00bb ons nov 11, 2009 5:01 pm\n\nRef artikkelen til NFF... \n\"Respekt/oppf\u00f8rsel overfor dommer. Det er forventet at spillerne skal respektere dommerne (inkludert assistentdommere og eventuelt 4. dommer.) i den rollen de har, s\u00e5vel som for avgj\u00f8relsene de tar.\" \n \n \nTakk, Thiago. \n\n\nGult er kult\\!\n\n Toppen\n\n\n\nJohansen\n\nLegg inn av **Johansen** \u00bb ons nov 11, 2009 6:57 pm\n\n> Thomas Andersen skrev: \n> Takk, Thiago. \n> \n\nTakk K\u00e5re\\!\n**Registrert:** tor mar 27, 2008 1:15 am\n\nLegg inn av **bonitao** \u00bb tor nov 12, 2009 12:39 am\n\n\"Respekt/oppf\u00f8rsel overfor dommer. Det er forventet at spillerne skal respektere dommerne (inkludert assistentdommere og eventuelt 4. dommer.) i den rollen de har, s\u00e5vel som for avgj\u00f8relsene de tar.\" \n \nRespekt? Dommer, respektere dommerne. NFF? \n \nDe er alle d\u00e5rlige, ikke fortjener noen respekt\\! Spillerne er fysisk angrepet og hvem som ikke er tilfelle med angrepene. Muntlige klager blir straffet med en gul og r\u00f8d. Dette er NFF\\! kkkkkkkkkkkkkkkkkkk \n\n\u00e9noisqueirois \\!\n\n-----\nGlenn P\n\n**Registrert:** ons mai 21, 2008 12:51 pm\n\n### Re: Glimt ut i Europa?\n\nLegg inn av **Glenn P** \u00bb tor nov 12, 2009 3:49 am\n\nDet ser ut til at det er i midten av Mai nasjonsvinneren blir annonsert. If\u00f8lge wikipedia virker det som det er nye regler fra og med 2009. De tre beste nasjonene tildelt plass i europa for serielag. Det vil si at det ikke ble en vinner, mens 2- og 3 plassen ble trukket, alle tre (Rosenborg, Randers og Motherwell) ble tildelt plass. Da ser det litt lysere ut\\!\n\nSnorreth\n\n**Registrert:** tir mar 25, 2008 11:09 pm\n\n**Sted:** Sagene, Oslo\n\n### Re: Glimt ut i Europa?\n\nLegg inn av **Snorreth** \u00bb tor nov 12, 2009 11:35 am\n\nDet startet slik i \u00e5r, ja. \nOg det blir i mai/april de bruker \u00e5 offentliggj\u00f8re vinnernasjonene siden E-cupene n\u00e6rmer seg slutten. \n\n> Kassies skrev:The UEFA Fair Play Competition, which was introduced in the 1993/94 season gives three countries the chance to enter an additional club in the 1st qualifying round of the Europa League. UEFA maintains a ranking list based on all national and club matches played between May 1 and Apr 30 (in the past this period was June 1 to May 31) in all UEFA competitions except the UEFA Regions Cup.\n\n**Registrert:** tor apr 15, 2004 3:47 pm\n\n**Sted:** Kl\u00f8fta\n\n### Re: Glimt ut i Europa?\nLegg inn av **Sulliken** \u00bb tir nov 17, 2009 12:44 pm\n\nTrur egentlig vi scorer bra p\u00e5 \"Ledere/treneres oppf\u00f8rsel\" og \"Publikumsopptreden\". \n \nDen siste vil vel noen stusse litt p\u00e5, men vi som Glimtsupportere er generelt sett p\u00e5 som snille supportere. Det har vel aldri v\u00e6rt noe som helst br\u00e5k der Glimtsupportere har v\u00e6rt involvert. N\u00e5r man kan sitte og pilse sammen med TIL-hengere f\u00f8r kamp med latter og morro, s\u00e5 sier det litt og. Se for dere kanarifansen og Klanen gj\u00f8re det samme. \n \nVi er vel stort og sett de eneste som f\u00e5r lov \u00e5 komme til hjemmesupporterpubene p\u00e5 v\u00e5re bortekamper... Og vi er ganske flink med rop og sang p\u00e5 bortebane (s\u00e5 hadde vi TIFO'en i Sandefjord). Det er nok ting som kommer under \"Fair Play\" \n \nDGH er og flinke p\u00e5 Myra, selv om det ellers kan v\u00e6re litt rolig. \n \nMen n\u00e5r det gjelder kospirasjonsteorien om at NFF holder resultatene hemmelig for \u00e5 sjonglere til slutt er jeg ikke helt med p\u00e5. Det blir levert en poengsum etter hver kamp, og alle disse blir summert til slutt. Da tror jeg mer p\u00e5 Brutus' teori om at de endrer regelverket slik at lag som rykker ned ikke kan f\u00e5 plassen.\n\nOBOSmester 2017\n\nKnuta\n\n**Registrert:** man mar 29, 2004 10:03 am\n\n**Sted:** Oslo\n\n### Re: Glimt ut i Europa?\n\nLegg inn av **Knuta** \u00bb tir nov 17, 2009 12:55 pm\n\n> Sulliken skrev: Da tror jeg mer p\u00e5 Brutus' teori om at de endrer regelverket slik at lag som rykker ned ikke kan f\u00e5 plassen.\n\nMan kan vel ikke endre et regelverk f\u00f8r neste \u00e5rsm\u00f8te som er i februar 2010. Et nytt regelverk vil da gjelde for 2010 og ikke 2009.\n\n Toppen\n\n-----\n\nKnuta\n\n**Registrert:** man mar 29, 2004 10:03 am\n\n**Sted:** Oslo\n\n### Re: Glimt ut i Europa?\n\nLegg inn av **Knuta** \u00bb ons nov 18, 2009 1:22 pm\n\nHar v\u00e6rt i samtaler med kontakter jeg har i NFF ang\u00e5ende \u00e5rets fair-play tabell. De mangler noen f\u00e5 skjemaer fra noen klubber etter \u00e5rets siste kamp. F\u00f8r siste kamp l\u00e5 Glimt desidert best an til \u00e5 f\u00e5 prisen. S\u00e5 mye tyder p\u00e5 at det blir Bod\u00f8/Glimt. Fikk vel nesten svar p\u00e5 at det allerede var klart, men at den offisielle listen vil bli klart i l\u00f8pet av uken. Dersom det ikke blir Glimt er det sjonglering av tall som er \u00e5rsaken, men jeg ga klar beskjed om at hele Nordland og Bod\u00f8 by f\u00f8lger med og fikk beskjed om at det ikke vil bli noen justeringer. S\u00e5 f\u00e5r vi stole p\u00e5 NFF denne gangen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "524e65e4-b9fb-468a-9ea9-9ae7929d8687"} +{"url": "http://www.messagefromtheinternet.com/category/hawaiislyngejegerkommandoen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:12:33Z", "text": "## Historien om den d\u00f8de fuglen\n\nN\u00e5 har jeg bodd i K\u00f8benhavn i 4 m\u00e5neder. Om tre uker flytter jeg hjem, og det er noen sm\u00e5 ting i hverdagen som gj\u00f8r at jeg gleder meg EKSTRA MYE til \u00e5 flytte tilbake til kollektivet p\u00e5 Bislett igjen.\n\nDen f\u00f8lgende samtalen jeg kaller \u00abDen D\u00f8de Fuglen\u00bb er en av dem.\n\n\u00a0\n\n\n\n## Og vinneren er\u2026..\n\nDa jeg kom hjem fra en travel helg, oppdaget jeg at helt uten at jeg hadde f\u00e5tt det med meg var det i l\u00f8pet av dagene jeg hadde v\u00e6rt borte avholdt VM i tiltak i kollektivet. Vinneren annonseres herved her:\n\n\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d0506e5-fc57-4a6f-b635-1722dcc5e58f"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Russiske_Booker-pris", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00203.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:32:37Z", "text": "# Russiske Booker-pris\n\n**Den russiske Booker-prisen** er en russisk litteraturpris som hvert \u00e5r tildeles \u00e5rets beste skj\u00f8nnlitter\u00e6re bok skrevet p\u00e5 russisk, uavhengig av forfatterens nasjonalitet. Prisen har eksistert siden 1992, og er modellert over den engelske Booker-prisen. Prisbel\u00f8pet er for tida 20\u00a0000$.\n\n## Vinnere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - 1992: Mark Kharitonov\n - 1993: Vladimir Makanin\n - 1994: Bulat Okudzjava\n - 1995: Georgij Vladimov\n - 1996: Andrej Sergejev\n - 1997: Anatolij Asolskij\n - 1998: Aleksandr Morosov\n - 1999: Mikhail Butov\n - 2000: Mikhail Sjisjkin *Vzjatie Izmaila* (Erobringen av Izmail)\n - 2001: Ljudmila Ulitskaja *Kazus Kukotskogo* (Kukotskij-saken)\n - 2002: Oleg Pavlov *Karagandinskie devjatiny, ili Povest poslednix dnej*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b50a6688-058d-4899-8560-afeae9a67384"} +{"url": "http://matnyttig.blogg.no/1458248647_pskekylling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00281.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:25:40Z", "text": "## P\u0148skekylling\n\n - 25.03.2016 kl.21:13 i Middan\nP\u0148sken er her, og det betyr mye god mat.\u00a0\"Maison mat og vin\" bladet kom p\u0148 d\u00b0ren forrige uke, og inspirerte meg\u00a0til \u0148 lage p\u0148skemat. Jeg hentet noen tips derfra til denne retten.\u00a0P\u0148skekylling er en saftig kyllingrett, med b\u0148de farger og smak\u00a0av p\u0148ske.\n\n \n \n**Oppskrift p\u0148 P\u0148skekylling (2-3 pers):**\n\n1 hel kylling \n1 appelsin \n1 sitron \n1 r\u00b0dl\u00b0k \n1 dl appelsinjuice (ikke fra konsentrat, kan gjerne presse appelsiner) \n0,5 dl vann \n5 laub\u0160rblad \n1 ss korianderfr\u00b0 \nFersk timian \nChiliflak \nSalt og pepper\n\nDel kyllingen inn i bryststykker, l\u0148r og klubber. Gni den inn med salt, pepper og timian. Del sitron, r\u00b0dl\u00b0k og appelsin\u00a0i b\u0148ter og ha det i en ildfast form sammen med kyllingen. Hell over appelsinjuice og litt vann, og legg i laub\u0160rbladene. Grovmal korianderfr\u00b0 i en morter og ha det over kyllingen. Ha chiliflak og litt salt og pepper over retten. Legg i\u00a0noen stilker med timian. Stek kyllingen i ovnen p\u0148 200 grader i ca 1 time eller til den er gjennomstekt.\u00a0\n\nDet passer veldig godt med ris og feks\u00a0fennikelsalat til denne retten.\n\nHa en matnyttig p\u0148ske :) \n \n\u00a0\n\n - 25.03.2016 kl.21:13 i Middan\n\n\n#### Guro Rovik\n\n25.03.2016 kl.21:39\n\nNam, det skal testes ut en gang\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "194ffa47-05fa-4a2f-87e0-285249854815"} +{"url": "https://www.visma.no/innkjopssamarbeid/fordelsprogram/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:52Z", "text": "# Fordelsprogram for bedriftens ansatte\n\nMed Visma Fordel Ansatt kan du tilby dine ansatte rabatter og fordeler innen popul\u00e6re kategorier.\n\n\n\nVisma Fordel Ansatt er et komplett fordelsprogram som hjelper bedrifter med \u00e5 \u00f8ke trivselen til de ansatte. Med en rekke fordelsavtaler f\u00e5r de ansatte et unikt tilbud som vil forenkle hverdagen.\n\n#### Attraktiv arbeidsgiver\n\nVinn kampen om de beste hodene. Tilby dine ansatte rabatter og fordeler innen popul\u00e6re kategorier.\n\n#### Eksklusive fordeler\n\nDe ansatte f\u00e5r tilgang til eksklusive rabatter p\u00e5 produkter og tjenester de allerede bruker i dag.\n\nF\u00e5 vite mer om fordelsprogrammet\n\n## God\u00a0tilgjengelighet. \n\nDet skal v\u00e6re enkelt for den ansatte \u00e5 f\u00e5 tilgang til alle rabattene og fordelene.\u00a0Vi har derfor utviklet en nettbasert fordelsportal hvor de ansatte finner informasjon om alle fordelsavtalene og hvordan de handler.\n\n## Attraktive fordeler.\n\nVisma forhandler p\u00e5 vegne av tusenvis av bedrifter og privatpersoner. Med s\u00e5 mange kunder i ryggen blir volumet st\u00f8rre og prisene lavere. Det har gjort oss til en viktig forhandlingspartner for leverand\u00f8rene. En posisjon du og dine ansatte kan nyte godt av.\n\nTilby fordelsavtaler til dine ansatte \n\n## Positivt tilbud, enkelt \u00e5 implementere.\n\n\"Det er disse enkle godene som bidrar til \u00f8kt trivsel blant de ansatte og det er veldig positivt. Ansatt-fordelene har ogs\u00e5 v\u00e6rt veldig enkelt \u00e5 implementere ved at vi har lagt direkte link til fordelene p\u00e5 v\u00e5rt intranett\".\n\n## F\u00e5 vite mer om fordelsprogrammet.\n\nMed fordelsprogrammet Visma Fordel Ansatt kan du tilby dine ansatte rabatter og fordeler innen popul\u00e6re kategorier.\u00a0 \nFyll inn skjema nedenfor og vi tar kontakt med deg for en uforpliktende prat.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b45e17fb-1b91-4c0a-b8d8-22c9770cd78f"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ingeni%C3%B8r_M.O._Sch%C3%B8yens_Bilcentraler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00203.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:33:19Z", "text": "\n\nEn av Nobina Norges hybridbusser i Troms\u00f8.\n\n**Nobina Norge AS** (tidligere **Ingeni\u00f8r M.O. Sch\u00f8yens Bilcentraler AS** og **Concordia Bus Norge AS**) er et av Norges st\u00f8rste busselskaper, med omtrent 15 millioner reisende \u00e5rlige. Selskapet har bussruter i Oslo, Akershus, Hordaland og Troms. I 2014 hadde selskapet 820 ansatte og 464 busser fordelt p\u00e5 8 anbudskontrakter.^(\\[2\\])\n\n\n\nIng. M.O. Sch\u00f8yens Bilcentraler (SBC) nr. 262 linje 32 p\u00e5 Gr\u00f8nlands torg rutebilstasjon, 1970-tallet.\n\n*Ingeni\u00f8r M.O. Sch\u00f8yens Bilcentraler AS* (ofte forkortet *Sch\u00f8yens Bilcentraler* eller *SBC*) ble etablert av Martin Olsen Sch\u00f8yen den 23. mars 1921, og selskapet opprettet sine f\u00f8rste busslinjer langs aksen Dr\u00f8bak-Kristiania-H\u00f8nefoss. En del av startkapitalen ble arvet av kj\u00f8pmann Peder Sch\u00f8yen.\n\nI 1936 var SBC ogs\u00e5 en av initiativtakerne til etableringen av A/S Larvik-Frederikshavnferjen, men selskapet solgte seg ut i 1986.\n\nSBC utviklet seg gjennom egne ruter og ruter i samarbeid med andre, samt med kontraktskj\u00f8ring for Stor-Oslo Lokaltrafikk (SL) og Oslo Sporveier til \u00e5 bli et av landets st\u00f8rste busskonsern.\n\nMot slutten av 1950-tallet drev Sch\u00f8yens Bilcentraler i Oslo Norges mest trafikkerte bussrute, rute 30, mellom de nye boligomr\u00e5dene i Groruddalen og Bygd\u00f8y. De kj\u00f8rte 60 busser i timen i rushtiden og hadde postert inspekt\u00f8rer med tilgang til ekstrabusser langs ruten. Bussene var betjent med egen billett\u00f8r. Da T-banen \u00e5pnet i 1966 gikk antallet passasjerer sterkt tilbake.^(\\[4\\]) F\u00f8r SBC tapte alle byrutene i Oslo kj\u00f8rte de rute; 25, 28, 30, 30B, 31, 31E, 32, 32X, 33, 41, 43, 44, 45, 46, 47 og 74. Etter at SBC tapte alle Oslolinjene sine, siste gang i 2006 har de vunnet flere anbud for SL og trafikkerer i dag linjer p\u00e5 Nesodden og i Ski. Fra 2012 trafikkerer Nobina Norge linjene 30, 31, 31E, 32 og 36E i Oslo.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "211810e1-5a41-4d2a-b0f7-5ae748776934"} +{"url": "http://interlingua.no/Introduksjon.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:25Z", "text": " - \u00a0**KORT FORTALT OM INTERLINGUA**\n\nFellesglosene i engelsk, tysk, fransk, spansk, russisk, italiensk og portugisisk utgj\u00f8r faktisk et spr\u00e5k for seg. Dette kom en gruppe spr\u00e5kfolk fram til da de studerte problemet hjelpespr\u00e5k for International Auxiliary Language Association (Den Internasjonale Hjelpespr\u00e5ksorganisasjon). Etter 27 \u00e5rs arbeid utga de \"Interlingua - English Dictionary\" som inneholdt 27 000 interlinguaord.\n\nGrunnideen var, at n\u00e5r et ord fantes i minst tre av de syv hovedspr\u00e5kene, kunne det opptas i interlingua. Dessuten skulle grammatikken v\u00e6re mest mulig fri for uregelmessigheter. Dette gj\u00f8r at interlingua er meget lett \u00e5 l\u00e6re, for st\u00f8rstedelen av ordene vil jo kunne kjennes igjen fra v\u00e5re fremmedord.\n\nP\u00e5 grunn av det internasjonale ordtilfanget kan interlingua forst\u00e5s av flere hundre millioner mennesker, selv om de aldri har h\u00f8rt spr\u00e5ket f\u00f8r. Interlingua er et slags \"spr\u00e5k i spr\u00e5kene\". Det kan brukes i tale og skrift som andre spr\u00e5k, men det er langt lettere b\u00e5de \u00e5 l\u00e6re og \u00e5 bruke. Et par m\u00e5neder skulle v\u00e6re nok til \u00e5 kunne bruke det noenlunde flytende.\n\nDenne miniordboken inneholder de 2 000 viktigste glosene. De dekker et bredt felt, og med dem vil man kunne bruke interlingua i nesten alle situasjoner. Skulle man savne en oversettelse av et ord, kan man som oftest finne det f.eks. i en norsk fremmedordbok eller en fransk eller spansk ordbok.\n\n-----\n\n - \u00a0**HER ER HELE GRAMMATIKKEN**\n\nDet skjelnes ikke mellem han\u00ad, hun\u00ad og intetkj\u00f8nn. Den bestemte artikkelen er alltid **le**, b\u00e5de i entall og flertall, mens den ubestemte artikkelen i entall alltid er **un**. Eks.: **le** **melodia**, **un generation**.\n\nDet finnes ingen kasusb\u00f8ying verken for substantiv eller adjektiv. I flertall f\u00e5r substantivene alltid endelsen **\u00ads**, eller **\u00ades** etter en konsonant. Eks.: **le melodias, le generationes**. Adjektivene b\u00f8yes ikke i flertall. De er uforanderlige og kan st\u00e5 foran eller etter det substantivet de er knyttet til: **le brave soldatos, un puncto interessante, le ideas es interessante**.\n\nGenitiv dannes med preposisjonen **de** (av, til): **le matre de Peter** (Peters mor, moren til Peter). **De** + den bestemte artikkel **le** trekkes sammen til **del**: **Le schola del infantes** (skolen til barna).\n\nVerbene b\u00f8yes verken etter person eller tall. Som p\u00e5 norsk er det bare en form for hver tid, og endelsene er helt regelmessige, slik: \n \ninfinitiv: **\u00adr** \npresens og imperativ: ingen endelse \npreteritum: **\u00adva** \nfuturum: **\u00adra** \nkondisjonalis: **\u00adrea** \npresens partisipp: **\u00adnte** \nperfektum partisipp: **\u00adte** \n\u00a0\n\nVerbets tider: \nI infinitiv kan verbene ende p\u00e5 **\u00adar**, **\u00ader** eller **\u00adir**:\n\n| | | | |\n| ------------------------ | ----------------------- | -------------------- | ---------------------- |\n| Infinitiv | **parlar** \u00e5 tale | **vider** \u00e5 se | **audir** \u00e5 h\u00f8re |\n| Presens (imperativ) | **parla** taler (tal\\!) | **vide** ser (se\\!) | **audi** h\u00f8rer (h\u00f8r\\!) |\n| Preteritum - Imperfektum | **parlava** talte | **videva** s\u00e5 | **audiva** h\u00f8rte |\n| Futurum | **parlara** vil tale | **videra** vil se | **audira** vil h\u00f8re |\n| Kondisjonalis | **parlarea** ville tale | **viderea** ville se | **audirea** ville h\u00f8re |\n| Presens partisipp | **parlante** talende | **vidente** seende | **audiente** h\u00f8rende |\n| Perfektum partisipp | **parlate** talt | **vidite** sett | **audite** h\u00f8rt |\n\n\u00a0\nLegg merke til at verb p\u00e5 **\u00ader** f\u00e5r endelsen **\u00adite** i perfektum partisipp, at verb p\u00e5 **\u00adir** f\u00e5r endelsen **\u00adente** i presens partisipp, og at trykket i futurum og kondisjonalis alltid ligger p\u00e5 **\u00adra**, **\u00adrea**).\n\nTre verb har s\u00e6rlige presensformer, mens alle de \u00f8vrige former f\u00f8lger skjemaet ovenfor. **Haber** (\u00e5 ha) blir til **ha** (har), **vader** (\u00e5 g\u00e5) til **va** (g\u00e5r), og **esser** (\u00e5 v\u00e6re) heter **es** (er). Perfektum og pluskvamperfektum dannes med **ha** og **habeva**, alts\u00e5: **ha parlate, habeva vidite** (har talt, hadde sett). Futurum kan ogs\u00e5 dannes ved hjelp av **vader**: **va audir** (vil h\u00f8re). Passiv dannes med **es** og **esseva**: **es parlate** (tales, blir talt); **esseva audite** (h\u00f8rtes, ble h\u00f8rt). \n \nVed \u00e5 f\u00f8ye **\u00admente** til adjektiv dannes adverb: l**e jornalista scribe interessantemente** (journalisten skriver interessant). Ender adjektivet p\u00e5 en **\u00adc**, skal adverbendelsen v\u00e6re **\u00adamente: logic - logicamente** (logisk). \n \nB\u00e5de adjektiv og adverb gradb\u00f8yes med **plus** og **le plus: intelligente - plus intelligente - le plus intelligente** (intelligent - mer intelligent - mest intelligent); **ben - plus ben - le plus ben** (godt - bedre - best).\n\nDe personlige pronomene og eiendompronomene ser slik ut:\n\n| | | |\n| ----------------------- | ----------------- | ----------------------------- |\n| **io** jeg | **me** meg | **mi** min |\n| **tu** du | **te** deg | **tu** din |\n| **ille** han | **le** ham | **su** hans, sin, sitt, sine |\n| **illa** hun | **la** henne | **su** hennes,sin, sitt, sine |\n| **illo** den, det | **lo** den, det | **su** dens, sin, sitt, sine |\n| **nos** vi | **nos** oss | **nostre** v\u00e5r, v\u00e5rt, v\u00e5re |\n| **vos** De, dere | **vos** Dem, dere | **vostre** Deres, deres |\n| **illes** de (hankj.) | **les** dem | **lor** deres |\n| **illas** de (hunkj.) | **las** dem | **lor** deres |\n| **illos** de (intetkj.) | **los** dem | **lor** deres |\n\n \n**il** = det; **il ha** = det er (det fins); **se** = seg (refleksivt pron.)\n\n-----\n\n - \u00a0**PRAKTISKE BEMERKNINGER**\n\nTrykket ligger normalt p\u00e5 vokalen f\u00f8r siste konsonant i ordet. Det er noen unntak, men overalt hvor det kan v\u00e6re tvil, er trykksterk vokal understreket. I noen f\u00e5 tilfeller har vi vist uttalen med lydskrift i hakeparentes. \nForkortelser:\n\n| | | | |\n| --------------- | ----------------- | --------------------- | ------------------ |\n| adj = adjektiv | adv = adverb | best = bestemt form | fem = hunkj\u00f8nn |\n| gen = genitiv | geol = geologisk | jur = juridisk | konj = konjunksjon |\n| mask = hankj\u00f8nn | neut = intetkj\u00f8nn | obj = objekt(form) | prep = preposisjon |\n| pron = pronomen | rel = relativ | sb = substantiv | spr = spr\u00e5k |\n| tekn = teknisk | (\u00e5) = verb | (en, et) = substantiv | |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44efbbb6-8bed-4e5b-b5ee-885a36745bb0"} +{"url": "http://www.carpe-diem.no/hva-er-en-carpe-diem-singletur/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00203.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:06:19Z", "text": "\nOm oss \n\n\n\nForsiden \u00bb Om Carpe Diem\n\n# Om Carpe Diem\n\n## \"Det finnes ikke noe mer sosialt enn \u00e5 reise p\u00e5 ferie alene...\"\n\n**Hvem er vi? \n**Carpe Diem er en turoperat\u00f8r for deg som reiser alene, men som \u00f8nsker \u00e5 reise sammen med andre reiseglade p\u00e5 ferie. Hos oss f\u00e5r du reisef\u00f8lge og en engasjert, sosial og omsorgsfull reiseleder med p\u00e5 kj\u00f8pet. \nCarpe Diem Singelreiser s\u00e5 dagens lys i 2000, og er med det godt inn i ten\u00e5rene. I 2008 ble selskapet kj\u00f8pt opp av Escape Travel og har\u00a0siden den gang vokst jevnt og trutt med en sunn \u00f8konomi. Flere og\u00a0flere f\u00e5r \u00f8ynene opp for v\u00e5re reiser, noe vi er veldig glade for . Vi n\u00e6rmer\u00a0oss n\u00e5 120 reiser \u00e5rlig.\n\nV\u00e5ren 2014 ble Carpe Diem Singelreiser AS fusjonert inn i Escape Travel AS. Kort fortalt s\u00e5 er Carpe Diem akkurat som f\u00f8r, med\u00a0samme navn og samme type turer. Den eneste forskjellen\u00a0er at vi n\u00e5 sitter i nye, moderne lokaler p\u00e5 Helsfyr i Oslo og har cirka 60 gode kolleger i Escape Travel. Her er det med andre ord mye reisekunnskap i veggene, og inspirasjon og reisetips str\u00f8mmer til oss fra alle kanter.\n\n**Mangler du reisef\u00f8lge? \n**Da er du i tilfelle ikke alene. Om du er singel eller har partner, s\u00e5 skjer det fra tid til annen at du ikke har noen \u00e5 reise sammen med\u00a0til et reisem\u00e5l n\u00e6rt eller fjernt. Det er ikke mer komplisert enn som s\u00e5: mangler du reisef\u00f8lge, s\u00e5 finner du det hos oss.\n\n**Reis alene \u2013** **sammen\\!** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f678234-322d-4bef-9946-db0a1a7cc7e1"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Tourism-g33026-San_Luis_Obispo_San_Luis_Obispo_County_California-Vacations.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00095.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:43:38Z", "text": "# San Luis Obispo, California\n\n\n\nSan Luis Obispo ligger halvveis mellom San Francisco og Los Angeles, og kan v\u00e6re et avslappende feriested, eller det kan vrimle av aktivitet. For stillhet pakker du nistemat og drar til en av de mange ving\u00e5rdene, eller du kan ta en kj\u00f8retur til stranden for en avslappende dukkert. For en dose med historie bes\u00f8ker du hjertet av byen ved den nydelige Mission San Luis Obispo de Tolosa. Barna vil elske barnemuseet eller rullebrettparken. Pass p\u00e5 \u00e5 spasere langs elven i sentrum, hvor det er bryggerier, vinbarer, restauranter og shopping for enhver smak.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef6d52ec-fd49-4b04-ab3a-f7ba66bd34a3"} +{"url": "http://www.garmin.com/no/news/index", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00138.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:01Z", "text": "## Garmin fenix Chronos \u2013 elegant GPS klokke i urmakerkvalitet\n\n2016-08-25 21:00\n\nSCHAFFHAUSEN, Sveits / 25. August 2016 \u2014 Garmin presenterer f\u0113nix Chronos, som er laget av f\u00f8rsteklasses materialer og med utf\u00f8relse i tradisjonell urmakerkvalitet. f\u0113nix Chronos leveres i tre stilige utgaver, i st\u00e5l med rem i klassisk l\u00e6r, st\u00e5l med b\u00f8rstet rustfritt st\u00e5l og titan med rem i b\u00f8rstet titanlegering. Dette er den f\u00f8rste Garmin-klokken som kombinerer et slitesterkt metalldeksel med en integrert EXO\u2122-antenne i metall. Med funksjoner som Elevate\u2122-pulsm\u00e5ling p\u00e5 h\u00e5ndleddet, programmer for l\u00f8ping og sv\u00f8mming, avansert l\u00f8psdynamikk, navigasjonsfunksjoner og smartvarsler, kombineres sofistikert design med avanserte trenings- og GPS-funksjoner.\n\n## Garmin Edge 820 og Edge Explore 820 \u2013 med GroupTrack, sykkelspesifikk navigasjon og touchskjerm\n\n2016-07-13 21:00\n\nSCHAFFHAUSEN, Sveits / 13. Juli 2016 \u2014 Garmin presenterer Edge 820 og Edge Explore 820, nye kompakte GPS-sykkelcomputere fullspekket med funksjoner for syklisten med en 2,3 tommers hanskevennlig kapasitiv fargetouchskjerm. Med GroupTrack som sporer opptil 50 syklister ved tr\u00e5dl\u00f8s tilkobling mot smarttelefon, avansert ytelsesoverv\u00e5king, sykkelspesifikk og avansert navigasjon l\u00f8ftes Edge 820 frem som en av toppmodellene fra Garmin. Enhetene er kompatible med Varia-serien som bidrar til et tryggere sykkelmilj\u00f8. Edge 820 og Edge Explore 820 er preprogrammert med Garmin Cycle Map som inkluderer POI'er, gir ruteforslag for sykkelturen og mer. For syklisten som beh\u00f8ver avansert ytelsesoverv\u00e5king leveres Edge 820 med avanserte funksjoner som viser VO2 maksberegning, restitusjonsr\u00e5dgiver, Strava-segmenter i sanntid, FTP, kondisjon og avansert sykkeldynamikk.\n\n## Garmin Oregon\u00ae 700 serien \u2013 med Geocaching Live, Active Weather og tr\u00e5dl\u00f8se funksjoner\n\n2016-06-30 21:00\n\nSchaffhausen, Sveits / 30. Juni 2016 \u2014 Garmin presenterer Oregon 700, 750 og 750t, som en oppdatering i den popul\u00e6re serien av h\u00e5ndholdte GPS-enheter med ber\u00f8ringsskjermer. Enhetene leveres i ett nytt design, med h\u00f8yf\u00f8lsom satellittmottaker for b\u00e5de GPS og GLONASS mottak, forbedret antenne, v\u00e6rvarslingstjenesten Active Weather med animert v\u00e6rradarbilde og tjenesten Geocaching Live, som automatisk oppdateres mot nettstedet http://www.geocaching.com. Tr\u00e5dl\u00f8s tilkobling via kompatibel smarttelefon, gir funksjonalitet for smartvarsler som e-post, telefonanrop, sms, kalenderoppf\u00f8ringer med mer. Via kompatibel smarttelefon gis ogs\u00e5 tilgang til Garmin IQ, hvor det finnes et stort utvalg applikasjoner. Modellene leveres preprogrammert med basekart for hele verden, Oregon 750t leveres i tillegg med TopoActive Europe kart\n\n## Garmin Alpha 50 - Se hunden p\u00e5 h\u00e5ndenheten, i bilen eller p\u00e5 h\u00e5ndleddet\n\n2016-06-16 21:00\n\nSchaffhausen, Sveits / 16. Juni, 2016 \u2013 Garmin presenterer Alpha 50, som med en fargeskjerm p\u00e5 2,6 tommer er intuitiv og brukervennlig. Enheten kan brukes med vanlige AA-batterier eller en oppladbar NiMH-batteripakke. Alpha 50 sporer opptil 20 hunder samtidig, med hurtige posisjonsoppdateringer p\u00e5 2,5 sekunder. Funksjonen HD BarkDetect (losindikator) gir p\u00e5litelig registrering av bjeff, antall per minutt, totalt antall og det kan ogs\u00e5 settes alarmer relatert til disse. Hunt Metrics (jaktinformasjonsdata) gir mulighet \u00e5 analysere hundens bevegelser i feltet, slik at trening av hunden kan gj\u00f8res p\u00e5 en effektiv m\u00e5te. Alpha 50 deler tr\u00e5dl\u00f8st hundeinformasjon med bilnavigasjonsenheten DriveTrack 70 eller de popul\u00e6re fenix 3 og tactix Bravo GPS-klokkene. Alpha 50 er kompatibel med andre Alpha 50 eller Alpha 100 enheter for samtidig sporing av hundehalsb\u00e5nd.\n\n## Garmin v\u00edvosmart\u00ae HR+, smart aktivitetsm\u00e5ler med pulsm\u00e5ling p\u00e5 h\u00e5ndleddet og GPS\n\nSchaffhausen, Sveits / 16. Mai, 2016 \u2013 Garmin presenterer v\u00edvosmart HR+, en smart aktivitetsm\u00e5ler\u00b9 med Garmin Elevate pulsm\u00e5ling p\u00e5 h\u00e5ndleddet og GPS. Enheten m\u00e5ler distanse og tempo mens den kartlegger l\u00f8pe- eller g\u00e5turen din og viser informasjon som puls, skritt, kalorier, antall etasjer og intensitetsminutter. v\u00edvosmart HR+ leveres med ber\u00f8ringsskjerm, er vanntett ned til 50 meter og smartfunksjonalitet.\n\n## Garmin Forerunner\u00ae 735XT \u2013 avansert GPS-multisportsklokke med Garmin Elevate\u2122-pulsm\u00e5lingsteknologi\n\n2016-05-11 21:00\n\nSchaffhausen, Sveits / 11. Mai, 2016 \u2013 Garmin presenterer Forerunner 735XT, en avansert l\u00f8pe- og multisportklokke med Garmin Elevate pulsm\u00e5lingsteknologi\u00b9 p\u00e5 h\u00e5ndleddet. Dette er s\u00e5 langt den letteste GPS-multisportklokken som er utviklet hos Garmin og leveres med funksjoner for aktivitetsm\u00e5ling, pulsm\u00e5ling, smartfunksjonalitet og innebygde profiler for l\u00f8ping, sykling, sv\u00f8mming, multisport, g\u00e5ing, langrenn, styrketrening, SUP\u00b2 og mer. Klokken er designet med en stor rund fargeskjerm og en myk silikonrem. Forerunner 735XT er kompatibel med Garmin Connect IQ og leveres preprogrammert med funksjonen Strava Live Suffer Score. I Garmin Connect IQ finnes et stort utvalg av gratis nedlastbare app'er, urskiver, datafelter og widgeter for Forerunner 735XT.\n\n## Garmin v\u00edvomove\u2122 - analog klokke med aktivitetsm\u00e5ler\n\n2016-05-04 21:00\n\nSchaffhausen, Sveits / 4. Mai, 2016 \u2013 Garmin presenterer v\u00edvomove, en analog klokke med aktivitetsm\u00e5ling og ett \u00e5rs batterilevetid. v\u00edvomove kombinerer aktivitetsfunksjoner i ett stilig klassisk design og leveres med funksjoner for m\u00e5ling av skritt og s\u00f8vn. I tillegg vises det en aktivitetsindikator som viser brukeren n\u00e5r det er p\u00e5 tide \u00e5 bevege seg. Enheten er vanntett ned til 50 meters dybde og med ett utvalg av tilbeh\u00f8rsremmer er v\u00edvomove en klokke som passer til ulike anledninger.\n\n## Approach\u00ae X40 - stilig armb\u00e5nd med GPS, golf- og aktivitetsfunksjoner\n\n2016-04-22 18:01\n\nSchaffhausen, Sveits / 22. April, 2016 \u2013 Garmin presenterer Approach X40, en slank og lett golf-GPS med Elevate\u2122-pulsm\u00e5lingsteknologi p\u00e5 h\u00e5ndleddet og aktivitetsm\u00e5ling. Enheten er preprogrammert med mer enn 40.000 internasjonale golfbaner. Approach X40 viser avstander til forkant, senter og bakkant av green, i tillegg ulike hindre p\u00e5 golfbanen. Rundeanalyseverkt\u00f8yet AutoShot m\u00e5ler og lagrer slagavstander automatisk. X40 er kompatibel med smarttelefon og overf\u00f8rer data til Garmin Connect, gir vibrasjonsvarsler om telefonanrop, sms, e-post, kalenderoppf\u00f8ringer med mer. I tillegg er enheten kompatibel med Garmin TruSwing\u2122 som viser golferen avanserte svingdata.\n\n## Garmin\u00ae Drive-serien - se for deg fremtiden\n\n2016-04-01 06:11\n\nGarmin presenterer Drive\u2122-serien \u2013 brukervennlige GPS-navigatorer for veinavigasjon med f\u00f8rervarsler, som oppmuntrer til trygg kj\u00f8ring og forbedret situasjonsvurdering. Lanseringen av Drive\u2122-serien markerer en tydelig utvikling av Garmins veinavigatorer og presenteres i fire intuitive kategorier: Garmin Drive\u2122, Garmin DriveSmart\u2122, Garmin DriveAssist\u2122 og Garmin DriveLuxe\u2122.\n\n## Garmin\u00ae z\u016bmo 345LM, 395LM og 595LM motorsykkelnavigatorer\n\n2016-04-01 06:11\n\nGarmin presenterer nye motorsykkelnavigatorer, z\u016bmo 345LM, 395LM og 595LM. De nye, robuste og vanntette (IPX7) modellene leveres med mange innovative funksjoner, eksempelvis Garmin Adventurous Routing\u2122, er spesielt designet for motorsyklister og gir ruteforslag til svingete og kuperte veier.\n\n## Garmin v\u00edvofit\u00ae 3 med Move IQ\u2122 bevegelsessensor\n\n2016-02-22 21:44\n\nSCHAFFHAUSEN, Sveits / 19. februar, 2016 \u2014 Garmin presenterer v\u00edvofit 3, en aktivitetsm\u00e5ler med opptil ett \u00e5rs batterilevetid og Garmin Move IQ. Videreutviklet p\u00e5 Garmins popul\u00e6re aktivitetsm\u00e5lere, leveres v\u00edvofit 3 med nye funksjoner som Move IQ bevegelsessonsor og intensitetsm\u00e5ler. Bevegelsessensoren ser forskjell i informasjon fra aktivitet som g\u00e5ing, l\u00f8ping, sykling, sv\u00f8mming og lagrer informasjonen gjennom hele dagen. Enheten er vanntett ned til 50 meter, leveres med opptil ett \u00e5rs batterikapasitet og et utvalg ulike klokkeremmer fra Garmin Style Collection og Jonathan Adler.\n\n## Garmin\u00ae v\u00edvoactive\u00ae HR \u2013 GPS-smartklokke med pulsm\u00e5ling p\u00e5 h\u00e5ndleddet\n\n2016-02-22 21:44\n\nSCHAFFHAUSEN, Sveits / 19. februar, 2016 \u2014 Garmin presenterer v\u00edvoactive HR, en GPS-smartklokke med Garmin Elevate\u2122 pulsteknologi hvor puls m\u00e5les p\u00e5 h\u00e5ndleddet. v\u00edvoactive HR gir deg informasjon om aktivitetsniv\u00e5, kaloriforbruk, teller antall skritt- og trapper som er g\u00e5tt, intensitetsminutter, overv\u00e5ker s\u00f8vn, puls, tid, avstand og leveres preprogrammert med GPS-applikasjoner for g\u00e5ing, l\u00f8ping, sykling, golf, padling, roing og alpint som ski- og snowboardkj\u00f8ring. Via Connect IQ kan brukeren personalisere v\u00edvoactive HR med gratis applikasjoner, widgeter, klokkeskjermer og datafelter.\n\n## Garmin TruSwing\u2122 - Pro-time n\u00e5r du vil\n\n2016-01-27 14:44\n\nSchaffhausen, Switzerland / 26. Januar, 2016 - Garmin presenterer TruSwing, Garmins f\u00f8rste golf svingssensor med omfattende svingm\u00e5linger. Sensoren viser hvordan teknikken p\u00e5virker slagresultatet og ballens bane med oversiktlig svingdata via kompatible Approach-golfenheter. M\u00e5linger inkluderer svingtempo, hastighet, m\u00e5linger for k\u00f8llebane, kritiske k\u00f8llevinkler med mer. I Garmin Connect Mobile App vises all data fra runden inkludert svingvurderinger i 3D og sammenligninger side om side.\n\n## Garmin Approach S20 \u2013 ny, stilig GPS-golfklokke med AutoShot\n\n2016-01-27 14:44\n\nSchaffhausen, Switzerland / 26. Januar, 2016 - Garmin presenterer Approach S20 som er en slank, lett GPS-golfklokke som gir deg en stor fordel p\u00e5 banen. Klokken er preprogrammert med mer enn 40 000 golfbaner, og viser avstander til green og andre ulike hindre. Enheten har hurtigfunksjoner som greenvisning og det nye rundeanalyseverkt\u00f8yet Garmin AutoShot\u2122, for detaljerte spillanalyser i Garmin Connect. Klokken kan ogs\u00e5 brukes til aktivitetsm\u00e5ling og gir smartvarsler som holder deg oppdatert n\u00e5r du spiller golf. Approach S20 er kompatibel med den nye TruSwing\u2122, som viser deg omfattende og detaljerte svingm\u00e5linger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70dd2c66-916f-4623-b5d2-62d0f7e32ab2"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_matemagisk-2a-anna-kav%C3%A9n-9788203344633", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00095.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:25:43Z", "text": "\n I Matemagisk 2A skal elevene hjelpe Mats og Mathilde med mysterier i jungelen. Tom Egelands lekne mysterier innleder hvert kapittel og skaper engasjement til b\u00e5de \u00e5 regne og prate matematikk. \n \n\\- Tydelige l\u00e6ringsm\u00e5l \n\\- N\u00f8kkelhullsoppgaver som gir l\u00e6reren oversikt over elevenes forst\u00e5else \n\\- Unik differensiering p\u00e5 slutten av hvert kapittel, markert med r\u00f8d, gul og bl\u00e5 \n\\- Samarbeidsoppgaver, markert med puslespillbrikke, som stimulerer elevene til \u00e5 jobbe sammen om probleml\u00f8sning\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5302b90e-7a5b-443c-bd1f-c1f5b722aaeb"} +{"url": "http://rachel.blogg.no/1441568394_barneklr_p_filip.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00523.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:15:18Z", "text": "## Barnekl\u0107r: P\u013a Filip\n\n - 09.09.2015\n - kl.14:03\n\n**Filip er og blir en sjarm\u0159r, og har i det siste bevist begynt \u013a spille p\u013a sjarm. I de utroligste situasjoner, kommer han plutselig frem\u00a0med d\u013adyr\u0159yne og jordansmilet, og vips s\u013a er saken en annen..\\! Han er ogs\u013a en kar som har begynt\u00a0\u013a ha meninger om hva\u00a0 han skal ha p\u013a seg, og hvordan h\u013aret skal se ut. Ofte g\u013ar det i \"s\u013ann som pappa\".** \n\n*. . jeg h\u0159rer ofte i klesbutikker at guttem\u0159dre \"offer\" seg over at det er s\u013a lite \u013a kj\u0159pe til gutter, MEN der er jeg helt uenig, og synes det finnes s\u013a\u013a\u013a mye kult til guttene, uansett alder. Dagens\u00a0inspirasjon kommer fra HM, Wheat og Kappahl.* \n\n\n\nFilip Valentin \n \n\n\n*Bukse: Kappahl, Jakke: What, Sko: HM\u00a0(basketsko i\u00a0m\u0159rk bl\u013a)* \n \n \n \n*...Robin synes jakken til Filip var s\u013a kul, at han m\u013atte ut \u013a f\u013a i seg noe som lignet, s\u013a han endte opp med denne (..bare i BL\u0139). Rimelig i forhold til mange andre, og super passform.* \n\nKlem Rachel \n\n### \u00c9n kommentar\n\n\n\n#### Skrevet av Anna myklebust den 12.09.2015 kl.11:27\n\nFor en fin gutt i fine kl\u0107r\\! :))\n\n \n \nJeg er en 29 \u013ar gammel lykkelig gift firebarnsmamma som lever et hektisk sm\u013abarnsliv i kombinasjon med \u013a v\u0107re kj\u0159pmann i Rema1000. \n \nJeg har blogget siden 2006, og som mammablogger siden 2011. \n \nVi har akkurat bygget dr\u0159mmehuset, \\#villarachel, og er n\u013a i gang med nye og spennende prosjekter. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "50b79578-a827-4bc8-ab41-23d7a4237c70"} +{"url": "http://ellisivlindkvist.blogspot.no/2016/09/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:24:12Z", "text": " \n## mandag, september 19, 2016\n### Feministisk Forum\n\n \n\n\n \nHer er jeg deltager i panel i regi av Feministisk forum, sammen med Tone Selboe, Martine N\u00e6ss Johansen og Namra Saleem. Samtalen ble ledet av Joakim Tj\u00f8stheim. \n\n \n\n\n\n\n\n \nHva er en kvinne? Jeg er en kvinne. Jeg er ikke en kvinnelig forfatter. (For \u00e5 sitere Toril Moi.) Jeg er en mann. (for \u00e5 sitere meg selv). Uansett: skal jeg v\u00e6re med i panel p\u00e5 tirsdag for \u00e5 snakke om disse greiene igjen. B\u00e5de kulturmenn og kulturkjerringer er velkomne. \n \n \n## Ditt r\u00f8de h\u00e5r, Unn (2013)\n\n \nFoto: Herborg Pedersen/Damm\n\n \n \n\n## Sa hun (Transit 2013)\n\n \nBoken feirer 100-\u00e5rsjubileet for kvinners stemmerett i 2013, men setter ogs\u00e5 fokus p\u00e5 skjevheter i dagens teaternorge, der det fremdeles er flere roller for menn enn for kvinner. Sa hun inneholder 22 nyskrevne monologer. Lindkvist er representert med monologen \"Selvskading\".\n\n \n\n## Du tror det er slik, men egentlig er det slik (2007-2009)\n\n \nSiri Schnell Juvik (bak) og Thea Borring Lande.\n\n \nElisabeth Sand, Britt Langlie og Anna Bache-Wiig spilte i Jeg er ikke slik\n\n\n## \u00c5dissjen (2009)\n\n \nLindkvist har skrevet monologen S for shoppingsenter som er med i denne antologien.\n\n## Dialoger om demokrati (2005)\n\n\n## Helt \u00f8verst bak havet (2007)\n\n \nAntologi fra Nordnorsk Forfatterlag (2007). Lindkvist er representert med tre tekster.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "78846559-ad7c-4375-8ed2-70a53d91b951"} +{"url": "http://www.interdidactica.com/jugar.php?lan=no&game=bv063", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:27:33Z", "text": " \n\nDette er et skytespill hvor du m\u00e5 kjempe mot alle typer av romvesener. Du har 4 liv, som vil v\u00e6re nok til \u00e5 vise de fremmede som er sjefen. Bruk musen til \u00e5 sikte og skyte romvesener. Trykk p\u00e5 mellomromstasten for \u00e5 pause.\n\nTrykk **F11** for \u00e5 f\u00e5 full st\u00f8rrelse skjermen.\n\n| :----------------------------: | :--------------: | :---------------------------------: |\n| bv062 Ben 10 globale kappl\u00f8pet | bv Ben Ten Spill | bv064 Puzzle Cartoon Network Ben 10 |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7306eb8f-bcd5-4812-b3f4-7aadce62a4be"} +{"url": "http://trd.by/nyhetern/2017/03/14/Studenter-tyr-til-forbruksl%C3%A5n-for-%C3%A5-dekke-utgifter-14442624.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:20:52Z", "text": "\")\n\nEn ny unders\u00f8kelse viser at over 70 000 studenter har s\u00f8kt om forbruksl\u00e5n for \u00e5 f\u00e5 betalt sine utgifter. Norsk studentorganisasjon mener studiest\u00f8tten m\u00e5 \u00f8kes.\n\n - Skrevet av\u00a0 ntb\n\nPublisert: 14 mars 2017 12:24 Sist oppdatert: 14 mars 2017 12:24\n\nUnders\u00f8kelsen viser at 28 prosent av norske studenter har tatt forbruksl\u00e5n eller benyttet kredittkort for \u00e5 betale basisutgifter som mat, bolig og helsetjenester. Unders\u00f8kelsen er gjennomf\u00f8rt av Sentio p\u00e5 oppdrag fra Norsk studentorganisasjon (NSO) som mener at tallene underbygger kravet om \u00f8kt studiest\u00f8tte.\n\n\\- Vi er bekymret for utviklingen, og vi beveger oss i en farlig retning n\u00e5r studentene m\u00e5 benytte seg av forbruksl\u00e5n og kredittkort for \u00e5 dekke basisutgifter, mener NSO-leder Marianne Anden\u00e6s.\n\nTirsdag startet regjeringens budsjettkonferanse hvor store deler av statsbudsjettet for 2018 vil spikres, og Anden\u00e6s mener regjeringen m\u00e5 ta til seg disse tallene.\n\n\\- N\u00e5 kan Erna Solberg og regjeringen vise at de tar studentenes \u00f8konomiske situasjon p\u00e5 alvor og innfri kravet fra et enstemmig Storting om \u00e5 \u00f8ke studiest\u00f8tten i lengde og omfang. En forutsigbar og stabil student\u00f8konomi bidrar til at studentene vil kunne fokusere p\u00e5 studiene, sier Anden\u00e6s.\n\nHun peker p\u00e5 at regjeringen har vist en stor vilje til \u00e5 satse p\u00e5 h\u00f8yere utdanning, blant annet gjennom stortingsmeldingen \u00abKultur for kvalitet\u00bb og ved \u00e5 innf\u00f8re opptrappingen til 11 m\u00e5neder studiest\u00f8tte.\n\n\\- Vi ber sammen med ungdomspartiene og flere samarbeidsorganisasjoner om at regjeringen i deres siste budsjett innfrir ungdomskravet, avslutter hun.\n\n\")\n\")\n\n\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1883dd65-f44b-4d62-a26f-0e272ea43ab1"} +{"url": "http://scrapomaniano.blogspot.com/2017/02/vimpelrekke-til-dap.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:07Z", "text": "\n\n \n\n## tirsdag 28. februar 2017\n\n### Vimpelrekke til d\u00e5p\n\nHeisann :)\n\n \nVimpelrekker har jo v\u00e6rt sv\u00e6rt popul\u00e6re for de som kan \u00e5 sy. Jeg er ikke en av dem, s\u00e5 n\u00e5r jeg fikk foresp\u00f8rsel om \u00e5 lage vimpelrekke til en d\u00e5p sa jeg ja, s\u00e5 lenge jeg kan lage den av papir \\<3 som sagt s\u00e5 gjort. Og resultater har jeg gjerne lyst \u00e5 vise dere i dag :)\u00a0\n\n \n\n\n \nJeg har ikke brukt noen dies p\u00e5 verken vimpler eller bokstaver. Gyngehesten p\u00e5 sidene er dies som jeg har kj\u00f8pt hos\u00a0Scrapomania, men jeg husker ikke hvilket merke den er :p.\u00a0\n\n \n\n\n \n\n\n \nLitt vanskelig \u00e5 f\u00e5 tatt skikkelig bilde av hele vimpelrekken men hver vimpel m\u00e5ler 14 x 18 cm. Jeg tok hull med hullmaskin og tredde gjennom silkeb\u00e5nd gjennom alle vimplene. H\u00e5per dere likte den :) Veldig g\u00f8y \u00e5 lage :)\n\n \n\\<3 Happy scrapping \\<3\n\n \n\\- Margrethe -\u00a0\n\n08:00 \n\n## Cathrine\n\n \nSjefen sj\u00f8l\n## Elisabeth\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea2257cb-6f7d-4608-ada7-7a75afa4476f"} +{"url": "http://universell.no/inkluderende-laeringsmiljoe/nyheter/hoerselshemmede-studenter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00543.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:31Z", "text": "# H\u00f8rselshemmede studenter\n\nAv: Elinor Olaussen | Opprettet: torsdag 30 april 2015 | Sist endret: tirsdag 25 oktober 2016\n\n.gif)\n\nEn h\u00f8rselnedsettelse kan v\u00e6re b\u00e5de synlig og usynlig for omgivelsene. Hvordan har egentlig studenter med nedsatt h\u00f8rsel det i h\u00f8yere utdanning? Universell opps\u00f8kte HLF Briskeby Kompetansesenter og Johanne Dahll Fossen for \u00e5 utforske nettopp dette. De tilbyr individuell veiledning og kurs til b\u00e5de studenter og st\u00f8tteapparat.\n\nI l\u00e6ringsmilj\u00f8unders\u00f8kelsen Universell gjennomf\u00f8rte i 2012 var det kun 0,5 % av studentene som opplyste om h\u00f8rselnedsettelse. Kriteriene for \u00e5 krysse av var den gang imidlertid \u00absterk nedsatt h\u00f8rsel\u00bb, og vi har f\u00e5tt signaler om at det ikke gir et fullstendig og autentisk bilde av antallet studenter som har en h\u00f8rselnedsettelse. If\u00f8lge HLF Briskeby Kompetansesenter er det sv\u00e6rt mange studenter som har nedsatt h\u00f8rsel som vil p\u00e5virke studiesituasjonen, spesielt n\u00e5r de ikke uttrykker til st\u00f8tteapparatet at de trenger bistand, fordi de heller vil klare seg selv.\n\n**Utfordringer i h\u00f8yere utdanning** \nKompetansesenteret m\u00f8ter mange elever og studenter med h\u00f8rselshemminger og har bred erfaring med hva som er utfordrende for disse studentene i utdanningssammenheng. Som for studenter flest, forsvinner st\u00f8tteapparat som foreldre, l\u00e6rere, PPT og StatPed ved overgangen fra videreg\u00e5ende skole til h\u00f8yere utdanning, og Dahll Fossen ser det som en stor utfordring at studentene selv m\u00e5 definere utfordringer og behov knyttet til eget h\u00f8rselstap og ta initiativ til tilrettelegging av studiesituasjonen.\n\n\\- Ikke alle studenter er klare for \u00e5 ta dette ansvaret, og det f\u00f8rer til stort underforbruk av viktige, kanskje avgj\u00f8rende tilretteleggingstiltak, forklarer Dahll Fossen, som mener at en viktig \u00e5rsak til dette er at mange opplever nedsatt h\u00f8rsel som skambelagt, og man ikke \u00f8nsker fokus p\u00e5 egen funksjonsnedsettelse.\n\nUansett strategi eller holdning til h\u00f8rseltapet, forklarer h\u00f8rselshemmede studenter til Kompetansesenteret at det oppleves som slitsomt \u00e5 opptre som sin egen advokat. Dahll Fossen bruker lydforsterkende anlegg som eksempel n\u00e5r hun forklarer at de opplever det som ubehagelig \u00e5 stadig minne om sine behov i utdanningssammenheng. \n\\- Dette f\u00f8rer til h\u00f8y grad av slitenhet og stort underforbruk av mulige tilretteleggingstiltak, legger hun til.\n\nUtdanningsinstitusjonene best\u00e5r flere steder av eldre bygninger med klasserom \u2013 og auditorier som ofte har ugunstige lytteforhold, st\u00f8yfylte omgivelser og forelesere som ikke n\u00f8dvendigvis kjenner studentens vanlige utfordringer i studiehverdagen. \n\u2013 Slike forhold kan hindre studentens tilgang til l\u00e6ring og kreve ekstra innsats og energi, som over tid kan gi h\u00f8y grad av stress og i verste fall generere andre handikapp som utbrenthet, erkl\u00e6rer Dahll Fossen.\n\n**Kurs for studenter med nedsatt h\u00f8rsel** \nEtter \u00e5 ha fulgt h\u00f8rselshemmede studenter som har strevet med \u2013 eller falt ut av studier p\u00e5 grunn av utfordringer knyttet til h\u00f8rsel, dukket id\u00e9en om \u00e5 utvikle et kurs for disse studentene. Fra f\u00f8r hadde HLF Briskeby i en \u00e5rrekke drevet suksessfulle NAV tilpasningskurs for h\u00f8rselshemmede i yrkeslivet som opplever samme type utfordringer som studenter med nedsatt h\u00f8rsel. Dahll Fossen avsl\u00f8rer at det er viktig \u00e5 arbeide forebyggende med slike vansker for \u00e5 ta tak i utfordringene p\u00e5 et tidlig stadie.\u00a0\n\nDahll Fossen forteller at motivasjonen for \u00e5 opprette et slikt kurs \u00f8kte n\u00e5r HLF Briskeby de tre siste \u00e5rene drev prosjektet \u00abBr\u00e5tt voksen\u00bb, som var finansiert av Extrastiftelsen. \n\u2013 Prosjektet rettet seg mot h\u00f8rselshemmede studenter og fokus var kunnskap om og mestring av studiehverdagen. Erfaringer fra prosjektet f\u00f8rte til iverksettelse - og styrking av tiltak rettet mot den enkelte students myndiggj\u00f8ring, og Studentkurset var endelig en realitet, opplyser Dahll Fossen. At slike kurs er hjemlet i Folketrygdloven \u00a7 10-7 gj\u00f8r at kurset f\u00e5r enda st\u00f8rre kvalitetsstempel, legger hun til.\n\nKurset er for h\u00f8rselshemmede studenter som normalt benytter seg av talespr\u00e5klig kommunikasjon, ogs\u00e5 kjent som \u00abtungh\u00f8rte\u00bb. Kurset finansieres av NAV med en egenandel p\u00e5 kr. 525,- pr. samling. \n\u2013 Graden av h\u00f8rselstap vil variere mellom deltakerne, og disse studentene vil ha andre type utfordringer og hensiktsmessige tilretteleggingstiltak enn d\u00f8ve. B\u00e5de de som allerede er i et studie og de som planlegger \u00e5 p\u00e5begynne et studie innen n\u00e6r fremtid er aktuelle for kurset, fastsl\u00e5r hun.\n\nStudentkurset best\u00e5r av to samlinger som hver g\u00e5r over 3 dager. De to samlingene holdes med 2 m\u00e5neders mellomrom, og kursdeltakerne f\u00e5r hjemmeoppgaver mellom samlingene. Dahll Fossen kunne fortelle at f\u00f8rste samling har temaet \"Mitt h\u00f8rseltap og studiesituasjonen\" som fokus, hvor innholdet tar utgangspunkt i studentens praktiske studiehverdag og helhetlige situasjon. \n\u2013 Her vil vi stimulere til \u00f8kt innsikt i eget h\u00f8rseltap og konsekvenser av det. Deltakerne f\u00e5r ogs\u00e5 kjennskap til studiestedets ansvarsomr\u00e5der, rettigheter opp mot NAV og andre instanser, orientering om h\u00f8rselstekniske hjelpemidler, om gode tilretteleggingsmuligheter og ikke minst om egne mestringsstrategier n\u00e5r det gjelder kommunikasjon, utdyper Dahll Fossen.\n\nKurset fremst\u00e5r som \u00e5 ha en helhetlig profil, med tanke p\u00e5 at andre samling vil omhandle \"overgangen til arbeidslivet\". Ogs\u00e5 her vil egne mestringsstrategier st\u00e5 sentralt, men denne gangen i forhold til det \u00e5 st\u00e5 i arbeid og kommunisere sitt h\u00f8rselstap til en arbeidsgiver. Omr\u00e5der som praksisperioder under studiet, jobbintervju og jobbs\u00f8knad med fokus p\u00e5 h\u00f8rseltap er omr\u00e5der som vil bli belyst.\n\nDahll Fossen forklarer at m\u00e5lsettingen for kurset er \u00e5 bidra til myndiggj\u00f8ring av studenten til \u00e5 analysere og ta kontroll over egen studiesituasjon. Dette gj\u00f8res ved \u00e5 gi kunnskap om h\u00f8rsel, om muligheter i utdanningssystemet og om gode mestringsstrategier. \n\u2013 Vi skal heller ikke undervurdere effekten av \u00e5 treffe andre kursdeltakere i samme situasjon, legger hun til.\n\n**Erfaringer og tilbakemeldinger p\u00e5 kurset** \nV\u00e5ren 2015 er f\u00f8rste gang Studentkurset arrangeres. F\u00f8rste samling ble unnagjort i februar, og tilbakemeldingene fra de 10 studentene som deltok var sv\u00e6rt gode. \n\u2013 Ord som *kjempebra*, *l\u00e6rte masse*, *interessante emner*, og *overraskende nyttig informasjon*, var sv\u00e6rt gledelige tilbakemeldinger som tilsier at deltakerne var godt forn\u00f8yde med f\u00f8rste samling, uttrykker en smilende Dahll Fossen.\n\nSom arrang\u00f8r av kurset har hun f\u00e5tt god bekreftelse p\u00e5 at kurset er viktig og riktig for m\u00e5lgruppen. P\u00e5 forrige samling erfarte hun at verdien av erfaringsutveksling er stor, noe som medf\u00f8rer at de vil satse mer p\u00e5 gruppearbeid og \u00f8velse i fortsettelsen. \n\u2013 Vi s\u00e5 det som sv\u00e6rt nyttig \u00e5 \u00f8ve p\u00e5 \u00e5 definere egne behov og p\u00e5 \u00e5 presentere et h\u00f8rselstap. I tillegg ser vi at flere kan tjene p\u00e5 individuell oppf\u00f8lging for p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 se l\u00f8sninger og muligheter for den enkelte, refererer Dahll Fossen, som p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt er mer opptatt av hvordan de skal n\u00e5 ut til studentene med informasjon om kurset. \n\u2013 Vi vet at det er mange h\u00f8rselshemmede studenter i utdanning som strever, men vi har utfordringer med \u00e5 f\u00e5 spredt informasjon om kurset godt nok, avsl\u00f8rer hun.\n\nN\u00e5r Universell m\u00f8tte kompetansesenteret var det ingen tvil om at det ikke bare var studenter med h\u00f8rselsnedsettelse som b\u00f8r kjenne til Kompetansesenteret. Foruten \u00e5 tilby mestringskurs for grupper av h\u00f8rselshemmede studenter tilbyr de spesialtilpassede tjenester til l\u00e6restedene. \n\u2013 vi kan tilby skredddersydde kurs for alt fra tilretteleggingskonsulenter til andre fagpersoner, nikker Dahll Fossen samtykkende.\n\nI dag finnes det ikke noe statlig tilbud til h\u00f8rselshemmede studenter. S\u00e5 vidt Universell er bekjent, h\u00f8rer det til sjeldenhetene at Statped tilbyr tjenester p\u00e5 individniv\u00e5 til studenter i h\u00f8yere utdanning. Dermed er HLF Briskebys tilbud til h\u00f8rselshemmede studenter unikt og for mange n\u00f8dvendig for \u00e5 bedre mestre\u00a0 studiehverdagen og for \u00e5 hindre frafall fra studier. Med dette innblikket i Briskeby Kompetansesenter sitt arbeid anbefaler Universell \u00e5 spre informasjon om kompetansesenteret til studenter med h\u00f8rselshemninger og annet st\u00f8tteapparat. Til orientering kan vi opplyse om at Studentkurset ogs\u00e5 vil tilbys neste studie\u00e5r.\n\n\u00a0\n**Mestringsguide for tungh\u00f8rte - fra utdanning til arbeid**\n\nEr du mer interessert i tungh\u00f8rte i overgangsfasen utdanning - arbeid kan Universell opplyse om at det nylig har blitt skrevet en fagrapport om hvilke mestringsstrategier og mestringsressurser tungh\u00f8rte tar i bruk n\u00e5r de begynner i jobb. Prosjektleder Anne Marie Kjeka fra H\u00f8gskolen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag har p\u00e5 bakgrunn av dette arbeidet ogs\u00e5 utformet en mestringsguide for tungh\u00f8rte - fra utdanning til arbeid. B\u00e5de fagrapporten og mestringsguiden kan lastes ned i boksen til h\u00f8yre.\n\n## Ressurser\n\nJohanne Dahll Fossen \nProsjektmedarbeider, HLF Briskeby Kompetansesenter\n\nTlf.: 32 22 65 00/47977556\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c09988f9-9643-4831-9468-87331305049a"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2016872/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:44Z", "text": " 2 **Statens havarikommisjon for transport (SHT)** \nKompetansekrav som stilles for \u00e5 f\u00e5 f\u00f8rerrett for lastebil/vogntog er ikke tilstrekkelig til at f\u00f8reren skal kunne gj\u00f8re n\u00f8dvendige sikkerhetsvurderinger f\u00f8r kj\u00f8ring mht. Plassering av last Sikring av last Vurderinger i forhold til transportenhetens stabilitet Manglende fokus og oppl\u00e6ring p\u00e5 sikkerhet i transportfirmaet Manglende bilbeltebruk F\u00f8rer som omkom ville h\u00f8yst sannsynlig overlev hvis han hadde brukt bilbelte F\u00f8reren som ikke ble skadet ville h\u00f8yst sannsynlig f\u00e5tt omfattende skader hvis han ikke hadde brukt bilbelte 05/2011 Martin Visnes \n\n 20 **Kartlegging av sikkerhetsproblemer** \nManglende stabilitetskrav for kj\u00f8ret\u00f8y Ikke krav til dokumentasjon og merking av transportutstyr Manglende kompetansekrav til f\u00f8rere som skal gjennomf\u00f8re sikkerhetskritiske transporter 05/2011 Martin Visnes \n\n 27 **Sikkerhetstilr\u00e5dinger** \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d68caf6a-6105-49a6-800a-ec9bcab62e65"} +{"url": "http://docplayer.me/4708489-Psykologer-ved-fastlegesentra.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:57:13Z", "text": "2 Innholdsliste Sammendrag Innledning Opptrappingsplanen for psykisk helse Opptrappingsplanen for rusfeltet Samhandlingsreformen Organisering av helsesystemet Konsekvenser og resultater etter Opptrappingsplanen Spesialisthelsetjenesten Prim\u00e6rhelsetjenesten Videre satsing etter Opptrappingsplanen Psykisk helse og folkehelsearbeid Legemiddelbruk Sammensatte lidelser; risiko- og beskyttelsesfaktorer Fem flaskehalser Psykisk helse og fastlegene Er det rom for forbedring i fastlegesentra? Psykologer i kommunene Samarbeid mellom fastleger og psykologer Metode Deltakere Sp\u00f8rreskjema og prosedyre Statistiske analyser Resultater Samarbeid Trygghet Henvisning Sammensatte/blandede lidelser Psykofarmaka Diskusjon Samarbeid Trygghet Henvisning Blandede lidelser Psykofarmaka Metodiske begrensninger Samlokalisering Fordeler ved samlokalisering Barrierer ved samlokalisering Den \u00abnye\u00bb psykologen Referanser...46 Vedlegg...58 Sp\u00f8rreskjema...58 Informasjonsskriv\n\n3 Sammendrag Tema: Opptrappingsplanen for psykisk helse og Samhandlingsrefomen har bidratt til en dreining i psykisk helsetjenester fra spesialisthelsetjenesteniv\u00e5 til prim\u00e6rhelseniv\u00e5. M\u00e5let var \u00e5 sikre at pasientene skulle f\u00e5 et mer helhetlig behandlingstilbud n\u00e6rmere der de bor, tidligere i sykdomsutviklingen. Evalueringen tyder p\u00e5 at mye er bedre, men at det fremdeles gjenst\u00e5r en god del, s\u00e6rlig i forhold til pasienter med lettere angstlidelser og depresjon og i forhold til ventetider og fristbrudd. En av ordningene som er under utpr\u00f8ving i dag for \u00e5 bedre p\u00e5 dette er psykologer samlokalisert p\u00e5 fastlegesentra. Problemstilling: \u00d8nsker fastleger et tettere samarbeid med psykologer? Hvilken nytte, konflikter og utfordringer ser de i forhold til et slikt samarbeid? Hvilken trygghet opplever fastlegene for diagnostisering, behandling og henvisning av psykiske lidelser? Utvalg: Et tilfeldig utvalg av fastleger basert p\u00e5 fastlegelisten, hvor det er tatt h\u00f8yde for ulikt antall fastleger i de forskjellige fylkene. Det var 300 i utvalget med en svarprosent p\u00e5 28. Selv om utvalget er lite, har det samme karakteristika som populasjonen. Forskningsmetode: Surveyunders\u00f8kelse distribuert elektronisk og med posten. Hovedfunn: 86 % av fastlegene i studien \u00f8nsker et tettere samarbeid med psykologer(halvparten \u00f8nsker dette i stor grad). S\u00e6rlig \u00f8nsker de samarbeid med psykologiske oppgaver for kompliserte psykiske lidelser, men ogs\u00e5 i forhold til psykosomatisk utredning og depresjon og angstlidelser. Det kommer ikke frem noen vesentlige problemer med et tettere samarbeid. Det er stor variasjon i den opplevde tryggheten i forhold til diagnostisering og behandling av psykiske lidelser. Det er grunn til \u00e5 tro at dette i noen grad reflekterer en varierende kompetanse. Unders\u00f8kelsen viser at det er klima for samlokaliserte psykologer ved fastlegesentra. En n\u00e6rmere evaluering av det p\u00e5g\u00e5ende pr\u00f8veprosjektet vil v\u00e6re viktig for \u00e5 unders\u00f8ke de praktiske erfaringene med allmennhelsesentra der psykisk og somatisk helse likestilles. 3\n\n4 1. Innledning 1.1. Opptrappingsplanen for psykisk helse Stortingsmelding 25 ( ), \u00c5penhet og helhet, og St.prp. nr. 63 ( ), var starten p\u00e5 en \u00e5tte \u00e5r lang reformering av det norske helsevesenet generelt, psykisk helse spesielt. Denne reformen benevnes som Opptrappingsplanen for psykisk helse, eller bare Opptrappingsplanen. Opptrappingsplanen fastslo blant annet at kapasiteten i psykisk helsevern var for liten, og at kommunetjenestene var for d\u00e5rlig utbygd, s\u00e6rlig i forhold til forebygging. Den pekte videre p\u00e5 at det var for h\u00f8ye terskler for pasientene, for vanskelig \u00e5 slippe til, og det gikk for lang tid fra f\u00f8rste sykdomstegn til behandling. Etter endt behandling fikk mange pasienter for d\u00e5rlig oppf\u00f8lging. Som en direkte f\u00f8lge av dette var m\u00e5lsettingen med Opptrappingsplanen \u00e5 styrke de forebyggende og helsefremmende tiltakene slik at de skulle bli mer tilgjengelig, med flere kvalifiserte fagfolk. Et overordnet m\u00e5l var \u00e5 forbedre kvaliteten og effektiviteten i tjenestene, tilpasset den enkelte brukers behov med tanke p\u00e5 uavhengighet, selvstendighet og mestring av eget liv. Dessuten ville man \u00f8ke kunnskapen og skape mer \u00e5penhet rundt psykisk helse og psykiske lidelser for \u00e5 komme fordommene og tabuene til livs. Et viktig aspekt ved Opptrappingsplanen var at kommunen skulle f\u00e5 en n\u00f8kkelrolle, slik lovteksten allerede gjorde klart. Det ble tydelig at det var n\u00f8dvendig med \u00f8kte ressurser og kunnskap dersom det skulle v\u00e6re mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re m\u00e5lsettingen. De avsatte midlene var i stor grad \u00f8remerkede til forskjellige tiltak for \u00e5 sikre at pengene ble brukt i henhold til Opptrappingsplanen. Hovedtyngden av pengene skulle brukes til \u00e5 opprette flere stillinger innen kommunalt og statlig psykisk helsevern, styrke faglig kompetanse i kommunen, bedre aktivisering for brukere og tettere samarbeid med NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen), samt \u00e5 styrke samarbeid mellom etater og niv\u00e5, s\u00e6rlig med tanke p\u00e5 forebyggende tiltak for barn og unge. Opptrappingsplanen fastslo at tilbudet av tjenester innen psykisk helsearbeid skal forankres i den eksisterende tjenestestrukturen i den enkelte kommune. Dette tilbudet skal oppleves helhetlig og koordinert, noe som inneb\u00e6rer et godt samarbeid b\u00e5de mellom ulike enheter i kommunen og mellom ulike niv\u00e5. Dette tilbudet skal i tillegg v\u00e6re kvalitativt godt med sterk faglig forankring, og sikre tillit hos brukerne gjennom kontinuitet og stabilitet i behandlerrelasjon. Med kvalitet menes at tjenestene skal v\u00e6re tilgjengelig og likeverdige for alle, tilpasset den enkeltes behov, og med tilfredsstillende resultater i form av bedring/lindring av sykdom og lidelse, eller bedret funksjonsevne eller livskvalitet. Undertonen handler om at psykiske lidelser skal v\u00e6re likeverdig somatiske lidelser, b\u00e5de i form av holdninger, tilbud og behandling. 4\n\n5 Opptrappingsplanen for rusfeltet I St.prp. nr. 1 ( ) ble Opptrappingsplanen for rusfeltet lagt frem som et satsingsomr\u00e5de. M\u00e5let var \u00e5 gi ekstra fokus p\u00e5 hjelp, behandling og rehabilitering til en gruppe som i stor grad falt utenfor samfunnet generelt, og behandling spesielt. I tillegg skulle rusforebyggende arbeid styrkes, samt inkludere p\u00e5r\u00f8rende p\u00e5 en bedre m\u00e5te. I f\u00f8lge Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer for samtidig psykisk lidelse og ruslidelse (til h\u00f8ring) opptrer rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser ofte samtidig; s\u00e5kalte \u00abROP\u00bb-lidelser. Derfor er det naturlig \u00e5 se p\u00e5 Opptrappingsplanen for rusfeltet som en utvidelse av den opprinnelige Opptrappingsplanen. Styrking kommunens oppf\u00f8lgingsarbeid og \u00f8kning av behandlingsplasser i tverrfaglig spesialisert behandling var blant tiltakene som ble innf\u00f8rt p\u00e5 grunn av \u00f8kte ressurser. Det ble pekt p\u00e5 at det var en rekke udekte behov b\u00e5de i kommuner og spesialisthelsetjenesten. Tidlig intervensjon i forhold til unge under 23 \u00e5r som har eller er i ferd med \u00e5 utvikle rusmiddelavhengighet og/eller psykiske lidelser eller der barn er p\u00e5r\u00f8rende ble ansett som et s\u00e6rlig viktig omr\u00e5de. En ventelistegaranti for denne gruppen ble fastsatt Samhandlingsreformen Det ble i NOU 3 (2005), Fra stykkevis til helt en sammenhengende helsetjeneste, p\u00e5pekt en rekke utfordringer i forhold til samhandling i helse- og omsorgstjenesten. Samhandlingsreformen, St.meld. nr. 47 ( ), ble lagt fram av regjeringen i avslutningsfasen av Opptrappingsplanen som et ledd i en helhetlig plan (Nasjonal helse- og omsorgsplan for ( ) for helsetjenester i Norge med m\u00e5l om \u00ab\u00e5 redusere sosiale helseforskjeller og at alle skal ha et likeverdig tilbud om helse- og omsorgstjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig \u00f8konomi, kj\u00f8nn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Det skal satses mer p\u00e5 forebyggende arbeid og tidlig innsats for \u00e5 begrense plager og lidelser og hindre at sykdom utvikler seg\u00bb (sammendrag finnes p\u00e5 https://fremtidenshelsetjeneste.regjeringen.no). I forhold til psykisk helse og Opptrappingsplanen var dette en videref\u00f8ring og forsterking. S\u00e6rlig gjaldt dette i forhold til kommunens ansvar og rettigheter som hovedkilde for alle helse- og omsorgstjenester, deriblant psykisk helse. Som en ytterligere styrking er det lagt frem forslag om nye lover i Folkehelseloven (Prop. 90 L, ) og Helse- og Omsorgstjenesteloven (Prop. 91 L, ). Enkelt sett anses det som kostnadseffektivt \u00e5 utrede og behandle hyppig forekommende lidelser desentralisert, mens sjeldne skal lidelser skal utredes og behandles mer sentralisert slik at kompetansen skal kunne utnyttes mest mulig. Samhandling er ment \u00e5 fungere b\u00e5de innad helseniv\u00e5 (f eks mellom profesjoner i prim\u00e6rhelsetjenesten) og mellom niv\u00e5 (mellom prim\u00e6rhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten), slik at pasienter opplever helhetlige og koordinerte tjenester samtidig som Opptrappingsplanens m\u00e5l holdes i hevd. Lokalmedisinske sentra nevnes s\u00e6rskilt som en arena hvor 5\n6 ulike profesjoner i kommunen, mellom kommuner og mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten kan samarbeide. Siden kommunen skal ha \u00abs\u00f8rge- for-ansvar\u00bb, er det naturlig at samarbeidsarenaen ligger der. I tillegg til samhandling, er forebygging en viktig del av Samhandlingsreformen. M\u00e5let er \u00e5 flytte tyngdepunktet av ressursene tidligere i tiltakskjeden, slik at man oftere unng\u00e5r utvikling av alvorlige og vedvarende psykiske lidelser. Alle deler av helse- og omsorgstjenesten ansees som viktige for \u00e5 lykkes med forebygging, men s\u00e6rlig fastlegefunksjonen er sentral. Psykisk helse og rus er et av de sentrale problemstillingene i Samhandlingsreformen. Det pekes p\u00e5 at man har behov for en omstrukturering av tjenestene i det psykiske helsevernet, samt \u00e5 sikre oppbygging, utvikling og tilgjengelighet av det kommunale tilbudet og i spesialisthelsetjenesten. I tillegg til rus er angst og depresjon fokuspunkt i den videre satsingen med tanke p\u00e5 tidlig intervensjon og behandling som skal bygge p\u00e5 mest mulig kunnskap. Det skal ogs\u00e5 legges vekt p\u00e5 psykisk helse for barn og unge, der tidlig intervensjon og oppf\u00f8lging kan v\u00e6re med \u00e5 forebygge rusmiddelmisbruk og psykiske plager Organisering av helsesystemet Norges helsemodell baserer seg p\u00e5 to hovedniv\u00e5er; prim\u00e6rhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Prim\u00e6rhelsetjenesten kan deles opp p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter, men i denne oppgaven vil helsetjenesten som tilbys i kommunen, kommunehelsetjenesten, og allmennlegetjenesten v\u00e6re de delene som belyses s\u00e6rlig. I NOU 3 (2005) p\u00e5pekes at hver av de 434 kommunene har et selvstendig ansvar for utvikling prim\u00e6rhelsetjenesten slik at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen f\u00e5r n\u00f8dvendig helsehjelp med utgangspunkt i lokale behov. Selv om ansvaret egentlig er \u00e5 sikre at tjenestene er tilgjengelige, vil de fleste kommuner selv ta ansvar for drift, organisering og finansiering. Dette inneb\u00e6rer en rekke tjenester, men i denne oppgaven vil tjenester som inneb\u00e6rer forebygging, diagnostikk og behandling innen psykisk helsefeltet. Allmennlegetjenesten ble i 2001 omorganisert slik at alle innbyggere har rett til \u00e5 velge sin faste allmennpraktiserende lege, fastlegeordningen. Fastlegen har plikt til \u00e5 prioritere pasienter p\u00e5 sin liste og v\u00e6re deres prim\u00e6rkontakt og koordinere deres kontakt med spesialisthelsetjenesten. Finansieringen har ogs\u00e5 blitt endret, fra fast l\u00f8nn fra kommunen til en driftsavtale der fastlegene hvor 30 % er et basistilskudd fra kommunen basert p\u00e5 listelengden, mens 70 % kommer fra statlige refusjoner og egenandeler fra pasientene. 6\n\n7 Spesialisthelsetjenesten ble fra 2002 organisert som fem statlig finansierte og styrte regionale helseforetak, som igjen ble organisert i 35 lokale helseforetak. Det psykiske helsevernet ble desentralisert og distriktpsykiatriske senter (DPS) fikk en sentral rolle. Disse er faglig selvstendige enheter som bidrar med en vesentlig del av de allmennpsykiatriske tjenestene innen et geografisk opptaksomr\u00e5de. Sammenlignet med psykiatriske sykehus er DPS mer tilgjengelige for pasientene gjennom st\u00f8rre bruk av poliklinisk og ambulant virksomhet, samt n\u00e6rere samarbeid med kommunen og bruk av d\u00f8gnenheter med lavere terskel. I 2004 ble ogs\u00e5 rusfeltet organisert under spesialisthelsetjenesten, noe som ga en statusendring fra kommunal omsorg til spesialisert behandling for rusmiddelbruk. DPS er og psykiatriske sykehus samlet kalles dette gjerne voksenpsykiatri (VOP). Tilsvarende tilbud for psykiatrisk spesialisthelsetjeneste for barn og ungdom forkortes til BUP Konsekvenser og resultater etter Opptrappingsplanen Opptrappingsplanen ble offisielt avsluttet i 2008, mens Regjeringen har forlenget Opptrappingsplan for rusfeltet ( ) med to \u00e5r frem til utgangen av Oppgaven g\u00e5r ikke videre inn p\u00e5 resultater knyttet s\u00e6rlig til rusfeltet, b\u00e5de p\u00e5 grunn av at tiltakene ikke fullstendig er evaluert, men ogs\u00e5 p\u00e5 grunn for \u00e5 begrense oppgaven. Se ellers Helsedirektoratets statusrapport for Opptrappingsplanen for rusfeltet (2010) Spesialisthelsetjenesten Omlegging fra sentraliserte psykiatriske institusjoner til distriktspsykiatriske sentra (DPS) og barne- og ungdomspsykiatriske sentra (BUP) ble regnet som ett av de viktigste satsingsomr\u00e5de for Opptrappingsplanen. Det ble lagt vekt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 mer differensierte tilbud, slik bestemte grupper eller lidelser kunne f\u00e5 den behandling de kunne v\u00e6re best tjent med. For eksempel kunne dette v\u00e6re akutt-team, rusteam, allmennteam, psykoseteam, osv. Dette har antakelig v\u00e6rt det mest omfattende tiltaket, men samtidig gitt de mest betydningsfulle resultatene. Evalueringsrapporten (Brofoss & Larsen, 2009) viser at det skjer f\u00e6rre innleggelser, de skjer n\u00e6rmere hvor folk bor, og det har v\u00e6rt en kraftig \u00f8kning i polikliniske konsultasjoner samtidig med at d\u00f8gnplasser i psykiatriske sykehus er redusert med cirka 100 per \u00e5r. P\u00e5 tross av disse positive resultatene har Norge har fortsatt mer enn dobbelt s\u00e5 mange d\u00f8gnplasser som England i forhold til innbyggertall, og vesentlig flere enn for eksempel Sverige, Danmark og Finland. De fleste kommunene beskriver samtidig at tilgangen til tjenestene i spesialisthelsetjenesten for voksne er blitt jevnt bedre i Opptrappingsperioden, men ikke i forhold til barn og unge (Myrvold & Helgesen, 2009). Flere ansatte i kommunalt hjelpeapparat f\u00e5r regelmessig veiledning i forhold til voksne med psykiske lidelser, men en del opplever en redusering i veiledningen i forhold til barn. Evalueringsrapporten gir et klart bilde av at 7\n\n8 DPS utnytter sine differensierte funksjoner til \u00e5 behandle flere pasienter p\u00e5 dette niv\u00e5et, og at dette gj\u00f8r det enklere for prim\u00e6rhelsetjenesten \u00e5 finne rett tilbud for sine henviste pasienter (Brofoss & Larsen, 2009). Samtidig har det, i f\u00f8lge n\u00f8kkeltallrapporten for 2009 (Ouren & Bakkerud, 2010), for eksempel skjedd en \u00f8kning i antall stillingshjemler for psykologer i spesialisthelsetjenesten; fra 2002 stillinger i 2002 til 2878 stillinger i 2007, med en liten nedgang til 2838 stillinger i Mye av den positive endringen man ser i behandlingskapasiteten, skyldes antakelig den \u00f8kte bemanningen. Evalueringsrapporten (Brofoss & Larsen, 2009) viser at prioriteringen av pasientbehandlingen fungerer som det skal. De alvorligste pasientene blir prioritert f\u00f8rst, b\u00e5de i spesialisthelsetjenesten og prim\u00e6rhelsetjenesten. Hovedregelen er at de med \u00f8yeblikkelig hjelp-behov f\u00e5r innleggelse raskt og enkelt. Prop. 1 S ( ) antyder at dette fokuset har g\u00e5tt p\u00e5 bekostning av forebyggingen og behandlingstilbudet av de mindre alvorlige psykiske lidelsene. Samhandlingsreformen tar dette folkehelseperspektivet i st\u00f8rre grad. En fersk unders\u00f8kelse av helsedirektoratet fra norsk pasientregister om ventetider og pasientrettigheter (2011) viser at i f\u00f8rste tertial i 2011 var gjennomsnittlig ventetid p\u00e5 behandling 54 dager i VOP og 58 dager i BUP. Dette inneb\u00e6rer en nedgang p\u00e5 \u00e9n dag i VOP og hele 21 dager i BUP siden Brudd p\u00e5 vurderingsgarantien (tiden fra mottatt henvisning til vurdering- 30 dager for voksne og 10 dager for barn) var i samme periode 3 % i VOP og 7 % i BUP (mot 23 % i 2007), mens fristbrudd (andel pasienter som ikke f\u00e5r behandling innen den medisinsk satte fristen) skjedde i 9 % hos VOP og 10 % hos BUP. Det har derved v\u00e6rt en betydelig fremgang blant de unge, noe som kan sees i sammenheng med innf\u00f8ringen av ventetidsgaranti for personer under 23 \u00e5r. Det betyr dog ogs\u00e5 at det fremdeles er mange som venter lenge p\u00e5 behandling b\u00e5de i VOP og BUP, og at frister fremdeles brytes jevnlig. De siste fem \u00e5rene det etablert circa 150 ambulante team innen psykisk helse og rusfeltet (Meld. St. 16 ( )), hovedsakelig med vekt p\u00e5 akuttfunksjonene heller enn hjemmebehandling. 2 av 3 kommuner fikk bes\u00f8k av slike team i 2008 (Myrvold & Helgesen, 2009). I 2011 skal status for teamene oppsummeres og organisering av ambulante team vurderes (Meld. St. 16 ( )). S\u00e6rlig bruk av hjemmebaserte tilbud vil bli et viktig tema. Dette viser i stor grad at man har lyktes med mye av det man \u00f8nsket innen spesialisthelsetjenesten, s\u00e6rlig i forhold til desentralisering, men at det fremdeles er enkelte problemer i forhold til b\u00e5de tid f\u00f8r vurdering og tid f\u00f8r oppstart av behandling og s\u00e6rlig i forhold til barn og unge. 8\n\n9 Prim\u00e6rhelsetjenesten Tall fra 2008 tyder p\u00e5 en tendens til at flere av kommunene igjen har valgt \u00e5 legge det psykiske helsearbeidet i pleie- og omsorgstjenester i stedet for en del av helsetjenesten (Myrvold & Helgesen, 2009). Fastlegenes involvering og samarbeid i psykisk helsearbeidet i kommunen har \u00f8kt over Opptrappingsperioden. Den samme \u00f8kningen har man sett i skolene, helsestasjonene og skolehelsetjenesten, samtidig som det har v\u00e6rt en dreining bort tjenester som m\u00f8ter barn i s\u00e6rlig vanskelige situasjoner som for eksempel barnevernet og sosialtjenesten. Dette er tjenester som rettes mot store deler av befolkningen slik Opptrappingsplanen \u00f8nsker. Det har v\u00e6rt en klar \u00f8kning i formelle samarbeidsavtaler mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten i perioden fra 2005 til 2008 (Myrvold & Helgesen, 2009). Hovedsakelig gjelder dette i forhold til utskrivninger, og man ser at kommunen fremdeles i liten grad f\u00e5r delta i beslutningsprosessen. I tillegg til omstrukturering av spesialisthelsetjenesten for psykisk helse, har Opptrappingsplanen alts\u00e5 lagt vekt p\u00e5 at de fleste med psykiske lidelser skal kunne bo i kommunen og motta de kommunale tilbud og tjenester de har behov for, herunder psykisk helsetjenester. Helsedirektoratets n\u00f8kkeltallrapport (Ouren & Bakkerud, 2009) viser at dette tilbudet har blitt bedre. Det er b\u00e5de flere som f\u00e5r hjelp og det er et betydelig antall flere som jobber med slike kommunale tilbud. De fleste kommunene opplever at fagmilj\u00f8et er styrket som en f\u00f8lge av Opptrappingsplanen (Myrvold & Helgesen, 2009). I kommuner der psykisk helse er samlet i en enhet oppleves dette i enda sterkere grad. N\u00f8kkeltallsrapporten p\u00e5peker derimot at det fremdeles er en utfordring \u00e5 f\u00e5 flere psykologer og leger til \u00e5 jobbe i kommunene, samt \u00e5 f\u00e5 en god samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten (Ouren & Bakkerud, 2009). Det er ogs\u00e5 forskjeller mellom kommunene med tanke p\u00e5 hvilke tjenester de kan tilby mennesker med psykiske lidelser (Myrvold & Helgesen, 2006). Ting som innbyggertall i kommunen, geografi og \u00f8konomi har betydning for hvordan kommunene organiserer sitt psykiske helsearbeid. I tillegg er tilbudet p\u00e5virket av spesialisthelsetjenestens prioriteringer og samarbeid med kommunen som kan v\u00e6re forskjellig i ulike deler av landet. Rapport fra SINTEF om \u00f8remerkede midler (Kaspersen & Ose, 2009, s. 21) viser at m\u00e5let om 184 psykologstillinger i kommunen ikke ble oppn\u00e5dd. Ved utgangen av 2008 hadde man kun oppn\u00e5dd 66 % av m\u00e5let. Det fremg\u00e5r p\u00e5 at: \u00abmangelen p\u00e5 psykologer blitt kompensert ved ansettelse av annet personell med h\u00f8yskole- og universitetsutdanning\u00bb. De konkluderer med at antallet psykologer i kommunene er lavt, men heldigvis \u00f8kende. Dette har i vesentlig grad \u00e5 gj\u00f8re med at 9\n10 denne faggruppen tidligere n\u00e6rmest var frav\u00e6rende i kommunene f\u00f8r Opptrappingsplanen. N\u00f8kkeltallrapporten (Ouren & Bakkerud, 2010) viser at det har v\u00e6rt en \u00f8kning av \u00e5rsverk innen kommunalt helsearbeid pga. de \u00f8remerkede midlene fra Opptrappingsplanen p\u00e5 Kun 1,6 % av disse er nyttet til psykologer, til tross for at Helse og Omsorgsdepartementet i flere \u00e5r har p\u00e5pekt en mangel i psykologkompetansen i kommunene (St.prp. nr. 1 ( ); St.prp. nr. 1 ( )). Evalueringsrapporten (Brofoss & Larsen, 2009) viser at et flertall av kommunene har valgt \u00e5 organisere psykisk helsetjenesten som en egen enhet, og ikke som en integrert tjeneste etter statlige anbefalinger. Denne anbefalingen har riktignok ble moderert i senere tid (Myrvold & Helgesen, 2009) Det er ogs\u00e5 tydelig at sm\u00e5 kommuner (under 5000 innbyggere) har vanskeligheter med \u00e5 tilby de lovp\u00e5lagte tjenestene som st\u00f8rre kommuner, s\u00e6rlig i form av \u00e5 kunne tiltrekke seg personer med faglig kompetanse. Anbefalingene om samarbeid p\u00e5 tvers av kommuner er i liten grad gjennomf\u00f8rt. Heller ikke n\u00e5r det gjelder samarbeid p\u00e5 tvers av niv\u00e5 eller mellom fastleger og \u00f8vrige prim\u00e6rhelseenheter, har man sett store endringer. Her er m\u00e5lsettingen i liten grad m\u00f8tt, og det er s\u00e6rlig lite samarbeid i st\u00f8rre kommuner. NOU 22 (2009) peker p\u00e5 at mye av det som er utfordringer for voksne, er et s\u00e6rlig problem blant barn og unge. Mange foreldre synes det fremdeles er krevende \u00e5 f\u00e5 stadig nye hjelpere slik at hele historien m\u00e5 gjentas gang p\u00e5 gang. Rapporten tyder p\u00e5 at foreldrene selv f\u00f8ler de selv har ansvaret for \u00e5 f\u00e5 riktig hjelp fra de ulike enhetene og niv\u00e5ene, og s\u00f8rge for at kvalitet og kontinuitet opprettholdes over tid. I dag behandles de fleste i BUP-systemet, selv om mange av disse kunne v\u00e6rt behandlet p\u00e5 kommunalt niv\u00e5, ofte i form av tidlig intervensjon. Dette gj\u00f8r terskelen mye h\u00f8yere, spesielt for s\u00e5rbare grupper. Mykletun og kolleger (2009) viser til at 8 % av barn- og unge under 18 \u00e5r har et behov for hjelp i forhold til psykisk helse, og at Opptrappingsplanens oppn\u00e5dde m\u00e5lsetning var 5 %. Guldvog og kolleger (2007, s. 104) kommenterer resultatene slik: \u00abEtt vesentlig sp\u00f8rsm\u00e5l er om kommunehelsetjenesten har klart \u00e5 m\u00f8te alle endringene med hensiktsmessig arbeidsdeling mellom helseprofesjonene og god samhandling. Et annet sp\u00f8rsm\u00e5l er om de gjeldende finansierings- og organisasjonsmodellene underst\u00f8tter god samhandling og riktig prioritering i prim\u00e6rhelsetjenesten. En hensiktsmessig samhandling med spesialisthelsetjenesten er ogs\u00e5 en l\u00f8pende utfordring\u00bb. N\u00e5r det gjelder holdninger, har det v\u00e6rt en signifikant \u00f8kning i folks engasjement for psykisk helse 10\n\n11 b\u00e5de generelt og som p\u00e5r\u00f8rende i perioden , men dette har i liten grad f\u00f8rt til en \u00f8kning i \u00e5penhet rundt disse tema (Brofoss & Larsen, 2009). Dette gjelder s\u00e6rlig n\u00e5r man beveger seg utenfor den n\u00e6re familie. Noe tyder p\u00e5 at \u00e5penhet og kunnskap er et spesielt problem hos den eldre aldersgruppen. De eldre viser seg blant annet \u00e5 v\u00e6re kraftig underrepresentert p\u00e5 DPS. Tradisjonelle informasjonskanaler har avtatt til fordel for mer moderne som for eksempel internett. Helsedirektoratets informasjon om psykiske lidelser finnes som en del av Helsenorge (http://helsenorge.no ). Uansett er det slik at fastlegen fremdeles er den viktigste kanalen for informasjon om psykisk helse. Det kan virke som om man fremdeles har en vei \u00e5 g\u00e5 f\u00f8r psykisk helse er kvitt sitt stigma. P\u00e5 mange m\u00e5ter kan det virke som om den gjengse holdningen er: \u00abjeg forst\u00e5r om familien min f\u00e5r psykiske vansker. Jeg vet de kan f\u00e5 hjelp, og at det er ganske vanlig. Men det er ikke s\u00e5 greit n\u00e5 som jeg selv har f\u00e5tt det. Hvis jeg forteller noen om dette, vil de tro jeg er gal\u00bb. Konklusjonen etter Opptrappingsplanens slutt er blandet. Reformen i spesialisthelsetjenesten med omlegging til DPS og BUP med \u00f8kende poliklinisk virksomhet har p\u00e5 mange m\u00e5ter v\u00e6rt vellykket. Dette tilbudet har kommet n\u00e6rmere pasientene og man har sett en positiv \u00f8kning i samarbeid mellom deler av prim\u00e6rhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Dessuten kan vi se at Opptrappingsplanen ogs\u00e5 har bidratt til \u00e5 bygge opp psykisk helsearbeid som en del kommunenes tjenester blant annet gjennom en \u00f8kning i kompetanse og oppmerksomhet, selv om NOU 3 (2005) p\u00e5peker at tyngdekraften fremdeles ligger mot spesialisthelsetjenesten. Hovedsuksessen bak dette skyldes en kvantitativ \u00f8kning i form av \u00f8remerkede midler. Intensjonen om tilgjengelighet og kvalitet er dessverre ikke oppfylt. Evalueringsrapporten (Brofoss & Larsen, 2009) p\u00e5peker ganske kraftig problemet med at det ikke er gjennomf\u00f8rt noen kvalitativ vurdering av tilbudet, verken i prim\u00e6rhelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten. S\u00e6rlig har man sett at kommunene i liten grad har vurdert det helsetilbudet som de tilbyr. Det er samtidig et tankekors at man ikke har m\u00f8tt m\u00e5let i forhold til ansettelser av psykologer, og at andre helsearbeidere ofte har blitt prioritert av kommunene. Et av hovedm\u00e5lene ved Opptrappingsplanen har v\u00e6rt \u00e5 sikre at pasienter med psykiske lidelser f\u00e5r et tilbud og en behandling som er likeverdig med det som pasienter innen somatikken Videre satsing etter Opptrappingsplanen Som vi har sett har det v\u00e6rt en rekke utfordringer i forhold til omorganiseringen og desentraliseringen av helsesystemet i Norge de seneste \u00e5rene. S\u00e6rlig gjelder dette i forhold til samhandlingen og ansvarfordelingen mellom og p\u00e5 tvers av niv\u00e5er. Den nye Meld. St. 16 ( ), Nasjonal Helse- og Omsorgsplan som g\u00e5r til 2015 beskriver hvordan helseforetak og kommuner, i lovs form, skal inng\u00e5 lokale samarbeidsavtaler med tanke p\u00e5 \u00f8kt samhandling og 11\n\n12 koordinering. Dette skal bidra til at gr\u00e5soner forsvinner, slik at alle brukere f\u00e5r et tilbud p\u00e5 beste effektive omsorgsniv\u00e5. Evalueringsrapporten (Brofoss & Larsen, 2009) finner en sammenheng mellom hvilken organisatorisk forankring kommunen har valgt og graden av involvering av andre tjenester. De som har lagt psykisk helsearbeid som en tjeneste under en st\u00f8rre paraply av helsetjenester (f eks i et helsesenter) klarer i st\u00f8rre grad \u00e5 involvere andre tjenester. Regjeringen har i Helse- og Omsorgsplanen ( ) satt som m\u00e5l at ventetiden til behandling i spesialisthelsetjenesten skal reduseres og at den utvikles i en enda tydeligere spesialisert retning. Samtidig er tanken at det skal ikke v\u00e6re fristbrudd og at det skal v\u00e6re god og lik tilgjengelighet til allmennlegetjenesten. N\u00e5r man ser p\u00e5 den n\u00e5v\u00e6rende tilstanden i psykisk helsefeltet er det vanskelig \u00e5 tenke seg m\u00e5loppn\u00e5else uten en vesentlig omstrukturering og betydelig ressursheving, s\u00e6rlig for \u00e5 unng\u00e5 fristbrudd. En tidlig rapport fra Sosial- og helsedirektoratet fastslo at kommunene i fremtiden m\u00e5 styrke kommunelegefunksjonen (Guldvog et al., 2007). Forankringen til kommunen m\u00e5 fremdeles v\u00e6re tydelig. Samtidig anser de det viktig \u00e5 unders\u00f8ke hvorvidt prioriterte pasientgrupper f\u00e5r tilstrekkelig oppmerksomhet fra fastlegene med dagens finansieringssystem, samt at prim\u00e6rhelsetjenesten m\u00e5 styrkes faglig og kapasitetsmessig, spesielt i psykisk helse og rusfeltet. I denne sammenhengen p\u00e5pekes viktigheten av \u00e5 utvikle faglig gode tjenester, som ogs\u00e5 er tilpasset yngre brukere, med nytenking og alternativ utforming av tjenestetilbudet i h\u00f8ysetet. Helse- og Omsorgsplanen for ( , s. 78) fastsl\u00e5r at: \u00abFor \u00e5 sikre bedre tilgjengelighet til tjenestene og bedre utnyttelse av ressursene, er det n\u00f8dvendig \u00e5 fullf\u00f8re omstillingsprosessen innen psykisk helsevern, som ble satt i gang i under Opptrappingsplanen for psykisk helse\u00bb. I fremtiden vil det v\u00e6re avgj\u00f8rende at flere pasienter kan motta behandling s\u00e5 n\u00e6r hjemmet med tanke p\u00e5 \u00e5 m\u00f8te utfordringene med \u00f8kende antall eldre og flere personer med kroniske og livsstilsrelaterte sykdommer. Videreutvikling av tilbudet med mer desentraliserte spesialisthelsetjenester og \u00f8kt fokus p\u00e5 psykisk helse i allmennhelsetjenesten virker positiv med tanke p\u00e5 resultatene man har sett med DPS og BUP. Regjeringen \u00f8nsker at DPS skal v\u00e6re det tydelige forankringspunktet i behandlingstilbudet p\u00e5 spesialisthelseniv\u00e5. DPS ene skal v\u00e6re bedre i stand til \u00e5 ivareta beredskap gjennom hele d\u00f8gnet, s\u00e6rlig med tanke p\u00e5 akuttfunksjoner som i dag fremdeles ivaretas hovedsakelig av de sentraliserte sykehusene. Dette vil bedre tilgjengelighet og \u00f8kt trygghet hos brukere, p\u00e5r\u00f8rende og i det lokale hjelpeapparatet. I den videre utviklingen av tilbudet er polikliniske tjenester, ambulante funksjoner og tilbud om brukerstyrte plasser sentrale elementer. DPS og kommuner skal samtidig samarbeide for \u00e5 utsette eller hindre innleggelser. Utvalget til R\u00e5d for psykisk helse (2008) mener at fokuset fremover etter Opptrappingsplanen b\u00f8r 12\n\n13 v\u00e6re \u00e5 sl\u00e5 flere av DPS-funksjonene sammen med kommunehelsetjenesten. Det vil i praksis si at det anbefales at prim\u00e6rhelsetjenesten, s\u00e6rlig i form av allmennlegetjenesten, i fremtiden m\u00e5 ta p\u00e5 seg enda mer av oppgavene som i dag tilbys av spesialisthelsetjenesten. Erfaringer fra Norge og andre land peker p\u00e5 at behovet for kostbare d\u00f8gnplasser kan reduseres ved \u00e5 utvikle gode lokale tjenester, som ogs\u00e5 er bedre for brukerne. Myrvold og Helgesen (2009) sier det vil v\u00e6re viktig \u00e5 f\u00f8lge n\u00f8ye med p\u00e5 utviklingen i psykisk helsefeltet i kommunen n\u00e5r de \u00f8remerkede midlene faller bort, fordi erfaring tilsier at finansielle incentiver er viktig for videre satsing. \u00d8kt bruk av psykologer i kommunehelsetjenesten og opps\u00f8kende behandlingsteam er ordninger som er under utpr\u00f8ving (Meld. St. 16 ( )). Flere psykologer i kommunene bidrar til at den psykiske helsetjenesten blir mer tilgjengelig, og s\u00f8rger for \u00e5 styrke den faglige bredden og kvaliteten i tilbudet til mennesker med psykiske plager og lidelser. Samtidig vil akutt-team f\u00f8lge opp mennesker med alvorlig psykisk lidelse og behov for s\u00e6rlig tilrettelagte tilbud, som ofte har vansker med \u00e5 opps\u00f8ke psykisk helsetjeneste selv. Det er samtidig behov for \u00e5 styrke kompetansen i behandling av rusmiddelavhengige i kommunene Psykisk helse og folkehelsearbeid Verdens helseorganisasjon (WHO) (2004b, s. 12) definerer psykisk helse som: \u00abEn tilstand av velv\u00e6re der individet kan realisere sine muligheter, kan h\u00e5ndtere normale stress-situasjoner i livet, kan arbeide p\u00e5 en fruktbar og produktiv m\u00e5te og har mulighet til \u00e5 bidra overfor andre og i samfunnet.\u00bb (oversatt av Major et al., 2011). Videre beskriver de hvordan psykisk og fysisk (somatisk) helse ikke eksisterer alene, men at de, sammen med sosial fungering, er gjensidig avhengige determinanter for livskvalitet og velv\u00e6re. Psykisk uhelse vil dermed v\u00e6re en situasjon hvor denne tilstanden er redusert, enten midlertidig eller kronisk. Folkehelseinstituttet (Major et al., 2011) deler psykisk uhelse inn i psykiske plager og psykiske lidelser, hvor psykiske plager kan gi h\u00f8y symptombelastning, men ikke n\u00f8dvendigvis tilfredsstille kriteriene diagnose. Psykiske lidelser vil da v\u00e6re en undergruppe av psykiske plager som tilfredsstiller kriteriene for en diagnose, for eksempel depresjon, generalisert angst, austismespekterlidelser, schizofreni, osv. De vanligste diagnosemanualene vi har; ICD-10 (1999) og DSM-IV (2000). Helsedirektoratet definerer folkehelsearbeid som: \u00abSamfunnets totale innsats for \u00e5 opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom \u00e5 svekke faktorer som medf\u00f8rer helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse\u00bb (Andreassen et al., 2010, s. 6). Dette er et vidt begrep som inneb\u00e6rer hele tiltakskjeden fra forebyggende tiltak via behandling til rehabilitering, og p\u00e5 alle 13\n\n14 niv\u00e5. Dette er i tr\u00e5d med Samhandlingsreformen. Universelt (prim\u00e6rt) niv\u00e5 er det man vanligvis tenker p\u00e5 ved forebygging. Dette handler om \u00e5 forhindre at uhelse oppst\u00e5r hos en st\u00f8rre gruppe mennesker. Dette kan for eksempel v\u00e6re tiltak for \u00e5 \u00f8ke antallet som er i arbeid og ikke sykemeldte. Selektert (sekund\u00e6rt) niv\u00e5 dreier seg om inngripen for \u00e5 stanse sykdomsutvikling eller \u00e5 hindre tilbakefall. I symptomfri fase handler det om screening av personer uten symptomer for \u00e5 avdekke begynnende utvikling av uhelse eller betydelig risiko for dette. I psykisk helse kan dette for eksempel dreie seg om screening for rusmiddelbruk. Innsats ved begynnende faresignaler eller uhelse kalles gjerne tidlig intervensjon. Dette er det f\u00f8rste steget hvor man setter inn konkrete tiltak mot en bestemt person for \u00e5 unng\u00e5 at uhelse oppst\u00e5r eller forverres. Dette kan for eksempel v\u00e6re normalisering av opplevelsen for personer i krise. Den kliniske (symptomgivende) fase trer inn i overgangen fra direkte klinisk behandling, for \u00e5 hindre tilbakefall av uhelse. Dette kan for eksempel v\u00e6re fysisk trening for \u00e5 unng\u00e5 nye episoder med depresjon Det kan gjerne v\u00e6re en glidende overgang fra tidlig intervensjon via klinisk behandling til klinisk forebygging. Det siste niv\u00e5et, indikert (terti\u00e6rt) niv\u00e5, handler om rehabiliterting/habilitering. Det vil si at man fors\u00f8ker \u00e5 tilrettelegge livssituasjonen til personen med en psykisk lidelse p\u00e5 mest mulig adekvat m\u00e5te, slik at livskvaliteten blir best mulig. Denne oppgaven vil i hovedsak ha fokus p\u00e5 den delen som handler om tidlig intervensjon og over mot direkte klinisk behandling i overgangen mellom universelt og selektert niv\u00e5. Norsk Psykiatrisk Forening (2010) er en sterk tilhenger av tidlig intervensjon i forhold til psykisk uhelse. Dette mener de vil kunne bidra til \u00e5 redusere lidelsestrykket til en rekke personer og deres p\u00e5r\u00f8rende, spesielt de med langvarige psykiske lidelser. Samtidig vil det kunne spare samfunnet for store utgifter, med tanke p\u00e5 at utgiftene til \u00e9n person vil bel\u00f8pet mange millioner kroner. Folkehelseinstituttet (Major et al., 2011) er klare p\u00e5 at det b\u00f8r v\u00e6re et krav om at alle de tiltakene som settes i verk skal v\u00e6re testet ut p\u00e5 forh\u00e5nd og ha dokumentasjon p\u00e5 at de virker etter hensikten. Dette kalles gjerne evidensbaserte eller forskningsbaserte tiltak. Det kan dog v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne en s\u00e5kalt gullstandard i forhold til m\u00e5ling (randomiserte, kontrollerte fors\u00f8k-rct). Jo tidligere i tiltakskjeden, desto vanskeligere blir det. Folkehelseinstituttet foresl\u00e5r at man med store befolkningsrettede tiltak kan pr\u00f8ve \u00e5 se p\u00e5 endinger i befolkningens helse som en helhet, selv om det alltid vil v\u00e6re vanskelig \u00e5 se \u00e5rsakssammenhenger n\u00e5r flere tiltak iverksettes samtidig. En rapport fra Folkehelseinstituttet ansl\u00e5r at omtrent halvparten av den norske befolkningen vil ha 14\n\n15 en psykisk lidelse i l\u00f8pet av livet, og cirka en tredjedel i l\u00f8pet av et \u00e5r (Mykletun et al., 2009). Helsedirektoratet ansl\u00e5r at mellom % av den norske befolkningen lider av psykisk uhelse av en eller annen art til en hver tid, hvorav 3 % er alvorlige lidelser (Dahl et al., 2009). Dette medf\u00f8rer store utgifter \u00e5rlig (St.prp 1, ). Folkehelseinstituttet ansl\u00e5r at kostnadene bel\u00f8per seg fra milliarder pr \u00e5r som en f\u00f8lge av tapt arbeidsfortjeneste, sykepenger, trygdeutgifter, sosiale ytelser og behandlingskostnader (Major, et al., 2011). I tillegg til angstlidelser og alkoholavhengighet er s\u00e6rlig depresjon den mest utbredte og samfunns\u00f8konomisk belastende psykiske lidelsen i samfunnet (Mykletun et al., 2009). Folkehelseinstituttet tror angst og depresjon bidrar med halvparten av utgiftene (Major, et al., 2011). Livstidsforekomsten av depresjon er 15,6 % (Nes & Clench-Aas, 2011). I et tidlig intervensjon-perspektiv ser vi at s\u00e6rlig angstlidelser og depresjon b\u00e5de er lettest og mest l\u00f8nnsom \u00e5 forebygge. Sammenlignet med de alvorlige sinnslidelsene (schizofreni og bipolar lidelse), selvmord og alvorlige personlighetsforstyrrelser, koster depresjon samfunnet tre ganger mer (Andlin-Sobocki et al., 2005). WHO tror at psykiske lidelser vil v\u00e6re den viktigste \u00e5rsaken til sykdomsbelastning og uf\u00f8rhet i 2020 med 15 % (WHO, 2004a). Opp til \u00e9n av fire barn og unge (3 18 \u00e5r) har p\u00e5 et hvert tidspunkt s\u00e5 mange symptomer p\u00e5 psykiske plager at det g\u00e5r ut over fungeringen i form av blant annet trivsel, l\u00e6ring og sosialt (Mykletun et al., 2009), mens 7 % tilfredsstiller kriteriene for en psykisk lidelse b\u00e5de for 4-\u00e5ringer (jf. samtale med \u00d8yvind Kvello fra Tidlig Trygg i Trondheim ) og 8-10 \u00e5ringer (Heiervang et al., 2007). Statusrapporter for psykisk helse med tall fra 2005 (Clench-Aas et al., 2009) og 2008 (Nes & Clench-Aas, 2011) har vist at niv\u00e5et p\u00e5 psykiske plager har v\u00e6rt relativt stabilt gjennom perioden for Opptrappingsplanen, selv om det var en liten \u00f8kning mot slutten av perioden. Henholdsvis hadde 8,7 % i 2005 og 10,2 % i 2008 hadde p\u00e5 ett gitt tidspunkt betydelige psykiske plager (Hopkins Symptom Checklist HSCL-25=\\> 1.75). Det var en h\u00f8yere forekomst av plager hos kvinner, unge, personer som ikke lever i parforhold og personer med lav inntekt. For en stor gruppe vil de psykiske plagene v\u00e6re forbig\u00e5ende, og v\u00e6re et resultat av normale reaksjoner p\u00e5 en vanskelig livssituasjon (Andreassen et al., 2010). Dette kan v\u00e6re overgangsfaser som skilsmisser, arbeidsledighet, d\u00f8dsfall, osv. Raske og gode tiltak for denne s\u00e5rbare gruppen vil kunne hindre at disse utvikler kliniske psykiske lidelser. Statusrapportene (Clench-Aas et al., 2009; Nes & Clench-Aas, 2011) viste at totalt hadde 9 % (2005) og 7,5 % (2008) av befolkningen s\u00f8kt hjelp for psykiske problemer de siste 12 m\u00e5nedene. Blant personer med betydelige plager hadde 43 % s\u00f8kt hjelp for sine plager i 2005, mot under 33 % i Hovedsakelig skyldes nedgangen mindre bruk av andre hjelpere enn allmennlege, psykolog 15\n\n16 eller psykiater i de store byene. Dette kan tolkes som om terskelen er hevet og at f\u00e6rre s\u00f8ker hjelp p\u00e5 et lavere niv\u00e5, noe som er stikk i strid med intensjonen med Opptrappingsplanen. Det er samtidig et stort antall som ikke s\u00f8ker hjelp for sine problemer. Allmennlegene har kontakt med de fleste som s\u00f8ker hjelp, mens noen f\u00e6rre s\u00f8ker hjelp hos psykolog og psykiater. Dette er naturlig i forhold til m\u00e5ten helsesystemet er bygd opp, med f\u00e5 psykologer og nesten ingen psykiatere i prim\u00e6rhelsetjenesten. 9,4 % av befolkningen hadde helt eller delvis redusert arbeidsevne p\u00e5 grunn av sine psykiske plager i 2008, mens 8,2 % (mellom \u00e5r) var sykemeldt eller trygdet som en f\u00f8lge av psykiske problemer, mot hele 13 % i Forfatterne antyder at den relativt lave andelen i den siste studien kan skyldes seleksjonsbias og hukommelsesbias. Statusrapporten fra 2005(Clench-Aas et al., 2009) viser at Norge ligger helt i toppen i Europa i forhold til sykemeldinger og trygdesaker, og det er lett \u00e5 tenke seg at det reelle tallet er enda h\u00f8yere p\u00e5 grunn av at psykiske lidelser ofte underrapporteres (St.prp 1 ( )). Dette kan sees p\u00e5 flere m\u00e5ter. Det kan bety at helsevesenet er flinkere til \u00e5 se og akseptere psykiske lidelser som en legitim trygde- og sykdoms\u00e5rsak, men det kan og bety at helsevesenet i for liten grad klarer \u00e5 hjelpe mennesker som potensielt kunne st\u00e5tt i arbeid ( pga av mangler i hjelpeapparatet, og et arbeidsliv med utfordringer i forhold til tilrettelegging). Rapporten p\u00e5peker at OECD hevder at man \u00abmedikaliserer\u00bb arbeidsledighet og sosiale problemer i Norge, og at dette bidrar til lav arbeidsledighet og h\u00f8y medisinsk arbeidsuf\u00f8rhet her i landet. Dersom denne p\u00e5standen er korrekt, er det mulig \u00e5 anta at det eksisterer en hel gruppe personer som faller utenfor arbeid med psykiske vansker for godt, som med et mer optimalt og helhetlig behandlingssystem kunne kommet tilbake til arbeid. Mye tyder dessuten p\u00e5 at uf\u00f8repensjon innvilges raskere for psykiske lidelser enn for somatiske sykdommer, slik at psykiske lidelser medf\u00f8rer flere tapte arbeids\u00e5r andre sykdommer (Prop. 1 S, ) Legemiddelbruk I 2008 brukte totalt 4,6 % legemidler (legemidler brukt i forhold til psykiske lidelser omtales ogs\u00e5 som psykofarmaka) mot depresjon ukentlig eller oftere, mens 3,1 % brukte beroligende legemidler (Nes & Clench-Aas, 2011). I gruppen med betydelige psykiske plager var andelene henholdsvis 19 og 16 %, noe som betyr at de fleste med slike psykiske plager ikke bruker legemidler. Det er stigende grad av legemiddelbruk med alderen hos kvinner. Dette samsvarer med tallene fra 2005 (Clench-Aas et al., 2009). Det vil dog v\u00e6re interessant \u00e5 se om vi f\u00e5r en nedgang av legemiddelbruk som en f\u00f8lge av innskjerpede f\u00f8rerkortbestemmelser (Helsetilsynet, 2001) Sammensatte lidelser; risiko- og beskyttelsesfaktorer Om en person utvikler en lidelse, somatisk s\u00e5 vel som psykisk, avhenger (forenklet sett) av to ting; medf\u00f8dt s\u00e5rbarhet i form av gener og tilstedev\u00e6relse av negative risikofaktorer i milj\u00f8et (Clench- 16\n\n17 Aas et al., 2009). Psykiske lidelser kan b\u00e5de operere som en risikofaktor i seg selv, og som en konsekvens av andre risikofaktorer. De opererer som risikofaktor for somatisk sykdom og tidlig d\u00f8d (Mykletun et al., 2009), og som konsekvens av opphopning av negative livshendelser som samlivsbrudd, tap av arbeid, alvorlige \u00f8konomiske problemer og tap av n\u00e6re (Nes & Clench-Aas, 2011). Andre faktorer som har vist seg \u00e5 korrelere med psykiske lidelser er arbeidsledighet/ d\u00e5rlig arbeidsmilj\u00f8, lav sosio\u00f8konomisk status, innvandringsbakgrunn, manglende sosial st\u00f8tte/nettverk, sivilstand som enslig eller skilt og fysisk inaktivitet (Dalgard, 2006; Martinsen, 2000; Mykletun, 2009). Forebygging av psykiske lidelser skjer gjennom lignende mekanismer, men da med motsatt fortegn; som motstandsdyktighet eller beskyttelsesfaktorer. I tillegg er det et innviklet samspill mellom disse, noe som gj\u00f8r det vanskeliggj\u00f8r prediksjon av hvem som utvikler lidelser og hvordan de gj\u00f8r det. B\u00e5de akutte og kroniske risikofaktorer bidrar, men mange anser langvarige belastninger som mest negativt for utviklingen av psykiske lidelser (Helsedirektoratet, 2009b). Dessuten vil sannsynligheten for skjevutvikling \u00f8ke i takt med antallet risikofaktorer. Tidligere var det et klarere skille mellom psykiske og somatiske lidelser med to tilh\u00f8rende referansemodeller. Leger har tradisjonelt i stor grad brukt den biomedisinske modellen, hvor symptomer har en bestemt patologisk opprinnelse med en bestemt kur/behandling (se for eksempel Gunn & Blount, 2009). Dersom disse symptomkriteriene ikke fylles, vil man pr definisjon v\u00e6re frisk. I en slik tiln\u00e6rming vil behandler ha et stort ansvar for behandlingsresultat, uavhengig av motivasjon/samarbeid hos pasienten. Den andre tiln\u00e6rmingen, som f\u00f8rst ble presentert av Engel, beskrev hvordan en biokjemisk endring ikke direkte kan oversettes til en lidelse (Borrell-Carri\u00f3 et al., 2004). I stedet vil en rekke psykososiale komponenter modulere endringene slik at hver enkelt menneske f\u00e5r sin unike subjektive opplevelse. Herunder vil personens unike risiko- og beskyttelsesfaktorer spille en viktig rolle. Dette ser man for eksempel i Melzacks portkontrollteori om smerte (Melzack & Wall, 1996). Ogs\u00e5 innen den mer rene biomedisinske legemiddeltradisjonen ser man hvor viktig den subjektive opplevelsen har \u00e5 si for virkningen, gjennom placeboeffekten. Kulmineringen av denne, og andre teorier, kalles gjerne den biopsykososiale modellen. Typiske symptomer fremvist ved konsultasjoner i prim\u00e6rhelsetjenesten er brystsmerter, utmattelse, svimmelhet, hodepine, oppbl\u00e5sthet, ryggsmerter, kortpustethet, s\u00f8vnproblemer, magesmerter og nummenhet (Kroenke & Mangesldorff, 1989). Dette er veldig generelle symptomer med en rekke potensielle \u00e5rsaker. Ut i fra disse symptomene fant man at kun 15 % hadde funn av klar underliggende biologisk patologi. Det er lett \u00e5 tenke seg at mange personer som f\u00e5r beskjed om at de er friske (etter det biomedisinske dikotomiske systemet), hvor symptomene vedvarer, i liten grad 17\n\n18 vil f\u00f8le seg positivt m\u00f8tt. I en slik situasjon vil et n\u00e6rere samarbeid med helsepersonell innen mental helsefeltet kunne bidra til en mer holistisk ivaretakelse der den biopsykososiale modellen faktisk blir ivaretatt. Dette gjelder s\u00e6rlig for sammensatte lidelser og somatiserende/somatoforme lidelser. Tanken er at slike pasienter f\u00e5r sine (normale) somatosensoriske impulser forsterket gjennom en komplisert interaksjon mellom sansestimuli og langvarig negativ kognitiv prosessering med sterk emosjonell reaktivitet til stimuli (Nakao & Barsky, 2007). I korte trekk betyr dette at n\u00e5r mennesker knytter sterke negative tanker og f\u00f8lelser opp mot bestemte kroppslige fenomener, s\u00e5 vil intensiteten oppleves st\u00f8rre. Dette vil igjen kunne f\u00f8re til at oppmerksomheten ledes mot stimuli i st\u00f8rre grad, og denne vil forsterkes enda mer i en negativ spiral. Samtidig er det viktig at disse pasientene m\u00f8tes p\u00e5 at deres subjektive opplevelse er virkelig og basert p\u00e5 reelle kroppslige fenomener, slik at disse ikke avfeies som bare psykiske plager. Pasienter som ikke f\u00f8ler seg m\u00f8tt eller opplever mestring, fordi de ikke blir m\u00f8tt med en holistisk tankegang i helsevesenet, vil i st\u00f8rre grad kunne utvikle en slik negativ \u00abspiral\u00bb. For noen bunner dette ut i en somatoform lidelse med en opplevelse at de er avhengig av sterke smertedempende eller angstdempende medisin for \u00e5 h\u00e5ndtere sin hverdag. Legeforeningen (2009, s. 16) beskriver deres opplevelse av den nye hverdagen: Dagens folkesykdommer stiller nye faglige krav til helsetjenesten. Psykisk lidelse, KOLS, fedme og medisinsk uforklarte lidelser (MUPS) er eksempler p\u00e5 tilstander med betydelig lidelsestrykk der tradisjonelle medisinske forst\u00e5elses- og l\u00f8sningsmodeller kommer til kort. Samtidig gir nye og sammensatte lidelser som kronisk utmattelsessyndrom og eloverf\u00f8lsomhet store utfordringer. Ny forst\u00e5else og mer hensiktsmessige handlingsstrategier m\u00e5 utvikles og baseres p\u00e5 relevant forskning. Mange etablerte strategier for forebygging, behandling og tilfriskning utnytter pasientens egne krefter for lite, slik at helsetjenesten bidrar til medikalisering i stedet for mestring og selvstendighet. N\u00e5r allmennlegen iverksetter livsstilsintervensjon eller skal f\u00f8lge opp pasienter fra marginaliserte grupper, er det en vesentlig kvalitet p\u00e5 tjenestene at tyngdepunktet legges p\u00e5 mestring, og at man unng\u00e5r \u00e5 etablere en skyldf\u00f8lelse hos pasienten. Generalistfokus og helhetsperspektiv er n\u00f8dvendige forutsetninger for tjenester av god kvalitet. En nederlandsk studie (de Waal et al., 2008) viste at 1 av 6 p\u00e5 venterommet til en allmennlege hadde en somatoform lidelse, mens 1 av 13 enten hadde angsttilstander eller depresjon. Samme studie viste at personer med somatoforme lidelser hadde h\u00f8yere forbruk (opp mot 30 %) av prim\u00e6rhelsetjenester, selv om man korrigerte for angst og depresjon. I psykisk helsevern er behandlingen som regel et samarbeid mellom behandler og pasient, der pasienten i st\u00f8rre grad ansvarliggj\u00f8res for manglende samarbeid og bel\u00f8nnes for egen mestring (Gunn & Blount, 2009). Denne tankegangen m\u00e5 i enda st\u00f8rre grad inkorporeres i fastlegesentra. 18\n\n19 Fem flaskehalser Folkehelseinstituttets rapport (Mykletun et al., 2009) ser for seg fem flaskehalser i forhold til behandling av psykiske lidelser som alle kan relateres til Opptrappingsplanen og folkehelse: 1. \u00c5 f\u00e5 personer med psykiske lidelser til \u00e5 s\u00f8ke hjelp opp til halvparten med psykisk helseproblemer s\u00f8ker aldri hjelp. For \u00e5 sikre dette er det n\u00f8dvendig med s\u00e5 lett tilgjengelig psykisk helsehjelp som mulig og bedre opplysning, s\u00e6rlig med tanke p\u00e5 fysiske symptomer i forbindelse med psykiske lidelser. 2. \u00c5 redusere under behandling av syke og overbehandling av friske symptomene pasienter kommer med er i stor grad diffuse og generelle. \u00c5 skille somatiske fra psykiske plager p\u00e5 bakgrunn av disse er ofte veldig vanskelig, s\u00e6rlig fordi disse opptrer samtidig. 3. Allmennlegens verkt\u00f8ykasse som portvokter og som pasientenes f\u00f8rste m\u00f8te med hjelpeapparatet, vil fastlegefunksjonens kompetanse rundt diagnostisering, behandling og henvisning ofte v\u00e6re avgj\u00f8rende for videre forl\u00f8p. Hit kommer et stort spekter av psykososiale vansker; alt fra sorgarbeid, via lettere psykiske lidelser som angst og depresjon til alvorlige kroniske lidelser som schizofreni og personlighetsforstyrrelser, som alle krever forskjellige verkt\u00f8y. 4. Frafall fra behandling. Det har lenge v\u00e6rt kjent at pasienter med psykiske lidelser har stor grad av frafall, helt eller delvis (Baekeland & Lundwall, 1975). Frafall ved psykologisk behandling skyldes ofte egenskaper ved den terapeutiske alliansen og egenskaper ved terapeuten (f eks terapitype og terapitrening) i tillegg til egenskaper hos pasientene (f eks motivasjon og diagnose/alvorlighet) (Sharf, 2008). Bivirkninger av psykofarmaka er s\u00e6rlig grunn for dette, og tall viser for eksempel at 40 % av forskrevet antidepressiva aldri tas (Lingam & Scott, 2002). I stedet er det mange som foresp\u00f8r, men ikke f\u00e5r, psykologisk behandling (Layard, 2006; Levenson et al., 2003). Dette skyldes i stor grad at tjenesteapparatet fremdeles er for d\u00e5rlig organisert til \u00e5 kunne tilby alle slik behandling. Kapasitet i spesialisthelsetjenesten, tid og/eller kompetanse hos allmennlegen er typiske \u00e5rsaker. 5. Kvalitet p\u00e5 anvendt behandling. Opptrappingsplanen har bidratt med kvantitet i behandlingsapparatet, mens det fremdeles gjenst\u00e5r en del n\u00e5r det gjelder kvalitet p\u00e5 tjenestene. Det finnes en rekke behandlinger som fungerer (f eks Churchill et al., 2001; Cuijpers et al., 2009; Gloaguen et al., 1998; Hunot et al., 2007; Mead et al., 2008), men det er fremdeles for f\u00e5 som har tilgang til disse. Mye av dette skyldes antakelig den store friheten behandlere innen psykisk helse har til selv \u00e5 velge hvilke metoder de bruker, selv om noen behandlinger virker bedre enn andre. 19\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6252344b-08ce-4812-8ccd-0258e5e0550b"} +{"url": "http://jokernord.blogspot.com/2011/12/helgekos.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00059.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:25:36Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 4. desember 2011\n\n### Helgekos\n\n \n \nDette har v\u00e6rt en deilig helg, der jeg og ungene har kost oss sammen med gode venner, og til og med har bakt b\u00e5de lussekatter og pepperkaker, takket v\u00e6re driftige venninner av meg\\! :) \nDet ble til og med anledning til en aldeles fantastisk treretters middag hos en god venninne, som hadde dekket et av de fineste bordene jeg noensinne har sett\\! Slik nytelse blir man jo bare s\u00e5 glad av\\! :) \nN\u00e5 skal julemusikken p\u00e5 og kvelden nytes, f\u00f8r en travel uke st\u00e5r for tur\\! \n\u00d8nsker alle en fin adventskveld\\!\n\n10:37 \n\n \n#### 4 kommentarer:\n\n1. \n \n Hege4. desember 2011 kl. 10:59\n \n H\u00f8res ut som en fantastisk helg :)\n \n2. \n \n Hvite tulipaner5. desember 2011 kl. 10:04\n \n En herlig helg med andre ord:) \n \u00d8nsker deg en fin ny uke\\! \n Klem E\n \n3. \n \n Lisette6. desember 2011 kl. 11:39\n \n Takk for komentar inne hos meg;) har lagt meg som f\u00f8lger hos deg;)\n \n4. \n \n cathrine7. desember 2011 kl. 11:38\n \n Ser herlig ut\\! :) Takk for kommentar hos meg\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "17bf2b7f-f8cc-4878-a80c-dba391a2bd44"} +{"url": "https://toppdomener.wordpress.com/les-rapporten/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00667.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:06:56Z", "text": " Trenger Norge nye toppdomener? \n\n\n\n# Les rapporten og\u00a0innspillene\n\nArbeidsgruppen som har vurdert behovet for nye norske toppdomener la frem sin rapport 11. mars 2011 til samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.\n\n - **Last ned og les rapporten (pdf p\u00e5 Samferdselsdepartementets nettside)**\n - **Se pressemelding fra Samferdselsdepartementet**\n\nRapporten tar opp en rekke tema. Vi \u00f8nsket velkommen innspill om alle temaer, men i sammendraget av rapporten er det gitt fire tilr\u00e5dinger fra gruppen, som kan v\u00e6re s\u00e6rlig sentrale i den videre diskusjonen:\n\n> ***Om varemerker:** \u00abArbeidsgruppen mener at myndighetene b\u00f8r vurdere om det skal etableres et \"kontaktpunkt\" for n\u00e6ringslivet n\u00e5r det gjelder informasjon om ivaretakelse av varemerkeinteresser innenfor det nye gTLD regimet.\u00bb* (gTLD er for eksempel .com men ogs\u00e5 .museum)\n> \n> ***Om s\u00f8knad: \u00ab**Arbeidsgruppens konklusjoner vedr\u00f8rende behov og \u00f8nske om nye gTLDer tilsier at norske myndigheter b\u00f8r forberede og utarbeide policy og strategi for behandling av eventuelle fremtidige s\u00f8knader om registrering av nye gTLDer av nasjonal betydning.\u00bb*\n> \n> ***Om tildeling:** \u00abArbeidsgruppen har vurdert alternative tildelingsprosedyrer for eventuelle s\u00f8kere av nye gTLDer av nasjonal betydning. Arbeidsgruppen mener at den beste metoden for \u00e5 foreta en utvelgelse av aktuelle registerenheter for nye gTLDer av nasjonal betydning vil v\u00e6re gjennomf\u00f8ring av skj\u00f8nnhetskonkurranse.\u00bb*\n> \n> ***Om beslutningsmyndighet:** \u00abArbeidsgruppen mener at nasjonale myndigheter ved Samferdselsdepartementet b\u00f8r v\u00e6re \u00f8verste beslutningsmyndighet vedr\u00f8rende introduksjon av gTLDer av nasjonal betydning. \u00c5pningen for denne typen gTLDer b\u00f8r alltid vurderes p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5.\u00bb*\n\n**Frist for \u00e5 kommentere saken var 22. april 2011.**\n\n### 52 svar til *Les rapporten og\u00a0innspillene*\n\n1. Tilbaketr\u00e5kk: Internettnytt fra vestfronten (DNS-v\u00e5ren)\n\n2. Hallvor Engen sier:\n \n 18/04/2011, kl. 01:15\n \n Jeg f\u00e5r inntrykk av at f\u00e5 av de som kommenterer her har lest rapporten. Den m\u00e5 vel sies \u00e5 v\u00e6re relativt kritisk til om vi trenger nye topp-domener (TLDer) i lille Norge, med mindre ting endrer seg (selv om pressemeldingen dessverre ikke var det).\n \n De som er bakgrunnen for denne rapporten er arbeidet som ICANN driver med for \u00e5 \u00e5pne for flere topp-domener. Dette er noe Norge m\u00e5 forholde seg til p\u00e5 en eller annen m\u00e5te, og forslagene som arbeidsgruppen kommer med synes jeg er bra. Jeg mener at det beste hadde v\u00e6rt om disse eventuelle domenene kunne v\u00e6rt styrt p\u00e5 samme m\u00e5ten som .no er, men siden det dessverre ikke er mulig b\u00f8r man finne m\u00e5ter \u00e5 komme s\u00e5 n\u00e6r man kan.\n \n I tillegg til \u00e5 endre domeneforskriften, som m\u00e5 gj\u00f8res i forkant av en eventuell s\u00f8knad, b\u00f8r man som arbeidsgruppen sier ha en plan for hvordan man kan behandle en s\u00e5nn s\u00f8knad.\n \n Ellers m\u00e5 jeg (som jobber med IT og nettverk) bare oppmuntre Norske myndigheter til \u00e5 jobbe for \u00e5 kontrollere \u00e5 begrense TLD-er s\u00e5 mye som mulig, slik at vi ikke f\u00e5r mer forvirring enn h\u00f8yst n\u00f8dvendig. Et norsk domene b\u00f8r ende med .no, og s\u00e5 f\u00e5r man heller ta mer i bruk .oslo.no og lignende og gjerne ogs\u00e5 f\u00e5 mer fart p\u00e5 priv.no for privatpersoner.\n\n3. Andr\u00e8 sier:\n \n 09/04/2011, kl. 18:57\n \n Virker ikke som s\u00e5 mange her har lest rapporten, men det virker usansynlig at noen vil \n innf\u00f8re alle disse toppdomenene eller noen i det hele tatt da det er store kostnader og lite marked for det; noe som er konstantert i rapporten.\n \n Men en viktig ting diskusjonen burde ta opp er \u00e5pningen av .no domenene for alle som regjeringen har tenkt til \u00e5 gj\u00f8re i l\u00f8pet av 2011; b\u00e5de private og bedrifter. Dette er det viktigste temaet rundt dette og evt stoppe for \u00e5pning og bruke denne rapporten til \u00e5 skape et nytt privat norsk domenet og samtidig beholde .no domenets integritet.\n\n4. Janne M sier:\n \n 09/04/2011, kl. 12:48\n \n Det beste hadde vel v\u00e6rt om Norge kunne organisere sitt toppdomene p\u00e5 samme m\u00e5te som andre europeiske land, ved \u00e5 frigi .no slik at det er \u00e5pent for alle, ikke bare for Br\u00f8nn\u00f8ysundsregistrerte virksomheter. Denne innskrenkningen av valgfriheten gj\u00f8r at mange norske domeneeiere har .com, .net, .org osv, der det ville v\u00e6rt bedre og mer naturlig \u00e5 ha et .no-domene. \u00c5 opprette en hel del regionale toppdomener vil skape forvirring og kaos i det norske nettsamfunnet, og dermed bidra til det motsatte av orden, kontroll og kvalitetssikring, som er myndighetenes argumentasjon for \u00e5 opprettholde restriksjoner p\u00e5 .no.\n \n - Andr\u00e8 sier:\n \n 09/04/2011, kl. 18:45\n \n \u00ab. \u00c5 opprette en hel del regionale toppdomener vil skape forvirring og kaos i det norske nettsamfunnet, og dermed bidra til det motsatte av orden, kontroll og kvalitetssikring, som er myndighetenes argumentasjon for \u00e5 opprettholde restriksjoner p\u00e5 .no\u00bb\n \n Det vil skje i st\u00f8rre grad hvis man \u00e5pnet .no domene for alle. Hva tror du effekten av dette ville hatt p\u00e5 norske webbutikker med .no domener? Framtiden for de fleste bedrifter involverer internettets synlighet\\\\potensiale og skulle de konkurere med private om domener og sitte i samme gruppe? Det er en grunn til at feks gulesider har 2 kategorier; en for bedrifter og en for privatpersoner.\n \n Du burde reflektere litt f\u00f8r du konstanterer noe.\n \n En id\u00e8 kunne v\u00e6re \u00e5 lage et nytt norsk domene, feks .uno for Uregistrert norge da norske private ogs\u00e5 burde f\u00e5 tilgang til et norsk toppdomene.\n \n - Janne M sier:\n \n 15/04/2011, kl. 20:14\n \n Hva har effekten v\u00e6rt p\u00e5 svenske webbutikker ved at .se er \u00e5pent for alle? Jeg tror ikke de har lidd noen nevneverdig n\u00f8d. P\u00e5 den annen side kan denne restriksjonen p\u00e5 .no-domenet v\u00e6re et hinder for sm\u00e5skala n\u00e6ringsutvikling for entrepreneurer og innovat\u00f8rer som ikke (enda) har registrert seg i Br\u00f8nn\u00f8ysundregisteret. Disse m\u00e5 eventuelt teste ut sine forretningsideer under et utenlandsk domene, for s\u00e5 \u00e5 bygge seg opp p\u00e5 nytt med et annet domene under .no n\u00e5r de blir registrert. Derfor mener jeg at forsvarerne for sm\u00e5bedrifter og innovat\u00f8rer i Norge fremfor noen, burde v\u00e6re tilhengere av at .no \u00e5pnes for alle.\n\n5. Dag sier:\n \n 04/04/2011, kl. 23:56\n \n Hva skal vi med toppdomener? Hva skal vi med domene i det hele tatt? Vi kan vel likegodt fjerne .no og bare bruke .eu . Jeg er helt sikker p\u00e5 at vi kan f\u00e5 den av EU siden vi er de flinkeste i klassen (DLD).\n\n6. Knarf sier:\n \n 23/03/2011, kl. 19:15\n \n Dette er nok litt dumt. Men det jeg derimot tror kunne v\u00e6rt en god id\u00e9 er et eget toppdomene for statlige tjenester, slik som amerikanerne har .gov. Ellers syns jeg at vi skal beholde ting som det er. Toppdomene navn basert p\u00e5 distrikt/by'er blir for tungvindt. Dette vil f\u00f8re til:\n \n a. Forvirring om hvor en finner nettsiden. \n b. St\u00f8rre utgifter for alle bedrifter, ettersom n\u00e5 m\u00e5 plutselig alle bedrifter som f.eks. er i oslo skaffe seg et .oslo domene i tillegg til .no domenet sitt. Holder det ikke at man f.eks. har oslo.mittdomene.no eller mittdomene.no/oslo. Trenger vi virkelig mittdomene.oslo? \n c. Lengre epost addresser, enda en faktor som blir vanskeligere \u00e5 huske. Om en bedrift f.eks. kunne skulle registrere et .trondheim domene s\u00e5 vil det si at eposten m\u00e5 bli 7 tegn lengre enn om de hadde hatt et .no domene.\n\n7. Geir Arne sier:\n \n 23/03/2011, kl. 09:09\n \n Hvilke fordeler vil man ha ved \u00e5 etablere et mer stedsspesifikt toppdomene? Riktig nok kunne man vel f.eks. g\u00e5tt p\u00e5 peppes.stavanger hvis man ville ha pizza i Stavanger, men akkurat det l\u00f8ses vel helt greit ved \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 peppes.no og klikke seg videre derifra.\n \n Alle vil vel heller ikke tenke gjennom sine valg like n\u00f8ye. La oss for eksempel si at noen starter bedriften AltUt i Oslo og registrerer altut.oslo. Det viser seg at de ogs\u00e5 starter opp i Trondheim. Da vil bedriften kanskje v\u00e6re avhengig av \u00e5 ogs\u00e5 m\u00e5tte registrere altut.trondheim da innbyggerne i Trondheim ikke ser intuitiviteten i \u00e5 skrive altut.oslo.\n \n Er ikke ogs\u00e5 litt av poenget med Internett, at lokasjon ikke betyr like mye. Om bedriften du kontakter p\u00e5 internett ligger i Oslo eller Trondheim beh\u00f8ver vel egentlig ikke \u00e5 bety s\u00e5 mye, og domenenavnet kan vel defor godt v\u00e6re n\u00f8ytralt.\n\n8. Jon R sier:\n \n 22/03/2011, kl. 00:20\n \n Denne aprilsp\u00f8ken er enten alt for tidlig publisert, eller s\u00e5 er dette et ufattelig d\u00e5rlig forslag. \ud83d\ude42 \n Bedriftene jobber i dag hardt for \u00e5 opprettholde merkevaren sin i jungelen som finnes p\u00e5 nettet mht. \u00e5 beskytte sine domener, urler i web2.0 plattformer og navn i sosiale medier. Dette blir bare nok en ny kostnad som p\u00e5f\u00f8res bedriftene.\n \n Jobb heller med \u00e5 f\u00e5 bort begrensingen p\u00e5 20 domener pr. selskap, slik at et firma fritt kan registrere s\u00e5 mange domener de selv \u00f8nsker under .no. (Sitter du med et selskap som har 21 patenter, m\u00e5 du i dag i prinsippet droppe \u00e5 registrere domene p\u00e5 en av dem, siden man har denne begrensingen p\u00e5 maks antall domener)\n \n Om dagens begrensning p\u00e5 20 domener opprettholdes pr. selskap i tillegg til at det innf\u00f8res .by domener, skal det ogs\u00e5 bli artige tilstander n\u00e5r de nasjonale selskapene m\u00e5 registrere alle de lokale bynavn domenene. Da m\u00e5 de prioritere hvilke steder de skal \u00abkutte\u00bb ut, og dermed ogs\u00e5 miste rangering i feks. Google. (Alternativet blir da selvsagt \u00e5 spre domeneregisteringene sine p\u00e5 flere selskap for \u00e5 dekke inn det nye domene-behovet.)\n \n - Andr\u00e8 sier:\n \n 09/04/2011, kl. 18:52\n \n Du trenger en mer komplett l\u00f8sning enn dette. Det finnes allerede mange domenehaier der ute som har fyllt opp kvoten sin og bare venter p\u00e5 en \u00f8kning i maks antall.\n \n Jeg personlig syntes de burde redusere det til maks 10 domener og \u00e5pne for en mulighet til \u00e5 enkelt s\u00f8ke og f\u00e5 \u00f8kt maks antall avhengig av behov s\u00e5fremt man har en legitim grunn for det.\n\n9. Kenneth sier:\n \n 16/03/2011, kl. 01:27\n \n Tror det m\u00e5 v\u00e6re \u00e5ret dummeste forslag fra staten til n\u00e5 i \u00e5r. \n Det vil bli full forvirring og vanlige folk vet ikke hvordan dem finner vg eller google en gang, s\u00e5 hvordan skal dem da finne vg.oslo ? Det ser stygt ut, det vil skape hodebry for norid registrarer og er rett og slett un\u00f8dvendig bruk av v\u00e5re skatte betaler sine penger.\n \n Det er heller ingen andre land som har dette, hvorfor skal lille norge ha dette? Kanskje i USA kunne det v\u00e6rt noe\u2026\u2026.men NORGE\\!?\\! haha\n\n10. Hansson sier:\n \n 15/03/2011, kl. 16:34\n \n Helt un\u00f8dvendig \u00e5 innf\u00f8re dette. Hvis det gj\u00f8res m\u00e5 taket for antall domener per organisasjonsnummer opp, noe som igjen \u00f8ker sjansene for haivirksomhet. Driver man en virksomhet som har en del merkevarer \u00e5 beskytte, vil man i tillegg til \u00e5 kj\u00f8pe .no-domener for feilstavede varianter osv. ogs\u00e5 m\u00e5tte kj\u00f8pe en rekke lokal-domener for \u00e5 v\u00e6re sikre p\u00e5 at ingen andre f\u00e5r dem. Sl\u00f8sing av tid, penger, ressurser og ikke minst vanskeliggj\u00f8ring av Norids forvalteroppgave. Hvis noe skal gj\u00f8res n\u00e5 m\u00e5 det v\u00e6re \u00e5 sl\u00e5 hardt ned p\u00e5 domenespekulasjon og faktisk la organisasjoner/bedrifter som har behov for mer enn 20 domener p\u00e5 legitimt grunnlag f\u00e5 lov til dette uten \u00e5 m\u00e5tte trikse i gr\u00e5sonen gjennom \u00e5 opprette foreninger, DA-selskaper eller lignende.\n\n11. Trond sier:\n \n 15/03/2011, kl. 16:25\n \n Er dette aprilsnarr? Hvor mange tror du klarer \u00e5 skrive samferdselsdepartementet.kontinentalsokkelen p\u00e5 f\u00f8rste fors\u00f8k?\n\n12. Tonny sier:\n \n 15/03/2011, kl. 15:46\n \n Hva skal lille Norge med noe slikt? Stormannsgalskap eller hva er det? Kan noen forklare meg hva godt dette f\u00f8rer med seg for jeg har enda ikke h\u00f8rt noe. Har noen andre land pr\u00f8vd dette? Neppe, og med god grunn. Og s\u00f8keresultatene til Google vil komme til \u00e5 se rimelig h\u00e5rete ut haha. \n Tonny, QT Systems\n\n13. Torstein Opperud sier:\n \n 15/03/2011, kl. 15:27\n \n Syns dette h\u00f8res ut som en sv\u00e6rt d\u00e5rlig l\u00f8sning som garantert kommer til \u00e5 skape kaos og problemer b\u00e5de sikkerhetsmessig og rent praktisk. F.ex. \u2013 med mindre alle bedrifter registrerer ALLE varianter av \u00ablokaldomener\u00bb vil det skape voldsomme mengder fishingmuligheter\\!\n \n Hvis man skal gj\u00f8re noe s\u00e5nt, s\u00e5 legg heller til f.ex. \u00ab.priv.no\u00bb (for privatpersoner, ikke krav til org.nr, men kanskje f.ex. krav til personnr, med veldig lavt maxantall pr person for \u00e5 hindre hamstring og haivirksomhet), \u00ab.org.no\u00bb (for organisasjoner og foreninger) ogs\u00e5 videre. Men ikke for mange, det vil igjen bare skape kaos.\n\n14. Kjetil Pettersen sier:\n \n 15/03/2011, kl. 15:19\n \n Hvem skal bestemme om domenet .oslo skal tilfalle en domenehai, kommunestyret i tettstedet Oslo i Minnesota, USA eller Oslo by, Norge?\n \n - Torstein Opperud sier:\n \n 15/03/2011, kl. 15:30\n \n @kjetil: det er ikke snakk om \u00e5 la folk eie foreksempel \u00ab.oslo\u00bb \u2013 det er snakk om at man skal kunne registrere f.ex. \u00abdomenenavn.oslo\u00bb, tilsvarende som man n\u00e5 kan registrere \u00abdomenenavn.no\u00bb\n\n15. Morten M. sier:\n \n 15/03/2011, kl. 14:47\n \n fuck.\\[by\\]\n \n eneste morsomme med at mine skattepenger har g\u00e5tt til snitter og cola for gruppa som kom med denne rapporten, er at irc bnc\\`r kan f\u00e5 nye morsomme navn.\n \n idioti. dette ville \u00f8delagt mye. bare ser for meg bildekoren med internett adressa som folk skal notere: hermanbang.trondheim.no\n \n Men men, skal passe p\u00e5 \u00e5 registere meg et tullenavn, til en epost eller noe, det er nettopp dette folk kommer til \u00e5 bruke dette til. email@example.com\n\n16. Asbj\u00f8rn Ulsberg sier:\n \n 15/03/2011, kl. 13:35\n \n gTLD er en forferdelig d\u00e5rlig id\u00e9. Folk aner omtrent ikke hva et domene er for noe eller hvordan en URL er bygget opp, s\u00e5 innf\u00f8ring av enda flere alternative skrivem\u00e5ter vil bare f\u00f8re til st\u00f8rre forvirring. N\u00e5r \u00abgoogle.com\u00bb er et av s\u00f8keordene med h\u00f8yest s\u00f8kefrekvens p\u00e5 Google sier det seg selv at vanlige folk ikke har anelse om hva addresse-felt, URL eller domene er for noe.\n \n Jeg m\u00e5 sp\u00f8rre som flere andre: hvilket problem skal dette l\u00f8se? Her h\u00f8res det ut som om noen har en \u00abl\u00f8sning\u00bb p\u00e5 s\u00f8ken etter et problem. Med mindre problemet her kan defineres som \u00abdomenehaier har et for lite basseng av domener \u00e5 bade i\u00bb, eller \u00abnordmenn utsettes i for liten grad for phising og svindel\u00bb kan jeg ikke skj\u00f8nne at det er noe problem her som m\u00e5 l\u00f8ses i det hele tatt. Og uten problem, hva i all verden skal vi da med en \u00abl\u00f8sning\u00bb?\n \n Nei, ICANN klarer utmerket godt \u00e5 \u00f8delegge DNS og tjene penger p\u00e5 nye, ubrukelige TLD-er uten hjelp fra Samferdselsdepartementet og NORID.\n\n17. henrik sier:\n \n 15/03/2011, kl. 12:12\n \n Som registrar \u00f8nsker jeg denne endringen velkommen, tror at veldig mange i norge sikkert kunne tenke seg f.eks .oslo og .bergen \n blir sikkert en voldsom ettersp\u00f8rsel p\u00e5 denne type domener, hvor man tidligere registerte et .no og ymse andre .com .net .org, hvor man n\u00e5 sannsynligvis vil f\u00e5 bestillinger p\u00e5 alle kommunener, byer og tettsteder i norge samtidig\n \n Er det en tanke at \u00e5 f\u00e5 et produkt hos norid som gj\u00f8r at man kun registerer og dermed f\u00e5r registert det p\u00e5 alle gTLD i samme rutine? eks: \n firma.no \n firma.oslo \n firma.bergen\n \n Mange har jo allerede 20 domener registert p\u00e5 sitt org nr og vil dermed ikke f\u00e5 muligheten til \u00e5 registere ytterligere domener p\u00e5 samme org nr. Vil det kanskje v\u00e6re en ide \u00e5 endre denne verdien for denne type domener? s\u00e5nn at v\u00e5res kunder slipper \u00e5 registere fiktive underfirmaer i brreg for \u00e5 kunne registrere 20 nye gTLD domener?\n\n18. Andr\u00e8 sier:\n \n 14/03/2011, kl. 21:32\n \n Dette vil bare ta vekk fra seri\u00f8siteten fra .no domenet. Akkurat som et bedrifts navn ikke kan registreres 2 ganger pga orginalitet, s\u00e5 burde ikke et norsk domene kunne registreres 2 ganger.\n \n Det eneste jeg ser som kunne v\u00e6re fornuftig er \u00e5 beholde .no domenet for bedrifter med organisasjonsnr og \u00e5pne for et nytt norskregistrert toppdomene rettet mot privat personer. Men jeg tror det er viktig \u00e5 beholde firma kravet for \u00e5 kunne registrere seg p\u00e5 et .no domene, dette for \u00e5 beholde integreten til domenet og hindre private svindlere til \u00e5 starte fake webshops og utnytte .no domenets troverdighet. Det ville v\u00e6rt \u00f8deleggende for norske webbutikker \u00e5 gj\u00f8re noe annet.\n \n - Richard sier:\n \n 15/03/2011, kl. 14:42\n \n Dette h\u00f8rtes veldig fornuftig ut. St\u00f8tte dette.\n \n Har alltid lurt p\u00e5 hvorfor ikke Norge har gjort som f.eks England. \n De har som kjent co.uk, der co st\u00e5r for \u00abbedrifter\u00bb. \n Da vi ikke innf\u00f8rte dette fra starten av b\u00f8r vi la .no v\u00e6re for bedrifter. \n Og heller som du sier innf\u00f8re f.eks: .privat.no for de private.\n\n19. Magnus sier:\n \n 14/03/2011, kl. 18:57\n \n Befolkningen vil ikke skrive lengre og lengre domenenavn\\! \n Domenenavnene m\u00e5 bli kortere, ikke lengre.\n \n Ingen vil skrive http://www.trollaplatformen.kontinentalsokkelen \n F\u00e5 heller tak i noen korte domenenavn som .nor/.hed/.opp/sofjo\\!\n\n20. Ole-Christian Torheim sier:\n \n 14/03/2011, kl. 18:18\n \n .stryn eller .sognogfjordane hadde jo vor koselegt \u00e5 ha. Det domenet hadde eg kj\u00f8pt ^^.\n \n - henrik sier:\n \n 15/03/2011, kl. 11:18\n \n top domene f\u00e5r du vel ikke kj\u00f8p \n .stryn = ikke mulig \u00e5 registere \n jegbori.stryn = vil bli mulig \u00e5 registere\n\n21. Kenneth sier:\n \n 14/03/2011, kl. 18:09\n \n Hva i huleste er vits med flere forvirringer og nye endelser p\u00e5 domenenavn? \n Det er bare tull \u00e5 bruke tid p\u00e5 slik og jeg kan vedde at det ikke er mange av disse endelsene som kommer til \u00e5 bli brukt i det hele tatt\\!\n \n Sl\u00f8sing av tid og penger til skattebetalere\\!\n\n22. dagtveit sier:\n \n 14/03/2011, kl. 17:16\n \n At kleppa gj\u00f8r en god jobb, ja det var \u00e5rets sp\u00f8k, bare se p\u00e5 veinettet \\!\\!\\!\\!\n \n men ja helt enig at at vi trenger absolutt ingen mer forvirring i internet strukturen, bruk heller sub domener slik som tidligere foresl\u00e5tt. Det viser jo helt klart og tydeligt at de aner ikke hva de snakker om. quote tidligere utsang om hiarki strukturen til dns\n\n23. Niklas sier:\n \n 14/03/2011, kl. 16:49\n \n En ting som er verd \u00e5 tenke over er: Trenger vi dette? \n Jeg sliter ofte med sider jeg skjeldent bruker \u00e5 huske om det var .com .net eller .org, virker som dette er \u00e5 skape nye problemer uten noe reelt behov. For den allmenne internettbrukeren vil dette \u00e5pne for to nye problemer: \n 1\\. \u00c5 huske hvilke tld siden ligger p\u00e5. \n 2\\. Scamming / Phishing \u2013 Dette vil \u00e5pne for mange nye phishing kombinasjoner av domener som kan brukes til \u00e5 svindle kunder, i tillegg til at det blir vanskeligere for kunden \u00e5 vite om han / henne er p\u00e5 riktig side eller p\u00e5 en falsk. Hvordan skal en allminnelig bruker vite om feks facebook.oslo (for \u00e5 ta ett eksempel) er en ekte side eller en side laget for \u00e5 stjele facebook brukeren din?\n \n Dette kan \u2013 hvis det blir gjennomf\u00f8rt \u2013 f\u00f8re til at firma m\u00e5 reservere mange flere tld'er for \u00e5 sikre kundene sine mot phising (statoil.oslo statoil.nordskjo (eller .nordskj\u00f8?) statoil.olje) uannsett blir ikke dette noe positivt for forbrukeren.\n\n24. \u00d8yvind Berg sier:\n \n 14/03/2011, kl. 15:32\n \n Det b\u00f8r arbeides med \u00e5 f\u00e5 fjernet hele m\u00e5ten adresseringen p\u00e5 nettet skjer p\u00e5. \n http:// og www er jo utdaterte m\u00e5ter og b\u00f8r erstattes av noe nytt, det samme gjelder \n toppdomener, \u2013 f\u00f8r man har redesignet hele nettet b\u00f8r man beholde de gamle landskodene som gir en indikasjon p\u00e5 hvor og hvem en nettside er knyttet til. \n Kanskje man skulle bli kvitt . (dot)\n\n25. Torgeir sier:\n \n 14/03/2011, kl. 07:56\n \n Til alle som mener at nye gTLDer ikke er en god ide.\n \n Det er en prosess p\u00e5 dette i ICANN og de kommer uansett, rapporten som er p\u00e5 \u00abh\u00f8ring\u00bb her handler om norges \u00aboffisielle\u00bb forhold til nye gTLDer. Med andre ord, skal man, og evt. hvordan, \u00e5pne for registering av .oslo, .norway osv.\n \n Dersom Statoil og Telenor skulle \u00f8nske \u00e5 registere .statoil og .telenor vil de nok kunne gj\u00f8re det innen for regimet som etableres av ICANN.\n\n26. H\u00e5kon L\u00f8vdal sier:\n \n 14/03/2011, kl. 03:37\n \n Hvis \u00ab.oslo\u00bb er l\u00f8sningen, hva er da problemet og hva er \u00e5rsaken?\n \n Tillegg av flere \u00abnye\u00bb toppniv\u00e5domener er en d\u00e5rlig ide som dukker opp med jevne mellomrom. Jo flere domener som finnes, jo mere penger kan ICANN tjene, s\u00e5 de har desverre de senere \u00e5rene \u00e5penlyst g\u00e5tt inn for \u00e5 rassere DNS for egen vinnings skyld med \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 lage s\u00e5 mange TLD som mulig. Det er ikke s\u00e5 tydelig \u00e5 se hva som skulle v\u00e6re motivasjonen for disse nye norske forslagene, men manglende kunnskap og forst\u00e5else er vel ikke s\u00e5 usannsynlig.\n \n For dette er helt i strid med hvordan DNS er tenkt \u00e5 virke. For \u00e5 sitere RFC 1591\n \n > 2\\. The Top Level Structure of the Domain Names\n > \n > In the Domain Name System (DNS) naming of computers there is a \n > hierarchy of names. The root of system is unnamed. There are a set \n > of what are called \u00abtop-level domain names\u00bb (TLDs). These are the \n > generic TLDs (EDU, COM, NET, ORG, GOV, MIL, and INT), and the two \n > letter country codes from ISO-3166. It is extremely unlikely that \n > any other TLDs will be created.\n \n For alle som synes nye toppniv\u00e5domener kunne v\u00e6re en grei ide, finn fram et blankt A4 ark, legg det p\u00e5 langs del inn i fire kolonner. P\u00e5 toppen av hver av dem skriv inn henholdsvis \u00abHva er problemet?\u00bb, \u00abHva er \u00e5rsaken?\u00bb, \u00abHva kan gj\u00f8res?\u00bb og \u00abHvem skal gj\u00f8re det?\u00bb.\n \n Du kan starte med \u00e5 fylle inn \u00abflere norske TLD\u00bb i hva kan gj\u00f8res kollonnen siden du allerede har bestemt deg for l\u00f8sningen. Kollonnen med hvem er ikke s\u00e5 viktig i denne diskusjonen, men pr\u00f8v \u00e5 virkelig sette deg inn i problemstillingen og fyll inn for problem og \u00e5rsak.\n\n27. nymous sier:\n \n 13/03/2011, kl. 22:37\n \n \u00abP\u00e5 ICANN m\u00f8tet i Seoul i 2009 opplyste WIPO at man antar at hele 90 % av dagens \n domeneregistreringer fra varemerkeinnehavere er s\u00e5kalte defensive registreringer50, alts\u00e5 at \n registreringen foretas for \u00e5 hindre tap av rettigheter eller misbruk av varemerker. Defensive \n registreringer betyr penger til ICANN, registrarene og registreringsenhetene, men vurderes \n som negativt for domenemarkedet som helhet.\u00bb\n \n Flere gTLD vil med andre ord v\u00e6re en ekstra skjult beskatning av befolkningen, \n i likhet med innf\u00f8ringen av DLD (som medf\u00f8rer kunden en ekstra kostand)\n \n S\u00e5 AP og H\u00f8yre stemmer sikkert for dette.\n \n Innf\u00f8res dette kommer iallefall jeg til \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 sikre meg en hel masse store domener, som vg. variantene nrk. variantene db o.l.\n\n28. B\u00e5rd sier:\n \n 13/03/2011, kl. 12:13\n \n Markedsmessig \u00e5pner jo dette for geografisk segmentering av sitt produkt eller sin tjeneste, dersom befolkningen l\u00e6rer seg \u00e5 utnytte dette.\n \n Legger man klare f\u00f8ringer for hvem som f\u00e5r slike domener, kan dette v\u00e6re et konstruktivt forslag \u2013 man kan se for seg et slags geografisk segmentert web, der sm\u00e5 bedrifter med lite geografisk nedslagsfelt kan komme seg frem tydligere. Hvis man i tillegg kunne laget en slags indeksering av hvert enkelt toppdomene, kan dette v\u00e6re en slags startportal for lokale tjenester.\n \n Dette kan p\u00e5 mange m\u00e5ter v\u00e6re en liten hjelpende h\u00e5nd til sm\u00e5 n\u00e6ringsdrivende som sliter med handelslekkasje, fortrinnsvis i bygdenorge og kan v\u00e6re et tiltak mot nedleggelser \u2013 uten at det koster regjeringen s\u00e6rlig mye.\n \n Bare en tanke, uten \u00e5 si at dette er en eksepsjonell ide, men jeg tror det kan v\u00e6re et marked s\u00e5 langt man legger forutsetningene til rette.\n \n - nymous sier:\n \n 13/03/2011, kl. 22:29\n \n Et market for domenetyver ja.\n \n Jeg selger cola i troms\u00f8, s\u00e5 jeg skal ha cola.troms\n \n jeg selger vg i finnmark, s\u00e5 jeg skal ha vg.finnmark\n \n nei d\u00e5rlig ide\n \n Neineineinei\n \n Samferdselsdepartementet burde kanskje heller bruke tiden sin p\u00e5 \u00e5 l\u00f8se ipv4/6 problematikken istedenfor \u00e5 komme med elendige ideer..\n \n - H\u00e5kon L\u00f8vdal sier:\n \n 14/03/2011, kl. 04:30\n \n B\u00e5rd, jeg har en f\u00f8lelse av at du kanskje ikke har s\u00e5 lang erfaring med domener og s\u00e5nn, men kanskje jeg tar feil, s\u00e5 det hadde v\u00e6rt greit \u00e5 f\u00e5 avklart noen sp\u00f8rsm\u00e5l.\n \n > Markedsmessig \u00e5pner jo dette for geografisk segmentering av sitt produkt eller sin tjeneste, dersom befolkningen l\u00e6rer seg \u00e5 utnytte dette.\n \n Hvilken magi har du i ermet for \n at \u00abbefolkningen l\u00e6rer seg \u00e5 utnytte dette\u00bb? Her er jeg helt blank p\u00e5 hvordan dette skulle skje. \n Min mening er at dette er \u00f8nsketenkning uten rot i virkeligheten, men jeg \n har tatt feil mange ganger f\u00f8r og er ikke fremmed for \u00e5 kunne endre mening \n som f\u00f8lge av fornuftige motargumenter, \n s\u00e5 jeg er oppriktig interessert i \u00e5 h\u00f8re om hvordan du ser for det at dette skulle \n oppfylles.\n \n For basert p\u00e5 tidligere erfaring med de nye TLDene fra 2000 (aero, biz, coop, info, museum, name og pro), hvor mange av disse har ikke floppet? Svaret er ingen. Best ut kommer .info som har noen ytterst f\u00e5 seri\u00f8se webtjenere av betydning (kommer bare p\u00e5 http://www.eclipse.info i farten), men resten av info-land er et ganske utrygt landskap.\n \n Sitat fra The top 5 TLD flops, ever\n \n > Introduced in 2001 as an alternative to .com, .info is a failure for a number of reasons. Though it is one of the most popular TLDs with 5.2 million registrations, its small renewal fee has made it a haven for the worst of the worst \u2013 spam, phishing, and malware. According to a 2007 report issued by McAfee, 7.5% of the sites on the .info TLD contain dangerous or unwanted content.\n \n - H\u00e5kon L\u00f8vdal sier:\n \n 14/03/2011, kl. 04:34\n \n Feil link til eclipse plugins, den skulle v\u00e6re http://www.eclipse-plugins.info/.\n\n29. Marius J sier:\n \n 13/03/2011, kl. 11:58\n \n Jeg skal ikke p\u00e5berope meg at jeg kan s\u00e5 mye om domener/internett. Men slik jeg forst\u00e5r det er det snakk om \u00e5 bytte ut .no-domenet med mer regionale/lokale domener tilpasset sted, bransje osv. Da tenker jeg; Hva er vitsen med det? \n Er det ikke mye bedre \u00e5 beholde domenet vi har, alts\u00e5 .no \u2013 ogs\u00e5 heller legge til dette lokale domenet foran .no i nettadressen. Alts\u00e5 noe slik som: http://www.vitenskapsmuseet.trondheim.no, eller http://www.turistinfo.oslo.no \n P\u00e5 den m\u00e5tyen vil bokstavene etter det siste punktumet alltid representere landet, og det som st\u00e5r f\u00f8r punktumet kan representere region/fylke/by eller hva man m\u00e5tte \u00f8nske. P\u00e5 den m\u00e5ten vil det aldri v\u00e6re tvil om domenets opphav (land) samtidig som det ogs\u00e5 fortelles n\u00e6rmere om tilh\u00f8rlighet\u2026\n \n - nymous sier:\n \n 13/03/2011, kl. 22:26\n \n dette er allerede mulig og har v\u00e6rt mulig lenge\u2026.og blir ogs\u00e5 brukt i praksis\u2026\n\n31. svein sier:\n \n 12/03/2011, kl. 21:13\n \n Bortsett fra gjerne et fornuftig toppdomene for privatbruk ser ikke jeg behovet for at lille norge skal ha flere.\n\n32. Stephan Nedregaard sier:\n \n 12/03/2011, kl. 17:07\n \n Jeg tror ikke dette spiller noen rolle \u2014 de blir om innf\u00f8rt sikkert akkurat like effektive som .us i USA \u2014 som du knapt ser brukt fordi alle antar at man skal skrive .com.\n \n Man har n\u00e5 l\u00e6rt brukerne de nasjonale domenene (.no, .co.uk, .se, .dk osv.) og \u00e5 avl\u00e6re koblingen mellom .no og norske domener virker regelrett idiotisk for meg.\n \n Merk at jeg ogs\u00e5 var skeptisk til .museum og andre tilsvarende og fortsatt er \u2014 hvor mange tror dere g\u00e5r til coop.co.uk i forhold til co-operative.coop for eksempel?\n \n I konklusjon \u2014 bortkastet tid og ressurser og tidligere eksperimenter viser at ingen kommer til \u00e5 bruke dem selv om innf\u00f8rt.\n\n33. Ivar sier:\n \n 12/03/2011, kl. 14:51\n \n Jeg er en reaksjon\u00e6r IT-ingeni\u00f8r som er skeptisk til alle former for nyvinning, og jeg sv\u00e6rt imot\\!\n \n - Ove Gram Nipen sier:\n \n 13/03/2011, kl. 23:06\n \n Jeg vil bare minne om at DNS er et hierarkisk system. Det inneb\u00e6rer at domener av *nasjonal* betydning for Norge skal samles under toppdomenet for Norge, `.no`. Dersom man lager nye toppdomener for `.oslo` eller `.bergen`, saboterer man dette hierarkiet.\n \n Jeg vil ogs\u00e5 minne om at den hierarkiske oppbygningen av domenenavn er med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det lettere \u00e5 forst\u00e5 konteksten til et domenenavn. For eksempel kan man lese ut fra domenenavnet at amazon.com er en internasjonal bedrift, at stanford.edu er en undervisningsinstitusjon og at regjeringen.no er den *norske* regjeringen, ikke f.eks. den svenske. Dersom man registrerer et domenenavn under feil toppdomene, f.eks. regjeringen.com, sender man *helt* feil signaler, og nettstedets kontekst og natur blir misoppfattet.\n \n Man b\u00f8r derfor tenke seg sv\u00e6rt n\u00f8ye om f\u00f8r man innf\u00f8rer nye toppdomener. Eksempelet fra rapporten, `.oslo`, er i mine \u00f8yne et meget d\u00e5rlig valg. Det bidrar til \u00e5 flate ut og \u00f8delegge den hierarkiske oppbygningen til DNS, siden oslo h\u00f8rer inn under norge, og f\u00f8lgelig b\u00f8r hete oslo.no.\n \n Selve sp\u00f8rsm\u00e5let i seg selv \u2013 \u00abnye toppdomener av nasjonal betydning\u00bb tyder i mine \u00f8yne p\u00e5 at oppdragsgiver ikke har forst\u00e5tt den hierarkiske naturen til DNS.\n \n I tillegg stiller jeg meg bak kritikken ang\u00e5ende defensive registreringer.\n\n34. Stian Johansen sier:\n \n 12/03/2011, kl. 12:19\n \n Jeg ser ingen positive sider med \u00e5 innf\u00f8re flere gTLDer overhode. Et mer fragmentert verdensvev og mer forvirring for brukere. Elendig p\u00e5funn.\n\n35. Christoffer sier:\n \n 12/03/2011, kl. 10:15\n \n Jeg er en ingeni\u00f8r med 15+ \u00e5rs fartstid i IT-feltet, og jeg m\u00e5 rett og slett sp\u00f8rre meg selv: Er dette seri\u00f8st ment? For meg virker det som et veldig d\u00e5rlig forslag:\n \n \u2013 Hvis alle land skal opprette toppdomener for alle st\u00f8rre byer vil hele konseptet med toppdomene miste sin mening. Hva med Newcastle? Det finnes en stor by i Australia som heter det, men ogs\u00e5 i England. En kan like s\u00e5 godt \u00e5pne for \u00e5 registrere akkurat det domene man vil, uten noen kontroll p\u00e5 toppdomene.\n \n \u2013 Jeg har et kommersielt domene som ikke ender p\u00e5 .com eller .no og det har fungert veldig d\u00e5rlig. Folk fleste skj\u00f8nner ikke at det er en URL uten at jeg skriver http:// foran, og knapt da. Selv n\u00e5r de skriver ikke URL'en, er det mange som skriver .com bak (jeg har dette domenet ogs\u00e5, og videresender trafikken), fordi de tror det alltid skal st\u00e5 det. \u00c5 ha s\u00e5 mange toppdomener vil bare forvirre og skape flere problemer enn det l\u00f8ser.\n \n \u2013 Apropos det siste \u2013 l\u00f8ser dette i det hele tatt noen problem? Jeg kan faktisk ikke se noen som helst fordel med \u00e5 innf\u00f8re s\u00e5 magne toppdomener.\n\n36. Ano sier:\n \n 11/03/2011, kl. 21:09\n \n Flere toppdomener i norge er en helt idiotisk ide og en sikker m\u00e5te \u00e5 fragmentere nettet enda mer p\u00e5. \n Man blir mer avhengig av s\u00f8kemotorer for \u00e5 finne riktig side, og sjangsen for at domenehaier har stj\u00e5let et lignende domene blir st\u00f8rre. \n ( ref f.eks: norway-cup.no norwaycup.no etc)\n \n Skal man til universitetet i troms\u00f8 skal man da til uit.no eller uit.troms\u00f8 ? \n eller uit.troms ?\n \n Kan dere ikke heller jobbe for ordentlig \u00e6\u00f8\u00e5 st\u00f8tte i domener, samt st\u00f8tte for samiske tegn ? Eller presse p\u00e5 for IPv6 st\u00f8tte.\n \n Blir litt irritert jeg..\n \n - Martin N sier:\n \n 13/03/2011, kl. 12:06\n \n Enig 100% \ud83d\ude42\n \n - Kenneth Nordahl sier:\n \n 14/03/2011, kl. 08:48\n \n Jeg er helt enig i ditt forslag til prioritering.\n \n Jeg synes dog at ICANN skal \u00e5pne for salg av .{noe} for r\u00e5priser. Deretter kan de bruker overskuddet til Internett tilgang i fattige land + bedre infrastruktur mellom kontinenter.\n\n37. Anders jacobsen sier:\n \n 11/03/2011, kl. 19:52\n \n Nye toppdomener kun for norge virker som en noe omstendelig og uryddig l\u00f8sning. I tillegg til internasjonal motstand fra andre land, kan jeg ikke se hva disse domenene ville tilf\u00f8re dagens loesning:\n \n UNINETT / NORID forvalter vitterligen et sett av norske, geografiske domenenavn allerede: man kan registrere {navn}.{sted}.no hvor {sted} kan v\u00e6re alle fylker eller tettsteder med mer enn 5000 innbyggere?\n \n Mer info: http://www.norid.no/regelverk/vedlegg-a.html\n \n - Pelle sier:\n \n 13/03/2011, kl. 11:53\n \n Det hadde v\u00e6rt fantastisk om noen tok ansvar og fjernet kleppa. Det er rett og slett terror at s\u00e5nne som henne faktisk blir stemt inn i en nasjonalforsamling. Utrolig og nedverdigende.\n \n - Martin N sier:\n \n 13/03/2011, kl. 12:04\n \n Hei \n For det f\u00f8rste er dette ikke rette plassen \u00e5 komentere om kleppa eller senterpartiet skal v\u00e6re med i regjeringen eller stortinget, men s\u00e5 lenge norge er et demokratisk styrt land, s\u00e5 er det flertallet som bestemmer hvem som skal in i stortinget, s\u00e5 hun ble hun valgt til \u00e5 v\u00e6re med i stortinget. \n snart nytt stortings valg stemm\\!\\!\n \n men hva er det egentlig som er s\u00e5 galt med kleppa? jeg er politisk uenig med henne men alikevel som sammferdelsminister er hun dyktig\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3d908a8-fda1-4af4-91d2-970b4e11a718"} +{"url": "http://www.philips.no/c-p/R6L4B_10/longlife-batteri", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00285.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:07:37Z", "text": " - ### H\u00f8ykvalitets sinkkloridteknologi sikrer lang levetid\n \n H\u00f8ykvalitets sinkkloridteknologi sikrer lang batterilevetid n\u00e5r den brukes i produkter med lavt str\u00f8mforbruk.\n\n - ### Philips ZnC-batterier inneholder 0\u00a0% skadelige tungmetaller\n \n Disse Philips-batteriene er garantert uten skadelige tungmetaller som kadmium og kvikks\u00f8lv.\n\n - ### Batteriet holder seg bruksklart i opptil tre \u00e5r\n \n Alle batterier taper energi n\u00e5r de ikke er i bruk. Vi garanterer at batteriet inneholder minst 80 % av den opprinnelige kraften f\u00f8r \"best f\u00f8r\"-datoen.\n\n - ### Farger gj\u00f8r gjenkjenningen av batterist\u00f8rrelsen enklere\n \n Vi bruker fargekoding for batterist\u00f8rrelser i henhold til bransjestandarder for \u00e5 gj\u00f8re gjenkjenningen av vanlige batterist\u00f8rrelser enklere.\n\n - ### Lettfattelig veiledning med symboler\n \n Universelle symboler p\u00e5 emballasjen forklarer hvordan og hvor batteriet kan eller b\u00f8r brukes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b01d9015-0f02-4663-a475-9551426f963a"} +{"url": "http://docplayer.me/3873898-Smart-farms-syn-pa-muligheter-i-asia-og-afrika-av-bjorn-aspoy.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:10:56Z", "text": "# Smart Farms syn p\u00e5 muligheter i Asia og Afrika. av Bj\u00f8rn Asp\u00f8y\n\n18 Myanmar Etter 2 turer n\u00e5 i vinter s\u00e5 vurderes dette som litt for tidlig enda. Her m\u00e5 det gj\u00f8res en god del mer arbeid fra v\u00e5r side. Vi vet at de er et stort potensiale/gode muligheter, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder dyrking, innlandsmarked og eksport. Men der er d\u00e5rlig infrastruktur. Politisk urolig. Og skal en lykkes her s\u00e5 m\u00e5 en ha den rette partner vi kan stole p\u00e5. 18\n\n19 Vi har hatt stort utbytte av Norad sitt BMM program kun sett p\u00e5 et f\u00e5tall av mulige land, men det er mange land p\u00e5 disse to kontinenter med stort potensiale 19\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56c8f900-5036-40af-b75e-85a851309ec7"} +{"url": "http://tanteconstanse.blogspot.com/2012/11/en-sokk-her-og-en-sokk-der.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00203.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:32Z", "text": "## tirsdag 6. november 2012\n\n### En sokk her og en sokk der\n\n\u00a0\n\nJeg har f\u00e5tt ferdig et par sokker som jeg har strikket p\u00e5 siden i sommer - endelig\\!\n\nS\u00e5 fant jeg en annen\u00a0p\u00e5begynt sokk fra\u00a0i fjor\u00a0og forbarmet meg over den,\n\ns\u00e5\u00a0n\u00e5\u00a0har den blitt til\u00a0en og en halv sokk\\!\n\n\u00a0\n\u00a0- det er h\u00e5p\\!\n\n\u00a0\u00a0Jeg hekler videre p\u00e5 pleddet, og det blir jeg s\u00e5 forn\u00f8yd med\\!\n\nElsker disse fargene\\!\n\n\u00a0\n\n\n\n\u00a0\n\nN\u00e5r jeg skifter farge s\u00e5 ofte er det veldig hensiktsmessig \u00e5 hekle tr\u00e5dskiftene inn etterhvert.\n\nDa blir det ingen tr\u00e5der \u00e5 feste\\! Kun den ene siste tr\u00e5denden\\!\n\n\u00a0\n**Sokker:**\n\n****\u00a0\n\n**M\u00f8nster:** Ingen formell. La opp\u00a056 m, 8 cm ribb, 12 cm glattstrikk, h\u00e6l jeg l\u00e6rte av mor, glattstrikk til\u00a0passe\u00a0lende og\u00a0avfelling. ;)\n\n**Garn:** Regia\n\n**Pinner:** 2,5 mm settpinner.\n\n**Vekt:** 60 gr\n\n**Str:** 38\n\nN\u00e5 sn\u00f8r det jammen her igjen\\!\n\nJeg som trodde vinteren ga seg fort ;)\n\nMen det\u00a0var vel for mye \u00e5 h\u00e5pe p\u00e5.\n\n\u00a0\n\n\u00d8nsker dere en fin uke\\!\n\n\u00a0\nTante Constanse kl. \n\n11:45 \n\n#### 1 kommentar:\n\n1. \n \n DoktorIngrid6. november 2012 kl. 19:01\n \n Kjempefine farger, b\u00e5de p\u00e5 sokker og teppe :-)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fbd06344-1ea3-4639-b204-0841bf60a5f1"} +{"url": "http://docplayer.me/4148158-Granskningen-av-troms-kraft-gjennomforing-utfordringer-og-resultater.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:47:22Z", "text": "# Granskningen av Troms Kraft: Gjennomf\u00f8ring, utfordringer og resultater\n\n16 Forst\u00e5 mandattemaene og helheten av TK tidlig. Virkemidler: Identifisere relevante dokumenter f.eks. styrem\u00f8teprotokoller for innlegging i TK-databasen. Lese disse og registrere hva som kunne v\u00e6re viktig relativt til mandattemaene. Samlet: Noen tusen dokumenter. Uformelle samtaler med et stort antall ber\u00f8rte personer (80+). (Lav kostnad pr. samtale, h\u00f8y nytteverdi. Men ikke dokumentasjonsgrunnlag for granskningsrapporten)\n\n17 Leting etter relevant, elektronisk lagret informasjon Engasjement av Kroll Ontrack Ltd., London (norsk datterselskap: IBAS AS, Kongsvinger) Kroll: En av de st\u00f8rste og mest anerkjente organisasjoner for unders\u00f8king og rekonstruksjon av elektroniske databaser. Identifisering av relevante datakilder: Servere (registrert ca. 400 \u00abkilder\u00bb, speilet 200+) PC-er (speilet 46) Mobiltelefoner (speilet 4) NB\\! Personvern krever s\u00e6rlige hensyn\n\n27 Granskers funn Mandat 1 (SKS/Nordkraft) St\u00f8rste investering i TKs historie. H\u00f8yrisiko. Svekket TK betydelig. Forutsatte emisjon. Mandat 2 (Bardufoss) Politisk l\u00f8p for \u00e5 bestride juridisk klar avtale. La stor vekt p\u00e5 lokalpolitisk oppfatning, uten \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 opplyse omgivelsene. Avslo forlikstilbud som ville gitt 44 % bedre resultat (e.skatt). Mandat 3 (Senterpartiet) Pengest\u00f8tte til SP samtidig med lobbyaktivitet for Bardufoss og for \u00e5 f\u00e5 staten inn som eier. Ble benektet i ettertid.\n\n28 Granskers funn Mandat 4 (Eierskapsmelding og First House) Administrasjonen engasjerte FH for \u00e5 p\u00e5virke kommunen som aksjon\u00e6r. Bevisst misledende informasjon fra administrasjonen. Mandat 5 (Kraft\\&Kultur) Bokf\u00f8ringsfeilene kunne v\u00e6rt avdekket i 2003/4, i 2006 og i 2009/10. Konsernrevisor var involvert ved disse anledningene uten at regnskapsmanipulasjonen ble avsl\u00f8rt.\n\n29 Granskers funn Mandat 6 (J\u00e4mtkraft) Da K\\&K-tapet ble avsl\u00f8rt: Administrasjonen bedret st\u00f8rste kreditors sikkerhet. S\u00f8kte ikke r\u00e5d fra milj\u00f8er med erfaring fra finansielle kriser.\n\n30 Granskers observasjoner Den nye energiloven av 1990 skapte et fritt energimarked. Dette \u00e5pnet nye, store mulighetsrom for el-kraftbransjen. Troms Kraft mestret ikke overgangen fra forvaltning til forretning. Sterk l\u00e5nefinansiert vekst med h\u00f8y risiko f\u00f8rte til store tap. Utbyttene til eierne med NOK 1,09 milliarder var l\u00e5nte penger.\n\n31 Perspektiv: TKs finansielle utvikling i perioden Sterk l\u00e5nefinansiert vekst med h\u00f8y risiko f\u00f8rte til store tap Investerte samlet MNOK i perioden (i all hovedsak l\u00e5nefinansiert) Av dette var ca MNOK utenfor kjernevirksomhet Tap i K\\&K: MNOK frem til 2011, samt 230 MNOK i 2012 (f\u00f8r skatt) Tap utenfor K\\&K: 465 MNOK (40 % av investert bel\u00f8p) Margin kraftpris/-kost i perioden : ca. 0 \u00f8re/kwh Margin kraftpris/-kost i perioden : ca. 20 \u00f8re/kwh = Pris og snittproduksjon skulle gitt 225 MNOK mer i resultat (f\u00f8r skatt) pr. \u00e5r. Resultatforbedringene var imidlertid kun 35 MNOK pr. \u00e5r (f\u00f8r skatt).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23cade4c-befa-472f-8a9e-a52a46a443fe"} +{"url": "http://khuddam.no/blogg/interessant-artikler/337-det-sekulaere-idealet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00543.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:17:38Z", "text": "# Det sekul\u00e6re idealet\n\n> Nylig foreslo en leser \u2013 tydeligvis mer opptatt av Pakistans velferd enn meg selv \u2013 at jeg skulle etablere et politisk parti med det m\u00e5l \u00e5 etablere et sekul\u00e6rt unntak i landet. Jeg forklarte ham hvorfor denne ideen var helt ubrukelig. Bortsett fra min mangel p\u00e5 politiske kvalifikasjoner eller ambisjoner, er sekularisme bannlyst av et stort antall pakistanere som rett og slett ikke forst\u00e5r konseptet.\n\n \nN\u00e5r denne korrespondansen skjedde nylig, hadde jeg ikke f\u00e5tt del i Pakistans justitiarius' visdom om saken. Han ble nylig sitert for \u00e5 ha implisert at dersom nasjonalforsamlingen besluttet \u00e5 erkl\u00e6re sekularisme som Pakistans regjeringsform i stedet for islam, vil dette v\u00e6re uakseptabelt. Selv om dette var en personlig mening uttrykt under en h\u00f8ring om det 18. tillegget til grunnloven, kaster det likevel en dyster lys p\u00e5 det store sp\u00f8rsm\u00e5let om rollen til H\u00f8yesterett, ogs\u00e5 p\u00e5 dens stilling vis-\u00e0-vis Parlamentet. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd052902-22de-4473-a3ac-e5b5d6e5fd13"} +{"url": "http://gaupestein.blogspot.com/2013/10/spider.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00543.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:48Z", "text": "## s\u00f8ndag 20. oktober 2013\n\n### spider\n\n \n\n\n \n\n\n \nSelv etter noen dager i Portugal m\u00e5 jeg levere enda et par edderkoppbilder. Der nede var det ogs\u00e5 edderkopper overalt, i gravkapell og i vinkjellere blant annet. Jeg lover imidlertid \u00e5 ikke vise noen edderkopper derfra. Det kkommer sikkert noen bilder fra Portugal, men de blir vel mer kultur enn natur.\n\n22:50 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n\n\n\n\nDirk Rosin sa...\n\nnummer to liker jeg best her, kjempe fin\\!\n\n 21. oktober 2013 kl. 16:08 \n\n\n\nTusen takk, Dirk\\!\n\n 21. oktober 2013 kl. 22:05 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "885678a9-0f62-416a-aa21-c1f0f2da4ba6"} +{"url": "https://www.nrk.no/ho/sammen-om-en-tryggere-by-1.12991687", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:41:33Z", "text": "# Sammen om en tryggere by\n\nKongsvinger skal bli en tryggere og mer attraktiv by. Det er m\u00e5let n\u00e5r politiet, kommunen og handelsstanden n\u00e5 skal samarbeide tettere om forebyggende arbeid.\n\n\n\nAnn-Kristin Mo Journalist\n\n Publisert 14.06.2016, kl. 08.22\n\n Publisert 14.06.2016, kl. 08.22\nArbeidet skal f\u00f8rst \u00e5 fremst rette seg mot unge for \u00e5 forebygge rusmisbruk, nasking og annen kriminalitet.\n## Kj\u00f8pesentrene viktig\n\nFor \u00e5 fange opp de unge p\u00e5 et tidlig tidspunkt, spiller handelsstanden en viktig rolle i prosjektet \"Sammen for et tryggere Kongsvinger\".\n\n**\u2013 \u00c5rsaken til det, er at det ofte er p\u00e5 kj\u00f8pesentrene og i gatene at nye grupperinger blir synlig f\u00f8rst. Det kan v\u00e6re nye rusmisbrukere eller veldig unge personer som er mye \u00e5 se i gatebilde uten voksne, sier Tor Inge With, SLT-koordinator i Kongsvinger kommune.**\n\nKongsvinger kommune skal sammen med politiet og handelsstanden jobbe for \u00e5 forebygge kriminalitet gjennom et prosjektet.\n\n \n\u2013 N\u00f8kkelen til \u00e5 lykkes med det forebyggende arbeidet, er samarbeid. Vi har et godt samarbeid fra f\u00f8r, men dette prosjektet vil gj\u00f8re kontakten tettere. M\u00e5let er \u00e5 komme inn i situasjosjonene f\u00f8r de egentlig oppst\u00e5r, sier Terje Didriksen, som er politistasjonssjef ved Kongsvinger politistasjon.\n\n\n\n## Vil v\u00e6re med\n\n\u2013 For oss er det viktig \u00e5 forene gode krefter i byen og fokusere p\u00e5 kriminalitetsforebyggende tiltak. Vi vil gjerne bidra, sier Lasse Ellingsen ved Kongssenteret i Kongsvinger.\n\nIdeen og konseptet til prosjektet er hentet fra Sarpsborg der de har holdt p\u00e5 i flere \u00e5r med dette.\n\n\u2013 Vi har god erfaring. Det som kanskje er det mest unike med dette er at konkurrerende n\u00e6ring samarbeider. Et eksempel p\u00e5 det kan v\u00e6re at de advarer hverandre mot det som kan v\u00e6re mobilevinningskriminelle. I tillegg til at de samarbeider tett med b\u00e5de kommunen og politiet, sier Tone Faale, SLT-koordinator i Sarpsborg kommune.\n\nFlere kommuner har kommet til Sarpsborg for \u00e5 f\u00e5 r\u00e5d og ideer til lignende prosjekter:\n\n\u2013 Jeg er stolt av det samarbeidet vi har. Det har vist seg \u00e5 v\u00e6re nyttig og viktig, sier Faale.\n\nProsjektet i Kongsvinger er helt i startgropa, men With i kommunen har tro p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 til et samarbeid som kan vare.\n\n**\u2013 Selv om vi forel\u00f8pig ikke har kommet s\u00e5 langt i arbeidet, har vi tro p\u00e5 at vi skal f\u00e5 til et permanent samarbeid for framtida, slik som i Sarpsborg, sier With.**\n\n Publisert 14.06.2016, kl. 08.22\n\n\n\n## Kj\u00f8rer 21 mil for tannregulering\n\n\n\n## Vil ha 18 \u00e5rs forvaring for mordbranntiltalte\n\n## SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND\n\n - 24\\. juni 2017 kl. 07:33\n ## Nye tiltak ved ulveangrep\n \n Landbruksministeren vil ha bedre rutiner n\u00e5r streifulv angriper sau i beiteomr\u00e5der. Det underes \u00e5 gi Statens Naturoppsyn plotthunder p\u00e5 permanent basis, skriver Nationen. P\u00e5 Hadeland og i Hurdal er over 130 sauer drept og skadd av ulv.\n \n ## NAMMO utvider i USA\n \n Ammunisjonsprodusenten Nammo fra Raufoss utvider i USA og oppretter et anlegg i den amerikanske delstaten Missouri. Senteret skal v\u00e6re det sentrale knutepunktet for forhandlere av sivil ammunisjon. Nammogruppen har allerede mer enn 400 ansatte i USA.\n \n ## Skal kartlegge faren for nye ras\n \n I Kvam er en familie fortsatt evakuert fra hjemmet sitt, etter et ras for ei uke sida. Norges Geotekniske Institutt- NGI \u2013 skal vurdere faren for nye ras, ved \u00e5 ta dronebilder av Teigkampen p\u00e5 mandag.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d81d6caa-a1a8-44ff-a89d-dfad31210e92"} +{"url": "http://fft.h.uib.no/Nyheter/Bli-med-paa-vinterlekene", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00543.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:09:37Z", "text": "## Bli med p\u00e5 vinterlekene\\!\n\n ** Den 21. februar 2014 ** Av Andreas Hagen ** Med 0 Kommentarer \n\nEventen for Vintelekene 2014 er endelig ute\\! Inviter alle dine venner fra SV og MatNat, dette vil du ikke g\u00e5 glipp av\\!\n\nFor f\u00f8rste gang har vi med MatNat p\u00e5 laget\\! Det kan ikke bli annet enn KNALL\\! \nVinterlekene g\u00e5r av stabelen 31. MARS TIL 2. APRIL.\u00a0 \nDet blir konkurranser, paralellkj\u00f8ring, stafett, kreativt hopprenn, beerpong turnering, DJ Dan og mye morro\\! Det blir ogs\u00e5 mulighet for \u00e5 kj\u00f8pe skikort til kun kr 200,-.\u00a0 \nBillettsalg i Vrimle p\u00e5 SV og U.egt. p\u00e5 MatNat.\u00a0 \nBilletter blir KUN solgt disse dagene: DET ER F\u00d8RSTEMANN TIL M\u00d8LLA\\! \nVi tar BANKKORT og kontanter.\u00a0 \nMandag 24. Februar kl 12-14 SV \nTirsdag 25. Februar kl 12-14 MatNat \nOnsdag 26. Februar kl 12-14 SV \nTorsdag 27. Februar kl 12-14 MatNat \nPris: 1550,- \nDette inkluderer transport, overnatting p\u00e5 superfine hytter, digge hettegensere og tidenes fest med DJ Dan\\! \nSe fjor\u00e5rets stemningsfilm:\u00a0http://vimeo.com/65509959 \nLink til de fine hyttene:\u00a0http://www.havsdalsgrenda.no/ \nGro fra Hafsdalsgrenda har lovet SOL og supert f\u00f8re\\! Du kan stole p\u00e5 Gro\\! \nVI GLEDER OSS TIL P\u00c5SKESTEMNING P\u00c5 GEILO\\!\n\n#### Kommentarer (0)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea822c89-0e9c-4634-a9e9-7fe7f202ab17"} +{"url": "http://www.megafon.net/bolig-i-spania/til-salgs/finca-for-sale/fantastisk-finca-med-unike-egenskaper_718", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:11:38Z", "text": "

Dr\u00f8mmer du om livet som godsherre p\u00e5 spanskekysten er dette en mulighet av de sjeldne. Eiendommen er m\u00f8ysommelig restaurert og det er lagt stor vekt p\u00e5 \u00e5 beholde autentisitet i arbeidet med \u00e5 f\u00e5 frem kvalitetene denne boligen innehar, kombinert med at man har gitt boligen moderne bekvemmeligheter. Det er ogs\u00e5 en utrolig detaljrikdom som m\u00e5 oppleves.
\nBoligen best\u00e5r av en hoveddel i tillegg til 2 leiligheter, og har totalt sett 8 soverom, 6 bad og 3 kj\u00f8kken. Med et boligareal p\u00e5 over 800m2 har man mange muligheter.
\n
\nCapicor Inmobiliaria\n\nCapicor ble unnfanget som en f\u00f8lge av et genuint \u00f8nske om \u00e5 v\u00e6re kj\u00f8perens selger. Gjennom bitter erfaring har man sett at meglere i Spania kun bryr seg om salget der og da \u2013 ikke et langsiktig forhold til kunden som kan v\u00e6re grunnlaget for noe mer enn bare en enkel transaksjon. Hvem som helst kan selge en bolig \u2013 Capicor \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re noe mer, v\u00e6re tilstede ogs\u00e5 etter huskj\u00f8pet og hjelpe kunden med b\u00e5de sm\u00e5 og store ting for at dr\u00f8mmen om Spania virkelig blir en dr\u00f8m, og ikke et mareritt. Kunden i fokus, og et livslangt kundeforhold \u2013 det dreier seg om \u00e5 bruke hodet og hjertet \u2013 det gjelder ikke bare for kunden, men ogs\u00e5 for Capicor. Vi er der n\u00e5r du trenger det. Snakk med oss \u2013 vi finner din dr\u00f8m til rett pris. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a0ca1b0-32c6-4e20-aa5a-6fab49554cce"} +{"url": "http://lokalsykehus.blogspot.com/2011/08/arsaker-til-for-hyt-arbeidspress-i.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:25Z", "text": "## torsdag 18. august 2011\n\n### \u00c5rsaker til for h\u00f8yt arbeidspress i sykehus\n\n \nHEGE GJESSINGS BLOGG, 18. AUGUST 2011 \n \nMed jevne mellomrom reises diskusjonen om sykehuslegers arbeidstid og om hva det skyldes at leger mange steder fremdeles jobber d\u00f8gnvakter. Avtalen mellom Legeforeningen og arbeidsgiverforeningen Spekter sier at ingen arbeidsperioder skal v\u00e6re mer enn 19-timer, med mindre noe annet er avtalt lokalt. V\u00e5rt r\u00e5d er at det ved inng\u00e5else av lokale avtaler skal st\u00e5 tydelig og klart hva som gj\u00f8r at brudd p\u00e5 regelen om 19 timer er forsvarlig. \n \nDette er selvf\u00f8lgelig et tema vi diskuterer ofte i Legeforeningen. Det tegner seg et tydelig bilde som viser at det er et stadig \u00f8kende arbeidspress, d\u00f8gnet rundt, p\u00e5 mange av v\u00e5re sykehus. Her \u00f8nsker jeg rett og slett \u00e5 liste opp noen av \u00e5rsakene. Disse \u00e5rsakene m\u00e5 v\u00e6re grunnlaget for de kommende diskusjonene om organisering av sykehus. Det er p\u00e5 tide \u00e5 se grundig p\u00e5 de sm\u00e5 strukturene. Det er n\u00f8dvendig at mer innflytelse og mer ansvar gis til de som leder avdelingene: det vil si der arbeidet faktisk utf\u00f8res. \n \nSyv \u00e5rsaker til for h\u00f8yt arbeidspress i sykehus: \n \n1\\) Stadig flere sykdommer defineres som akuttilstander hvor behandling skal igangsettes rakst. Slag og kreft er gode eksempler. Diabetes type 1 st\u00e5r p\u00e5 listen over sykdommer hvor det snart vil komme krav om raskere igangsetting av behandling. \n \n2\\) Flere med kroniske, sammensatte sykdommer. Det blir stadig flere som lever stadig lengre med sine sykdommer. Det betyr ogs\u00e5 at stadig flere vil ha behov for et \u00f8kt antall behandlinger i sykehus. \n \n3\\) Vi behandler flere eldre personer. Det har v\u00e6rt en dramatisk endring i hvilken innsats vi bruker p\u00e5 eldre personer. Her er det viktige aveininger mellom behandling som faktisk \u00f8ker livskvaliteten og overbehandling som skaper un\u00f8dvendig lidelse. \n \n4\\) Kortere liggetid og lavt sengetall. Dette har v\u00e6rt bevisst politikk. Det er ofte riktig at pasientene skal raskt p\u00e5 bena. Likevel har reduksjonene delvis v\u00e6rt gjort for rakst og p\u00e5 grunnlag av d\u00e5rlige planer. Dette f\u00f8rer til et \u00f8kt antall reinnleggelser \n \n5\\) Frav\u00e6rende ledelse. I enkelte av v\u00e5re st\u00f8rste sykehuskonstruksjoner har en g\u00e5tt bort fra stedlig ledelse. Det vil si at lederen har ansvar for en avdeling som har minst to lokalisasjoner. Dette er et feilgrep. Ansatte har behov for tilgang til egen leder. Lederen har behov for kjennskap til og kunnskap om sine ansatte. Mange ledere har i tillegg for mange administrative oppgaver. De er fratatt muligheten til \u00e5 lede sin bemanning. \n \n6\\) For d\u00e5rlig st\u00f8tte. Merkantilt personell er redusert og det er innf\u00f8rt tidkrevende systemer som for eksempel talegjenkjenning. Dette har f\u00f8rt til misbruk av ressurser og ineffektive arbeidsformer. I tillegg avbrytes mange leger av en kontinuerlig pipende calling. Stadige avbrytelser inneb\u00e6rer en klar riskio for at kvaliteten p\u00e5 arbeidet g\u00e5r ned. \n \n7\\) For lav bemanning. Det har v\u00e6rt politikk gjennom flere \u00e5r \u00e5 holde antallet leger i sykehus nede. Tanken har v\u00e6rt at f\u00e6rre leger vil generere mindre arbeid, og dermed vil de generelle kostnadene g\u00e5 ned. Det har v\u00e6rt gjort utallige fors\u00f8k p\u00e5 omorganiseringer for \u00e5 tilpasse seg en minimumsbemanning. Avdelingsledere gis ikke mulighet til \u00e5 ansette det antall leger de trenger for \u00e5 sikre forsvarlig drift. \n \n \nOm Hege Gjessing \nBle 26.mai valgt til Legeforeningens neste president. Overtar vervet 1.september 2011 Leder i Yngre legers forening og sentralstyremedlem i Legeforeningen. Ylf er den nest st\u00f8rste av Legeforeningens underforeninger og organiserer sykehusleger som ikke er ferdige spesialister. I permisjon fra anestsiavdelingen, OUS (Oslo universitetssykehus), Rikshospitalet. \n \n kl. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "543d47e5-bbda-468d-a95b-5d4b191344c0"} +{"url": "https://www.kursagenten.no/kurs/Handverktoy/Fosnes", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:03:57Z", "text": "#### Bruk av farlig sm\u00e5verkt\u00f8y - bedriftsinternt\n\nVi tilbyr kurs i bruk av farlig sm\u00e5verkt\u00f8y for bedrifter. Kurset gir brukere av sm\u00e5verkt\u00f8y en god innf\u00f8ring i sikker bruk av sm\u00e5verkt\u00f8y. Kurset har h\u00f8y fokus p\u00e5 bruk av n\u00f8dvendig personlig verneutstyr samt retter fokus p\u00e5 bl.a. arbeidstakers plikter.\n#### H\u00e5ndholdt arbeidsutstyr - bedriftsinternt\n\nKurset vil gi personer som arbeider med verkt\u00f8y og maskiner kunnskap om sikker bruk, daglig kontroll og vedlikehold. Du skal kunne bruke utstyret slik at uhell og ulykker unng\u00e5s og du skal kunne legge forholdene til rette for en trygg og sikker arbeidsplass.\n\n#### Verkt\u00f8y og maskiner - bedriftsinternt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2420f15-c64c-469c-b0de-893c8dd80334"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2008274/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:29:30Z", "text": "TEAM 2002 Spillerm\u00f8te \n\n 2 **TRENING | KONKURRANSE | LEK | SAMHOLD** \n\n 3 **Fair Play for spillere, trenere og ledere** \nRollemodell - jeg f\u00f8lger spillets regler, og vil v\u00e6re en rollemodell i Nordstrand I.F. Engasjement - jeg gj\u00f8r mitt beste Samhold - p\u00e5 mitt lag tar vi vare p\u00e5 hverandre Positiv - jeg oppf\u00f8rer meg positivt Entusiasme - jeg bidrar til et godt milj\u00f8 Klubben - jeg vil representere Nordstrand I.F. p\u00e5 en god m\u00e5te Tillit - p\u00e5 mitt lag kan vi stole p\u00e5 hverandre og vi stiller opp for hverandre \n\n 4 **N\u00f8kkelord\\! Vise respekt og ha toleranse for hverandre** \nAlle er like verdifulle Ta avstand fra rasisme og alle former for mobbing Skape fellesskap og inkluderende milj\u00f8 p\u00e5 og utenfor banen Alltid respekter dommerens avgj\u00f8relser Respekt for reglene i fotball Respekt for med- og motspillere \n\n 5 **Sportslig & administrativt team 2002** \n 7 **Til spillere og foreldre** \nF\u00f8r trening og kamp: S\u00f8rg for at s\u00f8nnen din har sovet, spist og drukket tilstrekkelig f\u00f8r trening og kamper Ha fotballsko og treningst\u00f8y tilpasset forholdene Ha med egen ball st\u00f8rrelse 4 Pump opp ballen p\u00e5 forh\u00e5nd\\! Ha med drikkeflaske med vann M\u00f8t presis\\!, dvs. helst 5 min f\u00f8r treningen begynner \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d15f38f-ca11-4d05-9119-91e79a8448a1"} +{"url": "http://docplayer.me/1579697-8-10-mars-apent-hele-helga-fredag-8-apent-fra-10-19-lordag-9-apent-fra-10-17-sondag10-apent-fra-13-18.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00484.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:44:22Z", "text": "2 DE LUXE EXCELLENT PRESTIGE Du har din stil, og kjenner dine behov. Dette gjelder p\u00e5 alle omr\u00e5der i livet og spesielt i din fritid. Med fem ulike modellserier tilbyr Hobby et bredt spekter av individuelle campingvogner. Uansett hvor mange dere er - for korte turer eller lange ferier - vi \u00f8nsker at det blir en god tur og hyggelige dager\\! Finansiering med 35% egenkapital 10 \u00e5r kr 1046,- i mnd. 380 De LUXE Fra kr ,- De Luxe: Et klart og ryddig interi\u00f8r med masse praktiske l\u00f8sninger, lettstelte overflater og et omfattende standardutstyr. Excellent: Det smakfulle interi\u00f8ret tilbyr alle bekvemmeligheter og \u00e5 nyte bekymringsl\u00f8se fridager eller lengre ferier. Finn en som passer deg perfekt blant 12 ulike planl\u00f8sninger. Prestige: En klassiker i ny drakt. Prestige er ikke bare et blikkfang, men ogs\u00e5 funksjonell. Med bredt utvalg planl\u00f8sninger tilbyr Prestige rikelig plass til alle. LANDHAUS Finansiering med 35% egenkapital p\u00e5 10 \u00e5r kr 1867,- i mnd. Hobby Landhaus Fra kr ,- Landhaus: For deg som ikke er redd for \u00e5 synes i landskapet har Hobby relansert en ny Landhaus serie. Med mange vinduer, karnapper og tak med en helt spesiell form er Hobby trofaste mot Landhaus ideen, men vil fortsatt vekke oppsikt p\u00e5 enhver campingplass.\n\n\n\n3 PREMIUM Premium: Elegante myelinjer. Blanke overflater. H\u00e5ndtak og luker som glir s\u00f8ml\u00f8st inn i designet. I Premium smelter alle detaljer sammen til en enhet. Velkommen inn i campingvognen fra fremtiden. Premium skinner ikke bare p\u00e5 utsiden, men overrasker ogs\u00e5 innvendig med mye ekstra som gj\u00f8r mobil ferie mye enklere og behageligere. Finansiering p\u00e5 10 \u00e5r med 35% egenkapital kr 1395,- pr mnd. Hobby Premium Fra kr ,- Illustrasjonsbilde Det store Hobby lotteriet. Vinn en Hobby PREMIUM 440 SFr eller en av mange andre fine premier. Hemmeligheten bak suksessen til merket Fendt Caravan ligger f\u00f8rst og fremst i deres grunntanke; varig verdi. En egenskap produsenten legger vekt p\u00e5 og kunden verdsetter. Den vellykkede kombinasjonen av funksjonalitet og tidl\u00f8s design overbeviser selv de mest kresne caravanister, og uansett skiftende trender er kvaliteten i Fendt Caravans en naturlig referanse.\n\n\n\n\n\n\n\n6 Camp-let er en teltvogn som gir deg mulighet til \u00e5 nyte camping, n\u00e5r det er best. Uten \u00e5 mangle luksus som kj\u00f8kken, senger av h\u00f8y kvalitet, et stort oppholdsrom, masser av bagasjeplass og mye mer. En Camp-let teltvogn er kompakt i st\u00f8rrelse, som gir en enkel h\u00e5ndtering, fritt utsyn bakover og mindre plasskrav ved opplasting. Camp-Let tilbyr et stort utvalg av kvalitets ekstrautstyr til din Camplet, s\u00e5 du kan sette ditt personlige preg p\u00e5 din camping opplevelse og gj\u00f8re din Camp-let teltvogn st\u00f8rre og mer komfortabel. 10% rabatt p\u00e5 alle lager modellene\\!\\! Camplet Fra kr ,- \u00c5 reise er \u00e5 leve, og med Isabella er det muligheter for avslapping, komfort og et vell av gode opplevelser. Takket v\u00e6re slitesterke materialer, gjennomtestede detaljer og smart tilbeh\u00f8r i den riktige kvalitet er du sikret et utend\u00f8rs oppholdsrom, som oser av overskudd, komfort og bekvemmelighet.\n\n\n\n Eksklusive KJ\u00d8KKENVASKER og UTSTYR Import\u00f8r: I M P E R I A L Produsent: E N G R O S A S Finsk kvalitet Seven A Til minimum 800 mm skap F Til minimum 600 mm skap Seven-benkeplatenes tekniske data: BENKEPLATEN\n### Bedre fins ikke. Vinkel: Leddet frontprofil lar deg vinkle markisen foran, slik at vann renner ned p\u00e5 sidene ved regn.\n\n 2012 ANTARES & BARRACUDA Beneteau Antares 2012-modeller: Beneteau er kanskje mest kjent for sine seilb\u00e5ter. Verftet har etter hvert oppn\u00e5dd en posisjon som et av verdens desidert st\u00f8rste og ledende verft.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3eaf2637-e35c-45c4-b4e8-8be0a4c61897"} +{"url": "http://nyttogshabby.blogspot.com/2010/11/lit-juleinspirasjon-fra-jeanne-darc.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:17:48Z", "text": " \nLag bordkort av store pepperkakehjerter pyntet med melis. Du kan enten bruke bilder av gjesten som du redigerer i Photoscape eller annet fotoredigeringsprogram som har \"antikk\"effekt som applikasjon, og legge et bilde av gjesten p\u00e5 den plassen som han eller hun skal sitte... eller s\u00e5 kan du printe ut vintage bilder fra nettet som man legger p\u00e5 som dekor. \n \n\n\n\nUtradisjonelt julepapir er utrolig g\u00f8y. Avispapir, notepapir eller noen sider fra en gammel bok sammen med hampb\u00e5nd, stoffrester, aluminiumsfolie, tyll mm.\n\n\n\nLekkert med ruteeffekten p\u00e5 gulvet n\u00e5r det var s\u00e5 duse farger... Hvitt og gr\u00e5tt -elsker det.\n\nRent og lekkert med de lyse fargene og det vinterlige lyset i rommet\n\n\n\nJa, jeg \u00d8NSKER med en kakkelovn, men ikke i en OBOS leilighet med 240 under taket :o( Dr\u00f8mmen m\u00e5 jo v\u00e6re et rom som dette, og ha tid til \u00e5 nyyyyyte det\\!\n\n\n\nJeg er kanskje en av de f\u00e5 som ELSKER vinteren\\! Synes det er s\u00e5 koselig n\u00e5r det er hvitt ute og sn\u00f8en knaser n\u00e5r man tr\u00e5kker i den. Hvitrimede tr\u00e6r og klar bl\u00e5 himmel.\n\n\n\nEt rom med en nesten sakral stemning. Tenk s\u00e5 deilig \u00e5 kunne ha et kjellerlokale som man kan pynte s\u00e5nn som dette... Kanskje ikke ha noe som helst der til vanlig, og s\u00e5 bare sette inne akkurat de m\u00f8blene og den pynten man \u00f8nsker for den ene kvelden\\!\\!\n\nFor mer inspirasjon se Jeanne D'arc living sitt julemagasin.\n\n\n\n\n\nGuttemamma sa...\n\nherlige bilder\\!\\! Bladet er kj\u00f8pt inn,men ikke rukket \u00e5 se i det... \nelsker vinteren jeg ogs\u00e5, i skrivende stund er to stk s\u00f8nner ute i skisporet... \nklem\u2665\n\n 22. november 2010 kl. 18:12 \n\n\n\n\n\nMitt hvite hus sa...\n\nJa magasinet bugnet av flotte og inspirerende bilder.. \n \nha en fin fin dga.. \n \nKlemmer\n\n 23. november 2010 kl. 07:22 \n\n## Kort om meg\n\nHei\\! Kjersti heter jeg., Dette er bloggen om meg og mitt liv. Jeg bor i Oslo med samboer og hund. Jeg har en brennende pasjon for interi\u00f8r, gamle ting og det gode liv... \nJeg jobber til daglig i et av nordens st\u00f8rste profileringsfirmaer. Ide house of brands. Morsom jobb med mange spennende utfordringer . I tillegg er jeg forretningseier hos Amway -verdens st\u00f8rste shoppingsenter p\u00e5 nett :) \nJeg blogger n\u00e5r jeg f\u00f8ler for det og synes det er noe som er verdt og dele. Blogger dermed ikke s\u00e5 ofte men en gang i blant er alltid hyggelig :) \n \n\n \n\n## Velkommen til bloggen\\!\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a931958-a3e7-4246-8807-859c6a1cccda"} +{"url": "https://silacruz.wordpress.com/category/kalorikampen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:20:45Z", "text": "# Silacruzs forunderlige verden\n\n# Category Archives: Kalorikampen\n\n## \u00d8yjorden\n\n24\\. Nov\n\nPosted by Silacruz\n\nMandag og tirsdag startet en veldig bra uke for meg. Jeg klarte \u00e5 holde matplanen, og jeg var ute p\u00e5 tur/trening. Det er store skritt for meg.\n\nOnsdag kveld fant jeg ut at jeg skulle g\u00e5 en tur om \u00d8yjorden etter middag, og utstyrte meg med alle n\u00f8dvendige tingester \u2013 samt refleks.\n\nDet er mye oppoverbakker n\u00e5r man g\u00e5r fra skolen og oppover til NHH og videre oppover \u00d8yjordsveien. Jeg etterstrebet \u00e5 holde en ganske bra fart. Jeg hadde en gjennomsnittlig bevegelseshastighet p\u00e5 4,3 kilometer i timen.\n\nTuren gikk veldig bra, og jeg klarte \u00e5 holde en gjennomsnittspuls p\u00e5 115 slag i minuttet. Dette tilsvarer 62% av min makspuls. Maksimal puls p\u00e5 turen var p\u00e5 152 slag i minuttet (82%). Jeg forbrant 246 kalorier p\u00e5 de 50 minuttene jeg brukte p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 3,12 kilometer.\n\nJeg sendte snap til Angela etter turen, og hun var forn\u00f8yd. **Og n\u00e5r min kj\u00e6re PT er forn\u00f8yd, ja da er jeg lykkelig\\!**\n\nStikkord: 10 mil i november, fra sofagris til topptrent, g\u00e5 tur, G\u00e5tur, kalorikampen, kalorikampen 2016, pulsbelte, pulsklokke, turg\u00e5ing, ut p\u00e5 tur aldri sur\n\n## Styrketrening med Angela\n\n23\\. Nov\n\nPosted by Silacruz\n\nTirsdag 15. november var det igjen klart for \u00e5 bli utslitt \u2013 denne gangen var det armer som sto i fokus\\!\n\nJeg startet opp p\u00e5 tredem\u00f8lla, og varmet s\u00e5 opp resten av kroppen.\u00a0Vi startet med benkpress, og det er det en stund siden jeg har gjort, s\u00e5 jeg var veldig spent p\u00e5 hvordan jeg l\u00e5 an.\n\nVi begynte med \u00e5 varme opp med 10 repetisjoner p\u00e5 20 kilo. Dette var problemfritt. Angela la s\u00e5 p\u00e5 til 30 kilo, og jeg tok ogs\u00e5 her 10 repetisjoner. Etter en \u00f8kning til 35 kilo, tok jeg 8 repetisjoner og 3 serier. De siste l\u00f8ftene p\u00e5 hver serie var sv\u00e6rt tunge.\n\nEtterp\u00e5 gikk vi bort for \u00e5 trene triceps med nedtrekk med tau. Vi startet p\u00e5 5 kilo, men dette ble for lett. 7,5 kilo var passe j\u00e6vlig, og jeg klarte ikke de aller siste repetisjonene. Angela var superforn\u00f8yd\\!\n\nSkulderroing ble introdusert til meg av Andrea, og Angela ville jeg skulle ta 10 repetisjoner i hver serie. Vi startet ganske lavt, men ettersom det var for lett, endte vi p\u00e5 35 kilo. De siste repetisjonene var veldig tunge.\n\nEtter at armene mine var utslitt, var det p\u00e5 tide \u00e5 avslutte treningen. Avslutnings\u00f8velsen var 3 repetisjoner med 30 sekunder planke. Jeg liker ikke planken. Den er f\u00e6l. Det gj\u00f8r vondt. Angela presset meg til \u00e5 holde de sekundene jeg skulle, og magen min skrek etterp\u00e5.\n\nInkludert oppvarming trente jeg i nesten en time. Gjennomsnittspulsen min\u00a0var p\u00e5 103 slag i minuttet (53%), med en maks p\u00e5 129 slag i minuttet (70%). Jeg forbrant 216 kalorier.\n\n**En flott \u00f8kt\\!\\!**\n\n\u00a0\n## Garpetjernet\n\n22\\. Nov\n\nPosted by Silacruz\n\nMandag 14. november var jeg i s\u00e5pass godt hum\u00f8r og hadde s\u00e5pass energi at jeg fant ut at jeg skulle g\u00e5 meg en tur.\n\nJeg hadde opprinnelig tenkt \u00e5 g\u00e5 opp til Garpetjernet og over Eidsv\u00e5gsfjellet, men ettersom det var m\u00f8rkt ute, og jeg ikke hadde med meg lykt, ble det bare rundt Garpetjernet. Jeg tenkte ikke p\u00e5 at det ikke er lys langs de to turveiene\u2026..\n\nVanligvis har jeg ingen problemer med \u00e5 g\u00e5 i m\u00f8rket, men ettersom det er veldig ujevn vei opp og ned til Garpetjernet, er det best \u00e5 se hvor man setter f\u00f8ttene hen..\n\nJeg var ute i halvannen time, og gikk da 4,8 kilometer. Gjennomsnittlig bevegelseshastighet var p\u00e5 4 kilometer i timen, med en maks p\u00e5 8,6. Opp bakken til tjernet, tok jeg tiden. Det er en stri bakke, og jeg ville opp den s\u00e5 fort jeg kunne.\n\n Hiving etter pusten og syre i beina var fantastisk betaling, og jeg brukte 2,26 minutter opp de 100 metrene. Gjennomsnittspulsen opp bakken var p\u00e5 151 slag i minuttet, med en maks p\u00e5 163 p\u00e5 toppen. Farten var gjennomsnittlig p\u00e5 2,5 kilometer i timen, ikke raskt, men fytti katta s\u00e5 tungt\u2026\n\nGjennomsnittspulsen p\u00e5 hele turen under ett, var p\u00e5 116 slag i minuttet (63%), og maksen var p\u00e5 163 (88%). Jeg forbrant 322 kalorier p\u00e5 turen.\n\n**Jeg har allerede funnet frem lykt til neste tur.**\n\n\u00a0\n## G\u00e5tur om Eidsv\u00e5gsfjellet\n\n21\\. Nov\n\nPosted by Silacruz\n\nVi har f\u00e5tt bes\u00f8k av en Dvergschnauzer med navnet Oscar\\! Han kom med fly til oss, og etter et par dager begynte han \u00e5 finne roen.\n\nDet har regnet ganske uavbrutt her i Bergen, s\u00e5 da solen kom onsdag 2. november, m\u00e5tte vi ut \u00e5 g\u00e5 litt\\!\n\nVi gikk f\u00f8rst opp til Garpetjernet, og Oscar syntes det var morsomt \u00e5 trekke meg oppover bakken. Han om det.\n\nHan er ikke vant til s\u00e5 veldig lange turer, og har \u2013 som meg \u2013 noen kilo ekstra, men det hindrer ham ikke \u00e5 v\u00e6re misunnelsesverdig full av energi og ha ganske god kondis\\!\n\nVi fant den nye, fine veien som g\u00e5r rundt Eidsv\u00e5gsfjellet, og der var det mange lukter Oscar ville snuse inn.\n\nDa vi kom ned fra Eidsv\u00e5gsfjellet, gikk vi bortover fotballbanen og ned til L\u00f8nborglien. Her er det tidvis bratt, og Oscar var flink til \u00e5 ikke dra p\u00e5 vei nedover. Da kunne det g\u00e5tt galt, selv om han ikke er s\u00e5 stor.\n\nFra L\u00f8nborglien gikk vi hjem igjen, og selv om Oscar var litt tregere opp trappene enn etter en kort tur, var energien fortsatt p\u00e5 topp\\!\n\n Vi var ute i 2 og en halv time, og gikk 7,9 kilometer. Gjennomsnittlig bevegelseshastighet var p\u00e5 3,9 kilometer i timen. Gjennomsnittspulsen min var p\u00e5 109 slag i minuttet (59%), med en maks p\u00e5 152 slag (82%). S\u00e5 det var en rolig tur\\! Jeg forbrant 588 kalorier.\n\n**Dette er en tur jeg kommer til \u00e5 g\u00e5 flere ganger\\!**\n\n\u00a0\n## \u00d8yjorden\n\n18\\. Nov\n\nPosted by Silacruz\n\nFor \u00e5 gj\u00f8re Oscar kjent i n\u00e6romr\u00e5det sitt, valgte jeg fredag 28. oktober \u00e5 g\u00e5 rundt \u00d8yjorden.\u00a0Senere p\u00e5 dagen skulle vi ut til Drotningsvik for bading og klipping, og da var det greit \u00e5 ha gjort unna en grei tur.\n\nOscar\u00a0snuste seg avg\u00e5rde, og markerte sitt territorium med omhu. Helt tydelig at han\u00a0er en gutt som liker \u00e5 v\u00e6re ute\\!\n\nVi var ute i nesten en time, og gikk 3,12 kilometer. Det er en del oppoverbakker, men jeg syntes disse gikk veldig greit. Gjennomsnittlig bevegelseshastighet var p\u00e5 4,2 kilometer i timen, noe som ikke er s\u00e5 g\u00e6li.\n\nGjennomsnittspulsen min koste seg p\u00e5 106 slag i minuttet, med en maks p\u00e5 134. Jeg forbrant 205 kalorier. Ikke topp treningseffekt alts\u00e5, men likevel en fin tur.\n\nJeg merker at jeg m\u00e5 jobbe enda mer med \u00e5 komme meg ut p\u00e5 tur, **og dette er jo en flott runde\\!**\n\n\u00a0\n## L\u00f8nborglien\n\n17\\. Nov\n\nPosted by Silacruz\nN\u00e5r man har hund i hus, m\u00e5 man ut p\u00e5 tur. L\u00f8rdag 29. oktober var vi ute p\u00e5 tur igjen\\! Det hadde nettopp regnet, og vi var heldige hele veien ute, og slapp unna regnbygene.\n\nDenne gangen tok vi turen\u00a0bortover til L\u00f8nborglien, og s\u00e5 over til Hellen festning. Det er sjelden jeg g\u00e5r denne veien, vanligvis g\u00e5r jeg opp til Hellen festning f\u00f8rst.\n\nDa vi kom ned fra Hellen festning, tok vi en liten tur rundt i nabolaget. Oscar var i hvert fall ikke sliten nok enn\u00e5, men han var likevel glad da vi kom hjem\\!\n\nVi var ute i nesten to timer, og gikk 5,24 kilometer. Gjennomsnittlig bevegelseshastighet var p\u00e5 3,8 kilometer i timen. Det g\u00e5r ikke s\u00e5 fort n\u00e5r turselskapet skal snuse overalt, men s\u00e5 koselig med turkamerat\\!\n\nGjennomsnittspulsen min koste seg p\u00e5 94 slag i minuttet. Det var mye lettere \u00e5 g\u00e5 opp L\u00f8nborglien enn jeg mente \u00e5 huske.\n\nMaksimal puls var p\u00e5 129 slag i minuttet, s\u00e5 det var en rolig tur. Jeg forbrant 363 kalorier.\n\nEn fin tur med en flott turkamerat\\!\n\n\u00a0\n Dette er mitt rare, merksnodige, fantastiske og forunderlige sted. Her skriver jeg om det som interesserer meg, og hva som skjer i min lille del av verden. Jeg lover ingen daglige/ukentlige eller m\u00e5nedlige oppdateringer, men skriver n\u00e5r det passer seg slik, og jeg mener jeg har noe \u00e5 skrive om - - kanskje ;)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66bebf0c-1b70-482b-892e-fb21bec37576"} +{"url": "http://frifagbevegelse.no/bloggen/holshipsaken-i-hoyesterett-6.185.435942.0178edf459", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:12:52Z", "text": "### Havnearbeiderne tapte i H\u00f8yesterett\n\n# Holship-saken i H\u00f8yesterett\n\n##### H\u00f8yesterettsavgj\u00f8relsen i Holship-saken er konkret rettet mot Rammeavtalens system med fortrinnsrett for arbeidstakere utenfor den tariffbundne bedrift, og vil ikke ha betydning for \u00f8vrige tariffavtaler i Norge.\n\n-----\n\n2016122109433220161221095231\n\n\nJan-Erik \u00d8stlie\n\n \nTor-Arne Solbakken, nestleder i LO\n\nSaken i H\u00f8yesterett gjaldt lovligheten av en varslet boikott fra Norsk Transportarbeiderforbund overfor Holship Norge AS, for \u00e5 f\u00e5 tilslutning til krav om tariffavtale for losse- og lastarbeidere i havnene \u2013 Rammeavtalen.\n\n\u2022 Havnearbeiderne tapte i H\u00f8yesterett\n\n \n\nRammeavtalen er inng\u00e5tt mellom NHO og NHO Logistikk og Transport p\u00e5 den ene side og LO og Norsk Transportarbeiderforbund p\u00e5 den annen. Holship er ikke medlem av NHO. Den avtalen som NTF har fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 Holship til \u00e5 inng\u00e5, er dermed en direkteavtale basert p\u00e5 Rammeavtalen.\n\nHolship anf\u00f8rte i retten at den varslede boikotten er ulovlig etter boikottloven \u00a7 2 a) og c) og at Rammeavtalen er stridende mot E\u00d8S-avtalens bestemmelser om konkurransevridende adferd og bestemmelsen om etableringsrett.\n\nLO var uenig i dette, og anf\u00f8rte at eventuelle begrensninger som m\u00e5tte f\u00f8lge av E\u00d8S-reglene uansett ville v\u00e6re i strid med organisasjonsfriheten, herunder retten til \u00e5 inng\u00e5 tariffavtaler og til kollektive tiltak, i\n\n\u2022 Grunnloven \u00a7 101/EMK art 11,\n\n\u2022 Den europeiske sosialpakt art 6 nr. 2 og 4 og\n\n\u2022 ILO konvensjonene 87 og 98\n\nTariffsystemet i norske havner er av gammel dato \u2013 fra 1896, da havnearbeiderne stiftet Norsk Transportarbeiderforbund og fikk i stand en tariffavtale.\n\nUtgangspunktet var at havnearbeiderne fungerte som l\u00f8sarbeidere, uten sikkerhet for verken arbeid og l\u00f8nn. De hadde ingen bestemt arbeidsgiver \u00e5 forholde seg til. Det ble derfor innf\u00f8rt en klausul i tariffavtalene som sikret havnearbeiderne fortrinnsrett til losse- og lastearbeid.\n\nFortrinnsretten administreres i dag av et Administrasjonskontor (laste og lossekontor) hvor arbeidstakerne ogs\u00e5 er fast ansatt. Administrasjonskontorene skal ikke gi \u00f8konomisk utbytte, og har et styre med tre representanter fra arbeidsgiverne og to representanter fra arbeiderne.\n\n\u2022 Havnearbeidere har streiket i tre \u00e5r\n\n \n\nFortrinnsbestemmelsen i Rammeavtalen har v\u00e6rt ansett som ledd i oppfyllelsen av Norges forpliktelser eller ILO-konvensjon nr. 137. Konvensjonen gir fortrinnsrett ved tildeling av havnearbeid til personer som til vanlig er disponible for arbeid som havnearbeidere og som er avhengig av dette arbeid som sin viktigste \u00e5rlige inntekt.\n\nBoikott er sjelden benyttet som arbeidskampmiddel. Normalt vil en fagforening forf\u00f8lge et tariffavtalekrav ved hjelp av streik. Boikott er aktuelt n\u00e5r en fagforening ikke har medlemmer i bedriften, f.eks. for \u00e5 forhindre sosial dumping (svensk og dansk modell). Og ogs\u00e5 n\u00e5r tariffkravet er fremmet for \u00e5 f\u00e5 en avtale som gir fortrinnsrett til en type arbeid for arbeidstakere som ikke er ansatt i bedriften.\n\nH\u00f8yesterett kom til at Rammeavtalen er i strid med EUs etableringsregler og at avtalen heller ikke falt inn under tariffunntaket som gjelder ved anvendelse av konkurransereglene.\n\nRetten la til grunn at:\n\n\u2022 Det forel\u00e5 et grenseoverskridende element ved at Holship er eid av et dansk morselskap\n\n\u2022 Fortrinnsretten i Rammeavtalen utgjorde et hinder (en restriksjon) p\u00e5 Holships markedsadgang til \u00e5 drive med losse- og lastevirksomhet.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let ble da om restriksjonen kunne rettferdiggj\u00f8res med grunnlag i tvingende allment hensyn.\n\nH\u00f8yesterett aksepterte at kravet om tilslutning til Rammeavtalen har som overordnet m\u00e5lsetting \u00e5 ivareta arbeidstakerinteresser. Dette ble likevel ikke ansett som tilstrekkelig. En tariffavtalebestemmelse om fortrinnsrett ble ansett som av \u00abirregul\u00e6r karakter\u00bb, og det vern om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r som denne gir ble karakterisert som \u00abnoks\u00e5 indirekte\u00bb.\n\nSlik H\u00f8yesterett ser det, er fortrinnsretten til losse- og lastearbeid i realiteten en form for n\u00e6ringsregulering \u2013 den begrenser andre akt\u00f8rers tilgang til markedet. Fortrinnsretten favoriserer Administrasjonskontorets ansatte, til fortrengsel for andre arbeidstakere.\n\nH\u00f8yesterett sier:\n\n\u00abAksjonen skiller seg s\u00e5ledes fra kollektive aksjoner som har til form\u00e5l \u00e5 tvinge en arbeidsgiver til \u00e5 forbedre egne arbeidstakeres l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r eller \u00e5 forhindre en arbeidsgiver fra \u00e5 si opp egne ansatte.\u00bb\n\nH\u00f8yesterett konkluderte etter dette med at det prim\u00e6re form\u00e5let med boikotten er \u00e5 hindre Holship i \u00e5 etablere seg innen laste- og lossevirksomhet i Drammen havn, og at et slikt form\u00e5l kan ikke rettferdiggj\u00f8re restriksjoner p\u00e5 den frie bevegelighet i E\u00d8S.\n\nH\u00f8yesterett sl\u00e5r ogs\u00e5 fast at innholdet i Grunnloven \u00a7 101 m\u00e5 ta utgangspunkt i EMK artikkel 11 om retten til organisasjonsfrihet. Retten til \u00e5 forhandle kollektivt og til \u00e5 treffe kollektive tiltak (streikeretten) har dermed grunnlovsvern, og vil i utgangspunkt g\u00e5 foran E\u00d8S-loven som implementerer E\u00d8S-avtalen.\n\nEt inngrep i Rammeavtalen utgjorde i dette tilfellet likevel ikke et brudd med Grunnloven \u00a7 101/EMK artikkel 11.\n\nDommen i H\u00f8yesterett har ingen innvirkning p\u00e5 gjeldende tariffavtaler. LO vil sammen med Norsk Transportarbeiderforbund vurdere hvordan l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r for havnearbeiderne skal ivaretas.\n\n\u2022 Seafront henter havnearbeiderne inn igjen\n\n### Havnearbeiderne tapte i H\u00f8yesterett\n\n# Holship-saken i H\u00f8yesterett\n\n##### H\u00f8yesterettsavgj\u00f8relsen i Holship-saken er konkret rettet mot Rammeavtalens system med fortrinnsrett for arbeidstakere utenfor den tariffbundne bedrift, og vil ikke ha betydning for \u00f8vrige tariffavtaler i Norge.\n\nJan-Erik \u00d8stlie\n\n \nTor-Arne Solbakken, nestleder i LO\n\nSaken i H\u00f8yesterett gjaldt lovligheten av en varslet boikott fra Norsk Transportarbeiderforbund overfor Holship Norge AS, for \u00e5 f\u00e5 tilslutning til krav om tariffavtale for losse- og lastarbeidere i havnene \u2013 Rammeavtalen.\n\n\u2022 Havnearbeiderne tapte i H\u00f8yesterett\n\n \nRammeavtalen er inng\u00e5tt mellom NHO og NHO Logistikk og Transport p\u00e5 den ene side og LO og Norsk Transportarbeiderforbund p\u00e5 den annen. Holship er ikke medlem av NHO. Den avtalen som NTF har fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 Holship til \u00e5 inng\u00e5, er dermed en direkteavtale basert p\u00e5 Rammeavtalen.\n\nHolship anf\u00f8rte i retten at den varslede boikotten er ulovlig etter boikottloven \u00a7 2 a) og c) og at Rammeavtalen er stridende mot E\u00d8S-avtalens bestemmelser om konkurransevridende adferd og bestemmelsen om etableringsrett.\n\nLO var uenig i dette, og anf\u00f8rte at eventuelle begrensninger som m\u00e5tte f\u00f8lge av E\u00d8S-reglene uansett ville v\u00e6re i strid med organisasjonsfriheten, herunder retten til \u00e5 inng\u00e5 tariffavtaler og til kollektive tiltak, i\n\n\u2022 Grunnloven \u00a7 101/EMK art 11,\n\n\u2022 Den europeiske sosialpakt art 6 nr. 2 og 4 og\n\n\u2022 ILO konvensjonene 87 og 98\n\nTariffsystemet i norske havner er av gammel dato \u2013 fra 1896, da havnearbeiderne stiftet Norsk Transportarbeiderforbund og fikk i stand en tariffavtale.\n\nUtgangspunktet var at havnearbeiderne fungerte som l\u00f8sarbeidere, uten sikkerhet for verken arbeid og l\u00f8nn. De hadde ingen bestemt arbeidsgiver \u00e5 forholde seg til. Det ble derfor innf\u00f8rt en klausul i tariffavtalene som sikret havnearbeiderne fortrinnsrett til losse- og lastearbeid.\n\nFortrinnsretten administreres i dag av et Administrasjonskontor (laste og lossekontor) hvor arbeidstakerne ogs\u00e5 er fast ansatt. Administrasjonskontorene skal ikke gi \u00f8konomisk utbytte, og har et styre med tre representanter fra arbeidsgiverne og to representanter fra arbeiderne.\n\n\u2022 Havnearbeidere har streiket i tre \u00e5r\n\n \n\nFortrinnsbestemmelsen i Rammeavtalen har v\u00e6rt ansett som ledd i oppfyllelsen av Norges forpliktelser eller ILO-konvensjon nr. 137. Konvensjonen gir fortrinnsrett ved tildeling av havnearbeid til personer som til vanlig er disponible for arbeid som havnearbeidere og som er avhengig av dette arbeid som sin viktigste \u00e5rlige inntekt.\n\nBoikott er sjelden benyttet som arbeidskampmiddel. Normalt vil en fagforening forf\u00f8lge et tariffavtalekrav ved hjelp av streik. Boikott er aktuelt n\u00e5r en fagforening ikke har medlemmer i bedriften, f.eks. for \u00e5 forhindre sosial dumping (svensk og dansk modell). Og ogs\u00e5 n\u00e5r tariffkravet er fremmet for \u00e5 f\u00e5 en avtale som gir fortrinnsrett til en type arbeid for arbeidstakere som ikke er ansatt i bedriften.\n\nH\u00f8yesterett kom til at Rammeavtalen er i strid med EUs etableringsregler og at avtalen heller ikke falt inn under tariffunntaket som gjelder ved anvendelse av konkurransereglene.\n\nRetten la til grunn at:\n\n\u2022 Det forel\u00e5 et grenseoverskridende element ved at Holship er eid av et dansk morselskap\n\n\u2022 Fortrinnsretten i Rammeavtalen utgjorde et hinder (en restriksjon) p\u00e5 Holships markedsadgang til \u00e5 drive med losse- og lastevirksomhet.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let ble da om restriksjonen kunne rettferdiggj\u00f8res med grunnlag i tvingende allment hensyn.\n\nH\u00f8yesterett aksepterte at kravet om tilslutning til Rammeavtalen har som overordnet m\u00e5lsetting \u00e5 ivareta arbeidstakerinteresser. Dette ble likevel ikke ansett som tilstrekkelig. En tariffavtalebestemmelse om fortrinnsrett ble ansett som av \u00abirregul\u00e6r karakter\u00bb, og det vern om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r som denne gir ble karakterisert som \u00abnoks\u00e5 indirekte\u00bb.\n\nSlik H\u00f8yesterett ser det, er fortrinnsretten til losse- og lastearbeid i realiteten en form for n\u00e6ringsregulering \u2013 den begrenser andre akt\u00f8rers tilgang til markedet. Fortrinnsretten favoriserer Administrasjonskontorets ansatte, til fortrengsel for andre arbeidstakere.\n\nH\u00f8yesterett sier:\n\n\u00abAksjonen skiller seg s\u00e5ledes fra kollektive aksjoner som har til form\u00e5l \u00e5 tvinge en arbeidsgiver til \u00e5 forbedre egne arbeidstakeres l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r eller \u00e5 forhindre en arbeidsgiver fra \u00e5 si opp egne ansatte.\u00bb\n\nH\u00f8yesterett konkluderte etter dette med at det prim\u00e6re form\u00e5let med boikotten er \u00e5 hindre Holship i \u00e5 etablere seg innen laste- og lossevirksomhet i Drammen havn, og at et slikt form\u00e5l kan ikke rettferdiggj\u00f8re restriksjoner p\u00e5 den frie bevegelighet i E\u00d8S.\n\nH\u00f8yesterett sl\u00e5r ogs\u00e5 fast at innholdet i Grunnloven \u00a7 101 m\u00e5 ta utgangspunkt i EMK artikkel 11 om retten til organisasjonsfrihet. Retten til \u00e5 forhandle kollektivt og til \u00e5 treffe kollektive tiltak (streikeretten) har dermed grunnlovsvern, og vil i utgangspunkt g\u00e5 foran E\u00d8S-loven som implementerer E\u00d8S-avtalen.\n\nEt inngrep i Rammeavtalen utgjorde i dette tilfellet likevel ikke et brudd med Grunnloven \u00a7 101/EMK artikkel 11.\n\nDommen i H\u00f8yesterett har ingen innvirkning p\u00e5 gjeldende tariffavtaler. LO vil sammen med Norsk Transportarbeiderforbund vurdere hvordan l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r for havnearbeiderne skal ivaretas.\n\n\u2022 Seafront henter havnearbeiderne inn igjen\n\n# Arbeidsfolk sto p\u00e5 krava under LO-kongressen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc479ea5-0cc0-47c8-950d-c21c81f98b46"} +{"url": "http://docplayer.me/1643453-Glemte-kriser-medieprosjekt-for-ungdomsskolen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:47:59Z", "text": "3 Kj\u00e6re l\u00e6rer, Leger Uten Grenser setter stor pris p\u00e5 at din klasse vil delta i v\u00e5rt glemte kriser-prosjekt, som g\u00e5r av stabelen 1. september. Vi h\u00e5per at skoleopplegget og konkurransen om T\u00e9moig-nage-prisen vil inspirere og skape bevissthet. T\u00e9moignage er fransk og uttales \\[temoanja:sj\\], og betyr \u00e5 varsle om overgrep og glemte kriser. T\u00e9moignage er viktig, fordi f\u00e6rre d\u00f8r n\u00e5r flere vet. Hvert \u00e5r mister millioner av mennesker livet i humanit\u00e6re kriser rundt om i verden. Uten medienes s\u00f8kelys blir noen kriser fort glemt. L\u00e6ringsopplegget g\u00e5r ut p\u00e5 at ungdomsskoleelever f\u00e5r muligheten til \u00e5 utvikle sin kritiske sans og forst\u00e5else av det moderne informasjonssamfunnet gjennom \u00e5 dr\u00f8fte og fordype seg i hvorfor noen land og kriser f\u00e5r mer oppmerksomhet enn andre. Elevene vil bli utfordret til \u00e5 lage et medieprodukt om glemte kriser, som for eksempel en avis, radioreportasje eller blogg. Lanseringen av Leger Uten Grensers liste over glemte kriser vil skje i l\u00f8pet av sommeren. Vi vil gi detaljert informasjon om alle krisene p\u00e5 skoleportalen som blir publisert p\u00e5 v\u00e5re hjemmesider i september. For \u00e5 gi dere et lite innblikk i de glemte krisene, kan dere finne tre kriser Den sentralafrikanske republikk, meslinger og mangel p\u00e5 medisiner til barn med tuberkulose i informasjonsheftet. Dette heftet inneholder informasjon og forslag til noen steg som vi mener kan v\u00e6re kloke \u00e5 ta for \u00e5 f\u00e5 mest mulig ut av opplegget. Vi h\u00e5per at dette vil gj\u00f8re det morsomt og l\u00e6rerikt for b\u00e5de elevene og deg som l\u00e6rer \u00e5 gjennomf\u00f8re prosjektet. Vi gleder oss til \u00e5 se din klasses bidrag og \u00f8nsker dere lykke til i konkurransen. Skulle det v\u00e6re noen sp\u00f8rsm\u00e5l, ta kontakt med oss p\u00e5 eller ring Med vennlig hilsen, Nils M\u00f8rk Kommunikasjonssjef i Leger Uten Grenser 3\n\n7 Radioreportasje/Podcast En radioreportasje er en oppsummering, eller fortelling om noe som har skjedd i verden p\u00e5 radio. En podcast er en m\u00e5te \u00e5 publisere lyd- eller videoopptak p\u00e5 Internett som kan abonneres p\u00e5 ved hjelp av RSS (vanligvis skrevet ut som Really Simple Syndication), ogs\u00e5 kalt \u00ablevende bokmerker\u00bb eller \u00abnyhetsmating\u00bb. Dette er en ordning der en nettleser p\u00e5 en datamaskin henter nyheter eller annet materiale fra Internett fortl\u00f8pende og automatisk. Oppgave Sett deg inn i, planlegg og lag en radioreportasje/podcast om en av de glemte krisene. Man kan for eksempel snakke om hva som har skjedd, hvorfor krisen er blitt glemt og hva som b\u00f8r gj\u00f8res for \u00e5 synliggj\u00f8re problemet. Ta kontakt med lokalradioen og sp\u00f8r om de kan tenke seg \u00e5 sende reportasjen p\u00e5 lufta. Utstyr Diktafon eller annen type lydopptaker. Dere kan laste ned et gratis redigeringsprogram p\u00e5 internett som heter Audacity for \u00e5 redigere lyden. Huskeliste Se eksempel p\u00e5 og r\u00e5d om hvordan man gjennomf\u00f8rer en radioreportasje/podcast p\u00e5 Leger Uten Grensers skoleportal. Sp\u00f8rsm\u00e5l til diskusjon Hvordan finner man informasjon om temaet man vil lage en radioreportasje om? Er det viktig at informasjonen i en radioreportasje er sann? Finnes det d\u00e5rlige og gode kilder? Hvis ja, hva er i s\u00e5 fall en god kilde? Hva er relevant informasjon? Hvordan fanger en radioreportasje oppmerksomheten til folk? Er det greit \u00e5 overdrive? Hva er m\u00e5lgruppen for reportasjen? Er det viktig \u00e5 fokusere p\u00e5 glemte kriser? Hvorfor/hvorfor ikke? Pressestunt Et pressestunt er noe man gj\u00f8r i det offentlige rom for \u00e5 skape oppmerksomhet om en sak, hvor media er invitert. Eksempler p\u00e5 pressestunt kan v\u00e6re en demonstrasjon eller et gateteater. Oppgave Sett dere inn i, planlegg og gjennomf\u00f8r et gateteater eller en demonstrasjon hvor dere ogs\u00e5 er n\u00f8dt til \u00e5 skrive en pressemelding som kan sendes til lokalmedia. Finn en spesifikk hendelse, eller krev \u00f8kt oppmerksomhet om en krise, som for eksempel forholdene for interne flyktninger i Den sentralafrikanske republikk. Det kan v\u00e6re lurt \u00e5 henge opp plakater om pressestuntet i n\u00e6romr\u00e5det. Utstyr Kostymer, plakater, tusjer, rekvisitter, kontaktliste over lokalmedia. Huskeliste Se eksempel p\u00e5 et gateteater/demonstrasjon og pressemelding, og r\u00e5d om hvordan de lages p\u00e5 Leger Uten Grensers skoleportal. Sp\u00f8rsm\u00e5l til diskusjon Hva er m\u00e5let med \u00e5 ha et pressestunt? Hvordan finner man informasjon om temaet man vil lage et pressestunt om? Er det viktig at informasjonen i et pressestunt er sann? Finnes det d\u00e5rlige og gode kilder? Hvis ja, hva er i s\u00e5 fall en god kilde? Hva er relevant informasjon? B\u00f8r pressestuntet v\u00e6re om et stort eller et konkret tema? Hvordan fanger et pressestunt oppmerksomheten til folk? Hva er m\u00e5lgruppen for pressestuntet? Er det viktig \u00e5 fokusere p\u00e5 glemte kriser? Hvorfor/hvorfor ikke? Er pressemelding den eneste m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 oppmerksomhet p\u00e5? Hva er nyhetsverdien i et pressestunt? 7\n\n11 Meslinger er en av de st\u00f8rste \u00e5rsakene til d\u00f8dsfall blant sm\u00e5 barn, selv om det finnes en trygg og billig vaksine. I 2010 d\u00f8de mennesker av meslinger. Tegnene og symptomene inkluderer feber, snue, hoste og utslett. Alvorlige tilfeller rammer ofte underern\u00e6rte barn. Meslinger svekker immunforsvaret og gj\u00f8r pasienten s\u00e5rbar for infeksjoner. Man kan bli rammet av blindhet, hjerneinfeksjon, alvorlig diar\u00e9, dehydrering og lungebetennelse. Meslingeutbrudd kan v\u00e6re spesielt d\u00f8delige i land som er rammet av naturkatastrofer eller konflikt. \u00d8deleggelser og mangel p\u00e5 helsetjenester gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 vaksinere slik som man ellers gj\u00f8r. Meslinger smitter via hosting og nysing, og n\u00e5r man bor trangt i en flyktningleir, har man st\u00f8rre sjanse for \u00e5 bli syk. En av de aller viktigste grunnene til at det fremdeles d\u00f8r barn av meslinger, er at 20 prosent av verdens barn over 19 millioner ikke f\u00e5r tilstrekkelige doser av meslingevaksinen. 95 prosent av meslinged\u00f8dsfallene skjer i fattige land med d\u00e5rlige helsetjenester. I disse landene er det sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 s\u00f8rge for at vaksinene n\u00e5r fram til barna som trenger dem, og n\u00e5r noen f\u00f8rst blir syke, er det vanskelig \u00e5 finne behandling. En dose meslingevaksine m\u00e5 oppbevares nedkj\u00f8lt hele veien fra den produseres til den settes i armen p\u00e5 barnet som trenger den, ellers er den ubrukelig. Det er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 til i avsidesliggende og uframkommelige omr\u00e5der hvor temperaturen er p\u00e5 over 40 grader og det ikke finnes tilgang til str\u00f8m. Meslingevaksinen m\u00e5 settes som en spr\u00f8yte. Det betyr at kun sykepleiere og leger kan gi vaksinen, men mange fattige land mangler helsepersonell. Noe s\u00e5 enkelt som hva slags beholder vaksinen kommer i, spiller ogs\u00e5 en viktig rolle. I fattige land er det i dag er det vanlig at en vaksinebeholder inneholder flere doser av vaksinen. Da blir vaksinen billigere, men helsearbeidere kan v\u00e6re motvillige mot \u00e5 \u00e5pne en beholder med flere doser enn det finnes barn \u00e5 vaksinere. Leger Uten Grenser rykker ut og gjennomf\u00f8rer massevaksinasjoner ved store utbrudd av meslinger, ved siden av \u00e5 behandle pasienter som allerede er smittet av den potensielt d\u00f8delige sykdommen 11\n\n12 Glemt krise: Den sentralafrikanske republikk Foto: Anna Surinyach, CAR, Kronisk medisinsk krise, epidemier og ekstrem mangel p\u00e5 helsetjenester. Men likevel snur verden ryggen til. D\u00f8deligheten er p\u00e5 kritiske niv\u00e5er, og forventet levealder er 48 \u00e5r. P\u00e5 tross av krisen er s\u00e5 stor og p\u00e5 tross av at den har p\u00e5g\u00e5tt i mange ti\u00e5r, f\u00e5r menneskene som lider lite oppmerksomhet og hjelp. Myndighetene i landet bruker ikke nok penger p\u00e5 helse, og det gj\u00f8r heller ikke internasjonale givere. Det er f\u00e5 hjelpeorganisasjoner i landet, og de som er der er klarer ikke stanse krisen p\u00e5 egen h\u00e5nd. Landet er fanget; ikke viktig nok til \u00e5 f\u00e5 den hjelpen det trenger. Malaria er den st\u00f8rste helsetrusselen i landet, og den st\u00f8rste d\u00f8ds\u00e5rsaken blant barn og sykehuspasienter. Hvert \u00e5r blir hver eneste innbygger i landet smittet av sykdommen. Rundt voksne og barn er smittet av hiv. Totalt trenger mennesker hivbehandling, men kun en tredjedel av dem f\u00e5r faktisk de livsviktige medisinene de trenger. Tuberkulose og sovesyke tar ogs\u00e5 mange liv. kunne v\u00e6rt forebygget, slik som meslinger, hjernehinnebetennelse, gulfeber og til og med polio. Konflikt er delvis en \u00e5rsak og forverrer den katastrofale helsesituasjonen i Den sentralafrikanske republikk. Konflikter har rast sammenhengende siden slutten av 1990-tallet. Seksualisert vold, bortf\u00f8ringer, drap og overfall har tvunget over mennesker p\u00e5 flukt i sitt eget land. Videre gj\u00f8r usikkerheten det vanskelig for b\u00e5de sivilbefolkningen og humanit\u00e6re hjelpearbeidere \u00e5 forflytte seg. Helsevesenet i Den sentralafrikanske republikk er p\u00e5 sitt beste ekstremt svakt, og p\u00e5 sitt verste finnes det nesten ikke. P\u00e5 landsbygda er det ofte sv\u00e6rt lang avstand til klinikker og sykehus. Mange klinikker mangler kvalifisert helsepersonell. Leger og annet helsepersonell finnes nesten bare i hovedstaden. I enkelte omr\u00e5der finnes det ikke leger overhodet. Over 1250 mennesker jobber for Leger Uten Grenser i Den sentralafrikanske republikk. Det er ikke mange som blir vaksinert, og befolkningen er sv\u00e6rt s\u00e5rbar for smittsomme sykdommer som enkelt 12\n\n13 13\n\n14 Foto: Susan Sandars, Kenya, Glemt krise: tuberkulose hos barn I Norge er tuberkulose en sykdom som tilh\u00f8rer fortiden. Men i fattige land d\u00f8r fortsatt barn av sykdommen, fordi tester og medisiner er utenfor rekkevidde. Barn i fattige land trenger tester og medisiner som er tilpasset deres behov og deres virkelighet. I dag finnes ingen av delene. Resultatet er at det hvert \u00e5r g\u00e5r tapt barneliv. Tuberkulosesmitten er luftb\u00e5ren, og bakterien sprer seg via nysing eller hoste. De vanligste symptomene p\u00e5 tuberkulose er hoste, avmagring og feber. Pasienten gis en behandling over seks m\u00e5neder, som er vanskelig \u00e5 gi i omr\u00e5der hvor n\u00e6rmeste lege eller helsesenter er milevis unna. Mange av medisinene finnes ikke i barnedoseringer. Dermed m\u00e5 leger dele opp voksenpiller med barberblad n\u00e5r de skal behandle barn, og risikoen for feildosering er h\u00f8y. Legemiddelfirmaene prioriterer ikke \u00e5 forske p\u00e5 og utvikle tuberkulosemedisiner for barn; barna bor nesten bare i fattige land, og blir sett p\u00e5 som et lite lukrativt marked. 14 Dagens tuberkulosetester krever sykehusinnleggelse og tilgang p\u00e5 avansert laboratorieutstyr, og begge deler kan v\u00e6re sv\u00e6rt vanskelig tilgjengelig i fattige land. Sykdommen kan p\u00e5vises gjennom en spyttpr\u00f8ve i mikroskop, men fordi sm\u00e5barn ikke kan hoste opp slim p\u00e5 kommando, er metoden ofte lite verdt. I tillegg har de fleste barn former for tuberkulose som er vanskelig \u00e5 teste fordi de har f\u00e5 bakterier i lungene. For barn som i tillegg har hiv, er det ekstra vanskelig \u00e5 se bakteriene i mikroskopet. Barnetuberkulose er en kronisk krise som ikke n\u00e5r nyhetsoverskriftene. Nettopp fordi det d\u00f8r barn hver eneste dag mister barna nyhetsverdi. Sykdommen er n\u00e6rmest utryddet i Norge, men vi glemmer at tuberkulose fortsatt er et stort problem i andre land. Leger Uten Grenser behandler og forebygger tuberkulose i flere land i Afrika, \u00d8st-Europa og Asia. I 2010 behandlet hjelpeorganisasjonen over tuberkulosepasienter.\n\n15 15\n16 Praktisk info Medieprosjektet I dette informasjonsheftet finner du en rekke forslag til medieprosjekter. Disse er kun forslag og l\u00e6rerne og elevene kan selv utvikle ideer til hvordan prosjektet skal gjennomf\u00f8res. Hvert medieprosjekt har sp\u00f8rsm\u00e5l som kan diskuteres i plenum. Vi h\u00e5per at dette kan bidra til en mer praktisk forst\u00e5else av kriteriene i l\u00e6replanen og at elevene vil kunne bruke denne forst\u00e5elsen i selve prosjektet. Om du \u00f8nsker en muntlig vurdering av elevene, s\u00e5 foresl\u00e5r vi at du ber gruppene dr\u00f8fte et av sp\u00f8rsm\u00e5lene, eller resultatet av prosjektet. Grupper Vinneren av T\u00e9moignage-prisen f\u00e5r en dr\u00f8mmedag med Leger Uten Grenser i Oslo. Vinnerlaget vil best\u00e5 av fem elever og en l\u00e6rer. Vi anbefaler derfor at klassen deles opp i grupper p\u00e5 fem, men det gj\u00f8r ikke noe om en gruppe av praktiske grunner best\u00e5r av flere medlemmer. Vi anbefaler da at dere trekker lodd om hvilke fem elever som skal f\u00e5 representere vinnergruppen i Oslo. Ressurser Leger Uten Grenser vil under prosjektperioden bidra med en rekke ressurser: Alle som vil delta f\u00e5r samme st\u00f8tte og ressurser. Fylkesvinnere vil bli k\u00e5ret f\u00f8r den endelige vinneren blir valgt av et ekspertpanel. For at vi skal kunne velge en vinner av T\u00e9moignageprisen, ber vi deg som l\u00e6rer om \u00e5 s\u00f8rge for at elevene dokumenterer prosjektene. Et eksempel er at man filmer med telefonen eller kamera n\u00e5r man gjennomf\u00f8rer et pressestunt. Tidsplan Konkurransebidragene m\u00e5 sendes til legerutengrenser.no eller Leger Uten Grenser, Postboks 8813, Youngstorget, 0028 Oslo innen fredag 30.november. Leger Uten Grenser vil ogs\u00e5 komme til deres fylke tidlig i prosjektperioden for \u00e5 holde presentasjon for elevene om de glemte krisene. Det er mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re prosjektet p\u00e5 et tidligere tidspunkt, men Leger Uten Grenser vil f\u00f8rst og fremst v\u00e6re tilgjengelige for st\u00f8tte i prosjektperioden. Konkurransedeltakerne m\u00e5 holde av desember for en eventuell reise til Oslo. Annonseringen av vinnergruppen vil skje den 10.desember. Egne feltarbeidere, som har jobbet i kriseomr\u00e5der, vil komme p\u00e5 bes\u00f8k. En skoleportal p\u00e5 internett med informasjon, fakta, bilder og filmer om de glemte krisene. Det vil ogs\u00e5 finnes maler til avisartikler og sjekklister for kildebruk og journalistisk arbeid. Vi vil v\u00e6re tilgjengelige p\u00e5 e-post og telefon f\u00f8r og under prosjektperioden, dersom dere har sp\u00f8rsm\u00e5l, eller trenger mer materiale. Hvordan vinner dere? Vi er p\u00e5 utkikk etter den gruppen som p\u00e5 den mest kreative m\u00e5ten klarer \u00e5 \u00f8ke synligheten og oppmerksomheten rundt verdens glemte kriser. Vi oppfordrer derfor ogs\u00e5 elevene til \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 sine bidrag publisert i lokale medier. 16 sp\u00f8rsm\u00e5l? Send epost til eller ring for \u00e5 melde p\u00e5 din klasse innen 15.september.\n\n17 VIKTIGE DATOER 1 september 1 september 30 november desember 10 desember desember skoleportal p\u00e5 websiden Prosjektstart Innleveringsfrist for konkurransebidrag Bes\u00f8k av Leger Uten Grenser K\u00e5ring av fylkesvinnere K\u00e5ring av vinner Tur til Oslo Foto: Ton Koene, CAR, 2006 Foto: Roger Job, Angola,\n\n19 Foto: Remco Bohle, Brasil, 1996 HVEM ER LEGER UTEN GRENSER? Leger Uten Grenser er en n\u00f8ytral og uavhengig medisinsk hjelpeorganisasjon som redder liv og lindrer n\u00f8d. Vi hjelper dem som trenger det mest uansett hvem, uansett hvor, uansett hvorfor. Leger Uten Grenser driver prosjekter i mer enn 60 land, og i 2009 hjalp vi over 16 millioner mennesker. Leger Uten Grenser gir n\u00f8dhjelp til mennesker i krig, kriser og katastrofer, og andre som ikke har tilgang til grunnleggende helsetjenester. Et av v\u00e5re mandat er t\u00e9moignage som betyr at vi varsler om overgrep og glemte kriser fordi f\u00e6rre d\u00f8r n\u00e5r flere vet. 19\n\n### Eller elevene kan skrive en dr\u00f8ftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asyls\u00f8kere.\n\n Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig at elevene f\u00e5r informasjon om forestillingen i forkant. Det \u00f8ker interessen og gir et bedre utbytte av det de opplever. Dette er en\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a052b3b-57a9-43b8-b1f8-f215b35ee667"} +{"url": "http://lindas-sted.blogspot.com/2010/06/fotballjenter-treng-fotballsko.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:12:49Z", "text": "## Om meg\n\n\n\n - Linda S \n Hei \n Eg er mamma til fire (i alderen 4-15) og bur p\u00e5 eit lite g\u00e5rdsbruk p\u00e5 vestlandet sammen med familien min\u2665 \n \n I begynnelsen blogga eg mest om mamma- og familieliv, hobby og hobby med barn. Mens det etterkvart har blitt meir om fotoprosjekt, scrapbooking og Project Life. Trening, kosthold og helse har eg ogs\u00e5 blitt meir opptatt av i det siste s\u00e5 dere vil nok sj\u00e5 litt av det her ogs\u00e5. \n \n## tirsdag 8. juni 2010\n\n### Fotballjenter treng fotballsko\n\n\n\nSidan mellomstejenta speler fotball s\u00e5 trong ho leggbeskyttere, dette er visstnok p\u00e5budt \u00e5 bruke p\u00e5 kamper (og kanskje p\u00e5 trening ogs\u00e5?). Og dette fekk eg vite dagen f\u00f8r f\u00f8rste fotballturnering... litt i seinaste laget til \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt det, men heldigvis har ho fotballspelande s\u00f8skenbarn som ho kunne l\u00e5ne dette av.\n\n \n\n\n \nHo venta og venta p\u00e5 at eg skulle f\u00e5 kj\u00f8pt leggbeskyttere og forh\u00e5pentligvis ogs\u00e5 fotballsko (som ho sj\u00f8lv meinte var veldig n\u00f8dvendig). Og gleden var stor d\u00e5 eg s\u00e5vidt rakk heim f\u00f8r neste trening, med nye fotballsko, leggbeskyttere og fotballsokker. \n \n\n\n\nLeggbeskyttarane var med gullfarge p\u00e5. Eg hadde egentlig sett for meg at dei skulle sj\u00e5 litt annleis ut, men pytt... gull er jo stilig... og dei skal jo vere under sokkane. \nHo fekk ogs\u00e5 kvite sokker med r\u00f8de striper p\u00e5. Men det viste seg at desse var litt store, s\u00e5 d\u00e5 blei det til at ho heller brukte dei ho hadde f\u00e5tt l\u00e5ne. \n \n\n\n\nSkoa var kvite og fine, og ogs\u00e5 desse med litt gullfarge. Og nok ein gong hadde eg sett for meg nokre andre, gjerne svarte s\u00e5nn at dei ikkje blei s\u00e5 fort skitne og stygge. Men d\u00e5 desse kvite var dei einaste butikken hadde i riktig st\u00f8rrelse, s\u00e5 var det dei eg kj\u00f8pte. \nNo har ho brukt dei p\u00e5 to treninger, ein gong i t\u00f8rt v\u00e6r og ein gong i regnv\u00e6r. Og dei ser forsatt fine ut (sidan vi skyllte dei litt i vatn etter regnv\u00e6rs-treninga). Og s\u00e5nne sko er jo til for \u00e5 brukast \u00a0og kanskje bli litt skitne :) \n \nEr det noko anna ei nybakt fotballmamma burde vite? Eg tar gjerne imot r\u00e5d b\u00e5de n\u00e5r det gjeld speling, turneringer og utstyr :)\n\n Lagt inn av Linda S kl. 13:46 \n#### 4 kommentarer:\n\n1. \n \n Siw Aina8. juni 2010 kl. 18:13\n \n Ingen tvil om at utstyret er viktig :) \n Synes det ser ut som du har det klart jeg. Her hjemme har vi en 10 \u00e5r gammel fotballgutt, s\u00e5 dette vet jeg alt om. \n ManU og RBK fan p\u00e5 sin hals (det siste som seg h\u00f8r og b\u00f8r for en S\u00f8r-Tr\u00f8nder selvsakt). P\u00e5 toppen av det du allerede har ramset opp har H\u00e5vard gode drikkeflasker, is-vann p\u00e5 trening er et must, og det er kjekt \u00e5 bruke noen kr \u00e5 kj\u00f8pe ei p\u00e5 en sortsbutikk for \u00e5 f\u00e5 ok kvalitet, \u00e5ss\u00e5 har vi investert i \"fotball-bukse\". Du vet, s\u00e5nn derre bukse som g\u00e5r under kn\u00e6rne, perfekt tilpasset sokker og leggbeskyttere og utrolig kjekke n\u00e5r v\u00e6ret er for gr\u00e5tt og ruskete til shorts. Er jo mye bedre enn joggebukse m\u00e5 vite, alt i f\u00f8lge 10-\u00e5ringen her hjemme ;))\n \n2. \n \n Linda S8. juni 2010 kl. 20:25\n \n Takk for mange gode tips :) Vi har ein del drikkeflasker i hus, og eg pr\u00f8ver \u00e5 hugse \u00e5 ta med ei n\u00e5r ho er p\u00e5 trening og iallfall p\u00e5 turnering. S\u00e5 f\u00e5r tiden vise om vi m\u00e5 kj\u00f8pe ei med bedre kvalitet. \n Fotballbukse, ja... ikkje dumt. Eg h\u00e5per fotballinteressen blir v\u00e6rande, og s\u00e5 f\u00e5r vi sj\u00e5 med tiden om det blir behov for ei s\u00e5nn.\n \n3. \n \n Bodil's hj\u00f8rne10. juni 2010 kl. 11:01\n \n Som mor b\u00f8r du l\u00e6re deg \u00e5 kle deg godt til alle kamper og ikke minst turneringer. Samt sm\u00f8re deg med en god porsjon t\u00e5lmodighet p\u00e5 turneringer da disse bruker \u00e5 ta lang tid. \n \n Og beregne mange fremtidige helger til fotball. ;-)\n \n4. \n \n Linda S10. juni 2010 kl. 13:31\n \n Takk for tips, Bodil :) Vi har jo vore p\u00e5 ein kamp med b\u00e5de regn, vind og sol- s\u00e5 d\u00e5 kom det godt med at eg hadde med vinterjakke og paraply :) \n H\u00e5per v\u00e6ret blir litt bedre p\u00e5 s\u00f8ndag n\u00e5r vi skal p\u00e5 neste kamp.\n \nSet stor pris p\u00e5 kommentarer, om du ikkje har konto s\u00e5 merker du innlegget med \"anonym\" :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d63bbb48-e946-4f13-ad26-c22124c4acd2"} +{"url": "http://www.ullevaal-stadion.no/index.asp?id=26090", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:05:14Z", "text": "# UllevaalStadion\n\n ## Historikk \n Og fakta\n### Arenainfo\n\n**\u00c5pningsdato:**\u00a0 26. september 1926\n\n**Eierskap:** Selve fotballanlegget eies 100 % av Norges Fotballforbund. Driftes av datterselskapet Ullevaal Stadion Idrett.\n\n**Tilskuerkapasitet:** 27 200 Dette er kun sitteplasser hvorav 1470 VIP-plasser\n\n**Publikumsrekord:** 38085 fra 1949 er det h\u00f8yeste registrerte tallet\n\n**Hvem spiller her?** Alle hjemmelandskamper herrer A, alle NM-finaler herrer samt alle, V\u00e5lerengas hjemmekamper i cup og serie.\n\n**Idrettens leietagere:** Norges Fotballforbund, Norges Idrettsforbund med de aller fleste s\u00e6ridrettene, Ullevaal Business Class (UBC), Norsk Toppfotball samt Ullevaal Media Center (UMC).\n\n**Arrangement:** P\u00e5 storkamper kan opp til 400 mennesker, frivillige som ansatte jobbe p\u00e5 arrangementet. Mannskapet hentes inn av b\u00e5de arrang\u00f8r og Ullevaal Stadion. Det overordnede sikkerhets og gjennomf\u00f8ringsansvar ligger hos arrang\u00f8ren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c58eb2ae-7569-44fd-820f-612428dd0ed6"} +{"url": "https://www.ratebeer.com/beer/aass-gull/4690/2/5/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00095.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:23:51Z", "text": "# Aass Gull\n\n\u00a0 **(RETIRED)** \n\n\n\n \nMange \u00f8lkjennere vil mene at dette er Dronningen blant de lyse \u00f8lsorter. Med sin kraftige smak kan AASS GULL med fordel erstatte en hvilken som helst longdrink, men er ogs\u00e5 ypperlig egnet til mat. Den lille forskjellen i alkoholinnhold gj\u00f8r en stor forskjell i smaken.\n\nProceed to the aliased beer... \n \nAass Premium Pilsner \n \n**The brewer markets this same or near-same product by more than one names. This can be the result of a brewer distributing this beer under different names in different countries, or the brewer simply changing the name, but not the recipe at different points in time.** \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5168be9b-4518-4fc0-a798-2f9eebc47d0c"} +{"url": "http://www.messagefromtheinternet.com/2014/05/rapport-fra-krigslive/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00119.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:18:11Z", "text": "# Rapport fra Krigslive\n\nHei bloggen\\!\n\nJeg m\u00e5 innr\u00f8mme at det ikke har v\u00e6rt helt enkelt \u00e5 holde koken oppe siden sist, og jeg er smertelig klar over at det lille, danske fantasy-eventyret mitt ikke har blitt dokumentert s\u00e5 godt som det burde. Det fins ingen god unnskyldning. Jeg tar selvkritikk. Men, bedre sent enn aldri\\! Derfor har jeg skrevet ned noe av l\u00e6rdommen jeg har tatt med meg hjem fra Krigslive X \u2013 \u00c6re finnes kun i d\u00f8den.\n\n(Hvis du ikke vet hva jeg snakker om b\u00f8r du vurdere \u00e5 lese del 1 av mitt Krigslive-fantasy-eventyr)\n\nL\u00e6rdom nr 1: \n**\u00abTap og vinn med samme sinn\u00bb \n**\u2026er ikke mottoet til Krigslive.\n\nDet fins mennesker i verden som mener de er s\u00e5kalte \u00abgode tapere\u00bb. De mener de er mennesker som t\u00e5ler \u00e5 ta et lite nederlag, og har en \u00abtap og vinn med samme sinn\u00bb-tiln\u00e6rming til verden. Dette er stort sett de samme menneskene som mener jeg er en s\u00e5kalt \u00abd\u00e5rlig vinner\u00bb og har et \u00abusjarmerende konkurranseinstinkt\u00bb. Jeg har til og med blitt fortalt at konkurranseinstinktet mitt \u00abikke var s\u00e5 veldig feminint\u00bb. I Skandinavia i 2014, folkens.\n\nDette har f\u00f8rt til at jeg har utviklet en forsvarsmekanisme jeg kaller \u00abTap og vinn med samme ansiktsuttrykk\u00bb:\n\n\n\nHva har dette med Krigslive \u00e5 gj\u00f8re? Jo, i likhet med meg har deltakerne p\u00e5 Krigslive en kollektiv forst\u00e5else av at man ikke skal vise f\u00f8lelser n\u00e5r man vinner eller taper. Det er nemlig usportslig \u00e5 kaste ting rundt seg og rope stygge ord n\u00e5r det ikke g\u00e5r som man vil. Det er ogs\u00e5 usportslig \u00e5 gni det inn n\u00e5r man vinner, selv i simulert krig. I stedet skal man ta hverandre i hendene og late som om man er likeglad med resultatet og at leken handler om \u00e5 ha det g\u00f8y, ikke om \u00e5 vinne. S\u00c6RLIG\\!\n\nKrigslive har ogs\u00e5, som meg, sin egen forsvarsmekanikk for \u00e5 h\u00e5ndtere f\u00f8lelsene som dukker opp n\u00e5r man ikke vinner. P\u00e5 Krigslive best\u00e5r dette forsvaret i \u00e5 BROKKE SEG S\u00c5 MYE SOM OVERHODET MULIG (\u00abbrokke seg\u00bb er dansk for \u00absutreklage\u00bb) n\u00e5r man ikke vinner (av og til ogs\u00e5 n\u00e5r man vinner, bare for \u00e5 skape balanse). Brokkingen skal helst best\u00e5 i \u00e5 p\u00e5peke n\u00e5r de p\u00e5 det andre laget bryter reglene eller oppf\u00f8rer seg p\u00e5 en usportslig m\u00e5te.\n\n\n\nP\u00e5 Krigslive er det med andre ord ingenting som skaper en god regelrytter som litt nederlag og tap. Frasen \u00abjeg skal brokke meg til arrang\u00f8rene, jeg m\u00e5 bare lese reglene f\u00f8rst for \u00e5 v\u00e6re sikker\u00bb ble h\u00f8rt opp til flere ganger. \u00ab\u00c6re finnes kun i d\u00f8den\u00bb. S\u00e6rlig.\n\nL\u00e6rdom nr 2: \n**Det eneste som er verre enn festivaldass\u2026 \n\u2026**er \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 festivaldass i fullt kostyme\n\nJeg hater festivaldass. De er skitne, de luker vondt, de blir brukt av skitne mennesker og de blir fulle av drit MED EN GANG. Men det aller verste med festivaldass, er at de er s\u00e5 forbanna trange. Med kostyme blir den skitne, klaustrofobiske f\u00f8lelsen 100 ganger verre. Det er jo knapt plass til noe der inne, og hvis man ikke er forsiktig s\u00e5 ender kappen din i pissoiret. Tissekappe = ekkelt\\!\n\n\n\nL\u00e6rdom nr 3: \n**En gang korpsnerd? \n**Alltid korpsnerd\\!\\!\n\nP\u00e5 Krigslive marsjerer man i krigen. De forskjellige enhetene kan til og med ha med seg musikanter, og trommer er veldig popul\u00e6rt. Jeg har har en lang karri\u00e6re bak meg fra skolekorps. Jeg har g\u00e5tt rundt i Oslos gater og spilt deilige norske nasjonalslagere mens jeg har marsjert entusiastisk i takt, og jeg har til og med ledet hele korpset i marsj som tamburmajor i flere \u00e5r. N\u00e5r jeg marsjerer skal det gj\u00f8res ordentlig, i takt og p\u00e5 rekke. Hvis noen roper \u00abHOLD LINJEN\u00bb, s\u00e5 b\u00f8r man mene det. Ordre skal f\u00f8lges\\!\n\nHva betyr det?\n\nDet betyr at alle bildene av meg fra Krigslive X er bilder hvor jeg ser en annen vei for \u00e5 HOLDE LINJA.\n\n\n\n\n\n\n\nHer skulle dere f\u00e5tt et bonusbilde av meg fra korpstiden, men dessverre har jeg ingen. Kanskje det kommer noen etter hvert. Jeg har spurt mamma.\n\nL\u00e6rdom nr 4: \n**N\u00e5r ingen vet hvordan man vinner\u2026** \nKan alle v\u00e6re sin egen, relative seierherre\\!\n\nDet hersker stor uvisshet om hvem som vant Krigslive X. Hvis jeg snakker med noen fra min side, f\u00e5r jeg vite at \u00abvi vant det siste slaget, s\u00e5 vi vant krigen i fiksjonen\u00bb (for\u00f8vrig eneste gang jeg h\u00f8rte noen snakke om fiksjonen under hele laiven). Hvis jeg snakker med den andre siden, f\u00e5r jeg vite at \u00abVi vant 7 slag, dere vant 6, s\u00e5 vi vant Krigslive X\u00bb. Med andre ord er vi alle vinnere\\! Er ikke det fint?\n\n\n\nL\u00e6rdom nr 5: \n**Krigslive som 24-\u00e5ring med danske piger? \n**\u2026S\u00c5 MYE BEDRE bedre enn Warhammer Fantasy bordrollespill som 15-\u00e5ring med norske gutter.\n\nVoksne jenter som liker fantasyrollespill ruler. Jeg kan godt v\u00e6re en s\u00e5nn:\n\n\n\n\u00a0\nPS: alle bildene fra Krigslive X er l\u00e5nt fra den offentlige bildedatabasen fra spillet: pi-hus.smugmug.com/Category/Krigslive-X\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "893a9907-c175-4ed0-b345-7c9beba6d3c4"} +{"url": "https://permonter.wordpress.com/2011/10/26/tv-omtale-dexter-a-horse-of-a-different-color/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:06:27Z", "text": "# Permonter \u2013 Nerdbloggen\n\n## \n\n\n\n# TV omtale: Dexter: A Horse of a Different\u00a0Color\n\n*Forrige ukes Dexter-avslutning ble sett p\u00e5 som en av de m\u00f8rkeste hendelsene i serien per dags dato, vel \u00abup yours Smokey and the Bandit\u00bb dette tar kaken.* \n \n\nUkens episode av Dexter serverer oss et anslag hvor Dexter deltar i den tidligere nevnte d\u00e5psseremonien til Brother Sams unge venn. Til tross for en \u00abok\u00bb dialog mellom Brother Sam og Dexter var dette en un\u00f8dvendig scene, spesielt med tanke p\u00e5 hvordan forrige episode rundet av.\n\nN\u00e5r vi igjen blir introdusert for de skremmende hestene ifra forrige episode er det tydelig at selv Dexter er sjokkert over hva han ser, og ikke p\u00e5 den klassiske Dexter m\u00e5ten. Han viker nesten litt bort ifra det hele, men det tar ikke lang tid f\u00f8r han blir veldig interessert i hvem som st\u00e5r bak disse drapene. Jeg er ganske sikkert p\u00e5 at det er nettopp det religi\u00f8se elementet, som \u00abChicago\u00bb Mike Anderson avsl\u00f8rte, som skremmer Dexter. Det var ogs\u00e5 veldig interessant \u00e5 se b\u00e5de Dexter og Debra tenke p\u00e5 Rudy (The Ice Truck Killer/Dexters bror), som n\u00e5 er andre gangen denne sesongen referer til den f\u00f8rste.\n\n\n\nDet at Dexter hadde en hel del personlige og jobb-relaterte problemer kom ogs\u00e5 i veien for at han fikk jaktet p\u00e5 noen i denne episoden. Noe jeg f\u00f8lte var forfriskende, og det var godt de ikke presset inn en scene i \u00abdrapsrommet\u00bb p\u00e5 slutten av episoden.\n\nDenne episoden slapp ikke billig unna p\u00e5 blod til tross for det, for Professor Gellar er fortsatt i full sving med \u00e5 \u00abinformere\u00bb verden om den kommende dommedagen. Episoden sluttet brutalt og nesten Jigsaw-aktig hvor en venninne av Travis ble utstyrt med englevinger, som spredde seg bak henne da de flinke offiserene fra Miami Metro utl\u00f8ste fellen som tok livet av kvinnen. Scenen f\u00f8ltes, rent dramaturgisk, mer ut som noe ifra en David Fincher-film (Se7ven/Zodiac).\n\nGrunnen til at denne kvinnen ble valgt er ogs\u00e5 litt merkverdig i mine \u00f8yne. Hun ble drept av ~~Professor Gellar~~ Miami Metro fordi Travis blandet henne inn i sitt private liv, med en liten sex scene. Dette burde jo Travis forst\u00e5 er \u00abfy fy\u00bb, ikke bare fordi Gellar nevnte det for han denne episoden, men fordi vi har tidligere sett hva som skjedde n\u00e5r Travis valgte s\u00f8steren over Gud og Gellar. Dette er vel nesten en garanti for at hun vil bli involvert senere i sesongen, s\u00e5 det blir spennende \u00e5 se hvordan dette blir gjort.\n\nScenene hvor Dexter oppholdt seg p\u00e5 sykehuset med Harrison var ogs\u00e5 veldig emosjonell. Det er fortsatt rart \u00e5 se han i en slik tilstand hvor han virkelig uttrykker f\u00f8lelser. Dette var nok en katalysator for en spennende samtale med Brother Sam, som endte opp veldig uten for det jeg hadde forventet. I et desperat \u00f8yeblikk snudde Dexter seg til Gud, for \u00e5 \u00abtrygle\u00bb og forhandle om s\u00f8nnens liv. Det blir interessant \u00e5 se om dette er en retning de \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8lge og om Dexter vil gj\u00f8re opp for seg i forhandlingene med Gud. Personlig h\u00e5per jeg ikke det, men Dexter har overrasket f\u00f8r og med Brother Sam som en fantastisk st\u00f8ttespiller er det mulig at det kan bli bra.\n\nVi har ogs\u00e5 f\u00e5tt et mordernavn p\u00e5 Gellar og Travis, Doomsday Killer (Dommedags morderen). Miami Metro har allerede klart \u00e5 finne mistanke i Gellar og alle bevisene de har er overveldende overbevisende. Dette er veldig tidlig i sesongen, men som de annonserer i episoden har Gellar v\u00e6rt \u00abunderground\u00bb i to \u00e5r, og med Dexter oppdagelse er det nok mye som kan utvide fritiden til Gellar. Dexter har nemlig en teori om at det er to mordere, som er fullstendig korrekt.\n\nI de siste minuttene av episoden fikk vi som sagt se en brutal scene hvor en kvinne ble drept. N\u00e5r g\u00e5r ut igjen klarer han, som alltid, \u00e5 lukte sine egne. Han f\u00e5r \u00f8ye p\u00e5 Travis og med sin indre monolog kommer det frem at han antar dette er Doomsday Killer 2. Spesielt interessant var smilet Travis hadde rundt munnen, som ikke helt henger p\u00e5 grep da han var s\u00f8nderknust n\u00e5r Gellar drepte kvinnen og Travis har aldri tatt glede av noen drap. Det at de introduserte en scene som minnet ekstremt p\u00e5 David Fincher-filmer fikk meg ogs\u00e5 til \u00e5 tenke p\u00e5 muligheten for en Fight Club-lignende dramaturgi hvor Travis og Gellar er samme person.\n\nVi fikk ogs\u00e5 se at Debra trer seg godt inn i rollen som l\u00f8ytnant og til tross for en noe vulg\u00e6r pressekonferanse fikk hun mye skryt av sjefen. En annen ting som skjedde p\u00e5 stasjonen, som skapte st\u00f8rre intriger var det faktum at Masuka fant bevismaterialet fra The Ice Truck Killer-saken p\u00e5 internettet, og han koblet det fort til Ryan. Det var ogs\u00e5 kult \u00e5 se at han faktisk syntes jobben er viktigere enn damen.\n\nTil slutt vil jeg si at scenen hvor Dexter unders\u00f8kte lik var veldig rar. Dette er langt ifra hans ekspertise og er ikke noe jobben han som blodanalytiker krever eller forventer. Jeg vet ikke om det var symbolsk eller bare en m\u00e5te for \u00e5 f\u00e5 Dexter til \u00e5 st\u00e5 over en d\u00f8d person p\u00e5 et bord i denne episoden ogs\u00e5, men det f\u00f8ltes ikke helt naturlig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a6a4713-00c2-475c-9be1-a5147d1f3ab4"} +{"url": "http://docplayer.me/4315406-En-ny-lekkerbisken-er-servert.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:10:49Z", "text": "1 GODMAT- HVERDAG\\!\n\n2 EN NY LEKKERBISKEN ER SERVERT\\! Storhusholdningsmarkedet er i stadig utvikling og det stilles stadig h\u00f8yere forventninger til b\u00e5de sortimentsomfang, leveringspresisjon, priser, service og profesjonalitet i alle ledd. Det inneb\u00e6rer at vi som akt\u00f8r i dette markedet m\u00e5 v\u00e6re dynamiske og hele tiden forbedre oss. Vi vil ogs\u00e5 i fremtiden v\u00e6re en konkurransedyktig akt\u00f8r for \u00e5 sikre fortsatt sunn konkurranse og valgfrihet i et marked som er preget av oligopol. For \u00e5 befeste v\u00e5r posisjon i dette markedet, fortsatt som medlem av Servicegrossistene AS, er det viktig for oss \u00e5 s\u00f8rge for et best mulig tilbud p\u00e5 det sentrale \u00d8stlandet hvor du og mange andre viktige storhusholdningskunder er konsentrert. Eierne av Bj\u00f8rnulfs Engros AS (Mj\u00f8ndalen), Bj\u00f8rn Kristiansen AS (Kongsvinger) og \u00d8stfoldfrukt Mysen AS (Slitu) har med virkning fra 1. januar 2014 etablert Cater AS. Vi har dannet en st\u00f8rre enhet med felles ambisjoner, ledelse, eierskap og logistikk og overf\u00f8rt eierskapet av driftsselskapene til Cater AS. Samtidig endret selskapene navn til hhv. Cater Drammen AS, Cater Kongsvinger AS og Cater Mysen AS. Cater AS distribuerer daglig i f\u00f8lgende fylker: BUSKERUDNORDRE VESTFOLD AKERSHUSOSLO\u00d8STFOLD HEDMARKOPPLAND Vi vil sammen etablere et M 2 stort sentrallager for \u00d8stlandet p\u00e5 Liertoppen. Her vil vi lagre alle varer v\u00e5re tre selskaper benytter. Dette betyr at vi, n\u00e5r dette lageret er etablert, kan tilby dere enda bredere sortiment, fremskaffe varer enda raskere med enda bedre leveringspresisjon. Sentrallageret sikrer gode innkj\u00f8p og rask tilgang av varer til en hver tid. Dette vil ogs\u00e5 v\u00e6re hovedkontor for Cater AS. Vi vil fortsatt bevare den lokale forankringen; b\u00e5de selgere, ordremottak og distribusjon vil utf\u00f8res av de samme trivelige menneskene du er vant med. V\u00e5rt nye lager er etter planen ferdig i l\u00f8pet av (tidl. Bj\u00f8rnulfs Engros AS) (tidl. Bj\u00f8rn Kristiansen AS) (tidl. \u00d8stfoldfrukt Mysen AS)\n\n3 Cater AS distribuerer daglig til: KANTINECATERINGINSTITUSJONERHOTELL OFFENTLIG SEKTORSPESIALUTSALG RESTAURANTERCAF\u00c9GATEKJ\u00d8KKENKIOSK ARRANGEMENTERGOLFBANERSKISENTERE Vi har kunder i alle typer storkj\u00f8kken i alle bransjer. Ingen kunder er for store og f\u00e5 er for sm\u00e5. V\u00e5re kjerneverdier er: Kvalitet Smidighet P\u00e5litelighet Trivsel Vi er en mer personlig grossist som strekker oss lenger for at du skal lykkes p\u00e5 ditt storkj\u00f8kken. Vi skal fortsatt bevare v\u00e5r fleksible og lokale profil samtidig som vi vil utnytte synergier og de stordriftsfordelene denne bransjen byr p\u00e5. Med denne sammensl\u00e5ingen og nytt hypermoderne sentrallager vil vi v\u00e6re rustet til fremtidens krav og fortsatt v\u00e6re en profesjonell partner for dere. Vi ser frem til et fortsatt godt samarbeid. Hos Cater AS tar vi imot din bestilling via: TELEFONTELEFAXE-POST EGEN NETTPORTALBRANSJEPORTALER(MILLUM/IBX) VIA STREKKODETERMINAL SMIDIGHET I PRAKSIS V\u00e5r fokus er ikke \u00e5 v\u00e6re en logistikkmaskin, men en smidig og personlig samarbeidspartner som s\u00f8rger for at du har det du trenger n\u00e5r du trenger det, der hvor du trenger det. Vi har ca forskjellige produkter p\u00e5 lager til enhver tid og kan skaffe ytterligere ca varer. Har du spesielle \u00f8nsker og behov tilpasser vi v\u00e5r lagersammensetning for det - dette er smidighet i praksis. Vi har invester i aller siste teknologi b\u00e5de p\u00e5 ordresystem og lagerstyring for \u00e5 sikre h\u00f8y effektivitet, oversikt og trygghet. Det betyr smidighet i praksis\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7029a549-934e-4655-a9c6-0059b8988540"} +{"url": "https://www.aftenposten.no/norge/Ruspasienter-skal-slippe-a-sta-i-ko-86651b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00095.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:11:30Z", "text": "# Ruspasienter skal slippe \u00e5 st\u00e5 i k\u00f8\n\nJune Westerveld\n\nGeir Salvesen\n\nOppdatert: 15.jun.2014 21:39\n\nPublisert: 15.jun.2014 21:39\n\n \n - \n \n De m\u00e5 slite for \u00e5 f\u00e5 flertall for den nye reformen, statsminister Erna Solberg og helseminister Bent H\u00f8ie. FOTO: Nesvold, Jon Olav \n\nRegjeringen brukte en sommers\u00f8ndag til \u00e5 lansere sin nye helsereform. Den m\u00f8ter motstand\n\nsmp-stories-top-widget\n\nH\u00f8yre/Frp-regjeringen vil innf\u00f8re fritt behandlingsvalg innen rus og psykiatri. Det betyr at pasientene selv kan bestemme hvor de vil behandles, privat eller offentlig.\n\n\\-\u2006Tiden folk st\u00e5r i k\u00f8 skal bli kortere, sier statsminister Erna Solberg som lanserte reformen sammen med finansminister Siv Jensen, Frp og helseminister Bent H\u00f8ie (H).\n\n\\-\u2006Altfor mange venter un\u00f8dvendig lenge p\u00e5 helt n\u00f8dvendige helsetjenester samtidig som vi vet at det er ledig kapasitet b\u00e5de i det offentlige og det private, sier helseminister Bent H\u00f8ie.\n\n**Reformen best\u00e5r av tre s\u00f8yler:**\n\nFritt behandlingsvalg innen rus og psykiatri.\n\nSkal kj\u00f8pe mer fra private gjennom anbud.\n\n\u00d8ke friheten til de offentlige sykehusene gjennom \u00e5 fjerne aktivitetstaket p\u00e5 behandling.\n\nReformen skal, if\u00f8lge H\u00f8ie, begynne \u00e5 virke fra 2015 og utvides fra 2016. Bent H\u00f8ie sier at innf\u00f8ring av fritt behandlingsvalg i 2015 vil koste 150 millioner, men at bel\u00f8pene vil \u00f8ke fra \u00e5r til \u00e5r. Pasientene skal ha rett til \u00e5 velge blant godkjente private sykehus, om man kan f\u00e5 raskere hjelp der.\n\nH\u00f8ie sier det vil gi mer konkurranse, og han tror det vil bidra til mer effektivitet.\n\n\\-\u2006Jeg tror reformen vil stimulere det offentlige til \u00e5 bli mer effektive og fjerne hindringer som gj\u00f8r at de ikke kan utnytte all kapasitet. Jeg tror dette vil gi bedre kvalitet, mer \u00e5penhet og raskere behandling, sier helseministeren.\n\nPrioriteringene i helsetjenesten skal det offentlige styre, p\u00e5 bakgrunn av hva som er pasientens medisinske behov.\n\n\\-\u2006 Vi endrer ikke hvem som skal f\u00e5 behandling, men n\u00e5r og hvor de kan f\u00e5 det.\n\nI dag m\u00e5 mange av disse pasientene st\u00e5 i k\u00f8 fordi kvotene i helsevesenet er brukt opp.\n\nDe private akt\u00f8rene som kan brukes m\u00e5 v\u00e6re godkjent av staten.\n\n\\-\u2006Det skal stilles samme krav til dokumentasjon og kvalitet som for offentlige sykehus. Pasientens trygghet skal st\u00e5 i sentrum, sier H\u00f8ie.\n\nDet offentlige skal kj\u00f8pe flere helsetjenester fra private gjennom anbud.\n\n\\-\u2006Den st\u00f8rste veksten i bruk av privat behandling i \u00e5rene fremover vil trolig komme fra anbud og avtaler, mener han.\n\nReformen skal n\u00e5 ut p\u00e5 h\u00f8ring.\n\n## M\u00f8tt av motstand og stor skepsis\n\nHelsereformen ble ikke akkurat tatt imot med \u00e5pne armer i det politiske milj\u00f8et:\n\n\\-\u2006Problemet er at de kommersielle akt\u00f8rene n\u00e5 fritt kan etablere tilbud til de pasientene som det l\u00f8nner seg for. De pasientene som det l\u00f8nner seg \u00e5 behandle, de med enkle diagnoser som det er lett \u00e5 gj\u00f8re noe med, vil komme raskere frem i k\u00f8en. Men det betyr ikke at det er de pasientene som trenger det mest, som kommer raskest frem, sier SV-lederen.\n\nDet er hovedinnvendingen blant skeptikerne som ogs\u00e5 omfatter Arbeiderpartiet, KrF og Venstre. De to siste er regjeringens st\u00f8ttepartier i Stortinget.\n\n\\-\u2006Jeg er halvlunken til forslaget. Regjeringen ser ut til \u00e5 ha glemt ideell sektor, Frelsesarmeen, Bl\u00e5 Kors og andre. Vi er opptatt av at de skal v\u00e6re med p\u00e5 lik linje, sier Olaug Bollestad, helsepolitisk talsperson i KrF. Hun mener at dette m\u00e5 styres skikkelig, hvis partiet skal st\u00f8tte opplegget.\n\n\\-\u2006Det offentlige m\u00e5 ha definert at disse har rett til helsehjelp. Det m\u00e5 ikke v\u00e6re slik at de private skaper seg et marked og en markedsf\u00f8ring av behov.\n\nOgs\u00e5 Torgeir Micaelsen, Aps helsepolitiske talsperson, er bekymret for at reformen vil f\u00f8re til at de l\u00f8nnsomme pasientene trenger igjennom.\n\n\\-\u2006Ap har brukt private i mange sammenhenger der det er fornuftig. Men vi mener at det skal skje ved politiske prioriteringer, og at vi har et system som sikrer at det ikke bare er de l\u00f8nnsomme pasientene som trenger igjennom, men ogs\u00e5 de komplekse.\n\nFagdirekt\u00f8r ved Stavanger Universitetssykehus, Sverre Uhlving, sier det er noe bekymring innen fagmilj\u00f8et for at private bygger seg opp og at det tyngste blir igjen i det offentlige.\n\n\\-\u2006Ofte er det mange private og ideelle organisasjoner som har bygd seg opp med tunge tilbud innen rus og psykiatri, men der er det allerede avtaler og det skjer innen et avtaleverk. Det er viktig at det blir stilt samme krav til de private tilbyderne og det offentlige. Og med samme krav til ettersyn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a4b773dd-a404-4906-a93a-43aab9615547"} +{"url": "http://mosshistorielag.org/artikler-samla-fra-strandsittaren/498-om-stemmerett-kvinner-og-samfunnsengasjement", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00543.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:19:59Z", "text": " Publisert 12. oktober 2014\n\nOM STEMMERETT, KVINNER OG SAMFUNNSENGASJEMENT \nav Ole Peder Kjeldstadli\n\nI 2013 er det hundre \u00e5r siden kvinnene i Norge fikk alminnelig stemmerett. Men like- vel hadde ikke alle innbyggerne i Norge over en viss alder f\u00e5tt stemmerett. F\u00f8rst da f\u00f8rste verdenskrig var slutt i 1919, fikk personer som gikk p\u00e5 forsorgen eller fattigkassa stemmerett, og man kan derfor med godt grunnlag si at dette er det reelle \u00e5rstallet for allmenn stemmerett i Norge. \nKampen for kvinners stemmerett kom i gang parallelt med at stemmeretten for menn ble utvidet p\u00e5 slutten av 1800-tallet. P\u00e5 samme m\u00e5te som for menn ble ogs\u00e5 stemmeretten for kvinner utvidet steg for steg. Kvinnestemme- rettens historie slik den formet seg innen Stortingets vegger, fyller mange hundre sider i Stortingstidende.\n\nWilhelm Keilhau sier i sin likestillingshistorie som kom i 1913: Det gikk alts\u00e5 bare 12 \u00e5r fra vedtaket av det f\u00f8rste forslag om kvinnestem- meretten til den var blitt gjennomf\u00f8rt fullt ut, og i mellomtiden hadde den ikke lidt noe nevneverdig nederlag. Neppe noen annen betydningsfull sak i Norges historie har v\u00e6rt f\u00f8rt fram til en s\u00e5 rask og lettvunnen sluttseier. Bed\u00f8mmes kvinnestemme- rettens seiersgang i Norge internasjonalt, blir den enda mere bemerkelsesverdig. For mens de norske kvinner forholdsvis sent kom effektivt med i den organiserte stemmerettsbevegelse, ble Norge den f\u00f8rste selvstendige stat i verden som gav kvinnene statsborgerlig stemmerett. I \u00e5rene mellom 1905 og 1914 ble det ofte sagt her hjemme at Norge var et politisk foregangsland. P\u00e5 mer enn ett omr\u00e5de som ble nevnt til bevis, var utsagnet tvilsomt nok. N\u00e5r det gjaldt kvinnestemmeretten lot det sig ikke omtviste.\n\nGrunnloven 1814 \nGrunnloven av 1814 slo fast i \u00a7 50 at: Stemmeberettigede ere kun de norske Borgere, som have fyldt 25 Aar, have v\u00e6ret bosatte i Landet i 5 Aar, og enten a. ere, eller have v\u00e6ret Embeds- m\u00e6nd, b. paa Landet eie eller paa l\u00e6ngere Tid end 5 Aar have byxlet matriculeret Jord, c. ere Kj\u00f8bstadborgere, eller i Kj\u00f8bstad eller Ladested eie Gaard eller Grund, hvis V\u00e6rdie i det mindste er 300 Rigsbankdaler S\u00f8lvv\u00e6rdie.\n\nBakgrunnen for disse betingelsene var at man m\u00e5tte vise at man var i stand til \u00e5 ta vare p\u00e5 seg selv eiendom for \u00e5 kunne forvalte sam- funnet. Slik Grunnloven ble utformet i 1814, ga den bare 7-8 prosent av den mannlige befolkningen stemmerett. Det var eliten av den norske befolkningen som fikk bestemme sammensetningen av Stortinget i mange \u00e5r.\n\nEndringsforslag \nLikevel kom det p\u00e5 f\u00f8rste storting etter 1814 flere forslag til endringer, ogs\u00e5 endring av stemmerettsvilk\u00e5rene. Det var ikke tydelig nok at stemmeretten gjaldt bare for menn\\! I 1818 ble det derfor satt fram forslag om \u00e5 f\u00f8ye til \"af Mandkj\u00f8n\". Hensikten var \u00e5 tydelig vise at \"Qvindekj\u00f8nnet\" ikke var stemmebe- rettiget. Men dette ble av Stortinget forkastet fordi det p\u00e5 det dav\u00e6rende tidspunkt ikke var kvinner som hadde gitt uttrykk om \"Fordring paa at deeltage i Statsbestyrelsen\". Derfor kunne paragrafen ikke misforst\u00e5s, og forslaget var b\u00e5de un\u00f8dvendig og lite passende.\n\nDet gikk deretter flere ti\u00e5r f\u00f8r forslag om endringer av stemmeretten ble foresl\u00e5tt, men i 1884 kom en utvidelse. Da ble det satt fram forslag som ville ha gitt kvinnene stemmerett idet Grunnloven kunne blitt endret slik at: Stemmeberettigede ere de Norske Borgere, M\u00e6nd og Kvinder, som have fyldt 25 Aar, have v\u00e6ret bosatte i Landet i fem Aar, oppholde sig der og for det sidstforl\u00f8bne Aar have betalt direkte Skat til Stat ener Kommune, efter Ligning paa Formue ener Indt\u00e6gt. Forslaget ble framsatt av stortingsrepresentantene V. Ullmann, O. Thomesen, G. Krogh, I. Sparre, W. Konow, A. Qvam, I. O. Lange, Nikolai S\u00f8rensen og Fred Castberg.\n\nI \"Cirkul\u00e6rskrivelse No. 1\" fra de konser- vative Foreningers Centralstyrelse i 1884 fryktet partiet en utvidelse av stemmeretten, og krevde: Motarbeidelse af yderligere Udvidelse af Stemmeretten. Enda mer fryktet partiet: Stemmerettens Udvidelse paa det kommunale Omraade, hvor simpel Majoritet i Storthinget er nok til at tilveiebringe en Lovbeslutning, der under de nuv\u00e6rende Forhold vistnok ikke vilde standses af Regjeringen.\n\n\u00a0\n\nMyrm\u00e6nd \nInteressen for politikk tiltok i kampen om parlamentarismen, og mange politisk interesserte uten stemmerett utnyttet regelverket og fikk kj\u00f8pt jord slik at de fikk stemmerett. Et nytt begrep oppsto: myrmann.\n\nMyrmann var en betegnelse p\u00e5 en som omkring 1880 skaffet seg stemmerett ved \u00e5 kj\u00f8pe eller bygsle verdil\u00f8s jord, som oftest myr. Grunnloven gav, som vist, eiere eller brukere av matrikulert jord stemmerett, ingen minstegrense var anf\u00f8rt. 1884 ble Grunnloven forandret slik at kun jord over en verdi av 20 kroner kunne bli matrikulert; for allerede matrikulerte eiendommer gjaldt ikke denne bestemmelse. Innf\u00f8relsen av alminnelig stem- merett 1898 gjorde slutt p\u00e5 myrmannsvesenet.\n\nResultatet ble at mannlige borgere med en inntekt p\u00e5 500 kroner (p\u00e5 landet) og bybor- gere med en inntekt p\u00e5 800 kroner og som betalte skatt, oppn\u00e5dde stemmerett. Fra 1898 hadde alle menn over 25 \u00e5r som har bodd 5 \u00e5r i landet stemmerett.\n\n\"Almindelig Stemmeret\" \nI 1886 ble det lagt fram et forslag i Stortinget som tok sikte p\u00e5 \u00e5 gi kvinnene stemmerett. Det var deler av Venstre med Viggo Ullmann og Ole Anton Qvam i spissen som framla forslaget. Men forslaget kom ikke til behandling i Stortinget f\u00f8r i 1890. I Venstres\n\nI 1884 ble Norsk Kvindesagsforening stiftet. Men p\u00e5 tross av at sp\u00f8rsm\u00e5let om stemmerett for kvinner var et av de mest aktuelle temaene i kvinnebevegelsen internasjonalt, var foreningen forsiktig med \u00e5 fremme stemmerettskravet. De satset i stedet p\u00e5 \u00e5 arbeide for \u00e5 f\u00e5 kvinner som medlemmer i skole- og fattigstyrer og for kommunal stemmerett for kvinner. Den f\u00f8rste lederen i foreningen, Hagbart Berner, mente det var viktig \u00e5 g\u00e5 forsiktig fram i dette sp\u00f8rsm\u00e5let.\n\nMen ikke alle st\u00f8ttet Berners moderate linje. Den 27. november 1885 talte Gina Krog om kvinnestemmeretten i Kvinnesaksfore- ningen. Dette var foreningens f\u00f8rste \u00e5pne m\u00f8te der b\u00e5de menn og kvinner som ikke var medlemmer hadde adgang til m\u00f8tet. \nI foredraget la Krog fram det programmet hun ble st\u00e5ende ved gjennom hele stemmerettskampen. Hun krevde at alle kvinner som oppfylte betingelsene som var satt i Grunn- lovens \u00a7 50 for stemmeberettigelse, skulle ha anledning til \u00e5 stemme. \nSamme rett m\u00e5tte gjelde for begge kj\u00f8nn og derfor m\u00e5tte man ogs\u00e5 arbeide b\u00e5de for kommunal og statsborgerlig stemmerett samtidig. Hennes konklusjon var at foreningen straks m\u00e5tte f\u00e5 innsendt et forslag om stemmerett for kvinner til Stortinget. \nI 1890 ble dette fremmet, og her het det at forslagene tilsiktet innf\u00f8relse av stemmerett for kvinner. Egentlig skulle ikke dette v\u00e6re n\u00f8dvendig, for det var ogs\u00e5 mange som mente at kvinnene etter den gjeldende Grunnlovens \u00a7 50 \"tillige kan omfatte Kvinden den\".\n\n\u00a0Denne meningen var imidlertid blitt im\u00f8teg\u00e5tt ved f\u00f8rste korsvei i 1818, da \u00abdette Aars Storthing overensstemmende med Konstitutionskomiteens lndstilling forkastede et i 1815 fremsat Grundlovforslag om, at der til Ordene \"Stemmeberettigede er de norske Borgere\" i Grunnlovens \u00a7 50 skulde f\u00f8ies Ordene \"af Mandkj\u00f8n\". Ved neste korsvei, ved valget i 1894 kom det som de konservative fryktet: Venstre gikk inn for \"Almindelig kommunal Stemmeret i Tilf\u00e6lde s\u00e6rskilt gjennemf\u00f8rt ved Lov\".\n\nVed valget i 1906 ville Venstre innf\u00f8re \"Statsborgerlig stemmeret for kvinder efter samme regler, som nu gj\u00e6lder for den kommunale stemmeret\". Samme krav kom alle \u00e5r fram til 1912.\n\nH\u00f8yre sa i 1891 at \"Hovedsp\u00f8rgsmaalene ved de kommende Valg vil v\u00e6re: Sp\u00f8rgs- maalet om almindelig Stemmeret\". \nDet konservative Partis Program, som ble vedtatt det konservative Landsm\u00f8de 3. april 1897 \u00e5pnet for at ogs\u00e5 dette partiet gav sin tilslutning til \"Stemmeret i kommunen bragt i Overensstemmelse med Grundlovens Beting- elser for Stemmeret ved de statsborgerlige Valg\". I 1912 bestemte H\u00f8yre at partiet ville arbeide for samme \"stemmeret for kvinder som for m\u00e6nd\".\n\nNaturlige arbeidsfelt \nI Stortinget var alts\u00e5 holdningene til kvinnesaken delte blant politikerne. Mange h\u00f8yremenn s\u00e5 kvinnens natur som et hinder for politisk deltakelse. Motstanderne hevdet at hvert kj\u00f8nn hadde sitt naturlige arbeidsfelt og at likestilling derfor var uheldig. I tillegg mente de at det kvinnelige lett kunne g\u00e5 tapt hvis kvinner ble politisk likestilt. Hun ville forlate hjemmet for \u00e5 politisere, barnet ville skrike i vuggen og gr\u00f8ten koke over. I sin ytterste konsekvens ville det \u00e5 gi kvinner stemmerett f\u00f8re til hjemmenes oppl\u00f8sning, hevdet motstanderne.\n\nViggo Ullmann (V) mente det var meningsl\u00f8st \u00e5 tro at kvinner som f\u00f8lge av at de fikk stemmerett, ville fors\u00f8mme mann og barn. Det var ingen som generaliserte menn som gruppe p\u00e5 denne m\u00e5ten\\! Ullmann hevdet at dette til sjuende og sist var et sp\u00f8rsm\u00e5l om makt. Grunnen til at stemmerett for kvinner ble avvist, var at de som satt med makten, fryktet \u00e5 miste den.\n\nSkadelig for kvinne \nI innstillingen fra konstitusjonskomiteen uttrykte komiteens flertall frykt for at det \u00e5 tilkjenne kvinnene stemmerett, bare ville skade henne og f\u00f8re til usunn konkurranse mellom kj\u00f8nnene.\n\nKomit\u00e9medlemmene var innforst\u00e5tt med at det fantes enkelte kvinner som oppfylte alle kriteriene for stemmerett bortsett fra \u00e5 ikke v\u00e6re av hankj\u00f8nn, og at det \u00e5 nektes stemme- rett utelukkende p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn kunne oppleves som urettferdig. Men komit\u00e9flertal- let var likevel av den mening at det prinsipielt ikke var riktig \u00e5 \"drage Kvinderne ind i det offentlige Liv ved at meddele dem politisk Stemmeret\". Argumentet var at kvinnestem- merettens forkjempere baserte sitt krav p\u00e5 luftige, virkelighetsfjerne ideer: \"Den l\u00e6re, at Mand og Kvinde,\\[...\\] er hinanden fuldst\u00e6n- dige lige i Anl\u00e6g og Evner, beror efter Fler- tallets Mening mer paa abstrakte, fra selve Livet l\u00f8srevne Theorier end paa Kjendsgjer- ninger og Erfaring\\[...\\].\"\n\nMot naturen \nKvinner og menn var skapt forskjellig, med ulike egenskaper. Kvinnens plass var i den hjemlige sf\u00e6re \u2013 den offentlige var forbeholdt mannen. Flertallet var ikke imot kvinners rett til selvstendig virksomhet \u2013 at ugifte kvinner m\u00e5tte tillates en viss utdanning og mulighet til \u00e5 skaffe seg et utkomme. Men \u00e5 dra kvinner inn i politikken...\\! Den naturlige utvikling hadde f\u00f8rt til at kvinnen hadde trukket det korteste str\u00e5 i tilv\u00e6relsen. \u00c5 utsette henne for politikk var derfor \u00e5 \u00f8ve vold mot tingenes naturlige orden, og ville bare kunne f\u00f8re til skade.\n\nEt mindretall p\u00e5 tre i komiteen, avviste flertallets argumentasjon. De tok avstand fra flertallets syn om at kvinnebevegelsen utgikk fra den franske revolusjonens valgspr\u00e5k: frihet, likhet og brorskap. Isteden viste de til at kvinnebevegelsen hadde sine dypeste r\u00f8tter i Amerika. Grunnen til at de gjorde dette, var mest sannsynlig av taktiske \u00e5rsaker. Det ville skape et uheldig inntrykk av kvinnenes sak \u00e5 knytte den for sterkt opp mot en blodig revo- lusjon som den franske\\!\n\nSelvstendig menneskeverd \nMindretallet i konstitusjonskomiteen hev- det dessuten at kvinnen hadde et selvstendig menneskeverd. Hun var ikke bare et anheng til mannen. Ut fra dette var det bare rimelig at ogs\u00e5 kvinner skulle ha stemmerett: Man tror, at Kvinden ved sin deltagelse i det politiske Liv ikke blot her som overalt alende ved sin N\u00e6r- v\u00e6relse vil virke for\u00e6dlende paa Manden og l\u00e6gge en D\u00e6mper paa Partilidenskaben ved Valg og Forhandlinger, men ogsaa, at hun ved sin finere Intuition, sin st\u00e6rkere Medf\u00f8lelse og sit st\u00f8rre Taalmod vil tilf\u00f8re de offentlige Forhandlinger et nyt belivende Element, der vil v\u00e6re af uvurderlig V\u00e6rd ved Lovenes Udforming og ved Ordningen af alle Samfundets Anliggender.\n\nMed henvisning til Skriften \nI debatten blant stortingsrepresentantene, var det biskop J. C. Heuch fra Kristiansand som argumenterte kraftigst imot forslaget om \u00e5 gi kvinnene stemmerett. Kvinnen ville fors\u00f8mme sine plikter som hustru og mor, skulle hun bli trukket inn i det politiske liv. Biskopen henviste til den hellige skrift i sitt innlegg, hvor det sto at kvinner skulle v\u00e6re unntatt offentligheten. Kvinnene var slett ikke skikket til \u00e5 tenke klart eller utvise den grad av stabilitet og fornuft som krevdes av, for eksempel, Stortingets representanter: Nu vel, mine Herrer, t\u00e6nker paa dette, at det havde v\u00e6ret Eders Moder, som i Kraft af Stemmeret og Valgret havde deltaget her i Storthinget igaar i Debatten om Konsula- ternes Afl\u00f8nning. T\u00e6nker Eder den \u00e6rverdige med sin stakkels Fistelstemme udbrede sig med al den Iver og Fanatisme, som let griber Kvinden, om hvorvidt det var rimeligt at beholde Konsulaterne i Wien og Rom\\! Er jeg den eneste, som vilde have flyet i R\u00e6dsel fra Salen \\[...\\] \"Et neutra\"\n\nBiskop J. C. Heuch argumentasjon om at kvinner som beskjeftiget seg med politikk, ville bli sterile og utvikle seg til et slags intetkj\u00f8nn, et neutra, var en mye brukt argumentasjon i andre land: Hvis man t\u00e6nker sig et Samfund, styret af Kvinder, vil det v\u00e6re et Samfund, som bev\u00e6ger sig uafladelig i de voldsomste S\u00f8er\\[...\\] Hun bliver et vanskabt Misfoster, hun bliver et Neutrum.\n\nResultatet av denne to dager lange debatten var at forslaget om stemmerett for kvinner ble forkastet med 70 mot 44 stemmer. De neste \u00e5rene led forslagene som kom, omtrent samme skjebne: de ble enten ikke behandlet eller de ble avvist.\n\nSplittelse \nI kvinnestemmerettssp\u00f8rsm\u00e5let ble det etter hvert strid om taktikken videre, etter som nederlagene i Stortinget kom. Kvinde- stemmeretsforeningen opplevde \u00e5 bli splittet i sp\u00f8rsm\u00e5let om allmenn stemmerett for kvinner. \nDe stadige nederlagene i Stortinget bidro til at det etter hvert utviklet seg ulike meninger om hva som var en fornuftig taktikk i det videre stemmerettsarbeidet. Skulle man f\u00f8rst g\u00e5 inn for kommunal stemmerett som et f\u00f8rste skritt p\u00e5 veien \u2013 eller, slik Gina Krog sto urok- kelig fast p\u00e5, fortsette den kompromissl\u00f8se kampen om stemmerett p\u00e5 samme vilk\u00e5r som menn? \nP\u00e5 et m\u00f8te i februar 1897 ble det bestemt etter forslag fra h\u00f8yrekvinnen Anna Rogstad at man skulle g\u00e5 inn for en ny strategi, og komme med forslag til Stortinget om kommu- nal stemmerett for kvinner. Forslaget gikk ut p\u00e5 at s\u00e5 lenge man ikke oppn\u00e5dde full stemmerett for kvinner p\u00e5 samme betingelser som menn, fikk man n\u00f8ye seg med noe mindre.\n\n\n\nAnna Georgine Rogstad (1854\u20131938) var den f\u00f8rste kvinnen som tok sete i Stortinget. Hun var en aktiv kvinnesakskvinne, og var selv med p\u00e5 \u00e5 drive fram den endringen i stemmerettsreglene som ga henne anledning til \u00e5 stille til valg i 1909.\n\nRogstads linje var \u00e5 bryte med gamle prinsipper, mente Gina Krog \u2013 og gikk av som formann i protest. Ikke minst, mente hun, ga forslaget en flau smak med tanke p\u00e5 at foreningen \u00e5ret f\u00f8r hadde sendt inn forslag om stemmerett p\u00e5 samme betingelser som menn: ... i fjor fordrede vi retf\u00e6rdighed og fik det ikke, iaar ber vi om nogle smuler fra herrernes bord. (Gina Krog, i Nyl\u00e6nde, 15. mars 1897)\n\n\n\nGina Krog stod sentralt i organiseringen av den norske kvinnesaksbevegelsen i 1880- \u00e5rene. Hun var primus motor \ni fire foreninger, og dessuten var hun redakt\u00f8r av kvinnesakstidsskriftet Nyl\u00e6nde fra f\u00f8rste nummer i 1887 til sin d\u00f8d, fra 1894 ogs\u00e5 utgiver. I hele sitt voksne liv arbeidet hun for kvinnesak p\u00e5 heltid. Krog var den f\u00f8rste kvinne i Norge som ble bisatt p\u00e5 statens bekostning.\n\nFornyet interesse \nEn rekke medlemmer gikk ut av Kvindestemmeretsforeningen sammen med Gina Krog, og dannet Landskvindestemmerets- foreningen, med Fredrikke Marie Qvam som leder. Stemmerettssp\u00f8rsm\u00e5let fikk fornyet aktualitet som f\u00f8lge av splittelsen og b\u00e5de Kvindestemmeretsforeningen og den nye Landskvindestemmeretsforeningen opplevde fornyet interesse for sitt arbeid. Medlemstallet \u00f8kte, og den nye foreningen vokste til en stor, landsomfattende organisasjon \u2013 slik navnet tilsa.\n\nP\u00e5 det f\u00f8rste landsomfattende kvinnesaksm\u00f8tet i Bergen i 1898 skulle man fors\u00f8ke \u00e5 samle fraksjonene. I innbydelsen fra Bergen Kvindesagsforening var alle norske kvinne- saksforeninger velkomne, og i alt m\u00f8tte 184 deltakere. 24 foreninger var representert. Isteden for forsoning og samling om kvinnestemmerettssp\u00f8rsm\u00e5let, ble det for alvor splittelse blant deltakerne.\n\nRagna Nielsen vakte harme med sine uttalelser om at kvinnene enn\u00e5 ikke hadde gjort seg fortjent til stemmerett: Hva vilde det nemlig si, at kvinderne med et Slag fik almindelig Stemmeret? Det vilde si, at Storthinget paa nogle hundrede kvinders Anmodning slap Tusener af kvinder paa engang ind til Valgurnen. Har noget saadant nogensinde skeet i Stemmerettens Historie? Og vilde det ikke v\u00e6re en uforsvarlig Letsindighed af Storthinget at gi Tusener Stemmeret, naar disse Tusener aldrig ved noget Tegn har vist, at de f\u00f8ler sig som myndige Borgere, aldrig har ekl\u00e6ret sig villige til at ta borgerplikten paa sig og aldrig selv har for- langt Borgerrettigheter? (Ragna Nielsen, i Bergens Tidende, 20. august 1898)\n\nMot dette synet argumenterte Fredrikke Qvam: Man l\u00e6rer ikke at sv\u00f8mme f\u00f8r man kommer i vandet. Derfor er det nok mulig, at kvinderne i begyndelsen vil delta meget sparsomt i det offentlige liv og kanskje ogsaa gj\u00f8re en noksaa ynkelig figur, naar de begynder. Men de l\u00e6rer ikke at sv\u00f8mme, uden de faar adgang til sj\u00f8en\\[...\\]. (Fredrikke Qvam, i Nyl\u00e6nde, 1. nov. 1898)\n\n\n\nNyl\u00e6nde (av nytt l\u00e6nde, nytt terreng) var Norges f\u00f8rste kvinnesakstidsskrift, og ble utgitt i Kristiania (Oslo) fra 1887 til 1927 med undertittelen \"Tidsskrift for kvindernes sak\".\n\nDen 21. april 1898 fikk alle menn over 25 \u00e5r stemmerett. Vilk\u00e5rene om inntekts- og skatte- begrensning ble opphevet. Forslaget om alminnelig kvinnestemmerett fikk kun 33 stemmer i Stortinget, mens hele 81 gikk imot. Begrunnelsen var at kvinnene utover i landet ikke hadde vist nok interesse for saken.\n\nLikevel kom det f\u00f8rste gjennombruddet for stemmerett til kvinnene i 1901. Da fikk kvinner kommunal stemmerett avhengig av inntekt, og kunne la seg velge til kommunestyret.\n\nLandskvindestemmeretsforeningen (LKSF) la helt fra starten av stor vekt p\u00e5 agitasjon ut- over i landet, og framholdt at henvendelsene til stortingsrepresentantene skulle komme fra alle kanter av landet og ikke bare fra hovedstaden. I l\u00f8pet av halvannet \u00e5r var medlems-tallet i LKSF oppe i 750, spredt i 19 avdelinger rundt om i landet.\n\nI 1901 kom forslag om alminnelig stemmerett for menn ogs\u00e5 ved kommunevalg. LKSF sendte straks inn et tilleggsforslag hvor de ba om at kvinner skulle tas med. Resultatet av voteringene i Stortinget ble allmenn stemmerett for menn ved kommunevalg, og inntektsbegrenset kommunal kvinnestemmerett. Dette bet\u00f8d at om lag 200 000 kvinner ble stemmeberettiget ved neste kommunevalg.\n\nDa kvinner fikk stemmerett i 1901 etter censusprinsippet, dvs. avhengig av en gitt minste skattbar inntekt, og ble valgbare til kommunestyrene, ble seks kvinner valgt inn ved valget samme \u00e5r i Kristiania. Det var Elise Heyerdahl og Sofie Borchgrevink, som representerte H\u00f8yre, Margaretha Str\u00f8m og Martha Tyn\u00e6s for Arbeiderpartiet, og Anne Holsen og Ragna Nielsen m\u00f8tte for Kvindestemmeretsforeningen. Ordf\u00f8rer Andersen Aars i Kristiania \u00e5pnet Bystyrets m\u00f8te 30. januar 1902 med f\u00f8lgende hilsen: Idet vi nu for f\u00f8rste gang efter det stedfundne valg gaar til vore forhandlinger, maa det v\u00e6re mig tilladt at udtale et 'velm\u00f8dt' til kommunestyrets samtlige medlemmer og s\u00e6rlig \u00f8nske de kvindelige repr\u00e6sentanter, som vi nu for f\u00f8rste gang ser blandt os, et velkommen i v\u00e5re r\u00e6kker.\n\nVenstre hadde v\u00e6rt en p\u00e5driver for allmenn stemmerett for menn, men kvinnestem- merett var mer omtvistet i partiet selv om, som vi har sett, flere ledende venstrepolitikere sto i bresjen for kvinnestemmeretten. En forklaring til dette kan v\u00e6re at de kvinneaktivistene som gjorde seg gjeldende ikke sognet til venstremilj\u00f8er. Kvinne- stemmeaktivister h\u00f8rte imidlertid hjemme i H\u00f8yre og det ferske Arbeiderpartiet. Likevel hadde sp\u00f8rsm\u00e5let om kvinnestemmerett lav prioritet i innen alle partier. \nMoss\n\nEgentlig benyttet f\u00e5 kvinner seg av sin stemmerett, men i Moss var det annerledes. Ved kommunevalget i 1901 benyttet hele 593 kvinner seg av sin nyvunne rettighet, men det var ingen kvinner som stilte til valg. 886 menn stemte i Moss samme \u00e5ret. Ved valget tre \u00e5r senere fikk Moss to kvinnelige bystyrerepresentanter. Det var Amanda Sengel\u00f8v og Kirsten Holst, begge som representanter for Det konservative parti. I tillegg kom en kvinne inn som suppleant.\n\nAmanda Sengel\u00f8v \nDet sies at Amanda Sengel\u00f8v var praktisk, kjapp og slett ikke sk\u00e5ret for tungeb\u00e5ndet. Men av en eller annen grunn ble hun ikke tatt s\u00e5 p\u00e5 samme alvor som de to andre samtidige kvinnene i mossepolitikken. Muligens kom det av at hun opptr\u00e5dte engasjert og f\u00f8lelses- ladet og at hun kunne innta ulike standpunk- ter i det politiske liv. F\u00f8rst representerte hun H\u00f8yre, men s\u00e5 forlot hun partiet for \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 starte Avholdspartiet, fordi hun mente at H\u00f8yre ikke gjorde nok for avholdssaken. \nHun lot seg velge inn i bystyret som repre- sentant for Avholdspartiet. Her fikk hun f\u00f8lge av jordmor Anethe Engebrethsen. Dermed finner vi fire kvinner som v\u00e5get \u00e5 gripe ordet i et mannsdominert Moss bystyre.\n\nDet Hvite B\u00e5nd \nAmanda Sengel\u00f8v var en aktiv kvinne, og hun var i de f\u00f8rste \u00e5r av virksomheten til Det Hvite B\u00e5nd p\u00e5 Jel\u00f8y \u00e5 finne i ledelsen sammen med mange navn med tilknytning til Moss; fru sogneprest Halvorsen, Pauline Dahl og Elna Hermansen. Det Hvite B\u00e5nd er en avholdsorganisasjon for kvinner, som p\u00e5 kristen grunn arbeider for \u00e5 forebygge alle slags rusgifter, verne om familien, f\u00e5 kvinner med i avholdsarbeidet, fremme likestilling i borgerrettigheter og mellomfolkelig fred og forst\u00e5else.\n\n\n\nI 1874 organiserte kvinnene seg til det vi i dag kaller Det Hvite B\u00e5nd. Professor Frances Willard ble forbundets organisator og leder. Oppgaven ble \u00e5 vinne verdens kvinner til kamp mot alkohol og alle nedbrytende makter. Begavede og dyktige kvinner ble sendt ut i verden for \u00e5 organisere arbeidet.\n\nI Norge var det komtesse Ida Wedel Jarlsberg som var den f\u00f8rste landsleder. Da foreninger ble stiftet i Norge fra 1889, vokste sosiale tiltak fram mange steder - lesev\u00e6relse, suppekiosk, kaf\u00e9, venterom og oppbevaringsrom, sj\u00f8mannshjem, barnehjem, pensjonat for unge jenter, husstellskole, herberge, kurhjem, hybelhjem og ikke \u00e5 forglemme blomstermisjon/bes\u00f8kstjeneste.\n\nI 1919 kj\u00f8pte organisasjonen Det Hvite B\u00e5nd, som i flere land drev kursteder for kvinnelige alkoholikere, V\u00e5rli. Den norske foreningen hadde i 1913 kj\u00f8pt Reneflot for 25.000 kroner. Meningen var at g\u00e5rden skulle drives som g\u00e5rdsbruk med en kvinnelig agronom i spissen og pasientene som g\u00e5rdsarbeidere. Dette ble det naturlig nok ikke noe av, da de fleste av pasientene var fine Oslofruer som nektet \u00e5 arbeide med slikt.\n\nHistoriene er mange om aktiviteten p\u00e5 V\u00e5rli i denne perioden og damene skal ha hatt mange finurlige m\u00e5ter \u00e5 skaffe seg noe \u00e5 drikke p\u00e5.\n\nMan gikk fort over til \u00e5 forpakte bort driften, men det ga ikke tilstrekkelig l\u00f8nnsomhet, s\u00e5 g\u00e5rden ble solgt i 1918 for 65.000 kroner. I stedet kj\u00f8pte organisasjonen husene p\u00e5 V\u00e5rli, (for 60.000 kroner) og der ble driften fortsatt til 1949.\n\nI 1949 solgte Hvite B\u00e5nd sitt kursted p\u00e5 V\u00e5rli til Vanf\u00f8r Ungdoms Hjelp, som startet realskole der. Hvite B\u00e5nd driver i dag sin kurvirksomhet p\u00e5 den tidligere Risby husmorskole p\u00e5 Dokka. Etter at realskolen ble ned- lagt, ble V\u00e5rli asylmottak, og n\u00e5 bygges det nye boliger med sj\u00f8n\u00e6r luksus p\u00e5 omr\u00e5det.\n\n\n\nKirsten Holst \nKirsten Holst var ugift og aktivt med i samfunnslivet. Hun omtales som forfinet og streng. Ved valget i 1912 var hun valgtaler sammen med assessor Hagerup-Bull, en ikke ukjent h\u00f8yrepolitiker med verv b\u00e5de i storting og regjering. Kirsten var musikkl\u00e6rerinne og var ildsjel som leder av \"Holstkoret\". Hun n\u00e5dde helt til topps i det politiske liv og ble valgt inn i H\u00f8ires sentralstyre hvor hun satt perioden 1912-1914. Hun var den tredje kvinne i H\u00f8yre med s\u00e5 h\u00f8yt verv.\n\nUnder verdensutstillingen i 1914 var fr\u00f8ken Kirsten Holst oppf\u00f8rt som prisdommer. Kirsten Holst regnes som stifteren av Moss kvinner\u00e5d i 1904. Hun ledet dette r\u00e5det til sin d\u00f8d. I sitt testamente opprettet hun et legat som skulle deles ut til kvinner fra Moss.\n\nMoss og omegn Kvinner\u00e5d \nMoss og omegn Kvinner\u00e5d eier Velferdssentralen for eldre, som er samlokalisert med Frivilligsentralen. Velferdssentralen ble opprettet i 1967. Medlemmer i Moss og Omegn Kvinner\u00e5d er b\u00e5de organisasjoner og enkelt- personer.\n\nF\u00f8lgende organisasjoner er medlemmer i Kvinner\u00e5det: \nMoss/Rygge Old Guides Jel\u00f8y Bondekvinnelag Civitan Club Mosiana Ladies Circle Moss/Jel\u00f8y Innerwheel \nMoss og Jel\u00f8y Sanitetsforening Moss Soroptimistklubb I tillegg er en rekke enkeltpersoner medlemmer. Til sammen har Kvinner\u00e5det rundt 60 medlemmer.\n\nKommunevalget 1907 \nI 1907 fikk fire kvinnerepresentanter plass i bystyret i Moss, tre fra H\u00f8yre og en fra Arbeiderpartiet. Det var Anna Hagman som ble valgt som f\u00f8rste kvinne fra det da to \u00e5r gamle Moss Arbeiderparti.\n\nDet var den legendariske arbeiderh\u00f8vdingen Arne Magnussen som hadde greid \u00e5 anspore henne til politisk arbeid. Han overtalte Anna Hagman til \u00e5 holde foredrag da han f\u00f8rste gang m\u00f8tte henne hengende over vaskebaljene i glassverkboligenes bryggerhus. Anna holdt et foredrag som var s\u00e5 klart i argumentasjonen at hun straks vant seg en stor tilh\u00f8rerskare. Arne Magnussen var arbeiderbevegelsens fremste talsmann i Moss i mellomkrigs\u00e5rene, og r\u00e5dmann i Moss.\n\nAllmenn stemmerett for kvinner ved kommunevalg ble innf\u00f8rt 1911, to \u00e5r f\u00f8r allmenn stemmerett ved stortingsvalg kom. Men det skulle ta tid f\u00f8r kvinnene kom med i politikken. Selv om flere kvinner fikk stemmerett f\u00f8rte ikke dette til at flere kvinner ble valgt inn p\u00e5 Stortinget eller i kommunestyrene.\n\n\n\nAnna Hagman \nAnna Hagman ble den eneste kvinnen som virkelig markerte seg i kommunepolitikken i Moss i disse \u00e5rene. Hun var helt ulik fr\u00f8ken Holst, b\u00e5de av utseende og av vesen. Anna var humoristisk og blid, og hun var mor til \"nesten et dusin barn\", og derfor m\u00e5tte hun ha atskillig overskudd. F\u00f8r hun ble gift, jobbet hun som typograf, og sine erfaringer fra en arbeids- plass kom til \u00e5 prege spr\u00e5ket hennes, og bidro sikkert til at hun ble flink til \u00e5 forst\u00e5 hva andre sa og skrev og til \u00e5 uttrykke seg selv. Hun var ikke av dem som bare satt i en krok og leste. Nei, hun lagde mat, hun skurte og vasket. I politikken gikk hun rett p\u00e5 sak, og hun viet seg i s\u00e6rlig grad til sosiale sp\u00f8rsm\u00e5l og saker som angikk gamle og barn.\n\nArbeiderpartiet \nHun representerte Moss da arbeiderkvinnene avholdt sitt f\u00f8rste landsm\u00f8te i Trondheim i 1915. At mennene ikke likte at kvinnene skapte sin egen organisasjon, trenger ikke s\u00e5 mye omtale.\n\nDisse tre kvinnene representerer en historie hver for seg. Anna Hagman og Kirsten Holst representerte hver sin fl\u00f8y i det politiske liv, og begge satt en tid i formannskapet i Moss. Og begge n\u00f8t respekt blant b\u00e5de menn og kvinner i sin samtid. Som nevnt, var fr\u00f8ken Holst med i H\u00f8yres sentralstyre. Fru Hagman reiste land og strand rundt for \u00e5 holde foredrag, og over alt m\u00f8tte folk tallrikt fram.\n\nSelv om b\u00e5de H\u00f8yre og Arbeiderpartiet hadde aktive kvinner med i det politiske liv, f\u00f8rte ikke dette til at kvinner som st\u00f8ttet Venstre, v\u00e5get seg fram. If\u00f8lge Nils Johan Ringdal slapp aldri Frisinnede Venstre kvinner til orde: S\u00c5 frie var ikke mennene der\\!\n\nDelte meninger \nKvinnene selv hadde delte meninger om hvordan de skulle benytte stemmeretten. Kvindestemmeretsforeningen (KSF) fram- holdt at lokalpolitisk virksomhet ikke var det samme som politisk arbeid, og derfor burde \"dyktige personer\" velges til tillitsverv uav- hengig av snevre partiinteresser. Ut fra dette prinsippet stilte KSF egne lister. Resultatet ble temmelig mislykket, og etter 1904 gikk de bort fra dette.\n\nLKSF derimot, anbefalte kvinnene \u00e5 slutte opp om de forskjellige partiene, samtidig som de anmodet partiene om \u00e5 nominere kvinner p\u00e5 valglistene. I Kristiania ble det valgt inn fire kvinner i bystyret; to fra Arbeiderpartiet og to fra H\u00f8yre, men ingen fra Venstre. Valgframm\u00f8tet blant kvinner i byene var 48 % og bare 9,5 % p\u00e5 landet, men prosenten \u00f8kte ved neste valg. \nStortingets vedtak om \u00e5 oppl\u00f8se unionen med Sverige 7. juni 1905 f\u00f8rte til sterke reak- sjoner i Sverige. Svenskene stilte derfor krav om at det skulle holdes en folkeavstemning i Norge om unionsbruddet. Denne folkeav- stemningen ble lagt til 13. august og en enorm mobilisering ble satt i gang for \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 stemme for unionsoppl\u00f8sning.\n\nLikevel gikk ikke Stortinget inn for at kvinner skulle f\u00e5 stemmerett i unionssp\u00f8rsm\u00e5let. Da det ble klart at kvinnene ikke fikk delta i folkeavstemningen, satte Fredrikke Marie Qvam og Gina Krog i gang en underskriftsaksjon til st\u00f8tte for unionsoppl\u00f8sningen. Aksjonen skulle synliggj\u00f8re kvinners forhold til de nasjonale sp\u00f8rsm\u00e5l og vise at kvinner ogs\u00e5 var klar for \u00e5 dele det ansvar som 7. juni- beslutningen medf\u00f8rte. Aksjonen var imponerende gjennomf\u00f8rt og innebar et enormt arbeid for de involverte kvinnene, som ikke hadde noe organisert apparat eller manntallslister \u00e5 g\u00e5 ut fra. Til tross for dette kunne de overrekke hele 279.878 underskrifter til st\u00f8tte for unionsopp- l\u00f8sningen, til Stortingets president 22. august.\n\nI ettertid ble aksjonen brukt for \u00e5 legitimere kravet om stemmerett for kvinner. Den st\u00f8rste stemmerettsorganisasjonen hevdet at under skriftsaksjonen hadde vist at kvinner var like patriotiske og verdige borgere som menn, og at det derfor ikke representerte noen fare \u00e5 gi kvinner stemmerett.\n\nAksjonen ble nevnt da Stortinget innvilget stemmerett for kvinner i 1913.\n\nForslaget om at kvinner skulle f\u00e5 stemmerett p\u00e5 lik linje med menn, ble enstemmig vedtatt i Stortinget 11. juni 1913. Dermed var kvinnenes stemmerettskamp avsluttet, 99 \u00e5r etter at Norge fikk en grunnlov som slo fast at landet skulle styres av det norske folk. \nMed dette ble Norge det andre landet i Europa hvor kvinner fikk full stemmerett. F\u00f8r oss var Finland, der kvinner fikk stemmerett i 1906. Ogs\u00e5 Australia, New Zealand og et par amerikanske delstater var tidligere ute enn Norge.\n\nMed stemmeretten i 1913 var det formelle grunnlaget lagt for at kvinner skulle kunne delta i samfunnets avgj\u00f8relser p\u00e5 lik linje med menn. En kampsak med r\u00f8tter tilbake til den franske revolusjonen og opplysningstida var vunnet. Og i l\u00f8pet av kampen hadde kvinner blitt politisert og f\u00e5tt organisasjonserfaring gjennom kvinnesaksforeningen, stemmerettsforeningene, avholdsbevegelsen, fagbevegelsen og misjonsforeningene.\n\nMed seieren i 1913 begynner en ny historie - historien om kvinnenes vei inn i politikken. Det viste seg imidlertid fort at kvinnestemmeretten ikke f\u00f8rte til nevneverdige endringer i politikken eller i kvinners politiske engasjement. I de politiske partiene, s\u00e5 vel som i de forskjellige representative organene, forble kvinnene overalt en liten minoritet. Deres muligheter for, og til dels ogs\u00e5 \u00f8nsker om, \u00e5 delta i partipolitisk arbeid var sm\u00e5, skrev professor Ida Blom i Kvinnenes kulturhistorie 1985.\n\n\n\nKvinner i politikken \u2013 pr. 1933 \nVed \u00e5rsm\u00f8tet i 2008 leste Astrid Asting opp to avisartikler fra 1933 fra Moss Morgenblad. Hun dro linjer fra Kirsten Holsts arbeid for kvinners rettigheter, arbeidet med folkehelse, Sanitetsforeningen og menighetspleien.\n\nDen ene avisartikkelen handlet om et foredrag som Karen Asting, Astrid Astings svigermor, holdt i Moss og Omegn Fedre- landslags m\u00f8te, om kvinners deltakelse i politikk: Kvinnene fikk innskrenket stemmerett i 1907, den gjaldt bare gifte kvinner og var betinget av at mannen skattet efter en inntekt p\u00e5 400 og 300 kroner, henholdsvis i by og p\u00e5 land. Senere er som bekjent kvinnenes stemmerett utvidet. Det er arbeiderpartiets kvinner som har benyttet sig mest av denne rett, de har v\u00e6rt et eksempel for de borgerlige kvinner som slett ikke har vist den interesse de burde. Vi borgerlige kvinner m\u00e5 g\u00e5 til de revolusjon\u00e6re for \u00e5 l\u00e6re hvordan vi skal bekjempe deres politikk.\n\nVi skj\u00f8nner oss ikke p\u00e5 politikk, sier mange kvinner. Men de er selv med og kaster sten p\u00e5 de sv\u00e6rt f\u00e5 kvinner som deltar i det offentlige liv og beskylder dem for \u00e5 fors\u00f8mme hus, mann og barn. Stilles en kvinne op p\u00e5 en nominasjonsliste, blir hun konsekvent str\u00f8ket av kvinnene. Det er ikke godt \u00e5 angi \u00e5rsaken hertil, men det henger kanskje sammen med at kvinnene er tilb\u00f8ielige til \u00e5 se mer p\u00e5 person enn sak. I Moss bystyre sitter nu to kvinner, det meste p\u00e5 lang tid, i Jel\u00f8y herredsstyre ingen. Averteres det politiske m\u00f8ter, kommer ikke kvinnene. Men averteres fremvisning av pyjamas'er, er det fullt hus. Jeg kan ikke forst\u00e5 hvorfor det siste skal ha st\u00f8rre interesse enn \u00e5 beskjeftige sig med dagens brennende sp\u00f8rsm\u00e5l...\n\nDet er ikke alltid det er kvinnens skyld at hun ikke har mer interesse for politikk. Min kone skal ikke fly p\u00e5 m\u00f8ter og i foreninger, sier mannen, hun skal v\u00e6re hjemme, stelle huset, v\u00e6re yndig og dyrke mig. Det er s\u00e5nne paschamannfolk som har stirret seg blinde p\u00e5 bestemors sihouet. Vi trenger ikke dr\u00f8mmer og fantasi nu, det er realiteter vi m\u00e5 ha. Jeg tror ogs\u00e5 at mannen av i dag ikke bare trenger en husholderske, men ogs\u00e5 en kamerat som kan st\u00e5 ham bi i livet. I de unge \u00e5r f\u00f8rer kvinnen et noks\u00e5 ubevisst liv, men n\u00e5r hun er kommet s\u00e5 langt at barna er blitt store, blir hennes liv mer bevisst. Hun m\u00e5 da ta mer del i det levende liv, bli mer for sine omgivelser. Og da b\u00f8r hun v\u00e5kne til full forst\u00e5else av hva fedrelandet b\u00f8r v\u00e6re for henne. Hun m\u00e5 v\u00e6re med og redde det fra marxismens ulykke s\u00e5 vi kommer tilbake til den tid da vi var frie borgere i et fritt land.\n\nVi har kvinner som tar aktivt del i arbeidet for fedrelandet, lottene. Da bevegelsen kom til Moss, m\u00f8tte den veldig motstand. Det var foreninger som mente lottebevegelsen vilde g\u00e5 dem i n\u00e6ringen og det blev sagt at det bare gjaldt kurtise av office- rene. Lottene gj\u00f8r imidlertid meget nyttig arbeide og deres general, fr\u00f8ken Jacobine Rye, har f\u00e5tt mange begeistrede skrivelser herom fra h\u00f8iere offiserer...\n\nDen andre avisartikkelen handlet om kvinnens innsats p\u00e5 det sosiale, hygieniske og religi\u00f8se omr\u00e5de. Den avsluttes slik: De mange foreninger av kvinner, ypperlig organisert, utmerket ledet, med forskjellige underavdelinger som arbeider p\u00e5 hvert sitt felt, viser at kvinnene har evner til \u00e5 pleie detaljene, \u00e5 samle dem i et hele, til \u00e5 planlegge og lede.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc686c0e-faef-48ac-85e7-c839946ec63c"} +{"url": "http://snakkomtro.com/category/sporsmalene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00523.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:09:03Z", "text": "ARTIKKEL: At Jesus d\u00f8de p\u00e5 et kors for v\u00e5re synder h\u00f8res ut som tull, eller d\u00e5rskap, for den som ikke tror. Men for den som tror, er det visdom, skriver Stefan Gustavsson.\n\n\n\n\n## Farlig religi\u00f8sitet\n\n\n\n## Moses i \u00abExodus \u2013 Gods and Kings\u00bb\n\nINTERVJU: Hvordan fremstilles Moses i \u00abExodus - Gods and Kings\u00bb? Og Gud? Hva er likhetene og forskjellene mellom filmen og bibelhistorien? Se intervju med Knut K\u00e5re Kirkholm, h\u00f8gskolelektor ved FiH.\n\n\n\nARTIKKEL: Mange synes \u00e5 tenke at kristen tro og naturvitenskap befinner seg i en uunng\u00e5elig og dyp konflikt. Kristen tro blir sett p\u00e5 som et hinder for den vitenskaplige utviklingen. Ingenting kan v\u00e6re mer feil, ihvertfall ikke om vi anvender et historisk perspektiv.\n\n\n\n\n## Hvordan kan man tro p\u00e5 en straffende Gud?\n\nARTIKKEL: B\u00e5de dom og straff har i v\u00e5r kultur endt opp med \u00e5 bli veldig negative begrep. N\u00e5r Hollywood lager en film med undertittelen Judgement Day, er det ikke akkurat for \u00e5 vekke positive assosiasjoner. Tvert imot fremstilles dommen b\u00e5de p\u00e5 lerretet, og i andre sammenhenger, som noe m\u00f8rkt, skrekkinngytende og kaotisk.\n\n\n\n## Ting m\u00e5 henge sammen\n\nINTERVJU: Apologetikk h\u00f8rer med i all religion og religion h\u00f8rer med i virkeligheten. Ting m\u00e5 henge sammen.\n\n\n\n## Is the Bible suppressive to women?\n\nFOREDRAG, Jo Vitale \nDet hevdes ofte at Bibelen er kvinne-fiendtlig og kvinne-undertrykkende. Hvor mye hold er det i de anklagene? Hva sier Bibelen om kvinner, og hva har Bibelens kvinnesyn betydd for historien?\n\n\n\n## Er Gud en milj\u00f8aktivist?\n\nARTIKKEL: B\u00f8r kristne egentlig bry seg om milj\u00f8et? Har man ikke viktigere ting \u00e5 gj\u00f8re, slik som \u00e5 frelse nye sjeler? Og hva er egentlig vitsen med \u00e5 ta vare p\u00e5 jordkloden n\u00e5r Jesus selv sier at jorden uansett skal \u00f8delegges og Gud skal skape en ny jord?\n\n\n## Kan vi tro p\u00e5 Betlehemsstjernen?\n\nVIDEO: Betlehemsstjernen i julefortellingen er problem for mange moderne mennesker: Et uforklarlig fenomen. Men er det uforklarlig? I denne videoen vises det hvordan bibelforskere, historikere og astronomer har fors\u00f8kt \u00e5 forklare fenomenet.\n\n\n\n## Hvordan i helvete(t) kan Gud v\u00e6re god?\n\nARTIKKEL: Den ateistiske filosofen Bertrand Russell skrev: \u00abEtter min oppfatning finnes det en alvorlig brist i Kristi moralske karakter, og det er at han trodde p\u00e5 helvetet. Jeg selv anser ikke at noe menneske som er virkelig dypt humant kan tro p\u00e5 evig straff.\u00bb\n\n\n\n\n\n\n## Hvorfor virker Gud s\u00e5 annerledes i GT i forhold til i NT?\n\nFOREDRAG, Kunt K\u00e5re Kirkholm \nMange skremmes av den Gud de m\u00f8ter i Det gamle testamentet: Gud virker sjalu, sint og krigersk. Er dette samme Gud som i NT? Er Jahweh den samme som Jesu Far? Hvordan skal vi forst\u00e5 de vanskelige tekstene?\n\n\n\n## Jomfruf\u00f8dsel \u2013 vitenskapelig umulig?\n\nVIDEO: Jomfruf\u00f8dselen \u2013 julens store under, og for mange noe som synes \u00e5 st\u00e5 i konflikt med moderne vitenskap. I denne videoen sp\u00f8rres det om det egentlig er vitenskapelig \u00e5 nekte for muligheten av undere, om det ikke heller er et sp\u00f8rsm\u00e5l om livssyn.\n\n## Hope For a Desparing World\n\nFOREDRAG, Jo Vitale \n\u00c5pningsforedraget p\u00e5 Veritaskonferansen 2015\n\n\n\n## Hva skjer n\u00e5r nyateistene m\u00f8ter Nietzsche?\n\nFOREDRAG, Daniel Joachim kleiven. \nNietzsche er kjent som en av de st\u00f8rste og mest radikale ateistene i historien. Men hans filosofi var ikke bare et angrep p\u00e5 gudsbegrepet og kristendom. Han angrep ogs\u00e5 troen p\u00e5 at man uten Gud fortsatt kan moral, mening og fri vilje. Mon tro hvorfor de nye ateistene er s\u00e5 tause om den store ateisten Nietzsche?\n\n\n\n## Avslutningsgudstjeneste, Veritaskonferansen 15\n\nFOREDRAG: Karl Johan Kj\u00f8de\n\n\n\n## Er himmelen v\u00e5r fremtid?\n\nFOREDRAG, Stefan Gustavsson \nHva sier Bibelen om det kristne h\u00e5p? Skal vi til \u00abhimmelen\u00bb eller til \u00abden nye jord\u00bb? Hva betyr egentlig 'oppstandelse' for v\u00e5rt h\u00e5p?\n\n\n\n## Hvordan m\u00f8te p\u00e5standene om at Jesus bare er en myte?\n\nFOREDRAG, Bj\u00f8rn Are Davidsen \nF\u00f8dt av en jomfru, hadde tolv disipler, ble kalt Guds s\u00f8nn, frelser og hyrde, og stod opp fra de d\u00f8de. Alt dette er ogs\u00e5 sagt om andre mytologiske figurer i antikken, som Mitras og Osiris. Er Jesus s\u00e5 unik? Er han ikke heller et oppkok av de gamle gudene i antikken? Dette hevder bl.a. internettdokumentaren Zeitgeist.\n\n\n\n## H\u00e5pet om dommen: Hva betyr dommen for h\u00e5pet og for livet?\n\nFOREDRAG, Gunnar Innerdal \nKan vi tro p\u00e5 en Gud som d\u00f8mmer? Er ikke dommen i konflikt med Jesu kj\u00e6rlighet? Tanken om dommen kan v\u00e6re grobunn b\u00e5de for frykt og h\u00e5p. Vi ser p\u00e5 hva Bibelen sier om temaet, og hvordan det kan formidles som et h\u00e5p om oppreisning for de undertrykte og oppgj\u00f8r med det onde, og hvordan det ang\u00e5r oss n\u00e5.\n\n\n\n## \u00abSkepsisuke\u00bb: Hva, hvorfor og hvordan?\n\nFOREDRAG, Tor Erling Fagermoen \nLaget har i flere \u00e5r arrangert \u00abSkepsisuke\u00bb p\u00e5 skoler og universitet i Norge. Hva er \u00abSkepsisuke\u00bb og hvorfor lage slike arrangement? Seminaret er for alle som er interessert i \u00e5 h\u00f8re om denne m\u00e5ten \u00e5 n\u00e5 inn til ikke-kristne p\u00e5 v\u00e5r skoler. Det vil ogs\u00e5 gis tips og r\u00e5d for dem som vurderer \u00e5 arrangere skepsisuker.\n\n\n\n## Appell, Veritaskonferansen 15\n\nFOREDRAG, Appel av Lars Dahle\n\n\n\n## Hvordan m\u00f8te p\u00e5standene om at Jesus bare er en myte?\n\nFOREDRAG, Bj\u00f8rn Are Davidsen \nF\u00f8dt av en jomfru, hadde tolv disipler, ble kalt Guds s\u00f8nn, frelser og hyrde, og stod opp fra de d\u00f8de. Alt dette er ogs\u00e5 sagt om andre mytologiske figurer i antikken, som Mitras og Osiris. Er Jesus s\u00e5 unik? Er han ikke heller et oppkok av de gamle gudene i antikken? Dette hevder bl.a. internettdokumentaren Zeitgeist.\n\n\n\n## Hvorfor er ikke Gud mer synlig?\n\nFOREDRAG, Espen Ottosen \nKristne tror at Gud vil at alle skal tro p\u00e5 ham. Men burde ikke en god og allmektig Gud ha s\u00f8rget for \u00e5 gj\u00f8re seg selv litt mer synlig \u2013 slik at ingen trenger \u00e5 tvile p\u00e5 at han faktisk eksisterer?\n\n\n\n## B\u00f8r vi kjempe for et kristent samfunn?\n\nFOREDRAG, Morten Dahle St\u00e6rk \nEr alle trossamfunns verdier like bra for samfunnet? Er det kristnes oppdrag \u00e5 endre samfunnets lover? Hvordan vil et kristent samfunnsengasjement eventuelt se ut? Kort sagt: B\u00f8r vi kjempe for et kristent samfunn?\n\n\n\n## Hvordan h\u00e5ndtere tvil?\n\nFOREDRAG, Tom Arne M\u00f8llerbr\u00e5ten \nB\u00f8r vi snakke om tvil eller b\u00f8r vi holde den for oss selv s\u00e5 den ikke smitter andre? Noen eksempler p\u00e5 vanlige tvilstanker hos mange kristne. Foredragsholderen gir h\u00f8sten 2015 ut boken Tro under tvil.\n\n\n\n## Hvordan forsvarte de f\u00f8rste kristne troen?\n\nFOREDRAG, Lars Dahle \nDe f\u00f8rste kristne var en liten gruppe presset fra alle kanter. Hvordan m\u00f8tte de anklager og innvendinger mot den kristne troen, og hva kan vi l\u00e6re av det?\n\n\n\n## Hvilke verdier formidles i Disney-universet, og hvorfor ang\u00e5r det oss?\n\nFOREDRAG, Margunn Dahle \nFilm er mer enn underholdning, det er ogs\u00e5 formidling av historier preget av verdier, menneskesyn og virkelighetsoppfatninger, og dermed av det vi kaller 'livssyn'. Hvilke typiske verdier og livssyn formidles i Disney-universet? Hvordan p\u00e5virker dette barn, tweens og ungdommer verden over? Hvorfor ang\u00e5r det oss?\n\n\n\n## Hvordan bli inspirert til \u00e5 lese mer i Bibelen?\n\nFOREDRAG, Hans Johan Sagrusten \nVIDEO: Gjennom 7 korte videoklipp f\u00e5r du blant annet svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l som \u00abHvordan kan vi forst\u00e5 bibelteksten om Noah?\u00bb, \u00abHva med kjemper og gudes\u00f8nner?\u00bb, \u00abHvordan kan en god Gud straffe verden med en flod?\u00bb \u00abKan vi egentlig stole p\u00e5 Bibelens fortellinger?\u00bb\n\n\n\n## Hva betyr Jesu oppstandelse for v\u00e5re liv?\n\nVIDEO: Stod Jesus opp fra d\u00f8den eller ikke? Svaret p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let f\u00e5r enorme konsekvenser for v\u00e5re liv. I denne filmen forteller Stefan Gustavsson om betydningen av oppstandelsen.\n\n\n\n## Hadde disiplene hallusinasjoner?\n\nVIDEO: Disiplene opplevde at de s\u00e5 Jesus levende etter korsfestelsen. Hallusinerte de? I denne filmen dr\u00f8fter Stefan Gustavsson hvordan vi b\u00f8r forst\u00e5 disiplenes erfaring.\n\n\n\n## Hvem var Jesus? Gud eller gal?\n\nVIDEO: Hvem var Jesus? Var han en legende, l\u00f8gner, gal eller Gud? I denne filmen vurderer Stefan Gustavsson de ulike alternativene.\n\n\n\n## Hvorfor viste ikke Jesus seg for skeptikere?\n\nVIDEO: Har du h\u00f8rt noen sp\u00f8rre \"hvis Jesus ble levende etter korsfestelsen, hvorfor viste han seg ikke for skeptikere?\" I denne filmen dr\u00f8fter Stefan Gustavsson sp\u00f8rsm\u00e5let. Er det sant at ingen skeptikere s\u00e5 Jesus levende?\n\n\n\n## 3 historiske fakta om Jesu oppstandelse\n\nVIDEO: Vi kjenner til flere historiske fakta om Jesu oppstandelse. I denne filmen viser Stefan Gustavsson hvordan man b\u00f8r forklare 3 historiske fakta.\n\n\n\n## Trodde Jesus selv at han var Gud?\n\nVIDEO: De kristne hevder at Jesus var Gud. Hva mente Jesus selv? I denne filmen viser Stefan Gustavsson hvordan vi skal forst\u00e5 Jesu egne p\u00e5stander om sin identitet.\n\n\n\n## Kan vi vite hvem som skrev evangeliene?\n\nVIDEO: Hvem skrev evangeliene om Jesus? I denne filmen svarer Stefan Gustavsson p\u00e5 p\u00e5standen om at vi ikke kan vite sikkert hvem som er forfattere av evangeliene.\n\n\n\n## Har kirken gjort Jesus gudommelig?\n\nVIDEO: Har du h\u00f8rt noen si at Jesus bare var en vanlig person, men at kirken i senere tid har gjort ham til Guds s\u00f8nn? Stemmer det? I denne filmen viser Stefan Gustavsson hva de eldste kildene forteller om Jesu identitet.\n\n\n\n## Hvorfor har kirken forkastet Thomasevangeliet?\n\nVIDEO: Det finnes flere b\u00f8ker som kalles evangelier. Hvorfor ble ikke disse en del av Bibelen? I denne filmen forklarer Stefan Gustavsson hva som er forskjellen p\u00e5 Bibelens evangelier og de andre.\n\n\n\n## Hvem skrev evangeliene?\n## Det ondes problem\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b67d0ef-f4d7-4181-aca6-67b6ac76a9a8"} +{"url": "http://brevik-seilforening.com/wordpress/?p=6207", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:12:48Z", "text": "# Sparebanken 1 Cup Seilas nr. 3 \n\n26\\. august 2015/i Forsiden, Resultater, Resultater serie /av Ole \u00d8yvind I\n\nDet blei satt lange l\u00f8p. Vinden varierte fra lett bris til liten kuling, men den d\u00f8de aldri ut, s\u00e5 alle kom i m\u00e5l innen maksimaltiden. De siste b\u00e5tene i m\u00e5l fikk luftet seg skikkelig, siden vinden tok seg opp mot slutten av regattaen.\n\nKjetil Hornes\n\n\u00a0\nSparebank 1 Cup 2015 Entype Res. etter 3 Seilaser\n\nSparebank 1 Cup 2015 Storb\u00e5t Res. etter 3 Seilaser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9436976a-46fa-4f7f-9157-b9783126927e"} +{"url": "http://keolse2.blogspot.com/2011/05/lierne-i-trndelag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00243.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:23Z", "text": "#### 7 kommentarer:\n\n1. \n \n Svein E. B\u00f8rresen7. mai 2011 kl. 19:45\n \n Heisann\\! \n \n Har endelig ristet vinteren av skuldrene, men dette var et spennende bilde av tiuren og r\u00f8ya. Ha en fortsatt god helg\\! \n \n Hilsen Svein E.\n \n2. \n \n Thorbj\u00f8rn7. mai 2011 kl. 20:09\n \n Ser bra ut, dette. Blir spennende \u00e5 se hva mer du har p\u00e5 brikken.\n \n3. \n \n Kurt R\u00f8dseth7. mai 2011 kl. 20:12\n \n Dette h\u00f8res ut som en knall tur. Mye storfugl, sn\u00f8, soloppgang - hva mer kan man forlange.....? Nesten som man kan gr\u00e5te av misunnelse... \n mvh Kurt\n \n4. \n \n Rune Olsen7. mai 2011 kl. 22:03\n \n Hei, \n \n Oser villmark av dette bildet :-) \n Tipper det blir mye gobiter etter \u00e5 ha saumfart over 2500 bilder. \n \n Mvh Rune Olsen\n \n5. \n \n Anonym8. mai 2011 kl. 10:43\n \n Villmarkssus over dette skal bli artigt og se \n slutt raporten fra leiken. \n mvh Kjell Ivar\n \n6. \n \n Lasse8. mai 2011 kl. 21:28\n \n Gratulerar till denna upplevelse\\! Ser ut som du f\u00e5tt bilder ut\u00f6ver det vanliga \\!\n \n7. \n \n H\u00e5vard Flaatten10. mai 2011 kl. 08:02\n \n Flotte bilder av leiken fra Lierne. Fantastisk natur der oppe :) \n mvh \n H\u00e5vard\n \n - ketil olsen \n 45 \u00e5r gammel tobarnsfar som bor i Troms\u00f8.Jakt og fiske er mine hovedinteresser,tett fulgt av fotografering de siste 3 \u00e5rene. Har vel g\u00e5tt s\u00e5 langt at fotograferingen har passert fiskeinteressen og med stormskritt n\u00e6rmer seg jaktinteressen.Det jeg liker \u00e5 fotografere er dyr og fugler.Kan ta landskapsbilder en sjelden gang,men det skal mye til.\n \n \n Ny natt med Hubroen\\! - V\u00e6rmelding meldte sol s\u00e5 jeg pakket sekken og satte kursen mot hubroskjulet mitt. Veldig optimistisk:-) Sol ble til regn men n\u00e5r Hubroen kommer kl 21.00 s\u00e5... \n - \u00d8yvind Bjerkeseth Naturfoto\n \n 13 december 2006\u2026 - (1) En bild fr\u00e5n 13 november 2006 \u2013 S\u00f6derhamn, H\u00e4lsingland. Samsung NV7, 37mm, bl 2.8, 1/1000 sek, 100 ISO. (Bild 1 \u2013 S\u00e4lg, 2006) \n\n - Nicolas Trujillo (Endemic-foto)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0749382-bfc1-45ec-985f-a38f585e2dc4"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/elektriske-arbeider/70941", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00095.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:26:44Z", "text": "# Anbud Elektriske arbeider \n\nRegistrert Dato: Mandag 02. November 2009\n\nI nybygg og gammel hytte skal det sette opp 25 \npunkter, det skal installeres nytt sikringsskap, el. kapasiteten inn i hytta skal \u00f8kes og det skal legges inn 3 fas for en glassovn + noen andre sm\u00e5 utbedringer. \n \nUtbyggingen er godt igang, hovedkabel er \nkoblet fra og byggestr\u00f8m er oppsatt av Infratek. \n\u00d8nsker \u00e5 f\u00e5 et tilbud p\u00e5 dette og en dato som ditt firma har \nledig kapasitet.\n\n**Elektriker\n\n**Hytte, Nybygg, Sikringsskap\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "449bd54c-4a80-4b44-bfa7-e7b3716d2aff"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Martagonlilje", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00095.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:28:53Z", "text": " \nkr\u00f8ll-lilje i en sveitsisk fjelleng\n\nVitenskapelig(e) navn:\n\n***Lilium martagon*** \nL., 1753\n\nNorsk(e) navn:\n\nkr\u00f8ll-lilje, \nmartagonlilje\n\nH\u00f8rer til:\n\n*Lilium*, \nliljefamilien, \nenfr\u00f8bladete planter\n\nHabitat:\n\nskog, kratt og fjelleng, som regel p\u00e5 kalkrik jord\n\nUtbredelse:\n\nEurasia fra Portugal til Japan\n\n**Kr\u00f8ll-lilje** (*Lilium martagon*), eller *martagonlilje*, *turbanlilje* og *kranslilje* er en gammel hageplante i liljefamilien.\n\nMartagonliljen vokser opp fra en stor l\u00f8k dypt nede i jorda og har kransstilte avlange blad p\u00e5 en lang stengel, som kan bli opptil en meter h\u00f8y. P\u00e5 toppen av stengelen f\u00e5r den hengende liljeblomster i enten rosa eller hvitt, som dufter godt. Blomstene kr\u00f8ller seg oppover, og planten kalles derfor ofte for *kr\u00f8lllilje*, eller *kranslilje* etter de kranslignende bladene rundt stengelen.\n\nI Norge er martagonlilje en gammel prydplante med lange tradisjoner. Man tror at den har v\u00e6rt dyrket her i landet helt siden middelalderen. Antakeligvis var den mye dyrket hos munkene i klosterhagene. Martagonliljen blir gammel som hageplante, og den er meget hardf\u00f8r. Ofte kan man finne martagonliljer st\u00e5ende igjen p\u00e5 tuftene til gamle hus og hager. Den trives ogs\u00e5 godt i gamle parker, skogskanter og kratt.\n\n\n\nN\u00e6rbilde av blomstene.\n\nI Rosendal have i Baroniet Rosendal har denne liljen overlevd 300 \u00e5r i hagen der og den er n\u00e5 ogs\u00e5 blitt forvillet til naturomr\u00e5dene rundt baroniet. Man har funnet de gamle kvitteringene fra da Ludvig Rosenkrantz kj\u00f8pte martagonliljer til hageanlegget sitt i 1667.\n\n\n\nR\u00f8d variant av martagonlilje.\n\nMartagonlilje sprer seg med fr\u00f8 som danner sm\u00e5l\u00f8ker og de kan dukke opp langt fra morplanten. De f\u00f8rste \u00e5rene kommer de bare med et lite blad opp av bakken. Martagonliljer bruker nemlig 5\u201310 \u00e5r f\u00f8r de kommer med blomster. Martagonlilje kan ogs\u00e5 formeres ved deling av l\u00f8kskjellene. Arten liker seg best i noe fuktig jord og vil helst ha halvskygge.\n\nDet finnes ogs\u00e5 en m\u00f8rker\u00f8d variant av martagonlilje, *Lilium martagon* 'Cattaniae'.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "263402e4-eb95-4b1c-9268-b51c1b8954ae"} +{"url": "https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/utdrag-fra-utanriksdepartementets-program-veke-33/id2429117/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:11Z", "text": "# Utdrag fr\u00e5 Utanriksdepartementets program veke 33\n\nPressemelding | Dato: 07.08.2015 | Utanriksdepartementet \n\nDet kan kome endringar i programmet. Oppdateringar vert kunngjort i kalenderen p\u00e5 regjeringen.no.\n\n**Utanriksminister B\u00f8rge Brende \nTorsdag 13. august og fredag 14. august**\n\nUtanriksminister Brende deltek p\u00e5 Arendalsuka 13.-14. august. Utanriksminister Brende vil mellom anna delta i ei open samtale om ytringsfridom med sjefsredakt\u00f8r Gerard Biard, i det franske satiremagasinet Charlie Hebdo, Europar\u00e5dets generalsekret\u00e6r Thorbj\u00f8rn Jagland, forleggar William Nygaard og samfunnsdebattant, forfattar og lege Bushra Ishaq. Eigen presseinformasjon f\u00f8lgjer. Stad: Arendal.\n\n*Pressekontakt: Frode Overland Andersen, 917\u00a022 022*\n\n**Statssekret\u00e6r B\u00e5rd Glad Pedersen \nOnsdag 12. \u2013 torsdag 13. august**\n\nStatssekret\u00e6r Pedersen deltek p\u00e5 Arctic Race-konferansen onsdag 12. august og opnar Arctic Race of Norway (ARN) torsdag 13. august i Harstad. Arrangementa representerer to modige og konstruktive satsingar i nord. \u00a0Eigen presseinformasjon f\u00f8lgjer. Stad: Harstad.\n\n*Pressekontakt: Pressevakta UD, 23 95 00 02*\n\n**Laurdag 15. \u2013 m\u00e5ndag 17. august**\n\nStatssekret\u00e6r reiser til Svalbard 15.-17. august. Pedersen vil v\u00e6re vert for dei amerikanske senatorane McCain og Whitehouse. Bes\u00f8ket vil fokusere p\u00e5 nordomr\u00e5dene, klimaendringar, sikkerhetspolitikk og bilaterale temaer.\n\n## Tusen takk for ditt svar\\!\n\nAlle tilbakemeldinger blir lest, men vi kan ikke svare deg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ffb6b8e9-815d-4bcc-b32b-290b4b442698"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Gunnar_Solskj%C3%A6r", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:46:30Z", "text": "Ole Gunnar Solskj\u00e6r p\u00e5 Commons\n\n**Ole Gunnar Solskj\u00e6r** (f\u00f8dt 26. februar 1973 i Kristiansund) er en norsk fotballtrener og tidligere spiller, best kjent som spiss i den engelske klubben Manchester United fra 1996 til 2007. Han vendte tilbake som manager i Molde FK 21. oktober 2015. Han fortsatte likevel som trener for Clausenengen G19.\n\nFra januar 2011 til januar 2014 var han hovedtrener i Molde FK. Med Solskj\u00e6r som trener vant Molde Tippeligaen i 2011 og i 2012 samt cupen i 2013.\n\n2\\. januar 2014 ble han manager for Premier League-laget Cardiff City,^(\\[1\\]) men m\u00e5tte forlate klubben 18. september 2014. Laget rykket ned til Championship etter 2013/14-sesongen og startet 2014/15-sesongen med en rekke d\u00e5rlige resultater.\n\n\n\nSolskj\u00e6r som Molde-spiller i 1996\n\nSolskj\u00e6r debuterte for Clausenengen som 17-\u00e5ring. Mens han var i milit\u00e6ret var han p\u00e5 pr\u00f8vespill i Lillestr\u00f8m. Han fikk bare trene med rekruttlaget, noe Solskj\u00e6r ans\u00e5 som helt uaktuelt. ^(\\[2\\]) . I l\u00f8pet av sin karriere i Clausenengen scoret han 115 m\u00e5l p\u00e5 109 kamper. Siste \u00e5ret i Clausenengen i 2. divisjon scoret han 31 av lagets 47 m\u00e5l. Februar 1994 var han p\u00e5 pr\u00f8vespill i Rosenborg, sammen med Trond Andersen. Han skulle v\u00e6re der en uke, men da han bare fikk spille 1 av 3 internkamper forsto han tegningen. Etter eget utsagn f\u00f8lte han mangel p\u00e5 respekt fra Nils Arne Eggen og Rosenborg. Neste morgen ba han Trond Andersen fortelle til Eggen at han hadde reist hjem^(\\[2\\]). Litt senere i 94 ble Solskj\u00e6r hentet av \u00c5ge Hareide og Molde i 1994 for 200 000 kr. I sitt f\u00f8rste \u00e5r i klubben scoret Solskj\u00e6r 21 m\u00e5l, og han ble ogs\u00e5 tatt ut i landslagstroppen. Han fikk raskt tilnavnet \u00abOle Gunnar M\u00e5lskj\u00e6r\u00bb.\n\n### Manchester United\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEtter halvannet \u00e5r i Molde ble han hentet av Alex Ferguson til Manchester United, som han spilte for fra 1996/1997-sesongen. Totalt scoret han 126 m\u00e5l p\u00e5 366 kamper for Manchester United. Kun fjorten spillere har scoret flere m\u00e5l for klubben.^(\\[3\\]) I 150 av kampene var han innbytter.^(\\[4\\]) For Norge spilte Solskj\u00e6r 67 landskamper og scoret 23 m\u00e5l.\n\nI 1999 avgjorde Solskj\u00e6r Champions League-finalen mot Bayern M\u00fcnchen da han satte inn vinnerm\u00e5let etter to minutter av tilleggstiden. Dette sammen med andre viktige m\u00e5l og sterk lojalitet til klubben har gitt Solskj\u00e6r heltestatus blant supporterene. Han blir regnet som en legende i Manchester United, og han har f\u00e5tt kallenavnet \u00ab**20LEGEND**\u00bb av fansen. Kallenavnet er en sammensetning av draktnummeret hans (20), det f\u00f8rste fornavnet hans (Ole), og \u00ablegend\u00bb.\n\n27\\. august 2007 meldte flere britiske medier at han ville legge opp som fotballspiller med \u00f8yeblikkelig virkning, grunnet kneskadene. Gjennom sin karriere har Solskj\u00e6r v\u00e6rt under kniven hele syv ganger i sammenheng med kneskadene.\n\nEn rekke gamle stjerner ble invitert som gjester til testimonialkampen som ble spilt 2. august 2008. Solskj\u00e6r selv spilte i 22 minutter. Motstander var Espanyol fra Spania. 68\u00a0868 tilskuere s\u00e5 kampen p\u00e5 Old Trafford. N\u00e6rmere 10\u00a0000 nordmenn kom dit.^(\\[5\\]) Kampen endte 1\u20130 til Manchester United,\n\n## Trenerkarri\u00e8re\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nOle Gunnar Solskj\u00e6r valgte \u00e5 starte sin trenerutdanning i Norge p\u00e5 Raufoss hvor han fikk sin UEFA B-lisens i 2008. Deretter har han gjennomf\u00f8rt UEFA A-lisens og Pro-lisens kurs i England. Etter at det ble klart at Solskj\u00e6r jobber for \u00e5 bli fotballtrener, har han blitt skrytt opp i skyene av hans tidligere lagkamerater i Manchester United. Engelske Rio Ferdinand uttalte nylig at han synes det er rart at Solskj\u00e6r n\u00e5 skal v\u00e6re trener, men at han tror nordmannen vil lykkes med det, og at han har potensial til \u00e5 bli en god trener. Det samme har ogs\u00e5 manager i United, Sir Alex Ferguson, uttalt om \u00abSunshine\u00bb.\n\nDen 19. september 2007 ble det bekreftet at Solskj\u00e6r var blitt trener i Manchester United, med Uniteds spisser som spesielt arbeidsomr\u00e5de.^(\\[6\\]) Fra sesongen 2008/09 hadde Solskj\u00e6r hovedansvaret for reservelaget til Manchester United. Han ledet sin f\u00f8rste kamp som reservelagstrener i en treningskamp mot Burscough 12. juli 2008, som United vant 3\u20131.^(\\[7\\]) Solskj\u00e6r er sammen med Sir Bobby Charlton og Bryan Robson utnevnt til offisiell ambassad\u00f8r for Manchester United.^(\\[8\\])\n\nDen 9. november 2010 ble Solskj\u00e6r utnevnt som hovedtrener i Molde Fotballklubb (MFK), og han startet i jobben i januar 2011. Han hadde med seg flere n\u00f8kkelpersoner fra st\u00f8tteapparatet til Manchester United. Allerede i det f\u00f8rste \u00e5ret som trener for Molde sikret han Moldes aller f\u00f8rste seriegull. Solskj\u00e6r mottok Kniksenprisen for \u00c5rets trener i 2011 for bragden, og tok samme pris i 2012 etter \u00e5 ha trent laget til sitt andre gull p\u00e5 rad. Den 24. november 2013 ble han Norgesmester med Molde, etter \u00e5 ha sl\u00e5tt Rosenborg p\u00e5 Ullev\u00e5l med 4-2.\n\n2\\. januar 2014 ble Solskj\u00e6r presentert som ny Cardiff City manager p\u00e5 en pressekonferanse.^(\\[9\\])\n\n21\\. oktober, 2015 ble Solskj\u00e6r presentert som ny Moldetrener. Det blir hans andre periode som trener for klubben. Han signerte en 3,5 \u00e5rskontrakt.\n\nSolskj\u00e6r mottok 9. november 2007 Kniksens hederspris for sin mange\u00e5rige innsats i fotballverdenen, samt sitt samfunnsengasjement nasjonalt og internasjonalt.^(\\[10\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ccbc1554-ce7d-4d34-a74a-42a54828e411"} +{"url": "https://www.aftenposten.no/norge/V65DD-tips-Bjerke-onsdag-359139b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:28:07Z", "text": "# V65/DD-tips Bjerke onsdag\n\nOppdatert: 20.okt.2011 00:55\n\n\\[ddov\\] 1. avd 2140 meter voltestart. \\[ddtab\\]\n\n| - | ------------------------------------ | -- |\n| 1 | Creamy Dream, Eirik H\u00f8itomt | 7 |\n| 2 | Speedy Magoo, Vidar Hop | 4 |\n| 3 | Hands Full Diamant, Hans Chr. Holm | 1 |\n| 4 | Go Tilly, Frode Hamre | 8 |\n| 5 | Dashing Goal, Geir Vegard Gundersen | 5 |\n| 6 | Zimmarone Cheyenne, Lars Anvar Kolle | 9 |\n| 7 | Queen Of My Heart, Andre H. Stensen | 6 |\n| 8 | Volo Summerland, Olav Mikkelborg | 12 |\n\n\\[v65dst\\]\n\n2160 meter \\[v65tab\\]\n\n| | | |\n| -- | ------------------------------ | -- |\n| 6 | Dorr Valentin, Vidar Hop | 4 |\n| 7 | Gunhildstu Jerka, Ole Johnsen | 10 |\n| 8 | Bravo Best, Geir Vegard Gundersen | 9 |\n| 9 | Vinter Rauen, Geir Fl\u00e5ten | 6 |\n\n2180 meter \\[v65tab\\]\n\n| | | |\n| -- | ------------------------ | - |\n| 10 | Sjefselden, Thor Borg | 2 |\n| 11 | Idbuster, Hans Chr. Holm | 1 |\n\n| | | |\n| - | ----------------------------------- | -- |\n| 1 | Skj\u00f8nneberg May, Sven Olav Weberg | 2 |\n| 2 | Kaianett, Andre H. Stensen | 10 |\n| 3 | Vesledolly, Hans Chr. Holm | 9 |\n| 4 | Romhus Dolly, Geir Vegard Gundersen | 3 |\n\n| | | |\n| -- | ---------------------------------- | -- |\n| 5 | Horg Lill, Olav Mikkelborg | 4 |\n| 6 | \u00d8delistjerna, \u00d8yvind Ruttenborg | 8 |\n| 7 | Horgen Eldy, Vidar Hop | 1 |\n| 8 | Karin, Karl Andreassen | 12 |\n| 9 | R\u00e5dim Svarta, Odd-Arne Sagholen | 11 |\n| 10 | Bokli Pia, Geir Fl\u00e5ten | 6 |\n| 11 | Termine, Kai Johansen | 5 |\n| 12 | Fjeldstad Prinsessa, Cato Antonsen | 7 |\n\n| 1 | Tronjapil, Tom Erik Solberg | 9 |\n| 2 | Brenne Kongen, Geir Vegard Gundersen | 3 |\n| 3 | Kos K., Eirik H\u00f8itomt | 1 |\n| 4 | Neastjerna, Noralf P. Br\u00e6kken | 2 |\n| 5 | L\u00e5hne Elden, Atle Solhus | 10 |\n| 6 | \u00d8deliesvarten, Olav Mikkelborg | 6 |\n| 7 | J\u00e6rvs\u00f8 Jo, Vidar Hop | 8 |\n| 8 | Ulsrud Nino, H\u00e5kon Johannes Nordland | 11 |\n| 9 | Solberg Gurin, Kjell Varhaug | 7 |\n| 10 | Juni Blixten, Andre H. Stensen | 4 |\n| 11 | Jubel Sture, Per Ingar Rakkestad | 12 |\n| 12 | B\u00f8rke Prinsen, Cato Antonsen | 5 |\n\n\\[ddtip\\] {bi} TIPS: 3 KOS K. \u2014 4 NEASTJERNA - 10 JUNI BLIXTEN. OUTS.: 2 BRENNE KONGEN.\n\n{bi}BANKER: BRIEF PASSION.\n\n{bt} Brief Passion blir favoritt til \u00e5rets f\u00f8rste, store slag for tre\u00e5ringene, 3-\u00e5rs Stjernen. Noralf P. Br\u00e6kken kusker og trener den flotte tre\u00e5ringen som virkelig har imponert i sine to siste starter. Unghesten har vunnet fra tet begge gangene, og det er teten som gjelder igjen. Brief Passion er meget rask fra start, og han skal v\u00e6re st\u00f8 p\u00e5 bena. Vallaken f\u00e5r sjansen som banker i V65-spillet selv om han skal ut \u00e5 reise langt for f\u00f8rste gang i sitt liv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ceadc20f-372f-427e-8a5d-dbc9a917e428"} +{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/glemmer-ikke-alna-ridesenter/19.16830", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:50:10Z", "text": "## Budsjettforhandling 2017:\n\n## Glemmer ikke \nAlna ridesenter\n\n\n\nKRYSSER FINGRENE: Daglig leder Lene Kragh ved Alna ridesenter krysser fingrene for enstemmig avgj\u00f8relse om \u00e9n million til ridesentret. Hun avventer ogs\u00e5 en \u00abridesentersak\u00bb fra byr\u00e5det.\n\n\nFrp velger \u00e5 sette av \u00e9n million kroner i sitt alternative budsjett til \u00e5 nedbetale deler av Alna ridesenters l\u00e5n og h\u00e5per p\u00e5 bred politisk st\u00f8tte. Budsjettet skal vedtas i dag.\n\nTekst: \nCaroline Bremer\n\nPublisert: \n07.12.2016 kl 13:26\n\nOppdatert: \n07.12.2016 kl 15:39\n\n\n\nSe bildet st\u00f8rre\n\nFANT IKKE PENGENE: R\u00f8dts Bj\u00f8rnar Moxnes sier de har forhandlet fram en god budsjettavtale med blant annet styrking av kommunale boliger, men at det ikke ble funnet rom til styrking av Alna ridesenter i budsjettet.\n\n\nAlna ridesenters totale l\u00e5n er p\u00e5 6,5 millioner kroner. I fjor fikk EKT Rideskole p\u00e5 Ekeberg slettet sin gjeld p\u00e5 5 millioner\u2013 med R\u00f8dt som forkjemper.\n\n\u2013\u00a0Alle partier var enig i den vurderingen, men n\u00e5 er det p\u00e5 tide \u00e5 bidra ekstra ogs\u00e5 til Alna ridesenter som har et fantastisk godt tilbud til barna i og rundt Groruddalen, sier Tommy Skjervold, bystyremedlem for Fremskrittspartiet.\n\n**Avisen har skrevet om \u00e5rsaken til ridesentrets h\u00f8ye l\u00e5n tidligere. Da ridesentret flyttet fra Trosterud til Alna for ti \u00e5r siden, m\u00e5tte de ut med ekstra utgifter p\u00e5 grunn av p\u00e5legg om \u00e5 rense grunnen fra Oslo kommune og krav til lufteg\u00e5rder. \n**\n\n### Kan f\u00e5 mer penger\n\nDette var ikke ridesentret klar over den gangen, som trodde tomta var byggeklar. S\u00e5 hopet utgiftene seg opp. I sommer fikk ridesentret \u00e9n million kroner av H\u00f8yre, Venstre og KrF med st\u00f8tte fra Frp i behandlingen av revidert budsjett. N\u00e5 kan de f\u00e5 \u00e9n million til.\n\n\u2013\u00a0 Det vil gj\u00f8re at de minsker finanskostnadene sine og kan bruke penger p\u00e5 barn og unge fremfor rentekostnader, Skjervold.\n\n**Han reagerer derimot p\u00e5 at R\u00f8dt har inng\u00e5tt et budsjettforlik med byr\u00e5det uten at Alna ridesenter er tilgodesett. \n** \n\u2013\u00a0R\u00f8dt var veldig opptatt av EKT Rideskole i fjor, men Alna ridesenter virker det dessverre som at R\u00f8dt ikke bryr seg om. Dette er forskjellsbehandling jeg ikke hadde ventet, sier Skjervold.\n\n### Venstre st\u00f8tter\n\n**Skjervold tror og h\u00e5per p\u00e5 bred politisk st\u00f8tte blant de borgerlige. \n** \n\u2013\u00a0Jeg b\u00e5de tror og h\u00e5per at H\u00f8yre, Venstre og KrF\u00a0vil st\u00f8tte oss, sier han.\n\n**Guri Melby (V) er mer enn gjerne med p\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte forslaget. \n** \n\u2013\u00a0Venstre vil selvsagt st\u00f8tte dette forslaget, vi har ogs\u00e5 lagt det inn i v\u00e5rt alternative budsjett, sier hun.\n\n\u2013\u00a0Byr\u00e5det har varslet at de skal legge fram en sak om ridesentrene, og da forventer jeg at de tar opp denne typen problemstillinger i den saken, og at de ogs\u00e5 kommer med forslag til hvordan vi best kan behandle den typer saker framover, mener hun.\n\nSaken kommer mest sannsynlig f\u00f8r jul, og skal legge opp til et bedre samarbeid mellom Oslos ridesentre og kommunen.\n\n### Fant ikke pengene\n\n**R\u00f8dts Bj\u00f8rnar Moxnes forteller at de rett og slett ikke fant rom til Alna ridesenter i budsjettet for 2017. \n** \n\u2013\u00a0Vi var med \u00e5 bevilge \u00e9n million kroner i revidert budsjett tidligere i \u00e5r. Denne gangen forhandlet R\u00f8dt og byr\u00e5det seg fram til en enighet, med storsatsing p\u00e5 kommunale boliger og at vi stanser rammekutt i bydelene og skolene. Det er selvsagt mange tiltak vi gjerne skulle gitt penger til, som Alna ridesenter, men det var dette vi kom fram til i \u00e5r, sier Moxnes.\n\n\u2013\u00a0Grunnen til at Frp har penger \u00e5 gi, er at de vil saldere ved \u00e5 selge kommunale barnehager og eierskap i Hafslund. Det blir som \u00e5 tisse i buksa for \u00e5 holde varmen.\n\n - Alna ridesenter\n\n\n## Usikkerhet om Ahusbanen - igjen:\n\n## Politikerne vil ikke forplikte seg\n\nANNONSE\n\n\n\n## Stortingsvalget 2017:\n\n## P\u00e5 valgkampturn\u00e9 i Groruddalen\n## \u00abIkke bare bane og dusj\u00bb:\n\nOslo bystyre foresl\u00e5r \u00e5 slette gjelda til Alna ridesenter med 6 millioner kroner. Det betyr at daglig leder Lene Kragh endelig kan puste ut og fokusere p\u00e5 \u00e5 faktisk drive et ridesenter.\n\n\n\n## Innf\u00f8rer eRom i sykehjem:\n\n## Ellingsrudhjemmet f\u00f8rst ut i Oslo\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b986dd45-bd99-454e-9ece-5c7761ace61c"} +{"url": "https://www.pinterest.dk/jgejl/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00338.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:52:18Z", "text": "\n\n\n\n\n\nThese 10 Minute to Win It games were perfect for all ages (we had guests from ages 4-55 playing these games, and everyone had a blast\\!) challenging enough for older children, but easy enough for everyone to join in the fun\\!\n\n\n\n\"Jeg kan\\!\" er et system jeg har laget med hensikt p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke elevenes motivasjon og skape et bedre klassemilj\u00f8. Som de fleste andre har jeg alltid jobbet med klasseregler og brukt forskjellige metoder for \u00e5 f\u00e5 elevene til \u00e5 overholde disse. Med og uten hell. Elever som i utgangspunktet er enkle \u00e5 ha med \u00e5 gj\u00f8re vil stort sett f\u00f8lge hvilken som helst regel.\n\n\n\nThis is something I did in my classroom this year when I was talking to my preschool class about how we are all different, yet the same. It is a wall display of the children in my preschool classroom. The children were asked to search for their own eyes and when the parents came in later that day, I asked them to find their child's eyes too\\!\n\n\n\n\n\n\n\nvrede og muligheder alt efter hvor h\u00f8jt man er p\u00e5 skalaen.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad508ec6-2745-46ac-83f0-f18895464c46"} +{"url": "http://docplayer.me/4271492-Om-rettferdighet-ansvar-og-kompensasjon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:43:48Z", "text": "1 Norsk \u00d8konomisk Tidsskrift 123 (2009) s Om rettferdighet, ansvar og kompensasjon Astri Drange Hole 1 Sammendrag Med utgangspunkt i \u00f8konomisk og filosofisk litteratur belyser artikkelen sammenhengen mellom rettferdighet og ansvar. Den konkretiserer og klargj\u00f8r hvilke forhold det kan v\u00e6re rimelig \u00e5 anta at vi b\u00f8r v\u00e6re ansvarlige for, samt antyder hvordan dette b\u00f8r p\u00e5virke offentlige omfordelingsmekanismer. F\u00f8rste del av artikkelen er en gjennomgang av ulike kriterier for omfordeling. Det gj\u00f8res rede for en velferdistisk tiln\u00e6rming hvor ansvarlighet ikke er en eksplisitt faktor i analysen. Videre i denne delen gj\u00f8res det kort og summarisk rede for ulike m\u00e5ter \u00e5 \u00abmodellere\u00bb ansvarlighet p\u00e5. I andre del av artikkelen gjennomg\u00e5s noen av disse \u00abmodellene\u00bb mer systematisk, samtidig som de kobles opp mot ulike kompensasjonssystemer. 1 INNLEDNING I tradisjonell \u00f8konomisk analyse kan ikke likhetsbetraktninger frikobles fra effektivitetsbetraktninger, fordi \u00f8konomiske akt\u00f8rer kan p\u00e5virke utfallet av ulike omfordelingsmekanismer. Omfordelingen kan ha insentiveffekter, slik at akt\u00f8renes innsats p\u00e5virkes, og det kan i sin tur p\u00e5f\u00f8re \u00f8konomien et effektivitetstap. Dette er triviell kunnskap for \u00f8konomer. I en velferdistisk tiln\u00e6rming antas bel\u00f8nning \u00e5 v\u00e6re et virkemiddel til \u00e5 motivere visse typer adferd bel\u00f8nningen har insentiveffekt, mens i ikke-velferdistiske normative teorier er hovedpoenget at akt\u00f8rene fortjener bel\u00f8nning for innsats uansett om bel\u00f8nningen har insentiveffekt eller ikke (Cappelen og Tungodden 2002/2003). I politisk filosofi er det triviell kunnskap at likhet kan g\u00e5 p\u00e5 bekostning av ansvar, og i en filosofisk analyse kan ikke likhetsbetraktninger frikobles fra ansvarlighetsbetraktninger fordi full likhet kan i varierende grad frita akt\u00f8rene fra konsekvensene av egne valg (ansvar). I tradisjonell velferds\u00f8konomi vektlegges ikke ansvarlighet. Imidlertid har \u00f8konomisk analyse av samfunns\u00f8konomisk velferd over tid tatt opp i seg elementer fra politisk filosofi slik at det antas at \u00f8konomiske akt\u00f8rer til en viss grad er ansvarlig for egen livssituasjon, men \u00ab\u00e5 modellere\u00bb ansvar er ikke uten videre trivielt. I en velferdistisk tiln\u00e6rming hvor det er akt\u00f8renes konsistente preferansestruktur som er referanse for valg av \u00f8konomisk politikk, er ikke ansvarlighet en eksplisitt faktor i analysen. I nyere tiln\u00e6rminger til omfordelingsproblematikken antas det at akt\u00f8rene har ansvar for visse personlige karakteristika slik at en eventuell utjevningsmekanisme blir begrenset (Fleurbaey 1995c). Konkretisering av dette er imidlertid vanskelig. Dette har v\u00e6rt tema i moralfilosofisk debatt lenge, men er etter hvert blitt et tema i den \u00f8konomisk-politiske debatten ogs\u00e5. Debatten spenner egentlig fra en metafysisk fri vilje debatt til velferdisme. 1 Astri Drange Hole er dr.oecon fra Norges Handelsh\u00f8yskole. Hun er f\u00f8rsteamanuensis ved H\u00f8gskolen i Bergen. 1\n\n\n\n2 I tradisjonell \u00f8konomisk analyse har likhetsbetraktninger i hovedsak v\u00e6rt betraktninger omkring inntektsutjevning, mens i filosofisk analyse har disse betraktningene hatt et mye videre perspektiv. Over tid har imidlertid \u00f8konomisk analyse ogs\u00e5 p\u00e5 dette punktet tatt opp i seg elementer fra politisk filosofi slik at kravet til rettferdighet ikke lenger bare er \u00e5 forst\u00e5 som et krav til lik velferd operasjonalisert som lik inntekt. I denne artikkelen vil jeg ved hjelp av henvisninger til relevant litteratur b\u00e5de \u00f8konomisk og filosofisk belyse sammenhengen mellom rettferdighet og ansvar. Jeg vil konkretisere og klargj\u00f8re hvilke forhold det kan v\u00e6re rimelig \u00e5 anta at vi b\u00f8r v\u00e6re ansvarlige for, samt antyde hvordan dette b\u00f8r p\u00e5virke offentlige omfordelingsmekanismer eller kompensasjonsordninger. F\u00f8rste del av artikkelen vil v\u00e6re en gjennomgang av ulike kriterier for omfordeling, og jeg starter med \u00e5 gj\u00f8re rede for en velferdistisk tiln\u00e6rming hvor ansvarlighet ikke er en eksplisitt faktor i analysen. Videre gj\u00f8r jeg i denne delen kort og summarisk rede for ulike m\u00e5ter \u00e5 \u00abmodellere\u00bb ansvarlighet p\u00e5. I andre del av artikkelen gjennomg\u00e5s noen av disse \u00abmodellene\u00bb mer systematisk, samtidig som de kobles opp mot ulike kompensasjonssystemer. 2 KRITERIER FOR OMFORDELING A. Velferdisme \u00d8konomer har vanligvis antatt at det er nytte eller preferanseoppfyllelse som skal v\u00e6re grunnlaget i en fordelingsdebatt, og verkt\u00f8yet som anvendes er sosiale velferdsfunksjoner. Hvilken type velferdsfunksjon som kan brukes, avhenger av informasjonsgrunnlaget, og forst\u00e5elsen av informasjonsgrunnlaget i en fordelingsdebatt kan p\u00e5virke oppfatningen av hva som er en rimelig velferdsfunksjon. Informasjonstilgangen er med andre ord avgj\u00f8rende for muligheten til \u00e5 operasjonalisere velferdsfunksjonen. Tradisjonelt har inntektsniv\u00e5 v\u00e6rt brukt som proxy for velferd. Det er en pragmatisk l\u00f8sning mer enn en tilfredsstillende l\u00f8sning p\u00e5 problemet med sammenligning mellom individers nytteniv\u00e5. Det er nemlig ikke n\u00f8dvendigvis slik at to individer som har samme inntekt har like gode liv? Og hva med den enkeltes ansvar for \u00e5 oppn\u00e5 et godt liv? Har ikke individene noe kontroll over egen velferd? Dersom de eventuelt har kontroll over noe, b\u00f8r de ikke da ta ansvar for det? I en velferdistisk analyse er argumentene i den sosiale velferdsfunksjonen de ulike samfunnsmedlemmenes individuelle nytte, og optimal inntektsfordeling er den fordelingen som maksimerer verdien av denne funksjonen. Imidlertid overgangen fra individuelle preferanser til kollektive handlinger er problematisk, og det er ikke uten videre trivielt \u00e5 aggregere individuelle preferanser. Kenneth Arrow (1950) har vist at det ikke finnes en etisk akseptert metode som gj\u00f8r det mulig \u00e5 omgj\u00f8re individuelle preferanser til kollektive handlinger. I f\u00f8lge Arrow er vi ikke garantert konsistente beslutninger i et demokratisk samfunn; for \u00e5 opptre rasjonelt og konsistent, m\u00e5 myndighetene tillegges diktatorisk makt. Utilitarisme Den klassiske velferdistiske tiln\u00e6rmingen er utilitarisme hvor det antas at samfunnets velferd er sum over individenes nytte, og det inneb\u00e6rer at optimal fordeling av samfunnets ressurser er den verdien som maksimerer total nytte. Nyttebegrepet kan dateres tilbake til den engelske filosofen Jeremy Bentham ( ). Han var opptatt av sosiale reformer, og \u00f8nsket en referanse l\u00f8srevet fra religi\u00f8se argumenter til \u00e5 vurdere ulike politiske reformer. Bentham utviklet den utilitaristiske skolen, og denne skolen var opptatt av \u00abthe calculus of pleasure and pain\u00bb. Nytte eller velferd var for Bentham det eneste som hadde verdi. Han mente alle ville innse dette dersom de klarte \u00e5 l\u00f8srive seg fra sine fordommer. Dersom nytten er m\u00e5lbar og sammenlignbar, b\u00f8r man velge den politikk som gir st\u00f8rst nytte. John Stuart Mill ( ) videre- 2\n\n\n\n3 utviklet og nyanserte Benthams ideer om utilitarisme som en ikke-religi\u00f8s moralteori en egalit\u00e6r etikk som uttrykker moralsk likhet mellom individer ved \u00e5 gi like mye vekt til alle individers gevinster og tap. Aggregert velferd er ikke interessant per se. Aggregert velferd sum over individenes nyttefunksjoner f\u00f8lger av at alle individer gis lik behandling. Imidlertid kan maksimering av totalnytte inneb\u00e6re at det ikke blir lagt nok vekt p\u00e5 individuell gevinst eller tap. I det perspektivet kan utilitarismen kanskje ikke betraktes som en egalit\u00e6r etikk. Maximin og leximin En annen velferdistisk tiln\u00e6rming antar at samfunnets velferd er lik velferden til det individ eller den gruppe som har lavest nytte (maximin nytte). Optimal fordeling av samfunnets ressurser er den verdien som jevner ut individenes nytteniv\u00e5. Leximin-prinsippet representerer en annen velferdistisk tiln\u00e6rming samfunnets velferd er lik velferden til den d\u00e5rligst stilte i samfunnet, eventuelt den nest d\u00e5rligst stilte dersom den d\u00e5rligst stilte er indifferent eventuelt den tredje d\u00e5rligst stilte ogs\u00e5 videre. B\u00e5de maximin- og leximinprinsippet kan betraktes som egalit\u00e6re prinsipper. Svakheter ved velferd som omfordelingskriterium En velferdsfunksjon av typen maximin og leximin stiller krav til informasjon slik at vi kan sammenligne nytteniv\u00e5, mens dersom vi skal bruke en utilitaristisk velferdsfunksjon, m\u00e5 vi ha tilgang p\u00e5 informasjon slik at vi kan sammenligne gevinster og tap. For \u00e5 anvende en standard kvasikonkav velferdsfunksjon m\u00e5 vi ha informasjon tilgjengelig slik at vi kan sammenligne b\u00e5de nytteniv\u00e5 og gevinster og tap. Vi ser at type sosial velferdsfunksjon som er tilgjengelig vil v\u00e6re avhengig av informasjonsgrunnlaget. Imidlertid, det er heller ikke uten videre trivielt \u00e5 sammenligne ulike individers nytte. For \u00e5 kunne sammenligne m\u00e5 vi forutsette at alle i samfunnet har lik nyttefunksjon, og at en persons marginalnytte av inntekt bare er avhengig av vedkommendes inntekt, og avtagende i inntekt. Marginalnytten av en ekstra krone er da st\u00f8rre for en person med lav inntekt enn for en person med h\u00f8y inntekt. Imidlertid, er det ikke uten videre gitt at en person med h\u00f8y inntekt er lykkeligere enn en person med lavere inntekt, og det er heller ikke sikkert at nytten av en ekstra krone er mindre for de med h\u00f8y inntekt enn for de med lavere inntekt. Problemet med \u00e5 sammenligne individers nytte omg\u00e5s dersom vi anvender Paretokriteriet, som er et verdin\u00f8ytralt kriterium. Ethvert annet omfordelingskriterium vil v\u00e6re preget av et visst verdisett. En Paretoforbedring inneb\u00e6rer at noen f\u00e5r det bedre men ingen f\u00e5r det verre; individuell nytte har betydning, men det er ikke behov for \u00e5 sammenligne ulike individers nytte. Gitt veldefinerte og eventuelt operasjonaliserbare nyttefunksjoner s\u00e5 vil langt fra all informasjon ang\u00e5ende betraktninger om likhet finnes i disse individuelle nyttefunksjonene. Eksternaliteter i konsum preferanser for ondsinnethet for eksempel er ikke inkludert i en nyttebetraktning (Roemer 1985). Dersom vi antar konsumentsuverenitet, er individene suverene med hensyn til \u00e5 bestemme hva som er bra for dem og hva som ikke er bra for dem. Folk kan ikke da ha \u00abfeile\u00bb preferanser, men det sanksjoneres allikevel vanligvis mot eksterne preferanser. Imidlertid, finnes det ogs\u00e5 situasjoner hvor individene ikke vet hva som er bra for dem eller hva som ikke er bra, og det sanksjoneres for eksempel mot kj\u00f8p av sex og bruk av narkotika (paternalisme, merit bad). Videre er det ikke urimelig \u00e5 anta at preferansene v\u00e5re er p\u00e5virket av den sosiale konteksten vi lever i vestlig kultur, norsk tenkem\u00e5te, organisasjonskultur p\u00e5 jobben, religi\u00f8s familie. Dette er f\u00f8ringer som er der, og som det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 gripe tak i og \u00abkorrigere for\u00bb, og de forsterkes kanskje ogs\u00e5 av ulike institusjoner i samfunnet. Preferanser kan med andre ord v\u00e6re endogene, og da er det ikke gitt at en veldefinert nyttefunksjon m\u00e5ler individuell velferd. 3\n\n.\")\n\n4 Velferd kan avhenge av suksess, glede, etc forhold som det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 sammenligne. En person kan v\u00e6re i stand til \u00e5 foreta parvise sammenligninger, men ikke v\u00e6re i stand til \u00e5 foreta konsistente valg blant tre eller flere alternativer. Det er med andre ord ikke sikkert at preferansene er transitive. Individenes nyttefunksjoner er da ikke veldefinert. Enda en innvendig mot velferdisme som egalit\u00e6rt prinsipp, er at folk kan ha og dyrke dyre preferanser, og det inneb\u00e6rer at disse menneskene m\u00e5 ha mer inntekt enn de som ikke har disse dyre preferansene for at begge gruppene skal oppn\u00e5 samme velferdsniv\u00e5 (Dworkin 1981). En velferdistisk tiln\u00e6rming tar med andre ord ikke hensyn til at individene har ansvar for egne preferanser, og folk med dyre preferanser vil s\u00e5ledes f\u00e5 mer av samfunnets ressurser enn de er berettiget. Det er det ene. Det andre som er like viktig, er at en velferdistisk tiln\u00e6rming ikke skiller mellom en uf\u00f8r person som trenger mer ressurser enn friske personer for \u00e5 oppn\u00e5 samme velferd og en person med dyre preferanser som trenger mer ressurser enn de personene som ikke har disse dyre preferansene, for \u00e5 oppn\u00e5 samme velferd. I dette perspektivet ser vi at velferdismen ikke reflekterer et egalit\u00e6rt prinsipp. B. Rawlsianisme Fra 1970 brytes den tradisjonelle velferdistiske tiln\u00e6rmingen til omfordelingsproblematikken. John Rawls \u00abA Theory of Justice\u00bb fra 1971 bidro til en debatt om utilitarisme og egalitarisme. For Rawls var det viktig \u00e5 presisere at teorien han presenterte i 1971 og som han selv kalte Justice as Fairness var en moralteori, og han \u00f8nsket bevisst \u00e5 utfordre religi\u00f8se doktriner. I et seinere arbeid \u00abPolitical Liberalism\u00bb fra 1993 nyanserte han dette bildet. Han \u00f8nsket ikke lenger \u00e5 utfordre religi\u00f8se doktriner, men presenterte et grunnlag for \u00e5 kunne oppn\u00e5 samstemmighet mellom ulike sekul\u00e6re og religi\u00f8se grupper. Utjevning av ressurser I fordelingsdebatten hevder Rawls at samfunnet bare skal sikre grunnlaget for et godt liv og at det er opp til den enkelte \u00e5 realisere dette, og at den enkelte har ansvar for egne preferanser. For Rawls er s\u00e5ledes utjevning av nytte eller velferd ikke et selvf\u00f8lgelig m\u00e5l i fordelingsdebatten. Han fokuserer p\u00e5 prim\u00e6rgoder goder som er gode i alle liv som referanse til \u00e5 vurdere ulike fordelinger, og han presiserer at individets preferanser ikke er relevant i denne sammenhengen. En innvending her kan v\u00e6re at sammenhengen mellom tilgang p\u00e5 prim\u00e6rgoder for eksempel inntekt og velv\u00e6re kan variere over individer, fordi enkeltindividers muligheter til \u00e5 omforme prim\u00e6rgoder til velv\u00e6re er forskjellig (Sen 1992). Rawls understreker viktigheten av at en eventuell omfordeling av ressurser skal v\u00e6re fordelaktig for alle. Hvor fordelaktig et individ har det, avhenger av vedkommendes tilgang p\u00e5 prim\u00e6rgoder; vedkommendes preferanser er ikke relevant i denne sammenhengen. Rawls normative teori bygger p\u00e5 to prinsipper. Det f\u00f8rste g\u00e5r p\u00e5 lik rett til visse politiske friheter, mens det andre g\u00e5r p\u00e5 at sosiale og \u00f8konomiske ulikheter m\u00e5 oppfylle to betingelser. Den f\u00f8rste betingelsen er at omfordelingen skal v\u00e6re slik at den som har minst, skal f\u00e5 mest the greatest benefit of the least advantaged. Dette er det som i litteraturen kalles the difference principle. Den andre betingelsen er at alle skal ha tilgang til ulike posisjoner ved at de gis like vilk\u00e5r. For Rawls er det settet av prim\u00e6rgoder som er grunnlaget i stedet for fordelingsdebatten, og han \u00f8nsker et observerbart kriterium for omfordeling, og settet av prim\u00e6rgoder oppfyller, slik han ser det, dette kravet. Imidlertid er ikke dette tilstrekkelig til \u00e5 sikre at vi oppn\u00e5r den rette fordelingen. Rawls anvender juridisk tenkning for \u00e5 l\u00f8se dette problemet. Dersom den riktige prosedyren anvendes, blir utfallet (fordelingen) riktig. Men det er ikke en selvf\u00f8lgelighet at en rettferdig rettergang medf\u00f8rer en rettferdig dom. Rawls forslag til riktig prosedyre er \u00e5 bestemme utfallet av en omfordeling bak et sl\u00f8r av 4\n\n\n\n5 uvitenhet og \u00e5 inng\u00e5 en sosial kontrakt bak dette sl\u00f8ret. Denne metoden sier Rawls \u00abis so natural a condition that something like it must have occured to many. The closest explicit statement of it known to me is found in J. C. Harsanyi 1953\u00bb (Rawls 1971, side 137). 2 Ideen er at bak sl\u00f8ret av uvitenhet kan akt\u00f8rene bare gj\u00f8re generelle betraktninger. De m\u00e5 inng\u00e5 en sosial kontrakt velge en fordeling uten \u00e5 vite hvordan valget vil p\u00e5virke dem selv. Akt\u00f8rene m\u00e5 velge uten noe spesifikk kunnskap. De kan bare gj\u00f8re generelle betraktninger om hvordan de ulike alternativene vil p\u00e5virke deres egen situasjon. Rawls skiller mellom dype og grunne sosiale ulikheter (deep and shallow social inequalities). Dype ulikheter har med grunnleggende sosiale strukturer \u00e5 gj\u00f8re, mens grunne ulikheter skyldes individuelle valg som enkeltindividet er ansvarlige for. P\u00e5 et vis kan vi si at Thomas Nagel gj\u00f8r den samme betraktningen n\u00e5r han sier at det ikke bare handler om forholdet mellom individ og samfunn, men at det ogs\u00e5 handler om hvert individs forhold til seg selv. Et individ har b\u00e5de personlige og upersonlige standpunkt. \u00abThe impersonal standpoint in each of us produces, I shall claim, a powerful demand for universal impartiality and equality, while the personal standpoint gives rise to individualistic motives and requirements which present obstacles to the persuit and realization of such ideals\u00bb (Nagel 1991, side 4, undertegnede har kursivert). For Rawls er justice as fairness utjevning av ressurser (prim\u00e6rgoder) ikke utjevning av velferd. Rawls representerer et brudd med velferdismen; id\u00e9en om at det er preferanseoppfyllelse som skal v\u00e6re referansen i en fordelingskonflikt. Velferdisme impliserer at ressurser er kriterium for omfordeling bare i den grad de p\u00e5virker subjektiv nytte. Som nevnt mener Rawls at individene selv b\u00f8r v\u00e6re ansvarlige for \u00e5 oppfylle sine preferanser. Samfunnet skal bare sikre grunnlaget for et godt liv (deep inequality). Imidlertid argumenterer Rawls ogs\u00e5 praktisk for dette fordelingsproblemene i et samfunn kan bare l\u00f8ses med referanse til observerbare kriterier, og preferansetilfredsstillelse er ikke et observerbart kriterium. Preferanser kan avsl\u00f8res, men de kan ikke observeres per se i hvert fall kan ikke styrken eller intensiteten i et individs preferanser observeres, og da kan de heller ikke v\u00e6re grunnlag i en fordelingsdebatt. Er Rawls teori en egalit\u00e6r teori? Rawls normative teori bygger som nevnt p\u00e5 to prinsipper. \u00abFirst: each person should have an equal right to the most extensive basic liberty compatible with a similar liberty for others. Second: social and economic inequalities are to be arranged so that they are both (a) reasonable expected to be to everyone s advantage, and (b) attached to positions and offices open to all.\u00bb (Rawls 1971, side 60). Det f\u00f8rste prinsippet handler om politiske friheter at vi for eksempel alle er likeverdige akt\u00f8rer i prosessen som f\u00f8rer fram til valg av styringsprinsipper som er tjenlige for oss. Punkt a) i det andre prinsippet er the difference principle, og i f\u00f8lge dette skal en omfordeling medf\u00f8re st\u00f8rst fordel for de svakeste i samfunnet. Imidlertid, bare i den grad prinsippet ikke ogs\u00e5 tilr\u00e5r \u00e5 gj\u00f8re det bedre for de som har det best, selv om det ikke koster de svake noe, er dette et egalit\u00e6rt prinsipp. Som nevnt innledningsvis er bel\u00f8nning eller fortjeneste i tradisjonell velferds\u00f8konomi et virkemiddel til \u00e5 p\u00e5virke visse typer adferd, mens i ikke-velferdistiske normative teorier har ikke bel\u00f8nning bare instrumentell verdi akt\u00f8rene fortjener bel\u00f8nning for innsats uansett om det har insentiveffekt eller ikke. For Rawls er fordelingen av talenter gitt i et \u00abnatural lottery\u00bb, og om denne fordelingen kan vi derfor ikke si at den er verken berettiget eller ikke berettiget, og i f\u00f8lge Rawls er evnen til \u00e5 gj\u00f8re en innsats ogs\u00e5 et talent og s\u00e5ledes et produkt av \u00abthe natural lottery\u00bb. Med andre ord er det ikke gitt at akt\u00f8rene fortjener de talentene de har, og f\u00f8lgelig fortjener de heller ikke bel\u00f8nning for innsats. F\u00f8lgelig kan ikke rettferdighet for Rawls 2 Rawls bruker denne metoden til \u00e5 begrunne \u00abthe difference principle\u00bb, mens Harsanyi bruker samme metode til \u00e5 begrunne en utilitaristisk posisjon (Binmore 1994). 5\n\n\n\n6 inneb\u00e6re at vi f\u00e5r den bel\u00f8nning vi fortjener. Fortjeneste er for Rawls \u00e5 f\u00e5 det som er rettferdig at vi skal f\u00e5 nemlig lik fordeling av prim\u00e6rgoder. I dette perspektivet kan vi si at Rawls teori er en egalit\u00e6r teori. Det viktigste prim\u00e6rgodet er grunnleggende selvrespekt. Andre prim\u00e6rgoder er inntekt og formue, frihet og muligheter. Utfordring blir \u00e5 utforme og institusjonalisere omfordelingsmekanismer som kan bidra til utjevning av prim\u00e6rgoder. C. Overf\u00f8rbare og ikke overf\u00f8rbare ressurser Som for Rawls er Ronald Dworkins egalit\u00e6re tiln\u00e6rming til fordelingsproblematikken en ressursbasert tiln\u00e6rming. For Dworkin er det viktig \u00e5 ha et observerbart kriterium for \u00e5 evaluere ulike fordelinger, og egalitarisme for ham er utjevning av ressurser. \u00c5 konkretisere egalit\u00e6re holdninger i ulike prinsipper for vurdering av alternative \u00f8konomiske tilpasninger inneb\u00e6rer blant annet \u00e5 kunne ta stilling til n\u00e5r et eventuelt individuelt ansvar for egen situasjon trer inn. Dette impliserer en debatt som omfatter blant annet b\u00e5de en metafysisk fri vilje debatt og en moralfilosofisk debatt slik som i Nagels utsagn; \u00abLet me simply say that it seems to me clear that, whatever remotely plausible positive condition of responsibility one takes as correct, many of the important things in life especially the advantages and disadvantages with which people are born or which form the basic framework within which they must lead their lives cannot be regarded as goods or evils for which they are responsible, and so fall under the egalitarian principle\u00bb (Nagel 1991, side 71). Som Rawls antar Dworkin at enkeltindividene har ansvar for egne preferanser i den grad de identifiserer seg med disse preferansene. Etter en eventuell utjevning av ressurser har akt\u00f8rene selv ansvar for \u00e5 tilfredsstille sine preferanser, og for Dworkin er likhet en fordeling slik at ingen misunner hverandre (Dworkin 1981b). Dworkin har en inndeling av ressurstilgangen slik at den best\u00e5r av b\u00e5de overf\u00f8rbare og ikkeoverf\u00f8rbare ressurser. En utjevning av ressurser inneb\u00e6rer da en omfordeling av overf\u00f8rbare ressurser slik at det kompenseres for ulik tilgang p\u00e5 ikke-overf\u00f8rbare ressurser. Ikke-overf\u00f8rbare ressurser interne ressurser kan for eksempel v\u00e6re talent. Talent er en ressurs som er utenfor akt\u00f8renes kontroll, og de b\u00f8r derfor ikke stilles til ansvar for tilgangen p\u00e5 denne ressursen. Rawls toner ned viktigheten av talenter. Han er mest opptatt av utjevning av ressurser for individer med likt talent slik at kompenseringsproblemet forsvinner, mens for Dworkin er dette problemet sentralt. D. Alternative omfordelingskriterier Utjevning av tilgangen p\u00e5 prim\u00e6rgoder vil ikke n\u00f8dvendigvis inneb\u00e6rer like muligheter til et godt liv, fordi enkeltindivider er ulike med hensyn til hvor flinke de er til \u00e5 omforme prim\u00e6rgodene til \u00abet godt liv\u00bb. Tilgang p\u00e5 ressurser og beholdning av prim\u00e6rgoder gir individene handlefrihet. Imidlertid kan sosiale, helsemessige, geografiske og liknende forskjeller inneb\u00e6re at individene har ulik frihet til \u00e5 utnytte handlefriheten. Dette er en innvending Amartya Sen har til Rawls justice as fairness. Sen mener at samfunns\u00f8konomisk velferd b\u00f8r vurderes p\u00e5 grunnlag av individers grunnleggende muligheter (basic capability) heller enn deres beholdning av prim\u00e6rgoder (Rawls), tilgang p\u00e5 ressurser (Dworkin) eller deres nytte (velferdisme). \u00abThe resources a person has, or the primary goods that someone holds, may be very imperfect indicators of the freedom that the person really enjoys to do this or that.\u00bb (Sen 1992, side 38). Sen \u00f8nsker et observerbart kriterium for omfordeling. Rawls og Dworkins anliggende er utjevning av ressurser, mens Sen anbefaler utjevning av muligheter. Richard Arnesons egalit\u00e6re tiln\u00e6rming fokuserer p\u00e5 utjevning av mulighetene til preferanseoppfyllelse (equal opportunity for welfare), mens Gerald Allan Cohen fokuserer p\u00e5 utjevning 6\n\n\n\n7 av tilgangen til fortrinn (equal access to advantage) (Arneson 1989, 1995 og Cohen 1989). Begge disse tiln\u00e6rmingene skiller mellom betingelser som akt\u00f8rene er ansvarlige for og betingelser som de ikke er ansvarlig for. Imidlertid er det en forskjell mellom det \u00e5 f\u00e5 tilgang p\u00e5 noe og det \u00e5 f\u00e5 mulighet til noe. Det f\u00f8rste er mer operativt, og derfor kanskje mer relevant etisk sett. For Arneson, Cohen og Sen er det ikke skille mellom preferanser og ressurser som er det mest fremtredende etisk sett for en tilhenger av egalit\u00e6re utjevningsmekanismer. Det er individets muligheter som er viktige, og disse b\u00f8r utjevnes s\u00e5 langt som r\u00e5d er, mens individene overlates ansvar for \u00e5 utnytte disse mulighetene. Som Rawls og Dworkin antar Sen at individene har ansvar for egne preferanser. Imidlertid toner Rawls ned dette ansvaret mer enn b\u00e5de Dworkin og Sen gj\u00f8r. Preferansene kan v\u00e6re endogene p\u00e5virket av den sosiale konteksten vi lever i for eksempel og s\u00e5ledes bestemt av forhold som individene ikke har kontroll over og derfor heller ikke kan stilles til ansvar for. 3 OMFORDELING OG KOMPENSASJON Som nevnt innledningsvis er overgangen fra individuelle preferanser til kollektive handlinger problematisk. I tillegg er det slett ikke gitt at det er individuelle preferanser som b\u00f8r v\u00e6re referansen i fordelingspolitikken. Videre er inntektsutjevning per se heller ikke et selvf\u00f8lgelig m\u00e5l i fordelingspolitikken. Mange b\u00e5de \u00f8konomer og andre betrakter den moderne velferdsstaten som en ordning som i stor grad fritar enkeltindividene for ansvar for egen livssituasjon og myndighetene oppfattes i noen sammenhenger som en eksponent for en type \u00absnillisme\u00bb. En hovedm\u00e5lsetting i ethvert sosialdemokrati er at myndighetene skal fremme \u00f8konomisk og sosial rettferdighet i samfunnet, og velferdsstaten produserer varer og tjenester og foretar overf\u00f8ringer som tilfaller visse grupper av befolkningen p\u00e5 grunnlag av demografiske, sosiale og \u00f8konomiske kriterier. Individuelt ansvar er imidlertid ikke en eksplisitt faktor i vurderingen av hva som er \u00f8konomisk og sosial rettferdighet. A. Rettferdighet og ansvar Toleransegrensen for urettferdighet har endret seg over tid. Visse krav til rettferdighet er blitt institusjonalisert, men institusjoner overlever ikke uten at de reflekterer folks verdier og holdninger. Det er vanskelig \u00e5 utforme egalit\u00e6re institusjoner som reflekterer skille mellom betingelser som akt\u00f8rene er ansvarlige for og betingelser som de ikke er ansvarlig for, fordi det opplagt er vanskelig \u00e5 operasjonalisere dette skille. Dette har v\u00e6rt tema i den moralfilosofiske debatten lenge, men er etter hvert blitt et tema i den \u00f8konomisk-politiske debatten ogs\u00e5. Problemstillingen er tredelt. F\u00f8rst m\u00e5 det konkretiseres hva kravet til rettferdighet er, dernest m\u00e5 det klargj\u00f8res hvilke forhold individet er ansvarlig for, og til sist m\u00e5 det foresl\u00e5s kompensasjonsmekanismer. Dette er viktig punkter fordi politiske institusjoner som mangler presise etiske retningslinjer st\u00e5r i fare for \u00e5 bli influert av sosiale og kulturelle fordommer. Dersom politiske myndigheter skal velge ut hvilke faktorer som er individuelt ansvar, er det nok kanskje mer sannsynlig at resultatet blir iverksettelse av prinsippet om likt utfall heller enn like muligheter (Fleurbaey 1995b). Det er ogs\u00e5 en viss sannsynlighet for at politisk avgj\u00f8relse ikke vil reflektere institusjonaliserte kriterier for omfordeling. I f\u00f8lge Nagel er det tre kilder til sosial og \u00f8konomisk urettferdighet diskriminering, klasse og talent. Diskriminering reflekterer tradisjonell rase- og kj\u00f8nnsdiskriminering og religi\u00f8s og etnisk diskriminering. Klasse har med arvede fortrinn \u00e5 gj\u00f8re b\u00e5de materielle og immaterielle. Talent har med naturlige egenskaper \u00e5 gj\u00f8re. En fjerde kilde er innsats, som kan oppfattes som et utslag av individets vilje og s\u00e5ledes en faktor som det er n\u00e6rliggende \u00e5 anta at individet har 7\n\n\n\n8 ansvar for. Denne avgrensningen og kategoriseringen problematiserer hvordan sosial struktur og individuelt ansvar legger f\u00f8ringer p\u00e5 individuell adferd, mens tiln\u00e6rmingen utelukker uheldige omstendigheter som det \u00e5 bli utsatt for en ulykke, bli arbeidsledig etc. Disse fire kildene som kan medf\u00f8re forskjell med hensyn til rettferdighet, er ulik med hensyn til om de har utspring i individet (intern kilde) eller utenfor individet (ekstern kilde), men alle faktorene p\u00e5virker individets livsbetingelser. Egalitarisme fokuserer p\u00e5 viktigheten av likhet generelt, mens Nagels tiln\u00e6rming fokuserer p\u00e5 manglende likhet med utspring i sosiale strukturer. Dersom fordeler og ulemper skyldes sosiale strukturer, snakker vi om ulik behandling som er urettferdig. (Nagel 1991). De fire kildene til ulike levek\u00e5r kan kategoriseres i forhold til ansvarlighet slik at diskriminering er det \u00abandre\u00bb som er ansvarlig for, mens klasse er det \u00absystemet\u00bb som er ansvarlig for. Talent er det \u00abingen spesielle\u00bb som er ansvarlig for. Innsatsen er individet selv ansvarlig for. Imidlertid uansett hvem som er ansvarlig (andre, systemet, ingen, individet) for individuelle ulikheter med hensyn til livssituasjon, s\u00e5 kan det v\u00e6re viktig \u00e5 avsl\u00f8re beveggrunner for eller hva som motiverer ulikhetene. Diskriminering skyldes fordommer, mens klasse skyldes familietilh\u00f8righet. Talent er medf\u00f8dt, mens innsats skyldes frivillige valg. Imidlertid b\u00e5de diskriminering, klasse og talent p\u00e5virker innsatsen, og over generasjoner kan diskriminering, talent og innsats p\u00e5virke klasse. Vi ser at \u00e5 begrense ulikhet til anliggender som skyldes individuelt ansvar kan inneb\u00e6re problemer med grenseoppgang. (Nagel 1991, side ) B. Ansvar og kompensasjon \u00c5 skille mellom anliggender individene er ansvarlige for og anliggender de ikke er ansvarlige for, handler ikke bare om \u00e5 avgrense hva som skal omfordeles men ogs\u00e5 om hvordan dette skal omfordeles. Susan Hurley (1999) omtaler dette som the currency role of responsibility og the patterning role of responsibility. \u00c9n m\u00e5te \u00e5 vektlegge ansvarlighet i normativ \u00f8konomisk analyse er \u00e5 anbefale omfordeling for \u00e5 jevne ut ulikheter slik at omfordelingen ikke avhenger av de faktorene som individet har kontroll over (i betydningen har ansvar for). Eller dersom et individ er ansvarlig for utfallet av en sak, s\u00e5 b\u00f8r ikke dette utfallet v\u00e6re grunnlag for omfordeling. Dette er det Fleurbaey (1995a) kaller the principle of natural reward. Et annet omfordelingsprinsipp er et egalit\u00e6rt prinsipp som Fleurbaey 1995a kaller the principle of compensation individer med samme ansvar b\u00f8r v\u00e6re jevnbyrdige etter en eventuell omfordeling. Jeg skal gj\u00f8re rede for Dworkins forsikringssystem, Roemers forslag til lik starting gate, Sens functionings and capability, Arnesons equal opportunity for welfare, Cohens equal access to advantage, og Tungoddens problematisering av samsvaret mellom the ethics of responsibility og the ethics of compensation. Forsikring For Dworkin er likhet en fordeling slik at ingen misunner hverandre. \u00abNo division of resources is an equal division if, once the division is complete, any immigrant would prefer someone else s bundle of resources to his own bundle.\u00bb (Dworkin 1981b, side 285). Dersom alle ressurser er overf\u00f8rbare, kan det \u00e5 dele likt v\u00e6re en naturlig utjevningsmekanisme og deretter m\u00e5 akt\u00f8rene selv betale det som det koster \u00e5 tilfredsstille sine preferanser. Akt\u00f8rene er da ansvarlige for sine preferanser men ikke for tilgangen p\u00e5 ressurser. Imidlertid er ikke alle ressurser overf\u00f8rbare, og Dworkin har en inndeling av ressurstilgangen slik at den best\u00e5r av b\u00e5de overf\u00f8rbare (eksterne) og ikke-overf\u00f8rbare (interne) ressurser. Begge kategoriene kan v\u00e6re kilde til sosial og \u00f8konomisk urettferdighet. Imidlertid er det bare overf\u00f8rbare ressurser som kan deles likt. 8\n\n eller utenfor individet (ekstern kilde), men alle\")\n\n9 Ulikt talent, som er en intern ressurs, vil kunne medf\u00f8re ulik inntekt. En utjevning av ressurser kan inneb\u00e6re en omfordeling av overf\u00f8rbare ressurser slik at det kompenseres for ulik tilgang p\u00e5 ikke-overf\u00f8rbare ressurser. Omfordelingen b\u00f8r v\u00e6re sensitiv overfor selvstyrte valg (ambisjoner), men ikke overfor talenter eller evner (endowments) som har med omstendigheter utenfor individets kontroll \u00e5 gj\u00f8re. \u00abOn the one hand we must, on pain of violating equality, allow the distribution of resources at any particular moment to be ambition-sensitive. It must, that is, reflect the cost or benefit to others of the choices people make so that, for example, those who choose to invest rather than consume, or to consume less expensively rather than more, or to work in more rather than less profitable ways, must be permitted to retain the gains that flow from these decisions in an equal auction followed by free trade. But on the other hand, we must not allow the distribution of resources at any moment to be endowment-sensitive, that is to be affected by differences in ability of the sort that produces income differences in a laissez-faire economy among people with the same ambitions.\u00bb (Dworkin 1981b, side 311). I enhver \u00f8konomi med produksjon har vi ikke-overf\u00f8rbare ressurser som arbeidskraft og menneskelig kapital. En dele-likt-mekanisme for disse ressursene ser Dworkin for seg at kan skje ved at arbeidskraften auksjoneres bort. Deretter m\u00e5 alle kj\u00f8pe tilbake fritid. En slik mekanisme vil f\u00f8re til \u00abthe slavery of the talented\u00bb, for de mest talentfulle blir da n\u00f8dt \u00e5 utf\u00f8re h\u00f8ytl\u00f8nnet arbeid for \u00e5 klare \u00e5 kj\u00f8pe tilbake sin egen dyre fritid selv om de kanskje kunne tenke seg \u00e5 gj\u00f8re annet lettere arbeid til lavere l\u00f8nn. For \u00e5 unng\u00e5 problemet med \u00abthe enslavement of the talented\u00bb, anbefaler Dworkin i stedet en forsikringsmekanisme som kompensasjonsprinsipp. Metoden kan beskrives slik at det stilles et hypotetisk sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor mye en person er villig til \u00e5 forsikre seg mot sannsynligheten for lavt talent, dersom vedkommende kjente de relevante sannsynlighetene. Forsikringspremien kalkuleres p\u00e5 grunnlag av kunnskap om preferanser og forsikringskostnader. Inntekt etter forsikring (hypotetisk) kalkuleres. P\u00e5 grunnlag av det beregnes en skatt og en inntektsfordeling. Bak et sl\u00f8r av uvitenhet hvor individene kjenner sine preferanser men ikke sitt medf\u00f8dte talent (tynt sl\u00f8r), vil de g\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 forsikre seg, og da er skattesystemet rettferdiggjort. For Dworkin er imidlertid dette en definisjon av likhet mer enn et legitimt kompensasjonsprinsipp klart til iverksettelse. Han er blant annet i mot \u00e5 bruke metoden \u00absl\u00f8r av uvitenhet\u00bb p\u00e5 fordelingskonflikter selv om sl\u00f8ret er tynt. John E. Roemer viser at som mekanisme til \u00e5 utjevne ressurser er dette systemet mangelfullt. Han viser at \u00abIn trying to compensate those who draw a bad lot in the talent lottery, the insurance mechanism appears to overcompensate them: They end up better off than the more talented.\u00bb (Roemer 1985, 1994, side 132). Roemer viser dette ved \u00e5 anvende en forventet nyttemodell hvor individene forsikrer seg mot d\u00e5rlige utfall. De maksimerer forventet nytte over konsum og \u00abforsikringsoverf\u00f8ring\u00bb gitt forsikringsselskapets budsjettbetingelse. Han ser f\u00f8rst p\u00e5 tilfelle med bare overf\u00f8rbare ressurser. Med like preferanser og ett overf\u00f8rbart gode blir l\u00f8sningen at individene har lik marginalnytte ex post (en utilitaristisk l\u00f8sning), og forsikringen inneb\u00e6rer at alle f\u00e5r gjennomsnittlig konsum. Med andre ord samme resultat som det Roemer kaller \u00abdele-likt-mekanismen\u00bb, genererer. Han viser videre at l\u00f8sningen blir den samme i en modell med ulike individuelle preferanser forenklet til to preferansetyper og gitt et tynt sl\u00f8r av uvitenhet. Ressursene fordeles slik at det medf\u00f8rer utjevning av nytte en velferdistisk l\u00f8sning. Roemer modellerer ogs\u00e5 tilfelle med b\u00e5de overf\u00f8rbare og ikke-overf\u00f8rbare ressurser. Han antar at individuell arbeidsproduktivitet er avhengig av talent, som er en intern ressurs som er ulikt fordelt blant folk, og han antar at den interne ressursen kan identifiseres. Med like preferanser en nyttefunksjon som er separabel i et overf\u00f8rbart gode og en ikke-overf\u00f8rbar ressurs (fritid), medf\u00f8rer den optimale forsikringsl\u00f8sningen (Roemers Teorem 1) at alle f\u00e5r lik mengde av det overf\u00f8rbare godet ex post, og jo h\u00f8yere talent man har, dess mer m\u00e5 man arbeide og jo lavere velferd ex post med andre ord forsikringsmekanismen overkompenserer de med lavt talent. 9\n\n\n\n10 Roemer pr\u00f8ver \u00e5 forklare teorem 1 ved \u00e5 se p\u00e5 en talentfull person som en person med en ufrivillig dyr vane. Hver og en av oss ettersp\u00f8r bare v\u00e5r egen fritid. Fritiden til en talentfull person er dyr fordi vedkommende kan alternativ tilby mer produktivt arbeid enn mindre talentfulle personer. Gitt lik fordeling av det overf\u00f8rbare godet, m\u00e5 den talentfulle personen arbeide mer for \u00e5 oppn\u00e5 sammen velferd som de mindre talentfulle. Dworkin s respons p\u00e5 resultatene fra Roemers nyttemodell, er at i de tilfellene hvor den optimale forsikringsl\u00f8sningen er som beskrevet over, vil han ikke anvende forsikrings-mekanismen, men da er heller ikke Dworkins omfordelingsmekanisme allmenngyldig, og settet av tilfeller hvor mekanismen ikke virker, kan gjerne v\u00e6re stort. Det er vanskelig \u00e5 skille preferanser og ressurser. Dworkin antar at individene har ansvar for preferanser men ikke for ressurstilgangen. En velferdistisk tiln\u00e6rming inneb\u00e6rer at beste fordeling er den som maksimerer verdien p\u00e5 velferdsfunksjonen, og individene har ikke ansvar for noen forhold som kan p\u00e5virke preferanseoppfyllelsen. Det er vanskelig \u00e5 utforme prinsipper som inneb\u00e6rer utjevning av ulikheter slik at omfordelingen ikke avhenger av faktorer som individet har ansvar for, eller slik at individer med samme ansvar blir jevnbyrdige etter omfordelingen. Dworkins tiln\u00e6rming inneb\u00e6rer at ressursene omfordeles uavhengig av individenes preferanser (the principle of natural reward), eller at individer med samme preferanser skal v\u00e6re jevnbyrdige etter kompensasjonen (the principle of compensation). Det er vanskelig \u00e5 operasjonalisere skille mellom omstendigheter som akt\u00f8rene er ansvarlige for og omstendigheter som de ikke er ansvarlig for, og Dworkins inndeling i preferanser og ressurser kan virke fornuftig fordi det er vanskelig \u00e5 m\u00e5le preferanser. Han omg\u00e5r det m\u00e5leproblemet n\u00e5r det er en ressursbasert utjevning som er kravet til en eventuell egalit\u00e6r institusjon. Imidlertid b\u00f8r det v\u00e6re mer enn det \u00e5 g\u00e5 klar et m\u00e5leproblem som er avgj\u00f8rende for spesifiseringen av hvilke forhold et individ er ansvarlig for. Videre kan det ogs\u00e5 argumenteres for at individuelle forskjeller i preferanser egentlig skyldes ulik ressurstilgang, slik at skille mellom anliggender individet er ansvarlig for og anliggender de ikke er ansvarlig for, i s\u00e5 m\u00e5te faller bort. Men vi har fortsatt en inndeling av ressurstilgangen i overf\u00f8rbare (eksterne) og ikke-overf\u00f8rbare (interne) ressurser. En egalit\u00e6r institusjon vil v\u00e6re en som bidrar til omfordeling av eksterne overf\u00f8rbare ressurser slik at det kompenseres for ulik tilgang p\u00e5 interne, ikke-overf\u00f8rbare ressurser. Det er imidlertid ikke gitt at skille mellom interne og eksterne ressurser reflekterer skille mellom ikke ansvar og ansvar. \u00abLeveling the playing field\u00bb Roemer foresl\u00e5r et kompensasjonsprinsipp slik at samfunnet m\u00e5 s\u00f8rge for \u00abto level the playing field\u00bb, og s\u00e5 m\u00e5 enkeltindividene selv ta ansvar for egne valg (Roemer 1998). Kompensasjonen skal s\u00f8rge for at folks muligheter til X utjevnes, om X er velferd, inntekt, fortrinn eller noe annet, er av mindre betydning. Kravet til rettferdighet er at alle f\u00e5r mulighet til \u00ablik start\u00bb. Dersom kravet til rettferdighet er likt utfall for eksempel inntekt, inneb\u00e6rer det at ressursene m\u00e5 fordeles slik at det medf\u00f8rer en inntektsutjevning. Krav til like muligheter derimot medf\u00f8rer at ressursene m\u00e5 fordeles slik at mulighetene til \u00e5 oppn\u00e5 lik inntekt utjevnes. \u00ab.equality of opportunity for X holds when the values of X for all those who exercised a comprehensible degree of responsibility are equal, regardless of their circumstances.\u00bb (Roemer 1993, 1994, side 181). Roemer skiller mellom et individs livsbetingelser og dets frie vilje. Det kan kompenseres for konsekvensene av ulike betingelser, men ikke for konsekvensene av fri vilje. Den som har frihet, m\u00e5 ogs\u00e5 ta ansvar. Samfunnet skal ikke forsikre enkeltindividene mot d\u00e5rlige utfall dersom de er konsekvenser av valg individene har gjort \u00abafter the playing field is levelled\u00bb. Like muligheter henger n\u00f8ye sammen med frihet og ansvar. Individuell adferd bestemmes av selvstendige valg og av omstendigheter individet ikke har kontroll over. En \u00ablevel playing field\u00bb betyr at 10\n\n\n\n11 ingen vil ha det verre enn andre som f\u00f8lge av omstendigheter utenfor vedkommendes kontroll. Det blir med andre ord viktig \u00e5 skille mellom hvilke aspekter ved individuell adferd som skyldes omstendigheter individet ikke har kontroll over og hvilke som skyldes selvstendige valg. Gitt dette grensesnittet hvordan kan det implementeres? Hvordan kan vi dele konsekvenser av adferd inn i konsekvenser som skyldes frie valg og konsekvenser som skyldes omstendigheter individet ikke kan kontrollere. Her er Roemer pragmatisk. Han lar myndighetene bestemme hvilke anliggender individene har ansvar for heller enn \u00e5 vente p\u00e5 at metafysikken skal l\u00f8se fri vilje problemet. Roemers forslag er politisk slik at grensesnittet avhenger av type samfunn, om det er et liberalistisk samfunn eller for eksempel et sosialdemokratisk samfunn. Ulike samfunn vil velge forskjellige faktorer som utgj\u00f8r omstendighetene individet ikke har kontroll over. Metoden er \u00e5 beregne kompensasjon p\u00e5 grunnlag av verdiene p\u00e5 disse faktorene. Listen av faktorer er valgt ut p\u00e5 bakgrunn av observasjoner av visse elementer av individuell adferd. For \u00e5 kunne kompensere for effekten av omstendigheter individet ikke kan kontrollere, m\u00e5 graden av ansvarlighet avsl\u00f8res, og den mener Roemer at kan avsl\u00f8res ved \u00e5 observere individuell adferd. N\u00e5r graden av ansvar er koblet til en verdi p\u00e5 en observerbar handling, kan kompensasjonen beregnes. Faktorverdiene vil avsl\u00f8re hvor egalit\u00e6rt kompensasjonssystemet egentlig er. \u00abFunctionings\u00bb og \u00abCapability\u00bb Sen hevder at et godt liv handler om \u00e5 kunne \u00abfunksjonere\u00bb. Han bruker begrepene functionings og capability (Sen 1992). For at enkeltindivider skal kunne funksjonere likt, m\u00e5 kanskje tilgangen p\u00e5 prim\u00e6rgoder v\u00e6re ulik, og Sen foresl\u00e5r at ressursene m\u00e5 fordeles slik at individenes grunnleggende muligheter (basic capability) blir lik. Capability representerer et individs frihet til \u00e5 velge \u00e5 leve p\u00e5 den ene eller den andre m\u00e5ten. Capability reflekterer med andre ord et individs mulighetsomr\u00e5de, og det er gitt ved settet av funksjonsvektorer, og disse funksjonsvektorene er vesentlige elementer for et individs livskvalitet functionings omfatter alt fra skikkelig ern\u00e6ring og god helse til selvrespekt. \u00abThe claim is that functionings are constitutive of a person s being, and an evaluation of well-beings has to take the form of an assessment of these constituent elements.\u00bb (Sen 1992, side 39). Dette m\u00e5 videre knyttes opp til forestillingen om \u00e5 v\u00e6re \u00abkapabel\u00bb til \u00e5 funksjonere. \u00abFirst, if the achieved functionings constitute a person s well-being, then the capability to achieve functionings (i.e. all the alternative combinations of functionings a person can choose to have) will constitute the person s freedom the real opportunities to have well-being.\u00bb (Sen 1992, side 40). Det handler med andre ord om \u00e5 vurdere b\u00e5de hva som er et godt liv og friheten til \u00e5 oppn\u00e5 dette. Frihet kan ha egenverdi, men i denne sammenhengen har frihet instrumentell verdi frihet (capability) bidrar til oppfyllelse av et godt liv. Muligheten til \u00e5 velge kan ogs\u00e5 ha verdi per se, men i denne sammenhengen inneb\u00e6rer valget mellom alternative kombinasjoner av functionings frihet til \u00e5 leve et godt liv. \u00abCapability reflects freedom to pursue these constitutive elements, and may even have a direct role in well-being itself, in so far as deciding and choosing are also parts of living.\u00bb (Sen 1992, side 42). Sen \u00f8nsker et observerbart kriterium for omfordeling, og settet av alternative utfall (the capability set in the functioning space) oppfyller slik han ser det dette kriteriet. Mens Rawls og Dworkins anliggende er utjevning av ressurser, inneb\u00e6rer Sens anbefalte kompensasjonsmekanisme en omfordeling av ressurser slik at individenes grunnleggende muligheter blir like, men han skisserer ikke noe forslag til omfordelingssystem slik som Dworkin og Roemer gj\u00f8r. Som Rawls og Dworkin antar Sen at individene har ansvar for egne preferanser. Gitt like muligheter er det opp til den enkelte \u00e5 f\u00e5 oppfylt sine preferanser. Imidlertid, er preferansene endogene og bestemt av forhold som individene ikke har kontroll over, blir dette skillet problematisk. 11\n\n\n\n12 \u00abEqual Opportunity for Welfare\u00bb Richard Arnesons egalit\u00e6re tiln\u00e6rming fokuserer p\u00e5 utjevning av mulighetene til preferanseoppfyllelse, og han skiller mellom betingelser som akt\u00f8rene er ansvarlige for og betingelser som de ikke er ansvarlig for. Akt\u00f8rene kan for eksempel ikke v\u00e6re ansvarlig for egne preferanser fordi disse kan v\u00e6re kan endogene og s\u00e5ledes bestemt av forhold som individene ikke har kontroll over. Videre kan det oppst\u00e5 situasjoner, hvor akt\u00f8rene ikke selv vet hva som er best for dem og da kan de heller ikke antas \u00e5 v\u00e6re ansvarlige for sine preferanser. For \u00e5 anskueliggj\u00f8re lik mulighet til preferanseoppfyllelse tenker Arneson seg et beslutningstre som inneholder alle potensielle livsl\u00f8p for et individ, og til hvert av disse mulige livsl\u00f8pene er lagt et forventet velferdsniv\u00e5. En fordeling av ressurser slik at alle har likt beslutningstre inneb\u00e6rer at mulighetene for preferanseoppfyllelse er utjevnet. Imidlertid er det ikke gitt at alle vil velge et livsl\u00f8p som maksimerer forventet velferd. Det kan skyldes d\u00e5rlig planlegging, skj\u00f8desl\u00f8s adferd eller lignende med andre ord forhold som hver og en selv m\u00e5 st\u00e5 til ansvar for (Arneson 1989). \u00abThe intuitive idea that lies behind the equal opportunity norm is that each individual makes choices that affect her life prospects, and it is morally legitimate that each should bear the consequences of her choices, at least when society has provided a fair menu of options from which to choose.\u00bb (Arneson 1995, side 239). Marc Fleurbaey har utformet en generell modell som systematiserer ulike egalit\u00e6re tiln\u00e6rminger (Fleurbaey 1995b), og med utgangspunkt i denne modellen kritiserer han Arnesons tiln\u00e6rming, og kritikken er ikke snau. \u00abThe equal opportunity approach is generally empty, inefficient, unfeasible, and it relies on a shaky, sociological and philosophical basis.\u00bb (Fleurbaey 1995b, side 27). I modellen velges en funksjonsverdi (O = outcome) som \u00f8nskes utjevnet. Det kan v\u00e6re velferd, prim\u00e6rgoder, capabitity, muligheter etc. N\u00e5r funksjonsverdien er valgt Arneson velger utjevning av mulighetene for velferd velges faktorer som p\u00e5virker denne verdien. Fleurbaey systematiserer disse faktorene i tre kategorier. Ressurser (r) som myndighetene kan kontrollere, og som i hovedsak er eksterne ressurser som kan allokeres og omfordeles blant enkeltindivider. Talent (t) som omfatter faktorer som verken myndigheter eller enkeltindivid kan kontrollere, og som enkeltindivider derfor heller ikke kan ha ansvar for. Den tredje kategorien er vilje (w) som omfatter alt som enkeltindivider kan ta ansvar for. Vi har da at det vi \u00f8nsker utjevnet avhenger av ressurser, talent og vilje, og en egalit\u00e6r tiln\u00e6rming inneb\u00e6rer at individuelle forskjeller i talent kompenseres ved hjelp av en hensiktsmessig omfordeling av ressurser, mens forskjeller i vilje som omfatter faktorer som enkeltindividene har ansvar for, b\u00f8r det ikke kompenseres for. Fleurbaey kritiserer Arneson fordi i hans egalit\u00e6re tiln\u00e6rming ligger der implisitt en antagelse om separabilitet som sjelden er oppfylt i praksis. Separabiliteten inneb\u00e6rer at utfallet (equal opportunity for welfare) er en funksjon med to argumenter O\\[v(r, t), w\\] med andre ord blir avveiningen mellom r og t uavhengig av w. Arneson anbefaler en fordeling av ressurser slik at alle har likt beslutningstre slik at mulighetene for preferanseoppfyllelse er utjevnet. Imidlertid er det ikke gitt at alle vil velge et livsl\u00f8p som maksimerer forventet velferd. Sammenhengen mellom r og t er negativ mer ressurser for mindre talent slik at kompensasjonen blir adekvat, mens sammenhengen mellom O og w er positiv bedre utfall for bedre vilje slik at bel\u00f8nningen blir adekvat. Den negative sammenhengen mellom r og t reflekterer \u00abthe principle of compensation\u00bb, mens den positive sammenhengen mellom O og w reflekterer \u00abthe principle of natural reward\u00bb (Fleurbaey 1995a). Disse to sammenhengene er ikke forenlige uten en antagelse om separasjon, og den antagelsen inneb\u00e6rer at kompensasjon for lavt talent ikke avhenger av faktorer som individene har kontroll over og s\u00e5ledes ansvar for for eksempel innsats. 12\n\n\n\n13 Mens det er relativt uproblematisk \u00e5 identifisere r, kan identifikasjon av t og w diskuteres, og det vil v\u00e6re ulike m\u00e5ter \u00e5 kompensere for individuelle forskjeller i talent. Med hensyn til grenseoppgang mellom t og w, er Rawls og Dworkin tilb\u00f8yelig til \u00e5 la w omfatte personlige m\u00e5l og ambisjoner, mens t er omstendigheter og ressurser som kan bidra til \u00e5 oppfylle personlige m\u00e5lsettinger. Arneson og Sen argumenterer for en annen grenseoppgang mellom t og w. Talent omfatter alle faktorer bortsett fra eksterne ressurser som er utenfor akt\u00f8renes kontroll, mens w er alle faktorer som akt\u00f8rene kan kontrollere og derfor m\u00e5 ta ansvar for. Egentlig toner Rawls ned viktigheten av talenter. Han er mest opptatt av utjevning av ressurser for individer med likt talent slik at kompenseringsproblemet forsvinner, mens for Dworkin er dette problemet sentralt (jevnf\u00f8r hans forsikringssystem). Arnesons anbefalte kompensasjonsmekanisme inneb\u00e6rer at alle starter ut med like sett av beslutninger (like beslutingstre), og endelig tilpasning avhenger av forhold som hver og en selv har ansvar for med andre ord av kategorien vilje, w, som omfatter faktorer som enkeltindividene har kontroll over og dermed ansvar for. Antagelsen om separabiliteten er en sterk antagelse, for det er rimelig \u00e5 anta b\u00e5de at tilgangen p\u00e5 ressurser avhenger av vilje for eksempel innsats, og at innsats avhenger av talent. Det siste betyr at dersom h\u00f8y innsats skyldes h\u00f8yt talent m\u00e5 det kompenseres for dette. \u00c9n m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5 er \u00e5 se p\u00e5 konsekvensene av lik \u00f8kning i innsats, dersom det medf\u00f8rer ulike konsekvenser skyldes det ulikt talent og det m\u00e5 kompenseres for det (Tungodden 2005). \u00abEqual access to advantage\u00bb Det er vanskelig \u00e5 operasjonalisere skillet mellom betingelser som akt\u00f8rene er ansvarlige for og betingelser som de ikke er ansvarlige for. Rawls skille mellom ansvar og ikke ansvar g\u00e5r mellom preferanser og prim\u00e6rgoder, mens Dworkins skille er mellom preferanser og ressurser. Sens skille er mellom preferanser og capability, mens Arnesons skille er mellom vilje og like mulighetene. Cohen nyanserer Arnesons skille. Han fokuserer p\u00e5 at det er forskjell mellom det \u00e5 f\u00e5 mulighet til noe og det \u00e5 f\u00e5 tilgang til noe. Det siste er mer operativt. \u00abWhy is \u00abequal access to advantage\u00bb a better name to the view than \u00abequal opportunity for advantage\u00bb is? We would not normally regard meagre personal capacity as detracting from opportunity. Your opportunities are the same whether you are strong and clever or weak and stupid: if you are weak and stupid, you may not use them well but that implies that you have them. But shortfalls on the side of personal capacity nevertheless engage egalitarian concern, and they do so because they detract from access to valuable things, even if they do not diminish the opportunity to get them. Hence my preferences for access\u00bb (Cohen 1989, side ). Fleurbaeys kritikk av Arnesons implisitte antagelse om separabilitet rammer ogs\u00e5 Cohens tiln\u00e6rming. Det er sjelden at det i praksis foreg\u00e5r en avveining mellom ressurser og talent uavhengig av vilje. Det er mer naturlig \u00e5 tenke seg at samfunnets ressurstilgang avhenger av akt\u00f8renes innsats som de bare til en viss grad er ansvarlig for, fordi innsatsen er i sin tur avhengig av akt\u00f8renes talent som de ikke kan stilles til ansvar for. Cohens skille mellom ansvar og ikke ansvar g\u00e5r mellom valg (choice) og uhell (brute luck). \u00abIn my view, a large part of the fundamental egalitarian aim is to extinguish the influence of brute luck on distribution. Brute luck is an enemy of just equality, and, since effects of genuine choices contrast with brute luck, genuine choice excuses otherwise unacceptable inequalities.\u00bb (Cohen 1989, side 931). Det m\u00e5 kompenseres for uhell, men akt\u00f8rene er ansvarlig for sine valg. Imidlertid er det i praksis sjelden at en handling skyldes helt og fullt et genuint valg, og uhell som kunne v\u00e6rt unng\u00e5tt, skal det ikke kompenseres for. \u00abWe only aim to redistribute goods that are a matter of luck for people, not goods people are responsible for. Luck and responsibility are here correlative terms. For example, we do not redistribute goods people are responsible for via their choices, including the outcomes of chosen gambles. But we do redistribute manna from heaven\u00bb (Hurley 1999, side 3 om Cohens currency of egalitarian justice). 13\n\n\n\n14 Skillet mellom betingelser som akt\u00f8rene er ansvarlige for og betingelser som de ikke er ansvarlige for, handler ikke bare om omfordelingskriterier, men ogs\u00e5 om omfordelingsmekanismer. Cohen er tydelig p\u00e5 at akt\u00f8rene m\u00e5 kompenseres for uhell, mens de m\u00e5 st\u00e5 til ansvar for sine valg, samtidig som han problematiserer grenseoppgangen. Hva skyldes genuine valg, og kunne uhellet v\u00e6rt unng\u00e5tt? Imidlertid om Cohen \u00f8nsker \u00e5 n\u00f8ytralisere hell, s\u00e5 skisserer han ikke noe system som kan implementere denne n\u00f8ytraliseringen. Skillet mellom brute luck og genuine choice er ikke lett \u00e5 operasjonalisere, og da er det tilsvarende vanskelig \u00e5 konstruere et kompensasjonssystem basert p\u00e5 dette skille. Ikke-separabilitet Bertil Tungodden (2005) skisserer et kompensasjonssystem som reflekterer en tolkning av ansvarlighet slik at individene har ansvar for innsatsen de bidrar med, men ikke for talentet de er \u00abf\u00f8dt med\u00bb. Omfordelingsmekanismen skal kompensere for ulikt talent (the ethics of compensation), men ikke for ulik innsats (the ethics of responsibility). Skille mellom faktorer som individene har kontroll over og faktorer som de ikke har kontroll over, g\u00e5r mellom innsats og talent. Full kompensasjon inneb\u00e6rer at to personer som gj\u00f8r samme innsats, skal ha samme inntekt etter skatt lik inntekt for lik innsats. Dersom \u00e9n person \u00f8ker sin innsats slik at total inntekt f\u00f8r skatt \u00f8ker, er det bare denne personen som skal motta \u00f8kt inntekt etter skatt med andre ord ingen kompensasjon. Dersom innsatsen et individ bidrar med avhenger av vedkommendes talent, bryter dette med prinsippet om full kompensasjon. Det er ikke mulig b\u00e5de \u00e5 la hvert individ f\u00e5r verdien av sitt marginalprodukt og \u00e5 kompensere for ulikhet. En talentfull person er ansvarlig for \u00e5 bidra med h\u00f8y innsats, men ikke for \u00e5 v\u00e6re en talentfull person som bidrar med h\u00f8y innsats. Det er konsekvensene av \u00e5 bidra med h\u00f8y innsats per se som m\u00e5 operasjonaliseres for at det skal v\u00e6re mulig \u00e5 etablere et kompensasjonssystem. En mulighet er \u00e5 la individene v\u00e6re ansvarlig for konsekvensene av \u00f8kt innsats enten innsatsen er avhengig av talent eller ikke. Metoden Tungodden foresl\u00e5r g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 se p\u00e5 konsekvenser av lik \u00f8kning i innsats. Dersom dette medf\u00f8rer ulike konsekvenser skyldes det ulikt talent, som er utenfor individenes kontroll, og som de da heller ikke er ansvarlige for. \u00abNotice that this is not to mix the ethics of responsibility with the ethics of compensation. The outlined argument does not touch upon the issue of compensation at all. All that is suggested is that there are different plausible ways of defining the ethics of responsibility, even if we agree on the separation of relevant and irrelevant factors\u00bb (Tungodden 2005, side 6) Som nevnt over kritiserer Fleurbaey (1995b) Arnesons og Cohens egalit\u00e6re tiln\u00e6rming fordi de antar separabilitet i innsats og talent at konsekvensene av h\u00f8y innsats er uavhengig av talent. Dette er en sterk antagelse. Det er rimelig \u00e5 anta at folks innsats avhenger av deres talent (ikke-separabilitet), og at det b\u00f8r kompensere for ulikt talent, men ikke for ulik innsats. Tungodden antar ikke-separabilitet, ser p\u00e5 lik endring i innsats og dersom det medf\u00f8rer ulike konsekvenser skyldes det ulikt talent og det m\u00e5 det kompenseres for. Imidlertid sier han \u00ab, I suggest that it is far from obvious how to define the ethics of responsibility in the context of a non-separable pre-tax income function. However I will argue that some restrictions can be placed on the set of plausible definition.\u00bb (Tungodden 2005, side 7). For det f\u00f8rste sier han, b\u00f8r akt\u00f8rene minst holdes ansvarlig for konsekvenser som er uavhengig av talent, og dernest b\u00f8r de ikke holdes ansvarlig for mer enn konsekvensene av en endring i innsats. Individene skal med andre ord ikke holdes ansvarlig for mer enn det de har for\u00e5rsaket ved egne valg. Dersom konsekvensene av egne valg i noen grad skyldes forhold som individet ikke har kontroll over, er det rimelig at vedkommende bare p\u00e5legges begrenset ansvar. Kompensasjonssystemet etableres p\u00e5 grunnlag av denne tolkningen av ansvarlighet, og systemet inneb\u00e6rer at dersom et individ med h\u00f8y marginalproduktivitet \u00f8ker innsatsen sin, tjener alle p\u00e5 det, slik at ulikheter i inntekt etter skatt reflekterer bare forskjeller i innsats. 14\n\n\n\n kaller the principle of natural reward.\")\n\n### KROPPEN LEDER STR\u00d8M. Sett en finger p\u00e5 hvert av kontaktpunktene p\u00e5 modellen. Da f\u00e5r du et lydsignal.\n\n KROPPEN LEDER STR\u00d8M Sett en finger p\u00e5 hvert av kontaktpunktene p\u00e5 modellen. Da f\u00e5r du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? G\u00e5 flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "677f8a2a-5e91-4f4a-a3b4-431f77f28284"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/hus-sveitser-og-carport-melhus/106533", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:28:37Z", "text": "# Anbud Hus (sveitser) og carport melhus \n\nRegistrert Dato: Mandag 19. Juli 2010\n\nNytt arkitekt tegnet hus \u00f8nskes oppf\u00f8rt i Melhus p\u00e5 flat tomt. 2 etager, uten kjeller. Total kvm er 211. Huset b\u00e6rer preg av sveitserstilen og har h\u00f8yde 270 i 1 etage. I 2 etage er det normal h\u00f8yde p\u00e5 240. (skr\u00e5tak) \n \n\u00d8nsker pris p\u00e5 n\u00f8kkelferdig hus. (sveitserdetaljer er ikke tegnet inn p\u00e5 planl\u00f8sningene) \n \nCa. oppstart byggetid er september.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a2e01bc-f873-4952-938d-e6c7702db875"} +{"url": "http://frustorlien.blogspot.com/2012/03/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:19:34Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 31. mars 2012\n\n### en d\u00e5rlig mor\n\n\u00a0En riktig god mor ville antakelig aldri p\u00e5dra seg barn som g\u00e5r i vesker og skap for \u00e5 snoke etter tyggis, karameller og gjenglemte mynter. \nHennes barn ville antakelig tygge h\u00f8flig p\u00e5 en gulrot og sp\u00f8rre dannet om de v\u00e6r s\u00e5 snill kan innta en liten bit sukkerfri tyggegummi. \n \nEn god mor ville antakelig sette seg ned og f\u00f8re lange og motiverende samtaler med sine barn om viktigheten av \u00e5 respektere andres eiendeler og \u00e5 sp\u00f8rre f\u00f8r man tar. \nHennes barn ville antakelig sendt en sms og spurt om det er greit \u00e5 beite p\u00e5 det de finner i skapet. \n \nEt d\u00e5rlig mor derimot, hun har egentlig hatt ambisjoner om \u00e5 v\u00e6re en riktig god mor. Og hun har pr\u00f8vd alt som en god mor gj\u00f8r. Men n\u00e5r det ikke virker, gir hun opp og plasserer *en* musefelle i veska og *en* i den halvfulle potetgullposen. Og s\u00e5 lener hun seg rolig tilbake og venter.\n\nfru Storlien kl. \n\n08:39 6 kommentarer: \n\n## fredag 30. mars 2012\n\n### hengehue\n\n\n\n \nBevares, det er dager der man er mer nedfallsfrukt enn ellers.\n\n Lagt inn av \n\n10:48 Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: v\u00e5rt daglige strev \n## torsdag 29. mars 2012\n\n### Diamonds of the soles on her feet\n\n\n\n \nVi var sytten \u00e5r og skulle til Australia p\u00e5 verdensspeiderleir. Vi hadde knapt nok fl\u00f8yet f\u00f8r og ihvertfall ikke v\u00e6rt utenfor Europas grenser. Det var lagt inn eksotiske stopp i Singapore, p\u00e5 Hawaii og i Los Angeles. \nVi kj\u00f8pte hver v\u00e5r gule walkman i Singapore, og et par-tre kassetter. Venninna kj\u00f8pte Paul Simons Graceland og etter kun kort tid m\u00e5tte Fruen ogs\u00e5 ha denne. \nOg musikken minner fremdeles om denne turen, opplevelsene, luktene. F\u00f8rste gang man smakte kebab, p\u00e5 Manly beach i Sidney, den noe udnerlige vertsfamilien vi bodde en uke hos og det f\u00f8rste m\u00f8tet med air condition og golf. \nOg senere, resten av skole\u00e5ret p\u00e5 videreg\u00e5ende hvor man var skolelei og bare dr\u00f8mte om \u00e5 reise, reise, reise. *Diamonds on the soles* of her feet ble spilt om igjen og om igjen og frustret over livet som stod s\u00e5 aldeles fort\u00e6rende stille dr\u00f8mte man om om New York og den store kj\u00e6rligheten. \nFra tid til annen spilles musikken og fra tid til annen angrer man p\u00e5 at man som lutfattig skoleelev syntes konsertbillettene var altfor dyre da Paul Simon bes\u00f8kte Oslo p\u00e5 begynnelsen av nittitallet. \nN\u00e5 kommer han tilbake, og full av fryd sitter Fruen her med to billetter og har gitt H\u00f8vdingen beskjed om at samme hva vi skulle komme opp med av ferieplaner s\u00e5 skal vi v\u00e6re i Oslo en tirsdag i juli. \n \nOg s\u00e5 er man innerst inne litt lettet over at i det minste noe av det man h\u00f8rte p\u00e5 i den alderen har t\u00e5lt tidens tann. Fruen har en vag mistanke om at det ikke ville v\u00e6rt samme lykkef\u00f8lelsen i det \u00e5 skulle p\u00e5 konsert med Glenn Medeiros. \n \nSkoene er Fruens egen versjon av diamantbelagte skos\u00e5ler. Noen av oss m\u00e5 nemlig n\u00f8ye seg med \u00e5 lime paljetter p\u00e5 skoh\u00e6lene helt p\u00e5 egen h\u00e5nd. Men hvem vet, kanskje det er vel s\u00e5 bra?\n\n Lagt inn av \nfru Storlien kl. \n\n08:23 4 kommentarer: \n\n## onsdag 28. mars 2012\n\n### ved kj\u00f8kkenbordet\n\n\n\n \nMange snakker nedsettende om kvinnearbeid som utf\u00f8res ved kj\u00f8kkenbenken. \nTydeligvis er det mer h\u00f8yverdig og vitner om h\u00f8yere utdannelse \u00e5 ut\u00f8ve sitt h\u00e5ndverk i et eget rom. \nMen i generasjoner har kj\u00f8kkenet v\u00e6rt husets samlingspunkt og v\u00e6relset hvor det alltid var varmt. P\u00e5 g\u00e5rdene var det p\u00e5 kj\u00f8kkenet man holdt til med daglige gj\u00f8rem\u00e5l av sorten man utf\u00f8rer innend\u00f8rs og fremdeles er det her vi m\u00f8tes. Rundt bordet, ved benken. \n\u00a0Med lekser, aviser, spill, datamaskiner, h\u00e5nds\u00f8m og sm\u00e5prat. Det blir liksom ikke helt det samme i sofakroken.\n\nfru Storlien kl. \n\n10:49 3 kommentarer: \n\n## tirsdag 27. mars 2012\n\n### om leseglede\n\nDet var en periode hvor vi hver kveld, og gjerne et par tre ganger i l\u00f8pet av dagen leste Livet p\u00e5 bondeg\u00e5rden og ble ihuga spesialister p\u00e5 bl\u00f8tgj\u00f8dselspredere og metoder for h\u00f8sting av mais. \nDet var en periode hvor vi kunne P\u00e5ls bleie utenat og ethvert fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 utelate setninger fra Jamen Benny ble avsl\u00f8rt. \nDet kom en periode der vi leste Mio, min Mio og Br\u00f8drene L\u00f8vehjerte p\u00e5 skift ettersom vi hadde hver v\u00e5re referanser som kunne gi h\u00f8ylydt sn\u00f8fting. \nDet kom en periode der vi leste Harry Potter morgen, middag og kveld. Og s\u00e5 gikk vi over til lydb\u00f8ker og egen lesing. \nOg jammen kom det en periode der vi savner de stille stundene ved kveldsmaten hvor det leses h\u00f8yt for stor\u00f8yde sm\u00e5... \n \n\n\n\n \nN\u00e5 er vi inne i en veldig behagelig periode hvor\u00a0Queenie legger seg gjerne litt f\u00f8r tiden, for \u00e5 kunne lese. Bev\u00e6pnet med bok, vannflaske og penn og papir trekker hun sovemaska opp i pannen og leser og l\u00e6rer. \nOm noen skulle lure p\u00e5 hva hun skal med penn og papir s\u00e5 er dette en vane hun la seg til da hun leste Anne Franks dagbok - det er tross alt ikke alle ord en ni\u00e5ring forst\u00e5r og da kan man fint skrive de ned og g\u00e5 gjennom betydningen ved en passende ( eller upassende ) anledning. \n \nOg, hun har begynt \u00e5 anbefale b\u00f8ker. Derfor er siste leste bok p\u00e5 fruefronten Jakten p\u00e5 Vermeer, en bok om kunstforfalskninger, tyverier og l\u00f8sninger. \n \nOg dette er egentlig det Fruen er opptatt av. Ikke forfalskninger og tyverier, men det \u00e5 dele leseglede med de s\u00f8te sm\u00e5. Ikke alt de leser er veldig tungt og tidkrevende, og det kan l\u00f8nne seg \u00e5 lese gjennom disse b\u00f8kene. Ved \u00e5 kunne snakke med barna om det de har lest, ikke bare ved \u00e5 sp\u00f8rre dem ut men \u00e5 faktisk vise at man selv har lest og l\u00e6rt f\u00e5r de en annen oppfatning av boka. Eller bladet ( minstebarnet har nemlig overtalt sin mor til \u00e5 abonnere p\u00e5 Julia, et blad der man lett kan forledes til \u00e5 tro at en menstruasjon inneb\u00e6rer ekstreme blodtap). \nNoe av det de leser er lett \u00e5 forst\u00e5, annet kan de lese og tolke p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn hva vi voksne gj\u00f8r. Noen ganger g\u00e5r det i v\u00e5r fav\u00f8r, andre ganger er det de som sitter p\u00e5 l\u00f8sningen. Spennende er det uansett. \n \nOg inntil videre venter vi t\u00e5lmodig p\u00e5 at Woody skal innse at lesing kan v\u00e6re av det gode...For tydeligvis er det \u00e5 sitte med nesa i en ikke-fotballrelatert-bok ansett for \u00e5 v\u00e6re direkte ugreit og kun forbundet med skolearbeid. \u00a0Men, om det er flere der ute som har s\u00f8nner som har sluttet og lese s\u00e5 kan Fruen si en ting : Twilight fenger ikke gutter.\n\nfru Storlien kl. \n\n09:10 1 kommentar: \n\n## mandag 26. mars 2012\n\n### matematikk i hverdagen\n\nDet blir kanskje slik at n\u00e5r det ene barnet er veldig flink i et fag, s\u00e5 tror det andre barnet at hun ikke er s\u00e5 flink? Ikke fordi noen sier det, men rett og slett fordi en meget eller en femmer aldri er like bra som en s\u00e6rdeles godt eller en sekser. \nSlik vokste Fruen opp med en id\u00e9 om at mattekunnskapene ikke var helt hva de burde v\u00e6rt, og at samme hva man gjorde s\u00e5 n\u00e5dde man liksom aldri helt opp. Etter to \u00e5r p\u00e5 allmennfag var man derfor sv\u00e6rt glad for \u00e5 kunne pakke sammen matteb\u00f8kene og love seg selv at dette skulle man aldri mer beskjeftige seg med. \n \nMen hva gj\u00f8r man n\u00e5, p\u00e5 systua? \nJoda, her er det matematikk i hverdagen...Det ganges og deles med kjente og ukjente faktorer. Timer og stoffmengder skal fordeles etter alle kunstens regler. \nDet sier seg selv at det tar kortere tid \u00e5 sy sammen stakk og liv for h\u00e5nd n\u00e5r livvidden er 75 cm enn n\u00e5r det samme m\u00e5let er 127 cm. Og antall centimeter som skal puttes inn i et legg vil endre seg avhengig av kundens livvidde og antall meter stoff i stakken. I tillegg skal man ta hensyn til sides\u00f8mmer, for ingen \u00f8nsker \u00e5 ha de altfor synlige...Derfor blir kanskje et legg litt dypere eller et annet litt grunnere slik at s\u00f8mmer forsvinner inn i en fold. \nAntall legg skal, ideelt sett, bli likt p\u00e5 kundens h\u00f8yre og venstre side, og ingen er tjent med at midt bak p\u00e5 stakken ender omtrent i den ene sides\u00f8mmen p\u00e5 livet. \nDet telles og deles, ganges og tenkes. Og brikkene faller p\u00e5 plass. \nGode tanker sendes til en meget t\u00e5lmodig Stores\u00f8ster som dag etter dag terpet gangetabeller med gr\u00e5tkvalt lilles\u00f8ster. Og like gode tanker, men med en unnskyldende undertone, sendes med tanke p\u00e5 de utallige gangene hun hadde klart \u00e5 f\u00e5 eleven til \u00e5 se lyset, og dermed oppildnet av suksessen kj\u00f8rte p\u00e5 med en annen og enklere metode. Dessverre var Fruen evig og alltid et par hakk under og nektet plent \u00e5 ta til seg mer l\u00e6rdom. Derfor endte flertallet av disse seansene med hyl og skrik og ville beskyldninger om at hun var ute etter \u00e5 skape forvirring og frustrasjon. \nOg s\u00e5 tenker man, som i s\u00e5 mange andre situasjoner; enn om man kunne sendte en sms og fortalt at matematiske utregninger g\u00e5r som en lek? Da ville hun nok smilt og sagt med sitt gode smil, slik hun pleide \u00e5 si;*\u00a0 Du trenger ikke bli s\u00e5 sint, du f\u00e5r det jo til.* \n \nOg i savnet ligger gleden over \u00e5 huske dette, huske hvordan hun var i hverdagen n\u00e5r lilles\u00f8ster drev henne til vanvidd med maset sitt. Huske hvor t\u00e5lmodig hun var, og hvor irritert hun kunne bli.\n\n Lagt inn av \n\n12:09 3 kommentarer: \n\n Etiketter: bunad, savnet og gleden \n\n \n## s\u00f8ndag 25. mars 2012\n\n### Akkurat n\u00e5\n\n\n\n \nAkkurat n\u00e5 er jeg glad fordi \n\\- \u00a0jeg kan jobbe, jobbe, jobbe og slipper \u00e5 bekymre meg for neste uke, neste m\u00e5ned \n\\- det ble v\u00e5r mye tidligere enn forventet \n\\- tilbakemeldingene p\u00e5 forrige helgs kurs var av en slik sort at jeg har lyst til \u00e5 holde mange flere kurs. H\u00f8rer dere det\\! \n\\- \u00a0jeg er ved Middelhavet om en m\u00e5ned, if\u00f8rt nye sko \n\\- \u00a0livet begynner \u00e5 bli akkurat slik jeg \u00f8nsket det skulle bli da jeg for snart fire \u00e5r siden sluttet i fast jobb. Og ja, det har tatt tid. Men den tiden har jeg trengt. \n\\- han der H\u00f8vdingen kommer hjem i dag. N\u00e5 er jeg faktisk en ganske grei kone, men det er likevel slik at man en gang i blant b\u00f8r kjenne litt p\u00e5 gleden over at det faktisk er en som kommer hjem, s\u00e5nn omtrent hver dag. \n \n \n\\- men aller gladest er jeg, og det er bare \u00e5 beklage til alle dere andre m\u00f8dre der ute, over at jeg har verdens fineste barn. Det kan godt hende dere tror dere har verdens fineste barn. men jeg tror faktisk det er de to som her sitter p\u00e5 froskesteinen og p\u00f8nsker ut hvordan de skal overtale sin mor til kveldstur og is som er \u00a0de fineste. Og s\u00e5 h\u00e5per jeg at livene deres vil forl\u00f8pe slik at de alltid vil v\u00e6re de fineste.\n\n10:23 3 kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 24. mars 2012\n\n### gult er kult\n\n\n\n \nM\u00e5 ha farger\\!\u00a0\n\nLyse vegger, lyse gardiner, hvitt spisebord ( kj\u00e6re vene hva tenkte vi p\u00e5 med to sm\u00e5 )...\n\nSiden ikke alle i huset tar b\u00f8lgen n\u00e5r Fruen kommer hjem med sine orange innslag sper man for tiden p\u00e5 med litt gult i anledning p\u00e5sken som n\u00e6rmer seg.\u00a0\n\nEneste minus med akkurat denne gulnyansen er at man f\u00e5r syndig lyst p\u00e5 Solo.\u00a0\n\n \n\nOg som vanlig har man glemt innen man kommer til bilen at det er sarte blomster i den ene av fredagsposene og kommer hjem med fire fine og en mindre fin ranukkel.\u00a0\n\nfru Storlien kl. \n\n09:48 Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: hjemmets lune rede \n\n \n## fredag 23. mars 2012\n\n### dagens beste\n\nSe for deg en matt sydame med st\u00f8 kurs mot kassa p\u00e5 det lokale vinmonopol. I den ene h\u00e5nden holder hun en flaske ros\u00e9vin, i den andre en tung veske ( ergo vindskeiv gange). Det er rett f\u00f8r stengetid og lykkelig har man n\u00e5dd dette forjettede sted en fredag ettermiddag. \nDamen i kassa m\u00e5ler matt sydame opp og ned og lurer tydeligvis p\u00e5 noe. Sydame lurer p\u00e5 om hun har en flekk p\u00e5 nesa, lebestift p\u00e5 tennene eller knappen\u00e5ler stikkende ut av jakka. \nOmsider oppl\u00f8fter den ansatte sin r\u00f8st og ber om \u00a0- legitimasjon. \n*U made my day* jubler matt sydame og trekker opp bankkort som klart og tydelig viser at man er f\u00f8dt i det herrens \u00e5r 1970. \nOg siden man er av sorten som forteller den slags til mennesker p\u00e5 sin vei har man hittil f\u00e5tt f\u00f8lgende reaksjoner: \n\\- kanskje hun hadde mistet linsene sine? \n\\- hva gjorde du p\u00e5 polet? \n\\- pr\u00f8vde hun \u00e5 sjekke deg opp eller? \n\\- kanskje hun vet hvem du er og vil ha sydd om bunad? \n\\- tror du hun hadde v\u00e6rt p\u00e5 vinsmaking? \n \nFruen tar dette med knusende ro og et stort smil mens hun seri\u00f8st vurderer \u00e5 bytte profilbilde p\u00e5 facebook...\n\nfru Storlien kl. \n18:50 9 kommentarer: \n\n### Tips om bunadskjorter\n\n\n\n*Det er n\u00e5 en gang slik at n\u00e5 som det n\u00e6rmer seg 17.mai er det stadig flere som sveiper innom her i jakten p\u00e5 det ultimate tipset for \u00e5 ha en feiende flott dag med hvit krage og glatte ermer. Derfor tyr vi i dag til den enkle l\u00f8sningen og resirkulerer friskt et innlegg fra i fjor:\u00a0*\n\n \n\nEtter antall telefoner de siste ukene \u00e5 d\u00f8mme samt et kjapt blikk p\u00e5 hvilke s\u00f8keord som f\u00f8rer nye lesere hit, er det tydelig at mange har skj\u00f8nt at det ikke er s\u00e5 veldig lenge til 17.mai.\u00a0\n\nOg selv om en del nok f\u00f8ler at bunaden kunne sittet bedre, er det for tiden bunadskjorter og stell av dem det er mest interesse for. Dette er et tema Fruen har skrevet en del om, men det er ogs\u00e5 et tema man kan skrive mer om.\n\n \nAller f\u00f8rst, de t\u00f8rre fakta:\n\n**1.**\u00a0De fleste bunadskjorter er i bomull eller lin, et f\u00e5tall ( blant annet Sognebunaden) har silkeskjorter.\u00a0\n\n**2.**\u00a0Bunadskjorter er sydd i det som heter prim\u00e6rsnitt. Det vil si at de er sydd sammen av firkanter, noe som gir en videre fasong enn det vi er vant med fra andre skjorter og bluser. Dagens skjorter har isydde ermer som starter p\u00e5 skulderen mens en bunadskjorte gjerne har denne s\u00f8mmen litt nedp\u00e5 overarmen. Dette er for \u00e5 gi riktig bevegelsesvidde over bysten.\n\n**3.**\u00a0Bunadskjorter er en viktig del av bunaden\\! Gal skjorte er ikke morsomt eller innovativt. Det er bare galt ( eller kleint som de s\u00f8te sm\u00e5 ville sagt)\n\n \nS\u00e5, over til vedlikeholdet:\n\n**1.**\u00a0kan en bunadskjorte vaskes i maskin?\n\nNoen sier nei, Fruen sier ja. Om du, som de fleste andre i v\u00e5rt velstandsamfunn, har en vaskemaskin med trinnvis innstiling p\u00e5 sentrifuge og flere valg p\u00e5 temperatur, b\u00f8r skjorta kunne vaskes i maskin.\n\nEn sk\u00e5nsom maskinvask er bedre enn iherdig vriing og vrenging for h\u00e5nd. Dessuten, om du vasker for h\u00e5nd og ikke f\u00e5r skylt ut alle s\u00e5perester vil skjorta gulne. Kanskje ikke samme uke, men over tid.\u00a0\n\n**2**. Hvit skjorte med farget broderi, hva skjer?\n\nDe fleste broderier er i bomullsgarn. Dette broderigarnet er fargeekte og smitter ikke av. Men v\u00e6r varsom med bruk av blekemidler p\u00e5 disse skjortene. En skjorte med broderi i sterke farger er ikke like fin i en lettere melert pastellutgave.\n\n**3.**\u00a0Kan den gule skjorta klores?\n\nNei, nei. Klorin er ikke hyggelig mot tekstile fiber. Om skjorta er gul, kan du bl\u00f8tlegge den i . f.eks . en blanding av domestos fresh og lunkent vann og deretter vaske den som normalt.*NB. Dette tipset er utdatert ettersom Domestos Fresh har endret konsistens og ikke anbefales brukt p\u00e5 tekstiler. 23.04.2017*\n\n**4.**\u00a0Fettflekker/ sminke/svetterender\n\nDet finnes universalmidler rundt omkring i de tusen hjem. Zalo er et av dem. Hell litt Zalo p\u00e5 flekken og vask som normalt.\u00a0\n\n**5.**\u00a0Linskjorte med silkebroderi\n\nVaskes som silke. Alle plagg skal bestandig behandles som \"det svakeste ledd\". Med det menes at man vasker, stryker og steller i henhold til det materialet som t\u00e5ler lavest temperatur.\n\n**6.**\u00a0Koke linskjorte\n\nGamle husmortips er vonde \u00e5 venne seg av med. \u00c5 koke en linskjorte i kjele p\u00e5 komfyr kan h\u00f8res skikkelig lurt og bunadvennlig. Og lin skal t\u00e5le kokvask. men er det lurt? Ikke s\u00e5 veldig. Linfibrene er omgitt av et lim som gir den fine glansen som vi forbinder med linskjorter. Dette limet forsvinner ved h\u00f8y temperatur.\u00a0\n\n**7.**\u00a0Nystr\u00f8ken skjorte er finest. Husk at det meste av skjorta er inni bunaden. Hold fokus p\u00e5 ermer, halslinning og delene som synes. Rygg og nederdel av forstykke synes ikke, s\u00e5 om du f\u00e5r en strykeskrukk her er ikke verdens undergang n\u00e6r.\n\n**8.**\u00a0Linskjorter som ser ut trekkspill. Her er det to aspekt som spiller inn. Det f\u00f8rste er at man ikke b\u00f8r stryke skjorta og s\u00e5 henge den bort., ihvertfall ikke hvis det er lenge til den skal brukes. Nystr\u00f8kne skjorter gulner fortere enn ustr\u00f8kne skjorter. Putt den nyvaskede skjorta i en egnet pose ( av stoff, ikke plast) og la den ligge til neste gang den skal brukes.\n\nDet andre man m\u00e5 huske, er at lin holder utrolig godt p\u00e5 fuktighet. N\u00e5r du har str\u00f8ket skjorta b\u00f8r den henge luftig et par dager. Da forsvinner all v\u00e6ten som befinner seg inni fibrene, og skjorta holder seg pen og glatt mye lenger.\n\n**9.**\u00a0Slitte kanter.\n\nDette er ikke pent, og det blir ikke penere heller. mange skjorter har et slikt kantbroderi som den p\u00e5 bildet. Dette er ikke bare dekor, det er ogs\u00e5 en forsterkning. Hvis du f\u00e5r sydd ny skjorte, fosikre deg om at dette blir gjort. Om du har en skjorte uten dette som kan hete musetagger men ogs\u00e5 er kjent under andre navn, kan det ofte syes p\u00e5 i ettertid. Det forlenger skjortas levetid.\n\n**10.**\u00a0Korte skjorter\n\nF\u00f8r i tiden var folk mye mer \u00f8konomiske enn f\u00f8r. Dette, kombinert med at bunadene jevnt over var h\u00f8yere i livet, har f\u00f8rt til at bunadskjorter kan v\u00e6re relativt korte og derfor sklir opp slik at man ender med en heller ukledelig pukkel i nakken. Fruen putter gjerne skjorta godt ned i str\u00f8mpebuksene, men om du er ukomfortabel med p\u00e5kledning a la barnehagebarn kan skjorter forlenges nederst. Bruk et stoff av noenlunde samme kvalitet som skjorta er sydd av, og sy p\u00e5. Husk bare at om den skal g\u00e5 nedenfor hoftene kan det v\u00e6re et sjakktrekk \u00e5 ha splitt i sidene.\n\n \nOg helt til slutt, bomull eller lin?\n\nVi tror kanskje at linskjorter har v\u00e6rt det gjeveste fra tidenes morgen. Det stemmer ikke. En gang i tiden ble det dyrket lin rundt omkring i v\u00e5rt langstrakte land, og linen ble foredlet etter alle kunstens regler hjemme f\u00f8r stoff ble ved og kl\u00e6r sydd. Bomullen som ikke har s\u00e5 lang fartstid her til lands, har alltid v\u00e6rt et kj\u00f8pestoff. Det var ansett for \u00e5 v\u00e6re mye finere \u00e5 ha kontanter til \u00e5 kj\u00f8pe enn \u00e5 m\u00e5tte n\u00f8ye seg med det hjemmelagde. Derfor ble det i en periode brukt bomull til fest og lin til hverdags. N\u00e5 er jo bunadsbruk i hverdagen mindre utbredt, noe som p\u00e5virker trender og tradisjoner.\n\nNoen bunader har valgfrihet p\u00e5 bomull eller lin, \u00a0mens andre holder seg til enten bomull eller lin. Mange tror det er vanskeligere \u00e5 stryke lin, men med dampstrykejern er ikke forskjellen s\u00e6rlig stor.\n\n \nPssst:\n\nR\u00e5d og tips deles gladelig, s\u00e5 om dere lurer p\u00e5 noe er det bare \u00e5 ta kontakt\\!\u00a0\n\n \n\n*Og om dere synes det er rene skj\u00e6re latskapen og sterkt forkastelig \u00e5 resirkulere slik s\u00e5 er det to ting \u00e5 si om den saken:*\n\n*- hey, Fru Storlien er sydame, ikke rakettforsker. Det kan ikke forventes at sydamer finner opp kruttet hver dag.*\n\n*og*\n\n*- som nevnt, det n\u00e6rmer seg 17.mai. Det er travelt p\u00e5 systua\\!*\n\n Lagt inn av \n\nfru Storlien kl. \n\n10:00 8 kommentarer: \n\nSend dette via e-postBlogg dette\\!Del p\u00e5 TwitterDel p\u00e5 FacebookDel p\u00e5 Pinterest\n Etiketter: bunad \n\n \n## torsdag 22. mars 2012\n\n### Sn\u00f8ft og snufs i hverdagen\n\n\n\nSom den geskjeftige \u00a0Jack Russelltispa jeg er har jeg hittil nyttet v\u00e5ren til \u00e5 sl\u00e5 fast at: \n\\- P\u00f8lser som har overvintret ute fremdeles ser ut som p\u00f8lser, men de smaker litt annerledes \n\\- Trekkfugler burde skifte navn til frekkfugler. Ihvertfall n\u00e5r de mellomlander p\u00e5 min plen. \n\\- \u00a0Deodoranter som lukter ille p\u00e5 mannfolk lukter \u00a0like ille p\u00e5 meg. \n\\- Snutemerkene blir ikke borte om vinteren, de synes bare ikke s\u00e5 godt n\u00e5r det aldri er ordentlig sol. \n \nMen det som stresser meg mest, er at matmor har tatt blodpr\u00f8ver og skal sjekkes for mulig hundeallergi. Det legger en demper p\u00e5 livsgleden hos noen og enhver og derfor bruker jeg veldig, veldig, veldig mye tid p\u00e5 \u00e5 gnikke meg tett inntil og v\u00e6re kj\u00e6rlig og nyttig slik at hun skal bli ekstra blank i \u00f8ynene og tett i hals og hode og angre dypt og inderlig p\u00e5 alle ukvemsord hun har latt regne over mine flate \u00f8rer. Og vet dere, jeg tror det virker. For etter at hun fikk mistanke om at det er en sammenheng mellom allergisymptomer og min blotte tilstedev\u00e6relse s\u00e5 har hun v\u00e6rt s\u00e5 myk at jeg omtrent kunne smurt henne oppover veggene. Jepp. Jo mer jeg tenker p\u00e5 det jo sikrere er jeg p\u00e5 at dette bare er en serie uheldige bihulebetennelser, forkj\u00f8lelse og mascara som har g\u00e5tt ut p\u00e5 dato. Ikke snakk om at det er meg og pelsen min hun sn\u00f8fter og snyter av.\n\nfru Storlien kl. \n\n09:26 1 kommentar: \n\n \n## tirsdag 20. mars 2012\n\n### bunad og mobil?\n\n\n\n \n \n\n*Mamma, jeg synes mobilen din har blitt mer deg n\u00e5 \\!*\n\n \nOg ja, det kan nok stemme det\\! For takket v\u00e6re denne butikken er, om ikke annet, mobilen klar for 17.mai\\! Fruen liker fremdeles ikke bunadparaplyer eller annet fjas som skal lesses p\u00e5 bunaden og ene og alene er konstruert for \u00e5 skape kj\u00f8pepress. \nMen \u00e5 bruke elementer fra folkedrakter og bunader i en ny og gjerne uventet sammenheng - det er noe annet. \u00a0S\u00e5 ta en tur inn og se - her er det muligheter fra de fleste dalf\u00f8rer og fjorder\\!\n\n10:27 3 kommentarer: \n\n Etiketter: bunad \n\n## mandag 19. mars 2012\n\n### syr du bunad?\n\n\n\n \nB\u00f8r alle ordentlige bunaddamer ha gr\u00e5tt h\u00e5r og briller, cardigan og ullt\u00f8fler? Og is\u00e5fall, \u00a0er det bedre om det gr\u00e5 h\u00e5ret er praktisk kortklippet enn om det avdekker en aldri s\u00e5 liten rose i nakken? Ser de heller p\u00e5 Norge Rundt enn CSI, og er det mer sannsynlig at de abonnerer p\u00e5 et norsk ukeblad enn et engelsk moteblad? \nDet er mange interessante holdninger ute og g\u00e5r. Selv tror Fruen at alle l\u00e6rere er ekstremt glade i barn, at alle svensker som jobber p\u00e5 norske kafeer er reale partysvensker, at alle aksjefolk er hjertel\u00f8se opportunister og at det bor en potensiell sadist i alle fotpleiere. \nHvorfor noen velger \u00e5 utdanne seg til det ene eller det andre kan ofte g\u00e5 p\u00e5 tverke av hvordan vi oppfatter den personen. Noen ganger blir man gledelig overrasket, andre ganger er ikke gleden like stor. Noen ganger f\u00f8ler Fruen at stilen ikke passer med det bildet andre har dannet seg av en bunadtilvirker med engasjement for husflid. Og da tenker man som s\u00e5 at *det er faktisk ikke min skyld.\u00a0* \nOg s\u00e5 flirer man litt og tenker tilbake p\u00e5 den tiden man var ung og relativt forfengelig og skrekken over alle skrekker var at noen skulle m\u00e5le deg opp og ned og skj\u00f8nne at her er det ei som jobber p\u00e5 Husfliden... \n\n\n\n \nS\u00e5nne som syr bunad kan forresten godt investere i st\u00f8vletter som de p\u00e5 bildet. De kan ogs\u00e5 med lett hjerte innvie slikt fott\u00f8y p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8te i husflidslaget. \n \nMen hva synes dere? B\u00f8r en sydame ha en spesiell image? Er det noe du synes h\u00f8rer med, eller noe som er helt feil?\n\n Lagt inn av \n\nfru Storlien kl. \n\n09:40 22 kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 17. mars 2012\n\n### Kaffe, kurs og kake\n\n\n\nNoe av det fine med \u00e5 holde kurs er at man m\u00e5 tenke gjennom hva man egentlig driver med, og hvorfor. Ikke som i store, eksistensielle livskriser, men hvorfor man legger et stoff hit eller et annet stoff dit. Og hvorfor syr man slipsene i et slipsskj\u00f8rt slik at det overlapper bittelitt, men uten \u00e5 plukke innmaten?\n\n \n\n\n\n \nOg man kan oppmuntre til \u00e5 ikke alltid stupe ut i de st\u00f8rste jobbene men kanskje bare justere litt her, eller forandre litt der? D kan sy et stikning, skifte knapper eller legge opp et skj\u00f8rt noen ekstra centimeter.\u00a0\n\n \nOg som l\u00e6rer kan man g\u00e5 og verke og ha lyst til \u00e5 sy, sy, sy selv.\n\nFor man l\u00e6rer s\u00e5 lenge man har elever, og gleden helgens elever viser over \u00e5 sy smitter.\n\nOg forresten, noe annet som er aldeles str\u00e5lende storveis fint med akkurat dette kurset er at en av damene er konditor og hadde v\u00e6rt p\u00e5 jobb f\u00f8r hun kom p\u00e5 kurs i dag. Resultatet av det er at vi har storkost oss med kaffemat av lekreste sort.\u00a0\n\n \n17:12 2 kommentarer: \n\n## fredag 16. mars 2012\n\n### har du tid til en kaffe?\n\n\n\n \nMed mobilens inntog i de tusen hjem ble vi alle mer tilgjengelige p\u00e5 godt og vondt. Du kan sende tekstmeldinger hele d\u00f8gnet; om du ser en fristende annonse p\u00e5 Finn kan du visst sende en foresp\u00f8rsel rundt midnatt og om du vil ah sydd om bunaden din kan du fint ringe en s\u00f8ndag formiddag for \u00e5 *ikke forstyrre syersken i arbeidstiden.* \nDu kan ringe eller tekste for \u00e5 avtale kaffe neste dag eller neste uke. \nOg akkurat det siste er egentlig litt dumt, for hvor ble de spontane kaffetreffene av? \nNoe av det man husker fra Barndommens dal var dette emd kaffedrikkingen. Kom det bes\u00f8k m\u00e5tte de f\u00e5 kaffe, og helst biteti. Og st\u00e5r det plutselig folk p\u00e5 d\u00f8ra her b\u00f8r de jo f\u00e5 kaffe. Men s\u00e5 sier de, som vi sier n\u00e5r vi selv kommer uanmeldt, at nei, det blir vel for mye bry? Ikke for det, n\u00f8dingen var en del av kafferitualet i oppveksten ogs\u00e5, men da var det mer basert p\u00e5 ideer om folkeskikk og ikke dette med at man ikke hadde varslet sin ankomst i anstendig tid. \nDet triste med disse avtalte kaffekoppene er at man m\u00e5 styre s\u00e5 mye mer, lage litt mat, feie over et par gulv og ha en plan. \u00c5 sitte p\u00e5 trammen i v\u00e5rsola, med utsikt til hundelort og naboens snekkere blir borte til \"fordel\" for kaffe i sofaen. Vi mister muligheten til spontanitet og lav terskel, av redsel for \u00e5 virke uh\u00f8flige og p\u00e5trengende. Og vi som ber inn gremmes over tilbudet om pulverkaffe, t\u00f8rre kjeks eller et kj\u00f8kkenbord fylt med knappen\u00e5ler og stumper av sytr\u00e5d \n \nP\u00e5 den annen side...De gangene man faktisk f\u00e5r uventet bes\u00f8k som har tid og lyst til \u00e5 drikke kaffe er man selv gjerne i f\u00f8lgende situasjon: \ndagens antrekk er byttet med joggebukse av utvaskede sorten, den med h\u00f8yt liv og sid rumpe. Man har fjernet sminke og anlagt sveis for lufting av panne og gjerne planlagt en kveld foran fjernsynet med ullsokkene h\u00f8yt...S\u00e5, med tanke p\u00e5 at enkelte venner har truffet Fruen i en slik setting er det kanskje ikke s\u00e5 ratt at de i ettertid har valgt \u00e5 varsle sin ankomst?\n\nfru Storlien kl. \n12:20 Ingen kommentarer: \n\n### syvende sans?\n\nT\n\n \nNoen lever lykkelig og organisert med alle avtaler lagret p\u00e5 mobilen. Fruen som er noe mer gammeldags og avhengig av det skrevne ord sverger til en stadig mer lefsete syvende sans. Da kan man lett bla frem og tilbake, sjekke hva som skjer de ulike dagene og holde oversikten. Dessuten kan man bla tilbake til tidligere \u00e5r og se hva man bedrev omtrent p\u00e5 denne tid for et, tre eller fem \u00e5r siden. \nMen, er det nok med en syvende sans? Kan man ikke leve papirl\u00f8st? \nTydeligvis ikke... For i tillegg til syvende sansen, som i \u00e5r er rosa, trenger Fruen er notisbok med en side for hver kunde, i en lett gjenkjennelig farge. \nOg hva ang\u00e5r boksen p\u00e5 toppen - vel, for det f\u00f8rste passer den i fargen og for det andre s\u00e5 trenger man, kombinert med avtaler og oppdrag jevn tilgang p\u00e5 slikt som gir frisk pust.\n\n Lagt inn av \nfru Storlien kl. \n08:00 2 kommentarer: \n\n Etiketter: v\u00e5rt daglige strev \n\n## torsdag 15. mars 2012\n\n### hos tannlegen\n\nN\u00e5r du fortsetter \u00e5 g\u00e5 til skoletannlegen i Barndommens til du er over tredve \u00e5r er det ganske sannsynlig at: \ntannhelsa er god og tannlegen hyggelig. \nMen s\u00e5 skal man alts\u00e5 skifte tannlege, og som alle vet er jo dette noe av det dyreste man kan utsette seg for. \nS\u00e5 det ble utsatt, og utsatt, og plutselig v\u00e5knet Fruen en morgen og var sikker p\u00e5 at samtlige tenner holdt p\u00e5 \u00e5 ramle ut. Ble det mer fristende \u00e5 bestille time da? Dessverre ikke. N\u00e5r man er selvstendig n\u00e6ringsdrivende er ikke alle m\u00e5neder like gunstige s\u00e5nn rent inntekstmessig, og tanken p\u00e5 \u00e5 t\u00f8ye et allerede stramt budsjett med \u00e5 skifte samtlige tenner var lite attraktiv. \nMen i dag skulle det alts\u00e5 skje, tenner skulle sjekkes og dommen felles. \nFyse og huttetu tenkte Fruen da hun kr\u00f8p inn p\u00e5 tannlegens kontor, og m\u00f8tte en bekjent. Ikke stas n\u00e5r man skal inn og f\u00e5 bevist hvor stusslig det st\u00e5r til med tennene. \nSkjema fylt ut, hvor mange \u00e5r er det siden forrige tannlegebes\u00f8k? Eh, ahem, fem \u00e5r? Eller noe s\u00e5nn... \nOg inn og opp i stolen. \n*Godt tips forresten:* Ta p\u00e5 ull hvis du kan bli fuktig under armene i slike situasjoner, da unng\u00e5r du smultringavtrykk. \nLang historie kort; ute igjen, fremdeles null hull, hilsen til mor i Barndommens dal som pusset jevnt og trutt p\u00e5 avkommet sitt. \nOg avtale om \u00e5rlig sjekk. \n \nForresten, det er merkelig n\u00e5r tannlegen aldersmessig kunne v\u00e6rt s\u00f8nnen din? Fruen merker at hun blir lettere skeptisk og undres p\u00e5 om det egentlig er en student...\n\nfru Storlien kl. \n\n13:31 2 kommentarer: \n\n Etiketter: v\u00e5rt daglige strev \n\n## onsdag 14. mars 2012\n\n### hva man husker\n\n\n\n \nHan d\u00f8de f\u00f8r Fruen ble f\u00f8dt. \nHun d\u00f8de da Fruen var tre \u00e5r og gammel nok til \u00e5 huske; \n \n\\- hendene hennes n\u00e5r hun f\u00f8yset en v\u00e5t gjeterhund ut i gangen \n\\- \u00e5 sitte p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken og spise ferske krumkaker ( eller sesk som man trodde det het) \n\\- \u00e5 sitte p\u00e5 fanget hennes og se p\u00e5 fjernsyn ( det fjernsynet vi overtok da hun d\u00f8de) \n\\- \u00e5 egentlig skulle sove i gjestesenga, men bli fersket mens man spionerer p\u00e5 diskusjon i nabohuset \n\\- den negerdukka med \u00f8delagt nese som l\u00e5 i bunnen av klesskapet hennes \n\\- lukten av den gr\u00f8nne og s\u00f8lvfargede pudderd\u00e5sen hun hadde og som man senere gravde ned i sandkassa for \u00e5 passe ekstra godt p\u00e5 \n\\- at hun l\u00e5 p\u00e5 sofaen hjemme i Barndommens dal mens vi fire barnebarna satt p\u00e5 gulvet og s\u00e5 p\u00e5 henne og at alle var veldig stille \n \nOg fremdeles kan man tegne en detaljert plan over planl\u00f8sningen og hvordan mormorhuset var innredet.\n\n18:55 3 kommentarer: \n\n Etiketter: savnet og gleden \n\n \n## tirsdag 13. mars 2012\n\n### Ingenting?\n\n\n\nJeg er litt usikker p\u00e5 fremtiden. \nEller, jeg er litt usikker p\u00e5 n\u00e5r det liksom skal skje noe s\u00e5nn skikkelig spennende i livet mitt. \njeg pr\u00f8vde \u00e5 utvide min horisont her forleden og meldte mitt kandidatur til \u00e5 v\u00e6re bikkja-i-bakken. Men kom jeg til finalen? Nei. Og vet dere hvorfor? Jeg tror ihvertfall det var fordi matmor glapp ut den irrelevante detaljen at jeg mister fokus ved lukten av p\u00f8lse. Hallo? Noen sukker henf\u00f8rt n\u00e5r de ser filmen *Duften av gr\u00f8nn papaya om morgenen*, og s\u00e5 skal ikke en annen stakkar f\u00e5 miste fokus en stakket stund hvis det kommer et lite vift fra Gilde? \n \nOg ikke nok med det. Jeg er p\u00e5 slankekur. Og det sier jeg dere. Det er ikke jeg som skal klemme meg inn i lite flatterende badet\u00f8y om noen f\u00e5 m\u00e5neder. De burde tenke litt p\u00e5 sine egne dietter de der folkene mine. Tross alt; meg kan de bare la v\u00e6re \u00e5 nappe s\u00e5 ser jeg ut som en h\u00e5rball og ikke en ruslebiff.\n\nfru Storlien kl. \n\n12:48 Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: lystige Laika \n\n \n## mandag 12. mars 2012\n\n### hjemmebakst\n\n\n\n \nEt tilbakevendende tema innen husets fire vegger er f\u00f8lgende: \n*hvor vanlig er det at kontaktl\u00e6reren til de s\u00f8te sm\u00e5 g\u00e5r med mobil i lomma og svarer hvis den ringer i timen?* \nOg siden svaret her omtrent uten unntak er *aldri*, fyrer frustert Frue av neste sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 autopilot; \n*hvorfor tror du da det er fullstendig ok \u00e5 ringe meg n\u00e5r jeg har undervisning?* \n* \n* \nSenest i dag. Glad og forn\u00f8yd holder man kurs, klipper opp lommer i en nesten-ferdig-jakke, veileder litt p\u00e5 broderi av stilker og sting og nyter v\u00e5rsol p\u00e5 andres upussede vinduer. Og s\u00e5 ringer det fra Hjem, kj\u00e6re hjem hvor husets yngste vil bake muffins. Det er for s\u00e5 vidt greit, hun og venninne kan omtrent akkurat nok til \u00e5 sette i gang. Men s\u00e5 ringer hun igjen, og igjen; har vi det, har vi det, kan du kj\u00f8pe det, kan vi se p\u00e5 film, kan vi ditt, kan vi datt, hvorfor f\u00e5r du fnatt? \nOg n\u00e5r slutter man \u00e5 ta telefonen, og hvilken gang ringer de for \u00e5 fortelle at huset st\u00e5r i full fyr eller at den ene sitter fast i en kj\u00f8kkenmaskin? \nOg vips tipper man over fra t\u00e5lmodig kursl\u00e6rer til mye mindre t\u00e5lmodig mamma. Men likevel, innen man f\u00e5r svsluttet oppdager man at man har lovet \u00e5 ikke bare handle, men ogs\u00e5 bake med to fr\u00f8kner, mellom kurs og middag. Og hjemover f\u00f8lger man alle fartsgrenser med enorm respekt og all verdens tid til meditasjon og gjennomstr\u00f8mming av gode tanker. \nMen hjelper det? Eh, nei. Det som derimot hjalp, var \u00e5 pr\u00f8vesmake glasuren...Ikke bare en, eller to, men tre ganger. Det hjelper hver gang. \n \nS\u00e5 kanskje er det det som er vitsen med disse cupcakene - glasuren? De som bakte her i dag brukte imidlertid ikke glasur som lokkemiddel, de brukte det usl\u00e5elige argumentet *vi som er fotballjenter m\u00e5 \u00f8ve oss til neste cup. Derfor baker vi cupcakes.*\n\n17:33 3 kommentarer: \n\n Etiketter: de s\u00f8te sm\u00e5 \n\n \n\n## s\u00f8ndag 11. mars 2012\n\n### jobb?\n\n\n\n \nJoda, man ser det...det kan fortone seg som en dr\u00f8m \u00e5 v\u00e6re selvstendig sydame. \nOg kanskje legger man bittelitt opp til det selv ogs\u00e5? Som n\u00e5r man er med minstebarnet p\u00e5 orkester\u00f8velse en helg. Langt unna vaskemaskiner, butikker og andre fristelser og forpliktelser skal man helt p\u00e5 egen h\u00e5nd fylle opptil flere timer med egenvalgt aktivitet. \nNoen g\u00e5r tur, andre tar seg en lur og noen jobber en time eller to. \nOg det er her det kommer inn dette med hvordan det antakelig fortoner seg \u00e5 v\u00e6re bunadtilvirker... \nFor n\u00e5r man sier noe slikt som *jeg henter litt jobb og setter meg i solveggen* s\u00e5 ser vel de fleste for seg en laptop, papir som skal leses eller oppgaver som skal rettes? \nS\u00e5, n\u00e5r noen rigger seg pent til med broderi og kaffe - ville du tenkt at dette er jobb? \n \nPS. \n\u00c5 brodere bunadskjorter er forresten s\u00e5pass lite l\u00f8nnsomt at det er slikt man helst gj\u00f8r samtidig med at man gj\u00f8r noe annet. Dette skyldes ikke at vi er s\u00e5 borti hampen elendige p\u00e5 \u00e5 prise jobben vi gj\u00f8r, men at en stor del av norske bunadskjorter i dag broderes i det fjerne \u00d8sten. Dermed kan noen akt\u00f8rer tilby bunadskjorter til en pris vi som syr selv ikke kan matche. \nMen det kan man alltids skrive om en annen dag...\n\n17:56 7 kommentarer: \n\n## fredag 9. mars 2012\n\n### om takknemlighet\n\n\n\n \nP\u00e5 denne dag som b\u00f8r tilbringes b\u00f8yd over syt\u00f8y kjenner Fruen litt p\u00e5 dette med takknemlighet. \n \nTakknemlighet over at Woody i dag spurte om Mammaen skulle v\u00e6re hjemme n\u00e5r han kom hjem og at han p\u00e5 mors bekreftende nikk svarte *s\u00e5 hyggelig*. \nTakknemlighet over at Queenie spilte sitt lille stykke feilfritt p\u00e5 konserten onsdag. \nTakknemlighet over at H\u00f8vdingen hadde tatt med halspastiller som gir gode tanker p\u00e5 samme konsert. \nTakknemlighet over at man kan l\u00f8fte telefonen og ringe til de gamle i Barndommens dal. \nTakknemlighet over at en venninne kommer innom for formiddagskaffe. \nTakknemlighet over at en av elevene har ytret \u00f8nske om flere timer med Fruen siden hun( Fruen alts\u00e5) er snill og ser henne. \nTakknemlighet over at det er v\u00e5r og at sn\u00f8en som falt i g\u00e5r drar med seg gammel sn\u00f8 n\u00e5r den smelter. \nTakknemlighet over at en av kursdamene hadde med blomster og kake og gode ord til l\u00e6reren p\u00e5 tirsdag. \nTakknemlighet over at vi, etter mer enn tyve \u00e5r sammen, kan glede oss til at vi om seks uker reiser til Nice for en helg bare for to. \n \nOg ikke minst, takknemlighet over at jeg, ihvertfall innimellom, har vett p\u00e5 \u00e5 glede meg over de sm\u00e5 tingene i livet. For n\u00e5r det jeg er takknemlig for sees som enkelthendelser er det kanskje ikke s\u00e5 stort og fint og flott. Men det er livet, og det er n\u00e5.\n\n09:19 6 kommentarer: \n\n Etiketter: hjemmets lune rede \n\n## torsdag 8. mars 2012\n\n### som et glemt bilde\n\nLivet er ofte som \u00e5 finne et bilde av seg selv fra ungdomstiden. Et bilde der man ikke poserer med et beklemt smil, men der man sitter halvt bortvendt, eller ligger i bikini p\u00e5 en strand. Og n\u00e5r man finner dette bildet og ser p\u00e5 det oppdager man at mye av det man bekymret seg for bare var innbilning. \nFor den kroppen man foret med k\u00e5l og kli og var s\u00e5 misforn\u00f8yd med, den var en helt vanlig ten\u00e5ringskropp. H\u00e5ret var blankt og m\u00f8rkt og det som i speilet fortonet seg som et pizzatryne var visst ikke s\u00e5 ille likevel. \nMen all den energien man brukte p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re usikker og misforn\u00f8yd...tenk hva man heller kunne brukt all den tiden p\u00e5. \nOg skal det alltid v\u00e6re slik, at man f\u00f8ler seg utilstrekkelig? \nEller kan man etterhvert bli litt flinkere til \u00e5 klappe seg selv p\u00e5 skulderen, si noe pent til speilbildet og kjenne at livet og en selv er p\u00e5 samme lag? N\u00e5r skal vi begynne \u00e5 tenke som menn? \n \nOg dette er alt man har \u00e5 bidra med p\u00e5 \u00e5rets kvinnedag. For\u00f8vrig en dag som typisk nok har blitt jevnt fordelt p\u00e5 frivillig, ul\u00f8nnet arbeid og oppf\u00f8lging av barn. Jaja, heldigvis kan man skylde seg selv og egne valg for denne lite pensjonsvennlige tidsbruken...\n\n Lagt inn av \n\nfru Storlien kl. \n\n21:41 5 kommentarer: \n\n### om kaffe og kj\u00f8re-opp-og-ned-damer\n\n\n\n \nVi hadde lang skolevei og mange bakker i Barndommens dal. Skolebuss derimot, det hadde vi ikke. Derfor gikk vi opp og ned bakkene, morgen og kveld. Og p\u00e5 barns vis la vi merke til mangt og meget i veikanter og rundt hushj\u00f8rner. \nNoe at det man husker, er kj\u00f8re-opp-og-ned-dama. Hun bodde lenger innover i grenda, ned en bakke og rundt en sving. Litt for langt til \u00e5 g\u00e5 for de som var sm\u00e5. Derfor kj\u00f8rte hun, opp og ned, frem og tilbake. \n \nDet har v\u00e6rt dager og uker n\u00e5 der Fruen ogs\u00e5 har f\u00f8lt seg som en kj\u00f8re-opp-og-ned-dame. Det har v\u00e6rt flere vikartimer enn normalt, det er barn som skal hentes, barn som skal leveres, avtaler som skal holdes. Og ganske ofte klaffer det akkurat ikke, slik at man istedenfor \u00e5 tr\u00e5kle seg smertefritt fra punkt til punkt ender opp med en liten time hjemme, en time der man akkurat f\u00e5r luftet den lystige, drukket halvvarm kaffe og tenkt p\u00e5 hva man burde gjort. Som for eksempel \u00e5 droppe den stressturen innom husets fire vegger og heller ta en kj\u00f8pekaffe i solveggen. \nDet gjorde Fruen p\u00e5 mandag, etter at det gjenglemte gymt\u00f8yet var gjenforent med sin unge eier som ikke er s\u00e6rlig lysten p\u00e5 anmerkninger-for-gjenglemte saker, og f\u00f8r bunadkurs. Glad og forn\u00f8yd trippet man inn p\u00e5 kaffebar med sol i sinnet, glad dog forn\u00f8yd trippet man ut fra kaffebar med sol i sinnet og kaffekopp i h\u00e5nd. Og vips, som to \u00e5nder fra en fillehaug materialiserte det seg to taletrengte sannhetsvitner ved nabobordet. Og sann mine ord, hadde man valgt \u00a0\u00e5 lytte til deres budskap ville det ikke v\u00e6rt mye sol igjen i sinnet...Heldigvis kan man vifte med giftering, lire av seg noen gloser fra Barndommens dal og deretter nyte sin kaffe i fred. Og ikke minst, man kan v\u00e6re glad for at man ikke har valgt et liv der det \u00a0\u00e5 misjonere gatelangs er en del av l\u00f8sningen... \nVi hadde forresten et vitne i Barndommens dal ogs\u00e5. Vi hadde alltid lyst til \u00e5 bli stoppet av henne ettersom hun relativt levende fortalte hva\u00a0som ventet oss i det hinsidige. Dessverre skjedde det sjelden. I ettertid innser man at m\u00e5lgruppen for misjonsarbeidet var over fjorten \u00e5r.\n\nfru Storlien kl. \n\n15:58 2 kommentarer: \n\n Etiketter: v\u00e5rt daglige strev \n\n## tirsdag 6. mars 2012\n\n### kreativt yrke?\n\n\n\n \n*Det m\u00e5 v\u00e6re s\u00e5 herlig kreativt \u00e5 sy bunad og leke med garn og farger hele tiden\\!* \nSier noen... \nOg selv om dette er n\u00e6rmere sannheten enn de altfor seiglivede mytene om bunadpolitiet ( som for\u00f8vrig ikke eksisterer) s\u00e5 best\u00e5r ikke jobben av bare lek og moro. \nP\u00e5 s\u00f8ndag ble det sydd 25 h\u00e5ndsydde knapphull, og for hvert p\u00e5begynte knapphull minnet Fruen seg selv p\u00e5 hvorfor man prim\u00e6rt syr kvinnebunad... \nS\u00e5 kan man kanskje sp\u00f8rre seg selv hvorfor s\u00f8ndager blir brukt til den slags ugudelig aktivitet? \nKan det skyldes d\u00e5rlig planlegging og elendig disponering av arbeidstid? Litt flere vikartimer enn beregnet?\u00a0Eller kanskje en kombinasjon av disse to? \nOg mens man stadig syr seg fremover mot nasjonaldagen og balanserer p\u00e5 en knivsegg mellom st\u00e5lkontroll og ikke-st\u00e5lkontroll kaster Fruen lange blikk mot garnn\u00f8ster som ligger hist og her og bringer bud om roligere dager der bunader er levert og skole\u00e5r avsluttet. \nDa dere, da skal kreativiteten blomstre\\!\n\n\n15:10 1 kommentar: \n\n Etiketter: bunad \n\n## l\u00f8rdag 3. mars 2012\n\n### tid for broderi\n\n\n\n \nP\u00e5 en av systuene man jobbet p\u00e5 i l\u00e6rlingetiden ble dagene startet med kaffe, God Morgen Norge og broderi.\u00a0Fruen f\u00f8lger ikke denne malen slavisk, men to timer med broderi holder vanligvis pr dag. Det er ikke direkte tungt arbeid, men det er lett \u00e5 dra skuldrene oppunder \u00f8rene hvis stingene ikke legger seg der de skal. \nNoen ganger begynner arbeidsdagen med broderi, noen ganger venter det til ettermiddagen og er fin sysselsetting mens de ste sm\u00e5 assisteres \u00a0( ikke alltid like takknemlige) med lekser og annet skolearbeid. Og noen ganger utsettes det hele til det er noe fristende p\u00e5 fjernsyn, av den sorten man ikke akkurat trenger se p\u00e5. Skiskyting for eksempel. Fruen synes det holder evig lenge \u00e5 *h\u00f8re* at de norske h\u00e5pene har gitt alt. Det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 se close-ups av slitne mannfolk med sn\u00f8rr og slim.\n\n Lagt inn av \n\nfru Storlien kl. \n14:53 1 kommentar: \n\n\n## fredag 2. mars 2012\n\n### gode stunder\n\n\n\n \nDet er godt noen ganger \u00e5 kunne slenge ( eller sette seg dannet med kryssede ankler) i sofaen, se seg om og kjenne at livet er godt. \nDet kan v\u00e6re s\u00e5 mye lettere \u00e5 se det som ikke er helt p\u00e5 stell, tenke p\u00e5 det man skulle gjort eller savne de som ikke er her. \nMen nettopp derfor skal sm\u00e5 luftlommer i hverdagen nytes. De gir oss energi til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 i de gr\u00e5 dagene og de gir oss gode minner. \n \nHer skal det nytes...At man gleder seg til sola g\u00e5r ned slik at behovet for vinduspuss ikke synes s\u00e5 godt f\u00e5r s\u00e5 v\u00e6re. Og se - det nytter visst ikke \u00e5 holde en tekst helt sunny-side-up, litt eggeskall m\u00e5 jeg visst blande inn uansett.\n\nfru Storlien kl. \n\n17:02 3 kommentarer: \n\n## torsdag 1. mars 2012\n\n### Ull fra topp til t\u00e5?\n\n\n\n \nHun var ganske smart, Hulda Garborg, og hadde det ikke v\u00e6rt for henne hadde vi nok ikke hatt den rike bunadtradisjonen vi har her til lands. For da hun kom p\u00e5 banen og utgav boken Norsk kl\u00e6debunad, var det mer vanlig \u00e5 kle seg i bykl\u00e6r enn i folkedrakt og det ble vel ansett som like dynamisk \u00e5 kle seg som b\u00f8nder. \nGjennom leikarring og folkedans, teater og skriverier jobbet hun utrettelig med \u00e5 heve statusen til de tradisjonelle klesskikkene her til lands, og i ettertid kan vi trygt sl\u00e5 fast at hun lykkes. \nMen Hulda heiet p\u00e5 de hjemmevevde stoffene. Solid ull fra topp til t\u00e5 var storveis, og utenlandske kj\u00f8pestoff havnet lenger ned p\u00e5 henens liste over brukbare stoff. \nMen vi er en nasjon med lang kystlinje og det har v\u00e6rt mye ferdsel over sj\u00f8 og land. I enkelte omr\u00e5der har dette gitt utslag i lokal draktskikk. For tenk for en lykke det var for en mor, en kone eller en kj\u00e6reste \u00e5 f\u00e5 et stykke silke fra det fjerne \u00d8sten, eller fra Frankrike? Og for en lykke \u00e5 kunne kj\u00f8pe med noe slikt hjem, for en del av l\u00f8nna? \nEt sjal, eller et stykke stoff som kunne syes til et lite liv? Et lite bevis p\u00e5 at man hadde v\u00e6rt i tankene til han som reiste ut? \nN\u00e5 har dette kommet mer og mer tilbake og mange bunader har silkeliv i stedet for st\u00f8dig ull. \nFruen h\u00e5ndsyr for tiden et slikt liv. Det er jubel og begeistring over feiende flotte farger og glede i hvert sting. Og takknemlige tanker til de som reiste ut, og som hadde vett p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe med noe fint hjem\\! \n \nDagens bes\u00f8k av journalist h\u00e5per og tror vi gikk bra. til tross for minstebarnets noe ufine kommentar i g\u00e5r kveld da mor i huset nevnte behovet for \u00e5 ta en ansiktmaske i anledning fotografering i dag... \nKorrekt svar der ville ligget i retning av *du ser ut som en duggfrisk rose uansett du mamsen.* \nMen siden livet ikke alltid leves etter en fasit kom det ganske prompte fra den h\u00e5pefulle *burde du ikke heller ha p\u00e5 en maske n\u00e5r hun tar bilder?* \n* \n Lagt inn av \n\nfru Storlien kl. \n\n16:01 Ingen kommentarer: \n\n## Fru Storlien\n\n\n\n - fru Storlien \n Barbro Tronhuus Storlien Bunadtilvirker som skriver om bunader, husflid, fagoppl\u00e6ring, kurs og undervisning. Og innimellom nevnes b\u00f8ker, familieliv og annet som opptar meg her og n\u00e5.\n\n \n\n## Trenger du hjelp?\n\nJeg broderer og monterer, syr om og reparerer bunader.\n\nI tillegg holder jeg kurs og har konsulenttimer for de som vil gj\u00f8re hele eller deler av jobben selv.\n\nTa kontakt hvis du har sp\u00f8rsm\u00e5l; email@example.com\n\n \n \n\n## F\u00f8lge med?\n\nOg som mange andre er Fru Storlien svak for smiger, og blir glad og forn\u00f8yd og motivert av at andre deler ( hvis det er blogginnlegg du synes er ekstra lesverdig)\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a2ea298-5b3e-4273-a8f7-afda5597d30a"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/drift-og-vedlikehold-av-offentlige-veier-og-plasser-i-longyearbyen/221559", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00408.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:13:34Z", "text": "# Anbud Drift og vedlikehold av offentlige veier og plasser i Longyearbyen \n\nRegistrert Dato: Torsdag 18. Oktober 2012\n\nLongyearbyen lokalstyre Bydrift KF er et kommunalt foretak lagt under Longyearbyen lokalstyre, og har ansvaret for en rekke samfunnsoppgaver i Longyearbyen. \nLongyearbyen har ca 2500 innbyggere og er et samfunn i utvikling. \nDet inviteres til anbudskonkurranse p\u00e5 drift og vedlikehold av alle offentlige veier, torg og plasser i Longyearbyen og sikring/forebygging av elv/elvel\u00f8p. \nAnbudet omfatter b\u00e5de sommer- og vintervedlikehold. \nAntatt \u00e5rlig sum mellom 2 og 4 millioner. Totalt mellom 14 og 28 millioner inkludert opsjons\u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bde31a1c-1285-48f2-a82f-69a69706a52f"} +{"url": "http://www.daria.no/skole/?tekst=9425", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00059.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:15:31Z", "text": "**Nyromantikken** (1890 - 1900) \nVil skildre de indre og skjulte krefter i mennesket. \n \n**Knut Hamsun** (1859 \u2013 1952) VICTORIA \n\\- Gudbrandsdalen, Nordland. \n\\- Pr\u00f8vde seg i mange yrker. \n\\- Nobelpris for *Markens Gr\u00f8de* 1920. \nVictoria (1898) Bruker lyriske virkemiddler som gjentakelser, klang og rytme. \nVicoria er en roman, den strekker seg over et langt tidsrom, der det g\u00e5r flere \u00e5 i mellom. \n \n**Hans E. Knick** (1865 \u2013 1926) DEN NYE KAPELLANEN \n\\- Finnmark, Setesdal, Hardanger. \n\\- Beskriver innstengte krefter i mennesket, ensomhet og lengsel etter felleskap.\n\nDen nye kappelanen. Fattig familie, ser en fremmedkar g\u00e5 forbi, nysgjerrigheten tar\n\nkontrol og det ender med at faren til Vetle-Ola d\u00f8r da han detter ned i en skr\u00e5ning. \n \n**Sigbj\u00f8rn Obstfelder** (1866 \u2013 1900) JEG SER\n\n\\- Stavanger, strengt religi\u00f8st hjem, mistet moren da han var 14 \u00e5r. \n\\- Blir kalt Norges f\u00f8rste modernist. Fornyet lyrikken. Skildret ensomhet, d\u00f8de av turberkolose 34 \u00e5r. \nJeg ser. Ensomhet, fremmedf\u00f8lelse, angst og uro preger stemningen i diktet. Jeg-personen st\u00e5r utenfor virkeligheten og betrakter verden p\u00e5 avstand. Han f\u00f8ler seg fremmed, angst, uhyggelig stemning. \n \n**Moderne tider** (1900 \u2013 1940) \n\\- 7. juni 1905 godtar Stortinget at unionen med Sverige er oppl\u00f8st. \n\\- H\u00e5kon den syvende bli konge i Norge. \n\\- Industrien vokser, nye tekniske oppfinnelser som elektrisk bil og elektrisk gatelys.\n\nNYREALISMEN \u2013 forfattere vil skildre enkeltmenneskets forhold til hverandre. \n\\- Diskusjonen om moral og verider blir viktig. \n** \nOlav Duun** (1876 \u2013 1939) MEDMENNESKE\n\n\\- Namdalen i Nord-Tr\u00f8ndelag, arbeidet som l\u00e6rer, ble forfatter p\u00e5 heltid. \n\\- Skrev om hjemlige milj\u00f8. Skildret kampen mellom det gode og onde i mennesket.\n\n\u00a0Medmenneske. Skildrer kampen mot det onde i menneskelivet. \n\\- Ragnhild og H\u00e5kon. Faren Didrik blir drept av Ragnhild siden Dridrik driver begge til vanvidd. \n \n**Oskar Braaten** (1881 \u2013 1939) EN HJEMKOMST\n\n\\- Kristiania. Boode med moren som var enslig oh jobbet p\u00e5 fabrikk. \n\\- Begynte som nynorsk dikter, skrev senere p\u00e5 bokm\u00e5l.\n\n\\- Skildret arbeidernes liv i byg\u00e5rdene og fabrikkene rundt Akerselva. \nEn hjemkomst. Handler om en gutt som heter H\u00e5kon. Moren jobber p\u00e5 fabrikk, faren dro f\u00f8r han ble f\u00f8dt. Men n\u00e5 skal faren endelig komme hjem fra Amerika. Men faren viser seg og v\u00e6re en ordentlig drittsekk og det ender med at H\u00e5kon ligger og gr\u00e5ter stille i sin seng mend moren og faren ligger sammen i stua. \n** \nHerman Wildenvey** (1886 \u2013 1959) FURUEN OG NYPEKJERRET \n\\- Drammen, het egentlig Herman Portaas. \n\\- Var Norges mest popul\u00e6re lyriker i begynnelsen av 1900- tallet. \n\\- Gav ut diktsamlingen *Nyinger* i 1907 som ble en stor suksess. \n\\- Diktene var enkle, rytmiske og velklingende. \nFuruen og nypekjerret. Selv om man er stor, kan man ikke alltid tro man er bedre enn andre som er mindre enn seg selv og kanskje ikke like god til alt. \n \n**Arnulf \u00d8verland** (1889 \u2013 1968) DU M\u00c5 IKKE SOVE \n\\- Advarte mot nazismen. Gav ut *\u00a0Den r\u00f8de front* i 1937 som inneholdt diktet *\\<\\>* \n\\- Ble arrestert at Tyskerne og sendt i konsentrasjonsleir. Ble hyllet som en stor dikter da han kom tilbake til Norge. Flyttet med familien til statens \u00e6resbolig Grotten. \nDu m\u00e5 ikke sove. F\u00f8rste storfe og de tre siste \nstrofene er jeg-personen en annen person enn i resten av diktet. \n\n**Krig og etterkrigstid** (1940 \u2013 1965) \n\\- Tyskerne okkuperer Norge 9. april 1940: \n\\- Illegal krigslyrikk med fast rim og rytme holder motet oppe hos folk under andre verdenskrig. \n\\- Leselysten er stor i etterkrigstida. Mange forfattere skriver om krigen. \n\\- Mye handler om og velge side under krigen, hvem er helter og hvem er sviktere for landet. \n** \nJohan Borgen** (1902 \u2013 1979) AV EN F\u00d8DT FORBRYTERS DAGBOK \n\\- Kristiania. Var journalist og skrev sm\u00e5 k\u00e5serier i Dagbladet. \n\\- Ble arrestert under andre verdenskrig av Tyskerne og sendt til fangeleir. \nAv en f\u00f8dt forbryters dagbok. En gutt blir f\u00f8dt som om han skulle v\u00e6rt en forbryter. Han har en lilles\u00f8ster, en mor en far og en bestefar. Han gj\u00f8r masse galt og bestefaren d\u00f8r, og gutten tror d\u00f8den er noe bra. Han tenner p\u00e5 doen sammen med nabogutten som han pleier og v\u00e6re sammen med. Han drikker alkohol sammen med lilles\u00f8teren og de d\u00f8r nesten, men det tror han bare er fint. \n \n**Torborg Nederaas** (1906 \u2013 1967) KRUTTR\u00d8YK \n\\- Bergen. Skrev b\u00e5de noveller og romaner. \nKruttr\u00f8yk. Det er krig. Bor i 4. etasje. Tryge, Torluf. Kruttr\u00f8yk \n \n**Jens Bj\u00f8rneboe** (1920 \u2013 1976) JONAS \n\\- Skipsrederfamilie i Kristiansand. \n\\- Skrev romanen Jonas som kritiserer skolevesenet. \nJonas. Birger glevset p\u00e5 Finns \u00f8re fordi han trodde det var Marispan. Jonas. H\u00f8y og slank, m\u00f8rkeblondt kortklippet h\u00e5r. Han var netopp blitt tatt i juks \u00e5 fusk. Han hadde narret fr\u00f8ken med \u00e5 f\u00e5tt henne til og tro at han kunne lese, mens han i virkeligheten bare kunne ramse opp teksten utenat som en regle.\n\n \nRealismen** \n \n**Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson** (1832 \u2013 1910) FADEREN \n\\- Kvikne i \u00d8sterdalen. \n\\- Presenteres ofte som forteller og dramatiker og lyrikker. \n\\- Skrev fedrelandssangen til Norge, *\\<\\> \n*- 1903 mottok Bj\u00f8rnson Nobelprisen i litteratur. \nFaderen. Tord \u00d8ver\u00e5s. S\u00f8nn som heter Finn. N\u00e5r Finn er voksen drukner han. \n \n**Alexander Kielland** (1849 \u2013 1906) KAREN \n\\- Stavanger. Var voksen da han begynte og skrive. \n\\- Fikk sitt gjennombrudd i 1879 med samlingen *Novelletter. \n*- I 1891 ble Kielland borgermester i Stavanger, fra 1902 var han amtmann i Romsdal. \n** \nAmalie Skram** (1846 \u2013 1905) KARENS JUL \n\\- F\u00f8dt i Bergen. Giftet seg bare 18 \u00e5r. \n\\- B\u00f8kene hennes fikk en blandet mottakelse. \n\\- Amalie Skram tok ofte opp temaer som utroskap, \nekteskapsproblemer og alminnelig undertrykkelse av kvinnen. \n \n**Rolf Jacobsen** (1907 \u2013 1994) LANDSKAP MED GRAVEMASKINER \n\\- Tok i bruk uvante bilder hentet fra det morderne bysamfunnet og morderne teknologi. \n\\- Han \u00e5pnet veien for modernismens gjennombrudd. \n\\- Han var skeptisk til hvordan den moderne sivilasjonen og \nteknologien tok overh\u00e5nd p\u00e5 menneskets og milj\u00f8ets bekostning.\n\n \n# Kommentarer fra brukere\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25ec194a-ced9-41d2-b03a-9fc922ea3635"} +{"url": "http://hippiehippiemilkshake.blogspot.com/2014/10/black-white-street-style.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:53Z", "text": "\n\n\n\n\n\nDro p\u00e5 jobb med feber og redje dag uten stemme. Har sendt mine favoritt ankelboots til skomakeren, og rusler mest rundt i mine hvite sneakers. Hater det faktum at det begynner \u00e5 bli kaldere ute, men har funnet frem skjerf og lue. H\u00f8sten er favorittsesong, men ikke kulde og vinter,\u00a0 K\u00e5pen investerte jeg i litt tidligere i v\u00e5r, etter at forrige sesongs kortere variant ble utsolgt f\u00f8r jeg rakk \u00e5 snu meg. \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 photo: Stella Moniq\n\n Posted by Hippie, hippie - milkshake at 7:39 AM \n\nLove those trousers and the little detail\\! \n \n\\-Axelle\n\n October 30, 2014 at 10:43 AM \n\n \n\nGod bedring \n \nheidi\n\n October 30, 2014 at 3:44 PM \n\n\n\n\n\nInger Fredriksen Nj\u00f8lstad said...\n\nHei\\! Elsker virkelig ringene og kjedet ditt\\! Hvor er de fra...? \nK\u00e5pen gjetter jeg vel ogs\u00e5 er fra Ganni? \nHar en helt lik i rosa og Elsker den\\! \nGod bedring\\! \n\\- Marte\n\n October 30, 2014 at 8:38 PM \n\n\n\n\n\nHippie, hippie - milkshake said...\n\nTakk for det Inger\\! \nsmykket er fra Tom Wood:) \nrigene er fra Bj\u00f8tklund, tom wood, og en kj\u00e6restegave :)\n\n October 30, 2014 at 9:26 PM \n\n \n\nFin k\u00e5pe\\! N\u00e5r kommer neste Stylemag? \nMvh G\u00f8ril\n\n October 30, 2014 at 10:10 PM \n\n\n\n\n\nHippie, hippie - milkshake said...\n\nTakk G\u00f8ril- nytt magasin kommer i butikk mandag, men noen legger det ut for salg i morgen allerede:)\n\n October 30, 2014 at 11:00 PM \n\n \n\nElsker buksene med sn\u00f8ring\ud83d\ude03. Hvor er de ifra?\n\n October 31, 2014 at 7:22 AM \n\n \n\nMaritBE said...\n\nElsker antrekket :-) S\u00e5 enkelt , men s\u00e5\u00e5\u00e5 fint:-) ELSKER kashmina-produktene, skulle s\u00e5 gjerne hatt alt de selger, haha. H\u00e5per formen din er bedre n\u00e5 \\<3 stor klem\n\n November 3, 2014 at 5:14 PM \n\n \n\nAnonymous said...\n\nHei :-) :-) hvor er Ganni k\u00e5pen kj\u00f8pt??? And again i love Your stil \\<3 \nLena\n\n November 8, 2014 at 10:54 PM \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8da5376d-9958-477b-8f16-74d3db20c6a4"} +{"url": "https://www.aftenposten.no/norge/Bergensere-fant-veien-510745b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:25:43Z", "text": "# Bergensere fant veien\n\nPer Annar Holm\n\nNtb\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:11\n\nPublisert: 04.apr.2004 18:27\n\n \nTo menn fra Bergen p\u00e5 47 og 48 \u00e5r som hadde v\u00e6rt savnet siden l\u00f8rdag kom litt etter klokken 17 s\u00f8ndag ned til Garden \u00f8verst i M\u00e5b\u00f8dalen.\n\nDe kom til rette etter \u00e5 ha \u00e5 ha tilbragt natten i en sn\u00f8hule ovenfor den ubetjente turistforeningshytta Rembesdalseter. Ogs\u00e5 disse hadde flere ganger snakket med redningsledelsen over mobil, men etter hvert som de kom ned p\u00e5 s\u00f8rvestsiden av Hardangerj\u00f8kulen forsvant signalene. Begge var kalde og v\u00e5te, og det eneste \u00f8nske de hadde f\u00f8r de satte seg i bilen og kj\u00f8rte hjemover var s\u00e5 snart som mulig \u00e5 f\u00e5 legge seg ned i et badekar.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff524759-9552-43d9-ab2c-511ea0150be5"} +{"url": "http://costura.blogg.no/1314954139_stavanger__dag_fire.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00203.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:24:26Z", "text": " \n \n \n \nP\u00e5 bildet tre st\u00e5r Nana med handduken til 50 cent, \"ouh\". Det var s\u00e5 utrulig bra stemning\\! Men n\u00e5r Robyn kom, stod eg p\u00e5 fremste rad, s\u00f8ren for ei dame. Utrulig bra konsert\\! Og stemninga kan ikkje gjenskapast. Det einaste kjedelige var at mobilen min gjekk tom for str\u00f8m. Lite bildetaking av dei andre konsertane desverre.\n\nFredag og ny dag. Dagen har vore ein utrulig kul dag\\! Her er litt bilder:\n\n\n\n\u00a0\u00a02 kommentarer p\u00e5 \"Stavanger - dag fem\" \n \n\n**Ida**\n\nSer ut som du he stoorkosa dej den siste veka Moe\\! Du e kjempe heldig \u00e5 ej mesunna dej meget masse\\! \\<3\\<3 Elska bloggen din forresten, men det veit du. Hihi, loveyou\n\n04.sep.2011, 01:03 \n*URL: http://www.australiaida.blogg.no*\n\n**Janita**\n\nTakker min kj\u00f8re, s\u00f8te Ida\\!\\!:D\n\n04.sep.2011, 09:47 \n*URL: http://costura.blogg.no/*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f5eab6d-1d46-4d08-ad7b-d055c612d3b9"} +{"url": "https://www.rights.no/2013/01/kronikk-selger-ut-grunnkulturen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00463.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:18:16Z", "text": "# Kronikk: Selger ut grunnkulturen\n\n\n\n\"Christian Tybring-Gjedde og Jon Hustad har f\u00e5tt hele landet med seg i en debatt som er viktigere enn det meste annet; nemlig hva er norsk kultur.\" Slik \u00e5pner Hege Storhaug en tosiders kronikk i Klassekampen i dag 10.januar.\n\n \n\nHRS\n\nPublisert: 11.01.2013 - 10:00\n\nOppdatert: 11.01.2013 - 10:18\n\n*Klassekampen 10.januar 2013*\n\n**Selger ut grunnkulturen**\n\nChristian Tybring-Gjedde og Jon Hustad har f\u00e5tt hele landet med seg i en debatt som er viktigere enn det meste annet; nemlig hva er norsk kultur.\u00a0\n\nDet er blitt sagt mange kloke ord, riktignok i varierende grad, fra de ulike deltakerne. Noe av det minst kloke var kanskje da kulturminister Hadia Tajik sa at det beste hun visste med norsk kultur er (mors) pinnekj\u00f8tt.\n\nKultur er selvsagt noe langt mer enn mat. Kultur dreier seg f\u00f8rst og fremst om mellommenneskelige relasjoner, hvordan vi l\u00f8ser v\u00e5re konflikter og, ikke minst, hvorvidt vi har eller ikke har tillit til hverandre. Kort sagt dreier det seg om hvorvidt Norge er et egalit\u00e6rt, demokratisk samfunn eller ikke. Om vi, etter at vi har l\u00f8st v\u00e5re konflikter p\u00e5 demokratisk vis, setter oss ned og spiser pinnekj\u00f8tt eller ris og karri, er nok ganske uvesentlig\n\nHvordan skal vi s\u00e5 bevare og om mulig forsterke v\u00e5r demokratiske kultur? Da vil jeg uttale det verken Christian Tybring-Gjedde, Hadia Tajik eller Jon Hustad ser ut til \u00e5 v\u00e5ge \u00e5 p\u00e5peke: Norsk kultur er en vestlig kultur, utviklet i samsvar med de frihetsidealene som vokste fram i den europeiske opplysningstiden. Hvis man erkjenner dette, m\u00e5 man samtidig erkjenne at norsk kultur ikke vil overleve om det menneskesynet og den mangelen p\u00e5 tillit samfunnsborgerne mellom som r\u00e5der i de fleste islamdominerte land, f\u00e5r fotfeste hos oss.\n\nSelv har jeg pakket kofferten 17 ganger for \u00e5 bes\u00f8ke venner i Pakistan, landet som ble opprettet i 1947 for \u00e5 v\u00e6re et hjem for muslimer p\u00e5 det indiske subkontinentet, og som under Zia ul-Haqs regime fra 1977 til 1988 ble islamisert.\n\nHvilket resultat ser vi av den islamske kulturkampen i Pakistan? En stat og et samfunn som er i den lite hyggelige verdenstoppen p\u00e5 ett felt; utviklingen av atomv\u00e5pen. P\u00e5 alle andre felt som er mulig \u00e5 m\u00e5le, befinner Pakistan seg n\u00e6r bunnen.\n\nHva er det et land som Pakistan har, som *ikke* kan forenes med norsk kultur?\u00a0\n\n - Sterkt begrenset bevegelsesfrihet for kvinner grunnet vold, terror, kriminalitet og ikke minst et kvinnesyn ukjent i norsk historie. Dessuten et generelt sosialt forbud mot vennskapelige b\u00e5nd og omgang mellom to av motsatt kj\u00f8nn.\n - En gjennomsyret mistillitskultur der styrende ikke har tillit til dem som styres og vice versa. Mistilliten g\u00e5r helt ned til privatplanet der du kan forvente at det du trodde var en venn, lyger deg rett opp i ansiktet og endog snyter deg \u00f8konomisk.\n - Et gruppesamfunn basert p\u00e5 f\u00f8ydalitet, kaster, stammer, klaner, og etniske og religi\u00f8se grupper, barrikadert bak egne sosiale murer.\n - Et land der interaksjonen mellom grupper gjerne skjer ved voldsut\u00f8velse. S\u00e5 godt som ingen respekt for menneskets ukrenkelige rettigheter.\n - Et gjennomkorrupt statsapparat der dommere, politifolk og politikere kan kj\u00f8pes for penger av h\u00f8ystbydende.\u00a0\n\nListen er langt lengre, men jeg stopper her. Hva vi snakker om er et samfunn preget av en \u00e6reskultur \u2013 som heller burde kalles en trussel-, og derav fryktkultur \u2013 der gamle, hierarkiske m\u00f8nstre best\u00e5r, der den maktesl\u00f8se underkastes den mektige, der kvinner underkastes menn. Og der islams makt har \u00f8kt betydelig siste \u00e5rene. Som min n\u00e6rmeste venn i Islamabad instruerte meg f\u00f8r min siste avreise til Pakistan i mars 2011, samme dag da statsr\u00e5d for minoriteter, den kristne Shahbaz Bhat ble drept av islamister fordi han var mot \u00e5 drepe dem som anklages for blasfemi: \"du m\u00e5 ikke lenger si ett kritisk ord p\u00e5 utsiden av husets fire vegger om islam eller Muhammed.\"\u00a0\n\nTybring-Gjedde har p\u00e5pekt det enkle faktum at om det kommer for mange mennesker til Norge som har med seg denne kulturen, da vil den pakistanske (eventuelt den somaliske, irakske eller arabiske) kulturen vinne fram i Norge. Derfor m\u00e5 Tybring-Gjedde naturligvis piskes av det gode borgerskapet, piskes til han ikke v\u00e5ger eller orker \u00e5 forvalte sine politiske verv. For tenk hvis det p\u00e5 et eller annet tidspunkt skulle bli umulig \u00e5 benekte at hans varselrop hadde noe for seg?\u00a0\n\nVil s\u00e5 dette \"g\u00e5 seg til med tiden\", for \u00e5 bruke et av yndlingsuttrykkene til islamapologetene her p\u00e5 berget? For \u00e5 f\u00e5 en pekepinn kan man ta et billeds\u00f8k i Google av kvinner i Karachi p\u00e5 1960-tallet. Da ser man korte ermer og knekorte skj\u00f8rt, kombinert med utsl\u00e5tt h\u00e5r. Pakistan hadde via koloniveldet f\u00e5tt porsjoner med vestlig kultur, hvorav mange av dem samsvarte med moderne, vestlige frihetsidealer. Gjennom islamiseringen p\u00e5 slutten av 1970- og inn i 80-tallet ble denne utviklingen reversert. Islam ble en sentral motor i Pakistans vei mot m\u00f8rket.\u00a0\n\nS\u00e5 hva er det mine pakistanske venner elsker med norsk kultur? Bevegelsesfrihet. Sitte alene p\u00e5 kaf\u00e9 som kvinne uten \u00e5 bli trakassert, som ung mann \u00e5 kunne snakke fritt med unge kvinner, kunne bade i hav og innsj\u00f8, hyttekos (uten vakthold\\!), \u00e5pne og oppriktige relasjoner \u2013 mellom begge kj\u00f8nn. Empati og barmhjertighet. H\u00f8flighet overfor fremmede. F\u00f8lsomhet og forsiktighet i menneskelige relasjoner. Folkelig fellesskap og samh\u00f8righet, der 17.mai er toppen av kransekaka.\u00a0\n\nJa da, ogs\u00e5 pinnekj\u00f8tt og andre (norske) delikatesser.\u00a0\n\nMine gode pakistanske venner, alle oppdratt i sunniislamsk pakistansk tradisjon, dog innpodet med en stor porsjon likestilling og likeverd, fortviler over det samme som jeg mer og mer fortviler over, og som ogs\u00e5 avspeiles i kommentarfeltene etter at Tybring-Gjedde i Stortinget utfordret to statsr\u00e5der: bekymringen over islams \u00f8kende makt i Norge og Europa. Som kommunistene i sin tid brukte salamitaktikken til \u00e5 skj\u00e6re bort bit for bit av det demokratiske samfunnet, bidrar islamiseringen av europeiske storbyer til at den frihetlige, europeiske kulturen begrenses. Bit for bit, eksemplifisert ved Jonas Gahr St\u00f8re som i Debatten i NRK 1.november 2012 uttalte: \"Vi m\u00e5 leve med\" at en person ikke vil h\u00e5ndhilse p\u00e5 en person av motsatt kj\u00f8nn.\u00a0\n\nNei, St\u00f8re, vi m\u00e5 ikke \"leve med\" at v\u00e5r grunnkultur, likheten mellom kvinner og menn, endres.\u00a0\n\nOg som da Tajik uttalte at \"\u00e5 arrangere ekteskap er like legitimt\" som kj\u00e6rlighetsekteskap, og som nektet blant annet \u00e5 svare p\u00e5 om det er greit at muslimske jenter gifter seg med en ikke-muslim, slik islamsk tenkning foreskriver (rights.no 31.oktober 2012).\u00a0\u00a0\u00a0\n\nNei, Tajik, arrangert ekteskap h\u00f8rer ikke hjemme i et sivilisert og humant samfunn der kvinner og menns rettigheter sidestilles, der vi inng\u00e5r livslange kj\u00e6rlighetsb\u00e5nd p\u00e5 tvers av religion og famili\u00e6r og sosial bakgrunn, og der respekt for individet har forkj\u00f8rsrett for et autorit\u00e6rt kollektiv.\u00a0\n\nOg skal vi leve med flere og flere konflikter knyttet til hva som er haram (forbudt) og halal (tillatt), if\u00f8lge islamsk lov? Alle s\u00e6rkravene som sniker seg inn og som p\u00e5virker oss til \u00e5 leve p\u00e5 en annen m\u00e5te?\u00a0\n\nAt St\u00f8re og Tajik mener vi m\u00e5 leve med denne reverseringen av frihet, skal de selvsagt f\u00e5 lov til. Men jeg tror neppe de applauderes av Aps grunnfjell, vanlige norske kvinner og menn.\u00a0\n\nFor h\u00f8r her: I Frankrike, som huser den desidert st\u00f8rste populasjonen fra den islamdominerte verden (minst 6 millioner), har det n\u00e5 g\u00e5tt s\u00e5 langt at i en m\u00e5ling i fjor sa 63 prosent at de vil ha hijaben ut av hele det offentlige rommet, nesten halvparten vil stoppe mosk\u00e9bygging og mener islam er \"en trussel mot den nasjonale identiteten\".\u00a0\n\nKun 18 prosent mener det er greit at det bygges flere moskeer p\u00e5 republikkens territorium (Le Figaro 25.oktober).\u00a0\n\nKlarere verdisignal fra franskmennene kan man knapt f\u00e5. For det er verdiene dette handler om, ikke pinnekj\u00f8tt eller chicken masala (som jeg for \u00f8vrig kokkelerer langt oftere enn pinnekj\u00f8tt).\u00a0\n\nDa er sp\u00f8rsm\u00e5let dette: Skal vi kalle rundt halve Frankrike rasister og islamofober? Hva skal vi kalle de over 30 prosent av samtlige unge franskmenn som n\u00e5 stemmer Nasjonal Front? Disse har neppe noe til overs for Jean-Marie Le Pens avskyelige bortforklaringer av j\u00f8deutryddelsene p\u00e5 fransk territorium under krigen. Hva de f\u00f8rst og fremst reagerer p\u00e5, er oppsplittingen av fellesskapet grunnet fremveksten av islam og h\u00f8y innvandring. Og da kan en jo sp\u00f8rre, noe ogs\u00e5 norske politikere b\u00f8r ta inn over seg, hva slags politiske alternativer har de unge? For: Langt de fleste politikerne i Norge og Europa glimrer med sitt frav\u00e6r eller fremst\u00e5r uten klare visjoner i den politisk betente innvandringsdebatten.\u00a0\n\nI kj\u00f8lvannet av den h\u00f8ye innvandringen og den \u00f8kende radikaliseringen av den muslimske befolkningen, ser vi alts\u00e5 en liknende radikalisering av den innf\u00f8dte, franske befolkningen. De europeiske samfunn polariseres, og politisk sett rammer dette ikke minst de sosialdemokratiske partiene. Om St\u00f8re og Tajik ikke er bekymret for innf\u00f8ringen av islamske skikker til Norge, b\u00f8r de i hvert fall v\u00e6re bekymret for at deres eget velgergrunnlag eroderes.\u00a0\n\nN\u00e5 trenger ikke utviklingen i Frankrike \u00e5 bli Norges skjebne om 10-20 \u00e5r. Men det forutsetter at vi er bevisst hvilke verdier v\u00e5r kultur er bygget p\u00e5, hva det kostet \u00e5 kjempe disse verdiene fram, og at vi dermed har en full forst\u00e5else for hva vi kan miste. \u00a0Nettopp derfor b\u00f8r politikere p\u00e5 tvers av den partipolitiske skalaen lytte til varsleren Tybring-Gjedde \u2013 hvis frihet betyr noe.\u00a0\n\n\u00a0\nDu kan st\u00f8tte HRS ved \u00e5 **dele artikkelen**, ved \u00e5 **f\u00f8lge oss p\u00e5 Facebook** og ved \u00e5 **gi en gave**.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ce81023-04ee-4889-aa9d-f83dd8571e9c"} +{"url": "http://www.scan-industries.com/parat-ieh/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:12:52Z", "text": "# PARAT IEH - H\u00f8yspent Elektrodekjel\n\nParat h\u00f8yspent elektrodekjel leveres for damp og hetvann opp til 50 MW/ 75 tonn damp/time. Kjelen er sv\u00e6rt lite plasskrevende i forhold til ytelsen og kan tas fra kald tilstand til full last p\u00e5 f\u00e5 minutter. Dette gj\u00f8r at kjelen er sv\u00e6rt godt egnet p\u00e5 sykehus og i fjernvarmenett som backupkjel. Som hetvannskjel leveres kjelen komplett med varmeveksler mot prim\u00e6rsystemet.\n\nElektrodesystemet ble optimalisert i samarbeid med NTNU i 1993. Dette var meget vellykket, og det har til n\u00e5 ikke v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 skifte elektroder i noen av v\u00e5re kjeler. Kjelen har isolert nullpunkt og det er ingen ber\u00f8ringsfare.\n\nKjelen leveres med komplett styresystem og sikkerhetskrets. Styresystemet best\u00e5r av en Siemens SIMaTIC S7 PLS med touch panel for lokal drift. Kommunikasjon mot overordnet system er mulig via analoge og digitale signaler eller via bussystem som PrOFIBUS og MODBUS. Sikkerhetssytemet er uavhengig av PLS systemet.\n\n \n\nLeveres b\u00e5de for damp- og hetvann\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eeb0ff8b-e29c-4e11-91c6-eed204e0422b"} +{"url": "http://jenta-si.blogspot.com/2010/05/konfirmant-kjekkas-cool.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:28:41Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 2. mai 2010\n\n### Konfirmant | Kjekkas | Cool\n\nP\u00e5 l\u00f8rdag fikk Lene og jeg tatt masse bilder av denne kjekke konfirmanten. Det s\u00e5 lenge stygt ut i forhold til v\u00e6ret, men det lysnet opp og sluttet \u00e5 regne. Resultatet ble disse bildene.. Til helgen skal vi ta bilder av han i finstasen, gleder meg veldig til det:) \n \n \n Etiketter: konfirmant, prortrett \n#### 14 kommentarer:\n\n1. \n \n Anonym2. mai 2010 kl. 23:02\n \n Knalle bilder Kine.... dere utvikler dere kjapt...kjempefin billedserie som vil gi glede i mange \u00e5r :) \n \n Klem fra Tone :)\n \n2. \n \n Rune (Bildebloggen)2. mai 2010 kl. 23:14\n \n Det var en r\u00e5stilig serie av han, kule bilder til en kul kar. Blir spennende \u00e5 se neste del av han :)\n \n3. \n \n Anonym3. mai 2010 kl. 09:27\n \n M\u00e5 bare si at jeg er mektig imponert av deres \"verk\". Resultatet ble kjempebra. Og s\u00e5 er modellen veldig forn\u00f8yd ogs\u00e5:) Vi gleder oss til fortsettelsen til helgen:) klem fra stolt mor\n \n4. \n \n Helge3. mai 2010 kl. 22:05\n \n Kjempefin serie. Dere er rene proffene jo. \n Dette skal det f\u00f8lges med p\u00e5 ja. :)) \n \n Nei tror v\u00e5ren hopper over oss i \u00e5r. Sn\u00f8skurene dreiv i dag. \n Men ser faktisk en lysning til helga..\n \n5. \n \n Anne-Berit3. mai 2010 kl. 22:11\n \n Kjempestilig billedserie av den coole karen.Gleder meg til \u00e5 se ham i finstasen.Du er kjempeflink:))\n \n6. \n \n Misham \u30c43. mai 2010 kl. 22:16\n \n F\u00f8rst m\u00e5 jeg si at bloggen din er blitt skikkelig stilig og for en flott header :) Huff, var lenge siden jeg har v\u00e6rt inne her n\u00e5. \\*pr\u00f8ve \u00e5 bli flinkere\\* :P \n \n Flotte bilder dette :)\n \n7. \n \n Framed and Shot4. mai 2010 kl. 03:37\n \n Flott kar. Vi liker best perspektivet paa det foerste bildet og mener at det gjoer seg best i svart hvitt.\n \n8. \n \n Anne4. mai 2010 kl. 06:56\n \n Helt enormt, og en proff hadde faktisk missa :-) dere derimot, helt mega Kine\\!\\!\n \n9. \n \n Morten Pedersen4. mai 2010 kl. 18:37\n \n Flott er det og flott er det. Her er imidlertid v\u00e6ret ikke helt flott, men det bedrer seg vel snart.\n \n10. \n \n Wenche4. mai 2010 kl. 23:34\n \n Stilige bilder\\!\\! Tenk om alle konfirmantar hadde f\u00e5tt tatt slike bilder, det er noko anna enn oppstilte i dress:) Dei er fine dei ogs\u00e5, men dette er t\u00f8ffare:)\n \n11. \n \n Arya6. mai 2010 kl. 21:38\n \n Skikkelig staut konfirmant\\!\\! Flotte bilder og ikke minst - kreativt\\!\n \n12. \n \n Spiderdama7. mai 2010 kl. 22:00\n \n Skikkelig stilige bilder\\!\\! Tror kanskje jeg liker de 2 f\u00f8rste best, men alle er fine. \n Den nye headeren din er bare str\u00f8ken ogs\u00e5:-)\n \n13. \n \n ingrid7. mai 2010 kl. 22:23\n \n Skikkelig t\u00f8ff serie av ham\\! s\u00e5 kult \u00e5 integrere hobbyer og fritidsinteresser p\u00e5 konfirmantbildene hans\\! kjempebra jobba Kine\\!\\! :)\n \n14. \n \n Anne9. mai 2010 kl. 14:28\n \n Oj sann s\u00e5 stilig det har blitt p\u00e5 bloggen din :-) virkelig som du har lekt deg og v\u00e6rt kreativ p\u00e5 denne siden, t\u00f8ft. Alt for lite b\u00e5de tid, kunnskap og t\u00e5lmod jeg desverre, men ser jo s\u00e5 det er kjedelig hos meg i forhold.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "dff1db85-7750-4bf9-b977-2e5be4e75a44"} +{"url": "http://tonesscrapperom.blogspot.com/2013/05/bla-beige-gratulasjonskort.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:25:09Z", "text": "onsdag, mai 15, 2013 \n\n#### 7 kommentarer:\n\n1. \n \n Unni A15. mai 2013 kl. 22:31\n \n S\u00e5 lekkert\\! Kjempefin fargekombinasjon\\! Flott med lag p\u00e5 lag og den nydelige spellbinders-diesen\\! \n klem Unni\n \n2. \n \n Karin Lovise15. mai 2013 kl. 22:42\n \n S\u00e5 nydelig kort du har laget\\! Tusen takk for ditt bidrag i hobbygarasjen.no sin utfordringsblogg. \n Klem fra Karin Lovise\n \n3. \n \n Jorunn\\`s scrapperier15. mai 2013 kl. 23:04\n \n Nydelig Tone. \n Den diesen du har brukt var s\u00e5 flott og her var mange fine detaljer\n \n4. \n \n Luce16. mai 2013 kl. 20:51\n \n Lekkert\\! Nydelige farger, nydelig blomsterklynge og herlig motiv\\! \n Ha en fin kveld og kos deg i morgen :o)\n \n5. \n \n Margie18. mai 2013 kl. 21:11\n \n What a really lovely design and beautiful layering on your project. Thank you so much for sharing it with us at Our Creative Corner. Margie x\n \n6. .JPG)\n \n pia iris22. mai 2013 kl. 14:33\n \n et lekkert kort tone. \n s\u00f8t bord rundt bildet. \n stilig med den hvite tr\u00e5den(?) over blomstene. \n takk for bidraget til hobbygarasjen. \n klem pia\n \n7. \n \n Laurart23. mai 2013 kl. 18:00\n \n A stunning card - Such a lovely design\\! Thanks for sharing with us at Our Creative Corner - Love from Laura xxx\n \n\n\n - Tone K. \n Hei Jeg heter Tone (Tone K. p\u00e5 diverse forum) Jeg er 48 \u00e5r og samboer med Vidar. Sammen har vi Daniel p\u00e5 17 \u00e5r og Vidar har en datter, Trine, p\u00e5 31 \u00e5r. Jeg er avhengig av scrapping og i motsetning til andre s\u00e5 scrapper jeg alt, og kronologisk. Jeg er ogs\u00e5 utrolig glad i \u00e5 reise og vi reiser s\u00e5 ofte lommebok og ferie tilr\u00e5der det. Koselig om du legger igjen en hilsen :o)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "138eebca-27ae-49c0-960e-a434ad6a8704"} +{"url": "http://hillaryclinton.blogg.no/1475311478_trump_korsfestt_av_cn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00543.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:40Z", "text": "HillaryClinton for WH er fors\u0159k p\u013a \u013a fortelle om demokratenes arbeide for \u013a heve minste l\u0159nn, lik l\u0159nn for lik arbeide og fri college til alle.Er der riktig Trump skal reise rundt i egen jet og helikopter ogs\u013a betaler han ikke skatt?\n\n## Trump korsfestet av CNN pluss reisebrev fra Hollywood\n\n \n\u00a0\n\nTrump ble korsfetet paa amerikansk tv i kveld, jeg finner ikke noe mere dramtisk uttryk og han ble ikke levnet noe.\n\nFoerst sender han tweet kl 3 om natten angaende miss Univese at hun er ekkel og overvekting, til svar far han at han selv en gammel overktig gris. Hele USA lure paa hva han syler med og han har til de grader latterlig gjort sig selv.\n\nDet var to programmer Essential om Hillary Clinton og et om Trump, som hun aktivt deltog i og ga sin fulle godkjennelse til. Han ville ikke stille opp.\n\nKanskje en\u00a0og en halv time, fra begynnelse til slutt. CNN var ogsa innen om e mails men det var et spoersmaal og svar og saa videre til Bengazi ogsaa her et par spoersmaal og videre. Men ikke noe som ville hindre velgere for aa stemme paa Hillary.\n\nJeg kan selvfoelgelig ikke vurdere pr verdien og antall stemmer som et saadan program kan genere, men de som ikke har bestemt sig maa gi sig over Hillarys positive omtale og den ernorme stoette hun faar i profesonelle kretser.\n\nSaa til Korsfestelsen, den var totalt og kanskje enda vere. Trump ville ikke stille opp og det kan han angre i dag.\n\nHan fikk paa pukklen fra dag\u00a0en, iflg programmet har Trump ikke gjort noe positivt i denne verden, det er jo helt ulik media de vil helst det skal balansere og de forsoeker aa vaere neutrale. Men det ene mediahus etter det andre erklaere sin stoette til Hillary og da skal Trump faa en tung reise frem over.\n\nVerdien av den her negative pr er ikke mulig\u00a0aa vurdere, de som ikke har bestemt sig stemmer i allefall ikke paa Trump etter nesten to timer med negativ landsdekkende tv.\n\nHill stormer frem paa alle maalinger og er det ikke nok, saa tvaere hun han ut over alle tv skjermer, folk skriker av latter over Trump og har gode dage paa hans bekostning.\n\nPolls eller meningsmalinger sier 65% til Hill og 25% til Trump..\n\n\u00a0\n\nVi brukte dagen til hop on hope off, var rundt i mange bydeler men, kan ikke si det var saerlig opphissende. Kjoere gate opp og ned, solen bager og varmen gjere en tenker konstant paa en bud.\n\nSkulle kjoepe melk paa veien hjem, vi har micro oven og kjoeleskap paa rommet, spoere om vei til Rema 1000 men folk som bor her vet ikke hvor der et super marked, men spoer man pent og da stopper folk opp og lytter. En ung mann med roler blad reddet oss for en times lang gaa tur. Rett over gata var der det vi soekte og saa rett hjem til poolen.\n\nI morgen er det siste dag i LA da skal vi til Univeral studie og saa skal vi videre til Las Vegas.\n\nTakk for naa og ha det godt.\n\nPS hva er grunnen til jeg ikke faar noen kommentar enten man er enig eller ikke liker hva jeg skriver\n\n\u00a0\n\n\u00a0\n### Per Lottrup\n\n66, Askim\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8c0d888-0921-469f-bef2-8c12e3a9aa88"} +{"url": "http://rspepa.blogspot.com/2012/07/na-blomstrer-det-frodig-i-hagen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00243.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:18:14Z", "text": "\n\nGleden ved blomster og gr\u00f8nnsaker som spirer er uendelig. Utrolig hvordan en liten spire kan gi glede og synet av floraen i hagen midt p\u00e5 sommeren. Her tar jeg deg med p\u00e5 en omvinsing av min lille hage og mine blomstrende gleder.\n\n## fredag 6. juli 2012\n\n### N\u00e5 blomstrer det frodig i hagen\n\n \n\n\n \nQuen Elizabeth stilkrose\n\n \n\n\n \nBuskrose lilla\n\n \n\n\n \nBuskrose Lichtk\u00f8nigen Lucia\n\n\n\n\n\n \nBuskrose Lakser\u00f8d (ble kj\u00f8pt ved et feilkj\u00f8p.Men angrer ikke.Vakker er den)\n\n \n \n\n\n \nMiddagsblomsten er s\u00e5 vakker. Den str\u00e5ler i full blomst,men blomstrer relativt kort.\n\n \n\n\n \n\n\n \nEn duftende Pelargonia jg ikke husker navn p\u00e5.\n\n \n\n\n \nPelargonia rosett\n\n \n\n\n \nKornblomsten er alltid like vakker.\n\n \n \n \n \n#### 2 kommentarer:\n\n\n\n\n\nMin Verden sa...\n\nDet er veldig - veldig koselig n\u00e5r alt begynner \u00e5 blomstre\\! H\u00e5per ikke alt regner og bl\u00e5ser bort. Noe har holdt seg fint hos meg iallefall. Fortsatt god sommer\\!\n\n 25. juli 2012 kl. 01:55 \n\n \n\nhttp://www.billigebrudekjoleronline.dk/ sa...\nCute baby looks so cute, I love.\n\n 31. august 2012 kl. 16:41 \n\n## Ser dere noe?\n\n \nHa store tanker for det barnet du oppdrar. La ikke h\u00e5pl\u00f8sheten f\u00e5 overtaket p\u00e5 deg pga en feil som du ikke kan gj\u00f8re noe med. Du kan bare hindre at det gjentar seg ved \u00e5 benytte visdom og disiplin. \"T.D.JAKES\"\n\n \n\n \n## you make me smile award\n\n \n\n## Awarder jeg har f\u00e5tt ...\n\n \nDisse flotte awardene fikk jeg av\n\n## bilde\n\n \n\n## LIVET\n\n \nEn livstil er ingenting.Men den mannen eller kvinnen som lever det livet,de er noe.De kan fylle det lille tidsrommet med mening, s\u00e5 kvaliteten p\u00e5 det ikke kan m\u00e5les. \"sitat:Chaim Potok\"\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c86b1ccc-0c7d-4c13-b3b2-ec6952f9d2ca"} +{"url": "http://myhome-inspiration.blogspot.com/2011/01/inspirerende-tur.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:42Z", "text": "## fredag 28. januar 2011\n\n### Inspirerende tur...\n\nDa er vi hjemme etter en dagstur p\u00e5 messen i Lillestr\u00f8m, der vi har gjort innk\u00f8p for v\u00e5ren 2011. Endel av v\u00e5rvarene i boks, gjenst\u00e5r bare \u00e5 titte litt p\u00e5 nyheter fra et par av v\u00e5re danske leverand\u00f8rer, som jeg vet har noen nye godbiter for v\u00e5ren, skal vise mer etter hvert... \n \nHousedoctor har 10-\u00e5rsjubileum i \u00e5r, og det har v\u00e6rt kjekt \u00e5 f\u00f8lge dem 6 av disse \u00e5rene, der de hvert \u00e5r kommer med noe nytt og spennende:)) I \u00e5r falt jeg veldig for de r\u00f8de bokstavene, skikkelige fargeklatter i et elles dust milj\u00f8:) De er bestilt:)) \n \n \n \n\n(Inspirasjonsbilde l\u00e5nt fra Housedoctor sin side)\n\n \nOg noe som var veldig inspirerende p\u00e5 standen til Housedoctor var delikatessen til den dyktige franskmannen Nicolas Vahe som fristet med marmelader, pesto, oljer, sjokolade, og mye mer... \nVi tok inn dette i h\u00f8st, og det smaker utrolig godt, og i \u00e5r hadde han utvidet sortemanget med mange nye og fantastiske smaker, som skal bli s\u00e5 spennende \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass i butikken:)) Med disse produktene kan en lage utrolig mye godt, b\u00e5de til frukost, middag eller til dessert. Selv er jeg ingen god kokk, men har lyst til \u00e5 l\u00e6re mer om dette. Nicolas deler gjerne tips og oppskrifter. Disse finnes p\u00e5 hans hjemmeside, trykk p\u00e5 linken s\u00e5 kommer du dit:) \n \n\n\n\n(bilder fra butikken v\u00e5r i h\u00f8st) \n \n \n...og inspirasjonsbilde fra katalogen som snart kommer ut... \n \n \n \nI morgen er det tilbake p\u00e5 jobb, der det n\u00e5 er siste innspurt med m\u00f8belsalget. Har ogs\u00e5 noen interi\u00f8rprosjekter som jeg m\u00e5 kinne p\u00e5 for \u00e5 bli ferdig med, s\u00e5 vi f\u00e5r h\u00f8stet rabattene hos leverand\u00f8rene...dermed blir det en kreativ helg med tegning, og f\u00e5 gode ideer ned p\u00e5 papiret, og en inspirasjonstur til Lillestr\u00f8m var gjerne godt \u00e5 ha med seg:) \n \nOg til slutt en liten link som jeg helt har glemt ut, en link til reportasjen som Vi Bygger Nytt laget her hjemmefra i desember. Den er kanskje litt julete n\u00e5 i Januar, men her er litt bilder og tekst om oss og huset v\u00e5rt, som jeg ikke har vist her p\u00e5 bloggen f\u00f8r. Reportasjen er s 4 - 9 + minstejenta og katten p\u00e5 fremsiden. Selv om det ble endel forberedelser, med rydding, husvask, baking, pynting og litt endringer i m\u00f8bleringen, setter jeg stor pris p\u00e5 at vi ble spurt om \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 dette, veldig kjekt:)) \n \nTusen takk for alle fine hilsner jeg har f\u00e5tt her p\u00e5 bloggen\\!\\! Har desverre ikke rukket \u00e5 komme tilbake p\u00e5 bes\u00f8k som jeg \u00f8nsket, men jeg h\u00e5per det snart blir tid til en koselig bloggrunde..og det gleder jeg meg til:)) \n \nHa en riktig fin helg\\!\\!\\! \n \nKlem Anita\n\n Lagt inn av \n00:35 \n\n \n#### 9 kommentarer:\n\n1. \n \n Jannicke28. januar 2011 kl. 07:46\n \n \u00e5\u00e5\u00e5, smelt - for en flott reportasje\\! Du har bare det fineste huset ever, Anita\\!\\!\\! Kjekt du koste deg p\u00e5 innkj\u00f8psmesse, de nye produktene s\u00e5 spennende ut\\! \n Ha en riktig s\u00e5 fin helg\\! \n Ps : n\u00e5 har jeg meldt meg p\u00e5 zumba til f\u00f8rstkommende mandag, s\u00e5 da blir det endelig min tur \u00e5 pr\u00f8ve ;o) da gjenst\u00e5r det bare \u00e5 se om ogs\u00e5 jeg blir bitt av basillen :o) \n Klem J.\n \n2. \n \n mi-rachel28. januar 2011 kl. 12:49\n \n oj..for en repotasje. \n nydelig hus...og for en pen familie dere er\\!\n \n3. \n \n FlorasFrue28. januar 2011 kl. 14:18\n \n Du har et utrolig fint hus\\!\\! S\u00e5 vakkert og gjennomf\u00f8rt :) Nydelige bilder :0) \n K\n4. \n \n Hallingstad28. januar 2011 kl. 14:20\n \n Kjempefin artikkel og bilder\\!\\!\\! Fine r\u00f8d bokstaver fra House Doctor - kanskje en id\u00e9 til kj\u00f8kkenet mitt - jeg har jo en r\u00f8d lampe... God helg til deg, Anita\\! Klem; Heidi\n \n5. \n \n sologbolig28. januar 2011 kl. 17:25\n \n Spennende med nye varer. Og for en kjempeflott reportasje. \n Ha ei flott helg.\n \n6. \n \n Hilde - Feien og Fjong28. januar 2011 kl. 20:55\n \n AI AI AI - for et hus\\!\\! Veldig fin reportasje ogs\u00e5\\! Her legger jeg meg til som f\u00f8lger\\! Heldig som f\u00e5r bes\u00f8ke interi\u00f8rmessa. Ikke like fort gjort for meg som bor p\u00e5 vestlandet. Men n\u00e5 som jeg satser p\u00e5 interi\u00f8ryrket, m\u00e5 jeg nok bort neste \u00e5r tenker jeg\\! \n Ha en fin og kreativ helg\\!\n \n7. \n \n Hjemmekj\u00e6r28. januar 2011 kl. 22:05\n \n S\u00e5 fint at du husket \u00e5 nevne linken til denne flotte reportasjen om hjemmet deres, slik at vi andre kan f\u00e5 se og dr\u00f8mme litt\\!\\!:) \n S\u00e5nt f\u00e5r man ikke glemme vet du....;) \n \n For en flott familie, og hvilket arbeid dere har lagt ned i lensmannshuset\\! Det er slikt man aldri blir mett av \u00e5 se bilder p\u00e5\\!:) \n Jeg liker rett og slett bare alt\\!;D \n \n Gleder meg til \u00e5 snart ha meg en tur \u00e5 titte i butikker p\u00e5 nyheter som er kommet inn. Jeg bor jo s\u00e5nn \"midt i mellom\", og har litt kj\u00f8retid b\u00e5de \u00f8st og vest for \u00e5 komme til butikker med litt utvalg... Aller helst skulle man jo hatt en tur til \u00f8len m\u00f8bel..:) \n \n Ha en fin fin helg\\! \n Klem\n \n8. \n \n Stj\u00e4rnor & Champagne28. januar 2011 kl. 22:31\n \n Vad sp\u00e4nnande med reportage:) Du har ju s\u00e5\u00e5\u00e5 fint ever som Jannicke skrev. Kul med nya ink\u00f6p. Stor kram Anne\n \n9. \n \n Linda29. januar 2011 kl. 19:12\n \n \u00c5h vad FINA bilder\\!\\! Din blogg \u00e4r alltid lika inspirerande och vacker :) \n \n Ha en h\u00e4rlig L\u00f6rdag\\! \n \n Kram Linda\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1045ecc5-b5ab-48ba-8b08-e99077fc01d3"} +{"url": "http://tusenideer.no/laer-a-strikke-tyrkisk-opplegg/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00203.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:13:04Z", "text": "# L\u00e6r \u00e5 strikke \u2013 Tyrkisk opplegg\n\n09.11.2015\n\nMary-Ann Astrup\n\n## \n\n## **Med tyrkisk opplegg f\u00e5r du en lett og usynlig oppleggskant for bl.a. sokker, putetrekk og vesker. Disse videoene viser deg hvordan.**\n\n#### \n\n### **Slik gj\u00f8r du (se ogs\u00e5 videoene under):**\n\n1. Snurr garnet l\u00f8st rundt 2 pinner, hold i garnenden.\n2. Begynn med \u00e5 strikke maskene p\u00e5 \u00f8vre pinne, snu s\u00e5 arbeidet og strikk maskene p\u00e5 den andre pinnen.\n3. Fortsett \u00e5 strikke en pinne om gangen rundt og rundt\n4. Om det er en t\u00e5 p\u00e5 en sokk begynner du \u00e5 \u00f8ke p\u00e5 2. omgang, 1 maske i hver side p\u00e5 hver pinne, hver eller annenhver pinne til det er nok masker til bredden p\u00e5 foten.\n\n-----\n\n### **Se hvordan du strikker italiensk opplegg her:**\n\nItaliensk opplegg gir en pen og s\u00f8ml\u00f8s, ribbestrikket oppleggskant som er ekstremt elastisk, og ser ut som rette og vrange masker. Denne oppleggsmetoder fungerer fantastisk til f.eks. skjerf, halser og luer, men ogs\u00e5 til barnegensere. Se video som viser deg hvordan du gj\u00f8r det, trinn for trinn.\n\n\n\n#### **Har du sett Tusen ideers strikkekurs p\u00e5 YouTube?**\n\nEr du en relativ fersk strikker, eller trenger du kanskje bare litt oppfrisking av gamle kunster? Da kan du sjekke ut Tusen ideer strikkekurs p\u00e5 YouTube. For \u00e5 kunne n\u00e5 flest mulig har v\u00e5re videokurs norsk tale og engelsk tekst.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "467193ab-b3a4-480e-98f6-a1076704f727"} +{"url": "https://lunderiksen.wordpress.com/2013/03/26/barnehageseminar-med-dunderly/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00203.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:20:54Z", "text": "# Endre Lund Eriksen\n\n## Storyteller, writer\n\n# Barnehageseminar med Dunderly\n\n26/03/2013 / endrelunden\n\nForlaget GAN Aschehoug, som utgir Dunderly, inviterer barnehageansatte i Troms\u00f8 og omegn til seminar om tema- og prosjektarbeid tirsdag 23.april kl 17. Sammen med medskaper Endre Skandfer skal jeg fortelle om hvordan Dunderly ble til.\u00a0\n\nFra programmet:\n\n\u2022 M\u00f8t opphavsmennene Endre Lund Eriksen og Endre Skandfer, og h\u00f8r dem fortelle om hvordan Dunderly ble til\n\n\u2022 Bulder i barnehagen, fem spennende metodiske opplegg v/ Else Devold \nLag ditt eget monsterunivers, et metodisk opplegg \nhvor barna sammen planlegger, konstruerer og bygger barnehagens eget univers.\n\nElse Devold er f\u00f8rskolel\u00e6rer, l\u00e6rer, kursholder og forfatter\u00a0av blant annet boken Bulder i barnehagen.\n\nTid og sted: Scandic Hotell kl 17.30. Lett servering. Salg av Dunderlyprodukter.\n\nP\u00e5melding til Lisa Krokfoss Aldstedt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e672e34-b3f4-46b3-a169-dfbbf3c63bbb"} +{"url": "https://no.hotels.com/ho442008/oxygen-residence-warszawa-polen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00408.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:29:48Z", "text": "#### Ankomst/avreise\n\n - Innsjekkingstid kl. 14.00-kl. 22.00\n - Utsjekkingstidspunkt er kl. 12.00\n\nResepsjonen er \u00e5pen hver dag mellom kl. 07.00 og kl. 22.00 \nHvis du ankommer overnattingsstedet n\u00e5r resepsjonen er stengt, m\u00e5 du sjekke inn p\u00e5 f\u00f8lgende sted: Grzybowska 61B \nDu m\u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 forh\u00e5nd via kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen hvis du planlegger \u00e5 ankomme etter kl. 22.00. \nFlyplasstransport er tilgjengelig etter avtale. Kontakt hotellet p\u00e5 forh\u00e5nd for mer informasjon. \n\nDette hotellet vil legge inn en kredittkortreservasjon p\u00e5 100\u00a0PLN for bestillinger der oppholdet skal betales p\u00e5 stedet, i stedet for ved bestilling. Vennligst kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene som finnes i bekreftelsen du mottok etter bestilling for mer informasjon.\n\nDersom du \u00f8nsker et kj\u00e6ledyrvennlig rom, kan du kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\nDette hotellets grunnregel er \u00e5 avvise enkelte bookinger for gruppebegivenheter eller fester, inkludert utdrikningslag.\n\nGjester under 16 \u00e5r har ikke adgang til i sv\u00f8mmebassenget eller treningsstudioet.\n\nBegrenset parkeringsh\u00f8yde.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDepositum: 100.00 PLN per natt\n\n### Valgfrie tillegg\n\nTilgang til **fasilitetene** koster 65 PLN per person\n\n**Selvstendig parkering** koster 69 PLN per dag\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 70.00 PLN per natt\n\n**En kontinental frokost** tilbys mot et tillegg p\u00e5 (ca.) PLN 59 for voksne og PLN 59 for barn\n\n**Krybber/barnesenger** er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 20 PLN per natt\n\n**Kj\u00e6ledyr** tillates mot et tillegg p\u00e5 50 PLN per kj\u00e6ledyr per natt\n\n**Flyplasstransport** tilbys mot et tillegg p\u00e5 PLN depends per bil (tur-retur)\n\nTilgang til **wi-fi** er tilgjengelig p\u00e5 gjesterommene mot et tillegg p\u00e5 15 PLN per natt (prisene kan variere)\n\nTilgang til **wi-fi** er tilgjengelig p\u00e5 fellesomr\u00e5dene mot et tillegg p\u00e5 PLN 15 per 24 timer (prisene kan variere)\n\n## P\u00e5 hotellet\n\n### Vilk\u00e5r\n\nDette hotellet vil legge inn en kredittkortreservasjon p\u00e5 100\u00a0PLN for bestillinger der oppholdet skal betales p\u00e5 stedet, i stedet for ved bestilling. Vennligst kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene som finnes i bekreftelsen du mottok etter bestilling for mer informasjon.\n\nDersom du \u00f8nsker et kj\u00e6ledyrvennlig rom, kan du kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\nDette hotellets grunnregel er \u00e5 avvise enkelte bookinger for gruppebegivenheter eller fester, inkludert utdrikningslag.\n\nGjester under 16 \u00e5r har ikke adgang til i sv\u00f8mmebassenget eller treningsstudioet.\n\nBegrenset parkeringsh\u00f8yde.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDepositum: 100.00 PLN per natt\n\n### Valgfrie tillegg\n\nTilgang til **fasilitetene** koster 65 PLN per person\n\n**Selvstendig parkering** koster 69 PLN per dag\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 70.00 PLN per natt\n\n**En kontinental frokost** tilbys mot et tillegg p\u00e5 (ca.) PLN 59 for voksne og PLN 59 for barn\n\n**Krybber/barnesenger** er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 20 PLN per natt\n\n**Kj\u00e6ledyr** tillates mot et tillegg p\u00e5 50 PLN per kj\u00e6ledyr per natt\n\n**Flyplasstransport** tilbys mot et tillegg p\u00e5 PLN depends per bil (tur-retur)\n\nTilgang til **wi-fi** er tilgjengelig p\u00e5 gjesterommene mot et tillegg p\u00e5 15 PLN per natt (prisene kan variere)\n\nTilgang til **wi-fi** er tilgjengelig p\u00e5 fellesomr\u00e5dene mot et tillegg p\u00e5 PLN 15 per 24 timer (prisene kan variere)\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n## I n\u00e6rheten av Oxygen Residence i Warszawa\n\n### Landemerker\n\n - I Wola\n - Museum for Warzsawa-oppr\u00f8ret (0,5 km)\n - Det kongelige slott (2,7 km)\n - Grand Theatre (2,3 km)\n - Monument for Warzsawa-oppr\u00f8ret (2,5 km)\n\n### Transportmuligheter\n\n - Warszawa (WAW-Frederic Chopin) 17 min med bil\n - Modlin (WMI \u2013 Warszawa-Modlin Mazovia) 37 min med bil\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df16849d-410e-4baa-9790-10552bfa47b2"} +{"url": "https://bakerenogkokken.no/kjokkenmaskiner/skjaremaskiner/jupiter-skjaremaskin-retro-manuell-svart/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00523.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:21Z", "text": "# Jupiter Skj\u00e6remaskin Retro Manuell Svart\n\n## Jupiter Skj\u00e6remaskin Retro Manuell Svart\n\nKlassisk manuell skj\u00e6remaskin for kutting av f.eks. br\u00f8d, skinke, p\u00f8lse.\n\nPen retrodesign, laget av lakkert aluminium.\n\n\u00a0\nSugekoppf\u00f8tter gj\u00f8r at skj\u00e6remaskinen st\u00e5r st\u00f8dig p\u00e5 underlaget.\n\n\u00a0\nMulig \u00e5 justere skj\u00e6rebredden fra 1 mm - 20 mm\n\n\u00a0\nDiameter p\u00e5 skj\u00e6reklinge: 170 mm\n\n\u00a0\nM\u00e5l: 30 cm x 27 cm x 18,5 cm\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40bdcd26-602b-45a7-9f5b-90d52c4a8fb1"} +{"url": "http://hallagerbakken.no/forsikring/hvordan-avklarer-styret-hvem-som-skal-betale-prosedyre/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00463.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:25:11Z", "text": "# Hvordan avklarer styret hvem som skal betale (prosedyre)?\n\nDette er styrets prosedyre for \u00e5 avklare hvem som skal ta kostnadene ved uhell og skader.\n\n**1. Hvem har ansvaret for vedlikeholdet?** \nFor \u00e5 f\u00e5 klarlagt dette m\u00e5 vi aller f\u00f8rst f\u00e5 vite hva skaden best\u00e5r i, alts\u00e5 en mest mulig n\u00f8yaktig beskrivelse \u2013 og i tillegg en vurdering om \u00e5rsaksforhold fra noen fagkyndige. Deretter kan vi s\u00f8ke \u00e5 avklare hvem som har vedlikeholdsansvaret. Dette er lovregulert i Borettslagsloven og noe kan v\u00e6re beskrevet ytterligere i vedtektene v\u00e5re.\n\nVed \u00e5 avklare hvem som har vedlikeholdsansvaret er det i hovedsak avgjort hvem som skal ta kostnadene, eventuelt egenandelen, dersom dette er forsikret.\n\nNoen eksempler:\n\n - Det er andelseiers ansvar at slukene ikke er tette. Tette eller \u00f8delagte r\u00f8r inne i veggen er derimot borettslaget ansvarlig for.\n - Radiatorene inkl. termostaten (\u00abstille inn varmen\u00bb) er andelseieren ansvarlig for, mens dersom en lekkasje har skjedd i r\u00f8ret som f\u00f8rer ned i gulvet, er det borettslaget som har vedlikeholdsansvaret. \\[I 2016 valgte Hallagerbakken brl \u00e5 overta ansvaret for hele radiatoren.\\]\n - Dersom ytterd\u00f8ren/balkongd\u00f8ren er vanskelig \u00e5 f\u00e5 igjen eller \u00e5pnet, er det borettslaget som har vedlikeholdsansvaret.\n - Hvis det er lekkasje fra et fjernvarmer\u00f8r som for\u00e5rsaker vannskade, ligger vedlikeholdsansvaret hos borettslaget eller leverand\u00f8ren (Hafslund), uansett ikke hos andelseier.\n - Varmtvann kan bli borte i leiligheten p\u00e5 grunn av et overslag i et blandebatteri. En slik feil i blandebatteri ligger innenfor andelseierens ansvar.\n - Dersom noen personer som andelseieren har p\u00e5 bes\u00f8k, \u00f8delegger et vindu, har borettslaget vedlikeholdsansvaret for vinduet, men det er store muligheter for at det er andelseier som f\u00e5r regningen fra oss.\n\n*Hvem gj\u00f8r hva?*\n\n1. Begrens skaden\\! Andelseier er alltid ansvarlig for \u00e5 begrense skaden s\u00e5 langt det lar seg gj\u00f8re\\!\n2. Bruk fagkyndige: I standardavtalene vi har med r\u00f8rlegger, elektriker, skadedyr, har vi bedt om at det gis s\u00e6rlig gode beskrivelser ved \u00abdiagnose-oppdrag\u00bb og akuttoppdrag, med tanke p\u00e5 \u00e5 avklare ansvarsforhold etterp\u00e5. Det er den som bestiller en tjeneste, som er ansvarlig for \u00e5 gj\u00f8re opp regningen f.eks. fra r\u00f8rlegger/elektriker, men forsikringsselskapet refunderer n\u00f8dvendige kostnader til feils\u00f8king og akutthjelp n\u00e5r dette er forsikret.\n3. Avklar ansvarsforhold\\! Andelseier b\u00f8r etter beste evne beskrive forholdet mest mulig detaljert og sende foresp\u00f8rselen til \\ n\u00e5r man mener eller tror at dette dekkes av borettslaget og/eller forsikringen til borettslaget. Vi vil ofte sende dette videre til OBOS forsikring f\u00f8r vi avgj\u00f8r dette.\n\n**2. Dekker forsikringen dette?** \nSelv om andelseier har vedlikeholdsansvaret for det som har oppst\u00e5tt, b\u00f8r vi likevel avklare om skaden(e) er noe som kan dekkes av borettslagets forsikringer. Hallagerbakken borettslag har en \u00abhuseierforsikring med bygningskasko og fullverdi\u00bb. Denne bygningsforsikringen er den som ogs\u00e5 andelseierne normalt kommer i befatning med. Vi har ogs\u00e5 en styreansvarsforsikring og en rettshjelpsforsikring (dekker juridisk bistand og kostnader for sakkyndige ved rettstvister)\n\nEksempler p\u00e5 hva som *ikke* dekkes av forsikringer:\n\n - tette sluk \\[Bygningsforsikringen dekker i utgangspunktet tette sluk og avl\u00f8p. Hvis sluket bare er tett og m\u00e5 stakes opp, blir bel\u00f8pet ofte lavere enn egenandelen. Dermed blir dette en utgift som andelseier (som har vedlikeholdsansvaret) like gjerne kan ta direkte. Men hvis man f\u00e5r et tilbakeslag, kan det g\u00e5 hardt utover gulv, noe som dekkes av forsikringen.\\]\n - skade p\u00e5 v\u00e5trom som ikke er vanntett utf\u00f8rt (Dersom andelseier har mistanke om \u2013 eller vet \u2013 at v\u00e5trommet ikke er forsvarlig vedlikeholdt eller rehabilitert etter at borettslaget var ferdigstilt, m\u00e5 man selv forholde seg til det ved \u00e5 oppgradere v\u00e5trom til dagens standard og/eller sikre at bruken er forsvarlig f.eks. ved at dusjen er i et kabinett etc.)\n - skade som skyldes at vann/fukt trenger inn utenfra p\u00e5 grunn av f.eks. utett tak eller utilstrekkelig drenering (dette er borettslagets vedlikeholdsansvar)\n\nDersom et tett sluk medf\u00f8rer vannlekkasjer i leiligheten under, er dette dekket av forsikringen, mens egenandelen vil bli belastet den andelseieren som har det tette sluket.\n\n*Hvem gj\u00f8r hva?*\n\n1. Dersom vi har rimelig tro p\u00e5 saken, sender styret den over til forsikringsselskapet (via \\ eller telefon 02333) for en vurdering eller for \u00e5 opprette en sak.\n2. Dersom det haster \u00e5 f\u00e5 saken avklart utenfor kontortiden, s\u00e5 ringer styret eller andelseier direkte til vakttelefonen til IF, 02400.\n\n**3. Hvem tar regningen?** \nEgenandelen (kr 10 000,-: fra 21/3-2017) eller kostnadene for \u00abdiagnose\u00bb og reparasjon, vil normalt blir avklart ved \u00e5 sp\u00f8rre:\n\n - hvem har vedlikeholdsansvaret? Den som har vedlikeholdsansvaret, er i utgangspunktet ansvarlig for kostnadene, som da vil inkludere egenandelen, n\u00e5r forholdet dekkes av en forsikring.\n - er skaden oppst\u00e5tt p\u00e5 grunn av en bevisst handling og/eller uaktsomhet? Dersom noen har v\u00e6rt uaktsom eller skadet noe med vilje, er det naturligvis de(n) som m\u00e5 ta kostnadene for reparasjon etc. Her vil vi minne om at foreldre er ansvarlige for kostnader som barn under 18 \u00e5r har p\u00e5f\u00f8rt borettslaget ref. skadeserstatningsloven.\n\nNoen eksempler \u00e5 tenke over:\n\n - Det ikke \u00e5 lukke vanntilf\u00f8rselen til utekranen p\u00e5 korrekt m\u00e5te n\u00e5r det er fare for kuldegrader, er uaktsomt.\n - Det ikke \u00e5 vite hvor stoppekranene i boligen er \u2013 for slik \u00e5 kunne begrense skaden \u2013\u00a0 er uaktsomt.\n - Dersom egne barn tagger eller tegner p\u00e5 husveggen eller \u00f8delegger borettslagets eiendom, vil foreldrene f\u00e5 regningen med \u00e5 f\u00e5 dette fjernet p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te og/eller s\u00f8rge for reparasjon.\n\n*Hvem gj\u00f8r hva?*\n\n - Dersom det er en forsikringssak, h\u00e5ndterer OBOS forsikring v\u00e5r forsikringsavtale med det forsikringsselskapet vi til enhver tid har avtale med. De er ogs\u00e5 kontaktpunkt for styret og/eller andelseier.\n - Egendelen blir normalt fakturert borettslaget, som s\u00e5 igjen vil viderefakturere andelseier dersom vedkommende skal belastes for kostnadene.\n - Akutthjelp og f\u00f8rste \u00abdiagnosebistand\u00bb betales f\u00f8rst av den som bestiller tjenesten. Deretter blir den viderefakturert til den som skal ha den endelige fakturaen. Dersom andelseier har bestilt tjenesten og f.eks. borettslaget er ansvarlig for kostnaden, vil dette naturligvis bli refundert etterp\u00e5.\n\n**\u00abDiagnose-konsultasjonen\u00bb** \nDe firmaene som borettslaget har laget rammeavtale med etter april 2014, inneholder et punkt om at den f\u00f8rste \u00abdiagnose-konsultasjonen\u00bb kan faktureres borettslaget direkte. Denne skal inneholde en god nok beskrivelse til at vi kan avgj\u00f8re hvem som skal b\u00e6re kostnadene ved \u00e5 h\u00e5ndtere skaden. Dersom dette er ensidig andelseier, vil man ogs\u00e5 f\u00e5 etterfakturert denne f\u00f8rste fakturaen. Hensikten er at h\u00e5ndverkeren ikke skal v\u00e6re i tvil om at det blir betalt, og at b\u00e5de andelseier og borettslag f\u00e5r en fagvurdering som vi kan forholde oss til. Vi har en slik avtale om:\n\n - VVS-forhold: VVS Gruppen AS, vakt-tlf.: 909 14 284\n - elektriker:\u00a0 Oppeg\u00e5rd Elektriske AS, vakt-tlf.: 66 99 28 77\n - skadedyr:\u00a0 Skadedyrvakta AS, tlf. 95292175\u00a0 (alle oppdrag via styret)\n\ni tillegg til at vaktmester ofte vil ta f\u00f8rste vurdering, dersom det ikke er helt klart hvem som b\u00f8r foreta diagnosen \u2013 ved tilfeller som f.eks. sprukne r\u00f8r, mangel p\u00e5 str\u00f8m i noen rom selv om det ser riktig ut i sikringsskapet etc.\n\n*Sist oppdatert: Februar 2017*\n\n - ### Visste du at..?\n \n > Holmlia preges av at de fleste bor i borettslag og sameier. Det er rundt 35 bolig sammenslutninger med alt fra en h\u00e5ndfull boenheter til flere borettslag med 2-300 leiligheter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04db4773-7763-4e0d-ba6f-da54c30f55ae"} +{"url": "http://glasapplen.blogg.no/1291679375_hjerte_av_stein.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:20:00Z", "text": " \n\na good snapshot stops a moment from running away \u2665\n\n## Hjerte av stein..\n\n - 07.des.2010 kl.00:49 i Hverdag og andre stasiligheter\nI stad satt jeg og var en veldig flink jente som forberedte seg til mattetentamen jeg skal ha i morgen. Mens jeg satt der og ante fred og ingen fare, h\u0159rer jeg plutselig en skikkelig merkelig lyd fra trappa og gangen ned til kjelleren. Kroppen hoppa til, f\u0159r jeg spisset \u0159rene for \u013a lytte en ekstra gang. \u0158rene ville ikke h\u0159re hva lyden var, s\u013a jeg m\u013atte rope p\u013a mamma og pappa og spurte om de visste hva lyden var. \"Det er sikkert fuglen som var der her om dagen\", svarte mamma mens hun fortsatte \u013a lese avisa si. Jeg f\u013ar alltid s\u013a stor empati for stakkarslige fugler, s\u013a jeg pr\u0159vde \u013a sp\u0159rre om hvorfor vi ikke kunne hjelpe den ut. \"Har du tenkt til \u013a ta den i vingen og f\u0159lge den ut da, eller?\" kom det plutselig fra en meget hes pappastemme.\n\nEtter et par filmer i hodet om hvordan det \u00a0hadde g\u013att om jeg hadde pr\u0159vd \u013a f\u0159lge ut fuglen, sukket jeg og gav opp. \"Pappa, har du et hjerte av stein.\" sa jeg plutselig uten \u013a *egentlig* mene det. Mamma ropte noe om at han i hvert fall ikke hadde det fordi han gjorde det og det og det og det. Jeg nikket, og rettet litt p\u013a meg selv. \"Okay, da hjerte av stein for fugleempati i hvert fall\\!\" Det var tydeligvis ogs\u013a feil, for mamma fortalte at det var jo pappa som mata fuglene med b\u013ade br\u0159d og s\u013ann henge-ting-fra-taket-med-masse-fuglemat-i-som-fuglene-alltid-samler-seg-rundt. Det var jo riktig, s\u013a jeg m\u013atte rette meg opp en gang til. \"OKAY da\\! Hjerte av stein for fugler som er innesperra\\!\\!\" S\u013a h\u0159rte jeg en liten latter og en mamma-stemme som minnet meg p\u013a at pappa hjalp alle de stakkars fugleungene som hadde falt ut av redet sitt i sommer og hadde satt seg fast i et lite hul rom i taket. Nok en gang m\u013atte jeg rette p\u013a meg selv og endelig kunne ikke mamma si noe. \"JAVEL DA\\! Men et hjerte av stein for-fugler-som-er-innsperra-i-kjellern, har han i hvert fall\\!\". Da lo ho.\n\n*Bilde // l\u013ant herifra*\n\n**Q; Har du hatt en fugl inni huset ditt?**\n\n \n### 4 kommentarer\n\n#### Tina\n\n07.des.2010 kl.00:59\n\nOi.. Hehe sorry m\u013atte bare le litt av at moren din nekta for alt du sa\\! Haha :) \nPS: fin blogg\\! :D\n\n\n\n#### julie\n\n07.des.2010 kl.11:33\n\nhahaah\n\n\n\n#### eele\n\n07.des.2010 kl.20:19\n\nHahaha :)\n\n\n\n#### Mikaela\n\n09.des.2010 kl.20:42\n\nJeg hadde spurt mamma med en gang, jeg. Pappa er s\u013a slem mot fugler (han kj\u0159rer p\u013a dem, uhell, men liiiikeeeveel\\!)\n\n# Juliane Sofie\n\n \n# Favorittbloggere\n\nElise,Frida,Hege,Ida-Marie,Isabella,Kristin ,Madelene,Maja,Maja Ved\u013a,Mathilde,Maud,Pia,supermarie,Synne,\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2138b5c1-2bf8-41fc-b3a0-7a5802a36f40"} +{"url": "https://violentdream.wordpress.com/2007/01/04/det-er-ikke-gull-alt-som-glimrer-om-bodyshop/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:20:22Z", "text": "# Det er ikke gull alt som glimrer: Om\u00a0BodyShop\n\ntorsdag 4 januar 07 in En naturlig hverdag\n\nMin utrettelige jakt p\u00e5 giftfrie kosmetikkprodukter fortsetter, og denne gangen vil jeg fortelle dere litt om BodyShop. Jeg trodde de var milj\u00f8vennlige og bevisste p\u00e5 sine valg. Jeg trodde jeg kunne kj\u00f8pe produkter der og stole p\u00e5 at jeg ikke smurte meg inn med giftige, menneskeskapte kjemikalier.\n\nDe har intet mindre enn skuffet meg.\n\nDet har seg nemlig slik at jeg mailet dem i begynnelsen av desember for \u00e5 finne ut om de hadde parabener og ftalater i produktene sine. To dager senere tikket det omsider inn en mail: De beklaget sent svar, men var n\u00f8dt til \u00e5 unders\u00f8ke med England f\u00f8r de kunne svare meg med 100% sikkerhet.\n\nDette er n\u00e5 en m\u00e5ned siden. Jeg har fortsatt ikke f\u00e5tt svar. S\u00e5 jeg gjorde noen unders\u00f8kelser i egen regi.\n\n\n\n\u00a0\nP\u00e5 badet st\u00e5r nemlig en ansiktsmaske jeg kj\u00f8pte i h\u00f8st, med ingrediensliste og det hele. Blue Corn mask. Jeg f\u00f8lte meg flink da jeg kj\u00f8pte den. S\u00e5 feil kan man ta.\n\nFor hva skuer mine \u00f8yne blodskutte? Her finnes nemlig b\u00e5de alcohol denat. (som ofte er skjulte ftalater), methylparaben og propylparaben. Dette produktet inneholder dermed tre av de tingene jeg pr\u00f8ver \u00e5 unng\u00e5 i sin helhet.\n\nDa jeg begynner \u00e5 lese om dette p\u00e5 internet, oppdager jeg enda en ting: BodyShop sin parfyme \u00abWhite Musk\u00bb figurerer h\u00f8yt oppe p\u00e5 Greenpeace sin \u00abEau de toxines\u00bb \u2013 en liste over parfymer tilsatt milj\u00f8skadelige kjemikalier som ftalater og syntetisk musk.\n\nHvor vanskelig er det for norske BodyShop \u00e5 svare p\u00e5 et enkelt sp\u00f8rsm\u00e5l? Kan de ikke lese p\u00e5 sine egne ingredienslister og svare et \u00e6rlig \u00abja\u00bb p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om produktene inneholder parabener eller ftalater, n\u00e5r det allikevel er \u00e5penbart at de gj\u00f8r det?\n\nHva er det de fors\u00f8ker \u00e5 dysse ned?\n\nLa oss h\u00e5pe at de er i ferd med \u00e5 fase ut de milj\u00f8skadelige stoffene og at vi snart kan se p\u00e5 en fin ingrediensliste.\n\nInntil da: Goodbye, BodyShop.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1020c71f-e090-4482-b774-6def96724f3d"} +{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/baby/etter-fodselen/fodselspermisjon-og-foreldrepenger-2384745", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:34:21Z", "text": "# Dette har du krav p\u00e5\n\n### Sjekk hvilke rettigheter og muligheter dere har n\u00e5r dere f\u00e5r baby.\n\n\n\n Lizbeth Iren S\u00e6ther Osnes \n\nPublisert 25.5.16 Oppdatert 7.6.16 \n\n## 80 eller 100 prosent?\n\n - N\u00e5r du s\u00f8ker om foreldrepenger, m\u00e5 du/dere velge mellom en dekningsgrad p\u00e5 enten 100 prosent eller 80 prosent av foreldrepengegrunnlaget.\n - Den totale utbetalingen av foreldrepengene blir h\u00f8yere ved \u00e5 velge 100 prosent dekningsgrad. Noen velger \u00e5 ta ut foreldrepenger med 100 prosent dekningsgrad og deretter ul\u00f8nnet permisjon. Hvis du tar ul\u00f8nnet permisjon i mer enn 14 dager, kan det p\u00e5virke retten din til blant annet sykepenger og pleiepenger.\n - Ved flerbarnsf\u00f8dsler eller adopsjon av flere barn samtidig, blir st\u00f8nadsperioden utvidet med\u00a05 uker for hvert barn mer enn ett hvis du har valgt 100 prosent dekningsgrad. Hvis du har valgt 80 prosent dekningsgrad, blir utvidelsen\u00a07 uker.\n\n*Kilde: Nav.no*\n\nAlle arbeidstakere har rett p\u00e5 foreldrepermisjon, enten du er fast ansatt, vikar eller har et kortere engasjement.\n\nDu m\u00e5 varsle arbeidsgiver om permisjonen snarest mulig, og senest tre m\u00e5neder f\u00f8r permisjonen begynner.\n\nN\u00e5r du s\u00f8ker om foreldrepenger, m\u00e5 du legge ved en bekreftelse p\u00e5 termin. Denne m\u00e5 v\u00e6re skrevet ut av lege eller jordmor etter at du har passert 26. svangerskapsuke. Du b\u00f8r s\u00f8ke om foreldrepenger senest fire til seks uker f\u00f8r termin, alts\u00e5 senest i uke 33.\n\nP\u00e5 NAV Foreldrepenger sine Facebooksider svarer erfarne foreldrepengeveiledere deg p\u00e5 dine sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til svangerskap, f\u00f8dsel og adopsjon.\n\n### Dine permisjonsrettigheter\n\n\\- Foreldrepermisjon er en rettighet for alle arbeidstakere, men arbeidstaker plikter \u00e5 varsle arbeidsgiver. Varslingen b\u00f8r v\u00e6re skriftlig, men det foreligger ikke et krav til at det skal skje skriftlig etter loven, sier jurist ved fagforeningen Krifa, Marita H\u00f8yheim Storvoll.\n\nFedre eller medm\u00f8dre har i henhold til arbeidsmilj\u00f8loven rett til 14 dager fri i forbindelse med f\u00f8dsel, men arbeidsgiveren bestemmer om far f\u00e5r l\u00f8nn disse to ukene.\n\nHver av foreldrene har rett til \u00e5 utvide permisjonen utover foreldrepengeperioden med inntil ett \u00e5r ved hver f\u00f8dsel, og blir da permisjon uten l\u00f8nn. Er en alene som omsorgsperson for barnet, har en rett til to \u00e5rs permisjon. Ogs\u00e5 her gjelder regelen om at arbeidsgiveren skal varsles tre m\u00e5neder i forkant.\n\n### Ikke alle har rett p\u00e5 foreldrepenger\n\nForeldrepenger skal sikre deg inntekt mens du er hjemme i permisjon med barnet.\n\nMen visse krav m\u00e5 oppfylles f\u00f8r du har rett p\u00e5 penger.\n\n**Du f\u00e5r foreldrepenger dersom du har v\u00e6rt yrkesaktiv og hatt pensjonsgivende inntekt i minst\u00a06 av de\u00a010 siste m\u00e5nedene f\u00f8r st\u00f8nadsperioden begynner**, if\u00f8lge Navs nettsider.\n\nDette er NAV strenge p\u00e5. Mangler du for eksempel bare et par uker p\u00e5 \u00e5 ha 6 m\u00e5neder med inntekt, for eksempel fordi du har hatt ul\u00f8nnet permisjon de f\u00f8rste m\u00e5nedene av graviditeten, har du ikke opparbeidet deg rett til foreldrepenger.\n\nLikestilt med arbeid er perioder du har mottatt:\n\n - Sykepenger\n - Foreldrepenger\n - Svangerskapspenger\n - Omsorgspenger ved sykdom hos barnet eller den som passer barnet\n - Pleie- og oppl\u00e6ringspenger\n - Dagpenger under arbeidsl\u00f8shet\n - Arbeidsavklaringspenger\n\nOgs\u00e5 andre forhold kan likestilles med yrkesaktivitet. Dette kan v\u00e6re:\n\n - L\u00f8nn fra arbeidsgiver under videre- eller etterutdanning\n - Ventel\u00f8nn\n - Avtjening av milit\u00e6r- eller siviltjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste\n - Etterl\u00f8nn fra arbeidsgiver\n\n### Beregning av foreldrepenger\n\nForeldrepenger beregnes av inntekten din og opp til seks ganger folketrygdens grunnbel\u00f8p (6G) som fra 1. mai 2015 (senest oppdatert) tilsvarer 540 408 kroner. Har du h\u00f8yere l\u00f8nn enn dette, vil du ikke motta mellomlegget med mindre arbeidsgiveren velger \u00e5 betale det.\n\nHovedregelen er at foreldrepengene blir beregnet utfra den inntekten du har n\u00e5r permisjonen starter. NAV trenger derfor ikke inntektsopplysninger fra tidligere arbeidsforhold.\n\n\\- N\u00e5r mor mottar foreldrepenger, er beregningen gjort p\u00e5 bakgrunn av hennes inntekt. N\u00e5r far skal ha foreldrepenger/fedrekvote, er beregningen gjort p\u00e5 bakgrunn av hans inntekt, forteller Eliane Innv\u00e6r Svendsen, Fagkoordinator for Foreldrepenger ved NAV kontaktsenter Hordaland.\n\nForeldrepengene er skattbar inntekt. P\u00e5 NAV sine sider har de en kalkulator hvor du kan beregne dine foreldrepenger.\n\n### Engangsst\u00f8nad\n\nDersom en eller begge foreldrene ikke har opparbeidet seg rett til foreldrepenger, for eksempel dersom dere har studert uten \u00e5 jobbe ved siden av, kan dere s\u00f8ke om engangsst\u00f8nad.\n\nSt\u00f8naden er en skattefri engangssum p\u00e5 kroner 46 000 (i 2016).\n\n\\- Dere kan unders\u00f8ke med L\u00e5nekassen om dere kan ha rett p\u00e5 st\u00f8tte derfra, forteller Svendsen.\n\n## Feriepenger\n\n**Du kan ha rett p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 utbetalt feriepenger av foreldrepengene fra NAV hvis:**\n\n1\\. Du hadde foreldrepenger direkte utbetalt fra NAV (ikke arbeidsgiver).\n\n2\\. Du (ikke den andre av foreldrene) tok de f\u00f8rste 12 ukene (100 % dekningsgrad) eller 15 ukene (80 % dekningsgrad) av foreldrepengene.\n\n3\\. Du var arbeidstaker i forkant av permisjonen (var ikke arbeidsledig eller selvstendig n\u00e6ringsdrivende osv).\n\nHvis du fyller disse 3 kriteriene vil du f\u00e5r feriepenger basert p\u00e5 10.2% av foreldrepengene de f\u00f8rste 12/15 ukene av permisjonen. Disse vil du f\u00e5 utbetalt i m\u00e5nedskiftet mai/juni \u00e5ret etter du tok ut disse 12/15 ukene.\n\n**Hvis arbeidsgiver har f\u00e5tt refundert foreldrepengene fra NAV, er det arbeidsgiver som vil f\u00e5 utbetalt feriepengene.** \n**Du m\u00e5 da sjekke hvilke avtaler om feriepenger som gjelder p\u00e5 din arbeidsplass.**\n\n*Kilde: NAV Foreldrepenger*\n\nN\u00e5r mor mottar engangsst\u00f8nad, har ikke far rett til fedrekvote. Han kan ha rett til foreldrepenger etter s\u00e6rskilte regler.\n\n\\- Her er det viktig at far tidlig gj\u00f8r seg kjent med sine rettigheter, slik at foreldrene kan planlegge ut fra deres muligheter, sier Svendsen.\n\n### 80 eller 100 prosent l\u00f8nn\n\nForeldrepengeperioden er tredelt:\u00a0M\u00f8drekvote, fedrekvote (ogs\u00e5 kalt pappaperm) og fellesperiode, og p\u00e5 henholdsvis 49 eller 59 uker, avhengig av hvilken dekningsgrad dere velger.\n\nDere velger enten 80 eller 100 prosent dekningsgrad i s\u00f8knaden dere sender til NAV.\n\nV\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at den dekningsgraden mor velger, ogs\u00e5 vil gjelde for far n\u00e5r han skal ta ut sin del av permisjonen. Skal mor ha 80 prosent l\u00f8nn, f\u00e5r far det samme. Dette m\u00e5 dere derfor bli enige om f\u00f8r mor s\u00f8ker om foreldrepenger hos NAV. Dekningsgraden kan nemlig ikke forandres underveis i permisjonen.\n\n**Fordelen med 80 prosent dekningsgrad, er at dere f\u00e5r 59 uker med permisjon til sammen, mot 49 uker om dere velger 100 prosent l\u00f8nn.**\n\nUlempen er at selv om 80 prosent automatisk gir dere ti uker lengre permisjon, vil dere tape penger p\u00e5 det. Enkelt forklart handler det om at fedrekvoten alltid er et bestemt antall uker. Far f\u00e5r ikke noe lengre fedrekvote om dere velger 80 prosent, bare lavere l\u00f8nn.\n\n**Er dere flinke til \u00e5 spare, vil det med andre ord l\u00f8nne seg \u00f8konomisk \u00e5 velge 100 prosent l\u00f8nn og heller ta ul\u00f8nnet permisjon de resterende ukene.**\n\nForeldrepenger ved adopsjon starter n\u00e5r du overtar omsorgen for barnet. Den samlede foreldrepengeperioden for adopsjon er dermed p\u00e5 46 uker med 100 prosent dekningsgrad, og 56 uker ved 80 prosent dekningsgrad.\n\n### Fedrekvote\n\nFedrekvoten (pappapermen) kan tas n\u00e5r som helst i st\u00f8nadsperioden, bortsett fra ukene f\u00f8r termin og de f\u00f8rste seks ukene etter f\u00f8dsel.\n\nFar har bare rett til fedrekvote hvis mor har opparbeidet seg rett til foreldrepenger.\n\nHvis mor ikke har opparbeidet seg rettigheter, kan\u00a0far ha en selvstendig rett til foreldrepenger.\n\nVelger far \u00e5 ikke ta ut fedrekvoten, mister dere disse ukene med mindre far er for syk til \u00e5 ta seg av barnet.\n\nMedmorskap er likestilt med farskap.\n\n\\- Det vil si at regler som gjelder for en far, gjelder p\u00e5 samme m\u00e5te for en medmor. Likekj\u00f8nnede par som adopterer barn har samme rettigheter som heterofile par, forteller Eliane Innv\u00e6r Svendsen i NAV.\n\n### M\u00f8drekvote\u00a0\n\nTilsvarende har mor ogs\u00e5 f\u00e5tt 10 uker som er forbeholdt henne (gjelder barn f\u00f8dt etter 1. juli 2014). Siden de seks f\u00f8rste ukene etter f\u00f8dsel er forbeholdt mor, har hun da fire uker som kan tas n\u00e5r som helst i l\u00f8pet av permisjonstiden.\n\nTre av ukene (15 virkedager) i foreldrepengeperioden m\u00e5 tas av mor rett f\u00f8r termindato. Disse ukene kan ikke benyttes etter at barnet er f\u00f8dt.\u00a0Hvis f\u00f8dselen skjer for eksempel \u00e9n uke f\u00f8r termindato, f\u00e5r du alts\u00e5 ikke denne uken tilbake senere i foreldrepengeperioden.\n\nHvis barnet blir f\u00f8dt *etter* termindato, vil dagene fra termindato og fram til f\u00f8dselen trekkes fra fellesperioden.\n\n**Det viktige\u00a0\u00e5 merke seg her, er at de tre ukene\u00a0f\u00f8r\u00a0termin ikke teller som en del av m\u00f8drekvoten, men tas av fellesperioden.\u00a0**\n\nM\u00f8drekvoten starter f\u00f8rst ved barnets f\u00f8dsel, hvilket betyr at om mor f\u00f8der p\u00e5 termin vil hun f\u00e5 3 uker + 10 uker som er forbeholdt henne.\n\nMor kan starte uttaket av foreldrepenger opptil 12 uker f\u00f8r termin, i s\u00e5 fall trekkes alt over 3 uker av fellesperioden.\n\nVed flerbarnsf\u00f8dsler eller adopsjon av flere barn samtidig, blir st\u00f8nadsperioden utvidet med\u00a0fem uker for hvert barn mer enn ett hvis du har valgt 100 prosent dekningsgrad. Hvis du har valgt 80 prosent dekningsgrad, blir utvidelsen\u00a0sju uker. Disse ukene kan tas av far samtidig med mor, n\u00e5r som helst i l\u00f8pet av st\u00f8nadsperioden.\n\n\\- Far kan for eksempel v\u00e6re hjemme med sammen med mor i 5 uker etter f\u00f8dselen. Han kan velge om de ukene han tar samtidig som mor brukes av disse \u00abtvillingukene\u00bb eller om han forbruker av fedrekvoten sin. Alternativt kan mor bruke disse ekstraukene til \u00e5 forlenge sin permisjon, sier Svendsen.\n\n### Fellesperiode\n\nHvis man velger modellen med 100 prosent l\u00f8nn, har hver familie en\u00a0\u00abfellesperiode\u00bb p\u00e5 26 uker. Med 80 prosent l\u00f8nn blir fellesperioden 36 uker.\u00a0Disse kan fordeles fritt mellom mor og far.\n\nHvis dere \u00f8nsker \u00e5 ta ut foreldrepenger *samtidig*, finnes det enkelte begrensninger:\n\nDere kan maksimalt ta ut 150 prosent foreldrepenger samtidig ved \u00e5 kombinere 100 prosent m\u00f8dre- eller fedrekvote med inntil 50 prosent fellesperiode.\n\nN\u00e5r du tar ut 100 prosent av kvoten din, kan den andre forelderen i tillegg ta ut graderte foreldrepenger av fellesperioden med inntil 50 prosent.\n\nHvis far for eksempel tar ut 100 prosent fedrekvote og mor \u00f8nsker 50 prosent\u00a0foreldrepenger av fellesperioden samtidig, m\u00e5 mor v\u00e6re minimum 50 prosent i jobb. Hvis hun er 20 prosent hjemme med foreldrepenger, m\u00e5 hun v\u00e6re 80 prosent i jobb, opplyser NAV.\n\nInne p\u00e5 NAVs nettsider kan du lese mer om reglene rundt foreldrepenger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "386169e7-7c8a-467e-b353-ef9fabb06368"} +{"url": "http://docplayer.me/4445138-Studieplan-for-videreutdanning-i-sykepleie-til-pasienter-med-nyresykdom.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:11:23Z", "text": "\n3 3 1.0 Innledning Hensikten med Videreutdanning i sykepleie til pasienter med nyresykdom, er \u00e5 dekke landets behov for h\u00f8yt kvalifiserte nyresykepleiere. Utdanningen vil v\u00e6re et viktig bidrag for \u00e5 sikre pasientene som er rammet av nyresykdom den beste sykepleie og bist\u00e5 deres p\u00e5r\u00f8rende, i eller utenfor institusjon. Antall pasienter med nyresvikt er stigende. Behandlingsformene for disse pasientene blir tilsvarende stadig mer komplekse. Her i landet er det realistisk \u00e5 regne med en \u00e5rlig \u00f8kning p\u00e5 10 % av pasienter med behov for dialyse eller transplantasjon. I Sverige og Danmark er \u00f8kningen av denne pasientgruppen st\u00f8rre. I f\u00f8lge Norsk Nyremedisinsk Forening, regner man med at vi i fremtiden vil f\u00e5 et registrert behov i Norge som tilsvarer det n\u00e5v\u00e6rende behovet i Sverige. Medisinske grenser er etter hvert blitt flyttet. Begrensningene er blitt f\u00e6rre, og de har f\u00e5tt en annen karakter. Alderskriteriene er forlatt. Livslang dialyse er n\u00e5 akseptert som behandling av pasienter som er uaktuelle for transplantasjon. Dette som en f\u00f8lge av bedre behandlingsmuligheter, befolkningens bevisstgj\u00f8ring, forventninger og rettigheter. Antall pasienter med behov for livslang dialyse forventes \u00e5 \u00f8ke i \u00e5rene som kommer. Antall pasienter som er nyretransplanterte \u00f8ker ogs\u00e5. Transplantater har en gjennomsnittlig levetid p\u00e5 10 \u00e5r og denne pasientgruppen vil p\u00e5 ny trenge dialysebehandling eller transplantasjon. Alt dette har bidratt til \u00f8kt behandlingsbehov (Norsk Nyremedisinsk Forening, 2001). Samtidig som antall pasienter med nyresykdom \u00f8ker, skjer det en rask utvikling innen medisinsk teknologi og behandlingsmetoder innen det nyremedisinske omr\u00e5det. Flere eldre behandles, tilstanden er mer kompleks og de har ofte andre sykdommer i tillegg. Utviklingen har medf\u00f8rt at stadig flere og yngre barn, f\u00e5r tilbud om behandling for kronisk nyresvikt. Sykepleiere m\u00f8ter daglig pasienter og p\u00e5r\u00f8rende som har et stort informasjonsbehov og som i h\u00f8y grad \u00f8nsker medinnflytelse i forhold til sykepleie og behandling. Pasientene stiller krav til at sykepleie og behandling skal v\u00e6re p\u00e5 et internasjonalt niv\u00e5, faglig og kvalitetsmessig. Dette skjer samtidig med \u00f8kte krav om effektivitet, kreativitet, fleksibilitet og kostnadsbevissthet. Sykepleie til pasienter med nyresykdom i et h\u00f8yteknologisk behandlingsmilj\u00f8 er komplisert og utfordrende, og det stilles spesielle krav til den enkelte sykepleiers kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Sykepleiere som arbeider med pasienter med kronisk nyresvikt vil i fremtiden f\u00e5 flere funksjoner utenfor sykehusene, for eksempel i hjemmebehandling av pasientene. Dette vil stille enda h\u00f8yere krav til den enkelte sykepleiers kvalifikasjoner, selvstendighet og kompetanse. Det ligger derfor en stor utfordring i \u00e5 utdanne kvalifiserte sykepleiere i tr\u00e5d med pasientbehovene og \u00e5 bidra til at n\u00f8dvendig kompetanse er tilgjengelig der pasientene behandles (European Core Corriculum for a Post-Basic Course in Nephrology Nursing, 1997).\n\n4 4 1.1 Bakgrunn for studiet Norsk Sykepleierforbund st\u00f8tter at det skal utvikles nye etter- og videreutdanninger i tr\u00e5d med helsetjenestens behov for kompetanse. Arbeidsgiver b\u00f8r tilby de ansatte kompetanseutvikling i tr\u00e5d med pasientens behov. Sykepleierutdanningen er en generalistutdanning som skal gi handlingsberedskap og handlingskompetanse p\u00e5 en lang rekke omr\u00e5der. En videreutdanning kvalifiserer til spesialiserte yrkesfunksjoner innen sykepleietjenesten (Innhold og kvalitet i sykepleierutdanningen, NSF, 2001). Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for nyresykepleiere har p\u00e5 bakgrunn av behovet for \u00f8kt kompetanse \u00f8nsket \u00e5 starte en Videreutdanning i sykepleie til pasienter med nyresykdom. Faggruppen hadde over en 10 \u00e5rs periode arbeidet for \u00e5 f\u00e5 i gang en slik videreutdanning. P\u00e5 faggruppens \u00e5rsm\u00f8te i november 2001 ble det opprettet en utdanningskomit\u00e9. Komiteen fikk i oppgave \u00e5 utrede om det var behov og interesse for en slik utdanning. Deretter skulle komiteen eventuelt starte opp et samarbeid med en h\u00f8yskole. Utdanningskomiteen hadde sitt f\u00f8rste m\u00f8te i februar Komiteen gjorde en behovsunders\u00f8kelse hvor 100 sykepleiere som arbeider med nyrepasienter i klinikken ble bedt om \u00e5 svare p\u00e5 et sp\u00f8rreskjema. Svarprosenten var 96 %. Av disse var det 87 % som \u00f8nsket en videreutdanning og som kunne tenke seg \u00e5 s\u00f8ke om opptak. Det ble senere gjort en behovsunders\u00f8kelse blant 59 ledere som arbeider innen fagfeltet. Av 34 lederne som svarte, mente samtlige at det er behov for sykepleiere med spesiell kompetanse i nyresykepleie ved deres avdeling. Utdanningskomiteen hadde kontakt med ulike h\u00f8yskoler og valgte ut fra en helhetsvurdering \u00e5 inng\u00e5 samarbeid med H\u00f8yskolen Diakonova om utarbeidelse av studieplan og etablering av Videreutdanning i sykepleie til pasienter med nyresykdom. Samarbeidet ble innledet i mai Internasjonalt finnes det en europeisk fagorganisasjon kalt European Dialysis and Nurses Transplant (EDTNA) og European Renal Care Association (ERCA). Denne fagorganisasjonen ble dannet i 1972, og best\u00e5r blant annet av sykepleiere fra ulike europeiske land. Sykepleierne er spesialister innen omr\u00e5det nyresykepleie og utdanning. Deres m\u00e5l er \u00e5 etablere og utvikle et kvalitetsikringsprogram for nyresykepleie og allierte yrker innen nyresykepleie. EDTNA/ERCA har forpliktet seg til \u00e5 lage retningslinjer for utdanning, \u00e5 \u00f8ke kompetansen for medlemmene, og \u00e5 sikre et ensartet kvalitetsniv\u00e5 i Europa gjennom spesialistutdannelse. P\u00e5 denne m\u00e5ten sikres det en europeisk standard med lik kvalitet p\u00e5 en Videreutdanning i sykepleie til pasienter med nyresykdom. Videreutdanning i sykepleie til pasienter med nyresykdom ved H\u00f8yskolen Diakonova bygger p\u00e5 European Core Curriculum for a Post-Basic Course in Nephrology Nursing (Kuntzle, W; Thomas, N, 1997) og fagplaner for Videreutdanning i kreftsykepleie og helses\u00f8sterutdanning ved H\u00f8yskolen Diakonova. Fagplanene er i samsvar med henholdsvis Rammeplan og forskrift - videreutdanning i kreftsykepleie, fastsatt av Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet, november 1999 og rammeplan og forskrift for helses\u00f8sterutdanning, fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 12. mars Studieplanen for Videreutdanning i sykepleie til pasienter med nyresykdom ble godkjent i H\u00f8yskoler\u00e5d og i H\u00f8yskolestyret\n\n5 5 Studieplanen ble videre godkjent i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, NOKUT, Godkjenningen ble gitt med hjemmel i Utdannings- og forskningsdepartementets forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og h\u00f8gskoler, samt lov om private h\u00f8gskoler kap. 3 9, og NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk h\u00f8gre utdanning 3.1. EDTNA/ERCA har formulert sin filosofi i f\u00f8lgende punkter: 1. Alle pasienter er individer som har rett til \u00e5 leve sitt liv optimalt, og til \u00e5 bli informert om mulige valg av behandling. 2. Nyresykepleieren har som m\u00e5l \u00e5 respektere verdigheten til pasienten i alle faser av helse og sykdom. 3. Alle pasienter med nyresvikt har rett til \u00e5 bli behandlet av kvalifiserte sykepleiere, spesialister innen nyresykepleie. M\u00e5let for behandlingen er at pasienten skal f\u00e5 tilbake og/eller beholde livskvaliteten sin. 4. Det vil bli utviklet samarbeid mellom pasienten, p\u00e5r\u00f8rende og nyresykepleieren for \u00e5 stimulere pasientens uavhengighet, egenpleie og rehabilitering. 5. Helseutdanning er en integrert del av nyresykepleierens rolle, med fokus p\u00e5 forebygging, utdanning og st\u00f8tte. 6. Undervisningsmulighetene gir nyresykepleieren et kunnskapsniv\u00e5 som gir dem mulighet til \u00e5 planlegge, implementere og evaluere individuell behandling. 7. Forskning innen sykepleie er viktig for \u00e5 oppdatere og evaluere klinisk kunnskap og evne. Forskningsprosessen er et virkemiddel for \u00e5 forbedre og gjennomg\u00e5 nyresykepleiefaget. 8. Spesialistutdanning gir sykepleieren mulighet til \u00e5 oppfylle sin profesjonelle rolle. Alle nyresykepleiere burde ha rett og plikt til \u00e5 videreutdanne seg. 9. Nyresykepleieren er profesjonell og er ansvarlig for egne gjerninger. 10. Nyresykepleieren er sammen med andre innen samme fagomr\u00e5de en del av et lag, og sykepleierens rolle i dette laget er \u00e5 v\u00e6re pasientens advokat. 1.2 Opptakskrav og m\u00e5lgruppe for studiet Det kreves autorisasjon som sykepleier og minst to \u00e5rs relevant yrkespraksis etter autorisasjonen for \u00e5 bli opptatt i studiet. Det er \u00f8nskelig at s\u00f8keren i sin kliniske praksis har arbeidet med pasienter med nyresykdom. Studiet vil rekruttere sykepleiere fra hele landet, og eventuelt ogs\u00e5 fra de \u00f8vrige skandinaviske land.\n\n6 6 M\u00e5lgruppen for studiet er sykepleiere som \u00f8nsker \u00e5 ut\u00f8ve sykepleie til mennesker som har f\u00e5tt en nyresykdom og bist\u00e5 deres p\u00e5r\u00f8rende, i eller utenfor institusjon. Studiet finansieres som et oppdragsstudium, og oppdragsgiver kan i samarbeid med h\u00f8yskolen bestemme opptaksprosedyre og konkurranseregler utover de ovennevnte minimums krav. 2.0 Idegrunnlag H\u00f8yskolen Diakonova eies av Menighetss\u00f8sterhjemmet, som er en frittst\u00e5ende, selveiet diakoniinstitusjon innen Den norske kirke. Foruten Bachelor i sykepleie, tilbyr H\u00f8yskolen: Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom, heltid og deltid, Videreutdanning i sykepleie til pasienter med nyresykdom, deltid, Helses\u00f8sterutdanning, deltid, studium i kristen sjelesorg, deltid, \u00e5rsstudium og Mastergrad i diakoni. Det planlegges for Mastergrad i sykepleie. H\u00f8yskolen har etterutdanning i samarbeid med sykehuset Asker og B\u00e6rum HF, driver med kursvirksomhet. og deltar i prosjekter nasjonalt og internasjonalt. Id\u00e9grunnlaget til H\u00f8yskolen Diakonova uttrykker verdier som man forventer at ansatte og studenter er lojale overfor. Verdiene skal virkeliggj\u00f8res b\u00e5de i forhold til pasienter og p\u00e5r\u00f8rende, i samhandling med kolleger, studenter og i kontakt med eksterne samarbeidspartnere. Id\u00e9grunnlaget f\u00f8lger som vedlegg 1 til studieplanen for Videreutdanning i sykepleie til pasienter med nyresykdom. 3.0 M\u00e5l for studiet Sykepleiere med Videreutdanning i sykepleie til pasienter med nyresykdom skal gi sykepleie til pasienter med akutt og kronisk nyresvikt. De aller fleste pasientene som f\u00e5r en nyresykdom, utvikler kronisk nyresvikt, og de vil ha et livslangt behov for behandling av sin nyresykdom. Studiet tar sikte p\u00e5 \u00e5 gi h\u00f8y sykepleiefaglig kompetanse til sykepleiere som arbeider eller \u00f8nsker \u00e5 arbeide innenfor fagomr\u00e5det. Intensjonen med utdanningen er \u00e5 videreutvikle den enkelte students kunnskapsniv\u00e5, ferdigheter og holdninger i ut\u00f8velse av sykepleie til pasienter med nyresykdom. Studenten skal f\u00e5 innsikt og utvikle ferdigheter innen spesialomr\u00e5det. Refleksjon, veiledning og erfaringsutvikling knyttet til praksisut\u00f8velsen skal bidra til at teoretisk kunnskap omsettes til praktisk handling i klinikken. Sykepleierne skal kunne ut\u00f8ve sykepleie til pasienter med nyresykdom b\u00e5de innenfor og utenfor institusjon, samt bist\u00e5 deres p\u00e5r\u00f8rende. Hovedfokus vil v\u00e6re sykepleie til pasienter som oppholder seg p\u00e5 ulike sykehusavdelinger. Nyremedisinsk poliklinikk, nyremedisinsk sengepost, hemodialyse-, peritonealdialyse- og transplantasjonenheter er eksempler p\u00e5 disse. Prim\u00e6rhelsetjenesten har per i dag f\u00e5 pasienter med nyresykdom, men antall pasienter vil \u00f8ke i framtiden da flere eldre f\u00e5r tilbud om behandling av sin nyresykdom. Norge har imidlertid mange pasienter som behandler seg selv hjemme ved hjelp av peritonealdialyse. Etter hvert\n\n7 7 som antall pasienter med kronisk nyresvikt \u00f8ker, blir det flere pasienter som behandler seg selv hjemme b\u00e5de med peritonealdialyse og hemodialyse. Sykepleierne skal i studiet utvikle sin handlingskompetanse til \u00e5 ut\u00f8ve sykepleie og ivareta pasienter med nyresykdom og deres p\u00e5r\u00f8rende p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. Utfordringene \u00f8ker i en kompleks, uforutsigbar og raskt skiftende hverdag. Sykepleieren skal ved sine helsefremmende, forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende funksjoner ivareta den nyresyke i alle aldre og i alle faser av sykdommen. Dette krever kunnskap om de forskjellige nyresykdommene, deres \u00e5rsaker, symptomer, diagnostisering, ulike behandlingsformer og prognoser. Det er ogs\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 ha kunnskap om hvilke bivirkninger som kan oppst\u00e5 ved behandling, og hva som kan gj\u00f8res for \u00e5 forebygge eller lindre disse bivirkningene. De aller fleste pasientene med en nyresykdom er kronikere. Det er ogs\u00e5 en anselig gruppe pasienter med tilstander der akutt nyresvikt er en alvorlig komplikasjon. Dette gjelder blant annet nyresvikt/multiorgansvikt i forbindelse med store traumer, sepsis, virusinfeksjoner og intoksikasjoner. Sykepleie til disse pasientene krever ofte b\u00e5de intensivsykepleie og nyresykepleie. Det \u00e5 f\u00e5 en kronisk sykdom endrer livssituasjonen b\u00e5de for den som blir rammet og for deres p\u00e5r\u00f8rende. Det stilles store krav til mestring i faser preget av krise, sorg og tapsreaksjoner. En nyresykepleier m\u00e5 derfor v\u00e6re dyktig til \u00e5 kommunisere, informere og st\u00f8tte pasienter og p\u00e5r\u00f8rende i de ulike prosessene som m\u00e5 gjennomleves. Samarbeid med pasient og p\u00e5r\u00f8rende er vesentlig, likes\u00e5 samarbeid med andre i det tverrfaglige team. Det er en utfordring \u00e5 hjelpe pasientene til \u00e5 leve et s\u00e5 normalt liv som mulig og til \u00e5 opprettholde god livskvalitet p\u00e5 tross av sykdommen sin, og den krevende behandlingen. Moderne informasjonsteknologi har ogs\u00e5 gjort at pasienter har mer kunnskap enn tidligere, om behandlingsmuligheter og behandlingsopplegg. Den medisinske og tekniske utvikling har gjort at flere pasienter kan behandles i dag. Dette gjelder b\u00e5de yngre, eldre og pasienter med tilleggssykdommer. Kunnskaper om mestringsstrategier ved \u00e5 ha f\u00e5tt en akutt eller en kronisk sykdom, b\u00e5de fysisk, psykisk, \u00e5ndelig og sosialt, er n\u00f8dvendig. Forebygging er sentralt ogs\u00e5 innen nyremedisin. Kunnskaper om \u00e5rsaker til utvikling av nyresvikt er viktig, som for eksempel sykdommer som hypertoni og diabetes. \u00c5 f\u00e5 en nyresykdom vil p\u00e5virke mange fysiologiske funksjoner i kroppen. Denne pasientgruppen er meget utsatt for \u00e5 f\u00e5 ulike komplikasjoner. Kunnskaper om hva som fremskynder utvikling av nyresykdom er essensielt her. Det er viktig \u00e5 identifisere pasientens behov, samt gi r\u00e5d og informasjon for \u00e5 forebygge komplikasjoner og bremse utviklingen i pasientens nyresvikt slik at behovet for nyreerstattende behandling utsettes. Nyresykepleier har en sentral funksjon overfor de pasienter som har f\u00e5tt en nyresykdom hvor behandling ikke kan startes opp eller m\u00e5 avsluttes, og hvor d\u00f8den er uunng\u00e5elig. Disse pasientene kan ha plagsomme, uremiske symptomer. Dette krever god, lindrende sykepleie. Det er imidlertid mange andre konservative behandlingstilbud som er aktuelle til alle som har kronisk nyresykdom. \u00c5 gi tilfredsstillende sykepleie i livets sluttfase, krever betydelige kunnskaper og erfaring i \u00e5 reflektere over etiske problemstillinger og dilemmaer.\n\n8 8 Fagutvikling og forskning er n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre pasienter med nyresykdom sykepleie av god kvalitet. I studiet skal studentene identifisere omr\u00e5der innen nyresykepleie der det trenges kvalitetsforbedringer, utvikling og forskning. De skal selv bidra til at resultater overf\u00f8res og integreres i praksis. Nyresykepleier skal ogs\u00e5 s\u00f8rge for at spesialkunnskap formidles til pasienter, p\u00e5r\u00f8rende og annet helsepersonell (jfr. Lov om spesialisthelsetjenesten m.v., 1999). Det sosiale nettverket er vesentlig i forhold til hvordan pasienter mestrer sykdomsperioden. Belastningen p\u00e5 familien er stor, og de p\u00e5r\u00f8rende blir et viktig fokus for nyresykepleier. St\u00f8tte til p\u00e5r\u00f8rende vil ofte inneb\u00e6re hjelp til pasienten. Det er et m\u00e5l at nyresykepleier utvikler evne til samarbeid med pasient, p\u00e5r\u00f8rende, andre aktuelle yrkesgrupper og frivillige organisasjoner. Kontakt med prim\u00e6rhelsetjenesten vil bli et viktig aspekt i behandlingen av pasienter med nyresykdom etter hvert som antall pasienter \u00f8ker b\u00e5de i hjemmene og p\u00e5 sykehjem. Dette gjelder b\u00e5de i forhold til medisinske behov, behandling og med hensyn til kontakten mellom sykehus og hjemmesykepleien/sykehjem/andre boformer. Nyresykepleier m\u00e5 forst\u00e5 betydningen av og bidra til \u00e5 forbedre samarbeidet mellom ulike institusjoner og hjemmetjenester, samt de ulike niv\u00e5ene i helse- og sosialtjenesten. God fagkompetanse er et viktig grunnlag for \u00e5 utvikle et godt tverrfaglig samarbeid og nye samhandlingsformer (jfr. St.meld. nr.26 ( ) Om verdiar i den norske helsetenesta og St.meld. nr.28 ( ) Innhald og kvalitet i omsorgstenestene). Studiet skal dekke behov som etablerte videreutdanninger, som for eksempel videreutdanning i intensivsykepleie ikke dekker og gi kompetanse som kan inng\u00e5 i en mastergrad i sykepleie. Dette inneb\u00e6rer at studenten etter endt studium: a) Ut\u00f8ver sykepleie til pasienter med nyresykdom, uavhengig av alder, har respekt for pasientens og p\u00e5r\u00f8rendes integritet, ressurser og opplevelse av \u00e5 ha en nyresykdom, og hva det inneb\u00e6rer \u00e5 gjennomg\u00e5 behandling for denne b) Anvender sine kunnskaper om nyresykdommene og tar aktivt del i behandlingen av pasientene. Sykepleieren skal kunne gj\u00f8re selvstendige, kliniske vurderinger og beslutninger om sykepleietiltak. c) Gir st\u00f8tte og omsorg til pasienten med nyresykdom og til p\u00e5r\u00f8rende og fremmer pasientens og p\u00e5r\u00f8rendes medbestemmelse d) Tar ansvar for \u00e5 lindre plagsomme symptomer hos den nyresyke e) Tar ansvar for \u00e5 m\u00f8te d\u00f8endes behov og er til st\u00f8tte for pasient og p\u00e5r\u00f8rende i livets sluttfase f) Reflekterer kritisk i valgsituasjoner og handler etisk og juridisk forsvarlig g) Gir situasjonstilpasset undervisning, veiledning og informasjon til pasient, p\u00e5r\u00f8rende, medarbeidere og studenter h) Anvender relevante kunnskaper i m\u00f8te med pasienter og p\u00e5r\u00f8rende fra ulike kulturer i) Deltar aktivt i behandlingen slik at pasient og p\u00e5r\u00f8rende kan ha best mulig livskvalitet under og etter behandling j) Har ferdighet i samhandling p\u00e5 tvers av faggrupper og niv\u00e5 k) Dokumenterer, evaluerer og kvalitetssikrer eget arbeid, benytter relevant forskning og bidrar til fagutvikling innen sykepleie til pasienter med nyresykdom. l) Videreutvikler den personlige og faglige kompetansen som nyresykepleier. m) Kan anvende forskningsresultater p\u00e5 en kritisk og reflektert m\u00e5te n) Har evne til kritisk tenkning og refleksjon om egen rolle og funksjon.\n\n9 9 4.0 Rammer og organisering Studiet er organisert som et deltidsstudium over 2 \u00e5r, 4 semestre. Hvert semester inneholder ukesamlinger. Videreutdanningen tilsvarer 60 studiepoeng. H\u00f8yskolen \u00f8nsker \u00e5 tilby et slikt studieforl\u00f8p for \u00e5 kunne m\u00f8te studentens og arbeidsgivers behov b\u00e5de i sykehus og i prim\u00e6rhelsetjenesten. En studieprogresjon over to \u00e5r inneb\u00e6rer at studentene kan v\u00e6re i arbeid og f\u00e5 en god integrering av praktiske og teoretiske kunnskaper i studietiden. Arbeidsstedet vil samtidig ha l\u00f8pende nytte av studentens \u00f8kte kompetanse. Studiet er tilrettelagt slik at det skal v\u00e6re mulig \u00e5 rekruttere studenter fra hele landet. Ukesamlingene kombineres med studiegrupper. Det oppfordres til at studentene jobber i studiegrupper mellom samlingene. Det vil bli organisert IKT-st\u00f8ttet (informasjon og kommunikasjons teknologi) veiledning for studiegruppene og enkeltstudenter i tiden mellom samlingene. Studentene m\u00e5 ha tilgang til internett, og ha grunnleggende pc-kunnskaper. Det forventes at studentene kan lese engelsk-spr\u00e5klig faglitteratur. Studiet er inndelt i 3 moduler. Modulene er satt i en sammenheng i forhold til de ulike hovedemnene. Forhold knyttet til alder, kj\u00f8nn, kulturelle forskjeller, ulike faser av sykdommen og omsorg for p\u00e5r\u00f8rende integreres kontinuerlig, men vil ogs\u00e5 bli fokusert p\u00e5 spesielt. Modulene er fordelt etter studiepoeng p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: 4.1 Hovedemner Modul 1, generell del 15 studiepoeng: Sykepleieteori. Sykepleiens historiske, filosofiske, etiske, psykologiske og samfunnsvitenskapelige grunnlag. Litteraturs\u00f8king og datakunnskaper. Sykepleiedokumentasjon. \u00c5 f\u00e5 en nyresykdom, akutt eller kronisk. \u00c5 leve med en kronisk sykdom. Stress, krise og mestringsstrategier. Hygiene Kommunikasjon, pasientoppl\u00e6ring og psykologiske emner. Lovverk juridiske aspekter Utvikling innen nyresykepleie og nyremedisinsk utvikling og historikk. Modul 2, spesiell del 30 studiepoeng: Nyresykdommer, akutte og kroniske. Medisinsk utredning av pasienter med akutt og kronisk nyresykdom. Ulike behandlingsalternativer og valg av dialyseform. Ern\u00e6ring og malern\u00e6ring ved nyresykdom. Immunologi og immunoterapi samt farmakologisk behandling av nyresykdom. Sykepleie til pasienter med nyresykdom; forebyggende, lindrende, behandlende og rehabiliterende funksjoner. Oppf\u00f8lging av pasienter med nyresykdom i predialytisk fase.\n\n10 10 Lindrende behandling, eksistensiell omsorg og omsorg ved livets slutt. Sykdom og d\u00f8d i ulike kulturer. Modul 3, generell og spesiell del 15 studiepoeng: Forebygging av nyresykdom. Omsorg for pasienter med nyresvikt i prim\u00e6rhelsetjenesten. Tverrfaglig samarbeid og samarbeid p\u00e5 tvers av niv\u00e5ene i helsevesenet. Psykososiale og kulturelle aspekter. Helse\u00f8konomi, valg og prioriteringer i helsevesenet. Sosialt nettverk. Omsorg for og samarbeid med p\u00e5r\u00f8rende. Fagutvikling, pedagogikk og ledelse. Kvalitetsutvikling og forskning innen nyresykepleie og nyremedisin Praksisstudier. B\u00e5de teori- og praksisstudiene styres av utdanningens m\u00e5l. Hensikten med praksisstudiene er at studenten utvikler n\u00f8dvendig handlingskompetanse. Praksisstudiene skal gi grunnlag for \u00e5 ut\u00f8ve forsvarlig sykepleie til pasienter med nyresykdom. Praksisstudiene utgj\u00f8r 13,5 studiepoeng, det vil si 9 uker av studietiden. En av praksisperiodene vil v\u00e6re p\u00e5 Rikshospitalet p\u00e5 transplantasjonskirurgisk avdeling hvor alle nyre- og pancreastransplantasjoner foreg\u00e5r. Studentene vil ogs\u00e5 i samme periode ha praksisstudier p\u00e5 Rikshospitalets medisinske avdeling nefrologisk seksjon, og ved medisinsk poliklinikk nyremedisinsk poliklinikk. For \u00f8vrig vil studentene ha praksisperioder innen omr\u00e5det hemodialyse, peritonealdialyse, nyremedisinsk sengepost og nyremedisinsk poliklinikk p\u00e5 andre sykehus. Rekkef\u00f8lgen, fokus og sammensetningen av praksisperiodene kan v\u00e6re forskjellig for studentene fordi sykehusene som benyttes er ulikt organisert. Samlet sett vil imidlertid studentene kunne n\u00e5 m\u00e5lene for praksisstudiene i de tre periodene som er nevnt nedenfor. Praksisstudiene er obligatoriske og gjennomf\u00f8res som heltidsstudium. Frav\u00e6r p\u00e5 mer enn 10 % medf\u00f8rer at praksis ikke er best\u00e5tt. 90 % av praksistiden skal v\u00e6re knyttet til reelle pasientsituasjoner. Praksisstudiene utgj\u00f8r 37,5 timer pr. uke. \u00d8kning av pasientgruppen og redusert liggetid p\u00e5 sykehus f\u00f8rer til at pasienter med nyresvikt vil ha behov for hjelp fra prim\u00e6rhelsetjenesten. Kunnskap om god sykepleie og omsorg til pasienter med nyresykdom vil v\u00e6re n\u00f8dvendig b\u00e5de i og utenfor institusjon. Samarbeid mellom niv\u00e5ene i helsetjenesten vil v\u00e6re et viktig tema. Det vil v\u00e6re en stor fordel om studenten i sin sykehuspraksis kan f\u00f8lge opp pasienter i prim\u00e6rhelsetjenesten, enten i hjemmebehandling eller p\u00e5 sykehjem. Form\u00e5let er \u00e5 styrke studentens kunnskap om behandling og om hvordan dette ber\u00f8rer pasienten. I samarbeid med hjemmesykepleier, eventuelt andre i prim\u00e6rhelsetjenesten, kan studenten planlegge og ut\u00f8ve sykepleie i pasientens hjem. Nettverksarbeid, rehabilitering og tverrfaglig/tverretatlig samarbeid vektlegges. For \u00f8vrig kan praksisstudiene s\u00f8kes tilpasset den enkelte students behov og \u00f8nsker, avhengig av tidligere erfaring.\n\n11 M\u00e5l for praksisstudier - 1.periode - 3 uker L\u00e6ringsomr\u00e5det Fokus for praksisstudiene i denne perioden, er sykepleie til pasienter som er blitt nyreog/eller pancreastransplantert. Form\u00e5let er \u00e5 styrke studentens kunnskap og forst\u00e5else for nyretransplantasjon, kriterier for recipient- og donorutredning, vevstyping, transplantasjonskirurgi, immunologi, medikamentell behandling og pre- og postoperativ sykepleie. Informasjon og oppl\u00e6ring av pasienter etter transplantasjon er sentrale emner. Det legges vekt p\u00e5 at studenten f\u00e5r innsikt i pasientens situasjon og har en helhetlig tiln\u00e6rming i sykepleien slik at pasient og p\u00e5r\u00f8rende kan leve best mulig i situasjonen de er i. Sted for praksisstudiene vil v\u00e6re transplantasjonskirurgisk avdeling p\u00e5 Rikshospitalet i Oslo, samt p\u00e5 medisinske avdeling - nefrologisk seksjon og medisinsk poliklinikk nyremedisinsk poliklinikk. Dette gir studentene mulighet til \u00e5 f\u00f8lge pasienters gang gjennom sykehuset. L\u00e6ringsniv\u00e5: Studenten: utarbeider egne m\u00e5l for praksisperioden. M\u00e5lene legges til grunn for vurdering av hvordan studenten fungerer i praksisstudiene anvender kunnskap fra de teoretiske studier i utf\u00f8relsen av praktisk sykepleie er seg bevisst og m\u00f8ter krisereaksjoner hos pasient og p\u00e5r\u00f8rende som kan oppst\u00e5 i forbindelse med en transplantasjon erkjenner egne reaksjoner i m\u00f8te med pasient og p\u00e5r\u00f8rende og anvender egnede mestringsstrategier tar medansvar for \u00e5 gi informasjon og oppl\u00e6ring til pasient og p\u00e5r\u00f8rende f\u00f8r, under og etter transplantasjonen tilstreber kontinuitet i sykepleien til pasienten anvender etisk kunnskap ved etiske dilemma vedr\u00f8rende living-donor, necro-nyre og xeno-transplantasjon. ( Xenograf er organ fra fremmed art, f.eks. gris. ) er klar over hvilke forberedelser pasienten m\u00e5 gjennomg\u00e5 p\u00e5 det fysiske, psykiske og sosiale plan, og forbereder ham/henne p\u00e5 mulige forandringer som kan oppst\u00e5 i forhold til endret selvbilde og endret atferd. anvender kunnskap om sykepleie i den f\u00f8rste postoperative fasen. har kunnskap om og handler i forhold til tegn og symptomer p\u00e5 kirurgiske, immunologiske, infeksjonsmessige og psykologiske komplikasjoner. har kunnskap om medikamentell behandling og medikamentenes mulige bivirkninger p\u00e5 kort og lang sikt. underviser pasientene og deres p\u00e5r\u00f8rende om den medikamentelle behandlingen og om mulige bivirkninger slik at komplikasjoner kan unng\u00e5s og forebygges.\n\n12 12 er i stand til \u00e5 st\u00f8tte pasient og p\u00e5r\u00f8rende gjennom en rejeksjonsfase og en mulig tilbakevending til dialysebehandling. har observasjonsferdigheter i forhold til: - pasientens holdning og adferd vedr\u00f8rende transplantasjon. - naturlige funksjoner, ern\u00e6ring og v\u00e6ske- og elektrolyttbalansen - bivirkninger av medikamentell behandling. - symptomer p\u00e5 rejeksjon. - komplikasjoner p\u00e5 kort og lang sikt. - pasientens evne til \u00e5 klare seg selv M\u00e5l for praksisstudier - 2. periode - 3 uker L\u00e6ringsomr\u00e5det Fokus for praksisstudiene i denne perioden er hemodialysebehandling til pasienter som trenger behandling for sin akutte eller kroniske nyresvikt, samt spesielle behandlingsformer som immunoterapi. Hvis peritonealdialyseenheten h\u00f8rer til under hemodialyseenheten, vil innf\u00f8ring av peritonealdialyse v\u00e6re i denne praksisperioden. Form\u00e5let er \u00e5 styrke studentens kunnskap om ulike behandlingsalternativer og medisinske indikasjoner for de forskjellige behandlingsformene. Ferdigheter innen behandling av barn med nyresvikt er et viktig tema. Praksisstudier hvor behandling av barn inng\u00e5r, kan tilrettelegges dersom det er mulig. Det fokuseres p\u00e5 lindring av plagsomme symptomer og bivirkninger av behandlingene, forst\u00e5else for tekniske prinsipper og ferdigheter innen observasjon. Det legges vekt p\u00e5 viktigheten av individuell behandling slik at pasienten kan leve best mulig med sin nyresykdom. Ogs\u00e5 oppf\u00f8lging av pasienter i en predialytisk fase vil v\u00e6re sentralt i denne praksisperioden. Da er undervisning, informasjon, veiledning og forebygging sentrale temaer. Sted for praksisstudiet vil v\u00e6re hemodialyseenhet. Studentene kan p\u00e5 eget initiativ foreta studietur av en ukes varighet til utenlandske institusjoner som gir tilbud til pasienter med nyresykdom. M\u00e5let med studieturen er \u00e5 f\u00e5 et internasjonalt perspektiv p\u00e5 nyresykepleie. L\u00e6ringsniv\u00e5 Studenten: utarbeider egne m\u00e5l for praksisperioden. M\u00e5lene legges til grunn for vurdering av hvordan studenten fungerer i praksisstudiene. anvender kunnskap fra de teoretiske studier i utf\u00f8relsen av praktisk sykepleie tar ansvar for \u00e5 skaffe seg n\u00f8dvendig kunnskap for \u00e5 kunne gi god informasjon kartlegger pasientens sosiale nettverk, planlegger og setter i gang relevante tiltak tar aktivt del i tverrfaglig samarbeid planlegger og ut\u00f8ver sykepleie med vekt p\u00e5 kontinuitet\n\n13 13 anvender kunnskaper om symptomlindring ut fra et holistisk perspektiv tenker og handler ut fra et rehabiliteringsperspektiv for pasienten og p\u00e5r\u00f8rende Predialytisk fase: Studenten: er klar over og g\u00e5r inn i sykepleiers rolle i pasientbehandlingen i den predialytiske fasen. anvender undervisnings- og l\u00e6ringsstrategier som kan hjelpe pasienten til \u00e5 bli s\u00e5 selvhjulpen som mulig. st\u00f8tter og gir r\u00e5d til pasient, familie og det tverrfaglige team slik at pasienten p\u00e5 grunnlag av god informasjon kan velge den riktige behandlingsform. kjenner til muligheter og begrensninger ved den konservative behandlingen. er klar over de konsekvenser RRT (renal replacement therapy) kan f\u00e5 for pasientens tidligere livsstil. kan identifisere pasientens og familiens behov og \u00e5 s\u00f8rge for at pasienten f\u00e5r hjelp til \u00e5 mestre sin kroniske sykdom. har innsikt i hvordan en planlegger en poliklinisk pasients overgang til RRT. har observasjonsferdigheter i forhold til \u00e5: - evaluere fysiske og psykososiale symptomer i den predialytiske fasen. - styrke pasientens oppmerksomhet p\u00e5 tegn og symptomer som b\u00f8r f\u00f8re til start av RRT. Hemodialyse: Studenten: kan p\u00e5 grunnlag av tilstrekkelig teoretisk og praktisk kunnskap gjennomf\u00f8re en sikker og riktig hemodialysebehandling i overensstemmelse med hver enkelt pasients behov observerer dialysebehandlingen og pasientens fysiske, psykiske og sosiale behov slik at kort- og langtidskomplikasjoner gjenkjennes og forebygges. blir oppmerksom p\u00e5 pasientens og familiens endrede behov. har evner og kunnskap innen kommunikasjon og r\u00e5dgivning. deler kunnskap og erfaring ved \u00e5 undervise pasient og familie og evt. personell fra hjemmetjenesten s\u00e5 vel som kolleger i det tverrfaglige team. underviser pasienten i den hensikt \u00e5 forbedre mulighetene til \u00e5 bli selvhjulpen. har observasjonsferdigheter i forhold til: - observasjon av dialysebehandlingen. - observasjon av naturlige funksjoner. - trygge omgivelser. - forebyggelse av kort- og langtidskomplikasjoner. - vurdering av v\u00e6ske og elektrolyttbalansen. - ern\u00e6ringsstatus.\n\n14 14 Peritonealdialyse: Studenten: kan p\u00e5 grunnlag av tilstrekkelig teoretisk og praktisk kunnskap gjennomf\u00f8re en riktig og sikker peritonealdialyse i overensstemmelse med hver enkelt pasients behov. har kunnskap om de forskjellige former for peritoneal dialyse og de kliniske indikasjonene for valg av dem. kan vurdere hver enkelt pasient og families fysiske og psykososiale behov for deretter \u00e5 kunne igangsette passende sykepleietiltak. kan vurdere langvarig behandling med peritonealdialyse, med tanke p\u00e5 \u00e5 kjenne igjen og forebygge kort- og langtidskomplikasjoner. har kunnskap og evner innen kommunikasjon og r\u00e5dgivning. kan anvende forskjellige undervisnings- og l\u00e6ringsstrategier slik at det kan bli valgt et individuelt oppl\u00e6ringsprogram for hver enkelt pasient. kan undervise pasient, familie og hjemmesykepleier, evt. sykepleier ved sykehjem slik at pasienten blir s\u00e5 selvhjulpen og uavhengig av sykehuset som mulig. kan planlegge og organiserer dialysen hjemme i samarbeid med pasient og familie. har observasjonsferdigheter i forhold til: - vurdering av pasientens evne til \u00e5 klare seg selv. - vurdering av evt. hjelpers evne til \u00e5 gi en riktig og sikker behandling. - vurdering av pasient og evt. hjelpers evne til \u00e5 gjenkjenne mulige komplikasjoner og \u00e5 handle riktig i overensstemmelse med l\u00e6rte prosedyrer. - naturlige funksjoner og v\u00e6skebalanse. - ern\u00e6ringsstatus. Dialysebehandling i hjemmet: Studenten: er klar over sykepleiers rolle i forholdet pasient-familie-sykepleier. er klar over sykepleiers rolle som koordinator i et team med andre profesjonelle grupper som er involvert i pasientbehandlingen. er klar over hvilken virkning dialyse hjemme har for forholdet pasient-partner. kjenner til og kan anvende forskjellige undervisningsopplegg slik at det kan velges et individuelt oppl\u00e6ringsprogram for hver enkelt pasient. har kunnskap om kritiske situasjoner som kan oppst\u00e5 i tilknytning til dialysebehandlingen hjemme og sikre at riktige prosedyrer blir benyttet. kan identifisere pasientens styrke og behov slik at pasienten har trygghet til \u00e5 utf\u00f8re sin dialysebehandling hjemme. vet hvordan en planlegger hjelp, servise og oppf\u00f8lging til pasienten og familien. har observasjonsferdigheter i forhold til: - \u00e5 identifisere pasientens mentale kapasitet og fremskritt i oppl\u00e6ringsprosessen. - probleml\u00f8sning i forhold til komplikasjoner fra teknisk utstyr og ogs\u00e5 i forhold til fysiske, psykiske og sosiale problemer. - evaluering av pasientoppl\u00e6ring og sykepleieintervensjon.\n\n15 15 Immunoterapi: Studenten: har kunnskap om de forskjellige behandlingsformer har kunnskap om fysiologiske og patofysiologiske indikasjoner for spesielle behandlinger har teoretisk og praktisk kunnskap til \u00e5 utf\u00f8re en riktig og sikker behandling er i stand til \u00e5 overv\u00e5ke prosessene i den spesielle behandlingen og forebygge komplikasjoner er klar over den stressituasjon pasienten som f\u00e5r slik behandling befinner seg i, og skaper en trygg og rolig atmosf\u00e6re Pediatri Barn i denne sammenheng er i alderen 0-16 \u00e5r. Barn med kronisk nyresvikt b\u00f8r behandles av spesialsykepleiere i en barnenefrologisk avdeling. Det er anerkjent at sykepleie til barn med nyresvikt er annerledes enn sykepleie til voksne med nyresvikt. Det oppst\u00e5r imidlertid situasjoner der barn med akutt nyresvikt trenger \u00f8yeblikkelig behandling med dialyse eller transplantasjon. Nyresykepleiere m\u00e5 derfor ha grunnleggende kunnskap om prinsipper for sykepleie til nyresyke barn. Sykepleier som jobber p\u00e5 en barnenefrologisk avdeling trenger imidlertid mer kunnskap og innsikt i alle aspekter ved sykepleie til nyresyke barn. Studentene vil f\u00e5 erfaring med barn i praksisstudiene dersom det er mulig. L\u00e6ringsniv\u00e5 Studenten: har ferdigheter innen observasjon, om mellommenneskelige relasjoner og om ledelse relatert til behandling av barn med akutt nyresvikt har ferdigheter innen bruk av forskjellige tekniske behandlingsformer kan p\u00e5 grunnlag av tilstrekkelig teoretisk og praktisk kunnskap, gjennomf\u00f8re en riktig og sikker nyresviktbehandling (RRT) i overensstemmelse med hvert enkelt barns behov observerer dialyseprosessen. er oppmerksom p\u00e5 barnets og foreldrenes spesielle fysiske og psykiske behov. har observasjonsferdigheter i forhold til: - spesiell oppmerksomhet vies til barnets individuelle fysiske og psykososiale utvikling. - observasjon av naturlige funksjoner. - observasjon av dialyseprosessen. - forebyggelse av kort- og langtidskomplikasjoner. - v\u00e6ske- og elektrolyttbalansen.\n\n16 M\u00e5l for praksisstudier, 3. periode, 3 uker L\u00e6ringsomr\u00e5det Fokus for praksisstudiene i denne perioden er sykepleie til pasienter innlagt p\u00e5 nyremedisinsk sengepost. Sentrale emner vil v\u00e6re forebygging, mestringsstrategier, stressh\u00e5ndtering, tverrfaglig samarbeid, nettverksarbeid, rehabilitering og sykepleie overfor d\u00f8ende pasienter og deres familier. Ogs\u00e5 innf\u00f8ring i peritonealdialyse h\u00f8rer under denne praksisperioden p\u00e5 de sykehus som har lagt den enheten under medisinsk sengepost. Det legges ogs\u00e5 vekt p\u00e5 konservativ behandling av pasienter med akutt og kronisk nyresvikt. Studenten f\u00e5r kjennskap til hvordan oppf\u00f8lging av pasienter skjer, i og utenfor institusjon. Studenten forst\u00e5r n\u00f8dvendigheten av samarbeid mellom niv\u00e5ene i helsetjenesten og mellom ulike yrkesgrupper. Det legges vekt p\u00e5 at studenten har en helhetlig tiln\u00e6rming i sykepleien. Dette for \u00e5 sikre pasienter og p\u00e5r\u00f8rende et kvalitativt godt helsetilbud. L\u00e6ringsniv\u00e5 Studenten: utarbeider egne m\u00e5l for praksisstudiene. M\u00e5lene legges til grunn for vurdering av hvordan studenten fungerer i praksis tar ansvar for \u00e5 skaffe seg n\u00f8dvendig kunnskap for \u00e5 kunne gi god informasjon medvirker til at den enkelte pasient og dennes p\u00e5r\u00f8rende f\u00e5r informasjon tilpasset sitt behov ved innleggelsen, under oppholdet og ved utskrivning ser betydningen av forebyggende tiltak kartlegger pasientens sosiale nettverk, planlegger og setter i gang relevante tiltak tar aktivt del i tverrfaglig samarbeid planlegger og ut\u00f8ver sykepleie med vekt p\u00e5 kontinuitet anvender kunnskaper om symptomlindring ut fra et holistisk perspektiv anvender kunnskaper om palliativ sykepleie tenker og handler ut fra et rehabiliteringsperspektiv for pasienten og p\u00e5r\u00f8rende legger til rette for n\u00f8dvendig oppf\u00f8lging etter utskrivning i n\u00e6rt samarbeid med pasienten, p\u00e5r\u00f8rende, pasientens lege og samarbeidspartnere i prim\u00e6rhelsetjenesten anvender kunnskap om samarbeidsmodeller mellom f\u00f8rste-, andre- og tredjelinjetjenesten ut\u00f8ver individuell sykepleie til d\u00f8dende pasienter og deres p\u00e5r\u00f8rende anvender kunnskap om sorg og sorgarbeid Konservativ behandling - kronisk nyresvikt L\u00e6ringsniv\u00e5 Studenten: har forst\u00e5else for fysiologiske og patofysiolologiske prinsipper og \u00e5rsaker til nyresvikt har ferdigheter innen observasjon, om mellommenneskelige relasjoner og l\u00e6ringsmetoder. etablerer stabile forhold for pasienten, slik at det er mulig \u00e5 forlenge tidsrommet for den konservative behandlingen.\n\n17 17 deltar i undervisningsprogrammer om helsesp\u00f8rsm\u00e5l f.eks. hypertoni og diabetes, for \u00e5 forebygge nyresykdom er klar over sykepleiers rolle i den konservative behandlingen vet om risikofaktorene som kan f\u00f8re til utvikling av nyresykdom er i stand til \u00e5 delta i undervisningsopplegg om helsesp\u00f8rsm\u00e5l hjelper pasienten til \u00e5 bli informert om sin situasjon slik at han/hun kan bli s\u00e5 selvhjulpen som mulig. kan anvende undervisnings- og l\u00e6ringsstrategier kjenner til muligheter og begrensninger ved den konservative behandlingen er klar over de fysiske og psykososiale konsekvenser som kronisk sykdom kan ha for pasient, familie og omgivelser. kan identifisere pasientens behov og gi ham/henne informasjon og r\u00e5d som kan forebygge komplikasjoner. har observasjonsferdigheter i forhold til \u00e5: - overv\u00e5ke resultater av behandling og hvordan pasientene etterlever de r\u00e5d de f\u00e5r - evaluere fysiske og psykososiale symptomer etter hvert som nyresvikten utvikler seg - styrke pasientens oppmerksomhet p\u00e5 tegn og symptomer - gjenkjenne svekket helsetilstand Konservativ behandling - akutt nyresvikt L\u00e6ringsniv\u00e5 Studenten: har forst\u00e5else for \u00e5rsaker til og behandling av akutt nyresvikt har forst\u00e5else for tekniske prinsipper i ulike behandlinger har ferdigheter innen observasjon, mellommenneskelige relasjoner og om ledelse er klar over nyresykepleierens spesifikke rolle i behandlingen av akutt nyresvikt har kunnskap om og evner i kommunikasjon og r\u00e5dgivning for \u00e5 kunne st\u00f8tte andre medlemmer av det tverrfaglige team. er klar over \u00e5rsakssammenhenger bak pasientens sykdom og helsemessige status. har tilstrekkelig teoretisk og praktisk kunnskap for \u00e5 kunne utf\u00f8re en sikker og god behandling. har observasjonsferdigheter i forhold til: - overv\u00e5ke naturlige og vitale funksjoner. - overv\u00e5ke at teknisk utstyr fungerer riktig. - vurdere annen behandling og den sin effekt p\u00e5 nyrefunksjonen. - overv\u00e5ke eventuelle komplikasjoner Evaluering av praksisstudiene Evalueringen av praksisstudiene skjer i forhold til m\u00e5lene for Videreutdanning i sykepleie til pasienter med nyresykdom. Studenten utarbeider m\u00e5l for praksisperioden og H\u00f8yskolens fagpersonale har ansvar for \u00e5 evaluere om studentens m\u00e5l n\u00e5es. Klinisk veileder har ansvar for \u00e5 tilrettelegge oppholdet i avdelingen slik at m\u00e5lene kan n\u00e5es. Klinisk veileder har ogs\u00e5 et oppf\u00f8lgingsansvar med fortl\u00f8pende tilbakemeldinger overfor studenten og bidrar p\u00e5 denne m\u00e5ten i evalueringsprosessen. Dersom studenten ikke viser den n\u00f8dvendige progresjon i\n\n18 18 forhold til oppsatte m\u00e5l, er det klinisk veileders ansvar \u00e5 gi studenten og H\u00f8yskolens fagpersonale tilbakemelding om dette. Ved fare for ikke best\u00e5tte praksisstudier skal studenten underrettes skriftlig om dette. Dersom m\u00e5lene for praksisstudiene ikke n\u00e5es, m\u00e5 praksisperioden tas igjen etter n\u00e6rmere avtale. Dersom praksisstudiene er vurdert til ikke best\u00e5tt to ganger, m\u00e5 studenten avbryte videreutdanningen. Den skriftlige sluttevalueringen undertegnes av H\u00f8yskolens fagpersonale, klinisk veileder og student. Sluttevalueringen leveres H\u00f8yskolen som bekreftelse p\u00e5 gjennomf\u00f8rte praksisstudier, og at studentens m\u00e5l for perioden er n\u00e5dd. M\u00e5let for praksisstudiene i alle periodene m\u00e5 v\u00e6re n\u00e5dd f\u00f8r h\u00f8yskolen utsteder karakterutskrift. Etter avsluttede praksisperioder har studenten: a) F\u00e5tt erfaringer med og utviklet kompetanse i nyresykepleie i forhold til nyresykdommer, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner b) Under kyndig veiledning praktisert og videreutviklet sine kunnskaper, holdninger og ferdigheter i direkte samhandling med pasienter c) Tilegnet seg yrkesspesifikke kunnskaper, holdninger og ferdigheter i samarbeid med nyresykepleiere og annet helsepersonell 5.0 Innhold i modulene Hver modul inneholder ulike hovedemner som er beskrevet nedenfor. Videre vil sentrale temaer for undervisningen bli beskrevet for hver enkelt modul. 5.1 Modul 1, generell del 15 studiepoeng: Sykepleieteori. Sykepleiens historiske, filosofiske, etiske, psykologiske og samfunnsvitenskapelige grunnlag. Litteraturs\u00f8king og datakunnskaper. Sykepleiedokumentasjon. \u00c5 f\u00e5 en nyresykdom, akutt eller kronisk. \u00c5 leve med en kronisk nyresykdom. Stress, krise og mestringsstrategier. Hygiene Kommunikasjon, pasientoppl\u00e6ring og psykologiske emner. Lovverk juridiske aspekter Utvikling innen nyresykepleie og nyremedisinsk utvikling og historikk. M\u00e5let for studiet i Modul 1 er at studentene skal f\u00e5 kunnskap om og bli bevisstgjort sentrale verdier som danner grunnlaget i omsorgen for nyresyke og deres p\u00e5r\u00f8rende, samt videreutvikle sykepleiefaglig forst\u00e5else innen sykepleieteori. Studentene skal bli bevisstgjort hvordan dette styrer deres holdninger og handlinger i m\u00f8te med den nyresyke og deres p\u00e5r\u00f8rende b\u00e5de i helseinstitusjoner og i prim\u00e6rhelsetjenesten. Sykepleieteori og sykepleie blir satt i et historisk-filosofisk perspektiv med vekt p\u00e5 sammenhengen mellom menneske, milj\u00f8, sykdom og helse. Sykepleiemodeller, relasjonsteorier, omsorgstenkning, kommunikasjons- og handlingsteorier vil bli belyst. M\u00e5let er at studentene skal f\u00e5 kunnskap og kunne anvende teorier og modeller p\u00e5 en kritisk m\u00e5te i sitt arbeid med pasienter med nyresykdom.\n\n19 19 Det forutsettes at studentene har kunnskaper om grunnleggende etiske teorier og prinsipper. I studiet skal kunnskap om etisk teori l\u00e6re studentene \u00e5 reflektere kritisk i valgsituasjoner. Studentene skal kunne identifisere og vurdere etiske problemer knyttet til arbeidssituasjonen og bli bedre rustet til \u00e5 ta avgj\u00f8relser n\u00e5r etiske dilemma oppst\u00e5r i m\u00f8te med den nyresyke pasienten. Studentene vil f\u00e5 utdypet sin kunnskap om ulike menneskesyn, kunnskapssyn og vitenskapssyn. De m\u00e5 kunne reflektere over hvilke konsekvenser de ulike menneskesyn har i m\u00f8te med andre mennesker, og de vil bli utfordret p\u00e5 egne holdninger og verdier. Forholdet mellom etikk og juridiske aspekter vil bli belyst. Det vil ogs\u00e5 bli en innf\u00f8ring i de ulike lovene som ang\u00e5r nyresykepleie og transplantasjon, for \u00e5 f\u00e5 en forst\u00e5else for hvordan lovgivning innvirker p\u00e5 pasient og sykepleier. Det \u00e5 f\u00e5 en nyresykdom, b\u00e5de akutt og kronisk, inneb\u00e6rer store tanke- og f\u00f8lelsesmessige utfordringer. Det f\u00e5r konsekvenser for den nyresykes evne til \u00e5 handle. Den psykiske dimensjonen i sykepleien til nyresyke og deres p\u00e5r\u00f8rende er derfor sentral, omfattende og krevende. Studentene skal i denne modulen tilegne seg kunnskap om ulike psykologiske begreper og teorier som er relevante for \u00e5 kunne gi den beste sykepleie. Kommunikasjon og informasjon er krevende sykepleieoppgaver i m\u00f8te med pasienter med en kronisk eller akutt sykdom og deres p\u00e5r\u00f8rende. Studentene m\u00e5 derfor ha kunnskap om kommunikasjonsprosessen generelt og om det som er spesielt viktig i denne prosessen hos pasienter som har f\u00e5tt en nyresykdom. Det fokuseres ogs\u00e5 p\u00e5 hvordan sykepleierens f\u00f8lelser og holdninger kan tas vare p\u00e5 for at pasienten skal f\u00e5 best mulig omsorg. Historisk utvikling innen nyremedisin og nyresykepleie vil bli belyst, b\u00e5de i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Innf\u00f8ring i litteraturs\u00f8king og datakunnskap samt sykepleiedokumentasjon vil ogs\u00e5 bli gitt i denne modulen Sentrale temaer Omsorgsbegrepets innhold i et historisk - filosofisk perspektiv. Ulike menneskesyn, kunnskaps- og vitenskapssyn og innvirkning p\u00e5 ut\u00f8velsen av sykepleie til pasienter med en nyresykdom. Sykepleieteorier med konsekvenser for sykepleie til pasienter som har en akutt eller en kronisk nyresykdom, og ved livets slutt. Sammenhengen mellom menneske, milj\u00f8, sykdom og helse. Generell etisk teori som grunnlag for etiske vurderinger i praksis, anvendt etikk i forhold til problemstillinger og dilemmaer knyttet til behandling og sykepleie til pasienter med nyresykdom. Etisk ansvarlige valg og handlinger i m\u00f8te med pasienter med nyresykdom. Forholdet mellom jus og etikk. Ulike lover. Herunder: - europeiske direktiver. - nasjonal lovgivning. - sosial lovgivning, muligheter for behandling, taushetsplikt og pasientrettigheter. - saker som ang\u00e5r organdonasjon, gjenbruk av dialysatorer, utvidelse av sykepleierens funksjonsomr\u00e5de. - livskvalitet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d4e18b0-69a5-4976-b426-4d7a357b5fbe"} +{"url": "http://www.slaraffenliv.no/2014/01/ny-kulelysestake.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00338.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:27:20Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 12. januar 2014\n\n### Ny kulelysestake\n\nDen f\u00f8rste utgaven viste jeg fram for et \u00e5r siden. \nDenne var en gave til niese Guro i h\u00f8st. Hun fikk den umalt, og fikk velge farger sj\u00f8l. S\u00e5 tok det litt tid f\u00f8r jeg fikk malt den, men n\u00e5 fikk jeg den heldigvis ferdig f\u00f8r hun skulle tilbake til nytt semester i England. \n\n\n\n\n\nSom sist er alle materialer fra Panduro og S\u00f8strene Grene. De st\u00f8rste kulene er 6 cm i diameter, og jeg har f\u00e5tt litt hjelp av pappa til \u00e5 lage flat bunn og hull til lysholdere. \nSkulle ikke forundre meg om det ble flere utgaver av denne - har ihvertfall en id\u00e9 om en som kan passe til jul, noe den jeg har absolutt ikke gj\u00f8r. \n \n\n**Ha en nydelig s\u00f8ndag\\!**\n\n Lagt inn av Ellen\\* kl. 00:10 \n\n#### 1 kommentar:\n\n1. \n \n Eli17. januar 2014 kl. 19:01\n \n Knallfin\\! Heldige Guro :)\n \nEn hilsen til meg?\\! Jippiiii\\!:o)\n\n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2e58469-80be-4020-9058-855b5f058224"} +{"url": "http://cdplanet.no/om-oss/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:08:26Z", "text": "# Om Oss\n\n###### Senast uppdaterad: August 19, 2016.\n\nHer p\u00e5 CDplanet vil du finne en sammensveiset gjeng som har en ting (eller flere) til felles, nemlig at vi elsker musikk\\! Sammen har vi bestemt oss for \u00e5 dele videre v\u00e5r kunnskap og v\u00e5re historier til andre musikkelskere som deg som kikker innom her. Vi vil dele b\u00e5de kunnskap om musikkens historie, ulike musikksjangere som vi er opptatte av og ogs\u00e5 informasjon om ulike instrumenter.\n\nI tillegg til dette vil CDplanet fungere som en slags \u00e5pen side hvor lesere, venner av oss, andre kollegaer og familie vil ogs\u00e5 kunne skrive. Med dette h\u00e5per vi p\u00e5 \u00e5 klare \u00e5 skape et musikksamfunn p\u00e5 nett som kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re andre nye ting, informere andre og ikke minst inspirere andre. Dette er vi helt sikre p\u00e5 vil fungerer utrolig bra da landet v\u00e5rt er fylt med musikk-entusiaster, akkurat som oss.\n\nNoe som kanskje vil overraske mange er at det kun er 2 av teamet v\u00e5rt p\u00e5 hele 15 stykker som har en utdanning som er musikkrelatert. Vi andre har kun samlet sammen kunnskap og informasjon gjennom egne opplevelser og egen interesse. Derfor er vi et perfekt team som har bred kunnskap om et variert og spennende tema som musikk, velkommen til oss\\!\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e89f6c3-8ffa-4eac-a174-6be8e674097f"} +{"url": "http://docplayer.me/181026-Fysisk-aktivitet-gir-helsegevinst-ogsa-etter-en-kreftdiagnose.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:43:10Z", "text": "# Fysisk aktivitet gir helsegevinst. ogs\u00e5 etter en kreftdiagnose\n1 Fysisk aktivitet gir helsegevinst ogs\u00e5 etter en kreftdiagnose\n\n\n\n2 Har du kreft og er usikker p\u00e5 hvor mye du kan og b\u00f8r v\u00e6re i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig for god helse. Fysisk aktivitet kan v\u00e6re til hjelp ogs\u00e5 for deg som har f\u00e5tt en kreftdiagnose. Hva er fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet betyr i denne sammenheng at du beveger deg og bruker kroppen. \u00c5 v\u00e6re fysisk aktiv inneb\u00e6rer alt fra \u00e5 komme seg ut av sengen, gj\u00f8re husarbeid, g\u00e5 en tur til postkassen, delta i treningsgrupper, g\u00e5 turer i skog og fjell, trening p\u00e5 helsestudio til \u00e5 drive konkurranseidrett. 2\n\n\n\n3 Hvorfor b\u00f8r du v\u00e6re fysisk aktiv n\u00e5r du har eller har hatt kreft? Kreftpasienter har lett for \u00e5 bli fysisk passive av naturlige og n\u00f8dvendige \u00e5rsaker, for eksempel at den fysiske kapasiteten er d\u00e5rligere enn f\u00f8r eller at det er n\u00f8dvendig \u00e5 ta det med ro i perioder. Det kan likevel tenkes at aktivitetsniv\u00e5et i mange tilfelle blir un\u00f8dvendig lavt. Gjennom \u00e5 v\u00e6re fysisk aktiv kan du kjenne kroppen din bedre og finne ut hvor mye du orker og hva du kan gj\u00f8re. Den fysiske aktiviteten kan v\u00e6re en hjelp til \u00e5 rette oppmerksomheten mot det friske i deg og gi mulighet til \u00e5 oppleve at det er mange ting du kan gj\u00f8re til tross for sykdom. Fysisk aktivitet gir ogs\u00e5 mulighet til gode opplevelser sammen med andre. I tillegg kan fysisk aktivitet: redusere bivirkninger som nedsatt muskelstyrke og kondisjon, kvalme og tretthet (fatigue) opprettholde og bedre fysisk form gi \u00f8kt energi, overskudd og styrket selvbilde redusere angst og depresjon dempe stressymptomer gi bedre s\u00f8vn bedre immunforsvaret og redusere risikoen for infeksjoner etter ferdig behandling minske risiko for benskj\u00f8rhet redusere overvekt og bedre kroppssammensetning redusere risiko for hjerte- og karsykdom og diabetes 2 Fysisk aktivitet kan v\u00e6re en hjelp til \u00e5 mestre hverdagen som kreftpasient. Kreftbehandling kan vare lenge. Derfor er det viktig \u00e5 gj\u00f8re noe som gir deg energi b\u00e5de fysisk og mentalt. 3\n\n\n\n4 Hvor mye kan kreftpasienter trene? Under trening skjer en nedbryting i kroppen. I hvileperioden etter trening bygges kroppen opp igjen. Jo st\u00f8rre den fysiske belastningen er, jo lenger tid trenger kroppen til restitusjon og hvile etterp\u00e5. Riktig forhold mellom aktivitet og hvile er viktig for \u00e5 f\u00e5 god effekt av treningen og for \u00e5 forbedre den fysiske formen. B\u00e5de for mye og for lite fysisk aktivitet kan gj\u00f8re deg mer trett og redusere almenntilstanden. Her er det store individuelle forskjeller. Det kan ta litt tid \u00e5 finne ut hva du t\u00e5ler. Derfor m\u00e5 du pr\u00f8ve deg frem gradvis for \u00e5 finne en god balanse mellom hvile og aktivitet. Fysisk aktivitet under kreftbehandling Under alle typer kreftbehandling b\u00f8r du avklare dine muligheter og begrensninger for fysisk aktivitet med legen som er ansvarlig for behandlingen. Hvor fysisk aktiv du kan v\u00e6re under behandling avhenger av hva slags behandling du f\u00e5r. Moderne kreftbehandling er n\u00f8ye tilpasset den enkelte pasient. Hvor mye du kan utfordre og belaste kroppen og hva som er best for deg, er derfor individuelt og varierer ogs\u00e5 med dagsform og i de forskjellige fasene i sykdomsforl\u00f8pet. Legen vil be deg v\u00e6re forsiktig og oppmerksom p\u00e5 reaksjoner hvis du har: svekket immunforsvar (Hvite blodlegemer 0,5x109/\u00b5l) en infeksjon feber lav blodprosent (Hemoglobin \\< 8,0 g/dl) spredning til skjelettet bl\u00f8dningsrisiko (Blodplater \\< 50x109) Fysisk aktivitet etter ferdig behandling Etter ferdig behandling anbefales det at du planlegger for regelmessig fysisk aktivitet, slik at du kan gjenvinne styrke og fysisk form, eller komme i bedre fysisk form enn du var f\u00f8r kreftdiagnosen. Fra en helt passiv hverdag vil selv sm\u00e5 endringer gi merkbar effekt b\u00e5de p\u00e5 fysisk form og vekt over tid. God oppvarming er viktig. Ta det forsiktig de f\u00f8rste ukene, og \u00f8k belastningen sv\u00e6rt 4\n\n\n5 gradvis. Uansett er det viktig \u00e5 la bevegelse og fysisk aktivitet bli en naturlig del av hverdagen. Som ferdigbehandlet kreftpasient b\u00f8r du sakte men sikkert trene deg opp til \u00e5 v\u00e6re moderat fysisk aktiv i minimum 30 minutter pr. dag. Moderat fysisk aktivitet tilsvarer rask gange. N\u00e5r du er i stand til det, b\u00f8r aktiviteten drives slik at du blir svett, andpusten og f\u00e5r \u00f8kt puls. \u00d8kt intensitet og lengre trenings\u00f8kter vil gi deg enda bedre utbytte av treningen. Mange kan ha nytte av \u00e5 f\u00e5 veiledning av fysioterapeut eller idrettspedagog. Tips til hvordan du kan \u00f8ke aktivteten i hverdagen: Skaff deg en treningskompis lag avtaler. Bruk trapper i stedet for heis. La bilen st\u00e5. G\u00e5 eller bruk sykkel n\u00e5r det er mulig. G\u00e5 av bussen et stoppested f\u00f8r. Tren og v\u00e6r aktiv sammen med venner, familie og kollegaer. G\u00e5 til kollegaer i stedet for \u00e5 sende e-post. Ta 10-minutters aktivitetspauser i l\u00f8pet av dagen med strekk\u00f8velser eller en kort tur. Planlegg aktive ferier og helger. Bruk skritteller og pr\u00f8v \u00e5 \u00f8ke antall daglige skritt. Bruk ergometersykkel eller tredem\u00f8lle mens du ser p\u00e5 tv. Sett sm\u00e5 konkrete delm\u00e5l, f\u00f8r treningsdagbok og legg inn bel\u00f8nninger underveis. Planlegg treningen slik at du gradvis \u00f8ker antall minutter hver gang du trener og antall dager i uken med fysisk aktivitet. Hvor kan du som kreftpasient s\u00f8ke r\u00e5d? Hjelp og st\u00f8tte fra fagfolk kan v\u00e6re viktig hjelp til \u00e5 komme i gang og til \u00e5 finne ut hvordan du best skal legge opp treningen under og etter behandling. Sp\u00f8r legen ved sykehuset eller fastlegen om det er noe du m\u00e5 ta hensyn til n\u00e5r du mosjonerer. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re en fordel \u00e5 snakke med noen som har erfaring med trening av kreftpasienter. Hvis du har behov for det, kan legen henvise deg til et rehabiliteringstilbud, en fysioterapeut eller idrettspedagog. De kan blant annet hjelpe deg med \u00e5 sette opp et personlig treningsprogram og informere om de treningstilbudene som finnes for kreftpasienter der du bor. Mange kommuner har for eksempel Frisklivsentraler som kan tilby veiledning og ulike aktiviteter. 5\n\n\n\n6 Generelle r\u00e5d om fysisk aktivitet og trening til deg som har eller har hatt kreft. Pr\u00f8v \u00e5 f\u00e5 litt mosjon hver dag og legg opp aktivitetene slik at du ikke blir sliten i lang tid etter avsluttet trening. Noen ganger kan det v\u00e6re nok \u00e5 g\u00e5 en liten tur, andre ganger vil du kunne g\u00e5 lengre turer eller delta i vanlig trening. Start rolig og \u00f8k intensitet og varighet gradvis. Det viktigste er at du ikke er helt passiv over lang tid. Kreftpasienter kan og b\u00f8r v\u00e6re fysisk aktive. Tilpass aktiviteter til din situasjon. Gj\u00f8r noe du liker, som er lett tilgjengelig og lett \u00e5 gjennomf\u00f8re. Det \u00f8ker sjansen for at du fortsetter med treningen. Ta utgangspunkt i fysisk form, interesse og ferdigheter. F\u00e5 gjerne hjelp til \u00e5 legge opp et program som er tilpasset deg. Start rolig og \u00f8k intensitet og mengde sv\u00e6rt gradvis. Det kan v\u00e6re nyttig \u00e5 dele opp aktiviteten i mindre bolker. For h\u00f8y intensitet kan virke mot sin hensikt, gi \u00f8kt tretthet og ha uheldig effekt p\u00e5 immunsystemet. En enkel regel er at du ikke skal \u00f8ke tiden du bruker p\u00e5 trening mer enn 10 prosent hver uke. Sett deg sm\u00e5, realistiske m\u00e5l, og tilpass treningen til de funksjonene du \u00f8nsker \u00e5 forbedre. F\u00e5 gjerne hjelp til \u00e5 teste formen for \u00e5 se om treningen gir effekt. Det kan v\u00e6re motiverende. Varier aktivitetene. Det gj\u00f8r det lettere \u00e5 holde motivasjonen oppe og kan forebygge skader. Lytt til kroppens signaler. Finn en god balanse mellom fysisk aktivitet og hvile. S\u00f8k faglig hjelp og veileding, for eksempel hos legen din eller hos en fysioterapeut. Etter ferdig behandling: \u00d8k aktivitetsniv\u00e5et gradvis til minst 30 minutter moderat fysisk aktivitet hver dag. Det tilsvarer rask gange og inneb\u00e6rer at du blir varm og f\u00e5r \u00f8kt puls. 6\n\n\n\n\n\n7 7\n\n\n\n\n\n8 Til deg som er p\u00e5r\u00f8rende. Familie og venner kan v\u00e6re til hjelp og st\u00f8tte slik at den som har kreft kan klare \u00e5 v\u00e6re fysisk aktiv. Du kan for eksempel finne informasjon om hvilke tilbud som finnes. Eller s\u00e5 kan du kanskje v\u00e6re en treningskompis og bli med p\u00e5 tur og andre aktiviteter? Behovet for og muligheten til fysisk aktivitet kan variere i ulike faser av sykdomsforl\u00f8p og behandling. Det er viktig at den som har kreft selv f\u00e5r bestemme aktiviteter og aktivitetsniv\u00e5. Du finner mer informasjon p\u00e5 8\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85fb677b-ea5d-47a7-b981-63b42c7437f5"} +{"url": "https://bokeksperten.no/slaget-om-nordsjoen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00543.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:29:04Z", "text": "P\u00e5 forsommeren 1916 raste historiens st\u00f8rste sj\u00f8slag rett utenfor Norges kyst. Den voldsomme bataljen ble kjent som Jyllandsslaget, og skulle avgj\u00f8re krigsnasjonenes sj\u00f8milit\u00e6re dominans. Dimensjonene var enorme. Hele 250 tyske og britiske krigsskip deltok og 8645 marinefolk vendte aldri hjem. F\u00f8rste verdenskrig hadde med ett rykket n\u00e6rmere Norge, og fiskere kunne fortelle om rystende scener. Da kanondr\u00f8nnene ebbet ut, skylte hundrevis av menn i land langs skandinaviske kyster, der de ble gravlagt i n\u00f8ytral jord. Geir Hasle har skrevet den f\u00f8rste boken p\u00e5 norsk om sj\u00f8slaget. Han beskriver slagets omfang og konsekvenser, heltemot og d\u00e5rskap . og etterd\u00f8nningene i Norge og Skandinavia i tiden som fulgte. \n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d04888a-f1cf-44ac-bfb6-9d4be6e22937"} +{"url": "https://www.aftenposten.no/norge/Over-en-halv-milliard-i-flomerstatninger-117488b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:34:16Z", "text": "# Over en halv milliard i flomerstatninger\n\nNtb\n\nOppdatert: 05.jun.2013 13:29\n\nPublisert: 05.jun.2013 12:02\n\n \n - \n \n Oversiktsbilde over boligomr\u00e5de i Kvam i Gudbrandsdalen der flomvann fra Stor\u00e5 har gjort stor skade. FOTO: Larsen, H\u00e5kon Mosvold \n\nSkadene etter flommen i mai er mer omfattende enn beregnet. If\u00f8lge Finans Norge kommer erstatningsbel\u00f8pene opp i over 500 millioner kroner.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet ligger trolig an til at erstatningene etter \u00e5rets v\u00e5rflom blir over dobbelt s\u00e5 h\u00f8ye som etter pinseflommen i 2011. Da bel\u00f8p erstatningene seg til 260 millioner kroner.\n\n\u2014 Skadene i \u00e5r er mer omfattende enn pinseflommen i 2011. Dermed blir erstatningsbel\u00f8pene h\u00f8yere. Det er en del bygninger og bolighus som er totalskadd og m\u00e5 bygges opp igjen, sier Tonje Westby,kommunikasjonssjef i Finans Norge, til NTB. Finans Norge administrerer Norsk Naturskadepool, der alle skadeforsikringsselskaper i Norge er medlemmer.\n\n\u2014 Over 2.000 skademeldinger p\u00e5 bygninger og l\u00f8s\u00f8re s\u00e5 langt gir ansl\u00e5tte erstatninger p\u00e5 over 500 millioner kroner. Vi kalkulerer med 245.000 kroner i gjennomsnittlig erstatningssum, basert p\u00e5 erfaringer fra flommen i 2011, sier Westby.\n\n## Forel\u00f8pige tall\n\nHele 60 prosent av flomskadene har funnet sted i Oppland fylke. I tillegg forventer Finans Norge \u00e5 f\u00e5 inn en del skademeldinger ogs\u00e5 i juni, hvor s\u00e6rlig Buskerud var rammet av flom.\n\nStyrtregn i byene koster langt mer enn flom\n\nTallene er forel\u00f8pige, da alle skader ikke er innmeldt enn\u00e5, og skadene heller ikke er taksert. Erstatningsbel\u00f8pet er derfor ansl\u00e5tt basert p\u00e5 tidligere erfaringer.\n\n\u2014 Det kan derfor bli noe mer, men jeg tror at totalsummen kommer til \u00e5 ligge rundt det vi har beregnet, sier Westby.\n\nI tillegg til disse beregningene kommer utgifter som ikke dekkes av naturskadeforsikringen, som rene vannskader, redningsutgifter, avbruddstap, bil-, campingvogn- og b\u00e5tskader.\n\nI tillegg tar Statens naturskadefondseg av erstatninger som f\u00f8lge av skader p\u00e5 private bruer, veier og annen infrastruktur.\n\n## Tomtetr\u00f8bbel\n\nFinans Norge bekymrer seg over situasjonen til flere boligeiere som ikke \u00f8nsker \u00e5 bygge opp igjen boligene sine p\u00e5 samme sted.\n\nForsikringen dekker nemlig ikke kj\u00f8p av ny tomt, og tirsdag meldte TV 2 om Nord-Fron kommune, som lover \u00e5 tilby sine flomrammede innbyggere byggeklare tomter i l\u00f8pet av sommeren og h\u00f8sten. Men innbyggerne m\u00e5 betale disse av egen lomme, selv om det er kommunen som har gitt byggetillatelser langs elven.\n\n\u2014 Forsikringen dekker ikke tomteverdien, noe vi tok opp i et m\u00f8te med justis- og beredskapsminister Grete Faremo (Ap) i forrige uke. Vi har bedt myndighetene om \u00e5 se p\u00e5 tiltak for de f\u00e5, men ulykkelige menneskene som opplever gjentatte skader, sier Westby.\n\nIf\u00f8lge Westby har myndighetene etter m\u00f8tet gitt tilbakemelding om at de skal komme til forslag med l\u00f8sninger.\n\nHun understreker at kommunene har plikt til \u00e5 vurdere i hvilken grad det er fare for naturskader n\u00e5r de tillater omr\u00e5der \u00e5 bli regulert til boligbygging.\n\n\u2014 Men vi tror at en del kommuner ikke har gode kunnskaper p\u00e5 dette omr\u00e5det n\u00e5r de regulerer og legger ut omr\u00e5der for boligbygging. Kunnskapsniv\u00e5et i kommunene m\u00e5 opp, og vi har derfor startet et pilotprosjekt som skal hjelpe til med dette, sier Westby.\n\n## Venter flere naturskader\n\nHun mener at Norge i framtiden vil oppleve flere st\u00f8rre naturskadehendelser.\n\n\u2014 Vi har v\u00e6rt forsk\u00e5net for store naturkatastrofer. Vi hadde nytt\u00e5rsstormen i 1982, vi hadde rekord\u00e5ret for flom i 1995, pinseflommen i 2011 og n\u00e5 flommen i v\u00e5r. Det er de st\u00f8rst naturskadene vi har hatt siden 1980. S\u00e5 det er land som har v\u00e6rt langt hardere rammet enn vi har v\u00e6rt i Norge. Med de klimaendringene vi n\u00e5 ser, vil vi f\u00e5 flere naturskader framover, ikke f\u00e6rre, sl\u00e5r hun fast. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f84f638-298d-4880-87b0-fd4701740f8d"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/5248838/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:35:37Z", "text": " 2 **Hvem er jeg? Line Kvan Fadum** \nMor til 2 jenter (14 og 11 \u00e5r) eldste jobber som sv\u00f8mmeinstrukt\u00f8r, yngste er aktiv sv\u00f8mmer V\u00e6rt i Sandefjord sv\u00f8mmeklubb siden 1978 Utdannet sv\u00f8mmeinstrukt\u00f8r, Trener 1 og vannaerobic Sv\u00f8mmeskoleveileder for Norges Sv\u00f8mmeforbund (NSF) Sv\u00f8mmeskoleansvarlig i Sandefjord Sv\u00f8mmeklubb (ansvar for kurs og rekruttering til klubben) Ansvar for sv\u00f8mmeaksjonen (Gjensidigstiftelsen) Sv\u00f8mmer aktivt p\u00e5 Masters Utdannet f\u00f8rskolel\u00e6rer m/ledelse SFO leder ved Store Bergan skole siden 2001 eldste jobber som sv\u00f8mmeinstrukt\u00f8r, yngste er aktiv sv\u00f8mmer. V\u00e6rt i Sandefjord sv\u00f8mmeklubb siden 1978. Utdannet sv\u00f8mmeinstrukt\u00f8r, Trener 1 og vannaerobic. Sv\u00f8mmeskoleveileder for Norges Sv\u00f8mmeforbund (NSF) Sv\u00f8mmeskoleansvarlig i Sandefjord Sv\u00f8mmeklubb (ansvar for kurs og rekruttering til klubben) Ansvar for sv\u00f8mmeaksjonen (Gjensidigstiftelsen) Sv\u00f8mmer aktivt p\u00e5 Masters. Utdannet f\u00f8rskolel\u00e6rer m/ledelse. SFO leder ved Store Bergan skole siden 2001.\") \n\n 3 **Rollen som sv. skole ansvarlig** \nHovedansvaret for for sv\u00f8mmeskolen i klubben. Den skal sikre at oppl\u00e6ringen i klubben gjennomf\u00f8res i tr\u00e5d med prinsippene til NSF (Norges Sv\u00f8mmeskole) Ansvaret for oppf\u00f8lging av instrukt\u00f8rene, at de f\u00e5r den n\u00f8dvendige utdannelse og videre skolering. (internt i klubben, impulsseminar, kompetansehelga m.m) Denne personen har ogs\u00e5 ansvaret for informasjon til kursdeltakere og foresatte. Ansvaret for oppf\u00f8lging av instrukt\u00f8rene, at de f\u00e5r den n\u00f8dvendige utdannelse og videre skolering. (internt i klubben, impulsseminar, kompetansehelga m.m) Denne personen har ogs\u00e5 ansvaret for informasjon til kursdeltakere og foresatte.\") \n\n 4 Sv\u00f8mmeoppl\u00e6ring omfatter barn, ungdom, voksne, funksjonshemmede, personer med flerkulturell bakgrunn og andre grupper som har behov for tilrettelagt opplegg i vann. Noen klubber har ansatt en person i denne rollen, men for andre er den basert p\u00e5 frivillighet. Denne personen er avgj\u00f8rende for hvor bra sv\u00f8mmeskolen blir i klubben. \n\n 5 **Ssa m\u00e5 sikre kvalitet i kursene:** \nAlle klubber som er medlemmer av Norges Sv\u00f8mmeskole (NS) er pliktig til \u00e5 ha en sv\u00f8mmeskole-ansvarlig (ssa) for sv\u00f8mmeskolen (ss) som sikrer at ss gjennomf\u00f8res i tr\u00e5d med nationalplan for sv\u00f8mmeoppl\u00e6ring Ssa m\u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 at klubben f\u00f8lger opp forpliktelsen i Norges sv\u00f8mmeskoleavtale. Ssa m\u00e5 sikre kvalitet i kursene: instrukt\u00f8rutdanning Instrukt\u00f8rsamlinger info til medlemmer og til styret riktig antall kurs sv\u00f8mmefagligkvalitet p\u00e5 kursene innhold p\u00e5 kursene generelt er pliktig til \u00e5 ha en sv\u00f8mmeskole-ansvarlig (ssa) for sv\u00f8mmeskolen (ss) som sikrer at ss gjennomf\u00f8res i tr\u00e5d med nationalplan for sv\u00f8mmeoppl\u00e6ring. Ssa m\u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 at klubben f\u00f8lger opp forpliktelsen i Norges sv\u00f8mmeskoleavtale. Ssa m\u00e5 sikre kvalitet i kursene: instrukt\u00f8rutdanning. Instrukt\u00f8rsamlinger. info til medlemmer og til styret. riktig antall kurs. sv\u00f8mmefagligkvalitet p\u00e5 kursene. innhold p\u00e5 kursene generelt.\") \n\n 6 **Ansvarsoppgaver Sette opp kurs Kvalitetssikre klubbens kurstilbud** \n 7 **Skolering og utdanning av sv\u00f8mmeskoleansvarlig** \nSv\u00f8mmeskoleansvarlig b\u00f8r: Ha godkjent instrukt\u00f8rutdanning Delta p\u00e5 forum for sv\u00f8mmeskoleansvarlig Ha god dialog med andre sv\u00f8mmeskoleansvarlig (gjerne bes\u00f8ke andre klubber) \") \n\n 8 **Egne erfaringer som sv\u00f8mmeskoleansvarlig** \nGod st\u00f8tte p\u00e5 det jeg gj\u00f8r fra styret Tett samarbeid med hovedtrener Tett samarbeid ogs\u00e5 med trenerene n\u00e5r barn skal videre fra kurs. All rekruttering g\u00e5r gjennom meg; testsv\u00f8mming tirsdagene kl i sv\u00f8mmehallen. Mange foreldre er usikre p\u00e5 hvilket kurs barna skal g\u00e5 p\u00e5. Har ansvaret for \"sv\u00f8mmeaksjonen\" God dialog hele tiden med instrukt\u00f8rene. Jeg er selv hovedinstrukt\u00f8r 2 dager i uka. Da f\u00e5r jeg den n\u00e6rhet med barna og hva som skjer p\u00e5 kursene. Det er lettere \u00e5 komme med tilbakemeldinger til instrukt\u00f8rerne. Bruker Et veldig godt hjelpemiddel. Har laget en lukket Facebook siden for instrukt\u00f8rene som vi bruke n\u00e5r vi trenger vikar eller annen info. \n\n 9 **Holder instrukt\u00f8r m\u00f8te i hverfall 2 ganger i \u00e5ret.** \nJeg har ukentlig kontakt med dem. Videre m\u00e5l/\u00f8nsker: Sommer og juleavslutning Samarbeid om instrukt\u00f8rseminar med andre klubber i Vestfold \n\n 10 **Hvilke forventninger har styret i Sandefjord til meg?** \nHjelpe klubben med rektuttering Kunne planlegge og gjennomf\u00f8re kurs F\u00f8re lister og oversikt p\u00e5 hvilke barn som er p\u00e5 kurs Veilede instrukt\u00f8rer og barn Ha en god dialog med alle foreldrene og veilede dem i valg av riktig kurs. Sjekker at timelistene til instrukt\u00f8rene stemmer V\u00e6re med p\u00e5 trener/instrukt\u00f8rer m\u00f8ter som er i regi av styre/hovedtrener F\u00e5 flest mulige s\u00f8kere til sv\u00f8mmeaksjonen \n\n 11 **At jeg kommer med forslag p\u00e5 utvikling av tilbudet** \neks nye kurs steder (Stokke) Kurs/parti for funksjonshemmede/psykiskutv. Hemmede Hjelpe til med \u00e5 \"dele\" opp basseng i sv\u00f8mmehallen for \u00e5 kunne ta i mot flere barn fra kurs til parti Kurs/parti for funksjonshemmede/psykiskutv. Hemmede. Hjelpe til med \u00e5 dele opp basseng i sv\u00f8mmehallen for \u00e5 kunne ta i mot flere barn fra kurs til parti.\") \n\n 12 **Hvilke forventninger har jeg til styret?** \nAt jeg kan dra p\u00e5 div kurs (kompetanseheving) for \u00e5 m\u00f8te andre i samme rolle. Ideutveksling At jeg f\u00e5r l\u00f8nn for det jeg gj\u00f8r. At de tar meg med p\u00e5 avgj\u00f8relser som ber\u00f8rer min rolle som sv\u00f8mmeskoleansvarlig. for \u00e5 m\u00f8te andre i samme rolle. Ideutveksling. At jeg f\u00e5r l\u00f8nn for det jeg gj\u00f8r. At de tar meg med p\u00e5 avgj\u00f8relser som ber\u00f8rer min rolle som sv\u00f8mmeskoleansvarlig.\") \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd9f5c15-fa0d-4c86-9e14-73c4be196dcb"} +{"url": "http://matildebrandt.no/blogg/2010/03/dagens-irritasjonsmoment/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:15:49Z", "text": "# Dagens irritasjonsmoment.\n\nwritten by Matilde Brandt 9. March, 2010\n\nMisforst\u00e5 meg rett, jeg liker vinteren alts\u00e5. Det er bare det at n\u00e5r sola steker om dagen s\u00e5 all den fine sn\u00f8en blir til vann som er problemet. Nei, det er ikke vannet som er problemet. Eller jo, det er det. For n\u00e5r vannet skifter konsistens og blir til is n\u00e5r sola g\u00e5r ned, forvandles bakkene ned fra Aschehoug til en sk\u00f8ytebane. Og jeg skal jo selvsagt ned disse bakkene for \u00e5 rekke bussen, og det \u00e5 sm\u00e5l\u00f8pe ned en bratt sk\u00f8ytebane p\u00e5 slitte Uggs er en risikosport.\n\nPlutselig mister du alt som er av fotfeste, du kjenner den ubehagelige ilingen i ryggmargen, av ren reflekes kaster du ut alt som er av armer mens du desperat pr\u00f8ver \u00e5 flakse til deg balansen igjen, men det er for sent. PANG, og du ligger der. Hvor mange ganger jeg har opplevd dette den siste uka grunnet sn\u00f8smeltingen? For \u00e5 v\u00e6re helt n\u00f8yaktig: Femten. Femten ganger har isen pr\u00f8vd \u00e5 myrde meg\\!\n\nEr det n\u00e5 jeg skal sende inn en alvorlig sint klage til kommunen eller noe?\n\n \n**Dette er en gangvei\\! Det er jo \u2026 livsfarlig\\!**\n\n \n**Ja, og forresten, smeltingen gj\u00f8r jo ogs\u00e5 at det er konsant s\u00f8kkv\u00e5tt overalt p\u00e5 dagtid. Uggsene mine har med andre ord sett sine bedre dager.**\n\n \n**Legg merke til sinterynka p\u00e5 nesa. Matilde er SINT.**\n\nDagens irritasjonsmoment. was last modified: September 5th, 2010 by Matilde Brandt\n\n\n##### P\u00e5 tur med koselige f\u00f8lgesvenner.\n\n#### 12 comments\n\nMaj-inga **10. March, 2010 at 13:24\n\nU\u00e6h. Kunne ikke blitt mer ening\\! Jeg sitter n\u00e5 med et par st\u00f8vler som er S\u00d8KKV\u00c5TE. Og itillegg har jeg lite vondt i r\u00e6va etter \u00e5 ha tryni noe s\u00e5 inni helvette:S\n\nCecilie **10. March, 2010 at 13:56\n\nhelt enig \\! Slik er det n\u00e5r jeg skal p\u00e5 skolen ogs\u00e5 ;/\n\nFrida Sofie **10. March, 2010 at 14:29\n\nJeg HATER is. Det er forferdelig glatt, og jeg m\u00e5tte slutte \u00e5 g\u00e5 med uggs n\u00e5r jeg skulle p\u00e5 skolen. Og foressten, s\u00e5 har vi like luer\\! :p\n\nFrida Sofie **10. March, 2010 at 14:31\n\nOi oi oi\\! Hva er det jeg ser? Er det \u00f8repropper i \u00f8ra? Jeg trodde du ikke likte musikk? Alts\u00e5, det er jo lov \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 musikk. Men i en gammel spm. runde lurte noen p\u00e5 om hva slags musikk du likte, og du sa du aldri h\u00f8rte p\u00e5 musikk fordi du ikke trengte det. \nJeg stiller veldig ofte spm. men jaja :-/ Jeg er f\u00f8dt overnysgjerrig.\n\n**SVAR:** Jeg h\u00f8rte p\u00e5 en interessant debatt p\u00e5 Radio Norge via radioen p\u00e5 mobilen min. :) Propper i \u00f8ra betyr ikke n\u00f8dvendigvis iPod og musikk. :3\n\nHelene **10. March, 2010 at 15:04\n\nHvet, og det med lange bein da i tilegg, jeg har virkelig ikke kontroll over de lange stolpene av noen bein jeg har. Og det som er p\u00e5 beina n\u00e5r jeg er ute er altid like v\u00e5tt n\u00e5r jeg kommer hjem. Men det posetive er jo at v\u00e6re begynner og bli varmt og snart forsvinner sn\u00f8en og vi f\u00e5r v\u00e5r\\!\\!\\! med fine sm\u00e5 gr\u00f8nne blader og blomster osv\u2026. Gleder meg, n\u00e5 er det bare ille\\!\n\nVilde **10. March, 2010 at 15:40\n\nUggs'ene mine blir bestandig v\u00e5t \\>:(\n\nAgnete **10. March, 2010 at 18:12\n\nUff, jeg har falt flere ganger i vinter, men jeg sl\u00e5r alltid det forb\\*annede halebenet\\! Gah, hva skal vi med det? \\! x) Jaja, h\u00e5per at det gikk fint med hodet ditt :)\n\nSusanne **10. March, 2010 at 18:38\n\nDet fortauet s\u00e5 ikke bra ut, du. :-/\n\nVilgunn **10. March, 2010 at 18:38\n\nIs er skummelt .\\_. Ogs\u00e5 tryner man bare p\u00e5 den \\>.\\<\n\nMatilde \u2665 Cullen **10. March, 2010 at 21:07\n\nMatilde er skummel n\u00e5r hun er sint.\n\nEmma **10. March, 2010 at 21:14\n\nHelt enig\\! Har et sted til skola der hele fortauet er sk\u00f8ytebane\\! Er alltid ute i siste liten til skolen, s\u00e5 har trynt et par ganger n\u00e5r jeg har pr\u00f8vd \u00e5 skynde meg.. Kommunene m\u00e5 str\u00f8\\!\n\nSilje **11. March, 2010 at 10:41\n\nBrodder er en kjekk ting g\u00e5 ha\\! ;)\n\n#### MATILDE BRANDT\n\n \n \nMatilde Brandt, 23, Norway. Horse lover and blogger. I'm the lucky human usually running next to the proud Friesian gelding Batman. Follow our journey towards happiness and freedom\\! \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b4ce078-9f07-40d5-a5ef-132b0a6d5011"} +{"url": "http://www.finno.no/index.php/program/foredrag-seminar-workshop/30-mote-med-regissor-klaus-haeroe?date=2017-03-09-18-00", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00119.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:12:19Z", "text": "\n\nM\u00d8TE MED FILMREGISS\u00d8R KLAUS H\u00c4R\u00d6\n\n\nDato\n\n9.\u00a0mars 18:00\n\nDen finlandssvenske filmregiss\u00f8ren **Klaus H\u00e4r\u00f6** har vunnet flere enn 60 priser p\u00e5 festivaler verden rundt, inkludert The Crystal Bear p\u00e5 filmfestivalen i Berlin og det prestisjefylte Ingmar Bergman-prisen. H\u00e4r\u00f6 har regissert fem langfilmer; Elina \u2013 som om jeg ikke fantes (2003), Den beste av m\u00f8dre (2005), Den nya m\u00e4nniskan (2007), Post til pastor Jakob (2009) og Fekteren (2015), som ble nominert for The Golden Globes 2016. \n \nH\u00e4r\u00f6s filmer vises i Cinemateket 9.-21. mars. Torsdag 9. mars bes\u00f8ker han Cinemateket og forteller om sine filmer. \n \n**Sted: Cinemateket, Dronningens gate 16, Oslo**\n\nwww.cinemataket.no\n\n*Bilde: Klaus H\u00e4r\u00f6. Foto: Antti Vettenranta.*\n\n\u00a0\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5fd379b-775d-4ca1-b805-779f9d32d769"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_lydboker/lydboker-voksne/den-statiske-mannen-klaus-hagerup-9788292824108", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00095.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:25:38Z", "text": "| ------------- | --------------- |\n| Forfatter: | Klaus Hagerup |\n| Innbinding: | Lydbok-CD |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2008 |\n| Innleser: | Hagerup, Klaus |\n| Spilletid: | 5:27 |\n| Forlag: | Lydbokforlaget |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788292824108 |\n##### Omtale Den statiske mannen\n\n P\u00e5 mange m\u00e5ter er Victor Abel en usynlig mann. Han vekker ikke oppsikt p\u00e5 gaten, men lever et stille og ugift liv som konsulent i teknisk etat i Fredrikstad kommune. En l\u00f8rdag formiddag blir Abel oppmerksom p\u00e5 en levende statue i g\u00e5gaten - en slik fyr som stiller seg opp p\u00e5 folksomme steder og st\u00e5r helt ur\u00f8rlig, i time etter time. M\u00f8tet med den statiske mannen forandrer Victor Abels liv. Han tar sitt livs viktigste avgj\u00f8relse; han vil bli statisk han ogs\u00e5. I en alder av nesten 60 \u00e5r - skal han endelig bli synlig\\!\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9834372-43ba-4e6d-92a1-bfc231d47438"} +{"url": "http://rutheart.blogspot.com/2010/05/alderdom-og-visdom.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00203.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:19:02Z", "text": "# Alderdom og visdom\n\n\n\n \nDagens filmanbefaling; \u00a0The Ultimate Gift, en nydelig film, full av livsvisdom og ettertanke :-) Filmen handler om hvilke verdier i livet som virkelig er verdifulle. Ikke overraskende er det ikke penger som st\u00e5r mest sentralt, noe som blir en stor utfordring for hovedpersonen da han etter den rike bestefarens d\u00f8d arver noe helt annet enn penger.... Anbefales virkelig\\!\n\n \n\n\n\"Den gamle, vise mannen\",\u00a0\n\ner inpirasjon til neste eksamens-lese-innsats\\!\n\n \nHa en l\u00e6rerik dag\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "447654ff-87bd-456d-a88c-2b29c5b363d3"} +{"url": "http://www.amedia.no/om-amedia/konsernledelse/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00203.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:13:49Z", "text": "\n### Are Stokstad\n\n##### Konsernsjef\n\nStokstad tiltr\u00e5dte som konsernsjef i Amedia mai 2013. F\u00f8r dette var han fra 2009 konserndirekt\u00f8r med ansvar for mediehusene. Han er utdannet cand. mag fra Universitetet i Oslo med fagene matematikk, sosiologi og pedagogikk. Han har v\u00e6rt ansvarlig redakt\u00f8r og journalist i flere mediebedrifter og var 1997-2009 ansvarlig redakt\u00f8r og daglig leder i \u00d8stlands-Posten i Larvik. Stokstad var styreleder i Mediebedriftenes Landsforening i perioden 2010 til 2013.\n\n\n\n### Gisle Torheim\n\n##### Konserndirekt\u00f8r for \u00f8konomi og finans\n\nTorheim tiltr\u00e5dte som\u00a0konserndirekt\u00f8r for \u00f8konomi og finans i august 2015.\u00a0\n\nGisle Torheim er utdannet cand. polit. fra Universitetet i Oslo i tillegg til \u00f8konomiutdanning fra University of Victoria i Canada. Han har bakgrunn fra McKinsey og Bertel O. Steen-konsernet, der han har var leder og konserndirekt\u00f8r for strategi og forretningsutvikling og \u00a0CFO i Bertel O. Steen Detalj AS.\n\nF\u00f8r han begynte i Amedia, drev han egen konsulentvirksomhet.\u00a0\n\n\n\n### P\u00e5l Esk\u00e5s\n\n##### Konserndirekt\u00f8r med regionansvar for mediehus samt forbrukermarked\n\nP\u00e5l Esk\u00e5s har jobbet i Amedia siden 2008, da han begynte som administrerende direkt\u00f8r i Romerikes Blad. Da han gikk inn i konsernets ledelse fra 1. januar 2015, kom han fra stillingen som regiondirekt\u00f8r for Romerike og Innlandet. Han er utdannet sivil\u00f8konom fra BI, og er en erfaren medieleder. P\u00e5l Esk\u00e5s har tidligere v\u00e6rt salgsleder i Aftenposten, viseadministrerende direkt\u00f8r i Budstikka Media og administrerende direkt\u00f8r i \u00d8stlandets Blad.\n\nP\u00e5l Esk\u00e5s har ansvar for Amedias regioner Romerike/Innlandet, Nord-Norge, Midt-Norge og Haugalandet.\n\n\n\n### Victoria C. Schultz\n\n##### Konserndirekt\u00f8r for Salg og Marked\n\nVictoria C. Schultz ha v\u00e6rt regiondirekt\u00f8r for Amedia Buskerud og administrerende direkt\u00f8r i Drammens Tidende, finansdirekt\u00f8r i Amedia Salg Marked og investeringsdirekt\u00f8r i Amedia Vekst.\n\nHun er utdannet sivil\u00f8konom fra Universitetet i Edinburgh og har tidligere jobbet i Orkla Media, Det Berlingske Officin og S\u00f8ndagsavisen\u00a0 i Danmark, Dagbladet og Bernergruppen samt Nationen og Tun Media. Hun kom til Amedia i 2011.\u00a0\n\n - \n \n ### John Kvadsheim\n \n ##### Konserndirekt\u00f8r med ansvar for Trykk og Distribusjon Norge og Trykk Russland\n \n Kvadsheim tiltr\u00e5dte som konserndirekt\u00f8r i Amedia i august 2013. Han kom da fra stillingen som leder for Amedia Eastern Europe (Trykk Russland) og Amedia Vekst. Kvadsheim har tidligere v\u00e6rt medlem av A-pressens konsernledergruppe, blant annet \u00a0med operativt ansvar for A-pressen sin lokale medievirksomhet. F\u00f8r han kom til A-pressen i 1997 var Kvadsheim sjefsredakt\u00f8r og administrerende direkt\u00f8r i Nationen. John Kvadsheim er utdannet sivil\u00f8konom fra Norges Handelsh\u00f8yskole.\n \n - \n \n ### P\u00e5l Nedregotten\n \n ##### Konserndirekt\u00f8r for innovasjon, forretningsutvikling og strategisk analyse\n \n P\u00e5l Nedregotten har v\u00e6rt ansatt i Amedia siden 2005, og har bl.a. v\u00e6rt innovasjonsdirekt\u00f8r, utviklingsredakt\u00f8r og produktdirekt\u00f8r.\u00a0 Han har medievitenskap og statsvitenskap fra Universitetet i Oslo, og har jobbet i skj\u00e6ringspunktet mellom journalistikk og utvikling siden 1994. Han var sentral i utviklingen av Telenors redaksjonelle portal Origo og har jobbet som r\u00e5dgiver og digital konsulent for norske medieselskaper.\n \n ### Anders Opdahl\n \n ##### Konserndirekt\u00f8r med regionansvar for mediehus samt innholds- og produktutvikling\n \n Opdahl begynte som konserndirekt\u00f8r i Amedia i januar 2017. Han kom da fra stillingen som regiondirekt\u00f8r i NRK. Han har v\u00e6rt sjefredakt\u00f8r i Nordlys i fem \u00e5r, og har ogs\u00e5 v\u00e6rt journalist og nyhetsredakt\u00f8r i avisa. Anders har ogs\u00e5 bakgrunn som reporter og vaktsjef i Finnmark Dagblad og A-pressens Oslo-redaksjon, og v\u00e6rt korrespondent for Dagbladet i Nord-Norge. Han er nestleder i Pressens Faglige Utvalg (PFU).\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "530be869-96cb-484f-bd55-658243d77bda"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/11135241/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00484.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:30:27Z", "text": " 3 \\* Vi jobber med: \\* Politiske systemer i Storbritannia og USA \\* Britisk og amerikansk historie \\* Internasjonale konflikter \\* Andre engelsktalende land, som Canada, Australia og India Fra valgvake november 2012 \n\n 4 \\* Vi jobber med: \\* Litteratur- fra Shakespeare til moderne forfattere \\* Analyse av andre kunstformer, som billedkunst \n\n 5 For mer info se : http://www.fll.vt.edu/French/whyfrench.html eller http://www.frenchlearner.com/why-learn-french/ http://www.fll.vt.edu/French/whyfrench.html http://www.frenchlearner.com/why-learn-french/ Fransk er sv\u00e6rt viktig for bl.a. diplomater, journalister, innen hotell- og restaurantbransjen, turisme, kunst og kulturrelaterte yrker. Kan du fransk, kan du ogs\u00e5 studere ved noen av verdens mest interessante universiteter, f.eks. finnes en tilrettelagt utdanning for norske studenter som vil bli ingeni\u00f8rer og \u00f8konomer i Toulouse. Fransk som fremmedspr\u00e5k er det nest hyppigst underviste spr\u00e5k i verden etter engelsk. Den internasjonale organisasjonen Francophonie har 56 medlemsland og regjeringer. Av disse har 28 land fransk som offisielt spr\u00e5k. Fransk er det eneste spr\u00e5k, unntatt engelsk som snakkes p\u00e5 fem kontinenter. Fransk og engelsk er de to eneste globale spr\u00e5k. \n\n 6 \\* Spansk er et stort og viktig spr\u00e5k som snakkes i Spania og i Nord-, Mellom- og S\u00f8r- Amerika. \\* Det er ogs\u00e5 et offisielt FN-spr\u00e5k. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "624ab4bd-4d39-4f67-99a5-3eba70c71d02"} +{"url": "https://www.bt.no/nyheter/okonomi/Mistet-arbeidsoppgavene_-krever-11-millioner-etterbetalt-320827b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00523.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:21:42Z", "text": " - \n \n \n Oslos politimester Anstein Gjengedal har ogs\u00e5 nasjonale oppgaver og ligger p\u00e5 topp med en \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 1.095.000 kroner, mens politimester Torbj\u00f8rn Aas er d\u00e5rligst betalt av landets politimestre for \u00e5 bestyre Vestfinnmark politidistrikt. Den jobben er verdsatt til 810.000 kroner. **FOTO: POLITIET**\n\n# Mistet arbeidsoppgavene, krever 11 millioner etterbetalt\n\nN\u00e5 krever 14 fristilte politimestre \u00e5 f\u00e5 etterbetalt millionene de mener \u00e5 ha f\u00e5tt for lite i l\u00f8nn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b178ccb-8f8d-407f-9365-7c21e30f28bd"} +{"url": "http://www.newsweb.no/newsweb/search.do?messageId=425500", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:14:55Z", "text": "

Vedlagt oversendes \u00e5rsregnskap, \u00e5rsberetning og revisorserkl\u00e6ring for 2016. Regnskapet blir  \nbehandlet i Generalforsamlingen 11. mai 2017 i selskapets lokaler. \n\nDersom vesentlige endringer blir vedtatt p\u00e5 Generalforsamlingen, vil korrigert versjon bli  \npublisert.\n\n\u00c5rsrapport for 2016 f\u00f8lger vedlagt og er tilgjengelig p\u00e5 selskapets hjemmeside \nhttp://kolibrikapital.no/om-oss/arsberetning/ og Innkalling vil bli distribuert til aksjon\u00e6rene  \numiddelbart.\n\nAndrea Sundby\nE-post: email@example.com\nTlf.: 46068719\n\nOm Kolibri Kapital:\nKolibri Kapital ASA finansierer mikrofinansinstitusjoner, som gir l\u00e5n til fattige mennesker uten \ntilgang til finansielle tjenester i lavinntektsland. L\u00e5nemulighetene bidrar til \u00e5 l\u00f8fte mennesker ut av \nfattigdom, og Kolibri medvirker dermed til \u00e5 n\u00e5 FNs m\u00e5l om finansiell inkludering. Gjennom \nMerkur Market kan flere nordmenn bli mikroinvestorer i Kolibri og bidra til global  \nfattigdomsbekjempelse. Kolibri f\u00e5r samtidig \u00f8kt kapitaltilgang og en markedsplass for selskapets \naksjer.\n\nDenne opplysningen er informasjonspliktig etter verdipapirhandelloven \u00a75-12\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a05012d5-e2a3-4cad-943e-ee7beefe0055"}
+{"url": "http://moebelgalleriet.no/designer/thomas-pedersen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00559.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:34:50Z", "text": "# Thomas Pedersen\n\n\n\nDa Thomas Pedersen i 2002 skulle ferdig gj\u00f8re sin avgangsoppgave fra Arkitektskolen, fikk han et problem: Arkitektskolen i \u00c5rhus har et sv\u00e6rt godt velutstyrt treverksted, men ingen faciliteter, hvor man kan arbeide med st\u00e5l og glassfiber, som Thomas Pedersens prosjekt krevde.\n\n\\- Sammen med en annen student, som ogs\u00e5 arbeidet i glassfiber, lagde jeg min oppgave ute p\u00e5 skolens parkeringsplass. Det skapte en del rabalder, fordi det st\u00f8vet p\u00e5 l\u00e6rernes biler, fort\u00e6ller Thomas Pedersen.\n\nHans stahet bel\u00f8nnes. Projektet ble til den markante gyngestolen Stingray, som sikret Thomas Pedersen en plass blandt tidens mest omtalte unge designtalenter.\n\n\u00a0\n\n## Designere\n\n  - Achille Castiglioni\n  - Alexander Girard\n  - Alvar Aalto\n  - Andersen & Voll\n  - Anna Deplano\n  - Anna-Mette Monnelly\n  - Antonio Citterio\n  - Arne Jacobsen\n  - Aurelien Barbry\n  - Bonderup & Thorup\n  - Broberg og Ridderstr\u00e5le\n  - Broberg og Ridderstr\u00e5le\n  - Bruno Mathsson\n  - byKATO\n  - B\u00f8rge Mogensen\n\n## Mer av Thomas Pedersen:\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1be24b9b-5957-4b7f-a0f8-ad3171b21532"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/--Uaktuelt-a-fristille-de-storre-flyplassene-186720b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00303.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:49:59Z", "text": "# \\- Uaktuelt \u00e5 fristille de st\u00f8rre flyplassene\n\nSamferdselsdepartementet holder fast p\u00e5 solidaritetsprinsippet innen luftfarten. Det betyr at det ikke er aktuelt \u00e5 fristille st\u00f8rre flyplasser som Stavanger lufthavn, Sola, eller overf\u00f8re anleggene til andre eiere enn Avinor, sier statssekret\u00e6r Arnfinn Ellingsen (V) i Samferdselsdepartementet til Aftenbladet.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2ec386b-03fd-4e96-bb96-96a364b12e9b"}
+{"url": "http://dengodefeen.blogspot.com/2010/09/helgenytt-og-putenytt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:42Z", "text": "\n\n## fredag, september 24, 2010\n\n### Helgenytt og putenytt\n\n\n\n  \nDet er mange \u00e5r sidan eg kj\u00f8pte slike sitteputer fr\u00e5 JYSK (etter tips fr\u00e5 Bodil BO). I ettermiddag kj\u00f8pte eg ei ny ladning til sittebenken i gangen, medan dei gamle flytta ut p\u00e5 terassen.\u00a0 Dei gamle var nemleg blitt \u00f8rlite misfarga etter \u00e5 ha blitt gjengl\u00f8ymt i regnet. N\u00e5 kan dei berre ligge der ute og nyte sine siste dagar i regn og sol, medan innand\u00f8rs str\u00e5lar dei nye. Reine og fine som dei er.  \n  \n\n\n\n  \nPutene er knallfine og prisen er fantastisk. 19,90 kr per stykk er jo omtrent gitt vekk.\u00a0  \n  \n\n\n\n  \n\u00a0I stova tok dei putene eg har til overs plass p\u00e5 toppen av leikekassen. Og apekatten til Simon brukar anledningen til \u00e5 f\u00e5 seg ein blund ;)  \n  \n\n\n\n  \nEg tippar at det er mange av d\u00e5ko andre som har dei samme putene som meg. Ikkje sant det er utruleg kjekt med s\u00e5 billige, fine ting? Juhu. God helg\\!\\!\n\n      \n\n \n#### 29 kommentarer:\n\n\n\n\n\nHegeslilleboble sa...\n\nS\u00e5 fine puter- og s\u00e5 fin gang du har\\!\\!\\! Ble nesten misunnelig:). Kjempefint\\!\\!\\!  \n  \nGod helg\\!\n\n 6:22 p.m.    \n\n\n\n\n\n19,90 Linda? J\u00f8sses, legger morgendagens l\u00f8rdagshandling innon Jysk ;) Takk for flott tips. Liker den benken der, smart oppbevaring.  \n  \nGod helg\\! PS, har ikke glemt deg, har noe liggende til deg ;) f\u00e5r forh\u00e5pentligvis sendt det, m\u00e5 bare le av hvor treg jeg er ;) sorry ;)\n\nKjeeempe-fine puter, Linda\\!\\! Takk for supert tips\\! Tror jeg m\u00e5 ta turen innom Jysk ogs\u00e5:)  \n  \nHa en riktig fin helg\\!  \n  \nHave a great weekend,  \nYvonne\n\n\n\n\n\nBeate sa...\n\nyes\\! disse putene finnes hjemme hos meg ogs\u00e5. brukte ogs\u00e5 mine ute i sommer, og n\u00e5 er de flyttet inn.  \n  \nstilig l\u00f8sning i gangen\\!  \n  \ngod helg  \n  \nklem beate\n\n 6:46 p.m.    \n\n\n\n\n\nmymlen og my sa...\n\nSlike priser liker vi, n\u00e5r telefonen fra Norsk Tipping lar vente p\u00e5 seg.  \nHa en kjekk helg, hilsen Mymlen\n\n 7:21 p.m.    \n\n \n\nTina sa...\n\nAh\\! Jeg bare liker interi\u00f8ret ditt s\u00e5 godt... Det er noen damer som bare har sansen, og du er virkelig en av dem :)  \n  \nHvor har du kj\u00f8pt kurvene under benken? Hadde passet perfekt som oppbevaring hjemme hos oss.\n\n 7:29 p.m.    \n\n\n\n\n\nNIB sa...\n\nEr du sikker p\u00e5 at du skrev riktig pris Linda? Wow, det er jo virkelig gi bort. Og jaggu var de fine ogs\u00e5:) Jeg er ikke vond \u00e5 be:) H\u00e5per du og dine sm\u00e5, og stor, f\u00e5r en fantastisk flott helg.  \n  \nIfra Lahell for Nib jentene\n\n 7:41 p.m.    \n\n \n\nNina sa...\n\nJeg har ogs\u00e5 hatt de putene- men man kan jo ikke ta av trekkene og vaske dem. Jeg sendte hele puten i maskinen og vips s\u00e5 l\u00e5 alt fyllet i to klumper. S\u00f8pla neste\\!  \n  \nS\u00e5 da er det ikke rart de er billige\\!\\!\\!\n\n 7:50 p.m.    \n\n\n\n\n\nAmalie sa...\n\nNice \u00e5 f\u00e5 s\u00e5 fine ting s\u00e5 billig\\!  \nGod helg til deg\\!\n\n\n\nJa, b\u00e5de Jysk og Europris har forskjellig som gjer nytta si, til ein gledeleg god pris :)\n\n 7:53 p.m.    \n\n\n\n\n\nFargebarn/Husbygger i Klepp sa...\n\nJeg og vil ha en s\u00e5nn benk\\! Putene var fine og ingenting er bedre n\u00e5r det er billig i tillegg\\!  \nHa en fantastisk kveld\\!\n\n 8:05 p.m.    \n\n\n\n\n\nIJ sa...\nBillig er ofte bra, det:-) Fine bilder, som alltid\\!  \n  \nOg for ein fantastisk fin lekekasse - I like(a lot)\\!\\!  \n  \nFredagsklem\nTror det er mange som kommer til \u00e5 ta turen innom Jysk i morgen..hehe;)  \n  \nFin fin helg\\!  \n  \nKlem Christine\n\nUtrolig fin benk\\!\\!\\! Skulle gjerne hatt noe slik i gangen, men f\u00e5r vente til barnevognen kan kastes ut:-)  \n  \nGod helg\\!\n\n 8:28 p.m.    \n\n \n\nJYSK, here I come...holy golighty for noen fine puter du har funnet. Jysk har noen ganger s\u00e5 mye fint, det er danskene det vet du. I K\u00f8benhavn for en tid siden var jeg innom NETTO en matbutikk for \u00e5 kj\u00f8pe brus til \u00e5 ha med p\u00e5 hotellet, og hva st\u00e5r der i en hylle til 20 kr pr stk...jo Isabella Smith rengj\u00f8ringsprodukter(de er s\u00e5\u00e5\u00e5 dyre her hjemme)...jeg gikk jo helt amok...Norge har noe \u00e5 l\u00e6re. Gangen din er jo s\u00e5 koselig. Godd helg fra Wilhelmine\n\n 8:30 p.m.    \n\n\n\n\n\nEN GUL KNAPP sa...\n\nwow, det var god pris. kj\u00f8pte noen knalldyre p\u00e5 birthe bo i bergen for noen \u00e5r tilbake som har blitt tils\u00f8lt med ketchup og div annet jeg ikke f\u00e5r vasket av. tror turen g\u00e5r til jysk i morgen gitt\\! :)  \n  \nha en fin helg :)  \n  \nThea\n\n 8:31 p.m.    \n\n\n\n\n\nwow, det var god pris. kj\u00f8pte noen knalldyre p\u00e5 birthe bo i bergen for noen \u00e5r tilbake som har blitt tils\u00f8lt med ketchup og div annet jeg ikke f\u00e5r vasket av. tror turen g\u00e5r til jysk i morgen gitt\\! :)  \n  \nha en fin helg :)  \n  \n 8:32 p.m.    \n\n\n\n\n\npostet to ganger ..sorry :(\n\n 8:32 p.m.    \n\n \n\nDen gode feen sa...\n\nHi hi, takk for kommentarar alle saman :) Prisen er 19,90 n\u00e5 ja. Men forrige gong eg kj\u00f8pte dei var det 49,90 per stykk, s\u00e5 det er mulig at dei er p\u00e5 salg i desse dagar. Og til den prisen gjer det jo ingenting at putene ikkje skal vaskast.  \n  \nKorgene under benken trur eg at eg kj\u00f8pte p\u00e5 Living.  \n  \nKjekt at de likar benken eg snekra for ganske lenge sidan (var det i forfjor mon tru?). Eg har vurdert \u00e5 bytte ut benken med kommodar, men ser det litt an :)  \n  \nHa ein finfin kveld :)\n\n 8:38 p.m.    \n\n\n\n\n\nkjersti sa...\n\nLatterlig billig, noe som har resultert i en 10-12 stykker her hjemme ogs\u00e5;)  \nI fjor fantes de ikke, s\u00e5 da kj\u00f8pte jeg Tine K til 249,- pr stk\\!\\! Og det v\u00e6rste er at jeg nesten liker de fra Jysk best, hihi;)  \nHar de i gangen selv, s\u00e5nn som du, de passer liksom inn overalt\\!  \nOg du, Pomp de Lux..., bankkortet gikk varmt her hjemme...;) Og det beste er at kvaliteten er utrolig BRA\\!  \nHar enn\u00e5 ikke f\u00e5tt det jeg har bestilt fra h\u00f8stkolleksjonen, s\u00e5 venter spent;)  \n  \nNyt helgen, Linda,  \nklem fra meg\n\n 8:42 p.m.    \n\n\n\n\n\nGundaM sa...\n\njavisst, har de putene jeg ogs\u00e5 og til den prisen gj\u00f8r det jo ingenting at de fort blir litt \"flate\", hihi  \n  \nnydelige bilder;)  \n  \nha ei god helg, klem fra meg\n\n 8:43 p.m.    \n\n\n\n\n\ni mitt lille rekkehus sa...\n\nS\u00e5 fiiiin gang du har\\!\\! Ja, n\u00e5 ble jeg skikkelig inspirert, kanskje jeg ogs\u00e5 m\u00e5 p\u00e5 Jysk imorg...? Hihi;)  \nHa en flott fredagskveld\\!\n\n\n\nVeldig koselig gang i heimen din. Billig OG bra er det beste som finnes. Deilig fredag til deg\\!\n\n\n\ngode grunner sa...\n\nJeg har ogs\u00e5 en stabbel med slike puter\\! De er virkelig verdt prisen ;) Fine bilder av en fin gang\\! T\u00f8ff lekekasse\\!\n\n 10:43 p.m.    \n\n\n\n\n\nmi-rachel sa...\n\njeg er vel kanskje unntaket...ingen slike puter her.  \nmen fine er de\\!\n\n 11:10 p.m.    \n\n\n\n\n\nHem och Lycka sa...\nVisst \u00e4r de fina\\! Har ett g\u00e4ng h\u00e4r hemma b\u00e5de inne och ute jag ocks\u00e5.  \n  \nkram Mia\n\n 10:41 a.m.    \n\n \n\nAnonym sa...\n\nHei\\!  \n  \nJeg likte veldig godt de gr\u00e5 t\u00f8flene... Hvor f\u00e5r man tak i s\u00e5nne?  \n  \nMvh  \n  \nMay-Britt\n\n 9:42 p.m.    \n\n## Den Gode feen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17ac4178-7b3d-4af9-9263-a4a550cc5348"}
+{"url": "http://tatler-scottie.blogspot.com/2011/03/colin-firth.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00484.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:31Z", "text": "\n\n## Wednesday, March 2, 2011\n\n### Colin Firth and a FOX TERRIER\n\n\n\n  \n**Etter \u00e5 ha sett filmen Konges Tale i g\u00e5r**, ble jeg minnet om en annen film som involverer *en* *terrier* (riktignok ikke en skotsk terrier), der ogs\u00e5 den dyktige briten Colin Firth ogs\u00e5 spiller hovedrollen: *A Single Man* dreier seg om livet til en engelskforeleser som, ett \u00e5r etter sin livsledsagers d\u00f8d, finner livet i Los Angeles sv\u00e6rt tungt. Klesdesigneren Tom Ford debuterer som filmregiss\u00f8r med denne filmen, og han har ogs\u00e5 adaptert romanen (med samme navn) til filmmanus selv. Tom Ford har tidligere ledet modehusene Gucci og Yves Saint Laurent, f\u00f8r han startet for seg selv i 2006. Fords estetiske bakgrunn gjenspeiles virkelig i set-, scene- og kostymedesignet i A Single Man. Begge hovedrolleinnehaverne (Firth og Moore) glitrer i filmen. Jeg liker spesielt scenen der protagonisten Firth m\u00f8ter en *fox terrier* (i en Ford Thunderbird) p\u00e5 en parkeringsplass utenfor en butikk han har handlet i. Karakteren har tidligere hatt to fox terriere, noe som gj\u00f8r denne scenen \u00f8m og magisk.  \n  \n  \nI saw The King\u00b4s Speech at the pictures yesterday, and this reminded me of another Colin Firth role - including a terrier: *A Single Man* is a story that centers on an English lecturer who, one year after the sudden death of his partner, is unable to cope with his typical days in 1960's Los Angeles. Tom Ford debutes as a film director here after a having had a rather grand career in the fashion industry. Ford started his own line of menswear in 2006 after running the fashion houses Gucci and later Yves Saint Laurent. Ford adapted this novel for the screen himself, too. Both the Brit Colin Firth and Julianne Moore are great in this film. I especially love the scene where the protagonist\u00b4s part, played by Firth, meets a *fox terrier* in a parking lot (in a Ford Thunderbird). The character he plays used to have two fox terriers, which makes this scene quite magical.\n\n11:51 PM              \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7929bba2-f375-43e3-b6fe-f7b1f6ac3c9e"}
+{"url": "http://docplayer.se/1862881-Qr2660w-qr2660k-qr2660x-nobruksanvisning-2-sv-bruksanvisning-21.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00068.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:19:14Z", "text": "3 1. SIKKERHETSANVISNINGER NORSK 3 For din egen sikkerhets skyld og for \u00e5 sikre korrekt bruk, b\u00f8r du lese denne bruksanvisningen og dens henvisninger og advarsler f\u00f8r du installerer og bruker apparatet for f\u00f8rste gang. For \u00e5 unng\u00e5 un\u00f8dvendige feil og ulykker er det viktig at du s\u00f8rger for at alle som skal bruke dette apparatet er fortrolige med hvordan det brukes og kjenner til sikkerhetsfunksjonene. Ta vare p\u00e5 denne bruksanvisningen og pass p\u00e5 at den f\u00f8lger med apparatet hvis du selger eller flytter det, slik at alle brukerne f\u00e5r informasjon om bruk og sikkerhet s\u00e5 lenge apparatet benyttes. Av grunner som ang\u00e5r personsikkerhet eller materiell skade er det viktig at alle instruksjonene i bruksanvisningen blir fulgt. Produsenten overtar intet ansvar for skader som er for\u00e5rsaket av at instruksjonene ikke er blitt fulgt. 1.1 Sikkerhet for barn og personer med reduserte evner Dette apparatet er ikke beregnet p\u00e5 \u00e5 bli brukt av personer (ogs\u00e5 barn) med redusert fysisk eller psykisk helse eller som mangler erfaring eller kunnskaper om bruken, dersom de ikke er gitt innf\u00f8ring eller instruksjon om bruken av apparatet av en person som er ansvarlig for deres sikkerhet. Hold \u00f8ye med barn, slik at de ikke leker med apparatet. Hold all emballasje borte fra barn. Det foreligger kvelningsfare. N\u00e5r apparatet skal vrakes: Trekk st\u00f8pselet ut av stikkontakten, kutt av nettkabelen (s\u00e5 n\u00e6r inntil apparatet som mulig) og fjern d\u00f8ren for \u00e5 forhindre at lekende barn kan f\u00e5 elektrisk st\u00f8t eller kan lukke seg selv inne i apparatet. Dersom dette apparatet, som er utstyrt med magnetiske d\u00f8rpakninger, skal erstatte et gammelt apparat med fj\u00e6rl\u00e5s (smekkl\u00e5s) p\u00e5 d\u00f8ren eller lokket, er det viktig at du \u00f8delegger smekkl\u00e5sen f\u00f8r du kasserer det gamle apparatet. Dette forhindrer at det gamle apparatet utgj\u00f8r en d\u00f8dsfelle for et barn. 1.2 Generelt om sikkerhet ADVARSEL Hold ventilasjons\u00e5pningene i apparatets kabinett eller i den innebygde strukturen fri for hindringer. Produktet er beregnet p\u00e5 oppbevaring av matvarer og/eller drikkevarer i en vanlig husholdning og lignende steder som: personalkj\u00f8kken i butikker, p\u00e5 kontorer og andre arbeidsmilj\u00f8er; g\u00e5rder og av gjester p\u00e5 hoteller, moteller og andre boligtyper; \"bed and breakfast\"-milj\u00f8er; catering og lignende ikke-detaljhandel. Ikke bruk mekanisk verkt\u00f8y eller ekstra hjelpemidler for \u00e5 fremskynde avrimingen. Ikke bruk andre elektriske apparater (for eksempel iskremmaskiner) inne i et kj\u00f8leskap, med mindre de er godkjent for dette av produsenten. Ikke skad kj\u00f8lekretsen. Kj\u00f8lekretsen i skapet er fylt med kj\u00f8lemiddelet isobutan (R600a), som er en naturlig og meget milj\u00f8vennlig gass, men som likevel er brennbar. Pass p\u00e5 at ingen deler av kj\u00f8lekretsen blir skadet under transport og installasjon av skapet. Dersom kj\u00f8lekretsen skulle bli skadet: unng\u00e5 \u00e5pen flamme eller kilder som avgir gnist luft godt ut i rommet der skapet st\u00e5r. Det er farlig \u00e5 endre spesifikasjonene eller foreta noen form for endringer p\u00e5 produktet. Hvis str\u00f8mkabelen blir skadet, kan dette for\u00e5rsake kortslutning, brann og/eller elektrisk st\u00f8t. ADVARSEL Alle elektriske komponenter (str\u00f8mledning, st\u00f8psel, kompressor) m\u00e5 skiftes av et autorisert serviceverksted eller en elektriker for \u00e5 unng\u00e5 fare.\n\n\n\n6 Sl\u00e5 av Hvis d\u00f8ren blir st\u00e5ende \u00e5pen i noen minutter, slukkes lyset automatisk. Lyset tennes igjen av seg selv, ved \u00e5 lukke og \u00e5pne d\u00f8ren. Slik sl\u00e5r du av produktet: 1. Hold ON/OFF-knappen inne i noen sekunder. 2. Displayet slokker. 3. Trekk st\u00f8pselet ut av stikkontakten for \u00e5 koble produktet fra str\u00f8mmen. 2.4 Regulere temperaturen Den innstilte temperaturen p\u00e5 kj\u00f8leskapet kan justeres ved \u00e5 trykke p\u00e5 termostatknappen. Still inn standardtemperatur: +5 C i kj\u00f8ledelen. Temperaturdisplayet viser innstilt temperatur. Den valgte temperaturen n\u00e5s innen et d\u00f8gn. Etter str\u00f8mbrudd gjenopprettes den innstilte temperaturen. 2.5 Minute Minder-funksjon Minute Minder -funksjonen skal brukes til \u00e5 stille inn en alarm p\u00e5 et \u00f8nsket tidspunkt. Denne funksjonen er nyttig for eksempel n\u00e5r en oppskrift krever at du avkj\u00f8ler noe en viss tid. Sl\u00e5 p\u00e5 funksjonen: 1. Trykk p\u00e5 Mode-knappen til det tilh\u00f8rende symbolet vises. Minute Minder-indikatoren blinker. Tidsuret viser den innstilte verdien (30 minutter) i noen sekunder. 2. Trykk p\u00e5 temperatur pluss- eller temperatur minus-knappen for \u00e5 endre den innstilte verdien for tidsuret fra 1 til 90 minutter. 3. Trykk p\u00e5 OK-knappen for \u00e5 bekrefte. Minute Minder-indikatoren vises. Tidsuret begynner \u00e5 blinke (min). N\u00e5r nedtellingen er ferdig, blinker Minute Minder -indikatoren og det h\u00f8res en alarm: 1. Trykk p\u00e5 OK-knappen for \u00e5 sl\u00e5 av alarmen og avslutte funksjonen. Det er mulig \u00e5 deaktivere funksjonen n\u00e5r som helst under nedtellingen: 1. Trykk p\u00e5 Mode-knappen til Minute Minder -indikatoren blinker. 2. Trykk p\u00e5 OK-knappen for \u00e5 bekrefte. 3. Minute Minder -indikatoren slokker. Du kan n\u00e5r som helst endre tidspunktet under nedtellingen, ved \u00e5 trykke p\u00e5 minus- eller plussknappen for temperatur. 2.6 Barnesikring Aktiver barnesikringen hvis du vil l\u00e5se knappene og hindre utilsiktet betjening. For \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 funksjonen: 1. Hold Mode-knappen inne til displayet viser det tilh\u00f8rende symbolet. 2. Barnesikringsindikatoren blinker. 3. Trykk p\u00e5 OK-knappen for \u00e5 bekrefte. Barnesikringsindikatoren vises. For \u00e5 sl\u00e5 av funksjonen: 1. Hold Mode-knappen inne til barnesikringsindikatoren blinker. 2. Trykk p\u00e5 OK-knappen for \u00e5 bekrefte. 3. Barnesikringsindikatoren slokker. 2.7 COOLMATIC-funksjonen Hvis du skal legge inn en st\u00f8rre mengde romtemperert mat, for eksempel etter at du har handlet, foresl\u00e5r vi at du aktiverer COOLMATIC-funksjonen f\u00f8rst, slik at matvarene avkj\u00f8les raskere. Samtidig unng\u00e5r du at de matvarene som allerede befinner seg i Kj\u00f8leskap, blir oppvarmet. Sl\u00e5 p\u00e5 funksjonen: 1. Trykk p\u00e5 Mode-knappen til det tilh\u00f8rende symbolet vises. COOLMATIC-indikatoren blinker. 2. Trykk p\u00e5 OK-knappen for \u00e5 bekrefte. COOLMATIC-indikatoren vises. COOLMATIC-funksjonen sl\u00e5r seg automatisk av etter ca. 6 timer. For \u00e5 sl\u00e5 av funksjonen f\u00f8r den slutter automatisk: 1. Trykk p\u00e5 Mode-knappen til COOL- MATIC-indikatoren blinker. 2. Trykk p\u00e5 OK-knappen for \u00e5 bekrefte. 3. COOLMATIC-indikatoren slokker. Funksjonen sl\u00e5s av ved \u00e5 velge en annen innstilt temperatur i kj\u00f8leskapet.\n\n\n\n7 NORSK Ekstra fuktighetsfunksjon Hvis du m\u00e5 \u00f8ke fuktigheten i kj\u00f8leskapet, foresl\u00e5r vi at du aktiverer ekstra fuktighets-funksjonen: Slik sl\u00e5r du p\u00e5 funksjonen: 1. Trykk p\u00e5 Mode-knappen til det tilh\u00f8rende symbolet vises. Ekstra fuktighet-indikatoren blinker. 2. Trykk p\u00e5 OK-knappen for \u00e5 bekrefte. Ekstra fuktighet-indikatoren vises. For \u00e5 sl\u00e5 av funksjonen: 1. Trykk p\u00e5 Mode-knappen til ekstra fuktighet-indikatoren blinker. 2. Trykk p\u00e5 OK-knappen for \u00e5 bekrefte. 3. Ekstra fuktighet-indikatoren slukker. 2.9 Feriefunksjon Med denne funksjonen kan du holde kj\u00f8leskapet lukket og tomt under en lang ferieperiode uten at det dannes ubehagelig lukt. Kj\u00f8leskapet m\u00e5 v\u00e6re tomt n\u00e5r feriefunksjonen er aktivert. For \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 funksjonen: 1. Trykk p\u00e5 Mode-knappen til det tilh\u00f8rende symbolet vises. Ferieindikatoren blinker. Temperaturindikatoren viser innstilt temperatur. 2. Trykk p\u00e5 OK-knappen for \u00e5 bekrefte. Ferieindikatoren vises. For \u00e5 sl\u00e5 av funksjonen: 1. Trykk p\u00e5 Mode-knappen til Ferieindikatoren blinker. 2. Trykk p\u00e5 OK-knappen for \u00e5 bekrefte. 3. Ferieindikatoren slokker. Funksjonen sl\u00e5s av ved \u00e5 velge en annen innstilt temperatur i kj\u00f8leskapet Alarm ved \u00e5pen d\u00f8r Hvis d\u00f8ren blir st\u00e5ende \u00e5pen i noen minutter, aktiveres en alarm. Alarmen ved \u00e5pen d\u00f8r vises ved: Alarmindikator blinker lydsignal N\u00e5r normale forhold er gjenopprettet (d\u00f8ren er lukket), stopper alarmen. I l\u00f8pet av en alarmfase kan lydsignalet sl\u00e5s av ved \u00e5 trykke p\u00e5 en hvilken som helst knapp. 3. DAGLIG BRUK 3.1 Gr\u00f8nnsaksskuff Skuffen er egnet for oppbevaring av frukt og gr\u00f8nnsaker. Noen modeller har en skillevegg inne i skuffen, som kan flyttes slik at du kan inndele skuffen etter eget behov. Alle delene i skuffen kan tas ut for rengj\u00f8ring. 3.2 Clean Air Control -filter Filteret rengj\u00f8r luften for u\u00f8nskede lukter i kj\u00f8leskapet og bevarer kvaliteten p\u00e5 maten. Ved levering er filteret i en plastpose. Les \"Installere Clean Air Control -filter\" for instruksjoner. P\u00e5se at luftregulator-klaffen er lukket for at ventilasjonen skal fungere riktig. Apparatet er utstyrt med et kullfilter bak luftregulator-klaffen.\n\n\n\n8 Flyttbare hyller Veggene i kj\u00f8leskapert er utstyrt med flere hyllest\u00f8tter slik at hyllene kan plasseres som \u00f8nsket. Noen hyller m\u00e5 l\u00f8ftes opp i bakkant for \u00e5 tas ut. Ikke flytt glasshyllen over gr\u00f8nnsakskuffen, da dette kan hindre riktig luftsirkulering. 3.4 Flaskehylle Plasser flaskene (med \u00e5pningen pekende fremover) i den forh\u00e5ndsplasserte hyllen. Hvis hyllen er plassert horisontalt, skal du bare plassere lukkede flasker i den. Denne flaskehyllen kan vippes opp for \u00e5 oppbevare \u00e5pnede flasker. For \u00e5 gj\u00f8re dette, l\u00f8fter du hyllen, slik at den kan plasseres p\u00e5 niv\u00e5et ovenfor.\n\n\n\n10 10 Kj\u00f8tt (alle typer): pakkes i plastposer og plasseres p\u00e5 glasshyllen over gr\u00f8nnsskskuffen. Kj\u00f8tt b\u00f8r kun oppbevares slik i \u00e9n, eller maks. to dager. Ferdig tilberedte retter, kalde retter osv.: tildekkes godt og plasseres p\u00e5 hvilken som helst hylle. Frukt og gr\u00f8nnsaker: renses n\u00f8ye og plasseres i spesialskuffen(e). Sm\u00f8r og ost: plasseres i lufttette bokser eller pakkes i aluminiumsfolie/plastfolie for \u00e5 holde luft borte s\u00e5 godt som mulig. Melk: Melkebeholderne b\u00f8r v\u00e6re lukket og b\u00f8r oppbevares i flaskehyllen i d\u00f8ren. Bananer, poteter, l\u00f8k og hvitl\u00f8k m\u00e5 kun oppbevares i kj\u00f8leskap dersom de er godt innpakket. 4.4 Tips om kj\u00f8leskapstemperatur En passende kj\u00f8leskapstemperatur er ca. +5 C. N\u00e5r termostaten stilles til +5 C, representerer dette middeltemperaturen i kj\u00f8leskapet. Det er normalt at temperaturen \u00f8verst i kj\u00f8leskapet er h\u00f8yere. Hvis termostaten stilles til en lav temperatur, omgivelsestemperaturen er h\u00f8y eller kj\u00f8leskapet er fullt av mat, vil kompressoren g\u00e5 lenger. Hvis temperaturen er stilt for lavt, m\u00e5 du endre innstillingen til en h\u00f8yere temperatur. Ikke plasser mat mot eller i n\u00e6rheten av termostaten (A) eller noen av hyllene mot avl\u00f8pshullet. Det kan medf\u00f8re for lave temperaturer. Hvis du vil kontrollere temperaturen p\u00e5 maten i kj\u00f8leskapet, setter du et glass vann midt i kj\u00f8leskapet og legger et termometer med en n\u00f8yaktighet p\u00e5 +/ 1 C oppi det. Etter 6 timer kan du lese av temperaturen. Denne kontrollen m\u00e5 utf\u00f8res under stabile forhold (uten \u00e5 endre belastningen). A 5. STELL OG RENGJ\u00d8RING OBS Trekk st\u00f8pselet ut av stikkontakten f\u00f8r du starter enhver rengj\u00f8ring av apparatet. Dette apparatet inneholder hydrokarboner i kj\u00f8leenheten: Vedlikehold og p\u00e5fylling skal derfor kun utf\u00f8res av autorisert tekniker. 5.1 Regelmessig rengj\u00f8ring Utstyret skal rengj\u00f8res regelmessig: rengj\u00f8r innsiden og tilbeh\u00f8ret med lunkent vann tilsatt litt n\u00f8ytral s\u00e5pe. kontroller d\u00f8rpakningene regelmessig og vask dem for \u00e5 sikre at de er rene og fri for matrester. skyll og t\u00f8rk grundig. Ikke trekk i, flytt eller p\u00e5f\u00f8r skade p\u00e5 noen r\u00f8r og/eller kabler inne i kabinettet. Bruk aldri sterke vaskemidler, skurepulver, sterkt parfymerte rengj\u00f8ringsprodukter eller vokspoleringsmidler for \u00e5 rengj\u00f8re inne i produktet. Dette skader overflaten og etterlater sterk lukt. Rengj\u00f8r fordamperen (sort rist) og kompressoren p\u00e5 baksiden av produktet med en b\u00f8rste. Dette gj\u00f8r at produktets ytelse blir bedre og du sparer energi. Unng\u00e5 skader p\u00e5 kj\u00f8lesystemet. N\u00e5r du skal flytte fryseren, l\u00f8ft den i fremkant for ikke \u00e5 skrape opp gulvet.\n\n\n\n11 NORSK 11 Mange kj\u00f8kkenrengj\u00f8ringsprodukter inneholder kjemikalier som angriper/skader plastdelene som er brukt i dette apparatet. Derfor b\u00f8r du bruke en myk klut oppvridd i varmt vann tilsatt litt n\u00f8ytralt vaskemiddel for rengj\u00f8ring av de utvendige flatene. Ikke bruk vanlige rengj\u00f8ringsmidler eller skuremiddel, for dette \u00f8delegger lakken eller anti fingeravtrykk-belegget p\u00e5 overflater av rustfritt st\u00e5l. Etter rengj\u00f8ring settes st\u00f8pselet inn i stikkontakten igjen. 5.2 Skifte Clean Air Control - filter For \u00e5 oppn\u00e5 best mulig effekt, b\u00f8r Clean Air Control -filteret skiftes hvert \u00e5r. Nye aktive filtre f\u00e5r du kj\u00f8pt hos forhandleren. Les \"Installere Clean Air Control -filter\" for instruksjoner. 5.3 Perioder uten bruk Hvis fryseren ikke skal brukes over lengere tid tas f\u00f8lgende forholdsregler: 1. trekk st\u00f8pselet ut av stikkontakten 2. fjern alle matvarer 3. avrim og rengj\u00f8r apparatet og alt tilbeh\u00f8ret 4. la d\u00f8ren/d\u00f8rene st\u00e5 \u00e5pen for \u00e5 hindre at det danner seg ubehagelig lukt. Dersom du lar apparatet v\u00e6re i drift, b\u00f8r du be noen om \u00e5 kontrollere det fra tid til annen for \u00e5 unng\u00e5 at matevarene blir \u00f8delagt ved et eventuelt str\u00f8mbrudd. 5.4 Rengj\u00f8re ventilasjonsgitteret 5.5 Avriming av kj\u00f8leskapet Ventilasjonsgitteret kan fjernes for rengj\u00f8ring. P\u00e5se at d\u00f8ren er \u00e5pen, deretter: L\u00f8sner du den \u00f8vre kanten p\u00e5 gitteret ved \u00e5 trekke det utover/nedover. Trekk gitteret rett ut for \u00e5 ta det helt av. St\u00f8vsug under kabinettet. Under normal bruk, blir rim automatisk fjernet fra kj\u00f8leseksjonens fordamper hver gang kompressoren stopper. Smeltevannet renner ut gjennom et dreneringshull og inn i en spesialbeholder p\u00e5 baksiden av produktet, over kompressoren, der det fordamper. Det er viktig \u00e5 rengj\u00f8re dreneringshullet for smeltevann med jevne mellomrom for \u00e5 hindre at vannet flommer over og drypper ned p\u00e5 maten inne i kj\u00f8leskapet.\n\n\n\n12 HVA M\u00c5 GJ\u00d8RES, HVIS... Under bruk av produktet kan det oppst\u00e5 noen mindre, men irriterende feil, som ikke krever at du tilkaller service. I tabellen nedenfor finner du opplysninger om hvordan du kan unng\u00e5 un\u00f8dvendige service-utgifter. Bruk av produktet medf\u00f8rer visse lyder (kompressor- og sirkulasjonslyder). Dette er helt vanlig under normal drift, og betyr ikke at det er feil p\u00e5 produktet. Kompressoren g\u00e5r ikke hele tiden, s\u00e5 selv om den stopper betyr det ikke at str\u00f8mmen i produktet er brutt. Det er derfor du ikke m\u00e5 ber\u00f8re de elektriske delene p\u00e5 produktet f\u00f8r du har koplet fra str\u00f8mmen. Feil Mulig \u00e5rsak L\u00f8sning Produktet st\u00f8yer. Produktet st\u00e5r ikke st\u00f8dig. Kontroller at produktet st\u00e5r stabilt (alle f\u00f8ttene og hjulene skal v\u00e6re n\u00e6r gulvet). Se i avsnittet \"Plan oppstilling\". Lydsignalet vil h\u00f8res. Alarmsymbolet blinker. det vises en firkant \u00f8verst eller nederst i temperaturdisplayet. demo til syne i displayet. Kompressoren g\u00e5r hele tiden. Det renner vann inne i kj\u00f8leskapet. D\u00f8ren er ikke skikkelig lukket. Det har oppst\u00e5tt en feil i temperaturm\u00e5lingen Produktet er i demonstrasjonsmodus. Termostatbryteren kan v\u00e6re feil innstilt. D\u00f8ren er ikke skikkelig lukket. D\u00f8ren har v\u00e6rt \u00e5pnet for ofte. Maten er for varm. Romtemperaturen er for h\u00f8y. Vannavl\u00f8pet er tilstoppet. Se etter i \"D\u00f8ren er \u00e5penalarm\". Kontakt et autorisert serviceverksted (kj\u00f8lesystemet fortsetter \u00e5 holde matvarene kalde, men det vil ikke v\u00e6re mulig \u00e5 justere temperaturen) Hold den nede i ca. 10 sek. til OK-knappen til det h\u00f8res en lyd og displayet slukkes en kort stund: produktet begynner \u00e5 fungere som det skal. Still inn en h\u00f8yere temperatur. Se \"Lukke d\u00f8ren\". Ikke la d\u00f8ren st\u00e5 \u00e5pen lenger enn n\u00f8dvendig. La maten avkj\u00f8le seg til romtemperatur f\u00f8r du legger den inn i skapet. Senk romtemperaturen. Rengj\u00f8r vannavl\u00f8pet.\n\n\n\n\n\n14 MONTERING ADVARSEL Les \"Sikkerhetsinformasjon\" n\u00f8yaktig for din egen sikkerhets skyld og for informasjon om korrekt operasjon av apparatet, f\u00f8r apparatet installeres. 7.1 Plassering Installet dette apparatet p\u00e5 et sted der romtemperaturen samsvarer med den klimaklassen som er oppf\u00f8rt p\u00e5 apparatets typeskilt: Klimaklasse Romtemperatur SN +10 C til + 32 C N +16 C til + 32 C ST +16 C til + 38 C T +16 C til + 43 C 7.2 Lokalitet 50 mm For \u00e5 oppn\u00e5 best ytelse n\u00e5r produktet er plassert under et overskap, m\u00e5 minste avstanden mellom toppen av produktet og skapet v\u00e6re minst 40 mm. Ideelt sett b\u00f8r produktet ikke plasseres under overskap. Ventilasjonsavstanden kan v\u00e6re: direkte over produktet bak og over overskapet. I s\u00e5 fall m\u00e5 avstanden bak overskapet v\u00e6re minst 50 mm dyp. 7.3 Elektrisk tilkopling F\u00f8r du setter st\u00f8pselet inn i stikkontakten, forsikre deg om at spenningen og frekvensen som er oppf\u00f8rt p\u00e5 typeskiltet samsvarer med str\u00f8mnettet i hjemmet ditt. Apparatet skal jordes. St\u00f8pslet p\u00e5 nettledningen er utstyrt med jordingskontakt. Dersom husets stikkontakt ikke er jordet, skal apparatet koples til en separat jording i overensstemmelse med gjeldende forskrifter. Kontakt en fagl\u00e6rt elektriker. Produsenten fraskriver seg ethvert ansvar dersom sikkerhetsreglene ikke blir fulgt. Dette apparatet er i overensstemmelse med EU-direktiver.\n\n\n\n15 NORSK Fjerne transportsikringene 3 2 Dette produktet er utstyrt med transportsikringer for \u00e5 sikre d\u00f8ren under transporten. G\u00e5 frem som f\u00f8lger for \u00e5 fjerne dem: \u00c5pne d\u00f8ren. Fjern transportsikringen fra d\u00f8rsidene. Fjern transportsikringen fra det nedre hengselet (p\u00e5 enkelte modeller). Noen modeller er utstyrt med en vibrasjonspute under kabinettet. Ikke fjern denne puten. 7.5 Avstandsstykker bak Fest avstandsstykkene som medf\u00f8lger i posen med tileggsutstyr som vist p\u00e5 bildet. Fest avstandsstykkene p\u00e5 fordamperens braketter (sort rist), p\u00e5 baksiden av produktet. 7.6 Plan oppstilling Pass p\u00e5 at produktet st\u00e5r i vater. Ved behov justeres f\u00f8ttene med vedlagte justeringsn\u00f8kkel. Tilpasning av d\u00f8ren avhenger av om produktet st\u00e5r i vater.\n\n, p\u00e5 baksiden av produktet. 7.6 Plan oppstilling Pass p\u00e5 at produktet st\u00e5r i vater.\")\n\n16 Montering av CleanAir Control-filteret Clean Air Control-filteret er et aktivt kullfilter som absorberer ubehagelig lukt og som gj\u00f8r at all maten bevarer smak og aroma uten at luktene smitter over p\u00e5 andre matvarer. Ved levering ligger kullfilteret i en plastpose slik at egenskapene bevares. \u00c5pne luftregulator-klaffen. Ta filteret ut av plastposen. Sett filteret inn i spalten p\u00e5 baksiden av luftregulator-klaffen. Lukk luftregulator-klaffen. Filteret b\u00f8r h\u00e5ndteres forsiktig, slik at ikke noen fragmenter l\u00f8sner fra overflaten. P\u00e5se at luftregulator-klaffen er lukket for at ventilasjonen skal fungere riktig. 7.8 Omhengsling av d\u00f8ren 1 2 Slik hengsler du om d\u00f8ren: (Eksempelet viser h\u00f8yrehengsling) Trekk st\u00f8pselet ut av stikkontakten. Fjern ventilasjonsgitteret. Fjern det \u00f8vre avstandsstykket og monter det p\u00e5 motsatt side av gitteret. Fjern dekselet over pedalhullet og monter dekselet som f\u00f8lger med i tilbeh\u00f8rsposen p\u00e5 motsatt side av gitteret. Legg produktet ned p\u00e5 ryggen p\u00e5 en trest\u00f8tte. Skru l\u00f8s h\u00e5ndtaket fra den \u00f8vre (1) og nedre (2) delen av d\u00f8ren.\n\n\n\n17 1 2 NORSK 17 Skru l\u00f8s hengselet (1) og fjern dekselet (2) og st\u00f8tten (3). Fjern dekselet (4) p\u00e5 motsatt side, og monter st\u00f8tten (3), dekselet (2) og hengselet (1). Sett dekselet (4) p\u00e5 igjen p\u00e5 motsatt side Ta ut ledningen (1) som kommer fra d\u00f8ren. Skru ut ledningsholderen (2). Bytt posisjonen til ledningen i ledningsholderen Skru ut (1) og fjern det nedre hengselet (2) fra ledningen. Skru ut platen til hengselsbolten (3) og flytt den fra h\u00f8yre side til venstre side (4) f\u00f8r du monterer hengselet p\u00e5 nytt. 4 3\n\n og fjern det nedre hengselet (2) fra ledningen.\")\n\n18 18 Skru ut og flytt pedalen til motsatt side. 1 2 Bruk en liten skrutrekker til \u00e5 fjerne adapteren fra d\u00f8ren p\u00e5 motsatt side og dra ledningen (1) ut. Fjern adapteren (2) fra ledningen og flytt den til ledningen p\u00e5 motsatt side. Dytt ledningen inn i d\u00f8ren. 2 1 Dra ledningen gjennom hengselet (1). Skru p\u00e5 det nedre hengselet med 3 skruer (2). Sett inn ledningsholderen og skru den p\u00e5 denne (3). Koble til ledningen (4) som kommer fra d\u00f8ren. 3 4 ADVARSEL Sett produktet p\u00e5 plass igjen, sett det i vater, og vent i minst fire timer f\u00f8r du setter st\u00f8pselet inn i stikkontakten. Foreta en endelig kontroll for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at: Bruk en liten skrutrekker for \u00e5 fjerne foringen p\u00e5 toppen av d\u00f8ren og flytt den til motsatt side p\u00e5 d\u00f8ren. Monter h\u00e5ndtaket p\u00e5 motsatt side. Rett opp produktet igjen, og sett ventilasjonsgitteret p\u00e5 plass. Sett kabinettet p\u00e5 plass. Alle skruene er strammet. Den magnetiske pakningen sitter godt inntil kabinettet. D\u00f8ren \u00e5pnes og lukkes korrekt. Hvis omgivelsestemperaturen er lav (for eksempel om vinteren), kan det hende at pakningen ikke passer som den skal mot\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67692888-95a3-448f-ad73-f09a2920b4bf"}
+{"url": "http://pilotfrue.blogg.no/1422265865_10_tips_til_treningsm.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00079.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:14:02Z", "text": "26.01.2015 -  13:03  18 kommentarer \n\"Det er lenge igjen til sommeren\", tenker du og lever videre p\u013a de dagene du var flink til \u013a trene i starten av januar. Folkens, vi er snart i februar. \"Jeg skal snart komme i gang igjen\", mumler du. Kom i gang i dag\\!\n\nVi er inne i en periode av \u013aret hvor det som frister mest er sofaen med pledd, stearinlys og helst noe godt \u013a spise p\u013a. Det er helt forst\u013aelig, men vi er n\u0159dt til \u013a bevege oss litt ogs\u013a. Ja, selv om det er drittv\u0107r ute. Det er kanskje vondt \u013a komme i gang, men den d\u013arlige samvittigheten du f\u013ar av \u013a utsette treningen er faktisk verre.\u00a0\n\nHer er 10 tips som motiverer meg til trening. H\u013aper de kan motivere dere ogs\u013a :-D\u00a0\n\n1\\. **Planlegg treningen din:** Sett av 10 minutter\u00a0s\u0159ndag kveld eller mandag morgen og lag en plan for den kommende uken med hvilke dager du skal trene. Det er opp til deg hvor detaljert denne planen skal v\u0107re. Men ikke la den ta for mye tid, da blir dette ogs\u013a en slitsom greie.\n\n2\\. **Tren rett f\u0159r eller rett etter jobb/skole:** Da f\u013ar du mindre tid til \u013a tenke over hvor lite lyst du har til \u013a trene og hvor mye annet som frister mer. Tid kan v\u0107re \u0159deleggende.\u00a0\n\n3\\. **Skaff deg en \"treningsdate\":** Det er enklere \u013a bryte en avtale med deg selv enn det er \u013a bryte en avtale med noen andre. Treningsdaten kan v\u0107re kj\u0107resten din, en god venn eller venninne. Dere trenger n\u0159dvendigvis ikke trene sammen hver gang, men minimum en gang i uken. Det er ogs\u013a en fordel om dere er p\u013a ca samme niv\u013a n\u013ar det gjelder motivasjon. Da f\u013ar begge mer nytte av samarbeidet.\u00a0\n\n4\\. **Sett deg m\u013al:** Et gammelt triks i boka, men det fungerer. Det er en grunn til at vi trener. Tenk litt over hvorfor du trener og hva du \u0159nsker \u013a oppn\u013a videre. De fleste trener av denne grunnen.\u00a0\n\n5\\. **Invester i nytt treningst\u0159y:** Farger, farger og atter farger \\<3 Det er ingen tvil om at farger har en motivasjonskraft i oss mennesker. Kle deg i noe som motiverer deg\\! Du kan lese mer om hvordan du velger riktig treningst\u0159y\u00a0her.\u00a0Saken ble laget for et \u013ar siden, men jeg mener det samme i dag. Visse ting endrer seg ikke og dette er en av de.\u00a0\n\n6\\. **Lag en bra spilleliste:** Sett sammen en treningsliste p\u013a iphonen din (eller hva du har) med sanger som f\u013ar deg til \u013a tenke p\u013a helgen, ferier eller andre morsomme ting.\n\n7\\. **Unn deg premier:** Alle elsker premier\\! Premien settes enda st\u0159rre pris p\u013a n\u013ar du har gjort deg fortjent til den. Skriv ned det du \u0159nsker deg akkurat n\u013a, enten det er en stor sjokolade eller det er en ny veske. You name it\\! Det motiverer meg i hvert fall :-)\n\n8\\. **Se p\u013a bilder av forbildet ditt:** Alle har vi noen vi \"ser opp til\" eller bare synes er utrolig pene, har fin kropp osv. Google her or him\\! Da skal du se at jeg f\u013ar fart p\u013a meg..\n\n9\\. **Bruk sosiale medier:** Sjekk inn, ta bilder, tag hverandre, legg ut poster og skryt av deg selv. Det hjelper for meg og mange andre.\n\n10\\. **Se deg i speilet og SMIL:** Det h\u0159res kanskje teit ut, men pr\u0159v det. Jo mer vi smiler, jo bedre hum\u0159r f\u013ar vi og motivasjonen til trening kommer ofte med godt hum\u0159r.\u00a0\n\n\n\n  \n  \n  \n\u00a0\u0158nsker dere en sporty uke\\!\n\n### 18 kommentarer\n\n\n\n#### Iselin Ren\u00e9e\n\n26.01.2015 kl.13:09\n\nGode tips :)\n\n\n\n#### Stine\n\n26.01.2015 kl.13:12\n\nJeg liker \u013a se bra ut \u013aret rundt, samme om det er bikinisesong eller ikke. Det er min motivasjon :)\n\n\n\n#### Bea\n\n26.01.2015 kl.17:26\n\nS\u013a da tenger ikke vi som ser bra ut \u013a trene? ;) Hvis jeg skulle trent, s\u013a m\u013atte det blitt for \u013a bli bedre form. Jeg takker meg til sunn mat,s\u013a blir ikke kroppen s\u013a verst. Verre er det med kondisjon og styrke. Det kommer ikke helt av seg selv.\n\n\n\n#### Julianne Nyg\u013ard\n\n26.01.2015 kl.22:46\n\nBea: Hehe\\! Ingenting er bedre enn om man f\u0159ler seg bra, Bea :-) Men de aller fleste gj\u0159r nok desverre ikke det. I disse tilfellene mener jeg man b\u0159r komme seg opp av sofaen og gj\u0159re noe med det. F\u013a bort de ekstra kiloene som plager deg.  \n  \nDet \u013a spise sunt har faktisk st\u0159rre effekt p\u013a kroppen enn selve treningen. Da tenker jeg p\u013a vektnedgang.. S\u013a fortsett \u013a spis sunt og v\u0107r forn\u0159yd med deg selv :-D\n\n\n\n#### Julianne Nyg\u013ard\n\n26.01.2015 kl.22:47\n\nStine: Da har du mye \u013a l\u0107re oss andre, Stine :-) De fleste sliter nemlig med \u013a holde motivasjonen oppe gjennom hele \u013aret.\n\n\n\n#### Anonym\n\n27.01.2015 kl.10:29\n\nHei\\! Hvor er treningstightsen din fra? Den var veldig fin :)\n\n\n\n#### Julianne Nyg\u013ard\n\n27.01.2015 kl.10:32\n\nAnonym: Den er fra Adidas :-)\n\n\n\n#### Arve\n\n27.01.2015 kl.11:25\n\nAng. punkt 9: Dersom dere p\u013a d\u0159d og liv skal posteskrytebilder, s\u0159rg hvertfall for at det er verdt \u013a skryte om. Ingen ting er s\u013a patetisk som en som skryter av en halvtimes joggetur flere ganger i uka.\n\n\n\n#### Julianne Nyg\u013ard\n\n27.01.2015 kl.15:24\n\nArve: Litt uenig med deg her, Arve. Jeg synes det er kjempebra jobbet av de som faktisk setter av en halvtime flere ganger i uken til mosjon. For noen holder det mer enn nok. Alle er ikke like treningsglade som deg og meg. Det m\u013a vi respektere :-)\n\n\n\n#### Sondre\n\n27.01.2015 kl.16:20\n\nHerregud du er vakker\n\n#### Elise R\u0159e - veien til alteret\n\n\n\n#### Line\n\n30.01.2015 kl.23:18\n\nHvor er toppen din fra? :D\n\n\n#### Julianne Nyg\u013ard\n\n31.01.2015 kl.00:44\n\nLine: Den er fra Primark. Utrolig hvilke \"skatter\" man kan finne der :-D\n\n\n\n#### Julianne Nyg\u013ard\n\n31.01.2015 kl.00:49\n\nElise R\u0159e: S\u013a bra at jeg kan v\u0107re til motivasjon\\! Elsker fargene i treningst\u0159yet selv :-D\n\n\n\n#### Marianne\n\n31.01.2015 kl.22:01\n\nUtrolig fint treningst\u0159y\\! :D\n\n\n\n#### Kristin\n\n02.02.2015 kl.11:37\n\nGode tips\\! Hvor er tightsen din fra? Den var kjempefin :)\n\n\n\n#### Julianne Nyg\u013ard\n\n02.02.2015 kl.21:33\n\nKristin: S\u013a bra at du synes det :-D Den er fra Adidas.\n\n\n\n#### Aktiv med sport\n\n09.03.2015 kl.20:26\n\nArve har et bra poeng....heldigvis har jeg ikke behov for \u013a ta selvskryter bilde, selv om det nok hadde blitt bra.....\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d8d4b12-e0a8-4f62-9a3d-a2a9c55d991e"}
+{"url": "http://capturethenature.blogspot.com/2013/03/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00138.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:08:11Z", "text": "## l\u00f8rdag 9. mars 2013\n\n### Stjertand (Anas acuta)\n\nEtter stormen forrige helg, dukket det opp en Stjertand (hann) ved Nidar\u00f8.\u00a0\n\n  \n\n\n\n  \nSollyset gjorde det litt vanskelig \u00e5 unng\u00e5 \"utbrente\" partier i bildene, men ettersom\u00a0\n\ndet er f\u00f8rste gang jeg f\u00e5r denne fuglen p\u00e5 brikken, velger jeg \u00e5 ikke henge meg opp i det... :)\n\n  \n\n\n\n\nEn ung Brunnakke - *Anas Penelope* -\u00a0(hann) holdt ogs\u00e5 til ved Nidar\u00f8 :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "deca6d74-5397-4eda-ba0d-b2f70e017b3c"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Citrin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00281.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:37:52Z", "text": "\n\nCitrin\n\n|  |  |\nFarge\n\ngul til brun\n\nKrystallsystem\n\n\nKl\u00f8v\n\nHardhet (Mohs)\n\n7\n\nStrekfarge\n\nhvit\n\nTetthet\n\n2,6-2,7\n\nAndre mineraler\n\nListe over mineraler\n\n**Citrin** er en gul til brun kvarts. Den er allment benyttet som en diamant i fasettslipt form og er den mest verdifulle kvartsperlen som brukes i smykker. Nesten alle citrinstener p\u00e5 markedet er varmebehandlet ametyst. Naturlig citrin er gul til oransje og forekommer i mye lysere fargetoner enn varmebehandlet materiale, som er m\u00f8rk oransje-brun til r\u00f8dbrunt. Citrin kan ogs\u00e5 v\u00e6re produsert av varmebehandlet r\u00f8ykkvarts.\n\n\n\nCitrin er sjelden funnet i naturlig form i naturen. Steinen danner sin farge i n\u00e6rheten av vulkaner som avgir varme. Den oppst\u00e5r som klynger av pyramideformede avsetninger i en geode. N\u00e5r ametyst f\u00e5r en lengre oppvarming over 75 \u00b0C, blir steinens farge gul, gulbrun orange, m\u00f8rk orange til brun og r\u00f8d brun.\n\nKrystallene er gjennomskinnelige til gjennomsiktige. Det er blitt solgt citrinstener under navnet *Topas*, gjerne under navn som *\u00abfalse topaz\u00bb* eller *\u00abtopascitrin\u00bb*. Ametrin-miks er en blanding av ametyst og citrin. Denne stenen er delvis lilla og delvis oransje gul i fargen.\n\nVerdens st\u00f8rste ametystgeode ble funnet i gruven *Galerias Santi\u00f1os* i Uruguay i 2006. Her fant de ogs\u00e5 ekte citringeoder.\n\nI Norge er citrin funnet p\u00e5 en rekke lokaliteter:\n\n  - Bjerkreim i Rogaland\n  - Evje og Hornnes i Aust-Agder\n  - Halden i \u00d8stfold\n  - Hurum i Buskerud\n  - R\u00f8yken i Buskerud\n  - Tingvoll i M\u00f8re og Romsdal\n\n\n\nHentet fra \u00abhttps://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Citrin\\&oldid=16532172\u00bb\n", "language": "no", "__index_level_0__": "686e11ea-83ce-41ce-8ed4-59de94885243"}
+{"url": "http://frifagbevegelse.no/lokongressen/hun-tror-ikke-vi-far-se-noen-med-innvandrerbakgrunn-i-loledelsen-for-i-2050-6.158.466482.64baac617a", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00543.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:11:18Z", "text": "Bj\u00f8rn A. Grimstad\n\n# Hun tror ikke vi f\u00e5r se noen med innvandrerbakgrunn i LO-ledelsen f\u00f8r i 2050\n\n##### LO kan f\u00e5 flere personer med minoritetsbakgrunn i ledende posisjoner rett og slett ved \u00e5 sp\u00f8rre. Og selvsagt: vike plassen. Det sier fire av veldig f\u00e5 delegater med minoritetsbakgrunn p\u00e5 LO-kongressen.\n\n-----\n\n2017051610230020170518142827\n\nBj\u00f8rn A. Grimstad\n\nfirstname.lastname@example.org\n\n\u2013 Jeg \u00f8nsker \u00e5 se flere minoriteter i LOs ledelse, sa Kadra Yusuf da hun vant LOs likestillingspris under \u00e5rets LO-kongress.\n\nDet finnes ingen statistikk p\u00e5 hvor mange delegater med minoritetsbakgrunn som deltar p\u00e5 LO-kongressene. Men etter et raskt sveip over delegatlista satt Frifagbevegelse igjen med under ti navn. Vi opps\u00f8kte noen av dem for \u00e5 finne ut om de tror Kadra Yusufs \u00f8nske kan oppfylles.\n\nHvem: Felicia McGill\n\nForbund: Norsk Arbeidsmandsforbund\n\nHva: Klubbleder og tidligere tillitsvalgt i Insider Renholdsklubb\n\nJobb: Renholder og teamleder hos Insider Facility Service AS.\n\nBakgrunn: Er fra Liberia, har bodd i Norge siden 2003\n\nHvordan kan LO organisere flere med minoritetsbakgrunn?\n\nDet \u00e5 v\u00e6re fysisk til stede er viktig. Det er mange som vil ta opp ting, men ikke alle er like flinke til \u00e5 skrive. Det som fungerer er \u00e5 m\u00f8te dem der de er. For oss er det utfordrende, da renholderne alltid er spredt overalt p\u00e5 oppdrag.\n\nHva er det LO gj\u00f8r feil?\n\nLO har mange medlemmer i renholdsbransjen. Men ser du deg rundt i kongressalen, er det veldig f\u00e5. Representantskapet er d\u00e5rlige til \u00e5 f\u00e5 minoriteter til \u00e5 ta del i de ulike LO-organene og ledelsen. Det kunne blitt gjort plass til det, for eksempel ved kvotering.\n\n\u2022 Renholder Inger Synn\u00f8ve (59) ble fratatt 1,3 millioner i pensjon\n\nFinnes det noen misforst\u00e5elser eller fordommer om LO og fagorganisering blant innvandrere?\n\nJa, det gj\u00f8r det. Mange innvandrere kommer fra land hvor de m\u00e5 v\u00e6re forsiktig med \u00e5 organisere seg. Da blir man veldig skeptisk. Til og med jeg var det. En p\u00e5 arbeidsplassen min ville organisere meg, men jeg svarte jeg nei. Det skulle v\u00e6re nyttig i tilfelle en konflikt. Jeg hadde da jobbet tre \u00e5r i Norge og visste ingenting om hvordan fagbevegelsen fungerte. Hvorfor skulle jeg bli misbrukt av arbeidsgiveren min? spurte jeg.\n\nN\u00e5r f\u00e5r vi en i LO-ledelsen med minoritetsbakgrunn?\n\nI 2050, kanskje? Vi er et stykke fra \u00e5 kunne tenke p\u00e5 ledelsen. F\u00f8rst m\u00e5 vi v\u00e6re representert her p\u00e5 kongressen. Og det var ikke enkelt for meg \u00e5 hoppe inn i dette. Hvis vi l\u00e6rer ungdommen fra en tidlig fase hvordan fagbevegelsen fungerer, vil de kunne ta den plassen de fortjener. For eksempel er Framfylkingen en veldig god rekrutteringsplass.\n\nHvordan kom du inn i fagbevegelsen?\n\nDa jeg flyttet til Trondheim fikk jeg meg en ny jobb. Der m\u00e5tte vi kjempe for hver l\u00f8nnsslipp og for \u00e5 f\u00e5 timelister. En bekjent ba meg organisere meg. S\u00e5 jeg meldte meg inn i LO og snakket med de andre ansatte om organisering. Alle 13 meldte seg inn, vi dannet en klubb og de valgte meg som tillitsvalgt. I begynnelsen var det litt vanskelig \u00e5 sette seg inn i alle reglene. Men jeg deltok p\u00e5 kurs og l\u00e6rte om hovedavtalen og overenskomsten. Siden har jeg v\u00e6rt veldig p\u00e5.\n\nHva er det st\u00f8rste hinderet for at folk med minoritetsbakgrunn skal ta p\u00e5 seg verv?\n\nSpr\u00e5ket. Mange har lyst til \u00e5 engasjere seg, men kan ikke skrive og lese norsk godt. Og voksne innvandrere har ofte lite utdannelse fra hjemlandet. Jeg foresl\u00e5r at man holder norskkurs p\u00e5 arbeidsplassene. Og s\u00e5 m\u00e5 man l\u00e6re om fagbevegelsen p\u00e5 introduksjonskurset for innvandrere.\n\n\u2022 \u2013 Jeg er den eneste svarte personen i salen\n\n \n\n\nMichal Jan Warecki\n\nBj\u00f8rn A. Grimstad\n\nHvem: Michal Jan Warecki\n\nForbund: Industri Energi\n\nHva: Leder i Studentutvalget\n\nJobb: Permisjon fra studier i kybernetikk og robotikk ved NTNU\n\nBakgrunn: F\u00f8dt i Polen, flyttet til Norge med familien som 15-\u00e5ring\n\nHvordan kan vi organisere flere med minoritetsbakgrunn?\n\nDet gjelder f\u00f8rst og fremst \u00e5 sp\u00f8rre. B\u00e5de n\u00e5r det gjelder \u00e5 melde seg inn og ta p\u00e5 seg verv. Blir man ikke spurt, skjer det ikke.\n\nHva er det LO gj\u00f8r feil?\n\nDet er veldig f\u00e5 delegater med minoritetsbakgrunn p\u00e5 kongressen. Men det er forbundene som avgj\u00f8r hvem som kan dra. S\u00e5 endringene m\u00e5 komme der. Vi m\u00e5 be innvandrere om \u00e5 ta p\u00e5 seg verv. En endring nedenfra og opp blir en varig l\u00f8sning. Jeg har ikke tro p\u00e5 kvotering. Det jeg derimot mener er en god ide er et nettverk for folk med minoritetsbakgrunn i LO.\n\n\u2022 Kadra Yusuf fikk likestillingsprisen\n\nFinnes det noen misforst\u00e5elser eller fordommer om LO og fagorganisering blant innvandrere?\n\nDefinitivt. Vi m\u00e5 ta hensyn til at de har et helt annet forhold til fagbevegelsen. I \u00d8st-Europa fantes det ikke noen fri fagbevegelse f\u00f8r ut p\u00e5 80-tallet og i Polen var samarbeidet med sosialdemokratene d\u00e5rlig langt utover 90-tallet. Fagbevegelsen i Norge er ganske unik ved at den favner s\u00e5 bredt og at alle kan v\u00e6re med. Slik er det ikke i alle land. Det er nok ganske vanskelig \u00e5 forklare trepartssamarbeidet for innvandrere, at det er fagforbund som forhandler avtalene i arbeidslivet.\n\nN\u00e5r f\u00e5r vi en i LO-ledelsen med minoritetsbakgrunn?\n\nS\u00e5 snart som mulig. Men det er kun de mest erfarne som f\u00e5r sitte i LO-ledelsen. Jeg vil tippe om \u00e5tte \u00e5r, alts\u00e5 to kongressperioder.\n\nHvordan kom du inn i fagbevegelsen?\n\nJeg har v\u00e6rt politisk aktiv siden jeg var 16, f\u00f8rst gjennom Sosialistisk Ungdom. Under studiene m\u00f8tte jeg studentlederen i Industri Energi p\u00e5 en stand og meldte meg inn. P\u00e5 studenkonferansen i 2015 stilte jeg selv til valg. Da Jan Godfrey gikk av som studentleder i fjor fikk jeg sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 ta over.\n\nHva er det st\u00f8rste hinderet for at folk med minoritetsbakgrunn skal ta p\u00e5 seg verv?\n\nBlant de vi organiserer er det spr\u00e5klige barrierer. Enkeltforeninger oppretter spr\u00e5kkurs, AOF har ogs\u00e5 kurs for folk fra ulike land. Det vet jeg har gitt gode resultater i flere av v\u00e5re bedrifter.\n\n\n\nSahar Azari\n\nBj\u00f8rn A. Grimstad\n\nHvem: Sahar Azari\n\nForbund: Norsk Tjenestemannslag (NTL)\n\nHva: Leder i NTL Ung\n\nJobb: Permisjon fra jobben som organisasjonsr\u00e5dgiver i Landsr\u00e5det for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU).\n\nHvordan kan vi organisere flere med minoritetsbakgrunn?\n\nDet f\u00f8rste man m\u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 sp\u00f8rre om de vil bli medlem eller tillitsvalgt. Det er viktig med gode rollefigurer i fagbevegelsen, slik at de kan se at dette er et sted for de.\n\nHva er det LO gj\u00f8r feil?\n\nDe har for lite fokus p\u00e5 dette. Man m\u00e5 ha en kultur hvor man oppfordrer personer med minoritetsbakgrunn til \u00e5 ta verv. Det er mange stemmer der ute som det er viktig at blir h\u00f8rt. Vi har nesten ingen saker rundt diskriminering og rasisme som blir l\u00f8ftet opp juridisk i LO. Det er nok fordi det fortsatt er litt tabu \u00e5 ta opp de sakene.\n\n\u2022 Slik svindler de kriminelle nettverkene staten\n\nFinnes det noen misforst\u00e5elser eller fordommer om LO og fagorganisering blant innvandrere?\n\nInnvandrere kan komme fra land hvor fagforeningsfolk blir forfulgt. N\u00e5r jeg fortalte de av mine familiemedlemmer som bor i Iran at jeg skal engasjere meg i fagbevegelsen, spurte de om det var en slags selvmordsaksjon jeg bega meg ut p\u00e5. Men jeg m\u00e5tte fortelle at i Norge er det ikke slik at de som engasjerer seg i fagforeninger ikke blir forfulgt.\n\nN\u00e5r f\u00e5r vi en i LO-ledelsen med minoritetsbakgrunn?\n\nTydeligvis ikke n\u00e5, siden det er blendahvitt i valgkomiteens innstilling. Men kanskje neste kongress. H\u00e5per Kadras \u00f8nske blir oppfylt.\n\nHvordan kom du inn i fagbevegelsen?\n\nJeg er jo fra Notodden, hvor fagbevegelsens har dype r\u00f8tter. Da jeg var nestleder i Solidaritetsungdommen i studietiden holdt jeg en innledning for NTL. Jeg kom i prat med flere der og ble medlem. Noen m\u00e5neder senere var jeg med p\u00e5 starte opp studentutvalget i forbundet. Jeg startet ogs\u00e5 en klubb p\u00e5 arbeidsplassen min.\n\nHva er det st\u00f8rste hinderet for at folk med minoritetsbakgrunn skal ta p\u00e5 seg verv?\n\nDet handler om \u00e5 bli stilt sp\u00f8rsm\u00e5let. Vi m\u00e5 ha en kulturendring. For at noen skal komme inn, m\u00e5 noen andre ut. Og det er et stort og vanskelig steg for mange. Vi m\u00e5 ha flere topptillitsvalgte med minoritetsbakgrunn. Og man m\u00e5 faktisk gj\u00f8re noe med det, ikke bare snakke om det i festtalene.\n\n\n\nRichard Martin Storevik\n\nBj\u00f8rn A. Grimstad\n\nHvem: Richard Martin Storevik\n\nForbund: Fellesforbundet\n\nHva: Leder av Fellesforbundets sentrale ungdomsutvalg, klubbleder i Apply Leirvik, medlem av forbundsstyret\n\nJobb: Aluminiumskonstrukt\u00f8r i Apply Leirvik\n\nBakgrunn: Mor fra Trinidad og Tobago og far fra Norge, f\u00f8dt i Norge\n\nHvordan kan vi organisere flere med minoritetsbakgrunn?\n\nVi m\u00e5 vise at det er rom for de og slutte \u00e5 sitte p\u00e5 tuene s\u00e5 lenge. Og det har en synergieffekt: det du ser, det tror du p\u00e5. N\u00e5r LO og Fellesforbundet sier at det er s\u00e5 viktig \u00e5 f\u00e5 inn minoriteter, blir det lite troverdig med en helt hvit ledelse.\n\nHva er det LO gj\u00f8r feil?\n\nHvem er det som fronter sakene som ang\u00e5r folk med minoritetsbakgrunn? Det burde v\u00e6re minoritetene selv. Det er ikke s\u00e5 troverdig n\u00e5r det blir Hans-Christian Gabrielsen. Og det gjelder alle forbundene. Av 300 delegater s\u00e5 sender vi en svart delegat? Det er latterlig med bare ti personer p\u00e5 hele kongressen med minoritetsbakgrunn.\n\nFinnes det noen misforst\u00e5elser eller fordommer om LO og fagorganisering blant innvandrere?\n\nJeg tror mange tenker det er vanskelig \u00e5 ta sin plass og p\u00e5virke i LO om man ikke gj\u00f8r det riktig. Mange er nok redd for \u00e5 si noe feil. Vi er nok for d\u00e5rlig til \u00e5 vise hvor god denne organisasjonen kan bli p\u00e5 en god dag. Vi m\u00e5 vise at det ikke er \u00abfarlig\u00bb \u00e5 ta sin del av arbeidet.\n\nN\u00e5r f\u00e5r vi en i LO-ledelsen med minoritetsbakgrunn?\n\nS\u00e5 fort som mulig, h\u00e5per p\u00e5 neste kongress. Men sannsynlig s\u00e5 er det nok n\u00e5r jeg selv m\u00e5 slippe folk inn bak meg. Delegatene sitter og tviholder p\u00e5 plassen sin for \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 reise p\u00e5 neste kongress. For \u00e5 si det slik, jeg har et h\u00e5p om 2021, men jeg tror ikke det skjer f\u00f8r i 2050.\n\nHvordan kom du inn i fagbevegelsen?\n\nJeg fikk jobb i leverand\u00f8rindustrien. Arbeidsplassen har en stolt arbeiderhistorie, s\u00e5 jeg ble geleidet rett til fagforeningskontoret. Det var Mohammed Kallel som rekrutterte meg som klubbleder i 2014. Han lot meg slippe til. Jeg har stor respekt for det.\n\nHva er det st\u00f8rste hinderet for at folk med minoritetsbakgrunn skal ta p\u00e5 seg verv?\n\nSamfunnet sliter med mye fremmedfrykt. Jeg er halvt om halvt, men blir likevel satt i b\u00e5s. Jeg er ikke norsk nok til \u00e5 v\u00e6re norsk, eller nok utlending til \u00e5 v\u00e6re utlending. Det var ikke s\u00e5nn \u00e5r jeg var barn. Det er en endring i samfunnet som har kommet i det siste. Det andre hinderet er at vi st\u00e5r for mye i veien for de med minoritetsbakgrunn. Det er for viktig for folk \u00e5 beholde posisjonene.\n\n\u2022 Disse 27 yrkene gikk ned i l\u00f8nn i fjor\n\n# Hun tror ikke vi f\u00e5r se noen med innvandrerbakgrunn i LO-ledelsen f\u00f8r i 2050\n\n##### LO kan f\u00e5 flere personer med minoritetsbakgrunn i ledende posisjoner rett og slett ved \u00e5 sp\u00f8rre. Og selvsagt: vike plassen. Det sier fire av veldig f\u00e5 delegater med minoritetsbakgrunn p\u00e5 LO-kongressen.\n\n-----\n2017051610230020170518142827\n\n\nBj\u00f8rn A. Grimstad\n\nemail@example.com\n\n\u2013 Jeg \u00f8nsker \u00e5 se flere minoriteter i LOs ledelse, sa Kadra Yusuf da hun vant LOs likestillingspris under \u00e5rets LO-kongress.\n\nDet finnes ingen statistikk p\u00e5 hvor mange delegater med minoritetsbakgrunn som deltar p\u00e5 LO-kongressene. Men etter et raskt sveip over delegatlista satt Frifagbevegelse igjen med under ti navn. Vi opps\u00f8kte noen av dem for \u00e5 finne ut om de tror Kadra Yusufs \u00f8nske kan oppfylles.\n\nHvem: Felicia McGill\n\nForbund: Norsk Arbeidsmandsforbund\n\nHva: Klubbleder og tidligere tillitsvalgt i Insider Renholdsklubb\n\nJobb: Renholder og teamleder hos Insider Facility Service AS.\n\nBakgrunn: Er fra Liberia, har bodd i Norge siden 2003\n\nHvordan kan LO organisere flere med minoritetsbakgrunn?\n\nDet \u00e5 v\u00e6re fysisk til stede er viktig. Det er mange som vil ta opp ting, men ikke alle er like flinke til \u00e5 skrive. Det som fungerer er \u00e5 m\u00f8te dem der de er. For oss er det utfordrende, da renholderne alltid er spredt overalt p\u00e5 oppdrag.\n\nHva er det LO gj\u00f8r feil?\n\nLO har mange medlemmer i renholdsbransjen. Men ser du deg rundt i kongressalen, er det veldig f\u00e5. Representantskapet er d\u00e5rlige til \u00e5 f\u00e5 minoriteter til \u00e5 ta del i de ulike LO-organene og ledelsen. Det kunne blitt gjort plass til det, for eksempel ved kvotering.\n\n\u2022 Renholder Inger Synn\u00f8ve (59) ble fratatt 1,3 millioner i pensjon\n\nFinnes det noen misforst\u00e5elser eller fordommer om LO og fagorganisering blant innvandrere?\n\nJa, det gj\u00f8r det. Mange innvandrere kommer fra land hvor de m\u00e5 v\u00e6re forsiktig med \u00e5 organisere seg. Da blir man veldig skeptisk. Til og med jeg var det. En p\u00e5 arbeidsplassen min ville organisere meg, men jeg svarte jeg nei. Det skulle v\u00e6re nyttig i tilfelle en konflikt. Jeg hadde da jobbet tre \u00e5r i Norge og visste ingenting om hvordan fagbevegelsen fungerte. Hvorfor skulle jeg bli misbrukt av arbeidsgiveren min? spurte jeg.\n\nN\u00e5r f\u00e5r vi en i LO-ledelsen med minoritetsbakgrunn?\n\nI 2050, kanskje? Vi er et stykke fra \u00e5 kunne tenke p\u00e5 ledelsen. F\u00f8rst m\u00e5 vi v\u00e6re representert her p\u00e5 kongressen. Og det var ikke enkelt for meg \u00e5 hoppe inn i dette. Hvis vi l\u00e6rer ungdommen fra en tidlig fase hvordan fagbevegelsen fungerer, vil de kunne ta den plassen de fortjener. For eksempel er Framfylkingen en veldig god rekrutteringsplass.\n\nHvordan kom du inn i fagbevegelsen?\n\nDa jeg flyttet til Trondheim fikk jeg meg en ny jobb. Der m\u00e5tte vi kjempe for hver l\u00f8nnsslipp og for \u00e5 f\u00e5 timelister. En bekjent ba meg organisere meg. S\u00e5 jeg meldte meg inn i LO og snakket med de andre ansatte om organisering. Alle 13 meldte seg inn, vi dannet en klubb og de valgte meg som tillitsvalgt. I begynnelsen var det litt vanskelig \u00e5 sette seg inn i alle reglene. Men jeg deltok p\u00e5 kurs og l\u00e6rte om hovedavtalen og overenskomsten. Siden har jeg v\u00e6rt veldig p\u00e5.\n\n\u2022 Les mer om Felicia her: Vasker med visjoner\n\nHva er det st\u00f8rste hinderet for at folk med minoritetsbakgrunn skal ta p\u00e5 seg verv?\n\nSpr\u00e5ket. Mange har lyst til \u00e5 engasjere seg, men kan ikke skrive og lese norsk godt. Og voksne innvandrere har ofte lite utdannelse fra hjemlandet. Jeg foresl\u00e5r at man holder norskkurs p\u00e5 arbeidsplassene. Og s\u00e5 m\u00e5 man l\u00e6re om fagbevegelsen p\u00e5 introduksjonskurset for innvandrere.\n\n\u2022 Her har fire av 11 styremedlemmer minoritetsbakgrunn\n\n \n\u2022 \u2013 Jeg er den eneste svarte personen i salen\n\n \n\n\n\nMichal Jan Warecki\n\nBj\u00f8rn A. Grimstad\n\nHvem: Michal Jan Warecki\n\nForbund: Industri Energi\n\nHva: Leder i Studentutvalget\n\nJobb: Permisjon fra studier i kybernetikk og robotikk ved NTNU\n\nHvordan kan vi organisere flere med minoritetsbakgrunn?\n\nDet gjelder f\u00f8rst og fremst \u00e5 sp\u00f8rre. B\u00e5de n\u00e5r det gjelder \u00e5 melde seg inn og ta p\u00e5 seg verv. Blir man ikke spurt, skjer det ikke.\n\nHva er det LO gj\u00f8r feil?\n\nDet er veldig f\u00e5 delegater med minoritetsbakgrunn p\u00e5 kongressen. Men det er forbundene som avgj\u00f8r hvem som kan dra. S\u00e5 endringene m\u00e5 komme der. Vi m\u00e5 be innvandrere om \u00e5 ta p\u00e5 seg verv. En endring nedenfra og opp blir en varig l\u00f8sning. Jeg har ikke tro p\u00e5 kvotering. Det jeg derimot mener er en god ide er et nettverk for folk med minoritetsbakgrunn i LO.\n\n\u2022 Kadra Yusuf fikk likestillingsprisen\n\nFinnes det noen misforst\u00e5elser eller fordommer om LO og fagorganisering blant innvandrere?\n\nDefinitivt. Vi m\u00e5 ta hensyn til at de har et helt annet forhold til fagbevegelsen. I \u00d8st-Europa fantes det ikke noen fri fagbevegelse f\u00f8r ut p\u00e5 80-tallet og i Polen var samarbeidet med sosialdemokratene d\u00e5rlig langt utover 90-tallet. Fagbevegelsen i Norge er ganske unik ved at den favner s\u00e5 bredt og at alle kan v\u00e6re med. Slik er det ikke i alle land. Det er nok ganske vanskelig \u00e5 forklare trepartssamarbeidet for innvandrere, at det er fagforbund som forhandler avtalene i arbeidslivet.\n\nN\u00e5r f\u00e5r vi en i LO-ledelsen med minoritetsbakgrunn?\n\nS\u00e5 snart som mulig. Men det er kun de mest erfarne som f\u00e5r sitte i LO-ledelsen. Jeg vil tippe om \u00e5tte \u00e5r, alts\u00e5 to kongressperioder.\n\nHvordan kom du inn i fagbevegelsen?\n\nJeg har v\u00e6rt politisk aktiv siden jeg var 16, f\u00f8rst gjennom Sosialistisk Ungdom. Under studiene m\u00f8tte jeg studentlederen i Industri Energi p\u00e5 en stand og meldte meg inn. P\u00e5 studenkonferansen i 2015 stilte jeg selv til valg. Da Jan Godfrey gikk av som studentleder i fjor fikk jeg sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 ta over.\n\nHva er det st\u00f8rste hinderet for at folk med minoritetsbakgrunn skal ta p\u00e5 seg verv?\n\nBlant de vi organiserer er det spr\u00e5klige barrierer. Enkeltforeninger oppretter spr\u00e5kkurs, AOF har ogs\u00e5 kurs for folk fra ulike land. Det vet jeg har gitt gode resultater i flere av v\u00e5re bedrifter.\n\nBj\u00f8rn A. Grimstad\n\nHvem: Sahar Azari\n\nForbund: Norsk Tjenestemannslag (NTL)\n\nHva: Leder i NTL Ung\n\nJobb: Permisjon fra jobben som organisasjonsr\u00e5dgiver i Landsr\u00e5det for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU).\n\nBakgrunn: F\u00f8dt i Iran, flyttet til Norge som fire\u00e5ring\n\nHvordan kan vi organisere flere med minoritetsbakgrunn?\n\nDet f\u00f8rste man m\u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 sp\u00f8rre om de vil bli medlem eller tillitsvalgt. Det er viktig med gode rollefigurer i fagbevegelsen, slik at de kan se at dette er et sted for de.\n\nHva er det LO gj\u00f8r feil?\n\nDe har for lite fokus p\u00e5 dette. Man m\u00e5 ha en kultur hvor man oppfordrer personer med minoritetsbakgrunn til \u00e5 ta verv. Det er mange stemmer der ute som det er viktig at blir h\u00f8rt. Vi har nesten ingen saker rundt diskriminering og rasisme som blir l\u00f8ftet opp juridisk i LO. Det er nok fordi det fortsatt er litt tabu \u00e5 ta opp de sakene.\n\n\u2022 Slik svindler de kriminelle nettverkene staten\n\nFinnes det noen misforst\u00e5elser eller fordommer om LO og fagorganisering blant innvandrere?\n\nInnvandrere kan komme fra land hvor fagforeningsfolk blir forfulgt. N\u00e5r jeg fortalte de av mine familiemedlemmer som bor i Iran at jeg skal engasjere meg i fagbevegelsen, spurte de om det var en slags selvmordsaksjon jeg bega meg ut p\u00e5. Men jeg m\u00e5tte fortelle at i Norge er det ikke slik at de som engasjerer seg i fagforeninger ikke blir forfulgt.\n\nN\u00e5r f\u00e5r vi en i LO-ledelsen med minoritetsbakgrunn?\n\nTydeligvis ikke n\u00e5, siden det er blendahvitt i valgkomiteens innstilling. Men kanskje neste kongress. H\u00e5per Kadras \u00f8nske blir oppfylt.\n\nHvordan kom du inn i fagbevegelsen?\n\nJeg er jo fra Notodden, hvor fagbevegelsens har dype r\u00f8tter. Da jeg var nestleder i Solidaritetsungdommen i studietiden holdt jeg en innledning for NTL. Jeg kom i prat med flere der og ble medlem. Noen m\u00e5neder senere var jeg med p\u00e5 starte opp studentutvalget i forbundet. Jeg startet ogs\u00e5 en klubb p\u00e5 arbeidsplassen min.\n\nHva er det st\u00f8rste hinderet for at folk med minoritetsbakgrunn skal ta p\u00e5 seg verv?\n\nDet handler om \u00e5 bli stilt sp\u00f8rsm\u00e5let. Vi m\u00e5 ha en kulturendring. For at noen skal komme inn, m\u00e5 noen andre ut. Og det er et stort og vanskelig steg for mange. Vi m\u00e5 ha flere topptillitsvalgte med minoritetsbakgrunn. Og man m\u00e5 faktisk gj\u00f8re noe med det, ikke bare snakke om det i festtalene.\n\n\n\nRichard Martin Storevik\n\nBj\u00f8rn A. Grimstad\n\nHvem: Richard Martin Storevik\n\nForbund: Fellesforbundet\n\nHva: Leder av Fellesforbundets sentrale ungdomsutvalg, klubbleder i Apply Leirvik, medlem av forbundsstyret\n\nJobb: Aluminiumskonstrukt\u00f8r i Apply Leirvik\n\nBakgrunn: Mor fra Trinidad og Tobago og far fra Norge, f\u00f8dt i Norge\n\nHvordan kan vi organisere flere med minoritetsbakgrunn?\n\nVi m\u00e5 vise at det er rom for de og slutte \u00e5 sitte p\u00e5 tuene s\u00e5 lenge. Og det har en synergieffekt: det du ser, det tror du p\u00e5. N\u00e5r LO og Fellesforbundet sier at det er s\u00e5 viktig \u00e5 f\u00e5 inn minoriteter, blir det lite troverdig med en helt hvit ledelse.\n\nHva er det LO gj\u00f8r feil?\n\nHvem er det som fronter sakene som ang\u00e5r folk med minoritetsbakgrunn? Det burde v\u00e6re minoritetene selv. Det er ikke s\u00e5 troverdig n\u00e5r det blir Hans-Christian Gabrielsen. Og det gjelder alle forbundene. Av 300 delegater s\u00e5 sender vi en svart delegat? Det er latterlig med bare ti personer p\u00e5 hele kongressen med minoritetsbakgrunn.\n\nFinnes det noen misforst\u00e5elser eller fordommer om LO og fagorganisering blant innvandrere?\n\nJeg tror mange tenker det er vanskelig \u00e5 ta sin plass og p\u00e5virke i LO om man ikke gj\u00f8r det riktig. Mange er nok redd for \u00e5 si noe feil. Vi er nok for d\u00e5rlig til \u00e5 vise hvor god denne organisasjonen kan bli p\u00e5 en god dag. Vi m\u00e5 vise at det ikke er \u00abfarlig\u00bb \u00e5 ta sin del av arbeidet.\n\nN\u00e5r f\u00e5r vi en i LO-ledelsen med minoritetsbakgrunn?\n\nS\u00e5 fort som mulig, h\u00e5per p\u00e5 neste kongress. Men sannsynlig s\u00e5 er det nok n\u00e5r jeg selv m\u00e5 slippe folk inn bak meg. Delegatene sitter og tviholder p\u00e5 plassen sin for \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 reise p\u00e5 neste kongress. For \u00e5 si det slik, jeg har et h\u00e5p om 2021, men jeg tror ikke det skjer f\u00f8r i 2050.\n\nHvordan kom du inn i fagbevegelsen?\n\nJeg fikk jobb i leverand\u00f8rindustrien. Arbeidsplassen har en stolt arbeiderhistorie, s\u00e5 jeg ble geleidet rett til fagforeningskontoret. Det var Mohammed Kallel som rekrutterte meg som klubbleder i 2014. Han lot meg slippe til. Jeg har stor respekt for det.\n\nHva er det st\u00f8rste hinderet for at folk med minoritetsbakgrunn skal ta p\u00e5 seg verv?\n\nSamfunnet sliter med mye fremmedfrykt. Jeg er halvt om halvt, men blir likevel satt i b\u00e5s. Jeg er ikke norsk nok til \u00e5 v\u00e6re norsk, eller nok utlending til \u00e5 v\u00e6re utlending. Det var ikke s\u00e5nn \u00e5r jeg var barn. Det er en endring i samfunnet som har kommet i det siste. Det andre hinderet er at vi st\u00e5r for mye i veien for de med minoritetsbakgrunn. Det er for viktig for folk \u00e5 beholde posisjonene.\n\n\u2022 Disse 27 yrkene gikk ned i l\u00f8nn i fjor\n\nANNONSE\n", "language": "no", "__index_level_0__": "abfef163-4d8f-4ce8-aaaa-f6ea6ed5a08b"}
+{"url": "http://docplayer.me/4095360-Soknad-om-drosjeloyve.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:13:11Z", "text": "2 Opplysninger om ansiennitet/praksis: Ved s\u00f8knad om drosjel\u00f8yve skal ansiennitet som full tids drosjesj\u00e5f\u00f8r i l\u00f8yvedistriktet samt midlertidig avbrudd som f\u00f8lge av sykdom, svangerskap eller milit\u00e6rtjeneste fremg\u00e5 av bekreftede attester. Praksis. Det er kun praksis som drosjesj\u00e5f\u00f8r som gir ansiennitet. (Legitimeres ved attester og l\u00f8nns- og trekkoppgaver) Fra tid Til tid Andre opplysninger: Tidligere s\u00f8knader kommer ikke i betraktning. Det samme er tilfelle dersom det gis uriktige opplysninger, unnlatelse av \u00e5 besvare samtlige sp\u00f8rsm\u00e5l i s\u00f8knadsskjemaet, eller manglende/ufullstendige attestasjoner av p\u00e5beropt kj\u00f8retid. Kj\u00f8retid skal dokumenteres med attester fra arbeidsgiver samt attesterte l\u00f8nns- og trekkoppgaver fra ligningskontoret. For kj\u00f8retid som er\n\n\n\n3 opparbeidet hos n\u00e6r familie, slik som ektefelle, foreldre o.l., ber vi om at kj\u00f8retid ogs\u00e5 dokumenteres med skiftlapper. Forskrift om yrkestransport innenlands med motorvogn eller fart\u00f8y av 26. mars 2003 Tildeling av drosjel\u00f8yver - utdrag av forskriften: S\u00f8keren m\u00e5 ved s\u00f8knad om ett l\u00f8yve fremlegge en garantierkl\u00e6ring fra bank eller forsikringsselskap p\u00e5 en kroneverdi tilsvarende 9000 Euro. For l\u00f8yver ut over dette gjelder en kroneverdi tilsvarende 5000 Euro for hvert l\u00f8yve. Euroens verdi i kroner fastsettes for en periode p\u00e5 fem \u00e5r i samsvar med retningslinjene i Rdir 98/76/EF artikkel 1. S\u00f8keren anses for \u00e5 v\u00e6re faglig kvalifisert dersom vedkommende enten kan fremlegge vitnem\u00e5l for best\u00e5tt eksamen fra en av departementet godkjent teoretisk oppl\u00e6ring eller innehar l\u00f8yve for den l\u00f8yvetype det s\u00f8kes om. S\u00f8kere med minst 2 \u00e5rs ansiennitet som full tids drosjesj\u00e5f\u00f8r i l\u00f8yvedistriktet har fortrinnsrett til drosjel\u00f8yve som blir ledig ved at en l\u00f8yvehaver d\u00f8r eller innleverer sitt l\u00f8yve. Ansiennitet regnes kun hvis drosjeyrket er ut\u00f8vd som vedkommendes hovederverv. Er det flere s\u00f8kere som oppfyller kravet om 2 \u00e5rs ansiennitet, gis den s\u00f8ker som har lengst ansiennitet fortrinn. Fortrinnsretten gjelder bare for tildeling av ett l\u00f8yve. Gjenlevende ektefelle eller registrert partner etter lov om registrert partnerskap, som ikke har annet hovederverv eller heldagsstilling og som fyller kravene for personlig \u00e5 kunne drive virksomheten, har fortrinnsrett til \u00e5 overta avd\u00f8des drosjel\u00f8yve. Ved frav\u00e6r i yrket som full tids drosjesj\u00e5f\u00f8r i l\u00f8yvedistriktet i over 3 \u00e5r, bortfaller tidligere opparbeidet ansiennitet. Midlertidig avbrudd i drosjeyrket p\u00e5 grunn av sykdom legitimert ved sykemelding, svangerskap eller milit\u00e6rtjeneste regnes ikke som frav\u00e6r. L\u00f8yvehaver som s\u00f8ker ledig l\u00f8yve annet sted innen l\u00f8yvedistriktet, vil f\u00e5 medregnet ansiennitet for den tid vedkommede har innehatt drosjel\u00f8yve i l\u00f8yvedistriktet i tillegg til eventuell ansiennitet som full tids drosjesj\u00e5f\u00f8r i distriktet. Ved eventuell endring i distriktsinndelingen beholdes den ansiennitet som er opparbeidet i det tidligere l\u00f8yvedistrikt. Er det ikke noen s\u00f8ker som har fortrinnsrett med sj\u00e5f\u00f8rpraksis p\u00e5 heltid i minst 2 \u00e5r, avgj\u00f8r fylkeskommunen etter skj\u00f8nn hvem som skal tildeles drosjel\u00f8yve. Herunder kan det gis l\u00f8yve til innehaver av drosjel\u00f8yve og til selskap eller annen sammenslutning. Tildeling av nye drosjel\u00f8yver avgj\u00f8res etter skj\u00f8nn. Den som innehar drosjel\u00f8yve, skal som hovedregel ikke ha annet hovederverv eller heldagsstilling. Drosjel\u00f8yve bortfaller ved fylte 70 \u00e5r. Fylkeskommunen kan gj\u00f8re unntak fra dette.\n\n\n\n4 Fylkeskommunen bestemmer om l\u00f8yvehaveren skal v\u00e6re tilsluttet godkjent drosjesentral, eller hvilket sted l\u00f8yvehaveren skal ha stasjon. Drosjetransporten skal skje i tilknytning til stasjoneringsstedet. Det er tillatt \u00e5 utf\u00f8re transportoppdrag innen l\u00f8yvedistriktet.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "871861e7-ab58-465b-a5cc-1b7c2e3bdab2"}
+{"url": "http://costura.blogg.no/1305291301_dag_1__paris.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00281.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:26Z", "text": "  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \nEtter 2 timer med minibuss til togstasjonen, etter 3 timar med venting der og etter 2 timar p\u00e5 tog var vi framme i Paris. Paris er for meg perfekt. Der var alt, og f\u00f8rsteintrykket n\u00e5dde 100\\! Vi kom fram til rommet v\u00e5rt og fekk pakka ut. Seinare rusla vi rundt og \u00e5t god middag. Det var god stemning og alle var glade for \u00e5 ENDELIG ha komt til Paris. Det er like vakkert som det st\u00e5r i boka. Just saying\\!\u00a0\n\n  \n\u00a0\u00a00 kommentarer p\u00e5 \"Dag 1 - PARIS\"  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "426256af-dada-4e33-9e68-dc544dee060c"}
+{"url": "http://hippiehippiemilkshake.blogspot.com/2013/11/my-editor-picture.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:40Z", "text": "\n\nThis picture is fabulous\\!\\! x  \nwww.blondebutterflies.blogspot.com\n\n November 23, 2013 at 5:04 PM    \n\n\n\n\n\nMona Gr\u00f8nningen said...\n\nHvor er den fantastiske jakken fra Celine? Og hvor kan jeg f\u00e5 tak i den? :D Btw du ser smashing ut\\!\n\n November 23, 2013 at 8:06 PM    \n\n \n\nAnnicken said...\n\nWow\\! elsker jakken\\!\\!\\!\n\n November 24, 2013 at 12:19 AM    \n\n\n\n\n\nHippie, hippie - milkshake said...\n\nthank you Lyn\\!\n\n November 24, 2013 at 5:28 PM    \n\n\n\n\n\nHippie, hippie - milkshake said...\n\nHei Mona. Jakken er fra H\\&M, kj\u00f8pte den for noen m\u00e5neder siden, men ikke umulig du kan v\u00e6re heldig \u00e5 finne den i butikk n\u00e5... tvi-tvi.\n\n November 24, 2013 at 5:28 PM    \n\n\n\n\n\nElla said...\n\nDu ser helt fantastisk ut\\!\n\n November 24, 2013 at 6:06 PM    \n\n \n\nMaritBE said...\n\nwow, utrolig lekkert bilde :-) Du ser helt amazing ut :-) Love it.\n\n November 25, 2013 at 1:38 PM    \n\n\n\n\n\nHippie, hippie - milkshake said...\n\nTakk Ella, og Marit\\! Har god makeup-artist og fotograf med p\u00e5 laget:) l\u00f8nenr seg det. Ser ikke s\u00e5nn ut hver dag... hehe\n\n November 25, 2013 at 7:56 PM    \n\n \n\nKristiane said...\n\nDet gjorde seg ekstra med sort bakgrunn\\! Kjempefint\\!\n\n November 26, 2013 at 12:49 AM    \n\n\n\n\n\nRich Hippie said...\n\nI want that jacket, but your life more (crying face) \\!\\!\\!\n\n December 7, 2013 at 5:52 AM    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a126221-6a75-456a-a122-5f1c1b1732ab"}
+{"url": "http://matildebrandt.no/blogg/2010/02/mitt-livs-raaeste-opplevelse/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:20:01Z", "text": "## Matilde Brandt - A Life with a Friesian Dream Horse\n\n# Mitt livs r\u00e5este opplevelse.\n\nwritten by Matilde Brandt 21. February, 2010\n\nI dag har vi kj\u00f8rt Beach Buggy\\! Det vil si, en liten, r\u00e5t\u00f8ff, \u00e5pen bil der man kan rase rundt i sanddynene med uten engang \u00e5 f\u00e5 tr\u00f8bbel med purken. Eller, *politiet*, da. Anyways, det er til og med lov \u00e5 sitte bakp\u00e5 bilen uten sikkerhetsbelte eller noenting. Vel, vi forlot huset i ellevetiden og \u00f8rkenvandring sto for tur. Vi trasket langs \u00f8de sandveier i retning havet, og da vi omsider n\u00e5dde m\u00e5let, stranda, var alle s\u00e5nn ca halvt ihjelkokt.\n\nVi m\u00f8tte noen andre norskinger, og snart var vi vel stokket inn i fire buggyer.\n\nI dag skulle vi nemlig bes\u00f8ke landestedet til Andre og Alexandra, et par som er bosatt i Brasil og driver selvskapet Brasil Invest, med andre ord, folk vi skulle tilbringe mye tid sammen med. Forresten s\u00e5 er vi to familier her nede som bor i villaen, Brandtene og Dymbene. Brandtene kjenner du kanskje til, men Dymbene best\u00e5r da alts\u00e5 av Ingrid og Bj\u00f8rn og datteren deres Celine som blir 14.\n\nEmilie, Heidi, Bj\u00f8rn og jeg ble plassert i en fin liten buggy, og snart var vi igang.\n\nJeg satt bakp\u00e5 med Bj\u00f8rn og Celine, og alt vi hadde \u00e5 holde oss fast i var en jernstang. Ikke veldig forsvarlig, men hundre ganger s\u00e5 g\u00f8y\\! Br\u00e5 svinger, humpete veier og h\u00f8y hastighet, bedre ble det ikke. Vi kj\u00f8rte omtrent en halvtime gjennom alt fra vakre gresslandskap med frie hester, til gjennom uendelige, glohete sanddyner og ned stupbratte bakker. Snart stoppet vi ved en bar, midt ute i \u00f8rkenen der de hadde hjemmelagde vannsklier, vakker utsikt utover regnskogen, en lagune og ikke minst: iskald cola. Vannsklien f\u00f8rte rett ned en ekstremt bratt sandbakke og endte i en enorm lagune (innsj\u00f8), og der nede ventet en b\u00e5t. En cola senere bar det ned en bratt trapp mot vannet, vannsklien var ikke engang et alternativ.\n\nS\u00e5 var vi ombord i b\u00e5ten, og ikke lenge etter la vi til utenfor landestedet til Andre. Det var en fantastisk villa p\u00e5 en enda mer fantastisk eiendom, med uendelige, gressplener, mangotr\u00e6r, badebrygge, strandlinje og en fantastisk utsikt. Dette var noe annet enn en norsk t\u00f8mmerhytte, for \u00e5 si det mildt.\n\nEtter \u00e5 ha hilst p\u00e5 folk, f\u00e5tt litt \u00e5 drikke og f\u00e5tt en omvisning i det fantastiske huset, var det p\u00e5 med bikinien og tid for et bad. Vel nede p\u00e5 badebrygga skulle jeg akkurat til \u00e5 hoppe uti, da jeg kjente noe kilte p\u00e5 foten min. Jeg kikket ned, og til min store skrekk var det som taslet over f\u00f8ttene mine en gigantisk, svart og hvit brasiliansk edderkopp. Jeg hylte, kastet meg unna og edderkoppen forsvant opp et b\u00e5ttau. Edderkopper er min st\u00f8rste skrekk, og denne var virkelig diger, og snart fikk jeg ogs\u00e5 erfare at den i tillegg var giftig. Etter badet kl\u00f8dde nemlig foten min helt ekstremt, og da den hovnet opp, begynte \u00e5 svi ordentlig og et bitts\u00e5r kom til syne spredde panikken seg raskt. Jeg var blitt bitt av en brasiliansk kjempeedderkopp\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\n\nLege ble kontaktet og jeg skulle straks si ifra dersom tilstanden forverret seg, men det gjorde den heldigvis ikke. Noen timer senere var hevelsen og den verste r\u00f8dheten borte, takk gud for det ..\n\nMed edderkoppgift i blodet var det p\u00e5 tide \u00e5 begynne p\u00e5 hjemveien, som ogs\u00e5 gikk via b\u00e5t og beach buggy.\n\nOmsider var vi hjemme, og jeg kan bekrefte at det har v\u00e6rt en mildt sagt fantastisk dag, beach buggy-kj\u00f8ringen var virkelig en supermorsom opplevelse jeg sent vil glemme\\!\n\n  \n**Folkevandring i uutholdelige 45 varmegrader, puh\\!**\n\n  \n**Sola sto h\u00f8yt p\u00e5 himmelen, uansett hvilken vei jeg snudde meg kastet jeg ikke noen lenger skygge enn dette.**\n\n  \n**Noen har m\u00e5ttet b\u00f8te med livet for varmen \u2013 for s\u00e5 i bli kj\u00f8rt paddeflat. Bokstavlig talt.**\n\n  \n**Ombord i buggyen\\!**\n\n  \n**Fremme p\u00e5 et pausested etter ca en halvtimes kj\u00f8ring, her fikk drakk vi vann og slappet av litt i skyggen.**\n\n  \n**Parasoller, raaandom.**\n\n  \n**S\u00e5 kj\u00f8rte vi videre, og gjett hvem som br\u00f8lte \"SE\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\! HESTER\\!\\!\\!\\!\\!\\!\" da vi passerte disse to herlighetene som gresset fredelig p\u00e5 en uendelig slette og bare n\u00f8t friheten?**\n\n  \n**Fra gr\u00f8nne sletter til glohet \u00f8rken, her er en av de andre buggyene oppe ved sanddynene.**\n\n  \n**Pappa, Maria og Celine i en av de andre buggyene.**\n\n  \n**Meg i \u00f8rkensanden\\!**\n\n  \n**Fremme p\u00e5 vannskliestedet, sinnsykt langt ned, gr\u00f8ss.**\n\n  \n**En g\u00e6\u00e6rn dude som tok sklia.**\n\n  \n**Men vi foretrakk trappene.**\n\n  \n**Meg ombord i b\u00e5ten.**\n\n  \n**Land i siktet, her ser dere det fantastiske stedet til Andre og Alexandra\\!**\n\n  \n**Og de hadde selvsagt ogs\u00e5 hund, her ser dere min nye kompis.**\n\n  \n**Og denne lille tassen var ogs\u00e5 et sjarmtroll uten like\\!**\n\n  \n**Maria, Emilie, Heidi, nydelige Alexandra og Ingrid. Noen av jentene, med andre ord.**\n\n  \n**Maria, Celine og jeg bader i lagunen, vannet var glovarmt og helt herlig\\!**\n\n  \n**Vakkert, ellerhva?**\n\n  \n**En sunken b\u00e5t og noen vannliljer i lagunen.**\n\n  \n**P\u00e5 veien tilbake, her ser dere alle skliene og colastedet.**\n\n  \n**Iskald cola i varmen, nam\\!**\n\n  \n**I buggyen p\u00e5 vei hjem, r\u00e5kj\u00f8ring langs de uendelige strendene med tidenes beste sj\u00e5rf\u00f8r, helt sinnsyk opplevelse.**\n\n  \n**S\u00e5 fikk vi skyss helt hjem, litt merkelig \u00e5 kj\u00f8re s\u00e5nn langs vanlige veier.**\n\nMitt livs r\u00e5este opplevelse. was last modified:  February 21st, 2010 by Matilde Brandt\n\n45 grader\u2026? -.- 30 grader Matilde XP\n\n**SVAR:** 30 grader i skyggen, 45 i sola midt p\u00e5 dagen, Maria. :)\n\nVictoria **2. March, 2010 at 23:32\n\nSinnsykt kult\\!\n\nAnn Kristin **2. March, 2010 at 23:40\n\nDet s\u00e5 utrolig g\u00f8y ut\\! \u00c5 lese dette blogginnlegget fikk meg faktisk til \u00e5 glemme alt jeg sliter med for tiden,det skal bra gj\u00f8res\\!  \nElsker bloggen din og deg , Matilde :-)\n\nIda G og Synne **2. March, 2010 at 23:41\n\ns\u00e5\u00e5 g\u00f8y :D:D\n\nFrida Sofie **3. March, 2010 at 07:05\n\n\u00e5\u00e5\u00e5h, du er heldig. :o\n\nAstrid Mathilde **3. March, 2010 at 08:11\n\nNydelige bilder og jeg er ekstremt sjalu.\n\nHelene **3. March, 2010 at 11:02\n\nH\u00f8rtes helt himmmelskt ut. S\u00e5 skj\u00f8nne hester. :P Flotte bilder ogs\u00e5. Jeg vil til Brasil\\!\n\nElise **3. March, 2010 at 12:53\n\nSykt kult\\! Og sykt skummelt med edderkopp :s Bra du ikke ble sjuk, da\\! :)\n\nCecilie **3. March, 2010 at 14:03\n\nNydlige bilder \\! Det s\u00e5 sinnsykt kjekt ut :D\n\nVilde **3. March, 2010 at 14:53\n\nEww edderkopp\\!\n\nVar hestene ville, eller tamme? Og var de inngjerdet? :D\n\n**SVAR:** De gikk helt l\u00f8se, men de var nok ikke ville. G\u00e5r utifra at det er en tamhoppe som har f\u00e5tt f\u00f8ll og som f\u00e5r g\u00e5 og beite i fred med det den f\u00f8rste stunden, er ganske vanlig \u00e5 slippe l\u00f8s hestene slik i Brasil, de g\u00e5r aldri noe sted. :) Dessuten var det en del andre hester der, og sletta l\u00e5 like ved en annen lagune, og ved lagunen l\u00e5 en liten stall og der var det enda flere hester, s\u00e5 jeg g\u00e5r utifra at de h\u00f8rte til der. S\u00e5 de var ikke langt hjemmefra\\!\n\nMathea **3. March, 2010 at 15:30\n\nS\u00e5 g\u00f8y \u00e5 se bilder derfra. Skjenner jeg er misunnerlig. Det n\u00e6rmeste syden jeg har v\u00e6rt er Lisboa, men da gikk det ikke ann \u00e5 bade fordi b\u00f8lgene var s\u00e5 store. Det var uansett overskyet og kaldt. Heldig\\! Kunne tenkt meg en sydentur en gang.. :) Ogs\u00e5 s\u00f8r-amerika da\\!\n\nLisa W. **3. March, 2010 at 15:39\n\nNydelige bilder :D\n\nstine **3. March, 2010 at 15:42\n\n\\*missunnelig\\*\n\nMina **3. March, 2010 at 16:34\n\nNice ^^\n\nSTILIGE bilder\\!\\!\\!\\!\\!\n\nLita M. **3. March, 2010 at 19:24\n\n\u00c5h, det er kjempeg\u00f8y. Jeg kj\u00f8rte s\u00e5nn bil n\u00e5r jeg var i Gran Canaria. Det er kjempeg\u00f8y da\\!\n\nCaroline **3. March, 2010 at 20:02\n\n\u00c5\u00c5H\\! SYKT\\! For en opplevelse\\! S\u00e5 sykt missunelig\\! Herlige bilder\\!\n\nThea **3. March, 2010 at 20:11\n\nDet h\u00f8res bare helt fantastisk herlig ut\\!\\!\n\nCelina **3. March, 2010 at 20:15\n\nHeldig , her hvor jeg bor er blitt mye varmere n\u00e5 2 grader ute\\!  \nJippi\\!\n\n\u00c5h det s\u00e5 superdeilig ut der\\! Herlige bilder :)\n\nvilde smith **3. March, 2010 at 21:14\n\nkult\\! :D\n\nAlexandra **4. March, 2010 at 08:34\n\nOmg, h\u00f8rtes perfekt ut \\! Meg vil ogs\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 \\!\n\nMaj-inga **4. March, 2010 at 14:53\n\nHeeerlig\\! Du m\u00e5 sjekke om du har f\u00e5tt spiderman \"krefter\":) Da blir du Spidergirl\\! haha^^\n\nEmma **4. March, 2010 at 21:40\n\n\u00c5\u00e5\u00e5, n\u00e5 ble jeg fryktelig misunnelig\\! H\u00f8res ut som en opplevelsesrik dag. Godt det ikke ble v\u00e6rre med det bittet fra edderkoppen, gr\u00f8ss\\! Sykt flotte bilder ogs\u00e5, du er s\u00e5 flink Matilde \\<3\n\n Reply \n\n#### MATILDE BRANDT\n\n  \n  \nMatilde Brandt, 23, Norway. Horse lover and blogger. I'm the lucky human usually running next to the proud Friesian gelding Batman. Follow our journey towards happiness and freedom\\!  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "57e4eb96-3c59-41ab-add0-d6b48de303da"}
+{"url": "http://slidegur.com/doc/193334/arbeiderpartiets-storhetstid", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:43:45Z", "text": "    Frigivelsen av kredittene\n    Enorm utl\u00e5nsvekst\n    Forbruk, investeringer,\n    aksjekurser og priser\n    steg mer enn hva var\n    sunt for \u00f8konomien.\n    Mange unge brukte lett\n    tjente, og ofte l\u00e5nte\n    penger, p\u00e5 spekulative\n    investeringer og et\n    overd\u00e5dig, sv\u00e6rt\n    motebevisst forbruk..\n    '\u00fc\u00ab\n    De ble kalt \u014c\u0106\u00d8japper\u014c\u0106\u00d8 og\n    ble en slags merkelapp\n    for dette ti\u00e5ret.\n    Mange vanlige folk fulgt\n    etter.(Hus, bil ,b\u00e5t, hytte)\n    Rundt 1990 brast boblen i\n    en formidabel gjelds- og\n    bankkrise med rekordh\u00f8y\n    arbeidsledighet.\n    F\u00f8rst fra 1993 begynte\n    en ny oppgangstid for\n    Norge\n    VELFERDSSAMFUNNET\n    KNAPPHETSTID\n    '\u00fc\u00ab\n    Mangel p\u00e5 nesten alt\n    Husmangel\n    Maten var d\u00e5rlig\n    Rasjonering av mat og\n    kl\u00e6r.\n    Biler helt til 1960-tallet\n    Rasjoneringen skal\n    sikre en rettferdig\n    fordeling av varene.\n    Statens penger ble\n    brukt til \u00e5 kj\u00f8pe\n    produksjonsutstyr fra\n    utlandet\n    GJENREISING\n    Finnmark og NordTroms l\u00e5 \u00f8de\n    Tyskerbrakker ble\n    sendt nordover\n    Gjenreisingen\n    kommer ordentlig\n    i gang i 1946\n    \u00d8kt boligbygging p\u00e5\n    50-tallet. I 50-56\n    kom 25.000 nye\n    leiligheter pr. \u00e5r\n    (drabantbyer)\n    HAMMERFEST\n    MARSHALLHJELPEN\n    '\u00fc\u00ab\n    I 1948 fikk Norge tilbud\n    om Marshallhjelp.\n    Som betingelse m\u00e5tte\n    Norge bli medlem av\n    OEEC\n    Amerikanerne ville\n    utvikle frihandelen i\n    Europa. De trengte et\n    marked for egne varer\n    Ville ogs\u00e5 demme opp\n    for kommunismen i\n    Europa\n    '\u00fc\u00ab\n    Tvil om Norge skulle\n    motta hjelpen\n    Vi mottok mat,\n    landbruksmaskiner,\n    jern, elektrisk utstyr,\n    kaffe og tobakk.\n    Pengene ble brukt til \u00e5\n    gjenreise landet\n    BYSANERING\n    '\u00fc\u00ab\n    I mange byer rives\n    gammel bebyggelse for\n    \u00e5 gi plass til ny\n    bebyggelse.\n    I ettertid har mange\n    ment at for mye ble\n    revet\n    I dag er mange av\n    truede omr\u00e5der vernet\n    som f.eks Gamle\n    Stavanger, Posebyen\n    Enerhaugen\n    FOLKETRYGDEN\n    '\u00fc\u00ab\n    '\u00fc\u00ab\n    '\u00fc\u00ab\n    '\u00fc\u00ab\n    Folketrygden er\n    fellesnavnet p\u00e5 alle\n    trygdene og ble vedtatt\n    i 1966.\n    Utgiftene deles mellom\n    arbeidstaker,\n    arbeidsgiver og staten\n    Ideen er at alle skulle\n    sikres et verdig liv fra\n    vugge til grav.\n    Startet med syketrygd\n    for visse grupper\n    arbeidstakere i 1911\n    1936-37 trygd for blinde og\n    funksjonshemmede\n", "language": "no", "__index_level_0__": "820fb1ce-f32d-4329-bfc9-50c65df17e21"}
+{"url": "https://www.seilmagasinet.no/innhold/batprat/?article_id=48824", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:19:00Z", "text": "# Raymarine 2StarRen jenteb\u00e5t i tet\n\n\u00abSupernova\u00bb med Eira Naustvik som skipper leder Are Wiig-klassen i Raymarine 2Star. Vi tok en bryggeprat f\u00f8r start.\n\n\n\n**Axel Nissen-Lie**  \nemail@example.com\n\nPublisert: 15. juni 2017, kl.: 16:50 | Sist oppdatert: 15. juni 2017, kl.: 17:25\n\n\n\nLEDER: Eira Naustvik er skipper p\u00e5 \u00abSupernova\u00bb eneste jenteb\u00e5t i \u00e5r.\n\n\u2013 Det er bare positive ting om \u00e5 seile med bare to om bord, hevder Eira Naustvik, som er aktiv i Asker Seilforening.\n\nHun har med seg Nina Braaten fra KNS og de to er \u00e5rets eneste rene jenteb\u00e5t med i regattaen. Naustvik seiler Are Wiig-klassen og savner flere konkurrenter.\u00a0\n\n## Fra 1980-tallet\n\n\u2013 Are Wiig-klassen er helt perfekt for oss med litt eldre b\u00e5ter. Albin Nova er en ypperlig b\u00e5t for denne typen seiling. 34 fot gir god plass, men seilh\u00e5ndteringen blir ikke for fysisk krevende, mener den aktive seileren.\n\nHun oppgraderte seg fra en Polo 28 i\u00a02016, og synes 34-foteren fra 1980-tallet er fantastisk. B\u00e5ten blir ogs\u00e5 brukt til turseiling.\u00a0\n\n## Enklere med to\n\nNaustvik har investert i nye seil, men ambisjonene med regattaen er \u00e5 ha en hyggelig tur.\u00a0\n\n\u2013 Shorthanded-seiling er mye enklere. Jeg har seilt mye mannskap, men dette krever mindre organisering, erfarer Eira Naustvik.\u00a0\n\nHun mener at slike regattaer gir en bratt l\u00e6rekurve og gj\u00f8r at man blir en tryggere turseiler.\u00a0\n\n\u00a0\n\n\nSTART: Eira Naustvik har med seg Nina Braaten. Her gj\u00f8r de seg klare f\u00f8r start.\n\n\u00a0\nHar du en mening om denne saken \u2013 del den med oss\\! Vi ber om saklighet, respekt for andres meninger og at man holder seg til emnet. Les v\u00e5re\u00a0retningslinjer\u00a0her.\u00a0\u00a0Vi modererer diskusjonen om n\u00f8dvendig.\u00a0Vennlig hilsen redakt\u00f8r Morten Jensen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab7df704-f592-4a45-a0e8-92bb30007774"}
+{"url": "https://www.aftenposten.no/norge/Fotball-Sparta-Sarpsborg---Honefoss-1-0-402741b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00203.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:44:19Z", "text": "# Fotball: Sparta Sarpsborg - H\u00f8nefoss 1-0\n\nOppdatert: 19.okt.2011 18:47\n\nPublisert: 05.jun.2006 20:23\n\n  \nSarpsborg (NTB): 1. divisjon fotball menn mandag:\n\nsmp-stories-top-widget\n\nSparta Sarpsborg \u2014 H\u00f8nefoss 1-0 (1-0)\n\nSarpsborg stadion\n\n1812 tilskuere\n\nM\u00e5l: 1-0 Ole Christofer Heieren Hansen (5).\n\nDommer: Ole Kamben, Bamble.\n\nGult kort: Mamadou Diagne Latyr, Sparta Sarpsborg.\n\n## \\- - -\n\nSparta Sarpsborg tok sesongens fjerde seier etter 1-0 over H\u00f8nefoss mandag.\n\nHjemmelaget fikk en kjempe\u00e5pning og seiersm\u00e5let kom allerede etter fem minutters spill. Resten av kampen ble n\u00e6rmest en stillingskrig hvor H\u00f8nefoss presset voldsomt p\u00e5, mens Sparta forsvarte seg med bravur.\n\nBest hos Sparta var J\u00f8rgen Pettersen, mens Felix Ademola var god for H\u00f8nefoss.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3641f5af-0bb0-4dd0-8f09-5a2550382bca"}
+{"url": "http://martyrkirkensvenner.blogspot.com/2010/04/kristen-aktivist-i-kina-bortfrt-igjen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00281.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:25:30Z", "text": "## l\u00f8rdag 3. april 2010\n\n### Kristen aktivist i Kina bortf\u00f8rt - igjen\n\nKINA: For andre gang er Shen Peilan (bildet) blitt arrestert av kinesiske myndigheter. Shen Peilan er en kjent kristen aktivist. P\u00e5 kvelden 24. mars dukket representanter for Shanghai Minxing Maqiano opp og tok Shen Pailan med seg. Siden da har ingen h\u00f8rt noe fra henne. Det samme skjedde ogs\u00e5 en gang f\u00f8r i samme m\u00e5ned. 16. mars ble hun satt fri. Da hadde hun sittet innesperret i ni dager. Kinesiske myndigheter skal ha v\u00e6rt redd for at Shen Peilan skulle bruke Shanghai Expo 2010 for \u00e5 markere menneskerettighetsp\u00f8rsm\u00e5l for kristne. Shen Pailan har ved flere anledninger v\u00e6rt holdt i husarrest.\n\n#### 2 kommentarer:\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05d31c16-0287-4e9a-8142-58703b3c12ac"}
+{"url": "http://chassi.blogspot.no/2011/04/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00206.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:38Z", "text": " \n\n## l\u00f8rdag, april 30, 2011\n\n### Tilfeldig treningsprogram\n\nS\u00e5nn ser treningsprogrammet ut\\! Og s\u00e5nn ser det ut fordi jeg liker \u00e5 ha et program som har plast rundt seg og ser profft ut. Jeg er forn\u00f8yd med det, men jeg bruker det sjelden.\n\n  \n*Chassishow heter det til og med. Det er fordi jeg opprinnelig mente \u00e5 l\u00e6re meg noen treningstriks. *  \n\n**Hva har vi her?**  \nFrontb\u00f8y til oppvarming  \nKneb\u00f8y (5 x 5)  \nNordic hamstrings (10 x3)  \nPullups eller chins (max x 3)  \nNedtrekk (dropsett)  \nSittende roing (dropsett)  \nDips (max x 3)  \nPushups (20 x 5)  \n  \nS\u00e5nn ser det ut ja. Men hvor ofte tar jeg kneb\u00f8y 5 x 5? Aldri. Jeg hater det fordi det er s\u00e5 tungt. Nordic hamstrings? Niks. For ribbeveggene p\u00e5 Toppform henger for h\u00f8yt. De andre \u00f8velsene er greie og brukes titt og ofte.  \n  \n**Treningsuken har v\u00e6rt som dette:**  \nS\u00f8ndag: 4 timer over fjellet  \nMandag: 2 timer tur  \nTirsdag: 1 time tur  \nOnsdag: 2 timer tur og bodypump  \nTorsdag: 2 timer tur og styrke p\u00e5 bryst og rygg  \nFredag: 2 timer tur og bodypump  \nL\u00f8rdag: 1 time tur og styrke p\u00e5 bein (\\!)  \n  \n**Hvorfor har den v\u00e6rt som dette?**  \nJeg har v\u00e6rt sl\u00f8v etter l\u00f8peturen i fjellet (med spisekick og sofakick) s\u00e5 det begynte som en rolig uke. V\u00e6ret har v\u00e6rt s\u00e5 fint og jeg har hatt b\u00e5de treningsfri og jobbefri, og jeg kan kunsten \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 kaf\u00e9 og kunsten \u00e5 g\u00e5 fra sted til sted. Bruker mye tid p\u00e5 det. Men s\u00e5 var det godt \u00e5 v\u00e6re tilbake etter p\u00e5sken og tjo-hei, styrketrening er g\u00f8y, s\u00e5 de siste fire dagene er jeg veldig forn\u00f8yd med.  \n  \nOg treningen er tilfeldig, det er det beste. Hva har jeg lyst til \u00e5 dag, har jeg lyst \u00e5 ta kneb\u00f8y? Nei, det har jeg ikke. Bryst og rygg er kjekkest s\u00e5 da blir det det, og fordi jeg dekker alle muskelgrupper p\u00e5 bodypumpen og i tillegg dekker kondisjon og fettforbrenning p\u00e5 turene jeg g\u00e5r s\u00e5 tillater jeg meg \u00e5 trene akkurat det som er g\u00f8yest der og da. Helst med selskap, og da f\u00e5r selskapet styre showet.  \n  \n**Men:**  \nTreningstriksene g\u00e5r stadig bedre, 5 chins og 3 pullups\\! Drit i kneb\u00f8yen\\!\n\n   kl. \n\nl\u00f8rdag, april 30, 2011    12 kommentarer:        \n\n## fredag, april 29, 2011\n\n### Havregr\u00f8t med avocado\n\nGod morgen\\! Her er den\\! Frokosten i dag ble havregr\u00f8t med avocado. Jeje. Jeg har utsatt avocadogr\u00f8ten i en evighet bare fordi jeg vet at den ikke vil kunne m\u00e5le seg kakaogr\u00f8ten som jo er dagens h\u00f8ydepunkt. Vil heller ha kakao, vil ikke ha avocado. Men i dag skal avocado v\u00e6re frokostens fettkilde og jeg skal ikke tilsette hverken kakao eller pean\u00f8ttsm\u00f8r.  \n  \nTusen takk for fint forslag fra Silje Mariela som mener bestemt at dette er en greie. Det blir alltid godt til slutt\\!  \n  \nVel vel, lille avocado.. Vil du moses eller skj\u00e6res i skiver?  \n  \n\nJeg moser den med en dr\u00e5pe melk og noen dr\u00e5per natreen. Vil ha en s\u00f8t gr\u00f8t.  \n\n  \n\nMen n\u00e5r jeg har oppi vaniljeproteinpulver blir det s\u00f8tt uansett.   \n\n  \n50 gram havregryn til en halv avocado, en scoop vaniljeprotein, salt og kanel. Gr\u00f8ten ble for tynn s\u00e5 jeg drysset i litt semulegryn ogs\u00e5. Det er triks for bedre konsistens.  \n  \nOkei. Sulten\\! S\u00e5 beina p\u00e5 bordet og gr\u00f8nn gr\u00f8t p\u00e5 fanget.  \n  \n\nBle ikke det en veldig gr\u00f8nn gr\u00f8t?  \n\n  \nHaha, jeg har spinat i. Det s\u00e5 egentlig ut som helt vanlig havregr\u00f8t s\u00e5 jeg har r\u00f8rt inn to klumper frossen spinat for liksom \u00e5 illustrere at dette er en gr\u00f8t med gr\u00f8nnsaker.  \n  \nHer er dommen:  \nGr\u00f8ten smakte altfor s\u00f8tt (damn you, vaniljeprotein) og ikke s\u00e6rlig annerledes. Jeg tror at avocado b\u00f8r kombineres med cottage cheese eller yoghurt hvis det skal bli noe spennende.  \n  \nEr det flere enn meg som leser gr\u00f8tblogger? Det fins utrolig mange fine\\!  \n  \nDette er alltid den beste: Kaths Tribute to Oatmeal. Men her fant jeg ogs\u00e5 en som har laget skikkelig avocadohavregr\u00f8t: The chic life - Avocado oatmeal. Den er uten spinat.  \n  \n \n   kl. \n\nfredag, april 29, 2011    21 kommentarer:        \n\n Etiketter: Gr\u00f8t \n\n## onsdag, april 27, 2011\n\n### Mest til mor\n\nHei igjen\\! Mor har begynt \u00e5 printe ut bloggerapporter og lime dem inn i hytteboken (\\!), s\u00e5 dette er mest til henne. Hun har selv sendt meg bildene, jeg bare publiserer, og hun sendte dem ikke f\u00f8r i dag s\u00e5 n\u00e5 har vel andre mennesker glemt p\u00e5sken for lenge siden, men v\u00e6r s\u00e5 god, her er v\u00e6r og f\u00f8re loggf\u00f8rt fra p\u00e5sken p\u00e5 Songesand 2011.  \n  \nDet mor vil vite aller mest er nemlig hva slags v\u00e6r vi har hatt:  \n  \n\\- Vi har hatt veldig fint v\u00e6r og hele Norge har hatt fint v\u00e6r og alle snakker om det. Vi har hatt temperaturer langt over 20 grader og vi har hatt det hele tiden.  \n  \nMens det far vil vite er hvor mye fisk han har f\u00e5tt og hva som er gjort av praktisk arbeid:  \n  \n\\- Han fikk \u00e9n steinbit og saget mange tr\u00e6r for \u00e5 f\u00e5 bedre utsikt mot elven.  \n  \n\nMen jeg vet ikke hva slags bilder hun har sendt meg s\u00e5 jeg aner ikke hva slags diger ball han har i b\u00e5ten.  \n\n  \nBestemor vil vite om hun var med denne gangen ogs\u00e5:  \n  \n  \n\\- Og det var hun\\! Hun hadde med seg p\u00e5skeegg og p\u00e5skete og p\u00e5skekaffe som hun har hvert \u00e5r, og vi hadde p\u00e5skequiz fra Se og H\u00f8r og vi kniste og fniste av alt vi ikke visste. :)  \n  \nOg s\u00e5 er det viktig \u00e5 huske hvem andre som har v\u00e6rt med:  \n  \n\\- Jeg kom p\u00e5 skj\u00e6rtorsdag og lille bror kom med kj\u00e6resten p\u00e5 p\u00e5skeaften, mens lille s\u00f8ster, stakkars, m\u00e5tte bli igjen i Bergen med masteroppgaven.  \n  \nHar vi gjort noe denne p\u00e5sken?  \n  \n\nVi gikk jo tur\\! Her har jeg stj\u00e5let kakao fra DNT-hytten, og den m\u00e5tte jeg b\u00e6re i h\u00e5nden hele dagen, og far har f\u00e5tt nye joggesko.  \n\nMen ja:  \n\nVi spiste frokostene p\u00e5 terrassen\\! Jeg bakte som vanlig rundstykker til alle men hadde som vanlig spist havregr\u00f8t f\u00f8r dere andre sto opp.  \n\n  \nOg vi flyttet oss mellom terrassene avhengig av solforholdene.  \n\n  \n\nOg en dag spiste vi appelsinene v\u00e5re p\u00e5 campingstoler i en sn\u00f8fonn\\!  \n  \n\nHei mor\\!  \n\n  \nHar vi ellers gjort noe spennende?  \n  \n\\- Nei.. vi har ikke det.  \n  \n  \nJo, jeg har gjort noe spennende\\!  \n  \nS\u00e5nn vil jeg selv huske p\u00e5sken best:  \n  \nJeg satte to verdensrekorder denne p\u00e5sken, det gjorde jeg rett og slett. F\u00f8rst da jeg l\u00f8p over fjellet p\u00e5 veien inn og deretter da jeg knuste den f\u00f8rste rekorden p\u00e5 veien tilbake. Det var stas\\! Jeg fant veien helt av meg selv (og jeg har g\u00e5tt meg vill p\u00e5 alle slags vis i dette fjellet\\!)  og l\u00f8p mange mil og h\u00f8ydemeter i ren bananrus.  \n  \nJeg har noen bilder selv ogs\u00e5:  \n  \n\nF\u00f8rst en kjapp matpause (tunfisk og appelsin) og kartpause, for det tar noen timer \u00e5 l\u00f8pe Lysefjorden selv n\u00e5r det er snakk om verdensrekorder. Og som alltid when alone.. med nesten ingen kl\u00e6r.  \n\n  \nDen gr\u00f8nne flekken i t\u00e5ken til venstre er Songesand og m\u00e5let mitt, der bor vi.  \n\n  \nOg klar ferdig g\u00e5.  \n\n  \nDet fins mange s\u00e5nne s\u00e5 dem m\u00e5 man trampe vekk.  \n\n  \nOg her er Lysefjorden sett fra Prekestolen.  \n\n  \nJeg l\u00f8p hjem p\u00e5 fire timer og det var hur kult som helst\\! Men siden da har jeg bare sittet i sofaen og spist mye mat og skrevet om hva jeg har spist. :P  \n  \n(Det var innlegg nummer 444, klokken n\u00e6rmer seg halv tre (p\u00e5 natten ja) og n\u00e5 skal jeg koke havregr\u00f8t igjen.)  \n  \nP.S\\! Jeg har kj\u00f8pt avocado til havregr\u00f8ten men jeg gruer meg til \u00e5 pr\u00f8ve. Finnes det en oppskrift? Skal jeg r\u00f8re den inn eller legge den opp\u00e5 gr\u00f8ten, og hva slags proteinpulver vil passe best? Jeg tenker vanilje. (?)\n\n   kl. \n\nonsdag, april 27, 2011    10 kommentarer:        \n\n## s\u00f8ndag, april 24, 2011\n\n### It's complicated\n\nJeg vet ikke om vi elsker hverandre eller hater hverandre eller kommer overens i det hele tatt. Den ene dagen er vi verste fiender, den neste dagen \u00e5pne og im\u00f8tekommende, og i dag har vi v\u00e6rt best friends forever. S\u00e5nn er det helt umulig \u00e5 vite hva jeg hvor jeg har denne fiberhusken. Vi har per n\u00e5 et meget komplisert forhold.  \n  \nDa jeg kom hjem fra fjellet i dag var jeg sulten som en ulv etter \u00e5 ha l\u00f8pt hele Lysefjorden p\u00e5 langs, s\u00e5 selv om jeg ikke ville ha n\u00f8tter i p\u00e5skeegget var jeg glad for at jeg hadde f\u00e5tt det likevel. Jeg spiste dem fortere enn noen kan si p\u00e5skehare da jeg kom fram og var svett og sliten, men likevel var jeg fortsatt sulten. Skikkelig skummelt sulten (etter ogs\u00e5 \u00e5 ha spist en diger yoghurt med kakao). Jeg ante at spisekicket ville komme som et tordnende tog og t\u00f8mme alle skapene mine. S\u00e5....  \n  \nS\u00e5 hvorfor ikke begynne med fiberhusk? Det er jo bare fiber og ingen kalorier\\!  \n  \nDette kan nesten kalles en oppskrift:  \nEn kopp melk og en spiseskje fiberhusk r\u00f8res godt og tilsettes natreen, kanel og mandelessens. Det er alt og alt er kaldt. Men her ligger trikset.. N\u00e5r man blander fiberhusk med melk i stedet for vann blir konsistensen mindre gel\u00e9aktig\\! (Melk i stedet for vann, melk i stedet for vann, melk i stedet for vann.)  \n  \nDet blir s\u00e5nn:  \n  \n\nS\u00e5nn.  \n\n  \nOg det smaker som semulegr\u00f8t med mandelessens\\! I alle fall hvis man spiser den fort. Hvis man venter bittelitt blir det mer som semulepudding med mandelessens, men det blir i alle fall ikke gel\u00e9.  \n  \nDet ble alts\u00e5 et spisekick ut av denne kvelden, s\u00e5 jeg har spist b\u00e5de gr\u00f8t og pudding og gel\u00e9 (for jeg testet med vann ogs\u00e5) og meget mere, men jeg ble glad for \u00e5 oppdage at fiberhusken kan smake godt og gj\u00f8re nytte for seg. Aldri s\u00e5 galt at det blablabla. Det er s\u00e5 dumt med mat som g\u00e5r til spille, og fiberhusken har s\u00e5 lenge v\u00e6rt en standhaftig tinnsoldat i skuffen at det var rett f\u00f8r jeg mistet troen.  \n  \nDet var det positive alts\u00e5. Men spisekicket kom som et tog og en virvelvind og julen p\u00e5 kjerringa og det var ingenting jeg kunne gj\u00f8re for \u00e5 slippe unna. Hjelp, hjelp, nei, ingen til \u00e5 hjelpe. D\u00f8mt til \u00e5 t\u00f8mme skap og kj\u00f8leskap. Det ble oppkarbing og oppfeting og n\u00e5 er jeg kvalm.  \n  \nFor \u00e5 oppsummere opplevelsen med pluss og minus som Ingalill alltid gj\u00f8r..  \n  \nPluss  \n\\- Jess til oppdagelsen av ny gr\u00f8t med fiberhusk\\! (Jeg syns \u00e5 huske at det het fl\u00f8yelsgr\u00f8t n\u00e5r vi tilsatte mandelessens i semulegr\u00f8ten p\u00e5 skolekj\u00f8kkenet.)  \n\\- Jess til oppdagelsen av at gulr\u00f8tter dyppet i pean\u00f8ttsm\u00f8r smaker d\u00f8dsgodt\\!  \n  \nMinus  \n\\- Jeg er virkelig kvalm.  \n\\- Jeg har spist titusen p\u00e5skekalorier uten \u00e5 ha spist en eneste sjokolade.  \n  \nDen skikkelige p\u00e5skerapporten f\u00e5r komme n\u00e5r noen sender meg bilder. Jeg har ogs\u00e5 lyst \u00e5 legge ut fin rapport med fjell og solbriller og appelsiner men jeg har ikke knipset selv.  \n  \nJeg blir veldig glad for flere tips til fiberhusk\\! H\u00e5per alle har hatt en nydelig ferie\\! :)  \n\n   kl. \n\ns\u00f8ndag, april 24, 2011    42 kommentarer:        \n\n## torsdag, april 21, 2011\n\n### Verdens rareste gr\u00f8t\\!\\!\\!\n\nFiberhusk har funnet sin misjon\\! Jeg har fusjonert de ekleste gel\u00e9ene som fins og laget verdens rareste gr\u00f8t\\! Fiberhuskgel\u00e9 pluss chiafr\u00f8gel\u00e9 er lik sant. Jeg beklager alle utropstegnene hvis dere andre visste dette fra f\u00f8r av, men jeg er helt overveldet. Hah\\!  \n  \n\nBeste p\u00e5skeferien\\! Ingen kan underholde seg selv som meg.  \n\n  \nI tilfelle noen lurer p\u00e5 om dette er godt s\u00e5 m\u00e5 jeg svare som jeg nettopp svarte i forbindelse med tunfisk/cottage cheese-blandingen at det er vel irrelevant. Neida.. det er ikke det\\! Akkurat som tunfisk og cottage cheese er en kjempegod blanding s\u00e5 er dette ogs\u00e5 det, men akkurat som jeg sa da s\u00e5 syns jeg at alt som ligner bare bittelitt p\u00e5 mat er kjempegodt.  \n  \nFor \u00e5 gj\u00f8re en kort historie lang s\u00e5 var det slik det gikk til:  \n  \nJeg har spist en rettikoppengr\u00f8t men jeg er sulten likevel.. Hva skjer om jeg r\u00f8rer kakao inn i den dumme chiagel\u00e9en? \u00c5ja, det blir tjukt i alle fall.  \n\n  \n\nOg hvis jeg r\u00f8rer inn vann? \u00c5ja, det blir tynt. Og med fiberhusk i tillegg?  \n\n  \nHmm. Det ligner p\u00e5 gr\u00f8t\\!  \n\n  \nOm om jeg r\u00f8rer inn kanel og masse s\u00f8tningsstoff? Whatthefuck, jeg har laget verdens rareste gr\u00f8t\\!\\!\\!\\!   \n\n  \nDet smakte godt alts\u00e5\\! Det gjorde det. Det - smakte - godt. Verdens rareste er ogs\u00e5 verdens magreste s\u00e5 dette er s\u00e5nn tullemat man kan spise n\u00e5r man egentlig har spist, for her fins flust av b\u00e5de fiber og omega3 og likevel er det snakk om kanskje 40 kalorier totalt.  \n  \nKan jeg snart kalle meg en matblogger? Det handler om mat i alle fall.\n\n   kl. \n\ntorsdag, april 21, 2011    9 kommentarer:        \n\n Etiketter: Gr\u00f8t \n## onsdag, april 20, 2011\n\n### P\u00e5 \"kaf\u00e9\"\n\n  \nChassi: Hvem er det du tekster med?  \nLille Lui: Jeg skriver til dama at jeg er i byen med deg og at du spiser cottage cheese med tunfisk midt p\u00e5 gaten.  \nChassi: Helloooo, dere to alts\u00e5\\! Hva sier hun da?  \nLille Lui: Hun sp\u00f8r hvorfor vi ikke heller kan g\u00e5 p\u00e5 kaf\u00e9 som vanlige mennesker.  \nChassi: Men vi var jo p\u00e5 kaf\u00e9\\!  \nLille Lui: Og de var utsolgt for tunfisksalat...  \nChassi: Heheh.  \nLille Lui: Hehe. Jeg m\u00e5 nok skrive det ogs\u00e5.  \nChassi: Den er d\u00f8dsgod den tunfisksalaten.  \nLille Lui: Jeg har skj\u00f8nt at du syns det. Hun svarte at hun ler seg ihjel.  \nChassi: Hils og si at det var bare hyggelig.   \n  \nChassi: N\u00e5 er jeg god og mett\\! Skal vi g\u00e5 og finne Farris?  \nLille Lui: M-hm. Og snus.\n\n   kl. \n\nonsdag, april 20, 2011    11 kommentarer:        \n\n Etiketter: Mat \n\n \n## tirsdag, april 19, 2011\n\n### Kakao er utrolig bra\n\nOm jeg skulle bruke denne siden til \u00e5 bringe et budskap s\u00e5 m\u00e5tte det v\u00e6re, til alle som leser... at Kakao er utrolig bra. Det er den beste matvaren jeg vet om\\! Det er s\u00e5nn mat som er mat og stemning p\u00e5 \u00e9n gang, akkurat som te og kaffe og kanel og appelsin er det. Lukt, smak, stemning, og sunt.  \n  \nGrunnen til at jeg en gang sluttet \u00e5 spise sjokolade er at jeg aldri kunne spise bare litt, jeg m\u00e5tte spise meg helt mett eller spise opp alt, men med kakao kan man lage et m\u00e5ltid ut av sjokoladesmaken\\! Man kan spise seg mett, og fordi det blir sunn og n\u00e6ringsriktig mat kan man gj\u00f8re det flere ganger til dagen. Det gj\u00f8r jeg.  \n  \nTopp 3-listen over mat med kakao:  \n\n1.  Gr\u00f8t med kakao\n2.  Yoghurt med kakao\n3.  Frukt med kakao\n\n  \n  \nGr\u00f8t med kakao har jeg skrevet om tusen ganger. I dag vurderte jeg \u00e5 lage en gr\u00f8t uten kakao (Oh, the drama\\!\\!) men s\u00e5 ombestemte jeg meg og r\u00f8rte derfor inn kakaoen helt til slutt. (Helt til slutt?\\!) Da syns jeg det s\u00e5 s\u00e5 fint ut med kakaom\u00f8nsteret at jeg valgte \u00e5 r\u00f8re den bare halvveis, og p\u00e5 den m\u00e5ten ble kakaosmaken nesten enda tydeligere.  \n  \n  \n  \n\nKunst.\n\n  \nJeg f\u00e5r s\u00e5 god tid til \u00e5 tenke n\u00e5r jeg g\u00e5r i fjellet, og da tenker jeg gjerne p\u00e5 Yoghurt med kakao. True story. Bland en halvliter yoghurt med masse kakao og litt kanel og s\u00f8tning som natreen og det blir verdens beste sjokoladeis. For \u00e5 f\u00e5 litt flere karbohydrater er det et megatriks \u00e5 spise en banan til, den kan man dyppe i blandingen (Gj\u00f8r det\\!\\!\\!), eller en annen mulighet for \u00e5 f\u00e5 litt flere karbohydrater til m\u00e5ltidet er \u00e5 spise en appelsin til dessert. Jeg blir rett og slett glad bare av tanken. \n\nFrukt med kakao da, d\u00e9t er godt. Vi m\u00e5tte t\u00f8mme kj\u00f8leskapet i barnehagen i g\u00e5r, og p\u00e6rene s\u00e5 ikke ut som de ville overleve p\u00e5skeferien ... Jeg har en matregel som nesten trumfer sunnhetsregelen, og det er at man ikke kan kaste mat.  \n  \nKristine: Vil du ta med p\u00e6rene?  \nChassi: Neeei, jeg har allerede spist en.  \nKristine: Da m\u00e5 vi kaste dem.  \nChassi: \u00c5\u00e5\u00e5\u00e5. Jeg tar dem.  \n  \nKan ikke kaste mat. Jeg tok med meg de fem p\u00e6rene og spiste dem alle sammen (dyppet i kakao) i l\u00f8pet av tja.. to minutter. D\u00f8dsgodt\\! Kj\u00f8p en frukt og dypp den i kakao. P\u00e6rer og bananer er aller best.  \n  \n  \nDet var siste dag i barnehagen i g\u00e5r, vi kokte egg over b\u00e5let og lekte kampsport i solen og jeg fikk de nydeligste avskjedsgaver. For en fantastisk arbeidsplass\\! Heretter blir det bare Toppform.\n\n  \nP\u00e6rer er jo sunt, men fem p\u00e6rer er omtrent fire for mye s\u00e5 n\u00e5 henter jeg fort igjen de to kiloene jeg mistet da jeg gikk p\u00e5 ski. Og \u00e0 propos sunt versus bra; hva er det med at alle skal spise sunn p\u00e5skesnacks, at n\u00f8tter er s\u00e5 sunt s\u00e5 bare spis i vei?\\! Man blir like tjukk av n\u00f8tter som av chips, det er fortsatt snakk om 600 kjappe kalorier\\! I p\u00e5skeegget mitt vil jeg helst ha proteinpulver, det fikk jeg i julestr\u00f8mpen og det sl\u00e5r aldri feil.  \n\n>   \n> Obs\\! Gymgrossisten selger plutselig proteinpulver med kaffe og banansjokolade og alt er p\u00e5 tilbud\\! Jeg kj\u00f8pte en av hver.\n\n  \nKakao er alts\u00e5 utrolig bra. Men det er mer, jeg har s\u00e5 mye p\u00e5 hjertet.. I g\u00e5r ville jeg lage gr\u00f8t med fiberhusk igjen\\! Jeg hadde allerede glemt hvordan det gikk forrige gang eller jeg vet ikke hva jeg tenkte egentlig, men det gikk slik:  \n  \n\nDet gikk alts\u00e5 omtrent som forrige gang, det ble gel\u00e9\\! Jeg har tatt ekstra chiagel\u00e9 p\u00e5 toppen.\n\n  \nSunnhetsregelen og matkasteregelen m\u00e5tte for en gangs skyld gi tapt for den ellers undertrykte smaksregelen s\u00e5 denne gikk i s\u00f8ppelet. Fy filler hvor fiberhusk er ekkelt\\! En bitteliten spiseskje og alt blir til klumpete gel\u00e9.  \n  \n  \n\nJeg laget en ny gr\u00f8t med bokhvetemel og havremel og mandelmel. Den ble smooth. \n\n  \nOg s\u00e5 stjal jeg en souvenir i barnehagen f\u00f8r jeg gikk i g\u00e5r:  \n  \n\nSlike lapper henger de i garderoben n\u00e5r barna trenger gr\u00f8t. Det er vanligst \u00e5 henge opp Jeg trenger flere bleier s\u00e5 at de ogs\u00e5 trenger gr\u00f8t innimellom syns jeg er fantastisk morsomt.\n\n  \nJeg kunne tatt bilde av p\u00e6rene ogs\u00e5 men min nye hovedregel vil v\u00e6re \u00e5 ikke ta bilder av annen mat enn gr\u00f8t.  \n  \nSolen skinner, n\u00e5 skal jeg p\u00e5 kaf\u00e9\\!\n\n   kl. \n\ntirsdag, april 19, 2011    8 kommentarer:        \n\n Etiketter: Gr\u00f8t, Mat \n## mandag, april 18, 2011\n\n### Det ble en slankekur\n\nGod morgen\\! \u00c5h, s\u00e5 godt \u00e5 v\u00e5kne i sin egen seng i dag, jeg har oppdaget verden p\u00e5 nytt\\! Jeg satte gryten p\u00e5 komfyren og tok fram havregrynene og tenkte Shit, n\u00e5 kan jeg endelig igjen lage gr\u00f8t av hva som helst\\! Skuffen er full av mel og gryn og skapet er fullt av smaker\\! Det ble den gode gamle kakaogr\u00f8ten med pean\u00f8ttsm\u00f8r og kanel og nutreen og bittelitt melk med havregryn og semulegryn som basis. Og litt chiafr\u00f8gel\u00e9 etter tips fra Nina Furseth.  \n  \n\nDet er gel\u00e9en som er sm\u00f8r\u00f8yet og det er beina mine som ligger p\u00e5 bordet.   \n\n  \nOg s\u00e5 sto jeg liksom der og tenkte Det er noe som mangler, og s\u00e5 meg rundt p\u00e5 kj\u00f8kkenet som er fullt av korn og gryn og proteiner...  \n  \n\u00c5h\\! Sjokomintpulver s\u00e5 klart\\!\\!\\!  \n  \nOg s\u00e5 r\u00f8rte jeg rundt i en perfekt gryte med gr\u00f8t og var glad for \u00e5 v\u00e6re hjemme\\! Men s\u00e5 tenkte jeg igjen, det er noe mer alts\u00e5\\! Og jeg speidet rundt p\u00e5 kj\u00f8kkenet, hva kan det v\u00e6re...  \n  \n\u00c5h, jeg har radio\\!\\!\\!  \n  \n  \nDeretter ble det kaffe med melk og kanel, og s\u00e5 ble det svart te med melk, og til slutt ble det en gr\u00f8nn te, og s\u00e5 kunne dagen begynne.  \n  \nPlan for dagen er lunsj med bestemor p\u00e5 Kultkafeen der de har verdens beste tunfisksalat, og s\u00e5 skal jeg f\u00e5 v\u00e5rfikset sykkelen p\u00e5 verkstedet (det er snakk om \u00e5 pumpe luft i dekkene og sprute olje p\u00e5 kjettingen men jeg tror p\u00e5 en arbeidsdeling i samfunnet s\u00e5 det velger jeg \u00e5 ikke klare selv) og s\u00e5 skal jeg fylle kj\u00f8leskapet med ferske gr\u00f8nnsaker og vaske kl\u00e6rne (selv om de burde brennes), og s\u00e5 skal jeg betale alle regningene som har kommet de siste ukene.   \n  \nOg s\u00e5 m\u00e5 jeg oppdatere meg p\u00e5 nettet.   \n  \nMarit har laget video der jeg faktisk fantastisk er sterkere enn henne\\!  \n\n  \nMen ja. Det ble en slankekur \u00e5 g\u00e5 s\u00e5 lenge p\u00e5 ski. Jeg fant fram vekten fra langt inni kottet for \u00e5 sjekke, og resultatet var minus to kilo. N\u00e5 veier jeg 56. Det var vel noe s\u00e5nt jeg hadde forventet, men tenk hvordan tallet hadde blitt om jeg ikke hadde spist en liter yoghurt og havregr\u00f8t og to appelsiner og en banan til kvelds i g\u00e5r\\! Det var omtrent det jeg hadde f\u00e5tt levert i leiligheten f\u00f8r mor og far dro p\u00e5 p\u00e5skeferie.  \n  \n  \nJeg ble en skimaskin etter bare \u00e9n tur.  \n  \nS\u00e5 litt slankekur og litt solarium, og det har v\u00e6rt f\u00e5kkings fabolous. :)  \n\n   kl. \n\nmandag, april 18, 2011    13 kommentarer:        \n\n Etiketter: Diverse, Gr\u00f8t \n\n \n## l\u00f8rdag, april 16, 2011\n\n### Vent litt... skal vise vei\n\nDenne gangen er det jeg som er master of the map for jeg er hovedturlederen. Jeg er i Jotunheimen og jeg skal lede 12 fremmede mennesker over fjellene. Noen er fra Sveits og noen er fra Danmark og alle har det til felles at de har v\u00e6rt mer i Jotunheimen enn jeg har, men jeg skal vise vei alts\u00e5, null stress, skal bare spise f\u00f8rst.  \n  \n\n\n\n  \nTjukke skiver med lite p\u00e5legg er det siste store. Om jeg m\u00e5tte velge mellom tjukke skiver og bokselapskaus ville jeg valgt tjukke skiver any day.  \n  \n\n\n\n  \nMaster of the map and master of the compass. Hjelp, hjelp, redde seg den som kan.  \n  \n\n\n\n  \nGruppen ser klar ut. Okei... Here goes... S\u00e5 jeg viser vei.  \n  \nDet har g\u00e5tt greit s\u00e5 klart. Alle unntatt en er n\u00e5 hjemme i god behold (og den ene m\u00e5tte fraktes hjem med gnags\u00e5r st\u00f8rre enn skoene) og alle har vi hatt det utrolig fint p\u00e5 fjellet. Orienteringen gikk lettere n\u00e5 som jeg hadde kvister og ruter til \u00e5 hjelpe meg men jeg kjente likevel ansvaret tynge s\u00e5 jeg kompenserte med \u00e5 g\u00e5 veldig fort og piske alle tidlig opp. Uffameg, her har man kommet helt fra Sveits for \u00e5 kose seg.  \n  \nI alle fall. Gruppen tolket taktikken som at jeg m\u00e5tte v\u00e6re veldig sprek (og sosialt lite intelligent) men det er greit. Etter Rondane var jeg uansett i mitt livs form og kunne l\u00f8pe opp alle fjellene og b\u00e6re alle sekkene og kroppen fungerte som en maskin\\! Chins, pullups, whatevs.. Alt var mulig, m\u00e5tte det vare\\!  \n  \n\n\n\nVeiviseren meg viser vei over vannet s\u00e5 alle blir v\u00e5te.. og det gikk greit. Det var liksom f\u00f8rste test for \u00e5 se om denne leken (omtrent som Kongen befaler) virkelig fungerte, og det gjorde den.  \n\"Har dere det bra? Skal vi ta lunsj n\u00e5?\"  \n\"Nei, vi er klissv\u00e5te.\"  \n\"Okei\\! Jeg har spist uansett..\"  \n  \n\n\n\n  \nWhat to do? Jeg pr\u00f8ver alternativ vei over steinene ettersom ingen likte \u00e5 g\u00e5 i vannet, og det gikk greit. Bra\\! Der jeg kommer fra vil dette regnes som fine skiforhold men i Oslo er man bedre vant, det vet jeg jo.  \n  \n\n\n\n  \nS\u00e5\u00e5\u00e5 fortsetter jeg over lyngen, og ingen klager selv om noen velger \u00e5 ta av skiene. Det er sikkert fordi de har skism\u00f8ring p\u00e5. Dette er stavangersn\u00f8 og i Stavanger bruker vi alltid sm\u00f8refrie ski s\u00e5 vi kan rekke ut i sn\u00f8en f\u00f8r den smelter bort, men her er jeg den eneste uten skism\u00f8ring p\u00e5.  \n  \n\u00c5\u00e5\u00e5, jeg lengter nesten hjem i stavangersn\u00f8en. Akkurat s\u00e5nn pluss en appelsin skal p\u00e5sken v\u00e6re\\! Jeg har ogs\u00e5 lengtet etter yoghurt og pean\u00f8ttsm\u00f8r i gr\u00f8ten men mor har lovet at det vil finnes yoghurt i kj\u00f8leskapet n\u00e5r jeg kommer hjem\\! Tusen millioner til mor. :)  \n  \n\n\n\n  \nP\u00e5skesn\u00f8 finner jeg ogs\u00e5, men s\u00e5 lenge det er jeg som gj\u00f8r tr\u00e5kkejobben er p\u00e5skesn\u00f8en godtatt. Og... S\u00e5 lenge man finner fram til slutt (jaha\\!) og det selges \u00f8l i hytten (joho\\!) s\u00e5 er ALT godtatt.  \n  \n\n\n\nDette er jotunheimgjengen p\u00e5 Fondsbu. Fin gjeng\\!  \n  \n\n\n\nDette er chins i Yksendalsbu. Fem chins og tre pullups\\!  \n  \n\n\n\nDette er sveitserne over Gjende. Jeg vet ikke hvorfor de gikk s\u00e5nn som dette men selv hadde jeg for lengst funnet mp3-en og lukket meg inn i min egen verden. Vannet er 18 kilometer langt og skiene skrapet i isen og eget selskap f\u00f8ltes som mer enn nok akkurat da. Jeg dr\u00f8mte om mat og sang innimellom til Ephemera.  \n\n \n\n\nOslo n\u00e5 og Stavanger i morgen. Hurra\\! Jeg skal lede tusen nye turer ganske snart, og jeg l\u00e6rer fort av egne feil, s\u00e5 plis bli med\\!\n\n   kl. \n\nl\u00f8rdag, april 16, 2011    16 kommentarer:        \n\n## s\u00f8ndag, april 10, 2011\n\n### De fins faktisk\n\nJeg har s\u00e5 vidt v\u00e6rt innom Oslo for \u00e5 vaske kl\u00e6rne mine og finne nye sko siden de gamle ble g\u00e5tt i stykker i Rondane og n\u00e5 g\u00e5r bussen til Jotunheimen om et par timer. Jeg har ikke sovet p\u00e5 tre d\u00f8gn. Jeg bl\u00f8r neseblod og har tatt av et par kilo (pullups mye lettere n\u00e5) men jeg er snart tilbake p\u00e5 fjellet og der blir allting bra. Hva slags merkelig syndrom er vel det. Jeg syns jeg har brukt tiden godt i alle fall\\! Bloggemenneskene fins faktisk i virkeligheten og jeg er uendelig glad for \u00e5 f\u00e5 treffe dem innimellom. Kan snakke om mat og trening og andre blogger\\! Jess. :)  \n  \n\n\n\n  \nF\u00f8rst racerdate med Silje Mariela og de sterke jentene p\u00e5 Sandviksgymmen. Jeg m\u00e5tte gj\u00f8re dynamisk oppvarming med et avl\u00f8psr\u00f8r for jeg tror Silje trodde at jeg hadde gjort det f\u00f8r, men jeg hadde ikke det s\u00e5 det var pokker s\u00e5 vondt, og alt jeg ville var \u00e5 hilse p\u00e5 og f\u00e5 en klem\\! Lurte meg unna frontb\u00f8y bare fordi de var s\u00e5 sterke. Takk for seg og kos deg s\u00e5 masse i USA, Siljevennen\\!  \n  \n\n\n\n  \nS\u00e5 full fart ut til hun som bor i en hytte og n\u00e5 har jeg f\u00e5tt se hytten til og med\\! Den ser ut akkurat som hytten p\u00e5 Heng\\! Jeg skulle ogs\u00e5 gjerne bodd i en hytte.  \n  \n\n\n\n  \nMye finere enn hytten p\u00e5 Heng egentlig.  \n  \nFra hytten til Elixia p\u00e5 Kolbotn der Marit jobber og holy malony s\u00e5 tok vi en kroppsanalyse\\!  \n  \n\n\n\n  \nAnalysen mente at jeg hadde krympet og mistet muskler i overkroppen siden sist. Fettprosent n\u00e5 er 14,5 mot 13,3 p\u00e5 forrige test, og siden jeg veide 57,1 etter en dag med mat og drikke s\u00e5 antar jeg at morgenvekt (tenk \u00e5 si s\u00e5nn, ikke les dette..) er cirkus 56 mot cirkus 58 f\u00f8r jeg dro til fjells. Det er det er det som er effekten av h\u00f8ykarbo og utholdenhetstrening og dette sier jeg bare fordi det er spennende \u00e5 se hvordan kroppen reagerer p\u00e5 sitt nye liv, p\u00e5 br\u00f8dskiver i tusentall og mange timer p\u00e5 ski. Men alts\u00e5. Jeg er tilbake til proteiner og pean\u00f8ttsm\u00f8r s\u00e5 snart jeg kommer hjem, og jeg gleder meg til det.  \n  \n\n\n\u00c5h, Oslo er s\u00e5 bra og solen skinner og folk er fantastiske. Sterke Hilde og fineste Pinglo-Kristin og beste Kanela og Marit i parken.. med kaffe og hver v\u00e5re s\u00e6re lunsjvaner, det er s\u00e5 g\u00f8y\\! Jeg har v\u00e6rt strikt og streng p\u00e5 en yoghurt- og appelsindiett disse dagene fordi det er det jeg savner mest p\u00e5 fjellet (Jeg har spist liter p\u00e5 liter med yoghurt og kakao\\!) men hadde det ikke v\u00e6rt for det s\u00e5 ble jeg nesten r\u00f8rt over \u00e5 se at Kanela kj\u00f8pte en pakke skinke og en farris. Da er det ikke bare meg\\! \"Og se, Kanela, jeg har kanel i kaffen\\!\" Mhm. Jeg hoppet opp og ned av bare glede.  \n  \nCottage cheese med en tunfiskboks er ogs\u00e5 en ny hit. Alt annet enn br\u00f8d n\u00e5.  \n  \nDet er ganske tidkrevende \u00e5 skrive p\u00e5 pad og jeg m\u00e5 pakke ferdig. Hvis alt g\u00e5r som det skal s\u00e5 vil mor f\u00e5 en melding om ikke s\u00e5 veldig lenge som sier \"Jeg rakk bussen, hurra\\! H\u00e5per dere har det bra\\!\", for klokken er tre om natten og jeg skal snart lose fremmede mennesker gjennom Jotunheimen.  \n  \nGod natt\\!  \n  \n   kl. \n\ns\u00f8ndag, april 10, 2011    6 kommentarer:        \n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6916fc2-eb7f-49ab-b08d-d7ceafdf2eb7"}
+{"url": "http://docplayer.me/3225308-Noen-turforslag-hans-jorgen-berg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:12:02Z", "text": "# Noen turforslag. Hans-J\u00f8rgen Berg\n\n1 Kongsberg mineralsymposium 1997 Norsk Bergverksmuseum Skrift, 12,47-55 Mineralforekomster Noen turforslag. p\u00e5 Sardinia. Hans-J\u00f8rgen Berg Innledning Sardinia (Sardegna, \\[sarde'nja\\]) er den nest st\u00f8rste \u00f8ya i Middelhavet med en overflate p\u00e5 km2 \u00f8ya er ca. 260 km lang og 120 km bred. H\u00f8yeste fjell er Punta la Marmora, 1834 m.o.h. Hovedstaden i dette italienske fylket er Cagliari som ligger i sydenden av \u00f8ya. Den viktigste leveveien er jordbruk, hovedsakelig husdyrhold, spesielt sauehold. Fram til slutten av 1970 tallet var ogs\u00e5 gruvedrift en betydelig levevei, men mange gruver ble nedlagt rundt Denne turguiden er basert p\u00e5 en tur til Sardinia jeg, Arne Lidwin og Magne H\u00f8yberget gjorde med bil p\u00e5sken 1993, samt relevant litteratur. N\u00e5r k\u00e5seriet denne utgivelsen er basert p\u00e5 blir holdt, vil jeg (forh\u00e5pentlig) ha foretatt en ny tur til denne meget interessante \u00f8ya, og kan da komme med ny, oppdatert informasjon. Praktiske opplysninger. Jeg har valgt \u00e5 basere denne turguiden p\u00e5 bruk av egen bil. Det er fullt mulig \u00e5 ta fly ned til Sardinia og leie bil der. A kj\u00f8re bil ned til Italia er en lang og tildels monoton aff\u00e6re. Det raskeste og billigste alternativet er etter min mening \u00e5 ta ferje fra G\u00f8teborg til Kiel (33 mil \u00e5 kj\u00f8re fra Oslo, ca nkr, alle + bilen TIR med B4 lugar, avgang kl. 1900). Deretter er det ca. 23 timer kj\u00f8ring med f\u00e5 pauser til Civittavecchia (ca. 196 mil, med et totalt snitt p\u00e5 110 km i timen). Dette er basert p\u00e5 at det er tre som kan veksle om \u00e5 kj\u00f8re. Dette anbefales kun for erfarne, trenete bilf\u00f8rere. Et bedre alternativ er \u00e5 bruke tre dager (f\u00f8lgende etapper anbefales): 1. Kiel- MOnchen (9-11 timer, ca. 98 mil). 2. MOnchen - Firenze (7-9 timer, ca. 76 mil) 3. Firenze - Civittavecchia (ca. 20 mil, 2-3 timer). Det er noen viktige ting \u00e5 huske n\u00e5r man kj\u00f8rer p\u00e5 tyske og italienske motorveier: - Bruk speilene flittig. Fors\u00f8k ikke en forbikj\u00f8ring uten \u00e5 ha sjekket bakenforliggende trafikk minst et par ganger. Bli ikke overrasket hvis du kommer ut for biler med en hastighet p\u00e5 250 km/t eller mer. Holder man 100 km/t eller lavere b\u00f8r man ikke forlate det h\u00f8yre kj\u00f8refeltet. V\u00e6r ogs\u00e5 oppmerksom p\u00e5 at man stedvis har anbefalt minstehastighet for de forskjellige kj\u00f8refeltene. - Hold mest mulig til h\u00f8yre, den beste m\u00e5ten \u00e5 provosere andre bilf\u00f8rere er \u00e5 ligge un\u00f8dvendig lenge i de venstre kj\u00f8refeltene. Ved redusert sikt (tett regnv\u00e6r, t\u00e5ke, etc.), senk hastigheten og legg deg til h\u00f8yre. De fleste st\u00f8 rre ulykkene skjer under slike forhold, spesielt ved plutselig t\u00e5ke. - Bruk for all del blinklys i god tid f\u00f8r du har tenkt \u00e5 skifte kj\u00f8refelt. - Dette er viktig. Opplever du at bilen foran deg setter p\u00e5 n\u00f8dblinklyset samtidig som den bremser kraftig opp, betyr det at sj\u00e5f\u00f8 ren har sett en hindring, sakteg\u00e5ende trafikk, etc. Reager p\u00e5 samme m\u00e5te\\! I Italia er situasjonen p\u00e5 veiene noe mer uoversiktlig. Her er det personlige initiativ noe mer dominerende blant sj\u00e5f\u00f8rene. Her b\u00f8r man v\u00e6re forberedt p\u00e5 trafikksituasjoner utenkelige i Norge. Og det hjelper lite \u00e5 bruke bil hornet. Bompengeavgifter: - Brennerpasset: ca. 20 DM hver vei. - Motorveiavgift Brennerpasset - Firenze ca lire (150 nkr) hver vei. Ved ankomst Civittavecchia (vest for Roma): Bestill billett til Golfo Aranchi (p\u00e5 Sardinia) hos \"TRAGHETTI FERROVIE ITALIANE\" (TIR med 'poltrona' (sove Iiggestol). ca nkr TIR basert p\u00e5 bil med lengde mellom 4,16 og 5,50 meter, ta med pass og vognkort ved billettkj\u00f8p). Mindre biler er rimeligere. Det erto avganger i d\u00f8gnet, avgang 1000 og 2130, ankomst Golfo Aranchi henholdsvis 2130 og For de osloboere som husker \"Holger Danske\" kan dette kanskje bli et hyggelig gjensyn, et av skipene som trafikkerer denne ruten skal visstnok v\u00e6re et s\u00f8sterskip. I s\u00e5 fall oppdager man kanskje ogs\u00e5 at \"Holger Danske\" var betydelig oppusset. Det er flere andre ferjeselskaper som g\u00e5r til Sardinia fra Civittavecchia, men disse har visstnok f\u00e6rre avganger og er noe dyrere. Det er to hovedveier p\u00e5 Sardinia som har omtrentlig motorveistatus, No. 597 Olbia - Sassari og No. 131 Sassari - Cagliari. De andre veiene er ofte svingete og med stedvis relativt store h\u00f8ydeforskjeller, spesielt i \u00f8st. P\u00e5 de italienske kartene har disse gul farge og er vanligvis asfaltert. Har man god tid anbefales allikevel den \u00f8stre kystveien (No. 125). Den har h\u00f8ydeforskjeller p\u00e5 rundt 1000 meter og er en fantastisk naturopplevelse, dog meget svingete. P\u00e5 \"hvite\" veier er standarden norsk skogsbilvei eller verre. Det er ikke uten grunn de innf\u00f8dte kj\u00f8rer rundt i sm\u00e5 ferdigbulkete fiater med kort akselavstand. 47\n\n\n\n2 r A\"OO;\\~ O.\".() u. I I A. I i C.Comino r O CD l SOkm Mesozoikum Terti\u00e6r Kvart\u00e6r --D7 c o Il l lar I\n\n\n\n\n4 F\u00f8lgende andre mineraler er ogs\u00e5 funnet: stilbitt, chabasitt, epistilbitt, mordenitt, analcim, mesolitt, natrolitt, celestin og gips. (Exel, 1986; Bringe & Grubessi, 1982; Prufer, 1988; Berg, 1982.) Funtanafigu/Monte Are\\!. Forekomsten ligger ved No. 131, der No. 126 tar av retning Marrubiu. Denne forekomsten er ansett som en av Europas rikeste osumilittforekomster. Det er tre steinbrudd ved foten av h\u00f8yden Conca s'ollastu. Bergarten her er lagdelte rhyolitter og mineralene sitter i sm\u00e5, men utallige hulrom. Bergarten er meget hard og seig, og man kommer ikke langt uten slegge. Hansker og vernebriller anbefales ogs\u00e5, fragmentene er skarpe og flyr langt. Det s\u00f8ndre bruddet var i drift i Osumilltt: Opptrer som svarte eller metalliske runde, tavleformete krystaller opp til 5 mm i diameter. Ofte overvokst av sanidin og tridymitt. Vanlig forekommende er krystaller med et brunlig belegg. Gulaktige til brune, av og til hule, prismatiske krystaller opptrer ofte sammen med osumilitt. Disse er ofte omtalt som pseudomorfoser etter osumilitt, men siden de ofte vokser direkte p\u00e5 uomvandlet osumilitt, er det mer sannsynlig at det kan dreie seg om pseudomorfoser etter andre mineraler i osumilittgruppen. a Trldymltt: Opptrer som sm\u00e5, tavleformete krystaller. Tvillinger er vanlige. Krystaller kan bli opp til 3 mm store. Det dreier seg stort sett om pseudomorfoser etter b-tridymitt. Muskovltt: Muskovitt opptrer som \"svevende\", centimeterstore, brune, l\u00f8vtynne flak inne i druserommene. Mineralet er sv\u00e6rt \u00f8mt\u00e5lig og kan lett bl\u00e5ses bort. Sanldln: Hvite til fargel\u00f8se tavleformete mikrokrystaller. Augltt: Sjelden. Opptrer som svarte mikrokrystaller. Kvarts: Forekommer sv\u00e6rt sjeldent, og da kun som mikrokrystaller, og aldri sammen med osumilitt. (Exel, 1986; Michele, 1974; Hochleitner, 1982) Montevecehio Hovedanlegget ligger ca. 9 km fra Guspini. Gruvene ble nedlagt ca og alle gruveinnganger er avstengt. Hovedanlegget er delvis tilgjengelig og interessant \u00e5 kikke p\u00e5. Gruveomr\u00e5det strekker seg fra Montevecchio tillngurtosu, ca. 15 km. Dette gruveomr\u00e5det er et av de st\u00f8rste p\u00e5 Sardinia, og har mer enn 40 km med gruveganger. Disse er ikke tilgjengelig, men det er mange dagbrudd, tipphauger og skjerp som man kan finne interessante mineraler i. Omr\u00e5det er best kjent for hvite cerusittkrystaller p\u00e5 svart goethittmatriks. De mest givende stedene er dagbruddene som ligger p\u00e5 venstre side av veien mellom Montevecchio og Ingurtosu, spesielt f\u00f8r Laveria Sanna (oppredningsverk). Gruvene ble drevet p\u00e5 bly og sink, sittende i hydrotermalt dannede ganger, relatert til en granittisk intrusjon.. Cerusitt: Hvite til fargel\u00f8se krystaller, ofte i vifteelier str\u00e5leformete aggregater p\u00e5 svart eller brun \"limonitt\" matriks. Lengde opp tilsa cm, men vanligvis 1-5 cm. Krystallene er prismatiske, n\u00e5leformete eller bipyramidale. Stjerneformete tvillinger etter (100) forekommer. I hulrom i galenitt kan mineralet ha en gul farge. - Anglesitt: Vanligvis hvit, men lokaliteten er ber\u00f8mt for en kraftig gr\u00f8nnfarget variant. Denne er meget sjelden. Opptrer vanligvis i millimeterst\u00f8rreise, langprismatisk med rombisk tverrsnitt. Mineralet opptrer i hulrom i blyglans, da ofte transparent, eller i hulrom i limonitt. F\u00f8lgemineraler er covellin, linaritt og brochantitt. - Ankeritt og dolomitt: Opptrer som store, rombohedriske krystaller med perlemorsglans og varierende farge fra hvit til n\u00f8ttebrun. Finnes vanligvis i kvartsrike \u00e5rer sammen med galenitt, sfaleritt og pyritt. Aragonitt og kalsitt: Opptrer som knolleformete aggregater eller som n\u00e5leformete enkeltkrystaller. Euhedreale krystaller er uvanlige. Fargen varierer fra ( i.. Ctgliari \\~ 1500 m.er Funtanafigu Hm Montevecchio 50\n\n\n\n5 hvit via gr\u00f8nn til bl\u00e5. Disse mineralene finnes vanligvis i oksidasjonssonen. - Aurlkalsltt: Vanligvis som tynne n\u00e5ler i str\u00e5leformete aggregater, mer sjelden som enkeltkrystaller. Fargen er m\u00f8rk himmelbl\u00e5 med gr\u00f8nnstikk. Opptrer vanligvis sammen med anglesitt, sfaleritt, brochantitt, cupritt, galenitt, hemimorfitt, hydrosinkitt og gedigent kobber. - Maiakitt og azurltt: Vanligvis som belegg eller mikrokrystaller. Mer sjelden opptrer azuritt som romboederlignende krystaller, ofte p\u00e5vokst n\u00e5leformete malakittkrystaller. Prismatiske azurittkrystaller, delvis omdannet til malakitt forekommer ogs\u00e5. Opptrer ofte sammen med cupritt og cerusitt. - Barytt: Tavleformete krystaller med gul, bl\u00e5 eller gr\u00f8nn farge. Mikrokrystaller kan v\u00e6re fargel\u00f8se, ofte dekket med mikrokrystaller av pyritt.. - BIndheimitt: Finnes i de jordaktige delene av oksidasjonssonen som opprinnelig inneholdt galenitt eller mer sjelden som glinsende krystaller p\u00e5 kvarts. - Galenitt: Det mest vanligste malmmineral og opptrer p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter, og i varierende parageneser. Vanlige krystallformer er kuber, oktahedere, rombododokahedere eller som tavleformete individer, eller skjelettkrystaller. Opptrer vanligvis sammen med honningtarget sfaleritt og skalenohedrisk smithsonitt. I hulrom kan man finne mange av de tidligere og senere beskrevne sekund\u00e6rmineraler. - Chalkopyrltt og bornitt: Opptrer ofte sammen, men sjeldent som krystaller, vanligvis sammenvokst. - BrochantItt: Vanlig mineral i sm\u00e5 ganger i den limonittholdige delen av oksidasjonssonen. Opptrer som prismatiske krystaller med kompleks terminering og stripning langs lengderetningen. Radi\u00e6rstr\u00e5lige aggregater eller sammenvokste enkeltkrystaller som ofte kan danne en skorpe. Tvillinger langs (100) er vanlige. Fargen varierer fra smaragdgr\u00f8nn til m\u00f8rk gr\u00f8nn. Opptrer ofte sammen med anglesitt, chalkopyritt, cerusitt, covellin, cupritt, linaritt og gedigent kobber. - Chalkantltt: Bl\u00e5 belegg eller konkresjoner p\u00e5 forvitret chalkopyritt. - Krysokolla: Gr\u00f8nnbl\u00e5 belegg eller jordaktige masser. - Covellln: Vanlig. Opptrer som regel som mikroskopiske flak med heksagonalt omriss eller som greinformete aggregater p\u00e5 chalkopyritt eller bornitt. Fargen er bl\u00e5svart med metallisk glans. Mineralet er funnet innvokst i anglesitt. - Cupritt: Vanligvis mikrokrystaller med dyp r\u00f8d eller brunlig farge, eller som belegg. Opptrer som rombododokaheder, kuber eller oktaheder. Opptrer av og til sammen med connellitt. - Connellitt: Bl\u00e5 mikrokrystaller, vanligvis p\u00e5vokst gedigent kobber sammen med cupritt, malakitt, cerusitt, linaritt, anglesitt, covellin, aurikalsitt, chalkositt og hydrosinkitt. - Devlllln: Finnes stort sett i den vestlige delen av gruveomr\u00e5det. Opptrer som smaragdgr\u00f8nne flak p\u00e5 limonitt. - Hematitt: Opptrer som tette eller kornete masser eller som en sjeldenhet som rombohedriske eller flakformete krystaller. - Hemlmorfltt: Vanligvis som hvite til fargel\u00f8se radialstr\u00e5lige aggregater p\u00e5 Iimonitt. Krystaller er sjeldent lengre enn 2-3 mm. - Fluoritt: Vanlig. Opptrer som avrundete krystaller med mange krystallflater. Kan bli opp til 1 cm i diameter, bl\u00e5gul, fiolett eller gr\u00f8nn av farge. Ofte sammen med pyritt og er da ofte fargel\u00f8s eller transparent. Barytt er et vanlig f\u00f8lgemineral. - Goethitt: Danner ofte stalakittiske, oolittiske eller jordaktige masser. Pseudomorfoser etter pyritt eller andre mineraler forekommer. - Greenoekitt: Gule eller gr\u00f8nnlige belegg p\u00e5 sfaleritt eller andre sinkholdige mineraler. Som en sjeldenhet prismatiske tvillinger. - Hydrosinkitt: Relativ1 sjelden. Opptrer som hvite, ugjennomsiktige, av og til radialstr\u00e5lige knoller, s\u00e5 og si alltid sammen med hemimorfitt og aurikalsitt. Fluoriserer lys bl\u00e5tt. - Kobber: Relativ1 sjelden. Opptrer som dendrittiske eller treformet aggregater, eller mer sjelden som kuber eller oktahedere. Vanligvis dekket med sekund\u00e6rmineraler. - Linaritt: Sjelden. Opptrer i sm\u00e5 \u00e5rer i Iimonitt sammen med gedigent kobber, brochantitt og cerusitt. Vanligvis som radialstr\u00e5lige aggregater best\u00e5ende av tynne, tavleformete krystaller, med kraftig bl\u00e5 farge. Som en sjeldenhet som flaterike, prismatiske krystaller. - Phosgenltt: Meget sjelden. Opptrer som tette, sammenvokste aggregater av tavleformete krystaller, opp til 1 cm lange. Gr\u00e5hvit av farge. - Pyrltt: Meget vanlig. Opptrer massiv1 eller som kuber eller oktahedere, vanligvis med en m\u00f8rk anl\u00f8psfarge. Mikrokrystallerforekommer innvokst i kvarts og dolomitt. - Pyrolusitt: Opptrer som opake knoller med svart farge. - Pyromorfitt: Mest vanlig i den nordvestlige delen av gruveomr\u00e5det. Opptrer som en sjeldenhet som gulgr\u00f8nne til gressgr\u00f8nne, tavleformete krystaller, opp til en cm lange. Vanligvis som skorper eller belegg. - Svovel: Opptrer som gulgr\u00f8nne, d\u00e5rlig utviklete, runde individer, hovedsakelig etter forvitret galenitt. - Smithsonitt: Vanlig. Sjelden som store enkeltkrystaller, hovedsakelig som knoller eller stalaktittiske aggregater. Forskjellige farger forekommer, avhengig av hvilke spormetaller som inng\u00e5r: Gul: Kadmium. Gr\u00f8nn eller bl\u00e5: Kobber. Fiolett: Kobolt eller mangan. Brun: jern Uten noe spormetallinnhold er mineralet hvitt. Den jemholdige varianten monheimitt er den vanligste. Krystallene er mellom 2-3 mm, t\u00f8nneformet, brune av farge og vokser p\u00e5 dolomitt-pyrittmatriks. - Sfaleritt: Vanlig. Hovedsakelig massiv, men opptrer i hulrom som gule til honningfargete, flaterike krystaller, ofte sammenvokst med galenitt. - Wulfenitt: Vanligvis som kornete masser, men kan som en sjeldenhet danne pyramidale eller tavleform- 51\n\n\n\n\n\n7 rer man inn noe som i utgangspunktet ser ut til \u00e5 v\u00e6re en tunnel, bortsett fra at det renner en elv i den h\u00f8yre delen av tunnelen. N\u00e5r man kommer lenger inn i \"tunnelen\" \u00e5pner det seg et stort grottesystem. Elva har rett og slett gravd seg gjennom kalksteinsfjellet\\! Og dermed slapp man \u00e5 lage en tunnel. Jeg anbefaler at man kj\u00f8rer rolig gjennom til den andre enden og parkerer der. Det er ikke hver dag man kan parkere inne i en grottemunning. Ta med deg en god lykt pluss reservelykt og g\u00e5 inn i grotten igjen, den er ca. 100 m p\u00e5 det bredeste og ca. 40 m h\u00f8y og det er mange sideganger og dryppsteinsformasjoner. Fotografering her inne krever et kamera med.rn..eg,etkraftig blitz. G\u00e5 ikke lengre inn i sideganger enn at du er sikker p\u00e5 finne ut igjen. G\u00e5 helst ikke p\u00e5 veien, italienske bilister er kjent for se fartsgrenser som en utfordring, og det er slett ikke sikkert at alle lyktene p\u00e5 den ankommende bilen virker. (Michele, 1974; Exel, 1986, 1978; PfOgel, 1982; Pfundt, 1978; Bonazzi & Olmi, 1989) Tlny/Arenas Dette gruveomr\u00e5det ligger ca. 5 km nord for Sa Duehessa, langs den samme veien. Det ligger 6 st\u00f8rre og mindre dagbrudd i dette omr\u00e5det. Gruvene er nedlagt. De ble drevet p\u00e5 bly, sink, kobber og barytt i en skarnmineralisering, ofte langs bestemte lag i bergarten. I de \u00f8vre delen er det utviklet en oksidasjonssone hvor man kan finne mange sjeldne mineraler. N\u00e5r man ser p\u00e5 antall mineraler beskrevet, er dette en av de mest interessante forekomster p\u00e5 Sardinia. Omr\u00e5det er stort. Godt fott\u00f8y og noe rommelig til \u00e5 b\u00e6re pr\u00f8vene anbefales. Tung hammer, meisler og graveredskap er n\u00f8dvendig. - Kvarts: Vanligvis massiv. Mindre krystaller er funnet. - Grossular: Gule eller gr\u00f8nne krystaller eller massiv. - Vesuvlan: Vanligst i de s\u00f8ndre delene av omr\u00e5det, n\u00e6r kontakten til granitten. Gr\u00f8nn til brun, vanligvis massiv. - Ankeritt: Brune, pent terminerte krystaller er funnet i hulrom i oksidasjonssonen. Lengde opp til 5 cm. - Wollastonltt: Vanligst i de s\u00f8ndre delene avomr\u00e5det, n\u00e6r kontakten til granitten. Hvit til gr\u00e5hvit. Fibrig. - Epldot: Vanligst i de s\u00f8ndre delene av omr\u00e5det, n\u00e6r kontakten til granitten. - KIoritt: Vanligst i de s\u00f8ndre delene av omr\u00e5det, n\u00e6r kontakten til granitten. - Fluoritt: Vanligvis massiv. Fargel\u00f8s til gr\u00f8nn. - Kaisitt: Mange varianter, men vanligvis massiv. - LInaritt: Vanligvis som aggregater med prismatiske bl\u00e5 krystaller sammen med fluoritt og kvarts. Opptil 5 til 6 mm lange krystaller er funnet. - Pyromorfltt: Opptrer som belegg og mikrokrystaller. Olivengr\u00f8nn av farge. - MImetItt: Opptrer som belegg og mikrokrystaller. Gulig eller gr\u00f8nnlig av farge - Caledonltt: Blekgr\u00f8nne mikrokrystaller. - BIndheimitt: Gule jordaktige masser p\u00e5 blyglans. - Cerussitt: Vanligvis massiv, jordaktig og r\u00f8dlig eller r\u00f8dbrun p.g.a. inneslutninger av jern- og/eller manganoksider/hydrokside r. - Smithsonitt: Vanligvis massiv eller jordaktig. Ofte farget av \"Iimonitt\" eller hematitt. - Svovel: Gule mikrokrystaller p\u00e5 eller i n\u00e6rheten av nedbrutte sulfider. Andre mineraler som er funnet: galenitt, sfaleritt, chalkopyritt, arsen, antimon, s\u00f8lv, hematitt, magnetitt, cupritt, arsenopyritt, bournonitt, jamesonitt, covellin, freibergitt, tetrahedritt, pyrrhotitt, barytt, leadhillitt, anglesitt, azuritt, malakitt, brochantitt, plattneritt, spangiolitt, connelitt, massicotitt, chalkantitt, plumbojarositt, plancheitt, kaolinitt og gips. Gruvebyen Arenas ble fraflyttet da gruvedriften ble nedlagt p\u00e5 tallet. Husene st\u00e5r der fremdeles, men er ribbet for alt av verdi. Kirken st\u00e5r der helt tom, med avtrykk etter krusifikset p\u00e5 veggen. Det gir en litt merkelig f\u00f8lelse \u00e5 g\u00e5 rundt en slik sp\u00f8kelsesby. Grafittien p\u00e5 noen av veggene indikerer dog p\u00e5 at omr\u00e5dets ungdommer stikker innom av og til. (Michele, 1978) 1974; Exel, 1986; PflOgel, 1982; Pfundt, Scalas Dagbruddene ligger ca. 1,5 km etter avkj\u00f8ringen fra No. 126 (Iglesias- Carb6nia) retning Nebida/Masua. En grusvei leder opp til bruddene som kan sees i \u00e5sen 1000 m Tiny-Arenas DornusnOV8S \\~ 53\n\n\n\n8 p\u00e5 h\u00f8yre side. Mesteparten av bygningene st\u00e5r fremdeles p\u00e5 plass. P\u00e5 oversiden av bygningene finner man det ene bruddet. Det andre bruddet finner man ved \u00e5 g\u00e5 ca. 200 meter nedover veien, ogs\u00e5 langs en sti til h\u00f8yre over \u00e5sen. P\u00e5 toppen av \u00e5sen ser man det andre bruddet. Det er ca. 500 meter \u00e5 g\u00e5. Bruddene er drevet p\u00e5 ba rytt, og mineraliseringene ligger i kambriske karbonatbergarter og skifere. - Barytt: Opptrer som sm\u00e5, anhedrale krystaller. Vanligvis gulbrun av farge. - MaiakItt og azurltt: Pene mikrokrystaller i limonittisk matriks. - Galenltt: Massive klumper p\u00e5 over flere kilo. Andre mineraler som er funnet: pyritt, sfaleritt og kvarts. \u00d8nsker man aweksling fra minerall-ietingen (\\!?\\!) kan man kj\u00f8re ca. 4 km videre til Fontanamare. Her finner man en fantastisk sandstrand. Og i \u00e5sen ovenfor restene av et gammelt gruveanlegg. Her kan man finne gips og Fe- og Mn-oksider/hydroksider. Videre langs den samme veien kommer man til Masuagruva som fremdeles er i drift. Her er det ikke mye \u00e5 hente, men sandstranda nedenfor og utsikten fra den er fantastisk. (Exel, 1986) Rosas Gruveomr\u00e5det ligger p\u00e5 den \u00f8stre/s\u00f8ndre veien fra Carb6nia til Silfqua, og avkj\u00f8ringen er til venstre ca. 5 km etter Narcao. Etter ca. 3 km kommer man f\u00f8rst til de nedlagte gruvebygningene. Her er det en del tipphauger og det er idisse man finner de fleste mineralene. F\u00f8lger man veien til venstre langs bygningene kommer man til en \u00e5s med mange mindre brudd og igjenstengte gruver. Her er det lite mineraler \u00e5 finne, men til gjengjeld en del t\u00e5rnugler. Gruven ble drevet p\u00e5 bly, kobber og sink, sittende i kambriske skifere og karbonater (skarn). Gruva er typelokalitetet for mineralet rosasitt. F\u00f8lgende mineraler erfunnet, fleste mikromineraler: -Rosasitt: Sjelden. Opptrer som bl\u00e5gr\u00f8nne, sf\u00e6rulittiske krystallaggregater sammen med aurikalsitt, malakitt og azuritt. - Greenoekitt: Gult belegg p\u00e5 matriks. - Pyrltt: Vanligvis massiv, men kan unntaksvis opptre som krystaller. - Azuritt: Opptrer som belegg eller mikrokrystaller. - BrochantItt: Som belegg eller gr\u00f8nne mikrokrystaller. - Cerusitt: Jordfargede eller hvite mikrokrystaller. - Kvarts: Fargel\u00f8s. Vanligvis massiv. Barytt: Gulbrune til gulhvite subhedrale krystaller, opp til to til tre cm lange. - Allofanltt: Hvitbl\u00e5. - Hornblende: Svart. Opptrer hovedsakelig i sidesteinen. - Kloritt: Opptrer hovedsakelig i sidesteinen. Andre mineraler som er funnet: galenitt, sfaleritt, chalkopyritt, vismutt, linaritt, sideritt, cupritt, pyrrhotitt, hematitt, arsenopyritt, \"limonitt\", fluoritt, aurikalsitt og pyrolusitt. (Exel, 1986; Pfundt, 1978) Pozzomaglore Forekomsten ligger ca. 1 km fra Pozzomagiore retning Suni p\u00e5 No Forekomsten er et ca. 100 meter langt brudd langs venstre side av veien, lett synlig. Bruddet er drevet p\u00e5 en svart basalt og er i periodevis drift (1993). Mineraliseringene sitter i gassbl\u00e6rer i basalten. Bergarten er meget seig, og slegge, tung hammer, solid meisel, beskyttelsesbriller og hansker anbefales. F\u00f8lgende mineral er funnet: - Kaisitt: Kalsitten opptrer i noen meget spesielle former. De vanligste er kuleaggregater eller kombinasjoner av slike aggregater. Spisse n\u00e5ler, av og til med \"grener\", forekommer ogs\u00e5. En \"juletrelignende\" variant er mer uvanlig. Fargen er hvit eller lys gul. Ca. 2 km nord for Pozzomaggiore retning Mara skal det befinne seg et brudd i tilsvarende bergart med kalsitt, prehnitt og chabasitt, samt vulkanske bomber med olivin. (Exel, 1986) 1f Siliqu. 2 km Rosas \\> \\< 2 km Pozzomaggiore 54\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8801ae3-9fe9-4536-b1b8-234835472585"}
+{"url": "http://halonorge.no/community/62", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:07:21Z", "text": "## Klaner, eSport og arrangementer\n\nHer diskuteres for det f\u00f8rste ligaer, turneringer, LANs, og alle andre arrangementer i inn- og utland. Dessuten er det rom for generelle eSportsdiskusjoner, inkludert debatter om klaner/lag, spillere, rekruttering, og s\u00e5 videre.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c44c015-0862-4a1d-803f-5ebb15dd6d7c"}
+{"url": "http://blogg.tv2.no/kongebloggen/category/fodselsdag/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:28:58Z", "text": "# Category Archives: F\u00f8dselsdag\n\n# S\u00e5 seiler vi p\u00e5 Mj\u00f8sa\u2026\n\n7\\. juni 2017 Kjell Arne Totland\n\n\n\nP\u00c5 SOMMERTOKT; Harald og Sonja har gjennomf\u00f8rt utallige fylkesbes\u00f8 k i sine snart 49 \u00e5r som Norges kronprinspar og kongepar \u2013 ofte med Kongeskipet. . N\u00e5r de denne gang\u00a0skal \u00a0bes\u00f8ke innlandsfylkene Hedmark og Oppland, foreg\u00e5r det meste av turen med bil. Men de \u00a0skal\u00a0ogs\u00e5 \u00a0benytte \u00bb\u00a0Mj\u00f8sas hvite svane \u00ab, \u00a0D/S Skibladner, \u00a0mellom byene og tettstedene \u00a0rundt innsj\u00f8en. (Stella)\n\n**  \nAlt klart for \u00e5rets store kongereise her hjemme\u2026**\n\n**S\u00f8ndag formiddag innleder kong Harald og dronning Sonja sin store jubileumsreise i fylkene\u00a0 Hedmark og Oppland. I l\u00f8pet av fire dager vil kongeparet avlegge bes\u00f8k i \u00a0Hamar, Tingnes, Kapp, Gj\u00f8vik og Lillehammer \u2013 samt Kvamsfjellet, Nord-Odal og Kongsvinger.**\n\n**\u00c5rets jubileumsreise \u00a0inng\u00e5r som en del av markeringene av Kongeparets 80-\u00e5rsdager \u2013 slik fjor\u00e5rets reise langs kysten inngikk i\u00a0 feiringen av 25-\u00e5rsjubileet som kongepar.  \n**  \n**Store deler av\u00a0\u00e5rets reise\u00a0vil naturlig nok foreg\u00e5 i bil.  \nVed bes\u00f8kene i byene og tettstedene rundt Mj\u00f8sa, vil man imidlertid spennende nok ta i bruk \u00a0innsj\u00f8ens egen hvite svane, \u00e6rverdige D/S Skibladner.**\n\n\n\nI STORSLAG: Kong Harald og dronning Sonja var begge i storslag under fjor\u00e5rets store jubileumsreise langs kysten \u2013 og stemningen blir nok ikke mindre i \u00e5r. Her fra ankomsten til Bryggen i Bergen. (ntb)\n\n**Slottet\u00a0har \u00a0i samarbeid med Fylkesmannen i henholdsvis Hedmark og Oppland utarbeidet et omfattende og variert program for jubileunsreisen \u2013 med rikelig anledning for publikum til \u00e5 oppleve kongeparet p\u00e5 n\u00e6rt hold..**\n\n**Et av turens store h\u00f8ydepunkter blir naturlig nok\u00a0kongeparets egen hagefest for 600 gjester p\u00e5 Maihaugen i Lillehammer om ettermiddagen tirsdag 13. juni.  \n**  \n**\u00a0Ved den store kongelige hagefesten \u00a0vil i tillegg til kong Harald og dronning Sonja ogs\u00e5 kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit v\u00e6re til stede \u2013 slik de vogs\u00e5 ar ved en rekke av fjor\u00e5rets hagefester i kystbyene p\u00e5 Vestlandet og S\u00f8rlandet. .**\n\n**TV2 og TV2Nyhetskanalen vil ha en bred dekning av reisen \u2013 med start i Hamar s\u00f8ndag formiddag.  \nS\u00e5 se og h\u00f8r oss da vel\\!**\n\nNB\\! \u00a0I Nyhetsfrokost p\u00e5 TV2 Nyhetskanalen l\u00f8rdag 10. juni kl 1000 snakker vi om jubileumsreisen \u2013 og dens betydning for folk og drott\\!\n\n\n\n\u2013 GLEDER MEG\\! \u2013 Jeg gleder meg stort til kongeparets store jubileumsreise i Hedmark og Oppland, sier tv2s kongehusekspert Kjell Arne Totland, som ogs\u00e5 fulgte store deler av fjor\u00e5rets jubileumsferd langs kysten. Her p\u00e5 Bryggen i hjembyen Bergen med TV2s kameramann Ole Enes Ebbesen.\u00a0 L\u00f8rdag morgen kl 1000 kommer kongeeksperten i studio p\u00e5 TV2Nyhetskanalen for \u00e5 snakke om den forest\u00e5ende jubelferden \u2013 og dens betydning for folk og drott. (BT)\n\nF\u00f8lg meg ogs\u00e5 p\u00e5 twitter\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0@tv2KjellArne\n\nJeg vil selvsagt ogs\u00e5\u00a0twitre underveis p\u00e5 jubelferden til uken\\! \ud83d\ude00\n\n\n\n\u00a0\n# Dronning Sonja i perlehum\u00f8r\n\n1\\. juni 2017 Kjell Arne Totland\n\n\n\nDIADEM OG PRAKTBROSJE MED PERLER: Dronning Sonja er et flott syn n\u00e5r hun kler seg i galla. Her b\u00e6rer hun den store utgaven av perlediademet og praktbrosjen etter dronning Maud. \u00d8resmykkene i diamanter er arv etter Mauds mor, dronning Alexandra, som brukte dem som anheng p\u00e5 sine halskjeder. (kongehuset)\n\nSmykker seg med perler\u00a0til b\u00e5de hverdag og fest. \u00a0**\n\n**M\u00e5nedens smykkesten for juni er den perlemorskimrende perlen.. Og\u00a0perlebesatte juveler\u00a0har alltid v\u00e6rt en favoritt blant Europas kongelige kvinner.  \nJa,** **\u00a0i tidligere tider kunne dronninger og\u00a0prinsesser nesten ikke f\u00e5 mange nok perlerader rundt hals og h\u00e5ndledd\u2026**\n\n\n\nLITEN VARIANT: Det store perlediademet kan \u00abrigges ned\u00bb til en mindre utgave \u2013 og slik bar Sonja det blant annet ved statsbes\u00f8ket i Italia tidligere i 2016r. Praktbrosjen er den samme\u00a0 som p\u00e5 bildet over \u2013 og dr\u00e5peperlene i \u00f8rene\u00a0\u00a0arv etter \u00a0Haralds mor kronprinsesse M\u00e4rtha. (ntb)\n\n**V\u00e5r egen dronning Sonja disponerer en rekke verdifulle perlesmykker: halskjeder og armb\u00e5nd, \u00f8resmykker og brosjer.\u00a0**  \n**Samt et stort perlediadem, som kan b\u00e6res i\u00a0to varianter.**\n\n**Og den minste varianten av dette \u00a0hodesmykket har\u00a0Hennes Majestet\u00a0i \u00e5renes l\u00f8p l\u00e5nt ut til b\u00e5de sin datter og sin svigerdatter.**\n\n\n\nI L\u00c5NTE FJ\u00c6R: B\u00e5de prinsesse M\u00e4rtha Louise og kronprinsesse Mette-Marit har f\u00e5tt l\u00e5ne perlediademet \u2013 med bare i den minste varianten. M\u00e4rtha b\u00e6rer ogs\u00e5 dr\u00e5peperlene etter sin farmor \u2013 og Mette.-Marit b\u00e6rer praktbrosjen etter Maud midt p\u00e5 kjolelivet. (ntb)\n\n**Mange av de mest\u00a0verdifulle\u00a0perlesmykkene i Sonjas juvelsamling\u00a0er\u00a0arv etter Norges britiskf\u00f8dte dronning Maud og hennes mor, \u00a0dronning Alexandra av Storbritannia.**\n\n**Blant annet disponerer Sonja flere s\u00e5kalte \u00abhundehalsb\u00e5nd\u00bb i \u00f8rsm\u00e5 perler med \u00abstaver\u00bb av gnistrende diamanter.\u00a0**\n\n\n\nCHOKER I PERLER OG DIAMANTER: Sammen med sitt perlediadem og sin praktbrosje etter dronning Maud, b\u00e6rer dronning Sonja her et bredt \u00abhundehalsb\u00e5nd\u00bb i \u00f8rsm\u00e5 perler og diamanter etter britiske dronning Alexandra. (Stella)\n\n**Og dronning Sonja har som vi ser faktisk begynt \u00e5 b\u00e6re de\u00a0kongelige arvesmykkene p\u00e5 samme m\u00e5te som\u00a0 dronningene Maud og Alexandra \u00a0gjorde i sin tid:**\n\n**Hun b\u00e6rer s\u00e5ledes mange rader uts\u00f8kte perler rundt halsen \u2013 ofte med en stor dr\u00e5peperle som anheng.  \nSamt\u00a0en av sine store praktbrosjer med perler midt p\u00e5 brystet\\!**\n\n\n\nTIL SMOKING: Sonja med fem rader store perler rundt halsen \u2013 og tre rundt h\u00e5ndleddet. \u00d8redobbener er arv etter kronprinsesse M\u00e4rtha. (Stella)\n\n**\u00abTil hverdags\u00bb er Sonja naturlig nok enklere og mer \u00abnedtonet\u00bb i stilen \u2013 men ogs\u00e5 da kan det v\u00e6re hennes vakre perlesmykker som er kronen p\u00e5 verket og som gj\u00f8r hele antrekket.**\n\n**Som p\u00e5 bildet under \u2013 der\u00a0en\u00a0superelegant Sonja\u00a0\u00e5pner en kunstutstilling i London i 2016\u2026**\n\n\n\nSTORE PERLER: Dronning Sonja b\u00e6rer sitt enkle halskjede med store perler \u2013 og de vakre perle\u00f8redobbene med briljant som hun f\u00f8rst tok i bruk ved signingen i 1991. (ntb\n\n**V\u00e5r smykkeglade dronning har ogs\u00e5 en rekke mer moderne perlesmykker.**\n\n**Til s\u00f8lvbryllupet i 1993 fikk\u00a0Sonja blant annet et smykkesett i s\u00f8lvgr\u00e5 perler og gull i gave av sin Harald \u2013 og disse smykkene\u00a0har v\u00e6rt en kj\u00e6r favoritt i alle \u00e5r siden.**\n\n\n\nHARALDS KJ\u00c6RLIGHETSGAVE: Kong Harald har v\u00e6rt raus med smykkegavene i \u00e5renes l\u00f8p. Dette uts\u00f8kte smykkesettet i s\u00f8lvgr\u00e5 perler og gull var hans s\u00f8lvbryllupsgave til Sonja i 1993. (JP)\n\n\n\u2013 SIKKER SANS FOR STIL OG EFFEKT: \u2013 Dronning Sonja b\u00e6rer sine ulike juveler med en aldri sviktende sans for stil og effekt, sier TV2s Kjell Arne Totland , som her hilser p\u00e5 Hennes Majestet ved en gallamiddag p\u00e5 Akershus slott, der hun b\u00e6rer et smykkesett i briljanter og ametyster, som i dag dfisponeres av kronprinsesse Mette-Marit. . (TK)\n\n# Den kongelige gjestelisten\n\n8\\. mai 2017 Kjell Arne Totland\n\n\n\nKLARE FOR FEST: Kongepar og kronprinspar klare for galla p\u00e5 Slottet \u2013 i sivil galla og med norske ordener og dekorasjoner. Alle b\u00e6rer St Olavs storkors i nasjonalfarget b\u00e5nd over brystet. Herrene b\u00e6rer i tillegg Fortjenstorden som kommand\u00f8rkors i halsen.\u00a0 (Kongehuset)\n\nKonger og dronninger, prinser og prinsesser \u2013 i hopetall\\!  \nSamt en storhertug, en fyrste og et par presidenter\u2026  \n**Slottet\u00a0har nettopp sluppet \u00a0den offisielle listen over alle kongelige gjester \u2013 og statsoverhoder ellers \u2013\u00a0ved markeringen av\u00a0kong Haralds og dronning Sonjas \u00a080-\u00e5rsdager i Oslo tirsdag 9. og\u00a0 onsdag 10. mai.**\n\nDa snakker vi om de kongelige festene og gjestene \u2013 med Slottets informasjonssjef Marianne Hagen i studio\\! \ud83d\ude00**\n\n\n\n\u2013 EN IMPONERENDE GJESTELISTE\\! \u2013 Jeg er virkelig imponert over antallet utenlandske kongelige og statsoverhoder, som kommer til Oslo for \u00e5 feire v\u00e5rt kongepar. Det viser hvor respektert de to er, sier tv2s kongehusekspert Kjell Arne Totland, som tirsdag morgen kl 0900 kommer i studio for \u00e5 snakke om ukens store feiring sammen med Slottets informasjonssjef Marianne Hagen. Kl 0945 er Totland s\u00e5 live fra Slottsplassen i God morgen Norge. (tv2)\n\n# Slik kan du selv ta del i feiringen\n\n2\\. mai 2017 Kjell Arne Totland\n\n\n\nJUBILANTENE: Kong Harald og dronning fyller begge 80 \u00e5r i 2017 \u2013 og skal feires stort i Oslo tirsdag 9. og onsdag 10. mai. Og du kan selv ta del i feiringem\\! (kongehuset)\n\n**  \nVil du v\u00e6re med \u00e5 synge bursdagssangen for kongeparet?**\n\n**Kongen og Dronningen fyller begge 80 \u00e5r i \u00e5r \u2013 og tirsdag 9. mai er vi derfor alle invitert til Slottsplassen for \u00e5\u00a0feire\u00a0dem..**\n\n**Kong Harald fylte 80 \u00e5r i februar og Dronning Sonja blir 80 i juli. Derfor blir det stor feiring av dem begge midt imellom: tirsdag 9. og onsdag 10. mai.**  \n**Det er ventet mellom 30 og 40 gjester fra Europas ulike kongehus \u2013 i tillegg til b\u00e5de det islandske og det finske presidentparet.**\n\n**Feiringen starter p\u00e5 Slottsplassen tirsdag 9. mai klokken 17.30.**  \n**Der blir det drilloppvisning med Hans Majestet Kongens Garde, og sang og musikk med Soul Children.**\n\n**Og det blir if\u00f8lge Slottet utdeling av Krone-is \u2013 s\u00e5 langt det rekker\u2026**\n\n\n\nOPPVISNING AV GARDEN: Tirsdag ettermiddag blir det b\u00e5de drilloppvisning ved Garden og korsang. Samt utdeling av Krone-is\\! (Kongehuset)\n\n**Klokken 18.30 kommer kongeparet ut p\u00e5 Slottsbalkongen\u00a0\u00a0sammen med mange av sine kongelige gjester \u2013 alle i glitrende galla**\n\n**Og alle p\u00e5 Slottsplassen oppfordres da til \u00e5 bli med og synge en rungende bursdagssang for de to kongelige \u00a0jubilantene\\!**\n\n**\u00a0**\n\n**\u00a0Skuespilleren Bjarte Hjelmeland avslutter det hele med \u00e5 lese en monolog til Kongeparet.**\n\n**\u00a0**\n\n**Om kvelden er det gallamiddag p\u00e5 Slottet.**  \n**Festkledde gjester vil ankomme Slottet mellom kl 19.00 og 19.15.**\n\n**\u00a0Feiringen vil sette sitt preg p\u00e5 Oslo sentrum ogs\u00e5 onsdag 10. mai.**\n\n**Du har muligheten til \u00e5 se Kongeparet og de kongelige gjestene allerede tidlig onsdag, n\u00e5r de reiser ut til Kongeskipet Norge \u2013 for \u00e5 dra p\u00e5 minicruise med innlagt lunsj i skj\u00e6rg\u00e5rdenm utenfor Oslo.**\n\n**Det skjer fra Honn\u00f8rbrygga ved R\u00e5dhuskaien 10. mai kl 1100.**\n\n\n\nMINICRUISE MED LUNSJ: Onsdag formiddag invitere kongeparet sine kongelige gjester p\u00e5 minicruise i skj\u00e6rg\u00e5rden utenfor Oslo med innlagt lunsj om bor. (ntb/Scanpix)\n\n**Det danske kongeskipet, KS Dannebrog, er base for den danske kongefamilien under feiringen, og vil ligge ved kai under Akershus. Det er ikke ofte de to skipene er \u00e5 se samtidig p\u00e5 denne m\u00e5ten**\n\n**Onsdag kveld kl 1900 inviterer Regjeringen til festmiddag i Operaen for Kongeparet og 300 spesielt inviterte gjester.**  \n**Det blir feststemning n\u00e5r Kongefamilien med gjester reiser i kortesje fra Slottet, ned hele Karl Johan til Jernbanetorget og over til Operaen.**\n\n**Hans Majestet Kongens Garde f\u00f8rer an.**  \n**Garden marsjerer fra Slottet mot Operaen klokken 18.15.**  \n**Fra 18.30 kj\u00f8rer de kongelige gjestene fra inn- og utland etter.**\n\n**Langs ruten blir det sang og musikk.**  \n**Et barne- og ungdomskor vil synge p\u00e5 Universitetsplassen, H\u00f8ybr\u00e5ten skolekorps spiller der Kirkegata krysser Karl Johan og Ullev\u00e5l skoles musikkorps spille p\u00e5 Jernbanetorget.**\n\n\n\nFESTMIDDAG I OPERAEN: Onsdag kveld inviterer Regjeringen 300 gjesterr til festmiddag til Kongeparets \u00e6re i Operaens store foaj\u00e9 kl 1900 \u2013 og kl 22.30 er det stort fyrverkeri. (kongehuset)\n\n**Det er ogs\u00e5 plass til 1 000 publikummer p\u00e5 taket, for dem som vil se gjestene ankomme.  \nAdgang med sikkerhetsklarering fra kl 1600.**\n\n**De kongelige gjestene ankommer Operaen fra 18.40, med Kongeparet som de siste klokken 19.00.**  \n**Der blir de tatt imot av kveldens vert, statsminister Erna Solberg.**\n\n**Utenfor Operaen vil det ogs\u00e5 v\u00e6re dans og musikk.**\n\n**Sent p\u00e5 kvelden, etter at festmiddagen er over, blir det fyrverkeri utenfor Operaen.** **Det skjer klokken kl 22.30**\n\n**Alle som ikke bor i Oslo-omr\u00e5det \u2013 og som ikke har muligheten til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 Slottsplassen eller skape stemning p\u00e5 Honn\u00f8rbrygga, langs Karl Johans gate eller p\u00e5 Operataket, kan selvsagt f\u00f8lge\u00a0den store feiringen p\u00e5 fjernsyn begge dager..**\n\n**(Kilde:Kongehuset.no)**\n\n\n\n\u2013 BRED DEKNING: \u2013 De kongelige festlighetene i Oslo til uken er de st\u00f8rste i hovedstaden p\u00e5 mange \u00e5r, sier Kjell Arne Totland. \u2013 Og TV2 og tv2Nyhetskanalen vil selvsagt ha en bred dekning av begivenhetene b\u00e5de tirsdag og onsdag. Vi gleder oss\\! (HJ)\n\n**\u00a0TV2 og TV2Nyhetskanalen vil selvsagt ha bred dekning av alle begivenhetene i Oslo b\u00e5de tirsdag og onsdag..**\n\n**Det blir s\u00e5ledes full dekning av underholdningen p\u00e5 Slottsplassen, og n\u00e5r alle de norske gjestene ankommer gallamiddagen tirsdag kveld fra ca kl 19.15.**\n\n**Inne fra Slottet f\u00e5r vi\u00a0se n\u00e5r Kongen og Dronningen hilser p\u00e5 sine gjester,\u00a0 den p\u00e5f\u00f8lgende prosesjonen inn til gallamiddagen \u2013 samt talene ved\u00a0taffelet inne i kongeboligens Store spisesal.**\n\n**Likeledes\u00a0f\u00f8lger TV2 Nyhetskanalen gjestenes ankomst til Honn\u00f8rbryggen og til Operaen dagen etter \u2013 og vi sender ogs\u00e5 h\u00f8ydepunktene \u00a0fra Regjeringens festmiddag i Oslos nye storstue.**\n\n\n\n\u2013 VI GLEDER OSS\\! Tv2sNyhetskanalens team til uken\\! Nyhetsankerne Elin Ludvigsen og Rune Kjos rapporterer tirsdag og onsdag direkte fra de ulike festlighetene til \u00e6re for kongeparet\u00a0 \u2013 sammen med tv2s kongehusekspert Kjell Arne Totland. Her spiller de tre inn en promo for sendingene i v\u00e5rsolen i Slottsparken. \u2013 N\u00e5 h\u00e5per vi bare p\u00e5 fint v\u00e6r til uken\\! sier de tre . (tv2)\n\nP\u00e5 twitter vil jeg i helgen blant annet legge ut bilder av de utenlandske kongelige bursdagsgjestene som kommer til Oslo \u2013 etter hvert som de bekreftes fra sine hjemlige hoff.  \nOg p\u00e5 s\u00f8ndag kl 1000 kommer jeg i studio p\u00e5 Nyhetskanalen for \u00e5 snakke om b\u00e5de fester og gjester under feiringen til uken.\n\n\n\nBursdag, Dekorasjoner, Diadem, Diamanter, Dronning Sonja, F\u00f8dselsdag, Gallamiddag, Gjesteliste, Grand galla, Jubileum, Juveler, K/s Norge, Kong Harald, Kongefamilien, Kongehuset, Kronprins Haakon, Kronprinsesse Mette-Marit, Lunsj, Monogram, Norge, Nyheter, Ordener, Slottet, Slottet i Oslo, Smykker\n\n# Slik blir feiringen av kongeparet i mai\n\n26\\. april 2017 Kjell Arne Totland\n\n\n\nKONGELIGE JUBILANTER: Kong Harald og dronning Sonja fyller begge 80 i 2017 \u2013 og det er lagt opp til en stor felles feiring av de to i Oslo 9. og 10. mai. Kongebloggen forteller her detaljert om de forskjellige arrangementene uken f\u00f8r nasjonaldagen . (kongehuset)\n\n**  \nAlt klart for den nasjonale fellesfeiringen av\u00a0 80-\u00e5rsdagene\\!**\n\n**Kong Harald og Dronning Sonja fyller som kjent begge 80 \u00e5r i 2017 \u2013 og som ved 60-\u00e5rsdagene i 1997 er det lagt opp til en st\u00f8rre felles\u00a0bursdagsfeiring med utenlandske gjester for de to.**\n\n**For 20 \u00e5r siden var den store offisielle feiringen\u00a0grunnet omfattende ombyggingsarbeider p\u00e5 Slottet lagt til\u00a0 juni og Stiftsg\u00e5rden i Trondheim .**\n\n**Feiringen er denne gang lagt til Oslo i mai\u00a0\u2013 og som i 1997 vil det komme et stort antall representanter for andre europeiske kongehus\u00a0for \u00e5 delta\u00a0ved de ulike arrangementene.  \nB\u00e5de konger og dronninger, prinser og prinsesser \u2013 i hopetall\\!**  \n**Slik det ogs\u00e5 gjorde da Kongen feiret sin 70-\u00e5rsdag i 2007.**\n\n**Som\u00a0i 2007 er ogs\u00e5 presidentparene fra Island og Finland invitert \u2013 og trolig vil derfor alle Nordens statsoverhoder derfor v\u00e6re p\u00e5 plass i Oslo i dagene 9. og 10. mai.**\n\n\n\nFEIRINGEN I 1997: Kong Harald og dronning Sonja i Trondheim under fellesfeiringen av deres 60-\u00e5rsdager i 1997. Her ved ankomsten til Erkebispeg\u00e5rden. (Scanpix)\n\n**Tirsdag 9. mai ankommer de fleste utenlandske gjestene Oslo \u2013 og samme kveld er kongeparet selv vertskap for en glitrende gallamiddag p\u00e5 Slottet \u2013 med gjester fra b\u00e5de det offisielle Norge og fra utenlandske kongehus.  \nTotalt blir man ca 200 til bords i Slottets Store Spisesal.**\n\n**Antrekk ved middagen p\u00e5 Slottet er if\u00f8lge invitasjonen grand galla med ordener og dekorasjoner.. .  \nOg selvsagt diadem for de kongelige damer\\!**\n\n**Onsdag 10. mai er det lunsj for utenlandske kongelige gjester p\u00e5 K/S \u00a0Norge ute i Oslofjorden.  \n**  \n**\u00a0Onsdag** **\u00a0kveld inviterer s\u00e5 Regjeringen til stor festmiddag i Oslos nye storstue \u2013\u00a0 Operaen\u00a0 \u2013 til \u00e6re for\u00a0de kongelige jubilantene.**\n\n**Som vi husker, ble kongeparets 75-\u00e5rsdager i 2012 blant annet markert med en stor folkefest p\u00e5 Opera-taket.  \nN\u00e5 inviterer Regjeringen like godt til middag inne i Opera-bygningens store, \u00e5pne foaj\u00e9 \u2013 med fabelaktig utsikt over fjorden.  \n  \nTotalt\u00a0skal \u00a0ca 300 gjester v\u00e6re invitert til festmiddagen \u2013 og  \nantrekk her er if\u00f8lge invitasjonen smoking for herrene og lang kjole for damene.**\n\n\n\nEGET MONOGRAM: I forbindelse med feiringen av kongeparets 80-\u00e5rsdager er det utarbeidet et eget fellesmonogram. (kongehuset)\n\n**  \nDetaljert program for festlighetene i Oslo:  \n**  \n**Tirsdag 9. mai klokken 17.30:**\n\n**Underholdning ute p\u00e5 Slottsplassen \u2013 med bl a Kongens garde.\u00a0**\n\n**Arrangementet er \u00e5pent for publikum.**\n\n**Tirsdag 9. mai klokken 18.30 vil Kongeparet og deres kongelige gjester fra hele Europa komme ut p\u00e5 Slottsbalkongen.**\n\n**En historisk og glitrende anledning, som vi ikke har sett maken til i hovedstaden p\u00e5 mange \u00e5r\\!**\n\n**Tirsdag 9. mai klokken 20.00:**\n\n**Gallamiddag p\u00e5 Slottet med ca 200 inviterte gjester.**  \n**\u00a0**\n\n\n\nKONG HARALD 70 \u00c5R: Gruppebilde med kongelige gjester samt nordiske statsoverhoder fra gallamiddagen p\u00e5 Slottet p\u00e5 Kongens 70 \u00e5rsdag i februar 2007. Antall utenlandske gjester forventes \u00e5 bli like stort denne gang. (ntb)\n\n**Onsdag 10. mai klokken 11.00:  \nLunsj p\u00e5 K/S \u00abNorge\u00bb.**  \n**Avreise for alle gjester fra Honn\u00f8rbrygga.**\n\n**Onsdag 10. mai klokken 19.00  \nFestmiddag i Operaen\u00a0med ca 300 inviterte gjester..**  \n**  \nMiddagen er Regjeringens gave til kongeparet i anledning 80-\u00e5rsdagene \u2013 og det er lagt opp til flere taler og ulike underholdningsinnslag underveis i programmet.**\n\n**OBS\\! De kongelige vil if\u00f8lge Slottet kj\u00f8re i kortesje\u00a0ned Oslos paradegate Karl Johan fra Slottet til Operaen.  \nS\u00e5\u00a0her b\u00f8r det\u00a0bli svart av folk, hvis v\u00e6ret er bra\\!**\n\n**Og uken etter er det 17. mai\u2026.**\n\nNB P\u00e5 TV2Nyhetskanalen onsdag kl 1800 snakker vi om den storsl\u00e5tte kongelige feiringen i mai.\u00a0 S\u00e5 se og h\u00f8r oss da vel\\!\n\n\n\n\u2013 STOR STAS\u00a0\u2013 Jeg husker med glede den store fellesfeiringen med mange utenlandske kongelige gjester \u00a0i Trondheim i 1997 \u2013 og ser fram til feiringen i Oslo i mai, sier tv2s kongehusekspert Kjell Arne Totland, som onsdag kl 1800 kommer i studio p\u00e5 TV2Nyhetskanalen for \u00e5 snakke om de store festlighetene\u00a0 i anledning kongeparets 80-\u00e5rsdager tirsdag 9. og onsdag 10. mai. (tv2)\n\n\n\n\u00a0\nAmalienborg slott, Argentina, Belgia, Bernadotte, Brasil, Bursdag, Danmark, Dronning Elizabeth, Dronning Letizia, Dronning Margrethe, Dronning Mathilde, Dronning M\u00e1xima, Dronning Silvia, Dronning Sofia, Dronning Sonja, Familieferie, Familiefotografering, F\u00f8dselsdag, Greveparet av Wessex, Hertuginne Camilla, Hertuginne Kate, Hertugparet av Cambridge, Italia, Kong Carl Gustaf, Kong Felipe, Kong Harald, Kong Juan Carlos, Kong Philippe, Kong Willem-Alexander, Kronprins Frederik, Kronprins Haakon, Kronprinsesse Mette-Marit, Kronprinsesse Victoria, Norge, Nyheter, P\u00e5skefeiring, Prins Andrew, Prins Carl Philip, Prins Charles, Prins Daniel, Prins Harry, Prins Henrik, Prins Joachim, Prins Oscar, Prins Philip, Prins Sverre Magnus, Prins William, Prinsehytta, Prinsesse Beatrix, Prinsesse Desir\u00e8e, Prinsesse Estelle, Prinsesse Sofia, Storbritannia, Sverige\n\n# P\u00e5ske i Europas kongehus\n\n13\\. april 2017 Kjell Arne Totland\n\n\n\nFEIRER P\u00c5SKE P\u00c5 WINDSOR SLOTT: Dronning Elizabeth tilbringer tradisjonen tro p\u00e5sken p\u00e5 Windsor slott \u2013 sammen med den kongelige storfamilien. Og de g\u00e5r alle til p\u00e5skemesse\u00a0 i St George-kapellet 1. p\u00e5skedag. .\u00a0Og dronningen tar smilende imot blomster. \u00a0(PA)\n\n**P\u00e5sken feires og markeres\u00a0p\u00e5 forskjellig vis\u00a0i Europas ulike kongehus\u2026**\n\n**Felles for de fleste av dem er det imidlertid at de har sine faste tradisjoner. Og at de gjerne feirer p\u00e5ske samme sted hvert \u00e5r.**\n\n**V\u00e5rt eget kongepar tilbringer i \u00e5r tradisjonen tro p\u00e5sken med sn\u00f8 og ski i den norske fjellheimen \u2013 p\u00e5 Prinsehytta i Sikkilsdalen sammen med gode venner.  \nOg der er det garantert god, \u00a0gammeldags p\u00e5skekos b\u00e5de innend\u00f8rs og i hytteveggen\\! Etter laaaange skiturer i flott terreng \u2013 spesielt for dronning Sonja, som jo elsker \u00e5 ferdes i fjellet.**\n\n**Slottet har imidlertid i \u00e5r ikke villet si noe om kronprinsfamiliens p\u00e5skeplaner.** **S\u00e5 det kan vel hende at de har tatt seg en tur til USA \u2013 for \u00e5 bes\u00f8ke \u00abstorebror\u00bb Marius, som for tiden studerer \u00f8konomi og ledelse i Los Angeles**\n\n\n\nP\u00c5 SKI I SIKKILSDALEN: Kong Harald og dronning Sonja tilbringer p\u00e5sken p\u00e5 Prinsehytta i Sikkillsdalen\u00a0 sammen med gode venner. Der g\u00e5r de lange skiturer \u2013 og hygger seg i hytteveggen. (ntb)\n\n**I Sverige er kongefamiliens p\u00e5ske i \u00e5r naturlig nok preget b\u00e5de av terrorangrepet i Stockholm nylig \u2013 og av sorg etter at prinsesse Desir\u00e8es ektemanns gikk bort denne uken.  \n**\n\n**Det svenske kongeparet skulle angivelig ha tilbragt p\u00e5sken p\u00e5 privat bes\u00f8k i Brasil, der de allerede hadde v\u00e6rt en uke offisielt.  \nMen de \u00a0hastet \u00a0som kjent tilbake til Sverige straks de fikk sjokkmeldingen om attentatet p\u00e5 Drottninggatan\u00a0i Stockholm.**\n\n**Og like over p\u00e5ske skal kronprinsesse Victoria p\u00e5 offisielt bes\u00f8k til Japan , mens ektemannen prins Daniel skal v\u00e6re hjemme med barna.  \nS\u00e5 det kan vel hende at hele kronprinsessefamilien allerede i p\u00e5sken tar en tur til Daniels hjemtrakter i Ockelbo for \u00e5 hilse p\u00e5 farmor og farfar Westling.  \n**\n\n\n**I Danmark er det tradisjon at dronning Margrethe tilbringer p\u00e5sken p\u00e5 sitt privateide slott i \u00c5rhus \u2013 Marselisborg, som i sin tid ble bygget som en folkegave til hennes besteforeldre.**\n\n**Dit inviterer hun og prins Henrik gjerne ogs\u00e5 sine to s\u00f8nner og deres familier. I \u00e5r samler regentparet igjen alle sine \u00e5tte barnebarn rundt seg\\!**\n\n**I l\u00f8pet av p\u00e5sken g\u00e5r s\u00e5 Margrethe og hennes familie til gudstjeneste i \u00c5rhus domkirke flere ganger \u2013 og ellers tilbringer Danmarks dronning mye tid innend\u00f8rs med \u00e5 male og \u00e5 brodere. .**\n\n**I \u00e5r faller dronning Margrethes \u00a0bursdag 16.april dessuten p\u00e5 1. p\u00e5skedag \u2013 og istedenfor den tradisjonelle balkongscenen p\u00e5 Amalienborg slott i K\u00f8benhavn,\u00a0vil hele kongefamilien i \u00e5r p\u00e5 f\u00f8dselsdagen vise seg for publikum og presse \u00a0p\u00e5 terrassen foran Marselisborg .**\n\n\n\nP\u00c5SKE I \u00c5RHUS: Dronning Margrethe av Danmark feirer alltid p\u00e5ske p\u00e5 sitt privateide slott i \u00c5rhus \u2013 Marselisborg. Der samler hun familien rundt seg \u2013 og der kan hun b\u00e5de male og brodere. (ntb)\n\n**Britenes dronning Elizabeth og hennes storfamilie tilbringer tradisjonen tro p\u00e5sken p\u00e5 Windsor slott \u2013 og der g\u00e5r de alltid til messe i samlet flokk i slottets egen kapell 1. p\u00e5skedag.  \n**\n\n**I \u00e5r f\u00e5r Majesteten\u00a0etter planen\u00a0selskap av\u00a0b\u00e5de datteren prinsesse Anne\u00a0og flere av sine s\u00f8nner \u2013 alle med sine familier.**\n\n**Det er imidlertid forel\u00f8pig\u00a0uvisst om prins Charles og\u00a0hans Camilla vil dukke opp p\u00e5 Windsor.  \nDet er heller\u00a0offisielt bekreftet\u00a0hvor hertugparet av Cambridge vil tilbringe \u00e5rets p\u00e5ske,\u00a0men\u00a0britiske kongefotografer\u00a0h\u00e5per jo at\u00a0hele familien Cambridge \u00a0i \u00e5r vil feire p\u00e5sken sammen med\u00a0storfamilien p\u00e5 Windsor.  \n**\n\n**Prins Harry skal if\u00f8lge britiske medier tilbringe\u00a0p\u00e5skehelgen sammen med kj\u00e6resten Meghan Markle i Toronto i Canada, der hun er opptatt med filmopptak.**\n\n\n\nHATTEPARADE P\u00c5 WINDSORI: Medlemmer av den Storbritannias kongelige storfamilie p\u00e5 vei til p\u00e5skegudstjeneste i Windsor. I forgrunnen grevinne Sophie av Wessex flankert av prinsessene Eugenie og Beatrice av York. Bak f\u00f8lger dronning Elizabeths datter prinsesse Anne og ektemannen Timothy Laurence. (PA)\n\n**Spanias kongefamilie har i alle \u00e5r tilbragt p\u00e5sken p\u00e5 sommerslottet Marivent p\u00e5 Mallorca \u2013 der kong Juan Carlos og dronning Sofias \u00a0alle tre barn i \u00e5renes l\u00f8p\u00a0har bygget\u00a0seg\u00a0sine egne villaer ute i slottsparken.  \nMen i p\u00e5sken i \u00e5r vil nok disse st\u00e5 ubebodde\u2026**\n\n**Og\u00a0mens en fulltallig kongelig storfamilie tidligere alltid gikk\u00a0i samlet flokk\u00a0til tradisjonsrik p\u00e5skemesse i katedralen i Palma de Mallorca \u00a01. p\u00e5skedag , blir det trolig i \u00e5r som i fjor kun det nye kongeparet og deres to d\u00f8tre \u2013 samt farmor Sofia, som feirer p\u00e5ske p\u00e5 ferie\u00f8ya.**\n\n**Greskf\u00f8dte dronning Sofia har de siste \u00e5rene dessuten i tillegg feiret gresk-ortodoks p\u00e5ske hos sin bror eks-kong Konstantin \u00a0i Porto Heli i Hellas.  \nDen faller nemlig noe senere enn v\u00e5r p\u00e5ske.  \n**\n\n\n\nP\u00c5SKE P\u00c5 MALLORCA: Spanias kong Felipe og dronning Letizia med d\u00f8trene Leonor og Sofia \u2013 samt Felipes mor dronning Sofia- p\u00e5 vei til p\u00e5skemesse i katedralen i Palma de Mallorca. (stella)\n\n**Kong Felipes yngste\u00a0\u00a0s\u00f8ster, \u00a0prinsesse Cristina, \u00a0hadde som kjent tidligere tittelen Hertuginne av Palma de Mallorca.**\n\nM**en etter den store skandalen rundt henne og ektemannen , er denne tittelen tatt fra henne \u2013 og en stor\u00a0Plaza \u00a0i Palma,\u00a0som tidligere bar prinsessens navn, heter n\u00e5 noe helt annet\\!**\n\n**Nederlands kongepar opps\u00f8ker gjerne varmen i p\u00e5sken \u2013 og de har i \u00e5renes l\u00f8p feiret h\u00f8ytiden b\u00e5de i Italia, i Hellas \u2013 og i dronning M\u00e0ximas hjemland, \u00a0Argentina.**\n\n**Det er imidlertid ukjent hvor\u00a0den nederlandske kongefamilien har valgt \u00e5 tilbringe \u00e5rets p\u00e5ske.  \nMen de lader nok opp til feiringen av Kongens 50-\u00e5rsdag senere i m\u00e5neden\u2026**\n\n\n\nTIL SYDENS SOL? Nederlands kong Willem-Alexander og dronning M\u00e0xima og deres tre d\u00f8tre tilbringer gjerne p\u00e5skeferien p\u00e5 litt sydligere breddegrader. De har feriesteder i b\u00e5de Italia og Hellas \u2013 og det har ogs\u00e5 hendt at de har bes\u00f8kt M\u00e0ximas familie i Argentina. (Stella)\n\n**I Belgia\u00a0ble alle kongefamiliens p\u00e5skeplaner i fjor skrinlagt\u00a0etter de grusomme terror-anslagene i Brussel\u00a0.**\n\n**I \u00e5r kan imidlertid kongeparet og deres fire barn slappe av og lade batteriene som ellers om \u00e5rene\u2026  \nOg p\u00e5 selveste p\u00e5skeaften kan de i \u00e5r faktisk feire kong Philippes 57-\u00e5rsdag\\!**\n\n**Den belgiske kongamilien har en feriebolig n\u00e6r Chateauneuf-de-Grasse \u00a0i Frankrike, men det er ventet at de i \u00e5r tilbringer p\u00e5sken hjemme i Belgia, der v\u00e5ren for lengst er i anmarsj\u2026**\n\n**Kanskje de drar p\u00e5 bes\u00f8k til dronning Mathildes polskf\u00f8dte mor,\u00a0\u00a0grevinne Anna Marie d' Udekem d\\*Acoz, som lever et stille og tilbaketrukket liv ute p\u00e5 landet?  \n**\n\n\n\nHJEMME I BELGIA? Belgias kong Philippe og dronning Mathilde m\u00f8ter trolig v\u00e5ren hjemme i Belgia. Kanskje tar de en tur p\u00e5 landet og bes\u00f8ker mormor? (Stella)\n\n**NB P\u00e5skeaften kl 10.00 snakker vi om kongelig p\u00e5skefeiring b\u00e5de her hjemme og\u00a0ellers \u00a0i Europa p\u00e5 TV2Nyhetskanalen. \u00a0**  \n**S\u00e5 se\u00a0og h\u00f8r oss da vel\\!**\n\n**Har du kommentarer, sp\u00f8rsm\u00e5l eller forslag til Kongebloggen?**\n\n**Skriv til meg p\u00e5 mail\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 email@example.com**\n\n**F\u00f8lg meg ogs\u00e5 p\u00e5 twitter\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 @tv2KjellArne**\n\n**P\u00e5 twitter legger jeg hver dag ut bilder og sm\u00e5 tekster om Europas kongelige.**  \n**Der kommer det nok ogs\u00e5 etter hvert noen ferske glimt fra \u00e5rets p\u00e5skefeiring rundt om i de ulike kongehusene. \ud83d\ude00**\n\n\n\nVI SNAKKER KONGELIG P\u00c5SKE: \u2013 God p\u00e5ske til dere alle\\! \u00a0TV2s kongehusekspert \u00a0Kjell Arne Totland feirer p\u00e5sken i Oslo\u00a0 \u2013 og p\u00e5skeaften kl 10.00 er han gjest i studio p\u00e5 TV2Nyhetskanalen for \u00e5 snakke kongelig p\u00e5ske \u2013 b\u00e5de her hjemme og rundt om i Europa. (tv2)\n\n\n\nBursdag, Dekorasjoner, Dronning Elizabeth, Flyv\u00e5pnet, F\u00f8dselsdag, Grand galla, Jubileum, New Zealand, Nyheter, Ordener, Prins Charles, Skottland, Storbritannia, Tronarving, Tronf\u00f8lger, Uniform, Windsor\n\n# F\u00e5 orden p\u00e5 ordenene\u2026\n\n1\\. mars 2017 Kjell Arne Totland\n\n\n\nI ALL SIN PRAKT:\u00a0 Den britiske tronf\u00f8lgeren Charles, Prinsen av Wales poserer i sin uniform som \u00abColonel in Chief of the Welsh Guards\u00bb \u2013 \u00a0med alle sine ordener og dekorasjoner. Et fantastisk bilde\\! Men\u00a0Charles \u00a0har nok mest sannsynlig f\u00e5tt et par medaljer til siden bildet ble tatt . (PA)\n\n**  \nPrinsen av Wales i all sin prakt\\!**\n\n**Kan du fortelle meg\u00a0hvilke\u00a0ordener og dekorasjoner prins Charles b\u00e6rer p\u00e5 dette bildet?**\n\n**Slik sp\u00f8r en ivrig leser av Kongebloggen meg p\u00e5 mail \u00a0\u00a0\u2013 og sender med bildet over, som \u00a0jeg\u00a0la ut\u00a0p\u00e5 twitter sist den britiske tronf\u00f8lgeren hadde f\u00f8dselsdag.**  \n**Jeg skal selvsagt \u00a0pr\u00f8ve \u2013 og gj\u00f8r det like godt her p\u00e5 bloggen \u2026**\n\n**UNIFORMEN:**\n\n**F\u00f8rst m\u00e5 jeg f\u00e5 si at dette flotte bildet ble tatt da Charles fylte 60 i sin tid.**  \n**Og\u00a0som Prins av Wales \u00a0valgte han den gang \u00e5 stille i sin skarlagensr\u00f8de paradeuniform fra\u00a0 \u00absine egne\u00bb Welsh Guards \u2013 men uten det tilh\u00f8rende hodeplagget.**\n\n**ORDENER:**\n\n**I bredt bl\u00e5tt b\u00e5nd over\u00a0venstre skulder \u00a0b\u00e6rer Charles p\u00e5 bildet den britiske Hoseb\u00e5ndsorden \u2013 \u00abThe Garter\u00bb\u00a0, som \u00a0er Storbritannias aller gjeveste orden..**  \n**Den tilh\u00f8rende ordensstjernen er den \u00f8verste av de tre stjernene p\u00e5 venstre side av brystet. (hjertesiden) \u2013 med stort r\u00f8dt kors.**\n\n**Den store ordensstjernen under til venstre\u00a0 tilh\u00f8rer Tistel-ordenen \u2013 \u00abOrder of the Thistle\u00bb , som er Skottlands gjeveste orden.**\n\n**Den tredje ordensstjernen representerer den milit\u00e6re orden \u00abOrder of the Bath\u00bb , som Charles ogs\u00e5 b\u00e6rer som kommand\u00f8rstjerne mellom gullsnorene midt p\u00e5\u00a0 brystet,**\n\n**\u00d8verst i halsen b\u00e6rer tronf\u00f8lgeren s\u00e5 det hvite , emaljerte malteserkorset\u00a0 til Den britiske Fortjenstorden\u00a0 \u2013 \u00abOrder of Merit\u00bb.**\n\n**DEKORASJONER:**\n\n**P\u00e5 brystet over de tre ordensstjernene b\u00e6rer Charles f\u00f8lgende dekorasjoner (medaljer) \u2013 fra venstre:**\n\n**Queen's Service Order**  \n**Coronation Medal\u00a0 fra1953**  \n**Silver Jubilee Medal\u00a0 fra 1977**  \n**Gold Jubilee Medal\u00a0 fra 2002**  \n**Canadian\u00a0Forces Decoration\u00a0**  \n**New Zealand\u00a0Commemorative Med**al\n\n**DISTINKSJONER:**\n\n**\u00d8verst p\u00e5 det bl\u00e5 ordensb\u00e5ndet \u2013\u00a0 Air Force Wings (Flyv\u00e5pnet)**\n\n**\u00d8verst p\u00e5 h\u00f8yre skulder \u2013 Parachute Wings \u00a0 (Fallskjermjeger)**\n\n**BELTE OG SVERD:**\n\n**B\u00e5de beltet i r\u00f8dt og gull og det tunge sverdet inng\u00e5r som del av Prinsen av Wales' paradeuniform som \u00e6resoberst\u00a0 for Welsh Guards \u2013 i likhet med de tykke gullsnorene.\u00a0\u00a0**\n\n**Enda godt at prins Charles har hjelp av en kammertjener, n\u00e5r han skal ha p\u00e5 seg alt sammen\\!**\n\n\n\n\u2013 EN FLOTT TRONF\u00d8LGER: \u2013 Jeg synes prins Charles er en flott tronf\u00f8lger , og jeg tror han vil bli en utmerket monark for Storbritannia , n\u00e5r den tid kommer, sier TV2s kongehusekspert\u00a0 Kjell Arne Totland, som her snakker om Prinsen av Wales p\u00e5 skjermen ved en tidligere anledning. (tv2)\n\n\n\n\u00a0\n# Ja, vi elsker v\u00e5r konge god\n\n21\\. februar 2017 Kjell Arne Totland\n\n\n\n80 \u00c5R I DAG: Kong Harald fyller 80 \u00e5r i dag \u2013 og flaggene g\u00e5r til topps over hele kongeriket. Selv oppholder Majesteten seg utenlands med hele sin familie. (Det kongelige hoff)\n\n**  \nV\u00e5r kj\u00e6re konge fyller runde \u00e5r \u2013 og flaggene g\u00e5r til topps over hele kongeriket\u2026**\n\n**For selv om jubilanten og hele hans familie denne gang er \u00abbortreist p\u00e5 dagen , er det selvsagt offisiell flaggdag \u2013 og gratulasjonsprotokollene er utlagt b\u00e5de p\u00e5 Slottet og p\u00e5 nettet.**\n\n**Selv m\u00e5 jeg innr\u00f8mme at jeg synes det er nesten utrolig at b\u00e5de kong Harald og dronning Sonja i \u00e5r fyller 80.  \n\u00c5rene har virkelig g\u00e5tt fort \u2013 og de fremst\u00e5r jo begge nesten uforskammet vitale og ungdommelige\u2026**\n\n**\u2013 Jeg tenkte alltid at de som var 80, var utgamle , men jeg f\u00f8ler meg ikke utgammel selv, sa Kongen selv i et intervju sist uke.  \nOg han la til: \u00a0\u2013 Alder er bare et tall\\!**\n\n\n\nET GODT TEAM: Kong Harald og dronning Sonja utgj\u00f8r et godt og samkj\u00f8rt team , som utfyller hverandre og er sammen om oppgavene. (Scanpix/ntb)\n\n**Selv har jeg som hoffreporter \u00a0hatt den store glede \u00e5 f\u00f8lge Hans Majestet i alle hans n\u00e5 26 \u00e5r som konge \u2013 og jeg synes virkelig han har levd opp til sitt valgspr\u00e5k \u00abAlt for Norge \u00ab.**\n\n**Den norske kongefamiliens store styrke har i alle \u00e5r v\u00e6rt deres enest\u00e5ende evne til \u00e5 speile v\u00e5re norske fellesverdier \u2013 og dette gjelder i aller h\u00f8yeste grad kong Harald.**\n\n**Som sin far og farfar f\u00f8r ham er blitt en folkekonge og et samlingsmerke for nasjonen.  \nJa, Harald st\u00e5r i dag utvilsomt enda n\u00e6rmere sitt folk enn sine to forgjengere.  \nS\u00e5 er han da ogs\u00e5 v\u00e5r f\u00f8rste monark i moderne tid som er f\u00f8dt i Norge.**\n\n\n\nM\u00d8TE P\u00c5 SLOTTET: Som kongereporter har jeg m\u00f8tt kongeparet mange ganger. Her et tidlig m\u00f8te p\u00e5 Slottet \u2013 f\u00f8r i forkant av kongeparets s\u00f8lvbryllup i 1993. (ntb/Scanpix)\n\n**Det gj\u00f8r ogs\u00e5 en stor forskjell at kong Harald og dronning Sonja hele tiden har virket som et team, der de utfyller hverandre og er sammen om oppgavene.**\n\n**Samt at de etter hvert ogs\u00e5 har trukket kronprinsparet inn som en naturlig del av dette teamet.**  \n**Noe kong Harald selv sier at han savnet, da han var tronf\u00f8lger.**\n\n**Kong Harald har sammen med dronning Sonja gjort det til sin livsoppgave \u00e5 modernisere det norske monarkiet og gj\u00f8re det relevant for en ny tid og nye generasjoner.**\n\n**Og \u00a0det har de klart med bravur\\!**\n\n\n\nSTOLTE FORELDRE: Kong Harald og dronning Sonja har i alle \u00e5r st\u00f8ttet sine to barn . \u2013 Det er ikke alltid vi er enige med dem, men vi vil at de skal vite at vi er glad i dem, sier Kongen. (ntb/Scanpix)\n\n**Dette fremg\u00e5r da ogs\u00e5 klart av flere meningsm\u00e5linger utf\u00f8rt nettopp \u00a0i\u00a0 forbindelse med Kongens 80-\u00e5rsdag \u2013 og som viser hele 80 % oppslutning om v\u00e5r konge og om monarkiet.**  \n**  \nOg kanskje litt overraskende for mange:  \nOppslutningen er faktisk spesielt stor blant de unge\\!**\n\n**En bedre bursdagsgave kunne jo Kongen neppe ha f\u00e5tt\\!**\n\n**Kongen har da ogs\u00e5 en enorm troverdighet og gjennomslagskraft \u2013 ikke minst n\u00e5r han taler til oss alle \u00abi plenum\u00bb , slik han gj\u00f8r hver nytt\u00e5rsaften.**  \n**Men ogs\u00e5 ellers n\u00e5r han\u00a0snakker til oss\u2026**\n\n\n\nM\u00d8TE MED KONGEN: \u2013 Det er alltid hyggelig \u00e5 m\u00f8te Hans Majestet. Han er full av humor og godt hum\u00f8r \u2013 og f\u00e5r deg til \u00e5 slappe av. Her fra et tidlig m\u00f8te p\u00e5 Slottet \u2013 \u00a0i 1993. (ntb/Scanpix)\n\n**Det s\u00e5 vi ikke minst da Majesteten 1. september i fjor holdt sin fabelaktige tale om inkludering og aksept p\u00e5 hagefesten i Slottsparken.  \nEn tale som jo ogs\u00e5 ble sitert og hyllet over hele verden.**\n\n**Selv synes jeg faktisk Kongen i \u00e5renes l\u00f8p p\u00e5 mange m\u00e5ter er blitt et slags moralsk kompass for oss alle\u2026  \nEn veiviser som vi lytter til\u00a0 \u2013 og som vi gjerne f\u00f8lger\u2026**\n\n**Som da v\u00e5r konge allerede tidlig p\u00e5 1990-tallet snakket varmt om \u00abv\u00e5re nye landsmenn\u00bb\u2026  \nOg ikke engang Carl I . Hagen opponerte\u2026**\n\n\n\nMONARK BLANT MONARKER: Kong Harald blant Europas monarker hos dronning Elizabeth p\u00e5 Windsor slott \u00a0i 2002. Tre av dem har abdisert og overlatt tronen til neste generasjon. Men det har Norges konge ingen planer om\u2026 Han vil v\u00e6re monark livet ut. \u00a0(PA)\n\n**De fleste som opplevde det, vil heller aldri glemme v\u00e5r konges t\u00e5rer og tankevekkende budskap , da han i kj\u00f8lvannet av tragedien 22. juli 2011 talte til oss \u2013 \u00abikke bare som landets konge, men som far , bestefar og ektefelle.\u00bb**\n\n**Da beh\u00f8vde vi nordmenn med ett ikke lenger g\u00e5 helt tilbake til siste verdenskrig for \u00e5 peke p\u00e5 kongehusets store betydning og samlende funksjon i en nasjonal krise\u2026**\n\n**Folk flest liker kong Haralds naturlige stil og naturlige v\u00e6rem\u00e5te \u2013 og de slapper av i hans n\u00e6rv\u00e6r.  \nHan er rett og slett en veldig likandes kar\\!**\n\n\n\nKONG GLAD: Kong Harald er i sitt ess n\u00e5r han er ute og seiler \u2013 og han sier selv at han da kobler ut alt annet. Han kaller det sitt \u00abpustehull\u00bb\\! (ntb/Scanpix)\n\n**For Majesteten tar sin kongegjerning h\u00f8yst alvorlig, men ikke seg selv s\u00e5 h\u00f8ytidelig.** **Humor og godt hum\u00f8r er da ogs\u00e5 p\u00e5 mange m\u00e5ter hans varemerke \u2013 ogs\u00e5 i offentligheten.**\n\n**Og det skal faktisk ha v\u00e6rt nettopp det som sjarmerte unge frk Sonja Haraldsen i senk , den gang de\u00a0to m\u00f8ttes f\u00f8rste gang \u00a0i 1959\u2026**\n\n**Selv sier jeg bare \u00abslike konger det vil gamle Norge ha\u00bb \u2013 og gratulerer herved Hans Majestet hjerteligst med dagen i dag..**  \n**Jeg h\u00e5per virkelig han f\u00e5r en fin feiring med familien p\u00e5 sitt \u00abhemmelige\u00bb oppholdsted i utlandet.**\n\n**S\u00e5 skal selvsagt alle vi andre g\u00e5 mann av huse for \u00e5 hylle b\u00e5de ham og dronning Sonja, n\u00e5r de to skal feires sammen offisielt i mai og i juni\u2026.**\n\n\n\nVI HYLLER KONGEN: Kong Haralds 80-\u00e5rsdag preger sendingene p\u00e5 TV2Nyhetskanalen og p\u00e5 hovedkanalen fra tidlig morgen \u2013 og kongehusekspert Kjell Arne Totland dukker opp b\u00e5de i Nyhetene og i God morgen Norge r \u2013 f\u00f8rste gang fra Slottsplassen allerede kl 0700. Og fra kl 1100 til kl1300 blir det nettprat om Kongen og hans bursdag med seere og lesere p\u00e5 tv2.no. (tv2)\n\n**Kong Haralds bursdag vil prege sendingene p\u00e5 TV2Nyhetskanalen og TV2 fra tidlig morgen. Allerede kl 0700 er vi live fra Slottsplassen \u2013 og siden\u00a0g\u00e5r det slag i slag utover dagen\u2026**\n\n**Og NB: Fra kl 1100 til kl 1300 inviterer undertegnede v\u00e5re seere og lesere til nettprat om Kongen og hans bursdag\u00a0 p\u00e5 tv2.no. \ud83d\ude00**\n\n\n\n\u00a0\n# \u2013 Alder er bare et tall\\!\n\n16\\. februar 2017 Kjell Arne Totland\n\n\n\nSNART 80: I anledning av at de begge fyller 80 \u00e5r i 2017 \u2013 og kong Harald allerede til uken, har kongeparet stilt opp for nye bilder p\u00e5 Slottet. \u2013 Alder er bare et tall\\! sier Kongen bramfritt. (Lise \u00c5serud/ ntb)\n\n**  \nTirsdag fyller kong Harald 80 \u00e5r.\u00a0**\n\n**Og selv om jubilanten selv og hele hans familie denne gang\u00a0 er \u00abbortreist p\u00e5 dagen\u00bb,\u00a0blir det selvsagt Majesteten til \u00e6re b\u00e5de flaggdag over hele kongeriket\u00a0og gratulasjonsprotokoller\u00a0utlagt b\u00e5de p\u00e5 Slottet og p\u00e5 nettet.**\n\n**Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg synes det nesten er utrolig at kong Harald n\u00e5 fyller 80. \u00a0\u00c5rene har virkelig g\u00e5tt fort \u2013 og hverken han eller dronning Sonja fremst\u00e5r jo som 80-\u00e5ringer flest\u2026**\n\n\n\nMED BEGGE BARNA: Kongeparet poserer med kronprins Haakon og prinsesse M\u00e4rtha Louise foran den hvite kakkelovnen i Slottets vakre speilsal. . (Lise \u00c5serud/ntb)\n\n**Selv har jeg som hoffreporter hatt den store glede \u00a0\u00e5 f\u00f8lge Hans Majestet i alle hans n\u00e5 26 \u00e5r som konge \u2013 og jeg synes virkelig han lever opp til sitt valgspr\u00e5k \u00abAlt for Norge\u00bb.  \n**  \n**\u00a0Kong Harald er i likhet med sin far og farfar utvilsomt blitt et enest\u00e5ende samlingsmerke for nasjonen.**\n\n**Ja , han st\u00e5r nok kanskje enda n\u00e6rmere sitt folk enn\u00a0hans to forgjengere \u00a0gjorde\u2026  \nS\u00e5 er han da ogs\u00e5 den f\u00f8rste av dem som selv er f\u00f8dt i Norge\\!**\n\n\n\nHELE KONGEFAMILIEN: Kong Harald og hele hans familie samlet i den vakre Speilsalen p\u00e5 Slottet, hvor kongeparet vanligvis tar imot sine gjester ved gallamiddager i kongeboligen. Rommet var i sin tid dronning Mauds musikkv\u00e6relse \u2013 og det er hennes instrument til venstre i bildet. (Lise \u00c5serud/ntb)\n\n**I anledning den forest\u00e5ende f\u00f8dselsdagen har kongeparet\u00a0sammen og hver for seg gitt et\u00a0 st\u00f8rre intervju til v\u00e5rt nasjonale pressebyr\u00e5 NTB, som ogs\u00e5 har f\u00e5tt ta nye bilder av jubilanten og hele hans familie i den vakre Speilsalen p\u00e5 Slottet.**\n\n**I intervjuet \u00a0sier en lattermild kong Harald blant annet f\u00f8lgende om det \u00e5 fylle 80:**\n\n**-Jeg tenkte alltid at de som var 80, var utgamle, men jeg f\u00f8ler meg ikke utgammel selv.  \nOg han\u00a0legger til: \u2013 Alder er bare et tall\\!**\n\n\n\n\u2013 VI FEIRER KONGEN: \u2013 Selv om jubilanten selv er \u00abbortreist p\u00e5 dagen\u00bb , skal vi selvsagt beh\u00f8rig feire og markere Kongens 80-\u00e5rsdag tirsdag 21. februar, sier TV2s kongehusekspert Kjell Arne Totland, som allerede s\u00f8ndag kl 1100 dukker opp i Nyhetsmorgen p\u00e5 Nyhetskanalen for \u00e5 fortelle litt om sine m\u00f8ter med den kongelige \u00a0jubilanten og om den forest\u00e5ende feiringen\u00a0. (tv2)\n\n**  \nB\u00e5de her p\u00e5 Kongebloggen og\u00a0\u00a0i TV2 ellers vil vi selvsagt beh\u00f8rig markere og feire Majestetens bursdag tirsdag 21. februar.**\n\n**Allerede s\u00f8ndag kl 1100 er jeg p\u00e5 plass i Nyhetsmorgen p\u00e5 TV2Nyhetskanalen for \u00e5 fortelle litt om mine m\u00f8ter med jubilanten og om markeringen tirsdag. \ud83d\ude00**\n\n**P\u00e5 selve Dagen g\u00e5r vi live fra Slottsplassen allerede kl 0700 \u2013 og siden g\u00e5r det slag i slag\u00a0b\u00e5de\u00a0i Nyhetene og i God morgen Norge\\!.**\n\n\n\n\u00a0\nBarndomshjem, Bursdag, Diadem, Dronning Maud, Dronning Sonja, Familiefotografering, F\u00f8dselsdag, Grand galla, Johan Martin Ferner, Kong Haakon, Kong Harald, Kong Olav, Kronprins Haakon, Kronprinsesse M\u00e4rtha, Kronprinsesse Mette-Marit, Norge, Nyheter, Prinsesse Astrid, Prinsesse Ragnhild\n\n# Prinsesse Astrid fyller 85 \u00e5r\n\n11\\. februar 2017 Kjell Arne Totland\n\n\n\nMED SIN KJ\u00c6RE HUND: Prinsesse Astrid fru Ferner fotografert p\u00e5 Slottet i anledning 85 \u2013 \u00e5rsdagen s\u00f8ndag. P\u00e5 fanget har hun sin kj\u00e6re hund Pepita, en sju \u00e5r gammel japansk chen , som hun selv sier gir henne selskap og tr\u00f8st etter at hun ble enke. Legg for \u00f8vrig merke til hvordan de to matcher hverandre perfekt i fargene. (Sven Gjeruldsen/Det kgl hoff)\n\n**  \nKongefamiliens \u00abGrand Old Lady\u00bb fyller \u00e5r\\!**\n\n**S\u00f8ndag fyller kong Haralds s\u00f8ster prinsesse Astrid hele 85 \u00e5r \u2013 og feirer dagen privat med sin n\u00e6rmeste familie: barn, svigerbarn og barnebarn.**\n\n**Men allerede fredag kveld inviterte kongeparet til stor f\u00f8dselsdagsmiddag p\u00e5 Slottet til \u00e6re for jubilanten.  \nOg kongeboligen var virkelig pyntet til fest \u2013 med\u00a0samtlige \u00a0lysekroner tent og levende lys i vinduene mot Slottsplassen\\!**\n\n**Astrid Maud Ingeborg , prinsesse av Norge, ble f\u00f8dt i Villa Solbakken p\u00e5 Sk\u00f8yen i Oslo i 1932 , \u00a0som det mellomste av dav\u00e6rende kronprins Olav og kronprinsesse M\u00e4rthas tre barn \u2013 to \u00e5r etter sin s\u00f8ster Ragnhild og fem \u00e5r f\u00f8r \u00ablillebror Hajan\u00bb, som de to s\u00f8strene kalte ham som sm\u00e5.**\n\n**Og det de f\u00e6rreste kanskje tenker p\u00e5, \u00a0er at Astrid etter sin mors bortgang i 1954\u00a0 som den eneste voksne kvinne i kongefamilien her hjemme, i mange \u00e5r jo virket som Norges f\u00f8rstedame.  \nB\u00e5de for sin bestefar kong Haakon og for sin far kong Olav.**\n\n**Dette varte faktisk \u00a0i hele 14 \u00e5r \u2013 fram til dav\u00e6rende kronprins Harald endelig fikk sin Sonja i\u00a01968.**  \n**Til tross for at Astrid selv da for lengst hadde stiftet familie \u2013 og etter hvert fikk hele fem barn.**\n\n\n\nI GRAND GALLA P\u00c5 SLOTTET: Prinsesse Astrid er i anledning 85-\u00e5rsdagen ogs\u00e5 fotografert i grand galla p\u00e5 Slottet \u2013 og hun har valgt \u00e5 posere i den vakre \u00abGule Salong\u00bb der kong Haral\u00f8d holder sine nytt\u00e5rstaler \u2013 \u00a0mellom flotte portrettmalerier av sin mor, kronprinsesse M\u00e4rtha og sin far kong Olav som ung gutt. (Sven Gjeruldsen/ Det kgl hoff)\n\n**Den n\u00e5 85 \u00e5r gamle prinsessen representerer fortsatt ufortr\u00f8dent \u2013 b\u00e5de alene og sammen med sin bror og hans familie.**\n\n**Og dette til tross\u00a0for at hun \u00a0har hatt en del helseplager i \u00e5renes l\u00f8p.** **I yngre dager var hun stadig plaget med s\u00e5kalt giktfeber.  \nOg p\u00e5 grunn av et\u00a0l\u00f8st fotrotsbein har hun alltid hatt lett for \u00e5 \u00abtr\u00e5kke over\u00bb \u00a0\u2013 og har derfor en rekke \u00a0ganger dukket opp med krykker\u00a0ved offisielle anledninger.**\n\n**Men etter at\u00a0Astrid for noen \u00e5r siden\u00a0tok i bruk akupunktur , har hun selv fortalt at hun har hatt det langt bedre helsemessig.**\n\n**I fjor sommer fikk\u00a0prinsessen imidlertid en smertefull brist i en ryggvirvel\u00a0 \u2013 og var n\u00f8dt til \u00e5 b\u00e6re et avstivende st\u00f8ttekorsett\u00a0 i noen m\u00e5neder.  \nMen heller ikke dette stoppet henne fra \u00e5 delta ved offisielle anledninger\u2026**\n\n\n\nFRA FESTEN FREDAG: Allerede fredag kveld inviterte kongeparet til privat bursdagsfeiring for prinsesse Astrid p\u00e5 Slottet. Her poserer kongepar og kronprinsparet med jubilanten i kongeboligens vakre Hvite salong f\u00f8r de gikk til bords. (Morten Brun/ Det kgl hoff)\n\n**Selv s\u00e5 jeg\u00a0f\u00f8rste gang Astrid b\u00e6re korsettet ved det store hageselskapet i Dronningparken i Oslo 1. september.** **Der satt hun \u00a0p\u00e5 f\u00f8rste benk foran scenen \u2013 mellom kong Harald og dronning Sonja, som begge var r\u00f8rende opptatt av hennes ve og vel.\u00a0**\n\n**Den samme r\u00f8rende omsorgen for prinsessen\u00a0s\u00e5 man ved visningen av filmen \u00abKongens nei \u00bb ute i Slottsparken\u00a0f\u00e5 uker senere\u00a0.**\n\n**Og ryggplagene til tross\u00a0deltok Astrid ogs\u00e5 ved\u00a0h\u00f8stens store gallafester p\u00e5 Slottet \u2013 da med\u00a0det avstivende korsettet godt synlig utenp\u00e5 den sine uts\u00f8kte aftenkjoler.**\n\n**Jeg synes selv det er\u00a0sv\u00e6rt s\u00e5 beundringsverdig \u00a0at prinsesse Astrid til tross for sin h\u00f8ye alder og sine\u00a0plager \u00a0i s\u00e5 enest\u00e5ende grad viser sin pliktf\u00f8lelse og sitt \u00f8nske om \u00e5 hjelpe og st\u00f8tte sin\u00a0\u00a0bror\u00a0i hans viktige gjerning .  \nOg det vet jeg\u00a0 at b\u00e5de Majesteten selv og resten av kongefamilien setter stor pris p\u00e5\\!  \n**\n\n**Kongebloggen\u00a0gratulerer herved prinsesse Astrid \u00a0hjerteligst med dagen \u2013\u00a0og \u00a0h\u00e5per at hun fortsatt i mange \u00e5r vil kaste glede og glans over arrangementene p\u00e5 Slottet med sitt varme smil og sitt vennlige vesen\\!\u00a0\ud83d\ude00**\n\n\n\nBEUNDRING OG RESPEKT: \u2013 Jeg har alltid v\u00e6rt en stor beundrer av prinsesse Astrid\u00a0 fru Ferner \u2013 og synes hun fortjener stor respekt for m\u00e5ten hun i alle \u00e5r har skj\u00f8ttet sine kongelige plikter, sier TV2s kongehusekspert \u00a0Kjell Arne Totland. \u2013 Og hun representerer fortsatt ufortr\u00f8dent . til tross for sin h\u00f8ye alder og sine ulike helseplager. (tv2)\n\n# Kjell Arne Totland\n\nKjell Arne Totland (f\u00f8dt i Bergen 29. oktober 1944) er en kjent norsk hoffreporter og kongehusekspert. Han er ofte benyttet som kommentator og ekspert p\u00e5 kongesaker b\u00e5de her hjemme og i utenlandske medier. Totland har i dag eksklusiv kontrakt med TV2 som kanalens egen kongehusekspert - og kommenterer jevnlig aktuelle kongesaker p\u00e5 alle kanalens plattformer og programflater - p\u00e5 skjerm, p\u00e5 web og p\u00e5 nett.\n\nKjell Arne Totland er TV 2s nye kongehusekspert.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a4f52384-adda-4af8-820b-ab1db9903942"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Helge-Ingstad-er-dod-142272b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00408.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:27:37Z", "text": "# Helge Ingstad er d\u00f8d\n\nHelge M. Ingstad er d\u00f8d, 101 \u00e5r gammel. Den kjente forskeren,forfatteren og eventyreren sovnet inn p\u00e5 Diakonhjemmets sykehus iOslo litt over klokka 01 natt til torsdag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7641d942-c2e0-46d2-98d9-9bbf66184ec1"}
+{"url": "https://no.hotels.com/ho135841/hotel-grande-bretagne-aten-hellas/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:59Z", "text": "### Vilk\u00e5r\n\nSom f\u00f8lge av nasjonale reguleringer, kan det ikke overf\u00f8res mer enn 500 EUR i kontanter p\u00e5 dette overnattingsstedet. Kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen for mer informasjon.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 60.00 EUR per natt\n\n**En komplett frokost** tilbys mot et tillegg p\u00e5 (ca.) EUR 42 per person\n\n**Barnepass** tilbys mot et tillegg\n\nDette overnattingsstedet deltar i Green Key (Gr\u00f8n N\u00f8gle), som er en ordning som m\u00e5ler overnattingsstedets p\u00e5virkning p\u00e5 ett eller flere av f\u00f8lgende omr\u00e5der: milj\u00f8et, samfunnet, kulturarven, den lokale \u00f8konomien.\n\n## Vilk\u00e5r for Hotel Grande Bretagne, a Luxury Collection Hotel, Athens i Athen\n\n### Vilk\u00e5r\n\nSom f\u00f8lge av nasjonale reguleringer, kan det ikke overf\u00f8res mer enn 500 EUR i kontanter p\u00e5 dette overnattingsstedet. Kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen for mer informasjon.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 60.00 EUR per natt\n\n**En komplett frokost** tilbys mot et tillegg p\u00e5 (ca.) EUR 42 per person\n\n**Barnepass** tilbys mot et tillegg\n\nTilgang til **internett (via kabel)** er tilgjengelig p\u00e5 gjesterommene mot et tillegg p\u00e5 10 EUR per dag (prisene kan variere)\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n## Hotel Grande Bretagne, a Luxury Collection Hotel, Athens i Athen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b11129bc-720d-4a40-8ada-68d88485d54d"}
+{"url": "http://costura.blogg.no/1314204818_min_bror.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:25:48Z", "text": "  \n### Min bror.\n\nphoto // 24.aug.2011 @ 18:53 // K o m m e n t a r e r (6)\n\nN\u00e5r din bror er din bestevenn.\n\n  \n  \nEn venn som aldri forsvinner,  \n  \n\n\nen som beskytter og lager gode minner,\n\n\n\nen som ikke snur ryggen til deg i m\u00f8rke tider,  \n  \n  \n  \nmen som er der, uansett hva det er.\n\nphoto // K o m m e n t a r e r (6)\n\n.....................................................................................................................................................................................................................  \n\n \n\u00a0\u00a06 kommentarer p\u00e5 \"Min bror.\"  \n  \n\n**Oda & Michelle**\n\nTnaaw..Jeg (oda) har ogs\u00e5 en bror, men han er yngre, s\u00e5 der er det ikke mye beskjyttelse \u00e5 f\u00e5\u00e5\\<3 Stikk gjerne innom v\u00e5r blogg\\! http://alwaysyoung.blogg.no/\n\n24.aug.2011, 19:25  \n\n# **TANJA NATASHA \u25b2**\n\nHerregud, s\u00e5 s\u00f8tt\\!\n\n24.aug.2011, 19:31  \n*URL: http://tanjanatasha.blogg.no*\n\n**COSTURA**\n\n:)\n\n24.aug.2011, 19:47  \n*URL: http://costura.blogg.no/*\n\n**Hanne**\n\nS\u00e5 skj\u00f8nt\\! Har en fantastisk storebror som jeg er veldig glad i\\<3\n\n24.aug.2011, 20:01  \n\n\u00c5 s\u00e5 skj\u00f8nnt. Verdens beste lille lille bror. Har 2 og e like glad i begge. Flotte bilde snuppa. Savna deg i dobbelsenga. N\u00e5r kjem du?\n\n24.aug.2011, 20:12  \n\n**COSTURA**\n\n\u00e5hh, tessa:) sakna dej ogs\u00e5\\! Kjem snart;\\* ja, han e lillebror alts\u00e5\\<3\n\n24.aug.2011, 20:28  \n*URL: http://costura.blogg.no/*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1192aac2-1c4e-41a5-aa46-6b3c4d3ff86b"}
+{"url": "https://www.nordicfeel.no/duft/parfyme/herreparfyme/givenchy-gentlemen-only-intense-18365", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00095.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:27:20Z", "text": "## Produktbeskrivelse Gentlemen Only Intense EdT, 50ml Givenchy Parfyme\n\nGentlemen Only Intense er en dristig, men subtil herreparfyme. Karakteren er forsterket med krydder, l\u00e6r og spor av amber. Duften strever etter \u00e5 understreke sensualitet og sexinessen av en mann uten \u00e5 miste det subtile. Toppnotene gir en duft av gr\u00f8nn mandarinolje, svart pepper og bj\u00f8rkeblader som deretter gifter seg sammen med hjertenoter av patchouli, texas seder og l\u00e6r. Basert p\u00e5 sensuelle basenoter av tonkab\u00f8nner, amber og r\u00f8kelse.\n\n \nSKRIV EN VURDERING\n\nStjerner:\n\nTittel:\n\nVurdering:\n\nDu er koblet til som \n", "language": "no", "__index_level_0__": "126f25cf-0be5-4da7-8814-562498967b53"}
+{"url": "http://www.stalelindblad.no/2015/10/gode-konkurranser-pa-facebook/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:19:25Z", "text": "# Gode konkurranser p\u00e5 Facebook\n\nby  slindbla  \u00b7 13. oktober 2015\n\n\n\nDet er mye fokus p\u00e5 reglene for konkurranser p\u00e5 Facebook. Det b\u00f8r det egentlig ikke v\u00e6re. Bedrifter b\u00f8r fokusere p\u00e5 \u00e5 lage **gode konkurranser** p\u00e5 Facebook. Gode konkurranser har en god brukeropplevelse, og det er nettopp det som er hensikten med Facebooks regler \u2013 \u00e5 ivareta en god brukeropplevelse. Hvis du fokuserer p\u00e5 \u00e5 lage en god konkurranse, s\u00e5 er sjansen stor for at den ogs\u00e5 f\u00f8lger reglene.\n\n### Hva er en god konkurranse?\n\nEn god konkurranse er en konkurranse som skaper verdi b\u00e5de for deltakeren og for virksomheten som arrangerer den. Deltakeren skal f\u00f8le at det er givende \u00e5 delta, og virksomheten skal ha oppn\u00e5dd noe gjennom konkurransen. Og, like viktig i sosiale medier, den skal ikke irritere andre brukere.\n\nF\u00f8lgende tre tips kan hjelpe deg i gang n\u00e5r du skal planlegge konkurransen:\n\n### Begin with the end in mind\n\nDet kan ikke sies for ofte: Start med \u00e5 definere hva du vil oppn\u00e5 med konkurransen. Hva er m\u00e5let?\n\nM\u00e5let skal ikke v\u00e6re \u00abflere likes\u00bb. M\u00e5let skal direkte eller indirekte bygge opp under virksomhetens ordin\u00e6re hovedm\u00e5l, og ingen virksomheter eksisterer for \u00e5 f\u00e5 likes. Vil du ha ordentlige resultater m\u00e5 du sette ordentlige m\u00e5l\\!\n\nM\u00e5let kan derimot v\u00e6re \u00e5 n\u00e5 flere brukere i m\u00e5lgruppen. Det m\u00e5let skiller seg fra \u00abflere likes\u00bb ved at det er viktigere HVEM du n\u00e5r enn HVOR MANGE.\n\n### S\u00f8rg for at konkurransen og premien er relatert til virksomheten din\n\nIkke gi bort en bil med mindre du driver en bilbutikk. Du vil n\u00e5 mennesker som er interessert i virksomheten din. Da m\u00e5 du ha en konkurranse og premier som er relatert til virksomheten din.\n\nEn av grunnene til at mange Facebooksider i dag bare n\u00e5r ut til en liten andel av sine f\u00f8lgere, er at de har gitt bort iPads og konsertbilletter i konkurranser p\u00e5 Facebook tidligere. Resultatet er at mange av de som liker siden egentlig ikke liker virksomheten bak siden. De ville bare vinne en iPad. Slike f\u00f8lgere er ikke bare verdil\u00f8se, de bidrar til \u00e5 gj\u00f8re det vanskeligere for deg \u00e5 n\u00e5 de som faktisk er i m\u00e5lgruppen din.\n\n### Ikke behandle brukerne dine som idioter\n\n\u00abKlikk liker hvis du\u2026\u00bb er like ille som \u00e5 sende spam. Hvis konkurransen bare g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 klikke Liker p\u00e5 posten, s\u00e5 sier du egentlig at du tror brukeren er dum. Det er ikke en konkurranse, det er \u00e5 kj\u00f8pe likes.\n\nTa deg tid til \u00e5 utfordre brukerne. Be om deres synspunkt, innspill eller gode id\u00e9er. Krev at de viser engasjement for \u00e5 v\u00e6re med i konkurransen. Da f\u00e5r du f\u00f8lgere som vil v\u00e6re verdifulle senere. De vil respondere p\u00e5 innholdet ditt, og med stor sannsynlighet bli kunder eller gode ambassad\u00f8rer fremover.\n\n### Regler\n\nF\u00f8lger du tipsene ovenfor, s\u00e5 er sjansen stor for at konkurransen din er innenfor reglene. Men for ordens skyld:\n\n  - Du har ikke lov til \u00e5 kreve at brukerne deler posten, tagger andre brukere eller p\u00e5 andre m\u00e5ter bruker venners tidslinje for \u00e5 delta.\n  - Du skal spesifisere at konkurransen ikke er arrangert av, i samarbeid med eller med st\u00f8tte fra Facebook.\n\nHer er ordlyden i Facebooks retningslinjer for sider:\n\n***Promotions***\n\n  - *If you use Facebook to communicate or administer a promotion (ex: a contest or sweepstakes), you are responsible for the lawful operation of that promotion, including:*\n      - *The official rules;*\n      - *Offer terms and eligibility requirements (ex: age and residency restrictions); and*\n      - *Compliance with applicable rules and regulations governing the promotion and all prizes offered (ex: registration and obtaining necessary regulatory approvals)*\n  - *Promotions on Facebook must include the following:*\n      - *A complete release of Facebook by each entrant or participant.*\n      - *Acknowledgement that the promotion is in no way sponsored, endorsed or administered by, or associated with, Facebook.*\n  - *Promotions may be administered on Pages or within apps on Facebook. Personal Timelines and friend connections must not be used to administer promotions (ex: \"share on your Timeline to enter\" or \"share on your friend's Timeline to get additional entries\", and \u00abtag your friends in this post to enter\u00bb are not permitted).*\n  - *We will not assist you in the administration of your promotion, and you agree that if you use our service to administer your promotion, you do so at your own risk.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bca42d0d-8440-412f-a8ea-31d565c9a62b"}
+{"url": "https://www.gd.no/konkurranse/gdbilder/fotografi/stem-pa-februarfinalistene/f/5-18-424480", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:11:56Z", "text": "\n\n# Stem p\u00e5 februarfinalistene\n\nHer er de ti finalistene for februar. Bli med og stem fram din favoritt.\n\nAv Karin Doseth\n\nPublisert: 14. mars 2017\n\nHer er de ti finalistene for februar. Bli med og stem fram din favoritt.\n\nEn jury har valgt ut ti flotte finalister blant 1800 fotobidrag merket \\#gdbilder. N\u00e5 er det opp til deg hvem som vinner og stikker av med ti Flax-lodd, heder og \u00e6re, og et intervju i GD.\n\n\n\n## S\u00e5 stjerner \u2013 knipset beste januarbilde\n\n## P\u00e5skestemning\n\nVinterferie, fjell, elg og ekorn, glade barn, kj\u00e6ledyr og mosjonister i nylagte skil\u00f8yper, sn\u00f8kledde tr\u00e6r, sol og p\u00e5skestemning allerede i februar, er bare noen av motivene vi har hatt \u00e5 velge blant.\n\nFor \u00e5 stemme fram den du mener har tatt det beste leserbildet, se p\u00e5 de ti finalebildene under og klikk p\u00e5 din favoritt i avstemningsboksen lenger ned i saken.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n## Ny konkurranse i gang\n\nFikk du ikke deltatt i februarkonkurransen? Merk bildene dine \\#gdbilder p\u00e5 Instagram og delta du ogs\u00e5. Ny konkurranse for mars er allerede godt i gang.\n\nDet er en fordel at det kommer klart fram hvem som er fotograf, og hvor bildet er tatt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fab62495-d030-431a-9008-81263c3d9942"}
+{"url": "http://gaupestein.blogspot.com/2011/04/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:52Z", "text": "## mandag 18. april 2011\n\n### P\u00e5 orreleik i Gaupesteinmarka\n\n  \n  \nEventyrlig opplevelse \u00e5 ligge i skauen og plutselig bli vekket av et kraftig tsjoo. Halv fem var leiken igang for fullt. Det var en god del fugl, men fortsatt ganske m\u00f8rkt. Det viste seg etterhvert at min sporing tidligere i v\u00e5res likevel ikke medf\u00f8rte plassering av kamuflasje med kirurgisk presisjon. Etter f\u00f8rste runde av spillet hadde jeg ikke festet en eneste orrhane til brikka. Etter en times tid med ro, var spillet igang igjen. N\u00e5 var et par av hanene s\u00e5 greie at jeg fikk tatt en del bilder. Det var litt avstand til fuglene, men da satser jeg p\u00e5 milj\u00f8bilder i stedet for de spektakul\u00e6re closeup kampbildene. De f\u00e5r vente til en annen gang.\n\n## s\u00f8ndag 3. april 2011\n\n### R\u00e5dyrbukk i t\u00e5kedis\n\n  - Stein Kristian Martinsen  \n    Ski, Norway\n    F\u00f8dt i Dr\u00f8bak, oppvokst og bor fortsatt p\u00e5 Hebekk i Ski. Jobber i IT-bransjen, men omtaler meg ellers som fotograf, skribent og naturverner. Bruker fritiden mye ute i naturen. Favoritter er Gaupesteinmarka og Hvaler, sommertid ogs\u00e5 Nordvestlandet. Som fotograf er jeg opptatt av kortreiste motiver. Er leder av Naturvernforbundets lokallag i Ski.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2bd7544c-f51d-4c83-8c6c-56c436669c9e"}
+{"url": "http://tanteconstanse.blogspot.com/2014/02/herlig-hals.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00523.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:14:02Z", "text": "    \n\n## s\u00f8ndag 16. februar 2014\n\n### Herlig hals\n\nJeg har strikket ***Herlig hals*** av Elisa Strikk (Ravelry). Den lever virkelig opp til navnet sitt, det er virkelig en herlig hals dette.  \n  \n  \n\n\n  \nJeg strikket den i Kauni farge ES.\u00a0Jeg har mange n\u00f8ster Kauni liggende, men dette er f\u00f8rste gang jeg strikker med det. Det f\u00f8rste jeg merket meg var jo hvor fett garnet er. Ikke at det gjorde noe i grunn, t\u00f8rt v\u00e6r og mye vind har gitt t\u00f8rr luft. Huden min skriker etter fett, s\u00e5r og \u00f8m b\u00e5de p\u00e5 hendene og i ansiktet. S\u00e5 fett garn g\u00e5r greit. Det lukter jo litt ogs\u00e5, men ikke p\u00e5trengende eller plagsomt for meg. Litt stivt og stikkende er det ogs\u00e5 - ja, er visst ikke som BabySilk dette garnet.  \n  \n  \n\n\n  \n\n** **Men**\u00a0**for en total forvandling\\!\\!\\!** En runde i vaskemaskinen og vips - det skj\u00f8nneste, mykeste plagg du kan dr\u00f8mme om :)) **Herlig\\!** Ble godt forn\u00f8yd med fargen. Det er lange fargeskift p\u00e5 dette garnet. Dessverre var det en skj\u00f8t p\u00e5 garnet - det er jeg ikke s\u00e6rlig forn\u00f8yd med, siden fargeovergangen ble brutt vel br\u00e5tt. Det heldige er at det kom rett f\u00f8r jeg startet p\u00e5 bladm\u00f8nsteret, s\u00e5 det kom greit ut likevel. Det hadde v\u00e6rt veldig irriterende om det kom midt i.\u00a0Jeg er i gang med en ny hals i to-tr\u00e5d merinoull fra n\u00f8stebarn, i en varm korallfarge. Denne gangen skal jeg f\u00f8lge tips om \u00e5 forskyve m\u00f8nsteret med en maske annenhver omgang fra og med m\u00f8nsteromgang 18. For bladm\u00f8nsteret har forskyvd\u00a0seg - alts\u00e5 rom for forbedring her. Jeg la faktisk ikke merke til det f\u00f8r jeg hadde tovet det, og da var l\u00f8pet kj\u00f8rt. Men jeg m\u00e5 si at jeg likevel liker halsen kjempegodt. Dessuten er det ingen tvil - denne beholder jeg selv\\! \u00a0:))  \n  \n  \n\n\n  \nPlutselig br\u00f8t det ut litt v\u00e5rstemning her :))  \n  \n**Fortsatt god helg dere\\!\\!\\!**\n\n  \n14:53           \n\n#### 7 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Lisbeths verden16. februar 2014 kl. 17:08\n    \n    Den halsen er min favoritt ogs\u00e5, virkelig fin og kjempegod p\u00e5 , et godt valg \\! Ha en fin s\u00f8ndag, hilsen Beth\n    \n2.  \n    \n    Kirsti16. februar 2014 kl. 20:25\n    \n    Denne halsen ser skikkelig deilig ut\\! Ser ut som den sitter godt rundt halsen\n    \n3.  \n    \n    Lene17. februar 2014 kl. 20:21\n    \n    Kjempe lekker:-) dr\u00f8mmehals:-)  \n    Strikkeklem:-)\n    \n4.  \n    \n    LisaM18. februar 2014 kl. 21:17\n    \n    Wow\\! S\u00e5\u00e5\u00e5 nydelig\\!:)  \n    Jeg har ogs\u00e5 noen n\u00f8ster Kauni liggende, og deler dine tanker om dette garnet. S\u00e5 jeg skal si deg det var godt \u00e5 les det du har skrevet om hvordan der ferdige plagget ble etter vask. Kanskje jeg snart g\u00e5r l\u00f8s p\u00e5 mine n\u00f8ster ogs\u00e5;)  \n    Har visst ikke f\u00e5tt med meg alle innleggene dine i det siste, her var det jammen mye fint\\! Flotte plagg og koselig h\u00e5ndarbeidsplass. Jeg likte veldig godt koppen din jeg.....;)  \n      \n    \u00d8nsker deg en finfin kveld videre med eller uten OL\\!:)  \n    Klem\n    \n5.  \n    \n    tantemaraj21. februar 2014 kl. 14:26\n    \n    Nydelig hals\\!\\!\\! Jeg er ogs\u00e5 veldig glad i kauni\u2026 spesielt i bl\u00e5farger:) Den halsen mener jeg bestemt st\u00e5r et sted i k\u00f8en, m\u00e5 nok rykkes frem\\!\\! God helg\\!\\!\n    \n6.  \n    \n    Ellen Kristin8. mars 2014 kl. 07:47\n    \n    Kjempefin hals :) Jeg lurer p\u00e5 hvordan du vasket dette garnet? Har nettopp pr\u00f8vd det selv, men det ble ikke mykt og godt. Bruker du en spesiell s\u00e5pe/sjampo? :)\n    \n    1.  \n        \n        Tante Constanse9. mars 2014 kl. 21:30\n        \n        Jeg vasket halsen i maskin p\u00e5 ullprogram og 40 grader, og jeg brukte omlag en ts Uld Ren pulvers\u00e6be fra Askeladen, kj\u00f8pt hos N\u00f8stebarn for mange \u00e5r siden. :-))\n        \n", "language": "no", "__index_level_0__": "27d85dcc-1a7e-4b79-803d-7e8829ec6937"}
+{"url": "http://anitas-hobbyblogg.blogspot.ru/2007/05/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:18:21Z", "text": "## 31.05.2007\n\n### h\u00c4nglar - Sammen\n\nFra h\u00c4nglars sommerpakke. Har fors\u00f8kt \u00e5 \"spleise\" flere av h\u00c4nglar-stemplene \"sammen\", men dette motivet var allerede sammen, derav ogs\u00e5 emnet i kortet ;-) Har v\u00e6rt skikkelig dristig i fargevalget..til meg \u00e5 v\u00e6re\\! Tagene \"et fint sted \u00e5 v\u00e6re\" er fra et Rubon-sett med tilh\u00f8rende dies fra QK. Teksten er skrevet p\u00e5 for h\u00e5nd.  \n  \n  \n### h\u00c4nglar - Bien og blomsten\n\nOgs\u00e5 her er hovedmotivet fra h\u00c4nglars sommerpakke. Kortet er ment som en gratulasjon til ei som venter barn \"Bie & Blomst...nytt liv, nytt h\u00e5p\". Bien er et stempel jeg har laget selv, og det er egentlig ganske fint, men jeg stemplet med en pute som ikke var s\u00e5 glad i vann...s\u00e5 den ble litt \"blury\" dessverre. Syns alikevel jeg m\u00e5tte ha den med.  \n  \n19:07  4 kommentarer:           Labels: Egne stempler, Generelt, h\u00c4nglar \n\n### h\u00c4nglar - Solskinnsbarn\n\nFra h\u00c4nlglars sommerpakke. Motivene er 2 enkle stempler som jeg har \"arrangert sammen\". All tekst er printet fra PC. Stjernene er et stempel jeg har laget selv.  \n  \n  \n  \n## 26.05.2007\n\n### Kreftsyke Shane Berhier..\n\nShane Berhiner en kille fr\u00e5n Kanada som fyller 8 \u00e5r den 30 maj. Han lider av akut lymfatisk leukemi. Han vill komma med i Guinness rekordbok. D\u00e5 beh\u00f6ver han 350 miljoner kort.  \n  \nDu kan lese mer om han i aftonbladet eller Shanes wish.  \n  \n  \n  \nHer er min bursdagshilsen til Shane\n\n## 13.05.2007\n\n### Konfirmasjonskort igjen..\n\nhm, er visst inne i en skikkelig gr\u00f8nn periode....  \n  \nVar p\u00e5 Make'n Take hos Kin Flicks i g\u00e5r og der l\u00e6rte jeg denne t\u00f8ffe teknikken med \u00e5 dekorere ATC'er med Distress-farger. Lekte meg litt litt med diverse farger, stempler og motiver og vips, s\u00e5 hadde jeg et motiv som passet perfekt til konfirmasjonskort.  \n  \n## 06.05.2007\n\n### Kledd i sommerfarger\n\nHer er et kort til min kj\u00e6re forlover og gode venn, Katrine. Kortet har riktignok v\u00e6rt ferdig en stund, og bursdagen var den 26.april, men hun fikk det f\u00f8rst i g\u00e5r, s\u00e5 n\u00e5 kan jeg publisere det. Inspirert av varme og deilige dager, ble kortet kledd i lyse og glade sommerfarger.  \n  \n  \n> Takk for bes\u00f8ket men n\u00e5 m\u00e5 du g\u00e5, ellers kan du ikke komme tilbake, og det ville jo v\u00e6rt trist\\! Sitat fra Pippi.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0cf7dde0-67b4-4d08-b7a7-24f12dcaf345"}
+{"url": "http://froemartinsen.blogspot.com/2007_11_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00408.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:27:00Z", "text": "# fr.martinsen\n\nemail@example.com.\n\n## fredag, november 30, 2007\n\n### Pecha Kucha\n\nI g\u00e5r var jeg p\u00e5 Pecha Kucha igjen.  \nPecha Kucha *betyr* \"snikksnakk\" p\u00e5 japansk, og det er et patentert system, slik at uansett hvor i verden det arrangeres s\u00e5 g\u00e5r det etter samme mal. Noen etablerte, men flest studenter og andre som er ikke er kjente, forteller hva de holder p\u00e5 med i l\u00f8pet av 6 minutter og 40 sekunder, ved hjelp av 20 slides som st\u00e5r 20 sekunder hver.  \n  \nTil og med pausen mellom hver foredragsholder er satt opp med et visst antall sekunder. I g\u00e5r var det 13 stykker som snakket til bildene sine og s\u00e5 var det klezmermusikk i pausen.  \n  \nDette er et arrangement som passer meg veldig godt, det g\u00e5r raskt, ingen kjedelige pauser mellom hver person og jeg f\u00e5r h\u00f8re og se mye ulikt som folk holder p\u00e5 med og tenker p\u00e5, ting som jeg ikke visste noe om fra f\u00f8r. N\u00e5r man g\u00e5r p\u00e5 et foredrag vanligvis g\u00e5r man jo gjerne p\u00e5 noe man *vet* at man er interessert i.  \n  \n### Man utveksler id\u00e9er alts\u00e5\n\nI g\u00e5r la jeg merke til Line Andersen som har laget det jeg for \u00e5 slippe \u00e5 skuffe googlere kaller produkter man kan bruke til sengs.  \nHun fortalte om utviklingen til disse produktene og at hun ville at hennes skulle v\u00e6re enkle og pene, ikke artige eller vulg\u00e6re som de fleste er. Hennes var ogs\u00e5 mer som samarbeidsprosjekter vil jeg si.  \n  \nOlle Andersson er en svensk designer som viste bilder av hvor viktig lyset er n\u00e5r vi oppfatter verden. Best husker jeg at han viste hvordan det var lyset (eller m\u00f8rket heller) som egentlig lagde bokstavene n\u00e5r man hugde bokstaver inn i stein f\u00f8r i tiden.  \n  \nSkyggen det blir der de hogg blir en kontrast til resten av steinen, shit s\u00e5 vanskelig det ble \u00e5 forklare da... Og n\u00e5r vi trykker svarte bokstaver p\u00e5 papir s\u00e5 hermer vi den effekten.  \n  \nSigrid Bj\u00f8rlum fortalte om motebloggen sin som hun pleide \u00e5 oppdatere 5 ganger om dagen men s\u00e5 gikk hun lei og la den ned f\u00f8r hun fikk et tilbud fra det nye livsstilsmagasinet til Dagens N\u00e6ringsliv, s\u00e5 da satte hun i gang igjen.  \n  \nMartin Gran kan psykologi og sosiologi og l\u00e6rte meg om alt vi oppfatter som vi ikke legger merke til. Da begynte jeg \u00e5 tenke p\u00e5 alt jeg oppfatter som jeg kan komme p\u00e5 flere m\u00e5neder etterp\u00e5,  \nnoe hun sa, m\u00e5ten han sto p\u00e5, plutselig kan jeg skj\u00f8nne noe,  \nav et inntrykk som er lagret men som ikke er kommet frem som en bevisst tanke f\u00f8r.  \n  \nMartin Gran snakket ogs\u00e5 om hvordan vi forholder oss til kontekst n\u00e5r vi kommuniserer.  \n  \nHan brukte eksemplet med Victor Hugo som var i Paris etter at han hadde skrevet Les Miserables  \nog som var spent p\u00e5 hvordan boka ble mottatt i London.  \n  \n  \nVictor Hugo skrev et brev til forleggeren sin.  \nBrevet inneholdt bare ett tegn, dette: ?  \nOg forleggeren svarte med ett tegn, dette: \\!  \n  \nOg s\u00e5 begynte jeg \u00e5 tenke p\u00e5 hvordan jeg snakker og skriver i en kontekst og hvor deilig det kan v\u00e6re \u00e5 kommunisere med noen n\u00e5r forbindelsen mellom oss er tettpakket med felles referanser slik at man ikke hele tiden m\u00e5 forklare alt s\u00e5 n\u00f8ye og sikre seg at den andre skj\u00f8nner, det er lettere \u00e5 leke med kommunikasjonen da.  \n  \nHer kan du se hva de andre som var der snakket om.  \n  \n  \nPecha Kucha arrangeres i mer enn 50 byer f.eks Rottedam og Amsterdam, San Francisco, og G\u00f8teborg.  \nDet kan v\u00e6re et bra tips n\u00e5r man er p\u00e5 reise.  \n  \nSn\u00f8hetta har f.eks v\u00e6rt p\u00e5 Pecha Kucha i New York  \n  \nNeste Pecha Kucha er 28. februar.  \nDet g\u00e5r an \u00e5 ta kontakt med dem og foresl\u00e5 seg selv eller andre til \u00e5 fortelle om noe man driver med eller tenker p\u00e5.\n\n*innlegg av fr.martinsen p\u00e5 13:17* 2 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n## onsdag, november 28, 2007\n\n### Advent og Courtney Love\n\nI dag har jeg lyst til \u00e5 kaste opp p\u00e5 fornuften, jeg vil bl\u00f8 p\u00e5 de som \u00f8nsker seg bare fornuftige ting og som vet hva de skal gj\u00f8re med alt. Jeg kan godt grave et hull til deg.  \n  \nJeg tenkte jeg skulle vise deg bloggen til Courtney Love, hun skriver som en gris men hun skriver i alle fall.  \n  \na fairly well spelled blog ...thats such a reach for me...why ar emy emails pretty impeccable....and my blogs are a spelling disaster.... aND im so psyched to reAD the comments- smart and funny- look at that\\! i couldnt really give a shit about whatthe bloids and blogs and non legit media think of me in between albums, its a free for all freefall time-  \n  \nJeg kunne lagt inn de to sangene jeg liker, en annen dag.\n\n*innlegg av fr.martinsen p\u00e5 22:35* 0 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n## tirsdag, november 27, 2007\n\n### Twingly i Dagbladet\n\nJeg leste for litt siden at Dagbladet Magasinet skulle begynne \u00e5 teste ut twingly-tjenesten, s\u00e5 bra.  \n  \n\n### For deg som ikke vet hva Twingly er\n\nJeg oppdaget systemet i svenske aviser i juni da jeg skrev om Tove Jansson, her har jeg forklart hvordan det virker. Poenget er at du kan f\u00e5 avisen til \u00e5 lenke til din blogg.  \n  \nI portrettet av Vibeke L\u00f8kkeberg er det n\u00e5 mens jeg skriver lenke til en blogg, se helt under artikkelen, mens saken om rust p\u00e5 operaen ikke har kommentarer men en boks som foresl\u00e5r at du kan blogge om den.\n\n*innlegg av fr.martinsen p\u00e5 19:46* 5 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n## mandag, november 26, 2007\n\n### Status updates\n\nPussig at Kjetil S. \u00d8stli skriver om status updates p\u00e5 Facebook i Aftenposten i dag, jeg satt nemlig og samlet sammen noen eksempler fra min egen facebook-side i helga.  \n  \n\n### Men jeg har et annet \u00e6rend enn han\n\nHans er vel \u00e5 peke p\u00e5 det latterlige i alle de sm\u00e5 tingene vi forteller hverandre p\u00e5 den m\u00e5ten. Og han er ikke den eneste som ser det slik, jeg h\u00f8rer det stadig vekk. \"fr.martinsen is sulten\"?  \n  \n\n### Couldn\\`t care less liksom?\n\nS\u00e5 barnslige alle er p\u00e5 facebook syns venninnen min,  \ndet er jo bare fjas der.  \n  \nDa glemmer vi vel at fjas er en del av menneskelig kommunikasjon, som litt gemyttlig v\u00e6rprat, limet i kommunikasjonen.  \nOg med all teknikken vi har tilgjengelig har vi f\u00e5tt flere redskaper enn \u00e5 bare sende brevduer til hverandre.  \n  \n\n### Det stilige er at hvert redskap har sitt spr\u00e5k\n\nSms-en har sine regler, e-posten sine og de er dessuten i forandring. Jeg kan g\u00e5 fra \"vennlig hilsen fr.martinsen\" til bare \"fr\" i l\u00f8pet av 4-5 epostvekslinger med en person. Det er en effektiv m\u00e5te \u00e5 signalisere at vi kan t\u00e5le uformalitet n\u00e5, vi har hilst, vi er over den absolutt formelle fasen. Problemet viser seg n\u00e5r en du kjenner godt avslutter e-posten med standard-oppsettet sitt:  \n  \nfr.martinsen  \ntelefon:  \nmobil:  \nosv.  \n  \nGjorde hun det med vilje for \u00e5 signalisere avstand eller var det en glipp? N\u00e5ja, det er en annen historie.  \nDet er status updates p\u00e5 facebook jeg skulle snakke om n\u00e5.  \n  \n\n### Jeg liker dem nemlig sv\u00e6rt godt\n\nFolk kommer n\u00e6rmere meg. \"Paul \u00f8ver piano\" st\u00e5r det p\u00e5 en.  \nDet syns jeg er hyggelig \u00e5 lese. Jeg kjenner Paul. Vi har kjent hverandre i mange \u00e5r. Vi treffes noen ganger i \u00e5ret, det er hyggelig, men vi kjenner hverandre ikke p\u00e5 den m\u00e5ten at jeg ringer Paul for \u00e5 h\u00f8re hva han holder p\u00e5 med n\u00e5.  \n  \nNoen gj\u00f8r narr av begrepet \"venner\" p\u00e5 facebook, \u00e5 s\u00e5 mange venner, 150 venner, s\u00e5 t\u00e5pelig. De g\u00e5r glipp av nyansene.  \nDer vi f\u00f8r n\u00e6rmest bare hadde familie og fremmede som kategorier har vi n\u00e5 mange lag i mellom.  \n  \nM\u00e5let med \u00e5 ha kontakt p\u00e5 nettet er ikke at alle skal forvandle seg til venner i vanlig forstand. I denne bloggen er det f.eks noen som kommenterer hyppig som jeg aldri har m\u00f8tt,  \nkanskje kommer vi aldri til \u00e5 m\u00f8tes heller.  \n  \nDrusilla har jeg m\u00f8tt to ganger. i1277 og tb har jeg aldri m\u00f8tt. i1277 og tb st\u00e5r p\u00e5 facebook-vennelista mi ogs\u00e5, i1277 var den som inviterte meg til underskog for at jeg skulle kunne se hva det var det jeg var skeptisk til. Selv om vi ikke er venner slik vi tenker p\u00e5 venner s\u00e5 hender det at vi har nett-kontakt, hver av dem p\u00e5 sine m\u00e5ter. Men de er ikke helt som gammeldagse bekjente heller, folk man kanskje bare har vekslet noen ord med p\u00e5 en fest, folk man nikker til p\u00e5 gaten. For jeg kjenner dem litt bedre innenfor et par spesialomr\u00e5der og ikke i det hele tatt p\u00e5 de vanlige m\u00e5tene.  \n  \n\n### Tilbake til status updates\n\nJeg er innom facebook flere ganger om dagen. Det tar meg superkort tid. Hver gang kikker jeg p\u00e5 status updates og f\u00e5r en liten hilsen fra mine bekjente.  \n  \nAnne utsetter alt som burde gj\u00f8res.  \nCathrine gj\u00f8r klart for slipp av Policebilletter mandag morgen.  \nElizabeth drikker kakao, mm.  \nGard is sliten etter sk\u00f8yter p\u00e5 Valle.  \n  \nDet er hyggelig syns jeg. Jeg har ikke m\u00f8tt Gard p\u00e5 flere \u00e5r. Vi pleide \u00e5 jobbe sammen. N\u00e5 vet jeg at han har g\u00e5tt p\u00e5 sk\u00f8yter. Det er sant nok en uvesentlighet, men en hyggelig uvesentlighet. I et lite sekund er jeg og Gard forbundet med hverandre.  \n  \nTone is thinking of farger for her new home.  \n  \nJ\u00f8ss, har Tone flyttet?  \n  \nDet utvikler seg sm\u00e5 ordspill der den som oppdaterer statusen sin bruker den tvangsmessige is-en til \u00e5 blande engelsk og norsk, eller bruker \"is\" som starten p\u00e5 en bl\u00f8dme \"fr.martinsen is adora duncan\". Vi leker og leker med ordene.  \n  \n\n### Hva er om \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\u00c5 finne nye m\u00e5ter \u00e5 leke p\u00e5. \u00c5 finne nye m\u00e5ter \u00e5 bruke status updates p\u00e5. Mennesket alts\u00e5, s\u00e5 mye rart det finner p\u00e5.  \n  \n### Nye m\u00e5ter \u00e5 bruke overskrifter p\u00e5 og s\u00e5nn\n\nOm ti \u00e5r har mitt kontaktnett endret seg. Kanskje har jeg gjennom nettet funnet noen nye venner, en som ogs\u00e5 liker \u00e5 tulle med ord og h\u00f8re p\u00e5 Laurie Anderson. Kanskje jeg ikke har hatt kontakt med i1277 p\u00e5 to \u00e5r. Kanskje kan jeg likevel plutselig en dag sende ham en beskjed og sp\u00f8rre om noe som har \u00e5 gj\u00f8re med menneskene og m\u00e5ten vi bruker internett p\u00e5, fordi teknikken gj\u00f8r det s\u00e5 lett \u00e5 ta opp kontakten igjen uten de hindringene som den gamle teknikken gir. Jeg ville bare *ringt* i1277 hvis det var veldig viktig, vi kjenner hverandre jo egentlig ikke.  \n  \nStig is unnfanget p\u00e5 gran canaria.  \n  \nEn annen sak er at Kjetil S. \u00d8stli (hvorfor drasse p\u00e5 den S-en, alle som jobber i media, har s\u00e5 mange navn og bokstaver? Men dette var da en fryktelig un\u00f8dig, detaljorientert og uvesentlig avsporing), en helt annen sak er at Kjetil S. \u00d8stli ramser opp vennene sine og hva de gj\u00f8r og skriver \"Og Kvalshaug? Han skriver p\u00e5 oppf\u00f8lgeren til Kindereggeffekten.\" Pr\u00f8ver han \u00e5 r\u00f8yke ut hvem \"Anonym forfatter\" er? Vet han det? For Vidar Kvalshaug har ikke oppdatert statusen sin p\u00e5 den m\u00e5ten, jeg sjekket. N\u00e5ja, det er kanskje bare meg som interesserer meg for s\u00e5 barnslige ting.  \n  \n  \nI alle fall. Her er en status updates fra meg og skrivebordet mitt i dag. Akkurat n\u00e5 sitter jeg og kikker til venstre p\u00e5 bordet mitt og ser dette. Virket det? F\u00f8ler dere at dere er litt n\u00e6r meg n\u00e5, siden dere vet dette om meg?  \n  \n\n### Og siden helga er\n\nStig freeeeesh ass. liiiiite freeesh lizzzom. jejeje.  \nog Andreas is not particularly unitary nor rational. Wouldnt mind being an actor, though.\n\n## s\u00f8ndag, november 25, 2007\n\n### Katha Pollitt\n\nI l\u00f8rdagens Dagens N\u00e6ringsliv skriver Toril Moi om reaksjonene p\u00e5 Katha Pollitts siste essaysamling Learning how to Drive.  \n  \nKatha Pollitt er en amerikansk feminist som skriver spalten And Antother Thing for det radikale tidsskriftet  \nThe Nation.  \n  \n  \nKatha Pollitt skriver om at hun ikke f\u00e5r til \u00e5 ta f\u00f8rerkort og at hun ikke takler bruddet med mannen sin p\u00e5 foreskreven m\u00e5te.  \nDette skuffer endel mennesker, den sterke feministen oppf\u00f8rer seg ikke pent som den rollemodellen de \u00f8nsker seg.  \n  \nToril Moi refererer et sp\u00f8rsm\u00e5l til Pollitt fra et intervju,  \n  \n\\- Hvorfor valgte du \u00e5 g\u00e5 ut offentlig \u00e5 si at du alltid har v\u00e6rt redd for \u00e5 kj\u00f8re n\u00e5r det bare forsterker gamle stereotypier om at kvinner er kl\u00f8nete h\u00f8nsehjerner?  \n  \nOg en blogger,  \n  \n\"At Pollitt er b\u00e5de skuffet og rasende over m\u00e5ten kj\u00e6resten behandlet henne p\u00e5, viser at Pollitt har mistet selvrespekten p\u00e5 grunn av en mann som klart er en uverdig person. Det er trist at en briljant, sterk kvinne som Pollitt har latt denne mannen, hvem n\u00e5 denne G. er, tr\u00e5kke henne ned til et slikt niv\u00e5 (...) Jeg blir rett og slett flau n\u00e5r jeg leser slikt i b\u00f8kene til en sterk feminist som Pollitt.\"  \n  \nToril Moi skriver,  \n  \n\"Det er som om en kompakt majoritet mener at feminismens hovedbudskap til folket er at kvinner ikke har lov til \u00e5 forelske seg, bli ulykkelige eller \u00f8nske at de var tynnere og penere.  \nSkadefryden over \u00e5 oppdage at en feminist ikke lever opp til slike misforst\u00e5tte idealer, er utrolig sterk. Slik blir feminisme til noe som handler om *personlig styrke* og ikke om maktstrukturer.\"  \n  \nKatha Pollitt skriver selv at feminister f\u00e5r skrive om \u00e5 bruke heroin, g\u00e5 p\u00e5 prozac, v\u00e6re horer,  \n  \n\"But writing that you didn't learn to drive for years and years out of technophobia and overreliance on men?  Loving a man unwisely and feeling terrible for more than a long weekend when he left?\"  \n  \n  \nDen interesserer meg den skammen som fins i v\u00e5rt samfunn over \u00e5 ikke takle sorg p\u00e5 foreskreven m\u00e5te. Det skal v\u00e6re dempet, distansert, er du forlatt gjerne aggresivt, eller med p\u00e5fyll av andre stimuli (sex, tur i skogen).  \n  \nS\u00e5 g\u00e5r vi her likevel, og er mennesker. Vi har p\u00e5 oss mentale korsetter, vi trenger det, p\u00e5 jobb, i folks middager, bare det \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 gaten, det m\u00e5 korsett til, et mentalt korsett, en fasade, som holder deg oppe i en periode man trenger ekstra support.  \n  \nVi snakker om alt som foreg\u00e5r bak gjerdene, bak fasadene, med en forakt, som om alle klarer \u00e5 b\u00e6re frem det de har bak fasadene sine? Det som skjer bak gjerdene skjer, s\u00e5 hvor kommer forakten fra?  \n  \nVi kan ikke v\u00e6re gjennomsiktige hele tiden. Derfor er jeg glad Katha Pollitt viser frem menneskelig svakhet.  \n  \nOg alt dette som kan se ut som en bokanmeldelse, jeg har ikke lest boken. Men det skal jeg.  \n  \nOg alt dette minner meg om den svenske dokumentaren Alla kan... inte ta k\u00f6rkort. Det er ting man ikke f\u00e5r til, i trafikken og i livet ellers.  \n  \n## l\u00f8rdag, november 24, 2007\n\n### Jeg er skaml\u00f8s\n\nStem p\u00e5 meg her, i pollen og i kommentarfeltet..\n\n### Bloggbok i Sverige\n\nJeg bare venter p\u00e5 at den f\u00f8rste boken sprunget ut av blogger kommer i Norge, tror ikke det er s\u00e5 lenge til, enten en samling av ulike bloggeres tekster eller en enkelt bloggers prosjekt.  \n  \nDet ligger i sakens natur, at den som liker \u00e5 skrive s\u00f8ker seg til bloggverkt\u00f8yet, eller at folk oppdager at de liker \u00e5 skrive,  \nog at de kan det, av \u00e5 blogge.  \n  \nDet ligger ogs\u00e5 i tiden, den m\u00e5ten mange uttrykker seg p\u00e5 i blogger, i jeg-form, privat, uformelt, inderlig.  \n  \nJeg ser det i b\u00f8ker, i humoren, i musikken, teater, i kunstkritikk, og m\u00e5ten folk snakker p\u00e5 i intervjuer.  \n  \nI dag skriver Dagens Nyheter, i et ikke altfor godt intervju,  \nat Bodil Malmstens nye bok minner om en blogg.  \nBodil Malmsten sier selv,  \n  \n\\- Mina anteckningar \u00e4r som collage. Och inte precis fyllda av str\u00e5lande formuleringar. Men en del av dem blir be\u00adst\u00e5ende  \ni form av boktexter.  \n  \nOg s\u00e5 fikk jeg et boktips i den artikkelen, Vardagens Ting av Marguerite Duras, (umulig \u00e5 google opp noe smart om den boka dessverre). S\u00e5nn er det s\u00e5 ofte, en artikkel her f\u00f8rer til et boktips der. Jeg har sendt en epost til meg om at jeg skal huske \u00e5 l\u00e5ne den.  \n  \nOg n\u00e5 skal jeg g\u00e5 ut og kj\u00f8pe meg en sjokoladebit.  \nOg s\u00e5 skal jeg \u00e5pne en flaske vin.\n\nJeg bruker nettet hele tiden, jeg er bare ikke s\u00e5 god p\u00e5 spr\u00e5ket *om* nettet. S\u00e5 jeg har sikkert sett at Sesam har f\u00e5tt bloggs\u00f8k uten \u00e5 forst\u00e5 hva det betyr.  \n  \nHvis du s\u00f8ker i VG p\u00e5 ord som mange har skrevet om,  \nf.eks \"Patti Smith\" s\u00e5 kommer bloggs\u00f8kene s\u00e5 langt ned p\u00e5 siden at jeg ikke har sett det f\u00f8r, s\u00e5nn som her. Og jeg s\u00f8ker masse i VG skal jeg si deg, s\u00e5 kanskje ikke du har sett det heller.  \n  \nMen hvis du s\u00f8ker p\u00e5 noe som f\u00e5 har skrevet om, f.eks Shel Silverstein, s\u00e5 kommer bloggs\u00f8ket helt \u00f8verst, s\u00e5nn som her.  \n  \nN\u00e5 ser det ut til ikke \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 enkelt heller, for noen ganger kommer blogg-boksen helt oppe til h\u00f8yre selv om det er mange som har skrevet om det likevel. Og da jeg s\u00f8kte p\u00e5 Magda Szabo s\u00e5 kom den opp noen ganger, men s\u00e5 ikke etterp\u00e5.  \n  \nMen i alle fall. N\u00e5r jeg ikke har lagt merke til dette er vi sikkert flere. Les dette som et tips til en hyggelig l\u00f8rdag formiddagsaktivitet: VG-s\u00f8k p\u00e5 de sjeldneste ordene du har skrevet.  \n  \nHvis du har annet \u00e5 gj\u00f8re en l\u00f8rdag formiddag kan du godt lese dette som et smart innlegg om at det har en demokratiserende effekt \u00e5 viske litt ut p\u00e5 det harde skillet med medier og blogger.  \n  \nOg hvis ikke Sesam vet om bloggen din kan du fortelle dem om den.\n\n## fredag, november 23, 2007\n\n### Magda Szab\u00f3 d\u00f8de denne uken\n\nJeg tenkte \u00e5 kj\u00f8pe D\u00f8ren til en til jul. Men s\u00e5 gjorde jeg ikke det.  \n  \n  \nJeg fant den ikke og kj\u00f8pte en annen bok og leverte pakken fra meg p\u00e5 onsdag og i dag leser jeg at Magda Szab\u00f3 er d\u00f8d.  \n  \n  \n  \nDet er da enda godt jeg ikke tror p\u00e5 mer mellom himmel jord,  \nhun d\u00f8de 90 \u00e5r gammel, en av Ungarns mest kjente forfattere.  \n  \n  \nJeg kan ikke egentlig fortelle s\u00e5 godt hvorfor jeg likte den boken.  \n  \nBare at jeg gjorde det og den gjorde meg trist.  \n  \nSlik holder det ikke \u00e5 beskrive en bok.  \n  \n  \n  \nB\u00f8rge Skr\u00e5mest\u00f8 skriver at spr\u00e5ket i romanen er som d\u00f8rer som \u00e5pner rom etter rom i leserens eget hus av tanker og f\u00f8lelser, helt til man kommer til den innerste hjerted\u00f8r og nakne veggen.  \n  \nI dette e-post-intervjuet med Morgenbladet som ble gjort i h\u00f8st sier Magda Szab\u00f3 selv,  \n  \n\\- Jeg tror ikke p\u00e5 at litteraturen er en lek.  \nJeg \u00f8nsker \u00e5 beskrive livet, slik det er.  \n  \nI fjor skrev Marta Norheim en anmeldelse av D\u00f8ren: eit portrett av eit stolt og steilt menneske som kjempar for \u00e5 leve eit verdig liv.\n\n*innlegg av fr.martinsen p\u00e5 16:55* 4 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n### Det er urettferdig\n\nN\u00e5r unger sier \"det er urettferdig\" er svaret mitt alltid,  \n\"slik er livet, har alltid v\u00e6rt, kommer alltid til \u00e5 bli\".  \nRettferd fins ikke, ikke n\u00e5r det gjelder milliliter brus, ikke n\u00e5r det gjelder Tordenbloggen. Heller ikke i alvorligere ting, men de vil vi ikke tenke p\u00e5 n\u00e5.  \n  \n\n### N\u00e5 m\u00e5 vi tenke p\u00e5 Tordenbloggen\n\nJeg m\u00f8ter Lighthouse on Driftwood og det blir en hard kamp.  \nJeg liker Flopsy, men jeg vil vinne likevel.  \nS\u00e5 da h\u00e5per jeg dere vil stemme p\u00e5 meg i morgen.  \n  \nI *morgen* l\u00f8rdag alts\u00e5. Det gjelder deg ogs\u00e5 mamma.\n\n*innlegg av fr.martinsen p\u00e5 12:33* 7 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n## onsdag, november 21, 2007\n\n### G.mail sletter kontoen din?\n\nEr det flere enn meg som har f\u00e5tt varsel fra G-mail om at jeg m\u00e5 sende svar innen 14 dager ellers blir kontoen slettet? En mail der jeg skal oppgi passordet mitt. Virker ikke rimelig.\n\n*innlegg av fr.martinsen p\u00e5 19:25* 7 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n### Adventskalender for den nye tid\n\nJeg har alltid flere id\u00e9er til r\u00e5dighet enn evnen til \u00e5 gjenomf\u00f8re dem, for ikke \u00e5 snakke om evne og vilje til \u00e5 tenke p\u00e5 BI-aktige ting.  \n  \nFor den som har det motsatt, hva med \u00e5 produsere adventskalenderen for den moderne fraskilte familie?  \n  \nFor det likestilte par der mor og far har delt samv\u00e6rsrett og har barna en uke hver: to kalendere med to ukesstriper der man henger pakkene.  \n  \nFor det tradisjonelle ex-par, en kalender med hull for annenhver helg og hver onsdag, og s\u00e5 en kalender for far som er akkurat motsatt?  \n  \nVar det en teit id\u00e8? Javel, men jeg er bl\u00e5st i hodet etter et 3-dagers kurs, jeg klarer bare \u00e5 tenke p\u00e5 fjas i dag tror jeg. Hva kan man kreve av et menneske, noen kvelder er bare skapt for fjas.  \n  \nI hylla mi ved senga ligger 24 pakker.  \nFor noen folk er s\u00e5 heldige at ungen lager kalender til mora si.\n\n## mandag, november 19, 2007\n\n### Sarah Cynthia Sylvia Stout\n\nFordi jeg likevel var trukket ut i Tordenblogg-konkurransen hadde jeg t\u00e5lmodighet til \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 musikken i Hjortens podkast i g\u00e5r, ikke bare spole til selve trekningen.  \n  \n### Og det gjorde jeg lurt i\n\nFor da oppdaget jeg sangen om hva som skjedde med lille Sarah Cynthia Sylvia Stout som bare ville lage deilig yams and spicy hams men ikke b\u00e6re ut s\u00f8pla og s\u00e5 gikk det som det m\u00e5tte g\u00e5.  \n  \nDet hopet seg opp av potetskrell og kyllingbein og endte med at naboene flyttet og lille Sarah Cynthia Stout m\u00e5tte gi seg da faren hennes sang for henne p\u00e5 sengekanten.  \n  \n\n### Okay, I'll take the garbage out\\!\n\nDu skal straks f\u00e5 hele teksten. Det ser ut til \u00e5 v\u00e6re en barnesang for den slutter litt for pedagogisk etter min smak, det gikk aldeles galt med lille Sarah Cynthia Sylvia Stout.  \n  \nOg merk, rett etter sangen er det et pedagogisk opplegg til dere.  \n  \n\n### Circle the best answer:\n\n1\\) Sarah Cynthia Sylvia Stout hates  \na) garbage  \nb) food  \nc) school  \n  \n2\\) She is very  \na) smart  \nb) lazy  \nc) silly  \n  \nWrite one or two sentences to answer the following questions:  \n  \n1\\) What is Sarah Cynthia Sylvia Stout's problem?  \n  \n\n### Men stopp n\u00e5 litt\n\nHva *er* Sarah Cynthia Sylvia Stouts problem? Ingenting vil jeg si.  \nEr hun smart, lazy eller silly? Smart selvsagt\\!  \n  \nOg er det n\u00e5 s\u00e5 sikkert at det er *lille* Sarah Cynthia Sylvia Stout Shel Silverstein synger om?  \n  \nNeei. Det er nemlig meg, fr. Sarah Cynthia Sylvia Martinsen som ligger i sengen sin etter at jeg har lagd bacon og iskrem og havregrynsgr\u00f8t og Shel Silverstein synger og synger og jeg sier bare, kom hit litt du Shel, vi drider i den s\u00f8pla n\u00e5 vi, la naboene flytte, la s\u00f8pla flyte across the state, From New York to the Golden Gate.  \n  \nDette er Shel Silversteins sang om v\u00e5r ville kj\u00e6rlighet og hva som skjer etter at vi har spist det deilige m\u00e5ltidet og han har lurt barna v\u00e5re ut med s\u00f8pla.  \nFor n\u00e5 er det sent, barn.  \n  \nAnd there in the garbage she did hate  \nPoor Sarah met an awful fate  \nThat I cannot right now relate  \nBecause the hour is much too late  \nBut children, remember Sarah Stout,  \nAnd always take the garbage out.  \n  \nHer er hele teksten til sangen med fordypningsoppgavene etterp\u00e5.  \n  \nOg her er selve sangen sunget.  \n  \nAlt dette som takk til alle som stemte p\u00e5 meg i konkurransen og som oppmuntring til de som trakk frem husarbeidsbloggingen som mitt pre. Det driver jeg jo sjelden med n\u00e5 for tiden, dessverre.  \nMen her er et bilde ogs\u00e5, en spraying jeg gjorde for \u00e5 oppmuntre de som g\u00e5r p\u00e5 s\u00f8ndagstur langs turveien min.  \n  \n  \n  \nS\u00e5nn, off jeg g\u00e5r til middag p\u00e5 kurset, personlighetstesten er tatt, om ikke ford\u00f8yd.\n\n*innlegg av fr.martinsen p\u00e5 18:48* 6 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n## s\u00f8ndag, november 18, 2007\n\n### Kurs, helt privat\n\nIkke bare personlig,  \nikke bare subtilt og mellom linjene og distansert.  \n  \n\n### Oh well\n\nI morgen skal jeg p\u00e5 kurs eller seminar eller hva det heter,  \nvi skal ikke rafte i alle fall s\u00e5 det kan umulig v\u00e6re et kick-off.  \n  \nVi skal utvikle oss som mennesker har jeg en mistanke om og jeg er fryktelig mistenksom og trassig og i tillegg misforn\u00f8yd med meg selv som er en s\u00e5 uvillig elev, vil jeg ikke utvikle meg??  \n  \n\n### Dette kommer til \u00e5 bli en lang post\n\nVi f\u00e5r styrke oss, jeg, og evt. du hvis du holder ut.  \n  \nF\u00f8rst skal jeg fortelle en akkurat like barnslig historie om meg selv, den skjedde for et par uker siden. Jeg var alene og det var m\u00f8rkt og jeg h\u00f8rte at det gikk i d\u00f8ra.  \n  \n\n### \"Det er politiet\"\n\nEtterp\u00e5 tenkte jeg at de sikkert driller det p\u00e5 politiskolen, at det aller f\u00f8rste de skal si alltid er \"Det er politiet\" ikke \"Hallo\" eller \"Er det noen hjemme\" - s\u00e5nn at det skal bli minimalt med misforst\u00e5elser.  \n  \nI alle fall var det politiet og de sto der og var unge menn med s\u00e5 tjukke og svarte kl\u00e6r p\u00e5 seg at de s\u00e5 store og sterke ut.  \nSv\u00e6re lykter hadde de ogs\u00e5 som de lyste rundt med som om vi var i en film eller noe.  \n  \nMen vi sto i trappa mi og de fortalte at en mann hadde g\u00e5tt rundt og kjent p\u00e5 d\u00f8rene, om de var \u00e5pne. Og n\u00e5 kommer det barnslige.  \n  \nPolitimannen sa \"Du m\u00e5 jo l\u00e5se d\u00f8ra di\" og min trassige refleks fikk meg til \u00e5 si \"Jeg *m\u00e5* jo ikke det\".  \n  \nAlltid m\u00e5 jeg protestere, hvis noen sier at jeg m\u00e5, eller s\u00e5nn er det, s\u00e5 m\u00e5 jeg tenke \"Jass\u00e5? Er det sikkert?\"  \n  \nDette er som du kan forst\u00e5 ogs\u00e5 min sterke side, men det er jo ikke n\u00f8dvendig \u00e5 anvende den absolutt hele tiden.  \n  \nPolitimennene og jeg snakket litt og jaggu klarte vi ikke \u00e5 gjenta replikkene v\u00e5re som avskjedhilsen ogs\u00e5:  \n  \n\\- Ja, ja, ha en god kveld, men du m\u00e5 jo l\u00e5se d\u00f8ra di.  \n\\- Jeg *m\u00e5* jo ikke det da, sa jeg f\u00f8r oppdragelsen tok meg og jeg husket \u00e5 si \"takk\" ogs\u00e5.  \n  \nEtterp\u00e5 tenkte jeg at jeg hadde v\u00e6rt mer redd politiet enn mannen. Siden har jeg innvilget \u00e5 l\u00e5se d\u00f8ra, men selve l\u00e5singen gir meg et lite sekund av redsel. Jeg har ofte sovet med d\u00f8ra ul\u00e5st og f\u00f8lt meg absolutt uredd, det er en god f\u00f8lelse.  \n  \n\n### For et par uker siden var jeg p\u00e5 del 1\n\nAv kurset jeg skal p\u00e5. Vi l\u00e6rte oss forskjellen p\u00e5 \"evaluering\" og \"tilbakemelding\" og at disse m\u00e5tte holdes adskilt, og jeg tenke jo s\u00e5klart \"De *m\u00e5* jo ikke det da\".  \n  \nIkke bare det, det var rollespill der ogs\u00e5.  \nJeg ble glad da jeg gikk opp for meg at jeg er voksen og kan si at jeg ikke vil spille teater hvis jeg ikke vil.  \n  \nJeg kan godt gj\u00f8re rede for hvor arrogansen min kommer til syne eller hvordan jeg sluntrer unna med \u00e5 motivere folk p\u00e5 den optimale m\u00e5ten. Hvordan jeg rett og slett ikke *er* optimal. Men jeg nekter \u00e5 spille det.  \n  \nDet jeg ikke skj\u00f8nner er hvorfor de andre som heller ikke vil ha rollespill spiller h\u00f8fig med, med r\u00f8dflammet brystparti. Vi *m\u00e5* jo ikke det. Hvorfor kan vi ikke heller snakke om det p\u00e5 vanlig vis?  \n  \n\n### I morgen skal jeg ha personlighetstest\n\nDet bekymrer meg. Det bekymrer meg mer enn rimelig er.  \nJeg vet ikke helt hva det er. Jeg har en mistro til den testen selv om jeg ikke har tatt en f\u00f8r. Vil personlighetstesten dermed si at jeg er skeptisk av natur? Redd det ukjente? En surpeis? Eller en realist? Eller faglig reflekterende?  \n  \nJeg er redd jeg skal v\u00e6re smartere enn testen, at den skal sp\u00f8rre meg om ting som jeg syns har flere mulige svar og s\u00e5 skal vi trekke konklusjoner av det som jeg i farta ikke f\u00e5r tenkt gjennom om er sant eller ikke, f\u00f8r jeg kj\u00f8per konklusjonen de gir meg. Skj\u00f8nt s\u00e5 skeptisk, evt. reflekterende, som jeg er s\u00e5 skjer det kanskje ikke.  \n  \n\n### Er jeg en nyskaper eller er jeg en milj\u00f8skaper?\n\nJeg googlet en test der man m\u00e5tte velge mellom slike karakteristikker p\u00e5 seg selv. Det kommer jo an p\u00e5,  \ndet er det som er problemet.  \n  \nHvorfor innbiller jeg meg at jeg er smartere enn testen? Det er en Catell 16, jeg har googlet den, ser ut til \u00e5 v\u00e6re anerkjent, i bruk gennom 40 \u00e5r, kanskje jeg m\u00e5 snakke med testen om dette,  \nmin skeptiske og arrogante natur. What a combo.  \n  \n\n### P\u00e5 kurs del 1 var det forresten en morsom lek\n\nVi ble filmet mens vi diskuterte oss frem til hvilke 5 ting vi ville ha med hvis vi skulle overleve i jungelen og ta oss frem til en misjonsstasjon for hjelp.  \n  \nHistorien var at vi fl\u00f8y over et \u00f8de omr\u00e5de og flyet havarerte og piloten var hardt kvestet og dessuten bevisstl\u00f8s.  \n  \n\n### Flyet var i ferd med \u00e5 synke raskt i en sump\n\nP\u00e5 no time fikk jeg de andre med p\u00e5 at vi m\u00e5tte la piloten v\u00e6re igjen i flyet til sin egen skjebne, den var uansett raskt og smertefritt overst\u00e5tt.  \n  \n### Vel, skulle vi ikke overleve?\n\nDet var det som var oppgaven.  \nDa kunne vi ikke drasse p\u00e5 en kvestet og bevisstl\u00f8s pilot.  \n  \nJeg tror ikke kurslederne la merke til de sinnsykt gode lederegenskapene dette m\u00e5 bety at jeg har, men det gjorde jeg. Sinnsykt gode faktisk.  \n  \nS\u00e5nn.  \nDere ser jo hvor privat jeg kan v\u00e6re,  \nlikevel er jeg redd for den teite testen.\n\n## l\u00f8rdag, november 17, 2007\n\n### Tordenbloggen\n\nN\u00e5 foreg\u00e5r det en k\u00e5ring av Norges beste blogg. I morgen, s\u00f8ndag, fra i 9-10-tida og et d\u00f8gn fremover kan du stemme p\u00e5 meg hvis du vil.  \n  \nI fjor var Hjorten som er Norges blogg-bestefar usikker p\u00e5 om han skulle si fru eller fr\u00f8ken til fr.martinsen og jeg gjorde rede for fr-begrepet.  \n  \nI \u00e5r kalte han meg Frank da han trakk ut morgendagens pulje i podkasten.  \n  \nDet er sikkert til pass for meg siden jeg ikke orker \u00e5 bli sett p\u00e5 som kj\u00f8nn absolutt hele tiden. Siden jeg heller ikke vil bli alders-satt-i-b\u00e5s blir jeg muligens olding-martinsen neste \u00e5r.  \n  \nSiden Tordenbloggen i fjor fremkalte konkurranseinstinkter jeg ikke var oppmerksom p\u00e5 at jeg hadde m\u00e5 jeg nevne at dere b\u00f8r stemme b\u00e5de i pollen og i kommentarfeltet, og gode begrunnelser kan utl\u00f8se ekstrapoeng. Dette gjelder deg ogs\u00e5 mamma.  \n  \nHer er det du kan stemme\n\n*innlegg av fr.martinsen p\u00e5 15:03* 12 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n## fredag, november 16, 2007\n\n### Vaner, hjelp hjelp\n\nJeg er altfor mett, det er jeg ofte etter middag. Jeg kommer hjem skrubbsulten og forter meg \u00e5 spise og s\u00e5 spiser jeg en ekstra porsjon fordi jeg fortsatt er sulten og glemmer at det tar tid for maten \u00e5 virke, og s\u00e5 blir jeg altfor mett.  \n  \n\n### Gang p\u00e5 gang gj\u00f8r jeg det\n\nDet er jo ikke lurt. Akkurat i dag er det likevel noe annet som bekymrer meg mer. Datamaskinen min ser ut til \u00e5 v\u00e6re alvorlig syk. Den sier at windows har et alvorlig problem og s\u00e5 sl\u00e5r den seg av f\u00f8r jeg f\u00e5r lest beskjeden den pr\u00f8ver \u00e5 fortelle meg. Jeg sl\u00e5r den p\u00e5 igjen og den virker litt og s\u00e5, plutselig, vil den ikke mer, helt uforutsigbar.  \n  \n\n### Heldigvis var sjefen grei\n\nOg l\u00e5nte meg en maskin fra jobb. Den pr\u00f8ver jeg \u00e5 jobbe p\u00e5 n\u00e5. Men der kommer det med vanen inn. Det er ikke det samme...  \n  \nJeg f\u00e5r gjort det meste av det jeg absolutt m\u00e5. Men tastaturet er anderledes. Tastene kjennes anderledes ut. Ingen av favorittene mine er her, eposten m\u00e5 jeg logge p\u00e5 for \u00e5 f\u00e5. Det er ikke bare det at det er tungvint, jeg kan ikke man\u00f8vrere like lett mellom ulike steder. Det som er s\u00e5 lett ellers, der fingrene og tankene er omtrent i samme fart, det g\u00e5r langsomt n\u00e5.  \n  \n\n### Men det er enda verre\n\nDet er akkurat som jeg ikke klarer \u00e5 tenke ordentlig med en annen maskin. Det likner p\u00e5 n\u00e5r jeg sitter og venter p\u00e5 noe etter jobb og jeg tenker at jeg jo like gjerne kan blogge litt eller jobbe med noe annet privat. Det g\u00e5r ikke, fordi jeg sitter p\u00e5 jobbplassen min. Jeg f\u00e5r ikke til \u00e5 tenke p\u00e5 *akkurat den m\u00e5ten* n\u00e5r jeg sitter der, der er jeg f.eks beredt til \u00e5 bli avbrutt hele tiden. Mens n\u00e5, n\u00e5 sitter jeg hjemme og likevel virker ikke hodet mitt og maskinen p\u00e5 samme frekvens. Shit. Det var bare det.\n\n## torsdag, november 15, 2007\n\n### Picasso og meg\n\nJeg kom hjem fra Cannes i dag og jeg fikk ikke sett Picassos hus selv om jeg hadde unormalt, vil jeg nesten si, lyst til det. Jeg tvang den store ungen min til \u00e5 kj\u00f8re opp og ned en \u00e5s-side, jeg stoppet gamle menn som gikk tur i villastr\u00f8ket, jeg googlet og googlet.  \n  \nJeg har i mange \u00e5r sittet og kikket i en fotobok av David Douglas Duncan med bilder fra huset Villa La Californie i Cannes og det livet som ble levd der.  \n  \n  \nBildene gir et idyllisert blikk p\u00e5 hjemmelivet til Picasso. Til han og den siste kj\u00e6resten hans og noen av barna hans som var p\u00e5 bes\u00f8k.  \n  \n  \nDen fikk meg til \u00e5 tenke p\u00e5 hva man kan gj\u00f8re n\u00e5r man leker med barn, hva man har i huset sitt, hva man har til trappepynt. S\u00e5nt noe.  \n  \n  \nBildene i boka har jeg sugd til meg, selv om jeg godt vet at kj\u00e6rester hang seg og skj\u00f8t seg og menneskene rundt ham var alkoholiserte og noen av barna ikke fikk komme i begravelsen.  \nLivet selv var visst ikke s\u00e5 idyllisk.  \n  \n  \nDet kunne virke som om menneskene rundt Picasso underordnet seg alt hans og det stemmer fors\u00e5vidt med inntrykket jeg har fra andre familier der en person har et arbeide som ansees som s\u00e5 viktig at alle andre m\u00e5 liste seg rundt et sentrum som er geniet.  \n  \nMen n\u00e5r jeg har sittet og sett p\u00e5 boka mi er det bildene i seg selv jeg har sett p\u00e5.  \n  \nS\u00e5 da jeg kom til Cannes var en av de f\u00f8rste tingene jeg gjorde \u00e5 sp\u00f8rre p\u00e5 turistinformasjonen hvor Villa Californie var.  \n  \nMen p\u00e5 turistinformasjonen i Cannes var det ingen som visste at Picasso hadde bodd i Cannes, tenk det.  \n  \n\"Han bodde jo i Mougins\". Og det gjorde han. De siste 15 \u00e5rene av livet sitt.  \n  \nJeg googlet meg frem til at Marina Picasso bor i huset n\u00e5, men mer fant jeg ikke ut, selv om jeg tok i bruk alle detektivkunnskapene mine og snakket med flere kyndige folk.  \n  \n  \nDe to Picassomuseene i Antibes og Mougins var stengt i november. Men en ting googlet jeg. At Picasso d\u00f8de i huset sitt i Mougins, et hus han kj\u00f8pte fordi han hadde f\u00e5tt s\u00e5 utrolig mye penger mimet den ikke-engelssnakkende kunstneren vi traff.  \n  \nHan d\u00f8de mens han spiste middag med venner,  \nog de siste ordene til Picasso var,  \n  \n\\- Drink to me, drink to my health, you know I can't drink any more.  \n  \nDette hadde jeg helt glemt, at sangen til Wings hadde noe med Picasso \u00e5 gj\u00f8re. Sangen husker jeg.  \nFor da jeg gikk i 7. klasse p\u00e5 skolen d\u00f8de en skolekamerat og jeg og noen jenter satt i sofaen hjemme hos Yngvil og tenkte p\u00e5 han som d\u00f8de og h\u00f8rte p\u00e5 Band on the run. Drink to me er en fryktelig sentimental sang, det h\u00f8rer jeg n\u00e5.  \n  \nJeg legger ut en YouTube-versjon under tvil, sangen er den originale, men videoen er fryktelig hjemmelaget. Her er den i alle fall, i tilfelle du ogs\u00e5 fikk lyst til \u00e5 friske opp hvordan den g\u00e5r.\n\n*innlegg av fr.martinsen p\u00e5 21:52* 9 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n## onsdag, november 14, 2007\n\n### Det er best i matbutikken\n\nJeg har kj\u00f8pt meg souvernirer i dag:  \ntapenade, en boks med gr\u00f8nn og en boks med svart.  \nJeg skal ha det til loff og sm\u00f8r og r\u00f8dvin.  \n  \nOg s\u00e5 har jeg kj\u00f8pt fikensyltet\u00f8y og salt med t\u00f8rka pulverisert ingef\u00e6r i og ogs\u00e5 en pose salt med t\u00f8rka koriander.  \nKoriander er en av de smakene jeg liker best.  \n  \nJeg liker \u00e5 g\u00e5 i matbutikker og se p\u00e5 hva de har i det landet jeg er i, hvordan de pakker det inn, hva de har mye av.  \nMelk som ikke trenger st\u00e5 i kj\u00f8leskapet men som er i store plastdunker, det er jeg skeptisk til f.eks, det virker ikke sunt.  \n  \nJeg kj\u00f8pte mat til picknik ogs\u00e5. Parmaskinke som har kilopris som er lavere enn hektoprisen hjemme. Og s\u00e5 tok jeg litt coppa del parma som jeg tror er parmaskinke satt sammen fra ulike deler p\u00e5 grisen, nakken og s\u00e5nn, ikke bare rompa, slik at det blir billigere men kanskje like godt (men nei, det smakte ikke like godt).  \n  \nVi har kj\u00f8pt frukt som vi ikke har s\u00e5 lett i Norge: markjordb\u00e6r, korinter, rosiner med uvant farge, en veldig *stor* p\u00e6re, sm\u00e5 druer som ser ekstra pene ut men som viste seg \u00e5 ikke v\u00e6re s\u00e5 gode,  \net eple som ser stygt ut men som den store ungen sier skal smake supergodt.  \n  \nAlt det som er litt rart det kj\u00f8per vi.  \nDet er ikke de samme kriteriene vi g\u00e5r etter n\u00e5r vi er hjemme i v\u00e5r egen by. S\u00e5, det har vi kj\u00f8pt i dag.\n\n\n## tirsdag, november 13, 2007\n\n### Fr\u00f8ken detektiv\n\nJeg sitter og venter og slapper av, kikker p\u00e5 hvem som er inne p\u00e5 siden min, s\u00e5nt kan man jo ha moro av. Akkurat n\u00e5 er noen fra \u00f8kokrim her. De har s\u00f8kt p\u00e5 \"Ben Borgen\".  \n  \nMen \u00f8kokrim, hvis dere skal v\u00e6re skikkelige detektiver, burde dere ikke surfe med skjult identitet? F\u00f8ler meg skuffet over at jeg er flinkere detektiv i dette \u00f8yeblikket enn det dere er...\n\nHer er noen familiegraver p\u00e5 kirkeg\u00e5rden i Valbonne, en liten by en halvtimes tid nord for Cannes.  \n  \nDet hadde v\u00e6rt allehelgens dag, s\u00e5 det var mange blomster p\u00e5 gravene. F\u00f8r allehelgensdag var det nesten bare plastblomster der, fortalte min lokale guide.  \n  \nNesten alle blomstene er like hverandre. S\u00e5nn er det i Norge ogs\u00e5, men blomstermoten p\u00e5 kirkeg\u00e5rdene er ulik i Frankrike og Norge.  \n  \nBlomsterkassemoten ogs\u00e5. Her er det nesten ikke *blomster* i blomsterkassene, mest gr\u00f8nnplanter. De som har blomster har gjerne alpefioler n\u00e5. Det ser vi sjelden i Norge.  \n  \nFolk har det forresten stygt i hagene sin her, omtrent som i gamlebyen i Troms\u00f8, ingen blomsterbed heller. Men i de trange gatene her er det jo fullt av blomsterkasser og krukker,  \njeg f\u00e5r det ikke til \u00e5 rime.  \n  \nKirkeg\u00e5rdsturen minnet meg om at i kirker og ved graver snakker vi om at vi *skal bli til* jord. Eller st\u00f8v.  \n  \nVi kan like gjerne se bakover i tiden, alle som har v\u00e6rt er n\u00e5 blitt jord, eller st\u00f8v. Og n\u00e5 er de blomster og fr\u00f8 som er spredd med fugler, og baguetten jeg spiste i dag har v\u00e6rt oldefar.  \nLegg p\u00e5 noen generasjoner til bare.  \n  \nIngen revolusjonerende tanke, jeg har bare ikke tenkt p\u00e5 akkurat det p\u00e5 den m\u00e5ten f\u00f8r i sted. Jeg har ikke blitt religi\u00f8s heller,  \nklin edru ogs\u00e5. Det er mye igjen \u00e5 tenke p\u00e5 virker det som.\n\n*innlegg av fr.martinsen p\u00e5 14:19* 6 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n## mandag, november 12, 2007\n\n### Tecktonic\n\nNoe jeg fant i en park i Nice i g\u00e5r,  \nnoen s\u00f8tnoser som danset den nye dansen tecktonic, se filmsnutten vi tok av dem.  \n  \nTecktonic er en dans som har utviklet seg i Paris og som sprer seg som en farsott denne h\u00f8sten via YouTube. Da kan man jo \u00f8ve seg i ro og mak hjemme f\u00f8r man *enter the street.* Men til Oslo har den ikke kommet enda sier de som kan hip-hop-genrene innenfor dans.  \n  \nDet er Paris-klubben Metropolis som er redet for denne dansen:  \n  \n\\- For seven years we've been organising nights called Tecktonik Killer where we play the harder sounds of northern Europe (Belgium, The Netherlands) and the softer sounds of the south (Italy, Spain).  \nLittle by little, the clubbers who came invented a choreography, sa Cyril Blanc fra Metropolis til AFP 20. september i \u00e5r.  \n  \nAFP skriver videre:  \n  \n\"Tecktonik, a mix of hip hop and techno dance, was the talk of this year's Paris Techno Parade, the annual dance music street carnival that took place in the French capital last Saturday.  \n  \nGroups of teenagers were overheard chanting \"Tecktonik\" as dance-offs took place in the street and the evening news bulletins were full of images and testimony from the leaders of this latest craze.\"  \n  \nDet var forresten en fin park de hadde i Nice der de sm\u00e5 tecktonic-danserne var. Den hadde en stor rund flate der unger l\u00f8p, skatere jumpet, trick-syklere og rullesk\u00f8ytefolk rullet og folk som meg satt p\u00e5 rompa i et lite amfi og s\u00e5 p\u00e5.  \n  \nSe p\u00e5 han her i hoppet\\!  \n  \nJeg blir r\u00f8rt n\u00e5r noen samarbeider ivrig om et prosjekt.  \nDe var en gjeng unger som bar rundt p\u00e5 den plata for \u00e5 f\u00e5 til den optimale vinkelen eller hva det var.  \n  \nDet minner meg om den gode f\u00f8lelsen fra jeg var barn, det \u00e5 gj\u00f8re ting om igjen og om igjen. Jeg sto p\u00e5 hender, flere hundre ganger om dagen i flere m\u00e5neder. Det var om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 f\u00e5 til den perfekte h\u00e5ndst\u00e5ende.\n\n### Drapsstatistikk, endelig\n\nJeg ble lykkelig da jeg s\u00e5 VG\\`s forside i dag:  \n72 kvinner drept av sine menn siden 2000.  \nVG viser frem en kort historie under hvert bilde.  \nAnbefaler en kikk p\u00e5 saken for den som ikke har sett den alt.  \n  \nAnders Gi\u00e6ver skriver,  \n\\- Han er norsk, ressurssterk og tilregnelig.  \nHan er midt i livet. Han har ikke n\u00f8dvendigvis vist seg voldelig tidligere, i hvert fall ikke utenfor familien. Og han dreper sin kvinne n\u00e5r hun vil forlate han.  \n  \nDette er en sammenheng som b\u00f8r v\u00e6re helt \u00e5penbar selv for den som leser aviser bare s\u00e5nn passelig. Likevel er sammenhengen underkommunisert og den ser dessverre ut til \u00e5 komme som en overraskelse p\u00e5 noen av politikerne.  \n  \nDette har irritert meg i flere \u00e5r, og s\u00e6rlig hvordan begrepet \"familietragedie\" brukes til \u00e5 dekke over det som egentlig foreg\u00e5r. Jeg har skrevet om det her.\n\n*innlegg av fr.martinsen p\u00e5 19:59* 6 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n### Kj\u00f8tt, sko og meg\n\nDet virker ikke som feriebloggingen min er s\u00e5 pop, hverken p\u00e5 bes\u00f8kstall eller kommentarer. N\u00e5ja. Det er vel som det er, jeg lurer p\u00e5 det likevel, for jeg innbiller meg at jeg blogger omtrent om samme greie om jeg er her eller der:  \nSe her noe rart eller fint, meg eller noe som ikke er meg.  \n  \nI dag vil jeg forteller at japanske damer har bekvemme sko n\u00e5r de g\u00e5r i museum. Det har ikke franske damer. Mye er nok galt med metode og utvalg og s\u00e5nne ting som jeg slett ikke kan,  \nmen det var p\u00e5fallende det kan jeg si.  \n  \nDe japanske damene som jeg s\u00e5 p\u00e5 museum hadde myke, flate, oppbygde jogge-aktige sko alle mann. Selv hun som hadde et sv\u00e6rt fancy antrekk p\u00e5 seg, jeg hadde ikke sett maken til flerfarget bukse som var dandert rundt kroppen. Hun hadde deilige g\u00e5sko hun og.  \nDe franske gamle damene vagler som de pleier p\u00e5 h\u00e6ler.  \n  \nDet var vanskelig \u00e5 f\u00e5 et godt bilde fra vinduet til kj\u00f8ttbutikken jeg gikk forbi i formiddag. De hadde sikkert 7-8 ulike fugler til salgs.  \nAlle hadde det ekte hodet festet til kroppen, men hodet hadde i motsetning til kroppen fj\u00e6r og s\u00e5nt p\u00e5.  \n  \nJeg kan tenke meg at man skulle steke fuglen og s\u00e5 blir hodet en slags pynt. De fleste fuglene hadde bacon surret rundt kroppen sin. Her kan du se to ulike fugler klare til steiking. Jeg er ikke vegetarianer, men akkurat da hadde jeg ikke lyst p\u00e5 kj\u00f8tt.  \nEn time seinere spiste jeg en entrecote p\u00e5 stranda.\n\n*innlegg av fr.martinsen p\u00e5 14:10* 10 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n## s\u00f8ndag, november 11, 2007\n\n### Om natten kommer ulvene frem\n\nP\u00e5 internatet i Cannes, her jeg sover denne uka, n\u00e5r studentcafeen er stengt, samles et hemmelig felleskap i gangene. Vi sitter p\u00e5 det kalde gulvet i m\u00f8rket borte ved trappa med maskinene v\u00e5re p\u00e5 fanget. Vi nikker til hverandre og er helt stille. Vi sier bare \"er det dekning her?\" eller bedre, \"er det dekning *og* str\u00f8m?\"\n\n*innlegg av fr.martinsen p\u00e5 19:54* 11 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n## l\u00f8rdag, november 10, 2007\n\n### Ting de har lagd p\u00e5 sl\u00f8yden\n\nI dag var jeg p\u00e5 stranden like ved Antibes. Der s\u00e5 jeg tre forskjellige folk som hadde brukt sl\u00f8ydtimene til noe nyttig.  \n  \nHan her hadde lagd seg et slags surfbrett, fikk meg til \u00e5 huske p\u00e5 Vazelina: je skal lage surfbrett p\u00e5 sl\u00f8yden, surfbrett i kryssfiner.  \n  \nBare at det er vel ikke surfbrett akkurat, veldig kort. Og s\u00e5 sklei han p\u00e5 sanda og *ut* i b\u00f8lgene, ikke utenfra havet og inn.  \nGud vet hva det heter?  \n  \nHan her karen var nok ivrig p\u00e5 metallsl\u00f8yden. Han hadde lagd et r\u00f8r til \u00e5 sette fiskestanga, s\u00e5nn at han kunne slappe av mens han fiska. Akkurat idet jeg tar bildet egner han, det er ikke \u00e5 slappe av.  \n  \nDet er forresten folk som fisker overalt rundt her.  \nFolk fisker overalt i verden hvor jeg har v\u00e6rt, Paris, New York.  \nVerden best\u00e5r av fiskere.  \n  \nDenne saken b\u00f8r det v\u00e6re mulig \u00e5 \u00f8nske seg til jul fortsatt.  \nDere kan se to plankebiter som er sl\u00e5tt p\u00e5 plata til h\u00f8yre der.  \nN\u00e5 er det blitt en fin-fin ryggst\u00f8tte til strandbruk.\n\n### Det er ikke noe de tar lett p\u00e5\n\nIngen skal si de er ute i siste liten her i alle fall. Ingen skal si at det med gatebelysning til jul kommer som julekvelden p\u00e5 kjerringa.  \n  \n(Jeg driver med ferieblogging fra Cannes, Antibes og Nice og s\u00e5nn).  \n  \nHer med jule-tradisjonelle sn\u00f8krystaller, men vi har ogs\u00e5 sett sitron-dekor og lystige delfiner som advents-pynt.  \nDe har ikke sl\u00e5tt p\u00e5 lyset i lysene enn\u00e5.  \n  \n  \nTil og med en nytt\u00e5rsgatepynt er klar.  \n  \nOg s\u00e5 har vi selvsagt den tradisjonelle bonnes fetes som passer til alle fester, en klassisk og \u00f8konomisk m\u00e5te \u00e5 pynte p\u00e5.\n\n*innlegg av fr.martinsen p\u00e5 20:54* 0 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n## fredag, november 09, 2007\n\n### Jeg er i Frankrike\n\nJeg tror jeg har forst\u00f8rret forskjellen p\u00e5 Frankrike og Spania i hodet mitt. Der jeg har sett Spania som et avslappet, shabby og trivelig Torggata-aktig land, s\u00e5 har oppfatningen min av Frankrike v\u00e6rt en posh, velutdannet og litt strikt Bygd\u00f8y All\u00e8.  \n  \nHvem vet hvor sannheten ligger, hvert land har flere sannheter g\u00e5ende p\u00e5 en gang, ingen ting lar seg helt kategorisere, men s\u00e5 kategoriserer vi hele tiden likevel.  \n  \nDet som har sl\u00e5tt meg ofte dette siste d\u00f8gnet er hvor likt alt er Spania. Det var ikke s\u00e5nn jeg husket sm\u00e5byene i Frankrike.  \nHusene her er like hyggelig shabby, de har samme farge til og med. Like mange ting har noen satt fra seg utenfor huset, de henger klesvasken med utvaskede farger utenfor vinduet over gata i Frankrike ogs\u00e5, det er like tr\u00e6r, karrig jord og bougainvillaen blomstrer her ogs\u00e5.  \n  \nHelt \u00f8verst i bildet henger et termometer p\u00e5 en spiker. Krukka i vinduet har en vissen blomst. Ledningene g\u00e5r litt hit og dit.  \n  \nSelv her i Cannes som jeg er ser det s\u00e5nn ut. Det er en par tre gater med motehus-butikker ellers ser det akkurat likt ut som alt annet avslappet. Bortsett fra b\u00e5tene i havna.  \n  \nP\u00e5 denne kaf\u00e8en spiste vi frokost, nydelig kaffe med melk i. En stygg kaf\u00e8 som nettopp derfor er hyggelig. Jeg vet ikke helt hvorfor, det er ikke alle stygge kaf\u00e8er som er hyggelige, men noen er det.\n\n*innlegg av fr.martinsen p\u00e5 16:55* 2 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n## torsdag, november 08, 2007\n\n### Jeg er i verden\n\nDerfor er jeg tr\u00f8tt. Jeg sto opp 5.  \nP\u00e5 flyet leste jeg at faren til Donny Osmond er d\u00f8d, 90 \u00e5r gammel og at fiskerne ikke vil ha vindm\u00f8ller selv om de st\u00e5r langt ute i havet.  \nVi kan godt ha en vindm\u00f8lle i bakg\u00e5rden hos meg.  \n  \nHer har de hengt opp julepynten i gatene men ikke skrudd p\u00e5 lyset enn\u00e5. De har lys-gate-julepynt i sitroner og delfiner.  \nVi begrenser oss litt i Norge\n\n## onsdag, november 07, 2007\n\n### Ut i verden en liten tur\n\nI morra tidlig skal jeg ut p\u00e5 tur.  \n  \nJeg kommer sikkert til \u00e5 blogge helt vanlige fr.martinsen-reiseting om hvor fint det er \u00e5 v\u00e6re lukket inne p\u00e5 et hotellrom og vise dere bilde av et museum. Noe s\u00e5nt noe.  \n  \n  \n  \nDet eneste som er litt dumt er at jeg ikke kan se CocoRosie n\u00e5 n\u00e5r jeg akkurat har funnet dem, de spiller p\u00e5 Rockefeller p\u00e5 s\u00f8ndag.  \n  \nHvis det fins lesere her som skal dit s\u00e5 fortell gjerne i kommentarfeltet hvordan det var. Men det er sikkert \u00e5 \u00f8nske seg mye, at det fins et snitt mellom de som leser her og de som g\u00e5r p\u00e5 CocoRosie-konsert.  \n  \n\n\n### Blogg-opera faktisk\n\nFredag har en blogg-opera premiere i Sverige. 400 gymnas-elever har blogget frem teksten. 10.000 ord ble det, og KG Johansson, forfatter og professor p\u00e5 musikkh\u00f8yskolen m\u00e5tte bare f\u00f8ye til ni ord selv for \u00e5 binde sammen tekstene.  \n  \n  \nUngdommene blogget om kj\u00e6rlighet, konflikter, reiselyst og livsvalg.  \n  \nBloggoperan \u00e4r ingen inst\u00e4llsam upps\u00e4ttning, d\u00e4r vuxna f\u00f6rs\u00f6kt f\u00f6rst\u00e5 sig p\u00e5 ungdomar, skrev Dagens Nyheter i g\u00e5r.  \n  \n\\- Detta \u00e4r nukonst. V\u00e5rt s\u00e4tt att arbeta kommer att f\u00f6r\u00e4ndra synen p\u00e5 vad opera och ungdomsf\u00f6rest\u00e4llningar \u00e4r, s\u00e4ger Staffan Aspegren.  \n  \n  \n  \nMusikken er komponert av 12-17-\u00e5ringer fra den kommunale musikkskolen. Elever ved musikkh\u00f8yskolen har arrangert den og musikken fremf\u00f8res av et profesjonelt symfoniorkester.  \nSeks\u00e5ringer og estetikk-elever har tegnet kostymeforslag.  \n  \n\\- Att vi g\u00f6r som barnen har sagt och tar k\u00e5l p\u00e5 f\u00f6rutfattade meningar \u00e4r tokviktigt, s\u00e4ger Martyna Lisowska, som ocks\u00e5 har en av huvudrollerna. Musiken med pop-, rock- och Mozartinfluenser \u00e4r sjukt bra. Och texten, med avskalat rent spr\u00e5k, \u00e4r bitvis mycket vacker. Den ger en inblick i ungas tankar som vuxna kan l\u00e4ra sig mycket av.\n\n*innlegg av fr.martinsen p\u00e5 17:18* 1 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n## tirsdag, november 06, 2007\n\n### U-tabloide tabloider\n\nJeg interesserer meg for hvordan ogs\u00e5 tabloide aviser krever stor mediekompetanse av leserne sine, f.eks n\u00e5r de skriver om selvmord. Forrige uke kom boka om Jan Werner ut,  \nden ble bredt omtalt i Dagbladet og VG.  \n  \n\n### Men hvordan?\n\nDette er forresten en u-tabloid bloggpost.  \nJeg har skrevet om bruken av begrepet personlig tragedie f\u00f8r.  \n  \n\u00c6rendet mitt n\u00e5 er ikke \u00e5 g\u00e5 inn i hva som skjedde eller hvordan enkeltindivider velger \u00e5 uttale seg men \u00e5 vise dere hvordan en sak fremstilles av den som skriver den.  \n  \n\n### I u-tabloid stil, et tilbakeblikk:\n\n### Her er VG\\`s ingress i januar:\n\nObduksjonsrapporten setter en endelig stopper for ryktene om at avd\u00f8de Jan Werner Danielsen (30) tok livet av seg.  \n  \nDette sl\u00e5r alts\u00e5 VG fast. Hva bygger de det p\u00e5?  \nJo, de referer til Se og H\u00f8r som skriver,  \n  \n\"N\u00e5 er den endelige obduksjonsrapporten klar, og den bekrefter at 30-\u00e5ringen led en naturlig d\u00f8d.\" Det var forresten ikke den endelige rapporten men den forel\u00f8pige.  \n  \nSe og H\u00f8r bruker broren til Jan Werner som kilde,  \n  \n\\- Vi har f\u00e5tt vite at Jan Werners d\u00f8d skyldtes hjertesvikt, trolig som f\u00f8lge av en betennelse i bronkiene, kombinert med fysisk tretthet og utslitthet etter en periode med altfor hard jobbing.  \n  \nAlts\u00e5 har ingen av dem lest den da forel\u00f8pige obduksjonsrapporten og kan refere til den, de bruker brorens tolking av rapporten, men sl\u00e5r s\u00e5 fast sannheten selv.  \n  \nAftenposten derimot slo ikke noe fast:  \n\n### Jan Werner Danielsens d\u00f8ds\u00e5rsak fortsatt uklar\n\nDen forel\u00f8pige obduksjonsrapporten gir ingen klare svar p\u00e5 \u00e5rsaken til Jan Werner Danielsens d\u00f8d.  \n  \n\n\"Da Jan Werner d\u00f8de i september i fjor, gikk spekulasjonene p\u00e5 at han hadde tatt sitt eget liv. Sannheten er at h\u00f8sten 2006 slet Jan Werner med hissig bronkitt med h\u00f8y feber, og gikk derfor p\u00e5 b\u00e5de hostemedisin og antibiotika.  I et sammendrag av obduksjonsrapporten, gjengitt i boka, heter det at medisinene han hadde tatt, sammen med sovemedisinen, til sammen kan ha medf\u00f8rt d\u00f8den.\"  \n  \nMen if\u00f8lge VG selv 1. november, ikke p\u00e5 nett dessverre, referes det fra et brev fra Sidsel Rogde som utf\u00f8rte obduksjonen:  \n  \n\"I blodet fantes legemidlene zopiclon (sovemedisinen Imovane), etylmorfin (virkestoff i hostesaften Cosylan) og morfin\"  \n  \nVG skriver videre,  \n  \n\"Det st\u00e5r videre at konsentrasjonen av de to f\u00f8rste legemidlene var normale i forhold til behandling, \"mens morfinkonsentrasjonen var ganske h\u00f8y\". Det st\u00e5r ogs\u00e5 at etylmorfin fra hostesaft kan omdannes til morfin, men at konsentrasjonen var s\u00e5 h\u00f8y at Danielsen m\u00e5 ha \"f\u00e5tt i seg morfin i tillegg til hostesaft.\" Det konkluderes med at de \"tre stoffene virker alle dempende p\u00e5 sentralnervesystemet, slik at de til sammen kan ha medf\u00f8rt d\u00f8den\" (...) I lufteveiene ble det p\u00e5vist rikelig skummende v\u00e6ske, noe som kan skyldes forgiftninger og hjertesvikt. Brevet avslutter med at det \"er imidlertid ingen objektive holdepunkter for hjertesykdom\".  \n  \nMed f\u00e6rre ord er det alts\u00e5 morfin i blodet som man ikke vet hvor kommer fra.  \n  \nVG skriver ogs\u00e5,  \n  \n\"Det st\u00e5r heller ikke i brevet fra Rettsmedisinsk institutt at d\u00f8dsfallet var selvforskyldt, noe som var en voldsom lettelse for familien.\"  \n  \nDette lar VG st\u00e5 uforklart. Men det b\u00f8r v\u00e6re \u00e5penbart at Rettsmedisinsk institutt ikke kan skrive noe slikt.  \nEn obduksjonsrapport kan ikke sl\u00e5 fast i hvilken grad du har \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 i deg for mye av et preparat. Jeg skj\u00f8nner ikke helt hvorfor VG har v\u00e6rt s\u00e5 fordekkende i denne saken.\n\n*innlegg av fr.martinsen p\u00e5 20:27* 2 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n## mandag, november 05, 2007\n\n### Facehunter og Nick Cave\n\nFacehunter har v\u00e6rt i Oslo igjen, det var han i fjor p\u00e5 denne tiden ogs\u00e5 faktisk, her er min korte forklaring p\u00e5 fenomenet.  \n  \nHan har lagt ut tre poster fra Oslo, en fra Aker Brygge, en fra Strykjernet, Gr\u00fcnerl\u00f8kka og Bogstadveien, og s\u00e5 nattel\u00f8vene da.  \n  \n\n### Ellers?\n\nNick Cave and the Bad Seeds kommer med studioalbum 3. mars.  \n  \n\n\n\n## s\u00f8ndag, november 04, 2007\n\n### Jennifer Fox \"Flying\"\n\nJennifer Fox sier at hver gang det er noe hun ikke skj\u00f8nner s\u00e5 lager hun en film om det.  \n  \nN\u00e5 er det seg selv hun unders\u00f8ker,  \neller seg selv og den utvidede venninnekrets.  \nHun sp\u00f8r seg om de gj\u00f8r gode valg om familie og kj\u00e6resteliv.  \n  \n  \n  \n\n### F\u00e5r de til \u00e5 leve det livet de vil?\n\nDa Jennifer var jente s\u00e5 hun p\u00e5 det livet moren levde, og s\u00e5 p\u00e5 farens. Hun bestemte at hun selv ville leve mer som faren sin.  \nOg det gjorde hun.  \n  \n\n### Hun ville v\u00e6re en fri og selvstendig kvinne\n\nEtter at et kj\u00e6rlighetsforhold tok slutt  \ntenkte hun likevel at hun hadde levd falsk,  \n  \n\\- I just lost it. I had been living as if I was free, but really still believing in the old rules and all the traditional roles of women.  \n  \nThat\\`s why the need to make the film was so great.  \n  \nIt was like \"if everything is up for crabs, who am I, what\\`s important, what does it mean to be a woman today and what does *relationship* mean?\"  \n  \nAnd that is why I through monogamy out the window, that also is a construct, maybe.  \n  \nMens hun lagde filmen (4 \u00e5r tok det) hadde hun to elskere, en gift i S\u00f8r-Afrika, en ugift i Sveits. Kan det fungere p\u00e5 en god m\u00e5te? Venninnens sykdom gjorde ogs\u00e5 at hun revurderte valgene sine. Vil hun ha barn likevel? Og evt. med hvem?  \n  \n\\- My idea of relationships was turned upside down during the period. I had so reacted on the stiff model of relationships. It seemed so dead to me that the only thing that was important to me growing up was passion. I cared less about commitment and security.  \n  \nMy new friend said: You don\\`t know anything, about love.  \n  \nEt intervju med Jennifer Fox. Ikke la deg skremme av den veldig amerikanske intervjueren, del 1 og del 2  \n  \nDere som har svensk fjernsyn kan se det i kveld p\u00e5 SVT2 22:20,  \nvi andre m\u00e5 se det p\u00e5 nett-tv.  \n  \nHer er SVT sin side om Jennifer Fox med klipp fra et svensk intervju, litt nede til h\u00f8yre ligger f\u00f8rste episode, kanskje du rekker \u00e5 se den f\u00f8r neste kommer i kveld.  \n  \nBloggen til Jennifer Fox  \n  \n\n### Lagt inn tirsdag kveld\n\nI kommentarfeltet gjetter vi p\u00e5 hvordan det g\u00e5r. Kan dette bildet gi ledetr\u00e5der? Mannen er den sveitsiske elskeren. Ligger hun p\u00e5 sofaen og er gravid eller er hun tufs eller bare tr\u00f8tt? Og hvis hun er gravid, hvem er faren?  \n  \n\n\n*innlegg av fr.martinsen p\u00e5 21:11* 10 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n## l\u00f8rdag, november 03, 2007\n\n### P\u00e5 torget i byen v\u00e5r\n\nBloggen har mange ulike funksjoner, for bloggeren selv og for samfunnet. Bloggen blir ofte angrepet for \u00e5 ikke likne journalistikk og det gj\u00f8r den som oftest ikke.  \n  \nNoen bloggere er likevel sn\u00f8rrhovne og innbiller seg at de tilh\u00f8rer en slags 5. statsmakt der de opprinnelige mediene ikke evner \u00e5 f\u00e5 opp g\u00f8rra, mens de egentlig ikke bidrar med noe mer enn unyansert mediekritikk.  \n  \nNoen f\u00e5 bloggere blogger faktisk journalistisk.  \nMen det er ikke dem vi skal snakke om n\u00e5.  \n  \n\u00c5 d\u00f8mme den personlige bloggen utelukkende utfra om blogger er journalistiske er \u00e5 se p\u00e5 et nytt fenomen (at mange skriver offentlig til f\u00e5) med gamle massemediebriller (at noen skriver til mange).  \n  \n\n### Men la meg n\u00e5 endelig ikke \u00f8delegge l\u00f8rdagsstemningen her\n\nJeg er en varm forsvarer av den type blogg som de fleste skriver og som mange anklager nettopp fordi den ikke er journalistisk,  \nden personlige bloggen.  \n  \n\n### Forsvar for navlelo-sanger\n\nAt s\u00e5 mange tar i bruk nye redskaper for \u00e5 uttrykke hva vi har i navlen er en utmerket ting. S\u00e6rlig er det utmerket for bloggeren som f\u00e5r satt egne og gjennomtenkte ord p\u00e5 verden.  \n  \nOg lesere vil ha nytte av \u00e5 se hvordan den som skriver tenker om ting, de fleste av oss har en snever omgangskrets. For egen del vet jeg mye mer om tankegangen og argumentasjonsevnen til folk n\u00e5 enn for to \u00e5r siden da jeg begynte \u00e5 lese blogger.  \n  \n\n### \u00c5 sette seg i sofaen til mange\n\nDer jeg tidligere ble sl\u00e5tt av hvor fjernt jeg tenker fra tante Anna den ene gangen i \u00e5ret jeg sitter i hennes stue i hennes sofa og jeg spiser vafler og h\u00f8rer hva hun syns om naboene og skilsmisser og nyhetene, kommer jeg n\u00e5 daglig inn i sofaen til en mengde mennesker og slipper \u00e5 presentere meg og sm\u00e5prate i to timer.  \nMen alts\u00e5.  \n  \n\n### P\u00e5 torget i byen v\u00e5r\n\nEn annen funksjon blogging har er at torget, den gamle kirkebakken, der vi utveksler nytt og sladder er blitt mye st\u00f8rre.  \n  \nS\u00e5 da jeg i januar leste Vampus kommentar om at Olaf Thommessen feilbruker penger fra sin mors minnefond i en bloggpost av Drusilla som egentlig handler om noe helt annet tipset jeg en venn og gjennom hans journalistiske arbeid og Thommessens reaksjoner endte det i g\u00e5r med at han ikke stiller til gjenvalg som nestleder i Venstre.  \n  \n\n### N\u00e5r torget er st\u00f8rre\n\nKunnskapen om mulig feil bruk av pengene i fondet var det sikkert mange som hadde. Men n\u00e5r torget v\u00e5rt blir st\u00f8rre gjennom blogger blir sjansen ogs\u00e5 st\u00f8rre for at saken skal bli fanget opp.  \n  \nDet var bare det i dag.  \nMen pussig \u00e5 tenke p\u00e5 er det.  \n  \nDenne posten er med vilje skrevet i brudd med en journalistisk regel: l\u00f8ft opp det viktigste f\u00f8rst. S\u00e5 herlig \u00e5 v\u00e6re dronning i egen blogg gitt. Jeg kan love deg at jeg har evnen til \u00e5 skrive denne posten i en mer tabloid form.  \n  \nMen jeg f\u00f8lger en annen regel i dag, skriv slik at du henvender deg til det publikumet du vil n\u00e5, evt. slik at du ikke henvender deg til det publikumet du ikke vil n\u00e5.  \n  \nEr det ikke herlig \u00e5 v\u00e6re dronning i egen blogg?  \nJo for faen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f59d7290-e566-4289-b4de-d73ba4ea08dc"}
+{"url": "http://www.lpo.no/arkitektur/hundetjenesten-oslo-politikammer-article213-133.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00523.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:07:01Z", "text": "# Hundetjenesten Oslo Politikammer\n\n*Funksjon* Hovedkvarter for hundetjenesten  \n*Sted* Oslo  \n*Oppdragsgiver* Statsbygg  \n*\u00c5r* 1996  \n*Kontakt* Bente Kleven\n\nLPO har v\u00e6rt prosjektansvarlig saksbehandler for arkitektur og prosjekterings\u00adgruppeleder i alle prosjektfaser, fra skisse til gjennomf\u00f8rt anlegg. Samme rolle for utvidelse med sprengstofflager frem til og med forprosjekt og rammes\u00f8knad.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d585f532-f7a3-4249-9abe-355bab4af9d6"}
+{"url": "http://chassi.blogspot.com/2012/02/back-to-bla-bla-bla.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00463.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:47Z", "text": " \n\n## torsdag, februar 16, 2012\n\n### Back to bla-bla-bla\n\nHei\\! N\u00e5 skal jeg ikke misjonere mer. Opp en trapp og inn en d\u00f8r, her er livet s\u00e5nn som f\u00f8r. Jeg rykker ned i squashturneringen i alle fall. Jeg har tapt hver eneste kamp siden jeg startet, s\u00e5 n\u00e5 har jeg rykket ned fra divisjon 6a til 6b. M\u00e5 si til meg selv at a er bra men b er best. Det blir snart 6c, helt sikkert.  \n  \n\n| :--------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|           Alle som har spilt bare BITTELITT squash vet at det ikke skal se s\u00e5nn ut.            |\n\nMen hva om jeg kj\u00f8per et nytt og kult gult grep?  \n  \n  \n|                                                                                                    |\n| :------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|              Det blir som en ny og kul racket, men det hjelper ingenting det heller.               |\n\n  \nEllers hadde vi sol i Stavanger i g\u00e5r. Det bl\u00e5ste stiv kuling, men det var solskinn og stor stas just the same. Sykkelen punkterte p\u00e5 vei til jobb, men heller ikke det gjorde noenting s\u00e5 lenge jeg kunne leie den i solskinn.  \n  \n\n|                                                                                                    |\n| :------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                        Endelig sol p\u00e5 Sola.                                        |\n\n  \nEn dag hadde jeg bes\u00f8k p\u00e5 Toppform\\! Verdens beste bes\u00f8k. Pulsi-Marit og Friggogfulla-Marte kom til Toppis for \u00e5 trene og turne. De turnet og trikset s\u00e5 mye at jeg - som den eneste som m\u00e5tte dra tilbake til \u00e5stedet - ble flau, men det var det ingen som tenkte p\u00e5. Se her da: L\u00f8fting i Stavanger. De bare tuller. Eller hos Marte: Formtopp p\u00e5 Toppform. Turn faktisk. Det var flaut nok for meg \u00e5 gj\u00f8re markl\u00f8ft med s\u00e5 profesjonelle PT-er til stede.  \n  \n\n|                                                                                                          |\n| :------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|        S\u00e5 Marit marker mens jeg ser p\u00e5. (Hun har en s\u00e5nn fancy iphone-app som lager kule bilder.)        |\n\n|                                                                                                  |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                  Og de turner mens jeg ser p\u00e5.                                   |\n\n  \nOg s\u00e5 et artig s\u00f8ketreff her: \"*Kan man bruke solsikkekjerner i stedet for fiberhusk?*\". **Nei.** No no. Fiberhusk er som gel\u00e9pulver uten kalorier, s\u00e5 det er omtrent motsatt av solsikkekjerner. Jeg spiste faktisk fiberhusk i g\u00e5r, selv om det ikke er s\u00e5 godt, fordi jeg var s\u00e5 sulten at jeg fryktet et spisekick. Jeg blandet fiberhusk med melk og kakao og fikk en diger dessert med nesten null kalorier; Omtrent s\u00e5nn.  \n  \nI dag regner det igjen, men snart er det helg og jeg skal til Bergen. Bryggen og Fl\u00f8yen og kaf\u00e9er, det blir bra\\! Ha en magisk torsdag\\! Alle som ikke vil turne kan komme til Toppform. :D\n\n   kl. \n\ntorsdag, februar 16, 2012           \n\n#### 13 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Marte16 februar, 2012 12:46\n    \n    Uff, s\u00e5 du BLE flau\\! Sorry, kj\u00e6re Chassi\\! Jeg lover \u00e5 g\u00e5 stillere i d\u00f8rene neste gang ;-) Jeg skal poste et innlegg senere i dag som er SKIKKELIG FLAUT. Jeg skal rappe. N\u00e5 har jeg skrevet det her, s\u00e5 n\u00e5 M\u00c5 jeg.\n    \n    1.  \n        \n        Chassi16 februar, 2012 12:50\n        \n        Ha ha\\! Men jeg har en sinnsykt lav flauhetsterskel s\u00e5 jeg tror ikke du trenger \u00e5 bry deg. Markl\u00f8ft ble plutselig flauere enn mensen da dere var s\u00e5 flinke. What can you do.. :)  \n          \n        (Du kan rappe\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!)\n        \n    2.  \n        \n        Gunnhild16 februar, 2012 18:12\n        \n        Marte og jeg i kombinasjon rundt millenniumsskiftet var faktisk verre enn den \"turningen\" der. V\u00e6r glad du ikke var der, Charlottolini, det hadde sl\u00e5tt b\u00e5de mensen og markl\u00f8ft.  \n          \n        Dere skulle forresten se meg \"gj\u00f8re\" markl\u00f8ft\\! Jeg er en patetisk pingle og skammer meg over mine soggy lemmer.\n        \n    3.  \n        \n        Chassi16 februar, 2012 20:10\n        \n        Ha ha\\! Er det verre enn mensen s\u00e5 er det ille alts\u00e5. Godt jeg ikke bodde i Bergen da, fine Gunnhillini (det passer ENDA bedre p\u00e5 deg\\!\\!). :D  \n          \n        Eller Gunnolini\\!\\! hoho.\n        \n2.  \n    \n    Imy16 februar, 2012 12:57\n    \n    Hurra for Bergenstur\\! Eg kan nesten garantere regn, men er i gang med \u00e5 snuse opp nye kaf\u00e9er som b\u00e5de er t\u00f8rre og varme :-)\n    \n    1.  \n        \n        Chassi16 februar, 2012 13:35\n        \n        Hurra for Imy\\! L\u00f8rdag er best\\! Og t\u00f8rre varme kaf\u00e9er h\u00f8res ut som en dr\u00f8m. :-\\*\n        \n3.  \n    \n    Vilde Sofie16 februar, 2012 13:36\n    \n    Jeg har ikke spil bittelitt squash engang, s\u00e5 meg kan du lure lett som bare det. Bare \u00e5 late som, det, Chassi ;)\n    \n    1.  \n        \n        Vilde Sofie16 februar, 2012 13:36\n        \n        Spilt, ja...\n        \n    2.  \n        \n        Chassi16 februar, 2012 15:21\n        \n        Man skal visst g\u00e5 i utfallsposisjon og bruke beina i stedet for \u00e5 dykke etter ballen. Men pttf\\! Det er ikke s\u00e5 farlig, jeg kan ta tre pullups heller. :)\n        \n4.  \n    \n    Marit18 februar, 2012 19:38\n    \n    Jeg har ikke hatt mensen p\u00e5 6 \u00e5r, men i g\u00e5r kom den. Da jeg v\u00e5knet i dag morges full av blod p\u00e5 b\u00e5de kj\u00e6reste, hund og senget\u00f8y\\!\\!\\! Wow liksom :)  \n      \n    Takk for turn, unnskyld for at du ble flau\\!\n    \n    1.  \n        \n        Viktoria18 februar, 2012 20:15\n        \n        Marit: F\u00f8rst og fremst; OMFG. Du har min st\u00f8rste sympati. Stakkars stakkars deg, hunden (\\!) og kj\u00e6resten. Dette er jo helt sykt\\! Sykt flaut og sykt \u00e5 ikke ha mensen p\u00e5 6 \u00e5r\\! What? Gratulerer med mensen i alle fall. Kjekt \u00e5 ha\\! Puss och kram\n        \n    2.  \n        \n        Chassi19 februar, 2012 20:39\n        \n        Du er helt spr\u00f8\\! Det ante jeg ikke\\! Jeg ble ikke S\u00c5 flau, men jeg svarer fortsatt p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hva vi drev p\u00e5 med den dagen og hva vi filmet til. :D\n        \n    3.  \n        \n        Chassi19 februar, 2012 20:39\n        \n        Mensen er kjekk \u00e5 ha ja. ;)\n        \n\n\n\n  - Chassi  \n    Hei\\! Jeg er en jente som jobber som PT og kostholdsveileder og g\u00e5r masse i fjellet som turleder i DNT. Altfor opptatt av trening. Nei kosthold. Nei gr\u00f8t. Havregr\u00f8t.  \n      \n", "language": "no", "__index_level_0__": "88b28651-8a91-49a8-a9e4-78110a458619"}
+{"url": "http://www.evacathrin.com/2012/03/himmelske-avery.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:13:57Z", "text": "    \n\n## mandag 5. mars 2012\n\n### Himmelske Aver\u00f8y\n\nDette synes m\u00f8tte oss n\u00e5r vi kom opp fra Atlanterhavstunellen. Dette er utsikten fra veien utover Sveggvika.\n\nThis is the sight you can see when you drive from Kriatiansund, trough the tunel to Aver\u00f8y. The view is from the road looking at Sveggvika.\n\n\n\nAver\u00f8ya er vakker b\u00e5de i storm og stille..kanskje enda mer i storm. Her ser du Hestskj\u00e6ret Fyr langt derute.\n\nAver\u00f8y is beautiful in good weather, but even more special in stormy weather. You can see Hestskj\u00e6ret Lighthouse far away in the picture.\n\n\n\nHer har du Hestskj\u00e6ret Fyr fra en annen vinkel enn i tidligere poster.\n\n#### 4 kommentarer:\n\n\n\n\n\nstallnilsen sa...\n\nNydelige bilder, skj\u00f8nne godt du stoppet og fikk tatt bilder av dette vakre synet :)  \n  \nHilsen Lisbeth\n\n 6. mars 2012 kl. 17:07    \n\n\n\n\n\nTatjana Parkacheva sa...\n\nBeautiful scenes and photos.  \nI especially like the second one.  \n  \nRegards and best wishes\n\nJim sa...\n\nBeautiful shots.  \nSydney - City and Suburbs\n\n 6. mars 2012 kl. 23:14    \n\n\n\n\n\nWhat a gorgeous coastline, especially with that golden sunlight\\!\\!\\!\n\n 6. mars 2012 kl. 23:15    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13ee7b15-dddc-47b7-af0a-9a022e4e17f9"}
+{"url": "http://docplayer.me/685025-Om-mat-og-landbruk-i-partienes-programmer-2009-2013.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00255.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:03:56Z", "text": "1 Om mat og landbruk i partienes programmer\n\n\n\n2 Dette meiner dei politiske partia om mat og landbruk Landbruket i Noreg er ei politisk n\u00e6ring, som er tillagt mange funksjonar i tillegg til \u00e5 produsere mat. Landbruket har sida 2. verdskrig vore ein sentral del av norsk distriktspolitikk, og har dermed vore avhengig av ei brei forankring i Stortinget, gode m\u00e5lsetjingar og ikkje minst at skiftande regjeringar har gjennomf\u00f8rt den til ei kvar tid gjeldane politikk i samsvar med stortingsfleirtalet sine f\u00f8resetnader. Denne hausten er det stortingsval, og mange politikkomr\u00e5de vert diskutert i valkampen. Norges Bondelag har som m\u00e5l \u00e5 medverke til at v\u00e5rt nye Storting samlar seg om ein offensiv mat- og landbrukspolitikk i tr\u00e5d med organisasjonen sine m\u00e5lsetjingar. Skal vi lukkast m\u00e5 mat og landbruk p\u00e5 dagsorden\\! F\u00f8rst i denne foldaren held vi fram Norges Bondelag sine 10 krav for Stortingsperioden (Vedtatt i \u00e5rsm\u00f8tet 2009) Deretter har vi pr\u00f8vd \u00e5 samle det dei ulike partia har vedtatt i sine valprogram for kommande stortingsperiode, med relevans for mat- og landbrukspolitikken. Norges Bondelag er ansvarlig for utvalet som er gjort, men alle partia har lagt ut fullversjon av partiprogramma p\u00e5 heimesidene sine. Alt er s\u00e5leis ope tilgjengeleg. Denne foldaren er ogs\u00e5 f\u00f8relagt partia for kommentar og tilbakemelding. Vinteren 2009 utfordra Norges Bondelag alle partia p\u00e5 Stortinget, v/partileiar, til \u00e5 ta stilling til Ti landbrukspolitiske utfordringar for Stortingsperioden I matrisa p\u00e5 nest siste side, viser vi v\u00e5r tolking av svara som partia gav - enten direkte, i partiprogramma eller i form av politiske framlegg og avr\u00f8ystingar i Stortinget. Heilt til slutt tar vi med nokre faktaopplysningar som kanskje kan v\u00e6re til nytte i politiske debattar. Godt val\\! Med helsing Nils T. Bj\u00f8rke Leiar i Norges Bondelag\n\n\n\n3 Aktivt landbruk over hele landet 10 krav for Stortingsperioden Vi er stolte av \u00e5 produsere trygg mat, et velpleid kulturlandskap og levende bygdesamfunn over hele landet. Arbeidsplasser innen foredlingsindustri, bygden\u00e6ringer og reiseliv er helt avhengig av et levedyktig og mangfoldig landbruk. Markedskreftene har vist at de alene ikke kan sikre samfunnet disse godene. Det trengs politisk styring. \u00c5rsm\u00f8tet i Norges Bondelag stiller f\u00f8lgende krav til Storting og en kommende regjering neste 4 \u00e5r: 1. Gi klare forpliktelser som sikrer jordbruket \u00f8kte reelle inntektsmuligheter. S\u00f8rg for rammebetingelser som gj\u00f8r oss i stand til \u00e5 redusere den kronemessige inntektsavstanden til andre grupper vesentlig. Videref\u00f8r forhandlingsinstituttet. 2. Skaff landbruket n\u00f8dvendig handlingsrom i en eventuell ny WTO-avtale. Utnytt rommet og f\u00f8r en landbrukspolitikk som sikrer et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet. En videref\u00f8ring av dagens avtale er bedre enn en ny d\u00e5rlig avtale. 3. Stimuler til n\u00e6ringsutvikling basert p\u00e5 landbrukets ressurser. Norge trenger levedyktige lokalsamfunn. 4. Styrk finansieringsordningene for \u00e5 sikre landbruket tilgang p\u00e5 kapital til n\u00e6ringsutvikling og fornying av driftsapparatet p\u00e5 det enkelte bruk. 5. Verdsett samvirke som en demokratisk og framtidsrettet organisasjonsform i n\u00e6ringslivet. Landbrukssamvirket spiller en avgj\u00f8rende rolle for gjennomf\u00f8ringen av landbrukspolitikken til beste for forbrukere og b\u00f8nder. 6. Gi grunneiere reelle muligheter til \u00e5 utnytte ressursene i inn- og utmark som grunnlag for verdiskaping, sysselsetting og bosetting. Dette m\u00e5 ligge til grunn som forutsetninger for ut\u00f8velsen av rovdyrog vernepolitikken. 7. Styrk jordvernet gjennom handling og ikke bare i ord. Innf\u00f8r bindende nasjonale retningslinjer for \u00e5 ut\u00f8ve et strengt vern av dyrka og dyrkbar mark. 8. Ta klimautfordringene p\u00e5 alvor. Landbruket er en del av l\u00f8sningen. Still kapital til r\u00e5dighet for forskning og investering i fornybar energi, biogassanlegg og produksjon av biodrivstoff. 9. Respekter EU-motstanden i folket og folkets Nei i Frem ikke s\u00f8knad om norsk EU-medlemskap. 10. Legg til rette for \u00f8kt matproduksjon til egen befolkning. Styrk fraktordningene og sikre markedsordningene som grunnlag for et aktivt landbruk over hele landet. Innfri disse kravene og det vil skapes attraktive arbeidsplasser som sikrer framtidig rekruttering til v\u00e5rt viktige bondeyrke. Lytt godt til alle b\u00f8nder som tar kontakt med deg. Utfordre oss. Lykke til som folkevalgt\\!\n\n\n\n4 Sosialistisk Venstreparti SVs landm\u00f8te slo fast at matproduksjonen skal baseres p\u00e5 prinsippet om matsuverenitet, og at alle land skal ha rett til \u00e5 velge hvordan de skal produsere mat til egen befolkning. Vern om matjorda er ogs\u00e5 sentralt. SV \u00f8nsker \u00e5 bruke budsjettmidler til \u00e5 styrke distriktslandbruket og dermed ogs\u00e5 husdyrproduksjonene. SV fremhever ogs\u00e5 at de er spesielt opptatt av beitedyrene, som bidrar til et godt pleiet kulturlandskap. SV vil i f\u00f8lge programmet: Om inntekt i landbruket - Ut\u00f8verne i landbruket m\u00e5 sikres en inntekt og sosiale vilk\u00e5r p\u00e5 linje med andre yrkesgrupper. Struktur og geografi - St\u00f8tten til landbruket m\u00e5 i st\u00f8rre grad g\u00e5 til \u00e5 opprettholde kulturlandskapet. - Styrke rammebetingelsene for husdyrhold over hele landet, spesielt utenfor de sentrale jordbruksomr\u00e5dene. - St\u00f8tteordninger til pleie av kulturlandskap og skj\u00f8tsel m\u00e5 styrkes kraftig i \u00e5rene framover. - Satse p\u00e5 bygden\u00e6ringer. Dyrevelferd - Styrke st\u00f8tteordningene til modernisering av driftsapparatet for \u00e5 im\u00f8tekomme nye krav til dyrehelse og velferd. - Alt husdyrhold skal foreg\u00e5 p\u00e5 m\u00e5ter som er dyreetisk forsvarlig. - SV vil arbeide for et forbud mot pelsdyr produksjon i Norge. Rovdyr - SVs m\u00e5l er \u00e5 sikre levedyktige bestander av de fire store rovdyrartene i norsk natur. - Milj\u00f8vennlig kj\u00f8tt- og melkeproduksjon basert p\u00e5 utmarksbeite opprettholdes. Myndighetene har ansvar for \u00e5 sikre at kombinasjonen er mulig. Vern - SV arbeider for en vernepolitikk som sikrer viktige naturverdier, samtidig som det legges til rette for \u00e5 utnytte de mulighetene verdifull natur gir for lokal verdiskaping. - I tr\u00e5d med FNs m\u00e5l arbeider SV for at minst 4,6 prosent av den produktive skogen vernes prosent av truede arter i Norge befinner seg i kulturlandskap. St\u00f8tteordninger til pleie av kulturlandskap og skj\u00f8tsel m\u00e5 styrkes kraftig i \u00e5rene framover. Energi og bioenergi - Det er klimapolitisk n\u00f8dvendig \u00e5 \u00f8ke satsingen p\u00e5 kortreist mat og regional selvforsyning av varer som er egnet for dette. - SV arbeider for et sertifiseringssystem for biodrivstoff som sikrer b\u00e6rekraftig produksjon som ikke g\u00e5r ut over matproduksjonen eller det biologiske mangfoldet. Matvaresikkerhet og jordvern - Matproduksjon skal baseres p\u00e5 prinsippet om matsuverenitet. - Dyrka jord m\u00e5 ha et sterkere vern enn i dag. N\u00e6ringsmiddelindustri - SV arbeider for \u00e5 sikre denne industrien norske r\u00e5varer til konkurransedyktige priser, uten at det skal g\u00e5 ut over matkvalitet og milj\u00f8.\n\n\n\n5 - Matvarekjedene m\u00e5 gi lokale varer st\u00f8rre plass i sine hyller. - Det m\u00e5 legges til rette for alternative salgskanaler som g\u00e5rdsbutikker og Bondens marked. Grensevern, internasjonal handel og WTO - Fattige land m\u00e5 f\u00e5 bedre tilgang til industrilandenes markeder ved at en utvider de handelspreferansene utviklingsland har i dag. - SV jobber for et speilvendt alternativ til WTO; hvilke samfunnshensyn som har forrang og hvordan de kan beskyttes kan spesifiseres i internasjonale avtaler. EU og E\u00d8S - SV sier nei til norsk medlemskap i EU. - E\u00d8S-avtalen undergraver folkestyret ved \u00e5 gj\u00f8re Norge til passiv mottaker av lovverk fra EU. - SV mener E\u00d8S-avtalen m\u00e5 evalueres p\u00e5 et forskningsbasert grunnlag og at det m\u00e5 legges fram en Stortingsmelding om E\u00d8S-avtalen i kommende periode.\n\n\n\n6 Arbeiderpartiet Landbruket skal produsere trygg mat, sikre matforsyningen, gi mangfold i kulturlandskapet og bidra til sysselsetting og bosetting over hele landet. Et robust landbruk er ogs\u00e5 viktig for andre n\u00e6ringer som n\u00e6ringsmiddelindustrien og reiseliv. Arbeiderpartiet sier de vil legge til rette for landbruk over hele landet, under ulike forhold og med ulike forutsetninger, og vil f\u00f8re en landbrukspolitikk som bygger opp under hele verdikjeden - fra jord til bord. AP vil i f\u00f8lge programmet: Om inntekt i landbruket - Ikke noe konkret m\u00e5l i AP, men sier at norsk matproduksjon skal verdsettes og fortsatt v\u00e6re en viktig del av den totale verdikjeden. Struktur og geografi - Prioritere b\u00f8nder som henter en vesentlig del av sysselsetting og inntekt fra g\u00e5rden og fra annen prim\u00e6rn\u00e6ringsvirksomhet. - Stimulere til samdrifter og samarbeidstiltak, gjennom et framtidsrettet og fleksibelt regelverk. - Satse p\u00e5 \u00f8kologisk landbruk, og stimulere til utvikling av nisjeprodukter. - Satse p\u00e5 gr\u00f8nt reiseliv og bygdeutviklingstiltak. Dyrevelferd - H\u00e5ndtering av dyr skal skje med omsorg og respekt for dyrets egenart. Arbeiderpartiet mener at dyr har egenverdi. Rovdyr - Ha levedyktige rovdyrstammer i Norge, og ut\u00f8ve en aktiv og m\u00e5lrettet rovdyrforvaltning slik at konfliktniv\u00e5et blir redusert. - Vi vil ha gode erstatningsordninger. - Utforme rovdyrpolitikken slik at eksistensgrunn- laget for samiske n\u00e6ringer sikres. Vern - Vil \u00f8ke kunnskapen om konsekvensene av vern og sikre lokal medvirkning i vernesaker. - Viktig at det legges til rette for verdiskaping i tilknytning til verneomr\u00e5dene. - Vil forvalte natur p\u00e5 en m\u00e5te som sikrer b\u00e5de n\u00e5levende og framtidige generasjoner mulighet til naturopplevelser. - Vil sikre naturomr\u00e5der lovmessig vern mot utrydding. - Stanse tapet av biologisk mangfold og \u00f8ke barskogvernet. - Fullf\u00f8re verneplanen for nasjonalparker. Energi og bioenergi - Vil ha \u00f8kt innsats for bedre skogkultur, planting av skog p\u00e5 nye arealer og skogplanteforedling. - F\u00f8re en b\u00e6rekraftig skogpolitikk, der skogens verdier for milj\u00f8et blir tatt vare p\u00e5. - Legge til rette for aktivt skogbruk for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene om \u00e5 doble bruk av bioenergi innen Etablere et storstilt og langsiktig forskningsprogram for ny fornybar energi, herunder offshore vindkraft. - Ha en betydelig \u00f8kning av bevilgningene til vindkraft og andre fornybare energikilder. -Styrke innsatsen for \u00e5 \u00f8ke bruken av bioenergi. - Bidra til flere fjernvarmeanlegg og biokraftanlegg gjennom st\u00f8tteordninger og effektiv konsesjonsbehandling. Matvaresikkerhet og jordvern - Sikre jordbruksarealer for framtiden som grunnlag for matproduksjon og for \u00e5 holde kulturlandskapet i hevd.\n\n\n\n7 N\u00e6ringsmiddelindustri - Norsk matproduksjon skal verdsettes og fortsatt v\u00e6re en viktig del av den totale verdikjeden. -Det er et m\u00e5l at norske r\u00e5varer videreforedles i Norge. - Videref\u00f8re Skattefunn-ordningen. - Ha stabile og konkurransedyktige skattemessige rammevilk\u00e5r for n\u00e6ringslivet. Grensevern, internasjonal handel og WTO - Opptatt av at det finnes internasjonale kj\u00f8reregler for handel og at v\u00e5rt n\u00e6ringsliv har rammevilk\u00e5r som gj\u00f8r at de kan konkurrere i en globalisert internasjonal \u00f8konomi. - Bidra aktivt gjennom WTO for \u00e5 utvikle et globalt handelsregime med internasjonale regler som sikrer en rettferdig handel. - Arbeide for at faglige rettigheter blir et sentralt element i et nytt globalt handelsregime. - Eksportsubsidier og dumping av mat fra rike land til utviklingsland m\u00e5 opph\u00f8re. - Rike land m\u00e5 foreta reduksjoner i den handelsvridende interne st\u00f8tten. EU og E\u00d8S - Mener Norge er best tjent med norsk medlemskap i EU. - For E\u00d8S-avtalen. Den har v\u00e6rt positiv og viktig for Norge. - Norge m\u00e5 ha handlefrihet n\u00e5r det gjelder en eventuell medlemskapss\u00f8knad i neste stortingsperiode, men en forutsetning for en slik ny s\u00f8knad m\u00e5 v\u00e6re en stabil tilslutning i folket. - Flere land skal ha toll- og kvotefri markedsadgang for alle varer til Norge.\n\n\n\n8 Senterpartiet Senterpartiet mener alle land skal ha rett til \u00e5 produsere mat til egen befolkning og vil stanse all dumping av matvarer. De vil gjeninnf\u00f8re beredskapslager for matkorn. Sp p\u00e5peker at landbruket ogs\u00e5 har som oppgave \u00e5 ta vare p\u00e5 kulturlandskapet og produsere fornybar energi p\u00e5 arealer som ikke egner seg til matproduksjon. Sp vil i f\u00f8lge programmet: Om inntekt i landbruket - Styrke inntektsmulighetene kraftig for alle yrkes-ut\u00f8vere i jordbruket. - Gevinsten av \u00e5 drive stadig mer effektivt m\u00e5 beholdes i n\u00e6ringa. Struktur og geografi - M\u00e5lrette bevilgningene over statsbudsjettet for \u00e5 oppfylle m\u00e5l om milj\u00f8vennlig produksjonsm\u00e5te, ressursbruk, produksjonsfordeling og andre fordelingspolitiske m\u00e5lsettinger. - Opprettholde den regionale arbeidsdelingen gjennom kanaliseringspolitikken og sikre rammebetingelsene for de omr\u00e5dene i landet som bare kan dyrke gras. - Stimulere til mer FoU-aktivitet i n\u00e6ringslivet i samarbeid med det offentlige. Skatter og avgifter - Fortsatt brukeskatt aktivt for \u00e5 styrke \u00f8konomien i jordbruket. Jus og eiendomsforhold - At eiendomsretten til jord og skog fortsatt skal v\u00e6re personlig. - Opprettholde hovedelementene i odelsloven for \u00e5 sikre at ressursene blir forvaltet i et langsiktig perspektiv Dyrevelferd - Norsk mat er produsert med helse- og milj\u00f8vennlige metoder og med hensyn til dyrenes velferd. - Dyr skal kunne leve mest mulig i samsvar med sin naturlige atferd og sine biologiske behov. Rovdyr - Arbeide for internasjonalt samarbeid n\u00e5r det gjelder sikring av levedyktig bestand. - Ikke ha ynglinger av ulv i Norge p\u00e5 lik linje med innvandra arter som for eksempel m\u00e5rhund og villsvin. Vern - Bedre eventuelle verneprosesser gjennom \u00e5 lovfeste at de skal gjennomf\u00f8res i samarbeid med lokalsamfunn og grunneiere. - Gi full erstatning for areal som blir vernet eller midlertidig vernet etter naturvernloven og innf\u00f8re ei ordning med n\u00e6rings- og naturfond der det er aktuelt. Energi og bioenergi - Satse p\u00e5 utvikling av industrielle verdikjeder for bioenergi fra norsk skogbruk i samarbeid mellom skogsamvirket, styresmakter og industri. - St\u00f8tte opp under produksjon av bioenergi basert p\u00e5 ressurser og arealer som ikke kan nyttes til matproduksjon. - Ha ei energin\u00f8ytral ordning med gr\u00f8nne sertifikat. -Bruke det statlige eierskapet aktivt for \u00e5 vri satsing fra petroleumsaktivitet til satsing p\u00e5 fornybar energi Matvaresikkerhet og jordvern - Etablere ett \u00e5rs beredskapslager for matkorn.\n\n\n\n10 Kristelig folkeparti Kristelig Folkepartis \u00f8nsker at matvareproduksjonen i Norge skal baseres p\u00e5 en milj\u00f8- og ressursvennlig utnyttelse av lokale ressurser. Landbrukspolitikken preges av et \u00f8nske om \u00e5 legge til rette for at g\u00e5rdsbruk kan vokse seg st\u00f8rre samtidig som mulighetene til de mindre brukene fortsatt skal ivaretas. KrF vil i f\u00f8lge programmet: Om inntekt i landbruket - Bondens arbeid er viktig for nasjonen og m\u00e5 verdsettes slik at de som driver landbruk m\u00e5 sikres en inntekt p\u00e5 linje med andre yrkesgrupper. Struktur og geografi - Landbrukspolitikken m\u00e5 fortsatt stimulere en variert bruksst\u00f8rrelse. - KrF vil arbeide for \u00f8konomiske virkemidler som fremmer samdrift og stimulerer til mer samarbeid mellom g\u00e5rdsbruk. Begrensningene p\u00e5 antall medlemmer i en samdrift og maksavstanden mellom g\u00e5rder som inng\u00e5r i samme samdrift m\u00e5 oppheves. - Kvoteordningen for melk skal innrettes med st\u00f8rst mulig fleksibilitet b\u00e5de for enkeltbruk og samdrifter. - Utvikle tilskuddsordningene slik at de i st\u00f8rre grad f\u00f8rer til en variert bruksstruktur og fanger opp regionale forskjeller. - \u00c5pne for mer bruk av arealtilskudd og andre tiltak for \u00e5 holde kulturlandskapet \u00e5pent og samtidig sikre driftsgrunnlag ogs\u00e5 for mindre bruk. Eiendomsforhold - Boplikten b\u00f8r opprettholdes som hoved- regel, men kommunen m\u00e5 kunne gi varig fritak der det, etter n\u00e6rmere gitte kriterier, er urimelig \u00e5 p\u00e5legge boplikt. - KrF vil beholde odelslovens intensjon, men endre fristen for odelsstevning av hensyn til forutsigbarhet for eksterne kj\u00f8pere. Dyrevelferd - Alt dyrehold skal baseres p\u00e5 god dyrevel-ferd og avliving skal skje raskt og uten un\u00f8dig lidelse. - Det m\u00e5 ikke tillates avl eller bioteknologisk utvikling som fremskaffer individer uten dyrenes naturlige instinkter og egenart. - Strenge krav til leveforhold for husdyr som s\u00e5 langt mulig ivaretar dyrenes naturlige behov. Rovdyr - De fire store rovdyrartene bj\u00f8rn, ulv, jerv og gaupe m\u00e5 forvaltes slik at vi tar v\u00e5r del av ansvaret for \u00e5 sikre levedyktige bestander av disse. - Det m\u00e5 satses enda sterkere p\u00e5 forebyggende tiltak mot rovdyrskader for \u00e5 redusere tap av dyr p\u00e5 beite. Samtidig m\u00e5 det sikres gode erstatningsordninger. - Vurdere om n\u00f8dvergebestemmelse er dekkende, og om disse skal utvides til \u00e5 gjelde ved direkte rovdyrangrep p\u00e5 jakthunder og husdyr p\u00e5 innmark. Vern - KrF vil sikre grunneierne gode erstatningsordninger i forbindelse med arealvern. - Sikre tilstrekkelig barskogvern og \u00f8ke vernetempoet av gammelskog/barskog betydelig, og legge til rette for en raskere verneprosess. Energi og bioenergi - Det m\u00e5 arbeides aktivt for \u00e5 pr\u00f8ve ut tiltak som reduserer utslippene av klimagasser fra landbruket, og avgasser fra gj\u00f8dselkjellere m\u00e5 i st\u00f8rre grad brukes til energiproduksjon og dermed redusere utslippene av metangass. - \u00d8kt produksjon av biodiesel skal ikke g\u00e5 p\u00e5 bekostning av matproduksjon i fattige land. Matvaresikkerhet og jordvern - Norsk landbruk er viktig for \u00e5 opprettholde matvaresikkerhet, verdiskaping, bosetting og kulturlandskap.\n\n\n\n11 - Sikre en nasjonal produksjon av basismatvarer samtidig som en \u00f8ker matmangfoldet og produksjon av \u00f8kologiske varer. - Ha et strengt jordvern og nydyrking for \u00e5 sikre nasjonal og global matproduksjon ogs\u00e5 i fremtiden. - At Norge gjeninnf\u00f8rer beredskapslagring av korn. N\u00e6ringsmiddelindustri - KrF vil erstatte dagens s\u00e6ravgifter p\u00e5 sjokolade etc og sukker til husholdningsform\u00e5l med en generell sukkeravgift. - Fjerne merverdiavgiften p\u00e5 frisk frukt og gr\u00f8nnsaker, men samtidig \u00f8ke merverdiavgiften p\u00e5 brus og sukkerholdige drikkevarer. Grensevern, handel og WTO - Flere u-land m\u00e5 f\u00e5 tilgang til norske markeder, og handelshindringer, som toll, kvoter og subsidier, m\u00e5 bygges ned i rike land. Ordningene med tollfrihet for import av varer fra utviklingsland m\u00e5 utvides til \u00e5 omfatte lavinntektsland, og eventuelt noen mellominntektsland. - Utviklingsrunden i WTO m\u00e5 komme i havn. Her er det viktig at Norge g\u00e5r i front for \u00e5 f\u00e5 forhandlet frem en avtale. Fokuset m\u00e5 ligge p\u00e5 \u00e5 sikre en l\u00f8sning de fattigste landene tjener p\u00e5. Norge m\u00e5 tale de fattigste landenes sak. Samtidig m\u00e5 en WTO-avtale sikre at Norge fortsatt kan utnytte sine arealressurser til matproduksjon til eget bruk. EU og E\u00d8S - E\u00d8S-tilknytningen gj\u00f8r at Norge ikke er underlagt EUs tollunion og felles landbruks- og fiskeripolitikk, noe som er viktig b\u00e5de for distriktspolitikken og for forvaltningen av jordbruks- og fiskeriressursene. - E\u00d8S-avtalen m\u00e5 utnyttes effektivt og utvikles i takt med nye behov. - Norge ikke skal s\u00f8ke om medlemskap i EU, men beholde dagens tilknytningsformer. - Respektere flertallet i en eventuell ny folkeavstemning om norsk EU-medlemskap. - Ha en aktiv Europapolitikk i tillegg til E\u00d8Ssamarbeidet for \u00e5 utvikle og styrke sam-arbeidet med EU. Norge har n\u00e6ringspolitiske interesser som krever gode relasjoner med EU.\n\n\n\n12 Venstre Sentrale tema for Venstre er \u00e5 stimulere til et mer klimavennlig landbruk. Effektivisering st\u00e5r sentralt i Venstres jordbruks-politikk. B\u00e5de i betydningen strukturrasjonali-sering og i form av \u00e5 forenkle dagens landbrukspolitiske regelverk. Videre \u00f8nsker Venstre \u00e5 redusere produksjonsrelaterte subsidier og importbarrierer som er til hinder for utviklings-land. Venstre \u00f8nsker blant annet \u00e5 heve produksjonstaket og legge til rette for st\u00f8rre enheter over hele landet. V vil i f\u00f8lge programmet: Om inntekt i landbruket - V har ikke noe som ligner p\u00e5 et m\u00e5l for inntekten til bonden, men: Venstre \u00f8nsker \u00e5 videref\u00f8re jordbruksforhandlingene, men som en rendyrket inntektsavtale mellom b\u00f8nder og staten. Alle andre tilskudd og ordninger som ikke gir direkte inntektsvirkning for bonden b\u00f8r overf\u00f8res til ordin\u00e6re poster p\u00e5 statsbudsjettet. Struktur og geografi - Opprettholde de samlede overf\u00f8ringene til landbruket omtrent p\u00e5 dagens niv\u00e5, men endre innretningen mot mer milj\u00f8tilpassede og produksjonsn\u00f8ytrale tilskuddsordninger. - \u00c5 satse p\u00e5 lokal produksjon av mat og drikke vil v\u00e6re avgj\u00f8rende for framtidens landbruk, reiselivsn\u00e6ringen og ikke minst for levende og aktive bygdesamfunn i hele landet. - Styrke matprogrammet slik at flere produsenter kan hente inntekten direkte i markedet. - Oppheve tak og geografiske begrensninger i samdrifter og heve produksjonstaket, b\u00e5de for samdrifter og enkeltbruk. - Innf\u00f8re friere omsetning av melkekvoter. - Legge til rette for \u00f8kt konkurranse innenfor meierisektoren. Etableringskvoter for melk kan tildeles g\u00e5rdsbruk som \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 inn i samdrift med andre melkeb\u00f8nder. - Fjerne markedsreguleringen for produksjon av svin. Eiendomsforhold - Begrense den statlige boplikten og prisreguleringen for landbrukseiendommer. - La kommunene innenfor et nasjonalt regelverk ha stor grad av fleksibilitet i \u00e5 fastsette egne grenser for boplikt. - Fjerne odelsloven. - Fjerne delingsforbudet i jordloven. Dyrevelferd - Ha strengere tilsyn med dyrevelferd, spesielt overfor produksjonsdyr, bruk av fors\u00f8ksdyr og transport av dyr. - Innf\u00f8re en standardisert frivillig merkeordning for matvarer slik at forbrukere kan f\u00e5 mulighet til \u00e5 velge ut fra dyrevelferd. - F\u00f8lge opp Dyrevelferdsmeldingen ved \u00e5 avvikle pelsdyrhold innen 2012 dersom ikke dyrevelferden er forsvarlig. Rovdyr - Sikre levedyktige bestander av de fem store rovviltartene (jerv, ulv, bj\u00f8rn, gaupe, konge\u00f8rn). - Bruke \u00f8konomisk stimulans for \u00e5 redusere sauehold i omr\u00e5der der ulven yngler. - Gi erstatning for tapte beitedyr p\u00e5 en m\u00e5te som stimulerer forebygging av tap. Vern - Sikre lokal medvirkningsrett i verneprosesser, grunneiers rett til erstatning og hjelp til omlegging av drift der det er n\u00f8dvendig. - Sikre s\u00e5rbar og spesiell natur og de siste gjenv\u00e6rende store naturomr\u00e5dene gjennom en ny og mer ambisi\u00f8s verneplan for fastlandet. - Sikre viktige kulturlandskap mot gjengroing.\n\n\n\n13 Energi og bioenergi - \u00d8ke innsatsen for \u00e5 utvikle bioenergi basert p\u00e5 skogs- og landbruksavfall. - Doble satsingen p\u00e5 bioenergi. - Stimulere til utbygging av mini-, mikro og sm\u00e5kraftverk, der dette er forsvarlig ut fra bevaring av biologisk mangfold. Matvaresikkerhet og jordvern Matsikkerhet behandles ikke spesielt i Venstres program, men V vil: Sikre varig vern mot irreversible endringer av spesielt verdifull produktiv landbruksjord. Grensevern, internasjonal handel og WTO - Arbeide for en WTO-avtale med et rettferdig, globalt regelverk som bygger ned tollbarrierer og sikrer like muligheter for utvikling. - At Norge innf\u00f8rer et program som sikrer minst utviklede land (MUL-land), lavinntektsland og afrikanske mellominntektsland full adgang til norske markeder. - Redusere handelsvridende subsidier. - Avvikle alle norske eksportsubsidier, inkludert omsetningsavgiften til osteproduksjon for eksport. EU og E\u00d8S - Det ligger ikke til rette for \u00e5 starte en ny EUdebatt i Norge de n\u00e6rmeste \u00e5rene. Derfor vil Venstre at Norge skal videreutvikle samarbeidet med EU basert p\u00e5 E\u00d8S-avtalen. - Hvis sp\u00f8rsm\u00e5let om EU-medlemskap blir aktualisert, er det et ufravikelig prinsipp for Venstre at det bare kan avgj\u00f8res av Stortinget etter en ny folkeavstemning. - Ta initiativ til \u00e5 opprette et globalt konkurransetilsyn for \u00e5 sikre at markeder ikke preges av store globale monopoler.\n\n\n\n14 H\u00f8yre Landbruket utgj\u00f8r et viktig fundament for bosetting og kulturlandskap i Norge, men legger ogs\u00e5 grunnlaget for annen n\u00e6ringsvirksomhet landet over. Landbruket skal ivareta flere oppgaver; alt fra \u00e5 ta vare p\u00e5 kulturlandskapet og ivareta matvaresikkerheten. H\u00f8yre mener staten fortsatt skal gi \u00f8konomisk tilskudd til landbruket, men at slike tilskudd m\u00e5 v\u00e6re mer m\u00e5lrettede og mindre byr\u00e5kratiske enn i dag. Det er ikke nevnt noen m\u00e5l for verken inntekts- eller velferdsutviklingen i landbruket. H vil i f\u00f8lge programmet: Struktur og geografi - Gj\u00f8re det lettere \u00e5 starte samdrifter ved \u00e5 fjerne taket p\u00e5 antall deltakere og myke opp avstands- og volumbegrens-ningene. - Myke opp eierformene i landbruket slik at ogs\u00e5 aksjeselskap kan bli en mulig eierform, og dermed styrke n\u00e6ringens mulighet til \u00e5 bygge egenkapital til fremtidige satsinger. Skatter og avgifter - Bedre avskrivningsreglene og etablere en avsetningsordning for fremtidige investeringer. - At landbruket gj\u00f8res mindre avhengig av statlige overf\u00f8ringer og reguleringer. - Redusere landbruksbyr\u00e5kratiet. Eiendomsforhold - Trygge grunneiernes rettigheter til jakt og fiske, mineralforekomster og skogsressurser. - Fjerne odelsbestemmelsen fra Grunnloven og modernisere odelsloven. - Oppheve boplikten. - Oppheve priskontrollen p\u00e5 landbrukseiendommer. - Endre jordlovens bestemmelser om delingsforbud. - Avvikle konsesjonsloven for skogeiendommer. Dyrevelferd - Sikre god og anstendig dyrevelferd. Rovdyr - Sikre overlevelsen av de fire store rovdyrene, bj\u00f8rn, ulv, gaupe og jerv, og konge\u00f8rn. - At tap som f\u00f8lge av rovdyrpolitikken, m\u00e5 erstattes fullt ut. - Gj\u00f8re det lettere \u00e5 f\u00e5 tillatelse til \u00e5 ta ut skadedyr. Vern - Sikre vern av et representativt utvalg av norsk natur. - Legge til grunn at erstatningen skal v\u00e6re den samme for alle kategorier av vern s\u00e5 lenge det legger begrensninger p\u00e5 bruken. - Revidere lov om motorisert ferdsel i utmark og gi lokale myndigheter \u00f8kt forvaltningsrett. - Ha en gjennomgang av naturvernlovgivningen med tanke p\u00e5 en modernisering. - \u00d8ke bevilgningene til skogvern for \u00e5 sikre det biologiske mangfoldet. - At \u00f8kt skogvern skal basere seg p\u00e5 frivillig vern og bruk av statens skoger som kompensasjon til dem som m\u00e5 verne. Milj\u00f8 og \u00f8kologi - Gj\u00f8re det mer l\u00f8nnsomt \u00e5 investere i nye maskiner og ny milj\u00f8teknologi gjennom gunstigere avskrivningssatser. - Innf\u00f8re en ordning med gr\u00f8nne avskrivninger som et tiltak for \u00e5 utl\u00f8se flere fornybare energiprosjekter.\n\n\n\n\n\n16 Fremskrittspartiet FrP \u00f8nsker \u00e5 behandle landbruket p\u00e5 lik linje med alle andre n\u00e6ringer. I f\u00f8lge Frp fungerer ikke dagens politikk med massive reguleringer og overf\u00f8ringer. Ved \u00e5 avskaffe og forenkle lover som Frp mener begrenser b\u00f8ndenes frihet, vil landbruket st\u00e5 bedre rustet til \u00e5 klare seg p\u00e5 linje med andre n\u00e6ringer. FrP vil i f\u00f8lge programmet: Om inntekt i landbruket - FrP vil at bonden skal betraktes som selvstendig n\u00e6ringsdrivende p\u00e5 lik linje med andre n\u00e6ringsdrivende. B\u00f8ndene m\u00e5 selv bruke sin kunnskap og evne til selv \u00e5 avgj\u00f8re hva og hvordan de skal produsere for \u00e5 skaffe seg og sine en god inntekt de kan leve av. - Redusere dagens st\u00f8tte- og subsidieordninger, men ha kompensasjonsordninger for dem som blir vesentlig negativt ber\u00f8rt av strukturendringene. - Oppheve pris- og produksjonsbegrensninger. - Etablere et oversiktlig fritt konkurransesystem for landbruket med overgangsordninger Eiendomsforhold - Eierne av landbrukseiendommer m\u00e5 f\u00e5 r\u00e5derett til \u00e5 bruke og omsette disse uten un\u00f8dvendig politisk styring. En fremtidsrettet jordbrukspolitikk m\u00e5 sikres ved \u00e5 styrke den private eiendomsretten. Dette medf\u00f8rer blant annet at prisreguleringen p\u00e5 landbrukseiendommer fjernes. - Grunneiers interesser b\u00f8r sikres bedre n\u00e5r det gjelder allmennhetens grense mot innmark og privat sf\u00e6re. -Endre lovgivningen slik at b\u00f8nder lettere kan selge eller leie ut grunn. - Avvikle konsesjons-, bo- og driveplikten, samt odelsreguleringer. Dyrevelferd - Dyrevernet skal st\u00e5 sterkt i Norge. FrP mener at personer som har vist seg uskikket til \u00e5 holde dyr umiddelbart skal miste retten til dyrehold. Rovdyr - FrP \u00f8nsker ikke ulv i norsk fauna. - Det b\u00f8r s\u00f8kes opprettholdt en bestand av jerv, bj\u00f8rn og gaupe. Forvaltningen av denne m\u00e5 skje lokalt der en har forutsetning for \u00e5 vurdere situasjonen, og derfor m\u00e5 kjerneomr\u00e5dene for rovvilt avvikles. - N\u00f8dvergeretten b\u00f8r ogs\u00e5 omfatte hund som direkte angripes av rovdyr. I tillegg m\u00e5 n\u00f8dvergeretten gjelde n\u00e5r rovdyr kommer inn p\u00e5 innmark og ikke lar seg skremme bort, samt at det b\u00f8r legges samme tolkning til grunn for benyttelse av n\u00f8dvergeretten overfor bj\u00f8rn, som det er for andre rovdyr. Vern - FrP er positive til opprettelse av naturreservater, naturparker og lignende, men prinsippet om vern gjennom bruk skal legges til grunn. Restriksjoner skal kun v\u00e6re utformet for \u00e5 hindre \u00f8deleggelser av naturgrunnlaget. Det m\u00e5 ikke legges restriksjoner p\u00e5 aktiviteter som har til hensikt \u00e5 \u00f8ke tilgjengeligheten og bruken av naturparkene, og som ikke p\u00e5f\u00f8rer naturen varig skade. - Det b\u00f8r i hovedsak v\u00e6re offentlige eiendommer som vernes. Energi og bioenergi - \u00d8kt bruk av nye fornybare energikilder kan bidra til \u00e5 gj\u00f8re energibruken mer fleksibel og bidra til verdiskaping. - Stimulere til \u00f8kt kraftproduksjon. - Stimulere til utvikling av fornybar energi. - Stimulere til \u00f8kt nisje- og haleproduksjon,\n\n\n\n17 N\u00e6ringsmiddelindustri - FrP mener at det m\u00e5 bli en friere omsetning av matvarer, blant annet ved at samvirkeorganisasjonenes monopolstilling, s\u00e6rordninger, og andre konkurransehindrende ordninger fjernes. - Produsentene m\u00e5 selv kunne velge om produktene skal selges direkte til forbruker, kjede eller til videreforedling. Internasjonal handel - FrP vil \u00e5pne for fri tilgang til internasjonale markeder gjennom frihandelsavtaler. - Grensen for tollfri import b\u00f8r \u00f8kes og tollsatser b\u00f8r reduseres med sikte p\u00e5 friere handel. EU og E\u00d8S - Det b\u00f8r jobbes for \u00e5 knytte Norge tettere til Europa og overnasjonale l\u00f8sninger n\u00e5r det kommer til sp\u00f8rsm\u00e5l om sikkerhetspolitikk, milj\u00f8politikk, kriminalpolitikk og politiske omr\u00e5der som i sterk grad relaterer seg til frihandel, felles konkurranseregler og menneskelig frihet. - Det norske folk har to ganger sagt nei til norsk EU-medlemskap, og FrP respekterer denne folkeviljen. Det eneste som eventuelt kan endre dette er resultatet av en ny folkeavstemning. I debatten for eller mot medlemskap stilles FrPs folkevalgte fritt, og de likebehandles uavhengig av standpunkt. De folkevalgte vil lojalt f\u00f8lge opp resultatet av en eventuelt ny folkeavstemming. - Senke avgifter p\u00e5 varer som er eksponert for grensehandel.\n\n\n\n18 Hvor offensiv er partienes mat- og landbrukspolitikk? Vinteren 2009 utfordret Norges Bondelag alle partier p\u00e5 Stortinget v/partileder til \u00e5 ta stilling til Ti landbrukspolitiske utfordinger for Stortingsperioden I matrisen nedenfor gjengir vi v\u00e5r tolkning av svarene som partiene har gitt - enten direkte, i partiprogrammene eller i form av politiske forslag og avstemminger i Stortinget.\n\n\n\n### Statsbudsjettet er i stor grad en oppf\u00f8lging av jordbruksforhandlingene i 2012, som endte med brudd. Dette inneb\u00e6rer blant annet:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca43273e-410c-42c8-b04b-c34e0186a8e4"}
+{"url": "http://docplayer.me/1064271-God-investering-pa-kort-og-lang-sikt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:31:10Z", "text": "# God investering p\u00e5 kort og lang sikt\n\n9 NOK / kvm Indeks (2000 = 100) Forholdet mellom leiepris og byggekostnad er avgj\u00f8rende Utvikling kontorleiepriser og byggekostnader Eksempel: Oslo Havnelager, transformasjon Leiepris h\u00f8y standard sentralt Byggekostnadsindeks\\* (h.a.) Transformasjon fra havnelager til kontorbygg Oppn\u00e5dd leiepris: kr/kvm (1983-kroner) kr/kvm (2014-kroner) Kostnad: kr/kvm (1983 kroner) kr/kvm (2014- kroner) \\* Byggekostnadsindeks for bolig i blokk, antas \u00e5 v\u00e6re forholdsvis representativ for utviklingen i byggekostander for kontorbygg hvor det ikke foreligger tilsvarende indeks. Kilde: SSB, Fra Passiva til Aktiva, Erling Dokk Holm, 8\n\n\n\n20 Disclaimer Dette dokumentet er utelukkende ment for informasjonsform\u00e5l, og m\u00e5 ikke under noen omstendighet betraktes som et tilbud om eller en oppfordring til \u00e5 handle i eiendomsmarkedet. P\u00e5 denne bakgrunn gis det ingen garantier og det aksepteres intet ansvar for tap, direkte eller indirekte, som oppst\u00e5r som en f\u00f8lge av at leseren agerer p\u00e5 bakgrunn av informasjon, meninger eller estimater som finnes i dette dokumentet. Informasjonen i dette dokumentet, herunder uttrykte oppfatninger eller prognoser, er innhentet fra eller basert p\u00e5 kilder som vi har vurdert som p\u00e5litelige. Vi kan imidlertid ikke garantere for informasjonens n\u00f8yaktighet, tilstrekkelighet eller fullstendighet. Noe av informasjonen i dette dokumentet kan inneholde prognoser eller andre fremoverskuende uttalelser vedr\u00f8rende fremtidige hendelser eller fremtidige finansielle resultater i land, markeder eller selskaper, og faktiske hendelser eller resultater kan avvike substansielt fra dette. Unders\u00f8kelser og analyser som dette dokumentet er basert p\u00e5, er fremskaffet av Aberdeen Asset Management ( selskapet ) for selskapets eget bruk, og kan ha blitt benyttet til selskapets eget form\u00e5l. Aberdeen Asset Management aksepterer ikke ansvar for noe tap som oppst\u00e5r som f\u00f8lge av bruk av slik informasjon. Verdi og avkastning av investeringer kan g\u00e5 b\u00e5de ned og opp og kan p\u00e5virkes av svingninger i valutakurser. Det er en risiko for at investorer ikke f\u00e5r tilbake hele det investerte bel\u00f8pet. Fast eiendom er illikvid i sin natur, og under vanskelige markedsforhold kan det ta tid \u00e5 selge slike aktiva. Forsinkelser ved salg av underliggende eiendeler kan for\u00e5rsake tilsvarende forsinkelser ved innl\u00f8sning av investorers andeler i fond. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Ingen deler av denne publikasjonen kan kopieres eller gjengis i noen form eller i noe medium eller videredistribueres uten skriftlig samtykke av Aberdeen Asset Management Aberdeen Asset Management. 19 Aberdeen Eiendomsfond Norge I IS/AS\n", "language": "no", "__index_level_0__": "242ca526-3d75-4bd7-8882-18fec66ed804"}
+{"url": "https://www.cappelendamm.no/_norsk-litteratur-i-tusen-%C3%A5r-sigurd-aa.-aarnes-9788245600360", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:28:41Z", "text": "| Forfatter:    | Sigurd Aa. Aarnes , Asbj\u00f8rn Aarseth , Eva S. Fidjest\u00f8l , Peter Kierkegaard , Leif Longum og Idar Stegane |\n| Innbinding:   | Heftet                                                                                                   |\n| Utgivelses\u00e5r: | 1996                                                                                                     |\n| Antall sider: | 744                                                                                                      |\n| Forlag:       | Cappelen Damm                                                                                            |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                                                                                                   |\n| ISBN/EAN:     | 9788245600360                                                                                            |\n| Kategori:     | Grunnskolel\u00e6rerutdanning og Spr\u00e5k og litteratur                                                          |\n| Fag:          | Litteratur- og spr\u00e5kvitenskap, Norsk                                                                     |\n| Niv\u00e5:         | Akademisk                                                                                                |\n\n \n##### Omtale Norsk litteratur i tusen \u00e5r\n\n Siden boken utkom p\u00e5 ny\u00e5ret i 94, har den blitt pensumbok ved de fleste universiteter og h\u00f8yskoler. \n\nI denne nye, reviderte utgaven har man innarbeidet en del nye perspektiver og tatt ris og ros i kritikersammenheng til f\u00f8lge i den grad det har v\u00e6rt relevant.\n\nDenne ettbinds boken om litteraturen i Norge fra runene til data-alderen er et must for norsk- og littera-turstudenter ved universiteter og h\u00f8yskoler.\n\nL\u00e6rere og elever i videreg\u00e5ende har ogs\u00e5 vist seg som flittige brukere av boken.\n\n## Flere b\u00f8ker av Sigurd Aa. Aarnes, Asbj\u00f8rn Aarseth, Eva S. Fidjest\u00f8l, Peter Kierkegaard, Leif Longum og Idar Stegane:\n\n  - ### Norske tekster lyrikk\n    \n    Asbj\u00f8rn Aarseth , Idar Stegane og Eiliv Vinje\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d5902a8-029f-4ecc-ac71-f93c771bdbe4"}
+{"url": "http://no.adria-mobil.com/bobil/sonic+serie/sonic+supreme/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00281.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:08:12Z", "text": "\n\nBilde kun til illustrasjons form\u00e5l. Detaljer kan variere.\n\n## Utvendige detaljer\n\n\n\nBilde kun til illustrasjons form\u00e5l. Detaljer kan variere.\n\nNye Sonic, med sin karakteristiske og dynamiske profildesign, moderne styling og sin nye bakvegg, er b\u00e5de lettbrukt og en nytelse \u00e5 kj\u00f8re. Helintegrerte bobiler er ekstra rommelige innvendig og er produsert for riktig luksuri\u00f8se ferier og rundturer.\n\n  \n\nAdria Comprex Konstruksjon.\n\nUnik og eksklusiv frontgrill. Sladrespeil h\u00f8yt plassert (Plus & Supreme modeller)\n\nNydesignet bakvegg med horisontalt plasserte baklys.\n\nStort panoramatakvindu (tilvalg p\u00e5 Axessmodellene)\n\nAL-KO chassis p\u00e5 Suprememodeller.\n\nBred entr\u00e9d\u00f8r.\n\n\n\n## Interi\u00f8r detajler\n\n\n\nBilde kun til illustrasjons form\u00e5l. Detaljer kan variere.\n\nHelintegrerte (A-klasse) nye Sonic tilbyr nye innredningsdetaljer og funksjoner i sine Planl\u00f8sninger er, alt perfekt integrert p\u00e5 Fiat Ducato chassis. Finns i ulike lengder og utstyrsniv\u00e5er, vi kaller v\u00e5r nye Sonic \"the king of the road\".\n\n  \nLuksuri\u00f8s innredning med plass og komfort i fokus.\n\nModerne innredning og 2 tekstiler \u00e5 velge mellom.\n\nStor dinett med justerbart bord (tilvalg p\u00e5 Axess) og Isofix som tilvalg (fester for barnesete).\n\nOmplassering av varmesystem for optimal oppvarming.\n\nMultimediavegg med USB-uttak og kontrollpanel med touch-skjerm (tilvalg).\n\nJusterbar belysning.\n\n\n\n\n\nKonkave overskap med mer plass for lagring og \u00e5 bo\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00926ec1-5895-4145-98b5-2d4aa5f57468"}
+{"url": "http://sollerlover.blogspot.com/2010/02/hawaiirose-fra-kina-i-mogan.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00543.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:12:31Z", "text": "## 07 februar, 2010\n\n### Hawaiirose fra Kina i Mogan\n\nForvirret? Ikke etter \u00e5 ha lest dette innlegget\\!  \n\n  \n.  \nHawaiiroser kommer slettes ikke fra Hawaii, men fra Kina. Blomsten er ogs\u00e5 Malaysias nasjonalblomst. Hawaiirose het opprinnelig hibisk p\u00e5 norsk, etter sitt botaniske navn Hibiscus. Det vokser en hibiscusart p\u00e5 Hawaii, men det er ikke den du f\u00e5r kj\u00f8pt i butikken. Den er kinesisk og heter Hibiscus rosa-sinensis.  \n  \n\nHer hos oss er vi vant til \u00e5 ha Hawaiirose som potteplante i stuen, men alle som har v\u00e6rt p\u00e5 Kanari\u00f8yene har sett lange hekker med Hawaiiroser. Her er et lite utvalg fra Puerto de Mogan:.  \n\n(Klikk for st\u00f8rre bilder.)  \n.  \n\nF\u00f8rste uka i januar var \"v\u00e5ronna\" i gang og Hawaiirosene ble klippet.  \nHer i Norge sang Gluntan \"det er *mykje som kjem fram* n\u00e5r sn\u00f8en forsvinn\",  \nmen det er ogs\u00e5 mye som kommer fra n\u00e5r hekkene klippes i Puerto de Mogan.  \nSe p\u00e5 bildet i nederste h\u00f8yre hj\u00f8rne hva turistene kaster fra seg\\!  \n\nS\u00e5 til det medisinske ved hibiscus. En bestanddel i hibiscus-blomsten kan ha den samme positive effekten p\u00e5 hjertets ve og vel som r\u00f8dvin og te. Dette viser en taiwansk unders\u00f8kelse. En forskergruppe ved Chang Shan Medical University i Taiwan har kommet fram til at hibiscus-blomsten inneholder antioksidanter som kan bidra til \u00e5 holde det helsefarlige kolesterolet i sjakk. Forskernes funn er basert p\u00e5 dyrestudier, men de mener det er all mulig grunn til \u00e5 anta at blomsten har den samme effekten p\u00e5 mennesker. Spennende for en som sliter med h\u00f8yt kolesterol\\!Planten Hibiscus sabdariffa, som man finner i Kina, India og Taiwan, brukes i den tradisjonelle \u00f8stlige behandlingen av s\u00e5vel h\u00f8yt blodtrykk som leversykdommer.  \nN\u00e5 viser det seg alts\u00e5 at blomsten i tillegg inneholder antioksidanter som er kjent for \u00e5 redusere avleiringen av det \"d\u00e5rlige\" kolesterolet LDL p\u00e5 innsiden av arteriene. I motsetning til det \"gode\" kolesterolet, som forebygger \u00e5reforkalkning og dermed hjertesykdom, bidrar det \"d\u00e5rlige\" LDL-kolesterolet til \u00e5reforkalkning. (Unders\u00f8kelsen ble publisert i \"Journal of the Science of Food and Agriculture\" i 2004.)  \n\nDet var dagens blomsterhilsen og litt l\u00e6rdom \"p\u00e5 kj\u00f8pet\".  \n.  \n  \n\u00f8nsker deg p\u00e5 gjensyn\\!  \n\n Skrevet av  \n\nRandi Mels\u00e6ter Pedersen  kl. \n\n14:14              \n\n#### 7 kommentarer:\n\n\n\n\n\nYvonne sa...\nTack f\u00f6r upplysningen om Hawaii-blomman\\! Den \u00e4r s\u00e5 vacker, men lite sv\u00e5rodlad h\u00e4r...s\u00e5 jag har ingen. D\u00e4remot har jag satt Smithianta-kn\u00f6lar i jorden idag\\! :D\n\n 07.02.2010, 17:03    \n\n\n\n\n\nRitaLita sa...\n\nS\u00e5 artig og l\u00e6rerikt innlegg, -  \nog nydelige bilder som vanlig\\!  \nHa en fortsatt fin s\u00f8ndagskveld, og en god ny uke\\!  \nKlem fra Rita\n\n 07.02.2010, 17:42    \n\n \n\nmormonsen sa...\n\nHibiscus er vakkert, men det er morsommere med r\u00f8dvin og te\\! Det sl\u00e5r meg ofte n\u00e5r jeg er p\u00e5 GC S\u00f8r at omtrent alt vi ser av blomsterprakt og frodighet, det er menneskeskapt. Opprinnelig var det jo bare \u00f8rken og stein. men det sies jo ogs\u00e5 at bare de vanner, s\u00e5 kan du bare sette en piunne i jorda, s\u00e5 vokser det.  \nJeg har brukt litt tid til \u00e5 lese dine herlige innelgg fra Soller. mange \u00e5r siden jeg var p\u00e5 Mallorca, men ble faktisk inspirert, s\u00e5 kanskje en uke til Soller en eller annen gang.  \nPugger ser og estar - men det g\u00e5r seint. Ute av trening i \u00e5 l\u00e6re utannat. Og her er jo lite knagger og systematikk.:)\n\n 07.02.2010, 18:04    \n\n\n\n\n\nSynn\u00f8ve. sa...\n\nMye \u00e5 l\u00e4re der om ei flott blomst.  \nDen er s\u00e5 vakker.  \n  \nGodt \u00e5 kvile auga p\u00e5 n\u00e5r kulden banker p\u00e5....N\u00e5 har vi 13 minus ute. S\u00e5 det er ikke s\u00e5 kaldt.  \n  \nKos deg videre i kveld n\u00e5.  \nSynn\u00f6ve.\n\n 07.02.2010, 18:56    \n\n\n\n\n\nRandi's Tanker sa...\n\nHvis man ser seg om p\u00e5 Gran Canaria, ser ser en frodig blomsterprakt som ikke er menneskeskapt\\!  \n  \nPlanteverdenen p\u00e5 Kanari\u00f8yene er usedvanlig og har derfor gjennom \u00e5rene tiltrukket seg botanikernes interesse.  \n  \nDet er knapt 1.700 ville blomsterplanter og ikke mindre enn knapt 500 er endemiske, dvs at de kun vokser p\u00e5 Kanari\u00f8yene. Hvis man kun har v\u00e6rt p\u00e5 sydsiden av \u00f8ya, s\u00e5 kan det se ut til \u00e5 v\u00e6re kun er \u00f8rken og stein. Husk at Gran Canaria har 4 klimasoner\\!  \n  \nSkal skrive litt mer om flora p\u00e5 Kanari\u00f8yene senere en gang p\u00e5 bloggen min.\n\n 07.02.2010, 19:25    \n\n\n\n\n\nLavina sa...\n\nN\u00e5 l\u00e6rte jeg noe nytt om blomsten. Nydelige bilder, skarpe og fine..\n\n 07.02.2010, 21:37    \n\n\n\n\n\nAnne Britt sa...\n\nFint \u00e5 lese om blomsterprakten p\u00e5 Kanari\u00f8yene\\!\n\n 08.02.2010, 04:43    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b985698-f90e-44bf-bca3-e5175de7d243"}
+{"url": "https://www.aftenposten.no/verden/Russisk-rakett-kom-ut-av-kurs-519050b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00543.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:16:44Z", "text": "# Russisk rakett kom ut av kurs\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:45\n\nPublisert: 18.feb.2004 13:06\n\n  \nEn russisk interkontinental rakett m\u00e5tte \u00f8delegges etter at den kom ut av kurs etter utskytingen onsdag, if\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et RIA Novosti.\n\nRaketten ble sendt opp fra en atomub\u00e5t i Barentshavet og ble \u00f8delagt takket v\u00e6re en selvdestruksjons-mekanisme etter 98 sekunder.\n\nUhellet skjedde dagen etter at to lignende rakettester ble mislykkede p\u00e5 grunn av tekniske problemer, samtidig som den russiske presidenten Vladimir Putin var til stede for \u00e5 overv\u00e6re en stor milit\u00e6r\u00f8velse i Barentshavet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72388be0-27e0-4b03-8f5c-4b2b28298179"}
+{"url": "http://sirishus.blogspot.com/2012/06/sankthansaften-2012.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:14:37Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag, juni 23\n\n### Sankthansaften 2012\n\nHei hopp :-)\n\n  \n\nHer om dagen skulle jeg ta noen nye bilder slik at\u00a0jeg kunne legge ut et nytt innlegg\\! Da var selvf\u00f8lgelig kameraet str\u00f8mtomt, s\u00e5 jeg m\u00e5tte utsette det.. Satte batteriet til lading og satte det tilbake i kameraet n\u00e5r det var ferdig ladet.. S\u00e5 gikk det noen dager til.. Helt til i kveld hvor jeg bestemte meg for at n\u00e5 skulle jeg ta noen bilder\\! Men neida, jeg gjorde tydeligvis noe rart sist slik at batteriet ikke har blitt ladet\\!\n\n  \nDa blir det mobilbilder i kveld.. :-)\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nL\u00f8rdagskos i heimen \u2665 \n\n  \n\n\n  \nSnackssk\u00e5la er ny og kommer fra Kremmerhuset.. Litt vanskelig \u00e5 se p\u00e5 bildet, men den er lyse rosa:-) Med masse godt oppi, he he.. :-)\n\n  \n\n\n  \nP\u00e5 tirsdag reiser mamma og jeg til Bulgaria og det gleder jeg meg veldig til\\! Har aldri v\u00e6rt der, s\u00e5 det blir spennende. Skal pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 lagt ut et innlegg om hvor vi skal bo osv.. \n\n  \n\n\n  \n\nH\u00e5per dere har en fin sankhansaften :-)\n\n..Og til dere som har tatt sommerferie; NYT ferien\\! :-)\n\n  \n\\- Siri\n\nSiri  kl. \n\n22:13           \n\n Etiketter: Sommer 2012 \n\n \n#### 3 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Anonym24. juni 2012 kl. 13:57\n    \n    Hei p\u00e5 deg Siri\\! S\u00e5 fine bilder\\! Gratulerer s\u00e5 mye til Linda og Geir som giftet seg i g\u00e5r, nydelig brudepar, og flott vielse\\! God tur til Bulgaria Siri\\!\\! Da skal vi kose oss masse\\!\\!\\! Gleder meg\\!\n    \n    Anonym29. juli 2012 kl. 09:51\n    \n    S\u00e5 flott blogg du har\\! Virkelig fine bilder og spennende innlegg :-)  \n    Jeg lurer litt hvor de muffinsene p\u00e5 etasjefatet er kj\u00f8pt? S\u00f8te.\n    \n3.  \n    \n    Siri30. juli 2012 kl. 15:04\n    \n    Hei hopp\\! S\u00e5 koselig, takk for det. :-)) Muffinsene er kj\u00f8pt p\u00e5 S\u00f8strene Grene\\! Har ogs\u00e5 sett noen p\u00e5 Tiger og p\u00e5 Kremmerhuset. Men prinsessekaken er heklet selv. :-) Ha en fin dag\\! Klem Siri\n    \nTakk for at du tar deg tid til \u00e5 legge igjen et spor :-)\n\n## Velkommen til min blogg\\!\n\n**H\u00e5per du f\u00e5r noen inspirerende og avslappende minutter, mens du er p\u00e5 bes\u00f8k hos meg.  \n  \n\n\n  - Siri  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "160a389b-b564-4d4b-9280-033240b0cc4f"}
+{"url": "https://ilovecosmetics.wordpress.com/2010/12/10/osloshopping/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:05:50Z", "text": "# Osloshopping..\n\n10\\. desember 2010 8 kommentarer\n\n.. er g\u00f8y\\! Dessverre har jeg ikke ubegrensede midler, s\u00e5 jeg m\u00e5tte naturlig nok begrense innkj\u00f8pene en del, men jeg er forel\u00f8pig veldig forn\u00f8yd med det jeg fikk kj\u00f8pt\\!\n\n *Pro Longwear Lip Creme i Unlimited (se swatch her), Rubenesque Paint Pot (se swatch her) og refill blush i Fever (se swatch her) og Peachykeen (se swatch her).*\n\n  \n*Fever og Peachykeen. Jeg fikk dessverre ikke kj\u00f8pt blushpalett, men jeg har ikke sjans \u00e5 vente med \u00e5 bruke dem\\!*\n\n  \n*Final Spray, Translucent Face Powder og Clear Mascara \u2013 alle fra Ben Nye.*\n\nI tillegg kj\u00f8pte jeg en blush fra Maybellines MNY, og siden jeg glemte \u00e5 ta bilde av den ~~stjeler jeg enda et fra nett~~ f\u00e5r dere v\u00e6re uten, for bilder finnes visst ikke. Jaja, fargen er m\u00f8rk og litt lik Fever, bare litt annerledes. Eller noe.~~  \n~~\n\n**Har du noe av dette? Har jeg gjort gode kj\u00f8p?**\n### 8 Responses to *Osloshopping..*\n1.   Heidi \u00d8ksendal says:\n    \n    11\\. desember 2010, kl. 00:43\n    \n    \u00c5h, nice handel\\! Jeg M\u00c5 ha fever, den s\u00e5 dritfin ut \ud83d\ude00 Jeg mangler en blush i den fargen \ud83d\ude00\n    \n2.   Monica S says:\n    \n    11\\. desember 2010, kl. 12:44\n    \n    S\u00e5 mye fint \ud83d\ude42 Jeg har ingenting av dette, men alt s\u00e5 nydelig ut\\! \ud83d\ude42 Du f\u00e5r kj\u00f8pt blushpalett fra MAC p\u00e5 Rock the Catwalk for 20 dollar + frakt \ud83d\ude42\n    \n      -  Tone Rok\u00e5s \u00c5nes says:\n        \n        12\\. desember 2010, kl. 12:03\n        \n        Ah, takk\\! Har allerede bestilt p\u00e5 Ebay men da vet jeg det til neste gang \ud83d\ude09\n        \n3.   maquillage says:\n    \n    12\\. desember 2010, kl. 00:03\n    \n    S\u00c5 mye fint\\! Likte spesielt godt Fever \ud83d\ude00\n    \n      -  Tone Rok\u00e5s \u00c5nes says:\n        \n        12\\. desember 2010, kl. 12:02\n        \n        Jeg har enda ikke f\u00e5tt pr\u00f8vd den ordentlig, men fargen er fantastisk, ja\\! \ud83d\ude42\n        \n4.   Iselin Pettersen says:\n    \n    12\\. desember 2010, kl. 17:21\n    \n    \u00e5\u00e5, s\u00e5 mye herlig \ud83d\ude00 misunnelig n\u00e5 ja\\! \ud83d\ude09\n    \n5.   Maren says:\n    \n    13\\. oktober 2011, kl. 15:40\n    \n    Er Ben Nye dyrt ? \ud83d\ude09\n    \n      -  Tone Rok\u00e5s \u00c5nes says:\n        \n        13\\. oktober 2011, kl. 16:04\n        \n        Jeg har ikke kj\u00f8pt spesielt mye fra merket men synes at prisene p\u00e5 Visage var fine\\!  \n        (Og etter \u00e5 ha kikket litt p\u00e5 Ebay er ikke oppfatningen endret, prisene ser veldig fine ut\\! ;))\n        \n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b33a8e3d-9f0a-41bc-9377-aa46f92f18aa"}
+{"url": "https://skogland-skogland.blogspot.com/2010/09/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00523.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:07:39Z", "text": "## onsdag 29. september 2010\n### Vakre inspirasjonsbilder\n\nfra Jeanne d'Arc Living idag...\n\n\n\n  \n\n\n  \n\n\nDet er h\u00f8st\\! Vi har allerde hatt et par **frostnetter**... P\u00e5 tide \u00e5 sette inn innervinduer, isolere loftsbodene (15 grader i 2.etg selv om det st\u00e5r p\u00e5 str\u00f8m\\!), rydde\u00a0inn leker og hagem\u00f8bler,\u00a0og gj\u00f8re hagen klar for sn\u00f8\\!?...men f\u00f8rst skal jeg male litt (p\u00e5 kj\u00f8kkenets brannmur..) ;)\n\n  \nHa en fin dag\\!\n\n  \n*Ta deg tid til \u00e5 fyre opp i peisen, tenne noen stearinlys, lag deg en kopp deilig varm drikke, pakk deg inn i et pledd...og nyyyt h\u00f8sten\\!* ** *\u2665* \n\n  \n### Bohemian Autumn\n\n\nI dag presenterer ROSE LILLE sin\n\n\u00a0h\u00f8st/vinter-kolleksjon 2010; Bohemian Autumn\n\n  \n\n\u2665 \u2665 \u2665 sier jeg bare\\!... **\\*d\u00e5ne\\***\n\n*H\u00e5per jeg f\u00e5r igjen p\u00e5 skatten n\u00e5 i oktober\\! :P*\n\n  \n\n\n(Jeg fant, jeg fant\\!\\! To perfekte detaljer til mitt lille prosjekt\\!)\n\n  \n\nP\u00e5 sensommeren fortalte jeg om noen prosjekter jeg hadde st\u00e5ende i l\u00e5ven.\u00a0 Den gamle oppvaskbenken som ble til tv-benk var det ene prosjektet. Har et prosjekt til st\u00e5ende og **veeenter**...p\u00e5 at jeg f\u00e5r r\u00e5d til \u00e5 kj\u00f8pe en \"del\"...og til jeg f\u00e5r litt hjelp av en annen type h\u00e5ndverker enn han jeg deler hus med\\!\u00a0;)\n\n**Gleder meg til jeg kan vise dere\\!..**\n\n  \nHa en str\u00e5lende dag da dere\\!\n\nJeg skal p\u00e5 seinvakt..\n\n  \nPS: Akkurat n\u00e5 setter de opp **br\u00f8ytestikker** utenfor vinduet her\\! **\\*gr\u00f8ss\\***\n\n  \n\n\n## s\u00f8ndag 26. september 2010\n\n### NYHET for interi\u00f8relskere\\!\n\nLADY lanserer i disse dager en helt ny type maling; *verdens\u00a0vakreste maling\\!*\n\nLADY PURE COLOR\n\n\\-den eneste helmatte veggmalingen som ogs\u00e5 er slitesterk.\n\n  \n\n\n*\"LADY Pure Color m\u00e5 sees. F\u00f8les. Oppleves. Nytes. For n\u00e5r man tar bort glansen i en maling st\u00e5r man igjen med en helt unik fargeopplevelse. Noe sanselig. En mineralsk, nesten kalkaktig overflate som oppleves jevn og lun. Fargene fremst\u00e5r som roligere og jevnere. Sterke farger oppleves mykere.\"*\n\n  \n*\u00a0LADY*\n\n  \n\n\nJeg har allerede v\u00e6rt innom MAXBO og sikret meg et eksemplar av fargekartet, og malingen m\u00e5 nok pr\u00f8ves etterhvert\\! ;)\n\n  \n\n \n## l\u00f8rdag 25. september 2010\n\n### Vindv\u00e6r = IKKE malev\u00e6r\n\n\n\nDerfor blir det innesysler idag istedet.\n\nJeg plukket inn noen epler fra hagen p\u00e5 formiddagen, og s\u00e5 har jeg og Snuppa pr\u00f8vd oss p\u00e5 eplemos.\n\nDa var epleskrelleren helt genial\\! Eplene var skrellet og kjernehuset fjernet p\u00e5 et blunk :) Og vips var mosen ferdig ;)\n\n  \n\n\nS\u00e5 f\u00e5r vi h\u00e5pe den smaker, og kan brukes til h\u00f8stens og vinterens eplepai\\!\n\n  \nGod l\u00f8rdag\\!\n\n  \n## fredag 24. september 2010\n\n### Det er fredag\n\n...og skikkelig h\u00f8stv\u00e6r; regn og vind. S\u00e5 vi koser oss inne og h\u00e5per p\u00e5 bedre v\u00e6r resten av helga\\! For vi har en del\u00a0prosjekter **ute** som virkelig\u00a0trenger \u00e5\u00a0bli gjort ferdig f\u00f8r kulda setter inn\\! Og en liten skogtur i solskinn hadde heller ikke v\u00e6rt \u00e5 forakte... \u00a0:)  \n\n\n\nDenne lille rakker'n ertet meg her om dagen\\! Satt f\u00f8rst og krafset i \u00e5pningen p\u00e5 hj\u00f8rnet av husveggen (der\u00a0kledningen er rivd vekk). N\u00e5r jeg kom ut f\u00f8k den opp i det store lindetreet, og \"lo\" ned til meg, f\u00f8r den smatt lenger opp i treet\\!\n\n  \nPS: 3mnd til julaften i dag.. \u00a0;)\n\n## torsdag 23. september 2010\n\n### Da var turen kommet til kj\u00f8kkenet\n\n\n\nKj\u00f8kkenet har jeg ogs\u00e5 skrevet om f\u00f8r i et f\u00f8r/etter- innlegg. Se **etikett; kj\u00f8kken.**\n\nHer rev vi tak og vegger og\u00a0fjernet stubbloft. **Fy, for en jobb\\!**\u00a0 Vi vasset bokstavelig talt i st\u00f8v, leire og sagflis\\! \n\nGruer meg til den jobben skal gj\u00f8res p\u00e5 barnerommet **:S** Og hvor skal\u00a0ungene sove hen da? **\\*hjelp\\*** \n\nNok om det...det f\u00e5r vi tenke p\u00e5 n\u00e5r den tid kommer.\n\nNy panel ble alts\u00e5 lagt i tak og p\u00e5 vegger. Gulvet, det gamle hj\u00f8rneskapet og endel av belistningen er **originalt**. Og den gamle vedkomfyren\\!\n\n  \n\n\n\nLegg merke til kobbertanken opp\u00e5 ovnen til venstre. Der er det vanntank. S\u00e5 det er bare \u00e5 fyre opp...og vips har man varmtvann i krana p\u00e5 venstre side av ovnen :) Genialt om str\u00f8mmen skulle bli lenge borte\\! **\\*knis\\***\n\n  \n**Rinso**-kassa er gammel og funnet her p\u00e5 bruket.\u00a0N\u00e5 er det verkt\u00f8ykassa til *Handywoman ;)* \u00a0Alltid lett tilgjengelig\\!\n\n  \n\n\nEt\u00a0h\u00e5ndmalt (dansk) veggord p\u00e5 brannmuren.\n\nMen idag fikk jeg en ide\\!...Tror jammen jeg skal male over dette verset, og heller f\u00e5 opp en oppskrift p\u00e5 Muffins\\!\\! **\\*gliiis\\***\n\n(Litt slitsomt med disse ideene til tider ogs\u00e5...man f\u00e5r liksom aldri slappet av\\!**\u00a0\\*sukk\\*** )\n\n  \n\nEeelsker glasset i vitrined\u00f8rene\u00a0 \u2665\n\n  \n\n\nHylla til venstre er ei r\u00e5billig aluminiumshylle fra Ikea, som egentlig var ment \u00e5 ha til oppbevaring av malingsspann i kjeller'n (men den var for h\u00f8y). S\u00e5 den\u00a0kom inn p\u00e5 kj\u00f8kkenet her en dag... \n\n*Dere: jeg kastet ut hylla samme kveld\\!... \u00a0:P* \n\nDet var egentlig ikke plass til den der der sto\u00a0rett ved siden av svartovnen.\u00a0Orker ikke n\u00e5r det blir **FOR MYE**...dvs overm\u00f8blert og for mye nips. Det var vel bare et **desperat fors\u00f8k** p\u00e5 en mer \"industriell\" look\\! **\\*kniiis\\***\n\nSnakk om \u00e5 v\u00e6re vinglete\\! Noe sier meg at jeg har bittelitt **behov for forandring** n\u00e5 som h\u00f8sten kommer\\!? \n\nFlere som har det s\u00e5nn??\n\n  \nSkulle gjerne byttet ut kj\u00f8leskapet v\u00e5rt med herligheten fra Gorenje da\\!\n\n  \n\u2665**\u00a0** **Sweet as candy** \u2665\n\n  \nHar lenge\u00a0hatt lyst til\u00a0\u00e5 male veggene\u00a0i en vakker\u00a0bl\u00e5 farge ogs\u00e5...men s\u00e5 ble det rutete gulv i stedet\\!\u00a0\u00a0\u00a0\n\n\u00a0Lyst til \u00e5 male med farge n\u00e5\\! **\\*mumle\\***\n\nMen n\u00e5r turen kommer til barnerom og bryggerhus skal jeg\u00a0jo det... ;)\n\n\\*sm\u00f8resegmedt\u00e5lmodighet\\*\n\n  \n\nH\u00e5per DU har hatt en fin dag\\!\n\n  \n## onsdag 22. september 2010\n### Favoritter\n\n\n\n  \nJeg er sjelden innom **Bohus**, men har n\u00e5 v\u00e6rt innom nettsiden og funnet noen godbiter.\n\n  \nHar du noen favoritter hos Bohus kanskje??\n\n  \n## s\u00f8ndag 19. september 2010\n\n\nLOPPIS ER TOPP\\!\\!\n\n  \n\n\nN\u00e5r man er s\u00e5 heldig at det st\u00e5r en s\u00e5nn perfekt skatt \n\nog venter p\u00e5 en\\!\\!\\!\n\n  \n\nEn TUNG \u00a0**gammel** jernseng\\! Akkurat hva jeg trengte :))\n\n  \n\n\\*juhuu\\*\n\n  \n\n\nJeg og lillemann fikk montert den fra hverandre (s\u00e5 vi kom inn d\u00f8ra...), og har n\u00e5 satt den p\u00e5 plass...\n\ni drivhuset\\!\n\n  \n\u00a0\u2665\u00a0 \u2665\u00a0 \u2665\n\n  \n\n\n\nN\u00e5 mangler det bare 6stk glassplater i taket, en madrass  \n\u00a0og pledd & puter,\n\n\u00a0s\u00e5 kan h\u00f8sten **nyyytes**\u00a0i mitt lille fristed :)\u00a0  \n  \nHa en fin s\u00f8ndagskveld\\!  \n\u00a0Jeg tilbringer noen timer p\u00e5 jobb...men skal tenne stearinlys her ogs\u00e5 ;)\n\n  \n\n\n## torsdag 16. september 2010\n\n### En liten stue-visitt\n\nJeg pr\u00f8ver \u00e5 ta for meg et rom av gangen og lage et lite innlegg.\u00a0\n\nFor et \u00e5rs tid siden\u00a0\u00f8nsket jeg dere velkommen inn i gangen v\u00e5r, og badet. Soverommet s\u00e5 dere akkurat i forbindelse med NIB's soveromsutfordring.\n\nVet jeg har hatt et f\u00f8r/etter -innlegg om stua f\u00f8r, men dere t\u00e5ler vel litt til? ;)\n\n  \n\n\nLiker ikke dette bildet helt kjenner jeg...er noe med putene...jeg skulle gjerne ha rettet litt p\u00e5 dem\\!\n\n**\u00a0\\*kl\u00f8r i fingrene\\*** \n\nMen n\u00e5 er det for seint\\! :P\n\n  \nH\u00f8sten smyger seg forsiktig inn i stua ogs\u00e5...med varmere farger, bruntoner, lin,\u00a0saueskinn og velur. **Velur** er forresten en hot trend i h\u00f8st\\!\n\nSelv er jeg ikke veldig opptatt av moter og trender, men heller \u00e5 finne den optimale l\u00f8sningen for **meg\u00a0& mitt hjem**.\n\n  \n\n\nPer Gynt-rose\n\n  \nInteri\u00f8rbladene oppbevares i ei gammel trekasse \"Norwegian blue cheese\"\n\n  \n\n\n\n\nSpiseplassen v\u00e5r\u00a0 \"the one &\u00a0only\"\u00a0befinner seg ogs\u00e5 i stua. Jeg\u00a0har litt \"industri-feber\"\u00a0om dagen, og ser for meg et par middels store\u00a0lamper over bordet her... **\\*sukk\\***\u00a0 Men f\u00e5r tr\u00f8ste meg med at feber pleier \u00e5 g\u00e5 over\\! H\u00e5per denne gj\u00f8r det ogs\u00e5.. **\\*kniiis\\***\n\n  \n## onsdag 15. september 2010\n\n### De hjerteligste gratulasjoner til Fattighuset\\!\n\n\n\nFoto: Fattighuset\n\n  \n**Fattighuset** stakk idag av med seieren av Leserprisen\\!\n\n  \nGratulerer s\u00e5 mye til Marie og familien\\! Vel fortjent :)\n\n  \nFattighuset i Holmestrand blir presentert p\u00e5 \"God morgen Norge\" TV2 \u00a0fredag 8.oktober, sammen med vinnerne av Norges vakreste hjem **2010.**\n\n  \n\n\n## mandag 13. september 2010\n\n### Hageplaner\n\nDet firkantede blomsterbedet   \njeg har anlagt i hagen utenfor stua (kan skimtes i DETTE innlegget..),  \n\u00a0har n\u00e5 endret form og blitt rundt.\n\n  \n\n\nPlanen er \u00e5 anlegge en grusgang rundt bedet etterhvert.\n\n\u00a0F\u00f8r i tida var det nemlig en **stor** (buet) **grusgang** i denne delen av hagen, med **gress** og **blomster** i midten.\n\n\u00a0Siden vi kommer til \u00e5 bruke noe av dette omr\u00e5det til tre-platting og evt. glassverandra med tiden, blir det dessverre **ikke mulig \u00e5 gjenskape** dette helt identisk.\n\n\u00a0Derfor har jeg kommet p\u00e5 ideen \u00e5 lage en grusgang i **miniformat i stedet\\!** :)\n\n  \n\n\nSer du den lille jenta som sitter p\u00e5 benken??   \nDet er Gudrun, eller \"Gulle\" som vi kaller henne\u00a0\u2665   \nDamen vi kj\u00f8pte Skogland av (for de som ikke har f\u00e5tt med seg det..)   \nHun er den siste gjenlevende av familien som levde her...i h\u00f8st fyller hun 88\u00e5r\\!\n\n  \n\n\n\nHer sitter hennes foreldre; Hans og Grethe.\n\n  \n\n\nI 1959 tegnet Gulle's mann en plan over eiendommen. \n\n  \nI like\\!\n\n  \nNoen sm\u00e5 forandringer har det blitt siden dengang...\n\ns\u00e5 jeg vurderer n\u00e5 \u00e5 lage en plantegning over hvordan det ser ut her i dag. Og\u00a0kanskje en med videre planer & dr\u00f8mmer\u00a0\u00a0;)\n\n  \n\nDr\u00f8m\u00a0\n\nditt liv\n\nlev\u00a0\n\ndin dr\u00f8m...\u00a0\n\n  \n## s\u00f8ndag 12. september 2010\n\n### Til ettertanke...\n\nNoen fine ord til ettertanke herfra i dag...\n\n  \n\n\n  \n*HVERDAG*  \n  \n*N\u00e5r en morgengretten unge sl\u00e5r seg vrang og rekker tunge*  \n\n*og nekter \u00e5 ta kl\u00e6r og st\u00f8vler p\u00e5.  \nN\u00e5r melkeglasset veltes og geitostmaten eltes*\n\n*mellom fingre som er kl\u00f8nete og sm\u00e5.*  \n  \n*S\u00e5 husk at denne dag m\u00e5 du ta vare p\u00e5.*\n\n*Den forsvinner mellom fingra dine n\u00e5.*\n\n*En gang vil du savne slitet.*\n\n*Da er det for sent \u00e5 vite.*\n\n*Det er du som gj\u00f8r din dag og tinning gr\u00e5.*\n\n**  \n\n*N\u00e5r skrikinga og skr\u00e5let blir litt mer enn du kan t\u00e5le,*\n\n*og du kjefter p\u00e5 en glede og en lek.*\n\n*N\u00e5r du har glemt \u00e5 leve midt i hverdagen og strevet,*\n\n*og t\u00e5lmodigheten din har satt sin strek.*\n\n  \n*S\u00e5 husk at denne dag m\u00e5 du ta vare p\u00e5.*\n\n*Den forsvinner mellom fingra dine n\u00e5.*\n\n*En gang vil du savne slitet.*\n\n*Da er det for sent \u00e5 vite.*\n\n*Det er du som gj\u00f8r din dag og tinning gr\u00e5.*\n\n**\n\n*Du er kysten som de engang seiler fra.*  \n\n*Si meg hvem er stor, og hvem er liten da?*\n\n*N\u00e5r fremtidshavet ligger som et speil,*\n\n*s\u00e5 bl\u00e5s din medvind inn i deres seil.*\n\n  \n*N\u00e5r l\u00f8rda'n blir til s\u00f8nda'n, du ber en stille b\u00f8nn da*\n\n*om at unga ikke v\u00e5kner klokka fem.*\n\n*Men V\u00e5rherre kan'ke love at du skal kunne sove*\n\n*n\u00e5r to sm\u00e5 kommer inn med en morraklem.*\n\n  \n*S\u00e5 husk at denne dag m\u00e5 du ta vare p\u00e5.*\n\n*Den forsvinner mellom fingra dine n\u00e5.*\n\n*En gang vil du savne slitet.*\n\n*Da er det for sent \u00e5 vite.*\n\n*Det er du som gj\u00f8r din dag og tinning gr\u00e5.*\n\n  \nLois Jackoby  \n  \n\n\n\n  \n*\"Kyss alltid ditt barn godnatt, selv om det allerede sover...\"*  \n  \n  \n\n  - Skogland  \n    1.juli 2006 gikk min store dr\u00f8m i oppfyllelse\\! Jeg og min mann flyttet inn p\u00e5 Skogland -et lite sm\u00e5bruk fra 1880-\u00e5ra, som ligger akkurat passe landlig og akkurat passe sentralt til. Jeg er utdannet interi\u00f8rkonsulent, og er lidenskapelig opptatt av landlig interi\u00f8r og hageliv. Denne bloggen vil inneholde glimt fra v\u00e5rt liv her p\u00e5 Skogland. Samt planer & dr\u00f8mmer... Her bor vi sammen med v\u00e5re to barn, to katter og en hund. Mye av tiden g\u00e5r med til oppussing og vedlikehold av tilsammen 5 bygninger og 4 m\u00e5l hage... \u2665\n\n## SP\u00d8RSM\u00c5L?\n\n*Jeg svarer p\u00e5 det du m\u00e5tte lure p\u00e5 under kommentaren din\\!*  \n\n    \n  - many little blessings\n    \n     Har du f\u00e5tt med deg.. \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "934eb5ad-e7d9-46bd-ad34-cf9023ba3c9b"}
+{"url": "https://www.aftenposten.no/norge/--Klima-og-miljo-en-unnskyldning-for-a-kortslutte-energimarkedet-107199b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00543.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:53:58Z", "text": "# \\- Klima og milj\u00f8 en unnskyldning for \u00e5 kortslutte energimarkedet\n\nGunnar Kagge\n\nOppdatert: 10.okt.2013 17:23\n\nPublisert: 10.okt.2013 13:27\n\n  - \n    \n     Ola Borten Moe trippet rundt klaveret da han takket for seg.  FOTO: Audun Braastad, NTB Scanpix (arkivbilde) \n\nNorge m\u00e5 h\u00f8yere p\u00e5 dagsorden i Brussel og den nye regjeringen m\u00e5 jobbe beinhardt for et \u00e5pent og effektivt energimarked i Europa, mener Ola Borten Moe (Sp).\n\nsmp-stories-top-widget\n\nHan inviterte til foredrag under tittelen \u00abMed vernesko i klaveret\u00bb, men gjorde sitt beste for \u00e5 trippe rundt de mest kontroversielle utspillene han har kommet med de siste \u00e5rene.\n\nOla Borten Moe h\u00f8rtes ikke veldig ut som en senterpartipolitiker heller.\n\nI salen satt embetsfolk og andre som har samarbeidet med den avtroppende statsr\u00e5den. NHO kom for \u00e5 takke ham for innsatsen.\n\nIngen fra milj\u00f8bevegelsen m\u00f8tte opp med blomster.\n\nAt de mest h\u00f8yr\u00f8stede milj\u00f8talsmennene ikke ville snakke med ham, ser ikke ut til \u00e5 ha v\u00e6rt noen stor plage. Allikevel, under foredraget gjorde han sitt for \u00e5 unng\u00e5 nye kontroverser de siste dagene i jobben.\n\n## Advarte\n\nHan snakket om oljeboring i Barentshavet og advarte mot \u00e5 henge seg opp i hvor grensene b\u00f8r g\u00e5.\n\n\u2014 Jeg vil advare mot \u00e5 gj\u00f8re iskanten til et revisjons- eller periodiseringssp\u00f8rsm\u00e5l. Den iskanten kan du f\u00e5 plassert nesten hvor du vil, sa han og minnet om at russerne \u00e5pner for leting atskillig lenger mot nord.\n\nOljepolitikkens paradokser\n\nS\u00e5 rettet han blikket mot journalistene:\u2014 N\u00e5 kan ikke dere skrive at han Ola Borten Moe skal bes\u00f8ke julenissen, at han har tatt p\u00e5 seg polvottene. Nei da, jeg bare beskriver fakta.\n\n## Brussel og Barents\n\nFakta beskrev han ogs\u00e5 da han snakket om det europeiske energimarkedet og EU, if\u00f8lge ham selv.\n\nHan advarte kraftig mot \u00e5 subsidiere fornybar energi. For all erfaring viser at det er effektivt fungerende markedskrefter som tjener Europa best, n\u00e5r det gjelder energi.\n\n\u2014 Klima og milj\u00f8 er en unnskyldning for \u00e5 kortslutte energimarkedet, s\u00e5 det blir mindre effektivt, advarte han og kalte det \u00abtiln\u00e6rmelsesvis grotesk\u00bb.\n\nHan h\u00e5per at etterf\u00f8lgeren tar tak i dette og reiser til Brussel for \u00e5 f\u00e5 \u00e5pnet markedene s\u00e5 mye som mulig.\n\nI det hele tatt b\u00f8r en ny regjering s\u00f8rge for at Brussel og EU blir mer opptatt av Norge som leverand\u00f8r.\n\n\u00abHan var riktignok lyst i bann av mulla Frederic p\u00e5 Haugen. Men det s\u00e5 ikke ut til \u00e5 bry ham stort.\u00bb\n\nP\u00e5 Aftenpostens sp\u00f8rsm\u00e5l, forsikrer han at det kan skje uten \u00e5 s\u00f8ke om medlemskap og tilgang til de innerste sirkler.Den avtroppende olje\u2014 og energiministeren vil ikke v\u00e6re med p\u00e5 at han har v\u00e6rt spesielt kontroversiell.\n\n\u2014 Kanskje debattene har kommet mer til overflaten, sa han til pressen etter foredraget.\n\nAt han forlater et departement som er saks\u00f8kt, svarte han p\u00e5 slik:\n\n\u2014 For \u00e5 ta et uttrykk fra bestefar: Det tar jeg med knusende ro.\n\n## Oljepenger og Hambro\n\nMed under en uke igjen i regjeringen, advarte Borten Moe kraftig mot oljepengebruken over statsbudsjettene. Han frykter at pengene bl\u00e5ser opp en boble i norsk \u00f8konomi.\n\nTil tider h\u00f8rtes han mer ut som en gammeldags h\u00f8yremann.\n\nHan avsluttet med \u00e5 skryte av regjeringens navnepolitikk, som at nye felt kalles opp etter markerte politikere. Det vil han at skal fortsette, og han har et navn klar for etterf\u00f8lgeren.\n\nDe som tror at neste felt skal hete Borten etter bestefar, tar feil.\n\nHan vil at neste felt skal oppkalles etter H\u00f8yres legendariske stortingspresident C. J. Hambro.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8030e093-82ab-4773-8440-bea713fb86fc"}
+{"url": "http://www.hotellink.no/norge/hoeyanger/oeren-hotel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:17:28Z", "text": "\nKoselig hotell i H\u00f8yanger, ved Sognefjorden. Vi kan tilby 24 rom, alle med bad, dusj, telefon, tilgang til Internet og tv. De fleste rommene har mini bar, og noen har balkong. Vi serverer frokost, lunsj og middag alle ukedager. \"Nye Fia Pub\" er \u00e5pen hver dag. Tilrettelagte turl\u00f8yper, natur sti, skil\u00f8yper og alpinbakke. Gode muligheter for \u00f8rretfiske og laksefiske i elva.  \nH\u00f8yanger er et godt utgangspunkt for utflukter, og b\u00e5de sommer og vinter er det mange aktiviteter for friluftsinteresserte. Fjellet byr p\u00e5 flotte opplevelser, og i H\u00f8yanger er det mange gode turl\u00f8yper, alt fra den lette og til de st\u00f8rre utfordringene.\n\nVi har selskaps- og konferanse lokaler med plass til opp til 150 gjester.\n\nVelkommen til oss.\n\n### Kapasitet\n\n  - Antall rom: 24\n  - Antall senger: 36\n  - Kino, antall sitteplasser: 150\n  - Antall m\u00f8terom: 5\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e68df716-7ef5-4138-910a-8473ba42f380"}
+{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/tester/article822328.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00408.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:36:49Z", "text": "# Test av lettvinte varmretter\n\n## Mr Lee Kyllingsmak (pose)\n\n### H\u00f8yt saltinnhold per porsjon og minimalt med nyttige n\u00e6ringsstoffer.\n\n\n\nTEST: Mr. Lee kyllingsmak. \u00a9 Foto: Tore Fjeld\n\nBj\u00f8rnhild Fjeld,\n\nPublisert 11.3.13\n\nVekt: 85 g - gir cirka 370 g (en porsjon)\n\n**Inneholder:** Hvetemel, vegetabilsk olje, hevemiddel (E450, E452). Kryddermiks: Salt, kyllingaroma (inneholder fisk, egg, mel, soya), smaksforsterker (natriumglutamat, dinatrium-5-ribonukleotider), tapiokastivelse, krydder, hvitl\u00f8k, l\u00f8k, vegetabilsk olje, selleri, farge (riboflavin).\n\n**N\u00e6ringsinnhold pr. 100 g tilberedt:**\n\nEnergi: 80 kcal/350 kJ\n\nProtein: 2,0 g\n\nKarbohydrater: 12,0 g\n\nHerav sukker: Ikke oppgitt\n\nFett: 3,0 g\n\nHerav mettet fett: Ikke oppgitt\n\nKostfiber: Ikke oppgitt\n\nSalt: 0,9 g\n\n**N\u00e6ringsinnhold pr porsjon ferdig tilberedt: (370 g)**\n\nEnergi: 296 kcal/1295 kJ\n\nProtein: 7,4 g\n\nKarbohydrater: 44,4 g\n\nHerav sukker: Ikke oppgitt\n\nFett: 11,1 g\n\nHerav mettet fett: Ikke oppgitt\n\nKostfiber: Ikke oppgitt\n\nSalt pr porsjon: 3,3 g\n\n**Vurdering:** Hovedingredienser er raffinert hvetemel og trolig palmeolje (deklarert som vegetabilsk olje). H\u00f8yt saltinnhold per porsjon og minimalt med nyttige n\u00e6ringsstoffer som barn har nytte av gj\u00f8r at dette ikke er et anbefalt produktvalg.\n\n### Spesifikasjoner\n\n|           |                  |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52393826-43fd-4c00-a70f-7a0d0dfa9ca2"}
+{"url": "http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/318573_nettvettregler-til-besvaer?ref=checkpoint", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00281.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:14:33Z", "text": "Origo\n\n## Delte meninger bruker Origo til \u00e5 lage sidene sine. **Det kan du ogs\u00e5 gj\u00f8re.**\n\nOrigo er sosiale nettsteder for alle. Med Origo kan du blogge, lage bildealbum, sette opp kalendere og diskutere med folk. Du kan enkelt starte nettsteder for firmaet ditt, foreningen din, familien din eller bare deg selv.\n\n### Nettvettregler til besv\u00e6r\n\nNettvettreglene er ment \u00e5 beskytte barna, men gj\u00f8r de egentlig det? Og hvordan passer nettvettreglene sammen med den gryende delingskulturen p\u00e5 nettet?\n\nOppfordringen om \u00e5 v\u00e6re anonym p\u00e5 Internett har v\u00e6rt gyllen og ubestridt regel for nettbruk i en \u00e5rrekke. De mest profilerte Nettvettreglene her til lands er utarbeidet av Redd Barna, hvor nettvettregel nr. 1 er f\u00f8lgende: V\u00e6r anonym, Ikke oppgi hva du heter, hvor du bor eller hvilken skole du g\u00e5r p\u00e5. I en avisdebatt i Aftenposten h\u00f8sten 2008 utfordret jeg ulike nettvettorganisasjoner til \u00e5 fjerne regelen om anonymitet. Mitt hovedpoeng er at nettvettreglene er utdaterte og villedende \u2013 \u00e5 oppfordre barn og unge til \u00e5 v\u00e6re anonyme p\u00e5 nettet kan bidra til mer uansvarlig og farlig atferd. Ett halv\u00e5r senere har fortsatt Redd Barna de samme reglene.\n\nAnonym atferd som \"default\" eller hovedregel p\u00e5 nettet er uheldig, fordi anonymitet kan gi en falsk trygghet, samt for\u00e5rsake en mer uhemmet og farlig atferd. En slik atferd kan medf\u00f8re kontakt med mennesker man ikke burde ha kontakt med. Barns kontakt med pedofile via Internett er kanskje en av de risikoene man er mest engstelig for. Ved anonym nettbruk vil barnet ha lettere for \u00e5 komme i kontakt med fremmede b\u00e5de i form av mer uhemmet fremtreden og fremstilling av seg selv, mens en potensiell overgriper kan v\u00e6re i en nettkultur der det er enklere og mer akseptert \u00e5 oppfordre til sex, griseprat og trakassering generelt.\n\nVelkjent forskning fra sosial psykologien tilbake til 60-talle viser at mennesker og barn depersonaliseres n\u00e5r de er anonyme. De mister hemninger og utviser en mer uansvarlig atferd (se Zimbardo og Milgram). Ved anonymitet slipper vi \u00e5 st\u00e5 til ansvar for egne handlinger. Et intervju p\u00e5 BarneVaktens nettsider fra forrige uke eksemplifiserer nettopp dette. BarneVakten spurte medieelever fra en skolegruppe mot \"digital mobbing\" i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag om hva som er spesielt med digital mobbing .De mener det er mange som mobber fordi det er lett \u00e5 v\u00e6re anonym p\u00e5 nettet.\n\nS\u00e5 kan man ogs\u00e5 sp\u00f8rre seg om hvor anonym man egentlig er p\u00e5 nettet. Moderne teknologier tvinger frem \u00f8kt synlighet blant brukere. Kompetansen hos barn til \u00e5 opptre anonymt heller enn halvanonym kan ogs\u00e5 diskuteres. I dag lever barn og unge \"alltid p\u00e5\" og de fleste ungdommer har mange ulike brukerprofiler p\u00e5 flere nettsteder og lever b\u00e5de anonyme og ikke anonyme liv p\u00e5 nettet, som for eksempel p\u00e5 deiligst, blink, nettby og facebook, samt blogger etc,. De bruker ofte samme nick alle stedene. P\u00e5 en eller annen plass vil nick og navn kunne kobles sammen. Nettvettet om anonymitet tar dermed ikke hensyn til at Internett i dag er en forlengelse av virkeligheten for \u00f8vrig. Det tradisjonelle skillet mellom det virkelig liv og nettlivet viskes ut og gj\u00f8r det meningsl\u00f8st \u00e5 v\u00e6re anonym.\n\nHva s\u00e5 med delingskulturen? I dag ses sosiale medier og Internett p\u00e5 som en sentral l\u00e6ringsarena for barn og unge, hvor samarbeid og delingskulturen st\u00e5r helt sentral. Barn og unge m\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 utnytte nettets potensial for samarbeid, l\u00e6ring og deltagelse, dette er umulig om de fortsatt skal fremst\u00e5 som anonyme p\u00e5 Internett. Trakassering og lav innholdskvalitet er dessverre ofte for\u00e5rsaket av anonymitet.\n\nJeg mener barn og unge gj\u00f8r mer gjennomtenkte valg n\u00e5r de f\u00e5r lov til \u00e5 v\u00e6re seg selv, ogs\u00e5 p\u00e5 Internett. Dette skal imidlertid ikke forveksles med l\u00f8ssluppenhet med tanke p\u00e5 personvern. Barn m\u00e5 ogs\u00e5 kunne l\u00e6re seg regler og m\u00e5ter \u00e5 sikre seg og sitt personvern p\u00e5, men oppfordret anonymitet uansett, er en d\u00e5rlig l\u00f8sning som verken er i takt med dagens teknologiutvikling og dagens bruk av Internett. La oss slippe nettvettregler til besv\u00e6r.\n\nnettvett, anonymitet\n\nVist **5836** ganger. F\u00f8lges av 12 personer.\n\n\n\nPetter Bae Brandtz\u00e6g (SINTEF) representant\n\n tirsdag 19. mai 2009 kl 10     Bra?   \n\n \n## Kommentarer\n\nJajaja, her har vi en med the right idea.\n\nJeg begynte tidlig \u00e5 opprette min personlighet p\u00e5 nett. Selv om jeg har samme profilnavn n\u00e6rmest overalt jeg ferdes, har jeg aldri kommet i problemer hverken med pedofile eller (h\u00f8h..) politiet. Hvis man tar for seg sider hvor det er enklere \u00e5 opprettholde anonymitet, s\u00e5 er det (av det jeg har erfart) lettere \u00e5 prate uhemmet og uten terskler. Forskjellen mellom Facebook og Chat.no, for eksempel, er som natt og dag.\n\nS\u00e5 joda, her er du inne p\u00e5 noe.\n\n\n\nEirik F.\n\ntirsdag 19. mai 2009 kl 14    Bra?   \n\nMeget enig i at anonym \"maske\" kan lede til u\u00f8nskede problemer. Et interessant moment til dette er folk tror de er anonyme med MSN-adressen sin.. Vi kan ta et fiktivt eksempel: email@example.com er MSN-bruker, men om \"lillegutt\" bruker denne epostadressen p\u00e5 andre steder, f.eks. Facebook, kan folk som har ham som MSN-kontakt g\u00e5 p\u00e5 Facebook \u2192 finn venner \u2192 importer fra MSN, og dermed f\u00e5 opp brukernavnet hans p\u00e5 Facebook \u2013 der veldig f\u00e5 er anonyme. Og om lillegutt plutselig kommer opp som Ola Nordmansen og ogs\u00e5 st\u00e5r i telefonkatalogen\u2026 plutselig var man ikke s\u00e5 anonym lenger likevel.\n\nMerket denne \u00e5penbare sikkerhets/identitetsrisikoen ved Facebooks MSN-integrasjon da jeg testet den \u2013 fikk faktisk opp de fleste MSN-kontaktene mine, med fullt navn (visste ikke etternavnet p\u00e5 flere av dem fra f\u00f8r, s\u00e5 derfor gjorde det ekstra inntrykk). Tenkte det kunne v\u00e6re en ting verdt \u00e5 opplyse om her :-)\n\n\n\nChristian F.\n\ntirsdag 19. mai 2009 kl 14    Bra?   \n\nBarna er stadig yngre n\u00e5r de begynner \u00e5 bruke nettet og n\u00e5r jeg ser hvordan mine p\u00e5 8 og 10 pr\u00f8ver alle lenker de kommer over uten s\u00e6rlige engelskkunnskaper (d.v.s. at de ikke helt forst\u00e5r det som st\u00e5r p\u00e5 sidene) og fortsatt uten tanke p\u00e5 evt. konsekvenser, er jeg glad jeg har f\u00e5tt l\u00e6rt de \u00e5 aldri oppgi fullt navn eller telefonnummer. De m\u00e5 ha e-postadresse p\u00e5 en del av tjenestene, men den de har p\u00e5 nettet er ikke den som de bruker som e-post til daglig.\n\nJa, de bruker nok samme ident flere steder, men som mange andre unge, har de flere identer (og flere e-postadresser) og det er kun kameratene som kjenner de enkelte identene. Til gjengjeld registrerer jeg at man gjerne spiller for hverandre uten av kamaraten n\u00f8dvendigvis er til stede, d.v.s. at de fortsatt ikke har forst\u00e5tt viktigheten av personlig ident og passord.\n\nForsiktighetsreglene til Redd Barna er derfor fornuftige. S\u00e5 f\u00e5r man heller diskutere hvor lenge man skal v\u00e6re barn p\u00e5 nettet og hvilken ekstra \"oppl\u00e6ring\" som trengs n\u00e5r de skal over p\u00e5 tjenester som ikke er naturlig anonyme. Som sm\u00e5 barn er det typisk forskjellige spillsider som benyttes og der er det ikke noe behov for \u00e5 opptre under fullt navn. M\u00e5 man registreres, er det noe vi som voksne st\u00e5r for og der vi vurderer \"kost/nytte\".\n\nMerk ogs\u00e5 at s\u00e5 lenge teleoperat\u00f8rene ikke gir mulighet for \u00e5 finne igjen barn via \"telefonkatalogen\" (alle telefoner legges p\u00e5 foresatte hvis de i det hele tatt er synlige) og man ikke oppgir hvor i Norge man bor, kan man v\u00e6re rimelig sikker p\u00e5 at utenforst\u00e5ende ikke sporer opp barna ut i fra nettaktiviteten.\n\nJa, det er lettere \u00e5 mobbe anonymt. Men siden det ER mulig \u00e5 spore (SMS, nettsider, \u2026) og vi forutsetter at det er dialog mellom barn og foresatte, er det ogs\u00e5 lettere \u00e5 ta tak i slik mobbing enn den tradisjonelle \u2013 selv om det m\u00e5 medf\u00f8re anmeldelse. Akkurat her er det vel heller et problem med at man er med / ikke med i distribusjonsgruppene?\n\n\n\nRagnar S.\n\nonsdag 20. mai 2009 kl 08    Bra?   \n\n@Eirik Fleisje: Jepp, det er store forkjeller mellom anonymefora p\u00e5 nett og ikke-anonyme fora. Se p\u00e5 den flotte diskusjonen her i det ikke-anonyme Origo :) Synlighet korrigerer\\!\n\n@Christian Flaaten. Det var nyttig \u00e5 h\u00f8re om Facebooks MSN integrasjon. Den h\u00f8res betenkelig ut.\n\n@Ragnar Sturtzel: Anonymitet som hovedregel er det jeg reagerer p\u00e5. Ja, jeg er enig i at barn ikke skal oppgi \"korrekte\" eller sporbare epostadresser, fullt navn eller telefonnummer n\u00e5r barn skal benytte og registrere seg for bruk av gratistjenester p\u00e5 nettet som kan f\u00f8re til u\u00f8nskede spam og annen personvernsproblematikk. Barn m\u00e5 l\u00e6re \u00e5 ivareta personvern b\u00e5de p\u00e5 nett og i det virkelige liv. Problemet er at Redd Barna og andre nettvettorganisasjoner fronter absolutt anonymitet uansett kontekst og situasjon p\u00e5 nettet, og uansett alder ( om du er 1 \u00e5r eller 18 \u00e5r). Dette er for meg absurd, da anonymitet ogs\u00e5 f\u00f8rer med seg en d\u00e5rlig nettkultur\n\nDet \u00e5 v\u00e6re synlig p\u00e5 nettet i dag er p\u00e5 mange m\u00e5ter en forutsetning for deltagelse, men jeg ser at det kan v\u00e6re fornuftig \u00e5 tenke annerledes for barn i alderen 8-10 \u00e5r. Likevel, i synlige omgivelser p\u00e5 nettet skjerpes selvpresentasjon, og innhold og kommunikasjon f\u00e5r \u00f8kt grad av etterrettelighet og kvalitet. Barn og voksne korrigeres i synlig omgivelser, noe dialogen her p\u00e5 Origo er et godt eksempel p\u00e5.\n\nAnonyme nettfora kan p\u00e5 sin side undergrave b\u00e5de ytringsfriheten generelt og tryggheten spesielt. Eksisterende nettvettregler som oppfordrer til anonymitet l\u00e6rer feilaktig opp en hel generasjon nettbrukere at anonymitet er det eneste saliggj\u00f8rende. Det er h\u00e5pl\u00f8st \u00e5 insistere p\u00e5 flere separate og skjulte identiteter i en tid da skillet mellom livet vi lever p\u00e5 og utenfor Internett er i ferd med \u00e5 viskes ut. Like lite som vi oppfordrer til anonymitet som hovedregel i det virkelige liv, b\u00f8r vi ogs\u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5 nettet. Nettreglene b\u00f8r derfor vurderes p\u00e5 nytt for \u00e5 unng\u00e5 utviklingen av en uheldig nettkultur.\n\nDet er uriktig, som du hevder, at det er lettere \u00e5 ta tak i digital mobbing enn den tradisjonelle. De fleste internasjonale studier p\u00e5 digital mobbing (og det er ikke mange) nevner anonymitet som et s\u00e6rlig problem. Digital mobbing er ofte mer skjult enn vanlig mobbing ansikt til ansikt av flere \u00e5rsaker:  \n\\- Den utf\u00f8res anonymt  \n\\- Den utf\u00f8res i fora hvor voksne ikke er tilstede  \n\\- Barn sier sjelden fra om denne typen mobbing til foreldre (de er redd for \u00e5 bli utestengt fra nettilgang/mobil)  \n\\- Mobbingen kan bli vedvarende p\u00e5 nettet for all fremtid  \n\\- Mobbingen kan spres i store nettverk og slik komme ut av kontroll.\n\nDet skal for\u00f8vrig legges til at vi vet alt for lite om digital mobbing, b\u00e5de nasjonale og internasjonalt. Mer penger til forskning Heidi Grande R\u00f8ys :)\n\n\n\nPetter Bae Brandtz\u00e6g (SINTEF) representant\n\nonsdag 20. mai 2009 kl 10    Bra?   \n\nJeg liker \u00e5penhet slik at alle ser hva alle gj\u00f8r i et nettsamfunn. Det snakkes mye om barn sikkerhet p\u00e5 nett, men hva med oppf\u00f8rselen til voksne. Jeg er storforbruker p\u00e5 sosiale nettverk og har v\u00e6rt innom de fleste og jeg synes ungdommer har bedre nettkultur enn voksne. Det virker som mange voksne har mindre erfaring i nettdiskusjoner enn mange unge.  \nVi m\u00e5 vite at alt som blir skrevet kan spores opp, men andre ord kan barnebarnet s\u00f8ke p\u00e5 navnet ditt + feks banneord eller annet som kan v\u00e6re pinlig \u00e5 bli minnet om.\n\n\n\nEinar A. O.\n\nonsdag 20. mai 2009 kl 10    Bra?   \n\n@Einar A Olsen. Helt enig i denne betraktningen. Det finnes mange eksempler p\u00e5 at voksne ikke h\u00e5ndterer nettbruk. S\u00e5 ja..digital kompetanse b\u00f8r frontes i alle aldersgrupper.\n\n\n\nPetter Bae Brandtz\u00e6g (SINTEF) representant\n\nonsdag 20. mai 2009 kl 10    Bra?   \n\n@Petter Bae Brandtz\u00e6g. Det passer godt at du tar opp forskning, det er under en m\u00e5ned siden vi annonserte 10 mill ekstra til IKT-forskning. Men disse midlene er ikke \u00f8remerket digital mobbing. Jeg vil i den sammenheng nevne at Datatilsynet i RNB p\u00e5 fredag fikk en bevilgning til slettehjelp, som kan v\u00e6re viktig for \u00e5 begrense digital mobbing.\n\nFor oss er det nyttig \u00e5 vite at du mener at det er forsket for lite p\u00e5 digital mobbing, s\u00e5 den beskjeden tar vi med oss videre.\n\n\n\nJ\u00f8rund L.\n\nonsdag 20. mai 2009 kl 15    Bra?   \n\n@J\u00f8rund Leknes. Bra\\! Til opplysning. Det finnes alst\u00e5 knapt noe solid forskning p\u00e5 dette omr\u00e5det i Europa. Etter gjennomgang av data repository for hele Europa i prosjektet EUKids Online fant vi kun en peer reviewed journal artikkel p\u00e5 digital mobbing i Europa, den var svensk\\!\\!\\! Ingen fra Norge m.a.o. Mesteparten er alts\u00e5 gjort i USA, samt noe i Australia og Asia. Men det er naturligvis kulturelle forskjeller p\u00e5 digital mobbing. \u00c5 f\u00e5 etablert solid norsk kunnskap p\u00e5 dette feltetet blir da kritisk, ogs\u00e5 med tanke p\u00e5 at samtlige norske barn fra skolealder (og snart yngre) er online.\n\n\n\nPetter Bae Brandtz\u00e6g (SINTEF) representant\n\nonsdag 20. mai 2009 kl 16    Bra?   \n\nHmmm\u2026at dette tema ogs\u00e5 skulle bli en \"manne-diskusjon\" jmf. Heidi Grande R\u00f8ys sin kommentar om at jentene/damene i liten grad har v\u00e6rt med p\u00e5 diskusjonen i Delte meninger\u2026hadde jeg jaggu ikke ventet. Jenter, m\u00f8dre\u2026hvor er dere?\n\n(Har faktisk ogs\u00e5 tipset Redd barna\u2026tyst forel\u00f8pig\u2026venter i spenning)\n\nN\u00e5 stikker jeg p\u00e5 hytta og overlater diskusjonen til dere :)\n\n\n\nPetter Bae Brandtz\u00e6g (SINTEF) representant\n\nonsdag 20. mai 2009 kl 16    Bra?   \n\nNettvettet i behold\n\n(Dette svarinnlegget er tatt fra en replikk i Aftenposten 22. oktober 2008. Debatten om dette er alts\u00e5 ikke ny, men fortsatt sv\u00e6rt aktuell).\n\nMedieforskeren Petter Bae Brandtz\u00e6g tok for seg nettregler for barn i et innlegg i Aftenposten i g\u00e5r. Brandtz\u00e6g mener flere av nettreglene for barn er mangelfulle, til dels hysteriske og i verste fall farlige. Dessverre fremst\u00e5r medieforskeren selv som noks\u00e5 unyansert og han ser ikke sammenhengen reglene brukes i.\n\nRegler for de voksne.  \nI Medietilsynets Trygg bruk-unders\u00f8kelse oppgir de fleste av barna at de f\u00f8lger visse Internettregler hjemme. Disse reglene er nok i de fleste tilfeller kun alminnelige normer for oppf\u00f8rsel som barna f\u00e5r via sosialisering og oppdragelse. De fleste barn og unge vet hvordan de skal oppf\u00f8re seg p\u00e5 nett og de er ikke opptatt av nettvettregler i det hele tatt. Men av og til kan noen kj\u00f8reregler v\u00e6re fint \u00e5 ha.\n\nMedietilsynet gikk i 2007 \u00e5pent ut til et 20-talls organisasjoner og offentlige myndigheter for \u00e5 rydde opp i nettvettjungelen. Resultatet er de nye Trygg bruk-reglene, se www.tryggbruk.no. Disse er utformet som tips og er laget for \u00e5 skape bevissthet rundt nettbruk. De er ikke noen fasit eller opph\u00f8yde bud. Det viktigste filteret sitter i hodet uttaler stadig mange medieforskere. Dette gjelder ogs\u00e5 bruk av nettvettregler.\n\nUnge og Internett.  \nBrandtz\u00e6g hevder videre at \"barn under 10 \u00e5r i liten grad benytter Internett\". Hvor har medieforskeren v\u00e6rt de siste \u00e5rene? Titalls unders\u00f8kelser dokumenterer det motsatte. I 2008 oppga 25 prosent av barna i Trygg bruk-unders\u00f8kelsen at de begynte \u00e5 bruke Internett n\u00e5r de var 7-8 \u00e5r. I Norge er det flere tusen barn i alderen 8-10 \u00e5r som daglig logger seg inn i onlinespillet Habbo Hotel, hvor de kan chatte og kj\u00f8pe diverse \"gjenstander\".\n\nBrandtz\u00e6g p\u00e5peker at anonymitet kan f\u00f8rer til mer uansvarlig adferd p\u00e5 nettet og at det kan f\u00f8re til falsk trygghet. I noen sammenhenger kan det v\u00e6re klokt og fornuftig \u00e5 v\u00e6re anonym p\u00e5 nettet. For eksempel n\u00e5r barn og unge vil rapportere til voksne (politiet) om overgrep, n\u00e5r man sp\u00f8r om r\u00e5d knyttet til kropp og helse hos f.eks. ung.no eller n\u00e5r man spiller et onlinespill. Vi hadde h\u00e5pet at medieforskeren kunne utvise litt st\u00f8rre nyanse her.\n\nBarn og unge har krav p\u00e5 s\u00e6rskilt beskyttelse, men ogs\u00e5 retten til \u00e5 delta og si sin mening. Medietilsynet er enig i at uhemmet og uansvarlig adferd f\u00f8rst og fremst skjer i nettsamfunn som baserer seg p\u00e5 anonymitet og vi oppfordrer selvsagt ingen til \u00e5 v\u00e6re anonym p\u00e5 nettet i alle sammenhenger. V\u00e5r m\u00e5lsetting er at barn og unge skal f\u00e5 kunnskap og bli digitalt kompetente. Vi har et ansvar for \u00e5 opplyse foreldre og barn om konsekvenser av nettbruk og gi fornuftige kj\u00f8reregler uten \u00e5 bli hysterisk.\n\nStian Lindb\u00f8l  \nseniorr\u00e5dgiver  \nMedietilsynet\n\n\n\nStian L.\n\nonsdag 3. juni 2009 kl 14    Bra?   \n\n@Stian Lib\u00f8l. Ja, jeg synes det er underlig at Medietilsynet nok en gang velger \u00e5 publisere dette innlegget. Hva \u00f8nsker de \u00e5 vise med dette? Mener de at de ikke synes at det er tid for endring av nettvettreglene? Mener de at jeg enn\u00e5 tar feil? Synes de fortsatt at det er dumt \u00e5 fjerne hovedregelen om \u00e5 v\u00e6re anonym nettet uansett alder? Har Medietilsynet st\u00e5tt p\u00e5 stedet hvil siden i fjor h\u00f8st?\n\nVel, noen skal man rope hurra for. Og jeg roper hurra for Redd barna\\!\n\nMin endel\u00f8se jabbing om nettvettregler og anonymitet, er begrunnet i min irritasjon over at lite var skjedd p\u00e5 denne fronten etter debatten jeg kj\u00f8rte i gang i h\u00f8st. Kunnskapen i dag tilsier nemlig at en oppfordring til anonymitet er udatert. Vi trenger en endring n\u00e5\\! Jeg ble derfor veldig glad n\u00e5r jeg i dag fikk en mail fra Redd barna om at de har oppdatert sine nettvettregler, og fjernet regelen om \u00e5 ha fiktiv e-postadresse og v\u00e6re anonym. Kanskje Medietilsynet f\u00f8lger etter?\n\n\n\nPetter Bae Brandtz\u00e6g (SINTEF) representant\n\nonsdag 3. juni 2009 kl 15    Bra?   \n\n@Petter B.  \nTre viktige saksopplysninger.\n\n1\\. Det var du som dro opp den gamle debatten med henvisning til h\u00f8sten 2008. Da jeg ikke kan se at det har kommet noen nye saksopplysninger siden da, mente jeg det var riktig \u00e5 publisere svar-replikken fra den gang s\u00e5 ditt innlegg ikke skulle st\u00e5 uimotsagt.\n\n2\\. Medietilsynet og Trygg bruk-prosjektet har aldri hatt en nettregel som sier kategorisk at man alltid skal v\u00e6re anonym p\u00e5 nettet. Tipset, og ikke regelen, er slik: \"Beskytt navnet ditt, lag et kallenavn. Gi ALDRI ut passordet ditt.\n\n3\\. Henvisning til Milgram etc. er jo like snevert som kun \u00e5 henvise til Bandura og sosial-modell\u00e6ring for \u00e5 forklare at barn og unge som spiller voldelige dataspill blir voldelige i virkeligheten ogs\u00e5. I Milgram er det snakk om press fra en autoritetsperson, og det er noe helt annet.  \nHvis du da ikke mener at Redd Barna og Medietilsynet i s\u00e5 fall er en slik autoritetsperson da? Men det er vel heller tvilsomt.\n\nStian Lindb\u00f8l\n\n\n\nStian L.\n\nonsdag 3. juni 2009 kl 16    Bra?   \n\n@Stian, beklager, men alle dine saksopplysninger er uriktige. La oss ta dette skritt for skritt.\n\n> Det var du som dro opp den gamle debatten med henvisning til h\u00f8sten 2008. Da jeg ikke kan se at det har kommet noen nye saksopplysninger siden da, mente jeg det var riktig \u00e5 publisere svar-replikken fra den gang s\u00e5 ditt innlegg ikke skulle st\u00e5 uimotsagt.\n\nHvis du ogs\u00e5 var en del av debatten, noe du var, s\u00e5 burde du vite det har kommet inn nye saksopplysninger siden da. Jeg skrev et motinnlegg i Aftenposten som du kan lese her , som ogs\u00e5 er lenket opp til et utvidet blogginnlegg i Cyberetikk.\n\nVidere, har jeg skrevet ett bokkapittel i boken deltemeninger som heter Privat 2.0, som du finner p\u00e5 disse nettsidene, hvor jeg mer grundig diskuterer anonymitet og synlighet.\n\nVidere er jeg blitt en del av den r\u00e5dgivende gruppen til Medietilsynet og Trygg bruk, hvor dette er blitt diskutert. Jeg fortsod det dit hen at dere i Medietilsynet da ville g\u00e5 bort fra regelen.\n\n> Medietilsynet og Trygg bruk-prosjektet har aldri hatt en nettregel som sier kategorisk at man alltid skal v\u00e6re anonym p\u00e5 nettet. Tipset, og ikke regelen, er slik: \"Beskytt navnet ditt, lag et kallenavn. Gi ALDRI ut passordet ditt.\n\n\"Beskytt navnet ditt, lag et kallenavn\", dette er for meg en kategorisk oppfordring til anonymitet. Det er mulig dere p\u00e5 Medietilsynet leser dette annerledes, men hvis dere n\u00e5 skulle v\u00e6re usikre ber jeg dere sjekke hvordan foreldre og barn oppfatter \"lag et kallenavn\"\u2026.**betyr det virkelig at barn *ikke* skal lage kallenavn og at dere i Medietilsynet vil at barna skal v\u00e6re seg selv p\u00e5 nettet?** Jeg tror svaret gir seg selv, men jeg kan ikke dy meg: Dette er forferdelig d\u00e5rlig kommunikasjon.\n\nGi ALDRI ut passordet ditt, er en god **regel**, men dette handler ikke om en oppfordring til anonymitet. Og er det kun et tips? Eller en oppfordring? Jeg skj\u00f8nner ikke poenget ditt med \u00e5 g\u00e5 rundt gr\u00f8ten. Er dette en policy fra Medietilsynet\u2026dette virker ganske uproft. Skal barn og foreldre ogs\u00e5 gj\u00f8re skarpe skiller mellom tips og regler? Men \u00e6rlig talt, jeg antar ogs\u00e5 at nettvettreglene til Redd barna er tips\u2026hallo\\!\n\nDa jeg tok opp dette med anonymitet, snudde jeg denne debatten p\u00e5 hodet, og utfordret en etablert sannhet som nettvettregelene har frontet i \u00e5revis, og du later som om dette ikke har eksistert. Du gir et tydelig inntrykk av at det ikke var eller har v\u00e6rt noe behov for en slik debatt, og at alt har v\u00e6rt ok h\u00e5ndtert fra Redd barna og dere hele tiden. Hvor vil du egentlig? Jeg blir enda mindre klok p\u00e5 dette n\u00e5r du sier f\u00f8lgende:\n\n> Henvisning til Milgram etc. er jo like snevert som kun \u00e5 henvise til Bandura og sosial-modell\u00e6ring for \u00e5 forklare at barn og unge som spiller voldelige dataspill blir voldelige i virkeligheten ogs\u00e5. I Milgram er det snakk om press fra en autoritetsperson, og det er noe helt annet.  \n> Hvis du da ikke mener at Redd Barna og Medietilsynet i s\u00e5 fall er en slik autoritetsperson da? Men det er vel heller tvilsomt.\n\nMilgram beskriver anonymitet som en sentral faktor, og det er riktig, som du sier, at hans mest kjente eksperiment handler om press fra en autroitetsperson. Likevel, det han fant var at anonymitet var en sterk faktor som medvirket til depersonalisering. Dette er fulgt opp i en rekke studier. I psykologien er det derfor velkjent at anonymitet og distanse er viktige faktorer som kan f\u00f8re til ansvarsfraskrivelse og depersonalisering eller de-individualisering, ogs\u00e5 uavhenig av autoritetspersoner. Kort sagt handler \"de-individualisering\" om at den enkelte mister sin personlige identitet og dermed hemninger og ansvarsf\u00f8lelse i situasjoner hvor man opplever st\u00f8rre grad av anonymitet eller distanse. Dette er bekreftet igjen, og igjen i rekke studier fra 60-tallet og opp til n\u00e5. Og hvis du setter deg inn i litteraturen om digital mobbing vil du finne det samme. Les Kowalski R. M., Limber S. P., & Agatston P. W. (2008). Cyber bullying: Bullying in the digital age. Malden, MA: Blackwell Publishing.\n\nMitt debattgrunnlag er alts\u00e5 ikke basert p\u00e5 s\u00f8kte tolkinger av litteraturen, slikt du indikerer. Og, hvorfor indikerer du dette? Dette debattgrunnlaget representerer kanskje noen av de mest etablerte funnene i sosial psykologien noensinne, som er bekreftet med mye empiri. Derfor mener jeg det er hold i dette, og derfor mener jeg at det er riktig av meg som forsker \u00e5 si i fra.\n\nJeg avslutter derfor med **mitt eget** utsagn:\n\n> Jeg mener barn og unge gj\u00f8r mer gjennomtenkte valg n\u00e5r de f\u00e5r lov til \u00e5 v\u00e6re seg selv, ogs\u00e5 p\u00e5 Internett. Dette skal imidlertid ikke forveksles med l\u00f8ssluppenhet med tanke p\u00e5 personvern. Barn m\u00e5 ogs\u00e5 kunne l\u00e6re seg regler og m\u00e5ter \u00e5 sikre seg og sitt personvern p\u00e5, men oppfordret anonymitet uansett, er en d\u00e5rlig l\u00f8sning som verken er i takt med dagens teknologiutvikling og dagens bruk av Internett. La oss slippe nettvettregler til besv\u00e6r.\n\nPS\\!  \nEn studie relatert til anonymitet som en viktig faktor for uansvarlig atferd ogs\u00e5 blant norske barn p\u00e5 nettet er dokumentert i en studie jeg har gjort sammen med Staksrud, Wold og Hagen som kommer i Journal of Children and Media. Dette er ogs\u00e5 en konklusjon jeg har beskrevet i et bokkapittel med Dunkel og L\u00fcders. Sonia Livingstone er redakt\u00f8r for boken og den kommer i September i \u00e5r.\n\n\n\nPetter Bae Brandtz\u00e6g (SINTEF) representant\n\nonsdag 3. juni 2009 kl 17    Bra?   \n\n@Petter  \n1\\. Medietilsynets Trygg bruk-prosjekt har ingen faste regler p\u00e5 sin hjemmeside lenger. Bare gode r\u00e5d og tips. De tipsene som ble anbefalt tidligere, og som fortsatt gjelder i kontakt med barn, unge og voksne, er at det selvsagt finner situasjoner p\u00e5 Internett hvor b\u00e5de barn, unge og voksne kan, skal og m\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 v\u00e6re 100 % anonyme, f. eks. ved sp\u00f8rsm\u00e5l og innlegg om pubertert, seksualitet og ved nettdating blant b\u00e5de ungdommer og voksne. I tillegg er det mange andre situasjoner der jeg og du skal og b\u00f8r kunne ferdes anonymt p\u00e5 nettet uten at noen har krav p\u00e5 \u00e5 vite hvem vi er. Ikke minst gjelder dette n\u00e5r meningmann stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved og innhenter opplysninger fra bl.a. offentlige registere og nettsteder. Dette er jo et grunnleggende demokratisk prinsipp. Det var denne nyansen jeg ville ha fram b\u00e5de i fjor h\u00f8st og n\u00e5.\n\nDisse eksemplene er ikke direkte relatert til nettmobbing men viser at det finnes situasjoner der man klart kan rettferdiggj\u00f8re og oppfordre til full anonymitet. Forskning taler jo heller ikke imot dette. Innlegget til Vibeke G., her p\u00e5 deltemeninger, med henvisning til en fordragsholder fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet viser jo at det finner argumenter for \u00e5 v\u00e6re forsiktig med \u00e5 legge ut for mye personlig informasjon p\u00e5 nettet. Ikke minst knyttet til farene for ID-tyveri, som har \u00f8kt veldig i omfang de siste par \u00e5rene. Det jeg ikke skj\u00f8nner er din kategoriske framstilling av at anonymitet per se er en d\u00f8dssynd.\n\n2\\. Forskning. Her er det da ingen som snakker om \"s\u00f8kte tolkninger av litteraturen\" slik du p\u00e5st\u00e5r. Jeg ville bare ha fram at Milgrams studier i st\u00f8rre grad viser lydighet overfor fysiske autoriteter enn bare anonymitet slik vi opplever det p\u00e5 nettet. Det virker jo kanskje som om du er enig i at dette ikke direkte kan overf\u00f8res til all atferd p\u00e5 nettet. En annen vesentlig innvending knyttet til Milgrams lydighets-eksperimenter, og Eichmann-effekten for den sagt skyld, har \u00e5 gj\u00f8re med kjennskap/relasjon mellom offer og overgriper. Vi snakker sjeldent om anonyme mobbeofre og mobbeovergripere b\u00e5de p\u00e5 nett og i den virkelige fysiske verden. Mobberne mobber nesten alltid kjente ofre og mobbeofrene vet som regel hvem som mobber dem, ogs\u00e5 n\u00e5r meldingene kommer anonymt. Dette er en klart relasjonell forskjell fra studiene du henviser til. Effekten av mobbingen er ogs\u00e5 st\u00f8rre n\u00e5r du kjenner til den sosiale statusen (identiteten) til overgriperen.\n\n3\\. At \"opplevelsen\" av anonymitet kan \u00f8ke risikoen for \u00e5 trakassere og plage andre via Internett er jo helt common sense p\u00e5 samme m\u00e5te som anonyme debattinnlegg i nettaviser har bidratt til usakligheter, usannheter og personkrenkelser. N\u00e5r en munk p\u00e5 1100-tallet risset inn en spottende beskjed p\u00e5 murveggen til Nidarosdomen var det jo med samme visshet som jeg hadde i min barndom, om at det er lett \u00e5 skrive dritt om andre p\u00e5 doveggen fordi jeg kan v\u00e6re anonym.\n\nDette betyr likevel ikke at det ALLTID er slik at anonymitet \u00f8ker risikoen for mobbing generelt. En korrelasjon er jo som kjent ikke det samme som en kausalitet. Jeg vil p\u00e5st\u00e5 at s\u00e5kalt anonym trakassering/mobbing via nettet, b\u00e5de blant barn, unge og voksne, er betydelig mindre utbredt enn direkte fysiske negative kommentarer og fysisk og psykisk trakassering fra KJENTE personer p\u00e5 skolen, arbeidsplassen og via mobil og Internett. Alts\u00e5 p\u00e5st\u00e5r jeg at mesteparten av mobbingen og trakasseringen skjer fra kjente og identifiserte personer i offerets fysiske n\u00e6rmilj\u00f8. Ingen stor oppdagelse akkurat.\n\nHvilken form for mobbing/trakassering som oppleves som verst for offeret, den direkte fysiske fra kjente eller den virtuelle fra \"ukjente\" (som regel vet man hvem de er ogs\u00e5), er nok ganske individuell. Virtuell mobbing, s\u00e5kalt nettmobbing, kan ofte v\u00e6re en forlengelse og forst\u00f8rrelse av allerede etablert direkte fysisk trakassering.\n\nDet finnes faktisk tall fra Medietilsynets Trygg bruk-unders\u00f8kelse i 2008 som viser at det er omtrent like mange (ca. 15 % i aldersgruppen 8-18 \u00e5r) som har mottatt ertende, plagende, truende eller skremmende meldinger via Internett som via mobiltelefonen. Blant de 15 % som sier at de har mottatt en truende eller skremmende melding p\u00e5 mobilen oppgir litt over halvparten at meldingene kommer fra personer de kjenner. 8 % oppgir at de har opplevd \u00e5 bli direkte plaget eller ertet via mobilen.\n\nI de aller fleste tilfeller er det rimelig enkelt \u00e5 finne identiteten til den andre halvparten av de \"ukjente\" SMS-mobberne\" som bruker mobilen som v\u00e5pen. De aller fleste overgriperne som bruker mobiltelefonen vet jo at det er lett \u00e5 finne ut hvem som sendte meldingen, likevel gj\u00f8r de det.\n\nN\u00e5r omtrent like mange benytter den lett identifiserbare mobiltelefonen som mobbeverkt\u00f8y som det betydelig mer anonyme og uidentifiserbare Internett (oppfattes slik av mange) underbygger dette p\u00e5standen min om at det ikke er anonymiteten i seg selv som bidrar til at folk mobber i st\u00f8rre eller mindre grad via Internett eller mobil.\n\n\u00d8kningen i mobbing/erting/trakassering ved bruk av Internett og mobil har nok en mye enklere forklaring. Interaktive digitale medier gir mulighet for umiddelbar anvendelse n\u00e5r man er i en affektiv tilstand. Dersom man er sint, sur eller forbannet p\u00e5 noe der og da, kan man umiddelbart gi uttrykk for det til den det gjelder. Da er det ikke s\u00e5 viktig om man er anonym eller ikke, slik funnene bl.a. fra Trygg bruk-unders\u00f8kelsen viser. Mobberen bruker det interaktive digitale mediet han har for h\u00e5nden og som gir mulighet for \u00e5 uttrykke det han mener n\u00e5r han er f\u00f8lelsesmessig opphisset.\n\nN\u00e5r tilgjengeligheten p\u00e5 flere og nye typer interaktive digitale medier \u00f8ker i befolkningen som helhet, og spesielt blant barn og unge, \u00f8ker ogs\u00e5 antallet trakasserende meldinger som sendes umiddelbart n\u00e5r man blir f\u00f8lelsesmessig opphisset. Det er jo mye enklere og raskere enn \u00e5 skrive p\u00e5 doveggen, eller risse noe inn i murveggen p\u00e5 Nidarosdomen. Gammeldags veggskribleri er nok forbeholdt de skikkelig langsinte.\n\nJeg tror de aller fleste som er aktive brukere av interaktive digitale tjenester som Internett, e-post, SMS, msn eller sosiale nettsamfunn som FaceBook, Twitter eller nettby.no har opplevd \u00e5 sende eller poste en melding i affekt som de senere angret p\u00e5. Hadde vi bare hatt doveggen eller penn og papir hadde vi garantert tenkt oss en ekstra gang f\u00f8r vi hadde formidlet en slik melding. Interaktive digitale medier og tjenester har blitt allestedsn\u00e6rv\u00e6rende og har dermed bidratt til at vi enkelt kan uttrykke oss i affekt uten \u00e5 tenke og se konsekvensene av det vi gj\u00f8r. N\u00e5r vi handler i affekt foretar vi sjelden en rasjonell kognitiv vurdering av om vi skal pr\u00f8ve \u00e5 sende meldingen anonymt eller ikke.\n\n(Beklager eventuelle skrivefeil. Jeg har en brukket skulder og skriver med enh\u00e5nds-varianten p\u00e5 skr\u00e5).\n\n\n\nStian L.\n\ntorsdag 4. juni 2009 kl 02    Bra?   \n\n@Stian Lindb\u00f8l, jeg vil IKKE frata noen retten til \u00e5 v\u00e6re anonym p\u00e5 nettet n\u00e5r og hvis de har behov for det (hvor har du det fra?). Jeg har gjennom min debatt g\u00e5tt ut mot nettvettreglene som dessverre har hatt en **hovedregel** og en oppfordring til barn om at anonym atferd er fornuftig for barn i alle aldere n\u00e5r man skal ferdes p\u00e5 nettet.\n\nMitt standpunkt er derfor at nettvettreglene (og Trygg bruks tips og r\u00e5d) har v\u00e6rt unyanserte, og det er flott at Redd barnas oppfordring til anonymitet uansett n\u00e5 er borte, eller synes du ikke det? Jeg er n\u00e5 usikker p\u00e5 hva Medietilsynet egentlig mener. Kanskje du kan oppklare det i neste innlegg?\n\n> N\u00e5r omtrent like mange benytter den lett identifiserbare mobiltelefonen som mobbeverkt\u00f8y som det betydelig mer anonyme og uidentifiserbare Internett (oppfattes slik av mange) underbygger dette p\u00e5standen min om at det ikke er anonymiteten i seg selv som bidrar til at folk mobber i st\u00f8rre eller mindre grad via Internett eller mobil.\n\nTallene fra Trygg bruk unders\u00f8kelsen er dessverre sv\u00e6rt upresise (noe vi diskuterte p\u00e5 et m\u00f8te tidligere i \u00e5r), da dere sp\u00f8r om flere ting til barna i samme sp\u00f8rsm\u00e5l, det er heller ingen tidsbegrensing i sp\u00f8rsm\u00e5lsstillingen derfor vet vi ikke hvilken periode barna referer til. N\u00e5r vi ser p\u00e5 mobbing og erting isolert viser tallene deres at det er store forskjeller mellom mobil og Internett. Mobil er det mediet f\u00e6rrest opplever mobbing/erting. Dette stemmer for\u00f8vrig overens med unders\u00f8kelser internasjonalt som operer med mer presise m\u00e5l enn det dere har gjort i Trygg bruk unders\u00f8kelsen. Vi kan derfor anta at mobil er et mye tryggere medium enn internett med tanke p\u00e5 mobbing/trakassering/erting. S\u00e5 teorien din om \"spontan mobbing\" (affektiv mobbing) stemmer ikke n\u00f8dvendigvis, selv om jeg ser at dette ogs\u00e5 kan ha en effekt, men det er ikke noe empiri som kan underbygge det s\u00e5 vidt jeg vet om\u2026og jeg har lest igjennom hele den peer reviewede forskningen p\u00e5 feltet.\n\nOg, selvf\u00f8lgelig er det ikke **alltid** slik at mobbing og trakassering er relatert til anonymitet, det ville v\u00e6rt veldig overforenklet \u00e5 p\u00e5st\u00e5 noe slikt, men at sammenhengen likevel er stor er forskningen rimelig sikker p\u00e5. N\u00e5r det er sagt, s\u00e5 er forskningen p\u00e5 dette omr\u00e5det generelt mangelfullt, dels fordi dette er s\u00e5 nytt og dels fordi noen blander begrepene trakassering og mobbing. Mobbingbegrepet online er dessverre underutviklet.\n\nAvslutningsvis tror jeg at mobbingen/trakassering i affekt ogs\u00e5 har en sammenheng med opplevelsen av anonymitet. Som jeg skrev i et motsvar til deg og Thomas Heps\u00f8 i Aftenposten \"En ikke-anonym omgang vil f\u00f8re til at den enkelte tenker seg om to ganger f\u00f8r de laster opp bilder og innhold p\u00e5 nettet. Like lite som vi oppfordrer barn til anonymitet i det virkelige liv, b\u00f8r vi gj\u00f8re dette p\u00e5 nettet.\" Og, en gang til: jeg vil IKKE frata noen retten til \u00e5 v\u00e6re anonym p\u00e5 nettet n\u00e5r og hvis de har behov for det, det kan ogs\u00e5 v\u00e6re behov for det i det fysiske livet.\n\n\n\nPetter Bae Brandtz\u00e6g (SINTEF) representant\n\ntorsdag 4. juni 2009 kl 20    Bra?   \n\nHer er et interessant seminar som flere av oss burde g\u00e5 p\u00e5\n\nhva deler vi med andre?  \nPublisert 26. mai 2009 \u2013 kl. 12:07\n\nDataforeningens faggruppe Informasjonssikkerhet inviterer til frokostm\u00f8te torsdag 18. juni.\n\nUtviklingen av datakraft har endret mulighetene for personvern i Norge. \u00d8kt lagringskapasitet gir ytterligere utfordringer. I \u00e5rets personvernrapport ser Datatilsynet p\u00e5 noen av omr\u00e5dene der utviklingen g\u00e5r raskt \u2013 som folks vilje til \u00e5 publisere private opplysninger om seg selv, og omr\u00e5der der utviklingen g\u00e5r meget sakte, som utviklingen av et godt personvern innen justissektoren. Hvorfor er vi s\u00e5 villige til \u00e5 lagre, og s\u00e5 lite villige til \u00e5 slette?  \nRapporten tar ogs\u00e5 for seg omsorgsteknologi og personvern for eldre, barn og unge.\n\nDatatilsynet er et tilsyn og et ombud for personvern i Norge.\n\nDeltakere fra Datatilsynet er blant annet Georg Apenes, Leif T. Aanensen, Guro Slettemark, Gunnel Helmers og Renate Thoreid.\n\nTid: 18. juni 2009 kl 8.45 -10.15 (registrering fra 8.30)  \nSted: Datatilsynet, Tollbugata 3, Oslo\n\nVel m\u00f8tt\\!\n\nSe mer p\u00e5 http://dataforeningen.no/-mwRfI0Y.ips\n\n\n\nPetter Bae Brandtz\u00e6g (SINTEF) representant\n\ntorsdag 4. juni 2009 kl 22    Bra?   \n\n#### Samtalen er stengt\n\nStengt av Alexander S. (tirsdag 16. juni 2009 kl 12).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae1404ef-b3a6-4ed5-99f9-10f54129e180"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Fantastiske-Pepsi-Love2/I9788241912092", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00095.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:25:44Z", "text": "Fantastiske Pepsi Love Fantastiske Pepsi Love\nFrode Sander \u00d8ien\n\nVigmostad Bj\u00f8rke\n### Forlagets omtale:\n\nFantastiske Pepsi Love er en kollektivroman med et stort galleri av fortellere, hver med sin personlighet, sitt milj\u00f8 og sin historie. Vi m\u00f8ter overklassepiken og modellen Annika, forfatterspiren Joakim som har et anstrengt forhold til faren, og bildekunstneren Samuel og hans kitschy kunst der \u2026   LES MER  maling blandes med avf\u00f8ring. Fantastiske Pepsi Love er en underholdende og raffinert debutroman. Sagt om boken: \u00abFantastiske Pepsi Love er en s\u00e5pass frodig, finurlig komponert roman at det neppe inneb\u00e6rer noen stor risiko allerede n\u00e5 \u00e5 sl\u00e5 fast at vi i Frode Sander \u00d8ien har f\u00e5tt en ny underholdende dikter.\u00bb Stavanger Aftenblad \u00abEn brutal, sensibel og intelligent debutroman ... Her er et driv og en komposisjonsmessig originalitet som gir h\u00e5p om en ny r\u00f8st i norsk litteratur.\u00bb Stein Roll, Adresseavisen Om forfatteren: Frode Sander \u00d8ien (f.1969) er forfatter, musiker og dramatiker. Han har ogs\u00e5 utgitt Speed til frokost (2009) og utgir krimromaner under pseudonymet Samuel Bj\u00f8rk. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Fantastiske Pepsi Love er en kollektivroman med et stort galleri av fortellere, hver med sin personlighet, sitt milj\u00f8 og sin historie. Vi m\u00f8ter overklassepiken og modellen Annika, forfatterspiren Joakim som har et anstrengt forhold til faren, og bildekunstneren Samuel og hans kitschy kunst der maling blandes med avf\u00f8ring. Fantastiske Pepsi Love er en underholdende og raffinert debutroman. Sagt om boken: \u00abFantastiske Pepsi Love er en s\u00e5pass frodig, finurlig komponert roman at det neppe inneb\u00e6rer noen stor risiko allerede n\u00e5 \u00e5 sl\u00e5 fast at vi i Frode Sander \u00d8ien har f\u00e5tt en ny underholdende dikter.\u00bb Stavanger Aftenblad \u00abEn brutal, sensibel og intelligent debutroman ... Her er et driv og en komposisjonsmessig originalitet som gir h\u00e5p om en ny r\u00f8st i norsk litteratur.\u00bb Stein Roll, Adresseavisen Om forfatteren: Frode Sander \u00d8ien (f.1969) er forfatter, musiker og dramatiker. Han har ogs\u00e5 utgitt Speed til frokost (2009) og utgir krimromaner under pseudonymet Samuel Bj\u00f8rk. \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34e2010c-8a7b-427f-a1d4-f6ed620c087c"}
+{"url": "https://www.aftenposten.no/norge/Gullgutter-overtar-416799b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00203.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:36:38Z", "text": "# Gullgutter overtar\n\n\\mette Bugge \\<\nOppdatert: 19.okt.2011 17:26\n\nPublisert: 27.feb.2006 00:02\n\nAtle Haglund er reiseklar. En av profilene p\u00e5 kjelkehockeylandslaget overtar der Norges OL-deltagere slapp. N\u00e5 er det tid for Paralympics og GULL\\!\n\n\u2014 Klart vi skal ta gull, sier Bj\u00f8rn Ruud, president i Norges Ishockeyforbund. Hans forbund overtok kjelkehockeylandslaget for halvannet \u00e5r siden, og lar seg ikke affisere av at det har v\u00e6rt langt mellom gullmedaljene i OL.- V\u00e5rt lag er regjerende verdensmestre, sier Ruud om laget som var p\u00e5 sin siste treningsleir p\u00e5 Gj\u00f8vik i helgen. Av de 14 spillerne finner man blant andre Rolf Einar Pedersen, som ble k\u00e5ret til beste spiller i siste VM. Han mistet det ene benet i en ulykke som 16-\u00e5ring i 1986. Allerede i 1988 ble han verdensmester i ispigging. Men siden den idretten ble tatt av Paralympics-programmet, begynte han f\u00f8rst \u00e5 pigge i langrennsl\u00f8ypa. Senere er han blitt en av n\u00f8kkelspillerne p\u00e5 kjelkehockeylandslaget.\n\n## Savner motstand.\n\n\u2014 Landslaget er s\u00e5 godt at ingen vil m\u00f8te dem, opplyser Ingrid Aase Bahr, som er leder for den norske troppen p\u00e5 29 aktive og 53 totalt med trenere og ledere. Bahr forteller at laget har slitt for \u00e5 finne motstandere p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5. I kjelkehockey er det Norge, USA og Canada som er de tre store, selv om Canada har 80 lag og Norge tre.- Landslaget best\u00e5r av spillere fra Trondheim og Oslo, forklarer Ruud. I siste Paralympics i Salt Lake City ble det s\u00f8lv til Haglund og hans lagkamerater. USA tok tittelen. - V\u00e5rt m\u00e5l er ti medaljer totalt. Siden forrige Paralympics har en del meritterte ut\u00f8vere som Ragnhild Myklebust gitt seg. Hun kom hjem fra siste Paralympics med fem gull i pigging med kjelke. Ogs\u00e5 Siw Vestengen, som har f\u00e5tt to barn, har lagt opp. Hun var bestandig en av de store medaljesamlerne.Norges aktive fordeler seg slik:\n\n14 kjelkehockeyspillere\n\n5 i rullestolcurling\n\n8 langrennsl\u00f8pere (to av dem ogs\u00e5 med i skiskyting)\n\n2 alpinister\n\n## P\u00e5 medaljejakt.\n\nParalympics-leiren \u00e5pnes 4. mars. Da blir det igjen liv og r\u00f8re i Torino, Pragelato Plan, Sestriere og Pinerolo. - Vi skal bruke de to deltagerlandsbyene i Torino og Sestriere, opplyser Bahr. Hun forteller at langrenn allerede har reist p\u00e5 h\u00f8ydesamling. De m\u00e5 jo akklimatisere seg. Nils Erik Ulseth, som var med f\u00f8rste gang i langrenn i Salt Lake, er en av de ut\u00f8verne som kan komme til \u00e5 gj\u00f8re det veldig bra. - I alpint har vi blant andre Asle Tangvik, som kj\u00f8rer p\u00e5 \u00e9n ski. Han har ogs\u00e5 store ambisjoner.\n\n\n\nAtle Haglund har en lang karri\u00e8re som deltager i Paralympics. Han er en viktig spiller p\u00e5 kjelkehockeylandslaget.\n\n\n\n# Fakta: Paralympics i Torino\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5fe4a11-2985-49cb-9af1-4eb1ed40a350"}
+{"url": "http://linsin.blogspot.com/2014/01/den-perfekte-dam-for-hagen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00206.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:36:49Z", "text": "    \n\n## tirsdag, januar 21, 2014\n\n### Den perfekte dam for hagen\n\nJeg har lenge tenkt at jeg m\u00e5 ha en dam i hagen. En som passer hagen. Etter \u00e5 ha sett dette m\u00e5 jeg kanskje rett og slett ha en st\u00f8rre hage? En s\u00e5nn sv\u00f8mmedam ser jo helt magisk ut\\!  \n  \n\nOm du ikke klarer \u00e5 se filmen over, kan du se klippet om dammen her \\>  \nFikk du ogs\u00e5 lyst p\u00e5 en s\u00e5nn?  \n.\n\n     \n| Hva synes du?: |  |\n\n        \n\n#### 4 kommentarer:\n\n\n\n\n\nStein sa...\n\nEnig med deg Lin. Jeg skulle gjerne ogs\u00e5 ha en Eco pool\\! Spesielt de som har natursteinsbunn. De ser s\u00e5 naturlige og flott integrerte ut omgitt av vannplanter\\! Men det var det med penger og norske temperaturer da.... ;-)  \nHa en fortsatt fin dag.  \nStein\n\n 21/1/14 15:37    \n\n\n\n\n\nVilt og vakkert sa...\n\nHeisann\\!  \nVi har faktisk en liknende dam sammen med seks naboer, men i fjor vinter ble det en lekkasje i vollen, og kommunen tappa den for vann, lagde en leiredemning - og n\u00e5 er det to mindre dammer i steden for en stor. Vi h\u00e5per p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 tilbake det store vannspeilet, men saken treneres og treneres i den kommunale saksgangen. Vi har en egen facebookside som du kan bli \"venn\" med. Se ogs\u00e5 bilder av dammen f\u00f8r og n\u00e5 under etikette \"Dammen\" p\u00e5 bloggen min. Er dere flere eiendommer som \u00f8nsker dam, s\u00e5 sl\u00e5 dere sammen\\!  \nLykke til. Det er helt fantastisk \u00e5 ha en stor dam\\!  \nhttps://www.facebook.com/StottegruppeforBjolstaddammen\n\n 21/1/14 18:39    \n\n\n\n\n\nInger Marie sa...\n\nWow..dette var litt av en dam\\!  \nMen kanskje en smule stor for min villa hage...men flott er den:)\n\n 21/1/14 20:56    \n\n\n\n\n\nLin sa...\n\nStein: Jah huff. Dette v\u00e6ret alts\u00e5 :( Feil land\\!  \n  \nVillt: Gosh, s\u00e5 dere har alts\u00e5 en slik dam, eller rettere sagt hadde? S\u00e5 utrolig dumt \u00e5 ikke f\u00e5 ta den i bruk igjen. Jeg skal hive meg inn p\u00e5 st\u00f8ttegruppa\\!  \nLykke til\\!  \n  \nInger Marie:  \nHmmm ja har villahage jeg og\\! Enn\u00e5\u2026 ;)\n\n 22/1/14 00:11    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1038f4d6-51a5-42e2-aaaf-bebbc84c4497"}
+{"url": "http://docplayer.me/4330600-Bim-for-infrastruktur.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:43:36Z", "text": "4 NY PRISMODELL - LAVE KOSTNADER N\u00e5 kan du slippe store investeringskostnader. Med v\u00e5r nye bruksrettavtale (Term Agreement) kan du leie istedenfor \u00e5 eie til sv\u00e6rt gunstige priser\\! Samtidig sikrer du deg full support og alltid oppdaterte verkt\u00f8y\\! Men valget er ditt. Du kan fortsatt velge om du vil eie dine Novapoint-moduler eller om du vil g\u00e5 for ny prismodell. BIM-SAMHANDLING I NETTSKYEN Modellsamhandlingsl\u00f8sningen Quadri DCM legger til rette for tett samhandling b\u00e5de mellom prosjekterende, entrepren\u00f8rer, s\u00e5 vel som forvaltere. Kombinert med modellverkt\u00f8yet Novapoint DCM og Novapoint fagprosjekteringsmoduler, oppn\u00e5s et meget effektivt samspill som korter plantiden og \u00f8ker kvaliteten p\u00e5 prosjekter. NORDISKE AKT\u00d8RER LEDER AN Sentrale fagmyndigheter og ledende konsulentselskaper i hele Norden har allerede begynt \u00e5 ta i bruk Novapoint DCM og Quadri DCM. BIM-l\u00f8sningen gir konkurransefortrinn for fremsynte akt\u00f8rer. TA STEGET DU OGS\u00c5\\! V\u00e5r nye produkt- og prismodell gj\u00f8r deg i stand til enkelt og gunstig \u00e5 ta steget inn i BIM-verden, uansett hva slags type prosjekt du jobber med. Foto: Stefan Granberg, Vianova Systems SWE\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9804516a-7d8e-4866-90eb-f70ec8fbcf19"}
+{"url": "http://tulletrolle.blogspot.com/2009/06/har-hun-blitt-saa-stoor.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00338.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:48Z", "text": "    \n\n## torsdag 18. juni 2009\n\n### Har hun blitt s\u00e5\u00e5 stoor??\n\nI dag var det sydag igjen, startet med en dobbeltsidig bukse som er bestillt( derfor ingen bilde n\u00e5:) men det kommer senere... Men hvertfall etter litt sying ville jeg sy en genser/bluse til minitrollet s\u00e5 det gjorde jeg , laget et m\u00f8nster, klippet i et senget\u00f8y, fant frem skr\u00e5b\u00e5nd og sydde i veg... Plutselig var jeg ferdig....  \n  \n  \n  \n  \nDet jeg oppdaget da, var at den s\u00e5g litt i det knappeste laget ut. Jeg hadde laget et m\u00f8nster i ca str 68-74 noe som tilsvarer et halvt \u00e5r til en jente p\u00e5 2,5 \u00e5r.. Hmmm hvorfor klarer jeg ikke \u00e5 bare innse at jenten har vokst litt siden 1 \u00e5rsdagen?? Flere som gj\u00f8r denne feilen?? Hehe, men uansett er da denne til salgs:  \n  \nStr: 6 mnd \u00e5r ( trur jeg)  \nPris: 250  \n  \n  \n  \n  \nTherese tulleTrOlle  kl. \n\ntorsdag, juni 18, 2009              \n\n#### 4 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Blenda\\`s side18. juni 2009 kl. 08:06\n    \n    kor arti at du laga kl\u00e6r. Du e virklelig flink :)\n    \n2.  \n    \n    Therese18. juni 2009 kl. 11:41\n    \n    Tusen takk;) Pr\u00f8ver \u00e5 komme inn p\u00e5 siden din, men det g\u00e5r ikke, hvem er du? :)\n    \n3.  \n    \n    Anonym19. juni 2009 kl. 14:22\n    \n    Det h\u00f8res skummelt ut som Tiril. Du f\u00e5r si i fra hvis du ikke f\u00e5r solgt denne\\! ;)  \n      \n    Tine\n    \n4.  \n    \n    Therese21. juni 2009 kl. 11:58\n    \n    Hehe Tine, den er ikke solgt enda, s\u00e5 du f\u00e5r bare gi meg en lyd s\u00e5 kan den bringes i barnehagen for pr\u00f8ving;) hehe (ingen binding alts\u00e5) ;)\n## tulleTrOlle\n\n\n\n  - Therese tulleTrOlle  \n    Stavanger , Norway\n    Mitt piketroll ble f\u00f8dt i 2006, guttetrollet i 2011 og i 2007 kom tulleTrOlle ut av min symaskin. Det finnes tulleTrOlle forklekjoler, bukser, overaller, k\u00e5per, ullk\u00e5per, vesker, leketepper osv. Kl\u00e6rne selges/bestilles her p\u00e5 bloggen, via mail eller telefon og i den s\u00f8te butikken \"Helsekostbutikken Life\" i Sauda. Jeg blir overlykkelig om du legger igjen en kommentar\\! Dr\u00f8m deg gjerne tilbake til 60-70 tallet ;) Til ullk\u00e5pene og ullbuksene bruker jeg ullfilt, men alt stoff og knapper er fra besteforeldre rundt omkring, fretex eller loppemarkeder. S\u00e5 dette er milj\u00f8vennlige, brukte stoffer med nytt design\\!\\!\n\n**Dobbeltsidig bukse (overall): 500.-**  \nEnsidig snekker/ballongbukse: 400.-****  \n**Ballongbukse m/ribb: 250.-  \n****Lue: 175.-  \n****  \n****Smikke/skjerf: 75.-  \n****Smokkeholder: 75.-**  \n  \n  \n**tulleTrOlle ulldesign  \n  \nUll-lue: 200.-  \nUllk\u00e5pe: 550.-  \nUllk\u00e5pe med for: 700.-  \nUllhoodie: 550.-  \nUllhoodie med for : 700.-  \nUllbukse: 350.- (liten str)  \nUllbukse: 400.-  \n****  \n****Det kommer muligens noe porto** **:)  \n**  \n**Er det noe annet gullet ditt vil ha er jeg ikke redd for utfordringer. Pr\u00f8ver gjerne \u00e5 lage noe nytt\\!**  \n****  \n**Ta kontakt\\!\\! ;)**  \n  \n    \n\n## Etterlysning:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e870836-2872-4bd7-9797-832ad5bc1ae1"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/--Vi-vil-bare-vise-at-vi-bryr-oss-474344b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:10:19Z", "text": "\n  - \n    \n     Haugene med grus og pukk er planert ut. F\u00e5 dager etter ulykken er det dermed nesten ingen synlige merker etter mandagens tragedie. \n\n# \\- Vi vil bare vise at vi bryr oss\n\nNaboene til den tragiske d\u00f8dsulykken p\u00e5 J\u00f8rpeland har ryddet vekk verandaen som kollapset og drepte Fred Rune Auno-Olbrekk.\n\nOppdatert: 06.jun.2013 13:58\n\nPublisert: 06.jun.2013 11:25\n\nTor Inge J\u00f8ssang\n\n  \n\u2014 Fikk se medmenneskelighet og nestekj\u00e6rlighet i praksis i dag. Ble heilt r\u00f8rt. S\u00e5 utrolig fint gjort.\n\nDenne meldingen, oversatt fra dialekt, er lagt ut av en kvinne p\u00e5 Facebook-veggen til en mann fra J\u00f8rpeland. Han er nabo til avd\u00f8de og ferierte p\u00e5 S\u00f8rlandet da ulykken skjedde mandag ettermiddag. 49 \u00e5r gamle Fred Rune Auno-Olbrekk kom opprinnelig fra Mo i Rana og etterlater seg en gravid kone og fire barn, hvorav tre bor p\u00e5 J\u00f8rpeland. Avd\u00f8de hadde farspermisjon da ulykken skjedde i forbindelse med fjerning av en veranda av betong.\n\nNaboen reiste hjem fra S\u00f8rlandet for \u00e5 st\u00f8tte enken og ta skadestedet i \u00f8yesyn, fordi det hele var s\u00e5 uvirkelig.\n\n## Alene\n\n\u2014 Jeg visste at hun var helt alene, uten nettverk p\u00e5 J\u00f8rpeland. Slappet ikke helt av, fordi jeg ikke visste hvordan folk ville oppf\u00f8re seg. Men det har vist seg at folk har v\u00e6rt utrolig snille. Hun har f\u00e5tt tilbud om alt fra overnatting til barnehjelp. Klippen (pinsemenigheten) har v\u00e6rt og levert mat til familien, forteller naboen, som ikke \u00f8nsker \u00e5 bli navngitt.\n\nAvd\u00f8de jobbet i byggebransjen og holdt p\u00e5 \u00e5 bygge carport og forberedte utvidelse av boligen. Rundt huset var det store hauger av grus. Noen timer f\u00f8r ulykken var det kommet et lass med pukk, som stengte innnkj\u00f8rselen. Derfor l\u00e5nte naboen, som er oljearbeider med lang fartstid i entrepren\u00f8rbransjen, n\u00f8klene til avd\u00f8des lille gravemaskin. Hele onsdag planerte han rundt huset, slik at enken skulle komme seg inn og ut med ungene.\n\n\u2014 Mens jeg holdt p\u00e5 kom hun og spurte om jeg kunne fjerne terrassen, som l\u00e5 rett i \u00e5synet, forteller naboen, som tok kontakt med en entrepren\u00f8r og fikk l\u00e5ne en kranbil gratis for \u00e5 f\u00e5 fjernet restene av betong og armeringsjern.\n\n## \\- Imponert\n\nDa andre naboer s\u00e5 at han var i full sving, kom flere til for \u00e5 hjelpe. En annen entrepren\u00f8r ga et lass med steinst\u00f8v. Dette lasset s\u00f8rget naboene for \u00e5 kj\u00f8re ut og planere over pukken.\n\n\u2014 Akkurat n\u00e5 er det en ute og stamper det vi rettet av i g\u00e5r, forteller naboen.\n\nF\u00e5 dager ulykken er det dermed nesten ingen synlige merker etter mandagens tragedie, bortsett merkene i husveggen hvor verandaen var festet.\n\n\u2014 Jeg er imponert over hvordan folk stilte opp p\u00e5 egen initiativ. Naboer som rydder eiendommen og passer den minste ungen, og entrepren\u00f8rer som stiller opp med utstyr og grus. Det er kjekt \u00e5 v\u00e6re strandbu. N\u00e5r noe skjer s\u00e5 bryr folk seg. Og alle har gitt beskjed om at det er bare \u00e5 gi beskjed hvis det er noe annet, kommenterer en mann i anleggsbransjen som ogs\u00e5 har hjulpet til.\n\n**LES OGS\u00c5:**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b648b58-a484-41d1-9252-ecb45e2a963b"}
+{"url": "http://tanteconstanse.blogspot.com/2013/09/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00338.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:09:54Z", "text": "## torsdag 26. september 2013\n\n### Riller, riller, riller\n\nHer er rilleteppe i vekst\\! Fargene smyger seg inn i hverandre\\! Det er s\u00e5 morsomt \u00e5 oppdage hvordan fargene lever sitt eget liv. Har passert 40 cm - s\u00e5 140 igjen til tiltenkt lengde. Det har g\u00e5tt ganske kjapt unna n\u00e5 i starten, men tror nok ikke jeg holder ut med \u00e5 kun holde p\u00e5 med dette helt til det er ferdig. Men, vi f\u00e5r se. Det er jo striper, og du vet - en stripe til... ja, og f\u00f8r man vet ordet av det er det en ny farge p\u00e5 gang, og hvordan blir n\u00e5 det? S\u00e5nn g\u00e5r n\u00e5 maskene sin gang - og jeg begynner \u00e5 skimte den f\u00f8rste julegaven i havn ;-)\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nTenk, s\u00e5 er det snart fredag og faktisk kun en uke igjen til vi skal hente hjem valpen v\u00e5r. S\u00e5 n\u00e5 diskuterer vi navn s\u00e5 det st\u00e5r etter. Akkurat n\u00e5 s\u00e5 er favorittnavnet s\u00e5nn generelt Maico. Fint navn - men fortsatt noen dager igjen til \u00e5 ta endelig beslutning. Valpen er en tibetansk spaniel. Gleder meg veldig\\!  \n  \n\nHa det s\u00e5 fint\\!\u00a0\n\nVil sist, men ikke minst, hilse alle nye f\u00f8lgere hjertelig velkomne\\!\u00a0\n\n  \n\\<3\n\n Lagt inn av  \n22:20    7 kommentarer:        \n\n## onsdag 25. september 2013\n\n### Flere votter\n\nHer kommer flere rillestrikka votter - og da skulle det vel hjelpe p\u00e5 n\u00e5r kulden etterhvert kommer. Jeg overraskes over hvor himla raskt h\u00f8stm\u00f8rket har kommet. Plutselig er de lyse kveldene blitt bekm\u00f8rke.\u00a0\n\n  \n\nVottene er akkurat maken til de jeg har vist frem tidligere, bare forskjellige fargekombinasjoner.\n\n  \n\n\n  \nRosa og lyserosa.\n\n  \n\n\n  \nLilla.\n\n  \n\n\n  \nLysegr\u00e5 og m\u00f8rkegr\u00f8nn.\n\n  \n\n\n  \nEn hel kurv full av rillestrikkede votter. Ikke verst om jeg skal si det selv, forn\u00f8yd med \u00e5 f\u00e5 festet alle tr\u00e5der og sydd de sammen. Tror jammen jeg har flere p\u00e5begynte votter i kurvene mine, men n\u00e5 haster det jo ikke s\u00e5nn p\u00e5 dagen med de. I stedet fortsetter jeg med det rillestrikka pleddet jeg har begynt p\u00e5. Det blir superfint\\!  \n  \n\n\u00d8nsker alle en god uke\\! :-)\n\n\\<3\n\nTante Constanse  kl. \n\n07:30    1 kommentar:        \n\n## mandag 23. september 2013\n\n### P\u00e5 pinne 3,5\n\nTo par sokker er klar for den kalde \u00e5rstiden. Et par til syv\u00e5ringen og et par til \u00e5tte\u00e5ringen. Jeg ville teste ut Mor \u00c5se-garnet fra hyllene p\u00e5 rema-1000. Det er helt greit garn \u00e5 strikke med, glade farger og ganske likt smart-garnet og omtrent samme tykkelse som falk. S\u00e5 gjenst\u00e5r det \u00e5 sjekke om det holder som str\u00f8mpegarn til barnef\u00f8tter. Men det tror jeg at det gj\u00f8r :-) Ikke noe \u00e5 si p\u00e5 prisen p\u00e5 disse n\u00f8stene, tror det var rundt 16 kr, uten at jeg husker det helt. Sokkene er strikket p\u00e5 pinner nr 3,5 mm.\u00a0\n\n  \n\n\n\n  \n\n\n  \n  \nJeg har lagt opp til et restegarnspledd \u00a0som jeg h\u00e5per skal bli ferdig i god tid f\u00f8r jul. Det strikkes ogs\u00e5 p\u00e5 pinner 3,5 mm. Det er falkgarn jeg strikker med, og riller, riller, riller - hele pleddet igjennom. Ja, jeg har jo den A\\&C -boka \"H\u00e5ndarbeid fra hagen\", og jeg faller pladask for det ene etter det andre der. S\u00e5 f\u00e5r vi se om jeg greier \u00e5 hale dette i havn f\u00f8r jul, det er nok mye arbeid som skal til, men vanskelig er det jo ikke :-)  \n  \n  \n\n\n  \nJeg startet med svart og lilla, s\u00e5 blir det svart og lysebl\u00e5tt - s\u00e5 f\u00e5r vi se hva den neste fargen blir. Tror det blir et skj\u00f8nt pledd, tykt og varmt. Jeg har vist f\u00e5tt helt dilla p\u00e5 pledd. Har jo fortsatt flere andre pledd som vokser i rykk og napp. De har bare hatt ferie-fri i sommervarmen, n\u00e5 som det begynner \u00e5 bli kj\u00f8ligere igjen blir det fine prosjekt \u00e5 fortsette p\u00e5. Men n\u00e5 ble det alts\u00e5 nok et bidrag til min prosjekt-p\u00e5-gang-kiste :-)  \n  \n  \n\u00d8nsker alle en god start p\u00e5 ny uke :-)\n\n## fredag 20. september 2013\n\n### Lilla mini-skappel\n\nJeg strikket jo en lilla skappelgenser for en tid tilbake, ogs\u00e5 har den ikke blitt vist frem i all sin herlige prakt. S\u00e5, tenkte det kunne gj\u00f8res her og n\u00e5 :-) Snuppa mi stiller vellvillig opp - og genseren er b\u00e5de myk og fin - og n\u00e5 som det er h\u00f8st s\u00e5 luner den deilig ogs\u00e5 :-) M\u00e5 bare si at ingen av mine gensere har blitt brukt s\u00e5 mye som min skappelgenser har blitt. Jeg vurderer fortsatt \u00e5 strikke meg en til, men er litt fristet til \u00e5 strikke en jakke i samme stil i stedet. Ser jo at det er kommet s\u00e5 mange fine modeller etterhvert - og det er litt \"m\u00e5 ha plagg\" - og jeg tror ikke jeg bryr meg om \u00e5 st\u00e5 imot, for \u00e5 si det slik. Herlighet, de ser jo vanvittig flotte ut s\u00e5 hvorfor ikke, liksom?  \n  \n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n\n  \nDenne herligheten kom p\u00e5 270 gr, og for flere detaljer se innlegg **her** :-)  \n  \n  \n**God fredag\\!**\n\n**\\<3**\n\n Lagt inn av  \n\n16:30    2 kommentarer:        \n\n## torsdag 19. september 2013\n\n### Rillestrikka votter og s\u00f8t valp\n\nHer er enda et par \u00a0rillestrikka votter maken til de i forrige innlegg, bare at disse er litt mindre.\u00a0\n\n**Men aller f\u00f8rst:**\n\n  \nTusen takk for alle hyggelige kommentarer\\! Det er sannelig morsomt \u00e5 v\u00e6re igang med blogginga igjen, og s\u00e5 koselig \u00e5 farte rundt \u00e5 se i deres blogger ogs\u00e5 - dere lager s\u00e5 mye fint, og jeg blir s\u00e5 inspirert\\! :-) Det er s\u00e5 mange flotte kreative damer rundt her, og det er s\u00e5 supert \u00e5 kunne \"m\u00f8tes\" i felles interesse p\u00e5 slike fora som dette\\! S\u00e5 jeg skal holde frem med bloggen min, som gir s\u00e5 mye hverdagsglede\\! Dessuten vil jeg si at det som ogs\u00e5 er s\u00e5 fint er at om man trenger en liten pause - s\u00e5 er det alltids mulig \u00e5 hoppe p\u00e5 igjen\\! Det er godt \u00e5 vite. Det er flott, og takk skal dere ha :-) \u00a0\n\n  \n**S\u00e5:**\n\n**  \nTenkte vise frem hvordan disse vottene ser ut f\u00f8r de er blitt sydd sammen, for de som skulle ha nytte av det. Kan jo v\u00e6re noen som lurer:-) Har du ikke strikket votter f\u00f8r tror jeg disse er enkle \u00e5 begynne med. :-)\n\n  \n\n\n\n  \nVottene er strikket frem og tilbake. Det er \u00f8kt ut til tommel underveis, og maskene ble s\u00e5 satt p\u00e5 tr\u00e5d mens resten av bladet p\u00e5 vottene ble strikket ferdig. S\u00e5 plukkes tommelmaskene opp og man strikker til \u00f8nsket lengde og feller av. S\u00e5 brettes votten sammen og man syr sammen langs kanten p\u00e5 tommel og resten av votten. Det blir jo litt \u00e5 sy, men rillene er lette \u00e5 sy pent sammen :-)\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\nTil disse vottene gikk det med 40 gr, og de passer fint til en 8-\u00e5ring :-) For flere fakta se innlegg her.  \n  \n\n**S\u00e5 over til noe helt annet:-)**\n\nI g\u00e5r var vi \u00e5 hilste p\u00e5 en liten valp som skal bli v\u00e5r om en m\u00e5neds tid. Den er s\u00e5 s\u00f8t\\! Jeg er s\u00e5 spent\\! Gleder meg s\u00e5nn til \u00e5 f\u00e5 ham, og det samme gj\u00f8r resten av familien ogs\u00e5 :-) S\u00e5 er jeg jo selvf\u00f8lgelig spent p\u00e5 om pusen og valpen finner tonen sammen - \u00e5 som jeg h\u00e5per det, at de finner ut av det med hverandre\\! Men siden de begge er unge, bare tre mnd. mellom dem, s\u00e5 er jeg ganske sikker p\u00e5 at det skal g\u00e5 bra. Skal gj\u00f8re alt jeg kan for at de skal finne ut av det med hverandre. Noen tips? Ellers s\u00e5 har jeg veldig god backing alts\u00e5, jeg er omgitt av veterin\u00e6rer som jeg kan s\u00f8ke r\u00e5d hos - heldig s\u00e5nn alts\u00e5\\! :-) Det er forresten morsomt \u00e5 se hvordan pusen har forst\u00e5tt at tr\u00e5den som henger fast i noe jeg strikker eller hekler ikke er lek, n\u00e5r tr\u00e5d i papir er s\u00e5 morsomt \u00e5 leke med ellers? Jeg er fascinert over hennes forst\u00e5else - og jeg har ikke irettesatt henne, bare et par ganger sagt au fordi hun har pr\u00f8vd seg p\u00e5 strikketr\u00e5den min (kl\u00f8r i l\u00e5ret = au). Ikke spesielt h\u00f8yt eller surt eller noe, men likevel har hun skj\u00f8nt at da er garnet mitt og ikke noe hun skal leke med... Samme har nabopusen skj\u00f8nt, som gjerne tar en tur innom i ny og ned. Er det ikke pussig? Pusen elsker \u00e5 ligge ved siden av meg mens jeg hekler og strikker, og det er s\u00e5 koselig :-)  \n  \n  \n**\u00d8nsker deg en flott dag\\! :-)**\n\n**\\<3**\n\n16:00    2 kommentarer:        \n Etiketter: barn, litt av hvert, strikket, votter \n\n \n## onsdag 18. september 2013\n\n### To par votter\n\nTo par rillestrikka votter har jeg f\u00e5tt ferdig. De er strikket i dobbel 2-tr\u00e5d ullgarn fra n\u00f8stebarn.\n\nTo forskjellige farger lilla og hvit/gr\u00e5tt gir vottene et fint melert uttrykk. Alt garn er rester etter andre prosjekt. Veldig forn\u00f8yd med det\\! :-) Vottene ble veldig gode \u00e5 ha p\u00e5, m\u00e5tte smette de p\u00e5 for \u00e5 se og kjenne. Siden de er rillestrikka f\u00f8yer de seg godt rund h\u00e5nden. :-)\n\n  \n\n|                                                                                                         |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                    To par rillestrikka votter i dobbel 2-tr\u00e5d merinoull, n\u00f8stebarn.                     |\n\n  \nVottene strikkes frem og tilbake og sys sammen til slutt. Det gikk veldig greit \u00e5 f\u00f8lge oppskriften p\u00e5 disse, og greit \u00e5 sy de sammen ogs\u00e5. S\u00e5 i alt en fin vott og strikke. Det gikk med 45 gr garn til hvert av disse parene.\u00a0\n\n  \n\n  \n|                                                                                                         |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                    Lysegr\u00e5 og hvit tr\u00e5d sammen i blad, dobbel lysegr\u00e5 i mansjetten.                     |\n\n  \n|                          |\n| Fikk de p\u00e5, selv om de er litt korte og litt smale for meg. \u00a0Men s\u00e5 er de tross alt ikke til meg, men til datteren p\u00e5 12 \u00e5r :-) |\n\nHar flere slike votter p\u00e5 gang, godt med litt p\u00e5fyll i skuffene til de kj\u00f8lige dagene som kommer. Tror jeg m\u00e5 lage et par til meg selv ogs\u00e5. Tro om ikke slike votter kunne v\u00e6re aktuelt \u00e5 gi bort i julegave ogs\u00e5?  \n  \n  \n  \n**Fakta:**  \n**  \n** **M\u00f8nster:** Rillestrikka votter \\#1938, Strikk til n\u00f8stebarn.  \n**Garn:** Dobbel**\u00a0**2-tr\u00e5d merinoull, n\u00f8stebarn.  \n**Pinner:** Nr**\u00a0**4/4,5 mm  \n**Str.:** 6-8 \u00e5r, men ekstra lengde for \u00e5 passe til 11-12 \u00e5ring.  \n**Vekt:** 45 gr  \n  \n  \n\nHa en fin dag, da\\!\u00a0\n\n\\<3\n\n14:06    7 kommentarer:        \n\n## s\u00f8ndag 15. september 2013\n\n### Lue i SKY og AIR\n\nJeg har strikket enda en lue \u00e0 la FWSS. Den passer jo til alt denne lua, og er enkel \u00e5 strikke ogs\u00e5. Akkurat som sist (se\u00a0her) har jeg strikket den i dobbel tr\u00e5d. En tr\u00e5d SKY og en tr\u00e5d AIR fra Du Store Alpakka. Lua er supermyk og lett, og dattera var rask med \u00e5 smette den p\u00e5, s\u00e5 den falt tydelig vis i smak.\u00a0\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n  \nLua er strikket p\u00e5 4 mm \u00a0rundpinne, 40cm. 88 m lagt opp og felling p\u00e5 hver runde etter ca 26 cm. Enklere kan det vel ikke gj\u00f8res. Men lua blir supergod\\!  \n  \n  \nI krukkene blomstrer det fortsatt villig, og det ser ut til \u00e5 ville gj\u00f8re det en god stund frammover ogs\u00e5, bare se s\u00e5 mange knopper denne hawairosa b\u00e6rer\\! I dag bl\u00e5ser det kraftig, s\u00e5 h\u00f8sten gj\u00f8r et bykst n\u00e6rmere og farger bladene p\u00e5 tr\u00e6rne i nye farger. H\u00e5per vi f\u00e5r mange, mange flere fine h\u00f8stdager\\!  \n  \n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n  \nMed lammel\u00e5r i stekeovnen og suset fra vinden ute ble det med ett h\u00f8st her hos meg ogs\u00e5. Begynner s\u00e5 sm\u00e5tt \u00e5 legge planer for julegavestrikk ogs\u00e5, selv om det fortsatt er god tid. Men tiden har det med \u00e5 forsvinne p\u00e5 uforklarlig vis - og plutselig er god tid blitt til d\u00e5rlig tid... Usj - hastverk og stress er ikke noe g\u00f8y\\! S\u00e5, jeg har begynt \u00e5 skrive lister. Skal jo kose seg med dette, ikke sant? S\u00e5 da kikker jeg litt rundt i bloggeland etter gode ideer, blar i hefter og b\u00f8ker og finner frem til forskjellige prosjekter jeg tror kan bli hyggelig \u00e5 lage og fine \u00e5 gi bort. Det er jo ganske s\u00e5 koselig \u00e5 gj\u00f8re i alle fall :-)  \n  \n  \n**God s\u00f8ndag til alle som titter innom\\!**\n\n  \n\\<3\n\n Lagt inn av  \n\nTante Constanse  kl. \n\n17:52    3 kommentarer:        \n\n## l\u00f8rdag 14. september 2013\n\n### Stripete babyjakke\n\nNoen strikkeprosjekt har jeg da hatt p\u00e5 pinnene i sommer ogs\u00e5. N\u00e5 fikk jeg somlet meg til \u00e5 feste tr\u00e5der (*kremt.*.), sydd i knapper og sydd sammen under ermene i denne lille jakken her. Vips s\u00e5 var den ferdig.\n\n  \n\n\n  \nDenne jakken er strikket ovenfra og ned, den er rillestrikket, strikket i ett stykke og ermene er sydd sammen helt til slutt. Den er strikket i babyull i st\u00f8rrelse 9-12 mnd. p\u00e5 pinne nr 3. Luen er strikket frem og tilbake og sydd sammen til slutt. Mest praktisk det, n\u00e5r man har med riller \u00e5 gj\u00f8re ;-) Til settet h\u00f8rer det med et par str\u00f8mper ogs\u00e5. De har jeg ikke strikket ferdig siden jeg gikk tom for garn. S\u00e5 da ble det uten str\u00f8mper denne gangen.  \n  \n  \n\n\n  \n\nKanten p\u00e5 luen skal v\u00e6re brettet opp, da kommer m\u00f8nster p\u00e5 rangborden best frem. Men den kan jo brettes ned etterhvert som barnet vokser. Jeg syns luen ble skikkelig s\u00f8t\\!  \n  \n  \n\n\n  \nS\u00e5 m\u00e5tte jeg ha slike hjerteknapper p\u00e5 jakken, de er s\u00e5 skj\u00f8nne\\! Syv knapper gikk med. Akkurat hva jeg hadde - s\u00e5 da passet det jo perfekt.\n\n  \n\n\n  \n  \nS\u00e5 gjenst\u00e5r det \u00e5 se da, om denne jakken passer til ei lita fr\u00f8ken p\u00e5 syv mnd. utover h\u00f8sten og vinteren.\u00a0\n\n  \n  \n\\<3\n\n  \nS\u00e5 for spesielt interesserte:  \n  \n**Fakta:**  \n**  \n** **M\u00f8nster:** Dale baby, nr 277, 27711.  \n**Garn:** Dale babyull, frg 0020 (hvit) og frg 3718 (tomatr\u00f8d),  \n**Pinner:** 2,5 mm og 3 mm.  \n**St\u00f8rrelse:** 9-12 mnd.  \n**Tilbeh\u00f8r:** 7 knapper.  \n**Vekt jakke:** 150 gr.  \n**Vekt lue:** 40 gr.  \n  \n  \n  \nHa en fin dag da\\!\n\nKlem\u00a0\n\n11:00    5 kommentarer:        \n\n## fredag 13. september 2013\n\n### Oldemorruter\n\nDet var egentlig dette pleddet i oldemorruter/bestemorlapper jeg holdt p\u00e5 med da jeg tok en skikkelig avstikker og begynte p\u00e5 roseteppet mitt. Du kan skj\u00f8nne det ble varmt \u00e5 holde p\u00e5 med dette pleddet her\\! Det er digert\\!\u00a0\n\nJeg er nok ikke eneste som er i gang med lignende pledd. Dette pleddet er heklet etter inspirasjon etter \u00e5 ha bladd meg gjennom A\\&C sin bok \"H\u00e5ndarbeid fra hagen\". Lappene heklet jeg p\u00e5 v\u00e5rparten og de har ligget p\u00e5 vent for montering. Det blir et fargesprakende og digert pledd - flott \u00e5 tulle seg inn i p\u00e5 kj\u00f8lige dager (de kommer, jeg har ikke glemt).\n\n  \n\n|                                                                                                         |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                 Fargesprakende lapper - alt er lov her.                                 |\n\n  \nJeg har tenkt at her er alle farger lov, ingen av lappene er like. Utrolig hvordan kaoset legger seg etterhvert som de hekles sammen med den r\u00f8de tr\u00e5den. Jeg elsker hvordan alle fargene jubler mot hverandre\\! Dette blir hjemmets gladteppe over alle tepper jeg har lagd. Helt fantastisk\\!\n\n  \n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                               Store lapper dette - ergo et digert pledd\\!                               |\n\n  \nJeg har hovedsaklig brukt Falk fra dale i dette pleddet, men ogs\u00e5 litt Smart, Mor \u00c5se og diverse andre sm\u00e5 rester jeg hadde liggende. Jeg har m\u00e5ttet kj\u00f8pe til en god del garn til dette, for det g\u00e5r ganske s\u00e5 mye garn med til et s\u00e5 stort pledd. I tillegg ville jeg ha glade farger og mange farger - s\u00e5 da supplerte jeg med nytt i tillegg til garn jeg allerede hadde. S\u00e5 mange farger som mulig tenkte n\u00e5 jeg, og fargene her taler virkelig til meg\\! Pleddet vokser jammen fort alts\u00e5. Vips s\u00e5 er det ferdig dette ogs\u00e5\\! :-)\n\n  \n\n  \nLett \u00e5 f\u00e5 dilla p\u00e5 lapper sier n\u00e5 jeg :-)\n\nGod fredag\\!\u00a0\n\n\\<3\n\n  \n\n Lagt inn av  \n\nTante Constanse  kl. \n\n17:00    1 kommentar:        \n\n## torsdag 12. september 2013\n\n### Roseteppe snart ferdig\\!\n\nJeg har heklet jevnt og trutt p\u00e5 roseteppet og det begynner \u00e5 n\u00e6rme seg ferdig\\!\\!\\!\n\nTeppet best\u00e5r av 108 roselapper n\u00e5, og jeg sier meg forn\u00f8yd med det.\u00a0\n\nDa m\u00e5ler pleddet ca 110 cm x 150 cm.\n\nDet som gjenst\u00e5r n\u00e5 er en avsluttende kant rundt. Der er jeg fortsatt litt i tenkeboksen -\u00a0\n\nlurer p\u00e5 om en strikket blondekant ville v\u00e6rt fint, eller om jeg rett og slett bare skal hekle en kant rundt?\n\n  \n|  |\n|                   Siste solst\u00e5le utnyttes maks - for et fantastisk v\u00e6r denne h\u00f8sten\\!                   |\n\n  \n\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                Roseteppe ble sensommerens prosjekt i \u00e5r.                                |\n\n  \n\n\u00a0Jeg lager meg remser av lappene, s\u00e5 hekler jeg hele remsen p\u00e5 i ett. Veldig mye enklere \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 denne m\u00e5te, spesielt n\u00e5r pleddet begynner \u00e5 bli stort og tungt. Tr\u00e5dene fester jeg fortl\u00f8pende, s\u00e5 her er ingen l\u00f8se tr\u00e5der \u00e5 feste til slutt - jeg har da l\u00e6rt noe etter hvert ...\\! :-) Ja, for dr\u00f8ssevis med l\u00f8se tr\u00e5der kan bli et skikkelig ork og komme seg igjennom til slutt har jeg erfart. Med p\u00e5 \u00e5rets ferietur hadde jeg tatt med et pledd vi har brukt i over et \u00e5r, med mange tr\u00e5der hengende bak. Med p\u00e5 turen hadde jeg ogs\u00e5 med n\u00e5l, og om kveldene n\u00e5r barna hadde lagt seg brukte jeg timene til \u00e5 feste tr\u00e5dene - og endelig ble det gjort\\! Tror jeg skal unng\u00e5 lignende situasjoner i fremtiden :-) Mange tr\u00e5der kan hekles inn og festes etterhvert ogs\u00e5, og da slipper man unna en del med det. For\u00a0feste av tr\u00e5der er ikke en syssel jeg er overbegeistret for - men det m\u00e5 jo som kjent til. :-)  \n  \n  \n|  |\n|                         \u00c5 hekle lappene sammen i remser letter arbeidet.                         |\n\n  \n  \n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                     108 lapper i skj\u00f8nn forening\\!                                      |\n\n  \n|  |\n|                                               Morgendugg                                                |\n\n  \nSelv om dagene er varme og solrike er det h\u00f8st.\u00a0\n\nMorgendugg p\u00e5 arbeidet til en annen\u00a0ivrig hekler avsl\u00f8rer at h\u00f8sten ligger p\u00e5 lur :-)\n\nMen her blir det nok en herlig \"sommer\"-dag, t\u00e5ka lettet og knallbl\u00e5 himmel skjulte seg bak\\!\u00a0\n\n  \nFin, fin dag til deg\\!\u00a0\n\n\\<3\n\n  \nTante Constanse  kl. \n\n10:19    3 kommentarer:        \n\n Etiketter: heklet, pledd, roseteppe \n## l\u00f8rdag 7. september 2013\n\n### Roseteppe\n\n  \nI sommer hadde jeg bes\u00f8k av min s\u00f8ster. Sammen satt vi ute i den herlige sommervarmen og hadde skikkelig workshop sammen. Jeg startet p\u00e5 sammenheklingen av et pledd med bestemorlapper - men det ble s\u00e5 alt for varmt \u00e5 jobbe med. S\u00e5 da fikk jeg lyst til \u00e5 lage slike roselapper som hun drev p\u00e5 med. Hun viste meg hvordan hun lagde de - og jeg ble hekta\\! Det ble starten p\u00e5 mitt roseteppe. N\u00e5 teller teppet 48 lapper og jeg er i ferd med \u00e5 doble det. Vi f\u00e5r se hvor det ender - kan hende jeg stopper der, for hver lapp tar sin tid. Jeg f\u00e5r se hvordan det blir etterhvert. :-)  \n  \nMitt roseteppe i prosess:  \n  \n  \n\n\n\n\n\n\n\n\n  \nPleddet hekles i falk fra dale p\u00e5 krok nr 3,5.  \n  \n  \nGod helg\\!\n\n\\<3\n\n11:19    4 kommentarer:        \n\n Etiketter: heklet, pledd, roseteppe \n\n \n## fredag 6. september 2013\n\n### Chevronm\u00f8nstret armb\u00e5nd\n\nLang, lang tid uten et ord fra meg - men her er jeg igjen\\!\\!\\!\n\n  \nJeg har strikket, jeg har heklet - heklet masse faktisk, - og jeg har pr\u00f8vd meg p\u00e5 \u00e5 knyte armb\u00e5nd\\! Det er faktisk ikke s\u00e5 vanskelig som jeg alltid har trodd, og veldig morsomt \u00e5 lage de selv. S\u00e5 jeg har laget en del av de, alle med ulike fargekombinasjoner. Her kan du se noen av de :-)\n\n  \n|  |\n|                          Armb\u00e5nd med chevronm\u00f8nster - bl\u00e5toner, gult og gr\u00f8nt.                          |\n\n  \n|  |\n|                    Lilla og gult - passet s\u00e5 fint til den gule sommerkjolen min :-)                     |\n\n  \n  \n  \n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                     Rosa og lilla - sommers\u00f8tt :-)                                      |\n\n  \nInspirasjon er hentet fra Mollie Makes f\u00f8rste norske utgave. Det bladet er bare s\u00e5 fylt til randen med inspirasjon og gode beskrivelser p\u00e5 hvordan man selv kan lage blant annet slike armb\u00e5nd. Supert\\!  \n  \nN\u00e5 skal jeg hekle videre p\u00e5 mitt nyeste hekleprosjekt som jeg begynte p\u00e5 i juli. Det er et roseteppe, og jeg kan love at det tar sin tid, s\u00e5 digert blir det ikke. Men det er morsomt \u00e5 lage og blir jo fint da, om man liker det litt s\u00f8tt - og det gj\u00f8r jeg\\! :-) En liten titt skal dere f\u00e5 - mer kommer senere - forh\u00e5pentligvis om ikke s\u00e5 lenge :-)  \n  \n  \n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                Roser heklet i Falk (dale), p\u00e5 krok 3,5.                                 |\n\n  \nTil sist m\u00e5 jeg bare vise frem v\u00e5r nydelige pus som fant seg til rette i blomsterpotta mi\\! Lyng var visst det hun manglet ser det ut som :-) Lynget t\u00e5lte det faktisk ganske s\u00e5 bra, og hun tar seg jo godt ut der hun ligger, eller hva?  \n  \n  \n\n\n  \n\n\n\n  \nGod fredag\\!\n\n\\<3\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d20a8cb3-6770-4b4b-a01a-070d004ee15b"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Nytt_-kraftig-fall-i-stromprisen-68783b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00338.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:43:35Z", "text": "# Nytt, kraftig fall i str\u00f8mprisen\n\nOppdatert: 13.jan.2003 16:16\n\nPublisert: 13.jan.2003 16:05\n\nDet er ned hele 7,7 \u00f8re fra i g\u00e5r, og 27,34 \u00f8re ned fra toppnoteringen 6. januar, da den gjennomsnittlige str\u00f8mprisen i Norden ble notert til 83,1 \u00f8re p\u00e5 kraftb\u00f8rsen.Dette lover godt for forbrukerne, som kan vente seg en lavere kilowatt-pris etter hvert.\n\nDet er helt klart mildere v\u00e6r som er den viktigste \u00e5rsaken til prisfallet. I tillegg er ny produksjon satt inn i form av oljefyrte kraftverk og andre kraftverk, som ikke har v\u00e6rt i drift tidligere, sier informasjonsdirekt\u00f8r Hartvig Munthe-Kaas i Nord Pool til NTB.\n\nEn tilleggseffekt er ogs\u00e5 at folk reduserer str\u00f8mforbruket mer enn f\u00f8r.\n\nForbruket er klart lavere enn normalt for \u00e5rstiden, sier Munthe-Kaas.\n\nFortsatt ligger prisene p\u00e5 str\u00f8m h\u00f8yt over fjor\u00e5ret p\u00e5 samme tid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc3f3591-05b4-45f5-842f-6e90bc24a898"}
+{"url": "http://boen.com/no/stil-og-inspirasjon/inspiration-blog/2015/10/02/09/44/kitchen-trends/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00543.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:29Z", "text": "## Kj\u00f8kkentrender\n\nAv Gudy Herder\u00a0 \u2013\u00a0 on, apr 6, 2016\n\n  \n\n\n\n5 kj\u00f8kkenstiler du b\u00f8r se opp for\n\nKj\u00f8kkendekor er alltid en av de mest popul\u00e6re emnene n\u00e5r det gjelder innlegg om interi\u00f8rdesign. Og det er masse p\u00e5 gang. Kj\u00f8kkenet har blitt et sted familie og venner samles; faktum er at kj\u00f8kkenet brukes som et funksjonelt omr\u00e5de for mat, og selve matlagingen kan ses p\u00e5 som en bieffekt.\u00a0  \nS\u00e5 la oss ta en kikk p\u00e5 det dyrebare stedet vi som regel b\u00e5de starter og avslutter dagen p\u00e5.  \n\n  \n1\\. Kabinetter i m\u00f8belstil  \n  \nMerker som italienske Lago (http://www.lago.it) er kjent for modulsystemer, og slik f\u00f8les mange kj\u00f8kken i dag. Du kan se for deg n\u00f8yaktig det samme designet i hvilket som helst annet rom, og de kommer ofte i rolige og duse farger.  \nKonseptet med arbeidsstasjoner er erstattet med moderne, slanke kabinetter, som kan tilpasses personlige preferanser, som plass, behov og stil.\u00a0  \n\n  \n2\\. \u00c5pne hyller  \n  \nStil har et blitt et interessant aspekt i alle omr\u00e5der av hjemmene v\u00e5re. \u00c5pne hyller er en praktisk l\u00f8sning, som ogs\u00e5 gir deg en god sjanse til \u00e5 ha pyntegjenstander framme. Hengeplanter er spesielt popul\u00e6re, da de tilf\u00f8rer litt natur til stedet, og skaper et mer levende rom.  \nPersonlige hyller gir f\u00f8lelsen av at rommet representerer menneskene som bor i huset. Det kan da v\u00e6re viktig \u00e5 ikke fylle hyllene med for mange ting, og plassere de tingene du bruker i passende h\u00f8yde.  \n\n  \n  \n  \n3\\. R\u00f8ft utseende i tre  \n  \nKabinettd\u00f8rer i tre har ofte en r\u00f8ff struktur som innbyr til \u00e5 bli tatt p\u00e5. Denne kj\u00f8kkentrenden viser en klar endring mot teksturerte og taktile overflater, i motsetning til glatte og glansede overflater. Vi snakker r\u00e5 natur, ofte i kontrast med kaldere materialer og farger. Varme m\u00f8ter kulde, r\u00e5tt m\u00f8ter sofistikert \u2013 det handler om \u00e5 skape motsetninger og interesse  \n  \n4\\. Metallisk glans  \n  \nGule metaller med blanke overflater eller matt b\u00f8rstet messing er looken du b\u00f8r g\u00e5 for n\u00e5 om dagen, hvis du \u00f8nsker \u00e5 si noe med kj\u00f8kkenet ditt.  \nGule metaller tilf\u00f8rer varme og erstatter det kalde rustfrie st\u00e5let vi har sett mye av de siste \u00e5rene. De fungerer godt med de fleste fargepaletter, og er en fantastisk detalj som gir en skinnende finish. Bare s\u00f8rg for at du bruker metallic som en detalj, slik at det blir enkelt \u00e5 bytte hvis du ikke er 100 % sikker.\u00a0  \n  \n  \n  \n  \n  \nFiona Lynch  \n5.Fliser  \n  \nFliser brukes p\u00e5 vegger og gulv, og viser forskjellige, men allikevel komplement\u00e6re design n\u00e5r det brukes p\u00e5 begge.  \nBakplaten under den \u00e5pne hyllel\u00f8sningen gir en fullf\u00f8rt look til disse omr\u00e5dene, som vanligvis ikke er \u00e5pne. Det er en perfekt mulighet til \u00e5 tilf\u00f8re litt farge eller et moderne designelement.  \nN\u00e5r fliser brukes p\u00e5 gulvet, har vi de siste to \u00e5rene sett mange kombinasjoner av tre og fliser til \u00e5 dele opp et kj\u00f8kkenomr\u00e5de, som om det var plassert p\u00e5 et keramikkteppe (siste bilde).  \n\n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9bbd9a28-6262-4f75-b006-df690857b80d"}
+{"url": "http://www.ncetourism.com/den-spenstige-byen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00281.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:51Z", "text": "# Den spenstige byen\n\n Synn\u00f8ve Aabrekk   12. oktober 2016\n\nDestinasjon Bergen \u2013 den spenstige byen, full av livskraft og opplevelser\\!\n\nNCE Tourism sin direkt\u00f8r Dag Jarle Aksnes er en av innlederne p\u00e5 Bergen Manifestasjon 2016. Her m\u00f8ter du mennesker som \u00f8nsker \u00e5 utvikle regionen, sette Bergen p\u00e5 det nasjonale og internasjonale kartet. M\u00f8t ledere som v\u00e5ger \u00e5 satse, og som lykkes. Du f\u00f8r h\u00f8re historier om ideer som vekker oppsikt og f\u00e5r anerkjennelse flere steder i verden.\n\nHvordan skal Vestlandet utvikles videre? Hvordan gj\u00f8re Bergen til et enda mer attraktivt sted for turisme, handel, opplevelser og innovasjon?\n\n### Postet av Synn\u00f8ve Aabrekk\n", "language": "no", "__index_level_0__": "083159a7-090f-4974-897a-19cca9129096"}
+{"url": "https://www.dnvgl.no/Norway/Invoicing/InvoicinginNorway.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00408.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:29:29Z", "text": "# DNV GLs fakturaadresser i Norge\n\n  Sp\u00f8rsm\u00e5l om fakturering?\n\nDNV GL har ulike fakturaadresser for sine ulike selskap.\n\nVed \u00e5 sende fakturaer p\u00e5 riktig m\u00e5te og til riktig adresse, hjelper du DNV GL med \u00e5 f\u00e5 betalingsprosessen til \u00e5 flyte raskest mulig.\n\n  \n# Fakturering\n\n## N\u00e5r faktura sendes med vanlig post\n\n2.  **Vennligst oppgi kj\u00f8perens personlige signatur  \n    ** Referer til den DNV GL-ansatte kj\u00f8perens signatur (bokstavkode p\u00e5 to til \u00e5tte bokstaver) i fakturaen, som for eksempel \"Deres ref.: ABCZX\".\n\n  \n## **N\u00e5r faktura sendes per e-post**\n\n1.  Vennligst f\u00f8lg de samme reglene for adressering som ved vanlig postsendt faktura (se ovenfor).\n2.  Fakturaer kan sendes per e-post som vedlagt PDF- eller TIFF-fil til email@example.com.\n3.  Send kun \u00e9n faktura per e-postmelding.\n4.  Fakturaen i PDF- eller TIFF-format kan maksimalt v\u00e6re p\u00e5 2 MB.\n5.  Filnavnet p\u00e5 fakturaen kan ikke inneholde spesielle norske spesialtegn (\u00e6, \u00f8, \u00e5).\n6.  Avsenderen vil motta en kvittering for fakturaen fra Opus Capita as.\n\n  \n## **Sp\u00f8rsm\u00e5l**\n\n## Addresses for invoicing DNV GL in Norway\n\n\u00a0\n\nThe companies in the DNV GL Group have separate invoicing addresses. By sending your invoice in the proper way to the appropriate address, you will help DNV GL maintaining the invoicing process' rapid flow.\n\n  \n## **General requirements**\n\n1.  **Please check that the company name is correct**  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4aadf62a-6f45-4042-96f2-ed0f7fea9ad8"}
+{"url": "http://docplayer.me/3792495-Risiko-og-sarbarhetsanalyse-til-reguleringsplan-for-eikeliveien-barnehage.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:47:51Z", "text": "1 - og s\u00e5rbarhetsanalyse til reguleringsplan for Eikeliveien barnehage, Ski kommune Dato Revidert Innledning Samfunnet preges i \u00f8kende grad av risiko og s\u00e5rbarhet for trusler, s\u00e6rlig milj\u00f8trusler Noen av disse m\u00e5 vi leve med, men vi kan i st\u00f8rre grad forebygge mot uheldige konsekvenser Utviklingen viser at det er behov for at det offentlige innpasser beredskapsmessige hensyn i planleggingen etter plan- og bygningsloven som et s\u00e5rbarhetsreduserende tiltak, og at s\u00e5rbarhetsvurderinger b\u00f8r inng\u00e5 som et sentralt element i all planlegging Dette understrekes i plan og bygningslovens 4-3, hvor det bla st\u00e5r Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten p\u00e5se at risiko- og s\u00e5rbarhetsanalyse gjennomf\u00f8res for planomr\u00e5det, eller selv foreta slik analyse Analysen skal vise alle risiko- og s\u00e5rbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsform\u00e5l, og eventuelle endringer i slike forhold som f\u00f8lge av planlagt utbygging Planmyndigheten har derfor en plikt til \u00e5 p\u00e5se at risiko- og s\u00e5rbarhetsanalyse gjennomf\u00f8res for et planomr\u00e5de og s\u00e5rbarhet kan p\u00e5 den ene siden knytte seg til arealet slik det er fra naturens side, som feks at det er utsatt for flom, ras eller radonstr\u00e5ling Det kan ogs\u00e5 oppst\u00e5 som en f\u00f8lge av arealbruken, feks ved m\u00e5ten viktige anlegg plasseres i forhold til hverandre, eller hvordan arealene brukes Innspill til arealplan-leggingen om slike forhold m\u00e5 komme fra de relevante plan-og tilsynsmyndigheter Analysen vil inng\u00e5 som et viktig grunnlag for planarbeidet Metode Analysen er basert p\u00e5 metodebeskrivelse fra DSB-rundskriv Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (rev jan 2010) Mulige u\u00f8nskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan p\u00e5virke planomr\u00e5dets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan p\u00e5virke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen) Forhold som er med i sjekklista, men ikke er tilstede i planomr\u00e5det eller i planen, er kvittert ut i kolonnen og kun unntaksvis kommentert Vurdering av sannsynlighet for u\u00f8nsket hendelse er delt i: - Sv\u00e6rt sannsynlig (4) kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede - ynlig (3) kan skje av og til; periodisk hendelse - Mindre sannsynlig (2) kan skje (ikke usannsynlig) - Lite sannsynlig (1) hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold, men det er en teoretisk sjanse - 0 ikke tilstede i planomr\u00e5det 3, Vurdering av konsekvenser av u\u00f8nskete hendelser er delt i: 1 Ubetydelig: Ingen person- eller milj\u00f8skader; systembrudd er uvesentlig 2 Mindre alvorlig: F\u00e5/sm\u00e5 person- eller milj\u00f8skader; systembrudd kan f\u00f8re til skade dersom reservesystem ikke fins 3 Alvorlig: Alvorlig (behandlingskrevende) person- eller milj\u00f8skader; system settes ut av drift over lengre tid 4 Sv\u00e6rt alvorlig: Personskade som medf\u00f8rer d\u00f8d eller varig m\u00e9n; mange skadd; langvarige milj\u00f8skader; system settes varig ut av drift\n\n\n\n\") Vedlegg til planbeskrivelsen RISIKO- OG S\u00c5RBARHETSANALYSE (ROS) til detaljreguleringsplan for Nedre Storgate 61 m.fl. Utarbeidet av : Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: 1 Nedre Storgate 61 AS Solli\n\n\") Vedlegg 1 til Planbeskrivelsen RISIKO- OG S\u00c5RBARHETSANALYSE (ROS) til reguleringsplan for: \u00c5sen g\u00e5rd Utarbeidet av : Tiltakshaver: Block Watne AS Forslagsstiller/Konsulent: Solli Arkitekter AS Dato: 26.05.14\n\n\n### RISIKO- OG S\u00c5RBARHETSANALYSE (ROS)\n\n\") Vedlegg til Planbeskrivelsen RISIKO- OG S\u00c5RBARHETSANALYSE (ROS) til reguleringsplan for: Massetipp Vear Sageng Utarbeidet av : Tiltakshaver: Gunnar Knutsen AS Forslagsstiller/Konsulent: Siv. Ing. Stener\n\n\") Vedlegg 1 til Planbeskrivelsen RISIKO- OG S\u00c5RBARHETSANALYSE (ROS) til reguleringsplan for: FOSSLIA SKOLE Utarbeidet av : Tiltakshaver: Stj\u00f8rdal kommune Forslagsstiller: Teknisk etat, Stj\u00f8rdal kommune Dato:\n### ROS- ANALYSE. For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og V\u00e5land bydel Datert 02.07.2015\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84fdf5a4-2381-4ba7-80db-5d981eaae89a"}
+{"url": "https://www.aftenposten.no/verden/Stille-frykt-i-Rangoons-gater-333258b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00543.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:51:47Z", "text": "# Stille frykt i Rangoons gater\n\nAnbj\u00f8rg Bakken\n\nOppdatert: 20.okt.2011 09:07\n\nPublisert: 02.okt.2007 08:57\n\n  \nDet var tilsynelatende rolig og fredelig i Burmas st\u00f8rste by, Rangoon, i g\u00e5r. Samtidig satt over 4000 munker bak l\u00e5s og sl\u00e5.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nOver 4000 munker skal ha blitt arrestert i Burma de siste to ukene. Munkene sitter innel\u00e5st i Rangoon. Derfra skal de if\u00f8lge kilder i milit\u00e6rregimet bli sendt til fengsler lengst nord i landet.Munkene ble if\u00f8lge BBC tvunget til \u00e5 ta av seg munkekappene, og if\u00f8rt sivile kl\u00e6r. Det rapporteres ogs\u00e5 om at munkene sultestreiker i protest mot regimet.Gatene i Rangoon var i g\u00e5r tomme for demonstranter, etter at det ble satt inn tusenvis av soldater som hindrer at folkemasser samler seg. De fleste butikker og templer ble igjen \u00e5pnet og folk flest s\u00e5 ut til \u00e5 gjenoppta dagliglivet, meldte en anonym reporter til BBC.If\u00f8lge eksilradioen Democratic Voice of Burma (DVB) t\u00f8r ingen \u00e5 demonstrere i byen Rangoon lenger. \u2014 Det er ingen som har demonstrert i Rangoon i dag. Mange er blitt drept og arrestert de siste dagene, og folk er redde, forteller Htet Aung Kyaw.I dag skal FNs spesialutsending Ibrahim Gambari etter planen m\u00f8te Burmas \u00f8verste milit\u00e6re leder, general Than Shwe. Den burmesiske eksilregjeringen i Thailand har sm\u00e5 forh\u00e5pninger til m\u00f8tet. De offisielle d\u00f8dstallene i Rangoon er 35, men if\u00f8lge flere kilder radiostasjonen har, skal 138 personer ha blitt drept bare i Rangoon. - Dette er ikke bekreftede tall, men vi har i dag f\u00e5tt opplysninger om at 138 har blitt drept. I tillegg er 6000 personer fra hele landet blitt arrestert, sier Kyaw.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "27a5b82a-6560-4266-be50-a37d82d0cf4a"}
+{"url": "http://www.nesset.kommune.no/skole-og-utdanning/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00281.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:13:13Z", "text": "# Eidsv\u00e5g barne- og ungdomsskole\n\n  \n\n\u00a0\nEidsv\u00e5g barne- og ungdomsskole har knapt 270 elever og ca. 50 tilsatte. Skoledrifta er organisert i\u00a0to bygg:\u00a0barnetrinnet for 1.-7. klasse og ungdomstrinnet med undervisning for 8.-10. klasse. Skolen er fulldelt med en eller to klasser p\u00e5 hvert trinn.\n\nAlle bygga v\u00e5re er relativt nye eller nyrenovert og de er i god stand.\n\nSkolen arbeider for \u00e5 ha et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8, der alle trives, utvikler seg og l\u00e6rer. Vi legger vekt p\u00e5 \u00e5 ha godt samarbeid med foreldra. FAU er n\u00e5 ferdige med \u00e5 bygge et flott jungel-omr\u00e5de som fremmer b\u00e5de fysisk aktivitet og trivsel.\n\nAllsidig fysisk aktivitet er at satsingsomr\u00e5de for oss. Det virker positivt p\u00e5 skolemilj\u00f8et, bedrer trivselen og gj\u00f8r oss mer opplagt til l\u00e6ring. Vi gjennomf\u00f8rer friluftdager og aktivitetsdager sammen med elevene ti ulike \u00e5rstider. Ungdomsskoleklassene har \u00e5rlig overnattingstur i skog og mark.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc536198-9409-49da-9440-26f32046f366"}
+{"url": "http://www.vg.no/sport/tennis/rafael-nadal-proever-igjen/a/10073192/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00523.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:24:03Z", "text": "(VG Nett) Syv ganger p\u00e5 rad har Rafael Nadal tapt finaler mot Novak Djokovic. I dag skal han pr\u00f8ve igjen.\n\nVerdens to h\u00f8yest rankede tennisspillere m\u00f8tes i finalen i Monte Carlo Masters, og begge pr\u00f8ver \u00e5 laste favorittstempelet over p\u00e5 den andre.\n\n\\- Rafa er den beste i historien p\u00e5 dette underlaget, sier Djokovic foran m\u00f8tet p\u00e5 Monte Carlos grus.\n\n\\- Jeg kan ikke tillate meg \u00e5 ha oppturer og nedturer. Da taper jeg.\n\nNovak Djokovic er i en spesiell situasjon etter som hans bestefar d\u00f8de denne uken. Etter semifinaleseieren over Tomas Berdych pekte den sterkt troende Djokovic mot himmelen.  \n\n\n\n  \n\\- Jeg visste ikke om jeg skulle klare \u00e5 n\u00e5 finalen med tanke p\u00e5 det som har skjedd, sier serberen.\n\nTi ganger Grand Slam-vinner Nadal har ikke vunnet en eneste tittel siden fjor\u00e5rets French Open. Han stod uten noen tittel ogs\u00e5 i 2011 f\u00f8r han vant finalen i Monte Carlo og deretter p\u00e5 Roland Garros, begge grusturneringer.\n\nNadal har faktisk vunnet syv ganger i Monte Carlo - men alts\u00e5 tapt sine syv siste finaler mot Djokovic.\n\n\\- Jeg har alt \u00e5 vinne. Det er vel det beste en kan si om \u00e5 ha tapt syv p\u00e5 rad, sier Nadal.\n\nSpanjolen hadde ikke spilt p\u00e5 tre uker f\u00f8r denne turneringen. Hans tr\u00f8blete venstre kne trengte hvile.\n\n\\- For bare et par uker siden visste jeg ikke om jeg var i stand til \u00e5 spille her eller ikke. Denne kampen vil bli en fantastisk test for meg, og jeg m\u00e5 spille aggressivt, sier Nadal.\n\nMonte Carlos grus er blant de mest langsomme, og dette b\u00f8r v\u00e6re en fordel for Rafael Nadal.\n\n\\- Men jeg hadde helst sett at denne kampen kom noen uker senere.\n\n\\- Og n\u00e5r en spiller sl\u00e5r en annen syv ganger p\u00e5 rad, er det vel ikke s\u00e5 mye tvil om hvem som er favoritten?\n\nNadal vant to strake sett i sin semifinale mot Gilles Simon, mens Djokovic tapte det f\u00f8rste settet i sin kamp mot Tomas Berdych.\n\nHar du en mening om denne artikkelen? Du m\u00e5 bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d8b1b54-46cd-4edb-bb7b-d77714cc420d"}
+{"url": "http://www.messagefromtheinternet.com/2014/02/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:20:22Z", "text": "# M\u00e5ned: februar 2014\n\n\n\n## Guide: Magnar lager \u00abhjemmelagde\u00bb Valentinskort\n\nHer er en liten guide jeg har laget for alle som har lyst til \u00e5 lage valentinskort. Det er ikke veldig vanskelig \u00e5 lage noe \u00abekstra fint\u00bb som kan bli lagt merke til av den du \u00abholder kj\u00e6r\u00bb. Noe du har laget selv kan gj\u00f8re mer inntrykk enn noe du \u00abbare har kj\u00f8pt\u00bb. \u00c5 gj\u00f8re seg flid med slike hilsener gj\u00f8r at de betyr s\u00e5 mye mer\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "803932ac-ab82-4560-be3b-70d168140dec"}
+{"url": "https://www.soveromsbutikken.no/manufacturers/cs-mobler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00243.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:16:01Z", "text": "Cs m\u00f8belfabrikk har i siden 1945 designet, og laget senger og soveromsm\u00f8bler av meget h\u00f8y kvalitet.\n\n\u00a0\nVi ser p\u00e5 produksjon av m\u00f8bler som en Svensk tradisjon som vi vil bevare og utvikle videre i Horred.\n\n\u00a0\nV\u00e5r forretningsid\u00e9 er \u00e5 tilby de fleste modellene i samtlige aktuelle madrassm\u00e5l og i et flertall treslag og farger. Liker du noen av v\u00e5re modeller s\u00e5 kan du alltid finne din l\u00f8sning.\n\nVi tilbyr soveromsm\u00f8bler alt i fra klassisk design i gammeldags stil til moderne, trendige og funksjonelle m\u00f8bler i dagens farger og treslag.\n\nVi har mange ulike modeller \u00e5 tilby deg som kunde, og gjennom at du kan velge de forskjellige modellene i forskjellig st\u00f8rrelse og ulike farger gir deg et utvalg p\u00e5 flere tusen varianter.\n\nDitt soverom blir et helt unikt og inspirert av din egen personlighet.\n\nV\u00e5re soveromsm\u00f8bler pryder mange hjem rundt omkring i Sverige, men ogs\u00e5 i andre plasser i verden, og det er med stolthet at vi v\u00e6r dag leverer ut v\u00e5re produkter fra fabrikken i Horred i V\u00e4sterg\u00f6tland.\n\n\u00a0\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8f3c99d-3802-4e21-967a-073956ecf051"}
+{"url": "http://www.alpinski.no/alpinski-produsenter/rossignol-alpinski/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:10:19Z", "text": "# Rossignol Alpinski\n\n## Rossignol\u00a0Alpinski\n\nFabrikken har gjort sine f\u00f8rste ski i 1907-og har v\u00e6rt en industrileder siden den gang. N\u00e5 fremtiden er skummel.Rossignol, den eldste gjenlevende merkenavn i ski, kan ogs\u00e5 hevde \u00e5 v\u00e6re den eldste gjenlevende fabrikk i ski-for n\u00e5. Ski produksjonen startet i Voiron i 1907-men bare racing avdelingen forble i nabolaget, p\u00e5 den n\u00e6rliggende landsbyen Croissey.Abel Rossignol ble f\u00f8dt 19. november 1882. En dyktig snekker, i 1903 bygde\u00a0han, ved foten av Chartreuse massivet i n\u00e6rheten av Grenoble, et verksted for \u00e5 gj\u00f8re transport og spoler for veving, som var n\u00f8dvendig for\u00a0av blomstrende lokale tekstilindustrien.\n\nF\u00f8r den tid, hadde bare noen sm\u00e5 franske fabrikker\u00a0lagd ski etter den norske Telemarks modellen. I 1903, if\u00f8lge historikeren John Allen, etablerte den franske h\u00e6ren sin f\u00f8rste skiskole, i Brian\u00e7on, med tre Norske skiinstrukt\u00f8rer, og med en beholdning av norske ski. \u00c5ret etter, da rekruttering for Chasseurs Alpins ble trappet opp, og i 1906 ble det en fabrikk\u00a0satt opp hvor soldatene i Chassures Alpines\u00a0bygde sine egne ski \u2013 ca 340 par over en periode p\u00e5 to \u00e5r\n\nI 1906 overtok\u00a0Club Alpin de France \u00a0ansvaret for \u00e5 utvikle skisporten. Det\u00a0f\u00f8rste m\u00f8te var planlagt i Montgen\u00e8vre i februar 1907. Arrangementet ble godt bes\u00f8kt av et internasjonalt felt av sivile skil\u00f8pere fra Frankrike, Italia, \u00d8sterrike, Sveits og Norge \u2013 og takket v\u00e6re tung st\u00f8tte fra den franske h\u00e6ren, og\u00a0alpine tropper fra Frankrike , Italia og Sveits. M\u00f8tet fikk mye oppmerksomhet fra pressen, og nesten 3000 tilskuere m\u00f8tte opp. Blant dem var Abel Rossignol, som umiddelbart unnfanget en lidenskap for sporten, og bestemte seg for \u00e5 lage sitt eget utstyr, for salg. L\u00f8ytnant R. Gelinet, kommand\u00f8r av en n\u00e6rliggende milit\u00e6r avdeling i omr\u00e5det\u00a0, kj\u00f8pte Rossignol sin f\u00f8rste produksjons av alpin ski til mange av sine menn.Rossignol sine ski ble bygget, som de fleste ski av topp kvalitet p\u00e5 denne tiden, av massiv amerikansk hickory eller i\u00a0lokal\u00a0europeiske ask. De solgte godt, og han vant f\u00f8rstepremien p\u00e5 en produksjon p\u00e5 en messe i Chamonix i 1909.\n\nS\u00e5, i 1911 begynnet Rossignol \u00e5 studere idrett og handel, han reiste til Skandinavia og bes\u00f8kte alle de viktigste fabrikkene. Samme \u00e5r begynte han \u00e5 delta i det \u00e5rlige m\u00f8tet i Touring Club of France. Under f\u00f8rste verdenskrig, gjorde Rossignol sin skifabrikk flere ski for den franske h\u00e6ren.Etter krigen, fortsatte selskapet sine to virksomheter-veving-maskineri deler og ski \u2013 og m\u00f8blerte ski for noen av ut\u00f8verne i f\u00f8rste vinter-OL i Chamonix i 1924. Det ble starten p\u00e5 et lang engasjement med \u00a0resultater i verdensklasse.Abel Rossignol, vokste Jr. opp med sporten, og var en god ski racer. En av hans racing venner var Emile Allais av Meg\u00e8ve, som n\u00e5dde pallen\u00a0p\u00e5 M\u00fcrren VM i 1935 (andre i utfor og alpint kombinert), fikk medalje\u00a0i Garmisch-Partenkirchen lekene i 1936 (tredje i slal\u00e5m og alpint kombinert) og var verdensmester i 1937. i 1936 begynte Allais jobbe med Rossignol, spesielt p\u00e5 nye ski for konkurransel\u00f8perne.Dette var kritiske \u00e5r i utviklingen av skirenn. For \u00e9n ting, begynte mellom 1932 og 1936 alpine l\u00f8perne\u00a0\u00e5 l\u00e5se\u00a0h\u00e6lene ned med de nye Kandahar-bindinger; dette tillot at \u00f8sterrikske Toni Seelos og Allais kj\u00f8re\u00a0en presis og kraftig ny parallell sving.\n\nDisse var ogs\u00e5 de \u00e5rene hvor produsenter rundt om i verden var i stand til \u00e5 lisensiere og bruke Splitkein og A & T patenter p\u00e5 laminerte ski. Med Allais, designet Abel Jr. en laminert ask slalom ski, bygget i flere lag. De kalte det Olympique, og patentert strukturen i 1941-derav Olympique 41, Rossis standard tre renn ski gjennom etterkrigs\u00e5rene. En tyngre versjon for alpint og GS ble laminert av hickory. Blant stjernene som bruker Rossignol Olympique skiene var Henri Oreiller (1925-1962), den f\u00f8rste verdens\u00a0og olympisk mester i utfor i 1948-det var det f\u00f8rste \u00e5ret det utfor og slal\u00e5m medaljer ble separert fra den kombinerte medaljen.Etterkrigs\u00e5rene best\u00e5r en annen \u00e6ra av teknisk gj\u00e6re. I 1947 hadde Dynamics Paul Michal introduserte den f\u00f8rste celluloid plast base. Av 1949 Michal og et fly ingeni\u00f8r i USA som heter Howard Head\u00a0var bygge skiene med ett stykke skjulte st\u00e5lkanter, og etter 1954 polyetylen var blitt allment tilgjengelig for bruk som\u00a0skis\u00e5lemateriale.Emile Allais dro til Amerika i 1946 for \u00e5 bidra til \u00e5 bygge heiser og l\u00f8yper i Quebec, og den p\u00e5f\u00f8lgende sommeren, p\u00e5 Portillo, i Chile. Da han coachet alpinistene\u00a0i Canada og i Sun Valley, havnet han i\u00a0\u00a0Squaw Valley i 1948 som skiskole direkt\u00f8r. Han coachet det amerikanske Ski teamet til OL i Oslo i 1952. Deretter kom han tilbake til Frankrike i 1954 for \u00e5 bidra til \u00e5 utvikle den nye skistedet i Courchevel. Han tok med\u00a0flere par av de nymotens Head metall ski, og ga\u00a0minst ett par til Abel, Jr. i Voiron.Abel Rossignol d\u00f8de i 1954 i en alder av 72, og Abel, Jr. overtok. Det \u00e5ret lagde\u00a0selskapet gnesten 8000 par av laminert treski, og ca 500 par eksperimentelle metall ski, klinket sammen fordi de ikke kunne finne ut hvordan \u00e5 lime de sammen den veien Head\u00a0gjorde. Men i 1955, \u00a0da tekstil produksjon virksomheten kollapset og fabrikken Rossignol kj\u00f8rte inn i alvorlige \u00f8konomiske problemer. Ski produksjonen kunne ikke kompensere for tapet av tekstil\u00a0virksomheten.\n\nDet var p\u00e5 dette punktet Allais kontaktet Laurent Boix-Vives, en ung Savoyard entrepren\u00f8r som han hadde m\u00f8tt p\u00e5 Courchevel i l\u00f8pet av bygge skiheiser og stier.\n\nLaurent Boix-Vives\n\nBoix-Vives, s\u00f8nn av en lokal kj\u00f8pmann i Brides-les-Bains, ble f\u00f8dt i 1926, og i en alder av 10 hadde sett Allais vinne lokale l\u00f8p. Som\u00a018 \u00e5ring , n\u00e6r slutten av krigen, tok hans far tok ham ut av skolen for \u00e5 jobbe i dagligvarebransjen, sette opp nye butikker i de sm\u00e5 fjellbyene.\n\n\u00c5 vite fjellene godt, Boix-Vives utforsket omr\u00e5der egnet for skil\u00f8yper, med fokus p\u00e5 landsbyen Maurion, som snart ble Courchevel 1650. I 1953 begynte staten tilbyr regjeringen kontrakter for \u00e5 utvikle heiser der; Boix-Vives hoppet p\u00e5 sjansen og fikk tillatelse til \u00e5 bygge seks heiser p\u00e5 Bozel, serverer ca 2000 vertikale meter av terreng, det meste av det tre ski ned til dalen byene nedenfor Courchevel. Omsider han bygget 21 heiser mellom Courchevel og La Plagne, og to p\u00e5 la Tania. Han fortalte sin far heisene ville bety mer dagligvare forretninger. Og han hadde rett.N\u00e5r Allais sette ham sammen med Rossignol, Boix-Vives var entusiastisk. Ved utgangen av 1955, i en alder av 29, Boix-Vives sette opp $ 50.000 og, med en ekstra investering fra Philippe Cognacq og Courmouls Houles, to av hans ski-lift partnere, tok kontroll over Rossignol. \"Vi har ogs\u00e5 lovet \u00e5 betale av fabrikkens gjeld innen tre \u00e5r,\" sier Boix-Vives. \"Det utgjorde en annen $ 100.000.\"Hans f\u00f8rste trekk var \u00e5 fokusere alle aktiviteter p\u00e5 ski. Han droppet tekstil\u00a0virksomheten, og omorganisert produktutvikling under teknisk tilsyn av Emile Allais og Abel Jr.\n\nMed Boix-Vives 'finansiering, Allais og Abel, hoppet Jr. rett inn utvikling av egne laminert aluminiums ski. Adrien Duvillard, en av de beste franske\u00a0alpinistene p\u00e5 den tiden, gjorde noen av deres p\u00e5 sn\u00f8 testing. Brukes i 1959 Duvillard svart-toppet Allais 60 ski til \u00e5 vinne det franske utfor mesterskapet, og den p\u00e5f\u00f8lgende vinteren han vant hver nedoverbakke av sesongen-bortsett fra 1960 Olympic nedoverbakke, der lagkameraten Jean Vuarnet vant gullmedalje i Squaw Valley p\u00e5 Allais 60. r\u00f8d-toppet kommersielle versjonen ble stemplet den Allais Major, og det viste seg \u00e5 v\u00e6re en stor GS ski. \"Det var klart raskere enn hickory ski, fordi aluminium vibrerte \u00e5 bryte opp overflatespenningen under basen\", sier Duvillard. \"Ved de Chamonix-VM i 1962, alle de franske salpinistene var p\u00e5 Allais, inkludert Guy Perillat og Charles Bozon, som begge brukes veldig lett Dynamic ski\u00a0for slalom men Allais for GS og utfor.\"\n\nBoix-Vives ervervet hva en av hans ansatte, Jean-Francois Lanvers, som hadde \"blind tro p\u00e5 racing som et salgsfremmende kj\u00f8ret\u00f8y.\" Han solgte sin andel i Courchevel og satset \u00a0fokusert p\u00e5 virksomheten i Voiron. Boix-Vives konsentrerte seg om utviklings alpinistene, og bidro til \u00e5 organisere den franske fabrikkens lag til st\u00f8tte for laget.\n\nI de f\u00f8rste \u00e5rene av 1960-tallet, selskapets m\u00e5l var \u00e5 styrke sin posisjon p\u00e5 den internasjonale scene, siden det franske markedet representert bare 7 eller 8 prosent av verdens ski forbruk og ble i stor grad levert av import. Et prosjekt ble lansert for \u00e5 utvikle salget i Europa (Italia, Sveits, Tyskland) f\u00f8rst, og deretter i USA og Japan. Boix, ledsaget av Duvillard og Allais, gjort sin\u00a0f\u00f8rste tur i utlandet i 1962, og han hyret Lee Russel-far til denfremtide racing stjernen Patrick Russel- som internasjonal markedsdirekt\u00f8r. Russell traff en avtale med Duvillard \u00e5 kj\u00f8re renn\u00a0i Nord-Amerika og Japan p\u00e5 Rossignol ski, og Duvillard pakket\u00a0disse turene inn i en produkt testing syklus.\n\nRossignol sin distribut\u00f8r i USA til det punktet hadde v\u00e6rt Connecticut forhandler Gus Sunne. I 1962 Roby Albouy \u00e5pnet en Rossignol USA hovedkvarter i Aspen, med Hans Hagemeister og Wolfgang Lert som vestlige selgere og Erich Boeckler h\u00e5ndtering salg i \u00d8st; Raymond Lanctot ledet opp salget i Canada.\n\nSenere vil det splitter bli h\u00e5ndtert av nasjonale sports grossister: f\u00f8rst, Garcia (som solgte Fischer, Marker, og Humanic i tillegg), og senere av Wolverine World Wide, Michigan-baserte oppstartsselskap som ble allerede importerer Le Trappeur produkter. P\u00e5 dette punktet, hadde Rossignol begynte \u00e5 sende fransk ski trenere over til styre sitt nordamerikanske salg. Rossignol\u00a0ville ogs\u00e5 inkludere Henri Patty og Gerard Rubaud.\n\nIl\u00f8pet av 1960, ogs\u00e5, hadde glassfiber \u00a0blitt tilgjengelig i kommersielle mengder. I Nord-Amerika, hadde Plymold og Toni Sailer skiene hadde allerede n\u00e5dd markedet. Europeiske og japanske fabrikker tydd til slathering tre skiene med resinous polyester eller epoxy preparater, s\u00e5 de kunne hevde \u00e5 ha en \"plast\" ski. Rossignol versjon ble kalt Epoxum.\n\nTreski var fortsatt best for slalom (de tre medaljevinnerne i 1964 Olympic slalom alle brukt aske Kastle Slalom, og Guy Perillat sette den raskeste \u00a0tiden p\u00e5 Dynamic \u00a0f\u00f8r skrev en gate i finalen. Rossignol produsert et lys i tre slalom ski kalt Plume (fj\u00e6r) -For lys, husker Duvillard, fordi det ofte blakk. det var p\u00e5 tide \u00e5 f\u00e5 alvorlige og sl\u00e5 glassforsterket epoxy materialer til et virkelig konstruert konkurranse ski.\n\nRossignol inng\u00e5tt en teknologikappl\u00f8pet med Dynamic og Kneissl til finne ut hvordan best \u00e5 bruke glassfiber i racing ski.\n\nI 1961 hadde ingeni\u00f8ren Gaston Haldemann begynt \u00e5 arbeide p\u00e5 en hul-core slalom ski han kalt bare Rossignol Glassfiber, og i 1963 Duvillard tok det ski til Amerika hvor han kj\u00f8rte p\u00e5 den med hell p\u00e5 tidlig pro sirkuset. Selv p\u00e5 dette sene tidspunkt, hadde selskapet ingen spesiell renn avdeling. I stedet Allais og Abel, Jr. gikk gjennom den \u00e5rlige produksjonen av Olympique modell ski og h\u00e5ndplukket de beste parene til \u00e5 gi til alpinistene. I 1964 Allais satt opp en spesiell atelier, under en ekspert italiensk snekker som heter Angel Nocente, bare for \u00e5 gj\u00f8re skiene for alpinistene. Han ogs\u00e5 ansatt en ung racing trener heter Gerard Rubaud, s\u00f8nn av en av hans venner, og de dro ut for \u00e5 matche ski flex og ytelsen til hva den enkelte alpinistene\u00a0trengte.\n\nDuvillard tok ansvaret for p\u00e5 sn\u00f8 testprogram og Roger Abondance klarte relasjoner med aktive alpinistene\u00a0og lagene.L\u00f8pet butikk teamet begynte sin glassfiber arbeid i 1964 med et glass kledde ski bygget opp p\u00e5 aske kjernen i Olympique. Ingeni\u00f8rene Maurice WOEHRLE og Maurice Legrand fastsl\u00e5tt at de trengte en tynnere, lettere, mykere-flexing struktur for glass ski, og resultatet var Strato, introdusert for 1965 sesongen, beholde de Olympique Sidecut dimensjoner. Det var en fantastisk suksess, og eksportsalg tok av. Navnet refererte flere lag av tre i ski: tre lag med laminert aske eller hickory, lettet med strimler av lav tetthet tropiske tresorter, med flere lag med epoksy forsterket glassfiber over og under.\n\nAbel, Jr. pensjonert det \u00e5ret, som hans skapelse, Olympique, gikk ut av produksjon.VM i 1966 skulle vise seg et vannskille i \u00e5 fremme Strato. Boix-Vives bestemt at, for \u00e5 fremme eksportsalg, trengte han \u00e5 fokusere verdens oppmerksomhet p\u00e5 Rossignol merkevare. Han sendte Rubaud til Portillo med vanlig burgunder-topp ski. Fire franske skil\u00f8pere (Jean-Claude Killy, Guy P\u00e9rillat, Marielle Goitschel, og Annie Famose) vant seks gullmedaljer, og Rubaud sette Rossignol klistremerker p\u00e5 skiene. Rossignol metall downhill ski fikk den brune topskin, ogs\u00e5, noe som betyr at navnet Allais forsvant.\n\nEtter en krangel med Boix-Vives, ved utgangen av 1966 sesongen, Allais avsluttet sin 30 \u00e5r lange forhold med Rossignol.Disse var vekst \u00e5r i ski, men gj\u00f8r skiene var en sv\u00e6rt konkurransedyktig, kapitalintensiv virksomhet, og ikke hver fabrikk blomstret. Mens den franske ski lag kjempet seg fremover, p\u00e5 franske ski, til \u00e5 bli den dominerende makt i racing, den nye Dynastar fabrikken i Sallanches, i n\u00e6rheten av Chamonix, ble knapt betaler sine regninger. I 1967 anlegget spilte inn 16 millioner franc-ca $ 3.2 millioner p\u00e5 gjeldende priser-og tapte 16 millioner franc. Boix-Vives kj\u00f8pte selskapet for en enkelt franc, og dermed anskaffe en andre produksjonsanlegg.P\u00e5 noen m\u00e5ter var epoken 1968-1972 var toppen av kurven. Canadas Nancy Greene etablert en solid Rossignol merkevare tjen ved \u00e5 vinne alt i sikte p\u00e5 Stratos, og USAs Barbara Ann Cochran vant sin gullmedalje p\u00e5 Rossignols p\u00e5 Sapporo. I mellomtiden, de fleste av de beste franske og amerikanske menn utvannet sin merkevare verdi ved \u00e5 sprette rundt blant Rossignol, Dynamic, og Head.\n\nJean-Claude Killy, for eksempel, vanligvis kj\u00f8rt GS p\u00e5 Rossignol Stratos, slalom p\u00e5 Dynamic VR17s, og nedoverbakke p\u00e5 hva som var raskest. Unntakene var Grenoble-OL, da han kj\u00f8rte alle tre arrangementer p\u00e5 Dynamic ski. Da, for \u00e5 kvittere med Rubaud og vennene hans p\u00e5 Rossignol, kj\u00f8rte han Rossignol for resten av VM-sesongen. Leo Lacroix kj\u00f8rte Stratos for GS, men etter 1966-VM p\u00e5 Portillo, hvor han vant s\u00f8lv i utfor og alpint kombinert, begynte han \u00e5 bygge sine egne ski, og vant med dem. Fra 1968 og framover, Rossignol idrettsut\u00f8vere aldri klarte \u00e5 vinne minst sju medaljer i alle Olympiad.\n\nI 1970 bygget Rossignol et nytt, fullt moderne anlegg i n\u00e6rheten av Barcelona. I disse forh\u00e5nds EU dager, Spania var en billig-arbeidskraft landet, og den nye fabrikken vil bli, i l\u00f8pet av de neste 30 \u00e5rene, Rossignol st\u00f8rste, mest effektive anlegg.\n\nEt annet oppkj\u00f8pet det \u00e5ret var det Authier fabrikken i Stans, Sveits, som hadde blitt operert av Olin for noen \u00e5r n\u00e5r det amerikanske selskapet var fortsatt bygge sin Connecticut ski anlegget. Gaston Haldemann overtok Stans anlegget for \u00e5 bygge sine hul-core, all-glassfiber ski. L\u00f8pet versjonen ble rebranded som Rossignol Equipe Suisse, og viste en enorm suksess i utfor-spesielt p\u00e5 Sapporo-OL, der Sveits 'Bernhard Russi og Roland Colombin tok gull og s\u00f8lv, mens Sveits' Marie-Therese Nadig vant kvinnenes l\u00f8p.Haldemann sin hule ski tross, alle av Rossignol race ski til dette punktet hadde tre kjerner. Disse kan v\u00e6re inkonsekvent i flex og camber, sier Duvillard n\u00e5. Det var ikke et stort problem for h\u00e5ndplukkede, h\u00e5nd matchet renn ski, men det var ikke en god kvalitet i en masseproduksjon ski. For \u00e5 forbedre konsistensen av produksjons skiene, begynte ingeni\u00f8rer ved hjelp av skumkjerner, som kan telles p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re identiske par etter par for kj\u00f8ringer av tusener av parene. Etter 1970 begynte renn avdelingen bruker skum kjerner for noen av slalom og GS ski \u2013 og planlegger \u00e5 sl\u00e5 noen av disse skum-kjerne renn ski i masseproduserte produkter.Den f\u00f8rste generasjonen av produksjon skum race ski-metallet Roc 550 for GS og ST-650 for slalom-n\u00e5dd markedet i 1972. P\u00e5 dette punktet, Rossignol var nummer \u00e9n merkevare i verden. Boix-Vives ble hedret i 1976 av statsminister Raymond Barre med tittelen Manager i \u00e5ret. Nye fabrikker gikk opp i Vermont og Quebec, og Rossignol kj\u00f8pte tennis racquet fabrikker i Maine og Massachusetts. Den tennis v\u00e5ge viste seg katastrofalt drevet hard, som Rossignol kj\u00f8rte rett inn Howard Head ny oversized Prince racquet.Boix-Vives satt opp heleide distribusjonsselskaper i Nord-Amerika for Rossignol og Dynastar, med hovedkontor i Williston og Colchester, Vermont. Rossignol overtok sin egen distribusjon i alle st\u00f8rre markeder. Nord-Amerika snart gitt 40 prosent av Rossignol \u00e5rlige volum.I 1973 ble den amerikanske \u00f8konomien truffet med en dobbel-whammy: National gjelden hadde steget til \u00e5 betale for Vietnam-krigen, noe som f\u00f8rte til h\u00f8yere renter, og den f\u00f8rste OPEC oljeblokade sendt gasspriser zooming-og til helgen gass rasjonering, bare n\u00e5r kundene \u00f8nsket \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski. Dessuten, med fremveksten av freestyle og kulekj\u00f8ring, racing ble ikke lenger oppfattes som premium arena for markedsf\u00f8ring ski-og som skadet Rossignol spesielt.\n\nRossignol ingeni\u00f8rer taklet utformingen av freestyle ski med stor suksess. \"Vi vant PFA (Professional Freestyle Associates) Produsentens Trophy i det andre \u00e5ret av v\u00e5rt engasjement,\u00bb forteller Hugh Harley, som greide freestyle program. Men markedsf\u00f8ringen innvirkning ble fortynnet, som Rossi m\u00e5tte konkurrere om oppmerksomheten med en rekke oppkomling merker \u2013 Hart, Olin, The Ski \u2013 uten tilstedev\u00e6relse i racing i det hele tatt. For et par \u00e5r p\u00e5 midten av 70-tallet, den mest solgte ski i verden var ikke den Strato \u2013 men den lyse oransje Olin Mark IV.Ski salget flatet ut. Boix-Vives reagerte med \u00e5 diversifisere inn i nye produktlinjer: Rossignol lansert en fabelaktig vellykket joint venture med Nordica \u00e5 distribuere st\u00f8vlene i Nord-Amerika, s\u00e5 introdusert langrennsski i 1976, kj\u00f8pte Lange st\u00f8vel fabrikken i 1978, og bygget en skistav fabrikken i 1980.\n\nLange var en personlig investering: Boix-Vives kj\u00f8pte det gjennom sitt eget holdingselskap, Ski Expansion, som eies 38 prosent av Rossignol SA Kun 49 prosent av Rossignol aksjen ble b\u00f8rsnotert, s\u00e5 Boix-Vives ble forsikret av kontroll. For noen \u00e5r, Lange distribuert sin egen merkevare av ski laget i fabrikken Authier.Den stigende amerikanske dollar og skyh\u00f8ye amerikanske renter har gjort det dyrere og dyrere \u00e5 drive de amerikanske ski og tennis fabrikker. Epoken var hardt p\u00e5 alle nordamerikanske ski bedrifter: l\u00f8pet av en to-\u00e5rs periode, selskaper som A & T, Hanson, og Hexcel lukket sine d\u00f8rer. I 1981 sank den bokf\u00f8rte verdien av Rossignol lager p\u00e5 Paris-b\u00f8rsen under $ 25 millioner.\n\nI 1982 Boix-Vives beordret de amerikanske fabrikker stengt, legging av hundrevis og oppsigelse\u00a0toppledere.\u00c5r 1982, lykkelig, var lanseringen sesong for en ny \u00e5penbaring i ski teknologi-the \"vibrasjonsdempende system\" designet av ingeni\u00f8r Yves Piegay. Ski selskapene hadde v\u00e6rt \u00e5 selge \"demping\" i mange \u00e5r, og bygge tykke lag av gummi eller \"begrenset viskoelastiske lag\" i h\u00f8y hastighet skiene i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 d\u00f8yve vibrasjon. Resultatet, oftere enn ikke, var en d\u00f8d-f\u00f8lelse ski. Piegay funnet ut at korte, uanselige lengder av hva som utgjorde dekkSnorer st\u00e5ltr\u00e5der innebygd i tynne strimler av gummi plassert p\u00e5 akkurat de riktige \"noder\", kunne kontrollere en ski vibrasjon uten \u00e5 p\u00e5virke livlig stemning. Duvillard minnes testprogram som f\u00f8rte til VAS modellene var det morsomste han noensinne hadde p\u00e5 Rossignol.\n\n\"Vi holdt flytte de sm\u00e5 dempere rundt, to centimeter om gangen, og holdt de som jobbet. Vi hadde noen virkelig gode ski til \u00e5 begynne med, SM og FP renn\u00a0ski, s\u00e5 ikke noe veldig skummelt har skjedd. Men skiene ble bedre og bedre etter hvert som vi n\u00e6rmet oss\u00a0den endelige design. \"SM VAS, spesielt, var en fabelaktig h\u00f8yhastighets rekreasjons ski, uvanlig smidig for en GS ski, men helt stabil. En god skil\u00f8per kunne bruke det i l\u00f8ypen, deretter dykke inn i de bakre boller uten mangler en sving. Det var sv\u00e6rt popul\u00e6re i den \u00f8vre enden av linjen-den mest l\u00f8nnsomme segmentet. Rossignol fortjeneste opp igjen. Av 1984, hadde markedsverdi mer enn doblet til $ 52 millioner.Boix-Vives gjenopptatt et program av sports oppkj\u00f8p. Han kj\u00f8pte Jean-Claude Killy er Veleda kl\u00e6r fabrikken i 1984, og Cleveland Golf i 1990. I 1994 Rossignol kj\u00f8pte Look og GEZE bindende fabrikk i Nevers, og Caber fabrikken i Montebelluna, rebranding disse produktene med Rossignol logo.\n\nEierskap av Lange ble kastet inn i Caber drift, og de to fabrikkene delte deres konkurranse st\u00f8vel\u00a0teknologi. Imperiet solgt utenfor Authier anlegget til en gruppe lokale sveitsiske investorer og plassert distribusjon av Lange st\u00f8vler og Look bindinger med Dynastar organisasjoner over hele verden.Konsolideringen kom akkurat i tide. I 1989 Rossignol f\u00e5tt en kraftig ny konkurrent i ski markeds Salomon. I l\u00f8pet av de neste fem \u00e5rene vil Rossignol rykke ut for \u00e5 matche Salomon elegante og godt markeds cap ski teknologi, og deretter, etter 1993, spille catch-up til Elan, K2, og \u00f8sterrikerne i den nye carving-ski revolusjon.\n\nI l\u00f8pet av 1990-tallet, selskaper som flyttet raskere inn i nye ski teknologi vunnet markedsandeler, i stor grad p\u00e5 bekostning av Groupe Rossignol ski merkevarer. Suksess i st\u00f8vel og binding markeder holdt selskapet l\u00f8nnsomt. If\u00f8lge Hugh Harley, president i Rossignol amerikanske operasjonen p\u00e5 den tiden, den sv\u00e6rt automatisert effektiviteten av den spanske fabrikken, som retooled raskt \u00e5 bygge mindre kost formet ski, aktivert ski divisjon til knirker gjennom og gjenvinne fremtredende i de lave prisomr\u00e5dene.Boix-Vives var ikke et utstyr eller maskiner designer som sine rivaler Paul Michal, Alois ROHRMOSER, eller til og med et produkt fanatiske som Josef Fischer eller Georges Salomon. Han var en bona fide skirenn mutter, setter nesten 3,5 prosent av brutto omsetning rett inn Roger Abondance kraftige racing drift. Men f\u00f8rst og fremst, Boix-Vives var en \u00f8konomisk veiviser. \"Gang p\u00e5 gang han var i stand til \u00e5 snu selskaper i tr\u00f8bbel,\" sa Lanvers. \"En del av det er at han satt opp en smart organisasjon \u00e5 selge valutaterminer og gj\u00f8re valutasvingninger jobbe for ham. Men det viktigste er at han hadde evnen til \u00e5 skille seg fra de andre ta et\u00a0skritt tilbake, og se det store bildet. \"Boix-Vives selv gjorde det samme punktet litt annerledes. \"\u00c5 ha en sterk dollar er som en ny Marshall Plan\", sa han. \"Det finnes millioner av arbeidere rundt om i verden som produserer for Amerika.\" Faktisk, Rossignol lykke steg og falt p\u00e5 styrken av dollaren. N\u00e5r dollaren var sterk, Rossignol overskudd steg og selskapet var i stand til \u00e5 tilbringe en god del penger p\u00e5 produktutvikling-som i Boix sinn vanligvis ment nye design for race ski, st\u00f8vler og bindinger. Hele, ble produktutvikling fremgang preget av tusenvis av World Cup seire og hundrevis av OL- og VM-medaljer. Den 50-millionte Rossignol skien ble bygget i 2004.Duvillard og Abondance pensjonert i l\u00f8pet av 1996-1997-sesongen. \"Roger avgang igjen et stort hull i racing organisasjon,\" Duvillard sier n\u00e5. Resultatene viste opp p\u00e5 pallen: mens nordiske ut\u00f8vere fortsatte \u00e5 levere flere titalls seire p\u00e5 Rossignol utstyr, medaljen teller p\u00e5 den alpine side falt kraftig etter 1997, som Rossignol frav\u00e6rs og var ikke i stand til \u00e5 erstatte-varme egenskaper som Picabo Street og Bode Miller.\n\nUnder det nye \u00e5rtusenet, dollaren falt til historisk lave i forhold til Euro sl\u00e5ende EUR 0,76 i 2005. Rossignol l\u00f8nnsomhet falt. En del av problemet var at Rossignol var fortsatt gj\u00f8r ski og st\u00f8vler i Vest-Europa, mens det meste av konkurranse- inkludert de store \u00f8sterrikske selskaper-hadde reagert p\u00e5 den synkende dollaren ved \u00e5 flytte mye av sin fabrikk kapasitet til Kina, Ukraina, Romania, Bulgaria og andre billig-arbeidskraft nasjoner. For \u00e5 holde prisene konkurransedyktige, hadde Rossignol \u00e5 kutte sine engros marginer. De 2003-2004 og 2004-2005 vintre s\u00e5 sent sn\u00f8 i viktige markeder, og salget stoppet. Rossignol postet et solid tap.I mars 2005, i en alder av 78, Boix-Vives m\u00f8tt pensjonering. Han solgte sin kontrollerende interesse i Rossignol til den australske / amerikanske sportsbutikk selskapet Quiksilver, da drevet av hans venn Bernard Mariette. SEC viser at betingelsene for salg verdsettes Rossignol p\u00e5 ca $ 312 millioner, med gjeld om $ 158 millioner og en omsetning p\u00e5 $ 630 millioner. Avtale inkludert en $ 55 millioner dollar i kontanter utbetalingen til Boix, men tilsynelatende behandlet hans opprinnelige partnerne, Philippe Cognacq og Courmouls Houles, som vanlige aksjon\u00e6rer.Boix-Vives bodde p\u00e5 som president i Rossignol golf divisjon. Quiksilver konsolidert alle nordamerikanske snowsports operasjoner-Rossignol, Dynastar, Lange, Look, og deres relaterte snowboard divisjoner-i Park City, Utah, og solgte Voiron fabrikkomr\u00e5det til en eiendomsutvikler.I teorien er det fornuftig for en \"sommer\" sportsutstyr selskap som Quiksilver \u00e5 skaffe seg en vinteridrett merkevare, for \u00e5 jevne ut kontantstr\u00f8m gjennom \u00e5ret. I praksis, som Spalding funnet etter \u00e5 kj\u00f8pe Persenico og Caber, og som Adidas funnet etter \u00e5 kj\u00f8pe Salomon, betyr det ikke helt fungerer p\u00e5 den m\u00e5ten. Ski selskaper har bare en enkelt produkt sl\u00e5 hvert \u00e5r, sammenlignet med fire eller seks eller \u00e5tte produktet viser for en atletisk kl\u00e6r eller sko selskap; marginene er lavere, gjeld niv\u00e5er h\u00f8yere, og en varm vinter kan stoppe salg av kald. Sikker nok, ble Rossignol kj\u00f8p etterfulgt av et par skrapete vintre, og Rossignol divisjon dratt Quiksilver annualiserte overskudd fra 90 cents per aksje i 2005 til 75 cent i 2006 og en 2 cent per aksje tap i f\u00f8rste halvdel av 2007- sitt f\u00f8rste tap siden 1992. Flere styremedlemmer-inkludert Boix-Vives-resignert i l\u00f8pet av v\u00e5ren 2007. Og s\u00e5, den 2. juli, melder The Wall Street Journal at Quiksilver-ha tapt $ 50 millioner i vintersport-\u00f8nsket \u00e5 selge Rossignol divisjon .I dag er Rossignol fortsatt en sterk merkevare i ski og i ski racing-om selskapet er ikke lenger den st\u00f8rste inntektsskapende kombinasjon i vinteridrett. Selskapet hevder for forrang med fire andre store integrerte selskaper: Amer Sports, som kontrollerer Atomic og Salomon merker; K2 Corp., som eier K2, V\u00f6lkl og Marker; Gruppe Tecnica, som eier Tecnica, Nordica, og Dolomitt; og Burton Snowboards. Som sin konkurranse, outsourcer Rossignol produksjon til lavkost \u00f8konomier, s\u00e5 det er ikke lenger slik at du kan forvente en Rossignol ski for \u00e5 komme fra en vesteuropeisk fabrikken. Noen av skiene er n\u00e5 bygget ved fabrikker i \u00d8sterrike, Slovenia og Ukraina.Det ironiske er at Quiksilver, grunnlagt i Australia i 1969, er en USA-basert selskap-etterlate store franske eide selskaper i ski virksomheten.For \u00e5 feire sitt 100-\u00e5rsjubileum, bygget Rossignol et begrenset antall ski som bruker Olympique 41 og Strato topskins p\u00e5 moderne ikke-racing B2 og B3 strukturer-de er formet, aluminium- forsterket, skum-kjerne, cap-top h\u00f8y ytelse fritids ski, mid -fat og fete ski hhv. Dette er ski for i dag, med topper fra fortiden-symbolsk, kanskje, av merkets usikker fremtid.Denne artikkelen er basert p\u00e5 forfatterens 1986 intervju med Laurent Boix-Vives, sammen med nyere materiale fra et utvalg av franske kilder, blant annet en fersk bok av Jean-Jacques Bompard, en pensjonert direkt\u00f8r fra Rossignol, og intervjuer med Adrien Duvillard, Gerard Rubaud Jean-Pierre Rosso og Jacques Rodet. Takk til E. John B. Allen for informasjon fra sin nye bok The kultur og idrett Ski: Fra antikken til andre verdenskrig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "69fdb45f-c4fc-43e0-af8b-14b649cb8cc0"}
+{"url": "http://alesund.kommune.no/tjenester/barn-og-familie/barne-og-familievern/natteravn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00523.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:07:19Z", "text": "# Natteravn\n\nSkrevet 22. desember 2016.\n\n\n\n\"Natteravn\" er et nattevandringstjeneste som administreres av\u00a0Frivilligsentralen i \u00c5lesund kommune.\n\nVi\u00a0samarbeider med politiet og restaurantn\u00e6ringen om Natteravntjenesten. Vi s\u00f8ker hele tiden etter nye og flere natteravner - ta kontakt\\!\u00a0\n\n\u00c5lesund sentrum skal v\u00e6re et naturlig tilholdssted for ulike aldersgrupper. Voksnes n\u00e6rv\u00e6r i sentrum demper rus-, vold,- og skadeproblematikk.\n\nNatteravnene\u00a0opps\u00f8ker de omr\u00e5dene i \u00c5lesund der ungdom oppholder seg . Det gjelder hovedsaklig\u00a0Storgata, Kongensgate (g\u00e5gata), Kipervikgata, Keiser Wilhelmsgata, Notenesgata og Korsegata.\n\n## Praktisk informasjon\n\nNattevandringene foreg\u00e5r vanligvis hver annen l\u00f8rdag kveld fra kl. 23.00 til s\u00f8ndag morgen ca. kl. 03.00. Alle over 25 \u00e5r kan bli med p\u00e5 Natteravn. Du bestemmer n\u00e5r det kan passe og hvor mange ganger du vil g\u00e5.  \n  \nNatteravnene g\u00e5r i grupper p\u00e5 3 \u2013 4 personer. Det er hyggeligere \u00e5 g\u00e5 sammen med andre, og da f\u00f8ler en seg ogs\u00e5 tryggere. Hotellene og restauranter i sentrum s\u00f8rger for nattmat.\u00a0 Vandringene er helt ufarlige. Instruks vil bli gjennomg\u00e5tt ved fremm\u00f8te.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd231d33-4ee9-4a68-abfa-e4887629b991"}
+{"url": "https://www.aftenposten.no/norge/Solid-spill-i-Marokko-300050b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00543.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:32:06Z", "text": "# Solid spill i Marokko\n\nErlend Nesje\n\nOppdatert: 20.okt.2011 18:23\n\nPublisert: 04.mai.2008 18:30\n\n  - \n    \n     Peter Kaensche er fremdeles blant de 15 beste i Marokko.  FOTO: TOM ASLESEN \n\nPeter Kaensche har spilt fire solide runder i Marokko.\n\nResultater / live scoring\n\nPeter Kaensche har spilt en god turnering i Marokko denne uken og avsluttet i toppen.\n\nNordmannen fullf\u00f8rte den siste runden p\u00e5 ett slag under par, med sin 71-runde.\n\nHan noterte seg for fem birdier og fire bogeyer s\u00f8ndag.\n\nDet holdt til \u00e5 holde seg inne blant de 15 beste \u2014 n\u00e6rmere bestemt en delt 14. plass.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfc77d41-7016-4d6b-8d34-f98c2765c8fd"}
+{"url": "http://sso.no/nb/artikkel/mye-se-fram-til", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:12:58Z", "text": "# Mye \u00e5 se fram til\n\nSjefdirigent Christian Vasquez mener publikum har mye \u00e5 se fram til i sesongen 2016-2017, og at de vil sette pris p\u00e5 \u00e5 bli ekstra kjent med komponistene Magnus Lindberg og Robert Schumann.\n\nChristian Vasquez fra Venezuela har v\u00e6rt sjefdirigent i Stavanger Symfoniorkester siden h\u00f8sten 2012. Han gleder seg til ny sesong, med et variert og spennende program, og Vasquez ser frem til \u00e5 lede sesong\u00e5pningen for fjerde gang.\n\n*- Hver sesong har v\u00e6rt viktig for orkesterets utvikling. Som vanlig \u00f8nsker vi \u00e5 presentere et bredt repertoar, med ulike komponister, og dessuten har vi f\u00e5tt med oss noen fantastiske solister denne sesongen. Jeg gleder meg og jeg tror vi er p\u00e5 rett vei,* str\u00e5ler sjefdirigenten og tilf\u00f8yer:\n\n\\- *Dessuten er Rakhmaninovs 2. symfoni et verk med noen en av de vakreste melodier i den klassiske musikken. Det passer bra \u00e5 \u00e5pne sesongen med musikk som minner oss mer om skj\u00f8nnhet, kj\u00e6rlig-\nhet og fred. Verden trenger mer kj\u00e6rlighet og fred n\u00e5,* sier Christian Vasquez.\n\nVasquez ser det som en \u00e6re - b\u00e5de for orkesteret og for publikum - at finske Magnus Lindberg vil v\u00e6re\ntil stede under to av konsertene til v\u00e5ren.\n\n\\- *Lindberg er en av de viktigste komponistene i v\u00e5r tid, han har f\u00e5tt et stort internasjonalt navn.* *Musikken hans har mye farge, dynamikk og rytmer, og det blir en spesiell opplevelse \u00e5 ha komponisten tilstede b\u00e5de under orkesterets pr\u00f8ver og p\u00e5 konsertene,* sier Vasquez.  \nHan ser det som et verdifullt tilbud til publikum at de denne sesongen kan f\u00e5 et sterkt og godt kjennskap til komponistene Lindberg og Schumann, gjennom presentasjonen av et bredere utvalg av musikken de har skapt, enn det publikum vanligvis f\u00e5r anledning til innenfor et begrenset tidsrom.\n\nEtter at SSO sammen med Fabio Biondi har opplevd suksess p\u00e5 turn\u00e9er b\u00e5de i USA (2011) og Spania (2015), er det i 2016 og 2017 sjefdirigent Christian Vasquez som skal lede orkesteret p\u00e5 konserter i Tyskland, Russland og Nederland.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "33e2aae4-8e7a-46a4-b678-9c541bff4c9c"}
+{"url": "http://dendagboken.blogg.no/kjrleik_.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00408.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:27:41Z", "text": "H\u00e5nden din ved siden av l\u00e5ret mitt. En liten milimeter forflytting og vi har kontakt, kropp mot kropp. En finger stryker forsiktig over l\u00e5ret mitt. Din finger. Magen min knyter seg. Det er s\u00e5 fint....\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dff66d63-0e32-4be1-bd9c-c7c602d7e537"}
+{"url": "http://berthasoldebarn.blogspot.com/2009/10/berthas-bakeri-del-2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00559.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:29Z", "text": "\n\n## fredag 16. oktober 2009\n\n### Berthas Bakeri del 2\n\n\n\n  \nOppskriften p\u00e5 disse deilige krokodille loffene, finner du i Smular. \u00c5pent Bakeri sin bakebok for barn. En super s\u00f8t bok, som garantert sl\u00e5r ann under juletreet. \u00c5pent Bakeri er et must p\u00e5 en hver Oslo tur, det finnes ikke noe bedre. Pr\u00f8v Kanelbollene og du er solgt\\!\n\n  \n\n\n  \nIkke noe smaker bedre enn nybakt........Bare sp\u00f8r disse stolte bakerne.\n\n  \n\n\n  \n\u00d8nsker dere alle en flott fredag\\!\n\n  \nfredag, oktober 16, 2009              \n\n \n#### 6 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    det hvite hjerte16. oktober 2009 kl. 09:50\n    \n    Herlig innlegg igjen\\!  \n    Jeg elsker bloggen din :)  \n    Nydelige barn & nydelig bakeverk\\!  \n    God helg til deg & dine ogs\u00e5\\!  \n    klem klem\n    \n2.  \n    \n    Jannicke16. oktober 2009 kl. 12:28\n    \n    ...krokodille loff, ja - n\u00e5 har jeg h\u00f8rt det og :o).hihi. G\u00f8y med litt \"barnslig\" baking ;o)  \n      \n    God fredag, Hege\\!\\!  \n      \n    Klem J.\n    \n3.  \n    \n    Bette16. oktober 2009 kl. 18:13\n    \n    \u00c5pent bakeri er bare nam,nam\\!\\! Det og United Bakeries er steder jeg bare M\u00c5 innom n\u00e5r jeg er i Oslo\\!  \n    Kan du gi meg en lyd n\u00e5r du f\u00e5r inn en ny ladning med Chloe latte kopper?  \n      \n    Ha en superduper helg;o)  \n    Klem fra meg\\!\n    \n4.  \n    \n    Hennes17. oktober 2009 kl. 01:18\n    \n    Takker for veldig hyggelig handel i butikken.  \n    Jeg kommer plutselig tilbake, s\u00e5nn ca i morgen..  \n      \n    Kjempe fin blogg ..  \n      \n5.  \n    \n    Bette17. oktober 2009 kl. 08:30\n    \n    Takk for Paris-tips\\! Skal se om vi ikke gj\u00f8r akkurat det;o)Vi gleder oss masse\\!  \n      \n    Klem til deg\\!\n    \n6.  \n    \n    Funkisvilla17. oktober 2009 kl. 09:43\n    \n    fiiin blogg\\!\\!\\!\\! Jeg digget barnerommene\\! Kul Chill jakke ogs\u00e5 hadde hun\\!\\!  \n      \n    camilla:)\n    \n    \n\n## Om meg\n\n\n\n  - Berthas Oldebarn  \n    Bertha bodde i en toroms leilighet i H\u00f8yblokken ved Sletten Shoppingsenter, og var kjent for sitt gode hum\u00f8r og handlelyst. Hun hadde halvmeterh\u00f8ye pannekakestabler og rarieteter i alle skuffer og hyller. Bertha var farmor til butikkinnehaver Hege, og Heges tre barn er Berthas virkelige Oldebarn. Da Hege skulle \u00e5pne butikk \u00f8nsket hun \u00e5 fange litt av Berthas begeistring. Berthas Oldebarn bugner derfor av skatter for store og sm\u00e5. Hos oss tror vi du kan finne det lille ekstra, som man ikke finner andre steder. Stikker du innom butikken vil du ogs\u00e5 m\u00f8te Marianne, Jannicke,Kristin, Andrea eller Hege bak disken. Hjertelig velkommen skal du v\u00e6re\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f471c63-7cab-4de2-bebc-b531feab5a61"}
+{"url": "http://humoristen.no/kake/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:26:23Z", "text": "# Kake\n\n** Posted on 27. mai 2011**Author Humoristen.no**Matvitser** 1143\n\nDet vare en gang en mann som eide en papeg\u00f8ye som var veldig glad i kaker. En dag skulle mannen lage en sjokoladekake. N\u00e5r kaken var ferdig la han den p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken og gikk ut for \u00e5 hente posten. Men n\u00e5r han kom tilbake var kaken borte, det var papeg\u00f8yen som hadde spist den. Han ble rasende. S\u00e5 en dag skulle han lage Napoleonskake. N\u00e5r han var ferdig, gjorde han som f\u00f8r og gikk ut for \u00e5 hente posten, men n\u00e5r han kom tilbake var kaken borte igjen.  \n\u2013 Du f\u00e5r ikke spise kakene mine mer\\! snerret mannen sint. Papeg\u00f8yen lovte \u00e5 ikke gj\u00f8re det igjen. Men han gjorde det enda en gang med en Gulrotkake. S\u00e5 spurte papeg\u00f8yen mannen:  \n\u2013 Hvilken kake skal du lage i morgen?  \n\u2013 Vel, sa mannen, \u2013 Pappeg\u00f8yekake\u2026\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b6ed1ea-b3a7-436e-b93a-20f296c87a23"}
+{"url": "http://frokenvatland.blogspot.com/2010/10/koselig-nettbutikk-i-drbak-verdt-en.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:19:59Z", "text": "Har spennende ting til b\u00e5de voksne og barn i alle aldre, og produkter du sjelden finner i \"vanlige\" kjede butikker.\n\n\u00d8nsker deg en hyggelig titt i Tin-tof\\`s verden\\<3\n\n  \nHa fortsatt fin dag\\!\n\n  \nKlem fra Brit Olaug\n\n  \n13:31           \n\n#### 4 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Gammel stil20. oktober 2010 kl. 13:56\n    \n    Tusen takk for inspirasjon:)  \n      \n    Klem:)\n    \n2.  \n    \n    Elin20. oktober 2010 kl. 15:05\n    \n    S\u00e5 koselig at du fant bloggen v\u00e5r, da fant jeg din ogs\u00e5:)  \n      \n    Hjertelig velkommen:) Jeg legger meg til som f\u00f8lger her hos deg:)  \n      \n    Ha en fin dag:)  \n      \n    Klem Ea\n    \n3.  \n    \n    Fru Andersen20. oktober 2010 kl. 18:52\n    \n    Heisann\\!  \n      \n    S\u00e5 kjekt at du fant meg slik at jeg fant veien til deg;-) Flott blogg du har, fine bilder og flotte senget\u00f8y du har sydd\\! Likte veldig godt tapeten p\u00e5 rommet til Oda, herlig med slike brede rosa striper\\!  \n      \n    Du blir nok opptatt som medlem p\u00e5 NIB, men de bruker lang tid s\u00e5 det er bare \u00e5 vente;-)  \n      \n    Titter snart innom igjen\\! Klemmer\\!\n    \n4.  \n    \n    pippilotta20. oktober 2010 kl. 22:09\n    \n    Hei\\!  \n      \n    Tusen takk for koselig hilsen hos meg, legger meg gjerne til som f\u00f8lger her for du hadde jo en herlig blogg\\!\\!\\! Flotte barnerom du har laget til, likte veldig godt gutterommet med stjerner\\!\\!\\!  \n      \n    Klem\\!\n    \nTusen takk for at du la igjen en hilsen hos meg, det varmer\\<3\n\n## Lykkelig p\u00e5 Haver\n\nLev livet et skritt av gangen, vi vet aldri hva som ligger under det skrittet vi hoppet over ...  \n  \n## Velkommen til min Blogg\n\nJeg er en dame p\u00e5 38 \u00e5r som har to skj\u00f8nne barn og en god samboer som jeg er stolt av.  \n  \nVi bor i et lite hus i Dr\u00f8bak, som vi pusset opp ganske mye da det ikke var gjort s\u00e5 mye p\u00e5 40 \u00e5r.  \nDet er vanskelig \u00e5 innrede og jeg elsker interi\u00f8r s\u00e5 blogge var naturlig n\u00e5r vi skulle pusse opp her.\n\n  \nJeg kommer til \u00e5 blogge litt om ADHD da min s\u00f8nn har dette og hvordan vi har kommet frem dit vi er i dag. Det har og er mange t\u00f8ffe runder og Jobbing fra oss foreldre, men vi har klart \u00e5 finne l\u00f8sninger underveis som jeg tenkte \u00e5 dele med dere.\n\n  \nVi har startet campinglivet p\u00e5 fjellet, v\u00e5r \"hyttedr\u00f8m\" og v\u00e5rt andre hjem\\! S\u00e5 der er vi s\u00e5 og si nybegynnere med mange dr\u00f8mmer:)\n\n  \n\n  \nTakk for at du er innom og gi meg tilbakemelding og tips om du vil\\!  \n  \n  \nKlem fra Brit Olaug  \n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6670f166-be10-4de6-b1db-e1f9edc87791"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Tine-vurderer-Omega-melk-259119b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:17:04Z", "text": "Tine planlegger \u00e5 berike flere meieriprodukter med spesialutviklet Omega 3-olje, basert p\u00e5 lever fra lofottorsk. Stoffet skal produseres p\u00e5 N\u00e6rb\u00f8.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8549272a-29c3-442c-9743-dbdf67907887"}
+{"url": "https://bestemorskosekrok.blogspot.no/2013/03/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:20:18Z", "text": "\n\n## torsdag 28. mars 2013\n\n### Tunika\n\nDette m\u00f8nsteret fant jeg p\u00e5 Ravelry og det var et veldig godt m\u00f8nster som kan anbefales til alle som har slike sm\u00e5 prinsesser. Jeg har allerede funnet frem garn til nr 2, denne gang i rosa, for det var visst ikke s\u00e5 popul\u00e6rt \u00e5 komme med andre farger :)  \n  \nDen er strikket i PT2 og ble veldig lett, den veier bare 165 gram strikket p\u00e5 pinne 3,5.  \n  \n\n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nOg s\u00e5 m\u00e5 jeg bare vise dere bilde av verdens beste venner. Katten er av rasen Norsk Skogskatt og er helt praktfull.  \n  \n\n\n\n  \n Lagt inn av wigdis   kl. 19:02   16 kommentarer      \n\n## l\u00f8rdag 23. mars 2013\n\n### Tidlig kr\u00f8kes\n\nsom god scrapper skal bli. Vesle fr\u00f8kna er i god gang med scrappingen sin og lager mye fint og ikke visste jeg at det fantes s\u00e5 mange remedier til dette.  \n  \n\n\n\n\n\n\n\n\n\n  \n\n\n\n\n  \n\nJeg \u00f8nsker dere alle en super p\u00e5ske med masse sol og kos.\n\n Lagt inn av wigdis   kl. 12:15   4 kommentarer      \n\n Etiketter: Familie \n\n## onsdag 20. mars 2013\n\n### Snowflake nr 2\n\nJeg liker virkelig dette m\u00f8nsteret, det sier vel seg selv i og med at jeg har strikket \u00e8n til. Denne gangen har jeg strikket til den vesle fr\u00f8kna v\u00e5r, som n\u00e5 faktisk ikke er s\u00e5 lita lenger. Jeg m\u00e5tte helt opp i st\u00f8rrelse 7-8 \u00e5r, men da h\u00e5per jeg den ogs\u00e5 passer til h\u00f8sten.  \n  \nDenne er ogs\u00e5 strikket i Mirasol og det gikk med 100 gr av hver farge, strikket p\u00e5 pinne 3.5.  \n  \n\n\n\n  \nFor en gangs skyld fant jeg ogs\u00e5 knapper i knappeboksen min, men det er ikke s\u00e5 lett n\u00e5r jeg har slik god hjelper som skulle karre til seg alle samt litt garn i tillegg.  \n  \n\n\n\n  \n  \nJeg har ogs\u00e5 denne m\u00e5neden klart \u00e5 fullf\u00f8re sokkeoppgaven,\u00a0 et par p\u00e5skesokker. Tok utgangspunkt i en Drops-oppskrift, men det egentlig bare p\u00e5skekyllingen jeg brukte. Jeg gjorde forresten om p\u00e5 de ogs\u00e5 og broderte p\u00e5 nebb i stedet for \u00e5 strikke det.  \n  \n\n\n  \n Lagt inn av wigdis   kl. 12:13   15 kommentarer      \n\n## tirsdag 12. mars 2013\n\n### Enda et v\u00e5rtegn ?\n\nDet m\u00e5 vel denne jakken som heter Daffodil sies \u00e5 v\u00e6re, selv om den er strikket i alpakka. Daffodil er slikt et herlig ord og jeg har lett for \u00e5 kalle alle blomster jeg ikke vet hva heter for Daffodil.  \n  \nDen er strikket i tynn alpakka fra DSA og veier hele 220 gram s\u00e5 den er utrolig lett \u00e5 ha p\u00e5. Jeg synes tynn alpakka fra DSA er et deilig garn. Den er strikket p\u00e5 pinne 3 og m\u00f8nsteret var veldig greit \u00e5 strikke etter, den er for\u00f8vrig strikket top-down og den skal sprike slik foran.  \n  \n\n\n\n  \n\n\n  \n Lagt inn av wigdis   kl. 11:25   12 kommentarer      \n\n Etiketter: Jakke - k\u00e5pe - drakt \n\n## l\u00f8rdag 9. mars 2013\n\n### Spire\n\nHva passer vel bedre p\u00e5 denne \u00e5rstiden enn \u00e5 strikke en vest med navnet Spire, er vi riktig heldige s\u00e5 begynner det vel snart \u00e5 spire ute ogs\u00e5. Det tiner jammen jevnt om dagen, s\u00e5 h\u00e5pet om en tidlig v\u00e5r er der.  \n  \nDenne vesten er strikket i BabySilk p\u00e5 pinne 3,5 og det gikk med 135 gr garn. Jeg hadde kun 2 n\u00f8ster av hovedfargen og det holdt akkurat s\u00e5 vidt det var, og for \u00e5 f\u00e5 felt av siste ermhullet m\u00e5tte jeg til og med bruke en liten garnstump p\u00e5 ca 20 cm som jeg hadde klippet av tidligere.  \n  \n\n\n\n\u00a0\n\nJeg har ogs\u00e5 strikket et par sokker til, et R\u00f8dstr\u00f8mpemysterium av Bitta Mikkelborg. Disse var delt opp i 5 clue, og jeg synes dette er en super m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 strikket sokker p\u00e5. Her gikk jeg imidlertid tom for garn, s\u00e5 h\u00e6len p\u00e5 den ene sokken strikket jeg faktisk 3 ganger for jeg fikk tilsendt garn med litt forskjellige farger, men til slutt fikk jeg faktisk en farge som var nesten helt lik. Det finnes mange snille damer rundt om i Norges land, takk til alle dere som pr\u00f8vde \u00e5 hjelpe meg.\n\nSokken har f\u00e5tt navnet Camilla og ble til for \u00e5 feire 100-\u00e5rsdagen v\u00e5r. Gratulere med dagen som var, da var det nok mange som satt med r\u00f8dstr\u00f8mper p\u00e5.\n\n  \nHittil i \u00e5r har jeg strikket opp 1905 gr og kun kj\u00f8pt 680 gr. Dette har g\u00e5tt rette veien enn s\u00e5 lenge, men n\u00e5 m\u00e5 jeg nok snart handle litt igjen. F\u00f8ler det liksom kribler litt n\u00e5 etter \u00e5 f\u00e5 nytt garn.\n\n  \n    Hei og velkommen til min blogg. Jeg er en voksen dame, har samboer og 2 katter, verdens flotteste s\u00f8nn og svigerdatter samt 3 nydelige barnebarn, alle jenter. Jeg er n\u00e5 blitt helt strikkeavhengig igjen etter mange \u00e5rs avbrekk. Dessuten blir det mer og mer moro \u00e5 blogge. Jeg trives veldig godt i Bloglandia. Hyggelig at du titter innom og legg gjerne igjen et spor etter deg s\u00e5 tar jeg en visitt tilbake.\n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e102dfd-f03b-401b-b904-e515333bcee6"}
+{"url": "http://www.houstonhoteldesk.com/hotel/303989-candlewood-suites-houston-i-10-east-houston.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:01Z", "text": " **Kort beskrivelse**\n\nLocated 10.6 miles from downtown Houston, this hotel features a gym and a business center. Guest suites provide a kitchenette and the hotel is 9.3 miles from George Brown Convention Center.  \nEach studio and suite at Candlewood Suites Houston I-10 East provides free Wi-Fi. They are equipped with a flat-screen satellite TV and a work desk.  \nThe hotel offers guests the use of the free movie library. Houston Candlewood Suites also includes a snack store.  \nMinute Maid Park, home to the Houston Astros baseball team, is 9.5 miles away. The Texas Medical Center is 13.7 miles from the I-10 East Houston Candlewood Suites.\n\n  \n**Viktig informasjon**\n\nN\u00e5r du sjekker inn, skal du kunne vise frem legitimasjon og betalingskort. Har du spesielle \u00f8nsker, im\u00f8tekommes disse s\u00e5 langt det er mulig ved innsjekkingen. Merk at ikke alle \u00f8nsker n\u00f8dvendigvis kan innfris, og at de kan koste ekstra. Du m\u00e5 kunne vise frem legitimasjon og betalingskort n\u00e5r du sjekker inn. Har du spesielle \u00f8nsker, im\u00f8tekommes disse s\u00e5 langt det er mulig ved innsjekking. Merk at ikke alle \u00f8nsker n\u00f8dvendigvis kan innfris, og at de kan koste ekstra.\n\n  \n# Hotel Facilities:\n\n**Generelt**\n\n  - Innsjekking: 15:00\n  - Utsjekking: 12:00\n  - Class: 2 stjern\n  - Type: Hotell\n  - Rom: 96\n  - Hotel Chain: Candlewood Suites\n          \u00a0\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, CD-spiller, DVD-spiller, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kj\u00f8kkenkrok, Kj\u00f8kkenutstyr, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Mikrob\u00f8lgeovn, Oppvaskmaskin, Radio, Safe, Satellitt-TV, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Spisestue, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekkerklokke, Vekking, iPod-dokk  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 30 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed + 1x Sofa bed(s) bed  \n  \nPris: US$ 117.00 ... US$ 144.99; select dates below to get current rates.\n\n          \u00a0\n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, CD-spiller, DVD-spiller, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kj\u00f8kkenkrok, Kj\u00f8kkenutstyr, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Mikrob\u00f8lgeovn, Oppvaskmaskin, Radio, Safe, Satellitt-TV, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Spisestue, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekkerklokke, Vekking, iPod-dokk  \n      \u00a0\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, CD-spiller, DVD-spiller, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kj\u00f8kkenkrok, Kj\u00f8kkenutstyr, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Mikrob\u00f8lgeovn, Oppvaskmaskin, Radio, Safe, Satellitt-TV, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Spisestue, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekkerklokke, Vekking, iPod-dokk  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 30 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed + 1x Sofa bed(s) bed  \n  \nPris: US$ 81.00 ... US$ 104.99; select dates below to get current rates.\n\n  \n(Dobbeltrom)\n\n         \u00a0\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, CD-spiller, DVD-spiller, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kj\u00f8kkenkrok, Kj\u00f8kkenutstyr, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Mikrob\u00f8lgeovn, Oppvaskmaskin, Radio, Safe, Satellitt-TV, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Spisestue, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekkerklokke, Vekking, iPod-dokk  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 30 m\u00b2  \n**Senger**: 2x Large bed(s) (King size) bed  \n  \nPris: US$ 108.00 ... US$ 119.99; select dates below to get current rates.\n\nEttromsleilighet med king-size-seng \u2013 R\u00f8ykfri (Dobbeltrom)\n\n        \u00a0\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, CD-spiller, DVD-spiller, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kaffe- og tekoker, Kj\u00f8kkenkrok, Kj\u00f8kkenutstyr, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Mikrob\u00f8lgeovn, Oppvaskmaskin, Radio, Safe, Satellitt-TV, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Spisestue, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekkerklokke, Vekking, iPod-dokk  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 30 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed  \n  \nPris: US$ 81.00 ... US$ 104.62; select dates below to get current rates.\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, CD-spiller, DVD-spiller, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kaffe- og tekoker, Kj\u00f8kkenkrok, Kj\u00f8kkenutstyr, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Mikrob\u00f8lgeovn, Oppvaskmaskin, Radio, Safe, Satellitt-TV, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Spisestue, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekkerklokke, Vekking, iPod-dokk  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 30 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed  \n  \nPris: US$ 89.00 ... US$ 99.99; select dates below to get current rates.\n\n# Candlewood Suites Houston I-10 East  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "70c5f805-6296-4b15-82bd-6d9ba4a3e79d"}
+{"url": "http://no.algebrachallenge.org/mer-informasjon/faq/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00463.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:17:27Z", "text": "Navigation\n# Norway Algebra Challenge\n\n## En nasjon. En uke. 350 000 ligninger.\n\n# Vanlige Sp\u00f8rsm\u00e5l\n\nMange l\u00e6rere har v\u00e6rt i kontakt med oss, og vi h\u00e5per at dere fikk gode og punktlige svar. Vi har g\u00e5tt gjennom de mest vanlige sp\u00f8rsm\u00e5lene og satt sammen en oppsummering som burde dekke en ganske stor andel av undringer l\u00e6rere gj\u00f8r seg akkurat n\u00e5.\n\n### Siden for spillstatistikk fungerer ikke\n\nDette er et kjent problem og det er i ferd med \u00e5 bli ordnet. Vennligst sjekk siden regelmessig i l\u00f8pet av dagen.\n\n### Hvorfor visest ikke \"likninger l\u00f8st per elev\" lenger?\n\nVi vil gj\u00f8re sluttspurten ekstra spennende, og s\u00e5 \u00e5rsaket dette tallet ogs\u00e5 en del forvirring.\n\n### Hvordan endre klassenavn?\n\nG\u00e5 inn i L\u00e6rerpanelet og g\u00e5 til Elevoversikt. Finn den klassen du vil endre navn p\u00e5, trykk p\u00e5 den og velg rediger:\n\n\n\nHerifra kan du skrive inn et nytt klassenavn.\n\n\n\nTrykk \"Lagre\" og s\u00e5 er du ferdig\\!\n\n### Hvorfor gikk snittet v\u00e5rt ned? Har data g\u00e5tt tapt?\n\nData har ikke g\u00e5tt tapt. Sannsynligvis var gjennomsnittet f\u00f8rst basert p\u00e5 f.eks. 5 elever som kom raskt i gang. Etterhvert som flere elever logget p\u00e5 og begynte \u00e5 l\u00f8se likninger fra 0 s\u00e5 gikk snittet ned igjen. Ingen data skal ha g\u00e5tt tapt.\n\n### Noen likninger l\u00f8st allerede?\n\nVi vet ikke n\u00f8yaktig hva som er \u00e5rsaken til dette. I noen tilfeller kan det hende en l\u00e6rer eller elev har logget seg inn p\u00e5 en annen elevs konto ved en feiltagelse. Den enkleste m\u00e5ten \u00e5 l\u00f8se dette p\u00e5 er:  \n1 \u2013 Logg inn til L\u00e6rerpanel, g\u00e5 til Elevoversikt.  \n2 \u2013 Slett eleven med ekstra likninger.  \n3 \u2013 Trykk p\u00e5 \"Legg til elev\" f\u00e5r \u00e5 lage en ny konto. Det b\u00f8r dukke opp en ny rad nederst p\u00e5 siden.  \n4 \u2013 Skriv inn et unikt brukernavn og s\u00f8rg for \u00e5 spesifisere riktig klasse og \u00e5rssteg for eleven.\n\nPr\u00f8v p\u00e5 nytt med det nye brukernavnet\\!\n\n### Hvem st\u00e5r bak Algebra Challenge?\n\nAlgebra Challenge er et samarbeidsprosjekt mellom We Want To Know, NDLA og Center for Game Science ved Universitetet i Washington.\n\n### Hvem kan delta?\n\nAlle typer skoler, b\u00e5de offentlige og private, kan delta. Vi inviterer elever helt fra 1. klasse hele vegen opp til 3. Klasse i videreg\u00e5ende.\n\n### Er versjonen av DragonBox som blir tilgjengelig gjennom Algebra Challenge identisk med versjonen som kan kj\u00f8pes p\u00e5 Apples Appstore og Google Play Store? (DragonBox 12+)\n\nNei. For Algebra Challenge brukes en spesiell versjon av spillet tilpasset av Center for Game Science kalt *DragonBox Adaptive*. Se v\u00e5r produktoversikt for mer informasjon.\n\n### Hva er forskjellen p\u00e5 DragonBox 5+/12+ og DragonBox Adaptive (Algebra Challenge)?\n\nDragonBox 5+ og 12+ er applikasjoner som kan kj\u00f8pes p\u00e5 online butikker som Apple Appstore og Google Play Store og kan installeres p\u00e5 nettbrett og PCer.\n\nDragonBox Adaptive (Algebra Challenge) derimot spilles eksklusivt i nettleseren, og krever ingen installasjon. Spillet har blitt endret fra originalen for \u00e5 v\u00e6re bedre tilpasset skoler og Algebra Challenge formatet. Les mer i v\u00e5r Produktsammenligning.\n\n### Er spillet tilpasset l\u00e6replanen?\n\nSpillet oppfyller store deler av den norske l\u00e6replanen for Matematikk \u2013\\> Algebra. Se v\u00e5r oversikt over hvilke deler av spillet samsvarer med den norske l\u00e6replanen for algebra i matematikkfaget.\n\n### Hva er de tekniske kravene for spillet?\n\nSe v\u00e5r side om tekniske krav for Algebra Challenge.\n\n### Hvordan kan flere l\u00e6rere fra samme skole teste spillet?\n\nDen enkleste m\u00e5ten er \u00e5 bruke samme login som ble brukt for \u00e5 registrere hele skolen. For \u00e5 teste spillet fra starten m\u00e5 du tilbakestille spillet.\n\nAndre spm:\n\nTrengs bare brukernavn, ikke passord?\nTeller endel\u00f8se brett mot totale likninger?\n\nSpillet slutter ikke?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2c0e8c6-309d-4252-b371-60d230083a4f"}
+{"url": "https://espento.wordpress.com/2015/10/28/3-tips-for-unge-lesere/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00463.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:20:30Z", "text": "# 3 tips for unge\u00a0lesere\n\n**28** *onsdag* Oct 2015\n\n**I dag vier vi plassen v\u00e5r til de unge leserne. Med 3 tips til lesing for de minste, de litt ledre og til ungdommen. Her er det b\u00e5de latterlig, vilt og spennende\\!**\n\n**Herlig om cornflakes og l\u00f8ver  \n***Det er en l\u00f8ve i cornflakesen min* er en aldeles forn\u00f8yelig bok for de minste. En lett spinnvill historie om to br\u00f8dre som samler kuponger i conrflakes-pakker. M\u00e5let er \u00e5 vinne en l\u00f8ve\\! For det har cornflakesfolka skrevet p\u00e5 forsiden. Det blir underholdene og lattervekkende hele veien. Morsomme tegninger, med fin fargebruk er det ogs\u00e5. Vanskelig for meg \u00e5 ikke tro at dette er en sikker vinner for de yngste. Boken er skrevet og tegnet av Michelle Robinson og Jim Field. Oversettelsen er ved Simon Stranger.  \n**Slik presenteres historien av forlaget Fontini:** Hvis du ser denne teksten p\u00e5 en cornflakespakke: VINN EN GRATIS L\u00d8VE\\! KLIPP UT KUPONGER OG SEND INN\\!  \nIkke la deg lure\\!  \nEdvard finner nemlig denne teksten p\u00e5 utsiden av esken med frokostblanding, og sammen med broren sin Herman, gj\u00f8r de alt de kan for \u00e5 vinne. Ved \u00e5 samle alle sparepengene sine, g\u00e5 tur etter tur til matbutikken, og bruke mange, mange timer p\u00e5 \u00e5 klippe ut fra eskene, har br\u00f8drene endelig skaffet seg nok kuponger.  \nEdvard og Herman er s\u00e5 utrolig spente p\u00e5 l\u00f8ven de skal vinne, at de ikke bryr seg om at de m\u00e5 spise cornflakes til frokost, lunsj, middag og kveldsmat. De sender inn kupongene og venter p\u00e5 postmannen. Venter og venter. Etterhvert som dagene g\u00e5r, blir det tydelig at de ikke er de eneste som har samlet nok kuponger til \u00e5 vinne en premie. Alle naboene f\u00e5r levert en l\u00f8ve p\u00e5 d\u00f8ra. Hvor i all verden blir det av deres?  \nSjarmerende og morsom billedbok med fargerike illustrasjoner som vil falle i smak b\u00e5de hos store og sm\u00e5.\n\n**Benny-Bobs biffbanan av Arne Svingen  \n**Bli med p\u00e5 leirskole med Benny-Bob, l\u00e6reren som hater barn\\! Slik skrives det om\u00a0Arne Svingens *Benny-Bobs biffbanan*. Denne boken har jeg selv ikke lest, men du verden: Noen b\u00f8ker skj\u00f8nner bare at m\u00e5 v\u00e6re morsomme.  \n**Slik presenterer forlaget Gyldendal historien:** Benny-Bob tenker noen ganger det er litt dumt \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rer n\u00e5r man ikke liker barn. S\u00e6rlig n\u00e5r man f\u00e5r ansvaret for \u00e5 arrangere leirskoletur med hele klassen p\u00e5 egen h\u00e5nd.  \nMen selv om han ikke liker barn s\u00e5 godt, s\u00e5 kan det v\u00e6re lurt \u00e5 bli bedre kjent med dem. Som voksne kan jo noen av dem bli diktator, milliard\u00e6r eller fris\u00f8r, og plutselig husker de den hyggelige l\u00e6reren som tok dem med p\u00e5 leirskole. Skal Benny-Bob bli rik eller f\u00e5 gratis h\u00e5rklipp, er det nok s\u00e5nn det m\u00e5 skje.  \nEllevill og morsom ny serie fra Arne Svingen og Flu Hartberg\\!\n\n**God spenning for de unge  \n**Emo Elliken og jakten p\u00e5 Johnny Dean er en godt komponert spenningsbok for ungdom. Her handler det tidsriktig nok om milj\u00f8vern i den ene enden, og store ten\u00e5ringsidol i den andre. Boken er Tiger Gart\u00e9s f\u00f8rste ungdomsbok, etter \u00e5 ha hatt suksess med flere b\u00f8ker for voksne.  \nJeg har kost meg med historien om Emo Elliken. Dem har fin flyt, er spennende nesten hele veien og forfatteren evner \u00e5 rulle opp historien p\u00e5 et solid vis. Tempoet i avslutning har en fin stigning og s\u00f8rger for at vi \u00f8nsker \u00e5 kaste oss fremover mot l\u00f8sningen. Dessuten fungerer plottet fint \u2013 det er spennende og uvirkelig, men aldri uten troverdighet.  \nForfatteren har ogs\u00e5 gjort noen morsomme valg n\u00e5r det gjelder navnebruken i denne historien. Flere navn er lette \u00e5 kjenne igjen p\u00e5 den m\u00e5ten at de er lagt tett opp til navn vi kjenner fra virkeligheten. Det er et grep som fort kunne virket p\u00e5tatt og \"kleint\", men som faktisk fungerer godt. Det f\u00e5r ogs\u00e5 oss voksne til \u00e5 trekke litt ekstra p\u00e5 smileb\u00e5ndet \u2013 for vi kjenner dem s\u00e5 godt igjen.  \n**Slik presenterer Gresvig forlag historien:** Emo-Elliken er ei femten \u00e5r gammel jente som er generelt pisslei det meste, inkludert sitt eget temmelig begredelige ungdomsliv. Og hun er i hvert fall imot popstjerna Johnny Dean, som herjer musikklistene i alle verdens hj\u00f8rner, og n\u00e5 kommer til Oslo for \u00e5 holde konsert p\u00e5 Operataket. Men s\u00e5 forsvinner Dean br\u00e5tt, han er trolig kidnappet, og samtidig skjer det noe veldig merkelig med Akerselva. Den lyses opp p\u00e5 kvelden og t\u00f8rker inn\u2026 Henger disse tingene sammen, eller er det bare tilfeldigheter? Av mangel p\u00e5 noe bedre \u00e5 ta seg til, bestemmer Elliken seg for \u00e5 hjelpe politiet, bak deres rygg. Og med ett befinner hun seg midt i et mysterium som snart blir litt vel spennende \u2026  \nSelv for Emo-Elliken.\n\nDet er lett \u00e5 anbefale *Emo Elliken og Jakten p\u00e5 Johnny Dean* \u2013 og s\u00e5 f\u00e5r vi bare h\u00e5pet eventyrene til Emo Elliken fortsetter i flere b\u00f8ker.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n# Leselysten.com\n\nJeg, Espen Selmer-Torgersen tilbyr gjennom Leselysten.com, tjenester som skrivest\u00f8tte, manusvurdering, redakt\u00f8rbistand og artikkelskriving. Jeg utf\u00f8rer oppdrag for ulike forlag i Norge, deriblant Cappelen Damm, Juritzen og Kolofon. I tillegg er jeg tilknyttet Forfatterskolen som manuskonsulent og jeg gj\u00f8r oppdrag for privatpersoner.  \nFor kulturmagasinet 55pluss er jeg ogs\u00e5 tilknyttet om skribent og fast redaksjonsmedlem.  \nVil du ha hjelp med ditt manus, kontakt meg p\u00e5 firstname.lastname@example.org\n\nwww.leselysten.com er foretakets nettsted hvor jeg skriver om b\u00f8ker, litteratur og deler ulike tips relatert til skriveprosessen.\n\n# Nettstedstatistikk\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6fbe24e0-eb4a-43db-85ab-381eaf78bad6"}
+{"url": "http://docplayer.me/3040380-Bruksanvisning-easystart-gsm-tc-202-29-2490-00-0058.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:12:18Z", "text": "3 TEKNISK DOKUMENTASJON 3 1. INNLEDNING KJ\u00c6RE KUNDE, Takk for at du valgte en EasyStart GSM. Denne bruksanvisningen er et tillegg til varmerens tekniske beskrivelse. BRUK Alle varmere som leveres av Ebersp\u00e4cher kan fjernstyres med telefon. Alle mobilog fasttelefoner kan brukes for \u00e5 starte en varmer. OBS\\! N\u00e5r EasyStart GSM startes, slettes alle data p\u00e5 SIM-kortet. For lading av bilens batteri sin skyld, skal bilen kj\u00f8res like lenge som varmeren brukes. Det vil si at man kan ikke ta ut mer energi enn det som tilf\u00f8res. Eksempel: Ved en reise p\u00e5 30 minutter (en vei) b\u00f8r driftstiden stilles til 30 minutter. EasyStart GSM har en fabrikkinnstilling p\u00e5 60 minutter, og kan endres til \u00f8nsket verdi. En driftstid p\u00e5 minutter kan lagres og kontinuerlig drift er mulig (se installasjonsmanualen, side 8.) Et SIM-kort til mottageren f\u00f8lger med i leveransen. For videre informasjon, se installasjonsmanualen F\u00f8r du starter opp din EasyStart GSM m\u00e5 du lese n\u00f8ye gjennom manualen og den tekniske beskrivelsen til varmeren. Tenk n\u00f8ye p\u00e5 hvor du har parkert bilen f\u00f8r du starter varmeren med EasyStart GSM. Varmeren f\u00e5r ikke brukes p\u00e5 bensinstasjoner, i garager osv. N\u00e5r EasyStart GSM brukes sammen med en parkeringsvarmer stilles varmereguleringen / klimaanlegget\\* i bilen inn p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: Still reguleringen p\u00e5 maks varme og viften i trinn 1 alternativt i trinn 2, avhengig av om viften har 3 eller 4 hastigheter. Er viften trinnl\u00f8s kan du sette den til 1/3 av maks hastigheten. \\* P\u00e5 enkelte klimaanlegg er viftens turtall l\u00e5st.\n\n b\u00f8r driftstiden stilles til 30 minutter. EasyStart GSM har en fabrikkinnstilling p\u00e5 60 minutter, og kan endres til \u00f8nsket verdi.\")\n\n6 6 TEKNISK DOKUMENTATION 2. INNSTILLING OG BRUK SMS-kommando START STOP STARTxxxx SUMMER WINTER Beskrivelse Varmeren startes Varmeren sl\u00e5es av Start av varmeren kan forh\u00e5ndsstilles opp til 24 timer. F.eks. START0830 Varmeren starter da 08:30 p\u00e5f\u00f8lgende morgen. Etter utf\u00f8rt kommando, returneres en SMS som viser varmerens starttid og aktuell tid. Starttiden kan endres med en ny SMS eller slettes med en STOP kommando. Funksjonsknappen som er installert i kj\u00f8ret\u00f8yet kan ogs\u00e5 brukes for \u00e5 slette forh\u00e5ndsinnstilt starttid. Hold knappen inne i ca 3 sek, og starttiden vil da bli slettet. EasyStart GSM veksler fra varmerfunksjon til ventilasjonsfunksjon. EasyStart GSM veksler fra ventilasjonsfunksjon til varmerfunksjon. SMS-kommando skrives sammenhengende uten mellomrom. Det er ingen forskjell p\u00e5 store og sm\u00e5 bokstaver. Ved feilskrevet SMS-kommando returneres en SMS med teksten: Unknown Message\\! De temperaturverdiene som returneres m\u00e5 ansees som omtrentlige verdier.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "96d7df8d-fa1f-4aca-907c-a2286360ba23"}
+{"url": "http://fattighuset.blogspot.com/2010/01/fargene-i-fattighuset-litt_18.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00119.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:28:07Z", "text": "\n\n## mandag 18. januar 2010\n\n### Fargene i Fattighuset, litt ekstraservice\n\nDet er mange som sp\u00f8r oss om fargene vi har brukt i Fattighuset.  \nHer kommer en liten fargeguide, til dere som lurer :-)  \n\n  \n\n  \nVeggene i stua er malt i en matt utgave av gr\u00f8nnfargen Fjell31.  \n  \n\n  \nHovedhuset er malt i fargen \"M\u00f8rk engelsk r\u00f8d\", mens de bl\u00e5 d\u00f8rene har koden 4010 B10G .  \n\n  \n  \n  \nGr\u00e5fargen i gangen har koden S25 02Y, mens de brune gulvene er malt med tre str\u00f8k \"Nougat\".  \n  \n\nGjesterommet er bondebl\u00e5tt, her ogs\u00e5 Nougat-gulv.  \n  \n  \n\n\n\n\nSandoren og Bl\u00e5sten sa...\n\nHei, f\u00f8rste gang jeg er innom bloggen din etter et tips fra ei venninne, og det blir ikke den siste\\!  \n  \nFlott blogg og imponerende hva dere har f\u00e5tt til\\! Du hadde ogs\u00e5 gode r\u00e5d til oss som vurderer \u00e5 kj\u00f8pe gamle hus. Ogs\u00e5 fikk jeg meg en latter om innlegget fra garderoben din, vi er nok mange som kjenner oss igjen der ja\\! Aldri lenge ryddig med barn i huset\\! Ha en god helg.  \n  \nHilsen Gry\n\n 21. januar 2010 kl. 22:43    \n\n \n\nMaria sa...\n\nHei,  \n  \nEr det lov \u00e5 \u00f8nske seg fargekoden til det linbl\u00e5 soverommet? Jeg forsker p\u00e5 litt ulike gr\u00e5bl\u00e5 nyanser til barnerommet, og synes din ser veldig fin ut p\u00e5 bildene\\!  \n  \nVet at b\u00e5de Allb\u00e4ck og Jotun har farger som heter Linbl\u00e5...  \n  \nMvh. Maria\n\n 1. oktober 2010 kl. 21:35    \n\n## Om Fattighuset\n\n\n\n  - Livet i Fattighuset  \n    Velkommen til Fattighuset i Holmestrand. Huset kj\u00f8pte vi av Holmestrand kommune for 1 krone i 2005. Det ble bygget som fattighus i 1762 og ble fredet i 2003. Siden 2005 har vi restaurert huset, og i 2010 fikk vi Fortidsminneforeningens vernepris for Vestfold. 15. september 2010 ble huset k\u00e5ret til Norges vakreste hjem av BoligPluss' lesere og God morgen Norges tv-seere.\n\n    \n\n## Gresskar og drill\n\n  \nOktober er perfekt tid for \u00e5 gj\u00f8re morsomme ting med gresskar. Hent fram drillen\\!\n\n    \n\n## Kastenjestas og konglehurra\n\n  \nGratis pynt fra naturen. Det blir ikke bedre enn det\\!\n\n    \n\n## Oppskrift p\u00e5 lekker trapp\n\nEn gammel oldemor i f\u00f8rste etasje krever en st\u00f8dig trapp :-)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e6c28c9-c094-41e6-a17d-9c6657b389a2"}
+{"url": "http://nordicblacktheatre.no/2014/07/oslo-world-music-festival-dobbelkonsert-med-sheldon-blackman-bafana-nhlapo/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00303.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:19:10Z", "text": "# Nordic Black Theatre\n\n\u00a0\u00a0\u00a0 bafana\\_opera\\_small\nSheldon Blackman & Band + Bafana Nhlapo & Band\\!\n\nD\u00f8rene \u00e5pner: 20:00\nKonsert: 21:00\n\nPris: 200,- + avgifter\nBafana Nhlapo\n\nSom liten var Bafan Nhlapo omringet av Sowetos kunst, kultur og anti-apartheidbevegelse. Faren hans var musiker og medlem av de ber\u00f8mte King Star Brothers, og ga Bafana hans musikalske oppl\u00e6ring. Han startet tidlig \u00e5 spille sammen med poeter i den levende kunst og kulturscenen i Johannesburg, og vakte etter hvert oppmerksomhet i de kretsene med sitt uvanlige valg av instrumenter. Bafana er senere blitt sv\u00e6rt kjent for sitt bruk av 'industrial percussion', eksempelvis gamle metal kopper og kar han har samlet gjennom \u00e5rene.\n\nBafana synger hovedsaklig p\u00e5 morsm\u00e5let isiZulu, som selv om det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 for mange er sterkt og nydelig kommunisert gjennom hans flotte falsettstemme. Han jobber med en melodiblanding av tradisjonsrik Zulu og moderne stilarter som afro, funk, jazz og rock.\n\nEtter stor suksess med bandet *Kwani Experience* og to kritikerroste album sammen med de, gikk han solo. Videre spilte han blant annet hovedrollen som Peter Tosh i \"De musikalske legender\" p\u00e5 Den norske opera i Oslo. Bafana har ogs\u00e5 gjort samarbeid med bla Busi Mhlongo , Madala Kunene , Lebo Mathosa , Thandiswa Mazwai og norske Bugge Wesseltoft.\n\nBafana Nhlapos bemerkelsesverdige stemme vil sammen med den unike lyden av tinnkopper,v\u00e6re en enest\u00e5ende opplevelse p\u00e5 Cafeteateret.\n\nSheldon Blackman\n\nSheldon Blackman er en spennende kunstner, musiker og l\u00e5tskriver fra den karibiske \u00f8ygruppen Trinidad og Tobago, som n\u00e5 er basert i Oslo med sitt band THE SOUL REBELS. Hans musikk er tidligere beskrevet som lyden av \u00abkaribiens musikalske hjerteslag\u00bb, og er hans m\u00e5te \u00e5 leke med sjangere som calypso, soca, reggae, rapso og jamoo smeltet sammen med elementer av jazz, blues og urban musikk.\n\nHans kj\u00e6rlighet for musikk var tydelig allerede i tidlig alder. Som s\u00f8nn av den n\u00e5 avd\u00f8de Ras Shorty I, selveste pioneren av musikksjangeren soca , fikk han god n\u00e6ring til den musikalske utviklingen hans. Jamoo er originalt en miks av jazz og afrikanske rytmer og sjangre som Blackman har utviklet videre.\u00a0Blackman har spilt inn tre soloalbum; \u00a0'Remember Me', 'One Big Fat Love Bomb', 'Overflowing', og \u00a0to album med bandet sitt; 'Sheldon Blackman Acoustic' og 'Hope'. I tillegg har han medvirket p\u00e5 mange flere album.\n\nMed varierte rytmer og med tekster som sprer h\u00e5p, har Sheldon blitt sv\u00e6rt popul\u00e6r, spesielt blant de unge. Vi gleder oss til \u00e5 oppleve Sheldon Blackman torsdag 30. oktober p\u00e5 Cafeteateret\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4efc2a02-5f49-487c-8e66-821ec17f9df2"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/flyttevask/139071", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00484.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:36:28Z", "text": "#   Anbud  Flyttevask   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 23. Mars 2011\n\nVi er interessert I flyttevask i tidspunktet 7- 10 april.  \n  \nRekkehuset er p\u00e5 omtrent 213 kvm over tre etasjer og ligger p\u00e5 Blommenholm i B\u00e6rum.  \n  \nDet vi \u00f8nsker er grundig vask for utflytting.  \n1 etg: 4 sovrom, gang og bad.  \n2 etg: \u00e5pen kj\u00f8kken og stuel\u00f8sning.  \nKjeller: 2 kjellerstuer, 2 boder og et bad.  \n  \n\u00d8nsker prisestimat p\u00e5 dette.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfc45f70-9616-43f1-aa3a-a87b25659113"}
+{"url": "http://docplayer.me/1640525-Arsmote-styret-har-i-henhold-til-foreningens-vedtekter-satt-opp-folgende-saksliste.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:42:44Z", "text": "1 VINDFANGERBUKTA B\u00c5TFORENING \u00c5RSM\u00d8TE DET INNKALLES MED DETTE TIL \u00c5RSM\u00d8TE Da vi har f\u00e5tt en midlertidig brannteknisk bruksnektelse av Ruffen legges \u00e5rsm\u00f8tet til MIRAMAR FREDAG 7. MARS 2008 KL Etter \u00e5rsm\u00f8tet vil det bli sosialt samv\u00e6r fra ca. kl Kunngj\u00f8ring om \u00e5rsm\u00f8tet er annonsert i Akershus Amtstidende. Styret har i henhold til foreningens vedtekter satt opp f\u00f8lgende saksliste: Sak nr. 1: Sak nr. 2: Sak nr. 3: Sak nr. 4: Sak nr. 5: Godkjenning av innkalling og dagsorden \u00c5rsberetning Regnskap for 2007 og revisors beretning Fastsettelse av b\u00e5tplassavgift, b\u00e5ter opp eller ut, slipp og jolleplasser, samt str\u00f8mavgift p\u00e5 bryggene Fastsettelse av medlemskontingent Sak nr. 6: Budsjett for 2008 Sak nr. 7: Valg i henhold til vedtektenes 4. Herunder valg av arrangementskomit\u00e9. Sak nr. 8: Innkomne forslag. Styret Etter \u00e5rsm\u00f8tet: Eventuelt.\n\n\n2 Sak nr. 1 Sak nr. 2 Godkjenning av innkalling og dagsorden. \u00c5rsberetning Vindfangerbukta B\u00e5tforening har i 2007 hatt f\u00f8lgende styresammensetning: Formann: Viseformann: Kasserer: Sekret\u00e6r: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Varamann: Varamann: \u00d8vrige tillitsvalgte: Revisor: Revisor: Jon Bekkevold Trond Johansen Sven-Erik Bakke \u00d8ivind Hagen Gunnar Falch Trond Rudshaug Halvor Roxrud Roald Larsen Terje Stenseth Knut Arne M\u00f8rk Jan Ulrik Mathiesen Arrangementskomit\u00e9: Rune Svevad Mette Hessen Tommy Edvardsen Ulf Brustad Halvor Hessen Odd Elgaaen H\u00e5kon Isdahl Anne Holdhus Valgkomite: Per Berntsen Tom Smedsrud Kjell Evensen Pr. 1. januar 2008 var det 834 medlemmer i foreningen, en tilvekst p\u00e5 + 19 medlemmer. Vindfangerbukta B\u00e5tforening har 4 \u00e6resmedlemmer. Det har i valgperioden v\u00e6rt avholdt 10 styrem\u00f8ter. Styret har i tillegg avholdt en arbeidshelg. Havnesjef: Styret ansatte Erik W. Eriksen som havnesjef for Havneass. Styret oppnevnte f\u00f8lgende som havneassistenter for 2007: B\u00e5rd Haugland Bj\u00f8rn Sch\u00e4ffer Dag Svenning Ruffen: Kjell Evensen har f\u00f8rt tilsyn med Ruffen i 2007, samt v\u00e6rt kontaktperson i forbindelse med utleie og andre arrangementer.\n\n\n\n3 Styret takker Kjell for vel utf\u00f8rt jobb. Styret \u00c5ret 2006 ble det \u00e5ret da Roald Larsen sluttet som formann etter 11 \u00e5r som en markant og dyktig leder for foreningen. Han har satt dype spor etter seg ved blant annet \u00e5 ha initiert dannelsen av foreningens mange undergrupper, etablert Bukta Tidende, innf\u00f8rt internkontrollsystemet og f\u00e5tt gitt ut to sang-og historieb\u00f8ker. Roald er ogs\u00e5 lederen som vil bli husket p\u00e5 grunn av sin mange\u00e5rige innsats for \u00e5 skaffe VBs medlemmer en ny sm\u00e5b\u00e5thavn utenfor Ruffen. Havnen skal drives p\u00e5 ideelt nonprofit grunnlag slik at det blir en havn som folk flest har r\u00e5d til \u00e5 bruke. N\u00e5 kommer den, mest sannsynlig, og vi benytter samtidig anledningen til takke for drahjelpen fra ordf\u00f8rer Thore Vestby som gikk til valg p\u00e5 nettopp nye b\u00e5tplasser i Frogn. N\u00e5r dette er sagt m\u00e5 vi heller ikke unnlate \u00e5 nevne den gjennom profesjonelle og gode hjelpen Roald har f\u00e5tt fra de \u00f8vrige styremedlemmene i VBs Ny havn arbeidsgruppe, Gunnar Falch og \u00d8ivind Hagen. Tusen takk for innsatsen og mange \u00e5rs solid utf\u00f8rt arbeid Roald\\! Styret vedtok i fjor \u00e5 holde tilbake p\u00e5 tunge investeringer pga situasjonen og usikkerheten rundt den nye havnen. Kun n\u00f8dvendig vedlikehold og investeringer som ikke gjaldt faste installasjoner skulle tilgodesees. N\u00e5 er etter hvert vedlikeholdsbehovet p\u00e5 bryggene blitt meget stort. G-bryggen er den d\u00e5rligste, og den ytre delen er i ferd med \u00e5 r\u00e5tne helt opp. Der er det knapt nok forsvarlig feste til utriggerne. Forel\u00f8pige overslag for utbedringene av G-brygga lyder p\u00e5 ca. 2,5 mill. kroner Moringene og kjettingene som holder bryggene kan ikke vente lenger p\u00e5 vedlikehold, og vil bli skiftet ut i l\u00f8pet av Dette blir en kostbar aff\u00e6re som tas direkte fra driften. For \u00f8vrig har styrets arbeid i \u00e5ret som har g\u00e5tt v\u00e6rt sterkt preget av sv\u00e6rt mye arbeid knyttet til ny havn. Mer om dette i eget punkt nedenfor. Styret i Vindfangerbukta B\u00e5tforening g\u00e5r inn i 2007 med tro p\u00e5 at anleggsarbeidet til den nye havnen kan begynne i l\u00f8pet av dette \u00e5ret, og at vi f\u00e5r se b\u00e5ter i anlegget senest v\u00e5ren Arbeidet med den nye havnen vil bli et resultat av tett og godt samarbeide mellom VB, kommunen, forsvaret, DSSF og Heitmanngruppen. Et slikt samarbeid p\u00e5 tvers av alle interessegrupper vil kunne gi gode synergieffekter for akt\u00f8rene i omr\u00e5det. TA MED \u00d8NSKET OM \u00c5 KREVE STR\u00d8MM\u00c5LER BETALT AV B\u00c5TEIER. Medlemsservice Bukta Tidende er kommet ut med 4 nr. Dette er blitt en kvalitetsmessig meget bra medlemsavis. Takk til Eddy og Thomas for godt utf\u00f8rt arbeid. I 2006 ble det avholdt VHF kurs med totalt 15 deltakere. Kurset ble holdt av Tom Aaslund og tilbakemeldingen fra kursdeltakerne var at de synes kurset\n\n\n\n4 hadde v\u00e6rt bra. Alle deltakerne som gikk opp til eksamen besto og fikk sitt SRC sertifikat. For \u00e5ret 2007 vil vi pr\u00f8ve \u00e5 utvide v\u00e5rt kurstilbud og har i den forbindelse etablert et samarbeide med Norsk Maritim Skole AS p\u00e5 Husvikholmen. De tilbyr en rekke interessante maritime kurs som v\u00e5re medlemmer vil kunne benytte til hyggelige priser. Havna Det har v\u00e6rt et aktivt \u00e5r i havna. S\u00e5 vidt kommet over i det nye \u00e5ret begynte forberedelsene til det som skulle bli til en flott mur fra slippen og ut til kranbrygga. Godt forankret i fjell og med mye armeringsjern, s\u00e5 har dette blitt en meget solid konstruksjon. Den 15. oktober kom de f\u00f8rste elementene til den nye G-brygga. Noen dager senere l\u00e5 hele brygga p\u00e5 plass. Det har blitt en praktfull brygge, med mye lys og nok str\u00f8muttak til de som \u00f8nsker varme om bord. Det er helt klart at mye av de arbeidene som er gjennomf\u00f8rt, har v\u00e6rt preget av god og solid dugnadsinnsats, kj\u00e6rkommen innsikt og dyktighet fra de som har st\u00e5tt for utf\u00f8relsen av arbeidene. Vakt Styret takker alle som har v\u00e6rt delaktige for den fine innsatsen. B\u00e5tsesongen ble vel noe rolig for mange, dette gjenspeiler seg i mengden arbeidsoppgaver i havna. Vanlig vedlikehold av brygger og tekniske installasjoner er blitt prioritert. Gjennom hele sommersesongen, p\u00e5 nattestid, har b\u00e5tplassbrukere m\u00f8tt utrettelig opp for \u00e5 bevokte v\u00e5re b\u00e5ter, brygger og anlegg mot u\u00f8nskede personer eller u\u00f8nskede hendelser. Det er ikke rapportert om noen store hendelser fra vaktlagene. Konklusjon m\u00e5 v\u00e6re at vaktordningen fremdeles fungerer etter intensjonen. I fjor (2006), ble det kj\u00f8pt inn et nytt registreringsinstrument for \u00e5 bruke p\u00e5 vaktrundene. Dette har fungert meget bra, og gir oss forsikringer om at vaktrundene blir gjennomf\u00f8rt som foreskrevet. Stort sett har medlemmene m\u00f8tt opp til vakt med enkelte unntak. Noen \u00f8nsker \u00e5 betale for at vi skaffer ekstravakt og dette har vi har innfridd s\u00e5 godt vi har f\u00e5tt til. Vaktsjefen takker vaktledere og vaktmannskaper for vel utf\u00f8rt jobb. Arrangementskomiteen 26.januar Temakveld Denne temakvelden var i sin helhet viet innformasjon om Vindfangebukta B\u00e5tforening og dens undergrupper til nye medlemmer fra Alle nye medlemmer ble oppringt og invitert av styrets medlemmer 16.februar Temakveld\n\n\n\n5 Temaet her var v\u00e6r og vind ved meteorolog Magne Lystad. Han fortalte om hvordan man skulle lese v\u00e6rmeldinger og forst\u00e5 dette. De som var tilstede fikk god informasjon slik at seilasen skulle bli tryggere. 7.april 20.april 12.mai 8.juni Hemmesitterkveld. Hjemmesitterkveld. Den ble avviklet i tradisjonell stil. Det var 40 personer tilstede her som spiste reker og koste seg Flaggheis Flagget ble heist til fanfare. Det var 40 personer som deltok her Sesong\u00e5pning Fjor\u00e5rets suksess ble gjentatt. Arrangementet ble avviklet p\u00e5 Bergholmen. Det m\u00f8tte her 14 b\u00e5ter. Alle koste seg rundt grillene \u00c5pent hus/f\u00e6rder n Dette arrangementet var suksess som vanlig. Willy Andresen & Co tok ogs\u00e5 i \u00e5r sin dugnad for b\u00e5tforeningen. Det var 60 gjester tilstede her. 8.september Sesongavsluting Sesongavslutning Dette ble arrangert p\u00e5 Bergholmen. Det var her annonsert transport for de som ikke hadde b\u00e5t. Oscarsborgfergen ble bestilt, men det var s\u00e5 f\u00e5 som meldte interesse for transport at fergen ble avbestilt. Transporten ble utf\u00f8rt av ett medlem i komiteen. For\u00f8verig For\u00f8vrig s\u00e5 var arrangementet en suksess med 24 b\u00e5ter og 70 personer tilstede. 12.oktober Temakveld Temaet p\u00e5 denne kvelden var Mette & Halvor og Anne & Bj\u00f8rn sin b\u00e5ttur til \u00c5lesund og tilbake. Det m\u00f8tte 27 gjester her 27.oktober \u00c5rsfest \u00c5rsfesten ble denne gangen arrangert p\u00e5 Folkvang. 88 gjester var til stede som spiste erter kj\u00f8tt og flesk Espen Olafsen var konferansier. Folkvang er nyoppusset og fremst\u00e5r n\u00e5 som ett attraktivt sted \u00e5 arrangere slike fester. Vertinne Eva tok godt vare p\u00e5 gjestene. Folkvang er allerede reservert for \u00c5rsfesten i Arrangementskomiteen har i tilegg til disse arrangementer hatt 8 planleggingsm\u00f8ter i 2007 Styret takker alle i Arrangementskomiteen for god innsats. Innsatsen er en god milj\u00f8faktor for alle medlemmene i Vindfangerbukta B\u00e5tforening. Bergholmen\n\n\n\n6 Det har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt to dugnader p\u00e5 Bergholmen i 2007, den ene i samarbeid med Dr\u00f8bak B\u00e5tforening, hvor m\u00e5let var \u00e5 f\u00e5 ryddet skikkelig opp etter h\u00f8sten og vinterens herjinger p\u00e5 \u00f8ya. Det ble fjernet et sted mellom sekker med s\u00f8ppel. Meget godt fremm\u00f8te og topp innsats fra alle. Vi har ogs\u00e5 via noen sm\u00e5 dugnader gjort f\u00f8lgende: Satt inn lexsan lexan vinduer mot vest. Satt p\u00e5 utebelysningen som styres av en lysf\u00f8lsom fotocelle. Stablet p\u00e5 plass og sikret utrast stein fra brygge under krana. Ryddet Luftstrekk luftstrekk. Det vil ogs\u00e5 i 2008 bli kalt inn til en dugnad f\u00f8r sesong\u00e5pningen med fokus p\u00e5 \u00e5 rydde og fjerne s\u00f8ppel, samt skrape og male resten av slipphuset. Takk til alle som har bidratt. Ny havn Arbeidet med ny b\u00e5thavn og nye b\u00e5tplasser p\u00e5 Husvik har heller ikke i 2007 resultert i noe konkret. Fremdriften har ikke v\u00e6rt like god som i de foreg\u00e5ende \u00e5r, og det har sin grunn i at det stadig har dukket opp nye hindre. Rekkef\u00f8lgebestemmelsene i den nye reguleringsplanen er n\u00e5 det st\u00f8rste hinderet for en ny b\u00e5thavn. Denne bestemmelsen har som krav at ny tilf\u00f8rselsvei fra Grande og rundt Vindfangerbukta skal v\u00e6re bygd f\u00f8r det kan anlegges b\u00e5thavn. Det er ogs\u00e5 uttalt fra kommunen at VB skal v\u00e6re med \u00e5 finansiere denne veiutbyggingen. Det er ganske utrolig at vi som b\u00e5tforening skal v\u00e6re med \u00e5 betale for en ny vei fra Grande og rundt Vindfangerbukta. VB er en ideell organisasjon og jobber for at medlemmene, og i hovedsak Frogn kommunes innbyggere, skal f\u00e5 anledning til rimelige b\u00e5tplasser og derigjennom f\u00e5 tilgang til b\u00e5tlivets gleder, vi bor jo i en kystkommune. Hva er ellers de kommunale oppgavene? Vi har h\u00f8rt fra kommunalt hold at det kan s\u00f8kes om dispensasjon fra rekkef\u00f8lgebestemmelsene. Det er mulig det, men hvorfor vedta en rekkef\u00f8lgebestemmelse hvis det f\u00f8rste vi blir anmodet om er \u00e5 s\u00f8ke dispensasjon? Vi kan ikke s\u00f8ke om dispensasjon dersom vi ikke f\u00e5r garanti for at vi ikke blir presentert for regningen p\u00e5 et senere tidspunkt. Det p\u00e5 tide at de som har lovet innbyggerne nye b\u00e5tplasser kommer p\u00e5 banen. VB er kommunens ut\u00f8vende verkt\u00f8y for \u00e5 drifte b\u00e5thavna i Vindfangerbukta, ikke et kommersielt instrument som kan melkes av kommunen. Styret besluttet derfor at vi skulle ligge lavt en stund for \u00e5 se hvordan det gikk. Vi er imidlertid klare til \u00e5 sette i gang for fult fullt n\u00e5r ting er p\u00e5 plass. Vi har et meget godt samarbeid med Nasjonale Festningsverker og ledelsen p\u00e5 Oscarsborg. Vi har ogs\u00e5 etablert kontakt med Hjellnes Consult AS som skal sende inn byggemeldingen. Med fornyelsen av G-brygga har vi ogs\u00e5 skaffet oss erfaring med nye bryggekonstruksjoner. Vi er klare som bare det, det er kommunen det st\u00e5r p\u00e5. Seniorgruppa \u00c5ret har v\u00e6rt preget av salutter og bl\u00f8tkake. Vi nevner Henry Busk og Bernhard Magnussen som ble 90 \u00e5r. Karl Johansen og K\u00e5re Myklebust ble 85 \u00e5r. Vi har hatt\n\n\n\n7 ordf\u00f8rer Tore Vestby og v\u00e5r fremragende formann Jon Bekkevold til \u00e5 overrekke gaver og blomster. Bl\u00f8tkake og blomster gis ogs\u00e5 ved fylte 70 og 75 \u00e5r. Vi har ogs\u00e5 hatt bes\u00f8k av selveste Sildakongen, med mye prat om sild og annet. Friskt innslag. Det er gjennomf\u00f8rt to turer til Str\u00f8mstad med god oppslutning, og hum\u00f8ret som vanlig p\u00e5 topp. Det er vanlig med juleavslutning hvor det er julemat med tilbeh\u00f8r. Som vanlig er det fullt hus. Sildebordet p\u00e5 v\u00e5ren er ogs\u00e5 popul\u00e6rt. Her er alle med. Fortsatt er situasjonen slik at det er registrert ca. 40 medlemmer i seniorgruppa, og det betyr at hvis alle m\u00f8ter opp samtidig, blir det trangt om plassen. Dette \u00e5ret har dessverre ogs\u00e5 v\u00e6rt et trist \u00e5r for oss, vi har mistet to gode kamerater. Bridgegruppa Vi har lagt bak oss et godt \u00e5r. Vi har gjennomf\u00f8rt reiser, hyggekvelder og selvf\u00f8lgelig spillekvelder. Det er 54 medlemmer i gruppen og det m\u00f8ter frem ca. 32 spillere til hver spillekveld, Vi tar dette som tegn p\u00e5 trivsel. Det er ikke higen etter gode resultater som er drivkraften - samholdet og kameratskapet er viktige faktorer til dette gode fremm\u00f8tet. Vi er organisert p\u00e5 en effektiv m\u00e5te. Ryddegjeng, spilleledere og ikke minst kaker til kaffen rutinen. Vi er selvforsynt med hjemmebakte kaker. \u00d8konomien er god, vi betaler kr. 20 pr. spillekveld, det dekker spilleutstyr og bidrag til reiser etc. Vi takker hovedforeningen for muligheten til et godt sosialt tilbud for b\u00e5teiere, tidligere b\u00e5teiere og sympatis\u00f8rer for et godt tilrettelagt b\u00e5tliv i v\u00e5rt n\u00e6rmilj\u00f8. Ruffeline Ruffeline har hatt et aktivt \u00e5r med meget god oppslutning om sine \"siste onsdag i m\u00e5neden\" m\u00f8ter damer har m\u00f8tt opp p\u00e5 disse m\u00f8tene til prat og hygge samt enkel servering. 17. mai deltok 20 Ruffeliner i Borgertoget med hatteparade, og sikret seg 3. premien. I midten av juni avholdt de sin \u00e5rlige grillfest hvor mannfolka var invitert, og 60 personer koste seg i Ruffen i nydelig sommerv\u00e6r og med god mat og drikke. 18. januar 2008 fylte Ruffeline 15 \u00e5r, og jubileet ble avholdt i Ruffen med 30 deltakere. Menyen var pinnekj\u00f8tt m/tilbeh\u00f8r, og damene stilte i lange kjoler og ellers sin fineste stas. Willy Andresen spilte hyggemusikk f\u00f8r maten, og p\u00e5 kj\u00f8kkent kj\u00f8kkenet ordnet tre av mannfolka opp med servering og rydding. \"Amta\" stilte med journalist som foreviget begivenheten og leverte en fyldig reportasje i \"Helge Amta\" p\u00e5f\u00f8lgende uke. Julenissen kom ogs\u00e5 p\u00e5 bes\u00f8k og hadde med pakker til alle. Idet I det hele tatt et begivenhets rikt \u00e5r. Sak nr. 3 Regnskap\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71b7d1b6-3cc7-4852-af08-10c12ad657f0"}
+{"url": "http://fo2scrap.blogspot.com/2006/12/god-jul.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00079.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:03Z", "text": "\n\n#### onsdag, desember 20, 2006\n\n# God jul\\!\n\nNeida, jeg skal ikke flagge ut s\u00e6rlig f\u00f8r eller i julen. Men jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 bruke tiden min til litt andre ting enn bare \u00e5 blogge;) Dessverre har jeg v\u00e6rt en tur i \"kjelleren\" - s\u00e5 det ble s\u00e5 som s\u00e5 med jobbinga jeg skulle teste ut. Dermed blir det heller ikke s\u00e5 mye julesaker her i huset, joda, det skal bli julestemning - bare ikke s\u00e5 mye st\u00e5k rundt det\\! Jeg orker rett o gslett ikke\\!\n\n  \nMen i dag har vi hatt kosestund med kameraet her i huset - ikke mindre enn bortimot 100 bilder av nisseAmalie - og jammen knipset hun ikke mamma et par ganger ogs\u00e5\\! Og mamma er s\u00e5 forn\u00f8yd med det ene\\! Skal se hun har l\u00e6rt litt av \u00e5 v\u00e6re foran kameraet;)\n\n  \nHer er litt av dagens resultater:  \n  \n\n\n  \n\n\n  \n  \n\n**Med dette \u00f8nskes ALLE en riktig god jul\\!**  \nAt jeg blir helt borte f\u00f8r jul - tviler jeg p\u00e5 - men vi f\u00e5r se\\!  \nI morra skal jeg lage 4 nytt\u00e5rsfestinnbydelser p\u00e5 bestilling, og \"dr\u00f8ssevis\" av julegaver. Og tusle rundt i pysjen det meste av dagen\\! Hvem sier at det ikke blir jul likevel ;)\n\nOppdaget nettopp at julemerkelappene mine er publisert her\n\n#### 3 kommentarer:\n\n  -  \\~ mona \\~ sa...  \n    Heisann\\!  \n    S\u00e5 flotte bilder av Amalie\\! Hun er jo det f\u00f8dte foto-objekt\\! (det er forresten du ogs\u00e5). S\u00e5 stilige julemerkelapper du har laget, kikket p\u00e5 dem p\u00e5 den svenske siden. N\u00e5 er det natta\\! Klem\n    \n     torsdag 21. desember 2006 23:39:00 CET  \u00a0  \n\n  -  Hilde sa...  \n    H\u00e5per det st\u00e5r bra til med deg Berit\\!\\! og at dere f\u00e5r en flott og fredfull julefeiring i \"dalen\".  \n      \n    Juleklem fra Hilde\n    \n     fredag 22. desember 2006 22:00:00 CET  \u00a0  \n\n  -  Vibeche sa...  \n    Kjempe flotte bilder av en flott og s\u00f8t nissejente :)  \n    \u00d8nsker deg og dine en riktig God Jul, kos dere kjempe masse :)  \n    Juleklem fra vibeche\n    \n     l\u00f8rdag 23. desember 2006 02:10:00 CET  \u00a0  \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d937acc7-f986-4a0d-b78d-294e6dbf3f80"}
+{"url": "http://www.ikea.com/no/no/catalog/categories/departments/childrens_ikea/18716/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:30:07Z", "text": "# Babyleker\n\nLek er alvorlige saker\n\nHelt fra de blir f\u00f8dt, bruker babyer sansene sine for \u00e5 orientere seg. Men sansene er ikke fullt utviklet, og derfor er det viktig \u00e5 stimulere dem. Og veldig morsomt\\! Babylekene v\u00e5re bruker lyd, struktur og sterke farger for \u00e5 stimulere p\u00e5 en trygg m\u00e5te. Her er det ingen farlige kjemikalier, bare forn\u00f8yd pludring.  \n  \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31e069a8-9992-43fb-8227-db444c78c481"}
+{"url": "http://medpinneroggarn.blogspot.com/2013/09/sommeren-som-aldri-ville-ta-slutt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00270.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:29:18Z", "text": " \n\n## fredag 6. september 2013\n\n### Sommeren som aldri ville ta slutt...\n\nDet er sommeren 2013 det\\!\n\nMaken til sommer skal man langt tilbake i tiden for \u00e5 finne.\n\n  \n\n\n  \nJeg nyter s\u00e5 godt jeg kan, b\u00e5de p\u00e5 hytta og i mere hjemlige trakter.\n\nH\u00e5ndarbeide har kommet i siste rekke, f\u00e5r bare unna noe sm\u00e5tteri.\n\n  \n\n\n  \nEt par sm\u00e5 sokker, passende til en kjekk liten kar jeg kjenner ;o)\n\n  \n\n\n  \nDe er strikket i rester av Sisu. For \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at det skulle bli\n\nnok garn laget jeg stripete vrangbord\n\n  \n\n\n  \nMen blir det bruk for dem mon tro?\n\n  \n22:17           \n\n Etiketter: sokker \n\n#### 3 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    bodilshobby.blogg.no7. september 2013 kl. 08:11\n    \n    Ja, det har v\u00e6rt en nydelig sommer, og start p\u00e5 h\u00f8sten. Sommert\u00f8yet er fortsatt i bruk, men det blir nok bruk for ullsokker i \u00e5r ogs\u00e5 ;)\n    \n2.  \n    \n    Greta Buhagen7. september 2013 kl. 09:47\n    \n    Dere er jo bare s\u00e5 heldige. Fikk oppleve 5 av dei ukene, men her er det litt s\u00e5nn bobb bobb med veret. Fint og d\u00e5rlig om ein anna. Blir nok meir tid til strikking og slikt utover vinteren. For dere f\u00e5r vel det dere ogs\u00e5. Viss ikkje s\u00e5 flytter eg ned til dere snart. hehe\n    \n3.  \n    \n    Barwitzki11. september 2013 kl. 08:16\n    \n    Jeg har min fin varme strikkesokker i bruk igjen. Jeg har p\u00e5 meg hele kald tiden. Hyggelig. Og s\u00e5 er hyggelig med strikke ogs\u00e5. Vi har en fin h\u00f8st n\u00e5. Skuronn b\u00e6re er forbi, men plommer kommer og p\u00e6re og f\u00f8rste eple. Ahhh og svarthull jeg kan samle og lage saft.  \n    Sol skinner. Ha en fin dag. Hilsen fra Viola.\n    \n  - Farmors  \n    Jeg er en h\u00e5ndarbeidsglad farmor som alltid har et h\u00e5ndarbeid i hendene. Mesteparten ender hos de fire barnebarna mine.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0bc93c4-6983-4f27-b8d5-1708247d815e"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2081366/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:35:56Z", "text": "Objektorientert systemutvikling, litt UML og Rational Unified Process (RUP) UML Distilled kap. 2 Kirsten Ribu Kirsten Ribu HiO 2005  UML Distilled kap. 2. Kirsten Ribu. Kirsten Ribu HiO 2005.\")  \n\n 2  **Hensikten med denne delen av kurset**  \n\u00c5 l\u00e6re og \u00f8ve p\u00e5 modelleringsteknikker \u00c5 l\u00e6re om gode designprinsipper Sammen bidrar dette til \u00e5 oppn\u00e5 h\u00f8y kvalitet p\u00e5 det ferdige produktet Kirsten Ribu HiO 2005   \n\n 3  **Objektorientering \u2013 hva er det?**  \nIterativ utvikling H\u00e5ndtering av krav Bruk av komponentbasert arkitektur Visuell modellering Kontinuerlig verifisering av programvarekvaliteten Kontrollerte endringer i programvaren Kirsten Ribu HiO 2005   \n\n 6  Kirsten Ribu HiO 2005   \n\n 7  **Kravspesifikasjonen Tilh\u00f8rer analysefasen**  \nDefinerer funksjonelle og ikke-funksjonelle krav Funksjonelle krav: Konkrete krav til systemet som beskriver en \u00f8nsket tilstand. Enten er kravet oppfylt, eller ikke. Eks: Vi \u00f8nsker \u00e5 bestille en time i Zebra systemet, og f\u00e5 en tilbakemelding om at timen er bestilt. Ikke-funksjonelle krav: Kan ofte uttrykkes i tall (prosenter, antall, tid etc.) Eks: \u00d8nskede (m\u00e5lbare) kvaliteter p\u00e5 systemet (svartid, feilprosent, antall samtidige brukere) Kirsten Ribu HiO 2005  Eks: \u00d8nskede (m\u00e5lbare) kvaliteter p\u00e5 systemet (svartid, feilprosent, antall samtidige brukere) Kirsten Ribu HiO 2005.\")  \n\n 8  **Noen kvalitetsattributter**  \nUse-case dreven: Use case modellen driver utviklingsprosessen, ikke bare for krav-spesifikasjon, men ogs\u00e5 for prosjektplanlegging og definisjon av test cases Arkitektursentrisk: Basisarkitekturen, dvs. klassestrukturen etableres f\u00f8r utviklingen starter. Arkitekturen forfines underveis Iterativ og inkrementell: Kontrollert inkrementell utvikling med mange iterasjoner Kirsten Ribu HiO 2005   \n\n 13  **UP disipliner Disipliner, tidligere workflows, = aktiviteter**  \nKirsten Ribu HiO 2005   \n\n 14  **The Unified Process forts.**  \nProsessmodell som kombinerer best practises i software utvikling: Iterativ livssyklus Risikodrevet utvikling UP best\u00e5r av 4 faser: Inception \u2013 gjennof\u00f8rbarhetsanalyser, tidlige estimater Elaboration \u2013 iterativ implementering av basisarkitektur, l\u00f8sning av h\u00f8yrisiko faktorer, identifikasjon av mesteparten av kravene Construction \u2013 iterativ implementering av lavrisiko-elementer og forberedelser til innf\u00f8ring av systemet Transition \u2013 beta-test og innf\u00f8ring Feasability- gjennomf\u00f8rbarhets analyse- skal man fortsette med prosjektet eller stoppe. Kirsten Ribu HiO 2005   \n\n 15  **Oversikt over prosessen**  \n\u2026\u2026\u2026\u2026. Inception Elaboration Construction Transition Idefase Utdypning Konstruksjon Overgang Idefasen: Krav, omfang, l\u00f8nnsomhet Utdypning: planlegging, krav, arkitektur, risiko, prototyping Konstruksjon: konstruksjon, implementering, testing Overgangsfasen: kvalitetskontroll, brukeroppl\u00e6ring Kirsten Ribu HiO 2005   \n\nIterativ utvikling med flere korte, tidsbestemte iterasjoner i hver fase (for eksempel 4 uker) Hver iterasjon er et 'mini-prosjekt' med egen kravanalyse, design-, implementering- og testaktiviteter Resultatet av en iterasjon er et testet og kj\u00f8rbart system Systemet vokser inkrementelt - iterasjon for iterasjon - og leveres kunden i inkrementer (deler) RUP (Rational Unified Process) brukes i dag som prosessmodell i mange bedrifter \u2013 i store prosjekter (www.rational.com) Kirsten Ribu HiO 2005  Hver iterasjon er et 'mini-prosjekt' med egen kravanalyse, design-, implementering- og testaktiviteter. Resultatet av en iterasjon er et testet og kj\u00f8rbart system. Systemet vokser inkrementelt - iterasjon for iterasjon - og leveres kunden i inkrementer (deler) RUP (Rational Unified Process) brukes i dag som prosessmodell i mange bedrifter \u2013 i store prosjekter. (www.rational.com) Kirsten Ribu HiO 2005.\")  \n\n 18  **Inception (id\u00e9fasen) \u2013 noen aktiviteter**  \nGjennomf\u00f8rbarhetsanalyse Prototyping for \u00e5 klargj\u00f8re krav Planlegging av 1. iterasjon Overordnet use case utforming Finn akt\u00f8rer og use cases Beskriv funksjonelle og ikke-funksjonelle krav Finn riktig detaljeringsniv\u00e5 for beskrivelsene Detaljer ut ca 10-20% av use casene: de mest interessante, komplekse eller risikofylte Kirsten Ribu HiO 2005   \n\n 19  **Elaboration (utdypningsfasen)**  \nAnalysefase p\u00e5 systemniv\u00e5, ikke detaljniv\u00e5 De viktigste eller mest kritiske deler av systemet utvikles inkrementelt Alle modeller som innvirker p\u00e5 hele systemet lages n\u00e5: Mesteparten av kravene blir identifisert 80-90% av use casene blir skrevet i detalj Sekvensdiagrammer Klassediagram Risikoh\u00e5ndtering M\u00f8nstre (patterns) vurderes Fasen best\u00e5r av flere iterasjoner (f.eks 4) Kirsten Ribu HiO 2005  vurderes. Fasen best\u00e5r av flere iterasjoner. (f.eks 4) Kirsten Ribu HiO 2005.\")  \n\n 20  **Construction (konstruksjonsfasen)**  \nBest\u00e5r av mange iterasjoner Hver iterasjon inneholder analyse, design, implementering og testing p\u00e5 detaljert niv\u00e5 Delprodukter blir ferdig dokumentert, testet og integrert Et delprodukt realiserer ett eller flere use cases Testing: Enhetstesting: Gj\u00f8res av utvikleren p\u00e5 han/hennes delprodukt Funksjonstest: En systemtest som involverer mange delprodukter, og gj\u00f8res av testere Ved testing brukes use casene fra use case modellen Kirsten Ribu HiO 2005   \n\nFrister for innleveringer kommer fortl\u00f8pende p\u00e5 websiden Webside for prosjektet: Skal v\u00e6re ferdig i l\u00f8pet av neste uke. For tips om utforming: Bestem dere for et prosjekt Eksempel: 4 kokker Husk: Prosjektet m\u00e5 ha et navn 1. Leveranse: Prosjektbeskrivelse med kravspesifikasjon og overordnet use case modell. Frist: fredag 4. februar Kirsten Ribu HiO 2005   \n\n 35  **Oppgaver Hva er en modell?**  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9387f7aa-366e-4031-bb07-011ff1b78005"}
+{"url": "http://linnieshusoghjem.blogspot.com/2010/09/svart-hotpants-merry-x-mas-t-shirt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00463.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:07Z", "text": "## \u2665 Mine Gull \u2665\n\n  \n\n    \n\n## Sitat for dagen:\n\n    \n\n## \u2665 Velkommen hit \u2665\n\nHar endret litt fokus, og vil fremover fokusere mer p\u00e5 trening og kosthold - og innimellom skrive om mine prosjekter, b\u00e5de med oppussing, innredning og fra hverdagen v\u00e5r. Morsomme episoder fra mitt liv i et \"n\u00f8tteskall\" vil nok ogs\u00e5 forekomme ;) H\u00e5per du som gjest vil trives her inne p\u00e5 bloggen min, og s\u00e5 synes jeg det er veldig koselig om du tar deg tid til \u00e5 legge igjen et spor etter deg, slik at jeg kan titte innom deg ogs\u00e5 :)\n\n    \n\n## fredag 10. september 2010\n\n### Svarte hotpants, Merry X-Mas T-Shirt, Strikka-lester + Mannen sine crocs...\n\n  \n*Ja, alts\u00e5...* \n\n  \n*N\u00e5r v\u00e6ret er slik som p\u00e5 dagens morgenbilde under her,  \ns\u00e5 tenker Linnie automatisk: \u00c5h\\! Det er SOMMER\\!\\!\\!* \n\n  \n \n*Da tenker man seg ikke s\u00e5 veldig om,  \nf\u00f8r man kler p\u00e5 seg noe i full fart,  \nmed hensikt \u00e5 f\u00e5 ferdig tur-sekken til 3-klassingen,  \nog \u00e5 f\u00f8lge henne til begynnelsen av innkj\u00f8rsla - for \u00e5 se henne  \navg\u00e5rde p\u00e5 bussen.*  \n\n*Se for dere Linnie, ja moi, en h\u00f8stmorgen med sol,  \nfuglekvitter og duggv\u00e5tt gress...* \n\n*S\u00e5 ser dere for dere at jeg er ikledd  \nsvarte hotpants fra H\\&M,  \nMerry X-Mas T-Shirt fra Cubus (den s\u00f8te med pandaen),  \nr\u00f8dspraglete strikka-lester + mannen sine altfor store, svarte crocs.* \n\n*Har dere bildet i hodet?* \n\n*Topp n\u00e5 alt dette med laaangt, bustete h\u00e5r  \nog litt sotede \u00f8yne - som et resultat av at jeg glemte  \n\u00e5 fjerne mascaraen f\u00f8r jeg la meg i g\u00e5r (ser egentlig rimelig proft ut, v\u00e6rste av alt).* \n\n*DER har dere Linnie's svar p\u00e5 \u00e5rets h\u00f8stmote 2010.  \n;)* \n\n*S\u00e5 var det bare \u00e5 krysse fingrene for at det ikke ligger  \nmange naboer str\u00f8dd rundt om i husene her  \ni alvorlig latterkrampe,  \netter \u00e5 ha sett Linnie i en slik habitt p\u00e5 en  \nellers stille og rolig h\u00f8stmorgen.* \n\n*V\u00e6rt litt trist om det ble mange frav\u00e6r p\u00e5  \narbeidsplassene rundt om i byen i dag, pga meg liksom...* \n\n*M-m\\!*\n\n*En ting er iallefall snickers og twist;  \njeg skal ikke reise med toget til barteby'n i denne habitten.* \n\n*Folk kan jo faktisk tro at jeg kommer fra et annet land,  \nder man ikke har sn\u00f8ring p\u00e5 mote  \neller hva som passer sammen,  \nog hva som er absolutt no-no\\!* \n\n*Vel...* \n\n*Her er det jo faktisk snakk om ei  \nsom i villelse faktisk dro til byen i  \npysjbukse med badegakker, adidas-slippers,  \nog h\u00e5ret i en skikkelig OPP\u00c5 hodet 80-talls ponytail\\!* \n\n*Det skjer ikke ofte,  \nmen det SKJER...* \n\n*ER jo tross alt Linnie det er snakk om,  \nog n\u00e5r vimseanfallene sl\u00e5r til,  \nsammen med et par liter stress,  \ns\u00e5 kan folk bli vitne til de utroligste  \nkles-kombinasjoner, h\u00e5rstiler og  \nfullstendig kr\u00e6sj mellom 80-talls, 90-talls og  \nellers noe som antakeligvis kommer under moderne look.* \n\n*N\u00e5 skal jeg TENKE p\u00e5 \u00e5 pakke kofferten,  \nm\u00e5 til byen for \u00e5 finne nye knapper til jeansene mine,  \nde bare datt lixom ut lixom...* \n\n*\\*Sukk\\** \n\n*Ha ei kjempeflott helg\\!\\!\\!* \n\n*Og pass moten,  \ndet ER faktisk ikke ALT som ser like fint ut  \nSAMMEN, som hver for seg ;)* \n\n*Klemmer fra*\n\n Lagt inn av \u2665 Linnie \u2665   kl. 08:48              \n\n1.  \n    \n    Trine10. september 2010 kl. 09:11\n    \n    hehe.. syns du h\u00f8rtes helt nydeli ut \u00e6 :P  \n      \n    Ha ei super flott helg\\!  \n      \n    Kl\u00e6m Trine\n    \n2.  \n    \n    Roka Design10. september 2010 kl. 09:46\n    \n    God morgen du:)  \n      \n    Skj\u00f8nner at det g\u00e5r unna i svingene hos deg om morgenen:):)  \n    Ler godt her jeg sitter:):)\\!  \n    Skulle jo lagt ut mer enn bare sokkene og crogsene..hadde hvert hel maks\\!:)  \n    S\u00e5nn det skal v\u00e6re...ikke hele tiden v\u00e6re s\u00e5 opptatt av \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 \"toppen\":)  \n    \u00d8nsker deg og dine en str\u00e5lende helg.  \n      \n    Klem fra Kari:)\n    \n3.  \n    \n    Nina B.13. september 2010 kl. 09:35\n    \n    haha, tenker meg du var et SYN der du gikk ;)  \n    Tjihi...jaja, du fikk n\u00e5 litt frisk luft iallefall.  \n      \n    H\u00e5per du har hatt en fantastisk kveld, og at showet stod til forventningene, og litt til\\!  \n    klem\n    \n4.  \n    \n    MinLilleInteri\u00f8Hule13. september 2010 kl. 16:45\n    \n    hehe:)  \n    du har vunnet p\u00e5 give awayen min.Ta en titt for \u00e5 se hva du har vunnet,ogs\u00e5 finner du mailadresen min s\u00e5 du f\u00e5r levert adressen din.gratulerer.klem:)\n    \n5.  \n    \n    Anonym4. mai 2013 kl. 00:30\n    \n    Greetings\\! I've been reading your web site for some time now and finally got the bravery to go ahead and give you a shout out from New Caney Tx\\! Just wanted to mention keep up the fantastic work\\!  \n      \n  - \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c820c9c6-a83d-4e4d-a566-62816d0e4e4b"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2624066/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00484.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:29:59Z", "text": " 1  Skjema 13 Kommunalt disponerte boenheter og boligvirkemidler   \n 6  6 Skjemaet knyttes opp mot f\u00f8lgende funksjoner i regnskapet: Funksjon 262: Botilbud utenfor institusjon (bolig og tilrettelegging av bolig for eldre og funksjonshemmede som bor hjemme): Administrasjon og drift av kommunale boliger (trygde-, omsorgs-, serviceboliger m.m.). Vedlikehold og tilrettelegging av privat bolig (tilskudd hjelpemidler og utbedring). Funksjon 282: \u00d8konomisk hjelp til pensjonister m.v. Bost\u00f8tte, botilskudd til pensjonister, kommunal tilleggstrygd og kommunale boligtilskudd, subsidiering av kommunale avgifter, telefon m.m. for pensjonister. Funksjon 310: Boligutbygging/utleie/finansiering. Utbyggningsomr\u00e5der for boliger. Kommunale utleieboliger, personalboliger og boliger til generell utleie. Tilskudd og formidlingsl\u00e5n fra Husbanken. Vern av bebyggelse, f.eks. sn\u00f8skjermer. Forvaltning, drift, og vedlikehold av gjennomgangsboliger, hospits, formidling av andre boliger/husv\u00e6re, hjemmekonsulent, flyktningboliger. . Funksjon 282: \u00d8konomisk hjelp til pensjonister m.v. Bost\u00f8tte, botilskudd til pensjonister, kommunal tilleggstrygd og kommunale boligtilskudd, subsidiering av kommunale avgifter, telefon m.m. for pensjonister. Funksjon 310: Boligutbygging/utleie/finansiering. Utbyggningsomr\u00e5der for boliger. Kommunale utleieboliger, personalboliger og boliger til generell utleie. Tilskudd og formidlingsl\u00e5n fra Husbanken. Vern av bebyggelse, f.eks. sn\u00f8skjermer. Forvaltning, drift, og vedlikehold av gjennomgangsboliger, hospits, formidling av andre boliger/husv\u00e6re, hjemmekonsulent, flyktningboliger..\")  \n\n \n\nMomskompensasjon Budsjettene er beregnet p\u00e5 at bel\u00f8p som belastes koststedet er fakturabel\u00f8p ekskl. mva. Viktig \u00e5 p\u00e5f\u00f8re kode, slik at man ikke blir belastet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "887b92f1-5597-4576-a9be-e016886684c1"}
+{"url": "http://lenaskort.blogspot.com/2016_03_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00079.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:26:08Z", "text": "## mandag 28. mars 2016\n\n### Ett monokromarisk tog kort\n\n\n\n\u00a0\nI dag har jeg ett monokromatisk tog kort til dere.\n\nKortet er laget helt uten m\u00e5l og mening......men her\n\ner det motivet som har inspirert meg. Toget er fra\n\nMarianne design.\n\n\n\nDa har vi kommet til p\u00e5skes siste fridag.\n\nSom dagene har flydd\\! Har blitt litt\n\nkreativitet p\u00e5 meg denne p\u00e5sken :-)\n\n\u00d8nsker dere alle en fin kveld :-)\n\nmandag, mars 28, 2016    6 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## fredag 25. mars 2016\n\n### Kort med sommerfugler p\u00e5\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nDette kortet har jeg laget til en kollega som snart\n\nfyller \u00e5r.\u00a0 Jeg har brukt litt rester igjen, men jeg\n\ner ikke p\u00e5 langt n\u00e6r tom p\u00e5 rester\\!\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\u00d8nsker dere alle en fin kveld :-)\n\n\u00a0\n## torsdag 24. mars 2016\n\n### Tina 3 \u00e5r\n\n\n\nDette er kortet som jeg laget til mitt barnebarns\n\n3 \u00e5rs dag :-)\n\n  \n\n\nSender dette jente kortet til:\n\nmed noen fridager n\u00e5 :-)\n\n\u00d8nsker dere alle en flott p\u00e5ske feiring :-)\n\n\u00a0\n## s\u00f8ndag 20. mars 2016\n\n### Mammas gutt\n\n\n\n\u00a0\nHer har jeg funnet fram noen gamle bilder som jeg\n\nhar laget en gr\u00f8nn lo med. Motivet er av mitt eldste\n\nbarn (Marius) da han var liten. G\u00f8y \u00e5 mimre litt med\n\ngamle bilder :-)\n\n  \n\n\n\n\u00d8nsker dere alle en fin kveld :)\n\ns\u00f8ndag, mars 20, 2016    4 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n### Gult lilla og gr\u00f8nnt kort\n\n\n\n\u00a0\nI dag har jeg ett v\u00e5rlig kort til dere :-)\n\nJeg har laget det etter fargene p\u00e5 utfordringen\n\ntil Kort o Mania\u00a0som er lilla. gult og gr\u00f8nt.\n\nDette er ikke en mye brukt farge kombi her\n\nhos meg, men de er egentlig ganske fine\n\ni sammen.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nJeg sender ogs\u00e5 dette kortet til:\n\nPapirlosjen\u00a0V\u00e5r i lufta (Sykkelen er tatt frem)\nCard and scrap\u00a0Bruk blonde\n\n\u00d8nsker dere alle en str\u00e5lene fin fredag :-)\n\n\u00a0\nfredag, mars 18, 2016    9 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## tirsdag 15. mars 2016\n\n### Varme gratulasjoner\n\n\u00a0\n\n\n\n\u00a0\n\nHer kommer ett nytt kort med reste papirer. Jeg syns\n\ndet er g\u00f8y \u00e5 sette i sammen mange forskjellige papirer,\n\n\u00e5 rester er noe jeg har plenty av\\! Inne hos Card and scrap\u00a0vil\n\nde se blonder denne m\u00e5neden, og inne hos Nordsalten-hobbyklubb\n\n\u00f8nsker de seg metall, s\u00e5 her skulle dette kortet passe godt inn :-)\n\nDet passer ogs\u00e5 inn hos Scrappelyst \u00a0der de vil se minst 3 m\u00f8nster\n\nark. Her har jeg brukt 4 forskjellige m\u00f8nster ark.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nKortet er ikke laget til noen spesiell anledning, s\u00e5 n\u00e5\n\nligger det i kassa p\u00e5 jobben i p\u00e5vente av litt kj\u00e6rlighet ;-)\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nDenne gangen har jeg tatt bilde av innsiden ogs\u00e5 :-)\n\n\u00a0\nJeg sender dette kortet ogs\u00e5 til:\n\nPinspirational\u00a0bilde innspirasjon ( I was innspaierd by\n\nthe smal pink flowers. I have just them in the blue paper)\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\u00a0My time to craf\u00a0 Blomster\n\nKort o Mania\u00a0Bingo (Vintage, lag p\u00e5 lag, perler og motiv)\n\n\u00a0\n\u00d8nsker dere alle en flott uke :-)\n\n\u00a0\nLenas kort  kl. \n\ntirsdag, mars 15, 2016    9 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## l\u00f8rdag 12. mars 2016\n\n### Vintage med reste ark\n\n\n\n\u00a0\nHer kommer dagens andre innlegg :-) Denne gangen\n\nhar jeg laget ett vintage kort med mange papir rester.\n\nInne hos Scrappelyst \u00a0er \u00e5 bruke minst 3 m\u00f8nster ark.\n\nHer har jeg 5 m\u00f8nsterark, s\u00e5 da er jeg klart innafor :-)\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nJeg sender ogs\u00e5 dette kortet til:\n\n\n\u00a0\n### Ett p\u00e5ske kort p\u00e5 pinne\n\n\n\n\u00a0\nI dag har jeg laget ett lite lollipop p\u00e5ske kort.\n\nTeksten er fra North star stamps. Ikke det att jeg\n\ngir bort s\u00e5 mange p\u00e5ske kort, men ........\n....... gult er kult ;-)\n\n  \n\n\n\u00a0\nSender dette kortet til:\n\nJeg sender ogs\u00e5 dette kortet til:\n\n\u00d8nsker dere alle en fin kved:-)\n\n\u00a0\ntorsdag, mars 10, 2016    14 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n\n### Et monokromarisk bursdags kort\n\n\n\n\u00a0\nI dag har jeg produsert ett bursdagskort til en venn\n\nsom har bursdag i dag. Jeg hadde flere utfordringer\n\ni bakhodet n\u00e5 jeg produserte dette kortet, s\u00e5 da f\u00e5r\n\njeg se om jeg finner dem igjen ;-)\n\n\u00a0\n\n\n\n\u00a0\nJeg har for f\u00f8rstegang brukt strie p\u00e5 ett kort, men har\n\njo sett det bli brukt f\u00f8r. Jeg syns det var artig, s\u00e5 kanskje\n\njeg v\u00e5ger meg p\u00e5 st\u00f8rre strie biter en annen gang :-)\n\n  \n\n\n\u00a0\ns\u00f8ndag, mars 06, 2016    17 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n### Pappa jente\n\n\n\n\u00a0\nHer er en ny lo. Motivet er av min s\u00f8nn og hans datter,\n\nTina (v\u00e5rt barnebarn) som har en liten kosestund.\n\nJeg kan vel ikke akkurat si att dette er den fineste\n\nlo'n\u00a0 jeg har laget, men grei nok til \u00e5 bli blogget.\n\nJeg har brukt gasbind (i manko p\u00e5 osteklut) for \u00e5\n\nf\u00e5 inn litt stoff slik som de \u00f8nsker \u00e5 se inne hos\n\nScrappelyst .\n\n\u00a0\n\n\nMy sheri Crafts\u00a0Blonder\n\nThe stamping boutique Blonde\n\n\u00a0\n\u00d8nsker dere alle en flott s\u00f8ndag :-)\n\ns\u00f8ndag, mars 06, 2016    4 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n## torsdag 3. mars 2016\n\n### Ett roooooosa kort\n\n\n\n\u00a0\nDagens kort er et veeeeeeeeeldig rosa bursdagskort\n\nmed lappeteknikk bakgrunn.\n\nInne hos Scrappelyst \u00a0\u00f8nsker de \u00e5 se trekanter,\n\n\u00e5 det er det mange av p\u00e5 dette kortet.\n\nInne hos Nordsalten-hobbyklubb\u00a0vil de se utstansing.\n\nP\u00e5 dette kortet er saksen kun blitt brukt til \u00e5 klippe\n\nfire firkanter i to slik att de blir trekanter. Resten er\n\nstanset eller puncha.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nHa en flott dag folkens\\!\n\ntorsdag, mars 03, 2016    12 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n Etiketter: Bursdag \n\n## tirsdag 1. mars 2016\n\n### Farsdags kort med bartter\n\n\n\nDette er det siste kortet som jeg laget til pappaen\n\nmin. Dette er ett ganske enkelt herre kort med testing\n\nav bartte daisne mine.\n\n\u00a0\n\n\n  \nDette kortet sender jeg til:\ner jeg n\u00e5 klar for senga\\! \\#sliten.no\n\n\u00d8nsker dere alle en riktig god natt\\! :-)\n\n\u00a0\n\n\n  \nHa en god dag\n\n## A spoon full of sugar\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84234592-d376-4ef8-8ff7-27fa995d76ce"}
+{"url": "https://www.aftenposten.no/norge/Mann-falt-cirka-12-meter-i-Trondheim---alvorlig-skadet-150086b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00206.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:22:08Z", "text": "# Mann falt cirka 12 meter i Trondheim - alvorlig skadet\n\nOppdatert: 15.jul.2012 09:55\n\nPublisert: 15.jul.2012 07:16\n\n  \n  - \n    \n     To av de \u00f8verste trinna i pipen sviktet da kameratene klatret.  FOTO: Jonas Bj\u00f8rkli/Adressa.no \n\nEn ung mann (20) ble alvorlig skadd da han falt tolv meter mens han klatret p\u00e5 en bygning i Trondheim natt til s\u00f8ndag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPoliti og ambulanse kom raskt til stedet, og mannen ble fraktet til St. Olavs hospital hvor han ble innlagt p\u00e5 intensivavdeling.\n\nMannen som falt, klatret sammen med en jevnaldrende mann i pipen p\u00e5 et krematorium p\u00e5 Moholt da ulykken skjedde.\n\n\u2014 Han falt om lag tolv meter rett i bakken, forteller operasjonsleder Wiktor Pedersen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag politidistrikt til NTB.\n\nBegge de to mennene er i begynnelsen av 20-\u00e5rene. Politiet fikk melding om ulykken ved 3.30-tiden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "37989eaa-de34-418a-85b9-a63e44e58216"}
+{"url": "https://www.scandinaviandesigncenter.no/Products/NOK1/Kitchen_Dining/Mugs+%26+Cups/16229/Teema+krus&VariantId=02", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:14:14Z", "text": "## Fakta: Teema krus\n\nTeema krus\n\nTeema krus inng\u00e5r i porselensserien med samme navn fra Iittala. Serien ble formgitt allerede p\u00e5 50-tallet av Kaj Franck der design m\u00f8ter funksjon som skaper en klassisk serie for enhver anledning. Teema har en enkel design med fine geometriske former som kan kombineres med hvilken annen serie du vil. Dette gj\u00f8r Teema til den perfekte porselensserien.\n\n    Materiale: Porselen.  \n    Volum: 0,3 l.\n\n  - Antall i pakningen\n    \n    1 stk\n\n  - Stell\n    \n    \\- T\u00e5ler frost.  \n    \\- Ildfast.  \n    \\- T\u00e5ler microovn.  \n    \\- T\u00e5ler oppvaskmaskin.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f907438-9223-4ce4-8c48-acf0304519d4"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2877369/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:20:58Z", "text": " 10  10 Resultater fra regresjonsanalyse av sammenhengen mellom antall timer mor er p\u00e5 jobb mens far har fri, og fars tid til hus- og omsorgsarbeid. Timer per uke.   \n\n 11  11 Konklusjoner \uf076 Far bruker litt mer tid til husarbeid og aktiv barneomsorg n\u00e5r mor arbeider deltid enn n\u00e5r mor er hjemme. \uf076 Full jobb for mor inneb\u00e6rer ikke mer hus- eller omsorgsarbeid for far. \uf076 Far gj\u00f8r litt mer husarbeid n\u00e5r mor arbeider 1-19 timer mens han selv ikke er p\u00e5 jobb. \uf076 Ellers har det liten betydning for fars innsats hjemme at mor jobber n\u00e5r far har fri. \uf076 Den nye farsrollen inneb\u00e6rer alts\u00e5 at far \u00f8ker sin innsats hjemme n\u00e5r mor er i jobb, men bare til en viss grad, og bare for visse oppgaver. \uf076 Omfattende bruk av eksterne tilsynsordninger n\u00e5r mor har full jobb. \uf076 Paret bruker totalt sett mindre tid til husarbeid n\u00e5r mor har full jobb. Far kompenserer ikke for redusert innsats fra mor. \uf076 F\u00e5 benytter privat rengj\u00f8ringshjelp.   \n\nLaste ned ppt \"1 Bidrar far mer hjemme n\u00e5r mor er i jobb? Ragni Hege Kitter\u00f8d og Silje Vatne Pettersen Statistisk sentralbyr\u00e5.\"\n\nLiknende presentasjoner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d3c94de-8456-4639-ba74-9bbf3050d4a6"}
+{"url": "https://www.aftenposten.no/verden/Sendte-onskeliste-til-julenissen---barnovergriper-tatt-270199b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:09:05Z", "text": "# Sendte \u00f8nskeliste til julenissen - barnovergriper tatt\n\nJostein Ihleb\u00e6k\n\nOppdatert: 18.des.2008 01:47\n\nPublisert: 17.des.2008 18:26\n\nNi\u00e5ring ville at slektningen (55) skulle slutte \u00e5 bef\u00f8le henne.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEn ni \u00e5r gammel jente sendte en \u00f8nskeliste til julenissen, der hun ba om at en slektning skulle slutte \u00e5 bef\u00f8le henne og hennes s\u00f8ster. Hun fikk \u00f8nsket sitt oppfylt. Dette brevet f\u00f8rte nemlig til at en 55 \u00e5r gammel mann fra Texas ble arrestert av politiet, og siktet for overgrep mot barn, if\u00f8lge flere amerikanske medier.\n\n## Leverte listen p\u00e5 skolen\n\nPolitiet har identifisert mannen som en 55-\u00e5ring fra Pharr. Mannen ble p\u00e5grepet p\u00e5 fredag og har tilbrakt de siste dagene i fengselet Hidalgo County Jail. Ni\u00e5ringen skrev brevet p\u00e5 torsdag og leverte det inn til skolen sin, Cesar Chavez Elementary School. En av de ansatte ved skolen leste brevet og sendte en bekymringsmelding til politiet.\n\n## Risikerer lang straff\n\nAllerede dagen derp\u00e5 ble jenta avh\u00f8rt ved Children's Advocacy Center i Edinburg, der hun fortalte myndighetene om overgrepene. If\u00f8lge politianmeldelsen, som er lagt ut p\u00e5 nettsiden til thesmokinggun.com, skal overgrepene ha funnet sted over en fire\u00e5rsperiode. Dersom mannen blir d\u00f8mt, risikerer han en fengselsstraff mellom 25 til 99 \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ea403b6-f608-4741-a96e-1b724e43e6ab"}
+{"url": "http://jokernord.blogspot.com/2012/05/en-flink-tante.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00559.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:25:42Z", "text": "## onsdag 23. mai 2012\n\n### En flink tante\n\n  \n\n\n\n\n  \n\n\n  \nIdag har min kj\u00e6re lilles\u00f8ster bursdag, og bildene dere ser er fra det koselige rommet til hennes lille prinsesse, Mollie\\!  \nSom jeg nok har nevnt tidligere, er lilles\u00f8ster min strake motsetning n\u00e5r det kommer til \u00e5 v\u00e6re kreativ i form av strikking, hekling etc, og denne nydelige toppen fikk lillemor i bursdagsgave p\u00e5 forskudd\\! Stor stas\\! :)  \n\u00d8nsker deg en str\u00e5lende dag\\! Her skal sola nytes\\!  \n\n01:27           \n\n \n1.  \n    \n    M\u00f8belP\u00f8bel24. mai 2012 kl. 13:50\n    \n    For en nydelig strikk\\!\\! Kjenner jeg ble litt forelsket jeg..hihi;)  \n      \n    Fin kveld til deg:)  \n    Nydelig hytteplass dere har forresten\\! Vi skal avg\u00e5rde til v\u00e5r i morgen.. Ser fram til \u00e5 senke skuldrene, fiske og grille:)  \n    Klem\n    \n## Jeg heter Carina, elsker interi\u00f8r og bor sammen med to skj\u00f8nne sm\u00e5\n\n\n\nCarina Isachsen  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6d7a90c-ca65-404a-9daa-57bbe9b30d67"}
+{"url": "http://universell.no/trondheim2015/program-tirsdag-20-oktober/overgang-fra-hoeyere-utdanning-til-arbeid/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00206.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:16:29Z", "text": "## Inkluderende l\u00e6ringsmilj\u00f8\n\n# Overgang fra h\u00f8yere utdanning til arbeid\n\nAv: Universell |  Opprettet: torsdag 03 september 2015 |  Sist endret: onsdag 28 oktober 2015\n\nErgoterapiutdanningen ved H\u00f8gskolen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag har deltatt i en studie som ble gjennomf\u00f8rt i Norge og Storbritannia. Studien har sett p\u00e5 faktorer som p\u00e5virker overgangen fra h\u00f8yere utdanning til arbeid for personer som har nedsatt funksjonsevne. Informantene var ergoterapeuter som var utdannet i l\u00f8pet av de siste seks \u00e5rene.\n\nI presentasjonen vil det refereres til de norske resultatene, og det vil s\u00e6rlig diskuteres utfordringer knyttet til det \u00e5 synliggj\u00f8re egen funksjonsnedsettelse i tilsettingsprosessen, og \u00e5 finne strategier for \u00e5 mestre hverdagen som arbeidstaker.\n\n**Sissel Horghagen** er f\u00f8rstelektor ved H\u00f8gskolen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. Hennes presentasjon er basert p\u00e5 den ferske artikkelen \u00abI arbeidsgiverens grep? - Overgang fra studier til arbeid for ergoterapeuter med funksjonsnedsettelse\u00bb, som ble ferdigstilt sommeren 2015.\n\nTilbake til programmet\n\n## Overgangen fra h\u00f8yere utdanning til arbeid\n\n\n\nSissel Horghagen, HiST  \nTirsdag 20. oktober kl. 16.30\n\nRedakt\u00f8r: Universell v/Kjetil Knarlag  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b70fc748-21a1-4a9b-adf2-7b782e26f5ae"}
+{"url": "http://sirishverdag.blogspot.com/2011/12/bursdagsfeiring-volll.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00119.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:15:31Z", "text": "S\u00e5 koselig at du fant frem hit til min hverdag. Jeg har neppe noe mer spesiell hverdag enn noen andre, men den er min. Min hverdag med familien min og vennene mine, det jeg driver med og meg selv. Kakeoppskrifter, fasitsvar p\u00e5 barneoppdragelse... betraktninger... Legge gjerne igjen et lite vink om at du har v\u00e6rt her. Bildene er mine, s\u00e5 sant ikke annet er nevnt. L\u00e5n gjerne, men sp\u00f8r f\u00f8rst. Velkommen hit til min hverdag - mer eller mindre.\n\n## fredag 2. desember 2011\n\n### Bursdagsfeiring - vol.ll\n\n|                                                                                                  |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                              Seks\u00e5ringen er en ivrig teltoppsetter                               |\n\nS\u00f8ndag rigget og ordnet vi og det kom masse barn. Det der med \u00e5 si fra om man kommer eller ikke, er for mange et ukjent konsept. Jeg blir stadig imponert. Men vi hadde tatt h\u00f8yde for det og det var nok grillp\u00f8lser og kaker til alle.  \n    \nOg skatter. Skattejakt skulle det v\u00e6re. Ungene var utstyrt med lommelykter og lette som bare det sammen med laget sitt. Det var en suksess, men far i huset hadde gjemt skattene litt for d\u00e5rlig, s\u00e5 de fant alle med en gang. Det var i en en litt skummel skog og veldig stas. Iveren etter \u00e5 dele byttet var stor.\u00a0  \n  \n Ellers s\u00e5 l\u00f8p barna veldig mye. De l\u00f8p rundt og rundt og opp p\u00e5 terrassen, s\u00e5 kastet de seg sammen i klynger og tumlet rundt og s\u00e5 l\u00f8p de igjen. Oppp\u00e5 terrassen, rundt epletreet, rundt en busk, inn i en hekk, rullet rundt p\u00e5 plenen. Vi hadde tenkt \u00e5 lese eventyr i teltet, men de l\u00f8p s\u00e5 inderlig at vi bare lot dem l\u00f8pe. Vi hadde et par runder med \"er det plass til alle inni teltet?\" og det var stas.  \n  \n  \n\n\nLitt kaotisk rundt gaveutdeling, s\u00e5 der m\u00e5 vi finne p\u00e5 noe lurt en annen gang. 23 gjester rundt 120 cm, sitter sjelden stille og venter. Og s\u00e5 tar jo gaver helt av. Det var s\u00e5 mye flott og gjevt at jeg ble etterhvert veldig beklemt.\u00a0  \n  \n Alle hadde en fin ettermiddag, det f\u00f8ler vi oss ganske sikre p\u00e5. Vi serverte gl\u00f8gg og fest-sigg og p\u00f8lser til de som var gamle nok. Vi koste oss. Jeg tror barna ogs\u00e5 koste seg veldig. Jeg er fortsatt imponert over mengden l\u00f8ping i dresser og st\u00f8vler.\u00a0  \n  \n  \n  \nJeg er kjempeglad for at vi insisterte p\u00e5 hjemmebursdag. Vi var heldige med v\u00e6ret, men hadde v\u00e6rt ute uansett. Vi har signalisert at man ikke m\u00e5 leie lokaler og klubber og festarrang\u00f8rer, noe vi har f\u00e5tt tilbakemelding p\u00e5 var veldig bra. Allerede samme ettermiddag, tikket det inn to meldinger med beskjed om at to andre ogs\u00e5 ville ha hjemmebursdag...  \n  \n  \n|  |\n    \n\n\n\n  - Siri  \n    Jeg bor sammen med min mann og min s\u00f8nn p\u00e5 Skedsmokorset, i et helt vanlig rekkehus. Vi kj\u00f8rer en helt vanlig bil og har en ganske vanlig hverdag med gjennomsnittlige jobber. Jeg pusler med mitt; engasjement og interesser. Hverdag, den er min. Velkommen.\n\n  - \n    \n    N\u00e5r du f\u00f8ler deg litt nedfor og kanskje litt mislykket..\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7db1ce5d-e224-4a18-b312-2b2dc76f1219"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/ny-drenering-p%C3%A5-to-sider-20-25m/199888", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:28:52Z", "text": "#   Anbud  Ny drenering p\u00e5 to sider 20-25m   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 07. Juni 2012\n\nMasse kan i stor grad t\u00f8mmes p\u00e5 tomta, da vi skal fylle opp lengere opp.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1faeb7cc-88ef-45e3-9edf-76268b62767d"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Trekkferjefestival-for-27-gang-356125b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00281.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:35:06Z", "text": "  - \n    \n     Veteranbiler og trekkferjefestival er en gjenganger.  FOTO: Kristin Ellefsen \n\n# Trekkferjefestival for 27. gang\n\nTrysfjorden blir \u00e5stedet for trekkferjefestival nr 27 i helgen.\n\nJanne Birgitte Prestvold\n\nOppdatert: 15.jun.2012 14:29\n\nPublisert: 15.jun.2012 14:23\n\n**S\u00d8GNE:** I helgen arrangeres Trekkferjefestivalen ved Trysfjorden i S\u00f8gne for 27. gang.\n\nFestivalen er knyttet til den \u00e5rlige gjen\u00e5pningen av den gamle ferjedriften over Trysfjorden ved Holmen i S\u00f8gne, som opprinnelig var i drift for den vestlandske hovedvei fra 1770 til 1923. Ferja har gjennom alle \u00e5r kun hatt r\u00e5 h\u00e5ndmakt som drivkraft.\n\n## F\u00f8rste i 1985\n\nFestivalen ble arrangert f\u00f8rste gangen i 1985 og er trolig den f\u00f8rste festivalen som ble etablert i Vest-Agder.\n\nUnder \u00e5rets festival l\u00f8rdag og s\u00f8ndag blir det ferjetransport med den gamle trekkferja, stor veteranvognutstilling, utstilling av motorer, underholdning fra scenen med blant andre Jan Engervik og Peter Wem\u00f8. Artisten H\u00e5vard Juvast\u00f8l og gruppen Nightcrawlers opptrer ogs\u00e5. Det blir tradisjonelt marked med salg av gamle ting, og folk oppfordres til \u00e5 kle seg ut i gamle kl\u00e6r for \u00e5 skape tidsriktig milj\u00f8 p\u00e5 ferjestedet.\n\n## Enest\u00e5ende\n\nDen gamle trekkferja i S\u00f8gne er if\u00f8lge Norsk Veimuseum den eneste trekkferja som er i drivbar stand i Norge i dag. Ferja ble f\u00f8rst satt i stand i 1984. I 1991 ble den totalt renovert.\n\nFerja eies av S\u00f8gne Veteran\u2014 og Trekkferjeklubb, og vedlikeholdes av klubbens medlemmer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d1aabef-f5cd-4b32-888c-20866c3f90b3"}
+{"url": "http://twotn.blogspot.com/2011/05/en-smakebit-pa-en-sndag-et-rom-med.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00237.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:18:47Z", "text": "\n\n\n## s\u00f8ndag 22. mai 2011\n\n### En smakebit p\u00e5 en s\u00f8ndag:\" Et rom med utsikt\" av E.M. Forster\n\nDenne s\u00f8ndagens smakebit kommer fra en god gammel klassiker, nemlig fra\u00a0 *Et rom med utsikt.* Da jeg var en ung jente s\u00e5 jeg filmen med samme navn, og falt helt for historien\\! Den var jo bare *s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5* romantisk\\! Etter det har jeg sett flere versjoner av den, men ingen kommer opp mot den med Helena Bonham-Carter som ung jente. Forel\u00f8pig virker boken identisk med filmen, men s\u00e5 har jeg heller ikke kommet lenger enn til side 35. Smakebiten kommer fra den foreg\u00e5ende siden.  \n\n>   \n> \"Dette var virkelig avskyelig n\u00e6rg\u00e5ende, og hun burde blitt rasende. Men noen ganger er det like vanskelig \u00e5 bli sint som det andre ganger er \u00e5 unng\u00e5 det. Lucy klarte ikke \u00e5 bli forn\u00e6rmet. Mr. Emerson var en eldre mann, og en pike m\u00e5tte da f\u00f8ye ham. P\u00e5 den annen side var s\u00f8nnen en ung mann, og hun f\u00f8lte at ham burde en pike bli forn\u00e6rmet p\u00e5, eller iallefall vise ham at hun var forn\u00e6rmet. Det var ham hun s\u00e5 p\u00e5 da hun svarte.\"\n\n\n\n   kl. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab79798b-c51e-4fb1-8a82-c6e58bda9169"}
+{"url": "https://www.aftenposten.no/norge/Vil-varetektsfengsle-drapssiktet-politimann-i-fire-uker-111969b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00338.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:19:02Z", "text": "# Vil varetektsfengsle drapssiktet politimann i fire uker\n\nEinar Haakaas\n\nArild F\u00e6raas\n\nOppdatert: 16.aug.2013 15:06\n\nPublisert: 16.aug.2013 11:34\n\n  \n  - \n    \n     Dette var overv\u00e5kningsbildet som avsl\u00f8rte at den n\u00e5 siktede politimannen hadde forklart seg uriktig. Her g\u00e5r han sammen med kvinnen (33) natten til 3.august da hun d\u00f8de.  FOTO: Politiet \n\nT\u00d8NSBERG (Aftenposten.no): Politiet mener det er fare for bevisforspillelse.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nI T\u00f8nsberg tingrett m\u00e5 mannen som er siktet for forsettlig drap p\u00e5 en 33 \u00e5r gammel kvinne m\u00f8te fredag. Politiet vil be om \u00e5 holde ham varetektsfengslet i fire uker, f\u00e5r Aftenposten bekreftet. Fengslingsm\u00f8tet startet klokken 12.\n\n**Det var en blek og alvorstynget siktet som m\u00f8tte i retten if\u00f8rt t-skjorte og shorts. Han hilste p\u00e5 aktor, men slo blikket raskt ned.**\n\n## \u00c5pent fengslingsm\u00f8te\n\nOpprinnelig ville politiet ha lukket fengslingsm\u00f8te for den siktede politimannen, men de ombestemte seg. S\u00e5 fengslingsm\u00f8tet g\u00e5r for \u00e5pne d\u00f8rer.\n\n1.  august ble kvinnen funnet d\u00f8d i sj\u00f8en ved Sand\u00f8ya utenfor Brevik i Telemark. Tidligere i denne uken ble en politimann som jobber i Telemark siktet for falsk forklaring i saken.\n\nDerfor er det Vestfold politidistrikt som etterforsker det som n\u00e5 er blitt en drapssak, etter at de torsdag utvidet siktelsen til ogs\u00e5 \u00e5 gjelde forsettlig drap.\n\n**\u2014 Vi mener han har drept henne ved \u00e5 kaste henne eller dytte henne fra Breviksbrua mellom klokken 3.40 og 4, sa politiadvokat Lise Dalhaug i Vestfold politidistrikt p\u00e5 en pressekonferanse torsdag.**\n\n\u00c5rsaken til at politiet vil varetektsfengsle den siktede er at det er fare for bevisforspillelse.\n\n## Hevdet han fikk panikk\n\nDe tror heller ikke p\u00e5 den nye forklaringen til politimannen som gikk ut p\u00e5 at han s\u00e5 hun tok sitt eget liv, og deretter fikk panikk.\n\nPolitiadvokaten sier flere vitneuttalelser styrker siktelsen mot mannen, men hun vil ikke g\u00e5 inn p\u00e5 hva disse vitnene har sagt.\n\n\u2013 Vi skal avh\u00f8re flere vitner, og vi \u00f8nsker ikke at de skal bli p\u00e5virket av andre vitners forklaring, sier Dalhaug.\n\nPolitimann siktet for forsettlig drap\n\nArne Lie, advokaten til den siktede politimannen, sier at den siktede er sjokkert, fortvilt og overrasket over siktelsen. **\u2014 Han erkjenner ikke straffskyld etter den nye siktelsen, og fastholder forklaringen han ga til politiet onsdag. Og at han forklart seg uriktig da han ble avh\u00f8rt som vitne, sier Lie.**\n\n## \\- Sendte beroligende sms\n\nPolitimannen fortalte f\u00f8rst ikke at han gikk sammen med kvinnen mot broen den natten.\n\nIf\u00f8lge Varden s\u00e5 skrev ogs\u00e5 den siktede en beroligende tekstmelding til den d\u00f8de kvinnens samboer ogs sa at han skulle legge seg og at hun snart kom trygt hjem.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3ea0330-0c74-4918-bf52-40821a874c0f"}
+{"url": "http://hverdagsklukk.blogspot.com/2016/07/sommer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:06:47Z", "text": "\n## tirsdag 5. juli 2016\n\n### Sommer..\n\nDet har v\u00e6rt en varm forsommer i \u00e5r, noe som gir en tidlig start p\u00e5 b\u00e6r og sopp. Bl\u00e5b\u00e6rene er allerede blitt bl\u00e5 og mange smaker som modne. Det ser ut til at det ikke blir lenge \u00e5 vente p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 g\u00e5 ut og fylle b\u00f8ttene i \u00e5r.  \n  \n  \n\n\n  \nSavner f\u00f8lesen av \u00e5 sanke inn fra skauen, s\u00e5 gleder meg til det er tid for det igjen. En av sommerens store hendelser er \u00e5 fylle fryseren.  \n  \n  \n\n\n  \n\n\n \nEpletrene har noen f\u00e5 epler i \u00e5r, mot i fjor som det ikke var noen. Da var det nok for lite vanning.  \nDet er moro \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 at de vokser til.  \n\n  \n\u00a0\u00a0\n\n  \n\nJeg gikk p\u00e5 utkikk etter sopp i dag ettersom naboen hadde funnet noen i g\u00e5r. Og etter \u00e5 ha g\u00e5tt igjennom de faste stedene, dukket de opp p\u00e5 det siste stedet p\u00e5 turen. Ikke s\u00e5 store enn\u00e5, men godt p\u00e5 vei.\u00a0\u00a0\n\n  \n\u00a0\n\n  \nDet var utrolig g\u00f8y \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 jakt igjen. \u00c5 lete etter sopp er en utrolig fin m\u00e5te \u00e5 v\u00e6re til stede p\u00e5. Man blir s\u00e5 oppslukt n\u00e5r man ser etter dem, og det gj\u00f8r hodet fritt fra tanker om fortid og fremtid. Og det er jo s\u00e5 innmari moro i tillegg\\!  \n  \nSelve g\u00e5turene merker man ikke lengden p\u00e5 og de blir veldig ofte ganske lange, s\u00e5 dette er krydder for helsa.  \nDet kommer til \u00e5 bli spennende turer i skauen fremover\\!  \n  \n  \n Lagt inn av H\u00f8nemor   kl. 23:00        \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c156520-0fe5-4f83-ac9e-9b875d14a08a"}
+{"url": "https://www.multicom.no/3m-anti-glare-screen-protector/cat-p/c0/p7246544", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:26:54Z", "text": "V\u00e5re gjenskinnsreduserende l\u00f8sninger er spesialtilpasset til \u00e5 fungere enkelt og elegant p\u00e5 de fleste av dagens enheter med ber\u00f8ringsst\u00f8tte og bidrar til \u00e5 beskytte skjermen og gj\u00f8re den lettere \u00e5 se ved skarpe innend\u00f8rs lyskilder eller krevende lysforhold. Innovativ optisk teknologi fra 3M demper speillignende reflekser for \u00e5 gj\u00f8re det som vises p\u00e5 skjermen klart og tydelig, og samtidig utgj\u00f8re et beskyttende lag mot riper og st\u00f8v.  \n  \n\\- Demper lyset slik at skjermen blir lettere \u00e5 se ved krevende og vekslende lysforhold innend\u00f8rs  \n\\- Reduserer speillignende reflekser fra skarpe innend\u00f8rs lyskilder  \n\\- Lett, tynn og rammel\u00f8s design  \n\\- Gir skjermer et ekstra lag med slitesterk beskyttelse mot st\u00f8v og riper  \n\\- Matt overflate er lett \u00e5 holde ren og skjuler fingeravtrykk  \n\\- Ber\u00f8ringstilpasset, matt overflate av h\u00f8y kvalitet, som fingeren lett glir over  \n\\- Filter med klebeside festes lett og fjernes uten \u00e5 etterlate limrester  \n\\- 100 % h\u00e5ndkontrollert for kvalitetssikring\n\n### Egenskaper\n\nModell/Type\nAnti-glare screen protector\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d8f52d5-e368-4ca7-b280-cdcac899f11e"}
+{"url": "https://www.aftenposten.no/verden/Okt-stotte-til-Hamas-408220b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:09:15Z", "text": "# \u00d8kt st\u00f8tte til Hamas\n\nAftenpostens Korrespondent \\per A. Christiansen \\<\n\nForf\\>\nOppdatert: 19.okt.2011 18:16\n\nPublisert: 27.apr.2006 00:01\n\n  \nTre av fire palestinere \u00f8nsker at den islamistiske regjeringen skal forhandle med Israel om en fredsl\u00f8sning.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nI l\u00f8pet av de to f\u00f8rste m\u00e5nedene etter det palestinske valget 25. januar \u00f8kte oppslutningen om islamistorganisasjonen Hamas, viser en meningsm\u00e5ling. Den viser ogs\u00e5 \u00f8kende st\u00f8tte til tanken om forhandlinger med Israel og et overraskende stort flertall for tanken om en tostatsl\u00f8sning, det vil si opprettelse av en palestinsk stat side om side med Israel.Det m\u00e5lingen viser, kan tyde p\u00e5 at israelsk og vestlig press og trusler om sanksjoner har \u00f8ket, snarere enn svekket, oppslutningen om Hamas, heter det i presentasjonen av resultatene.Mens Hamas ved valget p\u00e5 Vestbredden og Gazastripen fikk en oppslutning p\u00e5 44 prosent, svarer n\u00e5 47 prosent at de ville stemt p\u00e5 Hamas \"hvis det var valg i dag\". M\u00e5lingen har en feilmargin p\u00e5 3 prosent.\n\n## Fredsprosessen.\n\nM\u00e5lingen tyder p\u00e5 at palestinerne i dag \"er mer moderate og rede til kompromisser enn noen gang tidligere\", heter det i presentasjonen. S\u00e5ledes \u00f8nsker 75 prosent at Hamas skal forhandle med Israel om fred. Omtrent like mange er tilhengere av en fremforhandlet israelsk tilbaketrekning fra den okkuperte Vestbredden, mens bare 23 prosent st\u00f8tter tanken om en ensidig israelsk retrett, slik Ehud Olmerts regjering n\u00e5 legger opp til.Den \"kanskje mest moderate og overraskende holdningen\" er den som gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om en tostatsl\u00f8sning. 66 prosent vil st\u00f8tte anerkjennelse av Israel som en stat for det j\u00f8diske folk i sammenheng med en fredsavtale der Israel samtidig anerkjenner Palestina som en stat for det palestinske folk. S\u00e5 sent som i desember i fjor var 57 prosent tilhengere av en slik l\u00f8sning.\n\n\n\nGiverlandene kan gjerne sende st\u00f8tte til palestinerne viapresidentkontoret, hvis det foretrekkes fremfor direkte budsjettst\u00f8ttetil Hamas-regjeringen, sier president Mahmoud Abbas.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7922252b-7593-40fa-9479-2bfe8df74156"}
+{"url": "http://wenchesside.blogspot.com/2007_12_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:17:14Z", "text": "En blogg om mine hobbier, det vil si mest om strikking og litt om andre ting. Mitt motto: F\u00e5r jeg det ikke til, s\u00e5 pr\u00f8ver jeg en gang til. (Rekke opp, det kan jeg ivertfall\\!)\n\n## 12.31.2007\n\n### Godt Nytt \u00c5r/Happy New Year\n\n\u00d8nsker dere alle et Godt Nytt \u00c5r og alle gode \u00f8nsker for 2008\\!  \n  \n  \n*I wish you all a Happy New Year and all the best for 2008\\!*  \n  \n  \nHar strikket ferdig Selbuvottene i rosa og brunt. De er strikket i Silja p\u00e5 pinner nr. 3  \n\n *I have finished the Selbumittens in pink and brown. They are knittet in Silja on needels 3.*\n\nHar pr\u00f8vd meg p\u00e5 en Calorinetry. Det var jo lett og kjapt arbeid. Har brukt Topp\\`t\u00e5, pinner nr 5, s\u00e5 jeg la bare opp 78 masker. Den passet akkurat minstejenta p\u00e5 9 \u00e5r.  \n *Have knitted my first Calorimetry. Easy and fast to knitt. Used yarn who fitted to needels 5 so I did not cast on more than 78 stitches. It fits the youngest who is 9 years old.*  \n\nmandag, desember 31, 2007    1 kommentar:        \n\n \n## 12.16.2007\n\nN\u00e5 er det 9 dager igjen til julaften og da blir nok ikke bloggen prioritert. Kommer sterkere igjen etter jul og inn i det nye \u00e5ret.  \n God jul til dere alle  \n  \n  \n  \n  \n*There are 9 days to Cristmas. The blogging will not have any high priorety but I promise to come stronger back after Christmas and in the new year*.  \n\n ***Merry Cristmas  \nWenche  kl. \n\ns\u00f8ndag, desember 16, 2007    4 kommentarer:        \n\n \n\n### 3\\. s\u00f8ndag i advent.\n\n3\\. s\u00f8ndag i advent. Mildt og fint ute. Hadde det ikke v\u00e6rt for alle lysene ute og i vinduene var det ikke mulig \u00e5 si at vi n\u00e6rmer oss julen med stormskritt.  \n  \n *3. sunday in advent. The weather is so mild it could bee spring. The only thing that remainds about Christmas are all the lights people have in their windos and in the gardens.*  \n\ns\u00f8ndag, desember 16, 2007    Ingen kommentarer:        \n\n \n## 12.09.2007\n\n### 2\\. s\u00f8ndag i advent\n\n2\\. s\u00f8ndag i advent. Bittelitt nysn\u00f8 og litt kaldt -4 grader. Skal ikke klage over det. Det regner ivertfall ikke.  \n  \n  \n *2. sunday in advent. The weather is cold and clear.*  \n**  \n******\n\nHar begynt \u00e5 sette fram noen nisser. \u00c5 si noen var vel litt beskjedent. I f\u00f8lge enkelte personer her i huset s\u00e5 myldrer det av nisser.  \n  \n\n *I have been in the cellar and fetched the santas. I have not counted them but there are many of them\\!*  \n\nP\u00e5 pinnene akkurat n\u00e5: Selbuvotter til den yngste. Silja garn p\u00e5 pinner nr 3.\n\n *This is \"Selbumittens\" to the youngest. The yarn is \"Silja\" knitted on needels 3.*  \n\nWenche  kl. \n\ns\u00f8ndag, desember 09, 2007    Ingen kommentarer:        \n\n## 12.02.2007\n\n### 1\\. s\u00f8ndag i advent\n\nI dag er det f\u00f8rste s\u00f8ndag i advent. Vi har hengt opp julegardiner og v\u00e6rt p\u00e5 julegrantenning i sentrum hvor korpset som ungene er med i har spilt julesanger. \u00d8nsker alle en fin adventstid.  \n  \n  \n\n*To day is the first sunday in advent, we have hung up Christmascurtains and lighten the Cristmastree outside*\n\nWenche  kl. \n\ns\u00f8ndag, desember 02, 2007    Ingen kommentarer:        \n\n \n## Om meg\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4598bc23-c90a-4007-872f-ada9d33d45e3"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Mobildekningen-tilbake-i-Sirdal-45834b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00237.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:24:50Z", "text": "  - \n    \n     \u00c5dneram, resten av Sirdal og deler av Vest-Agder ellers var uten mobildekning i morgentimene l\u00f8rdag. \n\n# Mobildekningen tilbake i Sirdal\n\nTelenor har hatt problemer med mobildekningen i Sirdal l\u00f8rdag. Problemet skal n\u00e5 v\u00e6re l\u00f8st.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64ec1de3-5e45-4861-a584-6ada0b575d6e"}
+{"url": "http://fo2scrap.blogspot.com/2008/01/utrolig-hva-man-gjr-for-dokumentere-at.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:59Z", "text": "\n\n#### tirsdag, januar 22, 2008\n\n  \nUtrolig hva man gj\u00f8r for \u00e5 dokumentere at man blir vred... her med et sj\u00f8lportrett tatt l\u00f8rdag kveld - til \u00e6re for en layout jeg skulle mekke sammen p\u00e5 treffet s\u00f8ndag. Det g\u00e5r litt tregt med scrappinga mi - i rykk og napp kan det kanskje kalles?\\! Men Minnopol p\u00e5 Minneriket fikk fram kreative lyster - og n\u00e5 er det ny oppgave p\u00e5 gang.  \n*\\*hmmmm --- tenker\\** **Men detti er g\u00f8y\\!\\!\\!**  \n  \n\nJeg har printet det forferdelige bilde av meg ut p\u00e5 overheadark,  \nog lagt en bit beige kartong under.  \nS\u00e5 skj\u00e6rte jeg hull til \"horn\" =) S\u00e5 ja - de kommer ut av hodet mitt n\u00e5r jeg bare blir sint nok\\!  \nHissig - ja - jeg kan v\u00e6re det gitt =) Det ene punktet er \"sensurert\" - b  \nle litt for personlig \u00e5 legge ut synes jeg - men noen vet hva det st\u00e5r... :P  \nOverskriften er ogs\u00e5 printet p\u00e5 overheadarket, og s\u00e5 festet til r\u00f8d kartong.  \nRubons og litt diecuts.\n\n  \nS\u00f8ndag var jeg p\u00e5 treff p\u00e5 Furnes - en herlig s\u00f8ndag sammen med herlige jinter - gleder meg allerede til neste gang\\! For dette burde bli en vane ja, og ikke er det uhorvelig langt \u00e5 kj\u00f8re for meg heller\\! Som eneste opplending p\u00e5 treff. Det er jo s\u00e5 fint \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 Hedmarken - da har jeg s\u00e5\u00e5\u00e5 fin utstikt til riktige sida =)  \nOg l\u00f8rdag - ja, da var jeg p\u00e5 kurs med Stempelgal - og l\u00e6rte b\u00e5de det ene og det andre trikset\\! Takk Stempelgal, og alle dere andre for flotte timer. De gikk da uforskammet fort - de gj\u00f8r jo ofte det i godt selskap\\!  \n  \nOg n\u00e5 skal jeg visst p\u00e5 et aldri s\u00e5 lite treff den 3. februar - gleder meg til \u00e5 treffe kjente fjes - som endelig skal f\u00e5 en kropp ogs\u00e5 :) For de fleste har jeg bare sett bilde av i form av profilbilder p\u00e5 diverse forums.=)  \nMen allerede i morra skal jeg bruke hele dagen p\u00e5 stempling og maling, sammen med damene p\u00e5 dagsenteret. Var jo innom der og kurset dem litt forrige onsdag, og da ble det bestemt at jeg skulle komme igjen denne uka, for \u00e5 stemple, male og sveive med cuttlebug'n ;) Det var jo kjempekoselig der - s\u00e5 jeg koste meg jeg\\!\n\nDet er flott vinterv\u00e6r her i dag, og det skal jeg utnytte til gangs, ut p\u00e5 tur - aldri sur\\!???\\!?\n\nJeg har nok innsett at jeg m\u00e5 skaffe meg litt mer kl\u00e6r s\u00e5nn at jeg kan h\u00e6le i kulde, regn og gufsev\u00e6r\\! Kl\u00e6r har jo v\u00e6rt litt nedprioritert for meg i de siste \u00e5rene. Jeg har jo \"bare\" v\u00e6rt hjemme.  \nN\u00e5 skal jeg snart p\u00e5 m\u00f8te med NAV - og klar gj\u00f8re framtida mi. S\u00e5 f\u00e5r vi se hva som kommer ut av det - pr\u00f8ver \u00e5 ikke ta sorgene p\u00e5 forskudd, men samtidig er det greit \u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 det verste og heller bli positivt overrasket - enn omvendt\\!  \n  \nHa en fin dag\\!\n\n    Som sagt p\u00e5 Papirgleder; denne ble skikkelig fresk Berit\\!  \n    Og s\u00e5 ville jeg bare \u00f8nske deg lykke til med NAV\\!  \n    Gleder meg forresten allerede masse til neste treff\\!\n    \n     tirsdag 22. januar 2008 14:58:00 CET  \u00a0  \n\n  -  Kirsten sa...  \n    S\u00e5 herlig LO, Berit\\!\\! :)  \n    Kortene dine er ogs\u00e5 kjempeflotte\\!\\! Du har hatt ei herlig helg, skj\u00f8nner jeg. B\u00e5de kurs og treff\\! Da kan det jo ikke bli bedre\\!\\!  \n    H\u00e5per du f\u00e5r en positiv opplevelse hos NAV... Lykke til\\!  \n    Ha en str\u00e5lende uke, Berit.  \n    Klem fra Kirsten\n    \n     tirsdag 22. januar 2008 18:08:00 CET  \u00a0  \n    \\*hehe\\* denne var skikkelig stilig :)  \n    Stilig l\u00f8sning p\u00e5 oppgava ;)\n    \n     onsdag 23. januar 2008 08:24:00 CET  \u00a0  \n\n    Digger denne LOen\\! Du ser noe vred ut p\u00e5 bildet...;)  \n      \n    Ha en fin dag, og god tur p\u00e5 scrappesamling. :D\n    \n     onsdag 23. januar 2008 13:43:00 CET  \u00a0  \n\n  -  Aashild sa...  \n    Herlig LO, Berit\\! Herlig \u00e6rlig - akkurat s\u00e5nn jeg liker det :)  \n      \n    Og tusen takk for god \"pustebortbasillusker\"-hilsen\\! Jeg trenger det, for jeg skal p\u00e5 treff i helga, og har IKKE tid til \u00e5 v\u00e6re syk... grrr...  \n      \n    God klem\\!  \n    \\- og gode tanker til NAV-m\u00f8tet. Av og til hjelper det faktisk \u00e5 tro p\u00e5 at de faktisk vil deg godt. M\u00f8t dem med et smil...\n    \n     onsdag 23. januar 2008 22:37:00 CET  \u00a0  \n\n  -  Hilde sa...  \n    pip pip, titt i bloggen min\\!\\!\n    \n     fredag 25. januar 2008 16:55:00 CET  \u00a0  \n\n  -  Kristina sa...  \n    Hihi, denne LO'en var jo utrolig t\u00f8ff\\!\\! Liker godt den stilen du brukte.\n    \n     fredag 25. januar 2008 23:20:00 CET  \u00a0  \n\n  -  Maya sa...  \n    Her hadde jeg ikke v\u00e6rt f\u00f8r, men her var det mye fint \u00e5 kikke p\u00e5. Masse flotte detaljer i det du lager, s\u00e5 her m\u00e5 jeg komme oftere :-) Flotte LO\\!\n    \n     l\u00f8rdag 26. januar 2008 00:21:00 CET  \u00a0  \n\n  -  Beate sa...  \n    Hehe, denne LOen av deg selv var skikkelig stilig\\!\\! Morsomt bilde :)  \n      \n    Klem fra Beate\n    \n     s\u00f8ndag 27. januar 2008 11:47:00 CET  \u00a0  \n\n  -  Wenche sa...  \n    hehe, denne var t\u00f8ff. Skikkelig sprek LO.  \n      \n    Har forresten en utfordring ti deg i bloggen min.\n     s\u00f8ndag 27. januar 2008 13:16:00 CET  \u00a0  \n\n    Artig bilde p\u00e5 Loen. \"hi hi\"  \n    Jeg har utfordret deg i bloggen min. Ha en fortsatt god helg\\!\\!\n    \n     s\u00f8ndag 27. januar 2008 17:03:00 CET  \u00a0  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5be7f3b-f294-48a0-8dcf-f0db6fa4ed47"}
+{"url": "http://annespaperfun-aksh.blogspot.ca/2013/05/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:24:26Z", "text": "## fredag 31. mai 2013\n\n\n\n  \nWelcome to Vilda Stamps first Blog Hop\\!  \nHere is a list of the stops today. When you visit each one  \nremember to leave a comment at every stop.\n\n**300 Skr gift certificate to the\u00a0Vilda Stamps\u00a0store\\!**\n\nLotta\u00a0(Sweden)\n\n\n\nHar laget en tag med stempler fra Vilda Stamps....disse stemplene er brukt p\u00e5 denne tag'en\n\nV693, V567, V711, V704, V588, V260, V720\n\n\n\n\n\n\n\nHer er en enkel beskrivelse p\u00e5 hvordan tag'en er laget.\u00a0\n\nBakgrunnen er distresset med Distress Stain - peacock feathers, spiced marmelade, walnut stain.\n\nDistress ink Pad - peacock feathers, wild honey, peeled paint, moved lawn...pluss vann.\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nStanset ut kanten p\u00e5 tag'en med **Sizzix On the Edge Die - Pennants**\n\nF\u00f8rst velger jeg ut hvilken b\u00e5rd som skal brukes og fester tag'en med tape og stanser den ut med Vagabond eller Big Shot.\n\n\n\n  \n\n00:00    20 kommentarer:        \n\n\n\n\u00a0Tim Holtz **** legger hver m\u00e5ned ut en ny tag\n\n\u00a0med ulike teknikker som han viser som en tutorial.\n\nHan viser alltid s\u00e5 flotte teknikker\n\n\u00a0og det er like moro hver gang \u00e5 pr\u00f8ve disse teknikkene.\n\nSiden jeg ikke hadde emaljert tag ble det en fragment tag, brukte den samme teknikken som Tim viser i sin blogg med alkohol ink.\n\n  \n\n\n  \n\n\n\u00d8nsker deg en fortsatt fin dag\\!\n\nAnne Kristine\n\n## s\u00f8ndag 26. mai 2013\n\n### Sketchy Colors \\# 164\n\nNy utfordring hos **Sketchy Colors** - fargeutfordring denne uken med fargene\n\nlys gr\u00f8nn, gul og hvit.\n\n  \n\n\n\n\n  \n\u00d8nsker dere en fin s\u00f8ndag.\n\nAnne Kristine\n\n09:00    9 kommentarer:        \n\n## onsdag 22. mai 2013\n\n### Treat Cup\n\n\n\n  \n\nDe er s\u00e5 s\u00f8te disse sm\u00e5 kurvene eller \"Treat Cup\" som kommer fra\n\n\u00a0Melissa Frances.\u00a0\n\nJeg har dekorert den med b\u00e5nd og pynt fra Melissa Frances.\u00a0\n\nUnder her ser du en enkel tutorial p\u00e5 hvordan jeg laget denne.\n\nMalte over kantene med hvit dabber, distresset kantene med Distress ink Pad - Brushed Corduroy.\n\nFant et lite syltet\u00f8yglass som passet perfekt oppi kurven og til \u00e5 ha en liten blomst oppi.\n\n\n\nHa en flott dag.\n\nAnne Kristine\n\nAnne Kristine Holt  kl. \n08:00    8 kommentarer:        \n\n## tirsdag 21. mai 2013\n\n\n\n  \nAnne Kristine\n\n\n\nHa en fortsatt fin Pinse.\n\nAnne Kristine\n\n### Tag with butterfly and hearts.....\n\n## mandag 13. mai 2013\n\n### Everyday is a gift....\n\n\n\nH\u00e5per alle har hatt en fin helg\\!\n\nI dag har jeg en tag \u00e5 vise dere med m\u00f8nsterark fra Pion Design - Vintage Garden og\u00a0\n\nstempler fra ***Vilda Stamps*** - V742, V260, V693, V720\n\n  \nHa en herlig start p\u00e5 en ny uke\\!\n\n\nHa en herlig s\u00f8ndag\\!\n09:00    10 kommentarer:        \n\n## onsdag 8. mai 2013\n\n\n\nDe nye papirene fra Pion Design er bare S\u00c5 vakre \u2665 og en glede \u00e5 skape med disse papirene.\n\n  \nDen vakre sommerfuglen, hjertene og labels er stanset ut med Sizzix Dies fra det nye\u00a0\n\n\u00d8nsker deg en fin v\u00e5rdag....endelig har varmet kommet.\n\nAnne Kristine\n\n  \nAnne Kristine\n\n\n\n\n\n  \nFant et kalenderstempel fra Tim Holtz som jeg syntes passet s\u00e5 fint til disse arkene fra Pion Design.\n\nT\u00f8rket vekk litt av stempelsverte med t\u00f8rkerull f\u00f8r jeg stemplet p\u00e5 papiret.\u00a0\n\n\u00a0\n\n\n  \n\u00d8nsker deg en herlig start p\u00e5 en ny kreativ uke\\!\n\nAnne Kristine\n\n  \n## s\u00f8ndag 5. mai 2013\n\n\n\n  \n\n\n\u00d8nsker deg en herlig s\u00f8ndag\\!\n\nAnne Kristine\n\n09:00    7 kommentarer:        \n\n \n## fredag 3. mai 2013\n\n### Layout ...Pion Design - Vintage Garden\n\n\n\n  \nFant en fin skisse hos ***Skissedilla*** som inspirerte meg til \u00e5 lage denne layouten.\n\nBildet er av lille Lucas og hans mamma Louise.\u00a0\n\nDe vakre m\u00f8nsterarkene er fra Pion Design - Vintage Garden.  \n  \n\nBlomster fra **Wild Orchid Crafts\u00a0**\n\nSwirls er stanset ut med ***Sizzix Thinlits Die - Frame, Iron Gate***\n\n\n\nHa en herlig dag og en riktig GOD HELG\\!\n\n\n\nAnne Kristine Holt  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18e05182-bce3-4962-8dbc-4177b7b149ae"}
+{"url": "http://streetart-bergen.blogspot.no/2008/01/varmt-bad.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00203.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:04:36Z", "text": "EG KJENNER IKKJE STREETART MILJ\u00d8ET,EG OBSERVERER BERRE DET EG SER RUNDT MEG I BYEN. EG LA IKKJE S\u00c6RLEG MERKE TIL DET SOM FINST AV STREETART RUNDT MEG F\u00d8R EG BEGYNTE \u00c5 FOTOGRAFERE I BERGEN.d\u00c5 FANT EG AT DET VAR SETT SPOR P\u00c5 N\u00c6R SAGT KVAR VEGG I BYEN.Nokon set skjemmande spor, men slett ikkje alt skjemmer byen. Eg har sett s\u00e5 mykje av stencils som gjer omr\u00e5det vakrare og meir spennande.\n\n## s\u00f8ndag 27. januar 2008\n\n### VARMT BAD\n\n  \n\nBergen *Haukelandstunnellen* 2007  \nDette er ein usignert stencil fotografert i Haukelandstunnellen.\n\nTone  kl. \n\ns\u00f8ndag, januar 27, 2008              \n\n Etiketter: UNKNOWN ARTIST stencils \n\n \n#### 5 kommentarer:\n\n\n \n\n\n 14. februar 2008 kl. 02:09    \n\n\n\n\n\nTone sa...\nTakk for tipset\\!  \nBlir litt nysgjerrig no :)\n\n 15. februar 2008 kl. 16:32    \n\n \n\nHello. This post is likeable, and your blog is very interesting, congratulations :-). I will add in my blogroll =). If possible gives a last there on my blog, it is about the OLED, I hope you enjoy. The address is http://oled-brasil.blogspot.com. A hug.\n\n 8. april 2008 kl. 18:36    \n\n \n\nUtrolig flott isbj\u00f8rn\\! Jeg linket til deg i et innlegg, h\u00e5per det er greit.\n\n 12. april 2008 kl. 11:52    \n\n\n\n    \n\nMi interesse for Streetart/gatekunst og graffiti starta i slutten av mai2007.  \nEg ville fotografere i by'n, og d\u00e5 la eg merke til all tagginga. Eg hadde jo sett, men oversett.  \nEg fann ut at i staden for \u00e5 ergre meg over at motiv var \"\u00f8delagt\" av tagging, fekk eg heller kikke p\u00e5 den, og det var spennande, snart var eg hekta.  \nEg la merke til at enkelte hadde ein nydeleg strek, nokon hadde mjuke linjer, andre ein stram og bestemt strek.  \nEg s\u00e5g at sj\u00f8lv ein tag kan vere vakker og gjere det vakrare der den er plassert. MEN langt fr\u00e5 alle.  \nDet gjekk ikkje ei veke f\u00f8r eg fann min f\u00f8rste DOLK, og registrerte at dette er kunst.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2aaeec6-dd09-4490-b2e2-dd53aad436ca"}
+{"url": "https://espento.wordpress.com/2011/09/10/behn-ros-fra-egeland/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:26:56Z", "text": "\n\n\n\n# Leselysten.com\n\nVil du ha hjelp med ditt manus, kontakt meg p\u00e5 email@example.com\n\nwww.leselysten.com er foretakets nettsted hvor jeg skriver om b\u00f8ker, litteratur og deler ulike tips relatert til skriveprosessen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f6107c7-7f7b-4227-b297-de96bb60a52f"}
+{"url": "http://www.re-creative.net/jeg-vil-ikke-la-meg-kneble-av-egen-frykt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:10:07Z", "text": "# \n\n## Jeg vil ikke la meg kneble av egen frykt\\!\n\n  \n\n\u00a0  \n**Hvor g\u00e5r grensen mellom ikke \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen og \u00e5 v\u00e6re u\u00e6rlig?** Jeg har en innr\u00f8mmelse \u00e5 komme med\\! Jeg har noe stort i livet mitt, som jeg nesten har holdt for meg selv, ut av frykt. Det har v\u00e6rt, og er, en lang prosess, men n\u00e5 n\u00e6rmer *det* seg med stormskritt\\!  \n\u00a0\n\n**Hva jeg har holdt skjult? Jo, det at jeg studerer igjen,** etter syv lange \u00e5r borte fra jusen\\! Jeg drar ikke p\u00e5 forelesninger eller seminarer, men jeg leser jus\\! Jeg sitter ikke p\u00e5 noen lesesal eller p\u00e5 et bibliotek, nei, jeg sitter i senga mi, men jeg leser\\! I senga, hvor ogs\u00e5 m\u00e5ltidene inntas, TV tittes p\u00e5, nettaviser leses og hviletid p\u00e5 dagen og natten gj\u00f8res. Senga er min base, og jeg melder meg til tjeneste hver dag\\! (F\u00e5r man en gullklokke for tro tjeneste, tro?)\n\n\u00a0\n**Jeg kan slettes ikke f\u00f8lge normal studieprogresjon**, s\u00e5 selv om faget begynte for bare tre dr\u00f8ye uker siden, begynte mitt prosjekt for et \u00e5r siden\\! Det begynte med at jeg fikk beskjed fra fakultetet om at jeg hadde fire \u00e5r, n\u00e5 tre-, p\u00e5 \u00e5 fullf\u00f8re mine to resterende \u00e5r av mastergraden, uansett om jeg blir frisk eller ei\\! Sm\u00e5angst\\! Skuffelse\\! Frustrasjon\\! Jeg har (hatt?) et forsprang p\u00e5 de andre studentene, men for hver dag som g\u00e5r, s\u00e5 henter de meg inn med flere timer\\! Jeg har dr\u00f8mt om \u00e5 bli jurist siden ungdomsskolen, og jeg *skal* n\u00e5 det m\u00e5let\\! Jeg nekter \u00e5 la sykdommen eller firkantede regler st\u00e5 i veien\\!\n\n\u00a0  \n  \n**S\u00e5 da tenkte jeg at jeg kunne pr\u00f8ve meg p\u00e5 \u00e5 ta et fag**. Ett fag av gangen, og s\u00e5 kommer jeg i m\u00e5l til slutt, om jeg blir frisk og/eller innvilges nok tid\\! Jeg leste en artikkel her og der, og s\u00e5 kj\u00f8pte jeg den f\u00f8rste pensumboka, og n\u00e5 har jeg en haug med b\u00f8ker liggende\\! Jeg f\u00f8rer n\u00f8ye oversikt over tiden jeg studerer, og jeg stempler lydig inn og ut\\! Kunnskapen bygger bolig i meg, men endel siver ogs\u00e5 ut igjen. Jeg bruker \u00f8repropper, men det forhindrer ikke det fulle tapet\\!\n\n\u00a0  \n**Noen dager orker jeg \u00e5 studere i 8 minutter, andre dager i flere timer.** Noen dager leser jeg artikler p\u00e5 mobilen, liggende i m\u00f8rket, med ett \u00f8ye \u00e5pent, og med smerter og utmattelse i hele kroppen, og andre dager sitter jeg med flere oppsl\u00e5tte b\u00f8ker p\u00e5 fanget og skriver notater, oppspilt. Og s\u00e5 kan det v\u00e6re flere uker i strekk hvor jeg ikke engang orker \u00e5 *l\u00f8fte* p\u00e5 lovsamlinga\\! Slik som ved juletider, hvor en hel m\u00e5ned gikk med til \u00e5 ordne med gaver, lage kort, v\u00e6re litt sosial, og hvile mye.\n\n\u00a0\n**Jeg har ikke villet dele med hvermann at jeg pr\u00f8ver meg p\u00e5 studier igjen**, fordi det skaper forventninger hos folk, som jeg er redd for ikke \u00e5 kunne innfri. Jeg er redd for ikke \u00e5 f\u00e5 lest nok til \u00e5 kunne pr\u00f8ve meg p\u00e5 eksamen, og jeg er redd for \u00e5 stryke, om jeg kommer meg s\u00e5 langt som til Bergen. Og da orker jeg ikke \u00e5 m\u00e5tte forklare til alle, hva som gikk galt eller hvordan det f\u00f8les med nederlag. Og samtidig kan folk lett tro at jeg er blitt frisk, noe som igjen kan skape ubehageligheter, siden det ikke er tilfellet. Jeg har bare diskr\u00e9 sneket inn endringen av status, fra \"jusstudent p\u00e5 sykepermisjon\", til \"Jeg er en jusstudent, som har v\u00e6rt p\u00e5 sykepermisjon fra studiet i 7 \u00e5r. N\u00e5 har jeg begynt \u00e5 lese fagstoff igjen, og h\u00e5per \u00e5 kunne klare \u00e5 ta \u00e9n eksamen i \u00e5ret fremover\", i Om meg, her p\u00e5 bloggen. Jeg er en liten snik, som bare har hvisket mitt budskap, bortgjemt\\!\n\n\u00a0  \n(Teksten fortsetter under bildet.)  \n\u00a0  \n  \n\u00a0\n\n**Ikke u\u00e6rlig, alts\u00e5, men heller ikke \u00e5pen\\!** N\u00e5 bestemte jeg meg imidlertid for \u00e5 gi pokker i Janteloven, bygdedyret, egen frykt og what nok, og si H\u00d8YT at **\"jeg studerer igjen, er det ikke fantastisk?\"**, med en stolthet over hva jeg f\u00e5r til\\! Jeg er jo veldig syk fremdeles, og f\u00e5r ikke p\u00e5 langt n\u00e6r lest s\u00e5 mye som mine medstudenter, som jeg ikke kjenner, siden mine studievenner for lengst er ferdige og i jobb\\! Men jeg gj\u00f8r *mitt beste*, og mitt beste, er ikke noe hva-som-helst\\! Hva mer kan jeg eller noen andre forlange av meg, enn at jeg aktivt g\u00e5r etter dr\u00f8mmene mine og gj\u00f8r det som er i min makt, innenfor de rammene jeg har?\n\n\u00a0\n**Jeg studerer igjen, og jeg er lykkelig over det**, men \u00e5 studere er ogs\u00e5 nesten alt jeg gj\u00f8r for tiden, for energien strekker ikke til middager med familien, kaf\u00e9turer, timer i sola, p\u00e5skeferie, eller papirarbeid, som det er mye av som syk\\! Jeg pr\u00f8ver \u00e5 finne en balanse mellom \u00e5 lese og ta hensyn til kroppen, som trenger mye hvile. Vanskelige greier, s\u00e5 her g\u00e5r det i en s\u00e5kalt *push/crash*-syklus.\n\n\u00a0  \n(Teksten fortsetter under bildet.)  \n\u00a0  \n  \n\u00a0\n\n**Om jeg ikke skulle n\u00e5 dette store m\u00e5let mitt, s\u00e5 blir jeg selvsagt veldig skuffet\\!** Ikke over egen innsats, for den vet jeg at er up\u00e5klagelig, men over at sykdommen stikker kjepper i hjulene mine\\! Om jeg imidlertid *n\u00e5r* m\u00e5let, dog kan jeg ikke sikte h\u00f8yere enn \"best\u00e5tt\", realistisk sett, s\u00e5 kan jeg klare *alt* jeg bare vil\\! For *s\u00e5* h\u00f8yt henger det med studieprogresjon for meg, og *s\u00e5* krevende er det \u00e5 studere med disse helseplagene, at jeg da vil f\u00f8le meg *p\u00e5 toppen av verden*\\! N\u00e5r jeg etter syv \u00e5rs frav\u00e6r blir giret over \u00e5 lese \"t\u00f8rre\" regler om konkurs og tredjemannskonflikter, s\u00e5 sier det seg selv at jeg er p\u00e5 rett hylle i livet\\! (Jeg selv, synes at reglene er ganske s\u00e5 juicy\\!) Hvordan det er \u00e5 tilh\u00f8re den hylla, er en annen sak\\!\n\n\u00a0\n**F\u00f8rste utfordring p\u00e5 veien, er hjemmeeksamen om en dr\u00f8y uke**, s\u00e5 det blir ikke mye blogging p\u00e5 meg i de neste ukene. Jeg er \"rusten\" i det \u00e5 bli testet, og selv om jeg tidvis er skremt over det jeg har begitt meg ut p\u00e5, gj\u00f8r tiden og modningen meg til en bedre student, og jeg sier: BRING IT\\!  \n\u00a0  \nJeg vil ikke la meg kneble\\! Jeg vil opp og frem\\!  \n\u00a0  \n### \u00a0 5 comments to \"Jeg vil ikke la meg kneble av egen frykt\\!\"\n\n1.   Anders V\u00e5ge says:\n    \n    04/04/2013 at 11:29\n    \n    Hei\n    \n    Jeg har troen p\u00e5 deg, Renate\\! Med ditt p\u00e5gangsmot er alt mulig\\! Lykke til \n    \n      -  Renate says:\n        \n        05/04/2013 at 18:42\n        \n        Tusen takk, Anders\\! S\u00e5 koselig sagt av deg\\! \n        \n        Ha en fin helg\\!\n        \n2.   Nann Karin says:\n    \n    12/06/2013 at 19:50\n    \n    Jeg heier p\u00e5 deg\\!\n    \n    Klem\n    \n      -  Renate says:\n        \n        13/06/2013 at 00:38\n        \n        Tusen takk, Nann Karin \u2013 s\u00e5 hyggelig at du ville legge igjen en koselig hilsen til meg\\! \n        \n        Ha en flott torsdag\\! \n        \n        Klem tilbake.\n        \n3.  Eksamens-comeback\\! | re-creative.net says:\n    \n    20/08/2013 at 20:58\n    \n  - ## Inspirational Quote\n    \n    The only way of finding the limits of the possible is by going beyond them into the impossible.  \n    **Arthur C. Clarke**  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2bb743d-2cfe-4561-abb1-1f3f9f9c0dd0"}
+{"url": "http://fjepp.blogspot.com/2011/10/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00281.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:20:34Z", "text": "    \n\n## Monday, October 31, 2011\n\n### Skumle ting og ikke fullt s\u00e5 skumle ting - Scary things and not so scary things\n\nEt knippe skumle, og ikke fullt s\u00e5 skumle bilder for \u00e5 feire alle helgeners aften.\n\n  \n*Some scary, and not so scary photos to celebrate Halloween.*\n\n  \nKos deg med alt snopet (jeg har tenkt \u00e5 spare litt til meg sj\u00f8l ;) )\n\n  \n*Enjoy all the candy (I'm planning on keeping just a little bit to myself ;) )*\n\n07:30    5 comments:   Koblinger til dette innlegget      \n\n## Sunday, October 30, 2011\n\n### Velkommen hit\\! - Welcome\\!\n\nNye f\u00f8lgere \u00f8nskes s\u00e6rdeles velkommen p\u00e5 en tidsrotete s\u00f8ndag :)   \n  \n***Hurra, her e dokker:***  \n  \nSommerfj\u00f8sen er ei trivelig\u00a0dame som skriver om s\u00f8m, hekling, interi\u00f8r og mammating.   \n  \nShy B har en morsom og spekulerende bl\u00e5gg som heter A bit(ch)shy  \n  \nPappabl\u00e5ggeren Steffen skriver flott om vakre lille store Selma p\u00e5 Steffens pappablogg. Om du skynder deg\u00a0har du ogs\u00e5 en sjanse til \u00e5 delta\u00a0giborten hans\u00a0(kule barnet\u00f8fler i kordfl\u00f8yel)\u00a0som avsluttes i dag.  \n  \nJeg har dessverre ikke link til bl\u00e5ggen til min nye f\u00f8lger Carina-Emilie Camilio.  \n  \nPropelle skriver om barn og mat, og jeg setter stor pris p\u00e5 innlegget hennes om barneseter.  \n  \nHeidi har bl\u00e5ggen Heidis \u00f8yeblikk som er full av hyggelige og morsomme \u00f8yeblikk og *massevis* av ugler.  \n  \n\n## Friday, October 28, 2011\n\n### Bare s\u00e5 du vet det - Just so you know\n\nJeg var inne i en butikk i dag, og mannen som jobba der sa:\n\n  \n\"Alts\u00e5, \u00e6 ser p\u00e5 de fine hodeskallan p\u00e5 toppen din, ikke p\u00e5 puppan.\"\nKjekt \u00e5 vite :)\n\n*I was in a shop today, and the man that worked there said:*\n\n*\"Just so you know, I'm looking at the lovely sculls on your t-shirt, not at your boobs.\"*\n\n  \n*Good to know :)*\n\n### Et \u00f8yeblikk... - One moment...\n\nFredagsrituale - et \u00f8yeblikk fra uka som gikk - snart er det helg :)\n\n\nHa en fantastisk fin helg\\!\n\n*Have a wonderful weekend\\!*\n\n07:30    3 comments:   Koblinger til dette innlegget      \n\n## Thursday, October 27, 2011\n\n### Fotosjut - Photoshoot\n\nHer om dagen hadde vi fotosjut. B\u00f8llepappa tar ting seri\u00f8st, ogs\u00e5 fotografering (han fotograferer og jeg knipser), og da jeg ville ha bilder til t\u00f8ybindbrosjyren min ble en god del utstyr ordna og montert opp (snille B\u00f8llepappa\\!). Her er en liten innend\u00f8rs fotosafari fra n\u00e5r vi tar av for \u00e5 fotografere bind :D  \n  \n*The other day we had a photoshoot. B\u00f8llepappa takes things seriously including photography, and when I wanted pictures for my cloth-pad brochure, he put up a lot of the photo-equipment (He's such a nice guy\\!). Here's a little inn-door photosafari from our cloth pad photoshoot :D*  \n  \n\n## Wednesday, October 26, 2011\n\n### Heklepynt: Kongle\n\nJula begynner \u00e5 n\u00e6rme seg, og her i B\u00f8llehuset er vi i full sving med julegavehandling. Det at vi er s\u00e5 ivrige med julegavehandling er ikke noe \u00f8nske om \u00e5 v\u00e6re ekstremperfeksjonister. For noen \u00e5r siden var jeg i byen\u00a0og handla s\u00e5nn circa halvannen uke f\u00f8r jul. Jeg var i flere butikker, blant annet p\u00e5 byens peneste glasst\u00f8ybutikk. Folk var bare rett og slett helt g\u00e6rne. Det \u00e5 komme seg fram til disken var en skikkelig kamp, og mange av byens penere fruer hadde et stivt og ganske kokko blikk der de stima rundt omkring for \u00e5 f\u00e5 tak i det de skulle ha f\u00f8r de trampa bort til disken.   \n  \nDa jeg kom hjem med tunge b\u00e6reposer p\u00e5 glatta hadde jeg bestemt meg; ALDRI mer. Derfor har vi innf\u00f8rt regelen her i huset at de aller fleste, og helst alle, julegaver skal v\u00e6re handlet inn f\u00f8r desember begynner, og s\u00e5 tilbringer vi desember med \u00e5 kose oss mest mulig.   \n  \nEn ting som er vel verd \u00e5 kose seg med er \u00e5 lage julepynt. Hva koser du deg med f\u00f8r jul?  \n  \n\nHekla julepyntkongle  \n\nSe oppskrift p\u00e5 stor r\u00f8yksopp for forklaring p\u00e5 merking av maske og hank.  \n  \nDu trenger:  \nGarn, velg en fin farge og ha en liten s\u00f8lvtr\u00e5d sammen med garnet for litt ekstra skinn, heklen\u00e5l nr 3 - 4 og vatt.  \nHer jobber du deg fra spissen og opp mot toppen.  \n  \nBegynn med en ring; lag en maske og snurr tr\u00e5denden to ganger rundt pekefingeren  \nRad 1. 4 fm i ring, kjm i 1 fm for \u00e5 avslutte (4)  \nDra til ringen  \nRad 2. \u00f8k i hver 2. m, (6), sett i merketr\u00e5d,   \nLa ca. 100 cm v\u00e6re igjen av det lilla garnet og dra tr\u00e5den ut av l\u00f8kka, men ikke dra til. Bruk n\u00e5l og dra tr\u00e5den gjennom ytterste del av hver fm rundt, tre og tre, og dra s\u00e5 til.  \n  \nBruk s\u00f8lvtr\u00e5d til \u00e5 pynte med noen stjerner om du har lyst.  \n  \n  \n  \n*Dette er en original Mekkeme oppskrift. Om du \u00f8nsker \u00e5 selge ferdige produkter basert p\u00e5 oppskrifta, ber jeg om at du krediterer Mekkeme som opprinnelse til produktet. Ikke legg oppskriften ut p\u00e5 andre sider, legg heller en link til dette innlegget.*  \n  \n  \n## Tuesday, October 25, 2011\n\n### Uten en sjel (BfKoaa 3) - Without a soul\n\nSoulless er f\u00f8rste boka i en serie, The\u00a0Parasol Protectorate,\u00a0skrevet av Gail Carriger. Soulless handler om Alexia Tarabotti, en ekstremt fornuftig og jordn\u00e6r pepperm\u00f8 som ikke har en sjel. Handlingen i boka finner sted i et viktoriansk England der vampyrer, varulver og sp\u00f8kelser er en vanlig del av samfunnet. Fordi Alexia mangler sjel, blir b\u00e5de vampyrer og varulver vanlige d\u00f8delige n\u00e5r ho tar p\u00e5 dem.   \n\n  \nSoulless er en morsom bok full av steampunk, fantasy og fart. Og Alexia Tarabotti er en sv\u00e6rt s\u00e5 underhodende personlighet med en paraply full av de snodigste v\u00e5pen som ho ikke n\u00f8ler med \u00e5 bruke om ho syns situasjonen krever det.\n\n  \nDet har blitt gitt ut fire b\u00f8ker i serien hittil, og jeg har stort sett likt dem godt alle sammen. I den siste boka var det zombiepinnsvin, et konsept som virkelig appelerte til meg.\n\n  \nGail Carriger har en en snodig morsom blogg som du finner her.\n\n  \n*Soulless is the first book in a series, The Parasol Protectorate,\u00a0written by Gail Carriger. Soulless is about an extremely down to earth spinster called Alexia Tarabotti who has no soul. The story takes place in a Victorian England where werewolves,vampires and ghosts are an integral part of society. Alexias state of soullessness makes her able to turn werewolves and vampires into mortal human beings when she touches them.* \n\n  \n*Soulless is a funny book full of steampunk, fantasy and action. And Alexia Tarabotti is a very entertsining character with an umbrella filled with the strangest weapons that he won't hesitate to use when the situation requires it.*\n\n  \n\n*So far, Gail Carriger has published four books in the series, and I've mostly liked all of them. The last book had zombie porcupines, a concept I thoroughly enjoyed.*\n\n  \n*Gail Carriger has a strange and enchanting blog that you can find* here*.*\n\nB\u00f8llemamma  kl. \n\n00:42    7 comments:   Koblinger til dette innlegget      \n\n## Monday, October 24, 2011\n\n### Saltkj\u00f8tt er deilig - Salt lam is delicious\n\nJeg hadde en vag ide om at jeg skulle legge inn oppskriften p\u00e5 livretten min , som er saltkj\u00f8tt, i dag. Det blir dessverre ikke like avansert som jeg planla fordi:  \n\n  - Saltkj\u00f8tt lages her i huset ved at jeg kutter opp k\u00e5lrabien og vossakorven, mens B\u00f8llepappa kokkelerer og lager maten.\n  - Saltkj\u00f8tt lager egentlig seg sj\u00f8l, mens den kokte var vi p\u00e5 bes\u00f8k (veldig praktisk).\n  - N\u00e5r vi f\u00e5r saltkj\u00f8tt p\u00e5 bordet, g\u00e5r vi bananas og (som mora mi pleier \u00e5 si) gasser oss. \n  - Saltkj\u00f8tt er s\u00e5 enkelt \u00e5 lage (trur jeg da) at det ikke trenger s\u00e5 f\u00e6nsi forklaring (f\u00e5r vi bare satse p\u00e5).\n\nDerfor var det bare n\u00e5r maten var ferdigspist og jeg satt og n\u00f8yt etterd\u00f8nningene etter gassingen at jeg kom p\u00e5 planen min som hadde g\u00e5tt fullstendig i utslagsvasken.  \n  \nSlik lager du saltkj\u00f8tt (s\u00e5nn veldig circa):  \nSkj\u00e6r en vossakorv og en k\u00e5lrabi i biter. Skyll og kok opp salt lammekj\u00f8tt og la det putre ei god stund. Ha i k\u00e5lrabi i lag med kj\u00f8ttet etter ei stund. Kok opp potet. Ha i vossakorv mot slutten av kokinga. Et med sirup p\u00e5 sida. (Neida, det her skal v\u00e6re uten raspeballer, komper eller slikt noe greier.)  \n  \nHa ei kjempefin uke hvor du enn er\\!  \n  \n\n*I was planning to let you in on the recipe for my favorite dish, salt lam, today. Sadly, it won't be as good as I planned because:*  \n\n  - *In our house, I cut the vossakorv (sheeps sausage) and the swede, while B\u00f8llepappa does the rest of the cooking.*\n\n  - *Salt lam really makes itself. While it was simmering, we went out visiting (very practical).*\n\n  - *When the salt lam lands on the table, we well and truly dive in.*\n\n  - *Salt lam is so simple to make (at least I think it is) that it doesn't need a fancy explanation.*\n\n*That's why it was only when the food was eaten and we were sitting there and enjoying the feeling of having eaten a lovely dinner that I remembered that my plan had failed.*\n\n  \n*This is how you make salt lam:*\n\n*Slice a vossakorv and a swede into chunks. Rinse and set salt lams meat to boil, let it simmer for a good while. Add the swede with the meat after a while. Boil potatoes. Add the vossakorv to the meat at the end of simmering. Eat with syrup on the side.*\n\n  \n*Have a lovely week wherever you are\\!*\n\n07:30    6 comments:   Koblinger til dette innlegget      \n\n## Friday, October 21, 2011\n\n### Et \u00f8yeblikk...\n\nFredagsrituale - et \u00f8yeblikk fra uka som gikk - snart er det helg :)\n\n*Friday ritual - a moment from the past week - the weekend is on it's way :)*\n\n  \n**H\u00e5p** \n\n(et snarthelgdikt av B\u00f8llemamma)\n\nDet er storm ute,\n\nvinden styrer i og drar ting avg\u00e5rde,\n\nde kvite toppene p\u00e5 havet blir stadig st\u00f8rre,\n\ndet regner og h\u00f8ljer,\n\n\u00a0og isbilen kj\u00f8rer rundt i gatene og\u00a0spiller Norge Rundt sangen h\u00f8yt\u00a0i h\u00e5p om at noen vil handle.\n\n  \nHa en kjempefin helg alle sammen\\!  \n  \n  \n*Hope*  \n*( an it's-the-weekend-soon-poem by B\u00f8llemamma)*  \n  \n*It's stormy outside,*  \n*the wind is working hard and dragging things around.*  \n*white-tipped waves are getting bigger*  \n*the rain is pooring down,*  \n*and the icecream truck is driving around the streets,*  \n*playing a\u00a0song loudly wtih the hope that maybe someone will want to buy.*  \n  \n*Have a lovely weekend\\!*\n\n  \nB\u00f8llemamma  kl. \n\n## Thursday, October 20, 2011\n\n### Spekulerer og reflekterer - Speculating and reflecting\nB\u00f8llemamma  kl. \n\n07:30    6 comments:   Koblinger til dette innlegget      \n\n## Wednesday, October 19, 2011\n\n### S\u00e5 du syns jeg burde... - So you think I should...\n\nF\u00f8rst skulle jeg f\u00e5 i gang amminga. Det tok ei uke, men det gikk med de rette ordene og god st\u00f8tte\u00a0fra de fantastiske hjemmejordm\u00f8drene.  \n  \nS\u00e5 skulle jeg fullamme de f\u00f8rste seks m\u00e5nedene sa helses\u00f8ster, WHO og alle andre. Det innebar masse \u00f8king (har en stor og sulten baby). Fullamming inneb\u00e6rer at man ikke skal gi babbis noe annet enn morsmelk, inkludert vann (bortsett fra at \"barnet **skal** f\u00e5 tran fra 6 ukers alder\").   \n  \nVi har blitt ammeakrobater, Lilleb\u00f8lla og jeg. Jeg har amma ho mens vi begge sitter fastspent\u00a0i bilen, med meg i vinkel over vogna og over stellebordet, mens ho sitter p\u00e5 kanten av stellebordet og\u00a0mens jeg g\u00e5r og leiter etter sopp i skogen (flere ganger). Vi har til tider holdt p\u00e5 med laid-back breastfeeding (for tida betyr det at ho sitter p\u00e5 kne i fanget mitt\u00a0og stuper etter den puppen som \u00f8nskes for \u00f8yeblikket -\u00a0bytte, bytte, bytte - mens ho hikster av glede). Vi har til og med\u00a0l\u00e6rt oss trikset med \u00e5 amme begge puppene liggende uten \u00e5 flytte ho over p\u00e5 andre sida av meg (f\u00f8rst den \u00f8verste s\u00e5 den nederste).   \n  \n\"Barnet skal f\u00e5 smake p\u00e5 mat fra det er 4 m\u00e5neder.\" Men da fullammer jeg jo egentlig ikke? S\u00e5 klart Lilleb\u00f8lla fikk smake p\u00e5 alt mulig rart, vi fikk jo beskjed om at dette ville bidra til at ho ikke blei s\u00e5 kresen (og ho elsker jo mat siden ho er s\u00e5 stor og sulten).  \n  \nS\u00e5, n\u00e5r Lilleb\u00f8lla var 6 m\u00e5neder kom den magiske dagen da alt skulle endres. Sim salabim. Fra de er 6 m\u00e5neder skal babbiser f\u00e5 fast f\u00f8de. Fra glass eller gr\u00f8t. Vi foretrakk baby-led weaning, s\u00e5 verken glass eller gr\u00f8t, men at ho spiste sj\u00f8l fra f\u00f8rste stund. Joda, sa legen, men om ho f\u00e5r gr\u00f8t vet du at ho f\u00e5r i seg \"en porsjon\".   \n  \nEn sein kveld det var s\u00e5 bratt og solstr\u00e5len v\u00e5r ikke ville sove, fikk ho gr\u00f8t. Den ville ho ikke ha. Ikke i det hele tatt. B\u00f8llepappa m\u00e5tte spise den og sa at den var smakl\u00f8s. Det har de fleste av de andre gr\u00f8tene vi har testa ogs\u00e5 v\u00e6rt.\u00a0Da er det ikke s\u00e5 rart at Lilleb\u00f8lla ikke vil ha, syns vi, ho som heller spiser f\u00e5rik\u00e5l (\"namnamnam\").   \n  \n\nJeg skj\u00f8nner ikke helt hvordan den gr\u00f8ten\u00a0blir en \"porsjon\". Ikke vil jeg tvinge mat i ho heller, fordi jeg ikke helt forst\u00e5r at det skal v\u00e6re rett. N\u00e5 er ho datra mi, s\u00e5 \u00e5 tvinge ho vil ikke fungere allikevel.  \n  \nEn annen sim salabimfaktor er at\u00a0ved 6 m\u00e5neder\u00a0skal vi plutselig slutte eller kutte ned p\u00e5 nattamminga. Fordi:   \n\\- Nattamming skader tennene hennes (ho har ikke f\u00e5tt tenner)  \n\\- Ho spiser seg opp i l\u00f8pet av natta og spiser ingenting p\u00e5 dagen (ho spiser hele dagen, det er stort sett det vi gj\u00f8r for tida)  \n\\- Ho sover bedre om ho ikke spiser p\u00e5 natta (vi pleier begge \u00e5 sove gjennom ammestundene p\u00e5 natta, ho ligger i armkroken).   \n  \nS\u00e5 hva mener de jeg skal gj\u00f8re n\u00e5r ho v\u00e5kner p\u00e5 natta og vil ha mat; la ho skrike seg hes (ho er jo en stor og sulten baby med en sterk stemme)?  \n  \n*In the beginning, I had to get the breastfeeding going. It took me a week to get it right, with a little help from the home birthing midwives.*  \n  \n*Then I was supposed to breastfeed exclusively according to the health visitor, WHO and everyone else. That meant a lot of milk-increasing (I have a big and hungry baby). Breastfeeding exclusively means that you're not supposed to give the baby any other sustenance, including water (except \"the child must be given cod-liver oil when 6 weeks or older\").*  \n\n  \n\n*Lilleb\u00f8lla and I have become breastfeeding acrobats. I have breastfed her while we've both been buckled down in the car, with me bent over the pram and over the changing table, while she sits on the edge of the changing table and while I walk around looking for mushrooms. We've also done laid-back breastfeeding (these days that means that she sits on her knees in my lap and dives for the desired boob, switching back and forth, while she's bubbling with glee).*\n\n  \n*\"The child should start tasting food at 4 months.\" Doesn't that mean that I'm not breastfeeding exclusively? Lilleb\u00f8lla was, of course, allowed to taste a variety of food, we were told this would make her less picky as she grows older (and she loves her food, being a big and hungry baby).*\n\n  \n*When Lilleb\u00f8lla reached that magic day when she turned 6 months, everything was supposed to change in an instant. Abracadabra. When a baby reaches 6 months it must be given regular food, meaning porridge or from a jar. We preferred baby-led weaning, so no porridge or jar, but Lilleb\u00f8lla feeding herself from the get go. Sure, the doctor said, but if you give her porridge, you know she's getting \"a portion\".*\n\n  \n*One late night, or should I say a dark and stormy night, when our little ray of sunshine couldn't fall asleep, we gave her porridge. She didn't want it. At all. B\u00f8llepappa ate it and said it was tasteless. \u00a0As has the other kinds of porridge we've bought for testing. No wonder Lilleb\u00f8lla doesn't want any; she'd rather eat lam and cabbage (traditional Norwegian food during autumn) (\"namnamnam\"). I don't really get how that equals \"one portion\". And I don't want to force-feed her either, I don't see how that's the right thing to do. Her being my child, that would never be possible anyway.*\n\n  \n*Another abracadabra-factor is that at 6 months we're supposed to reduce or fully stop breastfeeding at night. Because:*   \n*- Night-feeds damage the teeth (she hasn't got any teeth).*   \n*- She'll eat all night and be full until late in the day (she eats all day, that's mostly what we do during daytime).*   \n*- She sleeps better if she doesn't eat during the night (we both sleep while she eats, lying next to me in our bed).*\n\n  \n*So what do they think I should do when she wakes up during the night and wants food, let her cry from the top of her voice (she is a big and hungry baby with a strong voice after all)?*\n\n \nB\u00f8llemamma  kl. \n\n07:30    14 comments:   Koblinger til dette innlegget      \n\n## Tuesday, October 18, 2011\n\n### Brukt i Troms\u00f8 NB\\! UTDATERT INFO\\!\\!\\!\n\nOppdatert 14.04.2012\n\n  \nHer er en oversikt over bruktbutikker og bruktmarkeder i Troms\u00f8 for alle Troms\u00f8v\u00e6ringer og alle som n\u00e5 blir frista til \u00e5 ta seg en tur til den flotte byen v\u00e5r.   \n  \nSkriv gjerne i kommentarfeltet om jeg har glemt noen eller\u00a0om du har noen erfaringer med butikkene og markedene som du vil dele.  \n  \n  \nButikker i sentrum  \nHer en dag tok vi oss en liten fotosafari inne i byen, og tok bilder av alle de flotte butikkene vi har her i byen som selger brukt. Vi begynte lengst nord i sentrum og jobba oss s\u00f8rover, s\u00e5 dermed gj\u00f8r jeg det her ogs\u00e5.  \n  \nI Storgatbakken ligger Edel Antikk og Retro. De selger mye spennende, blant annet m\u00f8bler, glass og kj\u00f8kkenting, kister, knapper, gamle sy- og strikkem\u00f8nster, gardiner, smykker\u00a0og mye mer. Jeg har v\u00e6rt der flere ganger, og de som jobber der er veldig trivelige og holder frivillig \u00f8ye med barnevogna.  \n  \n\n\n\nFoto: B\u00f8llemamma\n\nTil venstre: Edel Antikk og Retro forgrunnen, g\u00e5gata i bakgrunnen. \n\nTil h\u00f8yre: Sym\u00f8nster, strikkem\u00f8nster og gardiner.\n\n  \nTroms\u00f8 Frimerke og Mynt ligger i Skippergata inne i Torgcenteret. Her selger Steinar brukte b\u00f8ker og blader, i tillegg til frimerker, mynt og nye tegneserier. Steinar er en\u00a0veldig s\u00f8rvisinnstilt kar.  \n  \n\n\n\nFoto: B\u00f8llemamma\n\nTroms\u00f8 Frimerke og Mynt inne i Torgcenteret\n\n  \nRett s\u00f8r for Troms\u00f8 Frimerke og Mynt, fortsatt inne i Torgcenteret, ligger Army Shop som selger overskuddsutstyr fra milit\u00e6ret. (Har ikke v\u00e6rt innom her siden nittitallet, s\u00e5 kan ikke si s\u00e5 mye om butikken.)  \n  \n\n\n\nFoto: B\u00f8llemamma\n\nArmy Shop inne i Torgcenteret\n\n  \nLitt lenger s\u00f8r i byen, i smuget rett bak R\u00f8dbanken (Sparebanken Nord-Norge) og like nord for domkirka, ligger Septentria Antikvariat. De selger gamle b\u00f8ker, og har et bra utvalg av b\u00f8ker om polar historie.  \n  \n\nP\u00e5 den andre sida av domkirka\u00a0ligger Troms\u00f8 Bruktbokhandel. Dette har i mange \u00e5r v\u00e6rt en av yndlingsbutikkene mine i Troms\u00f8. Her selger de brukte b\u00f8ker og blader i tillegg til nye\u00a0spill og fantasy- og scifib\u00f8ker.\u00a0Opp trappa\u00a0har de et fantastisk utvalg med lego (ikke brukt).  \n  \n\n\n\nFoto: B\u00f8llemamma\n\nTil venstre: Utenfor det lille smuget inn til butikken. Til h\u00f8yre: Troms\u00f8 Bruktbokhandel\n\n  \nRundt hj\u00f8rnet og litt lenger s\u00f8r i Strandgata ligger Spin Sector like ved skomakeren. P\u00e5 Spin Sector finner du mange flotte vintagekl\u00e6r fra 30 til 80-tallet. Jeg har handla her flere ganger og v\u00e6rt skikkelig forn\u00f8yd. Dama som driver butikken er veldig flink til \u00e5 finne fram kl\u00e6r som kan passe siden det bare fins en av hvert slag. Her kan du ogs\u00e5 finne gamle smykker, belter og vesker.  \n  \n\n\n\nFoto: B\u00f8llemamma\n\nTil venstre: Utenfor smuget inn til butikken. Til h\u00f8yre: Inngangen til Spin Sector\n\n  \nVidere s\u00f8rover forbi Nerstranda ligger Fretex, med kl\u00e6r, kj\u00f8kkensaker, interi\u00f8rting og m\u00f8bler. Fretex drives av Frelsesarmeen, og en viktig del av Fretex er \u00e5 hjelpe folk p\u00e5 attf\u00f8ring tilbake i arbeid.   \n  \n\n\n\nFoto: B\u00f8llemamma\n\nFretex s\u00f8r i byen.\n\n  \nLitt nordover langs Strandgata, opp forbi Bl\u00e5rock, over Storgata og opp i Gr\u00f8nnegata og litt lenger nord igjen,\u00a0finner du\u00a0Gjenbruk. Gjenbruk selger brukte kl\u00e6r, kj\u00f8kkenting, interi\u00f8r, m\u00f8bler og mye annet. Gjenbruk drives av Norsk Luthersk Misjonssamband og bemannes utelukkende av frivillige. Inntektene g\u00e5r til n\u00f8dhjelp i utviklingsland. P\u00e5 Gjenbruk har de gratis kaffe og kake eller vaffel om du trenger et pust i bakken, og folkene som jobber der var trivelige da jeg stakk innom. De har fler varer i kjelleren.  \n  \n\n\n\nFoto: B\u00f8llemamma\n\nTil venstre: Gjenbruk i forgrunnen, gamle meieriet og Grand hotel i bakgrunnen. Til h\u00f8yre: Innerst i butikken og til venstre er trappa ned i kjelleren. \n\n  \nOm du g\u00e5r litt s\u00f8rover i Gr\u00f8nnegata fra Gjenbruk og tar f\u00f8rste gate til venstre (i krysset ved Grand hotel), finner du Backbeat litt oppi bakken p\u00e5 h\u00f8yre side av gata. Backbeat er en koselig butikk og kafe der du kan finne brukte og nye vinylplater.  \n  \nButikker utenfor sentrum  \nP\u00e5 H\u00e5pet ligger butikken Bare Vinyl & S\u00e5nn. Den ligger i h\u00f8yblokka i samme bygg som Prix. Ta av til H\u00e5pet p\u00e5 Tverrforbindelsen, ta til h\u00f8yre og f\u00f8lg skiltene. Bare Vinyl\u00a0& S\u00e5nn er en liten men\u00a0spennende butikk. Her selger de m\u00f8bler, kj\u00f8kken- og interi\u00f8rting, men f\u00f8rst og fremst har de et stort utvalg med gamle LP-plater.  \n  \n\n\n\nFoto: B\u00f8llemamma\n\nBare Vinyl & S\u00e5nn p\u00e5 H\u00e5pet.\n\nTromsprodukt har to bruktbutikker som\u00a0selger m\u00f8bler og alt mulig rart. Den ene ligger i forbindelse med s\u00f8pla i Tromsdalen, mens den andre, Milj\u00f8butikken,\u00a0ligger\u00a0nord p\u00e5 Skatt\u00f8ra, like ved nordspissen av \u00f8ya.\u00a0(Jeg har ikke v\u00e6rt p\u00e5 noen av disse, s\u00e5 kan ikke si s\u00e5 mye om dem.)  \n  \nOm du kj\u00f8rer nordover p\u00e5\u00a0Kval\u00f8ysletta\u00a0og tar f\u00f8rste til h\u00f8yre etter avkj\u00f8ringa til Rema 1000, og s\u00e5 f\u00f8rste til h\u00f8yre igjen, finner du bruktbutikken RETO. Her selger de brukte m\u00f8bler med mer. Det er en butikk som er artig og rotete, og om du leter litt kan det godt hende du gj\u00f8r et varp.  \n  \n\n|                                                                                                  |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                       RETO p\u00e5 Kval\u00f8ysletta                                       |\n\n  \nFaste bruktmarked  \nGr\u00f8nn Hverdag har bruktmarked hver f\u00f8rste l\u00f8rdag i m\u00e5neden hele\u00a0\u00e5ret\u00a0inne i foajeen p\u00e5 Kulturhuset (utenfor Kulturhuset p\u00e5 sommeren).  \n  \nP\u00e5 Kroken kirke er det trivelig\u00a0bruktmarked med kafe\u00a0nest siste l\u00f8rdag i m\u00e5neden.  \n  \n\nB\u00f8llepappa og jeg har g\u00e5tt mye tur i lysl\u00f8ypa etter at Lilleb\u00f8lla dukka opp. Ofte ser vi hundeskit. I plastposer, utafor plastposer, i gr\u00f8fta og sist men ikke minst midt p\u00e5 eller evt. str\u00f8dd utover stien. Vi ser stadig at det henger\u00a0svarte skrukkete hundeskitposer oppe i en grein nedover i lia. I rein ammet\u00e5ke gikk jeg lenge og lurte p\u00e5 hvorfor hundeeierne heiv skitposer opp i tr\u00e6rne, det hang liksom ikke p\u00e5 greip. Helt til fornuftige B\u00f8llepappa forklarte meg at det var noe som hadde skjedd i vinter (eller vinteren f\u00f8r) mens det var masse sn\u00f8 og n\u00e5r sn\u00f8en smelta hang skitposene igjen p\u00e5 greinene. Jahaaaaaja n\u00e5 skj\u00f8nner jeg, men syns fortsatt det er snodig.   \n  \nEtter lang tids vurdering, tenkte jeg at jeg skulle ta dette alvorlige temaet opp p\u00e5 bl\u00e5ggen min til (het) debatt. Hva burde hundeeierne gj\u00f8re:  \n1\\. La hunden skite der den vil og s\u00e5 g\u00e5 videre uten noe mer om og men.  \n2\\. Putte hundskiten i plastpose og hive posen s\u00e5 h\u00f8yt de kan opp i et tre.  \n3\\. Putte hundskiten i plastpose og legge plastposen fra seg der og da i gr\u00f8fta.  \n4\\. Putte hundskiten i plastpose og ta med til n\u00e6rmeste s\u00f8ppelkasse.  \n5\\. Putte hundskiten i plastpose og ta med hjem til sin egen s\u00f8ppelkasse.  \n  \nSj\u00f8l er jeg veldig usikker p\u00e5 hva jeg syns. Det jeg umiddelbart kan si er at jeg foretrekker \u00e5 ikke tr\u00e5kke i b\u00e6sj.   \n  \nHva syns **du**?  \n  \nFor tida tar jeg bilde av alt mulig rart, her er et lite\u00a0hundskitbilderas:  \n  \n\n*In the local newspaper, a lot of people often talk about, of all things, dogpoo.*  \n  \n*In essence, a dog-owner has several choices:*  \n*1. Let the dog do it's business and just walk away.*  \n*2. Put the poo in a plastic bag and throw the bag up into\u00a0a tree.*  \n*3. Put the poo in a plastic bag and just put it straight down on the ground.*  \n*4. Put the poo in a plastic bag and take it to the nearest trash-can.*  \n*5. Put the poo in a plastic bag and take it home to their own trash-can.*  \n  \n*What do **you** think?*  \n  \nVi har forresten ikke hund.  \nBy the way, w don't have a dog.\n\n07:30    3 comments:   Koblinger til dette innlegget      \n\n### Hjertelig velkommen\\!\n\nBl\u00e5ggverdenen er fortsatt ganske ny for meg, og jeg opptager stadig nye og flotte sider ved den. Jeg blir s\u00e5 fantastisk glad n\u00e5r jeg f\u00e5r kommentarer, lange eller korte, det er bare s\u00e5 artig\\!\u00a0  \n  \nDet \u00e5 ha\u00a0f\u00f8lgere er ogs\u00e5 s\u00e5 utrolig hyggelig, og jeg setter s\u00e5nn pris p\u00e5 at dere vil lese det jeg har \u00e5 si. I ekte Ingrid Andrea \u00e5nd tenkte jeg at jeg skulle fortelle om den siste tids nye f\u00f8lgere og si:   \n  \n\n**Hurra, s\u00e5 supert at dokker vil v\u00e6r lamme\\!**\n\n  \nRastlaustausa\u00a0(Ripslik\u00f8r h\u00f8res nydelig ut\\!)  \nKlissi\u00a0(G\u00e5rdagens innlegg om hippiemamma var perfekt :) )  \nMari S\u00e6tre (Splitter ny bl\u00e5gger som tar kjempefine bilder)  \nAvMeg (Syr og strikker flotte ting med retrostil)  \nGlutenfrieverden (Gode og glutenfrie oppskrifter)  \nSonja\u00a0(Syr og hekler og har gitt meg masse gode tips)  \nMstor (Har dessverre ikke link)  \n  \nTa gjerne en kikk innom de som har fulgt meg en stund ogs\u00e5:   \nMay1, Maria, Karianne, Frk.Virrum, Whitebite, Bondekona, Toves bloggverden, Ingvild, Ingrid Andrea, Ingibiru, Anki, Linda Hel\u00e8n Birkelund, Olaug Roensen og Hanne. (B\u00f8lletante har ikke bl\u00e5gg, ho er bare kul :) )  \n  \n  \n## Friday, October 14, 2011\n\nFredagsrituale -\u00a0snart er det helg :)\n\n  \n*Friday ritual - the weekend is on it's way :)*\n\n  \n|  |\n|                                         Foto: B\u00f8llemamma                                         |\n\n  \nEn klok mann sa nylig:\n\n\n\n  \n\u00a0Ha en kjempefin helg\\!\n\n  \n\n*A wise man recently said:*\n\n*If bite your teeth (=brace yourself) you may end up biting your tongue*\n\n  \n*Have a lovely weekend\\!*\n\n## Jeg fikk en award\\! Kult\\!\n\n  \nBare lille elin ga meg en award :)\n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a4d956ed-84e5-4537-b6ee-786af3ffa94f"}
+{"url": "http://blogg.tv2.no/kongebloggen/2017/03/02/kongelige-kvinner-elsker-manedens-smykkesten/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00463.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:27:14Z", "text": "Akvamariner, Ametyster, Bernadotte, Chris O Neill, Diadem, Diamanter, Dronning Elizabeth, Dronning Fabiola, Dronning M\u00e1xima, Dronning Victoria, Edelsten, Fyrstinne Charlene, Gallamiddag, Grand galla, Juveler, Kong Carl Gustaf, Kong Harald, Kronprinsesse Mette-Marit, Nyheter, Prinsesse Madeleine, Prinsesse Sibylla, Smykker, Smykkesten, Sverige\n\n# Elsker m\u00e5nedens edelsten\n\n2\\. mars 2017 Kjell Arne Totland\n\n\n\nMED FARMOR SIBYLLAS\u00a0DIADEM: Prinsesse Madeleine har de siste par \u00e5rene b\u00e5ret et praktfullt s\u00e5kalt kokoshnik-diadem i diamanter med akvamariner store som due-egg. Diademet var en bryllupsgave til kong Carl Gustafs mor, tyskf\u00f8dte prinsesse Sibylla , da hun i 1932 giftet seg med arveprins Gustav Adolf.\u00a0 Sibylla for\u00e6rte senere diademet til sin eldste datter, prinsesse Margaretha. I\u00a0dag\u00a0oppbevares smykket i skattkammeret p\u00e5 Stockhoilms slott \u2013 og b\u00e6res med bravur av Margarethas niese Madeleine \u00a0\u2013 her med private \u00f8resmykker i lysekronestil. (KGL)\n\n**Akvamariner for mars\\!**\n\n**Etter at jeg startet \u00abserien\u00bb med \u00a0\u00abM\u00e5nedens edelsten\u00bb her p\u00e5 bloggen , f\u00e5r jeg stadig sp\u00f8rsm\u00e5 fra dere lesere der ute om\u00a0hvilke stener som svarer til de\u00a0ulike m\u00e5nedene i \u00e5ret.**\n\n**Og slett ikke bare fra kvinner, hvis noen skulle\u00a0tro det \u2026  \nKanskje en glitrende gave til kj\u00e6resten p\u00e5 gang?  \n**\n\n\n\nANDRE \u00d8RESMYKKER: Sist prinsesse Madeleine bar diademet med akvamariner, kombinerte hun det med lange \u00f8resmykker med store akvamariner. Disse skal ha v\u00e6rt en bryllupsgave fra ektemannen Chris O' Neill. Madde bar dem da ogs\u00e5 f\u00f8rste gang ved smokingfesten p\u00e5 Grand Hotel kvelden f\u00f8r bryllupet i Stockholm i juni 2013. (stella)\n\n**Faktisk har jeg allerede f\u00e5tt flere foresp\u00f8rsler om hva som er den spesielle smykkestenen for mars m\u00e5ned \u2026**\n\n**Og det er alts\u00e5 den vakre, lys\u00a0gr\u00f8nnbl\u00e5 akvamarinen\\!**\n\n**Det\u00a0flotte navnet har\u00a0edelstenen f\u00e5tt fordi den p\u00e5 mange m\u00e5ter minner om\u00a0vann med sin klare og gjennomsiktige,\u00a0gr\u00f8nnbl\u00e5 farge.\u00a0**\n\n\n\nMADDES F\u00d8RSTE DIADEM: Til 18-\u00e5rsdagen fikk prinsesse Madeleine et mindre diamantdiadem med en stor akvamarin \u2013 ogs\u00e5 etter farmor Sibylla, Her er Madde i M\u00e4rtha og Aris bryllup i Trondheim i mai 2002. Halssmykket er ogs\u00e5 arv etter prinsesse Sibylla \u2013 og de mange anhengene henger til vanlig i det s\u00e5kalte \u00abprismediademet\u00bb. (ntb/Scanpix)\n\n**Akvamarinen\u00a0\u00a0finner man mange steder i verden \u2013 faktisk ogs\u00e5 her hjemme i Norge.  \nMen de aller st\u00f8rste forekomstene finner man nok kanskje i dag i Brasil, Russland og Kenya.**\n\n**Det finnes\u00a0b\u00e5de arvesmykker og\u00a0mer moderne\u00a0smykker \u00a0med vakre akvamariner i nesten alle regjerende\u00a0kongehus,**\n\n\n\nGAVER FRA BRASIL: Dronning Elizabeth b\u00e6rer med jevne mellomrom et helt smykkesett med enorme akvamariner til galla. Steinene er gaver hun har f\u00e5tt fra regjeringen i Brasil ved ulike anledninger. Elizabeth jar ogs\u00e5 en rekke store og sm\u00e5 brosjer med akvamariner. (AP)\n\n**Selv er jeg kanskje mest fascinert av de uts\u00f8kte juvelene som disponeres av familien Bernadotte i Sverige\u00a0 \u2013 og da kanskje spesielt av smykkene som n\u00e5 b\u00e6res av kongeparets yngste datter prinsesse Madeleine.  \nB\u00e5de ulike diademer, brosjer \u00a0og \u00f8resmykker.**\n\n**Madde b\u00e6rer ogs\u00e5 en s\u00e5kalt cocktail-ring med en enorm firkantet akvamarin, som er arv etter avd\u00f8de prinsesse Lilian**\\!\n\n\n\nFABELAKTIGE FABIOLA: Belgias avd\u00f8de dronning Fabiola var spesielt glad i akvamariner , som hun bar b\u00e5de i diadem og andre smykker. Men juvelene har ikke v\u00e6rt sett offentlig p\u00e5 mange \u00e5r. Mange h\u00e5per de dukker opp p\u00e5 dronning Mathilde, som flere andre av Fabiolas smykker.\u00a0(ntb)\n\n**De fleste\u00a0av Madeleines\u00a0akvamarin-smykker tilh\u00f8rte i sin tid\u00a0 kong Carl Gustafs mor , tyskf\u00f8dte prinsesse Sibylla, som fikk dem i bryllupsgave i 1932.**\n\n**Og de har siden blitt b\u00e5ret av flere av \u00abKungens\u00bb fire\u00a0s\u00f8s**tre.\n\n**Men i dag er det alts\u00e5 vakre prinsesse Madeleine , som f\u00e5r lov \u00e5 b\u00e6re de sjeldne smykkene.  \nMed akvamariner store som due-egg.**\n\n\n\nTIL HVERDAGS: Nederlands argentinksf\u00f8dte dronning M\u00e0xima elsker smykker \u2013 og b\u00e6rer gjerne arvesmykker ogs\u00e5 \u00abtil hverdags\u00bb. Her med \u00f8resmykker og brosje med store akvamariner. M\u00e0xima disponerer imidlertid ogs\u00e5 et vakkert diadem med akvamariner og et tilh\u00f8rende halskjede etter dronning Juliana. (stella)\n\n**B\u00e5de i Storbritannia og Danmark , Belgia og Nederland finnes det hele smykkegarnityrer med akvamariner.\u00a0**\n\n**Det gj\u00f8r det ogs\u00e5 i Spania og i Luxembourg.**\n\n**Fyrst Albert av Monaco kj\u00f8per dessuten stadig nye juveler til sin Charlene \u2013\u00a0og hun har blant annet flere\u00a0par verdifulle \u00f8resmykker med glitrende akvamariner.**\n\n\n\nNYE SMYKKER: Fyrstinne Charlene av Monaco har i l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r f\u00e5tt en imonerende samling juveler. Blant annet disse store \u00f8resmykkene i prismekrone-stil fra juvelerfirmaet Graff. (AP)\n\n**Noen av de mest praktfulle arvesmykkene med akvamariner i Europas kongehus brukes med ujevne mellomrom ved store anledninger.  \nMens andre faktisk ikke har v\u00e6rt sett p\u00e5 flere ti\u00e5r\u2026**\n\n**Dette gjelder blant annet en hel rekke av de\u00a0fantastiske \u00a0juvelene avd\u00f8de dronning Fabiola av Belgia bar i sin tid.**\n\n\n\nL\u00c5NTE FJ\u00c6R: Franskf\u00f8dte prinsesse Sybilla er gift med prins Guillaume av Luxembourg. Ved store anledninger l\u00e5ner hun gjerne dette imponerende smykkesettet med akvamariner av sin bestemor, som er datter av Spanias britiskf\u00f8dte dronning Ena\u00a0, som i sin tid eide juvelene . (Lux)\n\n**Ogs\u00e5 i den norske kongefamiliens juvelskrin finnes det eksempler p\u00e5 vakre akvamarinsmykker.**\n\n**B\u00e5de dronning Sonja og kronprinsesse Mette-Marit\u00a0b\u00e6rer s\u00e5ledes ofte sine moderne, \u00a0hengende \u00f8resmykker med ulike fargede stener , deriblant lysebl\u00e5 akvamariner.**\n\n\n\nSONJAS AKVAMARINER: Dronning Sonja b\u00e6rer sine moderne smykker med lysebl\u00e5 akvamariner og lilla ametyster ved en middag i Vietnam \u2013 halssmykke \u00a0og \u00f8redobber,. (JP)\n\n**Sonja har dessuten \u00a0i mange \u00e5r hatt et moderne halssmykke med en stor , hjerteformet akvamarin\u00a0p\u00e5 en kjede av rundslipte ametyster.**\n\n**Det originale** **halskjedet\u00a0bruker v\u00e5r smykkeglade dronning ofte og gjerne sammen med de f\u00f8r nevnte\u00a0\u00f8redobbene ved festlige anledninger.**\n\n\n\n\u2013 FASCINERENDE\\! \u2013 Kongelige smykker forteller historie , sier tv2s kongehusekspert Kjell Arne Totland. \u2013 Og det er fascinerende \u00e5 se hvordan de samme juvelene dukker opp i slektledd etter slektledd . Ofte ogs\u00e5 i forskjellige kongehus i forbindelse med\u00a0gifterm\u00e5l \u00a0og arv. . (tv2)\nMaterialet p\u00e5 nettstedet er omfattet av \u00e5ndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggj\u00f8ring (herunder visning) bare tillatt n\u00e5r det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medf\u00f8rer erstatningsansvar, og kan straffes med b\u00f8ter eller fengsel.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9774a746-b802-45fa-b1f2-84a4835f50d9"}
+{"url": "https://www.nrk.no/vestfold/fratatt-forerkortet-1.13134736", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:26:50Z", "text": "## Fratatt f\u00f8rerkortet\n\nEn mann i 70-\u00e5ra har f\u00e5tt f\u00f8rerkortet beslaglagt etter at UP gjennomf\u00f8rte en fartskontroll i Brunlanesveien i Larvik. Han ble m\u00e5lt til 116 kilometer i timen i en 80-sone, opplyser politiet.\n\n## Her hisser Carlsen seg opp etter seier:\u2013\u00a0Hva vil du jeg skal gj\u00f8re?\n\n\n\nFlere burde v\u00e6re klar over hva de har krav p\u00e5, mener leder i LOs sommerpatrulje.\n\nAv Eva Beate Str\u00f8msted\n", "language": "no", "__index_level_0__": "96cffc19-c77e-44c0-a401-72134d03c84d"}
+{"url": "https://www.sas.no/fly-med-oss/tilleggstjenester/co2-kvoter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00068.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:37Z", "text": "# CO2-kvoter\n\nI SAS bryr vi oss om milj\u00f8vern, og vi pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re det enkelt for deg \u00e5 gj\u00f8re det samme. Du kan kompensere for ditt CO2-avtrykk p\u00e5 dine flygninger med oss. Vi samarbeider med The CarbonNeutral Company, som har jobbet mye med karbonreduksjonsprosjekter og b\u00e6rekraftig utvikling.\n\n  \n  - Du kan beregne CO2-utslipp for reisen din p\u00e5 The CarbonNeutral Companys nettsted og se hva det koster \u00e5 kompensere for disse.  \n    \u00a0\n  - Klikk \"Calculate\" for \u00e5 se hvor mange kg med CO2 du avgir.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b07e5191-f38b-479c-951a-9e9440d3f4f0"}
+{"url": "http://ornforlag.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:06:28Z", "text": "******Hvordan skille jaktbart fra fredet vilt? Det\u00a0er det viktigste en jeger m\u00e5 kunne.** Samtidig er det kanskje ogs\u00e5\u00a0det vanskeligste, noe\u00a0ikke minst\u00a0erfaringer\u00a0fra jegerpr\u00f8vene viser. Denne boka\u00a0forteller p\u00e5 en enkel m\u00e5te hvordan du i typiske jaktsituasjoner ser\u00a0forskjell p\u00e5\u00a0de artene du kan felle - og hvilke du m\u00e5 la g\u00e5. Samtidig f\u00e5r du\u00a0mye nyttig og spennende informasjon om viltet. En god\u00a0jeger\u00a0kjenner sitt bytte\\!  \n***Ny bok -\u00a0kommer til h\u00f8stjakta\\!***\n\n\u00a0\n## Kikk og bruk - hvordan se p\u00e5 fugler\n\n  \n**Korrekt oppf\u00f8rsel, antrekk og utstyr er ikke bare forutsetninger for \u00e5 lykkes i selskapslivet, det er ogs\u00e5 avgj\u00f8rende for \u00e5 f\u00e5 full uttelling n\u00e5r du skal ut og se p\u00e5 fugler\\!** Gleden og spenningen med \u00e5 f\u00f8lge fuglelivet blir enda st\u00f8rre ved hjelp av de essensielle r\u00e5dene som presenteres i denne boka.\n\n  - Les mer om Kikk og bruk - hvordan se p\u00e5 fugler\n\n## Opplev og utforsk sommerfugler\n\n\n\n**Vi omgir oss med sommerfugler fra tidlig v\u00e5r til senh\u00f8st, b\u00e5de p\u00e5 solrike sommerenger og ved utelampen om natta.** Denne boka gir deg alle de praktiske tipsene til hvordan du selv kan f\u00e5 utbytte av \u00e5 utforske denne fascinerende dyregruppen, enten du bare vil berike s\u00f8ndagsturen eller du har tenkt \u00e5 bygge opp din egen sommerfuglsamling. Bla i deler av boka ved \u00e5 klikke her\\!\n\n## Sy en bunad\n\n\n\n**\u00c5 sy en bunad selv er en kreativ prosess som gir stor glede**. Det er spennende \u00e5 sy et tradisjonsrikt festplagg som kan brukes i generasjoner. I denne boka tar Torgunn Andersen deg med gjennom hele prosessen med \u00e5 sy, brodere og montere en beltestakk.\n\n**Flyktige motiver - kunsten \u00e5 fotografere fugler.** En ektstraordin\u00e6r og kritikerhyllet bok for alle som vil l\u00f8fte bildene sine fra det ordin\u00e6re til det spektakul\u00e6re. Her l\u00e6rer du de beste triksene fra de beste i faget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36b5f6f0-a5cd-4d4a-ae9d-b8c6b43a2cce"}
+{"url": "http://docplayer.me/3806494-Innkalling-til-generalforsamling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:53:36Z", "text": "\n\n4 mottok styret en e-post fra en beboer med en uttalelse fra en advokat i Huseiernes Landsforening. Uttalelsen konkluderte med at ikke er sikkert at flertallet ikke kan p\u00e5legge mindretallet \u00e5 tegne abonnementer p\u00e5 internett og digitale TV-signaler. Styret vedtok derfor i l\u00f8pet av generalforsamlingen \u00e5 trekke forslaget fra avstemming med bakgrunn i denne uttalelsen. For styret var det, som tidligere, uaktuelt \u00e5 bruke jus i prosessen rundt forslaget. Det aller viktigste er og ikke s\u00e5 splid eller motsetninger i grendelaget. Bruk av felles biloppstillingsplass; Det ble avholdt dugnad p\u00e5 denne biloppstillingsplassen h\u00f8sten 2009, med relativt magert oppm\u00f8te. Det vil bli fors\u00f8kt \u00e5 avholde en ny dugnad 1. halv\u00e5r Styret har hatt en del jobb med \u00e5 f\u00e5 fjernet vrak, containere, samt russebusser og \u00e5 identifisere eierl\u00f8se objekter. Ved generalforsamling i 2009 ble det besluttet \u00e5 leie inn korps eller forening til ryddearbeider p\u00e5 Biloppstillingsplassen og ved grendelagshuset. Da jobben p\u00e5 biloppstillingsplassen innebar planlagt bruk av motorsag for \u00e5 fjerne tr\u00e6r tett opp til beboernes eiendeler vurderte styret det som riktig at beboere selv utf\u00f8rte dugnaden. Sommerfest og Skifestival; Det var ogs\u00e5 for innev\u00e6rende \u00e5r satt av midler, kr til sommerfest og kr skifestival. Ingen av arrangementene har blitt avholdt. Det er ikke v\u00e6rt s\u00f8kt til styret om midler i potten p\u00e5 kr, maks kr pr tun vedr\u00f8rende ekstra midler for konkrete tiltak p\u00e5 tun de siste 9 m\u00e5nedene. Styret vil derfor foresl\u00e5 \u00e5 avvikle den midlertidige ordningen med ekstra tunmidler. Det er allerede til sammen ca ,- i tunkassene. Videre har styret jobbet med andre ad-hoc oppgaver som har dukket opp. Styret har avholdt 7 styrem\u00f8ter. /Styret Troll\u00e5sen Grendelag - Innkalling til generalforsamling 14. April 2010 Side 4 av 13\n\n\n\n\n9 3. \u00d8nske om nytt omr\u00e5de i vedtektene x Beslutningsmyndighet Flertallskrav og s\u00e6rlige begrensninger i Grendelagets myndighet Med de unntak som f\u00f8lger av loven eller vedtektene fattes alle beslutninger av grendelagsm\u00f8te med vanlig flertall av de avgitte stemmer. x-1 Krav om to tredjedels stemmer Det kreves minst to tredjedeler av de avgitte stemmer i sameierm\u00f8tet for vedtak om: a) omgj\u00f8ring av fellesarealer til nye bruksenheter eller utvidelse av eksisterende bruksenheter b) tiltak som har sammenheng med medlemmenes bo- eller bruksinteresser og som g\u00e5r ut over vanlig forvaltning og vedlikehold, n\u00e5r tiltaket f\u00f8rer med seg \u00f8konomisk ansvar eller utlegg for medlemmene p\u00e5 mer enn 10 prosent av de \u00e5rlige fellesutgiftene. c) vedtektsendringer x-2 Styrets beslutningsmyndighet Avgj\u00f8relser som kan tas av et vanlig flertall i sameierm\u00f8te, kan ogs\u00e5 tas av styret om ikke annet f\u00f8lger av lov eller vedtekter eller sameierm\u00f8tets vedtak i det enkelte tilfelle. x-3 Mindretallsvern Grendelagsm\u00f8tet og/eller styret kan ikke treffe beslutning som er egnet til \u00e5 gi visse medlemmer en urimelig fordel p\u00e5 andre medlemmers bekostning \\* Foresl\u00e5tt endring er ment \u00e5 ivareta medlemmenes interesser og gi mindretallsvern. Dette er beskrevet i eieseksjonsloven 30 - som er lovverket som er ment \u00e5 ivareta fellesskap mest likt v\u00e5rt eget grendelag, - og som advokatene sammenligner oss med. 4. Et forslag med hensikt \u00e5 tydeliggj\u00f8re informasjon til Grendelagets medlemmer Dessverre er det mange i v\u00e5rt Grendelag som ikke leser all informasjon som kommer i postkasser. Informasjon rundt tilbud og avstemning for Canal Digital er et skremmende eksempel p\u00e5 missforst\u00e5else av budskapet. Sv\u00e6rt mange i v\u00e5rt Grendelag hadde lest dette som en \"markedsf\u00f8ring/tilbud\" av en mulig tjeneste, og forsto ikke at det ville f\u00e5 \u00f8konomisk konsekvens om de ikke engasjerte seg. Jeg foresl\u00e5r at vi \u00f8verst p\u00e5 informasjonsskrivene gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 om det er en informasjon, tilbud eller avstemning med \u00f8konomisk konsekvens. \\* Forslaget er ment som diskusjonstema for \u00e5 sikre \u00e5 ivareta medlemmenes interesser. Med vennlig hilsen Trine Lise Kolseth Sagveien 122, 1414 Troll\u00e5sen Troll\u00e5sen Grendelag - Innkalling til generalforsamling 14. April 2010 Side 9 av 13\n\n tiltak som har sammenheng med medlemmenes bo- eller bruksinteresser og som g\u00e5r ut over vanlig forvaltning og vedlikehold, n\u00e5r tiltaket f\u00f8rer med seg \u00f8konomisk ansvar\")\n\n10 VEDLEGG 3: Fra Are Bj\u00f8ntegaard, Flisveien 56: 1. Misstillitsforslag p\u00e5 sittende styre I lys av ekstraordin\u00e6r generalforsamling der sak om Canal digital abbonement ble behandlet, fremmer undertegende misstillitsforslag p\u00e5 sittende styre. Misstillitsforslaget er begrunnet i f\u00f8lgende; a) Styret ble i forkant av informasjonsm\u00f8te avholdt 9.desember 2009, gjentatte ganger gjort oppmerksom p\u00e5 at vedkommende sak l\u00e5 utenfor vedtektene og dermed ogs\u00e5 styrets mandat b) Undertegende fikk dessuten telefon fra styrets formann med beskjed om \u00e5 ikke starte noen form for \"mot-kampanje\" c) Styret hadde p\u00e5st\u00e5tt kontakt med totalt 5 advokater/jurister for \u00e5 avdekke lovligheten i p\u00e5legget om abbonement - styret ved leder trakk denne p\u00e5standen tilbake p\u00e5 ekstraordin\u00e6r generalforsamling d) Styret valgte ikke \u00e5 innkalle varamedlem Brian, til tross for frafall av ordin\u00e6r styremedlem til styrem\u00f8te 12.januar - tilsynelatende fordi han representerte en annen mening enn resterende, sittende styre. Han ble irettesatt av flere av styrets medlemmer som illojal, inhabil m.m. Med bakgrunn i h\u00e5ndteringen av overnevnte sak, stiller jeg misstillitsforslag til sittende styre. Grendelaget er et diplomati, hvor lydh\u00f8rhet overfor medlemmene er essensielt og avgj\u00f8rende for at grendelaget skal ha en misjon ut over kollektive avtaler om br\u00f8yting, TV signaler og vedlikehold av fellesarealer. Styrets kommentar: Representanter i styret fikk aug-okt 2009 henvendelse fra flere beboere om et \u00f8nske om forhandling av multimedia-pakke som alternativ til dagens TV-pakke. Med bakgrunn i dette ba styret om tilbud fra Canal Digital (CD), dagens leverand\u00f8r av TVsignaler. Det er pt. kun CD som har kabel frem til v\u00e5rt aksesspunkt, og styret gikk flere runder med CD. Informasjonsskriv med tilbud p\u00e5 2 alternative pakker for digitale TV-kanaler og Internett ble levert i beboernes postkasser siste helg i november, og lagt ut p\u00e5 grendelagets hjemmesider. Informasjonsm\u00f8te om tilbudet ble avholdt 9. desember 2009, med deltakere. Innstilleren av mistillitsforslaget henvendte seg til flere av styrets medlemmer i tiden rundt informasjonsm\u00f8tet, og hevdet at styret ikke hadde mandat til \u00e5 fremme et slikt forslag med bakgrunn i vedtektene. Innstilleren ga utrykk for at styret kun har mandat til forhold som ber\u00f8rer TV-signaler i kabel-tv anlegget. Siden teknologien har utviklet kabel-tv anlegget til et signalanlegg for TV, internett og telefoni vurderte styret at forslaget ikke stred med vedtektene. I tillegg hadde ca 10 andre grendelag/sameier bare i Oppeg\u00e5rd kommune inng\u00e5tt liknende avtaler med Canal Digital de siste par \u00e5rene, med stor grad av tilfredshet blant beboere i disse grendelagene/sameiene. Styret kontaktet to grendelag og fikk bekreftet dette av de aktuelle styrer. Et av styrets medlemmer hadde samtaler med flere advokater i sakens anledning. R\u00e5dene medlemmet fikk var at et slikt forslag ikke automatisk stred mot vedtektene, men at dette var noe som beboerne kunne vurdere. Styret innkalte til ekstraordin\u00e6r generalforsamling p\u00e5 Vassbonn Skole den 13. januar 2010 for avstemming p\u00e5 tilbudet, med basis i at 95% av de som hadde gitt tilbakemeldinger, (139 medlemmer), \u00f8nsket et utvidet felles tilbud fra Canal Digital. Dagen f\u00f8r generalforsamlingen mottok styret en e-post fra en beboer med en uttalelse fra en advokat i Huseiernes Landsforening. Uttalelsen konkluderte med at det er en usikkerhet i om et flertall kan p\u00e5legge et mindretall \u00e5 tegne abonnementer p\u00e5 internett og digitale TV-signaler. En mer fullstendig uttalelse fra Huseiernes landsforbund ble av styret mottatt samme ettermiddag som generalforsamlingen. Styret vedtok \u00e5 trekke forslaget fra avstemming med bakgrunn i denne uttalelsen. For styret var det uaktuelt \u00e5 starte en juridisk prosess mellom styret og beboere for presse igjennom et Troll\u00e5sen Grendelag - Innkalling til generalforsamling 14. April 2010 Side 10 av 13\n\n Undertegende fikk dessuten telefon fra styrets formann med beskjed om \u00e5\")\n\n12 VEDLEGG 4: Tor Einar og Siv Tove Ophaug Kvernbakken Troll\u00e5sen Til Styret i Troll\u00e5sen Grendelag v/ styrer Dag Johansen Troll\u00e5sen FORSLAG TIL GENERALFORSAMLING / \u00c5RSM\u00d8TE I TROLL\u00c5SEN GRENDELAG V\u00c5REN 2010 Vi vil med dette fremme forslag om at det settes av tilstrekkelige midler til oppgradering av uteomr\u00e5det ved Grendelagshuset. Der er det blitt skikkelig stusselig de siste to-tre \u00e5rene. Det er heller ikke avholdt dugnad der p\u00e5 noen \u00e5r. Vi kan heller ikke se at noen andre, det v\u00e6re seg idrettslag e.l., har ryddet opp uteomr\u00e5det. Ble ikke dette vedtatt p\u00e5 generalforsamlingen 2009? Vi foresl\u00e5r at det bevilges kr ,- til innkj\u00f8p av st\u00f8rre lekestativ, rive \u00f8delagt (og farlig?) lekehus og innkj\u00f8p av nye \"sm\u00e5leker\" (b\u00f8tter, spader, biler etc.). Skulle ikke kr ,- v\u00e6re nok, s\u00e5 foresl\u00e5r vi at styret finner ut hvor store midler som m\u00e5 til i god tid f\u00f8r generalforsamling, slik at dette ikke blir utsatt enda et \u00e5r... Med vennlig hilsen Tor Einar Ophaug Troll\u00e5sen Grendelag - Innkalling til generalforsamling 14. April 2010 Side 12 av 13\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "411d050c-4bc7-4aa5-93c2-ef6f732cfdad"}
+{"url": "https://foreverliving.no/om-forever/kvalitet-milj-ansvar", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:58Z", "text": "# Forever Living Products Scandinavia AB\n\n## Kvalitet, milj\u00f8 og ansvar\n\nI v\u00e5r virksomhet anstrenger vi oss for \u00e5 verne om milj\u00f8et og gj\u00f8re s\u00e5 lite milj\u00f8avtrykk som mulig. Derfor dyrkes all v\u00e5r Aloe vera \u00a0med vekselbruk for ikke \u00e5 utarme jorden.\n\nVi etterstreber at alle Forevers medarbeidere skal ha det bra og at vi skal gi v\u00e5re forhandlere og sluttkunder tilgang til produkter av h\u00f8yeste kvalitet.  \nVi er meget stolte over at Forever er ett av de f\u00e5 selskapene i USA som er sertifisert for b\u00e5de kvalitet og milj\u00f8 i henhold til den internasjonale standarden ISO 9001 og 14001, samt OHSAS 18001, som omhandler helse og sikkerhet i arbeidsmilj\u00f8et.\n\nFor \u00e5 gi tilbake en del av Forever-\u00e5nden til samfunnet, arbeider vi aktivt med forskjellige hjelpeorganisasjoner og bidrar ogs\u00e5 til humanit\u00e6re prosjekter gjennom Forever Giving. Les mer p\u00e5 www.forever-giving.org.\n\nBegge Forevers fabrikker, Aloe Vera of America og Forever Nutraceuticals, f\u00f8lger GMP (Good Manufacturing Practice). GMP er et regelverk som benyttes ved produksjon og pakking av blant annet legemiddel, n\u00e6ringsmiddel og helsekost for \u00e5 oppn\u00e5 h\u00f8yest mulig kvalitet p\u00e5 produktene.\n\n\u00a0\n#### **Kontorets milj\u00f8arbeid**\n\nOgs\u00e5 her p\u00e5 Forevers skandinaviske hovedkontor ser vi milj\u00f8arbeid som en viktig del av virksomheten v\u00e5r. Vi arbeider kontinuerlig for at milj\u00f8avtrykket v\u00e5rt skal v\u00e6re s\u00e5 lite som mulig, blant annet ved \u00e5:\n\n  - F\u00f8lge de lover og krav som gjelder for v\u00e5r virksomhet.  \n    \u00a0\n  - Effektivisere resursbruken n\u00e5r det gjelder transporter og energi.  \n    \u00a0\n  - Stille krav og p\u00e5virke samarbeidspartnere, samt f\u00f8rst og fremst \u00e5 velge leverand\u00f8rer av produkter og tjenester som arbeider aktivt med milj\u00f8- og etikksp\u00f8rsm\u00e5l.  \n    \u00a0\n  - Fortl\u00f8pende \u00f8ke kunnskapen og heve bevisstheten rundt milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l, b\u00e5de internt i foretaket og i samarbeid med forhandlerne v\u00e5re.  \n    \u00a0\n  - Diskutere og veie inn milj\u00f8aspekter i v\u00e5re arbeidsoppgaver.\n\n\n\n  \nOg milj\u00f8arbeidet v\u00e5rt har gitt resultat. Vi har v\u00e6rt milj\u00f8sertifiserte her p\u00e5 kontoret siden 2009, noe vi selvsagt er sv\u00e6rt stolte over.  \n\u00a0\n\n**Milj\u00f8policy**\n\n\u00a0\n#### **AAA =\u00a0h\u00f8yeste kredittverdighet\u00a0**\n\nForever Scandinavia har v\u00e6rt sertifisert med h\u00f8yeste kredittverdighet AAA i over ti \u00e5r.\u00a0Det er vi selvf\u00f8lgelig stolte og glade over. En AAA-rating viser at foretaket er veletablert og har en jevn og positiv utvikling. Forever oppfyller kravene for AAA med god margin.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "859aa7dc-0be8-4580-b6e8-33d4103cd112"}
+{"url": "https://hjelp.conta.no/sikkerhet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:26:20Z", "text": "# Sikkerhet og personvern\n\nConta Systemer AS, som driver Conta Faktura, tar datasikkerhet alvorlig. Vi gj\u00f8r derfor v\u00e5rt ytterste for \u00e5 h\u00e5ndtere dine person- og firmaopplysninger p\u00e5 en betryggende m\u00e5te.\n\nDatatjenerne v\u00e5re befinner seg i et nettverk av verdens mest avanserte datasentre, med strenge sikkerhetsrutiner og d\u00f8gnkontinuerlig overv\u00e5kning. Dataene lagres p\u00e5 flere geografiske steder samtidig, og sikkerhetskopieres daglig i tillegg.\n\nAlle overf\u00f8ringer mellom din datamaskin og v\u00e5rt system er sikret med 256-bits SSL-kryptering (Secure Socket Layer). Passordet ditt lagres kryptert i databasen, Contas ansatte kan ikke klare \u00e5 lese det.\n\nBrukerinformasjonen din lagres kun med \u00e9n hensikt, nemlig \u00e5 la deg bruke tjenestene slik du \u00f8nsker.\u00a0Vi gir ikke ut din person- eller firmainformasjon til andre, jf. brukeravtalen.\n\nConta Systemer AS behandler personinformasjonen din i forhold til Personopplysningsforskriften, og f\u00f8lger Datatilsynets anbefalinger og p\u00e5legg.\n\nN\u00e5r du\u00a0henvender deg til kundeservice,\u00a0m\u00e5 v\u00e5re medarbeidere noen ganger g\u00e5 inn og se p\u00e5 kontoen din for at skal kunne hjelpe deg bedre. Du skal v\u00e6re trygg p\u00e5 at ingen opplysninger vi har tilgang til kommer ut. Alle medarbeidere v\u00e5re har full taushetsplikt, og dette er et tema vi tar meget seri\u00f8st.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f63d19e5-4d5f-4913-b490-33c63550c83f"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Ole-Bang-tiltale-lar-vente-pa-seg-222576b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00523.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:13:46Z", "text": "# Ole Bang-tiltale lar vente p\u00e5 seg\n\nDe mange internasjonale forgreiningene i saken mot Ole Bang gj\u00f8r atdet drar ut med en tiltalebeslutning. Men \u00d8kokrim har fortsatt godtro p\u00e5 saken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a447b81b-eb4c-4607-a8fa-827ea002bfaa"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/heving-og-endring-av-tak/104709", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:28:34Z", "text": "#   Anbud  Heving og endring av tak   \n\nRegistrert Dato: Mandag 05. Juli 2010\n\nDette er en enebolig i S\u00f8rum kommune hvor det m\u00e5 legges nytt tak. Taket er fra 1980 tallet hvor det ikke er gjort noe form for vedlikehold eller lignende siden den tid. Samtidig som taket skal legges p\u00e5 nytt (rehabiliteres) skal dette ogs\u00e5 heves slik at det kan opprettes loftstue e.l. Pr idag er det kun lagringsloft hvor det er uisolert og ca. 1,80 m under m\u00f8net. Grunnflaten p\u00e5 huset er ca 100kvm, dette skal gj\u00f8res i l\u00f8pet av sommeren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d4657f8-af5b-4e58-8f6f-04a3339b3dfe"}
+{"url": "http://frustorlien.blogspot.com/2016/10/hvordan-male-bunadens-virkelige-verdi.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:17:44Z", "text": "\n\n## onsdag 5. oktober 2016\n\n### Hvordan m\u00e5le bunadens virkelige verdi?\n\n*Og jeg bare sp\u00f8r...ville du sendt det gamle forkleet ditt jorda rundt for \u00e5 f\u00e5 det kopiert?*  \n  \nSlik avsluttet jeg det forrige innlegget, om forkleet jeg har kopiert, og jeg synes dette er et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l.  \n\n\n\n  \n*Grafferbunad hvor tr\u00e5der m\u00e5tte festes p\u00e5 nytt*\n\n  \nFor hva skjer den dagen det er enda f\u00e6rre som broderer bunader her til lands og de f\u00e5r som er igjen har flere \u00e5rs leveringstid?  \nHvordan skal man da f\u00e5 reparert bunader,erstattet deler eller p\u00e5 andre m\u00e5ter ivareta den den kulturelle kapitalen som henger i norske klesskap?  \nEn bunad er ikke noe du kj\u00f8per, bruker og kaster n\u00e5r du er lei eller har vokst ut av den. En bunad kan f\u00f8lge deg gjennom store deler av livet; den kan tilpasse seg en variabel livlinje, kan brukes \u00a0til slottsmiddag, i barned\u00e5p, bryllup og ved utdeling av vitnem\u00e5l.  \nDet er s\u00e5nn at hvis du har en bunad som er hel, pen og ren og som sitter pent p\u00e5 deg s\u00e5 er du kledd for de fleste festlige anledninger og slipper \u00e5 bekymre deg for passende utringning, fargers symbolikk i bryllup, pris p\u00e5 kjoler og sko og fjor\u00e5rets h\u00e5pl\u00f8st utdaterte antrekk.  \nKort sagt, har du bunad er du berga.  \nMen, og her er det et viktig men, det holder ikke \u00e5 kj\u00f8pe bunaden. Den m\u00e5 stelles ogs\u00e5. Noen ganger m\u00e5 den syes litt ut, eller inn. Hekter og hemper m\u00e5 syes i p\u00e5 nytt og veskel\u00e5sen har det med \u00e5 l\u00f8sne i sidene. Kanskje f\u00e5r du et hull i forkleet, tr\u00e5kker ned falden eller gullbroderiene p\u00e5 venstre forstykke blir \u00f8delagt av bilbeltet. Ikke store og kostbare jobber, men likevel viktige jobber. Jobber som m\u00e5 utf\u00f8res s\u00e5 fort som mulig f\u00f8r enda mer av falden l\u00f8sner, hektene faller av eller bunaden rett og slett ser litt lurvete ut.  \nNoen gj\u00f8r slike reparasjoner selv. Andre trenger hjelp.  \nOg her n\u00e6rmer vi oss sakens kjerne, nemlig hvem man skal f\u00e5 den hjelpen av.  \n  \nDet er tilsynelatende s\u00e5 enkelt og greit, lettvint og l\u00f8nnsomt, \u00e5 kj\u00f8pe bunad hos en rimelig leverand\u00f8r. De er jo s\u00e5 flinke disse asiatene som broderer s\u00e5 jevnt og nydelig, de har nok i blodet. Og dessuten, de f\u00e5r jo jobb med ordnet arbeidstid og anstendig l\u00f8nn. rett og slett \u00a0en vinn-vinn situasjon.  \nSelv om dette ikke er mitt syn p\u00e5 saken skj\u00f8nner jeg at dette synet har festet seg hos en del kunder.  \nOg ja,samme hva jeg sier, skriver og skriker s\u00e5 har nok Kinabunadene kommet for \u00e5 bli.  \n  \nMen hva skjer hvis alle som skal ha ny bunad velger produksjon i utlandet? Er det sannsynlig at vi som syr bunad vil sl\u00e5 oss til ro med oms\u00f8m, reparasjoner og vedlikehold, og vil vi klare \u00e5 rekruttere nye inn i faget hvis dette er fremtidsutsiktene - rutinemessig vedlikehold? Sitte og sy hekter, hemper og falder fem dager i uka og f\u00e5 \u00e5nden\u00f8d av lykke hvis vi en sjelden gang f\u00e5r en oms\u00f8m? Eller finner vi oss en annen jobb?  \nI dag l\u00f8nner det seg for forhandleren \u00e5 sende komplette materialpakker til land med lavere l\u00f8nnsniv\u00e5 enn v\u00e5rt og kunden har sjelden et personlig forhold til materialpakken som befinner seg et sted i det fjerne utland. Men hva om det er en bunad som har fulgt deg i flere ti\u00e5r som trenger noen kj\u00e6rlige sting i falden eller ny grunns\u00f8m p\u00e5 livet? Hva om bestemor endelig gir deg bunaden hun ble konfirmert i, den du har \u00f8nsket deg i flere \u00e5r og som sitter som et skudd \u00a0med trenger nytt forkle?  \n  \nVil det v\u00e6re like fristende \u00e5 sende bestemors forkle til den andre siden av jorda, med beskjed om \u00e5 brodere s\u00e5 likt som mulig? Ikke bare er det dyrt \u00e5 sende og pakker kan bli borte i posten, men det er s\u00e5 langt unna, s\u00e5 vanskelig \u00e5 vite om alle beskjeder kommer frem. Og vil det l\u00f8nne seg? Eller vil det med porto, ekstra beskjeder og tillegg i arbeidstid v\u00e6re like l\u00f8nnsomt \u00e5 kj\u00f8pe en ny bunad, en som er splitter ny og sikkert holder mye lenger? Men som ikke er din p\u00e5 samme m\u00e5te?  \n  \nS\u00e5 tenker du kanskje at det alltid vil v\u00e6re noen som syr hekter og hemper, som kan sy kryssesting og regels. Men hvorfor skal noen tilegne seg denne kunnskapen hvis den ikke blir verdsatt? Og hva skjer hvis ingen behersker dette lenger og bunadfabrikken i Asia heller vil satse p\u00e5 designobjekter med glidel\u00e5s og maskinsydd opplegg?  \n  \nDet er med bunad som med mye annet vi anskaffer oss, det handler om \u00f8konomi. Men hva med \u00e5 se litt fremover i tid ogs\u00e5, og tenke p\u00e5 hva som vil l\u00f8nne seg i det lange l\u00f8p? Da er det kanskje ikke s\u00e5 dumt likevel \u00e5 handle lokalt?  \n  \n  \n\n\n  \n*ny l\u00f8slomme til eldre Dovrebunad*\n\n## Fru Storlien\n\n\n\n  - fru Storlien  \n    Barbro Tronhuus Storlien Bunadtilvirker som skriver om bunader, husflid, fagoppl\u00e6ring, kurs og undervisning. Og innimellom nevnes b\u00f8ker, familieliv og annet som opptar meg her og n\u00e5.\n\n    \n\n## Trenger du hjelp?\n\nJeg broderer og monterer, syr om og reparerer bunader.\n\nI tillegg holder jeg kurs og har konsulenttimer for de som vil gj\u00f8re hele eller deler av jobben selv.\n\nTa kontakt hvis du har sp\u00f8rsm\u00e5l; firstname.lastname@example.org\n\n  \n    \n\n## F\u00f8lge med?\n\neller p\u00e5 facebook\n\nOg som mange andre er Fru Storlien svak for smiger, og blir glad og forn\u00f8yd og motivert av at andre deler ( hvis det er blogginnlegg du synes er ekstra lesverdig)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ecf8ee3-2b82-459d-b75f-d94460029ff2"}
+{"url": "http://dekodet.blogspot.com/2013/06/jesus-i-kultarkeologenes-hule.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00523.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:53Z", "text": "##  tirsdag 25. juni 2013 \n\n### Jesus i kultarkeologenes hule\n\nSelv om det er mulig for et utrenet \u00f8ye \u00e5 lese *Dekodet* til at det ikke er noen motsetning mellom tro og vitenskap, er det alts\u00e5 en myte. Det mangler ikke tilfeller av slike motsetninger.\n\n  \nI stedet er det jeg har vist at det ikke er noen *n\u00f8dvendig* motsetning. Sv\u00e6rt mye av hva \"alle vet\" om bitre konflikter mellom tro, kirke og vitenskap i historien er feil, enten vi snakker om Biblioteket i Aleksandria, Hypatia, den angivelige troen p\u00e5 en flat jord, Galilei , Darwin eller mangt annet som dette.  \n  \nI det minste om man skal stole p\u00e5 kilder og historikere.  \n  \nMen det betyr ikke at det er vanskelig \u00e5 finne eksempler i dag. Og ikke alltid der man skulle tenke seg det.  \n  \nJeg har dermed i mange \u00e5r undret meg over skeptikere som ikke h\u00f8rer at de taler med to tunger eller ikke ser at de er mer enn lettere dobbeltmoralistiske.  \n  \nMed den ene h\u00e5nden avfeier de kreasjonister med at de ikke st\u00f8tter seg til normalvitenskap og *peer review* i faglige tidsskrifter.  \n  \nMens de med den andre g\u00e5r langt i \u00e5 hevde at Jesus ikke har eksistert, uten \u00e5 st\u00f8tte seg til normalvitenskap eller *peer review* i faglige tidsskrifter.  \n  \n\n\n\nJeg kan i det hele tatt snakke lenge om hvor ofte det viser seg at valget av livssyn nettopp henger sammen med at man s\u00e5 lyset en gang i sin ungdom, uten at man skjelnet s\u00e5 veldig n\u00f8ye til forskning eller rigide fornuftsargumenter.  \n  \nSelv om noen nok trodde at det var nettopp det de gjorde.  \n  \nN\u00e5 skal jeg ikke uttale meg om hvor den svenske sekul\u00e6rhumanisten Staffan Gunnarson passer inn her. Han virker som en velmenende kar, men dessverre har han som s\u00e5 mange som ivrer for et livssyn latt seg p\u00e5virke av oppbyggelige b\u00f8ker som st\u00f8tter hans eget syn med besn\u00e6rende argumenter og fotnoter.  \n  \nSiden han i *Humanist* rett f\u00f8r jul ga uttrykk for skepsis til at Jesus har eksistert, spurte den gode redakt\u00f8r Didrik S\u00f8derlind om jeg kunne skrive et svar. Noe jeg alts\u00e5 gjorde, uten h\u00f8ylydte protester.\u00a0 Dette kom i nr. 1/2013 og er n\u00e5 lagt ut under overskriften **Jesus i kultarkologenes hule.  \n  \nInnledningen lyder som f\u00f8lger:  \n\n> Staffan Gunnarsons bokessay \u00ab*Bibelarkeologien og myten om Jesus*\u00bb i Humanist nr. 4/2012 (se ogs\u00e5 Humanist.no, red. anm.) synes som et velment fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 popularisere hva Gunnarson ser som moderne forskning. Ser vi etter, oppdager vi imidlertid at det i st\u00f8rre grad handler om fengslende forfattere med konklusjoner han sympatiserer med. Vi snakker om selektiv lesning av popul\u00e6rvitenskap og personer utenfor relevante fagmilj\u00f8er, samt innslag av kultarkeologi.\n\n> La meg starte med noen konklusjoner som ikke er kontroversielle.  \n> Det er bred enighet blant dagens forskere p\u00e5 feltet at en person vi med rimelighet kan gjenkjenne som Jesus i Det nye testamentet (NT), har eksistert. Selv om det er d\u00e5rligere belegg for kongene David og Salomo, er det f\u00e5 forskere som avviser at de har eksistert, selv om det er vanskelig \u00e5 forsvare at de styrte over s\u00e5 store omr\u00e5der som det hevdes.\n\nSamtidig er det ikke alltid enkelt \u00e5 vite hvordan man skal forholde seg til p\u00e5stander og forskere utenfor eget fagfelt n\u00e5r man selv ikke er s\u00e6rlig kjent med metoder eller verkt\u00f8y, mangler blikk for rimelig og urimelig kildekritikk eller for hvordan forskere belegger konklusjoner.  \n  \nSpesielt ikke n\u00e5r de som trekker konklusjoner (og her er det som vanlig bare \u00e5 holde p\u00e5 slipset) har noe s\u00e5 vrient som et syn p\u00e5 livet.  \n\n> Hvordan kan jeg si det? Og er det ikke mistenkelig at den som sier dette er kristen?  \n>   \n> Sikkert, men dette sl\u00e5r begge veier. Har noen et st\u00e5sted, er det alltid grunn til \u00e5 tro at man er forutinntatt. N\u00e5r det er sagt mener jeg \u00e6rlig at konklusjonene over ikke skyldes min egen tro, men andres forskning. Og s\u00e5 er det slik at siden noe av diskusjonen ber\u00f8rer livssyn, er det mulig at p\u00e5virkningen er motsatt av Gunnarsons perspektiv. I sp\u00f8rsm\u00e5let om Jesu eksistens er det ikke slik at ateistiske eller j\u00f8diske forskere st\u00e5r mot kristne. I stedet ser vi at diskusjonen g\u00e5r mellom forskere (uansett livssyn) og ulike typer aktivister (et par av dem ogs\u00e5 med en faglig bakgrunn) knyttet til enten alternativbevegelsen eller ateisme.\n\nHvordan b\u00f8r noe s\u00e5 forholde seg til dette? Bare \u00e5 gi opp og v\u00e6re enig med siste taler?  \n\n> S\u00e5 kommer vi til et interessant sp\u00f8rsm\u00e5l n\u00e5r vi skal vurdere forskning p\u00e5 omr\u00e5der der jeg ikke selv er fagperson, alts\u00e5 p\u00e5 de fleste felter. Hvilken strategi skal jeg velge? Skal jeg forholde meg til hovedsynspunkter i fagmilj\u00f8et, st\u00f8tte marginale synspunkter, eller stole p\u00e5 personer utenfor med til dels klare livssynsagendaer?  \n>   \n> Det er vanskelig \u00e5 komme unna at Gunnarson p\u00e5 flere omr\u00e5der lener seg til forfattere utenfor normalvitenskapen. Han ville nok ikke gjort det samme i klimadebatten eller sp\u00f8rsm\u00e5l om alternativmedisin. Siden jeg ikke uten videre tenker at Gunnarson \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8lge samme strategi som kreasjonister og konspirasjonsteoretikere, velger jeg \u00e5 tro at han ikke ser hva han faktisk gj\u00f8r.  \n>   \n> Uansett hvordan vi n\u00e5 skal oppfatte dette, har kun to av kildene i artikkelen, Bart Ehrman og Hans Furuhagen, relevant fagbakgrunn. Ingen av dem bestrider at Jesus har eksistert. Men i stedet for \u00e5 ta det som et hint, kritiserer Gunnarson dem for dette. Og det basert p\u00e5 forfattere uten relevant utdannelse og som ikke forsker p\u00e5 feltet ved noe universitet eller har fagfellevurderte publikasjoner om temaene.\n\nResten f\u00e5r du klikke deg inn for \u00e5 lese.  \n  \nIkke helt uventet kom Gunnarson med et svar i *Humanist* 2/2013 som ble lansert i g\u00e5r. S\u00e5 kan du gjette om det kan ventes et svar p\u00e5 *Dekodet* i l\u00f8pet av uka.  \n  \nDu trenger ikke ringe enn venn.\n\n Lagt inn av  Bj\u00f8rn Are    kl. 08:00            \n\n Etiketter: Bibelen , bibelske studier , Den historiske Jesus , Humanist , kultarkeologi \n\n#### 2 kommentarer :\n\n \n\nKarsten sa...\n\nSelv om jeg ikke kan noe s\u00e6rlig om saken (og som ateist gjerne skulle sett at Gunnarson har rett) var det store r\u00f8de flagg helt fra begynnelsen: De aller fleste kildene hans er ikke faghistorikere, men forfattere, hobbyarkeologer og diverse fra the internets. Da kan man i utgangspunktet g\u00e5 ut fra at den vitenskapelige p\u00e5liteligheten er lav.\n\n 16 juli, 2013 08:50    \n\n \n\nBj\u00f8rn Are sa...\n\nJepp, det er dette jeg har reagert p\u00e5 i alle \u00e5r fra New Age og nyateistisk (eller gammel for dens saks skylds) hold, f\u00f8r og etter \"Da Vinci-koden\".  \n  \nSelv om det er en \u00e6rlig og ofte viktig sak \u00e5 ha tanker, tro og formeninger om ting, er det pussig at folk som ellers hevder de er opptatt av etterrettelighet kan omfavne kvasivitenskap, kultarkeologer og konspirasjonsteorier n\u00e5r det passer eget livssyn.\n\n 16 juli, 2013 10:54    \n\n    \n\n## Dekodet dekodet\n\nDekodet strekker seg fra banaliteter til bagateller, mer bombastiske enn banebrytende, stort sett laget i stj\u00e5lne \u00f8yeblikk. Leses p\u00e5 egen risiko.  \n  \n\n  \nSom det forel\u00f8pig ikke er forbudt \u00e5 kontakte p\u00e5 bjorn-are.davidsen KR\u00d8LLALFA telenor.com for foredrag.  \n\n    \n\n## B\u00f8ker av Bj\u00f8rn Are Davidsen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e60961de-bf49-4c7f-94de-3921d623278a"}
+{"url": "http://docplayer.me/3488045-Eiendomsskatt-og-naeringspolitikk-skremmende-erfaringer-fra-rana-kommune.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00270.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:06:03Z", "text": "# Eiendomsskatt og n\u00e6ringspolitikk. Skremmende erfaringer fra Rana kommune\n\n\n### Pr\u00f8vematerialer: Det er mottatt 3 filter: 1 rent grovfilter, ett brukt grovfilter og ett kompaktfilter. Kunder har selv pr\u00f8vetatt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17e6b176-e978-46e2-a655-8258e5d49721"}
+{"url": "http://ndla.no/nb/node/61308?fag=2600", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:31:27Z", "text": "# Historikk\n\nNarom\n\n**Publisert:** 30.09.2010, **Oppdatert:** 04.03.2017\n\nI desember 1901 sendte den italienske tekniker G. Marconi (1874\u20131937) radiob\u00f8lger fra Cornwall i England til New Foundland, en avstand p\u00e5 mer enn 4500 km. Det ble konkludert at b\u00f8lgene m\u00e5tte f\u00f8lge jordas krumning langs \"elektriske lag\" i den \u00f8vre atmosf\u00e6ren. Det m\u00e5tte derfor finnes en ionosf\u00e6re som virket som et speil for radiob\u00f8lger.\n\nDe elektriske egenskapene til den \u00f8vre atmosf\u00e6re ble kartlagt av Edward Appleton i 1930-\u00e5rene. Han var den f\u00f8rste som studerte refleksjoner fra den \u00f8vre atmosf\u00e6re. Til dette benyttet han radiob\u00f8lger som varierte i frekvens fra 1 til 10 MHz. For sine grunnleggende unders\u00f8kelser av radiob\u00f8lgers utbredelse i atmosf\u00e6ren fikk Appleton i 1947 Nobelprisen i fysikk.\n\nMarconis radiosendingMarconis radiosending fra Cornwall til New Foundland den 12. desember 1901 viste at det m\u00e5tte finnes et elektrisk ledende lag i atmosf\u00e6ren. Radiob\u00f8lger har v\u00e6rt hovedverkt\u00f8yet i utforskningen av ionosf\u00e6ren fram til romalderen.\n\nSnart oppdaget man flere lag i den \u00f8vre atmosf\u00e6re. Appleton foreslo en inndeling etter alfabetet hvor han startet lavest med E-laget, og fortsatte med F-laget noe h\u00f8yere i atmosf\u00e6ren. (Han kalte det E-laget fordi han registrerte den elektriske komponenten av b\u00f8lgene.) M\u00e5linger viste at F-laget splittet seg i to deler med hvert sitt maksimum. Lagene ble d\u00f8pt henholdsvis F1 og F2. Senere ble det oppdaget et svakt D-lag under E-laget (figur nederst).\n\nIonosf\u00e6ren over F-lagene (\\> 500 km) kalles magnetosf\u00e6ren. Dette skyldes at magnetfeltet her har en dominerende innflytelse p\u00e5 bevegelsene av de frie elektrisk partiklene.\n\n\u00a0\nPrinsippskisse av et ionosondeinstrument.\u00a0\n\nV\u00e5re kunnskaper om ionosf\u00e6ren f\u00f8r romalderen fikk vi ved bruk av ionosondeinstrumenter. En prinsippskisse er vist i figuren til h\u00f8yre. Senderb\u00f8lgen reflekteres fra ionosf\u00e6relagene og mottas av mottakeren sammen med den direkte b\u00f8lgen fra senderen. P\u00e5 en skjerm kan vi se tidsforskjellen mellom de direkte og de reflekterte b\u00f8lgene og intensiteten av dem. Fra disse observasjonene kan b\u00e5de elektrontettheten og h\u00f8yden p\u00e5 ionosf\u00e6relagene beregnes.\n\n\u00a0\nIonosf\u00e6renElektrontetthetsprofil for en normal ionosf\u00e6re p\u00e5 dagtid.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f399763-bba1-4818-9fcb-19fff2496c8a"}
+{"url": "https://www.aftenposten.no/norge/Kokke-OL-falt-i-fisk-for-Norge-483799b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00303.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:46:49Z", "text": "# Kokke-OL falt i fisk for Norge\n\n\\bj\u00f8rn Skomakerstuen \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:41\n\nPublisert: 22.okt.2004 11:28\n\n  \n\nR\u00e5 ishavsr\u00f8ye, for mye hvitl\u00f8k, brent karamell p\u00e5 desserten og en hjortefilet som ikke var utbenet - det falt ikke i smak hos dommerne under kokke-OL.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nKaptein Charles Tjessem og resten av det norske landslaget m\u00e5tte dra furtne hjem med en 9. plass i kokke-OL i tyske Erfurt. Dommerne fant mye \u00e5 sette fingeren p\u00e5. De reagerte blant annet p\u00e5 for mye hvitl\u00f8k i maten og brent karamell p\u00e5 desserten. Tjessem sier til Stavanger Aftenblad at de kun brukte et halvt fedd hvitl\u00f8k til 110 personer, og at desserten skulle v\u00e6re slik den ble presentert. Tjessem, som n\u00e5 gir seg p\u00e5 landslaget, vil be om \u00e5 f\u00e5 utdypet dommerkritikken.\u2014 Her m\u00e5 du lage den maten dommerne vil ha, og du m\u00e5 klappe dem p\u00e5 skulderen mens konkurransen p\u00e5g\u00e5r. Dommerne er for gamle. For f\u00e5 av dem er i aktivt arbeid. Jeg tror ikke vi klarer \u00e5 fornye landslaget med unge, flinke fagfolk hvis de skal m\u00e5tte innynde seg hos dommerne, sier Tjessem.Gullet gikk til det svenske kokkelandslaget, som har jobbet tett sammen i \u00e5tte \u00e5r. Delseiere i tapas og dessert var nok til \u00e5 sikre broderfolket sammenlagtseieren. Eneste norske lyspunkt under kokkemesterskapet var junior-landslagets bronsemedalje.- Vi gjorde v\u00e5rt beste. Vi har f\u00e5tt betaling for strevet. I juniorlaget er det folk som kan v\u00e6re med videre som seniorer, mener junior-lagets Steffen Engelhard.Og det kan sikkert komme godt med p\u00e5 den videre kokkeferden. For Norske Kokkers Landsforbund har nemlig et m\u00e5l om at Norge skal v\u00e6re blant de tre beste kokke-landslagene.\n\n\n\n\\<b\\>Kokke-OL. \\</b\\>Charles Tjessem og det norske kokkelandslaget fikk en 9. plass i OL.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d771b380-bfa3-4e47-ba6f-86b3f2e14da2"}
+{"url": "https://evabra.wordpress.com/2013/12/10/hvem-har-skylden-for-global-oppvarming-undervisningstips/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00079.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:38Z", "text": "# Hvem har skylden for global oppvarming \\[undervisningstips\\]\n\nJeg leter stadig etter gode eksempler p\u00e5 nett, og mener bestemt at man kan finne informasjon om det meste bare man er god til \u00e5 s\u00f8ke og sortere. Dagens oppgave kan kobles ogs\u00e5 mot digital kompetanse; s\u00f8k (finne motstridende informasjon), skape og formidle (lage presentasjoner for \u00e5 framheve budskap) og kommunikasjon (presentere for m\u00e5lgruppe). Bildene i presentasjonen fant jeg\u00a0p\u00e5 et\u00a0interaktivt kart p\u00e5 National Geographic, og har derfor bare kopiert\u00a0de ulike kartene\u00a0og oversatt den korte teksten til norsk i presentasjonen under. Jeg tenker at denne type informasjon kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 vise kompetansem\u00e5l i naturfag, f.eks. etter 7. trinn, fenomener og stoffer:\n\n  - gj\u00f8re rede for bruken av noen energikilder f\u00f8r og n\u00e5, og innhente informasjon og statistikk fra ulike kilder for \u00e5 beskrive og diskutere mulige konsekvenser av energibruken for milj\u00f8et lokalt og globalt\n  - forklare begrepet klima, kjenne til noen \u00e5rsaker til klimaendringer og unders\u00f8ke og registrere konsekvenser av ekstremv\u00e6r\n\nNaturfag, 10. trinn, forskerspiren:\n\n  - innhente og bearbeide naturfaglige data, gj\u00f8re beregninger og framstille resultater grafisk\n  - skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene\n  - forklare betydningen av \u00e5 se etter sammenhenger mellom \u00e5rsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen\n  - identifisere naturfaglige argumenter, fakta og p\u00e5stander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk\n\nI samfunnsfag, 10. trinn, utforskeren:\n\n  - bruke statistiske kjelder til \u00e5 berekne og beskrive tendensar og variasjonar i samfunnsfaglege dr\u00f8ftingar og vurdere om statistikken gjev p\u00e5liteleg informasjon\n  - vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og dr\u00f8fte korleis interesser og ideologi kan prege synet p\u00e5 kva som blir opplevd som fakta og sanning\n  - reflektere over samfunnsfaglege sp\u00f8rsm\u00e5l ved hjelp av informasjon fr\u00e5 ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere form\u00e5l og relevans til kjeldene\n\nFor \u00e5 gj\u00f8re det ekstra interessant kan man se denne artikkelen hvor, etter sigende, Kinas statlige TV-kanal forteller om fordeler ved forurensing: http://world.time.com/2013/12/09/china-here-are-some-great-things-about-toxic-air/?hpt=hp\\_t3.\n\n### Velkommen til Eva2.0\n\nTakk for at du bes\u00f8ker siden, jeg setter pris p\u00e5 alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) h\u00e5per jeg du legger igjen en kommentar. Har du sp\u00f8rsm\u00e5l kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du p\u00e5 siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver p\u00e5 disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.\n\n*\"If you want to build a ship, don't drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.\" \u2014 Antoine de Saint-Exup\u00e9ry*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc707992-f669-41dd-a3b0-1373d1a4b5df"}
+{"url": "https://no.vessoft.com/software/android/download/apusl", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:26:44Z", "text": "**Operativsystem:** Android\n\n**Lisens:** Gratis\n\n**Rangering:** *** ** ** ** ***\n\n#### Beskrivelse:\n\nAPUS Launcher \u2013 en rask og enkel m\u00e5te \u00e5 optimalisere skrivebordet. APUS Launcher endrer skrivebordet, gir maksimal rask og smidig arbeid av en enhet. Programvaren omfatter verkt\u00f8y for \u00e5 optimalisere, rydde RAM, lage smarte mapper og inkluderer en skytjeneste anbefalinger. APUS Launcher har et program som lar deg forlenge batterilevetiden. Programvaren inneholder ogs\u00e5 et sett med sine egne applikasjoner for praktisk daglig bruk av en enhet.\n\n#### Hovedtrekkene:\n\n  - Optimalisering av desktop\n  - Rengj\u00f8ring av systemer\n#### Kommentarer til APUS Launcher:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88806efc-efb7-4bd7-8665-022d6b987497"}
+{"url": "http://idaelisek.blogspot.com/2012/07/sommerslutt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:07:56Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 29. juli 2012\n\n### Sommerslutt?\n\nDet er stille her om dagen, slik er det bare. Sommermodus. Men i morgen er det liksom-slutt. Selv om det faktsik er 2-3 uker igjen til skolestart, s\u00e5 m\u00e5 vi begynne \u00e5 \u00f8ve oss p\u00e5 det normale liv. Selv har jo fruen faktisk v\u00e6rt mer eller mindre hjemmev\u00e6rende i 15 m\u00e5neder n\u00e5, som f\u00f8rer til slappe rutiner. N\u00e5 er derfor handleliste og middagsliste skrevet, treningsslagplanen begynner \u00e5 ta form, barnehagestart er planlagt og hodet begynner \u00e5 bli mentalt innstilt p\u00e5 hva livet VANLIGVIS dreier seg om. \u00d8velsene begynner i morgen. I dag kommer derfor et lite knippe bilder fra sommerkos og glede, s\u00e5nn for \u00e5 markere at vi ogs\u00e5 m\u00e5 ta dette med oss videre i hverdagen.\n\n\n\nBlomstene er i full flor for tiden. Sjaminen til oldemor har jeg blogget om mange ganger tidligere. Den er simpelt hen UBESKRIVELIG vakker. Ellers blomstrer det i bl\u00e5tt, gult og lilla rundt om kring, og georginene er straks p\u00e5 vei. Nydelig.\n\n\n\nMin flinke arbeidskar. Stor gutt og greier\\!\n\n\n\nS\u00e5nn kan det g\u00e5, n\u00e5r man t\u00f8mmer p\u00e5 seg ei b\u00f8tte med bl\u00f8t grus. Deilig\\!\n\nJepp, har blitt mye bilder av prinsen og s\u00e5nn i det siste. Litt meningsl\u00f8se innlegg for andre enn meg kanskje. Men kommer en liten bunke med h\u00e5ndarbeidsinnlegg i l\u00f8pet av uka, og kanskje ogs\u00e5 litt filosofiske formuleringer. Skal nemlig snart tre inn i en ny \"livsfase\", og jeg GRUGLEDER meg MAX\\!\n\nHa en fortsatt str\u00e5lende sommerkveld\\!\n\nIda Elise Kaltoft  kl. \n\n21:59           \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bab4c7b6-90ba-4f70-870f-7cdcf8350200"}
+{"url": "http://mattogpatt.no/2017/06/13/tv-2-klar-comeback-sjakksendingene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00543.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:14:59Z", "text": "# TV 2 klar for comeback med sjakksendingene\n\nTEMA:mediaNorway ChessTV 2\n\nFOLKSOMT: Mange tilskuere p\u00e5 stedet n\u00e5r Magnus Carlsen g\u00e5r i studio hos TV 2. Foto: Lennart Ootes\n\nPublisert: 13. juni 2017 19:28 | Sist oppdatert: 13. juni 2017 19:33\n\n\n\n### \u2013 Vi har som ambisjon \u00e5 satse p\u00e5 sjakk.\n\n##### av Tarjei J. Svensen\n\nTV 2s dekning av \u00e5rets Altibox Norway Chess har gledet mange norske sjakkfans. Programleder Fin Gnatt f\u00f8lger hvert trekk sammen med Hans Olav Lahlum i studio, Cathrine Eide som reporter, i tillegg til en rekke gjester i studio.\n\nGeir Sune Tallaksen \u00d8stmoe, Espen og Kjetil Lie, Aryan Tari, Johan Salomon, Ellen Carlsen og Simen Agdestein er blant sjakkekspertene som kommenterer partiene.\n\nKanalen har hele 15 personer i aktivitet i forbindelse med sendingene i Stavanger.\u00a0Alt sendes p\u00e5 Sportskanalen og abonnenter av Sumo.\n\n**\u2013 Vi er veldig godt forn\u00f8yd. Sendingene har fungert godt. Vi har hatt veldig gode eksperter og holder et h\u00f8yt niv\u00e5 presentasjonmessig, sier Eirik Haaland i TV 2 til Matt & Patt.**\n\nN\u00e5 forteller TV 2s produsent at norske sjakkentusiaster trolig kan glede seg over mer sjakk p\u00e5 TV 2 i tiden fremover. Sendeskjemaet er ikke spikret enda, men flere av Carlsens turneringer i 2017 er aktuelle.\n\n**\u2013 Vi har som ambisjon \u00e5 satse p\u00e5 sjakken videre og er forn\u00f8yd med seertallene. Interessen er der, og vi h\u00e5per \u00e5 komme med flere sjakkturneringer p\u00e5 TV 2 i tiden som kommer, sier Haaland.**\n\n\n\nFOLKSOMT: Mange tilskuere p\u00e5 stedet n\u00e5r Magnus Carlsen g\u00e5r i studio hos TV 2. Foto: Lennart Ootes\n\nMens NRK har sittet p\u00e5 rettighetene til alle verdensmesterskapene, har TV 2 vist en rekke av Carlsens superturneringer siden 2014. Det siste \u00e5ret har imidlertid kanalen skuffet mange norske sjakkfans ved \u00e5 ikke vise en eneste turnering p\u00e5 tv.\n\nI stedet har kanalen prioritert flere store sportsmesterskap, som sommer- og vinter-OL samt h\u00e5ndball-VM, noe som bidro til at man valgte \u00e5 droppe dekning av Tata Steel Chess i januar.\n\nSelskapet har v\u00e6rt gjennom en vanskelig periode med omfattende kutt. Blant dem som m\u00e5tte g\u00e5, var den popul\u00e6re sjakkreporteren og programlederen Kaja Snare, som n\u00e5 er reporter og sportsanker hos NRK.\n\nHaaland forklarer den manglende sjakkdekningen det siste \u00e5ret slik:\n\n**\u2013 Det har sammenheng med andre rettigheter vi har. Det er snakk om prioriteringer. Det \u00e5 kj\u00f8pe sjakkrettigheter er blitt dyrt. De som arrangerer turneringene forlanger ganske mye penger for at vi skal vise det. Det blir et kostnadssp\u00f8rsm\u00e5l, rett og slett, sier Haaland.**\n\nDet er forel\u00f8pig ikke avklart hvilke turneringer som skal sendes. Carlsen drar rett fra Stavanger til Paris og Leuven hvor de f\u00f8rste turneringene i \u00e5rets Grand Chess Tour avholdes i sommer.\n\nSinquefield Cup i St. Louis fra 31. juli til 12. august er den neste turneringen som Carlsen skal delta i med lang betetnkningstid. Senere er det ogs\u00e5 London Chess Classic i starten av desember.\n\n*NB\\! For ordens skyld gj\u00f8res det oppmerksom p\u00e5 at Matt & Patt er engasjert av TV 2 i forbindelse med Norway Chess.\u00a0*\n\n\n\n### Magnus Carlsen med god start p\u00e5 f\u00f8rste dag av Grand Chess Tour\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24c19878-eaba-4944-af3e-9b4afb9655f8"}
+{"url": "http://tekst2null.blogspot.com/2010/01/hadia-tajiks-presentasjon-pa-youtube.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:14:53Z", "text": "    \n\n## 26.01.2010\n\n### Hadia Tajiks presentasjon p\u00e5 YouTube\n\nArbeiderpolitikeren Hadia Tajik benyttet en direkte henvendelsesform under valgkampen i 2009. Den er ikke ulik grepet Venstre brukte, men den selvbiografiske videosnutten, som inneholder private bilder fra Tajiks oppvekst og er ledsaget av f\u00f8lelsesladet musikk, er mindre saksorientert og langt mer personlig.  \n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6a9c672-13f0-4209-b597-8ba7573606d1"}
+{"url": "http://docplayer.me/3107583-Osloomradets-rolle-for-nasjonal-nyskaping-resultater-fra-empiriske-studier-r-09.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:56:50Z", "text": "2 Redakt\u00f8rer for seriene: Editors for the series: Finn \u00d8rstavik ( ) Per M. Koch (2000) Stiftelsen STEP 2000 Henvendelser om tillatelse til oversettelse, kopiering eller annen mangfoldiggj\u00f8ring av hele eller deler av denne publikasjonen skal rettes til: Applications for permission to translate, copy or in other ways reproduce all or parts of this publication should be made to: STEP, Storgaten 1, N-0155 Oslo\n\n\n\n3 Denne rapporten sammenfatter viktige konklusjoner fra tre rapporter som er utarbeidet av STEP-gruppen i et prosjekt om Hovedstadens rolle for nasjonal nyskaping' med N\u00e6ringslivssekretariatet for Oslo og Akershus som oppdragsgiver. Prosjektet har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt i De tre grunnlagsrapportene er: Thor Egil Braadland (2000a), Norske vekstn\u00e6ringer p\u00e5 90-tallet. R Thor Egil Braadland (2000b), Oslo-regionen som nasjonal nyskapingsnode. R Arne Isaksen (2000), Nyskapingsprosjekter i sm\u00e5 og unge bedrifter: Hvilken rolle spiller Osloomr\u00e5det? A iii\n\n, Oslo-regionen som nasjonal nyskapingsnode.\")\n\n\n\n\n\n7 Det har v\u00e6rt vanlig i deler av samfunnsforskningen \u00e5 oppfatte store byer generelt, og for Norges del Osloomr\u00e5det spesielt, som et nasjonale nyskapingssentra. En tidlig og viktig betraktning om Oslo og andre storbyers betydelige rolle for n\u00e6ringsutviklingen i Norge finnes i et vedlegg til NOU 1979:5 Bypolitikk, forfattet at Tor Fredrik Rasmussen 2. Her framheves det at Oslo er landets ledende innovasjons- og informasjonssenter i n\u00e6ringslivet. En slik rolle for Oslo begrunnes med \u00e5 vise til et generelt utviklingsforl\u00f8p i norsk n\u00e6ringsutvikling som if\u00f8lge Rasmussen har g\u00e5tt igjen gang p\u00e5 gang. Utviklingen starter med at det oppst\u00e5r en ide som omskapes til et kommersialiserbart produkt. Denne ideskapingen og kommersialiseringen foreg\u00e5r som oftest i et h\u00f8yt industrialisert land utenfor Norge. Dersom det finnes et tilstrekkelig marked for produktet vil det etter en tid ogs\u00e5 produseres utenfor landet der det oppsto. Informasjon om produktet vil da gjerne f\u00f8rst n\u00e5 fram til den st\u00f8rste og ledende byen i vedkommende land, som for Norges del er Oslo. Informasjonen n\u00e5r f\u00f8rst fram til den ledende byen fordi det der er mest teknologisk innsikt samlet i n\u00e6ringslivet og i en velutdannet arbeidsstokk, og der er det lokale markedet st\u00f8rst. Den neste fasen i utviklingsforl\u00f8pet er at produktet blir tatt i bruk og produsert i den ledende byen. Dersom markedet er stort nok, vil produktet imidlertid etter en tid ogs\u00e5 bli framstilt andre steder i landet. Etter en tid kan produksjon og markedsf\u00f8ring bli en rutinemessig operasjon. Da kan virksomhet ogs\u00e5 bli flyttet fra store byer til andre deler av landet. Utviklingsforl\u00f8pet peker s\u00e5ledes p\u00e5 at en eller noen f\u00e5 st\u00f8rre byer i et land og i Norge s\u00e6rlig Osloomr\u00e5det spiller en spesiell rolle med \u00e5 fange opp og videreutvikle nye ideer og produkter, som produseres i storbyene i den f\u00f8rste fasene av produktets liv. 1 Med Osloomr\u00e5det eller Oslo-regionen menes i denne rapporten Oslo og Akershus fylker. 2 Rasmussen, T. F. (1979), Urbanisering og n\u00e6ringsutvikling i Norge i dette \u00e5rhundre. I NOU 1979: 5 Bypolitikk ( ). 1\n\n\n\n8 2 Rasmussen hevder videre at Oslo og de andre byregionene vil f\u00e5 en enda viktigere rolle (fra 1979 og framover) for n\u00e6ringsutviklingen i landet som helhet p\u00e5 grunn av \u00f8kt bedriftsst\u00f8rrelse og \u00f8kt kunnskapsinnhold i n\u00e6ringslivet. Store organisasjoner, som ofte er lokalisert p\u00e5 st\u00f8rre og sentrale steder, f\u00e5r en stadig st\u00f8rre betydning i n\u00e6ringslivet framover. Organisasjonene best\u00e5r gjerne av produksjonsenheter spredd utover lander, men der hovedkontorer og FoU-avdelinger er lokalisert til st\u00f8rre byer. Der finnes den best utdannede arbeidskraften, et allsidig arbeidsmarked og det st\u00f8rste lokale markedet for varer og tjenester. Det gj\u00f8r videre n\u00e6ringslivets tilpassingsevne st\u00f8rst i Oslo og de store byregionene. Oslo og andre store byer antas s\u00e5ledes \u00e5 ha en n\u00f8kkelrolle for framvekst og fortsatt utvikling av velferdssamfunnet. Ja Rasmussen hevder at bare i Oslo og de st\u00f8rre byene har man et n\u00e6ringsliv som best\u00e5r fullt ut i kraft av sin egen evne til l\u00f8nnsomhet (s. 145) Analysen til Rasmussen (1979) er i liten grad basert p\u00e5 empiri, snarere p\u00e5 generelle teorier for innovasjon og diffusjon av nye produkter. Rasmussens p\u00e5stander bekreftes imidlertid et stykke p\u00e5 vei av en studie av produksjonssystemer i norsk \u00f8konomi (basert p\u00e5 nasjonalt kryssl\u00f8psregnskap for 1990) 3. Her avgrenses produksjonssystemer gjennom \u00e5 identifisere noen kjernesektorer med sterke leveransekoplinger bakover til og framover til andre sektorer. Dessuten studeres systemenes organisering i det geografiske rommet, det vil si hvilke deler av produksjonssystemene som finnes i ulike omr\u00e5der, der den geografiske inndelingen er fylker. Studien viser en klar regional arbeidsdeling der Oslo-Akershus avviker fra resten av landet. Osoomr\u00e5det har en klar overvekt av kompetansekrevende funksjoner. Omr\u00e5det importerer en del r\u00e5varer for videre foredling og eksporterer ogs\u00e5 kompetansekrevende funksjoner til andre fylker. Det kan tyde p\u00e5 at Osloomr\u00e5det kan ha en rolle som et kompetansesenter for andre deler av norsk n\u00e6ringsliv. Prosjektet om Hovedstadens rolle for nasjonal nyskaping tar utgagnspunkt i noen av de samme problemstillingene som i de to studiene referert foran. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvilken rolle Osloomr\u00e5det egentlig for den nasjonale n\u00e6ringsutviklingen. Denne rapporten konsentrerer seg imidlertid om nyskapingens geografi, og spesielt hvilke rolle Osloomr\u00e5det spiller for nyskaping i nasjonen som helhet 4. Innsats for \u00e5 fremme nyskaping anses som vesentlig for \u00e5 styrke konkurranseevnen til bedrifter, regioner og Norge som helhet og da blir rollen som ulike regioner spiller innenfor innovasjonsprosesser et viktig og interessant tema. Rapporten analyserer to overordnede problemstillinger: Den f\u00f8rste problemstillingen gjelder Oslo-regionen som node for nasjonal nyskaping: I hvilken grad oppst\u00e5r nye n\u00e6ringer i hovedstadsomr\u00e5det? Fungerer hovedstadsomr\u00e5det som en kuv\u00f8se for ny n\u00e6ringsvirksomhet? Er bedrifter i Osloregionen mer nyskapende enn bedrifter i andre deler av landet? Hva karakteriserer innovasjonsaktiviteten i Oslobedrifter i forhold til gjennomsnittet blant norske bedrifter? 3 Hagen, S. E. og H. Birkelund (1997), Produksjonssystemer og regional arbeidsdeling i Norge. I Foss, O. og T. Selstad (1997) (red.),. Tano Aschehoug. 4 Vi bruker begrepene nyskaping og innovasjon som synonymer i dette notatet.\n\n\n\n9 3 Den andre problemstillingen gjelder Oslo-regionen som nav i nasjonale innovasjonssystem: I hvilken grad benytter bedrifter andre steder i landet kompetansemilj\u00f8er i hovedstadsomr\u00e5det i sin innovative aktivitet? Hvilke type akt\u00f8rer i Osloomr\u00e5det er de viktigste samarbeidspartnerne for innoverende bedrifter andre steder i landet. Dersom vi g\u00e5r til forskning om innovasjoner og regional n\u00e6ringsutvikling tyder mye p\u00e5 at Osloomr\u00e5det fylle en rolle som node for nasjonal nyskaping og som et nav i nasjonale innovasjonssystem. Forskning peker i hvert fall p\u00e5 at store byer gjerne har en type n\u00e6rings- og kompetansemilj\u00f8er som gj\u00f8r at de kan fylle slike roller i den nasjonale n\u00e6ringsutviklingen. I hvilken grad det ogs\u00e5 gjelder for Oslo utredes senere i rapporten. F\u00f8rst beskrives kort sentral forskning om storbyers rolle som sentra for nyskaping. Det skal vise sentrale tiln\u00e6ringsm\u00e5ter og begreper for \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene foran. Det viser hvilke faglige briller vi setter p\u00e5 oss n\u00e5r vi samler inn og fortolker relevante data, og det gir dermed en bakgrunn for den etterf\u00f8lgende empiriske analysen om Osloomr\u00e5dets ulike roller som et mulig senter for nasjonal nyskaping. Ut fra teori 5 kan det argumenteres for at nyskapende bedrifter (som for eksempel frambringer produkter som er nye for markedet) har en sterk tendens til \u00e5 oppst\u00e5 i sentrale omr\u00e5der med betydelig n\u00e6ringsliv og kompetansemilj\u00f8er. Slike bedrifter er resultat av entrepren\u00f8rskap, som er prosessen med \u00e5 utvikle ideer, konsepter og \u00f8konomisk virksomhet som representerer noe nytt i forhold til det best\u00e5ende n\u00e6ringslivet. For \u00e5 skape helt ny aktivitet m\u00e5 entrepren\u00f8ren utvikle ny kunnskap, kombinere kunnskap p\u00e5 nye m\u00e5ter eller bygge p\u00e5 ny kunnskap utviklet av andre. En hver innovasjon og et hvert entrepren\u00f8rskap omfatter \u00e5 l\u00e6re noe nytt. Den nye kunnskapen hentes imidlertid ikke fra det store intet. Kunnskapen baseres p\u00e5 l\u00e6reprosesser, der entrepren\u00f8ren ofte har v\u00e6rt sentral. Slike l\u00e6reprosesser kan skje gjennom forskning og utviklingsaktivitet, i FoU-institutter eller FoU-avdelinger i foretak, eller i den daglige virksomheten i bedrifter, det v\u00e6re seg i produksjonen eller gjennom kundekontakt. Entrepren\u00f8rer, som har v\u00e6rt med \u00e5 utvikle ny kunnskap eller som fanger opp kunnskap utviklet av andre, har s\u00e5ledes st\u00f8rst muligheter for \u00e5 skaffe seg den n\u00f8dvendige kunnskapen som kommersialiseres der det fra f\u00f8r av finnes et oppeg\u00e5ende n\u00e6ringsliv og kompetansemilj\u00f8er. Det teoretiske poenget er at nye bedrifter og n\u00e6ringer ikke vokser fram i et vakuum; de oppst\u00e5r fra eksisterende bedrifter og organisasjoner og med bakgrunn i eksisterende kunnskap. Videre vil de l\u00e6reprosessene som ligger bak nyskaping ofte inneb\u00e6re at entrepren\u00f8rer etablererer sine nye virksomheter i de geografiske omr\u00e5dene der den nye kunnskapen er frambrakt. Et poeng er videre at nye innovasjoner som oftest utvikles i samspill mellom mange akt\u00f8rer. Interaksjon mellom kunnskapsskapere som universitet, h\u00f8yskole og forskningsinstitutter og 5 Jamf\u00f8r Friedmann, J. (1972), A general Theory of polarized Development. I Hansen, N. M. (red.),, New York; Storper, M. and R. Walker (1989),. Basil Blackwell, New York og Spilling, O.R. (1998) (red.),. Fagbokforlaget, Bergen.\n\n\n\n10 4 bedrifter, s\u00e5 vel som kunnskapsoverf\u00f8ring og knoppskyting fra kunnskapsmilj\u00f8er foreg\u00e5r ofte innenfor korte geografiske avstander. Det avspeiler at slik form for kunnskapsspredning gjerne krever personlig kontakt mellom personer (som lettes ved korte avstander), og at knoppskytere gjerne etablerer sine nye virksomheter n\u00e6r den organisasjonen de springer ut fra. Poenget er alts\u00e5 at nyskapende bedrifter ofte oppst\u00e5r i st\u00f8rre byomr\u00e5der der det finnes et oppeg\u00e5ende n\u00e6ringsliv og kompetanseinstitusjoner. Ut fra teori argumenter vi alts\u00e5 for er at nye bedrifter og nye produkter og m\u00e5ter \u00e5 produsere p\u00e5 ofte vokser fram av eksisterende n\u00e6rings- og kompetansemilj\u00f8er, uten at for eksempel entrepren\u00f8rer tar rasjonelle valg om hvor nye og innovative bedrifter skal lokaliseres. Det er et annet syn en det en ofte finner i ulike utredninger. For eksempel hevder KRD 6 at flere analyser viser ( ) at de kunnskapsintensive n\u00e6ringene har en tendens til \u00e5 klumpe seg sammen i de sentrale delene av landet. En n\u00e6rliggende forklaring er at disse bedriftene trenger et variert og aktivt nettverk rundt seg b\u00e5de gjennom synlig og usynlig infrastruktur. Vi vil hevde, ut fra den teoretiske tiln\u00e6rmingsm\u00e5ten som benyttes her, som en annen n\u00e6rliggende forklaring at kunnskapsbaserte bedrifter ofte vokser ut av eksisterende organisasjoner og milj\u00f8er i sentrale omr\u00e5der og der skaper gunstige lokaliseringsfaktorer (som tilpasset infrastruktur) i sitt n\u00e6romr\u00e5de. Nyskapende bedrifter (som kommer med helt nye produkter og l\u00f8sninger for en n\u00e6ring) kan i noen tilfeller gi grobunn for framvekst av nye regionale n\u00e6ringsklynger. Selv om pionerbedrifter kan oppst\u00e5 mange steder, er det likevel bare p\u00e5 noen f\u00e5 steder at det utvikles regionale n\u00e6ringsklynger. Slike klynger utgj\u00f8re sv\u00e6rt gode omgivelser for hyppige innovasjoner og entrepren\u00f8rskap 7, som leder til ytterligere vekst p\u00e5 noen av de stedene der pionerbedriftene oppsto. Framvekst av regionale n\u00e6ringsklynger m\u00e5 i det hele tatt anses som en viktig faktor bak byvekst. Storbyer omfatter ofte en sammenklumping av flere regionale n\u00e6ringsklynger, og Oslo er et nasjonalt tyngdepunkt innen ulike n\u00e6ringssektorer; som grafisk industri, farmas\u00f8ytisk industri, produksjon av medisinsk utstyr og ulike typer forretningsmessig tjenesteyting og andre servicen\u00e6ringer. Store byer er innovative fordi den veksten de har gjennomg\u00e5tt nettopp er et resultat av innovasjoner og \u00f8konomisk utvikling som kan ha frambrakt innovative n\u00e6ringsmilj\u00f8er. Regionale n\u00e6ringsklynger, der det finnes flere bedrifter i samme n\u00e6ringssektor, kan utgj\u00f8re innovative og dynamiske omr\u00e5der av flere grunner. Bedrifter kan for det f\u00f8rste opparbeide en rekke felles produksjonsfaktorer. Bedriftene trekker til seg og l\u00e6rer opp arbeidskraft som mange bedrifter har nytte av. Bedriftene kan videre sammen gi et marked for mange spesialiserte underleverand\u00f8rer og servicebedrifter, det kan ogs\u00e5 oppst\u00e5 spesialisert utdanning og forskning rettet mot den dominerende lokale n\u00e6ringen, teknologisk kunnskap og innovasjoner kan bygges opp og spres mellom bedrifter i samme n\u00e6ring og det etablerers normer og konvensjoner som letter samarbeid mellom lokale bedrifter. Gjennom slike prosesser \u00f8ker fordelene og 6 Dokument fra Kommunal- og regionaldepartementet om Strategier for helhetlig satsing p\u00e5 kompetanse i distrikts- og regionalpolitikken Sitat fra side 2 i dokumentet. Dokumentet er hentet fra distriktsmelding/distrstategi.html. 7 Porter, M. E. (1998), Clusters and the New Economics of Competition.. November-December.\n\n\n\n11 5 attraktiviteten til en regional klynge, det kan forekomme en rekke spinn-off - aktiviteter, som kan bidra til ytterligere intern vekst, s\u00e5 vel som innflytting av bedrifter utenfra. Det kan skapes en selvgenererende spiraleffekt i omr\u00e5der som er tidlig ute med pionerbedrifter i nye n\u00e6ringer og der det skapes et bredere milj\u00f8 innen n\u00e6ringene. Noen steder framst\u00e5r som spesielt dynamiske og innovative p\u00e5 grunn av en konsentrasjon av mange spesialiserte bedrifter og andre akt\u00f8rer som inng\u00e5r i n\u00e6rt samarbeid med hverandre og som utgj\u00f8r et milj\u00f8 for hyppige forbedringer av produkter og produksjonsm\u00e5ter. S\u00e6rlig n\u00e5r det skjer rask teknologisk utvikling, kan det v\u00e6re en stor fordel \u00e5 v\u00e6re lokalisert i en innovativ regional klynge, der det vil v\u00e6re mange andre bedrifter som pr\u00f8ver seg fram med nye teknologiske l\u00f8sninger, og der nye ideer kan spres raskt mellom virksomheter. Klyngenes fremste fordel er s\u00e5ledes at de stimulerer innovativ evne i nettverk av bedrifter innenfor bestemte teknologiske baner eller n\u00e6ringsmessige spesialiseringer og slike klynger er en viktig forklaring p\u00e5 veksten i nye n\u00e6ringer i storbyomr\u00e5der. Det m\u00e5 imidlertid tillegges at regionale n\u00e6ringsklynger ikke sikret for all framtid. Utviklingen avhenger at om bedriftene i klyngen er innovative og dermed konkurransedyktige p\u00e5 lang sikt, samt om det knoppskyter nye n\u00e6ringer fra de eksisterende spesialiseringene i klyngen. Det finnes mange historiske eksempler p\u00e5 regionale n\u00e6ringsklynger som ikke har fornyet seg og n\u00e6rmest forsvunnet. Teorien om storbyer (eller snarere n\u00e6rings- og kompetansemilj\u00f8er som ofte finnes i store byer) som typiske kuv\u00f8ser for ny n\u00e6ringsvirksomhet bygger i stor grad p\u00e5 en erkjennelse av innovasjoner som drivkraft for konkurransestyrke i n\u00e6ringslivet. Det er innovasjoner i form av nye eller endrede produkter og produksjonsprosesser eller nye m\u00e5ter \u00e5 organisere produksjon og distribusjon p\u00e5 som skaper muligheter for h\u00f8y fortjeneste i bedrifter. Det gir videre bedrifter muligheter for \u00e5 skape gunstige produksjonsfaktorer p\u00e5 nye steder, som i noen tilfeller lede til ytterligere vekst og framvekst av en regional n\u00e6ringsklynge. Nyere innovasjonsforskning framhever at nyskaping som regel foreg\u00e5r i nettverk og systemer som et samarbeid mellom mange akt\u00f8rer, og der nyskaping anses som en kollektiv og interaktiv prosess 8. Innovasjonsprosessen er kollektiv fordi bedrifter henter impulser og kompetanse fra mange akt\u00f8rer. Bedrifter skaper alts\u00e5 sjelden nye produkter helt p\u00e5 egen h\u00e5nd. Den innovative aktiviteten m\u00e5 baseres p\u00e5 intern kompetanse i de enkelte bedriftene, men bedrifter m\u00e5 ofte supplere den interne kompetanse med kompetanse hos ulike eksterne akt\u00f8rer, som kunder, leverand\u00f8rer og kunnskapsorganisasjoner. Kunnskapsorganisasjoner (som universitet, h\u00f8yskoler, FoU-institutter og private konsulenter) er konsentrert til st\u00f8rre byomr\u00e5der. Slike organisasjoner kan v\u00e6re viktige akt\u00f8rer i innovasjonssystemer der ogs\u00e5 bedrifter utenfor storbyene inng\u00e5r. Bedrifter i hele landet kan dermed hente mye informasjon og kompetanse til bruk i 8 For eksempel Lundvall, B-\u00c5 1992 (red.),. Pinter, London.\n\n\n\n12 6 sin innovative aktivitet fra kunnskapsorganisasjoner i sentrale omr\u00e5der. Unders\u00f8kelser i utvalgte regionale n\u00e6ringsklynger i Norge viser ogs\u00e5 at mange bedrifter i \u00f8kende grad henvender seg til de beste nasjonale og internasjonale forsknings- og kompetansemilj\u00f8ene med h\u00f8y kunnskap innen de spesielle teknologiene bedriftene benytter 9. P\u00e5 den m\u00e5te Osloomr\u00e5det med sine kunnskapsorganisasjoner ha en viktig rolle for produktutviklingen hos bedrifter i andre deler av landet. Problemstillingene i rapporten utredes med bakgrunn i de faglige brillene som er vist foran, som benyttes p\u00e5 to typer av datamateriale i det prosjektet som rapporten sammenfatter resultater fra. Det f\u00f8rste er eksisterende unders\u00f8kelser og databaser som STEP-gruppen har tilgang p\u00e5, men som ikke tidligere er benyttet til analyse av den typen problemstillinger som reises i dette prosjektet. De viktigste kildene er (i) sysselsettingsfilene til Statistisk Sentralbyr\u00e5, som dekker informasjon om blant annet arbeidstakerforhold for alle personer fra 15 til 67 \u00e5r i Norge; (ii) den nasjonale innovasjonsunders\u00f8kelsen (eller Community Innovation Survey II CIS II) som er en postal sp\u00f8rreskjemaunders\u00f8kelse om foretaks innovative aktivitet gjennomf\u00f8rt av Statistisk Sentralbyr\u00e5 til dr\u00f8yt foretak i industri og tjenesteyting; samt (iii) CoTech-databasen til STEP-gruppen, som en sp\u00f8rreskjema-unders\u00f8kelse over telefon om samarbeid ved produktutvikling til rundt industriforetak. Den andre hovedtypen datamateriale som benyttes er en egen unders\u00f8kelse for dette prosjektet av alle bedrifter som har f\u00e5tt st\u00f8tte til produktutvikling fra to virkemidler i SND ( Nyskapingsprogrammet og Etablering med ny teknologi ) i 1997 og Bedriftene viser seg \u00e5 v\u00e6re overveiende sm\u00e5 og unge, som gjennomf\u00f8rer radikal nyskaping i den forstand at de utvikler produkter som er nye i markedet. Med dette utvalget oppn\u00e5r vi en av m\u00e5lsetningene ved unders\u00f8kelsen som er \u00e5 analysere innovasjonsm\u00f8nsteret for et utvalg bedrifter som ikke dekkes av andre studier, i og med at CIS II og CoTech kun dekker bedrifter med 10 eller flere sysselsatte. Osloomr\u00e5det har flere s\u00e6rtrekk ved sin n\u00e6ringsstruktur sammenliknet med landet for \u00f8vrig. Figur 1 viser andel sysselsatte innenfor en del hovedsektorer. Oslo har en langt lavere andel av sine arbeidsplasser i jordbruk, skogbruk og fiske samt i industri og bergverk enn landet ellers. Forlagsvirksomhet og grafisk produksjon er riktignok en betydelig industrin\u00e6ring med sterk konsentrasjon til Osloomr\u00e5det, med omtrent halvparten av landets arbeidsplasser i Denne konsentrasjonen avspeiler nok at Oslo er landets politiske og kulturelle sentrum med landsdekkende aviser, de st\u00f8rste forlagene etc. Oslo har imidlertid f\u00f8rst og fremst en langt st\u00f8rre andel sysselsatte enn landet ellers i tjenesten\u00e6ringer som varehandel, hotell og restaurantvirksomhet, transport og kommunikasjon, finansiell tjenesteyting og ikke minst i forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift. Oslo har p\u00e5 den annen side noe lavere andel sysselsatte i offentlig administrasjon og service enn landet ellers. 9 Isaksen, A. (1999) (red.) Regionale innovasjonssystemer. Innovasjon og l\u00e6ring i 10 regionale n\u00e6ringsmilj\u00f8er. R-02/1999. STEP-gruppen, Oslo.\n\n\n\n13 7 Jordbruk, skogbruk og fiske Utvinning av r\u00e5olje og naturgass Industri og bergverksdrift Kraft og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell og resturantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting Forr. tjenesteyting, eiendomsdrift Off. forv. og annen tjensteyting Uoppgitt Osloregionen 1999 Norge ellers % 10 % 20 % 30 % 40 % Kilde: Statistisk Sentralbyr\u00e5 N\u00e6ringsstrukturen til Oslo preger ogs\u00e5 regionens vekstm\u00f8nster. Osloomr\u00e5det har hatt raskere sysselsettingsvekst enn landet ellers p\u00e5 1990-tallet. I perioden 1995 til 1999 \u00f8kte for eksempel sysselsettingen i Oslo med 14,1% mot 7,6% vekst i landet som helhet. Den raskere veksten i Oslo beror delvis p\u00e5 regionens gunstige n\u00e6ringsstruktur: Oslo har relativt f\u00e5 sysselsatte i krympende og stagnerende n\u00e6ringer som jordbruk, skogbruk og industri, men relativt mange arbeidsplasser i voksende tjenesten\u00e6ringer. De ti mest voksende n\u00e6ringene i Oslo mellom 1995 og 1999 omfatter s\u00e5ledes kun tjenesten\u00e6ringer i tillegg til bygge- og anleggsvirksomhet. De to mest voksende n\u00e6ringene p\u00e5 NACE 2-niv\u00e5 i Oslo var annen forretningsmessig tjenesteyting med nesten nye arbeidsplasser mellom 1995 og 1999 og databehandlingsvirksomhet med dr\u00f8yt nye arbeidsplasser i den samme perioden. De fleste av vekstn\u00e6ringene i Oslo vokste ogs\u00e5 p\u00e5 landsbasis 10. Veksten i n\u00e6ringene var imidlertid stort sett raskere (med st\u00f8rre prosentvis \u00f8kning) i Oslo enn i landet som helhet. For eksempel stod Osloomr\u00e5det for mer enn 65% av landets samlede sysselsettingsvekst i 3-siffer n\u00e6ringer som Juridisk, administrativ og organisasjonsteknisk tjenesteyting og revisjon, Konsulentvirksomhet tilknyttet system og programvare, samt Ruteflyging. Osloomr\u00e5det tjente alts\u00e5 b\u00e5de p\u00e5 en gunstig n\u00e6ringsstruktur og raskere vekst i mange av de voksende tjenesten\u00e6ringene p\u00e5 siste halvdel av 1990-tallet. Den spesielle n\u00e6ringsstrukturen i Oslo sammenfaller i stor grad med den en finner i andre nordiske hovedstedsregioner (K\u00f8benhavn, Stockholm og Helsingfors). Alle regionene har s\u00e5ledes en langt mindre andel sysselsatte i industri enn 10 Det gjelder for eksempel ogs\u00e5 n\u00e5r en avgrenser de 20 mest voksende n\u00e6ringene p\u00e5 NACE 3- sifferniv\u00e5 i Oslo. 18 av de 20 n\u00e6ringene vokste ogs\u00e5 i Norge som helhet. For 16 av n\u00e6ringene var videre veksten raskere i Osloomr\u00e5det enn i landet som helhet.\n\n\n\n14 8 landsgjennomsnittet og en langt h\u00f8yere andel sysselsatte i n\u00e6ringen bank og forsikring (som ogs\u00e5 omfatter forretningsmessig tjenesteyting) 11. Oslo har imidlertid en lavere andel av sine arbeidsplasser i industri enn de andre tre hovedstadsregionene. Det avspeiler delvis at Norge har relativt mindre industri enn de tre andre nordiske landene som det sammenliknes med. N\u00e5r det korrigeres for de enkelte landenes n\u00e6ringsstruktur, har imidlertid Oslo relativt sett noe f\u00e6rre industriarbeidsplasser enn K\u00f8benhavn og Helsingfors, men omtrent like lite industri som Stockholm og Hamburg 12. Oslos svake stilling som industriregion er dermed ikke et s\u00e6rsyn i forhold til sammenliknbare storbyer. Osloomr\u00e5det hadde klart raskere sysselsettingsvekst p\u00e5 1990-tallet 13 enn de tre andre nordiske hovedstadsregionene, men dog svakere vekst enn Hamburgomr\u00e5det. Den gunstige utviklingen sammenliknet med de andre nordiske hovedstedene avspeiler f\u00f8rst og fremst at Oslo vokste p\u00e5 f\u00f8rste halvdel av 1990-tallet, da de tre andre regionene hadde tap av arbeidsplasser. Den relativt gunstige utviklingen i Oslos n\u00e6ringsliv p\u00e5 1990-tallet gjelder ogs\u00e5 for industrien. Her viste Oslo en marginal nedgang, som betydde en langt bedre utvikling enn i alle de tre andre hovedstadsomr\u00e5dene s\u00e5 vel som i Hamburg. Oslo svake stilling som industriomr\u00e5de avspeiler s\u00e5ledes utviklingstrekk fra f\u00f8r tallet. Oslo viste ogs\u00e5 den klart raskeste veksten blant de fire hovedstedene innenfor bank og forsikring p\u00e5 1990-tallet, der veksten i Oslo for det aller meste kom innen forretningsmessig tjenesteyting i siste halvdel av 1990-tallet. Det neste empiriske sp\u00f8rsm\u00e5let som behandles er hvor innovativt n\u00e6ringslivet i Osloomr\u00e5det er sammenliknet med landsgjennomsnittet, samt hva som kjennetegner nyskapingen i Oslo i forhold til landet for \u00f8vrig. Et viktig utgangspunkt for prosjektet som rapporten sammenfatter resultater fra, var tidligere forskning som har konkludert med at b\u00e5de industri og tjenesteytende n\u00e6ringer i Osloomr\u00e5det er mer innovative enn landsgjennomsnittet. Det framkommer for eksempel i RITTs-rapporten 14 basert p\u00e5 analyser av data fra den nasjonale innovasjonsunders\u00f8kelsen (CIS II). I denne unders\u00f8kelsen regnes 39% av industribedriftene i Osloomr\u00e5det som innovative, mens tilsvarende tall for Norge er 40%. I tjenestesektorene regnes 23% av foretakene b\u00e5de i Oslo og landet som helhet som innovative. Ogs\u00e5 n\u00e5r en ser p\u00e5 andel innovative foretak i smalere n\u00e6ringssektorer og i ulike st\u00f8rrelsesgrupper av foretak, er det gjennomg\u00e5ende liten forskjell mellom andel innovative foretak i Oslo og landet som helhet. Er likevel ikke Oslo et omr\u00e5de med et spesielt dynamisk og nyskapende n\u00e6ringsliv? 11 Sammenlignbare tall for de nordiske hovedstadsregionene er hentet fra Statistisk \u00e5rsbok f\u00f6r Stockholm, men omfatter relativt grove n\u00e6ringsgrener. 12 I et annet prosjekt innenfor programmet om Utredning av hovedstadsomr\u00e5dets nasjonale rolle sammenliknes Osloomr\u00e5det p\u00e5 ulike felter med de tre andre nordiske hovedstadsomr\u00e5dene og Hamburg 13 De sammenliknbare tallene gjelder perioden Stage I Report, RITTS Oslo, RITTS , Oslo Business Region\n\n\n\n15 9 Det er flere forhold ved CIS II som gj\u00f8r at konklusjoner fra denne unders\u00f8kelsen om relativt lav innovasjonsvirksomhet i Osloomr\u00e5det m\u00e5 nyanseres. For det f\u00f8rste omfatter CIS II et utvalg av bedrifter med mellom 10 og 99 sysselsatte og alle bedrifter med 100 og flere sysselsatte. Bedrifter med f\u00e6rre enn 10 sysselsatte er s\u00e5ledes ikke inkludert i CIS II. Det er da naturlig \u00e5 ettersp\u00f8rre kunnskap om de aller minste bedriftene, der det i hvert fall er stor dynamikk n\u00e5r det gjelder etableringer og nedleggelser. Har Oslo-omr\u00e5det relativt mange sm\u00e5 og innovative bedrifter; spesielt i de nye n\u00e6ringene som informasjons- og kommunikasjonsteknologi? Med andre ord: Medf\u00f8rer utvalget av bedrifter i CIS II at den innovative virksomheten i Oslos n\u00e6ringsliv underrapporteres? Unders\u00f8kelsen av bedrifter som har f\u00e5tt st\u00f8tte til produktutvikling fra to SNDprogrammer omfatter hovedsakelig sm\u00e5 bedrifter. \u00c5tte av bedriftene i svarutvalget, eller 7%, har 10 ansatte eller flere, de andre har under 10 ansatte. Denne unders\u00f8kelsen kan dermed v\u00e6re et supplement til CIS II ved at den studere et utvalg av mindre og innovative bedrifter (riktignok et spesielt utvalg) som ikke er med i CIS II. De snaut 200 bedriftene i totalutvalget viser et ganske spesielt lokaliseringsm\u00f8nster. Oslo og Akershus har 43% av disse sm\u00e5, unge og radikalt nyskapende bedriftene, mot en fjerdedel av alle sysselsatte i Norge. Sammen med Stavanger/Sandnes/J\u00e6ren og til dels Trondheim, har Osloomr\u00e5det s\u00e5ledes en klar overvekt av bedrifter i utvalget 15. \u00c5rsaken til denne overvekten kan v\u00e6re flere. Det kan skyldes at bedrifter i noen omr\u00e5der i st\u00f8rre grad sluses inn i de to SND-programmene enn i andre omr\u00e5der, for eksempel fra organisasjoner som forskningsparkene. Inntrykket fra evaluering av SND er at denne organisasjonen stort sett opererer reaktivt, det vil si behandler innkomne s\u00f8knader fra bedrifter og etablerere og i liten grad er ute i n\u00e6ringslivet for \u00e5 f\u00e5 inn gode s\u00f8knader til sine virkemidler 16. En overvekt av bedrifter i de to programmene i et omr\u00e5de krever derfor etter all sannsynlighet et trykk nedenfra, det vil si en basis i form av mindre bedrifter og etablerere med ideer og \u00f8nsker om \u00e5 gjennomf\u00f8re relativt radikale nyskapingsprosjekter og en slik basis synes alts\u00e5 \u00e5 v\u00e6re til stede i Osloomr\u00e5det. Denne konklusjonen underbygges ogs\u00e5 av at Osloomr\u00e5det har en relativ overvekt av bedrifter fra de to SND-programmene innen n\u00e6ringer som databehandling, elektronikk og IT, forretningsmessig tjenesteyting og annen industriproduksjon. Mange av de norske vekstforetakene i disse n\u00e6ringene er lokalisert i Osloomr\u00e5det, som avspeiler at de sm\u00e5 og unge bedriftene i de to programmene kan springe ut av dynamiske og innovative n\u00e6ringsmilj\u00f8er i Osloomr\u00e5det. CIS II kan undervurdere innovativ aktivitet i Oslo-regionen (eller i andre omr\u00e5der) ogs\u00e5 av andre \u00e5rsaker enn at de minste bedriftene er utelatt. I CIS II anses tjenestebedrifter som innovative dersom de introduserte noen nye eller vesentlig forbedrede tjenester eller metoder \u00e5 produsere eller levere tjenester p\u00e5 i den siste tre\u00e5rs-perioden 17. Industribedrifter anses som innovative dersom de introduserte 15 Overvekten av bedrifter i utvalget til Osloomr\u00e5det er statistisk signifikant i f\u00f8lge kji-kvadrat testing p\u00e5 1% niv\u00e5. 16 Hatling, L., S. Herstad og A. Isaksen (2000), SND og distriktsutvikling: Rolle, virkemidler og arbeidsm\u00e5ter. 5/ I den siste nasjonale innovasjonsunders\u00f8kelsen refereres det til perioden\n\n\n\n16 10 teknologiske nye eller forbedrede produkter, eller tok i bruk teknologisk nye eller forbedrede prosesser i tre\u00e5rs-perioden. Det er s\u00e5ledes snakk om b\u00e5de nye og endrede produkter eller prosesser, og produkter og prosesser som skal v\u00e6re nye for og ikke n\u00f8dvendig nye for andre bedrifter i den samme sektoren. Det gir en ganske bred avgrensing av innovasjoner. Innovasjoner kan imidlertid ha ulike grad av nyskaping, og for eksempel sp\u00f8r CIS II ogs\u00e5 etter produkter/ tjenester som var nye for resten av markedet, det vi vil betegne for radikale innovasjoner. Det viser seg at Osloomr\u00e5det har en noe h\u00f8yere andel med bedrifter som gjennomf\u00f8rer radikale innovasjoner enn landsgjennomsnittet innen b\u00e5de industri og tjenesteyting. Det er med andre ord jevnt over en st\u00f8rre nyhetsgrad i innovasjonene i Oslo-bedrifter enn for landsgjennomsnittet. Det underbygger ogs\u00e5 konklusjonen fra unders\u00f8kelsen foran av de sm\u00e5 bedriftene; Oslobedrifter tar generelt fram radikale nyskapinger i litt st\u00f8rre omfang enn bedrifter andre steder i landet. Et teoretisk utgangspunkt for analysene i prosjektet er at innovativ aktivitet sjelden skjer isolert i hver enkelt bedrift. Innovasjon er ofte et resultat av at ulike akt\u00f8rer bringer kunnskap inn i en interaktiv utviklingsprosess; en prosess som styres av \u00e9n akt\u00f8r, men der nye l\u00f8sninger gjerne utvikles i dialog og samarbeid mellom akt\u00f8rer med ulike typer av kunnskap. Hvordan bedrifter innoverer i ulike omr\u00e5der kan si en del om styrken i innovasjonsprosessen i omr\u00e5dene. Konklusjonen fra b\u00e5de CIS II, CoTech-unders\u00f8kelsen og v\u00e5r egen unders\u00f8kelse av sm\u00e5 bedrifter med produktutvikling er at Oslo-bedrifter, b\u00e5de innen industri og service, jevnt over har et mer komplekst innovasjonsm\u00f8nster enn gjennomsnittet blant nyskapende bedrifter i Norge. Oslo-bedrifter samarbeider i st\u00f8rre grad om innovativ aktivitet enn bedrifter andre steder i landet. Det vil si at relativt flere bedrifter i Oslo har innovativt samarbeid med andre akt\u00f8rer, benytter gjennomsnittelig litt flere samarbeidspartnere og har samarbeid med flere ulike typer av partnere i samme prosjekt. Opplysninger om hvem det samarbeides med varierer mellom unders\u00f8kelsene. CIS II finner at industriforetak i Oslo har relativt mer samarbeid med alle typer akt\u00f8rer, og ogs\u00e5 kunnskapsorganisasjoner (universitet, h\u00f8yskoler, FoU-institutt og konsulentselskaper) enn bedrifter i andre deler av landet. Co-Tech-unders\u00f8kelsen viser at Oslo-foretak samarbeider oftere med konkurrenter, leverand\u00f8rer og offentlige kunder enn bedrifter andre steder, men sjeldnere med forskningsinstitutt og konsulenter. Unders\u00f8kelsen til sm\u00e5 SND-bedrifter viser at Oslo-bedrifter samarbeider mer med (n\u00e6rtliggende) FoU-institutter og konsulentselskaper enn bedrifter andre steder i landet. Unders\u00f8kelsene viser videre at Oslo-bedrifter jevnt over investerer noe mer tid p\u00e5 sine innovasjonsprosjekter enn bedrifter i landet for \u00f8vrig. Bedrifter i dette omr\u00e5det er ogs\u00e5 mer aktive innen internasjonalt samarbeid ved innovativ aktivitet. N\u00e6ringslivet i Osloomr\u00e5det synes s\u00e5ledes i noen grad \u00e5 fungere som brobyggere mellom internasjonale og norske innovasjonssystemer. Alt i alt synes Oslo-bedrifter ofte \u00e5 ha komplekse og langvarige innovasjonsprosjekter, som kan gj\u00f8re det vanskelig for andre bedrifter \u00e5 utfordre og kopiere resultater fra innovasjonsprosjekter i Oslo-bedrifter. Et komplekst innovasjonsm\u00f8nster gjelder for b\u00e5de s\u00e5kalt lavteknologiske og h\u00f8yteknologiske n\u00e6ringer i Oslo.\n\n\n\n17 11 I studien av bedrifter fra de to SND-programmene deles produktutviklingen inn i tre faser (selv om vi vet at fasene ofte ikke etterf\u00f8lger hverandre i en streng rekkef\u00f8lge); nemlig ideskaping, selve produktutviklingen for \u00e5 f\u00e5 fram en prototyp og kommersialisering for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass produksjonen og introdusere produktet p\u00e5 markedet. Ideene til nye produkter stammer i stor grad fra eier, leder og/eller etablerer av bedriften (og ofte innehas de tre rollene av samme personer). Idehaverne har ofte utviklet ideene i andre bedrifter eller forskningsmilj\u00f8er i det omr\u00e5det der bedriften er blitt etablert. I mange tilfeller gror ideer s\u00e5 \u00e5 si ut av lokale n\u00e6rings- og kunnskapsmilj\u00f8er, selv om det er eksempler p\u00e5 enslige oppfinnere med ideer som ikke er direkte knyttet til eksisterende virksomhet i et omr\u00e5de. Ideer, kompetanse og samarbeidspartnere i bedriftens n\u00e6rhet framst\u00e5r som den viktigste basisen ogs\u00e5 ved utvikling av prototyper og ved kommersialisering av produktet, selv om den geografiske rekkevidden av akt\u00f8rer det samarbeides med utvides fra idefase via produktutvikling til kommersialisering. Den gjennomg\u00e5ende lokale ideskapingen og samarbeidsm\u00f8nsteret gj\u00f8r overrepresentasjonen av sm\u00e5, nyskapende bedrifter fra de to SND-programmene i Osloomr\u00e5det interessant. Betydningen av det lokale milj\u00f8et underbygger oppfatningen av Osloomr\u00e5det som en kuv\u00f8se for \u00e5 frambringe bedrifter og etablerere som utvikler radikale produkter. Det videre tyde p\u00e5 at Oslo-bedrifter ofte inng\u00e5r i noe sterkere innovasjonssystemer enn bedrifter mange andre steder i landet, som kan gi en viktig stimulans for ytterligere nyskaping. Oslo-bedrifter er mer involvert i innovasjonssystemer siden de har mer omfattende samarbeid ved innovativ aktivitet, ogs\u00e5 mer omfattende samarbeid med kunnskapsorganisasjoner. En annen problemstilling er knyttet til om Oslomr\u00e5der fungerer som en kuv\u00f8se for ny n\u00e6ringsvirksomhet. Flere empiriske resultater tyder p\u00e5 at omr\u00e5det et stykke p\u00e5 vei kan sies \u00e5 ha en kuv\u00f8sefunksjon. For det f\u00f8rste viser statistikk at Oslo og Akershus fylker ligger p\u00e5 topp i Norge n\u00e5r det gjelder nyetableringstakt p\u00e5 midten og slutten av 1990-tallet (eller riktigere: n\u00e5r det gjelder nye registreringer av bedrifter som er pliktige til \u00e5 betale merverdiavgift) 18. De to fylkene har klart flest antall nye registrerte firma per 100 eksisterende firma av alle landets fylker hvert \u00e5r fra 1994 til 1998, med Oslo p\u00e5 en syveren f\u00f8rsteplass hvert \u00e5r med 50-60% flere nyregistreringer enn landsgjennomsnittet. Nyetableringer kan gi viktige tilskudd til nyskaping, selv om langt fra alle nye bedrifter kommer inn p\u00e5 markedet med nye produkter, tjenester eller nye m\u00e5ter \u00e5 drive sin virksomhet p\u00e5. De fleste nye bedriftene vil kun komme inn p\u00e5 eksisterende markeder med tilsvarende produkter og tjenester som allerede er utviklet av andre. En h\u00f8y nyetableringstakt tyder imidlertid p\u00e5 betydelig dynamikk i n\u00e6ringslivet i Oslo. Dynamikk kan ogs\u00e5 kartlegges gjennom \u00e5 studere hvilke n\u00e6ringer som vokser i et omr\u00e5de. Mange av de mest voksende n\u00e6ringene i Oslo kan karakteriseres som kunnskapsformidlere etter som n\u00e6ringene omfatter utdanning, konsulentvirksomhet og foretningsmessig tjenesteyting for \u00f8vrig. Det er n\u00e6ringer som anses som viktige 18 Stage I Report, RITTS Oslo, RITTS , Oslo Business Region\n\n\n\n18 12 for innovasjoner i resten av n\u00e6ringslivet. Forretningsmessig tjenesteyting og databehandling er dessuten mer nyskapende (i betydningen har en st\u00f8rre andel bedrifter med radikale innovasjoner) i Osloomr\u00e5det enn i landet som helhet, som ytterligere peker i retning av at Osloomr\u00e5det kan v\u00e6re et omr\u00e5de med gode betingelser for nyskapende bedrifter. En annen m\u00e5te \u00e5 studere vekstm\u00f8nster p\u00e5 er \u00e5 utskille voksende bedrifter og deres lokalisering. Prosjektet har avgrenset vekstbedrifter til bedrifter som vokste med mer enn 10 sysselsatte mellom 1994 og 1998, som utgjorde ca bedrifter. Rundt en femtedel av vekstbedriftene var lokalisert i Osloomr\u00e5det, mens omr\u00e5det hadde 23% av alle landets bedrifter. Oslo er s\u00e5ledes underrepresentert med vekstbedrifter. Imidlertid vokser vekstbedriftene i Oslo raskere enn gjennomsnittet for disse bedriftene, slik at Oslo-bedriftene stod for 28% av veksten blant alle vekstbedriften. Vekstbedriftene i Oslo finnes s\u00e6rlig innenfor to hovedtyper av n\u00e6ringer 19. For det f\u00f8rste voksende n\u00e6ringer som er store i Osloomr\u00e5det, og der det synes naturlig at Oslo ogs\u00e5 har forholdsvis mange av vekstbedriftene. Dette gjelder forlagsvirksomhet og grafisk produksjon; andre tjenester; forretningsmessig tjenesteyting og databehandling samt handelsvirksomhet. Dessuten har Osloomr\u00e5det relativt mange vekstbedrifter i to industrin\u00e6ringer som klassifiseres som h\u00f8yteknologiske (det vil si relativt forskningsintensive): kjemikalier og kjemisk produksjon samt elektronisk og optisk industri. Alt i alt peker dataene p\u00e5 en forholdsvis betydelig dynamikk i deler av Oslos n\u00e6ringsliv: stor nyregistrering av bedrifter samt betydelig vekst og forholdsvis mange bedrifter med vekst i noen tjenesten\u00e6ringer som forretningsmessig tjenesteyting og databehandling og h\u00f8yteknologiske industrin\u00e6ringer. Ytterligere en problemstilling omfatter i hvilken grad bedrifter andre steder i landet benytter kompetansemilj\u00f8er i hovedstadsomr\u00e5det i sin innovative aktivitet. Denne problemstillingen skal belyse om og eventuelt hvordan Osloomr\u00e5det utgj\u00f8r et nav i nasjonale innovasjons-system. I den s\u00e5kalte CoTech-unders\u00f8kelsen ble det registrert i hvilken grad industriforetak samarbeider med ulike akt\u00f8rer ved produktutvikling. Figur 2 gir et bilde av hvor viktig akt\u00f8rer i Osloomr\u00e5det er som partnere for henholdsvis foretak i Oslo og ellers i landet. Figuren viser n\u00e6rmere bestemt hvor stor andel av ulike samarbeidspartnere (for eksempel forskningsinstitutter) som er lokalisert i Osloomr\u00e5det 20. Foretak i Oslo finner sv\u00e6rt ofte sine samarbeidspartnere i det samme omr\u00e5det. Oslo-foretak har for eksempel alle sine samarbeidspartnere blant offentlige kunder i Oslo. Med unntak av ikke-tekniske konsulenter har Oslo-foretak i denne unders\u00f8kelsen oppgitt at 50% eller flere av samarbeidspartnerne hentes fra dette omr\u00e5det. 19 Her ser vi p\u00e5 n\u00e6ringer der Osloomr\u00e5det har en st\u00f8rre andel av vekstbedriftene enn av alle norske bedrifter, det vil si n\u00e6ringer der Osloomr\u00e5det har mer enn 23% av alle vekstbedriftene. 20 Denne delen av unders\u00f8kelsen gjelder kun prosjekter der foretak har \u00e9n samarbeidspartner blant en eller flere av akt\u00f8rene i figur 2. Dersom foretak samarbeider med ett forskningsinstitutt registreres hvor dette instituttet er lokalisert.\n\n\n\n19 13 Foretak utenfor Osloomr\u00e5det samarbeider ogs\u00e5 en del med akt\u00f8rer i Oslo. Den klart viktigste samarbeidspartneren i Oslo for foretak utenfor dette omr\u00e5det er offentlige kunder. Andre viktige samarbeidspartnere er forskningsinstitutter, ikke-tekniske konsulenter og leverand\u00f8rer av materiell og komponenter. Men sett i forhold til at Osloomr\u00e5det har 26-27% av all sysselsettingen i Norge og en langt h\u00f8yere andel av ansatte ved forskningsinstitutter og i konsulentbransjen, synes ikke andelen samarbeidspartnere i Oslo \u00e5 v\u00e6re s\u00e6rlig h\u00f8y. Bedrifter i Osloomr\u00e5det Bedrifter i resten av landet Private kunder Offentlige kunder Leverand\u00f8rer av materiell/komponenter Leverand\u00f8rer av maskiner/utstyr Konkurrenter/andre produsenter Universitet/h\u00f8gskoler Forskningsinstitutter Tekniske konsulenter Ikke-tekniske konsulenter Andre Kilde: CoTech-unders\u00f8kelsen 1998, STEP-gruppen Resultater fra unders\u00f8kelsen av mindre bedrifter med produktutvikling peker i samme retning som dataene fra CoTech-unders\u00f8kelsen. Samarbeidet med akt\u00f8rer utenfor regionen \u00f8ker over tid gjennom de tre fasene (ideskaping, produkutvikling og kommersialisering), og er st\u00f8rst i kommersialiseringen. I kommersialiseringsfasen finner s\u00e5ledes bedrifter utenfor Osloomr\u00e5det dr\u00f8yt en fjerdedel av sine samarbeidspartnere i Oslo, mot 20% ved produktutviklingen og 14% i ideskapingen. Blant de sm\u00e5 og nyskapende bedriftene i v\u00e5rt utvalg er kunder den viktigste partneren i Oslo for innovative bedrifter utenfor Oslo. Kunnskapsorganisasjoner i Oslo er forholdsvis lite benyttet av sm\u00e5 og nyskapende bedrifter andre steder i landet. I case-studiene i de sm\u00e5 og nyskapende bedriftene st\u00f8tte av SND finner vi en rekke eksempler p\u00e5 at bedrifter utenfor Oslo benytter tjenester og kompetanse hos akt\u00f8rer i Oslo i sin innovasjonsvirksomhet. Vi har likevel ikke belegg gjennom v\u00e5r unders\u00f8kelse for \u00e5 si at Oslos kompetansemilj\u00f8er fungerer som et nav i nasjonale innovasjonssystem for den typen sm\u00e5 og nyskapende bedrifter som vi har rettet oppmerksomheten mot. Den samme konklusjonen kan trekkes fra CoTechunders\u00f8kelsen. Kunder generelt og ogs\u00e5 kunder i Oslo er viktige samarbeidspartnere i bedrifters produktutvikling og kommersialisering.\n\n\n\n20 14 En annen problemstilling knyttet til Oslos mulige rolle som et nav i nasjonale innovasjonssystemer er flyt av sysselsatte (og dermed kompetanse) fra Oslo til resten av landet. Osloomr\u00e5det fungere som en slags 'nyskapingsgenerator' for andre deler av landet gjennom at sysselsatte i nye og voksende n\u00e6ringer i Oslo flytter ut og f\u00e5r arbeid i slike n\u00e6ringer andre steder. Dette kan v\u00e6re en viktig rolle for Osloomr\u00e5det etter som dette omr\u00e5det er tidlig ute med etablering og vekst i noen nye n\u00e6ringer - for eksempel er 64% av alle arbeidsplasser i 'Databehandlingsvirksomhet' i Norge \u00e5 finne i Osloomr\u00e5det i Omr\u00e5det er dermed tidlig ute med \u00e5 l\u00e6re opp personer til arbeid i nye sektorer; en kompetanse som kan spres gjennom at personer tar med seg sin erfaring fra disse n\u00e6ringene til andre deler av landet. Vekstn\u00e6ringer i Osloomr\u00e5det kan p\u00e5 den andre sidene snarere v\u00e6re en 'magnet' som trekker til seg sysselsatte fra andre deler av landet. Mellom 1995 og 1999 var det heller lite flyt av personer fra vekstn\u00e6ringer i Osloomr\u00e5det til andre deler av landet. Innen IT-industrien flyttet 300 sysselsatte fra Osloomr\u00e5det i denne perioden. Innenfor b\u00e5de databehandling og telekommunikasjoner var utflyttingen av sysselsatte fra Osloomr\u00e5det p\u00e5 rundt 500 personer. Blant disse kan det selvf\u00f8lgelig v\u00e6re personer som viser seg \u00e5 v\u00e6re viktige entrepren\u00f8rer ved etablering av nye bedrifter og n\u00e6ringsmilj\u00f8er utenfor Osloomr\u00e5det. M\u00e5lt i antall personer er imidlertid flyten av sysselsatte langt h\u00f8yere inn til vekstn\u00e6ringer i Osloomr\u00e5det enn ut av dette omr\u00e5det. Det var for eksempel flere personer som flyttet til Osloomr\u00e5det for \u00e5 arbeide i 'Databehandlingsvirksomhet' mellom 1995 og 1999 enn det var personer som arbeidet i denne n\u00e6ringen og som flyttet fra Osloomr\u00e5det i samme periode. I 'Annen forretningsmessig tjenesteyting' var nettogevinsten for Oslo (innflyttere minus utflyttere) p\u00e5 hele personer. For alle n\u00e6ringer samlet var det flere sysselsatte personer som flyttet til Oslo enn fra dette omr\u00e5det. En betydelige nettogevinst av sysselsatte for Osloomr\u00e5det i forhold til resten av landet (det vil si flere innflyttere enn utflyttere av sysselsatte personer) mellom 1995 og 1999 er ikke overraskende n\u00e5r dette omr\u00e5der har nesten dobbelt s\u00e5 raskt sysselsettingsvekst som landet som helhet. Til tross for denne raske veksten finnes det alts\u00e5 et visst antall personer som har arbeidet i nye og voksende n\u00e6ringer i Osloomr\u00e5det og som tar seg arbeid i andre deler av landet. Det inneb\u00e6rer ogs\u00e5 en viss kunnskapsflyt, som kan gi viktige bidrag til nye bedrifter og n\u00e6ringsmilj\u00f8er andre steder i landet. Hovedbildet p\u00e5 slutten av 1990-tallet var imidlertid at Osloomr\u00e5det trakk til seg langt flere arbeidstakere til sine nye og voksende n\u00e6ringer enn det var personer med erfaring fra slike n\u00e6ringer som flyttet ut av dette omr\u00e5det. Ett utgangspunkt for v\u00e5re analyser er data fra den nasjonale innovasjonsunders\u00f8kelsen (CIS II) som viser at b\u00e5de industri og tjenesteytende n\u00e6ringer i Osloomr\u00e5det er mer innovative enn landsgjennomsnittet (med de indikatorene for \u00e5 m\u00e5le innovativ aktivitet som benyttes i denne unders\u00f8kelsen). En slik konklusjon kan imidlertid nyanseres gjennom unders\u00f8kelser i dette prosjektet\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "15430b89-4d1e-406a-a11a-775b1eb35bf5"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Gir-de-ansatte-1_9-millioner-i-bonus-374120b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:40:06Z", "text": "  - \n    \n     FOTO: Jon Ingemundsen \n\nFor f\u00f8rste gang p\u00e5 flere \u00e5r gikk oljeservicebedriften TDW Offshore Services med overskudd i 2008. N\u00e5 drysser bonuskronene over de ansatte.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e62b4b6-6139-4c75-88f5-8ef31870dd95"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/test-sony-srs-zr7-sony-srs-zr5/376570", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:16:09Z", "text": "\n\n## Bunnsolid str\u00f8mmel\u00f8sning fra Sony\n\nKnakende god lyd fra kompakte enheter.\n\n  - Ole Henrik Johansen\n  - 17\\. feb. 2017 - 06:00\n\nSkal du h\u00f8re p\u00e5 musikk i dag, er sjansen stor for at du bruker str\u00f8mming til \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 favoritt-artistene dine. Uansett om du sitter hjemme eller er p\u00e5 farten, kan du hente ned musikken omtrent overalt.\n\nInnenfor husets fire vegger har s\u00e5kalte str\u00f8mmeh\u00f8yttalere gjort et kraftig inntog de siste par \u00e5rene. I starten var Sonos omtrent alene om disse l\u00f8sningen, men n\u00e5 kommer stadig flere produsenter p\u00e5 banen.\n\nBlant disse finner vi Sony. Den japanske giganten har to nye modeller klare, n\u00e6rmere bestemt SRS-ZR5 og SRS-ZR7. Begge har en prislapp som er spiselige for de aller fleste, hvor du m\u00e5 ut med rundt to tusen kroner for den minste h\u00f8yttaleren, mens storebroren koster deg om lag 2800 kroner.\n\n\n\n### Stilrent og robust\n\nVi har allerede testet noen b\u00e6rbare str\u00f8mmeh\u00f8yttalere fra selskapet, og ut av esken er det ingen tvil om at disse er i slekt.\u00a0\n\nDe\u00a0to modellene er kompakte og tunge. Gjengangeren for begge to er at de har rene linjer, og ganske anonyme overflater, som kun brytes av en blank ytterramme.\n\nTest-eksemplarene som har funnet veien til oss er hvite, og det eneste som bryter opp de ellers s\u00e5 slette overflatene er betjeningsknappene p\u00e5 toppen av h\u00f8yttalerne. Her har du en funksjonsknapp,\u00a0i tillegg til to volum-knapper og en av/p\u00e5-knapp.\n\nDe to modellene har h\u00f8y vekt, og kombinert med gummif\u00f8tter med h\u00f8y friksjon, st\u00e5r de ogs\u00e5 stabilt plassert p\u00e5 de fleste underlag.\n\n### Flust med tilkoblingsmuligheter\n\nOm vi tar en kikk bak p\u00e5 de to h\u00f8yttalerne ser vi raskt at du har flust med tilkoblingsmuligheter \u00e5 velge mellom.\n\n\n\n\n\nBegge modellene kommer med en HDMI-port, som lar deg koble h\u00f8yttaleren\u00a0opp mot TV-en din. Her kan du via appen legge til flere h\u00f8yttalere, slik at du kan kj\u00f8re et hjemmekino-oppsett med disse modellene.\n\nVidere har du en LAN-port om du \u00f8nsker \u00e5 bruke kablet nett, i tillegg til at de ogs\u00e5 har st\u00f8tte for b\u00e5de tr\u00e5dl\u00f8st nett og overf\u00f8ring via bluetooth. Til \u00e5 pare opp h\u00f8yttalerne til for eksempel telefonen din, er NFC-funksjonen plassert p\u00e5 toppen av begge modellene. Du har ogs\u00e5 knapper som lar deg bruke WPS mot ruteren din, i tillegg til at det ogs\u00e5 er knapper som lar deg sl\u00e5 sammen flere h\u00f8yttalere.\n\nDog er det noen forskjeller \u00e5 spore p\u00e5 de to br\u00f8drene. Mens ZR7 bruker en ekstern str\u00f8madapter, kan ZR5 kj\u00f8res med en vanlig apparat-kabel. ZR7 har ogs\u00e5 en USB-B-port i tillegg til en vanlig USB-A-tilkobling, mens ZR5 kun har den vanlige varianten.\n\nBegge modellene har som nevnt gode f\u00f8tter, men de kan ogs\u00e5 festes til andre oppheng ved hjelp av skruefester p\u00e5 baksiden. ZR5 har et feste p\u00e5 baksiden, mens ZR7 kan skilte med to.\n\n\n\nSelv om dette er str\u00f8mmeh\u00f8yttalere s\u00e5 har begge ogs\u00e5 en analog jack-inngang om du skulle ha behov for det. \u00a0\n\n### Ryddig oppsett og app\u00a0\n\nSkal du bruke disse h\u00f8yttalerne i en multiromsl\u00f8sning s\u00e5 er appen ditt enkleste alternativ.\u00a0Den heter SongPal, og er ganske enkel av seg.\n\nDet f\u00f8rste du m\u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 legge til h\u00f8yttalerne via appen. Dette\u00a0er ganske fort gjort om du har en mobil med NFC, hvor du ved hjelp av\u00a0tre\u00a0til fire steg er klar til \u00e5 bruke enhetene. Kort fortalt finner du h\u00f8yttaleren, legger til nettverket du skal bruke den p\u00e5, og til slutt gir h\u00f8yttalerne navn.\n\nTil \u00e5 begynne med fikk vi ikke noe lyd ut av h\u00f8yttalerne, og det viste seg at de var i ferd med \u00e5 oppdatere seg.\u00a0Informasjon om dette, samt om h\u00f8yttaleren er koblet til nettverk eller bluetooth, dukker nemlig opp p\u00e5 toppen av h\u00f8yttaleren.\u00a0\n\nEtter at de var ferdig med \u00e5 oppdatere fungerte dog ting langt bedre. Appen er enkel \u00e5 bruke, og den er ganske simpel\u00a0\u2013 med andre ord er det enkelte ting som kan forbedres.\n\nDet fine er at appen er stabil og ryddig, hvor du enkelt kan legge til h\u00f8yttalere. I v\u00e5rt tilfelle satte vi opp flere l\u00f8sninger med de samme h\u00f8yttalerne, og dette fungerte godt.\n\nEn ting vi dog savner er muligheten til \u00e5 samkj\u00f8re volumet n\u00e5r du bruker flere h\u00f8yttalere samtidig. I v\u00e5rt tilfelle satte vi ZR7 som master, og trykker du p\u00e5 knappen for multiromsl\u00f8sningen, kommer det kun volumkontroll opp for h\u00f8yttaleren som er satt som slave.\n\n\n\n### Mye lyd for pengene\n\nN\u00e5r det kommer til lyd\u00a0s\u00e5 er dette to potente modeller vi har med \u00e5 gj\u00f8re.\u00a0\n\nOm vi starter med ZR7, s\u00e5\u00a0gir denne deg mest tr\u00f8kk for pengene. Her f\u00e5r du en\u00a0kraftigere bass enn\u00a0hva ZR5 kan skilte med. Generelt er bassen ganske kraftig, alts\u00e5 mer enn hva du kan regne som n\u00f8ytralt. Bassen\u00a0mister noe av fatningen\u00a0om du skrur volumet opp mot\u00a0maks, hvor den g\u00e5r over til \u00e5 v\u00e6re litt vel buldrende\u00a0etter v\u00e5r smak.\u00a0\n\nDog skal det\u00a0sies at diskant og mellomtone gj\u00f8r en s\u00e5pass god jobb at totalen blir en hyggelig lydopplevelse \u2013 selv om den alts\u00e5 ikke er spesielt n\u00f8ytral.\u00a0\n\n\n\nBegge modellene har innebygget st\u00f8tte for Sonys LDAC-funksjon, alts\u00e5 kan du str\u00f8mme musikk i h\u00f8yere kvalitet. Det gir spesielt utslag i de h\u00f8yere toneleiene,\u00a0hvor musikk, som for eksempel jazz, f\u00e5r flere detaljer \u00e5 spille p\u00e5.\n\nZR7 kan minne om en liten senterh\u00f8yttaler i et hjemmekino-oppsett, og den krever litt jobb med plassering f\u00f8r den yter sitt beste. Den er nemlig ganske retningsbestemt, s\u00e5 her b\u00f8r du ha i bakhodet at den skal plasseres i hodeh\u00f8yde \u2013 og pekende mot der du sitter \u2013 for \u00e5 f\u00e5 den beste opplevelsen.\n\nSom nevnt har ikke ZR5 den samme\u00a0kraften i bassen \u2013 spesielt om du spiller p\u00e5 lavere volum \u2013 som det storebror ZR7 har. Likevel er det en velbalansert h\u00f8yttaler vi snakker om til prisen du betaler.\n\nOgs\u00e5 her f\u00e5r du LDAC-st\u00f8tte som hjelper deg med \u00e5 f\u00e5 mer detaljer i spesielt de lysere tonene. Lydbildet du f\u00e5r servert er litt farget i \u00abbegge ender\u00bb, alts\u00e5 er b\u00e5de bassen og diskanten litt for markant versus mellomtonen, og for en purist vil neppe dette v\u00e6re et f\u00f8rstevalg. Dog skal det sies at begge h\u00f8yttalerne kan justeres en del via appens innebygde equalizer.\n\nOgs\u00e5 ZR5 krever litt omtanke n\u00e5r det kommer til plassering.\u00a0\n\n### Konklusjon\n\nSkal du kj\u00f8pe den noen sm\u00e5 og kompakte str\u00f8mmeh\u00f8yttalere, kan Sonys nye ZR-modeller v\u00e6re et alternativ. Her f\u00e5r du gode produkter til en fornuftig pris, og som enkelt kan settes sammen til en multiromsl\u00f8sning ved hjelp av en app.\u00a0\n\n\n\nUtformingen av disse h\u00f8yttalerne passer godt for deg som \u00f8nsker noe med enkle og rene linjer. Disse produktene sklir inn i enhver bokhylle ubemerket, selv om du kan b\u00e5de se og f\u00f8le kvaliteten n\u00e5r du holder dem.\n\nDisse h\u00f8yttalerne er n\u00e6rmest altetende n\u00e5r det kommer til ulike tilkoblinger. Her kan du velge alt fra tr\u00e5dl\u00f8st nett til analoge innganger, alts\u00e5 er det noe for en hver smak. De kan ogs\u00e5 kobles mot TV-en, og i s\u00e5 m\u00e5te brukes til \u00e5 f\u00e5 bedre lyd i flatskjermen din.\n\nDen enkleste m\u00e5ten \u00e5 bruke disse h\u00f8yttalerne p\u00e5 skjer via Sonys egen app. Her blir du geleidet igjennom hvordan du kobler produktene til nettverket ditt, noe som gj\u00f8res aller enklest ved hjelp av NFC.\n\nAppen i seg selv er ryddig og oversiktlig, men har fortsatt et forbedringspotensiale. Dog skal den ha pluss i margen for \u00e5 v\u00e6re stabil \u2013 uten noen form for hikke som forringer brukeropplevelsen.\n\nLydmessig er disse to modellene gode, spesielt om du er glad i et litt basstungt lydbilde. Spesielt gjelder dette ZR7, som har en potent og kraftfull bass\u00a0\u2013 dog mister den litt fatningen n\u00e5r du spiller p\u00e5 h\u00f8yt volum.\n\nBegge h\u00f8yttalerne har en oppl\u00f8st og kraftig diskant, men spesielt ZR5 kunne trengt enn noen mer fremtredende mellomtone. \u00d8nsker du deg en mer n\u00f8ytral gjengivning s\u00e5 kan noe av dette justeres i appen, men generelt er disse h\u00f8yttalerne litt basstunge og skarpe i toppen.\n\nAlt i alt er b\u00e5de SRS-ZR7 og SRS-ZR5 gode produkter som legger seg i en spiselig priskategori, og som ikke minst er enkle \u00e5 bruke.\n\n\n\n### Mye lyd for pengene\n\n#### Sack it MOVEit Wi-Fi & Bluetooth\n\nEr du p\u00e5 jakt etter en str\u00f8mmeh\u00f8yttaler til rundt to tusen kroner s\u00e5 er denne h\u00f8yttaleren fra Sack it noe du b\u00f8r ta en n\u00e6rmere kikk p\u00e5. Dette er nok den beste h\u00f8yttaleren vi har testet i denne prisklassen, hvor du blant annet kan ta dem med deg p\u00e5 tur. Dessuten har den alle de tilkoblingsmulighetene du m\u00e5tte trenge.\n\n#### Laveste pris: 2 375\n\n\n\n### For deg som vil legge litt mer p\u00e5 bordet\n\n#### Sonos Play:5 (2015)\n\nSonos er en av de aller f\u00f8rste som startet med \u00e5 lage str\u00f8mmeh\u00f8yttalere, og fortsatt er de en av de aller beste p\u00e5 nettopp dette. Her f\u00e5r du en vellydende h\u00f8yttaler som ikke minst har suverent med st\u00f8tte for ulike str\u00f8mmetjenester for funksjoner, noe som er en av Sonos sine store styrker. Samtidig er lydkvaliteten blant de aller beste.\n\n#### Laveste pris: 4 995\n\n(Komplett.no)\n\n** Data Lyd og bilde Mobil Sony Str\u00f8mmeh\u00f8yttalere\n\n##     Sony SRS-ZR7 \n\n  \n\n8/10\n\nMeget bra\n\n> \"Sony SRS-ZR7 er en gjennomf\u00f8rt og ryddig h\u00f8yttaler for den bassglade. \"\n\n#### Pluss\n\n  - ** Solid og stilren design\n  - ** Enkel \u00e5 bruke\n  - ** God lyd - st\u00f8tte for LDAC\n  - ** Godt med tilkoblingsmuligheter\n  - ** Enkel \u00e5 sette opp i multirom\n\n#### Minus\n\n  - ** Ekstern str\u00f8mforsyning\n  - ** Bassen mister litt kontrollen p\u00e5 h\u00f8yt volum\n  - ** Krever riktig plassering for \u00e5 yte optimalt\n\n##     Sony SRS-ZR5 \n\n  \n> \"SRS-ZR5 er en liten og kompakt h\u00f8yttaler som gir deg god lyd for pengene\"\n\n#### Pluss\n\n  - ** St\u00f8tte for LDAC\n  - ** Enkel og solid design\n  - ** Godt med tilkoblingsmuligheter\n  - ** Oppl\u00f8st og detaljert diskant \n  - ** Enkel og brukervennlig app\n\n#### Minus\n\n  - ** Mellomtonen er litt forgjemt i lydbildet\n  - ** Krever riktig plassering for \u00e5 yte best mulig\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b90cd888-5307-4eb7-a189-1772edc060c9"}
+{"url": "http://docplayer.me/699271-Del-2-veikart-rapport-build-up-skills-energy-training-for-builders.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:13:34Z", "text": "\n\n3 BUILD UP SKILLS SKAL HEVE KOMPETANSEN HOS H\u00c5NDVERKERE OM ENERGIEFFEKTIVISERING Build Up Skills Norway er den nasjonale oppf\u00f8lgingen av Intelligent Energy Europe prosjektet Build Up Skills. Hensikten med prosjektet er \u00e5 identifisere tiltak for \u00e5 heve kompetansen p\u00e5 energiomr\u00e5det hos h\u00e5ndverkere i byggen\u00e6ringen. Disse yrkesgruppene er valgt ut fordi de er sentrale yrkesgrupper for \u00e5 lykkes med \u00f8kt energieffektivisering og bruk av fornybar energi i bygningsmassen. HVORFOR ER H\u00c5NDVERKEREN SENTRAL FOR \u00c5 REDUSERE BRUKEN AV ENERGI I BYGG? Energieffektive bygninger krever god faglig utf\u00f8relse for \u00e5 oppn\u00e5 gode bygg med lavt energibehov. Det m\u00e5 rettes s\u00e6rlig oppmerksomhet p\u00e5 luftlekkasjer, isolering og fuktsikring. Dette setter krav til god kompetanse hos h\u00e5ndverkerne og det er derfor som en del av Build Up Skills prosjektet definert egne kompetansem\u00e5l for de ulike h\u00e5ndverkergruppene. M\u00e5lene er satt for de som skal oppf\u00f8re nybygg p\u00e5 passivhusniv\u00e5/nesten nullenerginiv\u00e5, rehabilitere eksisterende bygningsmasse til meget h\u00f8y energistandard eller installere fornybare varme og kj\u00f8lesystemer i eksisterende og nye bygninger. ER DET BEHOV FOR KOMPETANSEHEVING HOS H\u00c5NDVERKERNE FOR \u00c5 BYGGE PASSIVHUS? Lavenergiprogrammet har utf\u00f8rt en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse blant elektrikere, r\u00f8rleggere, ventilasjonsmont\u00f8rer, t\u00f8mrere og andre for \u00e5 kartlegge dagens kompetanseniv\u00e5. Unders\u00f8kelsen viser variabel og til dels mangelfull kompetanse p\u00e5 omr\u00e5det som det vil v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 inneha kompetanse om for \u00e5 bygge gode energieffektive bygg. Unders\u00f8kelsen viste ogs\u00e5 at 3 av 10 mener at mangel p\u00e5 tid gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 delta i organisert oppl\u00e6ring. Ogs\u00e5 kostnader er nevnt som en hindring for oppl\u00e6ring, mens 3 av 10 sier at de g\u00e5r p\u00e5 kurs. HVILKE TILTAK SKAL PRIORITERES FOR \u00c5 HEVE KOMPETANSEN OM ENERGIEFFEKTIVISERING HOS H\u00c5NDVERKERNE? I dag finnes det omtrent h\u00e5ndverkere i Norge knyttet til bygg- og anleggsbransjen. Det vil derfor v\u00e6re vanskelig \u00e5 heve kompetansen hos alle disse i l\u00f8pet av kort tid uten at det blir igangsatt tiltak. Build Up Skills-veikartet foresl\u00e5r en rekke tiltak som b\u00f8r iverksettes. Siden det er et omfattende arbeid foresl\u00e5r rapporten tre omr\u00e5der som skal prioriteres fram mot 2015: Utvikling av materiell og l\u00e6remidler: Det er et behov for \u00e5 utvikle og oppdatere veiledningsmateriell, byggdetaljer og lignende p\u00e5 passivhusniv\u00e5, b\u00e5de for nybygg og for rehabilitering. Eksisterende kursmateriell b\u00f8r videreutvikles til \u00e5 gi detaljkunnskap for hver yrkesgruppe slik at det legges til rette for praktisk bruk av kunnskapen p\u00e5 byggeplassen. Det er hensiktsmessig \u00e5 starte utarbeidelsen av materiell for de yrkesgruppene som har st\u00f8rst betydning for bygningers energieffektivitet slik som t\u00f8mrere, elektrikere, r\u00f8rleggere og ventilasjonsmont\u00f8rer. \u00d8ke kursdeltagelsen blant h\u00e5ndverkere innenfor bygg: Det er et m\u00e5l at flere h\u00e5ndverkere g\u00e5r p\u00e5 kurs for \u00e5 \u00f8ke sin kunnskap om hvordan energieffektive bygg skal bygges. For \u00e5 \u00f8ke kursdeltagelsen vil det bli satset p\u00e5 \u00e5 arrangere instrukt\u00f8rkurs for \u00e5 \u00f8ke kapasiteten av kvalifiserte kursholdere og samtidig sikre god geografisk spredning. Dette vil gj\u00f8re det lettere \u00e5 gjennomf\u00f8re kurs lokalt og kunne senke barrieren mot \u00e5 delta p\u00e5 kurs. Hovedm\u00e5lgruppen for kursdeltagelse vil v\u00e6re bas, byggeplassleder og formenn fordi de antas \u00e5 v\u00e6re de som er spesielt viktige for \u00e5 f\u00f8lge opp arbeidet p\u00e5 byggeplassen. Kursene b\u00f8r i f\u00f8rste omgang rettes mot de yrkesgruppene som har st\u00f8rst p\u00e5virkning p\u00e5 energieffektiviteten til bygget. \u00d8ke deltagelsen i etter- og videreutdanningstilbud p\u00e5 energiomr\u00e5det for yrkesfagl\u00e6rere: Det er viktig \u00e5 f\u00e5 passivhuskunnskap inn i undervisningen, b\u00e5de for yrkesfagutdanningen og i tilbudene for formell videreutdanning. Kunnskapsniv\u00e5et hos l\u00e6rerne er derfor avgj\u00f8rende for \u00e5 sikre god oppl\u00e6ring. HVILKE VIRKEMIDLER KAN BIDRA TIL \u00d8KT KOMPETANSE OM ENERGIEFFEKTIVISERING HOS H\u00c5NDVERKERE? For \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt de prioriterte tiltakene for kompetanseheving finnes det en rekke regulatoriske, \u00f8konomiske og informative virkemidler som kan benyttes. Denne rapporten gir en gjennomgang av dagens virkemidler som er med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke kompetansen om energieffektivisering hos de som skal bygge, og gir en beskrivelse av muligheter for \u00e5 endre eksisterende virkemidler og opprette nye. Rapporten ser ikke p\u00e5 virkemidler som har til hensikt \u00e5 \u00f8ke ettersp\u00f8rselen etter passivhus da det faller utenfor Build Up Skills-prosjektet. Det gis heller ikke anbefalinger p\u00e5 hvilke virkemidler som foretrekkes, men kun en kvalitativ beskrivelser av de mest sentrale virkemidlene for \u00e5 vise hvilke muligheter som finnes. Det er naturlig at en diskusjon omkring prioriteringen av virkemidlene behandles i del 3 av Build Up Skills. Aktuelle virkemidler som kan styrkes eller som kan tas i bruk som vil bidra direkte eller indirekte til at de prioriterte tiltakene n\u00e5s er: hensyn p\u00e5 l\u00e6ringsm\u00e5lene innenfor energieffektivisering av bygg Stor\u00f8ya Grendesenter. Foto: Guro Aalrust / NAL Ecobox 4 5\n\n\n\n4 som st\u00f8ttes av Enova eller Husbanken energiomlegging blir brukt til etterutdanning, og at sentrale omr\u00e5der som energieffektivisering og energiomlegging blir prioritert av l\u00e6rere i bygg og anlegg (av et vist omfang) i l\u00e6refaget kan resultere i nasjonal eksamen, som legges til fag-/ svennebrevet som en spesialisering passivhusmoduler bygges henhold til dagens og fremtidens energil\u00f8sninger veiledninger og kursmateriell som benytter h\u00e5ndverkere som oppfyller et kompetansem\u00e5l Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt VIL DET L\u00d8NNE SEG FOR SAMFUNNET \u00c5 SATSE P\u00c5 \u00c5 HEVE KOMPETANSEN TIL H\u00c5NDVERKERNE? Analyseselskapet Analyse & Strategi har unders\u00f8kt samfunns\u00f8konomiske gevinster knyttet til \u00e5 heve kompetansen innen byggen\u00e6ringen p\u00e5 f\u00f8lgende kompetanseomr\u00e5der: Rapporten peker p\u00e5 hvordan \u00f8kt kompetanse kan bidra til samfunns\u00f8konomiske gevinster over en 14-\u00e5rs periode som f\u00f8lge av \u00f8kt energisparing, reduksjon i antall byggeskader og \u00f8kning i antall \u00e5r h\u00e5ndverkere st\u00e5r i arbeid. Rapporten ser p\u00e5 tre ulike tiltakspakker avhengig av hvilket ambisjonsniv\u00e5et som legges til grunn for heving av kompetansen. Analysen peker til tross for stor usikkerhet i estimatene, p\u00e5 en samfunns\u00f8konomisk gevinst i st\u00f8rrelsesorden millioner for perioden\n\n\n\n5 M\u00c5L I NORGE EUs vedtatte klima- og energim\u00e5l inneb\u00e6rer 20 % redusert prim\u00e6r energibruk, 20 % \u00f8kt produksjon av fornybar energi og 20 % lavere klimagassutslipp, innen 2020 \\[1\\]. I Norge har Regjeringen vedtatt en m\u00e5lsetning om 30 TWh \u00f8kt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering i 2016 i forhold til i 2001 \\[2\\]. Det er ogs\u00e5 vedtatt at Norge skal overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10 % innenfor Kyotoprotokollens f\u00f8rste forpliktelsesperiode, at Norge fram til 2020 skal p\u00e5ta seg en forpliktelse om \u00e5 kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 % av Norges utslipp i 1990 og at Norge skal v\u00e6re karbonn\u00f8ytralt i 2050 \\[3\\]. Hinna Park, Stavanger. Foto/illustrasjon: Ensign AS sammenlignet med fornybarandelen i Et hovedelement i oppf\u00f8lgingen av fornybardirektivet i Norge er etableringen av et felles norsk-svensk elsertifikatmarkedet. Totalt skal det nye sertifikatsystemet bidra til 26,4 TWh fornybar energiproduksjon i Norge og Sverige samlet fra 2012 til 2020 \\[11\\]. Andre virkemidler som kan bidra til oppfyllelse av forpliktelser etter fornybardirektivet kan for eksempel v\u00e6re st\u00f8tte til energieffektivisering og fornybar varme fra statsforetaket Enova, skjerping av energikrav i byggereglene, energimerking av bygninger, transportpolitikk, avgiftspolitikk, etc. \\[12\\]. Det er ikke vedtatt noen fordeling av energim\u00e5let p\u00e5 ulike sektorer, og det er ingen offisielle m\u00e5lsetninger for energieffektivisering eller bruk av fornybar energi i bygninger. Stortinget ba i forbindelse med klimaforliket om at regjeringen satt et eget m\u00e5l for energieffektivisering. Det er ansl\u00e5tt at det er mulig \u00e5 halvere energibruken i bygninger innen 2040, det vil si en nedgang fra om lag 80 TWh i \u00e5ret til 40 TWh i \u00e5ret. Det er videre vurdert som realistisk \u00e5 redusere energibruken i bygninger med 10 TWh i \u00e5ret innen 2020, hvorav mesteparten av besparelsen m\u00e5 hentes ut ved rehabilitering og energieffektiviserings i eksisterende bygningsmasse. Fram mot 2040 vil effekten av bedre energistandard i nybygg sl\u00e5 kraftigere ut \\[4, 5\\]. Det reviderte direktivet om bygningers energiytelse 2010/91/EC (bygningsenergidirektivet) setter krav til medlemslandene om innf\u00f8ring av nesten nullenergibygg som forskriftsniv\u00e5 innen 2020 \\[6\\]. I Stortingsmelding nr. 21 ( ) og Stortingsmelding nr. 28 ( ) heter det at Regjeringen vil skjerpe energikravene i byggteknisk forskrift til passivhusniv\u00e5 i 2015 og nesten nullenerginiv\u00e5 i 2020 \\[3, 7\\]. Regjeringen vil senere fastsette bestemmelser som definerer passivhusniv\u00e5 og nesten nullenerginiv\u00e5. Det finnes norske standarder for lavenergi- og passivhusniv\u00e5 for boliger og yrkesbygninger \\[8, 9\\]. Men beslutning om kravsniv\u00e5 i forskrift vil gj\u00f8res p\u00e5 bakgrunn av utredninger av samfunns\u00f8konomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i byggen\u00e6ringen. Regjeringen vil ogs\u00e5 innf\u00f8re komponentkrav for eksisterende bygg og klargj\u00f8re for hvilke byggearbeider og komponenter disse kravene skal gjelde, blant annet ut fra en vurdering av energieffekter og kostnader \\[3, 7\\]. Fornybardirektivet (2009/28/EC) har til hensikt \u00e5 \u00f8ke andelen fornybar energi i EU, fra 8,5 % i 2005 til 20 % innen 2020 \\[10\\]. Norge har akseptert et m\u00e5l om en fornybarandel p\u00e5 67,5 % innen Dette tilsvarer en \u00f8kning p\u00e5 9,5 % 8 9\n\n\n\n\n\n7 Et annet tema i sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen fra Respons Analyse AS var \u00e5 teste kunnskap om \u00e5 unng\u00e5 fukt i konstruksjonene. Det har v\u00e6rt bekymring rundt \u00f8kt risiko for muggvekst og fuktdannelse i h\u00f8yisolerte konstruksjoner, fordi fuktniv\u00e5et kan \u00f8ke n\u00e5r ytre del av konstruksjonen blir kaldere, samt at byggfukt og tilfeldige lekkasjer f\u00e5r lengre utt\u00f8rkingstid n\u00e5r isolasjonstykkelsen \u00f8ker. I de fleste tilfeller kan disse effektene enkelt motvirkes ved riktige material- og konstruksjonsvalg, samt riktig utf\u00f8relse \\[18\\]. En forholdsvis stor andel av h\u00e5ndverkerne svarte imidlertid ikke riktig p\u00e5 utsagn om \u00e5 unng\u00e5 fukt i konstruksjonene (figur 2-2). Resultatene tilsier at kunnskap om fuktsikring b\u00f8r prioriteres i kurs om passivhus og rehabilitering med ambisi\u00f8se energim\u00e5l. Figur 2-3: Resultater fra sp\u00f8rreunders\u00f8kelse: Utsagn om rehabilitering. Kilde: \\[17\\] 9a) Rehabilitering til lavenergi/passivhus f\u00e5r ikke betydning for dimensjonering av varmeanlegg (Ikke riktig) 9b) Ved utskift av oljekjel kan naturgass v\u00e6re et fornybart alternativ (Ikke riktig) 9c) ved installering av energieffektiv belysning og utstyr \u00f8ker behovet for varme fra oppvarmingssystemet (Riktig) 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Figur 2-2: Resultater fra sp\u00f8rreunders\u00f8kelse: Utsagn om fuktsikring. Kilde: \\[17\\] 8a) Treverk b\u00f8r aldri ha h\u00f8yere fuktinnhold enn 20% (Riktig) 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 9d) Ved tiltak for \u00e5 redusere belysning og utstyr \u00f8ker behovet for varme fra oppvarmingssystemet (Riktig) 8b) For \u00e5 t\u00f8rke bygget b\u00f8r varmen settes p\u00e5 f\u00f8r dampsperre er montert (ikke riktig) 8c) Det er viktig med \u00e5pninger i dampsperren for \u00e5 t\u00f8rke ut eventuell fukt (ikke riktig) 8d) For \u00e5 unng\u00e5 fuktproblemer er det best \u00e5 etterisolere p\u00e5 utsiden av en murvegg (Riktig) Det ble ogs\u00e5 unders\u00f8kt kunnskap om blant h\u00e5ndverkerne om utsagn knyttet til energieffektivisering og rehabilitering. For tre av utsagnene svarte et flertall i alle m\u00e5lgruppene riktig, om enn i varierende grad. Derimot er det et f\u00e5tall som oppgir riktig svar p\u00e5 p\u00e5standen om at naturgass kan v\u00e6re et fornybart alternativ ved utskifte av oljekjel. Denne p\u00e5standen er ikke riktig, noe bare mellom 20 og 27 % i de ulike gruppene har f\u00e5tt med seg (figur 2-3). Resultatene viser at kompetanseheving ikke bare er viktig n\u00e5r det gjelder energieffektiv bygging og rehabilitering, men ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00e5 til energiomlegging for \u00f8kt bruk av fornybar varme. De ulike profesjonene ble ogs\u00e5 bedt om \u00e5 vurdere sin egen energi-kompetanse p\u00e5 seks fleste seg litt over midten (rundt karakteren 6) p\u00e5 de fleste av omr\u00e5dene. H\u00e5ndverkere innen ventilasjonsfaget var den gruppen som vurderte egen kompetanse h\u00f8yest. Til tross for at unders\u00f8kelsen viser at kunnskapen blant h\u00e5ndverkere er variabel og mangelfull for mange tema innen energi, er det positivt at flertallet av respondentene svarte at de \u00f8nsker seg mer kompetanse p\u00e5 omr\u00e5det. At mange ytrer \u00f8nske om mer kompetanse indikerer riktignok at kompetanseniv\u00e5et ikke er godt nok for mange innen h\u00e5ndverkerfagene per i dag. Men det tyder ogs\u00e5 p\u00e5 at det er en utbredt vilje til \u00e5 tilegne seg mer kompetanse p\u00e5 energiomr\u00e5det. Dette betyr at det er viktig \u00e5 tilrettelegge bedre for at de ulike yrkesgruppene i byggen\u00e6ringen kan tilegne seg slik kompetanse \\[17\\]. 2.3 Barrierer mot kompetanseheving I unders\u00f8kelsen utf\u00f8rt av Respons Analyse AS p\u00e5 oppdrag fra Lavenergiprogrammet i 2012 mente ca. 30 % av respondentene, som var bas/byggeplassleder i h\u00e5ndverkerbedrifter, at mangel p\u00e5 tid var en utfordring mht. \u00e5 kunne delta i organisert oppl\u00e6ring. 13 % mente at kostnader ved \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 kurs er en utfordring. Dette kan dreie seg om kursavgifter, reise og opphold, samt tapte arbeidsinntekter. 32 % av respondentene oppga at det ikke er noen utfordringer og at de deltar p\u00e5 de kurs de har behov for \\[17\\]. I en tilsvarende unders\u00f8kelse utf\u00f8rt av Respons Analyse AS p\u00e5 oppdrag fra Lavenergiprogrammet i 2010 var bedriftslederne for virksomheter innen bygg m\u00e5lgruppen. Her mente ogs\u00e5 respondentene at st\u00f8rste barrierene mot \u00e5 gjennomf\u00f8re kompetanseheving var mangel p\u00e5 tid (61 %) og mangel p\u00e5 penger (39 %). 14 % mente mangel p\u00e5 motivasjon var en stor barriere mot \u00e5 gjennomf\u00f8re kompetanseheving p\u00e5 energiomr\u00e5det. Dette var en stor andel sammenlignet med virksomheter innen prosjektering (arkitekter og r\u00e5dgivende ingeni\u00f8rer) der bare 5 % av virksomhetene oppga manglende motivasjon som en barriere for kompetanseheving. Kun 14 % svarte at det var ganske vanskelig eller sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 gjennomf\u00f8re kompetanseheving og oppdatering mht. de nylig innf\u00f8rte endringer i byggereglene p\u00e5 dette tidspunktet \\[19\\]. Erfaringer fra bransjeorganisasjonene kan tyde p\u00e5 at oppl\u00e6ringsvirksomhet innen nye forskriftskrav vanligvis blir h\u00f8yt prioritert, da dette er en forutsetning for \u00e5 kunne utf\u00f8re bygninger iht. lover og regler\n\n\n\n8 Figur 2-4: Resultater fra sp\u00f8rreunders\u00f8kelse: Barrierer mot kursdeltagelse. Kilde: \\[17\\] Hva er de st\u00f8rste utfordringene i din virksomhet for \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt organisert l\u00e6ring i praksis? Samlet for alle grupper (n=601) Jeg har ikke tid Det koster for mye \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 kurs Jeg kan det jeg trenger \u00e5 kunne resultat for bedriften F\u00e5 myndighetskrav til kompetanse Usikker p\u00e5 innhold/kvalitet p\u00e5 kursene som tilbys Andre utfordringer Det er ingen utfordringer / Vi g\u00e5r p\u00e5 kurs Ikke sikker 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Den nest sterkeste barrieren er mangel p\u00e5 offentlige anbefalinger og st\u00f8tte. S\u00e5kalt \u00abplunder og heft\u00bb, som informasjonsinnhenting, organisering, ubehag og forstyrrelser i hverdagen er den tredje viktigste barrieren. Mange av de samme barrierene er ogs\u00e5 aktuelle mht. energieffektivisering i yrkesbygg. For yrkesbygg var s\u00e6rlig de \u00f8konomiske barrierene som fremstod som viktige og store hindre, s\u00e6rlig i den tidligere fasen n\u00e5r det skal fattes en investeringsbeslutning er det de \u00f8konomiske barrierene som dominerer. I prosjekteringsfasen er et de tekniske barrierene som er de viktigste mens i utf\u00f8relsesfasen kan det virke som om det er mangel p\u00e5 kunnskap og tilstrekkelig kompetanse som er de st\u00f8rste barrierene \\[21\\]. N\u00e5r det gjelder \u00f8kt bruk av lokal, fornybar varme i bygningsmassen peker manglende marked, mangel p\u00e5 infrastruktur og manglende l\u00f8nnsomhet seg ut som de st\u00f8rste barrierene \\[22\\]. Det er viktig \u00e5 unng\u00e5 un\u00f8dig kostbare varmeanlegg, da motivasjonen bak valg av varmesystem ofte ligger i \u00f8konomi \\[23\\]. Et varmesystem dimensjonert for et romoppvarmingsbehov p\u00e5 dagens forskriftsniv\u00e5 vil medf\u00f8re et overdimensjonert system i bygninger p\u00e5 passivhusniv\u00e5 \\[24\\]. Det er viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at forenklede varmesystem kan medf\u00f8re en \u00f8konomisk besparelse. At mangel p\u00e5 penger og tid er en vesentlig barriere som hindrer kompetansehevingstiltak st\u00f8ttes ogs\u00e5 av funnene i en evaluering av entrepren\u00f8rskolen. B\u00e5de kursavgift, kost, losji og tapt inntjening er reelle utgifter for bedriftene ved kurs. Tilbakemeldingene fra bedriftene viste at over 60 % av respondentene \u00f8nsket flere lokale og regionale kurs. Det var \u00f8nske om bedre koordinering av kurs p\u00e5 tvers av regionene slik at en kunne reise til naboregionen p\u00e5 kurs, i stedet for \u00e5 m\u00e5tte reise til Oslo p\u00e5 de kursene hvor det ikke er nok deltakere i en region. Nesten ingen av bedriftene utenfor hovedstadsomr\u00e5det mente at flere av kursene burde v\u00e6rt holdt i Oslo. Nesten 30 % \u00f8nsket tilbud om flere bedriftsinterne kurs. Over 60 % \u00f8nsket ogs\u00e5 flere kurs tilgjengelig via internett, fordi ansatte da slipper \u00e5 reise bort og at kursene kan utf\u00f8res samtidig med ordin\u00e6r aktivitet. Et annet interessant funn var at nesten 60 % hadde inntrykk av at det var mer motiverende for kursdeltagelse (\u00abja\u00bb og \u00abtil en viss grad\u00bb) om kursene gir studiepoeng \\[20\\]. Dette kan tyde p\u00e5 at barrieren som handler om mangel p\u00e5 motivasjon kan motvirkes av at kursdeltagerne gis et mer synlig og dokumenterbart bevis p\u00e5 effekt av kursdeltagelsen. Enovas barrierestudie fra 2012 viste at den viktigste barrieren mot energieffektivisering i boliger sett fra samfunnets side er en generell lav og delvis frav\u00e6rende, oppmerksomhet omkring energibruk og energirelaterte tiltak p\u00e5 egen bolig \\[21\\]. Dette kan delvis forklares ved at husholdningenes energiutgifter til egen bolig kun utgj\u00f8r i st\u00f8rrelsesordenen 4-5 % av de \u00e5rlige forbruksutgiftene. L\u00f8nnsomheten er generelt lav for st\u00f8rre energirehabiliteringstiltak og noe bedre dersom tiltakene settes i verk som del av planlagt vedlikehold og rehabilitering. Mangelen p\u00e5 l\u00f8nnsomhet som er den viktigste barrieren mot st\u00f8rre rehabiliteringer til h\u00f8y energistandard\n\n\n\n.\")\n\n10 Boks 3-1: Kuben yrkesarena. Kilde \\[28\\]. bygging av passivhus, energieffektiv rehabilitering og/eller bruk av fornybar energi. Men det kan tenkes ulike modeller for gjennomf\u00f8ring av utdanningsprosjektene. For eksempel kan prosjektene ta utgangspunkt i byggeprosjekter innen tradisjonelle nybygg med private oppdragsgivere, omsorgsboliger i samarbeid med Husbanken og kommunene, moduler, rehabilitering, bruk av ny teknologi for fornybar energi eller bedriftstyrte prosjekter der fagutdanning inng\u00e5r som del av prosjektet. I hvert utdanningsprosjekt m\u00e5 de involverte partene enes om ansvarsfordeling mellom ulike undervisningsmilj\u00f8er, lokalt n\u00e6ringsliv og evt. andre som deltar i prosjektet. Kostnadene ved \u00e5 realisere sju knutepunktprosjekter for passivhusundervisning er grovt ansl\u00e5tt til rundt seks millioner kroner over to \u00e5r. Det er ansl\u00e5tt at hvert undervisningsprosjekt f\u00e5r et tilskudd p\u00e5 opptil kr for \u00e5 dekke en prosjektleder, kj\u00f8p av vikartimer, l\u00e6remidler, studieturer, kompetansehevingstiltak for l\u00e6rere, osv. Det er da forutsatt at prosjektene f\u00e5r til et samarbeid med lokalt n\u00e6ringsliv som dekker materialkostnader og tilgang p\u00e5 fagkompetanse. Andre mindre budsjettposter vil v\u00e6re sentral prosjektledelse, kommunikasjon, utarbeidelse av informasjonsmateriell og arrangering av fagseminarer for undervisningspersonell. I tillegg forventes det betydelig egeninnsats fra b\u00e5de videreg\u00e5ende skole byggfag, h\u00f8gskole- og universitetsmilj\u00f8er og lokal/regional byggen\u00e6ring i utdanningsprosjektene som tildeles st\u00f8tte. Det er vanskelig \u00e5 kvantifisere nytteeffekt for samfunnet av \u00e5 etablere utdanningsprosjekter med m\u00e5l om \u00e5 f\u00e5 passivhuskunnskap inn i undervisningen. Kvalitative nytteeffekter vil v\u00e6re at det sikres h\u00f8y kompetanse p\u00e5 energiomr\u00e5det hos yrkesfagelever og byggstudenter som kommer ut i arbeidslivet. Dette vil bidra til at nasjonale m\u00e5l for energieffektivisering i bygg kan n\u00e5s uten \u00f8kt risiko for byggefeil. I tillegg kan prosjektene bidra til skape gode og varige samarbeidsrelasjoner mellom utdanningsinstitusjoner for byggfag og lokal byggen\u00e6ring. Lokalt n\u00e6ringslivet kan b\u00e5de v\u00e6re en viktig kilde til byggfaglig kompetanse for skolemilj\u00f8ene samtidig som et samarbeid p\u00e5 dette omr\u00e5det kan virke faglig skjerpende p\u00e5 lokale bedrifter. Endelig kan etablering av utdanningsprosjekter med fokus p\u00e5 passivhuskunnskap stimulere til motiverte elever, h\u00f8yere s\u00f8kertall og lavere andel frafall fra videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring innen byggfagene. Kuben yrkesarena er et nytt kompetansesenter for yrkesfag lokalisert i Oslo. Bygget er dimensjonert for ca elever og studenter og vil st\u00e5 ferdig til skolestart i Kuben yrkesarena vil inneholde en videreg\u00e5ende skole, et l\u00e6rlingsenter for byggfag og Fagskolen i Oslo. Kuben videreg\u00e5ende skole vil blant annet ha utdanningstilbud for videreg\u00e5ende skole innen bygg- og anleggsteknikk (150 elever) og elektrofag (180 elever). En del av hensikten med samlokaliseringen er \u00e5 tilbud et helhetlig og fleksibelt oppl\u00e6ringstilbud fra videreg\u00e5ende skole og opp til fagskoleniv\u00e5, samt korte og lengre kurs for ansatte i arbeidslivet. Det skal skapes en faglig m\u00f8teplass der skole og arbeidsliv samarbeider om fagutvikling og innhold i utdanningene som tilbys. Kuben kan derfor v\u00e6re en god lokasjon for et samarbeid mellom byggen\u00e6ring, kommune, videreg\u00e5ende skole, fagskole og andre institusjoner om \u00e5 f\u00e5 kunnskap om passivhusbygging, energieffektiv rehabilitering og fornybar energi inn i utdanningen God rekruttering Framskrivninger fra Fafo og Statisitisk Sentralbyr\u00e5 tyder p\u00e5 \u00f8kt behov for h\u00e5ndverkere bygg og anlegg vil \u00f8ke med i gjennomsnitt ca personer i \u00e5ret frem mot Dersom aktivitetsniv\u00e5et \u00f8ker kan behovet for arbeidskraft komme opp mot nye \u00e5rsverk i \u00e5ret. Det er korrigert for en naturlig aldersavgang for personer over 62 \u00e5r i \u00e5ret \\[29\\]. Framskrivninger fra Statistisk Sentralbyr\u00e5 tyder p\u00e5 at behovet for arbeidskraft med yrkesfag innen bygg og anlegg, \u00f8ker jevnt fra rundt sysselsatte i 2010 til ca sysselsatte i 2030 \\[30\\]. EUs energieffektiviseringsdirektiv er ogs\u00e5 forventet \u00e5 f\u00f8re til \u00f8kt behov for arbeidskraft i byggen\u00e6ringen frem mot EU-kommisjonens har estimert at direktivet kan gi om innen bygg og anlegg \\[31\\]. Blant annet inneb\u00e6rer direktivet at minst 3 % av statlige bygninger over 500 m2 (250 m2 fra juli 2015) m\u00e5 rehabiliteres til forskriftsniv\u00e5 eller bedre hvert \u00e5r frem mot 2020 \\[32\\]. \u00c9n viktig strategi for \u00e5 m\u00f8te behovet for arbeidskraft innen bygg og anlegg er naturligvis \u00e5 jobbe med god rekruttering fra skolesystemet. Dette inneb\u00e6rer b\u00e5de \u00e5 f\u00e5 flere elever til \u00e5 velge bygg- og elektrofag som studieretning og redusere andelen frafall underveis i ikke h\u00e5ndverkere et kunnskapsl\u00f8ft p\u00e5 energiomr\u00e5det. Men tiltaket er viktig for \u00e5 s\u00f8rge for at det er nok kvalifisert arbeidskraft innen bygg og anlegg som gj\u00f8r det mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re nybygging og rehabilitering i et slikt omfang at m\u00e5lene knyttet til energieffekti- jobber kontinuerlig sammen for \u00e5 sikre gode s\u00f8kertall og lite frafall fra yrkesfagene p\u00e5 videreg\u00e5ende skole innen bygg- og elektrofag. Antallet s\u00f8kere til yrkesfagutdanning innen bygg- og anleggsteknikk har v\u00e6rt relativt stabilt de siste fire \u00e5rene, det vil si i overkant av s\u00f8kere i \u00e5ret. I 2012 var det ca. 600 f\u00e6rre s\u00f8kere enn det var studieplasser p\u00e5 bygg- og anleggsteknikk. For elek \\[33\\]. Det m\u00e5 nevnes at elektrofaget omfatter en rekke utf\u00f8rende profesjoner, der 18 19\n\n\n\n11 Tabell 3-1: S\u00f8kere til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring (2012) - utvalgte utdanningsprogram. Kilde: \\[33\\] det i hovedsak kun er elektriker som er direkte relevant for bygg- og anleggsbransjen. Dersom alle elevene hadde fullf\u00f8rt utdannelsen og best\u00e5tt fag-/svennepr\u00f8ven kunne behovet for arbeidskraft blant utf\u00f8rende innen bygg og anlegg i st\u00f8rre grad v\u00e6rt dekket gjennom rekruttering fra skolesystemet. Andelen bortvalg hos elever innen yrkesfag er imidlertid h\u00f8y. For eksempel er det under 70 % av elevene innen bygg- og anleggs- andelen enda h\u00f8yere (se tabell 3-1). Det vil ogs\u00e5 forekomme bortvalg de to siste \u00e5rene av yrkesoppl\u00e6ringen, som foreg\u00e5r i bedrift, samt v\u00e6re en viss andel av l\u00e6rlingene som ikke best\u00e5r svennepr\u00f8ven (8-9 % i f\u00f8lge Utdanningsdirektoratet) \\[34\\]. bygg- og anleggsteknikk fullf\u00f8rer med best\u00e5tt fag- eller svennebrev innen fem \u00e5r \\[35\\]. I tillegg vil det v\u00e6re l\u00e6rlinger som ikke \u00f8nsker \u00e5 skaffe seg en jobb i faget sitt etter l\u00e6retiden eller som forsvinner ut av bygg- og anleggsbransjen i ung alder. Flesteparten av l\u00e6rlingene (alle yrkesfag ikke kun byggfagene) har imidlertid lyst til \u00e5 skaffe seg en jobb i faget sitt etter l\u00e6retiden \\[36\\]. Utdanningsprogram VG1 VG2 VG3 (S\u00f8kere om l\u00e6replass) Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Design / h\u00e5ndverksfag Studiespesialisering Det er bred enighet om at det er viktig \u00e5 redusere bortvalg i videreg\u00e5ende skole. I NOU 2008:18 heter det at tallene for bortvalg i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, og s\u00e6rlig innenfor yrkesfagene, m\u00e5 reduseres \\[37\\]. Regjeringen har varslet at den vil legge frem en Stortingsmelding v\u00e5ren 2013, med en full gjennomgang av Kunnskapsl\u00f8ftet. Styrking av yrkesfagene vil st\u00e5 sentralt i den nye Stortingsmeldingen \\[38\\]. Organisasjonene innen byggen\u00e6ringen har allerede etablert arbeidsgrupper for \u00e5 spille inn sine synspunktet til Kunnskapsdepartementet i forbindelse med den nye Stortingsmeldingen. Det vil derfor ikke v\u00e6re fornuftig \u00e5 foreta en omfattende diskusjon av virkemiddelbruk her. Det kan kort nevnes at Byggen\u00e6ringens Landsforening blant annet har foresl\u00e5tt \u00e5 dele utdanningspro- teknikk, og at det legges til rette for at en st\u00f8rre del av den videreg\u00e5ende oppl\u00e6ringen i programfagene og yrkesteori kan utf\u00f8res i l\u00e6rebedriftene \\[35, 39\\]. Samtidig b\u00f8r yrkesfagutdanningen ha st\u00f8rre fokus p\u00e5 tverrfaglighet og l\u00e6ring p\u00e5 tvers av fagene, da dette blir stadig viktigere n\u00e5r bygningsarbeider med ambisi\u00f8se energim\u00e5l skal utf\u00f8res. Landsforening er h\u00e5ndverkerne og fagarbeiderne den gruppen av ansatte innenfor byggen\u00e6ringen som i dag har det d\u00e5rligste tilbudet om etterutdanning. Manglende utviklingsmuligheter kan minske attraktiviteten ved en yrkesfaglig utdanning i byggfagene \\[40\\]. Tiltak mht. formell videreutdanning og etterutdanning er beskrevet i kapittel 3.2 og kapittel \u00d8kt kompetanse p\u00e5 energiomr\u00e5det hos l\u00e6rere og instrukt\u00f8rer innen byggfag Et viktig kjennetegn ved den norske fagoppl\u00e6ringsmodellen er at oppl\u00e6ringen foreg\u00e5r dels i skolen og dels i \u00e9n eller flere l\u00e6rebedrifter. Hovedmodellen er to \u00e5r i skole og deretter to \u00e5rs l\u00e6retid i bedrift. Yrkesfagl\u00e6rernes (i skolen) og instrukt\u00f8renes (i bedrift) kompetanse er avgj\u00f8rende for kvaliteten i denne modellen. De formelle kravene til kompetanse i de to l\u00e6ringsarenaene er ulike, men i praksis m\u00e5 likevel b\u00e5de yrkesfagl\u00e6rere og instrukt\u00f8rer ha b\u00e5de faglig og pedagogisk kompetanse for \u00e5 kunne gi god oppl\u00e6ring \\[41\\]. OECD har foretatt en gjennomgang av norsk fag- og yrkesoppl\u00e6ring. I rapporten \u00abLearning for jobs\u00bb ble trepartssamarbeidet p\u00e5 nasjonalt, regionalt og bransjeniv\u00e5 framhevet som en av styrkene i den norske modellen. Blant utfordringene pekte rapporten p\u00e5 behovet for \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 rekruttering av yrkesfagl\u00e6rere og p\u00e5 instrukt\u00f8renes kompetanse \\[42\\]. I NOU 2008:18 Fagutdanning for framtida (Karlsenutvalget) heter det at yrkesfagl\u00e6rere har et stort behov for faglig oppdatering i takt med endringer i arbeidslivet. Utvalget mente at instrukt\u00f8rene i l\u00e6rebedriftene i stor grad vil ha behov for kompetanseutvikling p\u00e5 mange av de samme omr\u00e5dene som yrkesfagl\u00e6rerne. Samarbeid mellom skole og arbeidsliv ble fremhevet som et viktig satsingsomr\u00e5de i arbeidet med \u00e5 heve kvaliteten p\u00e5 fag-/ yrkesoppl\u00e6ringen \\[37\\]. Yrkesfagl\u00e6rerutdanningen skiller seg fra annen l\u00e6rerutdanning ved at alle studentene har gjennomf\u00f8rt fag- eller yrkesutdanning og minst to \u00e5rs relevant yrkespraksis f\u00f8r de starter p\u00e5 l\u00e6rerutdanningen. Tradisjonelt er det i stor grad erfarne fagarbeidere fra industri- og h\u00e5ndverksyrkene som har v\u00e6rt rekruttert inn som yrkesfagl\u00e6rere i videreg\u00e5- av yrkesfagl\u00e6rerne p\u00e5 bygg- og anleggsfag og elektrofag har fagbrev og flere \u00e5rs yrkeserfaring. Mange har ogs\u00e5 tilleggsutdanning ut over dette (mesterbrev, teknisk fagskole, h\u00f8gskole, etc.), noe som kan gi en interessant kombinasjon av praktisk og teoretisk kompetanse. Fagarbeidere som er rekruttert inn fra arbeidslivet m\u00e5 disse ha pedagogisk unders\u00f8kelse fra 2007 mangler \u00e9n av fem yrkesfagl\u00e6rere innen bygg- og anleggsfag og \u00e9n av 10 yrkesfagl\u00e6rerne godkjent l\u00e6rerutdanning \\[43\\]. Endelig kan gode tilbud om videre- og etterutdanning etter fag-/svennebrev bidra til \u00e5 \u00f8ke rekrutteringen til bygg- og elektrofag i videreg\u00e5ende skole. I f\u00f8lge Byggen\u00e6ringens Undervisningssektoren er en av sektorene i arbeidslivet med h\u00f8yest deltakelse i formell videreutdanning \\[26, 44\\]. En unders\u00f8kelse i regi av Fafo fra 2003 viste at 17 % av 20 21\n\n\")\n\n\n\n13 ner til at hospitering fra skole til bedrift framst\u00e5r som mer aktuelt enn hospitering fra bedrift til skole. Det er i bedriftene fagutviklingen foreg\u00e5r og det er i bedriftene man tar i bruk nye byggeteknikker, nye materialer og hvor nye forskrifter implementeres \\[41\\]. Utdanningsdirektoratet har iverksatt et nasjonalt fors\u00f8ksprosjekt mht. hospitering for yrkesfagl\u00e6rere. Fors\u00f8ksprosjektet gjennomf\u00f8res sammen med blant annet Byggen\u00e6ringens Landsforening, Virke, LO, Utdanningsforbundet og noen fylkeskommuner. Det b\u00f8r v\u00e6re et m\u00e5l at det nasjonale fors\u00f8ksprosjektet gir yrkesfagl\u00e6rere \u00f8kt kunnskap p\u00e5 energiomr\u00e5det. For \u00e5 f\u00e5 til dette er det viktig at hospiteringen i kan foreg\u00e5 i prosjekter med bygging p\u00e5 passivhusniv\u00e5, rehabilitering med ambisi\u00f8se energim\u00e5l og bruk av fornybar energi til oppvarming og kj\u00f8ling. Aktuelle tiltak for \u00e5 \u00f8ke energikompetansen hos instrukt\u00f8rer i l\u00e6rebedrifter vil i stor grad v\u00e6re de samme som for ansatte i byggen\u00e6ringen generelt. Men for instrukt\u00f8rer kan det v\u00e6re s\u00e6rlig relevant \u00e5 trekke p\u00e5 oppl\u00e6ringstilbud i regi av fylkeskommunene for faglige ledere, instrukt\u00f8rer og pr\u00f8venemndsmedlemmer. Fylkeskommunenes oppl\u00e6ringstilbud kan ta inn egne moduler om bygging p\u00e5 passivhusniv\u00e5, rehabilitering med ambisi\u00f8se energim\u00e5l og bruk av fornybarenergi, i tillegg til \u00e5 omfatte grunnleggende trekk ved videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, innhold i forskrifter og l\u00e6replaner, oppdateringer i forbindelse med innf\u00f8ringen av reformer, etc. Flere forskjellige akt\u00f8rer er viktige arran- og fagoppl\u00e6ringskontorene i fylkeskommunen. Det er viktig at disse akt\u00f8rene setter seg sammen og lager en egen strategi for hvordan \u00f8kt kunnskap om energibruk i bygninger kan inng\u00e5 i oppl\u00e6ringstilbud for instrukt\u00f8rer i l\u00e6rebedrifter. Fylkeskommunen og yrkesoppl\u00e6ringsnemnda har et viktig ansvar for \u00e5 stimulere og legge til rette for samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Karlsenutvalget (NOU 2008:18) foreslo en tydeliggj\u00f8ring av fylkeskommunens ansvar for \u00e5 tilby kompetanseutvikling for yrkesfagl\u00e6rere og instrukt\u00f8rer. Videre foreslo utvalget at fylkeskommunene og yrkesoppl\u00e6ringsnemndene etablerer forpliktende lokale m\u00f8tearenaer mellom skolene og et eksempel p\u00e5 et felles kompetanseutviklingstiltak for skoler og l\u00e6rebedrifter som ogs\u00e5 vil kunne legge til rette for videre samarbeid mellom skole og arbeidsliv. I mange fylkeskommuner har involveringen av arbeidslivet i oppl\u00e6ringen foreg\u00e5tt ved at oppl\u00e6ringskontorer og yrkesoppl\u00e6ringsnemndene har gitt innspill til fylkeskommunen. Tre av fire instrukt\u00f8rer arbeider i l\u00e6rebedrifter som er medlem av et oppl\u00e6ringskontor \\[44\\]. Samarbeid med oppl\u00e6ringskontorene om identifisering av kompetansebehov, utvikling og gjennomf\u00f8ring av kompetansebehov kan derfor v\u00e6re en god strategi. Utfordringen er \u00e5 n\u00e5 ut til l\u00e6rebedrifter som ikke er medlem av noe oppl\u00e6ringskontor. vil medf\u00f8re kostnader for arbeidsgiver og samfunnet for \u00f8vrig. For eksempel skal l\u00e6rere som deltar i videreutdanning gjennom satsingen \u00abKompetanse for kvalitet\u00bb frigj\u00f8res fra deler av sine ordin\u00e6re arbeidsoppgaver. Det er lagt inn som en forutsetning at det skal settes inn vikar for l\u00e6rere som tar videreutdanning. Statlige utdanningsmyndigheter gir tilskudd til 50 % av vikarkostnadene til skoleeiere som har f\u00e5tt tildelt studieplasser. Skoleeier dekker 25 % av vikarkostnadene samt kostnader til reise, opphold, l\u00e6remidler og annet til studiene. De resterende 25 % er l\u00e6rerens eget bidrag i form av bruk av egen tid \\[47\\]. Dersom flere yrkesfagl\u00e6rere innen byggfag skal delta i videreutdanning p\u00e5 energiomr\u00e5det vil kostnadene for staten og skoleeier \u00f8ke. Dersom staten ogs\u00e5 skal dekke deler av vikarkostnadene n\u00e5r yrkesfagl\u00e6rere deltar p\u00e5 kurs utenfor de formelle videreutdanningssystemet vil kostnadene \u00f8ke ytterligere. Dersom staten skal ta en slik kostnad kan det v\u00e6re riktig \u00e5 se p\u00e5 muligheter for at kursdeltagelse kan gi studiepoeng inn i utdanningssystemet, og bli en del av yrkesfagl\u00e6rerenes formelle videreutdanning. Tilsvarende vil en velfungerende hospiteringsordning v\u00e6re avhengig av en \u00f8konomisk st\u00f8tteordning som gj\u00f8r det mulig \u00e5 sette inn kvalifiserte vikarer i hospiteringsperioden. Flere yrkesfagl\u00e6rere som deltar i hospiteringsordninger vil dermed \u00f8ke kostnadene for skoleeier. I dag varierer det mellom fylker om det finnes en finansieringsordning eller ikke for hospitering. St\u00f8rrelsen p\u00e5 kompensasjonen ved hospitering varierer ogs\u00e5 \\[41\\]. Instrukt\u00f8rer og faglige ledere omfattes ikke av \u00abKompetanse for kvalitet\u00bb. I strategidokumentet blir det imidlertid signalisert at staten vil styrke kompetanseutvikling for ning, etc. for instrukt\u00f8rer vil inneb\u00e6re kurskostnader for bedriften der instrukt\u00f8rene er ansatt. I tillegg vil det bli mindre tid til utf\u00f8relse av ordin\u00e6re arbeidsoppgaver. Kostnadene for \u00e5 holde seg faglig oppdatert innen energiomr\u00e5det kan imidlertid ikke tilskrives dette tiltaket da ansatte i bygg- og anleggsbedrifter uansett m\u00e5 holde seg faglig oppdatert for \u00e5 utf\u00f8re jobben sin tilfredsstillende Oppdaterte l\u00e6remidler og undervisningsmateriell L\u00e6remidler og undervisningsmateriell m\u00e5 oppdateres i takt med utviklingen mht. Byggen\u00e6ringens Forlag som utgir l\u00e6reb\u00f8ker for de fleste fagene innen bygg og anlegg. Elforlaget er elektrobransjens eget forlag og en del av sekretariatet til NELFO (Foreningen for el og it bedriftene. Forlaget utgir fag- og l\u00e6reb\u00f8ker for elektrobransjen som dekker videreg\u00e5ende utdanning blant annet for elektrikere og energimont\u00f8rer. I tillegg har Norske r\u00f8rleggerbedrifters landsforening utgitt en rekke l\u00e6reb\u00f8ker for r\u00f8rbransjen, men foreningen driver ikke eget forlag. Endelig finnes det e-l\u00e6ringsmateriell som kan brukes i yrkesfagutdanningen p\u00e5 ulike internettsider, for eksempel (murere) og (r\u00f8rlegger). b\u00e6re at flere av disse m\u00e5 \u00f8ke sin kunnskap gjennom en form for livslang l\u00e6ring. Uavhengig av virkemiddelbruk betyr dette mindre tid til andre arbeidsoppgaver, noe som Kunnskapsdepartementet utarbeider for tiden en ny stortingsmelding med en evaluering om Kunnskapsl\u00f8ftet. Endringer i yrkesfagutdanningen blir en viktig del av meldingen, noe som vil inneb\u00e6re behov for endring i l\u00e6replaner, og dermed ogs\u00e5 l\u00e6remidler 24 25\n\n\n\n14 og undervisningsmateriell. Det er avgj\u00f8rende at kommende revisjon av l\u00e6remidler og undervisningsmateriell for yrkesfagene innen bygg og anlegg tar inn kunnskap mht. bygging av passivhus, energieffektiv rehabilitering og bruk av fornybar energi til oppvarming og kj\u00f8ling. Det kan tas utgangspunkt i kompetansem\u00e5lene for de ulike utf\u00f8rende profesjonene innen bygg og anlegg som er utviklet i Build Up Skills \\[14, 15\\]. I tillegg er det n\u00f8dvendig at l\u00e6rlingene kjenner teorien bak m\u00e5lene og hvilke konsekvenser feil kan medf\u00f8re. Med h\u00f8yere ambisjoner p\u00e5 energiomr\u00e5det i byggeprosjekter blir det ogs\u00e5 avgj\u00f8rende \u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 grenseflater mot andre fag og forst\u00e5 hvilken betydning b\u00e5de ens eget og andres fag har for helhetsresultatet. 3.2 Formell videreutdanning Forslag for kompetanseheving p\u00e5 energiomr\u00e5det innen formell videreutdanning: Oppdatering fagplan for fagskole/mesterbrev Fagretning for bygg og anlegg i fagskolen har flere fordypninger. Disse er: frivillig kvalifikasjons- eller sertifiseringsordning. Kravene til installat\u00f8rer av fornybare varmeanlegg og krav til akkreditering av sertifiseringsorgan kan gis gjennom forskrift slik det er foresl\u00e5tt av Energimyndigheten, Boverket og Swedac i Sverige \\[49\\]. Selve sertifiseringen vil kunne forest\u00e5s av Det Norske Veritas, Nemko, Teknologisk Institutt eller andre akkrediterte sertifiseringsorgan. Disse virksomhetene tilbyr allerede i dag ulike tjenester innen personellsertifisering \\[50, 51, 52\\]. Ved en etablering av et nytt kvalifiserings- eller sertifiseringssystem kan det v\u00e6re naturlig \u00e5 fokusere p\u00e5 installat\u00f8rer av vannb\u00e5rne varmeanlegg i tillegg til solceller. Dette fordi varmeanlegg basert p\u00e5 punktoppvarming, slik som biopelletskamin, vedovn og luft-luft varmepumpe, er enkle \u00e5 installere og at bruk av sertifiserte installat\u00f8rer kan gi noe lavere merverdi. Det kan v\u00e6re en mulighet \u00e5 knytte en kvalifikasjoneller sertifiseringsordning for installat\u00f8rer av solcelleanlegg. For installat\u00f8rer av solcellepaneler kan det unders\u00f8kes om Elvirksomhetsregistret, som driftes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan ivareta direktivets krav. Frivillige kvalifikasjon eller sertifiseringsordninger kan ha begrenset nytteverdi n\u00e5r det gjelder \u00e5 \u00f8ke kompetansen til h\u00e5ndverkere. Unders\u00f8kelser som er gjort kan tyde p\u00e5 at de st\u00f8rste barrierene som hindrer deltagelse i tilbud for livslang l\u00e6ring er mangel p\u00e5 tid og kostnader ved kursdeltagelse, samt mangelen p\u00e5 lokale kurs \\[14\\]. Den nasjonale planen for de to f\u00f8rste utdanningsenhetene (1. \u00e5ret) er felles for alle fordypningene med unntak av KEM. Fordypningene innen bygg og treteknikk f\u00f8lger ogs\u00e5 en felles plan for tredje og fjerde utdanningsenhet. Treteknikk vil i 4. utdanningsenhet tilby fordypning og hovedprosjekt for spesialisering rettet mot trebaserte byggevarer og bruk av tre i bygg og byfornyelse. Fordypningene innen anlegg og KEM har egne planer for tredje og fjerde studieenhet. L\u00e6replanene utarbeides i samarbeid med det nasjonale utvalget for teknisk fagskoleutdanning. Det vil for temaene energieffektivisering og energiomlegging v\u00e6re aktuelt \u00e5 se p\u00e5 sammenhengene innenfor bygg- og KEM fagene. Mesterutdanningen er i dag en merkantil videreutdanning som bygger p\u00e5 fag- eller svennebrev. Utdanningen har emner innenfor blant annet markedsf\u00f8ring, etablering og ledelse, \u00f8konomi og kalkulasjon samt en prosjektoppgave Sertifisering for h\u00e5ndverkere fornybardirektivet I henhold til fornybardirektivet (2009/28/EF) artikkel 14 (3) skal en sertifiserings- eller kvalifikasjonsordning for installat\u00f8rer av tekniske anlegg basert p\u00e5 fornybar energi fra og med Eksempler p\u00e5 tekniske anlegg som omfattes av ordningen er termisk solvarme, varmepumper, bioanlegg og solceller \\[10\\]. Direktivet Frivillige kvalifikasjon- eller sertifiseringsordninger for h\u00e5ndverkere i byggen\u00e6ringen kan risikere lav oppslutning da opprettelse av slike ordninger i seg selv ikke adresserer disse barrierene. Men dersom en frivillig ordning kombineres med en stor informasjonsinnsats slik at markedet, det vil si b\u00e5de yrkesbyggeiere og husholdninger, ettersp\u00f8r kvalifiserte h\u00e5ndverkere, eksempelvis varmeinstallat\u00f8rer, kan ordningene f\u00e5 st\u00f8rre effekt. Den svenske vurderingen av implementering av fornybardirektivet artikkel 14 (3) konkluderte da ogs\u00e5 med at god informasjon trolig vil v\u00e6re avgj\u00f8rende for om virksomheter innen r\u00f8rfag/vvs vil se seg tjent med \u00e5 bruke penger og tid p\u00e5 sertifisering av sine installat\u00f8rer. Dersom nye frivillige kvalifikasjon- eller sertifiseringsordninger skal f\u00e5 tilstrekkelig gjennomslag i markedet og gi et \u00f8nsket kunnskapsl\u00f8ft, er det viktig at det f\u00f8lger med midler til informasjon og markedsf\u00f8ring av regelverket \\[49\\]. En annen og mer omfattende l\u00f8sning for implementering av fornybardirektivet artikkel 14 (3) er \u00e5 innf\u00f8re obligatoriske sertifiseringsordninger. Dersom det etableres krav til obligatorisk sertifisering av installat\u00f8rer av fornybare varmesystemer vil det m\u00e5tte etableres et sentralt register over personell eller virksomheter med anledning til \u00e5 utf\u00f8re arbeider p\u00e5 tekniske varmeanlegg. Behovet for informasjon og markedsf\u00f8ring av ordningen vil da bli mindre enn om det velges en frivillig ordning. Hverken Sverige eller Danmark har anbefalt en obligatorisk ordning i sine land noe som blant annet skyldes at det vil v\u00e6re krevende \u00e5 bygge opp landsdekkende sertifiseringsordninger 26 27\n\n\n\n15 med stor nok kapasitet til \u00e5 h\u00e5ndtere p\u00e5gangen av fagarbeidere som skal sertifiseres. I tillegg kan obligatorisk sertifisering bli dyrt for virksomhetene i byggen\u00e6ringen \\[49, 53\\]. Fra byggen\u00e6ringens side er det et \u00f8nske \u00e5 koble kvalifikasjon- eller sertifiseringsordninger opp mot formelle krav, for eksempel i byggesaksforskriften. \u00c9n l\u00f8sning kan v\u00e6re \u00e5 kreve sertifisering for utf\u00f8relse av de mest kompliserte byggetiltakene i tiltaksklasse 3 etter byggesaksforskriften \\[54\\]. For Husbanken og Enova kan det v\u00e6re aktuelt \u00e5 stille formelle krav til kompetanse for tilskudd til byggprosjekter med ambisi\u00f8se energim\u00e5l. For eksempel kan sertifiseringsordninger v\u00e6re et verkt\u00f8y som gj\u00f8r det mulig for Enova og Husbanken \u00e5 finansiere store mengder s\u00f8knader om tilskudd til energieffektivisering i sm\u00e5husmarkedet og samtidig sikre god kvalitet i utf\u00f8relsen. Kostnadene ved implementering av en kvalifikasjon- eller sertifiseringsordning for varmeinstallat\u00f8rer er usikker, men dersom ordningene gj\u00f8res frivillige blir kostnadene trolig sm\u00e5 for virksomhetene i byggen\u00e6ringen. Nytteeffekten av slike frivillige ordninger er imidlertid usikker. Med god informasjon om ordningene kan etableringen bidra til et kunnskapsl\u00f8ft for yrkesgrupper som omfattes og dermed bedre kvalitet i arbeidene som utf\u00f8res. Dette avhenger imidlertid av om markedet ettersp\u00f8r kvalifiserte eller sertifiserte varmeinstallat\u00f8rer. Etter \u00e5 ha h\u00f8stet erfaring med kvalifikasjon- eller sertifiseringsordninger for installat\u00f8rer av varmeanlegg, kan behov og nytteverdi av tilsvarende ordninger for andre h\u00e5ndverkergrupper innen bygg og anlegg vurderes. Dersom flere slike ordninger skal innf\u00f8res, b\u00f8r utf\u00f8rende yrkesgrupper med stor betydning for bygningers energieffektivitet prioriteres, for eksempel for h\u00e5ndverkere innen t\u00f8mrerfaget, elektrofaget og ventilasjonsfaget. Fagskolene skal gi yrkesrettede utdanninger som bygger p\u00e5 videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring eller tilsvarende realkompetanse. Med yrkesrettet menes at utdanningen skal gi kompetanse som kan tas i bruk direkte i arbeidslivet. Det er etablert en fagskoleutdanning innen klima, energi og milj\u00f8 i bygg (KEM) ved seks tekniske fagskoler i Norge. Fordypningsmodulen g\u00e5r over to \u00e5r og er utviklet for fagarbeidere som \u00f8nsker formell videreutdanning innen klimatekniske anlegg i bygg. Kursinnholdet ved KEM-utdanningen ved fagskolene, kan danne grunnlag \u00e5 spesifisere n\u00f8dvendig forkunnskap f\u00f8r en eventuell sertifisering, evt. sammen med minimumskrav til yrkeserfaring. Fordelen med \u00e5 benytte seg av kursinnhold ved fagskolene er at det bygges videre p\u00e5 eksisterende utdanningsstrukturer. Samtidig sikres rekruttering av installat\u00f8rer i et visst omfang fordi de som har gjennomf\u00f8rt KEM-utdanningen ved fagskolene enkelt vil kunne sertifiseres i etterkant Videreutdanning p\u00e5 energiomr\u00e5det for fagarbeidere Manglende utviklingsmuligheter er trukket frem som \u00e9n \u00e5rsak til at det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 ta vare p\u00e5 og beholde dyktige h\u00e5ndverkere og fagarbeidere i bygg- og anleggsbransjen \\[40\\]. I f\u00f8lge Fafo er det sentralt for \u00e5 m\u00f8te behovet for arbeidskraft i fremtiden \u00e5 holde p\u00e5 den erfarne arbeidskraften og f\u00e5 de eldste arbeidstagerne til \u00e5 bli i n\u00e6ringen mot aldersavgang \\[29\\]. Deltagelse i tilbud for livslang l\u00e6ring kan bidra til at flere fagarbeidere \u00f8nsker \u00e5 st\u00e5 i jobb lenger enn i dag. Men for h\u00e5ndverkere som \u00f8nsker \u00e5 bli i faget sitt, finnes det per i dag ikke noe nasjonalt system eller tilbud om systematisk utdanning etter fag-/svennebrev. Byggen\u00e6ringens Landsforening har tatt til orde for at det b\u00f8r etableres et nasjonalt rammeverk for systematisk, dokumenterbar utdanning for fagarbeidere og h\u00e5ndverkere, slik at den enkelte kan f\u00e5 n\u00f8dvendig faglig ajourf\u00f8ring for \u00e5 kunne, og ville, fortsette som fagarbeider. M\u00e5let er \u00e5 lage et eget utdanningsl\u00f8p for fagarbeidere som \u00f8nsker r\u00e5det er det foresl\u00e5tt \u00e5 etablere et eget pilotprosjekt i samarbeid med Enova og Lavenergiprogrammet \\[40\\]. Ny fagkunnskap som erverves m\u00e5 v\u00e6re kompetanse som ikke n\u00f8dvendigvis opparbeides via erfaringsl\u00e6ring via det daglige arbeidet p\u00e5 byggeplass. Det kan tas utgangspunkt i allerede etablerte kompetansem\u00e5l for de ulike yrkesgruppene og eksisterende kurs om passivhusbygging, rehabilitering med ambisi\u00f8se energim\u00e5l og bruk av fornybar varme. I tillegg b\u00f8r utdanningen suppleres med for eksempel kunnskaper i matematikk, bygningsfysikk, byggkonstruksjoner, yrkesteori og praksis fra byggeprosjekter med h\u00f8ye energiambisjoner. Det kan vurderes om en slik videreutdanning b\u00f8r knyttes opp mot evt. kvalifikasjons-/sertifiseringsordninger for utf\u00f8rende (se kapittel 3.2.2). Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang l\u00e6ring (EQF) implementeres i Norge via etablering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Det nasjonale rammeverket omfatter kvalifikasjoner i det formelle utdanningssystemet og er ikke s\u00e5 detaljert at det vil la seg gj\u00f8re \u00e5 relatere kompetanse ervervet i arbeidslivet eller frivillig sektor direkte inn mot rammeverket. Realkompetanse m\u00e5 vurderes og relateres til l\u00e6replaner, fag- og studieplaner for de enkelte utdanningene. Ett av m\u00e5lene med innf\u00f8ring av kvalifikasjonsrammeverket er imidlertid \u00e5 styrke mulighetene for livslang l\u00e6ring og bidra til etablering av gode ordninger for pr\u00f8ving, dokumentasjon og anerkjennelse av kvalifikasjoner oppn\u00e5dd utenfor det formelle utdanningssystemet. Det \u00e5 fremskaffe bedre verkt\u00f8y for \u00e5 beskrive og vurdere l\u00e6ringsutbytte p\u00e5 denne m\u00e5ten, blir derfor viktig for \u00e5 kunne vurdere om realkompetanse er likeverdig med l\u00e6ringsutbytte i det formelle utdanningssystemet, som er beskrevet i l\u00e6replaner, studieplaner, etc. \\[55\\]. Mht. energibruk i bygninger kan det etableres et pilotprosjekt for \u00e5 definere hvordan gjennomf\u00f8ring av kvalitetsikrede kurs og dokumentert realkompetanse konkret kan relateres til l\u00e6replaner, fag- og studieplaner for ulike utdanninger (for eksempel bachelorgrad 28 29\n\n\n\n16 i energi og milj\u00f8 ved h\u00f8gskoler, klima, energi- og milj\u00f8studier ved fagskoler, etc.). M\u00e5let med prosjektet er \u00e5 bidra \u00e5 definere hvilke kriterier som skal ligge til grunn for at dokumentert l\u00e6ring gjennom kurs og daglig arbeid p\u00e5 byggeplass kan gi studiepoeng inn i det formelle utdanningssystemet. Dersom det det er interesse for \u00e5 g\u00e5 videre med et pilotprosjekt b\u00f8r det utarbeides en prosjektbeskrivelse og gj\u00f8res en vurdering av prosjektkostnader, finansieringsmuligheter, partnere og styring. Aktuelle partnere kan v\u00e6re for eksempel Lavenergiprogrammet, bransjeorganisasjoner, fagforeninger, utdanningsinstitusjoner, utdanningsmyndigheter, etc. 3.3 Etterutdanning Forslag for kompetanseheving p\u00e5 energiomr\u00e5det innen etterutdanning: Forsere utvikling og oppdatering av byggdetaljer, veiledningsmateriell, etc. p\u00e5 passivhusniv\u00e5, b\u00e5de for nybygg og eksisterende bygninger. Videreutvikle eksisterende kursmateriell til \u00e5 gi spesifikk detaljkunnskap for hver enkelt utf\u00f8rende profesjon og til \u00e5 omfatte praktisk bruk av kunnskapen p\u00e5 byggeplass. Arrangere instrukt\u00f8rkurs for \u00e5 sikre kapasitet av kvalifiserte kursholdere, og gi en geografisk spredning av kursholdere som gj\u00f8r det lettere \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt kurs lokalt. virkemidler kan v\u00e6re kompetansekrav for \u00e5 utf\u00f8re bygningsarbeider, kompetansekrav for \u00e5 motta tilskudd til byggeprosjekter med ambisi\u00f8se energim\u00e5l, etablering av kvalifikasjons-/ sertifiseringsordninger for ulike profesjoner eller etablering av oppl\u00e6ringsfond. Integrere kursing om energieffektivisering i bygninger, bruk av fornybar energi og energieffektive bygg produkter i byggevarekjedenes internoppl\u00e6ring Forsert utarbeidelse av byggdetaljer og veiledningsmateriell Byggen\u00e6ring bruker byggdetaljer og veiledningsmateriell blant annet for \u00e5 sikre at de byggel\u00f8sningene som velges er gode og trygge. Anvisninger, verkt\u00f8y, utarbeidelse av standarder, forskning og \u00f8vrig utvikling av kunnskap og dokumentasjon m\u00e5 utvikles i takt med at krav til bygg skjerpes. N\u00e5r passivhusniv\u00e5 skal bli standard for nybygg og rehabilitering skal skje med h\u00f8ye energiambisjoner m\u00e5 dokumenterte byggel\u00f8sninger og byggdetaljer p\u00e5 passivhusniv\u00e5, samt veiledningsmateriell utarbeides oppdateres og det robuste standardl\u00f8sninger og andre verkt\u00f8y for \u00e5 prosjektere og bygge passivhus og rehabilitere til en h\u00f8y energistandard \\[56\\]. Lavenergiprogrammet, Husbanken, Direktorat for byggkvalitet og Enova har f\u00e5tt utarbeidet en rapport som blant annet angir hvilke anvisninger, verkt\u00f8y eller publikasjoner p\u00e5 robuste standardl\u00f8sninger byggen\u00e6ringen trenger for \u00e5 bygge passivhus. I tillegg angir rapporten hvilke evalueringsprosjekter som er n\u00f8dvendig \u00e5 sette i gang p\u00e5 forbildeprosjekter for \u00e5 sikre trygge og robuste l\u00f8sninger hvilke FoU prosjekter/temaer som er n\u00f8dvendig \u00e5 initiere for \u00e5 skaffe ny kunnskap. Det ble estimert at utviklingsarbeidet vil koste ca. 45 millioner kroner per \u00e5r, eller ca. 315 millioner kroner over en syv\u00e5rsperiode. For \u00e5 kunne gj\u00f8re denne jobben er det behov for ca. 30 \u00e5rsverk per \u00e5r i den samme perioden \\[56\\]. Dette gir utfordringer b\u00e5de knyttet finansiering og mangel p\u00e5 personer som kan gjennomf\u00f8re arbeidet. angir dokumenterte byggel\u00f8sninger som kan benyttes for \u00e5 tilfredsstille kravene i byggereglene. Byggforskserien er \u00e9n av flere mulige m\u00e5ter \u00e5 spre kunnskap om l\u00f8sninger for passivhus p\u00e5. I en unders\u00f8kelse utf\u00f8rt for Lavenergiprogrammet svarte 50 % av 400 h\u00e5ndverkerbedrifter at Byggforskserien var en godt egnet m\u00e5te \u00e5 gjennomf\u00f8re kompetanseheving og oppdatering ved endringer og innstramninger i regelverk \\[19\\]. I f\u00f8lge SINTEF Byggforsk er det mer enn akt\u00f8rer i byggen\u00e6ringen som bruker Bygforskserien som del av sitt kvalitets- og kompetanseutviklingssystem \\[57\\]. Det er derfor tatt utgangspunkt i denne for \u00e5 beskrive omfanget av l\u00f8sninger p\u00e5 passivhusniv\u00e5 som m\u00e5 utvikles og beskrives i byggdetaljer og veiledningsmateriell. Bransjeforordninger, konsulenter, myndigheter, Lavenergiprogrammet, etc. utvikler naturligvis ogs\u00e5 veiledningsmateriell, anbefalinger til byggel\u00f8sninger, etc. Med basis i Byggforskserien er det estimert at det er behov for 200 byggdetaljblader p\u00e5 emnet passivhus i l\u00f8pet av en syv\u00e5rsperiode. Det gjelder b\u00e5de nye blader, men ogs\u00e5 revidering av eksisterende. Behov for anvisninger kan knyttes opp til tema som planlegging, dokumentasjon, byggeprosess, bygningskropp (klimaskjerm), installasjoner, energiforsyning og innemilj\u00f8. Estimatet inkluderer nybygging og rehabilitering av boliger og yrkesbygg i alle st\u00f8rrelser. I rapporten ble det ogs\u00e5 foretatt en vurdering av hvilke anvisningstema det er mest naturlig \u00e5 starte med, og som b\u00f8r komme p\u00e5 plass innen 1 2 \u00e5r. Denne oppstartsgruppen inneholder ca. 15 anvisninger, derav ca. 10 eksisterende anvisninger som m\u00e5 oppgraderes og ca. 5 nye som m\u00e5 utarbeides. De prioriterte temaene i oppstartsgruppen er: lavenergihus 30 31\n\n\n\n17 Det st\u00f8rste energieffektiviseringspotensialet i bygningsmassen ligger i eksisterende boliger \\[21\\]. Dette taler for \u00e5 ogs\u00e5 prioritere anvisninger for trinnvis rehabilitering til forskriftsniv\u00e5. I Danmark er det utarbeidet en h\u00e5ndbok for rehabilitering av boliger, men b\u00e5de eksempler p\u00e5 byggel\u00f8sninger, anslag p\u00e5 energibesparelser og kostnadsanslag \\[58, 59\\]. En tilsvarende norsk h\u00e5ndbok for trinnvis rehabilitering kan utarbeides for eksempel med utgangspunkt i kursmateriellet om rehabilitering av vanlige tre og murkonstruksjoner, utarbeidet av Lavenergiprogrammet, Byggmesterforbundet og Norske murmestres forening \\[14\\] Sikre god kvalitet p\u00e5 kurs om energi i bygninger En rekke akt\u00f8rer arrangerer kurs for h\u00e5ndverkere innen bygg og anlegg. Utover bransjeorganisasjonene er det er rekke private kursarrang\u00f8rer. Ved innf\u00f8ring av nytt regelverk, offentlige st\u00f8tteordninger, etc. har det ogs\u00e5 v\u00e6rt tradisjon for at myndighetene arrangerer s\u00e5kalte veilederkurs. I tillegg arrangerer byggevareleverand\u00f8rer og byggevarehusene kurs med temaseminarer, frokostm\u00f8ter, etc. rettet mot proffmarkedet av sine kunder, inkludert lokale h\u00e5ndverkere. Disse kursene kan v\u00e6re alt fra rene produktpresentasjoner fra byggevareprodusenter som \u00f8nsker \u00e5 markedsf\u00f8re sine produkter overfor h\u00e5ndverkere, til \u00e5 ha fokus p\u00e5 regelverk og/eller byggel\u00f8sninger. Det er per i dag ingen systemer for sikre god kvalitet p\u00e5 kursene som tilbys eller metodikk for \u00e5 vurdere kvaliteten p\u00e5 kurs som arrangeres \\[14\\]. Det finnes ingen unders\u00f8kelser som gir en oversikt over kurstilbud p\u00e5 energiomr\u00e5det rettet mot h\u00e5ndverkere i byggen\u00e6ringen eller vurderinger av kurstilbudene. \u00c9n strategi som er tatt i bruk for \u00e5 sikre god kurskvalitet er \u00e5 utvikle kvalitetssikret oppl\u00e6ringsmateriell sentralt. Materiellet kan brukes av organisasjoner, kursleverand\u00f8rer og andre i l\u00e6ringstiltak rettet mot h\u00e5ndverkere. For eksempel har SINTEF Byggforsk og Ramb\u00f8ll utviklet et passivhuskurs, rettet mot ulike m\u00e5lgrupper i byggen\u00e6ringen, dvs. tiltakshaver, prosjekte- anslagsvis \u00e9n million kroner. Tilsvarende har Multiconsult utviklet et kurskompendium for t\u00f8mrere og murere for rehabilitering av bygninger til en energistandard tilsvarende har sju bransjeforeninger utviklet et kurskompendium om vannb\u00e5ren varme og bruk av fornybare energi som solenergi, bioenergi, varmepumpe og fjernvarme i varmesentraler. Samlet \u00f8konomisk ramme for dette prosjektet l\u00e5 p\u00e5 ca. 1,5 millioner kroner. Kursene som er utviklet gir alle relevant kunnskap for h\u00e5ndverkere innen bygg og anlegg som \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re mer om passivhus, energieffektiv rehabilitering og bruk av fornybar energi. Men kursene gir gjerne ikke detaljkunnskap som kan v\u00e6re spesifikk for hver enkelt profesjon og omfatter ikke praktisk bruk av kunnskapen p\u00e5 byggeplass. Den nasjonale status analysen i Build Up Skills beskriver detaljerte kompetansem\u00e5l mht. hva h\u00e5ndverkere i byggen\u00e6ringen m\u00e5 kunne for \u00e5 \\[14, 15\\]: Det kan vurderes om det b\u00f8r utarbeidelse av sentralt kursmateriell som g\u00e5r enda mer i detalj p\u00e5 hva de ulike h\u00e5ndverkerne innen bygg og anlegg m\u00e5 kunne mht. energibruk i bygg og som ogs\u00e5 omfatter praktisk bruk av kunnskapen p\u00e5 byggeplass. Det kan tas utgangspunkt i kursmateriell som allerede er utarbeidet, slik at kostnadene trolig vil v\u00e6re begrenset. Men det er verdt \u00e5 legge merke til at det offentlige har m\u00e5ttet finansiere store deler av prosjektkostnadene i alle de tre ovennevnte prosjektene, samtidig for nybygg fra og med 2015 \\[7\\]. Det kan v\u00e6re et m\u00e5l at tilrettelagt og kvalitetssikret kursmateriell for alle utf\u00f8rende yrkesgrupper mht. energibruk i bygg foreligger f\u00f8r nye forskrifter tr\u00e5r i kraft, slik at det kan tas i bruk av kursarrang\u00f8rer innen byggen\u00e6ringen. Uavhengig av kvaliteten p\u00e5 kurs- og l\u00e6remidler vil v\u00e6re vanskelig \u00e5 kunne garantere god kvalitet p\u00e5 oppl\u00e6ringstiltak som iverksettes uten \u00e5 vite noe om kvaliteten p\u00e5 kursholderne. Dette kan l\u00f8ses ved \u00e5 arrangere oppl\u00e6ring av kursholdere for ressurspersoner i bygg- og anleggsbransjen. Slik oppl\u00e6ring vil ogs\u00e5 inneb\u00e6re en kostnad. Ved utvikling av passivhuskurs (nybygg) anslo Lavenergiprogrammet at det ville koste i underkant av kroner \u00e5 arrangere et fem dagers oppl\u00e6ringsprogram for totalt 60 deltagere. Reise og opphold ville da bli finansiert av deltagerne, mens selve oppl\u00e6ringen var tenkt \u00e5 v\u00e6re gratis. Arrangering av slike kurs vil sikre kapasitet av kursholdere, og forh\u00e5pentligvis kunne gi en geografisk spredning av kursholdere som gj\u00f8r det lettere \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt kurs lokalt. Oppl\u00e6ringen kan for eksempel inneholde en faglig del, en del med presentasjonsteknikk og pedagogikk, og en eksamen. Det er vanskelig \u00e5 gj\u00f8re en vurdering antall n\u00f8dvendige kursholdere. Dette m\u00e5 vurderes i hvert enkelt tilfelle ut fra m\u00e5lgruppe og kundegrunnlag i den enkelte region for kursene som utvikles. Endelig er det vurdert behovet for akkreditering eller sertifisering av kursholdere eller kurs. En fordel med akkreditering eller sertifisering er at dette vil garantere kvalitet p\u00e5 oppl\u00e6ringstiltak som iverksettes. En ulempe er at dette vil \u00f8ke kostnaden ved \u00e5 delta i oppl\u00e6ringen, noe som skal gi lavere oppslutning. I distriktsomr\u00e5der med f\u00e5 h\u00e5ndverkere som kundegrunnlag for kursvirksomhet kan det v\u00e6re risiko for at utgiftene ved akkreditering eller sertifisering vil gi for h\u00f8ye kostnader til at det er interessant for private kursarrang\u00f8rer \u00e5 iverksette oppl\u00e6ringstiltak. Det er valgt \u00e5 ikke g\u00e5 videre med akkreditering eller sertifisering av instrukt\u00f8rer eller kurs, da nytteverdien ikke er vurdert som h\u00f8y nok sammenlignet med kostnadene dette vil medf\u00f8re\n\n\n\n18 Boks 3-3: Hus og Helse. Kilde \\[60\\]. Temaveilederen Hus og helse, ble f\u00f8rste gang utarbeidet i 1993 som et oppl\u00e6ringsprogram om temaer knyttet til innemilj\u00f8, bygningsutforming, fukt, ventilasjon, byggeprosess, etc. N\u00e6rmere personer som var engasjert i bygging og drift av bygninger deltok den gangen i organisert oppl\u00e6ring om hvordan godt innemilj\u00f8 i bygninger kan oppn\u00e5s og beholdes. Temaveilederen ble oppdatert og bearbeidet i 2009 basert p\u00e5 tilfanget av ny kunnskap fra forskning og praksis. Hus og Helse er et godt eksempel p\u00e5 hvordan stort engasjement og ressurser til praktisk oppl\u00e6ring kan bidra til \u00e5 f\u00e5 til livslang l\u00e6ring i byggen\u00e6ringen. Hus og Helse var et samarbeid mellom Direktoratet for byggkvalitet Husbanken og SINTEF Byggforsk \u00d8kt kursdeltagelse blant h\u00e5ndverkere Unders\u00f8kelser som er utf\u00f8rt p\u00e5 oppdrag fra Lavenergiprogrammet viser at dagens kompetanseniv\u00e5 p\u00e5 energiomr\u00e5det blant h\u00e5ndverkere er variabel og i noen tilfeller mangelfull \\[14, 17, 19\\]. Resultater fra l\u00e6revilk\u00e5rsmonitoren viser ogs\u00e5 at bygg- og anleggsbransjen deltar mindre i formell videreutdanning, etterutdanning og l\u00e6ringsintensivt arbeid enn en rekke andre n\u00e6ringer. Andelen h\u00e5ndverkere som deltar i livslang l\u00e6ring er kraftig redusert de siste tre \u00e5rene \\[26\\]. Det er likevel positivt at det er en utbredt vilje hos mange h\u00e5ndverkere innen bygg og anlegg til \u00e5 tilegne seg mer kompetanse p\u00e5 energiomr\u00e5det. Dette betyr at det vil v\u00e6re viktig \u00e5 tilrettelegge for at kompetanseheving blant h\u00e5ndverkere kan skje i praksis \\[17\\]. Tidligere unders\u00f8kelser tyder p\u00e5 at fortrukne m\u00e5ter \u00e5 gjennomf\u00f8re kompetanseheving blant h\u00e5ndverkere er eksterne kurs utenfor bedriftene, bruk av byggforskserien og det \u00e5 l\u00e6re av andre kollegaer p\u00e5 arbeidsplassen \\[17, 19\\]. Flesteparten av entrepren\u00f8rbedrifter har ogs\u00e5 interne konkrete oppl\u00e6ringstiltak \\[20\\]. De mest bruke eksterne tilbudene er gjennom byggevarekjedene / byggevareleverand\u00f8rer og bransjeforeningene. Andelen av virksomheter som benytter seg av kurstilbud fra bransjeorganisasjonene, fagforeninger og offentlige myndigheter \u00f8ker markant med bedriftsst\u00f8rrelse \\[17\\]. Som nevnt i kapittel 3 viser unders\u00f8kelser utf\u00f8rt av Vox at en relativt stor andel av virksomhetene fra bygg- og anleggsbransjen kan v\u00e6re villige til \u00e5 finansiere oppl\u00e6ring av ansatte i sin helhet (38 %) eller bidra med delfinansiering (32 %) \\[27\\]. Den st\u00f8rste yrkesgruppen blant de utf\u00f8rende innen bygg og anlegg i Norge er t\u00f8mrere, etterfulgt av elektrikere og r\u00f8rleggere. Dersom det tas utgangspunkt i at det finnes rundt t\u00f8mrere som alle skal ha kunnskap om passivhus og energieffektiv rehabilitering de neste \u00e5tte \u00e5rene betyr dette at til t\u00f8mrere i snitt m\u00e5 delta i oppl\u00e6ringstiltak p\u00e5 energiomr\u00e5det hvert \u00e5r. Etter t\u00f8mrere er det elektrikere (ca ) og r\u00f8rleggere (ca ) som er utf\u00f8rende yrkesgruppene med flest sysselsatte innen bygg og anleggsbransjen \\[61\\]. Oppgaven med \u00e5 sikre gjennomf\u00f8rt oppl\u00e6ring blir mindre omfattende for yrkesgruppen med et lavt antall sysselsatte. Samtidig vil det trolig v\u00e6re et mindre marked for kurstilbud for disse profesjonene. Det foresl\u00e5s at det er viktigst \u00e5 n\u00e5 ut med kunnskap til de yrkesgruppene som har st\u00f8rst p\u00e5virkning p\u00e5 energiresultat i et bygg. Dette vil spesielt gjelde t\u00f8mrere, r\u00f8rleggere, elektrikere og ventilasjonsmont\u00f8rer. Blant disse yrkesgruppene er det viktigst \u00e5 n\u00e5 ut til base og byggeplassledere, som gjennom sin rolle p\u00e5 byggeplassen er stor p\u00e5virkning p\u00e5 utf\u00f8relsen i et prosjekt. Det vil v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 utvide omfanget av kurstilbud mht. energibruk i bygninger fra byggevareleverand\u00f8rer, bransjeorganisasjoner, fagforeninger, myndigheter og andre. Men det er neppe realistisk at alle h\u00e5ndverkere innen bygg og anlegg gjennomf\u00f8rer eksterne kurs p\u00e5 energiomr\u00e5det innen 2015, eller for den del Kompetanseheving gjennom bruk av byggdetaljer fra SINTEF Byggforsk, l\u00e6ring gjennom det daglige arbeidet p\u00e5 byggeplass og bedriftsinterne kurs vil derfor v\u00e6re n\u00f8dvendig. Det er derfor viktig at n\u00f8kkelpersoner i h\u00e5ndverkerbedrifter tilbys kurs og etterutdanning og at disse tar ansvar for at kunnskapen spres til andre kollegaer gjennom intern kursvirksomhet og uformell l\u00e6ring i virksomhetene. ordning der bedrifter av en viss st\u00f8rrelse betaler en gitt prosentandel av omsetningen til et offentlig oppl\u00e6ringsfond. Fondet brukes til \u00e5 arrangere gratis, eller sterkt subsidierte, kurstilbud for h\u00e5ndverkere, som arbeider i h\u00e5ndverkerbedrifter som omfattes av ordningen. En slik ordning kan gj\u00f8re det attraktivt for h\u00e5ndverkerbedrifter \u00e5 sende ansatte p\u00e5 kurs, fordi kursavgiften allerede er betalt til det offentlige oppl\u00e6ringsfondet. Ulempen med en slik ordning er at den trolig vil v\u00e6re krevende \u00e5 etablere, da de vil gi \u00f8kte kostnader for bedriftene. De fleste landene som har slike ordninger, for eksempel Stor-Britannia, Belgia, Nederland, Frankrike, Spania, etc. har etablert dem for lang tid siden. En mulighet kan likevel v\u00e6re \u00e5 se p\u00e5 en videreutvikling eller opptrapping av N\u00e6ringslivets Hovedorganisasjon opplysnings- og utviklingstilbud (se boks 3-4). Unders\u00f8kelser kan tyde p\u00e5 at mangel p\u00e5 tid, penger og lokale kurstilbud er sentrale barrierer mot \u00f8kt kursdeltagelser blant h\u00e5ndverkere i byggen\u00e6ringen \\[17, 19, 20\\]. skal v\u00e6re interessant \u00e5 drive slik virksomhet. For \u00e5 sikre tilstrekkelig spredning av kvalitetssikrede kurs for h\u00e5ndverkere p\u00e5 energiomr\u00e5det i distrikter der kundegrunnlaget er begrenset kan det derfor v\u00e6re n\u00f8dvendig med statlige tilskudd. Det kan stilles kriterier for statlige tilskudd til kursvirksomhet p\u00e5 energiomr\u00e5det, for eksempel n\u00e5r det gjelder kvalitet, omfang og kobling mot lokalt n\u00e6ringsliv\n\n\n\n\n\n20 04 PRIORITERTE TILTAK OG M\u00c5LGRUPPER FOR KOMPETANSEHEVING FRAM MOT 2020 st\u00f8ttes finansielt av det offentlige, krav til dokumentasjon av kompetanse for \u00e5 kunne ta p\u00e5 seg byggeoppdrag, etc. Utarbeidelse av anvisninger knyttet til energiomr\u00e5det, for eksempel, i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk, forseres. Som en f\u00f8lge av dette og for \u00e5 sikre god kvalitet og resultater foresl\u00e5r derfor Build Up \u00f8ke kursdeltagelsen blant h\u00e5ndverkere innenfor byggen\u00e6ringen samt \u00f8ke deltagelsen i etter- og videreutdanningstilbud p\u00e5 energiomr\u00e5det for yrkesfagl\u00e6rere. Innenfor hvert av de prioriterte omr\u00e5dene er det flere tiltak som er aktuelle for \u00e5 lykkes. De viktigste tiltakene innenfor hvert av omr\u00e5dene er listet opp i tabell 4.1 Det finnes om lag h\u00e5ndverkere i Norge tilknyttet bygg- og anleggsbransjen \\[14, 25\\]. Det vil v\u00e6re utfordrende \u00e5 gi alle disse kompetanse om passivhusbygging, energieffektivisering i eksisterende bygninger og installasjon av fornybar varme innen 2015, s\u00e6rlig med dagens lave deltagelse i tilbud for livslang l\u00e6ring \\[26\\]. Videre er det viktig \u00e5 sikre at elever som g\u00e5r ut av videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring og fagskoler har n\u00f8dvendig kunnskap. For \u00e5 lykkes med det vil l\u00e6rerens kompetanse v\u00e6re avgj\u00f8rende. F\u00f8lgende prinsipper er derfor lagt til grunn for valg av m\u00e5lgrupper for kompetanseheving p\u00e5 energiomr\u00e5det blant h\u00e5ndverkere og l\u00e6rere p\u00e5 en effektiv m\u00e5te i \u00e5rene fremover: Hovedm\u00e5lgruppen for kursdeltagelse er bas/byggeplassleder, her i betydningen av en person som har en sentral rolle innenfor det enkelte yrkesfag p\u00e5 byggeplass. Det antas at disse vil v\u00e6re best i stand til \u00e5 fungere som ressurspersoner i daglige arbeidet p\u00e5 byggeplassene. Det er viktig \u00e5 f\u00e5 passivhuskunnskap inn i undervisningen. Det vil derfor v\u00e6re sentralt \u00e5 prioritere etterutdanning av yrkesfagl\u00e6rere og utvikle nye l\u00e6remidler som omhandler energieffektiv nybygging og rehabilitering. Et virkemiddel for \u00e5 \u00f8ke kompetansen til yrkesfagl\u00e6rere om energieffektivisering, er \u00e5 videreutvikle dagens hospiteringsordninger for yrkesfagl\u00e6rere. De profesjonene med st\u00f8rst betydning for bygningers energieffektivitet og energiforsyning, prioriteres ved utarbeidelse av kursmateriell. Dette vil typisk v\u00e6re t\u00f8mrere, elektrikere, r\u00f8rleggere og ventilasjonsmont\u00f8rer. Det settes av ressurser til \u00e5 utvikle og kvalitetssikre undervisningsmateriell om passivhus, energitiltak i eksisterende bygg og bruk av fornybar varme sentralt. Det iverksettes instrukt\u00f8rkurs for \u00e5 sikre god kvalitet p\u00e5 gjennomf\u00f8ring av oppl\u00e6ringen av h\u00e5ndverkere. Kursmateriell og instrukt\u00f8rer kan fritt benyttes av ulike akt\u00f8rer innen kursmarkedet. Det iverksettes tiltak for \u00e5 bidra til at h\u00e5ndverkere med dokumentert kompetanse p\u00e5 energiomr\u00e5det ettersp\u00f8rres i markedet. Dette kan gj\u00f8res ved hjelp av ulike virkemidler, som eksempelvis (frivillige) kvalifikasjons-/sertifiseringsordninger kombinert med informasjon, kompetansekrav ved gjennomf\u00f8ring av prosjekter som Tabell 4-1: Prioriterte omr\u00e5der og aktuelle tiltak Prioriterte omr\u00e5der Utvikling av materiell og l\u00e6remidler h\u00e5ndverkere innenfor bygg videreutdanningstilbud p\u00e5 energiomr\u00e5det for yrkesfagl\u00e6rere Aktuelle tiltak Forsere utvikling og oppdatering av byggdetaljer, veiledningsmateriell, etc. p\u00e5 passivhusniv\u00e5, b\u00e5de for nybygg og eksisterende bygninger. Videreutvikle eksisterende kursmateriell til \u00e5 gi spesifikk detaljkunnskap for hver enkelt utf\u00f8rende yrkesgruppe slik at det legges til rette for praktisk bruk av kunnskapen p\u00e5 byggeplassen. Arrangere instrukt\u00f8rkurs for \u00e5 sikre kapasitet av kvalifiserte kursholdere, og gi en geografisk spredning av kursholdere som gj\u00f8r det lettere \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt kurs lokalt. Etablere et pilotprosjekt p\u00e5 energiomr\u00e5det for \u00e5 definere en egen formell videreutdanning for fagarbeidere som \u00f8nsker \u00e5 fortsette som utf\u00f8rende i eget l\u00e6refag. Dette m\u00e5 vurderes og sees i sammenheng med et eventuelt behov for \u00e5 etablere et eget kvalifikasjons- sertifiseringssystem for h\u00e5ndverkere m.h.t. Integrere kursing om energieffektivisering i bygninger, bruk av fornybar varme og energieffektive byggeprodukter i byggevarekjedenes internoppl\u00e6ring. Etablere flere pilotprosjekter der videreg\u00e5ende skole, fagskoler, h\u00f8gskole- og universitetsmilj\u00f8er, kommuner, lokale bygg- og anleggsbedrifter, etc. samarbeider om \u00e5 f\u00e5 passivhuskunnskap inn i utdanningen for bygg- og elektrofagene. Etablere flere hospiteringsordninger for yrkesfagl\u00e6rere innen byggfagene i bedrifter som har ambisi\u00f8se byggeprosjekter p\u00e5 energiomr\u00e5det. Alle tiltakene vil representere en opptrapping av dagens innsats p\u00e5 omr\u00e5dene. For \u00e5 gi en bedre oversikt over hva tiltakene vil kunne inneb\u00e6re av kostnader, omfang og nytteverdi, vises det til kapittel 7 som beskriver de \u00f8konomiske konsekvensene av tiltakene. Her er det definert tre ulike tiltakspakker med utgangpunkt i beskrivelsen i kapittel 3. og det redegj\u00f8res for de samfunns\u00f8konomiske konsekvensene ved gjennomf\u00f8ring av tiltakspakkene ved gitte forutsetninger og antagelser\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3dd99d6-e908-44fb-8ccd-427357480020"}
+{"url": "http://couture-and-culture.blogspot.com/2009/06/residens-nummer-2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:31Z", "text": "BLOG\n\n## onsdag 3. juni 2009\n\n### Residens nummer 2\n\nDa var sommerens f\u00f8rste m\u00e5ned i gang, og vi er kommet s\u00e5nn noks\u00e5 i stand i leiligheten p\u00e5 Kystveien, i Arendal-city. V\u00e6rt p\u00e5 brukthandel og kj\u00f8pt kj\u00f8kkenstoler som vi har malt, og ogs\u00e5 to lenestoler som jeg har sydd nye trekk til, + flere gamle m\u00f8bler etter mormor. Do It Yourself- interi\u00f8r blir ofte skikkelig billig og som oftest finere enn kj\u00f8pt synes jeg. Noe nytt m\u00e5 man ogs\u00e5 ha, s\u00e5 vi kj\u00f8pte med oss Mogens Lassens Kubus lysestake da vi var i Danmark sist.\n\n| Reaksjoner: |  |\n\n        \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23125064-28dc-40db-9e22-c77bb770b32a"}
+{"url": "http://bloggakpphoto.net/svaner/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:25:02Z", "text": "# Svaner\n\n 05 \u2022 18 \u2022 11 \n\nHusk sp\u00f8rrerunden min\\!\\!\n\n\u00a0\nSvaner inne p\u00e5 Hommers\u00e5k \u2013 for en gang skyld var svanene ned ved Stemmen(andedammen) n\u00e5r jeg var det p\u00e5 torsdag i forrige uke. De pleier alltid \u00e5 gjemme seg vekk n\u00e5r jeg kommer med kameraet mitt \ud83d\ude1b\n\n  - PINIMAGEKristin & Lupus\u2665\n  - PINIMAGEHunder er egentlig ganske s\u00f8te =P\n    desember 2016\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1744f248-55cc-4bd0-b72b-21c6da5ba99c"}
+{"url": "http://mariefriis.blogspot.co.nz/2011/06/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:09:52Z", "text": "# mariefriis\n\n## torsdag 30. juni 2011\n\n### MeMini-oms\u00f8m\n\nJeg har v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 plukke med meg noen kl\u00e6r fra MeMini-returkassen hos\u00a0Kristine Vikse. Hvilken godtepose\\! En av tingene jeg fikk med meg var en Mathildekjole\u00a0i en nydelig bl\u00e5farge. Den var st\u00f8rrelse 116 og hadde et hull der en av blomstene hadde st\u00e5tt. Nine falt pladask for det myke stoffet og jeg s\u00e5 at dette ville bli et supert sommerskj\u00f8rt i st\u00f8rrelse 10-12 \u00e5r.  \n  \nF\u00f8r:  \n  \n\n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n\n  \nS\u00e5 myk at man kan hoppe meterh\u00f8yt\\!\n\n  \n\n\n  \nEt ordentlig morsomt prosjekt og flere liknende prosjekter venter.\n\nEtiketter: Memini, Oms\u00f8m\n\n### Sjette junigavedryss - et lite dryss av harmoni\n\nJeg elsker \u00e5 ha det ryddig. Rett og slett. \u00c5 se rene og ryddige flater og\u00a0ting lagt i system gj\u00f8r at jeg f\u00f8ler meg harmonisk. Men s\u00e5 var det veien mot harmoni, da. Ryddinga. Som \u00e5 pisse i motvind n\u00e5r man er en familie p\u00e5 seks. Og siden det \u00e5 rydde absolutt ikke er en hyggelig og lystbetont aktivitet og p\u00e5 ingen m\u00e5te gj\u00f8r meg s\u00e6rlig harmonisk skjer det ofte at jeg lar v\u00e6re og heller g\u00e5r meg en tur. Ute av syne ute av sinn.  \n  \n\n\n\n  \nMen\u00a0en dag oppdaget jeg noe rart. Da jeg kom hjem fra tur fant jeg frem Pukka Harmonise. En god tekopp etter en tur i vestlandssommeren er en n\u00f8dvendighet om man skal opprettholde en kroppstemp p\u00e5 37 grader.\n\n  \n\n\n  \nJeg lente meg tilbake, lukket \u00f8ynene og n\u00f8t smaken av rose, s\u00f8t vanilje og kamille. Livet er godt\\!\n\n  \n\n\n  \nEtter f\u00f8rste slurk f\u00f8lte jeg at et rosa skj\u00e6r la seg foran \u00f8ynene mine og jeg kjente meg s\u00e6rdeles harmonisk. Jeg snudde meg mot kj\u00f8kkenbenken og ble meget forferdet. For en glede\\!\n\n  \n\n\n\n  \nJeg regner med at Pukka kommer til \u00e5 selge seg tomme for Harmonise etter min avsl\u00f8ring, og derfor vil en av dere som kommenterer under innlegget f\u00e5 en pakke med tjue muligheter til et ryddigere hjem og fullkommen harmoni.  \n  \nInteressert?  \n  \n  \n\n## mandag 27. juni 2011\n\n### Femte junigavedrysset - noe for den norske sommeren\n\nJuni er snart slutt og jeg har fortsatt to gavedryss igjen. Denne gangen er det noe som kan varme \u00f8rene, eller hele hodet om det trengs. Og det gj\u00f8r det visst flere steder i Norge.  \n  \nLue heklet i brun alpakka og kan brukes av alle.  \n  \nNi\u00e5ringen som liker stooor lue.  \n  \n\n\n\n  \nBabyen som ikke kan sitte ro.\n\n  \n\n\n  \nFjortisen med ny leppestift.\n\n  \n\n\n  \nOg den usminka mammaen som blir tatt bilde av en ni\u00e5ring.\n\n  \n\n\n  \nOm du skulle identifisere deg med noen av disse, trenger ei lue i sommervinden eller rett og slett har begynt \u00e5 planlegge vinteren er det bare til \u00e5 skrive en kommentar under innlegget. S\u00e5 kanskje kommer det ei lue i en postkasse n\u00e6r deg.\n\n  \n## s\u00f8ndag 26. juni 2011\n\n### Veske for sm\u00e5fr\u00f8kner\n\nJeg har lenge (og med lenge mener jeg flere \u00e5r) tenkt \u00e5 lage en mi niutgave av nettveska. Men det var det med \u00e5 f\u00e5 tingene gjort. I forrige uke skulle Nine i \u00e5tte\u00e5rsdag til to sm\u00e5 fr\u00f8kner og da fant jeg ut at tida var inne. Jeg fikk forminsket m\u00f8nsteret, fant stoff i en av Nines favorittfarger (man m\u00e5 jo gi bort noe man liker godt) og skar stoff. S\u00e5 var det bare \u00e5 f\u00e5 tingene sammen og vips var gavene klar.  \n  \n  \n\n\n  \nDen unge damen hadde ogs\u00e5 funnet stoff til egen veske og da var det bare \u00e5 lage en til henne ogs\u00e5. I et gammelt putevar.\n\n  \n\n\n  \nVeska sammen med den fineste bl\u00e5 blomsten i det bl\u00e5 bedet.\n\n  \n\n\n  \nBlomsten er nydelig og jeg lurer virkelig p\u00e5 hva den heter. (Neida, jeg er ikke s\u00e5 systematisk at jeg har tegning over bedet med navn p\u00e5 alt jeg planter.)\n\n  \n\n\n## fredag 24. juni 2011\n\n### Hjemmelaget tyggegummi - en avbefaling\n\nNine henger rundt p\u00e5 nettstedet GoSupermodell, og der hadde hun funnet oppskrifta p\u00e5 hjemmelaget tyggegummi. Hun hadde bare s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 lyst til \u00e5 lage tyggegummi selv. Mor sj\u00f8l kjente at dette egentlig ikke var et prosjekt som fristet. Jeg s\u00e5 nemlig for meg at eggeplommer, mel, potetmel, sirup, bringeb\u00e6rsaft, vann, bakepulver, sukker og muligens litt til ikke ble den store kulinariske opplevelsen. Selv om det bare var tyggegummi vi snakket om.\u00a0Da var det godt at stores\u00f8ster forbarmet seg over Nine og venninna og laget tyggegummi med dem.  \n  \n  \n\n\n  \nJeg velger \u00e5 kalle prosjektet for et gjennomf\u00f8rt prosjekt. Vellykka kan det neppe kalles. Stores\u00f8ster orket ikke smake. Det luktet\u00a0ikke godt\u00a0og s\u00e5 ekkelt ut, mente hun. Nine smakte p\u00e5 det. I f\u00f8lge henne smakte det svisker. Merkelig, egentlig, siden det var bringeb\u00e6rsmak som var tilsatt. Og da nabo Kristoffer var innom lurte han p\u00e5 hvem som hadde spydd. Det sier vel det meste om tyggegummiens utseende da den l\u00e5 i langpanne.  \n  \n\n\n\n  \nJeg tror at jeg kan kalle dette dagens avbefaling. S\u00e5 kan jeg heller anbefale \u00e5 f\u00f8lge med videre. Snart nytt gavedryss og jeg har sydd litt.\n\nEtiketter: Avbefaling, Livet med barn, Mat\n*innlegg av marie @ 19:12* \u00a0 7 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n## l\u00f8rdag 18. juni 2011\n\n### DIY - bli en Blomster-Finn\n\nDen gangen jeg var ung (ja, jeg kan fint si det slik, fordi det er nesten tjue \u00e5r siden f\u00f8rste gang jeg plantet blomster i krukker og jeg var ung den gangen.) var det alltid stemorsblomster som var blomstene. S\u00e5 fulgte en lang periode med bare margeritter og lavendel og i \u00e5r var jeg klar for \u00e5 plante stemorsblomster igjen. Helst bl\u00e5. For ei som elsker bl\u00e5tt er jo bl\u00e5 stemorsblomster de fineste.  \n  \nOg jammen meg var det noen andre som ogs\u00e5 hadde sterkt interesse for de bl\u00e5. Min egen lille Blomster-Finn.  \n  \nMan trenger en potte bl\u00e5 stemorsblomster, en kvikk baby og et kamera.  \n  \n1\\. Beundre blomsten.  \n  \n\n\n  \n2\\. Ta gjerne p\u00e5 blomsten. Det er lurt \u00e5 utforske tekstur.\n\n  \n\n\n  \n3\\. Lukt er en av sansene v\u00e5re som vi b\u00f8r utnytte. Nyt blomsterduften\\!\n\n  \n\n\n  \n\u00a04. Plukke blomster, ja. Jo, det m\u00e5 da v\u00e6re lov. Det er jo s\u00e5 vakkert \u00e5 pynte med blomster.  \n\n  \n\n\n  \n5\\. Hm. Her skjedde det noe uvanlig. Spise dem? Tja, en ordentlig Blomster-Finn sier nok ikke nei takk til en blomstergodbit.\n\n  \n\n\n  \nDet er mulig at det ikke er lurt \u00e5 gjenta denne aktiviteten hver dag. Noe sier meg at det vil bli tomt for blomster \u00e5 nyte p\u00e5 et eller annet tidspunkt.\n\n  \n*innlegg av marie @ 22:35* \u00a0 6 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n## onsdag 15. juni 2011\n\n### Boksommeren min\n\nSommer er lesetid. Ogs\u00e5 i \u00e5r selv om det nok kanskje ikke blir s\u00e5 lett \u00e5 slenge seg nedp\u00e5 n\u00e5 n\u00e5r lillebror vil opp og fram (han klatret sitt f\u00f8rste trappetrinn i dag, s\u00e5 det er ikke noe problem med p\u00e5gangsmotet). Sommer betyr at jeg ikke trenger \u00e5 st\u00e5 opp med store barn. De skal jo ikke p\u00e5 skolen likevel. Da kan man ligg lenge \u00e5 lese i skinnet av hodelykta.  \n  \nJeg har allerede begynt p\u00e5 f\u00f8rste sommerboka og har fire til klare.  \n  \n\n\n\n  \nOg p\u00e5 lista som skal taes med p\u00e5 biblioteket og i bokhandel har jeg disse:  \n  \nNu J\u00e6vlar - Heidi Linde  \nBli hvis du kan. Reis hvis du m\u00e5. - Helga Flatland  \nSommerboken - Tove Jansson  \nKjerringer - Helene Uri  \nArven - Katherine Webb  \nEn dag - Davis Nicholls  \nLandlig lykke - Judith O'Reily  \n  \nHar du leseplaner for sommeren?\n\nEtiketter: B\u00f8ker, Sommer\n## tirsdag 14. juni 2011\n\n### Et lite streif av hverdag\n\nF\u00f8r ferie og ny permisjon starter. Jeg har v\u00e6rt p\u00e5 jobb i dag, fredag er siste skoledag f\u00f8r sommerferien og 1. august skal jeg ha ul\u00f8nnet permisjon et \u00e5r. Et lite streif av hverdag med lillebror og pappa hjemme. Og mor p\u00e5 jobb. Helt uten elever og knapt en kollega. Bare kasse p\u00e5 kasse for \u00e5 pakke ned en skole som skal flytte hjem.  \n  \nOg vel hjemme ble det fiskemiddag og tv-kos for hele familien. Ute regner det kattunger, s\u00e5 da er det godt\u00a0\u00e5 v\u00e6re\u00a0inne. Det blir fint med noen ordentlige hverdager slik at man gj\u00f8r seg fortjent til ferie.  \n  \n  \n\n\n  \nHyggelig at s\u00e5 mange har lyst p\u00e5 ei av mine vesker. Og veldig kjekt \u00e5 h\u00f8re hvordan dere har funnet meg.  \n\n## mandag 13. juni 2011\n\n### Tredje junigavedryss - mariefriis nettveske\n\nI mai 2008 var jeg med p\u00e5 en gjenbrukskonkurranse p\u00e5 Hobbyboden. Oppgaven var \u00e5 lage en handleveske av gjenbruksmaterialer og jeg var s\u00e5 heldig og vant publikumsprisen med min handleveske.\u00a0Etter det har jeg laget utallige vesker etter denne modellen og n\u00e5 har du mulighet til \u00e5 f\u00e5 en. Tredje gavedrysset er nemlig denne handleveska:  \n  \n\n\n\n  \n\n\n  \nJeg kan ikke garantere for at alle s\u00f8mmene er helt beine. Den personlige assistenten min fant nemlig ut at \u00e5 sy p\u00e5 symaskin var fantastisk moro. Tut og kj\u00f8r\\!\n\n  \n\n\nLyst til \u00e5 vinne veska?\n\nDet eneste du trenger \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 skrive en kommentar under dette innlegget og skrive hvordan du fant bloggen min f\u00f8rste gangen. Enkelpenkelt\\!\n\n  \n*innlegg av marie @ 21:29* \u00a0 98 Kommentarer Linker til dette innlegget \n## s\u00f8ndag 12. juni 2011\n\n### DIY - b\u00e6rbusk-krakk\n\nJa, eller hva det n\u00e5 heter. Jeg pr\u00f8vde meg p\u00e5 mr. google, men han kunne ikke fortelle meg fornuftig navn p\u00e5 det jeg har laget i dag. Jeg har alts\u00e5 laget en slik greie som holder greinene p\u00e5 stikkelsb\u00e6rbusken min oppe. \\*tegner og forteller\\*  \n  \nMan trenger: to stykk plank (jeg bruker rester av sibirsk lerk, denne gangen to ulike dimensjoner), skrumaskin, borr, skruer, ei slegge og en personlig assistent eller to.  \n  \n1\\. Finn en b\u00e6rbusk som trenger f\u00f8rstehjelp. Gjerne en som vokser skeivt og har greinene ned i bakken. Jeg fant en stikkelsb\u00e6rbusk.  \n  \n\n\n\n  \n2\\. Du trenger fire pinner som skal sl\u00e5es ned i jorda i en firkant rundt b\u00e6rbusken. Mine var 66 cm lange fordi det var det som ble tallet da min planke ble delt i fire. Bruk slegga og sl\u00e5 dem nedi jorda. Enten i kvadrat eller rektangel.\n\n  \n\n\n  \n\n3\\. Kapp opp fire pinner til \u00e5 ha mellom de du slo nedi jorda. Husk \u00e5 m\u00e5le. Forborr og skru dem i slik som dette.\n\n  \n\n\n\n  \n4\\. Engasjer den personlige assistenten, men pass p\u00e5 at den ikke lager ekstraarbeid for deg. Slik som skrueplukking. Om en har valgt en ung og uerfaren assistent er det lov \u00e5 bytte til en eldre og mer erfaren.\n\n  \n\n\n  \n5\\. N\u00e5r alle sidene er skrudd\u00a0sammen har du en kjekk krakk som holder b\u00e6rbusken din oppe.\n\n  \n\n\n  \n6\\. Da er det bare \u00e5 vente p\u00e5 at b\u00e6rene blir modne.  \n  \n\n\n\n  \nOm du skulle ha et godt ord for det jeg har laget setter jeg pris p\u00e5 om du deler det med meg.\n\n## l\u00f8rdag 11. juni 2011\n\n### Himmelsk smak p\u00e5 en l\u00f8rdag\n\nP\u00e5 kaf\u00e9en vi pleier \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 her i byen har de en vidunderlig gulrotkake. B\u00e5de mannen og jeg er veldig begeistra for den og vi har gjort noen fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bake en som matcher uten hell. I dag googlet jeg meg frem til gulrotkaka til R.O.O.M\u00a0og den var virkelig et h\u00f8ydepunkt. Saftig, s\u00f8t, syrlig og en vidunderlig ostekrem (som for\u00f8vrig godt kan reduseres med 1/3 i mengde).  \n  \nDenne b\u00f8r du pr\u00f8ve\\!  \n  \n\n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nVi har kost oss med kake, kaffe mokka og saft p\u00e5 terassen i dag, og da jeg svippet innom\u00a0NIB i kveld fikk jeg en gledelig overraskelse. Uteplassen v\u00e5r\u00a0er med i finalen i juniutfordringen\\! Det var utrolig stas \u00e5 lese. Avstemningen foreg\u00e5r her.\u00a0Jeg blir selvsagt ikke lei meg for stemmer.\n\n  \n\n\nEtiketter: hage, Mat, Nib-utfordringer, Stemmesanking\n## torsdag 9. juni 2011\n\n### Interi\u00f8rblogging p\u00e5 et s\u00e6rdeles h\u00f8yt plan\n\nJeg er ikke den som blir mest fotografert i familien Friis. Det kan man trygt si. Og jeg har et heller anstrengt forhold til det \u00e5 bli tatt bilde av. Enten ser jeg tr\u00f8tt ut, lukker \u00f8yne, flekker tenner, skj\u00e6rer grimaser ellr tosker meg til p\u00e5 annet vis. Men n\u00e5 trengte jeg et bilde hvor jeg s\u00e5 noenlunde edruelig ut. Jeg startet med \u00e5 ta bilde av meg selv mens jeg satt ved kj\u00f8kkenbordet.  \n  \n  \n\n\nHm. Finnes det ingen som kan rydde ut av oppvaskmaskinen og rydde kj\u00f8kkenbenken?\n\n  \nLa oss pr\u00f8ve andre veien.\n\n  \n\n\nUps\\! Der var det visst ogs\u00e5 en rotehaug.\n\n  \n\\- Oi, der gr\u00e5ter babyen. La meg slenge han i b\u00e6reselen og ta et bilde av oss to. Det blir koselig.\n\n  \n\n\nEller kanskje ikke?Det var det med \u00e5 se edruelig ut. \n\nOg vise godsida. Og babyen, hvor er den?\n\n  \nVi pr\u00f8ver p\u00e5 nytt.\u00a0\n\n  \n\n\nNydelig bakgrunn, som vanlig. Og vi ser jo en lubben fot eller tre.\n\n  \nJeg fikk noen bedre bilder da jeg fant ut at det beste var \u00e5 stille seg foran husveggen. Ute.\u00a0Den er ryddig, i alle fall. \n\n  \nOm du skulle sette pris p\u00e5 mitt fantastisk ryddige kj\u00f8kken og vil hjelpe meg frem i NIB-sin avstemning for Norges beste interi\u00f8rblogger kan du stemme her. Jeg er med i kategorien Interi\u00f8r og hverdagsliv.\n\nEtiketter: Hverdagsliv, Inspirasjon, Interi\u00f8r, Stemmesanking\n\n*innlegg av marie @ 15:32* \u00a0 11 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n## onsdag 8. juni 2011\n\n### Happim\u00f8ffinsmamma\n\nLillebror har hatt feber, snue til kn\u00e6rne og bronkitt i flere dager n\u00e5. Mannen er bortreist og jeg er duppetr\u00f8tt. Og ute har det v\u00e6rt mildt og fint og hagev\u00e6r og her satt vi, liksom. Inne.\u00a0I g\u00e5r fikk jeg for meg at jeg skulle v\u00e6re med i NIB sin uteplassutfordring og ba pent ten\u00e5ringen om hun kunne passe lillebror inne mens jeg stylet og bakte muffins. Ja, jeg s\u00e5 for meg at muffins ville ta seg godt ut p\u00e5 bildene. Ten\u00e5ringen gledet sin gamle mor som med en gang l\u00f8p frem og tilbake, laget muffinsr\u00f8re, fant frem st\u00e6sj og lovpriste sola som fant det for godt \u00e5 skinne. Den gjorde det helt sikkert for at jeg skulle bli glad i hjertet og f\u00e5 fint lys p\u00e5 bildene.  \n  \n\n\n  \n**Happi mammam\u00f8ffins med sjokolade og bringeb\u00e6r**\n\n  \n\n**125 g mykt sm\u00f8r**\n\n**100 g brunt r\u00e5sukker**\n\n**3 egg**\n\n**1 ts vaniljesukker**\n\n**5 ss melk**\n\n**200 g hvetemel**\n\n**1,5 ts bakepulver**\n\n**125 g frosne bringeb\u00e6r**\n\n**70 g m\u00f8rk sjokolade**\n\n  \n\n**1. R\u00f8r sm\u00f8r og sukker hvitt.**\n\n  \n**2. Bland egg, vaniljesukker og melk i en liten bolle.**\n\n  \n**3. Ha bakepulveret i melet og bland vekselvis mel og eggeblanding i sukker/sm\u00f8r.**\n\n  \n\n**4. Hakk sjokoladen og bland den og bringeb\u00e6rene i r\u00f8ra.**\n\n  \n**5. Ha r\u00f8ra i 12 papirformer.**\n\n  \n**6. Steikes i 17-20 min p\u00e5 190 grader.**\n\n  \n**7. Avkj\u00f8les p\u00e5 rist. Sikt over melis.**\n\n\nEtterp\u00e5 koste barnevaktene seg ute med muffins mens happim\u00f8ffinsmammaen og lillebror satt inne og s\u00e5 p\u00e5 dem og spiste muffins. \n\n  \n\n\n  \nOg lykken over all lykke er \u00e5 ha en muffins igjen til morgenens kaffe mokka.\n\n  \n\n\n*innlegg av marie @ 13:26* \u00a0 8 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n## tirsdag 7. juni 2011\n\n### NIB-utfordring uteplassen\n\n  \nDenne m\u00e5nedens utfordring er uteplassen og her er en av v\u00e5re.  \n\n\n\n\n  \n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6daa5a54-7af5-479e-90d2-eaccc5d7d7b8"}
+{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/15704", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:20:47Z", "text": "##### Abstract\n\nDenne hovedfagsoppgaven tar for seg norske stortingsrepresentanter og norsk IKT-politikk. M\u00e5let med oppgaven har v\u00e6rt \u00e5 finne hvor i sine nettverk representantene henter informasjon, og effekten av overf\u00f8ring av kunnskap og holdninger fra representantenes n\u00e6re nettverk. Tidligere forskning og beslektede hovedfagsoppgaver (Berrum 2000) belyser forholdet mellom representantene og lobbyister. Der blir det pekt p\u00e5 at det finnes en form for bytteforhold, informasjon mot p\u00e5virkning - og lobbyistene har innflytelse. Berrum fant at det i denne relasjonen m\u00e5tte eksistere modellmakt. Materialet i denne oppgaven kan ikke bekrefte dette. Om vi skal tro intervjuobjektene er det tvert om, de er veldig oppmerksomme p\u00e5 at lobbyistene \u00f8nsker \u00e5 p\u00e5virke dem, og de virker \u00e5 ha guarden oppe i kontakt med lobbyistene noe som svekker modellmakten.\n\nTeoretisk bygger denne oppgaven p\u00e5 Br\u00e5tens modellmaktteori, Lazarsfelds tostegsp\u00e5virkning, og Granovetters nettverksteori og sosiale forankring (embeddedness). Disse teoriene blir sett i sammenheng.\n\nDet jeg mener \u00e5 kunne vise, er at det skjer en p\u00e5virkning ogs\u00e5 utenom forholdet lobbyist/representant - fra representantenes n\u00e6re nettverk. Til oppgaven er det intervjuet 18 stortingsrepresentanter i en kvaliativ unders\u00f8kelse, i tilegg til at det er gjennomf\u00f8rt to kvantiative studier p\u00e5 samtlige representanter.\n\nOppgaven viser f\u00f8lgende:\n\n\\- Stortingspolitikere har et nettverk som best\u00e5r av flere typer kilder og kontakter. De har et Profesjonelt nettverk, som best\u00e5r av de allment kjente deltagerne partiorganisasjon, departement og lobbyister. I tillegg til dette, har de et todelt Personlig nettverk, som er inndelt i personlig nettverk (venner, familie, sekret\u00e6r) (sterke b\u00e5nd), og personlig politisk nettverk, som er de kontaktene representanten har opparbeidet seg over tid. I disse nettverkene flyter det informasjon.\n\n\\- Informasjonen representantene mottar deler jeg i oppgaven inn i f\u00f8lgende: informasjon (what is) kunnskap (how to) og holdninger (attitude). Det er vesentlige forskjeller b\u00e5de i type informasjon og hvordan den flyter i nettverket. Mens representanten utelukkende f\u00e5r how to-informasjon fra sitt personlige nettverk (n\u00e6re relasjoner med sterke b\u00e5nd), kommer what is-informasjon fra hele nettverket. Holdninger, attitude, f\u00e5r representanten fra partiorganisasjonen, det personlige nettverket og det personlige politiske nettverket. Holdninger kommer i mindre grad fra lobbyistene, fordi stortingsrepresentantene har guarden oppe.\n\n\\- N\u00e5r stortingsrepresentantene mottar informasjon eller har behov for dette, tar de kontakt med dem som sitter i deres personlige politiske nettverk. Dit kan de ogs\u00e5 ringe om de har behov for \u00e5 \"spille ball\". N\u00e5r representanten mottar informasjon og vil ha motforestillinger p\u00e5 dette, ringer vedkommende til sin kontakt i det personlige politiske nettverket (ringer en venn) og ber vedkommende \"fortelle meg hvordan det egentlig henger sammen\". I disse relasjonene er tillit et n\u00f8kkelbegrep. Jeg viser i oppgaven at her kan det eksistere modellmakt. I det \u00f8yeblikk representanten tar opp telefonen for \u00e5 ringe til kontakten (som vedkommende stoler p\u00e5) \u00e5pner representanten for \u00e5 godta kontaktens syn p\u00e5 verden - og kontaktens modeller. Representanten er modellavmektig. Enklere forklart: N\u00e5r representanten ringer en venn for ikke \u00e5 bli p\u00e5virket av lobbyisten, blir han eller hun i stedet p\u00e5virket av sin venn.\n\n\\- Br\u00e5ten definerer i sin teori en symbolelite, som er de som evner \u00e5 gj\u00f8re sine modeller gjeldende. Til denne gruppen inkluderer han grupper som kunstnere, forfattere, l\u00e6rere og forskere, mediefolk, datafolk og andre som har muligheter for \u00e5 definere symbolsk den virkelighet vi arbeider, styrer og blir styrt innenfor. Jeg viser i oppgaven at symboleliten inng\u00e5r i representantenes personlige politiske nettverk. Her inng\u00e5r toppledere, forskere og andre sterke akt\u00f8rer. Som stortingsrepresentant har en mulighet til \u00e5 ringe \"hvem som helst\" for \u00e5 f\u00e5 svar, og det er nettopp det de gj\u00f8r. De ringer \"de som kan det\".\n\n\\- Stortingsrepresentanter har sv\u00e6rt d\u00e5rlige kunnskaper om IKT. Dette skyldes dels alder (gjenomsnittsrepresentanten er 50), dels utdannelse og yrkesbakgrunn (kun en av alle de m\u00f8tende har oppgitt noe som har med utdannelse i IKT eller EDB i biografien, og en (annen) har jobbet med det), dels prioritering av tid (spesielt mens de sitter p\u00e5 tinget), og dels det representantene selv oppgir som mangel p\u00e5 interesse. De d\u00e5rlige kunnskapene gj\u00f8r representantene avhengig av andre i utformingen av IKT-politikk. Representantene er som utgangspunkt modellsvake.\n\nI tillegg presenterer jeg i oppgaven Br\u00e5tens teori om nettsamfunnet, og dr\u00f8fter kort stortingspolitikeren i nettsamfunnet, samt nettets betydning for demokratiet.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71eaf507-68ec-4db2-9444-03f9d201fe87"}
+{"url": "http://benthilde.blogspot.com/2012/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00484.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:15:23Z", "text": "## onsdag, august 15, 2012\n\n### Ferie\n\n\n\n  \nMin f\u00f8rste \"sydenferie\" gjekk til Palma de Mallorca.\n\n\n\nbadestrand\n\n\nfine folk\n\n\n\nkoseleg\u00a0by\n\n\n\n11:27    Ingen kommentarer:        \n\n## onsdag, august 01, 2012\n\n### Kos\n\n\n\n  \n\nI helga var det litt sol,\n\n\u00a0og b\u00e5de eg og Rasmuspusen er raske med \u00e5 nyta dei f\u00e5 solstr\u00e5lene som er\u00a0.\n\nMandag fekk eg fine roser av han kjekke B\n\nog eg laga gulrotmuffins.\n\nFin bursdag.\n\nHildeS/Fr\u00f8ken Fryd  kl. \n\n16:28    3 kommentarer:        \n\n Etiketter: bursdag, Rasmus, sommer og sol \n\n \n## onsdag, juli 25, 2012\n\n### Sommarbilete\n\nSommaren er p\u00e5 hell og me har stort sett jobba,\n\nmen me har 1 veke ferie som skal tilbringast i varmen.\n\nMe har vore litt p\u00e5 rek, b\u00e5de s\u00f8rover og nordover i sommar,\n\nog her\u00a0er ein liten biletkavalkade fra kva me har vore ute p\u00e5.\n\n  \n\n\n  \n\u00a0Me har vore i Dale i Sunnfjord og bes\u00f8kt s\u00f8te Henriette p\u00e5 Allmuen kafe & interi\u00f8r. Ete verdens beste kyllingsjeva, sett ein tarm av Jostedalsbreen, ete softis i Sogndal og kj\u00f8pt fint smykke.\n\n  \n\n\n  \n\u00a0Me har hatt kosedag med grilling p\u00e5 hytta til syster mi der me klarte \u00e5 presse heile gjengen inn i vinterhagen n\u00e5r me skulle ete. Du kan sei det regna den dagen....\n\n  \n\n\n  \n\u00a0Eg har ete mykje god mat og hatt det nesten lika varmt ute og inne,\n\n\u00a0hatt ei stille stund ved vatnet og pynta i fine vasar.\n\n  \n\n\n  \n\u00a0Vore p\u00e5 gamle trakter og rusla rundt barndomsheimen til pappaen min.\n\n  \n\n\n  \nHatt bes\u00f8k av fine jenter, vore p\u00e5 bes\u00f8k og pr\u00f8vd nye utem\u00f8bler,\n\nkost med fine Kira og pynta til selskap.\n\nHildeS/Fr\u00f8ken Fryd  kl. \n12:20    Ingen kommentarer:        \n\n## torsdag, juni 14, 2012\n\n### Fine ord\n\n\n\ndet er tid for stillhet\n\nog det er tid for ord\n\nHildeS/Fr\u00f8ken Fryd  kl. \n16:33    Ingen kommentarer:        \n\n## mandag, juni 04, 2012\n\n### Kappestriden\n\nEg overlevde...\n\n\u00c5 sykle H\u00e5rfagrerittet 53 km var ei oppleving i \u00e5 teste grenser\u00a0\n\nog \u00e5\u00a0bevege seg utanfor komfortsona mi.\n\nHer er to spente jenter f\u00f8r rittet startar, meg og Malin.\n\n  \n\n\n  \nDagen starta med ein god frukost med havregryn, banan og biola.\n\nMe hadde f\u00e5tt beskjed av Svein om \u00e5 drikke masse vatn dagen f\u00f8r, og f\u00f8r me starta,\n\nog pliktoppfyllande s\u00e5 eg er s\u00e5 gjorde eg det.\n\nDet resulterte d\u00e5 i at eg m\u00e5tte p\u00e5 do i ett sett....\n\n  \nBent starta i pulje 5, 10 minuttar f\u00f8r oss, som starta i pulje 6 Gyda. (Mon tru om me tar han igjen)\n\nStartskuddet gjekk og me tr\u00e5kka av garde p\u00e5 asfaltert veg mot Falkeid, flatt og fint,\n\ninnover mot Hersdal, fortsatt flatt, og s\u00e5 starta f\u00f8rste oppoverbakkane.\n\nDei gjekk greit, sykla til og med forbi nokre damer, og fekk Malin p\u00e5 hjul etter meg. S\u00e5 vart det litt g\u00e5ing i verste oppover f\u00f8r det snudde innover p\u00e5 grusveg.\n\n  \nHer kom f\u00f8rsta sjokket i form av ein neroverbakke med grus, som kom s\u00e5 br\u00e5tt at eg berre sette utf\u00f8re og hadde skikkeleg berg og dalbane f\u00f8lelse i magen, U\u00e6\u00e6\u00e6.\n\nHer sykla Malin fra meg siden ho ikkje er redd n\u00e5ke som helst\\!\\!\\!\n\n  \n\n\n  \nS\u00e5 gjekk det opp og ner p\u00e5 grus, og eg er som sagt livredde ner\u00f8vebakkar med grus,\n\nmen sykla, bremste og kom meg ner og opp..med hjarta i halsen og stiv i blikket.\n\nEg var veldig glad n\u00e5r me var nede p\u00e5 asfaltvegen p\u00e5 Evje og det var berre til \u00e5 tr\u00e5kka p\u00e5 utover og svinge innover Heskjedalen. Flott heiagjen sto i krysset:-)\n\n  \nDer f\u00f8lte eg meg veldig hima siden b\u00e5de mamma og pappa er fra den dalen. Tunge bakkar som eg tr\u00f8dde for livet oppover, men eg visste at det kom n\u00e5ken goe nedover som eg kunne kvila i. Midt i Heskjadalen var det drikkestasjon og eg klarte \u00e5 ta i mot eit drikkebeger og supte i meg n\u00e5ke s\u00f8tt, tr\u00e5kka videre og s\u00e5g ryggen p\u00e5 Malin lenger framme.\n\n  \nN\u00e5r me kom til Sagbakken sto det ein go heiagjen og ropte og hoia. Veldig kjekt\\!\\!\n\nFint tr\u00e5kk nerover mot F\u00f8rland f\u00f8r me svinga inn p\u00e5 Amdalsvegen som enda opp i terreng, og her kom neste sjokk. Det gjekk fort, det hoppa over stein, grus, mark, store berg og det som verre var. Eg fann ut at eg m\u00e5tte halde rompa oppifra setet og\u00a0pedalane i h\u00f8gde. Eg slo neri nokre steinar og det var eit under at eg ikkje datt av. Det hompa og gjekk fortare og fortare, det kom syklar bak meg, p\u00e5 sida og dei berre gav p\u00e5 nedover, og til slutt s\u00e5 m\u00e5tte eg g\u00e5 av.\n\nEr ikkje s\u00e5 t\u00f8ffe i trynet....\n\n(Det var ein flott heiagjeng opp\u00e5 toppen med musikk og liv)\n\n  \n\n\n  \nHoppa p\u00e5 sykkelen neri bakken og s\u00e5g med skrekk p\u00e5 den siste grusbakken f\u00f8r asfalt p\u00e5 Garhaug.\n\nHer sto det masse folk og eg s\u00e5g sikkert s\u00e5 livredd ut siden ei dama ropte te meg: Detta g\u00e5r fint, du klare detta, du e flinke...og eg klarte \u00e5 komma meg ner p\u00e5 vegen. Takk.\n\nBeine vegen ner til skulen i Grinde, undergangen og opp bakken, og her sto det kjensfolk og heia. Veldig kjekt:O)\n\nTr\u00e5kka videre mot Aksdal og Lars Hertervig plass der det var drikke- og matstasjon. Fekk meg ei halve bolla i forbifarten og s\u00e5g febrilsk etter Malin som eg hadde mista i terrenget ner mot Garhaug.\n\nDet gjekk greit utover mot Frakkagjerd, masse folk langs l\u00f8ypa, eg drakk vatn og \u00e5t litt av det eg hadde i lommen. Eg fekk eit skikkeleg slag mot framhjulet p\u00e5 fortauskanten ved Sterling, men det gjekk bra. Turen gjekk videre forbi skulen mot Nappatj\u00f8nn, og plutseleg s\u00e5 h\u00f8yrde eg HILDE, og der sto to venninner i gr\u00f8ftekanten. Tr\u00e5kka p\u00e5 nerover mot F\u00f8rre og innover mot Stakkestad. Her tenke eg at eg m\u00e5tte ete litt og f\u00e5 energi til turen opp bakkane til H\u00e5v\u00e5shytta og drikkevatnet. Eg fomla voldsomt med \u00e5 f\u00e5 ut maten og klarte i farten \u00e5 miste han. Arggg.\n\nS\u00e5 starta oppoverbakkane i grus, opp og opp, sykla litt over haug og hammar, og s\u00e5 var det bakke, eg pusta og pesa, drakk litt og kjende at eg gjekk meir og meir tom for energi.\n\nEg sko gitt m\u00f8kje for ei banan eller ein sjokolade opp\u00f8ve der.\n\nDet kom enda fleire bakkar \u00e5 g\u00e5 opp. Dei fleste gjekk,men det kom n\u00e5ke skikkelege sprekingar \u00e5 sykla s\u00e5 lett s\u00e5 ingenting oppover i grusen, Bl\u00e6....\n\nHer var eg s\u00e5 tr\u00f8tte og s\u00e5g svart p\u00e5 det mesta, men plutseleg s\u00e5 h\u00f8yrde eg musikk og jubel.\n\nTakk Gud for heiagjengar :-)))\n\nDet gjekk litt lettare opp\u00f8ve, og snart var toppen n\u00e5dd, og det gjekk ner\u00f8ve, gr\u00f8ss og gru.\n\n\u00c5 sykla ner\u00f8vebakkar p\u00e5 grus, der du e s\u00e5 tr\u00f8tte at du nesten ikkje klare \u00e5 bremsa,\n\n\u00a0det er ikkje s\u00e5 greit.\n\nEg var redde, men sykla p\u00e5, og tenkte: dei andre klare det jo, s\u00e5 m\u00e5 vel eg og greia \u00e5 komma meg heile ner.\n\nTr\u00e5kka gjennom Djupadalen, ned mot Stemmen og Vangen,\n\nog fekk litt skrens og sjangla litt i ein krapp sving, men det gjekk bra.\n\nPlutseleg h\u00f8yrde eg ei dama seie at det var m\u00e5l rett borti her.\n\n\u00c5 Herregud, eg har aldri vore s\u00e5 glad for \u00e5 sj\u00e5 eit\u00a0m\u00e5l.\n\n\\*\\*\\*\n\nEg kom i m\u00e5l p\u00e5 3t og 33 min.\n\nMalin kom i m\u00e5l p\u00e5 3t og 21 min\n\n( her kan du lese om Malin sitt ritt)\n\nBent tok me ikkje igjen, og han brukte 2t og 43min.\n\n  \n\nS\u00e5 har eg pr\u00f8vd det ogs\u00e5\\!\\!\\!\\!\n\n  \n\n13:44    6 kommentarer:        \n\n## fredag, juni 01, 2012\n\n### Om \u00e5 gruglede seg\n\nI morgon, laurdag 2 juni, g\u00e5r den store manndomspr\u00f8ven av stabelen p\u00e5 Haugalandet.\n\nH\u00e5rfagrerittet, kappestrid for alle.\n\nOg der skal eg vere med.....\n\nL\u00f8ypa startar p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8 og g\u00e5r delvis p\u00e5 veg og delvis over stokk og stein,\n\nog ender etter 53 km i Haugesund.\n\n  \n\n\n  \nEg gruglede meg fordi eg manglar fullstendig konkurranseinstinkt, er livredd i nedoverbakkar,\n\nog har ikkje verdens beste kondis, men eg likar \u00e5 sykle:-)))\n\nEg har sykla og sykla dei siste m\u00e5nadane for \u00e5 herde bakenden, f\u00e5 litt betre kondis\n\nog f\u00f8rebu meg til l\u00f8pet.\n\n  \n\n\n  \nEg har som m\u00e5l \u00e5 gjennomf\u00f8re og s\u00e5 skal eg ha verdens beste Malin som sykkelf\u00f8lgje.\n\nMe starte kl 10.50 og\u00a0m\u00e5 vel klare \u00e5\u00a0vere i m\u00e5l i l\u00f8pet av 4-5 timar....muligens.\n\nHoHo, kryss fingrar og t\u00e6r for meg i morgon:O)\n\n  \n\n\n\n Lagt inn av  \nHildeS/Fr\u00f8ken Fryd  kl. \n\n14:31    4 kommentarer:        \n\n Etiketter: H\u00e5rfagrerittet \n## torsdag, mai 24, 2012\n\n### 6 \u00e5r \\*HURRA\\*\n\n\n\n  \nBloggen min fyller 6 \u00e5r i dag, hurra, og jammen meg har det skjedd mykje p\u00e5 dei 6 \u00e5ra. Det var eldste dotter mi, Malin, som l\u00e6rte meg \u00e5 blogge, og den har forandra seg ein god del desse \u00e5ra.\n\nEg starta med \u00e5 skrive ein del om forskjellige ting eg laga,familieliv og kvardagen elles. S\u00e5 var det studier b\u00e5de p\u00e5 Notodden og p\u00e5 Stord som vart dokumenterte og innimellom der gifta eg og min kj\u00e6re oss ogs\u00e5.\n\n  \n\n\n  \nI oktober -08 starta eg butikken min Fr\u00f8ken Fryd, og d\u00e5 vart bloggen meir ein butikkblogg enn ein personleg blogg. Dei siste \u00e5ra har det nok blitt litt lite innlegg, men det er veldig kjekt \u00e5 sj\u00e5 tilbake, b\u00e5de p\u00e5 det eg har skrevet og ikkje minst bileta.\n\n  \n\n\n  \nN\u00e5r ein har bursdag s\u00e5\u00a0f\u00e5r ein alltid\u00a0g\u00e5ver, men eg vil gjerne gi bort g\u00e5ver. Legg igjen ein kommentar s\u00e5 er du med i trekning av fine g\u00e5ver fra Fr\u00f8ken Fryd. \n\nTrekning tysdag 29.mai.\u00a0\n\n\\*\\*\\*\n\nDagen HURRA for:\n\n\\-SOL\n\n\\-varme\n\n\\-koselege kunder\n\n\\-iskaffi\n\n(-reiser til Pisa i morgon)\n\nHildeklem\\*\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\n\nTrekning er foretatt\n\nog det er 4 som vart heldige\n\nog vinne g\u00e5ver fra Fr\u00f8ken Fryd.\n\n  \nElise: Skjerf, notisbok og veggord.\nLeneS: Skjerf og veggord.\n\n## tirsdag, april 24, 2012\n\n### Gode tilbod\n\n\n\nMe priser v\u00e5rsola med \u00e5 ha -25%\n\np\u00e5 alle kl\u00e6r til barn 4-12 \u00e5r fra Creamie,\n\nog til dame S-XL fra Vintage by F\u00e8 og Miel.\n\nTa turen til Isvik, og butikken ligger rett bak kaf\u00e8en.\n\n**\\*Velkommen skal du vere\\***\n\n  \n11:58    1 kommentar:        \n\n## fredag, april 13, 2012\n\n### Venter p\u00e5 v\u00e5r og sommer....\n\n\n\n  \nV\u00e5ren er komen, men varmen lar vente p\u00e5 seg.\n\nKanskje det kan hjelpe \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 desse fine sommarantrekka\n\nsom eg har i butikken min Fr\u00f8ken Fryd.\n\nEg har lagt ut bilete av desse, og enda fleire i nettbutikken\n\n\n\n  \nButikken bugner n\u00e5 av fine kl\u00e6r, sko, vesker, skjerf og tilbeh\u00f8r til damer,\n\nog eg har masse, masse fine og nydelege kl\u00e6r til sm\u00e5 prinsesser i alderen 4-12 \u00e5r\n\nfra Creamie. Eg ventar p\u00e5 bilete fra leverand\u00f8ren, og n\u00e5r eg har f\u00e5tt dei,\n\ns\u00e5 skal eg lage eit innlegg om dei ogs\u00e5.\n\n**Ha ei god helg**\\*\n\n14:29    Ingen kommentarer:        \n\n## mandag, mars 19, 2012\n\n### Dyr og natur\n\n\n\n  \nDyr og natur er fortsatt veldig popul\u00e6rt i interi\u00f8ret.\n\nEg likar begge degge deler, og har til og med eit levande dyr\n\nsom pynt i kosekroken p\u00e5 kj\u00f8kkenet.\n\nDen gamle uttrekksenga som mine s\u00f8te sm\u00e5 sov i n\u00e5r dei var sm\u00e5,\n\n(som ikkje er s\u00e5 sm\u00e5 lenger, men fortsatt lika s\u00f8te)\u00a0\n\ner n\u00e5 kosebenk p\u00e5 kj\u00f8kkenet.\n\nEg m\u00e5tte bestikke Frida med nokre godbitar for at hos skulle vere i ro medan eg tok bilete,hehe.\n\n  \n\n\nKrussedullkula av pil som eg fletta p\u00e5 kurs\u00a0\n\nhj\u00e5 Drude p\u00e5 S\u00f8reSkogen**,**\n\n\u00a0ligger til pynt i hengelysestaken over spisebordet.\n\n  \n  \n\n\nHildeS/Fr\u00f8ken Fryd  kl. \n\n13:40    4 kommentarer:        \n\n Etiketter: natur, pil \n\n \n## fredag, mars 16, 2012\n\n### Fargerik helg\n\nDet\u00a0gjere s\u00e5 godt med fargar og desse vasane fra Bloomingville er i kategorien \\*GLAD\\*\n\nEg har sett dei i vindaugskarmen og pynta den eine med ei grein,\n\nog greina\u00a0fekk fine gule blomar n\u00e5r ho kom i vatn.\n\n  \n\n\n\n  \nDet g\u00e5r sakte men sikkert mot v\u00e5r og sommar sj\u00f8lv om veret kunne vore av det betre.\n\nSkikkeleg surt og v\u00e5tt yr i dag ogs\u00e5.\n\nEg gler meg til eg kan ta p\u00e5 meg lettare kler slik som kjolen p\u00e5 bilete under her.\n\n  \n\n\n  \nEtter jobb i morgon reiser eg ned til eldste **dotter mi**\u00a0 Malin, som bur litt utanfor Stavanger.\n\nMe skal p\u00e5 Gaffel og Karaffel\u00a0der me skal\u00a0sj\u00e5 og h\u00f8yre p\u00e5 Rune Bjerga.\n\nHan er noko av det l\u00f8gnaste eg vett om s\u00e5 eg gler meg skikkeleg:)\n\n\\*\\*\\*\n\n\\*GOD HELG\\*\n\n  \n\n17:23    4 kommentarer:        \n\n## onsdag, mars 07, 2012\n\n### V\u00e5rnytt i butikken\n\n\n\nCreamie sine kl\u00e6r til jenter i alderen 4-11 \u00e5r er s\u00e5 s\u00f8te og fine,\n\nog m\u00e5 vere ein draum \u00e5 ha p\u00e5 seg for ei lita jente.  \nV\u00e5rens kolleksjon er i duse pudderfargar med s\u00f8te detaljar.\n\n\n\n  \nFr\u00f8ken Fryd har masse flott til damer, b\u00e5de kl\u00e6r, sko, vesker, skjerf og smykker.\n\nHer finns noko til b\u00e5de den romantiske, den klassiske og den rocka:)\n\n\n\n  \nKjempefin dus rosa kjole med knytting under brystet og tynne skulderstropper.\n\nT\u00f8ff varmraud veske setter prikken over i\\`n.\n\nOnsdag 28.mars kl 19.00 skal Fr\u00f8ken Fryd ha kundekveld\n\nog vise fram alle dei flotte kl\u00e6rne som n\u00e5 er i butikken.\n\nDette blir ein kjekk kveld med litt underhaldning, god mat og drikke\n\nog flotte jenter som viser kl\u00e6r.m.m.\n\nDet blir ogs\u00e5 trekning av overraskingar p\u00e5 inngongsbilletten.\n\nDette, og meir kan du f\u00f8lge med p\u00e5 Fr\u00f8ken Fryd si side p\u00e5 Facebook\n\n\\*\\*\\*\n\n**Ha ein str\u00e5lande fin dag\\!**\n\nHildeS/Fr\u00f8ken Fryd  kl. \n\n12:15    3 kommentarer:        \n\n Etiketter: Creamie, Fr\u00f8ken Fryd, Kundekveld \n\n \n## torsdag, februar 09, 2012\n\n### V\u00e5rleg vegg\n\n\n\n  \n\u00a0Om det ikkje akkurat er v\u00e5r ute s\u00e5 har eg laga det litt v\u00e5rleg i hylla p\u00e5 kj\u00f8kkenet.\n\nGult og turkis er fine og friske v\u00e5rfargar.\n\n  \n\n\n  \n\u00a0Ugler i\u00a0mange variantar samlar eg p\u00e5.\n\nDen gule t\u00f8yugla har eg sydd, den lysebl\u00e5 kj\u00f8pte eg hj\u00e5 Patina for ei stund tilbake,\n\nog den kvite fekk eg til jul av yngste dotter mi.\n\n  \n\n\n  \nEg har f\u00e5tt ein ny Mummikopp kvar gong eg har vore og gitt blod,\n\nmen n\u00e5 har eg s\u00e5 mange at eg m\u00e5 finne noko anna.\n\nFine er dit ivertfall, kvar og ein.\n\nLitt v\u00e5r p\u00e5 kj\u00f8kkenet hjelper n\u00e5r det er sn\u00f8 og is ute.\n\nVil du sj\u00e5 fleire v\u00e5rlege vegger s\u00e5 kan du kikke inn HER  \n(Eg var litt for sein \u00e5 vere med, men pyttsann)\n\nHildeS/Fr\u00f8ken Fryd  kl. \n\n13:14    4 kommentarer:        \n\n Etiketter: Norske Interi\u00f8r Blogger, v\u00e5rteikn \n\n## torsdag, februar 02, 2012\n\n### P\u00e5 tapetet....\n\n\n\n\u00a0Eg er p\u00e5 jakt etter tapet til soverommet, og kikka inn p\u00e5 to nettsider der det var masse fint.\n\nAlle dese likte eg veldig godt, s\u00e5 f\u00e5r me sj\u00e5 kva det endar opp med.\n\n\n\nwww.tapetcafe.com og www.mptapeter.dk\n\nHildeS/Fr\u00f8ken Fryd  kl. \n\n15:03    1 kommentar:        \n\n## onsdag, februar 01, 2012\n\n### Litt nytt\n\nLitt nytt er komen i butikken min, og meir er ventande inn framover.\n\n  \n\n\n\u00a016 store esker med Greengate kom p\u00e5 fredag, medan eg var reist til Lillestr\u00f8m p\u00e5 messe.\n\nReserveMona m\u00e5tte ta fram superkreftene,\n\n\u00a0og med hjelp fra ein snill sj\u00e5f\u00f8r s\u00e5 fekk ho det inn p\u00e5 lageret.\n\nDora White er nytt er eit nytt m\u00f8nster og passar godt saman med Spot beige og Naomi.\n\n  \n\n\nP\u00e5 kle og sko fronten er det litt nytt i butikken, og masse som kjem snart.\n\nEg har f\u00e5tt f\u00f8rste sendindinga fra Creamie barnekler, og det er berre lekkert....\n\nFine ballerinasko, t\u00f8ffe kanvas med kileh\u00e6l og supert\u00f8ffe st\u00f8vletter er p\u00e5 plass,\n\nmen det kjem meir, mykje meir, b\u00e5de av sko, vesker, skjerf, kl\u00e6r, smykker.m.m.\n\nS\u00e5 gled deg til \u00e5 m\u00f8te v\u00e5ren hj\u00e5 Fr\u00f8ken Fryd\\*\n\nHildeS/Fr\u00f8ken Fryd  kl. \n\n16:11    1 kommentar:        \n\n Etiketter: Creamie, Fr\u00f8ken Fryd, SoNize \n\n \n## onsdag, januar 25, 2012\n\n### Soverom Room Sketcher\n\n\n\n\u00a0Eg har planar om \u00e5 gjere nokre forandringar p\u00e5 soverommet,\n\nog n\u00e5 har eg leika meg\u00a0litt med Room Sketcher.\n\nMe treng meir oppbevaringsplass, og skap og hyller f\u00e5r eg aldri nok av.\n\n  \n\n\n\u00a0Her var det berre til \u00e5 dra m\u00f8bler og pynt p\u00e5 plass,\n\n\u00a0og vips s\u00e5 hadde eg nytt soverom.\n\nDet vart kanskje litt for klassisk i stilen,\n\nmen m\u00f8blene og l\u00f8ysingane likar eg.\n\n  \n\n\n\u00a0Skapplass p\u00e5 to vegger hadde vore herleg \u00e5 hatt,\n\nog ei ny god seng.\n\n\u00d8nske meg\\*\n\n16:34    3 kommentarer:        \n\n## l\u00f8rdag, januar 21, 2012\n### Lengtar mot v\u00e5r\n\n\n\n  \nJa, eg vett det er litt\u00a0tidleg \u00e5 snakke om v\u00e5ren,\n\n\u00a0men akkurat n\u00e5 lengtar eg mot v\u00e5r, lys og litt meir varme.\n\n\\*GOD HELG\\*\n\n13:34    5 kommentarer:        \n\n Etiketter: v\u00e5r \n\n## tirsdag, januar 17, 2012\n\n### V\u00e5rleg inspirasjon fra Bloomingville\n\n\n\n\u00a0  \n\nS\u00e5 snart me har f\u00e5tt jula unna s\u00e5 er det p\u00e5 tide \u00e5 tenke p\u00e5 v\u00e5ren, s\u00e6rleg n\u00e5r ein driv butikk.\n\nVarer skal plukkes ut, og gave og interi\u00f8rmessa i Lillestr\u00f8m skal bes\u00f8kes siste helga i Januar.\n\nBloomingville er den f\u00f8rste leverand\u00f8ren eg fekk,\n\n\u00a0n\u00e5r eg starta butikken min i 2008.\n\n  \n\n\n  \n\nEg syns alltid dei har masse flotte varer til greie prisar,\n\nog dei\u00a0har hyggelege mennesker som jobbar hj\u00e5 seg:O)\n\nI \u00e5r er det ein del fargeklattar som gult, oransje og raudt,\n\nmen ogs\u00e5 lysebl\u00e5tt, rosa, lilla og gr\u00f8nt.\n\n  \n\n  \n\n\n  \nFortsatt er det mykje sink og kvitt i interi\u00f8ret,\n\nmen eg synes det er herleg med nokre skikkelege fargeklattar her og der.\n\nKos deg med bileta medan me ventar p\u00e5 v\u00e5r og varm SOL.\n\n  \n13:49    3 kommentarer:        \n\n Etiketter: Bloomingville, Fr\u00f8ken Fryd \n\n## fredag, januar 13, 2012\n\n### Inspirasjon fra H\u00fcbsch\n\n\n\n  \n\nH\u00fcbsch er eit relativt ungt engrosfirma, nett runda 1 \u00e5r, Hurra,\n\nog dei har s\u00e5\u00e5\u00e5 masse fine og lekre interi\u00f8rvarer.\n\nDet er alltid like spannande \u00e5 sj\u00e5 kva som kjem til kvar sesong,\n\nog v\u00e5r-12 kan me vel seie at\n\n\u00a0Industri m\u00f8ter Natur med eit aldri s\u00e5 lite innslag av fargar.\n\n  \n\n\nog eg har laga collagar over fine saker og ting\n\nsom eg kunne tenkt meg\u00a0\u00e5 hatt i butikken min,\n\nog heime.\n\nHildeS/Fr\u00f8ken Fryd  kl. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38d00e8c-96eb-4316-b8a1-d4aaacd25e7c"}
+{"url": "https://stakkarsoss.no/2016/01/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00463.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:16:21Z", "text": "Stivfrosne mennesker observert p\u00e5 Oslos vestkant. Kle deg etter forholdene i helga\\! Sted: Vigelandsparken Foto: Ir\u00e9n Wiggen \u00a0\n\n## Det kommer en dag\u00a0\u2026\n\n## Advarsel\\!\n\nIkke la deg lure av at sola skinner og himmelen er bl\u00e5. Det er bikkjekaldt i Oslo, og du m\u00e5 for all del ikke stikke ut tunga og komme i kontakt med dette gjerdet. Au\\! Sted: Grefsenkollen Foto: Morten Urfe\n\nOslo p\u00e5 sitt beste i rosatimen , ogs\u00e5 kjent som\u00a0bl\u00e5timen, mener dagens fotograf. Det er vanskelig \u00e5 v\u00e6re uenig i det. Sted: Valhallveien Foto:\u00a0Jon Arne Foss\n\n         ![\u00c5h, barndomsminner\\! Hoppe - eller tusle ned stigen igjen... Den nye skulpturen i Ekebergparken f\u00e5r det til \u00e5 kile i magen\\! Foto: @fotomoro](https://scontent.cdninstagram.com/t51.2885-15/s640x640/sh0.08/e35/18811953_1888293771430171_8505136385500381184_n.jpg \"\u00c5h, barndomsminner! Hoppe - eller tusle ned stigen igjen... Den nye skulpturen i Ekebergparken f\u00e5r det til \u00e5 kile i magen!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c62f0c99-cbfe-48a2-bbb3-fb562b445160"}
+{"url": "http://frokenvatland.blogspot.com/2011/03/to-nye-lysestaker-gjr-susen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:18:10Z", "text": " \n\n## fredag 4. mars 2011\n\n### To nye lysestaker gj\u00f8r susen..\n\nF\u00f8lte at den gamle\u00a0benken manglet en kraft p\u00e5 toppen siden\u00a0benken i seg selv er s\u00e5 kraftig...  \nDet ble fint syntes jeg med to kraftige lysestaker\\!  \n  \nEtter en hektisk uke p\u00e5 ny jobb har bloggingen v\u00e6rt litt liten, men n\u00e5 er det helg og jeg kan kose meg:)  \n  \nP\u00e5 den nye jobben fikk jeg bli med i en komite som skal innrede og lage et \"barsel/m\u00f8terom\" for helsestasjon og det blir en utrolig morsom oppgave \u00e5 hive seg p\u00e5\\!\\!\\! Hyggelig at de ville ha meg p\u00e5 den gruppen:)  \n  \nS\u00e5 tid for bilderas av benken min fredagskveld:)  \n  \nHa en kjempe fin helg\\!\\! N\u00e5 skal Gullrekka nytes:)  \n  \nKlem og smil fra Brit Olaug\n\nFrk.Vatland  kl. \n\n20:09           \n\n#### 11 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Hege Aida \"The not so perfect mum-blogg\"4. mars 2011 kl. 20:22\n    \n    Lekre lysestaker\\! Og fin benk med alt det andre \"st\u00e6sjet\" ogs\u00e5\\!  \n      \n    H\u00f8res ut som jobbstart har g\u00e5tt bra ogs\u00e5, da\\! Da er det deilig med helg n\u00e5. Nyt den\\!  \n      \n    Klem\n    \n2.  \n    \n    Britt4. mars 2011 kl. 20:34\n    \n    Fine lysestaker\\! Kjekt at du f\u00e5r morsomme nye arbeidsoppgaver\\!  \n    Morsomt at du nevnte Vestby da du kommenterte hos meg, jeg skal dit i april, ser frem til det\\!  \n      \n    N\u00e5 skal jeg ta frem broderisakene og kose meg med gullrekka jeg og\\!  \n      \n    Klem fra Britt\n    \n3.  \n    \n    RoseSommer4. mars 2011 kl. 20:39\n    \n    Dette ble veldig fint. Du har jo mange andre fine ting og lys og st\u00e6sj ogs\u00e5. Og det er veldig fint med brett istedet for duker, iallefall p\u00e5 hvite flater, det ser jeg n\u00e5.  \n    Flott at den nye jobben er spennende. Det er s\u00e5 viktig \u00e5 trives p\u00e5 jobb. Fortsatt lykke til.\n    \n4.  \n    \n    Gry sin lille verden4. mars 2011 kl. 21:15\n    \n    Flotte lysestaker. Gjorde seg godt der :)  \n      \n    Spennende med ny jobb - kjekt at du trives :)  \n      \n    Nyt Gullrekka og resten av helga :)  \n      \n5.  \n    \n    Elin4. mars 2011 kl. 21:28\n    \n    S\u00e5 bra st du fikk en flott jobbstart da:)  \n      \n    Nydelige lysestaker p\u00e5 en flott benk:)  \n      \n    Kos deg med gullrekka...det gj\u00f8r jeg \u00e5 mens jeg bes\u00f8ker litt blogger;)  \n      \n    Klemmer Ea\n    \n6.  \n    \n    Guttemamma4. mars 2011 kl. 21:50\n    \n    Lekre du\\!\\!  \n    Skj\u00f8nner at det er deilig med helg etter jobbstart,nyt den\\! Benken: vi beiset med m\u00f8belbeis, s\u00e5 oljet opp\u00e5. M\u00f8kkajobb som ikke anbefales...selvom det var de p\u00e5 byggmakker som anbefalte det..  \n    klem\u2665\n    \n7.  \n    \n    Martilie5. mars 2011 kl. 00:04\n    \n    LEKKERT\\!\\!Ble kjempeflott med lysestakene. Supers\u00f8t engel :)  \n      \n    Lykke til med jobbprosjektet :)  \n      \n    Klem fra Tove\n    \n8.  \n    \n    Har en dr\u00f8m...5. mars 2011 kl. 00:44\n    \n    Ble kjempefint med de lysestakene;)  \n    Ikke dumt valg av damene p\u00e5 jobb og ta deg med p\u00e5 oppussings-laget vettu, hihi, dette kan du \u2665 Blir sikkert g\u00f8y\\!  \n      \n    Ha en flott helg\\!  \n      \n    Klem Line\n    \n9.  \n    \n    w7. mars 2011 kl. 11:39\n    \n    S\u00e5 flotte lysestaker:)  \n      \n    Ha en super dag:)  \n    W\n    \n10. \n    \n    helen og gutta7. mars 2011 kl. 20:51\n    \n    knallfin benk og s\u00e5 nydelig pyntet. du er god. klem Helen\n    \n11. \n    \n    lajoma4. september 2011 kl. 20:04\n    \n    Sk\u00f8n Blog med mange fine ting :)\n    \nTusen takk for at du la igjen en hilsen hos meg, det varmer\\<3\n## Lykkelig p\u00e5 Haver\n## Velkommen til min Blogg\n\nJeg er en dame p\u00e5 38 \u00e5r som har to skj\u00f8nne barn og en god samboer som jeg er stolt av.  \n  \nVi bor i et lite hus i Dr\u00f8bak, som vi pusset opp ganske mye da det ikke var gjort s\u00e5 mye p\u00e5 40 \u00e5r.  \nDet er vanskelig \u00e5 innrede og jeg elsker interi\u00f8r s\u00e5 blogge var naturlig n\u00e5r vi skulle pusse opp her.\n\n  \nJeg kommer til \u00e5 blogge litt om ADHD da min s\u00f8nn har dette og hvordan vi har kommet frem dit vi er i dag. Det har og er mange t\u00f8ffe runder og Jobbing fra oss foreldre, men vi har klart \u00e5 finne l\u00f8sninger underveis som jeg tenkte \u00e5 dele med dere.\n\n  \nVi har startet campinglivet p\u00e5 fjellet, v\u00e5r \"hyttedr\u00f8m\" og v\u00e5rt andre hjem\\! S\u00e5 der er vi s\u00e5 og si nybegynnere med mange dr\u00f8mmer:)\n\n  \n\nTakk for at du er innom og gi meg tilbakemelding og tips om du vil\\!  \n  \n  \nKlem fra Brit Olaug  \n  \n  \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "49600409-c72d-4c07-9ea0-f3c9cfce689f"}
+{"url": "http://fuglevern.blogspot.no/2011/10/velkommen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:16:41Z", "text": "## mandag 10. oktober 2011\n\n### Velkommen\\!\n\n\n\nBlogging har etterhvert blitt vanlig blant fuglefolk i hele Norge. P\u00e5 denne siden \u00f8nsker vi \u00e5 samle alle fuglerelaterte blogger fra NOF-medlemmer i v\u00e5rt langstrakte land.  \n  \nKjenner du til en blogg som burde st\u00e5 p\u00e5 denne listen? Send oss et tips p\u00e5 email@example.com eller legg inn en kommentar nedenfor.\n\n Lagt inn av Frode Falkenberg   kl. 02:26        \n\n#### 10 kommentarer:\n\n    Toril :o)18. juni 2014 kl. 13:26\n    \n    http://toril79.blogspot.no/2014/06/superkoselig-fuglekasse-oppdatering.html\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c179910-e6eb-4bb6-9e27-dfd00117758b"}
+{"url": "https://issuu.com/falknordic/docs/tracker_2017?e=15523367/43635998", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00463.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:30:59Z", "text": "Den kontinuerlige kvalitetssikringen er med p\u00e5 \u00e5 sikre at\n\nog kan derfor leveres hurtig av kvalitetsforhandlere i\n\nvarene holder en h\u00f8y kvalitet som vil fungere i bruk og\n\nSkandinavia. Tracker har siden 1992 v\u00e6rt\n\nvask i lang tid.\n\nensbetydende med h\u00f8y kvalitet til usl\u00e5elig pris. Tracker-produktene er laget for \u00e5 fungere som positive Felles for samtlige plagg i kolleksjonen, er at alle\n\nbudskapsb\u00e6rere n\u00e5r sterke merkenavn og deres budskap\n\ndetaljer, ned til den minste s\u00f8m er ivaretatt, og er\n\nskal festes til klesplagg eller reiseeffekter, og benyttes til\n\ngjenstand for en kontinuerlig kontroll gjennom hele\n\nmerkevarebygging, eller rett og slett som arbeidst\u00f8y.\n\nproduksjonsprosessen.\n\n1992\n\nbomullsplagg er godkjent under Oeko-tex standard 100.\n\nVi lever av forn\u00f8yde kunder, og gj\u00f8r til enhver tid v\u00e5rt ytterste for \u00e5 im\u00f8tekomme markedets behov for\n\nOeko-tex standard 100 er et internasjonalt sertifiserins-\n\nkvalitetsvarer til en best mulig pris.\n\nsystem for tekstiler og kl\u00e6r som skal hindre eller strengt regulere bruk av potensielt skadelige stoffer i tekstiler.\n\nSom vareprodusent er Tracker opptatt av at produksjonsprosessene er mest mulig milj\u00f8vennlige, og at arbeidsmilj\u00f8et ivaretas p\u00e5 en best mulig m\u00e5te. V\u00e5re fabrik-\n\nVi \u00f8nsker deg lykke til med valget av Tracker profilerings-\n\nker er ISO-sertifisert, og produksjonen av v\u00e5re\n\ntekstiler, og h\u00e5per du blir forn\u00f8yd med produktene vi har laget til deg.\n\n\nsweatshirt I v\u00e5r sweatshirt kategori har du flere alternativer \u00e5 velge i mellom, og du kan velge akkurat den sweatshirten som passer ditt behov best. Om det er genser eller jakke, eller om det er med eller uten hette. Vi har begrenset fargevalget til de mest popul\u00e6re fargene, men gj\u00f8r plagget komplett ved \u00e5 tilsette fargerike detaljer som f.eks. en hettesnor som matcher bedriftens logofarge.\n\nMateriale: 65% Bomull, 35% Polyester Vekt: 280g/m2 | St\u00f8rrelse: S - XXL St\u00f8rrelse Junior: 130 cl. (4-6 \u00e5r), 150 cl. (8-10 \u00e5r), 170 cl. (12-14 \u00e5r)\n\nFLEECE V\u00e5re fleece-plagg kommer i ulike modeller og materialer. Et godt fleeceplagg t\u00f8rker raskt, isolerer godt i forhold til vekten og t\u00e5ler mye slitasje. Det er et perfekt mellomlagsplagg under skalljakken. I v\u00e5rt sortiment finner du alt fra den sporty modellen, til den mer robuste med teknisk membran.\n\nSTRETCH V\u00e5re stretch skjorter er laget i en blanding av 97% bomull og 3% elastan. Elastan gj\u00f8r skjorten elastisk og kroppsn\u00e6r, samtidig som den gjenopptar sin opprinnelig fasong etter en lett strekk.\n\nCOTTON BLEND \u00d8nsker du en litt rimeligere skjorte i god kvalitet er dette valget. V\u00e5re Cotton Blend skjorter er laget i en blanding av bomull og polyester, som gj\u00f8r skjorten lettstelt samtidig som den holder fasongen godt.\n\nEXCLUSIVE V\u00e5re Exclusive skjorter er laget av den beste bomullskvaliteten - Egyptisk Bomull. Denne typen bomull har lengre fibre enn vanlig bomull, noe som gj\u00f8r det mulig \u00e5 produsere finere garn. Skjortene er vevd med doble tr\u00e5der (two-ply), som gir stoffet en blank og holdbar overflate med god pusteevne. Skjortene er i tillegg sv\u00e6rt lettstelte, uten bruk av helseskadelige kjemikalier.\n\nFASONGER:\n\nREGULAR\n\nKlassisk og komfortabel fasong.\n\nSLIM-FIT\n\nTidsriktig og mer kroppsn\u00e6r modell.\n\nInnsvinget og tilpasset damefiguren.\n\nKNAPPEGARANTI: Vi gir deg ny skjorte dersom knapper l\u00f8sner ved vanlig bruk. Skjortene v\u00e5re er av god kvalitet og knappene skal ikke falle av. Knappegarantien gjelder for alle v\u00e5re skjorter.\n\nJAKKER V\u00e5re jakker kommer med ulike funksjoner og fasonger, helt etter hvilket bruksomr\u00e5de plagget er rettet mot. Vi har sporty skalljakker som beskytter deg mot v\u00e6r og vind, klassiske jakker som passer til enhver anledning, eller dunjakker som holder deg god og varm.\n\nSom vareprodusent er Tracker opptatt av at produksjonsprosessene er mest mulig milj\u00f8vennlige. Tracker sine h\u00f8ytekniske skalljakker er derfor produsert uten bruk av skadelige fluor- og karbonforbindelser (PFOA/Perfluorooctanoic acid og FTOHs/Fluorotelomer alcohols), og er dermed fremstilt p\u00e5 en milj\u00f8vennlig og forsvarlig m\u00e5te.\n\nMateriale: 100% Polyester/spandex med pustende membran, microfleece. Teknisk: WP 10 000mm/MVP 9000g | St\u00f8rrelse: XS - XL\n\nTidl\u00f8s og klassisk jakke Mykt og behagelig ytterstoff Quiltet og lett vattert innerstoff 2 utvendige lommer med knapp 1 lomme med glidel\u00e5s p\u00e5 venstre overarm 1 innerlomme med Velcro lukking Ribbestrikket stoff i krage, mansjetter og linning\n\nMateriale: 100% Polyester ytterstoff | St\u00f8rrelse: XS \u2013 4XL\n\n10 Gr\u00e5bl\u00e5\nF\u00f2ret parkas Vindtett Vanntett Teipede s\u00f8mmer Refleks Tre utvendige lommer Fem innvendige lommer Zippere m/refleks\n\nMateriale: 100% Polyester ytterstoff og f\u00f4r. Teknisk: WP 6000 mm / MVP 3000g St\u00f8rrelse: XS \u2013 3XL | Farge: 04 Sort\n\nF\u00f2ret parkas til dame Vindtett Vanntett Teipede s\u00f8mmer Refleks To utvendige lommer En innvendig lomme Zippere m/refleks\n\nMateriale: 100% Polyester ytterstoff og f\u00f4r. Teknisk: WP 6000 mm / MVP 3000g St\u00f8rrelse: XS \u2013 XXL | Farge: 04 Sort\n\nSupersmart Reflekssystem Jakken har to reflekser p\u00e5 innsiden, som du enkelt kan gj\u00f8re synlig i m\u00f8rket\\! 79\n\n-----\n\nEn usl\u00e5elig kombinasjon\n\ndun + skalljakke ISOLER MED DUN Dun har unike kvaliteter n\u00e5r det kommer til varme, vekt og komfort. Dun isolerer og puster bedre enn kunstfiber, slik at du holder deg god og varm. Lav vekt og gode fukttransporterende egenskaper er ogs\u00e5 fordeler verdt \u00e5 nevne. Dun er i tillegg sv\u00e6rt komprimerbar, noe som gj\u00f8r at jakken tar liten plass i baggen/vesken, da den kan komprimeres til \u00e5 passe inn i den medf\u00f8lgende posen som f\u00f8lger med alle v\u00e5re dunjakker.\n\nBESKYTT MED SKALLBEKLEDNING Fungerer som et skall mot v\u00e6r og vind, da den b\u00e5de er vanntett og vindtett. For \u00e5 holde deg god og varm er det viktig \u00e5 ha kl\u00e6r under skallbekledningen for ekstra isolasjon.\n\nUltralett og allsidig unisex dunjakke Kan brukes \u00e5ret rundt Ypperlig jakke b\u00e5de til bruk alene og som ekstra isolasjonslag under skalljakken Passer like godt til menn som kvinner Sv\u00e6rt komprimerbar Egen pose for pakking\n\nMateriale: 100% Polyester ytterstoff, foret med 90% dun og 10% fj\u00e6r | Vekt: 290g (Str. L) St\u00f8rrelse: XXS \u2013 4XL (Farge 17 + 12 g\u00e5r fra XS - 4XL) (NB: Egen st\u00f8rrelse til dame i L)\nMateriale: Foret med 90% dun og 10% fj\u00e6r. Tettvevet nylon b\u00e5de innvendig og utvendig. Vekt: 584g (Str. L) | St\u00f8rrelse: XXS - 3XL\n\n6150 ORIGINAL BEANIE Trendy og komfortabel ribbestrikket lue i ren kjemmet bomull. Materiale: 100% Bomull | St\u00f8rrelse: One size Farger: 00 Hvit | 04 Sort | 05 Marine | 06 R\u00f8d | 22 Gr\u00e5melert\n6010 ORIGINAL BASEBALL CAP\n\n6035 ORIGINAL STONEWASHED CAP\n\nAmerikansk baseball cap med lav profil, og med messingspenne for justering av st\u00f8rrelse.\n\nKlassisk baseball cap i tynt, lett og steinvasket stoff av vevet bomullstwill, og med messingspenne for justering av st\u00f8rrelse.\n\nMateriale: 100% B\u00f8rstet bomullstwill | St\u00f8rrelse: One size Farger: 03 Sand | 04 Sort | 05 Marine\n\nMateriale: 100% Bomull | St\u00f8rrelse: One size Farger: 05 Marine | 06 R\u00f8d\n\n08 04\n06\n\n6015 ORIGINAL BASEBALL CAP Amerikansk baseball cap med lav profil, og med messingspenne for justering av st\u00f8rrelse. Tynn kontrastpiping i brem.\n\n6010 + 6015 + 6035 har messingspenne bak\\!\n\nMateriale: 100% B\u00f8rstet bomullstwill | St\u00f8rrelse: One size Farger: 04 Sort | 05 Marine | 08 Kongebl\u00e5 | 06 R\u00f8d | 00 Hvit\n\n-----\n\nsekker & bagger Vi har noe for enhver smak, enten om du skal p\u00e5 forretningstur, ferie eller p\u00e5 skogstur. V\u00e5r bag- og sekke-kolleksjon har fokus p\u00e5 praktiske detaljer og god kvalitet.\n\np\u00e5 tracker sekker & bagger Tracker backpacks and bags are delivered with a 30 year warranty from the purchase date identified on the sales receipt/invoice. The warranty covers any material or manufacturing defect, and applies when the product is used for the purpose intended. The warranty does not cover damage caused by normal wear and tear, incorrect use, overloading, negligence, use of washing machine, own repairs or external elements. All returns must be returned to the local tracker distributor, and will be subjected to the inspection and approval by Tracker International ltd. before any repairs is authorized.\n\nMateriale: 600D/PU+ripstop St\u00f8rrelse: 25L (H=42 B=26 D=18) | Vekt: 500g\n\nTRACKER COLOURTAG SYSTEM\u00ae Flere av v\u00e5re produkter kommer med Tracker Colourtag System\u00ae, som gj\u00f8r det mulig \u00e5 sette inn fargeelementer for underst\u00f8ttelse av egen logofarge. Dette kan gj\u00f8res ved \u00e5 f.eks bytte ut de orginale zipper-pullerne p\u00e5 v\u00e5re jakker, fleece og bagger og sekker. Nytt for \u00e5ret er at du ogs\u00e5 kan bytte ut hettesnorene og de elastiske-stroppene p\u00e5 en del av sekkene v\u00e5re. Bytting av zipper-pullere, hettesnorer, elastiske-stropper/ trykk av flagg bes\u00f8rges av forhandler eller kunde. Kj\u00f8pes separat.\n\nBIG DROP ZIPPER PULLER (5-BIGZIP) Zip-pullere med stor farget dr\u00e5pe. Selges enkeltvis.\n\nTRACKER COLOURTAG SYSTEM\n\nFarger: 05 Marine | 28 Turkis | 19 Gress gr\u00f8nn | 29 Lime gr\u00f8nn | 07 Gul | 37 Neon gul | 26 Rosa 16 Lilla | 22 Gr\u00e5 | 27 Lys orange | 17 Orange | 06 R\u00f8d | 36 Neon r\u00f8d | 04 Sort/Hvit | 10 Sort/Refleks\n\n05 28\nTRANSFER FLAGG Norske og svenske transfer-flagg kan kj\u00f8pes separat til trykk. St\u00f8rrelse norske flagg: Liten: B= 5,5 cm | H= 3,5 cm (Art.5-A8) Medium: B= 7,9 cm | H= 5 cm (Art.5-A7) Stor: B= 25,2 cm | H= 16 cm (Art.5-A4) St\u00f8rrelse svenske flagg: Medium: B= 7,9 cm | H= 5 cm (Art.5-A7 SWE) Stor: B= 25,2 cm | H= 16 cm (Art.5-A4 SWE)\n\nSPESIAL PRODUSKJON Har du et \u00f8nske om \u00e5 designe og utforme ditt eget produkt? Da kan vi hjelpe deg\\! Hos oss hjelper vi deg med spesialproduksjon av produkter etter dine \u00f8nsker og behov. Du har muligheten til \u00e5 gj\u00f8re endringer p\u00e5 v\u00e5re eksisterende produkter eller lage noe helt nytt. Planlegger man dette i god tid, kan spesialproduksjon v\u00e6re en god l\u00f8sning ved st\u00f8rre kvantum. I tillegg f\u00e5r man et unikt produkt til deg og din bedrift. Etter avklaringen av hvordan produktet skal se ut, vil kunden bli tilsendt en pr\u00f8ve for godkjenning f\u00f8r hele produksjonen blir satt i gang. Leveringstiden er vanligvis ca. 3-4 m\u00e5neder. Produktene kan leveres ferdig trykket, brodert eller applikert, pakket enkeltvis i plast eller esker med egen logo p\u00e5trykket. Mulighetene er mange\\! Ta kontakt, s\u00e5 hjelper vi deg videre i prosessen.\n\nSM\u00c5 DETALJER KAN UTGJ\u00d8RE STORE FORSKJELLER\\!\n\nFagutrykk Sweat Fellesbegrep for alle college\u2013produkter, som for eksempel joggebukser og hettegensere. Det kan best\u00e5 av bomull, eller en blanding av bomull og polyester.\n\nVasker\u00e5d Produktets utseende og livslengde har mye \u00e5 gj\u00f8re med hvordan du vasker og behandler plagget. Behandler du plagget riktig, vil det holde p\u00e5 sin farge, kvalitet\n\nEasy Care\n\nog fasong lengre. P\u00e5 alle v\u00e5re produkter finner du en\n\nProduktet har gjennomg\u00e5tt en behandling som gj\u00f8r det lettere \u00e5 vaske og stryke. Skjorten kr\u00f8ller ikke s\u00e5 mye.\n\nvaskeanvisning som det er viktig \u00e5 f\u00f8lge.\n\nTwo Ply\n\nNedenfor finner du en liten forklaring p\u00e5 de vanligste\n\nProduktet er vevd med et dobbeltvinnet garn som gj\u00f8r stoffet mer stabilt, mykt, og fargene blir klarere.\n\nsymbolene:\n\nEgyptisk Bomull Bomull fra Egypt med lengre fibre, finere glans og glattere og finere overflate enn vanlig bomull.\n\nPima Cotton En av de fineste bomullskvalitetene som finnes. Kvaliteten er mykere og mer slitesterk enn vanlig bomull.\n\n60\u00b0 Vask Vaskebaljen betyr at plagget kan vaskes i maskin eller for\n\nCoolDry\u00ae\n\nh\u00e5nd. Tallet angir maks temperatur. Vaskebalje med h\u00e5nd\n\nRegistrert varemerke. Teknisk materiale som gj\u00f8r at stoffet puster og transporterer fuktighet bort fra\n\nbetyr at plagget skal kun vaskes for h\u00e5nd. Vaskebalje med\n\nkroppen. Tilsatt antibakterielt middel for \u00e5 hemme lukt. Materialet f\u00f8les mykt og behagelig mot kroppen.\n\nkryss betyr at plagget ikke kan vaskes i vann.\n\nVanns\u00f8yle (WP) Angir hvor h\u00f8yt vanntrykk et stykke t\u00f8y t\u00e5ler f\u00f8r vannet trenger igjennom(WP). B\u00f8r v\u00e6re p\u00e5 10000 mm for \u00e5 kunne regnes som vanntett.\n\nPusteegenskaper (MVP) (Moisture vapour permeability) Angir hvor mye fuktighet plagget transporterer bort fra kroppen i l\u00f8pet av 24 timer. For eksempel: MVP 10000g betyr at plagget transporterer ut 10L fuktighet pr. d\u00f8gn.\n\nT\u00f8rking Firkant med ring betyr at plagget kan t\u00f8rkes i trommel. Firkant med kryss over betyr at plagget ikke skal t\u00f8rkes i trommel. Et lite tips er og unng\u00e5 \u00e5 t\u00f8rke plagg i\n\nRipstop En spesiell forsterkningsteknikk ved veving av stoff. Det blir vevet med dobbel tr\u00e5d i sm\u00e5 gitte intervaller\n\nt\u00f8rketrommelen, da dette sliter p\u00e5 produktet og kan \u00f8ke krympingen.\n\nslik at sm\u00e5 rifter ikke vil spre seg i stoffet. Gj\u00f8r stoffet veldig slitesterkt.\n\nStryking RETUR OG REKLAMASJON AV VARER\n\nStrykejernet betyr at plagget kan strykes eller presses.\n\nAll reklamasjon og retur skal avtales f\u00f8r varen returneres.\n\nAntall punkter p\u00e5 symbolet indikerer hvilken temperatur\n\nKj\u00f8per, eller kj\u00f8pers stedfortreder, er ansvarlig for \u00e5 kontrollere pakkseddel mot produkt og godkjenne\n\nplagget t\u00e5ler. Strykejern med kryss over, betyr at plagget\n\nvarene f\u00f8r videre bearbeidelse finner sted. Evt. erstatning ved reklamasjon er begrenset til varens kostpris.\n\nikke kan strykes eller presses. Unng\u00e5 stryking p\u00e5 trykk.\n\nRetur av varer m\u00e5 skje senest 14 dager etter fakturadato. Returer eldre enn 14 dager vil reduseres med 25% av opprinnelig verdi. Varer som er eldre enn 2.mnd etter fakturadato mottas ikke i retur.\n\nRens Varer som blir returnert skal alltid v\u00e6re i orginal emballasje og i perfekt stand.\n\nSirkelen betyr at plagget t\u00e5ler rensing. Bokstaven i sirkelen angir hvilken renseveske som skal brukes. Symbolet med kryss over betyr at plagget ikke skal renses.\n\n\u2022\u2002Fargeavvik kan forekomme fra bilde i katalog og produkt i virkeligeheten. Det kan ogs\u00e5 forekomme fargeforskjell mellom produksjoner.\n\nKlorbleking\n\nSymbolet betyr at plagget kan klorblekes. Trekanten med kryss betyr at plagget ikke kan klorblekes.\n\nFagutrykk Sweat Fellesbegrep for alle college\u2013produkter, som for eksempel joggebukser og hettegensere. Det kan best\u00e5 av bomull, eller en blanding av bomull og polyester.\n\nVasker\u00e5d Produktets utseende og livslengde har mye \u00e5 gj\u00f8re med hvordan du vasker og behandler plagget. Behandler du plagget riktig, vil det holde p\u00e5 sin farge, kvalitet\n\nEasy Care\n\nog fasong lengre. P\u00e5 alle v\u00e5re produkter finner du en\n\nProduktet har gjennomg\u00e5tt en behandling som gj\u00f8r det lettere \u00e5 vaske og stryke. Skjorten kr\u00f8ller ikke s\u00e5 mye.\n\nvaskeanvisning som det er viktig \u00e5 f\u00f8lge.\n\nTwo Ply\n\nNedenfor finner du en liten forklaring p\u00e5 de vanligste\n\nProduktet er vevd med et dobbeltvinnet garn som gj\u00f8r stoffet mer stabilt, mykt, og fargene blir klarere.\n\nsymbolene:\n\nEgyptisk Bomull Bomull fra Egypt med lengre fibre, finere glans og glattere og finere overflate enn vanlig bomull.\n\nPima Cotton En av de fineste bomullskvalitetene som finnes. Kvaliteten er mykere og mer slitesterk enn vanlig bomull.\n\n60\u00b0 Vask Vaskebaljen betyr at plagget kan vaskes i maskin eller for\n\nCoolDry\u00ae\n\nh\u00e5nd. Tallet angir maks temperatur. Vaskebalje med h\u00e5nd\n\nRegistrert varemerke. Teknisk materiale som gj\u00f8r at stoffet puster og transporterer fuktighet bort fra\n\nbetyr at plagget skal kun vaskes for h\u00e5nd. Vaskebalje med\n\nkroppen. Tilsatt antibakterielt middel for \u00e5 hemme lukt. Materialet f\u00f8les mykt og behagelig mot kroppen.\n\nkryss betyr at plagget ikke kan vaskes i vann.\n\nVanns\u00f8yle (WP) Angir hvor h\u00f8yt vanntrykk et stykke t\u00f8y t\u00e5ler f\u00f8r vannet trenger igjennom(WP). B\u00f8r v\u00e6re p\u00e5 10000 mm for \u00e5 kunne regnes som vanntett.\n\nPusteegenskaper (MVP) (Moisture vapour permeability) Angir hvor mye fuktighet plagget transporterer bort fra kroppen i l\u00f8pet av 24 timer. For eksempel: MVP 10000g betyr at plagget transporterer ut 10L fuktighet pr. d\u00f8gn.\n\nT\u00f8rking Firkant med ring betyr at plagget kan t\u00f8rkes i trommel. Firkant med kryss over betyr at plagget ikke skal t\u00f8rkes i trommel. Et lite tips er og unng\u00e5 \u00e5 t\u00f8rke plagg i\n\nRipstop En spesiell forsterkningsteknikk ved veving av stoff. Det blir vevet med dobbel tr\u00e5d i sm\u00e5 gitte intervaller\n\nt\u00f8rketrommelen, da dette sliter p\u00e5 produktet og kan \u00f8ke krympingen.\n\nslik at sm\u00e5 rifter ikke vil spre seg i stoffet. Gj\u00f8r stoffet veldig slitesterkt.\n\nStryking RETUR OG REKLAMASJON AV VARER\n\nStrykejernet betyr at plagget kan strykes eller presses.\n\nAll reklamasjon og retur skal avtales f\u00f8r varen returneres.\n\nAntall punkter p\u00e5 symbolet indikerer hvilken temperatur\n\nKj\u00f8per, eller kj\u00f8pers stedfortreder, er ansvarlig for \u00e5 kontrollere pakkseddel mot produkt og godkjenne\n\nplagget t\u00e5ler. Strykejern med kryss over, betyr at plagget\n\nvarene f\u00f8r videre bearbeidelse finner sted. Evt. erstatning ved reklamasjon er begrenset til varens kostpris.\n\nikke kan strykes eller presses. Unng\u00e5 stryking p\u00e5 trykk.\n\nRetur av varer m\u00e5 skje senest 14 dager etter fakturadato. Returer eldre enn 14 dager vil reduseres med 25% av opprinnelig verdi. Varer som er eldre enn 2.mnd etter fakturadato mottas ikke i retur.\n\nRens Varer som blir returnert skal alltid v\u00e6re i orginal emballasje og i perfekt stand.\n\nSirkelen betyr at plagget t\u00e5ler rensing. Bokstaven i sirkelen angir hvilken renseveske som skal brukes. Symbolet med kryss over betyr at plagget ikke skal renses.\n\n\u2022\u2002Fargeavvik kan forekomme fra bilde i katalog og produkt i virkeligeheten. Det kan ogs\u00e5 forekomme fargeforskjell mellom produksjoner. \u2022\u2002Alle prisene i denne katalogen er anbefalte utpriser, eks.mva og FOB Skui. \u2022\u2002Anbefalte utpriser er basert p\u00e5 kj\u00f8p v/25 stk.\n\nKlorbleking\n\nSymbolet betyr at plagget kan klorblekes. Trekanten med kryss betyr at plagget ikke kan klorblekes.\n\nFasongsydd damemodell H\u00f8yteknisk skalljakke 3-lags sveiset Vind- og vanntett 2-veis elastisk stoff Teipede s\u00f8mmer Vannavvisende hovedglidel\u00e5s YKK vannavvisende glidel\u00e5ser (utvendige lommer) Ventilasjonsglidel\u00e5ser under ermene Avtakbar og justerbar hette Sn\u00f8ring i linning. 2 innvendige lommer\n\nMateriale: 100% Polyester/spandex med pustende membran, microfleece. Teknisk: WP 10 000mm/MVP 9000g | St\u00f8rrelse: XS - XL Pris: 1538,-\n\nTidl\u00f8s og klassisk jakke Mykt og behagelig ytterstoff Quiltet og lett vattert innerstoff 2 utvendige lommer med knapp i front 1 lomme med glidel\u00e5s p\u00e5 venstre overarm 1 innerlomme med Velcro lukking Ribbestrikket stoff i krage, mansjetter og linning\n\nMateriale: 100% polyester ytterstoff | St\u00f8rrelse: XS \u2013 4XL Pris: 596,-\n\n10 Gr\u00e5bl\u00e5\n\nEn usl\u00e5elig kombinasjon\n\ndun + skalljakke ISOLORER MED DUN Dun har unike kvaliteter n\u00e5r det kommer til varme, vekt og komfort. Dun isolerer og puster bedre enn kunstfiber, slik at du holder deg god og varm. Lav vekt og gode fukttransporterende egenskaper er ogs\u00e5 fordeler hvert \u00e5 nevne. Dun er i tillegg sv\u00e6rt komprimerbar, noe som gj\u00f8r at jakken tar liten plass i baggen/vesken, da den kan komprimeres til \u00e5 passe inn i den medf\u00f8lgende posen som f\u00f8lger med alle v\u00e5re dunjakker.\n\nBESKYTT MED SKALLBEKLEDNING Fungerer som et skall mot v\u00e6r og vind, da den b\u00e5de er vanntett og vindtett. For \u00e5 holde deg god og varm er det viktig \u00e5 ha kl\u00e6r under skallbekledningen for ekstra isolasjon.\n\nFAKTA OM DUN Dun har unike kvaliteter n\u00e5r det kommer til varme, vekt og komfort. Dun isolerer og puster bedre enn kunstfiber, slik at du holder deg god og varm. Lav vekt og gode fukttransporterende egenskaper er ogs\u00e5 fordeler hvert \u00e5 nevne. Dun er i tillegg sv\u00e6rt komprimerbar, noe som gj\u00f8r at jakken tar liten plass i baggen/vesken, da den kan komprimeres til \u00e5 passe inn i den medf\u00f8lgende posen som f\u00f8lger med alle v\u00e5re dunjakker.\n\nULTRALETT HEL\u00c5RSJAKKE MED 90% DUN\nUltralett og allsidig unisex dunjakke Kan brukes \u00e5ret rundt Ypperlig jakke b\u00e5de til bruk alene og som ekstra isolasjonslag under skalljakken Passer like godt til mann som kvinne Sv\u00e6rt Komprimberbar Egen pose for pakking\n\n\nPublished on Jan 17, 2017 \u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9192f9de-a3e2-401c-ac59-8af72438978e"}
+{"url": "http://theahelene.blogg.no/1324300006_antrekk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:32Z", "text": "# Thea Helene\n\n  \n\n## Antrekk\n\n  \n\n**Hello\\!** I dag sluttet jeg 11 p\u013a skolen som vanlig, og i dag var det ekstra digg, siden jeg er i feriemodus\\! Bare en dag til juleferien n\u013a, det er s\u013a utrolig deilig, merker at jeg trenger en ferie n\u013a.\u00a0\n\nDagens antrekk, ikke s\u013a veldig spesielt akkurat, menmen:\n\n  \n  \n  \n  \n**Alt fra bikbok\\!**\n\n**-thea**\n\n  - 19.12.2011kl.14:06 i Outfits\n  - (3)\n Veronika\u02d8\u013e\n\n19.12.2011 kl.14:28\n\nkjempefint :)\n\n photoah\n\n19.12.2011 kl.14:35\n\nfint\\!\n\n Camilla Smistad\n\n19.12.2011 kl.15:52\n\ns\u013a fint \\! :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6117e15e-b8e7-4c40-ae20-a7a664351f20"}
+{"url": "http://frifagbevegelse.no/transportarbeideren/ny-avtale-kan-gi-mindre-cowboyfaktor-i-taxinaringa-6.158.423912.d86a4f5ae1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00523.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:17:21Z", "text": "Avtalen med Nidaros taxi AS i Trondheim kan gi m\u00f8nster til forbedringer for n\u00e6ringa landet rundt, h\u00e5per Roald Arentz, bransjer\u00e5dsleder for taxi i Norsk Transportarbeiderforbund.\n\nBj\u00f8rn L\u00f8nnum Andreassen\n\n# Ny avtale kan gi mindre cowboy-faktor i taxin\u00e6ringa\n\n##### Tariffavtale og ordnede forhold blir mulig n\u00e5r Nidaros Taxi AS har signert unik avtale med Midt-Norsk transportarbeiderforening.\n\n2016110114120020161101141206\n\nBJ\u00d8RN L\u00d8NNUM ANDREASSEN\n\nfirstname.lastname@example.org\n\nRoald Arentz leder drosjegruppa i Midt-Norsk transportarbeiderforening og skal selv kj\u00f8re med i samarbeidet.\n\n\u2013 Det er viktig \u00e5 vise resten av drosjen\u00e6ringa at vi \u00f8nsker mer ordnede forhold. Denne avtalen handler om mer enn l\u00f8nn. Det er stillingsvern, mulighet til dr\u00f8ftelses-m\u00f8ter, feriepenger og fem betalte ferieuker, samt tolv prosent feriepenger. Vi f\u00e5r forsikret arbeidsforholdet og alt dette er viktig for sj\u00e5f\u00f8rene, forteller Arentz forn\u00f8yd.\n\n\u2013 Forbedring\n\nDet som er spesielt med avtalen, er at et aksjeselskap holder mange l\u00f8yver, forklarer Arentz ivrig.\n\n\u2013 Fra f\u00f8r er det vanlig at drosjesentralen styrer arbeidsdagen til sj\u00e5f\u00f8rene, men uten at sentralen har ansvar som arbeidsgiver. N\u00e5 ansettes sj\u00e5f\u00f8rene i Nidaros taxi AS. Selskapet tar h\u00e5nd om alt av klager, formidling av turer og planer for skift. Styringen av hverdagen blir mer lik en vanlig arbeidsplass. De som styrer sj\u00e5f\u00f8renes arbeid f\u00e5r det faktiske ansvaret, forteller han.\n\n\u2022 Uber-sj\u00e5f\u00f8rer i Oslo risikerer f\u00f8rerkortet\n\nOmd\u00f8mme\n\n\u2013 Vi h\u00e5per denne avtalen gir en signaleffekt. At omd\u00f8mme-problem i hele bransjen n\u00e5 kan bli snudd ved flere sentraler. Slike avtaler gir mindre cowboy-faktor i taxin\u00e6ringa, sier han.\n\nFor at Nidaros Taxi skulle \u00e5 f\u00e5 samlet flere l\u00f8yver i selskapet, m\u00e5tte derimot forskriftene endres.\n\n\u2013 S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune laget nye retningslinjer slik at det er mulig \u00e5 samle flere l\u00f8yver i et aksjeselskap, fremholder Arentz.\n\nHan forklarer at det er opp til de fylkesvise myndighetene for samferdsel \u00e5 legg til rette med endringer p\u00e5 likeartet m\u00e5te som i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. Han mener en positiv konsekvens er at ledelsen i selskapet n\u00e5 lettere kan forhandle med \u00e9n tillitsvalgt i stedet for hver enkelt sj\u00e5f\u00f8r.\n\n\u2013 Avtalen vi n\u00e5 inng\u00e5r m\u00e5 godkjennes formelt av LO og forbundet, og det regner jeg med at g\u00e5r, sier Arentz og f\u00e5r medhold av Terje Pedersen i Midtnorsk Transportarbeiderforening.\n\n\u2013 Dette blir en solid bedrift med ansatte-forhold som i et vanlig AS. Det er veldig positivt og vi tror det vekker oppmerksomhet, sier Pedersen som delte ut b\u00f8ker med NTFs avtaleverk til ledelsen i Nidaros taxi AS.\n\n\u2022 Regjeringen avviser ESA-innsigelser p\u00e5 regulativer for norsk drosjen\u00e6ring\n\n\n\nRoald Arentz i Midtnorsk Transportarbeiderforening (fra venstre), Bj\u00f8rn Bloms\u00f8 i Nidaros Taxi, Terje Pedersen i Midtnorsk Transportarbeiderforening og Geir B. Lerdahl i Nidaros Taxi er enige om ny m\u00e5te \u00e5 organisere drosjesentralen Nidaros taxi i Trondheim.\n\nBj\u00f8rn L\u00f8nnum Andreassen\n\n\u00d8nsker 30 l\u00f8yver\n\nEt eksempel de forklarer er at NTF n\u00e5 vil spare saksbehandling. Det kan bli slutt p\u00e5 \u00e5 l\u00f8pe i forliksr\u00e5det etter element\u00e6re rettigheter som l\u00f8nn, feriepenger og obligatorisk tjenestepensjon.\n\n\u2013 Verdiskapningen \u00f8ker med bedre forutsigbarhet for sj\u00e5f\u00f8rene.Vi sikter p\u00e5 \u00e5 bli et fullverdig tilbud med 30 l\u00f8yver i l\u00f8pet av neste \u00e5r, sier en forn\u00f8yd Bj\u00f8rn Bloms\u00f8 i selskapets ledelse.\n\n\n\nAvtalen med Nidaros taxi AS i Trondheim kan gi m\u00f8nster til forbedringer for n\u00e6ringa landet rundt, h\u00e5per Roald Arentz, bransjer\u00e5dsleder for taxi i Norsk Transportarbeiderforbund.\n\nBj\u00f8rn L\u00f8nnum Andreassen\n\n### Nytt drosjeselskap i Trondheim har samlet mange l\u00f8yver\n\n# Ny avtale kan gi mindre cowboy-faktor i taxin\u00e6ringa\n\n##### Tariffavtale og ordnede forhold blir mulig n\u00e5r Nidaros Taxi AS har signert unik avtale med Midt-Norsk transportarbeiderforening.\n\n-----\n\n2016110114120020161101141206\n\n\n\n\nBJ\u00d8RN L\u00d8NNUM ANDREASSEN\n\nemail@example.com\n\nRoald Arentz leder drosjegruppa i Midt-Norsk transportarbeiderforening og skal selv kj\u00f8re med i samarbeidet.\n\n\u2013 Det er viktig \u00e5 vise resten av drosjen\u00e6ringa at vi \u00f8nsker mer ordnede forhold. Denne avtalen handler om mer enn l\u00f8nn. Det er stillingsvern, mulighet til dr\u00f8ftelses-m\u00f8ter, feriepenger og fem betalte ferieuker, samt tolv prosent feriepenger. Vi f\u00e5r forsikret arbeidsforholdet og alt dette er viktig for sj\u00e5f\u00f8rene, forteller Arentz forn\u00f8yd.\n\n\u2013 Forbedring\n\nDet som er spesielt med avtalen, er at et aksjeselskap holder mange l\u00f8yver, forklarer Arentz ivrig.\n\n\u2013 Fra f\u00f8r er det vanlig at drosjesentralen styrer arbeidsdagen til sj\u00e5f\u00f8rene, men uten at sentralen har ansvar som arbeidsgiver. N\u00e5 ansettes sj\u00e5f\u00f8rene i Nidaros taxi AS. Selskapet tar h\u00e5nd om alt av klager, formidling av turer og planer for skift. Styringen av hverdagen blir mer lik en vanlig arbeidsplass. De som styrer sj\u00e5f\u00f8renes arbeid f\u00e5r det faktiske ansvaret, forteller han.\n\n\u2022 Uber-sj\u00e5f\u00f8rer i Oslo risikerer f\u00f8rerkortet\n\nOmd\u00f8mme\n\n\u2013 Vi h\u00e5per denne avtalen gir en signaleffekt. At omd\u00f8mme-problem i hele bransjen n\u00e5 kan bli snudd ved flere sentraler. Slike avtaler gir mindre cowboy-faktor i taxin\u00e6ringa, sier han.\n\nFor at Nidaros Taxi skulle \u00e5 f\u00e5 samlet flere l\u00f8yver i selskapet, m\u00e5tte derimot forskriftene endres.\n\n\u2013 S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune laget nye retningslinjer slik at det er mulig \u00e5 samle flere l\u00f8yver i et aksjeselskap, fremholder Arentz.\n\nHan forklarer at det er opp til de fylkesvise myndighetene for samferdsel \u00e5 legg til rette med endringer p\u00e5 likeartet m\u00e5te som i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. Han mener en positiv konsekvens er at ledelsen i selskapet n\u00e5 lettere kan forhandle med \u00e9n tillitsvalgt i stedet for hver enkelt sj\u00e5f\u00f8r.\n\n\u2013 Avtalen vi n\u00e5 inng\u00e5r m\u00e5 godkjennes formelt av LO og forbundet, og det regner jeg med at g\u00e5r, sier Arentz og f\u00e5r medhold av Terje Pedersen i Midtnorsk Transportarbeiderforening.\n\n\u2013 Dette blir en solid bedrift med ansatte-forhold som i et vanlig AS. Det er veldig positivt og vi tror det vekker oppmerksomhet, sier Pedersen som delte ut b\u00f8ker med NTFs avtaleverk til ledelsen i Nidaros taxi AS.\n\n\u2022 Regjeringen avviser ESA-innsigelser p\u00e5 regulativer for norsk drosjen\u00e6ring\n\n\n\nRoald Arentz i Midtnorsk Transportarbeiderforening (fra venstre), Bj\u00f8rn Bloms\u00f8 i Nidaros Taxi, Terje Pedersen i Midtnorsk Transportarbeiderforening og Geir B. Lerdahl i Nidaros Taxi er enige om ny m\u00e5te \u00e5 organisere drosjesentralen Nidaros taxi i Trondheim.\n\nBj\u00f8rn L\u00f8nnum Andreassen\n\n\u00d8nsker 30 l\u00f8yver\n\nEt eksempel de forklarer er at NTF n\u00e5 vil spare saksbehandling. Det kan bli slutt p\u00e5 \u00e5 l\u00f8pe i forliksr\u00e5det etter element\u00e6re rettigheter som l\u00f8nn, feriepenger og obligatorisk tjenestepensjon.\n\n\u2013 Verdiskapningen \u00f8ker med bedre forutsigbarhet for sj\u00e5f\u00f8rene.Vi sikter p\u00e5 \u00e5 bli et fullverdig tilbud med 30 l\u00f8yver i l\u00f8pet av neste \u00e5r, sier en forn\u00f8yd Bj\u00f8rn Bloms\u00f8 i selskapets ledelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a2b81e4-3e6f-471d-858f-1a186ce543b9"}
+{"url": "http://docplayer.me/1943265-Virksomhetsstyring-for-prosessvirksomhet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:44:09Z", "text": "\n\n4 OM OECD Organisasjonen for \u00f8konomisk samarbeid og utvikling (OECD) er en mellomstatlig organisasjon der representanter fra 34 industrialiserte land i Nord- og S\u00f8r-Amerika, Europa og Asia- og Stillehavsregionen, samt EU-kommisjonen, m\u00f8tes for \u00e5 koordinere og harmonisere politikk, dr\u00f8fte saker av felles interesse, og arbeide sammen for \u00e5 h\u00e5ndtere internasjonale problemer. Det meste av OECDs arbeid utf\u00f8res av mer enn 200 spesialiserte komiteer og arbeidsgrupper best\u00e5ende av delegater fra medlemslandene. Observat\u00f8rer fra flere land med spesiell status ved OECD, og fra ber\u00f8rte internasjonale organisasjoner, er med p\u00e5 mange av OECDs seminarer og andre m\u00f8ter. Komiteer og arbeidsgrupper betjenes av OECDs sekretariat, som befinner seg i Paris, og som er organisert i direktorater og avdelinger. HMS-avdelingen utgir gratis dokumenter i ti ulike serier: testing og vurdering, god laboratoriepraksis og overv\u00e5king av etterlevelse, pesticider og biocider, risikostyring, harmonisering av myndighetstilsyn innen bioteknologi, sikkerhet ved nye mat- og f\u00f4rvarer, kjemikalieulykker, registre for utslipp og overf\u00f8ring av forurensende stoffer, utslippsscenariodokumenter, og sikkerhet ved produserte nanomaterialer. Mer informasjon om HMS-programmet og HMS-publikasjonene finnes p\u00e5 OECDs nettsted (www.oecd.org/ehs/). OECDs arbeid innen virksomhetsstyring for prosessikkerhet utf\u00f8res av arbeidsgruppen for kjemikalieulykker (WGCA). Programmet for kjemikalieulykker arbeider p\u00e5 tre omr\u00e5der: utvikling av felles prinsipper og politikkveiledning for forebygging av kjemikalieulykker, beredskap; analyse av saker av felles interesse og utarbeidelse av anbefalinger om beste praksis; og tilrettelegging for utveksling av informasjon og erfaring mellom b\u00e5de OECD- ikke-oecd-land. Programmet gjennomf\u00f8res i samarbeid med andre internasjonale organisasjoner. Programmet hjelper offentlige myndigheter, industri, arbeidstakere og andre ber\u00f8rte parter med \u00e5 forebygge kjemikalieulykker og \u00e5 reagere hensiktsmessig p\u00e5 ulykker som m\u00e5tte oppst\u00e5. Denne publikasjonen er utviklet innenfor rammen av IOMC. Innholdet reflekterer ikke n\u00f8dvendigvis de enkelte IOMC-deltakerorganisasjonenes syn eller uttalte politikk. Inter-Organisation Programme for the Sound Management of Chemicals (IOMC) ble etablert i 1995 etter at FNs konferanse om milj\u00f8 og utvikling i 1992 hadde anbefalt \u00e5 styrke samarbeidet og \u00f8ke den internasjonale koordineringen p\u00e5 omr\u00e5det kjemisk sikkerhet. Deltakerorganisasjonene er FAO, ILO, UNEP, UNIDO, UNITAR, WHO, Verdensbanken og OECD. UNDP er observat\u00f8r. Form\u00e5let med IOMC er \u00e5 fremme koordinering av den politikken og de aktivitetene de deltakende organisasjonene f\u00f8rer, sammen eller hver for seg, for \u00e5 oppn\u00e5 en god styring av kjemikalier med tanke p\u00e5 menneskers helse og milj\u00f8et. 2\n\n\n\n\n\n7 FORORD Samfunnet nyter i dag godt av og er avhengig av de store fordelene som kjemisk industri og olje- og gassindustri gir i hverdagen v\u00e5r. Men vi vet ogs\u00e5 at vi ikke lever i et risikofritt milj\u00f8. Av og til gj\u00f8res det feil, og av og til skjer det vi aller minst venter. Mennesker blir skadet eller d\u00f8r, milj\u00f8et rammes av \u00f8deleggelser, og det oppst\u00e5r materielle skader. Ulykker kan ogs\u00e5 ha en betydelig innvirkning p\u00e5 et selskaps forretningsdrift som f\u00f8lge av avbrudd i virksomheten eller tap av omd\u00f8mme. I det siste har samfunnet imidlertid blitt mindre tolerant for ulykker og s\u00e6rlig katastrofale hendelser for\u00e5rsaket av utilstrekkelig oppmerksomhet om risikokontroll. Disse retningslinjene tar derfor sikte p\u00e5 \u00e5 finne en god balanse mellom risiko og nytte, ved \u00e5 rette oppmerksomheten hos toppledere av selskaper i h\u00f8yrisikobransjer mot behovet for en god virksomhetsstyring. Det anbefales at de enkle tiltakene som legges fram i brosjyren, gj\u00f8res kjent for alle administrerende direkt\u00f8rer, \u00f8vrige toppledere og styremedlemmer i h\u00f8yrisikovirksomheter, og at alle gj\u00f8r en egenevaluering ved hjelp av sp\u00f8rsm\u00e5lene p\u00e5 slutten av brosjyren. Innf\u00f8ring av disse retningslinjene og en bred implementering av dem i bransjen vil vise et synlig bilde og bevis p\u00e5 at virksomhetene tar ansvar for \u00e5 etablere og vedlikeholde et h\u00f8yt sikkerhetsniv\u00e5 i forbindelse med prosessikkerhet og f\u00f8re til langsiktig b\u00e6rekraftig utvikling. Om denne publikasjonen Denne veiledningen i virksomhetsstyring for prosessikkerhet er utarbeidet som en del av OECDs program for kjemikalieulykker og tar sikte p\u00e5 \u00e5 identifisere de viktigste elementene i virksomhetsstyring for prosessikkerhet. Den er harmonisert med OECD-dokumentene Guiding Principles for Chemical Accident Prevention, Preparedness and Response og Guidance on Developing Safety Performance Indicators. Publikasjonen er et resultat av et samarbeid, som under ledelse av OECDs styringsgruppe for selskapsledelse har involvert et stort antall eksperter fra mange land og organisasjoner, fra b\u00e5de offentlig og privat sektor. Publikasjonen er utarbeidet p\u00e5 grunnlag av den samlede erfaringen i denne bredt sammensatte gruppen av internasjonale eksperter, og tar sikte p\u00e5 \u00e5 etablere en beste praksis. Toppledere Veiledningen er myntet p\u00e5 toppledere i kjemisk industri, petrokjemisk industri, petroleumsindustri og andre h\u00f8yrisikobransjer. I denne publikasjonen menes med toppledere : styremedlemmer, konsernsjefer, administrerende direkt\u00f8rer, direkt\u00f8rer og andre overordnede medarbeidere innenfor en organisasjon som har myndighet til \u00e5 p\u00e5virke organisasjonens retning og kultur. Veiledningen vil ogs\u00e5 v\u00e6re til nytte for myndigheter eller andre interessenter i h\u00f8yrisikobransjer, det v\u00e6re seg aksjon\u00e6rer eller andre. H\u00f8yrisikobransjer Selv om veiledningen f\u00f8rst og fremst myntet p\u00e5 kjemisk industri, petrokjemisk industri og petroleumsindustri, vil den ogs\u00e5 v\u00e6re nyttig for alle bransjer eller organisasjoner som p\u00e5 grunn av bestemte prosesser eller farlige stoffer kan for\u00e5rsake alvorlig fare for mange mennesker eller for milj\u00f8et, enten p\u00e5 eller utenfor produksjonsstedet. 5\n\n\n\n8 INNLEDNING Hvis du syns at sikkerhet er dyrt, kan du jo pr\u00f8ve en ulykke, er et kjent uttrykk i prosessindustrien. De fleste h\u00f8yrisikovirksomheter kjennetegnes av at de har et potensial for katastrofale ulykker som medf\u00f8rer h\u00f8ye d\u00f8dstall, store helseskader og omfattende milj\u00f8skade. Produksjonen av kjemikalier og petrokjemiske produkter, olje- og gassleting og nedstr\u00f8ms produksjon, og energiproduksjon omfatter komplekse prosesser med iboende farer som krever omhyggelig styring. De tiltakene som skal til for \u00e5 f\u00e5 disse farene under kontroll, er like komplekse og ikke alltid lette \u00e5 forst\u00e5. En effektiv prosessikkerhetsstyring og -kultur er ikke et valg, men en n\u00f8dvendighet hvis man skal overleve i v\u00e5r bransje. Lederne i SABIC er forpliktet til \u00e5 f\u00f8lge prinsippene for prosessikkerhetsstyring, av hensyn til v\u00e5re ansatte, v\u00e5re lokalsamfunn og v\u00e5re verdier. Mohammed Al-Mady, konsernsjef i Sabic For en bedrift er det ikke mulig \u00e5 skille mellom sikker drift og b\u00e6rekraftige, gode resultater. \u00c5 la v\u00e6re \u00e5 styre prosessikkerhet kan aldri gi gode resultater i det lange l\u00f8p, og konsekvensene av ikke \u00e5 f\u00e5 kontroll over st\u00f8rre farer er sv\u00e6rt kostbare. I tillegg er samfunnets og myndighetenes svar p\u00e5 st\u00f8rre, katastrofale hendelser ofte \u00e5 kreve strengere lovgivning og tilsyn, som vil kunne f\u00e5 anvendelse i hele sektorer, eller til og med internasjonalt, slik tilfellet for eksempel er med direktivene fra EU, som gjelder for alle medlemslandene. Storulykker kan ikke bare p\u00e5virke virksomhetens l\u00f8nnsomhet de kan utradere den fullstendig. St\u00f8rre hendelser har de siste \u00e5rene vist at konsekvensene for kapitalkostnader, inntekt, forsikringskostnader, tilliten hos investorene og verdi for aksjon\u00e6rene kan v\u00e6re dramatiske. S\u00e5 hvorfor ta risikoen? Men hvis man gj\u00f8r det riktig, kan det gi store gevinster. I 2001 ble en kunstgj\u00f8dselfabrikk i utkanten av Toulouse rammet av en stor eksplosjon. 31 mennesker ble drept og over 2500 s\u00e5ret. Rundt boliger ble alvorlig skadet, og 1400 familier m\u00e5tte evakueres. Trykkb\u00f8lgen bl\u00e5ste ut vinduene i sentrum 3 km unna og laget et mer enn 50 meter bredt og 10 meter dypt krater. Forsikringsutbetalingene bel\u00f8p seg til over 1,5 milliarder euro. Og \u00e5 gj\u00f8re det riktig betyr \u00e5 begynne p\u00e5 styre- og ledelsesm\u00f8tene og lede fra toppen. Beslutninger fra styre og ledelse har en direkte innvirkning p\u00e5 prosessikkerhetsresultater, og styret/ledelsen fastsetter visjonen og kulturen for hele organisasjonen. Derfor er effektiv styring av prosessikkerhet n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 b\u00e6rekraftige resultater for bedriften. Mange selskaper i h\u00f8yrisikosektorer har gjort store framskritt n\u00e5r det gjelder \u00e5 etablere den kultur og lederskap som skal til for \u00e5 minimere hyppigheten og alvorlighetsgraden av prosessikkerhetshendelser. 6\n\n\n\n9 Sp\u00f8r deg selv: Vet du hvilken innvirkning dine forretningsbeslutninger har p\u00e5 risikoniv\u00e5et p\u00e5 ditt produksjonssted og ikke bare n\u00e5, men flere \u00e5r i framtiden? M\u00e5lsetningen med denne veiledningen er \u00e5 bedre forst\u00e5elsen for styring av prosessikkerhet hos toppledere og \u00e5 sette s\u00f8kelyset p\u00e5 de ferdighetene og den kunnskapen som trengs for at man aktivt skal kunne styre dette sentrale aspektet for bedriftens resultat. En ytterligere m\u00e5lsetning med \u00e5 legge fram dette rammeverket for prosessikkerhetsstyring er \u00e5 oppmuntre til \u00e5 f\u00e5 det innf\u00f8rt i andre globale, regionale eller nasjonale programmer for b\u00e6rekraftig utvikling som Responsible Care 1. Denne veiledningen i prosessikkerhetsstyring gir en sv\u00e6rt konsis kommentar til de grunnleggende elementene innen prosessikkerhetsstyring. De elementene som dr\u00f8ftes, er i harmoni med ledelsesforventningene med hensyn til implementering av Responsible Care, der integrasjon av effektive styringssystemer for prosessikkerhet i virksomhetsstyringsprosessene er viktig for \u00e5 oppn\u00e5 at man skal kunne oppn\u00e5 gode resultater i bedriften og sikre en b\u00e6rekraftig utvikling i kjemisektoren. Paul Timmons, konsernsjef i ERCO Worldwide (Tidligere leder av Chemistry Industry Association of Canada) 1 Responsible Care er den kjemiske industriens globale frivillige initiativ, som selskaper, gjennom sine nasjonale sammenslutninger, arbeider etter for kontinuerlig \u00e5 forbedre sine resultater p\u00e5 HMS-omr\u00e5det og kommunisere med interessenter om sine produkter og prvosesser. 7\n\n\n\n10 FORRETNINGSMESSIGE ARGUMENTER FOR EFFEKTIV PROSESSIKKERHETSSTYRING Vi lever i en tid der bedriftene er n\u00f8dt til \u00e5 ta samfunnsansvar. I l\u00f8pet av den siste generasjonen har en rekke storulykker, fra det d\u00f8delige giftgassutslippet i Bhopal i India i 1984 til mer nylige eksempler, som eksplosjonene ved BP i Texas City i USA og i Buncefield i Storbritannia i 2005, gjort b\u00e5de opinionen, interessenter og myndigheter mer opptatt av problemet. Bedret teknisk kunnskap og bedre styringssystemer har bidratt til \u00e5 redusere risikoen, men det forekommer fortsatt storulykker rundt om i verden, og folks forventninger til bedriftenes toppledere er derfor i ferd med \u00e5 endres. En analyse av tidligere hendelser viser at utilstrekkelig lederskap og d\u00e5rlig organisasjonskultur har v\u00e6rt tilbakevendende faktorer. N\u00e6rmere bestemt har man Manglende innsikt eller begrenset forst\u00e5else av tekniske og organisatoriske forhold i sikkerhetsstyring, ofte som f\u00f8lge av mangel p\u00e5 kompetanse p\u00e5 ulike niv\u00e5er i organisasjonen ikke hatt informasjon, eller ikke har hatt tilstrekkelig med informasjon, \u00e5 bygge strategiske beslutninger p\u00e5, herunder overv\u00e5king av resultatindikatorer for sikkerhet p\u00e5 styre-/ledelsesniv\u00e5 ikke til fulle forst\u00e5tt konsekvensene av endringer, herunder organisatoriske ikke styrt prosessikkerhet effektivt og ikke truffet de n\u00f8dvendige tiltakene Brannen og eksplosjonen i Buncefield i Storbritannia i 2005 var en kraftig p\u00e5minnelse om hva som kan skje n\u00e5r prosessikkerheten ikke f\u00e5r den oppmerksomheten den fortjener. 43 mennesker ble skadd, lokalsamfunnet ble utsatt for store \u00f8deleggelser, luft- og veitrafikk ble rammet som f\u00f8lge av r\u00f8ykskyen over S\u00f8r-England, og milj\u00f8konsekvensene av katastrofen er fortsatt \u00e5penbare i dag. Med sine totale kostnader p\u00e5 over 1,25 milliarder euro er dette Storbritannias mest kostbare industrikatastrofe gjennom tidene. Ledere m\u00e5 forst\u00e5 risikoene forbundet med organisasjonens virksomhet og balansere storulykkerisikoen i forhold til andre utfordringer bedriften st\u00e5r overfor. Selv om storulykker ikke skjer s\u00e5 ofte, er de potensielle konsekvensene s\u00e5 store at ledere m\u00e5 erkjenne at storulykker er en reell risiko for bedriften at mange h\u00f8yrisikovirksomheter best\u00e5r av gjensidig avhengige deler, og at man kan f\u00e5 et sammenbrudd i forsyningskjeden at styring av prosessikkerhetsrisikoer b\u00f8r tillegges like stor vekt som andre forretningsprosesser, som \u00f8konomistyring, markeder og investeringsbeslutninger 8\n\n\n\n11 Sp\u00f8r deg selv: Hvordan ville du reagert hvis ditt anlegg, med sine h\u00f8ye driftskostnader, m\u00e5tte stenges av sikkerhetsmessige \u00e5rsaker? God styring av prosessikkerhet krever aktivt engasjement fra toppledelsen, og det er viktig at den er synlig innenfor organisasjonen, for den har stor innflytelse p\u00e5 den generelle sikkerhets- og organisasjonskulturen. For at s\u00f8kelyset hele tiden skal v\u00e6re rettet mot forebygging av storulykker, m\u00e5 lederne ogs\u00e5 v\u00e6re klar over f\u00f8lgene slike ulykker kan ha med potensielt katastrofale konsekvensene for virksomheten, herunder tap av liv og alvorlig personskade skade p\u00e5 milj\u00f8et for eksempel forurensning av luft, vann og jordsmonn skade p\u00e5 virksomhetens driftseffektivitet som f\u00f8lge av produksjonsavbrudd som for\u00e5rsaker tap av kunder eller leverand\u00f8rer de potensielt enorme kostnadene b\u00e5de direkte (for eksempel utskiftning av anleggsdeler eller reparasjonskostnader, advokatutgifter og b\u00f8ter) og indirekte (for eksempel \u00f8kte forsikringspremier og tap av tillit hos aksjon\u00e6rene og derigjennom synkende aksjeverdi) negative virkninger p\u00e5 den lokale \u00f8konomien langsiktig skade p\u00e5 en organisasjons omd\u00f8mme som f\u00f8lge av negativ omtale, s\u00f8ksm\u00e5l og skade p\u00e5 selskapets merkevare avvikling av selskapet som f\u00f8lge av dette De politiske konsekvensene av st\u00f8rre hendelser m\u00e5 ikke undervurderes, s\u00e6rlig n\u00e5r det er snakk om grenseoverskridende milj\u00f8forurensning. I 2005 m\u00e5tte Kinas president be presidenten i Russland om unnskyldning etter at en eksplosjon ved et petrokjemisk anlegg i Jilin hadde f\u00f8rt til utslipp av over 100 tonn giftige kjemikalier i elva Songhua p\u00e5 grensen mellom Kina og Russland. Kjemikaliene dannet et opptil 150 km langt flak, og i den n\u00e6rmeste byen, som brukte elva som drikkevannskilde, var fire millioner mennesker uten vann i fire dager. Men god virksomhetsstyring for prosessikkerhet dreier seg ikke bare om \u00e5 unng\u00e5 potensielle negative virkninger. God prosessikkerhetsstyring gir ogs\u00e5 god forretningsmessig mening p\u00e5 flere m\u00e5ter. Noen av fordelene med godt styrte anlegg og prosesser er mindre nedetid og h\u00f8yere anleggstilgjengelighet vedlikeholdsbudsjetter som er lettere \u00e5 forutse anlegg og utstyr med lengre levetid \u00f8kt effektivitet og fleksibilitet bedre forhold til ansatte, interessenter og myndigheter tilgang til kapital og forsikring til mer gunstige priser 9\n\n\n\n12 Disse faktorene gj\u00f8r at produksjonsplanleggingen g\u00e5r lettere, og bidrar til \u00e5 skape en bedre, mer produktiv virksomhet med et mindre stressende arbeidsmilj\u00f8 for b\u00e5de ledere og ansatte. God prosessikkerhet er noe vi streber etter hver dag, og det er helt n\u00f8dvendig for \u00e5 lykkes i v\u00e5r bransje. En av de viktigste jobbene en leder har, er \u00e5 gi de ansatte og organisasjonen de ressursene, det milj\u00f8et og \u00f8vrige rammebetingelser som skal til for \u00e5 lykkes med \u00e5 holde prosessanlegget sikkert og de ansatte trygge hver dag. Gary Haywood Konsernsjef i PetroChina-INEOS JV2 Mer informasjon om de forretningsmessige fordelene finner du i The Business Case for Process Safety fra Center for Chemical Process Safety i USA. Denne veiledningen omfatter ogs\u00e5 sju trinn som en organisasjon kan f\u00f8lge til hjelp i implementeringen av et effektivt styringsprogram for prosessikkerhet. Organisasjoner med h\u00f8y p\u00e5litelighet (HRO) En sv\u00e6rt p\u00e5litelig organisasjon, eller en s\u00e5kalt HRO, er definert som en organisasjon som produserer produktet sitt relativt feilfritt over lang tid. To sentrale kjennetegn ved slike organisasjoner er at de arbeider kontinuerlig med forbedringstiltak, og svever ikke i villfarelsen om at det ikke vil kunne oppst\u00e5 en hendelse i morgen bare fordi de ikke har hatt dette p\u00e5 ti \u00e5r. gir sterke svar p\u00e5 svake signaler, dvs. at de har en sv\u00e6rt lav terskel for \u00e5 gripe inn. Hvis noe ser ut til \u00e5 v\u00e6re galt, er det sv\u00e6rt sannsynlig at de vil stanse driften og foreta en granskning. Det betyr at de har en mye h\u00f8yere toleranse for falske alarmer enn det som er vanlig i prosessindustrien. L\u00e6rdommene fra tidligere hendelser viser at en tydelig prosessikkerhetsledelse er av stor betydning for \u00e5 forebygge katastrofer, og det er viktig at man tar til seg disse l\u00e6rdommene i alle sektorer, slik at man unng\u00e5r at de samme feilene f\u00f8rer til flere ulykker i framtiden. Da oljeplattformen Deepwater Horizon eksploderte i 2010, ble elleve mennesker drept, og store mengder olje ble pumpet ut i Mexicogolfen. Konsernsjefen i BP m\u00e5tte st\u00e5 til rette for den amerikanske kongressen, og resultatet ble at aksjon\u00e6rene mistet tillit til selskapet, og at aksjeprisen falt dramatisk. Selskapet har siden restrukturert sin oppstr\u00f8msvirksomhet og endret m\u00e5ten det styrer sikkerhet og operasjonell risiko p\u00e5; dette styringsarbeidet ledes n\u00e5 av et medlem av den \u00f8verste ledelsen i BP. 10\n\n\n\n\n\n14 VIKTIGE ELEMENTER I VIRKSOMHETSSTYRING FOR PROSESSIKKERHET Sterkt lederskap er viktig, fordi det er sentralt for en organisasjons kultur, og det er kulturen som p\u00e5virker de ansattes adferd og sikkerhet. Oppgaver i forbindelse med prosessikkerhet kan delegeres, men ansvaret vil alltid ligge hos toppledelsen. Derfor er det s\u00e5 viktig at ledelsen fremmer et milj\u00f8 som oppmuntrer til sikker adferd. \u00c5 skape en kultur der alle ansatte forventer det uventede og bestreber seg p\u00e5 feilfritt arbeid, er helt n\u00f8dvendig for \u00e5 lykkes innen prosessikkerhet. Denne typen kultur kan bare skapes ved at det utvises lederskap p\u00e5 alle niv\u00e5er i organisasjonen. Bob Hansen, konsernsjef i Dow Corning Handling Risikoforst\u00e5else Lederskap og kultur Kompetanse Informasjon 12\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n18 EGENVURDERINGSSP\u00d8RSM\u00c5L FOR TOPPLEDERE Hvor flink er din organisasjon til \u00e5 styre prosessikkerhet? Denne egenvurderingen tar sikte p\u00e5 \u00e5 avdekke hvor godt din organisasjon styrer prosessikkerhet. I henhold til prinsippene for virksomhetsstyring for prosessikkerhet er det meningen at sp\u00f8rsm\u00e5lene skal besvares av selskapets toppledere. Ikke send sp\u00f8rsm\u00e5lene videre til HMS-sjefen enn\u00e5, men svar p\u00e5 dem selv s\u00e5 godt du kan. N\u00e5r du har gjort det, b\u00f8r du dr\u00f8fte med medarbeiderne dine hvordan dere kan ta tak i eventuelle svakheter, innhente mer informasjon eller finne status til igangv\u00e6rende arbeid med \u00e5 rette opp svakheter. Sp\u00f8rsm\u00e5lene skal besvares med trafikklyspoeng : 1 = Ja, og jeg kan lett vise det 1 2 = Usikkert jeg m\u00e5 finne det ut, eller dette er allerede igangv\u00e6rende arbeid 2 3 = Nei, jeg tror dette er et hull 3 Lederskap og kultur Lederskap og kultur Har dere en politikk for virksomhetsstyring for prosessikkerhet som beskriver ledelsesforventningene, \u00f8nsket engasjement og selskapsaktiviteter p\u00e5 prosessikkerhetsomr\u00e5det? Tas prosessikkerhet med p\u00e5 dagsordenen for alle styre- eller ledelsesm\u00f8ter? Har dere utnevnt et styremedlem / en toppleder med ansvar for prosessikkerhet? Arbeider du og selskapets toppledere aktivt for \u00e5 fjerne eventuelle hindre mot rapportering av d\u00e5rlige nyheter oppover i ledelseshierarkiet, og for \u00e5 fremme en \u00e5pen kultur for \u00e5 formidle prosessikkerhetssp\u00f8rsm\u00e5l (f.eks. ved \u00e5 s\u00f8rge for direkte kommunikasjonskanaler fra gulvet til toppledelsen eller fra den nasjonale toppledelsen til hovedkvarteret i utlandet)? Gjennomf\u00f8rer du og selskapets toppledere anleggsbes\u00f8k, sikkerhetsrunder, revisjoner eller inspeksjoner? Har du og selskapets toppledere prosessikkerhetsrelaterte resultatm\u00e5l i deres personlige m\u00e5l-/resultatavtaler? Prioriterer dere langsiktig sikring av prosessikkerheten framfor kortsiktige budsjettbegrensninger og l\u00f8nnsomhet? Implementerer dere de samme sikkerhetsstandardene for alle deler av organisasjonen, uansett hvor de er lokalisert? 16\n\n\n\n?\")\n\n20 Informasjon (fortsettelse) Informasjon Reviderer dere underleverand\u00f8rer for \u00e5 sikre at de har effektiv kontroll med egen risiko? Har dere en komplett serie med oppdaterte resultatindikatorer for prosessikkerhet tilpasset risikoniv\u00e5et p\u00e5 deres produksjonssted, herunder informasjon om forekomst av mangler eller farlige trender som kan f\u00f8re til en storulykke? Blir selskapets resultatindikatorer for prosessikkerhet lagt fram for deg og selskapets toppledere med en forklaring av form\u00e5l og innhold slik at dere f\u00e5r en indikasjon p\u00e5 hvor bra organisasjonen gj\u00f8r det? Deltar dere i eksterne aktiviteter p\u00e5 sektorniv\u00e5 (f.eks. i regi av en bransjeforening), og forst\u00e5r dere hva dette har \u00e5 si n\u00e5r det gjelder \u00e5 forbedre prosessikkerheten for sektoren? Har du og selskapets toppledere l\u00e6rt av hendelser p\u00e5 andre produksjonssteder, det v\u00e6re seg innenfor eller utenfor deres egen organisasjon? Har dere, n\u00e5r det har v\u00e6rt relevant, delt l\u00e6rdommer fra hendelser i deres egen organisasjon med andre? Offentliggj\u00f8r dere prosessikkerhetsresultatene deres (f.eks. i \u00e5rsrapporten)? Kompetanse Kompetanse Er rollene og ansvaret for deg og selskapets toppledere klart definert med hensyn til prosessikkerhet? Har dere effektive kompetansekrav med hensyn til prosessikkerhet for alle medarbeidere med innflytelse p\u00e5 prosessikkerheten, herunder deg og selskapets toppledere? Har du og selskapets toppledere f\u00e5tt oppl\u00e6ring i virksomhetsstyring for prosessikkerhet? Blir du og selskapets toppledere v\u00e6rende lenge nok i en stilling til \u00e5 bli kompetente i prosessikkerhetsstyring og til \u00e5 se de mer langsiktige resultatene av de beslutningene dere fatter om prosessikkerhetsresultater? Vurderer dere potensielle prosessikkerhetsrisikoer n\u00e5r dere fatter forretningsbeslutninger? F\u00f8lger dere aktivt opp prosessikkerheten n\u00e5r dere har satt aktiviteter bort til tredjeparter? Tar dere hensyn til den importerte risikoen fra entrepren\u00f8rer, leverand\u00f8rer eller kunder, s\u00e6rlig n\u00e5r betydelige deler av virksomheten er satt bort? 18\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9eff0d43-f4c4-4ef5-b432-1905221b96a6"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/bistand-til-etablering-av-utviklingsl%C3%B8p-for-tilsynsvirksomheten-og-implementering-av-rutiner/81888", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00095.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:31:22Z", "text": "#   Anbud  Bistand til etablering av utviklingsl\u00f8p for tilsynsvirksomheten og implementering av rutiner    \n\nRegistrert Dato: Fredag 19. Februar 2010\n\nMed bakgrunn i det gjennomf\u00f8rte utviklingsarbeidet i 2009 har Tilsynsavdelingen besluttet \u00e5 utarbeide en utviklingsplan for tilsynsvirksomheten for perioden 2010 ? 2013, samt implementere denne innfor Tilsynsavdelingens virksomhetsstyringsprosesser. Direktoratet har ogs\u00e5 med bakgrunn prosjekt gjennomf\u00f8rt i 2009 besluttet \u00e5 utarbeide og implementere en rekke rutiner og tiltak for forbedring av forvaltningen med de private skolene innen tredje kvartal 2010.  \nTilsynsavdelingen har i denne forbindelse behov for bistand til arbeidet med \u00e5 etablere en utviklingsplan for perioden 2010 ? 2013 og sikre implementering av denne i 2010, samt bist\u00e5 intern prosjektleder med \u00e5 utarbeide og implementere forbedringstiltak knyttet til forvaltningen av de private skolene.\n\n**Prosjektleder\n\n**Implementering, Prosjektleder\n\n**Oslo, Oslo\n\n**Avsluttet: Fredag 05. Mars 2010\n\n### Lignende oppdrag i Oslo\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dec26d48-e255-4352-8192-987d63c851a3"}
+{"url": "http://energikrise.blogspot.com/2006/07/store-energikonsumenter-energimix-og.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00492.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:16:45Z", "text": "Verda st\u00e5r f\u00f8re eit vendepunkt av historiske dimensjonar.... Om kort tid startar oljeutvinninga sitt lagnadsbundne fall, og vil halde fram med det i all framtid. D\u00e5 er det duka for vanskar, alvorlege vanskar\\!\n\n## 22\\. jul. 2006\n\n### STORE ENERGIKONSUMENTER, ENERGIMIX OG BNP\n\n Figuren ovenfor viser de 20 st\u00f8rste energikonsumentene i verden for 2005 i millioner tonn oljeekvivalenter (MTOE) per \u00e5r. USA var verdens st\u00f8rste energikonsument i 2005 og hadde 22 % av det totale globale forbruket og vel 20 % av verdens BNP (Brutto Nasjonal Produkt), og Kina p\u00e5 andre plass hadde nesten 15 % av det globale energiforbruket og var p\u00e5 andre plass med et BNP som utgjorde nesten 15 % av verdens BNP.  \n  \nInteressant \u00e5 se at det er s\u00e5 sterk sammenheng mellom energiforbruk og BNP.  \n  \nSt\u00f8rrelsen p\u00e5 BNP er selvsagt ogs\u00e5 relatert til befolkningens st\u00f8rrelse eller med andre ord antall deltakere som bidrar til verdiskapningen.  \n  \nLa oss se p\u00e5 noen andre land med data for 2005;  \n  \n**JAPAN:** 5,0 % av verdens energiforbruk, 6,6 % av verdens BNP, verdens 3. st\u00f8rste \u00f8konomi i 2005.  \n  \n**INDIA:** 3,7 % av verdens energiforbruk, 5,9 % av verdens BNP, verdens 4. st\u00f8rste \u00f8konomi i 2005.  \n  \n**TYSKLAND:** 3,1 % av verdens energiforbruk, 4,1 % av verdens BNP, verdens 5. st\u00f8rste \u00f8konomi i 2005.  \n  \n**STORBRITANNIA:** 2,2 % av verdens energiforbruk, 3,0 % av verdens BNP, verdens 6. st\u00f8rste \u00f8konomi.  \n  \n**FRANKRIKE:** 2,5 % av verdens energiforbruk, 3,0 % av verdens BNP, verdens 7. st\u00f8rste \u00f8konomi.  \n  \n**RUSSLAND:** 6,4 % av verdens energiforbruk, 2,6 % av verdens BNP, verdens 9. st\u00f8rste \u00f8konomi.  \n  \n**NORGE:** 0,43 % av verdens energiforbruk, 0,31 % av verdens BNP, verdens 43. st\u00f8rste \u00f8konomi.  \n  \nTallene kan illustrere at det er en sammenheng mellom energiforbruk og st\u00f8rrelsen p\u00e5 en \u00f8konomi. Tallene illustrerer ogs\u00e5 at noen land er flinkere til \u00e5 skape verdier per forbrukt energienhet. Japan, Storbritannia og Tyskland f\u00e5r \u00e5penbart til st\u00f8rre verdiskapning pr forbrukt energienhet enn Russland.  \n  \nAv de presenterte landene er India den \u00f8konomien som er klart mest effektiv.  \n  \nNorge har et BNP som er relativt lavt i forhold til energiforbruket, selv om Norge ligger langt mot nord og har en geografi som gir \"penalties\".  \n  \nSlik tallene er presentert her illustrerer de at den norske \u00f8konomien har en d\u00e5rligere \"virkningsgrad\" enn alle de \u00f8vrige presenterte landene med unntak av Russland. Tallene viser ogs\u00e5 at japansk, tysk og britisk \u00f8konomi er neste dobbelt s\u00e5 effektiv som den norske, de har med andre ord et energiforbruk som er omtrent halvparten for hver BNP skapte dollar/euro.  \n  \nJeg som skriver dette har i lengre tid v\u00e6rt overbevist om \"Peak Oil\" og tror at verden er sv\u00e6rt n\u00e6r dette punktet, om det ikke allerede er passert.  \n  \nStorbritannia vil kunne komme til \u00e5 oppleve en stram forsyningssituasjon for naturgass kommende fyringssesong, og det er grunn til \u00e5 tro at dette vil smitte over p\u00e5 deler av det europeiske gassmarkedet. USA opplever fallende naturgassforsyning med den konsekvens at industri som ikke er konkurransedyktig stenger ned\u2026..permanent.  \n  \nJeg planlegger n\u00e5 \u00e5 komme tilbake med innlegg med ytterligere informasjon om dette i den n\u00e6re fremtid. Med andre ord de fysiske effektene fra strammere energiforsyning synes n\u00e5 \u00e5 begynne \u00e5 gj\u00f8re seg gjeldende p\u00e5 mange fronter.  \n  \nS\u00e5 hvorfor denne oppstillingen ovenfor?  \n  \nTallene ovenfor kan ogs\u00e5 tjene som illustrasjon p\u00e5 hvilke \u00f8konomier som er best utrustet for videre deltakelse i den globale budkrigen p\u00e5 olje og naturgass som jeg forventer vil intensiveres fremover. Jo h\u00f8yere virkningsgrad en \u00f8konomi har, desto mer konkurransedyktig vil den v\u00e6re i denne budkrigen.  \n  \nLegg merke til at den amerikanske \u00f8konomien er mindre konkurransedyktig enn mange av de andre energiimport\u00f8rene, ogs\u00e5 den kinesiske.  \n  \nDe landene som er og fortsatt vil v\u00e6re netto eksport\u00f8rer av energi (olje og naturgass) vil selvf\u00f8lgelig nyte godt av de \u00f8kte prisene. De som er og etter hvert blir netto energiimport\u00f8rer vil stadig m\u00e5tte bli flinkere til \u00e5 utnytte energien i \u00f8konomisk verdiskapning.  \n  \n Figuren ovenfor (for de samme landene som i den f\u00f8rste figuren) viser den relative sammensetningen av energiforbruket for 2005. Det vil v\u00e6re de landene som n\u00e5 b\u00e5de er store import\u00f8rer og forbrukere av olje og naturgass og som er lite effektive i sitt energiforbruk som hardest vil merke effektene fra strammere energimarkeder, det vil si h\u00f8yere olje og naturgasspriser, om noen av leserne var i tvil.  \n  \nUSA er en st\u00f8rre energiimport\u00f8r enn Kina, har en lavere selvforsyningsgrad for energi enn Kina og utnytter energien mindre effektivt enn Kina (de kinesiske arbeidsl\u00f8nningene bidrar selvsagt til \u00e5 gi Kina et skarpt konkurransefortrinn til USA).  \n  \nRussland er n\u00e5 verdens st\u00f8rste energieksport\u00f8r, og vil klart tjene p\u00e5 den mye omtalt budkrigen. Det som blir interessant \u00e5 f\u00f8lge er om Russland vil bruke noen av de \u00f8kte inntektene til \u00e5 effektivisere eget energiforbruk.  \n  \nIndia har en h\u00f8y selvforsyningsgrad av energi, lavt energiforbruk i forhold til BNP og b\u00f8r forventes (kanskje noe overraskende) \u00e5 kunne bli et av de landene som klarerer seg godt i denne budkrigen.  \n  \nFrankrike, der kjernekraft n\u00e5 utgj\u00f8r en betydelig del av energimixen, vil nok ogs\u00e5 v\u00e6re et av de landene som klarer seg bedre enn de fleste i \u00e5rene fremover.  \n  \nUkraina bruker sv\u00e6rt mye naturgass (nesten 50 %) og er av den grunn s\u00e5rbar av hensyn til forsyning og pris.  \n  \nS\u00f8r Afrika er ogs\u00e5 verdt \u00e5 merke seg, der kull n\u00e5 utgj\u00f8r omtrent 75 % av energiforbruket (S\u00f8r Afrika har n\u00e5 mer enn 5 % av de globale kullreservene) som kan v\u00e6re et resultat av tidligere handelssanksjoner mot landet. S\u00f8r Afrika vil nok vise seg \u00e5 v\u00e6re godt rustet til \u00e5 kunne t\u00e5le \u00f8kte oljepriser.  \n  \n*For \u00f8vrig oppfordres leserne til \u00e5 studere diagrammene p\u00e5 egenh\u00e5nd og gj\u00f8re sine egne refleksjoner, og kom gjerne med kommentarer.  \n*  \n*Jeg vil for et fremtidig innlegg utarbeide et diagram som viser hvor effektiv en del \u00f8konomier er, basert p\u00e5 prinsippene presentert lengre oppe.  \n*  \nKILDER:  \n  \n Skrive av  Rune Likvern    Klokka \n\n01:09           \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77dd37d7-328f-43d0-ba5e-968deffffee2"}
+{"url": "http://tipsoginspirasjontilhjemmet.blogspot.com/2012/11/mens-vi-venter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:43Z", "text": "|  |\n|                                         Duftlampe 10 cm                                         |\n\n  \n'MENS VI VENTER...'\\!\n\nTemaet tolker du p\u00e5 din m\u00e5te :)\n\n  \nBenytt s\u00e5 mange bilder du \u00f8nsker\n\n  \n\nmen disse m\u00e5 v\u00e6re store og av god kvalitet.\n\n  \nBilder som ikke innfrir disse kravene, vil dessverre ikke bli\n\n  \nvurdert som finalister i konkurransen. Temaet 'MENS VI VENTER...'\n\n  \nskal inng\u00e5 som **en del av interi\u00f8ret**\u00a0*og/eller* i en inspirerende setting f.eks ute,\u00a0\n\n  \nikke som en enkeltgjenstand.\u00a0Det er heller ikke tillatt med bilder av menneskeansikt.\n\n  \nFint om dere unng\u00e5r 'kjennemerker' p\u00e5 bildene da det gir et bedre inntrykk.\n\n  \nBlogginnlegget m\u00e5 i tillegg til masse inspirasjon inneholde\u00a0bilder\u00a0\n\n  \nav minst et produkt b\u00e5de fra Perfect Home og Dofta Norge,\n\n  \ni tillegg til logoene deres og link til hjemmesidene.\n\n  \nDet skal ogs\u00e5 framkomme at\u00a0\n\n  \n**utfordringen**\u00a0er i regi av\n\n  \nDet vil bli presentert et bilde fra hvert\u00a0\n\nBeate Skatvedt  kl. \n\n19:06           \n\n## Beate\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e48b8744-597a-406a-ae3f-c8b1adc7e60d"}
+{"url": "https://insideflyer.no/forums/threads/lille-l%C3%B8rdag.3408/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:26Z", "text": "    > Hepp\\! Klokka har passert 08 og ingen har dratt i gang en tr\u00e5d her enda for onsdag 1. juli 2015, for f\u00f8rste og siste gang blir det en tr\u00e5d om denne dagen \") Siden ingen har gjort det enda konkluderer jeg derfor br\u00e5tt med f\u00f8lgende:  \n    >   \n    > 1\\. Det finnes ingen Bonusfebere i det fjerne \u00d8sten.  \n    > 2\\. Dersom pkt. 1 feiler, s\u00e5 er Bonusfeberne v\u00e5re der borte m\u00f8kk dritings og ikke st\u00e5tt opp enda.  \n    > 3\\. Fnate har glemt \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 vekkerklokken.  \n    >   \n    > Det f\u00e5r v\u00e6re nok faglig snakk for idag, har s\u00e5 langt kun sitti foran maskinen og drukket kaffekopp etter kaffekopp. N\u00e5 som det har blitt s\u00e5 deilig ute sitter jeg p\u00e5 verandaen hjemme til 24-01... og det g\u00e5r p\u00e5 bekostning av s\u00f8vnen da vekkerklokken ringer 05.30 n\u00e5 om sommeren. :/ Dama skal p\u00e5 fest i kveld s\u00e5 da blir det noen \u00f8l til p\u00e5 verandaen \")  \n    >   \n    > Fikk bekrefta bil i Roma for neste uke i sted, RomeShuttleLimousine hadde gode tilbakemeldinger p\u00e5 nett og ble derfor valgt. Har noen her en eller annen favorittdrosje i Oslo som DU vil anbefale meg \u00e5 bestille til kl. 04 neste fredag?  \n    >   \n    > Ha en fin dag folkens\\!\n    > \n     stalek, 01. juli 2015 \n    \n    \\#1\n2.   \n    \n    \\#2\n3.   \n    \n    ### m.normann *Bring back the dragon\\!*\n    > Tr\u00f8tt morgen fra nord\\! 30 mils svipptur p\u00e5 en kveld tar p\u00e5 n\u00e5r man allerede var tr\u00f8tt, s\u00e5 man har sovet hardt og alt for lite inatt. Grunnen for den \"lille\" svippturen var derimot s\u00e6rdeles hyggelig - hilse p\u00e5 en nyf\u00f8dt nev\u00f8\\! \")  \n    >   \n    > Endelig har vi f\u00e5tt litt solgl\u00f8tt her oppe og, himmelen viser bl\u00e5fargen sin, men temperaturen uteblir; 10 grader og nordavind\\!\n     m.normann, 01. juli 2015 \n    \n    \\#3\n\n4.   \n    \n    > Da var uka over for min del...bihulebetennelse. Klarer uansett \u00e5 snu det til noe positivt, blir 717 hjem med garantert hyggelig crew\\!  \n    > Oppdatert: Blue1 skuffer meg aldri; tilbudt \u00e5 flytte fra bakerste rad til foran i flyet, kaffe f\u00f8rst og et velkommen ombord som ikke engang mumitrollet overg\u00e5r\\!\n    \n     Fnate and Cecilie like this. \n\n7.   \n    \n    > God morgen fra Trondheim  \n    > Her er det regn, men det er bare to dager til ferie, samt at man fikk en hyggelig mail fra en annen forumist, som ville ha mitt EB-nr , slik at det skulle sendes en link som gjorde at kortet mitt endret farge. Meget hyggelig mld \u00e5 f\u00e5, s\u00e5 n\u00e5 har kortet mitt endret farve     \n     LN-FHU, 01. juli 2015 \n    \n8.   \n    \n    > God morgen, denne dagen er alltid den kjipeste, dagen da man starter p\u00e5 null og m\u00e5 jobbe seg opp mot 45/45000 er ikke sikker p\u00e5 at det g\u00e5r like greit i \u00e5r som ifjor, f\u00e5r satse p\u00e5 noen MR til v\u00e5ren hvis det ser d\u00e5rlig ut ;-)  \n    >   \n    >    4\n     chrisbu, 01. juli 2015 \n    \n    \\#8\n    \n9.   \n    \n    ### Henrik *Hellas-sympatis\u00f8r*\n    \n    > S\u00f8vnig hilsen fra Kyaukme. Forholdsvis r\u00f8ff busstur i g\u00e5r, dog med hyggelig selskap, men n\u00e5 vel fremme i overraskende travel liten sm\u00e5by midt i Shan-regionen i Myanmar.  \n    >   \n    > Guiden som skal ta meg med p\u00e5 fjelltur i et par netter spurte om jeg hadde kj\u00f8rt scooter f\u00f8r; det har jeg pr\u00f8vd et par ganger s\u00e5 svarte jo ja, og det kvalifiserer tydeligvis til 125cc og kj\u00f8ring p\u00e5 sm\u00e5 skogsveier. Kan bli spennende\\!\n    > \n     Henrik, 01. juli 2015 \n    \n    \\#9\n    \n     KristianSk and Cecilie like this. \n\n10.  \n    \n    > G'formiddag fra det S\u00f8rlandske.  \n    > Her skinner solen og varmen er allerede velfungerende.  \n    > Ble en tur i b\u00e5ten til hytta i g\u00e5r. Fin kveld, men litt mye vind. Blir mindre vind i dag, s\u00e5 vi f\u00e5r se om suksessen gjentas i dag.  \n    > Synd man m\u00e5 jobbe i dag, for dette hadde v\u00e6rt en super fridag\\!  \n    > Det er nok derfor jeg drikker\\!\n    > \n     Bizflyer, 01. juli 2015 \n    \n    \\#10\n\n11.  \n    \n    > God morgen\\! Endelig hjemme i Norge i g\u00e5r etter nesten et d\u00f8gn med reising. Det var deilig \u00e5 legge seg i g\u00e5r kveld, etter sist \u00e5 ha sovet natt til mandag amerikansk tid. Med forsinkelser ble det travelt b\u00e5de i USA og p\u00e5 AMS - 15 minutter connection i AMS g\u00e5r sjeldent, s\u00e6rlig fra G-gate til B-gate, men med full fart n\u00e5dde et par personer, heldigvis inkludert meg, flyet. N\u00e5 gjenst\u00e5r bare all bagasjen som ikke rakk flyet, s\u00e5 er man ferdig flyttet til Norge. \") Ha en fin onsdag\\!\n     Flight Cancelled, 01. juli 2015 \n    \n    \\#11\n\n12.  \n    \n    > God dag fra havet. Full fres og voldsom progresjon, s\u00e5 sitter bare og venter p\u00e5 n\u00e5r alt skal g\u00e5 tilhelvete...\n     Christian, 01. juli 2015 \n    \n    \\#12\n\n13.  \n    \n    > Da var jeg p\u00e5 plass i FCL ved gate B22 p\u00e5 FRA. Droppet FCT, noe som virker \u00e5 ha v\u00e6rt en klok beslutning. 12 ansatte (som jeg ser) ivaretar to passasjerer. I tillegg er jeg lovet biltransport til flyet, samt at det her er utsikt over tarmac. Sete 2K p\u00e5 747-8 er reservert. Livet er bra.  \n    >   \n    > G\\&T-en med agurk smaker heller ikke verst.\n     ILS2, 01. juli 2015 \n    \n    \\#13\n    \n     TOS\\_EBG, Henning, SASDC8 and 5 others like this. \n\n14.  \n    \n     J\u00f8rgen, 01. juli 2015 \n    \n    \\#14\n\n    \n    > 4/8 var litt trangt for mitt vedkommende, men la g\u00e5. To tjukkaser og \u00e9n med shorts og slippers. Ikke at jeg bryr meg - g\u00e5r uten sokker selv (er over 30 grader i FRA).  \n    > Han ene er @tommy777 sitt amerikanKe alterego. Sosial, jovial og sv\u00e6rt bereist (har brukt de siste 10 min. p\u00e5 \u00e5 fortelle flyvertinnen om hans reisem\u00f8nster). Drikker dog te og spiser oliven fremfor Champagne og n\u00f8tter. Kan med andre ord ikke v\u00e6re Tommy \")\n     ILS2, 01. juli 2015 \n    \n    \\#17\n\n18.  \n    \n    ### Fnate *Halvstudert R\u00f8ver*\n    \n     Fnate, 01. juli 2015 \n    \n    \\#18\n19.  \n    \n    ### Fnate *Halvstudert R\u00f8ver*\n    \n    > God morgen fra Starbucks p\u00e5 4th & Seneca. Nesten en Stambucks.  \n    > Dette er tredje gang i SEA i \u00e5r, og neppe siste. Denne gangen p\u00e5 W Hotel. Det d\u00e5rligste av dem jeg har testet. FS var bedre (mest pga mindre nedslitt) og Fairmont var klart best.  \n    > Ha en fin dag\n     Fnate, 01. juli 2015 \n    \n    \\#19\n\n20.  \n    \n    > Fnate skrev:: \n    > > H\u00e6? Er det ikke 40% i begge?\n    > I u\u00e5pnet tilstand er vel begge flaskene fulle?  \n    > Moahaha...  \n    >   \n    > Fra sp\u00f8k til alvor, s\u00e5 ble mine begrensede smaksl\u00f8ker meget overrasket over smaksforskjellen.  \n    > Selv om man aldri skal undervurdere Mr.Placebo.  \n    > Kj\u00f8p gjerne en av hver og smak selv...\n     Origo, 01. juli 2015 \n    \n    \\#20\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56f37d90-cd3a-4595-b038-87e65c515bcc"}
+{"url": "http://heidishobbyverden.blogspot.com/2010/10/to-nye-kort-og-en-award.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:35Z", "text": " \n\n## onsdag 20. oktober 2010\n\n### To nye kort og en Award..\n\nTo julekort fra Ski-treffet..  \nsom for\u00f8vrig var helt supert, selv om jeg hver gang f\u00e5r hodepine s\u00e5 det holder...  \ns\u00e5 TUSEN TAKK til de som arrangerer og til alle damene som deltar :))  \n  \ndet f\u00f8rste har motiv fra Stampavie  \npynteark: 3ndy papir  \ntekstbillett/julevers: Panduro / Minne-Hj\u00f8rnet  \nblomster/roser : Kort og Godt / Prima  \nbladpunch : punchbunch  \nfargelagt : m/akvarellblyanter \"Inktense\"  \n  \n og personlige stempler..  \n  \n\n\n  \nOg s\u00e5 har jeg f\u00e5tt denne flotte awarden :))\n\n  \nKjempekoselig, s\u00e5 tusen tusen takk Heidi \u2665\n\nanbefaler alle \u00e5 ta turen innom bloggen hennes, masse lekkert der :))  \n  \n\n med denne awarden f\u00f8lger det noen regler\n\n  \n\n1\\. Takk den du har mottatt prisen fra.\n\n2\\. Kopier prismerket til bloggen din.\n\n3\\. Fortell 3 ting du liker \u00e5 gj\u00f8re.\n\n4\\. Send prisen til 5 mottagere som du synes fortjener den.\n\n  \nDet er s\u00e5 mange ting jeg liker,men har valgt ut disse...\n\n  \n1\\. Selvsagt papirhobbyen min..\u2665\n\n2\\. Ferieturene sammen med familien min \u2665\n\n3\\. Koser meg veldig med matlaging \u2665\n\n  \n\nDe jeg vil sende awarden videre til er :\n\n  \nHeidi (m\u00e5 bare sende den tilbake til deg, du lager s\u00e5 mye lekkert )\n\n  \nGry-Beate\n\n  \nAnne Marit\n\n  \nIda\n\n  \nMargrethe\n\n  \n\nHa en fortsatt fin dag\n\nKlem\n\nHeidi  kl. \n\n18:17           \n;0)Gry-Beate\n\n\n\n\n\nIda sa...\n\nHei\\!  \nFor en hyggelig overaskelse\\!:)Tusen takk, setter stor pris p\u00e5 den, er s\u00e5 hyggelig n\u00e5r noen liker det man gj\u00f8r.  \nDu f\u00e5r den i retur, s\u00e5 klart\\!:)  \nKlem\n\n 20. oktober 2010 kl. 22:07    \n\n\n\n\n\njannes hobbykrok sa...\n\nS\u00e5 nydelige kort,begge to\\! F\u00e5r jo aldri nok av det personlige stemplet ditt heller\\!R\u00e5kult\\!  \nOg du,n\u00e5 er vi fra Bj\u00f8rkelangen offisielt p\u00e5meldt p\u00e5 neste Skitreff,og vi har allerede begynnt nedtellingen\\!  \nKlem,Janne\n\n 20. oktober 2010 kl. 22:19    \n\n\n\n\n\nPink lady sa...\n\nTo nydelige kort\\!\\!\\!  \nBare s\u00e5 s\u00f8tt bamsemotiv:-)  \nSkikkelig stilig det personlige stempelet ditt\\!\\!  \n  \nKlem Laila.\n\n 20. oktober 2010 kl. 23:32    \n\n\n\n\n\nHeidi sa...\n\nNydelig kort\\!  \nSynes bamsen er aldeles bed\u00e5rende jeg da:)  \nLekkert pyntet begge to ogs\u00e5.  \nTusen takk for at du vil gi meg award ogs\u00e5\\! Setter stor pris p\u00e5 det Heidi:)  \nHa en flott dag, klem:)\n\n 21. oktober 2010 kl. 08:43    \n\n\n\n\n\nKristel sa...\n\nThese are gorgeous cards Heidi\\! Looks amazing\\!  \nHugs Kristel\n\n 21. oktober 2010 kl. 11:34    \n\n\n\n\n\nConnie sa...\n\nNydelige kort du lager. Og det personlige stempelet ditt er jo bare s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 stilig.  \nHar sett det p\u00e5 Minnehj\u00f8rnet ogs\u00e5.  \nHa en kjempefin helg.  \nKlem :)\n\n 22. oktober 2010 kl. 18:23    \n\n\n\n\n\nLinda W sa...\n\nkjempeflotte kort du har laget...  \nFine blomster du har brukt p\u00e5 det f\u00f8rste, og herlige motiv p\u00e5 begge to.  \nklem\n\n 26. oktober 2010 kl. 11:31    \n\n## Om meg\n\n\n\n  - Heidi  \n## Award fra Mettepip,Anne Marit og Linda\n\n  \nKjempekoselig\\!\\!\n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5cb85633-7fff-4d97-a95a-650334fc79ec"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2063160/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:19:47Z", "text": " 4  DIVERGERING M\u00e5let er \u00e5 skape flest mulig og mest mulig varierte ideer   \n\n 5  **Retningslinjer for divergering**  \nAldri kritisere ideer Finn s\u00e5 mange ideer som mulig Slipp deg l\u00f8s og la hemninger fare Bygg p\u00e5 andres ideer   \n\n 6  **Hvorfor bruke divergente teknikker?**  \nDe enkelte teknikkene har spesifikke funksjoner Overkomme fastl\u00e5ste tankem\u00e5ter Mener kvantitet f\u00f8rer til kvalitet Tillate ville ideer som kan inspirere til gode l\u00f8sninger Kognitiv effektivitet \u2013 en tankem\u00e5te om gangen G\u00f8y/humor Fellesskap   \n\n 7  **Eksempler p\u00e5 divergente teknikker**  \nBrainstorming i ulike varianter Presentasjon av tilfeldige elementer SCAMPER (RAFFTEK) Gradvise abstraksjoner  Gradvise abstraksjoner.\")  \n\nId\u00e9 C Rad: Velge mellom 10 madrasser Gyngende seng Hoppende seng 1 Myk madrass p\u00e5 en side, hard p\u00e5 andre Utvalg av voggeviser Berg og dalbane seng 2 Valg av favoritt pute Varm madrass om vinter Seng med hjul 3 Privat pute for stamgjester Kald madrass om sommer Flyende seng 4 5 6   \n\nProblemformulering: Stimulus: Assosiasjoner: Ideer relatert til assosiasjonene: Stimulus: Assosiasjoner: Ideer relatert til assosiasjonene:   \n\n 10  **RAFFTEK (SCAMPER): R - Reversere, gj\u00f8re om p\u00e5**  \nA - Alternative bruksomr\u00e5der F - Fjerne F - Forst\u00f8rre, Forminske T - Tilpasse E - Erstatte K - Kombinere En trenger selvsagt ikke \u00e5 g\u00e5 gjennom hele listen, men kan gjerne velge ut et par av ordene og kan ogs\u00e5 selv finne p\u00e5 flere sp\u00f8rsm\u00e5l relatert til ordet. Dersom en velger ordet \"erstatte\" kan vi f.eks. lage f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: Andre personer? Andre objekter? Andre materialer? Andre situasjoner? Andre plasser? Andre ingredienser? Andre tider? I andre hus? Eksempel: Problemet er hvordan en kan forbedre utsjekkingsprosedyrene ved et hotell: R: Bygge om utesjekkingsomr\u00e5det, endre p\u00e5 utfyllingsskjemaer A: Arrangere underholdning mens gjestene venter p\u00e5 \u00e5 sjekke ut, be dem fylle ut sp\u00f8rreskjema ang\u00e5ende trivsel under hotelloppholdet mens de venter, gi dem et lite m\u00e5ltid eller en drink mens de venter F: Kutt ut hele utsjekkingsprosedyren, kutt ut trinn i prosedyren, la gjesten i minst mulig grad ta del i utsjekkingsprosedyren F: Forst\u00f8rre: Ansett flere personer til \u00e5 gjennomf\u00f8re utsjekking, la gjestene bli fraktet til flyplassen i hotellets sv\u00e6re limousin, lag en stor, tung utsjekkingsdisk som oser av kvalitet og h\u00f8y prisklasse. Forminske: f\u00e5 unnagjort mest mulig f\u00f8r utsjekkingsprosedyren slik at det tar mindre tid, bruk computere for \u00e5 sette ned utsjekkingstiden T: E: Fortsett som ovenfor K: Vurdering av metoden: Denne metoden kan v\u00e6re nyttig \u00e5 bruke n\u00e5r en trenger mange og gjerne originale ideer. Den er nyttig \u00e5 ta frem n\u00e5r en begynner \u00e5 slippe opp for ideer under brainstorming. Metoden kan like gjerne brukes individuelt som i gruppe.   \n\n 11  **GRADVISE ABSTRAKSJONER**  \nSum sk\u00e5rer B C D E F G H I A= 2 A b3 c1 d2 e1 f2 g2 a1 a1 Ikke over 4000 pr. seng B=13 B b2 d2 b3 f1 b2 b2 b1 \u00d8ke konkurransedyktighet C=2 C d2 e2 f3 g3 h2 c1 Golvplass igjen p\u00e5 rommene D D=13 d2 f1 d1 d3 d1 \u00d8kt belastning p\u00e5 rengj.pers E E=5 f2 e1 e1 i1 Ikke skifte ut oftere enn 3. \u00e5r F f1 f2 f2 F=14 Samsvar med lover og regler M\u00e5lgruppen forn\u00f8yd G g2 g1 G=8 H h1 H=3 \u00d8kt komfort I I=1 Vurderingsskala: 1 = LITT viktigere 2 = ENDEL viktigere 3 = MYE viktigere L\u00f8sningen er praktisk   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "215cbf6a-cd2b-4227-b5c2-2d5efb750a73"}
+{"url": "http://rutheart.blogspot.com/2010/04/mariana-le-theatre-de-la-vie_19.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:24:33Z", "text": "# Mariana - Le Th\u00e9\u00e2tre de la Vie\n\n\n\nHar du tenkt over hvordan man hele livet spiller? Hvordan man fyller forventede roller, eller pr\u00f8ver \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bli plassert i en rolle man ikke liker? Hvordan man velger hva man \u00f8nsker \u00e5 vise hvor, og til hvem? Hvordan vi velger ut sm\u00e5 biter her og sm\u00e5 biter der, som man s\u00e5 presenterer? At man av og til velger \u00e5 vise seg selv \u00e6rlig, gjerne til dem man stoler p\u00e5, og andre ganger velger \u00e5 sette opp et skjold, vise en passende bit, og s\u00e5 g\u00e5 videre? Et slags livets teater?  \n  \nTittelen p\u00e5 bildet er \"Mariana - Le Th\u00e9\u00e2tre de la Vie\" (Mariana - Livets Teater).  \nHvilke deler av deg velger du \u00e5 presentere i l\u00f8pet av en dag?  \n\n\nEtiketter: Bilder - Absolutt alle mine/Tous/All, Bilder - Blyant og skisse/Au crayon/Pencil, Bildeserier - Le Th\u00e9\u00e2tre de la Vie\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9527d305-3480-4080-a9e8-e6235186a1e0"}
+{"url": "https://elvenite.se/blogg/lediga-tjanster/bianalytics-konsulenter-oslo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:08:01Z", "text": "# BI/Analytics konsulenter Oslo\n\n P\u00e4r Andersson 12 Maj 2017\n\n# \n\n# BI/Analytics konsulenter Oslo\n\n*Er du klar for \u00e5 ta neste steg i din karriere med en\u00a0unik mulighet til \u00e5 skape og forme din vei videre? Elvenite s\u00f8ker engasjerte, nyskjerrige, ambisi\u00f8se\u00a0og trivelige konsulenter til v\u00e5r nordiske satsning.\u00a0Lyst p\u00e5\u00a0utfordrende og meningsfylte prosjekter med interessante kunder og\u00a0spennende teknologi? Vil du v\u00e6re med \u00e5 utgj\u00f8re en forskjell ved \u00e5 skape innsikt og konkurransefortrinn for v\u00e5re kunder\u00a0gjennom innovative l\u00f8sninger? Bli med oss\\!*\n\n### **  \nOm jobben**\n\nVi holder p\u00e5 \u00e5 bygge opp et fantastisk team innen Business Intelligence og avansert analyse. Du kommer til \u00e5 inng\u00e5 i et nordisk team med dyktige kolleger, samtidig som du vil bli sentral i \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 bygge opp en voksende virksomhet og satsning for det norske markedet. V\u00e5re kunder ettersp\u00f8r l\u00f8sninger innen visualisering, mobilitet, Big Data, IoT og advanced analytics. Som medlem av teamet kommer du til \u00e5 jobbe med alt fra kravspesifikasjoner til design og utvikling av virksomhetskritiske l\u00f8sninger for noen av skandinavias mest kjente varemerker innen blant annet matproduksjon og dagligvarer.\n\n### **  \nOm deg**\n\nEgentlig er det ganske enkelt \u2013 vi s\u00f8ker deg som liker \u00e5 l\u00f8se problemer med \u00e5 kode og \u00e5 lage fantastiske l\u00f8sninger. Du har en interesse, nyskjerrighet og kunnskap om hvordan data kan forvandles til innsikt og verdi. Utover den teknologiske interessen og kompetansen har du ogs\u00e5 et \u00f8nske om \u00e5 forst\u00e5 hva dataene og l\u00f8sningene faktisk skal brukes til og hvilken verdi det gir kunden.\n\nDu \u00f8nsker \u00e5 jobbe sammen med andre dyktige mennesker som b\u00e5de kan utfordre deg og v\u00e6re en st\u00f8tte i din rolle som utvikler og konsulent. Du er gjerne nyskjerrig av natur og tror p\u00e5 livslang l\u00e6ring. Du t\u00f8r \u00e5 utfordre, tenke nytt\u00a0og har gjerne et bevisst forhold til b\u00e6rekraft og samfunnsansvar.\n\nDet er fint om du har erfaring med eller lett for \u00e5 l\u00e6re deg nye emner som for eksempel Hadoop, Big Data, IoT, Machine Learning, Predictive Analytics, apputvikling, databaser og avansert datamodellering. Elvenite arbeider i dag med Business Intelligence l\u00f8sninger basert p\u00e5 Qlik(Qlik Sense, QlikView), samt Microsoft (SQL server, Power BI, SSAS, Azure), R, Python.\n\n### **  \nVi tilbyr**\n\nVi tilbyr en helt spesiell kultur som gir rom b\u00e5de for personlig utvikling og mulighet til \u00e5 oppn\u00e5 egne profesjonelle m\u00e5l. Vi fremmer og bryr oss om helse, b\u00e6rekraft og sosialt ansvar. Vi er en engasjert, hjelpsom og meget kompetent gjeng som bryr oss om hverandre. Du f\u00e5r mulighet til \u00e5 bli med i en tidlig fase for den norske avdelingen og f\u00e5r v\u00e6re med i det videre arbeidet med \u00e5 bygge og forme selskapskulturen lokalt. Elvenite er inne i en spennede fase preget av sterke ambisjoner for vekst og ekspansjon. Elvenite har 10 \u00e5rs jubileum i 2017 og har siden starten av v\u00e6rt et l\u00f8nnsomt og sunt drevet foretak.\n\nOm Elvenite**\n\nMed fokus p\u00e5 kundeverdi hjelper vi noen av skandinavias mest kjente varemerker med \u00e5 bli fremgangsrike og l\u00f8nnsomme. Det gj\u00f8r vi gjennom \u00e5 skape solide, effektive og innovative l\u00f8sninger med hjelp av smarte og engasjerte mennesker kombinert med sterke partnerskap og moderne teknologi. N\u00e5 tar vi neste steg i v\u00e5r utvikling med en kraftig vekstambisjon p\u00e5 det nordiske markedet. Vi har kontorer i Oslo, Bergen, Karlstad og Stockholm.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3db79cf1-b8b4-42f6-9874-524a416fcd80"}
+{"url": "http://linni.blogg.no/1407333013_beauty_tips.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:12:44Z", "text": "# LinniMeister\n\nHei kj\u00e6re leser\\! Jeg heter Linni Meister og er mor til verdens beste gutt - Dennis Michael. Jeg jobber som Tv-profil, modell, blogger og er n\u00e5 ute med min egen kleskolleksjon \"Be Fantastic - By Linni \" p\u00e5 Illusion.no. Her f\u00e5r du se hvem jeg egentlig er.\n\n  \n## Beauty tips\n\n06.08.2014\n\n  \n\n\n\nDet er ikke rart at **The Gold Lotion - Miriam Quevedo** fra Makestyle.no ble \"\u00c5rets beste nye merke\" - Stella Awards 2014. \n\nDette er en spray med multitalent som gir deg nye, mer sublime og intensiv gylne h\u00f8ydepunkter takket v\u00e6re sin mikronisert gull pulver (24k) \n\n\n\nThe Gold Lotion passer til alle typer h\u00e5r.\n\n\n\nJeg bruker den som b\u00e5de varmebeskyttende og styling for \u00e5 f\u00e5 shine og glans i h\u00e5ret. \n\nDet er en fullstendig beskytter og gir energi til h\u00e5ret.  \n\n\n\nSiden disse produktene inneholder en del ingredienser fra hudpleiebransjen kan dette produktet ogs\u00e5 brukes p\u00e5 huden. Dette produktet kan du spraye p\u00e5 armer og bein for \u00e5 gi huden den lille ekstra gl\u00f8d. Faktisk s\u00e5 kan du spraye den over hele kroppen.  \n  \n\n\nJeg gnir det bare forsiktig inn.  \n  \n\n\nVOILA - en luksuri\u00f8se lotion som gir deg en ekstra gl\u00f8d - all over \\!  \n  \n\n  \n\u00a0\n\nDen kommer ogs\u00e5 i en nydelig innpakning.\n\nI tillegg til alt det fantastiske den gj\u00f8r, lukter den helt himmelsk \\! S\u00f8nnen min Dennis, sp\u00f8r alltid om jeg har godteri i munnen, etter jeg har sprayet meg med den, for den lukter helt himmelsk \\!\n\n\u00a0\nJeg har brukt den hele sommeren og har lagt min elsk p\u00e5 den.\n\nVil du gi deg det lille ekstra, anbefales denne sprayen p\u00e5 det sterkeste \\!\n\n***SHINE BRIGHT LIKA A GOLD BAR \\!***\n\nH\u00e5per du ble glad for tipset :)\n\n\u00a0\n\n\n# Thuva\n\n06.08.2014 kl.17:17\n\n\u00c5 det var bra tips tror jeg m\u00e5 kj\u00f8pe meg s\u00e5nn spray. Takk for tipset\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a420262f-bb11-4bdc-a89e-4266cfb977b3"}
+{"url": "http://sollerlover.blogspot.com/2011/03/drmmeferie-kan-vre-sa-mangt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:08:21Z", "text": "## 06 mars, 2011\n\n### Dr\u00f8mmeferie kan v\u00e6re s\u00e5 mangt...\n\nMens mora dr\u00f8mmer om sol & varme,\n\nreiser s\u00f8nn m/samboer til Niseko i Japan med ski i bagasjen.\n\n\n\nDette m\u00e5 jo v\u00e6re et eldorado for disse to som elsker \"nedoverski\".  \n\n\n\nN\u00e5 har de boltret seg i 7 dager, blir 4 dager til og s\u00e5 avslutter de ferien i Tokyo.  \nJeg sier som vanlig; det er godt vi mennesker har forskjellige reisem\u00e5l.  \nTenk hvor kjedelig hvis alle ville reise til samme sted\\!\n\n Skrevet av  \n\nRandi Mels\u00e6ter Pedersen  kl. \n\n00:16              \n\n Etiketter: Familie og venner \n\n \n#### 1 kommentar:\n\n\n\n\n\nLinda sa...\n\nDe har det helt sikkert fint og f\u00e5r oppleve masse, men jeg liker bedre sol og varme.:)  \nMen som du sier; det er godt man har forskjellige interesser for reisem\u00e5l.  \n\u00d8nsker deg en fin s\u00f8ndag,  \nklem fra Linda\n\n 06.03.2011, 14:07    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4aa25f43-6370-4f9b-a8bb-f6e2c70faebb"}
+{"url": "https://no.hotels.com/ho347875/loggia-fiorentina-firenze-italia/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:25:04Z", "text": "## Med et \u00f8yekast\n\n### Viktig informasjon\n\n#### Hotellst\u00f8rrelse\n\n  - Dette hotellet har 15 rom\n\n#### Ankomst/avreise\n\n  - Innsjekkingstid kl. 14.00-kl. 19.30\n  - Utsjekkingstidspunkt er kl. 10.00\n\nResepsjonen er \u00e5pen hver dag mellom kl. 08.00 og kl. 19.30  \nDu m\u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 forh\u00e5nd via kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen for \u00e5 avtale n\u00e5r/hvordan innsjekking skal skje. Gjestene f\u00e5r en e-post med 2 adgangskoder for \u00e5 komme seg inn i bygningen. G\u00e5 til resepsjonen for \u00e5 f\u00e5 en konvolutt med romn\u00f8kkelen og instruksjoner for hvordan man finner rommet. Et telefonnummer vil ogs\u00e5 bli oppgitt med kontaktopplysninger for n\u00f8dstilfeller. Hvis du \u00f8nsker mer detaljerte instruksjoner, kan du kontakte hotellet ved hjelp av kontaktinformasjonen i e-posten med bestillingsbekreftelsen.  \nResepsjonen er \u00e5pen fra kl. 08:00\u201312:30 og 15:30\u201319:30.\n\n#### P\u00e5budt ved innsjekking\n\n  - Kredittkort- eller kontantbetaling av depositum kreves\n  - Myndighetsutstedt ID-kort med foto kreves\n\n### Vilk\u00e5r\n\nAlle gjester, inklusive barn, m\u00e5 v\u00e6re til stede ved innsjekking og vise frem myndighetsutstedt ID med bilde eller pass.\n\nSom f\u00f8lge av nasjonale reguleringer, kan det ikke overf\u00f8res mer enn 2999.99 EUR i kontanter p\u00e5 dette overnattingsstedet. Kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen for mer informasjon.\n\nDette overnattingsstedet har ikke heis.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n  - Lokale myndigheter p\u00e5legger en avgift: EUR 1.50 per person, per natt, opptil 7 netter. Avgiften gjelder ikke for barn under 12 \u00e5r.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Parkeringsservice** med inn-/ut-privilegier koster 25.00 EUR per dag\n\nDet er mulig \u00e5 **parkere** i n\u00e6rheten mot et tillegg p\u00e5 25.00 EUR for 24 timer\n\n**En kontinental frokost** tilbys mot et tillegg p\u00e5 (ca.) EUR 5.00 per person\n## P\u00e5 hotellet\n\n### Vilk\u00e5r\n\nAlle gjester, inklusive barn, m\u00e5 v\u00e6re til stede ved innsjekking og vise frem myndighetsutstedt ID med bilde eller pass.\n\nSom f\u00f8lge av nasjonale reguleringer, kan det ikke overf\u00f8res mer enn 2999.99 EUR i kontanter p\u00e5 dette overnattingsstedet. Kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen for mer informasjon.\n\nDette overnattingsstedet har ikke heis.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n  - Lokale myndigheter p\u00e5legger en avgift: EUR 1.50 per person, per natt, opptil 7 netter. Avgiften gjelder ikke for barn under 12 \u00e5r.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Parkeringsservice** med inn-/ut-privilegier koster 25.00 EUR per dag\n\nDet er mulig \u00e5 **parkere** i n\u00e6rheten mot et tillegg p\u00e5 25.00 EUR for 24 timer\n\n**En kontinental frokost** tilbys mot et tillegg p\u00e5 (ca.) EUR 5.00 per person\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n## Loggia Fiorentina i Firenze\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b5f67c5-fe52-41fe-96b1-d82dd4e9539b"}
+{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/mote/fremhev-figuren-din-2615837", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00463.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:37:59Z", "text": "\n\nFremhev figuren din\n\nPublisert 29.7.11  Oppdatert 13.3.12 \n\nDet enkle er ofte det beste, og derfor funker den bittelille sorte p\u00e5 stranden\\!  \n  \n**Flatterende p\u00e5 kroppen**  \n  \nEn svart, pent sk\u00e5ret badedrakt er nesten det eneste du trenger p\u00e5 varme sommerdager.  \n  \n\nDu trenger absolutt ikke v\u00e6re redd for \u00e5 kle av deg i solen s\u00e5 lenge du har funnet badedrakten som fremhever kroppens beste sider. P\u00e5 stranden er den svarte badedrakten elegant og gj\u00f8r det beste ut av figuren din.  \n  \nKrever situasjonen mer kl\u00e6r, smetter du bare p\u00e5 deg en kort jeansshorts og en hvit skjorte, en tunika, et sommerskj\u00f8rt eller en lett sommerkjole, og p\u00e5 et blunk har du en mer sofistikert stil.  \n  \n**Tips**  \n\n  - En badedrakt med draperinger p\u00e5 mage og bryst gir et slankere og nettere uttrykk.\n  - Velg en badedrakt som er m\u00f8rkere i fargen p\u00e5 omr\u00e5dene du \u00f8nsker \u00e5 \"forminske\" dersom badedrakten er delt i flere farger.\n  - Badedrakt med v-hals og halterneck passer godt til deg med store bryster.\n  - En drakt med p\u00e5sydd skj\u00f8rt, hipstertruse eller shorts skjuler mer av l\u00e5rene dersom du \u00f8nsker det.\n  - Fokuser p\u00e5 tilbeh\u00f8r som solhatt, smykker, kileh\u00e6lsandaler, tunika eller sarong dersom du f\u00f8ler deg for avkledd p\u00e5 stranden.\n  - F\u00e5 inspirasjon fra bildekarusellen\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "152f875c-2229-4185-ba6c-fd64cb7c6ee9"}
+{"url": "http://sannaha.blogg.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:04:50Z", "text": "\n\nGenser fra **Nelly** // Bukse fra **BikBok /**/ Sko fra **Ellos** // Veske fra **Marc'o'polo**\n\n## Lite mellomm\u013altid\n\n  \n  \n  \n  \n\u0139h, har f\u013att helt dilla p\u013a dette. Spiser noe lignende hver dag etter skolen og til kveldsmat, er s\u013a\u013a\u013a godt. Har alltid laget sm\u013a porsjoner med havregr\u0159t som et mellomm\u013altid, men er godt med litt variasjon\u00a0**\u2665**\n\n## Fritime\n\nHeihei\\! N\u013a sitter jeg hos Veslem\u0159y med Synne. Har fritime p\u013a fredager midt i skoletiden, s\u013a er deilig \u013a komme seg vekk fra skoleomr\u013adet. Er deprisivt \u013a sitte p\u013a skolen \u013a vente i 2 timer.\n\n  \n  \n\n\nEtter skolen blir jeg plukket opp av mamma, for s\u013a \u013a reise p\u013a butikken. Senere p\u013a kvelden kommer Gaute - tenkte \u013a ta oss en joggetur og slappe av med film etterp\u013a\\!\n\n## Nye hytta i Brekkest\u0159\n\nHeihei\u00a0**\u2665**\n\nForrige uke dro jeg, Gaute & fammen p\u013a den nye hytta v\u013ar i Brekkest\u0159. Ligger mellom Lillesand & Kristiansand. Har v\u0107rt p\u013a den samme hytta noen \u013ar tilbake, s\u013a ble superglad da jeg fikk vite vi endelig eier en hytte ved s\u0159rlandet. Kommer til \u013a tilbringe mye tid her, er s\u013a fantastisk fint ved kysten\\!\n\n\n\nUtsikten v\u013ar til havet. Tar kun 4-5 min \u013a g\u013a til stranden & b\u013aten\\!\u00a0\n\n\n\nFine mamma ordner frokost\u00a0**\u2665**\n\n\n\nBrekkest\u0159 sentrum\u00a0**\u2665**\n\n  \n  \n**Har du hytte p\u013a s\u0159rlandet?**\n\n## Den siste uken i Fyresdal\n\nDen siste uken har jeg ikke baaare jobbet, men ogs\u013a kost meg mye ute i det fine v\u0107ret. Forrige helg dro jeg, Gaute og en god del folk fra Fyresdal til Jettegrytene i Nissedal. Har aldri v\u0107rt der f\u0159r, s\u013a ble overrasket over hvor fint det var. Senere p\u013a kvelden dro vi ut p\u013a bygdefest - kjempestas\\! De dagene jeg sluttet tidlig i uken reiste vi rett p\u013a stranden for \u013a kose oss. N\u013a jobber jeg bare 1 uke til, ogs\u013a reiser jeg til Alanya med verdens beste jenter, wiii\u00a0**\u2665\u00a0**\n\n****\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n\n\n## Nydelig sommerv\u0107r\n\n  - 27.07.2014kl.16:16 i Blogg\nHeihei\\! Etter 2 uker med jobb i Fyresdal reiste jeg og Gaute til Gvarv denne helgen siden begge hadde fri. Har v\u0107rt helt fantastisk v\u0107r de siste ukene, og v\u0107ret var like fint i helgen. I g\u013ar reiste jeg og Gaute en tur til Skien for \u013a shoppe litt, og n\u013ar vi kom hjem satt familien min ut b\u013aten p\u013a vannet. Vi tok med oss grillmat og alt som trengs for en koselig kveld ute p\u013a vannet. Er herlig temperatur i vannet, s\u013a ble mye bading & kos\u00a0**\u2665\u00a0**\n\n****\n\nHadde p\u013a meg en topp og et skj\u0159rt i Skien.\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n\n\nKoooos\u00a0**\u2665\u00a0**\n\n\n\nTok ikke med oss tub, s\u013a pr\u0159vde med badering - mislykket fors\u0159k  \n  \n\n**Nyter du sommerv\u0107ret?\u00a0\u2665\u00a0**\n\n## En sunnere middag; fiskeburger\n\n  - 16.07.2014kl.12:13 i Blogg\n  - 3 kommentarer\n\nHeihei\\! I g\u013ar startet jeg p\u013a jobb kl 10 og var ikke ferdig f\u0159r halv 7 p\u013a kvelden. Liker bedre \u013a slutte tidlig p\u013a dagen slik at en fremdeles har dagen fremfor seg. I dag slutter jeg ikke f\u0159r alv 9, s\u013a blir nok Gaute som m\u013a lage middag til med i kveld, hihi. Etter jobb i g\u013ar kj\u0159pte jeg og Gaute inn varer til middagen. Vi lagde en salat basert p\u013a kikerter som er suuuper sunt, og en veldig sunn fiskeburger\u00a0**\u2665\u00a0**\n\n****\n\n  \n\n\nAhhh, ser det ikke godt ut? Jeg hadde vanlige grove rundstykker til min burger, mens Gaute hadde \"grove\" hamburger br\u0159d.\u00a0  \n  \n  \n  \n\n\nEtter middagen kom noen venner over. Skulle egentlig se film, men ble bare snakk og kos\u00a0**\u2665\u00a0**\n\n  \n  \nN\u013a m\u013a jeg nesten sykle av g\u013arde, liker \u013a v\u0107re ute i god tid\\! Ha en fin dag dere\u00a0**\u2665\u00a0**\n\n## Den siste tiden\n\nHeihei\\! Har ikke f\u013att s\u013a mye tid til \u013a legge ut innlegg p\u013a bloggen, s\u013a her kommer bare en liten bildeserie fra den siste uken.  \n  \n\n\n\u00a01. Spilt volleyball med mange gode venner. 2/3. Feiret et lite bursdagsselskap med besteforeldrene fra begge sider ettersom de ikke hadde mulighet til \u013a komme p\u013a 18-\u013ars feiringa mi\u00a0**\u2665\u00a0**\n\n****\n\nKost meg i solen med Rebecca, Tirhild & Johanne\u00a0**\u2665\u00a0**\n\n****\n\n\n\n\n\nSushi & spa-kveld med snupp\u00a0**\u2665\u00a0**\n\n  \n  \n18-\u013ars feiringa mi p\u013a l\u0159rdag. Utrolig koselig og morsom kveld\\! Var ikke i seng f\u0159r halv 4-4. Endelig er jeg 18, hihi\\!\n\nAkkurat n\u013a befinner jeg meg i F\u0159rsdal (Fyresdal for utenomjordiske), hvor jeg skal bo med familien til Gaute og jobbe i 3 uker. Blir p\u013a en m\u013ate ferie + jobb p\u013a en gang, siden jeg f\u013ar tilbringt mye tid med Gaute & familien, og jeg f\u013ar inn noen kroner i kassa\\!\n\n## Siden sist -\n\n\n\nTacokveld med familien. Kjempekoselig\\!  \n  \n\n\nL\u0107rt meg \u013a lage sushi, wihuuu  \n  \n\n\nVM-kveld med de fine jentene mine\u00a0**\u2665\u00a0**\n\n\nRoadtrip til Rjukan med kj\u0107re\u00a0**\u2665\u00a0**\n\n  \n  \n\n\nKj\u0159rte opp mot Gaustatoppen for \u013a se litt. Veldig t\u013akete, s\u013a fikk ikke like fin utsikt som vi hadde \u0159nsket. Er utrolig vakker natur\\!  \n  \n\n\nEr blitt s\u013a forelsket i g\u013ardsdyr etter jeg bodde p\u013a g\u013ard med maaange fine dyr i Amerika. Desverre var ikke sauene like forelsket i meg, bare l\u0159p av g\u013arde. \u00a0  \n  \n\n\nSommer - Vinter. Frisk luft og et fantastisk syn\\!\n\n## Ny, smart smoothie-maskin\n\nIdag har jeg og mamma funnet p\u013a mye forskjellig. Jeg blir 18 \u013ar om noen dager, men i dag var min aller f\u0159rste \"ordentlige\" \u0159velseskj\u0159ring\". Ble et par nerv\u0159se episoder fra mamma sin side, mens jeg hadde full kontroll. Den gamle smoothie maskinen jeg hadde var helt ubrukelig, vanskelig \u013a vaske, vanskelig \u013a bruke m.m, s\u013a reiste innom Coop Prix hvor de hadde tilbud p\u013a en super effektiv smoothie maskin. Putter alt i koppen, mikser det - nyter det. Enkelt og greit\\! Gleder meg til \u013a bruke denne masse i sommer\\!:-)\u00a0\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \nJeg, Sondre, mamma & pappa reiste opp i ballbingen etter Argentina-Sveits kampen. Var g\u0159y \u013a se hvor rustne fotballskillsa til mamma og pappa var, hehe. G\u0159y \u013a finne p\u013a sporty aktiviteter med hele familien\\!\u00a0\n\n## Nydelig dag\n\n  - 30.06.2014kl.23:58 i Blogg\nHeihei\\! Rundt kl 2 idag reiste jeg og mamma til B\u0159 for \u013a gj\u0159re noen \u0107render. Kj\u0159pte ogs\u013a med meg noen forskjellige smaker fra den nye serien DUGG fra Henning Olsen. Var s\u013a\u013a\u013a\u013a gode, m\u013a pr\u0159ves. Senere p\u013a kvelden dro jeg en tur opp p\u013a idrettsbanen og jogget 10 runder rundt banen. Bestemor og bestefar bor like ved, s\u013a dro innom der etter \u0159kten. Ble sittende en times tid for \u013a prate, noe som var veldig koselig\\! Har blitt veldig lite mosjon etter jeg kom hjem. L\u0159p 5 km 5 ganger i uken i USA, s\u013a vil veldig gjerne venne kroppen min til \u013a l\u0159pe like mye n\u013a igjen. L\u0159ping gj\u0159r meg rett og slett lykkelig\\!\n\n  \n  \n\n\n\n\n## Oslo - kontraskj\u0107ret & fotball\n\nHeihei\\! I helgen dro jeg, Gaute & Even inn til Oslo for \u013a v\u0107re hos fine Tina og Erlend. P\u013a l\u0159rdagen dro jeg og Gaute inn til Oslo litt tidligere enn de andre for \u013a bes\u0159ke s\u0159skenbarnet mitt og etter det m\u0159tte vi de andre p\u013a Fridays ved Saga. Ble mye mat, mye fotball og alt for mye \u0159l. Etter Brazil-Chile kampen tuslet vi opp til kontraskj\u0107ret for \u013a se Colombia-Uruguay. Veldig fin kveld\\!\n\n  \n  \n  \n  \n\n\n## MITT \u0139R I USA\n\n  - 29.06.2014kl.21:19 i Blogg\n  - 5 kommentarer\nHeihei\\! Jeg sluttet jo \u013a oppdatere p\u013a bloggen min da jeg byttet familie i november med en god grunn - jeg flyttet til en krevende g\u013ard hvor en m\u013atte arbeide og inkludere seg i arbeidet, familien og alt som var. Jeg har l\u0107rt utrolig mye i l\u0159pet av de 6 m\u013anedene jeg bodde med min \"nye\" familie, og opplevd ekstremt mye. Jeg fikk dermed ikke tid og heller ikke lov til \u013a sitte p\u013a dataen slik jeg gjorde f\u0159r og fors\u013avidt kan gj\u0159re hjemme her i Norge. Her i Norge fungerer hverdagen helt annerledes enn hos en arbeidende og suksessfull familie i USA. G\u013arden jeg bodde p\u013a og firmaet de driver er det 3. st\u0159rste firmaet i USA som driver med forsking p\u013a GMO ( genmodifiserte organismer ). Har v\u0107rt spennende og l\u0107ringsrikt \u013a bo p\u013a en arbeidsplass. Du hadde alltid noe \u013a gj\u0159re n\u013ar du sto opp kl 8 p\u013a morningen, selv i helgene. Savner livsstilen og hverdagene mine der borte helt ekstremt n\u013a. Har v\u0107rt i Norge kun 3 uker, og ikke forst\u013a meg feil, jeg elsker alt ved Norge, men jeg savner en rutinert, krevende og arbeidsfull hverdag. Et liv som byr p\u013a utfordringer gj\u0159r meg lykkeligere enn en trygg & lat hverdag. Jeg kan ikke skrive alt som har skjedd de siste 6 m\u013anedene, men i disse bildene f\u013ar dere ett lite innblikk i alt det fine jeg har opplevd.\u00a0\n\n\n\nJulen i Amerika var overraskende fin. Jeg husker jeg gruet meg til \u013a feire jul med en annen familie, men jeg hadde ingenting \u013a v\u0107re redd for. Kunne med glede reist over dit i julen en gang i fremtiden for \u013a feire jul med min fine familie i Amerika.\u00a0  \n  \n\n\nEtter jul reiste jeg, familien og 2 jenter som er forlovet med 2 av br\u0159drene mine ned til Belize. Vi dro f\u0159rst og fremst p\u013a en dykke ferie, men fikk ogs\u013a opplevd mye av hoved\u0159ya Belize og masse annet. En tur jeg alltid vil huske\\!  \n  \n  \n  \n\n\nI Iowa og mange stater i midt-USA er cattle show \"ku-show\" veldig popul\u0107rt og det ligger mye penger i \"sporten\". Broren min er en av de som gj\u0159r det veldig bra p\u013a showene med kuer han har kj\u0159pt fra manageren sin Kendall. Det blir det samme som hest her i Norge, bare enda litt st\u0159rre. Har f\u013att reist mye rundt p\u013agrunna dette, noe jeg er veldig takknemlig for. Mange av helgene har jeg og min amerikanske mor reist bort til andre stater og ligget over p\u013a hotell for \u013a v\u0107re med Avery og v\u0107re en del av crewet. Fikk ogs\u013a fri fra skolen mange ganger for \u013a v\u0107re med p\u013a dette. Savner det litt for mye.\u00a0  \n  \n\n\nVar ogs\u013a med p\u013a volleyball starten av \u013aret, noe jeg er kjempeglad for at jeg ble med p\u013a. Var mye trening, noe jeg liker s\u013a lenge jeg har en trener som pusher meg. Var treninger hver dag etter skolen i 2-3 timer.\u00a0  \n  \n\n\nP\u013asken sammen med familien var kjempekoselig. Var p\u013a p\u013askejakt og fant alle goodiebagene mine, hihi.\u00a0  \n  \n  \n  \n\n\nP\u013a fritiden i Iowa gikk det mest i b\u013al fester, country, r\u013ane rundt i de store truckene, spise ute, kj\u0159re rundt med kule kj\u0159ret\u0159y, bade, parties, vannscooter, kosekvelder, pokerkvelder, filmkvelder osvosv. Og somregel var vi alltid en hel haaaaauuug som dro ut sammen. Milj\u0159et var s\u013a utrolig bra p\u013a skolen min. Alle er venn med alle, som tilsa at vi alltid var mange som fant p\u013a noe sammen.  \n  \n\n\nP\u013a \"prom\" dro jeg sammen med Kyle, en av gutta mine i Iowa. Hengte mest med guttene og gjengen til broren min Avery, s\u013a var slik jeg ble kjent med denne snille kjekkasen.  \n  \n\n\nI begynnelsen av mai, kun noen uker f\u0159r jeg dro hjem til Norge, reiste jeg, Sofie og Jonathan (utvekslingsstudenter) til Chicago sammen. Var en herlig langhelg. Er ogs\u013a blitt helt forelsket i Chicago etter denne turen, fantastisk by som jeg absolutt skal reise tilbake til snart\\!\u00a0  \n  \n\n\n\n\nNoe av det tristeste jeg har opplevd var \u013a si farvel til alle sammen. Noen vil jeg se igjen, noen vil jeg kanskje aldri se igjen. Bare tanken p\u013a det gj\u0159r meg trist...... Har s\u013a mange gode venner der borte som alltid vil ta en del i hjertet mitt, og som jeg vil reise tilbake til for \u013a m\u0159te. Er s\u013a takknemlig for alle vennene mine i USA som bryr seg om meg og tok vare p\u013a meg il\u0159pet av \u013aret. Alle fortjener slike mennesker i livet sitt, og jeg kan ikke f\u013a sagt nok hvor glad og lykkelig det gj\u0159r meg\\!\n\n\n\nFarvelfester, farvel her, farvel der. Mye blandede f\u0159lelser de siste dagene...\n\n  \n  \n\n\nMen, s\u013a var det jo dagen jeg kom i himmelen, paradis, Norge. Fikk sett hele min familie, min kj\u0107reste, min bestevenn og fler. Har v\u0107rt s\u013a godt \u013a f\u013a se alle igjen, og f\u0159ler at alt er helt likt som f\u0159r. Utestenger ikke \u013a reise vekk noen flere \u013ar, selvom det er vanskelig, men det \u013a se alle igjen er noe av det beste jeg har opplevd il\u0159pet av mine 17 \u013ar. Er s\u013a glad for alt jeg har, og n\u013a f\u013ar jeg HVERTFALL 1 \u013ar hjemme i Norge med mine aller kj\u0107reste\\!\u00a0\n\nTil dere som reiser p\u013a utveksling i h\u0159st, gled dere, men ogs\u013a v\u0107r forberedt p\u013a \u013a bli skuffet og m\u0159te mange utfordringer. Blir det for vanskelig, snakk med de du kjenner i utvekslingslandet og gj\u0159r noe med situasjonen. Utenom det, nyt tiden og ha et fantastisk \u013ar\\!\u00a0\n\n## Antrekket fra Kristiansand\n\n  \n  \n## Sommer i Fevik\n\nHehei\\! Denne uken har jeg v\u0107rt mye p\u013a farten. P\u013a mandag reiste jeg, Even og Gaute p\u013a hytten til familien til Even. Vi har kost oss kjempemye i det fine v\u0107ret (utenom det uv\u0107ret som oppsto og tornadoene), spist og drikket mye god mat & drikke, reist p\u013a s\u0159rlandssenteret, jogget, sett mye fotball og rett og slett hatt det veldig fint.\u00a0\n\n\n\nMekket god frokost hver dag. Viktig med en god start p\u013a dagen:-)  \n  \n  \n  \n\n\nPr\u0159vde mye fint p\u013a S\u0159rlandssenteret  \n  \n\n\nKj\u0159pte oss matchende \"grill\" t-skjorter. Fin kveld\\!  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n**Synes om bildene?\u00a0**\n\n## St.Hans & hytta p\u013a s\u0159rlandet\n\nHeihei\\! Da er bilen pakket, og jeg, Gaute er klare for \u013a reise ned p\u013a hytten til en venn av Gaute i Fevik. Vi skal m\u0159te han der nede, lage noe sen mat og sannsynligvis se fotballkamp. N\u013a sitter vi p\u013a verandaen med familien min p\u013a St.Hans aften. Vi f\u013ar ta av mens de andre koser seg med mat. Veldig hyggelig\\!\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n## OSLO - bilder\n\n  - 21.06.2014kl.02:53 i Blogg\nHeihei\\! Som sagt kom jeg & Johanne inn til Oslo ig\u013ar (torsdag) kveld og ble over til inatt. I g\u013ar spiste vi Sushi etter \u013a ha m\u0159tt opp med Synne, deretter en tur p\u013a Hard Rock cafe for \u013a f\u013a med oss England kampen (*TENK AT ENGLAND ER UTE, NEEI*). Etter en pils eller to, vel ikke jeg som er mindre\u013arig - reiste vi til Synne's besteforeldre og sov over. Var utrolig koselig\\! Har brukt dagen idag p\u013a \u013a loke rundt i Oslo, kose oss med myyye god mat, kikket rundt i butikker og sett VG-lista.\u00a0\n\n  \n  \n  \n  \n\n\nEr vel dette vi kaller \"morratryne\", kanskje?:-)\u00a0  \n  \n  \n  \n\n\nSkjorte/bluse fra **Trina Trunk,** Solbriller fra **Raybans //**\u00a0Er usikker p\u013a shortsen\u00a0  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n\n\nJeg og Johanne bestemte oss for \u013a nyte musikken fra en restaurant med god utsikt til storskjermen istedenfor \u013a blende oss inn med den skrikende fansen. Hadde fantastisk lyd og koste meg kjempemye:-)  \n  \n  \n  \n  \n  \n**Var du p\u013a VG-listen?:-)**\n\n## Oslove\n\nHeihei\\! N\u013a sitter jeg i Oslo med Synne & Johanne med VM p\u013a skjermen. Jeg og Johanne reiste inn med buss tidligere i dag, og skal v\u0107re her til imorgen kveld for \u013a f\u013a med oss VG-lista og loke rundt i hovedstaden.\n\n\n\n\n\nI morgen st\u013ar vi opp tidlig for \u013a shoppe, spise og nyte det fine v\u0107ret. Kos\\!\n\n## En fantastisk morgen\n\n  - 18.06.2014kl.14:01 i Blogg\nHeihei\\! Jeg & Gaute v\u013aknet opp og laget oss en god frokost som vi kunne kose oss med ute i det fine v\u0107ret. Er ingenting som sl\u013ar norsk sommer n\u013ar det er fint v\u0107r ute. Til n\u013a har det v\u0107rt helt fantastisk v\u0107r etter jeg kom hjem - selv med litt regn. Har virkelig kost meg i Norge disse to ukene og nyter tiden med venner, familie og kj\u0107reste. Selvom sommerferien akkurat har startet for mange, og jeg har mye \u013a se frem til i sommer, gleder jeg meg en smule til \u013a starte p\u013a skolen igjen.\u00a0\n\nSenere ikveld skal jeg f\u0159lge med p\u013a de to VM kampene som g\u013ar 6 & 9 sammen med Johanne og Veslem\u0159y. Blir koselig\\!\u00a0\n\n  \n  \n\n\nRucola-salat med cottage cheese og r\u0159kt laks. Nam\\!  \n  \n  \n  \n## Dagens antrekk\n\n  \n  \n\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \nPique fra **Ralph Lauren,** Shorts fra **Ralph Lauren,** Sko fra **Sperrys**\n\n## VM\n\nHeihei\\! Er s\u013a deilig at VM endelig har startet. Har bare g\u013att glipp av 1 kamp s\u013a langt, og det var den kampen hvor Elfenbenkysten vant. Sovnet i andre omgang i England-Italia kampen, s\u013a la meg til \u013a sove etter det. N\u013a er det Portugal & Tyskland, hvor Tyskland knuser Portugal. Det er g\u0159y\\! Gleder meg til USA skal spille senere ikveld. M\u013a selvf\u0159lgelig heie p\u013a USA selvom de blir sett p\u013a som et av de d\u013arligste lagene. En vet jo aldri, kanskje de imponerer?\u00a0\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n**Hvem heier du p\u013a i VM?\u00a0**\n\n## Dagens outfit\n\n  \n  \nTopp fra **Forever21** // Bukse fra **BikBok** // Armb\u013and fra **Tokyo Jane** & **Forever21** // Briller fra **Rayban**\n\n## Summer feeling\n\nHeihei\\! Idag v\u013aknet jeg tidlig opp og begynte \u013a jobbe hjemme med litt forskjellige ting. Har bare v\u0107rt hjemme 1 dag siden jeg kom hjem fra Amerika, har fartet s\u013a mye rundt, s\u013a hadde en del ting \u013a gj\u0159re med utpakningen + mye mer. N\u013ar jeg var ferdig pr\u0159vde jeg \u013a sette meg ut i solen en liten stund, men det er vel ikke noe som er mer sl\u0159sing av tid og kjedeligere enn \u013a ligge lenge ute i solen. Ble veldig glad n\u013ar jeg fikk sp\u0159rsm\u013al fra Gaute om jeg ble med \u013a bade. Jeg, broren min, Gaute og Andreas reiste til B\u0159 og tok et forfriskende spontant bad. Senere ikveld skal jeg p\u013a en liten fest hos ei venninne. Blir en veldig bra dag\\!\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n\n\n## Konfirmasjon, bunad & mat\n\nSigurd, lillebroren til Gaute hadde en kjempefin konfirmasjon. Ble s\u013a mye mat p\u013a disse 3 dagene, n\u013a kommer jeg til \u013a rulle ut av senga snart. Koltbord og konfirmasjons mat er det beeeste jeg vet, er s\u013a mye fancy \u013a velge mellom. Her hadde de mat til alle personer, og mye forskjellige smaker. Sj\u0159mat, annet kj\u0159ttmat, pastasalater, br\u0159d, sauser, salater osvosv. Har hatt en skikkelig bra helg meg Gaute, familien og vennene\\!\u00a0\n\n\n\nCongrats Sigurd\\!  \n  \n\n\nJeg likte dette bilde av Eirik  \n  \n\n\nFine familien\\!\u00a0  \n  \n  \n  \n\n\nIdag tidlig sto vi opp og satt oss ut i sola, spiste konfirmasjons rester til frokost, dro til stranden, spilte beach volleyball, spiste p\u013a meieriet - kj\u0159rte hjem, og i kveld har jeg v\u0107rt p\u013a bursdagsfest til ei venninne. Alt i alt, en utrolig bra helg\\!\n\n## Bygde fest\n\nI hele helgen har jeg v\u0107rt i Fyresdal hos G. Lillebroren hans skulle ha konfirmasjon, s\u013a vi reiste ned p\u013a l\u0159rdag for \u013a f\u013a litt mer tid der ogs\u013a. P\u013a l\u0159rdagen n\u013ar vi kom spiste vi reker, krabber & sishu til middag. Var s\u013a utrolig godt \u013a smake norsk sj\u0159mat igjen. Reke middag er kanskje det beste jeg vet, klarer aldri slutte spise. Etter middag reiste vi til en kompis i Fyresdal og hadde forspiel hvor det kun ble meg og gutta, men er slik jeg liker det, heh. Senere dro vi p\u013a selve bygdefesten, p\u013a det lokale \"meieriet\". Hadde det kjempeg\u0159y og fikk hilst p\u013a mange nye fjes\\!\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n\n\nJeg & G spratt champagnen for \u013a feire at jeg er tilbake i Norge. Er nok ferdig med den feiringen n\u013a snart, ettersom jeg har v\u0107rt hjemme i en uke.\u00a0  \n  \n\n\nF\u0159rsdals gutttttaaa  \n  \n\n\n## Velkommen-hjem fest\n\nHeihei\\! Fredagskveld hadde jentene en velkommen-hjem fest for meg. Vi fikk l\u013ane Gaute sin leilighet, s\u013a vi satt der litt utover kvelden. Var utrolig koselig \u013a f\u013a sett alle igjen, er s\u013a glad i alle sammen\\!\n\n## Skien City\n\nHeihei\\! Senere p\u013a dagen ig\u013ar reiste jeg til Skien for \u013a v\u0107re med Johanne. Gaute kj\u0159rte meg opp og vi gjorde litt forskjellig i Skien f\u0159r jeg reiste til Johanne. Var veldig koselig \u013a se gamle byen igjen, selvom jeg aldri har v\u0107rt noen stor fan av Skien. Johanne viste meg f\u0159rst rundt i leiligheten sin som jeg aldri har v\u0107rt i siden jeg har v\u0107rt vekk dette \u013aret, og derretter gikk vi litt rundt i Skien, kj\u0159pte oss noe snacks og dro til Brekke parken for \u013a slappe av og snakke. Var utrolig koselig, slik jeg alltid har det med Joe. Vi tok turen tilbake til hybelen f\u0159r Paradise Hotel startet, og da fikk jeg m\u0159te fineste Rebecca ogs\u013a som jeg har savnet s\u013a mye. Hun hadde kuttet opp mango og laget proteincookies til oss slik at vi kunne kose oss med Paradise (jeg hadde ikke sett en eneste episode fra denne sesongen, s\u013a skj\u0159nte veldig lite). Kjempefin tur\\!\u00a0\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n\n\nRebbbbbz  \n  \n  \n  \nIl\u0159pet av kvelden fikk jeg ikke sove, allikavel dro jeg p\u013a Elexia sammen med de andre kl 6 p\u013a morgen, derretter joinet jeg Johanne p\u013a skolen og m\u0159tte noen f\u013a kjente fjes. Senere ikveld kommer Tirhild en tur over slik at vi f\u013ar sett hverandre igjen og snakket ut om alt og ingenting. Gleeeeder meg\\!\u00a0\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ad6da8a-86bd-41c7-91fb-ea461f84046d"}
+{"url": "http://turut.no/verden-er-din-og-den-skal-oppleves/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00270.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:15:53Z", "text": "# Verden er din og den skal oppleves\n\n\u00a0\n\n\nVerden best\u00e5r av mange fantastiske steder, opplevelser og mysterier. De fleste har nok en dr\u00f8m om \u00e5 oppleve s\u00e5 mye av verden som mulig, og det med god grund. Jordkloden v\u00e5r ruger p\u00e5 mange fantastiske skatter som venter p\u00e5 \u00e5 bli oppdaget og verdsatt. Man skal ikke n\u00f8dvendigvis reise langt for \u00e5 oppleve storsl\u00e5tt natur. Bare se p\u00e5 det fantastiske landet v\u00e5rt\\! Det er fullt av vakker natur som har blitt benyttet at nordmenn og andre turister gjennom mange \u00e5rtider. Vi har fjell, skog, nordlys, vidder og flotte innsj\u00f8er. Det er jo ikke for ingen grunn at man sier at det ikke er mye som sl\u00e5t naturen v\u00e5r og heller ikke den norske sommer. Norge har mye \u00e5 tilby og vi er gode til \u00e5 utnytte dette \u00e5ret rundt. For mange er ikke alltid Norges flotte destinasjoner nok og de eventyrlystne dr\u00f8mmer ofte om \u00e5 komme ut og oppleve den store verden og alt den har \u00e5 by p\u00e5.\n\n## Kryss av p\u00e5 din bucket-list\n\nUansett hvor man reiser, vill man bli m\u00f8tt med nye inntrykk, mat, klima, mennesker, spr\u00e5k, kulturer og religioner. Enten om man drar til \u00f8st eller vest, blir man m\u00f8tt av mennesker som ser annerledes ut, kler seg annerledes og oppf\u00f8rer seg annerledes. Men hvis det er en ting mange av oss har til felles, er det det \u00e5 verdsette kloden v\u00e5r og alle de flotte opplevelsene som vi har mulighet til \u00e5 ta en del av. Mange lager seg s\u00e5kalte bucket-lister, hvor man lister ting man \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re, oppleve eller se i l\u00f8pet av livet. Det kan v\u00e6re fullt med alt mulig, alt etter hva dine dr\u00f8mmer er. For noen er det de sm\u00e5 tingene som teller, mens for andre er det \u00e5 erobre verden som er det viktigste. Man blir rikere av \u00e5 reise. Kofferten fylles opp med minner som du kan glede deg over resten av livet. Enten om du drar p\u00e5 en oppdagelse helt alene eller sammen med noen du er glad i. Gode opplevelser er fine alene, men ofte enda bedre hvis man kan dele dem med noen. Dessverre blir dr\u00f8mmer ofte bare til dr\u00f8mmer hvis man ikke v\u00e5ger \u00e5 ta skrittet og dra ut i verden.\n\n## Opplev safarieventyr og de vakreste strender i Afrika\n\nHvis du ikke vet hvor ditt neste reisem\u00e5l skal v\u00e6re, kan Afrika anbefales p\u00e5 det varmeste. Afrika er kjente for sin storsl\u00e5tte natur, ville dyreliv og en helt unik kultur. Hva med \u00e5 dra p\u00e5 safari og oppleve det beste av Afrika? Du har mulighet til \u00e5 oppleve det beste av safarieventyret og luksuri\u00f8se strandomgivelser ved \u00e5 reise igjennom Nyati. Du kan bes\u00f8ke deres hjemmeside ved \u00e5 klikke her. De tilbyr ferdigplanlagte reiser, som s\u00f8rger for at du f\u00e5r opplevd det beste av Afrika, og det beste av alt, du beh\u00f8ver ikke \u00e5 planlegge noe som helts selv. Turene s\u00f8rger for at du f\u00e5r opplevd Afrikas villdyr p\u00e5 f\u00f8rste rekke, gjemte landsbyer, bush walks, solnedgang safari og mye mer. Det er virkelig en opplevelse for livet som du aldri kommer til \u00e5 glemme. S\u00e5 hva venter du p\u00e5? Book billett til ditt neste dr\u00f8mmereisem\u00e5l allerede i dag\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b174f33-4798-46a6-9a50-ff673240b7a3"}
+{"url": "http://fruschoopp.blogspot.com/2015/07/to-lilla-bodyer-til-ste-sma-til-salgs.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:15:14Z", "text": "\n\n## fredag 31. juli 2015\n\n### To lilla bodyer til s\u00f8te sm\u00e5 - til salgs\n\nDisse to bodyene er sydd av fine lilla, stoffer jeg har hatt liggende.  \nDe er sydd i de to minste st\u00f8rrelsene, 56 og 62, og vil passe til veldig nye jenter.  \n  \nBlomstene er fra Gekko og Kreativ, mens de ensfargede og prikkete jerseystoffene er fra Textart.  \nM\u00f8nster til begge bodyene er fra Heilt spesiell og Jubel, og knappene fra Prym.  \n  \n\n|                                                                                                    |\n| :------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                               Str 62                                               |\n\n  \n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8c57319-624a-4507-becd-7d8875c25668"}
+{"url": "http://lisastrikk.blogspot.com/2013/10/monster-nr-2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:26:00Z", "text": "## s\u00f8ndag 13. oktober 2013\n\n### Monster nr 2....\n\n\n\nSynes disse buksene er festlige \u00e5 strikke, denne er ogs\u00e5 i Babyull fra Dale og i str 2 \u00e5r. Den er til salgs.\n\nLisbeth Severinsen  kl. \n\n02:52  \n\n| Reaksjoner: |  |\n           \n\n#### 8 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Greta Buhagen13. oktober 2013 kl. 05:01\n    \n    Veldige morsomme bukser. Har ikkje alget dem sj\u00f8lv enno, men det kan jo skje.\n    \n2.  \n    \n    Lisbeths verden13. oktober 2013 kl. 05:39\n    \n    Takk,ja de er greie \u00e5 strikke ;)\n    \n3.  \n    \n    Ingunn13. oktober 2013 kl. 12:13\n    \n    Hvert barn sin monsterbukse\\! Dette er en sikker vinner\\!  \n      \n    Ha en fin s\u00f8ndagskveld\\!  \n      \n    Klem\n    \n    1.  \n        \n        Lisbeths verden13. oktober 2013 kl. 13:42\n        \n        Takk Ingunn :)  \n4.  \n    \n    Lykke13. oktober 2013 kl. 23:28\n    \n    Hvor er de sk\u00f8nne - s\u00e5dan nogle M\u00c5 jeg ogs\u00e5 lave :-)\n    \n    1.  \n        \n        \n        Takk :D\n        \n5.  \n    \n    Randi14. oktober 2013 kl. 02:08\n    \n    Trivelig blogg med mye flott h\u00e5ndarbeid.  \n      \n    Ha en fin h\u00f8stdag\\!\n    \n    1.  \n        \n        Takk for det :)\n        \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3668fa4-3620-4b07-a23a-25ede1993616"}
+{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/helse/spise-mindre-kjott-2577284", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00281.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:27:24Z", "text": "# Spise mindre kj\u00f8tt?\n\n### Hvorfor og hvordan skal man spise mindre kj\u00f8tt?\n\n  Linn Merete Rogn\u00f8  \n\nPublisert 8.2.11  Oppdatert 28.6.12 \n\nEt stort pressekorps var til stede da Nasjonalt r\u00e5d for ern\u00e6ring overleverte sine endelige forslag til nasjonale kostr\u00e5d til Helsedirektoratet i forrige uke.  \n  \nErn\u00e6ringsr\u00e5det sier blant annet at kostr\u00e5dene er forankret i omfattende vitenskapelig dokumentasjon og at de tar utgangspunkt i kostholdet i Norge. Men kj\u00f8ttbransjen i Norge er kritiske:  \n  \n\\- Nyere forskning viser ikke klare sammenhenger mellom r\u00f8dt kj\u00f8tt og tarmkreft eller hjerte- og karsykdommer, uttaler Dag Henning Reksnes, administrerende direkt\u00f8r i Kj\u00f8tt- og fj\u00f8rfebransjens landsforbund.  \n  \n\nHan p\u00e5peker at studiene om r\u00f8dt kj\u00f8tt i rapporten fra World Cancer Research Fund (WCRF) som Ern\u00e6ringsr\u00e5det har lagt vekt p\u00e5 i sitt arbeid, har svake sammenhenger og spesielle utvalg. Han stiller sp\u00f8rsm\u00e5l b\u00e5de ved kvalitet og representativitet i den amerikanske rapporten.  \n  \n\\- Kosthold og helse er komplekse sammenhenger. Det m\u00e5 derfor v\u00e6re mange studier som ligger til grunn for \u00e5 kunne dra klare konklusjoner. Vi stiller sp\u00f8rsm\u00e5l om dette kravet er tilstrekkelig ivaretatt for kostholdsr\u00e5dene om kj\u00f8tt, sier Reksnes i en pressemelding.  \n  \n**Trenger kroppen kj\u00f8tt?**  \n  \nKj\u00f8tt inneholder viktige aminosyrer og vitaminer, og er en av de viktigste sink-og jernkildene vi har. De nye kostholdsr\u00e5dene anbefaler at man maks spiser 500 gram r\u00f8dt kj\u00f8tt, alts\u00e5 svin, lam og storfekj\u00f8tt, i uken. \u00d8nsker man \u00e5 f\u00f8lge anbefalingene vil det for mange bety at man m\u00e5 gj\u00f8re om noe p\u00e5 kostholdet sitt.  \n  \nDu kan for eksempel bytte ut et par av kj\u00f8ttmiddagene med hvitt kj\u00f8tt, fisk eller vegetarretter, eller enda enklere - erstatt noe av kj\u00f8ttet med vegetariske alternativer. For eksempel kan tacodeigen gjerne best\u00e5 av halvparten kj\u00f8ttdeig og halvparten b\u00f8nner. Indiske retter er like gode med kikerter eller linser som med kj\u00f8tt, og pastaretter kan ogs\u00e5 gjerne inneholde b\u00f8nner eller linser.  \n  \nDet er ikke belegg for \u00e5 hevde at mennesket trenger kj\u00f8tt. Det betyr imidlertid ikke at du bare kan kutte kj\u00f8ttet ut tvert:  \n  \n\\- For \u00e5 oppn\u00e5 god helse er det avgj\u00f8rende at man erstatter kj\u00f8tt- og fiskemat med sunn vegetarmat som inneholder et rikt utvalg n\u00e6ringsstoffer. Det \u00e5 bare fjerne kj\u00f8tt og fisk fra menyen og bare spise \"tilbeh\u00f8ret\" til kj\u00f8ttmiddagen vil verken v\u00e6re tilfredsstillende ern\u00e6rings- eller smaksmessig, skriver Norsk Vegetarforening p\u00e5 sine nettsider.  \n  \nEr du bevisst p\u00e5 dette er det forholdsvis enkelt \u00e5 f\u00e5 i seg n\u00e6ringsstoffene man trenger. Et mulig unntak gjelder vitaminene B12 og D, og noen vegetarianere/veganere velger derfor \u00e5 ta tilskudd av dette.  \n  \n*Kilde: Artikkel av Bj\u00f8rg Egelandsdal og Anna Haug, forskere ved Universitetet for milj\u00f8- og biovitenskap, gjengitt i Kj\u00f8ttets tilstand 2010, www.animalia.no, Klikk.no, veg-veg.no* \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d90c5921-8b6b-4b3e-90f5-d532a3f420e3"}
+{"url": "http://alesund.kommune.no/tjenester/naring/skatt-og-ligning/eiendomsskatt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00543.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:15:49Z", "text": "# Eiendomsskatt\n\nSkrevet 20. februar 2017.\n## Skatteseddel\n\nAlle som skal betale eiendomsskatt f\u00e5r tilsendt skatteseddel f\u00f8r 1. mars. Skatteseddelen viser beregning av eiendomsskatten, hva du skal betale, samt informasjon om klageadgang.\n\n## Skatteliste til offentlig ettersyn\n\nSkattelistene legges \u00e5rlig ut i fire ukers offentlig ettersyn i Servicetorget og p\u00e5 Spjelkavik bibliotek. Dette gj\u00f8res i midten av februar og utleggelsen vil bli annonsert.\n\n## Faktura\n\nKommunale avgifter og eiendomsskatt skal betales\u00a0innenfor disse fristene:  \n**15. april:** \u00bd -\u00e5rs faktura p\u00e5 vann, avl\u00f8p, renovasjon og feiing.  \n**15. juni:** \u00bd -\u00e5rs faktura p\u00e5 eiendomsskatt.  \n**15. september:** \u00bd -\u00e5rs faktura p\u00e5 vann, avl\u00f8p, renovasjon og feiing.  \n**15. november:** \u00bd -\u00e5rs faktura p\u00e5 eiendomsskatt.  \n  \nFaktura sendes til eier. Der det er flere eiere av en eiendom sendes fakturaen til **den** som st\u00e5r registrert som regningsmottaker i kommunens register. Ta kontakt med kommunen hvis du \u00f8nsker \u00e5 bytte regningsmottaker.  \n  \nFor seksjonerte boenheter i boligsameier gjelder f\u00f8lgende:\n\n  - Eiendomsskatt faktureres direkte til eier.\n  - Kommunale avgifter (vann, avl\u00f8p, renovasjon og feiing) faktureres samlet til sameiet.  \n      \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cdc34b71-bebe-41d5-96da-3d734ddb4ce6"}
+{"url": "http://ainashobby.blogspot.com/2012/09/flyshow-over-radhusplassen-med.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:57Z", "text": "Ut p\u00e5 tur i skog og mark. Fiske, jakt og utforske Finnskogen.\n\n#### 7 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    maj2. september 2012 kl. 20:29\n    \n    WOW\\!\\! F\u00f8rst m\u00e5 jeg si at du var utrolig heldig som var der og fikk oppleve dette\\!\\! Og WOW for noen utrolig flotte bilder du fikk tatt\\!\\! Bra jobba\\!\\!\\!\\! :))  \n    Ha ei fin uke:)\n    \n2.  \n    \n    Monica2. september 2012 kl. 21:49\n    \n    N\u00e5 er jeg en smule misunnelig\\!\\! Skulle v\u00e6rt der i g\u00e5r, men ryggen gikk av hengslene f\u00f8r jeg kom s\u00e5 langt\\!  \n    Fantastisk serie, Aina\\!  \n    Ha en flott uke:)\n    \n3.  \n    \n    Arnhild2. september 2012 kl. 22:37\n    \n    Utrolig flotte bilder du har f\u00e5tt til fra helgens store begivenhet :)\n    \n4.  \n    \n    Anne3. september 2012 kl. 18:43\n    \n    FOR en billedeserie Aina, det f\u00f8ltes nesten som om en var med \u00e5 selve fylturen her, for noen fine blinkskudd du har f\u00e5tt, tr\u00f8stes \u00e5 miiinnn :-))))\n    \n5.  \n    \n    Hilda R.B4. september 2012 kl. 22:20\n    \n    Oi, for en flott serie. Dette ble kjempestilig\\!  \n    Hilda\n    \n6.  \n    \n    Knut7. september 2012 kl. 13:39\n    \n    Wow\\!  \n    Super serie med mange blinkskudd\\!  \n      \n    Bravo\\!  \n      \n    mvh Knut  \n      \n    \n7.  \n    \n    Marco Alpha20. september 2012 kl. 10:38\n    \n    Hello Aina,  \n    These shots are really fantastic\\!\\! It's always spectacular to see this.  \n    Great to see how you've made these shots. My compliments to you\\!\\!  \n      \n    Many greetings,  \n    Marco\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0208aff6-d354-4983-865f-27eb0187e36f"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Unge-helter-hedret-492398b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00408.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:26:32Z", "text": "# Unge helter hedret\n\nBare en halv time etter at bilen med en sovende baby i baksetet ble stj\u00e5let, var barnet trygt tilbake hos moren sin. Det kan hun takke elevene ved SFO ved Hundv\u00e5g skole for.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6a8c938-17b6-43a0-8cb9-596805ba04f6"}
+{"url": "http://villacreme.blogspot.com/2010/11/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00408.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:26:28Z", "text": "    \n\n## Bade engel\n\n  \n\n    \n\n## Wisteria Lane\n\n  - Slik bor \"fruene\"\n\n    \n\n## s\u00f8ndag 28. november 2010\n\n### F\u00f8rste lyset er tent\n\n\n\nSlik ble adventslysene i \u00e5r. Litt barnslig utgave, men slik syns jeg det skal v\u00e6re med barn i huset.\n\nFat (jeg malt fatet faktisk) og emaljeskilt fra kremmerhuset, Nissejentene tror jeg er fra Sia.\n\n  \n\n\nFatet var s\u00e5 langt at det m\u00e5tte st\u00e5\u00a0p\u00e5\u00a0peisen\\!\n\n\\*\n\n  \nI dag\u00a0tok vi middagen p\u00e5\u00a0Big Horn\u00a0etter vi hadde\u00a0ryddet frem julepynten. Men har ikke satt frem annet enn stjernen i kj\u00f8kkenviduet enda. Lysten kommer nok snart\\!\n\n  \n\n\n21:50:00    11 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n Etiketter: Jul \n\n### Make-up tatovering f\u00f8r og etter\n\n\n\nHer har jeg funnet f\u00f8r og etter\u00a0bilde av meg p\u00e5 hjemmesiden til hun som tatoverte bryn og lepper p\u00e5 meg. Bildene tok hun rett etter behandlingen s\u00e5 de er ikke s\u00e5 sterke i fargen og blanke/hovne n\u00e5\\!\n\nJeg er veldig forn\u00f8yd:)\n\n  \n\n\n## l\u00f8rdag 27. november 2010\n\n### M\u00f8rke gardiner\n\n\n\n\u00a0Jeg gikk for de m\u00f8rke gardinene. De er i fl\u00f8yel, jeg m\u00e5tte ha et tungt stoff til de kraftige duskene. I dette tilfellet kj\u00f8pte jeg duskene f\u00f8rst. N\u00e5 gjenst\u00e5r det \u00e5 finne krommede gardinstenger med glassendestykker (formet som en diamant).\n\n  \n\n\nLille kameraten fra ig\u00e5r har flyttet inn p\u00e5 soverommet.\n\n  \n\n\nHer er litt realitetsblogging. Gulvet har fortsatt en umalt liten sti midt p\u00e5, m\u00e5tte jo komme meg opp i senga n\u00e5r gulvet var nymalt. Rommet er langt fra ferdig, bildet viser bare en tredjedel av hele rommet.\n\nI dag har vi v\u00e6rt p\u00e5 julekonsert med barnehagen, laget ferdig julekalenderen til Madeleine og n\u00e5 skal jeg gj\u00f8re meg klar til kveldens fest\\! Jippi\\!\n\n  \n\n\n16:46:00    6 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n Etiketter: Soverom \n## fredag 26. november 2010\n\n### I\\`m in l\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8v\n\n\n\n\u00a0i denne lille fyren her\\! Har du sett noe s\u00e5 nydelig? Tidligere idag var jeg p\u00e5 kosetur til Halden. I den fineste interi\u00f8r/stoff butikken stod denne lille voffsen her og venta p\u00e5 meg\\!\n\n\n\nHalden er faktisk riktig s\u00e5 fin \u00e5 handle interi\u00f8r i. Masse koselige butikker. Sm\u00e5 g\u00e5gatebutikker som er fylt til randen, noen kombinert med caf\u00e8 ogs\u00e5.\n\n\n\nMen fy s\u00e5 kaldt det var \u00e5 g\u00e5 ut\\! I dag var det h\u00f8y raggsokkfaktor nedi st\u00f8vlettene.\n\nJeg\u00a0er s\u00e5 heldig\u00a0og har\u00a0varme i rattet p\u00e5 bilen, trykker p\u00e5 knappen og det er varmt p\u00e5 noen sekunder\\!\n\n\n## torsdag 25. november 2010\n\n### Kleskaos\n\n\n\nJeg holder p\u00e5 med organisering av kl\u00e6rne mine. Og det er et prosjekt i seg. Det kommer alltid mer\u00a0inn enn det forsvinner ut...  \n\n\n\nKom gjerne med de 3 tingene du er mest forn\u00f8yd med n\u00e5r det kommer til klesorganisering. Da mener jeg mellomstasjonen fra vaskemaskin til man skal bruke t\u00f8yet;)  \n\n\n\nJeg har f\u00e5tt en kraftig halsbetennelse med tilh\u00f8rende feber og slappfisksyndrom. Derfor det har v\u00e6rt litt frav\u00e6r p\u00e5 bloggen de siste dagene. Men n\u00e5 er jeg godt i gang med antibiotikakuren og f\u00f8ler meg bedre\\!\n\n  \n\nDet har blitt m\u00f8rkebrune gardiner p\u00e5 soverommet (til min bloggekollega \"Magnhilds\" store glede??).\n\nJeg skal vise dere s\u00e5 fort vindusbrettet jeg har montert er ferdigmalt.\n\nTomorrow maybe...\n\n  \n\n\n21:49:00    3 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## mandag 22. november 2010\n\n### Vinneren er:\n\n\n\nCamilla med bloggen Villa Greve\\! Gratulerer s\u00e5 mye med champagnekj\u00f8ler og en brodert serviett med ditt/deres monogram\\!\n\nSend meg en mail Camilla:)\n\n\n\nVilla Creme  kl. \n\n## s\u00f8ndag 21. november 2010\n\n### Lille sessan min\n\n\n\n  \n\n\nLille Madeleine er utrolig flink til \u00e5 posere foran kamera. Det er s\u00e5 moro\u00a0\u00e5 ta bilder av henne\\!\n\nTenkte \u00e5\u00a0ta noen\u00a0til julekort il\u00f8pet av denne uken. Kanskje utend\u00f8rs?\n\n  \n\n\n20:39:00    7 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n Etiketter: Familie/aktiviteter \n\n### Inngangsd\u00f8r\n\n\n\n\u00a0Slik ser inngangsd\u00f8ren v\u00e5r ut,\u00a0jeg liker det enkelt.\u00a0Jeg bestilte bokstavene fra wallwords som jeg har gjort tidligere.\n\nFor dere som har spurt meg om fargen p\u00e5 sjablongene: alle jeg har er i fargen \"matte buckskin\" bortsett fra den p\u00e5 kommoden til Madeleine, den er i \"metallic copper\".\n\n  \n\n\nMadeleine tegner p\u00e5 morgenkvisten og venter p\u00e5 at pappa skal v\u00e5kne, han var nemlig p\u00e5 julebord i g\u00e5r. Vi har kost oss med hjemmebakt br\u00f8d (et veldig spesielt br\u00f8d, jeg skal legge ut oppskrift senere\\!) med brunost p\u00e5.\n\nN\u00e5 gleder vi oss til skinkestekmiddag med familien p\u00e5 Hvaler\\!\n\n  \n\n\n12:12:00    1 kommentar:   Linker til dette innlegget      \n\n## l\u00f8rdag 20. november 2010\n\n### Permanent make-up\n\n\n\nN\u00e5 skal jeg en tur p\u00e5 jobb. Jeg tok permanent make-up p\u00e5 lepper og bryn\u00a0i g\u00e5r s\u00e5 jeg ser litt ut som frankenstein idag\\! Det tatoveres i huden s\u00e5 man kan ikke plukke p\u00e5 skorpene. Og DET er en utfordring\\!\n\nOm et par dager f\u00e5r jeg se det endelige resultatet\\!\n\n  \n\n\n08:39:00    4 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## fredag 19. november 2010\n### Oppdatering give-away\\!\n\n\n\nJeg gir bort en champagne-kj\u00f8ler til en heldig vinner p\u00e5 mandag. Superflinke Trude Eriksmoen er s\u00e5 snill og gir dere en tilh\u00f8rende serviett med DITT monogram\\!\n\n  \n\n\n\n20:59:00    1 kommentar:   Linker til dette innlegget      \n\n### Tips til enkelt tilbeh\u00f8r\n\n\n\n\u00a0Du trenger 1 boks minimais, litt sm\u00f8r (ca 1 ss flytende eller vanlig), og 1/2 ts salt.\n\nAluminiumsfolie.\n\n  \n\n\nLegg i 3 etasjer med mais og str\u00f8 salt over avslutt med sm\u00f8r.\n\n  \n\n\nPakkes inn i folie og stekes 10-15 minutter p\u00e5 ca 200 grader. Vi bruker den ogs\u00e5 p\u00e5 grillen om sommeren.\n\nVeldig godt alternativt tilbeh\u00f8r til kj\u00f8tt.\n\n  \n\n\nN\u00e5 skal jeg helsteke biff med bakepoteter og hjemmelaget bernaise, og foliebakt minimais selvf\u00f8lgelig;)\n\nDeilig med fredagskveld\\!\n\n  \n\n\n18:49:00    3 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n Etiketter: Mat \n\n### Amerikakiste\\!\n\n\n\n\u00a0Amerikakiste kj\u00f8pt p\u00e5 finn.no for 100 kr er hel-malt i eggehvit.\n\n\u00a0Gardindusker knytes rundt hengel\u00e5sene. Inni kan man tapetsere eller finne p\u00e5 noe artig.\n\n  \n\n\nDen s\u00e5 nesten ut som denne jeg fant bilde av p\u00e5 finn.no idag.\n\n  \n\n\n15:23:00    3 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## torsdag 18. november 2010\n\n### Lekestue\n\n\n\nJeg har lyst til \u00e5 lage en\u00a0lekestue til Madeleine til v\u00e5ren.\n\nHar ikke tenkt noe p\u00e5 hvordan den skal v\u00e6re enda. Men synes jo denne p\u00e5 bildet er alldeles nyyyyydelig\\!\n\n(Bildet har mamma tatt p\u00e5 en av sine turer.)\n\n  \n\n\n Etiketter: Utend\u00f8rs \n\n### Give away\\!\n\n\n\n\n\n\u00a0Jeg gir bort denne champagne-kj\u00f8leren pluss en tilh\u00f8rende serviett med DITT monogram\\! Trude Eriksmoen er s\u00e5 snill \u00e5 lager den til dere:)\u00a0Den er ganske stor, tar 3-4 flasker. Morsom \u00e5 fylle med is og servere f.eks \u00f8l til et dekket bord. Jeg har den selv, og bruker den mest til blomster. Kan fylles med mose og sette orkide\u00e8r eller svibler i.\u00a0Jeg har ogs\u00e5 brukt den til \u00e5 servere salat i\\!\n\n  \n\n\nJeg skriver navenene p\u00e5 de som vil v\u00e6re med og legger i champagne-kj\u00f8leren.\n\nJeg trekker vinneren p\u00e5 mandag\\!\n## onsdag 17. november 2010\n\n### Enkelt middagstips\n\n\n\nSiden b\u00e5de jeg og mannen skal i jobb-m\u00f8te i kveld er Madeleine p\u00e5 overnattingsbes\u00f8k hos farmor. Annen hver onsdag har vi vaskedame her mens vi er p\u00e5 jobb. S\u00e5 idag var det helt nydelig \u00e5 komme hjem.\n\nN\u00e5 sitter jeg her \u00e5\u00a0nyter stillheten\u00a0i rent hus og koser meg.\n\nDa ble det enkel middag som jeg skal dele med dere, for den er nemlig KJEMPEGOD og KJEMPEENKEL:) Og det liker vi jo?\n\n  \nDu trenger kun \u00e5 kj\u00f8pe inn suppeposen, fl\u00f8te og en pakke hvitl\u00f8ksbaguetter. (Det er biter av sopp, purre og gulr\u00f8tter i suppen.)\n\n  \n\n\nSuppen blandes med vann og fl\u00f8te og kokes 5 minutter. Baguettene stekes ogs\u00e5 5 minutter.\n\nMan har faktisk ferdig middag p\u00e5 10 minutter\\!\n\n  \n\n\nOg det smaker kjempegodt:)\n\nJeg er n\u00e6rmeste avhengig av flak-salt, s\u00e5 det m\u00e5 jeg ha p\u00e5 hvitl\u00f8ksbaguetten.\n\n  \nF\u00f8lg med, i kveld eller imorgen kommer det give-away. Og jeg kan avsl\u00f8re at det kan komme godt med i juleselskapene som venter\\!\n\n  \n\n\n16:37:00    6 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n Etiketter: Mat \n\n## tirsdag 16. november 2010\n\n### Som Charlotte\\!\n\n\n\n\u00a0Da jeg for mange \u00e5r siden s\u00e5 p\u00e5 sex\u00a0and the city\u00a0som fast innslag hver uke satt jeg \u00e5 dr\u00f8mte om at jeg en dag skulle ha det som Charlotte. Med friske blomster i huset hver uke. Hun mente det var en hverdagsluksus man m\u00e5tte unne seg.\n\n  \n\n\nOg det har jeg tenkt p\u00e5 siden. Hun har jo egentlig helt rett\\!\n\n  \n\n\n\u00a0Man blir iallefall glad av \u00e5 se p\u00e5 de\\!\n\n  \n\n\nBildene over er av ukens blomster i MITT hus.\n\nSom dere ser\u00a0skal det helst v\u00e6re hvitt:)\n\n  \n\n\n Etiketter: Blomster \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c71f1a55-6b80-4f20-bd59-f6350aebbcd9"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/1961118/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00281.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:37:56Z", "text": " 1  Et mulig samarbeid med   \n\n 2  **Hvem er vi? Over 900 spillere fra 74 nasjoner. Topp lag herrer.**  \nTopp lag dmer. Totalt 23 landslagspillere. En av Norges st\u00f8rste breddeklubber 67 bedrifter med ansatte med bransjeeksklusivitet i samarbeidspoolen. St\u00f8rst i Norge innenfor idrettslag i forhold til samfunnsprosjekter.   \n\n 4  Intensjon Intensjonen for ett eventuelt samarbeid med V\u00e5lerenga Fotball er: V\u00e6re en god Samarbeidspartner Styrke synlighet regionalt/nasjonalt Styrke B2B aktiviteter gjennom V\u00e5lerenga poolen. Selge forsikringer til samarbeidspartnernes ansatte. Selge forsikringer til 900 medlemmer. Selge forsikringer til sympatis\u00f8rer, kartlagettall viser at vi har av disse, er \"hard core\" fans. Gjennom et slikt samarbeid vil en partner n\u00e5 eksklusivt n\u00e5 67 bedrifter og ca ansatte i V\u00e5lerenga poolen. Drive forretningsutvikling sammen med VIF Gjennom dette skape flere lojale kunder og styrke merkevaren. Bransjeeksklusivitet for definerte bransjer innenfor avtalte forretningsomr\u00e5der Avtalen skal skape Synlighet, Intern stolthet, Engasjement og Resultater.   \n\n 5  \n\n 6  **Holdning til samarbeidspartnerne**  \nEgen inngang (unng\u00e5 k\u00f8). Tilgang til losjen 2 timer f\u00f8r kampstart Projektor og lerret Egen VIP vertinne Innside om laget fra fotballprofil f\u00f8r kampstart Gratis mineralvann, \u00f8l, kaffe, te. 12 plasser til hver kamp Beste plasser p\u00e5 langsiden med lux seter Overbygg, TV skjermer 2 retters middag Gratis inngang players lounge etter kampen (m\u00f8te spillere og trener) . Tilgang til losjen 2 timer f\u00f8r kampstart. Projektor og lerret. Egen VIP vertinne. Innside om laget fra fotballprofil f\u00f8r kampstart. Gratis mineralvann, \u00f8l, kaffe, te. 12 plasser til hver kamp. Beste plasser p\u00e5 langsiden med lux seter. Overbygg, TV skjermer. 2 retters middag. Gratis inngang players lounge etter kampen (m\u00f8te spillere og trener)\")  \n\n 23  **4 faste VIP plasser Egen VIP inngang 1 gratis mineralvann**  \nGratis kaffe, te og snacks VIP- fasiliteter , skinnseter, overbygg og TV skjermer. Mingle med store deler av Oslo n\u00e6ringsliv (Nettverksbygging) Kj\u00f8p av pizza, mineralvann, \u00f8l, til reduserte priser Konferansier foran hver kamp Sportsbar etter hver kamp M\u00f8te med spillere og trenere etter hver kamp  Kj\u00f8p av pizza, mineralvann, \u00f8l, til reduserte priser. Konferansier foran hver kamp. Sportsbar etter hver kamp. M\u00f8te med spillere og trenere etter hver kamp.\")  \n\n 24  **Synlighet p\u00e5 hovedstadens fotball arena.**  \nOppsumering Synlighet p\u00e5 hovedstadens fotball arena. Beste synlighetsm\u00e5linger innen fotball i Norge Unik avdeling innen sosia og omd\u00f8mme Synlighet p\u00e5 hjemmesiden til VIF med brukere hver dag. Tilgang til: - 67 eksklusive bedrifter ansatte i samarbeidspoolen - 958 spillere sesongkort innehavere Facebook medlemmer - Diverse cuper rundt Vallhall - Bruk av profilerte fotballprofiler. \u2194   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f750b412-dd39-45e8-a213-d39bc6db63f9"}
+{"url": "http://brodogkorn.no/oppskrift/pacchetto/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00079.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:29Z", "text": "# Pacchetto\n\nPacchetto er fylte rundstykker med pesto og mozzarella som er bakt med grov spelt og speltmel tilsatt litt solt\u00f8rket tomat. En sikker vinner i matpakken, til lunsj eller som turmat.\n\n### Ingredienser\n\n#### Deig:\n\n180 g sammalt spelt, grov\n\n180 g siktet speltmel\n\n1 \u00bd dl lettmelk\n\n90 g solt\u00f8rkede tomater i olje\n\n90 g pesto\n\n\u00bd pk fersk gj\u00e6r\n\n1 ts sukker\n\n#### Fyll:\n\n180 g pesto\n\n240 g mozzarella (revet eller hel)\n\n#### Topp:\n\negg til pensling\n\nca 10 g frisk timian\n\nca 10 g frisk oregano\n\nslik gj\u00f8r du\n\nIngredienser\n### Slik gj\u00f8r du\n\n  - Varm melken til 37\u00b0C.\u00a0Smuldre gj\u00e6ren i en bakebolle og tilsett oppvarmet melk. R\u00f8r ut gj\u00e6ren og tilsett sukker og pesto. \u00a0R\u00f8r inn sammalt spelt og solt\u00f8rkede tomater. \u00a0Tilsett halvparten av det siktede speltmelet og r\u00f8r om. Tilsett s\u00e5 halvparten av melet som er igjen. Elt deigen, og tilsett litt og litt av melet som er igjen, til deigen slipper bakebollen. \u00a0\n\n  - Dekk bakebollen med plast og la deigen heve til dobbel st\u00f8rrelse p\u00e5 et lunt sted i ca. 30 min. \u00a0\n\n  - Ta deigen ut p\u00e5 et lett melet bakebord og elt den lett sammen. \u00a0Rull deigen til en tykk p\u00f8lse. Del den i 12 like store emner. Trill hvert emne til en bolle, og kjevle dem ut til lapper med en diameter p\u00e5 10-10 cm. Fordel pesto og finhakket mozzarella p\u00e5 alle lappene. Fold deretter kantene inn mot midten, og klem godt sammen (skal se ut som en liten pakke).\u00a0 Sett pakkene p\u00e5 en stekeplate med bakepapir.\n\n  - Dekk pakkene med plast eller et klede, og la dem heve til nesten dobbel st\u00f8rrelse, 20-30 minutter.\u00a0\n\n  - Pensle de sm\u00e5 pakkene med egg og str\u00f8 godt med timian og oregano over. \u00a0\n\n  - Stek pakkene midt i ovnen ved 220\u00b0 C i 10 minutter.\u00a0Avkj\u00f8l p\u00e5 rist.\n    \n     Denne oppskriften er laget av Anders, Fredrik og \u00d8istein fra Kristelig Gymnasium, og ble k\u00e5ret som vinner av v\u00e5r skolekonkurranse i 2013. \n    \n    Ute etter mat til tur? Her f\u00e5r du flere tips:\u00a0Turmat.\u00a0\n\n### Ingredienser\n\n#### Deig:\n\n180 g sammalt spelt, grov\n\n180 g siktet speltmel\n\n1 \u00bd dl lettmelk\n\n90 g solt\u00f8rkede tomater i olje\n\n90 g pesto\n\n\u00bd pk fersk gj\u00e6r\n\n1 ts sukker\n\n#### Fyll:\n\n180 g pesto\n\n240 g mozzarella (revet eller hel)\n\n#### Topp:\n\negg til pensling\n\nca 10 g frisk timian\n\nca 10 g frisk oregano\n\n### Endelig sommer\\!\n\nNyt de varme dagene med god mat, godt br\u00f8d og fristende bakst.\n\n\n\n## Du er kanskje interessert i dette ogs\u00e5?\nEn gr\u00f8nn smoothie bolle med spinat, lime, ingef\u00e6r og banan er perfekt treningsmat eller frokost. Smaker nydelig toppet med kokosflak, ristet havre og frosne bl\u00e5b\u00e6r.\n\n#### Blings med fiskekake\n\nFiskekake p\u00e5 br\u00f8dskiva, gjerne grove varianter av begge to, sammen med en frisk r\u00f8dbeterelish er et deilig og n\u00e6ringsrikt m\u00e5ltid. Spis blingsen til lunsj eller som en liten middag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9627302a-abb8-4ffd-91e8-7c2842b06553"}
+{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/18577", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:24:59Z", "text": "##### Abstract\n\nDe senere \u00e5rene har mindfulness blitt et mye omtalt begrep innen psykologisk forskning og behandling. Mindfulness er et relativt nytt begrep i vestlig psykologi, men i \u00f8stlig tradisjon og s\u00e6rlig innen buddhismen, er kultivering av mindfulness ved bruk av meditasjonsteknikker en del av en 2500 \u00e5r gammel tradisjon for lindring og frigj\u00f8ring fra psykologisk lidelse. Forskningslitteraturen rundt mindfulness har prim\u00e6rt fokusert p\u00e5 effekter av ulike kliniske intervensjonsprogrammer hvor meditasjon eller andre teknikker for fremming av mindfulness er en sentral del. Selv om man har funnet at disse behandlingsprogrammene har en rekke positive effekter p\u00e5 psykisk helse, gir litteraturen ikke et entydig bilde av hvilke psykologiske prosesser som er involvert i mindfulness, og hvordan konseptet skal forst\u00e5s p\u00e5 teoretisk og operasjonelt niv\u00e5. En av grunnene til dette kan v\u00e6re at mindfulness med sine r\u00f8tter i \u00f8stlig tradisjon og buddhisme, byr p\u00e5 utfordringer n\u00e5r det skal \"oversettes\" til vestlig psykologisk terminologi og vitenskapelige postulater og prinsipper.\n\nDenne oppgaven er et selvstendig teoretisk prosjekt hvor jeg s\u00f8ker \u00e5 besvare sp\u00f8rsm\u00e5let om hva mindfulness er og hvordan mindfulness kan forst\u00e5s i termer av psykologiske prosesser som er involvert. For \u00e5 finne svar p\u00e5 dette har jeg sett n\u00e6rmere p\u00e5 mindfulnesskonseptet slik det beskrives i den buddhistiske tradisjonen og i vestlig psykologi. B\u00e5de i vestlig- og buddhistisk psykologi st\u00e5r selvbegrepet sentralt, men de to tradisjonene ser tilsynelatende ut til \u00e5 ha ganske ulik oppfatning av hvordan vi er best tjent med \u00e5 forholde oss til selvet. I vestlig klinisk psykologi har man ofte som m\u00e5l \u00e5 etablere en mer stabil f\u00f8lelse av identitet, selvf\u00f8lelse og mer adaptive selvskjemaer, mens man i den buddhistiske tradisjonen s\u00f8ker frigj\u00f8ring fra selvet ved hjelp av blant annet mindfulness-meditasjon. Jeg har derfor fokusert spesielt p\u00e5 de to tradisjonenes forst\u00e5else av selv-begrepet for \u00e5 belyse hva mindfulness er, og hvordan mindfulness er relatert til psykologiske prosesser forbundet med psykologisk lidelse eller velv\u00e6re. Begge tradisjoner anerkjenner at m\u00e5ten vi representerer oss selv for oss selv har stor betydning. Basert p\u00e5 teori og nyere empirisk forskning kan det se ut til at mindfulness kan beskrives som en bevissthetstilstand hvor selvfokusert oppmerksomhet endrer karakter slik at den blir adaptiv framfor dysfunksjonell.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef325079-7cf1-4639-8101-58bba33571c8"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Lively_Island", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00203.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:38:57Z", "text": "Satellittfoto av Lively Island\n\nFoto: NASA\n**Lively Island** (spansk: *Isla Bougainville*) er en \u00f8y beliggende \u00f8st for \u00d8st-Falkland p\u00e5 Falklands\u00f8yene. Det er \u00f8ygruppens st\u00f8rste rottefrie \u00f8y, og den har derfor et sv\u00e6rt rikt fugleliv. Lively Island har en dypt innsk\u00e5ret kystlinje, og \u00f8ya har mange bekker og dammer. \u00d8ya benyttes som beiteomr\u00e5de for sauer.\n\n\u00d8yas spanske navn stammer fra den franske kapteinen Louis-Antoine de Bougainville som i 1760-\u00e5rene etablerte den f\u00f8rste bosetningen p\u00e5 Falklands\u00f8yene, i Port Louis p\u00e5 \u00d8st-Falkland.\n\n*Slaget ved Seal Cove* utkjempet seg i n\u00e6rheten under Falklandskrigen.\n\n1.  **^** Falkland Islands Important Bird Areas Falklands Conservation\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5d0c9eb-e17d-443b-8f49-16a856a43eda"}
+{"url": "http://skyggebalkongen.blogspot.com/2013/03/dagliljeglimt-2012.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:27:45Z", "text": "\n\n## mandag 4. mars 2013\n\n### Dagliljeglimt 2012\n\nI fjor kj\u00f8pte jeg flere kultivarer av Daglilje (Hemerocallis), n\u00e6rmere bestemt 3 sorter og 3 planter av hver (hvis jeg husker rett...). De ble plantet i et nytt bed i feriehagen i mai, sammen med bl.a. ulike varianter av Iris, Kronanemone og Bl\u00e5 kuletistel.  \n\n  \n\n\n  \nJeg hadde egentlig ikke regnet med stor blomstring f\u00f8rste sesong, s\u00e5 mens dagliljer og iris fikk etablere seg i fred, gledet jeg meg stort over de flotte Kronanemonene (bl\u00e5 og hvite), og ikke fullt s\u00e5 mye over Blomsterertene som aldri maktet \u00e5 dekke obilisken i bakgrunnen. Det var nok i seneste laget \u00e5 s\u00e5 Blomsterert p\u00e5 friland i juni... Kronanemonene tok jeg delvis inn i h\u00f8st, men n\u00e5 er jeg egentlig mest spent p\u00e5 om de som ble igjen i bedet har greid vinteren.  \n  \n\n\n\nSelv om dagliljene, som var barrotplanter, kom i jorden s\u00e5 sent som i mai, ble det faktisk blomstring p\u00e5 flere\\! Knoppene over ble til blomsten under - og heter 'Bela Lugosi'.  \n  \n  \n\n\nDen oransje nedenfor skal v\u00e6re 'Veins of truth', bortsett fra at den da ikke skulle blitt oransje men mer svak rosa. Med s\u00e5 mange varianter tar jeg det imidlertid ikke for gitt at fargen stemmer helt med bruksanvisningen, og n\u00e5 blir det jo ekstra spennende \u00e5 se om de to andre av samme sort blir maken. Kanskje m\u00e5 jeg gi den et nytt navn ;-)  \n  \n\n\n\n  \n\u00a0Den tredje jeg kj\u00f8pte heter\u00a0 'Fire and Fog', og blir noks\u00e5 r\u00f8d. Jeg s\u00e5 den ikke blomstre, men s\u00e5 var jeg jo til og fra feriehagen, og dessuten forsynte gnafsere seg gr\u00e5dig. Mer om det i neste gnafseinnlegg :-)  \n  \n\n\n\n  \nAvslutter med et bilde som jeg likte s\u00e5 godt, der og da. Nesten litt r\u00f8rende hvordan det ene bladet bryter rett-opp-tradisjonen og omsorgsfullt omfavner et annet blad. Tror de kom fra samme plante, s\u00e5 da f\u00e5r det vel v\u00e6re et bilde p\u00e5 s\u00f8skenkj\u00e6rlighet, tenker jeg :-)  \n  \nDet blir veldig spennende \u00e5 se om b\u00e5de dagliljer og iris blir st\u00f8rre n\u00e5 i \u00e5r. Irisene kom ikke i blomst i fjor, s\u00e5 de trenger tydeligvis litt mer tilvenning enn dagliljene.  \n  \nHa en superfin uke\\!\n\n              \n Etiketter: \\* Feriehagen, Anemone, Hemerocallis, Iris \n\n \n#### 8 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Jannibele4. mars 2013 kl. 23:39\n    \n    Nydelige liljer i sommerhagen\\! S\u00e5 kj\u00e6rlig omfavnelse da:) Ha en fin uke.\n    \n2.  \n    \n    Stein5. mars 2013 kl. 08:43\n    \n    S\u00e5 flott du fikk blomstring p\u00e5 dagliljene alt f\u00f8rste \u00e5ret. Mine dagliljer er nok litt mer furtne av seg. De vokser og blir st\u00f8rre hver sommer n\u00e5, men blomstrer bare litt forsiktig. H\u00e5per de i \u00e5r virkelig vil etablere seg- b\u00e5de i mine og dine bed\\! :-D  \n    Ha en fortsatt riktig fin dag\\!\n    \n3.  .jpg)\n    \n    Randines hageblogg5. mars 2013 kl. 13:14\n    \n    Dagliljer er flotte planter i hagen, dine var lekre.\n    \n4.  \n    \n    Marianne5. mars 2013 kl. 15:34\n    \n    Flotte dagliljer og fint \u00e5 h\u00f8re at de gir blomster allerede f\u00f8rste \u00e5ret. Tenkte \u00e5 kj\u00f8pe meg noen fine til hagen for f\u00f8rste gang selv i \u00e5r. Ha en fin kveld\\!\n    \n5.  \n    \n    marit\u00b4s,,,5. mars 2013 kl. 22:30\n    \n    De er s\u00e5 flotte, jeg kj\u00f8pte flere i h\u00f8st og gleder meg til \u00e5 se om de kommer til v\u00e5ren.  \n    Nydelige bilder Bille, god kveld fra Marit.\n    \n6.  \n    \n    Mia6. mars 2013 kl. 07:22\n    \n    Sjarmerende dagliljer, godt gjort \u00e5 f\u00e5 dem i blomst f\u00f8rste sommeren, slik hell har ikke jeg. Samme med Iris. Mye blad og lite blomst. Men det er flotte planter :)\n    \n7.  \n    \n    Tua6. mars 2013 kl. 08:55\n    \n    Nydelige :) Jeg har gitt opp dagliljene her, for kort sommer, s\u00e5 de rekker nesten aldri \u00e5 blomstre bortsett fra den gammeldagse gule med duft. Synd, for de er jo s\u00e5 flotte.\n    \n8.  \n    \n    Bille8. mars 2013 kl. 15:17\n    \n    Takk for kommentarer\\! H\u00e5per jeg f\u00e5r blomst p\u00e5 alle i \u00e5r\\! Mye vil ha mer :-)\n    \n\n\n    Mest opptatt av hage, foto, kultur, historie, data. Her blogges det om min lett desperate haging p\u00e5 en balkong i skyggen, men det blir nok ogs\u00e5 litt sol fra feriehagen og Oslos gr\u00f8nne lunger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87a1ee81-2b25-4ef4-b1d1-a394622b1058"}
+{"url": "https://www.aftenposten.no/norge/DNA-test-forte-til-pagripelse-486036b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:00:36Z", "text": "# DNA-test f\u00f8rte til p\u00e5gripelse\n\n\\arnfinn Mauren \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:33\n\nPublisert: 09.okt.2004 00:03\n  \n\nEtt av de siste kortene i stokken viste seg \u00e5 bli jokeren i etterforskning av drapet p\u00e5 Anne Sl\u00e5tten. Over 1200 menn er blitt DNA-testet. Nummer 1064 ga treff.\n\n\nSikre. Etter fire m\u00e5neders etterforskning, f\u00f8ler politiet i F\u00f8rde seg sikre p\u00e5 at de har p\u00e5grepet mannen som drepte sykepleiestudenten Anne Sl\u00e5tten i juni. I g\u00e5r ble en 41 \u00e5r gammel mann fra en nabobygd til F\u00f8rde varetektsfengslet i fire uker, siktet for drapet. Men uten DNA-teknologien er det usikkert om saken i det hele tatt var blitt oppklart.\u2014 Med det utgangspunktet vi hadde, ville det i alle fall ha tatt lengre tid, erkjenner politiinspekt\u00f8r Sturla Osen i Kripos. Over 1200 personer er blitt DNA-testet i forbindelse med drapsetterforskningen. Test nummer 1064 ga treff, og etter at analyseresultatene forel\u00e5 torsdag formiddag, gikk det bare noen timer f\u00f8r 41-\u00e5ringen ble p\u00e5grepet.\n\n## Lettelse\n\nMannens DNA-profil stemmer med to uavhengige funn gjort p\u00e5 kroppen til Anne Sl\u00e5tten. Etter det Aftenposten erfarer, skal disse v\u00e6re funnet p\u00e5 den dreptes hals og bryst. Dette \u00f8nsker ikke politiet \u00e5 kommentere, men politiet tror ikke det finnes noen naturlig forklaring p\u00e5 at mannen etterlot seg DNA-spor der de ble funnet.- Vi har ingen indikasjoner p\u00e5 at de to har kjent hverandre, sier lensmann Kjell Fonn i F\u00f8rde.Lensmannen uttrykker tilfredshet og lettelse over gjennombruddet. For en uke siden var det nemlig ingen ting som tydet p\u00e5 en snarlig oppklaring. Den siktede har aldri v\u00e6rt sentral i vitneobservasjoner som politiet har g\u00e5tt ut med, og politiet har ikke mistenkt ham for drapet - f\u00f8r de fikk melding om DNA-treffet.- Navnet p\u00e5 siktede dukket opp i slutten av august, fordi han ble observert av to personer i sentrum av F\u00f8rde kvelden f\u00f8r drapsmorgenen. Han ble kalt inn til avh\u00f8r 22. september, der han frivillig avla spyttpr\u00f8ve, forteller Fonn.\n\n## Med vantro\n\nDen siktede er bosatt i en liten bygd i nabokommunen til F\u00f8rde. Der kom nyheten om p\u00e5gripelsen som en stor overraskelse. Bygda har bare 200-300 innbyggere, og ingen skal ha hatt noen direkte mistanke mot den ugifte og barnl\u00f8se mannen. Han har aldri tidligere v\u00e6rt fengselsd\u00f8mt, og benekter \u00e5 ha hatt noe med drapet \u00e5 gj\u00f8re.- Han reagerte med vantro p\u00e5 p\u00e5gripelsen torsdag ettermiddag, forteller hans forsvarer Ivar Blikra. Forsvareren beskylder politiet for \u00e5 forh\u00e5ndsd\u00f8mme mannen, n\u00e5r politiet opplyser at de er \"ganske sikre p\u00e5 at de har tatt gjerningsmannen\".- Siktede er uskyldig til det motsatte er bevist, og n\u00e5r det kommer slike uttalelser, stiller jeg sp\u00f8rsm\u00e5l om objektiviteten blir ivaretatt i den videre etterforskningen, sier Bikra. Han ser imidlertid at DNA-sporet knytter siktede til drapsstedet eller til Anne Sl\u00e5tten.- Det er imidlertid ikke noe bevis for at han drepte Anne Sl\u00e5tten, mener Bikra.\n\n\n\n\\<b\\>P\u00e5talemakten. \\</b\\>Politiinspekt\u00f8r Sturla Osen, Kripos, og politiadvokat Sissel Kleiven under g\u00e5rsdagens rettsm\u00f8te, der de fikk medhold for sitt krav om at den siktede mannen skal fengsles i fire uker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a93d55d-5b72-4392-aa82-efc4eda28f27"}
+{"url": "http://docplayer.me/448477-Jeg-gar-pa-videregaende-steinerskole-svava-18-vestfold-videregaende-steinerskole.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:11:36Z", "text": "3 V\u00e5re elever liker \u00e5 l\u00e6re fordi Skolen har gode vurderingsmetoder, ikke bare karakterer. Tiril Moss L\u00e6reren har fokus p\u00e5 at jeg forst\u00e5r stoffet, ikke bare best\u00e5r en pr\u00f8ve. Halfdan T\u00f8nsberg Gjennom \u00e5 jobbe b\u00e5de praktisk og teoretisk med fagene f\u00e5r man en annen vinkling p\u00e5 stoffet. Det er spesielt bra i realfagene. Johannes Stavanger Jeg opplever at jeg gj\u00f8r det bedre i alle fagene fordi vi ogs\u00e5 har kunstneriske fag. Sofie Trondheim L\u00e6rerene er helt fantastiske\\! Eilert Hedmarken Ved \u00e5 lage egne arbeidsb\u00f8ker, l\u00e6rer jeg \u00e5 tenke selv, ikke bare pugge. Lucas Bergen\n\n\n4 Videreg\u00e5ende V\u00e5re elever stimuleres til refleksjon, fordypning, selvstendighet og kreativitet. Steinerskolen er for de elevene som vil g\u00e5 i dybden i fagene. Timeplanen med periodeundervisning, temaoppgaver og fordypningsoppgaver underst\u00f8tter en slik prosess. Nysgjerrighet og glede er viktig og en forutsetning for en vellykket skolegang. Derfor legges det til rette for at all undervisning skal v\u00e6re inspirerende og tidsaktuell. V\u00e5re l\u00e6rerer er engasjerte og opptatte av din l\u00e6ring. Hver elev skal f\u00e5 \u00f8ve og utvikle sine evner, ferdigheter og interesser samtidig som de utfordres p\u00e5 nye felt. \u00c5 v\u00e6re elev p\u00e5 krever at du er motivert for \u00e5 l\u00e6re noe nytt hver dag.\n\n\n\n5 JOHANNES (18) Stavanger\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b68f5452-5081-41f7-bee9-1b6101e0838d"}
+{"url": "http://sweetfeather.blogg.no/1350060028_endelig_ferdig_med_de.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00463.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:10:21Z", "text": "  - Skrevet : *12.10.2012* \u00a0\u2665\u00a0 Klokkeslett : *19:48*\n\n  \nN\u013a er jeg endelig ferdig med designet mitt\\! jeg hadde litt bredere blogg, s\u013a jeg gjorde den mindre. S\u013a fant jeg ut at jeg ikke hadde endret p\u013a kommentarfeltet i forhold til bredden, s\u013a det s\u013a jo helt hemma ut\\! I tillegg hadde de rosa dottene i \"infolinjen\" (der det st\u013ar dato, tid, kategori, kommentarer osv) klikket helt, s\u013a de var h\u0159yere opp enn skriften\\! Jeg m\u013atte faktsik bytte dem ut med hjerter...Desverre\\! Jeg elsket de rosa dottene mine\\! \u2665 Dette er det f\u0159rste innlegget p\u013a bloggen jeg skriver i s\u013ann \"skriv n\u013a, post senere\" greie, jiha\\! \u2665 jeg har egentlig lyst til \u013a poste innlegget med EN gang, men jeg tenkte det var bedre \u013a fordele det litt utover\\! Jeg har s\u013a mye motivasjon n\u013a, designet mitt er enkelt og fint, jeg har helt nytt kamera, og jeg blir faktisk forn\u0159yd med noen av bildene mine\\! \u2665 Ok, litt boring innlegg, men jeg er s\u013a glad i \u013a snakke\\! See ya tomarraw\\!\u00a0\u2665\nKjempefint design\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "497d7916-877e-4098-b2e4-135b72d4a063"}
+{"url": "http://nattbladet.blogg.no/1245193235_gpsvarsel_ikke_dra_ti.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:26:33Z", "text": "Det var i dag at Nattbladet fikk vite om en feilkoding i alle gps'r som gj\u0159r at hvis du s\u0159ker p\u013a Hell i Stj\u0159rdal, havner du egentlig i den ordentlige Hell som ligger i Gokk. Gokk som ligger like ved der peppern gror og ikke s\u013a langt fra Blokksberg, nabobyen til Kongsberg som ligger ved enden av Dommedags Berg.  \n  \nBefolkningen av Hell i Stj\u0159rdal har alltid v\u0107rt selvironisk p\u013a deres valg av navn p\u013a by, men har i den siste tiden f\u013att veldig mange bes\u0159k av satanister, tyskere og barnemishandlere. Det er n\u013a oppe i byr\u013adet om de skal skifte navn til J\u0107veljord, Rassdalen eller Multekuklia. Det er ikke tatt noen avgj\u0159relse enda, men vi i Nattbladet sitter p\u013a deres nettside www.visithell.no og oppdaterer hvert femte minutt. Vi kommer tilbake til saken n\u013ar det har skjedd noen drastiske forandringer.  \n  \nOppdatering: M\u0159tet har pause for at jurymedlemmene skal f\u013a lov ut \u013a tisse og f\u013a litt f\u00f4r. Det m\u013a likevel v\u0107re stort vakthold for noen av de mannlige prim\u0107rartene er kj\u0159nnsmodne og m\u013a holdes unna tispene. Hvis ikke kan hannene komme bort og tisse de pene, og det ville ikke v\u0107rt popul\u0107rt blant eierne. N\u013a er pausen over, og dommeren bl\u013aser i gang andre omgang.  \n  \n56\\. Min: M\u0139L\\!\\!\\! Og for et m\u013al av stasavokadoen. Han setter inn en nesten umulig vinkling av en sak, og vips s\u013a er aktoratet i f\u0159ringen med 1-0.  \n  \n79\\. Min: Corner til bortelaget. De har tatt mer over i kampen, men sliter med \u013a komme til de gode forslagene. Forsvarer seg godt aktoratet her n\u013a.  \n  \n83\\. Min: Bortelaget f\u013ar et gult kort for tilsnakk til dommer. Det ser ogs\u013a ut til \u013a v\u0107re et bytte p\u013a gang. Hjemmelaget skal bytte Vitne nr. 5 med Vitne nr. 6.  \n  \n89\\. Min: Kjempesjanse av hjemmelaget etter at bortelaget har sendt alle mann i angrep s\u013a sniker de seg bak og f\u013ar nesten gjennomslag p\u013a ett annet forslag. Juryformann viser p\u013a tavla at det er lagt til \"Ikke Skyldig\"-minutter.  \n  \n93\\. Min: For en kamp. Det var \u013apent i hele f\u0159rsteomgang, men i andre omgang kom hjemmelagets fordel virkelig til syne. Bortelaget slet med \u013a holde f\u0159lge, og selv om de hadde et stolpeskudd etter kampslutt, s\u013a var det en fortjent seier.  \n  \n  \n#### Daniel & Marius\n\n17.06.2009 kl.08:17\n\nSv: ooj t\u0159ffen ett ord...... STIKK\\!\n\n\n\n#### JUNE S\n\n17.06.2009 kl.09:44\n\nsvar: for \u013a v\u0107re helt \u0107rlig skj\u0159nte jeg ikke mye av den kommentaren.\n\n\n\n#### Kristina Andersen\n\n17.06.2009 kl.10:15\n\nok, skj\u0159nner ikke mye av dere..\n\n\n\n#### Elise Bah\u00eda\n\n17.06.2009 kl.14:01\n\numulig... DET har jeg jo gjort for flere uker siden...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e70d3ed-d727-4dac-b42d-3991b802d8ba"}
+{"url": "https://www.seilmagasinet.no/innhold/langtur/langturseiling/navigasjon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:14:11Z", "text": "# Navigasjon\n\n\n\n# Navigasjon\n\n**Mange funksjoner faller i denne kategorien.**  \n**a) Fastsl\u00e5 posisjon og kurs**  \n**b) Planlegge og bestemme kurs**  \n**c) Bruk av kart**  \n**d) Bruk av pilotb\u00f8ker**  \n**e) Se omgivelsene (se ogs\u00e5 avsnitt om Seiling og vakthold)**\n\n#### Dedikert, integrert og \u00abhigh tech\u00bb?\n\n\n\nModerne b\u00e5telektronikk integrerer funksjonene navigasjon i st\u00f8rre eller mindre grad gjerne med en multifunksjon kartplotter/display i sentrum. Det mer sofistikerte utstyret er kostbart og utviklingen g\u00e5r fortsatt meget raskt. Utvekslingsformatene som benyttes er ofte propriet\u00e6re. Utstyr som var meget moderne da undertegnede dro ut i 2005 er i dag akterutseilt, dog ikke ubrukelig. Det er interessant at morderne kartplottere synes \u00e5 bevege seg mot \u00e5 ligne mer p\u00e5 PC i m\u00e5ten kart kj\u00f8pes og lastes ned.\n\nKart underveis vil senere bli et eget tema.\n\n#### PC til navigasjon\n\nMan kan f\u00e5 integrert informasjon presentert ogs\u00e5 p\u00e5 PC og etter hvert ogs\u00e5 nettbrett. Jeg h\u00f8rer relativt ofte at en PC ikke vil vare lenge om bord. Fuktighet og evt. str\u00f8mforsyning vil s\u00f8rge for det. Det er litt rart siden neste alle langturseilere har med seg en eller flere PC'er uten at det medf\u00f8rer s\u00e6rlige problemer. I \u00f8kende grad gjelder dette ogs\u00e5 for nettbrett. V\u00e5r iPad har v\u00e6rt et supplement ombord helt siden Navionics lanserte sine f\u00f8rste kartapplikasjoner i 2010.\n\nEn god kartplotter har noen klare fordeler bl.a. ved at den er vanntett og kan plasseres i cockpit, ofte p\u00e5 pidestallen. Ogs\u00e5 for nettbrett finnes det vanntette l\u00f8sninger til en br\u00f8kdel av prisen. En vanlig PC er stort sett henvist til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 kartbordet under dekk. En PC eller et nettbrett har for\u00f8vrig den fordel at den kan plasseres i komfyren under tordenv\u00e6r, evt. pakkes inn i aluminiumsfolie. Tordenv\u00e6r tar knekken p\u00e5 en del b\u00e5telektronikk. Valget mellom PC eller kartplotter er ingen selvf\u00f8lge (undertegnede m\u00e5 innr\u00f8mme at noen av kartplotterne gir \u00abvann i munnen\u00bb, men da med tanke p\u00e5 regatta).\n\n#### Advarsel\n\nI elektroniske kart varierer detaljgrad med grad av zoom. Detaljer som angir merker, b\u00f8yer og ledninger vil typisk forsvinne om man ikke zoomer inn i tilstrekkelig grad. I noen grad kan ogs\u00e5 skj\u00e6r og grunner forsvinne - alt avhengig av kartssystem. Dette krever planlegging og disiplin i anvendelsen. At det samme faktisk gjelder ogs\u00e5 for papirkart er s\u00e5 selvf\u00f8lgelig at man skjelden unnlater \u00e5 bytte til detaljerte kart.\n\n#### B\u00f8yer\n\nDe fleste som seiler p\u00e5 \u00e5pne havet tenker ikke s\u00e5 mye p\u00e5 at det finnes andre hindringer enn andre b\u00e5ter. Det finnes imidlertid ogs\u00e5 et \u00f8kende anntall b\u00f8yer for v\u00e6rvarsler. Disse er ganske store, og b\u00f8r unng\u00e5s. De skal v\u00e6re merket i nye kart hvis du zoomer inn, men du kan finne en oversikt over NOAAs b\u00f8yer her. Ved \u00e5 peke p\u00e5 en b\u00f8ye kommer det opp v\u00e6rdata n\u00e6rmest i sanntid.\n\n#### **Fortsatt papirkart?**\n\nEr elektronikken tilstrekkelig sikker eller m\u00e5 man kunne falle tilbake p\u00e5 papirkart? Om man er puritaner s\u00e5 m\u00e5 man i s\u00e5 fall ogs\u00e5 ha en sekstant, tabeller og en n\u00f8yaktig klokke tilgjengelig. GPS systemet kan jo falle ut, eller GPS'ene ombord g\u00e5 dukken. Sekstanten b\u00f8r man i s\u00e5 fall kunne bruke i praksis. Det er mange synspunkter, noen dogmatiske. Ideelt er det best om man kan navigasjon p\u00e5 den gamle m\u00e5ten. Det er det imidlertid stadig f\u00e6rre som kan.\n\n#### Kompromisser er mulig\n\nPapirkart kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 fatt i. Undertegnede har i noen tilfeller printet kartutsnitt med et antall viktig \"waypoints\" vist b\u00e5de p\u00e5 kartet og i tabellform. Dersom man har elektroniske kart p\u00e5 PC og en rimelig printer er dette en kurant m\u00e5te \u00e5 skaffe seg en \"back-up\" (ofte et lite hefte for et spesielt omr\u00e5de).\n\n\n\nUtskrift av kartutsnitt \u2013 brukes i n\u00f8dsfall\n\nEt komplett kartsett for en jordomseiling kj\u00f8pt i Norge vil koste mange tusener. Betydelig bel\u00f8p kan spares ved \u00e5 kj\u00f8pe i USA, se bl.a. Bellingham Chart Printers og Blue Water Books & Charts. Den f\u00f8rste selger kopier av kart, noe som er helt lovlig i USA hvor amerikanske kart, selv om de dekker globalt, er \"public domain\" (noe lignende er i ferde med \u00e5 skje i Norge). Se ogs\u00e5 Statens Kartverk. Noen definisjoner.\n\n### Utstyret**  \n**\n\n#### Radar\n\nSe f\u00f8rst og fremst sider om **Seiling og vakthold** under \"radar\"\u00a0\n\nRadaren er mye benyttet til \u00e5 posisjonsbestemme land og sj\u00f8merker, evt. med Racon/radarfyr merking.\n\nMange steder er karten feil posisjonert forhold til gyldig kartdatum (for eksempel WG84). N\u00e5r man ankommer et nytt landomr\u00e5de (eksempelvis en \u00f8y i Stillehavet) b\u00f8r det v\u00e6re standard prosedyre \u00e5 sjekke \"hvor landet ligger\". Radaren kan raskt bestemme eventuelle avvik mellom kart og terreng.\n\nI Chile har undertegnede erfart at kartene gikk fra \u00e5 v\u00e6re korrekt posisjonert (WG84) til \u00e5 v\u00e6re en kabellengde feil (0.1nm), alt over en distanse p\u00e5 noen nautiske mil, og det uten at det var diskontinuitet i dybdekurvene. Det vil jeg kalle artistisk kartarbeid. Radaren fant heldigvis feilen ved hjelp av noen holmer og andre landkonturer.\n\n#### Ekkolodd\n\nJoda, ekkoloddet er viktig for \u00e5 verifisere posisjon og evt. at kartet stemmer. I s\u00e5 m\u00e5te kan det i denne sammenheng spille litt den samme rollen som radaren.\n\n#### AIS (Automatic Indentification System)\n\nSe f\u00f8rst og fremst sider om **Seiling og vakthold** under \"Se og bli sett\" (lenke kommer).\n\nFaste installasjoner og sj\u00f8merker er i \u00f8kende grad er utstyrt med AIS sender slik at ogs\u00e5 AIS kan benyttes for \u00e5 verifiserer posisjon og kurs.\n\n  - Digital Yacht: \u00a0\u00a0 rimelig \u00e5 bra, se ogs\u00e5 Seatronic. Integreres med PC samt nettbrett via WiFi\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "793ea6a8-1beb-49ff-9650-0d19ff943a5d"}
+{"url": "http://maritrakel.blogspot.com/2013/01/vinterpadling-for-frste-gang.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00463.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:23Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 13. januar 2013\n\n### vinterpadling for f\u00f8rste gang...\n\nog det foregikk\u00a0\n\nidag sammen med Sjur\n\n  \n\n\n  \n\u00e5ret 2013 skal v\u00e6re et aktivitets\u00e5r\n\nhar jeg tenkt\n(- har jeg tenkt det f\u00f8r?-)\n\n**aktivitet**\n\n**hele kroppen**\n\nfor\n**hele sinnet\u00a0**\n\nfordi\n\n\u00a0jeg tror aktivitet hjelper mot\n\nutrolig masse\n\n  \n\\- deppedager over og ut -\n\nden f\u00f8lelsen som oppst\u00e5r\n\netter en dag\n\ni bevegelse\n\ner liksom aldri feil\n\n  \n\naldri\n\n  \n\nsyns jeg da :-)\n\n  \n\\*\n\n  \ntempen var minus 7 hjemme i \u00d8rsta da vi kj\u00f8rte avsted\n\n  \nute p\u00e5\u00a0\n\nBergs\u00f8ya\n\nviste m\u00e5leren bare minus 1\n\n  \njeg hadde kledd p\u00e5 meg\n\nullunderbukse\n\nunder\n\nett lag med fleece\n\nsom var overtrukket med ei hjemmestrikka ullbukse\n\n(tusen takk til mamma som strikka den for mange \u00e5r siden)\n\n  \ntil slutt\u00a0\n\n\u00e5lte jeg meg inn i ei t\u00f8rrdrakt\n\n  \nn\u00e6rmere teletubbi tror jeg aldri jeg har v\u00e6rt\n\nmen\n\njeg fr\u00f8s jaffall ikke :-)\n\n  \n\nf\u00f8lte meg som ei prinsesse i dag... uten krone... og i teletubbi-kropp\n\n  \n\n\n\u00a0et gyllent \u00f8yeblikk - s\u00e5nne var det mange av\n\n  \nnedenfor kommer mange egobilder... obs\n\n  \n\\- vi hadde med et gammelt Canon som\u00a0\n\ndessverre ikke ga kvalitetsmessig gode bilder\n\nmen turen var kvalitetsmessig bra likevel alts\u00e5 -\n\n:-)\n\n  \n\n\n\n\n\u00a0ble mest r\u00f8yk dette - men b\u00e5l er b\u00e5l\n\n  \n\n\n  \n\n\n\u00a0Sjur - t\u00e5lmodig ektemann og mentor :-)\n\n  \n\n\n  \n\u00a0jeg knipsa bare med min iPhone\n\nsom etter grusing av skjerm i jula\n\nhar f\u00e5tt ny skjerm og en beskyttelse\n\nsom t\u00e5ler b\u00e5de knall, fall og vann:-)\n\n  \nbildene har d\u00e5rlig kvalitet\u00a0\n\nmen bilder er bilder :-)\n\n  \n\n\n  \n\n\nSjur i nesten-solnedgang f\u00f8r vi padlet tilbake til brygga\n\n  \n\u00a0f\u00f8rste dag\u00a0\n\nsom vinterpadler\n\nble en veldig\u00a0positiv opplevelse\n\n  \ndette vil jeg gj\u00f8re\n\nflere ganger\n\nalts\u00e5\n\n  \nog jeg fr\u00f8s ikke - bare litegrann p\u00e5 fingrene\n\n  \n\ns\u00e5 n\u00e5 planlegger jeg\n\null-plagg\n\np\u00e5 hendene ogs\u00e5\n\ntova votter - tror jeg\n\n  \n\njuhuuu :-)\n\nMarit Rakel Tollaas Bj\u00f8rdal  kl. \n20:41           \n\n#### 10 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Marie13. januar 2013 kl. 21:21\n    \n    Kj\u00e6re Marit\\!  \n    Det ser ut som dere har hatt en herlig padle-dag\\!  \n    Jeg nyter historiene dine, alle flotte bildene i bloggene dine, og alle fargene du serverer oss\\! Du beriker livet mitt med \u00e5 dele historiene dine og alle de flotte hverdagslige snuttene\\! Du finner noe vakkert i alt, fordi du selv er vakker\\! Husk det\\!\\!\\!  \n      \n    \u00d8nsker deg ei herlig, ny fargerik uke, kj\u00e6re du\\!\\!\\!  \n    Marie-klem til deg:)\n    \n    1.  \n        \n        Marit Rakel Tollaas Bj\u00f8rdal14. januar 2013 kl. 18:51\n        \n        \u00c5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5h, turen takk for alle gode ord Marie\\!\\!\\! Jeg blir jo helt flau av all denne hederen, men hvis det er s\u00e5nn du f\u00f8ler det, s\u00e5 er det jo utrolig kjekt \u00e5 h\u00f8re likevel :-)  \n        Jeg vet jo at jeg har hatt mine absolutt mindre vakre utbrudd oppigjennom, men hvis hver dag er ny, ren og blank, s\u00e5 kan jeg kanskje tro at de mindre vakre dagene er begravd :) H\u00e5per det \\!:-)  \n          \n        Iallefall: Tusen takk, og jeg h\u00e5per du ogs\u00e5 kan nyte de stille og fine vinterdagene vi har akkurat n\u00e5 - uten for mye plage og smerte\\!\\!\\! Tenker masse p\u00e5 deg, og h\u00e5per vi snart kan m\u00f8tes\\! N\u00e5r det blir litt lysere og lengre dager, kan jeg kanskje v\u00e6re igjen i Molde etter kursslutt og ta ettermiddagskaffen hos deg en gang\\!  \n        Det hadde v\u00e6rt bra for meg, alts\u00e5 :)  \n          \n        KLem til deg for hele uka :-) \\<3\n        \n        Slett\n\n2.  \n    \n    Jill c\",)13. januar 2013 kl. 21:41\n    \n    Og jeg sier det bare \" FOR NOEN TURBILDER\" me like like like:)))  \n      \n    Roen og nytelsen i bildene er til \u00e5 ta og f\u00f8le p\u00e5. Jeg kjenner akkurat hvordan dere har hatt det, og med en slik f\u00f8lelse i kroppen blir kvelden fantastisk.  \n      \n    S\u00e5 godt dette er for kropp og sjel :)))  \n      \n    Nydelig Rakel:))\n    \n    1.  \n        \n        Marit Rakel Tollaas Bj\u00f8rdal14. januar 2013 kl. 19:00\n        \n        Tusen takk JILL \\!\\!\\!  \n          \n        You are my inspiration\\!\\!\\!\\<3  \n        Jeg tenkte ikke p\u00e5 \u00e5 padle p\u00e5 vinterstid idet vi gikk over til 2013, alts\u00e5:) Men s\u00e5 s\u00e5 jeg dine bilder og ble helt betatt og full av kriblinger\\!:) :)  \n        Bra jeg har en Sjur som ogs\u00e5 blir giiira, s\u00e5 blir det en fellesaktivitet\\! Det er aldri feil da\\!  \n          \n        Nydelig uke til deg, Jill - inne og ute \\<3\n        \n3.  \n    \n    Med kj\u00e6leik til livet13. januar 2013 kl. 22:02\n    \n    NYDELIG -- meg liker ;)  \n      \n    hjerteklem - monika\n    \n    1.  \n        \n        Marit Rakel Tollaas Bj\u00f8rdal14. januar 2013 kl. 19:01\n        \n        Tusen takk\\! :-)  \n          \n        Fantastiske dager n\u00e5\\!\\!:)  \n          \n        KLemM  \n        \n4.  \n    \n    Liva\\`s14. januar 2013 kl. 14:52\n    \n    S\u00e5 h\u00e6rlige bilder og s\u00e5 t\u00f8ff du er som kommer deg ut p\u00e5 havet p\u00e5 denne kalde tida \\! Veldig bra - jeg har samme m\u00e5l som deg for \u00e5ret - og du er jo godt igang \\! Du insprierer unge dame ;-)\n    \n    1.  \n        \n        Marit Rakel Tollaas Bj\u00f8rdal14. januar 2013 kl. 19:08\n        \n        Unge dame.... :-) Tusen takk, You MADE MY DAY :-)  \n          \n        Hihihi... av og til M\u00c5 jeg liksom bare aksjonere og ikke bare dr\u00f8mme om det jeg \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re\\!  \n        S\u00e5nn ble det med denne vinterpadlingen.... plutselig bare M\u00c5TTE jeg:) Og s\u00e5 ville mannen v\u00e6re med, og det er jo absolutt en fordel. Tror ikke jeg hadde tort alene:)  \n          \n        Tenk at jeg inspirerer\\! S\u00e5 G\u00d8Y\\! Ja, jeg m\u00e5 jo absolutt bare anbefale \u00e5 m\u00f8te sj\u00f8en s\u00e5 n\u00e6rt opptil... det er en egen verden oppi kajakken :)  \n          \n        Og n\u00e5 tror jeg ikke jeg vil utfordre s\u00e5 veldig masse p\u00e5 vinterstid, men hvis vi f\u00e5r noenlunde temp i sj\u00f8en til v\u00e5ren/sommeren, kan det jo bli kjempeg\u00f8y \u00e5 leike seg i kajakken da:)  \n          \n        Noen har sagt at det er ENKELT \u00e5 rulle.... hmmm jeg m\u00e5 finne ut av det ;)  \n          \n        God uke til deg\\!:)\n        \n    2.  \n        \n        Liva\\`s14. januar 2013 kl. 22:25\n        \n        Ja padling er herlig og jeg har kajakk i naustet og er nok en typisk gov\u00e6rspadler selv om jeg har v\u00e6rt ute en vinterdag s\u00e5 er terskelen h\u00f8yere nu p\u00e5 denne tida av \u00e5ret - men det er jo bare \u00e5 komme seg ut ;D Har ikke l\u00e6rt meg rulla jeg heller - men kanskje det ogs\u00e5 skal v\u00e6re et m\u00e5l for 2013 \\!\\!\\!  \n        Hei og hopp fra nordland :-)\n        \n5.  \n    \n    Marit Rakel Tollaas Bj\u00f8rdal17. januar 2013 kl. 13:39\n    \n    :-) N\u00e5 har jeg funnet en treningsarena for ruller\\! I et basseng uti Her\u00f8y\\! S\u00e5 g\u00f8y\\! Kanskje til helga allerede da :-D Juhuuuu :)))\n    \n  \n\n    \n\n## Om meg: Rastl\u00f8s, rotl\u00f8s, hjelpel\u00f8s, men forh\u00e5pentligvis ikke h\u00e5pl\u00f8s ;)\n\n\n\nMarit Rakel Tollaas Bj\u00f8rdal  \n\nKjerring og mamma som liker \u00e5 v\u00e6re ute og inne, h\u00f8yt og lavt\\!  \nFjell og daler, skog, hei og li, sj\u00f8 og hav, eller bare rusling langs veier eller nedi fj\u00f8ra. Finner opplevelse i mye, men ikke alt.  \nSavner en gartner\\! Definitivt\\!\u00a0\n\nGlad i \u00e5 fotografere. Pr\u00f8ve \u00e5 fange \u00f8yeblikk s\u00e5 de ikke glemmes\\!\n\nPusler med sm\u00e5tteri hjemme ogs\u00e5. Maler og strikker\\! Kan en sjelden gang glimte til i kj\u00f8kkenkroken, men det er sv\u00e6rt sjeldent\\! Selma-hunden er gjerne med der det skjer\\!\n\nJeg pr\u00f8ver \u00e5 bli et helt og robust menneske gjennom \"oppmerksomt n\u00e6rv\u00e6r\"/mindfulness og IKKE-stress\\! Det er vanskelig det, men husk:\u00a0\n\nGj\u00f8r s\u00e5 godt du kan - det er godt nok\\!\\! - og, pust\\!\n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7af56732-64d0-4ec0-8e42-217e4ae71b4b"}
+{"url": "http://linnieshusoghjem.blogspot.com/2011/02/ett-bilde-om-dagen-2011-bilder.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:28Z", "text": "## \u2665 Mine Gull \u2665\n\n  \n\n    \n\n## Sitat for dagen:\n\n    \n\n## \u2665 Velkommen hit \u2665\n\nHar endret litt fokus, og vil fremover fokusere mer p\u00e5 trening og kosthold - og innimellom skrive om mine prosjekter, b\u00e5de med oppussing, innredning og fra hverdagen v\u00e5r. Morsomme episoder fra mitt liv i et \"n\u00f8tteskall\" vil nok ogs\u00e5 forekomme ;) H\u00e5per du som gjest vil trives her inne p\u00e5 bloggen min, og s\u00e5 synes jeg det er veldig koselig om du tar deg tid til \u00e5 legge igjen et spor etter deg, slik at jeg kan titte innom deg ogs\u00e5 :)\n\n    \n\n## fredag 25. februar 2011\n\n### Ett Bilde Om Dagen 2011 - Bilder :)\n\n  \nJa, her kommer et bilderas fra den siste uka (l\u00f8rdag-fredag) :)  \n  \nFredag 25. Februar 2011 - Minsta hadde badet, og da s\u00e5 jeg monn i badevannet ;D Sk\u00e5ler flyter godt i badevann etter sm\u00e5 gull ;)  \n  \n  \n  \n  \nTorsdag 24. Februar 2011 - Glass-dilla og dymo-tags =)  \n  \n  \n  \n  \nOnsdag 23. Februar 2011 - Engler er jeg veldig glad i, og her kysser de i sn\u00f8en ;)  \n  \n  \n  \n  \nTirsdag 22. Februar 2011 - Sola skinner p\u00e5 ei krone i sn\u00f8en =)  \n  \n  \n  \n  \nMandag 21. Februar 2011 - Enda en engel som sover i sn\u00f8en ;)  \n  \n  \n  \n  \nS\u00f8ndag 20. Februar 2011 - Hestehalen til minstemor (og et glimt av stua v\u00e5r).  \n  \n  \n  \nL\u00f8rdag 19. Februar 2011 - Badeand. Fikk akutt lyst \u00e5 leke med fargene p\u00e5 dette bildet, som tenkt - s\u00e5 gjort. Syns det ble litt stilig, jeg ;)  \n  \n  \n  \nDet var et lite bilderas for denne gang :)\n\n  \nBlir neppe s\u00e5 mye blogging de n\u00e6rmeste dagene,  \nda jeg skal ut p\u00e5 langtur ;)\n\n  \nHa ei fin helg.\n\n  \n  \nKlem\n\n Etiketter: Ett Bilde Om Dagen 2011, Helg \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd005d97-9d74-4bdf-b95e-b0e62f1e71dc"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Douglas_Hofstadter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00492.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:51:44Z", "text": "# Douglas Hofstadter\n\n\n\nDouglas Hofstadter\n\n**Douglas Richard Hofstadter** (f\u00f8dt 15. februar 1945) er en amerikansk akademiker. Han er mest kjent for boka *G\u00f6del, Escher, Bach: An Eternal Golden Braid*, publisert i 1979, og vinner av Pulitzerprisen i 1980.\n\nHan er s\u00f8nn av fysikeren og Nobelpris-vinneren Robert Hofstadter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0dc72f8-a7e0-4f78-980e-6cce95efeef8"}
+{"url": "http://martyrkirkensvenner.blogspot.com/2009/09/hinduer-krever-landomrade-eid-av.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00338.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:25:10Z", "text": "## onsdag 9. september 2009\n\n### Hinduer krever landomr\u00e5de eid av kristne til \u00e5 bygge tempel\n\nINDIA: I g\u00e5r, tirsdag 8.september, kom ulike grupper som er sv\u00e6rt antikristelige sammen, for \u00e5 kreve \u00e5 f\u00e5 et landomr\u00e5de som tilh\u00f8rer Church of South India. Landomr\u00e5det, som ligger i Erode i Tamilnadu, ble i sin tid kj\u00f8pt av gudfryktige menn som arbeidet for den britiske administrasjonen, mens India tilh\u00f8rte Det Britiske Samveldet. Disse gruppene krever \u00e5 f\u00e5 bygge et hindu tempel p\u00e5 eiendommen. Templet vil i s\u00e5fall bli det st\u00f8rste i sitt slag i dette omr\u00e5det.  \n  \nIndiske kristne ber oss om \u00e5 st\u00f8tte dem i forb\u00f8nn. Myndighetene er under hardt press fra disse gruppene. Demonstrasjonen i g\u00e5r samlet mange mennesker. Bildet er fra denne demonstrasjonen.\n\nBj\u00f8rn Olav  kl. \n\n02:31           \n\n Etiketter: hinduisme, India \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5a9d6ed-044f-4ca4-8027-101b713ccdf9"}
+{"url": "http://elvespeilet.no/rottefangeren-fra-hameln-barn-i-sentrum/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00559.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:10:21Z", "text": "\n\n# Rottefangeren fra Hameln (Barn i sentrum)\n\n**Trebl\u00e5stioen Taffelpikene presenterer historien\u00a0om \u00abRottefangeren fra Hameln\u00bb. Den lille byen oversv\u00f8mmes av rotter \u2013 heldigvis er\u00a0hjelpen er n\u00e6r n\u00e5r rottefangeren kommer til byen. Men hva skjer n\u00e5r han\u00a0ikke f\u00e5r betalt?\u00a0**\n\n\u00c5ret var 1284, den lille, tyske landsbyen n\u00f8t stor velstand og dens innbyggere levde et meget godt og rikt liv. De voksne koste seg dagen lang med lekker mat og mange godsaker. Men de var ikke de eneste som koste seg \u2013 det var nemlig noen lure rotter som ogs\u00e5 hadde f\u00e5tt tak i godteri. Rottene ble etterhvert fler og fler, og truet til slutt med \u00e5 ta over hele byen. Innbyggerne visste ikke sine arme r\u00e5d f\u00f8r det kom en rottefanger som hevdet at han kunne fjerne alle rottene.\n\nRottefangeren dro fram en fl\u00f8yte og spilte s\u00e5 vakkert at rottene fulgte etter han ut av byen og ned i den store elven, akkurat som bestilt. Men \u2013 hva skjer n\u00e5r innbyggerne ikke betaler for rottefangerens tjenester, og de voksne har glemt \u00e5 oppdra barna sine?\n\n\u00a0\n**Taffelpikene:**\n\nLynetta Taylor Hansen \u2013 Fl\u00f8yte og blokkfl\u00f8yte\n\nSarah Nordal Strand \u2013 Klarinett\n\nIngrid \u00c5hlander Bennett \u2013 Fagott\n\n\u00a0\nTaffelpikene er en unik trebl\u00e5strio som tilbyr konserter og underholdning. Vi har egenproduserte konserter og forestillinger, og samarbeider tett med andre artister og komponister. Vi vil bl\u00e5se liv i trebl\u00e5strioen og vekke interessen for klangen og energien en trebl\u00e5strio kan tilf\u00f8re musikklivet i dag. Trioens medlemmer er alle utdannet klassiske musikere, men har i tillegg til lang erfaring p\u00e5 den klassiske scenen ogs\u00e5 mye erfaring med rytmisk musikk. Alle musikerne jobber i andre profesjonelle ensembler og orkestre i tillegg til Taffelpikene.\u00a0\n\n\u00a0Anbefalt fra 4-10 \u00e5r, varighet ca 30 min.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3af03d89-3976-4f53-84b2-4ea99a0d46f6"}
+{"url": "http://www.byaasen.no/2016/02/29/byasendominans-hos-rekruttjentene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00492.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:14:33Z", "text": "# Norsk Topph\u00e5ndball\n\n  - Trondheim 18.Nov 2015 GRUNDIGligaen H\u00e5ndball Kvinner. By\u00e5sen Elite - Molde. P\u00e5 bilde ser vi Kristin Venn (5). Foto: Robert Magnussen\n\n## By\u00e5sendominans hos Rekruttjentene\n\n   Skrevet av byaasen\n\nNorge Rekrutt har samling i i Slovakia i perioden 11. \u2013 18. mars. I tillegg til ordin\u00e6r trening spilles 2 kamper mot Slovakia 15. og 16. mars.\n\n\u00a0\nTroppen inneholder 16 spillere fra 11 forskjellige lag, b\u00e5de norske og utenlandske. Hele 4 av spillerne er fra By\u00e5sen H\u00e5ndball Elite. Disse spillerne er:\n\n  - Marie Henriksen\n  - Silje Katrine Waade\n  - Marit R\u00f8sberg Jacobsen\n  - Kristin Venn\n\nAlle v\u00e5re spillere var for\u00f8vrig ogs\u00e5 representert p\u00e5 forrige samling, 11.-14. februar, som var en fellessamling i Skien for H\u00e5ndballjentene (LKS) og Rekruttjentene (LKR).\n\n\u00a0\nInntil 2 av Rekruttspillerne som reiser til Slovakia i mars, skal tas opp i H\u00e5ndballjentenes tropp som skal spille EM-kvalifiseringskamper i Romania 9. mars, i Stavanger 13. mars og en firenasjonersturnering i folloTRYKK arena 17.-20. mars. Som vi har skrevet i en tidligere artikkel er allerede Emilie Hegh Arntzen tatt ut til H\u00e5ndballjentenes tropp.\n\n\u00a0\nDet er derfor muligheter for at hele 3 spillere fra By\u00e5sen H\u00e5ndball Elite er en del av A-Landslagstroppen i mars\\!\n\n\u00a0\n\nVi \u00f8nsker alle v\u00e5re spillere lykke til p\u00e5 samlingen\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8b73ca2-6a22-44c6-b5d4-1969aa298eb3"}
+{"url": "http://shop.sh.no/produkt/tilbehor/cluizel-los-ancones-67-70g-ko-1546", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:16:25Z", "text": "# Filmer \n\n# Michel Cluizel, Los Ancones 67%\n\nM\u00f8rk sjokolade - 70 g\n\n\n\n# Michel Cluizel, Los Ancones 67%\n\nM\u00f8rk sjokolade - 70 g\n\nSiden 1948 har Michel Cluizel utforsket og eksperimentert med kakaob\u00f8nner fra verdens beste dyrkeomr\u00e5der. Med sporbar og g\u00e5rdsegen sjokolade representerer han noe unikt i bransjen. Denne sjokoladeplaten er laget av kakao fra Los Ancones-plantasjen p\u00e5 \u00f8ya Santo Domingo i Kariben.\n\nSjokoladen inneholder 67% kakao, r\u00f8rsukker, kakaosm\u00f8r og bourbonvanilje. Smaken er s\u00f8t og minner om modne og t\u00f8rkede b\u00e6r som kirseb\u00e6r, dadler, sviske og rosiner - med et hint av sitrus i avslutningen.\n\nPris fra 69,00 NOK\n\n stk Art nr 1546-1  69,00 kr \n\n Krt \u00e0 20 stk Art nr 1546  BEDRIFT \n\n# Bli bedriftskunde\n\nVi i Solberg & Hansen har gjennom 150 \u00e5r v\u00e6rt ledende kaffeleverand\u00f8r til store og sm\u00e5 bedrifter. Gjennom v\u00e5rt kvalitets- og sikringssystem kan vi garantere \u00e5 levere den beste kaffe, alltid til avtalt pris og tid. Uansett.\n\nRegistrer ditt navn, og vi vil ta kontakt med deg for \u00e5 kunne tilpasse et skreddersydd system som passer dine behov.\n\n# Privatkunde: login\n\nHer kan du registrere deg for \u00e5 motta tilbud, kampanjer og nyheter fra Solberg & Hansen. Som registrert privatkunde blir det raskere og enklere \u00e5 gj\u00f8re kj\u00f8p i nettbutikken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b75d14b4-73b3-426a-a186-3d8b40d51e54"}
+{"url": "https://espento.wordpress.com/2013/04/09/kokkejaevelen-er-tilbake/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00492.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:24:48Z", "text": "# Kokkej\u00e6velen er tilbake\n\n**09** *tirsdag* Apr 2013\n\n**Han startet som oppvaskhjelp og endte som ch\u00e9f. Anthony Bourdain ble verdensber\u00f8mt for sine munnrappe rapporter fra kokekunstens verden i bestselgeren *Kokkej\u00e6vler*. N\u00e5 er han tilbake med nykvesset kj\u00f8kkenkniv p\u00e5 Schibsted forlag.  \n**I **** *Medium r\u00e5* sl\u00e5r vi f\u00f8lge ** med Bourdain som profesjonell omreisende innen mat og drikke. Underveis serverer han den ene verbale godbiten etter den andre. Selv beskriver han boken som et \"blodig valentinkort til dem som lager mat.  \nHan sammenlikner og setter opp mot hverandre ting han har sett med det han ser. Tar pauser p\u00e5 veien og tilst\u00e5r, skjeller og smeller, graver og sp\u00f8r, roser og henger ut. Han er mer enn medium r\u00e5 i sine beskrivelser av navngitte personer, men viser ogs\u00e5 en litt mykere side av seg selv. Blant annet forteller han om hvordan det \u00e5 bli far har p\u00e5virket ham.  \nMen hele tiden kommer han tilbake til det grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5let: \u00abHvorfor lage mat?\u00bb Eller enda vanskeligere: \u00abHvorfor lage *god* mat?\u00bb Boken begynner med en hemmelig og h\u00f8yst ulovlig nattlig sammenkomst for verdens mektigste kj\u00f8kkensjefer, som han sammenlikner med et mafia-treff. Og etter hvert f\u00e5r alle milj\u00f8ene han skildrer, p\u00e5 begge sider av Atlanteren, sine hemmeligheter avsl\u00f8rt til det innerste.\n\n**Bokdata:  \n***Medium r\u00e5*, oversatt av Morten Hansen, ISBN 978-82-516-5509-5, ib., 296 s., kr 299,-, i salg 9. april.\n\n\n\n\n# Leselysten.com\n\nJeg, Espen Selmer-Torgersen tilbyr gjennom Leselysten.com, tjenester som skrivest\u00f8tte, manusvurdering, redakt\u00f8rbistand og artikkelskriving. Jeg utf\u00f8rer oppdrag for ulike forlag i Norge, deriblant Cappelen Damm, Juritzen og Kolofon. I tillegg er jeg tilknyttet Forfatterskolen som manuskonsulent og jeg gj\u00f8r oppdrag for privatpersoner.  \nFor kulturmagasinet 55pluss er jeg ogs\u00e5 tilknyttet om skribent og fast redaksjonsmedlem.  \nVil du ha hjelp med ditt manus, kontakt meg p\u00e5 firstname.lastname@example.org\n\nwww.leselysten.com er foretakets nettsted hvor jeg skriver om b\u00f8ker, litteratur og deler ulike tips relatert til skriveprosessen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74315059-ffed-4244-bafe-5018a89e29e1"}
+{"url": "http://linni.blogg.no/1327682453_vips_s_er_det_helg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00484.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:14:58Z", "text": "Hei kj\u0160re leser\\! Jeg heter Linni Meister og er mor til verdens beste gutt - Dennis Michael. Jeg jobber som Tv-profil, modell, blogger og er n\u0148 ute med min egen kleskolleksjon \"Be Fantastic - By Linni \" p\u0148 Illusion.no. Her f\u0148r du se hvem jeg egentlig er.\n\n  \n## Vips, s\u0148 er det helg..\n\n27.01.2012\n\n  \n\n\nGjorde en liten radioreklame for T***he beat*** ig\u0148r, det var i forbindelse med ***Vixen blogg awards.***\n\n  \n\n\nDet var utrolig hyggelig \u0148 jobbe i i studioet til Marius. Koselig kar \\!\n\n\n\nHver gang jeg skal p\u0148 trening st\u0148r utrolige, fantastiske og blide Kevin utenfor, smiler og vinker til alle som g\u0148r forbi. Han er s\u0148 god og jeg skulle \u00b0nske at flere mennesker var som\u00e1Han \\! \u00e1Er s\u0148 herlig \u0148 m\u00b0te p\u0148 Kevin, da han alltid smiler og sl\u0148r av en liten prat;)\n\n\n\nDeilig \u0148 komme igang med treningen igjen. Jeg har ikke noe valg ettersom jeg har to photoshoots\u00e1neste uke, pluss at jeg reiser om noen dager til et varmere land for \u0148 gj\u00b0re en jobb der. (Forklarer senere n\u0148r jeg\u00e1f\u0148r lov\u00e1;)  \n  \n\n\n\nJeg var p\u0148 *Nodee* og spiste her forleden med Henriette, og mens jeg ventet p\u0148 henne dukket en barndomskompis av meg opp. Andreas var ogs\u0148 p\u0148 *Nodee* og spiste lunsj med en kompis som faktisk kjenner Henriette.\n\n\u00e1\n\n\n\nDe joina bordet v\u0148rt og vi hadde det faktisk veldig hyggelig.\n\n\n\nDa guttene dro, satt Henriette og jeg igjen noen timer til og koste oss videre.\n\n\n\nVi planla \u0148 ta en liten lunsj, men endte opp med \u0148 sitte tilsammen i 6 timer.. GOSH\\! Tiden flyr virkelig i godt selskap;)\n\n  \n\n\n\u00e1\n\n\\<3\n\n  \n\n\n\u00e1\nEndte opp med \u0148 dra innom Champagneria og tok et glass der.\n\n  \n  \n  \n\nHerlige Tine kom ogs\u0148 innom og tok et glass med oss. Utrolig deilig med jentekvelder i ny og ne, det\u00e1unner jeg *alle* jenter\u00e1\u0148 gj\u00b0re minst 1\u00e1gang i uken. ;)\n\n\u00e1\nEllers skal\u00e1jeg kose meg hele helgen med verdens beste s\u00b0nnen min, Dennis Michael\\!\n\n\u00e1\nVi skal p\u0148 trening imorgen tidlig,\u00e1og da skal\u00e1Dennis p\u0148 mini-sats, mens jeg trener. Etter det skal vi hjem og dusje og spise lunsj, s\u0148 sover Dennis et par timer mens jeg jobber litt p\u0148 pc'n..\u00e1Senere skal vi p\u0148\u00e1Mc'ern sammen \u0148 spise \"middag\"\u00e1tenkte jeg, og s\u0148\u00e1p\u0148 kino sammen for f\u00b0rste gang. Herregud jeg gleder meg og vi skal f\u0148 det s\u0148 koooos \\! Tenkte \u0148 se etter ski til Dennis imorgen ogs\u0148, s\u0148nn at vi kan begynne \u0148 st\u0148 sammen, det hadde v\u0160rt kult \\! Is\u0148fall gj\u00b0r vi det p\u0148 s\u00b0ndag.\n\nH\u0148per Dere alle f\u0148r en kjempefin fredagskveld.\n\n\n\n27.01.2012 kl.19:33\n\n# Marko\n\n27.01.2012 kl.19:34\n\n# Thea\n\n27.01.2012 kl.20:29\n\n\n\n# perleblomsten\n\n27.01.2012 kl.20:33\n\nDu virker s\u0148 snill du Linni, god mot alle, skulle v\u0160rt flere som deg :) God helg\n\n\n\n# theresekristina\n\n28.01.2012 kl.15:58\n\nS\u0148 kjekt :)\n\n\n\n# maya\n\n28.01.2012 kl.21:18\n\nenig med Thea, iallefall noen h\u0148rtips:)))\n\n\n\n# Maria\n\n28.01.2012 kl.22:34\n\nKan du ha en sminkevideo engang? Jeg elsker sminken din\\!\n\n\n\n# fargepuzen\n\n28.01.2012 kl.22:44\n\nJeg smiler bare n\u0148r jeg ser deg og grandma p\u0148 god kveld norge,,Dere er herlige ass\u0148 \\! \\<3\n\nFollow me here and on Instagram @meisterlinni  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb60293c-1a0f-48ac-a91d-a4552df90c94"}
+{"url": "http://docplayer.me/1388158-Moteinnkalling-skjervoy-formannskap-utvalg-motested-kommunestyresalen-skjervoy-radhus-dato-05-11-2012-tidspunkt-10-15.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00255.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:03:40Z", "text": "# M\u00f8teinnkalling. Skjerv\u00f8y Formannskap. Utvalg: M\u00f8tested: Kommunestyresalen, Skjerv\u00f8y r\u00e5dhus Dato: Tidspunkt: 10:15\n\n4 Skjerv\u00f8y kommune Arkivsaknr: 2009/ Arkiv: 233 Saksbehandler: Magnar Solbakken Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn M\u00f8tedato 113/12 Skjerv\u00f8y Formannskap Bredb\u00e5ndsutbygging til Akkarvik R\u00e5dmannens innstilling Formannskapet gj\u00f8r f\u00f8lgende vedtak: 1. Skjerv\u00f8y kommune har ikke mulighet til \u00e5 st\u00e5 for utbygging av bredb\u00e5nd til Akkarvik dette p\u00e5 grunn av den \u00f8konomiske situasjonen. 2. Steinar Mikkelsen oppfordres til \u00e5 vurdere alternative innretninger p\u00e5 sin reiselivssatsing som er forenlig med tilgjengelig IKT-infrastruktur. Saksopplysninger P\u00e5 bakgrunn av henvendelser fra Steinar Mikkelsen som planlegger etablering av en reiselivsbedrift i Akkarvik har Skjerv\u00f8y kommune lagt inn bredb\u00e5ndsutbygging til Akkarvik i forslag til budsjett- og \u00f8konomiplanen siden Tiltaket har ikke blitt prioritert i den politiske behandlingen pga. kommunens \u00f8konomiske situasjon. I Akkarvik er et reiselivsanlegg under planlegging p\u00e5 den gamle skolen i bygda. Ei slik satsing krever tilknytning til bredb\u00e5nd og er avgj\u00f8rende for den videre satsingen i Akkarvik. Behovet er 10 Mb inn/ut. Mobilt bredb\u00e5nd er for ustabilt i Akkarvik. Dette gjelder alle leverand\u00f8rer. Ogs\u00e5 fiskemottaket i bygda har behov for tilknytning til bredb\u00e5nd. Det er 5-10 fastboende i bygda. Likevel er det ei bygd som har mange fritidsboliger som benyttes hele \u00e5ret. Flere av disse har bekreftet sin interesse for bredb\u00e5nd. Kommunen har v\u00e6rt i kontakt med potensielle utbyggingsakt\u00f8rer og tilbakemeldingen er at befolkningsgrunnlaget er for lite til at disse vil bygge ut fiber i omr\u00e5det Akkarvik. Dersom en slik utbygging skulle v\u00e6re aktuell betyr det at kommunen m\u00e5 dekke de kostnadene som ikke er tilskuddsfinansiert. Kommunen har p\u00e5 bakgrunn av innhentede kostnader p\u00e5 utbygging av fiber til Akkarvik s\u00f8kt Bredb\u00e5ndsfylket om tilskudd til utbyggingen. Av en totalkostnad (utbygging og uttakskost) p\u00e5\n\n\n\n5 kr ,- inkl. mva. (forbehold om pris\u00f8kning) innvilget Bredb\u00e5ndsfylket et tilskudd p\u00e5 kr ,- ( 50 % av utbyggingskostnaden). Kommunens egenandel blir dermed kr. 1.1 mill. Siden tiltaket ikke har blitt prioritert i budsjett- og \u00f8konomiplanen har kommunen arbeidet med alternative l\u00f8sninger for en realisering av bredb\u00e5nd til Akkarvik. Etter sonderinger har kommunen bedt Telenor, som har en sentral i Akkarvik, om \u00e5 beregne utbygging av ADSL i Akkarvik. Kostnaden gjelder etablering av DSLAM (bredb\u00e5ndsnoden), med tilh\u00f8rende str\u00f8m og kj\u00f8lefunksjoner. Videre er det omkobling og utstyrsmontering for \u00e5 hente bredb\u00e5ndskapasitet fra fiber transportnettet. Med utbyggingen er det \u00e5pent for at alle abonnementer som er knyttet til sentralen kan bestille bredb\u00e5nd, enten hos Telenor eller annen forhandler. Denne kostnaden er ikke inkludert i utbyggingen. Etablering av bredb\u00e5nd ADSL til Akkarvik sentral vil koste kr ,- inkl. mva (forbehold om prisstigning). Skjerv\u00f8y kommune har s\u00f8kt Troms fylkeskommune om omdisponering av midlene fra fiber til ADSL. Fylkeskommunen har avsl\u00e5tt s\u00f8knaden. \u00c5rsaken er at det utfra fylkestingets vedtak om Folkebreiband fremg\u00e5r at fiberbasert bredb\u00e5ndsinfrastruktur skal prioriteres. Skjerv\u00f8y kommune har vurdert \u00e5 s\u00f8ke Forskningsr\u00e5det (midler fra Fornyingsdepartementet) om medfinansiering til fiberutbyggingen. If\u00f8lge utlysningen kan det s\u00f8kes om inntil 60 % av utbyggingsprosjektets totalkostnad. Det gis ikke st\u00f8tte til drift. Kommunen har allerede f\u00e5tt finansiert 50 % av utbyggingskostnaden med midler fra Bredb\u00e5ndsfylket. Det betyr at kommunen kan s\u00f8ke om ytterligere 10 % medfinansiering (i dette tilfellet kr ,-). Pga. den \u00f8konomiske situasjonen anses utbyggingen \u00e5 v\u00e6re urealistisk pga. h\u00f8y egenandel i prosjektet. Kommunen har derfor ikke s\u00f8kt om slike midler til utbyggingen av fiber i Akkarvik, da s\u00f8knadsprosessen er omfattende og realismen for gjennomf\u00f8ring liten. Vurdering Skjerv\u00f8y kommune st\u00e5r overfor et dilemma der ei utbygging av fiber til Akkarvik blir en stor kostnad for kommunen til tross for tilskudd p\u00e5 kr ,-. Kommersielle selskaper er ikke villige til \u00e5 ta denne kostnaden/risikoen. Ei kommunal utbygging er derfor \u00f8nsket. Selv med ei medfinansiering fra Forskningsr\u00e5det vil egenandelen i prosjektet bli p\u00e5 over 1 mill.kr. Fiberutbyggingen er det dermed ikke mulig \u00e5 finne fullfinansiering til. Ei ADSL-utbygging av sentralen i Akkarvik vil tilfredsstille behovene for reiselivsbedriften da ei slik utbygging vil gi bedriften, pga. sin beliggenhet i forhold til sentralen, 10 Mb inn/ut. Beboerne i Akkarvik vil imidlertid f\u00e5 ulik kapasitet p\u00e5 linjen da avstanden fra sentralen p\u00e5virker kapasiteten. Dvs. at de som bor lengt unna f\u00e5r d\u00e5rligere men dog akseptabel kapasitet forholdene tatt i betraktning. Mobilt bredb\u00e5nd i Akkarvik er ustabilt og med lav hastighet, men p\u00e5 sikt kan det forventes at utbyggingen av mobilt bredb\u00e5nd blir bedre. Mobilt bredb\u00e5nd dekker ikke behovet til reiselivsbedriften, og eierne er klar p\u00e5 at dersom det ikke blir bygget ut bredb\u00e5nd/fiber i Akkarvik vil reiselivsbedriften ikke realiseres. Utbygging av ADSL i Akkarvik er ikke ei fullgod l\u00f8sning p\u00e5 sikt, da utviklingen tilsier at fiber er det foretrukne alternativet. Imidlertid er ADSL et realistisk alternativ som dekker behovet for den aktuelle bedriften. Anslagene tilsier en kommunal kostnad p\u00e5 minst kr (pluss prisstigning), noe r\u00e5dmannen ikke kan se er riktig prioritering i den \u00f8konomiske situasjonen kommunen er i. Kommunen ser seg alts\u00e5 ikke i stand til \u00e5 st\u00e5 for en slik utbygging.\n\n, med tilh\u00f8rende str\u00f8m og kj\u00f8lefunksjoner. Videre er det omkobling og utstyrsmontering for \u00e5 hente bredb\u00e5ndskapasitet fra fiber transportnettet.\")\n\n6 Alternativet til kommunal utbygging er naturligvis at utbygging gj\u00f8res p\u00e5 privat initiativ. I s\u00e5 fall oppfordres Mikkelsen om \u00e5 s\u00f8ke st\u00f8tte fra det kommunale utviklingsfondet etter gjeldene regler, samt andre mulige st\u00f8tteordninger.\n\n\n\n\n\n p\u00e5 53 m2 og et bebygd areal (BYA) p\u00e5 66 m2. Bygningen f\u00e5r en total h\u00f8yde p\u00e5 4,4 meter og har en takvinkel p\u00e5 18 grader og skal brukes som vindfang.\")\n\n13 behandler med denne begrunnelse denne s\u00f8knad som s\u00f8knad om tiltak uten ansvarsrett, og da som oms\u00f8kt. Tilbygget vurderes \u00e5 trenge dispensasjon for f\u00f8lgende forhold i reguleringsbestemmelsene i reguleringsplanen punktene 2.1 og 2.3: 2.1) bygning for tyngre sj\u00f8rettet virksomhet/industri. 2.3) takvinkel 18 grader samt at taket er pulttak. Punkt 2.1, kommunen vurderer velv\u00e6ret/opphold for trailersj\u00e5f\u00f8rer til \u00e5 v\u00e6re innenfor kravet til reguleringsplanen da dette m\u00e5 sees p\u00e5 i forhold til det totale bilde/kjeden av arbeid i forbindelse med lakseslaktingen. Punkt 2.3 kommunen m\u00e5 behandle dette som en dispensasjon. Saksbehandler anser denne og komme innenfor delegasjonsreglementet som administrasjonen kan gj\u00f8re. Takvinkel p\u00e5 15 grader i reguleringsbestemmelsene er satt for at naboer i omr\u00e5de ikke skal miste utsikt. Denne sak omhandler tilbygg til eksisterende bygg og vil ikke f\u00e5 innvirkning p\u00e5 utsikt til naboer da denne takflaten kommer under takflaten p\u00e5 eksisterende bygg. Bygningen som tilbygget skal oppf\u00f8res har saltak i dag, m\u00f8ne p\u00e5 tilbygget vil komme mitt p\u00e5 vegglivet til eksisterende bygg slik at tilbygget ikke vil virke s\u00e5 ruvende og naboer mister minimalt med utsikt. Med denne begrunnelse g\u00e5r saksbehandler inn for \u00e5 dispensere fra reguleringsbestemmelsene i punkt 2.3. Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 gis Ler\u00f8y Aurora AS dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene i reguleringsplan Ytre Havn punkt 2.3. Bygningen tillates oppf\u00f8rt med saltak p\u00e5 18 grader. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 20-2 gis Ler\u00f8y Aurora AS byggetillatelse for oppf\u00f8ring av tilbygg med bebygd areal p\u00e5 (BYA) 66m2 p\u00e5 gnr 69 bnr 80 Strandveien 2. Klageadgang Vedtaket kan p\u00e5klages til Fylkesmannen i Troms. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til p\u00e5f\u00f8rt adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utl\u00f8p. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som \u00f8nskes, og de grunner du vil anf\u00f8re for klagen. Dersom du klager s\u00e5 sent at det kan v\u00e6re uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du ogs\u00e5 oppgi n\u00e5r denne melding kommer frem. Med hilsen Kjell Ove Lehne Avdelingsingeni\u00f8r Side 2 av 2\n\n16 Skjerv\u00f8y kommune Teknisk etat \u00abMOTTAKERNAVN\u00bb \u00abADRESSE\u00bb \u00abPOSTNR\u00bb \u00abPOSTSTED\u00bb \u00abKONTAKT\u00bb Deres ref: V\u00e5r ref: L\u00f8penr: Arkivkode Dato \u00abREF\u00bb 2012/ / / Hamnnes: s\u00f8knad om oppf\u00f8ring flytebrygge gnr 67 bnr 15. Angels Guesthouse v/k\u00e5re Angel har igangsatt regulering av eiendom gnr 67 bnr 15 Hamnnes p\u00e5 Lauk\u00f8ya. En del av konseptet til Angel er oppf\u00f8ring av flytebrygge og naust samt veg frem til disse. K\u00e5re Angel s\u00f8kte om utlegging/oppf\u00f8ring av flytebrygge den og saken ble sendt p\u00e5 h\u00f8ring til impliserte parter. Kommunen har i brev sakt at flytebryggesaken behandles parallelt med behandlingen av reguleringsplanen. Angel Gesthaus oversendte til saksbehandler hjemmesiden til bedriften. P\u00e5 hjemmesiden var det lagt ut bilder av de prosjekter som foretaket hadde utf\u00f8rt dette \u00e5r. Et av tiltakene var utsetting av flytebrygge samt at det var anlagt veg frem til denne. Kommunen kan ikke se at det er gitt tillatelse til verken flytebryggen eller vegen. Saksbehandler hadde m\u00f8te med Angels Guesthouse den ang. reguleringsplanen, det ble p\u00e5 dette m\u00f8te ogs\u00e5 tatt opp de tiltak som var utf\u00f8rt uten at tillatelse er gitt (flytebrygge og veg). Angels Guesthouse p\u00e5pekte ovenfor kommunen at det var sendt inn gravemelding p\u00e5 vei inngrepet og at det var gitt tillatelse fra kommune til dette. Innsendt gravemelding til kommunen omhandlet etablering av sti og st\u00f8rste gravdybde skulle v\u00e6re 0,3 meter. Vegen som er laget er en veg p\u00e5 3-4 meter bredde og st\u00f8rste gravedybde 2,5-3 meter slik at kommunen ikke kan se at dette harmonerer med innsendte gravemelding. Imidlertid st\u00e5r det p\u00e5 gravemeldingen at tillatelsen kun gjelder for hva som befinner seg i grunnen ikke selve tiltaket. Gravemeldingen inneholder en forutsetning for at gravemeldingen skal v\u00e6re gyldig at arbeidet som omfattes av bygningsloven ogs\u00e5 er godkjent av bygningsmyndighetene. Ang. flytebryggen s\u00e5 var denne utsatt med viten og vilje. Postadresse: Bes\u00f8ksadresse: Telefon: Bankkonto: postboks 145-G R\u00e5dhuset, Skoleveien 6 Telefaks: Skjerv\u00f8y Organisasjonsnr: E-post: Internett:\n\n\n\n\n\n\n24 Side 2 av 9 TILLATELSENS RAMME Tillatelsen gjelder fra det tidspunkt anlegget har f\u00e5tt akvakulturtillatelse fra Troms fylkeskommune. Dersom anlegget ikke har etablert seg, utvidet eller flyttet innen 2 \u00e5r, m\u00e5 det i henhold til forurensningslovens 20 gis melding til Fylkesmannen som avgj\u00f8r om en ny s\u00f8knad er n\u00f8dvendig. Tillatelsen gjelder for utslipp fra oppdrettsvirksomhet begrenset til: stk. sj\u00f8dyktig settefisk pr \u00e5r. Tillatelsen omfatter i tillegg, med unntak av forhold nevnt i vilk\u00e5rene for utslippstillatelsen, eventuelle utslipp fra produksjonsutstyr og sanit\u00e6ravl\u00f8p knyttet til anieggets oppdrettsvirksomhet. Tillatelsen gjelder ikke for slakting og sl\u00f8ying av fisk og impregnering av n\u00f8ter. FRISTER Tiltak Frister Pkt. i vilk\u00e5rene Internkontroll Ved oppstart 6.1 Plan for disponering av avfall fra Ved oppstart 4.1 virksomheten. \u00c5rsrapport ang. utslippsmengder, Rapporteres i tr\u00e5d med gjeldende 6.3 avfallsh\u00e5ndtering mm regelverk. BEGRUNNELSE S\u00f8knaden gjelder utvidelse av eksisterende landbaserte anlegg for settefiskproduksjon av laks, \u00f8rret og regnbue\u00f8rret hos J\u00f8kelsmolt AS ved Storbukt, Skjerv\u00f8y kommune. S\u00f8knaden omfatter utvidelse til sj\u00f8dyktig settefisk. Det opplyses at utvidelsen vil finne sted uten \u00f8kning i ferskvannuttaket siden det skal benyttes resirkuleringsteknologi. Det opplyses om at normal \u00e5rlig biomasseproduskjon vil v\u00e6re om lag 211 tonn med et f\u00f4rforbruk p\u00e5 vel 276 tonn. Anlegget bygges slik at det er mulig \u00e5 samle opp slammet fra renseanlegget, og ikke slippe det ut i resipienten. Vi kan ikke finne hvilken endelig l\u00f8sning virksomheten har valgt. Det er satt krav i tillatelsen til h\u00e5ndtering av slam og avfall som oppst\u00e5r ved virksomheten. Det fremg\u00e5r av s\u00f8knaden at avl\u00f8psvannet fra anlegget slippes ut p\u00e5 ca. 10 meter (beskrivelse), mens avl\u00f8pet p\u00e5 kartet er tegnet inn p\u00e5 5 meters dyp. Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at det er satt krav om minimum 20 meters utslippsdyp i vilk\u00e5rene til denne tillatelsen. Skj erv\u00f8y kommune har behandlet s\u00f8knaden, og anbefaler at det gis tillatelse. Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at lokaliteten godkjennes for den MTB som er oppgitt i tabellen over, og at en samlokalisering, der lokaliteten er nevnt i flere tillatelser, ikke betyr at hver av konsesionene har samme MTB p\u00e5 lokaliteten.\n\n### M\u00f8teinnkalling. Skjerv\u00f8y Formannskap. Utvalg: M\u00f8tested: Kommunestyresalen, Skjerv\u00f8y r\u00e5dhus Dato: 04.07.2013 Tidspunkt: 19:00\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5254fc7-715f-48fa-9ceb-95bfbd956d90"}
+{"url": "http://livfd.blogspot.com/2011/04/kan-jeg-vaske-for-deg-mommor.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00270.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:16:50Z", "text": " \n\n## 02 april, 2011\n\n### kan jeg vaske for deg mommor\n\njeg er velsignet med en aldeles nyyydelig dessert i livet. I dag ville hun gj\u00f8re en innsats hos meg. F\u00f8rst var det vanning av blomster - s\u00e5 over p\u00e5 gulvvask - og i ei forrykende fart ble skinnende rent:)\n\n  \n\n\n  \n\n\n21:35              \n#### 13 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Anonym2. apr. 2011, 22:11:00\n    \n    Fantastisk flott formidlet Liv, i handling, action og fremstilling. Meget bra i S/W.  \n      \n    Mvh  \n      \n    Odd E.\n    \n2.  \n    \n    H\u00e5vard Flaatten3. apr. 2011, 08:12:00\n    \n    Flott serie av den lille hjelperen. Likte etterbehandlinga her.  \n    Mvh  \n    H\u00e5vard\n    \n3.  \n    \n    Liv Fuglset Ditlefsen3. apr. 2011, 08:39:00\n    \n    Tusen takk Odd E.. og H\u00e5vard :)  \n    Kjempetrivelig.\n    \n    Per Fl\u00e5the3. apr. 2011, 08:57:00\n    \n    En flott serie. Spesielt liker jeg den strukturen du har lagt p\u00e5 bildene.  \n      \n    Mvh  \n      \n    Per\n    \n5.  \n    \n    Dirk3. apr. 2011, 09:19:00\n    \n    virkelik flott Liv, etterbehandling er helt topp\\! nudelig serie.  \n    hilsen dirk\n    \n    Isidoros Prinos3. apr. 2011, 10:37:00\n    \n    Elsker serie din..\\!\\!\n    \n    Liv Fuglset Ditlefsen3. apr. 2011, 11:51:00\n    \n    ;) Tusen takk Per, Dirk og Isidoros\n    \n8.  \n    \n    Geir Jartveit Blogg3. apr. 2011, 16:44:00\n    \n    Hei  \n      \n    Flott serie med god etterbehandling. Dette likte jeg:)  \n      \n    Geir Jartveit\n    \n9.  \n    \n    Liv Fuglset Ditlefsen3. apr. 2011, 23:37:00\n    \n    ......tusen takk Geir\\!\n    \n10. \n    \n    Anne \u00d8ver\u00e5s9. apr. 2011, 14:13:00\n    \n    Nydelig\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\n    \n11. \n    \n    Liv Fuglset Ditlefsen10. apr. 2011, 09:16:00\n    \n    Hei Anne, trivelig at du likte dette\\! Tusen takk :))\n    \n12. \n    \n    Inger Anne11. apr. 2011, 15:56:00\n    \n    Fantastisk herlige bilder,  \n    formidlet p\u00e5 en fortreffelig fin m\u00e5te:)  \n      \n    mvh Inger Anne\n    \n13. \n    \n    Liv Fuglset Ditlefsen11. apr. 2011, 20:37:00\n    \n    Tusen takk Inger Anne \\!\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "345e1746-64df-40d6-bab4-0892fe8afcd8"}
+{"url": "http://maaltid.no/oppskrifter/sjokolade-pekan-pai", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:26:46Z", "text": "\n\nEn uimotst\u00e5elig variant av en klassisk pekanpai.\n\n\\#sjokoladekake \\#sjokolade \\#kake\n\n*Av* **Roy Fares (2017)**  \n\n\n**Tips:** V\u00e6r forsiktig n\u00e5r du smelter sukkeret til pekann\u00f8ttene s\u00e5 det ikke blir brent.\n\n \n **  1 T 55 min  **  0\n\n Trykk +/- for \u00e5 endre antall personer eller tast inn mengden ingrediens du har. \n\n## Ingredienser\n\n  - dl\n    \n    Hvetemel, siktet\n\n  - stk.\n    \n    Eggeplomme, r\u00e5\n\n  - g\n    \n    Sm\u00f8r, romtemperert\n\n  - dl\n\n    Melis\n\n## Pekanfyll\n\n  - dl\n    \n    Sukker\n\n  - dl\n    \n    Hvetemel\n\n  - ts.\n    \n    Salt\n\n  - dl\n    \n    Sukker, brunt\n\n  - stk.\n    \n    Egg\n\n  - g\n    \n    Sm\u00f8r\n\n  - g\n    \n    Sjokolade, m\u00f8rk\n\n  - g\n    \n    Pekann\u00f8tter\n  - dl\n    \n## Sjokolade-pekan-pai:\n\nBruk romtempererte egg.\n\n1\n\nBland sammen mel, melis, kakao og sm\u00f8r i en kj\u00f8kkenmaskin.\n\n2\n\nTilsett eggeplommen og jobb det raskt sammen til en deig.\n\n3\n\nPakk deigen inn i plastfolie og la den hvile i kj\u00f8leskapet i ca. 20 min.\n\n4\n\nKjevle ut deigen til en sirkel i 3-4 mm tykkelse p\u00e5 melet arbeidsbenk.\n\n5\n\nKle en paiform med avtagbar kant, 28 cm i diameter, med deigen. Sett paibunnen i fryseren i 35-40 min.\n\n## Pekanfyll:\n\n1\n\nSett ovnen p\u00e5 175\u00b0C.\n\n2\n\nGrovhakk 200 g pekann\u00f8tter. Hakk sjokoladen.\n\n3\n\nSmelt sm\u00f8ret i en kasserolle og tilsett sjokoladen. R\u00f8r til sjokoladen har smeltet.\n\n4\n\nPisk egg, begge typer sukker og salt til eggedosis. Visp inn sjokoladesm\u00f8ret og mel til en glatt r\u00f8re.\n\n5\n\nFordel grovhakkede pekann\u00f8tter i paiformen og fordel fyllet over. Topp med hele pekann\u00f8tter.\n\n6\n\nStek midt i ovnen til paien er gyllenbrun og kjennes fast, ca. 30 min.\n\n7\n\nLa paien avkj\u00f8le. Server den med lettpisket krem og et dryss melis og kakaopulver.\n\n    Du kan s\u00f8ke etter **ingredienser**, **temaer**, **oppskrifter** og **m\u00e5ltider** Eks. Melk, kylling, forrett eller havregr\u00f8t\n", "language": "no", "__index_level_0__": "474df694-6fa9-4dd5-bd70-2c8212c6584d"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_fagboker/pedagogikk/pedagogisk-veiledning-9788205456747", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00095.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:24:23Z", "text": "##### Omtale Pedagogisk veiledning\n\n Hva gj\u00f8r en l\u00e6rer god? Hva er den beste m\u00e5ten \u00e5 l\u00e6re p\u00e5? Dette er grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5l i et samfunn der kunnskap og danning f\u00e5r \u00f8kt betydning. Denne boka bygger p\u00e5 empiri og erfaring og viser at pedagogisk veiledning er en av v\u00e5re viktigste l\u00e6ringsformer. Artiklene dekker tre hovedomr\u00e5de: Del I Pedagogisk veiledning i teori og praksis - noen grunnlagsperspektiver gir nye bidrag til forst\u00e5else av veiledningens generelle teoretiske grunnlag, prinsipper og forutsetninger. Del II Veiledning og l\u00e6rerutdanning retter s\u00f8kelyset mot hvordan veiledning kan bidra til \u00e5 utvikle kunnskaper, holdninger og ferdigheter hos kommende profesjonsut\u00f8vere. Del III Veiledning og l\u00e6rerarbeid gir viktige innspill til hvordan veiledning kan bidra til god kvalitet p\u00e5 l\u00e6ring og danning og de veivalg som treffes i skoler og barnehager og p\u00e5 andre l\u00e6ringsarenaer. Boka gir en bred teoretisk og praktisk forst\u00e5else av fagfeltet og henvender seg til alle som arbeider i l\u00e6rerutdanning, studenter og l\u00e6rere i skoler og barnehager. Alle som deltar i veiledningsvirksomhet i yrkesfeltet, vil ha nytte av boka.\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54ab96d2-0454-4ef2-99d0-87654d956022"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Ulike-reaksjoner-pa-NOKAS-dommen-196576b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00523.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:00:15Z", "text": "# Ulike reaksjoner p\u00e5 NOKAS-dommen\n\nStavanger (NTB-Trine Andersen): Ridvan Halimi takket. Metkel Betew anket p\u00e5 stedet, mens David Toska tok betenkningstid.\n\nOppdatert: 15.feb.2007 16:21\n\nPublisert: 15.feb.2007 15:58\n\nReaksjonene var forskjellige etter at dommen hadde falt i NOKAS-saken torsdag. \u2014 Jeg vil bare takke. Selv om straffen er litt for streng, vil jeg komme videre i livet mitt. Jeg godtar dommen, sa Ridvan Halimi (27).\n\nHan ble i tingretten d\u00f8mt til forvaring, og aktoratet mente han burde f\u00e5 det ogs\u00e5 i lagmannsretten, men dommerne var av en annen oppfatning. De d\u00f8mte Halimi til elleve \u00e5rs fengsel.\n\nDen andre som godtok dommen p\u00e5 stedet, var Lars-Erik Andersen. Han fikk straffen nesten halvert, fra 15 \u00e5r i tingretten, til \u00e5tte \u00e5r i lagmannsretten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "090b220c-dc44-440d-83c4-c145e54a06e9"}
+{"url": "http://www.konkursradet.no/rettsvernskravet-ved-forbrukeres-kjacp-av-lacsacre.5305059-300307.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:24:05Z", "text": "1 Innledning   \n  \n1.1 Presentasjon av tema og problemstilling   \n\u00a0\n\nOle er p\u00e5 handletur i m\u00f8belbutikken OKEI en onsdag ettermiddag. Han har egentlig bare tenkt \u00e5 kj\u00f8pe et nytt nattbord til ettromsleiligheten sin, men plutselig f\u00e5r han \u00f8ye p\u00e5 \"dr\u00f8mmesofaen\". Ole bestemmer seg for at denne m\u00e5 han ha, selv om den er litt i dyreste laget (12 000,- kr). Sofaen er imidlertid del av en utstilling. Avtalen g\u00e5r derfor ut p\u00e5 at Ole skal hente sofaen f\u00f8rstkommende mandag. Dette passer Ole bra, for han har uansett ikke mulighet til \u00e5 f\u00e5 med sofaen hjem n\u00e5. Ole kj\u00f8per og betaler b\u00e5de for nattbordet og sofaen, s\u00e5 slipper han \u00e5 \"dra kortet to ganger\". Ole anser ordningen \"risikofri\". Han har jo kj\u00f8pekontrakten med den hyggelige selgerens underskrift og stempel, og dessuten er hans betaling registrert i banken.\n\nOKEI er imidlertid i \u00f8konomiske vanskeligheter, og fredag begj\u00e6rer den st\u00f8rste kreditoren, kemneren, konkurs \u00e5pnet. Det viser seg at OKEI ikke har betalt mva. det siste halve \u00e5ret. Konkursbegj\u00e6ringen blir tatt til f\u00f8lge, og boet tar beslag i Oles sofa. Konkursboet nekter \u00e5 tre inn i avtalen mellom OKEI og Ole. Boet har nemlig f\u00e5tt en avtale med den konkurrerende m\u00f8belforretningen C- m\u00f8bler, som er villig til \u00e5 kj\u00f8pe hele OKEIs varelager til en god pris. Ole gj\u00f8r gjeldende at han har separatistrett til sofaen. Sofaen er ikke lenger OKEIs eiendom, hevder Ole, og viser til kj\u00f8pekontrakten. Boet vender imidlertid det d\u00f8ve \u00f8ret til, og sier at Ole ikke har rettsvern til sofaen, ettersom den fortsatt sto hos OKEI p\u00e5 konkurs\u00e5pningstidspunktet.\n\nForutsatt at den ikke omfattes av selgerens driftstilbeh\u00f8rs- eller varelagerpant, har Ole eller boet rett til sofaen?\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let, som ogs\u00e5 er oppgavens hovedproblemstilling, kan formuleres slik: N\u00e5r f\u00e5r *forbrukerkj\u00f8perens* rett til den kj\u00f8pte gjenstanden vern mot selgerens konkursbo? Tidspunktet n\u00e5r kj\u00f8perens rett f\u00e5r vern betegnes som *rettsvernstidspunktet*. Har kj\u00f8peren rettsvern for sin ytelse, har han ogs\u00e5 *separatistrett*. Separatistrett gir kj\u00f8peren en rett til \u00e5 f\u00e5 utlevert salgsgjenstanden n\u00e5r selgeren g\u00e5r konkurs, i stedet for \u00e5 bli avspist med et dividendekrav.\n\nDet er p\u00e5 det rene at erververen har vern mot avhenderens konkursbo dersom salgsgjenstanden er overlevert fra selger til kj\u00f8per p\u00e5 konkurs\u00e5pningstidspunktet. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om overlevering er *n\u00f8dvendig* for at erververen skal oppn\u00e5 rettsvern, slik OKEIs konkursbo hevder i eksempelet over. Kravet om overlevering betegnes ofte som *tradisjonsprinsippet* (fra latin tradtio som betyr (fysisk) overlevering). Er kj\u00f8peren derimot beskyttet mot selgerens kreditorer fra avtaletidspunktet, slik Ole hevder, er det *avtaleprinsippet* som gjelder.\n\n  \n1.2 Oppgavens bakgrunn og hensikt   \n\u00a0\n\nDen svekkede verdens\u00f8konomien har den siste tiden f\u00f8rt til dystre tall p\u00e5 konkursstatistikken. I 2003 ble det registrert 5072 konkurser i konkursregisteret i Br\u00f8nn\u00f8ysund. Dette er en \u00f8kning p\u00e5 1848 konkurser fra 1999. \\[1\\] I nedgangstider er det ofte lett \u00e5 glemme \u00f8konomiens svake akt\u00f8rer. Hensikten med oppgaven er \u00e5 vurdere behovet og grunnlaget for en rettsversregel som bedre ivaretar forbrukerkj\u00f8perens interesser ved kj\u00f8p av l\u00f8s\u00f8re.\n\n  \n1.3 Avgrensing av oppgaven   \n\u00a0\n\nFremstillingen tar utgangspunkt i de tilfeller hvor *kj\u00f8peren har betalt f\u00f8r levering* og gj\u00f8r krav p\u00e5 salgsgjenstanden uten \u00e5 betale p\u00e5 ny. I punkt 3.3 dr\u00f8ftes s\u00e6rskilt tilfeller hvor verken kj\u00f8peren eller selgeren har erlagt sin ytelse. I hvilken grad skiller disse tilfellene seg fra de hvor kj\u00f8pesummen er betalt?\n\nOppgaven omhandler videre kun kj\u00f8p av *ikke realregistrerbart l\u00f8s\u00f8re*. Dette medf\u00f8rer for det f\u00f8rste at tjenester faller utenfor. Begrunnelsen er f\u00f8rst og fremst at til forskjell fra kj\u00f8p av l\u00f8s\u00f8re er en tjeneste ikke en verdi som best\u00e5r p\u00e5 konkursboets h\u00e5nd ved konkurs\u00e5pningen. Det foreligger s\u00e5ledes ingen konkret verdi som uansett skal realiseres ved tjenesteyterens konkurs. Dermed er ikke hensynene bak en eventuell \"utleveringsrett\" for tjenester sammenfallende med de hensyn som gj\u00f8r seg gjeldende ved l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8p.\n\nFor det andre faller kj\u00f8p av fast eiendom utenfor. Rettsvernsreglene ved kj\u00f8p av fast eiendom reguleres av tinglysningsloven.\\[2\\] Heller ikke kj\u00f8p av fly, skip, kraftledninger og registrerbare innretninger til bruk i petroleumsvirksomheten omfattes av oppgaven. Disse oppn\u00e5r rettsvern ved registrering realregistre, og er vel heller ikke typiske for forbrukerkj\u00f8p.\\[3\\]\n\nVidere dr\u00f8ftes l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8perens stilling bare i forhold til avhenderens konkursbo. Utleggstakers stilling dr\u00f8ftes s\u00e5ledes ikke eksplisitt. Reglene regnes imidlertid i hovedsak \u00e5 v\u00e6re like.\\[4\\]\n\n  \n1.4 Rettskilder og metode   \n\u00a0\n\nIngen lov ber\u00f8rer sp\u00f8rsm\u00e5let om l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8perens rettsvernsakt i forholdet til selgerens kreditorer, og det foreligger heller ikke internasjonale kilder av betydning. De sentrale rettskilder p\u00e5 omr\u00e5det er juridisk teori og reelle hensyn. Store deler av oppgaven g\u00e5r med til \u00e5 vurdere disse kildene. Rettspraksis er tatt med der det finnes. Lover p\u00e5 tilgrensende omr\u00e5der vil ogs\u00e5 bli ber\u00f8rt. Utenlandsk rett, og da s\u00e6rlig svensk (og dansk), blir brukt for \u00e5 belyse den norske rettstilstanden, og ogs\u00e5 for \u00e5 vise alternativer til de reglene vi har. Det snevre tilfanget av rettskilder f\u00f8rer til visse rettskildemessige problemer som vil bli tatt opp underveis i oppgaven.\n\nI arbeidet med oppgaven foretok jeg en unders\u00f8kelse av praksis blant advokater som opptrer som bobestyrere ved Skifteretten i Oslo. Utvalget besto av ca. 25 advokater tilfeldig valgt fra den listen jeg fikk oversendt fra Skifteretten. Jeg s\u00f8rget for \u00e5 kontakte bare en eller maksimalt to personer fra samme advokatfirma. I overkant av halvparten av de spurte svarte p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene de ble stilt. Av disse svarte fire skriftlig, resten muntlig. De som ikke svarte opplyste meg muntlig at de ikke hadde behandlet saker hvor problemstillingen om kj\u00f8perens separatistrett til forskuddsbetalt vare var aktuell. Resultatene fra unders\u00f8kelsen vil stort sett bli brukt til \u00e5 kartlegge forbrukernes behov for separatistrett fra avtaletidspunktet, ut fra den tanke at svarene gir en indikator p\u00e5 den generelle praksis p\u00e5 omr\u00e5det. Resultatene vil ogs\u00e5 bli brukt for \u00e5 belyse hvilke virkninger en s\u00e6rregel om rettsvern i forbrukerkj\u00f8p vil ha for skyldnerens alminnelige kreditorer.\n\nJeg vil ogs\u00e5 benytte meg av en unders\u00f8kelse foretatt av den svenske \"Utredningen om konsumentr\u00e4ttsliga fr\u00e5gor\" i forbindelse med forarbeidene til lovfestingen av avtaleprinsippet ved forbrukerkj\u00f8p i Sverige (SOU 1995:11).\\[5\\]\n\n  \n1.5 Oppgavens oppbygging   \n\u00a0\n\nI oppgavens kapittel to til fire vil jeg redegj\u00f8re for de regler, hensyn og rettskilder som gj\u00f8r seg gjeldende ved sp\u00f8rsm\u00e5let om forskuddsbetalende kj\u00f8pers separatistrett i konkurs. Innledningsvis gjengis de rettslige, logiske og historiske utgangspunkter man i denne sammenheng m\u00e5 forholde seg til (kap. 2), fulgt av en analyse av de reelle hensyn som gj\u00f8r seg gjeldende (kap. 3). I fjerde kapittel vil jeg s\u00e5 gjennomg\u00e5 det gjeldende tradisjonsprinsippets rettslige forankring. Tradisjonskravets innhold dr\u00f8ftes kort i kapittel 5. Tilfeller hvor det hevdes at overleveringskravet ikke gjelder, og begrunnelser som anf\u00f8res for dette behandles i kapittel 6. Disse dr\u00f8ftelsene legger grunnlaget for oppgavens siste del (kap. 7), som omhandler oppgavens hovedtema; forskuddsbetalende forbrukerkj\u00f8pers stilling ved selgers konkurs.\n\n  \n2 Rettsvernskravet ved l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8p   \n  \n2.1 Historiske utgangspunkter\\[6\\]   \n\u00a0\n\nTradisjonsprinsippet ble lovfestet av den romerske keiser Diokletian i \u00e5r 293 e.Kr.\\[7\\] Bakgrunnen for regelen var f\u00f8rst og fremst datidens krav om enkelhet, klarhet og lettfattelighet. Regelen var hentet fra \"*ius gentium*\" (de rettsreglene som gjaldt mellom romere og borgere fra andre stater). Det romerrettslige overleveringskrav ble imidlertid av praktiske grunner raskt modifisert ved at det ble utviklet en rekke tradisjonssurrogater. Her nevnes bare et f\u00e5tall. *Constitutum possessorium* inneb\u00e6rer at selger besitter gjenstanden p\u00e5 vegne av kj\u00f8per. Det n\u00e6rmere innholdet av instituttet har variert, men etter hvert ble det klart at en *avtale om besittelsesovergang* var tilstrekkelig for at kj\u00f8per skulle ha vern. Tysk rett opererer fortsatt med \"*Besitzkonstitut*\", hvor erververen etter avtale f\u00e5r \"middelbar besittelse\" og vern mot selgerens kreditorer. Verdt \u00e5 nevne er ogs\u00e5 det romerrettslige \"*traditio brevi manu*\" (\"korth\u00e5ndstradisjon\"; tingen er hos erververen p\u00e5 avtaletidspunktet) og \"*traditio longa manu*\" (\"langh\u00e5ndstradisjon\"; tingen er hos tredjemann p\u00e5 avtaletidspunktet), som vi finner igjen i norsk rett i dag som modifikasjoner av kravet om fysisk overlevering.\\[8\\]\n\n*Hugo Grotius store verk De iure belli et pacis libri tres utkom i Paris i 1625.* Etter den rasjonalistiske naturrettens tankegang medf\u00f8rte eiendomsrett alltid rettsvern. Grotius gikk s\u00e5 langt som til \u00e5 hevde at i en dobbeltsalgskonflikt skulle den tidsmessig f\u00f8rste erververen vinne rett uavhengig av overlevering og den annens gode tro.\\[9\\] Etter hvert som naturrettslig tankegang ble mer og mer utbredt fikk avtaleprinsippet bedre fotfeste p\u00e5 bekostning av det strenge tradisjonsprinsippet. Men tradisjonsprinsippet i strengeste form overlevde likevel helt til i 2002 i et velutviklet rettssystem som det svenske. \\[10\\]\n\n  \n2.2 Rettslige utgangspunkter   \n\u00a0\n\nProblemstillingen om rettsvernskravet ved l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8p h\u00f8rer til de klassiske i norsk tingsrett, og rettsoppfatningen i juridisk teori har vekslet gjennom tidene.\\[11\\] Dagens rettstilstand er utviklet gjennom teoretiske dr\u00f8ftelser bygget p\u00e5 en avveiing av de reelle hensyn som gj\u00f8r seg gjeldende og tre H\u00f8yesterettsdommer fra begynnelsen av 1900-tallet. \\[12\\] I dag er de fleste juridiske forfattere enige om at hovedregelen og utgangspunktet i norsk rett er at l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8pers rettsvern mot selgerens kreditorer er betinget av at salgsgjenstanden er overlevert til kj\u00f8per ved konkurs\u00e5pningen.\\[13\\] Utgangspunktet m\u00e5, som vi skal se, t\u00e5le en rekke begrensninger.\n\nDet *naturlige* utgangspunktet er at avtalen mellom partene er nok til \u00e5 gi kj\u00f8peren vern ved selgerens konkurs. Grotius skriver blant annet at det ligger i selve eiendomsrettens natur at den kan overf\u00f8res, og at tradisjonskravet er positiv rett, skilt fra den naturlige retten.\\[14\\] At avtalen mellom partene er tilstrekkelig rettsvernsakt kan begrunnes i det grunnleggende prinsippet om at \"ingen kan overf\u00f8re st\u00f8rre rett enn han selv har\" (*nemo plus iure transfere potest, quam ipse habet)*. Av dette f\u00f8lger det s\u00e5kalte k\u00f8prinsippet \"f\u00f8rst i tid, best i rett\" *(prior tempore, potior jure),* som igjen bygger p\u00e5 omsetningslivets forutsetning at avtaler skal holdes (*pacta sunt servanda*). Lindebr\u00e6kke argumenterer med at k\u00f8prinsippet sikrer bel\u00f8nning til den som arbeider hardest, og vern om den som lengst har innrettet seg.\\[15\\]\n\nAt avtaleprinsippet er det naturlige utgangspunkt, gir seg utslag i at dekningsloven \u00a7 2-2 gir kreditorene rett til \u00e5 ta beslag i alt skyldneren \"eier\".\\[16\\] Det er ikke naturlig \u00e5 si at selgeren \"eier\" en vare han har solgt til kj\u00f8peren, selv om han fortsatt har varen hos seg. Likevel er det tvill\u00f8st at deknl. \u00a7 2-2 m\u00e5 suppleres med rettsvernsreglene.\\[17\\] Dermed utvides kreditorenes beslagsrett til \u00e5 omfatte verdier debitor har disponert over i de tilfeller suksessoren ikke har gjennomf\u00f8rt den adekvate rettsvernsakt (for eksempel overlevering etter pantel. \u00a7 3-2).\\[18\\]\n\nHva er s\u00e5 bakgrunnen for et krav om overlevering som betingelse for kj\u00f8pers vern mot selgers kreditorer? Hvorfor skal kreditorene ha bedre rett enn selgeren til varen? Hvilke hensyn er det som gj\u00f8r seg gjeldende i s\u00e5 stor grad at det naturlige utgangspunktet fravikes?\n\nTradisjonsprinsippet slik det er utformet i gjeldende rett er f\u00f8rst og fremst begrunnet i \u00f8nsket om \u00e5 hindre kreditorsvik. Overlevering gir transaksjonen en viss notoritet, og hindrer bevisproblemer. Kredittgiverne f\u00e5r en sikrere stilling. Dette f\u00f8rer til at det blir lettere \u00e5 oppn\u00e5 kreditt og dermed finansiere bedriftenes aktiviteter og ekspansjoner.\n\n  \n3 Hensyn for og mot et krav om overlevering   \n  \n3.1 Hensyn som begrunner et krav om overlevering   \n\u00a0\n\nJeg vil i det f\u00f8lgende dr\u00f8fte de reelle hensyn som er anf\u00f8rt som grunnlag for overleveringskravet. Vurderingstemaet er i hvilken grad de anf\u00f8rte hensyn kan begrunne et unntak fra det logiske utgangspunktet at avtalen i seg selv er nok.\n\n  \n3.1.1 Tradisjonsprinsippet sikrer notoritet over eiendomsoverdragelsen og vanskeliggj\u00f8r dermed kreditorsvik   \n\u00a0\n\nDet kan hevdes at overf\u00f8ring av eiendomsretten alltid krever en rettsvernsakt, men at denne kan variere.\\[19\\] Tradisjonsprinsippet medf\u00f8rer i motsetning avtaleprinsippet (i de fleste tilfeller) et krav om en ytre markering av rettsendring, ved at selger fysisk fratas r\u00e5digheten over salgsgjenstanden. Overleveringen oppfyller s\u00e5ledes kravet om rettsvernsakt. Kravet om en ytre markering av rettsendring i seg selv sier imidlertid ikke noe om overleveringskravets materielle egnethet.\n\nEt mer sentralt argument for \u00e5 kreve overlevering er at overlevering gir disposisjonen *notoritet.* Kavet om fysisk overlevering vanskeliggj\u00f8r fiktive salg og reduserer dermed faren for kreditorsvik. I tillegg er overleveringen synlig for omverdenen, i alle fall i st\u00f8rre grad enn en avtale. *Publisitet* er med p\u00e5 \u00e5 gi disposisjonen notoritet.\\[20\\] Er p\u00e5 den annen side avtalen mellom partene tilstrekkelig rettsvernsakt, kan \"selger\" og \"kj\u00f8per\" g\u00e5 sammen om \u00e5 konstruere en \"overdragelse\". En slik konstruksjon vil v\u00e6re vanskelig \u00e5 motbevise for kreditorene; partene har full r\u00e5dighet over de sentrale bevis i saken.\n\nKravet til fysisk overlevering kan begrense to typer kreditorskadelig atferd. For det f\u00f8rste blir unndragelse av eiendeler fra kreditorenes beslag rent faktisk vanskeligere. Fiktive salg gj\u00f8res mindre attraktive fordi selgeren etter overleveringen normalt ikke lenger disponerer over eiendelen. For det andre hindrer overeleveringskravet antedatering av disposisjoner for \u00e5 unng\u00e5 omst\u00f8telsesfristene i dekningsloven.\\[21\\] Grunnen til dette er at tradisjonskravet gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 underbygge en falsk p\u00e5stand om at gjenstanden er solgt, og gir et sikrere utgangspunkt for fristberegningen.\\[22\\]\n\nKravet om overlevering vil dessuten hindre at pantstillelser og gaver kamufleres som salg.\\[23\\] Like rettsvernsregler for gaver, pantstillelser og salg av l\u00f8s\u00f8re begrenser ogs\u00e5 faren for kreditorsvik, men begrunner ikke overleveringskravet i seg selv. Faren for omg\u00e5else av rettsvernskravet dersom overlevering kreves i forhold til en type disposisjoner, men ikke i forhold til andre, taler imidlertid for at rettsvernskravet b\u00f8r v\u00e6re det samme ved alle rettslige disposisjoner over l\u00f8s\u00f8re. Dette behandles nedenfor under punkt 3.1.4.\n\nOverleveringskravets sentrale funksjon i forhold til form\u00e5let om \u00e5 vanskeliggj\u00f8re kreditorsvik er at overelvering sikrer notoritet over eiendomsoverdragelsen. Ved vurderingen av om overlevering b\u00f8r kreves er dermed et senralt sp\u00f8rsm\u00e5l om det finnes alternativer til overleveringskravet som i tilstrekkelig grad ivaretar notoritetshensynet.\n\nEn mulighet er *prosessuelle presumsjonsregler* som gir kj\u00f8peren bevisbyrden for at det foreligger en reell eiendomsoverdragelse.\\[24\\] Problemet med prosessuelle presumsjonsregler er at kreditorene typisk ikke har herred\u00f8mme over bevisene, mens kj\u00f8per (og selger) typisk har det. Reglene vil derfor *reelt sett* i liten grad hindre kreditorsvik. Prosessuelle presumsjonsregler vil videre virke prosesskapende, ettersom det \u00e5pnes for omfattende bevisf\u00f8rsel. Dette vil igjen f\u00f8re til \u00f8kt arbeidsmengde for domstolene. Effektivitetshensyn taler mot denne l\u00f8sningen.\n\nI Danmark har slike prosess\u00f8konomiske hensyn ikke hindret at vurderingen av om det virkelig har funnet sted en reell eiendomsoverdragelse er blitt overlatt til domstolene. G\u00f6ransons vurdering av dansk rett er at domstolene p\u00e5 en god m\u00e5te har mestret de grensesp\u00f8rsm\u00e5l de er blitt forelagt, og at det n\u00e5 sjeldnere reises tvister om disse sp\u00f8rsm\u00e5lene.\\[25\\] P\u00e5 sikt kan det f\u00f8lgelig tenkes at prosessuelle presumsjonsregler som overlater vurderingen av om det foreligger en reell eiendomsoverdragelse til domstolene ikke vil virke prosesskapende eller vil stride mot de krav som stilles til domstolenes effektivitet.\\[26\\]\n\nDet er imidlertid ikke bare rettsvernsreglene ** som har som form\u00e5l \u00e5 hindre skyldneren fra \u00e5 foreta svikaktige kreditorskadelige disposisjoner. For det f\u00f8rste er svikaktige kreditorskadelige handlinger straffbare, jf bl.a. strl. \u00a7\u00a7 281 annet ledd og 284.\\[27\\] Videre kan kreditorskadelige disposisjoner ved konkurs omst\u00f8tes etter reglene i dekningsloven kapittel 5. Blant annet gaver, ekstraordin\u00e6re betalinger og sikkerhetsstillelser for eldre gjeld kan omst\u00f8tes p\u00e5 objektivt grunnlag etter deknl. \u00a7\u00a7 5-2 til 5-8. Er den annen part klar over skyldnerens d\u00e5rlige \u00f8konomiske stilling og det kreditorskadelige ved disposisjonen, er hjemmelen for omst\u00f8telse deknl. \u00a7 5-9.\n\nProblemet b\u00e5de med reglene i straffeloven og i dekningsloven er at de krever bevis. Reglene blir derfor ikke s\u00e5 effektive som en skulle \u00f8nske. Overleveringskravet som rettsvernskrav ved salg av l\u00f8s\u00f8re har den fordel i forhold til andre regler som skal hindre svikaktige kreditorskadelige disposisjoner at det ikke er avhengig av at kreditorene f\u00f8rer bevis for disposisjonens svikaktige karakter. Overleveringskravet fungerer reelt som et formkrav som m\u00e5 oppfylles for \u00e5 kunne vinne frem med en p\u00e5stand om at en eiendel er overdratt og s\u00e5ledes faller utenfor kreditorenes beslag.\n\n  \n3.1.2 Overlevering gir publisitet   \n\u00a0\n\nPublisitet blir ofte nevnt ved siden av notoritet som et av hovedhensynene bak tradisjonskravet. Bakgrunnen for \u00e5 kreve publisitet over tingsrettslige disposisjoner med virkning for kreditorene kan v\u00e6re \u00e5 skape notoritet over disposisjonen. Publisitet er dermed ikke noe selvstendig hovedhensyn, men en annen side av notoritetshensynet og av legitimasjonshensynet.\n\nDet kan hevdes at publisitet sikrer at kreditorene kan f\u00f8lge med n\u00e5r skyldneren kvitter seg med aktiva, slik at de kan \"sl\u00e5 til\" f\u00f8r boet er tomt. Et moderne samfunn er imidlertid alt for komplisert og uoversiktlig til at overlevering er noe egnet middel til slik publisitet.\\[28\\] Alternative l\u00f8sninger, for eksempel dataregistre, vil i langt st\u00f8rre grad gi kreditorene innsynsmulighet i debitors \u00f8konomiske forhold. Ordningen med registrering i L\u00f8s\u00f8reregisteret som et vilk\u00e5r for visse rettsstiftelser blant annet i motorvogner, kan tjene som eksempel. Det er imidlertid lett \u00e5 se de praktiske ulempene ved et krav om registrering n\u00e5r det gjelder sm\u00e5, dagligdagse l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8p.\\[29\\]\n\nN\u00e5r det gjelder publisitet som begrunnelse for \u00e5 kreve overlevering, kan en ogs\u00e5 argumentere med at avhenderen ved \u00e5 sitte med solgte ting, oppn\u00e5r en ekstra kredittlegitimasjon, dvs. at han virker mer kredittverdig enn det han egentlig er. Argumentet har neppe s\u00e6rlig vekt. En l\u00e5ngiver som baserer sin kredittvurdering p\u00e5 en synfaring av debitors lager er ikke s\u00e6rlig beskyttelsesverdig. Er debitor n\u00e6ringsdrivende, er varelageret som regel pantsatt.\\[30\\]\n\n  \n3.1.3 Overleveringskravet sikrer at rettsvernsreglene ikke blir ensidig fordelaktige for en gruppe kreditorer   \n\u00a0\n\nForskuddsbetalende kj\u00f8pere er kreditorer i selgerens bo, slik ogs\u00e5 ordin\u00e6re l\u00e5ngivere er det. Likhetsprinsippet i konkurs st\u00e5r i direkte kontrast med tidsprioritetsprinsippet, og tilsier at alle skyldnernes kreditorer skal ha samme prioritet. Hvorfor skal kj\u00f8peren f\u00e5 separatistrett p\u00e5 bekostning av skyldnerens \u00f8vrige kreditorer?\n\nSammenligningen mellom l\u00e5ngivere og forskuddsbetalende kj\u00f8pere er bare treffende i de tilfeller hvor det ligger et kredittmoment i kj\u00f8perens forskuddsbetaling. En l\u00e5ngiver har tatt p\u00e5 seg en risiko ved \u00e5 gi skyldneren usikret kreditt. Det samme kan man si om en forskuddsbetalende kj\u00f8per dersom hensikten med forskuddsbetalingen er \u00e5 gi selgeren kreditt. Er det derimot helt tilfeldig at kj\u00f8peren ikke hentet salgsgjenstanden samtidig som han betalte, b\u00f8r ikke kj\u00f8peren likestilles med ordin\u00e6re l\u00e5ngivere. Rettsvernsreglene avgj\u00f8r prioritetsforholdet mellom kreditorene, og b\u00f8r derfor skille de tilfeller hvor det foreligger et kredittmoment ved betalingen fra de tilfeller hvor det ikke gj\u00f8r det. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir om overleveringskravet er egnet til dette form\u00e5l.\n\nOverlevering som vilk\u00e5r for rettsvern ved l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8p utelukker at det foreligger et kredittmoment ved betalingen. Overleveringskravet vil imidlertid ogs\u00e5 ramme tilfeller hvor selgeren klart ikke har hatt noen fordel av \u00e5 ha gjenstanden hos seg etter kj\u00f8perens betaling, for eksempel hvor tingen er klar til avhenting hos selgeren og bare tar opp lagerplass der. Dette taler mot et unyansert krav om overlevering. Situasjonen er noe annerledes ved bestillingskj\u00f8p og tilvirkningskj\u00f8p, hvor forskuddsbetalingen skal finansiere selgerens anskaffelser og/ eller arbeid. Ved bestillings- og tilvirkningskj\u00f8p kan forskuddsbetalingen v\u00e6re en n\u00f8dvendig forutsetning for at kj\u00f8pet kommer i stand, og det er ikke tale om kredittgiving i ordin\u00e6r forstand. Overleveringskravet passer derfor d\u00e5rlig ved slike kj\u00f8p, og er ikke egnet til \u00e5 skille de tilfeller hvor det foreligger et kredittmoment ved forskuddbetalingen fra de tilfeller hvor det ikke gj\u00f8r det. Dette taler mot et generelt krav om overlevering.\n\nOppgis tradisjonsprinsippet slik at gjenstanden ikke lenger kreves overlevert, m\u00e5 man p\u00e5 andre m\u00e5ter kunne bevise at forskuddsbetalingen ikke inneholder noe kredittmoment. Fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 finne et vurderingskriterium som skiller de tilfellene hvor det ikke foreligger et kredittmoment fra resten omtales i kapittel seks. Felles for disse l\u00f8sningene er at de kan skape bevisproblemer og virke prosesskapende. Overleveringskravets fordel er alts\u00e5 ogs\u00e5 her at det er enkelt h\u00e5ndhevbart og gir notoritet.\n\nSelv om det foreligger et kredittmoment, kan det hevdes at kj\u00f8peren b\u00f8r ha en prioritert stilling i selgerens konkurs rett og slett fordi hans krav gjelder en *bestemt ytelse.* Ogs\u00e5 her har tradisjonskravet en funksjon. Overlevering sikrer at de bestemte gjenstander som omfattes av kj\u00f8pet blir skilt ut. Kreves ikke overlevering m\u00e5 de bestemte ytelsene skilles ut p\u00e5 andre m\u00e5ter. Ved *specieskj\u00f8p* gj\u00f8r avtalen mellom partene det klart hvilken gjenstand kj\u00f8pet gjelder. Etter avtalens inng\u00e5else er selgeren som regel i forhold til kj\u00f8peren uberettiget til \u00e5 disponere over ytelsen. Ved generisk bestemte ytelser kan det samme ivaretas ved at gjenstanden individualiseres. \\[31\\]\n\nFor at individualisering skal ta fra selgeren disposisjonsretten over ytelsen m\u00e5 den v\u00e6re rettslig bindende overfor kj\u00f8peren. Anser man selgerens ensidige individualisering som tilstrekkelig, burde prinsipielt ogs\u00e5 en selger f\u00e5 separatistrett f\u00f8r overlevering dersom kj\u00f8peren legger sedler i en konvolutt og skriver p\u00e5 denne at pengene skal brukes til et bestemt kj\u00f8p. Det fremst\u00e5r imidlertid som naturlig og i samsvar med den allmenne rettsoppfatning \u00e5 gi den som har et krav p\u00e5 en individuelt bestemt gjenstand fortrinn fremfor en pengekreditor. \\[32\\] I denne sammenheng b\u00f8r det ogs\u00e5 tas hensyn til at den som har et pengekrav i mange tilfeller har kunnet sikre seg p\u00e5 andre m\u00e5ter, for eksempel ved \u00e5 skaffe seg panterett i debitors eiendeler, eventuelt salgspant.\n\n  \n3.1.4 Lignende tilfeller b\u00f8r behandles likt. Hensynet til sammenheng og konsekvens i rettsvernsreglene   \n\u00a0\n\nHvilket skj\u00e6ringspunkt lovgiver har valgt for mottakerens rettsvern i andre sammenhenger kan ha betydning for reglene om kj\u00f8perens vern mot selgerens kreditorer p\u00e5 (i alle fall) to m\u00e5ter.\n\nFor det f\u00f8rste kan likheter mellom tilfellene n\u00e5r det gjelder de hensyn som gj\u00f8r seg gjeldende eller tillempingen av regelen i praksis tale for \u00e5 velge samme l\u00f8sning. Er overlevering rettsvernskrav ved en type disposisjoner, taler som nevnt i pkt. 3.1.1 hensynet til \u00e5 unng\u00e5 kreditorsvik for \u00e5 kreve overlevering ogs\u00e5 ved andre typer disposisjoner.\n\nFor det andre taler hensynet til sammenheng og konsekvens i rettsvernsreglene for at liknende tilfeller reguleres likt. Harmoniske rettsvernsregler gir et oversiktlig og lettfattelig system, og bedrer dermed reglenes tilgjengelighet. Hensynet til sammenheng og konsekvens i rettsvernsreglene sier imidlertid i seg selv ikke noe om reglenes *materielle egnethet*, og b\u00f8r derfor, etter min oppfatning, ikke veie tungt i valget mellom rettsvernsregler.\n\nPanteloven \u00a7 3-2 setter *besittelsesfratakelse* som vilk\u00e5r for rettsvern ved pantsettelse av l\u00f8s\u00f8re utenfor n\u00e6ringsvirksomhet. Gavers rettsvern regnes fra *fullbyrdelsen*, jf deknl. \u00a7 5-2 f\u00f8rste ledd. \"Fullbyrdelse\" i dekningsloven \u00a7 5-2s forstand inneb\u00e6rer at giveren fratas besittelsen over gaven.\\[33\\] P\u00e5 bakgrunn av overleveringskravet ved pantsettelser og gaver, kan man dermed hevde at man, for \u00e5 hindre kreditorsvik, ogs\u00e5 b\u00f8r kreve besittelsesfratakelse ved salg.\nBegrunnelsen for overleveringskravet ved pantsettelse av l\u00f8s\u00f8re etter pantel. \u00a7 3-2 , er dels \u00e5 hindre kreditorsvik, dels \u00e5 begrense realkreditten.\\[34\\] Etter Br\u00e6khus oppfatning er sannsynligheten for kreditorsvik like stor ved avtaler om avhendelse som ved avtaler om pantstillelse.\\[35\\] Dette taler for et overleveringskrav ogs\u00e5 i salgstilfellene. Imidlertid er det normalt ikke \u00f8nskelig \u00e5 begrense alminnelig omsetning av l\u00f8s\u00f8re. Hensynene bak h\u00e5ndpantregelen og hensynene som taler for et tradisjonsprinsipp ved l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8p er med andre ord bare delvis sammenfallende. Dette taler mot \u00e5 legge avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 overleveringskravet i panteloven \u00a7 3-2 ved vurderingen av l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8perens stilling.\n\nGaver er regulert med s\u00e6rregler p\u00e5 en rekke omr\u00e5der selv om det skaper problemer av bevismessig karakter og fare for omg\u00e5elsesfors\u00f8k. \\[36\\] Det kan derfor hevdes at rettsvernskravet i gavetilfellene ikke b\u00f8r ha betydning for valget av rettsvernsakt ved l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8p. P\u00e5 den annen side taler hensynet til \u00e5 motvirke at pantstillelser og gaver blir kamuflert som salg sterkt for \u00e5 kreve overlevering ogs\u00e5 i salgstilfellene.\n\nBesittelse gir legitimasjon i forhold til *reglene om godtroerverv*, jf godtrol. \u00a7 2.\\[37\\] Overlevering hindrer dermed kj\u00f8peren i \u00e5 bli lurt av selgeren ved at han allerede har solgt eller pantsatt varen til en annen. Mot avtaleerververe i *ond tro* beskyttes man imidlertid allerede fra avtaleinng\u00e5elsen. Hovedhensynet bak regelen er at kontrahenten skal kunne stole p\u00e5 selgerens rett til \u00e5 forf\u00f8ye over varen. Hensynet gj\u00f8r seg ikke gjeldende n\u00e5r kj\u00f8peren ikke er i god tro. S\u00e5 langt er regelen logisk. Det er imidlertid forunderlig at kj\u00f8peren skal miste retten til varen til fordel for avhenderens kreditorer n\u00e5r selgeren er en fullt \u00e6rlig person som kj\u00f8peren stoler p\u00e5, bare fordi selgeren i hypotetiske tilfeller kan v\u00e6re en bedrager. \\[38\\] Selv om overleveringskravet har gode grunner for seg i forhold mellom to pretenderende avtalerververe, er ikke n\u00f8dvendigvis det samme tilfelle i forholdet mellom en avtaleerverver og selgerens kreditorer. Helt ulike hensyn begrunner reglene. Dette taler mot \u00e5 legge vekt p\u00e5 overleveringskravet i godtrol. \u00a7 2.\n\nOverlevering er videre et vilk\u00e5r for at varer som avhendes i samsvar med den n\u00e6ringsdrivendes \"vanlige n\u00e6ringsvirksomhet\" g\u00e5r ut av pantet ved varelagerpant etter panteloven \u00a7\u00a7 3-13, jf \u00a7 3-7 (3). Regelen i \u00a7 3-7 (3) taler isolert sett for et overleveringskrav ved l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8p ogs\u00e5 i forholdet til selgerens alminnelige kreditorer. Den tolkning som er lagt til grunn av regelen tyder imidlertid p\u00e5 at kravet i \u00a7 3-7 (3) f\u00f8yer seg etter det krav som stilles til rettsvernsakt i forhold til selgerens alminnelige kreditorer.\\[39\\] F\u00f8lgelig b\u00f8r ikke overleveringskravet i \u00a7 3-7 (3) ha avgj\u00f8rende betydning for valget av rettsvernsregel ved l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8p. Man b\u00f8r imidlertid ikke se bort fra at lovgiver har valgt et strengt overleveringskrav i forholdet mellom underpanthaver og kj\u00f8per.\n\nSamlet taler det gjennomf\u00f8rte system hvor besittelsen av en gjenstand tillegges rettsvirkning mot unntak fra overleveringskravet ved l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8p.\\[40\\]\n\n  \n3.1.5 Rettsteknisk h\u00e5ndhevbare og forutberegnelige regler   \n\u00a0\n\nRettsvernsreglenes store praktiske betydning medf\u00f8rer krav om forutberegnelighet. Samtidig stiller prosess\u00f8konomiske hensyn krav om rettsteknisk enkle regler. Overleveringskravet gir en konkret norm, uten mange skj\u00f8nnspregede vurderinger. I alle fall i utgangspunktet er regelen enkel: Enten er gjenstanden overlevert, eller s\u00e5 er den det ikke. Overleveringskravet gj\u00f8r oppgaven enkel for rettsh\u00e5ndheveren, og gj\u00f8r det samtidig lett for kj\u00f8peren \u00e5 innrette seg.\n\n  \n3.1.6 Sammenfatning   \n\u00a0\n\nGjennomgangen viser at to hovedhensyn begrunner kravet om overlevering. For det f\u00f8rste hindrer overlevering kreditorsvik. For det andre sikrer det at kj\u00f8perens forskuddsbetaling ikke inneholder noe kredittmoment. I begge sammenhenger er overleveringens notoritet det sentrale. Tradisjonsprinsippet hindrer vanskelige bevisvurderinger. I tillegg gir et krav om overlevering sammenheng og konsekvens i rettsvernsreglene og virker prosessbesparende.\n\n  \n3.2 Hensyn som taler mot overleveringskravet   \n  \n3.2.1 Overleveringskravet er ikke s\u00e5 klart som en kunne tro, og kan gi tilfeldige utslag   \n\u00a0\nHovedargumentet for \u00e5 kreve overlevering, er at det skaper notoritet. Dermed hindres bevisproblemer ved vurderingen av om det foreligger en reell eiendomsoverdragelse. Men heller ikke overleveringskravet hindrer fullt ut bevismessige problemer. For hva ligger egentlig i kravet til overlevering? Kreves det at gjenstanden fysisk overleveres fra selgeren til kj\u00f8peren eller er det tilstrekkelig at selgeren blir fratatt besittelsen over gjenstanden, for eksempel ved overlevering til en selvstendig fraktf\u00f8rer? Den gjeldende rettsoppfatning er at det kun kreves besittelsesfratakelse, se pkt. 5.1 nedenfor.\n\nEt annet sp\u00f8rsm\u00e5l som oppst\u00e5r ved fastleggingen av overleveringskravets innhold er om det inneb\u00e6rer et krav om *varig* overlevering, det vil si at kj\u00f8perens rettsvern faller bort dersom selgeren igjen f\u00e5r besittelse over salgsgjenstanden. Slik tolkes regelen i pantel. \u00a7 3-2. Besitter pantsetteren gjenstanden etter den opprinnelige besittelsesfratakelsen, faller panterettens rettsvern bort.\n\nKreves ikke varig overlevering, blir tradisjonskravet lett \u00e5 omg\u00e5. Det er ikke s\u00e6rlig vanskelig \u00e5 organisere en overflytting av gjenstander for s\u00e5 \u00e5 flytte dem tilbake, uten at det har skjedd noe reelt salg. Varig overlevering er imidlertid upraktisk i kj\u00f8psforhold. Dette gjelder blant annet ved salg kombinert med en bruksrett for selgeren (for eksempel s\u00e5kalte \"sale and lease back\"- konstruksjoner). I rettspraksis har slike avtaler v\u00e6rt underkjent som fors\u00f8k p\u00e5 omg\u00e5else av h\u00e5ndpantregelen.\\[41\\] Ved \u00e5 underkjenne konstruksjonene som omg\u00e5elsesfors\u00f8k, unng\u00e5r domstolene de bevissp\u00f8rsm\u00e5l overleveringskravet skaper. Det prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5l om overleveringskravets innhold blir imidlertid ikke besvart.\n\nI teorien legges det ved vurderingen av om rettsvern er oppn\u00e5dd avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 om om salget og tilbakeleveringen *reelt sett er to separate transaksjoner*.\\[42\\] To separate transaksjoner forligger dersom det er en viss avstand mellom disposisjonene i tid, og dersom gjenstanden faktisk er flyttet frem og tilbake.\\[43\\] Subjektive forhold som hvor stor muligheten er for at det reelt dreier seg om kreditorsvik kan ogs\u00e5 v\u00e6re relevant. Er det helt klart bare tale om en \"kunstpause\" mellom avhending og tilbakelevering, blir nok disposisjonen underkjent. I grensetilfellene oppst\u00e5r imidlertid vanskelige tolkningssp\u00f8rsm\u00e5l.\n\nLignende problemer kan oppst\u00e5 ved kj\u00f8perens tilbakelevering av gjenstanden for reparasjon eller oppbevaring etter overlevering. Den allminnelige l\u00e6re er at rettsvernet best\u00e5r i slike tilfeller.\\[44\\] Likevel oppst\u00e5r flere vanskelige sp\u00f8rsm\u00e5l, for eksempel n\u00e5r det gjelder realiteten i den opprinnelige overleveringen. Videre virker det temmelig vilk\u00e5rlig at han som oppdaget feilen ved varen og fikk den reparert f\u00f8r han tok den med seg hjem f\u00f8rste gang stilles d\u00e5rligere enn han som f\u00f8rst tok den med hjem, deretter oppdaget feilen og deretter s\u00e5 den tilbake til reparasjon. Ogs\u00e5 her m\u00e5 det vel kreves at det dreier seg om to separate transaksjoner, og vurderingstemaene blir de samme som ved avtaler om salg kombinert med en bruksrett for selgeren.\n\nOgs\u00e5 ved videresalg kan overleveringskravet f\u00f8re til tilfeldige resultater. Selger B gjenstanden videre til C, uten selv \u00e5 ha f\u00e5tt den overlevert til seg fra den opprinnelige selger (A), har C rettsvern mot Bs kreditorer fra det tidspunktet A er notifisert.\\[45\\] Men har han rettsvern i forhold til As kreditorer? Ettersom det ikke har skjedd noen overlevering har i utgangspunktet B ikke rettsvern mot As kreditorer. Kan Cs rett ha rettsvern selv om Bs rett ikke ville hatt det, p\u00e5 bekostning av As kreditorer? L\u00f8sningen virker tilfeldig. Hvorfor skal Bs videresalg gi boet en d\u00e5rligere rett enn det ellers ville hatt? Den motsatte l\u00f8sningen, at C ikke har rettsvern, virker p\u00e5 den annen side sv\u00e6rt urimelig for C, ettersom han har gjennomf\u00f8rt den adekvate rettsvernsakt.\n\nUansett kan det v\u00e6re vanskelig for mottakeren av gjenstandene \u00e5 huske det eksakte tidspunktet for overleveringen. Dette gjelder spesielt i de tilfeller rettsvern bare krever notifikasjon av tredjemann.\n\nEksemplene ovenfor viser at den notoriteten man oppn\u00e5r ved overlevering er heller svak. G\u00e5r man f\u00f8rst inn for \u00e5 svike kreditorene, klarer man ogs\u00e5 \u00e5 ordne med overlevering.\n\nMan b\u00f8r heller ikke se tilfellene med varer p\u00e5 vei ut av boet isolert. Selgeren kan for eksempel f\u00e5 til arrangementer med sin hjemmelsmann (leverand\u00f8ren), om at denne skal hevde at selgeren bare er kommisjon\u00e6r, at han leier godset eller lignende. I slike tilfeller har overleeringskravet ingen effekt.\n\nTil slutt nevnes at overleveringskravet kan f\u00f8re til vanskelige bevissp\u00f8rsm\u00e5l n\u00e5r det m\u00e5 avgj\u00f8res om en ting er kj\u00f8pt for hovedmannens regning eller om tingen er kj\u00f8pt for fullmektigens regning for s\u00e5 \u00e5 skulle bli levert til hovedmannen. Ved fullmektigens konkurs vil hovedmannen i de f\u00f8rstnevnte tilfeller ha separatistrett etter kommisjonsloven \u00a7 53 annet ledd, mens han i de sistnevnte m\u00e5 n\u00f8ye seg med en dividenderett etter alminnelige regler.\\[46\\]\n\n  \n3.2.2 Overleveringskravet virker hemmende p\u00e5 omsetningen   \n\u00a0\n\nHele v\u00e5r kredittordning hviler p\u00e5 det synspunkt at en rekke kontrakter ikke kan komme i stand eller virke etter sin hensikt hvis man ikke gir en s\u00e6rlig sikkerhet for de krav som oppst\u00e5r av kontrakten. Ved en rekke kj\u00f8p, blant annet bestillingskj\u00f8p og tilvirkningskj\u00f8p, er det en n\u00f8dvendig forutsetning for at avtalen skal komme i stand at kj\u00f8peren betaler i alle fall deler av kj\u00f8pesummen f\u00f8r levering. Ytelse mot ytelse er ikke den naturlige omsetningsform i slike tilfeller, samtidig som betingelse av underpant er tungvint og uhensiktsmessig.\\[47\\]\n\nOverleveringskravet gj\u00f8r kj\u00f8perens stilling usikker, og kan dermed hindre partene i \u00e5 avtale hensiktsmessige og legitime l\u00f8sninger. \"L\u00f8s\u00f8reomsetningens store omfang og variasjonsbredde gir slike betenkeligheter atskillig vekt. Iallfall tilsier de vidtg\u00e5ende unntak fra overleveringsprinsippet,\" skriver Anden\u00e6s.\\[48\\] Br\u00e6khus er imidlertid ikke enig i at overleveringskravet generelt hindrer omsetningen: \"Det man gj\u00f8r, er \u00e5 gi kj\u00f8peren risikoen for selgerens insolvens. Han f\u00e5r da vurdere denne risiko n\u00e5r han betror selgeren gjenstanden.\"\\[49\\] ** For de fleste tilfeller stemmer nok denne betraktningen. Men hva med de tilfeller hvor avtalen ikke vil komme i stand med mindre samtidighetsprinsippet fravikes?\n\nHvor stor betydning overleveringskravet har for omsetningen er ikke lett \u00e5 si. Slik kravet er utformet i dag virker det jo ikke som det demper kj\u00f8pelysten i s\u00e6rlig grad. Dette kan imidlertid bero p\u00e5 at kravet til tradisjon er ukjent for mange kj\u00f8pere. Men det kan ogs\u00e5 hende at Br\u00e6khus har rett: Betaler kj\u00f8peren hele eller deler av kj\u00f8pesummen f\u00f8r levering tar han den risikoen det f\u00f8rer med seg. I de fleste tilfeller g\u00e5r det bra, og man har jo i utgangspunktet tro p\u00e5 sin avtalepart.\n\n  \n3.2.3 Tradisjonsprinsippet kan gi urimelige utslag   \n\u00a0\n\nAt tradisjonsprinsippet kann virke urimelig skyldes at det er vanskelig tilgjengelig, og at det strider mot den alminnelige rettsf\u00f8lelse. Avtaleprinsippet er det logiske utgangspunktet. Kj\u00f8peren regner med at gjenstanden er hans n\u00e5r den er betalt. Etter kj\u00f8pets avslutning er det kanskje helt tilfeldig n\u00e5r kj\u00f8peren henter tingen, for han er ikke klar over at han tar en risiko n\u00e5r han lar tingen bli liggende hos selgeren. Varen vil sannsynligvis ha en mye st\u00f8rre verdi for kj\u00f8peren enn for selgerens kreditorer, slik at overleveringskravet virker urimelig.\n\nArgumentet har nok ikke s\u00e6rlig vekt i n\u00e6ringsforhold, hvor akt\u00f8rene kan forventes \u00e5 sette seg inn i de regler som gjelder, men kan ha st\u00f8rre vekt i forbrukerforhold. Dette dr\u00f8ftes nedenfor i kapittel sju.\n\n  \n3.2.4 Sammenfatning   \n\u00a0\n\nDet tyngste argumentet mot overleveringskravet er at det kan f\u00f8re til tilfeldige resultater. Et krav om overlevering kan ogs\u00e5 teoretisk sett hemme omsetningen p\u00e5 omr\u00e5der hvor kj\u00f8perens betaling f\u00f8r levering er en n\u00f8dvendig forutsetning for at avtaler skal komme i stand. For \u00f8vrig kan det legges vekt p\u00e5 at kravet er lite tilgjengelig og ukjent for mange kj\u00f8pere.\n\n  \n3.3 Betydningen av kj\u00f8perens betaling   \n\u00a0\n\nHittil har forutsetningen v\u00e6rt at kj\u00f8per har betalt hele eller deler av kj\u00f8pesummen f\u00f8r levering. I dette avsnittet skal jeg behandle de tilfeller hvor verken betaling eller overlevering har skjedd p\u00e5 konkurs\u00e5pningstidspunktet. Problemstillingen er om kj\u00f8peren har eller b\u00f8r ha en utleveringsrett til salgsgjenstanden i kraft av avtalen med selgeren. Utleveringsretten m\u00e5 n\u00f8dvendigvis v\u00e6re betinget av at kj\u00f8peren oppfyller sin del av den inng\u00e5tte avtalen.\n\nN\u00e5r salgsavtale er inng\u00e5tt, men kj\u00f8peren enn\u00e5 ikke har betalt varen, vil det *som regel* ikke foreligge noen interessekonflikt mellom kj\u00f8peren og boet. Boet vil normalt v\u00e6re tjent med \u00e5 utlevere gjenstanden til kj\u00f8peren mot at denne betaler kj\u00f8pesummen, ettersom prisen ved konkursrealisasjon *vanligvis* ligger under prisen ved \"normal\" handel. Kj\u00f8peren p\u00e5 sin side kan normalt finne en annen medkontrahent.\n\nInteressemotsetninger *kan* imidlertid oppst\u00e5. Kj\u00f8peren kan for eksempel ha oppn\u00e5dd en god pris for gjenstanden, eller det er vanskelig \u00e5 finne tilsvarende vare andre steder. Boet p\u00e5 sin side kan ha oppn\u00e5dd en bedre pris for varen annensteds, eller vil unng\u00e5 \u00e5 bli innblandet i tvister om kj\u00f8psvilk\u00e5renes innhold og rimelighet.\\[50\\]\n\nDet er n\u00e5r boet har noe \u00e5 tape p\u00e5 \u00e5 oppfylle avtalen med kj\u00f8peren at faren for kreditorsvik oppst\u00e5r. I disse tilfellene har man ikke en gang betaling som indisium p\u00e5 at eiendomsretten har g\u00e5tt over.\\[51\\] Gode grunner taler s\u00e5ledes for \u00e5 kreve overlevering.\n\nDet er ogs\u00e5 (normalt) mindre grunn til \u00e5 beskytte kj\u00f8peren n\u00e5r han ikke har betalt, i det kj\u00f8per normalt st\u00e5r i et fjernere forhold til en ikke betalt salgsgjenstand enn til en betalt.\n\nEt argument som taler for \u00e5 la kj\u00f8peren f\u00e5 rettsvern fra avtaletidspunktet *nettopp n\u00e5r han ikke har betalt p\u00e5 forh\u00e5nd*, er at kredittmomentet da mangler, og at det derfor ikke er noen grunn til \u00e5 stille kj\u00f8peren p\u00e5 linje med de \u00f8vrige kreditorer.\n\nI motsatt retning taler uoppfylte kj\u00f8psavtaler likhetstrekk med l\u00f8sningsretter. L\u00f8sningsretter har ikke vern i konkurs uten tradisjon.\\[52\\] Til forskjell fra en avtale om kj\u00f8p, er imidlertid en avtale om en l\u00f8sningsrett i de fleste tilfeller avhengig av en eller flere betingelser. Innehaveren av en l\u00f8sningsrett har dermed i utgangspunktet en mye mer usikker stilling enn en kj\u00f8per. Det er derfor rimelig at l\u00f8sningsrettshaverens rett ikke har vern ved konkurs; betingelsen for oppfyllelse har enn\u00e5 ikke inntruffet. Parallellen med l\u00f8sningsretter b\u00f8r derfor ikke veie s\u00e6rlig tungt ved vurderingen av om kj\u00f8peren b\u00f8r ha separatistrett p\u00e5 bakgrunn av en uoppfylt kj\u00f8pekontrakt.\n\nForutsatt at kj\u00f8peren har rettsvern fra avtaletidspunktet, og dermed kan kreve salgsgjenstanden utlevert, oppst\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5l om forholdet mellom selgerens alminnelige kreditorer og eventuelle faktoringpanthavere. I mange tilfeller vil kj\u00f8pesummen i utgangspunktet v\u00e6re omfattet av selgerens faktoringpant. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir da om de personlige kreditorene f\u00e5r noen glede av pengene. Lilleholt hevder at det vil gi best sammenheng dersom kravet anses omfattet av faktoringpantet, men at det ikke er noen n\u00f8dvendig sammenheng mellom dette og det at kreditorene bare kan ta beslag i retten til kj\u00f8pesummen, ikke selve gjenstanden.\\[53\\] Berg mener dette er et sterkt argument for \u00e5 kreve overlevering.\\[54\\]\n\nDe reelle hensyn gir ikke noe entydig svar p\u00e5 om kj\u00f8peren b\u00f8r ha rettsvern fra avtaletidspunktet n\u00e5r han ikke har betalt f\u00f8r konkurs\u00e5pningen. I den juridiske teori hersker det til dels ulike oppfatninger. Br\u00e6khus hevder at kj\u00f8per i alle tilfeller b\u00f8r f\u00e5 utlevert varen ved \u00e5 erlegge kj\u00f8pesummen dersom dette enn\u00e5 ikke er gjort, eventuelt ved \u00e5 betale p\u00e5 ny.\\[55\\] Anden\u00e6s konklusjon er at kj\u00f8peren ikke f\u00e5r rettsvern for sitt krav fra avtaletidspunktet (selv om kj\u00f8peren tilbyr betaling av den avtalte kj\u00f8pesum).\\[56\\] De fleste juridiske forfattere er imidlertid enige om at det ikke er grunnlag for \u00e5 oppstille andre regler i de tilfeller hvor kj\u00f8peren ikke har betalt p\u00e5 konkurs\u00e5pningstidspunktet enn ellers.\\[57\\]\n\n  \n4 Rettskilder   \n  \n4.1 Innledning   \n\u00a0\n\nOppfatningen om gjeldende rett er i dag at det som utgangspunkt kreves overlevering for at kj\u00f8peren skal oppn\u00e5 rettsvern mot avhenderens kreditorer. Det er i punkt 3.1 redegjort for de hensyn som kan begrunne en slik regel. I dette kapittelet dr\u00f8ftes overleveringskravets rettskildemessige forankring.\n\nOvereleveringskravet i l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8p st\u00f8ttes som nevnt i pkt. 1.4 verken av lov eller klar sedvanerettsregel. Det som finnes er f\u00f8rst og fremst et tre eldre h\u00f8yesterettsdommer, samt juridisk teori bygget p\u00e5 tolkninger av dommene og avveininger av reelle hensyn. Rettstilstanden kan dermed synes noe uklar. Dette bemerkes fra svensk hold: *\"...praxis \u00e4r \\[dock\\] mager, och doktrinen sv\u00e4vande\"*, skriver H\u00e5stad om norsk rett p\u00e5 omr\u00e5det.\\[58\\]\n\n  \n4.2 Juridisk teori   \n\u00a0\n\nDet har hersket ulike oppfatninger om sp\u00f8rsm\u00e5let om l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8perens rettsvernsakt i den dansk- norske juridiske teori. Problemet ble tidligere formulert som et sp\u00f8rsm\u00e5l om *tidspunktet for eiendomsrettens overgang*. Som f\u00f8lge av det funksjonelle eiendomsrettsbegrep er n\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8pers rettsvernskrav ikke avhengig av eiendomsrettens overgang i andre relasjoner.\\[59\\]\n\nP\u00e5 1800- tallet krevde \u00d8rsted *tradisjon*, med unntak for constitutum possessorium. \\[60\\] Senere sondrer Scheel mellom aktuell og eventuell eiendomsrett.\\[61\\] *Aktuell* eiendomsrett betyr at erververen har en ubetinget rett til \u00e5 komme i besittelse av gjenstanden n\u00e5r han selv vil. Er eiendomsretten *eventuell*, er erververen avhengig av at en betingelse blir oppfylt f\u00f8r han kan f\u00e5 r\u00e5dighet over gjenstanden. Dersom avhenderen sitter med tingen i egen interesse, er det kun snakk om en eventuell eiendomsrett, og da har ikke kj\u00f8peren separatistrett. I motsatt fall kan kj\u00f8peren kreve tingen utlevert. Det er *utenfor partenes r\u00e5dighet* \u00e5 avgj\u00f8re n\u00e5r eiendomsretten g\u00e5r over til \u00e5 v\u00e6re aktuell. Scheels l\u00e6re er en forl\u00f8per for interessel\u00e6ren slik vi kjenner den i dag.\\[62\\]\n\nGjelsvik sondrer mellom kausalrettshandel og overf\u00f8ringsrettshandel. Bare ved overf\u00f8ringsrettshandel overf\u00f8res eiendomsretten. I tillegg m\u00e5 eiendomsretten v\u00e6re *aktuell*, for eksempel ved at erververen har f\u00e5tt tingen i sin besittelse. Om eiendomsretten er aktuell beror p\u00e5 en *tolkning av partenes avtale*.\\[63\\] Gjelsviks begrunnelse er ikke utf\u00f8rlig: \"Jeg bygger n\u00e6rmest p\u00e5 at det ikke er v\u00e5r positive rettsordning at den eventuelle eiendomsrett har tinglig rettsvern, med mindre den eventuelle eier sitter med tingen eller noen annen (ikke den aktuelle eier) p\u00e5 hans vegne.\"\\[64\\]\n\nGunnar Grette er talsmann for avtaleprinsippet.\\[65\\] Avtalen mellom partene avgj\u00f8r de n\u00e6rmere vilk\u00e5r for eiendomsovergangen. Ved generisk bestemte ytelser kreves det imidlertid etter Grettes oppfatning individualisering. Vinding Kruse mener n\u00e5r det gjelder dansk rett at avtaleprinsippet gir den mest rasjonelle l\u00f8sning n\u00e5r man ser p\u00e5 de reelle hensyn.\\[66\\] Hans syn er at det er domstolene som er best egnet til \u00e5 avgj\u00f8re om det dreier som en reell eiendomsoverdragelse, sikkerhetsstillelse eller unndragelse av eiendeler fra kreditorene. Han f\u00e5r tilslutning fra Illum.\\[67\\] Augdahls oppfatning i 1945 var at et avtaleprisnipp var det beste, men at rettsstillingen de lege lata var usikker.\\[68\\]\n\nP\u00e5 den andre siden, som talsmenn for et tradisjonsprinsipp st\u00e5r Ross og Lindebr\u00e6kke. \\[69\\] Ross mener at ved gaver, eller i de tilfeller hvor gjenstanden er forskuddsbetalt, m\u00e5 det kreves overlevering for \u00e5 oppn\u00e5 rettsvern. Ellers ville kreditorenes posisjon bli for usikker. I \u00f8vrige tilfeller er det etter Ross mening likegyldig hvilket rettsvernskrav som stilles opp.\n\nLindebr\u00e6kke mener at avtaleprinsippet er gjeldende rett, men at det b\u00f8r oppstilles et overleveringskrav ettersom \"en slik regel stort sett tilgodeser de krav hensynet til kreditorene reiser, uten \u00e5 legge for store hindringer for omsetningen\".\\[70\\] Tradisjonskravet tilgodeser etter Lindebr\u00e6kkes mening ogs\u00e5 \"...andre samfunnsmessige behov som ligger utenfor parternes egentlige interessesf\u00e6re.\" Mest tungtveiende for Lindebr\u00e6kke er notoritetshensynet. Faren for kreditorsvik er stor ved overdragelser fra skyldneren. Samtidig skaper bevisf\u00f8ringen problemer. P\u00e5 dette punkt kritiserer han Vinding Kruse, og anf\u00f8rer at det vil medf\u00f8re \"...en uforholdsmessig byrde \u00e5 p\u00e5 rettsh\u00e5ndhevelsen \u00e5 velte den \\[vurderingen\\] over p\u00e5 domstolene.\" Lindebr\u00e6kke legger ogs\u00e5 vekt p\u00e5 hensynet til sammenheng og konsekvens i rettsvernsreglene, og han mener at det i konkurs prinsipielt sett ikke b\u00f8r gj\u00f8res forskjell p\u00e5 krav som gjelder bestemte ting og krav som ikke gj\u00f8r det.\\[71\\] Likhetsprinsippet i konkurs b\u00f8r alts\u00e5 ikke fravikes. I det hele argumenterer Lindebr\u00e6kke sv\u00e6rt overbevisende for et overleveringskrav.\n\nDagens rettsstillstand har sin bakgrunn i Br\u00e6khus dr\u00f8ftelser av rettsvernssp\u00f8rsm\u00e5let ved l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8p de lege ferenda.\\[72\\] Br\u00e6khus tar utgangspunkt i et overleveringskrav, men utformer en rekke unntak fra dette for de tilfeller blant annet hvor gjenstanden er igjen hos selgeren *i kj\u00f8pers interesse* og ved *tilvirkningskontrakter*.\\[73\\] Hans de lege ferenda betraktninger gir alts\u00e5 uttrykk for tradisjonsprinsippet som en sv\u00e6rt moderert hovedregel. Br\u00e6khus er selv sv\u00e6rt forsiktig i sine konklusjoner om gjeldende rett.\n\nGjennomgangstonen i nyere juridisk litteratur er at det som hovedregel kreves overlevering, men med en rekke unntak. Som en oppsummering av gjeldende rett skriver Falkanger: \"...det m\u00e5 i dag kunne fastsl\u00e5s at som hovedregel m\u00e5 overlevering v\u00e6re skjedd for at kj\u00f8peren B skal v\u00e6re beskyttet mot selgerens kreditorer.\"\\[74\\]\n\nHelt samstemt er imidlertid teorien ikke. Augdahl skriver dette om overleveringskravet: *\"En kategorisk regel g\u00e5ende ut p\u00e5 at B mangler \\[s\u00e5dant\\] vern n\u00e5r A p\u00e5 kollisjonstiden (konkurs\u00e5pnings- eller eksekusjonstiden) har besiddelsen, vilde utvilsomt gj\u00f8re nogen nytte - i retning av \u00e5 vanskeliggj\u00f8re proformaverk og andre arrangementer som tar sikte p\u00e5 \u00e5 begunstige en enkelt kreditor eller p\u00e5 \u00e5 unddra midler fra \u00e5 komme ens kreditorer til gode i det hele tatt.\\[75\\] Men likevel er det meget tvilsomt om en s\u00e5dan ordning som almindelig regel er legislativt \u00e5 anbefale.\"*\\[76\\]\n\nDe lege lata konkluderer Augdahl med at kj\u00f8peren har vern mot avhenderens kreditorer dersom han har krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 overlevert tingen med en gang eller n\u00e5r han m\u00e5tte \u00f8nske det, men ikke dersom avhenderen har rett til inntil videre \u00e5 fortsette besittelsen og denne rett best\u00e5r p\u00e5 konkurs\u00e5pningstidspunktet. Han har dermed det motsatte utgangspunkt, og stiller opp andre kriterier enn Br\u00e6khus for n\u00e5r avtalen i seg selv gir rettsvern. I note peker Augdahl p\u00e5 at den ordningen han mener f\u00f8lger av gjeldende rett ikke er rasjonell. Augdahl mener det ville v\u00e6re bedre \u00e5 sondre mellom tilfeller der kj\u00f8pesummen er betalt og der kj\u00f8pesummen ikke er betalt, med den begrunnelse at man er mye bedre stilt i konkursen dersom man ikke har betalt, fordi man da selvsagt ikke trenger \u00e5 betale.\n\nEtter Bergs oppfatning har tradisjonsprinsippet ingen klar forankring i norsk rett.\\[77\\]\n\n  \n4.3 Rettspraksis   \n\u00a0\n\nDet foreligger p\u00e5fallende lite praksis omkring sp\u00f8rsm\u00e5let om rettsvernskravet ved l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8p. \\[78\\] Den praksis som finnes, svinger i takt med den juridiske teori p\u00e5 tidspunktet for rettssaken.\\[79\\] Fra 1800- tallet har vi en dom publisert i Rt. 1878 s. 412 med et noe spesielt faktum omhandlende et \"sale and rent back\"- forhold. H\u00f8yesterett uttaler:\n\n*\"..et i Forhold til Trediemand gyldigt Salg af L\u00f6s\u00f6re fordrer mere end en Aftale mellem Parterne, idet Fakta der indeholde en sand og virkelig Overleverelse eller ere et gyldigt Udtryk for en saadan, maa til.\"*\n\nUttalelsen tyder p\u00e5 et gjeldende tradisjonskrav, men m\u00e5 ses p\u00e5 bakgrunn av at faktum i saken tydet p\u00e5 en klar omg\u00e5elseshensikt til skade for kreditorene.\n\nFra begynnelsen av 1900- tallet er T\u00f8mmerdommen fra 1909 og Ku- og Jernskrapdommene fra 1910 og 1912 anf\u00f8rt som argumenter for et gjeldende tradisjonskrav. Avgj\u00f8relsene er behandlet utf\u00f8rlig i litteraturen.\\[80\\] Sp\u00f8rsm\u00e5let for domstolene var i alle tre saker om kj\u00f8peren, som hadde betalt p\u00e5 forskudd, hadde separatistrett til sin ytelse.\n\nT\u00f8mmerdommen (Rt. 1909.734) gjaldt salg av t\u00f8mmer som dels var hugget, dels sto p\u00e5 rot i forskjellige skoger ved konkurs\u00e5pningen. H\u00f8yesterett la s\u00e6rlig vekt p\u00e5 ordlyden i salgsavtalen, som viste at det hadde v\u00e6rt partenes mening \u00e5 foreta en \"virkelig eiendomsoverdragelse\", og kom (i motsetning til underretten) til at t\u00f8mmeret var tilstrekkelig individualisert. Konklusjonen var at kj\u00f8peren hadde separatistrett.\n\nDommen kan tas til inntekt for at det ikke kreves overlevering i de tilfeller hvor avtalen mellom partene inneb\u00e6rer at eiendomsretten til gjenstanden g\u00e5r over p\u00e5 kj\u00f8peren, i alle fall ikke n\u00e5r gjenstanden befinner seg i det fri og er tilstrekkelig individualisert.\n\nKudommen (Rt. 1910.231) gjaldt salg av elleve melkekyr, som skulle forbli hos selgeren til de var utmelket. Da selgeren gikk konkurs, var bare en ku levert. Kj\u00f8peren, som hadde betalt p\u00e5 forskudd, forlangte de siste ti utlevert fra konkursboet, men fikk ikke medhold. Under dissens 4-3 kom H\u00f8yesterett til at kj\u00f8peren ikke hadde separatistrett til kuene. F\u00f8rstvoterende uttalte som talsmann for flertallets oppfatning:\n\n*\"Selgeren...betingede og beholdt i sin interesse raadigheden over kreaturene i flere maaneder. Naar saaledes ikke eiendomsraadigheden gik over paa kj\u00f8beren paa den tid, aftalen sluttedes, maatte der til at effektuere en virkelig eiendomsoverdragelse senere finde en udlevering sted.\"*\n\nFlertallet og mindretallet synes \u00e5 v\u00e6re enige om at overlevering er n\u00f8dvendig i de tilfeller hvor avtalen mellom partene ikke inneb\u00e6rer noen virkelig eiendomsoverdragelse. Dissensen skyldes ulik oppfatning av om eiendomsretten var g\u00e5tt over til kj\u00f8peren p\u00e5 konkurstidspunktet. Flertallet kom til at s\u00e5 ikke var tilfelle, og la avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 at kuene forble hos selgeren i dennes interesse etter avtaleinng\u00e5elsen. Mindretallet fant at eiendomsretten gikk over i og med avtalen og at selgeren n\u00e5 satt med kyrne p\u00e5 vegne av kj\u00f8peren. Av dette kan det utledes *at \u00e5rsaken til den manglende overleveringen* har avgj\u00f8rende betydning for om kj\u00f8peren oppn\u00e5r separatistrett fra avtaletidspunktet.\n\nJernskrapdommen (Rt. 1912.263) dreiet seg om salg av avfallsst\u00e5l fra et skipsverft. Avfallet ble etter hvert lagt i haug p\u00e5 verftets grunn, slik at kj\u00f8peren kunne hente det n\u00e5r det passet ham. H\u00f8yesteretts flertall (5 dommere) ga kj\u00f8peren rett til \u00e5 hente jernskrapet etter at selgeren gikk konkurs. Flertallet viste til mindretallet i byretten, og la vekt p\u00e5 n\u00e6ringslivets behov for \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re legitime transaksjoner som etter forholdene er naturlig. Avtalen mellom kj\u00f8peren og selgeren innebar etter flertallets oppfatning en virkelig eiendomsoverdragelse, i det jernskrapet l\u00e5 hos selgeren for kj\u00f8perens regning og risiko. Mindretallet (2 dommere) viste til Kudommen og var av den oppfatning at eiendomsrettens overgang f\u00f8rst ville skje ved veiing av skrapet i forbindelse med avhenting.\n\nDommen viser at overlevering ikke er n\u00f8dvendig dersom salgsavtalen inneb\u00e6rer en virkelig og umiddelbar eiendomsoverdragelse. For flertallet var det avgj\u00f8rende i vurderingen av forholdet at jernskrapet l\u00e5 hos selgeren for kj\u00f8perens regning og risiko. H\u00f8yesterett f\u00f8lger dermed opp sine uttalelser i kudommen.\n\nB\u00e5de T\u00f8mmerdommen og Ku- og Jernskrapdommene knytter vurderingen av kj\u00f8perens separatistrett til sp\u00f8rsm\u00e5let om eiendomsrettens overgang. Dommene m\u00e5 leses i dette lys. Videre svekkes vekten av dommene av at de er gamle og avsagt under sterk dissens. Bakgrunnen for at dommene likevel regnes som sentrale rettskilder n\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om kj\u00f8perens rettsvernsakt er tredelt. For det f\u00f8rste skyldes dommenes sterke stilling mangelen p\u00e5 andre vektige rettskilder. Videre danner dommene grunnlaget for den toneangivende juridiske teori p\u00e5 omr\u00e5det. Dessuten kan det godt hende at den rettstilstand dommene gir uttrykk for gir anvisning p\u00e5 gode l\u00f8sninger.\n\nEtter Jernskrapdommen har ikke sp\u00f8rsm\u00e5let om l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8pers rettsvernsakt kommet opp for H\u00f8yesterett. Ku- og Jernskrap- dommene ble imidlertid p\u00e5 1950 og 60- tallet fulgt opp med noen dommer fra underinstansene.\\[81\\] En voldgiftsdom fra 1972 gir sin tilslutning til Br\u00e6khus l\u00e6re.\\[82\\] Enevoldgiftsdommer Carsten Smith uttaler p\u00e5 s. 67:\n\n\"*I henhold til de konklusjoner man i dag b\u00f8r stille opp p\u00e5 dette felt, gjelder det intet ubetinget krav om overlevering av salgsgjenstanden, men det er heller ikke alltid at avtalen vil v\u00e6re nok\".*\n\n  \n4.4 Sammenfatning   \n\u00a0\n\nP\u00e5 bakgrunn av det materiale som foreligger kan man ikke konkludere med at det gjelder et overleveringskrav i norsk rett. P\u00e5 den annen side har man heller ikke grunnlag for \u00e5 hevde at avtalen mellom partene er tilstrekkelig rettsvernsakt. Rettstilstanden p\u00e5 omr\u00e5det taler f\u00f8lgelig for at et eventuelt overleveringskrav ikke b\u00f8r gjelde lenger enn det hensynene bak kravet tilsier, fordi avtaleprinsippet er det naturlige utgangspunkt.\n\n  \n5 Hva kreves etter gjeldende rett for at gjenstanden aksepteres \"overlevert\"?   \n  \n5.1 Overleveringskravets materielle innhold   \n\u00a0\n\nEn rent spr\u00e5klig forst\u00e5else av overleveringskravet inneb\u00e6rer at salgsgjenstanden fysisk m\u00e5 overgis ** fra kj\u00f8per til selger for at kj\u00f8per skal f\u00e5 separatistrett til sin ytelse. Slik er tradisjonskravet imidlertid ikke tolket.\n\nDen vanskelige grenseoppgangen mellom pantstillelser og salg taler for at overleveringskravet tolkes p\u00e5 samme m\u00e5te ved salg som ved h\u00e5ndpantsettelse etter pantel. \u00a7 3-2. Dette er ogs\u00e5 den alminnelige oppfatning i juridisk teori.\\[83\\] Etter pantel. \u00a7 3-2 kreves for rettsvern at gjenstanden *fravendes* eieren.\\[84\\] Panthaveren trenger imidlertid ikke selv \u00e5 ha f\u00e5tt r\u00e5dighet over formuesgodet.\\[85\\] Overf\u00f8rt til salgstilfellene inneb\u00e6rer dette at kj\u00f8per ogs\u00e5 f\u00e5r separatistrett ved at selger overgir gjenstanden til tredjemann. Sitter tredjemann med tingen p\u00e5 forh\u00e5nd er det etter alminnelig oppfatning nok at denne f\u00e5r melding om salget (notifikasjon, sml. det romerrettslige *traditio longa manu*).\\[86\\] Har kj\u00f8per selv r\u00e5dighet over gjenstanden p\u00e5 salgstidspunktet, er avtalen i seg selv tilstrekkelig til at han er sikret separatistrett (*traditio brevi manu*). Det samme gjelder der salgsgjenstanden befinner seg i det fri.\\[87\\] Tradisjonskravet kan alts\u00e5 ikke tolkes bokstavelig.\n\nHensynene bak h\u00e5ndpantregelen og hensynene som taler for et overleveringskrav i kj\u00f8pstilfellene er imidlertid bare delvis sammenfallende.\\[88\\] P\u00e5 denne bakgrunn hevder Anden\u00e6s at det kan tenkes at ogs\u00e5 overlevering som *ikke* oppfyller kravene til h\u00e5ndpantsettelse kan oppfylle kravene til overlevering ved salg.\\[89\\] Etter min oppfatning vil imidlertid et lempeligere overleveringskrav ved salg enn ved pantstillelse v\u00e6re et argument som svekker begrunnelsen for \u00e5 kreve overlevering, fordi det gir et incitament til \u00e5 kamuflere sikkerhetsstillelser som salg.\n\nKravet til overlevering er preseptorisk i den forstand at avtaler som s\u00f8ker \u00e5 gi kj\u00f8peren rettsvern f\u00f8r tradisjonskravet er oppfylt ikke kan gj\u00f8res gjeldende overfor konkursboet. Den omvendte situasjon er at selgeren i f\u00f8lge avtalen skal v\u00e6re eier til et senere tidspunkt enn det normale rettsvernstidspunkt. I denne retning har partene avtalefrihet med virkning for selgerens kreditorer.\\[90\\]\n\n  \n5.2 P\u00e5 hvilket tidspunkt m\u00e5 overlevering v\u00e6re gjennomf\u00f8rt?   \n\u00a0\nI konkurstilfellene er det avgj\u00f8rende om overleveringen har skjedd f\u00f8r klokkeslettet for konkurs\u00e5pning (jf kkl. \u00a7\u00a7 72, 1. ledd og 74).\\[91\\] Her finnes det ikke regler som krever at vernet m\u00e5 v\u00e6re etablert senest dagen f\u00f8r.\\[92\\]\n\n  \n6 I hvilke tilfeller kreves overlevering?   \n  \n6.1 Innledning   \n\u00a0\n\nForutsetningen for fremstillingen i kapittel seks og sju er at det som hovedregel gjelder et overleveringskrav ved l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8p. Problemstillingen er hvor langt denne hovedregelen rekker.\n\nUtgangspunktet i norsk rett er at rettsvernskrav er absolutte. Dette har H\u00f8yesterett sl\u00e5tt fast i flere dommer om forskjellige lovfestede rettsvernskrav.\\[93\\] I Rt. 1997.1050 (Momentum) som gjaldt VPS- loven \u00a7 5-3, uttaler flertallet:\\[94\\]\n\n*\"Det klare utgangspunktet er at rettsvernreglene gjelder absolutt, slik at det ikke er rom for noen vurdering av om reglene i det konkrete tilfellet f\u00f8rer til et rimelig resultat. Dette har gode grunner for seg, ikke minst for \u00e5 unng\u00e5 usikkerhet og tvister. Jeg ser det derfor som betenkelig \u00e5 tolke inn skj\u00f8nnspregete unntak i de lovfestede rettsvernsreglene.\"*\n\nMed denne bakgrunn kan det hevdes at n\u00e5r det f\u00f8rst gjelder et overleveringskrav, m\u00e5 man ogs\u00e5 v\u00e6re varsom med unntak fra dette kravet. Det er imidlertid lett \u00e5 argumentere i motsatt retning. For det f\u00f8rste er tradisjonsprinsippet ikke lovfestet. Med en d\u00e5rlig forankret hovedregel kan man hevde at det skal mindre til for \u00e5 anerkjenne unntak.\\[95\\] Videre har overleveringskravet til dels store ulemper, som ikke i samme grad gj\u00f8r seg gjeldende for eksempel ved tinglysningskravet ved kj\u00f8p av fast eiendom.\\[96\\] Dette taler for at en ikke trenger \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 forsiktig med modifikasjoner i kravet til tradisjon. Man kan muligens ogs\u00e5 legge vekt p\u00e5 l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8penes store mengde og variasjonsbredde. Overleveringskravet fungerer fint i en del tilfeller, men virker urimelig stivbent og upraktisk i andre. Dette b\u00f8r avhjelpes med smidige regler.\n\nP\u00e5 den annen side kan det hevdes at det grunnleggende behov for klare rettsvernsregler er det samme ved l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8p som ellers. Dette tilsier en begrensning i antallet og omfanget av unntak fra overleveringskravet.\n\nI juridisk teori er det enighet om at tradisjonskravet ikke kan gjelde absolutt.\\[97\\] Jeg vil i det f\u00f8lgende ta for meg en del tilfeller hvor det hevdes at kravet til overlevering ikke gjelder. Hovedvekten vil i tr\u00e5d med oppgavens tema ligge p\u00e5 en vurdering av forbrukerkj\u00f8perens stilling i n\u00e6ringsselgerens konkursbo. Dette sp\u00f8rsm\u00e5let er skilt ut som et eget hovedpunkt (kap. 7).\n\n  \n6.2 Interessel\u00e6ren   \n  \n6.2.1 Interessel\u00e6rens innhold og begrunnelse   \n\u00a0\nInteressel\u00e6ren er formet som et unntak fra overleveringskravet, og g\u00e5r kort og upresist ut p\u00e5 at tradisjonsprinsippet ikke gjelder i de tilfellene selger sitter med tingen i kj\u00f8pers interesse. L\u00e6ren er utformet av Br\u00e6khus, som formulerer den slik:\\[98\\]\n\n*\"...kj\u00f8perens rett b\u00f8r v\u00e6re beskyttet mot selgerens kreditorer hvor salgsgjenstanden er stillet til kj\u00f8perens disposisjon eller det bare beror p\u00e5 ham selv n\u00e5r han skal f\u00e5 gjenstanden i sin besittelse. Det samme b\u00f8r muligens v\u00e6re tilfelle hvor det bare er transporten som gjenst\u00e5r, eller hvor selgeren skal utf\u00f8re visse tilleggsarbeider p\u00e5 gjenstanden som i og for seg er ferdig til levering.\"* \\[99\\]\n\nDet f\u00f8lger av ovennevnte formulering at *\u00e5rsaken* til at ytelse mot ytelse- prinsippet er fraveket i det konkrete tilfellet er avgj\u00f8rende for hvilken rettsvernsakt som kreves. Skyldes manglende overlevering ved betaling at kj\u00f8peren av en eller annen grunn ikke hadde bruk for ytelsen enn\u00e5, eller at han ikke hadde anledning til \u00e5 ta imot gjenstanden, er det ingen grunn til \u00e5 likestille ham med selgerens \u00f8vrige kreditorer. Interessel\u00e6ren er basert p\u00e5 at dersom den manglende overlevering kun er begrunnet i kj\u00f8perens interesse, kan det ikke foreligge noe kredittmoment, og dermed er det un\u00f8dvendig \u00e5 kreve overlevering.\n\nEr \u00e5rsaken til at gjenstanden ikke er levert ved kj\u00f8perens betaling at gjenstanden ikke var klar til levering eller at selgeren har behov for den, kan selgeren v\u00e6re ytet kreditt, og kj\u00f8peren b\u00f8r f\u00f8lgelig likestilles med de \u00f8vrige fordringshaverne i boet.\\[100\\]\n\nVurderingen av \u00e5rsaken til manglende overlevering kan v\u00e6re vanskelig i de tilfeller hvor salget er kombinert med at selgeren skal utf\u00f8re visse *tilleggsytelser* for kj\u00f8peren, for eksempel lagerhold eller utbedringer. Det er en flytende overgang fra disse tilfellene til de tilfeller hvor gjenstanden enn\u00e5 ikke er ferdig til levering. Skillet er if\u00f8lge interessel\u00e6ren avgj\u00f8rende for om overlevering kreves.\\[101\\] Kj\u00f8peren av en bil som er under produksjon, men enn\u00e5 mangler en av de avtalte finesser st\u00e5r s\u00e5ledes i en annen stilling enn kj\u00f8peren en av bil som er ferdig, og som det skal monteres ekstrautstyr p\u00e5. I det siste tilfellet vil kj\u00f8peren sannsynligvis ha vern fra avtaletidspunktet, i det f\u00f8rste ikke.\n\nAv begrunnelsen for interessel\u00e6ren f\u00f8lger det at det kun er n\u00e5r salgsgjenstanden er hos selgeren *utelukkende* i kj\u00f8pers interesse unntaket fra overleveringskravet gjelder. Betaler kj\u00f8peren (som i eksemplet i innledningen) sofaen p\u00e5 forh\u00e5nd og setter den igjen hos selgeren, hjelper det ikke at det var i hans interesse \u00e5 la den bli st\u00e5ende hvis selgeren trengte m\u00f8blene til en visning dagen etter.\n\n  \n6.2.2 Rettslig forankring   \n\u00a0\n\nDet er Br\u00e6khus de lege ferenda betraktinger som danner grunnlaget for interessel\u00e6ren. Falkanger karakteriserer l\u00e6ren som *\"...et alminnelig akseptert ikke-lovfestet unntak fra overleveringskravet, dog ikke autoritativt fastsl\u00e5tt i litteraturen.\"*\\[102\\]\n\nAnden\u00e6s p\u00e5 sin side hevder at *\"det kan nok tenkes at H\u00f8yesterett vil se med skepsis p\u00e5 enkelte av de unntak fra tradisjonsprinsippet som har v\u00e6rt oppstilt i rettslitteraturen\".\\[103\\]* Det er temmelig klart at Anden\u00e6s uttalelse (blant annet) gjelder interessel\u00e6ren.\n\nAugdahl har som nevnt ovenfor under punkt 4.2 utformet alternative kriterier for n\u00e5r avtalen mellom partene er nok til \u00e5 sikre kj\u00f8peren rettsvern.\\[104\\] Et s\u00e6rskilt sp\u00f8rsm\u00e5l er hvordan Augdahls l\u00e6re forholder seg til interessel\u00e6ren.\\[105\\]\n\nH\u00f8yesterett har ikke eksplisitt tatt stilling til interessel\u00e6ren. Resultatene, men ikke begrunnelsene, i de to nevnte Ku- og Jernskrapdommene er i overensstemmelse med l\u00e6ren.\\[106\\]\n\nUnderrettspraksis er noe mer rikholdig. Blant annet er RG 1963.492 (Eidsivating Lagmannsrett) tatt til inntekt for Br\u00e6khus synspunkter.\\[107\\] Saken gjaldt salg av en bil. Sp\u00f8rsm\u00e5let for retten var om kj\u00f8peren hadde oppn\u00e5dd rettsvern for overdragelsen. Retten kom til at s\u00e5 ikke var tilfelle. Avgj\u00f8rende var at selgeren ogs\u00e5 etter salget hadde en utstrakt disposisjonsrett over bilen, og at \"den egentlige overlevering ikke fant sted f\u00f8r etter konkursens \u00e5pning\". Bilen var *ikke overlevert* n\u00e5r den var parkert p\u00e5 kj\u00f8perens tomt selv om kj\u00f8peren hadde r\u00e5digheten over n\u00f8klene n\u00e5r selgeren ikke brukte bilen. Likevel vurderte lagmannsretten \u00e5 gi kj\u00f8peren vern. Selgerens disposisjonsrett over bilen stengte imidlertid for dette. Den manglende overlevering var alts\u00e5 ikke bare i kj\u00f8perens interesse.\n\nEtter min oppfatning er denne dommen ikke noe godt argument for interessel\u00e6ren. Sakens faktum tydet i betenkelig grad p\u00e5 at det reelt var tale om en underpantsettelse i l\u00f8s\u00f8re. Retten tok imidlertid ikke stilling til dette vanskelige bevissp\u00f8rsm\u00e5l, men \"hoppet over gjerdet der det var lavest\". P\u00e5 denne m\u00e5ten kunne retten la kreditorene ta beslag i bilen uten \u00e5 m\u00e5tte si at salgsavtalen var et pro forma- verk.\n\nEn klar tilslutning til interessel\u00e6ren gir voldgiftsdommen i RG 1972.53 (enevoldgiftsdommer Carsten Smith). Saken gjaldt en tvist mellom forlagspanthaver og l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8per om retten til en del baller flekkmasse som var betalt av kj\u00f8per, men l\u00e5 p\u00e5 selgerens tomt da panthaveren tiltr\u00e5dte pantet. Dommen gjelder alts\u00e5 ikke direkte forholdet mellom l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8peren og selgerens alminnelige kreditorer, men etter rettens syn talte likevel \"de beste reelle grunner for se dette som en konflikt mellom en l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8per og en kreditor som s\u00f8ker gjeldsdekning\". Med denne l\u00f8sning ville man \"...oppn\u00e5 den vesentlige rettstekniske fordel at kj\u00f8perens rettsstilling vil bli ensartet bed\u00f8mt i relasjon til s\u00e5 vel forlagspanthaver som de \u00f8vrige kreditorer.\" Retten uttaler videre om rettsvernskravet ved l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8p:\n\n*\"Et avgj\u00f8rende punkt er hvor fremtredende kredittmomentet er med hensyn til vedkommende forskuddsbetaling... Kj\u00f8perens rett vil s\u00e5ledes v\u00e6re beskyttet mot selgerens kreditorer hvor varen er stillet til kj\u00f8perens disposisjon eller det bare beror p\u00e5 ham selv n\u00e5r han skal f\u00e5 den i sin besittelse. Som en hovedretningslinje har i denne sammenheng v\u00e6rt benyttet den formulering at kj\u00f8peren er beskyttet dersom selgeren sitter med gjenstanden i kj\u00f8perens interesse.\"*\n\nVoldgiftsdommers rettskildeverdi er imidlertid etter alminnelig rettskildel\u00e6re liten.\n\n  \n6.2.3 Vurdering   \n\u00a0\n\nEr gjenstanden hos selgeren kun i kj\u00f8perens interesse, kan det ikke foreligge noe kredittmoment ved betalingen. Er interessevilk\u00e5ret ikke oppfylt, kan man p\u00e5 den annen side ikke slutte at kj\u00f8perens betaling inneb\u00e6rer et kredittmoment. Interessel\u00e6ren har imidlertid den fordel at de \"sikre\" tilfellene blir skilt ut, og man unng\u00e5r dermed konkrete vurderinger av hvorvidt det i det enkelte tilfelle er ytet kreditt.\n\nFremstillingen ovenfor viser at vurderingen av \u00e5rsaken til at gjenstanden er hos selger etter kj\u00f8pers betaling kan v\u00e6re vanskelig og i visse tilfeller tilfeldig. Skillet mellom uferdige produkter og ferdige produkter som det skal foretas endringer p\u00e5 er nevnt som eksempel i pkt. 6.2.1. Interesseavveiningen beror prinsipielt p\u00e5 en vurdering av de ytre forhold ved kj\u00f8pet. Vurderingen av kj\u00f8pers og selgers interesse kan dermed bidra til \u00e5 tildekke det som er sentralt: om kj\u00f8perens betaling kan likestilles med kredittgiving.\n\nDet kan hevdes at man for de tilfeller hvor den manglende overlevering er begrunnet i annet enn ytet kreditt, b\u00f8r ha en mer presis utforming av et eventuelt unntak fra overleveringskravet enn den som f\u00f8lger av interessel\u00e6ren. Vurderingstemaet b\u00f8r kanskje i st\u00f8rre grad knytte seg til det manglende kredittmomentet. Problemet er selvsagt hvordan \"kredittmoment\" skal defineres. En mulighet kan v\u00e6re \u00e5 knytte vurderingstemaet opp til tidspunktet for selgerens rett til \u00e5 kreve betaling etter alminnelige kontraktsrettslige regler. Har dette tidspunktet ikke kommet, medf\u00f8rer kj\u00f8perens betaling at selgeren oppn\u00e5r kreditt. I slike tilfeller m\u00e5 det kreves overlevering. Er kreditt avtalt, og kj\u00f8per betaler ved avtalt forfall, er det ingen grunn til at kj\u00f8peren skal stilles i en bedre posisjon enn selgerens \u00f8vrige kreditorer. Ogs\u00e5 i et slik tilfelle m\u00e5 overlevering kreves.\n\nUavhengig av om interessel\u00e6ren gir et godt vurderingstema, kan det reises sp\u00f8rsm\u00e5l ved om manglende kredittmoment er *nok* til at overleveringskravet b\u00f8r fravikes. I tr\u00e5d med konklusjonen under pkt 4.4 b\u00f8r hensynet til likestilling mellom kreditorer bare v\u00e6re et moment i vurderingen av om de reelle hensyn tilsier et krav om overlevering. Hovedhensynet bak tradisjonsprinsippet er at den notoriteten overlevering gir hindrer kreditorsvik. Er gjenstanden hos selger i kj\u00f8pers interesse m\u00e5 vel ogs\u00e5 faren for kreditorsvik v\u00e6re liten. Reelle hensyn begrunner s\u00e5ledes ikke overleveringskravet i de tilfellene som omfattes av interessel\u00e6ren.\n\n  \n6.3 Tilvirkningskj\u00f8p og andre tilvirkningskontrakter   \n  \n6.3.1 Innledning. Begrunnelse. Rettslig forankring.   \n\u00a0\n\nAvtaler om tilvirkning har det felles s\u00e6rpreg at ytelsen ikke finnes p\u00e5 kontraktsslutningstidspunktet.\\[108\\] For at tilvirkeren skal g\u00e5 i gang med fremstillingen kan det v\u00e6re n\u00f8dvendig og/ eller rimelig at kj\u00f8peren bidrar til finansieringen. Det er for eksempel lite trolig at en skredder vil sette saksen i stoffet f\u00f8r han har f\u00e5tt utbetalt i det minste deler av kj\u00f8pesummen. Det samme gjelder ved st\u00f8rre tilvirkningskontrakter.\n\nSpesielt for *entreprisekontraktene* er at arbeidet ofte skjer p\u00e5 erververens omr\u00e5de. \\[109\\] Da gir det ingen mening \u00e5 snakke om overlevering, i alle fall ikke n\u00e5r det gjelder faste innretninger p\u00e5 eiendommen. I entrepriseforhold er den normale ordningen at entrepren\u00f8ren betinger seg betaling etter hvert som gjenstanden tilvirkes, til dekning av utgifter til materialer og utf\u00f8rt arbeid. Standardavtalene bestemmer som regel at bestilleren blir eier av det oppf\u00f8rte bygg og materialer som er tilf\u00f8rt byggeplassen etter hvert som han betaler.\\[110\\] Reglenes siktem\u00e5l er ikke prim\u00e6rt \u00e5 regulere forholdet mellom partene, men forholdet til tredjemenn, i f\u00f8rste rekke kreditorene.\\[111\\]\n\nI utgangspunktet kan imidlertid ikke partene avtale rettsvernstidspunktet med virkning for kreditorene.\\[112\\] Oppfatningen i den juridiske teori er imidlertid at bestilleren ved \"st\u00f8rre\" tilvirkningskj\u00f8p har rettsvern i samsvar med det som er avtalt om overgang av eiendomsretten.\\[113\\] Kj\u00f8peren f\u00e5r dermed realsikkerhet for forskuddet. Oppfatningen er ikke uomstridt.\\[114\\]\n\nBegrunnelsen for at avtalen mellom partene kombinert med oppdragsgiverens delbetaling regnes som tilstrekkelig rettsvernsakt ved \"st\u00f8rre\" tilvirkningskj\u00f8p er tredelt. For det f\u00f8rste er forskuddsbetaling en *hensiktsmessig kredittordning og en \u00f8nskelig finansieringsmetode*. For det andre f\u00e5r bestillerens delbetaling *lite preg av kredittytelse* ettersom overgangen av eiendomsrett skjer etter hvert som gjenstanden tilvirkes. I tillegg f\u00f8rer avtalens karakter og betalingenes omfattende dokumentasjon typisk til *stor grad av notoritet til tross for manglende overlevering*. Faren for kreditorsvik er dermed liten.\n\nDet foreligger ikke mye rettspraksis om unntaket fra overeleveringskravet ved tilvirkningskj\u00f8p. I Bomek- saken la namsretten interessel\u00e6ren til grunn, og avviste bestillerens utleveringsrett under henvisning til at den ikke leverte modul ikke var ferdig og dermed befant seg hos leverand\u00f8ren i dennes interesse. \\[115\\] Avgj\u00f8relsen har blitt sterkt kritisert, og kan ikke regnes som gjeldende rett.\n\nEn dom fra H\u00e5logaland Lagmannsrett 1. oktober 2002 gjaldt tilvirkning av skip. Tilvirkeren og bestilleren hadde uttrykkelig avtalt at bestillerens forskuddsbetaling skulle sikres med korresponderende eiendomsrett til skipet, og at retten skulle ha vern overfor tilvirkerens kreditorer. Dette skulle sikres ved at tilvirkeren registrerte skipet i skipsbyggingsregisteret, jf sj\u00f8l. \u00a7 31. Registreringen ble imidlertid ikke foretatt f\u00f8r tre uker f\u00f8r tilvirkerens konkurs. Tvisten for domstolen gjaldt prim\u00e6rt sp\u00f8rsm\u00e5let om boet kunne omst\u00f8te registreringen som sikkerhetsstillelse for eldre gjeld etter deknl. \u00a7 5-7 (2), og subsidi\u00e6rt om bestilleren til tross for at registreringen var omst\u00f8telig hadde separatistrett til den tilvirkede del p\u00e5 bakgrunn av avtalen mellom partene.\n\nRetten kom til at det ikke forel\u00e5 en omst\u00f8telig sikkerhetsstillelse for eldre gjeld, og la til grunn den almene rettsoppfatning at *\"en forskuddsbetalende kj*\u00f8*per blir eier av det tilvirkede, og med rettsvern overfor tilvirkerens kreditorer.\"* Det hadde dermed aldri foreligget usikret kreditt mellom partene.\n\nDommen tar s\u00e5ledes ikke eksplisitt stilling til om rettsvern kan oppn\u00e5s ved en avtale om eiendomsrettens overgang og korresponderende delbetaling, men bygger forutsetningsvis p\u00e5 en slik rettsoppfatning. Det er for tidlig \u00e5 si hvilken betydning dommen vil ha for rettstilstanden p\u00e5 omr\u00e5det.\n\n  \n6.3.2 Vurdering   \n\u00a0\n\nUnntaket fra overleveringskravet for tilvirkningskj\u00f8p i juridisk teori anf\u00f8res \u00e5 gjelde bare i \"st\u00f8rre\" tilvirkningsforhold. Det er opplagt stor forskjell p\u00e5 en avtale om skredders\u00f8m av en dress og en avtale om bygging av en oljeplattform. N\u00e6rmere kriterier som avgrenser hvilke tilfeller som omfattes av s\u00e6rregelen er ikke utformet verken i teori eller praksis. Mangelen p\u00e5 avgrensningskriterier gj\u00f8r det n\u00e6rliggende \u00e5 se hen til de hensyn som begrunner regelen. En slik tiln\u00e6rmingsm\u00e5te gir imidlertid en sv\u00e6rt pragmatisk regel, i strid med utgangspunktet om at rettsvernsregler er absolutte. At overleveringskravet ikke gis st\u00f8rre rekkevidde enn hensynene bak kravet tilsier, er imidlertid i tr\u00e5d med konklusjonen i pkt. 4.4 basert p\u00e5 gjennomgangen av overleveringskravets rettslige forankring.\n\n  \n6.4 Individualiseringskravet   \n  \n6.4.1 Individualiseringskravets begrunnelse og betydning   \n\u00a0\n\nMed *individualisering* menes at ytelsen er skilt ut hos selgeren og bestemt til oppfyllelse av avtalen med kj\u00f8peren. Individualiseringskravet gjelder for generisk bestemte ytelser som et tilleggsvilk\u00e5r for rettsvern fra avtaletidspunktet.\n\nBakgrunnen for \u00e5 kreve individualisering er at dette skiller ut gjenstanden som en bestemt ytelse. Individualisering hindrer, dersom den er rettslig bindende overfor kj\u00f8per, at den solgte gjenstanden blir sammenblandet med selgerens \u00f8vrige aktiva, og tyder s\u00e5ledes p\u00e5 at det er skjedd en reell eiendomsovergang. F\u00f8lgelig bidrar individualiseringen til notoritet over eiendomsoverdragelsen.\n\nI Danmark er den ulovfestede hovedregelen om l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8perens rettsvern at avtalen mellom partene er nok til \u00e5 sikre kj\u00f8peren separatistrett i selgerens bo.\\[116\\] Det stilles imidlertid krav om at salgsgjenstanden er individualisert. Dermed blir sp\u00f8rsm\u00e5let om individualisering avgj\u00f8rende for kj\u00f8perens separatistrett. \\[117\\]\n\n  \n6.4.2 Individualiseringskravets innhold   \n\u00a0\nIndividualisering er i dansk rett definert som *\"...en f\u00f8r varens overgivelse sket klarg\u00f8ring i ord eller handling af, at konkrete individuelle genstande eller varepartier er bestemt til opfyllelse af handelen\".*\\[118\\] For \u00e5 oppfylle sitt form\u00e5l om \u00e5 skape notoritet, m\u00e5 individualiseringen tilfredsstille visse krav til kontrollerbarhet. I norsk juridisk teori har det for det f\u00f8rste blitt stilt krav om at individualiseringen er *tydelig,* *n\u00f8yaktig,* og heller *ikke s\u00e5 skj\u00f8desl\u00f8s at det lett kan oppst\u00e5 sammenblanding.*\\[119\\] Individualiseringen m\u00e5 videre v\u00e6re *lojal* i forhold til andre kj\u00f8pere og selgerens fordringshavere generelt.\\[120\\] L\u00f8s\u00f8rekj\u00f8penes variasjonsbredde tilsier at individualiseringskravets n\u00e6rmere innhold m\u00e5 vurderes konkret.\n\nEt s\u00e6rlig sp\u00f8rsm\u00e5l er om individualiseringen m\u00e5 v\u00e6re rettslig bindende overfor kj\u00f8peren (sml. vilk\u00e5rene for rettsvern til penger) eller om ensidig individualisering er nok. Synspunktet i teorien er at man i utgangspunktet b\u00f8r godta ensidig individualisering, s\u00e5 lenge dette anses \"normalt\".\\[121\\] Ved normalitetsvurderingen er tidligere praksis mellom partene relevant. I forbrukerkj\u00f8p vil det v\u00e6re mer naturlig \u00e5 se p\u00e5 hva selgeren vanligvis gj\u00f8r og om en eller flere kj\u00f8pere er favorisert p\u00e5 bekostning av andre. Det siste er et tegn p\u00e5 en hensikt om forfordeling av kreditorer, noe rettsvernsreglene skal motvirke.\\[122\\]\n\nI praksis har ikke kravene til individualisering v\u00e6rt s\u00e6rlig strenge.\\[123\\] Som en sammenfatning kan man si at kravet avpasses etter hva som er *praktisk* og *vanlig* i det enkelte tilfelle.\\[124\\] Praksis tyder videre p\u00e5 at dersom individualisering f\u00f8rst er skjedd, kan kj\u00f8peren ha rettsvern selv om det senere skjer en viss sammenblanding med selgerens \u00f8vrige l\u00f8s\u00f8re.\\[125\\]\n\nEt s\u00e5 lemplig praktisert individualiseringskrav ivaretar ikke de hensynene som begrunner kravet, i f\u00f8rste rekke at kj\u00f8pet skal dreie seg om en bestemt gjenstand og at eiendomsoverdragelsen skal v\u00e6re notorisk til tross for at det ikke kreves overlevering.\\[126\\] De dommer hvor individualiseringskravet har v\u00e6rt lemplig tolket er gamle, og b\u00f8r etter min oppfatning ikke v\u00e6re retningsgivende for den videre tillempingen av kravet.\n\n  \n6.5 Oppsummering   \n\u00a0\n\nDet logiske utgangspunktet er at avtalen mellom kj\u00f8per og selger er nok til at kj\u00f8peren f\u00e5r separatistrett i selgerens konkursbo. Visse hensyn, i f\u00f8rste rekke \u00f8nsket om \u00e5 begrense faren for kreditorsvik og likhetsprinippet i konkurs, gir likevel grunnlag for som hovedregel \u00e5 kreve overlevering som rettsvernsvilk\u00e5r. I en del tilfeller strekker imidlertid ikke begrunnelsen for \u00e5 kreve overelevering til. Er salgsgjenstanden forskuddsbetalt og ligger hos selgeren i kj\u00f8perens interesse, er forskjellene fra ordin\u00e6r kredittgiving s\u00e5 store at man ikke krever overlevering. Ved visse tilvirkningskontrakter er forskuddsbetaling en sv\u00e6rt praktisk og hensiktsmessig form for finansiering, samtidig som faren for kreditorsvik typisk er liten. I disse tilfellene er man tilbake ved utgangspunktet om at avtalen mellom partene er tilstrekkelig til at kj\u00f8per f\u00e5r rettsvern mot selgerens kreditorer. For generisk bestemte ytelser kreves i tillegg at gjenstanden individualiseres.\n\n  \n7 Rettsvernskravet ved forbrukerkj\u00f8p   \n  \n7.1 Innledning   \n\u00a0\n\nI den juridiske teori er det i den senere tid av enkelte blitt hevdet at tradisjonsprinsippet ikke b\u00f8r gjelde i tilfeller hvor forbruker har forskuddsbetalt varer fra n\u00e6ringsselger. Det er imidlertid ikke mye som er skrevet om temaet, og oppfatningen blant forfatterne varierer. Lilleholt og Berg synes \u00e5 v\u00e6re mest positive.\\[127\\] Anden\u00e6s og Falkanger uttrykker p\u00e5 den annen side skepsis til en slik regel.\\[128\\] Det foreligger ikke (andre) vektige rettskilder som (direkte) omhandler sp\u00f8rsm\u00e5let om et eventuelt unntak fra overleveringskravet ved \"forbrukerkj\u00f8p.\"\n\nDen anf\u00f8rte begrunnelsen for unntak fra overleveringskravet er todelt. For det f\u00f8rste hevdes faren for kreditorsvik \u00e5 v\u00e6re liten i de typiske forbrukerkj\u00f8p. For det andre hevdes det at tradisjonskravets ulemper i s\u00e6rlig grad gj\u00f8r seg gjeldende i disse tilfellene. Fra den annen side hevdes at et unntak fra overleveringskravet vil f\u00f8re til \u00f8kt fare for kreditorskadelige disposisjoner. Hensynet til selgerens alminnelige kreditorer og det samfunnsmessige behov for sikre finansieringsformer taler s\u00e5ledes mot en s\u00e6rlig rettsvernsregel for forbrukerkj\u00f8p.\n\nI 2002 ble avtaleprinsippet lovfestet som rettsvernsregel ved forbrukerkj\u00f8p i Sverige, jf Konsumentk\u00f6plag (1990:932) 49 \u00a7. I forarbeidene til bestemmelsen blir det s\u00e6rlig lagt vekt p\u00e5 forbrukerens svake stilling i forhold til \u00f8vrige kreditorer, herunder deres manglende mulighet til \u00e5 sikre seg med panterett. Lovgiver regner det ikke som sannsynlig at det vil bli merkbart flere tilfeller av kreditorsvik ved innf\u00f8ring av avtaleprinsippet i forbrukertilfellene, i f\u00f8rste rekke fordi forbrukerne uansett ikke har kunnskap om overleveringskravet.\\[129\\] Regelen i Konsumentk\u00f6plag 49 \u00a7 er et resultat av langvarige dr\u00f8ftelser, blant annet basert p\u00e5 G\u00f6ransons doktoravhandling (Traditionsprincipen, 1985) og SOU 1995:11.\\[130\\]\n\nI det f\u00f8lgende vil jeg vurdere hvorvidt det er behov og grunnlag i norsk rett, for \u00e5 oppstille et unntak fra overleveringskravet i forbrukertilfellene, og i tilfelle hvordan et slikt unntak b\u00f8r utformes. Det er viktig \u00e5 peke p\u00e5 at dersom avtalen mellom partene skal v\u00e6re nok til \u00e5 oppn\u00e5 rettsvern i forbrukertilfellene, b\u00f8r dette v\u00e6re basert p\u00e5 en antagelse om at de hensyn som underbygger et overleveringskrav ikke i tilstrekkelig grad gj\u00f8r seg gjeldende. De kontraktsrettslige definisjoner av forbrukerkj\u00f8p er sv\u00e6rt vide, og det sier seg selv at de tilfeller som faller innenfor disse definisjonene ikke alltid vil gjenspeile de situasjoner hvor overleveringskravet mangler begrunnelse. Et eventuelt unntak fra overleveringskravet i forbrukertilfellene fordrer f\u00f8lgelig et forbrukerbegrep utformet for dette form\u00e5l.\n\nUtgangspunktet for dr\u00f8ftelsen tas i konklusjonen i pkt 4.4: Overleveringskravet gjelder bare s\u00e5 langt hensynene bak kravet rekker. F\u00f8lgelig vurderes forbrukerkj\u00f8pene opp mot de hensyn som i fremstillingen foran (pkt. 3.1 og 3.2) har v\u00e6rt dr\u00f8ftet for og i mot et krav om overlevering. Vurderingen knyttes ogs\u00e5 opp mot de allerede eksisterende unntak fra overleveringskravet (pkt. 6.2 og 6.3 over).\n\n  \n7.2 Kan forbrukerkj\u00f8peren gis en sterkere stilling enn n\u00e6ringskj\u00f8peren i selgerens konkurs?   \n\u00a0\n\nForbrukersynspunktet har i norsk rett hittil v\u00e6rt forbeholdt situasjonen mellom kontraktspartene (inter partes). Form\u00e5let er at forbrukeren skal vernes mot urimelige virkninger av kontraktsfriheten.\\[131\\] Skal forbrukervernet ogs\u00e5 ha direkte virkning for utenforst\u00e5ende tredjemenn, m\u00e5 man ta hensyn til disse ved utformingen av reglene. Anden\u00e6s uttrykker med denne bakgrunn skepsis til en s\u00e6rregel i forbrukertilfellene:\n\n*\"Forbrukersynspunktet er i sitt utgangspunkt utformet med sikte p\u00e5 forholdet mellom avtalens parter. Konflikten mellom forbrukerkj\u00f8peren og selgerens \u00f8vrige fordringshavere er et prioriteringssp\u00f8rsm\u00e5l, og det kan virke noe vilk\u00e5rlig \u00e5 overf\u00f8re forbrukerbegrepet til denne konflikt.\"*\\[132\\]\n\nJeg er enig i at dette med tyngde taler mot \u00e5 overf\u00f8re det kontraktsrettslige forbrukerbegrepet til konflikten mellom to kreditorer. Hvorfor skal forbrukerkj\u00f8pere generelt ha bedre prioritet enn en n\u00e6ringskj\u00f8per i selgerens konkurs, p\u00e5 bekostning av debitors \u00f8vrige kreditorer? Et forbrukerbegrep utformet for v\u00e5rt form\u00e5l m\u00e5 imidlertid som nevnt overfor (pkt. 7.1) v\u00e6re basert p\u00e5 at de hensynene som begrunner overleveringskravet ikke i tilstrekkelig grad gj\u00f8r seg gjeldende.\\[133\\] I s\u00e5 fall vil det ikke v\u00e6re vilk\u00e5rlig \u00e5 gi forbrukerkj\u00f8peren prioritet. Det avgj\u00f8rende er f\u00f8lgelig den eventuelle s\u00e6rregelens utforming. Dette dr\u00f8ftes nedenfor under punkt 7.5.\n\n  \n7.3 Hva skiller kj\u00f8p av l\u00f8s\u00f8re fra andre forbrukerkj\u00f8p?   \n\u00a0\nDet kan synes tilfeldig \u00e5 innf\u00f8re en s\u00e6rlig rettsvernsregel for forbrukere bare ved l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8p. Det virker like urimelig \u00e5 bli avspist med et dividendekrav for en kj\u00f8per av et trem\u00e5nederskort p\u00e5 bussen som for en forskuddsbetalende m\u00f8belkj\u00f8per. Det samme gjelder en forbruker som kj\u00f8per seg nytt hus til 3 millioner kroner uten \u00e5 tinglyse ervervet. B\u00f8r ikke ogs\u00e5 han beskyttes?\n\nFalkanger er skeptisk til en s\u00e6rregel i forbrukertilfellene \"*bl.a. under henvisning til at en slik domstolsskapt regel vil bryte med de prinsipper som ellers gjelder. Det er vanskelig \u00e5 forestille seg at det skal gj\u00f8res unntak fra tinglysningsprinsippene fordi selgeren er yrkesselger og kj\u00f8peren forbruker.\"*\\[134\\]\n\nEtter min oppfatning er det ikke noe godt argument mot en s\u00e6rregel ved forbrukeres kj\u00f8p av l\u00f8s\u00f8re at det ikke kan tenkes tilsvarende s\u00e6rregler ved andre typer kj\u00f8p. Det er stor forskjell p\u00e5 salg av l\u00f8s\u00f8re og salg av fast eiendom. Tinglysningsregelen er i motsetning til overleveringskravet lovfestet. Videre vet de fleste at et kj\u00f8p av fast eiendom m\u00e5 tinglyses. Dessuten har man ved kj\u00f8p av l\u00f8s\u00f8re allerede godtatt at rettsvernstidspunktet varierer med hvilke reelle hensyn som gj\u00f8r seg gjeldende. Det er neppe aktuelt med et unntak fra tinglysningsregelen tilsvarende interessel\u00e6ren for l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8p selv om eiendomskj\u00f8pet mangler kredittmoment. Og mens l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8p normalt dreier seg om mange, sm\u00e5 og raske transaksjoner, hvor kj\u00f8peren ikke n\u00f8dvendigvis tenker seg s\u00e5 n\u00f8ye om f\u00f8r han handler, er kj\u00f8p av fast eiendom noe man bare gj\u00f8r et f\u00e5tall ganger i l\u00f8pet av livet, og som n\u00e6r sagt alle tar alvorlig. Samlet gir disse forhold grunnlag for \u00e5 behandle forbrukeres kj\u00f8p av l\u00f8s\u00f8re og kj\u00f8p av fast eiendom forskjellig.\n\nSalg av tjenester skiller seg fra salg av l\u00f8s\u00f8re ved at selgerens ytelse ikke eksisterer p\u00e5 avtaletidspunktet, jf pkt. 1.3 foran. Situasjonen er alts\u00e5 en helt annen enn ved salg av l\u00f8s\u00f8re, og behandles ikke her.\\[135\\] Det utelukkes dermed ikke at det er behov for en s\u00e6rlig rettsvernsregel ved forbrukerkj\u00f8p av tjenester.\n\n  \n7.4 Forbrukerkj\u00f8perens behov for vern fra avtaletidspunktet    \n  \n7.4.1 Innledning   \n\u00a0\n\nHvor stort forbrukerkj\u00f8perens behov for vern fra avtaletidspunktet er, vil blant annet avhenge av forbrukerens kunnskap om rettsvernsreglene, hvor utbredt forskuddsbetaling er og i hvilken grad forbrukerkj\u00f8peren i tilfeller hvor betaling er erlagt, lider tap som f\u00f8lge av at boet ikke trer inn i avtalen. Dette dr\u00f8ftes i det f\u00f8lgende.\n\n  \n7.4.2 Hvor godt beskyttet er kj\u00f8peren av eksisterende regler?   \n\u00a0\n\nI en del tilfeller vil forbrukeren ha rettsvern fra avtaletidspunktet fordi det aktuelle tilfellet dekkes av interessel\u00e6ren, jf pkt. 6.2. Interessel\u00e6ren vil for eksempel gi forbrukeren vern dersom den manglende overlevering skyldes at forbrukeren ikke hadde plass nok i bilen til \u00e5 f\u00e5 med seg salgsgjenstanden hjem. L\u00e6ren gir imidlertid ikke forbrukeren vern dersom \u00e5rsaken til at gjenstanden befinner seg hos selgeren er at det dreier seg om en sesongvare som selgeren ikke har p\u00e5 lager, eller fordi det dreier seg om en bestillingsvare.\n\nUnntaket for \"st\u00f8rre\" tilvirkningskj\u00f8p, jf. pkt. 6.3, er ikke like praktisk for forbrukere. Med unntak for oppf\u00f8ring av bolig, hvor det foreligger s\u00e6rlige regler om forskuddsbetaling i bustadoppf\u00f8ringsloven, vil forbrukertilvirkningskj\u00f8p som regel dreie seg om mindre st\u00f8rrelser, som alts\u00e5 ikke omfattes av s\u00e6rregelen.\\[136\\] Det kan f\u00f8lgelig v\u00e6re behov for et unntak fra overleveringskravet ved mindre tilvirkningskj\u00f8p i forbrukertilfellene.\n\n  \n7.4.3 Hvor praktisk er det at forbrukere betaler f\u00f8r levering?   \n\u00a0\n\nDet er vanskelig \u00e5 gi noe presist svar p\u00e5 hvor ofte forbrukere betaler en vare f\u00f8r levering. Omfanget av forskuddsbetaling vil sannsynligvis variere fra omr\u00e5de til omr\u00e5de. En unders\u00f8kelse foretatt av den svenske \"Utredningen om konsumentr\u00e4ttsliga fr\u00e5gor\" blant en rekke bransje- og interesseorganisasjoner (heretter: Den svenske unders\u00f8kelsen) bekrefter dette for Sveriges vedkommende.\\[137\\] Det er grunn til \u00e5 tro at forholdene er omtrent de samme i Norge. St\u00f8rst betydning har forskuddsbetaling f\u00f8lgelig n\u00e5r det gjelder sesongvarer, for eksempel b\u00e5ter, sn\u00f8scootere, pelser o.l. Ofte dreier det seg f\u00f8lgelig om varer som er ganske verdifulle for kj\u00f8per. N\u00e5r det gjelder bestillingsvarer er det vanlig at forbrukeren m\u00e5 betale hele eller deler av kj\u00f8pesummen f\u00f8r levering, i form av et depositum. Dette gjelder for eksempel hvitevarer, hvor jeg fra en av elektrokjedene har f\u00e5tt opplyst at standarden er 10% forskudd ved bestilling.\n\n  \n7.4.4 Forbrukerkj\u00f8peres tap som f\u00f8lge av overleveringskravet   \n\u00a0\n\nForbrukerens faktiske tap som f\u00f8lge av overleveringskravet avhenger ikke bare av hyppigheten av forskuddsbetaling (som ikke er beskyttet etter de gjeldende regler), men ogs\u00e5 av antallet konkurser og konkursboenes praksis.\n\nMed det store antallet konkurser i dag, kan tilfeller hvor forbrukere lider tap som f\u00f8lge av overleveringskravet ikke v\u00e6re sjeldne. Det foreligger imidlertid lite kjent praksis om overleveringskravet ved l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8p. Hva kan dette skyldes?\n\nPraktisk viktig er varelagerpanthavers rett, som etter pantel. \u00a7 3-7 g\u00e5r foran b\u00e5de kj\u00f8perens og konkursboets, dersom gjenstanden ikke er overlevert.\\[138\\] Omfattes gjenstanden av et varelagerpant, unng\u00e5s dermed konflikter med kj\u00f8per. Min unders\u00f8kelse blant bostyrere i Oslo bekrefter at n\u00e6ringsselgeres varelagre i de fleste tilfeller er pantsatt.\n\nOverleveringskravet i panteloven \u00a7 3-7 b\u00f8r imidlertid ikke hindre gjennomf\u00f8ring av avtaleprinsippet p\u00e5 forbrukerkj\u00f8penes omr\u00e5de dersom en slik regel er \u00f8nskelig. Likevel b\u00f8r tidspunktet for l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8perens rettsvern v\u00e6re det samme i forhold til underpanthavere i selgerens varelager som i forhold til selgerens \u00f8vrige kreditorer.\n\nB\u00e5de rettspraksis og juridisk teori har lagt til grunn at regelen i panteloven \u00a7 3-7 m\u00e5 f\u00f8ye seg etter reglene om kj\u00f8perens separatistrett i forhold til selgerens \u00f8vrige kreditorer.\\[139\\] Flekkmassedommen (voldgift) publisert i RG 1972.53 gjaldt ikke pantel. \u00a7 3-7, men dens forgjenger forlagspanteloven \u00a7 4, som etter sin ordlyd krevde \"avhending\". Retten la uttrykkelig vekt p\u00e5 *\"den vesentlige rettstekniske fordel at kj\u00f8perens stilling vil bli ensartet bed\u00f8mt i relasjon til s\u00e5 vel forlagspanthaver som de \u00f8vrige kreditorer.\"* Etter \u00e5 ha gjennomg\u00e5tt gjeldende rett ang\u00e5ende l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8perens rettsvern, konkluderte retten med at kj\u00f8peren av flekkmasse har rettsvern uten overlevering for den individualiserte del av massen. Anden\u00e6s peker p\u00e5 at\n\n*\"...panthaveren allerede i kraft av panteretten har f\u00e5tt en privilegert stilling, og her* \\[ved fortrinnet foran forskuddsbetalende kj\u00f8per\\] *blir gitt et ytterligere privilegium. Sistnevnte privilegium er ikke i samsvar med alminnelige rettsgrunnsetninger* .*\"*\\[140\\] **\n\nEn gjennomf\u00f8ring av avtaleprinsippet b\u00f8r alts\u00e5 f\u00e5 virkning ogs\u00e5 overfor underpanthavere i l\u00f8s\u00f8re, under forutsetning av at selgeren har rett til \u00e5 avhende varen som ledd i sin \"vanlige n\u00e6ringsvirksomhet\" etter panteloven \u00a7 3-13 (1).\n\nPanthaveren vil v\u00e6re mer utsatt ved en slik ordning enn det konkursboet er. Dette skyldes at panthaveren alltid vil tape p\u00e5 ordningen ved at eiendeler blir unndratt fra pantet, mens konkursboet bare taper i de tilfeller boet kan f\u00e5 mer ved salg til en annen enn den opprinnelige kj\u00f8per. Jo mindre kj\u00f8peren har betalt p\u00e5 konkurs\u00e5pningstidspunktet jo st\u00f8rre blir panthaverens tap i forhold til konkursboets.\n\nMot \u00e5 gi kj\u00f8peren vern fra avtaletidspunktet i forhold til panthavere taler ogs\u00e5 hensynet til hensiktsmessig sikkerhetsstillelse og finansiering som ordningen med underpantsettelse i n\u00e6ringsvirksomhet skal tjene. Dersom forbrukerkj\u00f8peren f\u00e5r rettsvern fra avtaletidspunktet, vil dette svekke panthaverens stilling. Dette kan igjen f\u00f8re til at det blir vanskeligere \u00e5 f\u00e5 l\u00e5n. Panthaverens interesser og samfunnets interesse i \u00e5 tilby sikre finansieringsordninger m\u00e5 s\u00e5ledes avveies mot forbrukerkj\u00f8pernes interesser. Ved avveiningen m\u00e5 det tas hensyn til at ved en s\u00e6rregel for forbrukerkj\u00f8p vil tapet for panthaveren normalt bli lite fordi det regelmessig vil dreie seg om sm\u00e5 verdier. En kan sp\u00f8rre seg om panthaveren er s\u00e5 beskyttelsesverdig i en slik situasjon, i og med selgeren i alle tilfeller har rett til \u00e5 selge sin varebeholdning innenfor rammen av sin \"vanlige n\u00e6ringsvirksomhet\", jf panteloven \u00a7 3-13 (1). Panthaveren har dermed normalt liten kontroll over verdien av sin panterett.\n\nOgs\u00e5 i forhold til underpanthavere i selgerens varelager er ulempen ved avtaleprinsippet f\u00f8rst og fremst at faren for kreditorsvik \u00f8ker. S\u00e6rregelen for forbrukerkj\u00f8p b\u00f8r dermed avgrenses til \u00e5 gjelde kun i de tilfeller hvor faren for kreditorsvik er liten. Dette behandles nedenfor i pkt. 7.5.\n\nBlant annet Anden\u00e6s og Br\u00e6khus har hevdet at grunnen til at det finnes s\u00e5 lite rettspraksis om rettsvernskravet ved l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8p, er at boet i praksis trer inn i avtalen med kj\u00f8peren, med krav om betaling av resten av kj\u00f8pesummen eller eventuelt en ekstrasum.\\[141\\] Er dette tilfelle, inneb\u00e6rer ikke tradisjonskravet noe tap for forbrukeren. \u00c5rsaken til at boene eventuelt velger \u00e5 oppfylle kj\u00f8pet er at kreditorfellesskapet i de fleste tilfeller er tjent med det, ettersom salgsprisen ved konkursrealisasjon ligger godt under vanlig markedspris.\n\nFor \u00e5 kartlegge i hvilken utstrekning konkursboer velger \u00e5 utlevere salgsgjenstanden selv om forbrukeren ikke har krav p\u00e5 det, spurte jeg utvalget av bobestyrere om deres praksis i saker hvor kj\u00f8peren har betalt, men ikke f\u00e5tt varen overlevert f\u00f8r konkurs\u00e5pningen. F\u00e5 bobestyrere hadde behandlet saker hvor problemstillingen kom p\u00e5 spissen, men blant dem som hadde gjort det varierte svarene i overraskende stor grad. Gjennomgangstonen var imidlertid at \"boet gj\u00f8r som det vil\". Er boet best tjent med ikke \u00e5 oppfylle avtalen, har ikke kj\u00f8peren noe han skal ha sagt.\n\nEn advokat fortalte meg om en sak han hadde hatt som gjaldt salg av kommoder. Selgeren hadde annonsert kommodene til en gunstig pris. P\u00e5gangen av kj\u00f8pere var sv\u00e6rt stor, og til slutt var lageret tomt. Interesserte kj\u00f8pere kunne imidlertid mot en viss forskuddsbetaling skrive seg p\u00e5 en liste, og selgeren bestilte ny forsyning kommoder fra sin leverand\u00f8r. Etter at kommodene hadde kommet inn p\u00e5 selgerens lager, men f\u00f8r kj\u00f8perne fikk kommodene utlevert gikk imidlertid selgeren konkurs. Kj\u00f8perne gjorde n\u00e5 krav p\u00e5 kommodene, mot \u00e5 erlegge det resterende av kj\u00f8pesummen. \u00c5rsaken til at kommodene ikke var overlevert var at selgeren hadde t\u00f8mt sitt lager. Den manglende overlevering var s\u00e5ledes ikke i kj\u00f8pernes interesse. Tvert imot forel\u00e5 det et klart kredittmoment ved diposisjonen. Kj\u00f8perne hadde f\u00f8lgelig ikke noe rettskrav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 kommodene utlevert. Konkursboet valgte med denne bakgrunn ikke \u00e5 tre inn i avtalene med forbrukerne.\n\nEn annen sak gjaldt bestilling av hvitevarer, hvor forbrukeren hadde betalt 10% av kj\u00f8pesummen p\u00e5 forskudd da selgeren gikk konkurs. I dette tilfellet valgte imidlertid boet \u00e5 oppfylle avtalen med forbrukeren, mot forbrukerens betaling av den resterende kj\u00f8pesum.\n\nEksemplene illustrerer at boenes praksis varierer, og at forbrukerne i stor grad er prisgitt konkursboets vurdering av om inntreden vil v\u00e6re l\u00f8nnsomt for boet. Sett fra forbrukerens side virker det temmelig vilk\u00e5rlig om boet trer inn eller ikke. Hypotesen om at den manglende praksis om rettsvernskravet skyldes at boet oppfyller avtalene, er i alle fall i en del tilfeller misvisende.\n\nEn tredje mulig \u00e5rsak til den manglende praksis om overleveringskravet er at verdien av den uoppfylte avtalen er mindre enn den summen en tvist om utlevering vil f\u00f8re med seg. Dette bekreftes av noen av de spurte bostyrerne. En beskriver sin praksis slik:\n\n\"*Jeg legger avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 om eiendomsretten er g\u00e5tt over, og det bare beror p\u00e5 kj\u00f8per om gjenstanden ikke er hentet. Med mindre det er \u00e5penbart at boet vil tjene mer p\u00e5 \u00e5 selge gjenstanden til andre, vil en som regel utlevere mot at restbel\u00f8pet betales. I marginale tilfeller kan en akseptere mindre gunstige l\u00f8sninger for boet, siden en derved sparer boet for kostnadskrevende videre saksbehandling i forbindelse med tvist\"*.\n\nDet finnes selvsagt andre mulige forklaringer p\u00e5 hvorfor det ikke foreligger mer praksis om rettsvernskravet. En medvirkende \u00e5rsak er trolig den prosessbelastning en rettssak f\u00f8rer med seg for forbrukeren. En bobestyrer pekte ogs\u00e5 p\u00e5 at ikke alle saker kommer til bobestyrernes kunnskap, men \"ordnes\" f\u00f8r konkursboet kommer p\u00e5 banen. Den konkurstruede bedriften har ofte st\u00f8rre lojalitet til sine kunder enn til sine kreditorer. Dessuten kan det v\u00e6re lurt \u00e5 spare goodwill i tilfelle det kan bli aktuelt \u00e5 handle med de samme kundene ved senere anledninger.\n\n  \n7.4.5 Forbrukerkj\u00f8peres manglende kunnskap om overleveringskravet   \n\u00a0\n\nRettssystemet f\u00f8ler normalt ikke medlidenhet med manglende kunnskap om de regler som gjelder. S\u00e6rlige hensyn gj\u00f8r seg imidlertid gjeldende n\u00e5r det dreier seg om forbrukere. Forbrukere er en svak gruppe akt\u00f8rer p\u00e5 markedet, og har ofte liten kunnskap om de regler som gjelder. Derfor vil de fleste forbrukere stole p\u00e5 den l\u00f8sningen selgeren anbefaler, og det kan v\u00e6re helt tilfeldig om forbrukerkj\u00f8peren tar med seg varene f\u00f8r eller etter at han har betalt.\n\nDen svenske unders\u00f8kelsen viser at forbrukere har liten eller ingen kunnskap om overleveringskravet.\\[142\\] Dette til tross for at man i Sverige har et strengt tradisjonsprinsipp, uten unntak for eksempel tilsvarende interessel\u00e6ren. Det er i utgangspunktet liten grunn til \u00e5 anta at kunnskapen om overleveringskravet er st\u00f8rre blant norske forbrukere, til tross for at b\u00e5de Forbrukerr\u00e5det og de forskjellige forbrukerhjelpprogrammer og -spalter advarer mot forskuddsbetaling.\n\nSelv om en del forbrukerkj\u00f8pere skulle v\u00e6re klar over at man ikke har separatistrett i selgerens konkurs uten overlevering, skjer slike kj\u00f8p s\u00e5 ofte og s\u00e5 fort at man ikke tenker over de konsekvenser regelen kan medf\u00f8re Dette taler for at overleveringskravet ikke b\u00f8r gjelde ved (en del) forbrukerkj\u00f8p av l\u00f8s\u00f8re.\n\nForbrukerkj\u00f8peres manglende kunnskap om overleveringskravet kan ogs\u00e5 hevdes \u00e5 begrense konsekvensene for selgernes kreditorer av et mulig unntak fra kravet. Forbrukerne g\u00e5r allerede i dag ut fra at de er vernet fra avtaletidspunktet, i hvert fall n\u00e5r varen er betalt.\\[143\\] Bostyrerne i min unders\u00f8kelse var bl.a. med denne bakgrunn enige om at et unntak fra overleveringskravet i forbrukertilfellene neppe ville f\u00e5 s\u00e6rlige konsekvenser for selgernes kreditorer.\\[144\\]\n\n  \n7.4.6 Oppsummering   \n\u00a0\n\nI en del bransjer er det vanlig \u00e5 kreve hel eller delvis forskuddsbetaling fra kj\u00f8peren f\u00f8r gjenstanden overleveres. Forbrukere er generelt sett ikke kjent med at betaling f\u00f8r levering f\u00f8rer til at de mister retten til \u00e5 f\u00e5 salgsgjenstanden utlevert dersom selgeren g\u00e5r konkurs. I mange tilfeller p\u00e5f\u00f8res kj\u00f8peren derfor tap. De gjeldende unntak fra overleveringskravet kan f\u00f8re til at forbrukeren likevel er vernet.\\[145\\] Hvilke tilfeller dette gjelder kan imidlertid v\u00e6re tilfeldig sett fra forbrukerens side. Det kan s\u00e5ledes konkluderes med at det er behov for et unntak fra overleveringskravet i visse tilfeller hvor forbrukere er involvert. For at en slik regel skal ha den \u00f8nskelige effekt, m\u00e5 imidlertid ogs\u00e5 reglene om n\u00e5r varer g\u00e5r ut av selgerens varelagerpant endres.\n\n  \n7.5 Hvordan b\u00f8r en eventuell s\u00e6rregel i forbrukertilfellene utformes?    \n  \n7.5.1 Innledning   \n\u00a0\nH\u00f8yesteretts avgj\u00f8relser i Momentum og Dorian Grey viser at sp\u00f8rsm\u00e5let om kj\u00f8peren har oppn\u00e5dd rettsvern for sin ytelse ikke b\u00f8r avgj\u00f8res konkret.\\[146\\] Jeg har ovenfor argumentert for at avgj\u00f8relsene ikke kan tillegges like stor vekt i forhold til tradisjonskravet ved l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8p som ellers.\\[147\\] Det gjeldende overleveringskravet er ikke absolutt. S\u00e6rlig unntaket for tilvirkningskj\u00f8p viser at det anlegges en pragmatisk holdning til rettsvernsreglene hvis det er behov for det. N\u00e5r man har \u00e5pnet for praktiske l\u00f8sninger i et tilfelle skal det trolig mindre til for \u00e5 gj\u00f8re det samme i andre. Dette taler for at man til en viss grad kan legge vekt p\u00e5 konkrete vurderinger ved avgj\u00f8relsen av om et tilfelle skal omfattes av en eventuell s\u00e6rregel.\n\nI motsatt retning taler hensynet til praktisk h\u00e5ndhevbare og enkle l\u00f8sninger som tradisjonelt er sterkt vektlagt i norsk tingsrett. Med denne bakgrunn blir det n\u00f8dvendig \u00e5 finne en norm som skiller de tilfellene hvor de reelle hensyn bak overleveringskravet ikke begrunner et krav om overlevering fra de \u00f8vrige. Det kreves s\u00e5ledes en forbrukerdefinisjon for v\u00e5rt form\u00e5l.\n\n  \n7.5.2 I hvilke tilfeller begrunner de reelle hensyn unntak fra overleveringskravet ved forbrukerkj\u00f8p?   \n\u00a0\n\nHovedbegrunnelsen for en eventuell s\u00e6rregel i forbrukertilfellene er at faren for kreditorsvik er liten. Hensynet til selgerens kreditorer og til hensiktsmessige finansieringsordninger taler for minimalisering av kreditorenes tapsrisiko. En eventuell s\u00e6rregel b\u00f8r f\u00f8lgelig bare f\u00e5 anvendelse p\u00e5 de tilfeller hvor faren for kreditorsvik er liten. I tillegg b\u00f8r det tas hensyn til hvor stort tap kreditorene blir p\u00e5f\u00f8rt hvis selger og kj\u00f8per g\u00e5r sammen om \u00e5 gjennomf\u00f8re en kreditorskadelig handling.\n\nFaren for kreditorsvik er liten i forbrukertilfellene f\u00f8rst og fremst fordi det enkelte salg som oftest er av begrenset verdi. Skal hensikten om unndragelse av eiendeler fra kreditorenes beslag oppfylles i et omfang som har \u00f8konomisk betydning, m\u00e5 en rekke sm\u00e5, fiktive transaksjoner gjennomf\u00f8res. Videre er det ved typiske forbrukerkj\u00f8p mindre sannsynlig at partene g\u00e5r sammen om \u00e5 gjennomf\u00f8re svikaktige disposisjoner p\u00e5 bekostning av selgerens kreditorer enn ved typiske n\u00e6ringskj\u00f8p, fordi kj\u00f8per og selger normalt ikke kjenner hverandre. Enn videre har forbrukeren normalt ikke noe annet krav p\u00e5 selgeren enn kravet p\u00e5 salgsgjenstanden. F\u00f8lgelig er faren for at transaksjonen reelt sett er en sikkerhetsstillelse minimal.\n\nDet typiske eksempel p\u00e5 et forbrukerkj\u00f8p er salg av dagligvarer over disk eller i selvbetjeningsbutikker. Forbrukerkj\u00f8p er imidlertid ikke ensartede. Ved salg av for eksempel cabin-cruisere fra yrkesselger til privatperson, vil hvert enkelt salg kunne ha en verdi p\u00e5 flere millioner kroner, og en enkelt villig medvirker er nok til \u00e5 unndra store bel\u00f8p fra kreditorfellesskapet.\n\nP\u00e5 den annen side kan en del n\u00e6ringskj\u00f8p oppfylle kravene til liten verdi og ukjente parter. En kan f\u00f8lgelig argumentere med at grensen mellom forbrukere og n\u00e6ringsdrivende ikke gir en brukbar avgrensning av de tilfellene hvor faren for kreditorsvik tilsier et krav om overlevering. Jeg vil likevel fastholde at n\u00e6ringsdrivende forventes \u00e5 sette seg inn i de aktuelle regler som gjelder, og at dette skiller dem fra forbrukerne.\\[148\\]\n\nEt annet sp\u00f8rsm\u00e5l er om et eventuelt unntak fra overleveringskravet ogs\u00e5 b\u00f8r gjelde ved salg mellom forbrukere. Avgj\u00f8rende b\u00f8r i tr\u00e5d med konklusjonene ovenfor v\u00e6re om faren for kreditorsvik er liten i disse tilfellene. Kj\u00f8p av l\u00f8s\u00f8re mellom forbrukere dreier seg vel i hovedsak om sm\u00e5 verdier, selv om man kan tenke seg unntak, for eksempel ved salg av bruktbiler. Imidlertid skjer denne type salg ofte mellom parter som kjenner hverandre. Dette taler for \u00e5 kreve overlevering. Videre kjennetegnes salg mellom forbrukere av svak notoritet over disposisjonen, noe som ogs\u00e5 taler for \u00e5 kreve overlevering. Som regel har man verken kontrakter eller kvitteringer \u00e5 holde seg til. Dessuten er behovet for kreditorvern fra avtaletidspunktet lite ved kj\u00f8p mellom forbrukere - det er ikke s\u00e5 vanlig at privatpersoner g\u00e5r konkurs. Samlet taler de beste grunner etter mitt syn for \u00e5 kreve overlevering ved salg av l\u00f8s\u00f8re mellom forbrukere. Slike salg b\u00f8r dermed ikke omfattes av et eventuelt unntak fra overleveringskravet.\n\nEtter dette kan man fastsl\u00e5 at faren for kreditorsvik tilsier at overleveringskravet b\u00f8r gjelde mellom private og i st\u00f8rre forbrukerkj\u00f8p fra n\u00e6ringsselger. I mindre forbrukerkj\u00f8p er det imidlertid grunn til \u00e5 vurdere et unntak fra overleveringskravet.\n\n  \n7.5.3 Den n\u00e6rmere utforming   \n\u00a0\n\n\"Mindre forbrukerkj\u00f8p\" er et upresist avgrensingskriterium. Et sp\u00f8rsm\u00e5l er om vurderingen skal v\u00e6re relativ, slik at kj\u00f8pets verdi m\u00e5 v\u00e6re liten i forhold til verdien i det enkelte bo, eller om s\u00e6rregelen skal gjelde for alle kj\u00f8p under en bestemt sum. Hensynet til rettsteknisk h\u00e5ndhevbare l\u00f8sninger taler for det sistnevnte alternativ.\n\nEt annet sp\u00f8rsm\u00e5l er hvor grensen for mindre forbrukerkj\u00f8p skal g\u00e5 og hvordan denne grensen skal fastlegges. Dette dr\u00f8ftes av plasshensyn ikke her. Det p\u00e5pekes likevel at grensen mellom \"st\u00f8rre\" og \"mindre\" forbrukerkj\u00f8p, uansett hvor den g\u00e5r, vil virke tilfeldig og urimelig for den som blir p\u00e5f\u00f8rt tap som f\u00f8lge av at hans tilfelle ikke omfattes av s\u00e6rregelen.\n\nEt tredje sp\u00f8rsm\u00e5l er om man skal vurdere hvert enkelt kj\u00f8p for seg, eller om man ogs\u00e5 skal ta i betraktning den totale verdien av varer som er kj\u00f8pt og betalt, men befinner seg hos selgeren p\u00e5 konkurs\u00e5pningstidspunktet. Selv om det enkelte varekj\u00f8p er av liten verdi, kan hele selgerens varebeholdning v\u00e6re solgt og betalt p\u00e5 forskudd, for eksempel der det dreier seg om en sesongvare som pels. I et slikt tilfelle taler hensynet til kreditorene for \u00e5 kreve overlevering, og det kan hevdes at tilfellene derfor ikke b\u00f8r omfattes av en eventuell s\u00e6rregel for \"mindre forbrukerkj\u00f8p\". Tar man den samlede verdi i betraktning ivaretas f\u00f8lgelig hensynet til kreditorene. For kj\u00f8perne blir det imidlertid helt tilfeldig n\u00e5r unntaket fra overleveringskravet gjelder. Ettersom forskuddsbetaling i stor grad skjer i typetilfeller og det s\u00e5ledes ofte vil v\u00e6re flere kj\u00f8pere som har betalt f\u00f8r levering, vil s\u00e6rregelen for \"mindre forbrukerkj\u00f8p\" bli noks\u00e5 illusorisk dersom det ikke er det enkelte kj\u00f8p som skal v\u00e6re utgangspunkt for vurderingen.\n\nEn konkret vurdering av om et tilfelle kan regnes som et \"mindre forbrukerkj\u00f8p\" strider mot det grunnleggende prinsipp om at rettsvernsregler er absolutte. Det kan selvsagt hevdes at et unntak for \"mindre forbrukerkj\u00f8p\" er like egnet som unntaket for \"st\u00f8rre tilvirkningskj\u00f8p\". Dette taler imidlertid, utgangspunktet om absolutte rettsvernsregler tatt i betraktning, snarere *mot* unntaket for tilvirkningskj\u00f8pene enn *for* et unntak for forbrukerkj\u00f8p.\n\nEt alternativ til \u00e5 begrense unntaket fra overleveringskravet til \u00e5 gjelde \"mindre forbrukerkj\u00f8p\" kan v\u00e6re \u00e5 la unntaket gjelde ved kj\u00f8p av bestemte vareslag. P\u00e5 den m\u00e5ten kan man begrense s\u00e6rregelen til \u00e5 gjelde de tilfeller hvor forbrukere typisk lider tap, og hvor det er liten fare for kreditorsvik. Problemet med \u00e5 la vareslaget avgj\u00f8re hvilket rettsvernskrav som gjelder er f\u00f8rst og fremst at opplistingen vil m\u00e5tte bli noe tilfeldig i forhold til de hensyn som begrunner unntaket. Man m\u00e5 s\u00e5ledes g\u00e5 ut fra at det utenfor de utvalgte omr\u00e5dene vil falle en hel del tilfeller hvor forbrukerne vil lide tap p\u00e5 grunn av overleveringskravet. For kj\u00f8pere av de ikke- opplistede varer vil det fremst\u00e5 som urettferdig og uforklarlig at det gjelder strengere regler for deres kj\u00f8p enn for andre.\\[149\\]\n\nUsikkerhet om en eventuelt s\u00e6rregels *anvendelse* kan oppst\u00e5 i forholdet ABC, hvor A og B er n\u00e6ringsdrivende, mens C er forbruker. Dersom C har betalt til B som bestiller og betaler varen hos A, og A g\u00e5r konkurs, blir sp\u00f8rsm\u00e5let om forbrukeren C i f\u00f8lge s\u00e6rregelen skal f\u00e5 rettsvern til yteslen til tross for at B er n\u00e6ringsdrivende, og s\u00e5ledes ikke har rettsvern f\u00f8r overlevering. Problemet ligner det skissert i punkt 3.2.1, men vil vel v\u00e6re mer praktisk.\n\nLignende problemer kan oppst\u00e5 dersom B g\u00e5r konkurs og enn\u00e5 ikke har f\u00e5tt varen p\u00e5 lager. A har stansningsrett etter alminnelige regler, og B har dermed ikke krav p\u00e5 varen. I samsvar med alminnelige tingsrettslige regler kan B ikke overf\u00f8re st\u00f8rre rett enn han selv har. C kan s\u00e5ledes ikke kreve varen utlevert, til tross for at han har betalt. Dette begrenser betydningen av en s\u00e6rlig rettsvernsregel i forbrukertilfellene.\n\nDr\u00f8ftelsene ovenfor viser at de reelle hensyn ikke gir anvisning p\u00e5 noen klar l\u00f8sning for hvordan et unntak fra overleveringskravet i forbrukertilfellene b\u00f8r utformes, og at en eventuell s\u00e6rregel vil medf\u00f8re avgrensingsproblemer i de tilfeller s\u00e6rregelen f\u00e5r praktisk betydning.\n\n  \n7.5.4 B\u00f8r individualisering kreves?   \n\u00a0\n\nFor \u00e5 begrunne et krav om separatistrett i selgerens konkurs, kan det hevdes at forbrukerkj\u00f8perens krav i det minste b\u00f8r rette seg mot en bestemt ytelse, jf pkt. 3.1.3 over. I en del tilfeller medf\u00f8rer dette et krav om individualisering av salgsgjenstanden, jf. pkt. 6.4.\n\nSett fra kj\u00f8perens synspunkt vil individualiseringskravet til en viss grad f\u00f8re til tilfeldige og urimelige resultater. I eksempelet i pkt. 7.4.4 ovenfor ville sannsynligvis ikke kj\u00f8perne av kommoder f\u00e5tt separatistrett til kommodene, fordi de ikke var individualisert ved konkurs\u00e5pningen.\n\nSkillet mellom bestemte og ubestemte krav er imidlertid grunnleggende for kj\u00f8perens prioriterte stilling fremfor selgerens alminnelige kreditorer. Jeg har ovenfor lagt til grunn at unntaket fra overleveringskravet bare b\u00f8r omfatte tilfeller hvor hensynene som begrunner kravet ikke gj\u00f8r seg gjeldende. Med dette f\u00f8lger et krav om individualisering ogs\u00e5 ved forbrukerkj\u00f8p hvor faren for kreditorsvik er liten.\\[150\\]\n\n  \n7.6 Oppsummering   \n\u00a0\n\nEt unntak fra overleveringskravet b\u00f8r baseres p\u00e5 en antakelse om at de reelle hensyn bak overleveringskravet ikke i tilstrekkelig grad gj\u00f8r seg gjeldende. Det kontraktsrettslige forbrukerbegrepet er ikke utformet med tanke p\u00e5 forholdet til tredjemenn, og passer ikke som avgrensingskriterium i denne sammenheng. Det er av hensyn til rettsteknisk h\u00e5ndhevbare og forutberegnelige l\u00f8sninger heller ikke \u00f8nskelig med en konkret vurdering av om de reelle hensyn i det enkelte tilfelle tilsier et krav om overlevering. En norm som omfatter kun tilfeller hvor reelle henyn ikke tilsier et krav om overlevering er imidlertid vanskelig \u00e5 utforme, og vil til en viss grad medf\u00f8re tilfeldige resultater.\n\n  \n8 Konklusjon   \n\u00a0\n\nGjennomgangen av hensyn for og mot et krav om overlevering og de rettskilder som finnes vedr\u00f8rende forskuddsbetalende kj\u00f8pers stilling generelt (kap. 2- 6), f\u00e5r fram hvilke faktorer som er relevante ved vurderingen av forbrukerkj\u00f8perens stilling ved selgerens konkurs, og hvordan disse faktorene b\u00f8r vektlegges. Det dreier seg i f\u00f8rste rekke om hensynet til \u00e5 unng\u00e5 kreditorsvik, samt hensynet til likestilling mellom kreditorene ved konkurs. I tillegg har hensynet til rettsteknisk h\u00e5ndhevbare og forutberegnelige regler en sentral rolle.\n\nMed det utgangspunkt at overleveringskravet bare b\u00f8r gjelde s\u00e5 langt de relevante hensyn tilsier det, anvendes i kapittel sju de nevnte faktorer p\u00e5 forbrukertilfellene. Ettersom overleveringskravet s\u00e6rlig ved forbrukerkj\u00f8p kan f\u00f8re til tilfeldige og urimelige resultater, foreligger i disse tilfellene et behov for unntak fra overleveringskravet. Utformingen av en eventuell s\u00e6rregel er imidlertid vanskelig. En regel som gir forbrukerne vern fra avtaletidspunktet i de tilfeller hvor faren for kreditorsvik er liten, vil lett stride mot hensynet til forutberegnelige og rettsteknisk h\u00e5ndhevbare l\u00f8sninger, og omvendt.\n\nGjennomgangen av de relevante faktorer p\u00e5 forbrukertilfellene viser f\u00f8lgelig at rettsvernsreglene ikke er egnet til \u00e5 ivareta forbrukervernhensyn. STYLE=\"text-transform:\u00e5rsaken til at forbrukere i en del tilfeller er beskyttet av s\u00e6rregler, er i hovedsak deres svake stilling *som kontraktspart*, og det er s\u00e5ledes mer n\u00e6rliggende \u00e5 innta s\u00e6rregler til vern av forbrukere i avtale- eller kontraktsretten enn i rettsvernsreglene. En annen l\u00f8sning kunne v\u00e6re \u00e5 etablere et slags erstatningsfond, hvor forbrukere kunne s\u00f8ke om tilskudd ved s\u00e6rlig urimelige utslag av overleveringskravet. Det er ogs\u00e5 grunn til \u00e5 tro at forbrukeres tap som f\u00f8lge av overleveringskravet vil kunne reduseres ved \u00e5 \u00f8ke kunnskapen om faren ved betaling f\u00f8r overlevering.\\[151\\]\n\nKonklusjonen er at det ikke er grunnlag for en s\u00e6rlig rettsvernsregel ved forbrukeres kj\u00f8p av l\u00f8s\u00f8re. Dette medf\u00f8rer som hovedregel et krav om overlevering i samsvar med de regler som er oppstilt ovenfor i kapittel fire til seks.\n\n\n  \nVedlegg 1: Sp\u00f8rsm\u00e5l til bostyrere   \n\u00a0\n\nSp\u00f8rsm\u00e5lene ble stilt et utvalg bobestyrere under mitt arbeid med oppgaven. Bobestyrernes svar blir i oppgaven brukt til \u00e5 belyse boenes praksis i saker hvor en kj\u00f8per har betalt, men ikke f\u00e5tt gjenstanden overlevert p\u00e5 konkurstidspunktet, samt bostyrernes syn p\u00e5 \u00f8nskeligheten og eventuelle virkninger av en innf\u00f8ring av avtaleprinsippet ved forbrukerkj\u00f8p (se oppgavens pkt.1.4). Sp\u00f8rsm\u00e5lene blir lagt ved oppgaven for fullstendighetens skyld, og pretenderes ikke \u00e5 v\u00e6re noen vitenskaplig unders\u00f8kelse.\n\nSlik l\u00f8d sp\u00f8rsm\u00e5lene bobestyrerne ble stilt:\n\n1\\. Det har i teorien v\u00e6rt hevdet at \u00e5rsaken til at man ikke har mer og nyere praksis omkring sp\u00f8rsm\u00e5let om rettsvernskravet ved l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8p, er at det i de fleste tilfeller b\u00e5de er i boets og kj\u00f8perens interesse \u00e5 oppfylle avtalen. Ogs\u00e5 i de tilfeller hvor boet vil kunne tjene p\u00e5 ikke- inntreden blir avtalen oppfylt fordi dette er det enkleste for boet. (Anden\u00e6s: Konkurs s. 149, Br\u00e6khus og H\u00e6rem: Norsk Tingsrett s. 503 og G\u00f6ranson: Traditionsprincipen s. 103)\n\na) Er du enig i disse p\u00e5standene? (begrunn gjerne)\n\nb) I hvilken grad har du inntrykk av at konkursboer trer inn i avtaler hvor kj\u00f8per allerede har erlagt hele eller store deler av sin ytelse?\n\nc) Hva med de tilfeller hvor avtale er inng\u00e5tt, men ingen av partene enn\u00e5 har ytet?\n\n2\\. Hovedargumentet mot en overgang til avtaleprinsippet er at dette vil \u00f8ke mulighetene for kreditorsvik.\n\na) I hvilken grad ser du dette som et problem?\n\nb) Gj\u00f8r betenkelighetene seg ogs\u00e5 gjeldende n\u00e5r det gjelder forbrukerkj\u00f8p?\n\nc) Tror du en slik overgang i forbrukertilfellene vil ha betydning for vurderingen av virksomheters kredittverdighet?\n\nd) Forutsatt en overgang til avtaleprinsippet. Mener du forbrukerens separatistrett b\u00f8r gjelde bare dersom han har erlagt hele sin ytelse (fullstendig betaling), ved delvis betaling for en tilsvarende del, eller uavhengig av forskuddsbetaling? (begrunn gjerne)\n\n3\\. Berg (Jussens Venner 1999 s. 8) hevder at grunnen til at man ikke har mer praksis om tradisjonsprinsipp/ avtaleprinsipp ikke er at boet stort sett utleverer varene mot full betaling, men at selgerens varelager i de fleste tilfeller er underpantsatt, og at panthaverens rett g\u00e5r foran hvor gjenstanden ikke er overlevert, jf pantelovens regler \u00a7\u00a7 1-1 (2) og 3-13(3) jf 3-7(3).\n\na) Er du enig i denne p\u00e5standen? (begrunn gjerne)\n\nb) Hvor vanlig er det at konkursdebitors (selgers) varelager er beheftet med varelagerpant?\n\nc) Hvilken betydning ville det ha for underpanthavere og denne form for sikkerhetsstillelse generelt dersom varelagerpanthaverens panterett falt bort allerede ved en gyldig inng\u00e5tt avtale mellom selgere og forbrukerkj\u00f8per?\n\n4\\. Dersom du har kjennskap til konkrete saker hvor sp\u00f8rsm\u00e5let om rettsvernsakt ved (forbruker)kj\u00f8p har v\u00e6rt aktuelt, hadde det v\u00e6rt fint om du kunne opplyse om navn og nummer p\u00e5 denne/ disse slik at jeg kan unders\u00f8ke saken(e) n\u00e6rmere.\n\n  \n-----\n\n\\[1\\] jf Konkursr\u00e5dets hjemmesider; www.konkursradet.no\n\n\\[2\\] Lov om tinglysning av 7. juni 1935 nr. 2\n\n\\[3\\] jf. Lov om norsk internasjonalt skipsregister av 12. juni 1987 nr. 48 kap. I, Lov om sj\u00f8farten av 24. juni 1994 nr. 39 kap. 2 og Lov om luftfart av 11. juni 1993 nr. 101 kap. III.\n\n\\[4\\] jf. f.eks. Ross; Ejendomsrett og Ejendomsovergang (1935) s. 171- 172\n\n\\[5\\] Selve utredningen inneholder en relativt grundig gjennomgang av konsekvensene av lovfesting av avtaleprinsippet (i forbrukertilfellene) for andre tilfeller hvor besittelse av en l\u00f8s\u00f8regjenstand gir grunnlag for en rettsposisjon. For \u00f8vrig gir den ikke s\u00e6rlig mer enn hva man kan utlede fra andre rettskilder.\n\n\\[6\\] Fremstillingen bygger p\u00e5 G\u00f6ranson; Traditionsprincipen (1985) s. 37- 87\n\n\\[18\\] Lov om pant av 8. februar 1980 nr. 2\n\n\\[19\\] Berg; JV 1999 s. 14\n\n\\[20\\] se pkt. 3.1.2\n\n\\[21\\] Deknl. kap. 5\n\n\\[22\\] Deknl. \u00a7 5-10 og Lilleholt (op.cit.) s. 192\n\n\\[23\\] Se pkt. 3.1.4\n\n\\[24\\] En mulig utforming av slike regler i norsk rett behandles ikke n\u00e6rmere her. Det kan imidlertid nevnes at prosessuelle presumsjonsregler har v\u00e6rt brukt i Danmark og Sveits, i f\u00f8lge G\u00f6ranson (op.cit.) s. 639 med godt resultat.\n\n\\[25\\] G\u00f6ranson; (op.cit.) s. 95\n\n\\[26\\] For \u00e5 sikre notoritet og hindre kreditorsvik, kan man som alternativ til tradisjonsprinsippet og i steden for prosessuelle presumsjonsregler tenke seg en offisiell registreringsordning. I Sverige hadde de tidligere, ved siden av rettsvern ved overlevering, en ordning som gir kj\u00f8peren rettsvern 30 dager etter registrering av kj\u00f8pekontrakten i et sentralt register, jf Lkl. 1 \u00a7. I teorien kan dette se ut som en god l\u00f8sning. Ordningen skaper sterk notoritet over tidspunktet for disposisjonen. Imidlertid har ordningen store praktiske ulemper. Dessuten sier registreringen lite om disposisjonenes reelle innhold. Ordningen ble i praksis lite brukt i Sverige, jf H\u00e5stad s. 219 flg og SOU 1995:11 s. 141. Ved lovfestingen av avtaleprinsippet i 2002, mistet registreringsordningen ogs\u00e5 sin teorietiske betydning i Sverige.\n\n\\[27\\] Almindelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902 nr. 10 (strl.)\n\n\\[28\\] Dette blir ogs\u00e5 p\u00e5pekt av tyskeren S\u00fcss; Das Traditionsprincip s. 150 flg. I tysk rett er avtalen mellom partene tilstrekkelig rettsvernsforanstaltning n\u00e5r tingen befinner seg hos tredjemann, jf BGB \u00a7 931. Tredjemann m\u00e5 ikke notifiseres, jf G\u00f6ranson (op.cit.) s. 119.\n\n\\[29\\] jf. note 26 over\n\n\\[30\\] jf Lilleholt (op.cit.) s. 193, petitavsnittet.\n\n\\[31\\] Om individualiseringskravet se pkt. 6.4\n\n\\[32\\] jf. H\u00e5stad; Sakr\u00e4tt s. 207 flg.\n\n\\[33\\] Rt. 1988.1327 (Reksten)\n\n\\[36\\] Gavel\u00f8fter st\u00e5r seg ikke i konkurs (deknl. \u00a7\u00a7 7-13 og 5-2 f\u00f8rste ledd), og fullbyrdede gaver har en utvidet omst\u00f8telsesfrist (\u00a7 5-2 f\u00f8rste ledd jf annet ledd). Gaver reguleres ikke av kj\u00f8psloven (Lov om kj\u00f8p av 13.mai 1988 nr. 27) , jf \u00a7 1.\n\n\\[37\\] Lov om godtroerverv av l\u00f8s\u00f8re av 2. juni 1978 nr. 37 (godtrol.)\n\n\\[38\\] G\u00f6ranson (op.cit.) s. 629- 630\n\n\\[39\\] Se pkt. 7.4.4.\n\n\\[40\\] Henynet tillegges ogs\u00e5 av den svenske lovgiver vesentlig vekt som mothensyn mot det innf\u00f8rte unntak fra tradisjonsprinsippet i forbrukertilfellene, jf Prop 2001/02:134 pkt. 6.\n\n\\[41\\] Anden\u00e6s (op.cit) s. 184, Lindebr\u00e6kke (op.cit.) s. 192 flg. Se ogs\u00e5 RG 1963.492 (Eidsivating) (omtales i pkt.6.2.2)\n\n\\[78\\] Om \u00e5rsakene til den sparsomme rettspraksis p\u00e5 omr\u00e5det se pkt. 7.4.4\n\n\\[79\\] Br\u00e6khus/H\u00e6rem (op.cit.) s. 503\n\n\\[80\\] Br\u00e6khus bruker dem som utgangspunkt for sine vurderinger se Br\u00e6khus/H\u00e6rem (op.cit.) s. 503 flg. Se ogs\u00e5 Berg (op.cit.) s 7- 8, Lilleholt (op.cit.) s. 190- 191, med videre henvisninger og Lindebr\u00e6kke (op.cit.) s. 203 flg.\n\n\\[81\\] RG 1957.577 (Frostating), RG 1963.492 (Eidsivating), samt en upublisert dom fra Bergen Byrett 28. august 1958.\n\n\\[82\\] RG 1972.53 (Voldgift)\n\n\\[83\\] Berg (op.cit.) s. 16 og Lilleholt (op.cit.) s. 190. Et alternativ til pantelovens overlevringsbegrep er at kj\u00f8pslovens regler om tidspunktet for risikoens overgang legges til grunn, jf kjl. \u00a7\u00a7 6 - 7. Dette er imidlertid ikke noe godt alternativ. For eksempel kan salgsgjenstanden aldri regnes som *overlevert* i forhold til rettsvernsreglene n\u00e5r den bare er klar for avhenting hos selgeren.\n\n\\[86\\] jf. parallellen til h\u00e5ndpantregelen, og Lilleholt (op.cit.) s. 190. Annerledes Berg (op.cit.) s. 18-19. Augdahls (op.cit.) oppfatning er at notifikasjon m\u00e5 kreves dersom tradisjonsprinsippet r\u00e5der. P\u00e5 bakgrunn av hva han anser er gjeldende rett, tror han imidlertid at domstolene *ikke* vil kreve notifikasjon av tredjemann dersom de f\u00e5r seg sp\u00f8rsm\u00e5let forelagt (s. 425). Sp\u00f8rsm\u00e5let dr\u00f8ftes ikke n\u00e6rmere her. Melding til tredjemann gir imidlertid sv\u00e6rt d\u00e5rlig notoritet.\n\n\\[98\\] Br\u00e6khus/H\u00e6rem (op.cit.) s. 513\n\n\\[99\\] sml. Scheels l\u00e6re (pkt. 2.4.2). Begrunnelsene er likevel forskjellige.\n\n\\[100\\] jf. Rt. 1910.231, Br\u00e6khus/H\u00e6rem (op.cit.) s. 508\n\n\\[101\\] Br\u00e6khus/H\u00e6rem (op.cit.) s. 510\n\n\\[102\\] Falkanger s. (op.cit.) 611\n\n\\[103\\] Anden\u00e6s (op.cit.) s. 183\n\n\\[104\\] Augdahl (op.cit.) s. 422-430\n\n\\[105\\] Dette sp\u00f8rsm\u00e5l dr\u00f8ftes p\u00e5 grunn av plassmangel ikke her.\n\n\\[106\\] Om dommene se pkt. 4.3\n\n\\[107\\] Falkanger (op.cit.) s. 613\n\n\\[108\\] I motsetning til tjenester og immaterielle rettigheter, finnes derimot i alle fall deler av tilvirkerens ytelse p\u00e5 konkurstidspunktet.\n\n\\[109\\] Dette gjelder ikke for skipsbygging, men da kan skipet registreres i skipsbyggingsregisteret. Problemer kan imidlertid oppst\u00e5 i de tilfeller hvor man ikke har registrert nybyggingen, se Falkanger s. 619 og Kaasen (op.cit.) s. 475.\n\n\\[110\\] Se for eksempel NF 92 art 22.1 og NS 3430 pkt. 37.1.\n\n\\[111\\] Kaasen (op.cit.) s. 472\n\n\\[112\\] se pkt. 5.1\n\n\\[113\\] Lindebr\u00e6kke (op.cit.) s.221, Br\u00e6khus/H\u00e6rem (op.cit.) s. 508, Selvig s. VII flg., Lilleholt (op.cit.) s. 201, Kaasen (op.cit.) s. 472- 476\n\n\\[114\\] Sandvik (op.cit.) s. 459, Svoren (op.cit.) s. 512- 514, Anden\u00e6s (op.cit.) s. 186\n\\[119\\] Br\u00e6khus/H\u00e6rem (op.cit.) s. 514- 517\n\n\\[120\\] Anden\u00e6s (op.cit.) s. 188, Br\u00e6khus/H\u00e6rem (op.cit.) s. 516\n\n\\[121\\] Illum v/ Carstensen (op.cit.) s. 193 flg., Anden\u00e6s (op.cit.) s. 188, Br\u00e6khus/H\u00e6rem (op.cit.) s. 516- 517, Lilleholt (op.cit.) s. 198, Falkanger (op.cit.) s. 512. Motsatt Augdahl (op.cit.) s. 428- 429. Voldgiftsdommen i RG 1972.53 beskriver rettstilstanden slik: \"Retten antar at en ensidig individualisering, dvs en individualisering uten kj\u00f8perens medvirkning, i f\u00f8lge eksisterende rettskilder m\u00e5 anerkjennes som tilstrekkelig under forutsetning av at den er normal, lojal og klar. Muligens m\u00e5 det ogs\u00e5 kreves at individualiseringen har det moment av \u00e5 v\u00e6re rettslig bindende, at selgeren enten har v\u00e6rt forpliktet til \u00e5 foreta den eller har fraskrevet seg retten til \u00e5 omgj\u00f8re den.\"\n\n\\[122\\] I prop 2001/02:134 pkt. 6 fremg\u00e5r at ensidig individualisering skal v\u00e6re nok ved svenske forbrukerkj\u00f8p.\n\n\\[123\\] jf Rt 1909.734, Rt 1912.263, Rt 1916. 1055.\n\n\\[124\\] se f. eks. Rt. 1916.1055 (sitatet fra Underrettens dom p\u00e5 s. 1057).\n\n\\[125\\] Rt 1912.263 (Jernskrap)\n\n\\[126\\] Se pkt. 3.1.3\n\n\\[127\\] Lilleholt (op.cit.) s. 194, Berg (op.cit.) s. 24\n\n\\[128\\] Falkanger (op.cit.) s. 621- 622 og Anden\u00e6s; Konkurs 1. utg. (1993) s. 152. Anden\u00e6s nevner s\u00e5 vidt jeg kan se ikke forbrukertilfellene spesielt i andre utgave, men er generelt skeptisk til unntak fra rettsvernsreglene \"basert p\u00e5 rimelighet\" (s. 169).\n\n\\[129\\] Prop 2001/02:134 pkt. 6.0. Det er enn\u00e5 for tidlig \u00e5 si noe om virkningene av regelen, som tr\u00e5dte i kraft 1. juli 2002.\n\n\\[130\\] se ogs\u00e5 H\u00e5stad (op.cit.) s. 214\n\n\\[131\\] Se f.eks. forbrukerkj\u00f8pslovens (Lov om forbrukerkj\u00f8p av 21. juni 2002 nr. 34) forarbeider NOU 1993: 27 s. 128.\n\n\\[132\\] Anden\u00e6s (op.cit.) s. 152. Anden\u00e6s nevner s\u00e5 vidt jeg kan se ikke forbrukertilfellene spesielt i bokens andre utgave (1999), men er generelt skeptisk til unntak fra rettsvernsreglene basert p\u00e5 \"rimelighet\" (s. 169).\n\n\\[133\\] I motsetning til de svenske lovforarbeidene, vil jeg av denne grunn ikke legge s\u00e6rlig vekt p\u00e5 betraktniger som at overleveringskravet tilgodeser profesjonelle kredittgivere som sikrer seg ved panterett, og heller ikke at det ved forbrukerkj\u00f8p ikke foreligger noen \"aff\u00e4rsrisiko\" som kan begrunne kj\u00f8perens usikre stilling, sml. Prop 2001/02:134 pkt.6.\n\n\\[134\\] Falkanger (op.cit.) s. 621- 622. I denne sammenheng b\u00f8r det ogs\u00e5 nevnes at det har v\u00e6rt vurdert unntak fra tinglysningskravet, jf Falkanger i Festskrift til Bratholm s. 485 flg.\n\n\\[135\\] Ved salg av tjenester finnes enkelte s\u00e6rordninger som tilgodeser forbrukeren i den n\u00e6ringsdrivendes konkurs. Pakkereiseloven inneholder ufravikelige regler om et reisegarantifond, som sikrer at forbrukeren ikke blir p\u00e5f\u00f8rt tap ved reisearrang\u00f8rens konkurs, jf Lov om pakkereiser av 25. august 1995 nr. 57 kap.11. Reisegarantiordningen er mulig f\u00f8rst og fremst fordi kj\u00f8p av pakkereiser er et s\u00e5 veldefinert rettsforhold. Ordningen er av samme grunn lite egnet til \u00e5 overf\u00f8res til forbrukerkj\u00f8p av l\u00f8s\u00f8re.\n\n\\[136\\] Lov om avtalar med forbrukar om oppf\u00f8ring av ny bustad m.m. av 13. juni 1997 nr. 43 \u00a7 47.\n\n\\[137\\] SOU 1995:11 bilag 3 del D Sakr\u00e4ttslig skydd, s. 269\n\n\\[138\\] Berg (op.cit.) s. 8\n\n\\[139\\] Se for eksempel RG 1995.39 (Eidsivating).\n\n\\[140\\] Anden\u00e6s (1999) s. 189. Se ogs\u00e5 Lilleholt (op.cit.) s. 195 og Skogh\u00f8y (op.cit.) s. 265-266. Om likhetsprinsippet, se pkt. 3.1.4 over.\n\n\\[141\\] Anden\u00e6s; Konkurs (2. utg. 1999) s. 182, Br\u00e6khus/H\u00e6rem (op.cit.) s. 503\n\n\\[142\\] Argumentet var tungtveiende ved lovfestingen av avtaleprinsippet i Sverige, jf Prop 2001/02:134 pkt. 6.0.\n\n\\[143\\] I de svenske forarbeidene (prop 2001/02:134) legges det til grunn at forbrukernes kunnskap neppe kann bedres ved mer informasjon om overleveringskravet, se pkt. 6.\n\n\\[144\\] se likevel SOU 1995:11 s. 152.\n\n\\[145\\] Dette skiller rettstilstanden i Norge fra den i Sverige f\u00f8r lovfestingen av avtaleprinsippet ved forbrukerkj\u00f8p der.\n\n\\[146\\] Rt. 1997.1050 og Rt.1998.268\n\n\\[147\\] pkt. 6.1\n\n\\[148\\] jf pkt. 3.2.3 og 7.2\n\n\\[149\\] Med denne bakgrunn ans\u00e5 den svenske utredningen om konsumentkj\u00f8p at et unntak fra overleveringskravet burde gjelde generelt for alle forbrukerkj\u00f8p, og ikke bare for visse vareslag, se SOU 1995:11 s.\n\n\\[150\\] Individualisering kreves ogs\u00e5 i Sverige etter Konsumentk\u00f6plagen 49 \u00a7. I forarbeidene legges det til grunn at ensidig individualisering skal v\u00e6re nok, jf. Prop 2001/02:134 pkt. 6.0.\n\n\\[151\\] I motsatt retning Prop 2001/02:134 pkt. 6.0.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "320434ff-cc5c-4b5b-aaeb-67b2d711f675"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Far-ikke-lage-Mette-Marit-is-14738b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00138.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:29:59Z", "text": "# F\u00e5r ikke lage Mette-Marit-is\n\nOppdatert: 21.mar.2002 20:38\n\nPublisert: 03.aug.2001 15:31\n\nKRISTIANSAND: Dermed er den mye omtalte \u00abMette-Marit-isen\u00bb begravet for denne gang. Alle kristiansandere kan imidlertid tr\u00f8ste seg med en iskake.\u2014 Vi lager en kjempeiskake i forbindelse med feiringen av bryllupet. Den blir p\u00e5 rundt 50 liter og skal pyntes til \u00e6re for paret, sier markedssjef Espen Hennig-Olsen til F\u00e6drelandsvennens nettavis.Markedssjefen er meget hemmelighetsfull med tanke p\u00e5 pynten. Han letter likevel litt p\u00e5 sl\u00f8ret.- Vi kommer ikke til \u00e5 bruke noe bilde av brudeparet. Pynten kommer til \u00e5 v\u00e6re i sjokolade og marsipan. Stort mer enn det vil jeg ikke si, sier Espen Hennig-Olsen.Bilder er uaktuelt som pynt ettersom slottet avslo s\u00f8knaden fra Hennig-Olsen p\u00e5 vegne av en kunde i Oslo. Da var planen \u00e5 bruke bildet p\u00e5 8000 is som skulle deles ut i hovedstaden.- Slottet avslo den s\u00f8knaden. De trodde kanskje det var kommersielle interesser, eller at dette var et markedsstunt fra v\u00e5r side. Jeg vil understreke at det er det ikke. Vi har kun handlet p\u00e5 vegne av kunder, sier Espen Hennig-Olsen til F\u00e6drelandsvennens nettavis.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6afe4bf2-dbed-4731-9132-242e94714ef9"}
+{"url": "https://snl.no/gogodala", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:31:08Z", "text": "# gogodala\n\n7.  Etnografi i Papua Ny-Guinea\n\nGogodala, girara, kabiri, folkegruppe i Papua Ny-Guinea, i lavlandet i vestprovinsen; teller i overkant av 7000 (2000). Hovedn\u00e6ringen er jordbruk, med bl.a. sago, yams, taro og maniok. Kava, en mild narkotisk drikk basert p\u00e5 planten *Piper methysticum*, spiller en stor rolle i det sosiale livet. Slektskap regnes p\u00e5 farssiden, og ekteskap mellom medlemmer av samme, jordeiende \u00e6ttelinje er forbudt. Landsbyene bestod tradisjonelt av ett sterkt befestet langhus p\u00e5 inntil 200 meters lengde, der menn og kvinner bodde i hver sin del. Forholdet til nabofolkene var frem til den annen verdenskrig preget av vendetta-lignende krigf\u00f8ring. Selv om hodejakt inngikk i fiendtlighetene, praktiserte gogodala, i motsetning til nabofolkene, aldri kannibalisme.\n\nOmfattende misjonsvirksomhet siden 1934 har medf\u00f8rt vesentlige sosiokulturelle endringer. Langhusene er erstattet av enkle familiehytter, tidligere trosforestillinger har veket plassen for kristne, det seremonielle livet er sterkt redusert, polygyni (flerkoneri) er blitt uvanlig, og folk snakker b\u00e5de tok pisin (\u00abpidgin\u00bb) og engelsk i tillegg til sitt morsm\u00e5l. Etter at alle deres rituelle gjenstander ble tilintetgjort i 1936, forfalt gogodalas velutviklede og s\u00e6rpregede kunsttradisjoner, men de senere \u00e5rene er det blitt gjort fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bl\u00e5se liv i dem igjen.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Smedal, Olaf H.. (2009, 14. februar). Gogodala. I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/gogodala.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n      - Olaf H. Smedal (UiB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae2e09a7-a06f-4c1d-ab77-f3714ae602b9"}
+{"url": "http://docplayer.me/4572927-Hms-og-likestillingsrapport-2014.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:57:00Z", "text": "5 DEL 2 SYKEFRAV\u00c6R OG PENSJON Figur 1 viser sykefrav\u00e6rsutviklingen i S\u00f8rum kommune Sykefrav\u00e6ret i 2014 har g\u00e5tt ned med 0,3 prosent sammenliknet med 2013, men er 0,3 prosent h\u00f8yere enn i Flertallet av virksomhetene med h\u00f8yest frav\u00e6r har deltatt/deltar i N\u00e6rv\u00e6rsprosjektet som har p\u00e5g\u00e5tt siden N\u00e6rmere beskrivelser av frav\u00e6rsutviklingen og resultater for disse virksomhetene vil bli beskrevet i prosjektets sluttrapport som ferdigstilles i 1. kvartal Figur 1. Oversikt over sykefrav\u00e6ret i S\u00f8rum kommune ,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Kilde: Rapport fra kommunenes l\u00f8nns- og personalsystem. SNITT S\u00f8rum ,1 9,7 9,7 8,8 8,8 7,9 5,7 6,4 7,5 8,0 7,9 7,8 8, ,6 9,7 9,6 9,5 8,8 7,5 5,0 6,3 6,9 7,9 8,5 8,3 8, ,3 9,0 7,9 7,2 7,1 7,2 5,4 5,8 7,3 7,6 9,1 10,4 7, ,8 10,0 10,0 8,5 8,4 7,7 6,0 6,1 7,9 7,5 6,8 9,0 8, ,6 8,5 7,7 7,2 7,6 7,5 5,1 5,3 6,9 7,5 8,3 8,4 7, ,8 9,6 10,1 9,0 9,5 8,3 6,4 7,2 8,5 9,3 9,2 8,1 8, ,4 9,6 8,6 8,4 7,1 7,3 4,7 5,1 6,4 7,6 9,7 9,7 7,9 Tallmateriale fra Statistisk sentralbyr\u00e5 (SSB) viser hvordan sykefrav\u00e6ret p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5 er fordelt mellom ulike sektorer de siste \u00e5rene (se figur 2). SSB har p.t. ikke offentliggjort tall for 4. kvartal 2014, men tallene fra de tre f\u00f8rste kvartalene i 2014 indikerer at S\u00f8rum kommune har hatt et noe lavere sykefrav\u00e6r enn gjennomsnittet i kommunal sektor. HMS- OG LIKESTILLINGSRAPPORT\n\n8 NAV for skadetilfellene. \u00abFall\u00bb og \u00abst\u00f8t/treff av gjenstand\u00bb er oppgitt som skade\u00e5rsak i flertallet av skadetilfellene. Vold, trusler og trakassering Tabell 5. Rapporterte tilfeller av vold, trusler og trakassering fra tjenestemottakere. Virksomhet/enhet Antall avvik Alvorlighetsgrad FAM NAV S\u00f8rum 7 Lav 1 Middels 3 H\u00f8y 3 OVE Bo- og avlastningstjenesten 79 Lav 13 Middels 30 H\u00f8y 36 OVE Demensenheten S\u00f8rvald 18 Lav 3 Middels 8 H\u00f8y 7 OVE Fjuk bofellesskap 9 Middels 8 H\u00f8y 1 OVE Hjemmebaserte tjenester 7 Lav 2 Middels 1 H\u00f8y 4 OVE S\u00f8rum sykehjem 6 Middels 4 H\u00f8y 2 UTD Bingsfoss ungdomsskole 8 Lav 1 Middels 5 H\u00f8y 2 UTD Fjuk skole 10 Lav 1 Middels 5 H\u00f8y 4 UTD Frogner skole 14 Lav 2 Middels 4 H\u00f8y 8 UTD Sk\u00e5ningsrud skole og ressurssenter 18 Lav 3 Middels 6 H\u00f8y 9 UTD S\u00f8rum skole 25 Lav 1 Middels 6 H\u00f8y 18 Tallene er hentet fra kommunens avvikssystem. Merk at virksomheter med under fire registrerte avvik i 2014 er utelatt av hensyn til personvern. HMS- OG LIKESTILLINGSRAPPORT\n\n12 Om lag 90 % av stillingene i S\u00f8rum kommune omfattes av Hovedtariffavtalens kapittel 4. Disse stillingene f\u00e5r hovedandelen av sin l\u00f8nn fastsatt gjennom sentrale forhandlinger, og har en l\u00f8nnsutvikling som styres av ansiennitetsbestemmelser og minstel\u00f8nnssatser. U\u00f8nsket deltid I april 2014 ble det gjennomf\u00f8rt en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse om u\u00f8nsket deltid blant ansatte i tjenesteomr\u00e5det Omsorg og velferd. Totalt var det 101 ansatte som besvarte unders\u00f8kelsen, hvilket utgj\u00f8r om lag 1/3 av de deltidsansatte i dette tjenesteomr\u00e5det. Det er rimelig \u00e5 anta at et flertall av de som ikke deltok p\u00e5 unders\u00f8kelsen er tilfreds med sin n\u00e5v\u00e6rende stillingsst\u00f8rrelse. Tabell 10. Antall respondenter med u\u00f8nsket deltid fordelt p\u00e5 virksomhet. Virksomhet Respondenter Antall med u\u00f8nsket deltid Blaker aldersheim 7 3 Bo- og avlastingstjenesten Demensenheten S\u00f8rvald 11 4 Fjuk bofellesskap 13 9 Hjemmebaserte tjenester 12 6 S\u00f8rum sykehjem S\u00f8rvald bo- og behandlingssenter 1 1 Tildelingsenheten 1 1 TOTALT De av respondentene som oppga u\u00f8nsket deltid ble spurt om hvilke tiltak de selv vurderte som aktuelle for \u00e5 \u00f8ke sin n\u00e5v\u00e6rende stillingsprosent. Av de 56 som oppga u\u00f8nsket deltid, var det 36 som kun vurderte det som aktuelt \u00e5 \u00f8ke sin n\u00e5v\u00e6rende stilling. De resterende var blant annet \u00e5pen for \u00e5 ha flere arbeidssteder i kommunen, og/eller ta flere vakter med ubekvem arbeidstid. Resultatene fra unders\u00f8kelsen har blitt fulgt opp av virksomhetsledergruppen i Omsorg og velferd, hvor den enkelte leder har f\u00e5tt oversikt over ansatte med u\u00f8nsket deltid og ansvar for \u00e5 vurdere lokale tiltak for \u00e5 \u00f8ke stillingsst\u00f8rrelser. Unders\u00f8kelsene utgj\u00f8r samtidig et grunnlag for arbeidsgruppen som skal utrede fordeler og ulemper ved en eventuell etablering av vikarpool i S\u00f8rum kommune (arbeidet ble iverksatt i januar 2015). HMS- OG LIKESTILLINGSRAPPORT\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c261bfe-2378-42d3-bf25-6f2e4e464146"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Norsk-passasjer-klaget-pa-Flash-Airline-87486b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:51:34Z", "text": "# Norsk passasjer klaget p\u00e5 Flash Airline\n\nOppdatert: 03.jan.2004 14:31\n\nPublisert: 03.jan.2004 14:15\n\nB\u00e5de Pyramidene Reiser og NaturEventyr har brukt flyselskapet Flash Airline for \u00e5 frakte norske gjester til dykkerparadiset Sharm el-Sheikh. L\u00f8rdag morgen styrtet en Boing 737 fra Flash Airline i R\u00f8dehavet. Alle 148 om bord skal ha omkommet.Nordmannen Stein M\u00f8llerhaug fl\u00f8y med Flash Airline til Egypt sommeren 2002. Han opplevde at sikkerheten var under enhver kritikk og klaget forholdene inn for Luftfartstilsynet. VG Nett har f\u00e5tt tilgang til brevet, og siterer:\n\n\"Straks flyd\u00f8ren var lukket startet flyet \u00e5 takse. Passasjerer sto fremdeles, og nesten samtlige bagasjehyller var \u00e5pne. Piloten brukte liberale mengder med motorkraft under taksingen og jeg har aldri noensinne opplevd raskere kj\u00f8ring p\u00e5 en taksebane. Kabinbetjeningen fikk det meget travelt og greide etter hvert \u00e5 f\u00e5 satt alle passasjerene.\"\n\nSikkerhetsbeltet manglet p\u00e5 setet bak M\u00f8llerhaug. Flyverten kom da med en pappeske med reservebelter, men rakk ikke \u00e5 sette sikkerhetsbeltet p\u00e5 passasjeren. Hun tilb\u00f8d seg i stedet \u00e5 holde passasjeren fast under takeoff.\n\n\"Han ble f\u00f8lgelig sittende i midtgangen utenfor rad 19 til flyet var oppe i marsjh\u00f8yde\", heter det i brevet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a01753f5-b6be-46c7-9e41-bcf7a2a13b4c"}
+{"url": "http://elbil.no/elbilpionerene-kjorer-fortsatt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00095.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:20:39Z", "text": "  - Elbilpion\u00e9rene kj\u00f8rer fortsatt\n\n 26. februar 2013 Skrevet av:  elbil.no  \n\nVi serverer noen klassikere til glede for gamle og nye lesere. Hva har vi fortsatt p\u00e5 veien av elbiler som vi kan kalle noe til\u00e5rskomne? Think, Kewet, Peugeot 106, Saxo\u2026.til virkelige veteraner.\n\n\u00a0\nI disse dager studerer vi elbilbestanden for 2012 og lar de eldste bli de f\u00f8rste. Dette er pion\u00e9relbilene som bidro til \u00e5 \u00e5pne opp dagens flotte, norske elbilmarked. Uten disse ville ikke nordmenn i dag g\u00e5tt mann av huse for \u00e5 kj\u00f8pe elbil. \n\nElbilenes kontinuerlige tilstedev\u00e6relse p\u00e5 veien og i byene, ogs\u00e5 i den litt tunge, siste halvdelen av 2000-tallet, bidro til at politikernes oppmerksomhet ble holdt vedlike. Ikke minst har de bidratt til at markedet modna seg. De fleste av oss har hatt elbil i tankene fordi vi har sett at de fungerer. En stor forskjell p\u00e5 det norske markedet og resten av Europa.\n\nTabellen viser bestanden av pion\u00e9relbiler som fortsatt har registreringsskilt pr 31.desember 2012. I teorien kan de i hvert fall kj\u00f8res \u2013 og de fleste er nok i flittig bruk.\n\n**Think**\n\nAurskogfenomet har utvilsomt v\u00e6rt den st\u00f8rste bidragsyteren til det norske elbileventyret. Dr\u00f8mmen om den store, norske bilproduksjonen var en d\u00f8r\u00e5pner for alle som lobba for elbil.\n\nDe eldste som idag er p\u00e5 veien, tilh\u00f8rer generasjonen kalt PIV 3 \u2013 eller mer poetisk kalt City Bee. En ikke helt feilfri konstruksjon, men fortsatt er det to stykker igjen fra perioden 1995-96. Et resultat av en videreutvikling av kj\u00f8ret\u00f8yene som ble brukt under Lillehammer-OL i 1994. Statens vegvesen har tatt ansvaret for \u00e9n av dem.\n\nGenerasjonen PIV 4 \u2013 ogs\u00e5 kalt Think City \u2013 er det derimot langt flere av. Hele 472 er fortsatt i bruk. Ganske imponerende da disse ble produsert i perioden 1999-2003, og ikke har v\u00e6rt helt uten batteriproblemer. Produksjonen av PIV 4 starta etter at Ford tok over. Til tross for at de brukte forholdsvis robuste NiCd-batterier, viste bilens konstruksjon (elektronikken) seg \u00e5 ikke v\u00e6re optimalisert for disse og stadig vekk smalt det i batteripakka. P\u00e5 den positive siden, det er ikke lett \u00e5 finne rustproblemer p\u00e5 disse gamle elbilene.\n\nP\u00e5 det meste var det over 700 PIV 4 p\u00e5 norske veier. Ikke minst takket v\u00e6re alle som i 2005-6 ble redda fra Fords fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 knuse Thinker som var i USA. Noe verken norske eller amerikanske elbilentusiaster fant seg i. Flesteparten ble reimportert til Norge igjen. Kampanjen ble den f\u00f8rste som lyktes med \u00e5 stoppe en stor produsent fra \u00e5 destruere fullt brukandes elbiler.\n\nSommeren 2011 var det 568 registrerte, s\u00e5 i l\u00f8pet av det siste halvannet \u00e5r er knappe 100 avskilta. Nok p\u00e5 grunn av batteriproblemer (og Statens vegvesens motvilje mot \u00e5 endre batterikjemi) og annen mangel p\u00e5 reservedeler.\n\nFor \u00f8vrig er det 679 igjen av modellen som fulgte etter i \u00e5ra 2008-12, den som ble utvikla av Ford og kalt A265. I 2012 har det faktisk blitt noen h\u00e5ndfuller til av denne. Det er totalt over 1.150 Thinker p\u00e5 norske veier.\n\n**PSA \u2013 Peugeot / Citro\u00ebn**\n\nDa kollektivfeltet sommeren 2003 ble \u00e5pna for elbiler, blomstra salget opp av disse franskmennene. Fra 1997 hadde Milj\u00f8bil Grenland solgt dem i sm\u00e5 kvanta til kommune-Norge. Men i \u00e5ra 2003-2007 tok det skikkelig av. Norske bruktbilimport\u00f8rer, mest kjent er Enviro Bil i Drammen, st\u00f8vsugde det europeiske markedet for bruktelbiler produsert i perioden 1997-2003. I Frankrike kunne import\u00f8rene plukke opp en upopul\u00e6r elbil for 40-70.000 kr og selge den i Norge for 120-140.000 kr. Til folk vest for Oslo som sikla etter \u00e5 bruke kollektivfeltet. Folk som syntes at Think eller Buddy var noe spesielle. De \u00f8nska seg en \u00abvanlig bil\u00bb \u2013 s\u00e5nn utseendemessig \u2013 for ikke \u00e5 skille seg for mye ut i nabolaget. Eller trengte en 4-5 seter for \u00e5 h\u00e5ndtere barnelogistikken.\n\nLenge var bruktimporten god business, men problemene meldte seg etterhvert som b\u00e5de batterier (igjen NiCd) og motor (underdimensjonert DC-motor med b\u00f8rster) ikke t\u00e5lte for r\u00f8ff behandling eller d\u00e5rlig ettersyn. Utt\u00f8rka kilder og for h\u00f8ye garantikostnader tok til slutt livet av dem som hadde drevet bruktimporten.\n\nI topp\u00e5ret 2009 var det ca 750 elektriske PSA-biler p\u00e5 norske veier. Ved forrige \u00e5rsslutt var det 557 igjen. Egentlig slett ikke verst. Vi ser fortsatt mange av dem i Oslo-omr\u00e5det. Legg ogs\u00e5 merke til at vi har to Citro\u00ebn AX som var den elektriske forl\u00f8peren til Saxo Electrique.\n\n**Kewet f\u00f8r den ble Buddy**\n\nAv de serieproduserte elbilene som fortsatt er p\u00e5 norske veier, er Kewet de eldste. Fra generasjon Eljet 2 til Citi-Jet 5. Disse ble i perioden 1992-2005 produsert i Danmark, Tyskland og Norge. Den gangen klassifisert som bil M1 f\u00f8r Buddy i 2005 dukka opp som en firehjuls motorsykkel.\n\nIgjen ser det ikke ut som rust er noen utfordring, takket v\u00e6re plastkarosseri og varmgalvanisert ramme. Nok heller noen andre tekniske utfordringer som f\u00f8lger med disse bilene, lettere preget av eksprimentering som de var. Men for hobbymekkere er Kewet en dr\u00f8m. Lett \u00e5 skru fra hverandre, modifisere og sannelig kan de settes sammen igjen for noen nye, gode ti\u00e5r p\u00e5 veiene.\n\nKewet har blitt et kultfenomen ikke bare i Norge, f.eks. er det i Tyskland lagd en grundig fanside for alle gamle Kewetister.\n\n**Renault**\n\nSiste franskmann ut er Renault. Selskapet som idag har satt seg som m\u00e5l \u00e5 bli verdens st\u00f8rste elbilprodusent. Fra 1996-98 ble det registrert elektriske Clioer med blybatterier (var det ikke?). Fortsatt er det 17 igjen med norske registreringsskilt. Nesten en liten sensasjon, vil vi si.\n\nDe siste 3-4 \u00e5ra er det registrert en rekke elektriske Kangooer (varebiler) som har intet til felles med dagens Kangoo Z.E. Disse er produsert i 2002-3. Tilgangen p\u00e5 dem var det siste desperate fors\u00f8ket p\u00e5 bruktimportert etter at det var slutt p\u00e5 PSA-biler. Fortsatt NiCd-batterier, mulighet for en fossil rekkeviddeforlenger og i det hele tatt en del komplikasjoner med disse. Blant annet\u00a0ble Kangoo i 1.generasjon en katastrofe da Oslo kommune i 2003 fors\u00f8kte \u00e5 ta dem i bruk. Kommunen ble vettskremt elbil. Dessverre er det flere grunner til \u00e5 v\u00e6re litt redd for disse. De siste par \u00e5ras elbilbranner har stort sett v\u00e6rt i denne modellen hvor det er utf\u00f8rt uheldige modifikasjoner i kontrollsystemet. Noe elbil.no har advart om.\n\n**Toyota RAV4 EV**\n\nDette har virkelig vist seg \u00e5 v\u00e6re blant de aller beste elbilene som har blitt lagd. Utstyrt med sv\u00e6rt effektiv el-motor og batterier som har prestert over forventningene\\! Toyota brukte NiMh-batterier som i Prius. Med kjempepakka ble det en dyr bil, var nok bare p\u00e5 leasing i USA. Noen nordmenn har klart \u00e5 redde denne fra bilindustriens h\u00f8ggerier. Tror ingen angrer p\u00e5 det.\n\n**Ford Ranger EV**\n\nI perioden 1998-2001 bygde Ford en elektrisk versjon av sin Ranger. Bilen er en pickup registrert for 3 personer. Som RAV4 EV hadde den opprinnelig nikkel-metalhydrid batterier. I de siste 3-4 \u00e5ra har en ivrig s\u00f8rlending s\u00f8rga for at det har blitt hele 10 Rangere i Norge. For dem som synes det er ekstra kult med pickup.\n\n**Ombygde**\n\n****Det ser ut vi som vi har rundt 11 ombygde elbiler, uten at vi kan v\u00e6re sikre p\u00e5 at alle er konvertert fra eksplosjonsmotor. Men vi gjetter p\u00e5 at de fleste er det.\n\nNoen som kan nevnes, og er tidligere omtalt p\u00e5 elbil.no: Folkevognboble, 2CV, og Austin Mini Pickup.\u00a0Dessuten er det to stykker Chevrolet Geo Prizm hvor eieren fikk omtale etter en sensasjonell seier i autoslal\u00e5m.\u00a0Foruten konverteringene vi har lagd reportasjer om, har vi i tillegg en 1993 Subaru Elkat, 1995 Ford Transit lastebil og 1997 Renault 5. P\u00e5 S\u00f8rlandet er det ogs\u00e5 noen som har tatt vare p\u00e5 en 1992 Blazer og en 1996 Toyota Tacoma (lurer p\u00e5 om vi ikke har sett den med batteribanken p\u00e5 lasteplanet).\n\nLitt artig. Kjenner noen til historiene til disse, tar vi gjerne imot tips.\n\n**Og noen virkelige veteraner**\n\nVi snakker om to elbiler fra den forrige store b\u00f8lgen. Da elbilen ble utkonkurrert av at petroleumsbilen fikk elektrisk startmotor. Pluss et par andre ting som gjorde at den vant markedet.\u00a0Det er Gj\u00f8vik kommune og Norsk Teknisk Museum som har beholdt skilter, kun tre siffer i registreringsnummeret, p\u00e5 hver sin veteran: Ohio Electric Type 44 (omtrent som denne litt tidligere modellen) og en Milburn kup\u00e9. I tillegg finnes det sannelig en Mercedes-Benz lastebil fra 1962 som skal v\u00e6re helelektrisk.\n\nVil du vite mer om bruktelbilene du kan skaffe deg? Da anbefaler vi en titt her for \u00e5 f\u00e5 noen tips om de enkelte modellene. Elbil-Wiki er ogs\u00e5 sv\u00e6rt nyttig, samt at diskusjonsforumet er utmerket for \u00e5 lufte sp\u00f8rsm\u00e5l og synspunkter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "809a181c-c89a-4d4b-bd7c-76e0d551541f"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/11618944/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00484.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:29:43Z", "text": " 3  Gl\u00e5mdal revisjon - IKS 29.09.2016Lysbilde 3 Noen kommuner driver godt, har gode tjenester og en sunn \u00f8konomi, et sterkt kommunestyre som styrer p\u00e5 krav p\u00e5 gode tjenester, og kommunen har en ledelse som er innovativ og i stand til \u00e5 fange opp trender og utviklinger i samfunnet. De har h\u00f8y delegasjonsgrad, lave administrasjonskostnader og bruker bruttobudsjettering. De styrer etter prognoser og m\u00e5lstyring. Kommuner med overskudd Kjenner du igjen \"dine\" kommuner ?   \n\n 5  Gl\u00e5mdal revisjon - IKS 29.09.2016Lysbilde 5 Kostnadseffektivisering, det vil si tiltak som reduserer kostnadene av offentlige tjenester. Resultateffektivisering, det vil si omlegninger som bidrar til \u00e5 n\u00e5 overordnede politiske m\u00e5l med mindre bruk av ressurser. Nytte-/kostnadseffektivisering, det vil si overf\u00f8ring av ressurser fra omr\u00e5der hvor nytten av den siste kronen i innsats er liten til omr\u00e5der hvor den er stor. Busch & Vanebo 2001 Fornying av offentlig sektor - Noen utfordringer: Jobber \"dine\" kommuner slik?   \n\n 6  Gl\u00e5mdal revisjon - IKS 29.09.2016Lysbilde 6 Kommunestyret med r\u00e5d og utvalg som \u00f8verste myndighet og med varierende grad av detaljstyring av hele den kommunale virksomheten. Den kommunale virksomheten er i liten grad privatisert / konkurranseutsatt. Med unntak av en del tekniske innkj\u00f8p/tjenester. Eks sn\u00f8br\u00f8yting, husbygging osv. I hvilken grad er en kommune effektiv? Maksimere velferd ut fra hver krone forbrukt. Dagens krav: Dagen situasjon :   \n\n 7  Gl\u00e5mdal revisjon - IKS 29.09.2016Lysbilde 7 H\u00f8ye krav til effektivitet og utnyttelse av knappe ressurser. Kommunestyre og underlagte r\u00e5d/utvalg som profesjonelle styrer, og dels politikere som ombud for kommunens innbyggere. De kommunale bedrifter og organisasjoner gis frihet til selv og organisere tjenestetilbudet og tilfredsstile de krav som stilles fra de politiske myndigheter. Stor grad av effektivisering / privatisering / konkurranseutsetting. Morgendagens krav   \n\n 11  Gl\u00e5mdal revisjon - IKS 29.09.2016Lysbilde 11 Er dagens lokalpolitikere en hemsko for kommunenes konkurransedyktighet ? Mot en polarisering og tydeliggj\u00f8ring av politikerrollen. Dels som profesjonelt styremedlem og dels som kritisk ombud. Administrasjonen g\u00e5r fra kontrollerende saksbehandling til effektivitetsrapportering p\u00e5 kostnad og produksjon Kommunal styring og privatisering. Omstilling i offentlig sektor Rolle endring b\u00e5de for politikere og ansatte   \n\n 12  Gl\u00e5mdal revisjon - IKS 29.09.2016Lysbilde 12 Hvem prioriterer hva ? Med utgangspunkt i PRO \u2013 sektor: Hovedakt\u00f8rer1. prioritet2. prioritet3.prioritet PolitikereEffektivitetRettferdKvantitet Byr\u00e5kraterForvaltning\u00d8konomistyringKvantitet \u00d8konomer\u00d8konomistyringEffektivitetkvalitet PasienterKvalitetTrygghetForvaltning SykepleiereFaglig autonomiKvalitetForvaltning LegerFaglig autonomiKvalitetSpesialisering Principal \u2013 Agent teori er grunnlag for tabellen. En asymetrisk informasjon og innsyn, hvor akt\u00f8rene prioriterer p\u00e5 egen nytteverdi kan tilsi at ikke de riktige avgj\u00f8relsene fattes.   \n\n 14  Gl\u00e5mdal revisjon - IKS 29.09.2016Lysbilde 14 Er lokaldemokratiet i stand til \u00e5 m\u00f8te utfordringen? Det lokale demokrati kommer i en rolle som dels profesjonelt styre- medlem og dels som kritisk ombud. Styring skjer ved behov- vurderinger, bestille et produkt, og kvalitets-kontrollere leveransen. De kommunale tjenester fristilles til selv \u00e5 kunne forvalte sine ressurser og foreta sine interne prioriteringer og \"selge\" sitt produkt. Lokaldemokratiet er kunden som kj\u00f8per. 1. Privatisering : Effektivisering av kommunal sektor? 2. Fristilling av kommunale bedrifter/organisasjoner Er det enklere for de politisk valgte \u00e5 foreta en ren privatisering, enn det \u00e5 fristille de kommunale bedrifter og organisasjoner ?   \n\n 21  Gl\u00e5mdal revisjon - IKS 29.09.2016Lysbilde 21 ABC \u2013 hva er D? ABC ble presentert p\u00e5 slutten av 1980-tallet av 2 amerikanske professorer, Kaplan og Cooper. Utgangspunktet for for deres arbeider var problemer knyttet til tradisjonelle former for produktkalkulering. Den grunnleggende ideen i ABC er at produkter forbruker aktiviteter, og at aktivitetene genererer kostnader. I ABC kalkulasjon starter man derfor ved \u00e5 definere aktiviteter, og \u00e5 dele disse aktivitetene inn i hierarkiske niv\u00e5er.   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f35c3cc8-ad5f-4632-9cc0-975700bba6a5"}
+{"url": "http://www.v-o-l-t.no/index.php?/ongoing/brandon-labelle/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:14:07Z", "text": "Leilighet i Auguststrasse 69, Berlin\n\nTirsdag 26.april, kl. 19:00.\n\nDette arrangementet tar sikte p\u00e5 en slags ynglingsprosess der man setter sammen og reformulerer ulike organisasjonsformer- og strategier. Inspirert av dagens dynamiske former for protest, best\u00e5r dette verkstedet i en assemblage av ulike materialer: tekopper, steiner, pinner, spr\u00e5k, et bord og et trommesett - en konstellasjon av narrative elementer som \u00e5pner for kontakt. Kjernen i Porcelain Workshop er en leken interaksjon med de bes\u00f8kende med m\u00e5l om \u00e5 uttrykke ulike modeller for affiliasjon og utveksling - demokrati, gaveskjenking, flukt.\n\nBrandon LaBelle er en Berlin-basert kunstner og skribent som jobber med lyd, fortellinger, performance og sosialitet. Prosjektene hans utforsker ulike kulturer i forbindelse med det usynlige, det uformelle og det marginale.\n\nwww.brandonlabelle.net\n\nProsjektet er st\u00f8ttet av Bergen kommune - Seksjon for kunst og kultur. Leiligheten er Office for Contemporary Art Norway sin residency Berlin Mitte.\n\n-----\n\n  \nBrandon LaBelle \u2013Porcelain Workshop \n\nAuguststrasse 69, flat in front house\n\nTuesday 26 April at 19.00.\n\nThe event is staged as a process for multiplying forms and strategies of organization - to bring together, to find association, to reformulate. Taking inspiration from current dynamics in contemporary protest, the event is an assemblage of material elements: tea cups, rocks, sticks, language, a table and a drum set, brought together as a constellation of narrative elements open for contact. At the center of the Porcelain Workshop is a playful interaction with visitors aimed at stimulating the expression of possible models of affiliation and exchange - democracy, gift giving, jailbreak.\n\nBrandon LaBelle is an artist and writer working with sound, narrative, performance and sociality. His projects explore cultures of the invisible, the informal, the marginal. He lives in Berlin.\n\nwww.brandonlabelle.net\n\nThe project is funded by City of Bergen. The flat is Office for Contemporary Art Norway\\`s residency Berlin Mitte.\n\nFoto / Photos: Eirik Lande / Brandon LaBelle  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "489ef905-e8dd-4ff0-bb4b-2a9601507abd"}
+{"url": "https://stakkarsoss.no/2013/09/12/ulv-ulv/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00408.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:20:49Z", "text": " Stakkars oss \n## Ulv, ulv\\!\n\nPostet den 12. september 2013 by Stakkars oss \n\n\n\nNeida, det er selvsagt ikke en ulv. Ei heller en rev, selv om det er disse dyrene som dominerer mediebildet om dagen.\n\n\u00abBikkja sto og gj\u00f8dde p\u00e5 et ekorn eller noe og ble st\u00e5ende s\u00e5pass lenge at jeg fikk posisjonert meg\u00bb, skriver Mads.\n\nHan tok bildet en dag han var p\u00e5 vei til pr\u00f8ver i Pust (de er oslobaserte og gir ut sin fjerde plate om kort tid).\n\n\u00abHva gj\u00f8r du?\u00bb  \n\u00abJeg gj\u00f8r\\!\u00bb  \n\u00abJa, men hva?\u00bb  \n\u00abJeg bare gj\u00f8r, vel.\u00bb\n\nSted: St. Hanshaugen  \nFoto: Mads Iversen\n\n\n\n## Om Stakkars oss\n\nVi f\u00e5r stadig h\u00f8re at Oslo er stygg \u2013 en asfaltjungel, en betongby. \u00abS\u00e5 glad jeg er for at jeg slipper \u00e5 bo der\u00bb, sier de. En dag gikk vi til jobb. Akerselva sildret, sola skinte, fuglene kvitret, de nasjonalromantiske diktene skrev seg selv. Eller byromantiske, da. For det er det vi er \u2013 byromantikere. Vi er ikke bare forelsket i Oslo, vi er nyforelsket i Oslo. \u00c5r etter \u00e5r etter \u00e5r. Vi elsker Oslo og vil fortelle alle om den styggpene byen v\u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6afeb990-e9d5-4954-b7b1-8035330d2d01"}
+{"url": "http://www.evacathrin.com/2013/10/barn-som-hater.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00095.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:11:12Z", "text": "    \n\n## fredag 4. oktober 2013\n\n### Barn som hater...\n\n  \n\n\n  \nJeg turte. Jeg skrev det. Jeg holdt pusten etter jeg trykte \"publiser\".\n\n  \nUtallige av mine kontakter i sosiale medier har i disse dager publisert en artikkel som forteller at \"hvert tredje barn hater gym\". Enda flere har deltatt i diskusjonen og argumentert med b\u00e5de garderobesituasjonen og sm\u00e5 handicap som vil bli mer synlig samt mobbing i slike situasjoner.\n\n  \nVell...jeg mener fremdeles at det har med holdninger \u00e5 gj\u00f8re. Selv etter alle motargumentasjonene. I tillegg undres jeg om alle har lest artikkelen. Media har som kjent en vanlig m\u00e5te \u00e5 tiltrekke seg oppmerksomhet til artiklene sine p\u00e5, og \"barn som hater\" vil selvsagt f\u00e5 mye mer oppmerksomhet enn \"barn liker andre fag bedre\".\n\n  \nJeg husker vi hadde ei jente i klassen som syns garderobesituasjonen var ubehagelig. Hun brukte l\u00e6rergarderoben. Vi andre la oss ikke borti det. Jeg husker ogs\u00e5 at vi hadde medelever som ikke klarte \u00e5 l\u00f8se matematikkoppgavene p\u00e5 tavla. Vi la oss ikke borti det heller. Jeg tror de hadde det like vondt med seg selv. B\u00e5de den som mislikte gymmen og den som ikke behersket matematikken.\u00a0\n\n  \nMan skal p\u00e5 ingen m\u00e5te undervurdere mobbefaren. Men hvert tredje barn handler ikke om mobbing.\u00a0\n\n  \nN\u00e5r jeg sier at foreldrenes holdninger har noe med gym-forholdet i skolen, ja, s\u00e5 tenker jeg det. Jeg tenker det n\u00e5r det gjelder all aktivitet, faktisk. Jeg har kjent barn som aldri har g\u00e5tt p\u00e5 annet enn asfalt. Og vi bor p\u00e5 landet. Jeg har kjent barn som ikke har opplevd v\u00e6r. Og vi bor p\u00e5 m\u00f8rekysten. Jeg har kjent barn som ikke har v\u00e6rt ute alene. Og vi bor i Norge.\u00a0\n\n  \nEn mor kommenterte en gang at det sn\u00f8dde, s\u00e5 hun visste ikke helt hva hun skulle gj\u00f8re med en \"hyper\" tre-\u00e5ring. Jeg foreslo en tur ut n\u00e5 n\u00e5r det endelig kom sn\u00f8.. \"Vi er ikke slike utefolk slik som du, Eva Cathrin.\"\n\n  \nI sommer var minstemann og jeg gjester i en 9-\u00e5rsdag. Alle barn og voksne hadde selvsagt hatt p\u00e5 selskapskl\u00e6r. Fra kjekke gutter med vest og skjorte til yndige s\u00f8te jenter med kjole. Ja, jeg vet at det h\u00f8res kj\u00f8nnsdiskriminerende ut n\u00e5r jeg skriver det slik, men h\u00f8r n\u00e5; v\u00e5re kjekke gutter l\u00f8p ut for \u00e5 leke i den enorme hagen etter at interessen for kaker og gaver hadde gitt seg. \"Takk og pris og endelig,\" bruker jeg \u00e5 tenke da. De s\u00f8te jentene hang over oss i sofaen. Klissete og masete p\u00e5 mamman sin. De s\u00e5 at guttene l\u00f8p ut. Noen halvhjertede forslag fra meg om jakke, og guttene l\u00f8p ut uten. De s\u00f8te jentene ville l\u00f8pe etter. Hagen er stor og barnevennlig og inngjerdet og langt unna trafikkert vei. Men, neida. De fikk ikke lov ut. De kunne bli skitten. \u00a0\n\n  \n\n\n  \nJeg har m\u00f8tt foreldre som har kritisert skolen for \u00e5 gjennomf\u00f8re den planlagte utflukten selv om det regner. Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg selv har v\u00e6rt den foreldren som har rast p\u00e5 grunn av avlyst utflukt av samme \u00e5rsak.\u00a0\n\n  \nN\u00e5r jeg leser slike overskrifter som dette, undres jeg hvordan en slik unders\u00f8kelse gj\u00f8res. N\u00e5r barna mine har hatt elevsamtaler, har de svart p\u00e5 hvilke fag de liker best. Og minst. De svarer alt etter hva som ble gjort den siste uken. N\u00e5r mange nok svarer at de liker musikk bedre enn gym..vil det da resultere i at barn hater gym?\u00a0\n\n  \nJeg mener fremdeles at foreldrenes holdninger til friluftsliv og aktiviteter vil p\u00e5virke barnas holdninger til b\u00e5de gym-faget, friluftsliv og utfoldelse i naturen ellers. Og om respekt for at man har ulike ferdigheter i ulike fag.\u00a0\n\n  \nS\u00e5. Komme seg ut.\u00a0\n\n   kl. \n\n15:48        \n\n#### 2 kommentarer:\n\n \n\nlammelaartanker sa...\nJeg er glad for at du skriver \"holdninger til\" og ikke handlinger, for som hjemmesittende (for mye) selv, vet jeg at holdninger betyr mye. Selv om handlinger betyr mest, s\u00e5 er det holdningene som er frutsetningen for \u00e5 komme seg ut.  \n  \nEn trenger ikke v\u00e6re superflink for \u00e5 delta, det tenker jeg er viktig \u00e5 formidle.\n\n 4. oktober 2013 kl. 20:17    \n\n\n\n\n\nEnglepappa sa...\n\nEg er einig med deg. Det store problemet med elevar og gymnastikk, er for det f\u00f8rste det du skriv om forsiktige og beskyttande foreldre, som ikkje har latt barna utfalde seg til fulle.  \n  \nFor det andre handlar det om kroppspress og -ideal som knapt nokon barn klarar lever opp til (no snakkar eg om ungdomsskulen, som er det trinnet eg kjenner best til). Det er ikkje s\u00e5 rart at garderobesituasjonen og gymsalen kan vere krevande for ein del, med tanke p\u00e5 den eksponeringa kroppen f\u00e5r. Ogs\u00e5 dette handlar om foreldre (og resten av samfunnet) sine haldningar.  \n  \nLa barna vere barn. La dei utfalde seg. Og l\u00e6r dei \u00e5 vere forn\u00f8gd med kroppen sin slik den er\\! Seier eg.  \n  \nTakk for fint innlegg\\!  \n\n 4. oktober 2013 kl. 22:17    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41e0f912-de16-47a9-ac8d-cc97f5d38038"}
+{"url": "https://www.huseierne.no/hus-bolig/tema/skadedyr/liten-kontrol-med-skadedyrfirmaene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00523.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:12:14Z", "text": "## Liten kontroll med skadedyrfirmaene\n\n\n\nI Tyskland er skadedyrutryddelse en yrkesutdanning \u2013 i Norge holder det med et kurs.\n\nSkadedyr\n\nF\u00f8rst publisert: 03.08.2012\n\nOppdatert: 03.06.2013\n\n## Tekst: Dag Erik Kongslie\n\n\u00a0\nToini Nordg\u00e5rd driver to barnehager i Kristiansand. V\u00e5ren 2011 oppdaget personalet maur som kravlet p\u00e5 gulvet.\n\n\\- Som styrer i to barnehager som er knyttet tett til hverandre f\u00f8lte jeg et moralsk ansvar for \u00e5 ta tak i noe slikt umiddelbart. Til alt overm\u00e5l hadde jeg nettopp lest om faraomaur i Hus & Bolig og ble livredd for at maurene kunne v\u00e6re av dette slaget. Derfor tok vi kontakt med Norsk Skadedyr Kontroll for en vurdering, forteller hun.\n\n\\-Jeg er redd jeg kanskje la ord i munnen p\u00e5 skadedyrbekjemperen ved \u00e5 si at jeg trodde jeg hadde slike maur, for da hun kom p\u00e5 befaring kunne hun med en gang konstatere at jeg hadde faraomaur. Hun tilb\u00f8d \u00e5 iverksette utrydding umiddelbart. Dette slo jeg til p\u00e5 da hun \u00e5penbart ga meg en hyggelig pris p\u00e5 jobben siden det var via bekjente.\n\nEtter \u00e5 ha f\u00e5tt fortalt at faraomauren sprer seg lett fryktet Nordg\u00e5rd at dette kunne spre seg hjem til barna i barnehagen.\n\n\\-\u00a0Vi har totalt 24 barn i de to barnehagene og jeg sendte umiddelbart ut et skriv til foreldrene, for \u00e5 informere om problemet, og at vi straks satte i verk tiltak. Det f\u00f8ltes ubehagelig \u00e5 spre frykt blant foreldrene, men jeg f\u00f8lte det var det eneste riktige, sier hun.\n\nAnne-Marte Klem har barn i begge barnehagene og f\u00f8lte ubehag ved \u00e5 f\u00e5 beskjed om at sjansen var stor for at de ogs\u00e5 skulle f\u00e5 maur.\n\n\\- Selv om vi hadde tiltro til at barnehagen skulle ordne opp i problemet frykter man jo at man skal f\u00e5 mauren hjem. Det ble til at vi ristet kl\u00e6r, sekker og sko ekstra godt hver gang vi skulle hjem. Matpakkene m\u00e5tte vi ogs\u00e5 sjekke. Det var helt klart en stressende situasjon, sier hun.\n\n\u00a0\n## Sv\u00e6rt sjeldent\n\nMen var det egentlig faraomaur som befant seg i barnehagen til Nordg\u00e5rd? Etter hvert som bekjempelsen p\u00e5gikk merket Norg\u00e5rd og de ansatte ingen resultater. Ingen maur forsynte seg av giften som ble lagt ut og de fortsatte \u00e5 kravle rundt. Etter gjentatte henvendelser til firmaet, og det som Nordg\u00e5rd mener er flere bortforklaringer, sender hun fire pr\u00f8ver inn til Nasjonalt folkehelseinstitutt (Folkehelseinstituttet) som p\u00e5viser at mauren det er snakk om ikke er faraomaur, men brun jordmaur.\n\n\\-\u00a0Jeg er veldig sikker i min sak p\u00e5 at dette var faraomaur. Jeg har bred og lang erfaring fra bransjen og er ikke i tvil om at jeg har rett, sier Hilde Aukland i Norsk Skadedyr Kontroll, som utf\u00f8rte arbeidet.\n\n\\-\u00a0Sammen med kunden s\u00e5 vi p\u00e5 mauren og vi ble sammen enige om at det var den nevnte arten og at vi ville sette i gang bekjempelse umiddelbart. De pr\u00f8vene som ble sendt inn kan meget vel ha v\u00e6rt brun jordmaur, men da har de sendt inn feil eksemplarer. Vi hadde egne eksemplarer p\u00e5 mauren, men uheldigvis har disse g\u00e5tt tapt i forbindelse med utskiftning av en firmabil, fortsetter Aukland.\n\nPreben Ottesen, som er avdelingsdirekt\u00f8r ved avdeling for skadedyr ved Folkehelseinstituttet, sier at det ikke b\u00f8r v\u00e6re noen som helst tvil n\u00e5r man konstaterer faraomaur.\n\n\\-\u00a0For en profesjonell utrydder vil det aldri v\u00e6re noen tvil om forskjellen p\u00e5 brun jordmaur og faraomaur. De er s\u00e5 ulike at man umiddelbart vil se forskjell. Jeg kan ikke kommentere detaljene i en slik sak, men forskjellen p\u00e5 de to typene hersker det ingen tvil om, sier han.\n\nFaraomauren i seg selv er sv\u00e6rt sjelden. I 2011 ble det kun innrapportert 29 tilfeller i hele landet. Johan Mattson i skadedyravdelingen i Mycoteam ville helt klart g\u00e5tt en ekstra runde dersom han trodde han s\u00e5 faromaur i en barnehage.\n\n\\-\u00a0I et vanlig hus eller i en barnehage vil det i nesten alle tilfeller dreie seg om svart eller brun jordmaur. En barnehage vil ikke v\u00e6re et vanlig sted hvor faraomaur vil oppholde seg. P\u00e5 et sykehus er det mer vanlig, opplyser han.\n\nMycoteam driver ikke skadedyrbekjempelse selv, men driver r\u00e5dgivende tjenester der det er behov for det. Verken Ottesen eller Mattson \u00f8nsker \u00e5 kommentere den aktuelle konflikten, men uttaler seg p\u00e5 generelt grunnlag.\n\n\u00a0\n## To ukers kurs\n\nMange land, for eksempel Danmark, har ingen kontroll med hvem som kan kalle seg skadedyrbekjemper. For \u00e5 bli skadedyrbekjemper i Norge m\u00e5 du gjennom et to ukers kurs i regi av Folkehelseinstituttet i tillegg til oppl\u00e6ring i et skadedyrfirma.\n\n\\-\u00a0Systemet vi har i Norge er godt, men sammenliknet med Tyskland blir vi lettvektere. I Tyskland er det n\u00e6rmest en egen yrkesutdannelse \u00e5 bli skadedyrbekjemper. Med tyskernes sterke stemme i EU og med tanke p\u00e5 at skadedyr er et problem p\u00e5 tvers av landegrenser antar jeg at reglene for skadedyrbekjempelse vil bli langt strengere innenfor EU og E\u00d8S med tiden, sier Ottesen.\n\n\\-\u00a0Jeg vil ikke si at det er strenge nok krav i Norge, men vi er i hvert fall et stykke p\u00e5 vei. Det st\u00f8rste problemet knyttet til dette er ofte mangelfull oppl\u00e6ring ute i bedriftene. Kompetansen i ettertid vil alltid v\u00e6re en utfordring, sier Mattson.\n\n\\-\u00a0Ofte er vi i Mycoteam ute etter \u00e5 finne alternative l\u00f8sninger fremfor \u00e5 bruke for eksempel spr\u00f8ytegift. Faraomaur er riktignok et unntak. Denne arten m\u00e5 bekjempes. Gift er som oftest bare en symptombehandling. \u00c5rsaken ligger mye oftere i for eksempel r\u00e5teskader. Utbedrer du disse vil du kvitte deg med skadedyrproblemet. Giften i seg selv vil bare v\u00e6re som \u00e5 ta smertestillende mot en brukket arm. Du f\u00e5r mindre vondt, men armen er like fullt brukket, fortsetter Mattson.\n\n\u00a0\n## Lovp\u00e5lagt \u00e5 utrydde\n\nI 2007 startet Folkehelseinstituttet frivillig registrering og innrapportering av skadedyr. Dette ble gjort for \u00e5 f\u00f8re statistikk over hvilke skadedyr som befinner seg i Norge og i hvilket omfang.\n\n\\-\u00a0Vi mener at dette har v\u00e6rt en suksess. Ved \u00e5 f\u00e5 inn statistikk og data p\u00e5 hvilke tiltak som er blitt gjort, kan vi f\u00f8lge de enkelte artene. Dessverre er ikke registreringen sortert geografisk, men vi har allikevel et klart bilde av hvor de forskjellige artene befinner seg og ikke, sier Ottesen.\n\nMycoteam er positiv til registrering, men mener den ikke er avgj\u00f8rende for kvaliteten p\u00e5 arbeidet som blir gjort der ute.\n\n\\-\u00a0Jeg h\u00f8rte en historie fra Hamar hvor en takstmann satte ned taksten p\u00e5 et hus med flere hundretusen kroner fordi han mente han hadde p\u00e5vist husbukk. Da det ikke finnes husbukk i denne regionen ble dette riv ruskende galt. I slike tilfeller ville nok en n\u00f8yere registrering og tilgang til data hjelpe. Profesjonelle utryddere skal derimot ikke beh\u00f8ve slikt, fordi det ikke b\u00f8r v\u00e6re noe problem \u00e5 gj\u00f8re en befaring p\u00e5 hva slag skadedyr det er snakk om, sier Mattson.\n\nIf\u00f8lge forskriften om skadedyrbekjempelse heter det at du plikter, som bruker eller eier av en bolig, \u00e5 sette i verk n\u00f8dvendige tiltak for \u00e5 forebygge forekomst av skadedyr.\n\nVidere har eier eller bruker av en bolig ogs\u00e5 plikt til \u00e5 iverksette tiltak for utrydding av skadedyr n\u00e5r forekomst av skadedyr og forholdene tilsier dette. Overtredelse av bestemmelsene kan straffes med b\u00f8ter eller fengsel inntil 3 m\u00e5neder. Medvirkning straffes p\u00e5 samme m\u00e5te. Folkehelseinstituttet definerer skadedyr som alle dyr som kan medf\u00f8re en helsemessig risiko eller som kan medf\u00f8re materielle skader.\n\n\\- Burde det v\u00e6re lovp\u00e5lagt \u00e5 innrapportere forekomster av skadedyr til Folkehelseinstituttet n\u00e5r det er lovp\u00e5lagt \u00e5 utrydde?\n\n\\-\u00a0Skal det v\u00e6re lovp\u00e5lagt \u00e5 rapportere, m\u00e5 det en lovendring til. Jeg vet ikke hvor villige myndighetene er til \u00e5 prioritere en slik sak n\u00e5r man ikke anser det som ytterst n\u00f8dvendig. Ordningen v i har n\u00e5 f\u00f8lges opp av de st\u00f8rste firmaene rundt i landet. Personlig mener jeg at innrapporteringen som blir gjort er god nok til \u00e5 gi oss et godt gjennomsnittsbilde av situasjonen i Norge, sier Ottesen.\n\n\\- Dessuten er det viktig \u00e5 merke seg hvor generell denne loven egentlig er siden det st\u00e5r \"n\u00e5r forholdene tilsier dette\". Da blir det i hvert enkelt tilfelle en vurderingssak, men vi vil jo at alle skadedyr skal bekjempes, sier Ottesen.\n\n\u00a0\u00a0\n## Trekkfull bransje\n\nI dag er det i underkant av 70 bedrifter som kaller seg skadedyrbekjempere, if\u00f8lge folkehelsa. Dette tallet varierer ofte ettersom det er en bransje med stort gjennomtrekk.\n\n\\-\u00a0I all hovedsak er det fire til seks store akt\u00f8rer p\u00e5 landsbasis. Bak disse er det en ganske lang hale av mellomstore og sm\u00e5 bedrifter. Ofte pr\u00f8ver enkelte \u00e5 starte opp for seg selv, etter \u00e5 ha v\u00e6rt i st\u00f8rre bedrifter. Mange av disse firmaene kommer og g\u00e5r like fort som du og jeg skifter skjorte, sier Preben Ottesen i fhi.\n\n\\-\u00a0Vi kurser mellom 30 og 60 nye personer hvert \u00e5r. De f\u00e5r da et 10 \u00e5rsbevis p\u00e5 at de er kvalifiserte til \u00e5 drive bekjempelse. N\u00e5 i \u00e5r skal vi ha inn ca. 150 stykker som skal fornye beviset sitt. Dette er personer fra mange forskjellige bransjer med forskjellig bakgrunn. Ikke alle er ut\u00f8vende skadedyrbekjempere til enhver tid, sier Ottesen.\n\nFor Toini Nordg\u00e5rd i Kristiansand er situasjonen forel\u00f8pig l\u00e5st. Hun nekter \u00e5 betale sluttregningen og firmaet har sendt saken til inkasso.\n\n\\-\u00a0Jeg f\u00f8ler meg lurt, s\u00e5 jeg akter ikke \u00e5 betale resten av denne regningen. Dette f\u00e5r vi i s\u00e5 fall ta gjennom rettssystemet p\u00e5 en eller annen m\u00e5te, sier hun.\n\n\\- Vi anser dette som en sak hvor vi ikke kunne gjort s\u00e5 mye annerledes, og mener vi har krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 innbetalt de utest\u00e5ende pengene. Slik situasjonen er n\u00e5 lar den seg ikke l\u00f8se annet enn gjennom forliksr\u00e5det, sier Hilde Aukland i Norsk Skadedyr Kontroll.\n\n### Slik gj\u00f8r proffene\n\n\\- Vi som utryddere m\u00e5 v\u00e6re klar over at kunden som har ringt inn ofte er i en fortvilet situasjon. Her kan man lett overselge problemet og utnytte situasjonen, og det skal vi v\u00e6re meget varsomme med. Det er ikke slik at huset faller ned i morgen dersom man ikke iverksetter tiltak umiddelbart, sier teknisk sjef for skadedyravdelingen i Rentokil, Arne Nese.\n\n\u00a0\nNese skisserer fire punkter for gangen i prosessen:\n\n1.  Som kunde skal du f\u00e5 en bekreftelse p\u00e5 at personen som er p\u00e5 befaring eller iverksetter utrydding hos deg er godkjent skadedyrutrydder.\n2.  F\u00f8r noe gj\u00f8res skal det gj\u00f8res en inspeksjon og problemet skal kartlegges. Kanskje er det kun atferdsendring som skal til. Man trenger ikke alltid behandle med gift. Hvert \u00e5r utf\u00f8res bekjempelse som overhodet ikke er n\u00f8dvendig.\n3.  Skal det utf\u00f8res bekjempelse skal det dokumenteres hva som gj\u00f8res, hvilke metoder og gifter som skal brukes, og det skal forekomme en konklusjon eller rapport etter endt bekjempelse. I alle tilfeller plikter bekjemperen \u00e5 f\u00f8lge \"substitusjonsprinsipppet\". Der st\u00e5r det at \"den som skal foreta skadedyrbekjempelse plikter \u00e5 bruke det middel og den metode som gir minst skadevirkninger for milj\u00f8 og helse og som kan f\u00f8re til \u00f8nsket resultat\".\n4.  Til slutt plikter man \u00e5 informere kunden om hvordan man kan unng\u00e5 problemet i ettertid. Dette er veldig viktig, for kundene kan i de aller fleste tilfeller beskytte seg mot at skadedyr kommer.\n\n### Svart jordmaur\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\nArbeiderne til svart jordmaur, ogs\u00e5 kalt sukkermaur, er 3-5 mm lange, svarte og forekommer vanligvis i stort antall innend\u00f8rs p\u00e5 jakt etter mat. Den finner raskt fram til alt s\u00f8tt og anlegger travle maurstier. Med forst\u00f8rrelse er det mulig \u00e5 se at de har h\u00e5r p\u00e5 det lengste antenneleddet (antenneskaftet). Dette, i tilegg til st\u00f8rrelsen, skiller dem fra sauemaur som ogs\u00e5 kan finnes innend\u00f8rs. Dronningene, som dukker opp som \u00abflygemaur\u00bb i juli-august, er to ganger s\u00e5 store som arbeiderne og opptrer i store svermer. Svart jordmaur er meget vanlig i lavtliggende omr\u00e5der i S\u00f8r-Norge. Utend\u00f8rs lever den nord til Tr\u00f8ndelagsfylkene.\n\n### Faraomaur\n\n\n\n\u00a0\nGulbrun, sv\u00e6rt liten maur, bare ca. 2 mm. Opprinnelig tropisk, men har spredd seg til hele verden. F\u00f8rste gang funnet i et bolighus i Norge i 1975. Siden har den dukket opp mange steder, blant annet i flere leieg\u00e5rder i Oslo. Danner store kolonier med flere millioner arbeidere og tusenvis av dronninger. Maurene er vanskelig \u00e5 oppdage, og spredningsfaren er stor. Folkehelseinstituttet advarer mot \u00e5 flytte matvarer eller gjenstander fra et infisert omr\u00e5de uten at det n\u00f8ye kontrolleres at maur ikke f\u00f8lger med p\u00e5 flyttelasset. Dyrene er sv\u00e6rt sjenerende og kan spre smitte.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41de3afe-bf75-4c68-a8e2-36fa84dd5e32"}
+{"url": "http://charmerendegjenbruk.blogspot.com/2009/04/hygge-i-drivhuset.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:14:52Z", "text": "\n\nCharmerende Gjenbruk Velkommen til Ellens sjarmerende verden.....\n\n## onsdag 22. april 2009\n\n### Hygge i drivhuset......\n\n **Ukens gjenbrukside:**Gamle heklede grytekluter blir som nye n\u00e5r man syr p\u00e5 et rosestoff med knapphullsting, og syr en lerretsknapp i midten.  \n\n  \nJeg har v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k hos min gode venninne Liv og vi har kost oss i drivhuset.Hun har et sjarmerende gammelt hus som er en opplevelse for alle oss som liker den landlige stilen.\n\nLivs lille drivhus bugner av terakottapotter, kurver og gamle slitte hageredskaper.  \n\n Hylle i drivhuset med urtepotter, sink og sjarmerende hageredskap...  \n  \n  \n  \n  \nVindruer og pelargonier og urter lever godt sammen.  \n  \n#### 23 kommentarer:\n\n\n\n\n\nMaliva\\`s verden sa...\n\nOh s\u00e5 nydelige bilder....Tror jeg har v\u00e6rt i den blomsterbutikken du nevner der jeg ogs\u00e5...Skulle gjerne v\u00e6rt med p\u00e5 bloggtreffet deres...avstanden hadde ikke v\u00e6rt noe hindring,da jeg har familie p\u00e5 den kanten...Men ettersom det er langfri skal jeg reise bort...H\u00e5per p\u00e5 flere treff der nede i \u00d8stfold..og i skj\u00e6rg\u00e5rden...Kos dere masse:O)Klem fra Maliva\n\n\n\n\n\nDet ser verkligen underbart ut i ditt v\u00e4xthus, jag l\u00e4ngtar s\u00e5 efter att f\u00e5 g\u00f6ra det iordning f\u00f6r sommaren, klem din VIOLA\n\n 22. april 2009 kl. 21:48    \n\n\n\n\n\nKerstin sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5 for en dr\u00f8m av et driv hus da... S\u00e5 mange flotte bilder....  \nKlem O=)\n\n 22. april 2009 kl. 22:17    \n\n\n\n\n\nHej\\!  \n\u00c5hh, s\u00e5 fint hon har i sitt v\u00e4xthus\\!\\! J\u00e4ttefina bilder\\!  \n  \nJag har inget eget, s\u00e5 jag f\u00e5r satsa p\u00e5 att g\u00f6ra mysigt p\u00e5 min lilla balkong\\!\\!  \n  \nHa en h\u00e4rlig vecka\\!  \nKlem\\!  \nIr\u00e9ne\n\n\n\nRandi sa...\nVilka mysiga interi\u00f6r-bilder\\! S\u00e5 s\u00e5 inbjudande ut.  \nVem vill sitta ner d\u00e4r och bara vara\\!  \nKram Randi\n\n 23. april 2009 kl. 05:56    \n\n\n\n\n\nKjenner jeg begynner \u00e5 lengte etter v\u00e5reb/sommeren n\u00e5r jeg tittet i bloggen din:) Men utafor vinduet her er det ihvertfall 1 meter med sn\u00f8 s\u00e5 det vil nok ann\u00e5 ta litt tid f\u00f8r v\u00e5ren kommer:)  \n  \nFor noen stilige knagger gryteklutene hang p\u00e5.....Dette gav meg en kjempe ide n\u00e5r vi starter med oppussingen av kj\u00f8kkenet v\u00e5rt:9  \nHa en str\u00e5lende dag videre:)\n\n 23. april 2009 kl. 08:17    \n\n\n\n\n\nJeg elsker ogs\u00e5 mit drivhus. Det forl\u00e6nger haves\u00e6sonen ganske meget, og specielt om for\u00e5ret elsker jeg at g\u00e5 og nusse i mit drivhus n\u00e5r det egentlig er for koldt til at v\u00e6re udend\u00f8rs.  \n  \nOg \u00e5h... sikke en fantastisk id\u00e9 med knager af bestik. Det tror jeg lige, at jeg skal se om ikke min mand kan lave til mig :o)  \n  \nNyd for\u00e5ret og havelivet\\!\n\n 23. april 2009 kl. 09:09    \n\n\n\n\n\nhelle - pirettehuset.dk sa...\nVidunderlig ide med grydelapperne der kan f\u00e5 nyt liv, og det gamle bestik, der kan bruges til knager, I er s\u00e5 talentfulde\\! Jeg laver et lille indl\u00e6g om jer p\u00e5 min blog.  \n  \nKeep up the good work\\!:)Helle\n\n\n\n\n\nEt drivhus st\u00e5r veldig h\u00f8yt oppe p\u00e5 min \u00f8nskeliste - for ikke \u00e5 si nesten \u00f8verst. Aller \u00f8verst st\u00e5r det mer tid for \u00e5 kunne nyte det.....  \nHa en fin helg.\n\n 23. april 2009 kl. 14:18    \n\n\n\n\n\nMia sa...\n\nJeg vet faktisk ikke helt selv hvordan dette prosjektet ender.....  \nKunstner Camilla som har regien\\!  \nVeldig g\u00f8y \u00e5 gj\u00f8re litt annerledes\\!\\!  \nVi f\u00e5r vel pr\u00f8ve \u00e5 m\u00f8tes snart??  \nHa en flott aften\\!  \nKlem Mia :)\n\n 23. april 2009 kl. 18:12    \n\n\n\n\n\n\u00c5sa sa...\n\nMen s\u00e5 mysigt i ditt v\u00e4xthus \\!\\!  \nL\u00e4ngtar tills jag ox\u00e5 kan b\u00f6rja fixa i mitt.  \nDet \u00e4r nog inte s\u00e5 l\u00e4nge kvar tills dess nu, \u00c4ntligen \\!  \nHa en mysig kv\u00e4ll.  \nKlem \u00c5sa\n\n 23. april 2009 kl. 19:57    \n\n\n\n\n\nH elle K sa...\n\nHei Ellen, s\u00e5 vakkert, blir helt d\u00e5rlig jeg, \u00f8nsker meg s\u00e5 et gammeldags driv hus. Ser du har f\u00e5tt lagt inn p\u00e5 Nib om blogg treff, ikke mange forel\u00f8pig, men vi f\u00e5r gj\u00f8re det beste ut av det. Kos deg i v\u00e5r sola. Klem Kristin\n\n 24. april 2009 kl. 09:47    \n\n \n\nA-mora sa...\n\nS\u00e5 nydelige bilder:)  \nSink og kurver er fint sammen.  \n  \n\u00d8nsker deg ei fin helg i hagen:))  \n  \nKlem\n\n 24. april 2009 kl. 11:14    \n\n\n\n\n\nViola sa...\n\nGOd morgon ELlen, soppterrinen \u00e4r nyink\u00f6pt, allt jag visade p\u00e5 bordet har jag precis k\u00f6pt in och den kommer ut i butiken n\u00e4sta vecka, befinner mig just nu i underbar \u00d6sterlen l\u00e4ngst ner i Sverige och n\u00e4ra till Danmark, underbar helg har vi och \u00f6nskar dig detsamma, skriver en rad n\u00e4r den kommit s\u00e5 f\u00e5r du titta p\u00e5 dne....ha en fin helg, klem VIOLA\n\n 25. april 2009 kl. 07:14    \n\n \n\nModerncountry sa...\n\nHei Ellen,  \n  \nNydelig Inspirasjon fra drivhuset hos din venninde\\!  \n  \nJeg vet ikke om du fikk lest sp\u00f8rsm\u00e5let mitt i forrige innlegg.  \nMen lurte p\u00e5 om du kunne fortelle meg hvor Dyre Gartneri ligger? Skulle gjerne tatt meg en tur dit.  \n  \nHa en flott helg\\!  \nAina\n\n 25. april 2009 kl. 15:12    \n\n\n\n\n\nMagny sa...\n\ns\u00e5 trivelig...  \nkoser meg ogs\u00e5 i veksthuset ...  \ngod klem, magny\n\n 26. april 2009 kl. 15:28    \n\n\n\n\n\nHei Ellen,,,,skj\u00f8nner at du har hatt ei koselig helg.  \nDet drivhuset ser jo lekkert ut da,,,,  \nja er det ikke herlig at vi kan begynne ute og kose oss i hagen,,,,gleder meg til krukker og sm\u00e5 stilleben i verandaens, og hagens sm\u00e5 \"kroker\"  \nHa ei fin uke,  \nAnne\n\n 26. april 2009 kl. 19:48    \n\n \n\nGrip dagen sa...\n\nLykkelig er den som kan sitte i drivhuset og nyte dagen. Kjenne sola varme, kjenne lukten fra blomnster og jord. -Og s\u00e5 tekoppen da... Mmmm...  \n  \nSkj\u00f8nn stemning i bildene du viser\\!  \nJeg nyter det\\!  \nKlem fra Marit - som er i god gang med hagelivet\\!\n\n 27. april 2009 kl. 14:10    \n\n\n\n\n\nJosefine sa...\n\nHeisan  \n  \nFor et sjarmerende drivhus....ekte landstil her ja:) Nydelige bilder du har tatt av detaljene. Takk for tipset om grytelappene...de var s\u00f8\u00f8te\\! Klem\n\n 27. april 2009 kl. 17:13    \n\n\n\n\n\nViola sa...\n\nHejsan, nu \u00e4r den gamla vackra soppterrinen ute i butiken, ha en sk\u00f6n kv\u00e4ll, klem\n\n 27. april 2009 kl. 18:17    \n\n \n\nModerncountry sa...\nTakk for informasjonen Ellen\\!  \nIkke rart jeg ikke fant noen opplysninger p\u00e5 nett i f\u00f8rste omgang, for det var en liten stavefeil i teksten din. Det var Dyhre og ikke Dyre som det stod. Det stod p\u00e5 nbett at den l\u00e5 i Moss?? Tenkte jeg skulle ta en tur snart, hvis jeg rekker..  \n  \nAina\n\n 27. april 2009 kl. 19:35    \n\n \n\nJeg er 52 \u00e5r, gift med mannen i mitt liv og har to voksne d\u00f8tre. Jeg bor p\u00e5 Jel\u00f8y i et gammelt hus fra slutten av 1700 tallet og jobber som freelanse stylist og forfatter. Jeg er utover normalt opptatt av re-design og gjenbruk og elsker \u00e5 lage nye ting av gammelt skrot.\n\n    \n\n\n**\"Snille jenter kommer til himmelen....vi andre kommer dit vi vill\".**  \n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de2d2947-a457-456c-a664-81f964b43aad"}
+{"url": "http://berthasoldebarn.blogspot.com/2010/03/god-paske.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00079.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:12:28Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 28. mars 2010\n\n### God p\u00e5ske\\!\n\n\n\n  \nHermine & Felix satser p\u00e5 sol i p\u00e5sken\\! De har sikret seg de super kule pilot brillene fra Tiny Doe. Perfekt for fjell, sj\u00f8 & by p\u00e5ske\\!\n\n  \n\n\n  \nDet har v\u00e6rt stille p\u00e5 bloggen. det skyldes at vi har hatt det enormt travelt i butikken. Nye varer ankommer hver dag. S\u00e5 for oss er det julaften & bursdag p\u00e5 samme tid. Paller fra Rice & House Doctor er pakket ut. Green Gate & PIP studio kommer n\u00e5 i uken....Babushka sine nyeste kjoler er p\u00e5 plass, kanon fine\\! Kom innom & se selv\\!\n\n  \n  \n\ns\u00f8ndag, mars 28, 2010              \n\n \n \n#### 5 kommentarer:\n1.  \n    \n    Heidi {FruFly}28. mars 2010 kl. 23:31\n    \n    S\u00e5 kulede var\\! Marie sine briller fra i fjor ser ut som Elton John eller Dame Edna sine, s\u00e5 hun trenger definitivt nye:) Kommer kanskje en tur innom i morgen\\! Klem Heidi\n    \n2.  \n    \n    Fru Andersen28. mars 2010 kl. 23:41\n    \n    Herlige briller\\!  \n      \n    Jeg er en av dem som venter p\u00e5 disse kaninlampene, er de kommet? Perfekt bursdagsgave til min kaninglade datter som snart blir 9 \u00e5r;-)\n    \n3.  \n    \n    Marte28. mars 2010 kl. 23:50\n    \n    Kule bilder - kule barn;)  \n    G\u00f8y med nye varer, jeg vil opp og se\\!:))  \n      \n    God p\u00e5ske, klem:)\n    \n4.  \n    \n    mi-rachel29. mars 2010 kl. 11:06\n    \n    s\u00e5 kule med pilotbriller\\!  \n    god p\u00e5ske\\!\n    \n5.  \n    \n    Dr\u00f8mmedama29. mars 2010 kl. 22:50\n    \n    er bare rett innom for \u00e5 \u00f8nske deg en riktig GOD P\u00c5SKE \\!  \n    Klemmer fra meg :-))\n    \n\n\n  - Berthas Oldebarn  \n    Bertha bodde i en toroms leilighet i H\u00f8yblokken ved Sletten Shoppingsenter, og var kjent for sitt gode hum\u00f8r og handlelyst. Hun hadde halvmeterh\u00f8ye pannekakestabler og rarieteter i alle skuffer og hyller. Bertha var farmor til butikkinnehaver Hege, og Heges tre barn er Berthas virkelige Oldebarn. Da Hege skulle \u00e5pne butikk \u00f8nsket hun \u00e5 fange litt av Berthas begeistring. Berthas Oldebarn bugner derfor av skatter for store og sm\u00e5. Hos oss tror vi du kan finne det lille ekstra, som man ikke finner andre steder. Stikker du innom butikken vil du ogs\u00e5 m\u00f8te Marianne, Jannicke,Kristin, Andrea eller Hege bak disken. Hjertelig velkommen skal du v\u00e6re\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4dcf355-632e-4af7-ab11-3053237089bc"}
+{"url": "https://helse-midt.no/nyheter/2016/gode-tilbakemeldinger-fra-pasientene", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:16:15Z", "text": "# Gode tilbakemeldinger fra pasientene\n\nPasientene gir sykehusene i Helse Midt-Norge gode tilbakemeldinger. En nasjonal rapport fra Kunnskapssenteret for helsetjenesten viser at v\u00e5r region samlet sett f\u00e5r best resultat p\u00e5 ni av ti indikatorer. Sammenliknet med 2011 er det positiv utvikling p\u00e5 omr\u00e5dene pleiepersonale, legene, informasjon og organisering.\n\n\\- Dette er gode tilbakemeldinger fra pasientene til v\u00e5re ansatte. Det skal de mange helsearbeiderne som n\u00e5 og i ukene framover vender tilbake p\u00e5 jobb etter ferie, ta til seg. Dere gj\u00f8r en jobb som blir satt stor pris p\u00e5\\! sier adm.dir. Stig A. Sl\u00f8rdahl i Helse Midt-Norge RHF.\n\nDen \u00e5rlige unders\u00f8kelsen dokumenterer at voksne pasienter p\u00e5 norske sykehus opplever at tjenesten blir stadig bedre. Resultatene viser ogs\u00e5 at det kan v\u00e6re betydelige forskjeller mellom sykehus. Det gir grunnlag for \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 egen praksis og hva som kan gj\u00f8res for \u00e5 bli bedre. \n\nUnders\u00f8kelsen m\u00e5ler grad av tilfredshet for disse indikatorene: Pleiepersonalet, legene, informasjon, organisering, p\u00e5r\u00f8rende, standard, utskrivning, samhandling og ventetid. Over 23.000 personer er intervjuet i l\u00f8pet av h\u00f8sten 2015. Ventetid er den eneste indikatoren Helse Midt-Norge ikke kom best ut p\u00e5 i 2015.  \n  \n\\- Det siste \u00e5ret er det gjort mye for \u00e5 fjerne fristbrudd og korte ned ventetid for planlagt behandling. F\u00f8rste halv\u00e5r 2016 har vi v\u00e6rt best og i gjennomsnitt hatt kortest ventetid i landet. Det tror jeg pasientene vil oppleve som positivt, sier Sl\u00f8rdahl.\n\nPasientene rapporterte i 2015 best erfaringer med ivaretakelse av p\u00e5r\u00f8rende og med pleiepersonalet og legene, mens utskrivingsprosessen, samhandling mellom sykehus og kommunale tjenester, ventetid og organisering av sykehusets arbeid er de omr\u00e5dene har st\u00f8rst potensiale for forbedring.\n\nHer finner du rapporter med resultater for alle sykehus og helseregioner\n\nSist oppdatert 04.08.2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d602ed44-6110-4fe2-a244-b1c53745ebab"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/John_Obi_Mikel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00281.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:38:15Z", "text": "er sist oppdatert 12. november 2016.\n\n**John Michael Nchekwube Obinna** (f\u00f8dt 22. april 1987), ogs\u00e5 kjent som **John Obi Mikel**, er en nigeriansk fotballspiller som spiller for den kinesiske klubben Tianjin TEDA FC.^(\\[2\\]) Han gikk fra Lyn Fotball via Manchester United til Chelsea.\n\n## Overgangen til Chelsea^(\\[*trenger referanse*\\])\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n**2005**\n\n  - **29. april**: Manchester United annonserer at de har kj\u00f8pt John Obi Mikel fra Lyn.\n  - **10. mai**: Mikel f\u00e5r livvakt etter angivelig \u00e5 ha blitt utsatt for drapstrusler.\n  - **11. mai**: Mikel forsvinner sporl\u00f8st. Lyn hevder spilleren er kidnappet. Han blir senere funnet sammen med sin agent, John Shittu.\n  - **12. mai**: Sir Alex Ferguson bestiller flybillett til Oslo, bare for \u00e5 f\u00e5 vite at Mikel er i London sammen med Shittu. Mikel p\u00e5 sin side, hevder han er blitt lurt til \u00e5 skrive under for United.\n  - **18. mai**: Lyn og United klager til FIFA over Shittu og Chelsea sin oppf\u00f8rsel.\n  - **11. juli**: The Times avsl\u00f8rer at Manchester United innser at Mikel kan ende opp i Chelsea.\n  - **12. august**: FIFA tvinger Mikel tilbake til Lyn, mens saken etterforskes.\n  - **30. november**: Mikel forlater Lyn igjen.\n\n**2006**\n\n  - **31. januar 2006**: Lyn anmelder agent Shittu for \u00e5 ha forfalsket Mikel sin proffkontrakt.\n  - **4. februar**: Ferguson p\u00e5st\u00e5r at Mikel vil spille for United, og ikke for Chelsea.\n  - **10. februar**: Chelsea-direkt\u00f8r Peter Kenyon ber United om \u00e5 l\u00f8se opp i situasjonen.\n  - **2. juni**: Avtale mellom alle parter. Mikel f\u00e5r spille for Chelsea.\n\nB\u00e5de Lyn, Chelsea, Manchester United og John Obi Mikel godtok etterhvert de avtalene som er inng\u00e5tt. Det inneb\u00e6rer at Mikels spillerlisens overf\u00f8res til Chelsea, og at Manchester United g\u00e5r med p\u00e5 \u00e5 annullere kontrakten de inngikk med Mikel for over et \u00e5r siden. Chelsea betaler totalt 12 millioner pund (ca. 135 millioner kr) til Manchester United. Halvparten betales ut kontant, mens den resterende halvparten betales om et \u00e5r. Av dette f\u00e5r Lyn dr\u00f8ye 60 millioner kr.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb2ec6e1-d738-4072-bd94-87ec91afa9a1"}
+{"url": "http://annespaperfun-aksh.blogspot.ca/2010_08_05_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:10Z", "text": "\n\n## torsdag 5. august 2010\n\n### Sing like no one is listening...\n\n  \nLiker s\u00e5 godt teksten p\u00e5 dette stempelet som  \nkommer fra Paper makeup Stamps.  \nLaget denne tagsen til en utfordring jeg fikk av Henrikke  \nVi skulle la oss inspirere av en sommerkjole :o))  \nJeg lot meg inspirere av sommerfarger....  \n...og her er resultatet.  \n  \nM\u00f8nsterark fra Maja Design. Diverse roser.  \nB\u00e5ndet har jeg farget med glimmer mist.  \n  \nJeg var i Oslo i g\u00e5r og var jo da  \ninnom Steffens..hadde en koselig prat og shoppet litt :o))  \nBl.a. filmstrip ribbon fra Tim Holtz og...  \n  \n\n  \n...de nydelige perle tr\u00e5den som du ser her...tror  \nikke de ligger i nettbutikken enda men de  \nfinnes i butikken i Kongens gate.  \nVirkelig lekre perler  \n  \nKanten av tagsen og m\u00f8nsterarket har jeg punchet  \nut med Tim Holtz sizzix dies.  \n\n  \nTok litt glitterlim rundt kanten av teksten  \n\n  \nSydd p\u00e5 en knapp og charms.  \nEngelen har jeg funnet p\u00e5 internett...printet og klippet ut.  \n\n  \nHa en fortsatt fin dag :o))  \nKlem Anne Kristine  \n\n13:53    16 kommentarer:        \n\n Etiketter: Tags, Tim Holtz Sizzix dies \n\n### Gratulerer....{DTInkido} + nye julepapir\n\n  \nEnda et kort hvor jeg har brukt m\u00f8nsterark fra  \nde nye h\u00f8stpapirene til Inkido ...liker s\u00e5 godt disse fargene :o))  \n  \nHer har jeg brukt  \nAutumn wardrobe boyfriend sweater, dotty raindrops  \nTuva orchid og Mathea golden glow.  \nSprayet gul farge over en hvit gardenia.  \n\n  \nHer er en smakbit av de nye papirene som  \nKristine har laget....herlige farger :o))  \nDet er bare \u00e5 f\u00f8lge med i bloggen til Inkido.  \nI dagene som kommer vil du se hva  \nDT har trykket frem med disse flott papirene.  \n\n  \n\n  \n\u00d8nsker dere alle en herlig torsdag :o))  \nKlem Anne Kristine  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8931e0dc-92b4-4aa4-a469-2dc707e9a355"}
+{"url": "http://simenajohannessen.blogg.no/1397457815_bedriftenes_mulighete.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00463.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:10:22Z", "text": "# \n\n# Bedriftenes muligheter p\u013a Twitter er n\u013a.\n\n14.04.2014 | 08:43  kommentarer kommentarer\nJeg har tidligere skrevet at Facebook er kongen p\u013a haugen i sosiale medier. Siden den gang har de styrket stillingen ytterligere. Det er bare \u013a ta av seg hatten for hva de har f\u013att til.\n\nSamtidig har Facebook's suksess, og dreiningen mot at bedriftene i stadig st\u0159rre grad er avhengig av \u013a kj\u0159pe annonser for \u013a f\u013a synlighet rundt budskapet sitt, f\u0159rt til at s\u0107rlig sm\u013a- og mellomstore bedrifter ser etter andre muligheter i sosiale medier.\n\nEn slik mulighet n\u013a er Twitter.\n\nDenne uken har jeg lest om tre sm\u013a bedrifter utenfor Norge, en blomsterbutikk, en pub og en restaurant som alle har \u0159kt kundegrunnlaget gjennom effektiv bruk av Twitter.\n\nDet de har til felles er at de bruker Twitterformatet effektivt, og med glimt i \u0159yet. De legger ikke ut dagens rett eller en anbefalt rosebukett. De formidler ting som f\u0159lgerne synes er verdt \u013a lese og som skiller dem fra konkurrentene. I tillegg legger de ikke bare ut egne tweets - de kommenterer og kommuniserer med andre p\u013a Twitter.\n\nJeg mener bestemt at flere norske bedrifter b\u0159r vurdere Twitter, og se om man kan utvikle en tone og en stil som kler bedriften og som skaper oppmerksomhet i Twittersamfunnet. Men da m\u013a man v\u0107re litt modig - slik de tre bedriftseksemplene over definitivt er.\n\nJeg er fullt klar over svakhetene med Twitter sammenlignet med Facebook. Blant annet er det langt f\u0107rre som er aktive p\u013a Twitter, og det er en overvekt av journalister, politikere og folk i min bransje. Men det oppveies i noen tilfeller av pris, opplevd enkelhet og et lavere st\u0159yniv\u013a.\n\nDersom:\n\n  - \u00a0Deler av m\u013algruppen er p\u013a Twitter\n  - Bedriften v\u013ager \u013a v\u0107re morsom, fiffig og iblant kanskje ogs\u013a litt spydig\n  - Bedriften har en gruppe av medarbeidere som kan oppdatere Twitter med jevn frekvens. Og som har, eller raskt kan f\u013a, mandat til \u013a kommentere saker i nyhetsbildet.\n\nDa er Twitter en markedskanal \u013a vurdere. Og det gjelder \u013a v\u0107re tidlig ut f\u0159r s\u013a mange gj\u0159r det at man drukner i st\u0159yhavet.\n\n\u00a0\n## Simen A. Johannessen\n\n## Tar demokratene over i Det hvite hus?\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f1ccd1b-66f4-494e-be2b-53683432066b"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2163577/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:29:10Z", "text": "# Hva koster medlemsskapet i Industri Energi? Noen sier at medlemskapet koster sv\u00e6rt mye. Noen sier at en f\u00e5r mye for pengene. Noen sier at det skal koste.\n\n## Presentasjon om: \"Hva koster medlemsskapet i Industri Energi? Noen sier at medlemskapet koster sv\u00e6rt mye. Noen sier at en f\u00e5r mye for pengene. Noen sier at det skal koste.\"\u2014 Utskrift av presentasjonen:\n\n 1  Hva koster medlemsskapet i Industri Energi? Noen sier at medlemskapet koster sv\u00e6rt mye. Noen sier at en f\u00e5r mye for pengene. Noen sier at det skal koste en del \u00e5 v\u00e6re medlem av Industri Energi. Hva er virkeligheten?   \n\n 2  Hva koster medlemsskapet? \\*Brutto inkl advokatforsikring og forsikringer Kr: 5150,- - Minus skattefradragKr: 1024,- - Minus verdi av innboforsikringKr: 1500,- - Minus verdi av grunnforsikringKr: 300,- - Minus bruk av folkeferie reise for en familieKr: 1000,- Virkelig kontingentKr:1326,- Pr m\u00e5nedKr: 111,- \\*eksemplet viser kostnaden for et medlem med en \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 300 000.   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4effc19-fab0-44c9-bcba-dc2dbe459eed"}
+{"url": "http://users.dionaea.com/livet/2006/03/24/dumme-varen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:07:41Z", "text": "# Livet er eit mysterium\n\n## 24\\. mars 2006\n\n### Dumme v\u00e5ren\n\n\u2014 Svein K\u00e5re @ 1:57\n\nSundag. Fint, varmt og solrik dag. Ingen sn\u00f8. Det var r\u00e5d \u00e5 ha ein hyggeleg dag ute, sitja p\u00e5 ein benk i parken og gleda seg over sola i andletet.\n\nI dag (og i g\u00e5r, og forg\u00e5rs.) Gr\u00e5tt, kaldt v\u00ear, og sn\u00f8. Ein god del av det. Det var stadig r\u00e5d \u00e5 ha ei hyggeleg stund ute, s\u00e5 lenge du tenker p\u00e5 vinteraktivitetar. Eg pr\u00f8vde meg p\u00e5 ein liten tur i parken, men det var vanskeleg \u00e5 kjenna att noko fr\u00e5 det gr\u00f8ne landskapet eg s\u00e5g sundag. Og \u2013 det vart ein heller kort tur. Det var ikkje noko g\u00f8y.\n\nSukk. Det er n\u00e6rt slutten av mars no, det er meininga at det skal vera v\u00e5r. Ikkje berre nokre f\u00e5 dagar for \u00e5 erta oss, for s\u00e5 \u00e5 forsvinna og synast lengre vekke enn nokon gong dagen etter. Dei fine v\u00e5rdagane skulle komma her og bli her. Men dei vart ikkje.\n\nDumme v\u00e5ren.\n\n1.  Spennede \u00e5 f\u00f8lge med her i bloggen din \ud83d\ude42\n    \n    Comment by Becca \u2014 1. april 2006 @ 13:12\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "81cfa44c-4389-41ea-ab1d-babca0489d1b"}
+{"url": "https://www.nordicfeel.no/duft/parfyme/herreparfyme/giorgio-armani-diamonds-for-men-summer-7048", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:20Z", "text": "## Produktbeskrivelse Diamonds for Men Summer, 75ml Giorgio Armani Parfyme\n\nEmporio Armani Diamonds for Men Summer Edition er en aromatisk vann-inspirert duft for menn. Denne duften ble lansert i 2010. Toppnoter av sitron og mynte, hjerte noter av sj\u00f8vann og floral noter, basenotene er treaktige noter og kakao.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0aa8e5b8-b6b6-4555-8f86-f0c4437b9bbd"}
+{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/34415", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:00Z", "text": "##### Abstract\n\nDenne oppgaven er basert p\u00e5 et syv m\u00e5neders feltarbeid utf\u00f8rt i Drammen, fra februar 2011 til og med lokalvalget 12. september samme \u00e5r. Oppgaven studerer forbindelsen mellom politisk deltakelse og sosial identifikasjon blant personer med innvandrerbakgrunn \u2013 n\u00e6rmere bestemt fra Tyrkia. Fordi mine informanters hverdagsliv og identifikasjoner er grunnleggende transnasjonale og samtidige erfaringer av boland og opprinnelsesland, argumenterer jeg for at ogs\u00e5 forhold i Tyrkia m\u00e5 tas i betraktning om man skal forst\u00e5 deres politiske deltakelse i Norge.\n\nI valget 2011 ble fem av seks kandidater med tyrkisk bakgrunn valgt inn i bystyret i Drammen. Den relativt h\u00f8ye representasjonen har av statsvitere blitt beskrevet som etnisk mobilisering. Men fordi mine informanter i sine hverdagsliv stadig trekker sosiale grenser innenfor den etniske gruppa, argumenterer jeg for at antakelsen om etnisk mobilisering er en forenklet slutning. Historisk-politiske konfliktlinjer i opprinnelseslandet samvirker med migrasjonskontekstuelle forhold, og p\u00e5virker helt konkret hvilke norsktyrkiske kandidater og hvilke norsktyrkiske velgere identifiserer som sine representanter og ikke.\n\nOppgaven demonstrerer at deltakende observasjon i hverdagsliv. Jeg har bodd hjemme hos to norsktyrkiske familier som er n\u00f8dvendig for \u00e5 gripe de kvalitative prosessene som inng\u00e5r i politisk deltakelse, herunder sosial identifikasjon. Et gjennomg\u00e5ende analytisk og metodisk poeng i oppgaven, er at et sosialantropologisk fokus p\u00e5 kompleksitet, fleksibilitet og hverdagsliv er tiltrengt i studier av politikk, et forskningsomr\u00e5de som er dominert av statsvitenskapelig og sosiologisk teori og metode.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f86ae70-5860-4a76-b42a-8ebf06a1f860"}
+{"url": "https://inger-marie-kortdesign.blogspot.com/2013/03/bursdagskort-til-min-kjre-sster.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00468.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:20:30Z", "text": "    \n\n## torsdag 21. mars 2013\n\n### Bursdagskort til min kj\u00e6re s\u00f8ster\n\n\n\n  \nHar laget et posekort til min s\u00f8ster som hadde bursdag n\u00e5 i mars:)'\n\nSyns disse posekortene er s\u00e5 kjekke \u00e5 lage.\n\nHar brukt et nydelig v\u00e5rlig ark fra Papirdesign,\n\npunchet ut kant med Martha Stewart punch,\u00a0\n\npyntet med blomster, perler, kakeserviett,\n\nosteklut, v\u00e5rlig bilde, blonde og b\u00e5nd.\n\nTeksten \"Gratulerer med dagen\" er fra NSS\u00a0\n\n\n\n  \nher har jeg brukt nydelig tekst fra NSS\n\n\"En klem er den perfekte gave\"\n\n  \n\n\n  \n\u00d8nsker deg en str\u00e5lende flott onsdag\\!\n\nKlem fra Inger Marie\n\n  \ntorsdag, mars 21, 2013           \n\n#### 6 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Synn\u00f8ve Dyhring21 mars, 2013 20:53\n    \n    Lekkert posekort,s\u00e5 fine bl\u00e5toner mot posen,og nydelig pynta. Klem Synn\u00f8ve\n    \n2.  \n    \n    Riet22 mars, 2013 10:34\n    \n    This is so wonderful.  \n      \n    Hugs Riet.xx\n    \n3.  \n    \n    Henriette22 mars, 2013 19:09\n    \n    Nydelig posekort Inger Marie:) koselig motiv, og fine farger:) \u00f8nsker deg en fin p\u00e5ske, kanskje vi sees:) Klem Henriette\n    \n4.  \n    \n    Ida22 mars, 2013 20:10\n    \n    Flott pose og nyydelige papiret\\!:))  \n    God p\u00e5ske.  \n    Ida\n    \n5.  \n    \n    GryA23 mars, 2013 22:52\n    \n    Nydelig posekort\\! Tipper mottakeren satte pris p\u00e5 dette. N\u00e5 er det slik at vi i TJSC vil ha bidrag som bare er til v\u00e5r utfordring.Man kan alts\u00e5 ikke kombinere med andre. Vi h\u00e5per likevel du vil delta p\u00e5 p\u00e5skeextra utfordringen v\u00e5r. Det er lang frist p\u00e5 denne.  \n      \n    God p\u00e5ske fra oss\\!\n    \n6.  \n    \n    Heidi25 mars, 2013 19:40\n    \n    Nydelig posekort\\!  \n    Lekkert pyntet:)  \n    Takk for at du deltar p\u00e5 Vintage utfordringen.  \n    Klem, Heidi:)\n    \nog for at du tar deg tid til \u00e5 bes\u00f8ke bloggen min :)  \nGod klem fra Inger Marie\n\n\n\n  - Inger Marie  \n    heter jeg og er 48 \u00e5r, gift og har 2 barn. Jeg ble dratt inn i denne stempel verden for endel \u00e5r siden av en venninne. Siden den dagen har jeg v\u00e6rt hekta. S\u00e5 n\u00e5 g\u00e5r det meste av fritiden med til \u00e5 lage kort. Jeg storkoser meg med denne hobbyen....det er skikkelig balsam for sjelen.\n\n     You have a special place in my heart... \u2665 \n  - \u2665 Kari\\`s papirdill \u2665\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "493cff0d-9352-4a1e-a9ba-f0f8b88d52c7"}
+{"url": "https://www.regjeringen.no/no/sub/stedsutvikling/ny-emner-og-eksempler/omdommebygging/id678036/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00281.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:30:55Z", "text": "# Omd\u00f8mmebygging\n\nArtikkel | Sist oppdatert: 03.09.2015  | Stedsutvikling \n\nKommuner og steder som har et godt og realistisk omd\u00f8mme st\u00e5r bedre rustet i kampen om ressurser, mennesker og arbeidsplasser. Den beste garantien for \u00e5 skape et positivt omd\u00f8mme er stolte og forn\u00f8yde innbyggere, n\u00e6ringsdrivende og tilreisende.\n\n*Drammen er\u00a0et\u00a0godt eksempel p\u00e5 vellykket omd\u00f8mmebygging \u2013 fra Harryby til byen alle vil bo i (Foto: Kristin Omholt-Jensen, KMD).*\n\nOmd\u00f8mme handler om strategisk arbeid med lokal utvikling. Et lokalsamfunn som \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 et tydelig omd\u00f8mme, m\u00e5 jobbe systematisk med lokal utvikling. Det handler om \u00e5 kartlegge stedets kvaliteter, definere m\u00e5l for hvordan en vil utvikle lokalsamfunnet, og hvilke m\u00e5lgrupper en vil rette seg mot for \u00e5 lykkes.\n\nOmd\u00f8mmebygging er et verkt\u00f8y for \u00e5 utvikle lokalsamfunnet. Ved \u00e5 definere \"\u00f8nsket omd\u00f8mme\", kan en gjennom lokalt utviklingsarbeid styre utviklingen i \u00f8nsket retning. Et godt omd\u00f8mme er resultat av godt utviklingsarbeid over tid. Arbeidet krever tett samarbeid mellom kommune, n\u00e6ringsliv og sivilsamfunn. Det handler om \u00e5 f\u00e5 akt\u00f8rene til \u00e5 jobbe sammen om utvikling i en felles retning.\n\nGod stedsutvikling kan bedre omd\u00f8mmet ved \u00e5 gj\u00f8re stedet mer attraktivt og bedre innbyggernes oppfatning av og tilh\u00f8righet til eget sted. Omd\u00f8mmebygging m\u00e5 ta utgangspunkt i reelle, eksisterende stedskvaliteter hvis en skal ha troverdighet. En m\u00e5 finne frem til det s\u00e6regne i lokalsamfunnet, peke p\u00e5 de gode stedskvalitetene, og bruke dette som grunnlag for fremtidig utvikling. Slik sett henger stedsutvikling og omd\u00f8mme tett sammen. Gjennom det lokale utviklingsarbeidet vil en skape nye reelle stedskvaliteter som igjen gir grunnlag for for positiv utvikling og et bedre omd\u00f8mme. Kulturminner og kulturmilj\u00f8 er ofte av stor betydning for stedsidentitet, historie, og tilh\u00f8righet, og dermed ogs\u00e5 for omd\u00f8mmebygging.\n\n#### Helhetlig kommunikasjon og langsiktige m\u00e5l\n\nEt godt omd\u00f8mme er ikke noe man kan vedta. Det m\u00e5 bygge p\u00e5 langsiktig og m\u00e5lrettet arbeid og et realistisk og omforent bilde av stedet og dets fortrinn blant innbyggere og n\u00e6ringsliv. Det forutsetter aktiv medvirkning fra kommunen og lokalsamfunnet. De beste ambassad\u00f8rene er stolte og forn\u00f8yde innbyggere.\n\nOmd\u00f8mmearbeid m\u00e5 sees p\u00e5 som en integrert del av kommunens utviklingsarbeid, og b\u00f8r knyttes til arbeidet med samfunnsdelen i kommuneplanen. Felles visjoner, verdier og handling er positivt for utviklingen av byer og tettsteder. Et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l er: \"hva kjennetegner v\u00e5rt sted, som kan v\u00e6re drivkraft for fremtidig utvikling?\"\n\nLokale utviklingsakt\u00f8rer m\u00e5 v\u00e6re involvert n\u00e5r\u00a0avgj\u00f8relser tas om\u00a0retning\u00a0for utviklingen av byen eller tettstedet. N\u00e5r akt\u00f8rer som sitter utenfor kommunehuset bidrar aktivt i \u00e5 utvikle nye stedskvaliteter, begynner en \u00e5 bygge et omd\u00f8mme som sl\u00e5r positivt tilbake p\u00e5 utviklingen lokalt. En helhetlig kommunikasjonsplan er viktig for \u00e5 lykkes med omd\u00f8mmearbeid. En god, informativ nettside kan v\u00e6re et godt virkemiddel for \u00e5 profilere stedet. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 spille p\u00e5 lag med lokale og regionale medier. Gode utviklingstiltak m\u00e5 v\u00e6re kjent for egne innbyggere om en skal f\u00e5 gode ambassad\u00f8rer.\n\nOm omd\u00f8mme p\u00e5 nettsiden til Kompetansesenteret for distriktsutvikling\n\n#### Nyttig \u00e5 kjenne til\n\n  - Kulturarv og stedsidentitet\u00a0(Norsk institutt for regionforskning)\u00a0\n\n#### Kontaktperson:\n\nMona Handeland, Distriktssenteret, firstname.lastname@example.org\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e04374e3-68bc-41ab-ad61-38cbb0344d6d"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotels-g312659-Cape_Town_Central_Western_Cape-Hotels.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00408.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:28:52Z", "text": "Varsel om sparing: 18 % lavere enn gjennomsnittsprisen\n\nPrisen du fant, er *18 % lavere* enn hotellets gjennomsnittspris p\u00e5 USD\u00a0178 per natt.\n\nVi analyserer priser over en 60 dagers periode og sammenligner utvalget ditt med den gjennomsnittlige prisen p\u00e5 sammenlignbare opphold for \u00e5 sikre at du f\u00e5r det beste tilbudet.\n\n\n\nVinner av Travellers' Choice\u2122 2017\\!\n\nQueen Victoria Hotel\n\n1\u00a0241 anmeldelser \n\nBeste verdi \u2013 Nr. 3 av\u00a0109\u00a0\u2013\u00a0Cape Town sentrum\n\n  - Gratis Wi-Fi\n\n  - Frokost inkludert\n\nVarsel om sparing: 39 % lavere enn gjennomsnittsprisen\n\nPrisen du fant, er *39 % lavere* enn hotellets gjennomsnittspris p\u00e5 USD\u00a0224 per natt.\n\nVi analyserer priser over en 60 dagers periode og sammenligner utvalget ditt med den gjennomsnittlige prisen p\u00e5 sammenlignbare opphold for \u00e5 sikre at du f\u00e5r det beste tilbudet.\n\n\n\nVinner av Travellers' Choice\u2122 2017\\!\n\n  - Gratis parkering\n\nVarsel om sparing: 16 % lavere enn gjennomsnittsprisen\n\nPrisen du fant, er *16 % lavere* enn hotellets gjennomsnittspris p\u00e5 USD\u00a0402 per natt.\n\nVi analyserer priser over en 60 dagers periode og sammenligner utvalget ditt med den gjennomsnittlige prisen p\u00e5 sammenlignbare opphold for \u00e5 sikre at du f\u00e5r det beste tilbudet.\n\n\n\nVarsel om sparing: 13 % lavere enn gjennomsnittsprisen\n\nPrisen du fant, er *13 % lavere* enn hotellets gjennomsnittspris p\u00e5 USD\u00a0118 per natt.\n\nVi analyserer priser over en 60 dagers periode og sammenligner utvalget ditt med den gjennomsnittlige prisen p\u00e5 sammenlignbare opphold for \u00e5 sikre at du f\u00e5r det beste tilbudet.\n\n\n\nVarsel om sparing: 24 % lavere enn gjennomsnittsprisen\n\nPrisen du fant, er *24 % lavere* enn hotellets gjennomsnittspris p\u00e5 USD\u00a092 per natt.\n\nVi analyserer priser over en 60 dagers periode og sammenligner utvalget ditt med den gjennomsnittlige prisen p\u00e5 sammenlignbare opphold for \u00e5 sikre at du f\u00e5r det beste tilbudet.\n\n\n\nRadisson Blu Hotel Waterfront, Cape Town\n\nBeste verdi \u2013 Nr. 20 av\u00a0109\u00a0\u2013\u00a0Cape Town sentrum\n\n  - Gratis Wi-Fi\n\n  - Frokost inkludert\n\nVarsel om sparing: 15 % lavere enn gjennomsnittsprisen\n\nPrisen du fant, er *15 % lavere* enn hotellets gjennomsnittspris p\u00e5 USD\u00a067 per natt.\n\nVi analyserer priser over en 60 dagers periode og sammenligner utvalget ditt med den gjennomsnittlige prisen p\u00e5 sammenlignbare opphold for \u00e5 sikre at du f\u00e5r det beste tilbudet.\n\n\n\nProtea Hotel by Marriott Cape Town Victoria Junction\n\nVarsel om sparing: 26 % lavere enn gjennomsnittsprisen\n\nPrisen du fant, er *26 % lavere* enn hotellets gjennomsnittspris p\u00e5 USD\u00a0100 per natt.\n\nVi analyserer priser over en 60 dagers periode og sammenligner utvalget ditt med den gjennomsnittlige prisen p\u00e5 sammenlignbare opphold for \u00e5 sikre at du f\u00e5r det beste tilbudet.\n\n\n\nCape Town Lodge\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7143438f-f4d7-433a-b955-9558067eadb9"}
+{"url": "http://www.adressa.no/kultur/spill/anmeldelser/article3282273.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:27Z", "text": "Den f\u00f8rste tilleggspakken til \u00abThe Elder Scrolls V: Skyrim\u00bb var ikke verdt ventetida.\n\nKvalitetsfall: \u00abDawnguard\u00bb ser riktig s\u00e5 spennende ut, men la deg ikke lure. Dette er en pakke tilleggsinnhold som ikke er verdig Bethesda-navnet.\n\n## The Elder Scrolls V: Dawnguard\n\nProvinsen Skyrim er fortsatt en av de mest atmosf\u00e6riske spillverdener som finnes.\n\nTo ulike historier her. Den ene er bare kjedelig, den andre er teknisk sett \u00f8delagt.\n\nDawnguard er den f\u00f8rste tilleggspakken til \u00abThe Elders Scrolls V: Skyrim\u00bb, fjor\u00e5rets st\u00f8rste rollespillsuksesss. Xbox 360-versjonen kom sent i juni, n\u00e5 er endelig pc-versjonen klar (fortsatt uvisst n\u00e5r PS3-utgaven kommer) og vi kan trille terning.\n\nIngen sl\u00e5r Bethesda Software n\u00e5r det kommer til gigantiske, \u00e5pne rollespill der du selv tar styringen over din egen skjebne. Enten du spiller Morrowind, Oblivion eller Skyrim s\u00e5 er opplevelsene helt og holdent dine egne. Dette er b\u00e5de styrken og svakheten til The Elder Scrolls. To mennesker kan f\u00e5 to helt ulike opplevelser ut av det samme spillet.\n\nDawnguard tar for seg forholdet mellom vampyrer og mennesker (Dawnguards) i provinsen Skyrim i det fiktive fantasiimperiet Tamriel. Som produsenter av bonusinnhold har Bethesda alltid v\u00e6rt i forkant av bransjetrendene. B\u00e5de Oblivion og Fallout 3 satte ny standard n\u00e5r det kom til ekstra nedlastbart kvalitetsinnhold.\n\nDawnguard p\u00e5 sin side forsvarer ikke prisen. Du f\u00e5r riktignok et lite stykke ekstra land \u00e5 herje p\u00e5, samt nye v\u00e5pen, nye magiske formler i tillegg til at du selv kan spille som en vampyr. Problemet er at det \u00e5 leke grev Dracula slett ikke er like morsomt som det h\u00f8res ut p\u00e5 papiret. Du vokser nemlig i st\u00f8rrelse n\u00e5r du er vampyr, noe som gj\u00f8r at du slettes ikke \u00abpasser\u00bb inn i spillverdenen.\n\nDette er den digitale sammenligningen med \u00e5 stange hodet i d\u00f8rkarmen. Du f\u00f8ler deg liksom ikke s\u00e5 fryktelig mektig n\u00e5r du ikke engang er i stand til \u00e5 komme deg gjennom en d\u00f8r p\u00e5 grunn av st\u00f8rrelsen din. Legg til noen h\u00e5rreisende lange lastetider hver gang du skifter ham og du har en spillopplevelse som ikke er The Elder Scrolls-navnet verdig. Vi forventer bedre ting ved neste korsvei, Bethesda.\n\n  \n\n\nAdresseavisen \u00f8nsker en \u00e5pen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert f\u00f8r publisering. Debatten er \u00e5pen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til \u00e5 forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn m\u00e5 enten g\u00e5 fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil.\n\nRegler for debatt her p\u00e5 adressa.no:\n\n  - Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt \u00e5 hetse eller trakassere meddebattanter.\n  - Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.\n  - Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep p\u00e5 personer eller grupper.\n  - Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.\n  - Adresseavisen har redakt\u00f8ransvar for alt som publiseres, men du er ogs\u00e5 personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.\n  - Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.\n  - Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.\n  - Det er ikke tillatt \u00e5 legge inn lenker i teksten.\n  - Alle innlegg blir kontrollert f\u00f8r de publiseres p\u00e5 adressa.no.\n  - Innlegg med falske profiler blir fjernet.\n\nInnlegg som bryter med v\u00e5re grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til \u00e5 stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a034ca3f-caa5-4bcd-b102-43f3c370af4f"}
+{"url": "http://jesus-heals.org/art.php?i=128", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00523.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:14:59Z", "text": "**I m\u00e5nedskiftet mai \u2013 juni bes\u00f8kte Solveig og Svein-Magne V\u00e6r\u00f8y, n\u00e6rmeste nabo til R\u00f8st, ytterst i Vestfjorden. Her gav mer enn 30 til kjenne at de ville bli frelst, og flere fikk en ber\u00f8ring av Herren.** \n\nTekst og foto: Lisbeth Hoskuldsen  \n\nOmkring 230 var samlet i Aulaen p\u00e5 V\u00e6r\u00f8y de to kveldene Svein-Magne og kona Solveig gjestet den vakre \u00f8ya. Mer enn 30 kom frem p\u00e5 frelsesinnbydelsen de to kveldene, og noen opplevde \u00e5 bli momentant helbredet.\n\nKristin Refsvik (31) kom til m\u00f8tet med ei knust stort\u00e5. Da Svein-Magne bad, kjente hun varme og kalde str\u00f8mmer i t\u00e5a. Noen dager senere ble hun klar over at hun var blitt helbredet.\n\n\u2013 Jeg knuste den venstre stort\u00e5a da jeg mistet stuebordet opp\u00e5 den for omkring to \u00e5r siden, forteller Kristin. \u2013 Det var i forbindelse med at jeg holdt p\u00e5 \u00e5 vaske gulvet. I to dager ble jeg liggende rett ut med en skrekkelig verking i t\u00e5a og med en forferdelig kvalme. Vikarlegen som var p\u00e5 \u00f8ya da, gjorde ikke noe spesielt med t\u00e5a. Men det viste seg i ettertid at det ytterste leddet var knust, og at t\u00e5a burde v\u00e6rt spjelket.\n\nKristin hadde stadig plager og smerter i t\u00e5a i ukene og m\u00e5nedene som fulgte. Det st\u00f8rste problemet var at det satte seg betennelse i t\u00e5a, og den hadde legene problemer med \u00e5 f\u00e5 tatt knekken p\u00e5.\n\n\u2013 Jeg var flere ganger p\u00e5 sykehuset i Bod\u00f8, og gikk p\u00e5 utallige penicillinkurer, til liten nytte, forteller hun. \u2013 Til slutt fant legene frem til en type penicillin som skulle ta alle typer av betennelser. Jeg holdt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 sjokk da jeg skulle hente den p\u00e5 apoteket. Den kostet 500 kroner.\n\nKristin var flere ganger p\u00e5 omsorgssenteret p\u00e5 V\u00e6r\u00f8y for \u00e5 f\u00e5 renset og stelt t\u00e5a. Men betennelsen i t\u00e5a kom stadig tilbake, og Kristin var mye kvalm fordi balansenerven trolig hadde blitt ber\u00f8rt. Hun kunne heller ikke g\u00e5 med vanlige sko.\n\n\u2013 Jeg kunne ikke g\u00e5 med annet enn sandaler, fordi det gjorde skrekkelig vondt dersom noe kom borti t\u00e5a, forteller hun. \u2013 P\u00e5 den kalde \u00e5rstiden hadde jeg en lest og en b\u00e6repose, og s\u00e5 nok en lest og en sandal pluss sokker. Jeg m\u00e5tte alltid passe p\u00e5 at ungene satt p\u00e5 motsatt side av der jeg hadde den vonde t\u00e5a, for jeg var redd de skulle komme borti den.\n\n31\\. mai kom Svein-Magne til V\u00e6r\u00f8y for \u00e5 ha m\u00f8ter i Aulaen.\n\n\u2013 Det f\u00f8ltes som om jeg hadde f\u00e5tt tannlegebed\u00f8velse i t\u00e5a, da Svein-Magne bad, sier hun. \u2013 Jeg f\u00f8lte at t\u00e5a var b\u00e5de kald og varm. Noen dager etterp\u00e5 ble jeg klar over at t\u00e5a var krute god. N\u00e5 kan hvem som helst gjerne tr\u00f8 p\u00e5 t\u00e5a uten det gj\u00f8r vondt.\n\nHelbredet for mages\u00e5r\n\n\u2013 Det finnes ikke mages\u00e5rbakterier igjen, forteller en oppr\u00f8mt Roy Egil Hongseth (20). Han kom innom m\u00f8tet med Svein-Magne p\u00e5 V\u00e6r\u00f8y for \u00e5 hente kj\u00e6resten som var der, og s\u00e5 fant han ut at han kanskje skulle be om forb\u00f8nn for mages\u00e5ret som han hadde slitt med de to siste \u00e5rene. Og det gav resultater.\n\n\u2013 Da jeg kom til ny sjekk ved sykehuset i Bod\u00f8 onsdagen etter \u00e5 ha v\u00e6rt p\u00e5 m\u00f8tet med Svein-Magne, var jeg helt god, forteller han. \u2013 Legen p\u00e5 sykehuset sa at det ikke var tegn til mages\u00e5rbakterier.\n\nVed Bod\u00f8 sykehus hadde Roy Egil f\u00e5tt tre trippelkurer, men kurene hadde ikke helbredet ham.\n\n\u2013 Det var et halvt \u00e5r siden den siste trippelkuren, og legen ved Bod\u00f8 sykehus visste ikke hva han skulle gj\u00f8re for \u00e5 hjelpe meg, sier Roy Egil. \u2013 Han sa han ville vente og se det an. Ikke rart han var forundret da det viste seg at jeg var frisk. Da jeg fortalte at jeg var blitt helbredet, flirte han. Men jeg vet at det skjedde da Svein-Magne bad, for like etterp\u00e5 kunne jeg spise helt normalt uten \u00e5 kjenne smerter i magen, og jeg kunne drikke kaffe og cola.\n\nF\u00f8lger opp nyfrelste\n\nDet var V\u00e6r\u00f8y Pinsekirke og Pinsemenigheten Sion som hadde invitert Svein-Magne til \u00f8ya, som er den nest minste av de seks Lofotkommunene med 750 innbyggere fordelt p\u00e5 17,5 kvadratkilometer.\n\n\u2013 M\u00f8tene med Svein-Magne har satt Bibelen og Gudstroen p\u00e5 kartet p\u00e5 V\u00e6r\u00f8y, sier pastor i V\u00e6r\u00f8y Pinsekirke, Dagfinn Arntsen. \u2013 Vi gleder oss over at s\u00e5 mange tok imot frelse og har gitt de som ble registrert tilbud om \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 alphakurs. Noen har valgt dette, mens andre er med p\u00e5 ordin\u00e6re samlinger i menighetene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "383cbb0f-4a6f-48e7-9211-fd7a7e844697"}
+{"url": "http://acousticsresearchcentre.no/personvernpolicy/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00408.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:18:30Z", "text": "For \u00e5 analysere det generelle brukerm\u00f8nsteret p\u00e5 acousticsresearchcentre.no bruker vi Google Analytics, som er en tjeneste for webanalyse levert av Google, Inc (\"Google\"). Se Google sine retningslinjer for personvern. Analysen bruker informasjonskapsler (\u00abcookies\u00bb) som er sm\u00e5 tekstfiler som nettstedet lagrer p\u00e5 brukerens datamaskin. Informasjonen som cookien samler inn om din bruk sendes til Google og lagres p\u00e5 selskapets servere i USA. Cookien samler blant annet inn IP-adressen din. Google vil bruke den innhentede informasjonen for det form\u00e5l \u00e5 vurdere din bruk av nettsiden, lage rapporter til innehaveren av nettstedet om aktiviteten p\u00e5 acousticsresearchcentre.no, samt for \u00e5 yte andre tjenester i tilknytning til aktiviteten p\u00e5 nettstedet og bruken av internett. Google kan ogs\u00e5 overf\u00f8re denne informasjonen til tredjeparter dersom det foreligger en rettslig plikt til dette, eller dersom slike tredjeparter behandler informasjonen p\u00e5 vegne av Google. Google vil ikke sammenstille din IP adresse med andre opplysninger Google m\u00e5tte ha i sin besittelse. Du kan avvise bruken av cookies p\u00e5 din maskin ved \u00e5 justere de n\u00f8dvendige innstillingene p\u00e5 nettleseren din. Ved \u00e5 bruke nettstedet godtar du at Google behandler opplysninger om deg p\u00e5 den m\u00e5ten og for det form\u00e5let som er beskrevet ovenfor.\n\nFor \u00e5 tillate bes\u00f8kende \u00e5 legge igjen kommentarer til innlegg, bruker vi Disqus sitt kommentarsystem. Se Disqus sine retningslinjer for personvern. Kommentarsystemet bruker informasjonskapsler som samler inn informasjon om brukerne, og lagrer dette p\u00e5 Disqus sine servere i USA. For \u00e5 kommentere kan du logge inn med Disqus, eller en annen sosial konto, eller du kan skrive kommentaren uten \u00e5 logge inn. Vi kan se epost-adressen og IP-addressen til de som kommentarer, og vi reserverer oss retten til \u00e5 blokkere og slette kommentarer som vi bed\u00f8mmer som upassende, uten videre varsel. Samtidig vil vi oppmuntre bes\u00f8kende til \u00e5 dele sine synspunkter og meninger, og holde en vennlig og saklig tone.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d439836-845c-4374-977e-8528c225bb96"}
+{"url": "https://www.bt.no/nyheter/lokalt/Krever-fengsel-for-sjefer-etter-dodsulykke-267120b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00408.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:36:35Z", "text": "  - \n    \n    \\- FOR STRENGT: Forsvarerne til sjefene i Sunnfjord Dykkerservice mener p\u00e5standen om 90 dagers ubetinget fengsel til klientene deres er for mye. **FOTO: KJERSTI KVILE**\n\n# Krever fengsel for sjefer etter d\u00f8dsulykke\n\nTomas Lekeckas mistet livet da han dykket for Sunnfjord dykkerservice. Aktor krever 90 dager fengsel for sjefene.\n\nKjersti Kvile\n\n 13. okt. 2014 13:03, oppdatert 14:23 \n\n\u2014 Vi mener dette er en alvorlig sak og at det har v\u00e6rt en svikt i prioriteringen av sikkerheten over lang tid, sier politiadvokat J\u00f8rn-Lasse Refsnes.\n\n19\\. desember 2012 mistet litauiske Tomas Lekeckas (24) livet i en dykkerulykke p\u00e5 et fiskeoppdrettsanlegg i B\u00f8fjorden i Hyllestad. Han hadde jobbet i Sunnfjord Dykkerservice i rundt en m\u00e5ned da ulykken skjedde. Daglig leder, styreleder og selskapet er tiltalt for brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven og dykkerforskriften.\n\nRettssaken gikk over fire dager i Fjordane tingrett og ble avsluttet fredag. Refsnes la ned p\u00e5stand om 90 dagers ubetinget fengsel for daglig leder og styreleder, og 600.000 kroner i bot til selskapet.\n\n\\- Han sa at han hadde gjort en feil da han skrev under p\u00e5 kontrakten\n\nKollegaen: Tomas var redd og nerv\u00f8s\n\n\u2014 Det er viktig \u00e5 signalisere til bransjen at det er et strengt straffansvar ikke \u00e5 ivareta sikkerhet, spesielt i en type virksomhet med stort farepotensial, sier Refsnes.\n\n## \\- Tar sin straff\n\nDaglig leder hadde ansvar for den daglige driften og jobber ogs\u00e5 som dykker i selskapet. Han erkjente straffskyld p\u00e5 halvparten av de 14 tiltalepunktene f\u00f8rste dag i retten. Forsvareren hans, Per Kjetil Stautland, forteller at klienten erkjente straffskyld for tre punkter til i l\u00f8pet av rettssaken.\n\n\u2014 Han vil ikke unndra seg straff, men p\u00e5standen er litt streng sammenlignet med rettspraksis. Han er ikke tiltalt for uaktsomt drap, men for brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven, sier Stautland.\n\n\u2014 Hva er rettspraksisen?\n\n\u2014 Det er et problem at det finnes lite av det, men vi la frem en del dommer der det var id\u00f8mt mildere straff, sier Stautland.\n\nForsvareren mener det er formildende at saken nesten er to \u00e5r gammel. Daglig leder har if\u00f8lge forsvareren sagt at han tar den straffen han f\u00e5r.\n\n\u2014 Han er veldig lei seg, men den store katastrofen er at en mann er omkommet, ikke at han kommer til \u00e5 f\u00e5 en straff, sier Stautland.\n\n## Krever full frifinnelse\n\nStyrelederen deltok ikke selv som dykker i selskapet, men p\u00e5talemyndigheten mener likevel at han hadde et ansvar for at selskapet drev lovlig og forsvarlig. Forsvareren til styrelederen, Paul-Inge Angelshaug, la ned p\u00e5stand om full frifinnelse p\u00e5 alle tiltalepostene for hans klient. Han mener retten m\u00e5 skille mellom ansvaret styreleder og daglig leder har for sikkerheten.\n\n\u2014 Hvis man skal p\u00e5legge min klient et ansvar, forutsetter det at han fikk avviksrapporter og rapporter som gjorde at han hadde grunn til \u00e5 reagere, sier Angelshaug.\n\nForsvareren sier at det er fremlagt at det fantes et regelverk, men at mye tyder p\u00e5 at det ikke ble tatt i bruk i selskapet.\n\n\u2014 Styreleder ga uttrykk for at han var overrasket over noen av opplysningene som kom frem om hvordan virksomheten ble drevet.\n\nAktor krever at selskapet m\u00e5 betale en bot p\u00e5 600.000 kroner. Dette mener Angelshaug er for mye.\n\n\u2014 Niv\u00e5et er for h\u00f8yt sammenlignet med tilsvarende saker og reflekterer heller ikke selskapets \u00f8konomi. Det gikk med underskudd i 2013, sier han.\n\nStyrelederen forklarte seg\nSelskapet erkjenner ikke straffeskyld\n# Fakta: Ulykken\n\n1.  desember 2012 klokken 14.41 utf\u00f8rte Tomas Lekeckas sitt f\u00f8rste dykk denne dagen. Han dykket ned til en merd p\u00e5 oppdrettsanlegget til Marine Harvest utenfor Tveit i B\u00f8fjorden i Hyllestad.Da de to kollegene, en reservedykker og en linemann, oppdaget at Lekeckas ikke kom opp igjen til overflaten, tok den andre dykkeren seg ned til bunnen av merden klokken 15.22 og fikk ham opp p\u00e5 land.Kollegene startet med f\u00f8rstehjelp sammen med to ansatte fra Marine Harvest. Ambulansepersonell fortsatte gjenopplivingsfors\u00f8ket da de kom til, men livet sto ikke til \u00e5 redde.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b842e2ef-69da-43f6-81f1-ce2b00f0a9e9"}
+{"url": "http://fruschoopp.blogspot.com/2011/10/nye-gamle-innlegg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00484.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:24:30Z", "text": "\n\n## torsdag 6. oktober 2011\n\n### Nye, gamle innlegg\n\nJeg legger stadig inn nye innlegg, men det er ikke s\u00e5 lett \u00e5 se, siden de blir tilbakedatert til n\u00e5r bildet er tatt.  \nJeg har lagt til en etikettliste til h\u00f8yre, s\u00e5 det g\u00e5r an \u00e5 finne innlegg ved \u00e5 velge en kategori.  \nGi beskjed om denne tilbakedateringen gj\u00f8r det h\u00e5pl\u00f8st \u00e5 lese i bloggen min :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "215c1212-d9a1-4c7e-ac62-c63cb9008a3a"}
+{"url": "https://snl.no/Arvid_Horn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:30:48Z", "text": "# Arvid Horn\n\n    (af Ekebyholm)\n    \n    Arvid Bernhard Horn\n\nArvid Horn, greve, svensk politiker, generalmajor 1700, 1705 riksr\u00e5d, kansellipresident 1709\u201319 og 1720\u201338. Horn spilte en fremtredende rolle ved omveltningene i svensk politikk etter Karl 12s d\u00f8d og tvang 1720 gjennom valget av Fredrik 1 til konge og avskaffelsen av eneveldet. I de f\u00f8lgende \u00e5r var han den dominerende svenske politiker; hans m\u00e5l var \u00e5 bevare landets n\u00f8ytralitet og handlefrihet ved en forsiktig balansegang mellom Russland og Frankrike, og derved f\u00e5 ro til \u00e5 gjenreise landet \u00f8konomisk. Da hattene p\u00e5 riksdagen 1738\u201339 fikk flertall for sin franskorienterte utenrikspolitikk, rettet mot Russland, og sitt \u00f8nske om en mer aktiv merkantilistisk n\u00e6ringspolitikk, tok Horn avskjed 1738.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Mardal, Magnus A.. (2009, 14. februar). Arvid Horn. I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Arvid\\_Horn.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n  - Skrevet av:\n    \n      - Magnus A. Mardal\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94970d40-8c77-438c-b9db-69b5b407acfb"}
+{"url": "http://ikkebike.norwegianforum.net/t1378-bensintank-i-glassfiber", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00551.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:15:26Z", "text": "# Bensintank i glassfiber +/-\n\n## **1** Bensintank i glassfiber +/- on Tor 15 Des 2016 - 18:45\n\n#### Mahatma\n\n  \n\nJoin date : 21.05.2012  \nBosted : Oslo  \n\nHei.Vurderer \u00e5 kj\u00f8pe en bensintank i glassfiber fra italia til hawken min.Lurer p\u00e5 om det finnes noen ulemper med materialvalget?Vekt,styrke,lekkasje-de sier de har lagt en hinne inni som skal motst\u00e5 at bensinen lekker.Link under.Takk p\u00e5 forh\u00e5nd :)  \n  \nhttps://www.motoforzafairings.com/tank-innovative-honda-nt-650-hawk-gt-bros-88-93\n\n\n## **2** Re: Bensintank i glassfiber +/- on Tor 15 Des 2016 - 19:30\n\n#### Bromm\n\n  \nJoin date : 20.01.2014  \n\nHar desverre ingen erfaring \u00e5 dele med deg men er litt skeptisk med tanke p\u00e5 at etanolmengden i bensinen bare \u00f8ker. E85 er jo ganske agresiv mot selv gummislanger og plastkomponeter som i utganganspunktet t\u00e5ler bensin. Glassfiber har jo polyester som bindemiddel og den liker jo ikke etanol. Vet du hva den behandlet med innvendig? Epoxy derimot er mer egnet og Formel 1 og Moto har jo brukt epoxybakt carbon i mange \u00e5r, ogs\u00e5 drivstofftanker. Og det er jo ikke akkurat G\u00f8y-saft de gutta fyrer med.\n\n## **3** Re: Bensintank i glassfiber +/- on Tor 15 Des 2016 - 19:56\n\n#### Mahatma\n\n  \n\nJoin date : 21.05.2012  \nBosted : Oslo  \n\nIkke noe annet enn hva de sier selv p\u00e5 siden dems:  \n  \n\\- The tank is poured inside a special resin which is resistant to the effects of ethanol fuels.  \n  \nDet er ingen brukte tanker jeg har funnet p\u00e5 nett (ebay,blocket.se,diverse forum...),s\u00e5 dette virker som eneste fornuftige alternativ.Med mindre en synes en karbonfiber tank til ca 26000 er fornuftig til en sykkel som kostet rundt 20000 i innkj\u00f8p,og m\u00e5 st\u00e5 p\u00e5 gata...  \n  \nKanskje bare hoppe i det,og h\u00e5pe p\u00e5 det beste :)  \n  \nM\u00e5 en bytte bensinslanger i fremtiden n\u00e5r de tilsetter etanol i st\u00f8rre kvanta?\n\n\n\n## **4** Re: Bensintank i glassfiber +/- on Tor 15 Des 2016 - 20:19\n\n#### Bromm\n\n  \nJoin date : 20.01.2014  \n\nN\u00e5 er jo ikke handelsbensin p\u00e5 niv\u00e5 med E85, enda, men \u00e5 bytte til slanger som er mer etanolresistante enn 20-30 \u00e5r gamle slanger er jo uansett ingen nedgradering.  \nN\u00e5r det gjelder handelsbensin og etanolinnhold, se hvordan vi blir lurt https://amcar.no/Aktuelt/652/etanol+i+bensin.html  \nN\u00e5r det n\u00e5 blir enda mer \"tvangsinnblanding\" av etanol slik politikerne vil (som jo har j\u00e6velig greie p\u00e5 dette  ) s\u00e5 m\u00e5 vi dyse om alt vi har av gamle forgassermotorer.\n\n#### Haya99\n\n  \n\n#### mekkern\n\n  \n\nJoin date : 05.08.2013  \nBosted : lier  \n\nN\u00e5r guttungen bulka tanken p\u00e5 450\u00e8n i sommer s\u00e5 bare rettet og lakket jeg den...funker jo det ogs\u00e5?  \n  \nskal jeg ta en titt p\u00e5 tanken og ev. rette og pusse litt?  \nGir ingen garanti men s\u00e5 koster det ikke noe heller...\n\n## **7** Re: Bensintank i glassfiber +/- on Fre 16 Des 2016 - 9:30\n\n#### KliffArne\n\n> mekkern skrev:N\u00e5r guttungen bulka tanken p\u00e5 450\u00e8n i sommer s\u00e5 bare rettet og lakket jeg den...funker jo det ogs\u00e5?  \n>   \n> Gir ingen garanti men s\u00e5 koster det ikke noe heller...\n\n  \nDette er jo et tilbud som ikke kan avsl\u00e5s \n\n## **8** Re: Bensintank i glassfiber +/- on Fre 16 Des 2016 - 9:57\n\n#### Mahatma\n\n  \n\nJoin date : 21.05.2012  \nBosted : Oslo  \n\n> mekkern skrev:N\u00e5r guttungen bulka tanken p\u00e5 450\u00e8n i sommer s\u00e5 bare rettet og lakket jeg den...funker jo det ogs\u00e5?  \n>   \n> skal jeg ta en titt p\u00e5 tanken og ev. rette og pusse litt?  \n> Gir ingen garanti men s\u00e5 koster det ikke noe heller...\n\nHot damn\\!Sl\u00e5r til p\u00e5 den dealen :) Sykkelen st\u00e5r bortgjemt for tiden,men hvis jeg f\u00e5r gravd den frem,s\u00e5 er det vel bare en kort biltur unna :) Ellers tar jeg kontakt til v\u00e5ren.Takker og bukker for tilbudet.\n\n## **9** Re: Bensintank i glassfiber +/- on Fre 16 Des 2016 - 9:59\n\n#### Mahatma\n\n  \n\nJoin date : 21.05.2012  \nBosted : Oslo  \n\n> Haya99 skrev:Kj\u00f8pe carbontank til Busan for 3000 p\u00e5 Ebay....\n\n  \nF\u00e5r kj\u00f8pt carbon tank til min ogs\u00e5,men n\u00e5r tanken koster 2800 dollar noe som er langt over sykkelens verdi.og den m\u00e5 st\u00e5 p\u00e5 gata,s\u00e5 tar jeg det billigere alternativet \n\n> 3000NOK - carbisfelga kostet 12000 NOK - man m\u00e5 sl\u00e5 til i rette \u00f8yeblikk....\n\nDette var billig ja, var det brukt tank da? Og 12.000,- for et felgsett? Eller per hjul?\n\n#### Haya99\n\n  \n\n> > > > Haya99 skrev:Kj\u00f8pe carbontank til Busan for 3000 p\u00e5 Ebay....\n> > > F\u00e5r kj\u00f8pt carbon tank til min ogs\u00e5,men n\u00e5r tanken koster 2800 dollar noe som er langt over sykkelens verdi.og den m\u00e5 st\u00e5 p\u00e5 gata,s\u00e5 tar jeg det billigere alternativet \n> > 3000NOK - carbisfelga kostet 12000 NOK - man m\u00e5 sl\u00e5 til i rette \u00f8yeblikk....\n> Dette var billig ja, var det brukt tank da? Og 12.000,- for et felgsett? Eller per hjul?\n\n  \nTanken var nok kj\u00f8pt fra en som hadde kj\u00f8pt den og lakket den sort - men laget en S-logo i klart -hvor carbonet skinner gjennom - ganske flott.  \n  \nFelga hadde tilh\u00f8rt Ghostrider (men ikke stj\u00e6lt) og s\u00e5 v\u00e6rt solgt til en som hadde Hardley utstillingssykkel - var ikke brukt p\u00e5 vei - et sett med nye dekk for 18 000 SEK - som da stod i 0,88 - s\u00e5 jeg regner at felga kostet 12t NOK.\n\n\n\n## **13** Re: Bensintank i glassfiber +/- on Fre 16 Des 2016 - 14:02\n\n#### mekkern\n\n  \n\nJoin date : 05.08.2013  \nBosted : lier  \n\n> Mahatma skrev:\n> > mekkern skrev:N\u00e5r guttungen bulka tanken p\u00e5 450\u00e8n i sommer s\u00e5 bare rettet og lakket jeg den...funker jo det ogs\u00e5?  \n> > skal jeg ta en titt p\u00e5 tanken og ev. rette og pusse litt?  \n> > Gir ingen garanti men s\u00e5 koster det ikke noe heller...\n> \n> Hot damn\\!Sl\u00e5r til p\u00e5 den dealen :) Sykkelen st\u00e5r bortgjemt for tiden,men hvis jeg f\u00e5r gravd den frem,s\u00e5 er det vel bare en kort biltur unna :) Ellers tar jeg kontakt til v\u00e5ren.Takker og bukker for tilbudet.\n\nDen er grei \n\n## **14** Re: Bensintank i glassfiber +/- on Fre 16 Des 2016 - 16:51\n\n#### mortal\n\n  \n\nJoin date : 22.04.2012  \nAge : 48  \nBosted : Oslo  \n\n> mekkern skrev:\n> > Mahatma skrev:\n> > > mekkern skrev:N\u00e5r guttungen bulka tanken p\u00e5 450\u00e8n i sommer s\u00e5 bare rettet og lakket jeg den...funker jo det ogs\u00e5?  \n> > > skal jeg ta en titt p\u00e5 tanken og ev. rette og pusse litt?  \n> > > Gir ingen garanti men s\u00e5 koster det ikke noe heller...\n> > Hot damn\\!Sl\u00e5r til p\u00e5 den dealen :) Sykkelen st\u00e5r bortgjemt for tiden,men hvis jeg f\u00e5r gravd den frem,s\u00e5 er det vel bare en kort biltur unna :) Ellers tar jeg kontakt til v\u00e5ren.Takker og bukker for tilbudet.\n#### Mahatma\n\n  \n\nJoin date : 21.05.2012  \nBosted : Oslo  \n\n> > mekkern skrev:\n> > > Mahatma skrev:\n> > > > mekkern skrev:N\u00e5r guttungen bulka tanken p\u00e5 450\u00e8n i sommer s\u00e5 bare rettet og lakket jeg den...funker jo det ogs\u00e5?  \n> > > > skal jeg ta en titt p\u00e5 tanken og ev. rette og pusse litt?  \n> > > > Gir ingen garanti men s\u00e5 koster det ikke noe heller...\n> > > Hot damn\\!Sl\u00e5r til p\u00e5 den dealen :) Sykkelen st\u00e5r bortgjemt for tiden,men hvis jeg f\u00e5r gravd den frem,s\u00e5 er det vel bare en kort biltur unna :) Ellers tar jeg kontakt til v\u00e5ren.Takker og bukker for tilbudet.\n## **16** Re: Bensintank i glassfiber +/- on L\u00f8r 21 Jan 2017 - 16:46\n\n#### mekkern\n\n  \n\nJoin date : 05.08.2013  \nBosted : lier  \nN\u00e5 har fingrene blitt bedre og tanken like s\u00e5..v\u00e6rt lite fritid hittill i \u00e5r ogs\u00e5..  \nEr ikke helt ferdig med pussing men det begynner \u00e5 hjelpe.  \nsiden det var sm\u00e5s\u00e5r og skrammer mange steder s\u00e5 slipte jeg vekk alle klistremerker (de var under klarlakk) for \u00e5 f\u00e5 hele glatt til lakkering.  \n  \net par ledige dager n\u00e5 s\u00e5 er den klar for finish hos lakkereren.\n\n## **17** Re: Bensintank i glassfiber +/- on L\u00f8r 21 Jan 2017 - 19:03\n#### Mahatma\n\n  \n\nJoin date : 21.05.2012  \nBosted : Oslo  \n\n> mekkern skrev:N\u00e5 har fingrene blitt bedre og tanken like s\u00e5..v\u00e6rt lite fritid hittill i \u00e5r ogs\u00e5..  \n> Er ikke helt ferdig med pussing men det begynner \u00e5 hjelpe.  \n> siden det var sm\u00e5s\u00e5r og skrammer mange steder s\u00e5 slipte jeg vekk alle klistremerker (de var under klarlakk) for \u00e5 f\u00e5 hele glatt til lakkering.  \n>   \n> et par ledige dager n\u00e5 s\u00e5 er den klar for finish hos lakkereren.\n\n  \nDet er bare helt konge  Send meg melding n\u00e5r du er ferdig.Tar en \u00f8l for deg idag   \n  \nHer er den nye klokka Di.Tar den p\u00e5 kreditt   \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad1db311-826c-463c-bbcf-76c7bea7e11d"}
+{"url": "http://docplayer.me/4377536-Light-the-family-dog-the-family-cat.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:11:04Z", "text": "3 Rafrich Agenturer AS Fjellenga G\u00e5rd Hauganveien Andebu Tlf E-post: Rafrich Agenturer As er import\u00f8r av Prof. Dog til Norge, og markedsf\u00f8rer produktene gjennom Thorsheim Kennel. Vi har lager, kontorer og et flott show rom p\u00e5 Fjellenga g\u00e5rd i Andebu. Vi er godt i gang med et forhandlernett som skal dekke hele Norge, s\u00e5 v\u00e5re produkter skal v\u00e6re enkle og f\u00e5 tak i. Det er ogs\u00e5 enkelt og bestille hundefor og annet utstyr fra v\u00e5r hjemmeside. Vi har n\u00e5 ogs\u00e5 et bredt sortiment med tilbeh\u00f8r og utstyr til hunder, katter og hester. Kontakt oss p\u00e5 telefon eller e-post, du kan ogs\u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 v\u00e5r hjemmeside for og f\u00e5 en oversikt over hva vi kan tilby deg. Roger Aasland Manager Ulrich Aasland Therese Aasland Vores distribut\u00f8rer og team Roger Aasland Arne Olsson\n\n\n\n: Jern (jernsulfat monohydrat): Sink (sinkoksid): Ingredienser Kj\u00f8tt og animalske biprodukter, olje og fettstoffer, kornblanding (hvete, mais, ris), fisk og produkter fra fisk,\")\n\n5 ACTIVE DOG ARCTIC - THE ACTIVE DOG O V E R 87% O P P TA G E - L I G H E T K U N 5 % VA N N M E D O M E G A 3 & 6 Det optimale valget til din meget aktive hund PROF. DOG ARTIC er et lettford\u00f8yelig f\u00f8rste klasses Premium for til jakthunder og brukshunder med et ekstraordin\u00e6rt h\u00f8yt aktivitetsniv\u00e5 over lengere perioder. Det kan v\u00e6re jakthunder som skal arbeide mye i kaldt vann, det kan v\u00e6re trekkhunder eller andre brukshunder, som arbeider under forhold som krever ekstraordin\u00e6rt h\u00f8yt energiforbruk. Med PROF. DOG ARTIC som har en opptagelighet p\u00e5 over 87 % er du sikret, at din hund er i stand til at yte maksimalt n\u00e5r det er p\u00e5krevet, uansett forhold.\n\n\n\n6 PERFORMANCE - THE ACTIVE DOG Voksen vekt g f\u00f4r/dag 5 kg omlag kg omlag kg omlag kg omlag kg omlag kg omlag kg omlag F\u00f4ringsanvisning Mange hunder foretrekker \u00e5 fordele den daglige mengden p\u00e5 to m\u00e5ltider. Ha alltid friskt drikkevann tilgjengelig. Oppbevares u\u00e5pnet p\u00e5 et kj\u00f8lig, t\u00f8rt sted. Serveres ved romtemperatur. Komplet hundefor 100% GARANTERT GMO-FRI Protein 31% Olje & fettstoff 22% Karbohydrat (NFE) 28% Fiber 2% Aske 8% Fuktighet 9% Vitamin A Vitamin D 3 Vitamin E (alfa-tokoferol): Jern (jernsulfat monohydrat): Ingredienser Kj\u00f8tt og animalske biprodukter, kornblanding (hvete, mais, ris), olje og fettstoffer, vegetabilske proteinekstrakter,vegetabilske produkter, fisk og produkter fra fisk, gj\u00e6r, mineraler, gr\u00f8nnsaker, melk og produkter fra melk. Analytiske bestanddeler 2400 IE 240 IE 12 mg 16 mg Kalsium 1,5% Fosfor 1,2% Glukosamin 1,4% Kondroitin 0,01% Omega 3 0,30% Omega 6 1,1% N\u00e6ringstilsetningsstoffer per 100 g Sink (sinkoksid): 13 mg Mangan (manganoksid): 4,4 mg Cu (kobbersulfat): 1,2 mg Jodid (kaliumjodid): 0,2 mg Inneholder: Antioksidanter Fysiske egenskaber M\u00f8rkebrune og brune kj\u00f8ttboller, kan v\u00e6re litt fettet p\u00e5 overflaten. Holdbarhet Produsert 18 m\u00e5neder f\u00f8r\u00bbbest f\u00f8r\u00ab- datoen.\n\n: Ingredienser Kj\u00f8tt og animalske biprodukter, kornblanding (hvete, mais, ris), olje og fettstoffer, vegetabilske proteinekstrakter,vegetabilske produkter, fisk og produkter fra fisk,\")\n\n7 PERFORMANCE - THE ACTIVE DOG O V E R 87% O P P TA G E - L I G H E T M E D O M E G A 3 & 6 Det optimale valget til din aktive hund PROF. DOG PERFORMANCE er et lettford\u00f8yelig f\u00f8rste klasses Premium for som er beregnet til brukshunder med h\u00f8yt aktivitetsniv\u00e5. PROF. DOG PERFORMANCE er et energifor tilsatt ekstra fiskeolje og fett, er derfor fremragende til brukshunder, som skal yte maksimalt over en lengere periode. PROF. DOG PERFORMANCE sikrer optimal yteevne for brukshunder med krevende arbeidsoppgaver.\n\n\n\n8 ADULT - THE FAMILY DOG ADULT - THE Voksen vekt g f\u00f4r/dag 5 kg omlag kg omlag kg omlag kg omlag kg omlag kg omlag kg omlag F\u00f4ringsanvisning Mange hunder foretrekker \u00e5 fordele den daglige mengden p\u00e5 to m\u00e5ltider. Ha alltid friskt drikkevann tilgjengelig. Oppbevares u\u00e5pnet p\u00e5 et kj\u00f8lig, t\u00f8rt sted. Serveres ved romtemperatur. Komplet hundef\u00f4r 100% GARANTERT GMO-FRI Protein 26% Olje & fettstoff 12% Karbohydrat (NFE) 43% Fiber 2% Aske 8% Fuktighet 9% Vitamin A Vitamin D 3 Vitamin E (alfa-tokoferol): Jern (jernsulfat monohydrat): Ingredienser Kj\u00f8tt og animalske biprodukter, kornblanding (hvete, mais, ris), vegetabilske produkter, olje og fettstoffer, vegetabilske proteinekstrakter, gr\u00f8nnsaker, fisk og produkter fra fisk, mineraler, melk og produkter fra melk, gj\u00e6r. Analytiske bestanddeler 2000 IE 200 IE 10 mg 13 mg Kalsium 1,5% Fosfor 1,2% Glukosamin 1,3% Kondroitin 0,01% Omega 3 0,24% Omega 6 1,4% N\u00e6ringstilsetningsstoffer per 100 g Sink (sinkoksid): 11 mg Mangan (manganoksid): 3,7 mg Cu (kobbersulfat): 1,0 mg Jodid (kaliumjodid): 0,2 mg Inneholder: Antioksidanter Fysisk karakteristikk M\u00f8rkebrune og brune kj\u00f8ttboller, kan v\u00e6re litt fettet p\u00e5 overflaten. Holdbarhet Produsert 18 m\u00e5neder f\u00f8r\u00bbbest f\u00f8r\u00ab- datoen.\n\n\n\n11 ROWING DOG PUPPY - THE GROWING DOG H \u00d8 Y O P P TA G E - L I G H E T Det optimale valget til din valp og drektige tispe PROF. DOG PUPPY er lettford\u00f8yelig f\u00f8rste klasses Premium for til valper samt drektige og diegivende tisper. PROF. DOG PUPPY sikrer din valp en perfekt start p\u00e5 livet og inneholder alt hva valpen trenger mens den utvikler seg og vokser til. Likeledes sikrer PROF. DOG PUPPY din drektige og/eller diegivende tispe optimale betingelser for og oppfostre valpene innen de selv kan oppta fast f\u00f8de.\n\n\n\n12 LIGHT - THE FAMILY DOG LIGHT - THE F Voksen vekt g f\u00f4r/dag 5 kg omlag kg omlag kg omlag kg omlag kg omlag kg omlag kg omlag F\u00f4ringsanvisning Mange hunder foretrekker \u00e5 fordele den daglige mengden p\u00e5 to m\u00e5ltider. Ha alltid friskt drikkevann tilgjengelig. Oppbevares u\u00e5pnet p\u00e5 et kj\u00f8lig, t\u00f8rt sted. Serveres ved romtemperatur. Komplet hundef\u00f4r 100% GARANTERT GMO-FRI Protein 26% Olje & fettstoff 12% Karbohydrat (NFE) 43% Fiber 2% Aske 8% Fuktighet 9% Vitamin A Vitamin D 3 Vitamin E (alfa-tokoferol): Jern (jernsulfat monohydrat): Ingredienser Kj\u00f8tt og animalske biprodukter, kornblanding (hvete, mais, ris), vegetabilske produkter, olje og fettstoffer, vegetabilske proteinekstrakter, gr\u00f8nnsaker, fisk og produkter fra fisk, mineraler, melk og produkter fra melk, gj\u00e6r. Analytiske bestanddeler 2000 IE 200 IE 10 mg 13 mg Kalsium 1,5% Fosfor 1,2% Glukosamin 1,3% Kondroitin 0,01% Omega 3 0,24% Omega 6 1,4% N\u00e6ringstilsetningsstoffer per 100 g Sink (sinkoksid): 11 mg Mangan (manganoksid): 3,7 mg Cu (kobbersulfat): 1,0 mg Jodid (kaliumjodid): 0,2 mg Inneholder: Antioksidanter Fysisk karakteristikk M\u00f8rkebrune og brune kj\u00f8ttboller, kan v\u00e6re litt fettet p\u00e5 overflaten. Holdbarhet Produsert 18 m\u00e5neder f\u00f8r\u00bbbest f\u00f8r\u00ab- datoen.\n\n13 AMILY DOG LIGHT - THE FAMILY DOG M E D O M E G A 3 & 6 H \u00d8 Y O P P TA G E - L I G H E T 6% F E T T Det optimale valget til din voksne hund PROF. DOG LIGHT er lettford\u00f8yelig f\u00f8rste klasses Premium for til den alminnelige familiehunden med et lavt aktivitetsniv\u00e5 PROF. DOG LIGHT er ogs\u00e5 et fremragende for til den aldrende hunden, som nyter sin hverdag med sm\u00e5 daglige turer og sist, men ikke minst, er PROF. DOG LIGHT et fremragende for til familiehunden, som kanskje er blitt litt overvektig og som trenger en litt lettere diet.\n\n\n\n 28% Fiber 2% Aske 7,5% Fuktighet 9% Kalsium 1,5% Fosfor 1,2% Glukosamin 1,8% Magnesium 0,08% Kondroitin 0,02% Omega 3\")\n\n15 THE FAMILY CAT THE FAMILY CAT M E D O M E G A 3 & 6 H \u00d8 Y O P P TA G E - L I G H E T Det optimale valget til din katt PROF. CAT er et lettford\u00f8yelig f\u00f8rste klasses all round Premium for til din katt. For og fremme ford\u00f8yelsen er foret ekstrudert og tilpasset s\u00e5 b\u00e5de store og sm\u00e5 katter kan tygge det. Husk alltid tilstrekkelig med friskt vann. Din katt vil elske PROF. CAT.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56f04f01-8976-4f5e-94d7-fc906b8be82d"}
+{"url": "http://ellisivlindkvist.blogspot.no/2016/05/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00463.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:24:36Z", "text": "\n  \n\n    \n\n## mandag, mai 02, 2016\n\n### Hun er bare ikke interessert\n\n\n\n  \nAlle kvinner har opplevd \u00e5 bli trakassert. Noen mer enn andre. Noen oftere enn andre. Noen grovere enn andre. Men ingen slipper unna. Kvinners seksualitet har lenge v\u00e6rt et offentlig anliggende (bare tenk p\u00e5 prostituerte\\!), mens menns seksualitet har v\u00e6rt privat (igjen: tenk p\u00e5 prostituerte).\n\n  \n\nOgs\u00e5 kvinner som blikkfang, kvinner som kropp er noe som regnes som fritt vilt. Menn som ikke er interessert i kl\u00e6r, eller m\u00f8ter opp usminket med den st\u00f8rste selvf\u00f8lgelighet, tar ikke fem \u00f8re for \u00e5 kommentere kvinners utseende, kvinners kl\u00e6r, kvinners sminke. Etterhvert et ogs\u00e5 menn begynt \u00e5 pleie seg selv og sitt eget utseende i s\u00e5 stor grad at mange mener det er et problem og ikke et skritt i riktig retning. En kvinne som ser \"naturlig\" ut bruker som regel mye tid og penger p\u00e5 \u00e5 se nettopp s\u00e5nn ut. En mann som sminker seg er noe helt annet, n\u00e6rmest faretruende, en klovn og neppe helt heterofil.\n\n  \nHvorfor opplever s\u00e5 mange kvinner \u00e5 bli seksuelt trakassert? Overgangen fra en hyggelig kompliment, en fl\u00f8rtende kommentar til en ubehagelig kommentar er kort. Det har ogs\u00e5 noe \u00e5 si hvem som sier det. Og hvem mottakeren er. Kvinner er individer (surprise\\!) og reagerer *ulikt* p\u00e5 samme kommentar. Menn og gutter helt ned i tidlig ten\u00e5ringsalder hevder ofte at de ikke vet hva kvinner vil. Det er s\u00e5 vanskelig \u00e5 lese signalene. Dette henger sammen med hvor lite interessert man(nen) er i \u00e5 forst\u00e5 kvinnen, se det fra hennes perspektiv. Ja, i det hele tatt v\u00e6re interessert i kvinner som mennesker. (Som hva kvinner leser og skriver).\n\n  \nOk, s\u00e5 legger dette opp til en generaliserende, heteronormativ tankegang der alt foreg\u00e5r i et bin\u00e6rt kj\u00f8nnssystem. P\u00e5 den andre side virker det som det er slik folk flest tenker, med mindre man er opptatt av kj\u00f8nnsforskning og Judith Butler. Seksuell trakassering fortsetter, alle kvinner utsettes for det. Menns forklaringer er ofte at det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hva kvinner mener. *\"Din munn sier nei, men dine \u00f8yne sier ja.\"*\n\n  \nMen ganske snart, vil det komme en amerikansk film, som skal forklare det som tydeligvis tar litt tid for enkelte \u00e5 forst\u00e5: Hvis noen sier nei, snur seg vekk, flakker med blikket eller endatil flytter h\u00e5nda di vekk fra kroppen sin, s\u00e5 betyr det: Hun er faktisk ikke interessert.\n\n  \nSorry. She is just not that into you. Og det m\u00e5 du t\u00e5le.\n\n  \n(Baksida av Klassekampen 25. april 2016)\n\nLindkvist  kl. \n\n## Oh, kulturmannen\n\n  \nFoto: Herborg Pedersen/Damm\n\n    \n\n## Sa hun (Transit 2013)\n\n  \nBoken feirer 100-\u00e5rsjubileet for kvinners stemmerett i 2013, men setter ogs\u00e5 fokus p\u00e5 skjevheter i dagens teaternorge, der det fremdeles er flere roller for menn enn for kvinner. Sa hun inneholder 22 nyskrevne monologer. Lindkvist er representert med monologen \"Selvskading\".\n\n    \n\n## Du tror det er slik, men egentlig er det slik (2007-2009)\n\n  \nSiri Schnell Juvik (bak) og Thea Borring Lande.\n\n    \n\n## Du tror det er slik, men egentlig er det slik.\n\n  \nElisabeth Sand, Britt Langlie og Anna Bache-Wiig spilte i Jeg er ikke slik\n\n    \n\n  \nLindkvist har skrevet monologen S for shoppingsenter som er med i denne antologien.\nFoto: Leif Gabrielsen\n\n## Helt \u00f8verst bak havet (2007)\n\n  \nAntologi fra Nordnorsk Forfatterlag (2007). Lindkvist er representert med tre tekster.\n\n    \n\n## Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d2c6694-ad07-41db-b9d4-1434dd5dde18"}
+{"url": "http://nafweb.no/utvalg/sedasjon-1/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:20:39Z", "text": "# Definisjon av sedasjonsgrader\n\n16\\. desember 2007 Legg igjen en kommentar  Skrevet av **H\u00e5kon Tr\u00f8nnes** \n\n# Definisjon av sedasjonsgrader\n\nUtarbeidet av Camilla Arnesen og Johan R\u00e6der for SLV terapiverksted 2003; \u00abSedasjon med benzodiazepiner ved tannbehandling.\u00bb\n\n**V\u00e5ken sedasjon:**  \nKontrollert og svak reduksjon av bevissthetsniv\u00e5 med intakte beskyttende reflekser som for eksempel hoste. Pasienten opprettholder selv frie luftveier og responderer p\u00e5 verbal og fysisk stimulering. V\u00e5ken sedering kan graderes videre:  \n\u2013 Pasienten er v\u00e5ken hele tiden  \n\u2013 Pasienten sm\u00e5sover i perioder, men kan lett vekkes\n\n**Dyp sedering:**  \nRedusert bevissthetsniv\u00e5 med delvis tap av beskyttende reflekser. Pasienten er ofte ikke i stand til \u00e5 opprettholde frie luftveier hele tiden. Pasienten kan respondere p\u00e5 verbal eller fysisk stimulering.\n\n**Generell anestesi:  \n**Tap av bevissthet og delvis eller totalt tap av beskyttende reflekser. Pasienten er ofte ikke i stand til \u00e5 opprettholde frie luftveier.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d192d0ea-45d6-4902-814f-bea328278c1a"}
+{"url": "http://bare-lille-meg.blogspot.com/2013/12/sma-lenker-er-ogsa-lenker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00068.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:16:50Z", "text": "\n\n## tirsdag 17. desember 2013\n\n### Sm\u00e5 lenker er ogs\u00e5 lenker\n\n.jpg)\n\n  \n6 meter kulelenke i 67 deler... jaja, blir ikke lang hver lenke da.\u00a0\n\n;-)\n\n  \nHa en fin adventstirsdag,\u00a0\n\nmed eller uten lange lenker.\n\n Lagt inn av Elin   kl. tirsdag, desember 17, 2013           \n\n Etiketter: advent, elin pirker p\u00e5 reklame, fjas, jul \n\n \n#### 3 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Annemor17. desember 2013 kl. 18:07\n    \n    Det blir ikke vanskelig \u00e5 bryte lenkene da :)  \n    Mor Morkklem\n    \n2.  \n    \n    Berit17. desember 2013 kl. 18:58\n    \n    Jo, jo, men hva kan man forvente til den prisen?  \n    De lover i det minste ingenting om julestemning ;o)\n    \n3.  \n    \n    amo sin blogg17. desember 2013 kl. 19:05\n    \n    Hm, nei takk. St\u00e5r over slikt plukkarbeid...\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "86068008-3a13-4c0d-b9e8-17422157e096"}
+{"url": "http://docplayer.me/2917716-Hanna-s-hus-nr-32-1999-lossalg-kr-15-verdi-kr-16-nummer-99-02-argang-11.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:13:06Z", "text": "\n\n\n\n6 Fortsettelse fra side 1 Hanna s hus Info I f\u00f8lge kommunedelplanen ligger eiendommen i strandsonen. Eiendommen ligger dessuten i et LNF-omr\u00e5de. (Landbruk, Naturog Friluftsomr\u00e5de). Det s\u00f8kes om \u00e5 sette opp ny bygning uten vann og avl\u00f8p. Saksforberedelser 1 I kommunens forberedelser sier saksbehandler at dette er LNFomr\u00e5de og at det ligger i strandsonen. Saksbehandler sier at det tidligere har v\u00e6rt vanlig \u00e5 gi tillatelse til riving/gjennoppbygging av hytter ogs\u00e5 n\u00e6rmere sj\u00f8en. Han/ hun glemmer \u00e5 si at dette var f\u00f8r kommunedelplanen innskjerpet bygging i strandsonen. Han/hun sier ikke noe om at kommueplanen ogs\u00e5 hindrer dette. Saksbehandler anbefaler riving og gjennoppbygging p\u00e5 nytt sted. Saksbehandler sier ikke ett ord om at det huset som rives er et hel\u00e5rshus. Saksbehandler anbefaler imidlertid at bryggerhuset blir st\u00e5ende\\! R\u00e5dmannens 1. innstilling I r\u00e5dmannens innstilling st\u00e5r det heller ikke noe om at dette er et hel\u00e5rshus. Tvert i mot. Han anbefaler ikke at det tillates \u00e5 legge inn vann og avl\u00f8p. R\u00e5dmannens 2. innstilling Etter befaringen kommer r\u00e5dmannen med en ny innstilling. Han anbefaler riving og bygging av ny hytte og understreker dette ved \u00e5 si at vann og avl\u00f8p ikke tillates. Det faste utvalg for plansaker 1. m\u00f8te ( ) Her vedtas det \u00e5 utsette saken. For f\u00f8rste gang omtales huset som hus. Utvalget anser huset som et bolighus som b\u00f8r underlegges null-konsesjon. Saken utsettes. Min kommentar: Null-konsesjon eller ikke nullkonsesjon. Det offentlige har aldri tidligere tillatt overgang fra hel\u00e5rsbolig til hytte p\u00e5 Veierland, men n\u00e5 er reglene for overgang fra bolig til sommersted skjerpet og da skal det tillates? Kenneth Sandvold s 1. klage ( ) Kenneth Sandvold p\u00e5st\u00e5r her at huset er en fritidseiendom. Han har tilbrakt mange sommere her ute og burde vite at teksten i skj\u00f8te er feil. Et skj\u00f8te som for\u00f8vrig ble utstedt i forbindelse med nettopp denne eiendomshandelen. Saksforberedelse 2 Saksbehandler bekrefter at huset ble klassifisert som fritidsbolig n\u00e5r Kenneth Sandvold kj\u00f8pte det. Det refereres da til Sandvolds skj\u00f8te. Saksbehandler anbefaler riving og nyoppf\u00f8ring. Han mener at det kan vurderes senere om huset skal underlegges nullkonsesjon. Kommunens saksbehandler mener det kan bygges en hytte som senere skal underlegges nullkonsesjon??? I sakspapirene st\u00e5r det f\u00f8lgende: \u00abDette huset er ved tidligere erverv klasifisert som fritidsbolig..\u00bb Det eneste erverv vi kan finne der huset klassifiseres som fritidsbolig er der Kenneth Sandvold kj\u00f8per huset. I dette tilfellet m\u00e5tte b\u00e5de selger og kj\u00f8per v\u00e6re klar over at dette var feil. R\u00e5dmannens 3. innstilling R\u00e5dmannen anbefaler fortsatt riving og bygging, men har endret teksten. Tidligere anbefalte han \u00e5 gi tillatelse til ny hytte. N\u00e5 vil han ha et nytt \u00abbygg\u00bb. Han anbefaler ikke at det tillates \u00e5 legge inn vann og avl\u00f8p. Han mener alts\u00e5 at det ikke skal bygges en bolig (det tillates ikke nybygg av boliger uten vann og avl\u00f8p p\u00e5 Veierland). Det faste utvalg for plansaker 2. m\u00f8te ( ) Utvalget syntes tydligvis at underlaget var noe tynt og vedtok at saken skulle tilbake til administrasjonen for juridisk, byggeteknisk og kulturhistorisk avklaring. Saksforberedelse 3 Saksbehandler syntes ikke det var n\u00f8dvendig med ytterligere byggetekniske unders\u00f8kelser. Han kom imidlertid med en noe generell uttalelse om at alle bygg lar seg restaurere. Han skriver dessuten at saken ble oversendt Vestfold Fylkeskommunes regionalavdeling for kulturhistorisk vurdering. Fylkeskommunen hadde ingen ytterligere bemerkning til saken. Dette huset som opprinnelig var bevaringsverdig ble nemlig str\u00f8ket fra listen i den endelige planen. Vi har kontaktet kommunen for \u00e5 finne \u00e5rsaken til at Hanna s lille g\u00e5rd ble fjernet fra listen over bevaringsverdige eiendommer. Kommunen har ikke svart p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Kommunens advokat sier: \u00abHvis det gis tillatelse til riving og bygging av fritidsbolig, vil eiendommen kunne selges uten konsesjonsplikt. Den vil da ikke v\u00e6re egnet til hel\u00e5rsbolig og ikke underlagt konsesjonsplikt. Sier kommunen nei til riving og eier velger \u00e5 ruste opp eiendommen til boligstandard vil kravet i loven om at bygning skal v\u00e6re brukt som hel\u00e5rsbolig v\u00e6re oppfyllt. F\u00f8lgelig vil den v\u00e6re underlagt konsesjonsplikten\u00bb. Klar tale. Side 6\n\n\n\n7 V\u00e5re unders\u00f8kelser tydet p\u00e5 at ingen av de mange organisasjoner og grupper som deltok i det omfattende forarbeide til kommunedelplanen tok til orde for \u00e5 fjerne Hanna s hus fra lista over bevaringsverdige eiendommer. Vi spurt derfor kommunen \u00abEr det politikere, organisasjoner, administrasjon eller privatpersoner som \u00f8nsket denne endringen?\u00bb Vi spurte dessuten om der var noen \u00abfaglig vurdering som st\u00f8ttet opp under at dette huset ikke var bevaringsverdig.\u00bb Svaret fra Thore Holm var kort: \u00abGenerell kunnskap om Veierland og Karistudium(?) l\u00e5 til grunn for h\u00f8ringsutkastet. Befaring p\u00e5 stedet (stedene) f\u00f8rte til visse forandringer i det endelige planforslag. Huset var sterk skadet av maur.\u00bb Dette er nok sannheten. De av oss som trodde det var arbeidet til de mange grupper og lokale foreninger gjorde i samarbeid med politikere og innleid eksperthjelp som l\u00e5 til grunn har selvf\u00f8lgelig visst hele tiden at vi tok feil. (BA) Saksbehandler begynner \u00e5 v\u00e5kne. N\u00e5 opplyser han plutselig at det vil v\u00e6re i strid med N\u00f8tter\u00f8y kommunes generalplan \u00e5 tillate bygging av hytte som erstatning for hus. Saksbehandler er i ferd med \u00e5 endre syn. I sin vurdering skriver han/hun: \u00abI utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel er det bestemmelser om at det ikke er tillatt \u00e5 etablere nye fritidseiendommer i N\u00f8tter\u00f8y kommune. Dersom det tillates riving for oppf\u00f8ring av ny fritidsbolig vil dette v\u00e6re i strid med utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel og dermed kreve en gitt dispensasjon for denne bestemmelsen med hjemmel i\u00bb. R\u00e5dmannens 4. innstilling R\u00e5dmannen er har ogs\u00e5 endret syn. Han gir n\u00e5 f\u00f8lgende innstilling: \u00abDet faste utvalg for plansaker gir ikke dispensasjon fra utfyllende bestemmelse pkt. 4 til kommuneplanens utfyllende bestemmelse for riving av eksisterende bolig og oppf\u00f8ring av ny fritidsbolig. Begrunnelsen for vedtaket er at utvalget \u00f8nsker at eksisterende boligeiendommer p\u00e5 Veierland skal opprettholdes til boligform\u00e5l og ikke endres til fritidseiendommer. Utvalget er av den oppfatning at antall fritidseiendommer p\u00e5 Veierland skal ikke \u00f8kes hverken ubebygde eller p\u00e5 bekostning av etablerte boligeiendommer. Saken sendes Fylkesmannen i Vestfold.\u00bb Det faste utvalg for plansaker 3. m\u00f8te ( ) Vedtak som innstilling. Klage Kenneth Sandvold klaget p\u00e5 kommunens vedtak (Utvalg for plansaker). Kenneth Sandvold hevder i sin klage at vedtaket bygger p\u00e5 konsesjonsregler som ikke er vedtatt for Veierland. Min vurdering: Dette er feil. Poenget med avslaget er ikke om Kenneth Sandvold skal f\u00e5 konsesjon, ha boplikt eller andre forpliktelser knyttet til nullkonsesjon. Poenget er hvorvidt det skal v\u00e6re anledning til \u00e5 rive eksisterende boliger og sette opp hytter i steden. Dette vedtaket har s\u00e5ledes konsekvens mange andre boliger p\u00e5 Veierland. Det fremholdes som et poeng at boligen ikke har v\u00e6rt benyttet som hel\u00e5rsbolig p\u00e5 mange \u00e5r. P\u00e5 Veierland er det over 60 boliger som i dag benyttes som sommerboliger. De aller fleste av disse har v\u00e6rt brukt som sommerbolig mye lenger enn Hanna s hus. Dette er s\u00e5 vidt vi kjenner til f\u00f8rste gang i Veierlands historie at det offentlige tillater at en hel\u00e5rsbolig skifter status til sommerbolig. Det er dessuten den f\u00f8rste nye hytta etter at vi fikk kommunedelplanen med totalforbud mot hyttebygging. Fylkesmannens vedtak Fylkesmannen tar Kenneth Sandvolds klage til f\u00f8lge og gir s\u00e5ledes tillatelse til riving av Hanna s hus og oppsetting av en hytte som erstatning. Det sies ingenting om kommunedelplanen for Veierland, det sies ingenting om bygging i strandsonen (definert i kommunedelplanen). Kenneth Sandvold og hans advokat Det er et poeng at b\u00e5de Kenneth Sandvold og hans advokat i denne saken, Steinar Winter Christensen har hatt sommersteder p\u00e5 Veierland i mange \u00e5r. Begge vet s\u00e5ledes til at Kenneth Sandvold er den f\u00f8rste eier som ikke har benyttet Hanna s hus som hel\u00e5rsbolig. Begge vet at Veierlendingene (privatpersoner, Veierland vel, n\u00e6ringlivsforeningen, grunneierforeningen m.fl.) har jobbet hardt og aktivt for \u00e5 sikre bosettingen p\u00e5 Veierland. Begge vet hvor viktig det er for de fastboende p\u00e5 Veierland \u00e5 sikre skole, hel\u00e5rsbutikk, post og ferge. Side 7\n\n l\u00e5 til grunn for h\u00f8ringsutkastet. Befaring p\u00e5 stedet (stedene) f\u00f8rte til visse forandringer i det endelige planforslag. Huset var sterk skadet av maur.\u00bb Dette er nok sannheten.\")\n\n8 HYTTEHJ\u00d8RNET Hytteeierforeningens taler\u00f8r N\u00e5 har vi nok en gang stengt hytta og gjort klart for vinteren og venter bare p\u00e5 at sola skal begynne og varme igjen. I h\u00f8st vil Veierland Hyteeierforening (VHF) g\u00e5 ut til alle hytteeiere p\u00e5 \u00f8ya med en vervingskampanje. Om du ikke mottar noe fra oss og gjerne vil bli med i foreningen, s\u00e5 ta kontakt med red. eller undertegnede for n\u00e6rmere informasjon. \u00c5rets tradisjonelle hytteeierforeningsm\u00f8te ble avviklet under relativt h\u00f8y temperatur b\u00e5de inne og ute, godt hjulpet av repr. fra kommunens tekniske avd. Diskusjonen rundt avfallsproblemene trakk mye av tiden, men konklusjonen ble at vi er p\u00e5 bedringens vei b\u00e5de vi som brukere og kommunen som driftere. Men vi kan nok bli enda flinkere til \u00e5 sortere. \u00c5rets innsamling av grovavfall fikk en oppslutning som vel ikke mange andre enn Holger hadde akseptert. Det tok omtrent fire uker \u00e5 rydde opp alt sammen. Kloakkl\u00f8sninger ble ogs\u00e5 diskutert i syv lange Foreningen arbeider med en orientering til alle hytteeiere for aktuelle l\u00f8sninger, og mange har parallelt satt i gang prosjekter. Det er i alt 7 prosjekter i gang allerede forskjellige steder p\u00e5 \u00f8ya. Holger Gaardholm sluttet i sin stilling som renovat\u00f8r og kommunens mann 1.september og ble som seg h\u00f8r og b\u00f8r viet betydelig oppmerksomhet p\u00e5 Vellet. Kolleger fra N\u00f8tter\u00f8y kommune, velforeningen og hytteeierforeningen overleverte sine gaver som takk for innsatsen. \u00c5rets gave til velforeningen g\u00e5r til fotballm\u00e5l p\u00e5 Vellet og vil realiseres i l\u00f8pet av v\u00e5ren neste \u00e5r. Regattaen Veierland Rundt Millenium ser i skrivende stund ikke ut til \u00e5 bli noe av. Vi har ingen ansvarlige til \u00e5 arrangere seilasen. Har du lyst har du lov og du vil f\u00e5 nok av hjelp\\!\\! For \u00f8vrig har hytteeierforeningen n\u00e5 vel 150 medlemmer og \u00e5rets store satsing blir vervingskampanjen. Vi ser for oss \u00e5 f\u00e5 med n\u00e6rmere 80% av de 380 hyttene som er p\u00e5 \u00f8ya. De store sakene som vil komme de n\u00e6rmeste \u00e5rene vil v\u00e6re en videref\u00f8ring av avl\u00f8psproblematikken, trafikkforhold og samarbeid med velforeningen om samfunnet p\u00e5 \u00f8ya. Det er en spennende tid vi st\u00e5r foran med utviklingen av \u00f8ysamfunnet, s\u00e5 vi m\u00e5 alle bidra med v\u00e5rt for \u00e5 kunne l\u00f8se det p\u00e5 best mulig vis for alle parter. For \u00f8vrig er det ogs\u00e5 en spennende \u00e5rstid vi g\u00e5r i m\u00f8te p\u00e5 \u00f8ya n\u00e5. Vinterstormer og sn\u00f8fokk og, det i sommer s\u00e5 gode og avkj\u00f8lende, saltvannet i hvit driv over b\u00f8lgetoppene eller speilblankt og dovent i en lav januarsol. Det er verdt en opplevelse ogs\u00e5. Takk for i \u00e5r\\!\\! Lars Petter Jor Takk for hjelpen Takk til Rektor Terje og hans stab som p\u00e5 meget kort varsel lot elevene bruke en stor del av en skoledag til \u00e5 underholde eldregenerasjonen. Vidsyn langt utover normalplanen. Bussruter? Takk til familien Schmedling som sporty har stilt opp som transportkoordinator for kj\u00f8ring til og fra T\u00f8nsberg etter kl 1700 da bussene sluttet \u00e5 tjene oss. Vi f\u00e5r h\u00e5pe slikt ikke blir n\u00f8dvendig i de neste tusen \u00e5r. Vi bukker og takker. Grovavfall Takk til N\u00f8tter\u00f8y Kommune som tok signalene fra hytteeierene p\u00e5 alvor og fant en mere tilgjengelig dato for innsamling av grovavfall. Hotell i s\u00e6rklasse Takk til Bengt p\u00e5 Kosterbaden, som gjorde \u00e5rets sykkeltur til Koster til en langt st\u00f8rre opplevelse enn den egentlig hadde potensiale til. Samme tur anbefales neste \u00e5r for de som ikke deltok i \u00e5r, de som gikk glipp av poenget og oss som gjerne tar en reprise. Sommergjestenes bidrag I sommer oppfordret vi, ved oppslag og tilsnakkelser, v\u00e5re sommergjester til \u00e5 komme med inlegg til avisa. Her kommer de: men med mange nye abonnenter har vi f\u00e5tt. Julebordet er snart berget. Side 8\n\n\n\n Da var vi kommet i gang med h\u00f8sten, og vi har v\u00e6rt utrolig heldige med det flotte v\u00e6ret som vi har hatt. Vi har kost oss b\u00e5de inne og ute i barnehagen. Hadde v\u00e6rt utrolig fint om vi kunne f\u00e5tt dette v\u00e6ret\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe909386-11a3-499c-81fc-58e091ceae65"}
+{"url": "http://ringerike.kommune.no/Tjenester/Biblioteket/Hva-skjer/Arkiv-2015/Ringerike-quilteklubb-25-ar/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00338.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:29Z", "text": "# Ringerike quilteklubb 25 \u00e5r\n\nI forbindelse med 25 \u00e5rsjubileet til quilteklubben viser de i to uker framover noen av arbeidene sine her i Ringerike bibliotek. Klubben har i dag over 50 medlemmer og har faste m\u00f8ter en gang i m\u00e5neden. \n\n\n\nRingerike quilteklubb ble stiftet i januar 1990. Lappeteknikk og quilting er gamle, men forsatt popul\u00e6re teknikker. Det er mange ulike m\u00e5ter \u00e5 qulite p\u00e5, og de ulike teknikkene kan kombineres i utallige varianter. Det vanligste er \u00e5 sette sammen mange stoffbiter til geometriske m\u00f8nster i topplaget (lappeteknikk) og sy dette sammen med et lag tynn vatt og et bakstykke (quilting). Det er ogs\u00e5 vanlig \u00e5 kombinere lappene med broderi eller applikering. Her f\u00e5r alle utslipp for sin kreativitet.\n\nKlubben har m\u00f8ter en gang i m\u00e5neden i Uller\u00e5l kirkes m\u00f8telokaler. Da holdes det korte kurs, bes\u00f8k av quiltebutikker, utstillinger, foredrag eller sym\u00f8ter.\n\n\"Vis og fortell\" er ogs\u00e5 et fast innslag p\u00e5 m\u00f8tene, og det er alltid inspirerende \u00e5 se hva andre har laget.\n\nN\u00e5 har alle som bes\u00f8ker Ringerike bibliotek mulighet til \u00e5 se flere av arbeidene til klubbens medlemmer her i biblioteket. Medlemmene har ogs\u00e5 tatt med seg flere av sine private b\u00f8ker om lappeteknikk og quilting til utstillingen. Du kan ogs\u00e5 v\u00e6re s\u00e5 heldig at du m\u00f8ter p\u00e5 noen av medlemmene, i full gang med sitt neste prosjekt, hvis du tar turen innom. Medlemmene kommer nemlig til \u00e5 sitte og sy i biblioteket noen av dagene i utstillingsperioden. Utstillingen varer fram til l\u00f8rdag 14. mars.\n\nTa en tur og la deg inspirere\\!\n\nBiblitoteket har ogs\u00e5 b\u00f8ker om quilting og lappeteknikk som du kan l\u00e5ne.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "872ee1d8-3f4b-4355-b04e-3684568c568a"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/11370734/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00484.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:29:49Z", "text": " 7  Steinar Taub\u00f8ll - JUS201 UMB Legalitetsprinsippet: Virkninger \u00d8kt forutberegnelighet Minsker faren for myndighetsmisbruk Lettere \u00e5 gjennomf\u00f8re lik behandling av borgerne Bedre rettssikkerhet for den enkelte N\u00e6rt beslektet med menneskerettighetene   \n\n 8  Steinar Taub\u00f8ll - JUS201 UMB Oppgave 2 Gj\u00f8r i hovedtrekk rede for hvordan den statlige forvaltningen er bygget opp. Beskriv hovedoppgavene for organene p\u00e5 de ulike niv\u00e5ene. Struktur og funksjoner for kommunal forvaltning skal ikke behandles.   \n\n 23  Steinar Taub\u00f8ll - JUS201 UMB Domstolskontroll med forvaltningen -Hensiktsmessighet innenfor skj\u00f8nnsgrensen overpr\u00f8ves ikke av domstolene Rt. 1995 s. 738 (Fett og lim) -Subsumsjon ved skj\u00f8nnsmessige ord og uttrykk overpr\u00f8ves ikke i alle tilfeller Rt. 1995 s. 1427 (Naturfredningsdommen): unntakene m\u00e5 begrunnes Rt. 1998 s. 1795 (Utvisningsdom II) vurderingstema av \"typisk rettslig natur\" overpr\u00f8ves. Typisk: rettssikkerhet, inngrep i det personlige liv. Mindre overpr\u00f8ving hvis vurderingstemaet er teknisk eller politisk Kan avhenge av sammensetningen av det organ som har tatt avgj\u00f8relsen. Momenter: lokalstyre, teknisk ekspertise, juridisk ekspertise  -Subsumsjon ved skj\u00f8nnsmessige ord og uttrykk overpr\u00f8ves ikke i alle tilfeller Rt. 1995 s. 1427 (Naturfredningsdommen): unntakene m\u00e5 begrunnes Rt. 1998 s. 1795 (Utvisningsdom II) vurderingstema av typisk rettslig natur overpr\u00f8ves. Typisk: rettssikkerhet, inngrep i det personlige liv. Mindre overpr\u00f8ving hvis vurderingstemaet er teknisk eller politisk Kan avhenge av sammensetningen av det organ som har tatt avgj\u00f8relsen. Momenter: lokalstyre, teknisk ekspertise, juridisk ekspertise.\")  \n\n 24  Steinar Taub\u00f8ll - JUS201 UMB Oppgave 6 Gi en kort oversikt over hva som menes med prosessuell, personell og materiell kompetanse.   \n\n 27  Steinar Taub\u00f8ll - JUS201 UMB Oppgave 7 Gj\u00f8r rede for hva som s\u00e6rpreger kollegiale forvaltningsorganer og dr\u00f8ft fordeler og ulemper med \u00e5 organisere et organ slik. Gi i denne sammenheng eksempler p\u00e5 noen ulike typer av kollegiale organer. Gj\u00f8r rede for hvilke spesialregler som gjelder for habilitet i et kollegialt organ.   \n\n 28  Steinar Taub\u00f8ll - JUS201 UMB Kollegiale organer Gruppe som treffer vedtak etter diskusjon eller avstemning Ingen enkeltperson p\u00e5 toppen som har ansvaret Mange slags betegnelser R\u00e5d, styre, komit\u00e9, nemnd, utvalg, kommisjon osv. Finnes b\u00e5de i sentral, regional og lokal forvaltning Er det en god id\u00e9? PLUSS: Lang tradisjon. Kan f\u00e5 med eksperter. Kan f\u00e5 med organisasjoner. Allsidige vurderinger. Vedtakene aksepteres. MINUS: Kan g\u00e5 tregt. Kan gi d\u00e5rlige kompromissl\u00f8sninger. Kan gi s\u00e6rfordeler til representerte grupper.   \n\n\n 30  Steinar Taub\u00f8ll - JUS201 UMB Oppgave 8 Gj\u00f8r rede for hva offentlig myndighetsut\u00f8velse er og p\u00e5 hvilken m\u00e5te den skiller seg ut fra andre offentlige oppgaver. Gj\u00f8r ogs\u00e5 rede for hvilke regler i forvaltningsloven som kun er knyttet til myndighetsut\u00f8velse.   \n\n 44  Steinar Taub\u00f8ll - JUS201 UMB Stortingets ombudsmann for forvaltningen F\u00f8r du klager til Sivilombudsmannen, m\u00e5 man ha brukt alle andre klagemuligheter Fristen for \u00e5 klage er 1 \u00e5r fra den endelige avgj\u00f8relsen i saken ble tatt. Det er gratis \u00e5 klage til Sivilombudsmannen. Sivilombudsmannen kan ikke behandle: -domstolenes avgj\u00f8relser -uenigheter/tvister mellom privatpersoner -saker der det offentlige opptrer som privat part (jf. privat autonomi). FORVALTNINGEN VIL SOM REGEL RETTE SEG ETTER SIVILOMBUDSMANNENS AVGJ\u00d8RELSE. . FORVALTNINGEN VIL SOM REGEL RETTE SEG ETTER SIVILOMBUDSMANNENS AVGJ\u00d8RELSE..\")  \n\n 45  Steinar Taub\u00f8ll - JUS201 UMB Oppgave 13 Gj\u00f8r rede for hva som menes med begrepet \"meroffentlighet\" i saksbehandlingen, og hvilke paragrafer som er sentrale i den sammenheng.   \n\n 46  Steinar Taub\u00f8ll - JUS201 UMB \u00a7 3.Hovudregel Saksdokument, journalar og liknande register for organet er opne for innsyn dersom ikkje anna f\u00f8lgjer av lov eller forskrift med heimel i lov. Alle kan krevje innsyn i saksdokument, journalar og liknande register til organet hos vedkommande organ. \u00a7 11.Meirinnsyn N\u00e5r det er h\u00f8ve til \u00e5 gjere unntak fr\u00e5 innsyn, skal organet likevel vurdere \u00e5 gi heilt eller delvis innsyn. Organet b\u00f8r gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak. \u00a7 12.Unntak for resten av dokumentet N\u00e5r organet gjer unntak fr\u00e5 innsyn for delar av eit dokument, kan det ogs\u00e5 gjere unntak for resten av dokumentet dersom a)desse delane aleine vil gi eit klart misvisande inntrykk av innhaldet, b)det vil vere urimeleg arbeidskrevjande for organet \u00e5 skilje dei ut, eller c)dei unnatekne opplysningane utgjer den vesentlegaste delen av dokumentet. desse delane aleine vil gi eit klart misvisande inntrykk av innhaldet, b)det vil vere urimeleg arbeidskrevjande for organet \u00e5 skilje dei ut, eller c)dei unnatekne opplysningane utgjer den vesentlegaste delen av dokumentet..\")  \n\n 47  Steinar Taub\u00f8ll - JUS201 UMB Oppgave 14 Gj\u00f8r rede for forholdet mellom offentlig innsynsrett og offentlig ansattes taushetsplikt. Gi eksempler p\u00e5 lovregulering av dette.   \n\n 48  Steinar Taub\u00f8ll - JUS201 UMB Fvl \u00a7 13 \u00a7 13. (taushetsplikt). Enhver som utf\u00f8rer tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter \u00e5 hindre at andre f\u00e5r adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet f\u00e5r vite om: 1)noens personlige forhold, eller 2)tekniske innretninger og fremgangsm\u00e5ter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil v\u00e6re av konkurransemessig betydning \u00e5 hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen ang\u00e5r. Som personlige forhold regnes ikke f\u00f8dested, f\u00f8dselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger r\u00f8per et klientforhold eller andre forhold som m\u00e5 anses som personlige. Kongen kan ellers gi n\u00e6rmere forskrifter om hvilke opplysninger som skal reknes som personlige, om hvilke organer som kan gi privatpersoner opplysninger som nevnt i punktumet foran og opplysninger om den enkeltes personlige status for \u00f8vrig, samt om vilk\u00e5rene for \u00e5 gi slike opplysninger. Taushetsplikten gjelder ogs\u00e5 etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre. noens personlige forhold, eller 2)tekniske innretninger og fremgangsm\u00e5ter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil v\u00e6re av konkurransemessig betydning \u00e5 hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen ang\u00e5r. Som personlige forhold regnes ikke f\u00f8dested, f\u00f8dselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger r\u00f8per et klientforhold eller andre forhold som m\u00e5 anses som personlige. Kongen kan ellers gi n\u00e6rmere forskrifter om hvilke opplysninger som skal reknes som personlige, om hvilke organer som kan gi privatpersoner opplysninger som nevnt i punktumet foran og opplysninger om den enkeltes personlige status for \u00f8vrig, samt om vilk\u00e5rene for \u00e5 gi slike opplysninger. Taushetsplikten gjelder ogs\u00e5 etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre..\")  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07481f03-0fc5-43bd-adee-852ca59889bf"}
+{"url": "http://www.okokrim.no/miljokrim/nor/tidligere_utgaver/1_april_2011/artikler/miljoe-paa-hoeyskolen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00408.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:26:46Z", "text": "# Milj\u00f8 p\u00e5 h\u00f8yskolen\n\n**\u2013 En n\u00f8dvendig spesialistkompetanse for politidistriktene. Slik beskriver rektor H\u00e5kon Skulstad ved Politih\u00f8gskolen viktigheten av studiet i bekjempelse av milj\u00f8kriminalitet. I 2010 utdannet skolen sitt andre studentkull med h\u00f8yt kvalifiserte milj\u00f8spesialister.**\n\n*Av Politioverbetjent Kenneth Didriksen, \u00d8KOKRIM*\n\nPolitih\u00f8gskolen har i l\u00f8pet av sin dr\u00f8ye 90-\u00e5rige historie tilbudt milj\u00f8utdanning for etatens ansatte helt siden 1996. Etter- og videreutdanningen, som milj\u00f8utdanningen er en del av, har kunnet tilby formell kompetanse siden 2005. F\u00f8r det var tilbudet lagt opp som kortvarige kurs. I \u00e5renes l\u00f8p har omtrent 150 politifolk, inkludert de to siste kullene med h\u00f8yskolestudenter, tilegnet seg milj\u00f8kompetanse.\n\n\u00abMilj\u00f8kriminalitet inneb\u00e6rer ofte uopprettelige skader p\u00e5 person og/eller p\u00e5 natur- og kulturmilj\u00f8\u00bb. Sitatet er hentet fra studieplanen og formulerer i en kort setning trusselen som er tatt hensyn til ved oppbyggingen av studiets tema og innhold. M\u00e5let er at politifolkene, som for en periode p\u00e5tar seg rollen som studenter, skal bli i stand til \u00e5 forebygge, avdekke og etterforske milj\u00f8kriminalitet.\n\n\u00a0\u2013 Milj\u00f8faget har etter hvert blitt sv\u00e6rt omfattende og mange saker preges av kompleksitet som krever innsikt i fag som g\u00e5r utover generalistkompetanse, sier H\u00e5kon Skulstad til Milj\u00f8krim. Den nyutnevnte rektoren og sjefen for politih\u00f8gskolen har i en periode ogs\u00e5 v\u00e6rt leder for \u00d8KOKRIMs milj\u00f8team og vet derfor hvor skoen trykker. \u2013 Milj\u00f8utdanningen som PHS tilbyr, er med p\u00e5 \u00e5 sikre at politidistriktene kan bygge opp og ivareta en viktig spesialistkompetanse, understreker Skulstad, som engasjert forteller at PHS har gjennomf\u00f8rt denne h\u00f8yskoleutdannelsen med to kull og at tilbakemeldingene har v\u00e6rt gjennomg\u00e5ende positive.\n\n\u2013 Men, sier rektoren visjon\u00e6rt, \u2013 vi skal likevel ikke stivne, men alltid speile samfunnet og v\u00e6re klar for \u00e5 endre utdanningen i takt med utfordringene.\n\n\u00a0\n\n### Poeng og kompetanse\n\nHenny Bech, som har bygget opp milj\u00f8studiet, er Politih\u00f8gskolens fagansvarlige for gjennomf\u00f8ring av utdanningen. Hun forteller til Milj\u00f8krim at planen for neste milj\u00f8studie, som gjennomf\u00f8res i 2012 allerede er klar. S\u00f8knadsfristen er satt til **15. oktober 2011.**\n\n\u2013 Studiet er bygd opp med fire samlinger, henholdsvis i ukene 5, 17, 36 og 43 og avsluttes med en individuell skriftlig eksamen over seks timer.\n\n\u2013 Og, understreker Henny, \u2013 studentene f\u00e5r, i tillegg til verdifull kompetanse, ogs\u00e5 20 studiepoeng. Det er absolutt noe \u00e5 ta med seg.\n\nStudiet har hovedtemaene naturkriminalitet, kunst- og kulturminnekriminalitet, forurensningskriminalitet og arbeidsmilj\u00f8kriminalitet. Innen disse fagene har h\u00f8gskolen, knyttet til seg rele-vante foredragsholdere med h\u00f8y kompetanse. Mange bidragsytere har naturlig nok bakgrunn fra politiet og p\u00e5talemyndigheten, men ogs\u00e5 h\u00f8yt kvalifiserte og profilerte fagfolk fra etater som naturlig blir politiets samarbeidspartnere i praktisk milj\u00f8arbeid, er med p\u00e5 \u00e5 gi studiet en faglig forankring.\n\nHenny oppfordrer interesserte kolleger til \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 studiet. Mer informasjon legges ogs\u00e5 ut p\u00e5 skolene nettsider www.phs.no.\n\n

\u2013 I studiet skj\u00f8nte jeg etter hvert at vi i politidistriktene ogs\u00e5 i behandling av sm\u00e5 og mellomstore saker, som vi tross alt har flest av, kunne bruke metodikken som ble forelest. Jeg tok derfor kontakt med alle relevante tilsynsetater som p\u00e5 anmodning leverte politiet alt vi hadde behov for av dokumentasjon. Inkludert et par avh\u00f8r og vanlig politijobbing s\u00e5 var saken ferdig p\u00e5 en ryddig og rask m\u00e5te.

\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58fbb2f3-8424-4665-b796-9c918ccedcf6"} +{"url": "http://ainashobby.blogspot.com/2010/10/nydalen-kunstskole-oslo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:24:01Z", "text": "Ut p\u00e5 tur i skog og mark. Fiske, jakt og utforske Finnskogen.\n\n \n\n## tirsdag 19. oktober 2010\n\n### Nydalen kunstskole, Oslo\n\n \n\n\n \nEn moderne kunstskole for tegning, maling og billedkunst. Ligger ved Akerselva i Nydalen. De har ogs\u00e5 utstillinger ved juletider og i juni, da de selger kunsverk laget av elevene. \n \n \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0fa80ae8-1570-4d1d-8ca1-609319945a02"} +{"url": "http://glimtforum.net/viewtopic.php?f=1&t=8910&sid=13077d9bf6f5d1b83094a8193be9559d&start=8950", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00427.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:17:24Z", "text": "## Generell diskusjon rundt Bod\u00f8/Glimt\n\n\u00c5 joda, en fullgod unnskyldning\\! Eller?\n\n@liverglimt\n\nKnuta\n\n> ingen87 skrev:Badou var en uslepen diamant hvor vi traff gullfuglen. Tror dette var rimelig tilfeldig, men h\u00e5per p\u00e5 en gjentakelse. Tror fremdeles Badou er den beste fotballspilleren som har spilt i gult. Kanskje \u00e5 banne i kirka, men har sagt det f\u00f8r s\u00e5 m\u00e5 st\u00e5 for det\\!\n\nAv utenlandske spillere p\u00e5st\u00e5r jeg at Birkir Bjarnason er den beste spilleren Glimt har hatt, og Badou en god nummer to.\n\n**Registrert:** tor sep 05, 2013 6:50 pm\n\n### Re: Generell diskusjon rundt Bod\u00f8/Glimt\n\nLegg inn av **Playmaker** \u00bb ons jan 25, 2017 4:29 pm\n\nDr\u00f8y p\u00e5stand Knuta\\! Og uforst\u00e5elig for min del.\n\n\n> Kesseboy skrev:\"Ganske profesjonell\" holder jo ikke. M\u00e5let m\u00e5 jo v\u00e6re at alle som m\u00f8ter klubben tenker \"j\u00f8ss, her var det jammen profesjonalitet i alle ledd\".\n\n\nUna mas cerveza.\n\n Toppen\n\n-----\n\n\n\nKesseboy\n\nLegg inn av **Kesseboy** \u00bb ons jan 25, 2017 10:01 pm\n\nVi m\u00e5 kj\u00f8re gode prosesser. Optimalisere synergieffektene. M\u00e5lb\u00e6re kjerneverdier i alle produksjonsledd. \n \nNeida. Bare gj\u00f8re en helhjerta, god jobb?\n\n\n**Registrert:** ons mar 26, 2008 3:51 pm\n\nLegg inn av **Shredd** \u00bb l\u00f8r jan 28, 2017 2:44 pm\n\nTidlig \u00e5 si noe etter 11 min av f\u00f8rste treningskamp, men jeg tror Opseth kan bli meget bra for Glimt. Sterk p\u00e5 topp, flink \u00e5 legge igjen. Og kan hamre til fra distanse. Vinner mye dueller, det blir viktig i OBOS.\n\n**Registrert:** tor sep 05, 2013 6:50 pm\n\n### Re: Generell diskusjon rundt Bod\u00f8/Glimt\n\nLovende til tross for svak motstand. 8-0. \n \nOpseth frisk, Mladenovic viser at han kan spille ball. Normann gj\u00f8r ting til tider som ingen andre i Norge gj\u00f8r etter han. Olsen er p\u00e5 fra f\u00f8rste minutt til 45. (alts\u00e5 hele kampen for hans del). Sitter med en god f\u00f8lelse m\u00e5 jeg si\\! \n \nFinnen p\u00e5 stopperplass var dyktig til \u00e5 bryte foran og t\u00f8ff i duellene. \n \nGod gjennomkj\u00f8ring. Spesielt f\u00f8rsteomgangen hvor alle var solide. Synes Konradsen stopper opp og trekker inn for ofte. M\u00e5 bjuda litt mer p\u00e5 seg selv\\!\n\n Toppen\n\n-----\n\n\n\nbjornage\n\n**Innlegg:** 4463\n\n**Registrert:** l\u00f8r mar 29, 2008 2:04 am\n\n### Re: Generell diskusjon rundt Bod\u00f8/Glimt\n\nLegg inn av **bjornage** \u00bb l\u00f8r jan 28, 2017 5:33 pm\n\nV\u00e5r finske pr\u00f8vespiller hadde meget tvilsom teknikk og jeg er bekymret for tempomangel. Virket stresset med ballen og hadde et par nestenulykker, s\u00e5 jeg er skeptisk til om han er noe \u00e5 satse p\u00e5. God f\u00f8rste omgang av Glimt, mens andreomgangen var forholdsvis kjedelig. Lavt tempo og mye sm\u00e5spill. Hauge var lyspunktet her.\n\n\n\nCrazy horse\n\n**Registrert:** s\u00f8n aug 07, 2005 7:01 pm\n\n**Sted:** Bjugn, men for alltid nordlending\n\n### Re: Generell diskusjon rundt Bod\u00f8/Glimt\n\nLegg inn av **Crazy horse** \u00bb s\u00f8n jan 29, 2017 11:05 am\n\nS\u00e5 kommer vel Brede Moe tilbake en gang? Det vil ta litt tid f\u00f8r han er i kampform igjen, men en gang i l\u00f8pet av sesongen m\u00e5 han vel v\u00e6re der.\n\nFotball er nesten alltid morsomt\n\n**Registrert:** tor sep 05, 2013 6:50 pm\n\n### Re: Generell diskusjon rundt Bod\u00f8/Glimt\n\nLegg inn av **Playmaker** \u00bb s\u00f8n jan 29, 2017 11:45 pm\n\nSimon Kroon var vel navn som ble hyppig nevnt her i fjor... uansett, etter et kjempe\u00e5r i S\u00f8nderjyskE er han n\u00e5 klar for selveste Midtjylland.\n\n\n\nbjornage\n\n### Re: Generell diskusjon rundt Bod\u00f8/Glimt\nLegg inn av **bjornage** \u00bb man jan 30, 2017 9:05 am\n\nHva er egentlig situasjonen med Vinje? Han virket langt mer overbevisende enn den finske pr\u00f8vespilleren. Spilte riktignok sentral midtbane, men var sterk i duellene, komfortabel med ball og har en brukbar pasningsfot. Ser heller at han f\u00e5r sjansen istedenfor omreisende middelm\u00e5digheter. Skal man f\u00f8rst hente noen utenfra forventer jeg at de holder et h\u00f8yere niv\u00e5 enn de vi har fra f\u00f8r.\n\n**Registrert:** tir mar 16, 2004 4:14 pm\n\n**Registrert:** man nov 08, 2004 9:53 am\n\nLegg inn av **G-s-enz** \u00bb tor feb 02, 2017 12:04 pm\n\nGlimt fikk nesten 2 mill for \u00e5 ha Hannes i EM.\n\nI'm still here cus my love came to stay,Remember that even though the weather is grey today\\! \n \nJeg er han som nevner at vi b\u00f8r skaffe oss en speider i annenhvert innlegg\\!\n\nLarsson\n\n**Registrert:** tir nov 17, 2015 10:59 am\n\n### Re: Generell diskusjon rundt Bod\u00f8/Glimt\n\nLegg inn av **Larsson** \u00bb tor feb 02, 2017 12:34 pm\n\nIkke til \u00e5 stikke under en stol at det drives utrolig godt i klubben. Flere gode salg de seneste sesongene. Det er en av grunnene til at l\u00f8nnskranglingen (spillerne opp eller administrasjonen ned) er uforst\u00e5elig for min del. \nAt dette \"ikke er vanlig i fotballklubber\" er ikke et argument for at man ikke skal gj\u00f8re det i Glimt. Jeg vil p\u00e5st\u00e5 det er en grunn til \u00e5 gj\u00f8re det.\n\n\n\nVille Lehtinen\n\n**Registrert:** s\u00f8n aug 28, 2005 2:42 pm\n\n### Re: Generell diskusjon rundt Bod\u00f8/Glimt\n\n> Men for Glimts del sitter de ikke igjen med s\u00e5 mye penger selv. \n> \n> \u2013 Det er egentlig snakk om bytting av penger. Hannes har f\u00e5tt mesteparten av de pengene, som var en del av avtalen med han. Pengene er allerede kommet inn p\u00e5 konto, og har g\u00e5tt ut igjen. S\u00e5 det ble forh\u00f8yet inntekt, og utgifter, sier Glimt-direkt\u00f8r Bj\u00f8rn Tore Hansen.\n\nhttp://www.an.no/glimt/molde/fotball/gl ... 5-4-467566\n\n\n\ngavharr\n\n**Registrert:** tir apr 14, 2009 8:39 pm\n\nLegg inn av **gavharr** \u00bb tor feb 02, 2017 12:44 pm\n\nHerlig med litt ekstra p\u00e5 bok. Den summen m\u00e5 vel dekke inn oppholdet til Hannes ganske greit \n\n\"People who think they know everything are a great annoyance to those of us who do.\"\n\n4 mill for under et halvt \u00e5r er ikke markespris i Randers, hvertfall. Men klart, islendinger er fornuftige folk, s\u00e5 forundrer meg ikke at han fikk det med.\n\nUna mas cerveza.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99221a04-a639-4324-b2b6-9f8aa4291f7a"} +{"url": "https://www.gd.no/debatt/leder/nasjonalpark/friluftspolitikk-uten-innhold/o/5-18-427935", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:12:45Z", "text": "# Friluftspolitikk uten innhold\n\n\n\n Publisert: 20. mars 2017, kl. 14:05 Sist oppdatert: 20. mars 2017, kl. 18:37 \n\nSupertilbud: 5 kr for alt innhold p\u00e5 nett i 5 uker\n\n**gd menerStyret for Langsua** nasjonalpark mangler penger. For 2017 har nasjonalparkstyret f\u00e5tt det de trenger for \u00e5 bygge en do i \u00d8ystre Slidre. Ut over dette er ressursene begrenset til akkurat det de trenger til daglig drift og forvaltning.\n\n**I mars 2011** ble landets minste nasjonalpark, Ormtjernkampen, foresl\u00e5tt utvidet. Den nye nasjonalparken og tilst\u00f8tende verneomr\u00e5der omfatter sju kommuner. Den dekker et omr\u00e5de p\u00e5 hele 1.000 kvadratkilometer, hvorav selve nasjonalparken utgj\u00f8r dr\u00f8yt halvparten av arealet.\n\n**Her skal vi ta vare p\u00e5** myr og v\u00e5tmark, gammel fjellbarskog, rik fjellbj\u00f8rkeskog, rasmark, landskap og setermilj\u00f8. Dels snakker vi alts\u00e5 om verneverdier utviklet gjennom tidligere tiders bruk.\n\n**Nasjonalparkene** skal fortsatt brukes. I en artikkel i GD sist l\u00f8rdag, redegj\u00f8r milj\u00f8vernsjefen hos Fylkesmannen i Oppland for hvorfor ulike nasjonalparker f\u00e5r ulike ferdselsreguleringer. Langsua er ikke underlagt spesielt strenge ferdselsreguleringer. Dette har v\u00e6rt omr\u00e5der i aktiv bruk i hundrevis av \u00e5r. Slik skal det v\u00e6re ogs\u00e5 i fortsettelsen.\n\n**Les ogs\u00e5: Ferdselsreguleringer og villreinhensyn p\u00e5 Dovrefjell**\n\n**P\u00e5 dagen fem \u00e5r etter** at forrige regjering foreslo Langsua nasjonalpark opprettet, la sittende Regjeringen fram stortingsmeldingen \u00abFriluftsliv \u2013 Natur som kilde til helse og livskvalitet\u00bb. Bedre tilrettelegging for friluftsliv i nasjonalparkene, var ett av flere budskap.\n\n**Nasjonalparkstyret** for Langsua har flere tiltak undervegs som svarer p\u00e5 det som skal v\u00e6re Regjeringens politikk. Men det f\u00f8lger alts\u00e5 ikke penger med politikken ...\n\n**Alle nasjonalparker** skal ha utarbeidet bes\u00f8ksstrategier innen 2020. En ny merkevare- og kommunikasjonsstrategi for nasjonalparkene skal implementeres. Det stikkes med andre ord ei lang og omstendelig byr\u00e5kratisk l\u00f8ype som nasjonalparkstyrene m\u00e5 igjennom, f\u00f8r det kommer penger til godt planlagte tiltak. Det er synd. Langsua kan bli et nytt eksempel p\u00e5 at nasjonale myndigheter ikke tar det ansvar som f\u00f8lger av \u00e5 b\u00e5ndlegge enorme arealer gjennom vern.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "229df7a3-9cf5-48ce-9f9d-543fb6ceef78"} +{"url": "https://www.bt.no/nyheter/okonomi/Kapteinen-pa-Costa-Concordia-utskjelt-i-italiensk-presse-317922b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00138.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:02:33Z", "text": "# Kapteinen p\u00e5 Costa Concordia utskjelt i italiensk presse\n\nFrancesco Schettino, kapteinen p\u00e5 det forliste cruiseskipet Costa Concordia, er Italias mest forhatte mann, fastsl\u00e5r avisa Corriere della Sera.\n\n 18. jan. 2012 07:38, oppdatert 27. jan. 2012 13:56 \n\nKapteinen sitter n\u00e5 i husarrest og risikerer tiltale for uaktsomt drap etter grunnst\u00f8tingen ved \u00f8ya Giglio. Elleve mennesker er bekreftet d\u00f8de i ulykken. I tillegg er et tjuetall mennesker savnet.\n\nN\u00e5 stormer det mot kapteinen p\u00e5 sosiale nettsteder, skriver Corriere della Sera, som fastsl\u00e5r at han er Italias \u00abmest forhatte mann\u00bb. Han f\u00e5r spesielt gjennomg\u00e5 for \u00e5 ha forlatt skipet f\u00f8r alle passasjerer var reddet ut.\n\nI en twittermelding som avisa trekker fram, ford\u00f8mmes kapteinen p\u00e5 denne m\u00e5ten: \u00abHan er en veik feiging som flyktet med halen mellom beina og bare tenkte p\u00e5 \u00e5 redde sitt eget liv, ikke passasjerenes.\u00bb\n\nOgs\u00e5 kolleger kritiserer kapteinen. Mario Palombo, tidligere kaptein p\u00e5 ulykkesskipet, mener Francesco Schettino er en impulsiv \u00abv\u00e5ghals\u00bb.\n\nEn annen kaptein i Costa Crociere, rederiet som eier Costa Concordia, reagerer p\u00e5 at Schettino skal ha g\u00e5tt farlig n\u00e6r land for \u00e5 \u00abhilse\u00bb p\u00e5 \u00f8yfolket. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01939d48-0c39-4a36-84f7-cee402618c9e"} +{"url": "http://camillaalgroy.blogg.no/1328806156_syk_syk_og_atter_syk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00338.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:27:43Z", "text": "## Syk, syk og atter syk\\!\n\n**Mye sykdom for tiden ja\\!** F\u0159les ut som jeg er syyk hele tiden... Har ikke v\u0107rt p\u013a skolen siden mandag... Og kommer nok sikkert ikke til \u013a dra i morgen heller. Hadde faktisk tenkt \u013a g\u013a idag, men s\u013a ble det mye styr i natt, Steffen har visst ogs\u013a f\u013att spysyken, s\u013a var ganske mye v\u013aken i natt og da orket jeg hvertfall ikke g\u013a.\u00a0\n\n\n\nSteffen stakkar er s\u013a d\u013arlig at han ikke klarte \u013a v\u0107re med bort p\u013a butikken idag, s\u013a jeg var s\u013a\u013a\u013a\u013a snill \u013a gikk bort og kj\u0159pte is til han\u00a0\u2665 S\u013a n\u013a skal vi slappe av i kveld og spise is og se p\u013a tv og sove.. S\u013a kanskje jeg blir litt frisk til jobb i morgen kveld .. :-)\u00a0 \n \n**Q: Er du ogs\u013a syyk ? \u00a0**\n\n09.02.2012 kl.17:50\n\nKjempe fin blogg, kommenter gjerne tilbake\\!\n\n#### rk95\n\n09.02.2012 kl.21:28\n\nGod bedring \\<3 Du m\u013a snart bli frisk igjen s\u013ann at du kommer deg p\u013a skolen. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "846d5ac9-113d-4bd4-b17f-4dadd8ad59d2"} +{"url": "http://docplayer.me/2910623-Multiconsults-verdier.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:12:30Z", "text": "1 MULTICONSULTS VERDIER\n\n\n\n2 Kj\u00e6re medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil ogs\u00e5 p\u00e5virke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir n\u00f8dt til \u00e5 respondere p\u00e5 forandringer vi ser i samfunnet generelt og markedet spesielt. Det betyr at vi m\u00e5 innstille oss p\u00e5 en kontinuerlig forandringsprosess som igjen byr p\u00e5 store utfordringer for oss som medarbeidere i MULTICONSULT og til organisering og ledelse av selskapet. Organisasjonen v\u00e5r er ogs\u00e5 i ferd med \u00e5 bli st\u00f8rre, og mer sammensatt. I en slik organisasjon skal vi fungere godt sammen b\u00e5de faglig og menneskelig. Et felles verdigrunnlag vil kunne skape st\u00f8rre n\u00e6rhet mellom mennesker. Det er mitt h\u00e5p at denne n\u00e6rhet skal forsterkes i MULTICONSULT i \u00e5rene som kommer. Viljen til \u00e5 skape og utvikle fellesskapet, og utnytte hverandres kompetanse, vil v\u00e6re avgj\u00f8rende for konsernets utvikling og styrke mulighetene for \u00e5 lykkes. Vi har v\u00e6rt gjennom en lang prosess for \u00e5 formulere verdiene, og alle er blitt invitert til \u00e5 si noe om hvilke verdier vi \u00f8nsker skal prege MULTICONSULT i framtiden. Jeg h\u00e5per at dere vil gjenkjenne verdiene dere selv har besvart p\u00e5 verdikortene. Disse verdiene er krevende og h\u00f8rer nok mer hjemme i en dr\u00f8mmesituasjon. Det blir v\u00e5r felles utfordring \u00e5 gj\u00f8re dr\u00f8mmene mest mulig til virkelighet. La oss ta verdigrunnlaget vi sammen har formulert p\u00e5 alvor. Det betyr at vi m\u00e5 arbeide med det i v\u00e5rt daglige virke, og i de prosessene vi arbeider med i organisasjonen. Vi m\u00e5 arbeide med dem p\u00e5 alle niv\u00e5er, s\u00e5 vel i styret som i den enkelte avdeling. Nettopp gjennom et slikt arbeid skapes b\u00e5de en synlig og en usynlig samh\u00f8righet tvers gjennom bedriften. Og det er nettopp det som er m\u00e5let. Med hilsen H\u00e5kon Sannum Adm. dir.\n\n\n\n3 Innledning Det er troen p\u00e5 verdier som drivkraft som gj\u00f8r det viktig \u00e5 nedfelle MULTICONSULTs verdigrunnlag i et eget dokument. Ved stadig \u00e5 fokusere p\u00e5 v\u00e5re verdier, blir vi tvunget til av og til \u00e5 stoppe opp, tenke oss om og til \u00e5 ta standpunkt. Vi vil bli utfordret p\u00e5 avstanden mellom liv og l\u00e6re. Det kan v\u00e6re en brysom prosess, men samtidig nyttig og verdifull. Grunnlaget for v\u00e5rt verdigrunnlag er et humanistisk menneskesyn. Sentralt i dette st\u00e5r menneskets egenverdi og ukrenkelighet. Verdien ligger i det \u00e5 v\u00e6re menneske uavhengig av intelligens, produksjonsevne, om det er sympatisk, elskverdig eller ikke. Denne erkjennelsen er et godt utgangspunkt for \u00e5 utvikle fellesskapet i MULTICONSULT, et fellesskap hvor vi skal oppleve oss som likeverdige selv om organisasjonen er hierarkisk. Det er krevende \u00e5 finne et sunt balansepunkt mellom mennesket som enkeltindivid og gruppemedlem. Vi skal ivareta flere roller: Som privatperson, som medlem i en organisasjons fellesskap og ikke minst v\u00e5r rolle i forhold til samfunnet. Alle disse rollene er viktige og m\u00e5 sees i sammenheng. Vi vil at verdidokumentet skal ivareta denne helheten, og derfor har vi delt det i: Det gode liv Vi har alle dr\u00f8mmer om hvordan livene v\u00e5re skal v\u00e6re, dr\u00f8mmer som er oppn\u00e5elige og dr\u00f8mmer som kan virke helt urealistiske og uoppn\u00e5elige. Det gode liv Det nyttige arbeid Den ansvarlige bedrift For \u00e5 kunne ivareta helheten i livet, blir det viktig \u00e5 tilstrebe en arbeidssituasjon der man kan f\u00e5 bruke faget, intellektet, f\u00f8lelsene, hum\u00f8ret, samarbeidsevnene og lederegenskapene. \u00c5 f\u00e5 spille ut med hele seg er utviklende for den enkelte og skaper st\u00f8rre mangfold i bedriften. Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 stimulere v\u00e5re medarbeidere til \u00e5 dyrke flere arenaer i livet: Familie, venner, frivillig arbeid, kunst og kultur osv. Vekslingen mellom \u00e5 v\u00e6re tilstede p\u00e5 ulike arenaer vil ivareta og dekke de mange forskjellige behov vi har som enkeltmennesker og virke berikende p\u00e5 oss. I dag er kvinner og menn likestilte i arbeidslivet selv om vi ikke har kommet dit i det praktiske liv. Det har gitt oss nye utfordringer. Stadig flere f\u00f8ler tidsklemmen p\u00e5 kroppen. \u00c5 takle to karri\u00e8rer og samtidig v\u00e6re gode foreldre kan oppleves som vanskelig for mange. Derfor m\u00e5 det ogs\u00e5, b\u00e5de av hensyn til hjemmesituasjonen og MULTICONSULT som arbeidsplass, v\u00e6re et viktig m\u00e5l \u00e5 organisere arbeidet slik at man f\u00e5r til en sunn balanse mellom hjem og arbeid. \u00c5 utvikle et mer fleksibelt arbeidsliv som bedre kan legge til rette for denne balansen er viktig. Vekslingen mellom \u00e5 kunne v\u00e6re tilstede p\u00e5 forskjellige arenaer og \u00f8kt fleksibilitet i arbeidssituasjonen vil kunne motvirke utviklingen mot en stadig tidligere pensjonering, samtidig som det bidrar til \u00e5 gj\u00f8re pensjonisttilv\u00e6relsen, n\u00e5r den tiden kommer, ogs\u00e5 til en aktiv periode i livet.\n\n\n\n4 Det nyttige arbeid MULTICONSULT er et selskap med h\u00f8y kompetanse, og det er avgj\u00f8rende at vi klarer \u00e5 ivareta, fornye og videreutvikle denne kompetanse. Vi erkjenner at menneskene i MULTICONSULT er den viktigste og mest s\u00e5rbare kapitalen selskapet har. Klarer vi ikke \u00e5 etablere gode arbeidsmilj\u00f8er og skape utviklingsmuligheter for medarbeiderne, kan vi heller ikke forvente at de vil stille sine evner og sin kapasitet til r\u00e5dighet for v\u00e5rt selskap. M\u00e5lrettet kompetanseutvikling er viktig for MULTICONSULT. Den skal ivareta b\u00e5de den faglige og menneskelige utvikling. Vi tror at hver enkelt medarbeider alltid har mer p\u00e5 lager, og mer \u00e5 kunne bidra med til beste for fellesskapet, hvis medarbeideren jobber i et milj\u00f8 som stimulerer til utvikling. Verdien av den enkeltes kunnskap og erfaringer er imidlertid avhengig av hvor flinke vi er til \u00e5 bruke dem i hele systemet. Kunnskapsdeling vil derfor st\u00e5 helt sentralt, og vi vil tilstrebe en kultur som oppmuntrer til kunnskapsflyt og samarbeid i organisasjonen. Forutsetningen for \u00e5 f\u00e5 det til er \u00e5penhet og toleranse i organisasjonen og hvor straff ikke er den umiddelbare reaksjon. I en slik kultur st\u00e5r tillit sentralt. Du m\u00e5 b\u00e5de kunne stole p\u00e5 den informasjonen du gir og mottar. Som sender av informasjon, m\u00e5 du ha tillit til at informasjonen vil bli brukt p\u00e5 riktig. Kommunikasjonsprosessene mellom ledelse og medarbeidere, mellom fagomr\u00e5der og avdelinger og mellom enkeltmennesker vil v\u00e6re avgj\u00f8rende. Vi m\u00e5 utvikle samarbeidsformer og m\u00f8teplasser, hvor kolleger kan m\u00f8tes og bryne seg p\u00e5 hverandre. Med det menneskesyn som vi har lagt til grunn, er enkeltmennesket b\u00e5de myndiggjort og ansvarliggjort. Det faller naturlig \u00e5 stille krav til et ansvarlig menneske, og det ligger samtidig mye stimulans i det \u00e5 bli stilt krav til. Dermed har vi ogs\u00e5 sagt at den enkelte har et ansvar for sin egen utvikling, skaffe seg informasjon, sette egne grenser osv. Vi \u00f8nsker \u00e5 se v\u00e5re kolleger og oss selv som selvstendige, ansvarsbevisste og likeverdige mennesker som tar hverandre p\u00e5 alvor. Integritet, \u00e6rlighet og redelighet kjennetegner det hele mennesket. \u00c5 finne balansepunktet mellom frihet og ansvar vil alltid v\u00e6re en utfordring. Et godt arbeidsmilj\u00f8 har hum\u00f8r og arbeidsglede som viktige ingredienser. Ingen ting er s\u00e5 konfliktforebyggende som nettopp det, og dr\u00f8mmen er selvf\u00f8lgelig \u00e5 ha ledere og medarbeidere som f\u00e5r det til \u00e5 blomstre og gro rundt seg. Samtidig vil arbeidet med \u00e5 utvikle et raust arbeidsmilj\u00f8, \u00f8ke t\u00e5leevnen v\u00e5r i m\u00f8te med spenninger og konflikter som ogs\u00e5 h\u00f8rer med i perioder. Tydelighet i v\u00e5r kommunikasjon og samv\u00e6r vil v\u00e6re spesielt viktig i slike situasjoner. De fleste av oss vil i perioder v\u00e6re i en livssituasjon der det er viktig \u00e5 bli m\u00f8tt med omsorg og forst\u00e5else. Det er en styrke b\u00e5de \u00e5 kunne gi og ta imot omsorg. Forskjellighet og da tenker vi forskjellighet i b\u00e5de kj\u00f8nn, alder, personlighetstype, faglig ballast og erfaringer skaper et godt grunnlag for \u00e5 ta de beste beslutningene. Mulighetene for en god l\u00f8sning p\u00e5 en komplisert sak \u00f8ker n\u00e5r den belyses fra forskjellige vinkler. Det kan v\u00e6re krevende \u00e5 leve med slik forskjellighet, men vi er overbevist om at det vil gi bedre resultater.\n\n\n\n5 Den ansvarlige bedrift MULTICONSULT skal skape verdier for sine eiere, for kundene, medarbeidere og for samfunnet. MULTICONSULT er avhengig av seri\u00f8se og ansvarlige eiere som st\u00f8tter opp om en langsiktig utvikling av bedriften og har en forst\u00e5else for v\u00e5r bransje. I et samfunnsmessig perspektiv er verdiskapning mer enn \u00f8konomiske resultater. De r\u00e5dgivertjenester vi yter, de arbeidsplassene vi skaper, den m\u00e5ten vi ivaretar v\u00e5re medarbeideres utvikling p\u00e5, h\u00f8rer alt med til v\u00e5rt verdiskapningsbegrep. Det er viktig \u00e5 forvalte v\u00e5r kapital p\u00e5 en ansvarlig m\u00e5te og ha en forsvarlig utnyttelse av bedriftens totale ressurser. N\u00f8kternhet har alltid v\u00e6rt en viktig verdi for MULTICONSULT og vil ogs\u00e5 v\u00e6re det i fremtiden. Sentralt for oss er v\u00e5rt felles ansvar \u00e5 redusere skader p\u00e5 det ytre milj\u00f8. Vi har ogs\u00e5 et ansvar for \u00e5 drive etter ansvarlige \u00f8konomiske prinsipper som bidrar til fellesskapets beste. MULTICONSULT forholder seg til mange grupperinger eller interessenter: V\u00e5re ansatte, eiere, kunder, samarbeidspartnere, konkurrenter og myndigheter. Bedriften vil alltid bestrebe seg p\u00e5 \u00e5 fremst\u00e5 p\u00e5 en slik m\u00e5te at det oppfattes som seri\u00f8st og med en tydelig identitet slik at disse grupperingene skal ha et entydig bilde av selskapet. Det handler om v\u00e5r troverdighet. Det dreier seg ogs\u00e5 om \u00e5 v\u00e6re seg bevisst p\u00e5 at v\u00e5r bedrift er en del av et n\u00e6rmilj\u00f8 og et storsamfunn og at det er en gjensidig avhengighet. Etterord Ansvarsbegrepet har g\u00e5tt som en r\u00f8d tr\u00e5d gjennom verdidokumentet: Ansvar for meg selv og mine egne muligheter, ansvar for familie og venner, ansvar for fellesskapet p\u00e5 arbeidsplassen, ansvar for lokalmilj\u00f8et og storsamfunnet som vi alle er en del av. \u00c5 svekke dette ansvaret er \u00e5 redusere menneskets egenverdi. Balanse er ogs\u00e5 et gjenkjennende begrep: balanse mellom hjem og arbeid og balanse i organisasjonen mellom strategi, ledelse, organisasjon, medarbeidere og samfunnet. \u00c5 forplikte seg p\u00e5 disse verdiene vil f\u00e5 konsekvenser for organisasjonen, for ledelse og for medarbeiderskapet. V\u00e5re verdier er selve grunnmuren i alt vi gj\u00f8r.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3a8af9a-0145-4ec7-8f74-431a2a3277cf"} +{"url": "https://www.intersport.no/produkt/157488/primus-power-gas-100g", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:30:10Z", "text": "Primus Power gas 100g: inneholder 100g av Primus sin gassblanding (25% propan, 25% isobutan og 50% butan). Beholderen er utstyrt med selvstengende sikkerhetsventil og internasjonal standardgjenging. Vekt: 200g. Faresetninger Flam. Gas 1: H220 Ekstremt brannfarlig gass. \nPress. Gas (\\*): H280 Inneholder gass under trykk; kan eksplodere ved oppvarming.\n\n3. Hent varen i butikken innen 24 timer\n\n-----\n\nTjenesten \u00abHent i butikk\u00bb gir deg som kunde muligheten til \u00e5 reservere \u00f8nsket produkt i en av v\u00e5re butikker. Du vil motta en SMS innen 2 timer (innenfor butikkens \u00e5pningstid) om at varen er klar for henting. N\u00e5r du mottar en SMS om at varen er klar for henting kan du reise til butikken innen 24 timer fra du mottar SMS meldingen og v\u00e6re trygg p\u00e5 at varen ligger klar for deg n\u00e5r du kommer. Henvend deg til en av v\u00e5re selgere eller i kassen for \u00e5 hente og betale for varen(e).\n\nNB\\! Ved kj\u00f8p av sykler og ski m\u00e5 noe lengre tid i butikken p\u00e5beregnes, av hensyn til personlig tilpasning av varen.\n\n## Takk for din reservasjon\n\nN\u00e5r varen din er klar for henting gir vi deg beskjed p\u00e5 SMS. Varen er reservert i 24 timer etter at du mottar SMS meldingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9381dbca-027d-40a1-ae6b-5e9f6eb4dd73"} +{"url": "http://scrapomaniano.blogspot.com/2016/08/lek-med-kort-kit.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:46Z", "text": "\n\n \n\n## onsdag 31. august 2016\n\n### Lek med kort kit\n\nHei. i dag har jeg lekt meg med kort kitet fra scrapomania. Ett herlig kit som alltid. \nSelv om dette er ett kort kit, s\u00e5 valgte jeg \u00e5 lage noen pl-sider. Arka i kitet passet bare s\u00e5 perfekt til disse bildene. Og man m\u00e5 jo ikke bare lage kort av ett kort kit. Man kan like gjerne lage b\u00e5de LO og PL av kitet. Jeg har tilf\u00f8rt noen elementer som ikke fulgte med i kitet. Som dieser, embossingpulver og toppers bilder. \n \n\nDet ble f\u00f8rst en dobbelside av kitet. Og bilda er fra en tur til Alnes no i sommer.\u00a0\n\nEn nydelig flott dag fikk vi, og selvf\u00f8lgelig m\u00e5tte vi leke i b\u00f8lgene.\n\nOg ja. Lillegull ble v\u00e5t :-)\n\n \n\n\n \nFargene var bare perfekt match her, s\u00e5 ikke s\u00e5 rart jeg bare m\u00e5tte lage en pl-side :-)\n\n\u00a0Sommer og sol er embosset med fargen blue magic fra stampendous.\n\n \n\n\n \nUtenom kitet har jeg brukt noen dieser.\u00a0\n\nHjertedies fra Sizzix\n\nog vimpeldies fra kort og godt.\n\n \n\n\n \nMen jeg m\u00e5tte selvf\u00f8lgelig lage noen kort ogs\u00e5.\u00a0\n\n \n\n\n \nHer har jeg ogs\u00e5 embosset sommer og sol med fargen blue magic fra stampendous.\n\n \n\n\n \nNeste kort har jeg brukt den nydelige boble diesen p\u00e5. Bare digger den diesen.\n\n \n\n\n \nHer har jeg str\u00f8dd embossingpulveret over kortet, varmet det litt p\u00e5 undersiden, s\u00e5nn at pulveret f\u00e5r litt feste, f\u00f8r jeg smeltet det skikkelig fra oversiden.\n\n \n\n\n \nSa fikk jeg laget ett guttekort ogs\u00e5. Her m\u00e5tte jeg ta med ett ark fra en toppers blokk. De blokkene er bare geniale \u00e5 bruke til kort.\n\n \n\n\n \nStjernene er dieset ut med ett sett med stjerner fra Die-namics.\n\nf\u00f8r de ble svertet og limt p\u00e5 i forskjellige h\u00f8yder.\u00a0\n\n \n\n\n\n \n\u00a0Det var dagens inspirasjon fra meg. Og fremdeles har jeg mye igjen fra kitet.\u00a0\n\nVil absolutt anbefale dette kort kitet.\n\nKlem DT-Elisabeth\n\n \nElisabeth kl. \n\n21:50 \n\n## Cathrine\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed4d4540-63b9-4076-975c-ad0146f4f28b"} +{"url": "http://www.nfkino.no/oslo/kommer/article1303109.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00237.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:12:18Z", "text": "## Hei, fint \u00e5 se deg\\!\n Liam Neeson\n\n### Publikum mener\n\nOriginaltittel: Karenina & I\n\nRegi: Tommaso Mottola\n\nAldersgrense: Tillatt for alle\n\nSpr\u00e5k: engelsk/italiensk/norsk/russisk\n\nNasjonalitet: Norge\n\nProduksjons\u00e5r: 2017\n\nBegrunnelse: Denne filmen inneholder ingen scener som antas \u00e5 kunne ha skadelig virkning p\u00e5 de yngste, og den blir derfor tillatt for alle.\n\nDen norske skuespilleren G\u00d8RILD MAUSETH blir utfordret av den nesten umulige oppgaven det er \u00e5 spille ANNA KARENINA p\u00e5 et spr\u00e5k hun aldri har snakket og i forfatterens hjemland. Hun legger ut p\u00e5 en reise for \u00e5 l\u00e6re russisk og oppdage de egentlige \u00e5rsakene til at Tolstoj skrev romanen. Det G\u00f8rild ikke vet, er at Anna Karenina vil bli hennes livs rolle og forandre henne for alltid.\n\nG\u00f8rilds s\u00f8ken f\u00f8rer henne ut p\u00e5 en 11 000 km lang tur med Den transsibirske jernbane til Gorkij Drama Teateret i Vladivostok. Underveis bes\u00f8ker hun teatre, filmstudioer og operateatre, og hun m\u00f8ter andre kunstnere, Tolstojs slektninger og vanlige russere. Etter hvert som hun l\u00e6rer mer om den rollen hun skal spille, viskes gradvis grensene ut mellom Anna K. og skuespilleren. Hun h\u00f8rer Tolstojs stemme, og den hjelper henne til \u00e5 oppfatte det hun ikke selv kan uttrykke.\n\nFilmen gir et unikt innblikk i hvordan en skuespiller utforsker grensene mellom fiksjon og virkelighet. Litteratur, teater og det virkelige livet kommer sammen og gir oss et portrett av Anna Karenina som verken de store suksessene i Hollywood eller i Moskva noen gang har vist oss. Det handler om \u00e5 forst\u00e5 kj\u00e6rligheten, holde ut ensomheten, forf\u00f8lge h\u00e5pene og dr\u00f8mmene og leve livet til fulle.\n\nMedvirkende: G\u00f8rild Mauseth, Liam Neeson\n\n# Andre filmer\n\n \n## I Am Not Your Negro\n\n \n## Whitney: Can I Be Me?\n\n \n## De ur\u00f8rlige\n\n## Den store skj\u00f8nnheten\n\n \n## Et helt halvt \u00e5r\n\nBillettreservasjon er ikke mulig. Billettkj\u00f8p gj\u00f8res via nettsiden eller p\u00e5 en av v\u00e5re kinoer. \n \nFor \u00e5 bytte kinobilletter m\u00e5 dette skje senest 20 min. f\u00f8r forestillingen starter. Bytting av kj\u00f8pte billetter gj\u00f8res ved fysisk oppm\u00f8te p\u00e5 den kinoen billettene er kj\u00f8pt til.\n\n**Kj\u00f8pte billetter refunderes ikke.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36f2dd3d-0fb8-426e-b4f1-484ed9bdfe65"} +{"url": "https://docs.com/thomas-myrvang/8923/innbydelse-til-km-rm-15-juni-2017", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00543.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:29:20Z", "text": "Kollenhopp \u00f8nsker velkommen til\n\nKretsmesterskap for Oslo Skikrets, Akershus Skikrets og \u00d8stfold Skikrets med innlagt regionmesterskap for \u00abvintersesongen\u00bb 2017\n\nHopp og kombinert m/l\u00f8ping\n\ni Midtstulia torsdag 15. juni 2017\n\nProgram:\n\nKM/RM for klassene 15 \u00e5r og 16 \u00e5r i K60 / 3km\n\nKM/RM for klassene 13 \u00e5r og 14 \u00e5r i K40 / 1,5 km\n\nKM/RM for veteraner i K60\n\nDet kj\u00f8res pr\u00f8veomgang og to tellende omganger i hver bakke\n\nNB\\!\n\nDette rennet erstatter det planlagte KM/RM som ble avlyst i Linderudkollen.\n\nKlasseinndeling gj\u00f8res s\u00e5ledes etter inndelingen for sesongen 2016/2017.\n\nTidsskjema:\n\nAvhenting av startnummer: Senest kl 18:00\n\nRennstart: kl 18:30\n\nStart i K40 og denne bakken kj\u00f8res ferdig f\u00f8r K60 starter. Fortl\u00f8pende gjennomf\u00f8ring av omgangene.\n\nKombinert (l\u00f8ping) umiddelbart etter avsluttet hopprenn.\n\nPremieutdeling umiddelbart etter avsluttet kombinertrenn\n\nP\u00e5melding:\nPr e-post til:\n\nmailto:email@example.com@gmail.com\n\nP\u00e5meldingen merkes; navn, klubb, klasse (\u00e5rsklasse)\n\nP\u00e5meldingsfrist: onsdag 14. juni\n\nStartkontingent pr. \u00f8velse:\n\nAldersbestemte klasser: kr 100\n\nVeteraner: kr 130\n\nStartkontingenten betales kontant ved avhenting av startnummer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "403a891d-2c4c-44fb-a7b7-4157cff36a20"} +{"url": "http://www.fvn.no/kultur/Knausgard-fikk-Sorlandets-litteraturpris-274855b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00408.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:25:43Z", "text": "# Knausg\u00e5rd fikk S\u00f8rlandets litteraturpris\n\nS\u00f8rlandets litteraturpris g\u00e5r i \u00e5r til Karl Ove Knausg\u00e5rd. Prisen ble utdelt i Arendal i formiddag, men prisvinneren var ikke til stede. Knausg\u00e5rd fikk prisen for Min kamp 1-3, tre b\u00f8ker som er blitt rene folkelesningen og debattemne i utgivelses\u00e5ret.\n\n# Digitalt\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1bd55730-8900-44ec-9b9c-9dca1a32e4ad"} +{"url": "http://lunamondesign.blogspot.com/2014/04/afrikanske-blomster-en-kjrlighetsaffre.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00237.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:25:20Z", "text": "## onsdag 30. april 2014\n\n### Afrikanske blomster - en kj\u00e6rlighetsaff\u00e6re\n\n \n\n\n \nDenne kj\u00e6rlighetsaff\u00e6ren startet med en liten brikke,\n\ndet skulle bli s\u00e5 mye mere.\n\n \n\n\n \nDet blei raskt to.\n\n \n\n\n \nOg en l\u00f8per.\n\n \n\n\n \nDette settet med l\u00f8per og to brikker,\u00a0\n\nble solgt i det \u00f8yeblikket jeg pupbliserte det p\u00e5 siden min p\u00e5 facebook.\n\n \nGarn: Cotton Light\n\nKrok: 4,5\n\nStr:\u00a0 Brikke 30x30 cm og\u00a0 L\u00f8per 72x30 cm\n\nM\u00f8nster: Ruby Red Eclectics \n \nJeg hekler p\u00e5 bestilling. \n \nHa en str\u00e5landes dag dokker.\n\n Lagt inn av \n11:09 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Nina30. april 2014 kl. 11:22\n \n Hehe, ja blir fort ei dille med disse, det vet jeg alt om. ;)\n \n2. \n \n Monica Gullesen Hansen30. april 2014 kl. 14:18\n \n Det blir som med striper, bare en til ....\n \n \n\n## Mitt liv med garn, pinner og kroker. Jeg hekler og strikker for salg.\n\n\n\nMonica Gullesen Hansen \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5dd69115-0375-4b1a-95d6-0dacf0b63b81"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/11339225/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00484.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:30:47Z", "text": " 10 Krav til spredeareal Minimum 4 dekar fulldyrket jord pr. gj\u00f8dseldyreenhet Det er bare areal som det er realistisk \u00e5 spre p\u00e5 som kan inng\u00e5 i spredearealet, jf. avstand og tilgjengelighet I Glommas nedslagsfelt skal ikke tilf\u00f8rselen av husdyrgj\u00f8dsel overstige 17 kg total-N pr. dekar pr. vekstsesong Ved leid spredeareal m\u00e5 det normalt foreligge skriftlig avtale av minst 5 \u00e5rs varighet \n\n 14 Fjerning av kantvegetasjon n\u00e6rt vassdrag Det kan ikke gis tilskudd dersom det ikke er etablert vegetasjonssoner mot vassdrag med \u00e5rssikker vannf\u00f8ring. Vegetasjonssonen skal v\u00e6re tilstrekkelig bred til \u00e5 motvirke avrenning til \u00e5pent vann under normal vannf\u00f8ring. Sonen m\u00e5 v\u00e6re minst 2 meter m\u00e5lt fra vassdragets normalvannstand, og kan ikke jordarbeides. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2cf87af3-061f-410b-835b-d642fcaaca7b"} +{"url": "http://lisastrikk.blogspot.com/2014/02/camomille-nr-3-eller-er-det-4.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:14:47Z", "text": "## s\u00f8ndag 16. februar 2014\n\n### Camomille nr 3 eller er det 4 ??\n\n\n\nJeg blir aldri lei dette sjalet, det er bare nydelig (synes jeg :) ) \nHer er det strikket i Cascade fingering og Blackhill alpaca, m\u00f8nsteret er fra Isager og kom ut for flere \u00e5r siden. Det har blitt flere sjal i dette m\u00f8nsteret som e s\u00e5 enkelt, blonden strikkes rett p\u00e5 sjalet til slutt og er enkel \u00e5 memorere. Mohairgenseren vokser ogs\u00e5 sakte men sikkert og s\u00e5 er jeg i gang med en jakke til meg selv :) M\u00e5 variere litt p\u00e5 strikket\u00f8yene :) Ha en fin s\u00f8ndag og klem til dere alle.\n\nLisbeth Severinsen kl. \n\n04:28 \n\n| | |\n| ----------- | |\n| Reaksjoner: | |\n\n \n\n#### 30 kommentarer:\n\n1. \n \n Kirsti16. februar 2014 kl. 05:09\n \n Nydelig sjal i herlig farge\\!\n \n \n 1. \n \n Lisbeths verden16. februar 2014 kl. 05:24\n \n Takk Kirsti :)\n \n2. \n \n Sylvia16. februar 2014 kl. 05:17\n \n Heisan \n Et nydelig Camomille sjal du har strikket. Jeg har kun strikket et, men det blir mye brukt. \n Mohairgenseren min ser ganske lik ut som den gr\u00e5 som du strikker lenger nedi her. \n Fin s\u00f8ndag.\n \n 1. \n \n Lisbeths verden16. februar 2014 kl. 05:24\n \n Ja, kanskje det er den samme :)\n \n3. \n \n Tante Constanse16. februar 2014 kl. 05:40\n \n S\u00e5 fint sjal - helt nydelig farge\\! \n God s\u00f8ndag til deg\\! Klem :)\n \n 1. \n \n Lisbeths verden16. februar 2014 kl. 05:44\n \n Takk for det :)\n \n4. \n \n Ingunn16. februar 2014 kl. 06:38\n \n Kjempefint sjal\\! Enkelte saker blir bare favoritter og kan strikkes mange ganger med godt resultat. \n \n Fortsatt god s\u00f8ndag\\! \n \n Klem fra Ingunn \n \n 1. \n \n Lisbeths verden16. februar 2014 kl. 06:46\n \n Sant det Ingunn :)\n \n5. \n \n Citronmoster16. februar 2014 kl. 08:15\n \n S\u00e5 fint og en dejlig farve...... \n \n 1. \n \n Lisbeths verden16. februar 2014 kl. 08:15\n \n Takk, den er deilig ja :)\n \n6. \n \n pringelinghobby16. februar 2014 kl. 10:59\n \n S\u00e5 lekkert sjal du har strikka\\! Tror kanskje jeg m\u00e5 legge opp til camomille en dag, jeg ogs\u00e5\n \n 1. \n \n Lisbeths verden16. februar 2014 kl. 11:43\n \n Ja, det synes jeg du skulle :)\n \n7. \n \n Birgitte16. februar 2014 kl. 12:31\n \n Det er kjekt n\u00e5r man finner slike favorittm\u00f8nster\\! Sjalet ble veldig fint\\!\n \n 1. \n \n Lisbeths verden16. februar 2014 kl. 12:57\n \n Ja, det er det :) Takk\n \n8. \n \n Pernille16. februar 2014 kl. 12:35\n \n Dejligt sjal og i en flot farve. Jeg har strikket det i b\u00f8rne udgaven, og har fortsat til gode at strikke et til mig selv. Dejligt at have flere strikkeprojekter at v\u00e6lge imellem:-)\n \n 1. \n \n Lisbeths verden16. februar 2014 kl. 12:57\n \n Ja, m\u00e5 det, Takk Pernille :)\n \n9. \n \n Greta Buhagen17. februar 2014 kl. 00:31\n \n hei. Ligger litt p\u00e5etterskudd her ser eg. Vart ikkje mye inne p\u00e5 bloggen i g\u00e5r. Nydelig sjal og eg er veldig glad i den fargen. Eg liker sjal eg og, men er ikkje den som strikker mest m\u00f8nster p\u00e5 sjala.Ser ikkje heilt p\u00e5bildet kossen dette m\u00f8nsteret er. Men har ikkje sjal tid p\u00e5 eis tund. \n Kos deg emd strikket\u00f8y og OL i dag vennen. klem\n \n 1. \n \n Lisbeths verden17. februar 2014 kl. 02:08\n \n Takk Greta :)\n \n10. \n \n Strikkeheksen17. februar 2014 kl. 10:07\n \n Ja, jeg har ogs\u00e5 strikket mange af dem - fin farve, du har valgt :-)\n \n 1. \n \n Lisbeths verden17. februar 2014 kl. 10:32\n \n Var hos deg jeg s\u00e5 det f\u00f8rste gang :)\n \n11. \n \n Randi17. februar 2014 kl. 10:52\n \n S\u00e5 flott dette sjalet er\\!\\! Det st\u00e5r n\u00e5 p\u00e5 lista mi over fremtidige prosjekter.\n \n 1. \n \n Lisbeths verden17. februar 2014 kl. 12:22\n \n Takk Randi :)\n \n12. \n \n Mitt lille roterom19. februar 2014 kl. 06:47\n \n Ja, dette var et lekkert sja, ikke rart du liker det godt :) \n \n Og ja, det er viktig for oss som striker at vi varierer rett som det er - hehe ...- \n \n Ha ei fortsatt fin uke. \n Klem fra Ann Elisabeth\n \n 1. \n \n Lisbeths verden19. februar 2014 kl. 09:03\n \n Takk Ann Elisabeth\n \n13. \n \n s\u00f8strenes strikkeglede19. februar 2014 kl. 15:36\n \n Nyyyydelig sjal, og en fantastisk fin farge\\! Det er morsomt \u00e5 strikke sjal, og veldig fint b\u00e5de \u00e5 eie og gi bort. Dette var virkelig fint alts\u00e5, og veldig pent arbeid\u263a \n \\-Anne-\n \n 1. \n \n Lisbeths verden20. februar 2014 kl. 03:12\n \n Takk Anne :)\n \n14. \n \n Susann Englemamma21. februar 2014 kl. 03:02\n \n Tusen takk for bes\u00f8k og superkoselig kommentar p\u00e5 bloggen min\\!\\! :) \n Nydelig sjal\\! Skj\u00f8nner du er glad i dette\\!\\! \n \u00d8nsker deg en god helg\\! Klem:)\n \n 1. \n \n Lisbeths verden21. februar 2014 kl. 04:42\n \n Takk Susann :)\n \n15. \n \n ANNEP\u00c5LANDET22. februar 2014 kl. 17:02\n \n Det sjalet er s\u00e5 nydelig\\! Jeg har hatt lyst til \u00e5 strikke det lenge. \n Ha en riktig fin s\u00f8ndag\\!\n \n 1. \n \n Lisbeths verden22. februar 2014 kl. 17:14\n \n Takk Anne :)\n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "133428a8-cf30-40b8-87a6-6aeb59850b12"} +{"url": "http://twotn.blogspot.com/2010_12_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00138.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:01Z", "text": "\n\n \n\n## mandag 6. desember 2010\n\n### Eksamenstid\n\nS\u00e5 er det godt uti eksamenstiden. Praktisk eksamen ble etter mye svette, blod og t\u00e5rer (kanskje ikke blod, men noen bl\u00e5merker ble det da), med en B som resultat. Noe jeg er sv\u00e6rt forn\u00f8yd med, etter en lang og kronglete, men ogs\u00e5 l\u00e6rerik, prosess. N\u00e5 skal det skrives. Ikke det at jeg ikke liker \u00e5 skrive, for det gj\u00f8r jeg. Men jeg liker ikke \u00e5 skrive ting jeg ikke har valgt selv, p\u00e5 m\u00e5ter som er helt unaturlig for meg. Og fagtekster er ikke spennende. Det er s\u00e5 mye annet jeg m\u00e5 gj\u00f8re. Lage julepresanger, rydde og vaske, bruke tid med datteren min. Og alt det andre pr\u00f8ver jeg, men jeg f\u00e5r ikke til \u00e5 skrive en eksamenstekst. Da blogger jeg heller, tar en tur innom Facebook, enda en tur innom Facebook. Kikker p\u00e5 b\u00f8kene mine som skal sorteres, bestemmer meg for \u00e5 rydde (uten egentlig \u00e5 komme i gang med det heller, handlingslammet som jeg blir n\u00e5r dagene snegler seg mot innlevering). \n \nHvorfor er det egentlig s\u00e5nn? Har levert inn en og annen oppgave og eksamen de siste \u00e5rene, og hver gang bestemmer jeg meg for \u00e5 bare f\u00e5 det unna raskt. Og s\u00e5 g\u00e5r det ALDRI slik\\! Og hver gang jeg n\u00e6rmer meg eksamen, s\u00e5\u00a0 lurer jeg p\u00e5 hvorfor i det huleste jeg studerer, blir bare stress midt i julestria. Ikke hjelper det at bilen er langtidssykemeldt heller, og er p\u00e5 et verksted som ikke helt vet hva god service er for noe, og som st\u00e5r klar til \u00e5 t\u00f8mme lommeboken min helt og holdent f\u00f8r jul... Men, det blir vel jul i \u00e5r ogs\u00e5, som de fleste andre \u00e5r. \n \n \nMens snart, da skal jeg skrive. I allefall f\u00f8r fredag\\! jeg skal det alts\u00e5. M\u00e5 bare f\u00e5 ordnet litt ting f\u00f8rst... Oppdatere statusen min p\u00e5 Facebook og s\u00e5nn...\n\n kl. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a80fb201-4aba-4b31-95db-cee1814d8213"} +{"url": "http://docplayer.me/2761286-Fjernspill-informasjon-om-rettstilstanden-i-norge.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:10:33Z", "text": "1 FJERNSPILL INFORMASJON OM RETTSTILSTANDEN I NORGE 29. mars 2011\n\n\n\n\n\n3 tilstrekkelig forbrukerbeskyttelse samt hindre at spillaktiviteten f\u00e5r uheldige sosiale konsekvenser og dermed kan bidra til kriminell virksomhet. Fremveksten av fjernspill kan ogs\u00e5 p\u00e5 sikt redusere organisasjonenes inntektsmuligheter fra tradisjonelle norske pengespill. Omfanget Det antas at det per i dag finnes ca nettsteder som tilbyr eller formidler lotteri og pengespill, men bare en liten del av disse er alminnelig kjent i Norge. Mange av de kjente nettspilltilbyderne har sine r\u00f8tter i Storbritannia og tilb\u00f8d opprinnelig sportsbetting. Mer typiske kasinospill har etter hvert blitt mer og mer popul\u00e6re, og spilltilbyderne har utvidet sine tilbud i denne retningen. Det skandinaviske markedet er sv\u00e6rt attraktivt hos spilltilbyderne. Dette skyldes sannsynligvis at skandinavene har generelt god \u00f8konomi og at majoriteten av befolkningen i dette omr\u00e5det har sv\u00e6rt god tilgang til internett via pc eller mobiltelefon p\u00e5 relativt raske datalinjer. En ser derfor at spilltilbydere i stadig st\u00f8rre grad retter spillene sine direkte inn mot det skandinaviske markedet. Lotteritilsynet regner med at det i 2010 ble satset om lag / i underkant av 5 milliarder kroner p\u00e5 utenlandske nettspill. Tall fra Hjelpelinjen for spilleavhengige indikerer at antallet personer som f\u00e5r spilleproblemer p\u00e5 grunn av nettspill er \u00f8kende. 2. Rettstilstanden i Norge Utgangspunktet Etter norsk lov er det forbudt \u00e5 avholde pengespill uten tillatelse. Videre er det forbudt \u00e5 formidle og markedsf\u00f8re pengespill som ikke har tillatelse. Forbudet mot \u00e5 tilby pengespill som ikke har tillatelse f\u00f8lger av lotteriloven, pengespilloven og totalisatorloven. N\u00e5r det gjelder markedsf\u00f8rings- og formidlingsforbudet fremg\u00e5r dette direkte av lotteriloven og pengespilloven. Gjennom forskrift om totalisatorspill av 26. august 2007 har man n\u00e5 ogs\u00e5 f\u00e5tt et forbud mot \u00e5 markedsf\u00f8re totalisatorspill som ikke har tillatelse. Brudd p\u00e5 lotteriloven og pengespilloven og totalisatorloven kan medf\u00f8re administrative reaksjoner eller straff. Det \u00e5 spille pengespill p\u00e5 internett er imidlertid ikke kriminalisert. Det gis i dag ikke tillatelse til \u00e5 avholde lotteri p\u00e5 internett og andre fjernspillplattformer i Norge. Norsk Tipping og Norsk Rikstoto er gitt tillatelse til \u00e5 formidle eksisterende pengespill p\u00e5 Internett og mobiltelefon, men ikke til \u00e5 tilby interaktive spill. Kulturdepartementet har imidlertid i brev til Norsk Tipping av november 2010 bedt Norsk Tipping om \u00e5 starte en utvikling av nettbaserte spill, fordi departementet anser det som et n\u00f8dvendig og viktig ledd i kanaliseringspolitikken. Denne utviklingen skal if\u00f8lge brevet skje i samr\u00e5d med Kulturdepartementet og Lotteritilsynet. Til tross for nasjonal regulering og begrensning av pengespilltilbudet er det et klart utviklingstrekk at det avholdes, markedsf\u00f8res og formidles et stort antall pengespill uten tillatelse over landegrensene p\u00e5 fjernspillplattformer som internett, mobiltelefon og TV. Samtidig viser statistikken at nordmenns deltakelse i utenlandske pengespill er voksende. 3\n\n\n\n4 Utviklingen med grenseoverskridende tilbud av fjernspill representerer en trussel i forhold til de nasjonalt regulerte og kontrollerte pengespill, og Lotteritilsynet bruker aktivt de virkemidler vi har for \u00e5 begrense antallet pengespill som avholdes, markedsf\u00f8res og formidles fra andre land til innbyggere i Norge. Forbudet mot \u00e5 avholde pengespill uten tillatelse Begrepet \u00e5 avholde et pengespill inneholder flere aspekter, som \u00e5 tilby deltakelse i pengespillet, registrere spillere, foreta trekning, utbetale gevinst med videre. Disse ulike aspektene ved begrepet avholdelse er relevante i forhold til fjernspill for \u00e5 kunne sl\u00e5 fast hvem som avholder et pengespill og n\u00e5r avholdelsen starter. Etter tilsynets vurdering avholdes et pengespill idet man tilbyr deltakelse i pengespillet. Etter Lotteritilsynets vurdering kan man fastsl\u00e5 at: 1. Norsk lov f\u00e5r ikke anvendelse p\u00e5 utenlandske pengespill som kun retter seg mot vedkommende stats egne borgere. 2. Norsk lov kan f\u00e5 anvendelse p\u00e5 utenlandske pengespill som retter seg mot en rekke lands befolkninger og som ogs\u00e5 delvis retter seg mot nordmenn. 3. Norsk lov f\u00e5r anvendelse p\u00e5 utenlandske pengespill som i s\u00e6rlig grad er rettet mot nordmenn. I de tilfeller der norsk lov f\u00e5r anvendelse vil pengespillet v\u00e6re ulovlig dersom det ikke har tillatelse i Norge. Nyere praksis fra EF-domstolen kan ogs\u00e5 tyde p\u00e5 at norsk lov f\u00e5r anvendelse s\u00e5 lenge det er mulig for nordmenn \u00e5 spille p\u00e5 det utenlandske pengespillet p\u00e5 internett. \u00d8resauksjoner Det har de siste \u00e5rene vokst frem en ny type auksjonsform over internett hvor hvert bud som legges inn gjerne har en fast, lav verdi (noen \u00f8re). Dette blir gjerne omtalt som \u00f8resauksjoner. Det koster imidlertid mer \u00e5 legge inn budene enn verdien av selve budene. Det koster gjerne mellom fem og tjue kroner \u00e5 legge inne et bud alt etter hvilken akt\u00f8r man deltar hos. N\u00e5r et bud blir lagt inn, teller en klokke ned til null. Hvis ingen har lagt inn et bud innen denne tiden, vinner deltageren auksjonsrunden. Dersom noen andre legger inn et bud, starter tidtakeren p\u00e5 nytt. Lotteritilsynet har mottatt mange henvendelser de siste to \u00e5rene ang\u00e5ende \u00f8resauksjoner. Lotteritilsynet har i 2009 og 2010 vurdert noen av disse konseptene opp mot lotteriloven. Lotteritilsynet vurderte konseptet p\u00e5 og sendte saken over til Kulturdepartementet for endelig avgj\u00f8relse av om dette er et lotteri. Kulturdepartementet uttalte i sin vurdering at konseptet f\u00f8rst og fremst avgj\u00f8res ut i fra budgiverens reaksjonstid og vilje til \u00e5 avgi nye bud og videre at gjetting i form av andre bud er av s\u00e5pass underordnet betydning at det er departementets vurdering at dette alene ikke utgj\u00f8r en hel eller delvis tilfeldighet som er forutsatt i lotteriloven. Etter Kulturdepartements vurdering faller konsept av typen utenfor lotteriloven. B\u00e5de Lotteritilsynet og Forbrukerombudet har mottatt flere klager ang\u00e5ende lignende auksjonskonsept, og Forbrukerombudet vurderer flere av akt\u00f8rene til \u00e5 operere i strid med angrerettsloven og markedsf\u00f8ringsloven. I februar 2011 sendte Forbrukerombudet et brev til Kulturdepartementet med anmodning om at departementet p\u00e5 nytt vurderer \u00f8resauksjoner opp mot lotteriloven. 4\n\n\n\n5 Trendy Gaming Group V\u00e5ren 2010 fattet Lotteritilsynet vedtak med p\u00e5legg om stans av spilltilbud p\u00e5 nettsidene og Disse nettsidene tilbyr og markedsf\u00f8rer lotteri, pengespill og totalisatorspill p\u00e5 internett rettet mot nordmenn. Vedtaket ble p\u00e5klaget og Lotteritilsynet oversendte klagen til de tre klageorganene, Kulturdepartementet (KUD), Landbruks- og Matdepartementet(LMD) og Lotterinemnda(LN) LN, KUD og LMD stadfestet Lotteritilsynets vedtak med henvisning til at spilltilbudet var rettet mot nordmenn. Det ble ogs\u00e5 fra LN og KUD vist til H\u00f8yesteretts dom av 13. oktober 2010 (HR A). Denne gjaldt sak om verneting og det ble sl\u00e5tt fast at prinsippene lagt til grunn av H\u00f8yesterett ogs\u00e5 m\u00e5 kunne gj\u00f8res gjeldende i forhold til lotteriloven. Forbudet mot \u00e5 markedsf\u00f8re pengespill som ikke har tillatelse I henhold til pengespillovgivningen er det forbudt \u00e5 markedsf\u00f8re lotteri som ikke har tillatelse etter lotteriloven. Det er derfor, med unntak av de spill som lovlig tilbys av Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, ulovlig \u00e5 markedsf\u00f8re pengespill som tilbys p\u00e5 Internett. Forbudet mot markedsf\u00f8ring rammer i utgangspunktet all aktivitet som iverksettes for \u00e5 fremme omsetningen av pengespill som ikke har tillatelse. Dette omfatter ytringer som fremsettes eller tiltak som igangsettes i den hensikt \u00e5 oppfordre til eller stimulere til kj\u00f8p av nettspilltilbydernes tjenester. Rekkevidden av markedsf\u00f8ringsforbudet er avgrenset av andre lover og prinsipp. Redaksjonell omtale av lotteri og pengespill er beskyttet av Grunnloven 100 om ytringsfrihet. Slik medieomtale av lotteri og pengespill i dagsaviser, tidsskrifter, ukeblader, p\u00e5 Internett osv. faller derfor utenfor forbudet i lotteriloven 11 og pengespilloven 2, tredje ledd. For \u00e5 kunne betraktes som redaksjonelt materiale m\u00e5 det foreligge redaksjonell frihet, dvs. omtalen av lotteri og pengespill m\u00e5 v\u00e6re vurdert og presentert av en uavhengig redaksjon. Omtalen av spillene m\u00e5 verken v\u00e6re initiert eller finansiert av operat\u00f8r. Markedsf\u00f8ringsforbudet vil ramme enhver som markedsf\u00f8rer pengespill uten tillatelse. Dette vil klart omfatte spilloperat\u00f8ren, men ogs\u00e5 andre akt\u00f8rer som aviser, radio, tv, og reklamebyr\u00e5er vil omfattes av forbudet dersom de i sin virksomhet driver markedsf\u00f8ring av pengespill som ikke har tillatelse. Lotteritilsynet har reagert mot norske medier som har brakt alminnelige annonser fra fjernspilltilbydere, mot gjengivelse av logo for kjente fjernspilltilbydere i annonser for annet enn fjernspill og mot stillingsannonser fra fjernspilltilbydere der fjernspilltilbyderen blir sterkt eksponert. Plassering av lenker til fjernspilltilbydere basert p\u00e5 s\u00e5kalte affiliatesavtaler regnes ogs\u00e5 som en form for markedsf\u00f8ring. En affiliatesavtale best\u00e5r ofte av at nettstedsinnehaveren mottar prosenter fra nettspillselskapet basert p\u00e5 det bel\u00f8p spillere som er generert via lenken p\u00e5 nettsiden har lagt igjen hos nettspillselskapet. Alternativt kan avtalen inneb\u00e6re at den norske nettstedsinnehaveren f\u00e5r betalt for hver gang en av hans bes\u00f8kende klikker p\u00e5 lenken til spilltilbyderen. I dag er det f\u00f8rstnevnte modell som er mest vanlig og denne har en bransjenorm p\u00e5 30 % av spillerens nettotap. 5\n\n\n\n6 Det er forbudt \u00e5 markedsf\u00f8re lotteri og pengespill p\u00e5 Internett rettet mot nordmenn. Dette vil gjelde uavhengig av om de som st\u00e5r bak tilbudet er norske organisasjoner, norske selskaper, norskregistrerte utenlandske foretak eller rent utenlandske foretak. Avgj\u00f8rende vil v\u00e6re hvorvidt de spill som tilbys m\u00e5 anses \u00e5 v\u00e6re klart rettet mot det norske markedet. Forbudet mot \u00e5 formidle pengespill som ikke har tillatelse Etter pengespillovgivningen er det forbudt \u00e5 formidle pengespill som ikke har tillatelse. Forbudet mot formidling vil ramme all aktivitet som iverksettes for \u00e5 distribuere pengespill. Dette omfatter bruk av kommisjon\u00e6rer, agenter, distribut\u00f8rer og andre mellommenn som bringer pengespillet ut til spillerne, herunder affiliatesavtaler (det som er sagt om affiliatesavtaler i forhold til markedsf\u00f8ringforbudet over vil gjelde tilsvarende i forhold til formidlingsforbudet). Forbudet vil f\u00f8rst og fremst ramme direkte formidling, men ogs\u00e5 mer indirekte formidling som digital formidling kan omfattes. 3. E\u00d8S-rettslige skranker Norges medlemskap i E\u00d8S-samarbeidet inneb\u00e6rer at norske myndigheter er forpliktet til \u00e5 f\u00f8lge fellesskapsretten i den utstrekning E\u00d8S-avtalen angir. Det m\u00e5 vurderes b\u00e5de om og i hvilken utstrekning E\u00d8S-avtalen legger b\u00e5nd p\u00e5 norske myndigheters adgang til \u00e5 regulere organiseringen av pengespill. E\u00d8S-avtalen medf\u00f8rer restriksjoner for norske myndigheter idet myndighetsut\u00f8velsen begrenses av de forpliktelser myndighetene har p\u00e5tatt seg gjennom avtalen. E\u00d8S-avtalen er implementert i Norge ved lov, jf. E\u00d8S-loven av 27. november 1992 nr 109. E\u00d8S-avtalen inneholder ingen s\u00e6rskilt regulering av pengespill, men inneholder generelle regler som har betydning for norske myndigheters adgang til \u00e5 regulere virksomhet p\u00e5 pengespillomr\u00e5det. Det samme gjelder EF-traktaten. Ogs\u00e5 her er det de generelle reglene som eventuelt kommer til anvendelse. Det er flere av de generelle bestemmelsene i E\u00d8S-avtalen og EF-traktaten som kan v\u00e6re aktuelle i forbindelse med nasjonal regulering av pengespill via Internett. S\u00e6rlig aktuelt er E\u00d8S art. 36 som p\u00e5legger medlemsstatene \u00e5 fraholde seg fra \u00e5 begrense den frie flyt av tjenester innenfor E\u00d8S-omr\u00e5det. EF-domstolens avgj\u00f8relser om utformingen av nasjonal lovgivning p\u00e5 pengespillomr\u00e5det knytter seg til den tilsvarende bestemmelse i EF-traktaten art. 49. Konkurransereglene i E\u00d8S-avtalen kan ogs\u00e5 v\u00e6re aktuelle. EF-domstolens praksis EF-domstolen har i 12 saker tatt stilling til hvilke krav EF-retten oppstiller for at nasjonal regulering skal v\u00e6re i overensstemmelse med medlemsstatens forpliktelser etter EF-traktaten. Alle de 12 dommene (Schindler, L\u00e4\u00e4r\u00e4, Zenatti, Anomar, Gambelli, Lindmann, Placanica, La Liga, Sporting Exchange, Sj\u00f8berg/Gerdin, Sto\u03b2 m.fl., Winner Wetten, Carmen Media Group) har blitt avgitt som tolkningsuttalelser p\u00e5 bakgrunn av henvendelser fra nasjonale domstoler. Ettersom alle ovennevnte dommer har v\u00e6rt tolkningsuttalelser, har ikke EF-domstolen gjort en fullstendig pr\u00f8ving av en medlemsstats lovgivning p\u00e5 omr\u00e5det. 6\n\n\n\n7 Gjennom EF-domstolens rettspraksis kan det utledes hvilket handlingsrom nasjonale myndigheter har i forbindelse med regulering av pengespill, og hvordan ulike nasjonale ordninger har blitt vurdert av domstolen. I den grad bestemmelsene i E\u00d8S-avtalen og EF-traktaten samsvarer, vil avgj\u00f8relser avsagt av EFdomstolen vedr\u00f8rende forst\u00e5elsen av identiske bestemmelser v\u00e6re vektige momenter ved fortolkningen av Norges forpliktelser under E\u00d8S-avtalen. Av ODA (avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et Overv\u00e5kingsorgan og en Domstol) art. 3 nr. 2 jf. E\u00d8S-loven av 27. november 1992 nr. 109 f\u00f8lger at det ved fortolkning av E\u00d8S-avtalens bestemmelser skal tas tilb\u00f8rlig hensyn til avgj\u00f8relser vedr\u00f8rende identiske bestemmelser avsagt av EF-domstolen etter undertegningen av E\u00d8Savtalen. Ladbrokessaken Spillselskapet Ladbrokes anla 2. desember 2004 s\u00f8ksm\u00e5l for Oslo tingrett for \u00e5 f\u00e5 ugyldiggjort avslag p\u00e5 s\u00f8knader om \u00e5 etablere og drive selskapets spillvirksomhet i Norge. Det ble innhentet r\u00e5dgivende uttalelse i forhold til E\u00d8S-avtalen artikkel 31 og 36 fra EFTA-domstolen. For Oslo tingrett ble oppgaven dermed \u00e5 foreta de bevisvurderingene som EFTA-domstolen ga anvisning p\u00e5. Tingretten avsa dom 3. oktober Retten fant at staten hadde godtgjort at den norske spillovgivningen forf\u00f8lger legitime hensyn som \u00e5 motvirke kriminalitet og spillavhengighet, effektivisere kontrollen av markedet og beskytte forbrukerne, samt forhindre at spillmarkedet skal v\u00e6re gjenstand for privates profitt. Det sistnevnte hensynet er et legitimt hensyn dersom pengespillpolitikken gjenspeiler en moralsk motvilje mot pengespill. Retten la i sin begrunnelse stor vekt p\u00e5 kanaliseringshensynet. Dette hensynet inneb\u00e6rer at pengespillpolitikken m\u00e5 reflektere et \u00f8nske om \u00e5 trekke spillere bort fra det illegale markedet og inn mot de lovlige og kontrollerte spilltilbudene. Retten fant p\u00e5 bakgrunn av dette kanaliseringshensynet at markedsf\u00f8ringen til Norsk Tipping og Norsk Rikstoto og den kontrollerte utvidelsen av spilltilbudet er i samsvar med en konsistent pengespillpolitikk. Retten trakk ogs\u00e5 kanaliseringshensynet inn i vurderingen av om restriksjonene var egnet og n\u00f8dvendige. N\u00e5r det gjaldt proporsjonalitetshensynet fant retten at et konsesjonssystem ikke sikrer at pengespill ikke b\u00f8r v\u00e6re en kilde til privat profitt. Retten konkluderte derfor med at enerettssystemet er i samsvar med de retningslinjer som er blitt trukket opp av EF- og EFTA-domstolene. Dommen ble anket og skulle opp for Borgarting Lagmannsrett 15. september 2009, men etter at det ble avsagt dom i saken La Liga i EF-domstolen, trakk Ladbrokes sitt s\u00f8ksm\u00e5l mot den norske stat. Kort sammenfatning av EF-domstolens praksis Gjennomgangen av EF-domstolens praksis viser at dersom en nasjonal pengespillregulering p\u00e5virker eller begrenser samhandelen av pengespilltjenester innefor E\u00d8S-omr\u00e5det, m\u00e5 denne reguleringen oppfylle kravene om at den er begrunnet i tvingende allmenne hensyn (forhindre sosiale problemer, forebygge kriminalitet, beskytte forbrukerne, jf. E\u00d8S-avtalens art. 13), at den ikke virker diskriminerende, og at den er ledd i en konsekvent og systematisk politikk. Tiltakene m\u00e5 v\u00e6re egnet til \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene og ikke v\u00e6re uforholdsmessige (proporsjonalitetsprinsippet). \u00c5 sikre inntekter til nasjonale form\u00e5l er ikke et legitimt hensyn i seg selv, men det aksepteres at pengespillinntekter kun kanaliseres til allmennyttige form\u00e5l i en konsekvent og systematisk pengespillpolitikk som nevnt over. Seks dommer som ble avsagt fra EF-domstolen i 2009 og 2010 har klarlagt EU-retten tydeligere p\u00e5 pengespillomr\u00e5det. Blant annet slo La Liga dommen fast at det ikke er i strid \u00e5 gi enerett til en enkelt 7\n\n art. 3 nr. 2 jf. E\u00d8S-loven av 27. november 1992 nr.\")\n\n8 operat\u00f8r til \u00e5 tilby pengespill over internett s\u00e5 lenge vilk\u00e5rene som nevnt overfor er oppfylt. De nye dommene fokuserer p\u00e5 forbrukeren og at den manglende n\u00e6rheten mellom forbruker og spilloperat\u00f8r dersom sistnevnte har sin lisens i et annet land, \u00f8ker faren for svindel, samt at konkurranse f\u00f8rer til oppfinnsomhet blant spilloperat\u00f8rene for \u00e5 f\u00e5 kunder og dette igjen er til skade for forbrukeren fra et spilleavhengighetssynspunkt (LaLiga, Sporting Exchange). Kontrollert ekspansjon av spilltilbudet kan v\u00e6re konsistent med form\u00e5let om kanalisering, fordi autoriserte operat\u00f8rer m\u00e5 kunne tilby et p\u00e5litelig, men samtidig attraktivt alternativ til den forbudte aktiviteten. Samtidig m\u00e5 markedsf\u00f8ringen v\u00e6re tilm\u00e5lt og strengt begrenset til det som er n\u00f8dvendig for \u00e5 kanalisere forbrukerne inn p\u00e5 det lovlige tilbudet (Sto\u03b2 m.fl.) Fjernsynsdirektivet Fjernsynssendinger i EU-/E\u00d8S-omr\u00e5det er delvis regulert gjennom det s\u00e5kalte Fjernsynsdirektivet. Fjernsynsdirektivet er en del av E\u00d8S-avtalen og er gjennomf\u00f8rt i kringkastingsloven med tilh\u00f8rende forskrifter. Direktivet fastsetter at innholdet i fjernsynssendinger m\u00e5 v\u00e6re i overensstemmelse med minimumskravene i direktivet og eventuelle strengere regler som er fastsatt av det landet som regulerer fjernsynskanalen. Fjernsynsdirektivet inneholder ingen spesifikk regulering eller forbud mot reklame for pengespill. Hvis fjernsynskanalens sendinger er i samsvar med direktivets regler og nasjonale regler som kanalen er underlagt, skal sendingene kunne mottas fritt over landegrensene innenfor EU- /E\u00d8S-omr\u00e5det. Det er dette som omtales som senderlandsprinsippet. Enkelte fjernsynskanaler som har norskspr\u00e5klige sendinger er underlagt britisk lovgivning blant annet fordi kanalene er etablert i og sender fra Storbritannia. Norske myndigheter regulerer derfor ikke sendingene til disse fjernsynskanalene, og sendingene og reklamen i disse kan derfor avvike fra norske regler. EU vedtok en revidert utgave av fjernsynsdirektivet 11. desember 2007 (direktiv 2007/65/EF AMT - direktivet). Det reviderte direktivet \u00e5pner for at et land som har sendinger fra et annet land rettet mot sitt nasjonale publikum skal kunne ta kontakt med senderlandets myndigheter for \u00e5 finne en gjensidig tilfredsstillende l\u00f8sning p\u00e5 eventuelle problemer. 4. Regulering i andre land De fleste land har restriksjoner p\u00e5 avholdelse av pengespill. Felles for de fleste er at det legges vekt p\u00e5 at spill ikke skal for\u00e5rsake helserelaterte eller \u00f8konomiske problem for privatpersoner, at svindel og annen kriminalitet knyttet til spill skal forebygges, og at inntektene fra de fleste spill skal kanaliseres til gode form\u00e5l, som oftest via skatter og avgifter. Omr\u00e5der med lite restriktiv pengespillovgivning og lavt skatte- og avgiftsniv\u00e5 tiltrekker seg fjernspillakt\u00f8rer som herfra tilbyr pengespill til kunder fra omr\u00e5der med en langt mer restriktiv regulering. Disse etableringsomr\u00e5dene vil typisk v\u00e6re Malta, Isle of Man og Gibraltar i Europa, samt Antigua og Barbados p\u00e5 verdensbasis. Mange land vurderer tiltak for \u00e5 begrense de negative konsekvensene av fjernspill. I Europa har bl.a. Storbritannia, Italia og Frankrike n\u00e5 \u00e5pnet opp for \u00e5 gi lisens for pengespill p\u00e5 Internett til utenlandske fjernspillakt\u00f8rer. Finland og de skandinaviske landene har hatt en relativt lik tiln\u00e6rming til regulering av spill, herunder forbud mot utenlandske fjernspilltilbydere. Danmark er imidlertid n\u00e5 i gang med \u00e5 \u00e5pne opp for lisensiering av utenlandske akt\u00f8rer p\u00e5 sitt spillmarked. 8\n\n\n\n9 Danmark Dansk lovgivning forbyr i utgangspunktet pengespill og lotterier. Som i Norge m\u00e5 spill ha positiv tillatelse. Inntektene fra de fleste spill og lotterier i Danmark skal komme samfunnsnyttige form\u00e5l og staten til gode. Det er forbudt \u00e5 tilby og formidle deltakelse i spill som ikke har tillatelse i Danmark, noe som ogs\u00e5 inkluderer utenlandske spill. Danskene anser et spill formidlet via Internett for \u00e5 v\u00e6re tilbudt i Danmark dersom det retter seg mot det danske markedet ved \u00e5 benytte dansk spr\u00e5k, ved markedsf\u00f8ring og ved de spill som tilbys. \u00c5 formidle spill omfatter blant annet \u00e5 fremme deltakelse i ulovlige spill, herunder \u00e5 jobbe for et selskap som ulovlig tilbyr spill. Til sammenligning har man i Norge til dags dato ikke g\u00e5tt s\u00e5 langt i fortolkningen av regelverket. Markedsf\u00f8ring av spill uten tillatelse i Danmark er forbudt, noe som ogs\u00e5 inkluderer markedsf\u00f8ring av utenlandske spill. Likevel ser man at en rekke utenlandske spilltilbud, s\u00e6rlig poker, markedsf\u00f8res i danske medier. Deltakelse i utenlandske spill er imidlertid ikke forbudt for danske innbyggere. Noen danske spilltilbydere har lov til \u00e5 tilby sine spill via Internett. Dette gjelder blant annet Danske Spil, som tilsvarer Norsk Tipping i Norge. Den 14. november 2006 lanserte Danske Spil bingo over internett, noe som trolig var det f\u00f8rste interaktive spillet i Danmark. Danske Spil har enerett p\u00e5 online gambling. Nytt i Danmark er at den 4. juni 2010 vedtok Folketinget 4 lover som skal skape en ny ramme for og en delvis liberalisering av det danske spillemarkedet. Et sentralt element i den nye lovgivningen er muligheten for utenlandske spillselskap til \u00e5 oppn\u00e5 tillatelse til \u00e5 tilby veddem\u00e5l og visse former for online kasinospill. Markedet deles opp i to slik at lotteri, herunder bingo og skrapelodd, bare kan tilbys av Danske Spil A/S, mens veddem\u00e5l og online kasinospill kan tilbys av andre uansett nasjonal tilh\u00f8righet. De utenlandske operat\u00f8rene trenger ikke ha server plassert i Danmark s\u00e5 lenge Danmark har avtale med serverlandet. De online kasinospill som i f\u00f8rste rekke kan tillates, er begrenset til de samme spill som kan tilbys p\u00e5 de landbaserte kasinoer i Danmark; roulette, gevinstgivende spilleautomater, bacarrat, puntobanco, poker og black jack. Det er i tillegg mulig \u00e5 s\u00f8ke om ytterligere typer spill. Det er ikke avklart i Danmark enda om lisensene vil kunne omfatte tillatelse til fysiske bettingshops i Danmark for de nye operat\u00f8rene. For \u00e5 kunne beskytte det lovlige markedet vil det bli innf\u00f8rt et forbud mot at Internet service provider (ISP) formidler tilgang til ulovlige spillesystem, med en mulighet for \u00e5 blokkere Domain Name Server adresser, samt et forbud for bankene mot \u00e5 formidle betaling til ulovlige spillesider. Den nye spillelovgivningen skulle v\u00e6rt tr\u00e5dt i kraft den 1. januar Det er imidlertid inngitt en klage fra spilleautomatbransjen og et kasino til EU Kommisjonen over en forskjell i avgiftsniv\u00e5 mellom det landbaserte spilletilbud og online spilletilbud. Klagerne mener det er tale om statsst\u00f8tte n\u00e5r avgiftssatsene p\u00e5 spill i kasino og p\u00e5 spilleautomater er h\u00f8yere enn avgiftssatsen for online spill. EU Kommisjonen har valgt \u00e5 igangsette en unders\u00f8kelse av om avgiftsforskjellen kan anses som statsst\u00f8tte. Som f\u00f8lge av dette har Skatteministeren valgt og ikke sette i kraft lovene f\u00f8r unders\u00f8kelsen er avsluttet og resultatet av denne er kjent. Det danske spillemarkedet reguleres derfor fortsatt i henhold til gjeldende regelverk. Det betyr at det fortsatt bare er Danske Spil A/S som har bevilling til \u00e5 tilby spill online. 9\n\n\n\n10 5. Nasjonal utvikling Kulturdepartementet tok v\u00e5ren 2006 initiativet til en utredning som ble kalt Virkemidler for mer effektiv h\u00e5ndheving av norsk rett knyttet til elektronisk formidling av pengespill. Siktem\u00e5let med notatet var \u00e5 vurdere i hvilken grad dagens lotteri- og pengespillregelverk kan brukes til \u00e5 begrense antallet pengespill som formidles elektronisk fra andre land til innbyggere i Norge. Videre var det en m\u00e5lsetting \u00e5 vurdere hvilke muligheter man generelt har til \u00e5 begrense spill via spilltilbydere uten lisens i Norge, og ulike praktiske og tekniske m\u00e5ter for \u00e5 begrense fjernspill ble gjennomg\u00e5tt. Departementet foreslo endringer i lotteriloven 6 og 11, pengespilloven 2, tredje ledd samt totalisatorloven 3, slik at betalingsformidling er \u00e5 anse som medvirkning til avholdelse, formidling av lotterier, formidling av pengespill samt overtredelse av totalisatorloven. Forslagene er n\u00e6rmere begrunnet i Ot.prp. nr 80 ( ). Lovendringene ble vedtatt og det ble i disse lovtekstene gjort en tilf\u00f8yelse som fastslo at formidling av innsats og gevinst til pengespill uten norsk tillatelse er forbudt. I kongelig resolusjon 19. februar 2010 ble det vedtatt at lovendringer med tilh\u00f8rende forskrift skulle tre i kraft 1. juni Forskrift om forbud mot betalingsformidling for pengespill som ikke har norsk tillatelse presiserer lovendringen. Alle betalingstransaksjoner med MCC 7995 og en annen landkode enn Norge skal avvises. I tillegg gir forskriften Lotteri- og stiftelsestilsynet hjemmel til \u00e5 p\u00e5legge finansinstitusjonene i Norge \u00e5 avvise alle transaksjoner til og fra entydige kontonummer. Lotteritilsynet foretok en forel\u00f8pig evaluering av forskriften som er oversendt Kulturdepartementet 15. februar 2011, denne er offentlig tilgjengelig p\u00e5 IP-blokkering ble vurdert i Ot.prp 80 ( ) som et alternativ til betalingsformidlingsforbudet. Det ble da lagt vekt p\u00e5 at IP-blokkering kan inneb\u00e6re et inngrep i ytringsfriheten og at det vil v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 se hvilken effekt betalingsformidlingsforbudet har f\u00f8r sterkere virkemidler vurderes. I Danmark er IP- blokkering planlagt som en del av det nye lisenssystemet, men dette er enda ikke iverksatt. Lotteritilsynet f\u00f8lger n\u00f8ye med p\u00e5 utviklingen i Danmark og hvordan de forskjellige tiltakene de har for \u00e5 hindre ulovlig tilbud av pengespill vil virke. 10\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c668324-79ef-46b1-9da5-55dd49e2f9b3"} +{"url": "http://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/petersen-til-asia/323383.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00338.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:26:17Z", "text": "# Petersen til Asia\n\nUtenriksminister Jan Petersen reiser tirsdag til flomomr\u00e5dene i Asia.\n\nPetersen reiser rundt midnatt onsdag. F\u00f8rste stopp p\u00e5 veien er giverlandsm\u00f8tet i Indonesias hovedstad Djakarta torsdag.\n\nDet f\u00e5r TV 2 opplyst i Utenriksdepartementet.\n\nTorsdag reiser han til Phuket i Thailand. Der skal han v\u00e6re i to dager, f\u00f8r han reiser videre til Aceh-provinsen i Indonesia den 9. If\u00f8lge infomasjonsr\u00e5dgiver Eirik Bergesen i UD er reiseplanen forel\u00f8pig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d99c8b1-4aab-4dbd-8890-714503173c9b"} +{"url": "http://www.tungt.no/transportmagasinet/legg-sammen-vegvesenet-og-jernbaneverket-2048482", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:39:33Z", "text": "# Legg sammen Vegvesenet og Jernbaneverket\n\n### KrF mener at svenskene har skj\u00f8nt det. De vil n\u00e5 legge sammen Vegvesenet og Jernbaneverket til \u00e9n etat slik det er gjort i Sverige.\n\nPublisert 16.8.2010 09:26 Oppdatert 6.4.2017 18:22 \n\nPartiet har sett seg lei konflikter som oppsta\u00e5r n\u00e5r jernbane og vei skal bygges ut p\u00e5 samme sted. Partiet vil derfor sl\u00e5 sammen de to etatene slika at hele det statlige infrastrukturansvaret legges til \u00e9n stor etat.\n\nN\u00e5 f\u00e5r de ogs\u00e5 st\u00f8tte fra Erling S\u00e6ther i Schenker som m\u00e5tte flytte tilbake godset fra jernbanen til veiene p\u00e5 grunn av sprengt kapasitet.Hans oppfatning av jernbaneverket er at jernbaneverket har v\u00e6rt for sulteforet til \u00e5 kunne klare langsiktig planlegging.\n\nJernbaneverket selv sier at planene, blant annet i Oslo-omr\u00e5det, har v\u00e6rt startet og stoppet flere ganger, i takt med pengestr\u00f8mmen fra Stortinget. Og selv om Nasjonal Transportplan skal motvirke slik kortsiktig tankegang, mener likevel S\u00e6ther det er p\u00e5 tide med en ny organisasjon, etter flere \u00e5r med underinvestering. Han beskriver situasjonen hos Kystverket som den samme, en solteforet etat som ikke klarer \u00e5 planlegge godstrafikk p\u00e5 b\u00e5t i sammenheng med andre transportveier.\n\n## Svensk modell\n\nP\u00e5 stortinget har KrF bedt regjeringa utrede utsiktene til \u00e5 etablere en stor transportetat med ansvar for vei, luft, sj\u00f8 og kollektivtransport. Framlegget kom rett f\u00f8r Stortinget tok ferie. Krf synes en studietur til Sverige hadde v\u00e6rt p\u00e5 sin plass for Transport og Kommunikasjonskomiteen, men Anne Marit Bj\u00f8rnflaten (Ap), nestleder i transportkomiteen tror ikke dette er veien \u00e5 g\u00e5. Hun mener Jernbaneverket og Vegvesenet n\u00e5 trenger ro til \u00e5 gjennomf\u00f8re de store prosjektene i Nasjonal Transportplan.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c604850-5ac4-4194-8fbf-190f4b5225ca"} +{"url": "https://www.thetravelinspector.no/toppen-av-norge-blogg/hurtigruta-tar-opp-kampen-med-danskebatene", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00243.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:10:40Z", "text": "## Sep 13 Hurtigruta tar opp kampen med danskeb\u00e5tene\n\nOdd Roar Lange\n\nHurtigruten\n\n\n\n### Hurtigruten har startet h\u00f8stjakta. P\u00e5 unger som vil p\u00e5 tur.\n\n\n\nI en m\u00e5ned, fra ukene 39 til 43, skal MS Trollfjord, MS Finnmarken og MS Midnatsol gj\u00f8res klar for innrykk av barnefamilier som vil p\u00e5 h\u00f8stferietur. Ungene skal f\u00e5 oppleve det beste kysten av Norge.\n\n**Hold ut.**\n\nSelv om jeg ikke tror at det n\u00f8dvendigvis blir k\u00f8 ved landgangen allerede f\u00f8rste \u00e5ret, s\u00e5 mener jeg at satsingen er riktig.\n\nDersom Hurtigruten t\u00f8r \u00e5 ta den helt ut.\n\nFor hurtigrute-turer vil i hovedsak bli oppfattet som kjedelig for de unge fordi det \"ikke skjer noe\" om bord. N\u00e5 skal dette endres i h\u00f8stferien. Med kveldskino, egen barnebuffet, velkomstpakke, m\u00f8te med kapteinen, skattejakt p\u00e5 skipet med mer. I tillegg reiser barn under 12 \u00e5r gratis dersom turen er fra 3-5 dager. Du kan lese mer om prisene her.\n\n\n\n**Ekspedisjon**\n\nVed mange av Hurtigrutens dagtidanl\u00f8p er det muligheter til \u00e5 bli med p\u00e5 aktiviteter p\u00e5 land. N\u00e5 skal Hurtigruten samle en oversikt over de som passer for barn, og presentere dem for dem som vil p\u00e5 sj\u00f8reise i ferien.\n\nSom f.eks. Atlanterhavsparken i \u00c5lesund, Saltstraumen med RIB i Bod\u00f8 og hav\u00f8rnsafari.\n\n**Danskeb\u00e5ten f\u00f8rst**\n\nDanskeb\u00e5tene har i \u00e5revis hatt trylleshow, piratklubb, barnebuffet, lekerom og spillrom for barn. N\u00e5 startet Hurtigruten p\u00e5 noe i samme spor. Det synes jeg h\u00f8res spennende ut. H\u00e5per de ikke gir seg etter f\u00f8rste \u00e5ret, selv om det skulle bli en moderat suksess. Men heller utvider prosjektet til noe enda st\u00f8rre. Kanskje kan det bli kult for unge \u00e5 dra p\u00e5 hurtigrutetur og ferie i eget hjemland.\n\nDet er p\u00e5 tide\\!\n\n\n\nOdd Roar Lange\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3723afd-3b7a-44f0-bbcc-56e6333ff218"} +{"url": "http://mariefriis.blogspot.co.nz/2015/09/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00068.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:18:59Z", "text": "# mariefriis\n\n## onsdag 16. september 2015\n\n### Epler - del 3\n\nEpledilla fortsetter og i dag har vi feiret tjue \u00e5rs bryllupsdag med eplemuffins og vaniljeis. \n \n\n\n\n \n \n125 g sm\u00f8r \n1 dl brunt r\u00e5sukker \n2 egg \n2 ts bakepulver \n1 ts vaniljesukker \n4,5 dl hvetemel \n1,5 dl lettmelk \n \n1 eple sk\u00e5ret i tynne skiver \nkanel \nbrunt r\u00e5sukker \n \nVisp sm\u00f8r og sukker hvitt. Bland inn et og et egg. Ha i vekselvis hvetemel/vaniljesukker og melk. Fylles i muffinsformer. Ha tynne epleskiver , kanel og sukker p\u00e5 toppen. Stekes p\u00e5 225 grader i ca 15 min. Avkj\u00f8es p\u00e5 rist. \n\n \n\n\n \n## tirsdag 15. september 2015\n\n### Epler - del 2\n\nJeg liker godt scones. De er lette \u00e5 lage, smaker godt og man kan putte det man \u00f8nsker i dem. N\u00e5 er det eplesesong og da lager vi selvsagt eplescones. \n \n\n\n\n \n250 g hvetemel \n1 ts sukker \n50 g sm\u00f8r \n1 egg \n0.5 ts natron \n0.5 ts bakepulver \n0.5 ts salt \n1 dl melk \n1 raspet eple \n \n1\\. Start med \u00e5 kutte kj\u00f8leskapskaldt sm\u00f8r i terninger. Det m\u00e5 bli litt temperert f\u00f8r du kan bruke det. I mellomtiden blander du alt det t\u00f8rre i en bakebolle og visper smmen egg og melk i en annen bolle. \n \n2\\. N\u00e5r sm\u00f8ret har kj\u00f8lnet litt har du det over i bollen med melblandingen og smuldrer sammen med hendene. \n \n3\\. N\u00e5r du har blandet ut alt sm\u00f8ret tilsetter du eggeblandingen og r\u00f8rer til alt er blandet med en slikkepott. \n \n4\\. Skrell og rasp eple p\u00e5 et rivjern og klem ut v\u00e6sken i det raspa eplet f\u00f8r du tilsetter det i r\u00f8ren. Lag seks scones og steik i 12-15 minutter p\u00e5 230 grader. \n \n \n\n\n \nEtiketter: Matoppskrifter\n\n*innlegg av marie @ 07:14* \u00a0 0 Kommentarer Linker til dette innlegget \n\n## s\u00f8ndag 13. september 2015\n\n### Epler\n\nH\u00f8st betyr epler hos oss. Epletreeet b\u00e6rer ikke like mange epler som tidligere \u00e5r, men noe sier meg at det vil ta sin tid \u00e5 bruke opp eplene i \u00e5r ogs\u00e5 \n \nF\u00f8rste oppskrift ut er eplesyltet\u00f8y. Med konsistens som minner om eplemos. \n \n\n\n\n \n \n2 kg epler \n2,5 dl vann \n150 g brunt sukker \n \nSkrell og del eplene i terningbiter. Kok opp i vann og sukker og la koke i 25 min. Ta stavmisker og mos en del av eplene, men la det v\u00e6re biter igjen. Avkj\u00f8l og ha p\u00e5 glass. \n \nSupert p\u00e5 havregrynsgr\u00f8t, scones, vafler og br\u00f8dskiver. I dag smakte det deilig med et dryss av kanel og opp\u00e5 bl\u00e5muggost. \n \n\n\n\n## Om meg\n\n **Navn:** marie\nJeg er Marie. 39 \u00e5r, gift og mamma til tre store og en liten. For tiden i permisjon, men vanligvis jobber jeg som l\u00e6rer i ungdomsskolen. Opptatt av interi\u00f8r, mat, h\u00e5ndarbeid av ymse slag, fotografering og selvsagt blogging. Har snart blogget i sju \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae5ab34f-2138-49ac-882c-61c0491f5f1c"} +{"url": "http://sophie.blogg.no/1413298267_vekt_er_ikke_noe_og_k.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00338.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:10:50Z", "text": "Tror denne mannen/gutten har ett stort probelm n\u013ar han ikke t\u013aler og se jenter/damer som veier over 50kg..\n\nN\u013ar han ikke \u0159nsker jenter som veier over 50 kg p\u013a starnden hva er det i gjen da? barn? uten rumpe, pupper og bein som stikker ut. Engang ikke Victoria Secret modellene veier under 50 kg de veier faktisk \u00a0\u00a8s\u013a mye\u00a8 \u00a0som 55kg. kim kardashian veier 63 kg og er 159 cm\\! Er hun plutselig utrolig feit og ikke kan vise seg ut d\u0159ren i gjen da? Det er bare dumt det de guttene her skriver\\! Kj\u0159nner at de kansje ikke vill at de ikke vill se noen som er utrolig kraftig n\u013ar de pr\u0159ver og kose seg med p\u0159lse ogs\u013a ser de noen som er feit og kanskje begynner \u013a tenke at de blir s\u013a feit da. Men da er det derimot de som har et problem om de ikke kan spise rundt folk som veier mer en 50 kg.\u00a0\n\n \n\n\nDisse jentene er NYDELIG og nesten alle jenter sin dr\u0159mme kropp men vet du hva? De veier my mer en 50kg\\! Tror engtlig ikke at du ikke vill se disse p\u013a starnda, de er br\u0159mt begrunn av de nydelige, parfekte kroppene sine de er parfekt i mine \u0159yne og i mange andre sine \u0159yne. Kj\u0159nner at han skrev innlegget HER bare for og f\u013a oppmerksom het. Men n\u013ar det kommer til vekten til jenter s\u013a er det VELDIG s\u013arbart omer\u013ade til oss fleste jenter \u013a vekten till oss jenter er ikke noe og k\u0159dde med. Tipper han/de k\u0159ddet men det er virkelig ikke noe og k\u0159dde med\\! Synes innlegget til Sophie Elise (kikk her for og komme til det ) er veldig bra og er enig med hun og hun funker som en my bedre persjon enn kj\u0107resten sin som skrev det \u00a8ber\u0159mte\u00a8 innlegget om jenters vekt m\u013a v\u0107re mindre en 50kg.\u00a0\n\n\n\n(Bilde er tadd fra Sophieelise.blogg.no)\n\n\u00a0\n Caroline\n\n\\-14.10.2014 kl:17:06\n\n \n \n\nEr helt enig, greit at det er ment for \u013a v\u0107re provoserende, men det kan f\u0159re til utrolig mye reaksjoner og folk kan bli utrolig s\u013aret.\n\n Marie-Madelen\n\n\\-14.10.2014 kl:17:11\n\n \nFint innlegg :)\n\n Caroline Aasen\n\n\\-14.10.2014 kl:17:14\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7df6f27-3370-498c-a79c-c49ac83c4293"} +{"url": "http://chassi.blogspot.com/2013/03/bye-bye.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00463.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:44Z", "text": " \n\n## torsdag, mars 07, 2013\n\n### Bye bye\\!\n\nN\u00e5 drar jeg og blir lenge borte, s\u00e5 dette blir oppskriftonsdag og slanketips og bla bla bla p\u00e5 en gang. Jeg skal krysse Jotunheimen og Filefjell og Skarveheimen p\u00e5 12 skarve dager (skarve er et fjasete ord, det vet jeg jo, unnskyld), s\u00e5 n\u00e5 er jeg uten internett og mobildekning nesten helt til p\u00e5ske. \n \n\n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Todd og jeg har talt teposer, og veid mat og kl\u00e6r, og pakket i en uke. |\n\n \nDet minste jeg kan gj\u00f8re er \u00e5 legge ut min yndlingsoppskrift nok en gang (til glede for nye lesere), og det er oppskriften p\u00e5 **kakaoyoghurt**. Lunsj nummer en. Den kommer jeg til \u00e5 savne p\u00e5 fjellet. \n \n\n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Den og appelsiner. |\n\n \nDet er veldig enkelt. Man tar en naturellyoghurt og r\u00f8rer inn kakao mens man spiser. Og s\u00e5 masse natreen, og kanskje kanel i starten, fordi det er vanskelig \u00e5 r\u00f8re kakao i en full yoghurt uten \u00e5 s\u00f8le. En appelsin passer fint til dessert, og da blir det **400 kcal** inkludert appelsinen. Bra oppskrift? :D \n \n\n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Og s\u00e5 enkelt\\! |\n\nKaloriinnhold er jo veldig UT, men jeg syns det er like spennende. Unnskyld igjen. Men alts\u00e5, hvis jeg lager en **Fotballfruevariant** av kakaoyoghurten; med en boks seterr\u00f8mme i stedet for yoghurt, s\u00e5 blir det **1100 kalorier** inkludert kakao og appelsin\\! Juhu\\! Man trenger aldri \u00e5 spise mer noengang\\! \n \nJeg er s\u00e5 kalorifri for tiden at jeg har f\u00e5tt kalorifri pannekakesirup. Shit. \n \n\n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Oh shit. Men det er ikke jeg som har kj\u00f8pt den. |\n\nDen smakte ikke som vanlig l\u00f8nnesirup akkurat, men det smakte helt greit. Arme riddere er godt i alle fall. Det ligger en ridder under sirupen og kesamen og enda en i magen min. Mine arme riddere er alltid ekstra gule fordi hun som kj\u00f8per kalorifri sirup foretrekker egg uten eggeplomme, og p\u00e5 samme m\u00e5te som noen unng\u00e5r eggeplommer s\u00e5 vil jeg helst unng\u00e5 \u00e5 kaste mat. P\u00e5skegule arme riddere til meg, tjohei. \n \n**Kalorier og slanketips da**. Jess. Fordi jeg fant en kul blogg i g\u00e5r som hadde laget en oversikt over 1500 kalorier, s\u00e5 vil jeg gjerne spre det videre. Bloggen fant jeg i kommentarfeltet til Fitnessbloggens artikkel om \u00e5 spise sunnere i stedet for \u00e5 spise mindre, der det var en som heter Tomas som protesterte mot \u00e5 \"\u00f8ke inntaket av n\u00f8tter og sunt fett\". Og det er jeg veldig enig i; det er mange som b\u00f8tter nedp\u00e5 n\u00f8tter fordi det er s\u00e5 sunt, men som Tomas s\u00e5 nydelig oppsummerte, at spiser du dette: \n \n1 avokado per dag \n10 oliven per dag \n20 valn\u00f8tter per dag ( et par never) \n2 spiseskjer olje til dressing/stekning \n1 spiseskje omega 3 olje \n \n..som da ville v\u00e6rt \"en passe dose sunt fett\", s\u00e5 f\u00e5r du i deg 1000 kcal per dag. Og det er 75% av hva Tomas sine (og mine) kunder skal spise T.I.L.S.A.M.M.E.N. Ikke alle tilsammen nei, men hver og en. \n \n\n| |\n| :--------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| \"Jeg bryr meg ikke om hvilken metode man bruker, s\u00e5 lenge man n\u00e5r m\u00e5let sitt noenlunde smertefullt.\" |\n\n \n**Ellers** har jeg lest hele pensum selv om eksamen er i mai. Jeg hadde veldig lyst til \u00e5 skrive det p\u00e5 facebook i g\u00e5r, men jeg var redd det bli litt corny, s\u00e5nn som \"Klokken er 05.35 og jeg har l\u00f8pt fem kilometer\" Forn\u00f8yd er jeg i alle fall. N\u00e5 kan jeg g\u00e5 p\u00e5 ski helt til midten av mai. \n \nJeg har *ikke* tatt antrekksbilde i dag, men jeg ser ut som summen av en gammel dongeribukse og en stor hettejakke, og kjempestore briller og soveh\u00e5r. H\u00f8res det greit ut? \n \nGod torsdag\\! H\u00e5per alle har det bra\\! Jeg gleder meg til 10-12 timers dager p\u00e5 ski; til sol og sn\u00f8 og fremmede mennesker, og ubegrenset mat av alle slag. Jeg har pakket masse prottispulver til havregr\u00f8ten, men \u00e5\u00e5-\u00e5, som jeg vil savne kakaoyoghurt og appelsiner og en super liten \u00f8stlending som ikke spiser eggeplommer. Og bloggene ja. \n \n\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Bye bye. |\n\n kl. \n\ntorsdag, mars 07, 2013 \n\n#### 41 kommentarer:\n\n1. \n \n Den lille (ensomme) \u00f8stlendingen07 mars, 2013 12:36\n \n God tur fineste turleder\\! Jeg gleder meg til statusoppdateringer underveis og bilder n\u00e5r du kommer hjem igjen. Fokuser p\u00e5 \u00e5 overleve. Det er viktigst. Kom hjem igjen. Og S\u00c5 kan du fokusere p\u00e5 \u00e5 ha det g\u00f8y. Spise s\u00e5 mye n\u00f8tter og appelsiner en bare kan n\u00e5r man er skimaskin. \n \n Jeg savner deg allerede.\n \n 1. \n \n Chassi07 mars, 2013 13:12\n \n Du f\u00e5r meg til \u00e5 grine, er det det du vil? Og n\u00e5 f\u00e5r du meg til \u00e5 tr\u00f8stespise ogs\u00e5. Jeg savner DEG.\n \n2. \n \n Marte07 mars, 2013 12:56\n \n God tur, herligste Chassi\\! Humrer og koser meg virkelig n\u00e5r du kommer med nye innlegg. Digger virkelig bloggen din\\! H\u00e5per dere blir heldige med v\u00e6ret. Ikke misunnelig i det heeele tatt p\u00e5 lang fjelltur, 10-12timers dager med ski, sol, p\u00e5skef\u00f8re, masse mat og herlige mennesker..:( Men skal ikke la sjalusien g\u00e5 utover deg; KOS DEG\\! Jeg gleder meg p\u00e5 oppdateringer og ser frem til p\u00e5ska\\! :)\n \n Svar\n 1. \n \n Chassi07 mars, 2013 13:12\n \n Hei herlige du som sier s\u00e5 mye fint\\! Tusen takk\\! Skitur blir topp. Hva skal du gj\u00f8re i p\u00e5sken da?\n \n 2. \n \n Marte07 mars, 2013 21:53\n \n I p\u00e5sken skal jeg b.la p\u00e5 hytta i fjellet, g\u00e5 LANGE skiturer, spise masse appelsin og kvikklunsj (kanskje pr\u00f8ve meg p\u00e5 kakaoyoghurt?), lete etter p\u00e5skeegg (og forh\u00e5pentligvis spise p\u00e5skeegg), kose meg i solveggen, f\u00e5 brilleskille, l\u00f8pe lange turer p\u00e5 bare veier nede i bygda og generellt kose meg ;) P\u00e5ska blir bra\\!\n \n 3. \n \n Den lille \u00d8stlendingen09 mars, 2013 06:59\n \n Marte? Hvilken Marte? Jeg beklager om du har sagt det f\u00f8r, eller om du er en Marte jeg kjenner godt. \n \n H\u00f8res ut som en dr\u00f8mmep\u00e5ske\\! Men si ENDELIG i fra om d vil bli med oss og DNT fra Haukeli til \u00c5dneram heller. \n \n Puss och kram\n \n3. \n \n lovelyliller.com07 mars, 2013 15:48\n \n jeg synes den pannekakesirupen er delish ;D Ang sunt fett er jeg S\u00c5 sl\u00f8v. Stappet innp\u00e5 meg 400g laks i g\u00e5r til kveldsen i h\u00e5p om \u00e5 fylle opp omega 3 kvota mi. lol. H\u00f8rtes egentlig befriende ut \u00e5 ikek ha nett/mobil s\u00e5 lenge. Du m\u00e5 ha en kjempefin tur cassigirl :\\*\n \n 1. \n \n Chassi07 mars, 2013 15:52\n \n Hello Liller\\! Ho ho til \u00e5 ta igjen det tapte fiskefettet. :D Jeg tar tran jeg, for ellers fins det ikke mye omega3 p\u00e5 gr\u00f8t- og yoghurtdietten heller. \n \n Tusen tusen takk, det skal bli en super tur\\! :\\*\n \n Slett\n\n4. \n \n friken07 mars, 2013 16:24\n \n God tur\\!\\!\\! :) \n Hey, jeg spiste noe liknende til frokost ^^, Kakao, cottage cheese, kesam, kanel, vaniljepulver, philadelfia 5% og melkesjokoladepulver til en deilig sjokolademousse-gusj + macadamian\u00f8tter og en p\u00e6re ved siden av. Det bruker jeg ofte som p\u00e5legg og. De siste dagene har jeg dekket omega3 med kapsler og en del peppermakrell (Fyr s\u00f8ren s\u00e5 ekkelt makrell blir etter \u00e5 ha spist det noen dager p\u00e5 rad...). Anyway, det blir faktisk hyttetur p\u00e5 meg denne vinteren, selv om jeg m\u00e5 l\u00e5ne et par gamle ski hvor bindingene ikke egentlig passer de gamle beks\u00f8mene som er halvveis opptygd av den ene katten min som tror han er en hun... Men bedre enn ingen ting.\n \n 1. \n \n Chassi07 mars, 2013 16:29\n \n Hei Friken\\! Takk\\! Pr\u00f8v \u00e5 blande cottage cheese og yoghurt en gang, da tar det helt av. Hva er melkesjokoladepulver? Mener du det som du anbefalte fra iHerb? Cool\\! \n \n Morsomt at b\u00e5de du og Liller trodde at jeg etterlyste mere fiskefett n\u00e5r jeg egentlig mente \u00e5 v\u00e6re skeptisk til alle slags ekstrainntak av fett. Men ellers s\u00e5 er makrell det beste jeg vet etter yoghurt, siden du nevner det. \n \n Kos deg p\u00e5 hyttetur\\! Plis blog about it. ;)\n \n5. \n \n Cecilie Lykke07 mars, 2013 21:26\n \n Kos deg p\u00e5 tur, fine fine deg\\! Gleder meg til oppdatering fra turen din :) \n Og forresten, jeg blir S\u00c5 glad for alle kommentarene du legger igjen hos meg \\<3\n \n 1. \n \n Den lille \u00d8stlendingen07 mars, 2013 23:04\n \n Cecilie: N\u00e5 som C er p\u00e5 tur, s\u00e5 tar jeg p\u00e5 meg oppgaven \u00e5 takke for fine kommentarer. Du er b\u00e5de s\u00f8t og nydelig - og har en utrolig flott blogg - s\u00e5 jeg er sikker p\u00e5 at alle kommentarene C har lagt igjen er velfortjente. Puss och kram\n \n 2. \n \n Chassi20 mars, 2013 10:44\n \n Fine Cecilie\\!\n \n6. \n \n Ragnhild07 mars, 2013 22:43\n \n Neimen natreen da :O :O :O Man m\u00e5 f\u00e5 spise det man vil, men n\u00e5r man velger lav-kalori fremfor ekte mat, synes jeg det er s\u00e5 trist :( For lite kalorier betyr jo ikke at det er sunt, og mye kalorier betyr ikke at noe er usunt. \n Jeg tror liksom ikke kroppen klarer \u00e5 fungere normalt til slutt jeg, hvis den blir servert fake mat. Da har den mye mye bedre av mye naturlig fett som den faktisk vet hva den skal gj\u00f8r med :D Pluss at fett er godt :D \n Ikke meningen \u00e5 v\u00e6re negativ p\u00e5 din fine positive blogg, men n\u00e5r jeg ser andre fremstille fake mat som grei mat \u00e5 putte i kroppen, blir jeg s\u00e5 fryktelig lei meg\\!\n \n7. \n \n Den lille \u00f8stlendingen07 mars, 2013 23:11\n \n RawFoodRagnhild: Hei\\! I fare for \u00e5 virke helt \"Lars Kristian\" her - s\u00e5 m\u00e5 jeg forsvare C (som jo har reist og er uten dekning, og mulighet til \u00e5 forsvare seg) - at det er JEG som er skyld i alle crazy zero-cal eksperimenter. Eg og iHerb. C testeR bare ut for moro. Hun har virkelig et ekstremt avslappet forhold til alt (tank gad) og ville neppe funnet p\u00e5 dette her p\u00e5 egen h\u00e5nd. Hun spiser plommen og jeg hvitten - og er ikke redd for fett i det hele tatt. Jeg er redd for b\u00e5de fett og karbohydrater. S\u00e6rlig fett og raske karbohydrater. (\\!) C g\u00e5r p\u00e5 ski og smiler fint mens jeg spiser zero-cal sirup og du l\u00f8per rundt som en gal p\u00e5 jakt etter raw-food produkter. Jeg tror super-C vant. Puss och kram\n \n 1. \n \n Ragnhild08 mars, 2013 18:19\n \n Haha :D N\u00e5 ble jeg glad, for dette var s\u00e5 morsomt svar :D Godt \u00e5 h\u00f8re at C (:)) har bra forhold til mat, det er s\u00e5 fint\\! Jeg har jo egentlig ikke det selv :P Eller jo, fint forhold, men ikke avslappet\\! \n Det viktigste uansett er jo \u00e5 spise slik mat f\u00f8ler er best for sin egen kropp og det varierer jo fra person til person\\! \n Jeg er redd raske karbohydrater seg (minus frukt, for de som teller med det i den gruppen), men minst like redd for kunstig s\u00f8tning. \n Ha en fin dag :)\n \n Slett\n \n 2. \n \n Den lille \u00f8stlendingen08 mars, 2013 19:00\n \n RawFoodRagnhild: jeg er redd for mye og har ikke et avslappet forhold til NESTEN noe som helst. Den eneste jeg kan komme p\u00e5 i farten er at det er helt greit at bilen ikke er nyvasket. Ellers er jeg anstrengt i forhold til h\u00e5r, kj\u00f8nnsh\u00e5r(?), kroppslukt, jobb, sminke, kl\u00e6r, sko, b\u00f8ker og mat. Selvsagt. Ikke proteiner av en eller annen grunn - og IKKE kunstig s\u00f8tning. Les fitnessbloggen i dag du og. Livet mitt er limt sammen av super-C, stevia og walden-farms-sirup. \n Det virker litt stress med dette rawFoodOpplegget ogs\u00e5. \n \n Du gj\u00f8r dagen min litt morsommere i alle fall. \n \n Puss och kram\n \n Slett\n \n 3. \n \n Ragnhild08 mars, 2013 20:50\n \n Hihi, det h\u00f8rtes litt stress ut \u00e5 ha et anstrengt forhold til alle de tingene, men jeg skj\u00f8nner deg egentlig godt. Man kan f\u00e5 litt fnatt av alt. Jeg klarer feks ikke \u00e5 bruke vannkoker, fordi de s\u00e5 sjeldent blir vasket innvendig, og det synes jeg er motbyydelig\\! Selv om det bare kokes vann i de\\! \n \n Og det er s\u00e5 rart, proteiner er faktisk en av mat-tingene jeg er litt \"redd\" for. Og det er KJEMPErart, siden det lovprises av alle og en hver. Jeg spiser det selvsagt- det er jo i alt- og jeg putter hampfr\u00f8 i smoothies s\u00e5 jeg klarer \u00e5 lure i meg litt ekstra. Spesielt n\u00e5 som jeg har babis i magen. Men jeg liker ikke tanken p\u00e5 \u00e5 spise mye protein. \n \n Av den grunn er jeg heller ikke kjempefan av feks Fitnessbloggen. Men jeg skal les innelegget deres om aspartam og andre s\u00f8tstoff n\u00e5. Jeg er sikker p\u00e5 at jeg er 100% uenige med de\\!\\! ;) \n \n Og nei og nei\\! Raw food er ikke stress. Tror det er stress hvis man g\u00e5r fra mer normalt kosthold og rett over til raw food. Men for meg har det g\u00e5tt veldig gradevis. Vegetarianer da jeg var 12, veganer da jeg var 18, og s\u00e5 mer og mer raw food de siste 3-4 \u00e5rene. N\u00e5 er jeg 25, og n\u00e5 er det nesten bare raw food, men med plass til det jeg vil av ovnsstekte gr\u00f8nnsaker, varme supper og andre favoritter :) \n \n Ha en fin fredagskveld videre\\!\n \n Slett\n \n 4. \n \n Chassi20 mars, 2013 10:44\n \n Ha ha til hele dialogen. :D Jeg tror raw food er megastress, men selv ville jeg stresset aller mest med \u00e5 skulle forklare det i alle sammenhenger. Det m\u00e5 v\u00e6re pinlig nok \u00e5 skulle nevne p\u00e5 allslags allergier man har, eller \u00e5 st\u00e5 over desserter og sjokolade n\u00e5r man er p\u00e5 bes\u00f8k, men den dagen jeg m\u00e5 takke nei til mat som er kokt s\u00e5 kommer jeg kanskje til \u00e5 d\u00f8 av skam. \n \n Du er flink som f\u00e5r det til Ragnhild\\! Livet er for lett til \u00e5 bare spise det man f\u00e5r servert.\n \n Slett\n\n8. \n \n inscitus08 mars, 2013 12:45\n \n og jeg l\u00f8per rundt og leter etter ny BH\\! \n Etter C sine mateksperiment \u00e5 bed\u00f8mme tror jeg heller at hun er redd for kalorier og s\u00e5nt, men n\u00e5r det gjelder \u00e5 erstatte sukker (som effektivt er giftig) med s\u00f8tning som kroppen ikke tar opp, \n st\u00f8tter jeg C av hele mitt spydige hjerte. \n S\u00e5\u00e5\u00e5.. blonde- eller treningsBH?\n \n9. \n \n Den lille \u00d8stlendingen08 mars, 2013 19:03\n \n Inga: Hva ble det til? Blonde- eller SportsBH? \n \n Nei, C er ikke redd n\u00e5ge. Ikkje fett. Kanskje litt redd for HVITT SUKKER - men det er jo verre enn kokain sp\u00f8r du meg\\! Hva gj\u00f8r du i helgen? \n \n Puss och kram\n \n10. \n \n inscitus08 mars, 2013 23:05\n \n Det ble ingen av delene... kanskje jeg trenger en runde shopping til uka;) i helga er jeg i vakre Nordfjordeid og nyter livet, utsikta og det som h\u00f8rer med. Helt uten sukker og raws\\! Du da?\n \n 1. \n \n Den lille \u00d8stlendingen09 mars, 2013 07:03\n \n Jeg skal f\u00f8rst p\u00e5 Yoga n\u00e5. Bli Yogi med en kompis. Deretter lurer jeg veldig p\u00e5 om jeg skal drikke med dridas bare for \u00e5 v\u00e6re unntaket som bekrefter regelen at jeg aldri drikker :/\\! N\u00e5r turlederen er borte f\u00e5r jeg lyst \u00e5 danse p\u00e5 bordet lissssom.... \n \n Ka du tru?\n \n 2. \n \n inscitus09 mars, 2013 14:40\n \n \u00c5h, ja\\! Borddans, det er jeg for. La oss ta ei \u00f8kt borddans ved h\u00f8ve. Og s\u00e5 kan vi ta p\u00e5 oss pysjamas, fikse noe kesam-is med kalorifri saus og pepsi max og fortelle hverandre om alt vi er redde for \\<3 pissredd for, liksom. Hjeelp, polarbr\u00f8d, salami og PRIM. \u00c5h.. for en skrekkfilm.\n \n 3. \n \n Chassi20 mars, 2013 10:40\n \n Tenk at jeg gikk glipp av alt dette kule. Det er nesten den beste grunnen jeg kan komme p\u00e5 til \u00e5 ikke v\u00e6re borte.\n \n11. \n \n Sunny10 mars, 2013 23:22\n \n Jeg m\u00e5 bare si at det er en glede \u00e5 lese om alt dere er redd for\\! :-D Neida, men det fikk meg til \u00e5 f\u00f8le meg \u00f8rlite grann mer normal\\! Relativt anstrengende \u00e5 ha et s\u00e5 anstrengt forhold til s\u00e5 mange ting.\n \n 1. \n \n Den lille \u00f8stlendingen12 mars, 2013 21:10\n \n Sunny Sunny Sunny: Jeg h\u00e5per du skj\u00f8nner at jeg er bittelitt over the edge p\u00e5 spissen der. Jeg vil heller si det s\u00e5nn at jeg er en litt engstelig type. Risikoavers. Men ikke redd for alt. Jeg er mest at alt veldig glad i mennesker. Kan du forresten starte en butikk - som kan sende Nike Pro Tights til meg? Eg vil ha - men har f\u00e5r eg ikkje kj\u00f8pt :/ Gleder meg til \u00e5 se deg i August\\! Er du klar for 4-fjells i mai? 4-fjells er det nye 7-fjells. Bare s\u00e5nn oss i mellom.\n \n Slett\n \n 2. \n \n Sunny14 mars, 2013 15:38\n \n Shit, da er det bare jeg som er redd for det meste da\\! :D \n Jeg meldte meg nesten p\u00e5 7-fjells forrige uke for jeg var helt sikker p\u00e5 at jeg skulle f\u00e5 til noen uker i Bergen i mai, men n\u00e5 ser det veldig lite sannsynlig ut\\! Jeg har ikke gitt opp h\u00e5pet helt, men nesten. Utrolig upraktisk \u00e5 bo i USA egentlig\\! \n \n Jeg sender deg Nike Pro tights any time you want. Du kan bestille til min adresse, eller jeg kan kj\u00f8pe for deg. Easy peasy\\!\n \n 3. \n \n Den lille \u00d8stlendingen14 mars, 2013 17:39\n \n Sunny: er det sant? Kan du bli min Nike pro provider? Du kan fortsatt angre - for jeg kommer til \u00e5 benytte meg av tilbudet nemlig :/ Woho i alle fall. Nike PRO er BEST\\! Og Sunny m\u00e5 v\u00e6re den snilleste\\! Er det noe jeg kan sende deg - alt annet enn kinderegg visst. Det er de nazi p\u00e5 i US of A\\! \n \n \u00c5h. Hva med 4-fjells? Er det lettere \u00e5 komme hjem da? Men ser den alts\u00e5 - lang reise... Jeg kommer meg jo nesten aldri hjem til \u00d8STLANDET\\!\n \n 4. \n \n Sunny15 mars, 2013 21:12\n \n Klart det\\! Jeg sender deg adressen min p\u00e5 FB :-) Hvis dere tar med noen bokser makrell i tomat i august blir jeg overlykkelig\\! God helg\\!\n \n 5. \n \n Chassi20 mars, 2013 10:39\n \n Jeg gleder meg s\u00e5nn til \u00e5 treffe deg\\! Du skal f\u00e5 MASSE makrell\\! Det ville jeg ogs\u00e5 savnet om jeg skulle bodd i USA.\n \n12. \n \n Den lille \u00f8stlendingen12 mars, 2013 21:26\n \n Chassi: Du g\u00e5r glipp av MYE kvalitetsgreier her hjemme\\! SHIT. Vet ikke engang hvor jeg skal begynne\\! Fikk akkurat melding av Malin at Fotballfrue er p\u00e5 4-stjerners middag P\u00c5 TV\\!\\! (Hvorfor har vi ikke TV?) Kristine Solhaug bruker solariet som tallerken; http://kristinesolhaug.blogg.no/1363088458\\_bringebrfluff\\_og\\_svak.html Jeg har trent med Insictus. Hun var b\u00e5de yngre og penere enn jeg hadde v\u00e5get \u00e5 tro. Jeg har g\u00e5tt tur med supre Malin. Lux har spydd. Det har sn\u00f8dd. Jeg drakk meg full og har spist 14 bokser med mager Cottage Cheese. Det ble ikke g\u00e5sunger p\u00e5 de fine greinene jeg plukket, men det ble fin fine trollgrener istedet. Og s\u00e5 har vi f\u00e5tt oss en h\u00e5rspray som lukter jordeb\u00e6r, og en sjokoladesirup HELT uten kalorier. Hvor lenge har du v\u00e6rt borte egentlig? Hele evigheten? Ja, og s\u00e5 holdt jeg p\u00e5 \u00e5 glemme... de har ikek klart \u00e5 velge PAVE enn\u00e5 heller. Kom hjem igjen. Verden g\u00e5r under uten deg. Puss och kram\n \n 1. \n \n Chassi20 mars, 2013 10:35\n \n Hei pus\\! Tusen millioner takk for helt geniale oppdateringer\\! Jeg vil veldig gjerne v\u00e6re til stede neste gang du drikker deg full, jeg kan ikke skj\u00f8nne at jeg gikk glipp av det. Danset du med kjolen over hodet? \n \n Jeg er sikker p\u00e5 at Inga er kjempepen, s\u00e5 det skulle jeg ogs\u00e5 gjerne f\u00e5tt med meg. Puss puss\\!\n \n 2. \n \n inscitus21 mars, 2013 14:33\n \n ikke la deg lure. Men jeg skal nok snike meg innp\u00e5 deg en dag uansett\\! :)\n \n 3. \n \n Chassi21 mars, 2013 17:11\n \n Som for eksempel i Jotunheimens kremruter? Yeah-hey\\!\\!\\!\n \n13. \n \n Den lille \u00f8stlendingen14 mars, 2013 17:59\n \n Chassi: SERI\u00d8ST. Skj\u00f8nner ikke at du har tid \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 fjellet. Her SKJER det ting. Jeg nevner i fleng: Vi har f\u00e5tt en pave som heter Frans(\\!). Han er like imot homofilt samliv som alle andre paver f\u00f8r ham. Forgive me father for I have sinned. Jeg spurte Linn om hun ville v\u00e6re min syndenes forlater og Frans. Hun sa ja - og jeg oppfordrer deg til det samme. \n \n Fotballfruen reklamerer for treningskl\u00e6r. Denne gang er det, hold deg fast, fargen korall som skal gj\u00f8re deg glad. Kristine Weber lager, hold deg fast, vaffel-pizza(\\!) mens hun reklamerer for lilla treningst\u00f8y og Solhaugen vinner ved \u00e5 reklamere B\u00c5DE for treningst\u00f8y og WEBER\\! Eg bli(r) heilt \u00f8vegjidde. \n \n Kom hjem. I am getting stupider by the minute\\! \n \n By the way: er det sant at dereSiddiser kaller oss \u00f8stlendinger for drittlendinger? Og Shittlendinger? Og s\u00f8rlendinger kaller oss padle\u00e5rer....\n \n 1. \n \n Chassi20 mars, 2013 10:37\n \n Jeg vet ikke hvordan korall ser ut engang. Er det bl\u00e5tt? turkisbl\u00e5tt? Vaffelpizza coming right up\\! Klarer Weber det s\u00e5 klarer jeg det jeg ogs\u00e5. Jeg begynner med \u00e5 snekre et lite vaffeljern... \n \n Drittlendinger har jeg aldri h\u00f8rt om. Vi spiser j\u00f8dekaker og negert\u00e6r, men har bare godt \u00e5 si om \u00f8stlendinger. \\<3\n \n14. \n \n Den lille \u00d8stlendingen16 mars, 2013 07:16\n \n Chassi: God l\u00f8rdag. Du er still in the middle of ingen dekning - og langt utenfor allfarvei. du b\u00f8r endre blogheaderen fra \"g\u00e5r mye i fjellet\" til bor i fjellet, men g\u00e5r innimellom tur i Stavanger. Ok?\n \n 1. \n \n Chassi20 mars, 2013 10:38\n \n Ok. God onsdag\\! Godt \u00e5 se deg igjen\\!\n \n15. \n \n Inga20 mars, 2013 09:37\n \n Chassi: Gi den lille \u00d8stlendingen skribentrettigheter p\u00e5 bloggen neste gang du stikker ok?^^ \n \n FORRESTEN\\! What happens when the pope resigns? \n \n another one popes up\\! XD Hahahahahahaha\n \n 1. \n \n Chassi20 mars, 2013 10:38\n \n Vet du hva, det SKAL jeg\\! H\u00e5per hun vil blogge\\! \n \n Ha ha til paven. :D \n \n Jeg h\u00f8rte du var en tvers igjennom megakul person forresten. ;)\n \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a205f4a-c58f-419d-b2e9-d50cad02dc98"} +{"url": "http://blogg.x-life.no/tilfredsstill-sjokoladesuget-pa-1-2-3%E2%80%A8/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:53Z", "text": "# Tilfredsstill sjokoladesuget p\u00e5 1-2-3\n\n\n Veronica Hjelseth\n\nSommeren n\u00e6rmer seg og mange \u00f8nsker \u00e5 holde midjen stram. Det betyr ikke n\u00f8dvendigvis at du m\u00e5 kutte ut sjokolade, i alle fall ikke om du velger herligheten p\u00e5 bilder under.\n\n\n\nMed de riktig ingrediensene kan du lage en supersunn sjokolademousse, som ikke bare tilfredsstiller s\u00f8tsuget, men ogs\u00e5 metter godt og bidrar med sunt fett, proteiner, viktige mineraler og vitaminer.\n\n \n** \nOPPSKRIFT AVOKADOMOUSSE (1-2 porsjoner)** \n\u2665 1 stor, moden avokado \n\u2665 1 scoop sjokoladeproteinpulver \n\u2665 1 ss sukrin gold \n\u2665 1 ss bakekakao \n\u2665 1 klype salt\n\n**SLIK GJ\u00d8R DU** \n\u2665 Del en moden avokado i to p\u00e5 langs og ta ut steinen. (Viktig at avokadoen er godt moden og ikke veldig hard for \u00e5 f\u00e5 riktig konsistens og smak). \n\u2665 Skrap forsiktig ut fruktkj\u00f8ttet og ha det i en bolle eller sk\u00e5l. Ta vare p\u00e5 de to halvdelene med skall. Disse skal brukes som sk\u00e5ler senere. \n\u2665 Mos avokadoen til den blir en mos uten klumper. Tilsett s\u00e5 t\u00f8rrvarene og bland godt. Smak deg gjerne fram med sukrin og salt, alt ettersom hvor s\u00f8t du vil ha den. \n\u2665 Fordel avokadomoussen i de to halvdelene med skall. Sett gjerne kj\u00f8lig noen minutter f\u00f8r du serverer. Kan toppes med bl\u00e5b\u00e6r eller kokkosflak b\u00e5de for synets og smakens skyld.\n\n\n\n**N\u00c6RINGSINNHOLD \n**Oppskriften ovenfor inneholder:** \n\u2665** 487\u00a0kalorier \n\u2665 22g proteiner \n\u2665 3g karbohydrater \n\u2665 40g fett (hvorav 25g enumettet (sunt) fett)\n\nOppskriften inneholder mye n\u00e6ring og kan derfor fungere som et lite m\u00e5ltid eller mellomm\u00e5ltid. Da kan du gjerne spise hele selv. Skal den nytes som dessert etter middag kan du dele med en heldig en\\!\n\n \n** \nHvorfor er avokado sunt? \n**De fleste frukter og gr\u00f8nnsaker har et sv\u00e6rt h\u00f8yt innhold av vann. Slik er det ikke med frukten avokado. I stedet for mye vann inneholder den rikelig med fett, sunt fett riktignok, ettersom fettet i stor grad best\u00e5r av enumettede fettsyrer \u2013 som er gunstig for oss. Mange frykter fett fordi de tror de blir fete av fett. Slik er det ikke, tvert i mot. Man legger ikke p\u00e5 seg av \u00e5 spise mye fett. Det man legger p\u00e5 seg av er \u00e5 spise for mye energi totalt sett, uavhengig av om kaloriene kommer fra fett, karbohydrater eller proteiner. Kroppen er helt avhengig av fett for \u00e5 kunne overleve, ettersom en stor andel av cellene i kroppen er bygd opp av fett. S\u00e5 om du spiser sv\u00e6rt mye proteiner og lite av de andre makroene, gj\u00f8r kroppen din en tjeneste ved \u00e5 \u00f8ke fettinntaket til fordel for noe av proteinene. Denne desserten er en ypperlig m\u00e5te \u00e5 \u00f8ke fettinntaket p\u00e5 dersom du er vant til \u00e5 spise veldig magert.\n\nAvokado inneholder ogs\u00e5 mye av E-, B- og C- vitaminer. Det vannl\u00f8selige B-vitaminet folat er viktig for dannelsen av friske r\u00f8de blodceller og normalt DNA, ogs\u00e5 kalt arvestoff. Et tilstrekkelig inntak av folat er viktig f\u00f8r og under svangerskapet fordi folat forebygger fosterskader.\n\nVitamin C er en antioksidant som beskytter kroppen mot frie radikaler som kan skade celler, protein, arvestoff og annet vev. Vitamin C fornyer vitamin E og fremmer jernopptaket i tillegg til \u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig for et sterkt bindevev i hud, brusk, bein og tenner.\n\nSist, men ikke minst inneholder den n\u00e6ringsrike avokadoen mye av mineralet kalium, som virker blodtrykksenkende og er med p\u00e5 \u00e5 regulere vannbalansen i kroppen.\n\n\n\nMELD DEG P\u00c5 V\u00c5RT NYHETSBREV FOR FLERE NYTTIGE TIPS RETT TIL DIN INNBOKS\\! \n \n\nHvis du melder deg p\u00e5 v\u00e5rt nyhetsbrev f\u00e5r du disse tipsene rett til din e-postadresse\\! Du kan melde deg av n\u00e5r du vil, og vi deler aldri din e-postadresse med noen andre.\n\n**Veronica Hjelseth**\n\nVeronica Hjelseth er sertifisert personlig trener gjennom H\u00f8gskolen i Nesna, og kostholdsveileder gjennom Akademiet for Personlig Trening. Til h\u00f8sten starter hun \u00e5 studere fysioterapi. Veronica har tidligere drevet med konkurransel\u00f8ping, og har de siste \u00e5rene trent mye styrketrening med fokus p\u00e5 b\u00e5de hypertrofi, styrke og kroppsvekts\u00f8velser. Veronica jobber som personlig trener gjennom aktiv trening og tilbyr ogs\u00e5 personlig trening og kostholdsveiledning via www.veronicahjelseth.no Instagram: veronicahjelseth\n\n** 1. juni 2015 ** Kosthold, Oppskrifter\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57469355-be04-4bde-8f35-4d58032495da"} +{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/india/calangute/estrela-do-mar-beach-resort", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:29:44Z", "text": "**Estrela Do Mar Beach Resort**\n\n# Estrela Do Mar Beach Resort\n\n\n\n\n\nNear Babreshwar Temple, Khobra Vaddo Calangute, Bardez\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nEstrela Do Mar Beach Resort ligger n\u00e6r stranden i Calangute, i n\u00e6rheten av Baga strand, Calangute strand og Anjuna strand. Andre attraksjoner er Calangute marked og Baga nattmarked.\n\n**Fasiliteter p\u00e5 ferieanlegget.** \nSpisealternativene p\u00e5 Estrela Do Mar Beach Resort best\u00e5r av 2 restauranter. En bassengbar og en bar/lounge byr p\u00e5 drinker. Roomservice er tilgjengelig i et begrenset tidsrom. Gratis frokostbuff\u00e9 serveres hver morgen. Fritidsfasiliteter inkluderer et utend\u00f8rs basseng. Dette 3-stjerners hotellet har et forretningssenter og tilbyr luksustransport-/limousintjeneste. Tr\u00e5dl\u00f8s internettilgang (mot et tillegg) er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Parkering er gratis for gjester. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er bibliotek, vaskeritjenester og snackbar/delikatesseforretning. En totalrenovering av dette hotellet ble gjennomf\u00f8rt i november 2011.\n\n**Gjesterom.** \nDe 105 gjesterommene p\u00e5 Estrela Do Mar Beach Resort har air conditioning, takvifte og kostnadsfrie toalettartikler. Badet har dusj. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig mot en avgift. Gjesterommene har telefon. TV-en har parabol. Rengj\u00f8ring tilbys daglig, og gjestene kan be om kj\u00f8leskap.\n\n \n \n\n**Viktige opplysninger og gebyrer:** \n\nOm ikke annet er angitt inng\u00e5r ikke kostnadene nedenfor i romprisen. Dersom de ikke inng\u00e5r i prisen, m\u00e5 gjesten betale ved innsjekking eller utsjekking. Kostnadene kan variere avhenging av blant annet oppholdets lengde eller romtypen som bestilles. Vi har blitt informert om at du kommer til \u00e5 debiteres f\u00f8lgende:\n\n - Gebyr for juledagsmiddag (25. desember): INR 2500\n - Gebyr for juledagsmiddag (25. desember) per barn: INR 1250 (fra 6 til 12 \u00e5r)\n - Nytt\u00e5rsmiddag (31. desember): INR 3000\n - Gebyr for nytt\u00e5rsmiddag (31. desember) per barn: INR 1500 (fra 6 til 12 \u00e5r)\n\nVi har tatt med alle kostnadene hotellet har oppgitt til oss. Kostnadene kan imidlertid variere, for eksempel avhengig av lengden p\u00e5 oppholdet og rommet du bestiller.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n - Avgift for tr\u00e5dl\u00f8st Internett p\u00e5 rommet: INR 100 (prisene kan variere)\n - Avgift for tr\u00e5dl\u00f8st Internett p\u00e5 alle fellesomr\u00e5der: INR 100 (prisene kan variere)\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7054430f-971d-45c0-8bcc-fd14b4f5c1a7"} +{"url": "http://sirishverdag.blogspot.com/2013/03/bendiksmesse-solsnu-bursdag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00543.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:26:40Z", "text": "S\u00e5 koselig at du fant frem hit til min hverdag. Jeg har neppe noe mer spesiell hverdag enn noen andre, men den er min. Min hverdag med familien min og vennene mine, det jeg driver med og meg selv. Kakeoppskrifter, fasitsvar p\u00e5 barneoppdragelse... betraktninger... Legge gjerne igjen et lite vink om at du har v\u00e6rt her. Bildene er mine, s\u00e5 sant ikke annet er nevnt. L\u00e5n gjerne, men sp\u00f8r f\u00f8rst. Velkommen hit til min hverdag - mer eller mindre.\n\n## torsdag 21. mars 2013\n\n### Bendiksmesse - solsnu - bursdag\n\nI dag er det 21. mars. Det er blant annet Bendiksmesse. \n \n\n\n\nStore norske leksikon sier: \nBenediktusmesse, 21. mars, har navn etter Benedikt fra Nursia, og hans helgensymboler, ildkulen og krusifikset, finnes begge som merke p\u00e5 primstaver. Krusifikset blir stilisert til et kors og ofte redusert til et halvkors, fordi dette er en mindre viktig helligdag. Halvkorset kunne bli sk\u00e5ret og tolket som en hakke, for n\u00e5 n\u00e6rmet v\u00e5ronna seg. Andre navn p\u00e5 dagen var Jamv\u00e5r (V\u00e5rjevnd\u00f8gn), Bendik, Bent og Bent Pr\u00f8vesvin. Det svinet som p\u00e5 denne dagen kunne t\u00e5le et slag av en staur uten \u00e5 falle, hadde f\u00e5tt s\u00e5 god vinterf\u00f4ring at det sikkert ville klare seg \n \n\nWikpedia sier blant annet om v\u00e5rjevnd\u00f8gn at \n\n\"21. mars kalles \u00abdet offisielle v\u00e5rjevnd\u00f8gn\u00bb. Det er denne datoen som er utgangspunkt for n\u00e5r p\u00e5sken kommer i ulike \u00e5r: \nF\u00f8rste p\u00e5skedag er f\u00f8rste s\u00f8ndag etter f\u00f8rste fullm\u00e5ne p\u00e5 eller etter 21. mars. Det er imidlertid ikke den virkelige m\u00e5nens bevegelse som bestemmer p\u00e5skedatoen, men en tenkt middelm\u00e5ne som beveger seg med helt jevn hastighet og ikke har det noe uregelmessige bevegelsesforl\u00f8pet som den virkelige (reelle eller astronomiske) m\u00e5nen er kjent for.\" \n \n \nEn annen grunn til at 21. mars er en s\u00e5nn fin dag (vanligvis) hos oss, er at kj\u00e6resten har bursdag. I dag feirer han med hodet i do sammen med en unge som driver med det tilsvarende. Jeg er p\u00e5 jobb, hjemme er ikke noe g\u00f8y sted \u00e5 v\u00e6re n\u00e5. Men han skal f\u00e5 fine pakker som jeg h\u00e5per han blir glad for. Og s\u00e5 f\u00e5r vi se om han er i stemning for en kake og \u00e5 bli gjort litt stas p\u00e5 i l\u00f8pet av helgen. \n \n\n\n\n \nSiri kl. \n\n07:28 \n \n\n\n\n - Siri \n Jeg bor sammen med min mann og min s\u00f8nn p\u00e5 Skedsmokorset, i et helt vanlig rekkehus. Vi kj\u00f8rer en helt vanlig bil og har en ganske vanlig hverdag med gjennomsnittlige jobber. Jeg pusler med mitt; engasjement og interesser. Hverdag, den er min. Velkommen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "50c7314d-95c6-41c4-be1a-2aa875acdb3a"} +{"url": "http://dorullbrett.blogspot.com/2016/01/mominoki-hote-hakuba-nagano-japan.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:20:57Z", "text": "Rombetjening med sans for faget b\u00f8r legge sin \u00e6re i \u00e5 lage en flott og innbydende dorullbrett\\! Dorullbretten signaliserer at man kommer til et jomfrunalsk og rent toalett, og dorullbrett gir ogs\u00e5 gripeflate slik at tilgangen til papiret er lettere. Denne bloggen er viet bilder av dorullbrett, og vi tar med glede i mot bilder av dorullbrett (gjerne med kommentarer). Send til dorullbrett(at)gmail.com. Husk hotellnavn og by.\n\n## s\u00f8ndag 3. januar 2016\n\n### Mominoki Hote, Hakuba, Nagano, Japan - desember 2015\n\n\n\nEn fin japansk brett dette her, skulle vel ogs\u00e5 bare mangle fra landet hvor den edle kunst origami kommer fra. \nTakk til Anne Solveig for bidrag.\n\n## Ros og ris (nei bare ris)\n\nDersom man ikke er kjapp nok til \u00e5 oppdatere bloggen f\u00e5r man f\u00f8lgende melding: \n\"Nu e det p\u00e5 tide at redakt\u00f8ren av Norges beste blogg tar revv i seilan, og formiddler de nyhetene som b\u00f8r publiseres. Her reis mann land og Strand rundt i kongeriket, enns \u00e6rend for \u00e5 tilfrefstille utsulta dorullbrett entusiasmer. Da nytter det ikke \u00e5 presentere g\u00e5rdagens brett. En dorullbrett er som en avis. Det er det ferske som selger\\!\" \nFra Thomas (aka Thomas den grusomme) \n\n \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "05391613-ba15-4e5d-9076-4c13afc67263"} +{"url": "http://samtun.no/behandlingstilbudet/mestringsdelen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00427.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:14:11Z", "text": "# Mestringsdelen\n\nMestring og etableringsdelen\n\nP\u00e5 Samtun kaller vi pasientene beboere.\n\nBeboerne p\u00e5 mestring og etablering trener i lokalmilj\u00f8et. Her er det mestring i det virkelige livet som gjelder. Kombinasjonen av trening i det virkelige livet (i jobb, fritid, bo trening og \u00f8konomih\u00e5ndtering) med grupper inntil 2 ganger i uka og individuell oppf\u00f8lgning gir en unik mulighet til rask utvikling og normalisering i samfunnet. \nDet er et eget team av ansatte som har ansvar for oppf\u00f8lging av beboeren.\n\n#### Ansvar for eget hushold\n\nBeboerne som er kommet over p\u00e5 mestringsdelen, flytter over i mestringsboligen der opptil seks beboere har selvhushold. Vi har ogs\u00e5 tre hybelleiligheter der de i en periode kan bo alene. De m\u00e5 n\u00e5 vise at de mestrer \u00e5 bo og drive et eget hushold. Det blir klart hvem som trenger \u00e5 utvikle seg p\u00e5 dette omr\u00e5de, og hvem som takler dette p\u00e5 en god m\u00e5te. Dette og andre utfordringer p\u00e5 det \u00e5 bo sammen, blir tatt opp og jobbet med i grupper og p\u00e5 annet vis.\n\n#### Samhandling med samfunnet\n\nBeboerne skal i denne delen bruke mye av tiden ute i samfunnet med en base p\u00e5 Samtun. Beboerne skal vise hva de har trent p\u00e5 i treningsdelen og pr\u00f8ve dette ute i samfunnet. Beboeren jobber enten i eget arbeidstreningsprosjekt p\u00e5 tunet eller s\u00e5 jobber de i en lokal bedrift som Samtun har samarbeid med om arbeidstrening. Samtun har samarbeid med ulike n\u00e6ringsdrivende. Behandlingskontakten vurderer egnet arbeidstreningsplass i samarbeid med beboeren.\n\nBeboeren som jobber ute i lokal milj\u00f8et m\u00e5 selv ta kontakt med aktuell arbeidsgiver og s\u00f8ke om jobb. Samtun og beboeren har deretter et m\u00f8te med arbeidsgiver og lager en avtale. I perioden beboeren er i arbeid, har vi jevnlig samarbeidsm\u00f8ter. Samtun har en \u00e5pen dialog med arbeidsgiverne om eventuelle utfordringer i arbeidsforholdet. \nBeboerne fortsetter sin sosiale trening p\u00e5 fritiden i v\u00e5r lokal milj\u00f8.\n\n#### \u00d8konomi\n\nSamtun administrerer beboernes penger. I behandlingen f\u00e5r de stadig st\u00f8rre ansvar selv. I Mestringsdelen er derfor \u00f8konomi et viktig tema. De f\u00e5r veiledning i alt fra planlegging av forbruk til \u00e5 f\u00e5 oversikt over gjeld.\n\n#### Treningsturer\n\nBeboerne intensiverer treningsturer og de fleste reiser ut fra Samtun annen hver helg.\n\n#### Grupper to ganger i uka\n\nEn ukentlig her og n\u00e5 gruppe som har ulike fokus: alt fra forberedelse og evaluering av treningsturer, fokus p\u00e5 hvordan fellesskapet fungerer, samt fokus p\u00e5 personlig fungering i hverdagen. \nEn personlig tema gruppe hver uke med fokus p\u00e5 egne personlige psykologiske temaer som fortsatt er behov for \u00e5 jobbe med Utover dette har vi ogs\u00e5 ulike felles temagrupper av og til over flere dager. \nBehandlingskontaktene har prim\u00e6rt ansvar for disse gruppene.\n\n#### Individuell oppf\u00f8lging\n\nBeboeren har en egen behandlingskontakt som har ansvar for den individuelle oppf\u00f8lgingen og det er denne som samhandler og de \u00f8vrige i ansvarsgruppe.\n\n#### Etablering mot hjemmekommunen\n\nDen siste tiden i behandling settes fokus mot etablering i hjemmekommunen Vi har ansvarsgruppe i denne kommunen. Beboeren skaffer seg bolig, arbeid og orienterer seg om andre forhold i samarbeid med behandlingskontakten og de \u00f8vrige i ansvarsgruppen. Samtun i samarbeide med \u00f8vrige i ansvarsgruppen vurderer om og eventuelt hvilke hjelpetiltak beboeren trenger (DPS, Arbeidstiltak, \u00f8konomisk hjelp, psykososial oppf\u00f8lgning, mm. ) framover. \nDersom beboeren \u00f8nsker IP, avgj\u00f8res det hvem som skal v\u00e6re koordinator. Denne perioden begynner n\u00e5r beboeren er p\u00e5 Samtun og varer ut i perioden etter utskriving.\n\n### Sitater fra tidligere beboere\n\n - > \u00ab\u00c5 jobbe med seg selv, kan v\u00e6re en tung jobb, men her f\u00e5r du r\u00e5d og veiledning p\u00e5 veien som hjelper deg til \u00e5 bli bedre kjent med deg selv ved \u00e5 bli bevisst p\u00e5 handlinger, adferd og v\u00e6rem\u00e5te. Og det beste av alt er at du vil jobbe med et fellesskap som \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5l som deg: \u00c5 bli rusfri.\u00bb\n \n I, tidligere beboer\n\n - > \u00abEn viktig del av Samtun, er fellesskapet som metode, dette vil si at man l\u00e6rer \u00e5 stole p\u00e5 andre mennesker og da kan man ogs\u00e5 ta tak i hverandre. En annen ting som ogs\u00e5 er veldig viktig med Samtun, er at her fokuserer vi ikke bare p\u00e5 det \u00e5 bli rusfrie, men ogs\u00e5 det \u00e5 holde seg rusfri og det er ingen smertefri jobb. Jeg vil si at dersom du er en som har lyst til \u00e5 bli og holde deg rusfri, er Samtun et supert sted \u00e5 komme til.\u00bb\n \n A, tidligere beboer\n\n - > \u00abJeg hadde aldri trodd jeg skulle klare \u00e5 endre mitt rusm\u00f8nster, men dette klarte jeg \u00e5 motbevise ved \u00e5 komme til Samtun.\u00bb\n \n Gutt 17, tidligere beboer\n\n - > \u00abP\u00e5 Samtun f\u00e5r jeg utfordret meg i mange forskjellige roller som for eksempel kj\u00f8kkenleder og i det \u00e5 styre huset. Det kan v\u00e6re veldig utfordring b\u00e5de det \u00e5 skulle v\u00e6re ansvarlig selv og det \u00e5 vis ansvar overfor andre. En annen ting jeg synes er bra med Samtun, er at beboerne selv styrer huset. Det er med p\u00e5 \u00e5 bygge selvtillit samtidig som man f\u00e5r trent p\u00e5 \u00e5 sette grenser. Dette er selvf\u00f8lgelig i regi av de ansatte som er veldig dyktige til \u00e5 tilrettelegge beboernes behov. \u00bb\n \n K, tidligere beboer\n\n - > \u00abSamtun har forandret meg p\u00e5 m\u00e5ter jeg aldri har trodd hadde v\u00e6rt mulig.\u00bb\n \n K, tidligere beboer\n\n - Sitat fra beboer\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e061d546-1981-48cd-a5a5-281691d9b31c"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Huddersfield_Town_FC", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00492.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:52:20Z", "text": "**Bortedrakt**\n\n**Huddersfield Town Football Club** er en engelsk fotballklubb som spiller i Premier League. Klubben ble stiftet i 1908, og ble valgt inn i The Football League i 1910. \u00abThe Terriers\u00bb, som er kallenavnet til Huddersfield Town, spiller hjemmekampene sine p\u00e5 John Smith\\`s Stadium i Huddersfield. Byen Huddersfield ligger i den engelske regionen Yorkshire og Humber, omtrent 30 km s\u00f8rvest for Leeds. 2. februar 2005, ble navnet skiftet fra *Huddersfield Town Association Football Club* til *Huddersfield Town Football Club*.\n\nFrem til 1994 spilte klubben p\u00e5 banen Leeds Road hvor tilskuerrekorden var 67.037 fra sjette runde i FA-cupen i 1932. Fra 1994 har Huddersfield Town spilt sine hjemmekamper p\u00e5 nye og moderne Kirklees Stadium eller John Smith\\`s Stadium som er det offisielle sponsede navnet.\n\nHuddersfield Town var den f\u00f8rste klubben i England som vant ligaen (1. divisjon) tre \u00e5r p\u00e5 rad, nemlig \u00e5rene 1923/24, 1924/25 og 1925/26 og ble nummer to de to p\u00e5f\u00f8lgende sesongene. De tre stjernene i klubbens emblem symboliserer de tre ligaseirene. Huddersfield Town har en FA Cup-seier (1922) og har i tillegg tapt fire finaler (1920, 1928, 1930 og 1938). Laget var blant Englands beste i perioden frem til krigen og spilte med unntak for en sesong p\u00e5 \u00f8verste niv\u00e5 frem til og med sesongen 1956/1957. Huddersfield var tilbake i 1. divisjon i sesongen 1970/1971, men rykket ned sesongen etter. N\u00e5 fulgte et langvarig opphold i de lavere divisjoner og med stadige \u00f8konomiske problemer. Bunnen ble n\u00e5dd i 1975 da Huddersfield som det f\u00f8rste laget som har vunnet ligaen, befant seg p\u00e5 niv\u00e5 4. Oppholdet varte fire sesonger. Laget spilte p\u00e5 niv\u00e5 2 1983 - 1988 og 1995 -2001. I denne siste perioden ble det satset mye p\u00e5 \u00e5 n\u00e5 Premier League, noe som p\u00e5 nytt f\u00f8rte klubben ut i alvorlige \u00f8konomiske problemer, og klubben var en periode satt under \u00f8konomisk administrasjon. Sesongen 2003/2004 var Huddersfield Town for andre gang nede p\u00e5 niv\u00e5 4, men denne gangen ble det med en enkelt sesong..\n\nEn rekke fremtredende fotballpersonligheter har tilknytning til Huddersfield Town. Den senere legendariske Arsenal-treneren Herbert Chapman, ble hentet fra Huddersfield Town der han hadde v\u00e6rt sterkt delaktig i klubbens to f\u00f8rste liga-gull. Den ikke mindre legendariske Liverpool-treneren Bill Shankly ble ogs\u00e5 hentet fra Town. Av spillere er Denis Law, Ray Wilson og Frank Worthington de mest ber\u00f8mte i tiden etter krigen. Statsminister Harold Wilson (1964 - 1970) er den kanskje mest kjente supporteren gjennom tidene.\n\nFra 2008 har pilene igjen begynt \u00e5 peke oppover. Den lokale forretningsmannen Dean Hoyle, Town-supporter siden 1979, kom inn i styret og overtok etterhvert eierskapet til klubben, som n\u00e5 ble drevet etter en mer forretningsmessig modell. I 2011/2012 ble det p\u00e5 nytt opprykk til Championship. De neste sesongene ble likevel en kamp for \u00e5 overleve i divisjonen med plasseringer mellom 16. og 19. plass. Hoyle inns\u00e5 etter hvert at noe m\u00e5tte gj\u00f8res for \u00e5 bryte ut av denne situasjonen, som utvilsomt etterhvert ville ha brakt klubben tilbake til League One.\n\nH\u00f8sten 2015 ble tysk-amerikanske David Wagner engasjert som ny hovedtrener. Wagner kom fra Borussia Dortmund,der han hadde v\u00e6rt trener for andrelaget. Jurgen Klopp, hovedtrener i Liverpool FC og Dortmunds tidligere hovedtrener, og Wagner er for \u00f8vrig gode venner og deler samme fotballfilosofien. Sommeren 2016 ble det hentet inn en rekke nye spillere til klubben, mange fra niv\u00e5 2 i Tyskland. I tillegg ble det gjort avtale med Chelsea, Liverpool og Manchester City om l\u00e5n av unge lovende spillere som trengte erfaring p\u00e5 Championship-niv\u00e5. Resultatene viste seg snart. Huddersfield holdt seg i toppen gjennom hele sesongen, og l\u00e5 lenge an til direkte opprykk. Etter formsvikt p\u00e5 slutten av den ordin\u00e6re ligasesongen, endte klubben p\u00e5 femteplass og var dermed klar for play-off. I play-off ble det to ganger uavgjort mot Sheffield Wednesday, med seier p\u00e5 straffer, og deretter finale mot Reading p\u00e5 Wembley 29. mai 2017. Finalen endte 0-0 etter ekstraomganger. Huddersfield vant igjen straffesparkkonkurransen, og dermed var den gamle storklubben klar for debut iPremier League, og tilbake p\u00e5 \u00f8verste niv\u00e5 for f\u00f8rste gang siden sesongen 1971/1972.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "999ad5ca-2e19-4c43-8fee-9078f20994ef"} +{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/barn/barnebursdag/gaver-til-barn-2539467", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00523.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:34:04Z", "text": "# Hvor mye skal en bursdagsgave koste?\n\n### Det kan bli flaut \u00e5 gi for mye.\n\n\n\n Ir\u00e9n Evensen \n\nPublisert 3.9.10 Oppdatert 12.5.17 \n\nI l\u00f8pet av ett \u00e5r er kanskje barnet ditt i flerfoldige bursdagselskaper, blant annet til venner i barnehagen.\n\nDette blir mange gaver og kan fort bli dyrt. Hvor mye b\u00f8r en bursdagspresang egentlig koste?\n\n### Bursdagsgaver til barn\n\nDet finnes ingen klare regler for hvor mye en bursdaggave til et barn b\u00f8r koste. Hanne Storstein Aak er eier av Hannes lekestue i Stavanger, som nylig ble k\u00e5ret til Norges beste barnehage, mener at det m\u00e5 v\u00e6re opp til foreldrene hvor mye de er villige til \u00e5 legge i en presang.\n\n**- Dette er et tema som kommer opp blant foreldre i garderoben v\u00e5r fra tid til annen.**\n\nVed \u00e5 snakke sammen kommer foreldrene til enighet om en cirkapris for bursdagsgavene n\u00e5r ett av deres barn skal feire \u00e5r.\n\n### Gaver fra 50 til 100 kroner\n\n\\- Vi har ingen felles retningslinjer for hvor mye en gave b\u00f8r koste n\u00e5r barnehagebarna v\u00e5re inviterer hverandre p\u00e5 bursdag. Som barnehageansatte kan vi komme med r\u00e5d, men til sjuende og sist er det foreldrene som avgj\u00f8r, fastsl\u00e5r Storstein Aak.\n\n\\- Jeg har selv barn som g\u00e5r p\u00e5 skolen, og der har vi som foreldre blitt enige om at gavene b\u00f8r koste et sted mellom 50 og 100 kroner. Jeg tror dette er ganske vanlig, sier hun.\n\nHos lekebutikken Riktige leker i Oslo har de ansatte ogs\u00e5 merket seg at smertegrensen for en bursdagsgave til barnas venner ligger p\u00e5 rundt 100 kroner.\n\n**- V\u00e5r erfaring er at folk ikke kj\u00f8per for noe s\u00e6rlig mer enn 100 kroner. Mellom 50 og 100 kroner er veldig vanlig, forteller butikksjef Mette Pedersen i Riktige leker.**\n\nHun mener at som foreldre er det viktig \u00e5 tenke p\u00e5 at barnet som gir bort gaven, ofte har like store forventninger som barnet som mottar den.\n\n\\- Det er en glede og en forventning i \u00e5 gi, og derfor er det viktig at barnet f\u00e5r lov til \u00e5 gi bort noe som er morsomt og som det selv kanskje liker \u00e5 leke med.\n\n### F\u00e5r mye til under 100 kroner\n\nOg du kan komme langt med hundrelappen, s\u00e6rlig hvis du planlegger litt.\n\n\\- Det finnes et stort utvalg morsomme, nyttige og l\u00e6rerike ting for under 100 kroner, tipser Pedersen i Riktige leker.\n\nGAVER TIL BARN: Maxi Yatzy, kr 39,90 fra Nille. FOTO: Produsenten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0263c928-0413-4521-9dbb-52b55e2f854b"} +{"url": "http://docplayer.me/512587-Pakningsvedlegg-informasjon-til-brukeren-victrelis-200-mg-harde-kapsler-boceprevir.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00270.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:01:32Z", "text": "1 Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Victrelis 200 mg harde kapsler boceprevir Dette legemidlet er underlagt s\u00e6rlig overv\u00e5king for \u00e5 oppdage ny sikkerhetsinformasjon s\u00e5 raskt som mulig. Du kan bidra ved \u00e5 melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 for informasjon om hvordan du melder bivirkninger. Les n\u00f8ye gjennom dette pakningsvedlegget f\u00f8r du begynner \u00e5 bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg. - Ta vare p\u00e5 dette pakningsvedlegget. Du kan f\u00e5 behov for \u00e5 lese det igjen. - Hvis du har ytterligere sp\u00f8rsm\u00e5l, kontakt lege eller apotek. - Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer p\u00e5 sykdom som ligner dine. - Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4. I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om: 1. Hva Victrelis er og hva det brukes mot 2. Hva du m\u00e5 vite f\u00f8r du bruker Victrelis 3. Hvordan du bruker Victrelis 4. Mulige bivirkninger 5. Hvordan du oppbevarer Victrelis 6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon 1. Hva Victrelis er og hva det brukes mot Hva er Victrelis Victrelis inneholder den aktive substansen boceprevir som hjelper til med \u00e5 bekjempe hepatitt C- infeksjon ved \u00e5 stoppe virusformeringen. Victrelis m\u00e5 alltid brukes sammen med to andre legemidler. Disse kalles peginterferon alfa og ribavirin. Victrelis m\u00e5 ikke brukes alene. Hva brukes Victrelis mot Victrelis i kombinasjon med peginterferon alfa og ribavirin brukes mot infeksjon med kronisk hepatitt C-virus (ogs\u00e5 kalt HCV-infeksjon) hos voksne. Victrelis kan brukes av voksne som tidligere ikke har f\u00e5tt behandling mot HCV-infeksjon eller som tidligere har brukt legemidler som kalles interferoner og pegylerte interferoner. Hvordan virker Victrelis Victrelis hemmer den direkte kopieringen av viruset og bidrar p\u00e5 denne m\u00e5ten til \u00e5 redusere mengden hepatitt C-virus i kroppen din. 2. Hva du m\u00e5 vite f\u00f8r du bruker Victrelis Bruk ikke Victrelis i kombinasjon med peginterferon alfa og ribavirin dersom du: er allergisk overfor boceprevir eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6) er gravid har leversvikt har et alvorlig leverproblem (annet enn hepatitt C) har en lidelse kalt autoimmun hepatitt 1\n\n\n\n3 Ikke ta Victrelis dersom du tar noen av medisinene ovenfor. Hvis du er usikker, snakk med lege eller apotek f\u00f8r du tar Victrelis. Snakk ogs\u00e5 med lege eller apotek dersom du bruker noen av f\u00f8lgende: prevensjonsmidler CYP3A4-induserende legemidler (f.eks. rifampicin, karbamazepin, fenobarbital, fenytoin) antiarytmika amiodaron, kinidin, digoksin midler mot mikrober pentamidin enkelte nevroleptika midler mot soppinfeksjon ketakonazol, itrakonazol, posakonazol, vorikonazol HIV ikke-nukleoside reverstranskriptasehemmere efavirenz, etravirin HIV-proteasehemmere atazanavir, darunavir, lopinavir, ritonavir beroligende midler gitt intraven\u00f8st benzodiazepiner (f.eks. alprazolam, midazolam, triazolam) legemidler som undertrykker immunsystemet tacrolimus, sirolimus, ciklosporin enkelte statiner atorvastatin eller pravastatin metadon prednison legemidler som brukes for \u00e5 forebygge blodpropper dabigatran hormonell substitusjonsbehandling \u00f8strogenbaserte legemidler legemidler mot h\u00f8yt blodtrykk - kalsiumkanalblokkere (f.eks. amlodipin, diltiazem, felodipin, nikardipin, nifedipin, nisoldipin, verapamil) legemidler som brukes for \u00e5 behandle symptomer p\u00e5 forst\u00f8rret prostata doksazosin og tamsulosin Graviditet og amming Ved samtidig bruk av Victrelis og ribavirin, m\u00e5 du unng\u00e5 \u00e5 bli gravid. Ribavirin kan v\u00e6re meget skadelig for et uf\u00f8dt barn. Derfor m\u00e5 du og din partner ta spesielle forholdsregler ved seksuell aktivitet hvis det finnes en mulighet for graviditet: - hvis du er jente eller kvinne i fruktbar alder som tar ribavirin: Du m\u00e5 ha en negativ graviditetstest f\u00f8r behandling, hver m\u00e5ned under behandling og i 4 m\u00e5neder etter at behandlingen er avsluttet. Du m\u00e5 bruke effektiv prevensjon p\u00e5 det tidspunktet du begynner \u00e5 ta ribavirin og i 4 m\u00e5neder etter at behandlingen er avsluttet. Dette skal diskuteres med legen din. - hvis du er mann som tar ribavirin: Du m\u00e5 ikke ha sex med en gravid kvinne med mindre du bruker kondom. Dette vil redusere muligheten for at kvinnen f\u00e5r ribavirin i kroppen. Hvis din kvinnelige partner ikke er gravid n\u00e5, men er i fruktbar alder, m\u00e5 hun ta en graviditetstest hver m\u00e5ned under behandling og i 7 m\u00e5neder etter at behandlingen er avsluttet. Du eller din kvinnelige partner m\u00e5 bruke et effektivt prevensjonsmiddel den tiden du tar dette legemidlet og i 7 m\u00e5neder etter avsluttet behandling. Dette skal diskuteres med legen din. Det er mulig at boceprevir kan skilles ut i morsmelk hos mennesker. Dersom du ammer vil legen din anbefale deg \u00e5 avslutte ammingen eller avslutte behandlingen med Victrelis mens du ammer. P\u00e5minnelse: Vennligst les avsnittet \"Graviditet og amming\" i pakningvedleggene til peginterferon alfa og ribavirin f\u00f8r du tar Victrelis. Kj\u00f8ring og bruk av maskiner Victrelis p\u00e5virker ikke din evne til \u00e5 kj\u00f8re eller bruke maskiner. Kombinasjonen Victrelis, peginterferon alfa og ribavirin kan imidlertid f\u00f8re til tretthet, besvimelse, en svimmel f\u00f8lelse av at du spinner (vertigo), endret blodtrykk, forvirring eller uklart syn. Dersom dette gjelder deg, ikke kj\u00f8r eller bruk maskiner. Victrelis inneholder laktose Victrelis inneholder laktose (en sukkertype). Dersom legen din har fortalt deg at du ikke tolererer eller kan ford\u00f8ye noen sukkertyper (du har intoleranse overfor noen sukkertyper), slik som Lapp 3\n\n\n\n4 laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon, b\u00f8r du snakke med legen din f\u00f8r du tar dette legemidlet. 3. Hvordan du bruker Victrelis Bruk alltid dette legemidlet slik legen din har fortalt deg. Kontakt lege eller apotek hvis du er usikker. Dosering Den anbefalte dosen av Victrelis er 4 kapsler tre ganger daglig (totalt 12 kapsler per dag). Ta kapslene morgen, middag og kveld, sammen med et fullt m\u00e5ltid eller et lett m\u00e5ltid. Bruk uten samtidig mat kan sterkt redusere dine sjanser for \u00e5 lykkes med behandlingen. Hvordan du tar dette legemidlet Trekk fliken bakover for \u00e5 komme til kapselen trykk ikke kapselen gjennom blisteren da dette kan f\u00f8re til at kapselen g\u00e5r i stykker. Ta dette legemidlet via munnen. Dette legemidlet b\u00f8r tas sammen med et fullt m\u00e5ltid eller et lett m\u00e5ltid. Victrelis tas alltid i kombinasjon med peginterferon alfa og ribavirin. Victrelis tas slik legen eller apoteket har fortalt deg. Varigheten av behandlingen med disse legemidlene avhenger av din respons og behandlingsplan. P\u00e5minnelse: Vennligst les ogs\u00e5 avsnittet \" Mulige bivirkninger \" i pakningsvedleggene til peginterferon alfa og ribavirin f\u00f8r du tar Victrelis. Dersom du tar for mye av Victrelis Dersom du tar mer Victrelis enn du skal, snakk med en lege eller dra til n\u00e6rmeste akuttmottak umiddelbart. Dersom du har glemt \u00e5 ta Victrelis Hvis du glemmer en dose, og det er mer enn 2 timer til det er tid for neste dose, skal du ta den glemte dosen sammen med mat. Fortsett deretter \u00e5 ta kapslene som normalt. Men hvis det er mindre enn 2 timer til det er tid for neste dose, skal du hoppe over den glemte dosen. Du m\u00e5 ikke ta en dobbelt dose som erstatning for en glemt dose. Hvis du har noen sp\u00f8rsm\u00e5l om hva du skal gj\u00f8re, snakk med legen din. Dersom du avbryter behandling med Victrelis Du m\u00e5 ikke slutte \u00e5 ta Victrelis uten at legen din ber deg om det. Sp\u00f8r lege eller apotek dersom du har noen sp\u00f8rsm\u00e5l om bruken av dette legemidlet fordi behandlingen muligens ikke virker. 4. Mulige bivirkninger Som alle legemidler kan dette legemidlet for\u00e5rsake bivirkninger, men ikke alle f\u00e5r det. F\u00f8lgende bivirkninger kan oppst\u00e5 med dette legemidlet: Slutt \u00e5 ta Victrelis og kontakt en lege umiddelbart dersom du merker noen av de f\u00f8lgende alvorlige bivirkningene - du kan trenge akutt medisinsk behandling: Puste-eller svelgevansker, pipende pust, elveblest, kl\u00f8e, hevelser i ansikt, \u00f8yne, lepper, tunge eller hals dette er tegn p\u00e5 en allergisk reaksjon. 4\n\n\n\n, nedgang i antall r\u00f8de blodceller - symptomene kan v\u00e6re tretthet, hodepine, kortpustethet n\u00e5r du trener, lavt antall\")\n\n Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten Tredaptive 1000 mg/20 mg tabletter med modifisert frisetting nikotinsyre/laropiprant Les n\u00f8ye gjennom dette pakningsvedlegget f\u00f8r du begynner \u00e5 bruke dette legemidlet.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0d8d4a8-59bc-4bc5-bd10-3d474da434a7"} +{"url": "http://fo2scrap.blogspot.com/2008/09/kan-det-kalles-tidsfordriv.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:27:54Z", "text": "\n\n#### fredag, september 19, 2008\n\n# Kan det kalles tidsfordriv?\n\nDet \u00e5 lage til en diger bunke med bordkort? \nDenne uka har jeg levert 92 bordkort - riktig nok i 3 forskjellige design - men dog\\! \nTida har i allefall g\u00e5tt\\!\\!\\! \n \n\n\n\n33 Sm\u00e5 vesker med perler p\u00e5 en streng som h\u00e5ndtak. \nS\u00f8lvpapp og gr\u00f8nn kartong til sommerfugler.\n\n \n\n\n34 Manillakonvolutter fra en Sizzixdies, rullet ut i Cuttlebug'n. \nQK Daisy x2 festet p\u00e5 3D-puter og svertet i kantene - samt brettet opp litt. \nKvister fra en punch.\n\nDe siste bordkortene er som de brune, bare i gr\u00f8nt...og med h\u00f8stblader p\u00e5.\n\nOg i dag har det blitt noen konfirmasjonskort ogs\u00e5, \nher er ett av de. \n\n \nEt mappekort - som slo an\\! N\u00e5 skal jeg lage et til - i en litt mer \"jentette stil\" :) Samt et kort for en orienteringsl\u00f8per, og en After 8 eske f\u00f8r jeg legger meg i kveld/natt :) \n \nOg helt til slutt - ja, jeg dr\u00f8mmer og lengter etter en varm sommerkveld med flott solnedgang\\! \nOg det sj\u00f8l om jeg liker h\u00f8stens farger - bare det blir noen flotte h\u00f8stdager i ukene som kommer, skal jeg ikke klage s\u00e5 veldig p\u00e5 denne h\u00f8sten \n \n\n\n - Lene S sa... \n Wow...du er en racer\\!\\! For en produksjon :o) Og flott var det og\\! \n \n Ha en fin helg\\! :o)\n \n fredag 19. september 2008 21:52:00 CEST \u00a0 \n\n - Heidi sa... \n OMG\\! Du er r\u00e5 Berit\\!\\! S\u00e5 mange borkort da\\! :d\u00e5ne: \n FLotte var de ogs\u00e5\\! \n \n Ha en flott helg da. \n \n Klem fra Heidi\n \n fredag 19. september 2008 22:41:00 CEST \u00a0 \n\n - Bibbi sa... \n Du verden for en produksjon\\!\\! \n \n De var kjempefine og mappekortet var bare smashing\\!\\! \n \n Ha en fin-fin helg....\n \n l\u00f8rdag 20. september 2008 10:08:00 CEST \u00a0 \n\n - Moia sa... \n Hvilken produksjon da Berit, imponert jeg. Og det mappekortet var skikkelig t\u00f8ft. Ha en koselig s\u00f8ndag. Klemz fra Moia\n \n s\u00f8ndag 21. september 2008 13:46:00 CEST \u00a0 \n\n - Maya sa... \n Jisses\\!\\! \n Fyfaderulland for en produksjon\\! \n Imponerende\\!\\! \n \n Og s\u00e5 lekre bordkort,og mappekortet var bare r\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5lekkert\\!\\! \n Flink du er :) \n \n Ha en flott kveld/natt og uka med, \n klem fra Maya :)\n \n mandag 22. september 2008 22:21:00 CEST \u00a0 \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7552107b-2a20-4821-a4cf-f3294c5207d8"} +{"url": "http://e24.no/naeringsliv/innovasjon-norge/hotell-maa-legge-ned-etter-at-innovasjon-norge-stoettet-konkurrenten/20348531", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00484.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:09:06Z", "text": "# Legger ned etter at staten ga millioner til ny konkurrent\n\nMed milliontilskudd fra Innovasjon Norge tar rockehotellet i Namsos livsgrunnlaget fra konkurrentene, mener oppgitt hotelleier.\n\n![**GIR OPP:** Familen Kaldahl har n\u00e5 bestemt seg for \u00e5 legge ned hotellet som de kj\u00f8pte for syv \u00e5r siden. \u00c5rsaken skal v\u00e6re konkurransen fra det statsst\u00f8ttede nye rockehotellet i byen. Bildet er tatt i forbindelse med ny\u00e5pningen av hotellet. Fra venstre: Maren Kaldahl, Kjell Magnar Kaldahl, og Wenche Kaldahl. \n\u00b6 **Foto:** Hans Kristian Hansen, *Namdalsavisa*](http://e24.vgc.no/drpublish/images/article/2013/03/20/20348597/1/990/252843.jpg)\n\n - Line Midtsj\u00f8\n - ,\n - Sindre Gulseth\n - ,\n - Lasse Lunde\n - og\n - Marius Lorentzen\n\n(E24) Publisert: **08:17 - 22.03.2013**, Oppdatert: **11:43 - 28.06.2016**\n\nDet nye rockehotellet i Namsos - Rica Rock City - presser de etablerte hotellene ut av markedet. Det mener eieren av byens eldste hotell. \n\n\\- N\u00e5r de bygger et hotell med 96 rom tar de livet av oss. Konsekvensene for oss er at vi m\u00e5 legge ned, sier Kjell Magnar Kaldahl til E24.\n\nHan er eier familiehotellet B\u00f8rstad. De to siste \u00e5rene har han sammen med resten av familien kjempet en hard kamp mot det nye rockehotellet i byen, som ble bygget med millionst\u00f8tte fra Innovasjon Norge.\n\n\\- Vi hadde ikke noen problemer f\u00f8r det nye hotellet kom, sier Kaldahl.\n\nMens B\u00f8rstad forgjeves har s\u00f8kt offentlige midler for \u00e5 utvide og pusse opp, har utbyggeren av Rica Rock City f\u00e5tt 18 millioner kroner i st\u00f8tte fra Innovasjon Norge. I tillegg har staten, gjennom n\u00e6ringsutviklingssselskapet Siva, g\u00e5tt inn p\u00e5 eiersiden.\n\nPlanen til Kaldahl er \u00e5 avvikle hotelldriften av B\u00f8rstad i l\u00f8pet av \u00e5ret. Dermed anser hotelleieren aksjekapitalen p\u00e5 800.000 kroner for tapt. I tillegg kommer alle timene familien har lagt ned i gratisarbeid for \u00e5 puste liv i hotellet, som opprinnelig er fra 1946. \n\n\n\nSammen med ektefellen kj\u00f8pte han B\u00f8rstad hotell for syv \u00e5r siden. Hotellet ble pusset opp og meningen var at datteren en dag skulle arve stedet. \n\nI 2011 omsatte de for 3,75 millioner kroner, med et driftsresultat p\u00e5 654.000 kroner.\n\n***Les mer: Flytter bedrifter for \u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte*** \n\n**Mistet halvparten av gjestene** \n\nDet er ikke bare familien bak B\u00f8rstad hotell som merker konkurransen fra det nye hotellet i byen. Ogs\u00e5 konkurrentene Tinos hotell og restaurant forteller om vanskeligere tider. Antall overnattingsgjester er blitt halvert i l\u00f8pet av 2012.\n\n\\- Belegget har g\u00e5tt ned fra 65 prosent til 27-28 prosent, sier Rune Fausto Fortunato.\u00a0\n\n![**ROCK:** Rica Rock City er vegg i vegg med Rock City opplevelsessenter (til venstre). \n\u00b6 **Foto:** Bjorn Erik Ovrelid / Rica **](http://e24.vgc.no/drpublish/images/article/2013/03/20/20348596/1/small/252844.jpg)\n\nSammen med faren eier han hotellet og restauranten, som i 2011 omsatte for 13,6 millioner kroner.\n\n**Tok 1 av 4 kroner**\n\nInnovasjon Norge har siden 2005 delt ut 74,5 millioner kroner til ulike prosjekter i Namsos kun i tilskudd. I den samme perioden har utbygningen av rockehotellet stukket av med hver fjerde krone fra potten.\n\nPengene skal blant annet v\u00e6re brukt p\u00e5 interi\u00f8r, bygg, felles infrastruktur med Rock City og tekniske installasjoner.\n\n**Eier: Hadde ikke blitt rockehotell uten st\u00f8tte** \n\nDet er ikke hvilket som helst hotellinventar som har blitt tilgodesett med offentlig st\u00f8tte. Rica Rock City er tilknyttet opplevelsessenteret Rock City, som handler om tr\u00f8nderrock:\n\nI inngangspartiet st\u00e5r bussen til \u00c5ge Aleksandersens og Terje Tyslands band Prudence. Hotellet byr ogs\u00e5 p\u00e5 muligheten til \u00e5 sove i en seng formet som en elektrisk gitar, og tekster fra tr\u00f8nderrockens klassikere er sydd inn i tepper og gravert inn i dusjvegger.\n\n![N\u00e6rings- og handelsminister Trond Giske visste ikke at flere andre hoteller i Namsos sliter. Men han forteller at problemstillingen er kjent. \n\u00b6 - Man skal v\u00e6re bevisst p\u00e5 hva slags st\u00f8tte man gir n\u00e5r man g\u00e5r inn i modne markeder. Det er er ikke sikkert dette bidrar til \u00f8kt sysselsetting og dermed gir positiv tilvekst, sier Giske. \u00b6 Kommunikasjonssjefen i NHD presiserer at Giske snakker p\u00e5 generelt grunnlag og at han ikke kjenner til saken i Namsos. \u00b6 **Foto:** Berit Roald *NTB scanpix*](http://e24.vgc.no/drpublish/images/article/2013/03/22/20349293/1/small/253266.jpg)\n\nDette hotellet hadde ikke v\u00e6rt mulig uten offentlige midler, forteller utbygger av rockehotellet, Jarle Rasmussen.\n\n\\- Dersom vi ikke hadde f\u00e5tt st\u00f8tte hadde det heller ikke blitt bygget. Vi lever i et kapitalfattig omr\u00e5de, hvor vi i tillegg ikke har s\u00e5 mange folk rundt oss som man har p\u00e5 \u00d8stlandet med forutsetninger for \u00e5 bidra. Vi var helt klare p\u00e5 at det offentlige m\u00e5tte ta et ansvar, sier Rasmussen til E24. ** \n**\n\n**Alle hotellene har s\u00f8kt Innovasjon Norge** \n\nB\u00e5de eierene av Tinos og B\u00f8rstad har selv s\u00f8kt st\u00f8tte fra Innovasjon Norge til \u00e5 utvide antall rom og pusse opp. Begge opplever det som sterkt konkurransevridende n\u00e5r Innovasjon Norge kun vil st\u00f8tte et hotell i markedet. \n\n\\- Skal vi ha lik konkurranseevne \u00f8nsker jeg at vi f\u00e5r like vilk\u00e5r. Skal man l\u00f8pe 100meter, s\u00e5 kan ikke noen starte p\u00e5 40 meter, sier Kaldahl.\u00a0\n\n*- Men er det ikke mer fremtidsrettet av Innovasjon Norge \u00e5 satse p\u00e5 et stort og moderne hotell, i stedet for deres langt mindre alternativer?*\n\n\\- Jeg er helt enig i at vi ikke har moderne hotell, med heis og s\u00e5 videre. Men, vi har et s\u00e6rpreget hotell. De som kommer til oss er gjerne de som ikke \u00f8nsker \u00e5 bo i en betongkloss men ha det mer hjemmekoselig, sier han. \n\n## Slik har vi gjort det\n\nE24 har analysert over 44.000 tildelinger fra Innovasjon Norge (IN), det vil si samtlige tilsagn om tilskudd, l\u00e5n og garantier, gitt i perioden 2005 til 2011.\n\nListen ble gjort tilgjengelig for E24 av Digiutvalget, som igjen hadde f\u00e5tt dataen direkte fra IN.\n\nDu kan selv sjekke alle tildelingene i v\u00e5r s\u00f8kbare database.\n\nOgs\u00e5 Fortunato kritiserer Innovasjon Norge for \u00e5 \u00f8delegge markedet ved \u00e5 kun gi penger til en akt\u00f8r.\u00a0 \n\n\\- Premissene burde v\u00e6re like for alle. Namsos har hatt behov for mer overnatting. Men mulighetene v\u00e5re for \u00e5 skape noe mer, og for eksempel bygge ut, er ikke lenger til stede for oss, sier Fortunato, og understreker at han ikke har noe i mot at det kommer et konkurrerende hotell i byen.\n\n**Innovasjon Norge: Var viktig for Namsos \nInnovasjon Norges kommunikasjonsdirekt\u00f8r forteller at de er klar over problemstillingen som de to hotelleierne reiser.\n\n\\- Men det er likevel gjort grundige vurderinger, og \u00f8nsket om et hotell blant n\u00e6ringslivet i omr\u00e5det var s\u00e5 sterkt, at vi endte med konklusjonen at dette er s\u00e5 viktig for Namsos at vi \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 det, sier Kjetil Svorkmo Bergmann. \n\nInnovasjon Norge mener det kan v\u00e6re flere \u00e5rsaker til at de andre Namsos-hotellene sliter, enn konkurransen fra rockehotellet. \n\n\\- Bygging av et hotell vil p\u00e5virke andre hoteller i omr\u00e5det. Men om det bare er det som sl\u00e5r ut, eller om det er andre ting, er vanskelig \u00e5 si noe om.\n\n**Rock City reddet \nVegg i vegg med rockehotellet er det omstridte rockesenteret. Dette har slitt kraftig \u00f8konomisk. Videre skrev NRK Tr\u00f8ndelag denne uken at en tidligere ansatt har blandet personlig \u00f8konomi med selskapets. \n\nTorsdag kveld ble det kjent at Rock City f\u00e5r kommunen til \u00e5 ettergi husleie for 7,5 millioner kroner, i tillegg til snaue 600.000 kroner s\u00e5 langt i \u00e5r, skriver Namdalsavisa.\n\nDermed kan rockehotellet fortsatt regne med hjelp til \u00e5 tiltrekke seg turister. \n\nRock City har ikke betalt husleie siden 2011, og har en negativ egenkapital p\u00e5 n\u00e6rmere 11 millioner kroner. \n\n \n\n\nKj\u00e6re kommentarfeltbruker\\!\n\nVi \u00f8nsker dine argumenter og meninger velkommen. V\u00e6r saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gj\u00f8r debatten til en bedre opplevelse for b\u00e5de andre og deg selv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b16ef6c3-87eb-45cc-b798-7f27eefe5920"} +{"url": "http://www.visitrauland.com/Aktoer/Kaffibaren/Tidlegare-paa-Kaffibaren/Konsert-Kjetil-Flatland-24.3-kl.-20", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:06Z", "text": "# Konsert - Kjetil Flatland 24.3 kl. 20\n\nVokalisten og saksofonisten Kjetil Flatland fra Seljord i Telemark er aktuell med sitt kritikerroste debutalbum *Ein song til deg* (Grappa Musikkforlag 2015). Med jazzutdannelse fra Norges Musikkh\u00f8gskole, og en brennende interesse for folkemusikk, leverer Flatland og musikerne et sjangerkryssende musikalsk landskap \u2013 der det vokale og det instrumentale utfyller hverandre i stemningsfulle uttrykk.\n\nKjetil Flatland er en aktiv musiker og l\u00e6rer/instrukt\u00f8r i inn- og utland, og han har samarbeidet med mange. P\u00e5 *Ein song til deg* er bl.a. mesterspelemannen Knut Buen en n\u00f8kkelperson, som opphavsmann for flere av tekstene og melodiene.\n\n\u00a0\nP\u00e5 Kaffibaren i Rauland f\u00e5r vi bl.a. servert musikk fra albumet, og arrangerte folketoner og salmer.\n\n\u00a0\nMed seg har Kjetil tremenningen Helge Wahl Flatland til \u00e5 traktere tangenter. Helge er en musiker av de sjeldne, og sammen med lydmann Vegard Finnek\u00e5sa burde alt ligge til rette for en stemingsfull kveld p\u00e5 Kaffibaren\\!\n\nF\u00f8rehandssalg av billettar p\u00e5 Kaffibaren eller epost (firstname.lastname@example.org)\n\nPriser: \nVoksne: 200,-\n\nStudenter: 100,-\n\nBarn under 16 \u00e5r: Gratis\n\n## 24\\. mars 2016\n\n| man | tir | ons | tor | fre | l\u00f8r | s\u00f8n |\n| --- | --- | --- | --- | --- | --- | --- |\n| | | | V | | | |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94f07bd6-3f81-4c78-88c6-8f82f32e2171"} +{"url": "https://bademiljo.no/finn-rorlegger-og-butikk/oslo/vvs-expo-as/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00523.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:16:28Z", "text": "# VVS Expo AS\n\n## Velkommen til Bademilj\u00f8 p\u00e5 alna\n\n7\\. september \u00e5pnet vi Norges st\u00f8rste Bademilj\u00f8butikk\\! Hos oss finner du 1400 kvm. med flotte baderomsutstillinger og smarte l\u00f8sninger. Vi utf\u00f8rer alle typer r\u00f8rleggertjenester, og er ogs\u00e5 totalleverand\u00f8r av komplette bad og v\u00e5trom. La oss hjelpe deg med installasjon av varmepumper, gulvvarme, vanlig utstyrsmontering og serviceoppdrag.\n\nTakk for din henvendelse\\! Vi kontakter deg innen kort tid. Mvh, VVS Expo AS\n\n\n\n### Bad og v\u00e5trom\n\nVi har spesialisert oss p\u00e5 alle former for oppussingsoppgaver p\u00e5 bad- og v\u00e5trom, alt fra utskifting av utstyr til totalrenovering/bygging av komplette bad. I sistnevnte tilfeller kan vi p\u00e5ta oss hele prosjektlederoppgaven, slik at vi koordinerer alle h\u00e5ndverkere som involveres i en slik prosess. Det vil spare deg for masse tid, samt sikre en optimal fremdrift uten un\u00f8dig stans under veis. Og vi kan st\u00e5 som garantist for hele at hele leveransen er i tr\u00e5d med et stadig mer omfattende og komplisert regelverk for \u00e5 sikre offentlig godkjenning av sluttleveransen.\n\nIkke minst vil vi sikre at kvaliteten p\u00e5 alle ledd i leveransen blir som forventet og at du ikke f\u00e5r uventede overraskelser i etterkant. Da er det trygt \u00e5 vite at man har benyttet en solid og velrenommert bedrift til \u00e5 utf\u00f8re jobben og som ogs\u00e5 er der den dagen det eventuelt skulle skje noe uforutsett. S\u00e5 slipper man i alle fall \u00e5 bekymre seg for det i de n\u00e6rmeste \u00e5rene.\n\n\n\n### Butikken\n\nI v\u00e5r butikk vil du til enhver tid finne eksempler p\u00e5 innredningsprodukter fra v\u00e5re utvalgte kvalitetsleverand\u00f8rer, samt gode tilbud p\u00e5 utstilte varer til b\u00e5de bad og v\u00e5trom.\n\nV\u00e5re medarbeidere bidrar gjerne med r\u00e5d og veiledning knyttet til modernisering, oppussing eller bygging av nye bad. Vi har lang erfaring fra denne type oppdrag og besitter egne planleggingsverkt\u00f8y tilpasset de fleste utfordringer.\n\nSp\u00f8r oss gjerne\\! \u00a0Vi er klare til \u00e5 ta i mot deg n\u00e5r som helst.\n\n\n\n### Varmepumper & vannb\u00e5ren varme\n\nVi kan n\u00e5 tilby en rekke produkter og l\u00f8sninger fra ulike leverand\u00f8rer som bidrar til bedre energiutnyttelse og betydelige lavere fyringsutgifter i fremtiden.\n\nDette gjelder alt fra kompliserte, komplette l\u00f8sninger knyttet til eksempelvis vannb\u00e5ren varme og installasjon av varmepumper til enkeltst\u00e5ende produkter som bidrar til energibesparelser og god langtids\u00f8konomi.\n\nLa v\u00e5r ekspert gj\u00f8re beregninger p\u00e5 hvor mye du kan spare i fremtiden.\n\nSe v\u00e5r varmepumpeveileder\n\n\n\n### Hytte og fritidsboliger\n\nVi har spesialisert oss p\u00e5 ulike l\u00f8sninger knyttet til ferie- og fritidsboliger. Dette gjelder b\u00e5de knyttet til vann og avl\u00f8p, samt ulike tekniske toalettl\u00f8sninger. \n \nVi kan b\u00e5de gi r\u00e5d om valg av l\u00f8sninger, samt planlegging og installasjon av komplette fritidspakker fra A til \u00c5. Det kan l\u00f8nne seg \u00e5 ta kontakt med v\u00e5re fagfolk f\u00f8r man velger l\u00f8sning. Vi har erfaringen som trengs.\n\n\n\n### Referanser\n\nVi er stolte av jobbene vi gj\u00f8r og vi deler gjerne kundenes oppfatninger av oss som samarbeidspartner og prosjektansvarlig. \n \nDerfor kan du til en hver tid be oss om navn p\u00e5 kunder som har brukt oss enten til rehabilitering/nybygging eller til andre oppdrag i l\u00f8pet av den senere tiden. Det er kun kundene som har benyttet v\u00e5re tjenester som kan avgj\u00f8re om vi fortjener nye oppdrag i fremtiden.\n\nTakk for din henvendelse\\! Vi kontakter deg innen kort tid. Mvh, VVS Expo AS\n\n### Om Bademilj\u00f8\n\nVi har over 850 r\u00f8rleggere som daglig utf\u00f8rer alle former for r\u00f8rleggertjenester - fra akutte servicebehov og rehabilitering og bygging av bad/v\u00e5trom, til installasjoner av VVS-produkter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "735c40c3-5f5d-4344-a341-f85d416fb00d"} +{"url": "https://www.aftenposten.no/norge/Leiemorder-kan-ha-drept-Abbas-404924b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:16:18Z", "text": "# Leiemorder kan ha drept Abbas\n\nKristjan Molstad\n\nOppdatert: 19.okt.2011 18:38\n\nPublisert: 19.mai.2006 08:42\n\n - \n \n Krimteknikere fra Kripos i arbeid i Sk\u00e5rer Grill \\& Pizza. FOTO: Lise \u00c5serud / SCANPIX \n\nPolitiet utelukker ikke at Najaf Abbas ble drept av en leiemorder.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nKilder i det pakistanske milj\u00f8et i L\u00f8renskog sier til Romerikes Blad at det finnes personer som tilbyr seg \"\u00e5 drepe for penger\". Prisen skal v\u00e6re mellom 50.000 og 100.000 kroner.\n\n\u2014 Vi etterforsker denne muligheten, bekrefter lensmann Jens Bruun i L\u00f8renskog overfor Romerikes Blad.\n\n**Skutt i hodet**\n\nDen 38 \u00e5r gamle firebarnsfaren Najaf Abbas ble funnet skutt og drept p\u00e5 gatekj\u00f8kkenet Sk\u00e5rer Grill & Pizza av en kunde ved 1.45-tiden natt til s\u00f8ndag. Det skal v\u00e6re flere ting som styrker leiemorder-teorien: Drapet ble utf\u00f8rt uten at gjerningsmannen la igjen mange spor, og bar preg av en m\u00e5lrettet likvidasjon.\n\nAbbas ble drept med flere skudd i hodet. Han var flere ganger tidligere utsatt for vold og trusler, og var i konflikt med flere familier. Et av konfliktomr\u00e5dene skal v\u00e6re penger og gjeld. Etter det Aftenposten erfarer dreier det seg om flere hundre tusen kroner. I denne forbindelsen skal det ha v\u00e6rt fremsatt trusler.\n\nPolitiet tror ikke drapet er knyttet til et ran, siden det ikke er registrert at noe er fjernet fra gatekj\u00f8kkenet.\n\nKilder sier til Romerikes Blad at en eventuell leiemorder trolig er forduftet n\u00e5.\n\n\u2014 Det er stor sannsynlighet for at vedkommende har satt seg p\u00e5 et fly eller kj\u00f8rt over grensen, sier RBs kilde.\n\n**Etterlyser vitner**\n\nPolitiet etterlyser flere vitner til drapet. Det skal blant annet ha v\u00e6rt en flokk p\u00e5 fire til fem personer inne i gatekj\u00f8kkenlokalene i tiden f\u00f8r klokken 1.30. Disse personene er politiet i L\u00f8renskog veldig interessert i \u00e5 komme i kontakt med for \u00e5 h\u00f8re hva de kan bidra med av opplysninger.\n\n\u2014 Vi er meget interessert i \u00e5 komme i kontakt med disse personene som vitner. Dette kan ha v\u00e6rt de siste som s\u00e5 drapsofferet i live. Vi ber om at de melder seg for politiet, sier lensmann Jens Bruun i L\u00f8renskog til Romerikes Blad.\n\n\n\nEn patronhylse ble funnet ved gangbroen ved \u00e5stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f7c4bd3-5f78-4b72-9d04-dac6f035ddc3"} +{"url": "http://blogg.no/hashtag/?tag=vikingeskipet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:28:45Z", "text": "\n\nTakk for denne gang TG\\!\n\nRagequit - 16.04.2017 13:11\n\nDa var The Gathering over for denne gang, og vi i RQ vil bare si takk for denne gang, og sees neste\n\n\n\nEn gammel dames syn p\u00e5 TGs musikk..\n\nMshildur90 - 26.03.2016 15:56\n\nP\u00e5 dag 3, s\u00e5 fikk jeg spilt litt. Vi driver \u00e5 lager en Minecraftserver i RageQuit, og\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84eaaebf-961b-4b58-8af4-9458108aea88"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Her-far-han-bank-etter-smell-i-rushen-361110b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00427.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:45:20Z", "text": " - \n \n En av karene sleper den andre med seg ut av bilen etter \u00e5 ha knust bilvinduet hans. Deretter blir han med makt plassert i passasjersetet til den andre. Opptrinnet finner sted etter en kollisjon. FOTO: \n\n# Her f\u00e5r han bank etter smell i rushen\n\nVil du ikke skrive skademelding, s\u00e5 skal du.\n\nAmund Hestsveen\n\nOppdatert: 14.mai.2012 23:57\n\nPublisert: 14.mai.2012 21:24\n\n**KRISTIANSAND:** I morgenrushet mandag blir flere bilister p\u00e5 E 39 ved Shell Fidjane vitne til at f\u00f8reren av en VW Golf f\u00e5r juling av en annen bilist.\n\nVitner ser at f\u00f8reren av en nyere Volvo knuser bilvinduet til golfen med knyttneven, \u00e5pner d\u00f8ren og sleper den andre bilf\u00f8reren ut.\n\n**\u2014 Mannen som dro den andre ut av bilen, slo og sparket ham, forteller et vitne som rakk \u00e5 ta en mobilvideo av deler av opptrinnet. F\u00e6drelandsvennen har f\u00e5tt tilgang til videoen.**\n\n\u2014 Basketaket var raskt over. Deretter dro mannen den andre med seg inn i sin egen bil, og kj\u00f8rte inn til siden, forteller vitnet, en 21 \u00e5r gammel mann fra Mandal. Han lurte f\u00f8rst p\u00e5 om f\u00f8reren i Volvoen var sint fordi den andre hadde kj\u00f8rt snarveien innom Shell for \u00e5 snike i k\u00f8en.\n\n\u2014 Men jeg m\u00e5 innr\u00f8mme det virket som en litt voldsom reaksjon, sier han.\n\n## Sperret veien\n\nFlere vitner forteller samme historie til F\u00e6drelandsvennen:\n\n\u2014 Golfen kom kj\u00f8rende i en veldig fart, og br\u00e5stoppet inn i k\u00f8en. Deretter kom Volvoen like raskt etter. Mannen i Volvoen stormet ut, grauste vinduet, dro ham ut og holdt ham i strupetak, forteller et annet vitne, som sto fire billengder bak golfen.\n\nDa f\u00f8reren av golfen med makt var blitt dratt inn i Volvoen, ble golfen st\u00e5ende og sperre trafikken inn mot byen.\n\n\u2014 Det ble jo st\u00e5ende k\u00f8 til S\u00f8gne, sier vitnet, som forteller at en annen bilist i en VW Transporter gikk ut og flyttet golfen til side, s\u00e5 k\u00f8en kunne l\u00f8ses opp.\n\n## \\- Anmelder hverandre\n\nForklaringen f\u00e5r vi til slutt av politiet.\n\n**- Vi ble oppringt av begge to, forteller operasjonsleder B\u00f8rge Steinsland ved Agder politidistrikt.** **Hendelsen er registrert klokken** **08:41.**\n\n\u2014 Det ble meldt om en kollisjon med materielle skader, og det skal ha oppst\u00e5tt munnhuggeri mellom partene, forteller Steinsland.\n\n*- Vitner forteller om sl\u00e5ssing?*\n\n**- Det er tildelt noen slag. Men dette er s\u00e5 uoversiktig at vi har tatt opp personalia, og s\u00e5 f\u00e5r vi avvente, sier Steinsland.**\n\nDe to involverte er en mann i slutten av 20-\u00e5rene og en mann i 40-\u00e5rene, og den ene har bedt om \u00e5 f\u00e5 bli tatt med til legevakt for sjekk.\n\n\u2014 Disse to kommer med gjensidige beskyldninger om hvem som gjorde hva. Her har patruljen tatt opp personalia, og begge to vil anmelde hverandre, sier Steinsland. Det er ogs\u00e5 skader p\u00e5 bilene etter et sammenst\u00f8t.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e29b2b87-fcdd-4681-8d20-bee634b53fd7"} +{"url": "http://docplayer.me/2638862-En-nobel-reise-bjornstjerne-bjornson-nobelprisen-i-litteratur-1903-knut-hamsum-nobelprisen-i-litteratur-1920.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:30:27Z", "text": "\n\n2 Program Tirsdag 24. juni Maihaugen og Bjerkeb\u00e6k Avreise fra Oslo kl.10:00. Reiseleder Tone Eike. Maihaugen Maihaugen p\u00e5 Lillehammer er et friluftsmuseum med 200 bygninger, utstillinger, spisesteder og opplevelser for folk i alle aldre. Museet er \u00e5pent hele \u00e5ret, med st\u00f8rst aktivitet i friluftsmuseet i sommersesongen. Maihaugen er Norges st\u00f8rste museum utenfor Oslo. Kl. 13: 00 bes\u00f8ker vi Maihaugen. Knut Hamsun ble d\u00f8pt i Garmo stavkirke fra 1200-tallet, som i dag st\u00e5r p\u00e5 Maihaugen, og vi tar turen innom denne. Det blir en time til egen r\u00e5dighet p\u00e5 Maihaugen. Det er muligheter for \u00e5 kj\u00f8pe lunsj for de som \u00f8nsker det, eller bare rusle rundt p\u00e5 museet og evt ta en tur i museumsbutikken. Foto Marc Purnell M\u00f8lla Hotell 15:00: Innsjekk M\u00f8lla Hotell der vi skal bo til dagen etter. I 1991 var Lillehammer Aktiem\u00f8lle den eneste gjenv\u00e6rende m\u00f8llebygningen i distriktet. Etter over 130 \u00e5rs m\u00f8lledrift ble den innhentet av den moderne tids krav til effektivitet og sommeren 1991 malte m\u00f8lla for siste gang. M\u00f8lla ble bygget om, og fremst\u00e5r i dag som et moderne hotell. Den 36 meter h\u00f8ye bygningen rommer 58 forskjellige kornkammer.\n\n\n\n3 Bjerkeb\u00e6k Kveldsarrangement p\u00e5 Bjerkeb\u00e6k 17:00-21:00 Nobelprisvinneren Sigrid Undset bodde p\u00e5 Bjerkeb\u00e6k med sine barn fra 1919 til sin d\u00f8d i Stedet ble \u00e5pnet som museum i 2007, og er gjenskapt slik det s\u00e5 ut p\u00e5 1930-tallet. Her vil vi f\u00e5 en guidet tur i museet samt f\u00e5 oppleve en poetisk hagevandring. Det vil bli hyggelig opplesning fra ett av Sigrid Undsets verker. Vi avrunder det hele med middag p\u00e5 vakre Bjerkeb\u00e6k. \u00abTi sed og skikk forandres meget, alt som tidene lider, og menneskenes tro forandres og de tenker annerledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager\u00bb Fra Fortellinger om Kong Artur og ridderne av det runde bord av Sigrid Undset. Foto Jan Haug\n\n\n\n4 Onsdag 25. juni: Aulestad og Kristin Spelet 07:30-09:00: Frokost 10:00 Avreise til Aulestad: Omvisning, kulturprogram og lunsj Aulestad Nobelprisvinneren Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson bodde p\u00e5 Aulestad sammen med sin Karoline fra 1875 til han d\u00f8de i Aulestad \u00e5pnet som museum etter Karolines d\u00f8d i Her f\u00e5r vi omvisning i Bj\u00f8rnsons hjem, samt hagevandring der vi f\u00e5r h\u00f8re om historiske hager. Vi avslutter med stemningsfull lesestund med Bj\u00f8rnsons tekster. 14:30: Avreise fra Aulestad Foto Jan Haug \u00abDer ligger et land mot den evige sne, i revnene kun er det v\u00e5rliv \u00e5 se; men havet g\u00e5r til med historied\u00f8nn, og elsket er landet som mor av s\u00f8nn.\u00bb Fra \u00abDer ligger et land mod den evige sne\u00bb av Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson\n\n\n\n5 Kristinspelet - J\u00f8rundgard 17:00: Middag p\u00e5 J\u00f8rundgard, der Middelaldersodd blir servert. Kl. 19:30 f\u00e5r vi Kristinspelet. Kristinspelet utspiller seg p\u00e5 J\u00f8rundgard i Nord-Sel. Selv om romanens J\u00f8rundgard aldri har eksistert, er det nettopp nord i Gudbrandsdalen at mye av romanens fiksjon utstpilles, og J\u00f8rundgard st\u00e5r n\u00e5 p\u00e5 Sel som en konkretisering av fiksjonen. Forestillingen starter mot slutten av romanen Korset, og m\u00f8ter en erkjennende Kristin som har mulighet til \u00e5 se seg tilbake. Vi vil se Kristin i spennet mellom kransen og korset, mellom kj\u00e6rlighet og plikt, svik og anger, soning, tilgivelse og n\u00e5de. 21:30: Avreise via Nord-Sel, der det er stopp ved Kristinstatuen, via V\u00e5g\u00e5 og opp til Lom 22:30. Ankomst Lom. Kveldsmat og overnatting p\u00e5 Fossheim Hotell Fossheim hotell - Lom Fossheim Hotell er et historisk og tradisjonsrikt hotell midt i Lom i Jotunheimen. Her f\u00e5r du god overnatting og en rolig atmosf\u00e6re. I restauranten kan du nyte en god middag tuftet p\u00e5 lokale r\u00e5varer. Hotellvert og vinkjenner, Svein Garmo, er tredje generasjons eier p\u00e5 Fossheim Hotell. Sammen med datteren Heidrun driver de familiehotellet videre. Vertskapet \u00f8nsker at det \u00e5 komme hit skal v\u00e6re som \u00e5 komme hjem til dem.\n\n\n\n6 Torsdag 26. juni I Hamsuns rike Frokost p\u00e5 Fossheim 10:00-16:00 I Hamsuns fotspor 16:00-19:00 Fri tid 19:00 Middag p\u00e5 Fossheim med kulturinnslag I Hamsuns Fotspor Torunn Kj\u00f8k, fra Hamsunlaget, tar oss med p\u00e5 en spennende reise der vi f\u00e5r h\u00f8re om Knut Hamsuns liv. Vi bes\u00f8ker Hamsunstugu p\u00e5 Garmostr\u00e6det der Knut, i f\u00f8lge han selv og familien, ble f\u00f8dt. Deretter vandrer vi til Uppigard Garmo som er omtalt i Markens Gr\u00f8de, til Systun Garmo der den gamle stavkirken hvor Knut ble d\u00f8pt sto. Vi g\u00e5r ogs\u00e5 innom Hesthagen der han bodde og arbeidet som butikkmedarbeider det \u00e5ret han var tilbake fra Hamar\u00f8y for \u00e5 bli konfirmert i Lom stavkirke. Lunsj blir servert p\u00e5 tunet p\u00e5 en av g\u00e5rdene vi skal bes\u00f8ke. Underveis blir det opplesing fra flere av romanene til Knut Hamsun. Om ettermiddagen f\u00e5r vi omvisning i Lom stavkirke, en av de st\u00f8rste og kanskje vakreste av stavkirkene v\u00e5re. Torunn Kj\u00f8k fra Knut Hamsun-laget utenfor Hamsunstugu Om ettermiddagen kan dere bes\u00f8ke det ber\u00f8mte Bakeriet i Lom, Lom Bygdemuseum med utstilling av treskj\u00e6rer arbeid utf\u00f8rt av en slektning av Knut Hamsun, Hans Lille\u00f8deg\u00e5rd, eller Fossheim Steinsenter som er verdens st\u00f8rste private geologiske samling av stein, mineraler og smykkesteiner. Etter middag leser dikter Lisbet Lid Ven\u00e5s opp fra Det Vilde Kor av Knut Hamsun, og det blir musikk og sang innslag av lokale ut\u00f8vere.\n\n\n\n7 Fredag 27. juni Frydenlund og hjemreise 09:00 Avreise fra Lom mot Valdres, fotostopp p\u00e5 Skultbakken og kort stopp p\u00e5 Beitost\u00f8len. Skultbakken i V\u00e5g\u00e5 er husmannsplassen der far til Knut Hamsun vokste opp. Frydenlund Skysstasjon 12:30: Ankomst Frydenlund der Hamsun bodde og jobbet i flere perioder. Her blir vi m\u00f8tt med Valdres toner. V\u00e5r kunnskapsrike lokalguide, Erna, vil fortelle om Valdres, Aurdal og Hamsuns tid i bygda. Det blir lunsj, musikkinnslag, omvisning inne p\u00e5 Frydenlund, samt kaffe utend\u00f8rs f\u00f8r avreise. Frydenlund Skysstasjon Nord- Aurdal Victoria statuen 15:00: Avreise fra Valdres, stopp p\u00e5 Nes for kaffepause (ikke inkl. i prisen) 18:30: Ankomst Oslo\n\n\n\n Masai Safari med Basecamp Explorer 8 dager Fra kr. 24.148,- per person \u00d8nsker du den ekte safarif\u00f8lelsen hvor du kommer i n\u00e6rkontakt med naturen, dyrene og lokalbefolkningen, er dette safarituren for deg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99f8a6dc-fc4f-452a-abf9-e6da3de628f5"} +{"url": "https://vaarloek.wordpress.com/2012/04/25/meta-fysikk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:27:48Z", "text": "#### by vaarloek\n\nskyene driver over himmelen som skyene gj\u00f8r p\u00e5 The Simpsons\n\nbortsett fra det ser verden virkelig ut, Gangs\u00e5stoppen ser virkelig ut, Kulturhuset, Harstad Brygge, det jeg kan se ut vinduene, det ser virkelig ut, bortsett fra skyene som p\u00e5 den ene sida driver over himmelen som skyene gj\u00f8r p\u00e5 The Simpsons og p\u00e5 den andre sia ser ut som skyer gj\u00f8r p\u00e5 film, i 3D, datafiksa\n\njeg husker ikke lenger hvordan det var n\u00e5r verden bare s\u00e5 ut som seg selv\n\nn\u00e5r verden var et sted jeg befant meg i, buskene var ekte, himmelen var ekte, skodda over havet var ekte, lyset fra midnattsola som reflekterte seg i havet, nordlyset, alt var ekte, og n\u00e5 ser det ut som p\u00e5 tv, p\u00e5 film, n\u00e5 ser det ut som det mennesker lager for \u00e5 imitere verden, imitere det ekte, og noen ganger klarer jeg ikke se verden for verden, noen ganger ser jeg bare hvor *uvirkelig* den ser ut, mens jeg ser p\u00e5 tv, film og tenker \u00abherregud, s\u00e5 virkelig *det* ser ut\\!\u00bb\n\nen imitasjon av en imitasjon\n\nen uendelig rekke av imitasjoner\n\np\u00e5 en m\u00e5te, ja, p\u00e5 en m\u00e5te, kanskje hadde Platon litt rett her, jeg vil gi Platon litt rett her; kunsten som imiterer drar oss vekk fra det som er virkelig, den tilsl\u00f8rer det virkelige, legger ei hinne av uvirkelighet over det eneste virkelige vi har, det vi lever i hver dag, himmelen, havet, skogen, fjellene. verden v\u00e5r.\n\nvi mister fokuset hele tida\n\njeg mister fokuset\n\nmen jeg liker det\n\ndet er ubetydelig, men jeg liker det, helt til jeg tar meg selv i \u00e5 ikke klare \u00e5 huske hvordan verden f\u00f8ltes f\u00f8r verden ble popkulturelle referanser, dataanimerte etterligninger, photoshoppa dukkemennesker, disse evinnelige samtalene om teori og id\u00e9er som jeg elsker, men som jeg plutselig ikke ser verdien i, det kommer og g\u00e5r, men jeg vet at det ikke ligger lykke i alt det her, jeg vil heller holde steiner i handa, kjenne verdien av evigheten, f\u00f8r jeg kaster dem tilbake til havet, en etter en etter en\n\n### *Relatert*\nPublisert: 25 april, 2012\n\n### 4 kommentarer to \"meta, fysikk\"\n\n1. June sier:\n \n 26 april, 2012, kl. 17:01\n \n \u00c5h, dette var magisk fint og bra skrive\\!\n \n - vaarloek sier:\n \n 27 april, 2012, kl. 16:21\n \n taaaaakk :)\n \n2. Anton Jarrod sier:\n \n 26 april, 2012, kl. 17:15\n \n \u00aben imitasjon av en imitasjon\u2026\u00bb Ja, tenkt p\u00e5 hvor vanskelig er det \u00e5 finne de originale ting. Anton\n \n - vaarloek sier:\n \n 27 april, 2012, kl. 16:22\n \n det er kanskje umulig? vanskelig, i alle fall :)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "df077328-5f36-489c-8ade-ecc7c68d22f0"} +{"url": "http://costura.blogg.no/1319529406_glitter_ambush_boots.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:14:39Z", "text": "\u00a0\u00a03 kommentarer p\u00e5 \"Glitter Ambush Boots\" \n \n**helene simensen**\n\nfine:D\n\n25.okt.2011, 11:03 \n*URL: http://helenessimensen.blogg.no*\n\n**Therese**\n\nDissa var berre f\u00e6le. Unnskyld meg at eg seie det alts\u00e5.....Alt bra ellers snuppa...\n\n25.okt.2011, 19:36 \n\n**Janita**\n\nEj elska dej\\! ME WANT:D\n\n25.okt.2011, 21:31 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "283bc65b-2042-4a59-b62c-7a6041754974"} +{"url": "http://turmedlillemannogmor.blogspot.com/2014_02_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:33Z", "text": "## fredag 28. februar 2014\n\n### Mor og lillemann p\u00e5 solotur Storvarden 645moh og Vass\u00e6tra 470moh.\n\n\n\n \nFridag OG fint v\u00e6r\\! Lynet kan virkelig sl\u00e5 ned i utedriteren ;-) Lillemann var litt heimekj\u00e6r og kosesjuk, s\u00e5 meisa stod klar ei god stund f\u00f8r han fann ut at no ville han ut p\u00e5 tur\\! Han f\u00e5r bestemme sj\u00f8l ogs\u00e5, for turgleda vil mor virkelig ikkje \u00f8delegge for lillemann. Og vi hadde jo heile dagen ogs\u00e5, s\u00e5 ikkje noe stress. Mor hadde egentlig lyst p\u00e5 en lang tur p\u00e5 en anna plass, ikkje akkurat heimeomr\u00e5det. Men sjuke barn, nattev\u00e5k osv gjor at den d\u00f8rstokkmila idag vart himla h\u00f8g \u00e5 klatre over. Storhornet p\u00e5 God\u00f8ya st\u00e5r h\u00f8gt p\u00e5 lista, men er s\u00e5nn et tiltak \u00e5 kj\u00f8re dit\\! Ferge, pluss 1t og minst 15min med kj\u00f8ring etter ferga. Da er lillemann lei av bil, og mor syns en s\u00e5nn tur er kjekkere med selskap. S\u00e5 siden mor trengte stige for \u00e5 komme over d\u00f8rstokkmila idag, vart det Vass\u00e6tra 470moh og mulig Storvarden 645moh om mor makta.... og om passer for lillemann. \n \n \n \nKj\u00f8rt opp p\u00e5 Hjellane, og funnet parkeringsplassen der. Lillemann s\u00e5g andre p\u00e5 tur, og ville rett i meisa. Og for f\u00f8rste gong p\u00e5 evigheter, s\u00e5 bad lillemann om \u00e5 f\u00e5 solbriller\\! \nOg med solbrillene p\u00e5, er mor og lillemann klar for nytt eventyr\\! :)) \n \n \n \nEt skilt har komt opp, og et uttallige r\u00f8dmarkeringer med maling. Mor ser ca 20 r\u00f8de merker lyser opp langs veikanten. Mor m\u00e5tte ta en titt p\u00e5 skiltet... \"Hunde dritt, merket med raudt\" Oi\\!\\! Mor er litt lamsl\u00e5tt\\! Er alle raude merka her hundedritt?\\! \u00c6sj\\!\\!\\! Lillemann skal f\u00e5 holde seg langt unna veikanten her\\! Og stakkars folk som bor heilt inntil veien her, mor hadde ikkje likt \u00e5 hatt sine barn leikande her. Aldri i livet. Veien her er s\u00e5 utrulig mykje brukt av turfolk i alle aldre, 2 beinte og 4 beinte, at det burde v\u00e6re en selvf\u00f8lge \u00e5 rydde etter seg. Spesielt med tanke p\u00e5 at dei som bor her bruker omr\u00e5det heile tiden. Hundeeigere, v\u00e6r s\u00e5 vennlig \u00e5 vise hensyn? Ta med deg dritten\\! \n \n \n \nEnden av vedskjulet g\u00e5r veien opp til Vass\u00e6tra, skilta Sandvikshornet. \n \n \n \n \n \n \nEr reine v\u00e5rstemninga ute\\! 8 pluss grader, sol og fuglekvitter. Fleire ting her som ikkje stemmer med slutten av februar. \n \n \n \n \n \n \n \nIkkje is i bekkane heller, s\u00e5 lillemann f\u00e5r kasta Plopp\\! nokre plasser p\u00e5 veien. \n \n \n \n \n \n\"Tatto\\!\\! Tattooo\\!\" Lillemann ser traktoren lenge f\u00f8r mor. Har sine fordeler \u00e5 sitte som utkikker i meisa ;) \nTraktoen stod litt merkelig til, som om den hadde sklidd ned \u00a0kanten. Lillemann vil selvf\u00f8lgelig sitte i den, men mor pr\u00f8ver \u00e5 l\u00e6re lillemann at ting og kj\u00f8ret\u00f8yer alltid er eigd av noen, og dermed ikkje lov \u00e5 r\u00f8re. \n \n \n \n \nMidt i solsteika s\u00e5g mor og lillemann ei maurtue\\! Stor, med et stort hull i. Merkelig med alle maurtuene i bygda her, hull i snart samtlige :-S M\u00e5tte bort \u00e5 kikke, og jammen s\u00e5 var mauren v\u00e5ken\\! Lalla ikkje sove som den skal. Lillemann er heilt oppgitt, for i alle andre maurtuer s\u00e5 ligg dei og s\u00f8v\\! Men her s\u00e5 yra det av liv\\! Mens mor og lillemann stod der, kom det ei dame p\u00e5 tur og tok oss att. Vi slo f\u00f8lge med den hyggelige dama, i v\u00e5r felles vandring mot Vass\u00e6tra. \n \n \n \n \nMor kjenner p\u00e5 kroppen idag at mor er tung. Ikkje heilt dagen idag, og mor kikker opp mot Storevarden. Mor og dama diskuterer dagens turm\u00e5l, ho skal til Vass\u00e6tra, og mor trur rett og slett at ho og berre skal ta sikte p\u00e5 s\u00e6tra idag. \n \n \n \n \n \nNedi bakkane her kom ei dame til, og vi tre, med hanefar p\u00e5 ryggen, endte med \u00e5 vandre ilag i fellesskap. Alle skulle p\u00e5 solotur, men fant ut at vi like godt kunne g\u00e5 ilag. Vart berre s\u00e5nn :)) \n \n \n\n\n \n3 damer p\u00e5 tur\\! 1 med baby i magen, mor med lillemann og ei smilendes :) \n \n \n \n \n \nLillemann halvvsov i meisa, men fann ut at han skulle fl\u00f8rte istadenfor, og dermed s\u00e5 vart mors planer \u00e5 ta lunsj p\u00e5 s\u00e6tra. Turen blir til mens man g\u00e5r, er det ikkje s\u00e5nn det skal v\u00e6re da? ;) og v\u00e6ret ute innbyr jo til \u00e5 berre v\u00e6re ute ogs\u00e5, nydelig som det er no. \n \n \n \n \n \nVi damene snur oss og ser bak, alle skj\u00f8nt enige om at det er utrulig flott her, og flott utsikt. Vi b\u00f8r alle ta en stopp i ny og ne, og kikke oss rundt, og sj\u00e5 det vakre som vi har rundt oss. Vi blir vant med det vi har, og kan glemme \u00e5 sj\u00e5 det vake som det er. \n \n \n \n \n \nLitlevatnet 474moh dukker opp. Mor tenker at mor aldri har g\u00e5tt bortover sm\u00e5 \u00e5sane her. Kvifor ikkje egentlig? Er det fordi vi g\u00e5r den veien/stien som er fastlagt, og glemmer \u00e5 g\u00e5 utav i blant? Er vi s\u00e5 fastl\u00e5st i m\u00e5let, at m\u00e5let er alt vi ser? Ved neste anledning skal mor g\u00e5 bortover der. \n \n \n \n \n \nOg n\u00e5r Litlevatnet er n\u00e5dd, s\u00e5 er det reine flata \u00e5 g\u00e5 siste biten til s\u00e6tra, litt over 600m. Ser veien til venstre, og ser knall kvite fjelltopper stikker opp i horisonten. \n \n \n \n \n \n \nVass\u00e6tra med S\u00e6trevatnet 462moh, og Sandvikshornet 876moh. Fremdeles is p\u00e5 vatnet her, men alt lillemann legg merke til er hytter\\! Hytte gal du lillemann..... mor f\u00e5r vinne i lotto og kj\u00f8pe seg ei hytte en plass. Et lite sel kanskje? \n \n \n \n \n \nMor ser over vatnet, og bort p\u00e5 Storevarden. nei, mor er alt for tung idag. Mor ser \u00e5sen som er veien opp, mor ser kvar ho skal g\u00e5, men akkurat no er f\u00f8ttene ikkje villige til \u00e5 g\u00e5 dit. \n \n \n \n \n \nMens mor og lillemann st\u00e5r att og skal finne lunsjplass, s\u00e5 snur dei to andre nasen ned att. Lillemann vinker hade mens vi ser dei g\u00e5r, og peiker seg ut ei hytte. Dit vil han\\! \n \n \n \n \n \nHer er ingen \u00e5pen felleshytte som opp\u00e5 Hovde\u00e5sen dessverre. Og ingen fellesbenk som folk kan bruke \u00e5 sitte p\u00e5. F\u00f8rste hytta p\u00e5 nedsiden av veien, har et stort troll ved husveggen\\! Lillemann spreller i meisa og roper, s\u00e5 vi sniker oss bort for \u00e5 sei hei til trollet f\u00f8r vi finn oss en pauseplass. \n \n \n \n \n \nLillemann fekk banke p\u00e5 et par hytted\u00f8rer for \u00e5 sjekke om dama eller mannen ikkje var heime. Tenk om der var noen p\u00e5 tur dei og\\! Nede ved den lille r\u00f8de hytta st\u00e5r en benk, satt p\u00e5 den f\u00f8r, og blir der igjen. \n \n \n \n \n\u00c6sj.... hesteb\u00e6sj\\! Er \u00e6sj, men samtidig spennende \u00e5 berre \"nesten\" trakke p\u00e5.... \n \n \n \n \n \n \nSkiva er alltid bedre ute\\! Lillemann opp\u00e5 benken og forsyner seg av matboksen. Forkj\u00f8rsrett p\u00e5 \u00e5 velge f\u00f8rst\\! \n \n \n \n \n \nEr s\u00e5 godt \u00e5 ha litt tid ilag, s\u00e5nne stunder som dette skaper glede og minner mor alltid vil huske. Og foh\u00e5pentligvis s\u00e5 husker lillemann litt n\u00e5r han blir st\u00f8rre ogs\u00e5. \n \n \n \n \n \nMor har med Rett i koppen suppe idag. M\u00e5 ikkje tru at mor skal f\u00e5 kokkelere ute i det fri aleine\\! Her tar lillemann styringa fullstendig.... t\u00f8mme posen.......... \n \n \n \n \n \n.......................\"Holde, holde\\!\" og s\u00e5 t\u00f8mme oppi vatn. \n \n \n \n \nMens lillemann r\u00f8rer s\u00e5 nudelsuppa med karri skvetter i alle retninger, lener mor seg tilbake og nyter fridagen sin :) \n \n \n \n \n \nS\u00e5 er det \u00e5 f\u00e5 lillemann til \u00e5 la den nudelsuppa st\u00e5 ifred lenge nok til \u00e5 trekke ifra seg. Utfordring\\! \n \n \n \n \n \nMor og lillemann snakker om hestane som bruker \u00e5 v\u00e6re her p\u00e5 beite, lillemann syns det er skummelt, hester er store. Da heller monster som gjemmer seg bak den hytta bedre. Skj\u00f8nne det den som kan :-S \n \n \n \n \n \nTestsmaking er viktig...... ja ja lillemann, spis nudlane du, mor drikk suppa etterp\u00e5 For suppa vil han ikkje ha, berre nudlane. \n \n \n \n \n \nLillemann fantaserer om at det er en gris her oppe, en babygris. Lillemann meiner den skal f\u00e5 sitte p\u00e5 ilag med han i meisa, og at grisen er inne i den hytta. Han g\u00e5r mot hytta, trygt tak i meisa, og roper p\u00e5 grisen. Men ingen gris kom. Heldigvis for mor\\! Meisa hadde revna med 2 oppi der\\! \n \n \n \n \nFisketur i en s\u00f8ledam, endte med s\u00f8lefisker\\! Han skulle fiske, som pappa gjer p\u00e5 sj\u00f8en p\u00e5 jobb. \n \n \n \n \n \nSn\u00f8flekker er morsomme \u00e5 riste og klappe utover. Og snakke til lillemann mens han er opptatt med noe, glem det, \u00f8rene er herved lukket. \n \n \n \n \n \nPlutselig springer lillemann til, og mor omtrent hopper der ho sitt p\u00e5 huk, og sn\u00f8en fyker rundt \u00f8rene\\! Mor blir jakta p\u00e5\\!\\!\\! \n \n \n \n \n \nMor og lillemann gikk bak til utsikta, og lillemann st\u00e5r og kikker utover Storfjorden. Ser p\u00e5 alle fergeb\u00e5tane som er her. 1,2,3,4, ser 4 fergeb\u00e5ter\\! \n \n \n \n \n \nDei fleste g\u00e5r berre til postkassa, skriv seg inn og g\u00e5r ned att. Men som du ser, er ikkje mange meterane fra postkassa og bak hit, er rett bak hyttene. \n \n \n\n\nStorfjorden g\u00e5r bak og forbi Glomset, Skodje, Sj\u00f8holt og videre inn til ender du i Geiranger. \n \n \n\n\nFramover g\u00e5r Storfjorden, inn til venstre g\u00e5r Sykkylvsfjorden. Utover passere den Sula, Hareid og \u00f8yane f\u00f8r ut til havet som skimtes der bak. \n \n \n \n \nVinden kom for \u00e5 hilse p\u00e5 Lillemann, men lillemann ville ikkje hilse p\u00e5 vinden, men vil oppi meisa og s\u00f8ke ly. Pluss at han er tr\u00f8tt og sliten no. Sovetid lillemann? \"Nei\" kjem det ifra meis, og praten g\u00e5r. Nei vel, da er han s\u00e5pass v\u00e5ken at rekk ned til bilen. \n \n \n \n \n \n \nBerre \u00e5 rusle se tilbake til bilen, og lillemann og mor prater om grisen vi ikkje fann, om monsteret som var redd lillemann, og om fergeb\u00e5tane p\u00e5 sj\u00f8en. \n \n \n \n \nMor kikker p\u00e5 Storevarden og kor g\u00e5 for \u00e5 komme opp ifra denne siden. Matpausen har gitt mor nye krefter, og er ikkje sliten og tung lengre. \"Skal \u00a0vi opp dit?\" sp\u00f8r mor lillemann. \"Ja\" svarer det ifra meisa, \"opp dit.\" Men 10m lengre, s\u00e5 ombestemme han seg. S\u00e5 mor skrinlegg heile Storevarden. \n \n \n \n \n \nLillemann? Lillemann?? Mor m\u00e5tte kikke bak. Jo, han har sovna\\! Det gikk jaggu fort\\! Praten som gikk non stopp, stoppa plutselig\\! \n \n \n \n \n \nDa kan mor ta Storevarden mens lillemann s\u00f8v\\! For mor m\u00e5 g\u00e5 mens lillemann s\u00f8v, og ned til bilen er det or kort. Tralla la la\\! Og mor tar av grusveien som er p\u00e5 den andre siden av vatnet, og skjener mot eine kulen for \u00e5 finne stien der. \n \n \n \n \n \nOver myra, s\u00e5 over haugen. \n \n \n \n \n \nMyra var som myr flest, v\u00e5te, men her er faktisk parti som er frosne enda, utrulig nok. \n \n \n \n \n \n \nHalvtine krekeb\u00e6r frister lite. Dei ser fine ut, men tenker tamme i smaken etter \u00e5 ha v\u00e6rt fosne og tine fleire gonger no av Moder Natur. \n \n \n \n \n \n \nV\u00e5tt, v\u00e5tt, v\u00e5tt... \u00a0mor syns ho ser stien oppi siden der? \n \n \n \n \nJepp, var stien\\! Litt sm\u00e5 isfklekker men heilt greitt \u00e5 g\u00e5. \n \n \n \n \n \nMor f\u00f8lger stien som er ganske s\u00e5 tydelig, og tar den som g\u00e5r langs kanten opp. Der er en sti til, litt lengre til h\u00f8gre om du ikkje liker kanten ;) \n \n \n \n \nVindfullt og fredelig i fjellheimen idag, og mor nyter kvart et minutt\\! Lillemann s\u00f8v godt i meisa mens vinden rusker i meisa. \n \n \n \n \n \nNesten oppe\\! En lure varde f\u00f8rst, som mor er klar over. Men det er ikkje langt bak til sj\u00f8lve toppen ifra varden der. \n \n \n \n \n \n \nToppvaden med Sandvikhornet 876moh bak. \n \n \n \n \n \nMor st\u00e5r ved varden, smiler for seg sj\u00f8l. Mor ser rett opp hit kvar dag p\u00e5 jobb ifra vinduet, og mor ser hitover utallige gonger kvar einaste dag\\! Og no er mor her igjen\\! :-D \n \n \n \n \n \n \nOg nok en gang er lillemann p\u00e5 en topp, uten \u00e5 vite om det\\! Han har tatt mange topper han, i sovande tilstand\\! :-) :-) \n \n \n \n\n\nSkal ta utsikta 360 grader her no, i 3 stk panorama. Til venstre for mor, ser S\u00e6trevatnet og Vass\u00e6tra der nede. Ser Storfjorden, s\u00e5 bak er Glomset og Skodje. Toppen til h\u00f8gre er Sandvikshornet. Men lengst bak s\u00e5 ser mor heilt til Gamlemsveten, Urfjellet, Hildrehesten og andre topper rundt Harams omr\u00e5det. \n \n\n\n\nTil h\u00f8gre ser mor fjella i Sykkylven. Remerhornet, Aurdalsnibba, Urfjellet (har et Urfjell vi ogs\u00e5), Straumshornet, R\u00e5na osv osv. Skimter akkurat Sykkylvsfjorden og Aure sentrum heeelit til h\u00f8gre. \n \n \n\n\nUtsikta rett fram, s\u00e5 f\u00e5r du Sykkylven inn til venstre, ut Storfjorden, skimter inn der Hj\u00f8rundfjorden g\u00e5r inn, Fest\u00f8ykollen, Sula, Hareid. Som ei lita \u00f8y langt bak, s\u00e5 ser mor God\u00f8ya, dit mor hadde mest lyst til idag men ikkje orka \u00e5 kj\u00f8re til. \n \n \nMens mor st\u00e5r her og jabber til deg, beklager, s\u00e5 har mor et turforslag? Mange g\u00e5r til Vass\u00e6tra, skriv seg inn og g\u00e5r samme veien tilbake. Kva med \u00e5 g\u00e5 nokre f\u00e5 meter ekstra og g\u00e5 rundt vatnet? Det er sti og vei heile veien rundt\\! F\u00f8lg veien til den slutter, g\u00e5 s\u00e5 forb alle hyttene, og ned til enden av vatnet. Der g\u00e5r det en sti videre til Sandvikshornet, men der er e en sti som g\u00e5r langs vatnet tilbake p\u00e5 den andre siden\\! Den ender i grusveien, som til slutt g\u00e5r tilbake til grusveien du kom ifra. Zoom inn p\u00e5 bildet, s\u00e5 ser du veien. \n \n \n \nMor g\u00e5r ned att, og her m\u00f8tes stiene ned fra fjellet. Til h\u00f8gre den mor kom opp langs kanten, den til venstre som mor skal g\u00e5 no, g\u00e5r litt lengre inn. \n \n\n \n \n \nNed ,ned, ned.... ikkje flat sti, s\u00e5 er du litt ust\u00f8 p\u00e5 beina, ta med staver. \n \n \n \n \n \n \nStien er s\u00e5 tydelig at mor ser den heilt her ifra :) \n \n \n \n \n \n \nPip pip pip\\! Mor h\u00f8rer noke som piper inni steinane. Mor b\u00f8yer seg ned og kikker inn. Vart heilt stilt. Mor hadde en br\u00f8dbit i meis lomma, som mor la att utenfor hullet. Mat til mus :) \n \n \n \n \n \n \nDa ser mor ned til den v\u00e5te myra mor kom over til h\u00f8gre, og ser stien ved siden av. \n \n \n \n \n\"B\u00e5se?\" No er tydligvis lillemann v\u00e5ken\\! Joda lillemann, vinden bl\u00e6s ute enda. \n \n \n \n \n \nLiten kjapp stopp for drikke og kjeks. Forn\u00f8gd lillemann med siste ballerinakjeksen med jordb\u00e6r. Happy kid\\! \\<3 \n \n \n \n \n \nMor vil heller ha litt n\u00e6ring, Bixit med bl\u00e5b\u00e6r i 2 pakning. Trur du mor fekk den aleine? nei, lillemann skulle absolutt ha den eine. S\u00e5 med ei kjeks i kvar hand, vart lillemann meget forn\u00f8gd. \n \n \n \n \n \nVi m\u00f8tte p\u00e5 et par damer da vi nesten hadde komt ned til veien igjen. Lillemann satte i dei et par fl\u00f8rte\u00f8yner s\u00e5 damene vart svake.... sukk, 2 \u00e5r og dametekke. Fedre v\u00e5kter sine d\u00f8tre, her trur eg mor m\u00e5 vokte sin s\u00f8nn\\!\\! \n \n \n \n \n \n \nNede p\u00e5 veien, og s\u00e5nn ser avstikkeren ut. Liten varde markere der stien g\u00e5r av veien. Ikkje like lett \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5. Kansskje et skilt hadde gjordt seg her? \n \n \n \n \n \nVeien ned er s\u00e5 lett\\! Men svarte kor tung den er opp\\!\\! Men \u00e5 komme seg opp smaker s\u00e5 masse bedre n\u00e5r man har slitt litt for det ogs\u00e5 ;) men er da nedover bakker med fantastisk utsikt ogs\u00e5, dobbel bonus\\! \n \n \n \n \n \n \nEtter sunger nokre sanger i duett som kunne skremt fanden p\u00e5 flatmark, s\u00e5 var lillemann s\u00e5 opplagt at han ville \"S\u00f8l\\!\" Skal f\u00e5 g\u00e5 sj\u00f8l, kan mor berre f\u00e5 b\u00e6re deg ned dei bratte sikk sakk svingane? Du kjem til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 tryne lillemann... Og det fekk mor. Forn\u00f8gd suser lillemann nedover veien, sm\u00e5syngande og flirer :-D \n \n \n \n \n \n \nDet er i gr\u00f8fta at morroa finst\\! En isflekk laga mykje leik, skli, krype, kaste is, putte is i r\u00f8ret s\u00e5 lillemann og mor h\u00f8rte isbiten rulle sin vei tvers gjennom\\! Og s\u00e5 har vi god tid til \u00e5 leike ogs\u00e5. \n \n \n \n \n \nLillemann springer s\u00e5 fort dei sm\u00e5 f\u00f8ttene kan, ned til taktoren. Mor \u00a0spring etter, frykter knall og fall i nedover bakken og dei sm\u00e5 f\u00f8ttene som spring fortere enn dei burde.... \n \n \n \n \n \nNede ved brua, og f\u00e5r kaste Plopp\\! sj\u00f8l, uten \u00e5 sitte i meisa. G\u00e5tt langt sj\u00f8l no, og er fremdeles i god driv. \n \n \n \n \n \nForn\u00f8gd lillemann skinner som ei sol\\!\\! Dette har v\u00e6rt en virkelig koselig tur for oss begge. Hatt all verdens tid til \u00e5 berre kose oss, studert ting, truffet andre mennesker og sl\u00e5tt f\u00f8lge, sol har vi hatt og mange klemmer har mor f\u00e5tt. kan mor be om meir da?? ;))) \nMeir vart det..... \n \n \n \n \n \nVel heime var det \u00e5 lage middag og spise. Lillemann ville rett ut med det samme han var ferdig med \u00e5 spise, og sykle. S\u00e5 mor og lillemann tok en trehjulssykkeltur til leikeplassen. Mens vi var der, fekk mor og lillemann sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 kveldsmat-tur p\u00e5 Hovde\u00e5sen ilag med s\u00f8stern, fr\u00f8kenH og mormor V\u00e6rt ute nesten heile dagen, v\u00e6re ute litt til? Fram med meisa igjen og pakke med mat p\u00e5 15min, og s\u00e5 dro vi\\! \nP\u00e5 med hodelykter og ny tur\\! Lillemann skulle endelig f\u00e5 hytte igjen\\! F\u00f8rste lillemann sei om mor sp\u00f8r om tur, er \"Tur, hytte?\\!\" \n \n \n \n \nLillemann m\u00e5tte sjekke maurtua. Rister p\u00e5 hodet, \"nei, lalla mamma pappa sin. Fys\\!\" Mauren her s\u00f8v visstnok og fryser.... ikkje v\u00e5ken som den p\u00e5 Vass\u00e6tra. \n \n \n \n \n \n\"Hytte\\!\\! Hytte\\!\\!\" Lillemann hyler og flirer i rein glede\\! At noen kan bli s\u00e5 glad i hytte\\! :-S \n \n \n \n \n \nKveldsmat er s\u00e5 masse meir koselig ilag med fleire og p\u00e5 tur\\! \n \n \n \n \n \nGalskapen lenge leve\\!\\!\\!\\! :-D \n \n \n \n \nLillemann sjekker kor kjeksen til tanta blir av og roper \"go tuj\\!\" til kjeksen. \n \n \n \n \nS\u00e5 tanta sin tur til \u00e5 sei \"god tur\\!\" til kjeksen til lillemann. \n \n \n \n \n \nFor etter mat, er det lov med dessert\\! Mors nye favorittsjokolade, Oreo melkesjokoladeplate\\! Mmmmmm.... \n \n \n \n \nKikke litt p\u00e5 utsikta, f\u00f8r g\u00e5 ned att og rett i seng for lillemann. \n \n \n \n \n \nLillemann er s\u00e5 lykkeliten no, og g\u00e5r store deler av veien ned att sj\u00f8l. Sprudler og spretter rundt s\u00e5 s\u00f8stern har nok med \u00e5 holde f\u00f8lge med han. Han har blitt utrulig flink til \u00e5 g\u00e5 st\u00f8dig\\! Stien er steinete og som trappetrinn enkelte plasser, har sm\u00e5 f\u00f8tter denne karen her.Tr\u00f8tt og sliten var det rett heim og legge en liten. Ikkje mange timane mor og lillemann har v\u00e6rt inne idag, mesteparten av dagen har vi tilbragt ute, en eller anna plass. Men s\u00e5nne dager er godt \u00e5 ha inni mellom. Husarbeidet f\u00e5r mor ta att n\u00e5r lillemann har lagt seg ;) \n\n \nmoroglillemannp\u00e5tur kl. \n\n13:25 4 kommentarer: \n\n## Bes\u00f8kende :-)\n\n## Om meg\n\n\n\n - moroglillemannp\u00e5tur \n Er en 3 barnsmor som er veldig glad i \u00e5 g\u00e5 i fjellet. Har to ten\u00e5ringer, og har en liten f\u00f8dt i 2011. Som uteglad mamma har eg tatt med meg lillemann p\u00e5 turer siden han var 4mnd. Vi pr\u00f8ver oss p\u00e5 alt nytt innen friluft, og tar det meste med et smil :-) Ingen tur er for liten, heller ingen tur er for stor. Det er ingen hindring med \u00e5 ta med barn p\u00e5 tur, det er berre et nytt perspektiv og masse glede\\!\n\n## Hei og h\u00e5\\!\n\nTakk for at dokke stakk innom siden min\\! H\u00e5per at dokke fann litt inspirasjon og naturglede :) Legg gjerne att en kommentar med ris eller ros og h\u00e5per dokke stikk innom en annen dag ;) \n \nGrip dagen og nyt naturen :)) \n \nTrude \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0bab6c3-9c68-4bb9-92c4-3ecbdb82fc74"} +{"url": "http://johncons-mirror.blogspot.com/2012_09_14_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00484.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:15:31Z", "text": "Fri, Sep 14, 2012 at 8:49 PM \n \n\nHi,\n\n \nsome boys were calling at the calling on my door three times now.\n\n \nI was just at Farmfoods and spent the voucher I got in the post from you today, so I know the gate was closed.\n\n \nThe old guy in 9 Keith Court said it was some 'boys'.\n\n \nSo I think the lock should be changed in the gate.\n\n \nBut I haven't gotten a key for it.\n\n \nBecause I checked all the six keys I got from you, when I moved in, in May.\n\n \n\nAnd none of them worked on the gate.\n\n \nBut the lock isn't proper so one can get in without a key.\n\n \nAnd the code-display is a bit confusing.\n\n \nIf one get the wrong keys, and no information.\n\n \nIt maid me think I needed a code, like I've reported to you earlier.\n\n \nJust as an update.\n\n \nThanks again for the voucher :) \n \n \nBest regards,\n\n \nErik Ribsskog\n\n \n\\---------- Forwarded message ---------- \nFrom: **Erik Ribsskog** \\ \n \nDate: Thu, Sep 13, 2012 at 11:49 AM \nSubject: Fwd: Undeliverable: Re: Reply \nHi,\n\nI send this to you since it was some problems with your other e-mail it seems.\n\nHope this is alright\\!\n\nBest regards,\n\nCc: \\ \nDate: Wed, 12 Sep 2012 19:54:02 +0100 \n\nSubject: Re: Reply \nHi,\n\n \nit says in your letter that I'd get a voucher in the New Tenant Meeting.\n\n \nSo that should be at your office then I think.\n\n \nIt says in your letter: 'To show our appreciation for your time, if you complete and return our New Tenant Survey to us we will give you \u00a310 in high streets vouchers at \\_your\\_ New Tenant Visit within the next few weeks'.\n\n \nI've marked 'your', because it should be \\_mine\\_ visit at your office then, surely.\n\n \nAnd not your visit at my address.\n\nIt's like an inspection I haven't asked for this, I think.\n\n \nAnd an invasion of my privacy.\n\nI didn't like that.\n\n \nThis seems strange to me.\n\n \nSarah didn't even want the form.\n\nThat was supposed to go to another office, she said.\n\n \n\nAnd your letter, with the quote in was from 6/9.\n\n \nSo it makes no sense, because Sarahs visit was on 10/9, two or three days after I got the letter.\n\n \nI don't this add up, because she didn't want to give me a voucher.\n\n \n\nAnd she didn't want the form that came with the letter with the quote.\n\n \nSo this is something akward, I think.\n\n \nI think you should treat people like adults.\n\n \nPeople don't need visits like this.\n\n \n\nGet a general enquiry e-mail, and they'll just send you an e-mail if they wonder about something.\n\n \nSorry if I'm harsh, but I've rented both in Norway and the UK a lots of times earlier, and have never heard of New Tenants Visits.\n\n \n\n \n\nI'm not sure if I think that's a good idea, with those meetings.\n\n \nIt's like you patronise people, then I think.\n\n \nI haven't gotten a key for the gate.\n\n \n\nBut the lock is very easy to open with ones fingers, without a key.\n\n \nSo the security isn't fine.\n\n \nI think you should inform people when they move in that the code isn't being used.\n\n \n\nI can try to paint the roof myself, after the electricians.\n\n \nI don't want to be unreasonable, and ask you to send repair-people here all the time.\n\n \nSo that's alright.\n\n \n\nI just don't want to get the blaim for this bad repair at a later stage.\n\n \nI also think you should put a general enquiry e-mail address on your web-site.\n\nSarah told me you bought these flats from Serenity, some years ago.\n\n \n\nAnd that Serenity used them for older people.\n\n \nBut you rent them to 'normal' people.\n\n \nBut the community-care-system is in all rooms.\n\n \nYou should inform people when they move in, that the community care system is from Serenity.\n\n \n\nI don't understand why you kept that community care-system.\n\n \nThe people at their central can hear anything that's being said in the flat, I think.\n\n \nAnd when I moved in, I didn't understand what does strings were, and I pulled one to see what they were connected with and someone started talking to me on the community-care.\n\n \nI think this is a bit strange.\n\n \nBut anyway, thanks very much for your e-mail.\n\n \nLike I told Sarah I never thought I'd live this close to Goodison Park.\n\n \nMy mother was an au-pair in the UK, in the late 60's, and she supported Everton.\n\n \n\nSo I also started supporting Everton, since I lived with my mother, in the 70's.\n\n \nSo it's very fun to have a view to Goodison Park, I think :)\n\n \nThanks again for your e-mail\\! \n \n \nBest regards, \n \nErik Ribsskog\n\n \n \nOn Wed, Sep 12, 2012 at 7:33 PM, LHT CSC Duty Managers \\ wrote: \n \n> Dear Mr Ribsskog,\n> Thank you for your email. I would like to take to opportunity to reply to the points you have raised and hopefully resolve any queries.\n> I am sorry for any confusion over the gate security. I have spoken to Sarah who has informed me that the code is no longer in use, \n> but that each resident has been issued with a key to lock/open the gate. Please let me know if you do not have the relevant key.\n> Regarding your electricity key, LHT do not have any role in providing electricity keys, as this relationship is between the electricity \n> provider who you select and yourself. If any of your wiring or sockets etc were faulty we would repair these. I am sorry to hear that you were without electricity for a period, but am pleased to hear that you have been able to resolve this.\n> I have raised the issue of chewing gum whilst speaking to customers with the relevant officer and apologise if any offence was caused.\n> \n> You have asked about why Sarah attended with the contractors. As Sarah explained she was attending to carry out your New Tenant Visit. \n> This is a standard visit which is carried out for new Tenants in the first few months of the Tenancy at the property, to ensure that new Tenants have moved in and are settling in ok, and that the property is being looked after, and basically see if there are \n> any problems that we can help address. The nature of this visit means that it has to be carried out at the property and not in the office. The reason Sarah came at the same time as the contractors was to try and minimise the disruption to yourself as we are \n> aware that you value your privacy as you have mentioned. This meant that we only had to disturb you once rather than Sarah coming separately. I hope this clears up any confusion regarding the visit. The reason Sarah didn't take the form is because this goes \n> to a separate department in LHT who issue the voucher. I will forward your scanned form to them, and I thank you for taking the time to complete it.\n> \n> I have noted the picture you sent of the smoke detector and I agree that this seems to have been poorly finished. I can arrange to \n> have this rectified if you wish, but I note that you have said you do not want the contractors to come out again. Let me know if you want us to arrange an appointment to make good the painting. \n> \n \n \nhttp://da.wikipedia.org/wiki/Samuel\\_Christoph\\_Gedde\n\n Posted by Erik Ribsskog at 12:51 \n\n### Min Bok 5 - Kapittel 40: Mer fra St. Hanshaugen\n\nEtter at jeg fikk meg internett, i 1996. \n \nS\u00e5 husker jeg det, at Magne Winnem, gjorde narr av meg, da. \n \nFordi at e-post-adressen min, (hos Schibsted Nett), den het noe med 'eribssko@'. \n \nMen det var bare s\u00e5nn som Schibsted Nett gjorde det da, tror jeg. \n \nAt de tok den f\u00f8rste bokstaven, i fornavnet. \n \nOg de syv f\u00f8rste bokstavene, i etternavet. \n \nOg s\u00e5 genererte en e-post-adresse, da. \n \nMen Magne Winnem, han mobba meg, og sa at det s\u00e5 ut som e-post-adressen til en skobutikk, da. \n \n(Hjemme hos han, p\u00e5 Bergkrystallen, en gang, da. \n \nVar det vel). \n \nNoe jeg ikke syntes selv, egentlig. \n \nS\u00e5 jeg tok ikke det s\u00e5 n\u00f8ye, da. \n \nJeg kunne ihvertfall ikke forestille meg det, at Schibsted Nett tulla med meg da, husker jeg. \n \nS\u00e5 det var vel s\u00e5nn, at alle e-post-adressene, til Schibsted Nett-abonnenter, ble generert, p\u00e5 den samme m\u00e5ten, regner jeg med. \n \n(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall). \n \nS\u00e5 s\u00e5nn var nok det. \n \nBare noe jeg tenkte p\u00e5. \n \nMen men. \n \nOg det var nok ogs\u00e5 fra denne e-post-adressen, at jeg kontaktet Den Polytekniske H\u00f8yskole, i Sandvika. \n \nEn gang i 1996 eller 1997. \n \nFor Den Polytekniske H\u00f8gskole hadde tatt over etter NHI, da. \n \nOg jeg hadde jo fortsatt syv vekttall, fra NHI, som jeg hadde betalt for. \n \nMen ikke studert for, da. \n \nS\u00e5 jeg sendte noen obligatoriske oppgaver, til Den Polytekniske H\u00f8yskole da, husker jeg. \n \nMen det ble litt useri\u00f8st. \n \nFor jeg spurte folk p\u00e5 sol-chat osv., om hvordan man gjorde ditt og datt da, husker jeg. \n \nFor jobben min, som assistent, p\u00e5 Rimi Bj\u00f8rndal. \n \nDen var s\u00e5pass stimulerende, (er vel kanskje ordet), og stressende. \n \n(Siden dette var en stor butikk, med lav snitthandel og mye flaskepant). \n \nOg internett-chatting osv., var ogs\u00e5 en distraksjon da, m\u00e5 jeg innr\u00f8mme. \n \nS\u00e5 jeg klarte liksom ikke \u00e5 roe meg selv ned nok, da. \n \nTil at jeg klarte \u00e5 fokusere, p\u00e5 skolearbeid, p\u00e5 fritida. \n \nOg jeg hadde jo dette med oppveksten min, liggende som en vond bylt inni meg liksom, da. \n \nSamt det at mora mi var sinnsyk. \n \nOg at jeg hadde hatt en depresjon, det andre \u00e5ret, p\u00e5 NHI. \n \nS\u00e5 jeg ville vel kanskje heller ikke v\u00e6re rolig, da. \n \nFor det var nok mer lettvint, \u00e5 v\u00e6re stresset og slippe \u00e5 tenke p\u00e5 dette vonde da, som var som en slags verkebyll, inni meg, da. \n \nS\u00e5 jeg bare levde raskt og greit da, (m\u00e5 man vel si). \n \nMen uten \u00e5 kjenne for mye, p\u00e5 denne verkebyllen, da. \n \n(Og det var ogs\u00e5 det, at jeg ikke hadde s\u00e5 mye energi og tid kanskje, til \u00e5 drive med skolearbeidet, da). \n \nS\u00e5 s\u00e5nn var det. \n \nBare noe jeg tenkte p\u00e5. \n \nMen men. \n \nEller alts\u00e5. \n \nDe studiene, som jeg skulle gj\u00f8re hjemme, ved Den Polytekniske H\u00f8gskole. \n \nDe var ikke useri\u00f8st ment, fra starten av. \n \nMen Rimi Bj\u00f8rndal-jobben, den var nok mer stressende og krevende, enn jeg hadde regnet med, da. \n \nS\u00e5nn at jeg trengte \u00e5 koble av, p\u00e5 fritida, fra den jobben. \n \n(For det er en butikk som er veldig stressende \u00e5 jobbe i, da. \n \nM\u00e5 man vel si). \n \nOg jeg fikk vel aldri kj\u00f8pt meg b\u00f8ker engang, for de fagene, som jeg liksom skulle studere hjemmefra, da. \n \nVed Den Polytekniske H\u00f8gskole. \n \nFor de studiene, de skeia ut da, m\u00e5 man vel si. \n \nOg jeg m\u00e5tte jo nesten prioritere jobben, syntes jeg. \n \nSiden jeg jo hadde en avtale, med distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, i Rimi. \n \nOm at jeg f\u00f8rst skulle v\u00e6re assistent i en liten butikk, (nemlig Rimi Nyl\u00e6nde). \n \nS\u00e5 i en stor butikk, (Rimi Bj\u00f8rndal, som jeg jobbet i, p\u00e5 den her tida). \n \nOg s\u00e5 muligens bli butikksjef, da. \n \nFor det s\u00e5 bra ut, \u00e5 ha p\u00e5 CV-en da, hadde Magne Winnem fortalt meg. \n \n(Og det h\u00f8rtes fornuftig ut for meg og. \n \nN\u00e5r jeg f\u00f8rst hadde jobba s\u00e5 mange \u00e5r, i butikk, liksom). \n \nS\u00e5 s\u00e5nn var det. \n \nBare noe jeg tenkte p\u00e5. \n \nMen men. \n \nSommeren 1997, s\u00e5 kom det ogs\u00e5 noe nytt, som jeg leste om p\u00e5 nettet, som het mp3, (husker jeg). \n \nJeg husker at den f\u00f8rste mp3-filen, som jeg lastet ned den het 'Monkey Wrench' vel, med Foo Fighters. \n \nJeg lastet den vel ned med FTP, mener jeg \u00e5 huske. \n \nHvis det ikke var fra en HTML-link, da. \n \nOg i begynnelsen av ferien, (var det vel), s\u00e5 dro jeg ned i retning av Claes Ohlson, i Torggata, da. \n \nFor jeg skulle kj\u00f8pe meg lydkort, da. \n \n(Hvis jeg husker det riktig. \n \nFor jeg tror ikke at Komplett-butikken i Torggata hadde \u00e5pnet enn\u00e5, sommeren 1997). \n \nOg p\u00e5 veien, s\u00e5 jeg stakk innom Narvesen, p\u00e5 Glassmagasinet, da. \n \n(P\u00e5 hj\u00f8rnet av Grensen og Torggata der). \n \nFor \u00e5 kikke i noen internett-blader, og s\u00e5nn, da. \n \nOg jeg kj\u00f8pte vel et blad med bilde av Cameron Diaz p\u00e5, mener jeg \u00e5 huske. \n \nSiden hun var den som var mest s\u00f8kt p\u00e5, p\u00e5 Lycos og Yahoo vel, p\u00e5 den her tiden. \n \nOg da var jeg litt nerv\u00f8s, husker jeg. \n \nMens jeg s\u00e5 gjennom bladhylla, p\u00e5 Narvesen, p\u00e5 Glassmagasinet der, da. \n \nFor da jeg gikk inn i kiosken der, s\u00e5 satt Terje Sj\u00f8lie, i boot-boys-antrekk(\\!), (m\u00e5 man vel si), sammen med en annen nazist, og ogs\u00e5 ei ung nazi-jente, da. \n \nDe bare satt i en trapp, til venstre for disken der, (n\u00e5r man gikk inn), var det vel. \n \n(De hadde liksom sl\u00e5tt seg ned der da, (virka det som for meg). \n \nS\u00e5 det var nesten som at de jobba der, da. \n \nEller at de hadde okkupert aviskiosken liksom, da. \n \nS\u00e5 de kjente kanskje hu som stod i kassa. \n \nEller om de hadde en slags 'nazist-avtale', med Glassmagasinet. \n \nHvem vet). \n \nOg de stirret p\u00e5 meg, da jeg gikk inn der, da. \n \nOg jeg hadde jo sommerferie, s\u00e5 jeg hadde jo bare g\u00e5tt ned Ullev\u00e5lsveien og Akersgata. \n \nS\u00e5 jeg hadde vel ikke barbert meg engang, tror jeg. \n \nFor jeg var jo s\u00e5 bitt av den her internett og mp3-basillen, da. \n \nS\u00e5 jeg var jo overlykkelig nesten over \u00e5 ha ferie, og over at jeg skulle pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 PC-en min til \u00e5 klare \u00e5 spille musikk, da. \n \nFor det syntes jeg at virka som noe morsomt, \u00e5 drive med, som hobby, da. \n \nOgs\u00e5 plutselig, s\u00e5 ser jeg da Terje Sj\u00f8lie, (fra Rimi Munkelia), som Boot Boys, og som ser truende p\u00e5 meg, (m\u00e5 man vel si), mens jeg g\u00e5r inn p\u00e5 Narvesen, i Glassmagasinet, ved Stortorvet, da. \n \nNei, det var veldig rart, husker jeg. \n \nKan Magne Winnem ha sagt til Terje Sj\u00f8lie at jeg skulle p\u00e5 Claes Ohlson for \u00e5 kj\u00f8pe lydkort? \n \n(Og f\u00e5tt han til \u00e5 tulle med meg?). \n \nHva vet jeg. \n \nEller satt bare Boot Boys der helt tilfeldig? \n \nNei, det er vanskelig for meg \u00e5 si. \n \nMen spesielt, det var det her ihvertfall, (husker jeg). \n \nOg Terje Sj\u00f8lie smilte vel litt lurt, (eller stygt?), tror jeg, mot meg, da jeg gikk inn, p\u00e5 Narvesen der. \n \nMen jeg ble litt satt ut, da. \n \nFor disse nazistene, de var s\u00e5 sm\u00e5 og lave, da. \n \nS\u00e5 det var liksom som som noe slags 'mini-Gestapo', (eller noe s\u00e5nt), da. \n \n(Noe s\u00e5nt). \n \nS\u00e5 s\u00e5nn var det. \n \nBare noe jeg tenkte p\u00e5. \n \nMen men. \n \nMen jeg ble ikke s\u00e5 overrasket over at Terje Sj\u00f8lie hadde blitt nazist egentlig. \n \n(Hvis jeg skal v\u00e6re \u00e6rlig). \n \nFor assistent, p\u00e5 Rimi Munkelia, Leif J\u00f8rgensen. \n \nHan hadde jo fortalt meg det, et par \u00e5r f\u00f8r det her. \n \nAt Terje Sj\u00f8lie hadde blitt med p\u00e5 Bl\u00e5bussen, til V\u00e5lerenga-fansen. \n \nOg det var visst noe f\u00e6le greier da, husker jeg, at Leif J\u00f8rgensen forklarte. \n \nS\u00e5 fra \u00e5 v\u00e6re hooligan, til \u00e5 bli nazist. \n \nDet var jo ikke en s\u00e5 stor overgang, for meg, egentlig. \n \nS\u00e5 jeg ble ikke s\u00e5 overrasket liksom, over \u00e5 se Terje Sj\u00f8lie i en nazi-gjeng, da. \n \nSelv om det var veldig spesielt at han skulle sitte sammen med den gjengen, og se stygt p\u00e5 meg, inne p\u00e5 Narvesen, p\u00e5 Glassmagasinet der da, husker jeg, at jeg syntes. \n \nFor Oslo var jo ikke Drammen liksom, da. \n \nHvor min s\u00f8ster Pia kjente flere nazister, (p\u00e5 slutten av 80-tallet), husker jeg. \n \n(Noah og Kjetil, osv. \n \nSom ogs\u00e5 begge var kortvokste, forresten, p\u00e5 samme m\u00e5te som disse Oslo-nazistene, da). \n \nFor jeg gikk jo et \u00e5r p\u00e5 skole, i Drammen, og derfor ble jeg kjent med flere av Pia sine Drammens-venner. \n \nFor Pia var byvanker i Drammen, p\u00e5 den samme tida da, (som jeg har skrevet om, i Min Bok). \n \nS\u00e5 s\u00e5nn var det. \n \nBare noe jeg tenkte p\u00e5. \n \nMen men. \n \nOg dette var jo ogs\u00e5 veldig sentralt, i Oslo sentrum. \n \nS\u00e5 at noen nazister hadde kontrollen, s\u00e5 sentralt, i Oslo sentrum. \n \nDet likte jeg nok ikke. \n \nSamtidig var det vanskelig for meg, \u00e5 ta Terje Sj\u00f8lie s\u00e5 veldig seri\u00f8st da, m\u00e5 jeg innr\u00f8mme. \n \nHan virka som en useri\u00f8s fyr, som liksom var p\u00e5 en slags s\u00f8ken, da. \n \nSiden han f\u00f8rst var p\u00e5 Bl\u00e5bussen som hooligan. \n \nOg s\u00e5 ble nazist, liksom. \n \nDet var vanskelig for \u00e5 meg \u00e5 vite hvor seri\u00f8st dette nazi-greiene til Terje Sj\u00f8lie var. \n \nSelv om de jo hadde en pen nazist-jente der og, (for \u00e5 si det s\u00e5nn) \n \n(S\u00e5 de jo f\u00e5tt litt dreisen p\u00e5 det her nazi-greiene ogs\u00e5, m\u00e5 man vel si). \n \nS\u00e5 det var nesten s\u00e5nn at jeg ble litt sjalu p\u00e5 Terje Sj\u00f8lie og. \n \nFor jeg selv, jeg hadde jo ikke noen dame, p\u00e5 den her tida, (for \u00e5 si det s\u00e5nn). \n \nOg jeg satt mye hjemme aleine og s\u00e5nn, da. \n \nMen jeg hadde ihvertfall f\u00e5tt meg en ny lidenskap, da. \n \nOg det var internett og mp3-musikkfiler, da. \n \nS\u00e5 s\u00e5nn var det. \n \nBare noe jeg tenkte p\u00e5. \n \nMen men. \n \nOg jeg fikk det her lydkortet, til \u00e5 funke, ganske raskt, da. \n \nOg s\u00e5 ringte jeg Magne Winnem, husker jeg. \n \nMens jeg fyrte opp stereoanlegget, da. \n \n(Det som var det samme som Monika Nebell og dem hadde, da. \n \nSom hu sa, i Min Bok). \n \nOgs\u00e5 satt jeg p\u00e5 Daft Punk, ganske h\u00f8yt, med sangen 'Around the World', da. \n \nP\u00e5 stereoanlegget, da. \n \nOg jeg tror at Magne Winnem ble litt imponert. \n \nFor kvaliteten p\u00e5 disse nye musikkfilene. \n \nDe var jo nesten like bra som CD, da. \n \nS\u00e5 jeg selv, (som jo hadde v\u00e6rt klassens musikksjef osv., p\u00e5 barneskolen, m\u00e5 man vel si). \n \nJeg syntes jo at det her var kjempeartig, da. \n \nAt man kunne finne favorittsangene sine, p\u00e5 internett. \n \nSanger som det ikke var mulig, \u00e5 f\u00e5 tak i, i plateforretningene, i Oslo, ofte. \n \nS\u00e5 jeg brukte mye tid, etter det her, om kveldene, p\u00e5 \u00e5 s\u00f8ke etter mine favorittsanger, da. \n \n(Som jeg mangla, i musikksamlingen min). \n \nP\u00e5 nettet, da. \n \nSanger som jeg for det meste lasta ned fra forskjellige FTP-servere, da. \n \n(Og det var vel blant annet et nettsted, som het 'FTP-search', som man kunne bruke, for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 finne de her sangene, da). \n \nS\u00e5 s\u00e5nn var det. \n \nBare noe jeg tenkte p\u00e5. \n \nMen men. \n \nOg p\u00e5 den her tiden, s\u00e5 var det ingen som skrev om, at mp3-filer var ulovlige \u00e5 laste ned, da. \n \n(Som jeg kan huske, ihvertfall). \n \nFor mp3-filer var noe helt nytt, da. \n \nSom bare var morsomt liksom, da. \n \nOg f\u00f8r det her, s\u00e5 hadde ikke kvaliteten p\u00e5 musikk-filer v\u00e6rt noe s\u00e6rlig bra, da. \n \nS\u00e5 folk syntes bare at det her var morsomt, at det n\u00e5 gikk an \u00e5 laste ned musikk, p\u00e5 nettet, da. \n \nDet ble omtrent som p\u00e5 80-tallet osv., da folk tok opp sanger fra radio, med kassettspillere, (kan man vel si). \n \n(Noe s\u00e5nt). \n \nS\u00e5 s\u00e5nn var det. \n \nBare noe jeg tenkte p\u00e5. \n \nMen men. \n \nOg noen dager etter det her, (m\u00e5 det vel ha v\u00e6rt). \n \nS\u00e5 hadde Magne Winnem invitert meg, til Frognerparken, (husker jeg). \n \n(Av en eller annen grunn). \n \nFor Magne Winnem ville at jeg skulle bli med han, og g\u00e5 tur, med hans datter Hanne Kristine, (husker jeg). \n \n(For vi hadde vel begge sommerferie, tror jeg). \n \nOg hun Hanne Kristine, hun s\u00e5 liten, at Magne Winnem trillet p\u00e5 henne, i en s\u00e5nn babyvogn, da. \n \n(Som om han var en husmor, ville man vel kanskje ha sagt, i gamle dager). \n \nS\u00e5 s\u00e5nn var det. \n \nBare noe jeg tenkte p\u00e5. \n \nMen men. \n \nMagne Winnem, dro meg med, fram og tilbake i Bogstadveien, (og i Valkyriegata da), mener jeg \u00e5 huske. \n \nJeg hadde kanskje lest litt for mye, i For Him Magazine, for jeg hadde p\u00e5 meg en kul, bl\u00e5, kortarmet tr\u00f8ye, med v-hals, (mener jeg \u00e5 huske). \n \nSom jeg hadde kj\u00f8pt p\u00e5 Hennes og Mauritz, (eller noe s\u00e5nt), vel. \n \nEtter \u00e5 ha sett noen lignende kl\u00e6r sikkert, i FHM, da. \n \n(Og det var den samme tr\u00f8ya, som jeg hadde p\u00e5 meg, den s\u00f8ndagen, i Nevlunghavn, da. \n \nDa jeg kj\u00f8pte kylling, og vi var p\u00e5 stranda, i Gurvika der, da. \n \nSom jeg har skrevet om, i det forrige kapittelet, da). \n \nOg Magne Winnem, han spurte meg vel, om hva jeg skulle resten av ferien, da. \n \nOg jeg sa vel det, at jeg hadde lyst til \u00e5 dra bort, til Syden, (eller noe s\u00e5nt). \n \nMen at jeg ikke hadde s\u00e5 mye penger, da. \n \n(For jeg hadde vel hatt rimelig h\u00f8ye telefonregninger, og s\u00e5nn da, helt sikkert). \n \nOg da dro Magne Winnem meg med til et reisebyr\u00e5, husker jeg. \n \nFor \u00e5 sjekke hvor mye billettene til Syden kosta, da. \n \nOg da husker jeg at jeg lurte p\u00e5 om jeg kom til \u00e5 havne i Tyrkia. \n \n(Siden jeg trodde at jeg bare hadde r\u00e5d til \u00e5 dra dit. \n \nSiden jeg ikke hadde s\u00e5 mye penger, da). \n \nOg jeg ville helst ikke til Tyrkia, da. \n \nFor jeg hadde ikke v\u00e6rt i Syden aleine f\u00f8r. \n \nOg Hellas og Spania h\u00f8rtes mer vestlig ut, enn Tyrkia, for meg da, husker jeg. \n \nMagne Winnem, han fortalte meg vel det. \n \nAt det gikk an \u00e5 ringe et telefonnummer. \n \n(Hos Ving, eller noe s\u00e5nt). \n \n\u00c5 be om restbilletter, da. \n \nS\u00e5 jeg gjorde det da, noen dager seinere, (eller noe s\u00e5nt). \n \nOg jeg fikk en en-ukes pakketur, til Thassos, i Hellas, uka etter da, (var det vel). \n \nFor cirka 2000 kroner, (eller noe s\u00e5nt da), var det vel. \n \n(Noe s\u00e5nt). \n \nS\u00e5 s\u00e5nn var det. \n \nBare noe jeg tenkte p\u00e5. \n \nMen men. \n \nDet var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, p\u00e5 St. Hanshaugen. \n \nOg dette tenkte jeg at jeg skulle pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5. \n \nS\u00e5 vi f\u00e5r se om jeg klarer \u00e5 f\u00e5 til det. \n \nVi f\u00e5r se. \n \nPS. \n \nMen Magne Winnem, han syntes ikke at mp3 var noe s\u00e6rlig bra oppfinnelse, da. \n \n(Da jeg spilte den 'Around the World', (med Daft Punk), p\u00e5 stereoanlegget, for han, over telefonen, da). \n \nFor n\u00e5r jeg sa at det ble rimelig bra kvalitet, p\u00e5 lydfilene, med mp3. \n \nOg sa at det ble nesten som \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 CD, (eller noe s\u00e5nt). \n \nS\u00e5 svarte Magne Winnem det, at kvaliteten var litt d\u00e5rlig, p\u00e5 begynnelsen av sangen, da. \n \nMen at den ble bedre utover i sangen, da. \n \n(Noe s\u00e5nt). \n \nMen den sangen, den er jo laget s\u00e5nn, at den er uklar i begynnelsen. \n \nS\u00e5 det var ikke den nye mp3-teknologien sin feil, da. \n \nMen det klarte jeg vel ikke \u00e5 forklare, for Magne Winnem, (tror jeg). \n \n(S\u00e5nn som jeg husker det, ihvertfall). \n \nS\u00e5 jeg veit ikke om Magne Winnem skj\u00f8nte helt hva mp3 var. \n \nOg jeg syntes at han var litt negativ, da. \n \nDet var nesten p\u00e5 samme m\u00e5te, som den sommeren, som han var innom, p\u00e5 Rimi Nyl\u00e6nde der. \n \nMens jeg passa butikken, da. \n \nMens butikksjef Elisabeth Falkenberg, var p\u00e5 sommerferie. \n \nSommeren 1995 vel, antagelig. \n \nFor da, s\u00e5 hadde jeg lagt opp frukta helt str\u00f8kent, da. \n \n(Mente jeg selv ihvertfall). \n \nIhvertfall, s\u00e5 var kvaliteten rimelig bra, p\u00e5 frukta som l\u00e5 der, da. \n \n(Vil jeg si, ihvertfall). \n \nOg det var ogs\u00e5 s\u00e5nn fargem\u00f8nster, p\u00e5 frukta, som jeg hadde l\u00e6rt om, p\u00e5 det Gartnerhallen-kurset, da. \n \n(Det kurset som Terje Sj\u00f8lie ogs\u00e5 var p\u00e5, forresten. \n \nSom jeg har skrevet om, i Min Bok 4). \n \nOg det fargem\u00f8nsteret, det gjentok seg ogs\u00e5, i et speil, som stod i bakkant, av gr\u00f8nsaksdisken der, da. \n \n(Men Rimi, de heiv etterhvert ut s\u00e5nne kj\u00f8lte gr\u00f8nnsaksdisker, da. \n \nFor de mente at disse diskene t\u00f8rka ut frukta, da. \n \nS\u00e5 den gr\u00f8nnsaksdisken, (som vel muligens kan ha v\u00e6rt fra Balstad sine glansdager, eller noe s\u00e5nt), den ble hevet ut, h\u00f8sten 1998, (var det vel), etter at jeg hadde begynt som butikksjef der, da. \n \nDa ble frukta nemlig flytta til ved inngangen der. \n \nDer hvor, (h\u00e5ndballspilleren), Morgan Lunde, hadde f\u00e5tt kjeft, i 1995 cirka, (var det vel). \n \n(Av distriktsjef Anne-Katrine Skodvin). \n \nFordi at han dytta vaskevannet ned gjennom et hull i gulvet der, da. \n \nN\u00e5r Morgan Lunde og jeg, vaska der hvor kasse 4 hadde st\u00e5tt, da. \n \n(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4). \n \nOg Anne-Katrine Skodvin, (som vel var den, som hadde funnet p\u00e5 dette frukt-flytte-prosjektet), hun mente at jeg var s\u00e5 flink til \u00e5 lede prosjekter da, (husker jeg). \n \n(Selv om det ikke var jeg, som hadde kommet p\u00e5 ideen, til dette prosjektet. \n \nMen som butikksjef, s\u00e5 var jeg ansvarlig for \u00e5 f\u00e5 tak i bemanning, og s\u00e5nn, som trengtes, p\u00e5 dette prosjektet, da. \n \n(Noe s\u00e5nt). \n \nOg det gikk ganske greit, da. \n \nS\u00e5 det var vel det som Anne-Katrine Skodvin mente, tror jeg). \n \nEtter at frukta var ferdig flytta. \n \nSelv om vi hadde glemt baldakinen, (en treplate til \u00e5 ha prisplakater p\u00e5, som ofte henges i taket), sa Anne-Katrine Skodvin. \n \nMen dette var vel den f\u00f8rste gangen, som jeg hadde h\u00f8rt dette ordet, (baldakin), tror jeg. \n \nS\u00e5 jeg hadde bare satt p\u00e5 noen label-lister, langs kanten av fruktdisken, s\u00e5nn at prisene p\u00e5 frukta stod synlig, da. \n \nF\u00f8r Anne-Katrine Skodvin s\u00e5 det her med baldakinen, da). \n \nMen likevel, s\u00e5 fant Magne Winnem noe \u00e5 klage p\u00e5, da. \n \n(I den gr\u00f8nnsaksdisken). \n \nOg som han liksom 'bl\u00e5ste opp', da. \n \n(M\u00e5 man vel si). \n \nOg som jeg ikke engang husker hva var n\u00e5. \n \nS\u00e5 Magne Winnem, han kunne kanskje noen ganger v\u00e6re litt negativ, (og pirkete), da. \n \n(S\u00e5 det var nesten som \u00e5 prate med Hitler, p\u00e5 telefonen, kan man kanskje si, (for \u00e5 fleipe litt). \n \nNoe i den duren, ihvertfall, kanskje. \n \nHvis jeg skal overdrive litt. \n \nFor \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 vise et poeng, da. \n \nAt Magne Winnem kanskje kunne v\u00e6re litt nedlatende da, ovenfor meg. \n \nOg liksom pr\u00f8vde \u00e5 drite meg ut, og s\u00e5nn, da. \n \nIhvertfall s\u00e5 var det vel ikke langt unna. \n \nDet var liksom som at Magne Winnem gliste litt av meg, da. \n \nMens han prata med meg, i telefonen. \n \nHvis jeg sa noe som han syntes h\u00f8rte dumt ut, da. \n \nNoe s\u00e5nt). \n \nS\u00e5 s\u00e5nn var det. \n \nBare noe jeg tenkte p\u00e5. \n \nMen men. \n \nPS 2. \n \nS\u00e5 hvis Magne Winnem hadde v\u00e6rt litt mer om seg. \n \nS\u00e5 kunne vi ha tjent en del penger p\u00e5 det mp3-greiene. \n \nOg solgt musikkanlegg som spilte musikk, fra en PC, da. \n \nDet kunne vi nok ha tjent mye penger p\u00e5, tror jeg. \n \nMen Magne Winnem er litt negativ og nedlatende ovenfor meg, da. \n \nS\u00e5 \u00e5 f\u00e5 med Magne Winnem p\u00e5 noe s\u00e5nt. \n \nDet tror jeg at er vanskelig. \n \nOg jeg selv, jeg har jo aldri hatt noe s\u00e6rlig formue. \n \nS\u00e5 Magne Winnem er kanskje noen ganger litt som en gubbe, da. \n \nDet er mulig. \n \nEller, han s\u00e5 ihvertfall ikke mulighetene ved mp3-teknologien, tror jeg. \n \nOg jeg selv, jeg var jo ganske bundet, som assistent, p\u00e5 Rimi Bj\u00f8rndal. \n \nOg jeg var jo ikke p\u00e5 langt n\u00e6r s\u00e5 etablert, som Magne Winnem. \n \nSom p\u00e5 den her tida flytta, til en villa, ute i Spikkestad. \n \nMen Magne Winnem, han hadde sikkert nok \u00e5 gj\u00f8re han og. \n \nMen her kunne vi ha nok ha tjent litt penger da, hvis vi hadde hatt tid og kapital. \n \nMener jeg ihvertfall, da. \n \nMen jeg tror ikke at Magne Winnem fikk med seg denne muligheten, da. \n \nOg selv om Magne Winnem hadde internett f\u00f8r meg. \n \nS\u00e5 ville han ikke chatte med meg p\u00e5 irc eller web-chat. \n \nMen han ville alltid at jeg skulle bes\u00f8ke han p\u00e5 Bergkrystallen eller ute i Spikkestad, da. \n \nNoe som jeg syntes at ble litt gammeldags, da. \n \nOg Magne Winnem, han dreiv jo med familie-ting, n\u00e5r han inviterte meg p\u00e5 bes\u00f8k. \n \nS\u00e5 jeg m\u00e5tte v\u00e6re med p\u00e5 barnepass, b\u00e5de i Bogstadveien og i Spikkestad, da. \n \nS\u00e5 det ble jo litt rart, m\u00e5 jeg si. \n \nS\u00e5 Magne Winnem, han prioriterte ikke kameratene sine noe s\u00e6rlig, da. \n \nMen likevel, s\u00e5 syntes han at det var rart, at jeg ikke ville bes\u00f8ke han oftere, ute i Spikkestad, da. \n \nFor TV-kikking og barnepass. \n \nNei, da ble jeg heller inne i Oslo og pr\u00f8vde \u00e5 sjekke noen damer der, og s\u00e5nn. \n \nIstedet for \u00e5 bli med p\u00e5 de kjedelige greiene til Magne Winnem, ute p\u00e5 landet, da. \n \nS\u00e5 s\u00e5nn var det. \n \nBare noe jeg tenkte p\u00e5. \n \nMen men.\n\n Posted by Erik Ribsskog at 01:44 \n\n Etiketter: 80-tallet, 90-tallet, Bergkrystallen, Boot Boys, Frognerparken, Hanne Kristine Winnem, Magne Winnem, Majorstua, Min Bok 5, St. Hanshaugen, Terje Sj\u00f8lie, Thassos \n\n### Det her er fra siste kapittel av Min Bok 5. Det er Pia, Daniel, Rahel og meg\n\n \n \nhttp://johncons.angelfire.com/om.html \n \nPS. \n \nDet her er inne i forsamlingshuset, i Gurvika der, da. \n \nJeg ser litt molefonken ut, kanskje. \n \nMen hverken onkel Martin eller Sophia Legind, (de som sitter p\u00e5 hver sin side av meg), fikk jeg noe kontakt med, under middagen, da. \n \nS\u00e5 jeg kunne like gjerne ha sitti aleine der da, (for \u00e5 si det s\u00e5nn). \n \nS\u00e5 s\u00e5nn var det. \n \nMvh. \n \nErik Ribsskog \n \nPS 2. \n \nHer er mer om dette: \n \n \n \n(Samme link som ovenfor).\n\nKommentarer som inneholder trakassering, (og som ikke holder seg, til temaet, i blogg-posten), blir bare slettet, (og ikke publisert). \n \nMvh. \n \nErik Ribsskog \n \nPS. \n \nFor \u00e5 eventuelt legge inn kommentar, s\u00e5 trykk p\u00e5 linken, til blogg-posten, (s\u00e5 kommer det opp et felt, hvor man kan kommentere). \n", "language": "no", "__index_level_0__": "29113e9c-48f9-4e4d-b6cf-d6e731c4d2d4"} +{"url": "https://silacruz.wordpress.com/2010/04/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00059.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:14:22Z", "text": "# Silacruzs forunderlige verden\n\n# Monthly Archives: april 2010\n\n## Helvete \u2013 eksotermisk eller\u00a0endotermisk?\n\n13\\. Apr\n\nPosted by Silacruz\n\nDet finnes mange gode historier som p\u00e5st\u00e5s \u00e5 v\u00e6re sanne. Denne er en av dem. Om den er sann eller ikke skal jeg ikke uttale meg om, men er den ikke er sann er den godt lj\u00f8gi, som vi sier i Elverum.\n\n**Sp\u00f8rsm\u00e5l:** Er helvete eksotermisk (avgir varme) eller endotermisk (absorberer varme)?\n\nDe fleste studentene henviste til Boyles lov (gass kj\u00f8les ned n\u00e5r den ekspanderer og varmes opp n\u00e5r den komprimeres) \u2013 eller andre varianter. Men en av studentene skrev f\u00f8lgende svar:\n\nF\u00f8rst m\u00e5 man vite hvordan Helvetes masse endres over tid. Man m\u00e5 alts\u00e5 f\u00e5 rede p\u00e5 hvor mange og hvor fort sjeler kommer til Helvete og hvor mange og hvor fort de forsvinner derfra. Jeg mener vi trygt kan sl\u00e5 fast at dersom en sjel f\u00f8rst har havnet i Helvete, s\u00e5 kommer man ikke derfra. Derfor; ingen sjeler forlater Helvete.\n\nN\u00e5r det gjelder antall sjeler som ankommer Helvete m\u00e5 man se p\u00e5 verdens ulike religioner som eksisterer i dag. De fleste religioner erkl\u00e6rer at dersom du ikke er tilhenger av deres religion, vil du komme til Helvete. Siden det er flere enn \u00e9n av disse religionene, og siden mennesker ikke er tilhenger av flere religioner samtidig, m\u00e5 man anta at samtlige mennesker og sjeler kommer til \u00e5 ende opp i Helvete. Med dagens tall p\u00e5 f\u00f8dsler og d\u00f8dsfall kommer antall sjeler i Helvete til \u00e5 \u00f8ke drastisk.\n\nVidere m\u00e5 vi beregne endringene i Helvetes volum. Boyles lov sl\u00e5r fast at for at temperaturen og trykket skal holdes p\u00e5 samme niv\u00e5, m\u00e5 Helvetes volum \u00f8ke tilsvarende n\u00e5r nye sjeler ankommer.\n\nDette gir to muligheter: \nOm Helvete ekspanderer saktere enn den hastighet nye sjeler kommer til, vil temperaturen og trykket \u00f8ke inntil Helvete er l\u00f8s.\n\nOm Helvete ekspanderer fortere enn den hastighet nye sjeler kommer til, vil temperaturen og trykket synke inntil Helvete fryser til is.\n\nS\u00e5 hvilke av disse to mulighetene er korrekt?\n\nOm vi aksepterer p\u00e5standen som ble gitt meg av unge Teresa under sitt f\u00f8rste universitets\u00e5r, der hun uttrykte: \u00ab\u2013 Helvete kommer til \u00e5 fryse til is f\u00f8r jeg g\u00e5r til sengs med deg\u00bb, og tar vi med det faktum at jeg gikk til sengs med henne forrige natt, m\u00e5 nummer 2 v\u00e6re sann, og derfor er jeg sikker p\u00e5 at Helvete er eksotermisk og allerede er fryst igjen.\n\nKonsekvensen av denne teorien er f\u00f8lgende: Ettersom Helvete har fryst igjen, aksepteres det ikke flere sjeler, og derfor finnes det ikke lenger\u2026 Tilbake har vi dermed bare himmelen som igjen beviser eksistensen av et guddommelig vesen. Hvilket forklarer hvorfor Teresa forrige natt utbr\u00f8t; \u00ab\u00c5 min Gud\\!\u00bb\n\n## Jobbtur til Jondal\n\n3\\. Apr\n\nDe fleste av dere har jo sikkert hatt p\u00e5skeferie n\u00e5, og nytt sol, sn\u00f8, fri, god mat og drikke, sove lenge mmm. Ok, jeg HAR sovet lenge da\u2026 og sett littegranne sol.. V\u00e6rt ute p\u00e5 tur har jeg ogs\u00e5 v\u00e6rt: Frem og tilbake p\u00e5 jobb.\n\nOnsdag (askeonsdag som det heter) dro sjefen og jeg til Jondal\\! \nKlokken 07:00 forlot vi Bergen, og satte kursen mot Hardanger i sjefens skranglekasse, som ser omtrent ut som den p\u00e5 bildet.\n\nDa vi n\u00e6rmet oss Arna, foreslo han at vi skulle stikke innom en i kontorfellesskapet (H\u00e5kon) og vekke ham ved \u00e5 dundre p\u00e5 d\u00f8rer og vinduer, for \u00e5 se om han brukte sl\u00e5brok eller pyjamas. Vi kunne jo se soloppgangen sammen med ham, noe jeg nok mener vedkommende ser hver gang han legger seg\u2026 Han er alts\u00e5 ikke den som er tidligst p\u00e5 jobb, men rundt lunsjtider. Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg ikke hadde hatt noe som helst mot \u00e5 gj\u00f8re nettopp det som sjefen foreslo, men for det f\u00f8rste tror jeg ikke han mente det s\u00e5nn helt seri\u00f8st (selv om jeg synes han sendte meg et litt merkelig, nysgjerrig blikk), og om jeg skulle gjort det ville jeg gjort det uten sjefen, og for det tredje hadde vi ei ferge \u00e5 rekke..\n\nI Jondal var det som alltid koselig p\u00e5 jobb, med eget langbord til permer og pc-er, og en regnskapsf\u00f8rer som sto p\u00e5 pinne for oss. Servert lunsj fikk vi ogs\u00e5.\n\nBildet over er fra Folgefonna, som ligger i Jondal.\n\nVeien tilbake forl\u00f8p uten spesielle hendelser, og uten forslag om solnedgangkikking i Arna.. Vi snakket ellers om litt l\u00f8st og enda mere fast, og jeg gledet meg til \u00e5 komme hjem og slappe av. Det blir nemlig veldig intenst n\u00e5r man jobber ute hos kunde. Man sitter meget fordypet i timer i strekk, og jobber veldig effektivt og kjapt, for \u00e5 bli ferdig med mest mulig p\u00e5 kortest mulig tid. S\u00e5 det var veeldig deilig \u00e5 komme hjem, sette seg ned foran pc-en, og se f\u00f8rste episode av Stargate SG-1.\n\n\n\n - ### Velkommen\n \n \n \n Dette er mitt rare, merksnodige, fantastiske og forunderlige sted. Her skriver jeg om det som interesserer meg, og hva som skjer i min lille del av verden. Jeg lover ingen daglige/ukentlige eller m\u00e5nedlige oppdateringer, men skriver n\u00e5r det passer seg slik, og jeg mener jeg har noe \u00e5 skrive om - - kanskje ;)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8da052e4-1ced-433a-8b81-2ceca034021c"} +{"url": "https://www.aftenposten.no/verden/Drepte-tsunami-offer-br--to-domt-til-doden-373296b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:29:35Z", "text": "# Drepte tsunami-offer \\
- to d\u00f8mt til d\u00f8den\n\nNicolai Heyerdahl\n\nOppdatert: 19.okt.2011 22:56\n\nPublisert: 14.des.2006 18:47\n\n - \n \n Slik s\u00e5 det ut i Galle p\u00e5 Sri Lanka etter at b\u00f8lgene hadde knust store deler av byen. FOTO: AFP \n\nMennene stjal kvinnens gullkjede og lot henne d\u00f8 i vannmassene.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDineti Deshika (35) overlevde den aller f\u00f8rste kjempeb\u00f8lgen som skyllet inn over Sri Lanka 26. desember 2004. Men i kaoset etter at b\u00f8lgene traff byen Galle, s\u00e5 to menn sitt snitt til \u00e5 rane henne for et gullkjede. Deretter dyttet de henne ut i vannet igjen.De to sto og kranglet om utbyttet mens 35-\u00e5ringen druknet, melder nyhetsbyr\u00e5et AP.\n\n## Avsl\u00f8rt av video\n\n35 \u00e5r gamle Deshika var ikke gift, men tok seg av barna til sin svigerinne, som d\u00f8de under en f\u00f8dsel. Drapet utl\u00f8ste raseri over hele landet, etter at Daily Mirror i Colombo trykket stillbilder av det som skjedde med kvinnen. Bildene viser hvordan de to mennene river gullkjedet av halsen til 35-\u00e5ringen, f\u00f8r de \u00e5penlyst krangler om hvem som skal beholde det. Politiet fikk via avisen tilgang p\u00e5 videobildene, og noen uker etter tsunamien klarte etterforskerne \u00e5 spore opp mennene, som bor i Galle. De ble f\u00f8rst siktet for ran, deretter for drap p\u00e5 kvinnen. Torsdag ble begge mennene d\u00f8mt til d\u00f8den for drapet av en domstol i Galle. I tillegg fikk de b\u00f8ter for andre kriminelle forhold.\n\n## Plyndret\n\nSri Lanka har fortsatt d\u00f8dsstraff, men har ikke henrettet noen p\u00e5 flere ti\u00e5r. De to mennene kan anke dommen. I dagene etter tsunamien ble en rekke personer p\u00e5 Sri Lanka arrestert for tyveri av andres eiendeler. Feriesteder ble frastj\u00e5let kj\u00f8leskap, vaskemaskiner og m\u00f8bler av folk som pr\u00f8vde \u00e5 utnytte kaoset som r\u00e5det til egen vinning. Minst 35.000 mennesker p\u00e5 Sri Lanka ble drept i tsunamien.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "074e67a8-2fb4-43af-bd8a-7c5173dc171b"} +{"url": "https://www.aftenposten.no/verden/Fire-skilopere-omkom-i-snoras-i-Alpene-262353b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00338.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:35:34Z", "text": "# Fire skil\u00f8pere omkom i sn\u00f8ras i Alpene\n\nOppdatert: 15.okt.2011 22:12\n\nPublisert: 11.mar.2009 21:40\n\n - \n \n Et av politiets helikoptre p\u00e5 stedet hvor tre elever og en guide omkom i sn\u00f8ras i de franske alpene onsdag. FOTO: AFP/SCANPIX \n\nTre av de fire var skoleelever.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nI alt seks skoleelever og skiinstrukt\u00f8ren deres ble onsdag tatt av et ras i n\u00e6rheten av byen Valmeinier, opplyser fransk politi.\n\n**Gruppen sto p\u00e5 ski utenfor l\u00f8ypene i t\u00e5kev\u00e6r da raset gikk.**\n\nRedningsmannskaper har hentet ut fire omkomne og tre overlevende.\n\nTre av ofrene var elever p\u00e5 videreg\u00e5ende skole. **Raset var 900 meter bredt, og gikk i 2.700 meters h\u00f8yde.**\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "586ba41f-fcfe-4e74-b71b-21663db88710"} +{"url": "http://lenaskort.blogspot.com/2015/02/atc.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00543.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:03Z", "text": "## mandag 2. februar 2015\n\n### ATC\n\n\n\n \nN\u00e5 var det jammen lenge siden jeg hadde laget\n\nATC kort, s\u00e5 da utfordringen kom inne hos\n\nTrykkpressa, s\u00e5 da ble det en tur inn p\u00e5 hobby rommet :-)\n\n \n\n\n \nKortet laget jeg etter skissen som er i utfordringen\n\ninne hos\u00a0Sketchy colors\n\n \n\n\n \nBak har jeg stemplet med ett ATC stempel\n\nfra NSS\n\n \nLenas kort kl. \n\nmandag, februar 02, 2015 \n\n1. \n \n monica nilsen schancke8. februar 2015 kl. 14:05\n \n Lekkert kort med et nydelig motiv og flotte farger. Takk for at du deltar hos Sketchy Colors, lykke til. \n Klem Monica\n \nTusen takk for alle de hyggelige kommentarene som \ndere legger igjen :-) De setter jeg utrolig stor pris p\u00e5 :-)\n\n## Kaboks\n\n \nBest wishes\n\n## topp 3 hos Double D\n\nCarpe dem\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4662a4b7-d914-434c-91eb-6f5396294790"} +{"url": "http://brodogkorn.no/recipe_tag/pasmurt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00427.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:14:28Z", "text": "# Flere oppskrifter med \"p\u00e5smurt\"\n\n P\u00e5smurt\n\n#### Blings med fiskekake\n\nFiskekake p\u00e5 br\u00f8dskiva, gjerne grove varianter av begge to, sammen med en frisk r\u00f8dbeterelish er et deilig og n\u00e6ringsrikt m\u00e5ltid. Spis blingsen til lunsj eller som en liten middag.\n\n P\u00e5smurt\n#### N\u00f8ttep\u00e5legg\n\nHjemmelaget n\u00f8ttep\u00e5legg av hasseln\u00f8tter, kjempegodt p\u00e5 br\u00f8dskiven med banan og litt honning. P\u00e5legget passer for alle, ogs\u00e5 veganere og vegetarer.\n\n Kos\n\n#### Hjemmelaget sjokoladep\u00e5legg\n\nGodt br\u00f8d med hjemmelaget sjokoladep\u00e5legg, det er godt det\\! V\u00e5r oppskrift p\u00e5 hjemmelaget sjokoladep\u00e5legg med bare tre ingredienser er s\u00e5 enkel og rask.\n\n#### Vegetarsandwich\n\nEn sandwich som gj\u00f8r deg godt og er en superenkel matpakke. Fiber fyller og metter i magen og sunt fett gir bra energi. Vegetarsandwich smaker ogs\u00e5 nydelig.\n Frokost\n\n#### Surdeigsblings med fransk omelett\n\nFransk omelett er en klassiker som er kjapp og enkel \u00e5 lage, og p\u00e5 fersk surdeigsbr\u00f8d smaker det helt nydelig. Blingsen kan du spise til frokost, lunsj eller kvelds. Velbekomme.\n\n P\u00e5smurt\n\n#### Labneh\n\nLabneh er en slags \u00abferskost\u00bb laget p\u00e5 yoghurt, som er mye brukt i Midt-\u00d8sten. Den har en tykk konsistens, og er super som p\u00e5legg, topping p\u00e5 pizza, frittata og p\u00e5 bakte gr\u00f8nnsaker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90cbafb3-56c7-49a6-987f-cc77ae756dcb"} +{"url": "http://docplayer.me/2052421-Arsmelding-2012-bamble-kommune.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00138.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:45:01Z", "text": "5 Bamble kommune \u00c5rsmelding Felleskostander I et best\u00e5r felleskostnader vesentlig av ert l\u00f8nns\u00f8kning, pensjonskostnader, merverdirefusjon og over-/underskudd p\u00e5 VARregnskapet. L\u00f8nnsoppgj\u00f8ret: et av \u00e5rets l\u00f8nnsforhandlinger ble 15,5 mill.kroner, som er i tr\u00e5d med revidert. Dette utgj\u00f8r en l\u00f8nns\u00f8kning p\u00e5 4,6%, mot et opprinnelig p\u00e5 4,0 %. Pensjon: Pensjonskostnadene utgj\u00f8r en vesentlig del av kommunens l\u00f8nnsrelaterte kostander. I ble det betalt en pensjonspremie p\u00e5 83,3 mill kroner, som er 25,6 mill mer enn. Som f\u00f8lge av nedjustert krav til grunnlagsrente og levealdersjustering, medf\u00f8rer dette at forsikringstagerne f\u00e5r \u00f8kte kostander. S\u00e5 lenge selskapene, som f\u00f8lge av nye regler, m\u00e5 styrke sin kapital, kan man ikke forvente at selskapenes overskudd utover den garanterte avkastning vil redusere kundenes premieinnbetaling. Forskjellen mellom innbetalt premie og beregnet pensjonskostnad, representerer premieavviket. For Bamble kommune utgj\u00f8r endringen av premieavviket i en positiv resultateffekt p\u00e5 24 mill kroner. gode tjenester til kommunens innbyggere. Som nevnt i flere sammenheng, er forutsetningen for opprettholdelse av og nye tjenester basert p\u00e5 fondsbruk. Dette er forsterket i 2013 et. Det er derfor iverksatt arbeid for \u00e5 vurdere kommunens drift, tjenesteniv\u00e5, -strukturer og prioriteringer for \u00e5 bringe \u00f8konomien i balanse. Dette vil medf\u00f8re d\u00e5rligere tjenestetilbud og tjenesteniv\u00e5 p\u00e5 flere omr\u00e5der. Arbeidet som p\u00e5g\u00e5r med bred deltagelse fra ansatte og politikere vil bli konkretisert ifb med r\u00e5dmannens utfordringsnotat for Helse og omsorg: Samhandlingsreformen tr\u00e5dte i kraft 1. januar. Gjennom sitt f\u00f8rste \u00e5r har reformen klart \u00e5 im\u00f8tekomme mange av de krav, m\u00e5lsettinger og utfordringer som stilles. Det er opprettet to nye fastlegehjemlerog sykehjemmet har gode tilbud til pasienter som trenger lindrende pleie og omsorg ved livets slutt. Sykehjemmet og hjemmetjenesten driver aktiv behandling, som medf\u00f8rer at en del pasienter kan f\u00e5 tiltak lokalt, og slippe \u00e5 dra til sykehuset. Samhandlingsreformen skaper utfordringer for enheten selv om et har holdt. Enheten har hatt et underskudd p\u00e5 9,0 mill.kroner som er finansiert av fond. Dette er 2,4 mill.kroner mer enn ert. Refusjon merverdiavgift: Samlet momsrefusjon i utgjorde 24,7 mill.kroner, dette er 2,0 mill mindre enn og er i hovedsak relatert til et lavere investeringsniv\u00e5 i. VAR-regnskapet: Samlet overf\u00f8ring fra VAR i utgjorde 18,7 mill.kroner, dette er 0,2 mill mindre enn og er i hovedsak relatert til lavere rente i. Finanskostnader: Ved utgangen av \u00e5ret hadde kommunen tatt opp l\u00e5n p\u00e5 totalt 737 mill kroner. Pr er 66,2 % av l\u00e5nene med renteavtaler p\u00e5 under ett \u00e5r, og samlet durasjon (gjennomsnittlig l\u00f8petid p\u00e5 l\u00e5nene) er p\u00e5 1,37. \u00c5rsaken til lav durasjon er det lave renteniv\u00e5et vi har hatt i, noe som har gjort at det er \u00f8konomisk fordelaktig \u00e5 ha korte renteavtaler. Kommunale tjenester. Rapporteringen fra enhetene viser at tjenesteniv\u00e5et i hovedsak har v\u00e6rt iht de vedtatte styringsm\u00e5l. Dette betyr at kommunen har levert Skole og Barnehage: Skole og barnehage har jobbet m\u00e5lrettet med flere prosjekter for \u00e5 bedre resultatene i skole. ene fra \u00e5rets nasjonale pr\u00f8ver viser at man er p\u00e5 rette vei. Kompetanseheving for l\u00e6rere og skoleledelsen har fortsatt. Av enkelt prosjekt nevnes Talenter for fremtida (skal hindre frafall), ipad prosjekt ved Stathelle barneskole og SOL - Systematisk Observasjon av Lesing, og leserglede i barnehagene Ny privat barnehage p\u00e5 Cocheplassene har utl\u00f8st \u00f8kt kommunal bevilgning. Enheten har hatt et underskudd p\u00e5 4,0 mill.kroner som finansieres av fond. Dette er 0,7 mill.kroner mer enn ert. Kultur og Oppvekst: Enheten har hatt fokus p\u00e5 det forebyggende arbeidet ift. barn og unge. Folkehelseperspektivet har v\u00e6rt viktig b\u00e5de ift kulturaktiviteter, integrering, sosialt arbeid og. forebyggende helse for alle. Enheten har hatt et underskudd p\u00e5 p\u00e5 5,2 mill.kroner som er finansiert fra fond. Dette er 3,5 mill.kroner mer enn ert. N\u00e6ring, milj\u00f8 og samfunnsutvikling: Side 5 av 121\n\n\n\n6 Bamble kommune \u00c5rsmelding Det har v\u00e6rt fokus p\u00e5 \u00e5 ferdigstille flere reguleringsplaner som er n\u00f8dvendig for \u00e5 gjennomf\u00f8re og f\u00e5 til en \u00f8nsket samfunnsutvikling. Reguleringsplanene for Langesund og ny E-18 har hatt st\u00f8rst interesse og innbyggerengasjementet har v\u00e6rt stort. Byggesaksbehandlingen ifb med Brotorvet har iflg utbygger blitt tilfredsstillende h\u00e5ndtert. Eik n\u00e6ringsomr\u00e5de er p\u00e5 det n\u00e6rmeste fullt og det nye terminalbygget for nye ferje har blitt ferdigstilt. Enheten har et underskudd p\u00e5 drifta p\u00e5 0,9 mill.kroner som er finansiert fra fond. Investeringer: Investeringregnskapet for viser totale kostnader p\u00e5 151,1 mill. kroner. Det er investert 79,3 mill kroner i anleggsmidler, utl\u00e5nte husbankmidler er p\u00e5 51,5 mill.kroner og 16,5 mill.kroner er betalt i avdrag p\u00e5 gjeld. Budsjetterte investeringsrammer var til sammen p\u00e5 103,4 mill.kroner i. I tillegg kommer ubrukte bevilgninger fra, noe som medf\u00f8rer at investeringsbel\u00f8pet er h\u00f8yere enn det erte. Totalt er det 73 st\u00f8rre eller mindre prosjekter med eller aktivitet i. Hvert prosjekt har sin egen prosjektleder med ansvar for fremdrift og \u00f8konomi. sresultatet Netto driftsresultat er positivt p\u00e5 3,7 mill. kroner, 0,4%. Dette er 3,8 mill. kroner svakere enn foreg\u00e5ende \u00e5r. Hoved\u00e5rsaken er at det i har v\u00e6rt en h\u00f8yere utgiftsvekst enn n inntektsvekst, og at en st\u00f8rre del av tjenestene er finansiert med bruk av fond. et for er avsluttetmed et overskudd p\u00e5 7,7 mill kroner sammenlignet med revidert.. Overskuddet skyldes vesentlig et positivt premieavvik, samt bruk av fond for \u00e5 opprettholde tjenesteniv\u00e5et og dekke inn uforutsette merkostnader. Enhetene har redusert sine frie fond med 14,8 mill kroner, Som det framg\u00e5r av et for 2013, medf\u00f8rer fondsbruket i et vedtak om at enhetene m\u00e5 gjennomf\u00f8re innsparinger. Overskuddet foresl\u00e5s disponert til styrking av driftsfondet som ved \u00e5rets slutt er redusert til 0. Det er i totalt 71 prosjekter i gang, se eget kapittel med kommentarer p\u00e5 prosjektrammene. Langesund, Tore Marthinsen R\u00e5dmann Side 6 av 121\n\n9 Bamble kommune \u00c5rsmelding ENHETENES RESULTATER Enhetene f\u00e5r sine bevilgninger i nettorammer. Totalt utgj\u00f8r enhetenes netto driftsutgifter 643,0 mill. kroner i. Dette er 47,1 mill. kr. mer enn i. I forhold til et er det regnskapsmessig underskudd p\u00e5 0,1 mill. kroner. Nedenfor vises enhetenes driftsresultat, avvik i forhold til korrigert og endring fra forrige \u00e5r. I tillegg vises enhetenes avsetninger til driftsfond og samlede fondsmidler ved utgangen av \u00e5ret. Tall i mill.kroner \u00c5rsmelding tab.2 - Driftsresultat pr. rammeomr\u00e5de Opprinnelig Revidert Avvik Endring Netto avsetninger Driftsfond POLITISK LEDELSE 6,3 6,6 6,4 0,1 6,4-0,0 0,3 1,9 SAMFUNNSUTVIKLING OG ADMINISTRASJON 74,4 71,3 74,2-0,1 68,9 5,5 0,4 17,5 TEKNISKE TJENESTER OG EIENDOMSFORVALTNING 60,7 56,9 60,7 0,0 57,6 3,1 2,9 23,7 SKOLE OG BARNEHAGE 210,1 203,6 210,1 0,0 201,7 8,5-4,1 18,4 KULTUR OG OPPVEKST 84,1 82,3 84,1 0,0 82,9 1,2-5,2 12,2 HELSE OG OMSORG 207,3 200,6 207,3 0,0 178,5 28,9-9,0 7,3 Sum enhetene 643,0 621,2 643,0-0,1 595,9 47,1-14,8 81,0 FELLES DRIFTSUTGIFTER -5,1 7,8-1,1 4,0-0,9-4,2 5,5 0,0 FINANSIELL VIRKSOMHET -637,9-629,0-641,9-4,0-595,0-42,9 10,3 50,0 Sum totalt -0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,0 131,0 Enhetenes netto driftsutgifter \u00f8kte med 59 mill.kroner og skyldes i hovedsak i \u00f8kt aktivitet p\u00e5 Helse og omsorg som f\u00f8lge av samhandlingsreformen i tillegg til l\u00f8nns\u00f8kning. Enhetene har totalt finansiert 14,8 mill. kroner av drifta ved bruk av fond Det beste resultatet hadde Tekniske tjenester og eiendomsforvaltning i som har avsatt netto 2,9 mill.kroner til fond. Grafen nedenfor viser fordelingen av netto utgifter p\u00e5 enhetene. Skole/barnehage og Helse/omsorg utgj\u00f8r til sammen 65% av samlede netto driftsrammer Side 9 av 121\n\n\n\n\n14 Bamble kommune \u00c5rsmelding Det er brukt av avsetninger og fond 42,4 mill.kroner, dette er 12,8 mill.kroner mer enn ert. Enhetene har brukt 28,2 mill.kroner 12,4 mill.kroner mer enn ert, mens det p\u00e5 finans og fellesomr\u00e5det er brukt 14,2 mill.kroner 0,3 mill.kroner mer enn ert. Totalt er det avsatt 38,3 mill. kroner, inkl. overf\u00f8ringer til investeringsregnskapet. Enhetene har avsatt 16,2 mill.kroner, 13,6 mill.kroner mer enn ert. P\u00e5 finans og fellesomr\u00e5det er det avsatt 22,2 mill.kroner, 4,4 mill.kroner til realvekst finansplasseringene og 12,3 mill.kroner til finansbufferfondet. 5,5 mill.kroner er overf\u00f8rt til finansiering investeringer. Avsetninger til fond og bruk av er foretatt iht. gjeldende delegasjoner, vedtak og regelverk. INVESTERINGSREGNSKAP et for viser sum utgifter i investeringsregnskapet med i alt 151,1 mill. kroner. Tall i mill.kroner \u00c5rsmelding tab.7 -Investeringsregnskapet Opprinnelig Revidert Avvik Endring Investeringer i anleggsmidler 79,3 73,4 209,5 130,2 67,8 11,5 Utl\u00e5n, forskutteringer og avdrag p\u00e5 utl\u00e5n 51,5 30,0 55,2 3,7 41,8 9,7 Avsetninger 20,3 0,0 0,2-20,1 57,9-37,6 SUM \u00c5RETS FINANSIERINGSBEHOV 151,1 103,4 264,9 113,8 167,5-16,4 Bruk av l\u00e5nemidler -67,1-84,1-213,5-146,5-90,5 23,5 Eksterne inntekter, salg, tilskudd mottatte avdrag,refusjoner -53,4-8,4-28,9 24,5-34,7-18,7 Egenfinansiering, driftsmidler og fond -30,6-10,9-22,5 8,2-42,2 11,6 SUM FINANSIERING -151,1-103,4-264,9-113,8-167,5 16,4 Netto 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Investeringsutgiftene har i hovedsak v\u00e6rt kj\u00f8p av varer og tjenester til de enkelte prosjektene. Ubrukte bevilgninger i investeringset overf\u00f8res fra til 2013 slik som forutsatt i vedtaket for I november kom Kommunaldepartementet med en veileder for investeringsregnskapet. Veilederen inneholder ikke nye regler, men presiserer gjeldende regler for ering og regnskapsf\u00f8ring av investeringer. Presiseringene g\u00e5r ut p\u00e5 at det m\u00e5 skilles tydeligere mellom prosjektkostnad og \u00e5rs, samt at prosjektene skal styres p\u00e5 utgifter. Samlet finansiering av investeringsregnskapet er i alt 151,1, mill. kroner. Det er brukt l\u00e5n p\u00e5 til sammen 67,1 mill.kroner. Samlet finansiering er 113,8 mer enn og en nedgang p\u00e5 16,4 mill.kroner i forhold til. For \u00f8vrig vises det til eget kapittel om investeringsregnskapet Side 14 av 121\n\n\n\n\n\n\n\n19 Bamble kommune \u00c5rsmelding OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Grafen viser utviklingen i \u00f8konomiske n\u00f8kkeltall sett i forhold til brutto driftsinntekter. Brutto driftsinntekter er \u00f8kt med 5,7 % i ift.. Dette er en normalvekst, det har ikke v\u00e6rt store inntektsendringer fra. Netto driftsresultatet sett i forhold til driftsinntektene er p\u00e5 0,4%. P\u00e5 grunn av store svingninger i kommunens finansinntekter svinger resultatet fra \u00e5r til \u00e5r. Over tid b\u00f8r resultatet v\u00e6re minst 3%. For Bamble er gjennomsnittet i perioden p\u00e5 0,6%. Arbeidskapitalens driftsdel, som tilsvarer kommunens likviditetsreserve, er p\u00e5 10,4% ift driftsinntektene mot tilsvarende 13,6% foreg\u00e5ende \u00e5r. Rente- og avdragsutgifter belastning p\u00e5 driftsutgiftene er p\u00e5 5,4% i forhold til driftsinntektene mot tilsvarende 5,7% foreg\u00e5ende \u00e5r var et spesielt \u00e5r med et utgiftsf\u00f8rt tap p\u00e5 kommunens finansplasseringer. I har kommunen nytt godt av et lavt renteniv\u00e5. Brutto l\u00e5negjeld ift. driftsinntektene er utgj\u00f8r 89%. Desto h\u00f8yere gjelda er i forhold til inntektene, desto vanskeligere er det \u00e5 h\u00e5ndtere en renteoppgang. L\u00f8nn og pensjon sett i forhold til driftsinntektene utgj\u00f8r 68% og er \u00f8kt ift.. Desto h\u00f8yere andel av kommunens utgifter som er bundet opp i l\u00f8nn, desto mindre evne har kommunen til raske omstillinger. Bamble kommunes finansielle handlefrihet er fortsatt tilfredsstillende og er uendret i forhold til foreg\u00e5ende \u00e5r. Enhetene viser stor evne til \u00e5 styre tjenestene innenfor driftsrammene de har, og klarer i tillegg \u00e5 frigj\u00f8re ressurser som er avsatt til fond. For 2013 og fremover inneb\u00e6rer dette at enhetene ogs\u00e5 har et handlingsrom for \u00e5 im\u00f8tekomme uforutsette hendelser og iverksette engangstiltak Side 19 av 121\n22 Bamble kommune \u00c5rsmelding Kommentar til sykefrav\u00e6r/n\u00e6rv\u00e6r pkt. 1 Da vi inngikk avtale som IA-bedrift var m\u00e5lsettingen \u00e5 redusere sykefrav\u00e6ret med 20 % dvs. fra 10 til 8 %. I 2010 og har vi hatt bedre resultater, men ligger n\u00e5 0,3% over m\u00e5lsettingen. \u00d8kningen er i hovedsak p\u00e5 langtidsfrav\u00e6r over 56 dager, men ogs\u00e5 egenmeldt frav\u00e6r har \u00f8kt noe. Alle enheter unntatt teknisk tjenester har hatt en \u00f8kning i sykefrav\u00e6ret. Virksomhet Vei og Park og Langesund sone har hatt st\u00f8rst reduksjon i totalt sykefrav\u00e6r fra til. Virksomheter med h\u00f8yest sykefrav\u00e6r er Uksodden barnehage, Funksjonshemmede voksne og Falk\u00e5sen barnehage. Som IA-bedrift er tilrettelegging et viktig tema for virksomhetene i kommunen. De fleste tilretteleggingstiltak gj\u00f8res p\u00e5 den enkelte arbeidsplass og er ment \u00e5 v\u00e6re tidsbegrenset. Mange ansatte med tilrettelegging som ikke kan gj\u00f8re de \u00abtunge\u00bb oppgavene kan v\u00e6re en utfordring for virksomhetene, og en kan oppleve at belastningen p\u00e5 de som er friske blir stor. I er 6 ansatte overf\u00f8rt til andre arbeidsplasser som bedriftsinterne attf\u00f8ringstiltak. Hensikten er \u00e5 f\u00e5 til en arbeidssituasjon for den enkelte der helse og arbeidsoppgaver er forenlig. Vi har 75 ansatte med delvis arbeid og delvis uf\u00f8repensjon. 53 personer var p\u00e5 arbeidsutpr\u00f8ving/praksis i l\u00f8pet av ( 50 i ). Det kommer mange henvendelser til kommunen, b\u00e5de fra NAV, Grep og andre vedr\u00f8rende muligheten for \u00e5 pr\u00f8ve ut arbeidsevnen gjennom praksis. Som IA-bedrift pr\u00f8ver vi \u00e5 finne rett plass ut fra hva personen trenger. Det \u00e5 komme ut i praksis kan v\u00e6re en nyttig avklaring b\u00e5de for \u00e5 finne ut om arbeidsomr\u00e5det passer, og det kan ogs\u00e5 v\u00e6re en avklaring p\u00e5 hvor stor restarbeidsevne man har. Den \u00e5rlige IA-dagen ble arrangert p\u00e5 Halen G\u00e5rd 20. september. 60 ledere, verneombud og hovedtillitsvalgte deltok. Hovedtemaet var mobbing og informasjon om endring av ibedrift. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt avholdt egen oppl\u00e6ring av tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet. Friskvern: Bamble kommune har inng\u00e5tt fornyet avtale med ibedrift \u00abtrygg i jobb tross plager.\u00bb ibedrift er et virkemiddel for \u00e5 bidra til at IA-bedrifter skal n\u00e5 sine IA-m\u00e5l. De virksomhetene som har inng\u00e5tt avtale f\u00e5r kunnskap om uspesifikke muskel/skjelettplager og lettere psykiske lidelser. M\u00e5let er \u00e5 gj\u00f8re den enkelte medarbeider trygg i jobb tross plager i stedet for engstelse og sykemeldinger. Bamble kommune var ogs\u00e5 i \u00e5r med p\u00e5 \u00abSykle til jobben\u00bb-aksjonen som arrangeres av Norges Bedriftsidrettsforbund. Det var sv\u00e6rt liten deltakelse i, videre deltakelse vil bli vurdert i Kommentar til pkt. 2: Bamble kommune har hvert annet \u00e5r arrangert egen seniorskole. I deltok 24 ansatte over 60 \u00e5r. Tema er kunnskap om muligheter og rettigheter n\u00e5r du n\u00e6rmer deg pensjonsalder. Kurset har flotte tilbakemeldinger. Gjennomsnittlig pensjonsalder har v\u00e6rt \u00f8kende de siste \u00e5rene. Kommentar til pkt. 3: Enhet for kultur og oppvekst gjennomf\u00f8rte trivselsunders\u00f8kelsen v\u00e5ren med et gjennomsnitt p\u00e5 3,39, noe som er bedre enn fastsatt m\u00e5l p\u00e5 3,1. Enhet for tekniske tjenester og eiendomsforvaltning gjennomf\u00f8rte unders\u00f8kelsen i l\u00f8pet av h\u00f8sten, og gjennomsnittet ble 3,25. P\u00e5 avdelinger med f\u00e5 ansatte blir anonymiteten ivaretatt ved \u00e5 lage en alternativ presentasjon av resultatene. Alle har en workshop ledet av Bedriftshelsen med presentasjon av resultater og det lages Side 22 av 121\n\n23 Bamble kommune \u00c5rsmelding tiltak p\u00e5 forbedringsomr\u00e5der. Der spesielle utfordringer avdekkes, bist\u00e5r Bedriftshelsen med ekstra oppf\u00f8lging i etterkant. I flere virksomheter er det igangsatt coaching/veiledning med fokus p\u00e5 l\u00f8sningsfokusert kommunikasjon, relasjonsledelse, samhold i personalgruppa og etablering av felles verdiplattform. Denne type oppf\u00f8lging er etterspurt av ledere. Veileder f\u00f8lger opp prosessene over lengre perioder. TJENESTEOMR\u00c5DE : REKRUTTERING STYRINGSM\u00c5L \u00d8kning i antall l\u00e6rlinger spesielt som helsefagarbeidere \\*Antallet forutsetter intern/ekstern finansiering Kvalifiserte s\u00f8kere pr. stilling 2010 Vedtatt m\u00e5l \\* 124 utlysningsaker 2021 s\u00f8knader \\>1 20 Av totalt 20 l\u00e6rlinger er 14 i helsearbeiderfaget 13 fagpr\u00f8ver er avlagt i og alle har best\u00e5tt, 4 med karakteren \u00abmeget godt best\u00e5tt\u00bb Vi har hatt 95 utlysningssaker med 1379 s\u00f8kere. I har vi avertert flere sykepleierstillinger p\u00e5nytt. Vi har heller ikke kvalifiserte s\u00f8kere til f\u00f8rskolel\u00e6rer og arealplanlegger Antall studenter i praksis Kommentarer Alle kvalifiserte s\u00f8kere til l\u00e6replass fikk tilbud om plass i. 90 % av s\u00f8knadene kommer n\u00e5 elektronisk V\u00e5r st\u00f8rste utfordring er \u00e5 f\u00e5 kvalifiserte s\u00f8kere til vikariater. Turnover var 5 % i. 62 studenter fra l\u00e6rerh\u00f8yskolen overtok driften av Stathelle barneskole i en uke mens ansatte var p\u00e5 kurs. L\u00e6rlinger 7 nye l\u00e6rlinger startet opp 18. august, og Bamble kommune har 20 l\u00e6rlinger pr Av totalt 20 l\u00e6rlinger er 14 innen helsearbeiderfaget. Vi ser at andelen voksne s\u00f8kere \u00f8ker, og antallet s\u00f8kere med ungdomsrett g\u00e5r ned. Dette er en trend over hele fylket. Dette f\u00e5r virkninger p\u00e5 tilskuddet til oppl\u00e6ringskontor og l\u00e6rebedrifter, siden voksenl\u00e6rlinger f\u00e5r mye lavere tilskudd enn de med ungdomsrett. Bamble er imidlertid den av kommunene med st\u00f8rst andel ungdomss\u00f8kere i, og det er positivt. 13 l\u00e6rlinger har tatt fagpr\u00f8ve i l\u00f8pet av og alle bestod. 4 fikk karakteren meget godt best\u00e5tt. Dette er meget gode resultater. Bamble har ogs\u00e5 i h\u00f8st hatt en l\u00e6rling p\u00e5 6 m\u00e5neders praksis ved sykehuset Telemark. Dette er l\u00e6rerikt b\u00e5de for l\u00e6rlingen og med tanke p\u00e5 samhandlingsreformen. Faglig leder for helsearbeiderfaget startet p\u00e5 videreutdanning i veiledning (10studiepoeng) i regi av Fagakademiet h\u00f8sten Side 23 av 121\n\n25 Bamble kommune \u00c5rsmelding TJENESTEOMR\u00c5DE : KOMPETANSEUTVIKLING STYRINGSM\u00c5L 2010 Vedtatt m\u00e5l Utarbeide plan for kompetanseutvikling I h.h.t. m\u00e5l I h.h.t. m\u00e5l 1.febr. I h.h.t m\u00e5l Forn\u00f8yde brukere interne kurs 5,1 5,2 5 5,0 Antall kurs i regi av Kompetansesenteret Halen G\u00e5rd Kommentarer Bamble kommunestyre bevilget 4 millioner ekstra til kompetanse i. I hovedsak ble grunnskole, samhandlingsreform og folkehelse prioritert. Kr ble bevilget til enkeltpersoner som \u00f8nsker kurs/videreutdanning. 17 personer ble tildelt slike midler. Bamble kommune oppgraderte til ny IT-plattform v\u00e5ren. Dette gjaldt e-post-system, kontorst\u00f8tteprogrammer (MS Office) samt operativsystemer p\u00e5 servere og klienter. For \u00e5 im\u00f8tekomme dette oppl\u00e6ringsbehovet har det g\u00e5tt kontinuerlig introduksjonskurs p\u00e5 datalaben p\u00e5 Halen g\u00e5rd for totalt 150 ansatte. Bamble Kommune har sammen med de \u00f8vrige grenlandskommunene g\u00e5tt til innkj\u00f8p av nytt e- l\u00e6ringssystem - Jungelmap. Dette e-l\u00e6ringssystemet har blitt brukt i forhold til ny office-plattform. E- l\u00e6ringsprogrammet skal v\u00e6re et supplement til \u00f8vrig oppl\u00e6ring. Samtaleteknikk er en del at v\u00e5rt lederoppl\u00e6ringsprogram. M\u00e5let for oppl\u00e6ringen er \u00e5 \u00f8ke leders kunnskap om samtaleteknikk som et viktig virkemiddel for utvikling og vekst for ansatte og som bidrag til et godt arbeidsmilj\u00f8. I var 52 ledere p\u00e5 introduksjonskurs p\u00e5 Halen g\u00e5rd i januar. P\u00e5 kursdagene i samtaleteknikk deltok 25 personer. I mai m\u00e5ned ble det \u00e5rlige Halen seminaret arrangert. Tema i \u00e5r var vold og trusler. Bakgrunn for tema er at vi opplever \u00f8kt omfang av utagering, vold og trusler i b\u00e5de den kommunale og statlige tjenesteproduksjonen. Er dette et utviklingstrekk i samfunnet? Hvordan m\u00f8ter/mestrer ansatte denne atferden? Bamble kommune kj\u00f8rer en relativ omfattende HMS-kursrekke som fyller kravene iht. arbeidsmilj\u00f8loven. De ulike modulene blir fordelt p\u00e5 5 dager. Vi har i l\u00f8pet av kj\u00f8rt to kursdager med arbeidsmilj\u00f8loven og risikovurdering av organisatorisk og psykososialt arbeidsmilj\u00f8, som tema. Helsedirektoratet gjennomf\u00f8rer et praktisk lederoppl\u00e6ringsprogram for de kommunale omsorgtjenestene. Bamble kommune har sammen med \u00f8vrige grenlandskommuner startet en kursrekke h\u00f8sten. M\u00e5lgruppe er ledere innenfor helse/omsorg. Vi har i hatt 47 personer som har fullf\u00f8rt kompetansegivende utdanning (studiepoeng). Det er 19 personer som har fullf\u00f8rt utdanning med mindre enn 10 studiepoeng, og 28 personer som har fullf\u00f8rt utdanning med flere enn 10 stp. Aktuelle fag har v\u00e6rt ledelse, veiledning, engelsk, norsk, samfunnsfag, spesialpedagogikk, psykiatri, geriatri og \u00f8konomi. Halen g\u00e5rd har vokst som m\u00f8teplass i Bamble kommune. I var det totalt 159 dager hvor det var kurs eller st\u00f8rre m\u00f8ter - i tillegg kommer helgeutleie. Utfordring fremover blir \u00e5 oppgradere inventar/fasiliteter p\u00e5 Halen g\u00e5rd Side 25 av 121\n\n37 Bamble kommune \u00c5rsmelding TJENESTEOMR\u00c5DE: SAMFUNNSUTVIKLING STYRINGSM\u00c5L 2010 Vedtatt m\u00e5l Kommentarer Riktig behandling etter Plan-og bygningsloven (M\u00e5les etter Fylkesmannens endring av vedtak) Tolkning av lovverket Holde status frister for saksbehandlingstid (ikke dispensasjonss\u00f8knader) 100 % 100 % 100 % 100 % Tilgang p\u00e5 ressurser Adm. innstilling stadfestes av fylkesmannen 100% 95 % 95% 95 % Tolking av lovverket Planarbeid: representerer et \u00e5r med stort aktivitet knyttet til planarbeidet, b\u00e5de formelle planer i kommunal regi (omr\u00e5deplaner og detaljreguleringer), private detaljreguleringsplaner og tettstedutviklingsprosjekter Detaljregulering, Langesund sentrum: Detaljreguleringsplan gjennomf\u00f8rt i kommunal regi hvor utgangspunktet for arbeidet har basert seg p\u00e5 \u00f8nsket om \u00e5 bevare byens s\u00e6rpregede \u00abkystkulturmilj\u00f8\u00bb, legge forholdene til rette for et levende og mangfoldig bysenter, samt \u00f8nsket om \u00e5 tilrettelegge for utviklingen av Langesund knyttet til attraktiv \u00f8kt bosetting. Rikspolitiske retningslinjer og andre statlige, forpliktende f\u00f8ringer har ligget til grunn for utarbeidelsen. Planen erstatter 5 gjeldende reguleringsplaner for Langesund, og ble 2. gangs behandlet i Teknisk utvalg 5. desember. \u00d8vrige planer det er arbeidet med: Omr\u00e5deplan Rugtvedt/Roverud, ny E-18 tras\u00e8, kommunedelplan for Nato/Stoa, omregulering av Brotorvet (busslommer, torg, gangvegsystemer og \u00abdrive-in-l\u00f8sning\u00bb, Myra boligplan, Langholmen, Kj\u00f8nn\u00f8ya (privat plan for havn), omregulering Trolldalen (privat plan for fritidsboliger), omregulering Meikjerr (privat plan, n\u00e6ring), omregulering del av Fagerheim (privat plan, boliger), Findal B11-B15 (privat plan, bolig), Korskjerra-Tveten-krysset (privat plan, bolig), Aastadheia/Brevikstrandkilen (offentlig/privat plan, boliger, fritidsboliger, veg), Nustad \u00d8st (privat plan, bolig), Prestvika (offentlig/privat samarbeid om havn), Asdalstrand Industriomr\u00e5de (privat plan, n\u00e6ring), omregulering Hydal (privat plan, bolig), Sandvika (offentlig plan, friareal), Vallekj\u00e6r (privat plan, fritidsboliger), Eikvika/Valle (privat plan, havn og n\u00e6ring), Hydrostranda (privat plan, fritidsboliger), VA-plan Rognstranda, VA-plan Hydrostranda, VA-plan Ivarsand, VA-plan Tegdal, VA-plan Vallekj\u00e6r, VA-plan Prestvika og VA-plan Kapersundet. Videre er det arbeidet med prosjektet \u00abBoligbygging Langesundhalv\u00f8ya\u00bb (vurdert og definert potensialet for boligutvikling/fortetting), tettstedutvikling p\u00e5 Herre og etablering av ny skytebane. Av \u00f8vrig planarbeid/prosjektarbeid har virksomheten deltatt i arbeidet med implementeringen av EU\\`s vanndirektiv, Bystrategi Grenland, tilsynsordningen, kommunens planstrategi, kommuneplanens samfunnsdel, det regionale samarbeidet knyttet til hovedrevisjon av Grenlandkommunenes arealplaner, og fylkesdelplanen for areal og transport. Byggesaksbehandling: Side 37 av 121\n\n70 Bamble kommune \u00c5rsmelding \u00d8KONOMISK STYRING Virksomhet Endring Revidert Avvik Netto avsetning er Kommentarer p\u00e5 utvikling og resultat Helse og omsorg felles Langesund sone Krogshavn bofellesskap Stathelle sone Herre sone Vest Bamble sone Bamble sykehjem Rehabilitering Psykisk helsearbeid og rusomsorg Funksjonsh. voksne Samlet sett god kontroll, men negative avvik i kantine, kj\u00f8kken og vaskeri mens bilordningen g\u00e5r i pluss. Det store avviket skyldes at inntektene fra fondsbruken til saldering av enhetens merforbruk er f\u00f8rt her. Utgiftene til boligsosial handlingsplan (kr. 216 ) er ikke ert samt at underskuddet p\u00e5 samhandlingsreformen er belastet her. Positivt avvik skyldes n\u00f8ye vurdering av innleie ved frav\u00e6r. Oppgaver forskyves / omplasseres hvis mulig. God kontroll. God kontroll p\u00e5 vikarbruk og inntekter. Virksomheten g\u00e5r med overskudd. Sona merker det \u00f8kede presset p\u00e5 hjemmetjenestene godt og sliter n\u00e5 med for lav bemanning i b\u00e5de hjemmetjenesten og bokollektivet. Stort behov for vikarer og ekstrahjelp. Merker presset fra for liten kapasitet ved sykehjemmet. Underskuddet skyldes pasienter med sv\u00e6rt krevende problematikk og behov, b\u00e5de i forhold til mengde tjenester og kompetanse. Balanserer godt i forhold til. Har samlet sett god kontroll. Hjemmet har f\u00e5tt flere sv\u00e6rt d\u00e5rlige beboere. 18 d\u00f8dsfall p\u00e5 hjemmet i. Flere korttidsopphold medf\u00f8rer reduserte inntekter og \u00f8kt innleie av vikarer og ekstrahjelp. Sona har utfordringer knyttet til flere driftsposter. Har n\u00e5 merforbruk vikar, ekstrahjelp og overtid pga urolige pasienter med 1-1 bemanning fra Pga brukernes tilstand er bemanningen p\u00e5 korttidsavdelingen \u00f8kt med 2,8 \u00e5rsv. med finansiering fra driftsfondet. I tillegg brukes ogs\u00e5 betydelige ressurser i \u00f8vrige avdelinger. Sykehjemmet hadde i 39 d\u00f8dsfall - 28 p\u00e5 korttid og 11 p\u00e5 langtid. Har god kontroll p\u00e5 \u00f8vrig drift og inntekter. Samlet sett god kontroll, men rehab. har overbelastning av ekstrahjelp og overtid pga \u00absamhandlings-pasienter\u00bb. Ogs\u00e5 ekstra driftsutgifter som f\u00f8lge av disse. Vanskelig \u00e5 rekruttere vikarer for syke-meldte fysioterapeuter, noe som gir innsparinger. Psykisk helse har pr. dd. god ressursstyring. Fremover vurderes bemanningen for lav b\u00e5de innen psykisk helse og rusomsorgen da de bemannede bofelleskapene har grupper med beboere som til tider krever mye ressurser. Ekstraordin\u00e6r bemanning ift noen brukere med spesielle behov, hvor det ikke er opprettet og finansiert tilstrekkelige stillingshjemler, vil bli finansiert opp ved bruk av fondsmidler til ressurskrevende brukere. Det utl\u00f8ses likevel en betydelig kommunal egenandel, som ikke er ert. Virksomhetens drift er sv\u00e6rt utfordrende og vil kreve betydelig omstillinger og Side 70 av 121\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba0883a2-2141-4b5e-81a1-a2461f0cb383"} +{"url": "http://docplayer.me/1333346-Nyhetsbrev-juni-2014-nodnett-issn-1894-5384-prosjektleders-hjorne-brann-og-redningsvesen-i-vestfold-har-tatt-i-bruk-nodnett.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:13:59Z", "text": "1 Nyhetsbrev Juni 2014 N\u00d8DNETT ISSN PROSJEKTLEDERS HJ\u00d8RNE Geir Jahrsengene ble ansatt som ny prosjektleder i DSB 1. juni og gleder seg til mye spennende aktiviteter i branns innf\u00f8ringsprosjekt S\u00e5 var juni kommet godt i gang, og sommeren st\u00e5r for tur. I forrige nummer av Nyhetsbrevet varslet Tom at han sluttet som prosjektleder 1. mai. En stor takk til Tone Olsen som har g jort en fantastisk jobb som prosjektleder i perioden fra 1. mai til jeg kom inn i prosjektet. N\u00e5r jeg skriver dette har jeg v\u00e6rt prosjektleder i ikke fulle tre uker. Det har v\u00e6rt tre hektiske men fantastiske uker. Jeg gleder meg virkelig til fortsettelsen. Som ny i prosjektet har jeg enda ikke s\u00e5 veldig mange f\u00f8rsteh\u00e5ndserfaringer, men noen inntrykk har jeg dannet meg: kan holdes for alt det som DSB selv kan p\u00e5virke. Nesten alle aktiviteter i den reviderte planen er n\u00e5 p\u00e5 kritisk linje, s\u00e5 det blir sv\u00e6rt viktig for alle \u00e5 bidra til at egen lille eller store bit blir godt ivaretatt til riktig tid, slik at vi sammen bidrar til en lang, men vellykket sluttspurt. Hilsen, og med \u00f8nsker om en virkelig god sommer til alle, fra Geir BRANN- OG REDNINGSVESEN I VESTFOLD HAR TATT I BRUK N\u00d8DNETT Erkl\u00e6ringen p\u00e5 h\u00f8yttaler fra 110-sentralen i Drammen om at N\u00f8dnett var \u00e5pnet for brannvesenene i Vestfold ble m\u00f8tt med applaus fra de framm\u00f8tte under markeringen ved Sandefjord brannstasjon 4. juni klokka Jeg var s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 jobbe med detaljert plang jennomgang allerede f\u00f8rste uke. Om ikke lenge har vi en revidert og detaljert plan for resten av prosjektperioden. Selv om virkeligheten sjelden blir akkurat som planlagt, skal jeg g j\u00f8re mitt for \u00e5 overholde tidsfristene i planen. Og planen er uansett et veldig godt grunnlag for replanlegging, samt raskt \u00e5 kunne kartlegge konsekvenser av endringer 4. juni gikk brannvesen i Vestfold \u00ablive\u00bb med nytt N\u00f8dnett. En stor takk til alle involverte. P\u00e5 tross av store utfordringer helt opp til siste halvtime f\u00f8r \u00abdet magiske tidspunktet\u00bb, s\u00e5 g jorde dedikasjon og innsats fra alle at Vestfold, og dermed alle som h\u00f8rer til 110 Vestviken, som planlagt kom over i skarp drift Jeg rakk ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 erfaringsutvekslingssamlingen allerede f\u00f8rste arbeidsuke. Jeg er heldig som s\u00e5 raskt fikk anledning til \u00e5 hilse p\u00e5 alle de regionale prosjektlederne, deres NKer og representanter fra DNK og BDO. En ideell f\u00f8rste uke som ny prosjektleder Videre har jeg f\u00e5tt v\u00e6rt med p\u00e5 direktoratr\u00e5dsm\u00f8te i DNK, observert vellykket SAT i Hordaland og m\u00f8te i Brukerr\u00e5d N\u00f8dnett forvalting. Kort sagt har jeg blitt veldig godt mottatt av alle, og jeg gleder meg til \u00e5 bli kjent med mange flere av dere fra sensommeren av. I tillegg til \u00e5 m\u00e5tte l\u00e6re alt, p\u00e5 kortest mulig tid, arbeider vi n\u00e5 med \u00e5 styrke bemanningen i innf\u00f8ringsprosessen i prosjektet, for bedre \u00e5 sikre at alle f\u00e5r den hjelp prosjektet kan gi, og at planene Fra markeringen av golive brann i Vestfold. Leder av Vestviken 110-sentral, \u00d8yvind Arntzen, takket for god innsats fra prosjektmedarbeidere lokalt og sentralt, og viste til at alle brannvesen innen Vestvikens 110-dsitrikt n\u00e5 endelig har samme kommunikasjonsplattform. Dette betyr at 110-operat\u00f8rene ikke lenger trenger \u00e5 kj\u00f8re gammelt og nytt system parallelt for \u00e5 kommunisere med mannskapene ute, slik de har v\u00e6rt n\u00f8dt til tidligere. Fylkesmilj\u00f8vernsjef fra Fylkesmannen i Vestfold, Elisabeth Rui, gratulerte ogs\u00e5 brannvesenene med nytt radiosamband, og pekte p\u00e5 at dette er et l\u00f8ft for beredskapen for fylket. Les mer her: jengangeren.no/nyheter/alle-fylketsbrannvesen-inne-pa-det-nye-digitale-nodnettet\n\n\n\n2 SAMBANDS\u00d8VELSE I LOM OG SKJ\u00c5K BRANNVESEN Brann og redningsvesenet i Hedmark og Oppland tok i bruk N\u00f8dnett 19.februar i \u00e5r. Allerede 28. februar arrangerte Lom og Skj\u00e5k brannvesen en brann\u00f8velse hvor ett av form\u00e5lene var \u00e5 teste rekkevidden p\u00e5 N\u00f8dnettdekningen i omr\u00e5det. Politiet, en fredsinnsatsgruppe fra Sivilforsvaret og R\u00f8de Kors deltok ogs\u00e5 i \u00f8velsen. Brannsjef i Lom og Skj\u00e5k brannvesen, Atle Festervoll, forteller litt om erfaringene med bruk av N\u00f8dnett i \u00f8velsen. Lom og Skj\u00e5k brannvesen har 10 overnattingsobjekter som har innsatstid p\u00e5 mer enn 30 minutter fra brannstasjonen. Til noen av disse overnattingsstedene er det to timers innsatstid og to av byggene har ikke vegforbindelse. - Vi har fokus p\u00e5 dekningen i disse objektene og kommer i l\u00f8pet av juni til \u00e5 kartlegge dette i forbindelse med 13 tilsyn. Samtidig er vi kjent med at flere av turisthyttene har f\u00e5tt dekning som f\u00f8lge av N\u00f8dnett, avslutter Festervoll. Fra sambands\u00f8velse i Lom. \u00d8vingsscenarioet var en brann i turisthytta Leirvassbu som ligger i Jotunheimen i Lom kommune. Om vinteren er det ca. 13 km fra hytta til br\u00f8ytet veg og hytta kan huse opp til 200 g jester. I dette omr\u00e5det har vi verken dekning p\u00e5 analogt samband eller mobildekning, og b\u00e5de jeg og politiet tvilte p\u00e5 at det ville v\u00e6re N\u00f8dnettdekning der. Vi var derfor forberedt p\u00e5 \u00e5 bruke mobil gateway/repeater i koffert for \u00e5 skaffe oss erfaring i bruk av denne, forklarer Festervoll. Men N\u00f8dnett imponerte under \u00f8velsen. S\u00e5 lenge mannskapene stod p\u00e5 trappa utenfor hytta og kommuniserte med KO hadde de N\u00f8dnettdekning med god talekvalitet uten bruk av gateway/ repeater. R\u00f8de kors og Sivilforsvaret brukte analogt samband, og det fungerte ikke, sier Festervoll. Inne i turisthytta var det ingen dekning, heller ikke med N\u00f8dnett. Innsats inne i hytta var ikke en del av m\u00e5lene for denne \u00f8velsen. Men ved en hendelse her ville vi brukt radioterminalene i DMO-modus (walkie-talkie-funksjon), forklarer Festervoll. Brannsjefen er ogs\u00e5 forn\u00f8yd med samvirke i felles talegruppe mellom politi og brann. Kommunikasjonen p\u00e5 samband mellom lederniv\u00e5ene ute p\u00e5 stedet og 110-sentralen og 112-sentralen foregikk i talegruppen BAPS 3. En viktig erfaring til som vi g jorde oss er at det er helt n\u00f8dvendig med kunnskap og trening i forhold til hvor mobil gateway/repeater b\u00f8r plasseres i terrenget og gode rutiner for bruk. Dette er avg j\u00f8rende for \u00e5 f\u00e5 utnyttet potensialet som denne kofferten gir, presiserer Festervoll. Brannsjef Atle Festevoll DSB skal g jennomf\u00f8re et arbeid med \u00e5 fremskaffe mer kunnskap om og teste mobil gateway i koffert. Funnene fra dette arbeidet vil danne utgangspunkt for veiledning i bruk av mobil gateway/ repeater i etterkant. Ansvarlig for arbeidet er Kristian Bording. 2\n\n\n\n3 N\u00d8DNETTPROSJEKT I KS KS har etablert et eget N\u00f8dnettprosjekt som vil f\u00f8lge utviklingen innefor N\u00f8dnett tett fremover. M\u00e5let for prosjektet er \u00e5 bidra til at kommunene f\u00e5r et N\u00f8dnett som er kostnadseffektivt og som st\u00f8tter oppunder deres tjenesteproduksjon, samt at implementeringen skjer innenfor de rammene Stortinget har bestemt. Gammles\u00e6ter p\u00e5pekte at N\u00f8dnettprosjektet er komplekst med en rekke ulike akt\u00f8rer og at det kan v\u00e6re en utfordring for kommunene \u00e5 f\u00e5 oversikt. KS kommer derfor til \u00e5 ha fokus p\u00e5 \u00e5 spre informasjon til sine medlemmer. I denne forbindelse er det opprettet egne regionskontakter i henholdsvis KS Vest, KS Midt og KS Nord som skal v\u00e6re lytteposter for KS sentralt. Gammels\u00e6ter oppfordret til \u00e5 bruke disse kontaktene aktivt og melde fra om forhold som g jelder utrullingsperioden og tiden etterp\u00e5. Regionskontakter i KS N\u00f8dnettprosjekt: Region Vest-Norge (Rogaland, Hordaland, Sogn & Fjordane): Stig Bang-Andersen, mail: tlf Region Midt-Norge (M\u00f8re & Romsdal, Tr\u00f8ndelag): Eva Lauglo, mail: tlf Region Nord-Norge (Nordland, Troms, Finnmark): Stig Mikalsen, mail: tlf AGA-NETT GODKJENT FOR PR\u00d8VEBRUK I FASE 0 OG FASE 1 Fagleder i KS Bedrift, Kjell Olav Gammels\u00e6ter, presenterte KS N\u00f8dnettprosjekt under \u00e5retes 110-konferanse i Arendal. N\u00f8dnettprosjektet i KS ledes av Geir S\u00f8nsteb\u00f8 og best\u00e5r av fem personer fra administrasjonen i KS og KS Bedrift. Prosjektet har ogs\u00e5 en referansegruppe med kompetanse fra brannvesen, 110-tjenesten, helse og kommuneledelse. I tillegg er det opprettet egne regionskontakter i region Vest, Midt og Nord. Det skjer veldig mye innenfor N\u00f8dnett om dagen, b\u00e5de av prosjektaktiviteter ute i distriktene, men ogs\u00e5 viktige prinsipielle vurderinger for tiden etter utgangen av KS \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8lge denne utviklingen n\u00f8ye. Det sa fagleder i KS Bedrift, Kjell Olav Gammels\u00e6ter, p\u00e5 \u00e5rets 110-konferanse. Aktiv deltakelse p\u00e5 relevante sentrale beslutningsarenaer relatert til N\u00f8dnett, bidrag til helhetlige og hensiktsmessige drifts- og forvaltningsl\u00f8sninger for kommunene og fokus p\u00e5 kostnadsmessige og juridiske forhold ved N\u00f8dnett, er blant delm\u00e5lene for prosjektet. Ett viktig fokusomr\u00e5de er ogs\u00e5 knyttet til \u00e5 sikre l\u00e6ring fra innf\u00f8ring i fase 0 og fase 1, b\u00e5de for erfaringsoverf\u00f8ring til de siste fasene, men ogs\u00e5 l\u00e6ring med tanke p\u00e5 driftsfasen i Foruten arbeid med \u00e5 sikre kommunene n\u00f8dvendig posisjon og innflytelse vil KS ogs\u00e5 jobbe for at staten skal dekke kostnadene med driften av N\u00f8dnett til kjernebrukerne, herunder en driftsorganisasjon. Videre \u00f8nsker KS at staten etablerer en nasjonal eierskaps- og driftsmodell for N\u00f8dnett og tilh\u00f8rende utstyr som anskaffes, og at integrasjon med omkringliggende system baseres p\u00e5 nasjonale og kommunale standarder og felles komponenter. Foto: Kristian Bording AGA-nettet (Air Ground Air Luft til bakke kommunikasjon) er n\u00e5 godkjent for pr\u00f8vebruk i etatene i fase 0 og fase 1. DNK skal g jennomf\u00f8re en ende til ende test av AGA-nettet f\u00f8r det kan tas operativt i bruk. Etter planen skal nettet v\u00e6re klart i l\u00f8pet av juli DSB har anskaffet to radioer for \u00e5 teste bruk av AGA-nettet i forhold til skogbrannhelikopter og overv\u00e5kningsfly. Vi forventer at kommunikasjon over N\u00f8dnett mellom luftfart\u00f8y og bakkepersonell kan forenkle arbeid med forebygging og h\u00e5ndtering av skogbranner, sier Heidi L\u00f8fqvist, som jobber med forvaltning av N\u00f8dnett i DSB. N\u00f8dnett vil ogs\u00e5 gi oss andre kommunikasjonsmuligheter p\u00e5 tvers av distrikter, tilf\u00f8yer L\u00f8fqvist. 3\n\n\n\n Testing p\u00e5 bakken planlegges samtidig med dekningsm\u00e5linger av bakkenettet Lufttesting med helikopter og fly planlegges 4 6 uker etter Ready for golive TETRA i siste\")\n\n5 Nord-Tr\u00f8ndelag: Regionalt prosjekt brann har nylig fullf\u00f8rt oversikt over fordeling av radioterminalnummer og jobber for \u00f8vrig med innsamling av konfigurasjonsdata og klarg j\u00f8ring av kontrollrommet for mottak av kontrollromsleveransen. Sistnevnte aktivitet skal v\u00e6re fullf\u00f8rt i uke 42. Til h\u00f8sten vil det bli g jennomf\u00f8rt en lokal prosjektledersamling med fokus p\u00e5 Vision Boss. radioterminalnummer og klarg j\u00f8ring av kontrollrom for mottak av n\u00f8dnettleveransen. Til h\u00f8sten vil det bli g jennomf\u00f8rt en lokal prosjektledersamling med fokus p\u00e5 Vision Boss. Finnmark: DSB, DNK og Helsedirektoratet har g jennomf\u00f8rt informasjonsm\u00f8te med ordf\u00f8rere og r\u00e5dmenn i kommunene i Vest-Finnmark. Tilsvarende m\u00f8te for \u00d8st-Finnmark vil etter planen bli g jennomf\u00f8rt etter sommeren. I regionalt prosjekt brann jobbes det med fordeling av radioterminalnummer og klarg j\u00f8ring av kontrollrom for mottak av n\u00f8dnettleveransen. Til h\u00f8sten vil det bli g jennomf\u00f8rt en lokal prosjektledersamling med fokus p\u00e5 Vision Boss. Fra prosjektm\u00f8te i Molde. FASE 5: Bod\u00f8 110-sentral: I tr\u00e5d med beslutning om \u00e5 bygge ny 110-sentral i Bod\u00f8, som skal dekke omr\u00e5dene tidligere lagt til 110-sentralene i henholdsvis Rana, Narvik og Bod\u00f8, er det besluttet at brannvesen og operat\u00f8rer innen det nye 110-distriktet vil ta i bruk N\u00f8dnett til slutt i fase 5. Dette betyr at brannvesen i Troms og Finnmark vil komme p\u00e5 N\u00f8dnett f\u00f8r det nye 110-distriktet til Bod\u00f8 110-sentral. For \u00f8vrig jobbes det med fordeling av radioterminalnummer og sambandsreglement for det nye 110-distriktet. Til h\u00f8sten vil det bli g jennomf\u00f8rt en lokal prosjektledersamling med fokus p\u00e5 Vision Boss. Troms: DSB, DNK og Helsedirektoratet har g jennomf\u00f8rt informasjonsm\u00f8te med ordf\u00f8rere og r\u00e5dmenn i kommunene i Troms. I regionalt prosjekt brann jobbes det med fordeling av Fra v: NK og regional prosjektleder for N\u00f8dnett brann i Troms. Regional prosjektleder fra Finnmark lengst til h\u00f8yre. REGIONAL PROSJEKTLEDERSAMLING GJENNOMF\u00d8RT I JUNI I starten av juni arrangerte DSB en erfaringssamling med regionale prosjektledere fra fase 1 til og med fase 5. Samlingen ble g jennomf\u00f8rt i Sandefjord og hovedform\u00e5let var erfaringsdeling p\u00e5 tvers av fasene og g jennomgang av oppdatert plan for N\u00f8dnettprosjekt Brann. Fra erfaringssamling i Sandefjord i juni. 5\n\n\n\n6 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Bes\u00f8ksadresse: Rambergveien 9 Telefon Telefaks B Retur Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Postboks T\u00f8nsberg AKTUELT NY PROSJEKTMEDARBEIDER I DSB BRUKERR\u00c5D N\u00d8DNETT FORVALTNING AVHOLDT I DSB Torsdag ble 2. m\u00f8te i Brukerr\u00e5det N\u00f8dnett Forvaltning g jennomf\u00f8rt. Hensikten med brukerr\u00e5det er \u00e5 ha en fast m\u00f8teplass mellom 110-sentraler/brann- og redningsvesen som har tatt i bruk N\u00f8dnett og DSB. Brukerr\u00e5det skal ivareta forankring av brukersp\u00f8rsm\u00e5l, endringsbehov, nasjonale prinsipielle og faglige behov for beslutninger for 110-sentraler og brann- og redningsvesen relatert til forvaltning av N\u00f8dnett. Brukerr\u00e5det samles fire ganger i \u00e5ret. Deltakere i brukerr\u00e5det er for tiden: Andrea Rosness Andrea Rosness ble 2. juni ansatt som ny prosesseier for Dokumentasjon. Hun kommer fra Steria og har tidligere arbeidet hos Bioforsk og Folkehelseinstituttet. Andreas oppgaver vil bl.a. v\u00e6re prosjektsekret\u00e6roppgaver, st\u00f8tte oppunder kvalitet og metode i prosjektet og ansvar for arkivering, avtaler og prosjektdokumenter. Andrea kan n\u00e5s p\u00e5 epost: og telefon: DSB ved Heidi L\u00f8fqvist BDO ved Bent Ottesen Vestviken 110 IKS ved \u00d8yvind Arntzen Asker og B\u00e6rum 110-sentral ved Anne Hjort Halden brannvesen ved Eyvind Akermann Br\u00f8nn\u00f8y brann- og redningsvesen ved Geir Johan Hanssen DSB deltar ved Heidi L\u00f8fqvist og BDO er representert ved Bent Ottesen. Neste m\u00f8te i brukerr\u00e5det er planlagt den 8. oktober. FILM OM GATEWAY DMO: Se DNKs animasjonsfilm om gateway dmo her\\! 6\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42d795f4-f1d8-4383-ad7a-79791f0a3223"} +{"url": "https://www.aftenposten.no/norge/Stiv-sak---stor-smak-562179b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:27:10Z", "text": "# Stiv sak - stor smak\n\nOppdatert: 15.okt.2011 18:13\n\nPublisert: 16.mar.2004 09:28\n\n \nVil den da aldri bli stiv? Etter timer med omstendelig og omsorgsfull innsats kan man sp\u00f8rre. Det er da man ikke skal gi opp. Den blir stiv. I hvert fall stiv nok.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMen appelsinmarmeladen er problematisk. Det innr\u00f8mmer vi villig over gryten, mens det demrer langsomt at sist gang vi ga oss i kast med den beske, bitre, s\u00e6re, s\u00f8te massen, mumlet vi et \"aldri mer\".Men det var da. Akkurat n\u00e5, n\u00e5r solen er p\u00e5 plass igjen og viser oss hvor fargel\u00f8s verden er f\u00f8r knoppene brister, gir appelsiner og all slags sitrus kj\u00e6rkommen motvekt. Med sine sterke farger som flommer i fruktdisken, med den kraftige smaken som varierer fra det s\u00f8teste til snurpende bittert, og med vitaminfylte givende safter som vitner om at sevjen er p\u00e5 vei. Jo \u2014 vi er umettelige og de er uimotst\u00e5elige.Derfor gir vi oss enda en gang i kast med den vanskelige appelsinmarmeladen, n\u00e5 ogs\u00e5 i flere utgaver. En ekstra s\u00f8t til kakefyll, en blandet for moro skyld og en gammeldags engelsk laget av pomeranser, de bitre appelsinene som frister med sesong frem til p\u00e5ske omtrent. Skj\u00f8nt frister. De er knudrete og fulle av steiner, og s\u00e5 bitre at de ikke kan spises - f\u00f8r de er kokt til marmelade. Da blir de til gjengjeld livrett p\u00e5 ristet br\u00f8dskive - og i s\u00e5 mange andre sammenhenger at det er en selvf\u00f8lge \u00e5 ha noen glass i bakh\u00e5nd i kjelleren.En sveip i kokeb\u00f8kene og p\u00e5 Internett avsl\u00f8rer et overraskende mangfold n\u00e5r det gjelder oppskrifter. Her er alt fra \u00e5 koke appelsinene hele for \u00e5 dele dem opp etterp\u00e5, til de mest omstendelige fremgangsm\u00e5ter og tidsangivelser. Hva skal vi velge? Hvordan sikrer vi oss at marmeladen blir stiv?Selvsagt kan man hoppe bukk over hele problemet og bruke Jam eller Certo eller annet som b\u00e5de stiver og konserverer syltet\u00f8yet. Det er helt greit for syltet\u00f8y. (Selv om vi sjelden f\u00f8lger oppskriften p\u00e5 pakken. Det har vist seg \u00e5 v\u00e6re evig nok \u00e5 halvere konserveringsmidlet og sukkerinnholdet, hvis man for\u00f8vrig er renslig og n\u00f8ye med \u00e5 fylle glassene uten \u00e5 s\u00f8le.) Men n\u00e5r det gjelder appelsinmarmeladen, er det liksom litt juks.Derfor velger vi den omstendelige veien med et skr\u00e5tt blikk til Henriette Sch\u00f8nberg Erken. Noen forhold er uforanderlige. Henriette bommer ikke n\u00e5r det gjelder grunnoppskrifter. S\u00e5 vi skj\u00e6rer skallet tynt og sm\u00e5tt, skiller stein fra kj\u00f8tt, binder steiner og annet bindemiddel i poser, setter massen i vann over natten og koker, koker og atter koker.Mens vi mumler som en annen heks, at aldri mer...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "181654f0-d095-404c-a80a-6fc459cb53ac"} +{"url": "http://rutheart.blogspot.com/2008/10/industrial-beauty_15.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00463.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:34Z", "text": "# Industrial beauty\n\n\n\n \nHver gang jeg ser p\u00e5 dette bildet tenker jeg p\u00e5 vakre And\u00f8ya i Vester\u00e5len.\u00a0\n\n \nBl\u00e5tt hav s\u00e5 langt du ser,\u00a0\n\ngamle bygg,\u00a0\n\nforvridd st\u00e5l,\u00a0\n\nsand- og vannbl\u00e5st stein,\u00a0\n\nsj\u00f8spr\u00f8yt,\u00a0\n\nturkist og sandgr\u00f8nt oppr\u00f8rt hav,\u00a0\n\nnatur og kultur\u00a0\n\ni tvunget forening.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fbee91b2-58f3-4c12-9870-a7e44454a51c"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2054250/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:20:48Z", "text": " 1 **Bydelsoverlegens rolle(r) i for hold til psykisk helse** \n1.Medisinskfaglig r\u00e5dgiver 2. Myndighets ut\u00f8ver \n\n 2 **Medisinsk faglig r\u00e5dgiver** \nGenerelt for all helse, i forhold til innbyggere, alle ansatte /medarbeidere og aktuelle samarbeidspartnere. Betydning av \u00e5 vurdere helse/ psykisk helse inn i alt planverk sm\u00e5tt og stort Ved enkeltsaker der pasienter, tjenesteytere /kolleger evt. p\u00e5r\u00f8rende \u00f8nsker faglige r\u00e5d \u2013innen for rammen av hva som er mulig m.h.p. p\u00e5 taushetsplikt. Kriseh\u00e5ndtering \n\n 3 **Medisinskfaglig r\u00e5dgiver og evt myndighetsut\u00f8ver i samme sak** \n 6 **R\u00e5dgiver/myndighetsut\u00f8ver 2** \nKriseh\u00e5ndtering ; generell r\u00e5dgivning ved kriser ogs\u00e5 om behov for psykososial kriseh\u00e5ndtering Myndighetsut\u00f8ver dersom det er behov for tiltak for \u00e5 forhindre tap av liv og helse- (vurdering og vedtak men ikke ut\u00f8ver) \") \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e02c357-c08b-4ea8-bbff-b7d5c7d08997"} +{"url": "http://docplayer.me/4269264-Den-norske-kirke-flakstad-menighetsrad-med-fellesradsfunksjon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:47:56Z", "text": "2 FR sak 12/15- Godkjenning av innkalling og saksliste FORSLAG TIL VEDTAK: Innkalling og saksliste godkjennes VEDTAK: FR sak 13/15 Godkjenning av protokoll fra m\u00f8te og underskrift FORSLAG TIL VEDTAK: Protokoll fra m\u00f8te den godkjennes og underskrives VEDTAK: FR sak 14/15 Post, referater og orienteringssaker 1. S\u00f8r-H\u00e5logaland bisped\u00f8mmer\u00e5d: utbetaling av statstilskudd for 2015 til s\u00e6rskilte stillinger innen diakoni og undervisning 1.halv\u00e5r S\u00f8r-H\u00e5logaland bisped\u00f8mmer\u00e5d: Ny biskop i S\u00f8r-H\u00e5logaland bisped\u00f8mmer\u00e5d, supplerende nominasjon 3. Nordland fylkeskommune, kultur og milj\u00f8: Oppsummering fra befaring Flakstad kirke 4. Avtale mellom Flakstad menighet og TONO 5. \u00c5rsm\u00f8te i Flakstad menighet den 19.april 2015, Flakstad kirke 6. KA har f\u00e5tt ny nettside FR sak 15/15 H\u00f8ringsuttalelse: Veivalg for fremtidig kirkeordning Viser til: H\u00f8ringsnotat fra Kirker\u00e5det: Veien for fremtidig kirkeordning Vi har mottatt et h\u00f8ringsnotat fra Kirker\u00e5det som er sendt ut til h\u00f8ring til menighetsr\u00e5d, fellesr\u00e5d og andre kirkelige organer og organisasjoner. Det er presentert en rekke temaer og veivalg for den fremtidige kirkeordningen med i alt 27 sp\u00f8rsm\u00e5l. H\u00f8ringsfrist er 15.mai 2015, men det er ogs\u00e5 anledning \u00e5 svare kun p\u00e5 et utvalg av sp\u00f8rsm\u00e5lene. FORSLAG TIL VEDTAK: Flakstad kirkelige fellesr\u00e5d vedtar f\u00f8lgende uttalelse i h\u00f8ringen om fremtidig kirkeordning: F\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l stilles underveis i h\u00f8ringsnotatet. 1. B\u00f8r det gj\u00f8res endringer i fordelingen av oppgaver og myndighet mellom lokalt, regionalt og nasjonalt niv\u00e5? I s\u00e5 fall hvilke og hvorfor? 2\n\n\n\n3 Vi mener at det m\u00e5 opprettes et nytt, robust fellesr\u00e5d p\u00e5 regionalt niv\u00e5, tilsvarende en ny kommunestruktur, for ut\u00f8velse av arbeidsgiveransvar for ALLE tilsatte i kirken innenfor sitt omr\u00e5de, og for profesjonell ivaretakelse av gravferdsforvaltningen, kirkebyggene og for \u00f8vrig det som h\u00f8rer inn under Kirkelovens 14. Vi mener at en ny kirkeordning m\u00e5 sikre at lokalmenigheten f\u00e5r reell p\u00e5virkningsmulighet i sin egen strategiske utvikling, sin \u00f8konomiske forvaltning og i tilsettingssaker. Soknene m\u00e5 f\u00e5 mer reell innflytelse p\u00e5 utviklingen av Den norske kirke. 2. Deler h\u00f8ringsinstansen Kirker\u00e5dets vurdering om at dagens finansieringsordning er den beste til \u00e5 sikre en bred folkekirke? Dersom den offentlige finansieringen av kirken faller bort, eller blir vesentlig redusert, vil folkekirken endre karakter. En vesentlig endret finansiering av kirken strider mot norsk mentalitet og det er tvilsomt om en vil kunne fortsette som en landsdekkende folkekirke. 3. Dersom dagens finansieringsordning for Den norske kirke faller bort, hvilken ordning vil h\u00f8ringsinstansen g\u00e5 inn for? Begrunn synspunktet. Kombinasjon av offentlig finansiering og lokalt innkrevd medlemsavgift, kan v\u00e6re et alternativ. 4. Hvordan kan kirkestrukturen forenkles for at knappe ressurser kan bli rasjonelt utnyttet? Dersom det opprettes nye, sterke fellesr\u00e5d parallelt med en ny kommunestruktur, vil en kunne redusere dagens 430 fellesr\u00e5d til pluss/minus 150. Dersom arbeidsgiveransvaret legges til det nye fellesr\u00e5det, vil en i prinsippet kunne begrense seg til tre niv\u00e5er i kirken: KIRKEM\u00d8TE FELLESR\u00c5D MENIGHETSR\u00c5D. Vi vurderer det likevel slik at det er hensiktsmessig \u00e5 opprettholde bisped\u00f8mmer\u00e5det som valgt, demokratisk organ. R\u00e5det trenger imidlertid ikke m\u00f8tes s\u00e5 hyppig som i dag. Aktuelle oppgaver for bisped\u00f8mmer\u00e5det kan v\u00e6re: Strategisk arbeid i bisped\u00f8mmet, fordeling av statlige ressurser, r\u00e5dgivende organ for biskopen, rekruttere til Kirkem\u00f8tet, dr\u00f8fte saker som skal til kirkem\u00f8tet og f\u00f8lge opp saker fra Kirkem\u00f8tet, tilsetting av medarbeidere som ikke har soknet som arbeidssted. Det b\u00f8r likevel gjennomtenkes om det finnes m\u00e5ter \u00e5 rekrutterer til kirkem\u00f8tet p\u00e5 som i st\u00f8rre grad enn i dag fanger opp helheten i den lokale, kirkelige struktur. Jfr svar spm 20 3\n\n\n\n4 5. Har h\u00f8ringsinstansen synspunkter p\u00e5 kriteriene for soknest\u00f8rrelse og sokneinndeling i en fremtidig kirkeordning? Soknene m\u00e5 fortrinnsvis v\u00e6re store nok til at det kan etablerers store nok stabsfellesskap til at det kan ansettes daglig leder 6. B\u00f8r ordningen med to organer for soknet (menighetsr\u00e5d og fellesr\u00e5d) videref\u00f8res? Ja, soknet b\u00f8r fremdeles ha to organer, menighetsr\u00e5d og fellesr\u00e5d. 7. Hvis ordningen videref\u00f8res: P\u00e5 hvilket niv\u00e5 b\u00f8r fellesorgan for flere sokn ligge (kommuneniv\u00e5 eller annet niv\u00e5, f.eks. prostiniv\u00e5 eller bisped\u00f8mmeniv\u00e5)? P\u00e5 kommunalt niv\u00e5 etter at kommunereformen er vedtatt. Alternativ er felles for flere kommuner dersom kommunene ikke blir store nok til at en f\u00e5r robuste forvaltningsenheter. 8. Hvis ordningen videref\u00f8res: B\u00f8r det gj\u00f8res endringer i oppgavefordelingen mellom menighetsr\u00e5d og fellesr\u00e5d? Menighetsr\u00e5det m\u00e5 sikres reell innflytelse p\u00e5 egen virksomhet b\u00e5de n\u00e5r det gjelder ansvar i den strategiske utvikling av menigheten, st\u00f8rre mulighet til \u00e5 p\u00e5virke hvem som tilsettes der og \u00f8konomisk handlefrihet. 9. B\u00f8r all virksomhet i soknet underlegges styrings- og ledelsesansvaret til soknets organer? JA, det b\u00f8r etableres ordninger for daglig ledelse som ogs\u00e5 inkluderer prestetjenesten. 10. Hvordan b\u00f8r daglig ledelse for virksomheten i soknet organiseres? Soknene b\u00f8r fortrinnsvis v\u00e6re store nok til at en kan ansette sin egen daglige leder. Hovedregelen b\u00f8r v\u00e6re at dette er en annen enn presten. 11. Hvilken rolle b\u00f8r biskopen ha i en fremtidig kirkeordning? Biskopen tilsynsfunksjon b\u00f8r utvikles og tydeliggj\u00f8res b\u00e5de ovenfor prester og andre vigslede medarbeidere, men biskopen skal ikke ha ut\u00f8ve arbeidsgiverfunksjoner overfor prestene. 12. Hvilke virkemidler b\u00f8r biskopen ha for \u00e5 kunne ivareta tilsynet p\u00e5 en god m\u00e5te? Biskopen b\u00f8r fortsatt sikres en sentral rolle i forbindelse med tilsettinger uten \u00e5 v\u00e6re arbeidsgiver. Biskopen ordinerer til prestetjenesten og det er bare biskopen som kan gi en person presterettigheter. Tilsvarende m\u00e5 det v\u00e6re ordninger for varig eller midlertidig opphevelser av ordinasjonsfullmaktene for tap av disse ved avskjed, oppsigelser eller suspensjon. 4\n\n?\")\n\n5 For \u00e5 ivareta tilsynsansvaret kan biskopen ikke bare gi r\u00e5d og rettledning, men ogs\u00e5 bindende p\u00e5legg vedr\u00f8rende ansattes tjenesteut\u00f8velse. Forordning av gudstjenester er n\u00e6rt knyttet til biskopens tilsynsansvar med soknene. Det er biskopens ansvar \u00e5 sen til at de grunnleggende kirkelige tjenester blir ivaretatt. Helt sentralt i denne sammenheng er gudstjenestene. I tillegg vil biskopen fortsatt ha et ansvar for \u00e5 godkjenne lokale planer for diakoni, kirkemusikk, undervisning/trosoppl\u00e6ring og gudstjenesteliv. 13. Hvordan b\u00f8r utpeking av biskoper skje i en fremtidig kirkeordning? Som i dag. 14. B\u00f8r bisped\u00f8mmer\u00e5det opprettholdes som r\u00e5dsorgan p\u00e5 bisped\u00f8mmeniv\u00e5, og hva skal i s\u00e5 fall v\u00e6re bisped\u00f8mmer\u00e5dets rolle i kirkestrukturen? Etter v\u00e5rt syn er ikke bisped\u00f8mmer\u00e5det som valgt, demokratisk organ en n\u00f8dvendighet. Vi finner det likevel hensiktsmessig at r\u00e5det fotsetter. Jfr. Pkt Hvilke oppgaver b\u00f8r i s\u00e5 fall legges til bisped\u00f8mmer\u00e5det? Se svar pkt B\u00f8r alle ansatte ha den samme arbeidsgiver og hvilket organ b\u00f8r dette i s\u00e5 fall v\u00e6re? JA, ny kirkeordning m\u00e5 sikre at det etableres en ordning hvor kirkens omfattende tjenester i ord og gjerning videref\u00f8res under et felles og helhetlig arbeidsgiveransvar med felles m\u00e5l, felles strategi og felles forpliktelser for alle tilsatte. Fellesr\u00e5det er arbeidsgiver for alle kirkelige ansatte i soknet. 17. I hvilken grad b\u00f8r arbeidsgiverfunksjoner fordeles p\u00e5 de ulike organer? (Biskopen regnes i denne sammenheng som et organ). Biskopen har delegert arbeidsgiverfunksjon for ansatte p\u00e5 biskopens kontor Fellesr\u00e5det har arbeidsgiverfunksjon for alle ansatte i soknet, inkl. prester 18. I hvilken grad b\u00f8r det \u00e5pnes opp for lokale og regionale variasjoner i organiseringen av arbeidsgiveransvaret? I liten grad, men dersom kommunereformen ikke alltid ender opp i kommunest\u00f8rrelser som gir robuste nok fellesr\u00e5d, b\u00f8r det v\u00e6re mulig med samarbeid over flere kommuner. 19. Hvordan b\u00f8r man p\u00e5 best mulig m\u00e5te ivareta s\u00e6rpreget til prestetjenesten og andre vigslede tjenester? 5\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3cbed75-17d1-41b8-9cb9-17c1e2b8781a"} +{"url": "http://veronikad.no/category/toalett/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00427.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:06:31Z", "text": "\n\n## Toalett F\u00d8R og ETTER\n\nEgentlig kunne jeg tenkt meg \u00e5 vente litt med \u00e5 vise \u00abetterbildene\u00bb da det er noe sm\u00e5pirk som skal til f\u00f8r det er helt ferdig. MEN jeg har bestemt meg for \u00e5 vise det endelige resultatet n\u00e5, s\u00e5 f\u00e5r heller siste finishen komme som et eget innlegg senere..\n\n**F\u00d8R**\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nF\u00f8rbildene husket jeg \u00e5 ta i siste liten\\!\\! Hadde allerede skrudd ned speilet og Kristoffer var i gang med siste finish f\u00f8r jeg skulle begynne \u00e5 male. F\u00f8r og etterbilder er et MUST f\u00f8ler jeg\\!\\!:)\n\nP\u00e5 toalettet har jeg brukt jotun grunning med kvistlakk p\u00e5 tak, lister, vindu og d\u00f8r. Deretter har jeg malt taket med jotun sence 10 HVIT, listene er malt med jotun sence 30 HVIT (anbefaler n\u00e5 heller supreme til listene da den er mer slitesterk). Karmer og d\u00f8ren er malt med jotun supreme 15 HVIT. Veggene er malt med jotun sence 10 LYS ANTIKK.\n\n\n\n\n\nI hj\u00f8rnet hadde jeg planer om denne kassen som st\u00e5r der. Den er n\u00e5 fylt opp med doruller inni, mens p\u00e5 toppen har vi satt en plante (uekte siden vi har en 1\u00e5ring i hus..) Men er usikker p\u00e5 om den passer inn. S\u00e5 er fortsatt p\u00e5 utkikk etter den perfekte gjenstanden her.. Ellers er det bildeveggen som ikke har f\u00e5tt sine endelige bilder. Siden vi har flyttet fra et annet hus har vi masse rammer, men bildene trenger en utskiftning.. S\u00e5klart var det noe galt med printeren her hjemme da jeg skulle skrive ut bildene\\! jaja, det kommer ettehvert..\n\nEt lite toalett som mange kanskje nedprioritere.. Men jeg syntes det er r\u00e5flott \u00e5 gj\u00f8re noe fint ut av et ellers ganske lite og upersonlig rom i huset. Dette er toalettet som brukes som gjestetoalett nede i 1.etg og da er det koselig at det ser litt koselig ut. Jeg passer p\u00e5 \u00e5 legge \u00abskjela\u00bb mi i hvert rom her hjemme.. Gj\u00f8r meg helt ferdig med rommet f\u00f8r jeg g\u00e5r videre.. Selvom det tar mer tid s\u00e5 blir jo resultatet mye bedre\\!:)\n\n**Hva syntes dere om det endelige resultatet? Har dere \u00abgiddet\u00bb gj\u00f8re det lille ekstra p\u00e5 toalettet?**\n\n## Detaljer p\u00e5 toalettet\n\nBarnas rom er ferdig. Herlig\\! Mitt neste prosjekt ble toalettet nede.. Litt etter litt ble det forandret fra gule vegger, furu tak, furulister, furud\u00f8r osv til lyse veggger, tak, lister og d\u00f8r\\! Det ble jo veldig koselig..\n\n\n\n\n\n*Sneek peek fra d\u00f8ren\u2026*\n\nMen n\u00e5r det er f\u00f8rst n\u00e5r en begynner \u00e5 innrede at man ser hvor nydelig et lite toalett faktisk kan bli\u2026\u00a0\n\nI flere \u00e5r n\u00e5 har jeg \u00f8nsket meg en spesiell lampe\\! Jeg falt for denne med f\u00f8rste \u00f8yekast men viste aldri hvor jeg skulle ha den.. N\u00e5r vi flyttet over i dette huset viste jeg at at HER kunne den passe opp til flere steder.. B\u00e5de toalettet og gangen nede fikk \u00absloss\u00bb om hvem som skulle bli prydet av denne herligheten..\n\n\n\n\n\nSiden toalettet f\u00f8rst ble ferdig valgte jeg \u00e5 sette den p\u00e5 plass her.. Jeg dro avg\u00e5rde i dag og kj\u00f8pte den og smilte fra \u00f8re til \u00f8re. S\u00c5 lenge som jeg har hatt lyst p\u00e5 denne.. Den er s\u00e5 nydelig\\! S\u00e5 liten, men samtidig s\u00e5 utrolig detaljrik og unik..\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n*Romantisk/shabby/gammeldagsstil er godt blandet med nymotens b\u00f8rstet st\u00e5l. Syntes det er flott \u00e5 blande litt jeg\\!\u00a0*\n\nDen gav et veldig sterkt og godt lys.. Og den satte virkelig prikken over i\\`en p\u00e5 toalettet. Plustselig ble det gjort om til et koselig toalett, istedet for et sted man bare m\u00e5 g\u00e5 for \u00e5 gj\u00f8re det man m\u00e5.. (Haha, her tror jeg mannfolka river seg litt i h\u00e5ret\u2026.)\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n*Sneek peek p\u00e5 bildevegg\\!*\n\nNoen sm\u00e5detaljer igjen s\u00e5 skal dere f\u00e5 se f\u00f8r og etterbilder.. Selvom toalettet ikke er s\u00e5 veldig stort syntes jeg det er koselig \u00e5 gj\u00f8re mye ut av det fordi..:)\n\nN\u00e5 sitter jeg \u00e5 lurer p\u00e5 hvem rom jeg skal begynne p\u00e5 neste gang.. For det er maange flere rom som er \u00abunder planlegging\u00bb.. Tror jeg starter p\u00e5 gangen\\! Rett og slett fordi denne i dag er veldig ukoselig og upersonlig..\u00a0Og dette er jo f\u00f8rsteintrykket gjestene f\u00e5r?.. \u00a0Veggene der er ferdig malt (min mamma har gjort dette).. Mannen har felt inn spotter.. Mens n\u00e5 gjennst\u00e5r det \u00e5 liste ferdig, male tak, lister, karmer og d\u00f8rer.. Og ikke minst innrede litt mer i \u00abv\u00e5r stil\u00bb\u2026 GLEDER MEG\\!\\!\\!\u00a0\n\n## Sykdom kommer og sykdom g\u00e5r.. Ogs\u00e5 kommer den enda engang..\n\nSykdom i hus igjen. Ikke noe nytt n\u00e5 om dagene. Matias ble ferdig med antibiotikakur denne helgen og allerede p\u00e5 mandag fikk vi telefon fra bhg. Matias hadde feber og m\u00e5tte hentes. Kom hjem og fikk gikk han paracet. Utover kvelden var feberen borte og han var bedre i formen. Tirsdag var feberen borte men vi holdt han hjemme en ekstra dag for \u00e5 v\u00e6re sikre p\u00e5 at formen var fin. Han er generelt veldig slapp, uopplagt, mer og fortere irritert enn vanlig. Han er rett og slett ikke seg selv om dagen\\!\n\n\n\n\n\nI dag virket han pigg som bare det s\u00e5 vi leverte han i bhg. Noen timer etterp\u00e5 ringer barnehagen p\u00e5 ny. Matias er ikke i form, r\u00f8d i \u00f8ynene, slapp og har feber. IGJEN.. Jeg er klar over at det er vanlig \u00e5 v\u00e6re mye syk i begynnelsen av barnehage\u00e5ret. Men han har jo v\u00e6rt syk n\u00e5 i 3 uker? Og n\u00e5r han er bedre kommer feberen tilbake bare han setter sin fot innenfor barnehagen.\u00a0\n\n\n\n\n\nStakars lille.. Jeg f\u00e5r jo s\u00e5 vondt av han.. Jeg skal \u00e6rlig innr\u00f8mme at det er litt t\u00f8ft \u00e5 kombinere skole og jobb med et sykt barn. Kristoffer har en jobb der det kun er han selv som kan ta verkstedet. S\u00e5 om han m\u00e5 bli hjemme en formiddag m\u00e5 han uansett ta jobben igjen p\u00e5 kvelden.. Men det g\u00e5r. Vi ser fem til at det kommer bedre tider\u2026\n\n\n\n\n\n*Dette har Matias spist i dag. 2 musebiter av en \u00abtom og jerrykjeks\u00bb\u2026*\n\nS\u00e5 da var det bare \u00e5 hente Matias, gi han paracet og en flaske melk. Sette p\u00e5 barnetv og slappe av. Vi pr\u00f8ver \u00e5 kose oss mens det er sykdom, s\u00e5 i dag laget vi oss ristet br\u00f8d med honning (NAM) og \u00abkaffe\u00bb. Kaffen min best\u00e5r av pepsi max, men det er det bare jeg som vet om\\! Personlig er jeg ikke noe glad i kaffe..\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nToalettet i 1.etg begynner sakte men sikkert \u00e5 komme i orden. Men det er fortsatt ikke helt visningklart enda. Noen sm\u00e5ting som gjennst\u00e5r\\!\n\n\n\n\n\n*PS: Skillen i fargen p\u00e5 veggen er kun skygge ;)*\n\nN\u00e5 er ukeshandelen inntatt, huset er ryddet og barna er i seng. Jeg skal ta en velfortjent vennindekveld med Anne og et glass vin. Hverdagsluksus\\!\n\n## Huset v\u00e5rt\n\nDa fikk vi endelig til \u00e5 ta litt bilder av noen av rommene i huset v\u00e5rt. Bildene ble tatt av Rebekkas mann Magnus som jobber hos MUM photography med \u00e5 ta prospektbilder. Bildene tok vi da det var str\u00e5lende sol ute, s\u00e5 lyset igjennom vinduene ble ikke helt bra, men ellers m\u00e5 jeg si Magnus er utrolig flink ass\u00e5\\!\\!:)\n\nI dag har jeg stressa fra jeg sto opp.. Huset er ryddet og vasket ned (iallefall de rommene som skal vises). Resten av huset er jo et evig kaos siden vi flytter inn, mens mine foreldre flytter ut..:P Mat, godteri og ingridienser er kj\u00f8pt inn.. Kaker er baket.. OSV.. N\u00e5 skal vi f\u00e5 noen timer p\u00e5 \u00f8yet f\u00f8r min lille solstr\u00e5le skal feires med en haug med venner imorgen..:)\n\n## Oppussing av toalettet\n\nDa vi kj\u00f8pte huset for snart 2 \u00e5r siden var dem fleste vegger og tak malet. Det var lyse og fine farger i de fleste rom. Eneste unntaket var badet og toalettet i andre etg. P\u00e5 badet er det en turkis minirutette tapet (som ligner p\u00e5 fliser), mens p\u00e5 toalettet er det en blomstrete rosa tapet.. JUK\u2026\n\nS\u00e5 derfor sjekket jeg litt rundt p\u00e5 hva jeg kunne bruke av maling. Tapet p\u00e5 badet er glatt, noe som ofte er vanskelig \u00e5 male over. Resultatet kan fort bli at det ikke t\u00f8rker og at det blir en klisette overflate. Derfor kj\u00f8pte jeg inn v\u00e5tromsmaling og pr\u00f8vde litt p\u00e5 veggen under vasken. I mens jeg kikket p\u00e5 resultatet av dette startet jeg p\u00e5 toalettet. Her var det jo vanlig tapet, s\u00e5 ingen fare for maling her\u2026\n\n\nJeg startet da jeg var gravid. Jeg malet med en farge med noe beige i. Men resulatet syntes jeg ble veldig gulaktig. Jeg ble ikke forn\u00f8yd. Derfor bestemte jeg meg for \u00e5 bytte farge p\u00e5 str\u00f8k nr 2. Men bekkenet tok overh\u00e5nd og maling ble ikke aktuelt de siste mnd av svangerskap. N\u00e5, endelig har jeg f\u00e5tt tid til \u00e5 ta det siste str\u00f8ket..\n\nDenne gangen valgte jeg en gr\u00e5farge som hadde noe antydning av bl\u00e5/lilla i seg. Fargen var lys, men ikke for lys. Jeg ville ha litt farge som syntes, og det fikk jeg. Flisene p\u00e5 gulvet er ikke akkurat de hotteste, men heldigvis ble dem litt mer skjult n\u00e5 med en annen farge p\u00e5 veggen. Siden det er mye gr\u00e5tt p\u00e5 listene/ i flisene og p\u00e5 d\u00f8ra passet fargen veldig bra.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nVi hadde for lengst kj\u00f8pt inn det som skulle opp p\u00e5 veggen, og det var deilig \u00e5 endelig f\u00e5 hengt det opp. Jeg syntes resultatet ble veldig flott, og n\u00e5 er det faktisk koselig \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 do oppe. Noen sm\u00e5ting skal f\u00e5 plass p\u00e5 toalettet etterhvert\\!:) Blandt annet et lite ikeabaderomsskap.:)\n\nEn enkel og billig m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 det litt koseligere p\u00e5\\! Vi kunne jo byttet fliser og gjort det mye mer omfattende, men det gidder vi ikke da vi heller prioriterer andre ting i huset. Pluss at vi \u00f8nsker sl\u00e5 sammen rommene etterhvert.:) Litt vankelig \u00e5 f\u00e5 frem den virkelige fargen p\u00e5 bildene, men dere ser s\u00e5nn ca:) Neste prosjekt n\u00e5 er badet. Jeg GLEDER meg til \u00e5 starte p\u00e5 det.. For slik det er n\u00e5 syntes jeg det ikke er mye koselig.:P:) S\u00e5 var det bare \u00e5 finne tid til det..:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33bc58ea-9f04-4564-acf2-60aacb69bd82"} +{"url": "http://tolfa.no/roztr/content_show.php?id=15", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:24:37Z", "text": "## Ensemble Arianne\n\n| | |\n| ------------ | ------------- |\n| *Tidsrom:* | sommeren 2001 |\n| *Type:* | Konsert |\n| *Ansvarlig:* | Edvard Vogt |\n\nEnsemble Arianne \u2013 *Quartetto Norvegese di canzoni rinasciamentali e barocco* best\u00e5r av Torunn Bakken Hauge \u2013 soprano, Julia Chelsom \u2013 contralto, Andreas Friis-J\u00f8rgensen \u2013 tenore og Alf Tore Hommedal \u2013 basso. Denne sommeren hadde kvartetten tatt veien til Italia og Tolfa, og de sang ved flere anledninger. I Tolfa deltok de i messen ved chiesa Sant'Egidio og gjorde denne messen til en musikalsk opplevelse. Deres rene og klare stemmer fylte kirkerommet. Kvartetten synger polyfone messer av Palestrina, gregorianske hymner, verdslige madrigaler og gamle engelske, franske og nordiske sanger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4cdcc65-4503-4509-9166-8baa166a953a"} +{"url": "http://solabladet.no/nyheter/drar-i-gang-et-nytt-flyshow/19.10046", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00492.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:24Z", "text": "## Feirer 30 \u00e5r med luftig akrobatikk\n\n## Drar i gang et nytt flyshow\n\n\n\nPilot Siegfried Hernes er en av mange som skal imponere publikum med flyakrobatikk p\u00e5 l\u00f8rdag. Sola flystasjon flyklubb og flymuseet samarbeider om en egen flydag. FOTO: Harald Hagen/Sola flystasjon flyklubb\n\nSola flystasjon flyklubb og flymuseet feirer sin 30-\u00e5rsdag med heftig flyakrobatikk og flyutstilling. De h\u00e5per dette kan bli en ny tradisjon i flykommunen Sola.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b661953-4d19-4175-9ca1-b582d4a1361c"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/--Klar-ulempe-hvis-politikerne-ikke-er-pa-sosiale-medier-408160b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00523.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:38:13Z", "text": " \u00d8YSTEIN S\u00c6B\u00d8: F\u00f8rsteamanuensis ved instituttet for informasjonssystemer hos Universitetet i Agder FOTO: Kjartan Bjelland \n\n# \\- Klar ulempe hvis politikerne ikke er p\u00e5 sosiale medier\n\nDe st\u00f8rste politiske partiene mener sosiale medier er viktig for \u00e5 n\u00e5 velgere, men bruken av Twitter og Facebook blant S\u00f8rlandets stortingskandidater er h\u00f8yst forskjellig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eda5c2bb-7a96-49df-9a50-951671ba91de"} +{"url": "http://momentstudio.blogspot.com/2012/03/landskonkurransen-2012-michaela.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:08:50Z", "text": " \n\n## Friday, March 30, 2012\n\n### Landskonkurransen 2012 | Michaela\n\nI \u00e5r igjen sendte jeg bilder inn til Landskonkurransen. Det er alltid like spennende \u00e5 vente p\u00e5 resultatet og alltid like l\u00e6rerikt \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 juryeringen\\!\n\nI \u00e5r stakk jeg av med en s\u00f8lv-medalje og to hederlige omtaler, og endte p\u00e5 en 12. plass sammenlagt\\! Det er ikke s\u00e5 verst n\u00e5r man konkurrerer med s\u00e5 mange andre dyktige fotografer\\! I 2009 var jeg s\u00e5 heldig \u00e5 bli k\u00e5ret til \u00c5rets Fotograf, noe som var utrolig stort for meg\\!\n\nDette er bildene jeg sendte inn.\n\n \n\n\n \n\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae23180e-5de6-4475-800b-0b1ada299512"} +{"url": "https://www.nrk.no/urix/barnesoldater-fikk-igjen-friheten-1.11479166", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00338.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:42:36Z", "text": "# N\u00e6r 100 barnesoldater fikk igjen friheten\n\nH\u00e6ren i Myanmar har l\u00f8slatt 96 barn og unge som har tjenestegjort i landets v\u00e6pnede styrker, opplyser FN.\n\n\n\nKilde: *NTB/NRK*\n\n Publisert 18.01.2014, kl. 13.24\n\n Publisert 18.01.2014, kl. 13.24\n\nDen utstrakte bruken av barnesoldater og barnearbeidere av h\u00e6ren var blant de mange menneskerettsbruddene som gjorde Myanmar til en pariastat i vestlige staters \u00f8yne de siste ti\u00e5rene.\n\nTil sammen 272 barn har blitt dimittert fra h\u00e6ren i l\u00f8pet av de siste 18 m\u00e5nedene siden landet underskrev en avtale med FN om \u00e5 stanse praksisen.\n\n## \u2013 Historisk skritt\n\n**FN omtaler l\u00f8rdag l\u00f8slatelsen av de 96 barna som \u00abet historisk skritt mot en stans i rekruttering og bruk av barn i Myanmars v\u00e6pnede styrker\u00bb.**\n\nIf\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et AFP er det siste frislippet av barnesoldater det st\u00f8rste siden avtalen med FN ble underskrevet.\n\nSamtlige av de l\u00f8slatte ble rekruttert da de var barn, men noen av dem har siden blitt voksne.\n\n*Artikkelen fortsetter under bildet.*\n\n\n\n## Ikke sikre tall\n\nDet finnes ingen sikre tall p\u00e5 hvor mange barn som per dags dato tjenestegj\u00f8r i Myanmars enorme milit\u00e6re styrker. Milit\u00e6rstyrkene i landet har flere ganger blitt hardt kritisert.\n\n**Det har blant annet kommet anklager om at sivile har blitt truet til \u00e5 marsjere gjennom mulige minefelt for \u00e5 detonere miner, melder AFP.**\n\nMilit\u00e6rjuntaen i Myanmar har siden 2011 gjennomf\u00f8rt demokratiske og \u00f8konomiske reformer. Verdenssamfunnet har svart med \u00e5 heve sanksjoner og \u00e5pne for handel og samarbeid med landet.\n\n Publisert 18.01.2014, kl. 13.24\n\n\n\n\n\n## Fem sp\u00f8rsm\u00e5l etter d\u00f8dsbrannen i Portugal\n\nSorg og sinne preger Portugal etter endelig \u00e5 ha slukket landets verste skogbrann i nyere tid. N\u00e5 reises tvil om flere liv kunne ha blitt spart, og p\u00e5stander om at brannen ble p\u00e5satt.\n\nAv Camilla Wernersen\n\n\n\n## Krever at Qatar stenger mediegigant: \u2013 De vil strupe alt og det er veldig dramatisk\n\nSaudi-Arabia og landets allierte har laget en liste med krav til Qatar. Ett av kravene er at landet skal stenge mediegiganten al-Jazeera. Dette vil v\u00e6re et grovt inngrep i pressefriheten, mener professor i journalistikk.\n\nAv Ola Solheim\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90d7dbda-0a85-40f4-997b-abecf946e089"} +{"url": "http://www.nnba.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00551.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:04:43Z", "text": "# NNBA 2016 - Takk for denne gang\\!\n\nMessen er over for denne gang og Mandelasletten er t\u00f8mt, det har v\u00e6rt travle, morsomme, folksomme, opplevelsesrike og l\u00e6rerike dager.\n\nMessen ble en suksess, med v\u00e6rgudene p\u00e5 v\u00e5r side (bortsett fra litt regn p\u00e5 s\u00f8ndag) med full messe p\u00e5 252 stands og med et bes\u00f8kstall som er 54% h\u00f8yrer enn i 2013 s\u00e5\u00a0m\u00e5 vi som arrang\u00f8rer si oss forn\u00f8yd med messen.\n\n**Bes\u00f8kstall : \n**Fredag : 2535 stk \nL\u00f8rdag : 3283 stk \nS\u00f8ndag :1202 stk \nTotalt : 7020 stk (54% h\u00f8yere enn 2013)\n\nI l\u00f8pet av disse dager s\u00e5 har 170 utstillere rigget og tatt ned stand, vi har gjennomf\u00f8rt plenumsdebatt om samferdsel i nord, hatt bes\u00f8k av statssekret\u00e6r, Entrepren\u00f8rbarnehage, NNM for l\u00e6rlinger i maskinf\u00f8ring, Nordnorsk mesterskap for l\u00e6rlinger i byggfag, k\u00e5ret \u00e5rets bygg og anleggsprosjekt i Nord-Norge, vi har hatt motivasjonsforedrag med Lars Monsen, det har v\u00e6rt sykkelkonkurranse, fashion show, messeaften og festmiddag.\n\nN\u00e5r dette er nevnt s\u00e5 er det ikke nevnt alt som utstillerne har gjort p\u00e5 hver enkelt stand av aktiviteter.\n\nVi \u00f8nsker \u00e5 takke utstillerne for fantastiske dager og\u00a0bes\u00f8kende\u00a0i tillegg til alle som gjorde disse dagene str\u00e5lende.\u00a0\u00a0\n\n\n\n**\u00a0**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c8653f5-63eb-4961-a2ec-6f21f8bd391c"} +{"url": "http://ringerike.kommune.no/Tjenester/Bolig-og-eiendom/Plansaker/Reguleringsplaner/Planarkiv-1/412-Hallingby-tidl-87-87-03-og-04/Forslag-til-endring-av-reguleringsplan-87-Hallingby---oppstart/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00338.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:01Z", "text": "# 87-04 Hallingby - oppstart av endring av plan\n\n**Varsel om oppstart av endring av reguleringsplan (ny planID: 87-04)**\u00a0\n\nDet startes opp planarbeid for \u00e5 legge til rette for boliger for vanskeligstilte. Det aktuelle arealet er omtrent halvannent m\u00e5l stort, og er i dag regulert til friomr\u00e5de. Det foresl\u00e5s omregulert til form\u00e5l for frittliggende boligbebyggelse. Kartutsnittet under viser eksisterende reguleringsplanavgrensing i r\u00f8dt, med eksisterende form\u00e5l (gr\u00f8nt er friomr\u00e5de). Omr\u00e5det som foresl\u00e5s omregulert er markert med en ring. N\u00f8yaktig avgrensing er ikke avklart.\n\n\u00a0\n\u00a0\n\nI utgangspunktet er det uheldig \u00e5 omregulere friareal i bebygde str\u00f8k, da slike friomr\u00e5der har stor verdi. I dette tilfellet mener imidlertid areal- og byplankontoret at det er riktig \u00e5 gj\u00f8re dette. Arealet som foresl\u00e5s omregulert er den del av et 25 m\u00e5l stort friomr\u00e5de, alts\u00e5 er det fortsatt store tilgjengelige arealer tilgjengelig dersom utbyggingsforslaget gjennomf\u00f8res. Det er oppretta dialog med barnehagen som bruker friomr\u00e5det, og ved at en sti flyttes og at en annen opparbeides er det blitt enighet om plassering. Utbyggingsforslaget ligger tett inntil eksisterende boliger, og det er ikke opparbeida anlegg tilknytta friluftsaktivitet her. Areal- og byplankontoret st\u00f8tter derfor denne endringa.\n\n\u00a0\nForslagstiller for planen er Eiendomsservice Ringerike, og utf\u00f8rende konsulent er firmaet Halvorsen og Reine.\n\n\u00a0\n**Innspill til planarbeidet** \nInnspill til planarbeidet sendes til firstname.lastname@example.org eller per post til Ringerike kommune, areal- og byplankontoret, postboks 123 sentrum, 3502 H\u00f8nefoss **innen 28. oktober 2015.**\n\nDe enkelte som kommer med merknader f\u00e5r ikke direkte tilbakemelding. Merknadene tas med og behandles i saken sammen med andre innkomne merknader. Hvordan merknader er blitt behandla vil fremg\u00e5 av dokumentene ved politisk 1. gangsbehandling av planforslaget. Ved h\u00f8ring og offentlig ettersyn etter politisk behandling vil det bli mulighet for \u00e5 komme med innspill til det konkrete planforslaget.*.*\n\n\u00a0\n\n**Lovhenvisninger, plantype og prosess** \nOppstart av endring av 0605\\_87-03 Hallingby kunngj\u00f8res iht. plan- og bygningsloven \u00a7 12-8. For mer informasjon se www.ringerike.kommune.no \u2192 *arealplaner* \u2192 *planer p\u00e5 h\u00f8ring*. Kontakt saksbehandler dersom det er \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 oversendt dokumenter direkte.\n\nDette er et varsel om oppstart av arbeid med endring av reguleringsplan. Det er ikke gjennomf\u00f8rt politisk behandling av forslaget, da forslaget er lite omfattende. Det skal gjennomf\u00f8res politisk 1. gangsbehandling og politisk sluttbehanding av forslaget. Det skal vurderes om reguleringsplan 0605\\_87-03 skal innlemmes i den oppdaterte reguleringsplanen, da dette i utgangspunktet har v\u00e6rt samme reguleringsplan.\u00a0\n\n**Saksdokumenter** \nMateriale til oppstart\n\nSaksbehandler: Ingeborg Faller (email@example.com, 32 11 74 61 (tilgjengelig p\u00e5 tirsdager)).\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a48308ba-a8c2-4460-8662-34882d5c811e"} +{"url": "http://bentemorshverdagslykke.blogspot.com/2012/02/enda-mer-sokker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:08:12Z", "text": "En blogg om strikking, hekling, quilting, matlaging, trening, kortlaging og ellers det som utgj\u00f8r min hverdagslykke.\n\n## s\u00f8ndag 5. februar 2012\n\n### Enda mer sokker...\n\nN\u00e5 er jeg endelig ferdig med tre nattevakter p\u00e5 rad, og jeg har fri over en uke. Jippi\\! Har ikke f\u00e5tt strikket s\u00e5 mye, men bruker sjansen til \u00e5 f\u00e5 blogget ting jeg har laget tidligere. \n \nDisse sokkene strikket jeg ogs\u00e5 til min datter ifjor. Hun har brukt dem mye, de er supre \u00e5 ha inni lange st\u00f8vler. De er strikket i Fabel og oppskriften finner du\u00a0her. \n\n\n\nBente kl. \n\n## Om meg\n\n\n\n - Bente \n Jeg er gift og har tre barn p\u00e5 21, 19 og 15 \u00e5r. Har alltid hatt interesse for all slags h\u00e5ndarbeid. Elsker ogs\u00e5 \u00e5 trene\\! For tiden er det l\u00f8ping som er favoritten, men liker ogs\u00e5 \u00e5 sykle og \u00e5 trene tungt og hardt p\u00e5 treningsstudio. Familien har ogs\u00e5 en katt p\u00e5 to \u00e5r, Tojo, som er av rasen Main Coon. Legg gjerne igjen en kommentar s\u00e5 jeg ser at du har v\u00e6rt innom.\n\n \n \n Pjusk fr\u00f8ken, mens resten er p\u00e5 ferie. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fdc65387-0a8e-4916-ab2e-4c9e30994baf"} +{"url": "http://docplayer.me/318185-Politiets-responstid-resultater-forste-halvar-2014-og-fastsatte-krav-for-2015.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00468.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:07:46Z", "text": "1 POLITIETS RESPONSTID RESULTATER F\u00d8RSTE HALV\u00c5R 2014 OG FASTSATTE KRAV FOR 2015\n\n\n\n2 Forord Politidirekt\u00f8ren har besluttet at det skal stilles krav til politiets responstid. Det er i tillegg besluttet at kravene skal v\u00e6re tiln\u00e6rmet likt det politiet leverer i dag, jf. Politidirektoratets plan- og rammeskriv for Politidirektoratet har derfor analysert responstiden f\u00f8rste halv\u00e5r 2014 slik at resultatene fra disse analysene kan legges til grunn for Politidirekt\u00f8rens fastsettelse av krav for ene formidles formelt til politidistriktene gjennom kommende disponeringsskriv for Form\u00e5let med denne rapporten er \u00e5 informere politidistriktene om kravene og grunnlaget for disse. Rapporten presenterer resultater fra noen analyser. F\u00f8rste del presenterer en beskrivelse av dagens responstid nasjonalt. Deretter presenteres responstiden per politidistrikt og responstiden i ulike tettstedskategorier. Andre del redegj\u00f8r for hvilke oppdrag det er stilt krav til og hvordan kravene er utformet. Videre presenteres de nasjonale kravene som er satt til responstid og deretter vises kravene som er fastsatt for hvert enkelt politidistrikt. ene vil innarbeides i styringsdialogen mellom Politidirektoratet og politidistriktene. Politiet vil i tiden fremover f\u00e5 bedre data av relevans for politiets responstid og Politidirektoratet vil p\u00e5 bakgrunn av dette vurdere justeringer av kravene gjennom styringsdialogen med politidistriktene. Innen februar 2015 vil standardiserte rapporter om responstid v\u00e6re tilgjengelig i PAL for PO for de enkelte politidistrikt. Rapporten er utarbeidet av seniorr\u00e5dgiver Ph.d. Kristin Helles\u00f8-Knutsen og politiinspekt\u00f8r M.Sc. Philip Tolloczko (prosjektleder). Kartillustrasjoner 1 er utarbeidet av r\u00e5dgiver Annelise \u00d8stby. 1 Bildet p\u00e5 forsiden illustrerer hasteoppdrag og \u00f8vrige oppdrag med m\u00e5lt responstid f\u00f8rste halv\u00e5r\n\n\n\n\n5 Definisjoner og begrepsavklaringer: Responstid: Den tiden det tar fra politiet mottar melding om en hendelse til f\u00f8rste politienhet er p\u00e5 stedet. De ulike intervallene i politiets responstid er illustrert i figur 1 under. Nederste pil i figuren viser intervallet for politiets responstid. Det var i 2014 ingen kobling mellom 112/ anrop og data fra politioperativt system (PO). Det betyr at resultatene for responstid i denne rapporten ikke inkluderer tiden fra det begynner \u00e5 ringe ved operasjonssentralen til oppdrag opprettes av operat\u00f8r. Denne tiden m\u00e5 derfor legges til for \u00e5 f\u00e5 et mer n\u00f8yaktig bilde av den reelle responstiden. Denne tiden er estimert til to minutter og er hensyntatt ved fastsettelse av krav. Figur 1 Tidslinje for politiets responstid Gjennomsnitt: Den aritmetiske gjennomsnittlige verdi for enhetene i fordelingene. I denne rapporten vil det si summen av alle oppdragenes responstid dividert med antall oppdrag. Hasteoppdrag: Oppdrag som blir gitt prioritet Alarm eller Prioritet 1. Median: Verdien som deler en ordnet fordeling i to like deler. I denne rapporten vil det si verdien (responstiden) til det oppdraget som ligger midt i rekken n\u00e5r vi ordner oppdragene etter stigende responstid. Halvparten av oppdragene har alts\u00e5 en responstid under denne verdien. Operat\u00f8r: Ansatt ved politiets operasjonssentral som betjener politioperative systemer, tar imot telefoner, leder samband og styrer de operative ressursene. Oppdrag: En situasjon eller hendelse som det anses \u00e5 v\u00e6re politiets oppgave \u00e5 unders\u00f8ke, utf\u00f8re eller l\u00f8se. 4\n\n\n\n6 Politiets analyse- og ledelsesverkt\u00f8y (PAL): Politiets analyse- og ledelsesverkt\u00f8y brukes for \u00e5 utarbeide rapporter av registrerte opplysninger i politiets systemer som PO, Strasak og BL. Politioperativt system (PO): Politiets system for loggf\u00f8ring av operative tiltak/hendelser i det enkelte politidistrikt. Variansanalyse (ANOVA): Statistisk metode for \u00e5 sammenligne gjennomsnittet i flere enn to grupper. Vehicle Tracking System (VTS): System for posisjonering av politiets kj\u00f8ret\u00f8y. Det er kun utvalgte kj\u00f8ret\u00f8y i politidistriktet som er utstyrt med l\u00f8sningen. Datagrunnlag Data om responstid i rapporten er hentet fra PO og VTS-system i bilene som registrerer GPSposisjonene til patruljene - for perioden til og med I denne perioden ble det registrert totalt unike oppdrag i PO og over posisjoner gjennom VTS-systemet. Det var i 2014 ikke kobling mellom PO og posisjonsdata fra VTS-systemet. Det ble derfor gjennomf\u00f8rt en manuell kobling mellom PO-data og GPS-data fra patruljene for \u00e5 beregne tidspunkt for n\u00e5r en patrulje var fremme p\u00e5 oppdragsadressen. For at et oppdrag skulle inng\u00e5 i datamaterialet m\u00e5tte flere kriterier v\u00e6re oppfylt, blant annet at oppdraget hadde en adresse med X- og Y-koordinater, oppdraget m\u00e5tte v\u00e6re opprettet f\u00f8r patruljen var fremme p\u00e5 stedet og oppdraget m\u00e5tte v\u00e6re registrert med kun \u00e9n adresse oppdrag av totalt oppdrag tilfredsstilte inklusjonskriteriene. Da vi i tillegg stilte krav om at oppdraget skulle v\u00e6re opprettet av en operasjonssentral og ikke av et lokalt tjenestested, samt at det var et vanlig og ikke forh\u00e5ndsplanlagt oppdrag, satt vi igjen med oppdrag for de videre analysene. Av disse oppdragene ble 4753 definert som hasteoppdrag og det er disse som hovedsakelig er lagt til grunn for fastsettelse av krav. Begrensninger i data Til tross for at inklusjonskriteriene har medf\u00f8rt at mange oppdrag er utelatt fra analysene, er det begrensinger i de dataene vi har analysert. Det inneb\u00e6rer at resultatene m\u00e5 tolkes med noe forsiktighet. Begrensningene er bl.a. knyttet til arbeidsprosesser ved operasjonssentralene b\u00e5de til hva som er vurdert til \u00e5 v\u00e6re hasteoppdrag og til tidspunkt for loggf\u00f8ring (om dette er gjort i sanntid). I tillegg er det begrensninger knyttet til teknologien ved at det eksempelvis 5\n\n\n\n7 er noe usikkerhet om tidspunkt for n\u00e5r en patrulje var fremme p\u00e5 hendelsesstedet og om man har klart \u00e5 koble rett kj\u00f8ret\u00f8y til oppdraget. De oppdragene som er analysert er verken basert p\u00e5 strategisk eller tilfeldig utvelgelse av enkelte oppdrag. Analysen er gjort av alle de oppdragene som har latt seg m\u00e5le med de kriteriene det har v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 legge til grunn. Etter en samlet vurdering er det lite som tilsier at de utelatte oppdragene avviker systematisk p\u00e5 vesentlige egenskaper fra de oppdragene som er blitt analysert. Vi tror alts\u00e5 at vi ikke ville f\u00e5tt et annet resultat dersom vi hadde klart \u00e5 analysere alle (haste)oppdragene f\u00f8rste halv\u00e5r Derfor mener vi at resultatene fra m\u00e5lingene gir en god indikasjon p\u00e5 hva politiet er i stand til \u00e5 levere i dag og s\u00e5ledes kan de gi et tilstrekkelig grunnlag for fastsettelse av krav til responstid for\n\n\n\n8 Resultater f\u00f8rste halv\u00e5r 2014 Videre redegj\u00f8res det for resultater om responstiden f\u00f8rste halv\u00e5r Vi minner om at tiden fra det begynner \u00e5 ringe ved operasjonssentralen til operat\u00f8ren oppretter oppdraget, ikke er medberegnet her. Denne tiden m\u00e5 derfor legges til for \u00e5 f\u00e5 et mer n\u00f8yaktig bilde av den reelle responstiden. Tiden er estimert til to minutter, som er hensyntatt ved fastsettelse av krav. Resultatene presenteres b\u00e5de for politi-norge samlet og distriktsvis. Vi minner om at analysene er basert p\u00e5 kun et utvalg oppdrag, jf. kapittel om begrensinger i data. Responstid nasjonalt Gjennomsnittlig responstid i politi-norge for oppdrag opprettet ved operasjonssentralene i f\u00f8rste halv\u00e5r 2014 var p\u00e5 36 minutter (N 2 =85 298). Dette gjelder alle oppdrag som er registrert i PO med prioritet fra ALARM til \u00abingen prioritet\u00bb. Det er stor spredning rundt gjennomsnittet (st.avvik 72) noe som tilsier at det er store variasjoner i responstiden. Ettersom enkeltoppdrag med sv\u00e6rt lang responstid vil kunne p\u00e5virke resultatene mye, ved bl.a. \u00e5 dra gjennomsnittet opp, har vi valgt \u00e5 ta ut oppdrag fra de videre analysene som avviker stort fra det generelle m\u00f8nsteret. Vi har tatt ut de oppdragene som har responstid p\u00e5 over fire timer. Dette gjelder 2155 oppdrag eller 2,5 % av det totale antall oppdrag i utvalget. En frekvensanalyse viser at de st\u00f8rste kategoriene av disse oppdragene var kodet som \u00abunders\u00f8kelsessaker\u00bb, \u00abprosessuelle tvangsmidler\u00bb, \u00abtyveri\u00bb, \u00abforebyggende patruljevirksomhet\u00bb, \u00abarrangementer\u00bb, \u00abfangetransport\u00bb mm, noe som gir en god indikasjon p\u00e5 at oppdragene ikke har hastet og s\u00e5ledes at det var riktig \u00e5 ta dem ut i analysene. Oppdrag med responstid under fire timer (N=83143) hadde en gjennomsnittlig responstid p\u00e5 27 minutter (st.avvik 38) for hele politi-norge. Normalfordelingsplot (figur 2 under) viser at responstiden ikke er normalfordelt, og m\u00f8nsteret er tilsvarende n\u00e5r oppdrag med ulike prioriteter analyseres hver for seg. 2 N = antall 7\n\n\n\n9 Figur 2 Antall oppdrag fordelt etter responstid Halvparten av alle oppdragene hadde en responstid p\u00e5 under 13 minutter, 80 % av oppdragene hadde en responstid p\u00e5 under 38 minutter, mens 90 % av oppdragene hadde en responstid p\u00e5 under 71 minutter. Det understrekes at en slik generell fremstilling av politiets responstid m\u00e5 tolkes med stor forsiktighet. Ettersom det ikke er skilt mellom oppdrag med ulik prioritet eller hastegrad, vil disse oppdragene romme alt fra hendelser der liv er direkte truet til mer trivielle forhold som forkynnelse/sivile gj\u00f8rem\u00e5l som ikke er tidskritiske. Fremstillingen viser likevel at en stor mengde oppdrag hadde relativt kort responstid, samt hva politiets responstid var mer generelt. Det betyr imidlertid ikke at dette er den tiden det vil ta f\u00f8r publikum f\u00e5r hjelp n\u00e5r et oppdrag er vurdert til \u00e5 haste. 8\n\n\n\n\n\n12 Hasteoppdrag nasjonalt Videre er oppdrag med h\u00f8y prioritet analysert n\u00e6rmere. Det er imidlertid store variasjoner mellom distriktene i hvordan prioritet har blitt brukt og brukes 3, og det gir grunn til usikkerhet rundt om alt som i datamaterialet er kodet som Alarm eller Prioritet 1, faktisk kun har v\u00e6rt oppdrag som hastet 4. Vi analyserte derfor de oppdragene som tilfredsstilte b\u00e5de kriteriene som Ladstein 5 brukte i sin avhandling om responstid i politiet, og som var kodet som Alarm og Prioritet 1 i v\u00e5rt utvalg. Dette utgj\u00f8r 4753 oppdrag og er 5,6 % av det totale antall oppdrag p\u00e5 noe som indikerer at samlet sett har politiet relativt f\u00e5 hasteoppdrag. Disse oppdragene omtales videre som hasteoppdrag. 50 % av hasteoppdragene i landet hadde en responstid p\u00e5 under 10 minutter. 70 % av hasteoppdragene hadde en responstid p\u00e5 under 17 minutter, 80 % p\u00e5 under 24 minutter, mens 90 % av hasteoppdragene hadde en responstid p\u00e5 under 41 minutter f\u00f8rste halv\u00e5r Hasteoppdrag i politidistriktene Videre er det sett n\u00e6rmere p\u00e5 hasteoppdrag per politidistrikt. Det varierer mellom distriktene hvor mange slike oppdrag de hadde i f\u00f8rste halv\u00e5r Tabell 2 under viser at Oslo politidistrikt var distriktet med klart flest hasteoppdrag f\u00f8rste halv\u00e5r 2014, mens \u00d8st- og Vestfinnmark politidistrikter hadde f\u00e6rrest hasteoppdrag. Gjennomsnittsverdiene er utelatt fra tabellen, bl.a. fordi responstiden p\u00e5 enkeltoppdrag i distrikter med sv\u00e6rt f\u00e5 hasteoppdrag vil ha stor betydning for de generelle resultatene. Vi oppgir median og 80 %, slik kravene for 2015 er utformet. Ogs\u00e5 for hasteoppdrag viser variansanalyse at det er signifikant forskjell i gjennomsnittlig responstid mellom politidistriktene (p\\<0,001). 3 Det er i etterkant av denne datainnsamlingen utviklet en metodikk for vurdering og registrering av hasteoppdrag. 4 En frekvensanalyse av Forholdets art filtrert p\u00e5 oppdrag med Alarm eller Prioritet 1 bekreftet dette. 5 Ladstein (2013) \u00abPolitiets responstid- en studie om hvor fort politiet i Norge kommer til unnsetning n\u00e5r befolkningen har behov\u00bb 11\n\n\n\n14 Tabellen viser at alle politidistriktene hadde en responstid p\u00e5 under 21 minutter i halvparten av hasteoppdragene. Oslo politidistrikt og Asker og B\u00e6rum politidistrikt hadde en responstid p\u00e5 under 8 minutter i halvparten av hasteoppdragene mens Sogn og Fjordane politidistrikt, \u00d8stfinnmark politidistrikt og Hedmark politidistrikt hadde en responstid p\u00e5 under hhv 21, 17 og 17 minutter i halvparten av hasteoppdragene. N\u00e5r det gjelder 80 % av oppdragene viser tabellen at Oslo politidistrikt og Asker og B\u00e6rum hadde en responstid p\u00e5 12 minutter eller kortere, mens \u00d8stfinnmark politidistrikt og Sogn og Fjordane hadde en responstid p\u00e5 under hhv 53 og 52 minutter i 80 % av hasteoppdragene. Disse store forskjellene kan skyldes forhold som ulik registreringspraksis, geografiske forhold mm. Tettsted Politidistriktene har ulike m\u00f8nstre av befolkningstetthet, noe som ogs\u00e5 kan tenkes \u00e5 p\u00e5virke responstiden. Det har i tidligere arbeid med politiets responstid v\u00e6rt l\u00f8ftet frem en hypotese om at responstiden varierer ut fra hvilke tettstedskategorier hendelsene skjer i og at responstiden er kortere i st\u00f8rre tettsteder enn i mindre tettsteder. Derfor unders\u00f8kte vi videre hvordan responstiden var for hasteoppdrag i de forskjellige tettstedskategoriene i landet. Vi tok utgangspunkt i tettstedskategoriene til SSB og analyserte responstiden i disse 6. Resultatene viser at det var flest oppdrag i de st\u00f8rste tettstedskategoriene. Dette er som forventet, bl.a. fordi det der bor og oppholder seg flest folk. Resultatene viser imidlertid ogs\u00e5 at det var relativt mange oppdrag i kategorien \u00abikke tettsted\u00bb, der det bor 200 eller f\u00e6rre folk. Det var flere oppdrag i kategorien \u00abikke tettsted\u00bb enn i de tre minste tettstedene til sammen. En frekvensanalyse av \u00abforholdets art, niv\u00e5 2\u00bb viser at hendelsene som fant sted utenfor tettsteder (kategorisert som \u00abikke tettsted\u00bb) prim\u00e6rt var trafikksaker, branner eller er unders\u00f8kelsessaker. Resultatene viser ellers at responstiden stiger med synkende befolkningstetthet. Videre ble s\u00e5 responstidsdataene analysert ut fra tre tettstedskategorier; \u00ab\u00f8vrige\u00bb med under 2000 innbyggere, innbyggere og eller flere innbyggere. Ved \u00e5 ta utgangspunkt i disse tettstedskategoriene fant vi et hovedm\u00f8nster som tilsa at 6 En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Standard klassifisering av tettstedene etter innbyggertall: bosatte bosatte bosatte eller flere bosatte. (SSB, 2013) 13\n\n\n\n\n\n18 Nordm\u00f8re og Romsdal Total N Median % N S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag Median % N Nord-Tr\u00f8ndelag Median % N Helgeland Median % N Salten Median % Midtre H\u00e5logaland N Median % N Troms Median % N Vestfinnmark Median % N \u00d8stfinnmark Median % Ulike responstider i politidistriktene kan skyldes flere forhold. Andre analyser Politidirektoratet har gjennomf\u00f8rt, har avdekket at avstanden mellom patruljen som f\u00e5r oppdraget og hendelsesadressen (n\u00e5r oppdraget ble tildelt) forklarer en god del av variasjonen i responstid, b\u00e5de for oppdrag generelt, men s\u00e6rlig for hasteoppdrag. Resultatene gir grunn til \u00e5 mene at noe av forskjellen vi finner i responstid mellom distrikter og mellom tettsteder av ulik st\u00f8rrelse, kan forklares med ulike avstander mellom patrulje og hendelse der denne avstanden er kortest i de st\u00f8rste tettstedene. 17\n\n forklarer en god del av variasjonen i\")\n\n19 Videre er det en rekke variabler som en kan anta p\u00e5virker disse variasjonene i responstid, som vi ikke har klart \u00e5 m\u00e5le eller analysere i denne omgang. Eksempelvis er det rimelig \u00e5 anta at antall patruljer ute har en negativ sammenheng med responstiden, der flere patruljer gir kortere responstid, blant annet fordi flere patruljer vil kunne dekke opp st\u00f8rre geografiske. I tillegg vil et st\u00f8rre antall patruljer bidra til \u00e5 redusere samtidighetskonflikter. Politidirektoratet jobber videre med \u00e5 f\u00e5 kunnskap om flere variabler av betydning for responstiden. Responstidskrav 2015 I dette kapittelet redegj\u00f8res det for krav som er fastsatt til responstid for ene er satt med utgangspunkt i resultatene 7 fra f\u00f8rste halv\u00e5r 2014, jf. Plan- og rammeskrivet for ene, sammen med l\u00f8pende og standardiserte rapporter (statistikk) om responstiden, skal legge til rette for at politidistriktene kan redusere responstiden gjennom blant annet tilrettelegging av arbeidsplan, aktiv fl\u00e5testyring og generell erfaringsl\u00e6ring innenfor politioperativt virksomhetsomr\u00e5de. ene skal ikke medf\u00f8re m\u00e5lforskyvning fra andre virksomhets. Politiet vil i perioden fremover f\u00e5 bedre data av relevans for politiets responstid og Politidirektoratet vil vurdere justeringer av kravene gjennom styringsdialogen med politidistriktene. kun til hasteoppdrag Med bakgrunn i anbefalingene fra utredningene i konseptfasen (Politidirektoratet, ), vil det kun stilles krav til hasteoppdrag (oppdrag som har f\u00e5tt prioritet Alarm eller Prioritet 1 ). Hastegrad settes ut fra to dimensjoner. Den ene dimensjonen er hendelsens alvorlighet eller hva hensikten med politiets respons vil v\u00e6re. Den andre dimensjonen handler om hvor lang tid det er siden hendelsen fant sted. Alarm inkluderer ekstraordin\u00e6re hendelser og/eller hendelser der liv er direkte truet, og der en hendelse nylig har skjedd. Prioritet 1 kan gis en rekke alvorlige hendelser som p\u00e5g\u00e5r eller som nylig har skjedd. Det vil ikke stilles krav til responstid for oppdrag med lavere hastegrad enn Alarm eller Prioritet 1, blant annet for \u00e5 unng\u00e5 m\u00e5lforskyvning fra andre viktige kjernefunksjoner i politiet. Likevel vil det bli m\u00e5lt responstid for alle oppdrag for slik at vil v\u00e6re i stand til \u00e5 overv\u00e5ke utviklingen. 7 Tiden fra det begynner \u00e5 ringe ved operasjonssentralen til operat\u00f8ren loggf\u00f8rer oppdraget er ikke inkludert i resultatene. Denne tiden er estimert til \u00e5 v\u00e6re to minutter, som er hensyntatt ved fastsettelse av krav. 8 https://www.politi.no/vedlegg/rapport/vedlegg\\_2322.pdf 18\n\n\n\n20 Det stilles krav til oppdrag som har hatt prioritet Alarm og/eller Prioritet 1 fra et oppdrag er opprettet til f\u00f8rste patrulje er fremme p\u00e5 stedet. Det inneb\u00e6rer at det ikke vil bli stilt krav til oppdrag som har hatt en lavere prioritet innledningsvis, og som har blitt prioritert opp av operat\u00f8ren f\u00f8r patruljen er fremme p\u00e5 stedet - enten p\u00e5 bakgrunn av ny informasjon eller en eskalering av situasjonen. Heller ikke stilles det krav til oppdrag som har blitt nedprioritert underveis i oppdraget, fordi man da har handlet ut fra at det ikke har v\u00e6rt et hasteoppdrag i perioder av oppdragsl\u00f8sningen. Ulike krav til politidistriktene Det er et m\u00e5l for politiet at befolkningen skal f\u00e5 en mest mulig lik polititjeneste uavhengig av politiets administrative grenser. Resultatene fra f\u00f8rste halv\u00e5r 2014 har imidlertid vist at det er signifikant forskjell i responstid mellom politidistriktene. Politidistriktene vil derfor f\u00e5 ulike krav til responstid med bakgrunn i dagens situasjon. Resultatene for f\u00f8rste halv\u00e5r 2014 har videre vist at det er signifikant forskjell i responstid mellom de ulike tettstedskategoriene. Denne forskjellen kan trolig forklares med at avstanden mellom patruljene og hendelsene er kortere i st\u00f8rre tettsteder enn i mindre tettsteder. Med bakgrunn i dagens situasjon er det derfor valgt \u00e5 differensiere kravene til responstid ut fra st\u00f8rrelse p\u00e5 tettstedet der hendelsen finner sted. P\u00e5 sikt er det imidlertid \u00f8nskelig at tettsteder med lik st\u00f8rrelse skal ha tiln\u00e6rmet lik responstid uavhengig av hvilket politidistrikt det ligger i. til 50 % og 80 % av oppdragene Det er viktig at responstidskravene som stilles til distriktene skal kunne bidra til \u00e5 kommunisere til publikum hva politiet er i stand til \u00e5 levere. Derfor m\u00e5 kravene stilles p\u00e5 en slik m\u00e5te at de best mulig kan uttrykke dette. Det er valgt \u00e5 uttrykke kravet med to m\u00e5l per tettstedskategori. Det ene sier hvilken responstid politiet skal holde seg under i 50 % av oppdragene (median) og det andre sier hvilken responstid politiet skal holde seg under i 80 % av oppdragene. Eksempelvis vil median p\u00e5 20 inneb\u00e6re at politiet skal ha en responstid p\u00e5 under 20 minutter i halvparten av hasteoppdragene. Det er valgt ikke \u00e5 uttrykke krav til responstid ved gjennomsnitt, blant annet fordi resultatene fra f\u00f8rste halv\u00e5r 2014 viste at det var relativt stor spredning rundt gjennomsnittet og vi vurderer at et gjennomsnittsm\u00e5l vil v\u00e6re mindre egnet til \u00e5 uttrykke hva publikum kan forvente av politiet. 19\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "900f3dd3-43b9-469f-b947-abc17463e592"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Henne-er-karet-til-arets-ukeblad-182863b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:37:18Z", "text": "# Henne er k\u00e5ret til \u00e5rets ukeblad\n\nOslo (NTB): Motemagasinet Henne ble k\u00e5ret til \u00c5rets Ukeblad/Magasin da \u00c5rets Mediepriser ble delt ut i Oslo onsdag kveld.\n\nOppdatert: 02.mai.2007 22:31\n\nPublisert: 02.mai.2007 22:07\n\n\u2014 Hennes saker har h\u00f8y journalistisk og visuell kvalitet b\u00e5de n\u00e5r det gjelder hverdagsutfordringer, samfunnsaktuelle reportasjer, fest, mote, glam og g\u00f8y, sier juryleder i Magasin- og UkepresseForeningen (MUF), Karen Eldbj\u00f8rg Toven i en pressemelding. Konkurransen for ukeblad og magasiner er ny av \u00e5ret. \u00c5rets Mediepriser feirer sitt 25-\u00e5rsjubileum i \u00e5r, og prisene deles ut i forbindelse med v\u00e5rm\u00f8tet i Norsk Redakt\u00f8rforening. Det ble i alt delt ut 68 premier under \u00e5rets prisutdeling.\n\nDet er Mediebedriftenes Landsforening som er hovedarrang\u00f8r for konkurransen, som deles inn i tre grupper: \u00c5rets avisside, \u00e5rets nettavisside og \u00e5rets ukeblad/magasin. Utmerkelsen for \u00c5rets avis og \u00c5rets nettavis avsl\u00f8res ikke f\u00f8r 6. september i Bod\u00f8, i forbindelse med \u00e5rsm\u00f8tet i Mediebedriftenes Landsforening. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d99245d-2ed2-4969-955c-13731949cefe"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2788269/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:20:26Z", "text": "Buskerud skal bli beste NAV-fylke i 2008 ved \u00e5 ha fokus p\u00e5: Brukerne \u2013 serviceheltene rir igjen Arbeid \u2013 svolten og tyrst, arbeid fyrst Ansatte \u2013 din fremtid i NAV er n\u00e5 Samarbeid \u2013 gode relasjoner gir gode vibrasjoner \"Med begeistring som drivkraft, er alt mulig\" Kong Olav, 1988 Buskerud skal bli beste NAV-fylke i 2008 \u2013 n\u00e5r vi dette m\u00e5let n\u00e5r vi ogs\u00e5 m\u00e5lsettingen om \u00e5 bli den mest ettertraktede offentlige arbeidsplassen her i fylket \u2013 det henger sammen. Husk bilen til Harald Kleiv \u2013 en SAAB, bare i omvendt rekkef\u00f8lge\u2026 \n\n 8 **Serviceheltene rir igjen** \nAnsvarliggj\u00f8ring av brukeren \u2013 v\u00e5rt ansvar avklare, veilede \u2013 st\u00f8tte og krav Riktig virkemiddel til riktig tid Gj\u00f8r de riktige tingene riktig \u2013 og p\u00e5 rett tidspunkt Vi skaper v\u00e5rt eget omd\u00f8mme Vennlighet smitter - la smilet n\u00e5 \u00f8ynene Vi m\u00f8ter brukerne med respekt V\u00e6r fantasifull og kreativ innenfor regelverket Utnytt handlingsrommet, men bruk hodet ditt Ansvarliggj\u00f8ring av brukeren \u2013 v\u00e5rt ansvar Vi m\u00e5 bestrebe oss p\u00e5 \u00e5 ta brukeren p\u00e5 alvor og motivere brukeren til \u00e5 ta tak i eget liv\\! Diskuter spennet mellom veiledning/st\u00f8tte og det \u00e5 stille krav. Viktig med avklaring av forventninger. Gi mer veiledning enn r\u00e5d \u2013 brukeren skal v\u00e6re sin egen r\u00e5dgiver og ta egne valg. Det er viktig at vi opptrer slik at bruker skj\u00f8nner og aksepterer et avslag. Vi skal ogs\u00e5 v\u00e6re ydmyke og stille krav med klokskap. Men noen ganger er det riktig \u00e5 si at \"Nok er nok\\!\" Vi skal ogs\u00e5 sette makt bak (arbeids-)kravene og dersom de ikke blir fulgt skal det f\u00e5 konsekvenser. Ofte er vi for mye p\u00e5 tilbudssiden med \"tr\u00f8ste og b\u00e6re\". Riktig virkemiddel til riktig tid Vi m\u00e5 kjenne virkemidlene, og bruke dem riktig og p\u00e5 rett tidspunkt \u2013 da er det viktig at vi kan dem. Vi skal s\u00f8rge for aktivitet og kvalitet i forhold til virkemidlene og kan ikke ha gale tiltak til feil person. For eksempel hvis siktem\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 en bruker i arbeid og vi bruker formidlingstiltak eller l\u00f8nnstilskudd tidlig i en fase og deretter m\u00e5 g\u00e5 tilbake til tyngre virkemidler, s\u00e5 blir det feil. Er du i tvil \u2013 g\u00e5 til lederen din. List opp virkemidlene, diskuter dem\\! N\u00e5r kan vi bruke dem?\\! Vi skaper v\u00e5rt eget omd\u00f8mme Hvis vi har misforn\u00f8yde brukere s\u00e5 sl\u00e5r det tilbake p\u00e5 oss. Det er mange der ute som kan v\u00e6re litt hissige og krevende, men ta i bruk teknikker for \u00e5 takle det slik at det er mulig \u00e5 opptre korrekt i de viktige \u00f8yeblikkene. V\u00e6r t\u00e5lmodige, men sett grenser. Noen ganger kan vi si \"Nok er nok\\!\". V\u00e6r fantasifull og kreativ innenfor regelverket: Vi m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 bruke handlingsrommet, men samtidig bruke hodet. \"N\u00e5 er det lov \u00e5 gj\u00f8re nesten hva dere vil, bare dere kan begrunne det\u2026\" MEN \u2013 det er ikke anledning til \u00e5 bruke regelverket HELT fritt. Men der vi kan bruke skj\u00f8nnet for \u00e5 f\u00e5 folk i arbeid eller aktivitet, s\u00e5 gj\u00f8r det. Noe av det verste er n\u00e5r en bruker er NESTEN i arbeid, men ble hindret av en eller annen begrensing som ikke tjener hovedm\u00e5let: Arbeid eller aktivitet. kravene og dersom de ikke blir fulgt skal det f\u00e5 konsekvenser. Ofte er vi for mye p\u00e5 tilbudssiden med tr\u00f8ste og b\u00e6re . Riktig virkemiddel til riktig tid. Vi m\u00e5 kjenne virkemidlene, og bruke dem riktig og p\u00e5 rett tidspunkt \u2013 da er det viktig at vi kan dem. Vi skal s\u00f8rge for aktivitet og kvalitet i forhold til virkemidlene og kan ikke ha gale tiltak til feil person. For eksempel hvis siktem\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 en bruker i arbeid og vi bruker formidlingstiltak eller l\u00f8nnstilskudd tidlig i en fase og deretter m\u00e5 g\u00e5 tilbake til tyngre virkemidler, s\u00e5 blir det feil. Er du i tvil \u2013 g\u00e5 til lederen din. List opp virkemidlene, diskuter dem! N\u00e5r kan vi bruke dem ! Vi skaper v\u00e5rt eget omd\u00f8mme. Hvis vi har misforn\u00f8yde brukere s\u00e5 sl\u00e5r det tilbake p\u00e5 oss. Det er mange der ute som kan v\u00e6re litt hissige og krevende, men ta i bruk teknikker for \u00e5 takle det slik at det er mulig \u00e5 opptre korrekt i de viktige \u00f8yeblikkene. V\u00e6r t\u00e5lmodige, men sett grenser. Noen ganger kan vi si Nok er nok! . V\u00e6r fantasifull og kreativ innenfor regelverket: Vi m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 bruke handlingsrommet, men samtidig bruke hodet. N\u00e5 er det lov \u00e5 gj\u00f8re nesten hva dere vil, bare dere kan begrunne det\u2026 MEN \u2013 det er ikke anledning til \u00e5 bruke regelverket HELT fritt. Men der vi kan bruke skj\u00f8nnet for \u00e5 f\u00e5 folk i arbeid eller aktivitet, s\u00e5 gj\u00f8r det. Noe av det verste er n\u00e5r en bruker er NESTEN i arbeid, men ble hindret av en eller annen begrensing som ikke tjener hovedm\u00e5let: Arbeid eller aktivitet.\") \n\n 9 **Svolten og tyrst, arbeid fyrst** \nArbeid f\u00f8rst\\! Vi tenker alltid f\u00f8rst p\u00e5 muligheten for arbeid. Arbeidsevnevurdering Arbeidskraft f\u00f8rst\\! Fra 1001 natt til 502 dager Vi avslutter historiene mye tidligere enn prinsesse Sjeherasad Rull ut den r\u00f8de l\u00f8peren\\! Vi yter ekstra for dem som trenger noe ekstra Svolten og tyrst, arbeid fyrst / Arbeid f\u00f8rst Tenk alltid arbeid f\u00f8rst\\! Vi m\u00e5 spesielt utnytte det ekstremt gode arbeidsmarkedet (den lave arbeidsledigheten og store ettersp\u00f8rselen etter arbeidskraft). Det finnes dem som ikke kan arbeide \u2013 vi kan ikke snakke ALLE friske- men det er s\u00e5 mange vi kan hjelpe. V\u00e5r holdning m\u00e5 endres fra \"tr\u00f8ste og b\u00e6re\" til arbeidsevnevurdering Arbeidskraft f\u00f8rst To brukergrupper: Arbeidss\u00f8ker og arbeidsgiver. Vi m\u00e5 v\u00e6re oppfinnsomme overfor arbeidsgivere og be dem senke kvalifikasjonskravene \u2013 men da m\u00e5 vi ut \u00e5 g\u00e5\\! Vi m\u00e5 v\u00e6re en interessant rekrutteringspartner. Fra 1001 natt til 502 dager Saksbehandlingstiden fra sykmelding inntreffer til et 11-6-vedtak, m\u00e5 ned. Vi m\u00e5 finne strategier i eget kontor som bidrar til dette\\! Historien om prinsesse Sjeherazad og kong Sharyar: Hun fortalte historier som aldri ble avsluttet. Vi m\u00e5 gj\u00f8re det motsatte \u2013 vi m\u00e5 avslutte historiene og korte ned tiden. Rull ut den r\u00f8de l\u00f8peren\\! Det m\u00e5 aldri v\u00e6re tvil: Brukeren skal alltid f\u00f8le \u00e5 bli tatt p\u00e5 alvor. Vi skal prioritere hvem vi hjelper mest: Nemlig dem som trenger det mest og det er dem vi bruker tid p\u00e5. . Det finnes dem som ikke kan arbeide \u2013 vi kan ikke snakke ALLE friske- men det er s\u00e5 mange vi kan hjelpe. V\u00e5r holdning m\u00e5 endres fra tr\u00f8ste og b\u00e6re til arbeidsevnevurdering. Arbeidskraft f\u00f8rst. To brukergrupper: Arbeidss\u00f8ker og arbeidsgiver. Vi m\u00e5 v\u00e6re oppfinnsomme overfor arbeidsgivere og be dem senke kvalifikasjonskravene \u2013 men da m\u00e5 vi ut \u00e5 g\u00e5! Vi m\u00e5 v\u00e6re en interessant rekrutteringspartner. Fra 1001 natt til 502 dager. Saksbehandlingstiden fra sykmelding inntreffer til et 11-6-vedtak, m\u00e5 ned. Vi m\u00e5 finne strategier i eget kontor som bidrar til dette! Historien om prinsesse Sjeherazad og kong Sharyar: Hun fortalte historier som aldri ble avsluttet. Vi m\u00e5 gj\u00f8re det motsatte \u2013 vi m\u00e5 avslutte historiene og korte ned tiden. Rull ut den r\u00f8de l\u00f8peren! Det m\u00e5 aldri v\u00e6re tvil: Brukeren skal alltid f\u00f8le \u00e5 bli tatt p\u00e5 alvor. Vi skal prioritere hvem vi hjelper mest: Nemlig dem som trenger det mest og det er dem vi bruker tid p\u00e5.\") \n\n 10 **Din fremtid i NAV er n\u00e5 Vi skal gj\u00f8re hverandre gode** \n\u00c5 gi tilbakemeldinger er et felles ansvar for ledere og medarbeidere Se og H\u00f8r. Kollegene dine er avhengige av din oppmerksomhet og oppmuntring N\u00f8kkelen til suksess \u2013 kompetanse og kvalitet V\u00e6r aktiv og s\u00f8kende i din egen utvikling Verdsett dine kollegers kompetanse Smil litt hver dag Ha det g\u00f8y p\u00e5 jobben. Det l\u00f8nner seg Gi av deg selv. Vi skal gj\u00f8re hverandre gode: Det er n\u00e5 vi former hverandre. Det er viktig at b\u00e5de ledere og medarbeidere er tydelig i kommunikasjonen, og gir tilbakemeldinger b\u00e5de n\u00e5r det gjelder ris og ros. Vi er alle avhengig av oppmerksomhet og oppmuntring, men vi er ogs\u00e5 avhengig av korrigerende tilbakemeldinger, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder konkrete beslutninger, men ogs\u00e5 holdningsmessige \"justeringer\". F\u00e5r ikke tilbakemeldinger? G\u00e5 til lederen din og si at du m\u00e5 f\u00e5 respons p\u00e5 den jobben du gj\u00f8r\\! N\u00f8kkelen til suksess \u2013 kompetanse og kvalitet Dette er en kompetansereform. Selv om leder har det overordnede ansvaret for \u00e5 tilrettelegge for l\u00e6ring, har vi alle et selvstendig ansvar \u00e5 se behov for og \u00e5 s\u00f8ke l\u00e6ring\\! Vi kan ikke bare bruke den samme gamle arbeidsmetodikken hele tiden. Vi m\u00e5 endre oss og det er felles ansvar. N\u00e5 er det viktig at vi treffer riktig med kompetansetiltakene for den enkelte. Smil litt hver dag: Det er viktig \u00e5 beholde hum\u00f8ret ogs\u00e5 n\u00e5r jobben f\u00f8les slitsom. Og det er ogs\u00e5 viktig at det gis rom for sosiale aktiviteter. (Men det m\u00e5 n\u00f8dvendigvis ikke v\u00e6re morsomt hele tiden)\\! Vi s\u00f8ker etter nyansatte med godt hum\u00f8r og humoristisk sans. ! Vi s\u00f8ker etter nyansatte med godt hum\u00f8r og humoristisk sans.\") \n\n 11 **Gode relasjoner gir gode vibrasjoner** \nTenk store tanker Se hele organisasjonen \u00d8s av din kunnskap \u2013 Hvordan kan du bidra? N\u00f8kkelen til suksess Det er i virkelighetsskogen resultatene skapes Suksess er n\u00e5r NAV bidrar til samsvar mellom tilbud og ettersp\u00f8rsel av arbeidskraft Arbeidsgivere skal oppleve stort utbytte ved \u00e5 samarbeide med NAV Samarbeid er n\u00f8dvendig for gode resultater Tenk m\u00e5l og resultater n\u00e5r du velger samarbeidspartnere Ta vare p\u00e5 prioriterte samarbeidspartnere Tenk store tanker: Selv om det er krav til spesialisering, er det viktig at alle ser NAV som en helhet. Vi m\u00e5 kunne jobbe p\u00e5 tvers. Du kan ikke bare sitte og hogge p\u00e5 steinen uten at du skj\u00f8nner at du er med og bygger en katedral. Det er viktig at vi sp\u00f8r oss selv \"hvordan kan jeg bidra til \u00e5 gj\u00f8re NAV god\"? N\u00f8kkelen til suksess: Det er ute i virksomhetene det skjer. Ut \u00e5 g\u00e5 med hatten p\u00e5\\! Sandaler og pysjamas-liknende bukser er UT\u2026 N\u00e5r vi klarer \u00e5 overbevise en arbeidsgiver om \u00e5 ansette personer som for eksempel ikke n\u00f8dvendigvis fyller formelle kvalifikasjonskrav eller som har nedsatt funksjonsevne er det suksess. Det er viktig \u00e5 bygge opp tillit ute i markedet. Samarbeid er n\u00f8dvendig for gode resultater: Men like viktig: Gode resultater fordrer samarbeid Ved \u00e5 knytte samarbeid opp mot resultater vil det noen ganger v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 si nei til noen som s\u00f8ker/\u00f8nsker \u00e5 samarbeide med oss. Noen er vi n\u00f8dt til \u00e5 ta vare p\u00e5. Andre kan kanskje nedprioriteres. Vi skal utf\u00f8re oppgaver som underbygger hovedm\u00e5lene v\u00e5re. F\u00f8ler du at du gj\u00f8r ting som ikke bygger oppunder m\u00e5lene, s\u00e5 si i fra. Ikke bare gj\u00f8r det fordi noen et annet sted i organisasjonen har sagt at det er s\u00e5nn vi m\u00e5 gj\u00f8re det\u2026 \n\n 12 **M\u00e5l og prioriteringer 2008 Ola Heen Str\u00f8mmen** \nKleivstua, 18. desember 2007 M\u00e5l og prioriteringer Ola Heen Str\u00f8mmen \n\n 13 **Overordnede m\u00e5l for Arbeids- og velferdsetaten** \nFlere i arbeid og aktivitet, f\u00e6rre p\u00e5 st\u00f8nad Et velfungerende arbeidsmarked Rett tjeneste og st\u00f8nad til rett tid God service tilpasset brukernes forutsetninger og behov En helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning \n\n 14 **Et velfungerende arbeidsmarked** \nGod arbeidsgiverkontakt er avgj\u00f8rende for \u00e5 lykkes med NAVreformen. Arbeidsgivere som melder ledige stillinger direkte til NAV skal gis rask og m\u00e5lrettet rekrutteringsbistand. Arbeids- og velferdsetaten skal oppfordre og motivere arbeidsgivere til \u00e5 tenke utradisjonelt og understreke at \u00f8kt rekruttering av bla. yrkeshemmede, innvandrere, langtidsledige og seniorer er n\u00f8dvendig for at bedriftene skal f\u00e5 dekket sitt behov for arbeidskraft. Markedsarbeid og sykefrav\u00e6rsarbeid m\u00e5 ses i n\u00e6r sammenheng. \n\n 15 **Overordnede satsingsomr\u00e5der for 2008** \nBidra til \u00e5 skape et inkluderende samfunn, et inkluderende arbeidsliv og et velfungerende arbeidsmarked Ivareta vanskeligstilte gruppers behov og bekjempe fattigdom, bl.a. ved \u00e5 stimulere til arbeid og deltakelse Sikre inntekt ved arbeidsl\u00f8shet, svangerskap og f\u00f8dsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uf\u00f8rhet, alderdom og d\u00f8dsfall. \n\n 16 **Hovedutfordringer og prioriteringer 2008** \nViktig med prioriteringer, men alt skal allikevel gj\u00f8res 2008 vil bli et sv\u00e6rt krevende \u00e5r \u2013 med store omstillings- og etableringsprosesser 140 nye NAV-kontor skal etableres, 10 i Buskerud. Fokus p\u00e5 innhold og metodikk God gjennomf\u00f8ring av reformen, samtidig som vi sikrer god og balansert oppf\u00f8lging av l\u00f8pende drift Ny forvaltningsenhet skal sikre klar arbeids- og rolledeling. Det forventes \u00f8kt effektivisering og kvalitetsheving p\u00e5 st\u00f8nadsomr\u00e5dene utover i 2008. Utnytte situasjonen med lav ledighet og stor ettersp\u00f8rsel etter arbeidskraft. H\u00f8y overgang til arbeid. \n\n 17 **Status for etablering av NAV-kontor** \nVi har i dag 122 NAV-kontorer Ved utgangen av \u00e5ret vil ca 30 % av kommunene ha NAV-kontor NAV-kontorer eid av Arbeids- og velferdsetaten sammen med den enkelte kommune Sosialkontor NAV arbeid NAV trygd \n\n 18 **Om ett \u00e5r Om ett \u00e5r vil mer enn halvparten av kommunene ha NAV-kontor** \nMange av dem er sm\u00e5 kontorer \n\n 1/7-07 2 1 110 NAV-kontor 140 NAV-kontor 180 NAV-kontor NAV kontor 23 midlertidige forv.enheter 14 avd.kontor Formell etablering Spesialenheter for forvaltning i fylkeslinjen Spesialenheter for forvaltning i nasjonal styringslinje 6 enheter 5 Pensjons- enheter Pensjonsenheter Oppbemanning av 5 eksisterende kundesentre Etablering av enheter i \u00f8vrige fylker..\\* avhengig av\u2026 Servicetjenester Tannhelse, Utland/E\u00d8S og Bidrag \u2026?? \u2026?? Helsetjeneforvaltning \n\n 21 **For lokalkontorene er hovedprioriteringene f\u00f8lgende:** \nOppf\u00f8lging av ulike brukergrupper, kombinert med god arbeidsgiverkontakt, for \u00e5 redusere tiden p\u00e5 passive st\u00f8nader og \u00f8ke jobbavgangen. For 2008 har etaten f\u00e5tt en rekke nye arbeidsmarkedstiltak/virkemidler til disposisjon for dette form\u00e5l. Etaten skal ha et s\u00e6rlig fokus p\u00e5 \u00e5 mobilisere personer i randsonen av arbeidsmarkedet til arbeid/aktivitet samt sikre \u00f8kt oppf\u00f8lging av sykmeldte. Medvirke til at ledige jobber besettes s\u00e5 raskt som mulig. Arbeidsgivere skal oppfordres til \u00e5 tenke utradisjonelt for \u00e5 sikre \u00f8kt rekruttering av bla. yrkeshemmede, innvandrere, langtidsledige, seniorer. \n\n 22 **Vi har tre delstrategier for \u00e5 f\u00e5 flere i arbeid og aktivitet** \nmarkedsarbeid og arbeidslivskontakt, oppf\u00f8lging av brukere sykefrav\u00e6rsoppf\u00f8lging. Disse strategiene underst\u00f8tter hverandre og m\u00e5 ses i sammenheng. Offensivt markedsarbeid og god arbeidslivskontakt er n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 kunnskap om arbeidsmarkedet, tilgang p\u00e5 ledige stillinger og tiltaksplasser. Etatens oppf\u00f8lging av brukere skal bidra til at deres ressurser gj\u00f8res tilgjengelig for arbeidsmarkedet. \n\n 23 **Arbeidsevnevurdering** \nHovedmetodikk, for brukere med behov for utvidet arbeidsrettet bistand. De vil danne grunnlaget b\u00e5de for vilk\u00e5rsavklaringer inn mot en rekke ytelser og tjenester (Arbeidsavklaringspenger, uf\u00f8repensjon, Kvalifiseringsprogram og \u2013st\u00f8nad, samt en rekke av arbeidsmarkedstiltakene) og for individuelle planer/handlingsplaner. Innf\u00f8res fra h\u00f8sten 2008 og for individuelle planer/handlingsplaner. Innf\u00f8res fra h\u00f8sten 2008.\") \n\n 24 Oppf\u00f8lging av ferdig attf\u00f8rte - endring i regler for attf\u00f8ringspenger Langtidsledige \u2013 og avvikling av ventest\u00f8nad Attf\u00f8ringspenger i ventetid p\u00e5 arbeid er foresl\u00e5tt endret fra 6 til 3 m\u00e5neder med virkning fra Det er derfor viktig at personer under attf\u00f8ring og i ventetid f\u00e5r tidlig og aktiv oppf\u00f8lging slik at de kan komme i arbeid snarest mulig etter fullf\u00f8rt attf\u00f8ring. Egen oppf\u00f8lgingsinnsats for dagpengemottakere \n\n 25 Oppf\u00f8lging av ungdom: Ungdomsgarantien for unge under 20 \u00e5r og oppf\u00f8lgingsgarantien for unge voksne mellom \u00e5r videref\u00f8res. Ungdom under 20 \u00e5r som er uten skoleplass eller arbeid, skal f\u00e5 tilbud om arbeidsmarkedstiltak gjennom den eksisterende ungdomsgarantien. Arbeidss\u00f8kere i alderen \u00e5r som har v\u00e6rt ledige de siste tre m\u00e5nedene eller lenger, skal v\u00e6re garantert oppf\u00f8lging, hvor fokuset er aktiv jobbs\u00f8king, egenaktivitet og motivasjon. Samordnede virkemidler mellom utdanningssektoren og NAV skal utnyttes. \n\n 26 **Oppf\u00f8lging gjennom arbeidsmarkedstiltak** \nNAV skal gi oppf\u00f8lging av tiltaksdeltaker og arbeidsgiver i tiltaksperioden. For \u00e5 sikre tilstrekkelig kvalitet skal minimumsstandarden for arbeidsmarkedstiltak nyttes. Fylkene og de lokale NAV kontorene m\u00e5 sikre systematisk innhenting av erfaringer med ulike arbeidsmarkedstiltak og tiltaksarrang\u00f8rer lokalt. \n\n 27 **M\u00e5lgrupper for satsingen p\u00e5 arbeidsmarkeds-tiltak under Handlingsplan mot fattigdom i 2008:** \nLangtids sosialhjelpsmottakere, personer som har mottatt sosialhjelp i mer enn seks m\u00e5neder eller som i perioder er gjengangere hvert av de tre siste \u00e5r. Ungdom mellom \u00e5r som har sosialhjelp som hovedinntekt. Enslige fors\u00f8rgere som har sosialhjelp som hovedinntekt. Innvandrere, hvor det ikke er et krav om at de mottar sosialhjelp, men at det vurderes at de trenger bistand for \u00e5 komme i arbeid. Innsatte i fengsel, hvor det ikke er et krav om at de mottar sosialhjelp, men at det vurderes at de trenger bistand for \u00e5 komme i arbeid og at de har behov for bistand fra sosialtjenesten. Personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering (LAR). .\") \n\n 28 **Kvalifiseringsprogrammet** \nKvalifiseringsprogrammet ble iverksatt 1. november 2007. Kvalifiseringsprogrammet er et kommunalt ansvar, og forvaltningen av programmet er lagt til det lokale NAV-kontoret. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal samarbeide om innholdet i det enkelte program. \n\n 29 **Sykefrav\u00e6rsoppf\u00f8lging:** \nFylkene m\u00e5 s\u00f8rge for at innsatsen p\u00e5 omr\u00e5det gis h\u00f8y prioritet. Stoltenbergutvalget: Klar melding Sykefrav\u00e6rsarbeidet skal st\u00f8tte opp om arbeidsgivers egen innsats for forebygging og oppf\u00f8lging av sykefrav\u00e6r. Med utgangspunkt i det store antallet sykemeldte, skal en m\u00e5lrette etatens oppf\u00f8lgingsarbeid mot de individuelle brukerne og de virksomheter som har et s\u00e6rlig behov for oppf\u00f8lging og v\u00e5re virkemidler. For \u00e5 lykkes i dette arbeidet m\u00e5 en sikre fleksibel utnyttelse av de statlige personellressursene. \n\n 30 **Ny IKT-l\u00f8sning for sykefrav\u00e6rs-oppf\u00f8lging** \nDriftssettes i mars 2008 oppl\u00e6ringstiltak gjennomf\u00f8res i alle fylker i f\u00f8rste kvartal. Parallelt med sentrale grep m\u00e5 fylkene sikre at ny oppf\u00f8lgingsfunksjonalitet faktisk blir brukt og utnyttet lokalt, og at andelen avholdte dialogm\u00f8ter \u00f8ker suksessivt gjennom \u00e5ret. Ny sykmeldingsattest fra sept 2008 \n\n 31 **Ny strategi for bruk av r\u00e5dgivende legers kompetanse i NAV.** \nLegene skal trekkes tidligere inn i brukerens oppf\u00f8lgingsprosess der det er behov for medisinsk vurdering og skal v\u00e6re p\u00e5drivere i dialogen med bl.a. fastleger i sykefrav\u00e6rsarbeidet. Det vil v\u00e6re egne leger knyttet til klage- og ankearbeidet. De resterende leger knyttes til fylkeslinjen. \n\n 32 **Kj\u00f8p av helse- og arbeidsrettet rehabiliteringstjenester** \nDe nye virkemidlene for Kj\u00f8p av helse- og arbeidsrettet rehabiliteringstilbud (kap 605, post 70) skal tas i bruk. Arbeids- og velferdsetaten er forel\u00f8pig tildelt 138 mill. kr, i tillegg overf\u00f8res ubrukte midler fra Midlene er fordelt med utgangspunkt i antall personer som har v\u00e6rt sammenhengende sykmeldt i 6 uker i fylket. skal tas i bruk. Arbeids- og velferdsetaten er forel\u00f8pig tildelt 138 mill. kr, i tillegg overf\u00f8res ubrukte midler fra 2007. Midlene er fordelt med utgangspunkt i antall personer som har v\u00e6rt sammenhengende sykmeldt i 6 uker i fylket.\") \n\n 33 **Kj\u00f8p av helsetjenester til personer med lettere psykiske og sammensatte lidelser** \nOrdningen med kj\u00f8p av helsetjenester for \u00e5 motvirke lettere psykiske og sammensatte lidelser, videref\u00f8res. Hensikten er \u00e5 redusere ventetid p\u00e5 behandling for \u00e5 f\u00e5 sykmeldte raskere tilbake i arbeid. Det er bevilget 28 mill. kroner til denne ordningen i 2008. Tjenestene skal markedsf\u00f8res b\u00e5de til m\u00e5lgruppen og NAV ansatte for \u00e5 sikre m\u00e5lrettet bruk av tilbudet i hele landet. \n\n 34 EURES For \u00e5 avhjelpe mangel p\u00e5 arbeidskraft blant virksomheter som melder dette, skal etaten \u00f8ke innsatsen med \u00e5 bist\u00e5 norske arbeidsgivere som \u00f8nsker \u00e5 rekruttere arbeidskraft fra utlandet gjennom NAV Eures. \n\n 35 **Aktiv brukermedvirkning** \nArbeids- og velferdsetaten skal videref\u00f8re arbeidet med b\u00e5de individbasert og systembasert brukermedvirkning. Det skal gis individuelt tilpasset veiledning til den enkelte, tjenestene skal tilpasses brukerens behov og kvaliteten p\u00e5 tjenestene skal heves p\u00e5 bakgrunn av tilbakemeldinger fra brukerorganisasjonene. Oppf\u00f8lging av brukerunders\u00f8kelser \n\n 36 **Visjon for NAV i Buskerud:** \nBuskerud skal bli beste NAV-fylke i l\u00f8pet av 2008 NAV skal v\u00e6re den mest attraktive arbeidsplassen i offentlig sektor i Buskerud \n\n 37 **Verdigrunnlag for alle ansatte i Buskerud: \"Arbeid f\u00f8rst\"** \nVi klarer \u00e5 holde fokus p\u00e5 arbeid n\u00e5 n\u00e5r arbeids-markedet skriker etter arbeidskraft\\!\\! \n\n 38 **Vi har et godt utgangspunkt i Buskerud** \nVi har et jobbinnhold som andre kan misunne oss Vi utnytter mengden av sosial kapital Vi etterlever \"Prinsippet om uvedkommende-gj\u00f8ring\" Vi bruker ikke bortforklaringer \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "688030c6-2f15-4725-bacd-c982b805c754"} +{"url": "http://huftis.org/artiklar/tux-typing-1-5-3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00028.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:04Z", "text": "# Karl Ove Hufthammer\n\n## Tux Typing 1.5.3 ute\n\n18\\. juni 2004 (oppdatert 20. mai 2009)\n\nEi ny utg\u00e5va av tastetreningsspelet Tux Typing er no klar til nedlasting, for fleire plattformer.\n\nMed Tux Typing kan b\u00e5de liten og stor l\u00e6ra seg kor tastane ligg p\u00e5 tastaturet, og \u00f8va seg i \u00e5 bruka dei, gjennom dei to spela \u00abfiskefall\u00bb og \u00abkometknusing\u00bb.\n\nI \u00abfiskefall\u00bb skal du pr\u00f8va \u00e5 fanga sm\u00e5 bokstavfisk som fell fr\u00e5 himmelen ved \u00e5 skriva inn orda dei dannar. Her m\u00e5 alle bokstavane i rett rekkef\u00f8lgja, og det kjem stadig nye ord, fortare og fortare. \u00abKometknusing\u00bb er litt lettare, d\u00e5 rekkef\u00f8lgja p\u00e5 bokstavane og orda ikkje har noko \u00e5 seia.\n\nTux Typing har fleire vanskegradar, og innebygd st\u00f8tta for fleire spr\u00e5k, inkludert nynorsk. I tillegg til omsett brukargrensesnitt, f\u00f8lgjer det med fleire nynorske \u00f8vingsordlister. Til slutt er det verdt \u00e5 merka seg at spelet er **heilt gratis**\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d967c71-0fac-4eca-8ee4-6ff6132f4abe"} +{"url": "http://ringerike.kommune.no/Tjenester/Skole-og-utdanning/Skoler/Helgerud-skole/Arkiv/Arkiv-13-14/6trinn-fikk-besok-av-Teknobussen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00028.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:27:09Z", "text": "# 6.trinn fikk bes\u00f8k av Teknobussen\n\nFredag 6.desember var det elevene i 6.trinn som fikk bes\u00f8k av Arve og Per fra Teknobussen. Det ble en spennende dag med terningspill, klossebygging og selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 robolab-programmering inne i Teknobussen. \n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7800c608-206e-4f42-8442-2a2484fe506d"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2191795/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:35:51Z", "text": "Barne- og ungdomsskole 114 elever Organisert i 7 klasser , 4 p\u00e5 barnetrinnet og 3 klasser p\u00e5 ungdomstrinnet 17 l\u00e6rere og 3 assistenter Vi er organiserte i 4 team: sm\u00e5skole-, mellomtrinn-, ungdomsskole- og S-team \n\n 5 **F\u00f8r: Ringe eller skrive til PPT-kontakten.** \nPPT ofte opptatt eller ute p\u00e5 reise. M\u00e5tte huske \u00e5 ringe senere p\u00e5 dagen eller en annen dag. Kalle inn til ulike m\u00f8ter der alle som var involverte m\u00e5tte m\u00f8te. Alltid en eller annen som var borte, som ikke fikk med seg den \"nye\" informasjonen. \n\n 6 Vi m\u00e5tte skrive n\u00f8yaktige referater fra alle m\u00f8tene, likevel var vi ikke sikret at alle forstod hva vi egentlig var blitt enige om. Det gikk bort mye tid til \u00e5 avtale m\u00f8ter og avholde/sitte i m\u00f8ter. Vi hadde hele dager der PPT og skolen tok for seg mappene for \u00e5 bli \u00e1 jour. Det kunne dukke opp \"ting\" i evalueringsm\u00f8tene som PPT ikke var informert om. \n\n 7 **Barnet PPT-styret PPT-leder Helses\u00f8ster Barnevern Lege Psykiatri** \n 11 **Prosjektet har v\u00e6rt en suksess \\!** \n\n 12 **Barnet Barnet er i sentrum.** \nVi samarbeider om det enkelte barnet, det er lettere \u00e5 holde fokus. Klassen og diskusjonen rundt den tilh\u00f8rer et annet forum. Presisjon i kommunikasjonen. Det er de l\u00e6rerne som arbeider rundt barnet som er inviterte. Vi koder elevene, anonymiserer. \n\n 13 Heimen I noen tilfeller kan heimen v\u00e6re med p\u00e5 gruppa. Vi kan redigere tilgangen til informasjonen vi legger ut. Vi kan ogs\u00e5 lage et eget samarbeidsprosjekt heim/skole/PPT. Det har vi gjort i enkelte tilfeller. \n\n 14 Den enkelte l\u00e6rer F\u00f8ler at det de bidrar med er viktig. Deres mening blir h\u00f8rt av alle i gruppa. Alle f\u00e5r sagt sitt. Det er ingen som f\u00e5r mer taletid enn de andre. Alle er like betydningsfulle. F\u00e5r st\u00f8rre, helhetlig oversikt over de elevene det gjelder. Ofte sitter l\u00e6rere p\u00e5 ulik informasjon som til sammen kan gi grunn til bekymring eller glede \uf04a Skifter kurs under veis etter veiledning og diskusjon. Kompetanseheving. \n\n 15 **De \"tvinges\" til \u00e5 dele erfaringer, f\u00e5r ikke v\u00e6re s\u00e5 private.** \nF\u00e5r tatt opp ting med en gang. Beh\u00f8ver ikke vente til det passer for alle sammen, f\u00e5r tatt opp saken mens den er \"varm\". Kan sette seg ned noen minutter om kvelden og summere opp dagen. N\u00e5r de har f\u00e5tt litt tid p\u00e5 seg. F\u00e5r respons fra de andre i gruppa med en gang dersom de stiller sp\u00f8rsm\u00e5l. Umiddelbar respons. Kan selv gi respons til alle i gruppa dersom de har noe \u00e5 tilf\u00f8ye. \n\n 16 **S-teamleder og s-team Tar direkte kontakt med l\u00e6rere som har eleven.** \nS-teamleder f\u00e5r et st\u00f8rre kontaktnett enn s-teamet. Kan invitere inn l\u00e6rere i prosjektet dersom det er n\u00f8dvendig for helheten. Ikke bare spu-l\u00e6rere. Kan invitere l\u00e6rere med spesiell kompetanse som kan se saken fra nye sider. S-teamleder og PPT kan oppmuntre de som sjelden skriver slik at de blir \"dristigere\". Har du pr\u00f8vd? Er det kanskje lurt \u00e5? Jeg tenker at\u2026\u2026 Legger ut all informasjon som gruppa har behov for p\u00e5 it's learning. \n\n 17 **M\u00f8teinnkallinger p\u00e5 it's learning.** \nKan bruke verdifull tid sammen med PPT p\u00e5 nye saker og bekymringer for enkeltelever. Vi evaluerer under veis. Det er ikke behov for \u00e5 ha med PPT p\u00e5 alle evalueringsm\u00f8ter v\u00e5r og h\u00f8st. PPT-kontakten er oppdatert p\u00e5 sakene n\u00e5r hun kommer til skolen. Hun kan lese gjennom det som er skrevet f\u00f8r hun kommer p\u00e5 m\u00f8ter. Tidsbesparende . \n\n 18 **Rektor og skolen som enhet** \nAlle parter holdes l\u00f8pende informert. Rektor og administrasjonen ogs\u00e5. Flere tenker samtidig. Tilgjengelighet hele tiden bare en har pc. Vi fikk respons fra Puerto Rico. Helses\u00f8ster kan v\u00e6re med i prosjektet. Skolen kan ha direkte kontakt med Hjelpetjenesten i kommunen \n\n 19 \n\n \nBarns fortellinger \"Mamma bruker \u00e5 sl\u00e5 han ogs\u00e5, og han er bare tre \u00e5r.\" \"De sl\u00e5r og s\u00e5 kan det hende de begynner \u00e5 bl\u00f8, jeg vet ikke helt.. Men jeg h\u00f8rer.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3fa55e4-620b-48b2-b39f-d59caf0c828a"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Solands-styre-stiller-seg-ikke-bak-Sevland-kritikk-338554b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00523.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:17:02Z", "text": " - \n \n Jostein Soland f\u00e5r ikke st\u00f8tte i sin kritikk av Stavanger-ordf\u00f8rer Leif Johan Sevland. FOTO: Knut S. Vindfallet \n\n# Solands styre stiller seg ikke bak Sevland-kritikk\n\nB\u00e5de den nye og den forrige styrelederen i N\u00e6ringsforeningen mener direkt\u00f8r Jostein Solands flengende angrep p\u00e5 ordf\u00f8rer Leif Johan Sevland er \u00abklart uheldig\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f92f347-ed00-414e-b1b9-bd803609293e"} +{"url": "http://kommunal-rapport.no/2017/03/apen-privat-renovasjon-senere", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00463.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:27:07Z", "text": "Styring. Milj\u00f8byr\u00e5d Lan Marie Berg (MDG) utelukker ikke at private igjen b\u00f8r overta renovasjonstjenesten i Oslo. \u2013\u00a0Jeg er ikke ideologisk knyttet til kommunal versus privat drift, men hva som fungerer. \u00a0\n\n\n\n#### Marte Danbolt\n\n13.3 2017 08:42\n\nHun gir et lite h\u00e5p til private avfallsselskaper som fortsatt \u00f8nsker \u00e5 konkurrere om avfallsinnsamlingen i hovedstaden.\n\nAllerede f\u00f8r Veireno-skandalen var trenden at flere kommuner droppet konkurranseutsetting og tok tjenesten tilbake i egenregi. I bransjen er det n\u00e5 frykt for at enda flere har mistet troen p\u00e5 privat drift.\n\n## Delta i debatten\n\nVi setter stor pris p\u00e5 at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du m\u00e5 bruke ditt fulle navn for \u00e5 delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tr\u00e5d med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66200157-0482-4e3e-97f2-38cb61837074"} +{"url": "https://snl.no/formgivning", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:30:57Z", "text": "# formgivning\n\nFormgiving blir i dagligtale brukt som begrep for en estetisk utforming av dekorative gjenstander og bruksgjenstander der m\u00e5let er at objektet skal f\u00e5 et tiltrekkende ytre.\u00a0Formgivning best\u00e5r likevel ogs\u00e5 av en mer helhetlig gjennomarbeiding av et produktet. Det vil si at formgiving inneb\u00e6rer analyse av brukere og funksjon, valg av konstruksjon og materiale, overflatebehandling og ytre form, i tillegg til tilrettelegging av selve produksjonen.\n\nGjennom 1990-\u00e5rene og de f\u00f8rste \u00e5rene av 2000-tallet har begrepet *formgivning* i stor grad blitt byttet ut med ordet\u00a0design. Design er i mye st\u00f8rre grad et begrep som tydelig omfatter hele formgivningsprosessen fra brukeranalyse til det ferdige produktet. Uttrykket \u00abForm f\u00f8lger funksjon\u00bb er blitt styrket, og det enkle, funksjonelle og minimalistiske uttrykket har v\u00e6rt r\u00e5dende de siste ti\u00e5rene. \u00c5 utdanne seg til designer og formgiver er blitt popul\u00e6rt og mange skoler har tatt faget inn som en studieretning.\n\n## Formgiving av ulike objekter\u00a0\n\nFormgivning blir oftest brukt om utforming av objekter i mindre skala, som for eksempel bestikk, stoler, keramikk, kl\u00e6r, b\u00f8ker og plakater. Det kan ogs\u00e5 brukes om st\u00f8rre eller mobile objekter som gatem\u00f8bler og b\u00e5ter.\n\nStasjon\u00e6re objekter og installasjoner i st\u00f8rre skala sorterer oftest under begrepet arkitektur.\n\nFormgivning kan brukes som betegnelse p\u00e5 planlegging av anlegg i det offentlige rom slik som parker, plasser og torg. I disse tilfellene er det faggrupper som landskapsarkitekter og kunstnere som vanligvis st\u00e5r for utformingen.\n\n## Formgiving i dag\n\nI de siste ti\u00e5rene er en h\u00f8y formgivningsstandard langt p\u00e5 vei blitt noe selvf\u00f8lgelig\u00a0i ledende industriland. N\u00e5 blir design i stigende grad drevet av at brukerne s\u00f8ker etter \u00e5 framheve sin egen individualitet. Moteaspektet er blitt en del av nesten alt menneskelig samkvem og ber\u00f8rer praktisk talt alle samfunnssjikt.\n\nTradisjonelt er det rituelle objekter, pyntegjenstander og senere bruksgjenstander knyttet til bordets gleder som har v\u00e6rt bevisst formgitt. I kj\u00f8lvannet av den industrielle revolusjonen dukket det\u00a0opp mange nye bruksgjenstander.\u00a0Systematisk formgivning av disse er blitt en egen del av bedriftenes produktutvikling. Fra 1950-\u00e5rene ble dette kalt industriell formgivning eller industridesign. Begynnelsen til den industrielle formgivningen strekker seg imidlertid tilbake til den industrielle revolusjon rundt midten av 1800-tallet.\n\n## Historie\n\nHelt fra de eldste tider har folk gitt spesiell\u00a0estetisk\u00a0oppmerksomhet til gjenstander knyttet til\u00a0rituelle handlinger. Eksempler p\u00e5 dette finner man i mange ulike samfunn for eksempel i form av masker, drakter, seter,\u00a0totemer\u00a0og v\u00e5pen.\n\nI store eldre\u00a0sivilisasjoner\u00a0var bevisst formgivning v\u00e6rt motivert av hensynet til representasjon. Gjenstandene som ble brukt i forbindelse med ut\u00f8velse av religi\u00f8s, politisk eller \u00f8konomisk makt ble oppfattet som representative for denne makten. Dermed ble de gitt en omhyggelig utforming som avspeilet deres status.\u00a0I disse samfunnene var formgivningen stilistisk sett sterkt bundet av tradisjoner. De etablerte\u00a0estetiske\u00a0l\u00f8sningene ble som regel gjentatt med minimale forandringer.\n\nFra renessansen og fram til slutten av 1800-tallet tok formgivning utgangspunkt i prestisjefylte historiske former. Det gjaldt spesielt\u00a0klassisismen og dens varianter, men ogs\u00e5\u00a0middelalderens stilarter og til dels eksotiske, ikke-vestlige stiler.\n\nEstetisk sett har den moderne formgivningen p\u00e5 1900-tallet basert seg p\u00e5 radikalt andre estetiske referanser enn tidligere.\u00a0Den senere tidens modernistiske formgivning er en del av en smaksrevolusjon som setter rammene ogs\u00e5 for moderne visuell kunst som helhet.\n\nI denne nye epoken avviste man historiske forbilder som tilgjorte og upassende. I stedet s\u00f8kte man etter det direkte og enkle som var\u00a0ukunstlete og lite tilgjort.\u00a0Formgiverens estetiske utgangspunkt ble selve konstruksjonen og materialbruken for gjenstanden, i tillegg til framstillingsteknikken. Forkj\u00e6rlighet for det enkle og direkte preget de fleste formgivningsomr\u00e5der fra metallgjenstander, m\u00f8bler, glass, keramikk, grafisk design og tekstildesign til industriell design.\n\nFra 1950-\u00e5rene ble denne estetiske orienteringen utslagsgivende for undervisning ved de aller fleste formgivningsskoler i den industrialiserte verden.\n\nI 1970- og 1980-\u00e5rene kom en\u00a0postmodernistisk kritikk av modernismens estetiske filosofi. Den avvisende holdningen til fortidens stilistiske forbilder ble myket opp, likevel uten at alle formgivere forlot den modernistiske estetikken. Det som karakteriserer dagens formgivningsestetikk er stilistisk pluralisme, med et mangfold av uttrykk.\n\n## Utdanning\n\nI videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring gis utdanning i formgivningsfag i utdanningsprogrammet for design og h\u00e5ndverksfag. En rekke private skoler har utdanningstilbud i design og formgivningsfag. H\u00f8yere utdanning tilbys ved statlige og private h\u00f8yskoler og universiteter.\n\n## Institusjoner og priser\n\nI 1993 ble Norsk Form etablert og senteret arrangerte Statens Designkonkurranse og Designernes H\u00f8stutstilling. Norsk Designr\u00e5d ble styrket i 1990-\u00e5rene og arrangerte Designdagen med utdeling av Merket for God Design til industribedrifter og formgivere. 1. mai 2014 ble\u00a0Norsk Designr\u00e5d og\u00a0Norsk Form sl\u00e5tt sammen til stiftelsen Norsk design- og arkitektursenter.\n\nDesignskolene arrangerer \u00e5rlig store felles designutstillinger, og n\u00e6ringslivet holder annet hvert \u00e5r designm\u00f8nstringen Designers Saturday i Oslo.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Michl, Jan & L\u00e5te, Jon. (2016, 6. desember). Formgivning. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/formgivning.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8ba1fd2-7ecf-49d9-b255-463db10ab2b0"} +{"url": "http://dengodefeen.blogspot.com/2009/12/feens-interirar-januar-juni-2009.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:24:04Z", "text": "\n\n## onsdag, desember 30, 2009\n\n### Feens interi\u00f8r\u00e5r januar-juni 2009\n\n \n\nHei, og vel overst\u00e5tt julefeiring. Eg tok meg ein herleg bloggeferie i romjula, og tykkjer det er godt \u00e5 vere tilbake i god gammaldags modus ;) \n \nEg syns det er knakande kjekt \u00e5 sj\u00e5 \u00e5rskavalkade hj\u00e5 andre bloggarar, og kjem her med eit milavis langt innlegg sj\u00f8lv. Faktisk s\u00e5 langt at eg m\u00e5 dele det i to. Siste halvdel av \u00e5ret kjem i eit innlegg i morgon. \n \nOk, here we go :) \n \n\n \n\nI Januar var det ganske stillstand p\u00e5 interi\u00f8rfronten. Eg var mest oppteken av \u00e5 ligge p\u00e5 sofaen og kose med ungane etter jobb. Eg pleier stort sett aldri ligge p\u00e5 sofaen, men som gravid i 3-4 m\u00e5nad og i konstant uggen form hadde eg ikkje noko val.Men den som ventar p\u00e5 noko godt.... \n \n \n\nI februar kom snekkarane p\u00e5 plass. Forutan \u00e5 skifte bordkledning, alle vindu og ytterd\u00f8rar i huset, opna dei ogs\u00e5 opp veggen mellom kj\u00f8kken og stove. \n\n \nResultatet vart veldig bra, \u00e5pent og luftig. Til orientering: dei umalte gulvlistene p\u00e5 bildet under er n\u00e5 kvitmalte. \n\n \n\n \n \n\nI mars gjekk eg til innkj\u00f8p av to ting eg hadde sikla p\u00e5 og spart til lenge. Nemleg takpendelen Caravaggio og s\u00f8ppelspannet Vipp. Samtidig diskuterte eg h\u00f8glydt med meg sj\u00f8lv i bloggen om kva for eit spisebord me skulle g\u00e5 til innkj\u00f8p av. \n\n \n \n\n \nOg f\u00f8r eg landa p\u00e5 kva for eit spisebord,\u00a0 bytta eg like godt ut den gamle sjenken brukt som TV-benk med ein\u00a0meir enkel\u00a0variant fr\u00e5 Ikea (Best\u00e5). Herleg. \n\n \n\n \nTil p\u00e5ske dekorerte me egga med fargerike babuskaer og vart meir og meir i redebyggermodus. \n\n \n\nAndre handlar og strikkar babyt\u00f8y n\u00e5r dei er i redebyggermodus. Eg malar og pussar opp, he he. I april vart benkeplatene eg f\u00f8rst malte svarte, kvitmalte over natta. \n\n \n\nHar ikkje angra eit sekund p\u00e5 det. \n\n \n\nBillyane fekk ein ny vegg \u00e5 fylle, i p\u00e5vente av nytt spisebord og ny baby. \n\n \n\nOg babyen kom f\u00f8rst. 18. juni kom v\u00e5r elskede vesle Simon til verdas. Verdas skj\u00f8nnaste og blidaste Simon. \n\n \n\n2009 har vore eit flott og begivenhetsrikt interi\u00f8r\u00e5r, og i morgon kjem eg med andre halvdel av kavalkaden min :) \n\n \nGod natt klem fr\u00e5 Linda \n\n \n\n \n#### 29 kommentarer:\n\n \n\nAnonym sa...\n\nJeg har sagt det f\u00f8r, og sier det igjen - utrolig kjekt og inspirerende \u00e5 f\u00f8lge bloggen din, du Gode Fe\\! Er selv mor til fire og ble r\u00f8rt til t\u00e5rer av \u00e5 se bilde av den vesle handa til din lille skj\u00f8nne Simon i \u00e5rskavalkaden din... \u00d8nsker deg og resten av feene et godt nytt \u00e5r\\! Har forresten en plan om \u00e5 begynne \u00e5 blogge selv, m\u00e5 bare f\u00e5r kj\u00f8pt et skikkelig kamera f\u00f8rst;) Klem fra Lalla\n\n 12:25 a.m. \n\n\n\n\n\nH\u00f8vebakken sa...\n\nUtrulig flott kj\u00f8kken dere har:) Godt Nytt\u00e5r\\!\n\n 12:33 a.m. \n\n\n\n\n\nMy home is my Castle - by Kari sa...\n\nVil f\u00e5 \u00f8nske deg og dine et riktig Godt Nytt \u00c5r \\!\\! \nJeg gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge deg videre :) \nTakk for et flott blogg\u00e5r og tusen takk for alle de gode hilsenene du legger igjen hos meg . Jeg setter s\u00e5 utrolig stor pris p\u00e5 dem :) \nNytt \u00e5r og nye muligheter... \nNytt\u00e5rsklem fra Kari\n\n 12:35 a.m. \n\n\n\n\n\nSissel sa...\n\nDet var mange fine bilder\\!\\!\\! \nBle straks forelsket i kj\u00f8kkenet ditt. \n \nGleder meg til fortsettelsen i morgen\\! \n \nGodt nytt \u00e5r\\!\n\n 12:39 a.m. \n\n\n\n\n\n1000 takk for flott kavalkade og takk for alle de flotte innleggene du har laget det siste \u00e5ret. Det er skikkelig innspirasjon \u00e5 komme innom bloggen din hver gang. \n \nH\u00e5per du f\u00e5r en fantastisk kveld i morgen, GODT NYTT \u00c5R til deg og dine\\!\\!\\!\n\n 12:43 a.m. \n\n\nHej \nHar hittat till din underbara blogg, vill tala om, jag har tv\u00e5 bloggar, \nhttps://vindsromantik.blogspot.com \nallt det \u00f6vriga. \n \nOm inte det skulle vara nog, har jag en webbutik; \nwww.magssmycken.se \n \nNu har jag en t\u00e4vling p\u00e5 min blogg \nhttp://vindsromantik.blogspot.com/ \n \nSka nu forts\u00e4tta botanisera p\u00e5 din underbara blogg. \n \nVill \u00f6nska dej, ett Gott Slut och Gott Nytt \u00c5r. \n \nM\u00e5nga Kramar \n/Maggan\n\n 1:19 a.m. \n\n\n\n\n 1:59 a.m. \n\n\n\n\n\nMiss Mette sa...\n\nS\u00e5 flott \u00e5rskavalkade du viser. Mange flotte bilder og du har en inspirerende blogg\\! virkelig mye flott \u00e5 se her inne hos deg... Kommer innom i morgen \u00e5 titter igjen, men vil n\u00e5 \u00f8nske deg et godt nytt \u00e5r, og s\u00e5 gleder jeg meg til \u00e5 f\u00f8lge deg videre i 2010\u2026 Klem fra Mette\n\n 2:20 a.m. \n\n\n\n\n\nNooria sa...\n\nDere har virkelig f\u00e5tt et fint hjem i 2009\\! Her var det masse inspirerende bilder. Billy bokhyller med d\u00f8rer er genialt\\! Jeg ble ogs\u00e5 fristet av den hvite kj\u00f8kkenbenken, spesielt n\u00e5r du sier at du ikke har angret et sekund. V\u00e5r er dessverre ikke av heltre, og jeg m\u00e5 g\u00e5 tilbake til det opprinnelige innlegget ditt for \u00e5 sjekke om du skriver hva deres er lagd av. \n \nEllers s\u00e5 har du fantastiske bilder p\u00e5 bloggen din, og jeg har fulgt deg jevnlig i 1 1/2 \u00e5r. \n \nGodt nytt \u00e5r til deg og de sm\u00e5 feene dine\\!\n\n 8:52 a.m. \n\n\n\n\n\nFattigfolket sa...\n\nHohoho - s\u00e5 fint med kavalkade. En ekte \"husker-du-tur\" i Feens rike var en fint start p\u00e5 nytt\u00e5rsaften. Gleder meg til juli-desember-kapittelet senere i dag. \n \nHa en fin nytt\u00e5rsaften, et godt nytt\u00e5r og lykke til videre med \u00e5 inspirere oss andre bloggere :-) \n \nHilsen Marie i Fattighuset\n\n 9:08 a.m. \n\n\n\nog jeg som trodde jeg har fulgt bloggen din forever - men jeg ser n\u00e5 noen bilde jeg ikke har sett f\u00f8r jeg...GODT NYTT \u00c5R til deg og dine ogs\u00e5, gleder meg til 2010\\!\n\n 10:37 a.m. \n\n\n\n\n\nIda Susanne sa...\n\nEn herlig oppsummering av \u00e5ret i bilder og ord\\! Stilfulle bilder med personlighet og sjarm. \nDigget hvordan du hadde dekorert p\u00e5skeeggene\\! Helt herlig:) \n \nGleder meg til \u00e5 se \"neste episode\" av \u00e5ret som har g\u00e5tt\\! \n \nKlem s\u00e5 lenge\\!\n\n 10:46 a.m. \n\n\n\n\n\nRosemary and Thyme sa...\n\nTakk for en kjekk og inspirerende blogg. \nJeg f\u00f8lger deg ivrig og har hatt stor glede av det siden jeg begynte \u00e5 blogge i juli. \nGleder meg til \u00e5 f\u00f8lge deg videre i det nye \u00e5ret\\! \n\u00d8nsker deg og dine en fin nytt\u00e5rsfeiring\\! Vi ses\\! \n \nKlem Tove\n\n 10:48 a.m. \n\n \n\nFro sa...\n\nNydelig kavalkade - \u00f8nsker deg et godt nytt \u00e5r, og gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge deg videre i 2010\\! \n \nKlem\n\n 11:07 a.m. \n\n\n\n\n\nTanja sa...\n\nJeg gleder meg til \u00e5 se fortsettelsen :) Dere har det s\u00e5 flott hjemme. \nGod jul og godt nytt\u00e5r til deg og dine \nTanja\n\n 12:26 p.m. \n\n\n\n\n\nHem och Lycka sa...\n\nFin kavalkad\\! Gott nytt \u00e5r\\! \n \nkram Mia\n\nHeims lille verdenshj\u00f8rne sa...\n\nS\u00e5 kosli:D \n \nHar v\u00e6rt kjempe g\u00f8y \u00e5 f\u00f8lge bloggen din i 2009 og gleder meg til 2010:D \n \nSilje\n\n 1:28 p.m. \n\n\n\n\n\nJannicke sa...\n\nTakk for alt du deler med oss og takk for inspirasjon. \n \nGodt Nytt \u00c5r, Linda ;o) \nKlem J.\n\n 2:58 p.m. \n\n \n\nAnonym sa...\n\nHei og godt nytt \u00e5r\\!\\! \nalltid like koselig \u00e5 titte innom hos deg\\!\\! Ha eit str\u00e5lande blogg \u00e5r 2010\\!\\! \n \nOlga\n\n 3:25 p.m. \n\n\n\n\n\nCatrine sa...\n\nKjempefin blogg du har\\! \u00c5, s\u00e5 heldig jeg var som oppdaga den samme dagen som du hadde kavalkade - en flott oppsummering av et tilsynelatende flott \u00e5r :-) \n \nGodt nytt\u00e5r\\!\n\n 3:53 p.m. \n\n \n\nAnonym sa...\n\nHei, du har et fantastisk flott kj\u00f8kken, jer er en stor fan av bloggen din. \n \nJeg har n\u00e5 kommet i de voksnes rekker og kj\u00f8pt meg leilighet (HJELP) og kj\u00f8kkenet er ikke akkurat tatt ut av et interi\u00f8r magasin. Veldig standard hvite glatte d\u00f8rer og lysegr\u00e5 \"marmor\" benkeplater. Veeeeldig lekkert. Ser du har malt dine benker. 2 GANGER\\!\\!\\!\\! og lurer p\u00e5 hvordan du har g\u00e5tt fram og hvordan slitestyrken er. Hva slags benkeplater hadde dere i utgangspunktet? \n \nHilsen en vettskremt f\u00f8rstegangs huseier... \n \nMagdalene \nmagdalene\\firstname.lastname@example.org\n\n 3:58 p.m. \n\n \n\nAnonym sa...\n\nFlotte bilder av et kjempelekkert hjem. Fantastisk med alle de hvite flatene\\! Bildene dine gir masse inspirasjon og arbeidslyst. \nHa et riktig godt nytt \u00e5r\\! \nHilsen Alexandra\n\n 4:13 p.m. \n\n\n\nS\u00e5 fin kavalkade\\! \nGodt nytt\u00e5r Linda\\! \nKlem Hege\n\n 9:35 p.m. \n\n\n\n\n\nEmmeline sa...\n\nJeg blir stadig like inspirert av \u00e5 se bildene fra det vakre Fehjemmet. Du har det jo i tillegg LIKE stilig LIVE som p\u00e5 blogg, og da er det jo bare utrolig inspirerende \u00e5 titte innom... Venter som du skj\u00f8nner p\u00e5 del to og m\u00e5 bare f\u00e5 \u00f8nske deg et riktig godt nytt \u00e5r. Er ikke helt i form her...M\u00e5tte derfor begynne det nye \u00e5ret med \u00e5 droppe treningen, men skitt au det er 364 dager igjen \u00e5 ta av:)\n\n 10:32 p.m. \n\n\n\n\n\nGodt nytt \u00e5r til deg og dine\\! \n \nKlem fra meg\n\n\n\n\n\nBl\u00e5-hvit samlemani sa...\n\nGodt nytt \u00e5r Linda \n \nKlem fra Kristin\n\n\n\n\n\nForever Love sa...\n\nS\u00e5 utrolig- utrolig inspirerende\\! \nNydelig hjem dere har\\!\\! \n \nGodt nytt\u00e5r. \n \nKlem fra Tonje\n\n\n\n\nAgathe si sie sa...\n\nMye fint i 2009 fra deg. Liker din stil, veldig godt :) \nFortsatt fin helg.\n\n 11:58 p.m. \n\n \n\ns\u00e5 artig og mykje fint Linda\\! Du er utrulig flink\\! Minstemann blei f\u00f8dt samme dag som meg og-hahah- Tvilling\\! \n \nKaroline\n\n 12:23 a.m. \n\n## Den Gode feen\n\n \n\n \n\n\n\n Den Gode Feen = Linda. Trebarnsmamma, geolog og bloggar busett i Stavanger. Bloggen Den gode feen vart oppretta i 2003. Dei siste \u00e5ra har bloggelysta glimra med sitt fr\u00e5vere pga ein veldig hektisk kvardag. Men eg h\u00e5par likevel du kosar deg med dei sm\u00e5 glimta eg deler fr\u00e5 livet mitt n\u00e5r tida tillet det :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a54f46e-9de5-4375-86d1-d60c21f27468"} +{"url": "http://maybritshobbyblogg.blogspot.com/2012/08/pakkelapper-votter-og-dyr-i-skjnn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:19:15Z", "text": "\n\n## onsdag 8. august 2012\n\n### Pakkelapper, votter og dyr i skj\u00f8nn forening:))\n\nJeg vet det bare er august, men jeg fikk plutselig s\u00e5 lyst til \u00e5 lage noe julete:) S\u00e5 da ble det en eske med pakkelapper. Jeg gikk amok med masse julestempler, og jeg har rett og slett ikke brukt noe annet\u00a0enn stempler, dies og stempelpute ( distress ink aged mahogany), og litt\u00a0tr\u00e5d.\u00a0Jeg\u00a0synes at det er fint med det litt enkle av og til,\u00a0og\u00a0det kan v\u00e6re greit med noe som\u00a0ikke tar s\u00e5 veldig lang tid \u00e5 lage:) \n \n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \nTenkte at eska mi kan f\u00e5 v\u00e6re med i disse utfordringene:\n\n\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\n\n \nS\u00e5 har jeg pjonet litt igjen, er blitt veldig glad i denne gamle hekleteknikken. Denne ganga ble det votter heklet i Eskimo fra Drops. Dette garnet kan ogs\u00e5 toves, men jeg valgte \u00e5 ikke gj\u00f8re det. Jeg synes m\u00f8nsteret kommer finere fram uten \u00e5 tove. Jeg har i stedet b\u00f8rstet dem litt p\u00e5 innsiden, og de ble utrolig myke \u00e5 ha p\u00e5:)) Sydde p\u00e5 en blomst og en bord p\u00e5 kanten til slutt for \u00e5 piffe dem opp litt:) \n \n\n\n\n \n\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\\#\n\n \nS\u00e5 m\u00e5 jeg jo ha med noen bilder av dyrene i dag ogs\u00e5:) Jeg elsker \u00e5 ta bilder av dem, og jeg nyter hvert \u00f8yeblikk de er rundt meg:) \n \nBamse har funnet ut at det er greit \u00e5 ligge opp\u00e5 bordet p\u00e5 verandaen for \u00e5 slippe \u00e5 bli bitt i \u00f8rene eller i halen av Turbo... \n\n\n\n \n....eller for \u00e5 slippe dette......noe som er veldig g\u00f8y for en stor valp, men ikke fullt s\u00e5 g\u00f8y for en\u00a0liten, men voksen hund, hehe.\n\n \n\n\n \nTurbo er snart 4mnd, og veier allerede over 16 kg, s\u00e5 han blir en stor gutt. Han er utrolig s\u00f8t og\u00a0snill, men forst\u00e5r absolutt ikke hvor stor og tung han er:)) S\u00e5 han vil jo gjerne gj\u00f8re akkurat det samme som Kaizer og Bamse gj\u00f8r, noe som f\u00f8rer til mange komiske situasjoner:)\n\n \n\n\n \nBamse sin favorittplass, opp\u00e5 sofaryggen i sola, der han nyter formiddagen:)\n\n \n\n\n \nHer slapper Kaizer og Bamse av p\u00e5 arbeidsbordet mitt mens jeg lager eska med pakkelappene. De elsker \u00e5 ligge der rett ved siden av meg, s\u00e5 det blir ikke rare plassen igjen til meg:)) Men det gj\u00f8r ingenting, det er jo s\u00e5 koselig. S\u00e5 tar jeg noen pauser og koseprater med dem innimellom. Utrolig hvor mye man kan snakke med dyrene om:))\n\n \n\n\n \nDet er ikke ofte Mia har tid til \u00e5 slappe av, hun har alt for mye \u00e5 gj\u00f8re til det, hehe. Men plutselig en kveld kom hun og ville sove litt ved siden av meg i sofaen. Har aldri hatt en mer sprudlende og\u00a0glad katt, hun er bare kjempeskj\u00f8nn:))\n\n \n\n\n \nVanligvis er hun ute og utforsker alt mellom himmel og jord:)) B\u00e5de i solskinn.........\n\n \n\n\n \n........og regn........\n\n \n\n\n\n \n\nS\u00e5 vil jeg ta med et bilde av meg og min kj\u00e6re som feiret s\u00f8lvbryllupsdag 24. juli:) Tenk at vi har v\u00e6rt gift i 25 \u00e5r alt:) S\u00e5 n\u00e5 starter vi p\u00e5 de neste 25:)\u00a0Glad i deg, mannen min:))\n\n \n\n\n \n\nH\u00e5per du har det fint uansett hvor du er, og hva du holder p\u00e5 med:) Og takk for at du bes\u00f8ker bloggen min, og for\u00a0alle koselige kommentarer:))\n\n\u00d8nsker\u00a0alle en flott dag videre:)\n\n \nKlem fra\u00a0\n\n\u00a0\n\n Lagt inn av May Brit kl. 13:03 \n\n \n\nHvor er det nogle dejlige pakkelapper du har lavet. \u00e6sken til er meget nydelig. Tak for at du deltager i udfordringen hos card and scrap. Kram DT Sanne\n\n 8. august 2012 kl. 20:57 \n\n\n\n\n\nFilharmonica sa...\n\nLekre pakkelapper :-) Takk for at du deltar i Vintageutfordringen, og lykke til\\! DT Heidi\n\n 9. august 2012 kl. 07:43 \n\n\n\n\n\nmette sa...\n\nAldri for tidlig \u00e5 starte p\u00e5 jula:)) Kjempefine pakkerlapper og votter. \n \nOg disse dyrene dine er jo bare s\u00e5 s\u00f8te og nusselige. S\u00e5 g\u00f8y \u00e5 se bilder av de. \n \nOg likes\u00e5 s\u00f8te er du og mannen din. Ha en fin dag:))\n\nthis is absolutely stunning, really pretty, thanks for joining our challenge at MMCS, Gaynor x\n\n 9. august 2012 kl. 23:02 \n\nTanya xx\n\n\n\nFor noen herlige pakkelapper du har lagd, nydelig eske:) Flotte bilder ogs\u00e5 - gratulerer med s\u00f8lvbryllup\\! \nHa ei fin uke\\! \nKlem fra Kjersti:)\n\n 12. august 2012 kl. 20:42 \n\n \n\nCarina Josefine sa...\nS\u00e5 flink og kreativ du er\\! Jeg er litt sjalu p\u00e5 folk som er flinke til h\u00e5ndarbeid og andre kreative sysler :) \n \nArtige og koselige bilder av hundene dine, og for noen herlige tegninger det er p\u00e5 pusekatten din\\! Jeg falt pladask\\!\n\n 12. august 2012 kl. 21:52 \n\nKlem fra Gunn\n\n\n\n\n\nmettepip sa...\n\nS\u00f8te pakkelapper du har lagd\\! \n \nTakk for at du deltar i Vintage Udfordring, og lykke til\\! \nDT Mette\n\n 8. september 2012 kl. 20:33 \n\n\n\n## Om meg\n\n\n\n - May Brit \n Jeg heter May Brit (45), er gift og har to skj\u00f8nne d\u00f8tre p\u00e5 25 og 22 \u00e5r. Jeg er den stolte eier av Bamse, en flott bichon fris\u00e8-gutt og tre katter- Mia, Nussi og Lillepys. Foruten min store interesse for dyr, har jeg alltid syslet med h\u00e5ndarbeid av alle slag. S\u00e5 n\u00e5r jeg har tid, blir det enten laget kort eller strikket eller heklet et eller annet :) Synes det er veldig koselig at du bes\u00f8ker bloggen min :)\n\n \nGodgutten min:)\n\n \n\n## Bamse og Mia\n\n \nGode venner:)\n\n \n\n## Kaizer og Bamse\n\n \nV\u00e5re to skj\u00f8nne gutter. Kaizer er blanding av Yorkshire Terrier og Chinese Crested Powder Puff, og Bamse er en Bichon Fris\u00e8.\n\n \n\n## Turbo:)\n\n \nEn labradoodlegutt med masse godt hum\u00f8r :)\n\n \n\n## Mia\n\n \nDen minste av v\u00e5re tre jentepuser:)\n\n \n\n## Nussi\n\n \nEn langh\u00e5ret prinsesse:)\n\n \n\n## Lillepys\n\n \nHun er egentlig ikke liten i det hele tatt lenger, hun fikk bare aldri noe annet navn.\n\n - Lenge leve hekle galskapen :)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5bf23ebc-1918-46e4-a3c2-4ebd566d4a98"} +{"url": "http://docplayer.me/2816762-Oppvaskmaskiner-2007-2008-dishwasher_no_07-indd-1-dishwasher_no_07-indd-1-07-07-24-08-55-05-07-07-24-08-55-05.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:13:14Z", "text": "**Download \"Oppvaskmaskiner 2007 2008 DISHWASHER\\_NO\\_07.indd 1 DISHWASHER\\_NO\\_07.indd 1 07-07-24 08.55.05 07-07-24 08.55.05\"**\n1 Oppvaskmaskiner DISHWSHER\\_NO\\_07.indd\n\n\n\n\n\n\n\n4 VarioSpeed. Helt rent, halv tid\\! Med et enkelt tastetrykk kan du forkorte vasketiden med inntil 50%. Og naturligvis stadig med det beste vaske- og t\u00f8rkeresultatet\\! 4 OPPVSKMSKINER DISHWSHER\\_NO\\_07.indd\n\n\n\n5 Med VarioSpeed-funksjonen kan du vaske opp en helt full oppvaskmaskin p\u00e5 inntil halve tiden og med h\u00f8yeste karakter () for vaske- og t\u00f8rkeresultat. Selvsagt kan du, akkurat som tidligere, velge \u00e5 vaske like rent med lavere vann- og energi forbruk, med karakter. v og til m\u00e5 ting skje fort. Med VarioSpeed kan du redusere oppvasktiden med inntil 50% i alle hovedprogrammer selv ved full maskin, uten at det g\u00e5r utover vaske- og t\u00f8rkeresultatet. Moderne oppvaskmaskiner har en teknologi som s\u00f8rger for at de bruker minimalt med vann og str\u00f8m. I prinsipp vasker maskinen vekselvis i over- og underkurven i minuttintervaller. Det betyr at maskinen m\u00e5 bruke vesentlig lengre tid enn i gamle dager for at oppvasken skal bli helt ren. Vanligvis spiller ikke tiden s\u00e5 stor rolle, men av og til har vi behov for \u00e5 f\u00e5 oppvasken raskt unna. N\u00e5 gir Bosch deg muligheten til \u00e5 velge med VarioSpeed. Med ett eneste tastetrykk kan du halvere oppvasktiden mot \u00e5 bruke litt mer vann og str\u00f8m. N\u00e5r tiden ikke teller s\u00e5 mye, vasker du maksimalt \u00f8konomisk ved \u00e5 velge maskinens vanlige hovedprogrammer. Party 45 C et effektivt kortprogram. Er maskinen bare halvfull med nylig brukt servise uten fastbrente eller innt\u00f8rkede rester, oppn\u00e5r du vaskeresultat i l\u00f8pet av bare 29 minutter med Partyprogrammet. Ideelt n\u00e5r du trenger flere kopper og glass i en fei eller \u00f8nsker \u00e5 servere desserten p\u00e5 samme asjetter som forretten. OPPVSKMSKINER 5 DISHWSHER\\_NO\\_07.indd\n\n\n\n6 Hold glassene skinnende blanke oppvask etter oppvask. Ekte gourmeter nyter gjerne gode dr\u00e5per i edle glass. For at de dyre glassene dine skal vaskes s\u00e5 sk\u00e5nsomt som mulig, har Bosch utviklet en rekke egenskaper som tar vare p\u00e5 dem. GlassProtec glassbeskyttelsesteknikken fra Bosch. OPPVSKMSKINER DISHWSHER\\_NO\\_07.indd\n\n\n\n\n uto 3 in 1 InfoLight quavario quasensor III Spesialfunksjon: VarioSpeed / halv mengde quastop Elektronisk tidsur: 1-19 timer Varmeveksler vkalkingselektronikk VarioFlex kurvsystem H\u00f8ydejusterbar\")\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e17c8c4-20db-4e4e-a97f-361ca67a6b7b"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g482941-d1830751-Reviews-Oia_Suites-Oia_Santorini_Cyclades_South_Aegean.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:06:06Z", "text": "**1**\u2013**5** av **187** anmeldelser\n\n\nHege T\n\nEkstraordin\u00e6rt\\! \nDet perfekte stedet \u00e5 tilbringe hvetebr\u00f8dsdagene. Utsikten tar fra deg pusten, rommene er delikate og genuine og de ansatte yter ekstraordin\u00e6r service. Alltid rent, deilig frokost og perfekt avslappende atmosf\u00e6re\\! Kort spasertur fra litt mer hektiske Oia-sentrum - den vakreste byen vi har lagt v\u00e5re...Mer\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\nCarlo A\n\nEt vakkert hotell i den ytre s\u00f8mmen av Oia city.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4488b2ce-833d-4ba2-acd0-aa60efaefd6f"} +{"url": "https://www.soveromsbutikken.no/manufacturers/remmen-mobelfabrikk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:13:57Z", "text": "**Norskproduserte m\u00f8bler i over 50 \u00e5r**\n\n\u00a0\nI over 50 \u00e5r har det blitt produsert m\u00f8bler ved Remmen M\u00f8belfabrikk.Siden oppstarten i 1957 har mange dyktige m\u00f8belsnekkere hatt sitt daglige virke her, og dagens stab f\u00f8rer videre de gode h\u00e5ndverkstradisjonene n\u00e5r vi lager moderne oppbevaringsm\u00f8bler i god kvalitet til det norske folk. For deg som kunde betyr dette trygghet og valgfrihet. Du kan velge mellom flere modeller, st\u00f8rrelser og farger i v\u00e5r kolleksjon.\n\n\u00a0\nAlle v\u00e5re m\u00f8bler leveres ferdig monterte fra fabrikk. Dette for at du som forbruker skal v\u00e6re trygg p\u00e5 at et m\u00f8bel fra oss har gjennomg\u00e5tt en grundig kvalitetskontroll f\u00f8r det forlater Remmen M\u00f8belfabrikk.\n\n\u00a0\nM\u00f8blene fra Remmen M\u00f8belfabrikk er i sin helhet produsert i Eidsv\u00e5g. Blant Romsdals vakre fjell og fjorder finner vi inspirasjon til stadig utvikling av v\u00e5r kolleksjon. Bildene i brosjyren er tatt i fj\u00f8sen p\u00e5 Nesset Presteg\u00e5rd.\n\n - \n \n \n Torvald Nattbord Remmen M\u00f8bel\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "80d06586-4632-4069-bf45-935d2ac5953d"} +{"url": "https://www.aappogned.com/2013/07/05/fortsettelse-i-karakoram/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00338.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:17:56Z", "text": "# Fortsettelse i Karakoram\n\n \n\n\u00c5pp\\&ned *5. juli 2013*\n\n** Ekspedisjon, H\u00f8ye fjell ** No Comments\n\n## Til tross for de tragiske omstendighetene som skjedde ved Nanga Parbat tidligere denne sesongen, ser det n\u00e5 ut til at klatringen tar seg opp igjen; kampen mot toppen er igang. Flere klatrelag er i full gang med akklimatiseringen, andre er enten p\u00e5 vei inn til basecamp eller har akkurat ankommet.\n\n**Gasherbrum-gruppen**\n\nDet har forel\u00f8pig ikke kommet noe nye meldinger fra lagene p\u00e5 Gasherbrum II og Nanga Parbat som h\u00e5pet p\u00e5 et toppst\u00f8t i dag. Det ble meldt om klar himmel og lite vind, men if\u00f8lge Mountain-forecast har vinden p\u00e5 Broadpeak tatt seg opp. Det meldes om lignende forhold p\u00e5 Nanga Parbat. \nDet iranske klatrelaget som vil fors\u00f8ke seg p\u00e5 en ny rute p\u00e5 Broad Peak (bildet over) \u00f8nsker \u00e5 n\u00e5 6700 meter i morgen og videre fortsette opp mot 7000 meter.\n\n24 klatrere fra \u00d8sterrike og Tyskland har sammen med syv andre klatrere fra Pakistan dannet laget AMICAL alpin. De oppholder seg for tiden i C2 p\u00e5 Broad Peak p\u00e5 6530 meter, hvor de vil v\u00e6re i to dager samtidig som de i morgen vil fors\u00f8ke \u00e5 legge tau opp til C3. I f\u00f8lge ekspedisjonslederen Thomas Laemmle h\u00e5per de p\u00e5 et toppst\u00f8t rundt den 11. juli.\n\nDe spanske og taiwanske lagene som ogs\u00e5 skal fors\u00f8ke seg er igang med akklimatiseringen og flytting av utstyr til camper h\u00f8yere opp p\u00e5 fjellet, men fortsatt er flere klatrere ogs\u00e5 p\u00e5 vei inn til fjellet.\n\n**K2**\n\nP\u00e5 K2 er japanerne s\u00e5 lagt de eneste p\u00e5 fjellet, dette er ogs\u00e5 noe av grunnen til at fikseringen av de faste tauene har tatt tid. C1 ble etablert i g\u00e5r og de h\u00e5per \u00e5 etablere C2 f\u00f8r v\u00e6ret blir verre. Det sveitsiske laget har n\u00e5dd basecamp og vil som tidligere nevnt fors\u00f8ke seg p\u00e5 Cesen-ruten uten ekstra st\u00f8tte og oksygen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b482c6ab-ef3f-43b1-a861-d52d19470946"} +{"url": "http://www.bama.no/helse/vet-du-dette-om-frukt-og-gront/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:07Z", "text": "# Vet du dette om frukt og gr\u00f8nt?\n\nAt frukt og gr\u00f8nt er sunt, er opplest og vedtatt. Men hva vet du egentlig om alle de ulike vitaminene, mineralene og andre aktive stoffene som finnes i frukt, b\u00e6r, gr\u00f8nnsaker, salater og poteter?\n\nHvor mye er 5 om dagen for en voksen, og hvordan juicer du egentlig? Her f\u00e5r du masse sunn informasjon som vil inspirere til mer frukt- og gr\u00f8ntspising i hverdagen\\!\n\n\n\n### Kall det kale\\!\n\nGr\u00f8nnk\u00e5l, svartk\u00e5l og flower sprout. Vi kunne skrevet en hel bok om alle de fortreffelige sidene ved kale - og her er en kort oppsummering\\!\n\n## Tema\n\n\n\n### Juicing\n\nJuicing, en flott m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 i seg frukt og gr\u00f8nnsaker p\u00e5 Enten du bruker harde frukter og gr\u00f8nnsaker som epler eller gulr\u00f8tter, eller myke, som tomater og kiwi, gj\u00f8r en juicemaskin jobben for deg.\n\n### Roten til alt godt\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ff554cc-4745-4e0c-b1e9-683f5e1cf8b4"} +{"url": "http://sivknivklestativ.blogspot.com/2011/06/danef.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00079.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:15:46Z", "text": "\n\n## 30\\. jun. 2011\n\n### Danef\u00e6\n\nI dag kom det pakke i posten.\n\nMest til Lilles\u00f8ster da...\n\nJeg elsker disse deilige buksene fra Danef\u00e6.\n\n \n\n\nSterke fine farger :)\n\n\n\nKristen Jogging pant.\n\nStrammestrikk i midjen og ganske stram strikk rundt ankelen,\n\n\u00a0gj\u00f8r at en litt stor st\u00f8rrelse passer tidlig.\n\nDet gledes til \u00e5 ta dem i bruk.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ff08080-91a5-4b56-8ac4-24ed084998c1"} +{"url": "https://www.aftenposten.no/norge/Veras-Larsen-fulgte-planen-283566b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:28:54Z", "text": "# Ver\u00e5s Larsen fulgte planen\n\nOppdatert: 20.okt.2011 21:32\n\nPublisert: 18.aug.2008 11:46\n\n - \n \n FOTO: CORNELIUS POPPE \n\nEirik Ver\u00e5s Larsen (32) synes det fungerte optimalt i fors\u00f8ksheatet p\u00e5 K1 1000 meter.\n\nAlle OL-resultatene\n\n\u2013 Det er lenge siden jeg har hatt en s\u00e5 god f\u00f8lelse etter et l\u00f8p. Jeg husker ikke sist, men det har i hvert fall ikke skjedd i \u00e5r, sier Ver\u00e5s Larsen.\n\nVed \u00e5 vinne sitt hit unngikk han \u00e5 g\u00e5 veien om semifinale. Allerede n\u00e5 kan han starte forberedelsene til fredagens gull-duell.\n\n\u2013 Det var dette som var planen. N\u00e5 f\u00e5r jeg en hviledag p\u00e5 onsdag. I og med at jeg skal padle K1 500 b\u00e5de tirsdag og torsdag, kan det v\u00e6re en fordel, sier flekkefj\u00e6ringen.\n\nHan ble klokket inn p\u00e5 tiden 3.29,04 og innr\u00f8mmer at han ikke kunne padlet noe fortere.\n\n## Hadde ikke mer \u00e5 gi\n\n\u2013 Jeg kj\u00f8rte maksimalt av hva kroppen min maktet og hadde ikke mer inne, sier han.\n\nTil fvn.no sier hans konkurrent, britiske Tim Brabants at han ikke s\u00e5 noe poeng i \u00e5 vinne med ti lengder og derfor slappet av mot slutten. Til opplysning fikk Brabants tiden 3.27,83 i heat 1.\n\nN\u00e5r Ver\u00e5s Larsen f\u00e5r h\u00f8re Brabants' uttalelser, bare smiler han.\n\n\u2013 Tim blir en t\u00f8ff konkurrent, men jeg er ikke skremt. Det er i finalen det teller, sier Ver\u00e5s Larsen til fvn.no.\n\n## Ulik vind?\n\nHan mener at blant annet vinden kan ha v\u00e6rt ulik i de forskjellige heatene.\n\n\u2013 Det er ikke lett \u00e5 sammenlikne slik, sier Ver\u00e5s Larsen.\n\nS\u00f8rlendingen kom uvanlig bra i gang p\u00e5 mandagens 1000-meter og ledet tidlig mot vanligvis raske konkurrenter som australske Ken Wallace og tyske Max Hoff. Det tar trener Morten Ivarson som et bra tegn.\n\n\u2013 Dette er gutter Eirik har v\u00e6rt langt bak p\u00e5 de f\u00f8rste meterne i verdenscupen tidligere i \u00e5r, opplyser han om.\n\nVer\u00e5s Larsen padler tirsdag fors\u00f8ksheat p\u00e5 500 meter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "052e56a4-b7e2-424e-8bcb-44e3703d7ce6"} +{"url": "https://ellematerielle.wordpress.com/2010/09/22/shoppe-med-god-samvittighet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00138.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:27:32Z", "text": "# Shoppe med god\u00a0samvittighet\n\nPosted on 22/09/2010 by liv1979\n\nI \u00e5r har lindex samarbeidet med den amerikanske designeren Narciso Rodriguez. Kolleksjonen inneholder design med asymetriske snitt og enkle linjer som er veldig typisk Rodriguez. Kolleksjonen heter \u00abpink collection fighting breast cancer\u00bb og er Lindex sitt bidrag til rosa sl\u00f8yfe aksjonen.\n\nSyns det er en kul greie og h\u00e5per de f\u00e5r inn masse penger. S\u00e5 shop loss folkens\n\n\n\n\n\n \n## 3 thoughts on \"Shoppe med god\u00a0samvittighet\"\n\n1. Ina sier:\n \n on 22/09/2010 at 22:23\n \n Ser bra ut\\! F\u00e5r bare h\u00e5pe at det bedre enn forrige gang Lindex samarbeidet med en designer, Ewa Larsson: Kampanjens payoff var \u00abaffordable luxury\u00bb. Med plagg laget av 100% plast (polyester, acetat, you name it), m\u00e5 man holde seg meget langt unna ord som luksus.\n \n - liv1979 sier:\n \n on 22/09/2010 at 22:38\n \n det er jeg enig i, det eneste som var luksus var prisen. ha ha\n \n2. Cupcakes og champagne sier:\n \n on 24/09/2010 at 12:08\n \n Spennende samarbeid \ud83d\ude42\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab66f938-507f-44d1-bf13-2103d6d6e2a5"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Bedehusleder-tiltalt-for-overgrep-26860b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00068.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:46:38Z", "text": "# Bedehusleder tiltalt for overgrep\n\nOppdatert: 25.aug.2002 20:01\n\nPublisert: 25.aug.2002 19:47\n\nI januar i \u00e5r kom den 60 \u00e5r gamle bedehuslederen inn p\u00e5 kontoret til lensmannen i Fana og la alle kort p\u00e5 bordet og tilsto en rekke overgrep i tidsrommet fra 1995 til sommeren 2001.If\u00f8lge Bergensavisen var grunnen til at han frivillig tok kontakt med politiet at han var i fred med \u00e5 bli avsl\u00f8rt. N\u00e5 har statsadvokatene i Hordaland tiltalt mannen b\u00e5de for overgrep mot barn under ti \u00e5r, barn under 14 \u00e5r og mot barn under 16 \u00e5r. If\u00f8lge lensmannen i Fana hadde politiet ingen anelse om saken f\u00f8r mannen tilsto.\n\nDen mindre\u00e5rige gutten skal ha blitt utsatt for overgrepene b\u00e5de hjemme hos 60-\u00e5ringen, hjemme hos seg selv og flere ganger mens han var p\u00e5 sommerleir med Indremisjonen. Overgrepene skal ha startet da gutten var ti \u00e5r og p\u00e5gikk i seks \u00e5r.\n\nBedehuslederen skal ogs\u00e5 ha forgrepet seg p\u00e5 sin egen niese. F\u00f8rste gang skal det ha skjedd da hun bare var ni \u00e5r gammel. Overgrepene mot niesen skal blant annet ha funnet sted hjemme hos 60-\u00e5ringen og p\u00e5 et hotellrom i Israel. Overgrepene skal ha tatt slutt etter ett \u00e5rs tid.\n\nI tillegg til \u00e5 v\u00e6re leder for et bedehus, hadde mannen ogs\u00e5 flere andre lokale verv i Indremisjonen.\n\nSaken kommer opp for retten i januar neste \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f85e353-faaa-44bd-aee2-b39fa932a6e5"} +{"url": "http://tolfa.no/roztr/blog.php?yshow=2013", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00427.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:25:30Z", "text": "## Advarsel om tjuver i Santa Severa\n\n**Fra:** P\u00e5l S. \u2014 2013-10-20 17:05 \u2014 \\[0 kommentarer\\]\n\nDessverre har det skjedd en del ganger at medlemmer har blitt frastj\u00e5let bagasjen sin p\u00e5 stranda i Santa Severa. N\u00e5 har det skjedd igjen. Det man m\u00e5 v\u00e6re klar over er at der opererer det en profesjonell bande tjuver som sv\u00e6rt lett kjenner igjen leiebiler og skandinaviske turister. Det er ikke lurt \u00e5 parkere en leiebil full av bagasje p\u00e5 parkeringsplassen ved stranda, uansett hvor fristende det kan v\u00e6re.\n\n## KRIM UTEN FILTER - GIALLI BLE EN SUKSESS\\!\n\n**Fra:** Ole T. \u2014 2013-10-06 19:58 \u2014 \\[0 kommentarer\\]\n\n\n\nL\u00f8rdagens stevnem\u00f8te i Tolfa med de norske og italienske forfatterne i Teatro Claudio utviklet seg til en sterk diskusjon om terrorisme, kriminalpolitikk, rasisme og gjensidig kulturforst\u00e5else. Under glimrende ledelse av kriminolog Gino Saladini ble publikum f\u00f8rt gjennom Gunnars Staalesens forfatterskap og Varg Veums rollekarakter, via Simen Ekerns syn p\u00e5 norsk og italiensk krimlitteratur og politikk til Massimilano Caroccis bok om utviklingen av kriminaliteten i Milano og Italia generelt.\n\nScenen var gjort om til stue med sofa, skrivebord og bokskap. Denne formen for \"bokbad\" er engasjerende, morsomt og til tider provoserende, og holdt publikum i \u00e5nde over to timer i en god atmosf\u00e6re.\n\nHvem er Varg Veum og hvilket v\u00e5pen bruker han som privatdetektiv? Hva er forskjellen p\u00e5 norsk og italiensk kriminalitteratur? Hvilken p\u00e5virkning har 22.juli-terroren p\u00e5 krimlitteraturen og politikken sett i lys av den terroren som har blitt utf\u00f8rt i Italia av mafiaen og R\u00f8de brigader? Hvilken politisk rolle har den politiske h\u00f8yre-ekstremismen i de to landene med mht innvandring, rasisme og terrorisme?\n\nTeatro Claudio var fullsatt av et engasjert publikum, som helt sikkert gleder seg til neste Gialli-arrangement.\n\n## STAALESEN OG EKERN TIL TOLFA GIALLI & NOIR \\!\n\n**Fra:** Ole T. \u2014 2013-09-22 23:14 \u2014 \\[0 kommentarer\\]\n\n\n\nAlt er klart for ny utgave av krimfestivalen Tolfa Gialli & Noir:\n\nL\u00d8RDAG 5. OKTOBER 17.30 i Teatro Claudio.\n\nI\u00e5r er vi heldige og kunne ta imot Gunnar Staalesen og Simen Ekern som m\u00f8ter Massimiliani Carocci og Franco Limardi. Under ledelse av Gino Saladini vil forfatterne presentere sine forfatterskap og diskutere norsk og italiensk krimlitteratur og kriminalpolitikk.\n\nVel m\u00f8tt til en spennende kveld i Tolfa.\n\nFestivalen arrangeres av Associazione Chirone og er st\u00f8ttet av Studiesenteret, Den norske ambassaden i Roma, NORLA, Comune di Tolfa og Cassa de Risparmio di Civitavecchia\n\n## Magia & Emozioni\n\n**Fra:** P\u00e5l S. \u2014 2013-07-20 22:34 \u2014 \\[0 kommentarer\\]\n\n\n\nFotoutstilling i Tolfa 2. - 4. august\n\nSteigan, padre e figlio, Palazzo Buttaoni i via Roma\n\nvernissage 2. august kl 18.00\n\n## STOR FESTIVAL-AKTIVITET I TOLFA\n\n**Fra:** Ole T. \u2014 2013-07-19 01:02 \u2014 \\[0 kommentarer\\]\n\n\n\n\n\n\n\nSkinkefestival, Jazzfestival, \u00d8lfestival, Krimfestival ... det str\u00f8mmer p\u00e5 med arrangementer.\n\nOg snart er det tid for TolfArte.\n\nF\u00f8lg med p\u00e5 plakatene i byen\\!\n\n## TEATERSPORT FESTIVAL I TOLFA 4-7 JULI\n\n**Fra:** Ole T. \u2014 2013-07-02 16:28 \u2014 \\[0 kommentarer\\]\n\n\n\nStudiesenteret st\u00f8tter og deler vertskap for denne festivalen for improvisasjonsteater. SanG-salen skal huse b\u00e5de workshops og forestillinger.\n\nForankret i dyp tradisjon i den italienske Commedia dell'Arte, er improvisasjonsteater idag en stor bevegesle i Italia, Europa og verden. Den er aktiv og veldig variert, og fremmer show, forestillinger, m\u00f8ter, seminarer, workshops, m\u00f8ter og oppl\u00e6ring for alle m\u00e5lgrupper.\n\nFestivalen i Tolfa samler teaterarbeidere og publikum fra hele Italia for \u00e5 delta. Store artister som Stefano De Luca (Italia), Hal Yamanouchi (Japan) og Yann Van Den Branden (Belgia) er blant dem.\n\nEn del av inntektene vil bli donert til Komen Italia to Fight Breast Cancer.\n\n## ANTEPRIMA TOLFARTE '013 - 21 JUNI fra kl 19.00\n\n**Fra:** Ole T. \u2014 2013-06-19 15:30 \u2014 \\[0 kommentarer\\]\n\n\n\nSommeren er her, og det store kulturarrangement TolfArte n\u00e6rmer seg. Den internasjonale festivalen for gatekunst tenner sitt niende lys. Selve arrangementet er 2 til 4 august med 300 artister fra 12 land. Arrang\u00f8rene \u00f8nsker \u00e5 arrangere et forh\u00e5ndsevent fredag \u200b\u200b21 juni foran r\u00e5dhuset p\u00e5 piazzaen. Fansen f\u00e5r en smakebit av festivalen med ArteLive-prosjektet som vil alternere og blande musikk, teater, dans, sirkus kunst, live maling, lesing og mye mer. Det vil bli musikk av Petramante, sirkus og magiske ild med Candlewick og gateteater av den napolitanske maestro Eduardo Ricciardelli (flere ganger med i TolfArte). Grand finale med et DJ-sett.\n\nGratis inngang. CGT tilbyr ogs\u00e5 en middag for 15 euro fra kl 20.\n\nInfo og reservasjoner tlf: 3202596703 - 3273291932.\n\n## SOMMERENS KULTUR-PROGRAM I TOLFA\n\n**Fra:** Ole T. \u2014 2013-06-06 12:21 \u2014 \\[0 kommentarer\\]\n\n\n\nHer ser dere sommerens \u00e5pne og mangfoldig kulturprogram i Tolfa.\n\nMange events foreg\u00e5r p\u00e5 flere arenaer. Studiesenteret er en del av dette.\n\nP\u00e5 nedenst\u00e5ende link kan dere laste inn hele programmet h\u00f8yoppl\u00f8selig\n\nhttp://comune.tolfa.rm.it/wp-content/uploads/2012/06/estate.jpg\n\n## TOLFASHORTFILMFESTIVAL 1-9 JUNI\n\n**Fra:** Ole T. \u2014 2013-06-01 01:29 \u2014 \\[0 kommentarer\\]\n\n\n\nCentro Studi Italo-Norvegese a Tolfa er partner i det store arrangementet 1-9 juni.\n\nVi stiller Sala SanG til disposisjon for en stor utstilling ifm festivalen.\n\nDet flotte programmet finner dere her:\n\nhttp://www.tolfashortfilmfest.it/index.php?lang=en\n\n## Konferanseprogram - From Pottery to Plastic\n\n**Fra:** Barbro H. \u2014 2013-05-19 19:45 \u2014 \\[0 kommentarer\\]\n\n\n\nUtstillingen \u00e5pner samtidig med konferansen - l\u00f8rdag 25. mai, kl. 10.00. VELKOMMEN\\!\n\n## Keramikk i Tolfa 25/26 mai - Museo civico de Tolfa\n\n**Fra:** Barbro H. \u2014 2013-05-13 16:59 \u2014 \\[0 kommentarer\\]\n\n\n\nUtstillingen \u00e5pner l\u00f8rdag 25. mai.\n\nKonferansen holdes l\u00f8rdag 25 mai fra 10.00 - 13.00 - og fra 15.00 - 18.00,\n\nog s\u00f8ndag 26. mai fra 10.00 - 13.00 - og fra 15.00 - 18.00\n\nWorkshops:\n\npaperclay: 8. - 9. juni.\n\nraku: 15. - 16. juni.\n\nworkshop for barn: 8. - 9. juni.\n\n## Tolfa Gialli & Noir\" Festival 2013 - 12 mai i Teatro Claudio\n\n\n\nL'Associazione Culturale Chirone har gleden av \u00e5 invitere til en ny krim-litteraturkveld i Theatre Claudio Tolfa s\u00f8ndag 12. mai kl. 17.30.\n\nEtter suksessen fra tidligere m\u00f8ter, kommer det n\u00e5 den ber\u00f8mte kriminolog Francesco Bruno, som vil presentere sitt nyeste verk \"Mostri uccisori di bambini.\" Det blir en historisk og psykologisk analyse under ledelse av kriminolog og forfatter Gino Saladini.\n\nArrangementet tar sikte p\u00e5 \u00e5 vurdere skriving og litteratur som et middel for uttrykk og kommunikasjon.\n\nTakket v\u00e6re deltakelse av forfattere, journalister og kriminologer er festivalen n\u00e5 en internasjonal litter\u00e6r begivenhet.\n\nFestivalen ble initiert av Glauco Felici, som var en av de viktigste italienske oversettere .\n\nForestillingene er dedikert ham.\n\n## CHE CONCERTO A CIVITAVECCHIA \\!\n\n**Fra:** Ole T. \u2014 2013-05-03 01:08 \u2014 \\[0 kommentarer\\]\n\n\n\nCitadella della musica i Civitavecchia torsdag kveld.\n\nFantastisk konsert med Trondheim Sinfonietta. 1,5 times full tr\u00f8kk i en et variert moderne symfonsik program fra Eirik Hegdals jazz-inspirerte \"No name piece\" via Bergmund Skasliens Soundpainting-improvisasjon til det klassiske modernistiske John Adams \"Chamber Symphony\". Ensemblets brede instrumentale sammensetning med 20 profesjonelle musikere m\u00f8tte et engasjert og entusiastisk publikum.\n\nKonserten ble st\u00f8ttet av studiesenteret. Nye konserter i Roma fredag og Tolfa l\u00f8rdag kveld.\n\n## TRONDHEIM SINFONIETTA TOUR NORGE - ITALIA\n\n\n## TRONDHEIM SINFONIETTA TIL ITALIA OG TOLFA 4. MAI\n\n\n\nTeatro Claudio, Tolfa l\u00f8rdag 4. mai kl 1830\nJohn Adams Chamber Symphony\n\nTrondheim Sinfonietta vil i l\u00f8pet av mai 2013 gjennomf\u00f8re en turne i Norge og Italia. Med seg har de en av Norges mest anerkjente dirigenter for samtidsmusikk, Rolf Gupta, i tillegg til saksofonist/komponist Eirik Hegdal. Ensemblet har de siste \u00e5rene samarbeidet med store internasjonale komponister som Steve Reich, Brett Dean, HK Gruber og Osvaldo Golijov. I tillegg har sinfoniettaen hatt fokus p\u00e5 barne- og familieforestillinger. Prisbel\u00f8nte Maja Ratkje, Spellemanns-vinner Trygve Br\u00f8ske, ettertraktede Jon \u00d8ivind Ness og allsidige Eirik Hegdal er alle spennende navn som har skapt nasjonal og internasjonal anerkjennelse.\n\nMed seg har de \"Chamber Symphony\" av den amerikanske stjernekomponisten John Adams. Et komplekst, energifullt og lekende verk inspirert av hektisk tegnefilm-musikk og sv\u00e6rt underholdende for publikum. Lekende er ogs\u00e5 et stikkord som passer godt til komponist Eirik Hegdal.\n\nVed siden av Adams og Hegdal spilles verket \"Soundpainting\" basert p\u00e5 et konsept for ensembleimprovisasjon utviklet av den amerikanske komponisten Walter Thompson. V\u00e5r egen bratsjist Bergmund Skaslien er \"Soundpainter\" der han bruker orkesteret for \u00e5 improvisere frem verket \"live\". Her kan alt skje.\n\nVel m\u00f8tt til en konsert der norske musikere fremf\u00f8rer verk fra USA og sin egen bakg\u00e5rd. Dette kommer garantert til \u00e5 bli en opplevelse utenom det vanlige.\n\n## NORDIC FILMFEST A ROMA 11-14 APRILE\n\n**Fra:** Ole T. \u2014 2013-04-10 11:08 \u2014 \\[0 kommentarer\\]\n\n\n\nRoma vil v\u00e6re vert for den andre utgaven av Nordic Film Fest. Form\u00e5let er \u00e5 fremme filmindustrien og kulturen i de nordiske landene Norge, Danmark, Finland, Island, og Sverige. Festivalen har et omfattende program med mange spennende og aktuelle filmer.\n\nSted: Casa del Cinema i Roma.\n\nSe fullt program p\u00e5 www.nordicfilmfestroma.com\n\n## VELLYKKET \u00c5RSM\u00d8TE I BERGEN\n\n**Fra:** Ole T. \u2014 2013-03-20 13:21 \u2014 \\[0 kommentarer\\]\n\n\n\nCentroStudi avholdt sitt \u00e5rsm\u00f8te i Bergen 9 mars 2013. M\u00f8tet ble gjennomf\u00f8rt med mye god informasjon og enstemmige vedtakfor godkjenninger av \u00e5rsberetning, regnskap og budsjett.\n\nStyret ble gjenvalgt og supplert: Ole Tolstad (leder), Barbro Hernes, John Hermansen, Annlaug Overaa, og Odd S\u00f8rhus. Varamedlemmer: Ellen Fururseth og Sigurd Johansen.\n\nDagen ble avsluttet med festmiddag p\u00e5 restauranten Dr. Wiesener.\n\nTakk til vertskapet for et glimrende arrangement.\n\n## NY KRIMLITTERATURKVELD I TOLFA\n\n**Fra:** Ole T. \u2014 2013-01-31 21:49 \u2014 \\[0 kommentarer\\]\n\n\n\nSala Convegni del Museo Civico del Polo Culturale\n\nL\u00f8rdag 2. februar kl 17.30\n\n\"VITE di FERNANDO PESSOA\"\n\nKriminolog Gino Saladini presenterer Pessoa-eksperten Paolo Collo.\n\nHan har oversatt \"Il libro dell inquietudine\" utgitt p\u00e5 Einaudi forlag i 2010. Kvelden vil guide litteraturelskere inn i poesi, kritikk, okkultisme, magi, mystikk. \"Teatro Barsolo\" vil fremf\u00f8re betydningsfule tekster av forfatteren.\n\nArrang\u00f8ren Associazione Chirone forteller at valget av Pessoa ikke er tilfeldig: med denne nye runden av\" Tolfa Gialli & Noir\" har de valgt \u00e5 presentere kriminallitteraturen fra en mer intim og psykologisk vinklel.\n\n## TEATRO CLAUDIO V\u00c5REN 2013\n\n**Fra:** Ole T. \u2014 2013-01-10 11:57 \u2014 \\[0 kommentarer\\]\n\n\n\nHer er det opplagte v\u00e5rprogrammet i Teatro Claudio. I tillegg vil det komme mange overraskende arrangement.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a86191ff-3ca7-4e20-84e4-38be0259dfd3"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Tre-pagrepet-etter-vapnet-Shell-ran-196940b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00484.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:41:16Z", "text": " - \n \n FOTO: Lars Hoen \n\n# Tre p\u00e5grepet etter v\u00e6pnet Shell-ran\n\nValhalla Bilistsenter, Shell-stasjonen p\u00e5 Lund, ble ranet like over midnatt i natt. Politiet har p\u00e5grepet tre mistenkte i saken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d371f5f5-4f2a-4269-9ecb-491f37ccc490"} +{"url": "http://glasapplen.blogg.no/tips.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:07:04Z", "text": " \n# \u2665 glasapplen - julianesofie\n\na good snapshot stops a moment from running away \u2665\n\n## Tips\n\n### Min nye favorittbok og film\\!\n\nTidligere i sommer kj\u0159pte jeg den kritikerroste boken \"Sarahs n\u0159kkel\". Tror jeg n\u0159lte et par dager med \u013a lese den for jeg ville v\u0107re sikker p\u013a at jeg hadde nok tid til \u013a lese uavbrutt. Og det kan jeg med h\u013anden p\u013a hjertet si jeg gjorde\\! Leste den ut p\u013a en og en halv dag for jeg klarte ikke \u013a legge den bort. S\u013a utrolig vakker, hjerteskj\u0107rende og nydelig bok er det lenge siden jeg har lest. Mot slutten ville jeg nesten ikke lese ferdig for jeg ville ikke at den skulle slutte. Men slutten var ogs\u013a helt nydelig, s\u013a det gjorde egentlig ingenting.\u00a0\n\n\n\nMen filmen derimot har jeg ikke f\u013att somlet meg til \u013a se f\u0159r i f\u0159rsten av august. Fant den p\u013a nyheter p\u013a *Telenor* sin filmleieside og siden jeg hadde en verdikupong der, l\u013ante jeg likes\u013agodt den. Filmen var ogs\u013a veldig fin og hjerteskj\u0107rende, selv om (som alltids n\u013ar man ser en film etter \u013a ha lest boka) jeg s\u013a for meg personene ganske annerledes og de hoppet over en del ting. Allikevel ligger den \u0159verst p\u013a mine favorittfilmer n\u013a.\u00a0\n\n*Husk \u013a velge \u013a ta den i HD-kvalitet\\! :-)*\n\n**Har du lest boka eller sett filmen? Hva syns du om den?\u00a0**\n\n*Bildekilde \\#Link*\n\n### *KOMMENTER HER\\!*\n\n \n### Don't ever try this game..\n\nHvorfor i all verden m\u013atte jeg snuble over *dette* spillet i g\u013ar? Jeg ble faktisk sittende \u013a spille det stressende burgerspillet i timesvis.. Flaut \u013a innr\u0159mme, men hvis du pr\u0159ver det, lover jeg deg at du blir hekta raskere enn du rekker \u013a si \"brent burger\\!\\!\". Man m\u013a nemlig passe p\u013a \u013a ta av seg kundene og deres bestilling tidsnok, steke burgerne slik de vil ha de og sette i sammen burgerne p\u013a mange ulike m\u013ater. H\u0159res kanskje ikke s\u013a morsomt ut eller spennende med mindre du er veldig glad i burgere og s\u013ant (noe jeg IKKE er for \u013a si det s\u013ann), men man blir s\u013a sykt hekta p\u013a \u013a f\u013a mer penger og komme h\u0159yere opp i level at man bare m\u013a fortsette \u013a spille allikevel.\n\n \nS\u013a siden jeg har f\u013att en f\u0107l skjebne, tenkte jeg at jeg skulle v\u0107re s\u013a snill \u013a gi dere den samme\\! **HER** er linken til spillet. Kos deg\\! Hehehe...\n\nokay, bare ett skrytebilde til\\!\\!\u00a0 \n*Haha, jeg d\u0159r. Blogges om jeg noen gang klarer \u013a slutte \u013a spille spillet, okay?*\n\n**Har du noen gang spilt burgerspillet, hihi?**\n\n### *KOMMENTER HER\\!*\n\n### Den absolutte favoritten\n\nSom dere sikkert har f\u013att med dere, elsker jeg filmer. Derfor er det vel ganske logiskt at jeg har mange favoritter, men den absolutte favoritten er \"My Sister's Keeper\". Den er s\u013a utrolig nydelig og \u0107rlig. Dyktige skuespillere, spennende scener og nydelig filmmusikk. Min favorittscene m\u013a v\u0107re da faren tar med seg Anna, Jesse og Kate (barna) p\u013a stranda og den fine sangen til Edwina Hayes \"Feels like home\" spilles av. En av verdens fineste filmscener helt klart. I hvert fall i mine \u0159yne.\n\n\n\n\n\n**Har du sett \"My Sister's Keeper\"? Hva syns du om den?** Nei, n\u013a skal jeg se fimen for minst sjette gang. G\u013ar aldri lei\\!\n\n### *KOMMENTER HER\\!*\n\n### En ung jentes siste ord\n\nHey dere\\! N\u013a sitter jeg og er helt fanget i boka til Regine Stokke - \"En ung jentes siste ord.\" Jeg var jo en fast leser av bloggen hennes, men det er veldig annerledes \u013a sitte \u013a lese alle blogginnleggene hennes p\u013a nytt. Det er jo ogs\u013a noen \"nye\" tekster, blant annet fra dagboken til moren og andre tekster av Regine, som ogs\u013a s\u013a absolutt f\u013ar deg til \u013a svelge t\u013arene som gjemmer seg bak \u0159yelokkene. Regine var s\u013a flink til \u013a uttrykke seg\\! Det er litt f\u0107lt \u013a lese at hun hadde **s\u013a** stor tro p\u013a at hun kom til \u013a vinne over monstersykdommen, n\u013ar jeg vet at hu ikke klarte det. Tenk hvor utrolig sterk hun var\\! Jeg blir helt m\u013all\u0159s. Uansett, boken anbefales p\u013a det **sterkeste.**\n\n*dumme photobooth-blits. :(*\n\n**M\u013atte du hvile i fred, Regine. Det har du i hvert fall fortjent.**\n\n**Q; Har du lest boken hennes? Leste du bloggen hennes?**\n\n### *KOMMENTER HER\\!*\n### Learn something every day\n\nEn fantastisk og fargerik \"blogg\" med nye tegninger hver dag med en fakta du sjelden vet om fra f\u0159r. Lyst til \u013a l\u0107re noe hver dag? Ta en tur innom\\! HER er linken. Du kan ogs\u013a bestille bildene p\u013a trykk p\u013a t-skjorter, hettegensere, body til baby, nett osv. \n\nLegger ut noen av de morsomme bildene her, jeg.\n\n\n\n\n\n*Haha, random.*\n\n\n\n\n\n**Q; Visste du noe av dette? Har du v\u0107rt innom siden f\u0159r?**\n\n### *KOMMENTER HER\\!*\n\n### Piahysj\n\nJeg snublet over bloggen til Pia ved en ren tilfeldighet, men etter hvert som jeg leste nedover ble jeg b\u013ade fanget av den utroligsupre skrivem\u013aten hennes, bildene og den fantastiske stlen hennes. Piltasten fl\u0159y rundt omkring p\u013a bloggen hennes og s\u013a begynte jeg \u013a lese om henne. Forbausende nok er vi utrolig like p\u013a noen omr\u013ader. Og sv\u0107rt ulike p\u013a andre. Men jeg kjente meg allikevel litt igjen.\n\n\n\n*\"Jeg vil p\u013a en side ha en flott utdannelse, gj\u0159re det bra i denne bittelille, men for meg betydningsfulle, delen av verden. F\u013a meg en hyggelig leilighet, etterhvert f\u013a barn, leve med \u0159konomisk stabilitet, kunne kj\u0159pe meg fine ting ? for jeg liker tross alt \u013a v\u0107re fin. Og jah, kj\u0159re l\u0159pet etter boka. P\u013a den annen side vil jeg drite i alt som heter utdannelse fordi det kan oppleves som en n\u0159dvendighet man\u00a0m\u013a\u00a0ha for \u013a passe inn i dette systemet vi lever i. Jeg vil ikke ha ting og fors\u0159ple og konsumere som en idiotisk sau. Jeg vil lese og l\u0107re, men fordi jeg nyter det selv. Reise og samle p\u013a m\u0159ter med spennende og betydningsfulle mennesker som kan gi meg noe nytt. Jeg er twofaced, og jeg kan ikke f\u013a begge deler. V\u0107re en \u013andelig og spirituell hippie med 40 par sko, 3 skap fulle av kl\u0107r og sminke her i fra og til m\u013anen? Me dunno. Do you?\" **- wow, g\u013ar det an \u013a skrive det p\u013a en bedre m\u013ate?***\n\n \n**Definitivt** verdt en kikk \\!\n\n### Ukens sminketips - vask sminkekostene dine\\!\n\n\n\nEn slik ting er sikkert kjent for deg. Kanskje du har hatt sminkemappe med koster og ulike produkter i mange \u013ar eller kanskje du nylig har g\u013att til anskaffelse av en? Uansett burde du vite en ting. Du **B\u0158R** vaske alle sminkekostene dine minst \u00e9n gang i uka. Hvorfor? Jo, trenger jeg egentlig \u013a svare p\u013a det? Hvor mange ganger har du vel ikke sett p\u013a kosten din og tenkt \"huff, den er m\u0159kkete\"? Men selvf\u0159lgelig er det ikke bare for utseendes skyld. En kost blir etter mye bruk FULL av bakterier og gammel olje fra sminkeproduktet, fester seg b\u013ade i selve produktet og gj\u0159r det d\u013arligere og ogs\u013a p\u013a huden din. Har du lyst til \u013a l\u0107re det n\u013a? Hvordan? Nei, det har jeg tenkt til \u013a vise deg n\u013a.\n\nDet du trenger er:\n\n**Shampo** - jeg har brukt en aloe vera shampo, men det er akkurat samme hvilken\\!\n\n**Sminkekoster**\n\n***Vann og papir som kostene skal ligge \u013a t\u0159rke p\u013a etter at du har vasket de.***\n\n**1.** Ta litt shampo (merk deg LITT) i h\u013andflaten din og dypp kosten oppi slik;\n\n\n\n**2. Vask kosten og gni ordentlig slik at du ser at vannet blir skittent n\u013ar det renner ned fra kosten.**\n\n\n\n**3. Legg kosten p\u013a papirt\u0159rkle og la den luft t\u0159rke over natten.**\n\n\n\n**Gj\u0159r s\u013a det samme med alle de andre kostene. Hvis du har solpudder/pudder/foundation padd, b\u0159r du ta shampo P\u0139 den i steden for i h\u013andflaten slik;**\n\n\n\n**S\u013a kan du beundre alle de nyvaskete kostene dine som b\u013ade F\u0158LES mykere og bedre ut og ser s\u013a mye bedre ut.**\n\nLegg forresten merke til at den HVITESTE padden p\u013a bilder ovenfor er den samme padden som p\u013a bildet over der igjen\\!\n\n**Visste du dette?**\n\n \n \n \nSnublet tilfeldig over denne fantastiske motebloggen og m\u013a si at jeg ble imponert over hennes syktkule klesstil. Falt pladask for mange av kl\u0107rne hennes\\! Absolutt verdt en titt; myblomquist : )\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5bfec43a-353d-4cf6-a07c-d9081d95fe5e"} +{"url": "https://www.aftenposten.no/norge/Bill-Gates-er-fortsatt-USAs-rikeste-334853b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00523.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:21:22Z", "text": "# Bill Gates er fortsatt USAs rikeste\n\nOppdatert: 20.okt.2011 08:57\n\nPublisert: 22.sep.2007 00:11\n\n \nNew York (NTB): Microsoft-grunnlegger Bill Gates er for 14. \u00e5r p\u00e5 rad k\u00e5ret til USAs rikeste mann.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nGates er n\u00e5 god for dr\u00f8yt 327 milliarder kroner, mens investoren Warren Buffet er nest rikest med en formue p\u00e5 289 milliarder kroner, viser den \u00e5rlige oversikten til tidsskriftet Forbes.\n\nBegge de to milliard\u00e6rene \u00f8kte sine formuer med dr\u00f8yt 33 milliarder kroner i \u00e5ret som gikk, og bruker stadig mer av pengene p\u00e5 veldedige form\u00e5l.\n\nBill har sammen med sin kone Melina Gates opprettet en stiftelse som n\u00e5 er god for hele 185 milliarder kroner, som i hovedsak skal brukes p\u00e5 helse\u2014 og utdanningsprosjekter i fattige land.\n\nBuffet vil ikke v\u00e6re d\u00e5rligere og har lovet \u00e5 skjenke 85 prosent av sin milliardformue til Gates-stiftelsen.\n\nKasinokongen Sheldon Adelson er USAs tredje rikeste mann med en formue p\u00e5 dr\u00f8yt 155 milliarder kroner, og grunnleggeren av dataselskapet Oracle, Larry Ellison, f\u00f8lger p\u00e5 den neste plassen med en formue p\u00e5 144 milliarder kroner.\n\nFormuene til USAs 400 rikeste \u00f8kte i fjor med 1.610 milliarder kroner, konstaterer Forbes.\n\nBare 39 av de 400 rikeste er kvinner, 270 av dem begynte med to tomme hender og 74 av dem har arvet sine formuer. Yngstemann p\u00e5 Forbes 400-lista er bare 33 \u00e5r gammel.\n\nMens det tidligere hold \u00e5 v\u00e6re dollarmillion\u00e6r for \u00e5 komme med p\u00e5 lista over USAs 400 rikeste, m\u00e5 man i dag v\u00e6re god for minst 1,3 milliarder dollar \u2013 dr\u00f8yt 7,2 milliarder kroner \u2013 for \u00e5 bli medlem i den eksklusive klubben.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea640cf8-a693-489f-be69-61fb63821daf"} +{"url": "http://nordnorge.com/Opplevelsesferie", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:28:57Z", "text": " - finnmarksl\u00f8pet\n\n\u00a0\nAktivitet - Severdighet\u00a0 \\>\\> \u00a0Opplevelsesferie\n\n| F\u00f8lg oss p\u00e5 facebook | |\n# Opplevelsesferie\n\nI sommer tester vi ut et nytt tilbud.\u00a0For \u00e5 gj\u00f8re det enklere \u00e5 velge, har vi laget tre typer opplevelsesferie basert p\u00e5 tre typer interesseomr\u00e5der. Vi h\u00e5per det kan gj\u00f8re det litt lettere og morsommere \u00e5 finne fram til din optimale reise.\n\n\n\n## Kulturellt p\u00e5fyll - godt for kropp og sjel\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae51698b-9936-4ba7-919b-66d9b1f11f96"} +{"url": "http://believeinspring.blogspot.com/2009/06/ac-dc.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00079.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:11:07Z", "text": "\n\n## tirsdag 23. juni 2009\n\n### AC DC\n\n \n\nSilje har v\u00e6rt p\u00e5 AC DC-konsert. Jeg ville drept for noen ekstra cm...\n\n01:10 \n\n#### 3 kommentarer:\n\n\n\n\n\nUlven sa...\n\nAiaiaiai... Skulle gjerne v\u00e6rt der og hatt deg p\u00e5 skuldra, jeg\\!\n\n 23. juni 2009 kl. 02:42 \n\n\n\n\n\ndet burde v\u00e6rt lov til \u00e5 ta med seg en \"verge\" \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 p\u00e5 samme billetten..\\!\n\n 23. juni 2009 kl. 16:29 \n\n\n\n\n\nUlven sa...\n\nEnig\\! Dumme, dumme arrang\u00f8rene\\!\n\n 24. juni 2009 kl. 22:18 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ea50c8f-98f9-4b0c-8115-9a0ec2e1e65e"} +{"url": "https://optimalassistanse.no/om/informasjonskapsler-og-personvern/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:10:14Z", "text": "# Informasjons\u00adkapsler og personvern\n\n**For OptimalAssistanse\u00a0AS er beskyttelsen av fortrolige opplysninger viktig. Vi behandler derfor de personopplysninger vi har adgang til med stor forsiktighet og i overensstemmelse med Lov om behandling av personopplysninger.**\n\nBes\u00f8k gjerne v\u00e5re nettsider og benytt informasjonen som finnes der. ***V\u00e5re nettsider er kryptert med* HTTPS *mot avlytting ved alle interaksjoner (lesing, s\u00f8k og innsending fra skjemaer).*** For \u00e5 f\u00e5 kontakt med oss m\u00e5 du sende epost eller ringe. Opplysningene kan da registreres av OptimalAssistanse\u00a0for at vi skal kunne ta kontakt tilbake eller sende deg relevant informasjon.\n\n## Brukere med egen konto som logger p\u00e5 v\u00e5rt publiseringssystem (WordPress)\n\nOptimalAssistanse\u00a0sine nettsider benytter seg av s\u00e5kalte informasjonskapsler eller \u00abcookies\u00bb for \u00e5 bedre brukeropplevelsen og sikre denne innloggingens integritet. En informasjonskapsel er en tekststreng, kodet eller ikke, som ved bes\u00f8k p\u00e5 eller interaksjon med en nettside blir lagt til i din nettlesers minne og som s\u00e5 sendes tilbake til nettstedet ved neste bes\u00f8k.\n\n## Brukere som avgir kommentar til artikler\n\nOptimalAssistanse\u00a0sine nettsider benytter seg av s\u00e5kalte informasjonskapsler eller \u00abcookies\u00bb for \u00e5 bedre brukeropplevelsen ved \u00e5 slippe oppgi samme data p\u00e5 nytt ved neste bes\u00f8k. En informasjonskapsel er en kort tekststr\u00f8m, kodet eller ikke, som ved bes\u00f8k p\u00e5 eller interaksjon med en nettside blir lagt til i din nettlesers minne, og som s\u00e5 sendes tilbake ved neste bes\u00f8k.\n\n - Ditt navn, som oppgitt i kommentarfeltet\n - Din nettside, hvis oppgitt\n## \u00d8vrige bes\u00f8kende\n\nOptimalAssistanse\u00a0sine nettsider benytter seg *ellers ikke*, verken ved lesing, s\u00f8k eller innsending av skjema, av s\u00e5kalte informasjonskapsler eller \u00abcookies\u00bb. Det er heller ikke tredjeparts, innebygget innhold p\u00e5 sidene som benytter dette (ingen annonser).\n\n## Generelt\n\nSom de fleste andre nettsteder samler vi inn informasjon automatisk og lagrer det i bes\u00f8kslogger p\u00e5 v\u00e5r webtjeneste-datamaskin (\u00abwebserver\u00bb) i en periode. Dette er informasjon som f.eks. hvilken type nettleser man bruker, nettjenesteleverand\u00f8r (ISP), operativsystem, dato og tid for bes\u00f8k, eventuell refererende nettadresse (lenket fra), s\u00f8keuttrykk (s\u00f8keord) brukt og annen alminnelig nettstedstatistikk.\n\nOpplysningene som er lagret behandles kun av personale bestemt for den oppgaven, samt datatekniske konsulenter. Enkeltopplysningene innsamlet i bes\u00f8kslogger videresendes ikke til noen tredjepart eller brukes til annet enn utarbeidelse av egen statistikk. Kun sammendrag over tid, uten informasjon om enkeltbes\u00f8kende, vil kunne bli publisert.\n\n## Hva loven sier og krever\n\nDen reviderte ekomloven (Lov om elektronisk kommunikasjon) krever at OptimalAssistanse\u00a0informerer bes\u00f8kende p\u00e5 nettstedet om bruk av informasjonskapsler (\u00abcookies\u00bb).\n\nDen s\u00e5kalte \u00abcookie paragrafen\u00bb sier f\u00f8lgende:\n\n> \u00a7 2-7b Bruk av informasjonskapsler/cookies\n> \n> Lagring av opplysninger i brukers kommunikasjonsutstyr, eller \u00e5 skaffe seg adgang til slike, er ikke tillatt uten at brukeren er informert om hvilke opplysninger som behandles, form\u00e5let med behandlingen, hvem som behandler opplysningene, og har samtykket til dette. F\u00f8rste punktum er ikke til hinder for teknisk lagring av eller adgang til opplysninger:\n> \n> 1. utelukkende for det form\u00e5l \u00e5 overf\u00f8re kommunikasjon i et elektronisk kommunikasjonsnett\n> 2. som er n\u00f8dvendig for \u00e5 levere en informasjonssamfunnstjeneste etter brukerens uttrykkelige foresp\u00f8rsel.\n\nEkomloven \u00a7 2-7b skal v\u00e6re med \u00e5 sikre brukernes personvern p\u00e5 ekomomr\u00e5det. Bestemmelsen retter seg i hovedsak mot personvernkrenkende teknikker som spionprogram og liknende, og er ikke ment \u00e5 inneb\u00e6re noe hinder mot \u00e5 benytte lovlige teknikker.\n\nBestemmelsen beskytter brukers kommunikasjonsutstyr, ved at det er gitt et skjerpet krav om informasjon og samtykke fra bruker dersom det blir benyttet informasjonskapsler.\n\nLagring av opplysninger og behandling av disse opplysningene er ikke tillatt med mindre bruker er informert om, og har samtykket til, hvilke opplysninger som blir behandlet, hva form\u00e5let med denne behandlingen er og hvem som behandler opplysningene.\n\nDet er alts\u00e5 en forutsetning for bruk av informasjonskapsler at sluttbruker har samtykket til bruken. Forutsatt at det finnes klar og tydelig informasjon tilgjengelig p\u00e5 det aktuelle nettstedet om hvilke informasjonskapsler som benyttes, hvilke opplysninger som behandles, form\u00e5let med behandlingen og hvem som behandler opplysningene, kan samtykke avgis ved at sluttbruker benytter en teknisk innstilling i nettleser eller tilsvarende i tilfeller der dette er teknisk mulig og effektivt.\n\nForh\u00e5ndsinnstilling i nettleser om at brukeren aksepterer informasjonskapsler blir ansett som samtykke. Det er tilstrekkelig at brukeren samtykker \u00e9n gang for det samme form\u00e5let. Brukeren skal til enhver tid ha mulighet til \u00e5 trekke tilbake sitt samtykke.\n\nKravet til klar og tydelig informasjon er oppfylt n\u00e5r:\n\n1. Informasjonen er lett synlig med en gang bruker kommer inn p\u00e5 nettstedet. Det vil si enten en lenke til informasjon i topptekst, tekstboks p\u00e5 forsiden eller som en \u00abpop-up\u00bb.\n2. Informasjonen inneholder opplysninger om hvilke informasjonskapsler som brukes, hvilke opplysninger som behandles, form\u00e5l og hvem som behandler opplysningene.\n\nOptimalAssistanse\u00a0gir ikke dine personopplysninger av noe slag videre til noen utenforst\u00e5ende tredjepart, utover der gjeldende lover og forskrifter krever dette.\n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 kontrollere hvilke personopplysninger OptimalAssistanse\u00a0eventuelt har registrert p\u00e5 deg, kan du sende en skriftlig henvendelse til OptimalAssistanse\u00a0AS, Bj\u00f8rnstadveien 16, 1712 Gr\u00e5lum, gjerne som\u00a0epost.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10b79fb7-c3d9-4136-8b47-ad2cd4d8bd31"} +{"url": "http://drommefangeren.blogspot.com/2010/02/kan-du-holde-litt-rundt-meg-mamma.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00338.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:20:43Z", "text": "## s\u00f8ndag 21. februar 2010\n\n### Kan du holde litt rundt meg mamma?\n\n Author: Tanja Myrbr\u00e5ten \n\nHelt ut av det bl\u00e5 s\u00e5 bestemte Malie seg for \u00e5 slutte med sutten og kosen..den elskede kosen. \n \nMamma, jeg m\u00e5 viske deg noe.. sa Malie ( hun er skikkelig p\u00e5 viskeren om dagen :)). \nHun b\u00f8yde inntil \u00f8ret mitt og sa; mamma i natt skal jeg sove uten sutt og kos, jeg skal slutte. \nHundene til kokko kan f\u00e5 sutten og kosen min. \n \nF\u00f8r hun la seg, ringte hun til kokko (onkel) og fortalte at hundene hans skulle f\u00e5 sutten og kosen for hun skulle slutte. \n \nDet tok et par timer i kveld f\u00f8r hun sovnet.. s\u00e5nn ca 3 timer, hihi. \nLitt opp og ned av senga, det var litt skummelt p\u00e5 rommet, hun fikk ikke sove.. endel roping p\u00e5 mamma og pappa.. litt tr\u00f8st fra stores\u00f8ster, men sutten .. DEN skulle hun IKKE ha. \n \nJeg gikk opp \u00e5 la meg litt ved siden av henne, og s\u00e5 visker hun i \u00f8ret mitt; \n**kan du holde litt rundt meg mamma ?** \n \n \n\n\n#### 4 kommentarer:\n\n\n\n\n\nFlinke jenta\\!\n\n 21. februar 2010 kl. 11:28 \n\n \n\nTre Kusiner sa...\n\nS\u00e5 flink lita snelle:) Kjekt n\u00e5r dei bestemmer seg heilt sj\u00f8lv. \n \nLykke til\\! \n \nKlem F\n\n 21. februar 2010 kl. 21:14 \n\n \n\nTre Kusiner sa...\n\nS\u00e5 flink lita snelle\\! Kjekt n\u00e5r dei bestemmer seg heilt sj\u00f8lv:) \n \nLykke til da. \n \nKlem Fr\u00f8ydis\n\n 21. februar 2010 kl. 21:15 \n\n \n\nliljenslifeasitis sa...\n\nAaaw, s\u00e5 r\u00f8rende\\!\\! Og flink hun er :D\n\n 22. februar 2010 kl. 15:14 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "190c9670-4af4-4922-a93b-b98ec7720040"} +{"url": "http://beritbok.blogspot.com/2016/04/fie-faller-debutant-som-slett-ike.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00237.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:16:15Z", "text": "....og det som kan gjemme seg der\\!\n\n## mandag 25. april 2016\n\n### Fie faller- debutant som slett ikke faller igjennom\\!\n\nNoen b\u00f8ker ser ut til \u00e5 leve sitt eget liv. De tar seg til rette, laster seg ned til nettbrettet, skyver andre b\u00f8ker til side, stjeler nattes\u00f8vn og setter spor. Ikke n\u00f8dvendigvis dype, evigvarende spor, men de vekker noen tanker og gj\u00f8r inntrykk p\u00e5 b\u00e5de den ene og den andre m\u00e5ten. \nTherese Aasvik har allsidig kunstnerisk bakgrunn, og \"Fie faller\" er romandebuten hennes. Jeg leste et sted (forlagets presentasjon?) at det var etter et samlivsbrudd\u00a0 at forfatteren fikk id\u00e9en om \u00e5 skrive ei bok om hva som kan skje n\u00e5r knaggene man har hengt lykka si p\u00e5 plutselig detter ned - Et interessant prosjekt\\! Mye kan skje i folks liv, ikke bare samlivsbrudd, men arbeidslivet er i stadig endring, barna flytter ut, folk blir syke, mister boligen osv... F\u00f8r eller senere kommer vel alle til et punkt hvor man m\u00e5 ta et grundig oppgj\u00f8r med seg selv? \n\n> ***- Alt blir ikke som man har tenkt seg, sier H\u00e5vard mens han ser opp p\u00e5 den massive steinskulpturen.*** \n> ***- Nesten ingenting, sier Fie. - Hvis man venter lenge nok, blir nesten ingenting som man har tenkt.***\n\nFie hadde tilsynelatende alt- i det minste var det lite \u00e5 utsette p\u00e5 fasaden; et imponerende hjem, vakre barn, en rik, kjekk og anstendig ektemann, en liten jobb i en eksklusiv interi\u00f8rbutikk og en omgangskrets med minst like velpolert fasade. Underveis til denne tilv\u00e6relsen, har hun virkelig jobbet og st\u00e5tt p\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 innpass i \"koneklubben\", hun har gitt avkall p\u00e5 sin egen personlighet, og med alle midler pr\u00f8vd \u00e5 feie b\u00e5de familien, oppveksten og bakgrunnen sin under teppet. Da hun tilfeldigvis finner et romantisk lite kort signert av en annen kvinne i bagen til ektemannen, blir det f\u00f8rst et krampaktig fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 glatte over problemene, f\u00f8r det til slutt rakner helt, og Fie m\u00e5 virkelig helt til bunns f\u00f8r hun kan begynne \u00e5 stable seg selv og livet sitt p\u00e5 bena igjen. \n \nForfatteren er en effektiv forteller, historien har god framdrift og knapt nok noen d\u00f8dpunkt. Hovedpersonene, Fie og H\u00e5vard, er b\u00e5de troverdige og engasjerende, mens bipersonene kanskje er litt karikerte og blodfattige- uten at jeg dermed p\u00e5st\u00e5r at det er negativt; mulig det er med p\u00e5 \u00e5 understreke det overfladiske milj\u00f8et de representerer? Jeg har ikke konkludert helt enda ;o) \nJeg liker m\u00e5ten Fie etterhvert tar seg selv i nakken, m\u00e5ten Lotte gir henne det n\u00f8dvendige sparket bak- og jeg blir litt glad for at hun gjenopptar kontakten med foreldrene, og litt r\u00f8rt over hvordan hun som en mer voksen utgave av seg selv, ser foreldrene som *mennesker*, ikke bare foreldre. \nBoka er lett \u00e5 anbefale som en lettlest roman til ettertanke- og jeg slenger en neve fargerike serpentiner over en forfatter som absolutt har overbevist med debuten sin\\! Tommel opp- vi leser gjerne mer av samme kaliber\\! Terningkast fem hos bokelskere.no. \n \nBeathe\u00a0 har ogs\u00e5 lest boka, og vi har hatt en ganske lik leseopplevelse- les gjerne omtalen henne, eller les utdrag fra boka her\\! \n\n\u00a0\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\nFie faller\n\nTherese Aasvik\n\nVigmostad & Bj\u00f8rke, 2016\n\nCa 220 sider\n\nPs. Jeg kom p\u00e5 at det likevel er en ting jeg ikke er like begeistra for her, en bagatell,men likevel.\n\nCoveret p\u00e5 boka. Ikke selve bilde som forfatteren selv er kunstneren bak, men det var den hersens blurben da\\! Jeg er overhodet ikke interessert i at en annen billedkunstner *falt hodestups for en deilig opprivende bok.* Overhodet ikke. Jeg mener fortsatt at det er en uhyrlighet \u00e5 s\u00f8le til b\u00f8ker med den slags- det kan til n\u00f8d godtas p\u00e5 billigutgaver, og da helst p\u00e5 baksida. *Hrmmf\\!*\n\n22:23 \n#### 19 kommentarer:\n\n1. \n \n Tine25. april 2016 kl. 22:48\n \n Jeg hadde allerede bestemt meg for \u00e5 lese denne boken da jeg leste Beathes omtale hinn dagen, men n\u00e5 er jeg virkelig overbevist\\! Enig med deg, ang. blurber :)\n \n 1. \n \n Berit26. april 2016 kl. 23:18\n \n S\u00e5 ba at du vil lese boka, Tine\\! Jeg trur du kommer til \u00e5 like det meste ved den. \n N\u00e5r det gjelder kommentaren min helt til slutt i innlegget... Hadde jeg visst at NRK hadde en artikkel om akkurat det samme, hadde jeg helt sikkert droppa det. Slik det har blitt n\u00e5, f\u00f8ler jeg at det bare har blitt en dum diskusjon om blurber, i stedet for at ei god bok f\u00e5r velfortjent og positiv omtale- og jeg blir litt lei meg for kanskje \u00e5 ha b\u00e5ret ved til b\u00e5let.\n \n2. \n \n Ellikken26. april 2016 kl. 08:20\n \n Din begeistrede omtale til tross, blurbefiaskoen har dessverre bidratt til at jeg har null interesse av \u00e5 lese boken. Skj\u00f8nt, synd for forfatteren at forlaget i dette tilfellet har vist veldig d\u00e5rlig skj\u00f8nn.\n \n 1. \n \n Berit26. april 2016 kl. 23:21\n \n Ellikken? Kan du ikke tenke litt p\u00e5 det da? Jeg skulle virkelig ikke skrevet det om blurbene hvis det alene f\u00e5r noen til \u00e5 droppe boka. Jeg vet det er lett, men man skal ikke skue hunden p\u00e5 h\u00e5rene- i hvert fall ikke BARE det\\!\n \n 2. \n \n Ellikken27. april 2016 kl. 13:52\n \n Nei, nei, ikke din feil\\! Mine betenkeligheter skyldes en mer offentlig debatt. Dessuten fikk jeg s\u00e5 d\u00e5rlig samvittighet av kommentaren min at jeg m\u00e5tte klikke meg inn igjen for \u00e5 tone det hele litt mer ned... :-)\n \n3. \n \n Therese Aasvik26. april 2016 kl. 11:49\n \n Takk for veldig hyggelig omtale\\! Jeg har f\u00e5tt passet mitt p\u00e5skrevet det siste d\u00f8gnet n\u00e5r det gjelder disse personlige blurbene og kommer nok ikke til \u00e5 gj\u00f8re det s\u00e5nn en gang til. Men som de fleste debutanter, har jeg v\u00e6rt opptatt av \u00e5 n\u00e5 ut til flest mulig. For meg som bokkj\u00f8per, er det interessant \u00e5 vite hva andre, vanlige lesere, synes om en bok. Men fra min side har det v\u00e6rt ment som en grasrotbevegelse og ikke et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 undergrave seri\u00f8s litteraturkritikk. Jeg h\u00e5per at boka blir b\u00e5de anmeldt og kritisert. Dette er et nytt felt for meg, og jeg har mye \u00e5 l\u00e6re. Derfor ser jeg p\u00e5 det som en stor fordel \u00e5 b\u00e5de kunne f\u00e5 tilbakemeldinger fra vanlige lesere \u2013 og kritikk fra noen som virkelig kan det. mvh Therese Aasvik\n \n 1. \n \n Berit26. april 2016 kl. 23:30\n \n Hei\\! S\u00e5 godt at du har f\u00e5tt med deg det positive her, for jeg likte virkelig boka veldig godt, og h\u00e5per ikke det med blurbene gir noen negative konsekvenser ved at noen dropper boka. Gj\u00f8r de det ene og alene pga det, har de seg selv \u00e5 takke for \u00e5 g\u00e5 glipp av en god historie\\! Mitt ankepunkt g\u00e5r kun p\u00e5 det estetiske, jeg synes blurber generelt forstyrrer n\u00e5r de er trykt p\u00e5 ei ellers fin framside, og det synes jeg fortsatt at det gj\u00f8r her. Da jeg s\u00e5 det f\u00f8rste gangen, tenkte jeg det var forlaget som hadde \"klistra det p\u00e5\" og \u00f8delagt bildet ditt... \n Vi f\u00e5r h\u00e5pe det er slik at all publisitet er god publisitet\\!\n \n 2. \n \n Ellikken27. april 2016 kl. 13:57\n \n Jeg skvetter alltid n\u00e5r jeg ser forfattere kommentere bokblogger, men fikk lyst til \u00e5 gi deg honn\u00f8r for en klok og ryddig kommentar. \n \n Personlig forst\u00e5r jeg din intensjon til det fulle. MIN kritikk retter seg ene og alene mot forlaget som har mer enn nok kompetanse og erfaring til \u00e5 r\u00e5de deg til noe annet.\n \n 3. \n \n Therese Aasvik30. april 2016 kl. 09:04\n \n Takk for det Elliken. Forlaget tok en vurdering p\u00e5 dette og landet p\u00e5 at leseruttalelser fra \"kvinnen i gata\" var et orginalt og friskt markedsf\u00f8ringsgrep. Selv om jeg ikke kommer til \u00e5 gj\u00f8re det s\u00e5nn igjen, s\u00e5 f\u00f8ltes det riktig for denne boka. Den neste romanen min er en mer stillferdig bok som krever en annen type markedsf\u00f8ring. S\u00e5 hvis du ikke vil lese Fie faller, s\u00e5 kanskje du ihvertfall vil lese den neste n\u00e5r den kommer? :)\n \n4. \n \n beathesbokhjerte.no26. april 2016 kl. 13:31\n \n Jeg har sett den artikkelen og det er synd at forlaget ikke viste bedre d\u00f8mmekraft i dette tilfellet. Selv legger jeg nesten ikke merke til blurbene for jeg leser de nesten aldri likevel, og jeg blir ikke p\u00e5virket i noen grad av det som st\u00e5r der. \n \n N\u00e5r det gjelder selve boken s\u00e5 var det en fin debut, og jeg h\u00e5per at Eli over her leser den til tross for blurbe-tabben. Takk for link forresten. \n \n N\u00e5r det gjelder din kommentar hos meg s\u00e5 er jeg h\u00f8yst usikker p\u00e5 hvem som kan egne seg til den rollen - synd at han slutter rett f\u00f8r en VM-sesong.\n \n 1. \n \n Berit26. april 2016 kl. 23:36\n \n Hei Beathe- og takk for at du gjorde meg oppmerksom p\u00e5 at det var skrevet om disse blurbene\\! Jeg hadde ikke f\u00e5tt det med meg, og ble rett g slett lei meg da jeg leste den. Hadde jeg visst om artikkelen p\u00e5 forh\u00e5n, hadde jeg nok ikke kommentert det i innlegget, g uansett g\u00e5r mitt syn p\u00e5 saken bare p\u00e5 det estetiske. Jeg synes det er synd at ellers fine framsider blir \"\u00f8delagt\" av reklame- for \u00f8vrig synes jeg det er et like stort overtramp hvis noen klistrer prislapper p\u00e5 framsida av ei bok...\n \n5. \n \n aariho26. april 2016 kl. 17:58\n \n Klart jeg m\u00e5 lese denne boka\\! Og ang blurber, jeg velger \u00e5 overse slike.\n \n 1. \n \n Berit26. april 2016 kl. 23:38\n \n S\u00e5 bra\\! Jeg er nesten helt sikker p\u00e5 at du kommer til \u00e5 like boka\\!\\! \n Gleder meg til \u00e5 lese omtalen din etterhvert ;o)\n \n6. \n \n Therese Aasvik27. april 2016 kl. 07:19\n \n Mange gode innspill her. Selv f\u00f8ler jeg at jeg har f\u00e5tt kjent p\u00e5 boktrollene de siste dagene, hvor stygt det kan bli, kanskje jeg bare har f\u00e5tt et lite glimt. Det er nesten s\u00e5 jeg f\u00e5r lyst til \u00e5 si at dette blurbegreiene hele tiden har v\u00e6rt en del av en bevisst prosess, nettopp for \u00e5 illustrere hvordan det kan v\u00e6re \u00e5 komme inn i et milj\u00f8 p\u00e5 litt feil m\u00e5te, som Fie p\u00e5 Snar\u00f8ya. \n \n Men jeg har f\u00e5tt mer st\u00f8tte enn tyn, og selv om jeg ser at blurbebruken burde v\u00e6rt mer gjennomtenkt, s\u00e5 synes jeg det er interessant \u00e5 se hva som skjer i en s\u00e5nn situasjon. Fie faller handler jo om \u00e5 drite seg ut, gang p\u00e5 gang, for s\u00e5 \u00e5 vaklende stable seg p\u00e5 beina igjen i en skj\u00f8rere, men kanskje klokere utgave. Det handler om hvordan man tar det.\n \n 1. \n \n Berit27. april 2016 kl. 18:44\n \n Uff, jeg synes hele denne saken kom litt ut av proporsjoner i.o.m den nrk-artikkelen\\! Det er jo en filleting, og det b\u00f8r selvf\u00f8lgelig v\u00e6re mer takh\u00f8gde enn som s\u00e5... \n Morsomt at du sammenligner \"korstoget\" litt med det Fie opplvede p\u00e5 Snar\u00f8ya, selv om jeg ikke vil g\u00e5 s\u00e5 langt som \u00e5 karakterisere det som \u00e5 drite seg ut- b\u00e5de \"saken\" og ikke minst boka handler etter mi oppfatning mer om \u00e5 gj\u00f8re feil vurderinger... \n Uansett: en dag man har l\u00e6rt noe er aldri en helt h\u00e5pl\u00f8s dag, og jeg heier fortsatt p\u00e5 deg og Fie ;o)\n \n7. \n \n Therese Aasvik27. april 2016 kl. 20:37\n \n Takk for det :)\n \n 1. \n \n Berit28. april 2016 kl. 11:36\n \n Ser man det\\! Det har jo fungert kjempegodt: nytt opplag allerede n\u00e5- det betyr jo (takkogpris ;o) at mange vil lese\\! Grattis\\!\\!\n \n 2. \n \n Therese Aasvik30. april 2016 kl. 08:52\n \n Tusen takk :) Det viktigste for meg er jo at folk vil lese og at boka kan bety noe.\n \n8. \n \n Tine6. mai 2016 kl. 15:21\n \n Veldig kjekt \u00e5 lese dialogen dere har hatt rundt dette. Jeg fikk ikke med meg NRK artikkelen, og har v\u00e6rt opptatt med \u00e5 lese, s\u00e5 praten deres gikk meg hus forbi. Minner litt om Geir sin dialog med en forfatter for en uke siden, sporty av Therese Aasvik \u00e5 dele sine tanker. N\u00e5 skal jeg skrive om boken, og disse blurbene kommer jeg ikke til \u00e5 nevne med et ord i min omtale :)\n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f8d5099-9dd7-4fa6-b642-02845f6709b9"} +{"url": "http://docplayer.me/1260963-En-historie-om-hoiax-fortalt-av-georg-apenes-varmt-vann-i-tankene.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00079.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:50:08Z", "text": "\n\n6 Ettersom vi her presenterer en historisk fremstilling, syntes vi det ville v\u00e6re naturlig \u00e5 la dette ogs\u00e5 prege bokens forside. Fredrikstads grunnlegger, Frederik II, var nok mer opptatt av v\u00e6sker i seidler og sm\u00e5 glass enn i vaskevannsfat. Men det var jo f\u00f8r H\u00f8iax\\! Ellen Auensen, kjent fra Morgenbladet, Sveriges Television, frimerkeillustrasjoner og utallige bokillustrasjoner og -omslag lot seg overtale til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 sp\u00f8ken. Det er vi glade for. Georg Apenes (f. 1940) er f\u00f8dt og oppvokst utenfor Gamlebyen i Fredrikstad. Han er bypatriot og nostalgiker og mener at den som ikke kjenner fortiden f\u00e5r mindre glede av samtiden og fremtiden. Han har skrevet mange b\u00f8ker og utallige artikler. Det er forbausende hvor mange av dem som handler om Fredrikstad. Men han har ogs\u00e5 f\u00e5tt tid til \u00e5 bli jurist, journalist, stortingsrepresentant og sjef for Datatilsynet. 4\n\n er f\u00f8dt og oppvokst utenfor Gamlebyen i Fredrikstad. Han er bypatriot og nostalgiker og mener at den som ikke kjenner fortiden f\u00e5r mindre glede av samtiden og fremtiden.\")\n\n7 Ogs\u00e5 en \u00abslektshistorie\u00bb I en samtale gjengitt et stykke ut i dette heftet, uttaler en av H\u00f8iax veteraner at bedriften har v\u00e6rt like mye en livsform som en tradisjonell arbeidsplass. Slikt liker vi som har ansvar i dag godt \u00e5 h\u00f8re - at v\u00e5re medarbeidere identifiserer seg med bedriften og deltar i en l\u00f8pende samtale om bedriftens samtid og fremtid. Bare gjennom tillit og dialog vil det v\u00e6re mulig for en i internasjonal m\u00e5lestokk liten, norsk bedrift \u00e5 bevare sin konkurransedyktighet. Det har ogs\u00e5 v\u00e5re eiere til fulle forst\u00e5tt og bidratt til. Det gode samarbeidsklimaet som preger og har preget H\u00f8iax gjennom 85 \u00e5r, er ingen oppfinnelse levert av et konsulentfirma, men resultatet av kreative og ansvarsbevisste medarbeideres innsats \u00e5r ut og \u00e5r inn. Jeg syntes det kunne v\u00e6re interessant \u00e5 kaste et blikk bakover p\u00e5 mennesker, begivenheter og trender som har brakt oss hit vi er. Fremstillingen gir seg ikke ut for \u00e5 v\u00e6re vitenskapelig, men om den underholder og viderebringer litt av g\u00e5rsdagen inn i dagen og morgendagen, er min hensikt oppn\u00e5dd. Thomas Buskoven Adm.direkt\u00f8r 5\n\n\n\n8 Det var en gang Den 27. januar 1877 begynte ikke bare Norges, men hele Skandinavias f\u00f8rste lysp\u00e6re \u00e5 lyse p\u00e5 Lisleby Brug\\! Brukseier S\u00f8ren Wiese hadde tatt til etterretning at elektrisiteten var fremtiden og f\u00e5tt installert dynamo og to buelamper i h\u00f8vleriet sitt. Som de fleste av \u00abPlankebyens\u00bb forretningsmenn reiste han mye ikke minst til England der teknologi og forskning nok l\u00e5 et hestehode foran. Som f\u00f8rste by i Norge kunne Skien i 1885 levere elektrisitet til sine innbyggere. F\u00f8rst syv \u00e5r senere, i 1892, kom elektrisitetsforsyning i gang i hovedstaden Christiania. Fra 1892 ved hjelp av en dampmaskin som drev generatoren, men fra \u00e5rhundreskiftet fra vannkraft da Hammeren kraftverk oppe i Maridalen ble \u00e5pnet. Ettersp\u00f8rselen var straks st\u00f8rre enn kapasiteten. Og oppfinnerne var blitt inspirert av de nye mulighetene. En rekke kj\u00f8kken- og husholdningsapparater s\u00e5 dagens lys i begynnelsen av 1900-tallet. Kokeplater, strykejern, kaffekokere og br\u00f8dristere kom p\u00e5 markedet. S\u00e6rlig var strykejernene, som kom i 1908, popul\u00e6re, ettersom de kunne brukes kontinuerlig uten avbrudd for ny oppvarming. Og f\u00f8r de syntetiske stoffene kom etter 2. verdenskrig, var det meget som skulle strykes i en norsk familie. Men det var f\u00f8rst og fremst til belysning og da s\u00e6rlig i den m\u00f8rke \u00e5rstiden at elektrisiteten til \u00e5 begynne med var etterspurt. Og interessen var s\u00e5 stor at man m\u00e5tte innf\u00f8re en form for rasjonering. Til \u00e5 begynne med hadde man ingen muligheter for \u00e5 m\u00e5le forbruket man abonnerte p\u00e5 \u00e9n lysp\u00e6re, to lysp\u00e6rer, fem lysp\u00e6rer eller ti. Hos hver enkelt abonnent ble det installert en \u00abvippe\u00bb som avbr\u00f8t tilf\u00f8rselen om forbruket passerte en avtalt, stipulert maksimalverdi. Dette hadde den effekten at det s\u00e6rlig i den lyse \u00e5rstid ble str\u00f8m til overs som s\u00e5 kunne brukes til koking, rom- og vannoppvarming. \u00abVippen\u00bb m\u00e5tte da ogs\u00e5 reguleres v\u00e5r og h\u00f8st. I 1920 bodde 64 prosent av landets befolkning i hus med innlagt str\u00f8m. I 1927 hadde 70 prosent av alle norske hjem str\u00f8mforsyning. I siste del av 1920-\u00e5rene ble det solgt 8000 elektriske komfyrer i Norge og andre elektriske kokeapparater. Og det aller meste av dette var norsk-produserte artikler. I I Fredrikstad fantes i hvert fall \u00e9n fabrikk som produserte elektriske apparater, nemlig Fredrikstad elektriske Verksted som ble startet i 1917, og som holdt til i Bj\u00f8rndalsveien med 7-8 ansatte. 6\n\n\n\n9 Egne systemer for oppvarming av vann ble tatt i bruk i Norge fra rundt forrige \u00e5rhundreskifte. Ofte ble dusj og badekar koblet til en kobberbeholder montert opp\u00e5 en liten vedovn. Nedtegneren av disse linjer vokste opp med et slikt apparat p\u00e5 badet og tilbrakte timer av sin oppvekst med \u00e5 fyre i vedovnen med gamle numre av Det Beste. For s\u00e5 vidt hadde man lenge v\u00e6rt klar over betydningen av varmt vann og s\u00e5pen for folkehelsen. I sitt popul\u00e6re Tidsskrift for Sundheds- og sygepleie slo doktor Oscar Nissen fast: \u00abOmtrent tre fjerdedeler av det menneskelige legeme bestaar af varmt vand, og vor sundhed beror en stor del paa, hvor vidt denne v\u00e6dske er tilstede i de rette forhold eller ikke.\u00bb II I de store byene, der man kunne f\u00e5 gass, kunne man anskaffe de s\u00e5kalte geysirer beredere der det alltid brant en liten gassflamme som kunne skrus opp samtidig med at en kran \u00e5pnet for vanntilf\u00f8rselen. N\u00e5r vannet ble sl\u00e5tt av, ble ogs\u00e5 flammen redusert. F\u00f8rst i 1950-\u00e5rene var de elektriske varmtvannsberederne fullt utviklet og alminnelige i norske hjem. III Lyset brukseier Wiese s\u00e5 p\u00e5 Lisleby i 1877 var ett av mange tegn p\u00e5 at en ny tid var innvarslet for byen og distriktet. Ute p\u00e5 Hank\u00f8 monterte byggmester Olsen de f\u00f8rste bygningene av det som skulle bli Hank\u00f8 Bad og Kystsanatorium og oppe i Glommas Vesterelv stiftet noen av Wieses unge venner Fredrikstad Roklubb landets f\u00f8rste. Henrik Ibsen hadde igjen gitt ut et skuespill som hadde vakt oppsikt: En folkefiende, og Dronning Victoria hadde blitt kronet til keiserinne av India. H\u00f8iax-bereder av god, gammel \u00e5rgang Kom ikke og si at ikke alt s\u00e5 lyst ut? 7\n\n\n10 Det begynte p\u00e5 Bj\u00f8lstad Norsk industrihistorie er ikke minst fortellingen om flittige og oppfinnsomme kvinner og menn som fikk gode ideer og satte i gang med \u00e5 realisere dem i et uthus, i en kjeller eller p\u00e5 et loft. Brask og bram, snorklipping og taler av fylkesmannen var det ikke s\u00e5 meget av i disse \u00abfyrabendbedriftene\u00bb. Heller ikke spennende pakker fra Innovasjon Norge eller utl\u00e5nsvillige, lokale banker p\u00e5 intens jakt etter prosjekter med stor risiko. 8\n\n\n\n11 Fire fingernemme karer Tradisjonen forteller at H\u00f8iax begynte som en meget uformelt organisert kameratbedrift s\u00e5 tidlig som Arnt H\u00f8idal ( ) og Rudolf Akselsen ( ) og Roy Akselsen ( ) forarbeidet elektriske apparater sammen med Hans Elgheim blir det fortalt. Rudolf og Hans var begge var utdannede elektrikere. Arnt H\u00f8idal Antagelig skjedde dette i et uthus oppe i Storhaugveien 4 p\u00e5 Kr\u00e5ker\u00f8y, der Rudolf og Roy bodde, p\u00e5 nordsiden av Vennelystveien. H\u00f8idal var enn\u00e5 ikke ferdig med sin realartium (som han avla i 1926), men var meget opptatt av teknologi og vitenskap. Firmanavnet ga seg selv, n\u00e6rmest. De fire gr\u00fcnderne lagde varmekolber til \u00e5 sette inn i vannbeholdere og varmluftr\u00f8r til \u00e5 plassere straks innenfor butikkenes utstillingsvinduer slik at de ikke dugget eller iset i vinterkulda, samt andre nyttige apparater. Rudolf Akselsen Roy Akselsen Hans Elgheim 9\n\n, men var meget opptatt av teknologi og vitenskap. Firmanavnet ga seg selv, n\u00e6rmest.\")\n\n12 Ogs\u00e5 en bi-sak. Arnt H\u00f8idal, som hadde arvet biavl som hobby etter sin far, Thorvald H\u00f8idahl, laget dessuten transformatorer som leverte str\u00f8m p\u00e5 24 volt. Hans Elgheim hadde ogs\u00e5 biavl som en av sine hobbyer. Disse apparatene var meget godt egnet til \u00e5 varme opp en metalltr\u00e5d som var tredd gjennom midten av rammen i bikuben. Rammene l\u00e5 horisontalt; byggevoksen ble lagt ned i rammene. Varmen fra tr\u00e5den smeltet den inn i voksen, og n\u00e5r den var kommet halvveis gjennom, koblet man fra str\u00f8mmen. Da satt bienes byggevoks fast. Bildet er fra Grunnbok i bir\u00f8kt av Egil Villumstad Arnt H\u00f8idal og Hans Elgheim reiste mye omkring b\u00e5de i distriktet og ellers i fylket og demonstrerte H\u00f8iax-transformatoren for biavlere. Virksomheten vokste; produktene hadde en pris og en kvalitet som gjorde dem etterspurt, s\u00e6rlig p\u00e5 det lokale marked. Men fortsatt var det en uformell organisasjon, selv om det i dag er naturlig \u00e5 peke ut akkurat \u00e5rstallet 1927 som start\u00e5ret for det H\u00f8iax vi kjenner i dag. Den vesle hobby-bedriften hadde vokst og produktspektret var snevret noe inn. Det var n\u00e5 vannvarmere som fanget markedets interesse og oppmerksomhet og vannvarmere har v\u00e6rt i fokus frem til i dag Ved siden av H\u00f8iax drev Arnt forsikringsakkvisisjon for forsikringsselskapet FRAM der han var s\u00e5 effektiv at han mottok flere premier for innsatsen og resultatene han oppn\u00e5dde. Men det var andre m\u00e5l Arnt hadde satt seg: Han ville bli kj\u00f8pmann, og i 1932 \u00e5pnet han kolonial og fedevareforretning i Ons\u00f8ygaten 16 like ved Trosvik torv under navnet Ons\u00f8ygaten kolonial.\n\n\n\n13 Arnt H\u00f8idal i Vennelystveien 6, var veldig opptatt av bier og drev biavl i stor stil. Hans Elgheim hadde det p\u00e5 samme m\u00e5ten, og denne tilfeldigheten var antagelig en hoved\u00e5rsak til at bikubetransformatoren var ett av H\u00f8iax f\u00f8rste, fremgangsrike spesialprodukter. En tidlig sommerdag i 30-\u00e5rene var Arnt i gang med \u00e5 avtjene sin verneplikt ute p\u00e5 Alshus der Mineforsvaret den gang hadde ett av sine anlegg i distriktet. Da fikk han il-telefon fra Vennelystveien: - Biene svermer\\! Kom, kom\\! l\u00f8d meldingen. Arnt kastet seg p\u00e5 sykkelen og rakk \u00e5 gjennomf\u00f8re den n\u00f8dvendige bir\u00f8kt f\u00f8r noe skjedde. Han ses til venstre p\u00e5 fotografiet. 11\n\n\n\n14 Til R\u00f8dsveien og fastere former Firma H\u00f8iax A/S, Spesialfabrikk for elektriske varmtvannsapparater ble registrert som aksjeselskap p\u00e5 kontoret til sorenskriveren i Ons\u00f8y oppe p\u00e5 Trara den 15.mars Det var bare fire aksjeeiere. Aksjekapital var p\u00e5 kr fordelt p\u00e5 6 aksjer \u00e1 kr to hver til Roy og Hans, og en hver til deres koner. Senere ble aksjekapitalen forh\u00f8yet til kr og senere igjen til hele Styret i selskapet var Roy Akselsen en yngre bror av Rudolf - og Hans Elgheim som ogs\u00e5 ble selskapets disponent. De to var for \u00f8vrig svogere som hadde fulgt oppbyggingen og utviklingen av H\u00f8iax mer eller mindre n\u00e6rt fra den spede begynnelse nede ved Bj\u00f8lstad. Roy og Hans omgikk hverandre alts\u00e5 b\u00e5de p\u00e5 jobben, p\u00e5 styrem\u00f8ter og i familieselskaper\\! Elgheim var opprinnelig ansatt som elektriker ved Det Inter-kommunale Elektrisitetsverket p\u00e5 Kr\u00e5ker\u00f8y. Han var allsidig samfunnsengasjert, men s\u00e6rlig sto det kristelige ungdoms- og barnearbeidet ham n\u00e6r. Han skaffet f.eks m\u00f8telokaler for s\u00f8ndagsskolen Furuly i bedriftens gamle kontorbygning i R\u00f8dsveien. Der holdt for \u00f8vrig de som representerte en av hans andre store interesser brevduer til i loftsetasjen. Navnet Furuly har forresten sin egen historie. Tett ved kiosken sto en klynge store furutr\u00e6r som ga svalende skygge etter \u00e5 ha forsert den bratte R\u00f8dsbakken. Eierne av Ekheim ba derfor Elgheim om han ikke kunne la de svalende furuene st\u00e5 av humane \u00e5rsaker. Dette ble im\u00f8tekommet. Hans Elgheim representerte H\u00f8yre i herredsstyre og formannskap og hadde en rekke kommunale verv. Dessuten var han en av stifterne av Kr\u00e5ker\u00f8y Lions klubb. Produksjonslokalene p\u00e5 Bj\u00f8lstad ble etter hvert for d\u00e5rlige. Hans hadde skaffet seg grunn til egen privatbolig i R\u00f8dsveien 15. P\u00e5 tomten satte han ogs\u00e5 opp en liten kiosk der han og kona Ellen solgte hjemmelaget iskrem og forfriskninger til t\u00f8rste og slitne fredrikstadfolk som syklet p\u00e5 tur til og fra Enhuus badested. Denne handelsbedriften anmeldte Elgheim til firmaregistret allerede i\n\n\n\n15 I 1936 deltok H\u00f8iax p\u00e5 en m\u00f8nstring av distriktets industri og n\u00e6ringsliv som vakte betydelig oppmerksomhet. Utstillingen ble holdt i Arbeiderforeningen byens \u00abstorstue\u00bb og festivitetslokale, og var \u00e5pen fra 29. mai til St. Hans. 13\n\n\n\n16 Da kiosken brant ned i slutten av 30-\u00e5rene, bygget Hans den opp igjen litt st\u00f8rre slik at bygningen ogs\u00e5 kunne tjene som produksjonslokale for H\u00f8iax var Roy og Hans p\u00e5 plass i R\u00f8dsveien, men for dem som for mange andre bedrifter ble det vanskelig \u00e5 drive videre i okkupasjonstiden. Rudolf, som ogs\u00e5 var elektriker, fant etter krigen ut at han ville drive elektrisk forretning og installasjoner sammen med Harry Johannessen. Roy Akselsen fikk muligheten til \u00e5 overta etter sin far som materialforvalter p\u00e5 FMV og foretrakk det. Krigs\u00e5rene ( ) forl\u00f8p stille og rolig. Hans Elgheim gikk tilbake til sitt tidligere arbeid i Det Interkommunale E-verket. Av de opprinnelige gr\u00fcndere var det da bare Hans Elgheim tilbake. Men da freden kom, startet H\u00f8iax opp igjen og optimismen kom for eksempel til uttrykk i at bedriften ansatte hele to l\u00e6regutter\\! Optimismen r\u00e5der\\! 14\n\n forl\u00f8p stille og rolig.\")\n\n17 Produksjonen var spesialisert og omfattet elektriske vannvarmere for kj\u00f8kken og bad, samt varmekolber og sirkulasjonsapparater. H\u00f8iax p\u00e5tok seg ogs\u00e5 spesialoppdrag av elektrotermisk art. IV 15 S\u00e5 kom freden og flere ville ha varmt vann Sommeren 1948 ble det innkj\u00f8pt en gammel \u00abtyskerbrakke\u00bb p\u00e5 200 m 2 som ble satt opp og innredet p\u00e5 tomten R\u00f8dsveien 15. I 1951 var \u00e5rsproduksjonen av varmtvannsbeholdere kommet opp i imponerende enheter. Det tilsvarte ca. 20 % av landets behov i en tid da bygging av nye boliger etter krigen var kommet skikkelig i gang. Behovet for varmtvannsforsyning i eldre boliger ble dessuten mer og mer ansett som en n\u00f8dvendighet. Myndighetene var p\u00e5 denne tiden sv\u00e6rt opptatt av at norsk valuta ikke skulle brukes til innkj\u00f8p i utlandet av produkter vi var i stand til \u00e5 produsere selv. Med Koreakrigen i gang fra juli 1950 gikk verden for alvor inn i Den kalde Krigen. Opprustingen skj\u00f8t fart b\u00e5de i \u00f8st og vest. Dette kom i sin tur til \u00e5 bety at det for en bedrift som H\u00f8iax ble noe vanskeligere \u00e5 skaffe n\u00f8dvendige materialer til produksjonen. S\u00e6rlig gjaldt dette kobberplater som ble importert fra England. Isoleringen av mellomrommet mellom ytter- og innerbeholder ble gjort med kork, og H\u00f8iax trengte en del tonn i \u00e5ret til dette form\u00e5let. Spr\u00f8ytelakkerte, ferdige produkter trengte tidligere 3-4 d\u00f8gn for \u00e5 t\u00f8rke. Derfor var lagerkapasiteten kritisk. Men n\u00e5 kj\u00f8pte man inn et spesielt t\u00f8rkeskap med infrar\u00f8de str\u00e5ler og dermed gikk t\u00f8rketiden ned til 10 minutter\\! Bedriftens fremgang og det \u00f8kende antallet medarbeidere som n\u00e5 var kommet opp i 23, betydde at man s\u00e5 seg om etter ytterligere produksjonsareal. L\u00f8sningen ble i f\u00f8rste omgang \u00e5 bygge en 17 m. lang kjelleretasje nordover fra \u00abbrakka\u00bb. P\u00e5 solskinnsdager sommerstid kunne montering og ferdigstillelse faktisk foreg\u00e5 p\u00e5 taket av dette tilbygget.\n\n\n\n18 16 LAKKERINGEN FOREGIKK P\u00c5 TAKET N\u00c5R V\u00c6RET TILLOT DET\\!\n\n\n\n19 Alt som vokser m\u00e5 ha plass Plassproblemene ble mer og mer p\u00e5trengende. I 1952 kj\u00f8pte H\u00f8iax Bjarne Aas gamle b\u00e5tbyggeri p\u00e5 \u00c5sg\u00e5rd p\u00e5 Kr\u00e5ker\u00f8y. Aas hadde flyttet sin virksomhet til \u00f8ya Isegran i 1936, og H\u00f8iax rehabiliterte det gamle b\u00e5tverftet slik at det egnet seg som produksjonshall. Bedriften hadde mann i arbeid p\u00e5 denne tiden. Det var nok \u00e5 gj\u00f8re og kunder over hele landet. H\u00f8iax hadde lenge betraktet grossistleddet som et un\u00f8dvendig fordyrende mellomledd, og det var r\u00f8rleggere i syd og nord aldeles enige i. - Etter hvert trengte vi mer plass ogs\u00e5 p\u00e5 \u00c5sg\u00e5rd for \u00e5 kunne etterkomme ettersp\u00f8rselen, og i 1957 ble det satt opp en ny bygning der en bygning som tre m\u00e5neder tidligere hadde huset en stor gartnerutstilling ved elven p\u00e5 Cicignon i Fredrikstad og som var slik designet at den skulle lede tankene hen mot de store hjulb\u00e5tene p\u00e5 Mississippi som s\u00e5 mange hadde sett p\u00e5 kino The Ol Man River.. forteller Jan Elgheim. RIVER QUEEN I ALL SIN PRAKT.. 17\n\n\n\n20 \u00abVARMTVANNSMETODEN\u00bb Christian B. Apenes var av de f\u00f8rste som fikk installert en varmtvannsbeholder p\u00e5 sitt kj\u00f8kken i Heibergsgate utenfor Gamlebyen. N\u00e5r resten av familien flyttet ut til hytta p\u00e5 Skj\u00e6l\u00f8y i sommerferien, m\u00e5tte han hjelpe seg selv som best han kunne. Jeg er sorenskriver; ikke kj\u00f8kkenskriver, innr\u00f8mmet Apenes. Men jeg st\u00f8tter meg til \u00abvarmtvannsmetoden\u00bb. F\u00f8rst blander jeg en suppepose fra TORO med rykende, varmt vann fra beholderen. S\u00e5 blander jeg meg en solid kopp Nescaf\u00e9 p\u00e5 samme m\u00e5ten, og til slutt setter jeg oppvasken i kummen og lar det str\u00f8mme rikelige mengder glovarmt vann over den. - Metoden kan anbefales alle gressenkemenn, sa han, men understreket: - Men husk, det m\u00e5 v\u00e6re vann fra en H\u00f8iaxbeholder\\! 18\n\n\n\n21 Det skj\u00e6rer seg med Kr\u00e5ker\u00f8y kommune (1957) Det skulle vise seg at Kr\u00e5ker\u00f8y bygningsr\u00e5d hadde innsigelser mot River Queen-ekspansjonen i 1957 og la saken frem for formannskapet. Disponent Elgheim refererte til brannstyret i kommunen som hadde gitt sin tillatelse til byggingen. Dette fikk greie seg, mente ogs\u00e5 kommuneingeni\u00f8ren. Saken havnet i avisene. Bedriftsledelsen var tydelig irritert over kommuneledelsens fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 legge hindringer i veien, og lot den forst\u00e5 at det hadde kommet tilbud fra to andre kommuner i distriktet om tomt, vei, vann og kloakk. Velkommen skulle H\u00f8iax v\u00e6re, sa de. Kr\u00e5ker\u00f8y-broen ble \u00e5pnet i juni samme \u00e5r, og noen uker senere fulgte Fredrikstad-broens \u00e5pning. Som Kr\u00e5ker\u00f8y-ordf\u00f8reren, Henry Brattberg uttrykte seg i et brev til Samarbeidsnemnda for Fredrikstad-distriktet: Vi er alle klar over at det er viktig for en kommune \u00e5 ha industri og sikre seg industri, men det b\u00f8r ikke skje p\u00e5 bekostning av andre, aller minst av distriktets kommuner...(\\!) H\u00f8iax var inne i en meget god periode og sto hele tiden overfor behov for utvidelse. Samtidig opplevde bedriften at Kr\u00e5ker\u00f8y kommunes interesse for \u00e5 medvirke til gode og hensiktsmessige l\u00f8sninger som kunne im\u00f8tekomme H\u00f8iax behov l\u00e5 noe tilbake for hva denne livskraftige og ekspanderende elektro-bedriften burde kunne regne med. P\u00c5 KJ\u00d8RET\u00d8YET SKAL STORFOLK KJENNES\\! 19\n\n22 Behovet for mer produksjonsareal ble mer og mer presserende, men Kr\u00e5ker\u00f8y kommune prioriterte ikke reguleringsarbeidet og H\u00f8iax fikk tilbud om en trekanttomt mellom den gamle og den nye R\u00f8dsveien nederst i R\u00f8dsbakken p\u00e5 Kr\u00e5ker\u00f8y. Dette ville i s\u00e5 fall inneb\u00e6re at det ble tre produksjonssteder i stedet for to som om pest kan fordrive kolera? ENDELIG NOK PLASS - P\u00c5 PRESTELANDET Fra R\u00f8dsbakken til Prestelandet Problemet l\u00f8ste seg ikke s\u00e5 lenge etter. Da viste det seg at fabrikkomplekset til Norsk Cheviotspinderi, grensende til Glomma like syd for broen p\u00e5 Prestelandet p\u00e5 \u00f8stsiden av Fredrikstad, ble til salgs. Her ville H\u00f8iax kunne f\u00e5 rikelig plass b\u00e5de for dagens produksjon og hva den n\u00f8kternt m\u00e5tte kunne regne med av ytterligere utvidelser i overskuelig fremtid. Det dreide seg om en tre ganger s\u00e5 stor gulvflate som den man hadde fra f\u00f8r av hele 4000 m 2. 20\n\n23 Dessuten ville det bli mulig \u00e5 samle enhetene i R\u00f8dsveien og \u00c5sg\u00e5rd under samme tak. Forhandlinger ble innledet, enighet oppn\u00e5dd med eierne av spinneriet og 1. februar 1959 overtok H\u00f8iax det gamle fabrikkanlegget fra \u00e5r PRODUKSJONEN ER I GANG I NYE, ROMSLIGE LOKALER Man m\u00e5 h\u00e5pe at \u00f8ykommunen av hensyn til sin utvikling ikke lar enda flere gode skatteborgere og bedrifter g\u00e5 fra seg, skrev Fredriksstad Blad p\u00e5 lederplass. Det var nok ord mange innbyggere og skattebetalere nikket samtykkende til. 21\n\n24 P\u00e5 Brostevnet i 1957, i forbindelse med \u00e5pningen av Fredrikstad-broen, og med mottoet \u00abEt spenn av krefter\u00bb, m\u00f8nstret byens, ja hele fylkets, n\u00e6ringsliv. Og H\u00f8iax deltok med liv og lyst, ikke minst fordi bedriften med stolthet kunne presentere et sortiment p\u00e5 hele 50 ulike vannvarmere. HUSMORENS DR\u00d8MMEKJ\u00d8KKEN \u00c0 LA 1957 Noen uker tidligere var ogs\u00e5 Kr\u00e5ker\u00f8y-broen \u00e5pnet. Likevel ble det p\u00e5 \u00abfastlandet\u00bb den ekspanderende og dynamiske produksjonsbedriften vokste videre. Kort tid etter at H\u00f8iax hadde flyttet inn i de romslige bygningene etter spinneriet, passerte bedriften produksjonsnummer \\! 22\n\n26 Vannvarmere fra H\u00f8iax ble etter hvert eksportert til 14 land over store deler av verden. Et vellykket samarbeid med leveranser via britiske eksport\u00f8rer innebar at det f\u00f8rst og fremst var \u00abgamle samveldeland\u00bb som fikk glede av dem. Ettersom \u00f8 en mangler i mange av disse landenes alfabeter, regnet folk der med at bedriften i Norway het Hoiax\\! Med st\u00f8tte fra Norsk Eksportr\u00e5d stilte H\u00f8iax som \u00e9n av \u00e5tte norske bedrifter ut vannvarmere og beredere p\u00e5 en stor varemesse i Nairobi, Kenya september. HOIAX, YES, VERRY GOODD\\! 6.desember 1968 avgikk Hans Elgheim ved d\u00f8den, 68 \u00e5r gammel. Hans s\u00f8nn Jan Elgheim overtok som merkantil leder, mens Hans yngre bror, \u00d8yvind, fikk ansvaret for teknisk sektor. 24\n\n28 Krig i Midt-\u00d8sten demper eksporten Etter Yom Kippur-krigen mellom Israel og Egypt/Syria i oktober 1973, bestemte de oljeproduserende landene i Midt-\u00d8sten seg for \u00e5 heve oljeprisen med 70 prosent. Dette kom til \u00e5 bety at ogs\u00e5 den vanlige forbruker i et land som Norge s\u00e5 seg om etter muligheter for \u00e5 spare energi. En slik mulighet var \u00e5 la elektrisitet overta for olje i husoppvarmingen. H\u00f8iax s\u00e5 straks mulighetene. Ettersp\u00f8rselen etter s\u00e5 vel elektrokjeler, som forvarmere, \u00f8kte merkbart ut over vinteren og v\u00e5ren I bedriften selv slo man av oljefyren ved arbeidsdagens slutt klokken 16. Da koblet man elektrokjeler til som s\u00e5 sto p\u00e5 til kl. 07 neste morgen, n\u00e5r oljefyren sjaltet inn igjen. Disponent Elgheim kunne ikke utelukke at denne vekslingen ville kunne v\u00e6re interessant \u00e5 beholde selv om oljeprisene etter hvert kom tilbake til et mer normalt niv\u00e5. H\u00f8ye norske kostnader innebar at H\u00f8iax mistet eksport. Men dette ble langt p\u00e5 vei kompensert ved at salget innenlands gikk opp. H\u00f8iax var n\u00e5 en av de fire st\u00f8rste berederprodusentene i landet. De f\u00f8rste eksportfremst\u00f8tene foretok bedriften tidlig i 1960-\u00e5rene da den gjennom gode og gjensidig tillitsfulle eksportfirmaer i England leverte beredere b\u00e5de til Vest-Afrika. Midt-\u00d8sten, Malaysia og Hong Kong. Da Norge var blitt h\u00f8ykostland nr. 1, vil det i fremtiden antagelig ikke v\u00e6re s\u00e5 mye \u00e5 hente p\u00e5 eksportsiden, mente Jan Elgheim, som samtidig konstaterte at bedriften hittil ikke hadde hatt behov for \u00e5 si opp medarbeidere. Men dette ville ikke utelukke at det ved naturlig avgang ville kunne bli n\u00f8dvendig \u00e5 vurdere erstatninger i en s\u00e5pass arbeidsintensiv bedrift. Likevel mente disponenten at H\u00f8iax sto bedre rustet til \u00e5 st\u00e5 imot h\u00f8ykostb\u00f8lgen enn andre deler av norsk, mekanisk industri. 26 Men snart skulle det lysne igjen: H\u00f8iax hadde tidligere hatt en godt og stabilt marked i Gulf-land, men omkostningseksplosjonen i midten av 1970-\u00e5rene hadde gjort det vanskeligere og vanskeligere \u00e5 konkurrere og det fikk selvsagt negative konsekvenser for eksporten.\n\n29 I februar 1981 ble det s\u00e5 klart at H\u00f8iax hadde g\u00e5tt av med seieren i en internasjonal konkurranse om levering av elektriske vannvarmer til et st\u00f8rre boligprosjekt i Kuwait. Hele 1100 leiligheter skulle utstyres med vannvarmere, og H\u00f8iax sin modell ble foretrukket. Ordren representerte en verdi for bedriften p\u00e5 1 million kroner. Vannvarmerne skulle leveres i l\u00f8pet av f\u00f8rste halv\u00e5r, s\u00e5 bedriftens 40 ansatte ville f\u00e5 hendene fulle. Selv om avtalen ikke er direkte gullkantet er det oppmuntrende \u00e5 konstatere at det enn\u00e5 finnes markeder der kvalitet teller mer enn pris, sa disponent Jan Elgheim til Fredriksstad Blad. Men det skulle vise seg at varmt vann fra en H\u00f8iax-bereder hadde et enda st\u00f8rre marked i Kuwait: I slutten av mars viste ordreboken at det skulle leveres hele beredere til en verdi av 4.5 millioner kroner. Dette bet\u00f8d at hver tredje installasjon i nye boligenheter i landet kom fra Prestelandet i Fredrikstad\\! 27\n\n30 Bedriften var stadig p\u00e5 utkikk etter gode ideer til nye produkter og i 1983 solgte man varmtvannsberedere for fritids- og fiskeb\u00e5ter, som s\u00e6rlig var etterspurt i Tyskland. I 1984 eksporterte H\u00f8iax 22 prosent av sin produksjon til utlandet. Kuwait sto \u00f8verst p\u00e5 listen, med Finland som en god nr. to. Men ogs\u00e5 Vest-Tyskland og Sverige kj\u00f8pte beredere i store antall fra H\u00f8iax. \u00d8ivind Olavesen pakker beredere som skal til Finland. 28\n\n31 The H\u00f8iax Way of Life... H\u00f8iax har alltid v\u00e6rt kjent for sitt gode arbeidsmilj\u00f8. Det har ikke v\u00e6rt uvanlig at medarbeidere har fremhevet arbeidsmilj\u00f8et som viktigste \u00e5rsaken til at de har blitt. Jeg begynte p\u00e5 H\u00f8iax i R\u00f8dsveien i jeg og en kamerat som het Egil Jacobsen. Jeg var 17 og hadde egentlig lyst p\u00e5 \u00e5 bli radiotekniker, men det var vanskelig, forteller \u00d8vind Olavesen, som var H\u00f8iax-medarbeider i 48 \u00e5r. Bygningen i R\u00f8dsveien inneholdt b\u00e5de produksjon og lager i f\u00f8rste etasje. I annen etasje, under et lavt loft, klatret \u00d8yvind Elgheim omkring og lakkerte de ferdige produktene. Da produksjonen flyttet over gaten til nybygget, fikk disponenten plass til brevduene sine i det gamle lakkeringsverkstedet. N\u00e5r det s\u00e5 led mot jul, ble ferdige beholdere stuet unna, slik at det ble plass til langbordene, forteller \u00d8ivind videre. 1) 2) BEREDERNE STUES VEKK OG LANGBORDENE TAS FREM\\! 29\n\n32 En viktig milj\u00f8faktor har v\u00e6rt bedriftsidretten. Oppslutningen har variert noe, men har det v\u00e6rt problemer knyttet til \u00e5 stable et lag p\u00e5 banen, har man funnet samarbeidspartnere ved en annen bedrift i distriktet. Midt i 50-\u00e5rene ble H\u00f8iax-karene for eksempel \u00d8stfold-mestre i fotball sammen med Fredrikstad Motorfabrikk. S\u00e5 vel p\u00e5 50- som 60-tallet var det fotballen som rangerte h\u00f8yest, men ogs\u00e5 miniatyrskytingen ble s\u00e6rdeles popul\u00e6r - kanskje fordi den ogs\u00e5 kunne drives i den kalde \u00e5rstiden. I denne sporten drev H\u00f8iax det til mesterskap i 2. divisjon. STAUTE KARER KLARE FOR FOTBALLKAMP\\! 30 Hokey-pokey ble den rene farsott en tid. Den var inspirert av 7-mann-fotball en oppfinnelse som im\u00f8tekom mangelen p\u00e5 spillere. Kanskje like g\u00f8y som om det hadde v\u00e6rt fulle 11 mann, blir det hevdet I den sammenhengen var det Volvo i \u00d8stfold Motorkompani som slo seg sammen med H\u00f8iax.\n\n33 Poenget med hokey-pokey var \u00e5 spille bandy p\u00e5 en forholdvis liten ishockeybane. Det var veldig moro, oppslutningen var s\u00e5 stor at det ble spilt hokey-pokeykamper klokken 24 om kvelden\\! H\u00f8iax-gutta samarbeidet i denne forbindelse med C. H. Evensens Industriovner. En gang kom H\u00f8iax ogs\u00e5 til finalen i h\u00e5ndballcupen men ble sl\u00e5tt ut av politiet\\! For tiden er bowling den idretten som kanskje samler st\u00f8rst deltagende interesse. Men bowlingen har f\u00e5tt en utfordrer, Artigfotball, som er et ytterst uformelt spill som i grunnen bare forutsetter at man sammen med seks andre sparker en ball i den hensikt \u00e5 f\u00e5 den inn i et m\u00e5l. Det fremheves at laget har sine trenings\u00f8kter og at de ytterst sjelden medf\u00f8rer skader. Det utarbeides muntre, skriftlige referater fra kampene der det s\u00e6rlig legges flid i arbeidet med \u00e5 forklare hvorfor det beste laget ikke vant. Eksempelvis: Dommeren liker ikke v\u00e5r spillestil, hvilket medf\u00f8rer at kampen ofte blir avbl\u00e5st\\! H\u00f8iax lag kaller seg De Rustfrie, og det representerer med stor p\u00e5g\u00e5enhet og enda st\u00f8rre iherdighet ved turneringene. Motstandere kan v\u00e6re sym\u00f8ter, bedrifter, kameratgjenger, r\u00f8dstr\u00f8mper og politikere. DE RUSTFRIE GJ\u00d8R FRISKE FRAMST\u00d8T\\! St\u00f8dig forsvarsslinje, fra venstre : Tom, Reidar, Rune, Roger. Med ryggen til, en motstander. 31\n\n34 - \u00c5 jobbe her p\u00e5 H\u00f8ix kan sammenlignes med en livsstil, sier en av bedriftens veteraner som har fulgt den i henimot femti \u00e5r. Her har v\u00e6rt godt samhold. \u00d8konomien har selvsagt g\u00e5tt opp og ned her som i de fleste andre bedrifter, men n\u00e5 har vi lenge v\u00e6rt inne i en solid og trygg oppgangsperiode. Dertil kommer at det er satset p\u00e5 noen nye, fremtidsrettede produkter som gj\u00f8r av vi har tro p\u00e5 H\u00f8iax fremtid. GEORG APENES INTERJVUER OLD BOYSA, ATLE MARKUSSEN, PER JULIUSSEN OG SVEINUNG OSKARSEN Atle Markussen er egentlig pensjonist n\u00e5, men klarer seg ikke helt uten H\u00f8iax. S\u00e5 han kommer stadig vekk og tar i et tak n\u00e5r det er n\u00f8dvendig. Per Juliussen skulle bare ha sommerjobb p\u00e5 H\u00f8iax f\u00f8r ferden gikk videre en gang tidlig p\u00e5 70-tallet. Men slik ble det ikke, og Julle, som han kalles, er fortsatt en del av H\u00f8iax-familien, og er et oppkomme av teknisk kunnskap n\u00e5r det gjelder beredere. Sveinung Oskarsen har ogs\u00e5 v\u00e6rt p\u00e5 H\u00f8iax i over 40 \u00e5r, og kan bedriften ut og inn, til stor glede b\u00e5de for kundene og ferskere ansatte. Tilsammen har alts\u00e5 disse karene mye over 100 \u00e5rs fartstid p\u00e5 H\u00f8iax\\! Det sier i grunn ikke s\u00e5 rent lite om H\u00f8iax som arbeidsplass - eller var det livsstil vi burde kalle det? The H\u00f8iax Way of Life... 32\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9adb90aa-d39e-4c51-a12c-e33343a69755"} +{"url": "http://linnieshusoghjem.blogspot.com/2010/04/jeg-syr-av-og-til.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:37Z", "text": "## \u2665 Mine Gull \u2665\n\n \n\n \n\n## Sitat for dagen:\n\n \n\n## \u2665 Velkommen hit \u2665\n\nHar endret litt fokus, og vil fremover fokusere mer p\u00e5 trening og kosthold - og innimellom skrive om mine prosjekter, b\u00e5de med oppussing, innredning og fra hverdagen v\u00e5r. Morsomme episoder fra mitt liv i et \"n\u00f8tteskall\" vil nok ogs\u00e5 forekomme ;) H\u00e5per du som gjest vil trives her inne p\u00e5 bloggen min, og s\u00e5 synes jeg det er veldig koselig om du tar deg tid til \u00e5 legge igjen et spor etter deg, slik at jeg kan titte innom deg ogs\u00e5 :)\n\n \n\n## onsdag 21. april 2010\n\n### Jeg syr av og til...\n\n*...men skulle s\u00e5 gjerne hatt b\u00e5de mer tid og mer stoff til \u00e5 sy av ;)* \n\n*Har sydd sengesett, duker, kl\u00e6r, pynteting, ja u name it...* \n\n*I dag har jeg lyst til \u00e5 vise frem et par sengesett jeg har sydd til Thea :)*\n\n \n\n *Dette lyse sengesettet er helt enkelt, uten noe som helst form for pynt :)*\n\n**\n*Jeg bruker ikke knapper i \u00e5pningen p\u00e5 senget\u00f8yet, men bomullsb\u00e5nd, synes det blir finest :)*\n\n *Dette rosa sengesettet er det jeg er mest forn\u00f8yd med \u00e5 ha sydd hittil :)* \n\n \n*Hello Kitty t\u00f8yet kj\u00f8pte jeg p\u00e5 Jysk i fjor en gang, og kreppen er rett og slett fra et helt vanlig kreppsengesett :)* \n\n*Klipp og sy - og VIPS\\!\\!\\! Et kjempes\u00f8tt sengesett til ei lita prinsesse :)* \n\n \n*Blondeb\u00e5ndet er bredt, og matcher blondeb\u00e5ndet p\u00e5 \nsengehimmelen som min mamma har sydd.* \n\n*Ikke s\u00e5 rart kanskje, siden jeg fikk resten av blondeb\u00e5ndet fra henne ;) \n*\n\n \n *Artig \u00e5 re opp til snuppa i noe jeg har sydd selv :)* \n\n**\n\n*Blir nok flere sengesett etterhvert ;)*\n\n \n*Jeg synes ogs\u00e5 det er greit \u00e5 bruke farger til barna. \nSelv om jeg liker \u00e5 ha det lyst rundt meg, og er veldig glad i kontraster og s\u00e5nt, \ngammel stil og ja, u name it, s\u00e5 synes jeg ungene kan f\u00e5 omgi seg med farger og s\u00e5nt :)*\n\n*Blogginga mi er laber for tiden synes jeg,* \n\n*men jeg kommer sterkere tilbake :) *\n\n*Har litt lyst \u00e5 fortelle litt rundt eldstemor, men samtidig *\n\n*holder jeg tilbake, siden dette er en \u00e5pen blogg. *\n\n*I tillegg er jeg veldig redd for at folk skal oppfatte det jeg skriver *\n\n*som \"buhu stakkars oss\", for det er **slett ikke** slik det er. :)*\n\n*Av erfaring vet jeg at det skrevne ord kan tolkes i millioner av retninger. *\n\n*S\u00e5 vi f\u00e5r se :) *\n\n*Vel, n\u00e5 m\u00e5 jeg vel sette br\u00f8ddeigen til heving :)* \n\n*Fikk s\u00e5 lyst p\u00e5 nystekte br\u00f8d, s\u00e5 jeg heiv ingredienser i kj\u00f8kkenmaskina og satte den p\u00e5 ;)* \n\n*Gleder meg til nystekt br\u00f8d etterhvert =)* \n\n*Ha en kjempeflott onsdag =)* \n\n#### 4 kommentarer:\n1. \n \n Camilla21. april 2010 kl. 15:03\n \n S\u00e5 flink du er til \u00e5 sy =) \n \n Jeg \u00f8nsker meg symaskin, har s\u00e5 lyst til \u00e5 sy mine egen putetrekk blandt annet. \n \n Klem C.\n \n2. \n \n millis21. april 2010 kl. 18:41\n \n S\u00e5 herlige de sengesettene er:) \n Artig \u00e5 lage ting barna bruker. Skulle \u00f8nske jeg kunne sy ogs\u00e5\\! \n Skulle hatt noen putetrekk med pusekatter p\u00e5 til junior puter. Har det i kattek\u00f8yesenga, men har bare trekk med biler og andre barnem\u00f8nster. Hadde v\u00e6rt mere artig med kattepoter eller andre kattem\u00f8nster. S\u00e5 n\u00e5r jeg finner stoff s\u00e5 sender jeg det med en bestilling p\u00e5 putetrekk til deg;))))\n \n3. \n \n St\u00f8rstepia21. april 2010 kl. 21:26\n \n S\u00e5 flink du er\\!\\!\\! Det er jo s\u00e5 moro for barna dine at de ligger i senget\u00f8y som mamma har sydd:-) \n H\u00e5per br\u00f8det smakte godt\\! \n Klem fra st\u00f8rstepia\n \n4. \n \n Mona Christin22. april 2010 kl. 00:40\n \n Skulle \u00f8nske sygleden din smittet over p\u00e5 meg. Fikk symaskin til jul for 7-8 \u00e5r siden og jeg har knapt sydd 10 meter med den. Har liksom ingen id\u00e9er, men sengesett var jo fint da. Flink du. \n \n Klem Mona C\n \n\n\n \u2665Er 31 somre ung, mamma til verdens beste jenter, Annette p\u00e5 13 \u00e5r, Thea p\u00e5 7\u00bd \u00e5r og Celine p\u00e5 1\u00bd \u00e5r, og er forlovet med verdens beste mann, som jobber offshore som elektriker. \u2665 Vi bor i Sandnessj\u00f8en... \u2665\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b0ea6f0-222b-4cff-a205-3ee62a678dc1"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2137303/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00523.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:01Z", "text": "Fagl\u00e6rere og veiledere: Tom-Nils Nilsen May-Britt H\u00e4gg Jens-P Andreassen Norvald Nesse D. Malthe-S\u00f8renssen Phd og postdoc/forskere, medveiledere: \n\n 2 **Separasjon og milj\u00f8teknikk** \nVi utvinner, renser og fremstiller nye produkter og rydder opp ved \u00e5 - rense gasser - rense vann - felle ut forurensninger V\u00e5rt fokus er derfor p\u00e5: milj\u00f8vennlig og fornybar energi (CO2-fjerning, H2, bioenergi og saltkraft materialer; (nanostrukturerte membraner for gass og v\u00e6ske) Krystallisasjon og partikkeldesign; (optimalisering av farmas\u00f8ytiske produkter, kontrollert utfelling av salter i olje- og gassindustri, og som fremstillingsmetode for avanserte materialer ) Krystallisasjon og partikkeldesign; (optimalisering av farmas\u00f8ytiske produkter, kontrollert utfelling av salter i olje- og gassindustri, og som fremstillingsmetode for avanserte materialer )\") \n\n 3 **Fordypningstemaer TKP13 Gassrensing (Lie/Svendsen)** \nGassrensing ved absorpsjon med bl.a - diffusjon og masseoverf\u00f8ring - likevekter i gass-v\u00e6skesystemer - kjemisk kinetikk - CO2 , SO2 , H2S , organiske forurensninger (VOC) - litt om gassrensing med membraner - internasjonale avtaler & lovverk TKP14 Membranseparasjon og adsorpsjon (Lindbr\u00e5then) - membranmaterialer, struktur og egenskaper - transport i por\u00f8se og kompakte membraner - membranprosesser i gass- og v\u00e6skefase - dimensjonering av membrananlegg. - overflatekrefter og mikropor\u00f8se materialer er ogs\u00e5 viktig i adsorpsjonsprosesser som har mange felles mekanismer med membranseparasjon. TKP15 Krystallisasjon og partikkeldesign (Andreassen/Malthe-S\u00f8renssen) - generell teori for utfelling og krystallisasjon fra v\u00e6skefase - termodyanmikk og kinetikk for nukleering og vekst av krystaller - krystallform, gitterstruktur, st\u00f8rrelsesfordeling - utforming og dimensjonering av industrielle krystallisatorer - litt om gassrensing med membraner. - internasjonale avtaler & lovverk. TKP14 Membranseparasjon og adsorpsjon (Lindbr\u00e5then) - membranmaterialer, struktur og egenskaper. - transport i por\u00f8se og kompakte membraner. - membranprosesser i gass- og v\u00e6skefase. - dimensjonering av membrananlegg. - overflatekrefter og mikropor\u00f8se materialer er ogs\u00e5 viktig i adsorpsjonsprosesser som har mange felles mekanismer med membranseparasjon. TKP15 Krystallisasjon og partikkeldesign (Andreassen/Malthe-S\u00f8renssen) - generell teori for utfelling og krystallisasjon fra v\u00e6skefase. - termodyanmikk og kinetikk for nukleering og vekst av krystaller. - krystallform, gitterstruktur, st\u00f8rrelsesfordeling. - utforming og dimensjonering av industrielle krystallisatorer.\") \n\n 4 **KRYSTALLISASJON OG FELLING** \nF\u00f8rsteamanuensis Jens-Petter Andreassen Professor II Dick Malthe-S\u00f8renssen 2 PhD \u2013studenter 1 postdoc Samarbeid i NFR-prosjekter: SINTEF, IFE, TEL-TEK (HiT) Industripartnere: Statoil, GE HealthCare, Dyno Nobel, Aker Kv\u00e6rner, BG-Group, Conoco Phillips, Shell, Hydro, Total, PetroBras Krystaller av r\u00f8ntgenkontrastmiddel, GE HealthCare Krystallisasjon som rense- og separasjonsmetode \u2013 med fokus p\u00e5 krystallkvalitet, separering av krystaller fra v\u00e6skefase og egenskapene til det resulterende t\u00f8rre pulveret (samarbeid med Tel-tek og HiT). Prosjektoppgave: Betydning av krystallst\u00f8rrelse og form for filtreringshastigheten av farmas\u00f8ytiske produkter Industripartnere: Statoil, GE HealthCare, Dyno Nobel, Aker Kv\u00e6rner, BG-Group, Conoco Phillips, Shell, Hydro, Total, PetroBras. Krystaller av r\u00f8ntgenkontrastmiddel, GE HealthCare. Krystallisasjon som rense- og separasjonsmetode \u2013 med fokus p\u00e5 krystallkvalitet, separering av krystaller fra v\u00e6skefase og egenskapene til det resulterende. t\u00f8rre pulveret (samarbeid med Tel-tek og HiT). Prosjektoppgave: Betydning av krystallst\u00f8rrelse og form for filtreringshastigheten av farmas\u00f8ytiske produkter.\") \n\n 5 **Etylenglykol (MEG-LOOP) for gasshydratinhibering** \nKontrollere utfelling ved olje- og gassprosessering Studier av kinetikk for nukleering og vekst av faste partikler. Etylenglykol (MEG-LOOP) for gasshydratinhibering Injeksjon av MEG p\u00e5virker utfelling av salt i injeksjonspunktet Eller i utstyr p\u00e5 land for gasshydratinhibering. Injeksjon av MEG p\u00e5virker utfelling av salt i injeksjonspunktet. Eller i utstyr p\u00e5 land.\") \n\n 6 **Scaling - hvordan og hvor?** \n\nFokus for forskningen er: MATERIALUTVIKLING & TRANSPORTPROSESSER gjennom MEMBRANENE Rensing av drivhusgasser (CO2, VOC, SF6..) og oppgradering naturgass 2 Fornybar energi (H2, oppgradering av biogass) Rensing av aggressive gasser (Cl2, HCl, SO2\u2026) Simulering av milj\u00f8vennlige membranprosesser for energioptimalisering Nytt omr\u00e5de: membraner i bioprosesser (biodiesel, bioethanol) Membran hulfiber spinning Skjematisk figur som viser prinsippet for en CO2-selektiv hulfiber membran. anvendt for \u00e5 fjerne CO2 fra CO2/H2 blandinger,. CO2 + H2 og oppgradering naturgass. 2 Fornybar energi (H2, oppgradering av biogass) Rensing av aggressive gasser (Cl2, HCl, SO2\u2026) Simulering av milj\u00f8vennlige membranprosesser for energioptimalisering. Nytt omr\u00e5de: membraner i bioprosesser (biodiesel, bioethanol) Membran hulfiber spinning. Skjematisk figur som viser prinsippet for en CO2-selektiv hulfiber membran. anvendt for \u00e5 fjerne CO2 fra CO2/H2 blandinger,. CO2. + H2.\") \n\n 9 **Membranprosesser i v\u00e6skefase (Norvald Nesse (Em))** \nProsjekteksempel: Membranprosesser i v\u00e6skefase (Norvald Nesse (Em)) Saltkraft ved \"trykkretardert osmose\" Two of the most pronounced challenges internationally are the demand for clean water and clean energy. Membrane processes are held as very sustainable methods to achieve this. In a rather large international project sponsored by Statkraft, NTNU and SINTEF ) Saltkraft ved trykkretardert osmose Two of the most pronounced challenges internationally are the demand for clean water and clean energy. Membrane processes are held as very sustainable methods to achieve this. In a rather large international project sponsored. by Statkraft, NTNU and SINTEF.\") \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11697828-d98f-4429-8957-7570b3e5fd1f"} +{"url": "https://www.sparebank1.no/nb/smn/om-oss/presse/pressemeldinger/arkiv/2014/apner-kontor-pa-brekstad.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00237.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:18:26Z", "text": "# \u00c5pner kontor p\u00e5 Brekstad\n\nFor f\u00f8rste gang p\u00e5 17 \u00e5r etablerer SpareBank 1 SMN nytt kontor i Tr\u00f8ndelag. \n\n3\\. januar 2014\n\nIkke siden banken etablerte seg p\u00e5 Orkanger har en ny\u00e5pning funnet sted i SpareBank\u00a01\u00a0SMNs regi i Tr\u00f8ndelag. Slike begivenheter har i denne perioden v\u00e6rt forbeholdt M\u00f8re og Romsdal samt Sogn og Fjordane. Unntakene er Oppdal og R\u00f8ros, hvor vi i forbindelse med oppkj\u00f8pet av V\u00e5r Bank og Forsikring utvidet med banktjenester lokalt i 2001.\n\nN\u00e5 \u00e5pner SpareBank 1 SMN d\u00f8rene p\u00e5 Brekstad i \u00d8rland kommune. Bakgrunnen er tidenes offentlige satsing p\u00e5 fastlandet i Norge, nemlig etableringen av ny kampflybase p\u00e5 \u00d8rlandet. Det er ventet 600 nye arbeidsplasser og en befolkningsvekst lokalt p\u00e5 2000 innbyggere i forbindelse med milliardsatsingen.\n\nDette vil banken ta del i. I 2011 gikk vi inn som betydelig eier i Austr\u00e5t Innovasjon, og n\u00e5 tar vi steget videre og etablerer bankkontor med to finansr\u00e5dgivere og \u00e9n SMB-r\u00e5dgiver. I tillegg vil kontoret v\u00e6re betjent av EiendomsMegler 1 Midt-Norge, som har tre ansatte p\u00e5 Fosen. Kontoret skal v\u00e6re operativt med full bemanning i l\u00f8pet av sommeren 2014, men vi er allerede p\u00e5 plass med egne lokaler i Torgsenteret like ved b\u00e5thavna.\n\n\u00a0\n## Kontaktpersoner\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "16f21a31-8d3e-4ab4-91e4-8e16bdf44815"} +{"url": "http://ellisivlindkvist.blogspot.no/2014/11/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00338.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:58Z", "text": "## Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.\n\n \n\n \n\n## onsdag, november 19, 2014\n\n### Spr\u00e5ket og friheten\n\n \n# POESISLAM: Spr\u00e5ket og friheten\n\nKan spr\u00e5ket i seg selv v\u00e6re et medium for frihet? Ved slampoetene og forfatterne Hannah Kvam, Sarah Camille og Ellisiv Lindkvist.\n\n \nTid og sted:19. nov. 2014 17:30,\u00a0Historisk museum\n\n\n\nEllisiv Lindkvist (foto: Blunderbuss v/Anna-Julia Granberg), Hannah Kvam (foto: Bj\u00f8rn Molstad, Bare Form) og Sarah Camille (foto: Jan Tore Eriksen).\n\nNorges fremste artister og forfattere innen sjangeren: Slam-Poesi ogs\u00e5 kalt kamp-poesi, vil fylle Frihetens arena med rytmisk fengende og kanskje provoserende tekster.\n\nSlampoetene gir en introduksjon til sjangeren og etter forestillingen engasjeres publikum i diskusjonen om spr\u00e5kets frigj\u00f8rende muligheter.\n\n \n**Nordic Black Theatre**\u00a0**er hovedscenen for Slam poesi i Norge og har publisert f\u00f8lgende p\u00e5 sin web.side om sjangeren**:\n\n\"Slam Poetry er en utrykksform som ligger i krysnings punktet mellom Rap, Stand-up og klassisk litteratur. Det hele begynte p\u00e5 en jazz klubb i Chicago i 1984 med mann ved navn Mark Smith som startet en \u00abopen mic\u00bb for poeter som fikk navnet. Stil arten fikk navnet, Slam Poetry, og ideen var at poeten skal framf\u00f8re teksten sin som en \u00abperformance\u00bb, med mere energi, gi teksten den dybden og nyansene den trengte for \u00e5 n\u00e5 sitt fulle potensiale som et scenisk utrykk. Dette var en direkte kommentar til de etablerte poeter som i god tradisjon leste opp sine dikt uten innlevelse og f\u00f8lelse. Smith mente at Slam Poetry var m\u00e5ten \u00e5 ta poesien tilbake fra eliten, der bare de l\u00e6rde kunne ha noe \u00e5 si.\n\nSlam Poetry er for folket.\n\nDette er nesten 20 \u00e5r siden og Slam bevegelsen har vokst seg utover alle jordens kontinenter. I dag ut\u00f8ves Slam Poetry, eller \u00abKamp-Poesi\u00bb som vi har d\u00f8pt det til p\u00e5 norsk, i st\u00f8rste deler av verden, b\u00e5de p\u00e5 nasjonalt og internasjonalt plan. Det alle har til felles er at de har noe \u00e5 si, enten det er kj\u00e6rlighet til en by, irritasjon over ris under sokkene eller et samfunnskritisk budskap.\"\n\nArrangementet er st\u00f8ttet av Fritt ord\n\n \n\n\nUtstillingen \u00abJa, vi elsker\u00a0frihet\u00bb er UiOs hovedarena for Grunnlovsjubileet 1814-2014. Fotokunstner Lill-Ann Chepstow-Lusty\u00a0og numismatiker Svein Gullbekk,\u00a0fikk frie t\u00f8yler til \u00e5 kuratere en utstilling hvor begrepet Frihet utforskes, utfordres og behandles i skj\u00e6ringspunktet mellom kunst og vitenskap.\n\nUtstillingens \u00e5tte sektorer er arbeidet frem med en\u00a0bredt sammensatt prosjektgruppe av museets egne og eksterne fagfolk og kunstnere. Her vises praktgjenstander, og med et stjernelag av foredragsholdere og kunstnere p\u00e5 programmet, skaper vi\u00a0et sted for debatt,\u00a0provokasjon, refleksjon og dialog. I utstillingens \u00e5tte sektorer\u00a0utforskes frihetens grenser og muligheter.\n\nUtstillingen holder \u00e5pent ut \u00e5ret 2014.\n\nPublisert\u00a012. aug. 2014 10:53\u00a0-\u00a0Sist endret\u00a013. nov. 2014 10:32\n\n \nLindkvist kl. \n\n12:01 1 kommentar: Linker til dette innlegget \n\n## Oh, kulturmannen\n\n## Sa hun (Transit 2013)\n\n \nBoken feirer 100-\u00e5rsjubileet for kvinners stemmerett i 2013, men setter ogs\u00e5 fokus p\u00e5 skjevheter i dagens teaternorge, der det fremdeles er flere roller for menn enn for kvinner. Sa hun inneholder 22 nyskrevne monologer. Lindkvist er representert med monologen \"Selvskading\".\n\n \n\n## Du tror det er slik, men egentlig er det slik (2007-2009)\n\n \nSiri Schnell Juvik (bak) og Thea Borring Lande.\n\n \n\n## Du tror det er slik, men egentlig er det slik.\n\n \nElisabeth Sand, Britt Langlie og Anna Bache-Wiig spilte i Jeg er ikke slik\n\n> Anonym\n\n## Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "725cffef-5c35-4903-bd78-e7d12ff7c47c"} +{"url": "https://litteraturivestfold.com/2013/10/28/fortellinger-i-glasshus/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:11:16Z", "text": "# \n\n# Fortellinger i Glasshus\n\n28\\. oktober 2013 \u00b7 by bergjespersen\n\nGlasshuset p\u00e5 \u00d8dekj\u00e6re, Tj\u00f8me, vil igjen v\u00e6re stedet for m\u00e5nedlige\u00a0fortellerkvelder fremover. Marianne Leisner arrangerer disse kveldene i samarbeid med Tj\u00f8me kommunes kulturavdeling. Dette samarbeidet har p\u00e5g\u00e5tt i cirka to \u00e5r, og n\u00e5 er alts\u00e5 en ny sesong i gang. \u00a0Allerede onsdag 30. oktober kan man la seg rive med n\u00e5r Tone Idun Bolstad kan tilby publikum n\u00e6rmest en syntese av fortelling og forestilling omhandlende Edvard Munch. Hun har selv skrevet det hun skal fremf\u00f8re; det hele er spunnet over stykket \u00abMot skogen\u00bb, Munchs egne tekster, samt fortellinger om kunstnerens liv og levnet.\u00a0Etter\u00a0hvert\u00a0vil det dessuten kunne bli mulighet for publikum selv til \u00e5 delta med en god historie eller to\u2026\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e70cfea6-24ad-4739-b05c-42a192df25aa"} +{"url": "http://tomegeland.com/no/news/3/2008", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00079.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:13:01Z", "text": "## Ulvenatten p\u00e5 kinotoppen\n\nUlvenatten hadde premiere 29. februar, og etter f\u00f8rste helg l\u00e5 filmen p\u00e5 topp over de mest sette filmene. Filmen fikk mange gode anmeldelser, blant annet i VG og Aftenposten.\n\nMarch 3, 2008\n\n**Historien bak bokstuntet \"Uroens bokhandel\"** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a35b4ed9-b81d-4731-84dd-715601c8a5aa"} +{"url": "http://www.backpacking-united.com/no/patagonia-guide-water-shorts-alpha-green", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00138.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:10:07Z", "text": "## Detaljer\n\nPatagonia Guide Water Shorts - Guide vann Shorts - Patagonia - Bomber, hurtigt\u00fb\u00a1rkende nylon shorts med en delvis strekk midje for utmerket passform og komfort; 10\" inseam. Alt vi elsker om Guidewater bukser, og mindre. Shorts versjonen har de samme vann-spesifikke funksjoner - inkludert en glidel\u00fb\u00cbs p\u00fb\u00cb siden-leg, mesh drenering p\u00fb\u00cb alle lommer og en bemerkelsesverdig rask t\u00fb\u00a1rketid - som gj\u00fb\u00a1r disse fiske shorts valgfrihet for sportsfiskere. Og som buksene, behagelig passform, glidel\u00fb\u00cbs fly og konstruert linning med strekke deler og belte looper gj\u00fb\u00a1r Guidewater Shorts ideell for ganske mye noen aktivitet. Som er \u00fb\u00cb si, du kan finne deg selv if\u00fb\u00a1rt dem overalt - vi gj\u00fb\u00a1r. Laget av lett vevd nylon fabric med DWR (durable water repellent) solbeskyttelse finish og 50 + UPF. Inseam er 10\". -Patagonia - Guide vann Shorts\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe4d3e78-7ac1-4f94-8356-5dbf70fafab1"} +{"url": "http://baatplassen.no/i/topic/19691-vindusspyler/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:13:42Z", "text": "Startet av NilsPils , 29.Mars.2006 \nStartet: 29.Mars.2006 (redigert)\nJeg har tenkt \u00e5 anskaffe vindusspyler anlegg (beholder, pumpe, dyser) for tre vinduer til b\u00e5ten min. Har noen noe bra produkt \u00e5 foresl\u00e5?\n\n\u00a0\nJeg sp\u00f8r fordi jeg en gang kj\u00f8pte et anlegg p\u00e5 Biltema til en gammel bil. Det var bare noe dritt som ramla i stykker med en gang. \n\n\u00a0\nTar gjerne ogs\u00e5 mot kommentarer om hvorvidt vindusspylere p\u00e5 b\u00e5t er n\u00f8dvendig.\n\n **Redigert 29.Mars.2006 av NilsPils** \n\n **Bostedskommune:** Akershus, Gjerdrum **B\u00e5tfabrikat/modell:** 31.5 ft MB, 25 ft tresnekke **Navn:** Saowanee og Tora **B\u00e5ttype:** Motor **B\u00e5tlengde:** 31-35 fot **Byggemateriale:** Plast **Kallesignal:** LE9423 **MMSI:** 258542310 \n\nSvart 29.Mars.2006\n\n> Tar gjerne ogs\u00e5 mot kommentarer om hvorvidt vindusspylere p\u00e5 b\u00e5t er n\u00f8dvebdig.\n\n **Bostedskommune:** Hordaland, Austrheim **B\u00e5tfabrikat/modell:** Jeanneau Marlin 695 **B\u00e5ttype:** Motor **B\u00e5tlengde:** 21-25 fot **Byggemateriale:** Plast \n\nKjempeb\u00e5t\\!\\! \n\nVindusspyleranlegg, hvorfor ikke sp\u00f8r Hellanor (Hella) om de har noe som der er h\u00f8y kvalitet p\u00e5. Har selv en spylertank med pumpe fra Biltema og den funker den sammen med 3 stk dyser fra samme. Slanger kj\u00f8per du p\u00e5 eks. Tess.\n\n\u00a0\n **B\u00e5tfabrikat/modell:** Carat 7400 Compact \n\n### **Lars H.** \u00a0\u00a0 \nSvart 29.Mars.2006\n\n**Hei.**\n\n\u00a0\nHar pumpe, slanger og dyser liggende umontert. Problemet var at gjengepartiet p\u00e5 dysene ikke var lange nok til \u00e5 g\u00e5 gjennom glassfiberen, var tydeligvis beregnet p\u00e5 tynn metallplate i bil. Noen som vet om mer passende dyser?\n\n\u00a0\n**Lars H.**\nSvart 29.Mars.2006\n\nHar av typen DOGA p\u00e5 5 liter.\n\nDenne fungerer bra med meg p\u00e5 tre dyser.\n\n **Bostedskommune:** M\u00f8re og Romsdal **B\u00e5tfabrikat/modell:** Beneteau swift trawler **Navn:** Anjett **B\u00e5ttype:** Motor **B\u00e5tlengde:** 41- fot **Byggemateriale:** Plast \nSvart 29.Mars.2006\n\nHar du trykkvann ombord, koble deg bare p\u00e5 det anlegget. Monter inn en baloflexkran, og led vannet opp til vinduene. Dyser b\u00f8r kj\u00f8pes om man er kresen, ellers kan de lages i bledndede T-stykker som det bores sm\u00e5 hull i etter behov. Fungerer perfekt.\n\n\u00a0\nHar selv l\u00f8st det p\u00e5 denne m\u00e5ten ombord. Er en av de f\u00e5 med 400 liter vindusspylertank, he, he. Billig og god l\u00f8sning, siden man stort sett benytter det man har fra f\u00f8r, som f eks pumpen.\n\n - \n\n **Bostedskommune:** Oslo **B\u00e5tfabrikat/modell:** Gib Sea 522 **Navn:** Festina Lente IV **B\u00e5ttype:** Seil **B\u00e5tlengde:** 41- fot **Byggemateriale:** Plast **Seilnr.:** NOR14936 **Kallesignal:** LCZI **MMSI:** 258105260 \n\nPappa har denne i sin b\u00e5t. Fungerer utmerket\n\n\n\nSpenning: 12 VDC\n\nVolum: 2.5 liter\n\nM\u00e5l: 124x235x102 mm (bxhxd)\n\n\u00a0\nSvart 29.Mars.2006\n\n> F\u00e5 tak i s\u00e5nne triple dyser fra bil som slipper gjennom mye vann, og s\u00e5 kobler du de til varmtvannet i b\u00e5ten vha ei kran.\n\n> Har du trykkvann ombord, koble deg bare p\u00e5 det anlegget. Monter inn en baloflexkran, og led vannet opp til vinduene. Dyser b\u00f8r kj\u00f8pes om man er kresen, ellers kan de lages i bledndede T-stykker som det bores sm\u00e5 hull i etter behov. Fungerer perfekt.\n> \n> \u00a0\n> \n> Har selv l\u00f8st det p\u00e5 denne m\u00e5ten ombord. Er en av de f\u00e5 med 400 liter vindusspylertank, he, he. Billig og god l\u00f8sning, siden man stort sett benytter det man har fra f\u00f8r, som f eks pumpen.\n\nTakk for alle gode svar.\n\n\u00a0\nHar v\u00e6rt inne p\u00e5 tanken om \u00e5 bruke trykkvannsystemet ombord, men hva med frost? Regner med \u00e5 bruke b\u00e5ten i den kalde \u00e5rstid, s\u00e5 lenge fjorden er isfri.\n\n - \n\n **Bostedskommune:** Akershus, Gjerdrum **B\u00e5tfabrikat/modell:** 31.5 ft MB, 25 ft tresnekke **Navn:** Saowanee og Tora **B\u00e5ttype:** Motor **B\u00e5tlengde:** 31-35 fot **Byggemateriale:** Plast **Kallesignal:** LE9423 **MMSI:** 258542310 \n\n **Bostedskommune:** Rogaland **B\u00e5tfabrikat/modell:** Fairline Phantom 42 \nSvart 29.Mars.2006\n\nDe har jo parallellarmer med integrerte dyser ogs\u00e5, da slipper du \u00e5 bore inn store separate dyser, kunne det ha v\u00e6rt noe..??\n\n\u00a0\n\nSvart 29.Mars.2006\n\n> Har orginalmontert spyling fra trykkvannet via 12v solenoid.\n> \n> B\u00e5ten ligger p\u00e5 sj\u00f8en \u00e5ret rundt med vann i systemet og jeg har ikke hatt problemer med frost sprenging ,\n> \n> men jeg \u00e5pner kranene for \u00e5 ta av trykket n\u00e5r b\u00e5ten ikke er i bruk.\n\nTakk\\! Da pr\u00f8ver jeg det. Kanskje med varmt vann.\n\n\u00a0\n> T\u00f8ff b\u00e5t, ser ut som slik Amerikansk Lobster-boat. Har du rappa motoren fra en Alfa Romeo 2,4 JTD eller.. \n> \n> De har jo parallellarmer med integrerte dyser ogs\u00e5, da slipper du \u00e5 bore inn store separate dyser, kunne det ha v\u00e6rt noe..??\n> \n> \n\nLobster boat er den internationale betegnelsen. Motoren er en italiensk 2.4 liter, ja. Tror den g\u00e5r i Alfa Romeo, blant andre. Har ikke tenkt \u00e5 presse denne for hardt. 225 hk p\u00e5 2.4 liter er t\u00f8fft, men jeg fikk den vesentlig billigere enn VP 3D 160. Begrenser jeg meg til 160 hk p\u00e5 denne b\u00f8r det vel g\u00e5 bra en stund.\n\n - \n\n **Bostedskommune:** Akershus, Gjerdrum **B\u00e5tfabrikat/modell:** 31.5 ft MB, 25 ft tresnekke **Navn:** Saowanee og Tora **B\u00e5ttype:** Motor **B\u00e5tlengde:** 31-35 fot **Byggemateriale:** Plast **Kallesignal:** LE9423 **MMSI:** 258542310 \n\n### **Brutus** \u00a0\u00a0 \n\nSvart 29.Mars.2006\n\n> Har ikke tenkt \u00e5 presse denne for hardt. 225 hk p\u00e5 2.4 liter er t\u00f8fft, men jeg fikk den vesentlig billigere enn VP 3D 160. Begrenser jeg meg til 160 hk p\u00e5 denne b\u00f8r det vel g\u00e5 bra en stund.\n\nTror nok denne motoren er bra, det er jo en toppmoderne MultiJet Commmon-rail maskin. Fiat har jo v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 utvikle konseptet sammen med Bosch og DCAG, s\u00e5 de er langt fremme der. S\u00e5 utgangspunktet i hvertfall godt. Skal bli spennende \u00e5 h\u00f8re hvordan den maskinen er i kombinasjon med en s\u00e5pass stor b\u00e5t. Fikk du maskinen p\u00e5 egenimport fra KD-trading eller??\n\nSvart 29.Mars.2006\n\n> Tror nok denne motoren er bra, det er jo en toppmoderne MultiJet Commmon-rail maskin. Fiat har jo v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 utvikle konseptet sammen med Bosch og DCAG, s\u00e5 de er langt fremme der. S\u00e5 utgangspunktet i hvertfall godt. Skal bli spennende \u00e5 h\u00f8re hvordan den maskinen er i kombinasjon med en s\u00e5pass stor b\u00e5t. Fikk du maskinen p\u00e5 egenimport fra KD-trading eller??\n\nMotoren er en del av det kontraktfestete utstyret til b\u00e5ten som blir importert av b\u00e5tbyggeren for hans regning. Opprinnelig var kontrakten med VP D3 160, men dette ble regulert under veis. Jeg fikk da faktisk en del penger tilgode til annet utstyr. Prisen p\u00e5 denne motoren er ganske lav i Thailand i forhold til VP (som det neppe heller g\u00e5r mange av der nede). Ulempen er at jeg bare har ett \u00e5rs garanti, s\u00e5 ta det forsiktig til \u00e5 begynne med ....\n\n **Bostedskommune:** Akershus, Gjerdrum **B\u00e5tfabrikat/modell:** 31.5 ft MB, 25 ft tresnekke **Navn:** Saowanee og Tora **B\u00e5ttype:** Motor **B\u00e5tlengde:** 31-35 fot **Byggemateriale:** Plast **Kallesignal:** LE9423 **MMSI:** 258542310 \n\nSvart 30.Mars.2006 (redigert)\n\n> De har jo parallellarmer med integrerte dyser ogs\u00e5, da slipper du \u00e5 bore inn store separate dyser, kunne det ha v\u00e6rt noe..??\n\nParalellarmer er allerede anskaffet, men uten dyser. Jeg er litt engstelig for frostproblemer med dyse og plastslange p\u00e5 armen.\n\n\u00a0\nEtter mangege gode innspill fra medlemmene har jeg n\u00e5 avtalt med Luigi, b\u00e5tbyggeren:\n\n\\- Vi skal ha vindusspylere\n\n\\- Vi bruker trykkvannsystemet ombord\n\n\\- Dysene monteres under takutspringet, slik at mesteparten av systemet blir \"innend\u00f8rs\"\n\n\\- Luigi lager dyser ved \u00e5 bore hull i en messingplugg. Da kan han lett tilpasse dyser\u00f8ret til skroget\n\n\u00a0\nSkal rapportere n\u00e5r systemet er p\u00e5 plass en gang til v\u00e5ren/sommeren.\n\n **Redigert 30.Mars.2006 av NilsPils** \n\n **Bostedskommune:** Akershus, Gjerdrum **B\u00e5tfabrikat/modell:** 31.5 ft MB, 25 ft tresnekke **Navn:** Saowanee og Tora **B\u00e5ttype:** Motor **B\u00e5tlengde:** 31-35 fot **Byggemateriale:** Plast **Kallesignal:** LE9423 **MMSI:** 258542310 \n\nSvart 2.Mai.2006\n\nHar montert vindusspyleranlegg p\u00e5 min Saga 26 best\u00e5ende av \"Vindusspylerpumpe universal\", slanger og dyser fra Biltema. Har problemer med tilbakeslagsventilene fra samme kilde. Klarer ikke \u00e5 f\u00e5 presset noe vann gjennom disse: pr\u00f8vde ventilen rett etter pumpa, det endte med att vann begynte \u00e5 sive ut av pakingene (o-ringene) i pumpa i stedet.\n\n\u00a0\nPlukket ventilen fra hverandre. Prinsippet er veldig enkelt: to konsentriske kammere med en fj\u00e6rbelastet gummimembran over. Vannet presses inn i det innerste kammeret og l\u00f8fter membranen slik at vannet str\u00f8mmer over i det ytre kammeret og videre ut. Dette alts\u00e5 i teorien. Pr\u00f8vde \u00e5 klippe av litt av fj\u00e6ren for \u00e5 minske mottrykket uten noen suksess.\n\n\u00a0\nGjorde samme erfaring med tilbakeslagsventilene fra Biltema da jeg monterte den ferdige l\u00f8sningen med tank og pumpe i min forrige b\u00e5t, Saga 27. Forfulgte ikke problemet dengang da det var mye kortere vei fra tanken til spylerne.\n\n\u00a0\nVet noen hvor en kan f\u00e5 tak i tilbakeslagsventiler som fungerer?\n\n\u00a0\nHarald\n\n - \n **Bostedskommune:** Akershus, Vestby **B\u00e5tfabrikat/modell:** Saga 315 D4-260, 2007 **Navn:** CarpeDiem **B\u00e5ttype:** Motor **B\u00e5tlengde:** 31-35 fot **Byggemateriale:** Plast \n\nSvart 2.Mai.2006\n\nTa turen til en bil opphugger. Der f\u00e5r du det meste. Jeg fant meg en 5 liters tank med to pumper + div. slanger/t stykker/tilbakeslags ventil + dyser til kr. 50.- Fungerer utmerket og det blir utrolig billig. Gikk bare rundt og plukket p\u00e5 forskjellige biler som skulle hugges.\n\n - \n\n **Bostedskommune:** Rogaland, Sola **B\u00e5tfabrikat/modell:** Monaco 27 **B\u00e5ttype:** Motor **B\u00e5tlengde:** 26-30 fot **Byggemateriale:** Plast \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11d63912-7abd-490d-bce4-b26201ae32ca"} +{"url": "http://docplayer.me/3104702-Bruks-og-vedlikeholdsveiledning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00270.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:07:59Z", "text": "1 Bruks- og vedlikeholdsveiledning ADVARSLER F\u00f8r du bruker dette utstyret, m\u00e5 du lese innholdet i EN 529 : 2005 og gj\u00f8re deg kjent med kravene til \u00e5ndedrettsvernutstyr og hvilke innvirkninger dette kan ha for brukeren. Les dette heftet sammen med brukerh\u00e5ndb\u00f8kene for TORNADO hodesett og filtre som brukes med T/POWER. Disse instruksjonene m\u00e5 ikke forveksles med instruksjoner for liknende apparater. N\u00e5r str\u00f8mmen er av, vil det gir liten eller ingen \u00e5ndedrettsbeskyttelse. Dette anses som en unormal situasjon. I str\u00f8m avstatus kan det raskt bygges opp karbondioksid og t\u00f8mmes for oksygen i hetten eller hjelmen. Dersom viften mot formodning skulle svikte, m\u00e5 brukeren straks forlate arbeidsomr\u00e5det og deretter ta av seg utstyret. Ved sv\u00e6rt h\u00f8ye arbeidshastigheter kan det oppst\u00e5 negativt trykk i masken. Dette kan redusere den forventede beskyttelsen. Ta IKKE av masken mens du oppholder deg p\u00e5 et farlig sted. Kluss IKKE med tetninger mens arbeid er p\u00e5 gang. Heng IKKE fast slangen og kluss ikke med tetningskanten til masken. IKKE bruk utstyret dersom tetningene blir forringet av briller eller skjegg. Bruk av et egensikkert apparat i en atmosf\u00e6re som ikke st\u00e5r p\u00e5 listen, eller bruk av et ikke-egensikkert apparat i en brannfarlig eller eksplosjonsfarlig atmosf\u00e6re, kan f\u00f8re til brann eller eksplosjon som medf\u00f8rer alvorlig personskade eller d\u00f8den. Hvis et TORNADO pustevernapparat brukes i en eksplosjonsfarlig eller brannfarlig atmosf\u00e6re, kan det \u00e5 unnlate \u00e5 inspisere pustevernapparatet regelmessig som beskrevet i disse instruksjonene, eller unnlate \u00e5 utbedre skade p\u00e5 pustevernapparatet, eller isettig av feil batterier eller erstatning av en hvilken som helst annen komponent, forringe egensikkerheten til apparatet. Det \u00e5 forringe egensikkerheten til apparatet kan f\u00f8re til brann eller eksplosjon som kan medf\u00f8re alvorlig personskade eller d\u00f8den. IKKE ta ut eller bytt batterier i en brannfarlig atmosf\u00e6re. Batteriene m\u00e5 kun fjernes eller byttes p\u00e5 et sted man vet ikke er brannfarlig for \u00e5 hindre at det oppst\u00e5r en eksplosion som kan f\u00f8re til alvorlig personskade eller d\u00f8den. IKKE lad batterier i en brannfarlig atmosf\u00e6re. Batteriene m\u00e5 kun lades p\u00e5 et sted man vet ikke er brannfarlig for \u00e5 hindre at det oppst\u00e5r en eksplosion som kan f\u00f8re til alvorlig personskade eller d\u00f8den. Brukes TORNADO pustevernapparat med f\u00f4ring som er i stykker eller skadet, eller med avdekkede ledningstr\u00e5der, i en brannfarlig eller eksplosjonsfarlig atmosf\u00e6re kan det f\u00f8re til brann eller eksplosjon som kan medf\u00f8re alvorlig personskade eller d\u00f8den. M\u00e5 IKKE brukes p\u00e5 steder som er umiddelbart livs- eller helsefarlige. M\u00e5 IKKE brukes i destillasjonsverk, tanker eller p\u00e5 andre innestegte steder. M\u00e5 IKKE brukes i oksygenfattig (\\<19,5 %) eller oksygenanriket atmosf\u00e6re (\\>23 %). IKKE bruk batteriet lenger enn spesifisert. M\u00e5 IKKE brukes hvis den omgivende temperaturen er utenfor grenseomr\u00e5det 10 C til +40 C da det vil ugyldiggj\u00f8re godkjenningen som egensikker. Et fuktighetsniv\u00e5 p\u00e5 inntil 95 % RH (relativ fuktighet) vil ikke gi driftsproblemer. Hvis man ikke beh\u00f8ver ta hensyn til egensikkerhet (Bruk i brannfarlig eller eksplosjonsfarlig atmosf\u00e6re), kan T/POWER brukes mellom 10 C og +50 C. 51\n\n\n\n2 INNLEDNING TORNADO er et batteridrevet pustevernapparat i samsvar de de europeiske standardene EN og EN Det best\u00e5r av en vifte og en rekke batterier. Noen av disse er godkjent som egensikre ved bruk i eksplosive eller brannfarlige atmosf\u00e6rer EEx ib IIC T3. Siden PPE er unntatt fra ATEX-direktiv 94/9/EF, kan ikke TORNADO godkjennes i henhold til dette direktivet. Scott Health and Safety Limited har demonstrert overholdelse av kravene for bruk i potensielt eksplosive gassatmosf\u00e6rer ved \u00e5 f\u00e5 TORNADO godkjent i henhold til EN : 1977 og EN : For potensielt eksplosive st\u00f8vatmosf\u00e6rer er viftekretskortet lavenergisk slik at det ikke utgj\u00f8r noen fare ved eksponering. Brukeren b\u00f8r imidlertid fortsette \u00e5 kontrollere om viften har skade utvendig og eventuelt ta den ut av bruk og erstatte den. T/POWER-huset er godkjent for resistens mot st\u00f8v- og vanninntrengning i henhold til EN : 1991 kode IP54. Den svarte TORNADO-viften er laget i antistatisk materiale. TORNADO beskytter mot inn\u00e5nding av farlig st\u00f8v, t\u00e5ke, r\u00f8yk, dunst eller gass, spesielt hvor det er p\u00e5krevd med beskyttelse i lengre perioder, og er spesielt egnet til bruk i et varmt eller fuktig milj\u00f8. Fig. 1 F\u00f8lgende merker finnes p\u00e5 vifte og batteri, og betydningen er beskrevet nedenfor: EEx ib IIC T3 Merke EEx ib Betydning Elektrisk apparat som korresponderer med ett eller flere av typene beskyttelse som er underlagt de spesifikke europeiske standardene som er oppf\u00f8rt ovenfor. Kategori for typen av beskyttelse som brukes, vernekonsept egensikkerhet: Begrens gnistenes energi og overflatetemperatur. IIC Gruppebetegnelse for elektrisk apparat: For steder med en mulig eksplosjonsfarlig atmosf\u00e6re unntatt gruver som er utsatt for gruvegass. T3 Temperaturklasse: For elektrisk apparat i Gruppe II, med maksimal overflatetemperatur p\u00e5 200 o C. Merke for eksplosjonsbeskyttelse. I tillegg er vifte og batteri merket med produksjonsm\u00e5ned og -\u00e5r. Under bruker f\u00f8res filtrert luft fra TORNADO-viften via en slange til masken og g\u00e5r ut gjennom ansiktstetningen eller ut\u00e5ndingsventilen. Basisvifteenheten har en enkel filterport. To ekstra filtre kan monteres ved \u00e5 bytte ut lokkepluggene, i hver ende av viftehuset, med filteradaptere (vist som 1 i Fig. 1). T/POWER er elektronisk kontrollert for \u00e5 tilf\u00f8re brukeren tilstrekkelig luft og advarer n\u00e5r: 52\n\n\n\n3 Luftmengden er for lav: lydsignalet vil varsle med jevne mellomrom og en gul LED-lampe vil blinke. Denne advarselen vil fortsette til enheten sl\u00e5s av eller luftmengden n\u00e5r et trygt niv\u00e5. F.eks. lav str\u00f8mningshastighet p.g.a. et tett filter vil utl\u00f8se denne alarmen. Monteres et nytt filter, vil det automatisk stoppe denne alarmen. Batteriet er nesten utladet: n\u00e5r det er ca. 5 minutters brukstid igjen vil lydsignalet varsle med jevne mellomrom og en r\u00f8d LED-lampe vil blinke. For \u00e5 skru enheten av m\u00e5 POWER OFF (STR\u00d8M AV) knappen trykkes ned i 3 sekunder. De utskiftbare filtrene er montert p\u00e5 en beltemontert vifteenhet, hvor det ogs\u00e5 er tilkoplet en oppladbar batteripakke. Det m\u00e5 alltod v\u00e6re montert et enkelt filter p\u00e5 vifteenheten. Dersom flere filtre kreves, kan endelokkene i hver ende av viftehuset byttes ut med adaptere som gj\u00f8r det mulig \u00e5 kople til ytterligere to filtre. Man m\u00e5 velge korrekt maske og filtre, etter \u00e5 ha tatt hensyn til bruksomr\u00e5de, mulige farer og brukerens preferanse. Full informasjon om passende filter og alle TORNADO batteridrevene pusteverapparater kan f\u00e5s fra Customer Services, hos Scott Health and Safety Limited. BEGRENSNINGER VED BRUK Dette produktet m\u00e5 kun brukes av oppl\u00e6rte personer som er kjent med de vanlige farene p\u00e5 arbeidsplassen. Noen TORNADO-systemer er utformet for bruk i potensielt eksplosive atmosf\u00e6rer, men m\u00e5 kun anses som egensikre dersom b\u00e5de batteri og vifte er merkert som det. Vindhastigheter over 2 m per sekund kan virke inn p\u00e5 utstyrets forventede grad av \u00e5ndedrettsbeskyttelse. FILTERVALG T/POWER m\u00e5 ha montert filtre som passer til bruksomr\u00e5det, og disse m\u00e5 velges av en kyndig person som er kjent med arbeidsplassens pustefarer og deres konsentrasjoner. For \u00e5 sikre tilstrekkelig beskyttelse er det helt avgj\u00f8rende at T/POWER er korrekt satt sammen og at filtrene brukes i kombinasjonene oppf\u00f8rt i tabellen nedenfor. Europeisk apparatklassifisering Tildelt\\* beskyttelsesfaktor Nominell beskyttelsesfaktor Ant. gassfiltre Ant. kombinasjonsfiltre Ant. partikkelfiltre (PF251/2) Ant. partikkelfiltre (PF251/SUPER) TH TH TM /2/3 1 TM /2/3 1 \\* I henhold til EN 529 : 2005 Vennligst se brukerh\u00e5ndboken for masken n\u00e5r det gjelder apparatklassifisering. Merk: TH3/TM3 PSL filtre passer til alle typer partikler inkludert st\u00f8v, t\u00e5ke og r\u00f8yk av alle typer, radioaktivt st\u00f8v, bakterier og virus. Vennligst kontakt Customer Services hos Scott Health and Safety Limited for mer detaljert informasjon om filtervalg, riktig maksimale brukskonsentrasjoner og relevante lokale bestemmelser. 53\n\n\n\n4 F\u00f8lgende filtre er tilgjengelige for bruk sammen med TORNADO: TF200 TF203 TF210 TF220 TF223 TF230 TF233 PF251/2 Kode Filtertype Fargekode Bruksomr\u00e5de PF251/SUPER TH1/TH2/TH3/TM2/TM3 A2 (Gassfilter) TH1/TH2/TH3/TM2/TM3 K1 (Gassfilter) TH1/TH2/TH3/TM2/TM3 A1 B1 E1 (Gassfilter) TH1/TH2/TH3/TM2/TM3 A2 PSL (Kombinasjonsfilter) TH1/TH2/TH3/TM2/TM3 K1 PSL (Kombinasjonsfilter) TH1/TH2/TH3/TM2/TM3 A1 B1 E1 PSL (Kombinasjonsfilter) TH1/TH2/TH3 A2 B2 E2 K2 Hg PSL (Kombinasjonsfilter) TH1/TH2/TH3/TM2/TM3 PSL (Partikkelfilter) TH1/TH2/TH3/TM2/TM3 PSL (Partikkelfilter) Brun Gr\u00f8nn Brun, gr\u00e5 og gul Brun og hvit Gr\u00f8nn og hvit Brun, gr\u00e5/gul & hvit Hvit, r\u00f8d, gr\u00f8nn, gul, gr\u00e5 og brun Hvit Hvit Organiske gasser og damper med kokepunkt over 65 \u00baC Ammoniakk og organiske ammoniakkderivater Som TF200, pluss uorganiske og sure gasser og damper Som TF200, pluss faste og v\u00e6skeformige partikler Som TF203, pluss faste og v\u00e6skeformige partikler Som TF210, pluss faste og v\u00e6skeformige partikler Som TF230, pluss ammoniakk, organiske ammoniakk-derivater og kvikks\u00f8lvdamp maksimalt 50 timer for Hg. Faste og v\u00e6skeformige partikler inkludert: st\u00f8v, t\u00e5ker, r\u00f8yk, fiber, bakterier og virus Som PF251/2. Partikkelfilter med bedre holdbarhet/kapasitet. Merk: Gass- og kombinasjonsfiltre m\u00e5 brukes fler av gangen og et av filterne m\u00e5 monteres p\u00e5 viftehuset. FILTERINNSETTING \u00d8delagte, slitte eller d\u00e5rlig monterte filtertetninger kan f\u00f8re til at forurensningen g\u00e5r forbi filteret og setter brukers liv og helse i fare. N\u00e5r TORNADO brukes med mer enn ett filter, m\u00e5 filtrene byttes som hele sett, og ikke ett og ett. Alle filtrene m\u00e5 v\u00e6re av samme type. Merkene p\u00e5 disse filtrene som gjelder EN og EN m\u00e5 ikke forveksles med merker p\u00e5 et filter som ang\u00e5r andre standarder. Dette produktet m\u00e5 bare brukes med Protector-filtre som er produsert av Scott Health and Safety Limited. Bruk av andre filtre vil oppheve godkjennelsen og vil trolig redusere grad av beskyttelse som gis. Fig Sett sammen vifteenheten ved \u00e5 sette p\u00e5 eller fjerne filteradapter (se Fig. 2). 2. Kontroller at adaptertetningene er i god stand og ordentlig montert. 3. Forsikre deg om at filterholderne er innsatt bakfra, og at de er synlige i hullene foran i viftehuset. N\u00e5r de er riktig innsatt, skal filtrene holdes p\u00e5 plass av knastene p\u00e5 beltef\u00f8ringene. 4. Ta filteret ut av forpakningen som skal v\u00e6re uskadet. Dersom du er i tvil, skal ikke filteret benyttes. 54\n\n\n\n5 5. Kontroller at filteret ikke har overskredet utl\u00f8psdatoen og at filtergjengene er i god stand. 6. Kontroller at filteret er riktig i henhold til bruksomr\u00e5det. Dersom du er i tvil, r\u00e5dsp\u00f8r en ansvarlig, kvalifisert person. 7. Kontroller at filtertetningen er i god stand og ordentlig plassert. 8. Kontroller at gjengene i filteradapteren eller filterhuset er i god stand og ikke er forurenset. 9. Skru filteret godt fast inntil du f\u00f8ler at tappen i bunnen av filteret passerer over hindringen eller det f\u00f8rste merket p\u00e5 viftehuset eller filteradapteren (vist som 1 p\u00e5 Fig. 3). Forsett deretter til filteret er skrudd til ordentlig med fingrene SKRU IKKE FOR HARDT TIL. La IKKE tappen passere det andre merket (vist som 2 p\u00e5 Fig. 3). Brukeren kan finne det praktisk \u00e5 merke sitt personlige batteri og vifteenhet ved \u00e5 benytte bruker ID-lappen. Benytt kulepenn ved merking, fjern beskyttelsespapiret og lim lappen p\u00e5. 4. Kontroller at batteriet ikke er skadet, er nyoppladet og at det har riktig kapasitet. Batteriet med medium kapasitet er beregnet p\u00e5 et halvt skift (fire timer) og batteriet med h\u00f8y kapasitet er beregnet p\u00e5 et helt skift (7,5 eller 8 timer, avhengig av batteritype, som oppf\u00f8rt i tabellen Reservedeler). F\u00f8r batteriet inn i vifteenheten, fo forsikre deg om at begge festeklipsene g\u00e5r p\u00e5 plass (se Fig. 4). F\u00d8R BRUK Fig Forsikre deg at alle deler av utstyret er rengjort og forurensning er fjernet i henhold til denne instruksjonen (se Etter Bruk) og/eller lokale retningslinjer. 2. Kontroller at viftehuset og adaptere (dersom montert) ikke er \u00f8delagte eller lekker. 3. Kontroller at inspeksjon/ vedlikeholdsskjemaet er oppdatert, (m\u00e5nedlige kontroller er et minstekrav) og at de daglige kontroller er utf\u00f8rt. Fig Sett i riktig filter etter \u00e5 ha kontrollert at filterpakningen er i god stand. F\u00f8lg instruksene under Filterinnsetting. 6. Kontroller at slangen passer til masken og for eventuelle sprekker, kutt, forvrengning eller andre skader. En skadet slange eller feil slangetype m\u00e5 byttes. 7. Fest masken til vifteenheten ved \u00e5 f\u00f8re inn slangefestet i vifteutl\u00f8pet. Dette er kun mulig n\u00e5r pilen p\u00e5 festet er rettet inn med pilen p\u00e5 vifteenheten (se Fig. 5). Roter festet med klokken forbi hakket. Dette fester festet til vifteenheten. 55\n\n.\")\n\n6 Fig Gjennomf\u00f8r en luftmengdetest: a) Skru T/POWER p\u00e5 med gjennomstr\u00f8mningsm\u00e5leren riktig montert. Enheten vil gi lydvarsel \u00e9n gang. b) Kontroller at flott\u00f8ren stiger helt over TM-linjen (Fig. 1). Merk: Gjennomstr\u00f8mningsm\u00e5lingen viser at minstekravet til vifteenheten er oppn\u00e5dd. Den sl\u00e5r IKKE fast den tilgjengelige brukstiden, da dette vil v\u00e6re avhengig av batteriet som er i bruk og dets oppladning. 9. Sett slangen tilbake i masken og kontroller den. Sjekk at maske, visir, anleggflate, stropper og slange er uskadet og sitter fast. Trekk i slangeforbindelsen for \u00e5 sjekke at den er sikker. 10. Kontroller at beltet er i orden og fest s\u00e5 vifteenheten rundt livet. Beltet er justerbart og T/POWER kan b\u00e6res i den posisjonen som f\u00f8les best, men det er anbefalt av filterenheten b\u00e6res bak p\u00e5 ryggen, og at beltet strammes moderat. 11. Skru p\u00e5 T/POWER og sjekk at enheten gir lydsignal \u00e9n gang for lukket maske, to ganger for \u00e5pen maske. 12. Monter masken ved \u00e5 f\u00f8lge korrekt veiledning og forsikre deg at slangen ikke er i klem eller vridd, da dette kan hindre luftstr\u00f8mmen. 13. Fortsett til arbeidsomr\u00e5det. UNDER BRUK Sikkerhet: For \u00e5 sikre at forventet beskyttelsesniv\u00e5 oppn\u00e5s: Sjekk at filterboksen ikke er \u00f8delagt. Ikke overskrid angitt brukstid for IKKE T/POWER. Dersom man merker en reduksjon i luftmengden, forlat umiddelbart arbeidsomr\u00e5det og sjekk utstyret og gjennomstr\u00f8mmingshastigheten. ETTER BRUK Der hvor utstyret m\u00e5 rengj\u00f8res og dekontamineres f\u00f8r det tas ut av arbeidsomr\u00e5det, m\u00e5 det finnes et eget omr\u00e5det satt til side for dette. 1. Ta av beskyttelseskl\u00e6r mens T/POWER fremdeles er igang. 2. Fjern all l\u00f8s forurensning fra utsiden av enheten med b\u00f8rste eller klut. 3. Ta av masken. 4. Skru av T/POWER, l\u00f8sne beltet og sett lokk p\u00e5 filtrene. Legg utstyret til side og fullf\u00f8r den personlige rengj\u00f8ringen. 5. Enheten m\u00e5 rengj\u00f8res f\u00f8r den lagres. Bruk en fuktig klut til \u00e5 fjerne st\u00f8v fra overflater, eller b\u00f8rst der det er vanskelig tilgjengelig med klut. Forsikre deg at LED-indikatorene er rene og godt synlige. All rengj\u00f8ring/fjerning av forurensninger m\u00e5 utf\u00f8res av ansvarlig og oppl\u00e6rt personell. Det m\u00e5 p\u00e5ses at det under ingen omstendigheter inn\u00e5ndes eller svelges farlig st\u00f8v mens arbeidet p\u00e5g\u00e5r. 6. Pass spesielt godt p\u00e5 at det ikke kommer forurensninger inn i vifteinnl\u00f8pet n\u00e5r filteret er tatt ut. Ingen deler av utstyret m\u00e5 dyppes i vann under rengj\u00f8ring. Spesielt m\u00e5 det p\u00e5ses at vann ikke trenger inn i viftehus, slange eller maske, da dette kan for\u00e5rsake forurensninger som vil bli vanskelig \u00e5 fjerne. 7. Rengj\u00f8r med en lofri klut fuktet i vann og la utstyret t\u00f8rke i et godt ventilert omr\u00e5de; bruk ikke str\u00e5levarme. BRUK IKKE EN T\u00d8RR KLUT da dette kan f\u00f8re til at huset tar opp og lagrer statisk elektrisk ladning. 56\n\n\n\n7 8. Lad opp batteriet. Batteriene m\u00e5 bare lades opp i rene og t\u00f8rre atmosf\u00e6rer uten direkte varmekilder innenfor de anbefalte lagringstilstandene, og ALDRI i potensielt eksplosive milj\u00f8er. F\u00f8r lading, sjekk at lader og str\u00f8mtilf\u00f8rsel har samme spenning. Kople laderen til batteriet med den konsentriske pluggen, og sl\u00e5 p\u00e5 str\u00f8mtilf\u00f8rselen. Den r\u00f8de LEDlampen p\u00e5 laderen vil lyse opp og fortsette \u00e5 lyse under hele ladingen. Batteriet skal v\u00e6re fullstendig ladet p\u00e5 ca. sju timer. Optimal ytelse med nye batteripakker oppn\u00e5s etter at de har gjennomg\u00e5tt tre ganger. For mer informasjon, se veiledningen som leveres med laderen. OPPBEVARING N\u00e5r utstyret ikke er i bruk b\u00f8r det oppbevares i rene og t\u00f8rre omgivelser, uten direkte varmekilder, med en omgivelsestemperatur mellom 10\u00baC og +30\u00baC og en relativ fuktighet under 65 %. KONTROLL/VEDLIKEHOLD F\u00f8lgende komponenter m\u00e5 kontrolleres hver m\u00e5ned og daglig n\u00e5r TORNADO brukes regelmessig: 1. Sjekk tetning(er) p\u00e5 masken for mulige sprekker eller kutt. 2. Kontroller at hodeb\u00e5nd, beltefeste og stoffet er hele. 3. Tilstanden til slangen, som skal v\u00e6re hel, uten kutt eller sprekker. Pass p\u00e5 at o-ringforseglingen p\u00e5 slangen til vifteenheten sitter p\u00e5 plass og at den er uskadet og lett smurt. 4. Tilstanden til vifteenheten, spesielt gjenger og filterpakning(er) og gummipakninger. 5. Luftmengden, ved hjelp av en egnet gjennomstr\u00f8mningsm\u00e5ler. 6. Visuell kontroll av ut\u00e5ndingsventil, hvis aktuelt, ved \u00e5 fjerne beskyttelsen og sjekke ventilen for forvrenging, kutt eller sprekker. 7. Tilstanden til visiret ripet visir kan forstyrre synsfeltet og er en potensiell fare. 8. Batteriets tilstand batterier med kutt eller sprekker M\u00c5 IKKE brukes og skal byttes ut \u00f8yeblikkelig. Alle gummideler b\u00f8r skiftes ut minst en gang i \u00e5ret, uansett bruk. Dette omfatter ut\u00e5ndingsventiler, filtertetninger, o- ringforseglinger for filteradaptere, endeplater og o-ringen p\u00e5 slangekoplingen. \u00d8delagte eller defekte deler m\u00e5 byttes ut med originale Protector reservedeler (se Reservedeler). Bruk av andre reservedeler kan redusere beskyttelsesgraden til utstyret, og garantien vil ikke lenger gjelde. Alle utskiftninger b\u00f8r noteres i serviceskjemaet. Merk: Filterpakningene i vifteenheten og filteradapterne ser like ut, men kan ikke byttes om. For \u00e5 lette identifikasjonen er pakningene i filteradapterne laget i r\u00f8dt. 57\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41f31850-69c6-46f7-a799-8fd3a811a391"} +{"url": "https://nbl.snl.no/Otto_Treider", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:26:51Z", "text": "\n\nSkolemann og predikant. Foreldre: Kj\u00f8pmann Johan Martin Christiansen Treider (1821\u20131906) og Jacobine S\u00f8rensen (1821\u201376). Gift 1) 7.9.1879 i Dr\u00f8bak med Josefine Amalie Olsen (7.3.1857\u201331.7.1917), datter av malermester Johan Olsen (1819\u201398) og Anne Kirstine Hansen (1829\u201367); 2) 19.10.1918 i Kristiania med Fredrikke Albertine Arnesen (11.9.1863\u201324.10.1948), datter av hornbl\u00e5ser Hans Nicolay Arnesen (1832\u201397) og Sofie Marie Syversdatter Foss (1835\u20131926).\n\nOtto Treider startet Norges f\u00f8rste handelsskole 1882, og alle senere handelsskoler her i landet ble formet etter samme lest som hans skole. Han var en fremsynt og dyktig administrator.\n\nEtter fullf\u00f8rt folkeskole i hjembyen flyttet Treider til Christiania, hvor han kom inn p\u00e5 Maribogadens Latin- og Realskole. Opprinnelig \u00f8nsket han \u00e5 bli l\u00e6rer og underviste en periode p\u00e5 Christiania Borger- og Realskole, men endte som bokholder i et Christiania-firma.\n\nI Treiders ungdoms\u00e5r var Christiania i en rivende utvikling. Handel og industri ekspanderte, og stadig flere mennesker var beskjeftiget i kontorvirksomhet. N\u00e6ringslivet krevde at ogs\u00e5 Norge skulle f\u00e5 handelsskoler for \u00e5 bedre den merkantile utdannelsen. Treider hadde selv f\u00f8lt savnet av merkantil skolering og skaffet seg sine kunnskaper ved selvstudier av utenlandsk faglitteratur. Det gav ham ideen til \u00e5 sette i gang kurs i handelsfag; l\u00e6rererfaring hadde han fra tidligere. Han var en grundig mann og satte ikke planene ut i livet f\u00f8r han hadde kontaktet skoler i utlandet.\n\n1\\. april 1882 samlet Treider 17 elever rundt spisebordet i sin leilighet i Kongens gate 10, og skolen var etablert. Etter et par \u00e5r ble spisestuen for liten, og skolen flyttet til Grensen 4. Elevtallet steg stadig, og Treider planla \u00e5 bygge en egen skolebygning i Thor Olsens gate 2. Det ble stanset av byggekrakket 1899, og isteden kj\u00f8pte skolen Kristian Augusts gate 21, som ble ominnredet til skolebruk. Her har skolen v\u00e6rt siden.\n\nHandelsskolens f\u00f8rste kurs varte i tre m\u00e5neder, og fagene var bokf\u00f8ring, handelsregning og skj\u00f8nnskrift, med Treider som eneste l\u00e6rer. Skj\u00f8nnskrift ans\u00e5 han som viktig i en tid da alt ble skrevet for h\u00e5nd. P\u00e5 verdensutstillingen i Paris 1900 vant skolen s\u00f8lvmedalje for de fremlagte elevarbeidene.\n\nEtter 10 \u00e5rs virksomhet var tilbudet til elevene sterkt utvidet. De kunne velge mellom ett\u00e5rig, halv\u00e5rig og trem\u00e5neders kurs, og fagkretsen var supplert med handelsl\u00e6re, vekselrett, kontorarbeid, norsk, fransk, tysk og engelsk. Slik fortsatte skolen stadig \u00e5 utvikle seg. Treider mente at det var n\u00e6ringslivet som ved sine krav skapte og formet skolen og ikke omvendt. Av den grunn ansatte han timel\u00e6rere som hadde sin hovedbeskjeftigelse i n\u00e6ringslivet.\n\nTreider var en streng mann med store krav til elevenes flid, orden og disiplin. Den elev som var blitt innkalt til bestyrerens kontor for disiplin\u00e6re forseelser, hadde intet \u00f8nske om \u00e5 gjenta bes\u00f8ket.\n\nSiden 1898 har skolen hjulpet elever med d\u00e5rlig \u00f8konomi med hel eller delvis friplass, i tillegg til at flinke elever har f\u00e5tt stipend til videre utdannelse.\n\nVed siden av skolen var det religi\u00f8s forkynnelse som opptok Otto Treiders tid og interesse. Som ganske ung stod han bak byggingen av Dr\u00f8bak bedehus, og Calmeyergatens misjonshus ble reist p\u00e5 hans initiativ \u2013 og for en stor del av hans penger. Han drev forkynnelsesvirksomhet over hele landet helt opp til Finnmark. Det ble fortalt at han ofte avsluttet sin preken med \u00e5 anbefale et kurs p\u00e5 sin skole.\n\nOtto Treider d\u00f8de av en hjertelidelse langfredag 1928.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4c509ea-6a5d-4106-8cf9-d4cbce5897e4"} +{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/mat/5-smarte-kjokkentips-2594682", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00338.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:29:16Z", "text": "# 5 smarte kj\u00f8kkentips\n\n### S\u00e5 lett unng\u00e5r du stress i hverdagen.\n\n\n\n Linn Merete Rogn\u00f8 \n\nPublisert 29.9.11 Oppdatert 13.3.12 \n\nDagene f\u00f8les ofte ikke lange nok, og vi stresser ofte med \u00e5 f\u00e5 middagen p\u00e5 bordet i tide. \n \nElise Log vil gj\u00f8re nordmenns hverdag enklere, ved \u00e5 gi noen enkle kj\u00f8kkentips og r\u00e5d i hverdagen. Log jobber som matansvarlig for Matenerklar.no, der hun setter sammen r\u00e5varer og oppskrifter for \u00e5 gi nordmenn en perfekt kombinasjon av enkle og inspirerende middagsretter i hverdagen. \n \n\\- Uavhengig av om man elsker \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 kj\u00f8kkenet eller ser p\u00e5 kj\u00f8kkenplikter som et n\u00f8dvendig onde, bruker mange av oss en stor del av tiden v\u00e5r der for \u00e5 holde familiehjulene i gang. Jeg vil gjerne dele noen tips som funker like bra for begge grupper, sier Log. \n \n\nMed disse fem sm\u00e5 knepene blir det langt lettere og du vil alltid ligge et hestehode foran\\! Tipsene er en miks av sm\u00e5 og lure daglige rutiner og st\u00f8rre tiltak: \n \n**1. F\u00e5 oversikten** \n \n\u00c5 skaffe seg en total oversikt over hva som befinner seg i kj\u00f8kkenets innholdsrike skuffer, skap, kj\u00f8leskap og fryseboks, er den aller beste m\u00e5ten \u00e5 innlede sin nye zen-liknende kj\u00f8kkenkarriere\\! \n \nSett av en kveld, brett opp ermene og alli\u00e9r deg med et familiemedlem som utstyres med blokk og blyant. P\u00e5 noen f\u00e5 timer f\u00e5r du b\u00e5de organisert kj\u00f8kkenet og skaffet en god oversikt som hjelper deg \u00e5 gj\u00f8re smartere innkj\u00f8p fremover slik at du slipper \u00e5 handle dobbelt eller m\u00e5tte kaste mat som er utg\u00e5tt p\u00e5 dato. \n \n**2. Rydd unna** \n \nJeg elsker kj\u00f8kkenutstyr, men det er allikevel ikke til \u00e5 komme bort i fra at kj\u00f8kkenutstyr tar plass. Rydd unna det som kun brukes en sjelden gang eller gi bort det du ikke trenger. P\u00e5 den m\u00e5ten blir det bedre plass til utstyret som brukes i det daglige. \n \n**3. Lag handleliste** \n \nDet er ergerlig \u00e5 st\u00e5 i butikken \u00e5 innse at handlelista henger p\u00e5 kj\u00f8leskapet. For tekno-glade smarttelefon-eiere finnes det egne applikasjoner for handlelister som kan synkroniseres mellom flere i familien. N\u00e5r jeg ser eller kommer p\u00e5 noe som trengs, plotter jeg det \u00f8yeblikkelig inn i shopperappen min. Ingen flere forglemmelser\\! \n \n**4. Skippertak er smart** \n \nSkippertak er ikke feil s\u00e5 lenge de gj\u00f8res med overlegg. Bruk en kveld og bak en stor runde med grove matmuffins eller ostefylte horn med spinat eller solt\u00f8rket tomat, og frys dem ned. Ta ut om morgenen og legg i matboksen, s\u00e5 er de ferdig opptint til lunsj. En fin og sunn forandring fra den vante br\u00f8dskiva. \n \n**5. Klargj\u00f8r sunne mellomm\u00e5ltider** \n \nSlik unng\u00e5r du kriser. Hvis det er litt lenge til middag og husets sultne ulver blir sm\u00e5gretne, ha klar noen sunne mellomm\u00e5ltider som ikke krever all verdens. Et glass med ferdig n\u00f8tteblanding p\u00e5 benken, en pose med ferdig oppkuttede gulrotstaver i kj\u00f8leskapet, en liten drueklase, sm\u00e5 beger med yoghurt naturell med havregryn eller grove tortillaruller med p\u00e5legg. Rester fungerer like fint i matpakken. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ee3caef-78e8-491c-bf5e-68af98dd3482"} +{"url": "http://www.rasekatter.no/annonsetorg/hellig_birma.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:45Z", "text": "Til salgs: Kattunger\n\n**Oppdrett:** NO\\*Silkemyke \n**Fylke:** Hedmark \n \n\nTo hellig birma hann kattunger selges til kos. \nSkal ikke brukes i avl. \nDe er lillatabbymasket, helt nydelige og ekstremt kosete. \nDe er sosiale, renslig og spiser godt. \n \nDet f\u00f8lger med: \nkattungepakker fra royal canin og orijen. \n \nPris er 10 000 per kattunge. \n\u00d8nskes: Kattunge\n\n**Fylke:** Nord-Tr\u00f8ndelag \n \n\nVi er en dyreglad familie p\u00e5 4 som \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe 2 Ragdoll katter eller Hellig Birma. Vi \u00f8nsker de kun til kos og som innekatter, de vil f\u00e5 mulighet til \u00e5 nyte frisk luft og lek i lufteg\u00e5rd. \nJeg har sett litt rundt p\u00e5 internett, men finner ingen som har planlagte kull som blir leveringsklare rundt august 2017. \nVi \u00f8nsker kun \u00e5 kj\u00f8pe av seri\u00f8se oppdrettere. H\u00e5per det er noen katter som trenger et trygt, kj\u00e6rlig og stabilt hjem i l\u00f8pet av august.\n\n**Navn:** Maj Britt Gylland \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a9cb0d6-9091-440f-969b-83cee43632ca"} +{"url": "https://www.norway.no/en/netherland/for-nordmenn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:25:48Z", "text": "## Praktikanter h\u00f8st 2017\n\nDen norske ambassaden i Haag tilbyr praktikantopphold for norske studenter fra norske eller utenlandske l\u00e6resteder. Ambassaden lyser ut to studentpraktikantplasser hvert halv\u00e5r. Oppstart p\u00e5 praktikantoppholdet er i juli og januar, med en varighet p\u00e5 seks m\u00e5neder.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "627e56f8-1e0b-48eb-80ce-d95d9f573b5f"} +{"url": "https://www.aftenposten.no/norge/137-trafikkdrepte-i-helsvart-ulykkeshalvar-289969b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00338.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:25:22Z", "text": "# 137 trafikkdrepte i helsvart ulykkeshalv\u00e5r\n\n\\\u00f8ystein Hagen Josefin Engstr\u00f6m Jorunn Nilsen \\<\n\nForf\\>carl Martin Nordby (foto)\n\nOppdatert: 20.okt.2011 20:29\n\nPublisert: 04.jul.2008 23:57\n\n \n - \n \n Justisminister Knut Storberget vil ha mer UP p\u00e5 veiene. FOTO: CARL MARTIN NORDBY \n\n137 personer er omkommet i trafikken s\u00e5 langt \u00e5r - 40 flere enn p\u00e5 samme tidspunkt i fjor. Politikerne mener trafikantene selv m\u00e5 ta et st\u00f8rre ansvar.\n\nsmp-stories-top-widget\nDen deformerte motorsykkelen som ligger igjen i veibanen og bilen i skr\u00e5ningen vitner om blodig dramatikk. Kort tid i forveien smalt de to kj\u00f8ret\u00f8yene sammen. I l\u00f8pet av to timer samme ettermiddag omkommer to andre motorsyklister i trafikken. Dermed er den dystre statistikken over antall omkomne i trafikken i \u00e5r supplert med tre nye ofre \u2014 til 137. Tilsvarende tall for f\u00f8rste halv\u00e5r i fjor var 97. Beregninger fra Samferdselsdepartementet viser at Regjeringen ligger etter i oppf\u00f8lgingen av m\u00e5lene i veipolitikken slik de er definert i handlingsprogrammet 2006- 2009 for Nasjonal Transportplan (NTP). Ettersom tre \u00e5r av perioden er g\u00e5tt, skulle oppf\u00f8lgingsgraden v\u00e6rt 75 prosent, men p\u00e5 flere punkter ligger Regjeringen etter. For antall omkomne eller hardt skadede var tallet 31 prosent da status ble gjort opp.\n\n## \\- Ingen menneskerett.\n\n\u2014 Regjeringen har betydelige utfordringer for at trafikksikkerheten skal bli bedre, sier justisminister Knut Storberget (Ap). Han er p\u00e5 rundtur med Aftenposten i politibil for selv \u00e5 biv\u00e5ne de mest utsatte ulykkesstrekningene i Oslo-distriktet. Sj\u00e5f\u00f8r er Ole H\u00f8iby, distriktssjef i UP Follo og \u00d8stfold. Storberget innr\u00f8mmer at han er bekymret over de h\u00f8ye d\u00f8dstallene i trafikken. Han mener at det f\u00f8rst av alt m\u00e5 en holdningsendring til blant trafikantene for \u00e5 redusere antall ulykker.- Det er ingen menneskerett \u00e5 ha f\u00f8rerkort, men et stort ansvar. Jeg vil at trafikantene skal bli mer oppmerksomme p\u00e5 hvordan de oppf\u00f8rer seg i trafikken, sier justisministeren.\n\n> \"Det er ingen menneskerett \u00e5 ha f\u00f8rerkort, men et stort ansvar. Jeg vil at trafikantene skal bli mer oppmerksomme p\u00e5 hvordan de oppf\u00f8rer seg i trafikken.\"\n\n> Justisminister Knut Storberget Storberget vil ha hjelp av de lokale politir\u00e5dene til \u00e5 drive holdningsskapende arbeid. Han stiller seg dessuten positiv til bygge flere midtdelere i veiene, redusere farten p\u00e5 enkelte strekninger, vurdere innf\u00f8ring av alkoholl\u00e5s samt \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass alternative straffesanksjoner for fartssyndere enn kun fengselsstraff.- Jeg vil i tillegg ha mer UP p\u00e5 veiene - b\u00e5de synlige og sivile, sier Storberget.\n\n## Storberget fors\u00f8ker seg.\n\nEtter \u00e5 ha kj\u00f8rt i vel 20 minutter ankommer justisministeren en politikontroll p\u00e5 E18 ved Krogstad. Han f\u00e5r en liten innf\u00f8ring i hvordan lasergev\u00e6ret som skal fange opp bilistenes adferd, fungerer. Mens Storberget sikter seg inn, forsikrer UP-distriktssjef H\u00f8iby at politiet setter inn ekstra ressurser p\u00e5 enkelte feriedager der det er ekstra k\u00f8dannelser.- I det siste halvannet \u00e5ret har vi dessuten alkoholtestet alle bilf\u00f8rere vi stopper, sier UP-sjefen.Politisk r\u00e5dgiver Anne Tingelstad W\u00f8ien (Sp) i Samferdselsdepartementet legger ikke skjul p\u00e5 at Regjeringen er klar over at de ligger etter veim\u00e5lene. \u00c5rsaken er blant annet at enkelte tiltak, som veibygging, koster mer enn f\u00f8rst beregnet.\n\n## Strakstiltak.\n\nP\u00e5 bakgrunn av de stygge ulykkene den siste tiden har Regjeringen bevilget penger til strakstiltak p\u00e5 E18 gjennom Telemark. Om kort tid blir fartsgrensen fra Hovet-tunnelen til Bamble kirke satt ned til 70 km/t. I tillegg kommer midtskiller i plast fra Hovet til Rugtvedt. - Samme strekning f\u00e5r dessuten fotobokser som m\u00e5ler gjennomsnittshastighet i starten av 2009. Det samme vil skje p\u00e5 andre strekninger i landet, sier W\u00f8ien. Leder for politikk og strategi i interesseorganisasjonen Opplysningsr\u00e5det for Veitrafikk, Vilrid Femoen, mener strakstiltakene ikke monner. - Strakstiltakene i Telemark er bra, men hva med resten av landet? Femoen mener det m\u00e5 et stort l\u00f8ft til for \u00e5 f\u00e5 veistandarden opp p\u00e5 et forsvarlig niv\u00e5.\n\n\n\nDen dystre statistikken over antall omkomne i trafikken i \u00e5r er 137 ofre.\n\nHANS O. TORGERSEN\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01e89838-9328-490c-83a1-158a098de89f"} +{"url": "http://www.biltesten.no/tests/mitsubishi-colt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00408.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:10:11Z", "text": " Drivstoff bensin \n Kapasitet 47 l. \n\n Lengde 3870 mm. \n\n Bredde 1695 mm. \n\n H\u00f8yde 47 mm. \n\n Vekt 970 kg. \n\n Garanti 5 \u00e5r \n\npublisert: l\u00f8rdag, 6. august 2005, 11:54\n\nDet f\u00f8rste som sl\u00e5r oss n\u00e5r vi ser Mitsubishi Colt CZ3 er at den har et sprekt design. Biltesten.no har tatt med bilen ut p\u00e5 test for \u00e5 se om kj\u00f8reegenskapene matcher designet.\n\n## Mitsubishi Colt\n\nMitsubishi Colt f\u00e5es b\u00e5de i 3-d\u00f8rs og 5- d\u00f8rs utgave, 5-d\u00f8rsutgaven er 4.000,- dyrere enn 3-d\u00f8rsen. V\u00e5r testbil er en 3-d\u00f8rs Mitsubishi Colt CZ3 1.3l Instyle, og denne utgaven koster fra kr. 185.900,-. Mitsubishi Colt konkurrerer i sm\u00e5bilklassen med biler som Toyota Yaris, VW Polo, Peugeot 206 og Honda Jazz.\n\n## Plass & komfort\n\nDesignet innvendig er enkelt og stilrent - ingen overraskelser og alt er der du forventer at det skal v\u00e6re. Det er ogs\u00e5 godt med oppbevaringsmuligheter i Colten, blant annet en skuff under forsetet p\u00e5 passasjersiden. Hanskerommet i Colten skiller seg ut, ikke bare kan du holde drikke avkj\u00f8lt ved hjelp av klimaanlegget, men du f\u00e5r faktisk plass til en hel 1,5l flaske\\! \n \nMitsubishi Colt er en liten bil, men n\u00e5r du sitter bak rattet f\u00f8les den stor. Mitsubishien er grei \u00e5 stille inn slik at du finner en god kj\u00f8restilling. Baksetene er delt og kan vippes ned, de kan ogs\u00e5 justeres 15cm frem eller tilbake eller vippes helt opp mot forseteryggene for \u00e5 f\u00e5 maksimalt bagasjeplass. To voksne sitter greit i baksetene justert i bakre posisjon, ellers blir det fort trangt.\n\n## Motor & kj\u00f8reegenskaper\n\nMitsubishi Colt f\u00e5es med tre forskjellige bensinmotorer, en 1.1 l som yter 75hk, en 1.3l som yter 95hk - det er denne som sitter i v\u00e5r testbil - og p\u00e5 toppen av modellskalaen finner vi Mitsubishi Colt CZT med en 150hk turboladet bensinmotor. Colt er ogs\u00e5 tilgjengelig med en 1.5l DI-D dieselmotor. Vi finner oss godt til rette bak rattet p\u00e5 Mitsubishi Colt, og kj\u00f8reegenskapene er overraskende gode. Bilen har en lett og presis styring, lukeparkering g\u00e5r som en lek takket v\u00e6re svingradiusen. V\u00e5r testbil hadde en fem trinns manuell girkasse. Colt leveres ogs\u00e5 med en AMT - Auomatisert Manuelt Gir - hvor du tipper girspaken opp og ned for giring. Blokkeringsfrie bremser (ABS) og elektronsik bremsekraftfordeler (EBD) er standard p\u00e5 alle utgaver av Colt. Aktiv stabilitestkontroll og antispinn er f\u00f8rst standard p\u00e5 Turbo utgaven. Colten har fire kollisjonsputer, samt fempunktsseler og hodest\u00f8tter til samtlige passasjerer.\n\n## Pris & konkurrenter\n\nMitsubishi Colt i billigste utgave koster fra kr. 145.900,- i 3-d\u00f8rs versjon med 1.1l motor som yter 75hk. 5-d\u00f8rs versjonen koster 4.000,- mer. V\u00e5r testbil er som kjent en 1.3l med utstyrsniv\u00e5 Instyle som blant annet inkluderer t\u00e5kelys og aluminiumsfelger og bilen koster da fra kr. 185.900,- i 3-d\u00f8rs utgave. Aktuelle konkurrenter til Mitsubishi Colt er:\n\n - VW Polo, er endel dyrere enn Colten og med 86hk under panseret koster den fra kr. 201.600,-.\n - Toyota Yaris, med 87hk koster denne fra kr. 184.400,-.\n\nMitsubishi Colt f\u00e5r pluss for friskt design og l\u00f8sninger, samt gode kj\u00f8reegenskaper. 5 \u00e5rs nybilgaranti trekker ogs\u00e5 opp.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e7173aa-d003-4e52-95e4-9f1b4f0ea032"} +{"url": "http://glasapplen.blogg.no/1284493677_hplshet_i_kveldskumri.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00068.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:04Z", "text": " \n\na good snapshot stops a moment from running away \u2665\n\n## H\u013apl\u0159shet i kveldskumringen\n\n - 14.sep.2010 kl.21:47 i Hverdag og andre stasiligheter\nJeg sitter seri\u0159st med mitt lille surrehue i hendene i \u0159yeblikket. Tenker s\u013a det knaker h\u0159yt, nesten s\u013a h\u0159yt at grevlingen som bor i taket springer avg\u013arde fordi den tror den endelig har kommet inn til et bein. S\u013arri \u013a m\u013atte skuffe deg Grevling, men det er nok bare min hardtenkende hjerne som pr\u0159ver s\u013a fint \u013a komme p\u013a noen fornuftige ord \u013a skrive ned. Operasjon mislykket, f\u013ar jeg egentlig bare lyst til \u013a skrike ut med en gang. Men \u0107rlig talt. Jeg er da ikke s\u013a lat?\n\n\n\n*Photo Booth bilde fordi jeg rett og slett er for LAT til \u013a ta bilde med speilrefleksen og overf\u0159re til mac'n.* \n \nProblemet er at jeg har en gammel (fikk ikke levert forrige uke pga sykdom..) nynorsk lekse som skal leveres i morgen. Teamet er \"positive og negative sider med internett osv\". Egentlig vet jeg en hel masse om det og har mange id\u00e9er. P\u013a bokm\u013al, vel \u013a merke. N\u013ar jeg pr\u0159ver \u013a omformulere setningene til nynorsk blir det bare halvhjertet tullball og ord som ikke klinger p\u013a samme m\u013ate. Nei, nynorsk er et dikt spr\u013ak, sp\u0159r du n\u013a meg. Egentlig er jeg ikke s\u013a veldig for at vi som aldri kommer til \u013a trenge det m\u013a l\u0107re det. Jeg forst\u013ar og respekterer de andre som faktisk skriver det selv og alltid har gjort det, men hvorfor i all verden trenger vi andre det? Det forst\u013ar jeg virkelig ikke.\n\nMen n\u013a roper et s\u013a altfor trist og tomt word ark p\u013a meg, s\u013a jeg f\u013ar vel g\u013a \u013a vrenge hodet litt til. **Blogges\\!**\n\n*FORRESTEN, har ulykkesfuglen v\u0107rt ute \u013a vandret igjen og har n\u013a klart \u013a p\u013af\u0159re seg selv betennelse i hofta. Husker ikke helt om legen sa det var i BEINET eller LEDDET, men i hofta er det n\u013a i alle fall. Shitvondt og lite \u013a gj\u0159re med annet enn \u013a hinke bortover veien med to kompiser under armen. Nei, jeg snakker ikke om lusplukkende aper, men mine to kj\u0107re gode krykkebuddier...*\n\n*FORRESTEN 2, vi skal p\u013a naturfagtur til festningen i morra for \u013a se p\u013a tr\u0107r og andre naturting. JEG MED KRYKKER? .....*\n\n*FORRESTEN 3, hvem har bestilt STORM? Tror hytta bl\u013aser NED snart og s\u013a seiler vi visst likes\u013agodt p\u013a b\u0159lgan den bl\u013a, vi og.*\n\n \n### 4 kommentarer\n\n\n\n#### \u2665 DONNA LOUISE GJELADINI\n\n15.sep.2010 kl.09:15\n\nhahahhaa, elsker humoren :D siick \n \nnynorsk er s\u013a teit, stakkars deg\\! oppgave i mulig? \n \nkos deg p\u013a tur og lykkee til med oppgaven\\! :)\n\n#### supermarie\n\n15.sep.2010 kl.09:40\n\nhaha s\u0159ta\\! kos deg p\u013a tuuur :) festningen, der skal jeg leke p\u013a torsdag\\! i morgen alts\u013a.\n\n\n\n#### julianesofie \u2665 kommenterer tilbake :)\n\n15.sep.2010 kl.11:11\n\nDONNALOUISE: hihi, I know. :s HAHA, opsi. En skriveleif i farta. Mente selvf\u0159lgelig \"i MORGEN\". \n \nThank you\\! :D\n\n\n\n#### julianesofie \u2665 kommenterer tilbake :)\n\n15.sep.2010 kl.11:12\n\nsupermarie: haha, takker ;) kos deg\\!\n\n# Juliane Sofie\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f8bf094-b38c-4b66-807a-a3573457ee71"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Etniske_grupper_i_Eritrea", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00492.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:52:00Z", "text": "**Eritrea** har ni offisielt anerkjente etniske grupper. Hver etniske gruppe har sitt eget spr\u00e5k, vanligvis oppkalt etter gruppen. Den st\u00f8rste er Tigrinya, som utgj\u00f8r ca 50% av befolkningen i Eritrea. Tigrinja, sammen med Tigre utgj\u00f8r ca 80% av befolkningen. Den totale befolkningen i Eritrea er p\u00e5 ca 5\u00a0934\u00a0000.\n\n| Etnisk gruppe | Spr\u00e5k | Antall | Prosent av befolkningen | Kristne | Muslimer | Andre |\n| ------------- | -------- | --------- | ----------------------- | ------- | -------- | ----- |\n| Tigrinya \u1275\u130d\u122d\u129b | Tigrinya | 1 600 000 | 50% | 90% | 10% | N/A |\n| Tigre \u1275\u130d\u1228 | Tigre | 992 000 | 31% | 1% | 99% | N/A |\n| Afar \u12d3\u134b\u122d | Afar | 160 000 | 5% | N/A | 100% | N/A |\n| Saho \u1233\u1206 | Saho | 160 000 | 5% | 3% | 97% | N/A |\n| Hedareb \u1262\u1303 | Beja | 80 000 | 2.5% | N/A | 100% | N/A |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5bab961f-c786-4a4b-9738-e194825cec28"} +{"url": "http://chassi.blogspot.no/2012/05/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:19:04Z", "text": " \n\n## tirsdag, mai 29, 2012\n\n### Pinse pinse, hei hei hei\n\nIngen langhelg er som deg. Jeg bare mimrer for tiden, men n\u00e5 er det ett \u00e5r siden jeg inviterte en liten \u00f8stlending til Lysefjorden for \u00e5 oppleve fjell og fjord (og meg) for f\u00f8rste gang, og da gikk vi den samme turen som vi har g\u00e5tt n\u00e5. Da hadde hun aldri sett en merket T engang, men n\u00e5 har hun sett tusen t-er og dessuten bosatt seg i Stavanger. Og fordi det er pinse og vi m\u00e5 \u00f8ve oss til 7-fjellsturen s\u00e5 har vi tatt turen igjen. \n \n\n| |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Fra Prekestolhytta til Songesand. |\n\n \nOg det er en tur som alle burde pr\u00f8ve. Man f\u00e5r skog og fjell og gamle g\u00e5rder, og sauer og huggormer og en helt fantastisk utsikt over Lysefjorden p\u00e5 en gang. Songesand ligger midtveis i fjorden. Der har vi hytte, men det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 bo p\u00e5 DNT-hytte eller fortsette videre og se Prekestolen og Kjerag og Lysebotn og verdens lengste tretrapp p\u00e5 Fl\u00f8rli. Fine fjorden. \n \n\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Den skimtes like bak oss der. |\n\n \n| |\n| Og s\u00e5nn ser den ut fra Songesand. |\n\n \n| |\n| \"Men med S\u00c5 mye kl\u00e6r?\" |\n\n \n| |\n| Jess. Det er fordi vi var i gang klokken 06.00. |\n\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Dette er min ynglings-T. |\n\n \n| :---------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Og dette er mitt ynglingsturf\u00f8lge. |\n\n \n**7-fjellsturen** alts\u00e5. Den henger litt over oss\u00a0 n\u00e5, s\u00e5 selv med tidenes heteb\u00f8lge M\u00c5TTE vi liksom g\u00e5 i fjellet selv om det kunne v\u00e6rt fint \u00e5 ligge p\u00e5 terrassen og drikke smoothie. Jeg overdriver nok ikke n\u00e5r jeg sier at Lysefjorden aldri har v\u00e6rt s\u00e5 varm som den var denne helgen. Det var nok 50 grader MINST. S\u00e5 da vi kom fram til hytten og oppdaget at vannet hadde t\u00f8rket ut, s\u00e5 dusj og til og med drikkevann ville bli vanskelig \u00e5 finne, begynte jeg nesten \u00e5 grine. Kunne vel g\u00e5tt ned til fjorden for \u00e5 bade, tenker du kanskje, men nei nei. Da var vi s\u00e5 slitne etter \u00e5 ha g\u00e5tt p\u00e5 tur at vi l\u00e5 vannrette og slitne i all v\u00e5r vannmangel helt til vi m\u00e5tte g\u00e5 tilbake igjen. \n \n\n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| \"Klar for \u00e5 g\u00e5 tilbake, lille \u00f8stlending?\" |\n\nTuren tok **7 timer** hver vei. Det er ca 18 km og 600 h\u00f8ydemeter. **Turmaten** denne gang var speltlomper, maiskolber, og sommerkoteletter (juba juba) kombinert med havregrynsmuffins og masse sukkerfri saft. **Sekken** var pakket s\u00e5 lett som mulig, og **pinsek\u00f8en** hjem var absolutt overkommelig. Og alle var enige om at det var en fin tur. \n \n\n\n\n \nH\u00e5per dere har hatt en fin pinse\\! Eller nei.. **Enjoy the sun, cupcakes**\\! Mye bedre. **** \n\n kl. \n\ntirsdag, mai 29, 2012 29 kommentarer: \n\n## torsdag, mai 24, 2012\n\n### Nest etter tunfiskboksen\n\nHei, lille Vilde\\! Jeg lurte p\u00e5 om jeg skulle be om hjelp til mesquite-pulveret ogs\u00e5, men\u00a0 lucuma f\u00f8ltes mer prek\u00e6rt og jeg turte ikke v\u00e6re s\u00e5 kravstor, s\u00e5 jeg gjorde ikke det. Men siden du lurer du ogs\u00e5, s\u00e5... alts\u00e5, hvis jeg skal gjette ut i fra diverse nettsteder og blogger og s\u00e5nt, s\u00e5 kan ALT som kj\u00f8pes p\u00e5 iHerb brukes til godiskuler. Hvis du ikke vil lage godiskuler s\u00e5 vet jeg ikke. Det b\u00f8r ikke brukes i gr\u00f8t, s\u00e5 mye vet jeg. F\u00f8rstemann \u00e5 finne ut av det\\! \n \n\n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Noen som har tips til mesquite? |\n\nJeg m\u00e5 bare si jeg tror ikke noen i hele verden har det s\u00e5 varmt som vi har det i drivhuset v\u00e5rt. \u00c5 v\u00e5kne her i dag f\u00f8ltes som den gangen jeg v\u00e5knet i teltet p\u00e5 Roskilde og besvimte av oksygenmangel f\u00f8r jeg rakk \u00e5 sette meg opp i soveposen. Helt sykt\\! Vinduer langs hele taket, DET.ER.S\u00c5.VARMT\\! Som Camilla Pihl ville sagt. Eller som iPaden sier: \n \n\n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| \"Ipad-enheten m\u00e5 avkj\u00f8les.\" |\n\n \nEn s\u00e5nn beskjed har jeg aldri f\u00e5tt f\u00f8r, men n\u00e5 kjennes den gl\u00f8dende stakkars. Og stakkars meg. All energi suges ut av kroppen s\u00e5 jeg blir helt apatisk og kommer meg ikke ut engang. Mon tro om det hjelper \u00e5 sitte opp\u00e5 kj\u00f8kkenbenken. \n \n\n| |\n| |\n| Ja, jeg innbiller meg det. |\n\nOg kanskje det hjelper \u00e5 ikke spise varm mat? \n \n\n| |\n| Nei, det sier historien ingenting om. |\n\n \nMeen. Dette er ment som et forsvarsskrift til meg selv. Etter at jeg la ut dagboken fra i fjor har jeg f\u00e5tt kommentarer som \"**Det var godt at du ikke d\u00f8de av treningsforstyrrelser\\!**\" og \"**Tenk at du s\u00e5 d\u00f8den i hvit\u00f8yet og vendte ryggen til\\!**\" Hjelp hjelp. Det var aldri s\u00e5nn. Jeg brukte dagboken for \u00e5 loggf\u00f8re treningen min, det er vel ingenting galt i det. Det jeg selv reagerte p\u00e5 da jeg s\u00e5 tilbake var at jeg trente s\u00e5 mye og at jeg ikke skj\u00f8nte at spisekickene fulgte naturlig etter den enorme treningsmengden. For det skj\u00f8nner jeg n\u00e5. Jeg logger fortsatt treningen min. \n \n\n| |\n| :---------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Som for eksempel s\u00e5nn. |\n\n \nMen jeg tar meg flust med fridager med god samvittighet. Og ang\u00e5ende det med vekten s\u00e5 finnes det vel ingen som ikke ser p\u00e5 vekten sin og er misforn\u00f8yd innimellom, fordi det pleide \u00e5 v\u00e6re mindre eller mere og fordi man bare har seg selv \u00e5 sammenligne seg med. Jeg var lykkelig da og jeg er enda lykkeligere n\u00e5. Jeg er akkurat stor nok. \n \n\n| |\n| :---------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Fyller meg selv helt p\u00e5 langs og p\u00e5 tvers fra \u00f8verst til nederst. Osv. |\n\n \nNok om det\\! En liten \u00f8stlending har kommet opp med **verdens kuleste p\u00e5legg**. Jeg er ganske misunnelig. Hun hadde en gang en blogg hun ogs\u00e5, som var helt hysterisk morsom s\u00e5 klart, men jeg ble s\u00e5 misunnelig at hun slettet den til slutt. Tenk \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 slem\\! Noen ganger kaster jeg tyggi i naturen ogs\u00e5, men jeg gir henne mer enn gjerne \u00e6ren for dette kule p\u00e5legget. \n \nVerdens kuleste p\u00e5legg er ogs\u00e5 verdens sunneste og enkleste og billigste, nest etter tunfiskboksen, s\u00e5 jeg h\u00e5per dere vil pr\u00f8ve. F\u00e5r jeg lov til \u00e5 synge oppskriften? \n \n\n> **N\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5r en liten p\u00e5leggsmaker lager verdens beste p\u00e5legg\u00a0** \n> **tar hun f\u00f8rst en boks med kikerter og siler bittelitt** \n> **Oppi silen siles erter\u00a0** \n> **og det neste hun m\u00e5 gj\u00f8re** \n> **er \u00e5 r\u00f8re inn n\u00f8ttesm\u00f8ret** \n> **oppi miksmasteren sin\\!**\n\n\n\n \n> **Og mens sm\u00f8r og erter r\u00f8res** \n> **har hun ingenting \u00e5 gj\u00f8re** \n> **for n\u00e5 r\u00f8res alt i sammen\u00a0** \n> **og blir ferdig p\u00e5 et blunk\\!** \n> **Det blir sunt og salt og deilig** \n> **Det kan spises med en skjei i\u00a0** \n> **Fullt av prottis, lite fett, - gj\u00f8r s\u00e5nn at man blir god og mett\\!**\n\n \n\n\n \n> *- Prottis er det samme som proteiner.\u00a0* \n> *- Ja, jeg veit det.*\n\n \nOppskriften best\u00e5r av kikerter i ubegrenset mengde og en teskje pean\u00f8ttsm\u00f8r. \n \nDet var forresten en nydelig artikkel p\u00e5 iForm i g\u00e5r, om hvorfor atkins-metoden\u00a0kan fungere, men ikke er s\u00e5 optimal likevel (Atkins diett - farlig eller genial?). Konklusjonen var at proteiner er bra, og jeg tror det er derfor jeg likte artikkelen s\u00e5 godt. Det var akkurat det jeg ville h\u00f8re.\n\n kl. \n\ntorsdag, mai 24, 2012 20 kommentarer: \n\n## tirsdag, mai 22, 2012\n\n### I anledning Jemen\n\nHei\\! Det er ikke vanskelig \u00e5 finne nasjonaldager \u00e5 feire. Jeg fant jeg fant\\! Javisst. I dag er Jemens nasjonaldag og i den anledning har jeg laget en gr\u00f8t inspirert av det jemenske flagget. Jemen er i f\u00f8lge World Economic Forum verdens minst likestilte land, men det m\u00e5 jeg si, at de har en veldig god nasjonaldagsgr\u00f8t. Jeg b\u00e5de slikket bollen og slikket flagget og smilte lenge etterp\u00e5. \n\n \n| Tank u Jemen. |\n\n \n| |\n| You give me so much joy\\! |\n\n \n\\- Mest fordi noen etterlyste en 17. mai-gr\u00f8t. Jeg trenger vel ikke fortelle hvordan denne lages, for det er p\u00e5 en m\u00e5te gitt ut i fra bildet, men s\u00e5 h\u00e4r gikk det tills: \n \n\n> **60 gram enkorn (alle slags korn fungerer som en avveksling fra havregryn)** \n> **20 gram proteinpulver** \n> **1 kjempestor ss kakao** \n> **1/2 ts espressopulver** \n> **1 pinch med salt** \n> **1 sukett (\\!)** \n> **Pynt: sukkerfritt bringeb\u00e6rsyltet\u00f8y og cottage cheese** \n> **Tilbeh\u00f8r: tran og kaffe** \n> ** \n> ** \n> **Terningkast 6.\u00a0**\n\nJemens nasjonaldag skal tilbringes p\u00e5 Toppform. Tirsdag pleier \u00e5 v\u00e6re squashdag, men jeg tapte sesongens siste kamp forrige uke - og det er p\u00e5 en m\u00e5te en lettelse - s\u00e5 i dag st\u00e5r jeg fritt til \u00e5 trene hva jeg vil uten \u00e5 drite meg ut. Jeg g\u00e5r glipp av morfars bursdag dessverre. Den burde feires vel s\u00e5 stort som hele Jemen, men jeg har malt terrassen hans og h\u00e5per han f\u00e5r en fin dag med alle de andre. \n \n\n| :---------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Squashen ser meget bedre ut enn f\u00f8r i alle fall. |\n\n \n| |\n| |\n| Og samme med terrassen. |\n\n \nEllers skinner solen i Stavanger og snart er det pinse\\! Jeg har lyst til \u00e5 g\u00e5 fra Prekestolen til Songesand og bli brun og \u00f8ve meg p\u00e5 7-fjellsturen, s\u00e5 jeg h\u00e5per veldig at det lar seg gj\u00f8re. Hvis noen har lyst til \u00e5 passe to fantastisk flotte pusekatter s\u00e5 kan dere sende meg en mail. Gj\u00f8r det. De er ingenting kravstore, men de kan ikke g\u00e5 tre dager uten mat. \n \n\n| |\n| :-------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Den lille \u00f8stlendingen har forresten gitt dem **GRESS**. |\n\nOg s\u00e5 en siste ting. Det hender at jeg bestiller ting fra iHerb og ikke vet hva jeg skal bruke dem til, gj\u00f8r dere det? Det er typisk ting som h\u00f8res veldig gode ut, med en beskrivelse som sier at *dette smaker som is og kan brukes som is*. Nam nam\\! Denne gangen gjelder det en pakke lucuma. Lucuma er et pulver som er laget av en frukt fra Peru og som kan brukes til is, men jeg vet ikke hva jeg skal gj\u00f8re med det, for jeg lager aldri is, og s\u00e5 har jeg lest at lucuma gj\u00f8r bakedeig til stein. :-/ \n \n\n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| S\u00e5 jeg blir glad for lucumatips. |\n\nKlemmen\\!\n\n kl. \n\ntirsdag, mai 22, 2012 24 kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag, mai 19, 2012\n\n### Postkort fra Hvaler\n\nHei\\! Dette er en liten hilsen fra nasjonaldagens vugge, stedet hvor nasjonaldagen ble stiftet leeenge f\u00f8r 1814. Som alle andre helligdager har ogs\u00e5 nasjonaldagen sitt hedenske opphav, og p\u00e5 Hvaler feiret man 17. mai som dagen da de f\u00f8rste nordmenn rodde inn fra svenskegrensen. Eller var det dette som var dagen da hvalerfolket satte d\u00f8trene sine i avl, jeg husker ikke helt, men det skjedde i 1014, og det var en mye st\u00f8rre dag enn grunnlovsdagen. Like stor som julaften p\u00e5 vestlandet. Skal du ikke be bordb\u00f8nn, sp\u00f8r vi gjerne p\u00e5 vestlandet, mens her sp\u00f8r de \u00a0*Skal du ikke b\u00e6re flagg\\!?*\u00a0(Jeg visste ikke bedre.) Her er et utdrag fra 17. mai AS IT WAS MEANT TO BE: \n \nHvaler har Norges minste 17. mai-tog, s\u00e5 vi gikk fram og tilbake til det var tid for dagens tale. \n \n\n| |\n| \"Gratulerer med dagen og d\u00f8d over svenskene\\!\" |\n\n \nHer er det mindre viktig hvem som spiser flest p\u00f8lser. Det handler om tog og flagg og flotte kl\u00e6r. \n \n\n| Se, s\u00e5 store flagg\\!\\! |\n\n| |\n| Og fin frokost selvf\u00f8lgelig. |\n\nJeg fikk en bunadspause mellom tolv og ett, da jeg laget havregr\u00f8t. \n \n\n| |\n| :---------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Se s\u00e5 deilig uten bunad\\! |\n\n \nOg her kommer vi til poenget... Eller ett poeng.\u00a0**Jeg har laget et pean\u00f8ttsm\u00f8r med banan\\!**\u00a0Djises, s\u00e5 kult. Oppskriften er ikke min, men den best\u00e5r av en halv banan og to spiseskjeer pean\u00f8ttsm\u00f8r som blandes i en mikser, og tryll tryll... \n \n\n| :------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Se, s\u00e5 kult\\! |\n\nChocolate Covered Katie f\u00e5r det til \u00e5 se ut som dette: \n \n\n| |\n| :---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Og hvis det ser enda kulere ut s\u00e5 er det fordi hun har kakao\u00a0i. |\n\n \nHva kan man vel ikke gj\u00f8re med et n\u00f8ttesm\u00f8r som er sm\u00f8revennlig og kalorifattig og som smaker som pean\u00f8tt og banan? Man kan i alle fall dekorere hele gr\u00f8ten. Det ble som et pean\u00f8ttlokk og det ble veldig godt. :-) \n\n \nH\u00e5per dere har hatt en fin 17. mai\\! Snart f\u00e5r vi bes\u00f8k hit helt fra Oslo. Puss puss puss p\u00e5 postkort.\n\n kl. \n\nl\u00f8rdag, mai 19, 2012 30 kommentarer: \n\n Etiketter: Gr\u00f8t, Party \n## tirsdag, mai 15, 2012\n\n### Den lates vei til kakedeig\n\nHei igjen\\! Det har - bank bank bank - aldri f\u00f8r blitt f\u00f8dt en kake p\u00e5 dette kj\u00f8kkenet, men det skal det n\u00e5. Eller det skal det bli slutt p\u00e5. Ingenting vanskelig \u00e5 bake kake\\! Det er lov \u00e5 v\u00e6re lat n\u00e5r man lager denne kaken fordi 1) det blir nesten *mindre* oppvask enn til gr\u00f8t og 2) denne kaken krever hverken vekt eller literm\u00e5l eller tankevirksomhet i det hele tatt. \n \nEr det gr\u00f8t.. er det kake? Det er liksom begge deler. Man putter sine vanlige gr\u00f8tingredienser, pluss et egg og en teskje bakepulver, i en form og r\u00f8rer rundt, og snart kan vi spise oss mette p\u00e5 kake og spise til kaken er tom. Det blir verdens beste m\u00e5ltid med verdens beste samvittighet. \n \n\n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Slik er den lates vei til kakedeig. |\n\n \nDritlett. Men her er det ikke nok \u00e5 v\u00e6re lat, man m\u00e5 v\u00e6re t\u00e5lmodig ogs\u00e5. Den eneste grunnen til at jeg aldri har gjort dette tidligere, for jeg har sett magiske bilder av hvor g\u00f8y det blir med gr\u00f8t som er bakt i ovnen, er at det tar litt tid. Du rekker \u00e5 kjenne p\u00e5 hvor lang tid en halv time kan ta. \n \n\n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| \u00c5 f\u00f8lge kakef\u00f8dselen i ovnen er som \u00e5 studere en snegle. |\n\n \n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Spenning i slow motion. |\n\nEn halv time alts\u00e5. Men dette er en kake for de late, s\u00e5 jeg hadde aldri klokke p\u00e5. Det kan ikke g\u00e5 s\u00e5 veldig galt. V\u00e6r s\u00e5 god, s\u00e5 er det mat\\! \n \n\n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Og da er det KAKE. |\n\n \n**Ser DET godt ut eller?\\!** Mhm\\! It was magic. P\u00e6re p\u00e5 toppen forresten, for dette er en gr\u00f8t som kan pyntes p\u00e5. Og det beste med hele historien er at hele kaken er laget av to porsjoner havregr\u00f8t, s\u00e5 hele kaken skal spises opp. You can have your cake and eat it too. \n \n\n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Med melk og peanttsm\u00f8r opp\u00e5. |\n\n \n**Oppskriften** er 120 gram havregryn, 2 scoops proteinpulver, 2 ss kakao, 1 egg, 1 ts bakepulver, litt salt, litt stevia, og vann og melk i omtrent samme mengde som du bruker til gr\u00f8t. 170 grader i ovnen i ca en halv time. Dette er til to personer. \n \nBok n\u00e5, og s\u00e5 jobb og s\u00e5 sesongens siste squashkamp i singelligaen. Jeg har tapt hver eneste en, det er helt utrolig. Det koster litt selvrespekt. Men i dag er siste arbeidsdag f\u00f8r 17. mai p\u00e5 Hvaler og fest med Frigg og Pulsi, og det blir vel bra. Hurra for 17. mai\\! Hva skal dere gj\u00f8re? \n \n\n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Hurra hurra hurra\\! |\n\n kl. \n\ntirsdag, mai 15, 2012 44 kommentarer: \n\n## fredag, mai 11, 2012\n\n### For et \u00e5r siden\n\nKj\u00e6re dagbok. Jeg har en s\u00e5nn fem\u00e5rsdagbok som ser ut som en almanakk, men som g\u00e5r over fem \u00e5r, s\u00e5 jeg kan se hva jeg tenkte og gjorde p\u00e5 denne tiden i fjor. N\u00e5r man en dag leser litt tilbake, som jeg gjorde n\u00e5, s\u00e5 har det jo skjedd d\u00f8dsmye, hjelpes - og det uten at jeg visste det\\! Jeg er s\u00e5 overrasket at jeg ville blitt mindre overrasket om jeg hadde f\u00e5tt vite at dagboken var skrevet av en annen. \n \nFor n\u00f8yaktig et \u00e5r siden kom Dagens N\u00e6ringsliv p\u00e5 bes\u00f8k for \u00e5 f\u00f8lge meg en hel dag og skrive om hvor sykt sunn jeg var. Det er notert i dagboken med en smiley som er litt lei, fordi det var noks\u00e5 skummelt, men se hva som tar plass i denne dagboken likevel, en lang oppramsing av dagens trening\\! Og dagens vekt. \n \n\n> 10\\. mai 2011. \n> Dagens N\u00e6ringsliv p\u00e5 bes\u00f8k. :( \n> Jobb i helsestudio + Easylife 16-21. \n> 57,8 kg \n> Kneb\u00f8y 40 kg 6\\*2, 50 kg 4\\*2 \n> Frontb\u00f8y 10 kg, 15 kg \n> Bulgarsk utfall 7,5 kg \n> Chins 5+4+3+2 \n> Pullups m/ assistanse 15 kg \n> Lat row manual 15 kg 10\\*3 \n> Sittende ro 35 kg 8\\*3+drop \n> Dips 10+8+8 \n> To timer tur.\n\n \n| |\n| Jeg blir sliten bare av \u00e5 lese\\! |\n\n \nMens fra 2012 sier dagboken *Tabata og bootybuilding = g\u00f8y\\!* Mye kjekkere\\! Den samme tendensen kan skimtes fra to dager tidligere: \n \n\n> 8\\. mai 2011 \n> 58,5 :( \n> 2 timer tur. \n> Bodyattack som blir avbrutt av beinhinnebetennelse. \n> Pullups m/ass 6\\*6 \n> Ab-roll 3\\*10 \n> Sittende mage med vekt til siden \n> Rygghev. \n> \n> 8\\. mai 2012 \n> Taper squashkampen som vanlig, men l\u00e6rer mye nytt som vanlig. Snart slutt p\u00e5 sesongen. \n> Spaserer til jobb og kj\u00f8rer direkte til DNT-m\u00f8te med V. :)\n\n \n\n| |\n| Helt greit \u00e5 tape squashkampen\\! Livet er en lek i 2012. |\n\nJeg kan egentlig fortsette i det uendelige. Her er enda to dager tidligere: \n \n\n| Mye kjekkere i 2012\\! |\n\n \nP\u00e5 bloggen skriver jeg i 2011 om pean\u00f8ttgr\u00f8t og pean\u00f8ttmel, som jeg endelig har f\u00e5tt bestilt fra Netrition.com, for dette var f\u00f8r iHerb-tiden. (Dette er fra den tiden postfrakten kostet 500 kroner og det \u00e5 eie et kilo pean\u00f8ttmel var like stort som \u00e5 eie en porsche.) \n \n\n| |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Og det var d\u00f8dskult med pean\u00f8ttgr\u00f8t. |\n\n \nMen i den h\u00f8yst private dagboken skriver jeg: \n \n\n> Spisedag plutselig. \n> M\u00e5 aldri lage pean\u00f8ttsm\u00f8r igjen. \n> 57,3 kg.\u00a0\n\nHjelpes, det h\u00f8res trist ut. Stakkars meg. I 2012 st\u00e5r det om bollebaking og katter p\u00e5 terrassen og livet er en lek. Ingen vil noen gang f\u00e5 vite om jeg spiste boller selv, men likevel. \n \n\n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Hurra for 2012. |\n\nJeg kan ikke huske \u00e5 ha forandret meg i det hele tatt, men jeg kan skj\u00f8nne hvorfor DN skrev om meg i den sykt sunne artikkelen. Alle burde skrive fem\u00e5rsdagb\u00f8ker, det blir konklusjonen. 2012 er flott, og ellers er alt som f\u00f8r. \n \n\n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Samme kj\u00f8kkenet, men jeg gjemmer brillene, for noen hemmeligheter m\u00e5 man ha. |\n\n \nDet er heldigvis en topphemmelig blogg dette, s\u00e5 n\u00e5 trykker jeg p\u00e5 knappen f\u00f8r jeg angrer. \n \n\n kl. \n\nfredag, mai 11, 2012 26 kommentarer: \n\n## torsdag, mai 10, 2012\n\n### En fantasihistorie\n\nHei\\! Jeg har tatt verdens beste bilder uten kort i kameraet, s\u00e5 v\u00e6r s\u00e5 snill \u00e5 SE FOR DERE hvor kult dette er. \u00c5h, s\u00e5 sinnsykt irriterende, men dette er alts\u00e5 historien om, dam-ta-da-da... enda en gr\u00f8t, bare uten de illustrerende bildene. Hva kan jeg si. Har man f\u00f8rst begynt \u00e5 dokumentere frokosten sin s\u00e5 er det vanskelig \u00e5 slutte. \n \nDet var en gang, i g\u00e5r, at jeg surfet p\u00e5 alt og ingenting. Jeg leste p\u00e5 treningsprogrammer og jeg leste noen blogger som handlet om bloggere og bloggelesere, og det virket som om alle bloggene sa akkurat det samme, s\u00e5 jeg gjorde det lureste jeg har gjort p\u00e5 lenge, jeg s\u00f8kte p\u00e5 **oatmeal** i bloglovin. Dagens tips. Plutselig kunne jeg lese om gr\u00f8t s\u00e5 kul at man aldri hadde dr\u00f8mt at det var mulig. Revolutionize your breakfast, skriver The oatmeal artist. Yay\\! Og jeg var all in. \n \n\n| |\n| Thank you\\!\\!\\!\\!\\! Jeg var ekstatisk. |\n\n \nS\u00e5 etter en evighet under kakaogr\u00f8tens regime s\u00e5 laget jeg en gr\u00f8t med sitron og valmuefr\u00f8.(\\!) Det h\u00f8res kanskje ut som en kake for gamle mennesker, men dere skulle bare sett. Var den god, lurer kanskje noen.. Og da m\u00e5 jeg si: Den var akkurat passe god\\! Jeg tok mange bilder i alle vinkler, i tilfelle det ble lenge til neste gang, men s\u00e5... \u00c5\u00e5-\u00e5\u00e5-\u00e5\u00e5, s\u00e5 har jeg knipset uten kort i kameraet. Jeg h\u00e5per dere kan se for dere denne gr\u00f8tfesten av havregryn, sitron og valmuefr\u00f8. \n \n \n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Med stjerneskudd og bittesm\u00e5 ballonger. |\n\n \nEller s\u00e5 kan jeg vise hvordan den s\u00e5 ut hos havregr\u00f8tartisten. \n \n\n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Akkurat som en kake for gamle mennesker. |\n\n \nPoenget med denne historien er at det finnes et hav av helt sinnsykt kule havregr\u00f8tblogger fra USA. De ligger liksom s\u00e5 langt framme der, s\u00e5 v\u00e6r s\u00e5 snill \u00e5 sjekke dem ut. Mange har kakao i seg ogs\u00e5. :-) \n\n| |\n| :--------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| I rest my case. |\n\n \nBare et lite parentes... \n \n\n| |\n| Jeg har jogget ogs\u00e5\\! Noen som kan se hvor? |\n\n| |\n| Noen som kan gjette om det var slitsomt? |\n\n \n| |\n| Og s\u00e5 har vi f\u00e5tt te i posten fra Tina Muff. :-))))) |\n\n \nHa en nydelig torsdag\\! Klem klem klem.\n\n kl. \n\ntorsdag, mai 10, 2012 26 kommentarer: \n\n\n## s\u00f8ndag, mai 06, 2012\n\n### S\u00e5 et da ditt kokosmel med glede\n\nHei\\! God s\u00f8ndag\\! Jeg har oppdaget en sak p\u00e5 st\u00f8rrelse med verdens st\u00f8rste rottefunn hos Mattilsynet, og det er virkelig en god nyhet for alle som sjekker n\u00e6ringsinnholdet p\u00e5 maten sin. S\u00e6rlig hvis de liker kokosmel. Det er egentlig ikke jeg som har gjort oppdagelsen, men vi ser s\u00e5 like ut at dere kommer ikke til \u00e5 merke forskjell n\u00e5r jeg forteller historien som om den var min. Historien handler om kokosmel, og det begynte en dag \"jeg\" studerte n\u00e6ringsinnholdet p\u00e5 melposen... \n \n\n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Med kalkulator og kulepenn. Dette er liksom meg. |\n\nHvilken melpose da, tenker du. Jo, en eller annen pose med kokosmel som inneholder titusen kalorier. En pose kokosmel som ble kj\u00f8pt p\u00e5 iHerb av en som ville v\u00e6re snill og glede meg som er s\u00e5 glad i kokosmel, men som jeg dessverre, fordi den inneholder titusen kalorier, har spist med litt d\u00e5rlig samvittighet. Den var ikke like kul som min gamle kokoskompis som hadde nesten ingen kalorier. \n \n\n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Selv om gamle kokoskompisen koster titusen kroner. |\n\n \nHar dere lagt merke til det? At det fins \u00e9n type med nesten ingen kalorier og flust med andre typer som har titusen kalorier? Men \u00e5h, det er s\u00e5 uendelig vanskelig \u00e5 regne ut n\u00e6ringsinnholdet p\u00e5 amerikanske varer at jeg har bare fortrengt det. One serving tilsvarer to spiseskjeer \u00e1 15 gram og s\u00e5 fins det 70 kalorier per serving size.. \u00c5h, s\u00e5 vanskelig. Men man kan ane, med 70 kalorier per 15 gram at HER ER DET SINNSYKT MANGE KALORIER, oh boy oh boy. Og d\u00e9t mens gamle kokoskompis fra Amanprana (over) har bare 187 per 100, for et mysterium. Henger dere fortsatt med? \n \nDet var egentlig en liten \u00f8stlending som gikk l\u00f8s p\u00e5 saken med kalkulator og kart og kompass.. \n\n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Ja, dette er det nye kokosmelet. |\n\n \nLike mye fett.. \nLike mye proteiner... \nMen s\u00e5... Den ene har 57 gram karbohydrater mens den andre har bare 4? \n \nMan kan fjerne fett, men man kan ikke fjerne karbohydrater. For ikke \u00e5 gj\u00f8re en kort historie ENDA LENGER s\u00e5 fins det alts\u00e5 en ugle i kokosmelet, eller en muffins i mosen. \u00c5h, s\u00e5 godt \u00e5 komme med en triumferende nyhet, jeg h\u00e5per ingen visste dette fra f\u00f8r. Kokoskompisen fra Amanprana er en luring nemlig. **Fiber** er en karbohydrat, og kokosmel er proppet av fiber. Karbohydrater har n\u00e6ringsinnhold p\u00e5 4,2 kalorier per gram, MEN fiber kan ikke tas opp i kroppen og teller p\u00e5 en m\u00e5te ikke som kalorier. Det m\u00e5 likevel nevnes p\u00e5 n\u00e6ringsinnholdet i USA, men det m\u00e5 det ikke i andre land\\! Hah. \n \nDet nye kokosmelet har 40 gram fiber per hundre gram, og 40 ganger 4,2 kalorier blir 168 kalorier.. som KAN TREKKES FRA N\u00c6RINGSINNHOLDET, og vips s\u00e5 er de to posene nesten like\\! Hah\\! \n \nDen ene pakken, den fine boksen fra iHerb, koster 34 kroner for et halvt kilo, mens den stygge brune posen med det lure n\u00e6ringsinnholdet koster 159 kroner for et f\u00e5kkings halvkilo. En \u00e6rlig kar og en luring, okei, men poenget er positivt uansett: **Alle har like mye fiber og alle er like kule/kalorifattige\\!** \n \nBeklager alle tallene, men dette er vel en kjempeoppdagelse\\! Jeg har ikke gjort oppdagelsen helt selv, men at det var en kul oppdagelse kan ingen komme fra.\n\n kl. \n\ns\u00f8ndag, mai 06, 2012 48 kommentarer: \n", "language": "no", "__index_level_0__": "10550696-277f-4a6a-a4b7-8f4f6375999a"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Amund_Helland", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00138.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:18:57Z", "text": "# Amund Helland\n\n\n\nAmund Helland. Tegning av Othar Holmboe fra *Korsaren* 1895. Karikaturen henspiller p\u00e5 Hellands kamp for \u00e5 f\u00e5 tettet et \u00abhull\u00bb i berglovens \u00a78.\n\n**Amund Theodor Helland** (f\u00f8dt 1846 i Bergen, d\u00f8d 1918) var en norsk geolog og politiker (Venstre).^(\\[1\\])\n\nHan ble *cand.min.* i 1868, og ble i 1885 ansatt ved Det Kongelige Frederiks Universitet i et *ekstraordin\u00e6rt professorat* i bergbygningsl\u00e6re og geologi, et embete han beholdt til sin d\u00f8d.\n\nHelland var en allsidig person. I dag huskes han best som kulturgeograf, og hans omfattende verk *Norges land og folk topografisk-statistisk beskrevet* i f\u00f8rtito tykke bind, er i format og omfang en unik kilde til landet i denne tiden. Verket inneholder skildringer av landskap, samfunn og folk.\n\nHans karakteristikker av samer kategoriserte disse som \u00e5 befinne seg p\u00e5 et laverest\u00e5ende utviklingstrinn. Om sin kollega Thekla Resvoll \u00abHon er en meget betydelig vitenskapsmann, eg hadde aldri trodd at et kvinnfolk kunde n\u00e5 s\u00e5 langt\u00bb. Helland var ogs\u00e5 utdanningspolitisk interessert, og ivret for universitetets autonomitet i forhold til de \u00f8konomiske bidragsytere, samt professorens frihet i forhold til rektor.\n\nErik Werenskiold malte et frodig portrett av Helland i 1885.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "833f9759-4394-4433-a978-4a0c67c9a7a9"} +{"url": "https://lunderiksen.wordpress.com/2010/04/13/skolebibliotekarenes-litteraturpris/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:19:48Z", "text": "# Endre Lund Eriksen\n\n## Storyteller, writer\n\n# Skolebibliotekarenes litteraturpris\n\n13/04/2010 / endrelunden\n\n28.mai deler Skolebibliotekarforeningen ut sin litteraturpris for 29.gang, og denne gang g\u00e5r prisen til meg\\!\n\n\u00abHan f\u00e5r prisen for sitt samlede forfatterskap,\u00bb skriver juryen i sin begrunnelse. \u00abVi finner krysninger mellom humor og s\u00e5rbarhet i hans b\u00f8ker. \nLund Eriksen bruker et saftig og direkte spr\u00e5k. Vi kjenner igjen kraftfulle uttrykk fra v\u00e5r nordlige landsdel, og de fungerer flott og gir autentisitet til personene i b\u00f8kene. \nI skolesammenheng fungerer b\u00f8kene veldig godt, da det ofte er kort kapitler og mye direkte tale uten for mange innskutte setninger og mange adjektiver. Dette gj\u00f8r b\u00f8kene lett \u00e5 lese for alle.\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e573a096-e295-40ff-9ac9-7a28790cb4bd"} +{"url": "http://linnieshusoghjem.blogspot.com/2010/09/da-har-man-fatt-utdelt-et-tonn-bker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:19:45Z", "text": "## \u2665 Mine Gull \u2665\n\n \n\n \n\n## Sitat for dagen:\n\n \n\n## \u2665 Velkommen hit \u2665\n\nHar endret litt fokus, og vil fremover fokusere mer p\u00e5 trening og kosthold - og innimellom skrive om mine prosjekter, b\u00e5de med oppussing, innredning og fra hverdagen v\u00e5r. Morsomme episoder fra mitt liv i et \"n\u00f8tteskall\" vil nok ogs\u00e5 forekomme ;) H\u00e5per du som gjest vil trives her inne p\u00e5 bloggen min, og s\u00e5 synes jeg det er veldig koselig om du tar deg tid til \u00e5 legge igjen et spor etter deg, slik at jeg kan titte innom deg ogs\u00e5 :)\n\n \n\n## torsdag 2. september 2010\n\n### Da har man f\u00e5tt utdelt et tonn b\u00f8ker ;)\n\n \n \n*I dag har jeg f\u00e5tt utdelt nytt lass med kunnskap...* \n\n*Forh\u00e5pentligvis havner denne kunnskapen \ni hodet mitt etterhvert ;)* \n\n \n*Det er 1 nytt fag i ambulansefaget siden sist jeg gikk det, \nog det er grunnleggende helsefag.* \n\n*Det er 5 b\u00f8ker i motsetning til de gamle 4, \nog de er mye tykkere \\*ler\\** \n\n*Det er en del heavy stoff her, \nmen med litt flaks, og mye jobbing, \ns\u00e5 tror jeg det skal g\u00e5 i boks denne gangen :)* \n\n*Mulig jeg m\u00e5 bruke litt ekstra tid, \nmen det f\u00e5r st\u00e5 sin pr\u00f8ve...* \n\n*N\u00e5 er jeg atter en gang p\u00e5 vei \nmot dr\u00f8mmeyrket... :)* \n\n*Jeg er kjempespent\\! \n*\n\n*Ha en videre fin torsdagskveld.* \n\n*Klemmer fra*\n\n Lagt inn av \u2665 Linnie \u2665 kl. 21:13 \n\n#### 4 kommentarer:\n\n1. \n \n Trine3. september 2010 kl. 10:52\n \n Masse lykke til s\u00f8ta :) \n Der her klare du \\! \n Krysse fingran f\u00f8rr d\u00e6 :D \n \n Kl\u00e6m\n \n2. \n \n Nina B.3. september 2010 kl. 11:00\n \n S\u00e5 spennende\\! Krysser fingrene for at det denne gangen g\u00e5r din vei xx \n \n God helg - klem\n \n3. \n \n Lilleb\u00f8lla3. september 2010 kl. 11:09\n \n Spennende:) Lykke til med lesingen:) \n \n God helg, Klem fra Lilleb\u00f8lla\n \n4. \n \n Aqua-lady - interi\u00f8r og hverdagsglimt3. september 2010 kl. 18:52\n \n Lykke til\\!\\! \n :) \n \n Er interessen og motivasjonen p\u00e5 plass, s\u00e5 g\u00e5r dette str\u00e5lende. Det er jeg sikker p\u00e5 ;) \n \n Klem\n \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3017004-80f6-4716-89a3-4832da446b41"} +{"url": "http://www.bygg.no/article/1292826", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00138.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:25:43Z", "text": "Publisert: 02.11.2016 15:52. Sist endret: 02.11.2016 19:50.\n\n\n\n\u00a0\n\nAdministrerende direkt\u00f8r i Techconsult, Ronny Meyer, er forn\u00f8yd med rammeavtalen.\n\nStatsforetaket Gassnova om skal bidra til \u00e5 fremskaffe l\u00f8sninger som gj\u00f8r at teknologi for fangst og lagring av CO2 tas i bruk og blir et effektivt klimatiltak. Selskapet har sitt hovedkontor i Porsgrunn.\n\nAvtalen har en varighet p\u00e5 to \u00e5r med opsjon p\u00e5 forlengelse. Hoveddelen av arbeidet vil foreg\u00e5 p\u00e5 Gassnova sitt hovedkontor i Porsgrunn.\n\nAdministrerende direkt\u00f8r i Techconsult, Ronny Meyer, er sv\u00e6rt forn\u00f8yd med den nye avtalen. \n\\- Gassnova er et h\u00f8ykompetent foretak som arbeider med spennende og fremtidsrettede l\u00f8sninger. Vi er sv\u00e6rt glad for den tilliten de har vist oss gjennom tildelingen av denne rammeavtalen, og ser frem til \u00e5 arbeide med dem i \u00e5rene fremover, sier han i en pressemelding.\u00a0\n\n\\- Vi har ikke full oversikt over hvilke volumer som avtalen vil gi oss, men er allerede i full gang med evaluering av eksisterende ressurser og legge planer for rekruttering av flere dyktige fagpersoner innen de aktuelle fagomr\u00e5dene.\n\n## N\u00f8kkelord:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25767139-bbc2-4113-9a0e-d2744c6773d8"} +{"url": "http://shop.sh.no/produkt/te/blodappelsin-575", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00543.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:09:09Z", "text": "Trivia\n\nBlodappelsiner blir r\u00f8de n\u00e5r de utsettes for kj\u00f8lige nattetemperaturer over en lang periode. Fargen kommer av stoffet antocyanin, som er vanligere i prydblomster enn sitrusfrukter.\n\n130 mm\n\n\n\n210 mm\n\n60 mm\n\nTrivia\n\nBlodappelsiner blir r\u00f8de n\u00e5r de utsettes for kj\u00f8lige nattetemperaturer over en lang periode. Fargen kommer av stoffet antocyanin, som er vanligere i prydblomster enn sitrusfrukter.\n\n130 mm\n\n210 mm\n\n60 mm\n\nTrivia\n\nBlodappelsiner blir r\u00f8de n\u00e5r de utsettes for kj\u00f8lige nattetemperaturer over en lang periode. Fargen kommer av stoffet antocyanin, som er vanligere i prydblomster enn sitrusfrukter.\n\n# Bestill passord\n\nOm du har glemt eller \u00f8nsker \u00e5 bestille et nytt passord for login, vennligst tast inn din epostadresse. Epostadressen m\u00e5 v\u00e6re den som er registrert i kunderegisteret.\n\n# Bli bedriftskunde\n\nVi i Solberg & Hansen har gjennom 150 \u00e5r v\u00e6rt ledende kaffeleverand\u00f8r til store og sm\u00e5 bedrifter. Gjennom v\u00e5rt kvalitets- og sikringssystem kan vi garantere \u00e5 levere den beste kaffe, alltid til avtalt pris og tid. Uansett.\n\nRegistrer ditt navn, og vi vil ta kontakt med deg for \u00e5 kunne tilpasse et skreddersydd system som passer dine behov.\n\n# Privatkunde: login\n\nHer kan du registrere deg for \u00e5 motta tilbud, kampanjer og nyheter fra Solberg & Hansen. Som registrert privatkunde blir det raskere og enklere \u00e5 gj\u00f8re kj\u00f8p i nettbutikken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72e72b76-7891-4ab6-9b34-48779a389b16"} +{"url": "https://www.dustinhome.no/product/5010782675/rugged-triple", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:31:42Z", "text": "## Produktinformasjon\n\n**LaCie Rugged Triple USB 3 / Firewire** \nFlere grensesnitt. St\u00f8rre fart. \nMed LaCie Rugged\u2122 Triple USB 3.0 f\u00e5r du enest\u00e5ende hastighet, universell tilkoblingsgrad og overlegen databeskyttelse. USB 3.0 og FireWire 800 gir et lynraskt grensesnitt, og FireWire 400 og USB 2.0 betyr total bakoverkompatibilitet. Uansett om m\u00e5let er super fart eller total kompatibilitet, har LaCie Rugged alt brukerne trenger. \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87073e3e-660b-4406-8796-ff79eb408155"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Historie/Lyngoer-i-vaare-hjerter/I9788299698672", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:20:06Z", "text": "Boken skildrer Lyng\u00f8rs historie fra f\u00f8r de f\u00f8rste beboerne slo seg ned der tidlig p\u00e5 1600-tallet og fram til i dag. Mange f\u00f8ler fortsatt tilknytning til Lyng\u00f8r . de fastboende, de mange deltidsboende, hvorav de fleste har familietilknytning til stedet. Og ikke minst de mange som i sin ferd langs \u2026 LES MER S\u00f8rlandskysten er blitt facinert av stedet. Boken har noe \u00e5 fortelle alle . om slit, om innsats, om farer ved \u00e5 s\u00f8ke til livets opphold p\u00e5 havet. Men ogs\u00e5 om samhold, offervilje, gleden ved kvalitet og det \u00e5 f\u00e5 rik bel\u00f8nning for sitt strev. At Lyng\u00f8r i 1991 ble utropt til Europas best bevarte tettsted, var kanskje ikke tilfeldig, men tuftet p\u00e5 mer solid fundament. Simon Marcussen er f\u00f8dt og oppvokst i Oslo. Kontakten med Lyng\u00f8r har han gjennom sin familietilknytning. Boken er skrevet med stor kj\u00e6rlighet til Lyng\u00f8r. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Boken skildrer Lyng\u00f8rs historie fra f\u00f8r de f\u00f8rste beboerne slo seg ned der tidlig p\u00e5 1600-tallet og fram til i dag. Mange f\u00f8ler fortsatt tilknytning til Lyng\u00f8r . de fastboende, de mange deltidsboende, hvorav de fleste har familietilknytning til stedet. Og ikke minst de mange som i sin ferd langs S\u00f8rlandskysten er blitt facinert av stedet. Boken har noe \u00e5 fortelle alle . om slit, om innsats, om farer ved \u00e5 s\u00f8ke til livets opphold p\u00e5 havet. Men ogs\u00e5 om samhold, offervilje, gleden ved kvalitet og det \u00e5 f\u00e5 rik bel\u00f8nning for sitt strev. At Lyng\u00f8r i 1991 ble utropt til Europas best bevarte tettsted, var kanskje ikke tilfeldig, men tuftet p\u00e5 mer solid fundament. Simon Marcussen er f\u00f8dt og oppvokst i Oslo. Kontakten med Lyng\u00f8r har han gjennom sin familietilknytning. Boken er skrevet med stor kj\u00e6rlighet til Lyng\u00f8r. \n\nEmner: Lokalhistorie Sj\u00f8fartshistorie\n", "language": "no", "__index_level_0__": "065509c8-0225-4f5d-8e84-86288f58e1f8"} +{"url": "https://no.vessoft.com/software/windows/download/virtualbox", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:34Z", "text": "### Last ned VirtualBox\n\n**Operativsystem:** Windows\n\n**Lisens:** Gratis\n\n**Rangering:** *** ** ** ** ***\n#### Beskrivelse:\n\nVirtualBox \u2013 en programvare for \u00e5 virtualisere de ulike operativsystemene. VirtualBox er i stand til \u00e5 etterligne mange operativsystemer uavhengig av hoveddatamaskinen, blant disse er det forskjellige versjoner av Windows, MacOS, Linux, Solaris, etc. Programvaren gj\u00f8r det mulig \u00e5 opprette virtuelle maskiner med n\u00f8dvendig mengde RAM og plassen eller med riktig lagringstype p\u00e5 harddisken. VirtualBox er et utmerket verkt\u00f8y for \u00e5 teste programvaren i et trygt milj\u00f8 eller bes\u00f8ke noen nettsteder i sandkassemodus. Ogs\u00e5 VirtualBox kan du konfigurere st\u00f8tte av ulike typer nettverks samhandling, delte utklippstavlen mellom hoved og virtuelle systemer eller koble til USB-enheter.\n\n#### Hovedtrekkene:\n\n - Virtualisering av ulike operativsystemer\n - Kj\u00f8r av flere virtuelle maskiner samtidig\n - Individuelle innstillinger for hver virtuelle maskin\n - Felles utklippstavlen\n - Integrering av skrivebordene mellom hoved- og gjestesystemer\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f991a566-1595-412b-ba7d-3d67beac1b64"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g659661-d248469-Reviews-TRYP_Tenerife-Los_Cristianos_Arona_Tenerife_Canary_Islands.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00102.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T07:01:21Z", "text": "Prisene oppgis av partnerne v\u00e5re, og gjenspeiler gjennomsnittlig pris per rom per natt, inkludert skatter og avgifter som er faste, som v\u00e5re partnere kjenner til og som forfaller p\u00e5 bestillingstidspunktet. Bes\u00f8k partnerne v\u00e5re for mer informasjon.\n\nAnmeldt 10 april 2015 \n\nVoksent par.\n\nHelt ok all inclusive hotell i denne prisklassen,variert og god mat med lokale drikkevarer.Store fine rom med super utsikt,vi bodde i 13 etasje. Fint basseng omr\u00e5de.5 min.\u00e5 g\u00e5 til stranden.Stille rolig omr\u00e5de.At vi hadde d\u00e5rlig v\u00e6r er ikke hotellets skyld.Mer\n\nTakk, voksentpar383 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ac2768c-a500-4512-9c5e-b1c30dbf893e"} +{"url": "http://mereteisabell.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00079.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:16:52Z", "text": "# Merete Isabell\n\n### Les med respekt\n\nTa p\u00e5 deg mine sko. G\u00e5 samme veier som jeg har g\u00e5tt. Bearbeid tapet av mennesker jeg har mistet. Ork \u00e5 g\u00e5 gjennom alle f\u00f8lelser og hendelser jeg har gjort. Snuble p\u00e5 alle steiner jeg har snubla p\u00e5. Reis deg alltid opp igjen og g\u00e5 videre som jeg gjorde. Etter alt dette kan du d\u00f8mme meg eller livet mitt. (forfatter ukjent)\n\n# Er 2016 \u00e5ret bloggen blir gjennopplivet?\n\nmars 5, 2016 - Author: Merete Isabell\n\nJeg er s\u00e5 d\u00e5rlig p\u00e5 \u00e5 blogge. Betaler hundrevis av kroner til domene i \u00e5ret og bloggen st\u00e5r ur\u00f8rt. Det er p\u00e5 tide \u00e5 puste liv i den\\! Motivasjonen kan kanskje holdes oppe ved at jeg lastet ned appen til WordPress p\u00e5 mobilen, da er det litt kjappe \u00e5 dele bilder og tanker med dere.\n\nBloggen kommer til \u00e5 ta nye veien. F\u00f8r var den er fristed for en veldig psykisk d\u00e5rlig utgave av meg. Siden den gang har ting skjedd; jeg har sluttet med selvskading, jeg har fullf\u00f8rt en bachelorgrad p\u00e5 Universitetet i Stavanger og jeg har f\u00e5tt se at verden ikke bare er sort-hvit. S\u00e5 bloggen vil g\u00e5 fra \u00e5 v\u00e6re stedet hvor jeg fikk uhemmet utl\u00f8p for mine vonde tanker og f\u00f8lelser, minner og erfaringer, til \u00e5 bli en plass hvor n\u00e5tidens ro kan vise seg.\n\nDet blir nok mye h\u00e5ndarbeid og kreativitet, men innimellom vil det nok bli litt meg og mitt p\u00e5 en mer reflekterende m\u00e5te. \nJeg er klar for den friske verden, jeg h\u00e5per bare den er klar for meg\\!\n\nS\u00e5 hvor er jeg idag?\n\nJeg er blitt 28 \u00e5r gammel og det er nesten skummelt. Tiden g\u00e5r s\u00e5 enormt fort. Som nevnt over her ble jeg ferdig med en bachelorgrad fra Unversitetet i Stavanger, fullf\u00f8rt som normalt l\u00f8p i Juni 2015. Jeg har ikke kommet meg ut i arbeid, da b\u00e5de min behandler og NAV tenker at vi starter veldig forsiktig. Jeg kunne ikke v\u00e6rt mer enig. NAV er derimot ei papirm\u00f8lle og et tungvint system, s\u00e5 TTT \u2013 TingTarTid\\! Jeg er fremdeles i et behandlingsopplegg og har perioder hvor jeg er d\u00e5rlig psykisk, men lengre perioder hvor ting fungerer. For ganske s\u00e5 n\u00f8yaktig 1 \u00e5r siden flyttet jeg hjem til Haugesund igjen. Det var godt \u00e5 v\u00e6re tilbake etter \u00e5 ha bodd borte fra byen min i nesten 5 \u00e5r. Jeg leier egen leilighet og trives enormt godt. Niesa mi er snart 16 \u00e5r s\u00e5 hun begynner \u00e5 bli stor. S\u00f8steren min har derimot funnet seg en kjekk mann som har en s\u00f8nn p\u00e5 3 \u00e5r fra f\u00f8r, dermed har jeg f\u00e5tt blitt litt tante p\u00e5 nytt. Jeg har ogs\u00e5 m\u00f8tt ett herlig vennepar som venter sitt andre barn sammen, fra f\u00f8r har de TA p\u00e5 snart 2 \u00e5r. Jeg er s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re \u00abtante\u00bb til han ogs\u00e5. Og s\u00e5 er jeg blitt fadder p\u00e5 A\\! Han er rukket \u00e5 blitt snart 9 m\u00e5neder. Skummelt\\!\\! Hvor blir tiden av.\n\nS\u00e5 dagene de g\u00e5r. Jeg blir kjent med meg selv p\u00e5 en helt ny m\u00e5te hver dag, jeg f\u00e5r utfordret grensene mine og jeg fyller livet mitt med mennesker med positiv innflytelse\\!\\! Tusen takk til alle som er med p\u00e5 \u00e5 gi meg en ny start i livet\\!\n\n# Mitt laiv eventyr \\#2: Primalry Omens\n\nmars 4, 2014 - Author: Merete Isabell\n\nJeg skulle jo ha f\u00e5tt skrevet litt om Pikeskolen som var min f\u00f8rste laiv, men den forsvant litt blant alt annet jeg m\u00e5tte gj\u00f8re. F\u00e5r se om jeg f\u00e5r skrevet noe en dag.\n\nMen benytter n\u00e5 muligheten til \u00e5 skrive om mitt andre laiv eventyr \u2013 Primalry Omens. En laiv oppdelt i tre med et tidsspenn p\u00e5 1500 \u00e5r. F\u00f8rste delen var i \u00e5r 515 (folkevandringstiden), og i de to neste vil handlingen bli lagt til 2.verdenskrig og til 2015. Omens del 1, som jeg har kalt den, hadde lokalasjon p\u00e5 Jernalderg\u00e5rden i Stavanger og p\u00e5 en hemmelig lokalasjon etterp\u00e5. Vi hadde oppm\u00f8te 15.02 kl.10 og var vel ferdig rungt kl. 2 p\u00e5 natta.\n\n\n\nF\u00f8r laivstart hadde vi god tid til \u00e5 bli kjent med g\u00e5rden og de andre spillerene. Jeg spilte eldste tvilling jenta (kalt Hela) i en leilending familien p\u00e5 g\u00e5rden. Vi var frie folk, men trengte Jarlens tillatelse for \u00e5 gifte oss eller til \u00e5 forlate g\u00e5rden. Mitt store m\u00e5l var \u00e5 komme ut av en leilending tilv\u00e6relse, og jeg hadde klart det om ikke mor til min elskede Kaldin var bestemt og sa nei\\!\\!\n\nJeg magiske krefter (kunne se inn i fremtiden), men kun familien min viste om disse. Min tvillings\u00f8ster (spilt av roomien min til vanlig) hadde ogs\u00e5 magiske krefter, men hennes var litt farligere enn mine. Ut p\u00e5 kvelden fikk vi en god forklaring p\u00e5 hvorfor jeg og min tvilling hadde magiske krefter. Dette var et av mine favoritt \u00f8yeblikk under laiven som jeg kun tror min n\u00e6rmeste familie (mor, far og tvillings\u00f8ster) tok del i. Min mor var nemlig halvt menneske og halvt magisk vesen, men da hun m\u00f8tte v\u00e5r far tok hun valget om \u00e5 bli helt menneske. Dette hadde hun ikke sagt noe om til v\u00e5r far for hun trodde hun var helt og holdent ferdig med den delen. Jeg tror virkelig v\u00e5r far fikk kj\u00f8rt seg den dagen \u2013 f\u00f8rst kommer yngste dattera for \u00e5 si til mor og far at hun har magiske krefter og at sjamanl\u00e6rlingen \u00f8nsker \u00e5 ta henne med seg som l\u00e6rling. S\u00e5 kommer jeg \u00e5 sier at \u00ab*vel\u2026.jeg har ogs\u00e5 krefter\u2026for jeg ser inn i fremtiden*\u00bb (min mor viste om disse, men ikke min far). Og s\u00e5 ut p\u00e5 kvelden n\u00e5r farskapskonflikter hos Jarlens familie oppst\u00e5r, sp\u00f8r v\u00e5r far \u00ab*Det er jeg som er far til mine d\u00f8tre?*\u00bb og mor svarer \u00ab*Ja\u2026men det er noe om meg selv jeg ikke har fortalt*\u00ab. Etterp\u00e5 samlet mor sine d\u00f8tre, mens far gikk ut og vi ble fortalt dette.\n\n\n\nEt annet favoritt \u00f8yeblikk var da da g\u00e5rden fikk gjester (det var sjamaner, troll, vetter osv.). Familien min var i huset v\u00e5rt og skulle akuratt til \u00e5 g\u00e5 fra v\u00e5rt hus til Jarlens hus for \u00e5 ordne mat (tror jeg det var). I det vi \u00e5pner d\u00f8ra og er p\u00e5 vei ut ser vi et f\u00f8lge p\u00e5 5(?) som ser helt skrekkelige ut\\!\\!\\! Der og da var jeg virkelig en redd 18 \u00e5ring som ikke hadde sett stort mer enn g\u00e5rden hun var f\u00f8dt og oppvokst p\u00e5. S\u00e5 inn i rollen min. Hjertet mitt banket, jeg l\u00f8p inn i huset og resten av familien min kom etter \u00ab*Vi venter til de har g\u00e5tt inn f\u00f8r vi g\u00e5r bort til Jarlen*\u00bb sa vel min far, og min mor gjentok for 100 gang \u00ab*Ingen inviterer gjestene inn i huset v\u00e5rt*\u00bb (for uinvitert kunne ikke bruke sine magiske evner i huset, og andre kunne ikke g\u00e5 inn i et hus de ikke var invitert inn i).\n\n\n\nDet ble litt d\u00f8tid de siste 2 timene f\u00f8r vi dro ut til den hemmelige lokalasjonen. Vi hadde blitt fortalt at vi skulle til en hule/grotte, men som Merete trodde jeg ikke helt p\u00e5 det. Men da vi hadde blitt kj\u00f8rt bort (m\u00e5tte kj\u00f8re for det var litt for langt \u00e5 g\u00e5) viste det seg at det faktisk var en hule/grotte vi skulle inn i. Det var skikkelig ekkelt, g\u00e5 gjennom m\u00f8rk hule/grotte med magiske vesener som ville love deg det du \u00f8nsket deg aller mest for at du skulle v\u00e6re med dem og \u00f8delegge ritualet. Og p\u00e5 forh\u00e5nd hadde min s\u00f8ster f\u00e5tt vite gjennom Sjaman l\u00e6rlingen at vi hadde litt av de magiske vesenene i oss (gjennom v\u00e5r mor) ville v\u00e6re ekstra utsatt for \u00e5 bli lokket av de vesenene som kr\u00f8p rundt oss i hula/grotta. Godt jeg hadde mine beskyttende foreldre rett bak meg, og min elskede Kaldin (som jeg fremdeles ikke hadde f\u00e5tt som ektemann) rett foran meg.\n\n\n\n# Ferie 2013: Oslo \u2013 Lind\u00e5s\n\nseptember 11, 2013 - Author: Merete Isabell\n\nEtter \u00e5 ha v\u00e6rt p\u00e5 Nordfjordeid noen dager, gikk som sagt turen videre til Oslo og p\u00e5 bes\u00f8k til Mimmi og Katie.\n\nVi tilbringte f\u00f8rste dagen med personlig rekord i geocaching. Antallet husker jeg ikke helt, men det var en soleklar rekort. Kj\u00f8pe en ukes billett p\u00e5 buss, trikk og b\u00e5t, s\u00e5 vi dro ut p\u00e5 \u00f8yene ogs\u00e5. En fantastisk dag, men enormt mange pitte sm\u00e5 cacher.\n\n \n \n \n\n\nDagen etter dro vi til Tusenfryd. Det var utrolig mange \u00e5r siden sist jeg var i Tusenfryd (n\u00e6rmere 10 \u00e5r?\\!). G\u00f8y g\u00f8y g\u00f8y\\! Men Thors hammer var ikke verdt ventetid og bes\u00f8k. Bare s\u00e5 det er sagt.\n\nEtter \u00e5 ha g\u00e5tt i to dager i strekk var jeg temmelig skutt i beina. S\u00e5 det var godt \u00e5 sette seg p\u00e5 toget fra Oslo til Bergen. For en fantastisk togtur\\!\\! Og det gjorde oss absolutt ingenting \u00e5 sitte 7 timer p\u00e5 toget. Kunne fint tatt returen ogs\u00e5. Vi (Mimmi og jeg) ble i tillegg bestisser meg tog-kondukt\u00f8rene. Helt til de fant ut hvor gamle vi var.\n\n \nFinse stasjon (?) se s\u00e5 kul overgangen mellom byggene er \u2013 en togvogn.\n\nBestemor sto for tur, men f\u00f8rst hadde vi tid \u00e5 f\u00e5 Bergen p\u00e5 geocaching kartet\\! Hurra\\! :) Det ble vel bare 3 funn p\u00e5 oss f\u00f8r vi m\u00e5tte l\u00f8pe \u00e5 ta bussen til Knarvik og bytte buss der til Lind\u00e5s. Det var s\u00e5 utrolig godt \u00e5 se Bestemor igjen. Hun er ikke min biologiske Bestemor, men jeg er s\u00e5 heldig at jeg f\u00e5r lov \u00e5 kalle henne for Bestemor. Vi fikk ogs\u00e5 logget en cache p\u00e5 Lind\u00e5s, som bestemor var med p\u00e5 \u00e5 finne\\!\n\n\n\n# Ferie 2013: Nordfjordeid\n\nseptember 10, 2013 - Author: Merete Isabell\n\nSkrevet i sommer, men ikke f\u00e5tt publisert f\u00f8r n\u00e5:\n\nJeg har hatt ferie i lang tid allerede. Men m\u00e5tte jo reise bort litt. F\u00e5 en skikkelig ferie for en gangs skyld. Planen er Nordfjordeid 10-14.juli, s\u00e5 Oslo 14-17.juli hos Mimmi og s\u00e5 ta toget til Bestemor p\u00e5 Lind\u00e5s utenfor Bergen. Litt usikker p\u00e5 hvor lenge vi blir p\u00e5 Lind\u00e5s.\n\n**10.juli:** Etter lang reise (dro hjemmenfra kl. 13.30 og landet p\u00e5 Sandane kl. 21.30) var jeg endelig i Sogn og Fjordane igjen\\! Jeg var en uke eller to her i fjor sommer, s\u00e5 det er godt \u00e5 v\u00e6re tilbake. Vi kj\u00f8rte ned til Anda ferjekai som virkelig var forandret. Utrolig bra jobba, fra \u00e5 v\u00e6re en liten kai som knapt hadde plass til noen biler, til \u00e5 se kjempe proff ut\\!\\! \nKj\u00f8rte innom Rema for \u00e5 kj\u00f8pe litt goddis f\u00f8r vi dro hjem til hun jeg skulle v\u00e6re hos mens jeg er p\u00e5 Eid. Det ble mye prating og kos, og sene kvelden. \nFikk ogs\u00e5 snakka masse Geocaching, s\u00e5 h\u00e5per vi f\u00e5r til \u00e5 cache litt mens jeg er her.\n\n \nAnda ferjekai\n\n \nNordfjordeid\n\n**11.juli:** Hun jeg bor hos er p\u00e5 jobb p\u00e5 dagtid s\u00e5 jeg styrer dagene mine veldig selv. Sto opp til vanlig tid (pr\u00f8ver \u00e5 holde d\u00f8gnrytmen min slik at det ikke blir et mareritt \u00e5 st\u00e5 opp n\u00e5r jeg begynner p\u00e5 skolen igjen). Traska ned p\u00e5 folkeh\u00f8gskolen og hilste p\u00e5 T. F\u00f8r jeg tok en snartur innom \u00abEid milj\u00f8\u00bb som m\u00e5 v\u00e6re den beste garnbutikken i Norge. En stor l\u00e5ve som er bygget om til \u00e5 inneholde kun garn. Alle veggene er fylle og det er himmelsk \u00e5 g\u00e5 der. Har virkelig savnet denne butikken. S\u00e5 skulle jeg endelig se A.M igjen. Har ikke sett henne p\u00e5 et \u00e5r, og heller ikke snakket med henne annet enn et par tekstmeldinger. Det var s\u00e5 godt \u00e5 se henne igjen. Vi fikk snakket om alt fra livet mitt, til hennes liv, fra jobben til fotball. Utrolig bra. Etterp\u00e5 m\u00f8tte jeg igjen B.J en kamerat som bor ute i M\u00e5l\u00f8y. Han spanderte is og vi snakka i en evighet \u2013 utrolig godt \u00e5 se deg igjen. 6 timer etter jeg dro ut kom jeg \u00abhjem\u00bb igjen til hunden som var veldig glad noen kom hjem, men litt skuffa over at det var meg og ikke eieren. Men vi kosa n\u00e5, og eier kom igjen ikke lenge etterp\u00e5. Spiste god middag og rigga oss til med data, nettbrett, te og godis.\n\n\n\n \nFjordane Folkeh\u00f8gskole\\!\\! Savner\\!\n\n**12.juli:** En rolig dag\\! Sto opp til normal tid (klappe meg selv p\u00e5 skuldera for \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 flink \u00e5 holde tida\\!\\!). Lagde meg frokost og spiste den i selskap med netflix og hunden. Dro ned \u00e5 hilste p\u00e5 P.E\\! For en utrolig god person. Vi prata masse DBT, litt om livet f\u00f8r og livet n\u00e5, litt fremtid og ogs\u00e5 litt bekymringer rundt fremtiden. Godt \u00e5 f\u00e5 litt bekreftelser p\u00e5 ulike ting som har svirret rundt i hodet mitt. Etterp\u00e5 ble det god middag p\u00e5 \u00ab*Eksepisjonen*\u00bb f\u00f8r vi dro p\u00e5 en road-trip\\! F\u00f8rst til Selje, s\u00e5 gjennom M\u00e5l\u00f8y og ut til Kr\u00e5kenes fyr. Det ble en sein kveld. Men s\u00e5 utrolig vakker tur. Setter virkelig pris p\u00e5 norsk natur n\u00e5r man befinner seg i Sogn og Fjordane. Og man blir s\u00e5 nasjonal romantisk n\u00e5r man ser h\u00f8ye fjell, fjorder og sm\u00e5 g\u00e5rder med norsk flagg i flaggstanga\\! Norge er vakkert\\!\n\n \n \nLo godt n\u00e5r jeg s\u00e5 denne plakaten\\! Haha\\! \n \nEt sted mellom Selje og M\u00e5l\u00f8y\u2026Vakker solnedgang\\! \n \nKr\u00e5kenes fyr.\n\n**13.juli:** Starta dagen rolig, litt oppdatering p\u00e5 hva som skjedde p\u00e5 VG og facebook. F\u00f8r jeg gikk ned p\u00e5 Senteret \u00e5 hilste p\u00e5 gamle kjente\\! O h\u00f8rte stemmen min og kom han. En kopp te og noen ord med O, s\u00e5 kom plutselig R inn. Og s\u00e5 sa R \u00ab*det er noen andre som er veldig gira p\u00e5 \u00e5 hilse p\u00e5 deg*\u00ab. S\u00e5 kom I inn\\! Wow\\!\\! S\u00e5 godt \u00e5 se deg. Jeg tror det ble litt for mye internt og litt vel mye fnising s\u00e5 O fikk vel nok (?) og lot oss jentene prate ut. Men s\u00e5 utrolig godt \u00e5 kunne le og ha det morsomt med alt det rare jeg har funnet p\u00e5. Spesielt alle turene med \u00ab*Optimist*\u00bb av Jahn Teigen p\u00e5 radioen, is-bading, kj\u00f8returer (hvor jeg ikke ble bilsjuk ;)) og tullete kommentarer. Gikk en tur ned p\u00e5 Eid for jeg m\u00e5tte vente til K kom p\u00e5 jobb. S\u00e5 var det opp igjen. Det var godt \u00e5 f\u00e5 vist K hvordan jeg er n\u00e5, da det var utrolig turbulent sist jeg s\u00e5 han. En perfekt dag fikk en perfekt avslutting med fantastisk god mat, og filmkos (\u00ab*Hansel & Gretel*\u00ab, og\u00bb *What to expect when you\u00b4re expecting*\u00ab.\n\n**14.juli:** Siste dag p\u00e5 Eid\\! Og vi fikk endelig geocachet litt. Jeg logget vel 4 stykk og G logget 3 (?). Kom til Sandane flyplass, og fikk sagt farvel til G for denne gang. Utrolig trist, men h\u00e5per det ikke blir lenge til vi sees igjen. Uansett \u2013 Sandane lufthavn \u2013 jeg har vel v\u00e6rt maks uheldig de fleste gangene jeg ha flydd derfra. Og denne gang var jeg ogs\u00e5 uheldig \u2013 flyet mitt ble kansellert, men siden jeg var s\u00e5 heldig \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 passasjerlista fra Volda (flyet fra Sandane skulle lande i Volda, hvor jeg skulle vente p\u00e5 neste fly) s\u00e5 fikk vi kasta oss i en taxi og dradd til Volda\\! Hurra. I Volda fikk vi til og med pizza og brus. Luksus\\! Jeg kom meg til Oslo og til Mimmi\\!\n\nGeocacher som ble tatt: \n \n \nHeksemonument p\u00e5 Anda\n\nAlt i alt har dagene p\u00e5 Eid v\u00e6rt fantastiske. Det har v\u00e6rt godt \u00e5 vise frem meg\\! Den jeg virkelig er. Selv om jeg har hatt litt telefonkontakt med folka her oppe, s\u00e5 er det noe annet \u00e5 se dem face2face. Har f\u00e5tt h\u00f8re s\u00e5 mye at jeg ser bra ut, og at de er glade jeg har kommet s\u00e5 langt. Jeg gleder meg til \u00e5 kunne komme tilbake til Nordfjordeid igjen. Og fantaserer om hvordan den dagen jeg kan komme opp dit igjen \u00e5 si \u00ab*Jeg er ferdig utdanna, mamma og gift med en fantastisk mann*\u00ab. Jeg er glad \u00e5 fantasere om hvordan livet mitt en gang blir, s\u00e5 jeg blir s\u00e5 utrolig godt hum\u00f8r n\u00e5r jeg tenker meg den dagen\\!\n\nS\u00e5klart har en del minner trengt seg p\u00e5, b\u00e5de gode og mindre gode. Men jeg har dem under kontroll.\n\nDet har imidlertid v\u00e6rt trist \u00e5 ikke m\u00f8tt enkelte av de kjente her nord. Men vi f\u00e5r ta det igjen i telefonen og h\u00e5pe jeg ser dere neste gang. Og jeg har f\u00e5tt h\u00f8rt en del \u00ab*Ja, jeg leste det*\u00ab, s\u00e5 jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 v\u00e6re flinkere \u00e5 blogge s\u00e5 dere kan f\u00f8lge litt med igjen ;)\n\n\n\n# Triathlon konkurranser\n\njuni 22, 2013 - Author: Merete Isabell\n\nHei bloggen\\! Lenge siden og jeg m\u00e5 bare bli flinkere \u00e5 blogge. Jobber litt med nytt bloggdesign og h\u00e5per jeg f\u00e5r mer bloggemotivasjon n\u00e5r det er p\u00e5 plass. Men\u2026\n\nJeg m\u00e5 f\u00e5 lov \u00e5 skryte litt av pappaen min\\! Han er 53\u00e5r gammel og gj\u00f8r seg n\u00e5 klar til sin f\u00f8rste Iron-man 70.3 konkurranse. For de som ikke kjenner til Iron-man 70.3 s\u00e5 er det alts\u00e5 en triathlon konkurranse som best\u00e5r av 1,9 km sv\u00f8mming, 90 km sykling og tilslutt 21 km l\u00f8ping. Og dette skal man gj\u00f8re rett etter hverandre uten annen pause enn den man bruker p\u00e5 \u00e5 skifte fra v\u00e5tdrakt til sykkelbekledning, og fra sykkel-bekledning til l\u00f8pe-bekledning. I fjor var pappa kun tilskuer og etter litt betenkningstid meldte han seg p\u00e5 Ironman 2013 i oktober 2012. Innkj\u00f8p av triathlon utstyr (v\u00e5tdrakt, skikkelig landeveis sykkel etc.) ble gjort rundt juletider og s\u00e5 var det \u00e5 trene og trene og trene.\n\nHan har trent 2 l\u00f8ps \u00f8kter, 2 sykkel \u00f8kter og en sv\u00f8mme\u00f8kt i uka. Han ble intervjuet av 3atlet.no og sa da \u00abJeg kunne ha meldt meg inn i Haugesund Triathlon Klubb, HTK og fulgt et ferdigspikret trenings opplegg, men \u00f8nsket \u00e5 sitte i f\u00f8rersetet selv, v\u00e6re en \"outsider\" og kj\u00f8re mitt eget l\u00f8p.\u00bb\n\n19.juni.2013: I tillegg har pappa deltat p\u00e5 Knirken, som er en konkurranse best\u00e5ende av ulike deler, og som holdes i Haugesund, Bergen og Oslo hvert \u00e5r. Her ligger han p\u00e5 en sammenlagt 8 plass av 140 deltakere. Alle deltakerne har ikke deltatt p\u00e5 alle konkurransene, men jeg er uansett veldig stolt over pappaen min.\n\nEn del av Knirken ble kalt UltraKnirken og var en triathlon konkurranse. Pappaen min sin f\u00f8rste tri-konkurranse. Her fullf\u00f8rte han p\u00e5 en 12 plass av 43 deltakere, med en tid p\u00e5 4 timer og 27 minutter. 1,4 km sv\u00f8mming, 70km sykling og tilslutt 19km l\u00f8ping.\n\n\n\nResultater fra UltraKnirken finner du her\\!\n\n22.juni.2013: Idag var siste konkurranse f\u00f8r Ironman 70.3 den 7.juli. Vi kj\u00f8rte ut til Sveio og deltok p\u00e5 Auklandshamn Triathlon. Pappa som deltaker og jeg og s\u00f8ssen min som heiagjeng. Dagens konkurranse besto av 750m sv\u00f8mming, 25km sykling og 5km l\u00f8ping. Vi telte ikke hvilket nr. pappa ble i m\u00e5l men han gjennomf\u00f8rte p\u00e5 p\u00e5 1 time og 27 minutter (min m\u00e5ling). De offisielle resultatene kommer nok i kveld eller i morgen, og jeg skal fors\u00f8ke \u00e5 oppdatere da.\n\n\n\nUansett \u2013 kjempe bra jobba, Pappa\\! Jeg er stolt over deg.\n\n\u00a0\n\n\n# Jeg digger disse gutta\\!\\! T1T\n\nseptember 15, 2012 - Author: Merete Isabell\n\nDisse gutta troppet opp p\u00e5 Norske Talenter i g\u00e5r, og jeg falt for den skikkelig. Utrolig r\u00e5tt\\! Elsket dem fra f\u00f8rste steget p\u00e5 scenen\\!\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44f63ce8-bad0-4569-8902-52a8a037ddd6"} +{"url": "http://docplayer.me/1123859-Varen-2010-eksportutvalget-for-fisk-med-tall-og-fakta-for-forste-halvar-2010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00408.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:39:01Z", "text": "1 V\u00c5REN 2010 EKSPORTUTVALGET FOR FISK MED TALL OG FAKTA FOR F\u00d8RSTE HALV\u00c5R 2010\n\n\n\n\n\n3 Butikksjef He Peng (fra venstre), EFF-utsending \u00c5shild Nakken, n\u00e6rings- og handelsminister Trond Giske og kj\u00f8kkensjef Chang Qing markerer inngangen til Tigerens \u00e5r med Feng Sheng Shui Qi, basert p\u00e5 Norsk Laks. Blomstrende handelsutvikling - N\u00e6rings- og handelsministerens bes\u00f8k like f\u00f8r inngangen til Tigerens \u00e5r er sv\u00e6rt gunstig for de fremtidige handelsforbindelsene mellom de to landene. Dette sier Svein Ole S\u00e6ther, Norges ambassad\u00f8r i Kina. - Norge og Kina har lenge samarbeidet p\u00e5 en rekke omr\u00e5der, ogs\u00e5 innenfor fiskeri og akvakultur, og landene v\u00e5re er to av de st\u00f8rste eksport\u00f8rene og forbrukerne av sj\u00f8mat i verden. Jeg er sikker p\u00e5 at Norges \u00f8konomiske forbindelser med Kina vil fortsette \u00e5 blomstre i \u00e5r. S\u00e6rlig den kommende verdensutstillingen i Shanghai vil gi oss en fantastisk mulig het til \u00e5 presentere Norge og den norske sj\u00f8maten p\u00e5 en enest\u00e5ende m\u00e5te. Vi har nylig bygd ferdig den norske pavil jongen, som har temaet Powered by Nature. Ett av innslagene p\u00e5 paviljongen vil v\u00e6re en fiskerestaurant der de bes\u00f8kende kan smake p\u00e5 et utvalg av uts\u00f8kt norsk sj\u00f8mat tilberedt p\u00e5 nye og spennende m\u00e5ter. N\u00e6rings- og handelsministeren ble \u00f8nsket velkommen til BHG-butikken i Chaoyang-distriktet av \u00c5shild Nakken, leder for EFFs kontor i Kina. Ministeren var sv\u00e6rt glad for \u00e5 h\u00f8re i hvilken grad norsk laks var blitt tilgjengelig i supermarkeder og stormarkeder i de st\u00f8rste byene over hele Kina. Norsk Laks i Kina - Kina er n\u00e5 et av de viktigste markedene v\u00e5re i Asia. Som andre kresne forbrukere over hele verden har ogs\u00e5 kineserne l\u00e6rt \u00e5 sette pris p\u00e5 den uts\u00f8kte smaken, den fyldige konsistensen og n\u00e6ringsrikdommen i den norske laksen, forteller Nakken. - Fjor\u00e5ret var et rekord\u00e5r for eksport av norsk laks til Kina. Den samlede eks porten av laks fra Norge til det kinesiske fast landet og Hong Kong var p\u00e5 tonn og hadde en verdi av CNY 945 millioner. Vi regner med at 2010 vil bli et nytt rekord\u00e5r. For \u00e5 dekke den \u00f8kende ettersp\u00f8rselen vil Norge fortsette \u00e5 sende fly med trygg, norsk laks av h\u00f8y kvalitet til Kina hver uke. Laksen som leveres fersk fra Norges kalde og rene farvann, blir s\u00e5 umiddel bart distribuert til en rekke utsalgssteder over hele Kina. P\u00e5 den m\u00e5ten sikrer vi at kinesiske forbrukere kan glede seg over den fersk este og beste laksen som er \u00e5 f\u00e5 i dag - hver dag\\! Kreative kinesiske kokker Et av h\u00f8ydepunktene under n\u00e6rings- og handelsministerens butikkbes\u00f8k var mulig heten til \u00e5 pr\u00f8ve nyskapende retter med norsk laks som var tilberedt av den unge kinesiske kokken Chang Qing. Nakken gratulerte kokken: - Jeg blir stadig forbl\u00f8ffet over den kreativiteten som de kinesiske kokkene utviser. Norsk laks og det kinesiske kj\u00f8kkenet utfyller hverandre p\u00e5 en virkelig god m\u00e5te. Som vi s\u00e5 av rettene som ble tilberedt for n\u00e6rings- og handelsministeren i dag, egner den norske laksen seg godt b\u00e5de til \u00e5 spises r\u00e5 som sashimi og sushi, og varmebehandlet i ulike kinesiske retter. Det er ogs\u00e5 godt \u00e5 vite at laksen er en av de beste kildene til omega-3-fettsyrer, som er gunstig for helsen generelt s\u00e5 vel som for hjertet, hjernen og huden. Den norske laksekampanjen startet 14. januar i supermarkeder og stormarkeder over hele Kina. Foto: Su Wei/PR Photo/EFF 3\n\n\n\n4 KINA 12. FEBRUAR 2010 Slik ser I Love Salmon -nettsiden ut, og du kommer til den herfra: Kampanje p\u00e5 Kinas st\u00f8rste nettsamfunn Kampanjen fremhever norsk laks som kj\u00e6rlighetsfisk og som en perfekt gave til n\u00e6re og kj\u00e6re i forbindelse med dobbelt feiringen av kj\u00e6rlighet og familiesamhold. Kampanjen tar ogs\u00e5 sikte p\u00e5 \u00e5 opplyse forbrukerne om de mange gunstige ern\u00e6rings- og helseeffektene til norsk laks, blant annet for hjerte, hjerne og hud. norsk Fotomodellen Elisabete Kwong som fronter kampanjen h\u00f8rer laks selv til i m\u00e5lgruppen. China in love with Eksportutvalget for fisk (EFF) lanserte forleden en m\u00e5nedslang kampanje i sosiale medier kalt I Love Salmon. Kampanjen opp muntrer nettbrukere til \u00e5 feire kinesisk nytt\u00e5r og valentinsdagen (som i \u00e5r faller p\u00e5 samme dag) og vise omsorg og vennskap ved \u00e5 sende virtuelle kyss og hilsener til venner og familie. Det hele skjer i samarbeid med renren.com, som er Kinas st\u00f8rste nettsamfunn. Forbrukere som deltar i kampanjen I Love Salmon har mulighet til \u00e5 vinne fine premier, blant annet flybilletter til Shanghai og inngangsbilletter til verdens utstillingen World Expo Der kan vinnerne smake spennende norsk sj\u00f8mat p\u00e5 sj\u00f8matrestauranten i den norske paviljongen. Blant andre premier finner vi ryggsekker og matbokser fra EFF og kokeb\u00f8ker med norsk laks. M\u00e5lgruppen er menn og kvinner mellom 23 og 45 \u00e5r som bor moderne urbant med h\u00f8y inntekt og trendy livsstil, og som er opptatt av sunn mat og god helse. 99 lakseroser I forbindelse med kampanje\u00e5pningen i Hong Kong overrakte EFF 99 sushiroser av norsk laks til Elizabete Kwong som Valentinsdagsgave og utnevnte henne til Norges Valentinsdagambassad\u00f8r. I Kina symboliserer 99 blomster den evige kj\u00e6rlighet som alle kvinner lengter etter. Dessuten lyder uttalen av setningen jeg liker laks og jeg kysser deg tre ganger veldig likt p\u00e5 mandarin, et sammentreff det ogs\u00e5 spilles p\u00e5 i kampanjen virtuelle smakfulle kyss Bare to dager etter at I Love Salmon -kampanjen ble lansert var det registrert over klikk p\u00e5 kampanjens reklamebanner, det var sendt over virtuelle kyss, og p\u00e5 kampanjens facebook hadde nesten 700 venner meldt seg. I tillegg var det kommet inn en rekke svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let: Gi oss tre grunner til at du liker laks der god smak, appetittelig utseende og n\u00e6rings rik er de svarene som g\u00e5r hyppigst igjen. 4 Foto: Ketchum HK/EFF\n\n\n\n5 SVERIGE 24. februar 2010 NORGE 24. februar 2010 Gustav Tr\u00e4g\u00e5rdh ble \u00c5rets Kock Norsk torsk var r\u00e5vare da finalen i Sveriges viktigste kokke konkurranse nylig gikk av stabelen. \u00c5rets Kock er det offisielle svenske mesterskapet i profesjonell matlaging. Konkurransen har v\u00e6rt arrangert siden 1983, og \u00e5rets finale gikk nylig av stabelen i svenskenes nasjonalarena Globen i Stockholm. Norsk torsk var hovedingrediensen i den hemmelige r\u00e5vare kurven, som deltakerne brukte i finalens f\u00f8rste oppgave. Slik fikk vi vist at torsken er en f\u00f8rsteklasses r\u00e5vare, og det betyr mye i v\u00e5rt n\u00e6rmeste eks portland. Dette er markedet vi kan n\u00e5 med den aller ferskeste sj\u00f8maten, og markedet betaler godt for norsk fisk. Derfor betyr denne gode profi leringen mye for norsk fiskeri n\u00e6ring, sier Lisbeth Bj\u00f8rvig Hansen i Eksportutvalget for fisk (EFF). Milj\u00f8profil \u00c5rets Kokk hadde i 2010 valgt begrepet Ressursklokt som tema for konkurransen, og norsk torsk ble dermed en naturlig r\u00e5vare. Arten er p\u00e5 milj\u00f8organisasjonen WWFs liste over anbefalte arter. I tillegg er norsk torsk allerede merket med det svenske milj\u00f8merket KRAV og er i prosessen med \u00e5 f\u00e5 milj\u00f8merket MSC (Marine Stewardship Council) Godt informasjonsarbeid Det er spesielt gledelig at norsk torsk har f\u00e5tt plass i en konkurranse med denne profilen. Vi har jobbet lenge i det svenske markedet for \u00e5 skille den b\u00e6rekraftige Barents havtorsken fra \u00d8stersj\u00f8 torsken, som har en helt annen status, sier Hansen. I 2008 arrangerte EFF et seminar om b\u00e6rekraftige fiskeri i Stockholm, der b\u00e5de den svenske og den norske fiskeriministeren var til stede, sammen med milj\u00f8vernorganisasjoner og svensk presse. I fjor fulgte EFF opp dette informasjons arbeidet med blant annet annonse kampanjer og foredrag for svenske kokke studenter om fiskeri for valtning og status for Barentshav torsken. Vinnerretten basert p\u00e5 Norsk Torsk. Fiskesprell til barneskoler Folkehelseprosjektet Fiskesprell har allerede gjort stor suksess i barnehager og ungdomsskoler. N\u00e5 kan ogs\u00e5 barneskoler bli med. Fisk og annen sj\u00f8mat er en kilde til flere vitaminer og mineraler som du trenger for \u00e5 fungere optimalt. Dette viktige budskapet st\u00e5r mellom oppgavene, faktaboksene og opp skriftene i det nye heftet for barneskoleelever som blir med i prosjektet Fiskesprell. Vi har laget et komplett undervisningsopplegg for sj\u00f8matdelen av mat- og helsefaget i barneskolen, og vi har lagt vekt p\u00e5 at heftet skal v\u00e6re nyttig b\u00e5de p\u00e5 skolen og hjemme, sier prosjektleder Asbj\u00f8rn Warvik R\u00f8rtveit i Eksportutvalget for fisk (EFF). Barn liker fisk N\u00e5 kan ogs\u00e5 barneskoler melde seg p\u00e5 prosjektet som skal f\u00e5 barn og unge til \u00e5 spise mer sj\u00f8mat, gjennom undervisning av ansatte og pedagogiske aktiviteter for barn. Vi vet at barn liker fisk hvis de bare f\u00e5r den presentert p\u00e5 riktig m\u00e5te. Evalueringene fra prosjektet s\u00e5 langt viser oss at dette er riktig m\u00e5te, sier R\u00f8rtveit. Gode resultater ungdomsskoleelever og barnehageansatte har v\u00e6rt med p\u00e5 Fiskesprell s\u00e5 langt, og det er de gode resultatene herfra som inspirerer samarbeidspartnerne til \u00e5 utvide prosjektet: Halvparten av barnehagene serverer sj\u00f8mat som varmmat minst \u00e9n til to ganger i uken, og 80 prosent av barnehagene har sj\u00f8mat som p\u00e5legg tre til fire ganger i uken. Dette er en klar forbedring fra situasjonen f\u00f8r barnehagene ble med i prosjektet, s\u00e5 resultatene viser at det vi gj\u00f8r har virk ning. Slik forandrer vi ikke bare kostholdet til dagens barn, men vi former kostholdet til framtidens voksne og foreldre. Forsk ningen viser oss at matvanene fra barndommen f\u00f8lger oss gjennom livet, enten de er gode eller d\u00e5rlige, sier R\u00f8rtveit. Samarbeid om folkehelse Fiskesprell er en del av regjeringens handlingsplan for bedre kosthold, og er et samarbeid mellom EFF, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og fiskesalgslagene. Det er ekstrabevilgninger fra b\u00e5de Fiskeri- og kystdepartementet og EFF som gj\u00f8r at prosjektet utvides. If\u00f8lge R\u00f8rtveit er ikke barneskolene den siste arenaen Fiskesprell vil inn p\u00e5 for \u00e5 gi barn og unge et godt kosthold. Det kan for eksempel v\u00e6re aktuelt \u00e5 jobbe seg inn i skolefritidsordninger, p\u00e5 universiteter og i Forsvaret. Regjeringens handlingsplan sier at b\u00e5de barn, ungdommer og unge voksne spiser mindre fisk enn voksne, s\u00e5 det finnes mange steder vi kan jobbe for \u00e5 snu dette m\u00f8nsteret, avslutter R\u00f8rtveit. Foto: Magnus Skogl\u00f6f 5\n\n\n\n6 KINA 9. MARS 2010 Blide kokker\\! Bj\u00f8rn Tore Furset og Terje Hamnes \u00f8nsker velkommen til kranselag i den norske EXPO-paviljongen tidlig i desember EFF og Fursetgruppen i EXPO 2010-samarbeid Nylig inngikk Eksportutvalget for fisk (EFF) en avtale om samarbeid med Fursetgruppen p\u00e5 EXPO Fursetgruppen skal drive restauranten Norway Seafood Restaurant p\u00e5 den norske paviljongen p\u00e5 EXPO 2010 i Shanghai. Norsk Sj\u00f8mat i fokus Restauranten vil ha NORGE Norsk Sj\u00f8mat profilen som b\u00e6rende tema. Norsk fiskerin\u00e6ring er gjennom EFF allerede sponsor til den norske pavil jongen p\u00e5 EXPO 2010 i Shanghai. N\u00e5 har EFF ogs\u00e5 inng\u00e5tt samarbeid med den norske Fursetgruppen som skal drifte restauranten og butikken i paviljongen og st\u00e5 for cateringen til businessenteret under verdens ut stillingen som varer fra 1. mai til 31. oktober i \u00e5r. Det er ventet rundt 300 gjester daglig til restauranten, i tillegg til aktivitetene i businessenteret. - Dette blir en flott utstillingsarena for Norsk Sj\u00f8mat og gir en unik anledning for bes\u00f8kende til \u00e5 smake p\u00e5 alt det gode Norge kan by p\u00e5 fra havet. Norsk Laks har en sterk og god posisjon i Kina og i den grad Norge er kjent, assosieres vi med sj\u00f8mat og laks, sier \u00c5shild Nakken, utsending for EFF i Kina. I samarbeidet bidrar EFF ogs\u00e5 med sitt brede kontaktnett for eventuell be manning av kokker og l\u00e6rlinger til restauranten. Det legges opp til en rekke PR-aktiviteter for vise fram Norsk Sj\u00f8mat til media, kokker og n\u00e6ringsliv gjennom hele EXPO-perioden. I forbindelse med Norges Dag p\u00e5 EXPO 28. mai plan legges en storstilt lansering av restau ranten overfor kinesisk media. Fursetgruppen Fursetgruppen har en rekke restauranter i Oslo som Ekeberg, Lofoten, Havsmak, Tjuvholmen Sj\u00f8magasin og Operaen hvorav flere har en tydelig sj\u00f8matprofil. - Dette er en kjempeutfordring for oss, og vi er b\u00e5de stolt og ydmyk over \u00e5 bli valgt som Norges representant under EXPO Shanghai 2010, sier Bj\u00f8rn Tore Furset i Fursetgruppen. - Vi skal lage et sj\u00f8matkonsept p\u00e5 v\u00e5r restaurant, som repre senterer oss, det norske kj\u00f8kken, og de norske r\u00e5varer fra havet, som etter min mening er i verdens klasse. Dette skal vi gj\u00f8re etter beste evne, men vi er selvsagt avhengig av et godt samarbeid med bransjen. I tillegg til restauranten vil Fursetgruppen ogs\u00e5 drive en butikk i paviljongen, der bes\u00f8kende kan kj\u00f8pe med seg en smak av Norsk Sj\u00f8mat. En rekke produkter som gavepakninger av r\u00f8kt laks, varmr\u00f8kt laks, sild, makrell etc er tenkt, men Furset gruppen er \u00e5pen for forslag fra sj\u00f8matakt\u00f8rer. Gjennom EFFs avtale med Fursetgruppen vil Norsk Sj\u00f8mat og verdiene i det kalde klare norske opphavet f\u00e5 en fremskutt ekspo nering overfor de antatt 70 millioner bes\u00f8kende gjennom de 6 m\u00e5nedene verdensutstillingen varer. 6 Foto: \u00c5shild Nakken/EFF\n\n\n\n7 NORGE 11. MARS 2010 FRANKRIKE 18. MARS 2010 Aldri f\u00f8r har det v\u00e6rt sendt mer fersk torskefilet fra Norge direkte inn i det franske markedet. I 2009 ble over tonn, eller 175 fullastede trailere med fersk torskefilet sendt fra Norge til dette markedet. Dette er en \u00f8kning p\u00e5 65 % i forhold til \u00e5ret f\u00f8r. Ulike lister og merkeordninger som skal fremme b\u00e6rekraftige fiskeri, kan bidra like mye til \u00e5 forvirre milj\u00f8 bevisste forbrukere. Dette er en av konklusjonene i en rapport som evaluerer lister og merkeordninger for b\u00e6rekraftig sj\u00f8mat. Eksportutvalget for fisk (EFF) er med i den internasjonale gruppen Fish Sustainability Information Group (FSIG). Gruppen har nylig presentert en rapport som evaluerer mange av de milj\u00f8merkene og listene som n\u00e6ringen og forbrukerne forholder seg til. Rapporten definerer kriterier for et god milj\u00f8merking, og vurderer ulike ordninger i forhold til disse kriteriene. Bevisstgj\u00f8r og forvirrer samtidig Rapporten konkluderer for det f\u00f8rste med at milj\u00f8merkene og listene over anbefalte arter bidrar til \u00e5 \u00f8ke oppmerksomheten rundt b\u00e6rekraftig fiskeri og havbruk. Den andre konklusjonen er imidlertid at merkene og listene med anbefalinger har s\u00e5 ulike tiln\u00e6rminger og motstridende r\u00e5d at de kan forvirre forbrukeren. Rapporten trekker spesielt fram forskjellene mellom milj\u00f8merker og lister. Skiller sertifikater fra lister Allerede i innledningen blir det trukket fram at milj\u00f8merker er et resultat av en uavhengig vurdering av et fiskeri mot et klart sett av regler eller kriterier. Listene er p\u00e5 sin side laget av milj\u00f8organisasjoner, gjerne som en del av st\u00f8rre kampanjer. Slike lister blir blant annet kritisert for at det er vanskelig \u00e5 spore hvordan organisasjonene har kommet fram til r\u00e5dene p\u00e5 listen. Fordi milj\u00f8merkene som regel inneb\u00e6rer grundigere unders\u00f8kelser, anbefaler vi at de som produserer listene, justerer disse etter resultatene fra sertifiseringsprosessene. N\u00e5r det er konflikter mellom sertifikater og lister, b\u00f8r listene tydelig forsvare sine avvikende syn, heter det i rapportens anbefaling. Forbilde i FNs regler FSIG anbefaler noen prinsipper for at milj\u00f8merkene og listene skal bli bedre: De b\u00f8r for det f\u00f8rste ha en klart definert omfang og v\u00e6re uavhengige. I tillegg b\u00f8r de v\u00e6re n\u00f8yaktige, presise, transparente og standard iserte og kostnadseffektive. Disse prinsippene baserer seg nettopp p\u00e5 FAO Code of Conduct. Alle standarder for \u00e5 sertifisere fiskerier og havbruk b\u00f8r frivillig fors\u00f8ke \u00e5 legge seg p\u00e5 linjen til relevante retningslinjer fra FAO, er en av de sentrale r\u00e5dene i rapporten fra FSIG. Jeg h\u00e5per rapporten kan bidra til at det blir enklere for n\u00e6ring og forbrukere \u00e5 orientere seg i det som kan fremst\u00e5 som en merke jungel, sier Rigmor Abel, milj\u00f8 direkt\u00f8r i EFF. Fransk \u00e5pning for Norsk Torsk Frankrike er kjent for \u00e5 v\u00e6re matnasjon nr. 1 og en rask burger p\u00e5 hj\u00f8rnet og to br\u00f8dskiver til kvelds er ikke det som kjennetegner fransk matkultur. Alt handler om kj\u00e6rlighet til maten, gleden og det sosiale aspektet ved m\u00e5ltidet. Derfor er kvalitet og ferskhet viktige parametere n\u00e5r franskmannen skal fylle sin handlekurv. - Dette er omr\u00e5der som Norge har alle forutsetninger \u00e5 levere p\u00e5 fordi vi b\u00e5de har n\u00e6rhet til fiskeressursene og god tilgang p\u00e5 torsk, b\u00e5de fra fiskeri og havbruk, sier markedssjef Karin Olsen i Eksportutvalget for fisk (EFF). Torsk er en fisk med h\u00f8y status blant franske forbrukere og prismessig har den ligget i \u00f8vre sjikt. Som f\u00f8lge av \u00f8konomiske nedgangstider og innstramninger i husholdnings budsjettet har dette i en periode sl\u00e5tt negativt ut for torsk. Men med \u00f8kt tilgang p\u00e5 fersk torsk og en generell prisnedgang p\u00e5 sj\u00f8mat har ogs\u00e5 torsk blitt rimeligere for forbrukene. I l\u00f8pet av \u00e5ret har torsk i butikk hatt en prisnedgang p\u00e5 om lag 11 %. Dette har f\u00f8rt til at franske konsumenter oftere setter torsk p\u00e5 menyen. Som f\u00f8lge av dette har salget \u00f8kt med over 50 % i 2009, sammenliknet med \u00e5ret f\u00f8r. I 2009 ble det for f\u00f8rste gang gjennomf\u00f8rt store markedskampanjer for norsk torsk i Frankrike. Dette har v\u00e6rt mulig fordi Fiskeri- og kystdepartementet og fiskerin\u00e6ringen gikk sammen i et spleiselag og satte av ekstra midler til markedsf\u00f8ring. - Aktiviteter i butikk st\u00f8ttet opp med annonsekampanjer i ulike magasiner og radioreklame, kombinert med prisreduksjonen, har gjort det mer interessant for butikkjedene \u00e5 gi st\u00f8rre plass til norsk torsk i kj\u00f8lediskene, sier fiskeriutsending i Frankrike Johan Kvalheim. Foto: Synn\u00f8ve Dreyer 7\n\n\n\n8 RUSSLAND 25. MARS 2010 Nettkampanje for laks i Russland Eksportutvalget for fisk har nettopp lansert sitt nye prosjekt for sunne matvaner i Russland, kalt 100 dager med Norsk Laks. Fra 15. mars 2010 og i tre m\u00e5neder fremover skal bloggere og frivillige russere dele sine erfaringer n\u00e5r det gjelder sunne matvaner via prosjektnettsiden My Healthy Way with Norwegian Salmon p\u00e5 webportalen Mail. Ru. Deltakerne skal beskrive hvordan de f\u00f8ler seg og om de opplever endringer i utseende eller hum\u00f8r. For \u00e5 bli med i prosjektet, har alle de utvalgte deltakerne gjennomg\u00e5tt screening tester arrangert blant brukerne av Mail.Ru. I tillegg til \u00e5 sende inn bilde av seg selv og en kort beskrivelse av sin livsstil og sine interesseomr\u00e5der, har hver s\u00f8ker v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 oppgi hvorfor han eller hun \u00f8nsker \u00e5 vinne og hva de egentlig \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5. Nye oppskrifter hver uke Hver uke leverer kj\u00f8kkensjef Ilya Lazerson forslag til nye oppskrifter med norsk laks. Disse oppskriftene skal deltagerne fors\u00f8ke seg p\u00e5 gjerne i godt lag og dernest referere sine erfaringer med og fortelle, med egne ord, hvordan resultatet ble mottatt, og hva de selv syntes. Det velges to vinnere blant de deltakende bloggerne og de frivillige konsumentene. Utvelgelsen skjer ved en \u00e5pen avstemning blant brukerne av Mail.Ru om hvem av deltakerne som har skrevet den mest interessante bloggen. Under lanseringsseremonien for prosjektet fikk de utvalgte deltakerne l\u00e6re \u00e5 lage denne retten med norsk laks. Hovedpremien for hver av vinnerne er en langhelg i Norge for to. Alle de andre deltakerne f\u00e5r kampanje premier. M\u00e5l og mening Julia Seljeseth, Eksportutvalget for fisks utsending i Russland, sier: - Det vi \u00f8nsker med dette prosjektet er \u00e5 gi deltakerne uforglemmelige opplevelser, inntrykk og bevissthet om norsk laks. \u00c5 slanke seg og ha en sunn livsstil er ikke alltid det samme, men et velbalansert kosthold og en sunn livsstil er henger absolutt sammen. Foto \u00f8verst og til h\u00f8yre: Noen av de entusiastiske deltakerne i 100 dager med Norsk Laks. Norsk laks er en av komponentene i et balansert kosthold, og hver av deltakerne i \u00e5pningsdagens kokkekurs fikk anledning til \u00e5 se hvor enkelt det er \u00e5 lage varme m\u00e5ltider med norsk laks, og hvor lekker norsk laks kan v\u00e6re n\u00e5r den tilberedes riktig, f.eks. lettstekt. Dette er viktig for \u00e5 bevare produktets verdifulle og sunne egenskaper. I l\u00f8pet av de kommende 100 dagene vil deltakerne f\u00e5 flere bevis p\u00e5 helsefordelene og all sidigheten til norsk laks. 8 Foto: Kirill Galitskiy/EFF\n\n\n\n9 NORGE 26. APRIL 2010 I ettermiddag fikk adm. dir. Terje E. Martinussen i Eksportutvalget for fisk et eksklusivt m\u00f8te med Russlands president Dmitrij Medvedev. Samtalen kom i stand under det lukkede n\u00e6rings livsm\u00f8tet som var en del av statsbes\u00f8ket fra Russland til Norge. Terje E. Martinussen fra EFF hilser p\u00e5 president Medvedev og statsminister Stoltenberg. Terje E. Martinussen benyttet m\u00f8tet til \u00e5 gi Russlands president honn\u00f8r for det arbeidet som er gjort for \u00e5 sikre b\u00e6rekraftige ressurser i Barentshavet. Martinussen la vekt p\u00e5 samarbeidet i den Norsk-Russiske fiskerikommisjonen som i dag st\u00e5r som et lysende eksempel innen bilateral fiskeriforvaltning. \u00d8nsker bredere adgang til det russiske markedet I samtalen understreket Martinussen at Russland er v\u00e5rt nest viktigste sj\u00f8mat marked og av stor betydning for Norge. Samtidig har landet potensial til \u00e5 bli v\u00e5rt viktigste marked, men da m\u00e5 ramme vilk\u00e5rene endres if\u00f8lge Martinussen. Skal den positive utviklingen innen sj\u00f8mathandelen fortsette m\u00e5 det utvikles betingelser som gir adgang for flere enn de 25 bedriftene som i dag har eksportlisens for laks eksportbedrifter \u00f8nsker adgang til Russland, men russiske veterin\u00e6re forhold holder s\u00e5 langt disse ute av Russland i f\u00f8lge Martinussen. Medvedev lyttet med stor interesse til innspillene fra Eksportutvalget for fisk. Terje E. Martinussen er sv\u00e6rt godt forn\u00f8yd med dagens m\u00f8te. Det var viktig \u00e5 fremf\u00f8re disse budskapene om markedsadgang p\u00e5 vegne av norsk sj\u00f8matn\u00e6ring og statsbes\u00f8ket var en utmerket anledning til \u00e5 f\u00e5 snakke med presidenten p\u00e5 tomannsh\u00e5nd. Sj\u00f8matens viktighet i forholdet mellom Norge og Russland ble fremhevet i taler av b\u00e5de statsminister Stoltenberg og n\u00e6ringsminister Giske i l\u00f8pet av dagen Christen Mordal som var prosjektleder for n\u00e6ringslivskonferansen nyter sj\u00f8maten som ble servert p\u00e5 Radisson Hotel Plaza. og gjennom v\u00e5r samtale med den russiske presidenten fikk ogs\u00e5 sj\u00f8maten den dominerende plass den fortjener. Mer norsk laks og sild til v\u00e5re russiske naboer Sj\u00f8mat utgj\u00f8r 80 % av eksporten fra Norge til Russland og i 2009 var Russland v\u00e5rt nest st\u00f8rste sj\u00f8matmarked. Den russiske befolkningen spiser stadig mer norsk laks og sild og etter f\u00f8rste kvartal av 2010 har Russland passert Frankrike p\u00e5 listen over de st\u00f8rste markedene. Mandag kveld inviterte Hans Majestet Kong Harald til offisiell middag p\u00e5 slottet. P\u00e5 menyen sto b\u00e5de norsk laks og sild som begge er russiske favoritter. Konferansegjestene fikk servert norsk sj\u00f8mat med hoved vekt p\u00e5 norsk sild og laks som er de mest popul\u00e6re artene i Russland. Bare fire dager etter dette toppm\u00f8tet kunne Mattilsynet melde at den russiske veterin\u00e6rtjenesten ville \u00e5pne for inspeksjon av flere lakseanlegg, ut over de 25 anleggene som var godkjent for eksport av laks til Russland. Russiske veterin\u00e6rmyndigheter ga dermed kontrabeskjed om omfanget av den planlagte inspeksjons runden som skulle starte allerede 3. mai. I utgangspunktet var det kun de allerede godkjente 25 bedriftene som skulle inspiseres p\u00e5 nytt. Men russiske myndig heter \u00e5pnet alts\u00e5 for \u00e5 kunne gi flere norske selskaper muligheten til \u00e5 eksportere laks til det russiske markedet. Foto: Lars Magne Hovtun 9\n\n\n\n10 Brussel: Norsk BELGIA 28. APRIL 2010 BELGIA 4. MAI 2010 Rupert Howes og Camiel Derichs fra MSC og Rigmor Abel fra EFF i Brussel hvor nord\u00f8starktisk torsk- og hysefiskeri offisielt ble MSC-sertifisert. Norge styrker b\u00e6rekraftsposisjonen Under en markering i Brussel i dag ble norsk nord\u00f8starktisk torsk- og hysefiskeri formelt milj\u00f8sertifisert av Marine Stewardship Council (MSC). Milj\u00f8standarden sl\u00e5r fast at de norske fiskeriene er b\u00e6rekraftige og at bestandene er godt forvaltet. N\u00e5r norske torsk- og hysefiskerier utenfor 12 nautiske mil n\u00e5 er sertifisert av milj\u00f8merket MSC er Norge den fiskerinasjonen i verden som har flest milj\u00f8sertifiserte fiskerier. - Gjennom hardt arbeid i Norge og gjennom internasjonalt samarbeid har Norge lykkes med \u00e5 etablere b\u00e6rekraftige fiskebestander. I Norge er dette godt kjent, men i enkelte andre markeder er tredjepartssertifisering viktig, sier Rigmor Abel som er milj\u00f8direkt\u00f8r i Eksportutvalget for fisk. P\u00e5 vegne av norsk fiskerin\u00e6ring mottok Abel dokumentet som beviser at nok et norsk fiskeri er dokumentert b\u00e6rekraftig. Fra f\u00f8r er norsk sild, norsk makrell, norsk sei og norske reker sertifisert gjennom MSC eller andre milj\u00f8merker som Krav eller Friend of the Sea. B\u00e6rekraftige torske- og hysefiskerier Den nord\u00f8starktiske torskebestanden er verdens st\u00f8rste og mest b\u00e6rekraftige torskebestand. Sammen med nord\u00f8starktisk hyse representerer den varige tradisjoner og ressursbasert levesett langs norskekysten. P\u00e5 grunn av den gunstige bestands situasjonen ble Norges andel av torskekvotene for 2010 \u00f8kt med 16 %. - Fiskeriene er sertifisert som et hele, noe som betyr at alle norske eksport\u00f8rer av nord\u00f8starktisk torsk og hyse kan bruke MSC-logoen p\u00e5 sine produkter etter \u00e5 ha gjennomg\u00e5tt en egen verdikjedesertifisering av sin prod uk sjon. Dette vil v\u00e6re gunstig s\u00e6rlig i europeiske mark eder, sier Karin Olsen som er bransje sjef for hvitisk i Eksportutvalget for fisk. MSC Marine Stewardship Council er en internasjonal organisasjon som har utviklet et sertifiseringsprogram og milj\u00f8 merkeordning for b\u00e6rekraftige og godt forvaltede fiskerier. MSC-sertifiseringen er basert p\u00e5 en tredje parts revisjon av fiskeriet opp mot standarder satt av MSC, gjennomf\u00f8rt av et akkreditert sertifiseringsbyr\u00e5. Det norske sei-, makrell-, og sildefiskeriet har allerede gjennomg\u00e5tt en vellykket MSC-sertifisering, og om kort tid er ogs\u00e5 torsk- og hyse fiskeriet innenfor 12 nm langs norskekysten sertifisert av MSC. Da vil ca. 75 % av norsk eksport av villfanget fisk v\u00e6re sertifisert av ulike sertifiserings ordninger for b\u00e6rekraftige fiskerier. Det var stor tematisk spennvidde over Eksportutvalgets \u00e5rlige Master Conference i Brussel nylig, og slik m\u00e5tte det jo bli med tittelen: Norwegian Seafood. From the High North to the Near East and Far West, to satisfy Youngsters and Quality concious Consumers B\u00e6rekraftig forvaltning S\u00e5vel Sveriges tidligere statsminister, G\u00f6ran Persson, som mesterkokk og fiskehandler(\\!) Joakim Jernberg m\u00e5lbar rosende omtaler av den norske fiskeriforvaltningen i nordomr\u00e5dene og Barentshavet. Persson er sterkt opptatt av den klimatiske og politiske utvikling i disse omr\u00e5dene og satte i sitt innlegg den norske fiskeriforvaltningen inn i en st\u00f8rre sammenheng med solide kunnskaper og en erfaren statsmanns overblikk. Jernberg ga sine vurderinger av viktigheten og verdien av en b\u00e6rekraftig forvaltning av den norskarktiske torsken sett med de svenske konsumentenes \u00f8yne, etter en introduksjon av EFFs markedsansvarlige for Sverige, Lisbeth Bj\u00f8rvig Hansen. Og dagen derp\u00e5 ble b\u00e5de den norsk-russiske enigheten om delelinjen i Barentshavet og MSCs milj\u00f8sertifisering av de norske nord\u00f8starktiske torske- og hysefiskeriene bekjentgjort\\! 10 Fotograf: Gunn Norvik/EFF\n\n\n\n11 sj\u00f8matforvaltning h\u00f8stet svensk ros G\u00f6ran Persson og Merete N. Kristiansen var begge blant foredragsholderne p\u00e5 EFFs Master Conference i Brussel. Her flankert av chairman Pjokken Eide til h\u00f8yre. Foredling + Forpakning = Fortjeneste Konferansen ble innledet av designer Per Magne Lund, grunnlegger og partner i Design House i Oslo som i et rikt illu strert og engasjerende innlegg argumenterte for at den norske sj\u00f8matn\u00e6ringen har et stort utviklingspotensial i foredling, design, pakning og merkevarebygging. Han sammenlignet laks med kaffe, og viste da til at Brasil selger sin kaffe i sekker, mens det er Herman Friele, som brenner den og putter den i poser som har den store fortjenesten. Verdi\u00f8kningen fra kaffeb\u00f8nne til Nescaf\u00e9 g\u00e5r 40-gangen, mens verdi\u00f8kningen fra kaffeb\u00f8nne til Starbucks g\u00e5r hele 250-gangen, og mellomleddet heter foredling og branding, hevdet han med stor overbevisning. Ny giv for laks i USA Markedsdirekt\u00f8r i EFF, Merete N. Kristiansen redegjorde for USAs posisjon som en sj\u00f8matens supermakt, om den forventede utvikling i dette enorme og sv\u00e6rt interessante markedet for norsk laks, og ikke minst hvilken innretning og strategi EFF legger opp til i arbeidet med \u00e5 styrke den norske sj\u00f8matens posisjon over there. Det er potensial for en dobling av sj\u00f8matkonsumet i USA, hevdet Kristiansen, forutsatt at vi klarer \u00e5 bygge opp et positivt omd\u00f8mme, lansere nye produkter og heve forbrukernes kompetanse i h\u00e5ndtering og tilberedning av sj\u00f8mat. Musikk og mat De rundt 120 fremm\u00f8tte konferansedeltagerne fikk i tillegg med seg en feiende flott og frisk minikonsert med Ragnhild Furebotten som p\u00e5 forskjellige feler fremf\u00f8rte moderne norsk folkemusikk, til dels egenkomponert, med solide r\u00f8tter i Nord-Norge. Og etter at det faglige og kunstneriske program var avsluttet samlet deltagere og foredragsholdere seg til sosialt samv\u00e6r og nettverksbygging over en fantastisk fantasirik oppdekking med deli kate sm\u00e5 retter av norsk sj\u00f8mat, kreert og tilberedt av de talentfulle unge kokkene Halvar Ellingsen og Harald Berger fra Kulinarisk Akademi, med god bistand fra kj\u00f8kkenpersonalet p\u00e5 Hotel Bloom. Ragnhild Furebotten setter sitt musikalske preg p\u00e5 den norske sj\u00f8matens opphav. Per Magne Lund foredrar om designets sentrale plass i all merkevarebygging. Foto \u00f8verst: Gustav-Erik Blaalid/www.kyst.no Foto: Gunn Norvik/EFF 11\n\n\n\n12 RUSSLAND 7. MAI 2010 Fiskesprell henspiller ikke bare p\u00e5 fiskens bevegelser men ogs\u00e5 p\u00e5 at b\u00e5de fisk og folk kan v\u00e6re sprell levende. I Norge er Fiskesprell som kjent et nasjonalt l\u00f8ft for \u00e5 f\u00e5 barn og unge til \u00e5 spise mer fisk. I Russland g\u00e5r EFF litt andre veier for vekke oppmerksomhet omkring sj\u00f8mat, matglede og helseeffekter. Fiskesprell i Russland Hvem skulle tro denne lekre oppsatsen var laget av sm\u00e5barn? Fantasi, farge og smak - Barn og voksne fortsatte eventyret i landet til Fiskesprell, programmet som har til form\u00e5l \u00e5 f\u00e5 barn til \u00e5 spise mer fisk, sier Julia Seljeseth. Laksetapas fra sm\u00e5 hender Nylig gjennomf\u00f8rte EFF et meget godt bes\u00f8kt presse evnement i Moskva i form av en slags kulinarisk mesterklasse for barn. Som en del av programmet Fem sanser med norsk laks fikk deltakerne, og deres foreldre, en grundig innf\u00f8ring i tilbered ning av forskjellige typer laksetapas. Kurset ble ledet av Ilja Lazerson, St. Petersburgs mest ber\u00f8mte kokk, som ogs\u00e5 har skrevet mange b\u00f8ker og eier et kulinarisk studio. Julia Seljeseth, EFFs representant i Russland, og Marianna Trifonova, en fremst\u00e5ende ern\u00e6ringsfysiolog kjent fra mange TV- og radioprogrammer, deltok ogs\u00e5 i arrangementet den 13. april. - Vi brukte alle fem sansene og stoppet opp for \u00e5 unders\u00f8ke farge og smak i detalj. Menyen omfattet interessante og deilige sm\u00e5retter av norsk laks. Ilja Lazerson viste oss hvor grundig en kj\u00f8kkensjef jobber for \u00e5 f\u00e5 til den rette kombina sjonen av matvarer, i stedet for bare \u00e5 blande ingrediensene. Det \u00e5 spise inkluderer virkelig alle sansene. Kunnskap og grundighet Kj\u00f8kkensjef Ilja Lazerson sier: - Tapas minner om tradisjonelle russiske sm\u00e5retter. Det russiske kj\u00f8kken er kjent for sine mange kalde sm\u00e5retter med ulike farger og smaker. Sammen med barna laget vi s\u00e5kalte pinnsvin med norsk laks, og de voksne fikk oppskrifter p\u00e5 andre tapas med sj\u00f8mat. Barn reiser mye i dag og f\u00e5r anledning til \u00e5 smake p\u00e5 kj\u00f8kkenkunst fra mange forskjellige steder. Ved \u00e5 ta p\u00e5 seg forkle, kokkelue og hansker blir man ekte kokk og innser hvor utrolig mye man b\u00f8r vite om mat f\u00f8r man begynner \u00e5 lage den. Barn m\u00e5 vite alt om fisk og v\u00e6re klar over hvilke kombina sjoner som er gode og hvilke som er mindre gode. Vi l\u00e6rte mye om dette i dag: Barna l\u00e6rte hvordan man skal tilberede norsk laks for \u00e5 bevare fiskens farge, smak og n\u00e6ringsverdi, avslutter Lazerson. Hele tapas-mesterklassen samlet rundt initiativtaker Julia Seljeseth og instrukt\u00f8r Ilja Lazerson. 12 Alle fotos: Kirill Galitskiy/EFF\n\n\n\n\n14 SINGAPORE 11. MAI 2010 JAPAN 12. MAI 2010 Norsk Laks hjertelig tilstede i Singapores skoler Sist fredag inviterte EFFs utsending i Japan, Hans Petter N\u00e6s, til en usedvanlig godt bes\u00f8kt pressekonferanse i Osaka, den tredje i rekken av en serie slike PR-arrangementer for Norsk Laks i Japan, konsentrert om laksens anti aging -egenskaper. Eksportutvalget for fisk (EFF) har nylig inng\u00e5tt et strategisk samarbeid med Singapore Heart Foundation (SHF) for \u00e5 n\u00e5 ut til barn og ungdom med budskapet om at laks er hjerteglad mat\\! Det var trangt om saligheten p\u00e5 EFFs presentasjon av den norske laksens anti aging -egenskaper i Osaka i forrige uke. Samarbeidet Gjennom samarbeidsavtalen med SHF har EFF f\u00e5tt muligheten til \u00e5 ta del i det helsepromoterende arbeidet som gj\u00f8res i skoleverket i Singapore. Det er laget hefter for barneskoleelever og for elever i ungdomsskolen. Disse deles ut av SHF som en del av programmet for \u00e5 promotere helseriktig kost og livsstil blant unge i Singapore. Dette f\u00f8lges opp gjennom andre innslag f. eks. i gymnastikktimene, i distrikts programmer og egne roadshow. P\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00e5r vi benytte SHFs vel etablerte distribusjonsnett til \u00e5 \u00f8ke bevisstheten blant singaporeanerne om at laks er sunt og at de lette og n\u00e6ringsrike rettene i skolebrosjyrene raskt og enkelt kan lages hjemme til og med av barna og de unge selv, forteller EFFs utsending i Singapore, Mika Tomiyama. Ogs\u00e5 eget materiell Som hovedsponsorer av de to nye utdanningsheftene som ble laget av SHF, har EFF dessuten f\u00e5tt en unik mulighet til \u00e5 distribuere eget utviklet materiell rettet mot ungdom om at norsk laks er helsegod fisk. N\u00e5 er den nye ungdomsbrosjyren Be a Sport with Nor wegian Salmon p\u00e5 vei ut til Singapores barn og unge gjennom SHFs godt eta blerte kanaler i skolesystemet. Anti aging er h\u00f8yinteressant - Ikke nok med at temaet anti aging er aktuelt i den stadig \u00f8kende del av den japanske befolkningen som er opp tatt av helse og skj\u00f8nnhet. Vi har ogs\u00e5 enga sjert den glimrende og engasjerte foredragsholderen Erica Angyal til \u00e5 presentere temaet. Hun er h\u00f8yt profilert i Japan; et trekkplaster i seg selv, med stor gjennomslagskraft i v\u00e5r prim\u00e6r m\u00e5lgruppe. Hun er bl.a. kjent som for fatter om helse- og skj\u00f8nnhetstema, hun er ern\u00e6ringsr\u00e5dgiver for Miss Universe Japan og godt kjent fra en rekke opptredener i TV og andre medier, forteller Hans Petter N\u00e6s. Blogging griper stadig om seg - Vi ser ogs\u00e5 at v\u00e5re arrangementer av denne typen i stadig \u00f8kende grad bes\u00f8kes av folk som publiserer i sosiale medier. Over halvparten av de rundt 40 media tilstede i Osaka var matbloggere som s\u00f8rger for stor spredning av budskapene om laksen via sine bloggsider. Etter et tilsvarende event i Tokyo fikk bloggerne rundt bes\u00f8k p\u00e5 sine sider, til dels ogs\u00e5 med kommentarer og videre dialog\\! I tillegg kom s\u00e5 de regul\u00e6re mediene, som traff ca. 20 millioner lesere/seere (totalt opplag for mediene som skrev aktivt og positivt om laksen), fortsatte N\u00e6s. Askestansen i lakseleveransene - Jeg bruker alltid \u00e5 ha en innledende orientering om den norske laksen p\u00e5 disse PR-eventene, men ble denne gang forbl\u00f8ffet over den store interessen for askestansen i leveransene av norsk fisk til Japan blant de tilstedev\u00e6rende. Heldigvis var jo timingen bra i den forstand at askeskyene da hadde lagt seg og sj\u00f8matdistribusjonen \u00f8stover igjen var i rute. Men jeg m\u00e5 medgi at jeg ble tatt litt p\u00e5 sengen over hvor tydelig den japanske bekymring for regulariteten i lakseleveransene fra Norge kom til uttrykk ved denne anledningen, avslutter Hans Petter N\u00e6s. Hans Petter N\u00e6s holder fram en fersk Norsk Laks, beviset p\u00e5 at lakse leveransene fra Norge igjen er i rute etter askepausen. 14 Foto: EFF\n\n har nylig inng\u00e5tt et strategisk samarbeid med Singapore Heart Foundation (SHF) for \u00e5 n\u00e5 ut til barn og ungdom med budskapet om at laks er hjerteglad mat!\")\n\n15 ITALIA 12. MAI 2010 Happy Hour for t\u00f8rrfisk i Italia For femte \u00e5r p\u00e5 rad har EFF i Italia arrangert Norwegian Happy Hour for t\u00f8rrfisk i Milano, Padova og Napoli. Happy Hour gir unge voksne anledning til \u00e5 pr\u00f8ve nye moderne t\u00f8rrfiskretter p\u00e5 utvalgte utesteder. Spenningen var stor rundt bordet f\u00f8r servering av vinner-t\u00f8rrfiskmiddagen. Carolina Pretti til venstre. I denne Happy Hour-runden ble det ogs\u00e5 arrangert en konkurranse hvor premien var en fire retters middag med t\u00f8rrfisk, tilberedt av den kjente mesterkokken Danilo Ang\u00e8 hjemme hos vinneren. Oppgavene og fasiten Her er sp\u00f8rsm\u00e5lene som m\u00e5tte besvares riktig for \u00e5 f\u00e5 bes\u00f8k av en mesterkokk: 1) Hva heter den italienske oppdagelsesreisende som for liste ved en av \u00f8yene i Lofoten, fikk kjennskap til t\u00f8rrfisken av lokalbefolkningen og ga oss den f\u00f8rste skriftlige kilden som beskriver dette produktet? \\* Piero Querini \\* Christofer Columbus \\* Armando Totonno 2) Hvor i Norge produseres t\u00f8rrfisk? \\* Bergen \\* Lofoten \\* Oslo 3) T\u00f8rrfisk lages av torsk som blir bearbeidet p\u00e5 en helt unik m\u00e5te. Hvordan? Torsken \\* henges opp i hjeller og t\u00f8rkes av sol og vind \\* sl\u00e5s kraftig flere ganger mot de bratte, norske fjellene \\* legges i bl\u00f8t i saltvann i tolv timer Og vinneren ble. Carolina Pretti, som er 22 \u00e5r gammel fra Trento og studerer \u00f8konomi- og markedsf\u00f8ring i Bologna, leverte sitt lykkekort med vinnerbesvarelsen ved utestedet Baessato i Padova, en av etappene i denne utgaven av Norwegian Happy Hour. Og slik gikk det til at selveste Danilo Ang\u00e8 nylig ringte p\u00e5 d\u00f8ren hennes for \u00e5 tilberede en uforglemmelig festmiddag med norsk t\u00f8rrfisk for Carolina og venninnene hennes. Danilo Ang\u00e9 er en h\u00f8yt profilert kokk i Italia. Han har bl.a. i en \u00e5rrekke v\u00e6rt p\u00e5 tv-skjermen i program som for eksempel La prova del cuoco tilsvarende v\u00e5r Kokkekamp, og p\u00e5 gourmetkanalen Il Gambero Rosso. Premien P\u00e5 forh\u00e5nd hadde Carolina kun overfladisk kjennskap til t\u00f8rrfisk. - Jeg var kjempespent og gledet meg skikkelig\\! Middagen var perfekt, t\u00f8rrfiskrettene som Danilo Ang\u00e8 til beredte var virkelig uts\u00f8kte, vinene var supre, kort sagt, en fantastisk middag\\!\\!\\! B\u00e5de jeg og venninnene mine er kjempeforn\u00f8yde dette var over alle forventninger\\!, sprudler en skikkelig happy Carolina. Kokken Danilo Ang\u00e8 beskriver en av t\u00f8rrfiskrettene som serveres. - N\u00e5 som jeg har sett Danilo i aksjon, og f\u00e5tt med meg noen triks som han velvillig delte, har jeg skj\u00f8nt at dette slett ikke er vanskelig. Jeg skal gi meg i kast med grytene neste gang skal jeg lage t\u00f8rrfisk for venninnene mine. Jeg er sikker p\u00e5 at jeg kommer til \u00e5 overraske dem med nye og deilige t\u00f8rrfiskoppskrifter, alt fra forretter til hovedretter. T\u00f8rrfisk er en utrolig anvendelig fisk. Jeg garanterer at resultatet blir kjempebra\\!, avslutter hun med et smil. Foto: Carolina Pretti/EFF 15\n\n\n\n16 NORGE 15. mai 2010 Marit Bj\u00f8rgen BLIR sj\u00f8matambassad\u00f8r Malaysias mannskap, eller rettere sagt kvinneskap, Chef See Lay Na (t.h.) og commis Mandy Goh Miow Di fra Mandarin Oriental Hotel i Kuala Lumpur hever pokalen etter \u00e5 ha g\u00e5tt seirende ut av Bocuse d Or Asia og kvalifisert seg til finalen i kokke-vm i Lyon PINK POWER \u00c5 v\u00e6re kokk er som kjent ingen lett jobb, selv ikke n\u00e5 med mange kjendiskokker som behandles som rene idoler og forgudes av gourmeter rundt om i verden... \u00c5 v\u00e6re kokk i Asia er enda vanskel igere. Av den enkle grunn at det \u00e5 v\u00e6re en kokk ikke betraktes som en profesjon p\u00e5 disse kanter. S\u00e5 hvordan er det da \u00e5 v\u00e6re en KVINNELIG ASIATISK KOKK? De har vel alle odds mot seg... eller hva? EFF i Singapore st\u00f8tter arbeidet med \u00e5 gj\u00f8re kokke yrket attraktivt for unge kvinner. Her er forsiden p\u00e5 en tre-siders advertorial som er innstikk mai-juni utgaven av Cusine and Wine, et av Singapores mest popul\u00e6re mat magasiner. Illu stra sjonene inni viser unge kokke kledde kvinner ivrig opptatt med tilberedning av mat. Heldigvis har det etter hvert blitt mer popu l\u00e6rt b\u00e5de blant gutter og jenter \u00e5 ta fatt p\u00e5 studier i kulinar iske fag. Den enorme eks pansjonen i hotell- og restau rantbransjen i regionen har avdekket et stort behov for nye talenter og ny arbeidskraft innen profesjonell matlaging. \u00d8kt oppmerksomhet i media og mer st\u00f8tte fra myndighetene til skoler og elever, har n\u00e5 gjort det mye mer akseptabelt \u00e5 velge karriere som kokk i alle fall for menn. De fleste kvinner velger frem deles den s\u00f8tere veien og blir pastry chef. EFF har i det siste \u00e5ret gjennomf\u00f8rt to kokkekonkurranser blant unge kokkestudenter, en i Singapore og en i Malaysia. Av de til sammen 16 tomannslagene som deltok var det to rene jente lag, og et mix lag, og b\u00e5de i Singapore og Malaysia var det de rene jentelagene som gikk til topps\\! Og vinnerne av Bocuse d Or Asia mars 2010 ble faktisk ogs\u00e5 et rent jentelag fra Malaysia (Kanskje ikke overraskende, kvinne suksessen i v\u00e5re konkurranser tatt i betraktning?) De er mulig ens ikke det f\u00f8rste og eneste, men i alle fall et av ytterst f\u00e5 rene jentelag som noen gang har kvalifisert seg til Bocuse d Or finalen i Lyon, og med sin deltagelse i 2011 er Malaysia med sikkerhet det f\u00f8rste asiatiske jentelaget i Lyon\\! Marit Bj\u00f8rgen er allerede i gang med oppkj\u00f8ringen til VM p\u00e5 hjemmebane og suksessoppskriftene fra Vancouver skal gjentas. F\u00f8r OL la Bj\u00f8rgen om til tre ukentlige fiskem\u00e5ltider og n\u00e5 inng\u00e5r Bj\u00f8rgen samarbeid med Eksportutvalget for fisk for \u00e5 styrke satsingen p\u00e5 sj\u00f8mat i kostholdet. 16\n\n\n\n17 NORGE 18. mai Etter lang tids motgang m\u00e5tte jeg ta grep f\u00f8r OL i Canada. I samr\u00e5d med min lege la jeg om kostholdet og spiste sj\u00f8mat tre ganger i uken. Under lekene i Vancouver var jeg tydelig p\u00e5 at omlegging av treningen og endringer av kostholdet var det som ga meg tre OLgull, sa Marit Bj\u00f8rgen p\u00e5 en pressekonferanse i Oslo i formiddag. Uttalelsene Bj\u00f8rgen ga til norsk presse i Canada ble fanget opp av Eksport ut valget for fisk (EFF) som har ansvaret for markedsf\u00f8ringen av norsk sj\u00f8mat. Det ledet frem til Bj\u00f8rgens f\u00f8rste personlige sponsoravtale som ble signert i rette om givelser p\u00e5 Tjuv holmen Sj\u00f8magasin i Oslo. Da Marit Bj\u00f8rgen vant sine medaljer i Vancouver hadde v\u00e5r mestvinnende kvinne lige idrettsut\u00f8ver ingen personlige avtaler. N\u00e5 er den f\u00f8rste avtalen p\u00e5 plass og i avtalen inng\u00e5r det at Bj\u00f8rgen skal v\u00e6re ambassad\u00f8r for Norsk sj\u00f8mat de neste to \u00e5rene. - Avtalen er historisk for oss. V\u00e5re sponsorater har tidligere v\u00e6rt knyttet til kjente kokker og dette er f\u00f8rste gang vi jobber tett med idretts ut \u00f8vere, sa markedsdirekt\u00f8r Merete N. Kristiansen i Eks port utvalget for fisk. - Bj\u00f8rgen har f\u00e5tt resultater ved \u00e5 gj\u00f8re det myndighetene anbefaler oss alle \u00e5 gj\u00f8re, nemlig \u00e5 \u00f8ke inntaket av sj\u00f8mat til tre ganger i uken. Vi tror Bj\u00f8rgens ambassad\u00f8rkraft og sunne verdier skal kunne vise andre at det er lett \u00e5 lykkes med sj\u00f8mat, sa Kristiansen som la til at EFF har store forventninger til avtalen. En sentral del av avtalen er at Marit Bj\u00f8rgen skal f\u00e5 utviklet skreddersydde sj\u00f8mat oppskrifter til sitt daglige kosthold. Disse skal ogs\u00e5 deles med publikum gjennom Marits egne websider og EFFs nettside I 2010 skal Bj\u00f8rgen etablere egen blogg og mer aktivt benytte sosiale medier i sin dialog med publikum. Bj\u00f8rgen skal ogs\u00e5 delta p\u00e5 en rekke arrangementer og aktiviteter med sj\u00f8matn\u00e6ringen i \u00e5rene som kommer. Som ledd i arbeidet med sj\u00f8mat oppskriften debuterte Marit Bj\u00f8rgen som oppskriftsutvikler for EFF. Pressen fikk smake Bj\u00f8rgens fiskegryte som er Marit Bj\u00f8rgens egenkomponerte fiske favoritt. Se oppskrifter p\u00e5 Fotograf: Henning Carr Ekroll/Eksportutvalget for fisk 17\n\n\n\n18 NORGE 26. MAI 2010 KINA 1. JUNI 2010 De som bygger merkevaren norsk sj\u00f8mat, bruker selvf\u00f8lgelig kanalene der folk flest er til stede. Gjennom sosiale medier kan vi spre innholdet fra andre kanaler, samt f\u00f8lge og p\u00e5virke samtalene som handler om norsk sj\u00f8mat, sier kommunikasjonsr\u00e5dgiver Katrine Rypeng i Eksportutvalget for fisk (EFF). Etter tre \u00e5rs utforsking og gradvis erobring av sosiale medier som Facebook, Twitter, Flickr og YouTube, har EFF laget et rammeverk for hvordan de vil bruke de nye markedsf\u00f8ringskanalene. Hen sikten er todelt: EFF \u00f8nsker for det f\u00f8rste \u00e5 skape flere og sterkere ambassad\u00f8rer for norsk sj\u00f8mat, for det andre \u00e5 inspirere andre akt\u00f8rer i n\u00e6ringen til \u00e5 bruke sosiale medier. Positive kommentarer De siste \u00e5rene har vi sett at markedsf\u00f8ringen endrer karakter, blant annet fordi mottakerne vil ha medvirkning og mulighet for \u00e5 respons. Dette har vi valgt \u00e5 ta p\u00e5 alvor, sier Rypeng. Nettopp det at kontrollen over innholdet blir overlatt til brukeren, er det som f\u00f8rst og fremst skiller sosiale medier fra tradisjonelle medier. Dette har Rypeng gode erfaringer med: Frykten var mye st\u00f8rre i forkant for hvordan sosiale medier ville bli brukt til \u00e5 \u00e5pne opp for et stort mangfold av meninger. Det vi ser er at kommentarfeltene overveiende blir brukt til \u00e5 komme med konstruktive tips, dele entusiasme og interesse med andre fiske elskere, og det handler om ekte matglede, sier Rypeng. Sosiale medier integrert EFF har ansatt to nye medarbeidere som skal jobbe mot digitale flater, Ragnhild Eriksen Heen og Lars Martinussen, og de har blant annet jobbet med \u00e5 tilrettelegge for sosiale medier som en del av st\u00f8rre arrangement eller kam panjer, slik de gjorde under rockefestivalen Bukta i Troms\u00f8 i fjor. P\u00e5 festivalen var selvf\u00f8lgelig EFF tilstede med sj\u00f8mat for sultne rockere, men ogs\u00e5 med en egen fotovegg i morsom, maritim stil. Her lot publikum seg avbilde, og p\u00e5 nettstedet nettstedet Flickr, som er en side for \u00e5 dele bilder med andre, kunne de finne resultatet. Fiskeelskerne m\u00f8tes p\u00e5 Facebook En av de st\u00f8rste suksessene i sosiale medier har EFF skapt med Godfisks egen side p\u00e5 Facebook. Denne siden har f\u00e5tt nesten tilhengere, som bidrar med tips og kommentarer til oppskriftene, nyhetene og det \u00f8vrige innholdet EFF publiserer. Tips for gode sj\u00f8matm\u00e5ltider f\u00e5r forbrukere ogs\u00e5 p\u00e5 Godfisks egen kanal p\u00e5 nettstedet YouTube, der EFFs videoer med oppskrifter, tips og triks legges ut. Entusiaster fra n\u00e6ringen inviteres til \u00e5 bruke nettverkene aktivt og holde dialog med andre fiskeelskere for \u00e5 vedlikeholde engasjementet blant konsumenter av norsk sj\u00f8mat. HKH Kronprinsen lanserer Norway Seafood Restaurant sammen med (f.v.) Kinas Visehandelsminister Zhong Shan, EFFs Kinautsending \u00c5shild Nakken, restaurantsjef Terje Hamnes (delvis skjult av dagens hedersgjest), og leder av Furset-gruppen som driver restauranten, Bj\u00f8rn Tore Furset. F Det var ingenting \u00e5 utsette p\u00e5 interessen fra kinesiske medier da Norway Seafood Restaurant i den norske paviljongen p\u00e5 EXPO 2010 i Shanghai ble offisielt lansert i forrige uke. 18 Foto: EFF\n\n\n\n19 Kongelig restaurant\u00e5pning i Shanghai Fredag 28. mai ble Norway Seafood Restaurant i den norske paviljongen p\u00e5 EXPO 2010 offisielt erkl\u00e6rt \u00e5pnet av Hans Majestet Kronprins Haakon, i forbindelse med en mottakelse i paviljongen som ledd i programmet Norges Dag p\u00e5 EXPO Visehandelsminister Zhong Shan og Kinas tidligere ambas sad\u00f8r til Norge, Ma Enhan representerte det kinesiske vertskapet og fulgte kronprinsen gjennom hele dagen. I den offisielle norske delegasjonen som fulgte kronprinsen deltok ogs\u00e5 N\u00e6ringsog handelsminister Trond Giske og Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen og representanter for mer enn 60 norske virksomheter. Alle disse var tilstede og ble servert nydelige kinesisk inspirerte sm\u00e5retter av norsk sj\u00f8mat da kronprinsen foretok den offisielle lansering av restauranten. Norway Seafood Restaurant har for \u00f8vrig allerede har f\u00e5tt meget gode omtaler og varme anbefalinger i Expos offisielle publikasjoner og presentasjonsmateriell, og er godt bes\u00f8kt. Medieinteressen for denne begivenheten var for \u00f8vrig s\u00e5 stor at det ble invitert til en egen pressekonferanse med presentasjon av restauranten og norsk sj\u00f8mat i Kina dagen i forveien. Her m\u00f8tte et dr\u00f8yt 50-talls pressefolk som f\u00f8rst fikk se en av restaurantenes norske kokker demonstrere profesjonell filetering av laks. EFFs utsending, \u00c5shild Nakken og hennes kinesiske kolleger og samarbeidspartnere ga s\u00e5 et overblikk over situasjonen for den norske sj\u00f8maten i Kina og forventet utvikling i dette markedet f\u00f8r alle de tilstedv\u00e6rende kunne forevige og deretter smake p\u00e5 de mange fantasifulle sj\u00f8matkreasjonene som restaurantens norske og kinesiske kokker hadde tryllet fram for anledningen. Foto: EFF 19\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "416baf14-9664-4484-9f11-584e6ba9eba7"} +{"url": "http://lunamondesign.blogspot.com/2014/10/felted-riding-mittens-tova-ridevotter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00237.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:25:22Z", "text": "*Pattern*/M\u00f8nster: Lunamon Design - kommer i salg snart.\n\n*Pattern will be released soon*\n\n\n\n \nDe holde p\u00e5 varmen midt p\u00e5 iskalde vinteren.\n\nDisse er solgt - 350 kr\n\n*These will keep you warm during the freezing cold winter.*\n\nThey are sold - 350 NOK\n\n \n\n\n \nLilla er en vanskelig farge \u00e5 ta bilde av ja.\n\n*Purple is not the easiest color to capture with the camera.*\n\n \n\n\n \nL\u00e5ven blei til gull.\n\n*The barn turned golden.*\n\n \n\n\n \nVakker kveld her p\u00e5 R\u00e5n\u00e5sfoss ig\u00e5r.\n\n*Beautiful evening here last night.*\n\nHa en flott oktoberdag dokker.\n\n*Wish you all a perfect October day.*\n\n08:43 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Soline1. oktober 2014 kl. 11:56\n \n Vi har h\u00f8stferie onsdag, torsdag og fredag i neste uke. Totalt antall skoledager skal v\u00e6re likt i l\u00f8pet av et \u00e5r s\u00e5 vi har sikkert fri en annen gang n\u00e5r dere har skole. \n \n Ha en fin dag\\!\n \n 1. \n \n Monica Gullesen Hansen2. oktober 2014 kl. 12:17\n \n Ja antallet er jo likt, men veldig godt med ei hel uke fri ;) \n Kos deg videre.\n \n## Mitt liv med garn, pinner og kroker. Jeg hekler og strikker for salg.\n\n\nMonica Gullesen Hansen \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8d08140-f226-41da-817f-f974885da828"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/13-plass-til-Norge-i-Grand-Prix-junior-45234b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00079.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:44:47Z", "text": "# 13\\. plass til Norge i Grand Prix junior\n\nOppdatert: 16.nov.2003 00:31\n\nPublisert: 16.nov.2003 00:15\n\nDet var Kroatia som vant innspurten mot Spania, som tok andreplassen, i Melodi Grand Prix Junior for barn som ble arrangert i K\u00f8benhavn l\u00f8rdag. Den 11 \u00e5r gamle skolegutten Dino fra Kroatia framf\u00f8rte i Forum, \"Ti si moja prva ljubar\".Dette er f\u00f8rste gang musikkonkurransen Junior Eurovision Song Contest er blitt arrangert spesielt for barn. Danmarks Radio var vert for 16 deltakere i alderen 8 til 15 \u00e5r, som alle hadde vunnet sine respektive nasjonale konkurranser. Neste \u00e5r avvikles konkurransen i Storbritannia.\n\nDe norske deltakerne Charlot Daysh og Joakim Harestad Haukaas n\u00e5dde alts\u00e5 ikke opp i toppen med sin sang \"Sinnssykt gal forelsket\", men de slo Sverige som kom nest sist med en 15. plass.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66eac3c8-86ee-4fc9-80e6-c16282c80f3e"} +{"url": "http://www.mariaskaaren.com/2011/10/i-dont-really-got-it-yet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00338.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:17:12Z", "text": "\noktober 30, 2011\n\n### I haven\\`t really got it yet\n\n\n\nEg trur det kjem til \u00e5 ta litt tid for meg \u00e5 bli komfortabel med dette.\u00a0\n\nDagens bilder vart veldig, hmm, tja.\n\n*I feel like it will take a while to feel comfortable with this outfit-thingy.*\n\n*This is how the pictures turned out today..\"yay\"*\n\n### Kommentarer\n\n1. \n \n Sigrid U30. oktober 2011 kl. 22:14\n \n Jeg synes du var fin jeg :)\n \n2. \n \n Minda31. oktober 2011 kl. 21:10\n \n Like\\! \n men du, hvordan f\u00e5r du til \u00e5 lage s\u00e5nn bildevisning der bildene skifter s\u00e5 fort? Stilig\\! :)\n \n3. \n \n Tone2. november 2011 kl. 20:15\n \n Du er fin :) Men off ja, det er kleint med s\u00e5nne bilder, s\u00e5 jeg skj\u00f8nner deg godt. \n \n Sv: Takk\\! Ringen er fra supereksklusive Gina Tricot ;)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "51c9ace3-c4be-4316-a92f-c97aafee97c8"} +{"url": "https://bekkelaget.wordpress.com/page/2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00203.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:27:18Z", "text": "# Husk Kick-off og o-teknisk trening fra Ekeberg p\u00e5 tirsdag 11Nov\u00a0(jr/sr)\n\nPosted on 09/11/2014 by kinesg\n\n**Tirsdag 11 November har vi o-teknisk trening fra Ekeberg kl 18:00 med etterf\u00f8lgende Kick-off** som starter ca 19:15. Der vil Raphael presentere seg selv og opplegget den kommende sesongen. Det vil serveres mat og vi har derfor satt opp en p\u00e5melding i Eventor for \u00e5 se hvor mange som kommer. Klikk her for p\u00e5melding (Det er selvf\u00f8lgelig lov \u00e5 komme uten \u00e5 melde seg med risiko for \u00e5 bli uten mat)\n\n# BSK by Night\u00a0finale\n\nPosted on 07/11/2014 by lenego\n\n \nTirsdag var det \u00d8ystein S\u00f8rensen, Lone Brochmann og Jan Tore Henriksen som stakk av med seierene i henholdsvis H17, D17 og H17 kort i \u00e5rets utgave av BSK by Night.\n\n# BSK by Night Finale p\u00e5\u00a0tirsdag\\!\n\nPosted on 03/11/2014 by lenego\n\n\n\nFoto: P\u00e5l Christian Ingjerd\n\nTirsdag 4. november er det finale i BSK by Night. Finalen blir tradisjonen tro holdt fra Ekeberg. Morgensdagens konkurranse er en jaktstart med utgangspunkt i de 2 beste av foreg\u00e5ende l\u00f8p. Selv om du ikke har v\u00e6rt med p\u00e5 noen av de tidligere l\u00f8pene er det likevel mulighet for \u00e5 f\u00e5 seg en fin l\u00f8petur i nattem\u00f8rket p\u00e5 Ekeberg.\n\nMeld deg p\u00e5 n\u00e5\\!\n\nEkeberg er et kjempefint sted \u00e5 l\u00f8pe nattorientering for rekruttene. Ta med deg venner og vis hvor g\u00f8y og spennende orientering kan v\u00e6re\\!\n\nPremieutdeling utenfor o-gruppas kontor etter l\u00f8pet.\n\n# 6\\. November starter BSK sine vintertreninger for\u00a0jr/sr\n\nPosted on 29/10/2014 by kinesg\n\n## Torsdagsintervaller innend\u00f8rs p\u00e5 Bislett stadion\n\nTorsdager vil det v\u00e6re innend\u00f8rs-intervaller p\u00e5 Bislett. **F\u00f8rste treningen starter 6 November kl 18:00** (ferdig oppvarmet). Inngang her\n\n## O-teknisk trening med etterf\u00f8lgende sesongskick-off\n\n**Tirsdag 11 November har vi o-teknisk trening fra Ekeberg kl 18:00 med etterf\u00f8lgende Kick-off** som starter ca 19:15. Der vil Raphael presentere seg selv og opplegget den kommende sesongen. Det vil serveres mat og vi har derfor satt opp en p\u00e5melding i Eventor for \u00e5 se hvor mange som kommer. Klikk her for p\u00e5melding (Det er selvf\u00f8lgelig lov \u00e5 komme uten \u00e5 melde seg med risiko for \u00e5 bli uten at)\n\n## Tirsdager = O-teknisk trening fra Skullerud\n\n**Fra 18 November** vil tirsdagstreningen med o-teknikk v\u00e6re fra Skullerud**. \u00d8ktene starter kl 18:30**\n\n# Bli med p\u00e5 BSK by Night \\#3 i\u00a0morgen\\!\n\nPosted on 27/10/2014 by lenego\n\nStart: 19.00 \nArena: Sandbakken P\n\nOgs\u00e5 l\u00f8ype for rekruttene\\!\n\n# Bidra til 100\u00a0stk\n\nPosted on 20/10/2014 by lenego\n\n \nSprek i N\u00e6rmilj\u00f8et st\u00e5r fortsatt ute. Vi har et m\u00e5l om \u00e5 klare 100 registrerte brukere. Forel\u00f8pig har 69 stk registrert seg s\u00e5 vi er en bit unna m\u00e5let. Jeg oppfordrer derfor alle i o-gruppa til \u00e5 finne minst en stolpe\u00a0og registerere seg p\u00e5 turorientering.no. Vi f\u00e5r nemlig \u00f8konomisk st\u00f8tte basert p\u00e5 antall brukere. H\u00e5per du vil bidra\\! Kart kan lastes ned gratis p\u00e5 turorientering.no\n\n# Blodslit for mange\u00a0BSK'ere\n\nPosted on 20/10/2014 by lenego\n\n\nLone. Foto: Snorre Veggan\n\n# Bli med p\u00e5 BSK by Night\u00a0\\#2\n\nPosted on 16/10/2014 by lenego\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77df0e5f-a4f1-4374-aed4-8db2512a47e3"} +{"url": "http://21500.vgb.no/category/hoste/index.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:31Z", "text": "# Ramsl\u00f8k\n\nRamsl\u00f8k er en plante som vokser vilt i Norge. Den blomstrer tidlig om v\u00e5ren i kyst n\u00e6re l\u00f8vskoger. Der dekker den gjerne hele skogbunnen. Ramsl\u00f8k er en om lag 20 cm h\u00f8y plante Den likner veldig p\u00e5 liljekonvall, som er GIFTIG. Ramsl\u00f8k spirer/blomstrer f\u00f8r liljekonvall. Tar man ramsl\u00f8k mellom fingrene og knuser den lukter den hvitl\u00f8k Man skal ikke kunne ta feil av liljekonvall og ramsl\u00f8k om man har luktesansen i orden. Sm\u00e5l\u00f8kene har en kraftigere duft av hvitl\u00f8k og smaker mer. Alle deler p\u00e5 Ramsl\u00f8ken kan brukes. Sesongen er kort og etter den har blomstret forsvinner planten. . Hele planten er spiselig. Ramsl\u00f8k vokser vilt og blir regnet som ugress i hagen. Ramsl\u00f8ken en s\u00f8ster av hvitl\u00f8ken. Bladene brukes tidlig p\u00e5 v\u00e5ren og kan brukes i salater, pesto, supper eller sammen med spinat eller i risotto .De kan ogs\u00e5 t\u00f8rkes, fermenteres eller fryses i tette beholdere. Den skal kunne lindre mange typer plager: h\u00f8yt blodtrykk, hindrer \u00e5reforkalkning, blodpropp, magesmerter, styrker ford\u00f8yelsen, som te mot innvollsorm, saften av planten skal v\u00e6re bra mot gikt plager og sterk antibakteriell virkning med mer.\n\n\n\n\n\n\n\nP\u00e5 bildet over kan man se den lille blomsterknuppen.\n\n\n\n\u00a0Blomsten kan brukes som krydderstr\u00f8 p\u00e5 salat og hva du m\u00e5tte \u00f8nske.Dette er tatt 13 mai 2007 i Grimstad\n\nEt par oppskrifter:\n\nRamsl\u00f8ksm\u00f8r. \nHa ramsl\u00f8kblader i food prosessor og mos dem til pure.\n\nTilsett 1-2 ss pure til 250 gram meierism\u00f8r og smak til med litt limesaft(sitronsaft er og godt).\n\nLimesafta frisker p\u00e5 smaken. Sm\u00f8ret kan fryses og nytes i porsjoner.\n\n\u00a0\n\nRammsl\u00f8kpurre\n\n40 store blader.\n\n1 dl god oliven (raps eller solsikkeolje)\n\n1 ts havsalt.\n\nKj\u00f8res til pure i kj\u00f8kkenmaskinen og helles p\u00e5 rene sm\u00e5 glass. Holdbar ca et \u00e5r i kj\u00f8leskap.\n\n\\*Nam\\*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b290bec7-faa1-4326-ac7a-708b374b3364"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Historie/Krigskunstens-historie/I9788202447076", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:20:32Z", "text": "Hva var Napoleons suksessformel? Hvilke prinsipper for krigf\u00f8ring fulgte de amerikanske borgerkrigssoldatene? Hva avgjorde den f\u00f8rste verdenskrigen? Hvordan f\u00f8rte den internasjonale koalisjonen i Irak og Afghanistan krig p\u00e5 2000-tallet? Krigskunstens historie beskriver p\u00e5 levende vis hvordan \u2026 LES MER krigf\u00f8ring har utviklet seg fra kruttet tas i bruk p\u00e5 midten av 1400-tallet, fram til de h\u00f8yteknologiske krigene i v\u00e5r egen tid. I l\u00f8pet av disse \u00e5rhundrene har prinsippene for krigf\u00f8ring, finansiering av krig og milit\u00e6r tenkning endret seg radikalt. Samtidig viser forfatteren hvordan teknologi, politikk og samfunnsliv har preget m\u00e5ten krig er blitt f\u00f8rt p\u00e5, og ikke minst hvordan mennesker til ulike tider har tenkt og f\u00f8lt om krig. Krig har til alle tider v\u00e6rt en viktig del av den historiske utviklingen, samtidig som skiftende sosiale og politiske forhold p\u00e5 avgj\u00f8rende vis har p\u00e5virket hvordan kriger har blitt utkjempet. Skal man forst\u00e5 fortiden - og tiden vi lever i n\u00e5 - m\u00e5 man simpelthen ha kjennskap til krigf\u00f8ring og bruken av milit\u00e6rmakt opp gjennom historien. Krigskunstens historie gir i s\u00e5 m\u00e5te en unik oversikt over 500 \u00e5rs milit\u00e6rhistorie. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Hva var Napoleons suksessformel? Hvilke prinsipper for krigf\u00f8ring fulgte de amerikanske borgerkrigssoldatene? Hva avgjorde den f\u00f8rste verdenskrigen? Hvordan f\u00f8rte den internasjonale koalisjonen i Irak og Afghanistan krig p\u00e5 2000-tallet? Krigskunstens historie beskriver p\u00e5 levende vis hvordan krigf\u00f8ring har utviklet seg fra kruttet tas i bruk p\u00e5 midten av 1400-tallet, fram til de h\u00f8yteknologiske krigene i v\u00e5r egen tid. I l\u00f8pet av disse \u00e5rhundrene har prinsippene for krigf\u00f8ring, finansiering av krig og milit\u00e6r tenkning endret seg radikalt. Samtidig viser forfatteren hvordan teknologi, politikk og samfunnsliv har preget m\u00e5ten krig er blitt f\u00f8rt p\u00e5, og ikke minst hvordan mennesker til ulike tider har tenkt og f\u00f8lt om krig. Krig har til alle tider v\u00e6rt en viktig del av den historiske utviklingen, samtidig som skiftende sosiale og politiske forhold p\u00e5 avgj\u00f8rende vis har p\u00e5virket hvordan kriger har blitt utkjempet. Skal man forst\u00e5 fortiden - og tiden vi lever i n\u00e5 - m\u00e5 man simpelthen ha kjennskap til krigf\u00f8ring og bruken av milit\u00e6rmakt opp gjennom historien. Krigskunstens historie gir i s\u00e5 m\u00e5te en unik oversikt over 500 \u00e5rs milit\u00e6rhistorie. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65a48e9f-89ca-46bc-8c4a-43aedd024e9c"} +{"url": "http://annespaperfun-aksh.blogspot.ca/2010_11_14_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00492.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:19:48Z", "text": "## s\u00f8ndag 14. november 2010\n\n### Sketchy Colors utfordring \\# 47\n\n\n\nNy utfordring hos Sketchy colors og denne uken er det en skisse som skal f\u00f8lges.\n\nMotivet er fra LOTV og m\u00f8nsterarkene er fra Lemonade.\n\nMotivet er malt med distress ink refills.\n\nSn\u00f8stjerne borden er Tim Holtz sizzix dies. De andre sn\u00f8stjernene er stanset ut\u00a0\n\nmed puncher fra Martha Stewart og Cuttlebug.\n\n\n\nTekst stemple fra Inkido.\n\n\n\nTeksten inni kortet er fra North Star stamps.\n\n\n\n\nH\u00e5per dere liker skissen og blir med p\u00e5 ukas utfordring.\n\n\u00d8nsker dere en flott s\u00f8ndag.\n\nKlem Anne Kristine\n\n09:02 16 kommentarer: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3cb9e761-23d1-4412-b1dc-d217b89dfb6e"} +{"url": "http://elvespeilet.no/lordagsspeilet-med-prisutdeling/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:09:18Z", "text": "\n\n*Forrige arrangment* *Neste arrangment*\n\n# L\u00f8rdagsspeilet med prisutdeling\n\n**Anders Gj\u00f8nnes, Jannicke Irwing Abrahamsen og Espen Gjelstad Gundersen underholder med musikk fra musikaler. H\u00f8r de st\u00f8rste musikalperlene innen et bredt spekter.\u00a0**\n\nDenne l\u00f8rdagen er det musikaler som st\u00e5r p\u00e5 programmet. Anders Gj\u00f8nnes er en anerkjent tenor n\u00e5 bosatt i Larvik. Han har gjort roller i bl.a. Jesus Christ Superstar, Les Mis\u00e9rables, og West Side Story p\u00e5 ulike musikalscener i Sverige. Sist sommer s\u00e5 vi han i \"Sommerlatter med Lena og de\" p\u00e5 Kafe K. Jannicke kjenner de fleste fra Grenland. Hun har jobbet og medvirket i en rekke store musikaler bla. Chicago, Cats, Grease, Miss Saigon og Sound of Music. Denne l\u00f8rdagen f\u00e5r vi alts\u00e5 et bredt m\u00f8te med noen av de st\u00f8rste musikalperlene.\n\nAnders Gj\u00f8nnes \u2013 vokal\n\nJannicke Irwin Abrahamsen \u2013 vokal\n\nEspen Gjelstad Gundersen \u2013 piano og musikalsk vert.\n\nBilletter kj\u00f8pes i luke.\n\nDato \n**l\u00f8r 28. okt**\n\nTid \n**15:00**\n\nBillettstatus \n**I salg**\n\nPris: 150,-\n\n regular\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54c12a03-e487-4ba2-b44f-df09ca295cb5"} +{"url": "http://www.lavangen.kommune.no/tjenester/skjenkebevilling-alkohol---ambulerende---for-en-enkelt-bestemt-anledning", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:17:59Z", "text": "## Generelt\n\n### Beskrivelse\n\n\u00d8nsker du \u00e5 servere alkoholholdig drikk i forbindelse med sluttet selskap eller ved en bestemt begivenhet, m\u00e5 du s\u00f8ke kommunen om skjenkebevilling.\n\nBevilling kreves normalt ikke ved rent private arrangement som bryllup, f\u00f8dselsdagsselskap eller andre jubileer s\u00e5 lenge det ikke tas betalt for drikke. All servering av alkohol mot vederlag krever imidlertid bevilling.\n\nFor enkelte typer lokaler, steder og sammenhenger kreves som hovedregel bevilling for servering av alkohol, selv om det skjer uten vederlag. P\u00e5 slike steder er det ogs\u00e5 forbudt \u00e5 drikke alkohol, med mindre det skjer i samsvar med en gitt skjenkebevilling, jf. \u00a7 8-9.\n\n - Ambulerende skjenkebevilling er ikke knyttet til en bestemt person eller skjenkested og gjelder bare skjenking i sluttede selskaper. Slik bevilling gis ofte til selskapslokaler.\n - Bevilling for en enkelt, bestemt anledning\u00a0gis bare til bestemte begivenheter/arrangementer som for eksempel festivaler og dansetilstelninger. Slik bevilling kan gis enten som alminnelig bevilling eller som bevilling til sluttet selskap.\n\nBevillingen kan gjelde\n\n - alkoholholdig drikk (over 2,5 volumprosent alkohol) med h\u00f8yst 4,7 volumprosent alkohol\n - alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent\u00a0\n - all alkoholholdig drikk\n### Kriterier/Vilk\u00e5r\n### Retningslinje\n\nH\u00e5ndbok i alkoholloven (Helsedirektoratet) \n \n\n## Praktiske opplysninger\n\n### Veiledning - hvordan f\u00e5 utf\u00f8rt eller motta tjenesten\n\nDu m\u00e5 sende skriftlig s\u00f8knad til bevillingsmyndigheten i god tid f\u00f8r arrangementet skal finne sted.\u00a0S\u00f8knaden skal inneholde opplysninger om hva slags arrangement det er snakk om, hvem som er arrang\u00f8r, hvor og n\u00e5r arrangementet skal v\u00e6re, antall deltakere og hvem som er ansvarlig skjenkebestyrer. Ansvarshavende m\u00e5 gj\u00f8re seg kjent med bestemmelsene i alkoholloven og med lokale retningslinjer.\n\n### Vedlegg\n\nLegitimasjon\n\n### Saksbehandling\n\nS\u00f8ker du om skjenkebevilling for en enkelt, bestemt anledning, blir det innhentet uttalelser fra politiet og sosialtjenesten. Du f\u00e5r skriftlig melding om vedtaket. Vanligvis f\u00e5r du en begrunnelse samtidig med vedtaket. Du f\u00e5r alltid en begrunnelse hvis det kan tenkes at du blir misforn\u00f8yd med vedtaket. Hvis begrunnelsen ikke f\u00f8lger med, kan du f\u00e5 den ved \u00e5 henvende deg til kommunen innen klagefristen for vedtaket utl\u00f8per.\n\n### Saksbehandlingstid\n\nBehandlingstiden er vanligvis \u00e9n uke.\n\n### Klagemulighet\n\nHvis du er misforn\u00f8yd med vedtaket, kan du klage til kommunen innen en frist p\u00e5 tre uker fra du mottok det. Forklar hva du er misforn\u00f8yd med og hvorfor du mener vedtaket b\u00f8r endres. Hvis du trenger veiledning, kan du henvende deg til kommunen. Opprettholder kommunen sin avgj\u00f8relse, blir saken sendt videre til Fylkesmannen, som avgj\u00f8r om klagen skal tas til f\u00f8lge.\n\n**Fornavn:** Ingrid \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b97cf36b-43d3-4ffa-9a8e-d98f1757e66b"} +{"url": "https://no.vessoft.com/software/windows/download/flvtoyd", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:24:58Z", "text": "#### Last ned Flvto Youtube Downloader\n\nNedlasting startet, \u0441heck din nettleser nedlastingsvindu. Hvis det noen problemer, klikk p\u00e5 knappen en gang til, bruker vi forskjellige nedlastingsmetoder.\n\n-----\n\n**Operativsystem:** Windows\n\n**Lisens:** Gratis\n\n**Rangering:** *** ** ** ** ***\n\n#### Beskrivelse:\n\nFlvto Youtube Downloader \u2013 en praktisk programvare for \u00e5 laste ned og konvertere videoer fra den popul\u00e6re tjenesten YouTube. Flvto Youtube Downloader lar deg laste ned videoer i h\u00f8y kvalitet og konvertere til popul\u00e6re formater. Programvaren gj\u00f8r det mulig \u00e5 trekke ut et lydspor fra video-filer og spille dem ved hjelp av den integrerte spilleren. Ogs\u00e5 Flvto Youtube Downloader gj\u00f8r det mulig \u00e5 laste ned spillelister, kanaler eller flere videoer samtidig. Programvaren har et intuitivt og brukervennlig grensesnitt.\n\n#### Hovedtrekkene:\n\n - Praktiske nedlasting av video fra YouTube\n - Konvertere filer til popul\u00e6re formater\n - Fjerning av lydspor fra video\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f74e274a-4975-4e8d-9c1e-b728955da38f"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Internasjonal-pris-til-Gro-Harlem-Brundtland-53981b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00523.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:41:30Z", "text": "# Internasjonal pris til Gro Harlem Brundtland\n\nOppdatert: 04.aug.2003 20:04\n\nPublisert: 04.aug.2003 19:52\n\nBrundtland, som nylig gikk av som generaldirekt\u00f8r for Verdens helseorganisasjon (WHO), fikk prisen Luther L. Terry Awards, skriver kreft.no. Prisutdelingen var i Helsingfors, og ambassad\u00f8r Kjell Gunnar Eriksen i Finland mottok prisen p\u00e5 vegne av Brundtland.Den amerikanske kreftforeningen st\u00e5r bak prisen. Den har f\u00e5tt navn etter den tidligere amerikanske helsedirekt\u00f8ren Luther L. Terry som i 1964 ga ut rapporten som p\u00e5viste sammenhengen mellom tobakk og kreft og andre\n\ntobakksrelaterte sykdommer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68d0b3d1-02be-4b9f-b50e-a9256316c168"} +{"url": "http://tonesscrapperom.blogspot.com/2014/01/3d.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:25:12Z", "text": "\ns\u00f8ndag, januar 26, 2014 \n\n Etiketter: 2 bilder, 2014, lag p\u00e5 lag, stencil, tape/washitape \n\n \n#### 16 kommentarer:\n\n1. \n \n Ulrika26. januar 2014 kl. 13:21\n \n Oj, den h\u00e4r var riktigt l\u00e4cker\\!\\! Vilka h\u00e4rliga f\u00e4rger, snyggt uppbyggt, och m\u00e5nga roliga och fina detaljer\\! :-) \n Ha en fortsatt sk\u00f6n s\u00f6ndag\\!\n \n2. \n \n Luce26. januar 2014 kl. 18:29\n \n Herlig lo med mange flotte elementer og flotte farger\\! \n Ha en fin ny uke :o)\n \n3. \n \n Bente \u00c5rstad27. januar 2014 kl. 18:41\n \n Knallstilig kort og tusen takk for at er med p\u00e5 utfordringen hos \n Scrappin All Over, klem DT Bente:)\n \n4. \n \n St\u00e9phanie Papin27. januar 2014 kl. 23:07\n \n very good interpretation for this mood board, I particularly like the presence of blue and red ; thanks you for your take in this Inkido challenge \\!\n \n5. \n \n Unni A27. januar 2014 kl. 23:34\n \n Hvordan f\u00e5r du det til Tone? S\u00e5 mange detaljer, perfekt sammensatt\\! Farger og detaljer, alt matcher og gir et fantastisk flott resultat. Imponerende\\! \n klem Unni\n \n6. \n \n Ulrika aka LillBlomman29. januar 2014 kl. 19:35\n \n \u00c5h vad l\u00e4cker\\! Massor av roliga detaljer och snyga lager\\! Tack f\u00f6r att du \u00e4r med p\u00e5 Inkidos utmaning\\! Kram\\!\n \n7. \n \n Bente Fagerberg30. januar 2014 kl. 10:23\n \n R\u00e5digger denne\\! :-D \n Takk for at du er med p\u00e5 utfordringen hos Inkido\\!\n \n8. \n \n Bente \u00c5rstad30. januar 2014 kl. 13:40\n \n stilig og tkk for at du deltar hos Scrappin All over , klem DT Bente:)\n \n9. \n \n Rita30. januar 2014 kl. 16:31\n \n Denne var kjempe stilig\\! Mange flotte detaljer og fine farger :)Tusen takk for at du deltar i utfordringen til Scrappin\u00b4All Over :) Klem Rita, DT\n \n10. \n \n Petraso30. januar 2014 kl. 19:45\n \n kempe flott\\! tack f\u00f6r du deltager i inkido utmaningen\n \n11. \n \n \u0415\u043b\u0435\u043d\u0430 \u0421\u043c\u043e\u043a\u0442\u0443\u043d\u043e\u0432\u043030. januar 2014 kl. 22:34\n \n As beautifully\\!Thank you for joining our January challenge at Inkido\\!\n \n12. \n \n Lindy Gillespie31. januar 2014 kl. 06:16\n \n Gorgeous work Tone just love the great boy page - thanks for joining in on the Inkido challege\n \n13. \n \n Karita Vainio31. januar 2014 kl. 18:27\n \n WOW\\! Awesome layout\\! Great desing with many details\\! \n \n Thank you for joining our January challenge at Inkido. \n Hugs. Karita\n14. \n \n Helen Tilbury2. februar 2014 kl. 13:22\n Super page Tone\\! Thanks for joining in at Inkido\\!\\!\n \n15. \n \n Hera4. februar 2014 kl. 05:55\n \n Your page is great\\!\\!\\! Love everything\\!\\!\\! kisses... and thanks for playing at Inkido\\!\n \n16. \n \n Linn9. april 2014 kl. 23:22\n \n R\u00e5lekker Tone\\!\n \n\n\n - Tone K. \n Hei Jeg heter Tone (Tone K. p\u00e5 diverse forum) Jeg er 48 \u00e5r og samboer med Vidar. Sammen har vi Daniel p\u00e5 17 \u00e5r og Vidar har en datter, Trine, p\u00e5 31 \u00e5r. Jeg er avhengig av scrapping og i motsetning til andre s\u00e5 scrapper jeg alt, og kronologisk. Jeg er ogs\u00e5 utrolig glad i \u00e5 reise og vi reiser s\u00e5 ofte lommebok og ferie tilr\u00e5der det. Koselig om du legger igjen en hilsen :o)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22ba9636-fb2a-493e-9dde-5d9620323860"} +{"url": "https://no.lookfantastic.com/wella-professionals-brilliance-leave-in-balm-150ml/10552852.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00338.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:18:36Z", "text": "# Wella Professionals Brilliance Leave In Balm (150 ml)\n\n\n\n \n\n### Beskrivelse\n\nPlei det fargede h\u00e5ret ditt med\u00a0\u00a0Wella Professionals Brilliance Leave\u00a0In\u00a0Balm. Denne leave-in-formelen, som er lett og oljefri, balsamerer og tilf\u00f8rer fuktighet samtidig som den beskytter\u00a0fargen p\u00e5 h\u00e5ret. Ideelt for langt h\u00e5r.\n\nWella Professionals Brilliance Leave-In\u00a0Balm arbeider for \u00e5 balsamerer h\u00e5r mellom hver vask, s\u00e5 det blir silkeglatt og enkelt \u00e5 h\u00e5ndtere. Beriket med en trippel-blandende teknologi hindrer denne fine balsamen skader i langt, farget h\u00e5r, og s\u00f8rger samtidig for at fargene holdes levende lenger.\n\nBruksanvisning:\n\n - P\u00e5f\u00f8r i tuppene og fra midten av lengdene i rent, fuktig h\u00e5r.\n - Style som vanlig.\n\n### Produktdetaljer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "09fb0d62-f221-4d2f-8c81-c8d82535cf08"} +{"url": "http://docplayer.me/127745-Hvordan-forsta-og-argumentere-mot-holocaust-benektelse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:15:00Z", "text": "# Hvordan Forst\u00e5 og Argumentere mot Holocaust Benektelse\n\n**Download \"Hvordan Forst\u00e5 og Argumentere mot Holocaust Benektelse\"**\n1 Temahefte Ideen bak dette heftet er \u00e5 gi et generelt overblikk over Holocaustbenektelse som fenomen, og \u00e5 hjelpe grupper og enkeltpersoner som \u00f8nsker \u00e5 jobbe mot Holocaustbenektelse i deres n\u00e6rmilj\u00f8 til \u00e5 gjenkjenne argumentasjonen og strategiene til Holocaust benektere. Hvordan Forst\u00e5 og Argumentere mot Holocaust Benektelse Holocaust er betegnelsen som en vanligvis bruker for \u00e5 beskrive folkemordet p\u00e5 europeiske j\u00f8der under andre verdenskrig. Mellom 1941 og 1945 ble seks millioner j\u00f8der systematisk drept av nazistene og deres medsammensvorne. Det ekstraordin\u00e6re omfanget og intensiteten gj\u00f8r Holocaust unikt. Noen forskere inkluderer andre grupper som ble forfulgt og drept av nazistene (som roma-folket, sovjetiske soldater og kommunister, funksjonshemmede, homofile, Jehovas vitner) i Holocaust, mens andre forskere bare definerer Holocaust som folkemordet p\u00e5 j\u00f8der. Holocaust benektelse som fenomen er i hovedsak forbundet med den j\u00f8diske Holocaust. Holocaustbenektelse (eller negasjonisme ) er den mest ekstreme formen for s\u00e5kalt historisk revisjonisme av andre verdenskrigshistorien. De f\u00f8rste fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 benekte Holocaust skjedde allerede like etter krigen. Holocaustbenektelse fikk noe popularitet spesielt blant tidligere tilhengere og deltakere i naziregimet og hos europeiske kollaborat\u00f8rbevegelser som nektet \u00e5 akseptere ansvaret for folkemordet ved \u00e5 benekte det. Holocaustbenektelse var et sett av historiske p\u00e5stander ment \u00e5 fremstille naziregimet i et bedre lys. Det ble skapt som et resultat av nynazistiske bevegelsers politiske behov. Likevel, som fenomen utviklet Holocaustbenektelse seg og mottok mer oppmerksomhet fra 1990 tallet da det ble mer utbredt og sofistikert. Det er to aspekter som kan sies \u00e5 v\u00e6re avgj\u00f8rende her. Det ene er at generasjonen som var vitner til nazistenes folkeforbrytelser gradvis har g\u00e5tt bort. Det andre er kollapsen av de kommunistiske regimene i Sentral- og \u00d8st-Europa og den internasjonale tendensen til \u00e5 omskrive de delene av historien som tidligere var holdt tilbake eller manipulert av dem. Noen Holocaustbenektere bruker denne konteksten til \u00e5 utgi seg for \u00e5 v\u00e6re uavhengige forskere som avsl\u00f8rer hittil skjulte aspekter av historien. 2 Hovedm\u00e5let med Holocaustbenektelse er \u00e5 utfordre og latterliggj\u00f8re historiene om de j\u00f8diske lidelsene under krigen. Benekterne \u00f8nsker \u00e5 rehabilitere fascismen ved \u00e5 benekte dens fortid. Holocaustbenektelse er den mest ekstreme formen for antisemittisme og viser hvordan det antisemittiske tankesettet fungerer. Holocaustbenektelse er derfor et resultat av klassisk antisemittisme. Som Ken Stern skriver i sin bok Antisemitism Today; Holocaustbenektelse handler om j\u00f8der, ikke om Holocaust (2006).\n\n\n\n2 Temahefte - Hvordan Forst\u00e5 og Argumentere mot Holocaust Benektelse 2 I I Hva er Holocaustbenektelsens hovedp\u00e5stander? Den internasjonale Holocaustbenektelsesbevegelsen benytter flere strategier og argumentrekker. De bruker en rekke taktikker, fra direkte benektelse av fakta om nazistenes folkemord til ulike former for minimalisering eller trivialisering av naziforbrytelsene. Den f\u00f8rste, mest ekstreme, strategien er \u00e5 direkte benekte fakta om folkemordet p\u00e5 det j\u00f8diske folk, som i f\u00f8lge benekterne rett og slett aldri fant sted og er en fullstendig fabrikert historie, som de mener er skapt for \u00e5 tjene interessene til staten Israel og den internasjonale j\u00f8diske konspirasjonen. Alle bevis p\u00e5 drap av mennesker i gasskamre blir spesielt bestridt av Holocaustbenektere. Slike ekstreme p\u00e5stander benekterne er selvf\u00f8lgelig enkelt \u00e5 im\u00f8teg\u00e5 ved \u00e5 simpelthen sitere de mange vitneutsagnene til overlevere av og \u00f8yenvitnene til Holocaust. P\u00e5 grunn av dette har revisjonister brukt en del krefter p\u00e5 \u00e5 bestride de overlevendes historier, og beskyldt historiene for \u00e5 v\u00e6re motivert av egeninteresse eller for \u00e5 v\u00e6re l\u00f8gner. P\u00e5 samme vis har noen Holocaustbenektere investert mye tid i \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at den kjente dagboken til Anne Frank er falsk og at den angivelig er skrevet etter krigen. N\u00e5r de ikke kan nekte \u00e5 innr\u00f8mme at j\u00f8der og andre ofre av nazismen d\u00f8de under andre verdenskrig s\u00e5 hevder revisjonistene at antall mennesker drept faktisk er mye mindre enn det vanligvis blir antatt. Rapporter om grusomheter og massemord er regnet som overdrevet. De fors\u00f8ker \u00e5 minimere mengden av lidelser og \u00f8deleggelser som nazistenes politikk f\u00f8rte til i Europa, og hevder at tapene rett og slett var et resultat av v\u00e6pnet konflikt og sykdommer, og ikke en internasjonal politikk med folkemord som form\u00e5l iverksatt av Hitler og hans tilhengere. Til slutt, for \u00e5 trivialisere og relativisere naziforbrytelsene, fors\u00f8ker revisjonistene \u00e5 gi dem en form for rettferdiggj\u00f8relse ved \u00e5 hevde at nazibrutaliteten ikke var noe verre enn de p\u00e5st\u00e5tte grusomhetene beg\u00e5tt av den andre siden under andre verdenskrig. Den allierte bombingen av Tyskland, spesielt Dresden, blir hovedsakelig utnyttet til dette form\u00e5l (medlemmer av det regionale parlamentet til den h\u00f8yreekstreme Nasjonal Demokratiske Parti i Tyskland brukte til og med begrepet Holocaustbombingen n\u00e5r de refererte til de alliertes bombing av Dresden). Revisjonistene liker \u00e5 sitere eksempler p\u00e5 andre hendelser i verdenshistorien for \u00e5 vise at brutalitet er normal gjennom tidene og at nazistene ikke burde bli klandret for \u00e5 bruke grove metoder. De nevner ofte kommunismens forbrytelser og argumenterer med at fascismens forbrytelser ikke var unik og at p\u00e5 et vis s\u00e5 kan Hitlers krig sees p\u00e5 som et forsvar av Europeiske verdier mot kommunismen. Holocaustbenektelse kommer i mange former, imidlertid er den ofte mer skjult enn gitt direkte uttrykk for. Mer diskret former for Holocaustbenektelse kan ogs\u00e5 forekomme gjennom mer spr\u00e5klige metoder som hermetegn, bruk av ord som hevder, p\u00e5st\u00e5r og lignende. N\u00e5 i dag, n\u00e5r bent frem benektelse har liten troverdighet blir bruken av diskret metoder mer vanlig. II Hvem er det som fremmer Holocaustbenektelse? De f\u00f8rste Holocaustbenekterne var selv nazister. I dag blir Holocaustbenektelse fremmet av en liten men internasjonalt forbundet gruppe av amat\u00f8rhistorikere og politiske aktivister. Den internasjonale Holocaustbenektelsesbevegelsen har noen ledende st\u00f8rrelser som David Irving i Storbritannia, David Duke og Arthur Butz i USA, Robert Faurisson i Frankrike, og Ernst Z\u00fcndel i Canada. De varierer i hva de fokuserer p\u00e5 i deres revisjonistiske agenda, men de deler et klart antisemittisk politisk syn, basert p\u00e5 \u00f8nsket om \u00e5 rehabilitere fascismen og \u00e5 fremme kampen mot en global j\u00f8disk konspirasjon. Holocaustbenektelse er sterkt knyttet til antisemittisme. Siden det ikke er universal enighet om noen definisjon av antisemittisme s\u00e5 er det passende \u00e5 presentere en definisjon her som er tilpasset v\u00e5r forst\u00e5else av begrepet i lys av Holocaustbenektelse som fenomen: Antisemittisme er hat mot j\u00f8der og er rettet mot den j\u00f8diske religion, j\u00f8der som et folk, eller, i nyere tid, den j\u00f8diske stat. Antisemittisme anklager ofte j\u00f8der for \u00e5 konspirere for \u00e5 skade ikke-j\u00f8der og er ofte brukt som en forklaring p\u00e5 hvorfor ting g\u00e5r galt. Det er uttrykt i tale, skrift, visuelle former, og handling, og benytter seg jevnlig av steretypier. Kilde: Stern, Kenneth Antisemitism Today: How it is the Same, How It Is Different, and How To Fight It: American Jewish Comittee.\n\n\n\n3 Temahefte - Hvordan Forst\u00e5 og Argumentere mot Holocaust Benektelse 3 Majoriteten av kjente Holocaustbenektere har en sterk tilknytting til politiske bevegelser med antidemokratiske agendaer. Et godt eksempel er David Irving som har blitt beskrevet av Britisk rett som en Holocaustbenekter som omg\u00e5s h\u00f8yreekstremister som fremmer nynazisme. Andre eksempler p\u00e5 kjente Holocaustbenektere knyttet til politiske organisasjoner inkluderer Nick Griffin, lederen av det h\u00f8yreekstreme Britisk Nasjonal Parti (British National Party) s\u00e5 vel som David Duke, en tidligere leder av Ku-Klux-Klan. Det er tydelig at Holocaustbenektelse her bare er et element av et mye bredere politisk program rettet mot minoriteter og demokratiet som s\u00e5dan. Ikke alle Holocaustbenektere er h\u00f8yreekstremister. Noen, som den franske filosofen Roger Garaudy, brukte \u00e5 v\u00e6re tilknyttet det ytre venstre men har gradvis tatt til seg et antisemittisk konspirasjonsbesatt syn. Holocaustbenektere er generelt ekskludert og ford\u00f8mt av vanlige historikere og det akademiske milj\u00f8 generelt. Det inkluderer ogs\u00e5 David Irving som brukte \u00e5 v\u00e6re den mest respektable av revisjonistene. Han tapte en vidt dekket rettssak mot hans kritikere i London, og ble arrestert og d\u00f8mt for \u00e5 krenke Holocaustofrenes minne i \u00d8sterrike. Likevel viser Holocaustbenektelse seg til tider \u00e5 ha innflytelse utenfor den lille sirkelen assosiert med de tidligere nevnte personene. En rekke taler og uttalelser fra presidenten av Iran, Mahmoud Ahmadinejad, som gang p\u00e5 gang st\u00f8tter p\u00e5standene til Holocaustbenektere er av de mest betydningsfulle eksemplene. Samtidig stilte han sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved Holocaust som historisk faktum og tok til ordet for \u00f8deleggelsen av den j\u00f8diske stat. En internasjonal konferanse for Holocaust benektere tok sted i Teheran i desember Den illustrerte videre iranske myndigheters offisielle interesse i Holocaustbenektelse som tema. Holocaustbenektelse opptrer i en vitenskapelig form for \u00e5 bli tatt p\u00e5 alvor. F\u00f8rst fors\u00f8ker Holocaustbenektere \u00e5 fremstille Holocaust fakta som noe som debatteres og diskuteres. S\u00e5 fors\u00f8ker de \u00e5 fremstille seg selv som respektable konservative historikere og fors\u00f8ker \u00e5 vise at de innehar akademiske kvalifikasjoner og vitenskapelig kunnskap (for eksempel, som The Institute for Historical Review gj\u00f8r i California). Det viktigste m\u00e5let for Holocaustbenektere er \u00e5 bli anerkjent som troverdige og fornuftige historikere. Skriftene til mange Holocaustbenektere inkluderer ofte et stort antall fotnoter og vitenskapelig vokabular for \u00e5 kunne fremst\u00e5 som respektable. P\u00e5 denne m\u00e5ten fors\u00f8ker Holocaustbenekterne \u00e5 komme inn i den akademiske diskurs. Akademiske titler blir brukt av Holocaustbenektere s\u00e5 ofte som mulig. Selv om titlene ikke tilh\u00f8rer historiefeltet (for eksempel, en ledende benekter Arthur Butz er ingeni\u00f8rprofessor i elektronikk og Robert Faurisson er en pensjonert professor i litteratur). Holocaustbenekternes st\u00f8rste liksom-akademiske institusjon er Institute for Historical Review basert i USA. Instituttet er spesielt n\u00f8ye med den liksom akademiske formen til dets publiseringer og konferanser. Det private Ukrainske universitetet, Interregional Academy of Personel Management (Maup), er en annen liksom-akademisk institusjon som har fremmet Holocaustbenektelse. III Internasjonaliseringen av Holocaustbenektelsen: \u00d8st-Europa Siden 1990 tallet har Holocaustbenektelse oppst\u00e5tt ogs\u00e5 i \u00d8st-Europa. I noen av de \u00f8stlige Europeiske landene falt det i spesielt god jord. Og, mens benekterne i Vest er ansett som marginale personer, har de i noen tilfeller i \u00d8st- Europa tilgang til hovedstr\u00f8mmen av det offentlige liv. De \u00d8st-Europeiske samfunnene sliter med \u00e5 ta et oppgj\u00f8r med sin fortid, og finne nye uttrykk for deres nasjonale kollektive minner. Holocaust revisjonismens argumenterer hjelper dem til \u00e5 takle deres skyldf\u00f8lelser for deres egen rolle under Holocaust. Som i Verhoevens film Nasty Girl kan en fornektelses kultur v\u00e6re dominerende, spesielt i mindre lokalsamfunn. De som \u00f8nsker \u00e5 avsl\u00f8re de besv\u00e6rlige fakta blir stemplet som tr\u00f8bbelmakere. Deborah Lipstadt beskriver den post-kommunistiske veksten av Holocaustbenektelse i \u00d8st-Europa som et uunng\u00e5elig fenomen for\u00e5rsaket av en blanding av ekstrem nasjonalisme og tradisjonell antisemittisk populisme. Hun skriver \\[d\\]et er sannsynlig at ettersom \u00d8st-Europa i \u00f8kende grad er besatt av nasjonalistiske og internasjonale rivaliseringer, vil etniske og politiske grupper som hjalp til med utslettelsen av j\u00f8dene falle tilbake p\u00e5 minimeringsstrategi. (Lipstadt, D Denying the Holocaust. The Growing Assault on Truth and Memory: The Vidal Sassoon International Center for the Study of Antisemitism). I \u00d8st-Europa virker det som de revisjonistiske tiln\u00e6rmingene til Holocaust er underordnet ideen om en nasjon og nasjon selv som forestilling virker \u00e5 v\u00e6re mye n\u00e6rmere et etnisk enn et borger ideal. Gjennom elimineringen av Holocaust fra det kollektive minnet vil de hjemmelagde revisjonistene omskrive den nasjonale historien. Det er tydelig i eksemplet til to naboland i \u00d8st-Europa, Romania og Moldova, hvor Holocaustbenektelse som kultur holder en betydelig posisjon i den akademiske historie diskursen og blant en bestemt del av den nasjonale sosiopolitiske eliten. Til en viss grad erstatter Holocaustbenektelsen som fenomen de tidligere\n\n\n\n4 Temahefte - Hvordan Forst\u00e5 og Argumentere mot Holocaust Benektelse 4 kommunist og Sovjet paradigmene for nasjonal historien. En mangel p\u00e5 kunnskap om Holocaust blant det videre offentligheten gj\u00f8r oppgaven til revisjonistene enklere. Den israelske forskeren Michael Shafir definerer tre former for Holocaustbenektelse i \u00d8st-Europa: direkte, unnvikende og selektiv benektelse. Direkte benektelse av Holocaust er sjelden men ikke ubetydelig i \u00d8st- Europa. Den er st\u00f8ttet av ekstrem nasjonalisme og antisemittisme og, er uttrykt hovedsakelig av politikere. Vanligvis har direkte benektere en sterk tilknytting til vestlig benektelsesbevegelse og litteratur. Det meste av Holocaustbenektelseslitteratur i \u00d8st-Europa og/eller dets argumenterer er faktisk importert fra Vest-Europa eller Nord-Amerika. Holocaust benektelse er importert, m.a.o. kopiert fra de diskursive strategiene til internasjonale benektere mer enn et hjemmelaget fenomen. For eksempel, Holocaustbenektelsens hovedforkjempere i Romania, Ion Coja og Radu Theodoru er st\u00f8ttet av den franske Holocaustbenekteren Robert Faurisson. Eller; den tidligere lederen for Slovakias Nasjonalenhet Parti (Slovensk\u00e1 n\u00e1rodn\u00e1 jednota, SNJ), Stanislav Panis, i sitt intervju til norsk tv i 1992 sa at det ville v\u00e6rt teknisk umulig for nazistene \u00e5 utrydde seks millioner j\u00f8der i leirer. Dette er den eksakte tanken til den franske antisemitten Robert Faurisson. I Romania, sa lederen av det Stor Romanske Parti (Partidul Rom\u00e2nia Mare, PRM) at han var informert om at engelske og amerikanske forskere bestrider selve Holocaust, og gir dokumentasjon og logiske argumenter som beviser at tyskerne ikke kunne gasse seks millioner j\u00f8der, da det er teknisk og fysisk umulig. Kilde: Shafir, M Between Denial and Comparative Trivialization. Holocaust Negationism in Post-Communist East Central Europe: Vidal Sassoon International Center for the Study of Antisemitism Der direkte benektelse forkaster Holocausts eksistens s\u00e5 er unnvikende benektelse som fenomen fokusert p\u00e5 historiske fiender eller nasjonale minoriteter. Her bruker benektere strategier som; anklager mot andre eller overf\u00f8ring av ansvaret til andre (det er Tyskland som har ansvar for Holocaust eller utslettelsen av j\u00f8dene), forsvar og positiv selvrepresentasjon, trivialisering og formildinger av alvorligheten av andres negative oppf\u00f8rsel og rettferdiggj\u00f8relser. Unnvikende benektelse er tilstedev\u00e6rende, for eksempel, i Ungarn i form av en forandring av landet fra \u00e5 v\u00e6re alliert med nazistene til \u00e5 v\u00e6re ofre for Tyskerne. Veldig ofte overf\u00f8rer Holocaustbenektere anklagen til j\u00f8dene selv. Slik, for eksempel, Paul Goma, en franskbasert historiker med Bessarabiske r\u00f8tter, publiserte en bok Red Week: 28 June 3 July 1940, or Jews and Bessarabia som forvrenger Holocaust ved \u00e5 manipulere historien om det Sovjetiske herred\u00f8mmet i Bessarabia i , og hevder at massakrene av j\u00f8dene var bare en reaksjon p\u00e5 j\u00f8disk st\u00f8tte til det Sovjetiske regimet og til anti-nazi partisanene under krigen. Han fors\u00f8ker ogs\u00e5 \u00e5 bevise at det er j\u00f8dene selv som har skylden for deres egen utryddelse i territoriet for de Rumenske protektoratene av Bessarabia (n\u00e5 Moldova), Bucinova, Transnistria, og det s\u00f8rlige Ukraina. J\u00f8dene femte kolonister var faktisk en ond leiesoldat stamme r\u00f8vere, tyvere, kriminelle, og Sovjetiske agenter som anga Rumenske patrioter og vanhellighet kirker. Han skylder p\u00e5 j\u00f8dene, og stempler dem som kommunister, spioner, partisaner etc. Kilde: Moldova Annual Report 2003/2004, Stephen Roth Inst. for the Study of Contemporary Antisemitism & Racism Den tredje formen for Holocaustbenektelse som er utbredt i \u00d8st-Europa er selektiv benektelse. Den nekter ikke for at Holocaust har tatt plass andre steder, men den utelukker at medlemmer av egen nasjon har deltatt i den. Det karakteristiske eksempelet her er rettferdiggj\u00f8ringen av den Rumenske diktatorens forbrytelser, Antonescu og hans h\u00e6r under andre verdenskrig. For eksempel, Gheorge Buzatu, en nasjonalistisk Rumensk forsker sier, der har ikke v\u00e6rt noe Holocaust i Romania under andre verdenskrig, med unntak av det Ungarsk-okkuperte Transylvania. Kilde: Shafir, M Between Denial and Comparative Trivialization N\u00e5r de forholder seg til fakta om drapene \u00d8st-Europa tyr benekterne til forvrenging av fakta og statistikker. For eksempel bruker de det faktum at drap ofte hendte p\u00e5 stedet, ofrene ble ikke fraktet til d\u00f8dsleirer, drapene var hovedsakelig spontane og derfor er det ikke noe arkivdokumentasjon som kan sammenlignes med den n\u00f8ye arkiveringen av folkemordet til de tyske nazistene i konsentrasjonsleirene. Imidlertid, som Elie Wiesel skriver Mens det ikke var noe gasskammer i Transnistria, s\u00e5 var det over alt ellers: ikke et samfunn ble spart; alle ble desimert. If\u00f8lge Wiesel var dette forbrytelser som var mer ondskapsfulle men mer ville i deres mangel p\u00e5 struktur p\u00e5 deres brutalitet i forhold til tyskerne. Sitert i: Ioanid, Radu Holocaust in Romania. Destruction of Jews & Gypsies. Under Antonescu Regime, IV Rettslige og akademiske reaksjoner p\u00e5 Holocaustbenektelse I mange land i Europa er Holocaustbenektelse forbudt ved lov og kan, faktisk, lett domfelles. Mange stater har ogs\u00e5 en bred lovgivning mot rasistisk og etnisk hat. Europeiske mellomstatlige organisasjoner har vedtatt resolusjoner og signert avtaler for \u00e5 minnes Holocaust og som ford\u00f8mmer benektelse av at det har funnet sted. Det inkluderer deklarasjonen til Stockholm Internasjonale forum om Holocaust; det Europeiske Parlaments Resolusjon til minne om Holocaust, antisemittisme og rasisme; de forskjellige deklarasjonene til Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i\n\n\n\n5 Temahefte - Hvordan Forst\u00e5 og Argumentere mot Holocaust Benektelse 5 Europa (OSSE) (som den Permanente Deklarasjon i 2005, Brussels Deklarasjonen til OSSEs Parlamentariske Forsamling i 2006, Bucuresti Deklarasjonen i 2007). Mange stater, spesielt i Vest-Europa har ulike tiln\u00e6rminger til Holocaustbenektelse, fra akademiske og ikke-statlige organisasjoners overv\u00e5kning av Holocaustbenektelses diskurser til strafferettslige tiltak som b\u00f8ter, fengsler og til og med deportasjoner. Her noen eksempler p\u00e5 suksessfulle tiltak mot Holocaust benektere. Z\u00fcndel rettssaken Den tyske statsborgeren Ernst Z\u00fcndel som bor i Canada er kjent som eier av forlaget Samizdat Publications som er beryktet for \u00e5 produsere og spre Holocaustbenektelses materiell. Han er ogs\u00e5 medforfatter av boken The Hitler we loved and why (Den Hitler vi elsket og hvorfor). Z\u00fcndel sprer ideen om at verden er kontrollert av en internasjonal Zionist konspirasjon som \u00f8delegger den hvite rase. Z\u00fcndel har ogs\u00e5 et nettsted som publiserer hans antisemittiske syn. I januar 2002 fant det kanadiske Menneskerettighetstribunal at hans nettsteds spredning av hat-taler var mot den kanadiske menneskerettighetsloven. Z\u00fcndel ble beordret av retten til \u00e5 stoppe hatbudskapene. I februar 2003 ble han arrestert i USA og s\u00e5 deportert til Canada. I Canada, f\u00f8r han ble deportert til Tyskland, ble han fengslet frem til mars I februar 2007 i Tyskland ble Z\u00fcndel d\u00f8mt for 14 tilfeller av oppfordring til hat under Tysklands Volksverhetzung lov, som forbyr oppfordring til hat mot minoritetsbefolkningen og ble d\u00f8mt til fem \u00e5r i fengsel. Kilde: Jones, Adam Genocide. A Comprehensive Introducttion: Routledge Irving Rettssaken I 1998 saks\u00f8kte den mest kjente Holocaustbenekteren David Irving den amerikanske akademikeren Deborah Lipstadt og forlaget Penguin for \u00e5 ha \u00e6rekrenket ham i hennes bok Denying the Holocaust. Han brukte Storbritannias romslige injurielovgigning til \u00e5 anlegge sak for \u00e6rekrenkelse. I hennes bok beskyldte Lipstadt Irving for feiltolkninger av bevis og kalte ham, blant annet, en av de mest farlige talspersonene for Holocaustbenektelse. Hun pekte ogs\u00e5 p\u00e5 hans b\u00e5nd til nynazistiske personer og organisasjoner. David Irvings form\u00e5l var \u00e5 stilne kritikken og \u00e5 kunne spre hans ideer til et bredere publikum gjennom rettssaken. Holocaustbenektere appellerer til ytringsfriheten i tilfelle de blir nektet \u00e5 presentere og diskutere deres ideer p\u00e5 likefot med andre. Som et resultat av arbeidet til Lipstadt og andre historikere ble Irvings s\u00f8ksm\u00e5l avsl\u00e5tt. I November 2005 ble David Irving arrestert n\u00e5r han dro til \u00d8sterrike for \u00e5 gi en forelesning til en studentgruppe p\u00e5 ytre-h\u00f8yre fl\u00f8y. Han ble beskyldt for \u00e5 benekte eksistensen av gasskamre i Auschwitz i hans tale og intervju i \u00d8sterrike i Han tilbrakte ett \u00e5r i fengsel f\u00f8r han fikk en tidlig l\u00f8slatelse. Kilde: Jones, Adam Genocide. A Comprehensive Introduction: Routledge Robert Faurisson saken Den franske Holocaustbenekteren Robert Faurisson ble suspendert fra hans undervisningsstilling ved hans universitet og brakt til retten tiltalt for \u00e5 ha benektet at nazigasskamrene hadde eksistert. I juli 1981 uttalte Paris ankedomstol (La cour d'appel de Paris) at hans taler ville vekke, i hans veldig store lytterskare, hat, forakt og voldelige f\u00f8lelser mot j\u00f8der i Frankrike. Kilde: Jones, Adam Genocide. A Comprehensive Introduction: Routledge Det er ikke s\u00e5 mange lignende tilfeller fra \u00d8st- og Sentral-Europa, men likevel g\u00e5r ikke alle som benekter Holocaust ustraffet. Som for eksempel, i 1999, Dariusz Ratajczak, en popul\u00e6r foreleser ved Universitetet i Opole som ble suspendert fra hans universitetsstilling etter protester mot hans bok Dangerous Topics. I hans bok hevdet Ratajczak at av tekniske \u00e5rsaker var det umulig for nazistene \u00e5 drepe folk med Zyklon B og at nazistene ikke hadde planer for \u00e5 utrydde j\u00f8dene. Ratajczak ble senere d\u00f8mt i retten. Kilde: Poland Annual Report 1998/99, Stephen Roth Institute for Study of Contemporary Antisemitsm & Racism. I Ungarn ble det satt i gang straffesak mot Albert Szabo og Istvan Gyorkos som direkte benektet at Holocaust hadde funnet sted og at Holocaust er en svindel. Begge hadde tilknyttinger til amerikanske nazi- og \u00d8sterrikske nynazistiske bevegelser. Kilde: Shafir, M Between Denial and Comparative Trivialization Det er viktig \u00e5 huske at Holocaustbenektelse kan bli ford\u00f8mt ikke bare gjennom rettslike tiltak men ogs\u00e5 p\u00e5 en rekke andre m\u00e5ter. Som Ken Stern skriver: Lover er utilstrekkelige for \u00e5 bekjempe Holocaustbenektelse, som ikke er kun et juridisk sp\u00f8rsm\u00e5l mer enn det er kun et kulturelt, politisk, eller historisk sp\u00f8rsm\u00e5l. En effektiv strategi krever en multifasetert tiln\u00e6rming. Kilde: Stern, Kenneth Holocaust Denial: American Jewish Comittee. For eksempel, i 2000, ble den polske oversettelsen av David Irvings biografi om Hitlers h\u00f8yreh\u00e5nd, Herman G\u00f6ring, av et statseid selskap stoppet gjennom felles innsats fra antifascister fra Aldri Igjen foreningen og media. Kilde: Never Again Association (PL)\n\n\n\n7 Temahefte - Hvordan Forst\u00e5 og Argumentere mot Holocaust Benektelse 7 VI Et UNITED initiativ mot h\u00f8yreekstremisme Dette temaheftet ble utviklet innen rammen for prosjektet: Det Sivile Samfunn Mot H\u00f8yreekstremisme- Utvikling av nye livslangl\u00e6ring strategier for NGOer et prosjekt st\u00f8ttet av Den Europeiske Kommisjons Grundtvig Program og gjennomf\u00f8rt av United for Intercultural Action i partnerskap med: ARI Associazione Rieti Immigrant (Rieta Innvandrerorganisasjon), Italia DUHA (Regnbue Foreningen), Tsjekkia Kulturb\u00fcro Sachsen (Kulturbyr\u00e5 Sachsen), Tyskland Moviemento Contra la Intolerancia (Bevegelsen mot Intoleranse), Spania Miscarea tinerilor pentru Pace Oradea, Romania Stowarzyszenie nigdy wiecej\" (Foreningen Aldri Igjen), Polen Norsk Folkehjelp, Norge Ludia Proti Razismu (Folk Mot Rasisme), Slovakia Master sull'immigrazione, Universit\u00e0 Ca' Foscari Venezia (Masterprogrammet om immigrasjon, Universitet i Venice), Italia -www.unive.it/masterim Bakgrunnsinformasjon om prosjektet Det Sivile Samfunn Mot H\u00f8yreekstremisme Dette prosjektet var utviklet etter mange \u00e5rs erfaringer fra UNITED nettverket med antidiskrimineringskampanjer og dype analyser av de n\u00e5v\u00e6rende str\u00f8mninger av det Europeiske sivile samfunn aktiv i kampen mot h\u00f8yreekstremisme, rasisme og diskriminering. Erfaringen viser at til tross for mengden og kvaliteten p\u00e5 arbeidet gjort av mange organisasjoner aktiv p\u00e5 dette feltet har mange NGOer lite kunnskap om demokratiske institusjoner og prosesser. Ikke desto mindre er det effektive m\u00e5ter \u00e5 h\u00e5ndtere diskriminering p\u00e5 de lokale og regionale niv\u00e5 gjennom oppfinnsomme og uformelle l\u00e6ringsstrategier. Det er ogs\u00e5 m\u00e5ter \u00e5 gi beste tiltakene en europeisk dimensjon. M\u00e5let til prosjektet er \u00e5 skape et rom for antirasistisk voksenoppl\u00e6ring og gj\u00f8re det faglig kompetent og tilgjengelig gjennom hele Europa. M\u00e5lene er: \u00e5 skape gjennomf\u00f8rbare m\u00e5ter \u00e5 styrke arbeidet til lokale grasrotgrupper og NGOer aktive innen antirasistisk utdanning, deres oppl\u00e6ring som l\u00e6ringstilretteleggere i antirastisk utdanning, og v\u00e6re en motvekt til ujevnheten i den antirasistiske kampen over hele Europa. Prosjektet har nettopp NGO aktivister som sin hovedm\u00e5lgruppe. Til slutt, prosjektet er ogs\u00e5 en utstrakt h\u00e5nd til NGOenes m\u00e5lgrupper, hovedsakelig svakerestilte sosiale grupper med mindre muligheter til tilgang p\u00e5 utdanning p\u00e5 andre m\u00e5ter. Hovedaktivitetene som en ser for seg inkluderer identifisering, selektering og spreding av gode tiltak innen det antirasistiske feltet, konferanser, verksteder og kampanjer, som til slutt vil gi de f\u00f8lgende resultat: publiseringer, h\u00e5ndb\u00f8ker, infohefter, nettsteder og kampanjemateriell. Hva er UNITED United for Intercultural Action (Forent for Interkulturell Handling) er det Europeiske nettverket mot nasjonalisme, rasisme, fascisme og til st\u00f8tte for innvandrere og flyktninger. Knyttet gjennom UNITED jobber mer enn 560 organisasjoner fra et vidt spekter av bakgrunner, fra alle Europeiske land sammen p\u00e5 frivillig basis. De baserer sitt samarbeid p\u00e5 felles handlinger og deler aktiviteter ut fra en gjensidig respekt. UNITED er og vil forbli uavhengig av alle politiske partier, organisasjoner og stater, men s\u00f8ker et aktivt samarbeid med andre antirastistiske initiativer i Europa. Gjennom UNITED nettverket m\u00f8ter organisasjoner hverandre, jobber med felles tiltak og deler informasjon. Tiltaks uker over hele Europa, kampanjer og lignende planlegges og diskuteres p\u00e5 UNITED konferanser. Likesinnede organisasjoner finner hverandre p\u00e5 slike konferanser og jobber sammen p\u00e5 spesifikke prosjekter og spesifikke temaer. Informasjon blir mottatt fra mer enn 2000 organisasjoner og post g\u00e5r ut til mer enn 2200 grupper i Europa. Hvis du \u00f8nsker \u00e5 involvere deg, diskuter ideene og m\u00e5lene til UNITED nettverket i din organisasjon. La oss vite at din organisasjon \u00f8nsker \u00e5 delta eller motta informasjon. Og legg oss til deres e-post liste\\!\n\n, Tyskland www.kulturbuero-sachsen.de Moviemento Contra la Intolerancia (Bevegelsen mot Intoleranse), Spania www.moviemientocontralaintolerancia.\")\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12590ecd-270f-4fb2-a414-8950949bc32b"} +{"url": "http://www.bryllupsvenner.no/hjemmeside-til-bryllupet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:13Z", "text": "1 desember 2010 Bryllupshjemmeside\n\n# Bryllupshjemmeside\n\nEn bryllupsinvitasjon, skal ikke inneholde mye informasjon. Det som for\u00f8vrig er veldig popul\u00e6rt, er \u00e5 sende med en nettadresse til en egen hjemmeside dere oppretter for deres bryllup.\n\nP\u00e5 hjemmesiden kan dere komme med mer informasjon, som f.eks. meny, kart, veibeskrivelse, om dere to, hvordan dere m\u00f8ttes, kontaktpersoner til de som vil holde tale, sanger som toastmaster og gavekoordinator og andre ting.\n\nI tillegg kan dere ha en egen gjestebok hvor gjestene kan legge inn en hilsen til dere.\n\n> Lag deres egne profesjonelle bryllupshjemmeside hos Bryllupsvenner.no\n\nBryllupshjemmesider kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 lage, men her hos Bryllupsvenner.no f\u00e5r dere en profesjonell, enkel-\u00e5-lage-og-redigere og lekker hjemmeside med passordbeskyttelse og gjestebok\\! Se dette foruminnlegget for en steg-for-steg-guide til hvor enkelt en hjemmeside opprettes.\n\n### **Nyttige linker**\n\nBestill egen hjemmeside \u2013 *kom i gang om f\u00e5 minutter\\!*\n\n**Om kommentarfeltet:** Skriv gjerne en kommentar, men du sier dine egne ord, s\u00e5 v\u00e6r snill og hjelpsom om du kan. Har du sp\u00f8rsm\u00e5l som du trenger svar p\u00e5, b\u00f8r du heller skrive et innlegg i bryllupsforumet\n\n#### BEGYNN \u00c5 PLANLEGGE I DAG\n\nRegistr\u00e9r deg helt gratis i dag, og begynn planleggingen n\u00e5.\n\n#### Planlegge Bryllup\n\nN\u00e5r du skal planlegge bryllup, er det mange ting du skal tenke p\u00e5 og noen ganger trenger du \u00e5 ha mange baller i luften samtidig. Benytt deg derfor av planleggingsverkt\u00f8yene vi tilbyr p\u00e5 Bryllupsvenner til \u00e5 sortere ut, og lagre informasjonen for deg\\!\n\nBenytt ogs\u00e5 bryllupsforumet v\u00e5rt s\u00e5 mye du kan, der finner du svar p\u00e5 nesten alle sp\u00f8rsm\u00e5l du kan tenke deg\\!\n\nOg finner du ikke svaret - s\u00e5 sp\u00f8r\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3494fb86-1c2b-47c3-863c-07640490f88c"} +{"url": "http://docplayer.me/3111966-Landstingssak-endring-av-organisasjonsbestemmelsene-9-2-1-aldersinndeling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:44:07Z", "text": "1 Landstingssak: Endring av organisasjonsbestemmelsene aldersinndeling Viser til Mandatet for evaluering og fornyelse av speiderprogrammet, pkt 6 der det st\u00e5r i tredje avsnitt: Eventuelle forslag til fornyelser i programmet, som krever vedtak p\u00e5 landsting, m\u00e5 v\u00e6re oversendt styret senest desember 2014 for behandling p\u00e5 landsting Landstyret ble p\u00e5 sitt m\u00f8te i juni 2014 orientert om den nye aldersinndelingen som programpatruljen har lagt til grunn for sitt arbeid. Organisasjonen ble orientert om det samme i artikkelen Ny struktur p\u00e5 speiderprogrammet i Lederforum nr 2.14 (side 16-17), samt ved h\u00f8ringen som ble sendt ut den 24. april til alle kretser og grupper. Det er ogs\u00e5 orientert om dette p\u00e5 to lederkurs under landsleiren, p\u00e5 Kretsforum og p\u00e5 samlinger i noen kretser der prosjektleder har v\u00e6rt invitert til \u00e5 fortelle om programrevisjonen. Endring av aldersinndelingen krever endringer i forbundets organisasjonsbestemmelser. I dag lyder denne paragrafen slik: ALDERSINNDELING Forbundets arbeidsgrener har f\u00f8lgende inndeling: 0 \u00e5r - 1.trinn trinn trinn trinn Fra fullf\u00f8rt 10. trinn og oppover Overgang til ny aldersgruppe skjer etter skolens sommerferie hvert \u00e5r. Medlemmer i 10. trinn kan etter nytt\u00e5r eventuelt v\u00e6re aspiranter i eldste arbeidsgren. Ut fra lokale forhold kan gruppetinget avvike fra denne inndelingen. I tillegg drives i henhold til retningslinjer og program fastsatt av landsstyret: Konfirmantspeiding Studentspeiding Speiderarbeid for voksne Programpatruljen foresl\u00e5r at det fremmes forslag om at denne endres til f\u00f8lgende: ALDERSINNDELING Forbundets arbeidsgrener har f\u00f8lgende inndeling: 0 \u00e5r - 6 \u00e5r trinn\n\n\n\n2 trinn trinn Fra fullf\u00f8rt 10. trinn til og med 25 \u00e5r Overgang til ny aldersgruppe skjer etter skolens sommerferie hvert \u00e5r. Medlemmer i 10. trinn kan etter nytt\u00e5r v\u00e6re aspiranter i eldste arbeidsgren. Ut fra lokale forhold kan gruppetinget avvike fra denne inndelingen. I tillegg drives i henhold til retningslinjer og program fastsatt av landsstyret: Konfirmantspeiding Studentspeiding Speiderarbeid for voksne Programpatruljen \u00f8nsker en tydeligere todeling av vandrertiden ( klasse) ved at man har et tydelig fokus p\u00e5 ledertrening for ungdomsskolen. Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 at denne todelingen blir tydelig ved at alle ungdomsskoleelever b\u00e6rer gr\u00f8nt skjerf, ikke bare PF og PA som i dag. PF og PA vil uansett skille seg ut ved distinksjonen p\u00e5 draktlommen. Og den blir tydelig med en todeling i m\u00e5lene (5-7. klasse og klasse) for vandrertiden i Speiderstigen. Men dette er programendringer og draktendringer som ikke trenger landstingsvedtak, men som Landsstyret og Landstinget b\u00f8r v\u00e6re klar over n\u00e5r de behandler denne saken. Programpatruljen er opptatt av at rovertiden m\u00e5 f\u00e5 en slutt. Aldergrensen for \u00e5 delta p\u00e5 Rover Moot er til og med 25 \u00e5r, og det er naturlig at dette da ogs\u00e5 blir den \u00f8verste aldergrensen for rovere. Programpatruljen vil foresl\u00e5 at det utvikles en ordning med mentorer for roverlagene. Programpatruljen skal utvikle et roverprogram som er spennende og utviklende prim\u00e6rt for aldergruppen i videreg\u00e5ende skole. Rovere som er eldre enn dette vil ha viktige oppgaver og utbytte knyttet til det \u00e5 v\u00e6re lagleder, engasjert i kretsens roverarbeid, rovernemda, rover 5 kamp og p\u00e5 nordiske og andre internasjonale roverarenaer. Samtidig mener vi det er viktig at rovertiden har en slutt. N\u00e5r man er 25 \u00e5r er tiden kommet for \u00e5 g\u00e5 over i lederrekkene. Programpatruljen vil foresl\u00e5 at det utvikles en rolle som mentor for roverlagene. Dette vil v\u00e6re ledere som ikke er en del av roverlaget som kan ha en funksjon som st\u00f8ttespillere, praktiske tilretteleggere og r\u00e5dgivere for laget eller laglederen. Dette vil ikke kreve endringer av grunnreglene men er ogs\u00e5 noe Landstyret og Landstinget b\u00f8r v\u00e6re klar over n\u00e5r de behandler saken. Programpatruljen \u00f8nsker ikke \u00e5 gj\u00f8re endringer i navnet p\u00e5 arbeidsgrenene, derfor trengs det ikke endringer i andre paragrafer i organisasjonsbestemmelsene.\n\n ved at man har et tydelig fokus p\u00e5 ledertrening for ungdomsskolen.\")\n\n3 Forslag til vedtak: Landstyret fremmer f\u00f8lgende saksframlegg og forslag til vedtak til Landstinget 2015: Saksframlegg til Landstinget Forslag til endret aldersinndeling i forbundets arbeidsgrener (Organisasjonsbestemmelsene 9.2.1) 1. Dagens inndeling KFUK-KFUM-speiderens Landsting i 2007 vedtok dagens aldersinndeling mellom de ulike aldergrenene, og navnet p\u00e5 disse grenene (sak 11.3). Etter dette vedtaket har man hatt f\u00f8lgende inndeling: Oppdagere 2.-3.klasse (7-8 \u00e5r) Stifinnere klasse (9-10 \u00e5r) Vandrere klasse (11-15 \u00e5r) Rovere fra 1. klasse i videreg\u00e5ende skole, med mulighet for \u00e5 bli aspirant til jul i 10. klasse. I tillegg vedtok man p\u00e5 landsting i 2009 (sak ) at familiespeiding skulle bli en egen arbeidsgren i forbundet for aldersgruppen 0 \u00e5r til 1. klasse. 2. Dagens praksis I Lederunders\u00f8kelsen 2013 spurte vi f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvis man ser bort fra familiespeiding, hvor tidlig kan man begynne som speider i deres gruppe?. 13% av lederne som svarte sier de tilbyr oppstart i 1. klasse. 55% tilbyr oppstart i 2. klasse, slik programmet legger opp til. 19% tilbyr ikke oppstart f\u00f8r i 3. klasse. Mens 9% oppgir 4. klasse 3% oppgir 5. klasse 1% oppgir 6. klasse. I Lederunders\u00f8kelsen 2013 spurte vi ogs\u00e5 lederne hva som skiller gruppens aldersinndeling fra normalordningen. 84,9% oppgir at deres gruppe ikke har familiespeidere. 27,7% oppgir at deres gruppe ikke har oppdagere.\n\n\n\n4 8,5% oppgir at deres gruppe ikke har stifinnere. 3% oppgir at deres gruppe ikke har vandrere. 10,1% oppgir at deres gruppe har et speiderarbeid for 1. klassinger (ofte kalt harespeiding). 9% oppgir at i deres gruppe best\u00e5r oppdagerne kun av 3. klasse. 24,1% oppgir at hos i deres gruppe har oppdagere og stifinnere som regel felles m\u00f8ter og aktiviteter. 18,6% oppgir at i deres gruppe g\u00e5r man over fra stifinner til vandrer i l\u00f8pet av 5. klasse. 37,3 % oppgir at i deres gruppe blir man roveraspirant n\u00e5r man begynne ri 10. klasse. 4,4% oppgir at i deres gruppe er man vandrer til man er ferdig med 1. klasse i videreg\u00e5ende skole. Dette viser at mange grupper har valgt sine egne tilpasninger av aldersinndelingen mellom arbeidsgrenene. Dette er i seg selv ikke negativt, men en fornuftig tilpasning til den lokale virkeligheten for hver enkelt gruppe. Vi legger til grunn at det er ulike lokale behov og begrunnelser for at man velger de tilpasningene man velger. Det kan for eksempel handle om gruppens st\u00f8rrelse, lederressurser og erfaring med at andre l\u00f8sninger fungerer bedre for dem. 3. Utfordringer med dagens aldersinndeling 3.1 F\u00f8rsteklasse Med dagens aldersinndeling, s\u00e5 kan ikke barn bli oppdagere f\u00f8r de allerede har g\u00e5tt et \u00e5r p\u00e5 skolen. Mange barn starter i organiserte fritidstilbud det \u00e5ret de starter p\u00e5 skolen. Og mange knytter seg da til en aktivitet som de velger \u00e5 holde p\u00e5 med i flere \u00e5r. Innholdet i aktiviteten, men ogs\u00e5 det at man m\u00f8ter venner er en viktig grunn til \u00e5 fortsette med denne aktiviteten i noen \u00e5r. En utfordring med dagens aldersinndeling er at vi g\u00e5r glipp av muligheten til \u00e5 hente inn mange barn som medlemmer p\u00e5 et tidspunkt hvor de begynner \u00e5 engasjerer seg mer i frivillige organisasjoner. De gruppene som driver et arbeid for 1. klasse legger ofte vekt p\u00e5 at det er viktig \u00e5 hente barna inn til speideren tidlig i deres karriere som medlemmer av frivillige organisasjoner. 3.2 Stifinnergruppen Den st\u00f8rste utfordringen har kanskje v\u00e6rt p\u00e5 stifinnerenheten som i dag best\u00e5r av 4. og 5. klasse. Med dagens aldersinndeling best\u00e5r den b\u00e5de av barn som beveger seg i to retninger. 4. klassingen er veldig jevne med de som er et \u00e5r yngre, alts\u00e5 de eldste oppdagerne, mens 5. klassingene, s\u00e6rlig jentene er p\u00e5 vei inn i puberteten.\n\n\n\n5 Dagens aldersinndeling gj\u00f8r at stifinneren ( klasse) best\u00e5r av elever som b\u00e5de tilh\u00f8rer sm\u00e5trinnet og mellomtrinnet. Det er tidligere blitt lagt vekt p\u00e5 at speiderne skal f\u00e5 ro til \u00e5 etablere seg p\u00e5 mellomtrinnet f\u00f8r de opplever et skifte ogs\u00e5 i speideren. Men det kan ogs\u00e5 hende at dette i stede oppleves som at man i speidernen blir n\u00f8dt til \u00e5 v\u00e6re sammen med de sm\u00e5 mens man ellers begynner \u00e5 oppleve mer kontakt med de store. Med utgangspunkt i landsleirene er det blitt vanlig at de stifinneren som er ferdig med 5. klasse, som skal bli vandrere til h\u00f8sten, f\u00e5r lov til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 sommerleirene til gruppene. Det betry at stifinnergruppen blir delt i hav de f\u00e5r lov til \u00e5 delta p\u00e5, og dette blir s\u00e6rlig synlig i leirforberedelsene i forkant. 4. Pedagogisk bakgrunnskunnskap Bakgrunnen for at det foresl\u00e5s en endring av aldersinndelingen er hovedsaklig begrunnet i barns utvikling. Alle barn utvikler seg i sitt eget tempo b\u00e5de sosialt og motorisk. Dette f\u00f8rer til at speidertroppen vil v\u00e6re ulik fra \u00e5r til \u00e5r siden det alltid er et skifte av speidere i enhetene. Ca 48-64% vi ligge innenfor det som er gjennomsnittet ift alder i utvikling, resten vil ligge enten foran eller etter i niv\u00e5. (Gauskurven). Det vil v\u00e6re variasjoner i speidergruppa fra \u00e5r til \u00e5r fordi, det er mange rammefaktorer som kan spille inn. For eksempel, foreldre som aktivt tar med barna sine p\u00e5 tur og fysiske og kulturelle aktiviteter, har gjerne barn med st\u00f8rre motoriske ferdigheter enn andre. Etablerte teoretikere som Piaget (motoriske utviklingen), Vygotsky (proximale utviklingssonen) og Dewey (learning by doing) er teoretikere og forskere som passer godt inn i speidermetoden, og som er relevant for hvorfor vi \u00f8nsker en annen deling. Ser vi p\u00e5 Piagets motoriske utvikling vil vi se at klasse er ganske like i utvikling. De st\u00f8rste forandringene starter n\u00e5r barnet er ca \u00e5r. Vi ser p\u00e5 det som en stor fordel \u00e5 ha en arbeidsgren der ikke alle de kroppslige faktorene er med p\u00e5 \u00e5 skape vansker. Dette er en aldersgruppe der motivasjonen for l\u00e6ring er stor. Den nye stifinneralderen (3.-4.klasse) vil v\u00e6re en gullalder for mye l\u00e6ring. Vygotskeysproximale utviklingssone sier at for \u00e5 utvikle l\u00e6ring er det viktig at 80% er kunnskap du allerede har/mestrer og 20 % er noe du m\u00e5 strekke deg etter \u00e5 l\u00e6re. Da er det viktig at de fleste speiderne i enheten er p\u00e5 ca. samme niv\u00e5 ellers vil det kreve mye kontinuerlig tilpasningsarbeid fra lederne.\n\n\n\n6 5. Ny aldersinndeling I speideren har vi fokus p\u00e5 viktigheten av \u00e5 f\u00f8le mestring, og dette vet vi bygger identitet og selvf\u00f8lelse. Vi vet ogs\u00e5 at fysisk aktivitet har betydning for barns helse. Deltagelse i dagliglivets aktiviteter og samhandling med andre er betydning for sosial l\u00e6ring og mental helse. Mye av dette inng\u00e5r i speiderarbeidet. For \u00e5 tilrettelegge for dette i speiderarbeidet er det viktig at speiderne befinner seg s\u00e5nn omtrent p\u00e5 samme niv\u00e5. Dette er en viktig bakgrunn for at vi ser behov for \u00e5 endre alderssammensetningen av arbeidsgrenene. Den nye delingen \u00f8nsker vi skal v\u00e6re slik: Enhet klasse alder Familiespeidere 0-6 \u00e5r og foresatte Oppdagere klasse 5-8 \u00e5r Stifinner klasse 8-11 \u00e5r Vandrer klasse \u00e5r Rover Fra fullf\u00f8rt 10. klasse \u00e5r 25 \u00e5r Dette inneb\u00e6rer en utvidelse av vandrertiden med et \u00e5r. Siden det tidligere har v\u00e6rt vist til betydningen av \u00e5 ha enheter der speiderne er n\u00e6r hverandre i alder kan dette virke paradoksalt. Det er derfor viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at programrevisjonen legger til grunn en tydelig todeling vandrertiden. Men todelingen vil ikke skje ved at man deler vandreralder ( klasse) i to ulike arbeidsgrener, og vil derfor ikke gjenspeiles i organisasjonsbestemmelsenes Til grunn for det nye programmet ligger dokumentet Speiderstigen der man fastsl\u00e5r hvilke m\u00e5l en speider skal jobbe med innenfor de ulike arbeidsgrenene. For vandrerne vil disse m\u00e5lene bli todelt, slik ta man har m\u00e5l som man skal n\u00e5 i perioden klasse og andre m\u00e5l som man skal n\u00e5 klasse.\n\n\n\n7 Todelingen vil ogs\u00e5 bli synlig ved at programrevisjonen foresl\u00e5r at alle ungdomsskolealder bruker gr\u00f8nt skjerf, som i dag har v\u00e6rt til bruk for Patruljef\u00f8rere (PF) og assistenter (PA). PF og PA vil likevel skille seg ut ved distinksjon p\u00e5 draktlommen. M\u00e5lene for ungdomsskolen i speiderstigen, og bruk av gr\u00f8nt skjerf for alle i ungdomsskolen skal begge deler f\u00f8re til et gjennomg\u00e5ende fokus p\u00e5 ledertrening for ungdomsskoletiden. I forlengelsen av dette vil det v\u00e6re naturlig at forbundets kurs og treff som i dag retter seg mot PF og PA gjennomg\u00e5ende skal forst\u00e5s som et tilbud for alle i ungdomsskolen. Vi mister mange speidere i ungdomsskolealder, dette er en gruppe vi er n\u00f8dt til \u00e5 satse p\u00e5, for \u00e5 beholde dem. Og vi er da n\u00f8dt til \u00e5 satse p\u00e5 alle, ikke bare de som er PF og PA: Den p\u00e5g\u00e5ende programrevisjonen har fokus p\u00e5 \u00e5 revitalisere patruljen som den sentrale metoden for speidere i vandreralder. Man \u00f8nsker \u00e5 beholde den aldersblanede patruljen som normalen i vandreralder. Dette er et viktig argument for \u00e5 ikke foresl\u00e5 at vandreralder deles i to arbeidsgrener. Patruljemetoden er enklere \u00e5 gjennomf\u00f8re n\u00e5r det er et alderssprang fra de yngste til de eldste i vandreralder. De eldste vil med et fokus p\u00e5 ledertrening i programmet v\u00e6re mer rustet og klar til \u00e5 v\u00e6re patruljef\u00f8rere /assistenter eller ta p\u00e5 seg andre lederoppgaver i tropp/gruppe. Aldersblandingen letter lederoppgaven for de eldste vandrerne fordi de yngste normalt vil se opp til og ha de eldste som forbilder og mentorer. Vandreralder er en tid med store individuelle forskjeller knyttet til modning. Ved \u00e5 ha en lang vandrertid kan man oppn\u00e5 at de umodne ikke n\u00f8dvendigvis stikker seg ut, og de modne f\u00e5r et naturlig lederansvar. Dette gir ogs\u00e5 lang tid til modning, erfaring og mestring. 5.1 Oppdagere 1.-2.klasse Motorisk er det mye likt mellom 1. og 2.klassingen. De vokser. N\u00e5r de vokser, vokser de ulike delene p\u00e5 kroppen i ujevn tempo. Dette f\u00f8rer til at de ikke alltid vet hvor store hender og f\u00f8tter de har, og de snubler ofte og velter glass og ting rundt seg. De spr\u00e5klige ferdighetene er variable noe tannfelling kan v\u00e6re med \u00e5 forsterke. 1.og 2. klassingen er ogs\u00e5 i undring over alt rundt seg, g\u00e5r baklengs tar p\u00e5 seg buksa p\u00e5 hodet tuller og leker. \u00d8ver seg p\u00e5 \u00e5 knyte sko, l\u00e6re bokstaver og tall. Men fortsatt er de mest opptatt av leken. De har en variabel finmotorikk og skriver ofte med store bevegelser. De l\u00e6rer med \u00e5 se p\u00e5 hverandre, leker ofte ved siden av hverandre, koker mat av alt de finner osv. I denne aldersgruppen klarer de kun \u00e5 konsentrere seg i korte perioder om gangen.\n\n\n\n8 5.2 Stifinnere 3.-4.klasse klassingene vokser ikke riktig s\u00e5 mye og fort lenger. De har bedre kontroll p\u00e5 alt de gj\u00f8r. De kaster lengre og de har bedre teknikk f.eks i fotball. Barn i denne alderen er ogs\u00e5 mye mer motiverte for \u00e5 holde p\u00e5 med en aktivitet lengre og er ofte opptatt av \u00e5 konkurrere. Dette er alderen der de starter \u00e5 forst\u00e5 konsekvenser av sine handlinger, de begynner selv \u00e5 ordne opp i konflikter og de skj\u00f8nner betydningen av \u00e5 \u00f8ve for \u00e5 bli bedre. Siden konsentrasjonen er st\u00f8rre kan de sitte lengre i ro. Veldig opptatt av rettferdig og urettferdig. De er flinkere til \u00e5 ta med andre i leken. N\u00e5 starter en gradvis endring mellom jenter og gutter. Dette er gullalderen n\u00e5r det gjelder l\u00e6ring, barna er motiverte og fortsatt er jentene og guttene p\u00e5 omtrent samme niv\u00e5. 5.3 Vandrere med bl\u00e5tt skjerf (5.-7.klasse) I denne aldersgruppa starter de store variasjonene mellom gutter og jenter. Jentene vokser mest rundt \u00e5rs alder, guttene i \u00e5rs alderen. Guttene er fortsatt barn, mens jentene n\u00e6rmer seg puberteten, kommer i puberteten og interessene endrer seg. Vi vil igjen se at barnet/ungdommen snubler, s\u00f8ler osvpga manglende kontroll i vekstperiodene. Barn i denne alderen starter \u00e5 tenke logisk, liker utfordringer og vil gjerne bli bedre i det de gj\u00f8r. Fortsatt er de veldig opptatt av rett og galt og kan bruke mye tid p\u00e5 \u00e5 diskutere dette. Jentene blir ofte mest opptatt av venner og venninner mens mange av guttene fortsetter med leken. 5.4 Vandrere med gr\u00f8nt skjerf ( klasse) Ungdommene er n\u00e5 i puberteten, det skjer hormonelle forandringer og ungdommene opplever kviser og vekt\u00f8kning. Ungdommene kan i perioder virke veldig egoistiske. I denne tiden vil muskelmassen bli st\u00f8rre og kraftigere, ogs\u00e5 lungene og hjertet f\u00e5r st\u00f8rre arbeidskapasitet. Ungdommene vil etter hvert f\u00e5 st\u00f8rre kontroll over kroppen og mange utvikler gode ferdigheter i sportsaktiviteter. Vi vil se at 10.klassingen er mer moden og roligere enn 8.klassingen. I denne endringsperioden trenger disse ungdommene mye st\u00f8tte og ros/annerkjennelse 5.5. Rovere (16 25 \u00e5r) Vi ser det som viktig at rovertiden f\u00e5r en avslutning. Aldergruppen \u00e5r er en gruppe med et enormt spenn i modning og livsfase. Det kommende roverprogrammet utvikles prim\u00e6rt for aldersgruppen i videreg\u00e5ende skole (16 19 \u00e5r). Rovere som er eldre enn dette vil ha viktige oppgaver og utviklingsmuligheter knyttet til det \u00e5 v\u00e6re lagleder, engasjert i kretsens roverarbeid, rovernemda, rover 5 kamp og p\u00e5 nordiske og andre internasjonale roverarenaer. Det er \u00f8nskelig at rovertiden f\u00e5r en slutt. Aldergrensen for \u00e5\n\n\n\n9 delta p\u00e5 Rover Moot er til og med 25 \u00e5r, og det er naturlig at dette da ogs\u00e5 blir den \u00f8verste aldergrensen for rovere. N\u00e5r man er 25 \u00e5r er tiden kommet for \u00e5 g\u00e5 over i lederrekkene. Programrevisjonen arbeider med \u00e5 utvikle en rolle som mentor for roverlagene. Dette vil v\u00e6re ledere/voksne som ikke er en del av roverlaget som kan ha en funksjon som st\u00f8ttespillere, praktiske tilretteleggere og r\u00e5dgivere for laget eller laglederen. Dette vil ikke kreve endringer av grunnreglene, men er noe Landstinget b\u00f8r v\u00e6re klar over n\u00e5r de behandler saken. Forslag til vedtak: Det foresl\u00e5s at i organisasjonsbestemmelsene endres til f\u00f8lgende: ALDERSINNDELING Forbundets arbeidsgrener har f\u00f8lgende inndeling: 0 \u00e5r - 6 \u00e5r trinn trinn trinn Fra fullf\u00f8rt 10. trinn til og med 25 \u00e5r Overgang til ny aldersgruppe skjer etter skolens sommerferie hvert \u00e5r. Medlemmer i 10. trinn kan etter nytt\u00e5r v\u00e6re aspiranter i eldste arbeidsgren. Ut fra lokale forhold kan gruppetinget avvike fra denne inndelingen. I tillegg drives i henhold til retningslinjer og program fastsatt av landsstyret: Konfirmantspeiding Studentspeiding Speiderarbeid for voksne\n\n### De som jobber p\u00e5 Eika er: Janne, teamleder, Bergljot pedagogisk leder og Lotte, assistent og en nyansatt assistent.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "584ac2f1-7739-487f-a961-8126867fc89f"} +{"url": "https://www.bt.no/nyheter/lokalt/Forsvareren---Saken-er-en-stor-belastning-249944b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:31:47Z", "text": " - \n \n \n FORSVARER: Advokat Rolf Knudsen forsvarer siktede Jan Sverre Stray.\n\n# Forsvareren: - Saken er en stor belastning\n\nB\u00e5de bystyrepolitikeren og de to forretningsmennene nekter straffskyld for grov korrupsjon.\n\nBergens Tidende\n\n 13. okt. 2013 09:02, oppdatert 09:18 \n\nRolf Knudsen er forsvarer for bystyremedlem Jan Sverre Stray. Han har registrert at politiet mener det i fjor ble overf\u00f8rt et pengebel\u00f8p til Stray eller selskaper han er involvert i.\n\n\u2014 Min klient har gitt grundige forklaringer og er innstilt p\u00e5 \u00e5 samarbeide slik at politiet kan komme til bunns i denne saken. Stridens kjerne er om pengeoverf\u00f8ringer har funnet sted og hvorfor pengene eventuelt er overf\u00f8rt, sier advokat Rolf Knudsen.\n\n## \\- En stor belastning\n\n\u2014 Fra v\u00e5r side er det \u00f8nskelig at de faktiske forhold avklares s\u00e5 raskt som mulig. Saken er en stor belastning for ham, legger han til.\n\nKnudsen understreker at det er sv\u00e6rt tidlig i prosessen, og mange sp\u00f8rsm\u00e5l er uavklarte. Mens de to forretningsmennene har anket tingrettens avgj\u00f8relse om varetektsfengsling, avventer Knudsen dette sp\u00f8rsm\u00e5let.\n\n\u2014 Vi har enn\u00e5 ikke tatt stilling til det, men vi vil jo gj\u00f8re det, sier Knudsen.\n\n## Anket fengsling\n\nEinar Dr\u00e6geb\u00f8 er forsvarer for den ene forretningsmannen, som ogs\u00e5 er siktet i saken.\n\n\u2014 Fengslingskjennelsen er anket til lagmannsretten. Utover det kan jeg ikke uttale meg om saken, men jeg vil minne om at mediene har en s\u00e6rskilt plikt til \u00e5 vise varsomhet. Det er sv\u00e6rt tidlig i denne saken, sier Dr\u00e6geb\u00f8 til BT.\n\nSvein Aage Valen forsvarer den andre forretningsmannen. Det har ikke lyktes BT \u00e5 f\u00e5 kommentar fra ham, men hans klient har anket fengslingsavgj\u00f8relsen til lagmannsretten og nekter straffskyld.\n\n## \\- M\u00e5 permitteres fra verv\n\nOrdf\u00f8rer Trude Drevland (H) sier korrupsjonssaken blir tatt p\u00e5 dypeste alvor.\n\n\u2014 Det er vel helt rimelig at en som etterforskes av politiet m\u00e5 permitteres mens saken p\u00e5g\u00e5r og til dom er felt, sier Drevland.\n\n\u2014 Men det skjer n\u00e5r vi kommer dit at vi har f\u00e5tt et navn og en tilh\u00f8righet fra politiet. Ikke fra rykteb\u00f8rsen, understreker hun.\n\nDrevland sier at korrupsjon er et brudd p\u00e5 folkets tillit.\n\n\u2014 At et bystyremedlem skal ha gjort seg skyldig i grov korrupsjon, er et rykte vi ikke kan leve med, sier hun.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1df3150c-5616-42fd-914f-bc87bf5fd863"} +{"url": "https://nbl.snl.no/Egil_A_Hylleraas", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00408.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:26:57Z", "text": "Fysiker. Foreldre: L\u00e6rer og g\u00e5rdbruker Ole Andersen (1848\u20131926) og l\u00e6rer Inger R\u00f8moen (1859\u20131935). Gift 1926 med Magda Cathinka Christiansen (24.11.1900\u20131987), datter av sporveisfunksjon\u00e6r Martin Christiansen (1875\u20131957) og Mathilde Hovind (1878\u20131950). Svigerfar til Olav B\u00f8 (1918\u201398).\n\nEgil A. Hylleraas ble internasjonalt kjent for sine arbeider i teoretisk fysikk i den tiden da den moderne kvantefysikken ble utformet, og han var den f\u00f8rste som underviste systematisk i kvantefysikk i Norge.\n\nHan vokste opp p\u00e5 Hyller\u00e5sen i dav\u00e6rende Trysil som den yngste av 11 s\u00f8sken. Han deltok i g\u00e5rdsarbeidet og drev et par \u00e5r som skogsarbeider f\u00f8r han 1915 begynte i \u00f8verste klasse i middelskolen p\u00e5 Rena. Etter to \u00e5r p\u00e5 Ragna Nielsens privatskole tok han examen artium 1918 og begynte \u00e5 studere realfag ved universitetet i Kristiania. 1924 avla han cand.real.-eksamen med fysikk som hovedfag og \"innstilling til Kongen\" for god eksamen. Hovedfagsarbeidet, en unders\u00f8kelse av krystallstrukturer ved hjelp av r\u00f8ntgenstr\u00e5ling, medf\u00f8rte b\u00e5de bygging av apparatur og teoretiske beregninger. Samtidig var han 1923\u201324 assistent for professor Lars Vegard.\n\nHylleraas arbeidet som lektor i den h\u00f8yere skole 1924\u201326, og publiserte samtidig flere arbeider om krystallers optiske egenskaper. Han ble universitetsstipendiat 1926. Samme \u00e5r fikk han et Rockefeller-stipend til G\u00f6ttingen. Max Born, som var professor der, ble regnet som verdens fremste fysiker innen krystallgitterteori. Han hadde lagt merke til Hylleraas' matematiske begavelse og hans betydelige arbeider innen krystallfysikk, men anbefalte ham likevel \u00e5 skifte felt og fors\u00f8ke \u00e5 beregne energien for elektronets grunntilstand i heliumatomet ved hjelp av Schr\u00f6dingers og Heisenbergs nye kvantemekanikk, et problem som ingen hadde klart ved hjelp av Niels Bohrs eldre atomteori.\n\n1928 publiserte Hylleraas sitt f\u00f8rste arbeid om heliumatomet. \u00c5ret etter fremla han resultatene p\u00e5 Det skandinaviske naturforskerm\u00f8te i K\u00f8benhavn. Arbeidet vakte stor anerkjennelse og ble betegnet som et mesterverk b\u00e5de av Born og Niels Bohr, som Hylleraas var blitt kjent med gjennom Born og som han hadde n\u00e6r kontakt med s\u00e5 lenge han levde.\n\nRockefeller-stipendet utl\u00f8p 1928, men som universitetsstipendiat i Oslo opprettholdt Hylleraas tilknytningen til milj\u00f8et i G\u00f6ttingen. 1931 ble han valgt til medlem av Chr. Michelsens Institutt i Bergen og flyttet dit. \u00c5ret etter ble han dr.philos. ved Universitetet i Oslo p\u00e5 en avhandling om kvantemekanikkens grunnlag med anvendelser innen atomfysikk. Avhandlingen ble internasjonalt kjent og bl.a. oversatt til japansk og benyttet som l\u00e6rebok ved japanske universiteter.\n\n1937 ble Hylleraas utnevnt til professor i teoretisk fysikk ved Universitetet i Oslo, en stilling han beholdt resten av livet. Hans hovedinteresse fortsatte \u00e5 v\u00e6re beregninger av elektrontilstander, hvor hans geniale metoder gjorde beregningene mulig, selv med den tids mekaniske tidkrevende regnemaskiner. Men han arbeidet ogs\u00e5 med elektronspredning, relativistisk elektronteori, teoretisk kjernefysikk og tidevannsb\u00f8lger.\n\nHylleraas brukte mye av sin tid til \u00e5 bygge opp undervisningen for hovedfagsstudenter i fysikk. Hans forelesninger, som utkom i bokform i fire bind 1950\u201352, omfattet klassisk teoretisk fysikk og gav en for studentene helt ny innf\u00f8ring i kvantefysikk. Det var en revolusjon av fysikkundervisningen, og pensum ble av mange av studentene ansett som altfor krevende. Hylleraas satte store krav til studentene. Men han likte \u00e5 ha kontakt med dem. Hans kj\u00e6rlighet til naturen medf\u00f8rte at han som regel en dag i \u00e5ret avlyste forelesningene og bad studentene med p\u00e5 skitur.\n\nHylleraas tiltrakk seg hovedfagsstudenter og fikk ansatt dyktige assistenter og stipendiater. Mange av dem finner vi senere igjen som universitetsl\u00e6rere. Hele livet opprettholdt han sine internasjonale kontakter. Han arbeidet aktivt for \u00e5 f\u00e5 Norge med i det europeiske forskningssenteret CERN, og for \u00e5 f\u00e5 opprettet det nordiske instituttet for teoretisk fysikk, NORDITA i K\u00f8benhavn. Han hadde to studieopphold i USA 1947\u201348 og 1963, og han ble invitert som gjesteforeleser til en rekke universiteter. 1963 ble det i Florida arrangert et symposium i kvantefysikk spesielt for \u00e5 hylle ham for hans innsats.\n\nHelt fra sin tid i Bergen skrev Hylleraas popul\u00e6re artikler om nye oppdagelser innen fysikken. 1939 startet han tidsskriftet *Fra Fysikkens Verden* og var dets redakt\u00f8r i 17 \u00e5r. Her skrev han om utviklingen innen fysikk, om naturfenomener han hadde observert og om kjente fysikere. Han var blant initiativtakerne til opprettelsen av Norsk Fysisk Selskap 1953 og ble \u00e6resmedlem der 1964. Sin bok *Atomene. Forskningens vei mot ukjent land*, som utkom 1947, delte han ut gratis til alle l\u00e6rerne som var blitt deportert til Kirkenes under krigen.\n\nEgil Hylleraas skrev ca. 75 vitenskapelige avhandlinger og et hundretalls artikler av popul\u00e6rvitenskapelig, filosofisk, historisk og biografisk innhold. En utvalgt samling av hans vitenskapelige arbeider ble etter hans d\u00f8d utgitt i to bind. Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi (1930), Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (1955) og flere utenlandske vitenskapsselskaper. Han mottok Gunnerus-medaljen fra DKNVS 1960 og ble utnevnt til kommand\u00f8r av St. Olavs Orden 1964.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f191c268-ae91-4df8-ac02-ce378be58334"} +{"url": "http://dazzy.blogg.no/1468270119_kvalitetstid_med_godj.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00079.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:15:24Z", "text": "## PRODUKTIV KVALITETSTID\n\nPublisert: 16.07.2016, 10:00\n\n \n \nI g\u013ar\u00a0tilbragte vi hele dagen sammen, hvor vi var\u00a0v\u0107rt veldig produktive og hadde\u00a0det veldig g\u0159y\\! \u0139 skrive blogg kan v\u0107re litt jobb av og til og kreve\u00a0mye planlegging med tanke p\u013a at vi begge to er travle jenter med jobb osv. Men i g\u013ar\u00a0f\u0159lte\u00a0vi at vi har fikk\u00a0gjort viktig arbeid og planlagt fremover. Vi filmet en outfit-video som vil komme p\u013a bloggen, s\u013a hold utkikk etter den i n\u0107rmeste framtid\\! Vi avsluttet dagen med \u013a dra p\u013a Isushi i sentrum og spise god mat sammen. Jeg spiste spicy maki laks\u00a0og Camilla svin med soyasaus, kjempegodt\\!\u00a0 \nSelv om mye av dagen gikk med til planlegging og arbeid s\u013a er det samtidig g\u0159y for oss siden det blir v\u013ar kvalitetstid sammen p\u013a en m\u013ate. H\u013aper dere hadde en like fin fredag\\!\n\n\\-Katrine & Camilla\n\nPublisert: 16.07.2016, 10:00\n\n### 6 kommentarer\n\n\n\n#### Mona\n\n16.07.2016 kl.10:20\n\nJeg m\u013a bare f\u013a.skryte av bloggen deres. Dere er kjempeflinke. Jeg skal f\u0159lge bloggen deres fast fremover. St\u013a p\u013a. \ud83d\ude0d \n \nMona.\n\n\n\n#### Dazzy\n\n16.07.2016 kl.11:02\n\nMona: Tusen takk for gode ord\\! Vi setter virkelig pris p\u013a det\\! :'))\n\n\n\n#### Mona\n\n16.07.2016 kl.10:27\n\nI hvilken bydel i Bergen holder dere til? \n \nMona\n\n\n\n#### Dazzy\n\n16.07.2016 kl.11:02\n\nMona: Vi bor s\u013ann cirka 45 min utenfor Bergen :)\n\n\n\n#### Henriette Celin\n\n#### Dazzy\n\nHenriette Celin: Ja\\! Helt enig :) Maten smakte fantastisk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84a7a17d-d50d-42b4-8783-545481d1f7a2"} +{"url": "https://www.aftenposten.no/norge/Tysker-tatt-for-Skogn-ranet-279839b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00138.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:59:10Z", "text": "# Tysker tatt for Skogn-ranet\n\n\nOppdatert: 21.okt.2011 08:18\n\nPublisert: 15.sep.2008 18:16\n\n - \n \n Politiet har jaktet p\u00e5 en til n\u00e5 ukjent morder siden februar i fjor. FOTO: LEIF ARNE HOLME / ADRESSA \n\nEn tysk statsborger er tatt for ranet av en 83 \u00e5r gammel kvinne og hennes datter i 60-\u00e5rene i Skogn 7. februar i 2007.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMannen i 30-\u00e5rene skal if\u00f8lge Tr\u00f8nder-Avisa v\u00e6re p\u00e5grepet for andre forhold i Tyskland og hans fingeravtrykk viste seg \u00e5 stemme med funn gjort i Skogn, skriveradressa.no\n\n\u2014 Mannen har erkjent de faktiske forhold i avh\u00f8r med tysk politi, sier lensmann Anne B. Ulvin i Levanger til Tr\u00f8nder-Avisa.\n\nDen 83 \u00e5r gamle kvinnen var alene da hun ble opps\u00f8kt av en ukjent mann p\u00e5 formiddagen. Noen timer senere kom han tilbake og overfalt henne. Hun ble kneblet og bundet. Da gjerningsmannen var p\u00e5 vei ut av huset m\u00f8tte han kvinnens datter (63) som ble p\u00e5f\u00f8rt alvorlig hodeskader.\n\nGjerningspersonen ble beskrevet en liten og lubben mann p\u00e5 mellom 25 og 35 \u00e5r. Han hadde pl\u00f8sete, ovalt ansikt og pratet engelsk.\n\nSvensk politi jaget senere p\u00e5 en lys, tyskregistrert Renault 5. F\u00f8reren hadde stukket av fra en bensinregning i Sverige og passet denne beskrivelsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "680eec60-0e29-4a01-a4b7-2dcb0864236f"} +{"url": "https://snl.no/geronter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00463.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:32:13Z", "text": "# geronter\n\n av gr. 'olding'\n\nGeronter, allerede hos Homer betegnelse for adelsr\u00e5det ved kongens side. Senere i Hellas' oligarkiske stater navn p\u00e5 medlemmer av r\u00e5det, *Gerusia*. I Sparta bestod det av de to kongene som ledet det, og 28 menn over 60 \u00e5r valgt p\u00e5 livstid. Gerontene forberedte forslag som ble lagt frem for folkeforsamlingen, og d\u00f8mte i d\u00f8dsstraffsaker. Etter hvert som eforene mer og mer fikk ledelsen i staten, gikk det tilbake med gerontenes innflytelse.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "752a178d-3982-43e6-9d75-c8e50de6a9bd"} +{"url": "http://jesus-heals.org/art.php?i=110", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00484.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:13:50Z", "text": "**Flere enn 60 tok imot frelse og flere titalls ble momentant helbredet under forb\u00f8nn. Folk kom fra store deler av landet for \u00e5 m\u00f8te helbredelsespredikant Svein-Magne Pedersen da han gjestet Hedmarktoppen 15. og 16. mars.**\n\nTekst og foto: Lisbeth Hoskuldsen \n\nFolk valfartet fra Trondheim, Bergen, \u00c5lesund, Otta, Ski, Oslo, Kongsberg og Sandefjord til m\u00f8tene med Svein-Magne Pedersen p\u00e5 Hamar. Carina Axelson (44) fra Skoghall utenfor Karlstad i Sverige hadde kj\u00f8rt 25 mil for \u00e5 f\u00e5 forb\u00f8nn. Hun ble momentant helbredet i begge armene hvor hun i 10 \u00e5r hadde hatt sterke smerter p\u00e5 grunn av fibromyalgi. Carina og s\u00f8nnen Alexander (10) tok ogs\u00e5 imot frelse p\u00e5 Svein-Magnes invitasjon.\n\n\u2013 Det stikker og brenner i armene n\u00e5r du ber for meg, sa hun til Svein-Magne. \u2013 Like etterp\u00e5 kunne hun ta av de kraftige st\u00f8ttebandasjene p\u00e5 begge armene, helt smertefri og med fornyet styrke. Hun kjente ogs\u00e5 at det begynte \u00e5 skje noe med ryggen som var sterkt skadet etter at hun ble utsatt for to rideulykker for 18 \u00e5r siden, og havnet i rullestol. \u2013 Jeg kjenner at det er en helbredelsesprosess p\u00e5 gang i ryggen min, sier den forventningsfulle damen p\u00e5 telefonen et par dager etter m\u00f8tet med Svein-Magne. \u2013 Jag \u00e4r j\u00e4ttelycklig\\!\n\nMomentant helbredet \n\nAlle som var til stede utover kvelden og natten l\u00f8rdag og s\u00f8ndag ble vitne til mange fantastiske helbredelser. Folk ble helbredet for nakkesleng, lumbago, \u00f8resus, migrene, fibromyalgi, angst, depresjon, og skader og sterke smerter i rygg, nakke, skuldre og hofter. Oddveig Bjerke (55) fra Hamar kom til m\u00f8tet s\u00f8ndag med kronisk migrene, og prolaps i ryggen. Da Svein-Magne bad for henne, ble hun momentant helbredet.\n\n\u2013 Det smalt i bakhodet og foran da han bad for meg, og s\u00e5 forsvant smerten, forteller hun p\u00e5 telefonen et par dager senere. \u2013 Jeg har hatt kronisk migrene i 10\u201312 \u00e5r med omkring tre anfall i uken. En spesiell medisin for migrene har v\u00e6rt redningen, men den har ogs\u00e5 sl\u00e5tt meg helt ut. Jeg m\u00e5 legge meg i et m\u00f8rkt rom, og ha med b\u00f8tte til \u00e5 kaste opp i. Etter to\u2013tre timer forsvinner de verste smertene. Oddveig hadde intense smerter i hodet da hun kom til m\u00f8tet med Svein-Magne.\n\n\u2013 Jeg tenkte at dette holder jeg ikke ut, sier hun. \u2013 Men \u00f8nsket om \u00e5 bli helbredet var sterkt, og da han la hendene p\u00e5 meg, forsvant smerten med det samme.\n\nOddveig har ogs\u00e5 hatt prolaps i ryggen i seks\u2013syv \u00e5r.\n\n\u2013 Jeg har v\u00e6rt hos kiropraktor, fysioterapeut, tatt akupunktur og g\u00e5tt p\u00e5 magnets\u00e5ler, men ingenting har hjulpet, sier Oddveig. \u2013 Jeg har ogs\u00e5 v\u00e6rt til utredning hos lege, men han ville ikke garantere at jeg kom til \u00e5 bli bedre. I flere \u00e5r har jeg spist Paralgin Forte og tatt stikkpiller for \u00e5 lindre smertene i ryggen. I sommer var jeg uheldig og falt, og etter dette har jeg heller ikke kunnet b\u00f8ye meg, men n\u00e5 g\u00e5r det helt fint, sier hun og tar i gulvet med strake kn\u00e6r. \u2013 Dette er nesten ikke til \u00e5 tro, sier hun. \u2013 Jeg f\u00f8ler meg 20 \u00e5r yngre fordi jeg ikke har smerter lengre.\n\nFlere helbredet og frelst \n\nMange kirkefremmede kom til m\u00f8tene med Svein-Magne, og flere enn 60 tok imot frelse, deriblant flere ektepar og en familie p\u00e5 fire. Hamar Dagblad, som var til stede under deler av m\u00f8tet l\u00f8rdag, hadde mirakelm\u00f8tene som f\u00f8rstesideoppslag mandagen etter m\u00f8tehelgen. Over to sider inne i avisen fikk m\u00f8tene en positiv omtale.\n\n\u2013 M\u00f8tene med Svein-Magne Pedersen var veldig positive, og vi har f\u00e5tt mange positive tilbakemeldinger, sier lektor ved Hedmarktoppen folkeh\u00f8gskole og en av initiativtagerne til m\u00f8tene, \u00d8yvind Gaarder Andersen. \u2013 Vi har f\u00e5tt tilbakemelding fra flere som er blitt helbredet, og en som hadde f\u00e5tt forb\u00f8nn men ikke var blitt helbredet, fortalte at han hadde begynt \u00e5 lese i Bibelen. Behovet for helbredelser er stort, konkluderer Andersen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7e08b69-99d8-489a-bc22-6d33571ad1a1"} +{"url": "http://idhuset.no/studio", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00543.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:10:57Z", "text": "# Studio\n\nSpel inn plata di hj\u00e5 Flyndrefanten Recordings\\!\n\n\n\nLydstudioet ligg innst i tredje etasje og\u00a0er utstyrt med alt og alle som\u00a0skal til for \u00e5 spele inn ein sang, ei plate eller lage tidenes russel\u00e5t\\! Rommet har forsterkarar, trommer, piano, mikrofonar, lyd-anlegg og kan brukast til mykje rart.\n\n** \n**\n**Produsent og teknikar: Vegard Johansen**\n\n**Mikrofonar**\n\n**Prisar // Flyndrefanten Recordings Ink.MVA**\n\n - Leige u/teknikar:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 1195,- \u00a0pr dag\u00a0 (8 timer)\n - Leige m/teknikar:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a02495,-\u00a0 pr.dag \u00a0(8 timer)\n - Miks:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a01495,-\u00a0\u00a0pr l\u00e5t\n - Master: \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0295,-\u00a0\u00a0pr l\u00e5t\n - Digital publisering: \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a050% av Streamingintekt.\n\nDu kan velge og f.eks. kun \u00e5 recorde uten\u00a0miks, spele\u00a0inn heime og f\u00e5 den miksa eller mastra\u00a0her osv. Alt\u00a0er\u00a0mogeleg\\!\n\nVi kan om \u00f8nskeleg\u00a0ta oss av publisering av l\u00e5ter digitalt p\u00e5 Spotify, Wimp og Itunes mot ein liten prosentandel av streamingintekta.\n\nInnspelingsrommet kan ogs\u00e5\u00a0brukast som **\u00f8vingslokale: 1500,- pr.mnd.\u00a0**For ungdom og studentar lagar vi ein **spesialpris**.\u00a0Kontakt oss for ein god deal\\!\n\n**Booking**\n\n##### Bandorg\u00a0og Frifond\u00a0gir st\u00f8tte for innspeling, \u00f8ving, utstyr og turn\u00e8.\u00a0S\u00f8k f\u00f8r 1.oktober og f\u00e5 innspelinga\u00a0dekt.\n\n \nVi tilbyr g\u00e5vekort som kan brukast som betalingsmiddel til alle framsyningane v\u00e5re\\! G\u00e5vekortet kan no ogs\u00e5 brukast til billettkj\u00f8p p\u00e5 nett\\!\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "2660369d-3c2d-40c9-9ccd-9c43cd622a32"} +{"url": "http://kladdebokforhenrik.blogspot.com/2011/09/t.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:10:06Z", "text": " \n\n## 17\\. september 2011\n\n### T\n\n \n\n**Jeg sitter alene i ei hytte med 16 ledige senger.** R\u00f8dmalte T'er viser veien hit. T\u00e5ka st\u00e5r som en vegg utenfor. Jeg kunne skj\u00e6rt den opp i skiver med kniven min. Kniven jeg fikk av bestefar den dagen han d\u00f8de. Han hadde s\u00f8rget for \u00e5 gravere inn navnet mitt i knivslira. Det tok noen \u00e5r f\u00f8r det f\u00f8ltes riktig \u00e5 ta den i bruk. P2 er stilt inn fra en gammel Grundig, den smaleste kanalen har den breieste dekningen. \n \n**Hvite First price-lys brenner ned i et tempo som krever at jeg m\u00e5 l\u00f8pe mellom lysestakene \u00e5 bytte de ut s\u00e5 fort jeg har satt punktum i setningene mine.** De nye lysene glir mjukt ned i den varme talgen, og noe renner over, og snart st\u00e5r det like st\u00f8dig som det forrige. \n \n**Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke klarer \u00e5 ta med meg vanene fra fjellet tilbake til hverdagen.** Hvorfor lar jeg ikke P2 st\u00e5 p\u00e5? Hvorfor leser jeg ikke ei bok om dagen? Jeg vil skrive som Per Petterson. Jeg vil ta bilder som Marius Nerg\u00e5rd Pettersen. \n \n**Jeg leser Bukowski og Knausg\u00e5rd. Oppskriften for \u00e5 skrive som de ser ut til \u00e5 v\u00e6re en tr\u00f8blete barndom og en j\u00e6vel av en far - noe jeg mangler.** \n\"Liten ball\" handler ikke om meg, sj\u00f8l om den treffer meg. Jeg ble en gang kretsmester i liten ball. \"Eg er han du alder spelte ballen til\" synger Bjella. Sannheten ligger n\u00e6rmere det St\u00e5le Solbakken ubeskjedent forteller: \"det var meg de spilte til om de ville at noe skulle skje\". \nAndre tekster av Bjella kjenner jeg meg igjen i. Som \"Tri viku\". Det er s\u00e5 presist at sj\u00f8l en nostalgiker som meg m\u00e5 skifte l\u00e5t. Det er ikke f\u00f8r de siste ukene at jeg har valgt \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 hele l\u00e5ta. \n \n**Sist jeg var her dro jeg ut madrassen og la meg til ved ovnen med ei Tommy og tigern-bok. Det var den siste dagen i 2010.** \n \n\"2010 tegna til \u00e5 bli et riktig elendig \u00e5r for meg. Den ene tr\u00f8kken avl\u00f8ste den andre, og hodet mitt, som aldri hadde v\u00e6rt s\u00e6rlig sterkt, hverken p\u00e5 den ene eller den andre m\u00e5ten begynte \u00e5 ta skade av \u00e5 bli brukt som punchball for alle sinnsvake inntrykk\" (Fritt etter Ambj\u00f8rnsen - jeg har tatt meg friheten i bytte ut 1983 med 2010) \n**P\u00e5 \u00e5rets siste dag fikk jeg yatzy med enere da jeg skulle ha sjanse. Tvungen. Det oppsummerer \u00e5ret.** \n \nI kveld er det siste kveld i sommerferien og jeg drar madrassen p\u00e5 gulvet. Kaster p\u00e5 et par kubber s\u00e5 gl\u00f8rne spruter. Hver gang jeg leser stripene i Tommy og tigern identifiserer jeg meg mer og mer med faren til Tommy - det betyr vel at jeg er i ferd med \u00e5 bli voksen. \n \n...og neste dag g\u00e5r jeg mot Nybua. Steker egg og bacon og er alene i dalen. F\u00f8les som jeg er det f\u00f8rste mennesket p\u00e5 jorda. Jeg tar en kilosaure. Knekker nakken. Den er sterk. Det er som \u00e5 knekke en finger. Ser det vinr\u00f8de blodet renne sakte over h\u00e5nda mi - og sola g\u00e5r ned. I slike \u00f8yeblikk klarer jeg ikke helt bestemme meg for hva som er det beste i livet. \u00c5 ligge med nesen begravd i blondt jenteh\u00e5r. \u00c5 spise sterk, varm indisk mat, og skylle det ned med kaldt \u00f8l, eller dra inn en kilosaure? \n \n**Man gl\u00f8mmer att man trivs med livet ibland.** \n \n\n## ****\u00a0\n\n kl. \n\nl\u00f8rdag, september 17, 2011 \n\n#### 1 kommentar:\n\n1. \n \n M14. november 2011 kl. 20:56\n \n Jeg melder deg herved savnet.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "36e5f986-9e41-4e56-ae60-f79804838545"} +{"url": "http://www.mcmess.com/2016/07/05/ei-helg-fylt-av-kjaerleik/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00543.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:24:27Z", "text": "\n\n# Ei helg fylt av Kj\u00e6rleik\n\n** Postet 5. July, 2016 by Tess\n\nAlts\u00e5, denne helgen var fantastisk. Det har v\u00e6rt mye reising, med b\u00e5de bil, fly og bil igjen \u2013 men fy flate s\u00e5 trivelig. Vi har alts\u00e5 v\u00e6rt p\u00e5 Vestlandet i bryllup, omlag et par timers kj\u00f8ring fra Bergen \u2013 til et sted hvor naturen er storslagen, og man bare blir g\u00e5ende \u00e5 glane.\n\nSelve bryllupet var s\u00e5 vakkert, og jeg var glad jeg hadde pakket med s\u00e5pass med kleenex, for b\u00e5de t\u00e5rene og latteren satt l\u00f8st. En vakker brud, og kjekk brudgom, et herlig selskap med masser av nydelige mennesker. En gjestfrihet man absolutt ikke m\u00f8ter over alt, nye venner, god mat, og ikke minst; enda mer latter, smil og dans\\!\n\nLenge leve kj\u00e6rleiken\\! Og ikke minst, tusen takk for at jeg fikk ta del p\u00e5 den store dagen\u00a0\u2665\n\n### 2 Kommentarer p\u00e5 \"Ei helg fylt av Kj\u00e6rleik\"\n\n1. Luisa Fernanda del Mar \n 08/07/2016 \n \n S\u00e5 fin du var\\! Bryllup er g\u00f8y \u2661\n \n - Tess \n 14/07/2016 \n \n Takk :D Bryllup er fantastisk\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "050bc8b2-ecc9-49ff-a286-5f824b1e72af"} +{"url": "https://no.lookfantastic.com/korres-wild-rose-brightening-serum-30ml/10359469.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:15:54Z", "text": "# KORRES Wild Rose Brightening\u00a0And\u00a0Line Smoothing Serum\n\n\n\n \n\n### Beskrivelse\n\nGir en umiddelbar oppstrammende og utglattende effekt p\u00e5 linjene med KORRES Wild Rose Brightening\u00a0and\u00a0Line Smoothing Serum. Dette ultrakonsentrerte serumet inneholder villroseolje som vil tilf\u00f8re glans og utstr\u00e5ling til huden.\n\nKORRES Wild Rose Brightening\u00a0and\u00a0Line Smoothing Serum er beriket med boababtre polysakkarider og inneholder et aktivt middel avledet fra hveteproteiner som er klinisk bevist \u00e5 redusere betydelig antall, dybde og lengde av rynker.\n\nBruksanvisning:\n\n - Brukes etter din daglige vask\n - P\u00e5f\u00f8r\u00a0p\u00e5 ansiktet og \u00f8yeomr\u00e5det\n - Den kan brukes alene eller f\u00f8r en ansiktskrem\n\n### Produktdetaljer\n\nVennligst husk \u00e5 legg til postens leveringstid (2-3 virkedager) for \u00e5 f\u00e5 fullstendig estimert leveringstidspunkt (p\u00e5 d\u00f8ra).\n#### Hvordan vet jeg at den er sendt?\n\nDu vil motta en epost for \u00e5 bekrefte n\u00e5r din vare har blitt sendt.\n\nDu kan ogs\u00e5 sjekke ordrestatusen p\u00e5 din ordre og individuelle varer ved \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 Min Konto detaljer og f\u00f8lg ledetekstene.\n\nVennligst vent 10 virkedager fra utsendelse av din ordre f\u00f8r du kontakter oss om sene leveranser.\n\nDet er anbefalt \u00e5 sjekke med naboene for \u00e5 se om pakken er levnet der, sjekk uthus, garasjer etc hvor pakken kan ha blitt levnet, hvis den er for stor til \u00e5 passe i postkassen. Kontakt ditt lokale postkontor for \u00e5 se om varen har blitt returnert dit som ikke levert og venter p\u00e5 henting.\n\n#### Hvis jeg ikke er helt forn\u00f8yd med min vare?\n\nVennligst se v\u00e5r returrett og policy-\n\n kr338,00 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90dde471-b15b-4c0b-80b6-706fb50f9a49"} +{"url": "http://docplayer.me/3428611-Skolemaltidet-og-fysisk-aktivitet-i-videregaende-skole.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:13:44Z", "text": " 17 Kantineansvarligs kjennskap til hjelpemidler fra SEF og OFG (Tabell 26-28) 17 Markedsf\u00f8ring av frukt og gr\u00f8nnsaker (Tabell 29-31) 18 Behov for\")\n\n3 Sammendrag I denne rapporten presenteres resultatene fra en landsomfattende kartlegging av skolem\u00e5ltidet i videreg\u00e5ende skoler i Norge. Videre er det i denne unders\u00f8kelsen inkludert sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til hvordan det er lagt til rette for fysisk aktivitet ved skolene. Resultatene fra unders\u00f8kelsen gir Statens r\u00e5d for ern\u00e6ring og fysisk aktivitet et utgangspunkt for det videre arbeidet med \u00e5 sikre velorganiserte skolem\u00e5ltider i den norske skolen. Samtidig danner unders\u00f8kelsen et grunnlag for R\u00e5dets arbeid i forhold til skole og tilrettelegging for fysisk aktivitet. Unders\u00f8kelsen er gjennomf\u00f8rt ved hjelp av sp\u00f8rreskjema sendt skolen ved rektor. Sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til elevenes vaner er innhentet ved h\u00e5ndsopprekning og registrert av klassestyrer. Kantineansvarlig ved skoler har besvart sp\u00f8rsm\u00e5lene knyttet til kantinen. Svarprosenten var p\u00e5 71% for skolene og 64% for kantinene. Skolem\u00e5ltidet I Forskrift om milj\u00f8rettet helsevern i barnehager og skoler m.v. omtales retningslinjer for skolem\u00e5ltidet i 11: Statens ern\u00e6ringsr\u00e5ds retningslinjer for matservering og m\u00e5ltider i skole og barnehage b\u00f8r legges til grunn ved matservering slik at den ern\u00e6ringsmessige verdi av m\u00e5ltidet sikres. Denne forskriften gjelder ogs\u00e5 for videreg\u00e5ende skoler. Kantinene oppga 90% av skolene at de hadde kantine. Over halvparten av kantinene i videreg\u00e5ende skole ble drevet av skolen eller elevene selv, mens private var ansvarlige for driften av 38% av kantinene. Av de private kantinene hadde 85% oppe hele skoledagen, mens halvparten av kantinene drevet av skolen/elevene selv kunne tilby samme \u00e5pningstid. S\u00e5 godt som alle kantinene har tilbud om drikke, br\u00f8dmat og annen mat. Over 90% av kantinene har tilbud om melk (1/4 l), kaffe/te og juice, mens i overkant av 80% hadde tilbud om brus med sukker. Kun 45% hadde tilbud om vann fra mugger. Bagetter og rundstykker var de to br\u00f8dtypene som dominerte, deretter fulgte horn, sm\u00f8rbr\u00f8d og ciabatta. Av annen mat hadde over 90% av kantinene tilbud om yoghurt, mens om lag 80% kunne tilby frukt. N\u00e6r to tredjedeler hadde tilbud om salat og/eller pizza, mens rundt en tredjedel tilb\u00f8d varmretter (suppe/nudler/potetmos) og/eller middag. Kun 29% tilb\u00f8d gr\u00f8nnsaker. Av andre typer varer som ble tilbudt i kantiner i videreg\u00e5ende skoler dominerte skoleboller/kanelboller og vafler, videre fulgte sjokolade, godteri, kake(r), boller og wienerbr\u00f8d. Ved over halvparten av skoler (63%) hadde elevene ogs\u00e5 tilbud om \u00e5 kj\u00f8pe varer fra automat. Automater med drikke dominerte, s\u00e6rlig automater med brus. hadde en stor andel av kantinene tilbud om varer med h\u00f8yt sukker- og/eller fettinnhold. Private kantiner hadde en noe h\u00f8yere gjennomsnittspris enn kantiner drevet av skolen/elevene selv. En st\u00f8rre andel private kantiner hadde tilbud om melk (1/2 l), sjokolademelk, brus med/uten sukker og Farris enn kantiner som ble drevet av skolen/elevene selv. En h\u00f8yere andel private kantiner hadde tilbud om bagetter, ciabatta og horn, mens det var motsatt for sm\u00f8rbr\u00f8d. En noe st\u00f8rre andel private kantiner hadde tilbud om salat, frukt, yoghurt og toast enn kantiner drevet av skolen/ elevene selv, mens det var omvendt for gr\u00f8nnsaker, pizza, varmretter og middag. Av andre varer hadde en h\u00f8yere andel private kantiner tilbud om skoleboller/ kanelboller, sjokolade og godteri enn kantiner drevet av skolen/elevene selv, mens situasjonen var omvendt for varer som boller, wienerbr\u00f8d, vafler og kake(r). Ved skoler, hvor kantinen ble drevet av skolen/elevene selv, var det en h\u00f8yere 3\n\n\n\n4 andel som hadde tilbud om varer fra automat enn ved skoler med privat kantine, henholdsvis 66% og 56%. En h\u00f8yere andel skoler med private kantiner hadde automater med brus (b\u00e5de med og uten sukker) enn skoler hvor skolen/elevene selv var ansvarlige for driften, mens det var motsatt for automater med kildevann/farris, godteri og sjokolade. Prisene var forholdsvis like for varer fra automat, uavhengig av hvordan kantinedriften var organisert. Kun 28% av de kantineansvarlige var godt forn\u00f8yd med markedsf\u00f8ringen av frukt og gr\u00f8nnsaker i kantinen. \u00d8nsket om \u00e5 kunne tilby flere varianter av frukt/gr\u00f8nnsaker ble av flest kantineansvarlige oppgitt som \u00f8nsket endring i tilbudet/markedsf\u00f8ringen av frukt/gr\u00f8nnsaker, uavhengig av hvordan kantinedriften var organisert. Videre fulgte \u00f8nsket om \u00e5 omtale tilbudet p\u00e5 plakater o.l. og redusert pris. Om lag 30% av de kantineansvarlige kjente til hjelpemidlene Mattilbud i skolen fra SEF og Kantinens lille gr\u00f8nne fra SEF/Opplysningskontoret for frukt og gr\u00f8nt (OFG). Kun 14% hadde kjennskap til kvartalstidsskriftet Gr\u00f8ntsaken fra OFG. oppga om lag tre fjerdedeler av de kantineansvarlige at det var behov for \u00f8kt kompetanse i forhold til kosthold/helse hos skolens kantineansatte. Andelen som hadde behov for kompetanseheving var langt h\u00f8yere ved kantiner drevet av skolen/elevene selv enn blant private kantiner (henholdsvis 81% og 65%). Blant de kantineansvarlige som oppga at det var behov for \u00f8kt kompetanse \u00f8nsket flest materiell/ oppskrifter (81%). En tredjedel \u00f8nsket kurs/m\u00f8te/seminarer i regi av andre, mens 29% \u00f8nsket kurs/m\u00f8te/seminar p\u00e5 egen arbeidsplass. Organiseringen av skolem\u00e5ltidet Det store flertallet av skolene (84%) tillot verken at det ble spist eller drukket i skoletimene. Med unntak av storefri/spisefri hadde elevene i gjennomsnitt kun 5-10 minutter fri mellom timene til \u00e5 skaffe seg mat og/eller spise. Over 80% av skolene oppga at elevene hadde mulighet til \u00e5 handle i kiosk/matvarebutikk/gatekj\u00f8kken/bakeri o.l. oppga 60% av skolene at de hadde brusautomat, mens 27% hadde andre typer automater. I overkant av halvparten av elevene p\u00e5 alle tre kurs-/klassetrinn hadde med seg matpakke en tilfeldig valgt dag, mens 13-18% hadde med seg frukt og/eller gr\u00f8nnsak(er) hjemmefra. Brus med sukker var den vanligste drikken p\u00e5 eller ved skolepulten (22% p\u00e5 grunnkurs og VK I, 17% p\u00e5 VK II), deretter fulgte Farris/vann og annen type drikk (13-18% for Farris/vann og 14-17% for annen type drikk). Andelen elever med melk og/eller juice var forholdsvis stabil, uavhengig av kurs-/klassetrinn (5-6%). Ved et stort flertall av skolene kunne elevene spise skolem\u00e5ltidet i kantine (90%). Videre oppga skolene klasserom og korridor som mulige spisesteder. Under halvparten av kantineansvarlige og representanter fra skolens ledelse/ administrasjon/ l\u00e6rerstab kjente til paragrafen om skolem\u00e5ltidet og Statens ern\u00e6ringsr\u00e5ds retningslinjer. Av kantineansvarlige var det 32% som hadde kjennskap til paragrafen, mens 44% kjente til retningslinjene. Tilsvarende tall for representanter fra skolens ledelse/administrasjon/l\u00e6rerstab var 44% og 37%. 4\n\n\n\n5 Tilrettelegging for fysisk aktivitet og skolevei I Forskrift om milj\u00f8rettet helsevern i barnehager og skoler m.v. omtales ogs\u00e5 retningslinjer for muligheter for aktivitet i 10: Virksomheten skal planlegges og drives slik at den dekker ulike behov for aktivitet og hvile. hadde 49% skolene midttime en eller to dager i uken, mens 31% ikke hadde midttime. Over halvparten av skoler med allmennfag eller allmenn- og yrkesfag hadde midttime en eller to dager i uken, mens om lag en fjerdedel ikke hadde midttimer. For rene yrkesskoler hadde i underkant av halvparten ikke midttimer, mens dr\u00f8yt en tredjedel hadde midttimer en eller to dager i uken. Det var i hovedsak skoler med allmennfaglig studieretning som i st\u00f8rst grad hadde en organisering av skoledagen som ga muligheter for fysisk aktivitet. Elevene ved et flertall av skolene (80%) hadde tilgang til utearealer for fysisk aktivtet i midttimen(e), mens 47% av skolene oppga at elevene hadde tilgang til arealer for fysisk aktivitet inne. Over halvparten av skoler med allmennfag eller allmenn- og yrkesfag kunne tilby elevene tilgang til arealer for fysisk aktivitet inne i midttimer, mot 38% av de rene yrkesskolene. Andelen elever som oppga at de ukentlig drev fysisk aktivitet i eventuelle midttime(r) var 6-8%. Over halvparten av skolene hadde tilgang til uteareal/-anlegg utenfor skolens omr\u00e5de i umiddelbar avstand, mens 28% hadde slike anlegg i gangavstand. Om lag en fjerdedel av skolene oppga at elevene brukte anleggene daglig, og en fjerdedel oppga at anleggene ble brukt ukentlig. Hele 44% av skolene mente at elevene brukte anleggene sjeldnere. Det var ingen tydelig forskjeller mellom skoletypene n\u00e5r det gjaldt tilgang til og bruk av uteareal/-anlegg utenfor skolens omr\u00e5de. Om lag to tredjedeler av skolene oppga at det var hindringer for fysisk aktivitet p\u00e5 skolens omr\u00e5de eller i skolehverdagen. Blant disse var det manglende tilrettelegging/ utrustning og organisering av skolehverdagen som av flest skoler ble oppgitt som hindringer, deretter fulgte arealst\u00f8rrelse og for lite variert terreng/vegetasjon. En h\u00f8yere andel skoler med allmennfag eller allmenn- og yrkesfag oppga omr\u00e5der med restriksjoner som hindring for fysisk aktivitet sammenliknet med rene yrkesskoler (henholdsvis 19% og 7%), mens 58% av de rene yrkesskolene oppga organisering av skolehverdagen som hindring mot 46% av skoler med allmennfag. En st\u00f8rre andel skoler hadde tilbud om valgfag basert p\u00e5 fysisk aktivitet for elevene p\u00e5 VK I og VK II (80%) enn for elevene p\u00e5 grunnkurs (66%). Om lag halvparten av skolene med et slikt tilbud kunne tilby kropps\u00f8ving (som navn p\u00e5 valgfaget) og ballspill i skole\u00e5ret 1999/2000, deretter fulgte friluftsliv (29%) og andre typer valgfag (23%). En forholdsvis liten andel skoler hadde tilbud om dans/aerobic og trenerkurs. For flertallet av videreg\u00e5ende skoler var ikke elevr\u00e5det engasjert i tiltak/arrangementer knyttet til fysisk aktivitet. Det var en h\u00f8yere andel skoler med allmennfaglig studieretning hvor elevr\u00e5det hadde dannet eget idrettsstyre enn ved rene yrkesskoler. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor stor andel som gikk/syklet til og fra skolen svarte 23-27% av elevene p\u00e5 de ulike kurs-/klassetrinnene positivt, mens 6-7% kun gikk/eller syklet en av veiene. 5\n\n\n\n6 Innledning I 1991 gjennomf\u00f8rte Statens ern\u00e6ringsr\u00e5d (SE) den f\u00f8rste landsomfattende unders\u00f8kelsen som kunne si noe om hvordan skolem\u00e5ltidet fungerer i norsk grunnskole. Her ble det fokusert p\u00e5 hvordan skolem\u00e5ltidet fungerte, hva de ansatte i skolen mente om skolem\u00e5ltidet og om det var geografiske forskjeller mtp innhold og organisering av skolem\u00e5ltidet. Med bakgrunn i unders\u00f8kelsen utarbeidet Statens ern\u00e6ringsr\u00e5d i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) anbefalinger for mat i skolen (1-4). I 1997 gjennomf\u00f8rte SE en oppf\u00f8lgingsstudie av skolem\u00e5ltidet i norsk grunnskole. Hensikten var \u00e5 unders\u00f8ke hvorvidt Statens ern\u00e6ringsr\u00e5ds innsats faktisk ga forbedring. Resultatene fra unders\u00f8kelsen viste at arbeidet med \u00e5 sikre skolebarn et velorganisert mattilbud hadde f\u00f8rt til positiv forbedring siden 1991 (5-6). Videre ble det v\u00e5ren 2000 gjennomf\u00f8rt en ny oppf\u00f8lgingsunders\u00f8kelse hvor hensikten var \u00e5 unders\u00f8ke hvilke endringer og tiltak som var foretatt siden 1997, samt kartlegge tilrettelegging for fysisk aktivitet i grunnskolen (7). I regi av Statens r\u00e5d for ern\u00e6ring og fysisk aktivitet (SEF) er det n\u00e5 gjennomf\u00f8rt en tilsvarende kartleggingsunders\u00f8kelse av skolem\u00e5ltidet i norske videreg\u00e5ende skoler. I samme unders\u00f8kelse er grad av og muligheter for fysisk aktivitet i skolesammenheng kartlagt. Det er ikke tidligere gjennomf\u00f8rt en kartleggingsunders\u00f8kelse av skolem\u00e5ltidet og fysisk aktivitet i videreg\u00e5ende skole. I unders\u00f8kelsen Ungkost ble \u00e5ringer i videreg\u00e5ende skole spurt om m\u00e5ltidsm\u00f8nster, matinntak og livsstilsfaktorer. Resultatene viste at halvparten av elevene hadde et kosthold hvor fettandelen var h\u00f8yere enn anbefalingen. Hos to tredeler var sukkerinntaket h\u00f8yere enn det som angis i anbefalingene. 19% av guttene og 23% av jentene som deltok i Ungkost trente mindre enn en gang per uke. Man fant at en sunn livsstil var assosiert med et sunt kosthold (8). Data fra Voksen i \u00e5r 2000, en ti\u00e5rig kohortstudie av norske ungdommers helsevaner, livsstil og selvrapportert helse, viser at hyppigheten av frukt- og gr\u00f8nnsakinntakene g\u00e5r dramatisk ned fra 13- til 19-\u00e5rs alderen. Unders\u00f8kelsen understreker viktigheten av ogs\u00e5 \u00e5 sette s\u00f8kelyset p\u00e5 gruppen av eldre ungdommer som m\u00e5lgruppe for kampanjer for \u00e5 \u00f8ke frukt- og gr\u00f8nnsakinntaket i tiden fremover (9). Ved \u00e5 kartlegge rammer for og organiseringen av skolem\u00e5ltidet og fysisk aktivitet i skolen, har SEF bakgrunn for \u00e5 komme med anbefalinger/retningslinjer for tiltak som kan bidra til: - en reduksjon av fett- og sukkerinntak i skoletiden - en \u00f8kning i inntaket av frukt og gr\u00f8nnsaker i skoletiden - en \u00f8kning av fysisk aktivitet i skolesammenheng 6\n\n\n\n7 Mat i skolen Statens r\u00e5d for ern\u00e6ring og fysisk aktivitets retningslinjer for mat i skolen Det b\u00f8r v\u00e6re faste m\u00e5ltider, og ikke mer enn 3 4 timer mellom m\u00e5ltidene. M\u00e5ltidene b\u00f8r best\u00e5 av br\u00f8dskiver (matpakke), skummetmelk eller lettmelk, frukt og/eller gr\u00f8nnsaker. Alle skoler b\u00f8r ha tilbud om skummetmelk og lettmelk, frukt og gr\u00f8nnsaker. Alle skoler b\u00f8r ha tilbud om br\u00f8dmat til elever som ikke har med seg mat. Ungdomsskolene og de videreg\u00e5ende skolene b\u00f8r ha kantine/matsal. Alle elevene b\u00f8r f\u00e5 god tid til \u00e5 spise, minimum 20 minutter. Elevene i klasse b\u00f8r ha fullt tilsyn mens de spiser. Det b\u00f8r legges vekt p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re m\u00e5ltidene trivelige. I skolefritidsordningen b\u00f8r barna f\u00e5 mulighet til \u00e5 spise frokost og ett m\u00e5ltid etter formiddagsm\u00e5ltidet. Det b\u00f8r stilles til r\u00e5dighet ressurser til organisering av mat i skolen. Forskrift om milj\u00f8rettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Fastsatt ved kgl.res. 1.desember 1995 med hjemmel i lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene 4a-1 annet ledd og 4a-4 annet ledd samt lov av 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakkskader 6 \u00e5ttende ledd. Kapittel III Spesielle bestemmelser 11. M\u00e5ltid. Det skal finnes egnede muligheter for bespisning som ogs\u00e5 ivaretar m\u00e5ltidets sosiale funksjoner. Virksomheten skal i n\u00f8dvendig utstrekning ha tilfredsstillende muligheter for lagring, tilberedning og servering av mat i samsvar med n\u00e6ringsmiddellovgivningen. Merknader til 11. M\u00e5ltid. SEFs retningslinjer for matservering og m\u00e5ltider i skole og barnehage b\u00f8r legges til grunn ved matservering slik at den ern\u00e6ringsmessige verdi av m\u00e5ltidet sikres. Lov av 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med n\u00e6ringsmidler m.v. med forskrifter, herunder generell forskrift av 8. juli 1983 nr for produksjon og frambud m.v. av n\u00e6ringsmidler, forskrift av 15. desember 1994 nr om internkontroll for \u00e5 oppfylle n\u00e6ringsmiddellovgivningen og forskrift av 12. november 1997 nr om n\u00e6ringsmiddelhygiene, gjelder for tilberedning og servering av n\u00e6ringsmidler. M\u00e5ltidets sosiale funksjon b\u00f8r ivaretas ved at det er fysisk tilrettelagt for spising og avsatt tilstrekkelig tid til at trivsel oppn\u00e5s. 7\n\n\n\n8 Metode og utvalg Sp\u00f8rreskjemaet som ble benyttet i denne unders\u00f8kelsen har best\u00e5tt av tre deler, en generell del, et klasseskjema og en kantinedel. Den generelle delen inneholdt sp\u00f8rsm\u00e5l relatert til organiseringen av skoledagen og skolem\u00e5ltidet, tilrettelegging for fysisk aktivitet i skoletiden og skolens uteomr\u00e5de. Denne delen av sp\u00f8rreskjemaet besto av 11 sp\u00f8rsm\u00e5l med fra ett til syv svaralternativer, og skulle fylles ut av en koordinator ved skolen, utnevnt av rektor. Koordinator skulle videre bidra til at skolens klassestyrere fikk et klasseskjema med sp\u00f8rsm\u00e5l til elevene. De seks sp\u00f8rsm\u00e5lene til elevene ble besvart ved h\u00e5ndsopprekning. Den generelle delen og klasseskjemaene ble returnert i en felles svarkonvolutt. Dersom skolen hadde kantine ble koordinator oppfordret til \u00e5 formidle den s\u00e5kalte kantinedelen til kantineansvarlig. Denne delen av sp\u00f8rreskjemaet har best\u00e5tt av 12 sp\u00f8rsm\u00e5l relatert til kantinens tilbud og priser, kjennskap til retningslinjer, forskrift, hjelpemidler knyttet til skolem\u00e5ltidet, samt sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00f8nsker knyttet til markedsf\u00f8ring av frukt/gr\u00f8nnsaker og kompetanseheving. Kantineansvarlig ble bedt om \u00e5 fylle ut skjemaet for s\u00e5 \u00e5 returnere det i en egen svarkonvolutt. Sp\u00f8rreskjemaet ble utarbeidet i samarbeid med ansatte ved Statens r\u00e5d for ern\u00e6ring og fysisk aktivitet (SEF). Videre har studieinspekt\u00f8rer ved flere videreg\u00e5ende skoler kommet med innspill til skjemaets innhold og utforming, og skjemaet ble pr\u00f8vet ut ved fire videreg\u00e5ende skoler i Rogaland og Troms. Unders\u00f8kelsen ble gjennomf\u00f8rt postalt. Sp\u00f8rreskjemaets generelle del, kantinedelen, 30 klasseskjema og to frankert svarkonvolutter ble i mars 2000 sendt til samtlige videreg\u00e5ende skoler i landet, unntatt spesialskoler, oppl\u00e6ringssentre, voksenoppl\u00e6ring, kompetansesentre, milit\u00e6re institusjoner, avdelinger i kretsfengsler, NKI/friundervisning, deltidsskoler, h\u00f8gskoler/-avdelinger, norske skoler i utlandet, utenlandske skoler i Norge, rene tekniske fag- og ingeni\u00f8rskoler, spesifikke fagskoler og skoler/avdelinger/filialer med under 50 elever. Den f\u00f8rste siden i den generelle delen av skjemaet inneholdt informasjon om hensikten og fremgangsm\u00e5ten for unders\u00f8kelsen. Hvert skjema (generell del og kantinedel) fikk et identifikasjonsnummer, slik at disse skjemaene kunne returneres uavhengig av hverandre. Brevet ble adressert til skolene ved rektor, og rektor ble bedt om \u00e5 delegere hovedansvaret for den generelle delen av sp\u00f8rreskjemaet til en koordinator ved skolen (inspekt\u00f8r, kontor-personale eller l\u00e6rer). Til skolene som ikke hadde returnert den generelle delen alene eller den generelle delen og klasseskjema innen fristen, ble det sendt en p\u00e5minnelse i brevs form med svarfrist innen tre uker. En andre purring med nytt sp\u00f8rreskjema ble sendt ut til skoler som ikke hadde gitt noen form for respons etter at denne fristen gikk ut. Svarprosent Adresselister fra Statens Trykksakekspedisjon ble brukt ved utsendelse av sp\u00f8rreskjemaene (n = 582). I alt ble 110 skoler ekskludert fra listen (spesialskoler etc, se ovenfor). Disse ble fratrukket det totale antallet og 472 skoler, inkludert privatskoler, fikk tilsendt sp\u00f8rreskjemaet. I alt har 337 skoler besvart den generelle delen av sp\u00f8rreskjemaet, mens 330 skoler (inkludert de fire pilotskolene) har besvart b\u00e5de den generelle delen og ett eller flere klasseskjema. Dette tilsvarer 8\n\n\n\n\n\n10 Nord-Tr\u00f8ndelag ,7 Nordland ,0 Troms ,8 Finnmark ,9 TOTALT: ,4 Svarprosenten er forholdsvis h\u00f8y i flertallet av fylkene (70-90%). Unntakene er \u00f8stlandsfylkene (Oslo, \u00d8stfold, Buskerud og Akershus), Rogaland og Hordaland hvor svarprosenten ligger mellom 55-65%. Statistiske metoder Tabellene med svarfordelingene fra skolene er tredelte, med utgangspunkt i hvilke studieretninger skolene har. Resultatene presenteres separat for skoler som kun har allmennfaglig studieretning/b\u00e5de allmennfaglig og yrkesfaglige studieretninger eller skoler som kun har yrkesfaglige studieretninger, samt totalt. P\u00e5 noen sp\u00f8rsm\u00e5l er resultatene presentert for grunnkurs, videreg\u00e5ende kurs 1 og videreg\u00e5ende kurs 2. Det er ikke laget fylkesvise presentasjoner for noen av sp\u00f8rsm\u00e5lene da det er forholdsvis f\u00e5 skoler per fylke. Tabellene med svarfordelingene fra de kantineansvarlige er ogs\u00e5 tredelte, med utgangspunkt i hvordan kantinedriften er organisert. Resultatene presenteres separat for kantiner som ble drevet av skolen eller elevene selv, kantiner som ble drevet av private, samt totalt. Gjennomsnitt er beregnet ut fra alle som har besvart sp\u00f8rsm\u00e5lene, og den totale prosenten blir i de fleste tilfeller 100. Unntakene er sp\u00f8rsm\u00e5l hvor respondentene har kunnet velge flere svaralternativer p\u00e5 ett sp\u00f8rsm\u00e5l. All analyse er utf\u00f8rt p\u00e5 PC ved hjelp av SPSS (Statistcal Package for the Social Sciences), versjon 9.0. Avrunding er skjedd etter aritmetiske regler. 10\n\n\n\n16 Ciabatta 15,4 16,0 15,8 Horn 13,9 15,1 14,5 Sm\u00f8rbr\u00f8d 8,9 11,5 10,0 Knekkebr\u00f8d 3,1 3,5 3,2 Som for prisene p\u00e5 drikke oppga de private kantinene en noe h\u00f8yere pris p\u00e5 de ulike typene br\u00f8d enn kantiner drevet av skolen/elevene selv. Det ble i sp\u00f8rreskjemaet ikke spesifisert st\u00f8rrelse p\u00e5 de ulike typene br\u00f8d, eller om prisen inkluderte p\u00e5legg. Annen mat som kunne kj\u00f8pes i kantinen Tabell 15. Oversikt over om kantiner (%) hadde tilbud om annen mat, fordelt p\u00e5 type organisering av kantinedriften. n=155 n=112 n=298 Ja 98,7 99,1 99,0 Nei 1,3 0,9 1,0 Et stort flertall av kantinene kunne tilby annen type mat i tillegg til br\u00f8dmat. Tabell 16. Oversikt over tilbud om annen mat (%) i kantiner som oppga \u00e5 ha et slikt tilbud, fordelt p\u00e5 type organisering av kantinedriften. n=153 n=111 n=295 Salat 64,7 67,6 66,1 Frukt (hele/skiver) 75,8 82,0 79,0 Gr\u00f8nnsaker (hele/skiver) 30,1 26,1 29,2 Yoghurt/ 92,2 99,1 95,3 Go morgen yoghurt Toast 14,4 23,4 18,6 Pizza 68,0 63,1 66,8 Varme retter med gr\u00f8nnsaker 15,7 10,8 12,5 (bakt potet o.l.) Varmretter som 47,1 27,9 39,0 suppe/nudler/potetmos Middag 40,5 18,9 31,9 Annet 31,4 28,8 29,2 Over 90% av kantinene hadde tilbud om yoghurt/go morgen yoghurt, mens om lag 80% hadde tilbud om frukt (hele/skiver). Videre kunne n\u00e6r to tredjedeler av kantinene tilby salat og pizza. Rundt en tredjedel hadde tilbud om gr\u00f8nnsaker, varmretter (suppe/nudler/potetmos) og middag. En forholdsvis liten andel tilb\u00f8d toast og varme retter med gr\u00f8nnsaker. 16\n\n\n\n28 Antall klasser n=221 n=111 n=336 Har midttime hver skoledag 10,9 5,4 8,9 Har midttime tre eller fire dager i uken 7,2 7,2 7,1 Har midttime en eller to dager i uken 54,8 35,1 48,5 Har ikke midttimer p\u00e5 skolen 23,1 46,8 31,0 Annet 4,1 5,4 4,5 hadde et f\u00e5tall av skolene midttime oftere enn to dager i uken, mens nesten en tredjedel ikke hadde midttimer. Halvparten av skoler med allmennfag eller allmennfag og yrkesfag hadde midttime en eller to dager i uken, mens om lag en fjerdedel ikke hadde midttimer. For rene yrkesskoler hadde i underkant av halvparten ikke midttimer, mens dr\u00f8yt en tredjedel hadde midttimer en eller to dager i uken. Skolenes midttimeordning ga bare til en viss grad muligheter for fysisk aktivitet. Klasseunders\u00f8kelsen Matpakkedekning Matpakketellingen p\u00e5 skolene ble gjennomf\u00f8rt ved at klassestyrere ved h\u00e5ndsopprekning unders\u00f8kte hvor mange elever som hadde med matpakke og noterte dette p\u00e5 et s\u00e5kalt klasseskjema. Matpakkedekningen ble estimert ved \u00e5 dividere antall med matpakke med antall elever som var tilstede da unders\u00f8kelsen ble gjennomf\u00f8rt. De f\u00e5 tilfellene hvor antall elever som hadde med seg matpakke overstiger antall elever tilstede p\u00e5 unders\u00f8kelsesdagen er ekskludert. Det gj\u00f8res oppmerksom p\u00e5 at det ble spurt om andel elever som har/hadde med seg matpakke - ikke hvorvidt de hadde spist matpakken eller ei. Resultatene presenteres p\u00e5 klasseniv\u00e5. Tabell 42. Oversikt over matpakkedekning i % fordelt p\u00e5 klassetrinn. Antall klasser Grunnkurs n=1889 VK I n=1590 VK II n=852 % i gjennomsnitt med matpakke 54,6 55,7 54,4 I overkant av halvparten av elever p\u00e5 alle tre kurs-/klassetrinn hadde med seg matpakke. Medbrakt frukt og/eller gr\u00f8nnsak Frukt- og gr\u00f8nnsakstellingen p\u00e5 skolene ble gjennomf\u00f8rt (som matpakketellingen) ved at skolens klassestyrere ved h\u00e5ndsopprekning unders\u00f8kte hvor mange elever som hadde med frukt og/eller gr\u00f8nnsaker hjemmefra. Prosentandelen for frukt og/eller gr\u00f8nnsaker ble beregnet p\u00e5 samme m\u00e5te som for matpakkedekningen. Resultatene presenteres p\u00e5 klasseniv\u00e5. Tabell 43. Oversikt over medbrakt frukt/gr\u00f8nnsak i %, fordelt p\u00e5 klassetrinn. Antall klasser Grunnkurs n=1879 VK I n=1582 VK II n=851 % i gjennomsnitt med frukt og gr\u00f8nnsaker 12,6 14,5 17,5 28\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e78307c-af28-41fc-a27a-a4343fc059bd"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Baaslands-kone-har-onsket-a-hjelpe-en-sonn-212395b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:00:53Z", "text": " - \n \n Ernst Baasland er sykemeldt som f\u00f8lge av konkursbegj\u00e6ringen mot ham og konen Bodhild. FOTO: Arkivfoto, Stavanger Aftenblad \n\n# Baaslands kone har \u00f8nsket \u00e5 hjelpe en s\u00f8nn\n\n\u2014 Jeg kan bekrefte at min kone har pr\u00f8vd \u00e5 hjelpe en s\u00f8nn. Her dreier det seg om en mor som har strukket seg veldig langt. En tjeneste er blitt en bj\u00f8rnetjeneste, sier biskop Ernst Baasland til Aftenbladet.\n\nAnja W. Fremo\n\nStavanger Aftenblad\n\nOppdatert: 20.aug.2008 23:26\n\nPublisert: 20.aug.2008 20:19\n\n**STAVANGER:** I g\u00e5r ble det kjent at biskop Ernst Baasland og hans kone Bodhild Baasland er begj\u00e6rt konkurs. I dag bekrefter Baasland overfor Aftenbladet at hans kone har pr\u00f8vd \u00e5 hjelpe en s\u00f8nn som har komme i et \u00f8konomisk uf\u00f8re.\n\n\u2014 Ut over det vil jeg ikke kommentere sakens realiteter. Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l en advokat m\u00e5 svare p\u00e5, sier Baasland.\n\n*- Har du skaffet deg en advokat?*\n\n\u2014 Nei, men jeg m\u00e5 visst det, sier Stavanger-biskopen som i hele dag har sittet i telefonen i sin kones leilighet i Oslo.\n\n*- P\u00e5 hvilken m\u00e5te er du involvert i saken?*\n\n\u2014 Jeg har ikke hjulpet min s\u00f8nn, men registrert at noen har villet hjelpe. Jeg kom under v\u00e6r med dette relativt seint, sier Baasland.\n\n\u2014 Jeg har m\u00e5ttet se realiteten i \u00f8ynene. Jeg har alltid v\u00e6rt opptatt av \u00e5 ha en ryddig og god \u00f8konomi, men om jeg n\u00e5 mister alt, er jeg beredt til det. Jeg er opptatt av \u00e5 gj\u00f8re rett og skjel for meg. Jeg m\u00e5 leve slik jeg forkynner, sier biskop Baasland som sammen med sin kone eier en leilighet i Oslo og en hytte.\n\n*- Du skal selv ha garantert for et l\u00e5n. Har du snakket sant i denne saken?*\n\n\u2014 Jeg har p\u00e5 ethvert stadium i denne saken praktisert \u00e5penhet og \u00e6rlighet. Jeg har v\u00e6rt i god tro hele tiden og har spilt helt \u00e5pent, sier Ernst Baasland til Aftenbladet.\n\nErnst Baasland registrerer at det er stilt sp\u00f8rsm\u00e5l ved om en biskop kan g\u00e5 personlig konkurs. Han mener denne saken ikke har noe med hans embete \u00e5 gj\u00f8re.\n\n\u2014 Jeg har en indre ro, ogs\u00e5 i denne situasjonen, selv om det er en stor belastning for meg og min gode familie, sier Ernst Baasland.\n\n*- Hvilket forhold har du til din s\u00f8nn?*\n\n\u2014 Det er et sv\u00e6rt personlig sp\u00f8rsm\u00e5l. Men han er en kreativ gutt og selv om han har skapt problemer for seg selv og andre, er man glad i ham.\n\n**F\u00e6drelandsvennen/ Stavanger Aftenblad**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a485d35-e1b6-4aa4-bb11-3f1acee2c3e6"} +{"url": "https://espento.wordpress.com/2011/06/27/en-klassisker-en-by-som-alice/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00463.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:20:18Z", "text": "# Leselysten.com\n\n## \\~ b\u00f8ker, lesing og skrivedr\u00f8mmer\n\n# En klassisker: En by som\u00a0Alice\n\n**27** *mandag* Jun 2011\n\n**Det er sommer og uansett v\u00e6r er det en god tid for \u00e5 lese eller h\u00f8re b\u00f8ker. Her kommer en sommeranbefaling fra bokinspirator Liv Gade. Det handler om En by som Alice av Nevil Shute gitt ut p\u00e5 Lydbokforlaget.**\n\n\n\nEn by som Alice\n\n**En by som Alice** \nJeg f\u00e5r ofte sp\u00f8rsm\u00e5let: \u00abHva er den beste boken du har lest i ditt liv\u00bb? Det er vanskelig \u00e5 svare p\u00e5, fordi jeg har lest s\u00e5 mye vidunderlig. Men en av de aller best er utvilsomt En by som Alice. Boken er en klassiker i verdenslitteraturen, og fortjener nye og gamle lesere. Jeg har lest boken mange ganger og n\u00e5 har den kommet p\u00e5 lydbok. Det er Janne Kokkin som leser og hun har en stemme av fl\u00f8yel. Dette er en stor og sterk leseopplevelse \u2013 gled deg\\! \nBoken bygger p\u00e5 en sann historie, og er full av dramatikk. Etter erobringen av Malakka i 1941, invaderte japanerne Sumatra. \u00c5tti hollandske kvinner og barn ble drevet p\u00e5 flukt i to \u00e5r. Det er umenneskelige lidelser og stor fortvilelse. De mangler alt, og har ingen steder \u00e5 bo. \nI sentrum st\u00e5r engelske Jean Paget. Hun er en fantastisk kvinne med et stort hjerte, og en egen evne til \u00e5 holde motet og h\u00e5pet oppe. En dag m\u00f8ter hun den australske krigsfangen Joe Harmann. En nattlig samtale mellom dem er \u2013 for meg \u2013 bokens h\u00f8ydepunkt. Her er det mye f\u00f8lelser. Det damper fra sidene. Det er s\u00e5 du sukker av leselykke\\! \nJoe Harmann gj\u00f8r det han kan for \u00e5 hjelpe kvinnene. Han blir tatt for \u00e5 stjele kyllinger til dem, torturert og kanskje drept. Ingen vet hvordan dette gikk. \nKrigen er slutt, og Jean Paget drar tilbake til England. Men hun glemmer aldri Joe, og reiser tilbake til Malakkas innf\u00f8dte. Her f\u00e5r hun vite at Joe kanskje lever, og Jean er besatt. Tenk om han lever? Tenk om hun kan finne ham? Hun drar til Australia og til byen Alice med et stort h\u00e5p i hjertet. Alice er en liten st\u00f8vete landsby hvor ingen vil bo. Den mangler alt, og folk er uvennlige og mistenksomme til denne kvinnen. Kan noen reise jorda rundt for \u00e5 finne kj\u00e6rligheten? Er det mulig? \nDet er en fantastisk bok, levende og gripende. Dette er mat for sjelen, og den f\u00e5r deg til \u00e5 juble over litteraturens magiske evner. \nAnbefales p\u00e5 det sterkeste\u2026 \n*Liv Gade*\n\n*Omtalen er skrevet av Liv Gade og har opprinnelig st\u00e5tt p\u00e5 trykk i ukebladet Familien.*\n\n\n\n# Leselysten.com\n\nJeg, Espen Selmer-Torgersen tilbyr gjennom Leselysten.com, tjenester som skrivest\u00f8tte, manusvurdering, redakt\u00f8rbistand og artikkelskriving. Jeg utf\u00f8rer oppdrag for ulike forlag i Norge, deriblant Cappelen Damm, Juritzen og Kolofon. I tillegg er jeg tilknyttet Forfatterskolen som manuskonsulent og jeg gj\u00f8r oppdrag for privatpersoner. \nFor kulturmagasinet 55pluss er jeg ogs\u00e5 tilknyttet om skribent og fast redaksjonsmedlem. \nVil du ha hjelp med ditt manus, kontakt meg p\u00e5 email@example.com\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3dfe1ec8-3dda-492b-b14f-ec229bef0fca"} +{"url": "https://www.aftenposten.no/norge/Flyktet-fra-politiet---styrtet-i-betongen-377076b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00079.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:49:31Z", "text": "# Flyktet fra politiet - styrtet i betongen\n\nPeter Markovski\n\nOppdatert: 19.okt.2011 22:33\n\nPublisert: 23.nov.2006 11:43\n\n \nsmp-stories-top-widget\n\nMannen i 20-\u00e5rene skal ha v\u00e6rt innblandet i sl\u00e5ssing i \u00c5lesund sentrum. Da han ble hentet inn skal han ha flyktet opp noen bratter trapper og hoppet over et gjerde, skriver adressa.no.\n\n\u2014 Han hoppet over gjerdet og ramlet ned en bratt skrent. Han har ramlet 7-8 meter rett ned i en bakg\u00e5rd, opplyser operasjonsleder ved Sunnm\u00f8re politidistrikt Trygve \u00d8deg\u00e5rd til adressa.no.\n\nEttersom bakg\u00e5rden var l\u00e5st og vanskelig \u00e5 ta seg til valgte politiet \u00e5 rappellere seg ned til mannen som l\u00e5 skadet i bakg\u00e5rden.\n\nHan skal ha p\u00e5dratt seg hodeskader og sydd minst 20 sting ved \u00c5lesund sykehus.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec0ed907-b797-49aa-9ac1-744b9a255b7d"} +{"url": "http://siljehjensen.blogg.no/1328000522_life_wishes.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00523.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:26:28Z", "text": " \n\n# Silje Jensen\n\n## Life wishes\n\n \n**Iphone 4** - Skal snart ta den som mitt neste innkj\u0159p, hihi. Det er er allerde godt bestemt :-) Er ganske forn\u0159yd med xperian min, men er liksom g\u013att litt lei og en iphone har alltid v\u0107rt h\u0159yt p\u013a lista. Bare \u013a anbefale noen apps\\!\n\n**Jeffrey Campell** - Alle Lita skoene er s\u013a fantastiske og jeg skulle helst hatt alle dem i en samling. De to det er avbildet er de som st\u013ar h\u0159yest p\u013a listen over merket\\! Var nesten p\u013a nippet med \u013a f\u013a tak i spikene, menmen...\n\n**Mulberry Alexa** - \u0139 da selvf\u0159lgelig oversized, fordi jeg elsker store vesker\\! Den er s\u013a fin, og da jeg s\u013a den i London for et par uker siden s\u013a var det vondt \u013a g\u013a fra i den. Men er man blakk, s\u013a er man blakk... jaja\n\n**Alexander Wang** - Tror jeg har \u0159nsket den i n\u0107rmere to \u013ar n\u013a. Den er s\u013a fin, og hadde ikke gjort med noe \u013a ha etterligningen heller. Lov \u013a dr\u0159mme, eller hva?\n\n - # 11 Kommentarer\n - **Dato**: 31.01.2012 **Klokka**: 14:18 **Copyright** \u00a9 Silje Jensen\n\n#### caaoo\nlove \\<3\n\n\nelsk\\!\\! :D\n\n#### johanneandersson\n\n31.01.2012 kl.14:29\n\n\u0159nsker meg det samme\\!\n\n#### 'Karoline\n\n31.01.2012 kl.14:37\n\nS\u013a mye herlig\\!\n\n#### Yuniie\n\n31.01.2012 kl.15:06\n\nstilig \\! \u2665 vil s\u013a gjerne ha Iphone \\! :D\n\n#### idaeid\n\n31.01.2012 kl.15:18\n\n\u0159nsker meg alt det\\! dette er helt sykt, men jeg har laget en slik kollasj jeg ogs\u013a som ser nesten helt lik ut\\!\n\n#### Marte Isaksen\n\n31.01.2012 kl.16:47\n\nSKOENE\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\! \\<3\n\n#### malin kristiansen\n\n31.01.2012 kl.16:53\n\n\u0159nsker meg s\u013ann veske sj\u0107l ((:\n\n#### inehen\n\n31.01.2012 kl.17:28\n\nmye kult =)\n\n#### sylvia\n\n31.01.2012 kl.17:38\n\n\u013a du alts\u013a.mye fint da.\n\n#### ? Silje Jensen\n\n31.01.2012 kl.19:17\n\nidaeid: Nice, haha\\!\n\nSilje, ei jente p\u013a seksten \u013ar som har en passion for mote, fotografi og web - design, og dr\u0159mmer om \u013a finne en fremtid mellom disse tre. Lever livet n\u013a, og er klar for nye utfordringer. Elsker \u013a v\u0107re spontan, og har selvironi nok til \u013a dumme meg ut p\u013a nettet. **Mer om** \n \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bee25bb1-dea3-4e42-ab7c-f01640161d16"} +{"url": "https://www.aftenposten.no/norge/Storberget-vil-granske-fengselspermisjon-363908b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00523.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:45:13Z", "text": "# Storberget vil granske fengselspermisjon\n\nOppdatert: 20.okt.2011 00:18\n\nPublisert: 05.mar.2007 12:52\n\n \nJustisminister Knut Storberget (Ap) har bedt departementet g\u00e5 gjennom saken der en drapsd\u00f8mt fange er siktet for et nytt drap beg\u00e5tt under permisjon.\n\\- Drept for 5 millioner\n\n\u2013 Det er for tidlig \u00e5 trekke noen konklusjoner, men jeg vil understreke at jeg tar denne saken meget alvorlig, sier Storberget.\n\nHan understreker at denne regjeringen h\u00e5ndterer fengselspermisjoner p\u00e5 samme m\u00e5te som den forrige regjeringen, og han advarer mot \u00e5 sl\u00e5 partipolitisk mynt p\u00e5 saken.\n\n\u2013 Jeg vil be Justisdepartementet unders\u00f8ke hva som har skjedd i denne konkrete saken. Vi kan ikke trekke noen politiske konklusjoner f\u00f8r vi har unders\u00f8kt hva som ligger bak, sier han.\n\n31 \u00e5r gamle Mohamed Ahssain ble funnet d\u00f8d i bagasjerommet p\u00e5 en leiebil som den siktede 34-\u00e5ringen Quang Minh Pham kj\u00f8rte. Pham soner en drapsdom p\u00e5 21 \u00e5r for et drap som ble beg\u00e5tt i 1998, og hadde permisjon fra Berg fengsel i Vestfold. Til sammen er n\u00e5 fem personer siktet i saken.\n\n\n\n\\- Jeg vil understreke at jeg tar denne saken meget alvorlig, sier Knut Storberget.\n\nOLAV OLSEN\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf5f40b4-94ba-4865-8568-e49cbe886ce1"} +{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/norge/oslo/soria-moria-hotel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00717.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:17:21Z", "text": "# Soria Moria Hotel\n\n\n\n\n\nVoksenkollveien 60\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nSoria Moria Hotell ligger i Holmenkollen-omr\u00e5det i Oslo, i n\u00e6rheten av Korketrekkeren, Holmenkollbakken og Holmenkollen Ski Museum. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Holmenkollen Chapel og Oslo Winter Park.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nSoria Moria Hotell har en restaurant og en bar/lounge. Dette hotellet serverer gratis frokost. Fritidsfasiliteter inkluderer et innend\u00f8rs basseng, en badstue og et treningssenter. Dette 4-stjerners hotellet har et forretningssenter. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Parkering er gratis for gjester. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er en terrasse og heis. Dette hotellet har bestemte omr\u00e5der hvor r\u00f8yking er tillatt. En totalrenovering av dette hotellet ble gjennomf\u00f8rt i 2013.\n\n**Gjesterom.** \nDe 156 gjesterommene p\u00e5 Soria Moria Hotell har air conditioning, minibar og h\u00e5rf\u00f8ner. Sengene har senget\u00f8y av topp kvalitet. Badet har badekar eller dusj. Bruk av wi-fi er gratis. Gjesterommene har telefon. Flatskjerm-TV er tilgjengelig p\u00e5 gjesterommene. Gjestene kan be om h\u00e5rf\u00f8ner.\n\n \n - \n - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b680278-1089-4139-8910-e14d200e7970"} +{"url": "http://nordicblacktheatre.no/2016/09/teater-fotballcup/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00463.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:11:27Z", "text": "# Nordic Black Theatre\n\n# Teater fotballcup\\!\n\nPosted on 20. september 2016\n\n\n\nDen \u00e5rlige teater fotball cup skjer p\u00e5 s\u00f8ndag 25. september mellom kl. 10 og 16 p\u00e5 Voldsl\u00f8kka\n\nNordic Black Theatre har vunnet 3 ganger p\u00e5 rad og kan ekl\u00e6re seg selv det beste teatret i Norge\u2026\u2026i fotball\\! \u00a0Er det et annet teater som kan utfordre oss og tar tittelen? \u00a0vi f\u00e5 se p\u00e5 s\u00f8ndag den 25. september\\!\n\nBli med \u00e5 heie p\u00e5 ditt favoritt teater\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9a24e73-56b9-403e-b1ee-25852635225e"} +{"url": "http://docplayer.me/1969494-Tema-protetikk-s-8-25.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00255.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:05:55Z", "text": "\n\n5 Silkemyk nyhet i Antibacfamilien. Endelig er den her\\! Antibac h\u00e5nddesinfeksjon med en ny og unik formel som b\u00e5de gir maksimal effekt og silkemyke hender. \u00d8kt alkoholinnhold til 85% gj\u00f8r produktet sv\u00e6rt effektivt. For \u00e5 unng\u00e5 irritasjon og allergi har vi fjernet n-propanol i produktet og redusert isopropanol til et minimum (80% ren etanol). Etanol er den mest milj\u00f8vennlige alkoholen. Dess mer bruk av etanol, jo bedre virkning mot bl.a. noroviruset. Vi har ogs\u00e5 tilsatt et unikt mykgj\u00f8rende middel som er bakteriedrepende i tillegg til glyserol. Tilfredsstiller EN Den nye resepten f\u00e5es b\u00e5de som 1000 ml flaske og \u00abbag-in-box\u00bb for automatdispenser. Ta kontakt og be om en pr\u00f8ve, slik at du f\u00e5r kjenne forskjellen selv. Kemetyl AS, tlf Ha en god og silkemyk opplevelse\\! VI TAR RENHET P\u00c5 ALVOR.\n\n\n\n6 NYTT FRA PLANMECA Planmeca Sovereign Pure Innovation Av Roy-Arne Ukkestad, produktsjef utstyr/kam restriksjoner p\u00e5 universiteter. Uniten kan ogs\u00e5 stilles inn for forskjellige typer behandlinger som endo, perio, kirurgi, protetikk og allmennpraksis. Planmeca Sovereign uniten har plass Planmeca Sovereign uniten er et helt nytt konsept innen dentaluniter. Uniten har robotbevegelser som gj\u00f8r at selve uniten, stolen og fontenen kan roteres ved hjelp av motorer. Symetriske funksjoner gj\u00f8r at uniten lett stilles om fra h\u00f8yrehendt til venstrehendt behandler, eller til en naturlig konsultasjonsposisjon. Grafisk brukergrensesnitt og en tr\u00e5dl\u00f8s fotkontroller muliggj\u00f8r 100% hands-free betjening som eliminerer krysskontaminasjon. Uniten har ethernet tilkobling, USB kobling og media-pc integrert i uniten. Den styres med Planmecas programvare Romexis. Dette muliggj\u00f8r individuelle innstillinger for opptil 64 tannleger og bruker til 6 instrumenter p\u00e5 bryggen. Det er 22 forskjellige instrumenter \u00e5 velge mellom f.eks KaVos kirurgimotor 550. Uniten har helt nyutviklede pisker for bedre ergonomi og USB-kontakter p\u00e5 alle instrumentene. Sugeslangeholderen har 2 sugeslanger og plass til 3 andre instrumenter, her er det 16 forskjellige instrumenter \u00e5 velge mellom. Uniten har 3 ulike vannsystemer, rent vann, sterilt vann og spesialv\u00e6ske. Planmeca Sovereign uniten har elektrisk nakkest\u00f8tte og elektrisk regulerbar rygg for riktig individuell tilpassing til forskjellige pasienter. Til uniten leveres Planmecas nye LED operasjonslampe. Lampen har 4 LED lyskilder noe som eliminerer behovet for \u00e5 skifte lysp\u00e6rer. Lampen styres fra fotkontrolleren og ved hjelp av sensorer. Lysets b\u00f8lgelengde ligger utenfor 470nm noe som gj\u00f8r at komposit ikke starter \u00e5 polymerisere. Planmeca Sovereign er en unit for fremtiden. Planmeca Universal Planmeca Universal er den velkjente Compact i uniten uten p\u00e5montert stol. Kan brukes sammen med alle typer operasjonsstoler. Sammen med Planmecas operasjonsstol styres stolens funksjoner fra uniten. Planmeca Universal leveres med combiseparator, for v\u00e5tsug eller med microvac. Den leveres med overhengende instrumenter, underhengende instrumenter eller som mobil unit. Planmeca Economat mini sessel Planmeca har n\u00e5 laget en rund sessel med lite sete og rygg. Den leveres i 28 forskjellige farger. For ytterligere opplysninger om Planmecas nye produkter bes\u00f8k v\u00e5r stand p\u00e5 Nordental eller ta kontakt med Utstyrsavdelingen. 6 oppriktig dentalt\n\n\n\n7 NDD LEIE NDD tilbyr finansiering gjennom NDD tilbyr n\u00e5 egen leiefinansiering i samarbeid med Medical Finance AS. NDD Leie skal tilby et bredt spekter av leie- og finansieringsl\u00f8sninger som dekker utstyr til tannleger og tannteknikere samt forsikring, service og andre tilknyttede tjenester. Av Christian Vold, leder NDD leie Vanligere \u00e5 leiefinansiere Stadig flere velger \u00e5 leiefinansiere sine investeringer. De gamle argumentene om likviditet, kapitalbinding, handlefrihet, n\u00f8kkeltall osv. taler til fordel for leie under forutsetning av at leverand\u00f8rens tilbud er generelt konkurransedyktig. Gode leiel\u00f8sninger ivaretar fleksibilitet p\u00e5 den beste m\u00e5ten og reduserer risikoen ved \u00e5 eie. Bruk viktigere enn eie Nytteverdien oppst\u00e5r gjennom \u00e5 bruke utstyret, og ikke n\u00f8dvendigvis ved \u00e5 eie det. En trend er at store prosjekter og komplette l\u00f8sninger fullfinansieres med leieavtaler med 3-5 \u00e5rs varighet. Leiel\u00f8sningene kan omfatte alt fra uniter og programvare til installasjon og oppl\u00e6ring samt serviceavtale og forsikring. Oppgraderinger og forbruksmateriell blir stadig mer popul\u00e6rt \u00e5 leiefinansiere. Slike l\u00f8sninger tilbys n\u00e5 NDDs kunder, med basis i selskapets produkt- og tjenestespekter. NDD Leie vil ogs\u00e5 tilby \u00e5rlige rammeavtaler, som gj\u00f8r det enkelt og fleksibelt \u00e5 foreta l\u00f8pende investeringer gjennom \u00e5ret. Dette kan v\u00e6re generelle investeringer som gj\u00f8res i klinikken. Praktisk og \u00f8konomisk Med NDD Leie integreres n\u00e5 selve finansieringen med produkt- og tjenesteleveransene. Som totalleverand\u00f8r tilbyr vi konkurransedyktige l\u00f8sninger som ivaretar kundenes behov - ved at produkter, tjenester og finansiering sys sammen. NDD blir totalleverand\u00f8r av prosjekter eller l\u00f8sninger, hvor finansiering inng\u00e5r som en naturlig del. Kunden f\u00e5r \u00e9n part \u00e5 forholde seg til samtidig som det sikrer den n\u00f8dvendige fleksibiliteten til \u00e5 tilpasse seg teknologiske og markedsmessige endringer. oppriktig dentalt 7\n\n\n\n.\")\n\n12 TEMA: PROTETIKK evt. variasjoner. Enkelte produkter p\u00e5 markedet har materialegenskaper eller gjennomg\u00e5r produksjonsprosesser som tillater variasjon i kvalitet. Faren for \u00e5 overf\u00f8re infeksi\u00f8se agens gjennom biomaterialer diskuteres. Betatrikalsiumfosfat er syntetisk produsert og kan alts\u00e5 ikke inneholde slike agens. RTR (Syringe) best\u00e5r kun av betatrikalsiumfosfat granuler. For de som \u00f8nsker et materiale helt uten biomateriale fra dyr eller fra andre mennesker, s\u00e5 er dette alternativet. Beta-trikalsiumfosfat/RTR er ikke f\u00f8lsomt for frost og er holdbart i flere \u00e5r. Tilpasset odontologisk bruk Begge varianter av R.T.R. leveres i dobbel, steril engangspakning. R.T.R Syringe - 0,8 cm3 i applikasjonspr\u00f8yte: Best\u00e5r kun av l\u00f8se mikropor\u00f8se granuler. Applikasjonsspr\u00f8yten dyppes i blod i s\u00e5romr\u00e5det som aspireres gjennom et avtagbart frontfilter slik at materialet blir godt fuktet. Frontfilteret fjernes og blandingen kan enkelt plasseres ut i s\u00e5romr\u00e5det. Spr\u00f8yten med granuler er beregnet p\u00e5 Behandling av dype bendefekter m\u00e5 v\u00e6re et ledd i en total behandlingsplan der ikke-kirurgisk behandling er gjennomf\u00f8rt og pasientens hygiene er optimal. Resultatet p\u00e5 lang sikt avhenger av n\u00f8ye vedlikeholdsbehandling. prosedyrer der man f\u00e5r full lukning, som sinuslift, periokirurgi, reparasjon av periimplantitt/oppbygging av manglende ben rundt implantater, eller ved implantatkirurgi generelt hvor benutfylling er \u00f8nskelig. Bentap RTR p\u00e5 plass Klassisk spalte mellom ben og implantat. Utfylling med RTR hindrer bl\u00f8tvevsinvaginasjon og sikrer godt benniv\u00e5 Resultat 12 oppriktig dentalt\n\n\n\n\n\n14\n\n\n\n15 TEMA: PROTETIKK Hvordan oppn\u00e5 gode avtrykk? En systematisk metode for \u00e5 fremstille gode putty/wash avtrykk Alle gode protetiske arbeider er basert p\u00e5 perfekte avtrykk. Den n\u00e5v\u00e6rende teoretiske marginal grensen p\u00e5 15 \u00b5 for sementering av fast protetikk er kun mulig hvis tannteknikeren mottar et godt avgrenset avtrykk uten luftbl\u00e6rer. Dette oppn\u00e5s bare suksessfullt hvis man f\u00f8lger en fast systematisk arbeidsgang og bruker h\u00f8ykvalitets materialer. Av Wolfgang Boer, Euskirchen, Germany, bearbeidet av NDD Etter mange \u00e5r med gode og d\u00e5rlige erfaringer har jeg utarbeidet en systematisk arbeidsgang. Denne begynner alltid med \u00e5 innf\u00f8re en hygienerutine tilpasset pasientens behov. \u00c5 jobbe systematisk er umulig hvis gingiva bl\u00f8r ved den minste ber\u00f8ring. F\u00f8r pasientens hygiene er tilfresstillende ytes det kun n\u00f8dbehandling, og ved behov for restaurering benytter jeg bare tempor\u00e6re l\u00f8sninger. Den konserverende og, om n\u00f8dvendig, kirurgiske behandling p\u00e5begynnes ikke f\u00f8r den periodontale situasjon er under kontroll med et rent og bl\u00f8dningsfritt gingiva. Deretter utf\u00f8rer jeg all fyllingsterapi og hvis p\u00e5krevet endobehandling. N\u00e5r dette er p\u00e5 plass kan den endelige protetiske plan iverksettes. Ved \u00e5 ta disse forholdsreglene unng\u00e5r vi \u00e5 m\u00f8te noen overraskelser, som kan utsette behandlingen eller endre behandlingsplanen. Prepareringen b\u00f8r skade gingiva s\u00e5 lite som mulig. Selv om det ofte anbefales, plasserer jeg ikke retraksjonstr\u00e5den f\u00f8rst, fordi tr\u00e5den ofte blir \u00f8delagt av de roterende instrumentene. I stedet beskytter jeg gingiva mot roterende instrumenter med passende gingival retraktorer. Om mulig tilstrebes en prepareringsgrense som ligger supra-gingivalt og som er s\u00e5 rett som mulig. M\u00e5let er \u00e5 opprett- holde gingivalgrensen der den var f\u00f8r prepareringen og unng\u00e5 at det senere oppst\u00e5r udekkede kronekanter. Dette er ogs\u00e5 grunnen til at jeg ikke utf\u00f8rer elektrokirurgisk korreksjon av gingiva, da en linje med arrvev er uunng\u00e5elig etter tilhelingsfasen. Elektrokirurgi kan for\u00e5rsake at gingivalgrensen trekker seg lengre tilbake enn det kalkulerte niv\u00e5 og da blir det estetiske resultat ikke som forventet. Da m\u00e5let er \u00e5 opprettholde den samme marginalgrensen p\u00e5 gingiva etter prepareringen som f\u00f8r, har jeg ogs\u00e5 krav til plassering av retraksjonstr\u00e5den. Det er ikke tilfeldig at det maksimale trykk ved sondering av lommedybden er 10 gram. Dette for \u00e5 unng\u00e5 traumatiserte lommer. Hvis retraksjonstr\u00e5den presses ned, med et for h\u00f8yt trykk, er det fare for at det marginale gingiva l\u00f8sner og at den biologiske lommen blir traumatisert. Av denne grunn skal denne behandlingen ikke utf\u00f8res av en assistent. Noe jeg favoriser er dobbeltr\u00e5d metoden. Jeg starter med en tynn tr\u00e5d (str 000) som forsvinner under gingivalgrensen. Deretter plasseres tr\u00e5d nummer to i samme h\u00f8yde som prepareringsgrensen. Denne skal ha en passende tykkelse. P\u00e5 tross av tvil rundt stabiliteten p\u00e5 de klassiske A-silikoner, anbefaler jeg dette ved krone/bro- avtrykk. Grunnen er at de gir den sikreste og mest forutsigbare detaljgjengivelse (avtrykksskarphet) i de kritiske kantomr\u00e5dene. Dette krever spesielle egenskaper til avtrykksmaterialet. Light body- materialet skal v\u00e6re s\u00e5 tyntflytende at overskuddsmaterialet kan flyte ut uten problemer, samtidig som det detaljgjengivende lag blir s\u00e5 tynt som mulig. Et typisk problem ved mange materialer er, at det blir luftbl\u00e6rer i prepareringsgrensen. Det skjer som et resultat av den hydrofobe egenskapen til silikonet n\u00e5r det kommer i kontakt med den fuktige dentin. En enkel vurdering av avtrykkets kvalitet er n\u00f8dvendig, for \u00e5 forsikre seg om at det ikke m\u00e5 tas om f\u00f8r man fortsetter behandlingen. Da unng\u00e5r man \u00e5 ta pasienten inn igjen for en ny behandlingsseanse. Det Nyeste innenfor wash materialer Coltene Whaledent har kommet med Affinis Precious, et A-silikon wash materiale. Affinis Precious har gull og s\u00f8lvpigmentering som reduserer lysspredningen og forbedrer synligheten av avtrykkskantene. Det anbefales \u00e5 bruke Precious sammen med Affinis Putty soft for \u00e5 oppn\u00e5 et bra resultat. I tillegg har Dentsply De Trey kommet med Aquasil Ultra. oppriktig dentalt 15\n\n\n\n16 16 oppriktig dentalt\n\n\n\n\n\n### Ultratop Stucco. Ultratop Stucco benyttes for \u00e5 fylle mikroporer som dannes p\u00e5 overflaten p\u00e5 herdet Ultratop, og p\u00e5f\u00f8res umiddelbart etter slipingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ebff1a9-2b69-41e5-b39a-1d43d0f1a505"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Ny-konkurranse-om-Kilden-221768b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00408.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:30:57Z", "text": "# Ny konkurranse om Kilden\n\nTre entrepren\u00f8r-grupper skal n\u00e5 konkurrere om \u00e5 bygge Kilden. De m\u00e5 gi pris b\u00e5de p\u00e5 b\u00f8lgeveggen og Kilden som \u00ablegokloss\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7491ddb4-7e5b-48d2-b4c4-17ddb710d460"} +{"url": "http://anjasskatter.blogspot.com/2014/06/for-ein-dag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:16:13Z", "text": "Anja\\`s \u2665 skatter er mange, men er ogs\u00e5 for meg eit dekkande ord...Her i huset har vi mange skatter, alt fr\u00e5 to herlege barn p\u00e5 to bein, til svarte sjarmerande skapningar p\u00e5 fire bein :-) Her er sj\u00f8lvsagt som med dei fleste andre, eit par \"ting\" som ligger hjerte n\u00e6rast og er av st\u00f8rre betyding akkurat for oss... Legg gjerne igjen ei lita helsing/kommentar til meg :)\n\n## s\u00f8ndag 22. juni 2014\n\n### For ein dag\\!\\!...\n\nUtstilling_Nordfjordeid+574.JPG)\n\n*Eit av dagens h\u00f8gdepunkt\\!\\! Tim Are med Barbro sin Labrador\u00a0\"Bolla\" og Katja med \"Nora\" i Barn & Hund konkurransen... Begge to var veldig flinke\\!\\! Katja viste \"Nora\" utrulig bra og blei nummer 1 i konkurransen, Tim Are blei nummer 2 ilag med alle dei andre...*\n\n*Fleire bilde av glade barn og\u00a0lekre hunder lengre ned\\!\\!*\n\n...\u00c5 for ein energi det gir til sjela som berre vil fortsette med akkurat ditte\\!\\! \u2665 \n\"Nora\" har vore her sidan mandag for litttur og sosialt for oss og barna som elsker \u00e5 ha ho her innimellom...\"Tommy\" henta eg fredag og han sklei fint inn i gjengen\u00a0~~etter han fekk hilse p\u00e5 alle etter han\u00a0blei klipt~~\u00a0og det vart ro og harmoni.\u00a0S\u00e5 hade eg\u00a0DEN F\u00d8LELSEN\\!\\!......Eg st\u00e5r ved vasken p\u00e5 kj\u00f8kkenet fredag kveld, s\u00e5 ser eg meg over skuldra og der stod \"Tommy\" (Bajasson) med dekkenet p\u00e5...vips, det var som \u00e5 sj\u00e5 \"Bajas\"\\!\\!\u00a0\u2665 g\u00e5sehud og hjertebrist... \n \nOpp tidlig l\u00f8rdag for \u00e5 ta 07.10 ferga fr\u00e5 Sunde...eg hadde godt med tid, to hundar som skulle med, 3 barn Tim Are gjekk det radig med, to trulte Katja og venninna Ingeborg hadde litt mindre fokus p\u00e5 tid, tross alt f\u00f8rste dag etter\u00a0siste skuledag f\u00f8r ferien ;) \nMen i bilen kom vi oss, d\u00e5\u00a0var det verre n\u00e5r eg s\u00e5g bak bilen og Tom hadde problem\u00a0med kontakta til hengeren som hadde l\u00e5st seg...sukka og blei nesten grinete n\u00e5r det var 11 minutt til ferga skulle g\u00e5\\!\\!...Ej tok tak og\u00a0vrei p\u00e5 n\u00e5kke og vis kunne Tom sette den p\u00e5 plass og eg fyke nedover vegane...Rakk heldigvis ferga, snakka med Janita undervegs og trur ho lurte p\u00e5 korsen eg fekk det til...Har for lengst funne ut at eg er \"best under press\" og det blei det i dag ogs\u00e5 ;) \nMellomstastjon nummer to d\u00e5 vi venta p\u00e5 ferga i Volda m\u00e5tte Janita til pers \u00e5 fjerne ein d\u00f8d liten sak som flaug seg p\u00e5 bilen min...satt jo eit hyl i bilen n\u00e5r eg s\u00e5g ein vinge, men trudde ikkje den l\u00e5g igjen...Stakkar... \n\n\n\n*Huffda...stakkar :(*\n\n\u00a0\nHerlig \u00e5 vere tilbake p\u00e5 Eid og hundeutstilling\\!\\! \nMen, merka at \"Tommy\" sin familie ikkje var med for\u00a0eg hadde NULL kontakt med han ~~slik var det ikkje sist han var med~~, og det var\u00a0faktisk flaut \u00e5 stille han...men, gutten er fin og\u00a0blei 4 BHK med ck og reserve cert\\!\\!...\u00a0 \n\nUtstilling_Nordfjordeid+044.JPG)\n\n\u00a0*Kvasneset\\`s Great Pretender etter NUCH NVCH Kvasneset\\`s Braveheart og Gunways Flying Butterfly - \"Tommy\" i ringen...Ser ut som eg har litt kontakt p\u00e5 bilde to...men det er nok berre slumpeflaks ;)*\n\nUtstilling_Nordfjordeid+060\\(2\\).jpg)\n\n\"Nora\" som eg har trekt fleire ganga pga manglande pels for ho har det med \u00e5 slippe den n\u00e5r utstillinga n\u00e6rma seg...Har stilt ho il ufortjent VG pga manglende pels og slank hund. Men, blei derfor overraska n\u00e5r ho blei satt som nr. 1 i AK med fine tisper\\!\\!...~~Har lovd fleire \u00e5 ikkje vere s\u00e5 kritisk til eigne hunda og skal p\u00f8ve\\!\\!~~ \n\nUtstilling_Nordfjordeid+099.JPG)\n\n\u00a0*Kvasneset\\`s Himmelske Honoria \"Nora\" etter Boppalooza Jungman Jansson og Kvasneset\\`s Fr\u00f8ken Lisa\u00a0i ringen...Tusen takk til Janita som knipsa bilde medan eg var i ringen ;)*\n\nUtstilling_Nordfjordeid+127\\(2\\).jpg)\n\n*BIR Covenstead Catch The Point og BIM Kvasneset\\`s Catch Me If You Can p\u00e5 NRK avd. Sogn og Fjordane si utstilling 21. juni for dommer, og rasespesialist Lena H\u00e4gglund...Spreke veteraner* \u2665 ** \n\n \nFik fine kritikker fr\u00e5 dommer og rasespesialist Lena H\u00e4gglund og fleire rundt ringen som kom med fine kommentara om hundane\\!\\! Veldig kjekt \u00e5 h\u00f8re at n\u00e5kken sei at\u00a0\"hunder fr\u00e5 deg\u00a0har s\u00e5 flott steg og viser seg s\u00e5 fint\\!\\!\" S\u00e5 utrulig fint sagt og kjekt \u00e5 h\u00f8re \u2665 \n\nUtstilling_Nordfjordeid+276.JPG)\n\nUtstilling_Nordfjordeid+303.JPG)\n\n*\"Nora\" ikkje i beste pels...men men ;) Tusen takk for bildetaking Janita\\!\\!...*\n\n2014Utstilling_Nordfjordeid+001.JPG)\n\n*\u00a0\"Nemi\" herlig dame p\u00e5 10 \u00e5r og 1 dag...*\n\n2014Utstilling_Nordfjordeid+101.JPG)\n\nVi venta lenge i g\u00e5r for barna ville stille \"Barn\u00a0& hund\" i mellomtida blei det sl\u00e5tt av finrat med forskjellige rundt ringen og litt bilde av hundane...n\u00e5r vi er p\u00e5 tur er det viktig \u00e5 f\u00e5 med det som barna ogs\u00e5 lika s\u00e5 godt. \n\nUtstilling_Nordfjordeid+561.JPG)\n\n\u00a0*Tim Are i fint driv ilag med \"Bolla\"...herlig ekvipasje \u2665 Var fleire som huska Tim Are n\u00e5r han viste \"Ayla\" i ringen her for 3 \u00e5r sidan d\u00e5 han skratta seg rundt \u2665\u2665\u2665 men smilet og latteren var der i g\u00e5r ogs\u00e5...*\n\nUtstilling_Nordfjordeid+572.JPG)\n\n*Barbro d\u00f8mte Barn & Hund...*\n\n\u00a0Utstilling_Nordfjordeid+587.JPG)\n\n*Katja og \"Nora\" og her kjem jaggu hunden til sin rett ogs\u00e5 ;)*\n\nUtstilling_Nordfjordeid+573\\(2\\).jpg)\n\n\u00a0\n\n*Tim Are og Katja i aksjon...*\u00a0\n\nUtstilling_Nordfjordeid+595.JPG)\n\n\u00a0*Katja viste \"Nora\" \u00e5 ein super m\u00e5te\\!\\!...Kankje er det ho som skal i ringen neste gang\\!?...*\n\nUtstilling_Nordfjordeid+597.JPG)\n\nHerlig dag p\u00e5 utstilling, m\u00e5tte det bli fleir av dei\\!\\!..Utrulig stolt mamma og oppdretter i dag\\!\\!...Er s\u00e5 godt n\u00e5r ein kan kombinere hobby og familieliv, flinke var barna som oppf\u00f8ra seg fint rundt alle hundane... \n \nAvslutta Eidturen med det faste bes\u00f8ket innom kinarestauranten f\u00f8r vi for heim... i og med vi ikkje fekk overnatting s\u00e5 blei det retur samme dag. Godt \u00e5 komme heim til ein mann som hadde st\u00f8vsuga og vaska medan vi var vkke og godt i gang med pizzalaging... \n \nPr\u00f8vde meg opp i halv sekstida i dag, men ryggen ville ikkje p\u00e5 tur i dag s\u00e5 fekk berre ta det med ro og\u00a0sj\u00e5 resutata via facebook, sj\u00f8lv om eg gjerne skulle vore der \u00e5 stilt \"Nora\" igjen ;) \nMen, det kjem heldigvis fleire muligheter... \nDet som er problemet med \u00e5 f\u00e5 dette ut p\u00e5 nettet er at hovudet til Nora ligg opp\u00e5 tastaturet her ;) \nVi skal snart mobilisere oss ut av sl\u00f8vemodus, levere \"Nora\" - s\u00e5 tur etc... \nHa ein innhaldsrik s\u00f8ndag rundtom... \nKlem -Anja-\n\n kl. \n\njuni 22, 2014 \n\n \n\n#### Ingen kommentarer:\n\n - \n \n Love Don\\`t Bother Me\n Hils p\u00e5 v\u00e5rt kj\u00e6re og nye tilskudd til flokken\u00a0 \u2665\u00a0Kvasneset\\`s Love Don\\`t Bother Me... Saga - skal tru kva ho vil fortelle oss etterkvar...\n\n - \n \n Nye valpa glede s\u00e5 sorg\n \n \u00a0 Tim Are bada her i 14 herlige valpa... P\u00e5 andre bildet er det fortsatt 13 med oss som no drikke fr\u00e5 baren... Nye valpa glede s\u00e5 sorg...\n\n \n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "8e961afc-4140-41db-a777-02b6b539625a"} +{"url": "http://inga-mormor.blogspot.com/2013/01/dresden-kassalapper-og-oq-mote.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00270.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:42Z", "text": " \n\n## mandag, januar 14, 2013\n\n### Dresden, \"kassalapper\" og \u00d6Q m\u00f6te . :-)\n\n\n\nJeg er jo med\u00a0i en\u00a0Dresden bloghop \"Dare to Dresden\".\u00a0 ( Se lenk) For \u00e5 gj\u00f6re det enklere kj\u00f6pte jeg en linjal. \nDa blir alle blad like store, og det blir lett \u00e5 sy sammen. Her noen av de stoffene jeg brukte. \nSelve arbeidet kommer jeg til \u00e5 vise 31 jan. som er min dag. \nSome of the fabrics I used for my \"Dare to Dresden\". My day is 31st. of Jan, so visit me again.:-) \n \n\n\n\n**Gode tips**:\u00a0\u00a0 \"Kassalapper\" \nI en annen blog (husker desverre ikke hvems) \u00a0fant jeg dette tipset for noen dager side. Det er scarps som sys p\u00e5 remser av papir. Jeg har tatt A4 ark, klippet til remser i 2\u00bd inch bredd. N\u00e5r jeg\u00a0 f\u00e5r rester syr jeg disse bitene p\u00e5 papiret etter hvert.\u00a0Ferdige remser\u00a0settes sammen med hele remser 2\u00bd, og s\u00e5 f\u00e5r man et scraps stykke som kan brukes til hva som helst. \nHer kan man bruke alle stoffrester ( som er brede nok)\u00a0 \nI found a good Idea in an other blog ( sorry, I can't remember who's) to use up small bits of scraps. \nTake an A4 paper and cut into 2\u00bd inch. All scraps big enough\u00a0can be\u00a0used. Then cut one 2\u00bd x A4 length of a base fabric, and sew together. You make as many\u00a0as you wish. I will make a smaller quilt with them. \nMy plan is to finish one in 2013. \n \n\u00a0\u00d6Q m\u00f6te p\u00e5 sist l\u00f6rdag var veldig hyggelig. Vi var mange, over 100 st. som deltog og kaffen tok slut, men vi hadde jo tea, s\u00e5 det gjorde ingenting. ;.) \nJeg var s\u00e5 heldig \u00e5 vinne 2 FQ. Jeg kunne velge bland litt ulike, s\u00e5 jeg valgte av de samme stoffene som jeg hadde kj\u00f6pt. N\u00e5 har jeg\u00a0 stoff nok, sammen med litt m\u00f6rk r\u00f6dt, til \u00e5 sette sammen en liten quilt til den nye\u00a0 gr\u00e5 sofaen vi kj\u00f6pte f\u00f6re jul. \n \nI was lucky in the lottery in \u00d6Q, and\u00a0won 2 FQ. I chose\u00a0from the same fabrics I had bought, and together with some\u00a0 dark red, I will have the basic for a smaller quilt to go with our new grey sofa. \n\n\n\nHave a nice day.\n\nmandag, januar 14, 2013 \n\n Etiketter: Tips, \u00d6Q m\u00e5nadsm\u00f6ter \n#### 8 kommentarer:\n\n1. \n \n Gretemandag 14. januar 2013 16:25:00 CET\n \n \u00c5 sy p\u00e5 papirremser er en kjekk m\u00e5te \u00e5 bruke opp rester med ukurante st\u00f8rrelser p\u00e5. Jeg bruker telefonkatalogen, der er papiret tynnere og stinga blir ikke s\u00e5 \" l\u00f8se\" n\u00e5r papiret fjernes.\n \n2. \n \n Britt-Ingermandag 14. januar 2013 16:50:00 CET\n \n Sy p\u00e5 remsor. Tyv\u00e4rr s\u00e5 finns det inte telefonkataloger i Sverige l\u00e4ngre, annars \u00e4r det en bra id\u00e9. Det g\u00e5r en l\u00f6peld \u00f6ver blogv\u00e4rlden att sy rester och du har fastnat ocks\u00e5 ser jag. Ska bli kul att se vad det blir av det h\u00e4r.\n \n3. \n \n Edny sine pusleriermandag 14. januar 2013 17:37:00 CET\n \n Fort en god ide \u00e5 sy sammen rester etter hvert;) Takk for tipset.\n \n4. \n \n Catarina Cmandag 14. januar 2013 18:40:00 CET\n \n Ja, m\u00e5nga var vi i l\u00f6rdags\\! Grattis till vinsten, just av de FQ k\u00f6pte jag ocks\u00e5 n\u00e5gra stycken. Kul att se ditt Dresden-block sen\\! Kram\n \n5. \n \n Dollandesignmandag 14. januar 2013 18:51:00 CET\n \n Tack f\u00f6r Ditt tips; att sy remsor av sm\u00e5 tyglappar p\u00e5 pappersremsor. \n \n Dollandesign\n \n6. \n \n Astridtirsdag 15. januar 2013 05:19:00 CET\n \n Jeg har ogs\u00e5 lest at en kan bruke kassalapper og sy p\u00e5, noe som er en god ide. Gleder meg til \u00e5 se din Dresden. Grattis med gevinsten\\! \n Ha en god dag\\!\n \n7. \n \n ahlitirsdag 15. januar 2013 14:18:00 CET\n \n Smart dette med kassalappene. Spent p\u00e5 \u00e5 se din Dresden. \n Takk for kommentarer p\u00e5 bloggen min \n \n Astrid\n \n8. \n \n Marjorie's Busy Cornertirsdag 15. januar 2013 23:08:00 CET\n \n Hi Inga....thanks for visiting today. This method of a QAL is new to me...there are special methods involved...not sure I'll like it, but want to give it a try. Join us...\n \n Inga var min mormor som l\u00e4rte meg \u00e5 strikke en gang for lenge,lenge siden, da jeg var ung og bodde i Molde. Bloggnavnet er til minne om henne. :-) Jeg heter Ingrid og er n\u00e5 selv en glad bestemor, som liker \u00e5 strikke og sy. N\u00e5 er det mest S\u00e4lbuvotter og Quilting.... Alle bilder er tatt av meg om ikke annet st\u00e5r. Om dere vil l\u00e5ne dem vil jeg dere sp\u00f6r f\u00f6rst. Takk for at du titter innom min blogg. Medlem i Qresundsquilterne og Rikst\u00e4cket. I'm a happy grandmother, fond of different typs of knitting, mostly Norwegian mittens for the time beeing, and quilting. All pictures are mine, if nothing else is mentioned. Please ask permittion if you would like to copy them. :-) Thanks for visiting my blog.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "363877e7-4852-444c-8b26-308e41b57c0c"} +{"url": "https://hverdagsstrikk.wordpress.com/2017/05/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00484.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:19:35Z", "text": "# Month: May 2017\n\n\n\n## Putty-kjole (Petra-kjole)\n\nPosted on May 26, 2017May 26, 2017 by hverdagsstrikk\n\n\u00c5 feste tr\u00e5der er noe av det kjedeligste jeg vet, s\u00e5 ferdige strikkeprosjekter blir alltid liggende en stund f\u00f8r de blir ferdig. For et par dager siden tok jeg mot til meg og festet tr\u00e5dene p\u00e5 Putty-kjolen og la den i et v\u00e5tt h\u00e5ndkle.\n\n \nSelv ble jeg forn\u00f8yd, og det h\u00e5per jeg mottaker ogs\u00e5 blir n\u00e5r den tid kommer \ud83d\ude0a\n\n\n\n \nStrikket i marinebl\u00e5 og hvitt drops baby merino, st\u00f8rrelse 5 \u00e5r. Strikket p\u00e5 pinne nr 3. Men siden jeg strikker litt stramt er den nok mer 4 \u00e5r.\n\n\n\n \nFortsatt ligger Rallargenseren og venter p\u00e5 tr\u00e5dfesting, i mellomtiden har jeg startet p\u00e5 en ny\u2026\n\n\n\n## Vesten ble ferdig\u00a0gitt\n\n\n\u2026akkurat i tide til feiring. Strikket i bomullsgarn fra Nille, s\u00e5 den passerte \"kl\u00f8-testen\". Litt tungt garn, s\u00e5 egner seg ikke til st\u00f8rre plagg, da tror jeg det kan sige. Men til denne vesten fungerte det \ud83d\ude0e\n\nGikk bare med litt over 3 n\u00f8ster, s\u00e5 drygt garn \u00e5 strikke med var det og. Treknappene passet ganske godt til det duse inntrykket.\n\nDa er det bare \u00e5 fullf\u00f8re Putty-kjolen og feste tr\u00e5der p\u00e5 Rallargenseren f\u00f8r jeg kan starte neste prosjekt \ud83d\ude0a\n\n\n\n## Vest p\u00e5 impuls\n\nPosted on May 14, 2017May 14, 2017 by hverdagsstrikk\n\nEn rallargenser ligger og venter p\u00e5 montering, mer spennende \u00e5 starte p\u00e5 en puttykjole \ud83d\ude0a\u00a0\n\nMen i g\u00e5r ettermiddag fikk jeg det for meg at lillemann burde f\u00e5 seg en vest til 17. Mai i tilfelle det er kaldt. Putty ble lagt til side og b\u00f8ker hentet frem. Etter \u00e5 ha bladd i noen strikkeb\u00f8ker falt valget p\u00e5 en Elias-vest fra Klompelompe. Med s\u00e5 d\u00e5rlig tid burde jeg vel satset p\u00e5 noe i rettstrikk, men fikk strikket 17 cm i g\u00e5r kveld og fikk troen p\u00e5 at jeg kommer i m\u00e5l.\n\n \nSatser p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re ferdig det meste i kveld og ta siste innspurt i morgen kveld, s\u00e5 kan den brukes p\u00e5 barnehagens 17.mai feiring tirsdag og p\u00e5 den store dagen hvis det er kaldt \ud83d\ude0a\n\nSiden han har atopisk eksem og alt av ull kl\u00f8r fant jeg frem noe bomullsgarn jeg kj\u00f8pte p\u00e5 Nille. Kunne ikke g\u00e5 forbi garn til 5kr n\u00f8stet \ud83d\ude09\n\nS\u00e5 da er det bare \u00e5 strikke videre p\u00e5 forstykket og krysse fingre for \u00e5 komme i m\u00e5l og for at mottaker g\u00e5r med p\u00e5 \u00e5 ta den p\u00e5 seg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c700ca46-5955-4655-9ebb-ce8165b5b8f5"} +{"url": "http://docplayer.me/870995-Moteinnkalling-nore-og-uvdal-kommune.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:53:39Z", "text": "3 Nore og Uvdal kommune R\u00f8dberg : Arkiv : 223 Saksmappe : 2010/614 Avd. : N\u00e6ring, milj\u00f8 og kommunalteknikk Saksbehandler : Terje Halland S\u00f8knad om kommunal medfinansiering til bygging av nytt bilanlegg p\u00e5 R\u00f8dberg. M\u00d8TEBEHANDLING: Utvalg M\u00f8tedato Utvalgssak Hovedutvalg N\u00e6ring, milj\u00f8 og kom.tek /10 Saken gjelder: Grangaard-Vikan AS s\u00f8ker om kommunal medfinansiering til bygging av nytt bilanlegg p\u00e5 R\u00f8dberg. Fakta: Etter flere \u00e5rs planlegging har n\u00e5 Grangaard-Vikan AS bestemt seg for \u00e5 realisere planene om \u00e5 bygge et nytt bilanlegg p\u00e5 Skogentippen nord for R\u00f8dberg. Tomten p\u00e5 8,4 m\u00e5l er tidligere kj\u00f8pt fra Nore og Uvdal kommune. Bygget blir p\u00e5 totalt 1550 m2 og skal inneholde butikk, salgshaller, verksted, karrosseriverksted og vaskehaller. Total byggekostnad er budsjettert til kr 20 mill eks mva, antall ansatte planlegges doblet i l\u00f8pet av noen \u00e5r. Grangaard- Vikan as eies av Stein Vikan med 30 % og Automobil holding as 70 %. Automobil Holding as som eies100 % av Ole Grangaard. Automobil Holding as eier i dag 25 bilforretninger, har 650 ansatte og omsetter for over 2 mrd kroner. Grangaard Vikan drives i et n\u00e6rt samarbeid med de andre forretningene i konsernet, bedriften har i dag 6 ansatte. Grangaard Vikan har siden oppstarten i 2000 opparbeidet en egenkapital p\u00e5 8 mill og en aksjekapital p\u00e5 2,5 mill. Byggingen er tenkt finansiert via bruk av egenkapital, l\u00e5n p\u00e5 kr 15.8 mill og et ikke tallfestet kommunalt l\u00e5n/ tilskudd. S\u00f8ker skriver at selskapet har hatt en defensiv utbyttestrategi, s\u00f8ker er gjort oppmerksom p\u00e5 at kommunens retningslinjer for \u00e5 gi l\u00e5n, ikke gir anledning til \u00e5\n\n\n\n4 utbetale utbytte i den avdragsfrie perioden av l\u00e5net, utbetales det utbytte vil avdragsperioden starte. Saksbehandlers vurdering: Det er meget positivt at Grangaard-Vikan n\u00e5 etablerer et nytt bilanlegg i R\u00f8dberg. Etableringen p\u00e5 Skogentippen vil utvide R\u00f8dberg sentrum nordover og vil medf\u00f8re at omr\u00e5det fremst\u00e5r som et attraktivt n\u00e6ringsomr\u00e5de. Dette er den st\u00f8rste private n\u00e6ringsrelaterte investeringen i kommunen p\u00e5 mange \u00e5r. S\u00f8ker har hatt gode resultater og har opparbeidet en solid egenkapital. Med bakgrunn i det er det ogs\u00e5 overveiende sannsynlig at selskapet har \u00f8konomisk ryggrad til \u00e5 ta investeringen uten noen kommunal bistand. Grangaard-Vikan sine utviklingsplaner vil ha en positiv betydning for utviklingen av R\u00f8dberg som kommunesenter og ikke minst ved den planlagte \u00f8kningen av antall ansatte. Forventningen til kommunal medfinansiering er stor og langt over det budsjettet avdelingen r\u00e5r over, noe s\u00f8ker er informert om. Budsjettrammen for l\u00e5n i 2010 er kr 1,5 mill, 1 mill av det er allerede bevilget. Det anbefales av resterende budsjetterte l\u00e5neramme for 2010 p\u00e5 kr 0,5 mill tilbys s\u00f8ker. R\u00e5dmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommune ser positivt p\u00e5 at Grangaard-Vikan AS bygger nytt bilanlegg og tilbyr kr i rentefritt kommunalt investeringsl\u00e5n til utbyggingsprosjektet. L\u00e5net er avdragsfritt i tre \u00e5r og tilbakebetales over de neste fem \u00e5r. Vedlegg: S\u00f8knad Saksdokumenter: \u00c5rsregnskap, tegninger.\n\n\n\n5 Nore og Uvdal kommune R\u00f8dberg : Arkiv : L12 Saksmappe : 2008/1127 Avd. : N\u00e6ring, milj\u00f8 og kommunalteknikk Saksbehandler : Sverre Heimdal Reguleringsplan \u00d8vre Sm\u00e5d\u00f8l. Klage over vedtak om nye reguleringsbestemmelser. M\u00d8TEBEHANDLING: Utvalg M\u00f8tedato Utvalgssak Hovedutvalg N\u00e6ring, milj\u00f8 og kom.tek /10 Saken gjelder: Fylkesmannen i Buskerud har ved brev av 30/6-10 klaget over godkjenningen av nye reguleringsbestemmelser for reguleringsplan \u00d8vre Sm\u00e5d\u00f8l. Fakta: Hovedutvalget for n\u00e6ring, milj\u00f8 og kommunalteknikk (NMK) godkjente i m\u00f8te 17/6-10 nye reguleringsbestemmelser for reguleringsplan \u00d8vre Sm\u00e5d\u00f8l. Endringene ble godkjent som en mindre vesentlig endring i medhold av Plan- og bygningslovens Endringene gjelder i hovedsak st\u00f8rrelsen p\u00e5 hyttene og antall bygninger p\u00e5 tomtene. Gamle bestemmelser 100 m2 bruksareal (BRA) Ikke frittliggende uthus Rom for uthusfunksjoner inkl. i BRA Takvinkel grader M\u00f8neh\u00f8yde: 1 etasje Forslag nye bestemmelser 150 m2 BRA Frittliggende uthus maks 20 m2 Takvinkel grader. M\u00f8neh\u00f8yde 6 m. Det foreligger underskrevet erkl\u00e6ring fra alle ber\u00f8rte grunneiere og hytteeiere om at de ikke har innsigelser til de foresl\u00e5tte bestemmelsene. I fylkesmannens klage vises det til at endringen - gjelder et betydelig antall hytter i et omr\u00e5de av stor verdi for allmenne natur og friluftsinteresser\n\n godkjente i m\u00f8te 17/6-10 nye reguleringsbestemmelser for reguleringsplan \u00d8vre Sm\u00e5d\u00f8l.\")\n\n6 - er beheftet med saksbehandlingsfeil i og med at Plan- og bygningslovens bestemmelser om bl.a. offentlig ettersyn ikke er fulgt. Saksbehandlers vurdering: Reguleringsplan Sm\u00e5d\u00f8l ble godkjent i Planen inneholdt 47 tomter fordelt p\u00e5 6 forskjellige hyttefelt fra Bergsj\u00f8 til J\u00f8ranset. Tre av omr\u00e5dene er senere erstattet av nye planer. Dette gjelder ett omr\u00e5de ved Bergsj\u00f8 og to omr\u00e5der ved Frygnevann; Bekkeset og Gallaker. Det gjenv\u00e6rende tomtetall i plan \u00d8vre Sm\u00e5d\u00f8l er 30. Det er s\u00e5ledes ikke korrekt n\u00e5r fylkesmannen i sin klage viser til at endringen omfatter 47 tomter. For planen ved Bergsj\u00f8, samt plan Bekkeset, ble det i hhv 2008 og 2002 godkjent bestemmelser om hyttest\u00f8rrelse, antall bygninger, m\u00f8neh\u00f8yde og takvinkel som er lik de nye bestemmelsene for \u00d8vre Sm\u00e5d\u00f8l. Da disse planene var til h\u00f8ring hos fylkesmannen hadde han ingen innvendinger. For plan Gallaker er maks st\u00f8rrelse for hyttene 120 m2. De \u00f8vrige bestemmelsene om antall bygninger, m\u00f8neh\u00f8yde og takvinkel er i hovedsak lik de andre planene. Kommunestyret godkjente 14/3-05 s\u00e5kalte f\u00f8ringer til bestemmelser i nye planer. Disse sier at for nye planer i tilsvarende omr\u00e5der kan hyttene v\u00e6re maks 150 m2 BRA, ett uthus eller anneks p\u00e5 inntil 20 m2, m\u00f8neh\u00f8yde 6m. og takvinkel grader. Selv om forslaget til nye bestemmelsene for \u00d8vre Sm\u00e5d\u00f8l er i samsvar med b\u00e5de de kommunale f\u00f8ringene og det som er vedtatt for andre hyttefelt i \u00d8vre Sm\u00e5d\u00f8l, s\u00e5 er det likevel en saksbehandlingsfeil \u00e5 vedta nye bestemmelser uten en forutg\u00e5ende off. h\u00f8ring. Klagen b\u00f8r derfor etterkommes p\u00e5 dette pkt. R\u00e5dmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for n\u00e6ring, milj\u00f8 og kommunalteknikk (NMK) tar fylkesmannens klage til f\u00f8lge og i medhold av Pbl legges forslag til nye bestemmelser ut til off. ettersyn. Forslaget er dat. 3/4-09. N\u00e5r det gjelder krav om varsel om oppstart av planarbeidet, jfr. Pbl. 12-8, anser NMK at dette er tilfredsstilt ved de underskrevne erkl\u00e6ringene fra alle ber\u00f8rte grunneiere og hytteeiere om at de ikke har innsigelser til de foresl\u00e5tte bestemmelsene. Vedtaket i NMK-sak 50/10 av 17/6-10 oppheves. Vedlegg. NMK-sak 50/10. Fylkesmannen i Buskerud, 30/6-10 Forslag til reguleringsbestemmelser, 3/4-09.\n\n\n\n8 Nore og Uvdal kommune R\u00f8dberg : Arkiv : 122/9 Saksmappe : 2009/787 Avd. : N\u00e6ring, milj\u00f8 og kommunalteknikk Saksbehandler : Sverre Heimdal Massetak R\u00f8dungen. Godkjenning av driftsplan. M\u00d8TEBEHANDLING: Utvalg M\u00f8tedato Utvalgssak Hovedutvalg N\u00e6ring, milj\u00f8 og kom.tek /10 Saken gjelder: Sluttbehandling av forslag til driftsplan for massetak R\u00f8dungen. Fakta: Nore og Uvdal kommunestyre godkjente i m\u00f8te 30/6-08 reguleringsplan Nye R\u00f8dungen. Ved siden av et byggeomr\u00e5de for hytter omfatter planen ogs\u00e5 et omr\u00e5de for uttak av masser i R\u00f8dungen. I bestemmelsene til planen sies at uttak av masser ikke kan skje f\u00f8r det foreligger en uttaksplan/driftsplan. Et forslag til uttaksplan ble i des-09 sendt p\u00e5 h\u00f8ring til alle ber\u00f8rte parter. Uttaket av masser var i planen antydet \u00e5 bli m3. Det var ikke angitt tidspkt. for n\u00e5r knusing skulle skje. Ved oversendelse av planen til h\u00f8ring ble det fra kommunens side gjort oppmerksom p\u00e5 at det ved godkjenningen bla. ville bli stilt vilk\u00e5r om tidspkt. for knusing. Fra hytteeiere i omr\u00e5det er det kommet merknader til driftsplanen. Merknadene g\u00e5r i hovedsak p\u00e5 tidspkt. for knusing, samt tidsfrist for avslutning av massetaket og oppussing. Merknaden fra Harald Haga g\u00e5r p\u00e5 privatrettslig forhold. Alle merknadene er lagt ved som vedlegg til saken. Tiltakshaver Ole Chr. Haga har i eget brev kommentert merknadene. En revidert uttaksplan er dat. 28/4-10. Her er uttaksmassene redusert til m3 og tidspkt. for knusing med klokkeslett og dager er angitt. Disse er de samme som er fastsatt for massetak ellers i kommunen.\n\n\n\n9 I og med at uttaksmassene er redusert til m3 har Direktoratet for mineralforvaltning (tidl. Bergvesenet) frafalt krav om driftskonsesjon. Tiltakshaver Ole Chr. Haga har opplyst pr. tlf. 12/8-10 at det ikke vil v\u00e6re aktuelt med uttak av masser f\u00f8r mai-juni Saksbehandlers vurdering: I driftsplanen av 28/4-10 er det ikke fastsatt noe tidspunkt for n\u00e5r masseuttaket skal avsluttes. I planen er det sagt at knusing vil skje ved mobilt knuseverk. Det er neppe regningssvarende \u00e5 leie inn et mobilt knuseverk for uttak av mindre enn m3 pr. \u00e5r. Med det reduserte masseuttak som n\u00e5 er fastsatt, m3, vil det dermed v\u00e6re rimelig \u00e5 anta at knusing mm. kan v\u00e6re avsluttet i l\u00f8pet av 4 \u00e5r. Dette m\u00e5 v\u00e6re en rimelig tidsfrist sett i lys av det f\u00f8rste forslaget om en driftstid p\u00e5 8 10 \u00e5r for uttak av m3. Tidsfrist for opprydding/oppussing er ikke nevnt i driftsplanen. I reguleringsbestemmelsenes pkt. 8.2 for plan Nye R\u00f8dungen st\u00e5r det imidlertid at omr\u00e5det skal rehabiliteres senest ett \u00e5r etter at driften har opph\u00f8rt. B\u00e5de driftsplanen og reguleringsbestemmelsene beskriver for \u00f8vrig hvordan omr\u00e5det skal oppusses etter avsluttet uttak. Hytteeierforeningen ber om at knusing ikke forekommer senere enn kl. 18 p\u00e5 hverdager i juli september, samt i h\u00f8stferien. I f\u00f8lge driftsplanen skal uttak skje i mai juli. Det skulle dermed ikke v\u00e6re spesielt n\u00f8dvendig \u00e5 endre klokkeslettet for knusing. I alle tilsvarende saker er det tatt med som standard vilk\u00e5r at det m\u00e5 gjennomf\u00f8res st\u00f8vdempende tiltak dersom det skulle v\u00e6re behov. Et slikt vilk\u00e5r b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re med her. Reguleringsplanen for omr\u00e5det gir ikke rom for at det kan anlegges en veg nedenfor strandlinjen etter at masseuttaket er avsluttet. Dette m\u00e5 i tilfelle tas opp som en endring av reguleringsplanen. Inntil en evt. slik endring er gjort m\u00e5 dette pkt. i driftsplanen tas ut. Med de endringer som er nevnt ovenfor anbefales at driftsplanen godkjennes. R\u00e5dmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for n\u00e6ring, milj\u00f8 og kommunalteknikk godkjenner den framlagte driftsplanen for uttak av masser ved R\u00f8dungen p\u00e5 f\u00f8lgende vilk\u00e5r: - Ved behov m\u00e5 det gjennomf\u00f8res st\u00f8vdempende tiltak. - Masseuttak/knusing m\u00e5 v\u00e6re avsluttet i l\u00f8pet av 4 \u00e5r, regnet fra v\u00e5ren Veg nedenfor strandlinjen, i omr\u00e5det for masseuttak, m\u00e5 behandles som en endring av reguleringsplanen. Driftsplanen er dat. 28/4-10\n\n\n\n11 Nore og Uvdal kommune R\u00f8dberg : Arkiv : 140/16 Saksmappe : 2004/2510 Avd. : N\u00e6ring, milj\u00f8 og kommunalteknikk Saksbehandler : Sverre Heimdal Klage over innvilget dispensasjon for hytte p\u00e5 gnr. 140, bnr.16. M\u00d8TEBEHANDLING: Utvalg M\u00f8tedato Utvalgssak Hovedutvalg N\u00e6ring, milj\u00f8 og kom.tek /10 Saken gjelder: Klage over innvilget dispensasjon for hytte p\u00e5 gnr.140, bnr. 16. Fakta: S\u00f8knaden fra Jan Bulukin om dispensasjon ble f\u00f8rste gang behandlet av Hovedutvalget for n\u00e6ring, milj\u00f8 og kommunalteknikk (NMK) i m\u00f8te 29/1-09. NMK stilte seg positive til at det ble gitt dispensasjon og saken ble oversendt fylkesmannen og fylkeskommunen til uttalelse. Begge h\u00f8ringsinstansene anbefalte at det ikke ble gitt dispensasjon. I tillegg var det merknader til saken b\u00e5de fra Ingeborg Torun Skreprud og Arne Trondrud. Saken ble deretter behandlet av NMK i m\u00f8te 24/9-09. NMK fant at det ikke forel\u00e5 en overvekt av s\u00e6rlige grunner som skulle tilsi en dispensasjon og s\u00f8knaden ble avsl\u00e5tt. NMK behandlet 4/2-10 en klage fra Jan Bulukin over avslaget om dispensasjon. Fra administrasjonens side ble det foresl\u00e5tt \u00e5 opprettholde avslaget. NMKs behandling av klagen resulterte imidlertid i at avslaget av 24/9-09 ble omgjort og dispensasjon innvilget. Dette vedtaket om innvilget dispensasjon er et nytt enkeltvedtak som utl\u00f8ste ny klageadgang. Denne gang er det Ingeborg Torun Skreprud og Arne Trondrud som i brev av hhv. 14/3-10 og 16/3-10 har klaget over at dispensasjonen ble innvilget. Jan Bulukin har i eget brev av 21/4-10 kommentert klagene og begrunnet n\u00e6rmere sin s\u00f8knad. Arne Trondrud har i flere brev b\u00e5de til r\u00e5dmannen, Sivilombudsmannen, Fylkesmannen og Kommunalteknisk avdeling tatt opp sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til saken. Kopi av alle brev i denne korrespondansen er vedlagt i saken n\u00e5. Trondrud har i flere brev p\u00e5st\u00e5tt at kommunen har hemmeligholdt dokumenter i saken. Det er selvf\u00f8lgelig ikke\n\n i m\u00f8te 29/1-09.\")\n\n12 tilfelle, alle dokumenter i saken er offentlige og de framg\u00e5r av saksoversiktene som han har f\u00e5tt tilsendt 8/4-10 og 5/8-10. Begrenset tid og saksbehandlerkapasitet har imidlertid medf\u00f8rt at ikke alle hans henvendelser om kopier har kunnet blitt im\u00f8tekommet, bla. gjelder det dokumenter fra 1992 da reguleringsplanen for omr\u00e5det ble godkjent. Saksbehandlers vurdering: Klagen fra Ingeborg Torun Skreprud er identisk med det brevet som ble lagt fram for NMK ved behandlingen f\u00f8rste gang 24/9-09 da dispensasjonen ble avsl\u00e5tt. Fra klager er det dermed ingen nye momenter som ikke var kjent ved tidligere behandling av saken. Det m\u00e5 ogs\u00e5 legges til at NMKs avslag 24/9-09 bygget bla. p\u00e5 de innvendinger som Ingeborg Torun Skreprud hadde den gangen. Arne Trondruds klage er i hovedsak knyttet til forhold omkring forvaltningslovens bestemmelser og de vedtak som NMK har fattet. Det p\u00e5st\u00e5s bla. at det kun er i tilfeller hvor vedtaket \u00e5penbart er galt eller uheldig omgj\u00f8ringsvedtak skal kunne benyttes. Slik er det nok ikke, det m\u00e5 ogs\u00e5 kunne legges vekt p\u00e5 de momenter klager Jan Bulukin hadde. Klagen omhandler ogs\u00e5 noen pkt. knyttet til forhold som han ogs\u00e5 har tatt opp med r\u00e5dmannen, fylkesmannen og i klage til Sivilombudsmannen. Disse forholdene er besvart i egne brev. Klagen fra Arne Trondrud ber\u00f8rer for \u00f8vrig ikke de konkrete begrunnelsene NMK hadde for \u00e5 innvilge dispensasjonen. Jan Bulukins kommentarer inneholder bla. fotodokumentasjon og hans konklusjon er at hytta ikke vil v\u00e6re eksponert i terrenget. Fra administrasjonens side legges det vekt p\u00e5 de vurderinger som ble gjort ved f\u00f8rste gangs behandling av saken 24/9-09 da dispensasjonen ble avsl\u00e5tt. Selv om saken i utgangspunktet skal behandles etter den gamle Plan- og bygningsloven 7 b\u00f8r ogs\u00e5 saken sees i lys av den nye lovens bestemmelser om dispensasjon. I 19-2 sies at Kommunen b\u00f8r heller ikke dispensere fra planer,.., n\u00e5r en direkte ber\u00f8rt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonss\u00f8knaden. Som nevnt tidligere uttalte b\u00e5de fylkesmannen og fylkeskommunen seg negativt om dispensasjonen. Det vises for \u00f8vrig til tidligere vurderinger i NMK-sakene 73/09 og 2/10. Som en f\u00f8lge av dette vil administrasjonen fortsatt anbefale at dispensasjon ikke blir innvilget. R\u00e5dmannens forslag til vedtak: Etter hovedutvalgets mening er hovedtrekkene i klagene vurdert ved behandlingen i NMK-sak 73/09 da klagene dannet noe av begrunnelsene som NMK hadde for \u00e5 avsl\u00e5 s\u00f8knaden om dispensasjon. Ved en avveining av de mange hensyn som skal vurderes i en s\u00f8knad om dispensasjon, synes ikke Hovedutvalget for n\u00e6ring, milj\u00f8 og kommunalteknikk at det i denne saken foreligger en overvekt av grunner som taler for en dispensasjon. I den forbindelse vil hovedutvalget spesielt peke p\u00e5 - Tomtas/hyttas n\u00e6rhet til Ryggtj\u00f8nn-setrene - Tomtas/hyttas eksponering i landskapet - Det er muligheter for plassering av tomta i annet godkjent byggeomr\u00e5de - Det vil ikke v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00e5 veg fram til tomta.\n\n\n\n13 P\u00e5 denne bakgrunn kan ikke hovedutvalget g\u00e5 inn for dispensasjonen. Klagene tas til f\u00f8lge og avslaget p\u00e5 dispensasjonen i NMK-sak 73/09 opprettholdes. Vedtaket i NMKsak 2/10 annuleres. Vedlegg NMK-sak 2/10, 4/2-10. Klage fra Ingeborg Torun Skreprud, 14/3-10. Klage fra Arne Trondrud, 16/3-10. A.Trondrud til Sivilombudsmannen, 23/3-10. N\\&U komm. til Arne Trondrud, 8/4-10. A.Trondrud til fylkesmannen, 14/4-10. A.Trondrud til r\u00e5dmannen, 16/4-10. Jan Bulukin, 21/4-10. Fylkesmannen 21/5-10. A.Trondrud til r\u00e5dmannen, 9/6-10. N\\&U komm. til fylkesmannen, 18/6-10. Fylkesmannen til A.Trondrud, 30/6-10. Arne Trondrud, 9/7-10. Arne Trondrud, 22/7-10. Arne Trondrud, 3/8-10. N\\&U komm. til A.Trondrud, 5/8-10.\n\n### HOVEDUTSKRIFT. F\u00f8lgende medlemmer m\u00f8tte: Lars Erik Emrud (leder), Stein Ivar Strandli, Hellik Lislien, Monica Fuls\u00e5s, Live Sunniva Gladheim\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e564bd41-c65d-4aa7-90c3-24e46f4008d5"} +{"url": "https://amsterdamhoteldesk.com/hotel/142599-ibis-styles-amsterdam-city-amsterdam.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00237.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:06:12Z", "text": "\n\n# Kort beskrivelse\n\n3-stjernershotellet Amsterdam City ibis Styles ligger i gangavstand fra De Pijp og elven Amstel, og tilbyr en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon samt rom med flatskjerm-TV og eget bad.\n\nAlle rommene er smakfullt innredet, og har te- og kaffekoker. Hver morgen kan du nyte en kontinental frokostbuff\u00e9 med nybrygget kaffe og kokt egg eller egger\u00f8re. En salgsautomat med snacks og drikkevarer er tilgjengelig i lobbyen.\n\nDu kan spise middag i de mange barene og restaurantene i n\u00e6rheten av ibis Styles. Kun 150 meter fra hotellet finner du en trikkeholdeplass med forbindelser som s\u00f8rger for enkel adkomst til resten av byen. Privat parkering er mulig p\u00e5 stedet, med forbehold om tilgjengelighet.\n\n# Viktig informasjon\n\nDu m\u00e5 vise betalingskortet du brukte til \u00e5 booke oppholdet med n\u00e5r du sjekker inn. Dersom dette ikke er mulig, og kortinnehaveren ikke er en del av reisef\u00f8lget, m\u00e5 du fremvise et fullmaktsskjema med kortinnehaverens underskrift.\n\nVed booking av mer enn 5 rom, vil 50 % av totalbel\u00f8pet for bookingen bli belastet ved bookingen. Dette bel\u00f8pet er ikke-refunderbart.\n\n# Hotel Facilities:\n\n - ** Innsjekking: 14:00\n - ** Utsjekking: 11:00\n - Klassifisering: **\n - Type: Hotell\n - Rom: 45\n - Hotel chain: ibis Styles\n - Ingen reservasjonsgebyr\n \n\n### Dette rommet har flatskjerm-TV og eget bad.\n\n \n**Pris: \u20ac 89.00 ... \u20ac 269.00**\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Dusj, Faks, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kaffe- og tekoker, Safe, Strykejern, Telefon, Toalett, Varmeapparat \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 16 m\u00b2 \n**Senger**: Large bed(s) (King size) bed \n\n# Tremannsrom Familie (Tremannsrom)\n\n \n\n### Dette rommet har flatskjerm-TV og eget bad.\n\n \n**Pris: \u20ac 121.00 ... \u20ac 219.00**\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Dusj, Faks, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Safe, Strykejern, Telefon, Toalett, Varmeapparat \n**Maks ant. personer**: 3 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 21 m\u00b2 \n**Senger**: Single bed(s) bed + Large bed(s) (King size) bed \n\n# Familierom (4 personer) (Suite)\n\n### Dette rommet har flatskjerm-TV og eget bad.\n\n**Pris: \u20ac 89.00 ... \u20ac 269.00**\n**Romfasiliteter:** Bad, Dusj, Faks, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kaffe- og tekoker, Safe, Strykejern, Telefon, Toalett, Varmeapparat \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 16 m\u00b2 \n**Senger**: 2x Single bed(s) bed \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2927b9f2-58fd-4bd7-8127-05fb7e856aae"} +{"url": "https://snl.no/Bonannus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00079.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:15:00Z", "text": "# Bonannus\n\n bon\u02c8annus\n\n - Ogs\u00e5 kjent som\n \n Bonanus Pisanus\n\n - Levetid - kommentar \n 1100\u2013tallet\n\nBonannus, italiensk billedhugger og arkitekt, virket i siste tredjedel av 1100-tallet i Pisa. Ledet en tid arbeidet ved domkirkens kampanile, det s\u00e5kalte skjeve t\u00e5rn i Pisa, utf\u00f8rte relieffene til kirkens s\u00f8rportal (1180), likedan til domen i Monreale (1186). Stilistisk sett er han som arkitekt enn\u00e5 romansk, mens hans figurstil st\u00e5r ved overgangen til den gotiske stil.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Bonannus. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Bonannus.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b8dd9a7-8cb4-4143-b21e-333059b2dcf4"} +{"url": "http://englehvitt.blogspot.com/2010/10/loppis.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00463.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:16:37Z", "text": " \u00d8nsker dere alle en fantastisk sommer\\!\\!:) - Tok et herlig bilde av mine s\u00f8te sm\u00e5 i helgen:) S\u00e5 med dette \u00f8nsker jeg dere alle en fantastisk fin sommer:):) Masse klem fra meg:) \n\n \n\n## l\u00f8rdag 9. oktober 2010\n\n### Loppis\n\n *Mitt lille funn idag p\u00e5 bruktbutikken. Denne blir nok fin i hvit og med b\u00f8ker i. Vi har brukt veldig mye tid p\u00e5 oppussing siden vi flyttet inn i Englehvithuset. S\u00e5 enkelte ting st\u00e5r enda i esker. Hovedetg er nesten ferdig (vaskerommet igjen), loftet er nesten ferdig (gulv og tapet p\u00e5 et rom mangler) og kjelleren... ja, den er et kapittel for seg selv. Her skal vi ikke innrede alt, bare deler. Har en kjellerstue som nok forblir uinnredet i lang tid fremover. Vi er 2 stykker og har ikke behov for 3 stuer.. men, det er et soverom hernede som jeg tenker og dresse om til kontor/bibliotek. Jeg har massevis av hobbyting, kasser med b\u00f8ker, symaskin etc. som jeg \u00f8nsker og f\u00e5 opp og system p\u00e5. Tallerkenhylla er da tiltenkt her nede.* \n \n\n *Et bukett hvite roser er ogs\u00e5 kj\u00f8pt inn til helga. Ingredienser til hjemmelagetpizza st\u00e5r p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken, mannen er kommet hjem fra jakt og huset er helgevasket;) Perfekt;))* \n \n\n \n\n#### 7 kommentarer:\n\n1. \n \n Sommerhuset i bakken9. oktober 2010 kl. 17:10\n \n For en flott tallerkenhylle\\! Den kommer til \u00e5 bli kjempefin hvit, og den er perfekt til b\u00f8ker. Det blir spennende \u00e5 se hvordan den blir n\u00e5r den er ferdig. \n \n Ha en finfin l\u00f8rdagskveld\\!\n \n Anonym9. oktober 2010 kl. 19:26\n \n \u00c5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5,no har jeg lett en en slik tallerken hylle til barnerommene. Heldige deg:) \n \n Linn Tove\n \n3. %2B\\(2\\).jpg)\n \n Chanette9. oktober 2010 kl. 20:50\n \n Flott tallerkenhylle, dem er jo geniale og den blir lekker hvit :) Nydelige roser, pleier og ja friske blomster i helgen jeg og men det har visst g\u00e5tt i glemmeboka i g\u00e5r hihi.Ha en flott l\u00f8rdagskveld :) klem\n \n4. \n \n sylvia9. oktober 2010 kl. 21:32\n \n hei. \n \u00f8nsker dere en hyggelig helg,' klem fra sylvia\n \n5. \n \n Bringen Blomster9. oktober 2010 kl. 22:39\n \n Blir nok lekker i hvitt den hylla :) Riktig god helg til deg :) \n \\-synn\u00f8ve-\n \n6. \n \n Home By Virginia10. oktober 2010 kl. 11:26\n \n Nydelige roser og heldige du som fant en s\u00e5nn flott tallerkenhylle... \u263a \n \n \\*Ha en herlig s\u00f8ndag\\* \n \n Klemmer fra MV \u2665\n \n7. \n \n Fr\u00f8ken J\u00e6gers Hus12. oktober 2010 kl. 12:17\n \n Tusen takk for koselig hilsen inne hos meg\\! S\u00e5 bra at du likte hva du fant i bladet\\! Jeg har hatt litt angst for hele opplegget men alt i alt s\u00e5 er jo tilbakemeldingene positive. Skal si du har et nydelig hjem du ogs\u00e5\\! Har kost meg her inne. Og du er virkelig god p\u00e5 Loppis\\! Jeg har selv malt og malt disse gamle rimelige m\u00f8blene. Sant du blir litt ekstra glad i dem n\u00e5r du har formet de selv? Den hjemmesnekrerte hyllen din er nydelig\\! og at du festet tall p\u00e5 det bohuskonsollbordet.. LURT\\!\\! Har selv et slikt p\u00e5 barnerommet. Og synes liksom det er noe som mangler:)Kanskje jeg skal kj\u00f8pe noen tall. \n Ha en deilig dag\\! \n Klem, H\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1360ede-025d-423c-bdbf-a205e8d54a40"} +{"url": "http://skyggebalkongen.blogspot.com/2016/08/innspurt-i-feriehagen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00484.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:41Z", "text": "\n\n \n\n## onsdag 17. august 2016\n\n### Innspurt i feriehagen\n\nJeg har s\u00e5vidt kommet meg i sommermodus igjen. Til tross for at hage\u00e5ret har budt p\u00e5 vind, regn og mange skuffelser, finnes det ogs\u00e5 noen hyggelige \u00f8yeblikk. Og n\u00e5 i innspurten ble det jammen litt oppholdsv\u00e6r ogs\u00e5. \n \nDet er mye her i feriehagen som ble forsinket i \u00e5r, eller som hadde lovende knopper som stormen tok knekken p\u00e5. Men ett sted bugner det i alle fall, og det er i den gamle plantekassen som henger p\u00e5 et rekkverk. \n \n\n\n\nDet har aldri v\u00e6rt s\u00e5 fullt i denne kassen, jeg tror faktisk at de sl\u00e5ss litt om plassen oppi der, men det skal de f\u00e5 lov til. En skog av ivrige Sommerazalea titter opp, og dessverre f\u00e5r jeg ikke se alle i blomst, men forestillingen var i hvertfall godt i gang allerede for en uke siden, da bildet ble tatt. Det vokser ogs\u00e5 flere Blodbeger i kassen, og som om det ikke var nok, har jeg ogs\u00e5 plantet flere stiklinger av en storvokst type Pelargonium (ses ikke p\u00e5 bildet, men er i live). \n \nJeg noterer meg at det ikke er fullt f\u00f8r det renner over, og tar med meg denne lykkelige erfaringen til neste sesong. \n \n\n\n\n \nJeg har nevnt f\u00f8r at Dahliaene i hovedbedet ble sl\u00e5tt flate av sommerstormen, men heldigvis vokser det georginer flere steder i hagen. Plantene som st\u00e5r i krukker er stort sett nye planter fra fr\u00f8 - det er like spennende hver gang en ny plante \u00e5pner sin f\u00f8rste knopp. Jeg likte godt fargen p\u00e5 den over her\\! \n \n\n\n\nI \u00e5r er det mye ugress i bedene. Typisk nok har jeg luket mindre i \u00e5r enn jeg pleier. Det m\u00e5 v\u00e6re rekord\u00e5r n\u00e5r det gjelder vill Kvann, denne hadde s\u00e5dd seg i bedet med Stjerneskjerm, og egentlig syntes jeg det var en grei kombinasjon. Jeg lar vanligvis Kvann f\u00e5 st\u00e5, men fjerner dem n\u00e5r det n\u00e6rmer seg fr\u00f8setting. Noe sier meg at det vil bli mer enn nok av dem i bedene ogs\u00e5 til neste \u00e5r. \n \n\n\n\n \nI \u00e5r har jeg nesten ikke studert insektene i hagen. V\u00e6ret f\u00e5r ta skylden for det ogs\u00e5. Har registrert sv\u00e6rt f\u00e5 humler i \u00e5r, sammenlignet med tidligere \u00e5r. Her er ihvertfall en flue p\u00e5 kosetur p\u00e5 en dahlia. \n \n\n\n\n \nDet er ville tilstander flere steder p\u00e5 tomten. Akkurat dette stedet blir vanligvis klippet, men n\u00e5r disse gule kommer i blomst f\u00e5r gresset lov til \u00e5 gro litt. De er s\u00e5 flotte n\u00e5r de er mange\\! Jeg har alltid kalt dem Sankthansblomst, men jeg er noks\u00e5 sikker p\u00e5 at det er feil navn - ikke minst fordi de jo blomstrer i august... \n \nOg helt til slutt... \n \n\n\n\n... et overfl\u00f8dighetshorn av Blodbeger. Jeg pleier \u00e5 sette tre bambuspinner med hyssing rundt s\u00e5nn at rankene (med litt hjelp) kan klatre litt. Det var meningen i \u00e5r ogs\u00e5, men s\u00e5 ble jeg litt betatt av planten som flommer utover gressmatten. Ingen snegler bryr seg om \u00e5 gnafse p\u00e5 Blodbeger, den st\u00f8rste faren ser ut til \u00e5 v\u00e6re hageeierens st\u00f8vler. Det blir muligens d\u00e5rligere med pollinering og fr\u00f8setting n\u00e5r blomstene f\u00e5r slenge seg s\u00e5 ubekymret i v\u00e5tt gress. I \u00e5r har jeg Blodbeger p\u00e5 flere steder, s\u00e5 noen fr\u00f8 m\u00e5 det vel bli tilgang p\u00e5 uansett. \n \nHovedferien min g\u00e5r n\u00e5 mot slutten. Forel\u00f8pig ingenting \u00e5 skryte av, men n\u00e5r jeg rydder i fotofangsten dukker det sikker opp flere hageglimt som kan deles utover h\u00f8sten. \n \nGod hageonsdag \u00f8nskes\\!\n\n \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Martin18. august 2016 kl. 13:31\n \n At blodbeget er sneglesikker visste jeg ikke Bille. \n Veldig greit \u00e5 vite.\n \n2. \n \n Ingeborg Kringeland Hald19. august 2016 kl. 11:01\n \n Flotte bilder, flott kvann, ja, den passer godt der den st\u00e5r. Ha en fin dag p\u00e5 balkongen, hilsen Ingeborg\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4a845b2-8975-4a15-b212-70492ad436ce"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Sa-nei-til-buss-med-kvinner-319371b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:49:51Z", "text": " - \n \n FIKK NEI: Ordf\u00f8rer Olav Hafstad i Lund kommune luftet id\u00e9en om \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 tv-programmet. FOTO: Scanpix \n\n# Sa nei til buss med kvinner\n\nLund kommune i S\u00f8r-Rogaland fikk tilbud om \u00e5 delta i en ny programserie p\u00e5 TV Norge, der kommunen kunne f\u00e5 bes\u00f8k av en buss spekket med kvinner fra byen klar til \u00e5 m\u00f8te lokale ungkarer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a21f5b0e-905a-467b-86f3-0cadbe5c6f6d"} +{"url": "http://www.nettavisen.no/%C3%B8konomi/mer-overtid-uten-lnn/322965.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00338.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:26:16Z", "text": "# Mer overtid uten l\u00f8nn\n\nStadig flere arbeidstagere jobber uten overtidsbetaling, viser to nye unders\u00f8kelser blant norske arbeidstagere.\n\n\u2013 Trenden viser at stadig flere arbeidstagere har individuelle arbeidsavtaler der overtidsbetaling inng\u00e5r som en del av den faste l\u00f8nnen, sier professor i arbeidsliv ved Universitetet i Oslo, Geir H\u00f8gsnes, til Dagens N\u00e6ringsliv.\n\nHan mener dette forenkler situasjonen for arbeidsgiverne, samtidig som mange arbeidstagere f\u00e5r bedre \u00e5rsl\u00f8nn og st\u00f8rre frihet. Men samtidig kan det gi flere slitne og utbrente arbeidstagere.\n\nIngeni\u00f8rorganisasjonen Nito er kritisk til utviklingen, og advarer medlemmene mot avtaler om h\u00f8yere fastl\u00f8nn mot \u00e5 gi avkall p\u00e5 overtidsbetaling.\n\nDet er spesielt innen IT, tele, finans og akademia at det ikke betales for overtid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f01d2e3-11dc-4dbc-b87a-11a04fbab859"} +{"url": "https://grenseliv.com/2015/06/16/8-ideer-til-midtsommerfesten/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00523.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:11:02Z", "text": "# Grenseliv\n\nPosted on juni 16, 2015mars 2, 2017 by Lars Johan Wiker\n\n# Sankthans: 8 ideer til\u00a0hagefesten\n\n - **1. Drikkestasjon i partytelt**\n\n\n\nMed et partytelt blir det raskt feststemning i hagen. Hvis ikke gjestene f\u00e5r plass, kan du bruke teltet til servering av drikke og forfriskninger. Uunnv\u00e6rlig hvis det skulle komme en regnskur.\n\n - **2. Navnelapp p\u00e5 glasset**\n\n\n\nI svenskehuset g\u00e5r oppvasken for h\u00e5nd. Med en navnelapp p\u00e5 drikkeglasset, har gjesten hele tiden kontroll p\u00e5 glasset sitt. Du sparer dermed glass og tidkrevende oppvask.\n\n - **3. Sorte kelnerforkl\u00e6r**\n\n\n\nEnten du har servit\u00f8rer som hjelper deg eller du st\u00e5r for trakteringen av gjestene selv, blir det aldri feil med sorte kelnerforkl\u00e6r. Proft og elegant. Disse fant vi p\u00e5 Jysk. Forkl\u00e6rne, alts\u00e5\\!\n\n - **4. Sinkbalje som kj\u00f8ler til drikke**\n\n\n\n\u00c5 holde drikke kj\u00f8lig i sommervarmen kan v\u00e6re en utfordring. En koselig sinkbalje fylt med vann, isterninger og kj\u00f8leelementer gj\u00f8r jobben enklere. Sinkbalja skaper den landlige, uh\u00f8ytidelige og rause stemningen vi er s\u00e5 glad i.\n\n - **5. Maistang**\n\n\n\n\n\nTradisjonen med maistang lever i beste velg\u00e5ende p\u00e5 svensk side av grensa. Maistanga eller midtsommerstanga skulle symbolisere fruktbarhet. Ingen tvil om at bjerkel\u00f8v gir den rette f\u00f8lelsen av midtsommer. Vi valgte \u00e5 ikke dekke det hjemmelagde maistang-skjelettet helt til med bladverk. Slik fikk maistanga en original vri.\n\n - **6. Leker for store og sm\u00e5**\n\n\n\n\n\n\n\nIngen hagefest uten leker. Sats p\u00e5 aktiviteter som passer for b\u00e5de store og sm\u00e5. Potetl\u00f8p og sekkel\u00f8p er popul\u00e6rt for hele familien. Husk godteripremier til alle.\n\n - **7. Velkommenskilt av sagbukk**\n\n\n\nN\u00e5r gjestene blir tatt imot av dette skiltet, m\u00e5 de f\u00f8le seg velkommen. En gammel sagbukk har f\u00e5tt to ekstra bordstykker som vi malte tekst p\u00e5. Skiltet laget vi da vi feiret min mors 60-\u00e5rsdag nylig, men ideen kan kopieres til et hvilket som helst arrangement i hagen.\n\n - **8. Rause buketter med blomster fra hage og eng**\n\n\n\nHvis du legger sju ulike blomster under puta i \u00e5rets lyseste natt, skal du dr\u00f8mme om hvem du blir gift med. Det lover i hvert fall folketroen. Til midtsommerfesten pynter vi med blomster fra hage og eng i rasue buketter. Jeg er svak for \u00e5 hollandske leirkrukker.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c194c861-8921-4b10-b378-5534b463c48d"} +{"url": "http://norskhififorum.no/forum/viewtopic.php?f=36&p=16791&sid=c2d5d35391afff436628e83ebcf2e6b9", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00463.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:15:25Z", "text": "(Cracked Actor) Britisk dokumentar fra 1975. I 1974 var Bowie p\u00e5 Diamond Dogs-turn\u00e9 i USA. BBCs Alan Yentob filmet ham tidlig og sent, og selv om Bowie var sliten, var han forberedt p\u00e5 \u00e5 snakke \u00e5pent om seg selv i denne intenst kreative fasen av livet. Regiss\u00f8ren ser tilbake p\u00e5 arbeidet med dokumentaren. (David Bowie: David Bowie - p\u00e5 kanten av suksess)
\n(David Bowie: Five Years in the Making of an Icon) Britisk dokumentar fra 1983. Et n\u00e6rg\u00e5ende portrett som skildrer fem milep\u00e6ler i David Bowies karriere. Han utviklet sitt image med skikkelsen og albumet Ziggy Stardust i 1971. I 1975 kom soul-inspirerte \"Young Americans\" og i 1977 albumene \"Low\" og \"Heroes\". Det skal ogs\u00e5 dreie seg om \"Scary Monsters\"-utgivelsen i 1980 og den store kommersiellle suksessen \"Let's Dance\" fra 1983.\nSvensk dokumentar. Musikken ble en verdenssuksess, men det var bildene som gjorde at man kom virkelig n\u00e6rt innp\u00e5 bandet. H\u00f8r den ukjente historien bak mange av de klassiske ABBA-bildene. (ABBA - et liv i bilder)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38b1fbaa-d697-4afc-a495-79c119ddef8e"} +{"url": "http://docplayer.me/1532996-Biljardting-toppidrettssenteret-12-13-juni-2004-referat.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00468.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:59:15Z", "text": "3 Grenland 37 Svein Allum Arendal 38 Tore L\u00f8vseth BK99 Bryne Sandnes Stavanger 43 Knut Kvaal Pedersen Svithun 44 Helge Vatsv\u00e5g 45 Alexander Waldejer Tre M\u00e5ker Bergen Os \u00d8yro Fjordane 52 Katrine Grotle Hyllestad 53 Frode Herland H\u00f8yang Her\u00f8y 55 Dag Hugo Aspheim Asle Geir Skogen Kristiansund 56 \u00d8yvind Risan Thor Risan Molde Dora 58 P\u00e5l Mortensen Trondheim 60 Roger Lysholm Steinkjer Arctic Fauske Andre Generalsekret\u00e6r Valgkomiteen Administrasjonen Observat\u00f8r (Bex) Observat\u00f8r (Stavanger) Observat\u00f8r (Oslo) (70) Tine H. Bjonge (71) Kjell Ove Kj\u00f8laas (S\u00f8ndag) Henning Berntsen Kristian Haukland Jason Hansen Vivi S\u00e6thren - Forsamlingen talte 30 stemmeberettigede representanter. Sak 2: De fremm\u00f8tte representanter og deres fullmaket er godkjent Godkjenne innkallingen - Det ble bemerket at forslagene var sendt ut for sent i forhold til loven. - Administrasjonen beklaget dette og informerte om \u00e5rsaken til forsinkelsene. Innkallingen er godkjent 3\n\n Kjell Ove Kj\u00f8laas (S\u00f8ndag) Henning Berntsen Kristian Haukland Jason Hansen Vivi S\u00e6thren - Forsamlingen talte 30 stemmeberettigede representanter.\")\n\n4 Sak 3: Godkjenne sakslisten Forslag: \u00c5pning Sak 1 Sak 2 Sak 3 Sak 4 Sak 5 Sak 6 Sak 7 Sak 8 Sak 9 Sak 10 Sak 11 Sak 12 Avslutning Godkjenne de fremm\u00f8tte representantene Godkjenne innkallingen Godkjenne sakslisten Godkjenne forretningsorden Velge dirigent, sekret\u00e6r(er), tellekorps og 2 representanter til \u00e5 underskrive protokollen Behandle biljardforbundets beretning Behandle forbundets regnskap i revidert stand Behandle innkomne forslag og saker Fastsette kontingenter og avgifter Behandle langtidsplan og langtidsbudsjett Engasjere statsautorisert/registrert revisor til \u00e5 revidere forbundets regnskap Velge biljardstyre, kontrollkomit\u00e9, domsutvalg, appellutvalg, valgkomit\u00e9 og representanter til ting og m\u00f8ter i de organisasjonsledd forbundet er tilsluttet. - Forslag fra Oslo Biljardklubb om \u00e5 vente med behandling av regnskapet til neste dag, slik at representantene fikk anledning til sette seg inn i tallene. Sakslisten er godkjent. Sak 7 utsatt til dag 2. Sak 4: Godkjenne forretningsorden Forslag: 1. Tinget ledes av valgt dirigent 2. Protokollen f\u00f8res av valgt sekret\u00e6r 3. Ingen representant gis rett til ordet mer enn tre ganger i samme sak. Med unntak for innledningsforedraget, og for de representanter hvis forslag st\u00e5r i sakslisten, settes taletiden til 5 min f\u00f8rste gang og 3 min andre og tredje gang. Dirigenten kan foresl\u00e5 forkorting av taletiden og strek for inntegning av talere. 4. Videre m\u00f8ter uten stemmerett, men med tale- og forslagrett i de saker som ligger innenfor utvalgets/komiteens/vedkommendes arbeidsomr\u00e5de: a. Lederne i de faglige utvalg/komiteer, eventuelt nestleder eller utvalgsmedlem dersom leder er forhindret fra \u00e5 m\u00f8te. b. Kontrollkomiteens medlemmer. c. Valgkomiteens medlemmer d. Revisor. 4\n\n\n\n6 - Ingolf H\u00f6ns innledet og svarte p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l. - Det ble bemerket at Resultatene fra Nordisk Veteran 2004 var mangelfulle. Klubbutviklingsprosjektet s Tine Bjonge innledet. Ungdomsprosjektet s Ingolf H\u00f6ns innledet og svarte p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l. - Ringerike Biljardklubb bemerket at det var arrangert turneringer for ulisensierte spillere og at dette er i strid med regelverket v\u00e5rt. Dette m\u00e5 det gj\u00f8res noe med f\u00f8r det arrangeres liknende turneringer igjen. Jenteprosjektet s Ine Helvik innledet. Utdanning s Tine Bjonge innledet. Anlegg s Reidar-Rune Larsen innledet og svarte p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l. - Forbundets plan om riksanlegg p\u00e5 B\u00e6rum strandet pga manglende finansiering - Forbundet er g\u00e5tt til sak mot Berge Holding as, som var forhandlingspartner vedr. mulig overtakelse av lokalene p\u00e5 B\u00e6rum. \u00c5rsaken er en feilutbetaling fra forbundet til Berge Holding p\u00e5 kr, mot kr som avtalt (Leie for 1 mnd). Summen ble f\u00f8rst holdt tilbake i sin helhet, hvorp\u00e5 delvis tilbakebetalt. Restbel\u00f8pet er n\u00e5 kr. Styret mener vi har en god sak og ser det som sannsynlig at vi vinner saken med saksomkostninger. Men styret er samtidig klar over at det alltid er en viss risiko forbundet med slike saker. Det er likevel ikke budsjettert med denne risikoen i Informasjon s Hermund \u00c5rdalen innledet og svarte p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l. - Honn\u00f8r til Hermund \u00c5rdalen for bra innsats. - Takk til bidragsytere. Raymond Hage ble spesielt nevnt for sine artikler fra det store utland. - Oppfordring til klubbene om \u00e5 komme med bidrag, samt v\u00e6re mer aktive overfor media p\u00e5 lokalplanet. Markedstiltak s Ingolf H\u00f6ns innledet og svarte p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l. Forbundets beretning er godkjent med innkomne anmerkninger. Sak 7: stand Behandle forbundets regnskap i revidert Viser til \u00f8konomisk beretning, regnskap og revisjonsberetning for 2002 og 2003, bl\u00e5tt hefte merket Regnskap og budsjett. - Reidar-Rune Larsen innledet. Reidar-Rune og Tine Bjonge svarte p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l. 6\n\n\n\n7 - Regnskapet for 2003 har v\u00e6rt s\u00e6rdeles vanskelig. Dette skyldes i f\u00f8rste rekke skifte av regnskapskontor og skifte i administrasjonen. Dobbelf\u00f8ringer har v\u00e6rt et problem, men det er n\u00e5 gjort et omfattende oppryddingsarbeid, slik at bunnlinjen skal stemme. Men det er dessverre fortsatt en del feilf\u00f8ringer mellom prosjektene. - Det ble bemerket at s\u00e5 lenge revisor hadde godkjent regnskapet, s\u00e5 burde tinget gj\u00f8re det samme. Men at det m\u00e5 s\u00f8rges for full kontroll, ogs\u00e5 p\u00e5 prosjektniv\u00e5, fra og med Det ble forsikret at dette var i orden. Forbundets regnskap for 2002 og 2003 er godkjent Sak 8: Behandle innkomne forslag og saker - For detaljer og begrunnelser vises til de innkomne forslag, r\u00f8dt hefte merket Forslag. - En del av forslagene er av typen p\u00e5leggsforslag. Dvs at de m\u00e5 gjennomf\u00f8res hvis de vedtas, mens det er opp til det nye styret \u00e5 vurdere eventuell gjennomf\u00f8ring hvis det ikke vedtas. Dette gjelder i f\u00f8rste rekke en del forslag vedr. turneringsavvikling. 1 Forbundsstyret: Ny Lov Forbundsstyret foresl\u00e5r ny lov for Norges Biljardforbund som f\u00f8lger: NORGES BILJARDFORBUNDS LOV 1 Form\u00e5l Norges Biljardforbunds form\u00e5l er \u00e5 fremme biljardidretten i Norge, og representere denne internasjonalt. Arbeidet skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge p\u00e5 grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og \u00e6rlighet. 2 Organisasjon Norges Biljardforbund er en sammenslutning av alle idrettslag som organiserer biljardgrenene pool, snooker og/eller carambole og som er medlemmer av Norges Idrettsforbund og Olympiske Komit\u00e9 (NIF). Norges Biljardforbund er medlem av NIF og de europeiske og internasjonale forbundene for pool, snooker og carambole, samt paraplyorganisasjonen WCBS. Norges Biljardforbund er underlagt de til enhver tid gjeldende lover og bestemmelser for disse. Opptak av nye idrettsgrener i biljardforbundet m\u00e5 forelegges Idrettsstyret for godkjennelse. Idrettsstyret avgj\u00f8r om den nye grenen faller inn under NIFs form\u00e5l og oppfyller NIFs definisjon av idrett. Ved avslag kan forbundet fremme forslag om opptak av den nye idrettsgrenen p\u00e5 det f\u00f8rste ordin\u00e6re Idrettsting. Reglene i NIFs lov kapittel 1, 2, 6, 11, 12, 13 og 14 gjelder biljardforbundet uavhengig av hva som m\u00e5tte st\u00e5 i forbundets egen lov. 7\n\n\n\n Sp\u00f8rsm\u00e5l vedr\u00f8rende barne- og ungdomsidrett som er felles for flere idrettsgrener. c) \u00d8konomisk kontroll i henhold til NIFs lov 4-4 bokstav i.\")\n\n9 9 Biljardtinget Biljardforbundets \u00f8verste organ er biljardtinget som avholdes hvert 2. \u00e5r innen utgangen av juni. Tinget innkalles av styret med minst 2 m\u00e5neders varsel, til de organisasjonsledd som har representasjonsrett (Jfr. 10). Ved innkalling skal det presiseres at delegasjoner skal sammensettes i henhold til NIFs lov 2-4. Forslag som skal behandles p\u00e5 tinget m\u00e5 v\u00e6re sendt til styret senest 6 uker f\u00f8r tinget. Fullstendig sakliste og andre n\u00f8dvendige saksdokumenter med forslag m\u00e5 v\u00e6re sendt ut senest 2 uker f\u00f8r tinget. Lovlig innkalt ting er vedtaksf\u00f8rt med det antall godkjente representanter som m\u00f8ter, jfr. NIFs lov 2-5. P\u00e5 tinget kan ikke behandles forslag om lovendring som ikke er oppf\u00f8rt p\u00e5 den utsendte saklisten. Andre saker kan behandles n\u00e5r 2/3 av de fremm\u00f8tte vedtar det, ved godkjenning av saklisten. 10 Representasjon p\u00e5 biljardtinget P\u00e5 biljardtinget m\u00f8ter med stemmerett: a) Styret b) Representanter fra klubbene etter tingets bestemmelse: registrerte\\* medlemmer: 1 representant registrerte\\* medlemmer: 2 representanter \\*Medlemstall per 31.12, Idrettsregistreringen Representantene m\u00e5 v\u00e6re valgt p\u00e5 ordin\u00e6rt eller ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te, eller oppnevnt av styret etter fullmakt. Reiseutgiftsfordeling skal benyttes. Reiseutgiftsfordelingen baseres p\u00e5 billigste fornuftige reisem\u00e5te tur/retur og fungerer slik at reisen skal koste like mye per representant, uansett geografisk tilh\u00f8righet. Klubber som ikke stiller p\u00e5 tinget skal v\u00e6re med og dekke reiseutgifter som om de stilte med en representant. Videre m\u00f8ter uten stemmerett, men med tale- og forslagrett i saker som ligger innenfor utvalgets/komiteens/vedkommendes arbeidsomr\u00e5de: a) Lederne i de faglige utvalg/komiteer, eventuelt nestleder eller utvalgsmedlem dersom leder er forhindret fra \u00e5 m\u00f8te. b) Kontrollkomiteens medlemmer. c) Valgkomiteens medlemmer d) Revisor e) Generalsekret\u00e6ren 11 Ledelse av biljardtinget Tinget ledes av valgt dirigent. Dirigenten beh\u00f8ver ikke \u00e5 v\u00e6re valgt representant. 12 Biljardtingets oppgaver Tinget skal: 10. Godkjenne de fremm\u00f8tte representantene. 11. Godkjenne innkallingen, sakliste og forretningsorden 12. Velge dirigent(er), sekret\u00e6r(er), samt 2 representanter til \u00e5 underskrive protokollen. 9\n\n\n\n10 13. Behandle biljardforbundets beretning 14. Behandle forbundets regnskap i revidert stand. 15. Behandle innkomne forslag og saker. 16. Fastsette kontingenter og avgifter. 17. Behandle langtidsplan og langtidsbudsjett. 18. Engasjere statsautorisert/registrert revisor til \u00e5 revidere forbundets regnskap. 19. Foreta f\u00f8lgende valg: a) Styre med President, Visepresident Marked, Visepresident Sport, Styremedlem Turneringer, Styremedlem Klubbst\u00f8tte, Styremedlem Utdanning, Styremedlem Anlegg, Styremedlem Informasjon og to varamedlemmer. b) Kontrollkomit\u00e9 med leder, to medlemmer og to varamedlemmer c) Domsutvalg med leder, to medlemmer og to varamedlemmer d) Appellutvalg med leder, fire medlemmer og to varamedlemmer e) Representanter til ting og m\u00f8ter i de organisasjonsledd forbundet er tilsluttet f) Valgkomit\u00e9 med leder, to medlemmer og et varamedlem Styrets medlemmer og ledere i komiteer og utvalg velges enkeltvis. Medlemmer i komiteer og utvalg velges samlet. Varamedlemmer til styret, komiteer og utvalg velges samlet og ved skriftlig valg avgj\u00f8res rekkef\u00f8lgen i forhold til stemmetall. Ved valgene skal det v\u00e6re kandidater/representanter fra begge kj\u00f8nn. Sammensetningen skal v\u00e6re forholdsmessig i forhold til kj\u00f8nnsfordelingen i medlemsmassen, dog slik at det skal v\u00e6re minst to representanter fra hvert kj\u00f8nn. I r\u00e5d og utvalg m.v. som best\u00e5r av to eller tre medlemmer skal begge kj\u00f8nn v\u00e6re representert. Valgene skjer etter bestemmelsene i NIFs lov Tillitsvalgt kan ikke samtidig v\u00e6re arbeidstaker innen samme organisasjonsgren, med mindre idrettsstyret gir dispensasjon. 13 Stemmegivning p\u00e5 biljardtinget Med mindre annet er bestemt skal et vedtak for \u00e5 v\u00e6re gyldig v\u00e6re truffet med alminnelig flertall av de avgitte stemmene. Valg foreg\u00e5r skriftlig hvis det foreligger mer enn ett forslag eller det fremmes krav om det. Hvis det skal v\u00e6re skriftlige valg, kan bare foresl\u00e5tte kandidater f\u00f8res opp p\u00e5 stemmeseddelen. Stemmesedler som er blanke, eller som inneholder ikke foresl\u00e5tte kandidater, eller ikke inneholder det antall det skal stemmes over, teller ikke, og stemmene anses som ikke avgitt. N\u00e5r et valg foreg\u00e5r enkeltvis og en kandidat ikke oppn\u00e5r mer enn halvparten av de avgitte stemmer, foretas omvalg mellom de to kandidater som har oppn\u00e5dd flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgj\u00f8res valget ved loddtrekning. N\u00e5r det ved valg skal velges flere ved en avstemming, m\u00e5 alle, for \u00e5 anses valgt, ha mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Dette gjelder ikke ved valg av varamedlemmer. Hvis ikke tilstrekkelig mange kandidater har oppn\u00e5dd dette i f\u00f8rste omgang, anses de valgt som har f\u00e5tt mer enn halvparten av stemmene. Det foretas s\u00e5 bundet omvalg mellom de \u00f8vrige kandidater, og etter denne avstemmingen anses de valgt som har f\u00e5tt flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgj\u00f8res valget ved loddtrekning. 14 Ekstraordin\u00e6rt biljardting Ekstraordin\u00e6rt Biljardting innkalles av styret med minst 14 dagers varsel etter: 10\n\n\n\n\n\n\n I haller (arenareklame), medlemsblad, program og annonser i dagspresse, ukepresse, radio og tv.\")\n\n14 Retten til arrangement inneb\u00e6rer blant annet rett til \u00e5 stille betingelser for deltakelse, rett til \u00e5 kreve vederlag fra publikum, samt rett til \u00e5 utnytte de \u00f8konomiske muligheter som arrangementet gir grunnlag for, herunder rett til \u00e5 stille vilk\u00e5r for medias dekning av arrangementet. I de tilfeller der NB er arrang\u00f8r og en klubb er teknisk arrang\u00f8r, skal NBs standard stevneavviklingsmal benyttes. 14\n\n15 6 Medierettigheter NB eier samtlige medierettigheter knyttet til konkurranser NB organiserer. Med medierettigheter forst\u00e5s rett til \u00e5 oppta, overf\u00f8re eller videreformidle lyd, bilde, tekst eller lignende fra et idrettsarrangement via tv, radio, internett eller p\u00e5 annen m\u00e5te. Retten til \u00e5 inng\u00e5 avtale om medierettigheter tilligger forbundsstyret. De organisasjonsledd som deltar i arrangementet, har krav p\u00e5 en rimelig godtgj\u00f8relse for deltagelse i konkurranse som gir medieinntekter. Ved denne vurdering skal det blant annet legges vekt p\u00e5 - medvirkningens omfang - NBs anvendelse av midlene Formatert: Punktmerking og nummerering 7 \u00d8vrige markedsrettigheter NB eier samtlige markedsrettigheter som omfattes av landslagsvirksomheten, herunder blant annet rettigheter knyttet til internasjonale mesterskap, cuper og landskamper der ut\u00f8verne representerer NB. I slike mesterskap skal ut\u00f8verne konkurrere i landslagsdrakter og f\u00f8lge NBs bekledningsinstruks. Klubbene eier samtlige markedsrettigheter som omfattes av klubbvirksomheten, herunder blant annet rettigheter til nasjonale mesterskap der ut\u00f8verne representerer klubbene. En klubb som har en landslagsut\u00f8ver som medlem og \u00f8nsker \u00e5 benytte denne i sin markedsf\u00f8ring i henhold til ovennevnte bestemmelse, skal p\u00e5 forh\u00e5nd innhente NBs skriftlige forh\u00e5ndsamtykke. NB kan nekte godkjennelse eller nedfelle vilk\u00e5r for godkjennelse dersom det har saklig grunn til det. 8 Bestemmelser om konkurranseforhold NIF v/styret og forbundsstyret kan nekte medlemsklubber og enkeltmedlemmer av disse rett til \u00e5 ut\u00f8ve eller medvirke i konkurrerende virksomhet gjennom deltakelse, medlemskap, eller samarbeid med andre organisasjoner. Nektelse krever saklig grunn. - Tine Bjonge og Ingolf H\u00f6ns innledet og svarte p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l. - Hovedhensikten er \u00e5 synliggj\u00f8re gjeldende overordnede bestemmelser. - Oslo Biljardklubb leverte inn forslag om \u00e5 lage et fortolkningsvedlegg til bestemmelsen. Norges Biljardforbunds Markedsbestemmelser er vedtatt. Det skal lages fortolkingsvedlegg til Markedsbestemmelsene. 3 Forbundsstyret: Innf\u00f8ring av hederstegn Forbundsstyret foresl\u00e5r \u00e5 innf\u00f8re f\u00f8lgende hederstegn: Norges Biljardforbunds Gullmerke og Norges Biljardforbunds S\u00f8lvmerke. Statutter som f\u00f8lger: Norges Biljardforbunds Gullmerke Merke i gull, formet som forbundets emblem. 1 Norges Biljardforbunds Gullmerke er norsk biljards h\u00f8yeste utmerkelse. 15\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ab57903-5133-4dc5-83aa-ab7dddc1651e"} +{"url": "http://monaceh.blogspot.com/2012/03/alenefrokost.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00492.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:18:18Z", "text": "\n\n## tirsdag 27. mars 2012\n\n### Alenefrokost\n\nDet er koselig med helgefrokost n\u00e5r alle sitter samlet rundt bordet, men p\u00e5 hverdagen er det alenefrokost som gjelder. \n \n\n\n\n \nDa kan jeg kose meg med akkurat hva jeg vil. I dag ble det en kopp te og en m\u00fcslibar. Er det noen som har smakt denne m\u00fcslibaren? Den er fantastisk god og f\u00e5s kj\u00f8pt p\u00e5 Rema.\n\n \n\n\n \nMed nyeste Rom 1-2-3 kunne jeg nyte et hellig m\u00e5ltid \"all by myself\".\n\n \n\n\n \nH\u00e5per du ogs\u00e5 har hatt mulighet til \u00e5 kose deg med frokosten.\n\n \nFin dag i dag.\n\nNyt.\n\n\u2665\n\n\n\n\n\n\n\nStefy S sa...\n\nSEmbra proprio buono\\!Bellissime foto\\! \nBaci \nStefy\n\n 27 mars, 2012 11:16 \n\n\n\n\n\nELIN sa...\n\nH\u00f8res ut som en nydelig kvalitetsmorgen med deg selv :) H\u00e5per dagen blir god\\! Klemmer fra Elin\n\n 27 mars, 2012 11:27 \n\n\n\n\n\nSt\u00f8rstepia sa...\n\nS\u00e5 deilig da Mona\\! H\u00f8rtes ut som en perfekt morgen\\! \nJeg har hatt en bedre alenelunsj jeg da, etter en stressende frokost med de to sm\u00e5, f\u00f8r man m\u00e5 r\u00e5kj\u00f8re til barnehagen, hehe... \nSauseforkj\u00f8la, men tekoppen hjelper litt\\! \n \nHerlig GG kopp du har der forresten\\! \nGod tirsdag videre\\! \nKlem fra Kjersti\n\n 27 mars, 2012 12:17 \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9ffa63b-eb99-4918-8695-be0907e36b54"} +{"url": "http://synnoveee.blogg.no/1355343045_tid_for_sn_og_kulde.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00079.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:16:13Z", "text": "# Synnoveee\n\nIn three words I can sum up everything I've learned about life: it goes on\n\n## Tid for sn\u0159 og kulde\\!\n\n - 12.12.2012 kl.21:45 i Blogg\nEg kom ikkje heim f\u0159r ti over fire, forda vi m\u013atte v\u0107re igjenn for \u013a \u0159ve p\u013a \"Nisse p\u013a villspor\" men, men, skal frammf\u0159re p\u013a p\u013a tirsdag, s\u013a d\u013a er vi no ferdig med det.\n\nNo er eg nettopp kommt inn, har nemleg vore ute i sn\u0159en og kost meg, eg og \u0158yvind, lillebroren min, har lagd sn\u0159mann og sn\u0159hule.\n\n \nMin herlige sn\u0159man, som eg dessverre ikkje hadde tid til \u013a gje \u0159yner, hatt og skjerf.\n\n \n \n \n### 2 kommentarer\n\n\n\n#### idsn\n\n13.12.2012 kl.19:53\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "253e0260-bc31-4cf2-81d9-c48a8a5ac328"} +{"url": "http://tolfa.no/roztr/events.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00338.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:55Z", "text": "# Kulturprosjekter\n\nDet norsk-italienske studiesenteret *Centro studi italo-norvegese di\u00a0Tolfa* har som form\u00e5l \u00e5 st\u00f8tte kunstnerisk og annen virksomhet som bidrar til \u00e5 \u00f8ke den kulturelle kontaktflaten mellom Norge og Italia.\n\nP\u00e5 denne websiden finner du samlet noen av de mange ulike kulturprosjekter gjennomf\u00f8rt med st\u00f8tte fra senteret, eller med en annen tilknytning. Klikk p\u00e5 overskriften for \u00e5 lese mer om det enkelte prosjekt.\n\n## TolfArte 2010\n\nI samband med kulturfestivalen *TolfArte* mellom 6. og 8. august 2010 var Centro studi representert med en egen stand i Via Roma.\n\n## Grieg, Chopin, m.m.\n\n15\\. mai 2010 klemte foreningen til med ikke mindre enn tre kulturarrangemetenter i Tolfa: Kunstutstilling, pianokonsert i *teatro Claudio*, og fotoutstilling i *Sala San Giuseppe*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3abe1b6f-d03a-470c-8507-056c8524e2ed"} +{"url": "http://www.prgmea.com/15/2014/01/3476.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00270.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:24:08Z", "text": "\n\n# de vanligste symptomene p\u00e5 en intestinal brokk\n\nSkrevet av: *Lisbeth B\u00f8e* oppdatert: 2014-01-18\n\n| |\n\nen intestinal brokk oppst\u00e5r n\u00e5r en del av tarmen begynner \u00e5 stikke gjennom bukveggen. vanligste symptomene p\u00e5 en intestinal brokk inkluderer magesmerter, tilstedev\u00e6relsen av en klump i magen og feber. det er forskjellige typer av intestinal hernias, herunder reduseres, irredusibel, og strangulated brokk. behandlingstilbud varierer i henhold til individuelle symptomer samt type brokk til stede, selv om kirurgisk inngrep er ofte n\u00f8dvendig. \nen strangulated brokk begynner som en irredusibel brokk, men blodtilf\u00f8rselen til tarmene blir avkuttet. Dette regnes som en medisinsk n\u00f8dsituasjon og krever \u00f8yeblikkelig legehjelp. symptomer kan omfatte konstante smerter og \u00f8mhet i mageregionen. kvalme og oppkast er vanlig hos pasienter med en strangulated brokk s\u00e5 vel. \nhvis intestinal brokk symptomene er milde, kan ingen umiddelbar behandling v\u00e6re n\u00f8dvendig. i disse tilfellene, vil en lege n\u00f8ye overv\u00e5ke pasienten for mulige tegn p\u00e5 komplikasjoner. smertestillende medisiner kan v\u00e6re foreskrevet hvis pasienten opplever moderat til alvorlig smerte. \nHvis intestinal brokk blir stor, f\u00f8rer til en tarmobstruksjon, eller blir strangulated, kirurgiske inngrep ofte blir n\u00f8dvendig. den skadede delen av tarmen kan fjernes, eller et stykke solid mesh materiale kan settes inn i buken for \u00e5 hindre tarmen fra stikker gjennom bukveggen. denne type kirurgi har en h\u00f8y suksessrate, selv om brokk fortsatt har en liten sjanse for \u00e5 returnere. i de mest alvorlige tilfellene, da omfattende intestinal skaden har oppst\u00e5tt, den hele tykktarmen kan m\u00e5tte fjernes for \u00e5 redde livet til pasienten. \n\n| | |\n| | |\n| | |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51516e47-4550-4705-af29-5a8308f45ace"} +{"url": "http://linnieshusoghjem.blogspot.com/2010/08/det-nrmer-seg-oppstart.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00463.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:43Z", "text": "## \u2665 Mine Gull \u2665\n\n \n\n \n\n## Sitat for dagen:\n\n \n\n## \u2665 Velkommen hit \u2665\n\nHar endret litt fokus, og vil fremover fokusere mer p\u00e5 trening og kosthold - og innimellom skrive om mine prosjekter, b\u00e5de med oppussing, innredning og fra hverdagen v\u00e5r. Morsomme episoder fra mitt liv i et \"n\u00f8tteskall\" vil nok ogs\u00e5 forekomme ;) H\u00e5per du som gjest vil trives her inne p\u00e5 bloggen min, og s\u00e5 synes jeg det er veldig koselig om du tar deg tid til \u00e5 legge igjen et spor etter deg, slik at jeg kan titte innom deg ogs\u00e5 :)\n\n \n\n## fredag 20. august 2010\n\n### Det n\u00e6rmer seg oppstart ;)\n\n \n*Mandag 30. August 2010 kl. 10:00 \ner jeg p\u00e5 \"skole\"benken igjen ;)* \n\n \n*Er veldig spent, kan man si =) \n*\n\n*Forelesninger er p\u00e5 torsdager fra klokka 08:30.* \n\n \n\n*Eldstejenta har fri tirsdager i \u00e5r, \ns\u00e5 da slipper jeg \u00e5 tenke p\u00e5 pass til henne.* \n\n \n*Minstemor m\u00e5 vi fikse pass til.* \n\n \n*I'm So Exited\\!\\!\\!* \n\n*Endelig skal jeg f\u00e5 tatt opp faget igjen, \nog denne gangen skal jeg helt i m\u00e5l ;)* \n \n*Kan umulig v\u00e6re s\u00e5 mye som g\u00e5r galt denne gangen, \nsom sist... \\*krysse fingrene\\** \n\n \n \n\n**\n\n*Jeg er forresten den eneste i v\u00e5r kommune som skal \nta ambulansefaget \\*ler\\** \n\n \n*S\u00e5 den studiegruppa jeg s\u00e5 for meg, blir ganske liten gitt ;)* \n\n \n*Tror alle m\u00f8ter m\u00e5 bli hjemme hos MEG\\!* \n\n \n*Om ei stund kommer min kj\u00e6re og \nhenter meg og jentene. \nDa skal vi ha ei koselig helg sammen, \nf\u00f8r det er skolestart i 3-klasse for stores\u00f8ster p\u00e5 mandag, \nog deretter reiser mannen og jeg til Bod\u00f8 p\u00e5 tirsdag \nog blir noen dager der pga operasjonene han skal gjennom...* \n\n \n*Litjmor skal igjen v\u00e6re hos mormor og morfar, alts\u00e5, her vi er n\u00e5.* \n*Stores\u00f8ster f\u00e5r forh\u00e5pentligvis v\u00e6re hos mannens \neldste s\u00f8ster, som selv har 3 skolejenter :)* \n\n \n*Ha en flotters dag\\! \nJeg kommer sterkere tilbake ;)* \n\n \n*Endelig-fredags-klemmer fra* \n\n \ninnlegg nr. **113** \\*ler\\**\n Lagt inn av \u2665 Linnie \u2665 kl. 13:35 \n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n milla20. august 2010 kl. 17:39\n \n \u00d8nsker masser av lykke til med studiene:))) \n S\u00e5 glad du endelig er kommet i gang igjen og fortsjetter veien mot dr\u00f8mmeyrket ditt:) \n \n \u00d8nsker dere en GOD HELG\\! \n \n H\u00e5per alt g\u00e5r greit til uka, s\u00e5 mye som skjer\\! \n \n Millaklem\n \n2. \n \n St\u00f8rstepia20. august 2010 kl. 22:34\n \n Lykke til som student igjen - det blir sikkert superspennende\\!\\! Morsomme kollokviegrupper da med andre ord:-) \n \n Ha en flotters helg\\! \n Klem fra st\u00f8rstepia\n \n\n\n - \u2665 Linnie \u2665 \n \u2665Er 31 somre ung, mamma til verdens beste jenter, Annette p\u00e5 13 \u00e5r, Thea p\u00e5 7\u00bd \u00e5r og Celine p\u00e5 1\u00bd \u00e5r, og er forlovet med verdens beste mann, som jobber offshore som elektriker. \u2665 Vi bor i Sandnessj\u00f8en... \u2665\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5715df2-932e-4d6b-9e9f-a16f6e2257d4"} +{"url": "https://www.drammen.kommune.no/natur-kultur-idrett-og-fritid/natur-kultur-idrett-og-fritid/drammen-kulturskole/arshjul/april/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00427.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:25:35Z", "text": "## April\n\n - S\u00f8ndag 2. april kl. 17.00: Strykekonsert med BUSO, \u00d8vre Eiker strykeorkester og Drammen kulturskoles kammerorkester i Fjell kirke\n - Onsdag 5. april kl. 18.30-20.30: Brukerr\u00e5dsm\u00f8te i Black Box \n - Fredag 7. april (kl. 17.30-20.30) og l\u00f8rdag 8. april (kl. 10-16): Grovmessingseminar med konsert-\u00a0 for elever i Drammen, Lier, Nedre Eiker og Kongsberg kulturskoler. Konsert kl. 15.00.\n - 10\\. \u2013 17. april: P\u00e5skeferie (fri)\n - Tirsdag 18. april: F\u00f8rste undervisningsdag etter p\u00e5sken\n - L\u00f8rdag 22. april kl.12-15: Aktivitetsdag p\u00e5 Union Scene/Kulturskolen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e5c9853-e7d4-4e93-bf30-58c92884ae48"} +{"url": "http://nattbladet.blogg.no/1245933103_gutt_dde_av_red_bull.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00206.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:25:17Z", "text": "## Gutt d\u00b0de av Red Bull\n\n - 25.06.2009 kl.14:38 i Sport\nDet var i Pamplona at en gutt d\u00b0de etter \u0148 ha blitt spiddet av en r\u00b0d okse. Oksen hvis navn er Ferdinand, skal n\u0148 v\u0160re avlivd, og foreldrene til gutten har oksestek og okserull for et helt \u0148rs forbruk. \n \n \n \n \nHenrettelsen av oksen har f\u00b0rt til en bitter strid mellom Spania og \u011bsterrike. \n \nDet skal n\u0148 opp til FN's Tullestol om det skal innf\u00b0res aldersgrense p\u0148 Red Bull og oksel\u00b0pet. \n \nDet er ogs\u0148 blitt omstridt om Halmstad \u011bksel\u00b0p skal f\u0148 aldersgrense etter at en 40-\u0148r gammel mann d\u00b0de etter \u0148 ha sprunget med en saks i lommene. \n \n#### Esolum\n\n25.06.2009 kl.14:39\n\nka faan :s\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c58ce371-7432-4f7c-9858-47b361e1ccc6"} +{"url": "https://www.bt.no/nyheter/lokalt/I-dag-skal-skapdorene-apnes-101826b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00206.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:17:11Z", "text": " - \n \n \n SKEIV SJEF: Truls Fotland er leder for Bergen Gay Pride, som arrangerer Regnbueparade gjennom bygatene i dag. - Vi har et m\u00e5l om at det flotte dansegulvet p\u00e5 V\u00e5gsallmenningen -som jeg kaller for den skjeive steinen, skal bli litt v\u00e5rt med tiden, sier han. \\

FOTO: KNUT STRAND\n\n# I dag skal skapd\u00f8rene \u00e5pnes\n\nTruls Fotland kom helskinnet ut av skapet p\u00e5 Fincken med to sugemerker \u00e5 vise til. Gjennom festivalen Bergen Gay Pride \u00f8nsker han \u00e5 \u00e5pne opp det homofile milj\u00f8et i byen, for \u00e5 vise at d\u00f8ren ogs\u00e5 kan \u00e5pnes p\u00e5 andre m\u00e5ter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1cc3ee82-31fe-4818-9e2c-228c1d13e9e5"} +{"url": "http://martyrkirkensvenner.blogspot.com/2008/08/koptisk-biskop-trues-p-livet-av.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00408.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:15Z", "text": "## mandag 25. august 2008\n\n### Koptisk biskop trues p\u00e5 livet av islamister, m\u00e5 avlyse Norges-bes\u00f8k\n\n \n\n \nDen koptiske biskop Thomas, er blitt truet av islamister og m\u00e5 avlyse sin reise til Norge. Planen var at biskop Thomas skulle ha bes\u00f8kt Stavanger 2. september 2. september, men frykter n\u00e5 for sitt eget liv. Det er Stavanger bisped\u00f8mme som kommer med disse opplysningene. I den siste tiden er biskop Thomas blitt kritisert offentlig i moskeene i El Qussia hvor han utf\u00f8rer sin bispegjerning. Enkelte egyptiske aviser skriver ogs\u00e5 at han burde fratas sitt egyptiske statsborgerskap og utvises fra landet. \u00c5rsaken til trusslene mot biskop Thomas skal ha sammenheng med en tale biskop Thomas holdt i juli i \u00e5r ved Hudson-instituttet i Washington DC i USA. B\u00e5de egyptisk presse og opinion har reagert sterkt p\u00e5 talen, der Thomas p\u00e5peker den kulturelle og religi\u00f8se undetrykkelsen som kopterne lever under. Biskopen kritiserte ogs\u00e5 den sterke rollen islam spiller i Egypt, og han hevdet dette f\u00f8rte til diskriminering av b\u00e5de koptere og andre ikke-muslimer. N\u00e5 trenger vi \u00e5 omslutte biskop Thomas med v\u00e5re forb\u00f8nner. Selv traff jeg ham f\u00f8rste gang i forbindelse med en retreat p\u00e5 Nya Slottet Bj\u00e4rka S\u00e4by. Der etterlot han seg et meget sterkt vitnesbyrd om en mann som levde i hva han l\u00e6rte, og som bar med seg en Kristi velduft.\n\nBj\u00f8rn Olav kl. \n13:07 \n\n Etiketter: biskop Thomas, Egypt, koptere \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1680ee9-111f-4c77-9d2f-b9c20e1b3efe"} +{"url": "http://pengebingen.blogspot.com/2012/06/har-du-rad-til-ferie.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00702.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:40Z", "text": "Snusfornuftige privat\u00f8konomiske betraktninger\n\n \n\n## mandag 11. juni 2012\n\n### Har du r\u00e5d til ferie?\n\nDet er over en uke siden siste innlegg\\! \nHva har skjedd? \nJo - jeg har v\u00e6rt p\u00e5 ferie :) \nP\u00e5 Santorini\\! \n \nS\u00e5 kommer det store sp\u00f8rsm\u00e5let - har man egentlig r\u00e5d til \u00e5 reise p\u00e5 ferie mens man rydder opp i \u00f8konomien sin?? Svaret er jo at det kommer an p\u00e5 alvorligheten i situasjonen og hvilke grep en allerede har tatt. I utgangspunktet er svaret NEI, man har ikke r\u00e5d til ferie n\u00e5r man rydder opp i \u00f8konomien. S\u00e5 lenge man har gjeld man kunne betalt ned, reiser man uansett p\u00e5 ferie p\u00e5 kreditt. Dette gjelder spesielt hvis det er snakk om kredittkortgjeld og forbruksl\u00e5n med skyh\u00f8y rente. Har man denne typen gjeld b\u00f8r man betale den ned f\u00f8r ferie i det hele tatt vurderes\\! Og sliter du med \u00e5 f\u00e5 betalt regningene dine, har ikke budsjett og ingen sparepenger? NEI, da kan ikke ferie prioriteres. \n \nDette tenkte jeg lenge p\u00e5 f\u00f8r jeg bestilte ferie. Jeg har ingen kredittgjeld eller forbruksl\u00e5n igjen \u00e5 betale p\u00e5, samt en bufferkonto p\u00e5 mer enn 10.000 kroner. Men jeg har b\u00e5de studiel\u00e5n og boligl\u00e5n, og noen er s\u00e5 intenst opptatt av \u00e5 bli kvitt gjeld at de heller ikke reiser p\u00e5 ferie f\u00f8r dette er nedbetalt\\! Alle \u00e6re til dem, men litt m\u00e5 man kunne unne seg underveis, s\u00e5 lenge man har kommet et godt stykke p\u00e5 vei. \nAllikevel har jeg gjort noe jeg ikke burde gjort, ingen er perfekte... \nFerieturen er betalt med oppsparte penger, **alt forh\u00e5ndsbetalt**. Lommepengene m\u00e5tte jeg l\u00e5ne fra sparekontoen min, som dermed er p\u00e5 bare 9200 kroner, 800 kroner under comfortniv\u00e5 p\u00e5 10.000 kroner. Dette er ikke bra selvsagt, og jeg garantarer at det ikke skjer igjen\\! Jeg kan ramse opp tusen unnskyldninger for at det var det rett \u00e5 gj\u00f8re, men uansett s\u00e5 er det feil \u00e5 l\u00e5ne av en liten bufferkonto for \u00e5 reise p\u00e5 ferie. \n \nS\u00e5 hvordan l\u00f8ser jeg dette da? Hvordan kan jeg vite \"sikkert\" at jeg setter pengene inn igjen senere? \nIgjen er **budsjettet** n\u00f8kkelen. De l\u00e5nte pengene fra sparekontoen ble lagt inn i neste m\u00e5neds budsjett allerede f\u00f8r jeg tok de ut fra sparekontoen. Dette for \u00e5 se at jeg faktisk har r\u00e5d til \u00e5 sette de inn igjen s\u00e5 raskt som mulig uten at det g\u00e5r ut over viktigere ting, som nedbetalingen av rentefrie l\u00e5n som jeg holder p\u00e5 med eller BSU-sparingen. Budsjettet viste at det skal g\u00e5 greit. Dermed fikk vi muligheten til \u00e5 reise p\u00e5 ferie f\u00f8r fellesferien da vi kom over en tur til en veldig bra pris. Totalt sett har jeg spart mange tusen kroner p\u00e5 dette valget, s\u00e5 selv om det ikke ble utf\u00f8rt helt som \u00f8nsket i \u00e5r, s\u00e5 angrer jeg ikke. \n \n**R\u00e5d til ferie?\u00a0** \nFerie h\u00f8rer ikke hjemme hvis man har alvorlige \u00f8konomiske problemer. Da er det en luksus man ikke har r\u00e5d til. \u00a0N\u00e5r man derimot har: \n \n\n - betalt ned alle h\u00f8y-rente l\u00e5n\u00a0\n - bygget opp en bufferkonto\n - spart opp penger til ferie\n - satt seg \u00f8konomiske m\u00e5l og lever etter et budsett som viser veien mot de m\u00e5lene \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\n\n \ns\u00e5 m\u00e5 det v\u00e6re lov \u00e5 prioritere ferietur hvis det er det man \u00f8nsker. S\u00e5 lenge det er plass til den i budsjettet\\!\\!\\! \nIkke r\u00e5d til ferietur? Det er mye g\u00f8y man kan finne p\u00e5 hjemme\\!\\! Les om\u00a0\"Staycation\". \n \n**\u00d8konomiske reisetips** \n \nIKKE betal ferien med kredittkort\\!\u00a0Ja, de lokker med gratis forsikring, men denne er\u00a0ofte mindre omfattende\u00a0enn de vanlige reiseforsikringene, og det er sv\u00e6rt sannsynlig at de som benytter seg av denne forsikringen ikke setter seg inn i hva den dekker. Det er ogs\u00e5 en overveiende sannsynlighet for at du ikke betaler hele regningen ved forfall og at du plutselig sitter med ny kredittkortgjeld. Betal med vanlig bankkort av de avsatte sparepengene \u00f8remerket ferie. S\u00e5 kan du slappe av i sola med lavere skuldre enn noen sinne. \nMen reiseforsikring m\u00e5 du ha. \n \nHer er mine reisetips for rimelig sydenferie, med erfaring fra europa: \n \n\n1. Sett opp feriebudsettet p\u00e5 forh\u00e5nd og hold deg/dere til det. Inkluder b\u00e5de reisen og lommepenger.\n2. Bruk tid p\u00e5 \u00e5 finne reise til pris som passer inn i budsjettet. Sammenlikn priser, les om ulike feriesteder, det er f.eks betraktelig billigere \u00e5 reise til Tyrkia enn til Spania, og sol/strand f\u00e5r du begge steder\\! Jo dyrere tur jo mindre i lommepenger.\n3. Reis uspesifisert utenom h\u00f8ysesong, dvs reis f\u00f8r eller etter skoleferien. Da er sjansen ogs\u00e5 stor for \u00e5 havne p\u00e5 et bedre hotell enn du betaler for\\! Har personlig reist uspesifisert til Hellas flere ganger, aldri opplevd problemer. Anbefales ikke for reisende med sm\u00e5 barn, da du ikke vet hvor du havner. Da vil jeg anbefale at du finner rimeligste spesifiserte tur.\n4. Lei leilighet med mini-kj\u00f8kken fremfor hotellrom. Kj\u00f8p billig mat p\u00e5 supermarkedet og lag minst et av dagens m\u00e5ltider p\u00e5 hotellet. Slik halverer du \"spise ute-budsjettet\". Du f\u00e5r allikevel en like fin ferie\\!\n5. Ikke forn\u00f8yd med rommet? Utenfor h\u00f8ysesong f\u00e5r du gjerne oppgradere gratis p\u00e5 hotellet hvis de har plass. Det er uansett bare \u00e5 sp\u00f8rre\\!\n6. Kj\u00f8r lokalbusser i stedet for taxi der det er mulig. Mye mye billigere.\n7. Lyst p\u00e5 leiebil? Lei bilen p\u00e5 feriestedet, det er ofte billigst. Ikke minst har du fordelen av \u00e5 kunne forhandle deg frem til en god avtale\\! Men husk at det koster dersom noe skjer. \u00a0Har du lite penger i bakh\u00e5nd er dette en risiko du ikke kan ta. Ta bussen\\!\n8. Husk \u00e5 skru av datatrafikk p\u00e5 mobilen for \u00e5 unng\u00e5 en saftig regning n\u00e5r du kommer hjem.\n9. Ikke v\u00e6r kresen - du f\u00e5r det du betaler for, dvs det du har r\u00e5d til for \u00f8yeblikket. Standarden p\u00e5 hoteller er betraktelig d\u00e5rligere enn her hjemme, s\u00e6rlig n\u00e5r du vil/m\u00e5 reise billig. Alternativet er \u00e5 spare pengene og bli hjemme\\! *V\u00e6r forn\u00f8yd med at du f\u00e5r reist p\u00e5 tur.*\n10. * \nLitt inspirerende lesing:\u00a0http://www.daveramsey.com/article/how-to-make-this-years-vacation-the-best/lifeandmoney\\_budgeting\n\n \n**\"The best vacation is one that doesn't follow you home\"**\n\nDave Ramsey\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1cf3528-2a9e-40ca-a2bf-bbaec6b4551a"} +{"url": "http://no.algebrachallenge.org/blog/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00427.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:18:09Z", "text": "# Norway Algebra Challenge\n\n## En nasjon. En uke. 350 000 ligninger.\n\n# Vi har en vinner\\!\n# Vi har en vinner\\! \u2013 Trukket\n# Gratulerer, og takk\\!\n\n# Siste runde med ekstrapremier\n# F\u00f8rste premieutdeling\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "6baf1e07-feb8-4f12-b8ac-c281f50e755e"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/b%C3%A6revegg/77322", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00484.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:36:25Z", "text": "# Anbud B\u00e6revegg \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 12. Januar 2010\n\nHar to b\u00e6revegger i en vertikaldelt tomannsbolig som skal rives grunnet \u00e5pen kj\u00f8kkenl\u00f8sning. Idag st\u00e5r det to loddrette s\u00f8yler, mellom disse g\u00e5r det to diagonale s\u00f8yler som er foret inn i drager ved taket og gulvet. Hvis dette kan rives m\u00e5 veggen forsterkes med nye dragere. Dette skal gj\u00f8res i 1 og 2 etg p\u00e5 boligen. \n \nDet vil nok v\u00e6re en god ide med en befaring, kan ogs\u00e5 sende bilder av veggen.\n\n**Entrepren\u00f8r, Snekker\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18dd231e-e303-4264-ac7f-1e878db89f55"} +{"url": "http://momentstudio.blogspot.com/2011/03/bryllupsmesse-house-of-oslo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00484.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:06:59Z", "text": " \n\n## Monday, March 7, 2011\n\n### Bryllupsmesse | House of Oslo\n\nP\u00e5 l\u00f8rdag var det bryllupsmesse p\u00e5 House of Oslo i Vika, og vi var p\u00e5 plass. Det var hyggelig \u00e5 m\u00f8te s\u00e5 mange fremtidige brudepar og andre innen bryllupsbransjen.\n\n \nTusen takk til House of Oslo som arrangerte og til alle som kom innom for \u00e5 se p\u00e5 bildene v\u00e5re\\!\u00a0 \n\n \n\nVeldig fin stand\\! Stjeler ideen med Love heart'sene om det er greit\\! :) \n\\- Sylvi Andersen\n\n March 8, 2011 at 8:23 AM \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7440ad4-8647-410d-bf04-1260f8054c9c"} +{"url": "https://no.lookfantastic.com/peter-thomas-roth-mega-rich-intensive-anti-aging-cellular-eye-cream-22g/10546462.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00308.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:13:44Z", "text": "# Peter Thomas Roth Mega Rich Intensive Anti-Aging Cellular Eye Cream (22 g)\n\n\n\n \n\n### Beskrivelse\n\nEn kraftig anti-aging \u00f8yekrem utviklet med patents\u00f8kt anti-aging peptid teknologi, Peter Thomas Roth Mega Rich Intensive antialdring Cellular \u00f8yekrem bidrar til \u00e5 gi intens fukt til f\u00f8lsomme \u00f8yeomr\u00e5det forlate hud fast og ungdommelig.\n\nKombinere rynke avslappende peptider for \u00e5 fremme fastere, strammere hud bruker Peter Thomas Roth Mega Rich Intensive antialdring Cellular \u00f8yekrem kollagen og elastin \u00e5 hjelpe styrke, glatt og l\u00f8ft hud. Fine linjer reduseres og dype rynker vises mindre alvorlige.\n\nBruksanvisning: \n\n - Forsiktig p\u00e5f\u00f8re til \u00f8yeomr\u00e5det to ganger daglig.\n\n### Produktdetaljer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94fbc14b-8894-4efe-9aaf-740df92cbd1f"} +{"url": "http://glasapplen.blogg.no/1312422163_det_gjr_s_vondt__se_p.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00408.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:07:44Z", "text": " \n\na good snapshot stops a moment from running away \u2665\n\n## Det gj\u00f8r s\u00e5 vondt \u00e5 se p\u00e5 og vite at man ikke kan redde alle\n\n - 04.aug.2011 kl.12:58 i Verden og s\u00e5nt\nDe fleste har nok f\u00e5tt med seg sultkatastrofen i Somaila om dagen. Det sies at det er den verste sultkatastrofen p\u00e5 60 \u00e5r. Mange, mange millioner av mennesker flykter desperate bort fra krig og t\u00f8rke etter vann, mat og et sted \u00e5 hvile. Flere titallstusen ankommer flyktningsleiren i Kenya, minst 40 mil unna Somalia. De g\u00e5r utenkelig langt i \u00f8rken i stekende sol og varme med de stakkars s\u00e5re f\u00f8ttene deres, hungrende av sult, dehydrerte og syke. Flyktningsleirene er overfylte og har ikke nok midler til \u00e5 hjelpe alle. Legene, sykepleierne og de andre frivillige som jobber der nede rekker ikke engang \u00e5 f\u00e5 tatt en sjekk p\u00e5 alle. Det er ikke nok medisiner eller medisinsk utstyr til alle. Mange millioner svever mellom liv og d\u00f8d. Det er ikke bare de voksne som er rammede, men om ikke fler babyer og barn ogs\u00e5. Jeg f\u00f8ler meg s\u00e5 hjelpesl\u00f8s n\u00e5r jeg ser bilder og videoer som dokumenterer elendigheten. Det gj\u00f8r vondt langt inn i hjerterota. Hvorfor er *livsn\u00f8dvendige ting* s\u00e5 utrolig skjeivt fordelt her i verden? Hvorfor finnes det folk som meg som har mer enn alt og s\u00e5 finnes det s\u00e5 grusomt mange som ikke eier en verdens ting? Likevel er det de som er mest takknemlige hvis de er s\u00e5 heldige \u00e5 f\u00e5r den minste ting. Tenk hvor utakknemlige mange av oss er? Hvorfor klarer vi ikke \u00e5 sette st\u00f8rre pris p\u00e5 det gode livet vi lever n\u00e5r andre kjemper daglig om \u00e5 f\u00e5 leve? Jeg vil s\u00e5 gjerne dra ned, omfavne alle barna, dele ut leker, kl\u00e6r, mat og klemmer, h\u00f8re p\u00e5 historiene de har \u00e5 fortelle. Vise de at noen bryr seg. At noen vil hjelpe de. Dessverre kan vi ikke alle det, men det finnes selvf\u00f8lgelig masse vi *kan*\u00a0og *burde* gj\u00f8re for \u00e5 hjelpe til\\! Vi kan kanskje droppe den ene jakka eller sjokoladen for den saks skyld. En nesten ubetydelig tjuekroning kan faktisk redde et helt menneskeliv. Tenk da hvor mye et par hundrelapper kan gj\u00f8re\\! Merker vi noe s\u00e6rlig hvis vi gir bort en hundrelapp eller mer i blant? Nei, det gj\u00f8r vi virkelig ikke. Vi kan ogs\u00e5 be, tenne lys og sende gode og varme tanker. Alle kan gj\u00f8re noe, men ingen kan gj\u00f8re alt. N\u00e5 har vi vist verden hvor flinke Norge er til \u00e5 st\u00e5 sammen etter den ubeskrivelige grusome hendelsen 22. juli. S\u00e5 hvorfor ikke vise verden hvor godt vi kan st\u00e5 sammen alle sammen? Norge har s\u00e5 langt gitt **263 millioner kroner**, men FN sier at det trengs **1,4 milliarder dollar** for \u00e5 f\u00e5 dekt og hjulpet flest mulig i sultkatastrofen. Jeg skal i hvert fall bidra s\u00e5 godt jeg kan med penger, skal du?\n\nAnbefaler alle \u00e5 se DENNE videoen som svenske Magnus Wennman fra Aftonbladet har filmet og satt sammen. Den er virkelig verdt \u00e5 se.\u00a0\n\n*Det har ikke regnet siden august i fjor.*\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n*//Alle bilder Aftonbladet/Magnus Wennman*\n### 12 kommentarer\n\n\n\n#### Hverdagen med spiseforstyrrelser\n\n04.aug.2011 kl.13:06\n\nuff ja :( t\u00e5rene kommer fort...\n\n\n\n#### Martine...\n\n04.aug.2011 kl.13:28\n\nHuff\\! :/ :(\n\n\n\n#### \u2665 dressed in blue\n\n04.aug.2011 kl.14:51\n\nJuliane, du er s\u00e5 god. \\<3 Er helt enig med deg. Det er fryktelig \u00e5 ikke kunne hjelpe alle, og vite at de g\u00e5r der og d\u00f8r mens vi sitter hjemme i godstolen og h\u00f8rer om det. :/\n\n\n\n#### emilie eriksen\n\n04.aug.2011 kl.15:18\n\nDet er helt forferdelig :(\n\n\n\n#### linnkristinr13\n\n05.aug.2011 kl.19:04\n\nstakkars, forferdelig\\!\n\n\n\n#### juliedaae - kommenterer tilbake\n\n13.aug.2011 kl.18:52\n\nuff, \u00e5 herregud ...\n\n\n\n#### Synne\n\n15.aug.2011 kl.14:52\n\nHuff, jeg f\u00e5r s\u00e5 vondt av \u00e5 se de radmagre barna :(\n\n\n\n#### Kristin\n\n21.aug.2011 kl.20:53\n\n/ jeg har ikke f\u00e5tt plassering enda... \u00e6\u00e6h. superstressa. har verdens treigeste underorganisasjon\\!\\!\\! :(( har st\u00e5tt i k\u00f8 i 7-8 m\u00e5neder n\u00e5, og fristen deres til \u00e5 f\u00e5 klar en plassering til meg er 31. august. for d\u00e5rlig, sp\u00f8r du meg. jeg m\u00e5 regne med at jeg plutselig f\u00e5r beskjed om at jeg m\u00e5 dra il\u00f8pet av uka.. og tvert jeg f\u00e5r plassering, m\u00e5 jeg ta fly til oslo for \u00e5 ta meg et ambassadebes\u00f8k, noe som krever tre hele dager fordi jeg bor s\u00e5 langt unna. \u00e6\u00e6\u00e6\u00e6h\\! men jeg ser via google analytics at folk fra florida og s\u00e5nt har v\u00e6rt innom bloggen min regelmessig hele sommer\\! og at folk googler meg hele tiden, hih\n\n\n\n#### Malene S\u00f8vik\n\n22.aug.2011 kl.18:28\n\nForferdelig... Blir helt kvalm og vond i magen :(\n\n\n\n#### Kristin\n\n22.aug.2011 kl.19:24\n\njeg har klaga, men kontaktpersonen min ble bare drittsur og ringte til mamma tvert. hun mente vi ikke har noe grunnlag til \u00e5 klage, og at argumentene vi kom med overhode ikke stemte. de m\u00e5\u00e5 holde fristen, hvis ikke f\u00e5r jeg ikke dratt. men de har garanti for det, da. hvis ikke f\u00e5r jeg pengene tilbake, ja ;) jeg er ganske sikker p\u00e5 at jeg f\u00e5r dratt da, men det tar bare altfor lang tid.. :( \\<3\n\n\n\n#### Kristin\n\n22.aug.2011 kl.21:21\n\n/ og N\u00c5 fikk jeg vertsfamilie, HIHI :DD\n\n\n\n#### \u2764 SARA - HVER DAG\\!\n\n28.aug.2011 kl.22:15\n\n\u00c5\u00e5h, du har s\u00e5 rett, og skriver s\u00e5 fint\\!\n\n# Juliane Sofie\n\n \nElise,Frida,Hege,Ida-Marie,Isabella,Kristin ,Madelene,Maja,Maja Ved\u00e5,Mathilde,Maud,Pia,supermarie,Synne,\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c54b266-26ec-422d-a216-473f00258c40"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Treningslysten-dobles-i-januar-629753b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00419.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:51:25Z", "text": "# Treningslysten dobles i januar\n\nOppdatert: 29.des.2005 03:12\n\nPublisert: 29.des.2005 02:52\n\nAt ett \u00e5rs medlemskap p\u00e5 et treningssenter koster mellom 5.000 og 6.000 kroner ser ikke ut til \u00e5 v\u00e6re noen hindring.\u2014 I januar og februar mer enn dobles trafikken p\u00e5 treningssentrene sammenlignet med desember, bekrefter informasjonsdirekt\u00f8r Anders Hall Gr\u00f8terud p\u00e5 SATS overfor Aftenposten.\n\nVekten skal ned, musklene bygges opp og kondisjonen styrkes, men mange f\u00f8lger ikke opp.\n\n\u2014 Alle klarer ikke \u00e5 holde p\u00e5 det h\u00f8ye ambisjonsniv\u00e5et. Rundt 10-15 prosent av v\u00e5re medlemmer har en tendens til \u00e5 slutte \u00e5 trene etter noen f\u00e5 m\u00e5neder, sier Gr\u00f8terud.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "284f5a03-90a7-4cb9-8144-7b8cbbc9fbcd"} +{"url": "https://www.aftenposten.no/verden/Utenlandsungarere-far-ikke-EU-pass-476671b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00463.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:37:49Z", "text": "# Utenlandsungarere f\u00e5r ikke EU-pass\n\n\\aasmund Willersrud \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 11:04\n\nPublisert: 06.des.2004 23:59\n\n \nEU kunne f\u00e5tt to millioner nye borgere i helgen, men folkeavstemningen i Ungarn om \u00e5 gi statsborgerskap til ungarere i naboland samlet for liten oppslutning.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nF\u00f8lsomt og dyrt. Seks tusen kroner i \u00e5ret ville det koste hver innbygger i Ungarn, dersom deres \"fattige fettere\" i Romania, Slovakia, Serbia og Ukraina skulle f\u00e5 ungarsk statsborgerskap med tilh\u00f8rende pensjonsrettigheter og mulighet til \u00e5 sl\u00e5 seg ned i Ungarn. Det kunne f\u00f8rt til masseinnvandring. Om bare 800 000 av disse 2,5 millioner utenlandsungarere flyttet inn, ville utgiftene legge beslag p\u00e5 hele 2,7 prosent av det nye EU-landets brutto nasjonalprodukt.Dette urovekkende regnestykket presenterte regjeringen i Budapest (sosialdemokrater og liberale) foran s\u00f8ndagens folkeavstemning, \u00e5penbart i h\u00e5p om at folk flest ville prioritere sin egen lommebok fremfor nasjonale f\u00f8lelser. Hva som ga utslaget, er ikke kjent. Men bare 37 prosent av velgerne gikk til urnene, slik at det var umulig \u00e5 oppn\u00e5 minstekravet p\u00e5 25 prosent ja eller nei.\n\n## Dype s\u00e5r\n\nTilhengerne av statsborgerskap-forslaget, blant dem den borgerlige Fidesz-opposisjonen, argumenterte med at dette ville lege det dype s\u00e5r som oppsplittelsen av Ungarn etter f\u00f8rste verdenskrig hadde p\u00e5f\u00f8rt den ungarske sjel. I Trianon\u2014 traktaten, oppkalt etter palasset i Versailles der seiersmaktene holdt sitt oppgj\u00f8r med Ungarn i juni 1920, m\u00e5tte landet avst\u00e5 to tredjedeler av sitt territorium og 60 prosent av innbyggerne. Mottagerne var naboer som Ungarn tidligere hadde dominert under det \u00f8sterriksk-ungarske imperiet.- Det er ikke rettferdig at folk av ungarsk avstemning bare f\u00e5r reise inn til landet med visum, som andre utlendinger. Men n\u00e5 blir saken i hvert fall st\u00e5ende tilbake p\u00e5 den politiske dagsorden, mente formann Miklos Patrubany i Verdensforbundet av ungarere, som sto bak forslaget. Dersom de hadde vunnet frem, m\u00e5tte Ungarns nasjonalforsamling ha vedtatt statsborgerskap for ungarske familier som \"ble tilbake\" i landskapene som gikk tapt for over 80 \u00e5r siden. I praksis kunne det f\u00f8rt til at EU, over natten, ville f\u00e5tt to millioner nye borgere de ikke hadde regnet med. Ungarerne i EU-landet Slovakia nyter allerede privilegiene som unionen byr p\u00e5.\n\n## EU-problem\n\nSett fra Brussel bragte avstemningen i Ungarn opp ett av de mange minoritetsproblemer som unionen fikk med p\u00e5 kj\u00f8pet ved opptaket av 10 nye medlemmer i v\u00e5r. I Baltikum utgj\u00f8r de russiske minoriteters krav p\u00e5 rettigheter et annet av disse problemene, og de \u00f8steuropeiske lands store sig\u00f8ynerbefolkning er i startgropen. I mange naboland vakte Ungarns folkeavstemning mishag og uro. S\u00e6rlig gjelder dette i Romania, der frykten for ungarsk revisjonisme helt siden Jernteppets fall har v\u00e6rt kilde til spenninger b\u00e5de mellom folk og de to regjeringer. For ett \u00e5r siden fremmet talsmenn for den store ungarske minoritet i Transylvania med ny styrke kravet om territorielt selvstyre. N\u00f8kkelmannen er ingen ringere enn den kalvinistiske biskop L\u00e1szl\u00f3 T\u00f6k\u00e9s, som ble verdenskjent i desemberdagene i 1989, da han gikk p\u00e5 barrikadene i Timisoara under oppstanden mot Ceausescu-diktaturet. Mer rabiate ungarske nasjonalister har endog tatt til orde for \u00e5 bruke v\u00e5penmakt fremfor demokratiske midler.Denne gang tar myndighetene i Bucuresti situasjonen med fatning, men ikke mer ubekymret enn at de f\u00f8r avstemningen i nabolandet truet med \u00e5 ta det rumenske statsborgerskapet fra enhver som ville s\u00f8ke om ungarske papirer.\n\n\n\n\\<b\\>Samstemte. \\</b\\>Medlemmer av kvinnekoret i Veresgyhaza, 30 kilometer nord for Budapest, deltok s\u00f8ndag i folkeavstemningen.\n\nB.SZANDELSZKY-AP\n\n# Fakta: Ungarn\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "304aef4f-09f1-470f-ab94-299b52c65e77"} +{"url": "http://musikkfranorge.blogspot.com/2009/11/rock-sprell-mellom-syv-fjell-bodoni-bok.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00484.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:09:27Z", "text": " \n\n## mandag, november 16, 2009\n\n### Rock & sprell mellom syv fjell (Bodoni) bok (anmeldelse)\n\nI det siste har det kommet flere meget gode b\u00f8ker om norsk rock, n\u00e5 tett opp i julerushet kommer boken om Bergens rockemilj\u00f8 fra 50-tallet fram til n\u00e5tiden. Boken heter \"Rock & sprell mellom syv fjell\" (Bodoni forlag) og er en meget informativ og vakker bok som over 372 sider makter \u00e5 gi en personlig skildring av byens rocka musikkmilj\u00f8. \n \nBoken er delt opp i perioder som har v\u00e6r sin forfatter. Disse har tydeligvis dybdekunnskapene i orden om sitt felt. Det gj\u00f8r at deres framstillinger har troverdighet og oser av informasjon. Slikt setter enhver musikkinteressert leser stor pris p\u00e5. Redakt\u00f8rene er b\u00e5de musikere, lokalhistoriker og platesamlere og utgj\u00f8r til sammen et team som takler sine oppgaver bra. De er Jo Gjerstad, Vemund Grimstad, Svein Hovland, B\u00e5rd Ose og Eilif Stene. \n \nSom b\u00f8ker flest som spenner over rockens levealder fra start til n\u00e5tid s\u00e5 m\u00e5 det n\u00f8dvendigvis bli noen tidshopp fram og tilbake. S\u00e5 ogs\u00e5 i denne boken. Like fullt er forfatterne flinke til \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 se naturlig ut. Like fullt er det nok lagt litt mye vekt p\u00e5 \u00e5rene f\u00f8r p\u00f8nken, enn de etter. Man bruker i boken litt over 200 hundre sider p\u00e5 perioden fram til 1979 og litt over hundre sider p\u00e5 det som har skjedd siden. Her er bokens eneste store svakhet. Det er jo tross alt mest aktivitet etter 79 og med respekt \u00e5 melde er det n\u00e5 de etter 79 som har gjort seg mest bemerket. N\u00e5 skal man ikke kimse av r\u00f8tter og det er viktig \u00e5 f\u00e5 dokumentert det som muligens ikke har f\u00e5tt for stor oppmerksomhet, men en grundigere gjennomgang av de siste 30 \u00e5rene hadde gjort seg. N\u00e5 kan man fordype seg mer i det man vil vite mer om, og overlate andre deler til historien (bokstavelig talt) eller skumlesning, men det er noe respektl\u00f8st ovenfor de siste generasjoner av rockere. Uansett er illustrasjonene fine og gir virkelig b\u00e5nn gass p\u00e5 mimreknappen for noen og enhver. Likeledes er det masse informasjon \u00e5 hente og en og annen r\u00f8verhistorie innimellom. \n \nSavner en artist/band index bak i boken, med det hadde denne blitt et bedre arbeidsverkt\u00f8y for historikere og andre spesielt interesserte. Bakerst finner man en bra diskografi (men inkluderer ikke promo, demo, kassetter, CD-R utgivelser etc). P\u00e5 den negative siden er det noen merkverdigheter som f.eks. at boken er skrevet i jeg-form og kan tidvis tippe over til \u00e5 bli litt vel personlig slik som at \"Min kassettkopi er for lengst spolt til de evige jaktmarker\u2026\" (s. 96) eller at ett bands norspr\u00e5klige singel trygt kan forbig\u00e5s i stillhet. Noen liker slike dagbokaktige betraktninger, andre vrir seg i sine innerste gemakker. Noen uforst\u00e5elige tidshopp er det riktignok og den mest uforst\u00e5elige er nok hvorfor Good Time Charlie (startet 1983) er plassert inn i bolken om 70-tallet (s. 129). Selv om det er litt s\u00e5nn sm\u00e5plukk er boken sterkt \u00e5 anbefale til alle som er levende opptatt av rock i Norge og spesielt til de med r\u00f8tter i Bergen by. N\u00e5 f\u00e5r man bare h\u00e5pe andre byer kommer etter med liknende b\u00f8ker. \n \nMedredakt\u00f8r B\u00e5rd Ose kommer for \u00f8vrig h\u00f8sten 2010 ut med boken \"B\u00e5rd Oses bok om rockefavoritter\" p\u00e5 forlaget Bodoni. Ose var ogs\u00e5 medredakt\u00f8r p\u00e5 \"Norsk pop- og rockleksikon\".\n\n2:41 p.m. \n\n \n \n\nAnsvarlig redakt\u00f8r for Musikk fra Norge er Tore Stemland. Jeg kan bli kontaktet pr mail eller p\u00e5 snail mail; Bankgt 46B / 8004 BOD\u00d8. Musikkrelatert materiale (plater, b\u00f8ker, ziner etc) som blir sendt inn vil i all hovedsak bli anmeldt/omtalt. \n\n \n\nMusikk fra Norge vil som navnet antyder handle om Norsk musikk. Forvent sporadisk oppdatering p\u00e5 ting jeg finner viktig at du skal vite noe om. \n \nMin bakgrunn for \u00e5 skrive dette er som rockehistoriker. Spesialist p\u00e5 Norsk rock og da spesielt p\u00e5 p\u00f8nken i Norge p\u00e5 70 og 80 tallet. Med p\u00f8nk tenkes det like mye p\u00e5 kulturen som p\u00e5 musikken. \n \nI tillegg har jeg v\u00e6rt frilansjournalist siden 80 tallet for en rekke musikkmagasiner som f.eks; Rock furore, Backstage, Platesamleren etc, og var i en periode kulturredakt\u00f8r i den n\u00e5 nedlagte Bod\u00f8Avisa. Har levert artikkler til dags/uke aviser som f.eks. Avisa Nordland og Bod\u00f8 nu, i tillegg til en rekke fanziner og nettsteder. \n \nParanoia is freedom er min mp3 blogg hvor jeg vil, sv\u00e6rt sporadisk, legge ut musikk som jeg liker (og har innhentet tillatelse for \u00e5 f\u00e5 legge ut s\u00e5 mailer med copyright lovgivning og ulovlig nedlasting og hele den problematikken der blir slettet uten besvarelse fra meg.). \n \nRequiem Productions er en liten label som gir ut musikk og andre ting ved ujevne mellomrom. Flere av de tidligere utgivelsene ligger til gratis nedlasting. \n \nSiden jeg brenner for s\u00e5 mye rart hadde jeg fire grupper av blogger jeg oppdaterte sporadisk. De vil ligge ute enn\u00e5 en stund, men fra n\u00e5 av er det bare Musikk fra Norge siden som blir oppdatert. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "02aa5bf8-184f-4d41-8afb-653597019f00"} +{"url": "http://fotogigen.blogspot.com/2011/02/ice-blue.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:17:30Z", "text": "### Ice blue.\n\n\n\nfotogigen kl. \n\nonsdag, februar 23, 2011 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Kenneth Larsson23. februar 2011 kl. 21:23\n \n Jag verkligen \u00e4lskar den bl\u00e5a f\u00e4rgen p\u00e5 isen \\! Riktigt vackert\\! Bra\\! \n \n Ha en fin dag\\! :-)\n \n2. \n \n Hilda R.B23. februar 2011 kl. 21:37\n \n Oi, dette ble fint. Vakkert\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c53ffa25-415d-4d82-9525-3f4fad9d4be9"} +{"url": "http://symphony-of-sound.blogspot.com/2008/12/reindeer-cupcakes.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:20:24Z", "text": "# symphony of sound\n\n## Tuesday, December 23, 2008\n\n### reindeer cupcakes\n\n \n \nEr ikke disse s\u00f8te? De ser ikke s\u00e5 veldig gode ut, det kan jeg innr\u00f8mme, men jeg synes de var s\u00e5 s\u00f8te at jeg m\u00e5tte legge ut bildet her. N\u00e5 sitter jeg og ser p\u00e5 \"Hjelp, det er juleferie\", og er nettopp ferdig med \u00e5 rydde og vaske rommet. Synes jeg har v\u00e6rt ganske flink egentlig. Tenk, om bare noen timer er det julaften\\! Yaay\\! \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1866ce7e-e78f-4224-8e48-ff5950fbf298"} +{"url": "http://www.chronicles.no/2013/02/srm-winter-edition-2013.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00523.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:08:37Z", "text": "\n## Friday, 22 February 2013\n\n### SRM winter edition 2013\n\nWednesday 20th of March it was time for the yearly Sognsvann Rundt Medsol free-to-join organiser's race. Last year I got sick before the race, this year my leg is \"broken\". However, I was there, helping out the SRM crew. Here are some shots and a experimental video taken in the dark. And yes, there was one guy wearing nothing but his undies. Guess whom. \n \n\n| |\n| Vemund and Marianne, cold but happy being back at Sognsvann. |\n\n \n| |\n| Waiting for the gift cards from L\u00f6plabbet to be handed out. |\n\n \n| |\n| Eiksund with give aways, and Sharon. |\n| |\n| Mr Leira with tonight's prizes. |\n\n \n| |\n| Somewhere in between six and eight degrees cold, but still around 50 people came. |\n\n \n| :---------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Andreas (3rd fastest guy) brought candles and made it all very cosy. |\n\n \n| |\n| Peeps, page one. The winner ran in 12:37 and there were no losers. |\n\n#### 7 comments:\n\n1. \n \n Silja22 February 2013 at 13:41\n \n Vakkert\\! Gleder meg til \u00e5 komme igang igjen med l\u00f8ping og SRM ;-)\n \n 1. \n \n klevstul22 February 2013 at 13:46\n \n Du har jo v\u00e6rt ganske d\u00e5rlig du, ser jeg n\u00e5. Du m\u00e5 ha riktig god bedring. Vi er tilbake til sesongstart. Det blir supert\\!\n \n 2. \n \n Gunnhild22 February 2013 at 15:16\n \n Silja og Klevstul, \n Jeg f\u00f8yer meg i rekken av indisponerte l\u00f8pere\\! Dette var sesongen jeg skulle perse p\u00e5 b\u00e5de 10 km og diverse motbakkel\u00f8p, men en megaseig beinhinnebetennelse har hindret meg i \u00e5 l\u00f8pe p\u00e5 fire uker - og flere skal det nok bli. Vi f\u00e5r danne en kjekk baktropp n\u00e5r v\u00e5r tid kommer. For det gj\u00f8r den. \n God bedring til begge\\! \n Gunnhild (ikke-blogger, men fast leser av dere begge)\n \n 3. \n \n klevstul22 February 2013 at 16:10\n \n Hei Gunnhild. \n \n Leit med beinhinnebetennelse. Kjedelig \u00e5 ikke f\u00e5 l\u00f8pt som man vil. Noen ganger er det ikke s\u00e5 mye annet \u00e5 gj\u00f8re enn \u00e5 v\u00e6re t\u00e5lmodig, dessverre. Men som du skriver, baktroppen kan bli fin fin n\u00e5r v\u00e5ren kommer, og vi kan l\u00f8pe igjen\\! Riktig god bedring til deg ogs\u00e5\\!\n \n klevstul22 February 2013 at 16:11\n \n (og hyggelig \u00e5 h\u00f8re at du er en fast leser)\n \n2. \n \n marianne26 February 2013 at 11:24\n \n Interessant video, Klevstul :-) For \u00f8vrig var det deilig \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 Sognsvann igjen, sammen med mange \"kjente og kj\u00e6re\"\\! Gleder meg stort til ny sesong. Riktig god bedring til alle ovenst\u00e5ende indisponerte, med hilsen fra en sylteforkj\u00f8la ogs\u00e5 indisponert l\u00f8per, dog kun i noen dager takk og pris\\! See you soon :)\n \n 1. \n \n klevstul26 February 2013 at 11:36\n \n Filming i m\u00f8rket med mobilkamera; kvalitet\\! Takker for gode \u00f8nsker. God bedring til deg ogs\u00e5, Marianne. \n \n Jeg gleder meg til \u00e5 treffe den gode SRM-gjengen igjen om noen f\u00e5 uker, selv om jeg akkurat n\u00e5 skulle \u00f8nske det var lengre igjen av vinteren (vanvittig moro \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 ski igjen). \n \n Sees snart\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ead6fa52-0faf-4ed5-86d4-159263acde9f"} +{"url": "http://docplayer.me/652819-Nr-1-varen-2006-7-argang-www-blomstrende-sorland-no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00255.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:03:38Z", "text": "\n\n3 Verdier i kulturlandskapet ODDBJ\u00d8RN AARDALEN Du kan ikke unng\u00e5 \u00e5 ha lagt merke til det. Det skjer kontinuerlig, som en vedvarende prosess, sakte men sikkert. Landskapet rundt oss gror igjen. Busker og tr\u00e6r stenger for utsynet der det for f\u00e5 \u00e5r siden var \u00e5pent. Det er landbrukets kulturlandskap som gror igjen. Dette landskapet som er formet av generasjoners jordbruksdrift med husdyrbeiting og intensiv bruk. \u00c5pne landbruksarealer som litt etter litt gror igjen. Ikke bare p\u00e5 S\u00f8rlandet, men over hele landet. Og det er dessverre ikke noe som tyder p\u00e5 at prosessen stopper opp. Landbruket p\u00e5 S\u00f8rlandet st\u00e5r overfor store utfordringer i \u00e5rene som kommer. Dyretall synker stadig. Flere og flere b\u00f8nder legger inn \u00e5rene. Dette f\u00f8rer til at nye areal g\u00e5r ut av produksjon, og det kreves en mer bevisst holdning til hvilke verdier i landbrukets kulturlandskap en vil prioritere \u00e5 ta vare p\u00e5 for ettertida og hvorledes dette kan gj\u00f8res. Vi skal se p\u00e5 hvilke verdier vi snakker om. Matproduksjon Matproduksjon er og skal v\u00e6re prim\u00e6roppgaven til norsk jordbruk. Vi har ikke mye dyrket mark. I Vest- Agder bare 2,5 % av totalarealet og et landsgjennomsnitt p\u00e5 3 %. Legger vi til at det tar ca. 200 \u00e5r \u00e5 danne 1 cm matjord, skj\u00f8nner vi hvor s\u00e5rbare systemer vi snakker om. Norge har en selvforsyningsgrad p\u00e5 om lag 50 % p\u00e5 energibasis (eksklusive fisk). Tidligere var h\u00f8y selvforsyningsgrad en politisk m\u00e5lsetting for bl.a. beredskapshensyn. Dagens situasjon med rikelig med oljepenger, godt med alternative arbeidsplasser og svak \u00f8konomi i landbruksn\u00e6ringen gj\u00f8r at mye av det norske jordbruksarealet er truet av nedlegging. Det medf\u00f8rer selvsagt ogs\u00e5 gjengroing. I dag har vi penger nok til \u00e5 handle mat i utlandet. Hvorledes dette blir i framtida vet vi ikke. N\u00e6ringer knyttet til opplevelse Norge er et turistland. Turistn\u00e6ringen st\u00e5r for stor verdiskaping og sysselsetting. Mange er n\u00e5 bekymret for utviklingen i landbruket med opph\u00f8r av drift og gjengroing av arealene. Dette reduserer etter hvert Norges verdi som reisem\u00e5l. Ogs\u00e5 p\u00e5 flere av g\u00e5rdene er det etter hvert bygd opp arbeidsplasser knyttet til Nordmenn flest er opptatt av et aktivt og levende jordbruk turisme. Eksempler er g\u00e5rdsturisme, gr\u00f8nn omsorg, jakt og fiske med mer. Kulturhistoriske verdier Landbrukets kulturlandskap er som en \u00e5pen historiebok som forteller om leve- og driftsm\u00e5ter tilbake til de f\u00f8rste mennesker som bosatte seg her i landet for flere tusen \u00e5r siden. Vi finner rydningsr\u00f8yser, gravhauer, steingarder, utl\u00f8er, kvernhus, vannsager, g\u00e5rdstun, driftsbygninger, v\u00e5ningshus med mer. Verdien av dette er i dag bl.a. knyttet opp mot kunnskap og hvilke opplevelser vi kan f\u00e5. For eksempel gir gamle bygninger oss kunnskap om tidligere tiders byggeteknikk, materialvalg og arkitektur. Videre forteller kulturminnene en n\u00e6ringshistorie som for eksempel n\u00e5r et kvernhus forteller hvorledes matkorn ble til mel. Bygningsmilj\u00f8et har ogs\u00e5 en sosialhistorisk fortelling om levem\u00e5ten i tidligere tider. Et kulturlandskap er ofte sv\u00e6rt vakkert og gir gode opplevelser og synsinntrykk til de som reiser gjennom omr\u00e5det. Opplevelse av kulturlandskap gir oss identitet og hjemstedsf\u00f8lelse. Det gir oss f\u00f8lelse av \u00e5 v\u00e6re en del av en kulturell og historisk prosess. Dette er trolig veldig viktige verdier i den hektiske hverdagen i dag med fokus mer p\u00e5 priser og kald \u00f8konomi enn verdier som gir rom for refleksjoner og livsvisdom. Biologiske verdier Vi snakker i dag om \u00e5 ta vare p\u00e5 biologisk mangfold som er jordas variasjon av livsformer og det kompliserte og sinnrike samspillet mellom disse. Det er b\u00e5de etiske, estetiske, \u00f8kologiske og \u00f8konomiske grunner til \u00e5 ta vare p\u00e5 mangfoldet. V\u00e5r eksistens er avhengig av mat og medisiner som en gang har v\u00e6rt ville vekster og dyrearter. Rundt 40 % av de medisinene som i dag er i bruk, kommer opprinnelig fra ville planter. Det er sv\u00e6rt viktig at dette mangfoldet f\u00e5r fortsette. Et aktivt landbruk vil v\u00e6re en garanti for dette. Rekreasjon og friluftsliv Betydningen av friluftsliv for helse og trivsel er godt dokumentert gjennom forskning. I dag blir friluftsliv i landbrukets kulturlandskap stimulert gjennom \u00e5 sette i stand gamle ferdselsveier og legge til rette for opphold som for eksempel raste-, bade- og fiskeplasser. En befolkning som mer og mer bor i urbane str\u00f8k og et stadig mer hektisk og intensivt arbeidsliv gj\u00f8r at det neppe er noen stor sp\u00e5dom at arealer som er tilrettelagt for rekreasjon vil v\u00e6re viktige framover. Et sp\u00f8rsm\u00e5l om verdivalg I dag vet vi prisen p\u00e5 det meste, og de fleste av oss er sv\u00e6rt prisbevisste. Om vi er like verdibevisste er ikke like sikkert. Landbruksn\u00e6ringen er en viktig n\u00e6ring for oss alle. De verdier denne n\u00e6ringen representerer ber\u00f8rer alle norske innbyggere i st\u00f8rre eller mindre grad. Heldigvis er n\u00e6ringen godt forankret i det norske folket. Alle meningsm\u00e5linger viser at nordmenn flest er opptatt av et levende, aktivt og utviklingsdyktig landbruk. Da er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 ta innover seg at vi snakker om en langsiktig n\u00e6ring og om rammevilk\u00e5r som er s\u00e5 forutsigbare at den yngre generasjon er villige til \u00e5 satse. Vi er ved et veiskille. Og snakker i h\u00f8yeste grad om et verdivalg. Et valg som vil kreve et mer bevisst forhold til hvilke verdier i landbrukets kulturlandskap en vil prioritere \u00e5 ta vare p\u00e5 for ettertida og hvorledes dette kan gj\u00f8res. 4 5\n\n\n\n4 Fra gammelt har eika v\u00e6rt et symbol p\u00e5 stolthet, styrke og utholdenhet. I dag kan vi gjerne f\u00f8ye til at den st\u00e5r for et stort biologisk mangfold og at den, forutsatt riktig skj\u00f8tsel, kan gi eierne inntekter som ligger godt over gjennomsnittet av t\u00f8mmerverdien i norsk skogbruk. ODDBJ\u00d8RN AARDALEN Eik, s\u00e5 god s\u00f8rlending som noen Fra gammelt har eika v\u00e6rt et symbol p\u00e5 stolthet, styrke og utholdenhet. I dag kan vi gjerne f\u00f8ye til at den st\u00e5r for et stort biologisk mangfold og at den, forutsatt riktig skj\u00f8tsel, kan gi eierne inntekter som ligger godt over gjennomsnittet av t\u00f8mmerverdien i norsk skogbruk. Utbredelse/historikk 75 % av all eik i Norge st\u00e5r i de to Agderfylkene. Skogdannende eller bestandsdannende eik kan bare sies \u00e5 opptre i et forholdsvis smalt belte fra Vestfold til Rogaland. Utbredelsen henger n\u00f8ye sammen med eikas krav til klima og jordsmonn. Den er et varmekj\u00e6rt treslag som, for \u00e5 bli av god kvalitet, krever dyp og god jord. Eika i Norge lever mot yttergrensen av sitt utbredelsesomr\u00e5de. S\u00e6rlig vi egder har derfor et spesielt ansvar for forvaltningen av dette gamle, tradisjonsrike treslaget. Opp gjennom tidene har eika har v\u00e6rt utnyttet til mange ulike form\u00e5l. Eikeskogene i Norge hadde tidligere en langt st\u00f8rre utbredelse enn i dag, men periodevis har de blitt hogd hardt, i f\u00f8rste rekke for \u00e5 skaffe materialer til skipsbygging. I middelalderen ble mye eiket\u00f8mmer eksportert til dette form\u00e5let. Under dansketiden m\u00e5tte S\u00f8rlandske eikeskoger holde virke for den danske krigsfl\u00e5ten som skulle bygges opp. Det var ikke sm\u00e5 mengder som gikk med til dette. Til skroget p\u00e5 et 74 kanoners stort linjeskip gikk det for eksempel med ca store eiketr\u00e6r, hvert tre mellom 2 og 2,5 kubikkmeter. Til et vanlig handelsskip trengtes det kubikkmeter. Disse tallene viser hvor viktig eikeskogen var for krigs- og handelsfl\u00e5ten. Blant annet dette f\u00f8rte til at eikeskogene p\u00e5 S\u00f8rlandet p\u00e5 1700 tallet var skrumpet betydelig inn, spesielt langs kysten. Barkfletting var en annen interessant sak med tanke p\u00e5 utnytting av eikeskogen. Eikebark var en ikke ubetydelig eksportartikkel midt p\u00e5 1800 tallet og framover mot Vest-Agder hadde for eksempel 6 garverier som til sammen brukte mer enn det som ble eksportert. Hermetikkindustrien brukte tidligere mye eikeved til r\u00f8yking. Skur av eik til staver til t\u00f8nnefabrikasjon o.a. var ikke uvanlig utover p\u00e5 1900 tallet. Under annen verdenskrig ble eik kappet opp og benyttet som knott i generatorer, dvs. som drivstoff for biler. I tillegg har eika v\u00e6rt og er fremdeles en viktig energikilde, i f\u00f8rste rekke som ved. Dagens situasjon I Norge st\u00e5r det i dag ca. 6 millioner kubikkmeter eik. Ca kubikkmeter kan avvirkes \u00e5rlig uten at eikevolumet vil avta. Avvirkningen i dag er langt lavere enn dette. P\u00e5 grunn av sv\u00e6rt usikre anslag for vedforbruket er den totale avvirkning av eik noe usikker, men en regner med at det dreier seg om ca kubikkmeter pr. \u00e5r. For \u00e5 f\u00e5 tilsvarende tall for de to Agderfylkene kan man bruke 75 % av de tall som er oppgitt ovenfor. \u00d8kt oppmerksomhet I senere tid har eika f\u00e5tt \u00f8kt oppmerksomhet ikke minst p\u00e5 grunn av operabygget i Bj\u00f8rvika i Oslo. N\u00e5 viser det seg at den st\u00f8rste eikeleveransen hit ikke skal komme fra norske skoger, men blesten og fokuset p\u00e5 eik i denne forbindelse har i det minste f\u00f8rt til positive ringvirkninger ogs\u00e5 for eikeskogbruket her s\u00f8r. Bl.a. har \u00d8ydna Sagbruk og Agder-Telemark Skogeierforening blitt enige om stimulerende tiltak for eik b\u00e5de med hensyn til priser og m\u00e5le- og leveringsbetingelser. Dette har allerede f\u00f8rt til \u00f8kt hogst av eik, og det er \u00f8nske om og tro p\u00e5 at denne positive trenden fortsetter. Fra milj\u00f8hold har det blitt uttrykt skepsis til og engstelse for at \u00f8kt avvirkning av eik vil gj\u00f8re eikeskogen mindre b\u00e6rekraftig med tanke p\u00e5 \u00e5 bevare det store biologiske mangfoldet som denne skogen representerer. P\u00e5 bakgrunn av de ressurser som st\u00e5r, og ogs\u00e5 med tanke p\u00e5 de MiS-registreringer (Milj\u00f8registreringer i skog) som er utf\u00f8rt i kystkommunene p\u00e5 Agder, deler vi ikke denne bekymringen. Skogbruket er klar over de store milj\u00f8verdiene som eikeskogene representerer og vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 sl\u00e5 ring om og \u00e5 videreutvikle disse. Et \u00f8nske om \u00f8kt hogst vil ikke rokke ved dette, men vil snarere v\u00e6re en spore for skogeierne og skogbruket til en mer aktiv fokus p\u00e5 eik b\u00e5de som n\u00e6ringskilde og milj\u00f8faktor. Totalt sett m\u00e5 dette v\u00e6re positivt b\u00e5de for skogbruket og milj\u00f8interessene. Ressursene er her. De kan gi b\u00e5de n\u00e6ringsvirksomhet og inntekter samtidig med at viktige milj\u00f8kvaliteter ivaretas. Dette er utfordringen for et samlet skogbruk her s\u00f8r. Derfor h\u00e5per vi at skogeierne i Agderfylkene, og ellers der eik av god kvalitet finnes, n\u00e5 ser en mulighet for \u00e5 gj\u00f8re en innsats i eikeskogen. Bl.a. planlegges det om noen \u00e5r et stort kulturbygg i Kristiansand. Hva ville v\u00e6re mer naturlig enn at eik f\u00e5r en fremtredende plass i dette bygget. Dermed ville en god tradisjonsbygger, som eik, v\u00e6re et synlig bevis p\u00e5 at s\u00f8rlandske tradisjoner f\u00f8res trygt videre ogs\u00e5 i kunstens og kulturens verden. Noe \u00e5 strekke seg etter det. Mens eikekronene, om noen sm\u00e5 vinterm\u00e5neder, igjen strekker lysegr\u00f8nt h\u00e5p mot bl\u00e5 himmel. 6 7\n\n\n\n5 Bygda og dens fremtid YNGVAR JOHNSEN Vi har flere ganger tatt opp bygdenes fremtid og landbrukets problemer i dette magasinet. Et \u00abBlomstrende S\u00f8rland\u00bb er en landsdel hvor ogs\u00e5 bygdesamfunnet blomstrer. Vi har vel etter hvert m\u00e5tte akseptere at g\u00e5rder som ligger avsides blir fraflyttet. Men fraflyttede bygder b\u00f8r vi aldri akseptere. Bygdene er kulturlandskapets fundament. Landbruket f\u00e5r det neppe lettere i de n\u00e6rmeste \u00e5r, men en gang, kanskje i n\u00e6rmere fremtid enn vi aner, kan landbruket igjen bli en \u00abprestisjen\u00e6ring\u00bb med h\u00f8y status og sterk nasjonal satsing. FN opplyste at i 2004 d\u00f8de 5 millioner barn under 5 \u00e5r av sult. Det er mer enn Norges befolkning. Samtidig mener FN at 300 mill. barn legger seg sulten om kvelden, og verdens folketall \u00f8ke hvert \u00e5r med ca. 60 mill. nye munner. Og presset p\u00e5 jordbruksarealene blir s\u00e5visst ikke mindre. Nedbygging, salt-anrikning, t\u00f8rke/ vannmangel osv er stikkord i denne sammenheng. Det er ikke tilstrekkelig med mat i verden, noe vi har lett for \u00e5 tro i v\u00e5r situasjon. Den som kan betale f\u00e5r alltid nok i dagens globale handelssystem. Det viktigste og mest fremtidsrettede vi kan gj\u00f8re i denne sammenheng, er \u00e5 sikre v\u00e5re jordbruksarealer, beholde de eksisterende og skape nye arbeidsplasser i bygdene. Folketallet i bygda m\u00e5 ikke f\u00e5 falle ned mot det minimum som er n\u00f8dvendig for \u00e5 opprettholde et sosialt apparat og et sosialt nettverk i en bygd. Innsatsen b\u00f8r her settes inn p\u00e5 mange felt, og alle \u00abnisjer\u00bb m\u00e5 identifiseres og utnyttes. Det er ikke til \u00e5 komme forbi at det er stedets egen befolkning som b\u00e5de har en hovedrolle og et hovedansvar i denne forbindelse. Derfor m\u00e5 vi se med den st\u00f8rste velvilje p\u00e5 alle aktivitetss\u00f8kende tiltak som settes inn for \u00e5 skaffe ny virksomhet i bygdene, enten det er innen det tradisjonelle landbruket eller p\u00e5 andre felt. Vegusdal Gjesteg\u00e5rd - som vi presenterer p\u00e5 de neste sidene - er et godt eksempel p\u00e5 en slik aktivitet. G\u00e5rdsdrift og turistn\u00e6ringen i god kombinasjon. Turistn\u00e6ringen er den sterkest voksende n\u00e6ring b\u00e5de i verden som helhet og i v\u00e5rt land, men skal en dra nytte av denne vekst, kreves det satsing, kreativitet og nytenking i denne n\u00e6ring som i alle andre. Selv om vi neppe kan kalle det en ny trend, ser vi nye tendenser og nye muligheter. Hytter i v\u00e5re attraktive turistomr\u00e5der koster i dag en formue, og kj\u00f8peren oppdager ofte i seneste laget at kj\u00f8pesummen langt fra er alt. Forsikring, str\u00f8m, kommunale avgifter osv. gir betydelige \u00e5rlige utgifter i tillegg. G\u00e5rdsturismen er et godt alternativ, spesielt for unge familier med sm\u00e5 barn og anstrengt \u00f8konomi. En vennekrets kan oppn\u00e5 store besparelser og mange fordeler om man i fellesskap g\u00e5r i kontakt med en \u00abturistg\u00e5rd\u00bb. Kontakten kan finne mange former, fra \u00e5 v\u00e6re faste stamgjester, til et mer aktivt engasjement. En privat hytte i g\u00e5rdstunet b\u00f8r ikke bli en problemfylt l\u00f8sning. Den m\u00e5 bare baseres p\u00e5 gjennomtenkte kontrakter om samarbeid p\u00e5 kort og lang sikt. Det er mange fordeler ved en slik l\u00f8sning. Kortere kj\u00f8retid, varm hytte ved adkomsten, middag ferdig i g\u00e5rdens gjestestue ved ankomst p\u00e5 fredagskvelden og et rikere opplevelsestilbud alle \u00e5rstider for barn og voksne. Og de fleste aktuelle stedene i \u00abde indre bygder\u00bb ligger mindre enn en halv times kj\u00f8retid fra n\u00e6rmeste skiheis, om dette skulle v\u00e6re lykken i livet. Vegusdal Gjesteg\u00e5rd Eierne av Vegusdal Gjesteg\u00e5rd, Ole Morten og Birgit Vegusdal, er en familie som har g\u00e5tt nye veier for \u00e5 supplere inntektene fra et g\u00e5rdsbruk som i dagens situasjon ikke gir tilstrekkelig utkomme. De er ikke de eneste p\u00e5 S\u00f8rlandet som har valgt denne l\u00f8sningen. Det begynner \u00e5 bli flere, men det burde v\u00e6re marked for et st\u00f8rre antall og st\u00f8rre variasjoner i tilbudet. Derved er ikke sagt at opplegget p\u00e5 Vegusdal Gjesteg\u00e5rd ikke er godt. Tvert i mot. Les hva g\u00e5rden har \u00e5 by p\u00e5\\! OLE MORTEN OG BIRGIT VEGUSDAL Vegusdal Gjesteg\u00e5rd ligger i Birkenes kommune. Kj\u00f8retid fra Arendal/ Grimstad ca. 40 minutter og fra Kristiansand ca. 1 time. G\u00e5rden har et bredt tilbud av aktiviteter og fasiliteter, tilpasset b\u00e5de enkeltfamilier, vennekretser eller klubber/foreninger. Sammen med vertskapet kan de lages skreddersydde opplegg for bursdagsselskap, klasseturer eller trenings weekend for idrettslag. Det er 17 sengeplasser og mange madrasser p\u00e5 hemsene i de tre hyttene p\u00e5 g\u00e5rden. Hyttene er alle velutstyrte med bad, wc, dusj, oppvaskmaskin og vaskemaskin. Ved alle hyttene er det badestamper og vertskapet sier at \u00ab\u00e5 sitte i en m\u00f8rk h\u00f8stkveld i en badestamp og se p\u00e5 stjernene, er en opplevelse alle husker\u00bb. Dersom det er behov for \u00e5 innlosjere st\u00f8rre grupper, kan det suppleres med hytter i nabolaget. Maten kan man stelle selv i sin egen hytte, eller man kan f\u00e5 den laget og servert i Bryggerhuset med plass til 20, eller i Langhuset med plass til 60 personer. Menyene er variert, hovedsaklig basert p\u00e5 god tradisjonsrik kost. Opplevelsestilbudet i de indre bygder er mange, og mer variert enn p\u00e5 h\u00f8yfjellet. Skogen, med sm\u00e5 og 8 9\n\n\n\n6 s\u00e5 mye annet enn at man har ryddet traseen. F\u00f8rst i siste halvdel av tallet ble det bygd veier for vogn og kjerre. Da ble det ogs\u00e5 bygd bruer, og mange steder ble derfor traseen lagt om p\u00e5 denne tiden, kanskje som en f\u00f8lge av disse tiltakene. Av flere grunner har det blitt til at ferdselsveien slik den var rundt midten/siste halvdel av 1800-tallet er blitt det viktigste grunnlaget for turstien, Allmannavegen. store vann gir mulighet for bading og fisking, kortere eller lengre turer i varierende terreng. Vegusdal Gjesteg\u00e5rd er kan hende mest kjent for sin rideskole, som arrangeres i bestemte uker i sommerhalv\u00e5ret. Barn over 11 \u00e5r kan delta, og g\u00e5rdens Islandshester er og blir popul\u00e6re for alle som l\u00e6rer disse dyrene \u00e5 kjenne. Muligheten for rideturer er ikke begrenset til de ukene rideskolen arrangeres. Hestene st\u00e5r i stallen og venter p\u00e5 dem som \u00f8nsker \u00e5 bruke dem. Beliggenhetsmessig er stedet et eldorado for turridning. De gamle kirkeveiene blir benyttet til flotte turer i skog og p\u00e5 hei. Her har hesten g\u00e5tt i mange hundre \u00e5r. Vegusdal G\u00e5rd ble nemlig ryddet allerede i folkevandringstiden p\u00e5 tallet. 3-4 gravhauger p\u00e5 stedet ble i sin tid \u00e5pnet, og man fant gjenstander og mynter fra slutten av det f\u00f8rste tusen\u00e5r. Den st\u00f8rste gravhaugen ligger fortsatt u\u00e5pnet. Den er en markert forh\u00f8yning i landskapet som kalles Tollehaug. Kirke var det p\u00e5 stedet allerede p\u00e5 1000-tallet, antakelig en stavkirke. S\u00e5 g\u00e5rden ligger p\u00e5 histrisk grunn, men er n\u00e5 gjort om til en gjesteg\u00e5rd med de bekvemmeligheter dagens turister krever. Allmannavegen ARILD TVEIDE Prosjektet Allmannavegen har tre hovedm\u00e5lsettinger: 1. Etablere turstier mellom Evje og Frolands Verk, gjennom Vegusdal og Herefoss i Birkenes kommune basert p\u00e5 \u00abgamle\u00bb ferdselsveier. 2. Bidra til \u00e5 utvikle det stedlige n\u00e6ringslivet basert p\u00e5 lokale ressurser. 3. Delta i interreg-prosjektet URBAL som har m\u00e5lsetting om \u00e5 bidra til en bedre forvaltning av rurale og urbane omr\u00e5der sett under ett Starten p\u00e5 prosjektet har v\u00e6rt en tursti som er etablert i Vegusdal i Birkenes, der lokale krefter fra helselaget og grunneiere har st\u00e5tt bak en ca 8 km lang turveitrase basert p\u00e5 en gammel ferdselsvei, Futevegen. Etter h\u00f8ytidlig \u00e5pning av denne var det fra flere hold interesse for \u00e5 utvide traseene og etter hvert ble prosjektet etablert. Turvegstien og prosjektet fikk navnet Allmannavegen. Det har v\u00e6rt viktig \u00e5 finne de historiske ferdselsveiene som grunnlag for turstiene fordi historien og gamle spor etter menneskelig aktivitet er viktig og interessant for sv\u00e6rt mange mennesker og derfor ogs\u00e5 for dette prosjektet. Tidligere skal ferdselsveiene i dette omr\u00e5det stort sett ha v\u00e6rt relativt enkle tr\u00e5kk der det ikke har blitt gjort Allmannavegen er p\u00e5 i alt 70 km. Deler av stekningen er ryddet og skiltet, men fortsatt gjenst\u00e5r en god del arbeid f\u00f8r blir en sammenhengende kultursti mellom Evje og Frolands verk kultursenter. P\u00e5 en liten del av trassen er det utarbeidet en kartbrosjyre. Fr\u00e5 g\u00e5rd til g\u00e5rd, \u00abnye veger i gamle spor\u00bb, er et underprosjekt av Allmannavegen. Prosjektet startet opp i 2004 og fortsatte i fjor med totalt 10 g\u00e5rder i kommunene Evje og Hornnes, Birkenes og Froland. M\u00e5let med fra g\u00e5rd til g\u00e5rd er \u00e5 samarbeide om nye tiltak for \u00e5 styrke det \u00f8konomiske grunnlaget p\u00e5 hver enkelt g\u00e5rd. Totalt ble det i 2005 avviklet 18 kulturarrangementer vinklet opp mot tradisjon, mat og historie. Ordf\u00f8rer Harald Vest\u00f8l i Birkenes kommune er styreleder i Allmannavegen\n\n\n\n7 HISTORISKE HAGER Kj\u00e6rlighetshaven p\u00e5 Svin\u00f8r PER ARVID \u00c5SEN Romantiske stemninger i Kj\u00e6rlighetshaven Vi legger b\u00e5ten i bukta ved eidet s\u00f8r for haven, og klatrer opp en stor steinr\u00f8ys f\u00f8r vi kommer inn p\u00e5 stien. Den slynger seg gjennom det tette krattet, og plutselig ser vi de h\u00f8ye murene som omgir haven. Her ligger den, Kj\u00e6rlighetshaven til Mr. Harden og Gina. Vi \u00e5pner forsiktig en rusten grind, og stiger inn i haven og ned en steintrapp med h\u00f8ye trinn. Murene er p\u00e5fallende, de har gitt god varme og ly for vindene i en tid da hele Hammer\u00f8y var snaubeitet. N\u00e5 ligger haven fullstendig skjult, i en naturlig forsenkning, i et ugjennomtrengelig kratt av nyperoser, bj\u00f8rneb\u00e6r, ef\u00f8y og vivendel. Her er plantet sitkagraner p\u00e5 de sm\u00e5 jordene. Ogs\u00e5 inne i haven regjerer bj\u00f8rneb\u00e6rene. Vi finner br\u00f8nnen og et overl\u00f8p som renner ut under muren. Det st\u00e5r et gammelt mosegrodd og krokete epletre som fremdeles b\u00e6rer epler. Mange greiner er d\u00f8de, og noen har engang fors\u00f8kt \u00e5 beskj\u00e6re det. Sm\u00e5tr\u00e6r av plommer finnes spredt omkring i haven. Langs muren er det tydelige rester av opph\u00f8yde bed. Tidlig p\u00e5 \u00e5ret viser fuglestjernen sine kritthvite blomster i bedet til h\u00f8yre for trappen, kanskje en rest etter tidligere dyrkning, eller opprinnelig en ballastplante? Krattet utenfor murene er fullt av villtulipaner, men ingen innenfor. Vi finner ogs\u00e5 en liten stikkelsb\u00e6rbusk. Dette er alt som har overlevd de mange \u00e5r haven har ligget brakk, det gir neppe det helt riktige bilde av hvordan den engang s\u00e5 ut. Fra 1938 har vi en \u00f8yenvitneskildring som forteller at \u00abNu vokser der noen gamle frukttr\u00e6r, men ellers er den ikke dyrket.\u00bb I dag er det naturlig vegetasjon som har overtatt. Den lille haven som ligger like ovenfor, er fullstendig overgrodd av ef\u00f8y. Slyngplanten klatrer oppetter gamle, 13\n\n\n\n\n9 KOMMUNE : SONGDALEN enhver smak. Det er et rikt sang og musikkliv, for eksempel har tensingkoret Con Amore v\u00e6rt to ganger i Chicago, samt utgitt egen CD. Kommunen har ogs\u00e5 flere trimtilbud til de litt eldre, her kan nevnes \u00abrusleturen\u00bb som samler mye folk og som g\u00e5r p\u00e5 dagtid hver onsdag. Rikt mangfold ELI AMUNDSEN KULTURKONSULENT SONGDALEN KOMMUNE Kommunen er langstrakt og best\u00e5r av de to bygdene Greipstad i s\u00f8r og Finsland i nord. I s\u00f8r er flere store boligomr\u00e5der, og mot nord vakre naturomr\u00e5der. Arealet er 217 km 2, derav 9 km 2 jordbruksareal, 164 km 2 produktiv skog og 10 km 2 ferskvann. N\u00e6ringsliv er industri, jord- og skogbruk. Antall innbyggere er godt og vel Kommunen er velsignet med driftige og dyktige g\u00e5rdbrukere som holder kulturlandskapet i hevd. Kommunesenteret Nodeland st\u00e5r n\u00e5 foran en spennende utviklingsperiode. Det planlegges nytt administrasjonsog kultursenter i tillegg til at flere leilighetsbygg er bygget eller under planlegging. Det er bare minutters reise med bil eller buss fra Nodeland til Kristiansand sentrum, fra Nodeland stasjon er det bare 7 minutters reise. Friluftsliv Fra naturens side er Songdalen rikt forsynt med et variert og fint turterreng med mange vann, bekker og elver s\u00e5 her er det muligheter for friluftsliv og fiske. Det er mange fine turstier og l\u00f8yper, og i Finsland er det vanligvis gode sn\u00f8forhold. Det er gode muligheter for sykkelturer i kommunen, og padletur med kano kan ogs\u00e5 anbefales. Songdalselva setter sitt s\u00e6rpreg p\u00e5 nedre del av bygda der den slynger seg i typiske meanderbuer. Langs elva er det frodig kantvegetasjon med stor verdi som referanseobjekt, og elva har en god stamme av stedegen sj\u00f8\u00f8rret. Kulturlivet en blomstrende flora av frivillige Songdalen er rik p\u00e5 lag og foreninger, med stor aktivitet og med noe for Songdalen har et godt tilbud for idrettsaktivitet. Det er to idrettshaller og to utend\u00f8rs idrettsanlegg i kommunen, s\u00e5 forholdene ligger godt til rette. Anlegget p\u00e5 Hortemo er godt utbygd med flere baner, b\u00e5de gress og grus og her er det yrende liv av jenter og gutter i alle aldre. I Finsland ligger forholdene godt til rette for vintersport, og s\u00e6rlig Stubrokka hoppanlegg er popul\u00e6r. Finsland crossklubb har anlagt en flott crossbane og har mange engasjerte medlemmer som bruker mye tid p\u00e5 banen, b\u00e5de til kj\u00f8ring og vedlikehold. P\u00e5 Stemtj\u00f8nn like \u00f8st for Hortemo er det to utend\u00f8rs skyteanlegg og en leirduebane. Det er egen Trialklubb lokalisert i Nodelandsheia som faktisk er en av landets st\u00f8rste og beste. De kan vise til gode sportslige resultater, og de har ogs\u00e5 klart \u00e5 skape et meget godt sosialt milj\u00f8. Hesteinteresserte kan finne tilbud p\u00e5 Rosseland, Hortemo og R\u00f8ysland, og det er gode muligheter for jakt og fiske. Selv om elgbestanden har g\u00e5tt ned i forhold til topp\u00e5rene, er det fortsatt mye storvilt i Songdalens skoger. I Songdalselva f\u00e5r man b\u00e5de laks og sj\u00f8\u00f8rret. Kommunen har ikke museum, men er i ferd med \u00e5 f\u00e5 et bygdetun. Stiftelsen Porsmyr og Porsmyrs Venner st\u00e5r for arbeidet, - dette er en gjeng fantastisk aktive, entusiastiske og flinke pensjonister. De er et godt eksempel p\u00e5 hvilke store ressurser bygda har, og at dugnads\u00e5nden fremdeles er levende. Stiftelsen Porsmyrs venner fikk Songdalen kommunes kulturpris i 2005 for det flotte arbeidet de gj\u00f8r. Severdigheter I sentrumsomr\u00e5det ligger Paal-Helge Haugen-parken, som er en park til \u00e6re for dikteren Paal-Helge Haugen som bor i bygda. Dette er en skulpturpark med kunst som dikteren selv har gitt som en gave til bygda. Parken er valgt til kommunens tusen\u00e5rssted. Kommunen har to kirker, Finsland kirke utmerker seg spesielt og fremst\u00e5r som en praktkirke, med et intimt interi\u00f8r. Altertavle og prekestol har en utmerket dekor p\u00e5 m\u00f8rkebl\u00e5 grunntone. Altertavlen er det eldste i kirken. Riksantikvar Domeniko Erdmann skrev i 1938: Finsland kirke er av den sedvanlige korsformede type. Innvendig er det synlige laftevegger, glatt panelt takhvelv som er meget h\u00f8yt og avsluttet med stor, fremspringende gesims. Det er uten overdrivelse det fullstendigste umalte lafteinteri\u00f8r med innredning som er bevart i v\u00e5rt land. Kirken er dessuten i god forfatning, foruten \u00e5 v\u00e6re raffinert og av en stor sjeldenhet. Songdalen er kanskje spesielt kjent for \u00abJuvet\u00bb Under \u00c5sen hvor det i en \u00e5rrekke ble arrangert Nattur-spillene. Det er dypt juv som strekker seg inn i Vennesla. Det er ca 1 km langt og har en h\u00f8ydeforskjell p\u00e5 100 m. Juvet er formet ved at elva og store mengder smeltevann fra slutten av istiden har sk\u00e5ret seg lenger og lenger ned i fast fjell. Utrolig vill og vakker natur\\! Ved \u00e5 klatre gjennom juvet kan en oppleve stupbratte fjellvegger, sv\u00e6re steinblokker, s\u00e6regen lauvtrevegetasjon og kanskje se eller h\u00f8re en ravn. En 8 km lang strekning av den gamle Vestlandske Hovedvei g\u00e5r gjennom kommunen fra Farvannet til Kvislevann. Veien ble bygget i \u00e5rene og eksisterer i dag i samme tras\u00e9 som da den ordin\u00e6re trafikken gikk p\u00e5 veien i Kommunen har mange synlige minner og anlegg fra verdenskrigene. Festningsanlegget ved Rossevann er et gedigent anlegg fra 1. verdenskrig, bygget i 1916/17 av Stavanger Bataljon. Sommeren 2005 ble bestillingsverket \u00abSKANSEN\u00bb urfremf\u00f8rt her som ledd i frigj\u00f8ringsjubileet\n\n\n\n10 En flott gammel eng med solblom p\u00e5 Fedjestad i Gyland, Flekkefjord kommune ASBJ\u00d8RN LIE Solblom Jeg husker enda godt f\u00f8rste gangen jeg oppdaget solblom. Det er kanskje \u00e5r siden, da jeg fant noen f\u00e5 planter i blomst nord for Mevann nord for Repstad i S\u00f8gne. Jeg m\u00e5tte sjekke hva det var for en eksotisk plante jeg hadde funnet, da jeg kom hjem fra turen. Jeg ble overrasket, og litt skuffet da jeg leste i min gamle skoleflora at den var noks\u00e5 vanlig i det meste av S\u00f8r-Norge. Aldri hadde jeg sett planten f\u00f8r, og det er sjelden at jeg har funnet den siden. Siste utgave av Lids flora gir et riktigere bilde av tilstanden, solblom har g\u00e5tt sterkt tilbake mange steder i nyere tid. I Agderherbariet fins det bare ett belegg av planten fra Kristiansand kommune, samlet inn i Randesund i 1902, i herbariet ved Botanisk Museum i Oslo er det litt flere funn, det siste fra Kristiansand er fra 1917, mange av funnene mangler funntidspunkt, men er helt sikkert sv\u00e6rt gamle. Ikke rart at jeg ikke hadde sett planten f\u00f8r. Noe vanligere er planten ellers p\u00e5 Agder, i innlandet og vestover p\u00e5 Agder. Rundt Huldreheimen i Bykle bl.a. annet vokser det mye av den, det samme gjelder vestover i fylket. Da det ble laget ny liste over sjeldne og truede karplanter i 1998, ble solblom tatt med som hensynskrevende, dvs. at den krever spesielle tiltak og hensyn p\u00e5 grunn av sterk tilbakegang. Solblom er tydelig favorisert av gamle driftsmetoder i jordbruket med sl\u00e5tt og beite, og hadde sine gamle masseforekomster p\u00e5 middelsrike til sure, ugj\u00f8dslede storfebeiter. Ovin Ud\u00f8 som vokste opp ute p\u00e5 \u00f8yene i Mandalskj\u00e6rg\u00e5rden, husker godt at solblom var vanlig i stikanter der kyrne gikk p\u00e5 Jeg m\u00e5tte sjekke hva det var for en eksotisk plante beite. N\u00e5 er den stort sett borte. For et par \u00e5r siden sjekket jeg et eldre funn av solblom p\u00e5 Eids\u00e5 i Songdalen, utrolig nok stod det her masse solblom i et storfebeite, men dette er eneste funnet i aktivt beite jeg har gjort etter mange \u00e5r med kartlegging av biologisk mangfold i flere kommuner rundt p\u00e5 Agder. De fleste funnene er gjort i utkanten av av aktive jordbrukslandskap, i gamle t\u00f8rre og skrinne enger som enda ikke grodd til med skog. P\u00e5 svensk heter solblom sl\u00e5ttegubbe, noe som tyder p\u00e5 at den ble favorisert av sl\u00e5tt. Jeg har snakket med folk som husker at den gjerne Gr\u00f8nn metallsvermer, Adscita statices, suger nektar i en solblom. stod i utkanten av enga, omr\u00e5der som ble sl\u00e5tt til slutt og ellers ble lite gj\u00f8dslet. Alle landets kommuner har n\u00e5 foretatt en kartlegging av biologisk mangfold, hvor ogs\u00e5 omr\u00e5der med sjeldne og truede naturtyper skal v\u00e6re med. Finner jeg en lokalitet som nevnt fra Eids\u00e5 i Songdalen, blir den registrert som sv\u00e6rt viktig kulturlandskap. Sist sommer sjekket jeg et kjent voksested i Gyland i Flekkefjord, omr\u00e5det hadde tydelig ligget brakt i mange \u00e5r, i den blomsterrike t\u00f8rrenga fant jeg ogs\u00e5 mye vanlig nattfiol (en orkid\u00e9), og en masse spennende insekter. Gr\u00f8nn metallsvermer som er knyttet til blomsterike enger og skoglysninger (se foto), er n\u00e5 til vurdering p\u00e5 den norske lista over sjeldne og truede sommerfugler. Det er alts\u00e5 ikke bare solblom som blir truet eller forsvinner n\u00e5r nye driftsmetoder med plantevernmidler og kunstgj\u00f8dsel tas i bruk, eller n\u00e5r kulturlandskapet gror igjen. Solblom er ikke bare en flott plante som indikerer gamle vedifulle kulturlandskap som er i ferd med \u00e5 forsvinne, den er ogs\u00e5 en gammel medisinplante. S\u00e5 dersom du skulle finne et voksested for denne staselige planten, h\u00f8rer vi gjerne fra deg p\u00e5 Agder naturmuseum. Kanskje det viktigste for \u00e5 ta vare p\u00e5 den er \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 gj\u00f8dsle omr\u00e5det med kunstgj\u00f8dsel, eller at beitetrykket fra husdyr (sau) ikke blir for stort. 19\n\n\n\n11 Salmeli - en kulturperle er fremdeles i bruk selv om de flere steder trenger fornyet merking, legging av nye varder og rydding av kratt. \u00f8verst i Kvinesdal KJELLAUG EIK Salmeli er en grend lengst nord i Kvinesdal, p\u00e5 grensa til Sirdal og Setesdalsheiene, hvor moderne jordbruksdrift med traktor og maskiner aldri har n\u00e5dd fram. Grenda best\u00e5r av 4 bruk og ga i den driftigste perioden livsgrunnlag for 63 menneske (ca 1900). Siste bruket avslutta drifta i 1989 og i dag er det ikke fastboende i grenda. Innmarka er inngjerdet og benyttes som sauebeite v\u00e5r og h\u00f8st. Sommerstid g\u00e5r sauene p\u00e5 fjellbeite i heia. Salmeligrenda vart tidlegere kallet Austgarden. Stadnamnet Salmeli forklares gjennom et segn: \u00abDei p\u00e5 Guddal st\u00f8la p\u00e5 Atlakst\u00f8l. So kom det burt to born, og dei leitte i dagevis, men fann dei ikkje. So h\u00f8yrde dei ein dag salmesong i lufta, og den gjekk dei etter, og fann borna under eit tre. Der l\u00e5g dei og sov. So kalla dei lidi Salmeli\u00e6, og der vart det seinare rudt gard.\u00bb (Seland 1988) Solveig Egeland beskriver Salmeli i kulturlandskapsutredningen for Kvinesdal p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: \u00abL\u00f8ynt av steile fjellveggar og store kampesteinar ligg Salmeligarden som ei fredeleg lita perle \u00f8verst i Kvinesdal. Det er som \u00e5 kome til ei anna tid, ei anna verd. Her kan du sitje \u00e5 lytte til fossedur og la auga kvile p\u00e5 alt det forfedrane har sliti, i dag vakre minnesmerke i stein og tre. Det r\u00e5r ein eigen atmosf\u00e6re i Salmeli\u00bb Dette beskriver Salmeli i et n\u00f8tteskall, og slik kan hver enkelt av oss oppleve det dersom vi tar turen innover Kvinesdalen. Det er en fantastisk opplevelse av s\u00e6regent landskap og kultur fra vi svinger av fra hovedvegen langt nede i dalen til vi n\u00e5r fram til parkeringsplassen p\u00e5 Salmeli, ca 550 m.o.h. Deretter kan vi ta beina fatt, studere Salmeligrenda og s\u00e5 g\u00e5 videre innover i heia helt til Tonstad om vi vil. Det er i dag merket T-l\u00f8ype til Josdal i vest. L\u00f8ypa f\u00f8lger en steinsatt offentlig rideveg/gangveg mellom Tonstad og Salmeli. Fra gammelt av var dette drifteveg for Rogalandsdriftene. Det er ogs\u00e5 en merket T-l\u00f8ype til Kvinen i nord, og l\u00f8ype til Meljest\u00f8l i nordvest og til Botnedalen i nord\u00f8st. L\u00f8ypa f\u00f8lger gamle buveger og ferdselsveger og Bygningene i Salmeli gir et helhetlig og ensartet uttrykk selv om de representerer ulike tidsepoker. Den eldste bygningen er uthuset p\u00e5 gnr 3,4 og er bygget sent 1600/tidlig 1700 tallet. Mange av bygningene er i rimelig god stand- men noen er i forfall. Kulturlandskapet i Salmeli er s\u00e6regent med dyrkingsterrasser og gammel \u00e5ker og sl\u00e5ttemark, styvingstr\u00e6r og stubbeskuddstr\u00e6r, rydningsr\u00f8yser, steingjerder, gamle hustufter, rester etter kvernhus og en monumental fegate p\u00e5 mange 100 meter. Solblom Arnica montana, er et av de sikreste og flotteste tegn p\u00e5 tidligere sl\u00e5ttemark. (Se artikkel fra Agder naturmuseum) I dag er den mer sjelden \u00e5 se. Den er borte p\u00e5 innmarka, men vi finner den p\u00e5 magre, kalkfattige fuktige utkantsbelter, p\u00e5 fjellhyller og i s\u00f8r og \u00f8stvendte bakker omgitt av bj\u00f8rkeskog. Fordi den teknologiske utviklingen ikke riktig n\u00e5dde fram til Salmeli og fordi h\u00f8yden over havet gir sein gjengroing er sporene etter tidligere tiders driftsformer s\u00e5 tydelige at landskapet oppleves som en historiebok lesbar for de fleste. Dette var bakgrunnen for at Salmeli ble plukket ut som et av 9 regionalt viktige kulturlandskapsomr\u00e5der i Vest Agder. P\u00e5 grunn av den sjeldne solblomforekomsten kom Salmeli ogs\u00e5 med p\u00e5 lista over 104 nasjonale kulturlandskapsomr\u00e5der (DN 1994). Med st\u00f8tte fra Fylkesmannen gjennom \u00abSpesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap\u00bb er det i samarbeid med grunneierne utarbeidet egen forvaltningsplan for Salmeli. Planen tar utgangspunkt i stedets botanisk/\u00f8kologiske, kulturelle og historiske kvaliteter og foresl\u00e5r, kostnadsberegner og prioriterer realistiske tiltak som kan utf\u00f8res som et spleiselag mellom offentlige etater, kommunen og grunneierlag. L\u00f8ynt av steile fjellveggar og store kampesteinar ligg Salmeligarden (Kvinesdal kommune/solveig Egeland 1999). Salmeli er verdt et bes\u00f8k til sommeren enten som dagsbes\u00f8k eller som utgangspunkt for en fottur i heiene innenfor\n\n\n\n13 Setting the Standard in Fluid Control Oceaneering Rotator AS er en av verdens fremste leverand\u00f8rer innenfor h\u00f8yteknologiske ventiler og kontrollsystemer til olje- og gassindustrien verden over. Selskapet har egne produkter, og tar selv h\u00e5nd om b\u00e5de produktutvikling, engineering, produksjon og salg. I tillegg til sine fasiliteter p\u00e5 Nodeland har selskapet et internasjonalt nettverk med salgsaktiviteter verden over. Selskapet har i dag rundt 115 ansatte. Rotator er et heleid selskap i Oceaneering Inc. som har hovedkontor i Houston, USA, og med 5500 ansatte p\u00e5 verdensbasis.\n\n### Vakkert gedigent krystalls\u00f8lv med hvite krystaller av kalkspat fra Kongsberg. Stuffen er ca 9 cm. Bilde: Natural History Museum, London\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7d5ef98-ce2c-4056-af1f-9c66ffb64697"} +{"url": "http://tulletrolle.blogspot.com/2008/09/ull-kpen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00325.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:16:10Z", "text": " \n \n \n ikke s\u00e5 70-tallet men veldig romantisk da:) \n\ns\u00f8ndag, september 07, 2008 \n\n1. \n \n jorunn16. september 2008 kl. 10:00\n \n S\u00e5\u00e5\u00e5 s\u00f8t Timone er\\!\\! Nyydelig k\u00e5pe. Tror du den passer til meg ;O)\n \n## tulleTrOlle\n\n\n\n Mitt piketroll ble f\u00f8dt i 2006, guttetrollet i 2011 og i 2007 kom tulleTrOlle ut av min symaskin. Det finnes tulleTrOlle forklekjoler, bukser, overaller, k\u00e5per, ullk\u00e5per, vesker, leketepper osv. Kl\u00e6rne selges/bestilles her p\u00e5 bloggen, via mail eller telefon og i den s\u00f8te butikken \"Helsekostbutikken Life\" i Sauda. Jeg blir overlykkelig om du legger igjen en kommentar\\! Dr\u00f8m deg gjerne tilbake til 60-70 tallet ;) Til ullk\u00e5pene og ullbuksene bruker jeg ullfilt, men alt stoff og knapper er fra besteforeldre rundt omkring, fretex eller loppemarkeder. S\u00e5 dette er milj\u00f8vennlige, brukte stoffer med nytt design\\!\\!\nLangermet kjole/tunika : 300.- \n**Ensidig bukse (overall) : 400.-** \nEnsidig kortbukse (overall) (sommerbukse) : 350.- \n**Dobbeltsidig bukse (overall): 500.-** \nEnsidig snekker/ballongbukse: 400.-**** \n**Ballongbukse m/ribb: 250.- \n****Lue: 175.- \n**** \n****Smikke/skjerf: 75.- \n****Smokkeholder: 75.-** \n \n \n**tulleTrOlle ulldesign \n \nUll-lue: 200.- \nUllk\u00e5pe: 550.- \nUllk\u00e5pe med for: 700.- \nUllhoodie: 550.- \nUllhoodie med for : 700.- \nUllbukse: 350.- (liten str) \nUllbukse: 400.- \n**** \n****Det kommer muligens noe porto** **:) \n** \n**Er det noe annet gullet ditt vil ha er jeg ikke redd for utfordringer. Pr\u00f8ver gjerne \u00e5 lage noe nytt\\!** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "66db7cc8-d4fa-4fae-9b6f-ace7458183dc"} +{"url": "http://lauvtrebruk.no/news/story/98", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00463.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:20:18Z", "text": "#### M\u00e5lgrupper: arkitekter, ingeni\u00f8rer, treindustri, offentlige tiltakshavere, utbyggingsansvarlige i kommune og fylke\n\n# Tema er bruk av tre/ l\u00f8vtre i bygg og milj\u00f8egenskaper ved tre i bygg.\n\n**\u00a0**\n\n**12.00 Velkommen, \u00d8ystein Almenning, Foreningen Norske Lauvtrebruk**\n\nLunsj\n\n**1230\u00a0 Hvorfor bruke tre (l\u00f8vtre) i bygg ? Johannes Haug, LMD.**\n\nStrategier for bruk av l\u00f8vtre. Krister Moen, Innovasjon Norge.\n\n**1245\u00a0 Bruk av l\u00f8vtre i egne prosjekter.** Verdens h\u00f8yeste trebygg \u2013 20 etasjer- dr\u00f8m eller virkelighet. Reiulf Ramstad, siv ark\u00a0 MNAL, Reiulf Ramstad arkitekter as.\n\n**1330\u00a0 Trefasader - muligheter i moderne norsk trearkitektur.**\n\nVed Aasmund Bunkholt, Trefokus as.\n\n**1420\u00a0 Skr\u00e5 bredder, store b\u00f8lger.** Eik fra S\u00f8rlandet pryder den nye b\u00f8lgeveggen p\u00e5 Kilden kulturhus i Kristiansand. Ingolf Saadland, \u00d8ydna sagbruk as\n\n**1435\u00a0 Produkter og muligheter ved bruk av l\u00f8vtre i byggeprosjekter.** Nye produkter under utvikling. \u00d8ystein Almenning, Forening Norske L\u00f8vtrebruk\n\n**1500\u00a0 Milj\u00f8egenskaper ved bruk av tre.** Orientering fra Klimatre prosjektet.\n\nPer Otto Fl\u00e6te, Treteknisk.\n\n**1530\u00a0 Avslutning**\n\nOmvisning p\u00e5 Treteknisk institutt i etterkant for de som \u00f8nsker det.\n\nVed Per Otto Fl\u00e6te\n\n\u00a0\n\n**PRAKTISK INFO SEMINAR FREDAG 19. NOVEMBER 2010**\n\nDet er ledig plass p\u00e5 gjesteparkering til noen biler.\n\nDersom dere kommer med T-bane kan dere ta linje 3,4 og 5 til Blindern, og s\u00e5 er det ca 5 min gange derfra. Vanligvis er det enklest \u00e5 ta linje 1, men den er stengt pga ombygging.**\u00a0**\n\n\u00a0\n**Seminaravgiften:**\n\nDeltakelse p\u00e5 seminar (inkl. lunsj)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Kr.400.-\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "443a1e8d-2c08-40b8-a68a-9595b09ecbd0"} +{"url": "http://meretekj.blogspot.com/2009/03/lagt-til-teller.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00484.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:12:32Z", "text": "## s\u00f8ndag 29. mars 2009\n\nN\u00e5 har jeg endelig f\u00e5tt lagt til teller p\u00e5 sia mi. \nArtig \u00e5 se hvor mange som er innom,-koselig\\! \nTenkte \u00e5 ha en blogcandy senere.\n05:09 \n\n - Paper Crafting in Cocoa\n \n\n\n - Meretekj \n Jeg heter Merete,er gift og har tre barn.Jeg er ogs\u00e5 bestemor til to nydelige gutter. Ei katt har vi ogs\u00e5. Vi bor p\u00e5 Senja. Min store lidenskap er kortlaging. Jeg beg. \u00e5 lage kort i jan.08. Er veldig glad i shabby chic,og liker \u00e5 bruke mye blomster og st\u00e6sj p\u00e5 kortene mine.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "914816d0-e5d4-4ffb-8171-96e666ed15b3"} +{"url": "http://www.viagogo.com/no/Konsertbilletter/Verdensmusikk/Celtic-Thunder-Billetter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00427.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:17:48Z", "text": "# Celtic Thunder-billetter\n\nFinn**Celtic Thunder billettene** du leter etter n\u00e5 viagogo, verdens st\u00f8rste billettmarked. Velg en begivenhet for \u00e5 se utvalget av billetter tilgjengelig eller se p\u00e5 Celtic Thunder kartet for \u00e5 finne en begivenhet n\u00e6r deg. Du kan ogs\u00e5 selge ekstrabillettene Celtic Thunder Konsertbilletter p\u00e5 viagogo, og legge ut billettene er gratis. Alle Celtic Thunder billetter dekkes av viagogo billettgarantien\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78dc3e9d-3007-494c-870f-4abad2ca0086"} +{"url": "http://timaka.blogg.no/1381756774_noen_av_de_siste_innk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:10:09Z", "text": "## Noen av de siste innkj\u0159pene mine\n\nheihei dere\\!\u00a0\n\nHar kj\u0159pt ganske mye som ikke er blidd delt p\u013a bloggen, og n\u013a begynner det \u013a bli s\u013a mye at jeg husker ikke alt en gang. Derfor skal jeg vise dere det jeg kj\u0159pte i Narvik i helgen da jeg og familien min var der\\!\u00a0\n\n Caitlin\n\n\\-14.10.2013 kl:15:23\n\nKjempe fine innkj\u0159p :)\n\n Caroline Eidem\n\n\\-14.10.2013 kl:15:27\n\nFine innkj\u0159p\\! s\u0159taa\n\n Tina Mari\n\n\\-14.10.2013 kl:18:21\n\n \nCaitlin: Tusen takk:)\n\n Tina Mari\n\n\\-14.10.2013 kl:18:21\n\n \nINGVILD AASHEIM \n", "language": "no", "__index_level_0__": "614ba37d-fa65-4526-9f9b-2d2eebc62562"} +{"url": "http://www.ncetourism.com/bike-fjord-norway/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00206.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:12:16Z", "text": "\n# Bike Fjord Norway. La deg begeistre\\!\n\n Dag J. Aksnes 9. desember 2016\n\nSom del av markedsf\u00f8ringen av Bike Fjord Norway har vi satt sammen en del av bestillingsklare sykkeloppelvelser til en kort film for \u00e5 vise hva vi har og hva vi har under utvikling i Fjord Norge. Sykkelfilmen ble vist p\u00e5 ATTA sin konferanse i Anchorage og h\u00f8stet stor applaus. Filmen ble ogs\u00e5 vist da Bergen2017 presenterte neste \u00e5rs sykkel VM i Bergen i Dubai n\u00e5 i oktober.\n\nFilmen er en del av jobben med \u00e5 skape oppmerksomhet og interesse for Fjord Norge som sykkelsentrum i Skandinavia, og har som misjon \u00e5 f\u00e5 turoperat\u00f8rer interesserte i v\u00e5r region. S\u00e5 langt har dette vist seg \u00e5 v\u00e6re vellykket, og vi har flere kontakter til turoperat\u00f8rer som \u00f8nsker \u00e5 sykle i Fjord Norge enn noensinne.\n\nFjord Norge har et stort uutnyttet potensiale i utvikling av kommersielle sykkelpakker; landeveissykkel, terrengsykling og mountain biking for \u00e5 nevne noen. Sykkel er den absolutt hurtigst-voksende adventure aktiviteten, og utgj\u00f8r i dag ca. 1/3 av all adventure tourism p\u00e5 verdensbasis.\n\nFjordene skal innen 2020 innta posisjonen som sykkelsentrum i Skandinavia. Gjennom prosjektet skal vi etablere en b\u00e6rekraftig merkevare av verdensformat. Regionen skal bli den ledende sykkelklyngen i Skandinavia med utgangspunkt i natur- og kulturkvalitetene i fjordlandskapet.\n\nI prosjektet skal vi utarbeide kommersielle sykkelpakker innenfor ulike produktkategorier som skal klargj\u00f8res og selges i utvalgte kanaler innenfor de forskjellige produktkategoriene hvor det er naturleg for v\u00e5re partnere \u00e5 ha produkt.\n\n1. Touring/Tursykling: Konsepttur \u2013 feks: Scenic, World Heritage, Fjord, Local gourmet food etc. over flere dager. Kan ogs\u00e5 v\u00e6re i kombinasjon med vandring/b\u00e5ttur, kajakk, etc.\n2. Touring/Tursykling: Dagstur\n3. Terrengsykling/Mountainbike: produkter og pakker\n4. Roadbiking/Landeveissykling\n 1. Kan gj\u00f8res i kombinasjon med arrangementsturisme\n5. Arrangementsturer \u2013 utvikle turer knyttet til st\u00f8rre sykkelarrangement\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f79e86c-0a4f-40e0-ade6-1a31e9d93ddc"} +{"url": "https://evabra.wordpress.com/2014/06/28/litt-om-studieteknikk-og-noen-gode-vaner/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00516.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:25:20Z", "text": "# Litt om studieteknikk og noen gode\u00a0vaner\n\nFramover blir det nok ganske rolig med publiseringer\u00a0\u2013 n\u00e5 er det ferietid og alle har behov for et avbrekk fra arbeidshverdagen. Men det kommer et nytt skole\u00e5r f\u00f8r en nesten vet ordet av det, og noe av det siste p\u00e5 denne enden av sommeren er en liten samling tips rundt studieteknikk og noen gode vaner. Gi gjerne tips om hva som mangler eller andre gode ting som burde v\u00e6rt nevnt. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d41e754d-9bfc-487b-8488-7c91117a5354"} +{"url": "http://www.evacathrin.com/2011/01/meek-knoken.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00270.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:18:49Z", "text": "## fredag 28. januar 2011\n\n### Meek-Knoken\n\nJeg koser meg med ABC-utfordringen til ABC-Skandinavia som n\u00e5 hadde kommet til M\\!\\! Ikke L som jeg trodde i mitt Luftetur-innlegg\u2026men da blir det en ny Luftetur\u2026en tur til Aver\u00f8yas vakreste fjell og h\u00f8yeste: Meek-Knoken.\n\n\n\nTa en tur p\u00e5 Meek-Knoken n\u00e5r du er p\u00e5 Aver\u00f8ya\n\nog siden det er et Himmelsk fjell, s\u00e5 f\u00e5r dette bli mitt andre bidrag til Petunia sin Himmelsk Fredag \n\nEva Cathrin\n\n09:26 \n\n#### 14 kommentarer:\n\n\n\n\n\nBelladotte sa...\n\nsk\u00f8nne fotoer :)\n\n 28. januar 2011 kl. 09:30 \n\n\n\nHvor er det en dejlig skudserie, du har leveret - God weekend.\n\n 28. januar 2011 kl. 09:46 \n\n\n\n\n\nMandy Lou sa...\n\nSpennende \u00e5 se fjelltoppen i flere varianter. Flotte bilder\\!\n\n 28. januar 2011 kl. 10:02 \n\n \n\nLisa sa...\n\n\u00c5 s\u00e5 vackra bilder\\!\\!\n\n 28. januar 2011 kl. 10:10 \n\n\n\n\n\nVeldig vakre bilder\\! Nydelig natur. \n\u00d8nsker deg en fin helg:)\n\nGod helg, Line\n\n\n\nKamelryttersken sa...\n\nFine bilder. Gj\u00f8r godt i vinterm\u00f8rket \n \nKamelryttersken postet sist: Motorsykkelkj\u00f8ring og fenomenet toppbloggere\n\n 28. januar 2011 kl. 14:23 \n\n\n\n\n\nTorAa sa...\n\nFlotte bilder av fjellet fra s\u00e5 mange kanter. \nDog det siste er virkelig et scoop\n\n 28. januar 2011 kl. 15:09 \n\n\n\n\n\nIrene sa...\n\nFlotte bilder, og utrolig vakker natur. Jeg har sagt det f\u00f8r, at jeg syns det er s\u00e5 flott rundt om p\u00e5 dine kanter\\! \n \nHa en fin helg\\!\n\n 28. januar 2011 kl. 19:07 \n\n\n\n\nFjell, natur, himmel\\!\\!Det er ditt varemerke\\!\\! Bildene dine er kjempefine, Hagemor\\!\n\n 28. januar 2011 kl. 19:40 \n\n \n\nMaria G sa...\n\nFantastiskt vackra bilder\\! \nTrevlig helg\\!\n\n 28. januar 2011 kl. 21:24 \n\n\n\n\n\nInge sa...\n\nMmmmmm dejlige billeder.. :)\n\n 29. januar 2011 kl. 07:40 \n\n \n\nJ\u00f8rgen sa...\n\nJeg ser du er turglad - det ord kan jeg godt lide. Det er en fin serie af et fint bjerg det ville v\u00e6re fint at g\u00e5 op p\u00e5.\n\n 29. januar 2011 kl. 18:44 \n\n\n\n\n\nEvelyn sa...\n\nHei :)fine bilde.. \n \nH\u00e5per jeg kan f\u00e5 mulighet til \u00e5 g\u00e5 en tur p\u00e5 meekknoken sammen med deg / dere i l\u00f8pet av v\u00e5ren ( n\u00e5r sn\u00f8en er forsvunnet ). \n \nH\u00e5per du har kost deg i helga :) \n \nKlem\n\n 29. januar 2011 kl. 23:15 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c574e2ae-103b-4a22-b34a-5d82c4c008a1"} +{"url": "http://universell.no/inkluderende-laeringsmiljoe/internasjonal-studentmobilitet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00079.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:14:20Z", "text": "# Internasjonal studentmobilitet\n\nAv: Marit Svendsen | Opprettet: tirsdag 07 april 2015 | Sist endret: onsdag 02 november 2016\n\n\n\nKunnskapsminister Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen har gitt uttrykk for at alle studenter b\u00f8r ha internasjonal kompetanse i sin bagasje slik at de er godt rustet i et stadig mer globalisert arbeidsmarked. Universell er opptatt av at l\u00e6restedene legger til rette for at studenter med nedsatt funksjonsevne ogs\u00e5 skal f\u00e5 denne kompetansen.\n\n## Veien til internasjonal kompetanse\n\nAlle snakker i dag om at internasjonalisering er viktig for studentene, men hvorfor er det viktig? \u00a0 \nVed\u00a0\u00e5 delta i internasjonaliseringen vil studentene blant annet \u00e5 f\u00e5 bedre spr\u00e5kferdigheter, \u00f8kt internasjonal orientering og flerkulturell kompetanse, og ikke minst bedre forst\u00e5else for eget kunnskapsniv\u00e5 og egne evner.\n\nFor institusjonene vil internasjonaliseringen virker kvalitetsfremmende p\u00e5 b\u00e5de undervisning, fagutvikling og institusjonsbygging. Institusjoner som tilbyr studentene\u00a0en internasjonal campus kjennetegnes ved at internasjonale og flerkulturelle aspekter gjennomsyrer hele organisasjonen, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder som studiested, som arbeidsplass og i organisasjon og ledelse.\u00a0\n\nVeien til internasjonal kompetanse for studentene g\u00e5r gjennom\u00a0\u00e5 utveksle eller \u00e5 ta studier i utlandet. Det mange kanskje ikke tenker over,\u00a0er at veien til \u00e5 tilegne seg\u00a0slik kompetanse ogs\u00e5 g\u00e5r gjennom \u00e5 studere ved institusjoner her hjemme som tilbyr en\u00a0internasjonal campus, som ogs\u00e5 omtales som internasjonalisering hjemme. Et alternativ som kan bidra til internasjonal kompetanse for studenter som av ulike \u00e5rsaker ikke kan reise ut.\u00a0\n\nI tillegg til disse tradisjonelle veiene, \u00e5pner den teknologiske og digitale utviklingen innen utdanningssystemene internasjonalt nye muligheter. Studietilbudet er \u00f8kende n\u00e5r det gjelder\u00a0Mooc-studier (massiv open online courses) eller andre nettbaserte internasjonale studietilbud. Reisen over landegrensene er virtuell, men studiene har i seg\u00a0mange av elementene som gir internasjonal kompetanse.\n\n## Utfordringer og barrierer\n\nMulighetene for \u00e5 skaffe seg internasjonale kompetansen er sv\u00e6rt gode, utfordringen er \u00e5 f\u00e5 studentene til \u00e5 velge \u00e5 reise ut. Universell er opptatt av at studenter med nedsatt funksjonsevne ogs\u00e5 skal ha de disse mulighetene. I 2013 - 2014 har vi gjennomf\u00f8rt en kartlegging for \u00e5 skaffe oss kunnskap om\u00a0hva som eventuelt fremmer og hemmer for\u00a0deltakelse i utveksling og studier i utlandet. Funnene er publisert i Universellrapporten \"Internasjonal studentmobilitet - like muligheter for alle?\".\n\nTall fra L\u00e5nekassen og Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) viser at det er sv\u00e6rt f\u00e5 studenter med nedsatt funksjonsevne som utveksler eller studerer i utlandet. Dette tiltross for at det i Norge m\u00e5 kunne sies \u00e5 v\u00e6re relativt\u00a0gode finansieringsordninger, tilbud om tilretteleggingstipend ved studier og praksisopphold i utlandet og andre virkemidler.\u00a0\n\nKartleggingen viser at flere av barrierene ligger innen UH-sektoren og ved l\u00e6restedene. Mange l\u00e6resteder jobber godt og strategisk med internasjonalisering. De internasjonale enhetene har mye kunnskap\u00a0og tilbyr et bredt spekter av tjenester overfor studentene n\u00e5r det gjelder \u00e5 stimulere til studier i utlandet. N\u00e5r det gjelder \u00e5 bist\u00e5 studenter med nedsatt funksjonsevne, er dessverre situasjonen en annen. Det er en utfordring at s\u00e5 f\u00e5 av disse studentene tar kontakt for bistand og veiledning. Konsekvensen er at enhetene ikke f\u00e5r tilstrekkelig erfaring og kunnskap til \u00e5 h\u00e5ndtere dette r\u00e5dgivningsfeltet p\u00e5 en god m\u00e5te. En annen hovedutfordring er at de fleste l\u00e6restedene rett og slett ikke har noe informasjon p\u00e5 sine nettsider om utveksling og studier n\u00e5r det gjelder studenters behov for tilrettelegging. En vond sirkel, men som relativt enkelt kan brytes ved at l\u00e6restedene iverksetter tiltak som reduserer barrierene.\n\n## Enkle og gode grep for \u00f8kt rekruttering\n\nUniversell mener UH-sektoren\u00a0b\u00f8r sette de samme m\u00e5lsettingene for deltakelse i studier og utveksling i utlandet til studenter med nedsatt funksjonsevne, som alle andre studenter. For \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lsettingene m\u00e5 det jobbes mer systematisk med informasjon, rekruttering og motivering.\u00a0\n\nUniversell oppfordrer l\u00e6restedene til \u00e5 tenke universell utforming av\u00a0informasjon\u00a0og brosjyremateriel. Studenter med nedsatt funksjonsevne m\u00e5 forvente \u00e5 finne informasjon relevant for sin situasjon p\u00e5 l\u00e6restedets ordin\u00e6re nettsider om utveksling og studier i utlandet, fordi tilrettelegging bare er et av mange elementer som m\u00e5 planlegges f\u00f8r et utenlandsopphold.\n\nUniversell oppfordrer l\u00e6restedene til \u00e5\u00a0iverksette noen gode grep b\u00e5de p\u00e5 kort og litt lengre sikt for \u00e5 redusere barrierene:\n\n - Oppnevne tilretteleggingsr\u00e5dgiverne til agenter for\u00a0studier i utlandet.\u00a0De m\u00f8ter studentene\u00a0tidlig\u00a0i studiel\u00f8pet, og\u00a0er i posisjon til \u00e5\u00a0fremsnakke\u00a0og\u00a0motivere studentene til\u00a0utenlandsopphold.\n - Sikre relevant informasjon for studenter med nedsatt funksjonsevne p\u00e5 de ordin\u00e6re nettsidene; \n behov for tilrettelegging under studier i utlandet, finansierings- og st\u00f8tteordninger,\u00a0forsikring, medlemskapsfordeler i\u00a0ANSA, erfaringsrapporter fra studenter med funksjonsnedsettelse osv.\u00a0\n - Gjennomf\u00f8re tiltak overfor ansatte og l\u00e6rere for \u00e5 fremme positive verdier og holdninger.\n - Utvikle rekrutteringskampanjer og -tiltak rettet\u00a0m\u00e5lgruppen (involver relevante enheter som rekruttering, internasjonale enhet\u00a0og tilrettelegging etc.).\n - Tilby individuell coaching og praktisk bistand i hele s\u00f8knadsprosessen til m\u00e5lgruppen.\n - Tilby bistand og koordinering vedr\u00f8rende tilpasning av fagplaner og praktisk tilrettelegging\u00a0ved vertsuniversitetet.\n - Ta\u00a0inn eget punkt vedr\u00f8rende tilrettelegging i utvekslingsavtalen med vertsinstitusjon, med\u00a0spesifisering av hvem og hvordan tilretteleggingen skal skje og ansvar for finansiering.\n - Gj\u00f8r det mulig for studentene \u00e5 velge vertsinstitusjoner utenfor de strategiske avtalene dersom dette er begrunnet\u00a0ut fra deres behov for\u00a0tilrettelegging, ved \u00e5\u00a0tilby samme hjelp og bistand.\n - S\u00f8rge for at\u00a0r\u00e5dgiverne som skal yte hjelp og bistand, har n\u00f8dvendig kunnskap om virkemidlene, \n jfr h\u00f8yre faktaboks.\n - Legge til rette for systematiske m\u00f8ter og erfaringsutveksling mellom internasjonal enhet og tilretteleggingstjenesten.\n - Diskuter internasjonal studentmobilitet for studenter med nedsatt funksjonsevne i LMU, og sikre konkrete tiltak og aktiviteter for \u00e5 bedre informasjon, m\u00e5lrettet rekruttering og motivering rettet mot studentgruppen (handlingsplanen).\n\n## Mobilitetsprosjekt Norden\n\nP\u00e5 oppdrag fra Nordisk ministerr\u00e5d har\u00a0Universell i 2015/2016 koordinert et prosjekt om studentmobilitet i Norden. Form\u00e5let er \u00e5 avdekke metoder, praksis og erfaringer med tilretteleggingsarbeid og utveksling mellom nordiske land med m\u00e5l om \u00e5 f\u00e5 til gode samarbeidsordninger og flyt n\u00e5r det gjelder utveksling for studenter med nedsatt funksjonsevne. Prosjektet fokuserer p\u00e5 studentmobilitet i de nordiske landene. Prosjektrapporten vil bli publisert p\u00e5 v\u00e5re nettsider i slutten av 2016. Kontaktperson nordenprosjektet: firstname.lastname@example.org.\n\n## Universell f\u00f8lger opp\n\nUniversell f\u00f8lger opp\u00a0funn fra ulike kartlegginger\u00a0samt de henvendelser vi f\u00e5r vis a vis de sentrale offentlige akt\u00f8rene blant annet Kunnskapsdepartementet, Senter for internasjonalisering av utdanning, ANSA, NAV, L\u00e5nekassen.\n\nUniversell yter ogs\u00e5 bistand til l\u00e6resteder som \u00f8nsker ulike typer r\u00e5d og veiledning i\u00a0sp\u00f8rsm\u00e5l vedr\u00f8rende mobilitet for studenter med nedsatt funksjonsevne.\u00a0Kontaktperson internasjonal mobilitet: email@example.com.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21d1e273-b3a2-42fa-ad54-c544f80c7aeb"} +{"url": "http://aordolegarden.blogspot.com/2012/06/nytt-pa-terrassen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00393.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:09:24Z", "text": "Om hus, hytte og livet p\u00e5 garden\n\n## l\u00f8rdag 9. juni 2012\n\n### Nytt p\u00e5 terrassen\n\nEi lita forandring p\u00e5 uteplassen v\u00e5r ein laurdagskveld; Har f\u00e5tt tak i to passe store kabeltromlar, og vips har vi f\u00e5tt nytt utebord:)\n\n \n\n\n \n\n\nTusen takk for at du tek deg tid til \u00e5 legge igjen nokre ord til meg :-) \nHar du ogs\u00e5 ein blogg, tek eg gjerne ein tur innom bloggen din.\n\n\n## Velkommen til \u00c5rd\u00f8legarden\\!\n\nS\u00e5 kjekt du fann vegen hit:) Dette er min blogg om interi\u00f8r, for det meste. Ellers skriv eg om ting eg likar, livet p\u00e5 garden og hytta. \n \nBlir veldig glad om du legg igjen nokre ord p\u00e5 bloggen min. \nHa ein fin dag :-) \n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "0d575996-a901-4fc7-9634-5ed7a9e0b0c4"} +{"url": "http://keolse2.blogspot.com/2012/07/et-lite-mte-med-bjrn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00138.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:20:06Z", "text": "## torsdag 5. juli 2012\n\n### Et lite m\u00f8te med bj\u00f8rn\n\n| :--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| I forbindelse med en tur til grensa mellom Finland/Rusland p\u00e5 fotojakt etter jerv,tok jeg og Robin Jenssen et d\u00f8gn p\u00e5 bj\u00f8rn. |\n\n \n| |\n| Fra bj\u00f8rn til jerv. Tre p\u00e5f\u00f8lgende dager (50 timer) ble brukt p\u00e5 jerv. \u00a0Her ble det mer en fullklaff,det kan dere se/lese mer om i neste blogginnlegg. |\n\n \n17:44 \n\n Etiketter: Bj\u00f8rn, Finland \n\n#### 10 kommentarer:\n\n1. \n \n Geir Ole5. juli 2012 kl. 22:25\n \n M\u00e5 jo v\u00e6re store opplevelser uansett\\! \n \n Gleder meg til jervebildene ;))\n \n2. \n \n dap5. juli 2012 kl. 22:27\n \n Spennende \u00e5 f\u00f8lge hva dere har f\u00e5tt til med Jerven. Flott bj\u00f8rn bilder i fint milj\u00f8 Ketil. \n \n :) duy\n \n3. \n \n Willy Gill5. juli 2012 kl. 23:25\n \n Hei. Jeg har til gode \u00e5 fotografere de fire store i Norden. Blir faktisk litt frista etter \u00e5 ha sett bildene dine av bamse brakar. Gleder meg masse til jervebildene dine. Mvh willy\n \n4. \n \n Arnhild6. juli 2012 kl. 02:44\n \n Herlig\\! Gleder meg til neste innlegg\\!\\!\\!\n \n5. \n \n Lindsj\u00f6 taxar6. juli 2012 kl. 08:12\n \n Fantastiska bilder, ser fram emot n\u00e4sta inl\u00e4gg, sp\u00e4nnande\\!\\!\n6. \n \n Kolbj\u00f8rn Pedersen6. juli 2012 kl. 12:39\n \n virkelig flott, spennende \u00e5 ta ut p\u00e5 slike turer p\u00e5 egen h\u00e5nd, ser frem til bilder av jerven ..\n \n7. \n \n Ottars fotoblogg6. juli 2012 kl. 12:43\n \n Ja du fikk deg virkelig noen gode bilder av bamse, alle var knallbra synes jeg. \n \n Ottar\n \n8. \n \n H\u00e5vard Flaatten6. juli 2012 kl. 16:52\n \n Flotte bilder av bamsen :) \n mvh \n H\u00e5vard\n \n9. \n \n Lasse6. juli 2012 kl. 22:06\n \n Fina bilder \u00e5 ett \u00e4ventyr som jag g\u00e4rna skulle vara med om. Ser fram j\u00e4rvbilderna \\!\n \n10. \n \n ROBIN JENSSEN6. juli 2012 kl. 22:15\n \n Fine bilder men vi er vel begge enige om at bamsen skulle kommet n\u00e5r kveldslyset var magisk:)\n \n\n\n - ketil olsen \n 45 \u00e5r gammel tobarnsfar som bor i Troms\u00f8.Jakt og fiske er mine hovedinteresser,tett fulgt av fotografering de siste 3 \u00e5rene. Har vel g\u00e5tt s\u00e5 langt at fotograferingen har passert fiskeinteressen og med stormskritt n\u00e6rmer seg jaktinteressen.Det jeg liker \u00e5 fotografere er dyr og fugler.Kan ta landskapsbilder en sjelden gang,men det skal mye til.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "261fb2f1-7e9f-42c0-acc4-3fde8d76e57c"} +{"url": "http://docplayer.me/2125941-Troms-fotballkrets-postboks-12-9251-tromso-telefon-776-10750-e-post-troms-fotball-fotball-no-til-aktuelle-klubber-tromso-16-03.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00468.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:00:24Z", "text": "2 Spillerinformasjon: Innkvartering: Bespisning Spillernes trenere: Alle spillerne m\u00e5 fylle ut det vedlagte skjemaet Spillerinformasjon. Denne skal leveres ved oppm\u00f8te. Denne kan ogs\u00e5 sendes p\u00e5 Epost til Truls i forkant av tiltaket. Under turneringa utfordrer vi alle spillerne fra TFK om \u00e5 overnatte hjemme eller om de tilreisende har muligheter for dette hos slekt/venner. Om noen ikke har denne muligheten sier de fra til undertegnede. Dette fordi vi har f\u00e5tt f\u00e5 disponible rom til form\u00e5let, de andre kretsene skal bo p\u00e5 Gr\u00f8nn\u00e5sen skole og Fl\u00f8yahallen. TFK og de andre kretsene vil dekke bespisning frokost, lunch og middag for spillerne under tiltaket. Bespisningen vil skje i kantina p\u00e5 Alfheim p\u00e5 oppgitte tider. Dette er en kjempemulighet for trenere og ledere for \u00e5 innhente referanser p\u00e5 niv\u00e5et, der flere av spillerne har deltatt p\u00e5 Region, Statoil og landslag. For n\u00e6rmere informasjon om reise og turneringa for spillerne, ta kontakt med Truls Jenssen. Lagledere: Utstyr: Avgift: Transport: Fredag 27.03: S\u00f8ndag 29.03: Sone/kretstrenere i Troms Fotballkrets. Ta med: Joggesko, fotballsko for kunstgress, leggbeskyttere, drikkeflaske, TFK stillere med draktsett og treningsdress, kl\u00e6r til kamper utend\u00f8rs (longs, hansker, lue, osv.). Kr. 500,- pr. spiller, som faktureres klubbene i etterkant av turneringa. Den enkelte spiller samarbeider med sonetrenere og foresatte for transport. Oppm\u00f8te p\u00e5 Alfheim Gutter 1500 og Jenter 1600, se program. Hjemreise etter siste kamp. Med vennlig hilsen Truls Jenssen KA Troms Fotballkrets Norges Fotballforbund (NFF)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d4d792d-f669-4a0a-beb6-598130f85319"} +{"url": "http://groruddalen.no/kultur/fikk-skjelett-til-lek-og-moro/19.12562", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00419.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:31:51Z", "text": "## Fikk skjelett til lek og moro\n\n\n\n\u00a0\nDe gode ridderne av Birkebeinerordenen fra Brobekk gir i disse dager gaver til Barnesenteret p\u00e5 Ullev\u00e5l sykehus.\n\nRebecca Ravneberg\n\nPublisert: \n12.03.2008 kl 12:33\n\n\\- Et av form\u00e5lene til v\u00e5r losje Sverre, \u00d8ystein og Torfinn er \u00e5 arbeide med sosiale og humanit\u00e6re oppgaver b\u00e5de innenfor og utenfor ordenen, forteller Arne Hansen.\n\nN\u00e5 gir Hansen og hans \u00abbr\u00f8dre\u00bb H\u00e5kon T\u00e6rud og Ole Rusthaug gaver til Barnesenteret for \u00e5 gi barna en hyggeligere hverdag og fremme brorskapstanken, som st\u00e5r h\u00f8yt i deres orden.\n\n\\- I dag overrekker vi et skjelett, bordtennisbord, et staffeli og et vannlekebad til en verdi av 10.000 kroner til barna p\u00e5 sykehuset, sier Rusthaug.\n\nHangman\n\nTrine Amundsen fra Barnesenteret var meget glad for gavene.\n\n\\- Dette har vi savnet lenge, vi setter veldig pris p\u00e5 de gaver vi f\u00e5r, for det av leker dere ser p\u00e5 avdeling kommer fra organisasjoner, sier Amundsen.\n\nBarnesenteret skal v\u00e6re et hyggelig fristed hvor barn som er innlagt p\u00e5 sykehuset skal kunne leke og ha det g\u00f8y.\n\n\\- Dette skjelettet vil de ha det mye moro med. Vi har en liten lekestue med seng, liksom-spr\u00f8yter, og r\u00f8ntgen, og da blir det stas med et skjelett i tillegg. Vi er veldig glad for at folk tenker p\u00e5 oss, sier Amundsen.\n\nSom Rotary\n\nSammen med sin mamma fant lille Pernille Eckhardt fort veien til staffeliet p\u00e5 senteret.\n\n\\- N\u00e5 leker jeg og mamma hangman og det er kjempeg\u00f8y, sier Pernille.\n\nMamma Julie Eckhardt setter god pris p\u00e5 avdelingen og forteller at hun synes de har et godt tilbud til barna, og at avdelingen med sin gode stemning og masse leker gj\u00f8r hverdagen lettere for b\u00e5de henne og Pernille.\n\n\u00abBr\u00f8drene\u00bb Arne Hansen, H\u00e5kon T\u00e6rud og Ole Rusthaug forteller at det er nettopp derfor de \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re gode gjerninger.\n\n\\- Vi er en hyggelig forening med mannfolk som \u00f8nsker \u00e5 hjelpe og gj\u00f8re en innsats for samfunnet, sier Hansen og fortsetter:\n\n\\- Jeg har inntrykk av at mange ikke vet s\u00e5 mye om Birkebeinerordenen og tror den er mystisk og har rituelle handlinger med blod, men det stemmer ikke. Vi har fem \u00e6resgrader og riktignok m\u00e5 man gjennom noen rituelle handlinger for \u00e5 oppn\u00e5 graden, men det er ikke noe blod med i spillet. Vi er ogs\u00e5 partipolitiske og religi\u00f8se uavhengige og er en hyggelig organisasjon som fortiden ser etter nye medlemmer, sier Hansen.\n\n**Birkebeinerordenen**\n\nBirkebeinderodenen ble stiftet 19 september 1927 av Hans Hafsahl fra H\u00f8ybr\u00e5ten. Hafsahl hadde ideen til ordenen med seg tilbake fra Amerika hvor han hadde v\u00e6rt medlem av Sons of Norway. Dette kombinert med nedgangstider i Norge ga grobunn for brorskapstanken og broder\u00e5nden, og ordenen fikk mange medlemmer.\n\nUnder krigen ble Birkebeinerordenen erkl\u00e6rt ulovlig og m\u00e5tte derfor midlertidig oppl\u00f8ses. Ordenens midler og faset eiendom ble konfiskert etter forordning av Nasjonal Samling og tyskerne.\n\nEn del av br\u00f8drene ga aldri opp og dannet selskapsklubber for \u00e5 holde forbindelsen med andre medlemmer.\n\nDet var disse klubbenes fortjeneste at Birkebeinerordenen kunne gjenoppst\u00e5 etter krigen, og 4. desember 1945 ble Birkebeinerordenen med tre Oslolosjer gjenopprettet.\n\nOrdenen best\u00e5r i dag av fire losjer, som alle har norr\u00f8ne navn: Sverre, H\u00e5kon, \u00d8ystein og Torfinn.\n\n\u00a0\n## Linderud senter 50 \u00e5r:\n## Tyvstartet med kunstutstilling\n\nElias (12), Selma (11) og Mathumintha (11) tegnet seg til seier da senterleder ga 6. trinn p\u00e5 Linderud skole i oppgave \u00e5 tegne sentret om 50 \u00e5r.\n## Skoleavslutning p\u00e5 F21:\n\n## Misbah g\u00e5r ut med 20 seksere\n\nFuruset-jenta Misbah Kiran Mahmood (18) kan ta en velfortjent sommerferie. Hun avslutter tre \u00e5r p\u00e5 Fyrstikkalleen skole med et mildt sagt solid vitnem\u00e5l.\n\n\u00a0\n\n\n## Saueslipp p\u00e5 sykehjemmet\n\nFor tredje \u00e5ret p\u00e5 rad fylles n\u00e5 innhegningen p\u00e5 R\u00f8dtvet sykehjem opp med sauer og h\u00f8ner, til stor begeistring for b\u00e5de beboere og ansatte.\n\n\n\n## Sjekk hvem som m\u00f8tte opp p\u00e5 Apall\u00f8kka:\n\n## Skaml\u00f8s motivasjon\n\nStemningen var god i hallen ved Apall\u00f8kka skole da tidligere elev og Skam-skuespiller Ina Svenningdal hadde tatt turen.\n\n\n\n## Bydelen hyllet de ansatte\n\nBydel Alna gjorde stas p\u00e5 sine ansatte som har jobbet i Oslo kommune i 25 og 40 \u00e5r med en jubileumsmarkering.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "601ae91e-4f02-40dc-9be7-4d63c62a51a5"} +{"url": "https://www.dnvgl.no/Norway/Veritassenteret.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00492.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:28:44Z", "text": "# Breadcrumbs\n\n\nDen eldste delen av Veritas-senteret (Veritas 1) sett fra sj\u00f8siden (h\u00f8sten 2011)\n\nVeritas-senteret ble offisielt innviet 8. oktober 1976 av H.M. Kong Olav. Senteret ligger i et vakkert naturomr\u00e5de p\u00e5 ca. 300 m\u00e5l, tidligere benyttet av gamle H\u00f8vik Verk.\n\n## Adkomst\n\nDNV GLs hovedkontor p\u00e5 H\u00f8vik har bes\u00f8ksadresse Veritasveien 1, 1363 H\u00f8vik. F\u00f8lg Sandviksveien til Sonja Henies vei / Veritasveien. Fra Sandviksveien er det skiltet til Veritas-senteret.\n\n### Parkering\n\nBes\u00f8kende med bil kan henvende seg i vaktboden ved innkj\u00f8ringen til Veritas-senteret. Vakten vil veilede deg til rett parkering. Gi beskjed i vaktboden dersom du har behov for \u00e5 parkere ved en ladestasjon for elbil.\u00a0\u00a0\n\nFor \u00e5 parkere p\u00e5 gjesteparkeringen trenger du en pollett. Denne f\u00e5r du ved henvendelse i resepsjonen eller i vaktboden.\n\n### Busstransport til Veritas-senteret\n\nVed starten og slutten av arbeidsdagen g\u00e5r det matebusser mellom Veritas-senteret og Sk\u00f8yen og bussterminalen i Sandvika. Bussene kan ogs\u00e5 benyttes av bes\u00f8kende til DNV GL.\n\nBussene har faste avreisetidspunkt til Veritas-senteret om morgenen og fra Veritas-senteret om ettermiddagen. (Se oversikten nedenfor)\n\nReturreise fra Veritas-senteret om morgenen og fra Sk\u00f8yen og Sandvika om ettermiddagen, avhenger av ankomsttid. Bussene returnerer straks etter ankomst, men tar med seg passasjerer p\u00e5 signal.\n\n*I helligdager og ferier vil det v\u00e6re reduserte avganger.*\n\n\n\nMatebusser ved Veritas-senteret\n\n## Avgangstidspunkt busstransport\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33c68264-9e74-4206-a637-12bb044b2818"} +{"url": "http://idaelisek.blogspot.com/2012/02/ukesmeny-uke-8.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00306.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:46Z", "text": "\n\n\n## mandag 20. februar 2012\n\n### Ukesmeny uke 8\n\nPr\u00f8ver meg p\u00e5 en liten \"veiledning\" til middagene denne gangen. Stort sett bare kokkelerer jeg sammen noe, og m\u00e5ler sjelden. Ei heller tar tiden. Men satser p\u00e5 de kan f\u00f8lges s\u00e5nn n\u00e5gen lunde\\!\n\n**Mandag:** Laks i r\u00f8mmesaus. Stek laks krydret med sitronpepper i stekepanna til den har f\u00e5tt god stekeskorpe p\u00e5 begge sider. Kutt opp passe med purre, og stek dette sammen med laksen i noen min. Sl\u00e5 over en liten kopp vann, og ha evt i en halv buljonterning. R\u00f8r inn r\u00f8mme. Serveres med potetb\u00e5ter.\n\n**Tirsdag:** Hamburger. Gode karbonader, hjemmebakte br\u00f8d som man finner p\u00e5 der og da, salat, tomat og dressing.\n\n**Onsdag:** Fiskesuppe. Her kokes den p\u00e5 laksekotletter denne gangen, men kan kokes p\u00e5 hva som helst. Skj\u00e6r ut de st\u00f8rste fiskestykkene fra lakeskotlettene. Kok resten av kotlettene, beina og skinnet i litt vann sammen med et par gulr\u00f8tter og en \"suppekvast\" om du har. Kok en god stund. Sil av krafta. Ha i nye gulrotbiter, og kok ca 5 min. R\u00f8r inn fl\u00f8te/melk. La koke litt til. Ha i purre. Kok litt til. Ha i reker og fiskebitene. La disse trekke til ferdige.\n\n**Torsdag:** Minipizza. Lagde pizza sist helg, og da lagde jeg noen ekstra minipizzaer. Kjekt til dager man har det litt travelt.\n\nFredag: Kyllingl\u00e5r og risotto. Rett og slett kokt amerikans blanding og kokt ris, som stekes sammen i panna. Tilsett litt hakket pakrika, hvitl\u00f8kskrydder og karry.\n\n**L\u00f8rdag**: Lasagne. For eksempel som dette.\n\nS\u00f8ndag: Lasagnerester. Viss vi ikke har reist p\u00e5 hytta da.\n\n Lagt inn av \nIda Elise Kaltoft kl. \n\n13:54 \n\n#### 1 kommentar:\n\n1. \n \n Anonym20. februar 2012 kl. 14:01\n \n Kan anbefale chutney (red pepper andchili) fra Folk og R\u00f8vere til de hjemmelagede hamburgerne - det hadde vi ig\u00e5r nemlig, og det var nydelig\\! Hilsen Grethe\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d87f35e2-b146-497f-8ed1-95034ef9405a"} +{"url": "http://www.vg.no/nyheter/innenriks/terrorangrepet-22-juli-rettssaken/ord-for-ord-dag-25-del-2-breivik-mener-aktor-vil-latterliggjoere-ham/a/10070770/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00463.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:06:26Z", "text": "# Ord for ord, dag 25, del 2: Breivik mener aktor vil latterliggj\u00f8re ham\n\n\n\n (VG Nett) 25.05.2012 17:07\n\n(VG Nett) Anders Behring Breivik mente aktor pr\u00f8vde \u00e5 latterliggj\u00f8re ham da han stilte sp\u00f8rsm\u00e5l til politimenn i retten i dag.\n\n## Denne saken handler om:\n\n - Terrorangrepet 22. juli - Rettssaken\n\n\\- S\u00e5 de fem punktene som Holden har valgt \u00e5 fokusere p\u00e5, de forteller vel mer om intensjonene til Holden enn noe annet, og det er da latterliggj\u00f8ring. Og kanskje det g\u00e5r p\u00e5 tilregnelighet, sa Breivik rett f\u00f8r retten ble hevet fredag.\n\nDa hadde fem politimenn f\u00e5tt forklare seg etter pausen. Da Breivik fikk lov til \u00e5 komme med kommentarer p\u00e5 slutten av dagen, brukte han tiden blant annet til \u00e5 understreke at Knights Templar-nettverket, som han hevder han er en del av, eksisterer.\n\n\\- N\u00e5r det gjelder spesifisering av de to cellene som jeg er tilknyttet og KT-nettverket, s\u00e5 er det noe jeg st\u00e5r for og som er korrekt hele tiden, men det stemmer at jeg ikke \u00f8nsker \u00e5 formidle informasjon som f\u00f8rer til p\u00e5gripelser, men det er noe jeg st\u00e5r for.\n\nIf\u00f8lge politifolkene som p\u00e5grep ham p\u00e5 \u00f8ya, skal han ha snakket mye om at han ville ha plaster p\u00e5 en rift han fikk i fingeren. Det fikk han ikke umiddelbart.\n\n\\- Bl\u00f8dningen var ogs\u00e5 en bagatell. Det ja sa er at det var en fordel om bl\u00f8dningen ble stoppet, for jeg hadde mistet en halv liter blod, hevdet 33-\u00e5ringen.\n\n**- Kaldt nedover ryggen**\n\nHans Mattis Hamborg (36) ledet aksjonen for Nordre Buskerud politidistrikt. Han fortalte hvorfor de ikke gikk i land p\u00e5 Ut\u00f8ya med f\u00e6rre menn.\n\n\\- Som aksjonsleder \u00f8nsket jeg \u00e5 g\u00e5 i land p\u00e5 Ut\u00f8ya med en troverdig aksjonsstyrke. Situasjonen var uoversiktlig p\u00e5 det tidspunktet, opplyser Hamborg.\n\nPolitioverbetjent H\u00e5vard G\u00e5sbakk (38) fra Nordre Buskerud politidistrikt var med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5gripe Breivik og fortalte blant annet om f\u00f8lelsen han fikk da Breivik fortalte at han bare var en av flere celler.\n\n\\- Da gikk det kaldt nedover ryggen. Jeg tenkte at n\u00e5 har terroren rammen Norge. N\u00e5 har vi f\u00e5tt det, forklarte G\u00e5sbakk.\n\nEtter at Breivik ble p\u00e5grepet, ble han avh\u00f8rt i flere timer i Hovedhuset p\u00e5 Ut\u00f8ya. Det ble ogs\u00e5 tatt bilde av ham, og if\u00f8lge politiet s\u00e5 begynte han \u00e5 posere i det han ble tatt bilde av.\n\n - **12:31VG:** - Breivik har tatt plass i rettssal 250.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Bistandsadvokatene sto med armene i kors og fulgte dommerne med \u00f8ynene da de kom inn i retten. \n \n Retten tillater ikke kringkasting av forklaringene til noen av politivitnene. De tillater kun sakkyndige og private sakkyndige. De tillater heller ikke kringkasting av Breiviks kommentarer.\n - **12:34Dommer Wenche Elizabeth Arntzen:** - Da fortsetter forhandlingene fortsetter. Retten har avsagt en avgj\u00f8relse om kringkasting. Jeg leser den ikke opp, men jeg sender den til partene og det legges ut p\u00e5 tingrettens hjemmeside. For \u00e5 gj\u00f8re en lang historie kort. Retten tiltalter ikke tiltales uttalser eller kommentarer kringkastet. For \u00e5 ivereta balansen, tillater vi ikke kringkasting av gjenst\u00e5ende vitner. \n \n \\- For dagens program s\u00e5 betyr det at det ikke tillates kringkasting med unntak av J\u00f8rg M\u00f8land dersom han skal forklare seg i dag. \\[Holden: - Det kan vel fort bli en annen dag.\\] Nettopp, det kan fort bli en annen dag. Det betyr at vi ikke har kringkasting i dag. Det betyr at retten omgjort sin tidligere tillatelse til \u00e5 kringkaste politivitnene. \n \n \\- Da fortsetter vi med neste vitne, som er Hamborg.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Politibetjent Hans Mattis Hamborg har tatt plass i vitneboksen. Han er ogs\u00e5 kledd i sommeruniform med kort skjorte og har innsatsleder-skilt p\u00e5 armen. Hamborg st\u00e5r stram, n\u00e6rmest i grunnstilling, og snakker i raske og korthugde setninger.\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** Breivik smiler n\u00e5r han h\u00f8rer at hans kommentarer ikke vil bli kringkastet. Han hvisker noe til Vibeke Hein B\u00e6ra, fremdeles med et smil. S\u00e5 sier han noe til Lippestad. Breivik varslet torsdag at han ikke s\u00e5 noe poeng i \u00e5 anke saken fordi han ikke f\u00e5r kringkastet sin forklaring, og at han derfor ikke vil anke dersom han ble kjent tilregnelig av dommerne. Det kan du lese mer om her: www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/rettssaken/artikkel.php?artid=10070616\n - **12:38Vitne Hans Mattis Hamborg, politibetjent:** - \\[Dommeren ber vitnet avlegge ed\\] \\[Aktor Holden: - NN (Vitnet f\u00f8r oss i dag) fortalte at han tok en telefon til deg og snakket med deg den 22. juli for \u00e5 varsle deg om at du m\u00e5tte p\u00e5 H\u00f8nefoss politistasjon\\] Det er riktig. 22. juli i fjor hadde jeg tjenestefri, jeg ble oppringt p\u00e5 min telefon og ble bedt om \u00e5 m\u00f8te p\u00e5 jobb. Jeg reiste uten opphold direkte til H\u00f8nefoss politistasjon med en annen politibetjent. Da jeg kom dit hadde allerede f\u00f8rste enhet reist ut. Jeg ble med ut i bil nummer to sammen med b\u00e5tf\u00f8rer. Samtidig ble jeg aksjonsleder for oppdraget. Det er en del-leder p\u00e5 taktisk niv\u00e5 som har ansvaret for den v\u00e6pnede delen av aksjonen. \n \n \\- P\u00e5 dette tidspunktetet var jeg fullstendig klar over hva som hadde skjedd i Oslo. Jeg var ogs\u00e5 klar over AUFs sommerleier var p\u00e5 Ut\u00f8ya. Da jeg er p\u00e5 vei utover blir jeg kalt opp av f\u00f8rste enhet og blir bedt om \u00e5 angi oppm\u00f8tested. Jeg sier umiddelbart at det blir Utvika-kai.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Aksjonslederen hadde fri da skytingen startet, og ble varslet av vitnet som var tidligere i dag. Han bestemte da at oppm\u00f8testedet skulle v\u00e6re Utvika-kaia. - Oppdraget var klart: VI skulle ut p\u00e5 Ut\u00f8ya og uskadeliggj\u00f8re gjerningsmannen eller mennene og drive f\u00f8rstehjelp. Ved hjelp av seks eller syv tjenestemenn skulle vi aksjonere ved bruk av politib\u00e5ten. Planen var at den f\u00f8rste patruljen p\u00e5 landsiden skulle plukkes opp av oss i politib\u00e5ten, sier han. Hamborg snakker h\u00f8yt og tydelig. Hendene hans er foldet foran kroppen, han vipper litt opp og ned p\u00e5 f\u00f8ttene.\n - **12:40Vitne Hans Mattis Hamborg, politibetjent:** - \\[Holden: - Det er der Thorbj\u00f8rn legger til?\\] Landsiden eller Thorbj\u00f8rn-kaia ved Utvika. Oppdraget det var klart. Vi skulle ut p\u00e5 Ut\u00f8ya n\u00f8ytralisere den ved \u00e5 p\u00e5gripe gjerningsmannnen eller gjerningsmennene. Deretter ut\u00f8ve livreddende f\u00f8rstehjelp, evakuere skadede s\u00e5rede i rekkef\u00f8lge fra \u00f8ya. Planen var, ved bruk av seks til syv tjenestsemenn jeg hadde tilgjengelig fra Nordre Buskerud, \u00e5 burke politib\u00e5ten. F\u00f8rste enhet som ble sendt til Ut\u00f8ya kai ble plukket opp av oss.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** - I det vi er i ferd med \u00e5 sette ut b\u00e5ten, h\u00f8rer jeg Delta kalle opp p\u00e5 v\u00e5rt digitale samband. Jeg forst\u00e5r at de er p\u00e5 v\u00e5r side av Sollih\u00f8gda, siden vi kan h\u00f8re dem. Jeg kjenner stemmen til vedkommende, og ber ham ringe meg, sier Hamborg. Han har tidligere jobbet i Delta i flere \u00e5r, og er dermed sv\u00e6rt godt trent i skarpe aksjoner.\n - **12:41Vitne Hans Mattis Hamborg, politibetjent:** - Og vi var fire tjenestemenn, som i utgangspunktet skulle i politib\u00e5ten. \\[Holden: - S\u00e5 du sier alts\u00e5 at det var en seks-sju politimenn som du hadde tilgjengelig, som planen var \u00e5 ta over til Ut\u00f8ya. S\u00e5 sier du at dere var fire tjenestemann i b\u00e5ten, og da to p\u00e5 Utvika, jeg antar at det var NN og NN, som det var planen \u00e5 plukke opp f\u00f8rst og s\u00e5 ta til Ut\u00f8ya. Vurderte du \u00e5 spare tid og bare droppe \u00e5 plukke opp dem, og dra rett til \u00f8ya?\\] Nei, situasjonen var uoversiktlig p\u00e5 dette tidspunktet her. \n \n \\- De s\u00e5 p\u00e5 det som en oppgave \u00e5 melde tilbake det de s\u00e5 og hva de gjorde. Jeg \u00f8nsket som aksjonsleder \u00e5 g\u00e5 i land p\u00e5 Ut\u00f8ya med en troverdig aksjonsstyrke. Situasjonen var uoversiktelig p\u00e5 tidspunktet. S\u00e5 satte vi ut b\u00e5ten ved et sted her \\[politibetjenten viser p\u00e5 kartet\\]. Som jeg sa tidligere var utgangspunktet at vi skulle reise derfra med fire tjenestemenn fra Buskerud. \n \n \\- Idet vi er i ferd med \u00e5 sette ut b\u00e5ten, s\u00e5 h\u00f8rer jeg beredskapstroppen kalle i v\u00e5rt analoge samband. Jeg forst\u00e5r at den eneste m\u00e5ten de kan prate er p\u00e5 v\u00e5rt samband er et de befinner seg p\u00e5 v\u00e5r side av Sollih\u00f8gda. Jeg kjenner igjen stemmen p\u00e5 sambandet og ber ham ringe meg. Noe han gj\u00f8r. Da endres planen. Jeg skj\u00f8nner at Delta har kort vei igjen.\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** De fem dommerne sitter alle og lytter til Hamborgs forklaring. Lyng og Arntzen tar enkelte ganger notater foran seg, mens de tre meddommerne sitter tilbakelent.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** - Klokken 17.77 blir oppm\u00f8testedet endret fra kaia til Stor\u00f8ya, sier Hamborg. Han st\u00e5r bare noen meter fra Breivik, som ikke har sett politibetjenten siden han deltok i p\u00e5gripelsen 22. juli. Breivik f\u00f8lger n\u00f8ye med p\u00e5 det som sies. Den kraftige stemmen til Hamborg overd\u00f8ver alle andre lyder i rettslokalet.\n - **12:44Vitne Hans Mattis Hamborg, politibetjent:** - Jeg ber de med f\u00f8rste enhet om \u00e5 m\u00f8te der. Samtidig ber jeg de to tjenestepersonene som skulle v\u00e6re med b\u00e5tf\u00f8rer og meg i b\u00e5ten om \u00e5 kj\u00f8re til Ut\u00f8ya kai, landsiden. De som kommer f\u00f8rst, enten det er mannskap fra Nordre Buskerud eller beredskapstroppen, er de som inng\u00e5r i den f\u00f8rste aksjonsfasen p\u00e5 Ut\u00f8ya. Vi kj\u00f8rer politib\u00e5ten ut i Steinsfjorden mot Tyrifjorden. Underveis melder de fra Ut\u00f8ya kai landsiden at de h\u00f8rer skudd. De ser ogs\u00e5 r\u00f8yk, mulig at bygning st\u00e5r i brannn. P\u00e5 vei til Ut\u00f8ya brygge p\u00e5 landsiden, blir ogs\u00e5 oppm\u00f8testedet endret av operasjonsleder i Nordre Buskerud. Dette skjer klokken 17.57. \n \n \\- \\[Holden: - Bare for ordens skyld, hvorfor det?\\] I ettertid s\u00e5 har det kommet frem en del meldinger, om at f\u00f8rste enhet p\u00e5 stedet har vurdert det som et utrygt samlingspunkt. N\u00e5r vi kommer til moloen s\u00e5 ser vi at det blinker bl\u00e5tt p\u00e5 land her. Jeg ser at det er beredskapstroppen som st\u00e5r klare til \u00e5 bevege seg. Vi legger til land ved moloen og plukker opp \u00e5tte betjenter fra beredskapstroppen.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Hamborg forklarer seg rolig om motortr\u00f8bbelet med den r\u00f8de gummib\u00e5ten. - Det er utrolig vanskelig \u00e5 v\u00e6re politimann n\u00e5r man helst vil over til den \u00f8ya for en hver pris, og du ikke kommer videre, sier han. Han forklarer med rask stemme om de to b\u00e5tene som kommer, og som de 11 politimennene blir lastet om i.\n - **12:46Vitne Hans Mattis Hamborg, politibetjent:** - I tillegg er det H\u00e5vard G\u00e5sbakk som er innsatsleder. \\[Aktor Holden: - Vet du hvor mye klokken er da?\\] Det er jeg usikker p\u00e5. Samtidig tar aksjonsleder fra beredskapstroppen Klevengen p\u00e5 det tidspunktet over ledelsen og kontrollen over aksjonen p\u00e5 Ut\u00f8ya p\u00e5 det tidspunktet. Vi legger fra land, vi er elleve polititjenestemenn i b\u00e5ten og vi f\u00e5r etter kort tid motorproblemer. Da har den ene enheten som har v\u00e6rt i kai en stund, oppfattet at oppm\u00f8testedet er endret og har sendt to b\u00e5ter mot det nye oppm\u00f8testedet. \n \n \\- \\[Aktor Holden: Vi tar en liten stopp der. Dette med \u00e5 ha elleve politimenn i denne b\u00e5ten. Kan du si hvile vurderinger som ligger bak det?\\] Vi \u00f8nsket \u00e5 komme over med s\u00e5 mange som overhode mulig for \u00e5 f\u00e5 iverksatt planen v\u00e5r. At motoren ettertid viser at vi fikk vann i bensinen, er en ulykksalig situasjon. Det er utrolig vanskelig \u00e5 v\u00e6re politimann n\u00e5r det eneste du \u00f8nsker, er \u00e5 komme over til \u00f8ya. \n \n \\- Men samtidig kommer det da en b\u00e5t. Vi laster ti personer over i den. Det g\u00e5r ikke spesielt fort det heller, f\u00f8r neste b\u00e5t kommer hvor vi laster over fire personer fra v\u00e5r b\u00e5t. F\u00f8rste b\u00e5t med fire operat\u00f8rer fra beredskapstroppen kommer p\u00e5 land p\u00e5 Ut\u00f8ya 45 sekunder f\u00f8r oss. De f\u00e5r melding av personer p\u00e5 \u00f8ya om at gjerningsmannen sist er observert nord p\u00e5 Ut\u00f8ya, og bevegver seg i den retningen.\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** Rett bak stolen til forsvarer Geir Lippestad sitter det to mannlige poltibetjenter som f\u00f8lger Breivik n\u00f8ye. Breivik sitter ved siden av Lippestad, mellom ham og Vibeke Hein B\u00e6ra. I tillegg sitter det en kvinnelig arrestforvarer p\u00e5 motsatt side av tiltalebenken, og f\u00f8lger med p\u00e5 tilh\u00f8rerplassene.\n - **12:48Vitne Hans Mattis Hamborg, politibetjent:** - \\[Holden: - Vet du omtrent n\u00e5r f\u00f8rste b\u00e5t toucher p\u00e5 \u00f8ya?\\] Nei. \\[Holden: - Da drister jeg meg til \u00e5 opplyse at det er 18:27.\\] Med en gang vi kommer i land, s\u00e5 h\u00f8rer vi skyting fra s\u00f8rsiden av \u00f8ya, vi ser ogs\u00e5 nedslag i vannet. Samtidig s\u00e5 f\u00e5r jeg beskjed p\u00e5 \u00f8ret om at enheter p\u00e5 \u00f8ya ser personer bli skutt og faller i vannet. En mann fra beredskapstroppen blir satt igjen ved ilandssettingspunktet for \u00e5 klargj\u00f8re for kommende enheter. Fem andre begynner \u00e5 ta seg s\u00f8rover p\u00e5 \u00f8ya.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Hamborg forteller at de h\u00f8rer skudd fra Sydspissen s\u00e5 fort de kommer til land p\u00e5 Ut\u00f8ya. - Vi tar oss i springmarsj sydover p\u00e5 \u00f8ya. Vi tar oss til skolestua der vi ser det er skutt gjennom vinduet. Vi aner ikke at det er 50 ungdommer der inne. Derimot ser vi en person nede i en krattskog. Han blir anropt og etterkommer v\u00e5re p\u00e5legg. Han blir p\u00e5grepet mens andre sikrer i 360 grader. - Like foran meg ligger det en livl\u00f8s person. Hun er skutt. Ved siden av ligger en ung gutt. Han er ogs\u00e5 skutt. D\u00f8d, sier Hamborg. Han ser ned mens han snakker. Stemmen hans er fortsatt rolig og bestemt.\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** Breivik gnir seg gjentatte ganger i \u00f8ynene mens han lytter til Hamborgs forklaring. Han har de siste dagene v\u00e6rt forkj\u00f8let eller plaget av allergi.\n - **12:49Vitne Hans Mattis Hamborg, politibetjent:** - Vi kommer til Skolestua og vi ser at det er skutt gjennom vindu, lite aner vi da at det befinner seg 50 ungdommer der inne. Vi f\u00e5r observasjon p\u00e5 en person p\u00e5 sydspissen nede i en kratt skog, og han blir anropt, etterkommer etterhvert v\u00e5re p\u00e5legg og blir p\u00e5grepet av to personer i v\u00e5r gruppe. De tre andre sikrer p\u00e5gripelsen 360 grader. Rett foran meg ligger det en tilsynelatende livl\u00f8s person. Jeg g\u00e5r bort til henne. Hun er skutt i hodet og er d\u00f8d. Jeg tar meg bort til neste mann, det er en ung gutt og han er ogs\u00e5 skutt i hodet og d\u00f8d. Jeg reiser meg da opp og kaller opp operasjonssentralen og sier \u00abdette er aksjonsleder, gjerningsmannen er p\u00e5grepet, det er mange skadde og drepte. Vi trenger evakuering med helikopter fort\u00bb. \n \n \\- Umiddelbart etter dette s\u00e5 skj\u00f8nner jeg at jeg f\u00e5r nye oppgaver som aksjonsleder, s\u00e5 jeg tar meg alene bort til landsettingsomr\u00e5det. \\[Aktor Holden: Det som fortrinnsvis skjer videre vil bli tatt av G\u00e5sbakk og Klevengen, men likevel hva gj\u00f8r du utover kvelden?\\] \n \n \\- Jeg deltar i det videre redningsarbeidet p\u00e5 \u00f8ya med et sterkt hovedfokus p\u00e5 hurtig evakuering av de hardest skadede til Thorbj\u00f8rn-kaia i f\u00f8rste omgang, for deretter \u00e5 evakuere de til Stor\u00f8ya. Ellers s\u00e5 blir jeg p\u00e5 \u00f8ya til cirka klokken 11.00 l\u00f8rdag 23. \\[Holden: - Da har jeg ikke ytterligere sp\u00f8rsm\u00e5l.\\] \\[Arntzen: - Har forsvarerne sp\u00f8rsm\u00e5l?\\]\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Geir Lippestad sp\u00f8r om p\u00e5gripelsen og hvordan Hamborg oppfattet Breivik. - N\u00e5r dere s\u00e5 en mann i skogen, hva skjedde? - Jeg vet at G\u00e5sbakk skal forklare seg mer detaljert om det. Det jeg oppfattet er at han forholdsvis tidlig etterkommer v\u00e5re p\u00e5legg om \u00e5 ta hendene over hodet og legger seg ned. \n \n Mens han snakker til Lippestad, ser Hamborg innimellom rett p\u00e5 Breivik som sitter ved siden av. S\u00e5 snur han blikket igjen n\u00e5r han tenker over hva han skal svare.\n - **12:52Vitne Hans Mattis Hamborg, politibetjent:** - \\[Forsvarer Geir Lippestad: - Jeg har noen sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan du oppfattet tiltalte da han ble p\u00e5grepet. Du sa jo i din forklaring at dere ga dere til kjenne som politi, og at han etterhvert reagerte. Kan du si litt mer konkret hva som skjedde i detalj?\\] Ja, n\u00e5 vet jeg at politioverbetjent G\u00e5sbakk skal ta mer i detalj om det. F\u00f8rste som observerer personen er en politibetjent, men jeg kan godt si hva jeg s\u00e5. Og det er at han forholdsvis tidlig etterkommer v\u00e5re p\u00e5legg. \n \n \\- og han tar hendene over hodet og til siden. Han legger seg ogs\u00e5 ned og tar hendene p\u00e5 ryggen og blir p\u00e5grepet p\u00e5 helt vanlig m\u00e5te. \\[Forsvarer Geir Lippestad: - Hadde han problemer med \u00e5 forst\u00e5 med at dere var fra politiet?\\] Han hadde nok ingen tanker om at vi ikke var fra politiet, det hadde han god forst\u00e5else rundt. \\[Forsvarer Geir Lippestad: - Kan du huske om han oppf\u00f8rte seg rolig, urolig eller om han var p\u00e5fallende p\u00e5 noen m\u00e5te?\\] \n \n \\- Som sagt s\u00e5 var det to andre som utf\u00f8rte p\u00e5gripelsen. Jeg hadde sikring utover og snakket ikke med tiltalte overhode. \\[Forsvarer Lippestad leser opp fra en rapport som Hambort har skrevet: Vi tok oss hurtig gjennom krattskogen og tilkjentegjorde oss som politi overfor tiltalte. \n \n \\- \\[Lippestad: - Siktede sto helt rolig foran oss med begge hendene over hodet. Han var if\u00f8rt hjemmelaget politiuniform og etterkom v\u00e5re ordre og la seg ned. Han ble p\u00e5f\u00f8rt h\u00e5ndjern, p\u00e5gripelsen var udramatisk. Det er det som st\u00e5r der?\\] Ja. \\[Lippestad: - Takk for det\\] \\[Arntzen: - Har bistandsadvokatene spr\u00f8sm\u00e5l?\\]\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Mette Yvonne Larsen overtar og sp\u00f8r om n\u00e5r han reiste fra politistasjonen. - Jeg har ikke det eksakte tidspunktet, men jeg ble oppringt 17.29. Jeg s\u00e5 ikke p\u00e5 klokken da jeg dro, det var ikke fokuset mitt, sier han. Han er en anelse mer kraftig i stemmen n\u00e5r han svarer Larsen, som presset kollegaen hans mye p\u00e5 tidspunkt f\u00f8r lunsj. \n \n Dommer Arntzen f\u00f8lger n\u00f8ye med under sp\u00f8rsm\u00e5lsstillingen. Hun har ikke brutt inn og avsk\u00e5ret sp\u00f8rsm\u00e5lene til Larsen s\u00e5 langt.\n - **12:55Vitne Hans Mattis Hamborg, politibetjent:** - \\[Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen: - Noen sp\u00f8rsm\u00e5l herfra. Hei. Vi er litt interessert i tidspunktene. F\u00f8rst, n\u00e5r kom du til H\u00f8nefoss politistasjon?\\] Det tidspunktet har jeg ikke eksakt, jeg ble oppringt 17:20, da var jeg i n\u00e6rheten av min bopel. Jeg tok med meg min samboer og s\u00e5 dro vi direkte til stasjonen, det er ca 1 km \u00e5 kj\u00f8re. \\[Larsen: - N\u00e5r drar du fra politistasjonen?\\] Ikke sikker p\u00e5 det tidspunktet heller, ser overhode ikke p\u00e5 klokka. Jeg tar kun p\u00e5 meg kjeledressen, resten av v\u00e5pen og utstyr tar jeg p\u00e5 meg i bilen p\u00e5 veien derfra. \n \n \\- \\[Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen: - S\u00e5 nevnte du at 17:34 snakket du med beredskapstroppen. S\u00e5 har du sagt at planen din var en umiddelbar aksjon mot Ut\u00f8ya. P\u00e5 hvilket tidspunkt og hvorfor ble den planen droppa? Du sa 17:34, det m\u00e5 v\u00e6re 17:54. \\[Larsen korrigerer seg selv og sier det var 17:54\\] Planen blir fors\u00e5vidt ikke endret. Det eneste som endrer seg er egentlig det personell som skal v\u00e6re med. Jeg hadde da i utgangspunktet seks eller syv tjenestemenn fra Nordre Buskerud. \\[Han forklarer videre at noen fra beredskapstroppen ogs\u00e5 var tilgjengelig\\] S\u00e5 planen blir ikke endret. \n \n \\- \\[Bistandsadvokat Larsen: Hvis den hadde v\u00e6rt planlagt en aksjon klokken 17:54, ville du da v\u00e6rt p\u00e5 Ut\u00f8ya s\u00e5 sent som 18:32?\\] 17:54, for \u00e5 ta det, er en telefon fra \\[nevner et sted\\]. Vi har en kj\u00f8retur fra Ut\u00f8ya-kai - landsiden. \\[Bistandsadvokat Larsen: Var det aktuelt \u00e5 ta i bruk b\u00e5t fra et annet sted?\\]\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** Hamborg snakker i tydelige, korte setninger til Mette Yvonne Larsen, og forklarer med klar, h\u00f8y stemme hvordan ting fungerer i politiet.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Mette Yvonne Larsen lurer p\u00e5 n\u00e5r planen endres fra direkte aksjon, slik Hamborg planla. - Da misforst\u00e5r vi hverandre. Planen var den samme, men det var aksjonsleder fra Delta som overtok ledelsen da han kom. Hun sp\u00f8r ogs\u00e5 dette politivitnet om hvorfor han skrev rapporten sin s\u00e5 sent etter hendelsen. Han svarer at han ikke ble bedt om \u00e5 skrive den f\u00f8r da.\n - **12:58Vitne Hans Mattis Hamborg, politibetjent:** - Nei, det vet jeg ingenting om. Jeg vurderte det ikke, da det ikke var kjent for meg selve Utvika og at det var en b\u00e5tplass der. \\[Larsen: - S\u00e5 er det et sp\u00f8rsm\u00e5l om hvem er det som gir den endelige beskjeden om at det er s\u00e5nn det skulle gj\u00f8res, og at din plan om \u00f8yeblikketlig aksjon ikke skulle f\u00f8lges. Hvem gir beskjed om det?\\] Da tror jeg vi misforst\u00e5r hverandre. Planene blir ikke endret. N\u00e5r beredskapstroppen kommer s\u00e5 er det deres leder som tar over den taktiske kontrollen. Planen som beredskapstroppen hadde var den samme som jeg hadde. \\[Larsen: Men var det ikke du som var der f\u00f8rst og kunne aksjonere?\\] \n \n \\- Jo, men her har vi et beredskapssystem i politiet, som sier at n\u00e5r aksjonsleder fra beredskapstroppen kommer, s\u00e5 er det han som tar over den taktiske ledelsen over aksjonen. \\[Larsen: - S\u00e5 litt om tidspunkt igjen, n\u00e5r skrev du din rapport i saken?\\] Det er jeg ikke sikker p\u00e5, den datoen m\u00e5 du nesten gi meg. \\[Larsen: - 21. november 2011 skrev du rapporten din. Hvorfor tok det s\u00e5 lang tid?\\] Det vet jeg ikke. I starten ble jeg ikke bedt om \u00e5 skrive noe fra det, de mente vi hadde andre som skrev utfyllende nok, men etterhvert s\u00e5 ble jeg ogs\u00e5 bedt om \u00e5 skrive en personlig rapport. \\[Larsen: - Takk, da har jeg ikke flere sp\u00f8rsm\u00e5l.\\]\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** - Jeg ba om helikopter fordi de skadde trengte \u00e5 evakueres s\u00e5 raskt som mulig til kirurgisk installasjon, sier Hamborg.\n - **12:59Vitne Hans Mattis Hamborg, politibetjent:** - \\[Bistandsadvokat Siv Hallgren: - Hadde du noen oppfatning om det kunne v\u00e6re flere gjerningsmenn?\\] Ja, det blir litt hypotetisk. Men inntil gjerningsmannen ble p\u00e5grepet hadde jeg ingen meldinger fra operasjonssentralen som tilsa at det var flere gjerningsmenn. Men jeg var fullstendig klar over hva som hadde skjedd i Oslo og tok h\u00f8yde for at det kunne v\u00e6re flere. Etter p\u00e5gripelsen var det annerledes. Overlevende ga oss da et bilde p\u00e5 hvor mange som var der.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Hamborg er ferdig med vitnem\u00e5let sitt, og forlater rettssalen med rolige skritt.\n - **13:00Vitne Hans Mattis Hamborg, politibetjent:** - \\[Bistandsadvokat Hallgren: Det var etter...\\] Ja. \\[Bistandsadvokat Hallgren: Du nevnte helikopterevakuering. Du ga beskjed om det. Hva var tanken om det?\\] Tanken er n\u00e5r folk blir skutt, s\u00e5 trenger de hurtigs til kirurgisk installasjon. Den eneste muligheten er evakuering med helikopter fra landsiden. \n \n \\- \\[Hallgren: - Visste du at det var AUF leir der?\\] Ja, det var jeg veldig klar over. \\[Hallgren: - Med hensyn til trusler mot AUF, har det v\u00e6rt et tema hos dere?\\] Ikke meg bekjent. \\[Hallgren: Ikke noen tidligere p\u00e5 80-tallet heller?\\] Ikke som jeg er kjent med. \\[Hallgren: Hvor lenge har du jobbet i Nordre Buskerud?\\] Jeg har jobbet to \u00e5r i Nordre buskerud.\n - **13:01VG:** - Ingen flere sp\u00f8rsm\u00e5l. Neste vitne er Politioverbetjent H\u00e5vard G\u00e5sbakk.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Politioverbetjent H\u00e5vard G\u00e5sbakk inntar n\u00e5 vitneboksen. Han er ansatt som innsatsleder i Nordre Buskerud, og fungerte ogs\u00e5 som dette 22. juli. Ogs\u00e5 G\u00e5sbakk har tjenestegjort i Beredskapstroppen tidligere, og er nestkommanderende i den lokale utrykningsenheten. \n \n G\u00e5sbakk forteller om hvordan gummib\u00e5ten synker som en stein ned i vannet da alle politifolkene g\u00e5r ombord. - Samtidig kommer to b\u00e5ter som patruljen ved Utvika har sendt oss, vi laster om, sier G\u00e5sbakk. Han forklarer seg ogs\u00e5 rolig, og ser mye ned n\u00e5r han snakker. Breivik noterer underveis.\n - **13:03Vitne H\u00e5vard G\u00e5sbakk, politibetjent:** - \\[Aktor Holden: - Vi fikk h\u00f8re av NN at han fors\u00f8kte \u00e5 ta kontakt med deg den 22. juli. N\u00e5r var det?\\] Det var klokken 17:43, da sjekket jeg min telefonsvarer. Da h\u00f8rer jeg den beskjeden p\u00e5 svareren om at det er skyting p\u00e5 Ut\u00f8ya og NN sier at jeg m\u00e5 m\u00f8te p\u00e5 jobb med en gang. \\[Aktor Holden: - S\u00e5 har vi f\u00e5tt h\u00f8re av din kollega Hamborg at du etterhvert havner i b\u00e5ten som er p\u00e5 vei til Ut\u00f8ya. Fortell om hva som skjer\\]\n - **13:04Vitne H\u00e5vard G\u00e5sbakk, politioverbetjent:** - Det som skjer er at etter \u00e5 ha lastet opp politib\u00e5ten, s\u00e5 legger vi fra kai. Vi har problemer med \u00e5 komme avg\u00e5rde siden vi ligger p\u00e5 en stein med baugen. Vi g\u00e5r i b\u00e5ten og ser at vi har bra flyteeevne. Idet vi skal forlate, s\u00e5 st\u00e5r vi fast. En fra Delta g\u00e5r ut og l\u00f8fter av b\u00e5ten. Vi synker ned i vannet som en stein og blir tunge i vannet. Vi legger fra kai og kj\u00f8rer i retning Ut\u00f8ya, men s\u00e5 stopper motoren. \n \n \\- I det samme s\u00e5 kommer det en b\u00e5t som blir sendt av NN i retning oss, som gj\u00f8r at vi laster over mannskapene i den ye b\u00e5ten. Den nye b\u00e5ten oppf\u00f8rer seg p\u00e5 samme m\u00e5te som gummib\u00e5ten. Den ligger tungt i vannet og vi f\u00e5r ikke fart i den b\u00e5ten. Etter noe tid, det er vanskelig \u00e5 gi noe tidsperspektiv, s\u00e5 kommer det en ny b\u00e5t og fire fra Delta g\u00e5r over i den b\u00e5ten der. Den er en noe mer hurtigg\u00e5ende b\u00e5t og de setter kursen mot Ut\u00f8ya. Det gj\u00f8r ogs\u00e5 at v\u00e5r b\u00e5t blir noe lettere. \n \n \\- Jeg f\u00e5r dytta folk framover i b\u00e5ten, s\u00e5 vi f\u00e5r tiltet motoren og kommer i plan, og f\u00e5r tatt oss mot Ut\u00f8ya vi ogs\u00e5. I det vi n\u00e6rmer oss land, s\u00e5 h\u00f8rer vi at det skytes fra Sydspissen. Vi h\u00f8rer gjentatte skudd og vi ser nedslag i vannet. Det gj\u00f8r at vi forst\u00e5r at i hvert fall en av gjerningsmennene befinner seg der. Jeg ser ogs\u00e5 at det ligger sv\u00f8mmere i vannet, og jeg tenker jo da at jeg for all del m\u00e5 unng\u00e5 \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 dem.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Mens han kj\u00f8rer b\u00e5ten, tenker G\u00e5sbakk at han ikke m\u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 noen av ungdommene i vannet. S\u00e5 fort de kommer i land, tar de seg raskt mot Sydspissen, der har h\u00f8rt skudd. G\u00e5sbakk viser p\u00e5 et kart hvordan de l\u00f8per. Breivik lener seg tilbake i stolen mens han snakker og f\u00f8lger n\u00f8ye med.\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** G\u00e5sbakk har fortalt om p\u00e5gripelsen av Breivik flere ganger. Han m\u00e5tte forlate boligen sin s\u00e5 raskt at han ikke hadde tid til \u00e5 gi barnet sitt en klem, selv om han visste at han kanskje ikke kom hjem igjen. www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/artikkel.php?artid=10081561\n - **13:06Vitne H\u00e5vard G\u00e5sbakk, politibetjent:** - Vi g\u00e5r til kai p\u00e5 Ut\u00f8ya og det skytes fortsatt fra sydspissen. V\u00e5r taktikk da er \u00e5 ta oss dit og konfrontere gjerningsmannen og f\u00e5 kontroll. S\u00e5 vi g\u00e5r i land og tenker vi tar oss langs vannkanten, men der er det veldig ulendt. Vi g\u00e5r i land her \\[G\u00e5sbakk viser dette p\u00e5 flyfotoet over \u00f8ya\\] og tar oss videre p\u00e5 landsiden. Vi kommer oss inn i terrenget og inn p\u00e5 veien som g\u00e5r her. Det er en grusvei. Mens vi gj\u00f8r dette roper vi \u00abbev\u00e6pnet politi\u00bb og gir oss til kjenne.\n - **13:07Vitne H\u00e5vard G\u00e5sbakk, politioverbetjent:** - Vi h\u00f8rer enkelte skudd, fortsatt fra Sydspissen Vi h\u00f8rer et siste skudd da vi kommer til Skolestua Vi har da en liten pause der vi bytter skjoldmann og setter oss ned for \u00e5 lytte. Vi tar oss ned ved skolestua og st\u00e5r ved hj\u00f8rnet. \n \n \\- Her nede i noen sekunder. Jeg ser da at det har v\u00e6rt skutt to skudd gjennom ruta i d\u00f8ra p\u00e5 Skolestua, og skj\u00f8nner at det har v\u00e6rt en gjerningsmann her. Jeg kommuniserer det videre i laget. Etter \u00e5 ha st\u00e5tt der noen sekunder tar vi oss ned i terrenget. Det blir ropt \u00abbev\u00e6pnet politi, gi deg til kjenne\u00bb. Fremstemann i beredskapstroppen har da sett en person som g\u00e5r her nede. Det er mye kratt og kjerr, og det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 oversitk. I det vi kommer ned og tar os gjennom noe kratt, s\u00e5 st\u00e5r Breivik br\u00e5tt foran oss.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Da de kommer til Skolestua, stopper de noen sekunder og tar overblikk. Da de g\u00e5r ned i det \u00e5pne landskapet, med en tjenestemann med skjold i forkant, oppdager de Breivik. - Han st\u00e5r br\u00e5tt foran oss. Han er if\u00f8rt en politiuniform med tettsittende overdel og en m\u00f8rk bukse. Han har ogs\u00e5 en vest med magasiner og ledninger opp til \u00f8rene. Fremste mann i rekka anroper ham og roper at han skal ned p\u00e5 kne. Jeg g\u00e5r ut p\u00e5 venstre flanke og roper at han skal legge seg ned. - Breivik sier \"det er ikke dere jeg er ute etter, jeg ser p\u00e5 dere som mine br\u00f8dre. Jeg er ute etter AUF-ere, dette er et statskupp\"\n - **13:08Vitne H\u00e5vard G\u00e5sbakk, politioverbetjent:** - S\u00e5 ser vi Breivik br\u00e5tt foran oss. Han er if\u00f8rt en politiuniform. En tettsittende overdel og en bukse som er veldig lik den jeg har p\u00e5 meg i dag. Han har ogs\u00e5 en chestrigg, en vest med magasiner rundt seg, samtidig som han har ledninger opp til \u00f8rene. Fremstemann i beredskapstroppen, han anroper Breivik, og roper at han skal legge seg ned p\u00e5 kne. Jeg g\u00e5r rundt p\u00e5 venstre flanke.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Mens G\u00e5sbakk forklarer seg om det Breivik sier, mumles det i rettssalen.\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** Mens G\u00e5sbakk beskriver hva Breivik sa da de p\u00e5grep ham, sitter massedrapsmannen og ser ned i bordet foran seg, hvor han noterer p\u00e5 en gul post-it-lapp. N\u00e5r han forteller at Breivik sa det var et statskupp og at det var AUF og Ap han ville ta, rynker han \u00f8yenbrynene svakt og ser sp\u00f8rrende ut.\n - **13:09Vitne H\u00e5vard G\u00e5sbakk, politibetjent:** - Og ropte til Breivik \u00ablegg deg ned, legg ndeg ned\u00bb og setter p\u00e5 ham h\u00e5ndjern. Da sier han \u00abdet er ikke dere jeg skal ta, det er ikke dere jeg er ute etter. Jeg ser p\u00e5 dere som mine br\u00f8dre. Dette er et statskupp, jeg er ute etter AUF og islamiseringen av Norge\u00bb.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Da Breivik sier at han bare er en av tre celler, g\u00e5r det kaldt nedover ryggen p\u00e5 G\u00e5sbakk. - Jeg ringer operasjonsleder og sier at de m\u00e5 gi riksalarm. Jeg tenker at n\u00e5 har terroren kommet til Norge.\n - **13:10Vitne H\u00e5vard G\u00e5sbakk, politioverbetjent:** - Jeg pr\u00f8ver \u00e5 snakke litt med Breivik for \u00e5 h\u00f8rer hva som har skjedd. Jeg sier: \u00abDu m\u00e5 fotelle hva som har skjedd her\u00bb. Da sier han: Jo tidligere jeg kommer i avh\u00f8r, jo tidligere kan vi begynne \u00e5 forhandle. Jeg er villige til \u00e5 fortelle om 80 prosent n\u00e5, men jeg vil forhandle om de siste 20 prosentene. Jeg ser to d\u00f8de og sier at det er viktig at vi kommer i gang med evakueringen. \n \n \\- Da sier Breivik at \u00abjeg er en av tre celler. Den f\u00f8rste cellen har sl\u00e5tt til i Oslo, den andre cellen er meg p\u00e5 Ut\u00f8ya og den tredje cellen har ikke sl\u00e5tt til enn\u00e5, og n\u00e5r den gj\u00f8r det s\u00e5 blir det helvete for politiet\u00bb. Da gikk det kaldt nedover p\u00e5 ryggen p\u00e5 meg. Jeg skj\u00f8nte noe av omfanget av Ut\u00f8ya mens vi var der nede, men ikke hele. Men jeg tenkte at n\u00e5 er Norge rammet av terror. \n \n \\- Jeg kaller opp operasjonsleder og melder fra om det Breivik har sagt, og at vi m\u00e5 sl\u00e5 riksalarm og f\u00e5 mobilisert politiet i Norge. Det som skjer da, er at Breivik \u00f8nsker et plaster fordi han har f\u00e5tt en skade i en pekefinger. Og jeg sier til Breivik da at \u00abdet er ikke noe vi prioriterer akkurat n\u00e5. Se rundt deg, her ligger det to d\u00f8de, og det er mange skadde rundt her. Du f\u00e5r ikke noe plaster av meg.\u00bb\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** G\u00e5sbakk sier at Breivik ville ha et plaster fordi han har kuttet seg i fingeren. G\u00e5sbakk svarte da at det ikke var noe han vil prioritere. - Se rundt deg, det er mange d\u00f8de og skadde som m\u00e5 evakueres. Du f\u00e5r ikke noe plaster av meg, sa G\u00e5sbakk til ham. Flere av tilh\u00f8rerne humrer lavt av denne opplysningen.\n - **13:12Vitne H\u00e5vard G\u00e5sbakk, politioverbetjent:** - \\[Aktor Holden: - Hvordan reagerer han da?\\] For meg s\u00e5 reagerer Breivik: han er kald og rolig hele veien. For meg er han ikke tungpustet eller andpusten p\u00e5 noen som helst m\u00e5te. Han rapporterer som en soldat og det er korte konkrete meldinger som han gir. S\u00e5nn er det. \\[Aktor Holden: - Er det noe annet du kan fortelle oss om m\u00e5ten han oppf\u00f8rte seg p\u00e5?\\] \n \n \\- For meg, n\u00e5r jeg kommer ned der og Breivik var foran meg, hadde han gitt seg, oppfattet jeg det som. V\u00e5penet hans l\u00e5 ti meter bak ham og pistolen var skutt tom. Og han sier, som sagt: Det er ikke dere jeg er ute etter. Jeg oppfattet ham som kald og rolig. \n \n \\- \\[Holden: - Hva skjer videre?\\] Det som skjer videre er at jeg prater litt med en av teamlederene for den gruppa som var med \u00e5 p\u00e5grep. Han tar over Breivik og jeg tar meg til Sydspissen med noe sanitetsmateriell. Der l\u00f8p de to andre fra beredspakpstroppen ned f\u00f8rst og begynte \u00e5 behandle. P\u00e5 vei ned, i omr\u00e5det her, s\u00e5 kom jeg over to gutter og et par tre voksen. N\u00e5r jeg m\u00f8ter dem s\u00e5 ser jeg frykten i \u00f8ynene deres n\u00e5r de ser uniformen min. \n \n \\- Da skj\u00f8nner jeg at dette kommer til \u00e5 bli et krevende oppdrag, redningsarbeidet. Den uniformen jeg har p\u00e5 meg, den tilliten og den tryggheten den skaper i samfunnet, den eksisterer ikke lenger, fordi Breivik da er if\u00f8rt politiuniform og har jaget ungdom rundt p\u00e5 Ut\u00f8ya og skapt en situasjon for meg.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Etter at Breivik er p\u00e5grepet, snakker politiet kort sammen. En av tjenestemennene overtar Breivik mens G\u00e5sbakk l\u00f8per og henter f\u00f8rstehjelpsutstyr. - Jeg treffer raskt to sm\u00e5 gutter og en voksen. Den frykten jeg ser i \u00f8ynene deres gj\u00f8r at jeg forst\u00e5r hvor vanskelig dette oppdraget er. Den tryggheten uniformen pleier \u00e5 gi, er borte, sier G\u00e5sbakk. Han er mer beveget i stemmen n\u00e5r han snakker om de to barna. Breivik tar flere notater.\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** Mens G\u00e5sbakk forklarer hvordan han opplever at AUF-erne s\u00e5 p\u00e5 uniformen hans med frykt, ser han raskt p\u00e5 Breivik. Breivik reagerer ikke, men ser tilbake p\u00e5 politioverbetjenten som p\u00e5grep ham.\n - **13:16Vitne H\u00e5vard G\u00e5sbakk, politioverbetjent:** - Jeg f\u00e5r roet dem ned og sa \u00abjeg er en ekte politmann\u00bb. Det er en liten gutt der og han roper etter faren sin. Jeg sier til en annen at \u00abdu m\u00e5 gj\u00f8re alt du kan for \u00e5 holde gutten p\u00e5 det stedet han er n\u00e5\u00bb. \u00abHan kan ikke l\u00f8pe rundt p\u00e5 \u00f8ya for vi vet ikke om det er flere gjerningmenn, vi har p\u00e5grepet en\u00bb. Jeg g\u00e5r til sydspissen og tilbake igjen. Jeg g\u00e5r i vika her \\[viser p\u00e5 kartet\\], jeg tenkte \u00abvi m\u00e5 komme oss tilbake p\u00e5 brygga\u00bb. Jeg tar kontakt med Klevengen i beredskapstroppen. \\[Aktor Holden: - Etterhvert trer du inn i som innsatsleder p\u00e5 \u00f8ya?\\] \n \n \\- Ja. Min jobb i det daglige er \u00e5 v\u00e6re innsatsleder i Nordre-Buskerud. I et lite politidistrikt m\u00e5 du ha p\u00e5 deg mange hatter. I begynnelsen var jeg aksjonsmann og var med p\u00e5 p\u00e5gripelsen, n\u00e5 trekker jeg meg tilbake og tar jobben som innsatsleder. Jeg og Klevengen tar det huset her \\[viser p\u00e5 karet\\], trekker opp dit og etablerer innsatsleders KO der. Det som blir Klevengens jobb, er \u00e5 lete aksjonen p\u00e5 Ut\u00f8ya.\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** De fire sakkyndige f\u00f8lger G\u00e5sbakk med blikket mens han snakker. Av og til kaster en av dem et blikk bort p\u00e5 Breivik, som for \u00e5 f\u00e5 en bekreftelse p\u00e5 at han fremdeles ikke har visst noen tydelig emosjonell reaksjon.\n - **13:17Vitne H\u00e5vard G\u00e5sbakk, politioverbetjent:** - Mens min jobb blir \u00e5 legge forhold til rette slik at Klevengen kan holde den aksjonen i gang hele tiden. Jeg peker ut Hamborg som leder for evakueringspunktet, slik at han hele tiden har b\u00e5ter tilgjengelig for evakuering av personer. Politimann NN f\u00e5r ansvar for \u00e5 f\u00e5 med seg b\u00e5ter og evakuere fra omr\u00e5det pumpehuset og nordvest-delen av \u00f8ya, hvor vi f\u00e5r meldinger om at det er veldig mange skadede og personer som har gjemt seg i fjellskrenter og huler langs \u00f8ya.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** G\u00e5sbakk forteller rolig om redningsaksjonen og s\u00f8ket etter overlevende og d\u00f8de etter hvert som det f\u00f8rste kaoset har gitt seg. - Vi jobber ut fra flere scenarier. Enten var Breivik alene, eller s\u00e5 har de andre gjerningsmennene reist sammen med de overlevende, gjemt seg eller sv\u00f8mt til en nabo\u00f8y.\n - **13:17Vitne H\u00e5vard G\u00e5sbakk, politioverbetjent:** - Politibetjent NN, han f\u00e5r ogs\u00e5 i oppdrag \u00e5 v\u00e6re i b\u00e5t, og kj\u00f8re rundt \u00f8ya og redde skadde personer. Og etterhvert s\u00e5 har jeg veldig mye kontakt med operasjonsleder som er p\u00e5 landsiden der, b\u00e5de med evakueringshelikopter og ambulanse. Det er hele tiden tilstr\u00f8mning fra n\u00e6rliggende politidistrikter, som blir satt i gang med s\u00f8k og evakuering. Det er en tilstr\u00f8mning av frivillige organisasjoner. \n \n \\- Frivillige organisasjoner \\[ramser opp navnene p\u00e5 disse\\] og sivilforsvar som starter s\u00f8k i strandsone og \u00f8yene rundt, om noen hadde sv\u00f8mt dit. Vi begynner med overflatesv\u00f8mmere for \u00e5 se om noen er i vannet. Etterhvert g\u00e5r vi over i et mer redningsarbeid n\u00e5r magef\u00f8lelsen sier det ikke er flere gjerningsmenn.\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** - Jeg har lyst til \u00e5 si en ting til. Hvis vi ikke hadde hatt de frivillige - og da mener jeg b\u00e5tfolket i Tyrifjorden - hadde vi hatt et stort problem, sier G\u00e5sbakk.\n - **13:19Vitne H\u00e5vard G\u00e5sbakk, politioverbetjent:** - Vi jobber ut fra flere scenarier i forhold til gjerningsmannen. Enten var Breivik alene eller s\u00e5 de andre evakuert sammen med de som overlevde, eller s\u00e5 har de lagt p\u00e5 sv\u00f8m til en annen \u00f8y eller de hadde gjemt seg p\u00e5 \u00f8ya. Det som jeg \u00f8nsker \u00e5 si i tillegg er: Hadde ikke vi hatt de frivillige, da tenker jeg p\u00e5 b\u00e5tfolket i Tyrifjorden, s\u00e5 hadde vi hatt et stort problem.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Stemmen til G\u00e5sbakk blir litt lavere n\u00e5r han forteller om hvorfor han rekvirerte hundre tepper til \u00f8ya. - Jeg forsto at det viktig for de avd\u00f8des verdighet \u00e5 kunne dekkes til, sier han. Flere av de p\u00e5r\u00f8rende ser ned og rister p\u00e5 hodet.\n - **13:20Vitne H\u00e5vard G\u00e5sbakk, politioverbetjent:** - Det var en str\u00f8m av evakuerte hele tiden. Vi prioriterte \u00e5 ta ut de som var skadet f\u00f8rst selvf\u00f8lgelig. S\u00e5 de overlevende, og fysisk uskadede, etterp\u00e5. Rundt klokken 21.30 var alle overlevende fraktet bort fra \u00f8ya, og Klevengen delte opp mannskapene og gikk manngard og s\u00f8kte etter flere overlevende. Det tok rundt halvannen time og rundt klokken 23.00 fikk vi det f\u00f8rste antallet p\u00e5 hvor mange d\u00f8de som l\u00e5 der. Det var et tall p\u00e5 72 pluss/mius. S\u00e5 kom politihelikopterert inn og s\u00f8kte over med termisk kamera for \u00e5 se om det kom noe utslag p\u00e5 det. \n \n \\- Og jeg tenkte at her var det viktig \u00e5 f\u00e5 tepper, for dette er et stort \u00e5sted, og for verdigheten til de d\u00f8de som l\u00e5 der og i forhold til presse, s\u00e5 var det viktig \u00e5 f\u00e5 tepper \u00e5 dekke dem med. S\u00e5 jeg rekvirerte 100 tepper. S\u00e5 ble det gjennomf\u00f8rt manngard hvor vi da tildekket de d\u00f8de. \n \n \\- Og da det var gjort s\u00e5 reiste beredskapstroppen 01:30 og vi fra Nordre - og S\u00f8ndre Buskerud og Drammen politidistrikt ble igjen p\u00e5 stedet. Det er viktig \u00e5 si for meg ogs\u00e5, at vi var aldri trygge p\u00e5 om det var flere gjerningsmenn. Det var m\u00f8rkt der og det var sent. Jeg kunne ikke med 100 prosents sikkerhet si om det ikke var flere gjerningsmenn. De kunne gjemt seg i huler og fjellskrenter og s\u00e5 videre. \n \n \\- S\u00e5 vi holdt vakt rundt hovedhuset og l\u00e5ven. Vi kunne med 100 prosent sikkerhet, neste morgen i dagslys, si at det ikke var andre gjerningsmenn p\u00e5 \u00f8ya. \\[Aktor Holden: Da sier jeg takk.\\] \\[Forsvarer Geir Lippestad: Jeg har noen f\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l rundt p\u00e5gripelsen. Forsto jeg deg riktig, s\u00e5 hadde han kastet fra seg v\u00e5penet og sto med hendene over hodet?\\]\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** Lippestad har tatt over utsp\u00f8rringen av G\u00e5sbakk. Han stiller igjen flere sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan selve p\u00e5gripelsen foregikk, og om det stemmer at Breivik hadde kastet fra seg v\u00e5penet sitt. - Jeg tolket det slik at han hadde h\u00f8rt ropene v\u00e5re, og at han derfor hadde lagt fra seg v\u00e5penet og var klar til \u00e5 overgi seg. , sier G\u00e5sbakk. G\u00e5sbakk ser mot Lippestad mens han svarer. Lippestad sp\u00f8r ogs\u00e5 om forhandlingsvilk\u00e5rene Breivik kom med da han ble p\u00e5grepet.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Jetflyene fra begravelsen til Gunnar S\u00f8nsteby flyr over tingretten, og den krafitge, rumlende lyden b\u00e6rer godt inn i retten. Flere av de p\u00e5r\u00f8rende og overlevende blir tydelig forskrekket og ser mot de tildekkede vinduene. \n \n Da G\u00e5sbakk spurte om ID, svarte Breivik at den l\u00e5 i venstre bukselomme. - For meg virket det som han hadde full kontroll. Han svarte kort og konsist p\u00e5 alle sp\u00f8rsm\u00e5l, sier G\u00e5sbakk.\n - **13:25Vitne H\u00e5vard G\u00e5sbakk, politioverbetjent:** - Ja. \\[Lippestad: - Sto med hendene over hodet?\\] Han sto med hendene ut til siden. \\[Lippestad: - Betyr det at han s\u00e5 dere f\u00f8r dere s\u00e5 han? Tolker du det slik at han s\u00e5 dere opp ved Skolestua og gjorde seg klar til \u00e5 overgi seg?\\] Det er s\u00e5nn jeg tolker det. Jeg vil tro at tiltalte har h\u00f8rt v\u00e5re rop, og lagt fra seg v\u00e5penet og var klar til \u00e5 overgi seg. \\[Lippestad: - Du sa ogs\u00e5 en annen ting, at kollegaen din, eller det var kanskje deg, ba han legge seg ned, og s\u00e5 sa kollegaen din at han skulle g\u00e5 ned p\u00e5 kne. Husker du om han responderte p\u00e5 det?\\] Det jeg husker at han fremste mannen beordrer han ned p\u00e5 kne og idet jeg l\u00f8per ut p\u00e5 venstreflanken roper jeg \u00ablegg deg ned, legg deg ned, ta deg p\u00e5 hodet og legg deg ned\u00bb. \n \n \\- \\[Lippestad: - Du husker ikke om han sa noe spesielt da du sa \u00ablegg deg ned\u00bb?\\] Nei. Det jeg husker er som jeg sa i stad at han sier \u00abdet er ikke dere jeg skal ta, det er ikke dere jeg skal ta, jeg anser dere som br\u00f8dre\u00bb. \\[Lippestad: - Ok. For grunnen til at jeg sp\u00f8r er at han i sin forklaring har sagt at han spurte dere \u00abskal jeg legge meg p\u00e5 kne eller skal jeg legge meg ned?\u00bb. Du husker ikke noe s\u00e5nt?\\] Nei. \n \n \\- \\[Forsvarer Geir Lippestad: - Dette med forhandlinger. Var det lang tid etter han ble p\u00e5grepet at han begynte \u00e5 snakke om det?\\] Det var ganske umiddelbart etter jeg la meg p\u00e5 ryggen og hans. Vi begynte \u00e5 snakke sammen og jeg ville f\u00e5 informasjon om hva som skjedde p\u00e5 \u00f8ya. Det var viktig for arbeidet ikke minst det med flere gjerningsmenn. Han sa \u00abjo raskere jeg kommer i avh\u00f8r jo raskere kan vi begynne \u00e5 forhandle\u00bb og at \u00abjeg er interessert i \u00e5 fortelle 80 prosent\u00bb. De resterende 20 prosentene ville han forhandle om. \\[Forsvarer Geir Lippestad: - Var det noe spesielt med toneleiet du kan trekke frem?\\] \n \n \\- Nei, jeg kom p\u00e5 en ting, s\u00e5 spurte jeg etter ID. Og da sa han: Det er i venstre bukselomme. Det virket som han hadde full kontroll. \\[Forsvarer Lippestad: Han viste hvor den l\u00e5?\\] Helt klart. Han kom hele tidne med korte meldinger \\[Forsvarer Lippestad: Tok du den opp?\\] Ja, jeg meldte inn opplysningene. \\[F\u00f8dselsdato etc.\\]\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Siv Hallgren sp\u00f8r om reaksjonene til de overlevende. - De var redde og ute av seg, sier G\u00e5sbakk. Han tar en kort pause og ser ned. - Det var kamp p\u00e5 liv og d\u00f8d. Mange var selvsagt hysteriske. Andre var helt rolige, sier han. Breivik tar flere notater n\u00e5r han snakker.\n - **13:28Vitne H\u00e5vard G\u00e5sbakk, politioverbetjent:** - \\[Hallgren: - Du sa at de siste ble evakuert klokken 21.30?\\] Cirka det. \\[Hallgren: - Hvor oppholdt de seg i den tiden?\\] Mange oppgholdt seg i skolebygget, mange oppgholdt seg i kantinebygget. Og, ja, rundt omkring p\u00e5 \u00f8ya. \\[Hallgren: - Ble de bedt om \u00e5 oppholde seg der eller var det steder dere fant dem?\\] Skal jeg v\u00e6re helt \u00e6rlig s\u00e5 vet jeg ikke svaret p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let. Det m\u00e5 du h\u00f8re med aksjonslederen om. \\[Hallgren: - Du har \u00e5penbart sett en del og snakket med mange av disse ungdommne. Hvordan virket de p\u00e5 deg, hvordan var deres reaksjoner?\\] De var \u00e5penbart redde. Frykt. redsel. Det var en kamp p\u00e5 liv og d\u00f8d. \n \n \\- \\[Hallgren: - Fikk du noen reaksjoner, sa de noe som du kan erindre?\\] Nei, ikke noe annet enn de jeg snakket med i omr\u00e5det etter p\u00e5gripelsen ved Sydspissen. \\[Hallgren: - Gr\u00e5t de?\\] Ja, de var jo hysterisk... Mange var hysteriske og gr\u00e5t, og... Men i en s\u00e5nn setting s\u00e5 blir det jo alltid forskjellige reaksjonsm\u00f8nstre, og noen er helt rolige og tenker fornuftig og... Ja.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** - Mange av vitnene sier at de opplevde politiet rettet v\u00e5pen mot dem n\u00e5r de gjemte seg i fjellsiden. Er du kjent med det? sp\u00f8r bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen. - Nei, det er jeg ikke. Men ut fra min egen situasjon p\u00e5 Sydspissen, kan jeg si noe om det. N\u00e5r man beveger seg inne i et slikt trusselbilde, s\u00e5 g\u00e5r man med v\u00e5penet oppe. M\u00f8ter man p\u00e5 noe, hever man v\u00e5penet til man ser om det var venn eller fiende. Er det venn, senker man v\u00e5penet og snakker rolig til dem.\n - **13:31Vitne H\u00e5vard G\u00e5sbakk, politioverbetjent:** - \\[Bistandsadvokat Siv Hallgren: - Jeg antar utifra din bakgrunn at du har v\u00e6rt ute en vinterdag f\u00f8r. Hvordan har det p\u00e5virket deg, det synet der ute av alle de d\u00f8de?\\] Jeg er ikke person til \u00e5 svare p\u00e5 det. Jeg fikk aldri v\u00e6rt med i de s\u00f8kene som var. Jeg skulle ta et skritt tilbake og lede. Jeg husker ett syn da jeg kom til sydspissen for \u00e5 levere sanitetsmateriale der det var en jente som satt inne i et kratt. \\[G\u00e5sbakk forklarer retten videre hva han s\u00e5\\] Det er et bilde som har g\u00e5tt igjen hos meg s\u00e5nn sett. Utover det er det andre som har sett mer p\u00e5 Ut\u00f8ya enn meg. \n \n \\- \\[Bistandsadvokat Larsen: Vi vet at det er ungdommer som forteller at politiet rettet v\u00e5pen mot dem da de gjemte seg i fjellsiden. Vet du noe om det?\\] Jeg er ikke kjent med det, men jeg kan ta utgangspunkt i min egen situasjon nede ved Sydspissen. N\u00e5r du beveger det i et s\u00e5nt omr\u00e5de, med et s\u00e5nt trusselbilde, m\u00e5 du g\u00e5 med v\u00e5penet hevet og verifisere om det er venn eller fiende du m\u00f8ter. Du senker v\u00e5penet n\u00e5r det er venn. Er det fiende, s\u00e5 blir det p\u00e5gripelse, som med Breivik. \n \n \\- \\[Larsen: Men vi har f\u00e5tt et innspill p\u00e5 at det ble rettet maskingev\u00e6r mot ungdom p\u00e5 sj\u00f8siden. Betyr det at det kan stemme?\\] Det vet jeg ikke noe om, men det er flere av de b\u00e5tene som l\u00e5 ute fjorden som hadde funksjon som sikring for mannskapene som reddet ungdommene vekk fra strandsonen. Skal den sikringsfunksjonen v\u00e6re funksjonell s\u00e5 m\u00e5 man ha v\u00e5penet oppe. \n \n \\- \\[Larsen: - S\u00e5 over p\u00e5 en annen gruppe forn\u00e6rmede, nemlig b\u00e5tfolket. Stemmer det at politiet i full sikkerhetsutrustning ble fraktet over p\u00e5 \u00f8ya av b\u00e5tfolk uten sikkerhetsutstyr?\\] Ja, den f\u00f8rste b\u00e5ten, der var det jo politifolk som f\u00f8rte, men den andre b\u00e5ten ble jo f\u00f8rt av sivile.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Mette Yvonne Larsen sp\u00f8r om sikkerheten til b\u00e5tfolket, som reiste ut uten den tunge beskyttelsen til politiet. G\u00e5sbakk tar en lang tenkepause mens han ser opp i taket. - Jeg svarer slik at man i en slik situasjon har et sterkt \u00f8nske om \u00e5 hjelpe sine medmennesker. De var sv\u00e6rt velvillige, og jeg kan gjerne gjenta at arbeidet ville v\u00e6rt mye vanskeligere uten dem.\n - **13:34Vitne H\u00e5vard G\u00e5sbakk, politioverbetjent:** - Det m\u00e5 du sp\u00f8rre de som gikk over i den b\u00e5ten. \\[Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen: - Hva slags tanker gj\u00f8r du deg om sikkerheten for dem?\\] I et s\u00e5nt scenario, som ingen har oversikt over, er mennesket skapt slik at man gj\u00f8r sitt ytterste for \u00e5 hjelpe de som er i n\u00f8d. Det var ingen motvilje men velvilje fra \u00abb\u00e5tfolket\u00bb for \u00e5 stille opp. Jeg kan godt gjenta det jeg sa i sted, hadde ikke de stilt opp slik de gjorde hadde vi hatt et stort problem. \\[Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen: - Jeg skal g\u00e5 videre til din rapport. N\u00e5r rykket du ut fra politistasjonen?\\] \n \n \\- Jeg rykket ut fra politistasjonen klokken et eller annet sted rundt klokken 17.46. \\[Bistandsadvokat Larsen: Hamborg sier at det var planlagt en \u00f8yeblikkelig operasjon klokken 17:54. N\u00e5r ble det endret?\\] Den blir endret p\u00e5 kj\u00f8returen til Ut\u00f8ya brygge, p\u00e5 landsiden. Jeg snakker noe med beredskapstroppen, de ringer meg siden jeg jobber der tidligere. For meg er oppm\u00f8testedet Ut\u00f8ya Brygge.\n - **13:36Dommer Wenche Elizabeth Arntzen:** - Larsen, dette er 22. juli-kommisjonens tema og jeg m\u00e5 be det avst\u00e5 fra det. \\[Larsen: - Jeg fikk beskjed om at jeg kunne sp\u00f8rre om tidspunkt.\\] Men tidspunktene er dekket n\u00e5. \\[Larsen: Jeg m\u00e5 bare ta den beskjeden, da.\\] \\[Lippestad sier at Breivik har en kommentar til vitneforklaringene.\\]\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** Mens Larsen fortsetter \u00e5 stille G\u00e5sbakk sp\u00f8rsm\u00e5l om aksjonen, men blir avbrutt av tingrettsdommer Arntzen. - Larsen, n\u00e5 er du tilbake p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l som er mandatet til 22. juli-kommisjonen. Jeg ber deg om \u00e5 avst\u00e5 fra det, sa hun skarpt. Larsen protesterte og sa at hun hadde f\u00e5tt tillatelse til \u00e5 sp\u00f8rre om tidspunkter, men Arntzen lot henne ikke fortsette denne gangen. - Nei, da f\u00e5r vi bare ta den beskjeden til oss, sa Larsen.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Breivik ser i notatene sine og ser mot dommerne mens han snakker. - Jeg tok en avgj\u00f8relse p\u00e5 \u00f8yen om jeg skulle kjempe til d\u00f8den eller ikke. Da jeg kom til disse Delta-operat\u00f8rene var jeg i en propagandafase. Derfor kom jeg med disse utsagnene. Ut fra deres opptreden, vil jeg si at den var sv\u00e6rt profesjonell. Dette er bare min skyld, politiet gjorde s\u00e5 godt de kunne, sier han. G\u00e5sbakk ser ned mens Breivik snakker og ser ukomfortabel ut. Det mumles mye i retten.\n - **13:37Anders Behring Breivik:** - Med tanke p\u00e5 p\u00e5standen om det jeg skal ha sagt, jeg tror at jeg tok en avgj\u00f8relse p\u00e5 \u00f8yen om jeg \u00f8nsket \u00e5 kjempe til d\u00f8den osv. Og jeg bestemte meg for \u00e5 fortsette til det jeg kaller propgandafasen, som er den fasen jeg er i n\u00e5. Det forutsatte at jeg overlevde, s\u00e5 da det kom til Delta-styrken s\u00e5 ville jeg regne med at da de kom til \u00f8ya s\u00e5 ville de bli emosjonelt ustabile. S\u00e5 det var bakgrunnen for det. \n \n \\- Det var bakgrunnen for det. Generelt sett n\u00e5r det gjelder deres v\u00e6rem\u00e5te oppf\u00f8rte de seg optimalt med tanke p\u00e5 at det var fredag i fellesferien og de var topptrent milit\u00e6rt. Jeg har studert politiets rutiner n\u00e5r det kommer til responstid \\[Breivik nevner flere ting her\\], alt dette for \u00e5 unng\u00e5 konfrontasjon. \n \n \\- Og for \u00e5 f\u00e5 oppdraget fullf\u00f8rt f\u00f8r politiet kom (...) Det er bare jeg som kan skyldes. Politiet gjorde s\u00e5 godt de kunne. De kunne ikke gjort noe bedre, tror jeg.\n - **13:38Dommer Wenche Elizabeth Arntzen:** - Det var kommentarene dine til dettte vitnet. Er det ingen ytterligere kommentarer? Nei? Takk, da er du ferdig med din forklaring.\n - **13:38Aktor Svein Holden:** - \\[Neste vitne er Politif\u00f8rstebetjent Terje Klevengen. Dommer Arntzen tar vitnet i ed.\\] Ja, Klevengen, fortell oss hva du opplevde 22. juli.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Politif\u00f8rstebetjent Terje Klevengen var aksjonsleder i Beredskapstroppen. Han er kledd i kjeledressen som Delta vanligvis g\u00e5r i. Den kraftig bygde politimannen forklarer seg f\u00f8rst om oppgavene til politienheten.\n - **13:39Vitne Terje Klevengen, politif\u00f8rstebetjent:** - Jeg kan starte med en kort innledning. \\[Klevengen forteller hva beredskapstroppen er og hva den gj\u00f8r\\] \n \n \\- Vi ligger i det daglige under Oslo, men andre politidistrikt kan be om bistand fra oss. N\u00e5r vi blir bedt om bistand, s\u00e5 er vi underlagt det politidistriket. \\[Forklarer at de selv bestemmer hvordan de l\u00f8ser situasjoner.\\] Vi har kallesignal Delta. Under st\u00f8rre aksjoner, s\u00e5 har vi v\u00e5rt eget KO.\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** Klevengen ble ringt opp av et familiemedlem som fortalte at det hadde v\u00e6rt en eksplosjon i Oslo. Han hadde selv v\u00e6rt p\u00e5 dagvakt. Klevengen snakker med h\u00f8y stemme, og st\u00e5r i vitneboksen.\n - **13:42Vitne Terje Klevengen, politif\u00f8rstebetjent:** - Det vil si vi har et KO har funksjon \u00e5 jobbe og skaffe utstyr og etterretningsinformasjon for de manskapene som jobber ute. Vi sender ogs\u00e5 r\u00e5dgivere til politimesterens stab. 22. juli ble denne funksjonen satt, vi opprettet KO og sendte r\u00e5dgivere til polittmesteren i Oslo og etter hvert i Nordre Buskerud. De siste \u00e5rene har vi klarlagt hva vi kan st\u00e5 overfor og hvordan vi skal takle det. Tilslagsmetodene var ikke ukjent for oss. Jeg har jobbet i beredskapstroppen siden 1997 og de siste to - tre \u00e5rene v\u00e6rt leder p\u00e5 taktisk niv\u00e5. \n \n \\- 22/7 s\u00e5 hadde jeg jobbet dagvakt, jeg kom hjem, jeg hadde beredskap. Og s\u00e5 ble jeg oppringt av et familiemedlem som befant seg i Oslo sentrum, som fortalte at det hadde v\u00e6rt en eksplosjon og lurte p\u00e5 hva som skjedde. Jeg ringte da til operasjonssentralen og spurte hva som foregikk. \n \n \\- Hun forklarte og bekreftet at det hadde skjedd en eksplosjon, men hadde ikke oversikt. Vi ble enige om \u00e5 innkalle beredskapsstyrken. \\[Dommer Arntzen: - Klevengen, har du tidspunkt for slike hendelser s\u00e5 kan du komme med det\\]. Jeg har ikke eksakt tidspunkt for samtalen, men det skjedde rett etter eksplosjonen. \n \n \\- \\[Aktor Holden: For ordens skyld s\u00e5 skyter jeg inn at analytikerne merker seg det.\\] Jeg ringer ogs\u00e5 raskt min bakvakt som allerede har f\u00e5tt meldingen. Han bekrefter at han er p\u00e5 vei til jobb. Jeg er raskt p\u00e5 jobb, jeg bor n\u00e6rme, ti minutters kj\u00f8ring. Den f\u00f8rste enheten kj\u00f8rer fra oss til omr\u00e5det. Jeg snakker med min bakvakt.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** - N\u00e5r jeg kj\u00f8rte inn i regjeringskvartalet og s\u00e5 \u00f8deleggelsene, forsto jeg omfanget. Jeg fordelte oppdrag ut fra hva vi skulle gj\u00f8re videre. Min intensjon for oppdraget der var \u00e5 gj\u00f8re en innsats, alts\u00e5 \u00e5 s\u00f8ke etter andre trusler og bomber, sier Klevengen. Ikke lenge etter at de kom til stedet, kom det en ny melding om en mulig bombe, slik at alt mannskap bortsett fra Beredskapstroppen, bombegruppa og innsatsleder Thor Langli ble evakuert.\n - **13:45Vitne Terje Klevengen, politif\u00f8rstebetjent:** - Vi bestemmer oss for \u00e5 iverksette en st\u00f8rre mobilisering, det vil si at vi kaller inn mannskap p\u00e5 fritid. Jeg kj\u00f8rer ut i bil nummer to fra min avdeling og har kallesignal delta 04. N\u00e5r jeg n\u00e6rmer meg og kj\u00f8rer inn i Regjeringskvartalet har jeg gjort mine tanker om hva som venter oss. Jeg hadde h\u00f8rt at det hadde v\u00e6rt en stor eksplosjon og hadde forberedt meg p\u00e5 det, men n\u00e5r jeg kj\u00f8rte inn i Regjeringskavartalet og s\u00e5 de \u00f8deleggelsene foran meg skj\u00f8nte jeg hvor alvorlig det var. Jeg opprettet kontakt med delta 05 og bombegruppa og fordelte oppgavenen med hva vi skulle gj\u00f8re videre. \n \n \\- Min intensjon i forhold til v\u00e5rt oppdrag i Regjeringskvartalet, var \u00e5 gj\u00f8re en innsats i Regjeringskvartalet, det vil si at vi skulle s\u00f8ke etter trusler, vi skulle s\u00f8ke etter eventuelt andre bomber. Det er kjent at det kan v\u00e6re flere bomber i en s\u00e5nn situasjon. Det var ogs\u00e5 viktig at vi kunne bist\u00e5 med s\u00f8k i bygninger etter skadde, med tanke p\u00e5 at vi har utstyr som er egnet for dette her.\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** Det er fremdeles stille i sal 250 mens Klevengen forklarer seg. Det ser ut til at et par av tilh\u00f8rerne har forlatt salen, men det er fremdeles f\u00e5 tomme seter p\u00e5 benkeradene bak vitneboksen.\n - **13:46Vitne Terje Klevengen, politif\u00f8rstebetjent:** - Samtidig var det viktig \u00e5 ha noe mannskap i bakh\u00e5nd. Mine mannskaper ankom fortl\u00f8pende i Regjeringskvartalet og jeg fordelte de f\u00f8rste i team av tre, som startet med s\u00f8k i G-blokka. Tre team startet etterhvert i H\u00f8yblokka. Mannskapene som s\u00f8kte var if\u00f8rt fullt utstyr for \u00e5 takle trusselen de eventuelt stod ovenfor i Regjeringskvartalet. \n \n \\- I H\u00f8yblokka ble det funnet fem personer, to uskadde, to lettere skadde, \u00e9n alvorlig skadd. Den alvorlig skadde ble b\u00e6rt ned flere etasjer og overlevert til ambulanse. Det var vanskelig \u00e5 ta seg gjennom etasjene, det var fysisk krevende med alt utstyret. Det var ogs\u00e5 mannskaper som klarerte bakkeomr\u00e5det rundt h\u00f8yblokka. Jeg sendte ogs\u00e5 en patrulje til TV2-bygget p\u00e5 Karl Johan hvor det ogs\u00e5 var meldt om en bombe. \n \n \\- Til sammen hadde jeg 23 mann fordelt i forskjellige team i Regjeringskvartalet. Undervei fikk jeg ogs\u00e5 opplysninger om at det var observert en mulig gjerningsmann som hade forlatt Regjeringskvartaltet. Dette skulle v\u00e6re en mannsperson som skulle b\u00e6re en vekter- eller politiuniform. Vi var ferdig med \u00e5 s\u00f8ke gjennom Regjeringskvartalet klokken 17.25. \n \n \\- Da ga jeg melding p\u00e5 sambandet til mine mannskaper om \u00e5 starte \u00e5 reorganisere og gj\u00f8re klar for nye oppgaver. Ca 17:30 s\u00e5 fikk jeg melding fra min Ko. om at det var kommet en ubekreftet melding om skyting p\u00e5 Ut\u00f8ya. \n \n \\- Og jeg m\u00e5tte gj\u00f8re klar for \u00e5 forflytte mannskap i den retningen. Det ga jeg melding om p\u00e5 mitt samband og ba de trekke seg tilbake fortest mulig og v\u00e6re klare. Cirka to minutter senere f\u00e5r jeg en ny telefon fra mitt ko. som sier jeg skal starte \u00e5 flytte mine mannskaper i retning Ut\u00f8ya.\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** Klevengen hadde 23 politibetjenter til r\u00e5dighet. De var ferdig med grovs\u00f8ket i regjeringskvartalet omtrent kl.17.25, \u00e9n time etter at bomben gikk av. Mannskapene hadde da f\u00e5tt beskjed om at en mann kledd i vekteruniform var observert i regjeringskvartalet. Delta var etter grovs\u00f8ket klare for eventuelle nye oppdrag, og fikk kort tid etter den f\u00f8rste beskjeden om skytingen p\u00e5 Ut\u00f8ya. - Vi var p\u00e5 vei 8-10 minutter f\u00f8r bistandsanmodningen fra Nordre Buskerud kom, sa Klevengen.\n - **13:49Vitne Terje Klevengen, politif\u00f8rstebetjent:** - Det som hadde skjedd, var at det politimesterens stab i Oslo, sendt fra en i POD, hadde f\u00e5tt en beskjed om hva som hadde skjedd p\u00e5 Ut\u00f8ya. Beredskapstroppens NK snakket ogs\u00e5 med melderen. \n \n \\- P\u00e5 grunn av at man s\u00e5 disse forholdene i sammenheng p\u00e5 en s\u00e5pass kjapp m\u00e5te, valgte de \u00e5 sende beredskapstroppen til Ut\u00f8ya og vi var p\u00e5 vei \u00e5tte til ti minutter f\u00f8r bistandsanmodningen fra Nordre Buskerud kom. N\u00e5r jeg fikk meldingen visste jeg lite om stedet eller hvor Ut\u00f8ya var. Jeg visste cirka at det var ved Tyrifjorden eller retningen. \n \n \\- I mitt hode s\u00e5 var det bare en mulighet \u00e5 forflytte seg p\u00e5, og det var \u00e5 kj\u00f8re bil. Jeg visste at Forsvaret ikke hadde helikopterberedskap, og at det tar tid \u00e5 f\u00e5 tak i mannskap til \u00e5 fly helikopteret med. Kj\u00f8returen til Ut\u00f8ya var utfordrende. Det var regn, det var glatt og det var mye trafikk ut fra Oslo.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** - Jeg visste at det ville ta tid \u00e5 scramble crew til et helikopter, sier Klevengen. Han blir avbrutt av Holden som sp\u00f8r hva han sa. - Jeg mener at jeg visste det ville ta lang tid \u00e5 skaffe mannskap, sier Klevengen med et smil. Det kommer lett latter fra salen.\n - **13:51Vitne Terje Klevengen, politif\u00f8rstebetjent:** - P\u00e5 veien fikk jeg stadig kontakt med mitt ko. og fikk oppdateringer. Vi vurderte kontinuerlig ut ifra om helikopteret kunne ta av fra et punkt p\u00e5 Sollih\u00f8gda hvis det kunne vise seg at vi kunne f\u00e5 helikopteret i lufta fort nok. N\u00e5r jeg begynte \u00e5 n\u00e6rme meg Sollih\u00f8gda var skydekket lavt og d\u00e5rlige flyforhold. Jeg visste ogs\u00e5 av erfaring og fikk bekreftet at de ikke kunne rekke oss.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Klevengen bruker mange politifaglige uttrykk n\u00e5r han snakker. Det er nesten et eget stammespr\u00e5k som er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 for folk utenfor etaten.\n - **13:52Vitne Terje Klevengen, politif\u00f8rstebetjent:** - Vi.... Underveis s\u00e5 pr\u00f8vde vi \u00e5 opprette kontakt med Nordre-Buskerud politikammer. Jeg delegerte til en av mine patrujer \u00e5 gj\u00f8re dette, men vi n\u00e5dde ikke gjennom. Jeg har stor forst\u00e5else at de hadde stort tr\u00f8kk, men for oss s\u00e5 er det viktig \u00e5 f\u00e5 tak i politidistriktet, de eier oppdraget og bestemmer oppm\u00f8tested.\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** P\u00e5 vei ut til Ut\u00f8ya slet Klevengen og mannskapene med \u00e5 f\u00e5 kontakt med Nordre Buskerud politidistrikt, som hadde f\u00e5 personer p\u00e5 jobb og kaos p\u00e5 operasjonssentralen. - Vi l\u00f8ste det med at vi sendte samboeren til en av mannskapene ned til H\u00f8nefoss. P\u00e5 vei dit fikk hun kontakt med operasjonsleder, og vi oppretter kontakt, forteller han. Politiet fikk ogs\u00e5 tr\u00f8bbel fordi Norde Buskerud ikke er omfattet av n\u00f8dnettet som brukes i Oslo. De byttet over til det analoge nettet, men det var d\u00e5rlig dekning, spesielt rundt Ut\u00f8ya.\n - **13:54Vitne Terje Klevengen, politif\u00f8rstebetjent:** - N\u00e5r jeg kom over Sollih\u00f8gda klarte jeg ikke lese det som ble sagt og sendt p\u00e5 Nordre Buskerud sitt nett. Jeg ble ogs\u00e5 oppringt f\u00f8r jeg kom over Sollih\u00f8gda og fikk en oppdatering p\u00e5 hva som kunne vente oss da vi kom til Ut\u00f8ya. \n \n \\- Vi l\u00f8ste det p\u00e5 den m\u00e5ten at mannskapet som pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 tak i stedlig ringte til sin samboer som satt seg i bilen og kj\u00f8rte mot H\u00f8nefoss for \u00e5 f\u00e5 kontakt. P\u00e5 vei dit fikk hun tak i operasjonsleder som ringte til mitt mannskap. Det ble da snakket sammen og vi fikk beskjed om at oppm\u00f8tested var Stor\u00f8ya og at det skulle v\u00e6re b\u00e5t p\u00e5 stedet. Undervei s\u00e5 skj\u00f8nte jeg ogs\u00e5 at vi hadde noen utfordringer i sambandet. I Oslo jobber vi p\u00e5 n\u00f8dnettet og har bra kontakt, og hadde bra kontakt med mannskapene p\u00e5 Sollih\u00f8gda. Nordre Buskerud jobber p\u00e5 det gamle systemet. \n \n \\- Slik at n\u00e5r vi n\u00e6rmet oss Sollih\u00f8gda s\u00e5 mister vi denne kontakten mellom v\u00e5re bilder. Vi passerte over p\u00e5 noe forskjellige tider. Vi har kontakt p\u00e5 v\u00e5rt analoge samband, og byttet selvf\u00f8lgelig over til det. Men det analoge nettet i Nordre Buskerud var veldig d\u00e5rlig.\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** Da Klevengen ba om \u00e5 f\u00e5 vite hva de kunne vente seg p\u00e5 Ut\u00f8ya, fikk han beskjed om at det var 3-5 gjerningsmenn med toh\u00e5nds automatv\u00e5pen og kikkertsikte. Breivik reagerer ikke p\u00e5 denne beskrivelsen, men veksler med \u00e5 se mot vitneboksen og de gule lappene han har foran seg.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Klevengen fikk beskjed p\u00e5 veien om at det kunne v\u00e6re s\u00e5 mange som fem gjerningsmenn med automatv\u00e5pen. Han hadde ogs\u00e5 med seg ballasten fra Regjeringskvartalet, der de hadde sett de enorme \u00f8deleggelsene. - Jeg s\u00e5 de enorme \u00f8deleggelsene og forsto at de var godt koordinert, sier han. Stemmen hans er fastere n\u00e5 enn den var i starten av forklaringen.\n - **13:56Vitne Terje Klevengen, politif\u00f8rstebetjent:** - Det var tre til fem gjerningsmenn, med toh\u00e5ndsv\u00e5pen, kikkertsikte og mulig sprengstoff. Det er ogs\u00e5 viktig at vi hadde med oss ballast fra Regjeringskvartelet. Hva vi hadde sett og opplevd det. Vi hadde sett kapasiteten motsanden kunne ha. Jeg hadde ogs\u00e5 f\u00e5tt opplyst at gjeriningsmennene kunne ha politiuniform. Jeg tenkte at det var fra samme gruppering. Jeg trodde ikke det var samme gjerningsmann som hadde dratt fra Regjeringskvartalet til Ut\u00f8ya. \n \n \\- Jeg var siste bil som ankom Stor\u00f8ya og n\u00e5r jeg kj\u00f8rer ned p\u00e5 plassen s\u00e5 er mine mannskaper i ferd med \u00e5 g\u00e5 om bord i b\u00e5ten.Jeg g\u00e5r da ned, gir en kort ordre som inneholder litt om det \u00e5 forholde seg til kjente teknikker og taktikker og i forhold til det \u00e5 sikre ilandsettingsstedet. \n \n \\- Vi laster denne b\u00e5ten i forhold til den situasjonsforst\u00e5elsen som vi har. Det er \u00f8nske om \u00e5 ha en bra styrke som kan konfrontere det vi m\u00f8ter p\u00e5 Ut\u00f8ya. Det er ogs\u00e5 min intensjon \u00e5 p\u00e5gripe gjerningsmenn fortest mulig, tilby f\u00f8rstehjelp og evakuere. \n \n \\- N\u00e5r b\u00e5ten forlater Stor\u00f8ya s\u00e5 oppdager vi kjapt at den er tungt lastet, og det mangler fremdrift. Etterhvert stopper motoren og dette er beklagelig. Det skal ikke skje, men det skjer og vi m\u00e5 forholde oss til det. N\u00e5r det gjelder tidstap s\u00e5 har vi lastet b\u00e5ten med det vi har situasjonsforst\u00e5else for og m\u00e5 bli lastet best mulig.\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** Da Delta gikk ombord i den r\u00f8de rib-b\u00e5ten ble de 11 mennene med utstyr altfor tunge, og b\u00e5ten sank. - Det skal ikke skje, men det skjer, og vi m\u00e5 forholde oss til det, sier Klevengen. De m\u00e5 dermed flytte halvparten av troppen over i sivile b\u00e5ter, som ogs\u00e5 var raskere enn politiets egen b\u00e5t.\n - **13:59Vitne Terje Klevengen, politif\u00f8rstebetjent:** - N\u00e5r vi kommer ut, s\u00e5 ser vi kjapt sivile b\u00e5ter som kommer mot oss. Vi g\u00e5r over i disse. Det er vanskelig \u00e5 si noe om hvor stort tidstapet er, om vi har noe i det hele tatt. \\[Aktor Holden: Hadde dere hatt en raskere b\u00e5t fra start, s\u00e5 hadde tidstapet blitt st\u00f8rre......\\] Det er helt klart. Vi som er igjen p\u00e5 Stor\u00f8ya, skj\u00f8nner at vi trenger flere b\u00e5ter. \n \n \\- S\u00e5 jeg sender mine mannskaper bort mot b\u00e5thavna ved golfbanen for \u00e5 f\u00e5 tak i b\u00e5ter. Vi f\u00e5r tak i en og de f\u00e5r ogs\u00e5 beskjed om at de m\u00e5 tjuvkoble b\u00e5ter dersom det blir n\u00f8dvendig. Jeg setter ogs\u00e5 igjen en mann igjen p\u00e5 Stor\u00f8ya for \u00e5 ta i mot helikopteret.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Klevengen ga mannskapene beskjed om \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 tyvkoble b\u00e5ter ved Stor\u00f8ya, han forsto raskt at de trengte flere fart\u00f8y. - De som var i gummib\u00e5ten gikk over to forskjellige b\u00e5ter. En av dem g\u00e5r rett inn mot Ut\u00f8ya og ankommer rundt 18.26, sier Klevengen. Han snakker fortsatt i korthugde setninger med h\u00f8y r\u00f8st. Alle i salen f\u00f8lger forklaringen hans.\n - **14:00Vitne Terje Klevengen, politif\u00f8rstebetjent:** - Han f\u00e5r en betydningsfull rolle med tanke p\u00e5 arbeidet som f\u00f8lger, med \u00e5 koordinere helikopteret og ogs\u00e5 redningsarbeidet senere. Det vil si da at gummib\u00e5ten g\u00e5r f\u00f8rst over i en sivil b\u00e5t, hvor de deretter deler seg igjen, slik at den opprinnelige gummib\u00e5ten deler seg og blir to team. B\u00e5t 1 g\u00e5r inn mot Ut\u00f8ya og ankommer ca 18:26. De f\u00e5r tidlig kontakt med ungdom som kommer ned mot dem, og de blir opplyst om at en gjerningsmann skal befinne seg nord p\u00e5 \u00f8ya, i omr\u00e5det Bolsjevika. \n \n \\- De tar seg i den retningen s\u00e5 fort som mulig. B\u00e5t nummer to som kommer noe senere, inneholder to mannskaper fra Norde Buskerud og fire mannskap fra beredskapstroppen der vi ogs\u00e5 har teamleder. \\[Aktor Holden: - Det er b\u00e5ten der G\u00e5sbakk og Hamborg sitter?\\] \n \n \\- Korrekt. De h\u00f8rer skudd og anslag idet de kj\u00f8rer inn p\u00e5 \u00f8ya og tar seg inn p\u00e5 moloen og starter fremrykningen mot omr\u00e5det og tar seg til skolestua. Skal jeg ta noe om det jeg vet om p\u00e5gripelsen? \\[Aktor Holden: Det kommer av hva du vet. Vi er opptatt av Breiviks oppf\u00f8rsel p\u00e5 stedet.\\] Det har jeg ikke, annet enn at han ikke overkom ordre med en gang.\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** De f\u00f8rste delta-mannskapene som kom til Ut\u00f8ya h\u00f8rte skudd og bevegde seg straks til nordsiden av \u00f8ya, hvor de har f\u00e5tt opplysninger om at Breivik befant seg. De bevegde seg deretter til omr\u00e5det rundt skolestua, hvor Breivik ble p\u00e5grepet. Ettersom Hamborg og G\u00e5sbakk allerede har forklart seg om p\u00e5gripelsen, g\u00e5r Klevengen videre til \u00e5 forklare seg om den fortsettende delen av aksjonen p\u00e5 \u00f8ya.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Klevengen fortsetter med \u00e5 fortelle om resten av redningsarbeidet og s\u00f8ket etter flere mulige gjerningsmenn. Det var sv\u00e6rt kaotisk p\u00e5 \u00f8ya den f\u00f8rste tiden etter p\u00e5gripelsen, med en rekke grupper av politifolk som gjennoms\u00f8kte \u00f8ya. Det kom sv\u00e6rt mange motstridende meldinger og var problemer med sambandet. - Da jeg f\u00e5r beskjed om at en person er p\u00e5grepet, forandrer det ikke noe av v\u00e5rt trusselbilde, sier Klevengen. Brevik sitter litt mer foroverlent i stolen enn han gjorde tidligere. Han tar en slurk med vann mens han lytter og f\u00f8lger med\n - **14:04Vitne Terje Klevengen, politif\u00f8rstebetjent:** - \\[Holden: - Hva legger du i det du sa n\u00e5?\\] Han fortsetter \u00e5 g\u00e5 mot mine mannskaper og ikke gj\u00f8r som han blir fortalt umiddelbart. Da kan du fortsette, og hoppe over den p\u00e5gripelsesbolken.\\] B\u00e5t nummer tre, fire og fem kommer innenfor noenlunde samme tidsperiode. Fra b\u00e5t en til fem er p\u00e5 Ut\u00f8ya g\u00e5r det cirka fem til syv minutter. Jeg har da 23 mann p\u00e5 \u00f8ya og etter hvert blir vi 25. Jeg oppretter et ledelses-ko. bak bislettbilen som st\u00e5r parkert ved nedre del av brygga, hvor jeg blir oppringt av ko. som sier at de har mottat opplysninger om at det er hengt opp IED-er, eller improviserte sprengladninger, i skogsomr\u00e5dene rundt p\u00e5 \u00f8ya. \n \n \\- Jeg f\u00e5r ogs\u00e5 melding om at en gjerningsmann skal forskanse seg i et bygg p\u00e5 \u00f8ya. Samtidig s\u00e5 h\u00f8rer jeg over mitt samband at en mann er p\u00e5grepet. Dette forandrer ikke noen ting p\u00e5 v\u00e5rt trusselbilde. N\u00e5r vi ogs\u00e5 ankommer og er bak den bilen, s\u00e5 kommer det flere ungdom til oss, jeg setter mannskaper til \u00e5 snakke med dem for \u00e5 f\u00e5 informasjon. \n \n \\- De gir opplsyninger om at det er flere gjerningsmenn og beskriver flere klesdrakter p\u00e5 forskjellige gjerningsmenn. \\[Dommer Arntzen: - Hvem gj\u00f8r det sa du?\\] Ungdommer som kommer til oss n\u00e5r vi st\u00e5r p\u00e5 brygga. Vi g\u00e5r n\u00e5 inn i en fase av operasjonen som stiller store krav i forhold til vurderinger som mannskapene m\u00e5 gj\u00f8re. \n \n \\- Dette er vurderinger knyttet til \u00e5 finne gjeringsmanne, finne trusler og drive f\u00f8rstehjelp. Avgj\u00f8relser m\u00e5 tas kjapt. Livreddende tiltak kan v\u00e6re \u00e5 finne trusler og gj\u00f8re noe med dem. I den forbindelse s\u00e5 kommer H\u00e5vard G\u00e5sbakk og Mattis og sier at han er innsatsleder p\u00e5 \u00d8ya. Jeg har ansvaret for aksjonen p\u00e5 \u00f8ya. Han har ansvaret for sitt politidistrikt og evakuering fra bryggeomr\u00e5det og inn mot fastlandet. \n \n \\- Flere patruljer blir sendt ut i forskjellige sektorer for \u00e5 foreta grovs\u00f8k. Omr\u00e5det er altfor uoversiktelig og stort i forhold til antallet vi er for \u00e5 f\u00e5 tdlig og kjapp kontroll. S\u00e5 det blir et grovs\u00f8k. Samtidig g\u00e5r patruljene tidlig p\u00e5 stort antall d\u00f8de og skadede personer slik at de hele tiden blir opphengt i arbeidsoppgaver. Litt tidligere nevnte jeg problematikken rundt sambandet. Vi jobber fortsatt p\u00e5 v\u00e5rt Tetra-samband, men skiftet til en annen frekvens som gj\u00f8r at enhetene sender fra apparat til apparat, og ikke via en basestasjon. Det gj\u00f8r at rekkevidden blir vesentlig d\u00e5rligere. \n \n \\- Det opplever vi som et stort problem p\u00e5 \u00f8ya, da det er d\u00e5rlige dekningsforhold. Det vil si at vi ikke har dekning bak og inne i bygninger. Og vi leter etter gjerningsmenn i politiuniform og vi har ikke kontakt mellom v\u00e5re patruljer for \u00e5 vite hvor de befinner seg hen. \n \n \\- Vi vet ikke, s\u00e5 vi kan ha mulighet til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 hverandre uten \u00e5 vite at de er v\u00e5re egne. Vi finner som sagt flere steder hvor vi m\u00e5 jobbe oppimot et stort antall skadde og drepte. I Skolestua finner vi 47 stykker hvorav \u00e9n er skadd, p\u00e5 s\u00f8rspissen finner vi et stort antall d\u00f8de og skadde. Vi driver f\u00f8rstehjelp her og n\u00e5r det gjelder s\u00f8rspissen og til dels baksiden av \u00f8ya: n\u00e5r vi har utf\u00f8rt f\u00f8rstehjelp p\u00e5 skadde utf\u00f8rer vi hurtigevakuering. Vi bruker b\u00e5ter p\u00e5 sj\u00f8en til \u00e5 frakte skadede til fastlandet. \n \n \\- Dette tar noe tid. De som er ute i b\u00e5tene er skeptiske til \u00e5 komme inn uten at det er sikkert. Vi hadde uniform og de hadde opplystninger om en mann i politiunform skj\u00f8t p\u00e5 \u00f8ya. Da vi fikk kontakt med dem, s\u00e5 gjorde de en viktig innsats med tanke p\u00e5 \u00e5 evakuere fra \u00f8ya. I omr\u00e5det Kafebygget, teltplassen var det stort antall drepte og skaddde. Samtidig m\u00e5tte omr\u00e5det s\u00f8kes og klareres, b\u00e5de inne og ute.\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** De 25 politibetjentene ble fordelt p\u00e5 \u00f8ya og var p\u00e5 jakt etter flere mulige gjerningsmenn. De skapte storre problemer for dem at de ikke hadde samband, fordi de dermed ikke hadde oversikt over hvor hverandre var. - Vi visste at gjerningsmannen kunne ha politiuniform, og risikerte \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 hverandre uten \u00e5 vite at det var v\u00e5re egne, forklarte Klevengen. Politibetjentene gikk ogs\u00e5 hele tiden p\u00e5 store samlinger av skadde og d\u00f8de ungdommer rundt p\u00e5 \u00f8ya.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Etter hvert som det kommer et helikopter, sender Klevengen opp en skarpskytter for \u00e5 f\u00e5 et overblikk. - Vi f\u00e5r ogs\u00e5 inn flere mannskaper fra andre distrikt som hjelper til med arbeidet, sier Klevengen,\n - **14:10Vitne Terje Klevengen, politif\u00f8rstebetjent:** - Dette stiller store krav til mannskapene, og ta de vurderingen om hva som skulle gj\u00f8res til enhver tid. Cirka 50 minutter etter at vi har ankommet \u00f8ya, s\u00e5 kommer Forsvarets helikopter og jeg sender en skarpskytter om bord. De tar det i lufta og gir oss informasjon om hva de ser fra lufta. Jeg bruker det ogs\u00e5 til \u00e5 bl\u00e5se ren teltplassen for telt, s\u00e5 det skal bli mer oversiktelig for oss i forhold til det s\u00f8ket vi gjennomf\u00f8rer. \n \n \\- Etterhvert s\u00e5 f\u00e5r vi ogs\u00e5 tilgang til noe mer mannskap som kommer fra andre distrikt. Noe blir lagt under meg som jeg disponerer i s\u00f8ket, noe av mannskapet disponerer H\u00e5vard. Det kommer ogs\u00e5 en b\u00e5t inn som inneholder ambulansepersonell og noen leger som vi tar inn til Hovedbygningen, som vi har lagt som leder-ko. \n \n \\- Og de er med p\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte H\u00e5vard G\u00e5sbakk i den evakueringen som foreg\u00e5r fra hovedbrygga. \\[Aktor Holden: - S\u00e5 har vi f\u00e5tt et blikk p\u00e5 hvordan arbeidet skjer utover kvelden. Hva gj\u00f8r dere videre da?\\] \n \n \\- S\u00e5 fort jeg mener at det er sikkert, s\u00e5 iverksetter jeg evakuering fra \u00f8ya. Det er da ved kafebygget og i omr\u00e5det skolestua. De blir fraktet ut med en bil, som vi finner n\u00f8klene til. De blir kj\u00f8rt ned til brygga. Kort tid etter blir de overlevende som vi har samlet, fraktet ut.\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** Synne S\u00f8rheim og Torgeir Husby diskuterer lavm\u00e6lt mens Klevengen forklarer seg. Begge to ser p\u00e5 noe p\u00e5 skjermen p\u00e5 macen til S\u00f8rheim. Ogs\u00e5 Terje T\u00f8rrissen ser p\u00e5 noe p\u00e5 skjermen foran seg, mens Agnar Aspaas sitter tilbakelent med en notatbok i fanget.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Politioverbejtenten understreker at han evakuerer de skadde s\u00e5 fort han har kontroll p\u00e5 \u00f8ya. - Da Beredskapstroppen forlot \u00f8ya klokken 01.30, var jeg fortsatt ikke sikker p\u00e5 at det ikke hadde v\u00e6rt flere gjerningsmenn. De kunne stukket av i b\u00e5t eller gjemt seg blant ofrene. Det var vanskelig \u00e5 forst\u00e5 at en person kunne forvoldt s\u00e5 mye skade som vi s\u00e5 rundt oss, sier han.\n - **14:13Vitne Terje Klevengen, politif\u00f8rstebetjent:** - Deretter, n\u00e5r alle er borte fra \u00f8ya, fortar vi et fins\u00f8k, en manngard, deretter politiets helikopter med termisk kamera og deretter s\u00e5 bisto vi med tildekking av de d\u00f8de. N\u00e5r beredskapstroppen forlot \u00f8ya klokken halv to \\[Holden: - Da snakker vi halv to p\u00e5 natta?\\] Ja, halv to p\u00e5 natta. Da jeg forlot \u00f8ya s\u00e5 var jeg fremdelse ikke sikker p\u00e5 at det ikke kunne v\u00e6re flere gjerningsmenn. Flere gjerningsmenn kunne ha stukket fra \u00f8ya med b\u00e5t, eller gjemt seg blant de evakuerte. \n \n \\- Det var ganske vanskelig \u00e5 forst\u00e5 at en mann kunne ha voldt s\u00e5 mye skade og forferdelse som den vi s\u00e5 rundt oss. Til slutt s\u00e5 tenkte jeg \u00e5 benytte anledningen til \u00e5 takke de som bisto oss under aksjonen, b\u00e5de redningsmannskaper og frivillige. \n \n \\- \\[Forsvarer B\u00e6ra: Jeg har noen f\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l til deg. Jeg m\u00e5 litt tilbake til p\u00e5gripelsen, aller f\u00f8rst. Jeg vet hva du skrev i din rapport 24. juli, men kan du kort beskrive det?\\] Ja. Alts\u00e5. Det jeg forklarte i rapporten var en oversikt over det som skjedde. Om det er detaljer, s\u00e5 m\u00e5 jeg henvise til min teamleader, men jeg kan gjengi det han har meldt til meg. \\[Forsvarer B\u00e6ra: Jeg kan lese det. P\u00e5 nedsiden ble vi oppmerksom p\u00e5 en mann som gikk p\u00e5 en sti. Vi ble raskt oppmerksom at dette kunne v\u00e6re gjerningsmannen.\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** F\u00f8r Klevengen avsluttet sin forklaring, ba han om \u00e5 f\u00e5 takke alle som bisto i operasjonen, b\u00e5de n\u00f8detater, frivillige operasjoner og privatpersoner. - En spesiell takk til kapteinen p\u00e5 MS Thorbj\u00f8rn, som fortsette \u00e5 hjelpe oss selv p\u00e5 en s\u00e5 tung dag, sa han med skjelvende stemme. Kapteinen p\u00e5 MS Thorbj\u00f8rn s\u00e5 samboeren sin bli drept p\u00e5 Ut\u00f8ya. Han vitnet 3. mai i \u00e5r. Du kan lese hva han forklarte seg om her: www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/rettssaken/artikkel.php?artid=10057703\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Forsvarer Vibeke Hein B\u00e6ra overtar og stiller flere sp\u00f8rsm\u00e5l om p\u00e5gripelsen av Breivik. Det er viktig for forsvarerne \u00e5 vise et bilde av Breivik som rolig og kontrollert da politiet p\u00e5grep ham, for at de skal sannsynliggj\u00f8re at han var tilregnelig. Hun sp\u00f8r ogs\u00e5 om hvor lett det var \u00e5 lage en slik bombe som gikk av i Regjeringskvartalet. - Det krever mye arbeid og kunnskaper, sier Klevengen. - Er det riktig at forberedelsene og aksjonen m\u00e5 ha v\u00e6rt n\u00f8ye gjennomtenkt? - Det er riktig, sier Klevengen.\n - **14:17Vitne Terje Klevengen, politif\u00f8rstebetjent:** - \\[Vibeke Hein B\u00e6ra leser opp fra Klevengens politirapport, hvor det st\u00e5r hvordan Breivik ble p\u00e5grepet, at han hadde ammunisjon i vesten, riflen l\u00e5 bak han og at han fulgte politiets kommandoer.\\] \\[B\u00e6ra: - Er det riktig?\\] Ja, det er det jeg skrev. \\[B\u00e6ra: - Takk. S\u00e5 et par sp\u00f8rsm\u00e5l til da du forklarte deg om Regjeringskvartalet. Du sa at du tenkte hva slags person som sto bak dette da du s\u00e5 \u00f8deleggelsene der. Hva mener du med det?\\] Der mener jeg at en som kan for\u00e5rsake s\u00e5 mye \u00f8deleggelser innehar kapasiteter i forhold til \u00e5 n\u00e5r vi skal p\u00e5gripe han. \n \n \\- \\[B\u00e6ra: - Kan du si noe mer, for du sa alts\u00e5 at det kunne ikke v\u00e6re en og samme gjerningsmann, hva tenkte du p\u00e5 da?\\] Nei, det var det jeg tenkte, at det var s\u00e5pass stort omfang av det som skjedde, at det sannsynligvis m\u00e5tte v\u00e6re flere gjerningsmenn. \n \n \\- \\[Forsvarer Hein B\u00e6ra: - N\u00e5r vi n\u00e5 vet at det var \u00e9n gjerningsmann hvordan tenker du da om planleggingen og gjennomf\u00f8ringen?\\] Han m\u00e5 ha brukt mye tid og tilegne seg kunnskap i forhold til det \u00e5 planlegge et slik angrep. \\[Forsvarer Hein B\u00e6ra: - Hva m\u00e5 man ha kunnskap om? Du er en av de som har sett begge stedene og i kraft av din profesjon?\\] Selvf\u00f8lgelig m\u00e5 han tilegne seg kunnskap for \u00e5 lage en slik innretning som gj\u00f8r en slik skade er ikke bare gjort i en h\u00e5ndvending. Det m\u00e5 brukes tid p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det \\[Forsvarer Hein B\u00e6ra: - Det er flere vitner som sier at bare adkomsten til Ut\u00f8ya kan v\u00e6re krevende i en slik situasjon kan du si noe om hva du tenker omkring det?\\] Det har jeg ingen spesielle betrakninger om. Det er kj\u00f8revei, men det er fredag ettermiddag med stor trafikk. Jeg antar at man har tenkt alternativt for \u00e5 komme dit. \\[B\u00e6ra: Forst\u00e5r jeg det slik at alle ledd m\u00e5 v\u00e6re gjennomtenkt?\\] Det er riktig. \n \n \\- \\[Larsen: - Vi har et sp\u00f8rsm\u00e5l som g\u00e5r p\u00e5 om du vet n\u00e5r helsepersonell ankom \u00f8ya?\\] Har ikke tidspunktet p\u00e5 det. \\[Larsen: - Nei. S\u00e5 er det s\u00e5nn, administrator, at vi har veldig mange sp\u00f8rsm\u00e5l til denne personen, men ut fra det retten har sagt tidligere m\u00e5 vi avst\u00e5 fra det. \\[Arntzen: - Dersom det er sp\u00f8rsm\u00e5l om ansvarsforhold, s\u00e5 kan det stilles til 22. juli-kommisjonen.\\] \\[Larsen: - Vi har litt forskjellig oppfatning av hva sp\u00f8rsm\u00e5lene dreier seg om, s\u00e5 vi har bestemt for \u00e5 avst\u00e5 fra \u00e5 stille dem.\\]\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** N\u00e5r Arntzen sp\u00f8r bistandsadvokatene om de har sp\u00f8rsm\u00e5l til Klevengen, sier Metet Yvonne Larsen at de har veldig mange sp\u00f8rsm\u00e5l, men ut fra det de har f\u00e5tt h\u00f8re om hva de f\u00e5r lov til \u00e5 sp\u00f8rre om, vil hun avst\u00e5. - Vi har litt forskjellig oppfatning av hva sp\u00f8rsm\u00e5lene dreier seg om, s\u00e5 vi har bestemt for \u00e5 avst\u00e5 fra \u00e5 stille dem, sa hun. Det oppsto munnhuggeri mellom henne og dommeren tidligere i dag, da Arntzen nektet Larsen \u00e5 stille politiet kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor den f\u00f8rste politipatruljen ikke dro rett til Ut\u00f8ya.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Det er pause frem til 14.40. Klevengen er ferdig med sin forklaring.\n - **14:22Anders Behring Breivik:** - \\[Forsvarer Geir Lippestad: En kort kommentar ogs\u00e5 helt til slutt fra Breivik?\\] \\[Dommer Arntzen: Ja, men da m\u00e5 vi bare understreke at det skal v\u00e6re en spesifikk kommentar. Det som var til vitnet i stad var en generell kommentarb og om det er generelt m\u00e5 du vente til etterp\u00e5. Er det spesifikt kan vi ta det n\u00e5.\\] \\[Lippestad lener seg inn til Breivik. Lippestad: - Det er en spesifikk kommentar. Det er litt vanskelig for meg \u00e5 vurdere det, for jeg vet ikke hva det er, men han sier det er en spesifikk kommentar.\\] \\[Arntzen: - Ja, da kan du ta det n\u00e5.\\] Jeg \u00f8nsker bare \u00e5 bekrefte det som Klevengen sier ang\u00e5ende de som p\u00e5grep meg, i hvert fall, de var 100 % overbevist om at det var flere der ute. Jeg sa at det var kun meg og de trodde ikke p\u00e5 meg og fortsatte \u00e5 ta forholdsregler.\n - **14:23VG:** - Holden mener de kan fors\u00f8ke \u00e5 rekke alle vitnene i dag likevel, etter pause. Retten tar pause til 14:40.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Breivik er tilbake og retten er satt. Det neste vitnet er polititjenestemann i Spesielle Operasjoner, en spesialgruppe i seksjon for organisert kriminalitet. Politiet har bedt pressen om ikke \u00e5 identifisere ham, det har VG valgt \u00e5 etterkomme.\n - **14:43Vitne NN, politioverbetjent:** - \\[Dommer Arntzen: Da fortsetter forhandlingene.\\] \\[Vitnet avlegger vitneed\\] \\[Aktor Holden: Ja, NN. Du ble kalt inn til Ut\u00f8ya. Hva var bakgrunnen for at du ble bedt om \u00e5 komme?\\]\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Politioverbetjenten g\u00e5r vanligvis kledd i sivil p\u00e5 jobb. I dag har han p\u00e5 seg en dress. Han er stevnet som vitne fordi han avh\u00f8rte Breivik p\u00e5 Ut\u00f8ya allerede samme kveld som angrepet skjedde.\n - **14:46Vitne NN, politioverbetjent:** - Jeg jobber p\u00e5 en seksjon som heter Organisert Kriminalitet, p\u00e5 et avsnitt som heter Spesielle Operasjoner. Blant mye annet jobber vi i hovedsak med informasjonsinnhenting. Vi snakker med mye forskjellige folk som vi bruker til \u00e5 skaffe iformasjon som vi kan bruke tjenesten. Og av de som var tilgjengelig p\u00e5 jobb da, s\u00e5 var det jeg og et par til som hadde mer erfaring enn andre. \\[Holden: - S\u00e5 du ble kalt inn for \u00e5 snakke med Breivik, er det s\u00e5nn \u00e5 forst\u00e5?\\] Nei, utgangspunktet ble vi alle kalt inn uten at vi hadde et klart oppdrag. N\u00e5r vi fikk den meldingen hadde vi ikke h\u00f8rt at det skjedde noe p\u00e5 Ut\u00f8ya. \n \n \\- S\u00e5 mens vi gjorde klar bil og utstyr, s\u00e5 f\u00e5r vi da beskjeden om det som har skjedd p\u00e5 Ut\u00f8ya og at vi skal ut der. \\[Holden: - N\u00e5r var dette?\\] Jeg brukte ikke klokke, s\u00e5 jeg har ingen formening. \\[Holden: - Jeg ser at det st\u00e5r 18:20 i rapporten, at dere fikk beskjed om \u00e5 reise til Ut\u00f8ya og holde samtaler.\\] Da stemmer nok det. \\[Holden: - Hva er grunnen til at denne samtalen finner sted p\u00e5 Ut\u00f8ya og ikke p\u00e5 en politistasjon?\\]\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** Mens vitnet forklarer seg, skriver Vibeke Hein B\u00e6ra en kort beskjed p\u00e5 en lapp som ser ut som et visittkort og leverer det til kollegaen Odd Ivar Gr\u00f8n, som sitter bak henne.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Tjenestemennene fra SO er vant til spaning og utstrakt kontakt med tungt kriminelle. Det var derfor dette vitnet og en kollega ble plassert i helikopter og sendt til \u00f8ya. De skulle f\u00f8rst og fremst finne ut om han handlet alene og om det var flere bomber skjult noe. \u00c5rsaken til at avh\u00f8ret foregikk p\u00e5 Ut\u00f8ya, var at det m\u00e5tte skje raskt. - Min oppfatning da vi traff Breivik var at han var redd for at vi skulle henrette ham, sier politioverbetjenten.\n - **14:48Vitne NN, politioverbetjent:** - Flere \u00e5rsaker egentlig, jobben v\u00e5r var \u00e5 finne ut s\u00e5 fort som overhodet mulig om vi kunne vente oss flere ting enten i sentrum med flere gjerningsmenn, og kall det gjerne installasjoner som kunne eksplodere. Vi gjorde en fryktelig kjapp vurdering p\u00e5 om vi dro til Ut\u00f8ya. \n \n \\- I tillegg s\u00e5 var det en skarp situasjon som fortsatt p\u00e5gikk, Ut\u00f8ya var ikke sikret. Det \u00e5 begynne \u00e5 ta ham over til landsiden, ville henge opp mye mannskap. Det s\u00e5 vi som lite hensiktsmessig. Hvert fall n\u00e5r vi kom frem til brygga p\u00e5 landsiden, s\u00e5 vi det at vi ville det v\u00e6re helt feil. \\[Aktor Holden: Hvor var disse samtalene med Breivik?\\] I det hovedhuset. Det hvite huset, i andre etasje. \n \n \\- \\[Holden: - Jeg tror retten kjenner den bygningen godt s\u00e5 vi viser ikke noe bilde av den n\u00e5. Kan du fortelle om hvilke f\u00f8rsteinntrykk du fikk av Breivik?\\] Ja, vi overtok han rett p\u00e5 utsiden av dette bygget.. \\[Holden: - Cirka klokken 20.15 st\u00e5r det i rapporten din.\\] Vi overtok ham fra beredskapstroppen, hvis det er mulig \u00e5 si det s\u00e5nn, og forklarte vel kjapt at vi skulle opp i andre for \u00e5 prate. Da var han velidg opptatt av at han skulle henrettes. Han sa at hvis vi skulle skyte ham, s\u00e5 kunne vi like godt gj\u00f8re det i f\u00f8rste etasje. \n \n \\- Jeg oppfattet han som, min oppfatning var at han var redd for at vi skulle henrette ham. Det avviste vi kort, \u00abdu skal ikke skytes\u00bb. Og noe av det f\u00f8rste han sier deretter, er at han uansett kommer til \u00e5 d\u00f8, for han har inntatt noe som heter E-stack, og at han kommer til \u00e5 dehydrere og d\u00f8 i l\u00f8pet av noen timer.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** - Det neste han sa var at han uansett kom til \u00e5 daue, siden han hadde inntatt en E-stack, og ville dehydrere innen et par timer, sier politispaneren. Han snakker lavt og rolig. Selv om han forklarer seg st\u00e5ende, er \u00f8reringen og det sivile antrekket ganske ulikt de forrige vitnene, som alle har bakgrunn fra Beredskapstroppen. - Vi fikk googlet hva dette var, og beroliget ham med at han ikke kom til \u00e5 daue. Det var bare \u00e5 gi ham litt brus, sier den erfarne politimannen.\n - **14:50Vitne NN, politioverbetjent:** - \\[Aktor Holden: - Det han har inntatt gj\u00f8r at han kommer til \u00e5 dehydrere og d\u00f8 i l\u00f8pet av et par timer sier han. Fortalte han hva han hadde inntatt?\\] Det var noe helsepersonell i f\u00f8rste etasje og vi spurte om hva dette var. Vi googlet dette og det var bare \u00e5 helle i han v\u00e6ske, s\u00e5 fikk han en brus. \\[Aktor Holden: - Snakket han noe mer om han kom til \u00e5 d\u00f8 etter det?\\] Nei, vi fikk avklart de to tingene om at han kom til \u00e5 bli henrettet og d\u00f8 av den cocktailen han hadde inntatt, veldig kjapt.\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** Vitnet forklarer at Breivik virket redd for \u00e5 d\u00f8, b\u00e5de for at politiet skulle henrette ham og at han skulle d\u00f8 av den coctailen han hadde f\u00e5tt i seg. - Da vi fikk avklart at han ikke kom til d\u00f8, virket han roligere, sa vitnet. Breivik reagerer ikke p\u00e5 at vitnet oppfattet ham som redd f\u00f8r dette ble avklart.\n - **14:51Vitne NN, politioverbetjent:** - S\u00e5 da var han.... da fremsto han ikke redd lenger. Da ble han mer lugn. Jeg vet ikke om offensiv er et riktig uttrykk, men det var en dreining i oppf\u00f8rselen. \\[Aktor Holden:Dreining i oppf\u00f8rselsen?\\] Han var redd for at han skulle d\u00f8. Min oppfatning var at etter han fikk vite at han ikke skulle skytes, og fikk besked om at du d\u00f8r ikke ikke av E-stacken og etter at han fikk en brus, s\u00e5 var han mer avslappet. \n \n \\- \\[Holden: - Var han redd for andre enn seg selv?\\] Ikke der og da, men det kom frem etter litt at han var redd for familien, sin mor blant annet. \\[Holden: - P\u00e5 hvilken m\u00e5te?\\] At de skulle bli tatt liv av. \\[Holden: - Hvem frytktet han at skulle gj\u00f8re det?\\] - Det husker jeg ikke konkret, men han henspilte vel p\u00e5 motparten. \n \n \\- \\[Holden: - Et kutt i fingeren har v\u00e6rt nevnt i retten tidligere. Var det et tema?\\] Det ble et tema. Ikke s\u00e5 veldig langt inne i samtalen, s\u00e5 begynte han \u00e5 klage p\u00e5 at han bl\u00f8dde fra en finger, og at... Ja, han sa vel et eller annet om at han t\u00e5lte \u00e5 miste s\u00e5 og s\u00e5 mye blod. Ja, det var et lite giftkutt, jeg vet ikke hva vi skal kalle det, det var ikke mye. Vi satte p\u00e5 et plaster, ogs\u00e5 var det greit. \n \n \\- \\[Aktor Holden: - Hvordan fremstod han, var han samarbeidsvillig?\\] Ja, til en grense. Han pratet mye. Han ga uttrykk for at han kunne gi oss i overkant av 90 prosent av det han satt p\u00e5, men ville holde tilbake noe for \u00e5 beholde forhandlingskort og forhandlingsgrunnlag. \\[Aktor Holden: - Fortalte han om konkrete trusler. Vi har h\u00f8rt om \u00abcelle to\u00bb og \u00abcelle tre\u00bb\\] Ja, han var inne p\u00e5 tre celler og at han var en av dem. Og at det som hadde skjedd hittil bare var \u00e5 anse som fyrverkeri og hvis vi ville redde s\u00e5 og s\u00e5 mange menneskeliv m\u00e5tte vi h\u00f8re p\u00e5 ham. \n \n \\- \\[Aktor Holden: Knights Templar, ble det nevnt?\\] Han p\u00e5sto at han var kommand\u00f8r i en organisasjon som som het Knights Templar. Han var kommand\u00f8r for Europa, jeg lurer p\u00e5 det, men husker ikke helt sikkert hva han sa. \\[Aktor Holden: Hvordan oppfattet du det?\\] For alt jeg visste, s\u00e5 var det noe som het det. Jeg hadde ikke h\u00f8rt om det, men det betyr ikke at det ikke finnes.\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** Mens politivitnet forklarer seg, er det mye frem og tilbake p\u00e5 tiltalebenken. Vibeke Hein B\u00e6ra m\u00e5 flere ganger reise seg for \u00e5 finne en perm i hyllen som er satt opp foran tilh\u00f8rerbenken. Breivik snakker med Lippestad, og B\u00e6ra deltar i samtalen n\u00e5r hun kommer tilbake med permen. Hun og Lippestad sitter n\u00e5 og noterer i hver sin perm, mens Breivik noterer p\u00e5 post-it-lappene sine.\n - **14:56Vitne NN, politioverbetjent:** - Det var egentlig s\u00e5nn jeg forholdt meg til det. \\[Holden: - S\u00e5 du noen smykker eller slike ting p\u00e5 tiltalte?\\] Han hadde et smykke, et rundt symbol. Jeg klarer ikke \u00e5 beskrive motivet, men han hadde det han sa var et symbol for organisasjonen. Jeg mener at han hadde det rundt halsen. \\[Holden: - Vi vet at det ble tatt i hvert fall et bilde av Breivik sittende i en stol i denne bygningen. Kan du fortelle litt om denne tiden, da det skullet as bilder av ham?\\] Det var et stykke inn i avh\u00f8ret, s\u00e5 kom det noen kolleger fra Kripos for \u00e5 foreta en del unders\u00f8kelser av tiltalte. Det ble blant annet sikret DNA. Det ble gjort en avskrapning av kl\u00e6r, for krutt og s\u00e5nne ting.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Politispaneren forklarer seg fortsatt rolig. For alt jeg visste, kunne det godt hende at denne organisasjonen fantes, selv om jeg ikke hadde h\u00f8rt om den. Han hadde et smykke p\u00e5 seg, som han var et symbol for denne organisasjonen. Jeg mener han hadde det rundt halsen, sier han. Politioverbetjenten gir den mest rolige vitneforklaringen s\u00e5 langt. Han snakker rolig og litt slepende om det lange avh\u00f8ret, som varte i over seks timer. - Han var sv\u00e6rt uvillig til at det skulle tas bilder av ham i starten av samtalen. Det ble gjort klart at bildene skulle tas. Det ble litt stress, for han ble ivrig etter \u00e5 ta av seg. Vi har en prosedyre p\u00e5 at man skal ta av seg ett og ett plagg, men han ville gjerne f\u00e5 dem vrengt av seg. Vi var redd for at han hadde sprenglegemer p\u00e5 seg, s\u00e5 vi fikk justert tempoet litt, sier spaneren.\n - **14:57Vitne NN, politioverbetjent:** - Og s\u00e5 skulle dem ha... De kl\u00e6rne hans skulle sikres. Og han var veldig uvillig til at det skulle tas bilder i starten. \\[Holden: - Hvorfor det?\\] Nei, jeg klarer ikke huske hva slags argumentasjon han brukte om det. Men det ble vel gjort klart at de bildene skulle tas. Og da ble det litt det ble litt stress, fordi plutselig, han ble veldig ivrig etter \u00e5 ta av seg. Vi har jo prosedyre at det skal tas ett og ett plagg om gangen, p\u00e5 v\u00e5r kommando. At vi skal si n\u00e5r han skal ta av seg hvert plagg. \n \n \\- Men han var ivrig etter \u00e5 f\u00e5 vrengt av seg kl\u00e6rne. Det var en veldig uavklart situasjon s\u00e5 vi var redd han kanskje hadde sprenglegemer p\u00e5 seg, men vi fikk justert ned tempoet litt s\u00e5 han tok av seg kl\u00e6rne p\u00e5 en roligere m\u00e5te. \\[Aktor Holden: - Du sa han var motvillig til \u00e5 la seg fotografere tidligere, hva skjedde videre?\\] I boxershortsen s\u00e5 ble det noe helt annet. Da ville han gjerne posere for kamereaet s\u00e5nn som \u00abbodybuildere\u00bb \\[Breivik rister p\u00e5 hodet og smiler n\u00e5r han h\u00f8rer dette\\] \n \n \\- \\[Aktor Holden: Han du utdype det? Han... n\u00e5r det skulle tas bilder. Skal jeg vise det frem? \\[Viser hvordan Breivik sto. Det er litt latter i salen, Breivik gliser bredt.\\] \\[Aktor Holden: Hvordan oppfattet du situasjonen?\\] I en annen setting, helt latterlig...Den var vanskelig \u00e5 skj\u00f8nne. Det var vanskelig \u00e5 forst\u00e5.\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** Politivitnet forteller at Breivik var sv\u00e6rt ivrig etter \u00e5 ta av seg kl\u00e6rne, og at de m\u00e5tte roe av ham ned fordi de fryktet at han hadde sprengstoffer inne i kroppen. Breivik nektet f\u00f8rst \u00e5 la seg avbilde, men forandret atferd da han sto i undert\u00f8yet foran politibetjentene. - Da ble det egentlig litt annerledes, sier vitnet og n\u00f8ler. - Da virket det nesten som han ville posere. Det minnet meg litt om bodybuildere, sier han. Det g\u00e5r en kort latter gjennom salen. - Kan du utdype det? sp\u00f8r Holden. - Jeg m\u00e5 nesten vise det, selv om jeg ikke har helt utsjekk p\u00e5 posering, sier vitnet, og tar et skritt tilbake. Han poserer med armene litt rett ned og brystet fremskutt. B\u00e5de salen og Breivik ler.\n - **15:00Vitne NN, politioverbetjent:** - \\[Holden: - Den delen av oppf\u00f8rselen hans var vanskelig \u00e5 forst\u00e5. Kan du beskrive samtalen med ham?\\] Hvis du ser helt bort fra innholdet s\u00e5 var det en grei samtale. Han var lett \u00e5 prate med, og pratet mye og lenge. Repsonderte p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l og tilsnakk. \\[Holden: - Forklarte han seg i sammenheng?\\] Ja og nei, det var en spesiell samtale. I sammenheng, vi hadde fryktelig masse sp\u00f8rsm\u00e5l s\u00e5 i starten ble han mer avbrutt av oss og han kom inn p\u00e5 en del politiske ting som ikke hadde noe med mandatet v\u00e5rt \u00e5 gj\u00f8re. \n \n \\- N\u00e5r han slapp til orde s\u00e5 forklarte han seg greit og i sammenheng. \\[Holden: - Jeg sliter litt med \u00e5 formulere et sp\u00f8rsm\u00e5l her. Hvis du gir meg et par sekunder, s\u00e5 skal jeg se om jeg f\u00e5r det til.\\] Jeg har tid. \\[Holden: - Det han sa, m\u00e5ten han fremf\u00f8rte sitt budskap p\u00e5, hvordan vil du beskrive det? Var han forvirret, eller tydelig, eller..?\\] \n \n \\- Som jeg oppfattet det var han veldig tydelig, i den lange fasen der vi hele tiden hadde sp\u00f8rsm\u00e5l var han klar p\u00e5 hva han \u00f8nsket av oss. \\[Aktor Holden: - Jeg tillater meg \u00e5 lese opp noe her\\] \\[Aktor leser fra avh\u00f8ret der Breivik blant annet karakteriseres som reflektert og pratet sammenhengende og sp\u00f8r om dette stemmer, det sier vitnet ja til\\]\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Geir Lippestad har overtatt sp\u00f8rsm\u00e5lsstillingen. Han sp\u00f8r om forhandligene som oppsto, og hva Breivik var mest opptatt av. - Det han kalte krav 2-liste. En PC med Word og tilgang til Wikipedia, sier politioverbetjenten. Han har flyttet blikket mot forsvarerbenken der Breivik ogs\u00e5 sitter. - Var det noe spesielt du reagerte p\u00e5? sp\u00f8r Lippestad. - Det var mye jeg reagerte p\u00e5, svarer politioverbetjenten.\n - **15:03Vitne NN, politioverbetjent:** - \\[Forsvarer Lippestad: Jeg har noen korte sp\u00f8rsm\u00e5l. Du nevne E-stack som han var redd for og som dere googlet? Fant dere noe medisinsk informasjon?\\] Vi gjorde det ikke selv, det var helsepersonell som gjorde det?\\] \\[Forsvarer Lippestad: Fant dere noe som tilsa at han han m\u00e5tte ha vann?\\] Det ble sagt, dette d\u00f8r du ikke av, men at han m\u00e5tte f\u00e5 v\u00e6ske. \n \n \\- \\[Lippestad: - Disse forhandlingene som han startet med dere. Kan du huske hva det var han var mest opptatt av \u00e5 f\u00e5? Hva gjentok han flest ganger? Det var vel dette med, jeg tror det ble brukt som krav to-liste. PC med word og tilgang til wikipedia. Jeg husker ikke alle detaljene. \\[Lippestad: - Jo, helt riktig. En PC med word. Vet du hvordan det gikk med det kravet noen dager senere?\\] Nei. \\[Lippestad: - Han fikk innvilget det kravet.\\] \n \n \\- \\[Lippestad: - Du sier at han forklarte seg adekvat og greit. Var det p\u00e5 noe tidspunkt noen hallusinasjoner, noen p\u00e5fallende ting han sa, noe han sa som dere ikke s\u00e5? Noe du reagerte spesielt p\u00e5?\\] Ja, det var mye jeg reagerte p\u00e5. \\[Lippestad: - Ja, p\u00e5 handlingene, det skj\u00f8nner jeg, men jeg tenker p\u00e5 hans v\u00e6rem\u00e5te.\\] Ja, jeg reagerte p\u00e5 at han var veldig opptatt av det kuttet i fingeren, for eksempel. \n \n \\- \\[Forsvarer Lippestad: - Men han hadde kutt i firngeren?\\] Ja han hadde det. Han p\u00e5beropte seg ikke ting vi ikke fikk \u00f8ye p\u00e5. \\[Forsvarer Hein B\u00e6ra: - Jeg har et par sp\u00f8rsm\u00e5l som har med foranledningen til avh\u00f8ret \u00e5 gj\u00f8re og det var vel \u00e5 f\u00e5 vite om det var flere gjerningsmenn der?\\]\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Lippestad fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 hvordan Breivik virket, og om han s\u00e5 ting som ikke de andre kunne se. Det er forstatt viktig for forsvarerne \u00e5 vise at Breivik var ved sine fulle fem da han ble p\u00e5grepet.\n - **15:05Vitne NN, politioverbetjent:** - Han sa ganske tidlig at det ikke var mer eksplosiver p\u00e5 \u00f8ya- N\u00e5r vi begynte \u00e5 sp\u00f8rre om g\u00e5rden, s\u00e5 kom det frem at det ikke var fare for politiet \u00e5 g\u00e5 inn, som vi kaller det. Det \u00e5 dra dit. \\[Forsvarer B\u00e6ra: Han sier: Dette er et avsluttet kapittel. Kan du huske det?\\] Ja, jeg husker det. \\[Forsvarer B\u00e6ra: Han sa noe mer om form\u00e5let med 22.juli. Kan du huske noe mer om hva han sa om form\u00e5let?\\] \n \n \\- Det var jo, nei jeg klarer ikke \u00e5 huske det direkte, men det var det med Arbeiderpartiet og frata dem makta og stoppe islamisering, innvandringa.. \\[B\u00e6ra leser opp politioverbetjentens rapport: \u00abSiktede understreker at de ikke er nazizter og st\u00f8tter Isarel. De er ikke rasister, men \u00f8nsker fjerne islamistene fra Europa\u00bb, stemmer dette?\\] Ja, det stemmer. \n \n \\- \\[B\u00e6ra: - N\u00e5r var dere ferdig?\\] Nei, det burde jeg selvf\u00f8lgelig ha sjekket, men jeg mener vi var tilbake i Oslo rundt fire p\u00e5 morgenen. \\[B\u00e6ra: - Enda litt senere, for det varte, st\u00e5r det i rapporten, fra 20:10 til 04:50.\\] Ja, det ble avsluttet da vi l\u00e5ste han inn p\u00e5 cella.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** De to spanerne snaket med Breivik fra klokken 20 og helt til de l\u00e5ste ham inn i cellen i Oslo klokken 04.49 p\u00e5 natten. Da var han if\u00f8rt en papirdress fra Kripos og brune l\u00e5nesko. Alle de andre kl\u00e6rne hans var sikret av krimteknikere.\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** Bistandsadvokat Siv Hallgren spurte om Breivik ga uttrykk for at han syntes det var vanskelig \u00e5 beg\u00e5 drapene. - Ja, han gjorde det, jeg tror han brukte ordet j\u00e6vlig, sier vitnet. - Men hadde han noe sympati for ofrene? - Nei. Marxistyngel, tror jeg han sa.\n - **15:09Vitne NN, politioverbetjent:** - \\[Bistandsadvokat Siv Hallgren: - Ga han uttryk for at det vanskelig \u00e5 beg\u00e5 drapene?\\] Ja, han sa han hadde hatt en f\u00e6l dag, og jeg mener han brukte ordene \u00abj\u00e6vlig ting \u00e5 gj\u00f8re\u00bb, men at \u00abdet m\u00e5tte gj\u00f8res\u00bb. Jeg mener han sa det et par ganger. \\[Bistandsadvokat Siv Hallgren: - Ga han uttrykk for noen form for sympati med de han hadde drept og skadet?\\] Nei, de var \u00abmarxist-yngel\u00bb s\u00e5 vidt jeg skj\u00f8nte p\u00e5 ham. \n \n \\- \\[Forsvarer B\u00e6ra: Jeg skal bare f\u00f8lge opp litt. S\u00e5nn jeg skj\u00f8nte det, s\u00e5 var du med hele veien. Var du med hele tiden?\\] Ikke inne der, nei \\[Forsvarer B\u00e6ra: Hvor lenge er du sammen med Breivik, var du med til klokka 4?\\] Ja, vi l\u00f8p litt inn og ut. \\[Forsvarer B\u00e6ra: Gjorde du noen tanker om hans helsetilstand?\\] Nei \\[Forsvarer B\u00e6ra: Var det noen tidspunkt noen refleksjonerfor \u00e5 hente inn helsepersonell.\\] Det var tett med helsepersonell og promillelegen i Oslo for \u00e5 tappe blod, men vi f\u00f8lte ikke behov for \u00e5 tilkalle noe ekstraordin\u00e6rt. \n \n \\- \\[Larsen: - Var det samme inntrykket du satt med hele veien, fra du m\u00f8tte ham til han ble l\u00e5st inn p\u00e5 cella?\\] Ja. \\[Larsen: - Takk, ingen flere spr\u00f8sm\u00e5l.\\] \\[Arntzen: - Har de sakkyndige sp\u00f8rsm\u00e5l? Aspaas v\u00e6r s\u00e5 god.\\] \n \n \\- \\[Rettspsykiatrisk sakkyndig Agnar Aspaas: - Ja, det var dette med redsel for \u00e5 bli drept innledningsvis Var det noe som dukket opp senere i avh\u00f8ret i form av utsagn eller angst?\\] Han ga uttrykk for at han trodde han skulle d\u00f8 da vi overtok han fra Delta. \\[Aspaas: - Ja, det h\u00f8rte jeg, men dukket det opp igjen senere?\\] Ikke noe mer enn at han var redd for at familien kunne bli utsatt for represalier. \\[Aspaas: - Ja, han var redd for at familien skulle utsettes for represalier fra motparten sa du.\\] Ja, jeg vet ikke om det var akkurat de ordene han brukte.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Psykiater Agnar Aspaas tar ordet og sp\u00f8r om han ga flere uttrykk for d\u00f8dsangst under avh\u00f8ret. - Ikke utover at familien ogs\u00e5 kunne bli utsatt for noe, svarer politietterforskeren. Torgeir Husby overtar ordet og sp\u00f8r hva den erfarne politimannen mente da han tidligere sa at han reagerte p\u00e5 mye i samtalen. - Det var jo spesielt \u00e5 sitte sammen med en mann som hadde gjort det han hadde gjort. Samtidig skulle vi finne ut av om det fantes flere eksplosiver, svarer han. Dette temaet er viktig for psykiaterne fordi de sier noe om sinnsstemningen - og tilregneligheten til Breivik like etter p\u00e5gripelsen og drapshandlingene.\n - **15:13Vitne NN, politioverbetjent:** - Jeg er ikke hundre prosent sikker p\u00e5 at det var ordene han brukte. \\[Sakkyndig Aspaas: - Oppfattet du hvem det skulle v\u00e6re?\\] Nei, men jeg tenkte ikke mer p\u00e5 det heller. \\[Sakkyndig Husby: - Et oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l. Hvordan var samtalen?\\] Det vart kanskje fl\u00e5sete sagt isted, men det var en h\u00f8yst spesiell samtale. Det var det vi pratet om var spesielt. Vi sitter med en mann som har gjort det han har gjort bortsett fra at vi ikke visste omfanget av det, annet enn at det kunne d\u00f8 flere mennesker. \n \n \\- \\[T\u00f8rrissen: S\u00e5 det er ikke slikt \u00e5 forst\u00e5 at det var av sikkerhetsmessige hensyn?\\] Det var en lang samtale og det kom frem at det ikke var felre eksploser. Jeg opplevde ikke det som en vanlig samtlae. En del politiske utspill. Det var en veldig spesiell samtale. \\[Sakkyndig T\u00f8rrissen: Hvordan opplevde du de politiske samtalene, Knights Templar og det der. Du sa at s\u00e5 vidt du viste s\u00e5 kunne Knights Templar v\u00e6re en realitet?\\]\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** Breivik f\u00f8lger n\u00f8ye med n\u00e5r psykiaterne snakker. Han veksler mellom \u00e5 se p\u00e5 dem og \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 vitnet, men har ingen synlig reaksjon p\u00e5 det som blir sagt.\n - **15:15Vitne NN, politioverbetjent:** - Ja, det vi.. Det var ikke tid og rom for \u00e5 reflektere mye. Vi jevnt og trutt formidlet den informasjonen og de tingene han sa inn til Oslo og til staben. Det var jobben v\u00e5r der ute. \\[Arntzen. - Har aktor sp\u00f8rsm\u00e5l?\\] \\[Holden: - Ja takk, det g\u00e5r p\u00e5 dette med Knights Templar. Du fortalte at han benevnte seg selv som kommand\u00f8r for denne organisasjonen. Ga han seg selv andre titler?\\] Det burde jeg sikkert huske, men det gj\u00f8r jeg ikke. \\[Holden: - Da, dommer, for \u00e5 f\u00e5 dette i sammeneheng, det er litt utradisjonelt, men vi har en utrskrift av samtalen. Kan jeg lese opp et utdrag herfra?\\] \n \n \\- \\[Holden: - Politimannen sier: \u00ab... Og du vil f\u00e5 en rettferdig dom.\u00bb Og s\u00e5 Breivik: \u00abPoenget er da at jeg er en dommer for Knights Templar. Det er jeg som har gitt en rettferdig dom, og dommen for \u00e5 selge landet sitt til muslimer, dommen for at mine s\u00f8stre i tusener har blitt voldtatt og drept, dommen for det er d\u00f8den.\u00bb Kan du huske at han sa dette?\\] Jeg husker at han fremstilte seg som en lederskikkelse, men jeg husker ikke hvilke titler han brukte. \n \n \\- \\[Dommer Arne Lyng: - Kan du fors\u00f8ke \u00e5 beskrive rommet, hvordan dere satt som avh\u00f8rte ham og hvordan tiltalte satt?\\] Rommet bestod av ett bord og en sofa, en toseter og tre-seter og noen stoler. Vi satte ham i en type lenestol. Fronten var mot bordet. S\u00e5 satt vi, det varierte litt, men i all hovedsak i hver sin sofa. Det var litt l\u00f8ping inn og ut, s\u00e5 det varierte hvor vi satt. \\[Dommer Arne Lyng: - S\u00e5 utifra tidsangtivelsen s\u00e5 har vi skj\u00f8nt at det var et langt avh\u00f8r. Endret han sinnsstemning og hum\u00f8r underveis i avh\u00f8ret?\\] Nei, ikke noe vesentlig grad. Han ga uttrykk for at han var sliten i en periode. Etter den innledende fasen vil jeg si hum\u00f8ret og sinnsstemning var den samme. \\[Dommer Arne Lyng: - Virket han sliten p\u00e5 deg?\\] Nei. \\[Dommer Arne Lyng: - Ga han uttrykk for noen form for f\u00f8lelser under avh\u00f8ret som glede og sorg?\\] Det er som jeg sa i sted, at han ga uttryk for at det var en f\u00e6l ting han hadde gjort, men at det m\u00e5tte gj\u00f8res og at livet hans var over.\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** Dommer Arne Lyng har n\u00e5 tatt over utsp\u00f8rringen. Han ba f\u00f8rst om en beskrivelse av rommet der Breivik ble avh\u00f8r p\u00e5 Ut\u00f8ya. Han spurte ogs\u00e5 om det faktisk ble tatt bilder av Breivik da han poserte i undert\u00f8y. - Det er jeg usikker p\u00e5, det var Kripos som hadde kameraet, s\u00e5 om de knipset ham da det er jeg usikker p\u00e5, sa han. - Svaret p\u00e5 det er nei, skj\u00f8t aktor Svein Holden inn.\n - **15:18Vitne NN, politioverbetjent:** - ikke noe utover det. Dommer Lyng: N\u00e5r han brukte disse formuleringene. Samstemte stemningen hans med det han sa?\\] Jeg kan ikke huske at jeg oppfattet det som annerledes. \\[Dommer Lyng: Du nevnte posering. Vet du om det ble tatt bilder av ham da?\\] Det vet jeg ikke. Det var Kripos som styrte kameraet, s\u00e5 det er jeg usikker p\u00e5. \\[Aktor Holden: Svaret er nei.\\] \n \n \\- \\[Dommer Arne Lyng: - Du har v\u00e6rt litt inne p\u00e5 hva som ble sagt, alts\u00e5 innholdet i forklaringen. Kan du huske om han benyttet ord eller utrrykk hvor du ikke skj\u00f8nte hva han mente? Det var mange ord og mange lange ord, s\u00e5 det var ikke alltid jeg skj\u00f8nte den n\u00f8yaktige betydningen av alle ordene. \\[Lyng: - Ble han da bedt om \u00e5 forklare hva han mente, og ga han da en forkalring som gjorde at dere forsto hva han mente?\\] Noen ganger ble han bedt om \u00e5 utdype hva han mente, men andre ganger ikke. \n \n \\- \\[Dommer Arne Lyng: - Kan du huske om han lo noen gang?\\] Ja, det gjorde han flere ganger. Alts\u00e5, det var ikke s\u00e5nn gapskratting, men at han smilte og humret litt. \\[Lyng: - Kan du huske hva det var som fikk ham til \u00e5 le eller smile?\\] I den lange samtalen s\u00e5 blir det litt \u00absmall talk\u00bb, hvis det er et godt norsk ord. S\u00e5 det var vel i de settingene at han smilte og lo. Det var ikke mens han pratet om hva han hadde gjort. \\[Lyng: - Takk.\\]\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** B\u00e6ra leste en kort sekvens fra avh\u00f8ret av Breivik der han fikk vite at han kom til \u00e5 f\u00e5 en rettferdig dom. Mens hun leser, blir skjermen svart, og Breivik trykker p\u00e5 tastaturet for \u00e5 f\u00e5 opp skjermbildet igjen. Etter at hun er ferdig med \u00e5 lese, diskuterer de lavt sammen. Breivik signaliserer at hun skal bla lenger ned i dokumentet.\n - **15:24Vitne NN, politioverbetjent:** - \\[Forsvarer Hein B\u00e6ra: - Fikk du inntrykk av at han forstod hva han hadde gjort?\\] Ja. \\[Forsvarer Hein B\u00e6ra: - Administrator, det ble lest opp noe fra denne samtalen. Vi vil at noe mer skal settes i sammenheng med det aktor leste opp\\] \\[Breivik og Hein B\u00e6ra snakker sammen n\u00e5 om hva forsvareren skal si\\] \\[Forsvareren leser opp fra en samtale Breivik har hatt med avh\u00f8rerne der de mener tiltalte viser at han blant annet skj\u00f8nner hvordan det norske rettssystemet fungerer og om hans steroidebruk\\] \\[Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen: - Unnskyld administrator jeg visste ikke at det anledning til \u00e5 dokumentere fra denne loggen s\u00e5 hvis det er greit?\\] \n \n \\- \\[Bistandsadvokat Larsen: Dette er ikke s\u00e5 lett for deg NN, men vi skal ta opp temaet er terror. Kan du huske om Breivik var opptatt av \u00e5 beskytte det norske folk? Hva var hans form\u00e5l 22.juli?\\] Jeg oppfattet det som en del av motivet hans, \u00e5 beskytte det norske folk. \\[Larsen referer til lydloggen og tar opp at Breivik sier blant annet....Det er dette som kalles terror, ikke sant.\\]\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** N\u00e5r vitnet har avsluttet ber Breivik om \u00e5 f\u00e5 komme med en kommentar, men f\u00e5r ikke lov av dommer Arntzen f\u00f8r senere eller i neste uke. - Har jeg ikke rett til \u00e5 komme med en kommentar, sp\u00f8r han. - Nei, du har ikke en ubetinget rett til det, og det er jeg som bestemmer n\u00e5r du skal f\u00e5 komme med en kommentar, svarer Arntzen.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** N\u00e5 skal Asbj\u00f8rn Rachl\u00f8w inn i vitneboksen. Han har hatt hovedansvaret for avh\u00f8rene av Breivik. Den erfarne politimannen har en doktorgrad og har utviklet den nye avh\u00f8rsprosedyren til norsk politi. Han nikker mot Breivik og hilser i det han kommer inn. De to har sittet mange titalls timer i avh\u00f8rsrommet sammen.\n - **15:28Vitne NN, politioverbetjent:** - Nei, jeg klarer ikke \u00e5 huske det. Jeg husker den skevensen, det var vel i bilen. \\[Larsen: - Ja, det stemmer. Hvordan oppfattet du det n\u00e5r han sier \u00abdet er det som kalles terror, ikke sant?\u00bb.\\] Vi sa til han at \u00abvi klarer ikke \u00e5 berolige det norske folk vi, s\u00e5 du har oppn\u00e5dd den effekten\u00bb. Han var villig til \u00e5 gi oss mye informasjon, men ville beholde noe av det som et forhandlingskort. Han sa at \u00abhvis jeg gir dere det, s\u00e5 har jeg ingenting. \n \n \\- \\[Larsen: - S\u00e5 er det der han er, at han tenkte at det var terror? Lyng spurte deg om han visste hva han hadde gjort?\\] Ja, det er utifra at han fortalte oss hva han hadde gjort. Han var kanskje ikke klar over antallet p\u00e5 Ut\u00f8ya, men han visste jo at han hadde g\u00e5tt rundt. \\[Larsen: - Ja, en korrigering: Skj\u00f8nte han hva han hadde gjort?\\] Ja, det mener jeg. \\[Larsen: - Takk, da er jeg ferdig.\\]\n - **15:28Anders Behring Breivik:** - \\[Breivik \u00f8nsker \u00e5 komme med en kommentar. Dommer Arntzen vil vente til etter vitnene.\\] Jeg har rett til \u00e5 komme med kommentar? \\[Arntzen: - Nei, du har ikke en ubetinget rett til \u00e5 komme med noen kommentar, og jeg bestemmer n\u00e5r du kan gj\u00f8re det.\\]\n - **15:28Dommer Wenche Elizabeth Arntzen:** - Aktor n\u00e5 er klokken 15:25 vi kan ikke begynne med et vitne etter klokken 16:00. \\[Aktor Holden og dommeren legger opp tidsplanen og blir enige om det som skal skje den neste halvtimen\\] Da kaller vi inn neste vitne som er Asbj\u00f8rn Rachlew.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** - Jeg har v\u00e6rt en faglig r\u00e5dgiver for teamet og kom inn like etter at det f\u00f8rste avh\u00f8ret var ferdig. Jeg fikk som f\u00f8rste oppgave \u00e5 vurdere det f\u00f8rste avh\u00f8ret, fordi det var sv\u00e6rt krevende. I denne saken m\u00e5tte alt foreg\u00e5 etter gjeldende regler og metoder. Det er vel ingen som har v\u00e6rt like kritisk til avh\u00f8rsmetodene i norsk politi som meg, sier Rachlew. Han forklarer seg raskt og konsist. Rachlew er til vanlig ansatt ved Politih\u00f8gskolen, og jobber lite som vanlig politimann.\n - **15:30Politioverbetjent Asbj\u00f8rn Rachlew:** - \\[Vitnet avlegger vitneed.\\] \\[Aktor Holden: Du var leder av avh\u00f8rsteamet. Fortell om hvorfor du ble det og hvordan dere jobbet?\\] Helt korrekt s\u00e5 var jeg en faglig leder, vi hadde en leder, NN, men etter de f\u00f8rste avh\u00f8rene, s\u00e5 ble jeg ringt opp og spurt om jeg kunne avbryte ferien og komme inn. \\[Metlid ringte\\] Og det gjorde jeg, for avh\u00f8rene var krevende. Ingen har v\u00e6rt s\u00e5 kritisk til avh\u00f8r, som jeg har v\u00e6rt. \n \n \\- Det var en krevende situasjon. Det er ingen som har v\u00e6rt s\u00e5 kritiske til norske politiavh\u00f8r som meg, og i denne saken m\u00e5tte alt foreg\u00e5 etter gjeldene regler og metoder. Min f\u00f8rste oppgave var \u00e5 vurdere det f\u00f8rste avh\u00f8ret. Det var godt, avh\u00f8rer hadde klart \u00e5 etablere kontakt med siktede s\u00e5 jeg kunne forsikre ledelsen om at avh\u00f8rer hadde oppn\u00e5dd kontakt. \n \n \\- F\u00f8rst plukke ut flere avh\u00f8rere, vi skj\u00f8nte at dette kom til \u00e5 bli en omfattende sak, vi m\u00e5tte ha flere avh\u00f8rere, s\u00e5 vi gjorde det. Min rolle har da v\u00e6rt \u00e5 bist\u00e5 i arbeidet og forberedelsene av avh\u00f8rene, overse avh\u00f8rene og ikke minst evaluere avh\u00f8rene.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Mange har forlatt salen n\u00e5 mot slutten av dagen, og mange av benkeradene har tomme seter. Jeg ser p\u00e5 de overlevende og p\u00e5r\u00f8rende at flere er slitne etter en lang dag.\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** Synne S\u00f8rheim f\u00f8lger intenst med p\u00e5 Breivik mens Rachlew forteller om kravene Breivik fremsatte i det f\u00f8rste avh\u00f8ret. Breivik noterer p\u00e5 den gule post-it-lappen sin, f\u00f8r han sjenker seg litt vann.\n - **15:33Vitne Asbj\u00f8rn Rachlew, avh\u00f8rsleder:** - \\[Dommer Arntzen: - Kan jeg skyte inn, s\u00e5 dere video av avh\u00f8rene?\\] Jeg var p\u00e5 ferie i starten s\u00e5 avh\u00f8rende til \u00e5 begynne med s\u00e5 jeg p\u00e5 video. Resten har jeg sittet bak speilet p\u00e5 bakrommet. De som ikke avh\u00f8rte tiltalte de satt ogs\u00e5 bak og fulgte avh\u00f8rene. De st\u00f8ttet de som var der inne og vi kommuniserte med de som var der inne gjennom en videoskjerm. For \u00e5 forst\u00e5 hvordan vi jobbet s\u00e5 var det omfattende forberedelser til avh\u00f8r og det var temabaserte avh\u00f8r. I avh\u00f8ret om bomben s\u00e5 knyttet vi til oss kjemikere, som st\u00f8ttet oss i forberedelsene for vi kunne ikke ha oversikt over alle sakens temaer. Da de var forberedt og satt ogs\u00e5 bak speilet og st\u00f8ttet oss slik at vi fikk t\u00f8mt ut hvert tema s\u00e5 godt vi kunne.\n - **15:34Politioverbetjent Asbj\u00f8rn Rachlew:** - De overordne form\u00e5l var \u00e5 hente inn s\u00e5 mye info som mulig. Vi har hatt tre perspektiver. De strafferettslige og polititaktiske. Man kunne kanskje tro at vi sto overfor en enkel sak rent etterforkningsmessig sett, men tiltalte allerede 10 minutter ut i det f\u00f8rste avh\u00f8ret, fors\u00f8kte han \u00e5 skaffe seg et forhandlingsrom. Det var ingen enkel etterforskningsmessig oppgave.\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** Rachlews f\u00f8rste oppgave ble \u00e5 evaluere de avh\u00f8rene som allerede var gjort av Breivik p\u00e5 Ut\u00f8ya. Disse s\u00e5 han p\u00e5 video. - Det er vel ingen som har v\u00e6rt s\u00e5 kritiske til norske politiavh\u00f8r som jeg har v\u00e6rt, sa han. Han var likevel forn\u00f8yd med jobben som var gjort. Han har siden fulgt alle avh\u00f8rene og st\u00f8ttet avh\u00f8rerne via skjerm. Han sitter da bak speilveggen og f\u00f8lger med p\u00e5 avh\u00f8rene.\n - **15:35Vitne Asbj\u00f8rn Rachlew, avh\u00f8rsleder:** - Det er det ene perspektivet, \u00e5 innhente s\u00e5 mye inforamsjon som mulig, slik at dere som skal fatte beslutningen kan gj\u00f8re det med s\u00e5 mye informasjon som mulig. Vi har hatt m\u00f8ter med kolleger fra andre land, inkludert England, Metropolitan Police der, som har erfaring med terrorhandlingen i London. Og vi forklarte hva slags avh\u00f8rsmetoder vi brukte. Vi jobber etter vitenskapelig fundamenterte avh\u00f8rsmetoder og de hadde ingen kommentar til det. Men p\u00e5minnet oss at vi m\u00e5 ikke glemme det perspektivet med de p\u00e5r\u00f8rernde. De tillot seg \u00e5 si at \u00abdere m\u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 skaffe s\u00e5 mye informasjon som mulig, s\u00e5 de kan f\u00e5 svar\u00bb. \n \n \\- Saken er som alle vet spesiell, og vi har ogs\u00e5 hatt et historisk forebyggende perspektiv, at vi har tenkt alt vi har kunnet innhente av informasjon om han, hans tenkem\u00e5te og bakgrunn, er relevant og viktig. \n \n \\- \\[Aktor Holden: - Hva er produktet fra avh\u00f8rsgruppen?\\] Vi har avh\u00f8rt tiltalte 31 ganger, tilsammen 220 timer. Alt er dokumentert p\u00e5 video og det resulterte vel i 1201 skriftlige A4 sider med hans forklaring. Vi har fors\u00f8kt s\u00e5 langt det lar seg gj\u00f8re, \u00e5 p\u00e5virke hans forklaringer. Vi har helt bevisst lagt en stategi for \u00e5 hente s\u00e5 mye informasjon som mulig.\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** Rachlew sier at han og avh\u00f8rsteamet har fulgt forklaringene til massedrapsmannen i retten n\u00f8ye, og mener det han i hovedtrekk fremst\u00e5r som den samme i retten som han har gjort i politiavh\u00f8r.\n - **15:38Politioverbetjent Asbj\u00f8rn Rachlew:** - Det er vi som har styrt temaene. Det er vi som har fortalt ham hva samtalene skal dreie seg om. Men vi har for det meste lyttet. Vi har ikke utfordret ham de f\u00f8rste 6 mnd. De siste tre-fire-fem avh\u00f8rene var det et taktskifte, der vi begynte \u00e5 legge frem opplysninger fra tidligere avh\u00f8r, hvor vi la p\u00e5 mer press. \\[Holden: Hva er hovedinntrykket til avh\u00f8rsgrppen?\\] Etter at vi var ferdig med etterforskningen, s\u00e5 har vi fulgt ham n\u00f8ye. Anders Behring Breivik som dere har blitt kjent med her i rettssaken, er det samme vi har blitt kjent med gjennom v\u00e5re 220 timer med ham i avh\u00f8r.\n - **15:38Vitne Asbj\u00f8rn Rachlew, avh\u00f8rsleder:** - Det er klart at mengden og tiden vi har tilbragt sammen gir oss mye nyasner, men hovedinntrykket er at det er den samme personen som dere har blitt kjent med. \\[Holden: - Kan du peke p\u00e5 \u00f8vrige inntrykk av tiltalte?\\] Det kan jeg gj\u00f8re. Jeg har forespurt hva jeg kommer til \u00e5 blir spurt om og f\u00e5tt en liten liste. I teamet har vi g\u00e5tt sammen og spurt hva slags inntrykk vi sitter igjen med. For det f\u00f8rste sitter vi overfor en person som har oversikt over tid og sted. \n \n \\- Han er rolig, behersket, arbeidsom, opptrer seri\u00f8st, respekterer v\u00e5r rolle, innfinner seg med sin rolle, forbereder seg skriftlig til hvert avh\u00f8r, han er n\u00f8ye, s\u00f8rger for at han inntar nok v\u00e6ske. Han har v\u00e6rt samarbeidsvillig, bortsett fra sp\u00f8rsm\u00e5l om Knights Templar, celle 2 og 3, der har han v\u00e6rt mer uvillig til \u00e5 forklare seg. I tillegg til noe om hans bakgrunn og hans familie.\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** Rachlew beskriver Breivik som n\u00f8ye, og opptatt av \u00e5 f\u00e5 i seg nok v\u00e6ske under avh\u00f8rene. Han var ogs\u00e5 samarbeidsvillig, med unntak av n\u00e5r det gjelder Knights Templar, Celle to og tre, og forhold til sin egen familie. Han beskrev ogs\u00e5 Breivik som flink til \u00e5 forklare seg og god spr\u00e5klig. - Han tenker analytisk, han tenker strategisk, han har god hukommelse. Som dere ogs\u00e5 opplevde, han er skremmende detaljert i sine detaljer, sier Rachlew. Breivik reagerer ikke beskrivelsene.\n - **15:40Vitne Asbj\u00f8rn Rachlew, avh\u00f8rsleder:** - \\[Aktor Holden: - Med tre unntak, Knights Templar, celle to og tre og familien\\] Ja, og han har presisert hvorfor han ikke vil svare p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. Han er flink til \u00e5 forklare seg og ordlegge seg. I begynnelsen brukte han fremmedord og engelsk terminologi. Litt milit\u00e6rt spr\u00e5k som forsvant noe etterhvert. N\u00e5r man legger hans ekstreme verdensanskuelse til grunn, forst\u00e5r vi dette. VI blir ikke sittende igjen og lure p\u00e5 hva dette er. Det har v\u00e6rt et par anledninger der vi lurer p\u00e5 \u00abhva mener du\u00bb men har har stort sett v\u00e6rt grei \u00e5 f\u00f8lge.\n - **15:41Politioverbetjent Asbj\u00f8rn Rachlew:** - Han tenker analytisk. Han tenker strategisk. Han har god hukommelse. Det er klart, som ogs\u00e5 dere opplevde, at han husker en skremmende og uvanlig detaljrikdom. Han fremst\u00e5r som kald, eller pragmastisk. Han er opptatt av \u00e5 begrunne sine grusomme handlinger. Det er ord som han bruker, med sitt politiske syn.\n - **15:41Vitne Asbj\u00f8rn Rachlew, avh\u00f8rsleder:** - Og uansett hva bevegrunnen m\u00e5tte v\u00e6re, s\u00e5 virker han sterkt i troen. Han fremst\u00e5r til tider som selvopptatt, og har h\u00f8ye tanker om hva han har utrettet. Men samtidig kan han v\u00e6re selvkritisk. Et eksempel kan v\u00e6re at han sier at operasjonen, som han kaller det, var hundre prosent vellykket. \n \n \\- Men en annen dag s\u00e5 kan han si at det var et logistisk mareritt den dagen, alt som kunne g\u00e5 galt, gikk galt og forklarer da hva som gikk galt. og hvor han feilet. S\u00e5 vi.. opplever selvironi. \\[Holden: - Du har jo n\u00e5 gitt noen trekk om hans personlighet. Har du noe inntrykk av om han er tilregnelig?\\]\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Asbj\u00f8rn Rachlew vil ikke svare p\u00e5 hva han mener om Breiviks tilregnelighet. - Det er ikke v\u00e5r oppgave. Vi skal fors\u00f8ke \u00e5 gi dere s\u00e5 mye informasjon som mulig, slik at dere skal kunne f\u00e5 et godt bilde og danne dere en mening. Dersom politiet skulle g\u00e5 inn i dette, ville politiet f\u00e5tt alt for mye makt, sier Rachlew.\n - **15:43Vitne Asbj\u00f8rn Rachlew, avh\u00f8rsleder:** - For det f\u00f8rste har ikke vi i denne saken trukket inn rettspsykiatere. S\u00e5 det har ikke v\u00e6rt relevant for oss, men viktigere knyttet til sp\u00f8rsm\u00e5let ditt, er at vi er politi i en demokratisk rettstat og v\u00e5r oppgave \u00e5 samle inn s\u00e5 mye informasjon som man kan bruke. \\[Han understreker at det ikke er deres oppgave \u00e5 si noe om dette\\]\n - **15:43Politioverbetjent Asbj\u00f8rn Rachlew, avh\u00f8rsleder.:** - Hvis politiet bevisst eller ubevisst g\u00e5r inn p\u00e5 dette, s\u00e5 g\u00e5r vi over til \u00e5 bli en makt som fjerne oss fra rettsstatsprinsippet. Jeg har ogs\u00e5 sagt til journalister at dette er ikke sp\u00f8rsm\u00e5l politiet skal, b\u00f8r eller vil besvare.\n - **15:45Vitne Asbj\u00f8rn Rachlew, avh\u00f8rsleder:** - \\[Holden: - Da sier jeg takk.\\] \\[Arntzen: - Har forsvarerne sp\u00f8rsm\u00e5l?\\] \\[Lippestad: - Noen f\u00e5 spr\u00f8sm\u00e5l...\\] \\[Arntzen: - Unnsklyld for at jeg avbryter, men jeg tror fort at vi kommer til \u00e5 g\u00e5 over klokken fire med dette vitnet og da m\u00e5 vi dimittere M\u00f8rland og gi en dyp beklagelse for at han har m\u00f8tt opp i dag til ingen nytte.\\] \\[Holden: - Det vil bli formidlet.\\] \\[Lippestad: - Ja, noen korte spr\u00f8sm\u00e5l. N\u00e5r du refererte til at du hadde g\u00e5tt gjennom det f\u00f8rste avh\u00f8ret, mener du da det f\u00f8rste avh\u00f8ret foretatt p\u00e5 Oslo politikammer eller det som ble utf\u00f8rt p\u00e5 Ut\u00f8ya?\\] \n \n \\- Det jeg refererte til da var det f\u00f8rste avh\u00f8ret, som jeg sa, p\u00e5 politihuset. Jeg har selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 g\u00e5tt n\u00f8ye igjennom samtalen p\u00e5 Ut\u00f8ya senere, men det jeg snakket om var p\u00e5 politihuset. \\[Lippestad: - Du sa at det var god kontakt mellom avh\u00f8rer og tiltalte helt til \u00e5 begynne med. Hva slags kontakt tenker du p\u00e5 da?\\] V\u00e5rt hovedm\u00e5l er som sagt \u00e5 samle inn informasjon, s\u00e5 er vi helt avhengige av \u00e5 opprette kommunikasjon. Dette er noe vi er trent p\u00e5 og har teknikker for \u00e5 oppn\u00e5. \n \n \\- Vi s\u00f8rger for at vedkommende vi avh\u00f8rer f\u00e5r forst\u00e5else og at han tar oss p\u00e5 alvor. Han responderte p\u00e5 det, og han lyttet. Det er lett \u00e5 se n\u00e5r et mennesker kommuniserer og ikke. Litt innledningsvis p\u00e5 det f\u00f8rste avh\u00f8ret s\u00e5 var det en esktrem situasjon, avh\u00f8reren kom p\u00e5 jobb og Politihuset var beleiret av bev\u00e6pnede kolleger. Avh\u00f8reren opprettet kontakt og merket at informasjonen flyter. Det ble pratet fritt og derfor gikk avh\u00f8ret relativt raskt. \\[Forsvarer Lippestad: - Vi vet at Breivik var opptatt av \u00e5 forhandle og han fikk en PC. Hva var \u00e5rsaken til at han klarte \u00e5 forhandle seg frem til den PC-en?\\]\n - **15:47Politioverbetjent Asbj\u00f8rn Rachlew, avh\u00f8rsleder:** - Ja, jeg kan pr\u00f8ve. Jeg f\u00f8ler at det teamet har v\u00e6rt godt belyst i media. \\[Forsvarer Lippestad: Det er ikke sikkert dommerne har f\u00e5tt det med seg.\\] Da er vi tilbake p\u00e5 Ut\u00f8ya, der tiltalte gikk rett i strupen p\u00e5 politiet og pr\u00f8vde \u00e5 skaffe seg forhandlingsrom og sa at han hadde krav, en kravsliste.\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** Tingrettsdommer Wenche Arntzen bryter inn og sier at hun tror utsp\u00f8rringen av Rachlew vil g\u00e5 utover klokken 16, og hun vil ikke begynne med et nytt vitne etter dette. Det betyr at vitnet J\u00f8rg M\u00f8rland fra Norsk folkehelseinstitutt m\u00e5 flyttes til en annen dag. Det vil dermed ikke bli noen kringkasting av hans forklaring i dag. Han skal forklare seg om hvorvidt Breiik var rusp\u00e5virket 22.juli.\n - **15:48Vitne Asbj\u00f8rn Rachlew, avh\u00f8rsleder:** - Den f\u00f8rste kravslisten hvor han \u00f8nsket store samfunnsmessige endringer. Men jeg \u00f8nsker der \u00e5 presisere at han med en gang etter \u00e5 ha femmet disse h\u00f8ytsvevende kravene p\u00e5 eget initiativ sa at \u00abjeg er inneforst\u00e5tt med at de ikke er realistiske\u00bb, men jeg har en annen kravsliste med mer enkle krav. \n \n \\- Og ett av kravene da, var at han \u00f8nsket en lovnad fra en statsadvokat, han m\u00e5 ha satt seg inn i systemet v\u00e5rt, for han ville ha en statsadvokat til \u00e5 skrive under p\u00e5 en garanti for at han skulle f\u00e5 en PC p\u00e5 cella. I den situasjonen som landet var i, s\u00e5 f\u00f8ler jeg at vi kom rimelig greit fram til en l\u00f8sning der.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Geir Lippestad sp\u00f8r hvordan Breivik har klart \u00e5 forhandle seg frem til en datamaskin i varetekt, som er sv\u00e6rt uvanlig. - Han gikk rett i strupen p\u00e5 politiet allerede p\u00e5 Ut\u00f8ya, allerede da kom han med krav. Et av dem var at han \u00f8nsket en lovnad fra en statsadvokat som undertegnet en avtale om at han skulle f\u00e5 en pc p\u00e5 cella dersom han skulle forklare seg. I den situasjonen det norske samfunnet var i, synes jeg vi kom ganske godt ut av det, sier Rachlew. Breivik f\u00f8lger med og tar notater mens forsvareren snakker med Rachlew. Han har ikke sett mye opp under forklaringen.\n - **15:50Vitne Asbj\u00f8rn Rachlew, avh\u00f8rsleder:** - \\[Forsvarer Geir Lippestad: - Jeg mener ikke politiet gjorde noen feil. Men han satte seg i en forhandlingsposisjon. Sier det noe om hans funksjon og hvordan han har tenkt. Vil du si at dere tok de forhandlingene seri\u00f8st da dere m\u00e5tte gi han den PC-en. Hva tilb\u00f8d han?\\] Han tilb\u00f8d informasjon. De f\u00f8rste avh\u00f8rene, den f\u00f8rste tiden og i lang tid etterp\u00e5 s\u00e5 var vi opptatt av \u00e5 redde liv. Vi visste ikke om aksjonen var over. \u00abHvis dere vil spare 300 menneskeliv m\u00e5 dere h\u00f8re p\u00e5 meg\u00bb sa han. Utifra det vi mistenkte ham for m\u00e5tte vi ta ham p\u00e5 blodig alvor\\]. \\[Geir Lippestad: - Et sp\u00f8rsm\u00e5l, kan han i denne forhandlings\u00f8yemed ha gjort seg st\u00f8rre, med tanke p\u00e5 dette nettverket han nevnte?\\] \n \n \\- Ja, det er ikke noe jeg kan vite, men jeg lyttet til avh\u00f8rene som startet, som NN forklarte seg om. De fortsatte seg p\u00e5 vei fra Ut\u00f8ya, de fortsatte i bilen p\u00e5 vei til Oslo. Det var en seksvens der som startet klokken 01.40 p\u00e5 natten. Der er det en ordveksling. Da sier tiltalte i en samtale med en avh\u00f8rer: \u00abDet dine sjefer vil ha, er informasjon som kan skape trygghet i befolkningen\u00bb. \n \n \\- Og politimannen er litt usikker p\u00e5 hva han skal svare. S\u00e5 avbryter tiltalte og sier \u00abh\u00f8r her, det dere vil ha er informasjon som gir trygghet til befolkningen. Det vil ikke vi. Vi vil skape frykt i befolkningen. Det er det som er terror, ikke sant\u00bb. \n \n \\- \\[Lippestad: - Det skaper jo en viss engstelse i politiet, det vil jeg forst\u00e5. Du har fulgt alle avh\u00f8rene, stort sett. Og du har sagt at han har beskrevet seg selv som en del av et st\u00f8rre nettverk. Men p\u00e5 et eller annet tidspunkt s\u00e5 sier han at det var en litt pomp\u00f8s framstilling. Kan du huske om det kom som f\u00f8lge av en konfrontasjon, eller snudde han p\u00e5 det f\u00f8r dere presset?\\] Ja, det jeg vet er at min kollega, og en av avh\u00f8rerne, han har f\u00e5tt i mandat \u00e5 forberede seg i detalj p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let. S\u00e5 jeg tror det er bedre at han svarer p\u00e5 det.\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** Det humres lett i salen n\u00e5r Rachlew sier han vil fors\u00f8ke \u00e5 sitere Breivik ordrett p\u00e5 hvorfor han ikke ville si noe om Knights Templar. - Jeg har h\u00f8rt det mange ganger, og det har dere ogs\u00e5. Han sier at han ikke vil komme med informasjon som kan f\u00f8re til p\u00e5gripelse av sine egne, sier han. Mange i salen er tydelig slitne og sitter fremoverlent med hodet i hendene.\n - **15:55Vitne Asbj\u00f8rn Rachlew, avh\u00f8rsleder:** - \\[Forsvarer Lippestad: - Du sa at han var tilbakeholden p\u00e5 tre temaer og det vet vi jo. Kan du si noe om hvordan han begrunnet dette?\\] Ja, alts\u00e5 begrunnelsene har v\u00e6rt at \u00abjeg \u00f8nsker ikke \u00e5 bidra med informasjon som kan f\u00f8re til p\u00e5gripelse av noen av mine\u00bb. \\[Forsvarer Lippestad: - Og familien da?\\] Med familien s\u00e5 fastholder han at hans barndom ikke har noe med denne saken \u00e5 gj\u00f8re. Men han har ikke totalt nektet, men noe mer tilbakeholden enn om sine forberedelser og gjennomf\u00f8ringen. \\[Forsvarer Lippestad: - Sitter du med et inntrykk av at han \u00f8nsker \u00e5 skjerme sin familie n\u00e5r han ikke vil snakke om det?\\] \n \n \\- Ja, han har.... Jeg kan bare fortelle hva han sagt. Han \u00f8nsker ikke \u00e5 dra andre inn. Han forst\u00e5r at alt rundt ham vil oppfattes som ondt. \\[Lippestad: Greide Breivik \u00e5 holde seg til teamaene? Ble det ryddige avh\u00f8r?\\] Ja. Da g\u00e5r vi inn p\u00e5 de generelle beskrivelsene. Han respekterte sin rolle og aksepterte v\u00e5r rolle. Da holdt han seg til det. Noen ganger da han skulle beskrive de grusomme handlingene f\u00f8lte han behov for \u00e5 forklare dette. Da ble det noe repetisjon. I starten lot vi han gj\u00f8re det, men etter hvert s\u00e5 sa vi at dette hadde vi h\u00f8rt f\u00f8r. Da sier han jaja. Det er greit. \n \n \\- \\[Lippestad: - Da er det bare et siste tema. Du fortalte at dere p\u00e5 et tidspunkt begynte der \u00e5 konforntere han for \u00e5 f\u00e5 informasjon. Endret han adferd n\u00e5r han ble konfrontert p\u00e5 en m\u00e5te som du synes var p\u00e5fallende eller rart?\\] Nei, i store trekk ikke. Men som dere opplevde her i retten ble det mye repetisjon \u00abvil ikke kommentere, vil ikke kommentere\u00bb s\u00e5 fors\u00f8kte vi fra ulike innfallsvinkler \u00e5 forklare hvorfor vi mente at han burde. Han har fortalt at det finnes en stor organisasjon som heter Knights Templar, men vi sa at vi finner ikke noe informasjon om at denne eksisterer. \n \n \\- Og etterhvert s\u00e5 kom det en sakkyndig rapport, og det ble mer informasjon om at det er ingen som kan bekrefte dette, \u00abkan du ikke gi oss noe informasjon slik at vi kan verifisere\u00bb, men det klarte han aldri \u00e5 gi oss. Og det er klart, da p\u00e5pekte vi at \u00abda m\u00e5 du v\u00e6re inneforst\u00e5tt med at det blir vanskeligere \u00e5 tro p\u00e5 dette\u00bb, men han vil ikke gi oss noe mer, for han \u00ab\u00f8nsker ikke \u00e5 bidra til informasjon som...\u00bb osv. \n \n \\- Da m\u00e5 du forst\u00e5 at dette g\u00e5r utover troverdigheten med hensyn til dette. Da sa han at men \u00abhvis ikke dere tror p\u00e5 meg s\u00e5 er det flott, fordi da vil dere slippe ned \u00abguarden\u00bb og tror ikke det finnes noe\u00bb. S\u00e5 han mente at neste gang det smeller vil sjokket bli enda st\u00f8rre. Da sier vi til han at da er det jo en selvmotsigelse. \n \n \\- \u00abDet du n\u00e5 sier at det er en fordel at vi kke tror p\u00e5 KT. Hvorfor har du skrevet side opp og side ned om det?\u00bb Vi konfronterte ham med det og da sa han: \u00abJa, men dere m\u00e5 v\u00e6re klar over at det er fordeler med det ene og det andre, men jeg er enig i at det var en selvmotsigelse. \\[Lippestad: S\u00e5 over til hans personlighet. Vi har h\u00f8rt litt om selvironi. Har du eksempel p\u00e5 det?\\] Vi kan bruke hans rettslige forklaring. Et eksempel er da han blir konfrontert om hans manglende formelle kompetanse. Der han sier: \u00abJeg kunne bare printet ut et diplom til meg selv\u00bb. Jeg f\u00f8ler at Geir Egil L\u00f8ken vil komme med mer detaljer om dette senere.\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** Breivik lener seg tilbake og vipper litt i stolens mens Rachlew forklarer seg. B\u00e6ra og Lippestad sitter fremoverlent p\u00e5 hver sin side av ham og tar notater.\n - **16:03Vitne Asbj\u00f8rn Rachlew, avh\u00f8rsleder:** - \\[Lippestad: - Da skal ikke jeg sp\u00f8rre mer rundt det, men helt avslutningsvis, du har en utdannelse og erfaring litt utover det som vanlig er. Kan du gj\u00f8re oss oppmerksom p\u00e5 hva som er utdannelsen og spesialiteten din?\\] I tillegg til at jeg er politmann og drapsetterforsker og har jobbet \u00e5tte \u00e5r i drapsavdelingen ved voldsavsnittet i Oslo, har jeg en mastergrad forensic psychology. Med bakgrunn i den laget vi et oppl\u00e6ringsprogramm i avh\u00f8rsteknikk for politidistriktene i Norge. Og da det var p\u00e5 plass laget jeg en doktoravhandling med utgangspunkt i en traffesak hvor en person ble sittende unnskyldig isolert, og hva som skjer n\u00e5r avh\u00f8rsteknikken svikter. \n \n \\- \\[Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen: - P\u00e5 et eller annet tidspunkt s\u00e5 f\u00e5r man vite at Breivik er vurdert til \u00e5 v\u00e6re schizofren og psykotisk. Hvor var du da... N\u00e5r fikk du vite om det?\\] Jeg var vel p\u00e5 jobb, tror jeg, jeg husker ikke n\u00f8yaktig hvor jeg var p\u00e5 samme m\u00e5te som jeg husker hvor jeg var da bomben smalt. \\[Larsen: - Nei, det er greit, men snakket du med Breivik... Hvor kort tid etter snakket du med Breivik om det?\\] Jeg har ikke snakket med Breivik. \\[Nei, beklager det.\\] \n \n \\- Han som var leder av dette teamet, vi r\u00e5df\u00f8rte oss etter at den f\u00f8rste rapporten ble offentliggjort og ga tiltalte muligheten til \u00e5 kommentere konklusjonen. Forsvareren ga muligheten til \u00e5 gj\u00f8re et avh\u00f8r. Da fikk tiltalte m\u00f8te forsvarerne sine f\u00f8rst som var underlagt taushetsplikten for dokumentene som forel\u00e5, men muntlig fortalte at konklusjonen var som den var. \n \n \\- S\u00e5 var han da villig til \u00e5 forklare seg, som han har v\u00e6rt hele tiden. Vi viste ham da visse deler av rapporten, inkludert konklusjonen. Jeg tror \u00e5rsaken til at du sp\u00f8r er at jeg har hatt m\u00f8ter med p\u00e5talemyndigheten, der vi har sagt at han tenker analytisk, og der har vi brukt det som eksempel: Der han leste og kommenterte og f\u00f8lte seg forn\u00e6rmet av konklusjonene. Han leser at de sakkyndige sier at KT ikke eksisterer og ser bort p\u00e5 avh\u00f8rer og sier: \u00abS\u00e5 det betyr at dere ikke har p\u00e5grepet noen andre\u00bb. \n \n \\- Han f\u00e5r informasjon, tolker den og gir seg selv ny innsikt. Jeg kaller det analytisk. \\[Larsen: Reagerte han upassende eller p\u00e5fallende p\u00e5 noe vis?\\] Han f\u00f8lte seg forn\u00e6rmet og sa at det var latterlig og at \u00abdet er ikke jeg som er gal\u00bb. Jeg tror reaksjonen var tilsvarenede at \u00abdet er ikke jeg som er gal, det er produktet som er galt\u00bb.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Rachlew forklarer seg om Breiviks reaksjon da han fikk vite konklusjonen i den f\u00f8rste psykiatriske rapporten. - Han var dypt forn\u00e6rmet over diagnosen p\u00e5 paranoid schizofreni, sier han. Rachlew understreker ogs\u00e5 at politiet ikke har forandret metodikken i avh\u00f8rene etter diagnosen. - Han svarte adekvat og vi fortsatte som f\u00f8r, b\u00e5de med lengde og m\u00e5ten vi arbeidet p\u00e5, sier han. De sakkyndige f\u00f8lger n\u00f8ye med p\u00e5 forklaringen hans.\n - **16:07Vitne Asbj\u00f8rn Rachlew, avh\u00f8rsleder:** - \\[Larsen: - Hvor mange timer om gangen satt han i avh\u00f8r, la oss si etter 29. november, endret dere metode i avh\u00f8rene?\\] Det var ikke noen endring i v\u00e5r avh\u00f8rsmetodikk, ingen endring. Det er klart, vi lurte jo p\u00e5, og snakket om det, \u00abskal vi anlegge noen andre avh\u00f8rsmetoder enn det vi har gjort?\u00bb, men det gjorde vi ikke, han var tilstede og svarte sammenhengene. N\u00e5r det gjelder timer, s\u00e5 er 7 timer gjennomsnittslengden p\u00e5 avh\u00f8rene. Da m\u00e5 jeg f\u00e5 presisere at vi selvf\u00f8lgelig har pauser, og mat osv. Vi har ogs\u00e5 hatt avh\u00f8r som har g\u00e5tt utover 10 timer, men 7 er gjennomsnittet. \n \n \\- Og det er ikke noe markert skille p\u00e5 avh\u00f8rene f\u00f8r og etter den f\u00f8rste rapporten. \\[Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen: - Men retningslinjer i avh\u00f8rene for en som muligens var psykotisk eller paranoid schizofren endret det seg?\\] Vi fortsatte som vi hadde gjort f\u00f8r den f\u00f8rste rapporten. \\[Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen: - Gikk avh\u00f8rene over i en mer kontfronterende fase etter 29/11?\\] Nei ikke direkte, men vi hadde et taktskifte. \\[Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen: - Reagerte han annerledes da det gikk inn i en mer konfronterende fase?\\] \n \n \\- Nei. Ikke annet annet han ble.... \\[Bistandsadvokat Larsen: Jeg tenker mer p\u00e5 modus eller v\u00e6rem\u00e5te.\\] Nei. Vi hadde en sekvens i det aller siste avh\u00f8ret. Der vi tok opp store sp\u00f8rsm\u00e5l, hans menneskesyn og kvinnesyn. Jeg skal ikke si at han ble sinna, men han sa han synes han var d\u00e5rlig gjort, s\u00e5 sent i prosessen og s\u00e5 sent p\u00e5 dagen. Og vi visste at det var det siste avh\u00f8ret og han mente at det var feil \u00e5 ta opp s\u00e5 store sp\u00f8rsm\u00e5l. Han f\u00f8lte seg dessuten sliten.\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** Rachlew forteller at Breivik var misforn\u00f8yd med at veldig store sp\u00f8rsm\u00e5l ble tatt opp med ham p\u00e5 slutten av et avh\u00f8r, da han ble spurt om store sp\u00f8rsm\u00e5l som menneskesyn. - Jeg vil ikke si at han ble sint, for det har han aldri blitt, men han sa klart ifra at han mente det var d\u00e5rlig gjort. De avbr\u00f8t da avh\u00f8ret, men Rachlew understreker at det ikke var noe d\u00e5rlig stemning. - Da var han opp av stolen med en gang, chitchattet med avh\u00f8rerne og s\u00e5nn, s\u00e5 det var ikke noe d\u00e5rlig stemning, sa han.\n - **16:10Vitne Asbj\u00f8rn Rachlew, avh\u00f8rsleder:** - Og da ble det selvsagt avbrutt med en gang. \\[Arntzen: Er du enig i det, synes du det var d\u00e5rlig gjort?\\] Jeg ser argumentet hans og respekterte det med en gang n\u00e5r han sa at han var sliten. Men metodikken g\u00e5r ut p\u00e5 at vi samler s\u00e5 mye informasjon som mulig f\u00f8r vi begynner \u00e5 konfrontere. Jeg vil ikke si at han ikke hadde noe poeng, men han hadde f\u00e5tt rikelig med anledning til \u00e5 forklare seg fritt forut for dette. Men han sa klart i fra at han var sliten og vi avbr\u00f8t avh\u00f8ret. Og jeg kan presisere at han da var oppe av stolen som vanlig og sm\u00e5pratet med avh\u00f8rer som vanlig. Det var ikke d\u00e5rlig stemning. \n \n \\- \\[Larsen: - S\u00e5 skj\u00f8nner jeg at du har sett han bak speilet i over 200 timer.\\] Ja, 190 timer. \\[Larsen: - Ok. Har du p\u00e5 noe tidspunkt reflektert p\u00e5 om det ville v\u00e6re behov for helsehjelp til Breivik?\\] Nei. \\[Larsen: - Men er det noe som av og til skjer, at politiet m\u00e5 tilkalle en eller annen form for bistand?\\] Ja, p\u00e5 voldsavsnittet i Oslo, s\u00e5 hender det fra tid til annen at en som er blitt p\u00e5grepet, at politiet forst\u00e5r med en gang at det ikke er forsvarlig \u00e5 gjennomf\u00f8re avh\u00f8r, og han da blir overf\u00f8rt til Asker og B\u00e6rum og vi g\u00e5r i dialog med helsevesen om n\u00e5r han kan v\u00e6re i stand til \u00e5 redegj\u00f8re for tid og sted osv. \n \n \\- \\[Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen: - Har du hatt flere med deg n\u00e5r du har sittet bak speilet som har hatt den tanken. Si litt om hvor mange som har sittet der?\\] Ja, jeg fors\u00f8kte \u00e5 si litt om det innledningsvis. I tillegg til dette teamet er det NN som er leder \\[nevner flere personer ved navn\\] og vi har hatt representanter fra p\u00e5talemyndigheten i alle ledd, cirka ni jurister som har v\u00e6rt tilstede n\u00e5r det har v\u00e6rt aktuelt. S\u00e5 har vi hatt ekspertise med oss i de temabaserte avh\u00f8rene som jeg nevnte tidligere. Vi har hatt Kripos tilstede n\u00e5r vi snakket om Ut\u00f8ya. Vi har hatt PST n\u00e5r vi har snakket om manifestet. Vi har hatt historiker og vi har hatt \u00f8konomietterforskere n\u00e5r vi har snakket om skatteparadiser. \n \n \\- \\[Bistandsadvokat Larsen: Bare for \u00e5 ha etablert det helt klart. Har noen p\u00e5 noe tidspunkt nevnt at han trenger helsehjelp?\\] Jeg tror du m\u00e5 presisere sp\u00f8rsm\u00e5let ditt litt. \\[Bistandsadvokat Larsen: Har det v\u00e6rt et tema at han trenger faglig hjelp for \u00e5 gjennomf\u00f8re avh\u00f8rene?\\] Der sa du n\u00f8kkelordet. Vi har hatt v\u00e5re tanker med det ekstreme ved hans handlinger, men det har ikke v\u00e6rt et tema at det var uforsvarlig \u00e5 fortsette avh\u00f8rene. \n \n \\- \\[Arntzen: Har de sakkyndige noen sp\u00f8rsm\u00e5l?\\] \\[S\u00f8rheim gir tegn\\] \\[Arntzen: Da begynner vi med S\u00f8rheim, siden du ikke hadde sp\u00f8rsm\u00e5l ved forrige runde.\\] \\[S\u00f8rheim: - Synne S\u00f8rheim, rettspsykiater. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt er helt kort og konkret. Jeg tror, hvis jeg har h\u00f8rt deg riktig, at du sa noe om at Breivik demonstrerte sin tilpasning n\u00e5r han ble forelagt at de sakkyndige ikke trodde at Knights Templar eksisterte og at han da sa at \u00abda har de ikke arrestert noen andre\u00bb. Det ble i hvert fall antydet at det kunne v\u00e6re en del av fantasien eller at det ikke var funnet noe hold i det, s\u00e5 leste han det og sa \u00abok, greit, da har dere ikke p\u00e5grepet noen andre\u00bb. Da m\u00e5 vi ta med i betraktningen at han hadde sittet totalt isolert og ikke f\u00e5tt noe informasjon om hva som skjedde i verden. \n \n \\- \\[S\u00f8rheim: - Det som gj\u00f8r meg forvirret, det ber derfor jeg sp\u00f8r... Hva var inngangsporten her? Hva er det man har lagt til grunn? For det klarer ikke jeg \u00e5 kjenne igjen.\\] Ja... Hvis det da skulle v\u00e6re korrekt, at jeg sammenblander en annen situasjon, s\u00e5...\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** Psykiater Synne S\u00f8rheim stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved at Breivik svarte \"ok, s\u00e5 dere har ikke p\u00e5grepet noen da\", da Breivik ble foreholdt sakkyndigrapport nummer \u00e9n, der Knights Templar av psykiaterne oppfattes som en vrangforestilling. Hun lurer p\u00e5 om han kan blande rapporten med et annet dokument fra politiet, der det st\u00e5r at politiet ikke hadde noen holdepunkter for at Knights Templar eksisterer. Rachlew blir usikker, og Holden sier at han skal sjekke det opp.\n - **16:17Vitne Asbj\u00f8rn Rachlew, avh\u00f8rsleder:** - N\u00e5r du er s\u00e5pass sikker som du er s\u00e5 vil jeg st\u00e5 her hardnakket og p\u00e5st\u00e5 at det ikke kan v\u00e6re kilden. Situasjonen husker jeg veldig godt, men om jeg har tatt feil dokument som du sier som er en mulighet kan ikke jeg si annet enn at det kan stemme. Det jeg er sikker p\u00e5 er at han fikk informasjon som han med en gang tolket dithen at \u00abOK\u00bb, s\u00e5 ser han p\u00e5 avh\u00f8reren og sier med uttrykket \u00abda vet ikke dere mer enn det\u00bb.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** - Er det noe kvalitetsforskjell mellom hvordan han fremsto i det f\u00f8rste avh\u00f8ret p\u00e5 Ut\u00f8ya og det neste avh\u00f8ret? sp\u00f8r Terje T\u00f8rrissen. Rachlew tar en lang pause f\u00f8r han svarer. - Ikke noen store forskjeller. Han presenterer seg som kommand\u00f8r begge ganger og bruker andre betegnelser. Han hyperventilerte flere ganger under avh\u00f8ret p\u00e5 Ut\u00f8ya, men det tilskrev vi stresset, sier Rachlew. Psykiaterne fors\u00f8ker fortsatt \u00e5 f\u00e5 et bilde av Breiviks sinnsstemning ved gjernings\u00f8yeblikket.\n - **16:19Vitne Asbj\u00f8rn Rachlew, avh\u00f8rsleder:** - Men, n\u00e5 ble jeg usikker. \\[Holden: Vi skal klare \u00e5 oppklare det.\\] \\[Sakkyndig T\u00f8rrisen: Til det det f\u00f8rste avh\u00f8ret p\u00e5 Ut\u00f8ya. Er det noe kvalitetsforskjell mellom hvordan han fremsto der og det neste 23/7. Hvordan vurderer du det f\u00f8rste i forhold til det neste?\\] Ikke noen store forskjeller. Han presenterte seg som kommand\u00f8r under det f\u00f8rste avh\u00f8ret og hadde milit\u00e6rt spr\u00e5k. Det var noen fysiske reaksjoner. \\[Vitnet puster og peser for \u00e5 vise hvordan Breivik var.\\] Han hadde noe hyperventilering med 20-30 minutters mellomrom. \n \n \\- Men som sagt, han har v\u00e6rt den personen han \u00f8nsket \u00e5 fremstille seg som, gjennom alle avh\u00f8rene. \\[T\u00f8rrisen: - S\u00e5 han har v\u00e6rt konsistent gjennom alle avh\u00f8rene fra 22. juli og frem til mars?\\] Ja, det er v\u00e5rt hovedinntrykk. S\u00e5 vil Geir L\u00f8ken, som har tatt avh\u00f8rene, komme med en del referanser. Men det er v\u00e5r hovedkonklusjon at den Anders Behring Breivik vi er kjent med er den som har forklart seg for retten. Men for eksempel det med spr\u00e5ket, engelske uttalelser har blitt mer norsk, det har blitt mindre milit\u00e6rspr\u00e5k etc. \n \n \\- Men i grove trekk den samme personen. \\[T\u00f8rrisen: - S\u00e5 det siste sp\u00f8rsm\u00e5let, den g\u00e5r p\u00e5 lengden av avh\u00f8r. Vi er kjent med at de kan v\u00e6re lange, men er det uvanlig \u00e5 ha s\u00e5 lange avh\u00f8r?\\] Ja, det m\u00e5 jeg nok. Det har v\u00e6rt lange avh\u00f8r, det har det. Det skyldes flere faktorer. For det f\u00f8rste, s\u00e5 var hvert eneste avh\u00f8r en stor operasjon, det var mye mannskap som m\u00e5tte klargj\u00f8res og skulle v\u00e6re tilstede.\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** Det er mer urolig i salen n\u00e5 enn tidligere. Mange vrir p\u00e5 seg i setene og er tydelig slitne etter en lang dag i retten.\n - **16:22Vitne Asbj\u00f8rn Rachlew, avh\u00f8rsleder:** - S\u00e5 har tiltalte selv kontinuerlig sagt at han kan fortsette. \u00abJeg er ikke tr\u00f8tt, jeg er ikke sliten\u00bb. Han har \u00f8nsket progresjon og han har sagt at det er mye informasjon vi skulle igjennom. Vi har sett p\u00e5 forsvarerne underveis, men vi sp\u00f8r de selv om det er v\u00e5rt ansvar. Det har ikke v\u00e6rt noen innsigelser derfra. Jeg har til tider oppfattet at min kollega er blitt sliten og stiller ledende sp\u00f8rsm\u00e5l. Men han har god arbeidskapasitet og p\u00e5pekt overfor oss at han hele tiden han har \u00f8nsket \u00e5 fortsette og etter en helhetsvurdering har vi sagt at det er greit.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Rachlew forklarer at Breivik ofte kunne holde ut lenger enn kollegaen hans i avh\u00f8r. - Jeg har til tider oppfattet at min kollega er blitt sliten og stiller ledende sp\u00f8rsm\u00e5l, sa han. Terje T\u00f8rrissen spurte deretter om det er uvanlig at man har s\u00e5 stor utholdenhet at man kan sitte opptil ti timer i avh\u00f8r jevnlig. Rachlew svarer litt n\u00f8lende at det er riktig. - Beklager, jeg ser at sp\u00f8rsm\u00e5let var litt vel ledende, men det er s\u00e5 seint p\u00e5 dagen, sier T\u00f8rrissen til spredt latter fra salen. Mange av bistandsadvokatene nikker lattermildt.\n - **16:23Vitne Asbj\u00f8rn Rachlew, avh\u00f8rsleder:** - S\u00e5 har vi v\u00e6rt ganske oppmerksom p\u00e5 det. N\u00e5r klokken er 21-22 p\u00e5 kvelden, og vi har holdt p\u00e5 ni timer, s\u00e5 sier vi til tiltalte at vi bare har noen f\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l igjen og sp\u00f8r om hvordan det g\u00e5r. Da sier han: \u00abJeg er klar bare fortsatt\u00bb. \\[T\u00f8rrisen: Det er vel relativt uvanlig at noen klarer det? Det er en utholdenhet som er utover det vanlige.. Beklager om det ble et ledende sp\u00f8rsm\u00e5l..... \n \n \\- Det er viktig for meg \u00e5 presiere at vi har hatt fokus p\u00e5 det, har kjent p\u00e5 det og vurdert og funnet det forsvarlig \u00e5 gjennomf\u00f8re s\u00e5 lange avh\u00f8r. \\[Arntzen: Aspaas?\\] \\[Aspaas: - Ja, takk. Du nevnte at han var sterk i troen under denne gjennomgangen. Kan du presisere, hva var han sterk i troen p\u00e5?\\] Ja, det jeg mener er at n\u00e5r han med jevne mellomrom har beskrevet handlingene, s\u00e5 har han, og s\u00e6rlig de f\u00f8rste tre, fire, fem avh\u00f8re - ogs\u00e5 senere, men s\u00e6rlig da - har det v\u00e6rt veldig viktig for ham \u00e5 forklare hvorfor dette var n\u00f8dvendig og s\u00e5 kom det politiske budskapet at \u00abdet var derfor og s\u00e5nn, og s\u00e5nn Norge er\u00bb og jeg har f\u00e5tt opplevelsen av at han er sterk i troen uansett hva hans bevegrunn m\u00e5tte v\u00e6re. \n \n \\- S\u00e5... For han har jo da hele tiden, og har gjort det gjennom hele prosessen, at dette er hans politiske overbevisning og det var n\u00f8dvendig. Og denne overbevisningen, for \u00e5 v\u00e6re mest mulig n\u00f8ytral, det er derfor jeg ordlegger meg som jeg gj\u00f8r, for jeg kjenner ikke denne overbevisningen, s\u00e5... Uansett hva hans beveggrunner har v\u00e6rt, s\u00e5 har de v\u00e6rt sterke. \n \n \\- \\[Sakkyndig Aspaas: - Kan du si noe om troen p\u00e5 Knights Templar som en slagkraftig organisasjon om det har v\u00e6rt noen utvikling der?\\] Ja, det har det. I beskrivelsen av Knights Templar har det v\u00e6rt en utvikling. Det er det NN vil komme og fortelle i detalj n\u00e5r han kommer. \n \n \\- \\[Dommer Lyng: Merker du noen endring i avh\u00f8rene mens han satt isolasjon og om han forklarte seg annerledes?\\] De endringene jeg kan forklarer mer i detalj, er n\u00e5r han fikk informasjon om hva omverdenen har skrevet. Det gjelder da innholdet i forklaringene. Det er ingen store svingninger i hans fremtreden. De store svingningene har vi ikke opplevd, bortsett fra i begynnelsen av isolasjonstiden, som er sv\u00e6rt vanlig. Der han p\u00e5peker at det er veldig t\u00f8ft. Han sa at kampmoralen var kritisk lav at han fryktet at han ville selvterminere om han ikke fikk en bok \u00e5 lese eller ett spill \u00e5 spille. \n \n \\- Men ikke en uvanlig opplevelse av en t\u00f8ff periode \u00e5 sitte etter hvert s\u00e5... S\u00e5 sa han, jeg tror det var etter to ukers tid i isolasjon, s\u00e5 sa han at \u00abjeg kunne ikke forutse, trene mentalt og forberede meg p\u00e5 virkningene av isolasjon, de er kraftigere og jeg sliter\u00bb. Om det, men dette er ikke jeg ekspert p\u00e5, men vi vet at han var p\u00e5 en anabole stereoider-kur, om det var abstinenser som forsterket isolasjonen der vet jeg ikke. \n \n \\- Selv sa han at det var isolasjonen, at han ikke kunne g\u00e5 p\u00e5 internett, at han ikke kunne.. Total isolasjon det kunne han nikke forberede seg p\u00e5. Han ba om \u00e5 f\u00e5 noen b\u00f8ker, noen spill, alts\u00e5 et eller annet som kunne f\u00e5 ham til \u00e5 holde kampmoralen, som han sa.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Rachlew peser tungt og raskt i mikrofonen for \u00e5 vise hvordan Breivik hyperventilerte flere ganger under avh\u00f8ret p\u00e5 Ut\u00f8ya. Her finnes det kun lydopptak, ikke video. Dette avh\u00f8ret st\u00e5r sv\u00e6rt sentralt for \u00e5 vurdere Breiviks tilregnelighet, siden det ble foretatt like etter p\u00e5rgipelsen-\n - **16:33Vitne Asbj\u00f8rn Rachlew, avh\u00f8rsleder:** - \\[Dommer Lyng: - Du nevnte hyperventileringsseanser i avh\u00f8ret, hva legger du i det?\\] Det var det f\u00f8rste avh\u00f8ret i l\u00f8pet av de f\u00f8rste en og en halve timen hadde han vel en tre eller fire s\u00e5nne seanser \\[Rachlew demonstrerer hvordan dette h\u00f8rtes ut, for retten i mikrofonen\\] s\u00e5 gikk han tilbake til \u00e5 v\u00e6re den personen... \\[Dommer Arntzen: - Du har sagt at han var analytisk. Det er et vurderende utsagn\\] Jeg har sagt at han tenkte strategisk og tenker analytisk. Jeg har ikke grunnlag for \u00e5 si at han er en grundig strateg eller analytiker. \\[Dommer Arntzen: - Hvordan opplever du hans kognitive evner og funksjoner?\\] \n \n \\- Jeg har fors\u00f8kt \u00e5 svare p\u00e5 det i media en gang, da ble jeg ikke bare feilsitert, men vrengt. Jeg vil ikke bidra til \u00e5 tegne et bilde av en brilliant person, hverken den ene eller andre veien. \\[Dommer Arntzen: Har han evner p\u00e5 flere omr\u00e5der?\\] Ja. Mitt inntrykk, med alle de forbehold jeg m\u00e5 ta. er at han vet litt om ganske mye. Men jeg kan ta et felt, som jeg kjenner godt, og det er avh\u00f8rsteknikk. Han forteller ogs\u00e5 der at han har lest seg opp. \n \n \\- Da sendte jeg sp\u00f8rsm\u00e5l inn og ba han utdype. Og da skrev han at norsk politi og politet generelt trenes opp til \u00e5 tolke gjennom kroppsspr\u00e5k og er flinke til det. Han kunne ikke begrepene, men i litterturen g\u00e5r det igjen som nevro-lingvistisk programmering. Og tiltalte er helt overbevisst om at det er mulig. Hvis \u00f8ynene g\u00e5r g\u00e5r opp til h\u00f8yre s\u00e5 snakker du usant, men g\u00e5r de opp til venstre s\u00e5 snakker du sant. Men det er ikke s\u00e5 far out at ikke det er fors\u00f8kt. \n \n \\- Men jeg kan jo fortelle at norsk politi i 1998 ansatte en psykolog nettopp for \u00e5 trene seg opp i disse metodene, og b\u00e5de norsk og britisk politi har unders\u00f8kt mulighetene, s\u00e5 det er ikke tatt ut av intet, men poenget er vel at han ikke har tilstrekkelig innsikt i disse metodene. S\u00e5 det er ett s\u00e5nt tema. Han har noe kunnskap, men ikke dybdekunnskap p\u00e5 omr\u00e5det.\n - **16:35Forsvarer Geir Lippestad:** - En liten oppklaring. Sp\u00f8rsm\u00e5let om de sakkyndige hadde skrevet eller ikke, begge har rett, Rachlew du ogs\u00e5. Dette kom ikke frem i selve erkl\u00e6ringen. I dokumentet av avh\u00f8ret av Breivik s\u00e5 kan jeg lese et avsnitt fra Breivik selv.\n - **16:35Vitne Asbj\u00f8rn Rachlew, avh\u00f8rsleder:** - \\[Lippestad: der st\u00e5r det at Husby insinuerer at siktetede er alene og at han har diktet opp KT. Det betyr at Husby har sett dum ut dersom noen var p\u00e5grepet. Det er avsl\u00f8rende.\\]\n - **16:37Anders Behring Breivik:** - \\[Dommer Wenche Eliabeth Arnzen gir ordet til Breivik, og sier at han f\u00e5r anledning til \u00e5 kommentere vitneforklaringene.\\] Jeg g\u00e5r tilbake til politioverbetjent NN f\u00f8rst \\[politioverbetjenten som avh\u00f8rte Breivik p\u00e5 Ut\u00f8ya\\]. For det f\u00f8rste det var ikke noe avh\u00f8r p\u00e5 Ut\u00f8ya, det var en samtale som ble tapet av politiet uten tillatelse, som varte i \u00e5tte timer. Og i de \u00e5tte timene var det hundrevis av sider med informasjon som ble formidlet. \n \n \\- Og de fem punktene som aktor innledningsvis spesifiserte, de gir et helt feil bilde av samtalen. N\u00e5r det gjelder det med dehydrering om at jeg var redd for \u00e5 d\u00f8, det var en veldig kort sekvens i begynnelsen, som ikke var representativ for samtalen. Og det gikk ut p\u00e5 at det er mulig at hjertet stopper om han ikke f\u00e5r nok v\u00e6ske n\u00e5r man har tatt ECA. \n \n \\- Og det var vel egentlig en indirekte m\u00e5te \u00e5 si jeg var veldig t\u00f8rst p\u00e5. Hadde jeg bare sagt at jeg var t\u00f8rst da hadde jeg ikke f\u00e5tt noe. Men det er faktisk mulig at hjertet stopper hvis man tar tilstrekkelig nok. Det var bare to sekunder av \u00e5tte timer langt avh\u00f8r. S\u00e5 var det til at min familie kunne bli utsatt for vold.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Breivik tar en slurk med vann og ser p\u00e5 notatene sine. - For det f\u00f8rste: Det var ikke et avh\u00f8r p\u00e5 Ut\u00f8ya, det var en samtale som ble tapet ulovlig av politiet. Det som har kommet frem gir et helt feil inntrykk av samtalen. Det om at jeg var redd for \u00e5 dehydrere var kun en kort sekvens. Det var kun en m\u00e5te \u00e5 si at jeg var sv\u00e6rt t\u00f8rst, slik at jeg skulle f\u00e5 noe \u00e5 drikke, sier Breivik. Da sakkyndige f\u00f8lger n\u00f8ye med n\u00e5r han snakker om redselen for at familien hans skulle skades. - Skaden p\u00e5 fingeren er ogs\u00e5 en bagatell. Det jeg sa var at det hadde v\u00e6rt en fordel \u00e5 forbinde fingeren, fordi jeg trodde jeg hadde mistet en halvliter blod, sier han. Det kommer spredt latter fra benkene med p\u00e5r\u00f8rerende og overlevende.\n - **16:38Anders Behring Breivik:** - og.. Det jeg sa det er ikke unaturlig at det vil bli en lynsjestemning for dette var ekstraordin\u00e6re omstendigheter og at det er vanskelig \u00e5 forutsi hva som skjer. Det var noen f\u00e5 sekunder av en \u00e5tte timers samtale. Bl\u00f8dningen ogs\u00e5 en bagatell. Det ja sa er at det var en fordel om bl\u00f8dningen ble stoppet, for jeg hadde mistet en halv liter blod.\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** Etter sp\u00f8rsm\u00e5lsrunden tar Lippestad ordet og sier at han har funnet ut av forvirringen rundt n\u00e5r Breivik kommenterte at det ikke var p\u00e5grepet noen i Knights Templar. - Det er jo hyggelig litt s\u00e5nn p\u00e5 slutten av dagen \u00e5 kunne si at dere begge har rett, sa han henvendt til Rachlew og Lippestad. Salen humrer. Husby snakket nemlig om KT-nettverket med Breivik, s\u00e5 det sto om det i den f\u00f8rste rapporten.\n - **16:39Anders Behring Breivik:** - Jeg bare nevnte det. N\u00e5r det gjelder spesifisering av de to cellene som jeg er tilknyttet og KT-nettverket, s\u00e5 er det noe jeg st\u00e5r for og som er korrekt hele tiden, men det stemmer at jeg ikke \u00f8nsker \u00e5 formidle informasjon som f\u00f8rer til p\u00e5gripelser, men det er noe jeg st\u00e5r for. \n \n \\- KT-nettverket eksisterer, det har det gjort hele tiden, men det betyr selvf\u00f8lgelig ikke at jeg \u00f8nsker \u00e5 formidle informasjon om det. S\u00e5 de fem punktene som Holden har valgt \u00e5 fokusere p\u00e5, de forteller vel mer om intensjonene til Holden enn noe annet, og det er da latterliggj\u00f8ring. Og kanskje det g\u00e5r p\u00e5 tilregnelighet. \\[Dommer Arntzen: - Breivik, dette er kommentarer til vitneforklaringene, ikke til Holden.\\] Neida, jeg vet det. \n \n \\- S\u00e5 kommer vi til Rachlew. N\u00e5r det gjelder den forhandlingssituasjonen s\u00e5 stemmer det at det var viktig for meg \u00e5 forhandle med politiet. Men som politiet har formidlet til meg ved noen anledninger har dere ikke tatt meg i l\u00f8gn ved noen anledninger.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Det er riktig som Rachlew sier at det var viktig for meg \u00e5 forhandle med politiet. Jeg synes ogs\u00e5 det er viktig \u00e5 si at politiet har sagt at de aldri har tatt meg i l\u00f8gn. Jeg fors\u00f8kte ikke \u00e5 utnytte situasjonen. N\u00e5r jeg sa at det som skulle skje 22. juli bare var et fyrverkeri, st\u00e5r jeg for det. Det som skjer i fremtiden vil bli langt st\u00f8rre, sier Breivik. Han snakker lavt men tydelig. - Da har jeg ingen flere kommentarer, sier han. Flere av de p\u00e5r\u00f8rende mumler n\u00e5r han er ferdig.\n - **Kommentar fra VGs Eva-Therese Gr\u00f8ttum:** N\u00e5r Breivik kommenterer vitnem\u00e5let til Rachlew, ser han ham rett inn i \u00f8ynene. Rachlew ser tilbake p\u00e5 ham fra vitneboksen.\n - **16:41Anders Behring Breivik:** - Det er riktig som Rachlew sier at det var viktig for meg \u00e5 forhandle med politiet. Jeg synes ogs\u00e5 det er viktig \u00e5 si at politiet har sagt at de aldri har tatt meg i l\u00f8gn. Jeg vet at en person som \u00f8nsker \u00e5 formidle noe, og om personen blir tatt i l\u00f8gn, s\u00e5 vil ikke resten av det han sier ha noe \u00e5 bety. P\u00e5 en m\u00e5te pr\u00f8vde jeg ikke \u00e5 utnytte situasjonen. Det jeg sa om at 22. juli bare var fyrverkeri, det st\u00e5r jeg fortsatt for. Det var ikke tidsangitt. Det er noe som kommer senere. Jeg refererte til fremtiden.\n - **Kommentar fra VGs Dennis Ravndal:** Retten er hevet. Breivik smiler bredt og sier god helg til forsvarer Odd Ivar Gr\u00f8n f\u00f8r han f\u00f8res ut i h\u00e5ndjern.\n - **16:42Anders Behring Breivik:** - Det \u00e5 spare 300 liv er heller ikke tidsspesifisert, selv om jeg kanskje kunne ha gitt inntrykk av det i den samtalen som ikke var et avh\u00f8r. Det var i tilknytning til at jeg trodde det var en sjanse for at jeg ikke ville komme levende fra den \u00f8ya, i og med at det ikke var et avh\u00f8r. Men utover det s\u00e5 har jeg egentlig ikke noen kommentarer.\n - **16:42Dommer Wenche Elizabeth Arntzen:** - Da er retten hevet for i dag.\n - **16:49VG:** - Retten er hevet, og settes igjen mandag klokken 09.00.\n\n OSLO TINGRETT (VG Nett) Noe av det f\u00f8rste terroristen sa etter p\u00e5gripelsen, var at den f\u00f8rste cellen hadde sl\u00e5tt til i Oslo, at han selv var den andre og at den tredje ikke hadde sl\u00e5tt til enn\u00e5. 25.05.2012, 13:32\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80b65477-f2f1-4e8d-ad14-913570c015ab"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85ngstr%C3%B8m", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00492.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:51:55Z", "text": "# \u00c5ngstr\u00f8m\n\nEn **\u00e5ngstr\u00f8m** er en enhet for m\u00e5ling av avstand. \u00c5ngstr\u00f8m er ikke en SI-enhet. En \u00e5ngstr\u00f8m er lik 10^(\u221210) meter Symbolet for \u00e5ngstr\u00f8m er **\u00c5**.\n\nEnheten har navn etter den svenske fysikeren Anders Jonas \u00c5ngstr\u00f6m, en av grunnleggerne av spektroskopien.\n\n\u00c5ngstr\u00f8m brukes av og til for \u00e5 angi st\u00f8rrelsen p\u00e5 atomer. Radiusen til et atom er mellom 0,25 og 3 \u00c5.\n\n1 \u00c5 = 1 \u00d7 10^(\u221210) meter \n1 \u00c5 = 0,1 nanometer \n1 \u00c5 = 100 picometer\n\nEttersom \u00e5ngstr\u00f8m ikke er en SI-enhet, er bruken av den frar\u00e5det. Nanometer eller picometer kan med fordel brukes i stedet for \u00e5ngstr\u00f8m. P\u00e5 tross av at bruken er frar\u00e5det er det flere fagfelt som fortsetter \u00e5 bruke enheten. Enkelte hevder at enheten er en mer bekvem \u00e5 bruke, ettersom den i st\u00f8rrelse er n\u00e6r objektene som m\u00e5les, for eksempel atomer og molekyler, partikler av interstellart st\u00f8v, optiske b\u00f8lgelengder, m.m.\n\nAv historiske \u00e5rsaker foretrekker astronomer \u00e5 bruke \u00e5ngstr\u00f8m n\u00e5r de arbeider med spektre av synlig lys.\n\nUnicode inkluderer et tegn for \u00e5ngstr\u00f8m i posisjonen U+212B (i din nettleser ser den ut som ). Likefullt sier standarden at den anbefalte representasjonen er 00C5. Det er, med andre ord, bedre \u00e5 bruke \u00ablatin capital letter with ring above\u00bb (\u00c5), som er en vanlig norsk \u00c5, enn det spesielle tegnet U+212B ().\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "190e595b-9c16-4556-8b36-bd3740e3281b"} +{"url": "http://chassi.blogspot.no/2010/01/skamkaldt-pa-sandvatn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00079.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:07:12Z", "text": "## mandag, januar 04, 2010\n\n### Skamkaldt p\u00e5 Sandvatn\n\n \n \nDet er sikkert like kaldt hjemme egentlig, hvis jeg puster inn litt for fort m\u00e5 jeg hoste av bare kuldesjokk i halsen. P\u00e5 fjellet var vi i det minste forberedet og gikk med trelags ullundert\u00f8y og kuldekrem i fjeset. Dunjakken hadde jeg med i tilfellet vi skulle bli n\u00f8dt til \u00e5 stoppe ute i sn\u00f8en, men vi slapp heldigvis det, spurtet av g\u00e5rde fra a til b. Basen var Sandvatn i Hunnedalen. Her hadde Leif Rune, Ola og flere fjellsportere feiret nytt\u00e5r s\u00e5 hytten var behagelig varm. Jeg fikk lest en hel bok, drukket masse te, og l\u00e6rte \u00e5 lage **havregr\u00f8t med dryss av sjokolade, n\u00f8tter og rosiner**. Ooo\\! Den skal helt klart f\u00e5 et kapittel i best-of-boken min, Gr\u00f8t is great. \n \n\n| |\n| Fjellgr\u00f8t er gr\u00f8t med energitoppping. |\nAlle kan bli med til Sandvatn, jeg er turleder: http://www.stavanger-turistforening.no.\n\nmandag, januar 04, 2010 \n\n#### 1 kommentar:\n\n1. \n \n Ingalill.06 januar, 2010 10:28\n \n \\- og her hadde jeg tenkt \u00e5 holde meg inne ved peisen, ble litt inspirert :-) \n Godt Nytt\u00e5r\\!\n \n\n\n \n\n\n\n - Chassi \n Hei\\! Jeg er en jente som jobber som PT og kostholdsveileder og g\u00e5r masse i fjellet som turleder i DNT. Altfor opptatt av trening. Nei kosthold. Nei gr\u00f8t. Havregr\u00f8t. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5853de3-e0d3-483a-ae2c-8793787cf0db"} +{"url": "https://snl.no/australian_kelpie", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00138.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:33:07Z", "text": "# australian kelpie\n\n](https://media.snl.no/system/images/23178/standard_Australian_kelpie.jpg)\n\nAustralian kelpie, australsk gjeterhundrase, sammensatt av importerte gjeterhunder og noe dingo. Rektangul\u00e6r kroppsbygning; muskul\u00f8s, aktiv; 43\u201348 cm for tisper, 46\u201351 cm for hannhunder; svakt hvelvet skalletak, tydelig stopp, moderat lang, forholdsvis lett snute; brune \u00f8yne; moderat store, spisse, st\u00e5ende \u00f8rer; halen rekker til haseleddet og b\u00e6res sabelformet; tett underull, flat, rett, forholdsvis kort overpels; svart, r\u00f8d, svart-og-brun, r\u00f8d-og-brun, sjokoladefarget eller r\u00f8ykbl\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f10cc223-9675-445f-b241-74af98268283"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Seychellenes_sentralbank", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00306.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:44:19Z", "text": "# Seychellenes sentralbank\n\n**Seychellenes sentralbank** (Central Bank of Seychelles) er sentralbanken p\u00e5 Seychellene. Hovedkontoret ligger i hovedstaden Victoria.\n\nM\u00e5lsettingene til sentralbanken ble sist revidert i 2009.^(\\[1\\]) Sentralbankens hovedm\u00e5l er \u00e5 bidra til b\u00e6rekraftig \u00f8konomisk vekst gjennom en fornuftig \u00f8konomisk politikk og en sunn finansn\u00e6ring.^(\\[2\\])\n\nDe tre viktigste m\u00e5lene er:^(\\[3\\])\n\n1. Prisstabilitet\n2. \u00c5 v\u00e6re r\u00e5dgiver for regjeringen\n3. Opprettholde en sunn finansn\u00e6ring\n\nI 1974 ble \u00abthe Currency Commission of the Seychelles\u00bb dannet. Denne bestod av kun to personer. Denne valutakommisjonen hadde sin bakgrunn i landets valutalov av 1974.\n\n\u00d8konomisk vekst og \u00f8kt turisme gjennom 1970-tallet \u00f8kte landets inntekter i fremmed valuta. Dette gjorde at bankvesenet utviklet seg veldig i denne perioden. IMF studerte landets \u00f8konomiske situasjon i 1976, og anbefalingen var \u00e5 etablere en sentral pengepolitisk myndighet som skulle regulere pengemengden, overv\u00e5ke bankn\u00e6ringen og s\u00f8rge for gode finansielle forhold, slik at utviklingen skulle skje ordnet og balansert. 1. januar 1978 ble derfor \u00abSeychelles Monetary Authority\u00bb (SMA) etablert, og valutakommisjonen nedlagt.\n\nSMA fungerte p\u00e5 mange m\u00e5ter som en sentralbank, og utviklet seg stadig. SMA ble 1. januar 1983 omgjort til Seychellenes sentralbank.\n\nInntil 1982 ble kontoene til Seychellenes regjering administrert av Barclays Bank, men 29. desember dette \u00e5ret ble ansvaret overf\u00f8rt til sentralbanken, som en del av sentralbankloven.\n\nSentralbankloven av 2004 (\u00abCentral Bank of Seychelles Act 2004\u00bb) sikrer banken uavhengighet overfor Seychellenes regjering.\n\nSentralbanksjef er pr juni 2016 Caroline Abel, hun overtok etter Pierre Laporte i mars 2012.^(\\[4\\]\\[5\\]) Laporte hadde hatt denne stillingen siden 2008, men ble utpekt som finansminister i 2012.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f95123fa-255a-481b-9094-4b3bc805ad3a"} +{"url": "http://jenta-si.blogspot.com/2011/01/spor-i-snen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00079.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:29:29Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 2. januar 2011\n\n### Spor i sn\u00f8en...\n\nJeg har egentlig ingen seri\u00f8se nytt\u00e5rsforsetter, men har lurt litt p\u00e5 om jeg skal pr\u00f8ve hardt p\u00e5 \u00e5 bli mer glad i vinteren. Den er jo vakker til tider og kan by p\u00e5 mye moro, s\u00e5 jeg skal hvertfall pr\u00f8ve \u00e5 se litt lysere p\u00e5 den:) Jeg er nok litt eplekjekk her jeg sitter, for jeg vet jo at det g\u00e5r mot varmere tider;) \n \n\n\n\ns\u00f8ndag, januar 02, 2011 \n\n#### 22 kommentarer:\n\n1. \n \n Anne2. januar 2011 kl. 22:27\n \n Det mest perfekte vinterbilde Kine\\!\n \n2. \n \n Dagrun2. januar 2011 kl. 22:27\n \n Nydelig\\! Og ja, sn\u00f8en kan man like n\u00e5r den er som her alts\u00e5.\n \n3. .jpg)\n \n Helge2. januar 2011 kl. 22:33\n \n v\u00e6rt p\u00e5 samme plasen som meg du...ikke helt men.. \n nydelig..\n \n4. \n \n Marianne2. januar 2011 kl. 22:36\n \n Jeg elsker vinteren n\u00e5r jeg ser slike bilder som dette\\! \n Men jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg liker meg best inne, skikkelig sofasliter n\u00e5r det kryper mot 20 minus. Selv om jeg ser at man kan f\u00e5 fantastiske bilder n\u00e5r det er s\u00e5 kaldt. Varmedress og ull er nok tingen skal man like vinteren. \n \n Kos deg videre Kine :) \n Klemmer\n \n5. \n \n Gry2. januar 2011 kl. 23:48\n \n Nydelig\\! Vinteren er ikke s\u00e5 aller verst. Noen ganger... :-)\n \n6. \n \n anita3. januar 2011 kl. 09:11\n \n Hei\\! Trur det er eit godt nytt\u00e5rforsett du har der. Alt vert s\u00e5 mykje enklere dersom man har noko \u00e5 sj\u00e5 fram til. Finn ein aktivitet (som foto\\!\\!) og kle deg godt. Eg er uansett veldig glad i vinteren, sj\u00f8lv om den her p\u00e5 vestlandet kan bli ganske s\u00e5 v\u00e5t og sur\\! Og er det for gale s\u00e5 er det koselig inne\\!\\!\\! ;-) Fint bilde.\n \n7. \n \n Rune (Bildebloggen)3. januar 2011 kl. 20:32\n \n Hehe, lett \u00e5 v\u00e6re stor i tankene n\u00e5 som solen er p\u00e5 vei opp og varmen n\u00e6rmer seg p\u00e5 nytt ja Men som du sier, vinter er vakkert, selv om det er kaldt og alt det der. Nydelig bilde\\! \n \n Godt nytt \u00e5r til deg og dine Kine :)\n \n8. \n \n \\-hanne3. januar 2011 kl. 21:37\n \n he,he, er ikke det verste nytt\u00e5rsforsett det der :) \n Flott bilde med fotosporenen som linjer innover i bildet. Likte det sv\u00e6rt godt :)\n \n9. \n \n Spiderdama3. januar 2011 kl. 22:11\n \n Nydelig bilde\\! Det varmer \u00e5 se p\u00e5 det. \n Bra nytt\u00e5rsforsett. Jeg hatet vinter i mange \u00e5r, men n\u00e5 g\u00e5r det bedre..det er mye fint i naturen vinterstid. \n \n \u00d8nsker deg et flott nytt \u00e5r:-)\n \n10. \n \n Stein-Evert's Fotos3. januar 2011 kl. 22:40\n \n Herlig bilde, her oser det av kulde og frisk tur i nydelig lys og atmosf\u00e6re. Sporene som f\u00f8rer inn gjennom bildet drar blikk og interesse for hva som befinner seg lengre frem. \n Flott komp, og bildet gj\u00f8r seg godt i et panoramasnitt.\n \n11. \n \n Camillanett3. januar 2011 kl. 22:55\n \n Fantastisk bilde\\! Fint nytt\u00e5rsforsett ogs\u00e5:) Jeg liker meg og best p\u00e5 sommerstid- eller inned\u00f8rs- men fikk noe mer \u00e5 se fram til n\u00e5r jeg oppdaget hvor mange nydelige motiv det finnes ute- p\u00e5 vinteren. Du har iallefall s\u00f8rget for \u00e5 vise fram en rekke flotte vinterbilder her i det siste\\!\n \n12. \n \n Christoffer3. januar 2011 kl. 23:34\n \n Kjempeflott bilde, og helt sikkert en herlig naturopplevelse\\!\n \n13. \n \n ingrid3. januar 2011 kl. 23:48\n \n s\u00e5 vakkert kine\\! vintern er fin den alts\u00e5, men sommeren er og blir best.Hurra for at det g\u00e5r mot varmere tider\\! ;)\n \n14. \n \n Irene3. januar 2011 kl. 23:54\n \n Wow .... himmelsk vakkert Kine\\! Jeg trenger visst ikke dra til M\u00f8len for \u00e5 fange flott vintersol. Regner med at dette er tatt ute p\u00e5 isen ikke langt hjemmefra deg\\! Jeg tror jeg m\u00e5 snike meg forbi husklyngene der en dag det er klarv\u00e6r og \"stjele\" til meg noen bilder. Jeg misunner dere der nede som har sol. Her er den fremdeles borte, og sikkert 2-3 uker til. \n \n \u00d8nsker deg et godt nytt \u00e5r og en fin uke\\!\n \n15. \n \n Silje - dr\u00f8mmefabrikken -\u26654. januar 2011 kl. 10:25\n \n Fantastisk\\! Rett og slett fantastisk\\! Og vinteren kan du f\u00e5 billig av meg...selv om den kan v\u00e6re aldri s\u00e5 vakker:-) Du inspirerer som alltid:-)\n \n16. \n \n Kenneth Larsson4. januar 2011 kl. 10:31\n \n Vilken h\u00e4rlig vinterbild med ett fantastiskt fint ljus. Jag tycker om den\\! \n \n Ha en fin dag\\!\n \n17. \n \n Lasse4. januar 2011 kl. 10:35\n \n Magiskt vackert\\! Det vackra ljuset och den lilla dimman som ligger \u00f6ver backen...mmm vackert\\!\n \n18. \n \n Tone4. januar 2011 kl. 13:34\n \n Et nydelig vakkert bilde\\! \n Og jeg har ikke noen nytt\u00e5rsforsetter jeg heller;) Det eneste m\u00e5 vel v\u00e6re \u00e5 ta masse bilder i det nye \u00e5ret :) \n Og som deg, s\u00e5 elsker jeg v\u00e5ren og sommeren, og n\u00e5 er vi p\u00e5 den riktige siden, s\u00e5 n\u00e5 blir det bare lysere ;) Det liker jeg \\! \n Ha et riktig godt nytt \u00e5r\\!\n \n19. \n \n Ida4. januar 2011 kl. 22:05\n \n Vakkert\\!\\!\\! :) \n Jeg eeeeelsker vinteren, jeg\\!\n \n20. \n Tommy Andre Nekkoy5. januar 2011 kl. 19:59\n \n winter-wonder-land\n \n21. \n \n Zondra Art8. januar 2011 kl. 10:45\n \n Beautiful photos and blog\\! \n With great pleasure that I'll be your follower, I am thrilled with the photos that you have. \n Big regards from Croatia, Zondra Art\n \n22. \n \n Ida13. januar 2011 kl. 21:04\n \n Fantastisk fint\\! \n Jeg elsker vinteren, som sagt. \n Dette var s\u00e5 vakkert som det kan f\u00e5 blitt.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "86cce94f-8dcc-4c86-8c50-5a2bf32a4339"} +{"url": "https://www.dinevakreting.no/categories/oppbevaring", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:26:32Z", "text": "# Oppbevaring\n\n\n\nOppbevaring er med p\u00e5 \u00e5 holde interi\u00f8ret ryddig, og samtidig pynte opp. P\u00e5 bildet ser du en lekker marmorboks fra Bloomingville. Super til \u00e5 pynte opp p\u00e5 feks badet ditt.\u00a0Bloomingville har ogs\u00e5 noen superfine bokser til vaskepulver. Vekk med de stygge\u00a0vaskepulvereskene.\u00a0Du vil fort se forskjell med sm\u00e5 grep i interi\u00f8ret.\n\nBlyantholder i messing\nBredde 8 cm, lengde 8,\u00a0h\u00f8yde 10 cm. Messing blyantholder. Kjempefin til hjemmekontoret eller i \u2026\n\nPris135,-\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89122ad4-92f0-48c6-836e-b8b3cbb5f6bc"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Nantes-Voyage-Desirable---La-Cabane-Du-Capitaine-Nemo.363061.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00468.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:27:28Z", "text": "Beliggenhet\n\nVoyage D\u00e9sirable - La Cabane Du Capitaine Nemo ligger i hjertet av Nantes og i g\u00e5avstand fra Nantes katedral og Ch\u00e2teau des ducs de Bretagne. Dette leilighetshotellet ligger i n\u00e6rheten av Le Lieu Unique og Passage Pommeraye.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme p\u00e5 et av gjesterommene, som er individuelt dekorert, og som har et kj\u00f8kken med kj\u00f8leskap og mikrob\u00f8lgeovn. Internettilgang via kabel og wi-fi tilbys gratis, og i tillegg tilbys en flatskjerm-TV med digital-TV. Rommene har dagsenger og sengeoppredning, og rengj\u00f8ring tilbys \u00e9n gang per opphold.\n\nFasiliteter\n\nDra nytte av stedets fasiliteter, som gratis wi-fi og barnepass (mot et tillegg).\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nResepsjonen er kun bemannet i et begrenset antall timer.\n\n### Fasiliteter\n\n - R\u00f8ykfritt\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1fed7d80-7c91-46c3-8730-423aae5f3b50"} +{"url": "http://nordicblacktheatre.no/2015/02/barnas-sondag-barnejazz-med-lyriaka/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00484.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:15:35Z", "text": "# Nordic Black Theatre\n\n# Barnas s\u00f8ndag: barnejazz med Lyriaka\\!\n\nPosted on 10. februar 2015\n\nLyriakakonsert\n\nHvordan blir sangene n\u00e5r det er barn som har skrevet teksten? Handler de bare om godteri og sjokolade? De tre musikerne i Lyriaka reiser masse rundt p\u00e5 skoler og i barnehager. Der finner de dikt og rare tanker som de setter musikk til, og s\u00e5 blir det fine sanger. Det er Unge Jonskij, doktor Fosnes og Onkel Gravesen, alias Jon Arne Bj\u00f8rnstad, \u00d8yvind Fossheim og \u00d8yvind Gravdal som utgj\u00f8r trioen Lyriaka, og trioen Mikkel & reverockerne. Gitar har de med, keyboard, saksofon, fl\u00f8yte, og i tillegg synger de det peneste og morsomste de kan. Passer for alle.\n\n\n\nkonserten begynner kl. 14:00 \u2013 det er lurt \u00e5 komme i god tid i forveien\\!\n\nkonserten er presentert av KAMPENJAZZ \u2013 \u00e5rets jazzklubb 2015\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52036786-657a-46a5-8fc5-5462c6730601"} +{"url": "http://www.alpinski.no/pudderski/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00079.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:05:55Z", "text": "## Hvordan velge riktige pudderski\n\n# Pudderski\n\nHer finner du informasjon om hvordan \u00e5 velge riktige pudderski, l\u00f8ssn\u00f8ski, kj\u00e6rt barn har mange navn. Det som kjennertegner forskjellene p\u00e5 ski som er bygd for pudder er lengde, bredde, rocker og stivhet.\n\nOg her kan vi faktisk innf\u00f8re et nytt begrep nemlig areal. Og areal er spennede p\u00e5 pudderski.\u00a0For at alle som leser denne siden snakker vi n\u00e5 stort sett om ski mellom 100mm og 130mm bredde under foten.\n\nI \"gamle dager\" var det kun de aller beste som klarte \u00e5 kj\u00f8re pudder, det var ikke lett og man ble veldig sliten om man ikke hadde riktig teknikk. Dette har endret seg radikalt, n\u00e5 kan man heller si det slik at alle som kan kj\u00f8re alpint ogs\u00e5 kan kj\u00f8re pudder, det er bare \u00e5 velge brede nok ski.\u00a0 Vi har en formel for dette, litt p\u00e5 samme m\u00e5te som man finner hvilken skilengde og innsving som passer for deg.\n\nDe viktigste faktorene for \u00e5 finne de ultimate pudderskiene til den kj\u00f8ringen du vil ha de optimale pudderskiene til er \u00e5 tenke litt anderledes enn du normalt ville gjort.\u00a0Det er flere\u00a0viktige ting du trenger \u00e5 tenke p\u00e5 n\u00e5r du skal velde pudderski.\n\nFerdigheten din er den av de, jo mindre erfaring du har med \u00e5 kj\u00f8re pudder jo bredere ski b\u00f8r du velge. \u00a0Dette er viktig. Bredere pudderski flyter bedre og vil gi deg flyt opp\u00e5 sn\u00f8en i lavere hastigheter. Jo bedre teknikk du har jo smalere ski kan du ha. Det kommer ann p\u00e5 om du liker \u00e5 kj\u00f8re nedi eller opp\u00e5 pudderet.\n\nN\u00e5r du skal velge pudderski begynner du med \u00e5 vite noe om 4\u00a0faktorer,\n\nHva veier jeg?\n\nHvor kommer jeg til \u00e5 kj\u00f8re med pudderskiene?\n\nHvor lange svinger kommer jeg til \u00e5 kj\u00f8re?\n\nHvor god er jeg p\u00e5 ski?\n\nEr du 70 kg og kj\u00f8rer 70kmh skal du ha en helt annen ski enn om du er 95kg og kj\u00f8rer like fort. Skal du kj\u00f8re lange \u00e5pne fjellsider med store svinger eller knote ned i tett skog i lavere hastighet?\n\nEn annen viktig faktor med pudderski er forholdet mellom de 5 hovedfaktorene p\u00e5 skiene konstruksjonsmessig for valg a pudderski:\u00a0\n\nHvordan velge pudderski? Dette er de faktorene du skal tenke p\u00e5:\n\n##### Lengde p\u00e5 pudderski\n\n##### Bredde p\u00e5 pudderski\n\n##### Innsving p\u00e5 pudderski\n\n##### Rocker p\u00e5 pudderski\n\n##### Areal p\u00e5 pudderski\n\nDet er mye som endrer seg n\u00e5r man kombinerer de forskjellige faktorene men det er viktig \u00e5 forst\u00e5 hvordan de forskjellige faktorene virker sammen.\u00a0\n\nAreal p\u00e5 pudderski er viktig og alle som fors\u00f8kte \u00e5 seile brett p\u00e5 90 tallet og fikk smake pisken om man ikke fikk riktig oppdrift p\u00e5 brettet. Sinker brettene \u00f8dela jo for brettseilingen, og analogien mellom pudderski og seilbrett er egentlig ikke s\u00e5 dum. Vil du ha ski som flyter opp\u00e5 pudderet eller vil du ha ski til \u00e5 kj\u00f8re nede i pudderet.\u00a0I denne sammenhengen tenkte jeg \u00e5 innf\u00f8re et nytt utrykk for ski beregnet \u00e5 kj\u00f8re opp\u00e5 sn\u00f8en nemlig floatere. Dette er i grunnen pudderski for skil\u00f8pere som skal kj\u00f8re ekstremt lett sn\u00f8 ( sn\u00f8 med veldig lite fuktighet i ) eller skil\u00f8pere som har kj\u00f8rt lite pudder og trenger hjelp til \u00e5 flyte opp\u00e5 pudderet (et sted m\u00e5 man jo begynne)\u00a0\n\nN\u00e5r man skal velge pudderski er det viktig \u00e5 tenke p\u00e5 oppdrift eller flyteevne. Har du for smale ski vil du synke til bunns og trenge veldig t\u00f8rr sn\u00f8 ( 2-10 % fuktighet) i sn\u00f8en, eller veldig bratt terreng for \u00e5 holde fart p\u00e5 skiene. Men har du derimot for brede pudderski blir du bare kj\u00f8re opp\u00e5 sn\u00f8en og mye av morroa med pudder ( nemlig faceshots ) blir s\u00e5 og si umulig.\n\nDet er ganske vanlig spesielt for jenter \u00e5 velge for brede pudderski.\n\n# Pudderski\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4e5529d-ea8d-4e18-97d3-a8d325ad9e7f"} +{"url": "http://turmedlillemannogmor.blogspot.com/2015_12_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00338.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:24:35Z", "text": " \n\n## tirsdag 29. desember 2015\n\n### S\u00e6trenakken245moh og koselige Laftet\n\n\n\n \nDet er formiddag, og det er ikkje lenge til det er m\u00f8rkt ute. Var snakk om en tur denne dagen, og da g\u00e5 over til Kolda via Sessvatnet for \u00e5 lage mat i gapahuken. Men s\u00e5 mor tenkte seg om. kva med \u00e5 ta med sambo til Laftet? Laftet er ei koselig hytte p\u00e5 S\u00e6trenakken ikkje langt unna Sessvatnet. Hytta er l\u00e5st og blir brukt av grunneiere. Mor har blitt vist n\u00f8kkelen, og f\u00e5tt tillatelse til \u00e5 bruke den. Og s\u00e5 har ikkje sambo sett utsikta ifra S\u00e6trenakken, for den gir deg et litt anna syn p\u00e5 omr\u00e5det rundt Sessvatna. Joda, greitt det, svarer sambo, og dermed er det avgjordt :-) \n \n \n \n \nLillemann har det ikkje travelt, som vanlig, og leiker seg meir i gr\u00f8fta enn han er p\u00e5 veien. V\u00e6re ninja, sage tr\u00e6r, sage sn\u00f8 osv. han har med seg leike saga si skj\u00f8nner du, og da skal alt sages. \n \n \n \n \n \nHan gikk s\u00e5nn ei god stund, saga og leika, f\u00f8r han fann ut at han ville opp til en. B\u00e6remeisa eller skuldrene? Valgets kvaler ser mor, for han sitter bedre i b\u00e6remeisa, men han er s\u00e5 h\u00f8gt oppe p\u00e5 skuldrene. Valget vart \u00e5 v\u00e6re stor\\! Skj\u00f8nner den p\u00e5 sett og vis, for \u00e5 v\u00e6re halvparten i h\u00f8gde som resten, er ikkje alltid like g\u00f8y. No triumferer han at han er st\u00f8rre enn mor :-D \n \n \n \n \n \n \nMen s\u00e5 fort der er is i gr\u00f8ftene, da skal han ned, og det veldig fort\\! Sage og knuse is er jo s\u00e5 g\u00f8y\\! \n \n \n \n \nMor kikker opp mot Kaldalen. Kaldalen ligg nedi dumpa der. Det er lenge siden mor var der no. Sambo har ikkje v\u00e6rt der heller, men \u00e5 g\u00e5 dit no er nok veldig isete. Enten meir sn\u00f8, eller vente til v\u00e5ren. Men oppi der m\u00e5 mor komme seg snart. \n \n \n \n \n \nVandrer videre mot Sessvatnet, skal sj\u00e5 om vatnet er dekt av is no. Kanskje kaste stein og sj\u00e5 om isen sprekker? Kanskje isfiske der om mulig seinere i vinter, eller sk\u00f8yter? Mangler isbor, s\u00e5 det m\u00e5 mor f\u00e5 skaffet seg. \n \n \n \n \n \nSj\u00e5 der ja, det er is p\u00e5 heile vatnet\\! Ingen meir fugl her no nei. \n \n \n \n \n \nOi da... ikkje berre vatnet som er isdekt, heile veien langs vatnet ogs\u00e5. Lillemann er raskt fram for \u00e5 sage is. \n \n \n \n \n \nForsiktig\\! Dett du her s\u00e5 kan du sl\u00e5 hodet ganske s\u00e5 hardt. Her m\u00e5 han pent nok hald i ei hand. \n \n \n \n \nTrur nok ikkje isen er s\u00e5 tjukk her, og sp\u00f8rs om den overlever varmegradene som er meldt no framover. Hadde v\u00e6rt kjekt med en sk\u00f8yteis ogs\u00e5. Lillemann har sk\u00f8yter, men ikkje f\u00e5tt pr\u00f8vd dei, og venter ivrig p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 testa dei. \n \n \n \n \n \nVart litt vel hard hamring med plastsaga p\u00e5 isen, knakk av en bit. Gammel leike, men fungerer til sitt ute i hagen n\u00e5r han skal \"hjelpe til\" uten mor skal bli redd for fingrer. Han har ei skikkelig ei ogs\u00e5, men da under oppsyn. \n \n \n \nAlle 3 g\u00e5r videre forbi b\u00e5de hytta og b\u00e5lplassen. Rett f\u00f8r du kjem til bekken og betongr\u00f8ret, s\u00e5 g\u00e5r der en sti opp til h\u00f8gre. Dit skal gjengen. Ikkje retning Ekornessetra, men S\u00e6trenakken. Krysse myra, ingen sti eller merking. Mor g\u00e5r p\u00e5 s\u00e5nn cirka hukommelse. Mor f\u00e5r lillemann opp i b\u00e6remeisa, her f\u00e5r mor b\u00e6re han over. \n \n \n \n \nLillemann sitter i meisa og peiker og roper, ser monster b\u00e5de her og der, og skal sage dei og redde mor. Bra mor har en beskytter p\u00e5 ryggen \\<3 kan no trenge en ho ogs\u00e5. Sitter det et monster bak et treet der sei du? Mor skal liste seg forsiktig, lover. \n \n \n \n \n \nEn skikkelig morroklump det der :-D :-D \n \n \n \n \n \n \nMor g\u00e5r f\u00f8rst, og kjem seg over myra, s\u00e5 over bekken, og tar da opp til h\u00f8gre. Opp\u00e5 kanten de g\u00e5r det en sti. Den g\u00e5r til b\u00e5de Laftet og toppen p\u00e5 S\u00e6trenakken. \n \n \n \n \n \nOg n\u00e5r du kjem litt opp via stien, s\u00e5 \u00a0kan du sj\u00e5 til h\u00f8gre bak deg, der skal du sj\u00e5 Kjenglivatnet 190moh. Mor viser lillemann vatnet, og forteller om da han og mor var der og matet ender. Sambo sp\u00f8r kun om en ting; G\u00e5r det an \u00e5 fiske der? :-D \n \n \n \n \nDet er masse dyrespor i stien og over stien. Sm\u00e5 spor med stor avstand, ekorn eller m\u00e5r tru? Og s\u00e5 er der hjortespor p\u00e5 kryss og tvers. Det st\u00f8rste hjortesporet er faktisk av en stor en, heilt garantert en bukk, og den har fulgt sj\u00f8lve stien, ganske s\u00e5 nylig ogs\u00e5. Mor f\u00f8lger den... litt seinere s\u00e5 ser det ut som revespor ogs\u00e5. \n \n \n \n \nMor husker i bakhodet, at der var en plass mor skulle ta av stien for \u00e5 komme til Laftet. Trur mor er p\u00e5 rett vei da. F\u00e5r enda bedre utsikt til Kjenglivatnet ifra her. Det ligger fint gjemt, omringet av \u00e5srygger. \n \n \n \n \n \nSj\u00e5 der lillemann, der er Laftet\\! :-) Lillemann roper bak i meisa, glad for \u00e5 finne den til slutt. Ligger den ikkje veldig fint til vel? S\u00f8te hytta, s\u00e5nn midt i skogen, med utsikt bak, i veldig fin skog. \n \n \n \n \nLillemann syns at istappene som henger ifra taket er absolutt uimotst\u00e5elige\\! Mor rekker knapt \u00e5 f\u00e5 han ut av meisa, f\u00f8r han er i gang med \u00e5 knekke istapper. \n \n \n \n \n \nP\u00e5 motsatt side av hytta, utenfor lillemanns rekkevidde, en perfekt rekke med istapper :-) \n \n \n \n \n \n \nFra hytta f\u00e5r du faktisk utsikt ut mot Storfjorden, ser Sulafjellet 776moh midt i bildet. Ser akkurat toppen av Hovde\u00e5sen 369moh stikke s\u00e5 vidt opp til venstre over trekronene. \n \n \n \n \n \nMor sin tur til \u00e5 bruke den nye brenneren til sambo. Kan jo hende ho tar den p\u00e5 tur n\u00e5r sambo er p\u00e5 sj\u00f8en, s\u00e5 da er det greitt \u00e5 ha brukt den f\u00f8r. Brenner godt den der, og t\u00e5ler minusgrader. \n \n \n \n \nSnurre Sprett koser seg i skogen, sjekker ut vegetasjonen, graver i sn\u00f8en og biter litt p\u00e5 alt. \n \n \n \n \n \nLillemann liker \u00e5 kose med den, og klemme en. Mor jobber med \u00e5 f\u00e5 lillemann til \u00e5 skj\u00f8nne at han ikkje m\u00e5 holde den fast, og det ser ut til \u00e5 virke :-) \n \n \n \n \n \n2 som begge er glade i \u00e5 v\u00e6re ute, funnet fellesskap. \n \n \n \n \nSnurre Sprett er et dyr ja, men han er viktig del av \u00e5 l\u00e6re lillemann \u00e5 dele oppmerksomheten med, omsorg og l\u00e6re empati. Han er en del av familien b\u00e5de p\u00e5 tur og heime, og bor for det meste inne, fritt. Renslig kanin, som buker masse tid p\u00e5 \u00e5 stelle seg n\u00e5r sn\u00f8en gjer han v\u00e5t. S\u00f8t, ikkje sant? \n \n \n \n \n \n \nVatnet til Rett i koppen suppa er snart klar, mor har gjordt klar koppen med kyllingsuppe. S\u00e5 er det s\u00e5 klart for lunsj til lillemann, kj\u00f8ttboller og skiver av ferdig kokte poteter, stekes i panna. Og med en d\u00e6sj ketchup er maten hans sikret. \n \n \n \n \n \nMor kan ikkje annet enn \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 dei 2, ser ut til at dei har det bra p\u00e5 tur. \n \n \n \n \n \nSj\u00f8l om mor l\u00e5ste opp hytta, s\u00e5 var ingen inn. Overraskende at lillemann ikkje tenkte tanken, for han er jo s\u00e5 glad i hytter. Han hadde det nok kjekt nok utend\u00f8rs denne gangen :-) \n \n \n \n \n \nHar du tid til \u00e5 spise da lillemann? Han bruker skje delen til \u00e5 grave sn\u00f8 i en boks og lage mat, s\u00e5 bruker han gaffel delen til \u00e5 spise. Vanskelig \u00e5 ha tid til alt han vil. Men stekte kj\u00f8ttboller og poteter duppet i ketchup, er noe som g\u00e5r fort ned med han :-) \n \n \n \n \n \n \n \n \nMor tester ut julegava si, et nytt krus ifra fr\u00f8kna mi \\<3 varm kyllingsuppe er godt i minusgrader. \n \n \n \n \n \nLaftet ligg s\u00e5 utrulig koselig til her i skogen. Du har utsikt ut mot havet eine veien, fin skog rundt, en liten topp med utsikt 3min \u00e5 g\u00e5, og \u00a0s\u00e5 har du dette, utsikt utover Kjenglivatnet. Syns plasseringa er utmerket valgt :-) \n \n \n \n \n \nMens mor kikker p\u00e5 utsikten, er lillemann opptatt med \u00e5 f\u00e5 ut isen ifra den dypfryste drikkesk\u00e5len til hunden. Han var litt bekymra over at hunden ikkje skulle f\u00e5 drikke n\u00e5r han kjem. \n \n \n \n \nDagens dessert, pepperkakehjerter \\<3 snart er det tomt for alle julekakene heime, boksene forsvant raskt dette \u00e5ret ogs\u00e5. \n \n \n \n \nTar 3 minutter \u00e5 g\u00e5 opp til toppen av S\u00e6trenakken, og du f\u00e5r utsikt utover omr\u00e5det. Til h\u00f8gre ser mor Fest\u00f8ykollen 911moh med kvit topp. \n \n \n \n \n \nRett fram ruver Skopphornet 1226moh. Sort massiv med mange muligheter. Mor husker at ho vart s\u00e5 overraska f\u00f8rste gang stod her og kikker p\u00e5 et s\u00e5 stort og flatt omr\u00e5de. Det trudde mor ikkje. \n \n \n \n \n \nTil venstre ser du begge Sessvatna 168moh, ser fjelltoppane stikker opp bakover i landskapet. Mitt hjem \\<3 \n \n \n \n \n \nMor f\u00f8lger stien ifra toppen, som m\u00f8ter stien kom opp snart. Mor viser lillemann lysene i det fjerne, lys i fra byggefeltet, og lys ifra juletreet p\u00e5 Aurenakken 404moh. Merker at det fort blir m\u00f8rkt, s\u00e5 er berre \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 mens ser stien. Stien er faktisk merket, av hjortesporet til bukken :-) \n \n \n \n \nTittei lillemann\\! Han gjemmer seg for monstrene i skogen, br\u00f8ler og roper, og kan garantere deg at det er ikkje et dyr i 3km radius som ikkje har h\u00f8rt lillemann. Skogens ro trudde du? Ikkje n\u00e5r gjengen her er p\u00e5 tur :-P Mor bar lillemann i rask gange ifra Laftet, og heilt ned til bilen. Vart ganske s\u00e5 m\u00f8rkt til slutt, men gikk greitt uten lykt. I morgen er det meldt plussgrader, s\u00e5 da rekner mor med at all sn\u00f8 smelter vekk :-( \n \n \n \n \n \n \nS\u00e6trenakken er grovt p\u00e5 kartet 2,24km, s\u00e5 du m\u00e5 legge til litt, men er en fin tur n\u00e5r det ikkje er for v\u00e5tt i myra. Utsikta fra s\u00f8te S\u00e6trenakken er veldig fin, og er du vant med \u00e5 g\u00e5 til Sessvatnet, s\u00e5 er det litt spesielt \u00e5 sj\u00e5 vatna ifra den toppen :-) \n \n \nmoroglillemannp\u00e5tur kl. \n\n03:47 Ingen kommentarer: \n\n## mandag 28. desember 2015\n\n### Vakker dag p\u00e5 tur til Vassetra 480moh\n\n\n\n \nFinv\u00e6ret fortsetter dagen etter, snakk om luksus\\! Sn\u00f8en er her enda, dobbelt luksus :-D Og som vanlig p\u00e5 morgen og formiddag, s\u00e5 sover ten\u00e5ringene enda. S\u00e5 mor, lillemann og sambo tar seg en tur denne dagen ogs\u00e5. Er meldt mildv\u00e6r mot nytt\u00e5rsaften, s\u00e5 da forsvinner nok sn\u00f8en, s\u00e5 berre nyte mens man kan. Siden skal kj\u00f8re Syste til jobb seinere, s\u00e5 ingen langtur eller skitur. Vassetra er fint\\! Og ikkje minst, sambo har ikkje v\u00e6rt der f\u00f8r, mor jobber med \u00e5 dra han med p\u00e5 plasser han ikkje har v\u00e6rt enda. Pakker sekk, b\u00e6remeis, mat til lunsj og Snurre Sprett. \n \n \n \n \nStarter ifra Hjellane og over brua med bommen. Parkeringsplassen var full av biler, s\u00e5 tydelig at det er mange ute og nyte finv\u00e6ret. \n \n \n \n \n \nLillemann var ikkje heilt blid i starten, han registrerte at kj\u00f8rte forbi veien til Kambane, og han ville plutselig dit. Og s\u00e5 ville han p\u00e5 ski likevel og ville ha pulk. Han vart hengende i b\u00e6remeisa og sm\u00e5prata med mor. \n \n \n \n \n \n \nSambo gikk f\u00f8rst, og mor kjem p\u00e5 at han faktisk b\u00e6rer Snurre Sprett, alltid mor som har han. Uvant situasjon, og lillemann peiker p\u00e5 b\u00e6reveska, Snurre Sprett\\! \n \n \n \n \n \n \nMen n\u00e5r kom til noen frosne s\u00f8ledammer, da ville lillemann ned for \u00e5 trakke p\u00e5 dei. \n \n \n \n \n \nLitt varierende framdrift p\u00e5 lillemann, litt is her, litt is der, en stokk her, en pinne der, tegne litt til. \n \n \n \n \n \n \nLillemann er p\u00e5 skuldrene til sambo, og g\u00e5r s\u00e5 forbi et stort tre. \"Sj\u00e5,\" roper han, \"et stort klatretre\\! Det er et blekkspruttre ogs\u00e5.\" Det er vel en grei beskrivelse vel? \n \n \n \n \n \n \nMen et lite problem, det er full stopp i framdriften\\! Kvifor? Jo, kj\u00f8ret\u00f8yet har mistet sikten :-D Lillemann, du m\u00e5 ta vekk hendene dine s\u00e5 sambo ser kor han g\u00e5r. \n \n \n \n \n \n \nEtter litt var han nede igjen. Meir is\\! Ned i gr\u00f8fta med lillemann, m\u00e5tte han v\u00e6re forsiktig der han aker p\u00e5 baken. \n \n \n \n \n \n \n \nEnda st\u00f8rre akeplass\\! :-D Mor guider lillemann kor han skal klatre opp for \u00e5 komme p\u00e5 rett plass, s\u00e5 st\u00e5r mor nede og passer p\u00e5 for steiner. Blir bra fart\\! :-) \n \n \n \n \n \n \nOpp att p\u00e5 skuldrene fo siste biten opp til pausebenken. Mor setter Snurre Sprett p\u00e5 benken, og der foreg\u00e5r en eller annen form for samtale der. \n \n \n \n\n\nIkkje verst til utsikt herifra heller :-) Ser faktisk heim att ogs\u00e5\\! S\u00e5 har du Sykkylvsfjorden til venstre, og Storfjorden til h\u00f8gre, fjelmassivet midt i bildet er Skopphornet 1226moh. \n \n \n \n \n \nLillemann er i sn\u00f8 leik han, skal lage kake av et slag blir mor forklart. Mor rekner med at ho f\u00e5r smake. \n \n \n \n \n \nLillemann springer avg\u00e5rde, han skal sjekke ut isen i gr\u00f8fta, og skli lit p\u00e5 den. En isdans, forklarer han, og han og mor snakker om Bambi og Trampe p\u00e5 tegnefilmen som var i jula. \n \n \n \n \nTreffer p\u00e5 en hel masse folk p\u00e5 tur idag, og en passerer gjengen fleire ganger ogs\u00e5, for han ogs\u00e5 treff p\u00e5 kjentfolk :-) Veksler p\u00e5 \u00e5 b\u00e6re lillemann, s\u00e5 no mor sin tur. Blir vondt for nakken til sambo for lillemann b\u00f8yer seg framover. S\u00e5 no skal mor ta resten. Glad gutt faktisk som st\u00e5r i b\u00e6remeisa og roper. Han traff p\u00e5 ei ifra barnehagen som jobber der, og syns det var litt kjekt :-) \n \n \n \n \n \n \nFlott lys p\u00e5 fjellene n\u00e5r det er sn\u00f8, og s\u00e5 masse meir lyst det blir ute n\u00e5r sn\u00f8en endelig kom. Hjelper p\u00e5 en heil masse i m\u00f8rketiden. \n \n \n \n \n \nKjekt \u00e5 g\u00e5 tur n\u00e5r forholdene er som dette :-) \n \n \n \n \n \nSambo har aldri v\u00e6rt her oppe, og der borte er det f\u00f8rste vatnet, Litlevatnet 474moh. Lite vatn, men s\u00f8tt nok der det ligger mellom sm\u00e5 hauger. \n \n \n \n \n \nG\u00e5 sj\u00f8l no lillemann? Ikkje det? Han liker seg der baki, og vil v\u00e6re der litt til. \n \n \n \n \n \n \nDer borte ligger Vassetra, og toppen bak er Sandvikhornet 876moh. Har v\u00e6rt p\u00e5 den toppen noen ganger med lillemann. Men ikkje idag, idag er det berre hit. Videre til toppen er det 3,4km til. \n \n \n \n \n \nNoe lillemann husker ifra Vassetra, er trollet p\u00e5 den f\u00f8rste hytta. M\u00e5tte nesten bort for \u00e5 berre sj\u00e5 trollet, for \u00e5 forsikre seg at han husker rett. \n \n \n\n\nG\u00e5r forbi alle hyttene, og g\u00e5r bak til utsikten. Du f\u00e5r full utsikt utover Storfjorden her oppe ifra. Tenk s\u00e5 mange som berre g\u00e5r til hyttene og skriv seg inn i boka, og berre snur ned att. Dei g\u00e5r jo glipp av det fineste med heile turen :-P Vassetra og S\u00e6trevatnet 462moh til venstre. \n \n\n\n\nStorfjorden g\u00e5r videre innover, og passerer Sj\u00f8holt og g\u00e5r til Stranda og Geiranger. \n \n \n\n\n\nDette er ei utsikt mor aldri blir lei av denne utsikten her \\<3 ser faktisk heilt ut til God\u00f8ya i det fjerne\\! \n \n \n \n \nMor. lillemann og Snurre Sprett, en kikk p\u00e5 utsikten, s\u00e5 berre snu og finne en plass med ly for \u00e5 lage mat og drikke. Akkurat her er det litt vel kald vind. \n \n \n \n \nGikk forbi alle hyttene igjen, finne ly og en plass litt i fred. Fann en plass ved et stort tre, og vips s\u00e5 forsvant lillemann s\u00e5 fort mor slapp han ut av b\u00e6remeisa :-) \n \n \n \n \n \n \nMor skal sleppe l\u00f8s Snurre Sprett ogs\u00e5, s\u00e5 han f\u00e5r litt uteliv og spise litt lyng. Berre f\u00e5 p\u00e5 den selen og bandet f\u00f8rst. \n \n \n \n \n \nMor fester han i b\u00e6remeisa, s\u00e5 kan han hoppe litt rundt sj\u00f8l. Her er ofte folk som g\u00e5r tur med hundene sine, og dei er ikkje i band. S\u00e5 med band p\u00e5 kaninen har mor bedre kontroll om en hund skulle komme for n\u00e6rt. Advarer berre, stakkars hund om den kjem for n\u00e6rt Snurre Sprett alts\u00e5\\! \n \n \n \n \n \nSambo fyrer opp brenneren, gjere klar for litt lunsj. Lillemann er litt kald sier han, og brenneren gir ifra seg masse varme. Dessuten s\u00e5 er lillemann alltid n\u00e6rt der det er flammer :-P \n \n \n \n \n \nSnurre Sprett kikker langt etter en hund som kom litt n\u00e6rt. \n \n \n \n \nTesting, testing... sambo kj\u00f8pt seg brenner p\u00e5 netthandelen. Ser ut ti \u00e5 fungere fint den. \n \n \n \n1 egg p\u00e5 kvar, og lillemann hjelper til. Knuse eggeplommene er viktig syns han, og r\u00f8re litt. \n \n \n \n \n \nStekt egg p\u00e5 br\u00f8dskive, og Rett i koppen suppe. Mor har meksikansk tomatsuppe med mozzarella, faktisk veldig god. \n \n \n \n \n \nLillemann er i alle fall forn\u00f8gd, det er det viktigste. Litt kaldt n\u00e5r sitter stille, s\u00e5 mor putter ned i skoen til lillemann slike sm\u00e5 varme element. Fungerer supert p\u00e5 turer der sitter stille, og ingenting e verre p\u00e5 tur enn barn som fryser. \n \n \n \n \n \nMor har med en overraskelse til lillemann :-) Samme sjokoladenisse som lillemann pakket inn til julenissen. \n \n \n \nLillemann gikk, rettere sagt sprang p\u00e5 heimveien. Men som advart, n\u00e5r han springer s\u00e5nn, s\u00e5 blir han fort sliten. Dermed s\u00e5 ba han om \u00e5 f\u00e5 sitte p\u00e5 sambo sine skuldrer til slutt. Og med Sunnm\u00f8rslapene i sikte, som om man vandrer p\u00e5 verdens tak, sitter lillemann p\u00e5 skuldrene og skuer ut p\u00e5 verden. \n\"B\u00e6r meg p\u00e5 dine skuldre, og vis meg verden\" \n \n \n \n \n \nOg herifra er verden absolutt flott \u00e5 sj\u00e5 til \\<3 mor berre elsker fjella her ho bor, stolt av \u00e5 bo her i Sykkylven i dette flotte landskapet\\! \n \n \n \nEtter litt s\u00e5 gikk, delvis sprang lillemann sj\u00f8l ned att til bilen. Det er jo tross alt s\u00e5 masse lettere nedover enn oppover :-P Det skumrer no ute, og himmelen f\u00e5r fine kveldsfarger. Og med en liten hoppende, ropende, akende, sn\u00f8kastende p\u00e5 vei heim, g\u00e5r turen raskt tilbake til bilen. Vart noen timer ute denne dagen ogs\u00e5, og mor kunne ikkje tenkt seg en bedre m\u00e5te \u00e5 tilbringe romjula p\u00e5 \\<3 \n \n \nmoroglillemannp\u00e5tur kl. \n\n## Bes\u00f8kende :-)\n\n\n\n - moroglillemannp\u00e5tur \n Er en 3 barnsmor som er veldig glad i \u00e5 g\u00e5 i fjellet. Har to ten\u00e5ringer, og har en liten f\u00f8dt i 2011. Som uteglad mamma har eg tatt med meg lillemann p\u00e5 turer siden han var 4mnd. Vi pr\u00f8ver oss p\u00e5 alt nytt innen friluft, og tar det meste med et smil :-) Ingen tur er for liten, heller ingen tur er for stor. Det er ingen hindring med \u00e5 ta med barn p\u00e5 tur, det er berre et nytt perspektiv og masse glede\\!\n\n \n## Hei og h\u00e5\\!\n\nTakk for at dokke stakk innom siden min\\! H\u00e5per at dokke fann litt inspirasjon og naturglede :) Legg gjerne att en kommentar med ris eller ros og h\u00e5per dokke stikk innom en annen dag ;) \n \nGrip dagen og nyt naturen :)) \n \nTrude \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06ac2dd9-382a-479c-91a4-101c1d02650c"} +{"url": "http://docplayer.me/626448-Utgave-1-1-mars-2015.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:12:13Z", "text": "2 Sameiet Nordraaks gate 3 FVD-h\u00e5ndbok - Del 1 Forvaltning side 2 Forord Denne FDV-h\u00e5ndboken for sameiet Nordraaks gate 3 er delt inn i Del 1 Forvaltning Del 2 Drift og vedlikehold Del 1 inneholder en samling av de viktigste avtaler sameiet har inng\u00e5tt og rutiner knyttet til \u00f8konomi og drift. Del 2 dokumenterer viktige tekniske arbeider som er gjennomf\u00f8rt siden bygget var nytt i 1975, slik at man ved senere oppgraderinger og fornyelser kan dra nytte av det. Noen av de vurderingene som er gjort ved slike oppgraderinger/fornyelser er ogs\u00e5 vist. Mange av opplysningene i denne h\u00e5ndboken er ferskvare og er avhengig av \u00e5 bli oppdatert, men selv om dette ikke blir gjort, vil innholdet gi nyttig bakgrunn for styrearbeidet. Mye av innholdet vil etter hvert vil v\u00e6re tilgjengelig p\u00e5 sameiets webside, og websiden forutsettes \u00e5 bli den viktigste kanal for informasjon for sameiere og styre fremover. 1. mars 2015 Anne Marie Hval Gr\u00f8gaard styreleder\n\n\n\n51 Sameiet Nordraaks gate 3 FVD-h\u00e5ndbok - Del 1 Forvaltning side 51 M Forvaltning Dugnad Dato: Sign: Geir R Side: 1 Sameiet Nordraaks gate 3 har ikke praktisert dugnader, men dette har fra tid til annen v\u00e6rt diskutert. I tillegg til at en dugnad kan v\u00e6re et sosialt m\u00f8tepunkt vil den tilf\u00f8re sameiet en verdi ved at man kan f\u00e5 utf\u00f8rt en del arbeidsoppgaver som ellers vil m\u00e5tte bli utf\u00f8rt av eksterne til ganske store kostnader. Dersom man skulle gjennomf\u00f8re dugnader, s\u00e5 vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 fakturere de sameiere som ikke m\u00f8ter p\u00e5 dugnaden med et bel\u00f8p, for eksempel 500 kr. Normalt vil det ikke v\u00e6re noe problem \u00e5 f\u00e5 sameierne til \u00e5 betale et slikt bel\u00f8p, for de fleste vil skj\u00f8nne at sameiet kan spare mye gjennom dugnader. Om noen likevel skulle protestere, kan styret g\u00e5 over til \u00e5 betale de sameierne som deltar p\u00e5 dugnaden et tilsvarende bel\u00f8p. S\u00e5 lenge bel\u00f8pet er under 1000 kroner p\u00e5l\u00f8per det heller ingen skatt.\n\n53 Sameiet Nordraaks gate 3 FVD-h\u00e5ndbok - Del 1 Forvaltning side 53 Forord Denne FDV-h\u00e5ndboken for sameiet Nordraaks gate 3 er delt inn i Del 1 Forvaltning Del 2 Drift og vedlikehold Del 1 inneholder en samling av de viktigste avtaler sameiet har inng\u00e5tt og rutiner knyttet til \u00f8konomi og drift. Del 2 dokumenterer viktige tekniske arbeider som er gjennomf\u00f8rt siden bygget var nytt i 1975, slik at man ved senere oppgraderinger og fornyelser kan dra nytte av det. Noen av de vurderingene som er gjort ved slike oppgraderinger/fornyelser er ogs\u00e5 vist. Mange av opplysningene i denne h\u00e5ndboken er ferskvare og er avhengig av \u00e5 bli oppdatert, men selv om dette ikke blir gjort, vil innholdet gi nyttig bakgrunn for styrearbeidet, og for innspill fra sameierne. Mye av innholdet vil etter hvert vil v\u00e6re tilgjengelig p\u00e5 sameiets webside, og websiden forutsettes \u00e5 bli den viktigste kanal for informasjon for sameiere og styre fremover. 1. mars 2015 Anne Marie Hval Gr\u00f8gaard styreleder\n\n62 Sameiet Nordraaks gate 3 FVD-h\u00e5ndbok - Del 1 Forvaltning side 62 A3 Internkontroll Universell utforming Dato: Sign: AMG Side: 1 Bevegelseshemmede Bygget er delvis tilrettelagt for bevegelseshemmede. Det er trappefri tilgang til heisen gjennom \u00f8vre plan i garasjen. Heisen er tilrettelagt for bevegelseshemmede. Garasjeporten kan \u00e5pnes med fjernkontroll. Metalld\u00f8rene til slusegang og inn til trappehus er tunge \u00e5 betjene. Installering av fjernkontroll/kodebrikke har ved behov v\u00e6rt installert av hjemmebaserte tjenester i Frogner bydel. N\u00e5r brukeren ikke lenger har hatt behov for disse hjelpemidlene, har de blitt fjernet. Styrets begrunnelse for \u00e5 gj\u00f8re det er at det er bydelens eiendom. De er ogs\u00e5 ansvarlige for vedlikeholdet. Det blir derfor veldig tungvint \u00e5 f\u00e5 tak i reparat\u00f8r ved eventuelle feil/vedlikeholdsoppgaver. H\u00f8rsels- og synshemmede Heisen har et talesystem som forteller hvilken etasje man befinner seg i. Lydniv\u00e5et p\u00e5 dette systemet kan reguleres. Det er ikke blindeskrift p\u00e5 noen opplysningsskilt i huset.\n\n67 Sameiet Nordraaks gate 3 FVD-h\u00e5ndbok - Del 1 Forvaltning side 67 B3 Elektriske installasjoner Varmtvannsberedere Dato: 24/ Sign: Geir R Side: 2 B. Tilbud fra Br\u00f8drene Jacobsen as og Elmann R\u00f8rarbeider kr Elektrisk arbeid kr sum kr moms kr total sum kr Tilbudet omfatter 3 stk 400 liter OSO17RE Tilbudet fra Br\u00f8drene Jacobsen ble akseptert ut fra f\u00f8lgende begrunnelser (Geir R) 1. Forskjellen i tilbudene synes \u00e5 v\u00e6re at i tilbud A inng\u00e5r fire beredere mens det er tre i tilbud B. Prisforskjellen i tilbudene er likevel mye st\u00f8rre enn det en ekstra bereder skulle tilsi. N\u00e5r de to 800 liters berederne vi har i dag erstattes av beredere som settes i serie s\u00e5 m\u00e5 det vel ogs\u00e5 bety at de ikke varmes opp f\u00f8r det er behov for det. Selv om de to berederne i dag ogs\u00e5 er seriekoblet, s\u00e5 betyr det (i mitt hode) at vi blir mindre s\u00e5rbare mht temperaturfall n\u00e5r vann tappes. Dessuten er det i huset sl\u00e5tt sammen fire leiligheter siden huset var nytt, og varmtvannsbehovet har i alle fall ikke g\u00e5tt opp. Hvis dette er riktig, s\u00e5 betyr det ogs\u00e5 lavere str\u00f8mregning med tre beredere. Samlet sett tror jeg de som har gitt tilbud B kan ha tenkt noe i den retning som er skissert. 2. I tilbud A forutsettes gammel sirkulasjonspumpe gjenbrukt. I tilbud B er det forutsatt at ny pumpe monteres. Det er en liten fordel i fav\u00f8r av tilbud B. 3, Jeg har sjekket Br\u00f8drene Jacobsen as og sett p\u00e5 regnskapstall fra de siste \u00e5rene. De omsetter for 9 mill kr hvert \u00e5r og har passe stort overskudd hele tiden. S\u00e5 det ser bra ut. Vi kan koste p\u00e5 oss mer sikkerhet, men jeg tror ikke vi trenger det. Jeg foresl\u00e5r at vi inng\u00e5r kontrakt med Br\u00f8drene Jacobsen as og Elmann, men at vi f\u00f8r inng\u00e5else sjekker ut f\u00f8lgende: spm 1: Hvordan er man kommet frem til at det kun er behov for tre 400 l beredere? spm 2: Er vi sikret varmtvannsforsyning mens arbeidene p\u00e5g\u00e5r? Hvis ikke, hvor lang tid vil en ev stans i levering av varmt og kaldt vann vare? spm 3: Har vi alternativer (i montering eller lignende) som vil kunne p\u00e5virke str\u00f8mforbruket? spm 4: Er det helt sikkert at vi b\u00f8r ha en sirkulasjonspumpe? Kan det ansl\u00e5s hvor store kostnader som er knyttet til driften av en sirkulasjonspumpe (str\u00f8m til pumpen og til oppvarming av varmtvann som skal g\u00e5 i sirkulasjonspumpen). spm 5: Er det avklart at eksisterende tank kan demonteres slik at den kan fjernes via d\u00f8ren i berederrommet og at nye tanker kan tas inn gjennom samme d\u00f8r? B\u00f8r vi samtidig f\u00e5 sjekket ut om v\u00e5re stoppekraner funker? Det ble en gang antydet at det kanskje ikke var noe i veien med pumpene, men at det kunne ha sammenheng med andre deler av systemet. De hendelventilene vi har n\u00e5 skal egentlig ikke bli slitt p\u00e5 vanlig m\u00e5te. Kan det begynne \u00e5 funksjonere etter at vi har f\u00e5tt nye beredere? (det h\u00f8res rart ut). Det var ikke plass til \u00e5 f\u00e5 de gamle berederne ut via eksisterende d\u00f8r, s\u00e5 en del av veggen ved siden av d\u00f8ren ble fjernet pg satt opp igjen for \u00e5 f\u00e5 dette til (Lecablokker)\n\n73 Sameiet Nordraaks gate 3 FVD-h\u00e5ndbok - Del 1 Forvaltning side 73 B7 Elektriske installasjoner Ventilasjon i leilighetene Dato: feb 2014 Sign: AMG Side: 1 Ventilasjonsanlegget i hele bygget er montert av firmaet Alfsen og Gundersson. Det har hele tiden v\u00e6rt to kretser, \u00e9n for boligdelen og \u00e9n for garasjeanlegget. Ventilasjonen i boligdelen er et sentralt anlegg med to avtrekksvifter p\u00e5 taket. Leilighetene har derfor et passivt avtrekk. Det skal ikke monteres motor i damphetten over komfyren. En damphette med egen motor vil \u00f8delegge ventilasjonen i de andre leilighetene ved bl.a. at matos blir sendt inn til naboene. Dette er viktig, og det er derfor tatt inn som et eget punkt i sameiets husordensregler. Anlegget er regulert slik at det g\u00e5r p\u00e5 full styrke mellom kl og og mellom kl og Resten av d\u00f8gnet g\u00e5r det p\u00e5 halv styrke. Anlegget har blitt renset og kontrollert noen ganger i \u00e5renes l\u00f8p. Siste gang var i 2010 og dette ble utf\u00f8rt av firmaet Power Clean. Firmaet foretok s\u00e5 en oppf\u00f8lging i 2012 Transformator Transformatoren for viftene p\u00e5 taket er plassert i tavlerommet. Den er plassert under kursene I motsetning til garasjeviften, har denne hastighetsregulering med en fem-trinns trafo. Bryteren t.v. er n\u00e5 satt p\u00e5 5 (maks) og bryteren t.h. er p\u00e5 3.\n\n74 Sameiet Nordraaks gate 3 FVD-h\u00e5ndbok - Del 1 Forvaltning side 74 B8 Elektriske installasjoner Ventilasjon i garasjen Dato: 26/ Sign: Geir R Side: 1 Status desember 2011 Vi har et ventilasjonsanlegg med separat tilluft (ved garasjeporten) og avtrekk, som ikke lenger fungerer teknisk. I dag trekkes uteluften rett inn i batteriene uten filtrering, og disse kan da bli overopphetet (dersom anlegget hadde g\u00e5tt). Sp\u00f8rsm\u00e5let er 1) Hvordan kan vi f\u00e5 utbedret anlegget slik at vi f\u00e5r et tilfredsstillende ventilasjonsanlegg i \u00f8vre og nedre garasje? Hvilke alternativer har vi? 2) Hvilket anlegg er best med tanke p\u00e5 fremtidige vedlikeholds/driftsutgifter? Rune S. Nygaard la frem alternativene slik: Alt. 1. Utskifting av utslitte komponenter i eksisterende anlegg I dette alternativet beholdes det synlige ventilasjonsanlegget vi har i dag, men de tekniske komponentene mellom garasjevegg og den f\u00f8rste knekken p\u00e5 anlegget skiftes ut. Det omfatter bl.a. filter, vifter, batterier og styringsautomatikk. Avtrekksviften ute p\u00e5 plenen beholdes, men det kan v\u00e6re aktuelt \u00e5 bytte motor mv. Styringen av anlegget er n\u00e5 i tavlerommet. Det kan v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 flytte styringsskapet til berederrommet, der det n\u00e5 er god plass til dette. Alt.2a. Full utskifting av ventilasjonsanlegget Dette er i prinsippet det samme som alt.1, men ikke bare de defekte tekniske komponentene skiftes, men ogs\u00e5 hele r\u00f8rsystemet mellom garasjeveggen (der tilluften kommer inn) til den f\u00f8rste knekken p\u00e5 ventilasjonsr\u00f8ret. Driftsteknisk vil dette \u00e5penbart p\u00e5 sikt v\u00e6re en fordel. Avtrekksviften ute p\u00e5 plenen beholdes, men det kan v\u00e6re aktuelt \u00e5 bytte motor mv. Styringen av anlegget er n\u00e5 i tavlerommet. Det kan v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 flytte styringsskapet til berederrommet, der det n\u00e5 er god plass til dette. Et nytt anlegg vil ikke v\u00e6re st\u00f8rre enn det eksisterende, men neppe veldig mye mindre heller. Alt. 2b. Samkj\u00f8ring av tillufts- og avtrekksanlegget Dette alternativet forutsetter en ny ventilasjonskanal i garasjetaket mellom tilluftsog avtrekksanlegget. P\u00e5 grunn av betongdragere i taket vil denne kanalen kanskje m\u00e5tte g\u00e5 i noen vinkler, og p\u00e5 grunn av h\u00f8ydene i taket b\u00f8r kanalen ogs\u00e5 bygge s\u00e5 lite som mulig i h\u00f8yden p\u00e5 bekostning av st\u00f8rre bredde. Av hensyn til biltrafikken i garasjen b\u00f8r kanalen f\u00f8res frem langs berederromsiden av garasjen, men uten at den kommer i konflikt med berederromd\u00f8ren. I et slikt system kan varme gjenvinnes, noe som vil virke gunstig p\u00e5 driften p\u00e5 lang sikt (forutsett at anlegget styres etter temperatur). Alternativet forutsetter et nytt ventilasjonsanlegg ved r\u00f8rknekken (Whists bil) som bygger ca 1,0 x 1,1 m p\u00e5 veggen og som vil g\u00e5 ca 60 cm inn i rommet.\n\n75 Sameiet Nordraaks gate 3 FVD-h\u00e5ndbok - Del 1 Forvaltning side 75 B8 Elektriske installasjoner Ventilasjon i garasjen Dato: 26/ Sign: Geir R Side: 2 Dette vil v\u00e6re uheldig av hensyn til bruken av garasjeplassen, og Energima skal se p\u00e5 muligheten for \u00e5 f\u00e5 plassert ventilasjonsanlegget i berederrommet. Det forutsetter en ekstra kanal fra tilluftsanlegget og frem til berederrommet, men dette vil trolig ikke v\u00e6re noe problem. Styring av systemet Ventilasjonsanlegget kan styres etter: 1) temperaturen i rommet 2) etter temperaturen p\u00e5 uteluften + tilf\u00f8rt varme 3) etter CO2-m\u00e5ling p\u00e5 f\u00f8ler Kommentar: Lav temperatur er aldri registrert som noe problem i garasjen. Det skyldes trolig lite variasjon i temperaturen i nedre garasje (jordvarme) og at det er leiligheter over. Det kan derfor v\u00e6re naturlig, og ikke minst \u00f8konomisk, \u00e5 styre etter CO2-m\u00e5ling. Videre gang Energima AS kommer opp med et fastpris-tilbud innen januar 2014 basert p\u00e5: - alternativ 2b, og - styring etter CO2 Befaring 11. sept Til stede: Anne Marie Gr\u00f8gaard, Geir Refsdal (Sameiet Nordraaks gate 3) Rune S. Nygaard fra Energima AS Bakgrunn: Energima har gitt oss et tilbud (13. nov. 2011) p\u00e5 fornyelse av ventilasjonsanlegget og et revidert tilbud (14. mars 2012) etter befaring 20. des (p\u00e5 kr eks mva). Vi er usikre p\u00e5 om den l\u00f8sningen som er skissert i tilbudet er den som er best for sameiet, og \u00f8nsket derfor en ny befaring fra Energima (v/rune Nygard), slik at vi er sikre p\u00e5 den investeringen som tas er fornuftig. Kommentarer under befaringen I det nye tavlerommet er ventilasjonen for garasjedelen ikke montert i p\u00e5vente av at det skal bli avklart hvordan ventilasjonen i garasjen skal innrettes. Styring av anlegget kan skje etter CO (heller enn CO2) og/eller temperatur. COm\u00e5lingen b\u00f8r knyttes til det mest utsatte stedet, som er nedre garasje. Rune N s umiddelbare forslag til oppgraderinger var: 1) Avtrekksviften ute (hatten) settes i stand (dvs vifte og motor)\n\n76 Sameiet Nordraaks gate 3 FVD-h\u00e5ndbok - Del 1 Forvaltning side 76 B8 Elektriske installasjoner Ventilasjon i garasjen Dato: 26/ Sign: Geir R Side: 3 2) Nytt filter (og vifter) for \u00e5 f\u00e5 kontroll p\u00e5 uteluften som dras inn 3) Bytte av batterier til ett nytt og st\u00f8rre. (batteri koster ikke s\u00e5 mye, men den el. tilkoblingen koster litt) Ventilasjonsdelen som tar imot tilluften: innbl\u00e5sing vifte to varme- lydfelle ( boks ) batteri (10 kw) batterier Regulering av varmebatteriene kan skje etter: - CO-m\u00e5ling (heller enn CO2) p\u00e5 det mest utsatte stedet (ned. gar) - temperatur - n\u00e5r lyset er p\u00e5 (neppe veldig aktuelt) - med timer, for eksempel ved tider med mye inn- og utkj\u00f8ring Regulatoren (som setter i gang anlegget ved behov) er en stor kostnad. Behovet for \u00e5 skifte batteriene for \u00e5 f\u00e5 varme til tilluften ble diskutert. De senere \u00e5rene, ogs\u00e5 p\u00e5 meget kalde dager, har det ikke v\u00e6rt tegn til kuldegrader i \u00f8.garasje. Rune N mente likevel at n\u00e5r kald tilluft ble trukket inn s\u00e5 ville situasjonen v\u00e6re annerledes. Et alternativ som ble diskutert var en trinnvis oppgradering: 1) F\u00e5 i gang avtrekksviften med en enkel styring (manuell av/p\u00e5-knapp?) (\u00e5r 1) (da gj\u00f8r vi ikke noe med vent.delen frem til knekken, som er vist over) 2) Bytte ut de tre el-batteriene med ett stort og f\u00e5 avtrekk og tilluft m/varme p\u00e5 samme system (\u00e5r 2) Befaring av tavlerommet avklarte at dette var bedre for plassering av styringsskap enn berederommet (som tidligere har v\u00e6rt antydet som en l\u00f8sning) Nygaard kommer tilbake med et kostnadsoverslag knyttet til en trinnvis oppgradering, men en elektriker m\u00e5 f\u00f8rst se p\u00e5 anlegget for \u00e5 f\u00e5 riktig kostnad (den elektriske delen kan uansett ikke kostnadsberegnes helt n\u00f8yaktig). Befaring med elektriker ble senere p\u00e5 dagen avtalt til fredag 13/9 kl 08. P\u00e5 denne befaringen var ogs\u00e5 firmaet De-elektro AS (v/harry Andr\u00e9) til stede. Tavlerom og avtrekksvifte i sykkelbod ble besiktiget. En viktig konklusjon var at kabelen fra avtrekksviften til tavlerommet trolig var intakt. Det ble ogs\u00e5 avklart med Rune N at styringen av avtrekksviften kunne baseres p\u00e5 en timer uten \u00e5 ta med COdelen i denne omgangen.\n\n77 Sameiet Nordraaks gate 3 FVD-h\u00e5ndbok - Del 1 Forvaltning side 77 B8 Elektriske installasjoner Ventilasjon i garasjen Dato: 9/ Sign: Geir R Side: 4 Nytt vifteanlegg 2014 Garasjeventilasjonen er n\u00e5 forskriftsmessig utf\u00f8rt i henhold til gjeldende brannforskrifter og ble igangsatt 9. april Ventilasjonshatt - utenfor N5 Den gamle viften her ble fjernet og erstattet av en ny vifte av Energima v/rune Nyg\u00e5rd. Viften st\u00e5r p\u00e5 s\u00f8yler med vibrasjonsdemping. Hatten kan lett l\u00f8ftes opp for inspeksjon av viften. Viften er noe overdimensjonert, slik at den skal kunne t\u00e5le en del tunge belastninger, og levetiden kan forventes til \u00e5r. P\u00e5 viften kan man se en koblingsboks. Den oransje kabelen som g\u00e5r ut fra denne g\u00e5r inn til sikkerhetsbryteren i sykkelboden. En gang i \u00e5ret b\u00f8r vi h\u00f8re etter om det er lyder i viften som kan tyde p\u00e5 at noe er galt. Vi vil fort skj\u00f8nne om det er tilfelle bare vi h\u00f8rere etter. Ventilasjonshatt for garasjeventilasjon i \u00f8vre og nedre garasje N3 Sykkelboden - tilkobling av vifte P\u00e5 veggen rett ved siden av ventilasjonsgjennomf\u00f8ringen er det plassert en sikkerhetsbryter. Dersom det foreg\u00e5r arbeider p\u00e5 vifteanlegget s\u00e5 skal denne bryteren settes p\u00e5. det skjer i praksis ved at det dettes p\u00e5 en hengel\u00e5s som kan g\u00e5 gjennom to hull i boksen og i den bevegelige bryteren. Oppe p\u00e5 veggen et stykke til h\u00f8yre for ventilasjonsgjennomf\u00f8ringen er det plassert en koblingsboks. Dette er en kobling til den gamle kabelen som gikk inn til tavlerommet (og som var intakt).\n\n78 Sameiet Nordraaks gate 3 FVD-h\u00e5ndbok - Del 1 Forvaltning side 78 B8 Elektriske installasjoner Ventilasjon i garasjen Dato: 9/ Sign: Geir R Side: 5 Tavlerommet - opplegg for garasjevifte Fordi viften ute g\u00e5r p\u00e5 400 volt, er det plassert en trafo p\u00e5 gulvet i tavlerommet for omforming fra 230 volt. Trafoen har en temperaturf\u00f8ler og t\u00e5ler 60 o C i 90 minutter. Kurser Opplegget for garasjeviften er knyttet til kursene og = bryter (p\u00e5/av/auto) en sort boks som er montert under panelet 50 = 51 = kontaktor motorvern 52 = driftsur Kurs i tavlerommet (k49) er helt nede t.v. i bildet Driftsuret (52). Innstillingene er satt til kl og mandag fredag. Det er ikke vanskelig \u00e5 endre innstillingene (n\u00e5r man kan det) men Odd Nyg\u00e5rd anbefaler at det tas kontakt med han dersom vi \u00f8nsker \u00e5 endre innstillingene. Innstillingene er under det r\u00f8de lokket. Styret skal f\u00e5 en manual for dette uret.\n\n81 Sameiet Nordraaks gate 3 FVD-h\u00e5ndbok - Del 1 Forvaltning side 81 C1 Garasje Lekkasjer Dato:16/1-14 Sign: Geir R Side: : M\u00f8te med entrepren\u00f8ren (Ragnar Evensen AS) 5.oktober 1982 var det et m\u00f8te med entrepren\u00f8ren (v/erik Boll) og Anne-Marie Gr\u00f8gaard vedr\u00f8rende: a) sprekker i taket i \u00f8. garasje under trappen ved inngangspartiet og n\u00e6r forhavene. b) sprekker i gulv i \u00f8. garasje c) avl\u00f8psr\u00f8r p\u00e5 tak over trappehus Det ble foretatt en inspeksjon av forhavene, muren mot gaten pga. trappen foran inngangen. Videre ble det inspisert i \u00f8. garasje. I et notat etter m\u00f8te (av AMG) ble det konkludert med f\u00f8lgende: Sprekker i taket i \u00f8. garasje Det er ikke lekkasje under trappen, dvs. i rommet med varmtvannsberedere. Det er derimot lekkasje i taket under forhavene, og spesielt i hj\u00f8rnene p\u00e5 begge sider av trappen. Dette skyldes sannsynligvis at avl\u00f8psr\u00f8rene fra havene er tette. Det er R. Ingebrigtsen som har st\u00e5tt for anlegget av havene, s\u00e5 firmaet Ragnar Evensen anser seg ikke ansvarlige for det. Det er dessuten uvisst hvordan lagene med pukk, sand, jord etc. Er lagt, og hvordan drenasjen er sikret. In. Boll anbefalte at det f\u00f8rst ble unders\u00f8kt om avl\u00f8psr\u00f8rene var tette. Dernest ville det sannsynligvis v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 lage avl\u00f8psr\u00f8r fra havene gjennom muren ved trappen og ut i gaten. Selv om det ikke er pent, er det funksjonelt. Dette kan Evensen p\u00e5ta seg. F\u00f8rst n\u00e5r avl\u00f8psr\u00f8rene er laget, er det aktuelt \u00e5 tette sprekkene i garasjetaket. Til dette arbeidet kan firmaet Mimax i Drammen benyttes. Sprekker i gulv i \u00f8. garasje Sprekkene i garasjegulvet er ikke st\u00f8peskj\u00f8ter og dermed heller ikke firmaet R. Evensens ansvar. If\u00f8lge Boll skal R. Ingebrigtsen da disse sprekkene ble p\u00e5pekt for flere \u00e5r siden, ha p\u00e5tatt seg \u00e5 reparere dem. Det er ikke gjort. For Sameiet Nordraaks gate 3 er det i alle fall tre m\u00e5ter \u00e5 g\u00e5 frem p\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 dette utbedret: 1. Ta saken opp p\u00e5 ny med R. Ingebrigtsen 2. Selv ta initiativ til \u00e5 f\u00e5 sprekkene tettet, og s\u00e5 b\u00e6re utgiftene. 3. Den siste muligheten, som ogs\u00e5 er den beste og dyreste, er \u00e5 legge belegg p\u00e5 hele gulvet. For dette ble det antydet en pris p\u00e5 kr Begge alternativer inneb\u00e6rer sannsynligvis midlertidige l\u00f8sninger idet erfaring viser at sprekker vil oppst\u00e5 etter en tid Avl\u00f8psr\u00f8r p\u00e5 tak over trappehus P\u00e5 grunn av konstruksjonsfeil kan det ikke gj\u00f8res noe med disse avl\u00f8psr\u00f8rene.\n\n82 Sameiet Nordraaks gate 3 FVD-h\u00e5ndbok - Del 1 Forvaltning side 82 C1 Garasje Lekkasjer Dato:16/1-14 Sign: Geir R Side: : Utbedring av lekkasjer i \u00f8. og n. garasje Lekkasjer i garasjene oppsto ganske tidlig etter ferdigstillelsen av bygget i Det ble forholdsvis raskt klart at forhagene ikke var drenert og at dette \u00e5penbart var en av \u00e5rsakene til lekkasjer i garasjene. Som en dugnad ble det derfor i 1983 foretatt en drenering av forhagene p\u00e5 begge sider av inngangspartiet. En beskrivelse av problemet, slik det ble oppfattet i 1983 er vist under (brev til styret av 28. mai 1983), og p\u00e5 side 3 og 4 er det vist en rapport fra utbedringen som ble gjort. Rapporten omhandler kun utbedringen som ble foretatt p\u00e5 sydsiden av huset, men et tilsvarende arbeid ble utf\u00f8rt senere p\u00e5 nordsiden.\n\n85 Sameiet Nordraaks gate 3 FVD-h\u00e5ndbok - Del 1 Forvaltning side 85 C1 Garasje Lekkasjer Dato:16/1-14 Sign: Geir R Side: : Lekkasjer ved innkj\u00f8ring til n. garasje (Fra notat av Geir Refsdal 10. januar 2001) I 2000 gikk N1 til det skritt \u00e5 grave opp taket over nedkj\u00f8rselen til n. garasje. N1 gjorde dette p\u00e5 eget initiativ, selv om det var N3 s eiendom som var ber\u00f8rt. Hva som egentlig var problemet vet vi ikke i dag, men N1 antok nok at problemet var taket over garasjenedkj\u00f8rselen. Det er ogs\u00e5 mulig at problemet kan ha ligget i selve skj\u00f8ten mellom bygningene. Hvert av husene N3 og N1 har sin egen b\u00e6rende vegg (s\u00e5 N3 kan for eksempel rives uten at det g\u00e5r ut over N1 og omvendt). Styret i N3 fikk aldri noen rapport om det arbeidet som ble gjort men N1 har trolig en slik rapport liggende i sine arkiver.. I etterkant av arbeidet kom sp\u00f8rsm\u00e5let opp om hvilket \u00f8konomisk ansvar N3 har i denne saken. Dersom lekkasjeproblemet i N1 hadde v\u00e6rt tatt opp med styret i N3 kunne saken v\u00e6rt diskutert, og man hadde kanskje kommet frem til at ogs\u00e5 N3 burde bidra p\u00e5 en eller annen m\u00e5te. Egentlig er det n\u00e5 N3 som har en sak p\u00e5 N1 fordi de har tatt seg til rette som de har gjort. Hva med fremtidige problemer over nedkj\u00f8rselen - hva vet vi om dette kan skyldes de arbeidene som n\u00e5 er gjort her? Derfor burde vi fra N1 ha f\u00e5tt en en rapport om hva som er blitt gjort - hvilke utbedringer som er gjort - hvilke materialer som er brukt - og hva de fant ut ved oppgravingen. Eiendomsgrensen Mht eiendomsgrensen som g\u00e5r slik at du stuper ut i N3s eiendom n\u00e5r du g\u00e5r ut bakd\u00f8ren p\u00e5 F51, s\u00e5 g\u00e5r den s\u00e5 vidt jeg kan se ikke i skj\u00f8ten mellom eiendommene, men litt utenfor. Det er derfor etter det jeg kan forst\u00e5 ikke eiendomsgrensen p\u00e5 gressmatten som definerer eiendomsforholdet i \u00f8vre og endre garasje. S\u00e5 den er alts\u00e5 ikke s\u00e5 interessant.\n\n86 Sameiet Nordraaks gate 3 FVD-h\u00e5ndbok - Del 1 Forvaltning side 86 C1 Garasje Lekkasjer Dato:10/1-15 Sign: Geir R Side: 6 Fuging i fortauet mot muren Det antas at noe av lekkasjene i \u00f8vre garasje skyldes vann som renner ned langs muren inntil fortauet og som fortsetter under fortauet fordi det er store sprekker i fortauet. For \u00e5 f\u00e5 stoppet dette innsiget kan det legges en fuge i fortauet inn mot muren. Dybden p\u00e5 fugen kan v\u00e6re 4-5 cm, og bredden fra 5 til 50 cm avhengig av hva som er mulig \u00e5 f\u00e5 til rent teknisk. Fugen fylles med \u00abSealastic 2\u00bb eller \u00abSealastic 4\u00bb. Dette er en \u00abasfalt\u00bb med 2 eller 4 mm stein og med h\u00f8ymodifisert bindemiddel. Leverand\u00f8r er NCC Roads as p\u00e5 Lierskogen, der den kan f\u00e5s kj\u00f8pt i blokker. Disse blokkene m\u00e5 da, i forbindelse med utlegging, varmes opp p\u00e5 stedet (man bruker et HOAB varmeelement eller tilsvarende). Styret fikk 2. oktober 2010 f\u00f8lgende tilbud fra NCC: Pris for legging av vanntett st\u00f8peasfalt i en stripe ut fra vegg og med hulkil i overgang st\u00f8peasfalt vegg vil bli ,-kr eks mva. Tom Habberstad Driftsleder avd. SpesialDekker NCC har antydet at fugen skal g\u00e5 i en bredde av en halv meter inntil muren. NCC ble varslet om at styret godtok tilbudet, men de var for sent ute (frost) til at arbeidet kunne gjennomf\u00f8res i Arbeidet ble gjennomf\u00f8rt i oktober I tillegg til fugen mot fortauet ble det ogs\u00e5 lagt st\u00f8peasfalt i \u00f8vre garasje p\u00e5 plassene 6 og 7 for \u00e5 hundre at vann blir liggende ved sidene av porten. St\u00f8peasfalten f\u00f8rer vannet ut gjennom porten. Prisen for dette tilleggsarbeidet var kr eks mva.\n89 Sameiet Nordraaks gate 3 FVD-h\u00e5ndbok - Del 1 Forvaltning side 89 C4 Garasje Asfalt i garasjeinnkj\u00f8rsel Dato: 1/ Sign: Geir R Side: 1 F\u00f8lgende notat ble sendt til styret i mars 2003 fra Geir Refsdal. Asfaltfornyelsen skjedde ca 2009 og ble gjennomf\u00f8rt i tr\u00e5d med det som er skrevet under. Utbedring av nedslitt asfaltdekke ved garasjeinnkj\u00f8rselen Asfaltdekket ved garasjeinnkj\u00f8rselen er n\u00e5 s\u00e5 slitt at det er et \u00e5penbart behov for fornyelse. Hvorvidt det opprinnelige asfaltdekket ogs\u00e5 fungerte som membran av hensyn til mulige lekkasjer vet jeg ikke, men jeg antar at dette er tilfelle, selv om det kan se ut som om den avdekkede betongen i seg selv kan fungere som en membran. Like utsatt mht lekkasjer er trolig kantene langs innkj\u00f8rselen. L\u00f8sninger Dersom man tar utgangspunkt i at en form for membran er n\u00f8dvendig, kan det gis eksempel p\u00e5 to l\u00f8sninger: 1) Bruk av membran best\u00e5ende av Topeka 4s (for eksempel 12 mm tykkelse)og med Agb4 (asfaltgrusbetong med 4 mm stein) eller Agb8 i 20 mm tykkelse opp\u00e5 dette (tilsvarende 50 kg/m2) som slitelag. 2) Bruk av St\u00f8peasfalt i 35 mm tykkelse (tilsvarende kg/m2) Kostnader L\u00f8sning 2) kan antas \u00e5 koste ca 3600 kr/tonn, eller kr (dvs ca kr med moms + + ) ut fra et areal p\u00e5 90 m2 (det blir ca kr per garasjeplass) L\u00f8sning 1) er trolig litt billigere enn l\u00f8sning 2), men ogs\u00e5 noe d\u00e5rligere. Hvem kan utf\u00f8re et slikt arbeid? Trolig er det bare to seri\u00f8se entrepren\u00f8rer i Oslo-omr\u00e5det som kan utf\u00f8re dette (forutsatt at membran er n\u00f8dvendig). Det er 1) NCC Asfalt (underavdeling: Spesialdekker) 2) Kolo Veidekke Tilbudsprosedyre a) F\u00f8rst er det viktig \u00e5 f\u00e5 rede p\u00e5 hva en b\u00f8r legge her. 1) er membran n\u00f8dvendig (det \u00f8ker kostnadene en del)? 2) er det n\u00f8dvendig/lurt \u00e5 sikre kantene med hulkil eller lignende av hensyn til lekkasjer? Her burde det v\u00e6re nok \u00e5 sp\u00f8rre for eksempel NCC Asfalt (Trond Strand i Spesialdekker, tel ). De kan ta en befaring. Ut fra det de anbefaler kan de komme med et tilbud. b) Samme beskrivelse sendes Kolo Veidekke for \u00e5 f\u00e5 et tilbud derfra. c) Dersom membranl\u00f8sning ikke skulle v\u00e6re n\u00f8dvendig kan ogs\u00e5 Oslo Vei foresp\u00f8rres om tilbud. En slik utbedring m\u00e5 jo ikke utf\u00f8res i \u00e5r, men jeg vil anbefale det.\n\n94 Sameiet Nordraaks gate 3 FVD-h\u00e5ndbok - Del 1 Forvaltning side 94 D1 Heis Vurderinger ved bestilling av ny heis i 2012 Dato: 1/ Sign: Geir R Side: 2 B) Schindler 6300: NOK (tilbud) + mva per \u00e5r i ti \u00e5r \\*\\*) SUM: NOK x 1,25 x 10 = NOK KONEs servicekontrakt synes \u00e5 v\u00e6re vesentlig gunstigere enn Schindlers. \\*) KONE s servicekontrakt p\u00e5 NOK mva sikrer oss en heis uten ekstra utgifter i tre \u00e5r. I en forhandlingssituasjon kan vi regne med at kontraktens gyldighet kan \u00f8kes til fem \u00e5r. \\*\\*) Gjelder Schindlers servicekontrakt (type professional ) som kan sidestilles med KONE s kontrakt. Heisstolens utseenede A) KONE MonoSpace 415: Styrebefaring av eksempel p\u00e5 installert heis utf\u00f8rt. B) Schindler 6300: Styrebefaring av eksempel p\u00e5 installert heis utf\u00f8rt. - Det synes ikke \u00e5 v\u00e6re tungtveiende grunner for \u00e5 velge den ene fremfor den andre ut fra det vi har sett og ut fra det heisfirmaene kan levere av ulike utf\u00f8relser. Dimensjonerende starter per dag/per \u00e5r og dimensjonerende levetid (\u00e5r) A) KONE MonoSpace: 180 starter per time / starter per \u00e5r / levetid 25 \u00e5r B) Schindler 6300: 180 starter per time / starter per \u00e5r / levetid 20 \u00e5r Det kan virke som om firmaenes utgangspunkt for dimensjoneringen er likt - selv om KONE oppgir 25 \u00e5r som forventet levetid mot 20 \u00e5r for Schindler. Heisens energimerking A) KONE MonoSpace 415: Energiklasse B i hht VDI 4707 standarden B) Schindler 6300: Energiklasse B i hht VDI 4707 standarden Firmakvalifikasjoner - Det er ikke grunner som tilsier at det ene firmaet skulle vurderes som bedre enn det andre. Begge firmaer er solide, men vi har hatt lang og rimelig bra erfaring med KONE i forbindelse med drift av v\u00e5r n\u00e5v\u00e6rende heis. Fremtidig service p\u00e5 heisen Det vil v\u00e6re en fordel med en teknisk l\u00f8sning p\u00e5 heisen som ikke binder oss til et bestemt firma for senere vedlikehold. KONEs l\u00f8sning er mye hyllevare, slik at servicen kan gjennomf\u00f8res ogs\u00e5 av andre firmaer enn KONE. Schindlers tekniske l\u00f8sning forutsetter at Schindler ogs\u00e5 st\u00e5r for den fremtidige servicen. Annet - Heiskomponentene kj\u00f8pes trolig inn i Euro. NOK har styrket seg ca 6% i forhold til Euro siden vi fikk tilbudet for et \u00e5r siden. Det er et forhold som taler til v\u00e5r fordel i prisforhandlinger.\n\n95 Sameiet Nordraaks gate 3 FVD-h\u00e5ndbok - Del 1 Forvaltning side 95 E1 Hageomr\u00e5de / uteareal Eiendomsgrenser Dato: Sign: Geir R Side: 1 F\u00e5 \u00e5r etter at N3 ble ferdigstilt i 1975 viste det seg at eiendomsgrensene for Nordraaks gate 3 ikke var rettet opp slik at de var i samsvar med virkeligheten. Grensen gikk tvers gjennom bygget. Dette ble tatt opp med byplanmyndighetene og det ble deretter rettet. Skissen under gir et bilde av eiendomsgrensene f\u00f8r og etter rettingen.\n\n98 Sameiet Nordraaks gate 3 FVD-h\u00e5ndbok - Del 1 Forvaltning side 98 E4 Hageomr\u00e5de / uteareal Hellegang Dato: Sign: AMG Side: 1 Sameierne i Nordraaks gate 5 og Tidemands gate 4 har bruksrett til henholdsvis 10 og 17 biloppstillingsplasser i nedre garasje i Nordraaks gate 3. De har ogs\u00e5 rett til \u00e5 bruke haged\u00f8ren i Nordraaks gate 3 for \u00e5 komme til garasjen. Blant annet av den grunn ble det anlagt helleganger p\u00e5 v\u00e5r tomt fra de to husene bort til oss. Hellegangene er n\u00e5 i litt d\u00e5rlig forfatning ved at grunnen synker og det hele ser skjevt ut. Vedlikehold av dette har de senere \u00e5rene kommet i bakgrunnen fordi vi har hatt andre mer presserende oppgaver. Hellegangen er omtalt i kap. K som et fremtidig vedlikeholdstiltak.\n\n102 Sameiet Nordraaks gate 3 FVD-h\u00e5ndbok - Del 1 Forvaltning 102 side F3 Oppgang Lampepunkter Dato: 14/ Sign: AMG Side: 1 Ved oppussingen av inngangsparti, trappehus og sluseganger i 2008 kj\u00f8pte vi lamper fra Louis Poulsen. De har en gros forretning Targetti Poulsen Norway AS, Lilleakerveien 2F, Oslo og telefon Lampe i inngangspartiet: PH Kongle \u00d8 600 mm i kobber. 500 w p\u00e6re og dimmebryter Vi har et lager av gl\u00f8dep\u00e6rer til Konglen i tavlerommet. De holder lenge n\u00e5r vi s\u00f8rger for \u00e5 dimme lampen. N\u00e5r lageret av gl\u00f8dep\u00e6rer er slutt, regner vi med \u00e5 m\u00e5tte bytte holder i lampen slik at vi kan benytte mer ressurssparende p\u00e6rer. Lamper foran heisen i f\u00f8rste etasje (3 stykker) AJ Eklipta Tak \u00d8 450 for E 27 sokkel For at Konglen skulle komme til sin rett, m\u00e5tte vi ha lamper foran heisen som kunne dimmes dvs sokkel hvor ogs\u00e5 gl\u00f8dep\u00e6rer kunne brukes. S\u00e5 for tiden er det gl\u00f8dep\u00e6rer i disse lampene. Lamper p\u00e5 heisrepos, i sluser og hageinngang (36 stykker) AJ Eklipta Tak \u00d8 450 Disse lampene har opprinnelig 2 p\u00e6rer hver p\u00e5 18 w. Lampen slukker n\u00e5r den ene p\u00e6ren g\u00e5r. Vaktmesteren har en avtale med oss om \u00e5 gj\u00f8re om lampen slik at den kan lyse bare med en p\u00e6re. Dette arbeidet har stoppet opp etter at G\u00e5rdreform byttet vaktmester. Utelamper i himling ved hovedd\u00f8ren (5 stykker) Strata Micro, hvit\n\n103 Sameiet Nordraaks gate 3 FVD-h\u00e5ndbok - Del 1 Forvaltning 103 side F4 Oppgang Postkasser Dato: Sign: AMG Side: 1 Fra bygget var nytt har vi hatt 34 postkasser i metall i en nisje i veggen i inngangspartiet. Kassene tar sendinger i C4 format, men er forholdsvis smale s\u00e5 de blir fort fulle. Ved oppussingen av oppgangen i 2007/08 ble muligheten for st\u00f8rre postkasser vurdert. De m\u00e5tte i s\u00e5 fall plasseres et annet sted i inngangspartiet da det ikke var mulig \u00e5 utvide den opprinnelige nisjen i s\u00e6rlig grad. Noen egnet plass ble ikke funnet. Vi konkluderte dessuten med at digitale sendinger sannsynligvis ville erstatte en del av den vanlige postgangen. Det neste som ble unders\u00f8kt, var muligheten for \u00e5 finne nye postkasser som kunne tilpasses nisjen i veggen. Det ble komplisert og dyrt. Kassene er solide og ikke \u00f8delagt i hengslene. Vi kom derfor til en avtale med Regnbuen Malermesterbedrift AS at de skulle male kassene. Det ble gjort i april i 2011 og kostet kr ,- Fargen som ble brukt er Hammereffect r\u00f8d\n107 Sameiet Nordraaks gate 3 FVD-h\u00e5ndbok - Del 1 Forvaltning 107 side G1 Fasade Maling av fasadeplater Dato: Sign: AMG Side: 1 Byggene Nordraaks gate 1, 3 og 5 og Tidemands gate 4 har fasade med forblending i r\u00f8d teglstein og plater i brun eloksert aluminium. Etter 30 \u00e5r var brunfargen ganske falmet og misfarget. Tidemands gate 4 tok i 2010 initiativ til maling av metallplatene p\u00e5 fasaden. \u00c5ret etter gjorde Nordraaks gate 5 det samme. Begge sameier brukte etter en anbudsrunde AS Regnbuen Malermesterfirma. Til sameierm\u00f8tet 2011 la styret frem en omfattende vedlikeholdsplan hvor ogs\u00e5 oppussing av fasaden i Nordraaks gate 3 var med. Sameierm\u00f8tet diskuterte dette, men \u00f8nsket at styret til m\u00f8tet i 2012 kunne legge frem en gjennomarbeidet plan for oppussingen basert p\u00e5 en anbudsrunde. Dette ble gjort og tilbud fra Malermester Jens Petter Lunde AS og AS Regnbuen Malermesterbedrift ble lagt frem p\u00e5 sameierm\u00f8tet. Styret hadde bedt om tilbud p\u00e5: Maling/lakkering av aluminiumsplatene p\u00e5 fasaden og p\u00e5 hele 6. etasje Maling/lakkering av alle vinduer og verandapaneler med profiler i eloksert aluminium. Maling/lakkering av alle vinduer og verandapaneler med profiler i tre Maling av verandatakene Utskifting av vertikale lister i overgangen mellom murstein og aluminiumsplatene. Inspeksjon/reparasjon av l\u00f8se murstein over vinduene. Maling av grunnmuren p\u00e5 hagesiden av huset og ventilasjonsr\u00f8rene. Det var en forutsetning at vi fikk samme brunfarge som Nordraaks gate 5 og Tidemands gate 4. Malingen som ble brukt er: Base C HT005 RB081 SS176 Begge firmaene mente at de skulle oppn\u00e5 gode resultater med maling/lakkering av de elokserte fasadeplatene og vinduene. Begge firmaer tok derimot forbehold om et godt resultat ved maling av verandatakene. Tilbudet fra Malermester Jens Petter Lunde AS var p\u00e5 kr ,- inkl. mva mens AS Regnbuen Malermesterfirma hadde et tilbud p\u00e5 kr ,- inkl. mva. Malermester Jens Petter Lunde AS regnet med \u00e5 sette opp stillas med overdekking av hele huset. I tilbudet fra AS Regnbuen Malermesterfirma var det i utgangspunktet ogs\u00e5 beregnet stillas med overdekking av hele huset. Dette firmaet kom senere til at bruk av lift kunne v\u00e6re mer hensiktsmessig. Estimert varighet p\u00e5 arbeidet skulle v\u00e6re 4 6 uker. Styret hadde gjort det klart for firmaene at vi \u00f8nsket arbeidet utf\u00f8rt tidlig sommeren 2012, men at vi var avhengige av sameierm\u00f8tets godkjenning.\n\n108 Sameiet Nordraaks gate 3 FVD-h\u00e5ndbok - Del 1 Forvaltning 108 G1 Fasade Maling av fasadeplater side Dato: Sign: AMG Side: 2 Sameierm\u00f8tets vedtak ble: Det igangsettes oppussing av fasaden i Nordraaks gate 3 i sommerhalv\u00e5ret 2012 i henhold til foreliggende forslag innenfor en ramme p\u00e5 kr ,- Oppussingen finansieres av et engangsbel\u00f8p i henhold til sameierbr\u00f8ken. Arbeidet ble foretatt av AS Regnbuen Malermesterfirma. De brukte lift, men hele sommeren gikk med til oppussingen. Fuktig v\u00e6r med mye regn hadde det meste av skylden. Siden huset ikke var dekket til, var det ikke noe stort problem for oss. Det ble heller ikke noe diskusjon om tillegg i prisen verken for leie av liften eller annen forsinkelse. Malingen i verandatakene skallet av i l\u00f8pet av vinteren 2012/13 og ble malt p\u00e5 nytt sommeren Det ser ikke ut til \u00e5 holde n\u00e5 heller, men skyldes nok fuktighet fra verandaene over.\n\n109 Sameiet Nordraaks gate 3 FVD-h\u00e5ndbok - Del 1 Forvaltning 109 side G2 Fasade Vinduer Dato: 23/ Sign: Geir R Side: 1 P\u00e5 initiativ fra styret ble det i 2010 gjennomf\u00f8rt en st\u00f8rre utskifting av vinduer, der sameierne p\u00e5 frivillig basis kunne v\u00e6re med p\u00e5 en felles bestilling. Arbeidet ble startet opp i oktober Forutsetningen for de prisene som ble gitt var at minst 10 seksjoner ble med p\u00e5 utskiftingen. Styret hadde i forkant av bestillingen en samtale med vindus-leverand\u00f8ren Ligaard (Bj\u00f8rn Nordby) om st\u00f8y og varmeisolasjon: St\u00f8yisolasjon Av hensyn til st\u00f8yisolasjon ble det anbefalt 6 +4 mm glass i stedet for mm glass. Kostnads\u00f8kningen skulle v\u00e6re ubetydelig Varmeisolasjon Av hensyn til varmeisolasjon ble NTech-vinduer (lavenergi m/u-verdi p\u00e5 1,2) anbefalt. Det finnes ogs\u00e5 passiv-vinduer med u-verdi p\u00e5 0,7, men disse var vesentlig dyrere og forsvarte seg ikke prismessig over tid. Fordi vi m\u00e5tte ha spalteventil p\u00e5 vinduet helte dette ogs\u00e5 mot lavenergi-vinduet. Vindustype: Toveissvingende sikkerhetsvindu. Farge Utvendig brunfarge (RAL 8017) ville ikke bety stor priskostnad siden det var snakk om mange vinduer. Innvendig farge: hvit. PS Det ble ved en feil ved bestillingen i 1995 valgt fargen RAL 8002, s\u00e5 ved malingen av huset i 2012 ble alle nye vinduer samtidig malt om til RAL Er det noe \u00e5 spare p\u00e5 en samlet bestilling? En utskifting p\u00e5 egenh\u00e5nd ansl\u00e5s \u00e5 bli ca. 20 % dyrere, og sameierne ble forespeilet at de ved en senere utskifting av vinduer m\u00e5tte regne med \u00e5 gjennomf\u00f8re dette enkeltvis. PS\\! Det er ikke vanskelig \u00e5 finne vinduer p\u00e5 nettet som tilsynelatende kan bli like rimelige som det tilbudet styret har f\u00e5tt inn, men sammen med utskiftingskostnader, nye gerikter, fjerning av gamle vinduer mv, tror vi ikke det er mulig \u00e5 matche v\u00e5rt tilbud i praksis.\n\n### B) Opptak av navnefortegnelse Det ble foresl\u00e5tt \u00e5 anse de innleverte navnesedler som bevis for at vedkommende eier var tilstede.\n Opptak av navnefortegnelse Det ble foresl\u00e5tt \u00e5 anse de innleverte navnesedler som bevis for at vedkommende eier var tilstede.\") Protokoll fra ordin\u00e6rt sameierm\u00f8te i T\u00f8yenbygg 1 Sameiet Dato 29.04.2013 Kl. 18:00. M\u00f8tested: Kjellerlokale i Monradsgate 17 A. Tilstede var 8 seksjonseiere og 3 med fullmakt til sammen 11 stemmeberettigede.\n\n Protokoll fra ordin\u00e6rt sameierm\u00f8te i S\u00f8rkedalsveien 1 S/E Dato 25.04.2013 Kl. 1800. M\u00f8tested: BillaBong Caf\u00e9. Tilstede var 15 seksjonseiere og 1 med fullmakt til sammen 16 stemmeberettigede. Fra forretningsf\u00f8rer\n\n### Det ble foresl\u00e5tt \u00e5 godkjenne den m\u00e5ten generalforsamlingen var innkalt p\u00e5, og erkl\u00e6re m\u00f8tet for lovlig satt. Vedtak: godkjent.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8bc6445-1e68-4384-b6b0-d6612c9a6bae"} +{"url": "http://annespaperfun-aksh.blogspot.ca/2010_02_16_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00492.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:20:18Z", "text": "## tirsdag 16. februar 2010\n\n### Moments I never forget....\n\nScrappet denne til den f\u00f8rste oppgaven i stafetten p\u00e5 scrapping.no. \nDet var en skisse oppgave etter en flott skisse som HegeAL hadde laget. \nBildet er av Hannah Louise og jeg hvor vi har en koselig prat sammen.... \nnoen \u00f8yeblikk husker man mer enn andre :o) \nDen kom helt til finalen og vant :o))) \nJeg har brukt hvit bazzill og b\u00f8lgepapp og en rest gr\u00f8nt m\u00f8nsterark fra BG. \nBlomster fra Prima og noen knapper \nSprayet bakgrunnen med Hollyberry Glimmer Mist \nSommerfuglene er punchet ut med Martha Stewart punch. \nTittelen er skrevet med thickers \n\n \nHjertene har jeg klippet ut fra en gammel bokside sprayet med Glimmer Mist \n\n \nSirklene har jeg punchet ut ...kr\u00f8llet litt og satt p\u00e5 knapper. \n\n \n\nHa en flott tirsdag alle sammen. \nKLem Anne Kristine. \n\nAnne Kristine Holt kl. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f305edaa-23f7-4214-96e7-8595fcf408ce"} +{"url": "http://www.lpo.no/aktuelt/marienlyst-united-article228-6.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00463.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:15:27Z", "text": "# Marienlyst United\n\nLPO gikk av med seieren i parallelloppdraget om utviklingen av Marienlyst i Drammen til boligomr\u00e5de med multifunksjonshall og tilh\u00f8rende anlegg.\u00a0\n\n\u00a0\nEn enstemmig jury anbefaler at LPO sitt forslag \"Marienlyst United\" legges til grunn for regulering av omr\u00e5det. Juryens hovedbegrunnelse er at LPO har levert de beste besvarelser p\u00e5 tiln\u00e6rmet alle aspekter ved parallelloppdraget og er derfor konkurransens klare vinner.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66731707-a32d-4bff-bc23-60774f7ce9a4"} +{"url": "http://humoristen.no/stikkord/okologisk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00068.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:24:48Z", "text": "# Tag: \u00d8kologisk\n\n\n\n## \u00d8kologisk plenklipper\n\nKanskje du skal investere i en \u00f8kologisk plenklipper i \u00e5r? Denne nye turbomodellen har innebygd helautomatisk oppsamler. Det siste nye i \u00e5rets modell er at den ogs\u00e5 har innebygd gj\u00f8dselomdanner. Har du en stor plen s\u00e5 anbefales det at du anskaffer flere av denne unike \u00f8kologiske plenklipperen. L\u00f8p og kj\u00f8p\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05a8f694-9fc2-4a52-93b5-fc9e19d48329"} +{"url": "https://mindomin.wordpress.com/tag/award-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00270.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:26:34Z", "text": "#### mindomin skriblerier som sprudler over\n\n## Noen liker min\u00a0blogg\n\nAh, jeg har f\u00e5tt ikke en, men TO s\u00e5nne sm\u00e5 lapper, begge fra mormor.\n\n\n\nDet er da s\u00e5 alt for snilt. Men klart jeg er litt stolt. Tusen takk mormor\\!\n\nDa m\u00e5 jeg sende lappen videre til fem andre.\n\nJeg sender videre til Gita, men sine underfundige dikt. Hun skriver som et foto eller et abstrakt maleri. Selv om det er kjente ord som lager setninger, m\u00e5 du gjette hva historien handler om. Og den er kanskje en annen for deg enn for meg.\n\nS\u00e5 fikk jeg tips om en blogg som nok har ganske mange lesere allerede. Men jeg vil gjerne dele med dere likevel, p\u00e5 grunn av dette lille viktige innlegget, fra Offbeat Mama.\n\nFor tiden leser jeg ikke s\u00e5 mange blogger, dagene i m\u00f8rketida g\u00e5r med til andre ting. Men jeg har noen fotoblogger jeg kikker innom. Disse fotografene gir visst ikke hverandre s\u00e5 mange s\u00e5nne s\u00f8te sm\u00e5 lapper, men jeg sender en til B\u00f8rge alikevel. Han reflekterer over det \u00e5 v\u00e6re en amat\u00f8rfotograf, og har ogs\u00e5 noen flotte bilder.\n\nRamblings skriver om det \u00e5 skrive, stokker ord og tanker, b\u00e5de tankevekkende og inspirerende.\n\nDet siste jeg trekker fram er vel egentlig mer et magasin enn en blogg, men de har noen fine bilder og historier her innimellom. Featherglass alts\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e192f778-b0d3-4bfe-a5a5-40dae35775ae"} +{"url": "http://www.iscogroup.no/kunder/isco/iscono.nsf/position.xsp?unid=355E631F11324EF9C12580DE00341589", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:05:42Z", "text": "# Kommunikasjonsdirekt\u00f8r\n\nNasjonalmuseet er Norges st\u00f8rste museum og har \u00e5rlig rundt 700.000 bes\u00f8kende. Vi samler og bevarer, stiller ut og formidler landets mest omfattende samlinger av kunst, arkitektur og design. Museet driver forsknings- og utviklingsarbeid p\u00e5 samling og formidling - og har et variert utstillingsprogram som vises i v\u00e5re museumsbygninger i Oslo og som vandreutstillinger i inn- og utland. Nasjonalmuseet har i dag 150 ansatte med h\u00f8y kompetanse innen ulike fagomr\u00e5der. \n \n**KOMMUNIKASJONSDIREKT\u00d8R** \n \nI 2020 flytter Nasjonalmuseet inn i et nytt, attraktivt kulturbygg p\u00e5 Vestbanen i Oslo. Det nye bygget blir med sine 55.000 kvm et av de st\u00f8rste museene i Nord-Europa. Museet vil bli en dynamisk arena for m\u00f8te mellom publikum og den visuelle kunsten og vil representere en unik anledning til \u00e5 samle og eksponere norsk kunst. \n \nNasjonalmuseet s\u00f8ker n\u00e5 en nytenkende, offensiv og dyktig leder for virksomhetens interne og eksterne kommunikasjon. Kommunikasjonsdirekt\u00f8ren vil v\u00e6re sentral i utviklingen av ny og helhetlig strategi for museets kommunikasjon frem mot \u00e5pningen p\u00e5 Vestbanen. \n \nStillingen inneb\u00e6rer bred nasjonal og internasjonal samfunnskontakt, og vil by p\u00e5 noen av de mest spennende kommunikasjonsutfordringene i norsk kulturliv i mange \u00e5r fremover. Kommunikasjonsdirekt\u00f8ren vil samarbeide tett med museets nye direkt\u00f8r og vil inng\u00e5 i hennes ledergruppe. Kommunikasjonsavdelingen har i dag tre seksjoner med til sammen 30 medarbeidere og en viss reorganisering ansvarsomr\u00e5dene kan bli aktuelt. \n \nVi s\u00f8ker n\u00e5 kandidater som kan kjenne seg igjen i f\u00f8lgende ideelle kvalifikasjoner: \n \n**Kompetanse og erfaring** \n\n - Relevant h\u00f8yere utdanning, gjerne journalistisk eller kommunikasjonsfaglig\n - Solid erfaring fra arbeid med b\u00e5de strategisk og operativ kommunikasjon\n - Erfaring fra utviklingsprosesser og kommunikasjon internt\n - Bred samfunnsorientering og kunnskap om kulturfeltet\n\n - Erfaring fra ledelse og utvikling av en kommunikasjonsenhet\n - God kjennskap til et mediebilde i stadig forandring\n - Erfaring med eller fra presse og media\n - Kunnskap om digitale plattformer og virale prosesser\n\n \n**Personlige egenskaper** \n\n - Strategisk og helhetlig orientering, godt overblikk\n - Gode samarbeidsevner \u2013 kunne motivere og inspirere\n - Evne til \u00e5 finne de gode historiene i en kompleks medieverden\n - Meget god skriftlig og muntlig kommunikasjonsevne, b\u00e5de p\u00e5 norsk og engelsk\n\n - Nytenkende, nysgjerrig og mulighetsorientert\n - Evne \u00e5 skape engasjement og oppslutning, b\u00e5de internt og eksternt\n - Offensivitet, initiativ og gjennomf\u00f8ringsevne\n\n \n \n*For n\u00e6rmere informasjon om stillingen ta gjerne kontakt med Geir Fottland i ISCO Group,* \n*tlf. 22 06 87 00 eller e-post email@example.com.* \n*Vennligst registrer s\u00f8knad og CV snarest og senest innen 24. april 2017.* \n* \nVi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at det etter s\u00f8knadsfristen vil bli utarbeidet en offentlig s\u00f8kerliste.*\n\n**Viktig\\!**N\u00e5r du har sendt s\u00f8knaden og dersom du ikke kommer til siden hvor vi takker for din s\u00f8knad, ber vi deg ta kontakt p\u00e5 tlf. 22 06 87 00 eller sende oss en e-post.\n\n** Kj\u00f8nn/Gender Mann/Male Kvinne/Female Annet/ vil ikke svare/Other\n**CV**\n\n**S\u00d8KNAD**\n**VEDLEGG**\nVed \u00e5 sende inn ditt CV samtykker du i at det kan oppbevares av ISCO Group i henhold til gjeldende norsk lovgivning. Det vil bli oppbevart i inntil tre \u00e5r med tanke p\u00e5 senere oppf\u00f8lging. Du kan selvsagt be oss om \u00e5 slette ditt CV f\u00f8r de tre \u00e5rene er g\u00e5tt.\n\n**Lagringsfeil\\!**Sjekk at alle obligatoriske felter er utfyllt.\n\n### Aktuelle stillinger\n\nISCO group jobber alltid for \u00e5 finne beste kandidatene tile en rekke interessante stillinger.\n\n### Kompetanse\n\nV\u00e5r metodikk er bransjeuavhengig og ISCO Group l\u00f8ser derfor oppdrag uavhengig av bransje.\n\n### Diskresjon\n\nVi stiller strenge krav til oss selv n\u00e5r det gjelder yrkesetikk og h\u00e5ndverk. Vi forstyrrer ikke i utrengsm\u00e5l, og diskresjon er v\u00e5rt varemerke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca63c25a-02f4-4463-9adf-19f535fad4b0"} +{"url": "http://docplayer.me/1169410-Tilstand-og-utvikling-i-energiforsyningssystemer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:10:53Z", "text": "9 Investeringsinsentiver i dagens reguleringsmodell Ikke samsvar mellom samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomme og bedrifts\u00f8konomisk l\u00f8nnsomme investeringer. Unders\u00f8kelser viser at nettselskapene er tilbakeholdne i sin investeringsstrategi: (Unders\u00f8kelse i 2009 av 42 selskaper og 1,8 millioner kunder) Best l\u00f8nnsomhet for selskapene oppn\u00e5s ved \u00e5; ikke investere mer enn de absolutt m\u00e5, utsette investeringer s\u00e5 lenge som mulig. Lite forutsigbarhet mellom \u00e5rets investeringer og kommende \u00e5rs inntektsrammer. Modellen er kompleks og vanskelig \u00e5 forst\u00e5.\n\n Best l\u00f8nnsomhet for selskapene oppn\u00e5s ved \u00e5; ikke investere mer enn de absolutt m\u00e5, utsette investeringer s\u00e5 lenge\")\n\n18 Status for kraftsystemet Aldrende nett. H\u00f8yt utnyttet kraftsystem Underskuddsomr\u00e5der. Flere prisomr\u00e5der og \u00f8kte prisforskjeller. \u00d8kende bruk av systemtjenester. \u00d8kende problemer med frekvenskvaliteten. Mindre marginer overfor store feil i systemet. Kritiske komponenter som kabler og transformatorer f\u00f8rer til langvarige feil. Lange leveringstider for komponenter spesielt store transformatorer og spesialkabler. Manglende tilgang til fageksperter fra leverand\u00f8rindustrien. H\u00f8y alder p\u00e5 teknologer og vanskelig \u00e5 rekruttere fagpersoner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "139819d9-52eb-4334-a51e-968a5b8c94f2"} +{"url": "http://rosaliga.blogspot.com/2011/07/tilbake.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00237.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:16:05Z", "text": "## mandag 18. juli 2011\n\n### TILBAKE...\nBLIKK\\!\n\n\n\n \nJeg slipper meg liksom ikke helt l\u00f8s fra\n\nsommerens fine minner -og bilder...\n\n \nN\u00e5 krysser jeg fingre for sol og varme\n\ni Norge i ukene som kommer...\n\n18.7.11 \n\n Etiketter: ferie \n\n#### 7 kommentarer:\n\n1. \n \n LykkeLee\u265418. juli 2011 kl. 11:55\n \n Herlige sommerbilder. jeg har tro p\u00e5 at den norske sommern kommer snart igjen. intil viderer.er det.litt deilig \u00e5 kumne slappe av med inne pyssel n\u00e5r det er ufristenen\u00e5 g\u00e5 ut \n \n hilsen lykke\n \n2. \n \n Johanna St\u00e5lros18. juli 2011 kl. 13:38\n \n Underbara bilder du visar- h\u00e4rliga att se p\u00e5. kram Johanna\n \n3. \n \n ENGLENE18. juli 2011 kl. 16:50\n \n Nydelig blogg du har med kjempefine bilder. \n Gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge deg videre. \n \n : ) fra Gunn \n Min Engel og B\u00f8llefr\u00f8e\n \n Anonym18. juli 2011 kl. 22:05\n \n Nydelige bilder;) \n X alt for at sommeren kommer for fullt f\u00f8r skolestart og h\u00f8st. Vi har v\u00e6rt i Oslo noen dager og blir her et par dager til\\!\\! \n \n Kjekt \u00e5 f\u00f8lge din blogg, fra hotellrommet i dag;) \n \n Kristine\n \n5. \n \n my colour blue19. juli 2011 kl. 11:00\n \n Hei igjen. \n Jeg legger deg til p\u00e5 \"hjemmebloggen\" min ogs\u00e5. \n Du tar nydelige bilder. \n \n Ha en solfylt dag. \n \n : ) fra Gunn \n Min Engel & B\u00f8llefr\u00f8e\n \n6. \n \n Hege Pauline19. juli 2011 kl. 11:44\n \n Nydelige bilder du tar\\!\\! Gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge denne veldig fine & koselige bloggen videre :) \n \n Ha en str\u00e5lende dag\\! \n Hilsen en ny f\u00f8lger :)\n \n7. \n \n Anonym24. juli 2011 kl. 19:38\n \n Hei du, jeg titter sadig innom Epla for \u00e5 se om du har lagt inn flere armb\u00e5nd....?\\! \n \n Hilsen Kristin\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b1b2bdb-e1a7-48a5-a618-17ac757f64e4"} +{"url": "http://lillelu.blogspot.com/2011/04/den-lille-sorte.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00427.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:09:58Z", "text": " \n\n## l\u00f8rdag 30. april 2011\n\n### Den lille sorte\n\n \n \n\nDen lille sorte. Den perfekte kjolen. Den myke, men likevel elegante kjolen, som alltid er god \u00e5 ha p\u00e5 og som alltid ser bra ut, enten det er p\u00e5 jobb, caf\u00e9, ferie eller fest. \nJeg hadde sluppet opp for dem. De jeg hadde var utslitt, uformelige, for sm\u00e5 her, men for store der. Og alt butikkene hadde var forbanna marinebl\u00e5tt denne sesongen.\n\n \nDet tar tid \u00e5 sy, men det tar jammen tid \u00e5 finne en perfekt kjole i butikken ogs\u00e5.\n\n \nMen Houston, we have a dress\\!\n\n \nSvaret p\u00e5 alle mine svart-kjole-dr\u00f8mmer ligger i Vogue 1027. 160 kroner. Tre meter svart viscosejersey til 270 kroner. En god fridag.\n\n \n\u00c5 klippe til, og ikke minst tenke ut hvordan jeg skulle l\u00f8se bysteproblemet tok nesten like lang tid som selve syingen. Den var unnagjort p\u00e5 dr\u00f8ye tre timer.\n\n \nJeg hadde opprinnelig tenkt \u00e5 v\u00e6re ordentlig skikkelig og endelig finne ut hvordan jeg gj\u00f8r en s\u00e5kalt Full Bust Alteration -- en endring av m\u00f8nsteret som tar h\u00f8yde for romslig byste uten \u00e5 forst\u00f8rre alt. \nMen jeg ble helt svimmel av alle m\u00f8nsterbitene som skulle klippes og strekkes og flyttes hit og dit og ga opp. Isteden tegnet jeg et ekstra forstykke som jeg la over det andre litt paralellfoskj\u00f8vet og tegnet p\u00e5 den m\u00e5ten inn en ekstra fold og ga forstykket litt ekstra lengde. Det funket som snus, og det er lenge siden jeg har hatt en liten, svart kjole som har sittet s\u00e5 perfekt. Om noen gang.\n\n \nHeldigvis beh\u00f8ver det ikke bli like lenge til neste gang. For denne blir det fler av\\!\n\n Lagt inn av \nSarah H kl. \n20:58 \n\n \n#### 3 kommentarer:\n\n\n\n\n\nTherese sa...\n\nDu slutter aldri \u00e5 imponere du\\! \nKjolen var lekker og det var jammen du ogs\u00e5\\! :) \n \nKlem\n\n 2. mai 2011 kl. 10:12 \n\n \n\nMaren sa...\n\nDen m\u00e5ten du har gjort alteration p\u00e5 bryst stykket er langt fra galt. S\u00e5nn kunne jeg ogs\u00e5 fint funnet p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det (om du ikke hadde gjort det for meg) Jeg synes ikke du har jukset. Tvert imot. \n \nDyktige du :D\n\n 7. august 2011 kl. 11:13 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nwow denne var nydelig\\! \n \nIngerid\n\n 14. august 2011 kl. 01:42 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c3fc562-0e70-45f5-9d22-2c4b7870de62"} +{"url": "http://baatplassen.no/i/topic/91661-spinnaker-gennaker-hvordan-bruke-dette-riktig/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00068.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:15:51Z", "text": "Startet av Willing 31 , 28.Mai.2012 \n\nSvart 28.Mai.2012\n\ndu kan seile gennaker p\u00e5 baug, spyd eller p\u00e5 bom. Det letteste ved jib er \u00e5 jibbe den p\u00e5 innsiden, som en fokk. Jeg seiler gennaker rett fra posen p\u00e5 baugen av b\u00e5ten og dette g\u00e5r greit, men i l\u00f8pet av sesongen vil jeg f\u00e5 p\u00e5 plass et baugspyd av noe slag. Jeg har festet et \u00f8ye i forstagsinnfestningen som jeg kj\u00f8rer tackline gjennom, f\u00f8rer denne tilbake til en ledig vinsj( har 6) eventuelt avlaster.\n\n\u00a0\nHar du str\u00f8mpe kan det godt hende det er smart \u00e5 bruke den, men jeg har brukt str\u00f8mpe en gang og det endte med at vi skj\u00e6rte den av med kniv.\n\n - \n\n **Bostedskommune:** \u00d8stfold, Fredrikstad **B\u00e5tfabrikat/modell:** X-Yachts IMX 40 **B\u00e5ttype:** Seil **B\u00e5tlengde:** 36-40 fot **Byggemateriale:** Plast \n\nSvart 29.Mai.2012 (redigert)\n\n> du kan seile gennaker p\u00e5 baug, spyd eller p\u00e5 bom. Det letteste ved jib er \u00e5 jibbe den p\u00e5 innsiden, som en fokk.\n\n\u00a0\nLitt uenig i dette jeg syns det er lettere \u00e5 jibbe framom forstaget. Vinden bakfra bl\u00e5ser gennakeren frem under jibben og s\u00e5 drar man inn p\u00e5 andre siden. Viktig \u00e5 l\u00f8sne skj\u00f8ten tidlig nok og jibbe litt \"bestemt\" for \u00e5 f\u00e5 det til. Genakeren m\u00e5 bl\u00e5se fremforbi forstaget i god tid, f\u00f8r man er p\u00e5 platt lens\\!\n\n\u00a0\nN\u00e5 det gjelder berging av gennaker har jeg ikke str\u00f8mpe men jeg syns det g\u00e5r veldig greit med \u00e5 ta den ned p\u00e5 platt lens i vindskyggen av storseilet: Genaker kolapser og mannen p\u00e5 fordekket samler sammen underliket, S\u00e5 \u00e5pnes fallet og gennaker kommer rett ned p\u00e5 fordekk. (Evt. i luka)\n\n **Redigert 29.Mai.2012 av Fanafjord** \n\n **Bostedskommune:** Hordaland, Bergen **B\u00e5tfabrikat/modell:** Maxi Mixer / Finnmaster 6400mc **B\u00e5ttype:** Seil **B\u00e5tlengde:** 31-35 fot **Byggemateriale:** Plast \n\nSvart 29.Mai.2012\n\nGoogla emne i g\u00e5r kveld og fant flere filmer om hvordan bruke genakker og stort sett alle hadde den festet framfor forstaget men lurer p\u00e5 hva som har n\u00e5kk styrke og ikke slites sund skal pr\u00f8ve og feste den nede i forstaget med en blokk. Vurdere og kj\u00f8pe str\u00f8mpe siden eg seiler aleina. Skal pr\u00f8ve og f\u00e5 montert en blokk i baugen med igjennom gangere for og komme frem for forstaget.\n\n **Bostedskommune:** Troms, K\u00e5fjord **B\u00e5tfabrikat/modell:** Bavaria 30 Crusier **Navn:** Hanne Kristin **B\u00e5ttype:** Motorseiler **B\u00e5tlengde:** 31-35 fot **Byggemateriale:** Plast **Kallesignal:** LG7555 **AIS type:** Class A \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3fc7770e-c9f8-40dc-87ba-b2b99519a02b"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/transport-av-lekehytte/110226", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00255.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:35:35Z", "text": "# Anbud Transport av lekehytte \n\nRegistrert Dato: Mandag 16. August 2010\n\nTilbud \u00f8nskes s\u00e5 snart som overhodet mulig da jeg har 2 barn som gleder seg veldig til \u00e5 f\u00e5 ei lekehytte p\u00e5 plenen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ca07618-9d32-4ce0-bf81-717f389bceba"} +{"url": "http://ndla.no/nb/node/52535?fag=2600", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00408.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:25:40Z", "text": "# Magnetisme\n\nNarom\n\n**Publisert:** 30.09.2010\n\nSiden 500 e.Kr. har det v\u00e6rt kjent at noen metaller trekker til seg jernholdige gjenstander. Magnet og magnetisme har f\u00e5tt sine navn fra Magnesia i Lilleasia. Videre kan magnetn\u00e5len \u2013 f.eks. et kompass, brukes som veiviser, selv i m\u00f8rke og d\u00e5rlig v\u00e6r. I \u00e5r 1600 konkluderte engelskmannen William Gilbert (1544\u20131603) at jorda selv er en stor magnet. Kompasset viser retningen til jordas magnetpoler.\n\nDen danske fysikeren H. C. \u00d8rsted (1777\u20131851), franskmannen Andr\u00e9 Amp\u00e8re (1775\u20131836) og spesielt briten M. Faraday (1791\u20131867) gjorde grunnleggende studier av elektrisitet og magnetisme. \u00d8rsted oppdaget at elektrisk str\u00f8m skaper et magnetfelt. Han demonstrerte hvordan elektrisk str\u00f8m p\u00e5virker en magnetn\u00e5l. Det ble vist at str\u00f8mf\u00f8rende spoler virker som magneter, og at magnetfeltet kunne forsterkes med \u00e5 gi spolene en jernkjerne. Slike elektromagneter kan lages kraftigere enn permanente magneter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "96ac7ab9-c79e-4945-9a10-816ea383167f"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2914219/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:53Z", "text": " 2 Temaer som dekkes \uf075 Bakgrunn for oppgaven \uf075 Deltagere \uf075 Generelt \uf075 RIS \uf075 MSI \uf075 Auditing \uf075 Dokumentasjon \uf075 Oppsummering \n\n 3 Bakgrunn for oppgaven \uf075 Valg av oppgave \uf075 Driftansvarlig i dag m\u00e5 gj\u00f8re alle software operasjoner manuelt \uf075 \u00d8nsker raskere og enklere metoder for \u00e5 implementere software \uf075 Bedre oversikt over aktivitet p\u00e5 nettverket \n\n 4 Deltagere \uf075 Teamet best\u00e5r av G\u00f8ran Gotteberg og J\u00f8rn A. Gaupseth fra AiTel ved H\u00f8yskolen i S\u00f8r- Tr\u00f8ndelag \uf075 Veileder er Jostein Lund \uf075 Oppdragsgiver er Malvik VGS med Helge Thun som kontaktperson \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02dab32e-131a-4aff-a5b9-cb835773b019"} +{"url": "https://www.thetravelinspector.no/the-travel-inspector-blogg/2017/3/8/reise-til-bornholm-paa-mobiltelefon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00492.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:31Z", "text": "\n\n*Bli med til Bornholm. Midtsommerkvelden/St.Hans er en perfekt tid. Foto: Odd Roar Lange*\n\n(Odd Roar Lange): Den danske \u00f8ya rett s\u00f8r for Sverige er blitt mange nordmenns feriefavoritt. Og det kan jeg godt forst\u00e5. Varmt klima, \u00f8kt satsing p\u00e5 mat - s\u00e6rlig lokalmat - og et stadig bedre utvalg overnattingssteder gj\u00f8r Bornholm til et attraktivt reisem\u00e5l. \nDu kan enten ta b\u00e5t fra Ystad til R\u00f8nne og dermed disponere egen bil, eller du kan fly fra K\u00f8benhavn til R\u00f8nne og heller leie en bil p\u00e5 lya. Det g\u00e5r selvsagt ogs\u00e5 an \u00e5 satse p\u00e5 buss og heller leie sykkel.\n\n### Gode opplevelser\n\nDe fantastiske sandstrendene p\u00e5 Bornholm st\u00e5r ikke tilbake for de du finner i syden, og med en god sommer er badetemperaturen absolutt noe en kan nyte f\u00f8r middagen p\u00e5 en av byens uterestauranter eller utleieleiligheter. \nN\u00e5 tar Bornholm i bruk ny teknikk for \u00e5 friste nordmenn (og andre turister) til \u00e5 reise til \u00f8ya. \nVed hjelp av en 360\u00b0 -videoer kan du f\u00e5 en f\u00f8lelse av \u00e5 reise med mobiltelefonen eller nettbrettet. Teknikken er tilgjengelig b\u00e5de via Facebook og Youtube og alle med smart-phone kan benytte den nye teknikken som ogs\u00e5 kalles VR-teknikken (Virtual Reality).\n\n### Slik gj\u00f8r du det\n\nKlikk p\u00e5 filmen slik at den kommer frem i fullt format p\u00e5 telefonen eller nettbrettet. Sving deretter hele telefonen/brettet til sidene, slik at du ser det som opprinnelig var utenfor bildekanten. Du kan ogs\u00e5 bruke en vanlig pc/mac og bruke datamusen til \u00e5 flytte deg i bildet.\n\n### Derfor gj\u00f8r de det\n\nNye unders\u00f8kelser viser at 75 prosent av reisebestillinger foretas f\u00f8rst etter at vi har sjekket reisem\u00e5l/billettkj\u00f8p via internett.\u00a0 \nDerfor \u00f8nsker Destinasjon Bornholm, som en av de f\u00f8rste i dansk reiseliv, \u00e5 bruke den nye VR-teknikken i sin markedsf\u00f8ring. \nVil du vite mer om ferie p\u00e5 Bornholm s\u00e5 b\u00f8r du f\u00f8lge med p\u00e5 Thetravelinspector.no fremover. Her kommer flere reportasjer fra den danske, deilige feire\u00f8ya. \nDu finner ogs\u00e5 flere opplysninger her. \n\u00a0\n\nOdd Roar Lange\n\nReisetips\n\ndanmark, Danmarkferie, Bornholm, Virtual Reality\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d43bf624-0970-429f-8a84-7870beb14f34"} +{"url": "http://brodogkorn.no/oppskrift/potetvafler-og-polser/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00307.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:08:56Z", "text": "# Potetvafler og p\u00f8lser\n\nPotetvafler og p\u00f8lser er en tradisjon i \u00d8stfold hvor de spiser p\u00f8lse i vaffel istedenfor p\u00f8lse i br\u00f8d eller lompe. Smaker deilig med ketchup og sennep.\n\n### Ingredienser\n\n#### \n\n100 g sm\u00f8r\n\n5 egg\n\n\u00bc ts salt\n\n3 dl hvetemel\n\n4 dl ferdig potetmos\n\n\u00bd ts bakepulver\n\n4 dl melk (noe av melken kan erstattes med kulturmelk eller r\u00f8mme)\n\n#### Tilbeh\u00f8r\n\np\u00f8lse\n\nl\u00f8k\n\nketchup\n\nsennep\n\nslik gj\u00f8r du\n\nIngredienser\n\n### Slik gj\u00f8r du\n\n - Smelt sm\u00f8ret og bland all ingrediensene i en kj\u00f8kkenmaskin.\n\n - La r\u00f8ren st\u00e5 i minst 15 minutter slik at melet f\u00e5r svelle. R\u00f8ren skal v\u00e6re som en tykk saus.\n\n - Stek vaflene i et godt oppvarmet vaffeljern. Avkj\u00f8l p\u00e5 rist.\n \n Vaflene kan brukes p\u00e5 samme m\u00e5te som lomper og serveres med ketchup og sennep. \n \n Glad i vafler? Pr\u00f8v ogs\u00e5\u00a0byggvafler,\u00a0havrevafler\u00a0eller\u00a0mors beste vafler.\n\n### Ingredienser\n\n#### \n\n100 g sm\u00f8r\n\n5 egg\n\n\u00bc ts salt\n\n3 dl hvetemel\n\n4 dl ferdig potetmos\n\n\u00bd ts bakepulver\n\n4 dl melk (noe av melken kan erstattes med kulturmelk eller r\u00f8mme)\n\n#### Tilbeh\u00f8r\n\np\u00f8lse\n#### Pok\u00e9 med laks og byggris\n\nBruk byggrisen p\u00e5 en ny m\u00e5te. Lag en spennende pok\u00e9 bowl med marinert laks, mango, avokado og v\u00e5rl\u00f8k. Nyt som enkel middag eller lunsj\\!\n\n#### Madeleines\n\nEn madeleine, flere madeleines, er s\u00f8te, franske fristelser med smak av sitron. De skjellformede sm\u00e5kakene er ypperlig kaffekos.\n\nSolboller er skikkelige gode hveteboller med kanel og vaniljekrem. Vi spiser de p\u00e5 \"soldagen\" den 21. januar for \u00e5 feire at solen snur og at det blir lysere.\n\nKanelboller, skillingsboller eller kanelsnurrer er deilige s\u00f8te hveteboller med krydret fyll av kanel, sm\u00f8r og sukker. Perfekt som turmat eller til kaffen.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f00d190e-b86e-431c-9e31-09c06e081282"} +{"url": "http://fjepp.blogspot.com/p/fritt-fram-go-for-it.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00657.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:44Z", "text": "\n\n \nFritt fram er en utfordring til \u00e5 la kreativiteten r\u00e5de rundt et (forh\u00e5pentligvis)\u00a0\n\nukentlig tema for alle som vil delta.\u00a0\n\n \nSom det ligger i navnet, er det fritt fram for hva du \u00f8nsker \u00e5 delta med. Det kan for eksempel v\u00e6re:\n\nEn kombinasjon av flere ting\n\nRett og slett hva du enn kan tenke deg \u00e5 finne p\u00e5\n\n \n\nog det er \u00e5pent for \u00e5 legge inn fram til neste fredag klokka 18:00.\u00a0\n\n \nDen eneste betingelsen for \u00e5 delta er at du bruker noe du har laget sj\u00f8l,\u00a0\n\neller at du har f\u00e5tt tillatelse til \u00e5 publisere fra den som har laget det. \n \nJeg gleeeeder meg til \u00e5 se hva du finner p\u00e5\\!\n\nHiv deg med, det er fritt fram for alle\\!\n\n \n**\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\***\n\n\n\nGo for it is a challenge to let the creativity flow around a (hopefully) \nweekly theme for anyone who wants to join in. \n \n \nYou can join with whatever you like, for examle: \nA water-color painting \nMovieA combination of several different things \nJust whatever falls into your head \n \n \nYou can submit a link to your post below from now until next friday at 18:00. \n \nThe only condition is that you use something you made yourself,\u00a0 \nor that you have permission from the person who made it.\u00a0 \n \n \nI'm looking forward to see what you come up with. \nJoin in, and go for it\\!\n\n \n \n\n## Jeg fikk en award\\! Kult\\!\n\nBare lille elin ga meg en award :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b69151a9-5063-42ed-be5e-100eee5c7ed4"} +{"url": "http://costura.blogg.no/1298916647_every_story_has_an_en.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00408.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:15:48Z", "text": " \n\n### Every story has an ending... but in life, every ending is just a new beginning.\n\n###### \n\n\u00a0\u00a012 kommentarer p\u00e5 \"Every story has an ending... but in life, every ending is just a new beginning.\" \n \n\n**obsessionsforlife**\n\nAww, you're cute c: Meeeeen... p\u00e5 det \u00f8verste bildet ser det ut som at du sniffer deg under armen og lukter noe f\u00e6lt x3\n\n28.feb.2011, 19:17 \n*URL: http://obsessionsforlife.blogg.no/*\n\n**Fatally**\n\nSo true\\!\n\n28.feb.2011, 19:24 \n*URL: http://fatally.blogg.no*\n\n**COSTURA**\n\nobsessionsforlife; thanks;) og ha-ha\n\n28.feb.2011, 19:26 \n*URL: http://costura.blogg.no/*\n\n**Ingvild Fredvang**\n\nFine bilder\\!\\! :)\n\n28.feb.2011, 20:04 \n*URL: http://ingvildfre.blogg.no*\n\n**Ingvild**\n\nglad \\<3\n\n28.feb.2011, 20:10 \n\n**COSTURA**\n\n\\<3 Tusen takk\n\n28.feb.2011, 21:16 \n*URL: http://costura.blogg.no/*\n\n**Elisabeth**\n\nDu e nydelig moeee\\!\\<3\n\n28.feb.2011, 21:42 \n\n**Maria**\n\nDuu eee s\u00e5\u00e5\u00e5 fin :) \\<3\n\n01.mar.2011, 09:23 \n\n**Hege**\n\nmy sunshine \\<3\n\n01.mar.2011, 16:29 \n\n**Janita**\n\nDokke smelta hjerte mitt, glad i dokke\\!\n\n01.mar.2011, 16:58 \n*URL: http://costura.blogg.no/*\n\n**Mayaa**\n\nMoe\\! Du e heilt utrulig nydelig :))\n\n09.mar.2011, 09:53 \n\n**COSTURA**\n\n\\<3 Takk maya:D\n\n09.mar.2011, 16:08 \n*URL: http://costura.blogg.no/*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "254ac08b-1bf6-4f04-bc89-cf4e5a5479d6"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2048639/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00484.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:30:36Z", "text": "Varereglene Tollunionen Forbud mot toll og avgifter med tilsvarende virkning Forbud mot proteksjonistiske interne avgifter Forbud mot kvantitative importrestriksjoner Forbud mot kvantitative eksportrestriksjoner Unntak fra forbudene Tjenestereglene Definisjonen av \u00abtjenester\u00bb Forbud mot restriksjoner p\u00e5 bevegelighet av tjenester over landegrensene \n\n 3 **Hvorfor hindre vareflyt?** \n 4 **Hvorfor hindre tjenesteflyt?** \nProteksjonisme Vern av det eller dem som utsettes for tjenesten Vern av tjenesteyter \n\n 5 **Fellessp\u00f8rsm\u00e5l Hvem er pliktsubjekter etter forbudene?** \nTollbegrepet, sak C-72/03, Carbonati Grensedragningen mot interne avgifter, sak C-383/01, Danske bilimport\u00f8rer Ingen unntak, sak C-441/98, Kapniki Michaelidis \n\n 7 **Forbudet mot proteksjonistiske interne avgifter** \nNasjonale regler om forhold knyttet til salget av \u2013 i motsetning til egenskaper ved \u2013 varen Reklameregulering Aldersgrenser Salgssteder \u00c5pningstider Osv. Hva med bruksbegrensninger? vannscootersaken \n\n 10 **Resonnementsm\u00f8nsteret i dag** \n 12 **Forbudet mot kvantitative eksportrestriksjoner** \n 14 **Unntak fra forbudet, ulovfestete** \nSak 120/78, Cassis de Dijon Opprinnelsesn\u00f8ytral restriksjon N\u00f8dvendig for \u00e5 ivareta allmenne ikke-\u00f8konomiske hensyn N\u00f8dvendighetsvurderingen Egnet Ikke mer inngripende enn det som er n\u00f8dvendig for ivareta hensynet Avveining av hensynet til fri bevegelighet mot det hensyn som beskyttes \n\n 15 **Betydningen av menneskerettigheter og grunnleggende rettigheter** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3cae0af1-8ccf-400f-803e-d3657a3f6772"} +{"url": "http://snuppeline.blogspot.com/2009/06/taking-break.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:09:46Z", "text": "\n\n \n\n## 15 June 2009\n\n### Taking a break.\n\nI am taking a break. My neck is playing up again. There is a swelling there that leaves me unable to craft, read, or sit in front of a computer for more than minutes at a time. I will come back when I am feeling better. \n \n*Jeg tar pause n\u00e5. Nakken min spiller opp igjen og det er en hevelse der som gj\u00f8r at jeg ikke klarer hverken \u00e5 sitte foran pc'n, lese eller lage kort. Kommer tilbake n\u00e5r jeg f\u00f8ler meg bedre.* \n \n\n\n20:54 \n\n#### 9 comments:\n\n1. \n \n Hilde Heimdal15/6/09 22:07\n \n \u00d8nsker deg god bedring, husk \u00e5 ta vare p\u00e5 deg selv og hvile deg :)))) \n \n Klem Hilde :o)\n \n2. \n \n Camilla15/6/09 22:19\n \n God bedring\\! Og \u00f8nsker deg en riktig god sommer\\!:) \n Er ikke s\u00e5 flink \u00e5 kommentere, men nyter alle dine kreasjoner\\!\\! \n Klem, Camilla.\n \n3. \n \n Orli16/6/09 06:51\n \n Take care at your self. \n I'll miss your work and writing. \n Love Orli\n \n4. \n \n Hege16/6/09 13:27\n \n God bedring Tonje. Ta vare p\u00e5 deg selv og slapp av. Plutselig er du inne her igjen med dine vakre kreasjoner. \n \u00c5 jeg blir kjempe glad n\u00e5r du lyser opp mine dager med dine kommentarer \u00e5 min blogg \u00e5. \n Kor mye fint du har laget siden siste jeg var hos deg. Vakkert som alltid. \n Ukene bare flyr og nu er mamma si store jente konfirmert og jeg var stolt:) \n Ha en fin fin dag. \n Klem Hege\n \n5. \n \n Ann Helen17/6/09 16:42\n \n Hei Tonje. \n \n Er ikke s\u00e5 flink til \u00e5 legge igjen kommentarer rundt om i blogglang, men n\u00e5 har jeg f\u00e5tt meg egen blogg \u00e5 ser jeg kor koselig det er n\u00e5r noen legger igjen et lite spor :o) \n \n \u00d8nsker deg riktig god bedring og gleder meg til \u00e5 se de nye kreasjonene dine n\u00e5r du er tilbake igjen. \n Ha en riktig god sommer. \n Klemmer fra Ann Helen :o)\n \n6. \n \n Bibbi17/6/09 21:19\n \n God bedring og slapp av\\! \n Konsentrer deg om \u00e5 ta vare p\u00e5 deg selv, s\u00e5 koser jeg meg med det du har har laget hittil....\n \n7. \n \n Gro18/6/09 10:04\n \n God bedring Tonje\\! H\u00e5per \u00e5 f\u00e5 se mer fra deg n\u00e5r formen blir bedre, alltid en forn\u00f8yelse \u00e5 se det du lager\\! God sommer til deg og dine, h\u00e5per den blir fin\\! \n Klem fra Gro\n \n8. \n \n Heidi20/6/09 23:44\n \n God bedring vennen - sender masse gode tanker og klemmer din vei \n \n \\-Heidi\n \n9. \n \n Mette28/6/09 01:39\n \n H\u00e5per du blir frisk snart, du lager s\u00e5 mange flotte ting\\! Det ligger en award/utfordring til deg i bloggen min :) \n \n Hilsen Mette\n \nTakk for at du legger igjen en kommentar i bloggen min\\!\n## 13.11.13\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ecfdfd6e-0fa4-475b-9c2a-0e38db29735a"} +{"url": "https://www.drammen.kommune.no/natur-kultur-idrett-og-fritid/natur-kultur-idrett-og-fritid/drammen-kulturskole/elevinformasjon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00551.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:37Z", "text": "# Elevinformasjon\n\nHer legger vi fortl\u00f8pende ut aktuell informasjon for elever og foresatte. Det er lurt at dere er innom dette fanekortet med jevne mellomrom.\n\n**Har vi riktig e-postadresse og mobilnummer p\u00e5 dere?** \nVi bruker dette som de prim\u00e6re kommunikasjonskanalene med elever og foresatte.\n\n### Elevportal:\n\nSkolens elevprogram\u00a0gir oversikt over elevens undervisning, kontaktinformasjon til l\u00e6rer, status p\u00e5 s\u00f8knader mm. Foresatte kan ogs\u00e5 selv sjekke sine kontaktopplysninger og gj\u00f8re endringer.\u00a0\n\n### **Utmeldingsfrister:**\n\n - Eleven er automatisk p\u00e5meldt v\u00e5rsemesteret hvis ikke skriftlig utmelding foreligger innen 15. november. Ved utmelding etter fristen, m\u00e5 skolepenger for hele p\u00e5f\u00f8lgende semester betales.\u00a0Utmelding gj\u00f8res via elevportalen eller til \n - Elevplassen m\u00e5 bekreftes i forkant av hvert skole\u00e5r ved re-registrering (det sendes ut e-post om dette). Bekreftes ikke plassen, f\u00e5r ikke eleven undervisning til h\u00f8sten. \n Fristen for re-registrering er 30. april\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01b8a1f6-fca2-4481-89a8-3aa35695a12f"} +{"url": "http://docplayer.me/638330-Pavirkes-kunder-av-at-bedrifter-tar-samfunnsansvar-karin-gjerde-christine-helgeland-midboe-og-line-lervik-olsen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:30:29Z", "text": "# P\u00e5virkes kunder av at bedrifter tar samfunnsansvar? Karin Gjerde, Christine Helgeland Midb\u00f8e og Line Lervik Olsen\n\n1 P\u00e5virkes kunder av at bedrifter tar samfunnsansvar? Karin Gjerde, Christine Helgeland Midb\u00f8e og Line Lervik Olsen Introduksjon I denne studien tar vi for oss corporate social responsibility (CSR) eller bedrifters samfunnsansvar, og tester hvilken effekt det har p\u00e5 forbrukerresponsene produkt- og bedriftsevaluering, kj\u00f8psannsynlighet og vareprat. Vi har utf\u00f8rt en omfattende litteraturgjennomgang og funnet mange forskjellige tolkninger av CSR samt sprikende forskningsresultater. I tillegg har vi unders\u00f8kt om kundens involvering i en aktuell produktkategori avgj\u00f8r hvordan de reagerer p\u00e5 informasjon om CSR. Dette testet vi i to forskjellige produktkategorier; forbruksvarer og kapitalvarer. Bakgrunnen for \u00e5 skrive om CSR er den stadig \u00f8kende interessen for temaet blant forskere og bedriftsledere over hele verden. Hele 90 % av bedriftene p\u00e5 Fortune 500-listen har eksplisitte CSR initiativer (Lou and Battacharya 2006: 1). Det \u00e5 v\u00e6re samfunnsansvarlig har blitt en trend, og blir i \u00f8kende grad implementert i bedrifter for \u00e5 skape et positivt image og et godt forhold til bedriftens interessenter. En del forsking viser ogs\u00e5 at forbrukere er villige til \u00e5 bel\u00f8nne samfunnsansvarlige bedrifter (Brown and Dacin 1997, Ellen Mohr and Webb 2000). P\u00e5 den annen side avsl\u00f8rer forskning at CSR ikke alltid blir oppfattet positivt. Hvis ikke bedriften tar de rette forh\u00e5ndreglene kan initiativene f\u00f8re til negative forbrukerresponser. I tillegg til at CSR defineres p\u00e5 mange forskjellige m\u00e5ter, og at dette gir sprikende resultater med hensyn til effekt, synes det \u00e5 herske enighet om at en positiv effekt er avhengig av flere moderatorer, som for eksempel tilpasning, motivasjon og timing. Problemet er at forskere tidligere kun har fokusert p\u00e5 noen f\u00e5 moderatorer av gangen. Derfor inkluderer vi i denne studien alle de etablerte moderatorene i testingen av hypotesene. I tillegg til effekten av CSR, tester vi om involvering kan v\u00e6re en ny moderator. Involvering er et annet konsept som har f\u00e5tt mye oppmerksomhet i forskning, s\u00e6rlig innenfor forbrukeratferd. Spesielt er inndelingen i h\u00f8y og lav grad av involvering mye brukt. Det viser seg at en forbruker reagerer forskjellig p\u00e5 bedrifts- og produktinformasjon avhengig av om forbrukeren f\u00f8ler seg h\u00f8y- eller lavinvolvert i produktet (Arnoould, Price og Zinkhan 2004, Solomon 2007: 129). P\u00e5 bakgrunn av dette er det grunn til \u00e5 anta at forbrukere evaluerer informasjon om bedriftens samfunnsansvar forskjellig, avhengig av grad av involvering i produktet. Dermed blir effekten av CSR p\u00e5 forbrukerresponsene forskjellig. Vi tester dette i to ulike sammenhenger; p\u00e5 forbrukesvarer og kapitalvarer.\n\n\n\n2 Basert p\u00e5 det forest\u00e5ende er v\u00e5rt forskningssp\u00f8rsm\u00e5l som f\u00f8lger: I hvilken grad p\u00e5virker CSR forbrukerresponser og p\u00e5virker involvering dette forholdet? Studien gir et bidrag til forskningen rundt CSR ved at den samler etablerte moderatorer i \u00e9n studie. I tillegg, og s\u00e5 vidt vi vet, eksisterer det sv\u00e6rt f\u00e5 studier som kombinerer de to begrepene CSR og involvering. Det \u00e5 teste effekten av samfunnsansvar blant b\u00e5de forbruksvarer og kapitalvarer gj\u00f8r resultatene overf\u00f8rbare til andre situasjoner, bransjer og produkter, og gj\u00f8r det mulig \u00e5 finne ut om forbrukerens responser avhenger av produkttype. Litteraturgjennomgang Corporate social responsibility Til tross for den \u00f8kende oppmerksomheten rundt CSR, er det ikke enighet om en definisjon av begrepet. Dette vanskeliggj\u00f8r en teoretisk utvikling. Eksempelvis har Carroll (Godfrey and Hatch 2007: 87) g\u00e5tt igjennom og diskutert over 25 forskjellige definisjoner av CSR. Brown og Dacin (1997: 69) velger imidlertid \u00e5 definere samfunnsansvar som company s activities and status related to its perceived societal or stakeholder obligations. Dette kan oversettes til bedrifters aktiviteter og status relatert til antatte samfunns- og stakeholderforpliktelser. Denne definisjonen er benyttet av mange forfattere (Sen og Bhattacharya 2001, Ellen, Webb og Mohr 2006, Luo og Bhattacharya 2006) og er den som ligger til grunn for v\u00e5r unders\u00f8kelse. Siden samfunnsansvar er et kompleks konsept, definert p\u00e5 ulike m\u00e5ter, unders\u00f8kes det fra mange ulike teoretiske perspektiver. I f\u00f8lge Goodfrey og Hatch (2007: 87) finnes det to hovedretninger innenfor den akademiske disiplinen som skaper motpoler i debatten. \u00d8konomisk teori p\u00e5 den ene siden, som fokuserer p\u00e5 bedriften, og moralsk filosofi p\u00e5 den andre siden, som fokuserer p\u00e5 samfunnsansvar. Diskusjoner rundt CSR kombinerer elementer av disse to ekstremene og skaper en myriade av modeller, argumenter og teorier om hva som er en bedrifts samfunnsansvar. Noen ser de to polene som uforenlige motsetninger, mens andre ser p\u00e5 dem som komplement\u00e6re. Da konseptet CSR i sin tid ble introdusert, skapte det ulike reaksjoner. Milton Friedman, en av de mest betydningsfulle \u00f8konomer i det 20. \u00e5rhundre, skrev at ansvaret til en bedrift kun ligger i \u00e5 maksimere eierens profitt. Han uttalte at the business of business is business (Friedman 1970). Freeman, p\u00e5 den andre siden, fokuserte p\u00e5 at en bedrift hadde mange hensyn \u00e5 ivareta; det v\u00e6re seg kunder, eiere, ansatte, og andre interessegrupper i samfunnet (McWilliams, Siegel, Wright 2006). Alle disse gruppene mennesker blir p\u00e5virket\n\n\n\n3 av firmaet og kan igjen p\u00e5virke firmaet. Det virker som om flere og flere bedriftsledere ser at det \u00e5 ta ansvar ogs\u00e5 kan v\u00e6re l\u00f8nnsomt og fors\u00f8ker med dette \u00e5 skape en vinn-vinn situasjon. Ettersom det finnes s\u00e5 mange forskjellige teorier om og perspektiver p\u00e5 CSR varierer forskningsresultatene med hensyn til hvilken effekt CSR har (Margolish og Walsh 2003). Noen m\u00f8nstre synes likevel \u00e5 ta form. I 1996 samlet Pava og Krausz 21 studier utf\u00f8rt mellom 1972 og 1992, og i henhold til dette arbeidet ser det ut som om CSR kan ha en svak positiv effekt p\u00e5 bedriftens resultater (Sen og Bhattacharya 2001: 226, Mohr og Webb 2005). Creyer og Ross (1997) finner en positiv sammenheng mellom preferanse for en bedrifts produkter og i hvilken grad deres forventninger til bedriftens etikk ble innfridd. Brown og Dacin (1997) finner at CSR \u00f8ker den positive evalueringen av bedriften som igjen \u00f8ker den positive evalueringen av produktene. Mohr, Webb og Harris (2001) fant at forbrukere var positive mot samfunnsengasjerte bedrifter, men bruker ikke den informasjonen som et kj\u00f8pkriterium. De fant ogs\u00e5 at det er mer sannsynelig at sosialt uansvarlige bedrifter blir boikottet av forbrukerne, enn at ansvarlige blir bel\u00f8nnet. Felles for studiene er at forbrukerne varierer i hvordan de reagerer p\u00e5 en samfunnsansvarlig bedrift. Reaksjonen til forbrukerne avhenger av forskjellige moderatorer, dvs. de ulike moderatorene gir forskjellige resultat. Denne studien samler tidligere testede moderatorer, og ser om CSR har en effekt p\u00e5 forbrukerresponser n\u00e5r de blir inkludert. Moderatorer De mest studerte moderatorene er tilpasning, motivasjon og timing. Tilpasning kan v\u00e6re tilpasningen mellom det valgte CSR domenet og bedriftens kjernekompetanse, image og verdier, eller tilpasningen mellom CSR domenet og kundens personlighet (Battacharya og Sen 2004, Becker-Olsen, Cudmore og Hill 2006). Hvis kunden opplever en god tilpasning, sl\u00e5r dette positivt ut p\u00e5 bedrifts- og produktevaluering. Hvis tilpasningen derimot oppleves som d\u00e5rlig tilpasning, kan CSR sl\u00e5 negativt ut. Studier viser at kunder ofte bryr seg mer om hvorfor firmaer kommer med tiltak, enn hva det konkrete tiltaket g\u00e5r ut p\u00e5. Hvis kunden tror at motivasjonen til et firma som er samfunnsansvarlig kun er \u00e5 tjene mer penger blir de skeptiske og negative. Hvis de p\u00e5 den annen side opplever motivasjonen som oppriktig, kan det v\u00e6re at de bel\u00f8nner initiativet. Timing henger ofte sammen med motivasjon. Hvis et samfunnsansvarlig tiltak blir introdusert rett etter en krise i firmaet, eller rett etter at det har v\u00e6rt mye negativ oppmerksomhet i media rundt en sak, kan kundene vurdere dette negativt. Det vil v\u00e6re viktig for et firma \u00e5 vise at samfunnsansvar er et proaktivt, kontinuerlig arbeid for \u00e5 vinne forbrukernes tillit. Andre moderatorer som er blitt studert i sammenheng med CSR er\n\n\n\n4 firmaets rykte, pris, kultur, st\u00f8rrelse p\u00e5 firmaet, industritilh\u00f8righet og corporate abilities, som vil si troen p\u00e5 firmaets evne til \u00e5 produsere kvalitetsprodukter. Involvering Tidligere r\u00e5det antagelsen innenfor forbrukerforskning, om at alle forbrukere i h\u00f8y grad var involvert i en kj\u00f8psprosess og gikk gjennom distinkte stadier. Som er reaksjon kom teorier om den lavinvolverte forbruker, som bestemte seg for produkter ut fra vane, uten noen interesse for kj\u00f8pet. I v\u00e5r studie har vi, som mange andre forskere med oss, brukt Zaichkowsky (1985) sin definisjon av involvering: A person s perceived relevance of the object based on inherent needs, values and interests, som kan oversettes til en persons oppfattede relevans av objektet basert p\u00e5 iboende behov, verdier og interesser. Her er det objektet som blir brukt, slik at definisjonen gjelder for reklamer, produkter eller kj\u00f8psituasjoner. Vi fokuserer p\u00e5 produktinvolvering og skiller mellom h\u00f8y og lav involvering slik: H\u00f8y grad av produktinvolvering betyr at kunden har stor interesse for produktkategorien, bruker tid p\u00e5 \u00e5 s\u00f8ke etter og lete frem produktrelevant informasjon og sammenligner alternativer f\u00f8r kj\u00f8p. Lav grad av produktinvolvering betyr at kunden er lite interessert i produktkategorien og bruker lite tid p\u00e5 produktrelevant informasjon og sammenlikning f\u00f8r kj\u00f8p. Involvering blir trukket frem i litteraturen som en personlig egenskap. For eksempel er noen veldig involvert i blomster, mens andre overhodet ikke er involverte i denne produktkategorien. Samtidig er noen produkter typisk h\u00f8yinvolveringsprodukter, og noen er mer typisk lavinvolveringsprodukter (Clarke and Belk 1979). Forbruksvarer og kapitalvarer Antagelsene v\u00e5re om kunders reaksjon p\u00e5 samfunnsansvarlige bedrifter samt involveringsgrad vil bli testet p\u00e5 b\u00e5de forbruksvarer og kapitalvarer. Dette gj\u00f8r at vi f\u00e5r frem om produkttype er avgj\u00f8rende for reaksjoner fra kunden. Forbruksvarer er varer som er relativt billige og blir kj\u00f8pt for \u00e5 bli konsumert, mens kapitalvarer koster mer og blir kj\u00f8pt for \u00e5 holde over en lengre tidsperiode. Hypoteser Vi \u00f8nsker \u00e5 teste fire avhengige variabler; forbrukerresponsene produktevaluering, bedriftsevaluering, kj\u00f8psannsynlighet og vareprat. Samfunnsansvarlige handlinger sier f\u00f8rst og fremst noe om bedriften. Derfor er det interessant \u00e5 se om forbrukere oppfatter bedriften mer positivt dersom den er samfunnsansvarlig. Likes\u00e5 er det spennende \u00e5 se om oppfattelsen av bedriftens handlinger smitter over p\u00e5 den positive/negative oppfattelsen av produktet som bedriften produserer. Den avhengige variabelen kj\u00f8psannsynlighet m\u00e5ler hvor\n\n sin definisjon av involvering: A person s perceived relevance of the object based on inherent needs, values and\")\n\n5 sannsynlig det er at forbrukeren \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe produktet, og vareprat m\u00e5ler sannsynligheten for at kundene vil prate om produktet til andre. Som litteraturgjennomgangen viste er det rapportert blandede resultater n\u00e5r det gjelder effekten av CSR. En ting forskerer enes om er at reaksjoner avhenger av en rekke moderatorer, men ulike studier fokuserer p\u00e5 ulike moderatorer og f\u00e5 av gangen. I denne studien blir de ulike moderatorene tatt hensyn til, og vi antar da at samfunnsansvar har en positiv effekt: H1: CSR har en positiv effekt p\u00e5 forbrukerresponsene produktevaluering, bedriftsevaluering, kj\u00f8psannsynlighet og vareprat. I tillegg til de nevnte moderatorene \u00f8nsker vi \u00e5 teste om involvering har en modererende effekt p\u00e5 forbrukerresponsene. Dette fordi forbrukere responderer annerledes p\u00e5 bedrift- og produktinformasjon n\u00e5r de er h\u00f8yinvolverte i produktkategorien enn om de er lavinvolverte: H2: N\u00e5r en bedrift er samfunnsansvarlig responderer forbrukere som er h\u00f8yinvolverte i produktkategorien mer positivt enn forbrukere som er lavinvolverte i produktkategorien, i form av produktevaluering, bedriftsevaluering, kj\u00f8psannsynlighet og vareprat. Kapitalvarer inneb\u00e6rer ofte en \u00f8konomisk risiko for kundene, og de vil se etter tegn for \u00e5 forsikre seg om at kvaliteten er god. H\u00f8y pris og et kjent merkenavn er tegn som kunden forbinder med h\u00f8y kvalitet. CSR p\u00e5 den annen side, gir ingen informasjon til kunden om holdbarheten eller kvaliteten p\u00e5 varen og vil s\u00e5ledes ikke v\u00e6re et risikoreduserende element. Vi antar at n\u00e5r kunden skal kj\u00f8pe et relativt billig produkt er villigheten st\u00f8rre til \u00e5 la ikkeprodukt relatert informasjon spille en rolle i kj\u00f8pbeslutningen. H3: N\u00e5r en bedrift er samfunnsansvarlig, responderer forbrukere mer positivt p\u00e5 forbruksvarer enn p\u00e5 kapitalvarer, i form av produktevaluering, bedriftsevaluering, kj\u00f8psannsynlighet og vareprat. Dette kan skisseres som i figur 1 Forskningsmodell.\n\n\n\n6 Figur 1 Forskningsmodell H\u00f8y Lav Med Uten Involvering CSR H1 H2 Forbruker Responser 1. Produktevaluering 2. Bedriftsevaluering 3. Kj\u00f8psannsynlighet 4. Vareprat H3 Produkt Kapital varer Forbruk svarer Metode I denne studien har vi brukt et 2(CSR og ikke CSR) x 2(h\u00f8y produktinvolvering og lav produktinvolvering) x 2(forbruksvarer og kapitalvarer) faktorisert design. Eksperiment ble valgt som forskningsdesign ettersom vi er ute etter \u00e5 sammenligne gjennomsnittscore i gruppene med manipulering og uten manipulering. Det er totalt 8 grupper hvorav 4 er manipulerte grupper (h\u00f8yinvolvering og lavinvolvering, forbruksvarer og kapitalvarer med CSR) og 4 kontrollgrupper (h\u00f8yinvolvering og lavinvolvering, forbruksvarer og kapital varer uten CSR). Respondentene er studenter ved Handelsh\u00f8yskolen BI i Oslo. Disse ble rekruttert fortl\u00f8pende og tilfeldig i l\u00f8pet av to dager for \u00e5 unng\u00e5 systematiske forskjeller mellom respondentene. Omtrent 600 sp\u00f8rreskjemahefter ble delt ut og 568 besvarelser ble samlet inn. Det ble brukt 4 ulike sp\u00f8rreskjemahefter, hvor fire ulike scenarier ble beskrevet: (1) Kapitalvare med samfunnsansvar, (2) Kapitalvare uten samfunnsansvar, (3) Forbruksvare med samfunnsansvar og (4) Forbruksvare uten samfunnsansvar. Heftene bestod av n\u00f8ytral bedriftsbeskrivelse, n\u00f8ytral produktbeskrivelse, m\u00e5leskala for involvering, manipuleringstester og m\u00e5leskalaer for de avhengige variablene, produktevaluering, bedriftsevaluering, kj\u00f8psannsynlighet og vareprat. Ettersom det eneste vi \u00f8nsket \u00e5 m\u00e5le var forbrukerresponsene til bedriften og produktene med samfunnsansvar mot responsene uten samfunnsansvar, ble alt utenom samfunnsansvar holdt identisk, med unntak av beskrivelsen av forbruksvaren og kapitalvaren som m\u00e5 v\u00e6re forskjellig. To typer samfunnsansvar ble beskrevet, ett for hvert av produktene, men CSR domenet er det samme.\n\n og 4 kontrollgrupper (h\u00f8yinvolvering og lavinvolvering, forbruksvarer\")\n\n7 Involvering ble m\u00e5lt p\u00e5 samme m\u00e5te i alle utgavene av heftene. Pretester vi gjennomf\u00f8rte avsl\u00f8rte at forbrukerne involverte seg veldig forskjellig i samme produktkategori. I v\u00e5rt tilfelle avhang derfor involvering av respondentenes individuelle involveringsgrad i produktene ikke type produkt. Dermed er b\u00e5de h\u00f8y og lav grad av involvering m\u00e5lt p\u00e5 samme produkt. Det er store forkskjeller mellom produkter n\u00e5r det gjelder pris og holdbarhet og det var derfor n\u00f8dvendig \u00e5 benytte to forskjellige produkter i eksperimentet. En forbruksvare (flaskevann) og en kapitalvare (sykkel) ble valgt, noe som gj\u00f8r studien mer generaliserbar da signifikante forskjeller mellom responsene til de to produktene ville bli oppdaget. Navnene ble valgt basert p\u00e5 pretester; PURE for flaskevann og RoadRunner for sykkel. Produktene og bedriften som er brukt i studien er fiktive for \u00e5 unng\u00e5 skjevhet i forhold til forbrukernes forh\u00e5ndsbestemte holdninger til virkelige bedrifter og produkter. Kompleksiteten av konseptet CSR og de mange ulike definisjonene gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 operasjonalisere og m\u00e5le konseptet. Samfunnsansvar er ikke \u00e9n spesifikk aktivitet, heller mange forskjellige aktiviteter utf\u00f8rt av en organisasjon (Godfrey og Hatch 2007). En database, Socrates: The Corporate Social Rating Monitor (Battcharya og Sen 2004: 13) deler bedriftens samfunnsansvar inn i seks brede domener: samfunnsst\u00f8tte, mangfold, arbeidstakerst\u00f8tte, milj\u00f8, drift i andre land og produkt. Videre foresl\u00e5r Midttun (2006) 10 forskjellige domener: samfunnsinvolvering, helse og sikkerhet, forurensing, menneskerettigheter, arbeidsrettigheter, rettferdig handel, korrupsjon, genetisk manipulasjon, samfunnsansvarlig investering og styring. Denne studien vil fokusere p\u00e5 samfunnsinvolvering som er inkludert av b\u00e5de Midttun og i Socrates database. Scenariene i heftene tar tidligere etablerte moderatorer med i betraktning, slik at bedriftens beskrivelse av samfunnsansvar er konsistent og at forbrukere ikke skal v\u00e6re skeptiske eller negative. Bedriften ble beskrevet som samfunnsansvarlige ved at den involvere seg i samfunnet (sponset barneskoler med sykler og deltok i prosjekt med \u00e5 skaffe rent vann i Afrika). Det ble lagt vekt p\u00e5 samsvar mellom bedriften og type samfunnsinvolvering (rent vann i Afrika for flaskevannsprodusent og sponsing av sykler for sykkelprodusent). Motivasjonen ble beskrevet som oppriktig og timing ble beskrevet som at bedriften har kontinuerlig investert i samfunnsansvar over en lang periode. Andre moderatorer som i mindre grad er studert, er det ogs\u00e5 tatt hensyn til. Bedriften er forholdsvis liten og lokal og produktkvaliteten er beskrevet som n\u00f8ytral, det vil si verken bedre eller verre enn konkurrenter. Manipulasjonssjekkene viste at bedriften ble oppfattet som samfunnsansvarlig, samsvaret mellom bedriften og prosjektet ble oppfattet som god, respondentene st\u00f8ttet opp\n\n og en kapitalvare (sykkel) ble valgt, noe som gj\u00f8r studien mer generaliserbar da signifikante forskjeller mellom responsene til de to produktene ville bli oppdaget.\")\n\n8 om samfunnsinvolvering av bedrifter og i tillegg viste de at motivasjonen er oppfattet som at det er b\u00e5de \u00f8konomiske og ikke \u00f8konomiske grunner for bedriften til \u00e5 engasjere seg i CSR. For \u00e5 m\u00e5le involvering i produktkategori, ble Zaichkowsky s Revised Personal Involvement Inventory (RPII) (Zaichowsky 1994) brukt. Dette m\u00e5leinstrumentet er blitt anbefalt av flere forskere innen forbrukeratferd som et valid m\u00e5leinstrument for involvering (Arnould, Price og Zinkhan 2004, Bienstock og Stafford 2006, Schiffman og Kanuk 2007, Solomon 2007) og reliabiliteten til den interne m\u00e5leskalaen i RPPII er sv\u00e6rt sterk (over 0,9) i f\u00f8lge Zaichkowsky (1994). Zaichowsky (1985: ) foresl\u00e5r \u00e5 dele inn h\u00f8y- og lavinvolverte forbrukere ved \u00e5 bruke gjennomsnittscoren av involveringsskalaen. Samme klassifisering ble fulgt i v\u00e5rt studiet. Det vil si at lavinvolverte forbrukere var dem som hadde 25% lavest gjennomsnittscore og h\u00f8yinvolverte forbrukere var dem som hadde 25% h\u00f8yest gjennomsnittscore. Disse to gruppene ble sammenlignet i eksperimentet. De resterende 50% middels involverte forbrukere ble utelatt fra analysen. Manipulasjonssjekk for de avhengige variablene, produktevaluering og bedriftsevaluering viser at b\u00e5de produktbeskrivelsen og bedriftbeskrivelsen ble oppfattet som troverdig. Alle m\u00e5leskalaene oppn\u00e5r tilfredsstillende reliabilitet. Resultater og diskusjon Ved bruk av MANOVA (multiple analysis of variance) ble det funnet to signifikante resultater; direkte effekt av CSR (p \\< 0,001) og direkte effekt av involvering (p \\< 0,001). Effekt av bedriftens samfunnsansvar Resultatene av denne studien beviser at CSR har en p\u00e5virkning p\u00e5 forbrukerresponser, da effekten av CSR var signifikant (p \\< 0,001). Mer spesifikt viser resultatene en signifikant positiv effekt p\u00e5 produktevaluering (p = 0,001) og bedriftsevaluering (p = 0,001). Dette vil si at forbrukerne vurderer produktet og bedriften mer positivt gitt at bedriften er samfunnsansvarlig i form av samfunnsinvolvering. Basert p\u00e5 dette funnet kan det p\u00e5st\u00e5s at ved \u00e5 v\u00e6re samfunnsansvarlig, kan bedriften skape et mer positivt image og rykte og oppn\u00e5 en mer positiv produktevaluering. Resultatene viser ogs\u00e5 at variabelen vareprat er p\u00e5 grensen til \u00e5 v\u00e6re signifikant (den ville v\u00e6rt signifikant dersom signifikansgraden hadde v\u00e6rt satt til 0,05 i stedet for 0,0125, som ble brukt i denne unders\u00f8kelsen), noe som impliserer at forbrukere kan v\u00e6re mer villige til \u00e5 snakke om produktet dersom bedriften er samfunnsansvarlig. Det faktum at effekten av samfunnsansvar p\u00e5 variabelen kj\u00f8psannsynlighet ikke er signifikant (p = 0,451) viser at bedriftens samfunnsansvar ikke er en avgj\u00f8rende faktor n\u00e5r det kommer til \u00e5 bestemme seg for hvilket produkt man vil kj\u00f8pe.\n\n og reliabiliteten til den interne m\u00e5leskalaen i RPPII er sv\u00e6rt sterk (over 0,9) i f\u00f8lge Zaichkowsky (1994).\")\n\n9 Selv om forbrukerne liker produktet og bedriften bedre n\u00e5r bedriften er samfunnsansvarlig, vil ikke dette ha en direkte p\u00e5virkning p\u00e5 kj\u00f8psannsynlighet. Interaksjonseffekt mellom samfunnsansvar og involvering Hypotesen som foreslo at involvering har en interaksjonseffekt med samfunnsansvar ble forkastet. Det vil si at forbrukeres respons p\u00e5 CSR avhenger ikke av om de er h\u00f8yinvolverte eller lavinvolverte i produktkategorien, og involvering kan derfor ikke p\u00e5st\u00e5s \u00e5 v\u00e6re en ny moderator. Interaksjonseffekt mellom samfunnsansvar og produkttype Det ble ikke funnet noen signifikant interaksjonseffekt p\u00e5 den strengeste signifikantgraden vi bestemte oss for, nemlig 0,0125. Settes derimot signifikansgraden til 0,10 (men da \u00f8ker ogs\u00e5 risikoen for \u00e5 akseptere en effekt som ikke er tilstede), finner vi en interaksjonseffekt mellom samfunnsansvar og kj\u00f8psannsynlighet hos forbruksvarer. Dette vil si at forbrukere kan la informasjon om CSR p\u00e5virke deres kj\u00f8psannsynlighet n\u00e5r produktet er en forbruksvare. P\u00e5 den andre siden, n\u00e5r produktet er en kapitalvare, kan det se ut som informasjon om bedriftens samfunnsansvar har en negativ p\u00e5virkning p\u00e5 kj\u00f8psannsynlighet. Dette kan ha sammenheng med oppfattelsen av bedriftens ferdigheter til \u00e5 produsere h\u00f8ykvalitetsprodukter. I f\u00f8lge Brown og Dacin (1997) vil forbrukere evaluere en bedrift negativt hvis de tror at bedriftens samfunnsansvar g\u00e5r p\u00e5 bekostning av bedriftens produksjonsferdigheter, da de kan tro at bedrifter bruker CSR til \u00e5 kompensere for manglende ferdigheter til \u00e5 produsere kvalitetsprodukter. I tillegg mener Brown og Dacin (1997: 71) at CSR har liten innflytelse p\u00e5 oppfattelsen av produktattributter: Ved kj\u00f8p av dyre kapitalvarer vil forbrukere se etter risikoreduserende informasjon (produktkvalitet eller andre forbrukeres meninger), og siden CSR ikke har innflytelse p\u00e5 produktatributter, vil ikke CSR ha like stor innflytelse p\u00e5 kj\u00f8psannsynlighet av kapitalvarer. Ved kj\u00f8p av forbruksvarer derimot, er den \u00f8konomiske risikoen mye lavere, og forbrukerne s\u00f8ker derfor ikke etter samme type informasjon n\u00e5r de evaluerer bedriften og produktet. Derfor er det mer sannsynlig at de vil, bevisst eller ubevisst, la CSR spille en st\u00f8rre rolle ved kj\u00f8psavgj\u00f8relser. Implikasjoner Forskere og bedriftsledere har, som nevnt innledningsvis, vist en stadig \u00f8kende interesse for bedriftens samfunnsansvar. Det viser seg at noen bedrifter kun konsentrerer seg om \u00e5 gj\u00f8re noe bra og antar at det vil f\u00f8re til noe positivt. Forskning avsl\u00f8rer derimot at samfunnsansvar ikke alltid blir oppfattet positivt. Det kan f\u00f8re til negative forbrukerresponser dersom bedriften ikke tar de rette forh\u00e5ndsreglene. Grunnen til at CSR ikke alltid blir implementert p\u00e5 en ideell m\u00e5te kan v\u00e6re at det er forvirrende for bedriftsledere \u00e5 forholde\n\n\n\n10 seg til de sprikende forskningsresultatene om effekten av CSR. Dette gj\u00f8r det vanskelig for dem \u00e5 h\u00e5ndtere n\u00e5r, hvorfor og hvordan samfunnsansvar b\u00f8r brukes, spesielt ettersom mange moderatorer har varierende betydning for ulike bedrifter. Dette indikerer at det er behov for mer informasjon om hvordan forbrukere bruker informasjonen om CSR til \u00e5 evaluere produkter og bedrifter, og hvordan det p\u00e5virker sannsynligheten for kj\u00f8p og vareprat. I f\u00f8lge Bhattacharya og Sen (2004: 22) er det viktig at en bedrifts CSR strategi er utviklet i samsvar med bedriftens overordnede strategi. Moderatorene samlet i denne studien kan fungere som retningslinjer for bedriftsledere ved utarbeidelsen av en CSR strategi. N\u00e5r forbrukere konfronteres med CSR, p\u00e5virker det hvordan de evaluerer bedriften og dens produkter. Ved \u00e5 investere i samfunnsansvar, tatt de rette moderatorene i betraktning, vil forbrukere evaluere produktet og bedriften mer positivt, men vil ikke n\u00f8dvendigvis kj\u00f8pe produktet da de ikke bruker samfunnsansvar som et kj\u00f8pkriterium. Samfunnsansvar kan derfor bidra til \u00e5 skape et positivt rykte og et godt image for bedriften, men ikke til \u00e5 skape lojale forbrukere direkte. Imidlertid kan CSR ha en indirekte effekt p\u00e5 lojalitet gjennom et godt image, noe som er i tr\u00e5d med resultatene fra de nasjonale kundebarometerindeksene, se Johnson, Gustafsson, Andreassen, Lervik og Cha (2001) for sammendrag av disse resultatene. Forbrukere vil kanskje reagere forskjellig p\u00e5 samfunnsansvar gitt ulike produkttyper. Bedriftsledere m\u00e5 ta produkttype i betraktning ved valg av strategi for samfunnsansvar. Denne studien viser tendenser til at forbrukere foretrekker at bedrifter som produserer forbruksvarer engasjerer seg i samfunnsansvar fremfor bedrifter som produserer kapitalvarer. Begrensninger og svakheter Informasjon om bedrifters samfunnsansvar vil i realiteten n\u00e5 forbrukere p\u00e5 annen m\u00e5te enn i dette eksperimentet. De vil ta til seg slik informasjon i forskjellig rekkef\u00f8lge, til forskjellige tider og kanskje over lang tid. En svakhet ved studien vil derfor v\u00e6re at dette eksperimentet ikke reflekterer virkeligheten fullstendig, da respondentene ble konfrontert med bedriftens samfunnsansvar like f\u00f8r evalueringen av produktet og bedriften. Dette kan ha p\u00e5virket forbrukernes svar i den forstand at effekten av CSR vil v\u00e6re sterkere her enn i virkeligheten. Videre tar det tid f\u00f8r forbrukerne danner seg et totalt inntrykk av samfunnsansvaret til en bedrift; de trenger \u00e5 se at det virker for \u00e5 v\u00e6re sikre p\u00e5 motivene bak investeringene. Det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 ta et standpunkt ved bare \u00e5 lese om det, som i denne studien. I tillegg, ved bare \u00e5 inkludere ett av samfunnsansvardomene, kan ikke resultatene generaliseres til de \u00f8vrige domenene. En annen svakhet er at det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 m\u00e5le forbrukeres\n\n er det viktig at en bedrifts CSR strategi er utviklet i samsvar med bedriftens overordnede strategi.\")\n\n11 intensjoner, som kj\u00f8psannsynlighet og vareprat, da det kan hende de sier at de vil gj\u00f8re noe, men at de ikke gj\u00f8r det likevel. Respondentene i denne studien er begrenset til studenter ved Handelsh\u00f8yskolen BI, noe som gj\u00f8r at det kan v\u00e6re skjevhet i svarene ettersom de ikke er et representativt utvalg av befolkningen. Svarene kan derfor ikke generaliseres til \u00e5 gjelde alle forbrukere, selv om svarene gir en indikasjon p\u00e5 tendensen til generelle forbrukerresponser. Videre forskning Tidligere studier har avsl\u00f8rt at forbrukere responderer forskjellig p\u00e5 andre typer domener av samfunnsansvar (Mohr og Webb 2005), og det ville derfor v\u00e6rt interessant \u00e5 utvide studien til \u00e5 se hvilken effekt andre domener har p\u00e5 forbrukerresponser i andre produktklasser. Videre ville det v\u00e6re interessant \u00e5 se effekten av CSR p\u00e5 service og \u00e5 sammenlikne effekten av CSR p\u00e5 produkter versus tjenester. Det finnes sannsynligvis flere moderatorer enn de som allerede er oppdaget, og en komplett samling vil skape et klarere bilde av n\u00e5r, hvordan og hvorfor samfunnsansvar virker.\n\n, og det ville derfor v\u00e6rt interessant \u00e5 utvide\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6764df6-3654-458e-8e24-3ec989172dd8"} +{"url": "https://www.nrk.no/telemark/sv-vil-ikke-rive-sveitservilla-1.267832", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00463.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:25:05Z", "text": "## ALT OM:\n\n - \u00a0Heidi Hamadi intervjues av Richard Aune \u00a0\n\n - Sveitservillaen p\u00e5 Menstad\n\nVillaen st\u00e5r i veien for vogntogene til sentralageret til Expert, og bedriften truer med \u00e5 flytte dersom politikerne nekter riving.\n\nBystyrerepresentant for SV, Heidi Hamadi, sier villaen m\u00e5 bevares fordi det er det eneste minne som er igjen av omgivelsene fra Menstadslaget i 1931.\n\n Publisert 13.02.2002, kl. 12.19\n\n## Slutt for sveitservillaen\n\n\n\n\n\n## N\u00e5 \u00e5pner turisthyttene\n\nLite sn\u00f8 og d\u00e5rlig vinterf\u00f8re har f\u00f8rt til tidlig sommerf\u00f8re. Denne helgen er det sommer\u00e5pning for landets turisthytter.\n\nAv Kristine Koslung\n\n\n\n## Skien f\u00e5r NAVs nye regionkontor\n\nI dag ble det bestemt at NAVs nye regionkontor blir lagt i Skien. Dette vil sikre nye statlige arbeidsplasser i fylket.\n\nAv Anniken Sanna og Veronica Westhrin\n\n\n\n## Konfliktr\u00e5det: \u2013 Flere f\u00e5r selvmordstanker av nettmobbing\n\nMange som opps\u00f8ker Konfliktr\u00e5det sliter p\u00e5 grunn av netthets. Konfliktr\u00e5det mener mye kan l\u00f8se seg ved at de involverte m\u00f8tes ansikt til ansikt.\n\nAv Hilde Martine Lindgren og Ken Willy Wilhelmsen\n\n\n## N\u00e5 \u00e5pner turisthyttene\n\nLite sn\u00f8 og d\u00e5rlig vinterf\u00f8re har f\u00f8rt til tidlig sommerf\u00f8re. Denne helgen er det sommer\u00e5pning for landets turisthytter.\n\nAv Kristine Koslung\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c3f41e7-b9cc-4f35-8403-ffd152c9ee96"} +{"url": "http://rustalappen.blogspot.com/2016_12_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00079.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:25:17Z", "text": "INSPIRASJON OG SYGLEDE\n\n## l\u00f8rdag 17. desember 2016\n\n### L\u00f8per og MugRug\n\nEi uke til jul og det g\u00e5r fort.\n\nPakkene ligger ferdig innpakket og venter p\u00e5 \u00e5\n\nbli hentet/kj\u00f8rt til mottagere, kakene i boks, er\n\nat litt sm\u00e5tteri f\u00f8r dagen kjem, men det er\n\nting som er koselig egentlig.\n\n\\-----\u00a0\n\nBestilte meg et m\u00f8nster hos Desiree's Lappeteknikk\n\nsammen med det flotte bakgrunnsstoffet\n\nog her er resultatet.\n\nEnkelt quiltet for \u00e5 f\u00e5 bakgrunnsstoffet mest mulig fram.\u00a0.\n\n\n\n\u00a0Denne l\u00f8peren er delvis vrangsydd ,\n\nalts\u00e5 at den har\u00a0 bare\n\nlukkekanter i kort-\u00a0endene.\n\n\n\nArtig \u00e5 gj\u00f8re en ny vri og...\n\nDenne ble litt mandig, eller det er noe\n\nmandig over l\u00f8peren og lukkekanten i endene\n\nunderstreker det\u00a0 syns jeg..\n\n\\---\n\n\n\nEn mugrug ble det ogs\u00e5 i kveld. Dem er morsomme \u00e5 sy og\n\nhar velsignet kort lukkekant :D \u00a0, her er brukt rester fra\n\nandre duker.\n\n\\---\n\nHa en fin kveld videre.\n\nTakk for hyggelige mld jeg har f\u00e5tt.\n\n \n Lagt inn av Randi Tangen kl. 22:23:00 3 kommentarer \n\n## s\u00f8ndag 4. desember 2016\n\n### Glimt fra julemarkedet\n\nJeg begynte \u00e5 lage slike sm\u00e5 grytetopper eller\n\nhva en skal kalle de, og ved kj\u00f8kkenbordet ble\n\nlukkekanten sydd fast.\n\n\n\n \nM\u00e5tte sette opp lapp for \u00e5 vise hva det er for dette hadde jo ingen sett f\u00f8r:)\n\n\n\n\u00a0Vi hade s\u00e5 mye fint der , her er litt st\u00f8rre tepper.\n\n\n\n\u00a0Og her er det uglen\u00f8kkelringer p\u00e5 rekke og rad:)\n\n\n\n \n\n\u00a0Masse fine trekrakker og nostalgiske nissestoler,\n\nde sm\u00e5 elsker jo slike .\n\n\n\n\u00a0Grytekluter ved peisen\n\n\n\n\u00a0Denne l\u00f8per har s\u00e5 flotte stoffer\n\nog stjerna syns jeg er s\u00e5 pen.\n\n\n\n\u00a0her er de lett blanding av alt mulig.\n\n\n\n \n\u00a0Ei hadde med seg slike flotte lykter .\n\nJeg kj\u00f8pte meg to stk i fjor.\n\n \n\n\n\u00a0Langbordet er dekket med krakken opp\u00e5\n\nog fullt av julesaker og luer,votter, og bruksting.\n\n\n\n \n\u00a0Det er s\u00e5 pent stoff i denne stjeneduken.\n\n\n\n\u00a0Det var salg av elgp\u00f8lser, sylte, seterkost som surost og pultost, kaker ,\n\nkalendere, kranser, hjerter, matter, juledekorasjoner ute\n\nog jeg kj\u00f8pte meg\u00a0et hjertet for \u00e5 henge p\u00e5 d\u00f8ra..\n\n\n\n \n\u00d8nsker dere som er innom bloggen\u00a0en fin\n\n2.s\u00f8ndag i advent.\n\n \n## l\u00f8rdag 3. desember 2016\n\n### Noe nytt til julemarkedet.\n\nI dag er det julemarked i regi av\n\nHusflidslaget i Stor Elvdal.\n\nOg som nyhet har jeg lagd dissa s\u00f8te\n\ntoppene til varme gryte\u00f8rer og kjeler.\n\n \n\n\n\n\n\nHar funnet bilde p\u00e5 pinterest og syns dem er\n\ns\u00e5 s\u00f8te. Og ikke vanskelige \u00e5 sy :)\n\nHer er det minus 7 grader, det sn\u00f8r n\u00e5 og her er det ca 30 cm sn\u00f8 fra f\u00f8r.\n\nHa en trivelig 2.adventshelg.\n\n Lagt inn av Randi Tangen kl. 08:58:00 2 kommentarer \n\n## Om meg\n\n\n\nRandi Tangen \n\n## Hei og velkommen .\n\n*S\u00e5 trivelig at du s\u00e5g innom min blogg . H\u00e5per det vil inspirere deg like mye som da jeg er innom andre sine blogger. Jeg blir veldig glad om du legger igjen en hilsen eller kommentar, b\u00e5de ris og ros er lov :)* \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "97b6f008-1496-43c3-8dc1-7f089c4c25d5"} +{"url": "http://scrapomaniano.blogspot.com/2017/01/valentines-kort.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00068.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:57Z", "text": "\n\n \n\n## tirsdag 24. januar 2017\n\n### Valentines kort\n\nHeisann :)\n\n \nN\u00e5 har vi snart unnagjort Januar m\u00e5ned p\u00e5 kalendere. Deilig synes jeg som er en v\u00e6rsyk sjel som lengter etter sol og v\u00e5r :) Februar er jo m\u00e5neden for valentines dag, og i den anledningen vil jeg gjerne f\u00e5 vise dere ett kort laget i kj\u00e6rlighetens tegn. Dette er ett kort med pop-up effekt. Utrolig morro \u00e5 lage :) P\u00e5 grunn av at det skal ligge noenlunde flatt p\u00e5 underlaget n\u00e5r det er oppsl\u00e5tt, har jeg begrenset antall st\u00e6sj utenp\u00e5 og inni kortet.\n\n \n\n\n \nBasen til kortet er r\u00f8d\u00a0Bazzill. Kortet har pynt med svaner og hjerte p\u00e5 begge sider, slik at det ikke skal spille noen rolle fra hvilken vinkel kortet blir sett p\u00e5. Jeg har brukt doilier fra\u00a0Nellie Snellen, b\u00e5de p\u00e5 forsiden og innsiden av kortet. Man kan jo da enten stemple en hilsen inni kortet eller skrive noe selv p\u00e5 doilien. Hjertet er stanset ut med dies fra\u00a0Spellbinders\u00a0og svanene er stanset ut med dies fra\u00a0Joy\\!.\n\n \n\n\n \nP\u00e5 utsiden av kortet har jeg limt fast chipboard fra\u00a0Wycinanka.\n\n \n\n\n\n\n\n \n\n\n \nH\u00e5per dere likte mitt kj\u00e6rlighetsinspirerte kort :)\n\n \n\\<3 Happy Scrapping \\<3\n\n \n\\-Margrethe-\n\nMargrethe Bigton Strand kl. \n\n08:30 \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25d238c8-9259-4d45-8950-9e9c59db8688"} +{"url": "http://www.dinside.no/bolig/philips-nye-lumiware-serie-setter-farge-pa-tilvaerelsen/61755767", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00492.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:27:44Z", "text": "\n\n# Philips nye Lumiware-serie setter farge p\u00e5 tilv\u00e6relsen\n\nHvorfor skal alt lys komme fra lamper?\n\n25\\. september 2010 kl. 9.00\n\n# N\u00e5 kan du streame musikk uten \u00e5 bruke mobildata\n\nLED-lamper seiler opp som et av de beste alternativene til gl\u00f8delampen n\u00e5r de n\u00e5 skal fases ut. Dette er ufortjent.\n\nIkke det at ikke LED-lys bruker langt mindre energi og varer flere ganger s\u00e5 lenge som de gamle lysp\u00e6rene. For det gj\u00f8r de. Men LED-lys er s\u00e5 mye mer enn en erstatning for gl\u00f8delampen.\n\n**Se flere eksempler her: Lysende nyheter**\n\nIkke bare kan du fremstille all verdens farger med lysdiodene - de er s\u00e5 sm\u00e5 at det bare er \u00e5 glemme tradisjonell belysningstekning. For hvem har sagt at lys m\u00e5 komme fra en lampe? Hvorfor ikke integrere lys i de produktene vi allikevel bruker?\n\nDet er dette Philips har gjort i sin Lumiware-serie. Den best\u00e5r av fire ulike produkter,\n\n### Setter farge p\u00e5 festen\n\nLumiware-serien til Philips best\u00e5r av fire lysende produkter; en vinkj\u00f8ler, en vase, fire glassbrikker og et fruktfat. I videoen under kan du se to av dem, pluss en lyskule som ogs\u00e5 skifter farge:\n\n \n**Riktig belysning er godt for mer enn stemningen: Lyset som gir energi**\n\n### P\u00e5 vei inn i markedet\n\nNoen av produktene har v\u00e6rt p\u00e5 det europeiske markedet en stund, mens fruktfatet er nytt av \u00e5ret. Og if\u00f8lge B\u00e5rd Birkeland i Philips Consumer Lighting skal alle komme i butikk i l\u00f8pet av kort tid.\n\nLumiwareproduktene lades opp ved hjelp av induksjon. Det tar ti timer for \u00e5 f\u00e5 fulladete batterier, og LED-lampene vil da lyse i 20 timer f\u00f8r du m\u00e5 lade igjen. Lyskulen kan ogs\u00e5 brukes utend\u00f8rs, b\u00e5de p\u00e5 sommer- og vinterstid.\n\nVeiledende pris er 1.249 kroner for lyskulen, vasen og fruktfatet, 1.349 for vinkj\u00f8leren, mens et sett med fire glassbrikker koster 479 kroner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88767ed0-3186-4192-885a-b21f08ad978f"} +{"url": "http://lisastrikk.blogspot.com/2015/04/mariusgenser-og-nye-pensokker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00551.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:24:05Z", "text": "## tirsdag 14. april 2015\n\n### Mariusgenser og nye Pensokker...\n\n\n\n \n\n\nDa ble Mariusen til Carin ferdig, hun \u00f8nsket en innsvinget modell som gikk litt ned over rumpa. \nSkal f\u00e5 tatt noen bilder av henne med genseren p\u00e5 i helgen. \nJeg valgte Drops merino ekstra fine som ogs\u00e5 kan vaskes p\u00e5 finvask i maskin. \nDet er veldig godt mot huden ogs\u00e5 og det er jo viktig. \nS\u00e5 ble det enda et par Motorsyklistens pensokker i Heritage garn, det garnet har jeg forelsket meg i... \nGleder meg til helgen, ser de melder finv\u00e6r her i Bergen og da blir det nye turer. \n\u00d8nsker alle mine bloggvenner en fin uke \\! \n \n\u00a0\nLisbeth Severinsen kl. \n\n11:26 \n\n| | |\n| ----------- | |\n| Reaksjoner: | |\n\n \n\n#### 23 kommentarer:\n\n1. \n \n Irene14. april 2015 kl. 12:02\n \n Fine farger du har valgt p\u00e5 Marius genseren. Fine sokker ogs\u00e5. H\u00e5per fin v\u00e6ret kommer. Det skal bli flott med litt sol. Ha en fin uke du ogs\u00e5.\n \n 1. \n \n Lisbeth Severinsen14. april 2015 kl. 12:13\n \n Takk for det Irene .\n \n2. \n \n Monica Gullesen Hansen14. april 2015 kl. 13:03\n \n Det blei en fin Marius\\! Takk for gratulasjonen. \n Husk Link party i morra :)\n \n 1. \n \n Lisbeth Severinsen14. april 2015 kl. 13:11\n \n Ja, skal pr\u00f8ve det .\n \n3. \n \n Vibbedille14. april 2015 kl. 13:06\n \n Blir aldri lei av Marius\\! \n det er s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 fint og de sokkene er bare helt lekre\\! :) \n \n KOS deg og ha fine kwellen :) \n Go\\`klem :)\n \n 1. \n \n Lisbeth Severinsen14. april 2015 kl. 13:12\n \n Takk Vibeke \\! Klem\n \n4. \n \n Berit14. april 2015 kl. 13:48\n \n Nydelig Marius, delikate farger du har valgt\\! \n Deilige sokker et nydelig m\u00f8nster dette :)\n \n Takk Berit\ud83d\ude0a\n \n7. \n \n Strikkeheksen15. april 2015 kl. 01:51\n \n S\u00e5 flot den blev :-) Virkelig smuk i naturfarver :-) Det ser n\u00e6sten ud som et s\u00e6t med motorcykelsokker til :-)\n \n 1. \n \n Lisbeth Severinsen15. april 2015 kl. 10:31\n \n Takk, ja det er de sokkene ja\n \n8. \n \n Monica Gullesen Hansen15. april 2015 kl. 02:11\n \n Takk for at du deltar p\u00e5 link up i bloggen min :)\n \n 1. \n \n Lisbeth Severinsen15. april 2015 kl. 10:31\n \n Veldig kjekt det Monica\n \n9. \n \n Lilli15. april 2015 kl. 09:59\n \n En klassiker i utrolig smukke farver...jeg har ikke set den i denne variation f\u00f8r - den er virkelig flot.. \n Vi h\u00e5ber p\u00e5 sk\u00f8nt vejr :-)\n \n 1. \n \n Lisbeth Severinsen15. april 2015 kl. 10:32\n \n Takk Lilli.\n \n10. \n \n Bodil15. april 2015 kl. 11:19\n \n Ein nydleg Marius i flotte fargar. Det blir nok ein forn\u00f8gd mottakar.\n \n 1. \n \n Lisbeth Severinsen15. april 2015 kl. 11:28\n \n Takk Bodil\n \n11. \n \n Ingunn15. april 2015 kl. 11:28\n \n Flott genser\\! Liker s\u00e5 godt at arbeidet er s\u00e5 godt utf\u00f8rt. Lekre sokker ogs\u00e5\\! \n \n God tur til helga\\! H\u00e5per finv\u00e6ret kommer hit til Kristiansund ogs\u00e5. \n \n Klem\n \n 1. \n \n Lisbeth Severinsen15. april 2015 kl. 11:30\n \n Takk for det Ingunn, skal sende litt sol til deg ogs\u00e5\\! \n \n12. \n \n Guri16. april 2015 kl. 02:53\n \n Nydelig Marius\\! Veldig delikate og fine farger\\! \n Flotte sokker ogs\u00e5\\! \n God helg og h\u00e5per du f\u00e5r gode turer\\! \n \n Klem fra meg\n \n13. \n \n Mitt lille roterom16. april 2015 kl. 04:21\n \n S\u00e5 flott en mariusgenser - heldige Carin :) \n T\u00f8ffe sokker ogs\u00e5\\! \n Krysserfingrene for at det blir fint v\u00e6r her \u00f8st i de dype skoger ogs\u00e5 til helga ;) \n Ha en flott dag\\! \n Klem fra Ann Elisabeth\n \n14. \n \n Lisbeth17. april 2015 kl. 07:14\n \n Nydelige farger p\u00e5 den Mariusen :) God helg :)\n \n Mobile App Developers27. mai 2015 kl. 22:58\n \n Hey keep posting such good and meaningful articles. \n \n## Bergen i mitt hjerte\n", "language": "no", "__index_level_0__": "caf981b8-bafb-47b1-8387-550f44b3b2b6"} +{"url": "http://www.fvn.no/kultur/Sand-for-kropp-og-sjel-355473b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00102.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:59:52Z", "text": " - \n \n SANDSKULPTUR: Her jobber Elisabeth Kristensen (t.h.) p\u00e5 sin skulptur, \"What to do?\". ?Det skal bli en gutt som kikker ned i shortsen sin, og undrer seg over hva han kan finne, sier hun. Til venstre sitter amerikanske Sue McGrew. FOTO: Tore Andr\u00e9 Baardsen \n\n - \n \n LATIN: Uldis Zarins fra Latvia har kalt sin skulptur for \"Vita longa, ars brevis\". ?Det er et latinsk ord som sier \"Ars longa, vita brevis\", som betyr at kunsten er lang mens livet er kort. Jeg snur p\u00e5 det, sier Zarins. FOTO: Tore Andr\u00e9 Baardsen \n\n - \n \n SITRON: Rodrigo Ferreira fra Portugal lager skulpturen \"Perish\". ?Sitronen p\u00e5 toppen symboliserer det evigvarende livet. Men sitronen er ferdigpresset, og det er ikke mer juice igjen, sier Ferreira. FOTO: Tore Andr\u00e9 Baardsen \n\n# Sand for kropp og sjel\n\nFor tredje sommer p\u00e5 rad blir det sandskulpturer i Gravane. I \u00e5r er temaet \"Body and Mind\".\n\nKjetil Samuelsen\n\nOppdatert: 20.jun.2012 17:05\n\nPublisert: 20.jun.2012 15:07\n\n**KRISTIANSAND** : \u2014 I \u00e5r tror jeg det er det beste laget vi har hatt her. Alle har h\u00f8y utdanning i faget, og er profesjonelle, sier Elisabeth Kristensen, prosjektleder for Kristiansand Sandskulptur Symposium 2012. Kristiansanderen har f\u00e5tt med seg Sandis Konrats fra Latvia og Sue McGrew fra USA, som begge har v\u00e6rt med helt fra starten. I tillegg er Uldis Zarins fra Latvia, Natasha Chistyakova fra Russland og Rodrigo Ferreira fra Portugal p\u00e5 plass, for f\u00f8rste gang i Kristiansand.\n\n\u2014 Jeg hadde h\u00f8rt s\u00e5 mye om dette i Kristiansand, at jeg ville komme hit og bli med, sier Chystayakova mens hun jobber p\u00e5 figuren sin, \"Head in the clouds\".\n\n\u2014 Det er et barn som dr\u00f8mmer om slott, sier hun, og understreker at den skulpturen ikke er ferdig enn\u00e5.\n\n## NM-logo i sand\n\n\n\nRUSSISK SLOTT: Her er Natasha Chystayakova i gang med \u00e5 jobbe p\u00e5 baksiden av sin figur \"Head in the clouds\".\n\nTore Andr\u00e9 Baardsen\n\nSandskulpt\u00f8rene startet arbeidet p\u00e5 mandag, og \u00e5pningen er til s\u00f8ndag klokken 14. Hver av statuene er p\u00e5 12\u201315 tonn sand, mens den st\u00f8rste statuen, som blant annet inneholder en logo for NM i friidrett som skal arrangeres i Kristiansand i sommer, er p\u00e5 hele 70 tonn. Kristensen kaller den \"pengehaugen\", fordi navnene p\u00e5 sponsorene som redder budsjettet p\u00e5 200.000 kroner ogs\u00e5 blir utformet der.Temaet i \u00e5r er \"Body and Mind\", noe man raskt kan forst\u00e5 n\u00e5r man ser hva de ulike sandskulpt\u00f8rene har begynt \u00e5 lage av sin sandhaug.\n\n\u2014 Egentlig hadde jeg tenkt \u00e5 ha farger og former, men jeg klarte ikke \u00e5 f\u00e5 inn nok penger til det. S\u00e5 da ble vi enige om \"Body and Mind\". Jeg ville at deltakerne skulle f\u00e5 lage det de selv \u00f8nsket, s\u00e5 derfor et litt vidt tema. Men publikum liker gjenkjennelige ting, sier Kristensen.\n\n## F\u00f8ler seg som en 12-\u00e5ring\n\n\n\nBARNET: Sue McGrews skulptur \"The inner child\" viser en mann som slipper l\u00f8s barnet i seg.\n\nTore Andr\u00e9 Baardsen\n\nSue McGrew har kalt sin skulptur for \"The inner child\", og innr\u00f8mmer at hun selv f\u00f8ler seg som en 12-\u00e5ring som bare kan leke i sanden hele dagen. Amerikaneren avsluttet nylig innspillingen av sesong to av \"Sand Masters\", en realityserie med rundt fem millioner seere i USA.\u2014 Dette holder meg ung, sier hun.\n\n\u2014 Alder er relativt. Det er et tall, men det ogs\u00e5 den fysiske tilstanden du er i. Min skulptur skal vise en mann som slipper frem barnet i seg, forteller hun.\n\nFor McGrew har Kristiansand Sandskulptur Symposium blitt en fast tradisjon, og hun liker seg i s\u00f8rlandsbyen.\n\n\u2014 Jeg synes det er kjekt \u00e5 se hvordan dette arrangementet har utviklet seg. Og jeg har blitt godt kjent med Elisabeth og hennes familie, s\u00e5 det er nesten som et familietreff n\u00e5r vi kommer hit, sier hun.\n\n## Kaffebar i sand\n\n\n\nPENGEHAUG: Sandis Konrats jobber p\u00e5 den st\u00f8rste sandskulpturen. P\u00e5 den siden vi ser her, ser vi hvordan logoen til NM i friidrett er i ferd med \u00e5 bli til. P\u00e5 baksiden kommer navnet p\u00e5 sponsorene, derav kallenavnet \"pengehaug\".\n\nTore Andr\u00e9 Baardsen\n\n\u2014 Under \u00e5pningen p\u00e5 s\u00f8ndag blir det kaffebar ogs\u00e5, selvf\u00f8lgelig i sand. Med skikkelig kaffemaskin, skyter Kristensen inn.- Blir det kaffe i sanden ogs\u00e5 da, sp\u00f8r v\u00e5r fotograf.\n\n\u2014 Tja, kanskje et par sandkorn bare for \u00e5 sette stemningen, sier prosjektlederen og smiler.\n\nSandskulpturutstillingen vil st\u00e5 i hele sommer. Eller s\u00e5 lenge v\u00e6ret tillater den \u00e5 st\u00e5. Forh\u00e5pentligvis blir det lenge...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee0d3d9b-68e9-4005-91e8-1731ebc19748"} +{"url": "http://chassi.blogspot.com/2016/09/wiaw.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00303.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:20:15Z", "text": " \n\n## torsdag, september 01, 2016\n\n### WIAW\n\nWiowee\\!, eller What I Ate Wednesday. Jeg har spist etter Helsedirektoratets kostholdsr\u00e5d hele uken. Ingen big deal kanskje, for alle tror jo at de f\u00f8lger dem, men har du lest det som st\u00e5r med liten skrift? Om at det skal v\u00e6re leverpostei p\u00e5 pastaen? Nemlig. Her er hva jeg spiste i g\u00e5r. \n \n\n| |\n| :-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| God morgen\\! \"Fullkornsprodukter hver dag\" = havregr\u00f8t. Med pb og syltet\u00f8y. |\n\n \n| :-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Og s\u00e5 kan man ta kaffen med seg p\u00e5 badet etterp\u00e5. |\n\n \n| :-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Klokken 10.00. En mandarin. |\n\n \n| |\n| Klokken 11.00. Halve denne boksen. Pasta med tunfisk og rekesalat. |\n\n| |\n| 13.00. Trening\\! En banan. |\n\n \n| |\n| 14.30. N\u00e5 var det tomt for tunfisk i boksen. Pasta med leverpostei\\! |\n\n \n| :-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| 17.00. Middag hos mor. \u00d8rret, bacon og poteter. |\n\nOg s\u00e5 putter jeg ballonger p\u00e5 det siste m\u00e5ltidet, for det er jo s\u00e5 godt. En toretter, v\u00e6rs\u00e5god: Gulrot med n\u00f8ttesm\u00f8r og gr\u00f8t med kakaosaus.\n\n \n\n| |\n| :-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| 21.00. Gr\u00f8tfest. God natt\\! |\n\n**5 om dagen**: Ja, 6. ** \n** \n**Ikke registrert**: To kopper kaffe med melk og kakao. Te teller ikke. \n**Antall kcal**: 2500? Minst. \n**Totalopplevelse**: Helt topp. Helt annerledes enn en dag p\u00e5 Gr\u00f8tdietten.\n\n kl. \n\ntorsdag, september 01, 2016 \n\n#### 13 kommentarer:\n\n1. \n \n Malin01 september, 2016 13:58\n \n Pasta og leverpostei? Du spiser de rareste m\u00e5ltidene, haha \n \n 1. \n \n Chassi01 september, 2016 14:33\n \n Takk\\! Det betyr ekstra mye n\u00e5r det kommer fra ei som kan spise pommes frites og risengr\u00f8t. :D\n \n 2. \n \n Malin01 september, 2016 17:39\n \n Haha, men er du gravid? ;-)\n \n 3. \n \n Chassi01 september, 2016 17:54\n \n Ja?\n \n2. \n \n Ane Rose01 september, 2016 15:48\n \n Glad det ingen som har full innsikt i kostholdet mitt. Ikke akkurat Helsedirektoratet-standard. Jeg er glad i sunn mat, men ogs\u00e5 sukkerjunkie\\!\n \n 1. \n \n Chassi01 september, 2016 16:21\n \n Hei p\u00e5 deg\\! Sukker er dop\\! Jeg er junkie jeg ogs\u00e5. Men jeg klarer \u00e5 holde meg flere dager i strekk, s\u00e5 jeg er vel i en form for egenbehandling der. Hvis du vil pr\u00f8ve en gang s\u00e5 kan jeg anbefale sjokoladedetox i form av knekkebr\u00f8d med nugatti og sjokolademelk. Ikke sunnere kanskje, men annerledes. :P\n \n Slett\n \n 2. \n \n Ane Rose02 september, 2016 13:48\n \n Jeg holder meg forel\u00f8pig til Siri-metoden (http://www.sirivil.no/jeg-ma-dessverre-begynne-a-spise-mat-ikke-bare-godteri/). Takk for tips\\! Dessverre er jeg ikke s\u00e5 glad i sjokomelk. Nugatti er ok, da. Mulig jeg skal kj\u00f8re noen byttetriks (bare ikke helt Berit Nordstrand) etterhvert. M\u00e5 bare\u2026motivere meg litt f\u00f8rst. \n \n Forresten kan jeg anbefale knekkebr\u00f8d (det m\u00e5 v\u00e6re s\u00e5nn godt knekkebr\u00f8d med fr\u00f8 og gjerne n\u00f8tter i, ikke rugsp\u00f8 eller wasa) med masse eplesyltet\u00f8y og kanel. Det er litt som eplekake, og om man lager syltet\u00f8yet selv finnes det en mulighet for \u00e5 gj\u00f8re det halvsunt :P\n \n Slett\n \n 3. \n \n Chassi02 september, 2016 16:23\n \n Takk, det h\u00f8rtes skamgodt ut og jeg har fullt av epler \u00e5 plukke p\u00e5 hytta\\! Jess\\! Det blir jo samme prinsippet som nugattien, det er jo knekkebr\u00f8dkake okke som. \n \n Da M\u00c5 jeg f\u00e5 anbefale sjokogr\u00f8t ogs\u00e5, men Siris metode er sikkert mye mer fornuftig enn min. \n \n Skal du l\u00f8pe i helgen? God helg\\!\n \n 4. \n \n Ane Rose05 september, 2016 14:22\n \n Denne s\u00e5 jeg ikke f\u00f8r n\u00e5. Knekkebr\u00f8dkake \\<3 \n \n Jeg har v\u00e6rt inne p\u00e5 tanken om \u00e5 pr\u00f8ve sjokogr\u00f8t, er ganske glad i havregr\u00f8t, bare glemmer litt av \u00e5 lage det. \n \n H\u00e5per du hadde en fin helg\\! Jeg l\u00f8p l\u00f8p og var glad :)\n \n3. \n \n Den lille \u00f8stlendingen03 september, 2016 06:33\n \n \u00c5j. Jeg g\u00e5r glipp av mye. Hva er du gravid med? Leser du det helsedirektoratet sier om salt ogs\u00e5? 6 gram salt er lite. Jeg er nesten sikker p\u00e5 at du spiser mer. Hvor mye er EN frukt eller gr\u00f8nt? Et eple? En klementin? Eller m\u00e5 jeg spise TO da? Og hvor mange gram b\u00e6r utgj\u00f8r en porsjon? Jeg pr\u00f8vde en veldig liten stund p\u00e5 Fedon sin kilo-anbefaling. Det er umulig. 5 b\u00f8r jeg klare. Hva sier de i Frankrike? Og i UK? Og i US? Husk at vi skal skrive en masteroppgave omkring det tema en dag. \n \n Pls v\u00e5kne snart. Alt er s\u00e5 kjedelig uten deg.\n \n 1. \n \n Chassi03 september, 2016 18:00\n \n Hei lille \u00d8stis\\! Du e s\u00f8de. \n \n N\u00e5 er jeg p\u00e5 Heng og har fyrt i peisen. Hva gj\u00f8r du? \n \n 100 gram frukt, gjetter jeg. Later som jeg ikke har dekning, s\u00e5 jeg vil ikke Google. Jeg har bare s\u00e5vidt dekning til \u00e5 sjekke undert\u00f8ys-preggo-bildene til fotballfruen. Og det er bare fordi hun er s\u00e5 fin. \n \n Morsomt at et kilo frukt og gr\u00f8nt ble for mye. Game on, da f\u00e5r jeg lyst \u00e5 spise halvannet. \n \n Pls kom til Heng. Det er mye kjekkere n\u00e5r du er her.\n \n Slett\n \n 2. \n \n Chassi03 september, 2016 18:01\n \n Jeg er ikke gravid p\u00e5 skikkelig. Bare s\u00e5nn sympatigravid for Malin og fotballhodet. S\u00e5nn at jeg f\u00e5r lyst p\u00e5 ekstra mye taco, you know. :)\n \n Slett\n\n4. \n \n Pia08 september, 2016 08:42\n \n Leverposteipastaen m\u00e5 v\u00e6re det sn\u00e5leste jeg har v\u00e6rt borti siden makrell i tomat og banan. Jeg er ei uke p\u00e5 etterskudd, men her er min onsdag i mat: \n 7: fire svisker og en nektarin \n 8: havregr\u00f8t med linfr\u00f8, kanel og sukrin, p\u00e6re \n 11: en neve n\u00f8tter og en mango det smakte litt alkohol av \n 13: harissagr\u00f8t med kikerter og brokkoli, salat ved siden \n 18: bakt r\u00f8dbeter, s\u00f8tpotet, butternut squash med bulgur og tofu \n 2030: en Pepita-kjeks. Angrer hver gang (de er jo ikke s\u00e6rlig gode\\!) og en sukkertyggis jeg trodde var et hardt drops \n 2230: smoothie med skogsb\u00e6r, spinat, pean\u00f8ttmel og kakao \n \n Masse god mat\\!\n \n\n\n\n - Chassi \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7342bee6-b689-4d86-88dc-bacda77e59cb"} +{"url": "https://snl.no/kalendarium", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00138.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:32:44Z", "text": "# kalendarium\n\n av lat.\n\nKalendarium, liste over \u00e5rets kirkelige festdager. Kirken overtok den kalender som var satt opp av Julius C\u00e6sar i 46 f.Kr., og regnet ut tidspunktet for de kirkelige festdagene etter den. Den ukentlige festdag var s\u00f8ndagen, og de \u00e5rvisse, bevegelige fester, som p\u00e5ske og pinse, fulgte mer eller mindre den j\u00f8diske m\u00e5nekalender. Beregningen av p\u00e5sken var en av de tidligste stridssp\u00f8rsm\u00e5l i kirken. Mellom de bevegelige festdagene feires de faste festdager som er knyttet til en bestemt dato. Eldst av disse er martyrfestene som feires p\u00e5 martyrenes d\u00f8dsdager. P\u00e5 500-tallet begynte man \u00e5 regne \u00e5rene etter den \u00abhistoriske\u00bb bebudelse av Kristi f\u00f8dsel, 25. mars \u00e5r 1. \u00c5ret begynte derfor den 25. mars. P\u00e5 grunn av en uoverensstemmelse mellom den julianske kalender og det astronomiske \u00e5r skjedde det en forskyvning som ble korrigert av Gregor 13 i 1582. Han la ogs\u00e5 nytt\u00e5rsdagen tilbake til 1. januar. Den gregorianske kalender ble etter hvert tatt i bruk overalt, men ikke i store deler av den ortodokse kirken som fremdeles holder seg til den julianske kalenderen.\n\nSe ogs\u00e5 kirke\u00e5r.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Halvorsen, Per Bj\u00f8rn. (2009, 14. februar). Kalendarium. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/kalendarium.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n \n - Per Bj\u00f8rn Halvorsen\n\n 14\\. februar 2009\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "56b861ae-982a-4602-8d6c-bf025f0da4fa"} +{"url": "http://docplayer.me/3866885-Kommentarer-til-bild-ene.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00559.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:50:26Z", "text": ".\")\n\n Det var prostituerte i de fleste byene. Det gjaldt ikke minst i Bergen hvor et stort antall tyskere p\u00e5 Bryggen var henvist til \u00e5 leve ugift. Det var i denne tiden ca.\")\n\n Skinnerstretet i Bergen hadde fire buntmakerboder.\")\n\n Faget sto ganske sterkt i Bergen, og er registrert i Bergens Borgerbok fra 1568.\")\n\n STRAFF, TORTUR OG FENGSEL 1 Torturredskaper og henrettelsesanordninger. Til venstre ses bl.a. en gapestokk, en tvinge, fotjern og hjul p\u00e5 steile.\")\n\n6 ham for en viss mengde blod. (NH, 6, 9) T\u00d8MRING OG SNEKRING 1 Amputasjon. \\[Tysk kobberstikk\\]. Pasienten blir tr\u00f8stet av en prest. Det var dessuten vanlig \u00e5 gi ham store mengder alkohol for \u00e5 lindre smertene. I Bergen h\u00f8rte det til bartskj\u00e6rens oppgave \u00e5 foreta amputasjoner, ogs\u00e5 etter at byen hadde f\u00e5tt sine f\u00f8rste universitetsutdannede leger i begynnelsen av 1590-\u00e5rene. (BBH, II, 100) Det krydde av rotter i middelalderbyene, og verst av alt det var de som i f\u00f8rste rekke spredte pestsmitte. De s\u00e5kalte rottefangerne var derfor ettertraktede menn. De \u00abhar f\u00e5tt en evne i arv til \u00e5 hjelpe folk, som plages av disse skadedyr. De kommer, n\u00e5r de tilkalles, renser deres hus og f\u00f8rer hele skaren av skadedyr med seg og tvinger dem til \u00e5 hoppe ned i en r\u00e5k, hvor de drukner ynkelig\u00bb \\[Olaus Magnus\\]. (NH,, 1) Fra et snekkerverksted. P\u00e5 1600-tallet ble det vanligere med snekkerverksteder, selv om det var mest alminnelig i hvert fall utenfor byene at hver mann var sin egen snekker. (NH, 6, 55) I bakgrunnen sager to menn over en stor bjelke. I forgrunnen bores det hull med et h\u00e5ndbor, hogges hull for tapping og teljes (hogges til) med \u00f8ks. (NH, 6, 9) Oppf\u00f8ring av hus. Lafteteknikken er tydelig vist. Arbeidet ble i alt vesentlig utf\u00f8rt med den store bilen (\u00f8ksen) som vi ser to av her. Mannen inne i huset holder en vinkelhake. (NH,, 15) T\u00d8NNEMAKERE (ELLER B\u00d8DKERE/B\u00d8KKERE) 1 T\u00f8nnemakerne eller b\u00f8dkerne (b\u00f8kkerne) hadde et stort marked i Bergen. I 1559 skriver Christoffer Valkendorf at det var s\u00e5 mange av dem \u00abat jeg ikke med all den flid jeg la meg deretter, kunne f\u00e5 sannhet derom \u00e5 vite\u00bb. (NH, 5, 175) I forgrunnen gj\u00f8r mesteren selv klar den siste staven til t\u00f8nnen bak seg. Svennen eller l\u00e6regutten i forgrunnen surrer vidje (rotskudd av bj\u00f8rk) om et t\u00f8nneb\u00e5nd, og i bakgrunnen klargj\u00f8r to menn det ferdige produktet. B\u00f8dkeren ble n\u00f8ye kontrollert av myndighetene av hensyn til bestemmelsene om m\u00e5l og vekt og b\u00f8dkerne fikk forskjellige privilegier. Noen fremstilte t\u00f8nner for \u00f8l og tran, andre for fisk, salt og sm\u00f8r. UNDERVISNING OG TEATER 1 I Bergen var det bare Latinskolen som kunne tilby systematisk leseundervisning p\u00e5 1500-tallet. Ellers fantes det kvinner og menn som livn\u00e6rte seg som privatl\u00e6rere, og byens embetsmenn ansatte i enkelte tilfeller en husl\u00e6rer for sine barn. (BBH, 11). Elevene sitter p\u00e5 gulvet og leser fra sine l\u00e6reb\u00f8ker p\u00e5 Latin. L\u00e6reren sitter ved kateteret med stokken klar. Kunnskapen m\u00e5tte bokstavelig talt kunne bankes inn. (NH, 5, 7) Latinskolen ligger fortsatt like ved Domkirken. Om s\u00f8ndagene og ved s\u00e6rlige anledninger s\u00f8rget Side 5\n\n Det krydde av rotter i middelalderbyene, og verst av alt det var de som i f\u00f8rste rekke spredte pestsmitte. De s\u00e5kalte rottefangerne var derfor ettertraktede menn.\")\n\n\n\n8 VEVING 1 Bildeveving. Tegningen viser en kvinne ved veven, en mann som river farger og mesteren selv som maler et bilde for veversken. (NH, 6, 116) TRO OG OVERTRO TROLLDOM OG HEKSERI 1 Tegning som viser en versjon av Adamsspillet (Spillet om Adam), som vi h\u00f8rer om f\u00f8rste gang i Frankrike I tr\u00e5d med folkets sterke tro p\u00e5 himmel og helvete, ser vi her Paradis til venstre p\u00e5 scenen og Helvete til h\u00f8yre. Helvete ble gjerne fremstilt som gapet p\u00e5 et stort uhyre. Djevler st\u00e5r klar ved inngangen for \u00e5 trekke syndere inn i helvetesgapet. Absalon Pederss\u00f8n Beyer satte opp dette stykket i 156 med sine elever p\u00e5 en scene utenfor Domkirken i Bergen. (Se ogs\u00e5 Undervisning og teater). Kristus i d\u00f8dsriket. (NH,, 71). Vi ser Jesus foran helvetesgapet, som bare han kan fri ut synderne fra. En katolsk gudstjeneste som mange steder ble praktisert lenge etter reformasjonen i 156. Rosenkransen som mannen i forgrunnen holder i h\u00e5nden, h\u00f8rer for eksempel bare til i den katolske gudstjenesten. (NH, 6, 5) Barned\u00e5p i tidlig reformatorisk tid. D\u00e5psbarnet skulle fra n\u00e5 av i regelen bare f\u00e5 \u00f8st vann over hodet, men mange steder fortsatte man skikken med \u00e5 dyppe barnet helt ned i d\u00f8pefonten. (NH, 6, 0). Det er i siste del av 1500-tallet store spenninger mellom papister (pavetro) og reformister (Luther-tro) ogs\u00e5 i Bergen. Religionen til folk i arktisk Norden. De ber foran en banner som er festet p\u00e5 en stang. Ulike saker som enten tilbes eller har rituell betydning: Bein av dyr, brente offer, m\u00e5ne, solen, fuglen, ulike dyr og fisk. Folketroen innbefatter ogs\u00e5 eksistensen av sm\u00e5djevler, demoner, satyrer og ondskapsfulle nisser. Her er de alle i en makaber dans. Til venstre et underjordisk vesen som hugger stein. I midten et overnaturlig vesen som arbeider i en stall. Nederst til h\u00f8yre frakter et vindtroll passasjerer uten bruk av seil. \u00d8verst til venstre rider en heks baklengs p\u00e5 en drage. \u00d8verst til h\u00f8yre kj\u00f8rer en vogn uten hest. (http://www.avrosys.nu/prints/prints6-olausmagnus.htm) Heksen maner frem en storm og skaper skipsforlis. I Norge ble mange hekser anklaget for v\u00e6rmagi, det vil si at de med magiske kunster skulle ha skapt storm og uv\u00e6r. (Gilje 00, 66) Djevelen setter sitt merke p\u00e5 heksens panne. Heksen og trollmannen er Satans tilbedere. I store deler av Europa ble s\u00e5kalte hekser brent p\u00e5 b\u00e5l. P\u00e5 denne tyske tegningen henter et uhyggelig uhyre en av heksenes onde \u00e5nd. Til h\u00f8yre er to hekser p\u00e5 vei inn i helvete til evig pine. (NH, 6, 6) Side 7\n\n\n\n OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene p\u00e5 h\u00f8gskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har sp\u00f8rsm\u00e5l. 1. Kommunikasjon\n\n### Da fikk jeg en ide for s\u00e5 \u00e5 si hva om vi fikk dem til \u00e5 forandre seg, vil du slippe oss inn med tankene p\u00e5 at forbannelsen vil heves etter p\u00e5?\n\n Hvor skal vi egentlig Selena? Jeg begynner \u00e5 bli sliten her bak. jeg snakket til store s\u00f8steren min Selena hun snur lett p\u00e5 hodet sitt for s\u00e5 \u00e5 si du sa til meg at du ville tegne noe storslagent Anora,\n\n### Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig br\u00f8d, skj\u00f8nnhet for \u00f8yet, sted \u00e5 h\u00f8re til.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "09696820-2666-4feb-a893-2d3960c9c20b"} +{"url": "http://treteknisk.no/kurs/kurs/gulvkurs", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00138.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:14:37Z", "text": "# Gulvkurs\n\nNorsk Treteknisk Institutt inviterer til gulvkurs torsdag 10. november 2016.\n\n| | |\n| ------------------- | ----------------------------------------------------------------------------------------- |\n| **Tid** | 09:00-15:00 |\n| **Sted** | Norsk Treteknisk Institutt,\u00a0Forskningsv. 3B, Oslo |\n| **Kursavgift** | kr. 3\u00a0000/2 500 pr. person inkl. kursmateriell og lunsj\u00a0(f\u00f8rste/\u00f8vrige fra samme bedrift) |\n| **P\u00e5meldingsfrist** | Torsdag 3. november 2016 med bindende p\u00e5melding |\n\n\u00a0\n***Det tas forbehold om at det m\u00e5 et minimum antall deltagere til for at kurset gjennomf\u00f8res.***\n\nForm\u00e5let med kurset er \u00e5 f\u00e5 en innf\u00f8ring i samspill mellom tre og fuktighet, parkettyper og\u00a0produktegenskaper, hvilke ytre p\u00e5virkninger (innemilj\u00f8/installasjon) som kan v\u00e6re \u00f8deleggende, hvilke\u00a0standarder et gulv b\u00f8r oppfylle, og hvordan man p\u00e5 en best mulig m\u00e5te h\u00e5ndterer reklamasjonssaker. M\u00e5lsetningen er at hver enkelt gjennom \u00f8kt kompetanse skal kunne ta raskere og riktigere avgj\u00f8relser ved utvalg og innkj\u00f8p av parkett, samt ved misn\u00f8ye ved parkettgulv. Dette vil gi mer\u00a0forn\u00f8yde kunder.\n\nTreteknisk blir ofte engasjert i reklamasjonssaker der skade\u00e5rsak skyldes uheldig fuktp\u00e5virkning. Produktene kan ha hatt et ugunstig fuktighetsniv\u00e5 allerede i produksjons\u00f8yeblikket, eller de kan ha blitt fuktet opp i perioden frem til anvendelse. Byggetekniske forhold bidrar ogs\u00e5 til at skader kan utvikle seg.\n\nHva er det egentlig som skjer med tregulv gjennom \u00e5rets klimasvingninger? Hva b\u00f8r vi forvente av bevegelser i et tregulv? Dette, og mye mer vil du f\u00e5 svar p\u00e5 i gulvkurset p\u00e5 Treteknisk.\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\n\n## Kursprogram\n\n## Datoer\n\n10\\. november 2016\n\nNorsk Treteknisk Institutt\n\n**Pris:** kr. 3.000,- / 2.500,- (f\u00f8rste / \u00f8vrige fra samme bedrift)\n\n**Varighet:** 09:00-15:00\n\n**Sted:** Treteknisk\n\n**Antall:** Minimum 10\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a641b21c-4151-41be-bfd6-0491ad100be7"} +{"url": "https://www.aftenposten.no/norge/Knivstukket-pa-kurdisk-bryllupsfest-269528b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:47:41Z", "text": "# Knivstukket p\u00e5 kurdisk bryllupsfest\n\nOppdatert: 28.des.2008 14:50\n\nPublisert: 28.des.2008 07:43\n\n \nEn mann er kj\u00f8rt til A-hus med stikkskader etter masseslagsm\u00e5l.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPolitiet p\u00e5 Romerike fikk melding om knivstikkingen klokken 00.54 natt til l\u00f8rdag.\n\nKnivstikkingen skal ha funnet sted under en kurdisk bryllupsfest p\u00e5 Folkets Hus i Lillestr\u00f8m, melder rb.no.\n\n\u2014 Vi kjenner for \u00f8yeblikket ikke tilstanden til offeret, men han skal ha f\u00e5tt alvorlige stikkskader, opplyser operasjonsleder Terje Vams\u00e6ter i Romerike politidistrikt til rb.no.\n\n## Bryllupsgjester truet politiet\n\nDen f\u00f8rste patruljen som rykket ut til bryllupsfesten ble utsatt for s\u00e5 kraftige trusler fra flere av bryllupsgjestene at de ble n\u00f8dt til \u00e5 trekke seg tilbake og vente p\u00e5 forsterkninger.\n\nOgs\u00e5 ambulanse ble tilkalt til \u00e5stedet, og det var disse mannskapene som if\u00f8lge rb.no fant den hardt skadede 21 \u00e5r gamle mannen.\n\n\u2014 Etter det vi forel\u00f8pig vet har det v\u00e6rt sl\u00e5ssing innad blant bryllupsgjestene, og under dette har minst en mann trukket kniv og g\u00e5tt l\u00f8s p\u00e5 en av de andre tilstedev\u00e6rende. Vi kjenner forel\u00f8pig ikke til \u00e5rsaken til uoverensstemmelsen, sier Vams\u00e6ter til rb.no.\n\n## \u00c9n p\u00e5grepet\n\nEn 18 \u00e5r gammel mann er p\u00e5grepet etter knivstikkingen. Han ble p\u00e5grepet p\u00e5 stedet, og politiet leter ogs\u00e5 etter to andre mulige gjerningsmenn, opplyser vaktleder Sven Arne Kjepso i Romerike politidistrikt til NTB.\n\nPolitiet ser sv\u00e6rt alvorlig p\u00e5 saken, og tror at etterforskningen vil komme til \u00e5 ta lang tid.\n\n\u2014 Etter det vi har f\u00e5tt opplyst var det rundt 40 gjester i lokalet da knivstikkingen fant sted. Det er p\u00e5 det n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt heller ikke klart om noen hadde forlatt stedet f\u00f8r politiet ankom. Vi arbeider n\u00e5 med \u00e5 skaffe oss oversikt over hvem som var til stede p\u00e5 festen. Det sier seg selv at vi st\u00e5r overfor et omfattende etterforskningsarbeid i denne alvorlige saken, sier Vams\u00e6ter.\n\nDen knivstukne ble kj\u00f8rt tli Akershus universitetssykehus ,og har if\u00f8lge politiet moderate skader.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4fc6be4d-f16c-4a77-aaa2-3c9666e69258"} +{"url": "https://snl.no/h%C3%A6rordning", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00463.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:32:17Z", "text": "# h\u00e6rordning\n\nH\u00e6rordning, det system en stats forsvar til lands er ordnet etter, avpasset etter landets nasjonale, geografiske, befolkningsmessige og \u00f8konomiske forhold og den politiske situasjon. Vernepliktsh\u00e6r (mobiliseringsh\u00e6r) har v\u00e6rt alminnelig, men etter 1990 har det v\u00e6rt en utvikling mot vervede h\u00e6rer i flere land. Man skjelner mellom *militsh\u00e6r*, *kadreh\u00e6r* og *st\u00e5ende h\u00e6r*. I det rene militssystem er alt personell vernepliktig og kalles inn til opp\u00f8ving i visse perioder.\n\nI *Norge* har man et kadresystem. Det best\u00e5r av fast befal og enkelte beredskapsavdelinger som danner et f\u00f8rste minimumsforsvar mot et overraskende angrep (kuppberedskap). De vernepliktige gis et \u00e5rs f\u00f8rstegangstjeneste og innkalles senere med 3\u20134 \u00e5rs mellomrom til kortere repetisjons\u00f8velser. Systemet gj\u00f8r det mulig ved mobilisering \u00e5 utnytte landets samlede vernekraft.\n\n## Oppbud\n\nI st\u00e5ende h\u00e6rer er det til enhver tid avdelinger med mer eller mindre fullstendig krigsstyrke. En vernepliktsh\u00e6r inndeles i oppbud, med de yngste \u00e5rsklasser i f\u00f8rste oppbud (linjen). I st\u00e5ende h\u00e6r inndeles dette oppbud igjen i aktiv h\u00e6r og reserven. Bakre oppbud, som best\u00e5r av de eldre \u00e5rsklasser, kalles landvern, landstorm, territorialarm\u00e9, nasjonalgarde m.m.\n\nI Norge omfatter linjen \u00e5rsklassene 19\u201334 \u00e5r. De bemanner de mest krevende avdelingene. Bakre oppbud omfatter \u00e5rsklassene 35\u201344 \u00e5r og brukes til mindre krevende tjeneste, f.eks. i st\u00f8tteavdelinger. I Finnmark er f\u00f8rste og bakre oppbud blandet for bedre utnyttelse av vernepliktsmassen i denne tynt befolkede del av landet. I krig er \u00e5rsklassene 18\u201355 \u00e5r tjenestepliktige i krigsforsterkningen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85c42c2a-67c6-42bc-8674-72ce721d48f2"} +{"url": "https://www.gogift.com/nb-NO/product/101179/Ticket-Gavekort/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00523.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:35Z", "text": "\n\n**Opplev hele verden**\n\nTicket Feriereiser har reiser til hele verden, b\u00e5de charter, rutefly, hotell og cruise. \u00a0Vi selger reiser for alle ledende reisearrang\u00f8rer, og er ogs\u00e5 spesialiser p\u00e5 \u00e5 sette sammen akkurat den reisen som passer til deg og dine.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b1db000-9854-46c2-bbf2-2d75fdfaa874"} +{"url": "http://rottweiler.no/?page_id=13", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00551.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:11:55Z", "text": "# Norsk Rottweilerklubb\n\n## Utvikler friske og aktive brukshunder og eiere\n# Avd. & treningsgrp\n\nNorsk Rottweilerklubb er organisert som en hovedklubb med regionale underavdelinger. For tiden har NRK avdelinger i f\u00f8lgende omr\u00e5der:\n\nI tillegg til avdelinger har vi lokale treningsgrupper som er en inngangsport til aktiv trening med hund. Klubben oppfordrer alle som har noen i n\u00e6rheten til \u00e5 danne treningsgrupper lokalt. Det vil forbedre treningen, utviklingen av hundene og det sosiale betydelig. Og s\u00e5 f\u00e5r dere anledning til \u00e5 arrangere de aktivitetene som dere \u00f8nsker mest \u00e5 bedrive. Ta kontakt med styret for \u00e5 f\u00e5 hjelp til \u00e5 komme i gang.\n\nDetaljer om avdelinger og treningsgrupper finnes under de respektive linkene.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "147cb1ab-38fa-4428-8dd9-a4fdb21da710"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Restaurant_Review-g230096-d1959838-Reviews-Meson_Restaurante_La_Fresquera-Arona_Tenerife_Canary_Islands.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00523.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:28:25Z", "text": "Midt p\u00e5 treet mht matopplevelse. Fint og rolig lokale med hyggelig personell. Forrett vitl\u00f8ksbr\u00f8d med tomat. Totalt uten smak av vitl\u00f8k Bestilte chatau briand. Biffen var perfekt men sausene hadde typisk fabrikksmak. I tillegg var det lite tilbeh\u00f8r. Prisniv\u00e5 middels og maten like s\u00e5\n\nTakk, bananerogepler \n\n\n\n\n\nOlegutt\n\n3\n\nAnmeldt 5 november 2016 via mobile enheter\n\nDeilig og smakelig m\u00e5ltid og hyggelig atmosf\u00e6re\n\nIngen innkastere ved fortauskanten, men k\u00f8 for \u00e5 komme inn. Siden vi er er litt sm\u00e5spiste av oss bestilte en kalvefilet, og en med kyllingfilet med ris og soppsaus. Nydelig mat og hyggelig betjening, og fin atmosf\u00e6re\\!\n\n\n\nTakk, Olegutt \n\n\n\n1 \u00a0Takk, Rotnikk \n\nStavangerjente\n\nAnmeldt 7 februar 2013 \n\nHer er det godt \u00e5 v\u00e6re for voksne folk som vil spise god middag og prate.\n\nAlt vel. Mat, atmosf\u00e6re og service. Godt vinkart. Ikke av se billigste, men likevel billig for folk med norsk l\u00f8nn . Her er nydelig mat, ikke musikk og trivelig lokale. Vi har v\u00e6rt her flere kvelder.\n\nTakk, Stavangerjente \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb99185a-89c1-48d3-b66e-f0173903474e"} +{"url": "https://mindomin.wordpress.com/tag/authenticity/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00237.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:27:00Z", "text": "## Pausebilde\n\nFor at dere ikke skal glemme meg, f\u00e5r dere et glimt av solnedgangen over Trondheimsfjorden, noen dager f\u00f8r St. Hans.\n\nAlle har tatt bilder av solnedgang, og alle solnedgangsbilder er vakre. Jeg er i fasen \u00abdette er jo ikke noe spesielt\u00bb. Gleder meg til jeg er igjennom og igjen blir stolt av bildene mine, i all sin ordin\u00e6ritet.\n\n> I prefer Authenticity to Originality. Originality appeals to the head. Authenticity is all about the heart.\n> \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "624ca24b-58ad-4233-bc42-0f5231328901"} +{"url": "http://saltenposten.no/kultur/barokk-og-folketoner-fra-nord/19.10574", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00338.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:39:21Z", "text": "\n\n## Barokk og folketoner fra nord\n\n\n\nOnsdag denne uken lanserer bandet Orpheus en ny CD med folketoner fra Nord-Norge. Fra venstre St\u00e5le Ytterli, Gaute Vikdal, Bj\u00f8rn A. Drage og Morten Mortensen.\n\nBj\u00f8rn Andor Drage og bandet Orpheus slipper ny plate p\u00e5 onsdag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c7de528-cccd-4a5d-95e1-c4a62f6f50a7"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Brannofre-frykter-gata-221996b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00068.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:00:11Z", "text": "# Brannofre frykter gata\n\n\u2014 Ingen vil leie ut til oss. Jeg frykter vi blir kastet p\u00e5 gata, sier trebarnsmoren Manal Dib. Familien p\u00e5 fem er husl\u00f8se etter brannen p\u00e5 S\u00f8m for tre uker siden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c97fa85b-06f9-40fa-8141-f093672360cf"} +{"url": "http://mittbryllup.no/artikkel/inspirasjon-kjoler/52018/brudesloer_eller_ikke", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00492.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:10:49Z", "text": "# Brudesl\u00f8r eller ikke?\n\n\n\n \n**Jeg hadde egentlig bestemt meg for \u00e5 ikke bruke sl\u00f8r, men hellet en blomsterkrans eller et diadem. Men s\u00e5 intervjuet jeg designeren Tina Steffenakk Hermansen (TSH) som mener at man ikke blir ordentlig brud uten sl\u00f8r\\! Skrevet av Ida B. Klokk, Side2.no**\n\n \n\n*Kate Moss var helt nydelig med sl\u00f8r.*\n\n\\- Man m\u00e5 bare ha sl\u00f8r\\! I det siste har det v\u00e6rt mange som heller vil ha tiaraer eller blomster istedenfor sl\u00f8r, men man kan bare ikke v\u00e6re brud uten sl\u00f8r. Det er viktig for helheten, og er den siste lille tingen som gj\u00f8r alt perfekt. Det er ikke mange som g\u00e5r ut herfra uten sl\u00f8r, sa Hermansen.\n\nMer om dette intervjuet kommer senere.\n\nMEN jeg ble plutselig usikker. Det kan jo v\u00e6re veldig pent, og ikke minst en romantisk klassiker - og n\u00e5r ellers f\u00e5r man muligheten til \u00e5 bruke sl\u00f8r? Vil jeg ha sl\u00f8r likevel?\n\nDet finnes mye annet enn de vanlige \u00abstandardsl\u00f8rene\u00bb.\u00a0Sl\u00f8rene under\u00a0har jeg funnet hos:\u00a0Jannie Baltzer,Twigs and Honey,\u00a0Erica Elizabeth\u00a0og\u00a0BHLDN\u00a0(en av mine favorittsider for inspirasjon).\n\n*Se bare p\u00e5 disse:*\n\n* \n \n \n***Hva synes dere? Sl\u00f8r eller ikke?***\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b498d575-8631-4a32-a378-c9836598d017"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skolens-blokkfl%C3%B8ytebok-arnfinn-klakegg-9788203047862", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00523.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:31:23Z", "text": "| Forfatter: | Arnfinn Klakegg |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 1982 |\n| Antall sider: | 64 |\n| Forlag: | Aschehoug & Co |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788203047862 |\n\n \n##### Omtale Skolens blokkfl\u00f8ytebok\n\n Skolens blokkfl\u00f8ytebok er laget for elever p\u00e5 1.-4. trinn. B\u00e5de sangtekster og melodivalg forteller om det. Rytmene er enkle og p\u00e5trengende teori er utelatt. \n \nBoka starter med enkle 2- og 3-tonige melodier til barnerim og regler. S\u00e5 utvides omfanget gradvis. Den pentatone skala blir grundig behandlet f\u00f8r en g\u00e5r over til moll og dur. N\u00e5r det gjelder grepene, er de vanskelige gjemt til slutt. \n \nSkolens blokkfl\u00f8ytebok har ogs\u00e5 enkle rytme\u00f8vinger og en del arrangementer for rytmeinstrumenter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45820a70-33fb-457f-b111-d60181935ace"} +{"url": "http://docplayer.me/4844559-De-malte-date-01-06-2009-tidligere-publisert-i-vagant-4-2008-oversatt-fra-tysk-av-arild-vange.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00270.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:01:40Z", "text": "# De malte. Date : 01/06/2009. Tidligere publisert i Vagant 4/2008. Oversatt fra tysk av Arild Vange\n1 De malte Date : 01/06/2009 Tidligere publisert i Vagant 4/2008. Oversatt fra tysk av Arild Vange I Dresden, februar Mens jeg skriver, kretser helikoptrene over byen. N\u00e5r balkongd\u00f8ren st\u00e5r \u00e5pen om ettermiddagene og jeg h\u00f8rer lyden fra rotorbladene, betyr det vanligvis at Dynamo Dresden spiller hjemmekamp og at det gjestende laget ankommer. Men rundt 13. februar hvert \u00e5r, datoen for bombarderingen, signaliserer helikoptrene dette for meg: I dag sonderes terrenget, i dag okkuperes det offentlige rom, for \u00e5 markere det som minnerom. Det handler om vold. Med fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 erobre omr\u00e5det rundt gamlebyen i Dresden, omr\u00e5det rundt det s\u00e5kalte barokkpanoramaet for en dags tid, handler det om symbolsk vold og, mens skaren av europeiske nasjonalsosialister st\u00f8ter p\u00e5 innf\u00f8dte motdemonstranter under oppmarsjen, her og der ogs\u00e5 om helt konkret, r\u00e5, fysisk vold. Dresden, mai Imre Kert\u00e9sz noterer i Galeidagbok: \u00abJeg g\u00e5r en tur til Neustadt. Tr\u00f8stesl\u00f8se gater, p\u00e5 et hj\u00f8rne st\u00e5r en farget studine og snakker med en blond gutt p\u00e5 saksisk. Jeg kommer til Elbe; i det fjerne Zwinger, slottet, Albertinums monumentale barokk; den barokke broen, det japanske paleet p\u00e5 den andre bredden, en h\u00f8yskole, neoklassisisme og s\u00e5 med ett gulmalte boligkasser i de mest fantastiske farger. Det hele er imidlertid ikke noen feriebebyggelse, men snarere et nyanlagt bysentrum, et provisorisk virkende permanent bosted for travle bybeboere. Like i n\u00e6rheten et gammelt, tr\u00f8stesl\u00f8st arbeiderkvartal. Som om ursmakl\u00f8sheten plutselig stiller sine ellers s\u00e5 diskret bortgjemte innvoller til skue. Jeg tar meg i \u00e5 betrakte menneskene p\u00e5 samme m\u00e5te som Diogenes med lykten. Utelukkende pene og velpleide mennesker, men som om man skulle ha brennemerket dem, b\u00e6rer de alle et lysende tegn p\u00e5 sin gjennomsnittlighet. Jeg kan ikke forestille meg at noen i denne byen plutselig ville begynne \u00e5 tenke.\u00bb (Galeidagbok, s. 96). Begynne \u00e5 tenke: H\u00f8sten 1989 ligger \u00d8st-Europa, alts\u00e5 grovt sagt alt som ligger p\u00e5 den andre siden av den vesttyske og \u00f8sterrikske grensen i \u00f8st, uoppn\u00e5elig langt borte for meg. La meg ta et eksempel: 7. november 1989 begynner jeg seminarstoff \u00e5 lese Erobringen av Amerika av den franske strukturalisten Tzvetan Todorov, med undertittelen: \u00abForholdet til den andre.\u00bb Et blikk langt vestover, langt tilbake i historien, uendelig langt bort fra det som skjedde den gangen i Mellom- og \u00d8st-Europa. Dagen f\u00f8r fant for eksempel den f\u00f8rste tillatte 1 / 7\n\n\n\n2 mandagsdemonstrasjonen sted i Dresden. Todorovs f\u00f8rste kapittel har overskriften: \u00abOppdage.\u00bb Den f\u00f8rste setningen lyder: \u00abJeg vil f\u00f8re en samtale om jeg ets oppdagelse av den andre.\u00bb En bok om tegnene, volden, erobringen av rom. I ettertid sp\u00f8r jeg meg om jeg, som bare tenkte p\u00e5 \u00d8st-Europa som et utstrakt, hvitt felt p\u00e5 kartet, ikke for lengst befant meg p\u00e5 et spor uten \u00e5 ane det. Jeg sp\u00f8r meg om ikke Todorov, en intellektuell av bulgarsk avstamning, ogs\u00e5 snakker om \u00d8st-Europa n\u00e5r han tar Vesten n\u00e6rmere i \u00f8yesyn. De avsluttende setningene i boken hans, utgitt i 1982, lest i 2008: \u00abJeg tror ikke historien er styrt av et system, og heller ikke at dens s\u00e5kalte lover gir oss noen mulighet til \u00e5 utlede fremtidens (eller for den saks skyld n\u00e5tidens) samfunnsmessige former, men snarere at det \u00e5 bli seg bevisst det relative, hvilket vil si det vilk\u00e5rlige, i et trekk ved v\u00e5r kultur, allerede er \u00e5 forskyve den \u00f8rlite grann; og at historien (ikke vitenskapen, men dens gjenstand) ikke er noen annet enn en serie av slike umerkelige forskyvninger.\u00bb 1 I dag, etter \u00e5 ha bodd i Dresden i tolv \u00e5r, kjenner jeg meg hver gang litt st\u00f8tt n\u00e5r jeg i en riksdekkende dagsavis eller i en nyhetssending kommer over et fotografi av Phaetonfabrikken i Dresden i kombinasjon med en bildetekst som \u00abVolkswagen investerer i \u00d8st-Tyskland v\u00e5rt bilde: Den transparente fabrikken i Leipzig\u00bb. N\u00e5r noen ikke kan skjelne Litauen fra Latvia. Eller Kiev fra Krak\u00f3w. Dersom jeg i vesttyske kretser henviser til slike Leipzig-Dresden-feil, blir min forbauselse gjerne avvist som s\u00e5ret regional stolthet, som et sp\u00f8rsm\u00e5l om lokalpatriotisme og jeg legger merke til, n\u00e5 med forbauselse over min egen oppf\u00f8rsel, at jeg ergrer meg, siden det for meg ikke handler om verken stolthet eller regionalisme eller patriotisme. Leipzig eller Dresden, en bagatell, ja visst, men det som gj\u00f8r at jeg f\u00f8ler meg st\u00f8tt er ikke bare at to byer forveksles, men den demonstrative differensieringsuviljen som kommer symptomatisk til uttrykk. Da den kalde krigen var over, oppfattet jeg det slik at det \u00e5pnet seg nye verdener. Ikke bare geografisk, ikke bare at det for meg som vesttysker plutselig kom nye land og omr\u00e5der til syne p\u00e5 kartet, men ogs\u00e5 som en \u00e5pning av nye refleksjonsrom, nye differensieringsmuligheter. Enhver forenklende flokktenkning, tenkte jeg, er ryddet av veien en gang for alle, ingen blokker mer, ingen selvf\u00f8lgelig viten, ingen grove, entydige grensesettinger, men snarere utallige fine linjer, uanselige overlappinger, markeringer i stadig bevegelse. En intellektuell utfordring for ethvert menneske som vokste opp i det gamle Vest-Tyskland og ble sosialisert i de tanke- og differensieringsglade \u00e5tti\u00e5rene. Atten \u00e5r senere, n\u00e5r jeg i intervjuer med h\u00f8yreradikale sjefsideologer fornemmer en irriterende tone som skifter mellom uforskammethet og jubel, tenker jeg: Triumff\u00f8lelsen deres, ja, energien deres, n\u00e6rer seg ogs\u00e5 av at de kan hevde at de vesteuropeiske intellektuelle overgav \u00d8st- Europa til dem nesten helt uten kamp. II Dresden, juni Jeg kjenner DDR bare fra postkort: firespors, seksspors, \u00e5ttespors veier 2 / 7\n\n\n\n3 og p\u00e5 kortene som var trukket i plastfolie en h\u00e5ndfull biler som virker helt fortapte. De langstrakte, tomme plassene. Fotografen m\u00e5 ha avventet et \u00f8yeblikk da det ikke gikk et eneste menneske gjennom bildet i eksponeringstiden. Han m\u00e5 ha stilt seg opp allerede i gr\u00e5lysningen. V\u00e5kenetter. T\u00e5lmodig venting, i dager, uker. F\u00f8rste gang jeg var p\u00e5 bes\u00f8k i Dresden var de store plassene like tomme som p\u00e5 postkortene, og den som g\u00e5r p\u00e5 m\u00e5f\u00e5 rundt i sentrum om kvelden lar seg nettopp derfor identifisere som en bes\u00f8kende fra Vest-Tyskland. Jeg som vokste opp p\u00e5 steder hvor bybildet mesteparten av dagen domineres av mennesker, trengte ganske langt tid p\u00e5 \u00e5 finne en forklaring: Her fantes det bare menneskeansamlinger i det offentlige rom i form av organiserte masser. Den indre bykjernen under fri himmel: et vakuum. Det offentlige rom er kontaminert. H\u00f8sten og vinteren 1989 erobret man gatene og plassene, uten styring, uten organisering, uten \u00e5 foregi noen orden, gikk man mot ordenen. Men det vil nok ta litt tid etter denne erupsjonen f\u00f8r man erobrer det offentlige rom enda en gang uten \u00e5 oppfatte det som en kampsone. Man m\u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 flanere. Tilsynelatende ogs\u00e5 \u00e5 st\u00e5 og henge. I Vest-Tyskland driver man rundt. I \u00d8st-Tyskland g\u00e5r man p\u00e5 tur. \u00abDrive rundt\u00bb: I Vest-Tyskland for lengst bare en form for fritidsbeskjeftigelse. I \u00d8st-Tyskland kjenner man fortsatt \u00abdagdriveren\u00bb, ikke langt unna \u00abasosialitet\u00bb, slik er det faktisk. I omveltingstiden satt en kunstner seg ned foran hotellet Dresdner Hof, i dag Hilton, med hatt og pappskilt, ba om en gave, skisserte et bilde av framtiden. Politifolkene visste f\u00f8rst ikke hva de skulle gj\u00f8re, men s\u00e5 bestemte de seg, for sikkerhets skyld, for \u00e5 arrestere ham. Sommeren 1991 visste jeg ikke at det p\u00e5 den andre siden av Elbe ble utkjempet fordelingskamper, det p\u00e5gikk gatekamper mellom h\u00f8yreradikale og punkere. Erobring av terreng, tap av terreng. Det offentlige rom ble dag for dag, eller: natt for natt, fordelt p\u00e5 nytt, revir ble markert. Like lite visste jeg den gangen at det ogs\u00e5 i DDR fantes steder hvor man kunne st\u00e5 og henge i all offentlighet i Dresden. Den store parkeringsplassen p\u00e5 en bensinstasjon i sentrum av byen: Her m\u00f8ttes storbyens landsbyungdom, foreldrene deres hadde ogs\u00e5 tilbrakt kveldene her. Det jeg har l\u00e6rt etter at jeg flyttet til Dresden i 1996: I f\u00f8rste rekke beveger man seg i det offentlige rom for \u00e5 tilbakelegge en strekning. Fra et oppholdssted til et annet. Det offentlige liv finner sted i lukkede rom. I lukkede kretser. Bakg\u00e5rd, hage, bolig. Januar Etter et arrangement g\u00e5r jeg gjennom Neustadt med tegneserieskapere fra Hamburg, p\u00e5 vei til en restaurant. Foran inngangen en menneskemengde p\u00e5 gaten: Neustadtpunkerne, som de kalles, en l\u00f8st sammensatt gruppe p\u00e5 femti, kanskje hundre unge og ikke fullt s\u00e5 unge mennesker som bruker denne delen av gaten til m\u00f8tested. \u00abM\u00e5 vi g\u00e5 gjennom der?\u00bb, sp\u00f8r en tegneserieskaper litt usikker i stemmen. Men det finnes da t\u00f8ffere kvartaler i Hamburg, tenker jeg. Henger usikkerheten sammen med at Dresden er et fremmed omr\u00e5de for henne? Eller holder hun seg unna lignende omr\u00e5der i Hamburg? Jeg er s\u00e5 uforsiktig at jeg forklarer: \u00abN\u00e5r de viser oppt\u00f8yer fra Neustadt i Dresden p\u00e5 nyhetene, er det alltid i denne gaten det skjer.\u00bb 3 / 7\n\n\n\n4 \u00abNeustadt-punkerne\u00bb: Et snart sentimentalt minne om tidlige seire over de h\u00f8yreradikale. Man okkuperer og forsvarer territoriet. I dag overv\u00e5kes plassen av to videokameraer. Den som vil se h\u00f8yreradikale, m\u00e5 ta seg en titt i bakg\u00e5rdene i n\u00e6rheten. Eller i nabokvartalet. Der det ikke finnes noen fast grunn under f\u00f8ttene, hvor revirgrensene hele tiden forskyver seg, hvor br\u00f8lingen en kveld tyder p\u00e5 at noen er gode og fulle, og neste kveld p\u00e5 en politisk manifestasjon, hvor man kan gjenkjenne nasjonalsosialistene p\u00e5 mange kjennetegn, men neppe p\u00e5 springerst\u00f8vler og hvite skolisser, m\u00e5 man l\u00e6re seg \u00e5 bevege seg p\u00e5 usikker grunn, i det man overhodet blir oppmerksom p\u00e5 tegnene i seg selv og \u00f8ver seg p\u00e5 hvordan man skal tyde dem. III Imre Kert\u00e9sz noterer i kronikken han begynte p\u00e5 i 1961, og forel\u00f8pig avsluttet midt p\u00e5 nittitallet, utgitt i to bind under tittelen Galeidagbok og Jeg en annen, og som jeg ogs\u00e5 i dag, mer enn ti \u00e5r etter at de ble avsluttet, synes er en slags m\u00f8nsterbok, et ideelt vademekum for alle som er villig til \u00e5 lese Vest-Europa inn i \u00d8st-Europa, fortiden inn i samtiden og omvendt Imre Kert\u00e9sz fastholder alts\u00e5 i mai 1980: \u00abI Dresden ser jeg utelukkende ansikter som p\u00e5 bildene til de tyske mestrene i Zwinger: Hva gj\u00f8r de her, de har jo allerede blitt malt?\u00bb (Galeidagbok, s. 95) Han noterer: \u00abHotell Newa: Har lest gjennom det som er ferdig av Fiasko. Det passer til ruinene her.\u00bb (Galeidagbok, s. 95) En dag senere skriver han: \u00abEgentlig liker jeg den delen av Dresden jeg kan se fra vinduet mitt i 13. etasje: Jernbanehallen, togene som kj\u00f8rer forbi p\u00e5 de h\u00f8yt anlagte skinnene, takene p\u00e5 den andre siden, de eiendommelige skorsteinene, kuplene og v\u00e6rhanene, t\u00e5rnuret p\u00e5 universitet, de gr\u00f8nne \u00e5sene langt borte med husene som ligger skjult mellom tr\u00e6rne. N\u00e5r jeg s\u00e5 p\u00e5 jernbanestasjonen fikk jeg fra f\u00f8rste stund en f\u00f8lelse av d\u00e9j\u00e0 vu. Stadig vekk ble jeg drevet mot vinduet og sto der og stirret stivt utover. F\u00f8rst i dag forsto jeg at dette er jernbanestasjonen jeg dro hjem fra i 1945, da jeg kom fra Buchenwald.\u00bb (Galeidagbok, s 97/98) Ni \u00e5r etter at ungareren Imre Kert\u00e9sz var p\u00e5 bes\u00f8k i Dresden var dette jernbanestasjonen hvor man sluset DDR-borgerne som kom fra Budapest videre til vesten, jernbanesporene hvor folk fra Dresden eller som Kert\u00e9sz kaller dem: de malte sto og ropte, de ville ogs\u00e5 reise, plassen foran stasjonen hvor de f\u00f8rste voldelige konfrontasjonene med politiet fant sted, en hendelse som munnet ut i de fredelige demonstrasjonene tidlig p\u00e5 vinteren. I juni 2006 oppdager jeg p\u00e5 sentralbanestasjonen en st\u00f8vet plakat full av dueskit som i forbindelse med oppussingen var kommet til syne bak en veggbekledning: \u00abDavid Irving: Streiftog i den historiske sannhet\u00bb, st\u00e5r det, \u00abhistorikeren fra England som er den mest leste i hele verden\u00bb, og \u00abikke motbevist en eneste gang p\u00e5 tretti \u00e5r\u00bb, samt: \u00abTirsdag, Dresden, Kulturpalast, Am Altmarkt. Onsdag Leipzig, Kongressal der AGRA, Mark- Kleeberg. Torsdag, Gera, Haus der Kultur, Strasse des 7. Oktober. Hver kveld: Kl Inngang: 10 mark for lokalbefolkningen, 10 DM for gjester vestfra. Til denne uvanlige reisen inn i den historiske sannhet inviteres De\u00bb ja, her blir man virkelig invitert med p\u00e5 en \u00abuvanlig reise\u00bb, og hadde det ikke v\u00e6rt tale om arrangementet til en notorisk holocaust- 4 / 7\n\n\n\n5 fornekter, ville man rett og slett ha gnidd seg i \u00f8ynene: En nasjonalsosialistisk taler i Kulturpalast, i Strasse des 7. Oktober. Sarkastisk uttrykt, n\u00f8kternt betraktet: Ingen vesteuropeisk nasjonalsosialist ville den gangen ha v\u00e6rt s\u00e5 dum at han hadde latt \u00d8st-Europa ideologisk i stikken. Men Irving var ikke p\u00e5 bes\u00f8k i Dresden for f\u00f8rste gang i denne omveltningstiden. Allerede i 1961 ble han mottatt i r\u00e5dhuset og poserte for fotografene sammen med ordf\u00f8reren Walter Weidauer. Den unge engelskmannen, som gikk i l\u00e6re hos Thyssen i Vest-Tyskland og drev research i \u00d8st-Tyskland i forbindelse med arbeidet sitt om bombarderingen av Dresden, ved siden av SED-mannen som kort tid etter ham kom til \u00e5 tre frem i offentligheten med en egen bok om \u00abInferno Dresden\u00bb. I forordet blir Irving faderlig irettesatt: \u00abDessverre har ogs\u00e5 han, som mange andre borgerlige historikere, i noen sp\u00f8rsm\u00e5l latt seg forlede til ondsinnede usannheter. Uansett hvor h\u00f8yt man ellers setter David Irving m\u00e5 dette ikke f\u00e5 st\u00e5 uimotsagt.\u00bb \u00abBorgerlig\u00bb: Det er n\u00f8kkelordet her. For Weidauer, som to setninger tidligere siterte fra Goethes Faust, er \u00abborgerlig\u00bb nettopp det kampbegrepet han bruker for \u00e5 bekjempe det borgerlige Dresden. Dessuten er det rift om begrepet, ikke alle fra Dresden vil uten videre overlate det til en Walter Weidauer. IV Det er med litt av en utholdenhet man klamrer seg til den klassiske epoken, antikken og de gamle filosofene i Dresden. Ingen f\u00f8rer en l\u00e6rd samtale uten \u00e5 henvise til D\u00fcrer, Schiller, Wagner for et pop- og diskurssosialisert menneske fra Vest-Tyskland er dette vanskelig \u00e5 forklare, det virker nesten suspekt, ja, man f\u00f8ler nesten medlidenhet. Kert\u00e9sz derimot: Med \u00e5rene beskjeftiger han seg, p\u00e5 bakgrunn av sin egen biografi, p\u00e5 reiser vestover, til Wien, til \u00d8st-Berlin, til DDR, deretter til Vest-Tyskland, om og om igjen inng\u00e5ende med n\u00f8kkelfigurer fra det tjuende \u00e5rhundre: for eksempel Nietzsche, Freud, Kafka uten noen form for sentimentalitet. Han skriver: \u00abDen ubevisste driftverdenens natt, som Freud ser helhjertet inn i (Thomas Manns ord), er fremdeles et vennlig lite hj\u00f8rne i forhold til det menneskene har bedrevet i det siste \u00e5rhundret av historien, p\u00e5 ingen m\u00e5te ubevisst, og i en stund n\u00e5 s\u00e5gar med mangedoblede \u00f8yne gjennom fjernsynet. At vi m\u00e5 frykte oss selv, fordi vi ikke vet hva vi kan v\u00e6re i stand til eller nettopp ikke v\u00e6re i stand til, vet vi ikke lenger fra Freud, men fra v\u00e5re egne erfaringer.\u00bb (Galeidagbok, s. 156) Sp\u00f8rsm\u00e5let om kulturen vil kunne v\u00e6re en virksom motgift mot barbariet, ble en gang for alle besvart i Nei, Johan Sebastian Bach beseirer ikke udyret. Nei, Weimar er ingen beskyttelse mot Buchenwald. Ikke at Imre Kert\u00e9sz i det stille forventet at sp\u00f8rsm\u00e5let mot formodning likevel skulle la seg besvare med \u00abJa\u00bb for ham er kultur og barbari et begrepspar som kan brukes til \u00e5 skjerpe egen refleksjonsevne. Derfor ser han i Dresden \u00abutelukkende ansikter som p\u00e5 bildene til de tyske mestrene i Zwinger\u00bb, derfor m\u00f8ter han, i en stat som henviser til at den ikke ble grunnlagt av fengselsbetjentene, men av de befridde, de malte. Kunstvesener muligens. Men bildet p\u00e5 det sosialistiske mennesket, som steg ut av lerretene til de gamle mestrene, svarer de \u00e5penbart ikke til. 5 / 7\n\n\n\n6 Faktisk er jeans og h\u00e5r ned over \u00f8rene en provokasjon i \u00d8st-Tyskland men avsl\u00f8ringen av den borgerlige kulturen som en barbariets dekorasjon er p\u00e5 ingen m\u00e5te noe eksplosivt stoff til oppr\u00f8r: Det ryddet de offentlige myndighetene s\u00e5 \u00e5 si av veien allerede da staten ble grunnlagt. I et samfunn hvor de kulturborgerlige kretsene i utgangspunktet h\u00f8rer til en undergrunn som ikke er villig til \u00e5 tilpasse kunst og litteratur og filosofi til en sosialistisk kulturforst\u00e5elses retningslinjer, vokser undergrunnsbevegelsene ut av de omsorgsfullt pleide ruinene til borgerskapet som br\u00f8t sammen i 1945 intet \u00e5pent generasjonsbrudd, men en generasjonsf\u00f8lge forbundet med forskyvninger, friksjoner og underliggende konflikter. En provokasjon, ja, en forargelse kan man i 1973 derimot oppleve ved at en forfatter med borgerlig bakgrunn, en forfatter som ble m\u00f8nstersosialist, men mer og mer plaget av tvil, Franz F\u00fchmann, \u00e5rgang 1922, skriver i sin dagbok fra Ungarn Tjueto dager eller midt i livet: \u00ab\u00c9n bedyrer Jeg var en ung fascist og mener og forklarer meningen sin p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: Jeg var ung, jeg var gl\u00f8dende, jeg var begeistret, jeg var i fyr og flamme, jeg var villig til \u00e5 ofre meg, jeg var glad for \u00e5 st\u00e5 til tjeneste, jeg var full av hengivelse overfor fedreland, nasjon og \u00e6re, jeg var troende, jeg var modig, jeg var lydig, kort og godt: Jeg var alt, bare det som gj\u00f8r en fascist til en fascist, det var jeg aldri, da jeg var fascist.\u00bb (s. 182) Hvorp\u00e5 F\u00fchmann henviser til seg selv og fortsetter: \u00abDu ville ha fungert like bra i Auschwitz foran gasskamrene, som du fungerte bak fjernskriveren din i Charkow eller Athen: Det var jo derfor du var der, min venn.\u00bb (s. 181) N\u00e5r man ser tilbake har Franz F\u00fchmann p\u00e5 denne m\u00e5ten avsl\u00f8rt den antifascistiske gestus, ikke bare den i DDR, men ogs\u00e5 den til hans kollegaer i Vest-Tyskland. V Tenkt med Kert\u00e9sz og F\u00fchmann: Ethvert fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 begrense bestialitet til et lokalt fenomen, eller som et fenomen som utelukkende eksisterer hinsides min verden, min verdensanskuelse, mitt sosiale milj\u00f8, hinsides min kulturelle ramme, bygger p\u00e5 \u00f8nsketenkning. Og denne \u00f8nsketenkningen arbeider i retning av bestialitet. Hvis et menneske blir sl\u00e5tt i hjel p\u00e5 \u00e5pen gate i M\u00fcnchen eller i Dresden, skjer det ingen av stedene utenfor, men innenfor en kulturell ramme. En grundig unders\u00f8kelse av de r\u00e5dende parallellene, forskjellene og m\u00f8nstrene som muligens ligger til grunn, er etter min mening en utfordring man ikke burde overlate til kriminologene alene. For dem som ikke tror at det er fare for at de selv en gang kan komme til \u00e5 knuse ansiktet til en som ligger p\u00e5 bakken med st\u00f8vlene sine, gjelder: Verken \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 motetter av Bach eller bootlegs av Bob Dylan h\u00f8yner automatisk v\u00e5r refleksjonsevne. Dresden, i februar. Helikoptrene drar sin vei. Nasjonalsosialistene har i et par timer lagt beslag p\u00e5 gamlebyen, Fjernsyns-Dresden. Sang de kampsangene sine, hadde de med seg reaksjon\u00e6re visesangere, spilte de \u00abnazirock\u00bb for \u00e5 sette seg i scene som tabubrytere i offentligheten? Nei, denne dagen provoserte de resten av befolkningen med andre toner: De fylte omr\u00e5det mellom Zwinger, Semperoperaen, Residenzslottet og Br\u00fchlsche Terrasse med klassisk musikk. 6 / 7\n\n Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var b\u00e5de matematiker og fotograf.\n\n\n### Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare str\u00e5ler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i g\u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be8d274a-5118-44ed-aabc-ce6f487154cb"} +{"url": "http://symphony-of-sound.blogspot.com/2009/07/la-porte-blanche.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00717.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:09Z", "text": "# symphony of sound\n\n## Thursday, July 30, 2009\n\n### la porte blanche\n\nJeg er s\u00e5 forn\u00f8yd\\! Alt er hvitt og pent. Jeg beklager alle bildene av skapet mitt, men jeg liker det s\u00e5 godt. Har et helt nytt system n\u00e5. Alt ser ryddig og ordentlig ut. Ja, jeg er en liten kontrollfreak. \n\n \n \n \n \n \n \n \n \n \n12\\. Smykker. \n13 & 14. Tomme hyller. Spennende huh? \n15 & 16. Kl\u00e6rne er p\u00e5 plass. Jeg har med kl\u00e6r enn det alts\u00e5, i en hylle i den andre delen av skapet. \n17\\. Er ikke Tussi s\u00f8t? All the way from Disney World in Orlando, Florida. Han passer p\u00e5 clutchveskene mine. \n \nJeg kan innr\u00f8mme at jeg glemte \u00e5 ta f\u00f8r-bilder, s\u00e5 jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 forklare i stedet. Veggen der d\u00f8ra er, d\u00f8ra og veggen der bildet av Audrey Hepburn henger, pleide \u00e5 v\u00e6re kjedelige furuvegger. Disse er n\u00e5 malt hvite. Taket pleide ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re i furu, men vi brukte panellakk p\u00e5 det s\u00e5 det ser hvitt ut, men man kan fortsatt se treverket gjennom p\u00e5 en m\u00e5te. Hyllene i skapet mitt pleide ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re furu, og veggen bak var gul, haha :p Det var fordi rommet mitt var gult da jeg var mindre, og pappa ikke malte inni skapet n\u00e5r jeg byttet til gr\u00e5 vegger. Jeg var HELT sikker p\u00e5 at jeg hadde bilder av s\u00e5nn det s\u00e5 ut f\u00f8r, men det hadde jeg tydeligvis ikke. Jeg m\u00e5 visst sjekke bildemappene mine en gang til. \n\nLabels: MISC., MY CLOSET\n\n*posted by Karoline @ 1:58 AM*\u00a0 \n\n#### 11 Comments:\n\n Fint soverom;)\n \n Thursday, July 30, 2009 2:46:00 AM \u00a0\n\n S\u00e5 fint du har f\u00e5tt det :D\n \n Thursday, July 30, 2009 10:30:00 AM \u00a0\n\n - \u00a0Mira said... \n Alts\u00e5, det der var bare NYDELIG\\!\n \n Thursday, July 30, 2009 11:52:00 AM \u00a0\n\n - \u00a0Karoline said... \n Tusen takk :D\n \n Thursday, July 30, 2009 3:58:00 PM \u00a0\n\n - \u00a0Merily said... \n your room looks nice :)\n \n Thursday, July 30, 2009 5:05:00 PM \u00a0\n\n - \u00a0Anette said... \n S\u00e5 utrolig fint \\! :-) Klesskapet var digg da \\!\n \n Thursday, July 30, 2009 6:58:00 PM \u00a0\n\n - \u00a0Monkey said... \n S\u00e5 fint du har det p\u00e5 rommet\\!\\! :) Vet ikke hvordan det s\u00e5 ut f\u00f8r, men det ble i hvert fall kjempebra.\n \n Thursday, July 30, 2009 7:26:00 PM \u00a0\n\n - \u00a0Karoline said... \n Monkey: jeg har pr\u00f8vd \u00e5 forklare det n\u00e5 hvis du ser nederst :) \n \n Takk\\! :D\n \n Thursday, July 30, 2009 9:10:00 PM \u00a0\n\n - \u00a0Cindy said... \n You have such a gorgeous bedroom\\! \n \n xCindy\n \n Friday, July 31, 2009 3:39:00 PM \u00a0\n\n - \u00a0Cecilie said... \n Wow, jeg ELSKER det :D Skulle \u00f8nske rommet mitt var halvparten s\u00e5 fancy\\! Men skal ikke klage jeg heller. Jeg fikk det rosa og med k\u00f8yeseng hvor senga under en dobbelseng, akkurat som jeg ville ha det - pappa ordnet :) \n \n MKA-hylla \\<3\n \n Friday, July 31, 2009 8:02:00 PM \u00a0\n\n - \u00a0Karoline said... \n Liker rommet ditt jeg Cess :D og ja, MKA-hylla \\<3\n \n Monday, August 03, 2009 5:26:00 PM \u00a0\n\n# symphony of sound\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7060b89-f7d4-4dce-99ae-9d1cec673d85"} +{"url": "http://ragnhildnordrum.com/?p=4537", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00492.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:18:21Z", "text": "## Magisk rosa r\u00f8dbetesuppe (semi-raw)\n\n January 28th, 2014\n\nHei hei dere. I dag skal jeg gi dere oppskriften p\u00e5 en helt nydelig, og knallrosa, r\u00f8dbetesuppe.\n\n\n\nDen er nesten r\u00e5, men hovedingrediensen, r\u00f8dbeten, ovnsbakte jeg f\u00f8rst. N\u00e5r r\u00f8dbeten blir bakt, blir den s\u00e5 s\u00f8t og jeg elsker konsistensen. Har du en eksta sterk blender, kan du bruke r\u00e5 r\u00f8dbete.\n\n\n\n*Til en porsjon: Bak en r\u00f8dbete i ovnen ved 200 grader i 45-60 minutter, til den er m\u00f8r. Avkj\u00f8l og skrell. Skj\u00e6r r\u00f8dbeten og et halvt eple i biter, og legg det i blenderen sammen med mandelmelk (jeg brukte hjemmelaget av kun mandler og vann), sitronsaft og litt salt. Blend. Hell suppen over i en tallerken og str\u00f8 over pistasjn\u00f8tter.*\n\nKald suppe kan v\u00e6re litt rart hvis man ikke er vant til det. Men n\u00e5r man f\u00f8rst har blitt vant til det, og funnet noen gode oppskrifter, er det fantastisk godt. Denne kan anbefales- tror faktisk det blir middagen min i morgen ogs\u00e5.\n\n\n\nEllers har dagen min g\u00e5tt til det den pleier :) Dere kjenner meg; g\u00e5tur med Sidikou Samuel og masse babykos her inne. En yoga\u00f8kt venter s\u00e5 snart baby er i seng. H\u00e5per dere har hatt en fin dag alle sammen, god kveld videre.\n\n### 6 Responses to \"Magisk rosa r\u00f8dbetesuppe (semi-raw)\"\n\n - Nicole Marie Story:\n \n January 28, 2014 at 21:59\n \n I lovvvve this post because I can figure the ingredients just by looking at the picture\\! \n And the colour of the soup resembles your dress in the blog header. Absolutely gorgeous. \n Gwendolyn and I would like to babysit for you. :) \n xo\n \n - Ragnhild Nordrum:\n \n January 28, 2014 at 22:02\n \n Haha, you are so sweet\\! I think the 3 of you would have a great time together ;) \n And the soup is so good, and SO easy\\!\\! You should try it :)\n \n - Katrin & Julie - therawfoodsisters.com:\n \n January 29, 2014 at 07:28\n \n \u00c5h s\u00e5 gott\\! R\u00f6dbetor \u00e4r ju hur gott som helst. \u00c4lskar det\\! M\u00e5ste pr\u00f6va det h\u00e4r receptet, l\u00e5ter ju hur gott som helst. Och s\u00e5 mysigt foto p\u00e5 er tv\u00e5. T\u00e4nk vad stor Sidikou Samuel b\u00f6rjar bli nu :) Kram till er b\u00e5da\\!\n \n - Ragnhild Nordrum:\n \n January 29, 2014 at 14:43\n \n Jaa, han er kjempestror blitt\\! Og verdens fineste morsomste kjekkeste s\u00f8nn\\!\\! :D \\<3 \n R\u00f8dbete er nydelig, og denne supen ble rett og slett magisk. Tror dere hadde likt den. \n Mange klemmer til fine dere\\<3\n \n - Marie:\n \n January 30, 2014 at 14:40\n \n Denne suppa vil jeg teste ut. S\u00e5 lenge det er sitron i liker jeg den nok :)Bildet av dere er s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 fint :)\n \n - Ragnhild Nordrum:\n \n February 3, 2014 at 20:25\n \n Takk :D \\<3 \n Ja, sitronen er viktig her, ellers blir liksom suppa helt.. flat. Og den er kjempegod\\! Jeg har en haug med r\u00f8dbeter s\u00e5 jeg vil lage den igjen snart :)\n \nMitt navn er Ragnhild, og dette er min blogg hvor jeg deler min kj\u00e6rlighet for kosthold, mat og sunn livsstil.\nJune 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df2778b9-f658-4718-b0bb-c4445defdd3f"} +{"url": "http://jenta-si.blogspot.com/2009/09/tett-pa.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:27:42Z", "text": "## l\u00f8rdag 26. september 2009\n\n### Tett p\u00e5..\n\nKlarte ikke la kamera ligge i sekken i dag, kom ikke lenger en nedenfor trappa da jeg s\u00e5 denne jobbe ivrig fra blomst til blomst.. \n \n \n \n\n\nl\u00f8rdag, september 26, 2009 \n\n#### 14 kommentarer:\n\n1. \n \n Anne-Berit26. september 2009 kl. 22:43\n \n Fantastisk fine bilder med nydelige farger.Trodde det var slutt p\u00e5 \u00e5 finne s\u00e5nne motiver n\u00e5,s\u00e5 dette var flott \u00e5 se:o)\n \n2. \n \n Anne26. september 2009 kl. 23:18\n \n Tror dette m\u00e5 v\u00e6re de fineste macro bildene jeg har sett. Har jentas si f\u00e5tt seg nytt objektiv kanskje :-))) og for en lykke at den blomsten den satte seg p\u00e5 hadde noe samme lekre farge\\!\\!\n \n3. \n \n Helge27. september 2009 kl. 00:50\n \n Sjelden bra macro bilder Kine, her har du virkelig kommet deg innp\u00e5. \n \n Er i en t\u00f8rkeperiode for tiden i forbindelse med foto. F\u00e5r se hva det blir til, mye annet i verden \u00e5 sj\u00f8 :) ha ei fin resten helg..\n \n4. \n \n amat\u00f8rfotografen27. september 2009 kl. 12:46\n \n Back from Australia ;) \n \n Ja, dette var skikkelig tett p\u00e5. Utrolig skarpe og flotte bilder\\! Veldig bra :)\n \n5. \n \n DjYalla27. september 2009 kl. 16:42\n \n s\u00e5 fantastiske macro bilder likte de kjempegodt alle sammen\\! Den uskarpe bakgrunnen og lyset p\u00e5 dyret ble bra\\! Hva slags objektiv har du brukt?\n \n6. \n \n Charlotte - FO\u00b227. september 2009 kl. 18:29\n \n Wow, s\u00e5 utrolig flotte macro bilder, fint lys og fine farger.\n \n7. \n \n Grethebella27. september 2009 kl. 21:22\n \n Whow\\! \n Du har klart det igjen du. Utrolig flotte bilder, synes det er s\u00e5 flott at de har lik gul farge. \n Hva slags nytt kamera har du kj\u00f8pt? \n \n Klem\n \n8. \n \n Morten27. september 2009 kl. 21:31\n \n oi.. nesten s\u00e5 de stakk deg jo. Veldig bra med flotte fargegjengivelser. Er imponert\n \n9. \n \n miss marple27. september 2009 kl. 21:51\n \n ...snakker om skikkelige blinkskudd\\!\\! \n Virkelig flotte bilder:-)\n \n10. \n \n Wenche28. september 2009 kl. 15:14\n \n Nydeleg\\!\\! Eit fantastisk bilde, flotte klare fargar.\n \n11. \n \n Morten Pedersen28. september 2009 kl. 20:15\n \n S\u00e5 det er fortsatt litt spor av sommmer igjen i dette landet. Fine bilder.\n \n12. \n \n anne - moseplassen28. september 2009 kl. 22:56\n \n n\u00e6\u00e6 s\u00e5 flott\\! \n Tett p\u00e5 ja\\! gosj :D\n \n13. \n \n Viola30. september 2009 kl. 01:17\n \n WoW\\!\\! S\u00e5 n\u00e6rt du kom innp\u00e5 den\\!\\! Skikkelig flott\\! Den ser ut som den har myk pels, f\u00e5r nesten lyst \u00e5 stryke den.. :)\n \n14. \n \n Rune (Bildebloggen)30. september 2009 kl. 09:17\n \n Nydelige bilder med stor detaljerikdom du har fanget her Kine :)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c206021-c421-46ea-b0ce-8b09567422f2"} +{"url": "https://no.webnode.com/mal-detaljer/04f44d/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00255.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:20:40Z", "text": "# Mal for vinstue\n\n\n\n\n\n\n\nDel historien bak din vinkjeller eller ving\u00e5rd ved hjelp av denne flotte malen. Presenter sortimentet ditt sammen med detaljert beskrivelse som formidler sanseinntrykk som preger de ulike vinsorter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2474c988-923f-4e6e-a0d1-8a1d9345ffd6"} +{"url": "http://sivknivklestativ.blogspot.com/2011/12/julestemning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00427.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:05:10Z", "text": "## 12\\. des. 2011\n\n### Julestemning\n\nJulestemningen kommer snikende,\n\nsakte men sikert.\n\n\n\n \nJuledekorasjonen har Oldemor laget til oss,\n\nog i ettermiddag bakte vi havreflarn.\n\nnam nam.\n\nBegynner du \u00e5 f\u00e5 julestemning hjemme hos deg?\n\n \n\n\n Lagt inn av sivknivklestativ kl. 20:36 \n\n1. \n \n Hege12. desember 2011 kl. 22:15\n \n Havreflarn er godis:o)Blir nok ikke bakt det i \u00e5r, m\u00e5 rulere litt p\u00e5 sortene.Sarah Bernhart er en god favoritt her s\u00e5 det blir det i morgen.Fortsatt god advent til deg Siv\\!\n \nTusen takk for at du tar deg tid til \u00e5 legge igjen en kommentar :) Jeg blir kjempe glad :D\n", "language": "no", "__index_level_0__": "717c0671-74e7-4c8f-a891-05f8b0e49b8b"} +{"url": "https://www.aftenposten.no/norge/Nektet-a-gi-tre-menn-alkohol---ble-banket-opp-322635b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00463.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:29:56Z", "text": "# Nektet \u00e5 gi tre menn alkohol - ble banket opp\n\nAmund Trellevik\n\nOppdatert: 20.okt.2011 10:24\n\nPublisert: 09.des.2007 13:55\n\n \nTre menn br\u00f8t seg inn p\u00e5 38-\u00e5ringens soverom i natt.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEn 38 \u00e5r gammel mann fra Verdal ble i natt banket opp p\u00e5 sitt eget soverom, da han skal ha nektet \u00e5 servere alkohol til tre menn.\n\n## Ville ha alkohol\n\nDe tre mennene ringte p\u00e5 mannens leilighet i Verdal sentrum rundt klokka halv fem natt til s\u00f8ndag. De ba om \u00e5 f\u00e5 servert alkohol.\n\nDet ville imidlertid ikke 38-\u00e5ringen, som flyktet inn p\u00e5 sitt eget soverom da han skj\u00f8nte hvor dette bar.\n\n\u2014 Han l\u00e5ste soveromsd\u00f8ren, men den er brutt opp. Der inne skal han ha f\u00e5tt bank, f\u00f8r personene kjapt stakk fra stedet, sier operasjonsleder Lars Letnes i Nord-Tr\u00f8ndelag politidistrikt til Aftenposten.no.\n\n## \\- Tilfeldig d\u00f8r\n\n38-\u00e5ringen sier han ikke kjenner noen av gjerningsmennene fra f\u00f8r, men opplyser at alle tre snakket tr\u00f8nderdialekt og trolig er i 30-35-\u00e5rsalderen. Politiet er avhengig av tips i saken.\n\n\u2014 Forel\u00f8pig kan det se ut som om personene har valgt seg en tilfeldig d\u00f8r og ringt p\u00e5, sier Letnes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f91a943-4f18-46ab-9bdc-1640e43f6aba"} +{"url": "https://www.dustin.no/product/5010795017/r-n500---black", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:27:44Z", "text": "**Stream musikk fra Spotify** \nMed Spotify-appen installert i din smartphone f\u00e5 rdu tilgang til millioner av sanger. Og n\u00e5 kan du streame disse direkte til Yamaha-systemet ditt med Spotify Connect- Trykk bare p\u00e5 play for \u00e5 begynne \u00e5 streame musikk og velg om du vil spille av musikken i din smartphone eller Yamaha-systemet. Hvis du har lyttet p\u00e5 din smartphone og kommer hjem, fortsetter avspillingen av sangen i Yamaha-receiveren, uten avbrudd. Du kan ogs\u00e5 tilpasse spillelister og ta i mot samtaler n\u00e5r du h\u00f8rer p\u00e5 musikk. \n\\* Spotify-app og premium-konto kreves. Bes\u00f8k spotify.com for mer informasjon. \nTest Spotify Premium gratis p\u00e5 Yamahasystemet ditt i 30 dager. \nhttp://spotify.com/yamaha \n \n**ToP-ART Sound Quality Design og h\u00f8yeste mulige komponentkvalitet** \nAlt i R-N500 er bygd for maksimal ytelse og h\u00f8y kvalitet. Den indre konstruksjonen med enkel, direkte overf\u00f8ring av signaler, garanterer optimal separasjon, eliminering av st\u00f8y og distorsion, og ren lydgjengivelse. Dette inkluderer oppdelt str\u00f8mforsyning for analoge og digitale lydkilder, og Yamahas original ToP-ART (Total Purity Audio Reproduction Technology) og Art Base-kabinettkonstruksjon for \u00e5 beskytte lydsignaler mot st\u00f8y og vibrasjoner. Dessuten er alle deler og materialer n\u00f8ye utvalgt og grundig testede for \u00e5 s\u00f8rge for at de er av h\u00f8yeste kvalitet slik at de fungerer sammen for \u00e5 gi absolutt beste mulige lyd. \n\n## Spesifikasjoner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86ed00c6-f99b-4ff0-b4c1-2b31c5afa430"} +{"url": "https://www.aftenposten.no/verden/Belgia-haper-pa-et-mirakel-401385b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00079.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:23:26Z", "text": "# Belgia h\u00e5per p\u00e5 et mirakel\n\nRandi Johannessen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 18:54\n\nPublisert: 16.jun.2006 20:26\n\n \nOvergrepsmann er siktet for \u00e5 ha bortf\u00f8rt de to belgiske jentene Stacy Lemmens og Nathalie Mahy.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFortsatt er det ingen spor etter de to stes\u00f8strene. Og mens store politistyrker leter etter jentene, svinner h\u00e5pet for at de skal bli funnet i live.\n\nBelgia holder pusten, skriver den belgiske nettavisen Expatica.\n\n## Nekter\n\nPolitiet mener Abdallah Ait-Oud st\u00e5r bak kidnappingen, og fortsatte forh\u00f8rene fredag formiddag.\n\nHan oppholdt seg p\u00e5 samme sted som Stacy Lemmens (8) og Nathalie Mahy (11) da de forsvant fra kafeen Aux Armuriers i Liege i Belgia forrige fredag.\n\nAit-Oud skal if\u00f8lge NTB ha blitt d\u00f8mt til fem \u00e5rs fengsel for gjentatte voldtekter av en mindre\u00e5rig niese. Han meldte seg for politiet tirsdag, men nekter for \u00e5 ha noe med forsvinningene \u00e5 gj\u00f8re.\n\n## Siktet\n\nLikevel tok dommer Frederic Visart de Bocarme ut formell siktelse mot Abdallah Ait-Oud onsdag for bortf\u00f8relsen av jentene.\n\n\u2014 Vi m\u00e5 g\u00e5 ut fra at jentene fortsatt er i live, sier de Bocarme til den belgiske radiostasjonen RTBF.\n\nPolitiet gikk fredag gjennom og kopierte videomateriale de har f\u00e5tt fra innbyggerne i byen Li\u00e8ge. Expatica skriver at mange hadde filmet under festivalen p\u00e5 samme tidspunkt som jentene forsvant. Materialet viser blant annet Ait-Oud, som har innr\u00f8mmet at han deltok p\u00e5 gatefestivalen.\n\n## Frykter ny pedofili-skandale\n\nI tillegg til letaksjoner p\u00e5 land har det ogs\u00e5 blitt gjennomf\u00f8rt omfattende s\u00f8k i elven Maas, s\u00e5 langt uten resultater. Politiet har ogs\u00e5 gjennoms\u00f8kt Ait-Ouds hus flere ganger, p\u00e5 leting etter skjulte rom.\n\nDe frykter en ny Dutroux-sak.\n\nDutroux bortf\u00f8rte og voldtok seks jenter. Han drepte to av dem, mens to andre sultet i hjel da han sonet en dom i fengsel. Jentene ble holdt fanget i skjulte fangehull, og dette er \u00e5rsaken til at politiet leter etter lignende rom hos Ait-Oud.\n\nDutroux ble d\u00f8mt til fengsel p\u00e5 livstid for kidnapping, voldtekt og drap.\n\n\n\nPolitiet jobber ut fra at Stacy Lemmens og Nathalie Mahy fortsatt er i live.\n\nAFP PHOTO THOMAS COEX\n\n\n\nI en uke har letemannskaper saumfart omr\u00e5det rundt byen Liege, der de to jentene forsvant.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "660a30f2-94ff-4abd-9413-1711dad2a93a"} +{"url": "https://snl.no/hundegressfly", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00138.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:32:49Z", "text": "# hundegressfly\n\n - Ogs\u00e5 kjent som \n *Oligia strigilis*\n\nHundegressfly, sommerfuglart i familien nattfly. Et lite nattfly med vingespenn p\u00e5 23\u201326 mm og med et bredt, lyst siksakb\u00e5nd i ytterkanten av de ellers brunspraglede forvingene. Arten er vanlig i S\u00f8r-Norge hvor den flyr fra juni til juli p\u00e5 enger og i skogkanter. Larvene lever inne i str\u00e5 av ulike gress, bl.a. hundegress og ulike rapparter.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Hundegressfly. (2012, 15. mars). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/hundegressfly.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "258a6edd-de8c-487b-b542-317b1bf8c668"} +{"url": "http://docplayer.me/4007979-Horing-regional-plan-for-areal-og-transport-i-oslo-og-akershus.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:15:18Z", "text": "\n\n2 n\u00e6ringsform\u00e5l, det vil si slik arealbruk ved transportenes destinasjonspunkter, men ogs\u00e5 arealbehov knyttet til transportsystemenes egen infrastruktur. Skinneganger og kj\u00f8reveier, vendeomr\u00e5der, terminalfunksjoner og parkeringsopplegg for alle typer kj\u00f8ret\u00f8y har arealkrav som det er en utfordring \u00e5 forene med andre hensyn i et storbyomr\u00e5de. Prioriteringene i h\u00f8ringsforslaget synes i stor grad \u00e5 v\u00e6re styrt av \u00e5 legge til rette for skinneg\u00e5ende kollektivl\u00f8sninger som er avhengige av statlig medfinansiering og samtidig redusere eller begrense kommunale kostnader til annen offentlig infrastruktur utenom transportsystemet. Sterkere konsentrasjon og fortetting p\u00e5 arealer regulert til bolig-og n\u00e6ringsform\u00e5l vil v\u00e6re mindre kostnadskrevende enn en videref\u00f8ring av dagens utbyggingsm\u00f8nster. Virke har i lang tid tatt til orde for virkelige krafttak mht kollektivsatsing i Oslo og Akershus. Kollektivl\u00f8sning i egen tras\u00e9 p\u00e5 Fornebu og kraftig utvidelse og styrking av T-banenettet b\u00f8r komme p\u00e5 plass s\u00e5 snart som mulig. Ny jernbanetunnel er viktig for \u00e5 unng\u00e5 framtidige flaskehalser ogs\u00e5 i jernbanenettet og for \u00e5 f\u00e5 mer godstransport over fra vei til bane. Virke er f\u00f8rst og fremst opptatt av at en felles areal- og transportpolitikk for Oslo og Akershus innrettes slik at den bidrar til \u00f8konomisk vekst og verdiskaping. Retningslinjene for areal- og transportplanlegging m\u00e5 bidra til at virksomhetene blir best mulig i stand til utnytte de n\u00e6rhetsfordelene lokalisering i Oslo og Akershus kan gi som felles arbeids- og tjenesteomr\u00e5de. N\u00e6rhetsfordelene til et storbyomr\u00e5de dreier seg om grad av opplevd n\u00e6rhet b\u00e5de i tid og i rom mellom konkurrenter og overfor leverand\u00f8rer. Hensynet til god og forutsigbar framkommelighet for n\u00e6ringstrafikk p\u00e5 vei, spesielt i hovedveisystemene, men ogs\u00e5 ellers m\u00e5 ta hensyn til dette. Slike viktige n\u00e6ringsmessige hensyn er undervurdert i h\u00f8ringsforslaget. Manglende rushtidskapasitet i kollektivsystemene og forsinkelser grunnet d\u00e5rlig framkommelighet i deler av hovedveinettet \u00f8ker tidskostnadene i hele transportsystemet. Dette gjelder ikke minst for tverrg\u00e5ende for veitrafikk \u00f8st-vest gjennom Oslo (Ring 3, Festningstunnelen og E-18 Vestkorridoren) som gir forsinkelseskostnader av stor n\u00e6ringsmessig betydning. Denne barrieren \u00f8st-vest er sv\u00e6rt uheldig for Oslo og Akershus som felles arbeidsmarkedsregion. Forslaget bygger p\u00e5 en modernistisk tankegang om \"funksjonsseparasjon\" mellom transportformer b\u00e5de i og utenfor bysentra og for lokalisering av ulike typer hvilke typer n\u00e6ringsvirksomhet/ arbeidsplasser. En slik tankegang m\u00e5 imidlertid ikke drives for langt. Det vil v\u00e6re uheldig med rigide regler for lokalisering av handel og andre n\u00e6ringer eller stive prinsipper som ikke legger til rette for det mangfoldet som kjennetegner attraktive sentrumsomr\u00e5der. Videre kommentarer til h\u00f8ringsforslaget er f\u00f8rst og fremst knyttet til f\u00f8lgende hovedtemaer 1. Transportsystemet i Oslo og Akershus 2. Lokalisering av n\u00e6ringsvirksomhet 3. By- og tettstedsutvikling i regionen\n\n\n\n3 1. Om transportsystemet i Oslo og Akershus Utvikling av veinettet Veitransportens framkommelighet og betydning for n\u00e6ringsutvikling i Oslo og Akershus er ikke prioritert i h\u00f8ringsforslaget. Utvikling av veinettet (R19) har lavest prioritet som tiltaksomr\u00e5de. Dette m\u00e5, etter Virkes syn, l\u00f8ftes h\u00f8yt opp p\u00e5 prioriteringslisten, samtidig som det gis tydelige forpliktende formuleringer om \u00e5 sikre framkommeligheten i veisystemet, ikke bare for tradisjonell vare- og godstransport, men ogs\u00e5 for annen veitransport i n\u00e6ring. Utfordringene knyttet til kapasitetsutviklingen og reguleringsutfordringene i hovedveinettet b\u00f8r f\u00e5 en utfyllende og problematiserende beskrivelse under egen overskrift i dokumentet. Det som etterlyses er ikke uaktuelle alternativer som \"10 nye felt inn mot Oslo for k\u00f8fri trafikkvekst\" 1. Forventede \u00f8kninger i vare- og godstrafikken i Oslo- og Akershusomr\u00e5det mot 2030 er beregnet til 40 pst. I tillegg til dette kommer veitrafikk knyttet til alle typer private og offentlige virksomheter og deres reiser i arbeid. I volum utgj\u00f8r dette langt flere turer i veisektoren enn de rene gods- og varetransportene. 56 pst av kollektivtrafikken i Norge er busstrafikk som per definisjon g\u00e5r p\u00e5 vei. Kapasitetsutfordringene ved veitransport har f\u00f8rst og fremst en arealdimensjon som er n\u00f8ytral mht utviklingen i kj\u00f8ret\u00f8yteknologi og utslipp av klimagasser fra transportvirksomhet.. Hovedveisystemene i Oslo og Akershus er i utgangspunktet relativt beskjedent dimensjonert sammenliknet med andre skandinaviske storbyer. Oslo og Akershus har ikke for mye \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 kapasitetsmessig. De investeringene som er gjort i hovedveisystemet og de ulike restriksjonene som allerede er p\u00e5 plass, har bidratt til at rushtidsutfordringene i veitrafikken har forflyttet seg fra sentrumsomr\u00e5dene og lenger ut i hovedveisystemene i hovedstadens randsoner. Det er der man n\u00e5 betydelige forsinkelser ogs\u00e5 i det sekund\u00e6re veinettet. Kollektivsatsing Kollektivsystemene i Oslo og Akershus har tiln\u00e6rmet sprengt kapasitet hva gjelder avvikling av arbeidsreiser i rushtidsperiodene morgen og kveld. Oslo og Akershus st\u00e5r derfor overfor formidable oppgaver mht \u00e5 realisere ambisjonene om \u00e5 ta hele \u00f8kningen i persontrafikken med kollektiv, sykkel- og gange slik det er formulert i klimaforliket. Det vil ogs\u00e5 kreve en sterkere styring av arealbruken mot h\u00f8yere utnyttelse, fortetting og tettstedsutvikling ved sentrale knutepunkter i kollektivsystemene slik det legges opp til. Et mer konsentrert bosettingsm\u00f8nster, s\u00e6rlig ved kollektivknutepunkter uten for stort innslag av nye sm\u00e5husomr\u00e5der vil bidra til \u00e5 styrke kollektivtransportens effektivitet og \u00f8konomi. Jo fortere arbeidet med de store prosjektene i jernbane- og t-banesystemene kommer i gang og ferdigstilles, desto raskere kan man regne med respons fra markedet mht utvikling av n\u00e6ringseiendom og mer boligbygging n\u00e6rt opp mot kollektivknutepunktene. 1 Jf sidekommentar p\u00e5 side 13 i h\u00f8ringsdokumentet\n\n\n\n4 Areal og transportplanen m\u00e5 likevel bygge p\u00e5 en realistisk forst\u00e5else om hva kollektivsystemenes kan levere av transporttjenester, at de f\u00f8rst og fremst er effektive for arbeidsreiser i byn\u00e6re omr\u00e5der, og at de i mer begrenset grad er egnet til \u00e5 im\u00f8tekomme publikums boligpreferanser og reisem\u00f8nster i andre sammenhenger. Kapasitets\u00f8kende tiltak i veisektoren m\u00e5 derfor gjennomf\u00f8res parallelt med n\u00f8dvendig kollektivsatsing. Sammenhengen mellom kollektivtiltak og arealbruk er nedfelt i retningslinjene i R3, R8, R14 og R17. Ogs\u00e5 her bygger man p\u00e5 et prinsipp om funksjonsseparasjon. Det vil si at man s\u00f8ker \u00e5 bygge seg ut av konfliktpunkter mellom transportformer. Det gis kun begrenset rom for veitrafikk med personbil i prioriterte vekstomr\u00e5der og ved kollektivknutepunkter. Slik funksjonsseparasjon ser ryddig ut p\u00e5 tegninger og i plandokumenter, men skaper ogs\u00e5 nye utfordringer. Behovet for egne traseer for kollektiv, sykkel og gange parallelt med veitrafikk \u00f8ker jo st\u00f8rre bevegelseshastigheten er i hver transportform. Egne traseer er viktigere p\u00e5 strekninger med et tydelig reisem\u00f8nster. Egne traseer er f\u00f8rst og fremst hensiktsmessig for reiser til byen og til knutepunkter enn innenfor et typisk sentrumsomr\u00e5de i Norge med forholdsvis trange gatel\u00f8p. Viktige bykvaliteter i Oslo sentrum lider i dag pga overbelastninger fra gjennomgangstrafikk av tung busstrafikk. De utfordringene tung busstrafikk i h\u00f8y hastighet skaper for bymilj\u00f8 og knutepunktutvikling er sterkt underkommunisert i h\u00f8ringsforslaget. Funksjonsseparasjon med egne traseer i sentrumsomr\u00e5der er dessuten arealkrevende og ofte en mer kostbar m\u00e5te \u00e5 balansere samspillet mellom hensynene til respektivt kollektivtransport, sykkel, gange og biltrafikk enn n\u00f8dvendig. Arealknapphet er typisk for sentrumsomr\u00e5der og knutepunkter. Publikums bevegelsesm\u00f8nster i sentrum er ogs\u00e5 mindre forutsigbart enn andre steder. Egne sykkeltraseer i omr\u00e5der med begrenset gateareal er vanskelige \u00e5 forene med omr\u00e5denes tilgjengelighet for andre bes\u00f8kende, mulighetene for varelevering og dermed omr\u00e5denes egnethet for handel og andre bes\u00f8ksrettede virksomheter. Alternativet til separate traseer eller kombinasjoner med dette i arealknappe sentrumsomr\u00e5der er \"shared space\" og fartsbegrensende tiltak (fysisk og skiltet fartsreduksjon) samt generelt redusert tilrettelegging for gjennomgangstrafikk, ogs\u00e5 gjennomgangstrafikk med buss. Retningslinjene, spesielt R17 burde derfor utvides til ogs\u00e5 omfatte s\u00e6rskilte \"lavhastighetssoner\" som et alternativ til egne traseer i omr\u00e5der med mye blandet trafikk (\"shared space\") og mye bes\u00f8ksrettet virksomhet. 2. Om lokalisering av n\u00e6ringsvirksomhet H\u00f8ringsforslagets prinsipp om funksjonsseparasjon for ulike typer n\u00e6ringsvirksomhet kommer til uttrykk i tilknytning til f\u00f8lgende.; - Arbeidsplassintensive virksomheter, lav parkeringsdekning n\u00e6r kollektivknutepunkter(r11) - Terminalomr\u00e5der og regionale n\u00e6ringsomr\u00e5der (R12)\n\n\n\n5 - Handel- og annen bes\u00f8ksrettet virksomhet tillates ikke i terminalomr\u00e5der og regionale n\u00e6ringsomr\u00e5der (R 12) Det er n\u00f8dvendig med et visst funksjonsorientert skille i arealplanlegging og tilrettelegging for ulike typer n\u00e6ringsvirksomhet. Vi er samtidig redd for at det skisserte opplegget kan gi for rigid praksis for lokalisering av n\u00e6ringsvirksomhet. Attraktive bysentra kjennetegnes i f\u00f8rste rekke av et variert tilbud av bes\u00f8ksorienterte virksomheter som retter seg mot publikum ogs\u00e5 utover normalarbeidsdagen og i helgene. Lokalisering av det offentlige tjenestetilbudet, spesielt offentlig bes\u00f8ksrettet virksomhet som utformes i samspill med andre lokale virksomheter er vinneroppskriften. Attraktive bysentra ved kjennetegnes ved st\u00f8rrelsen p\u00e5 innslaget av bes\u00f8kende publikum gjennom hele uken, det eiendomsbransjonen kaller \"footfall\". H\u00f8ringsforslagets fokus p\u00e5 lokalisering av arbeidsplassintensive virksomheter ved kollektivknutepunkter ut fra transportmessige hensyn, m\u00e5 derfor balanseres bedre mot hensynet til flerfunksjonalitet i sentrum. God generell tilgjengelighet som forutsetning for l\u00f8nnsom drift av et variert tilbud av bes\u00f8ksrettet virksomhet er viktigere enn \u00e5 legge til rette for arbeidsintensive virksomheter som finansinstitusjoner og offentlig eller privat administrasjon. Slik virksomhet er viktig nok, men bidrar dessverre erfaringsmessig ikke til levende bysentra slik h\u00f8ringsforslaget legger til grunn. Et hensiktsmessig og forutsigbart parkeringstilbud er i de fleste tilfeller en forutsetning for flerfunksjonell, forretningsmessig virksomhet ogs\u00e5 i nye attraktive bysentra. God tilgjengelighet ogs\u00e5 p\u00e5 den m\u00e5ten, er n\u00f8dvendig for \u00e5 opprettholde det varierte handelstilbudet et attraktivt sentrumsomr\u00e5de m\u00e5 ha for at publikumstilbudet vil v\u00e6re bredt nok i konkurranse med eksterne kj\u00f8pesenteretableringer. Tilgjengelig parkering til riktig pris er veien \u00e5 g\u00e5. Parkeringstilbudet for bes\u00f8ksrettet trafikk slik dette er organisert p\u00e5 Lillestr\u00f8m av bl.a. Skedsmo Parkering AS (jf Asplan Viaks rapport om Framtidsrettet gateparkering), er et eksempel p\u00e5 hvordan det kan og b\u00f8r gj\u00f8res. Opplegget p\u00e5 Lillestr\u00f8m er et forbilde for hele Norge mht \u00e5 fremme lokal bes\u00f8ksrettet virksomhet og \u00e5 fjerne un\u00f8dig letekj\u00f8ring i sentrumsomr\u00e5der. 3. Om by- og tettstedsutvikling Det er gode argumenter for \u00e5 prioriterte noen vekstomr\u00e5der for konsentrert utvikling av det framtidige stjerneby-m\u00f8nsteret man ser for seg i Oslo og Akershus. En s\u00e6rlig innsats for byog n\u00e6ringsutvikling ved Gardermoen/Jessheim, Lillestr\u00f8m/L\u00f8renskog og Ski/\u00c5s er antakelig et klokt grep\n\n\n\n6 Hva gjelder utviklingen i hele regionen mot 2030 og 2050, mener vi at tidlig styrking av forbindelsene over Oslofjorden \u00f8st-vest ved Dr\u00f8bak og p\u00e5 strekningen Moss-Horten vil v\u00e6re en fordel. En styrking av disse lenkene vil avlaste flaskehalsutfordringene \u00f8st-vest i Oslo-Akershus-regionen uten \u00e5 v\u00e6re til hinder for utvikling av det stjernebym\u00f8nsteret det synes \u00e5 v\u00e6re enighet om. Vennlig hilsen Hovedorganisasjonen Virke Vibeke Hammer Madsen Administrerende direkt\u00f8r Morten Sandberg Seniorr\u00e5dgiver\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b6c786d-1ddd-4750-89fb-1cc458c97415"} +{"url": "https://www.aftenposten.no/norge/Lundgreen-har-funnet-formen-416236b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00203.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:17:43Z", "text": "# Lundgreen har funnet formen\n\nSvend Ole Kvilesj\u00f8\n\nOppdatert: 07.mar.2006 11:19\n\nPublisert: 02.mar.2006 23:14\n\n \nDet ble en ny str\u00e5lende andreplass for Cecilie Lundgreen p\u00e5 Nedbank Women's Golf Tour i S\u00f8r-Afrika.\n\nResultater\n\n**Cecilie Lundgreen** gikk tre stabile runder p\u00e5 74, 74 og 73 slag. To over par sammenlagt, og fire slag bak engelske Rebecca Hudson, som vant turneringen.\n\nLundgreen fikk med seg ca. 35.000 kroner for andreplassen.\n\n**Marianne Skarpnord** endte p\u00e5 delt 40. plass. Hun gikk sine tre runder p\u00e5 82, 78 og 78 slag. Denne gang klarte hun cut'en og fikk ca, 2400 kroner i premiepenger.\n\n**To norske kvinner i S\u00f8r-Afrika**\n\nMarianne Skarpnord og Cecilie Lundgreen spiller ogs\u00e5 denne uken turnering i S\u00f8r-Afrika.\n\nN\u00e5 har de forflyttet seg til Durban.\n\nTurneringssider\n\n**I forrige uke gikk det riktig s\u00e5 bra med Cecilie Lundgreen, som endte p\u00e5 en flott andreplass i Pam Golding Ladies International** i Johannesburg.\n\n# Fakta: NEDBANK WOMEN'S GOLF TOUR\n\nAcer Women's SA OpenTorsdag 2. - l\u00f8rdag 4. mars 2006 Durban Country ClubDurbanS\u00f8r-AfrikaPremiepotten er p\u00e5 331.000 kroner.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45fb16c3-0f86-4a12-9487-25afff9a1ae9"} +{"url": "http://englehvitt.blogspot.com/2011/02/ny-klokke.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00523.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:16:11Z", "text": " \u00d8nsker dere alle en fantastisk sommer\\!\\!:) - Tok et herlig bilde av mine s\u00f8te sm\u00e5 i helgen:) S\u00e5 med dette \u00f8nsker jeg dere alle en fantastisk fin sommer:):) Masse klem fra meg:) \n\n \n\n## l\u00f8rdag 19. februar 2011\n\n### Ny klokke\n\n *Det er helg, huset er rent og postmannen kom p\u00e5 d\u00f8ra med pakke til meg idag ;)) Klokka mi kom og etter 1 time var den ogs\u00e5 oppe p\u00e5 veggen;)* \n \n\n \n\n*Ha en fin l\u00f8rdagsaften;) \n \n#### 13 kommentarer:\n\n1. \n \n Linda - HJERTEHUSET19. februar 2011 kl. 17:02\n \n KUUUUUL klokke:-) \n Ha ein fin kveld \n Linda - Hjertehuset:-)\n \n2. \n \n Aqua-lady - interi\u00f8r og hverdagsglimt19. februar 2011 kl. 17:15\n \n R\u00e5\u00e5\u00e5stilig\\!\\!\\! \n :))\n \n3. \n \n Gry sin lille verden19. februar 2011 kl. 18:06\n \n Kjempet\u00f8ff klokke :) \n \n Ha en fortsatt fin l\u00f8rdagskveld. \n \n Klem\n \n4. \n \n MarnyAlice\u2665Kalas Mystiske Hj\u00f8rne19. februar 2011 kl. 18:12\n \n KJEMPEfin klokke\u263a \n Ha ein fin l\u00f8rdagskveld\u263a \n \n Klem M\u2665\n \n5. \n \n Marte19. februar 2011 kl. 18:27\n \n Kjempeflott klokke\\! Elsker ogs\u00e5 de s\u00f8te, hvite dyrene dine:) Hvordan reagerte katten da hunden kom i hus? Jeg har ogs\u00e5 lyst p\u00e5 hund, men er redd Tussi blir lei seg;) \n \n Ha en flott l\u00f8rdagskveld\\! \n \n Klem fra Marte\n \n6. \n \n Sommerhuset i bakken19. februar 2011 kl. 18:57\n \n \u00c5h, den var kjempefin :-) Skj\u00f8nner godt at du er forn\u00f8yd. \n \n Ha en super kveld\\!\n \n Fru. Kristiansen19. februar 2011 kl. 19:33\n \n Dette tror jeg er den fineste klokka jeg har sett.. :) forst\u00e5r at du er meget godt forn\u00f8yd med den der :) \n kos deg med klokka \u00e5 ha ei god helg :)\n \n8. \n \n Fr\u00f8ken H19. februar 2011 kl. 22:25\n \n \u00c5\u00e5\u00e5h, den klokka er bare aldeles nyyydelig\\! :) Skj\u00f8nner veldig godt at du er forn\u00f8yd\\! Og tok meg selv i \u00e5 se meg rundt om i stua her om jeg ikke har plass til en slik klokke selv, hehe\\! Du frister meg...;) Ha en fin helg\\! \n \n klem Fr\u00f8ken H\n \n9. \n \n Classic Style19. februar 2011 kl. 22:41\n \n aa den e s\u00e5\u00e5\u00e5 snygg :))\n \n10. \n \n Marita19. februar 2011 kl. 23:56\n \n Oh, den var nice\\! \n HVOR kj\u00f8pte du den?\n11. \n \n Piulfen20. februar 2011 kl. 10:30\n \n Utrolig fin klokke :)\n \n12. \n \n .20. februar 2011 kl. 13:04\n \n For en sprek klokke\\!\\! Wow\\!\\! \n Skj\u00f8nner godt du er forn\u00f8yd med den, for det hadde jaggu jeg hvert ogs\u00e5\\!\\! :) \n \n Ha en fin s\u00f8ndagskveld :) Klem fra Malin\n \n13. \n \n Iselin21. februar 2011 kl. 17:18\n \n Grattis med ny og utrolig lekker klokke\\!\\! :)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a184b80-a18b-42ee-8bd7-a23c419b7fad"} +{"url": "http://jesus-heals.org/art.php?i=118", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00492.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:18:12Z", "text": "FOTO: Anders Haukland\nTekst: Svein-Magne Pedersen \n\n**Mitt f\u00f8rste m\u00f8te** med Finnmark var 30. desember 1977. Min s\u00f8ster skulle gifte seg med en mann fra Alta nytt\u00e5rsaften dette \u00e5ret. Bryllupet fant sted i pinsemenigheten Filadelfia, Alta. Men det skulle g\u00e5 mange \u00e5r f\u00f8r jeg kom tilbake til dette vakre fylket. En maidag i 1989 kom jeg tilbake til Alta. Jeg skulle da tale p\u00e5 et m\u00f8te i Filadelfia. Det var en mandag. Jeg lurte p\u00e5 hvor mange som ville komme. Det slo ikke feil, kirkesalen var fullsatt. Jeg husker spesielt et ungt par som hadde kj\u00f8rt i ti timer fra Vann\u00f8ya. De \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 forb\u00f8nn for sin lille baby.\n\n**Jeg kan heller ikke** glemme en ivrig 32-\u00e5ring fra Hasvik som absolutt ville ha meg til \u00e5 be for hans foreldre fra Hasvik. De kunne komme med fly til Alta fra S\u00f8r\u00f8ya dagen etter. Han skulle hente meg hos min s\u00f8ster og kj\u00f8re meg til hotellet, hvor de skulle ta inn. Jeg var kommet for \u00e5 slappe av og ville helst ikke ta inn noen til forb\u00f8nn. Men han greide \u00e5 overtale meg. Dagen etter bad jeg for b\u00e5de foreldrene og ham selv, hotelleieren og hans frue. Foreldrene ble 90% helbredet for angina, og han selv ble helbredet for \u2013 hjulbeinthet\\! P\u00e5 denne turen hadde jeg ogs\u00e5 m\u00f8te i Karasjok, Lakselv og Kautokeino. Uforglemmelige m\u00f8ter med natur, samer og folk flest. Mange episoder fra disse m\u00f8tene sitter klistret til minnet.\n\n**Men det skulle** igjen g\u00e5 mange \u00e5r f\u00f8r jeg igjen kom tilbake til Finnmark for \u00e5 holde m\u00f8ter. I 1996 og 1998 talte jeg p\u00e5 m\u00f8ter i Kultursalen i Alta. I 1998 og 2000 hadde jeg m\u00f8tesereier i Honningsv\u00e5g. Og den 31. august til 1. september i fjor var jeg igjen tilbake i landsdelen. Da stod Vard\u00f8 for tur. Velferdshuset var sprengfullt. Rundt 70 gav til kjenne at de ville bli frelst. En rekke mirakler skjedde. Finnmark var \u00e5pent for evangeliet. Vard\u00f8-avisen \u00d8sthavet skrev positivt fra et av disse to spesielle m\u00f8tene. Journalisten ble imponert over det han s\u00e5 og h\u00f8rte. Norges minst evangeliserte fylke lengtet etter Jesus. Jeg h\u00f8rte ropet i mitt indre fra mennesker i n\u00f8d: \u00abKom til oss, forkynn evangeliet og be for oss som er syke, v\u00e6r s\u00e5 snill\\!\u00bb Vi m\u00e5tte dra tilbake. Sammen med min kone Solveig og v\u00e5re forkynnervenner og koordinatorer, Kristin og Frank H\u00e5vik, var vi tilbake i Finnmark 2. november i fjor. Da var turen kommet til B\u00e5tsfjord. Her \u00f8nsket et 30-talls mennesker \u00e5 bli frelst. Og Gud gjorde under. Neste dag stod Vads\u00f8 for tur. Samfunnshuset var fylt til siste stol. Her fikk jeg dele evangeliet med 400 \u00e5pne finnmarkinger. 60 gav til kjenne at de ville bli frelst. Ogs\u00e5 her r\u00f8rte Gud ved syke legemer. Hvorfor skal noen h\u00f8re evangeliet p\u00e5 n\u00e6rt hold tusen ganger, mens andre bare har noen f\u00e5 muligheter til \u00e5 stifte bekjentskap med de gode nyhetene? I Guds rike er det urettferdig fordeling av godene. Lengselen etter Finnmark brente i mitt hjerte. Vi m\u00e5tte tilbake. Fra i mars i \u00e5r har vi bes\u00f8kt Lakselv (2. mars), Kautokeino (30. mars), Karasjok (5. april), Hammerfest (6. april), \u00d8ksfjord (10.\u201311. mai), Burfjord i Nord-Troms (24. mai) og \u00d8ksfjord (25. mai). P\u00e5 disse m\u00f8tene har langt over 400 gitt til kjenne at de ville bli frelst. Noen er tatt inn i bibelgrupper, g\u00e5r p\u00e5 m\u00f8ter i Statskirken, hos pinsevennene eller i Metodistkirken i Hammerfest.\n\n**Vi gir stor honn\u00f8r** til avisene i landsdelen. De har skildret m\u00f8tene p\u00e5 en positiv m\u00e5te: Finnmark Dagblad (i alt fem sider\\!), Finnmarken, Framtid i Nord og Altaposten. Dessuten har Sameradioen og Samisk TV (fjernsynssending over hele Norge og Nordkalotten) sendt bruddstykker fra m\u00f8tene.\n\n**Takk for forb\u00f8nn** og \u00f8konomisk st\u00f8tte til v\u00e5r misjon i nord\\! Her er utgiftene st\u00f8rre enn inntektene.\n\n**Vi blir aldri ferdig** med Finnmark. I slutten av august og september er vi tilbake igjen med flere helbredelsesm\u00f8ter (Talvik, Hasvik, Hav\u00f8ysund og Storslett i Troms). Se m\u00f8tesiden. Guds ild vil fortsette \u00e5 falle over Finnmark\\!\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "78f73065-ec7a-4fa4-8347-2bd783e759f8"} +{"url": "http://vaer.blogg.no/1486391227_hytrykk_over_skandinavia_og_stormsenter_i_vest_gir_ekstremt_hye_temperaturer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00068.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:09:37Z", "text": "# \n\n# H\u0159ytrykk over Skandinavia og stormsenter i vest gir ekstremt h\u0159ye temperaturer\n\n06.02.2017 | 15:27 kommentarer\n\n***Et solid h\u0159ytrykk \u0159st for Skandinavia og et kraftig stormsenter n\u0107r Island sender milde s\u0159rvestlige vinder fra Atlanteren og nord\u0159stover til Svalbard.***\n\nDette har resultert i ekstremt h\u0159ye temperaturer over Svalbard det siste d\u0159gnet. Allerede s\u0159ndag\u00a0steig temperaturen til rundt 4-5 grader p\u013a Svalbard lufthavn, og mandag er det fremdeles like mildt. Dermed ligger temperaturen hele 20 grader over det som er normalt p\u013a denne tiden av \u013aret.\n\nDe neste dagene oprettholdes s\u0159rvestlige milde vinder og temperaturer rundt 3-5 grader. Ikke f\u0159r mandag i neste uke vil nordvestlige vinder gi synkende temperaturer.\n\nBildet under viser de milde luftmassene vest for oss, stormsenteret i s\u0159rvest og h\u0159ytrykket med kald luft \u0159st for oss mandag.\n\n\n\nVest-Finnmark og Troms blir ogs\u013a delvis p\u013avirket av disse milde s\u0159rvestlige vindene denne uken. Mandag er det rundt 2 minusgrader til 2 plussgrader i ytre str\u0159k fra Vester\u013alen og nordover til Vest-Finnmark, noe som er mildt for \u013arstiden. Temperaturen synker litt de n\u0107rmeste dagene, men det holder seg relativt mildt i Vest-Finnmark og Troms med kun noen f\u013a minusgrader.\n\nSamtidig synker temperaturen betydelig flere steder i S\u0159r-Norge, s\u0107rlig i de indre str\u0159kene av Tr\u0159ndelag og nord p\u013a \u0158stlandet som f\u013ar tosifret minusgrader grunnet kald luft fra Russland som trekkes vestover. Minusgrader ventes det ogs\u013a i de ytre str\u0159kene, noe som betyr at hele fastlandet f\u013ar bl\u013a grader de kommende dagene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b30b0389-2523-4f30-bb1a-53434df8dfef"} +{"url": "https://ung3null.wordpress.com/2011/04/01/evaluering/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00484.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:03Z", "text": "## Evaluering\n\nPosted on april 1, 2011 by Anita Hvarnes Evensen\n\nUng 3.0 er slutt for denne gang og evalueringer er sendt ut til alle deltakerne p\u00e5 epost. Vi setter stor pris p\u00e5 at dere tar dere tid til \u00e5 fylle ut evalueringen\\! Det har allerede kommet inn mange tilbakemeldinger og det er nyttig i vurderingen av en evt ny Ung 3.0-konferanse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19fb8f83-331b-49f9-929b-ed5573f709bc"} +{"url": "http://www.okokrim.no/miljokrim/nor/tidligere-utgaver/2_august_2013/artikler/foretaksstraff", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00484.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:29:33Z", "text": "# Gasslekkasje ga foretaksstraff p\u00e5 30 millioner\n\n**Den 19. mai 2010 oppsto en trykkendring i en br\u00f8nn p\u00e5 oljeplattformen Gullfaks C. Dette resulterte i at det i to omganger kom gass opp p\u00e5 plattformen og 89 arbeidere ble evakuert.**\n\n\n\n***Tekst: f\u00f8rstestatsadvokat Harald L. Gr\u00f8nlien, Rogaland statsadvokatembeter / firstname.lastname@example.org\u00a0 // Foto: \u00d8yvind Hagen, Statoil ASA***\n\nBoringen ble p\u00e5begynt i desember 2009 i et sidesteg til en tidligere gjenplugget br\u00f8nn, og n\u00e5dde sitt endelige dyp (totalt 4800 meter)18. mai 2010. Den 19. mai 2010 oppstod det en trykkendring i br\u00f8nnen som f\u00f8lge av hull i f\u00f4ringsr\u00f8ret som f\u00f8rte til tap av borev\u00e6ske (slam) til formasjonen rundt. Hydrokarboner str\u00f8mmet inn i br\u00f8nnen, og det kom i to omganger gass opp p\u00e5 plattformen. 89 arbeidere ble evakuert. Mange ble igjen for \u00e5 f\u00e5 kontroll over br\u00f8nnen. Avpakning av l\u00f8smasser, eller borekaks, rundt foringsr\u00f8ret tettet br\u00f8nnen og begrenset en videre innstr\u00f8mning av hydrokarboner til br\u00f8nnen. Br\u00f8nnbarrierer ble reetablert med sementplugger. F\u00f8rst 14. juli 2010 ble produksjonen gjenopptatt p\u00e5 plattformen. Den lange produksjonsstansen medf\u00f8rte store inntektstap for rettighetshaverne, deriblant Statoil.\n\n## Granskning og tilsyn\n\nStatoils interne granskningsrapport av 4. november 2010 konkluderte med at mange forskrifter og regler var brutt. Petroleumstilsynet (Ptil) utf\u00f8rte i oktober 2010 tilsyn med Statoils planlegging av br\u00f8nnen. I en revisjonsrapport fra Ptil som ble fremlagt i siste del av november 2010, ble det konkludert med at det var p\u00e5vist alvorlige mangler ved Statoils planlegging av br\u00f8nn C-06A. Dette omfatter en rekke avvik fra bestemmelser i petroleumsloven og forskrifter hjemlet i den.\n\n## Politietterforsking\n\nLike i etterkant av Ptils fremleggelse av revisjonsrapporten ble det avholdt m\u00f8te mellom Ptil, Rogaland politidistrikt og Rogaland statsadvokatembeter. Det ble samme dag besluttet politietterforsking av hendelsen. En omfattende politietterforsking underbygget ulike regelovertredelser.\n\n## Forelegg\n\nRogaland statsadvokatembeter utferdiget 20. mars 2013 et forelegg mot Statoil Petroleum AS for ulike overtredelser av petroleumsloven \u00a7 10-17 f\u00f8rste straffealternativ og forskrift om styring i petroleumsvirksomheten (styringsforskriften) i perioden 2008 til 19. mai 2010.\n\nForelegget gjelder:\n\n - mangler ved beslutningsgrunnlag under planlegging og boring. Problemstillinger vedr\u00f8rende helse, milj\u00f8 og sikkerhet ble ikke tilstrekkelig belyst ang\u00e5ende br\u00f8nnens kompleksitet og vanskegrad. Analysene/vurderingene ga ikke det n\u00f8dvendige beslutningsgrunnlaget for \u00e5 ivareta helse, milj\u00f8 og sikkerhet\n - manglende bruk av tilstrekkelig kompetanse under planleggingen og ved gjennomf\u00f8ring av risikoanalyser av boreoperasjonen\n - utilstrekkelig planlegging av boring (Det ble brukt en boremetode som ikke var en standard operasjon.)\n\nBoten ble satt til 30 millioner kroner. Ved fastsettelse av botens st\u00f8rrelse ble det tatt hensyn til den tid som hadde g\u00e5tt siden hendelsen. Det var ikke grunnlag for straff mot enkeltpersoner. Statoil Petroleum AS vedtok forelegget 29. mai 2013.\n\n## Gullfaksfeltet\n\n - Gullfaksfeltet er for mange ensbetydende med starten p\u00e5 Norges oljeeventyr, og ble utbygd p\u00e5 80-tallet.\n - Gullfaks C er en av tre oljeplattformer p\u00e5 Gullfaksfeltet i den nordlige delen av Nordsj\u00f8en. Plattformen er en kombinert bore-, produksjons- og boligplattform, og er bygget av betong og satt ned p\u00e5 217 meter vanndyp. Gullfaks var det f\u00f8rste feltet som ble utbygd med kun norske rettighetshavere. Det var f\u00f8rste gang et norsk selskap (Statoil) sto for utbygging og drift.\n - Operat\u00f8r for feltet er Statoil Petroleum AS. Det utvinnes b\u00e5de olje og gass. Produksjonsstart p\u00e5 feltet var i 1986. Gullfaks C startet produksjon i 1989. Oljen som produseres lastes via b\u00f8yer til tankskip p\u00e5 feltet. Gassen blir transportert i r\u00f8rledning til gassanlegget p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8 i Rogaland. Utvinningsgraden p\u00e5 Gullfaks er 59 prosent, men m\u00e5let er i f\u00f8lge Statoil \u00e5 \u00f8ke denne til 62 prosent. Blant tiltakene for \u00f8kt utvinning inng\u00e5r boring av horisontale og langtrekkende br\u00f8nner.\n\n \nSist oppdatert 03/09/2013 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d46e54be-b2cd-4143-9f56-d137e4d81e17"} +{"url": "http://docplayer.me/938431-Utdanning-norsk-ekspertise-pa-gassernes-premisser-stavanger-og-antsirabe-kommunesamarbeid-pa-flere-plan.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:47:30Z", "text": "2 Organ for Vennskapsforeningen Norge - Madagaskar (VNM) styret i vnm l e d e r \u00d8yvind Dahl REDAKT\u00d8REN HAR ORDET Fransk for franskmenn - og alle andre? e-p o s t \u00f8vrige styremedlemmer Kai-Arne Schie (nestleder), Marit J. Bakke (sekret\u00e6r), Reidar F. Sivertsen (kasserer), Heri Ramampiaro (webmaster), Sidonie Hansen (styremedlem), Mona Nordstrand (1. vara), Ellen Lilleeng (2. vara). Vennskapsforeningen er ikke ansvarlig for innholdet i bladet; dette er redakt\u00f8rens ansvar. r e d a k t \u00f8 r Linn Krogh Hansen e-po s t t l f f o r m g i v i n g Anita R. Hetland ARI Design f o t o fo r s i d e \u00d8rjan Krogh Hansen 12 \u00e5r gamle Laurence ved skolen i Ifaty vant en lokal tegnekonkurranse i f o t o ba k s i d e Linn Krogh Hansen Olav Stav og Bj\u00f8rg Tysdal Moe i Antsirabe, Bladet er utgitt med st\u00f8tte fra NORAD ISSN For et par uker siden var jeg p\u00e5 b\u00e5tmesse i Paris i forbindelse med jobben. Salon Nautique er en \u00e5rlig begivenhet som varer i ti dager og som regnes som en av de st\u00f8rste og viktigste innend\u00f8rs b\u00e5tmessene i Europa. Nytt av \u00e5ret var en stor, flott fotoutstilling med bilder fra alle verdens kystomr\u00e5der (deriblant to fra Ifaty, Madagaskar). Fokus var klimatrusselen og hva som vil skje med havog kystomr\u00e5dene hvis vi ikke skjerper oss. Ved siden av fotografiene besto utstillingen av plakater med informasjon. P\u00e5 \u00e8n plakat ga franskmennene uttrykk for bekymring over undervisningen i den franske skolen. For som det sto p\u00e5 en av plakatene; I l\u00f8pet av de f\u00f8rste \u00e5rene i grunnskolen l\u00e6rer barna en god del om grunnleggende milj\u00f8vern, naturens kretsl\u00f8p og hvordan ting henger sammen. Men hva skjer n\u00e5r de kommer p\u00e5 ungdomsskole, videreg\u00e5ende og h\u00f8yskole? Undervisning om hvordan neste generasjon m\u00e5 l\u00e6re \u00e5 ta vare p\u00e5 naturen og havet er mer eller mindre frav\u00e6rende p\u00e5 de h\u00f8yere klassetrinnene. Dette m\u00e5 vi gj\u00f8re noe med, vi kan ikke godta av barna v\u00e5re ikke vet noe om hvilke trusler som omgir de franske kystomr\u00e5dene. Jeg kjenner for lite til det franske undervisningssystemet til \u00e5 kunne verken kritisere eller rose det. Men bekymringene viser at trikolornasjonen har tatt frem lupen for \u00e5 se n\u00f8yere p\u00e5 nytten av hva podene l\u00e6rer i skolen. Dessverre sto all denne informasjonen kun p\u00e5 fransk. Personer som ikke forst\u00e5r det franske spr\u00e5ket vil derfor ikke f\u00e5 med seg franskmennenes selvkritikk p\u00e5 dette omr\u00e5det. Og p\u00e5 denne b\u00e5tmessen i Porte de Versailles var det mange utlendinger. For \u00f8vrig, men selvsagt ikke overraskende, var det meste av informasjon om de nye b\u00e5tene og alle de naturvennlige produksjonsmetodene ogs\u00e5 kun p\u00e5 fransk. Men, dette var n\u00e5 en gang i Frankrike. Det er interessant i denne sammenhengen at det franske skolesystemet og pensumplanene, som franskmennene i Paris alts\u00e5 avsl\u00f8rer en aldri s\u00e5 liten skepsis til, fortsatt dominerer den gassiske skolen, nesten 50 \u00e5r etter at koloniherrene flagget ut. Da vennskapsforeningens Osloavdeling i h\u00f8st hadde bes\u00f8k av Ragnhild Meisfjord fra Norad og Vibeke Thue fra Utdanningsdirektoratet fikk vi h\u00f8re om et skolesystem som ikke var tilrettelagt for den gassiske hverdagen og samfunnet, men som fortsatt fulgte det franske systemet. At l\u00e6rerne som underviser ikke en gang selv behersker fransk er ikke s\u00e5 n\u00f8ye. Den st\u00f8rste forskjellen mellom undervisningen i Frankrike og p\u00e5 Madagaskar er at undervisningssystemet i Frankrike er blitt fornyet og oppgradert flere ganger, det har det ikke blitt p\u00e5 Madagaskar. Det er da en fattig tr\u00f8st at utdanning er blant satsingsomr\u00e5dene for norsk bistand p\u00e5 Madagaskar, og et av m\u00e5lene er nettopp at skolen skal tilpasses lokalsamfunnene og at barna skal f\u00e5 tilbake spr\u00e5ket sitt p\u00e5 heltid,- ogs\u00e5 i skolen. For n\u00e5r franskmennene selv ikke er helt forn\u00f8yd med l\u00e6replanen i dagens skole, hvordan kan man da forvente at gasserne skal dra nytte av det samme l\u00e6resystemet? Redaksjonen \u00f8nsker med dette alle Madagaskarvenner en fredelig juleh\u00f8ytid og et godt nytt \u00e5r\\! Linn Krogh Hansen\n\n\n\n4 Kommunesamarbeid for et bedre milj\u00f8 - M\u00e5ten vi reagerer p\u00e5 deres fattigdom og de reagerer p\u00e5 v\u00e5r rikdom synliggj\u00f8r hverandres livsstil og utfordringer i hverdagen for begge parter, understreker Stavangers varaordf\u00f8rer Bj\u00f8rg Tysdal Moe. Som et ledd i vennskapssamarbeidet mellom Stavanger og Antsirabe bes\u00f8kte en gassisk delegasjon Stavanger i sommer. Gasserne ble sjokkerte over hva de fant p\u00e5 s\u00f8ppelfyllinga i oljebyen. Tekst: Linn Krogh Hansen Foto: Stavanger kommune Hensikten med bes\u00f8ket var markering av Verdens milj\u00f8dag, og utveksling av felles erfaringer innen arbeidet for \u00e5 f\u00e5 et bedre milj\u00f8 i begge byene. Gjestef\u00f8lget besto av ordf\u00f8rer i Antsirabe, Olga Ramalason, hennes mann Lanto, Lina - en representant fra den gassiske milj\u00f8organisasjonen Gr\u00f8nn Hverdag, samt rektor og to elever fra Farimbona skole i Antsirabe. Vertskap i Stavanger var vennskapskolen Tastaveden skole. Utgangspunktet for Vennskapsbes\u00f8ket var \u00e5 markere Verdens milj\u00f8dag sammen med den gassiske vennskapsbyen og en palestinsk vennskapsby. Varaordf\u00f8rer Bj\u00f8rg Tysdal Moe forteller at det er viktig \u00e5 knytte de store milj\u00f8utfordringene vi st\u00e5r overfor opp mot en global sammenheng. \u00c5 invitere folk fra vennskapsbyene p\u00e5 Madagaskar og i Palestina er derfor et ledd i dette arbeidet. Sjokkert over norske avfallsplasser De gassiske gjestene fikk blant annet v\u00e6re med p\u00e5 utflukt til en norsk avfallsplass. I utgangspunktet ikke s\u00e5 spennende for oss nordmenn, men gasserne fikk sjokk, forteller Tysdal Moe. - Rektor fra Antsirabe ble mildt sagt sjokkert over det hun fant p\u00e5 fyllingen av sykler, symaskiner og mobiltelefoner. Massevis av gjenstander i mer eller mindre brukbar stand eller som enkelt kunne repareres og brukes. For gasserne, som knapt nok har r\u00e5d til en sykkel og m\u00e5 spare i \u00e5revis for \u00e5 kj\u00f8pe en symaskin var det sjokkerende \u00e5 se hva vi nordmenn kaster fra oss av ting som de gjerne skulle kunnet ta med seg hjem og brukt selv eller gitt til trengende. Dette er motpolene til deres egen fat- Varaordf\u00f8rer Bj\u00f8rg Tysdal Moe i samtale med to elever fra Farimbona 4\n\n\n\n5 Rektor Olga sammen med to elver fra Farimbona og en l\u00e6rer fra Tastaveden skole. Varaordf\u00f8rer Bj\u00f8rg Tysdal Moe viser ordf\u00f8rer Olga hva som kastes p\u00e5 norske s\u00f8ppeldynger. tigdom, som Stavanger-folkene reagerer p\u00e5 n\u00e5r de er der nede. Begge byene st\u00e5r overfor en stor milj\u00f8messig utfordring, p\u00e5 hver sin m\u00e5te. - For at Stavanger skal ta sin del av klimautfordringen m\u00e5 vi kunne samarbeide med byer som Antsirabe. M\u00e5ten vi reagerer p\u00e5 deres fattigdom og de reagerer p\u00e5 v\u00e5r rikdom synliggj\u00f8r hverandres livsstil og utfordringer i hverdagen for begge parter, noe som er grunnleggende for \u00e5 kunne l\u00e6re av hverandre og sammen arbeide om et bedre milj\u00f8 p\u00e5 globalt plan. Internasjonalt fokus Det er viktig \u00e5 f\u00e5 det internasjonale fokuset inn i hverdagen v\u00e5r og at folkene fra Antsirabe ser hvordan vi jobber med \u00e5 f\u00e5 rent vann, kildesortering og godt styresett. Og naturligvis vise versa. - Hvis ikke CO2-utslippene reduseres betraktelig vil det medf\u00f8re at vi i Vest- Norge f\u00e5r enda mer regn, mens gasserne f\u00e5r enda mer sol og t\u00f8rke. Dette er det ingen av oss som trenger\\! Stavanger kommune betaler n\u00e5 klimakvoter for sine ansattes flyturer og pengene g\u00e5r til treplanting i Antsirabe. Varaordf\u00f8rer Tysdal Moe \u00f8nsker etter hvert \u00e5 f\u00e5 flere n\u00e6ringslivsakt\u00f8rer i oljebyen til \u00e5 bli med p\u00e5 dette prosjektet. Sm\u00e5 ressurser til stor nytte Samarbeidet mellom Antsirabe og Stavanger er et ledd i Municipal Internasjonal Cooperation (MIC), som administreres av Kommunesamarbeidet (KS) med st\u00f8tte fra Norad. Til sammen er det inng\u00e5tt vennskapsavtaler mellom ti norske og ti afrikanske kommuner. Alle m\u00f8tes til utveksling av erfaringer med jevne mellomrom. Samtidig som man f\u00e5r muligheten til \u00e5 l\u00e6re av hverandre, dannes det ogs\u00e5 interne nettverk mellom de afrikanske kommunene. P\u00e5 denne m\u00e5ten bidrar norsk bistand indirekte til nye kunnskapsnettverk og vennskapsnettverk utover dem man st\u00f8tter direkte. B\u00e5de skoler, idrettslag og menigheter danner vennskap og relasjoner med lokale tilsvarende grupper. P\u00e5 den m\u00e5ten l\u00e6rer de hvordan man driver tilsvarende klubb-, skole, - eller foreningsarbeid i en helt annerledes kultur og under andre sosiale forhold enn hjemme. Blant annet samler en idrettssklubb i Stavanger n\u00e5 inn penger til klubbhus for en fotballklubb i Antsirabe. 5\n\n\n\n6 Solastranden; Norges flotteste sandstrand, ble naturligvis ogs\u00e5 avlagt et bes\u00f8k. Skoler i Stavanger og Antsirabe knytter vennskapsb\u00e5nd Tre skoler i Stavanger og tre skoler i Antsirabe har n\u00e5 inng\u00e5tt samarbeid. Madagaskarforum har bes\u00f8kt alle de tre skolene og h\u00f8rt om deres erfaringer og forventninger s\u00e5 langt. Tekst: John Magnus Nygaard foto: privat Den siste skolen som har inng\u00e5tt samarbeid er Sunde barneskole i Madla. Vi snakket med Inger S\u00f8renes, inspekt\u00f8r p\u00e5 skolen og ogs\u00e5 sv\u00e6rt aktiv i samarbeidet med skolen La Joie i Antsirabe. Sunde skole er en barneskole med trinnene f\u00f8rste til syvende klasse og ligger p\u00e5 Sunde i Madla ved Stavanger. \u00c5ret 2004/05 ble Sunde skole sertifisert som s\u00e5kalt Gr\u00f8nn skole. - V\u00e5ren 2005 deltok skolen p\u00e5 Ung Agenda, og foresatte fra skolen var vertskapsfamilier for barn som deltok p\u00e5 konferansen. Samme \u00e5r var en av l\u00e6rerne fra skolen p\u00e5 privat reise til Madagaskar. Hun fikk bli med fredskorpsarbeidere fra Stavanger kommune rundt omkring i Antsirabe. I denne forbindelsen bes\u00f8kte hun skolen La Joie, som ogs\u00e5 er en Gr\u00f8nn skole. Slik 6 oppstod kontakten mellom Sunde skole og La Joie, forteller skoleinspekt\u00f8r S\u00f8renes. Hensikten er \u00e5 bli bedre kjent med en annen kultur og utveksle erfaringer omkring milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l. Fotoutstilling - Vi startet med at en klasse p\u00e5 sjette trinn skrev brev p\u00e5 engelsk til elever p\u00e5 La Joie. Videre sendte vi ned et engangskamera og barna fikk i oppgave \u00e5 fotografere mest mulig av dagliglivet, hjemme og p\u00e5 skolen. Elever fra Sunde fikk samme oppgave og det endte opp i en fotoutstilling p\u00e5 skolen som viste b\u00e5de likheter og forskjeller i levem\u00e5te i de to landene. Bildene ble ogs\u00e5 sendt til Madagaskar. Antsirabe-bes\u00f8k p\u00e5 godt og ondt I mars 2007 reiste fire l\u00e6rere og fire elever fra Sunde skole til Antsirabe. Det ble en reise p\u00e5 godt og vondt. Vi m\u00f8tte stor gjestfrihet og mange glade mennesker, men s\u00e5 ogs\u00e5 mye fattigdom og elendighet. - Vi fikk en fantastisk mottakelse p\u00e5 skolen, og vi ble overveldet over \u00e5 se hva de hadde stelt i stand for oss, forteller S\u00f8renes. Gjestene fikk sitte i et spesiallaget overbygg som skjermet for sola, mens elevene som opptr\u00e5dte for oss sto i solsteiken i flere timer. Noe av det som gjorde mest inntrykk p\u00e5 elevene fra Sunde var nok \u00e5 m\u00f8te fattigdommen p\u00e5 n\u00e6rt hold. Barna som tigget etter br\u00f8dsmuler p\u00e5 gata og str\u00e5lte av takknemlighet for det de fikk.\n\n\n\n7 Trenger bedre datautstyr - Etter hjemkomsten hadde vi en Madagaskar-dag p\u00e5 skolen hvor vi gjennom musikk, sang, mat og fakta formidlet noe av det vi hadde opplevd til resten av skolens elever og l\u00e6rere. Vi har ogs\u00e5 lagt ut informasjon om Madagaskar p\u00e5 skolens hjemmeside. - Hvilke planer har dere for det videre samarbeidet? - For at samarbeidet skal utvikle seg, trenger vi en tettere og bedre kommunikasjon. Slik som det er n\u00e5, er vi avhengige av at noen fysisk tar med seg brev til skolen. Dette er veldig lite tilfredsstillende. Vi ser at La Joie trenger bedre datautstyr. Vi \u00f8nsker sterkt at vi p\u00e5 en eller annen m\u00e5te kan gj\u00f8re dette mulig. I tillegg h\u00e5per vi at noen fra La Joie f\u00e5r delta p\u00e5 den store milj\u00f8konferansen Tunza i Stavanger v\u00e5ren Til denne konferansen kommer det 1000 barn fra mange land. Den andre skolen er en ungdomsskole, Tastaveden ungdomsskole, som ligger i Tasta bydel. Vi snakket med l\u00e6rer Magnar Helgeland som er ansvarlig for samarbeidet med skolen i Antsirabe. Dessuten har han v\u00e6rt misjon\u00e6r p\u00e5 Madagaskar og snakker gassisk. Rektor Hanitra Raheliarisoa ved Farimbona skole var i Stavanger i anledning milj\u00f8-konferansen Ung Agenda i Hun hadde blant annet m\u00f8te med varaordf\u00f8rer Bj\u00f8rg Tysdal Moe i Stavanger kommune og ytret der \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 en samarbeidsskole i Stavanger. - Jeg ble spurt om Tastaveden kunne tenke seg \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 et slikt samarbeid. Det sa vi ja til og det ble utarbeidet et forslag til m\u00e5l for et slikt samarbeid og det ble sendt til Farimbona for \u00e5 h\u00f8re om de kunne v\u00e6re interessert. Det var de og slik var det ble opprettet et formelt samarbeid, forteller Helgeland. Farimbona er en privat skole og eies og drives av menighetene i den lutherske kirken i Antsirabe og omliggende prostier. Skolen har ca elever fra 1. til 12. klasse Tredelt m\u00e5l For det f\u00f8rste skal elevene skal f\u00e5 kunnskap om de utfordringene b\u00e5de Nord, men s\u00e6rlig S\u00f8r st\u00e5r overfor. Elevene p\u00e5 Tastaveden skole skal f\u00e5 kunnskap om Madagaskar generelt og om Antsirabe og forholdene der spesielt. De skal ogs\u00e5 f\u00e5 kunnskap om forholdene for ungdom i Antsirabe og p\u00e5 Madagaskar. Elever p\u00e5 Farimbona skole skal f\u00e5 den samme kunnskapen om Norge generelt og om Stavanger spesielt. - Vi skal med andre ord l\u00e6re om og av hverandre, forklarer Helgeland. For det andre f\u00e5r elevene bruke fremmedspr\u00e5k. Vi har allerede sett at spr\u00e5ket vil bli en utfordring. I kontakten mellom elevene p\u00e5 de to skolene er det \u00f8nskelig at det kommuniseres p\u00e5 engelsk. Ikke alle de gassiske elevene kan godt nok engelsk til \u00e5 kommunisere p\u00e5 dette spr\u00e5ket. De gassiske elevene er derimot flinke i fransk, mens de fleste av v\u00e5re elever enten ikke har fransk eller de kan ikke nok til \u00e5 kunne kommunisere. I kontakten mellom de to skolene brukes gassisk, fransk eller engelsk. I l\u00f8pet av de siste ti \u00e5rene er engelsk blitt viktigere og viktigere p\u00e5 Madagaskar og motivasjonen til de gassiske elevene for \u00e5 l\u00e6re engelsk er sv\u00e6rt stor. Det tredje m\u00e5let er \u00e5 oppn\u00e5 personlig kontakt. \u00c9n elev, Synne, og to l\u00e6rere bes\u00f8kte Farimbona i oktober Det skulle v\u00e6rt to elever, men \u00e9n m\u00e5tte trekke seg rett f\u00f8r avreise. Mottakelsen p\u00e5 skolen var imponerende, med nasjonalsanger og hilsener. Synne fikk faddere og ble med dem for \u00e5 se byen og livet der og var dessuten med dem til Andraikiba, et rekreasjonsomr\u00e5de utenfor Antsirabe. Vi var ogs\u00e5 med p\u00e5 engelskundervisningen. Det ble opprettet kontakt mellom to elevgrupper p\u00e5 Farimbona og Tastaveden. P\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 Tastaveden skole. Bes\u00f8ket b\u00e5de p\u00e5 Farimbona og p\u00e5 Tastaveden var sv\u00e6rt vellykket og s\u00e6rlig for Synne ble det en stor opplevelse. Stor avstand i velstand, levesett, skolemuligheter og kultur kom tydelig fram. Samtidig gjorde den oppriktige livsgleden og flittigheten hos de gassiske elevene stort inntrykk. M\u00f8tet med fattigdom og vanskelige forhold ble sterkt, samtidig som hun knyttet gode b\u00e5nd til et par av elevene p\u00e5 Farimbona skole. - I juni 2007 fikk vi gjenbes\u00f8k fra Farimbona. Rektor og to elever var hos oss ca. \u00e9n uke. De var med p\u00e5 Verdens Milj\u00f8dag, de var med i undervisningen og p\u00e5 aktiviteter p\u00e5 skolen.(les mer om dette i den f\u00f8rste artikkelen i bladet) V\u00e5re elever tok dem med bl.a. p\u00e5 bowling og grillfest, p\u00e5 Preikestolen og p\u00e5 Solastranden. Veien videre - Vi satser p\u00e5 \u00e5 bruke e-post, brev og lignende i kontakten mellom elevene, forteller l\u00e6rer Helgeland.- Det er imidlertid usikkert om det er mulig \u00e5 ha kontakt med skolen p\u00e5 Antsirabe via pr i dag. P\u00e5 sikt m\u00e5 det v\u00e6re ett av m\u00e5lene \u00e5 s\u00f8rge for at skolen p\u00e5 Antsirabe kan kommunisere via e- post og Internett. Det blir for tungvint med brev. Vi h\u00e5per at Farimbona snart vil f\u00e5 flere datamaskiner. Det vil gj\u00f8re samarbeidet enklere. Vi h\u00e5per ogs\u00e5 at det skal bli lettere \u00e5 bruke engelsk som kontaktspr\u00e5k. Hittil har vi knyttet mesteparten av kontakten mellom \u00e9n klasse p\u00e5 tiende trinn hos oss og \u00e9n p\u00e5 Farimbona skole. Vi h\u00e5per at vi kan fortsette dette samarbeidet videre neste h\u00f8st med en ny \u00e5ttende klasse. Den tredje skolen som har hatt vennskapssamarbeid med skole p\u00e5 Antsirabe er St. Olav videreg\u00e5ende skole. Det har den hatt med Lyc\u00e9e Andr\u00e9 Resampa siden I 2004 var to l\u00e6rere og fire elever fra vennskapsskolen p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 St. Olav og i 2006 var det gjensidig utveksling. N\u00e5 planlegges det ny utveksling i Vi har snakket med Alexander og Marianne, to av de aktive elevene i Madagaskar-gruppa p\u00e5 skolen. - Alexander og Marianne var ogs\u00e5 aktivt med under bes\u00f8ket av elever fra vennskapsskolen i N\u00e5 h\u00e5per de \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 utvekslingen i mars neste \u00e5r. - Hvorfor ble dere med i Madagaskargruppa? 7\n\n\n\n8 Det er kjekt \u00e5 m\u00f8te mennesker fra andre kulturer, \u00e5 l\u00e6re litt om andre kulturer, om hva de spiser og hva de gj\u00f8r i fritiden, forteller Alexander. For Marianne er hovedmotivasjonen at hun er interessert i \u00e5 se hvordan elever i andre land har det: - Jeg vil sammenligne med hvordan vi har det. Og Madagaskar h\u00f8res spennende ut. Det er s\u00e5 forskjellig fra v\u00e5rt land. Dessuten liker jeg sv\u00e6rt godt \u00e5 bli kjent med folk fra andre land. Varierende forventinger Om forventningene til elevutvekslingen sier Alexander at han gleder seg; - Jeg vet at Madagaskar er et interessant land \u00e5 bes\u00f8ke. Det er ikke s\u00e5 mange i Norge som har v\u00e6rt der. Jeg ser fram til \u00e5 bli kjent med andre og utforske landet og kulturen. Jeg tror ikke fattigdommen vil bli et s\u00e5 stort sjokk for meg. Jeg har v\u00e6rt i Peru. Der opplevde jeg stor fattigdom, men ogs\u00e5 livsglede. Alle, fra de yngste til de eldste var med p\u00e5 ulike aktiviteter. Jeg tror jeg kommer til \u00e5 oppleve det samme p\u00e5 Madagaskar. Marianne er mer usikker og mener det er vanskelig \u00e5 se for seg noe p\u00e5 forh\u00e5nd. - Vi h\u00f8rer lite om det som skjer p\u00e5 Madagaskar. Jeg l\u00e6rte mye om landet av elevene fra Madagaskar. Jeg tror jeg vil f\u00e5 mange sterke inntrykk. Jeg vil nok reagere s\u00e6rlig sterkt p\u00e5 fattigdommen og p\u00e5 tiggingen, selv om jeg allerede har sett dette i Thailand. Jeg tror reisen til Madagaskar vil gj\u00f8re noe med holdningene mine og sette ting i et nytt perspektiv. - Dere var begge aktivt med da skolen hadde bes\u00f8k i Hva var mest spennende og hva husker dere best? - Da hadde vi med oss gasserne i Siddishallen, fastsl\u00e5r Alexander. - Noen av dem hadde st\u00e5tt p\u00e5 rullesk\u00f8yter, men ingen hadde st\u00e5tt p\u00e5 vanlige sk\u00f8yter. De s\u00e5 ogs\u00e5 sn\u00f8 for f\u00f8rste gang. Det var ogs\u00e5 kjekt \u00e5 gj\u00f8re leker og spill sammen. Vi l\u00e6rte av dem og de av oss. Mange av aktivitetene var ganske like. I begynnelsen var det litt vanskelig \u00e5 f\u00e5 god kontakt. De fleste snakket ikke s\u00e6rlig engelsk og ikke mange av oss snakket fransk. Men etter hvert ble ikke spr\u00e5ket noen hindring, kontakten ble bedre og bedre og p\u00e5 slutten ble vi riktig gode venner. Marianne husker godt at jenta som bodde hos henne var interessert i \u00e5 vite mye og spurte mye om hva ungdommene i Stavanger drev med. - Det var kjekt. Det var litt vanskelig \u00e5 kommunisere p\u00e5 grunn av at hun ikke snakket godt engelsk og jeg ikke kan fransk. De var med p\u00e5 mange aktiviteter som de ikke hadde v\u00e6rt med p\u00e5 f\u00f8r, blant annet bowling. Fortsatt kontakt Alexander har regelmessig kontakt med to-tre av de som var med p\u00e5 utvekslingen via e-post. Mens Marianne har god kontakt med jenta som bodde hos henne. - Vi sender ofte e-post til hverandre, s\u00e6rlig i forbindelse med ferier, avslutter eleven ved St.Olav skole i Stavanger. Gjestene ble tatt med opp p\u00e5 Prekestolen. Renovasjonsbil til Antsirabe? Stavanger kommune har skiftet ut \u00e9n av renovasjonsbilene og vedtatt \u00e5 gi den til vennskapsbyen Antsirabe. Utfordringen blir n\u00e5 \u00e5 skaffe de kr ,- som trengs for \u00e5 frakte bilen til Antsirabe. Vennskapssamarbeidet mellom kommunene Stavanger og Antsirabe har som hovedform\u00e5l \u00e5 bidra til en b\u00e6rekraftig utvikling i de to kommunene. N\u00e5r det gjelder Antsirabe gjelder dette i s\u00e6rlig grad bydelen Ambohimena. Samarbeidet skal blant annet bidra til bedre helse- og levek\u00e5r for innbyggerne. Det er derfor bygd milj\u00f8stasjoner for avfallsinnsamling i Ambohimena. Hjemmekomposteringsutstyr er levert og oppl\u00e6ring av husholdningene i hjemmekompostering og bruk av hagearealene til \u00f8kologisk hagedyrking er gitt. Gjenvinning og gjenbruk av avfall er blitt tatt opp i nye n\u00e6ringsutviklingsprosjekter. N\u00e5 har alts\u00e5 Stavanger kommune vedtatt \u00e5 gi en av de gamle renovasjonsbilene i Stavanger til Antsirabe. Utfordringen er \u00e5 skaffe til frakt av bilen. Vennskapsbyforeningen Stavanger Antsirabe arbeider for \u00e5 fremme vennskap, forst\u00e5else og samarbeid mellom befolkningen, foreninger og lag i Antsirab\u00e9 og Stavanger. Derfor har Vennskapsbyforeningen Stavanger Antsirab\u00e9 tatt denne utfordringen, men vi kan ikke aleine greie \u00e5 skaffe de midlene som trengs. Vi har v\u00e6rt i kontakt med flere bedrifter og andre virksomheter i regionen og fra noen av dem har vi f\u00e5tt positivt svar, men vi er enn\u00e5 ikke kommet i m\u00e5l. Kunne du tenke deg \u00e5 bidra til at renovasjonsbilen kommer til Antsirab\u00e9? Da kan du betale inn det bel\u00f8pet du vil gi til foreningens konto: P\u00e5 forh\u00e5nd takk for din st\u00f8tte\\! Alle som bidrar vil f\u00e5 tilgang til regnskap for innsamlingen. Med vennlig hilsen John Magnus Nygaard leder mobil\n\n\n\n9 Nasjonaldag og et underlig sammentreff Det er l\u00f8rdag kveld og jeg sitter i et festpyntet lokale i sentrum av fredsbyen Geneve. Et par kvartaler unna er gatene fylt av festglade mennesker og musikken er \u00e5 h\u00f8re i hele byen. Det feires f\u00eate de la musique i den fransktalende byen. Her jeg sitter er musikken like h\u00f8y, men spr\u00e5ket har en annen melodi. Bordene er pyntet i r\u00f8dt, hvitt og gr\u00f8nt og girlanderne i samme farger kaster seg mellom galleriene. For et underlig sammentreff at jeg skulle f\u00e5 v\u00e6re med \u00e5 feire Madagaskars nasjonaldag her i Sveits... Tekst og foto: Christiane Marie \u00d8deg\u00e5rd Det hele startet i g\u00e5r ettermiddag... V\u00e5r gode portugisiske venn, Pedro Martins, hadde nettopp sluppet oss av i en sidegate n\u00e6r Jet d eau -en, det kjente landemerket til Geneve som er synlig fra flyvinduet lenge f\u00f8r du kan skjelne bygningene fra hverandre. Det var v\u00e5r andre dag p\u00e5 interrail og planen var \u00e5 nyte solen i en park. Eirik, min forlovede og turkompanjong, hadde glemt spenningsromanen sin i leiligheten til Pedro, s\u00e5 vi slentret inn i n\u00e6rmeste kiosk i h\u00e5p om \u00e5 finne et godt alternativ. Mens blikket glir langs magasinhyllene h\u00f8rer jeg lyden, ja nettopp Lyden, den lyden som f\u00e5r meg til \u00e5 f\u00f8le at her h\u00f8rer jeg hjemme, her er jeg velkommen, -selv om jeg ikke forst\u00e5r et kvekk av det som blir sagt. En melodi av ord som roet meg ned som spedbarn n\u00e5r mine foreldre hadde hyret barnevakt. Melodien som gav trygghet og en lun f\u00f8lelse under de lange talene i kirka p\u00e5 Ambatovinaky. Hjernen jobber febrilsk f\u00f8r jeg f\u00e5r lokalisert \u00e5rsaken til den varme f\u00f8lelsen som sprer seg i meg. Da kan jeg ikke dy meg og sier med glimt i \u00f8yet malagasy anao? (gassisk du?) til mannen bak disken. Smilet vokser i ansiktet p\u00e5 den unge mannen og avsl\u00f8rer en lang rekke hvite tenner f\u00f8r det flommer over av uforst\u00e5elige sp\u00f8rsm\u00e5l ut av munnen p\u00e5 ham. Jeg m\u00e5 sl\u00e5 over p\u00e5 fransk, men vi f\u00e5r likevel en hyggelig samtale f\u00f8r vi tusler videre ut i sola med magasinet TIME under armen og med invitasjon til \u00e5 delta p\u00e5 dagens store feiring av Madagaskars nasjonaldag. Jeg ser rundt meg, det kryr av mennesker og spennende lukter. For anledningen er det disket opp med retter fra alle Madagaskars hj\u00f8rner. Jeg ser p\u00e5 menneskene, noen er som meg, andre er veldig forskjellige. Det er tydelig at byens gassiske befolkning ikke er en homogen gruppe. Her er nonner med skautene sine, ten\u00e5ringsgutter kledd i siste mote, langbente jenter i korte skj\u00f8rter og innimellom ser du noen av de tradisjonelle salovaene og de typiske flettede knutene i nakken. Ved inngangen har ulike grupper og foreninger stand og her er alt fra salg av tradisjonelle flettede kurver og broderte duker, til presentasjon av \u00f8koturisme, moderne kunst, og gr\u00fcndere som benytter solenergi til \u00e5 koke vary (ris) p\u00e5 en moderne versjon av fataperaen (kullbasert stormkj\u00f8kken). Jeg ser meg om etter Eirik, p\u00e5 tross av menneskemengden er det lett \u00e5 finne den h\u00f8ye lyse luggen hans blant alle gasserne og sveitsgasserne. Eirik er nok mer opptatt av maten tenker jeg og f\u00e5r bekreftet tankene mine n\u00e5r jeg ser en overfylt tallerken med alle slags delikatesser under det skyldbevisste smilet hans. Det underlige sammentreffet har gitt oss en innholdsrik dag. Et inntrykk stikker likevel fram. Det har v\u00e6rt holdt gudstjeneste, p\u00e5 fransk, men med gassiske sanger. Prominente gjester har holdt sine taler og tiden er inne for \u00e5 markere det vi alle er samlet her for... Det spilles opp til nasjonalsangen. Hele forsamlingen reiser seg idet bannere med gassiske flagg heises sakte opp til lyden av Ry Tanindrazanay Malala O. Jeg snur meg og ser p\u00e5 Eirik. H\u00e5rene har reist seg p\u00e5 armene hans. Han smiler og t\u00f8rker forsiktig bort en enslig t\u00e5re som triller nedover det r\u00f8de kinnet mitt. Det er Madagaskars frigj\u00f8ringsdag og vi f\u00e5r lov \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 feire. Slik kan alts\u00e5 tilfeldighetene gi oss underlige sammentreff Feiring av den gassiske nasjonaldagen 9\n\n\n\n10 Utbyttet av oppl\u00e6ringen har hittil v\u00e6rt p\u00e5 langt n\u00e6r s\u00e5 godt som man \u00f8nsker, noe som skyldes at skolen er d\u00e5rlig tilpasset gassernes behov og samfunn. Utdanningsreformen p\u00e5 Madagaskar: Norges rolle i utvikling av skolen Norge har blitt bedt om faglig samarbeid om omforming av undervisningsspr\u00e5kpolitikken og utvikling av strategi for l\u00e6rerutdanning p\u00e5 Madagaskar. Det er viktig at givere til utdanningssystemet kjenner sin plass og bidrar til \u00e5 harmonisere og forenkle prosedyrer rundt bistanden, presiserer Ragnhild Meisfjord i Norad. Tekst og foto: Linn Krogh Hansen Vennskapsforeningens Osloavdeling hadde i slutten av oktober bes\u00f8k av Vibeke Thue fra Utdanningsdirektoratet og Ragnhild Meisfjord fra Norad i forbindelse med foreningens m\u00f8te i KFUM-huset. De rundt 25 fremm\u00f8tte fikk et interessant foredrag om situasjonen p\u00e5 utdanningsomr\u00e5det p\u00e5 Madagaskar og norsk samarbeid og bistand innen utdanning. Kulturelt etterslep I dag g\u00e5r om lag tre og en halv million gassiske barn i fem\u00e5rig grunnskole, 10 mens rundt \u00e9n million barn ikke g\u00e5r p\u00e5 skole i det hele tatt. Av de som begynner, er det knappe halvparten som fullf\u00f8rer grunnskolen. - En av hovedutfordringene for utdanningsmyndighetene p\u00e5 Madagaskar er at alle barn skal begynne p\u00e5 skolen, at de fullf\u00f8rer og at innholdet i oppl\u00e6ringen holder god kvalitet slik at l\u00e6ringsutbyttet forbedres, sier Meisfjord og Thue. Den gassiske skolen kjennetegnes fortsatt av franskmennenes historiske n\u00e6rv\u00e6r gjennom skolekalenderen, innholdet i l\u00e6rerb\u00f8kene og spr\u00e5ket. I Frankrike er fransk l\u00e6replan tilpasset franske barns virkelighet og l\u00e6ringsbehov. P\u00e5 Madagaskar har l\u00e6replanen hatt liten relevans i forhold til den gassiske virkelighet. Dette har myndighetene n\u00e5 grepet fatt i og har derfor satt i gang arbeidet med en omfattende grunnskolereform hvor det blant annet skal utvikles nye l\u00e6replaner. Grunnskolen skal samtidig utvides til syv \u00e5r.\n\n\n\n11 N\u00f8dvendig med reform I tillegg til at mange barn dropper ut av skolen av ulike \u00e5rsaker, preges skolen av at mange av elevene har lavt utbytte av oppl\u00e6ringen. Flere g\u00e5r det samme klassetrinnet om igjen, og det er store kvalitative ulikheter mellom by og land og fra en region til en annen. Mange stryker, og da spesielt i fransk, ettersom mange l\u00e6rere mangler grunnleggende franskkunnskaper. Skolene mangler b\u00f8ker og utstyr, og noen steder er det opptil 70 elever per l\u00e6rer. Gjennom den p\u00e5g\u00e5ende utdanningsreformen skal antall skoletimer \u00f8kes til 900 per \u00e5r. Det er et m\u00e5l at klassest\u00f8rrelsen ikke skal overskride 50 elever per l\u00e6rer. Samtidig tilrettelegges det for at l\u00e6rere skal f\u00e5 st\u00f8rre tilgang p\u00e5 videreutdanning, s\u00e5kalt in-service training. Infrastrukturen legger begrensinger p\u00e5 distribusjon av b\u00f8ker og utstyr og gj\u00f8r det vanskelig for l\u00e6rere \u00e5 delta i etterutdanning. Eksempel p\u00e5 dette er laster med b\u00f8ker og utstyr som kommer med skip fra Asia til de gassiske havnebyene, men som p\u00e5 grunn av manglende ressurser til \u00e5 frakte b\u00f8kene videre til innlandet blir liggende ubrukt. Norges oppgaver Norge har blitt bedt om faglig samarbeid om omforming av undervisningsspr\u00e5kpolitikken og utvikling av strategi for l\u00e6rerutdanning p\u00e5 Madagaskar. I tillegg jobbes det med \u00e5 lage kriterier for rekruttering og oppl\u00e6ring av FRAM-l\u00e6rere, det vil si l\u00e6rere som er ansatt av, og delvis l\u00f8nnet av, lokale foreldre eller l\u00e6rergrupper. Meisfjord understreker viktigheten av at gasserne selv eier egne utviklingsprosesser. - Det er avgj\u00f8rende at utdanningssystemet bygges innenfra, at kompetanse bygges fra nasjonalt til lokalt niv\u00e5, slik at systemets kapasitet p\u00e5 alle niv\u00e5 \u00f8ker. I tillegg er desentralisering av budsjetter og oppgaver en stor ufordring. Det skal gode systemer til for at penger kan forvaltes p\u00e5 desentralisert niv\u00e5, uten at pengene forsvinner til utro tjenere p\u00e5 veien. Alle disse prosessene er uhyre kompliserte, men ikke mindre viktige. I gjennomf\u00f8ringen av utdanningsreformen er det viktig at regionale og lokale skolemyndigheter bidrar aktivt og etablerer et eierforhold til reformen. gjelde alle klassetrinn samtidig som Det gassiske utdanningsdepartement (MENRS) fortsetter \u00e5 videreutvikle metoder for analysering og vurdering av oppl\u00e6ring og utbytte av dette. Kvaliteten skal \u00f8kes p\u00e5 alle plan; det vil si utvikling av l\u00e6replan, l\u00e6rerutdanning, undervisning og \u00f8velser i klasserommet, undervisningsmateriale, og ikke minst n\u00e5r det gjelder foreldre og foresattes involvering. Til tross for de store utfordringene man st\u00e5r overfor viser rapporten for 2007 tydelige kvalitetsmessige forbedringer innen utdanning, utvikling av undervisningsplaner, utdanning av l\u00e6rere og generelle tiltak for \u00e5 \u00f8ke kvaliteten p\u00e5 undervisning og l\u00e6ring. P\u00e5 egen premisser - Bistandsakt\u00f8rer har ofte en egen agenda. P\u00e5 Madagaskar er det f\u00e5 givere, og relativt lett \u00e5 samarbeide giverne i mellom. Det som er spesielt i akkurat denne konteksten er et noe komplisert forhold til den tidligere kolonimakten. Norads rolle p\u00e5 Madagaskar Norads oppgave er \u00e5 v\u00e6re faglig r\u00e5dgiver til Utenriksdepartementet og den norske ambassaden ved behov. En stor del av oppgavene til Norad er relatert til skole og utdanning. Norge er ved siden av Frankrike den viktigste bilaterale giveren. Utdanningssektoren utgj\u00f8r ca 70 prosent av all norsk bistand til Madagaskar. NGOer, det vil si frivillige organisasjoner, disponerer 4,3 millioner (2006). De norske misjonsselskap (NMS) og Fiangonana Loterana Malagasy (FLM) disponerer 30 millioner kr i perioden for \u00e5 arbeide med Pro Vert; et gr\u00f8nt /milj\u00f8vennlig undervisningsprogram gjennom Den lutherske kirken. Positive tegn Fokus p\u00e5 undervisningsutbytte skal Ofte dropper jentene tidligere ut av skolen enn guttene, ettersom det forventes av de tar del i husarbeidet og likevel kun skal bli husm\u00f8dre. 11\n\n\n\n12 Den gassiske skolen lider fortsatt under etterlevningene etter kolonitiden. - Det er gasserne som skal kjenne eierskap til utdanningsprogrammet. Giverne skal bare bidra p\u00e5 deres premisser der myndighetene ber om det. Det er viktig at givere til utdanningssystemet kjenner sin plass og bidrar til \u00e5 harmonisere og forenkle prosedyrer rundt bistanden, presiserer Meisfjord. Gassisk for gassere En annen stor utfordring er undervisningsspr\u00e5ktematikken. I dag skal undervisningen foreg\u00e5 p\u00e5 fransk fra tredje trinn. I virkeligheten er det ikke slik. N\u00e5r ikke en gang l\u00e6rerne som skal undervise p\u00e5 fransk selv behersker spr\u00e5ket sier det seg selv, at utbyttet av undervisningen ofte er minimalt. M\u00e5let med omleggingen av undervisningsspr\u00e5k-politikken er at det skal undervises p\u00e5 gassisk de f\u00f8rste fem \u00e5rene, slik at barna kan tilegne seg grunnleggende kunnskaper p\u00e5 sitt eget spr\u00e5k f\u00f8r de begynner \u00e5 l\u00e6re et fremmed spr\u00e5k. Fransk skal introduseres som fremmedspr\u00e5k, det samme med engelsk. Dette har store konsekvenser for utviklingen av skolemateriell som m\u00e5 tilpasses lokale forhold, undervisningsspr\u00e5k og l\u00e6replan relevant for de det gjelder. M\u00e5 l\u00e6re \u00e5 prioritere Blant oppgavene som f\u00e5r st\u00f8tte fra norsk side er Det gassiske utdanningsministeriets arbeid. Ikke minst er utviklingen av en ny l\u00e6replan med vekt p\u00e5 \u00f8kt kvalitet, desentralisering og ledelse h\u00f8yt prioriterte oppgaver. - \u00c5 sette ord p\u00e5 problemene og utfordringene er en ting. I et system hvor utfordringene er s\u00e5 mange er det ofte vanskelig \u00e5 bestemme i hvilken rekkef\u00f8lge de skal l\u00f8ses. Derfor stopper gjerne prosesser opp. At myndighet til \u00e5 ta beslutninger ikke er delegert og formalisert er ofte nok til at prosesser stopper opp, sier Meisfjord. M\u00e5let er at den ny l\u00e6replanen skal innf\u00f8res gradvis fra 2008 og v\u00e6re gjennomf\u00f8rt p\u00e5 alle klassetrinn innen Ukultur \u00f8delegger for jentene Ikke overraskende er jentene fortsatt taperne i kampen om skolegang blant gassiske barn. Dette til tross for at innskrivingsratene er like for begge kj\u00f8nnene. Meisfjord forklarer dette med flere forhold. - I visse omr\u00e5der p\u00e5 Madagaskar blir unge jenter ofte tidlig rekruttert inn i svigerfamilien, de blir dessverre ogs\u00e5 til tider utnyttet seksuelt av menn i det nye husholdet, de gifter seg tidlig og f\u00e5r barn. Dette snakkes det naturligvis lite om, men det \u00f8delegger i stor grad jenters muligheter til \u00e5 utdanne seg, forklarer Meisfjord, som mener at dette er en type ukultur. Fra norsk side er dette en uakseptabel praksis. Ikke bare hindrer det jentene i \u00e5 ta utdannelse, men det hindrer dem ogs\u00e5 i ut\u00f8velse av grunnleggende menneskerettigheter. Det kan hende at man i l\u00f8pet av 2008 vil iverksette en studie som kan analysere i hvilken grad milj\u00f8er som den gassisk lutherske kirken, som er en vesentlig akt\u00f8r innen utdanning p\u00e5 Madagaskar, er villig til \u00e5 bidra til at denne ukulturen endres. Et grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5l her er hvorvidt kirken som seri\u00f8s utdanningsakt\u00f8r har et potensial som endringsagent? Dette er et sentralt sp\u00f8rsm\u00e5l fra flere perspektiver. Kirken kan bidra til \u00e5 fremme jenters rettigheter og plass i samfunnet, sier Meisfjord. Vibeke Thue og Ragnhild Meisfjord holdt et engasjerende og l\u00e6rerikt foredrag da de bes\u00f8kte Vennskapsforeningen i Oslo Den norske st\u00f8tten fordeler seg p\u00e5 f\u00f8lgende vis: Det gassiske utdanningsministeriet (MENRS): 130 millioner kr over tre \u00e5r (ut 2008) som g\u00e5r direkte til en kommersiell konto som utdanningsdepartementet disponerer. UNICEF: 36 millioner kr over tre \u00e5r (ut 2007) Unicef er FNs barneorganisasjon som jobber lokalt med familier og har tillitt blant folk. ILO: 30 millioner kroner over tre \u00e5r (ut 2007) NGOer og private foretak/organisasjoner st\u00e5r for ca 20 prosent av st\u00f8tten. Dette inkluderer ogs\u00e5 den gassiske lutherske kirke (FLM), med deres fokus p\u00e5 utvikling av gr\u00f8nne skoler. Dette bidrar til milj\u00f8messige fremskritt, men her mangler forel\u00f8pig samarbeid mellom myndigheter og FLM, forteller Thue og Meisfjord. Det globale Fast Track Initiative : Det katalytiske fondet bidrar med $60 millioner over tre \u00e5r. Norge er en av mange bidragsytere i dette fondet. Madagaskar s\u00f8ker n\u00e5 om en ny tre\u00e5rig periode med slik st\u00f8tte, og s\u00f8knadsbel\u00f8pet er p\u00e5 $100 millioner. 12\n\n\n\n13 Pousse-poussen brukes f\u00f8rst og fremst av gassernes selv, slik som her i Toliara. Pousse-poussen rikshawen som ikke ville d\u00f8 Mens mennesketrukne vogner stadig blir et sjeldnere syn de fleste steder i verden har den gassiske pousse-poussen \u00f8kt sin popularitet de siste \u00e5rene. Et utspill fra myndighetene om \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 slavearbeidet endte med store demonstrasjoner blant pousse-poussearbeiderne. Tekst og foto: Linn Krogh Hansen I alle gassiske storbyer er de mennesketrukkete pousse-poussene, eller bare poussene, godt synlige overalt i gatebildet, men ingen steder finner du s\u00e5 mange av dem som i Antsirabe. N\u00f8yaktig hvor mange pousse-pousse det finnes i Antsirabe er det ingen som har kunnet gi svar p\u00e5, men lokale gassere og nordmenn bosatt i byen mener det hvertfall dreier seg om Enkelte mener tallet er enda h\u00f8yere mener, sier norske Evy Brun som er bosatt i Antsirabe. Mens mennesketrukkede vogner er p\u00e5 tilbaketur de fleste steder i verden, produseres de fortsatt i Antsirabe. President-krav mot sin hensikt Men ogs\u00e5 gasserne har m\u00e5ttet tenke gjennom hvorvidt de \u00f8nsket \u00e5 bevare denne formen for transportmiddel. P\u00e5 midten av 1990-tallet beordret Madagaskars dav\u00e6rende president, Didier Ratsiraka, at pousse-poussen m\u00e5tte avskaffes fordi det er siste rest av slavearbeid at mennesker skulle trekkes av andre mennesker. P\u00e5 denne tiden var antallet pousse-pousse p\u00e5 vei ned, og enkelte sp\u00e5dde at de r\u00f8de vognene snart ville forsvinne fra gatebildet i alle de gassiske byene. Paradoksalt nok f\u00f8rte Ratsirakas utspill til det stikk motsatte av hva de fleste hadde ventet. Pousse-poussearbeidere samlet seg p\u00e5 gata til h\u00f8ylytt protest. De nektet \u00e5 gi opp levebr\u00f8det sitt. For mange var dette den eneste muligheten til \u00e5 tjene penger. Og de fikk bred st\u00f8tte i den \u00f8vrige befolknin- 13\n\n\n\n14 gen, som var avhengig av transportmiddelet for \u00e5 komme seg rundt, frakte varer til og fra hjemmet og transportere av barna til skolen. I l\u00f8pet av kort tid var det flere pousse-pousse i gatene i Antsirabe enn p\u00e5 mange \u00e5r. Kolonigjenstand eller ikke, det var ingen tvil om at presidenten hadde feilvurdert sitt folks forhold til de gamle mennesketrukne vognene. Mot nyer h\u00f8yder Dagens gassere ser p\u00e5 pousse-poussen som noe av det mest erke-gassiske som finnes, og kjenner seg slett ikke igjen i det bildet vestlige velmenende forst\u00e5seg-p\u00e5-ere skravler om slaveforhold og menneskeundertrykkelse. Tvert om, pousse-arbeiderne er stolte av sin jobb, og har de fleste byene utkonkurrert bilen som transportmiddel. Dette til tross for at drosjer er billigere \u00e5 kj\u00f8re enn pousse-pousse. Ettersom myndighetene ikke lyktes i \u00e5 avskaffe poussen-poussen, ble det i stedet bestemt at pousse-arbeiderne skulle f\u00e5 formell status. Innf\u00f8ring av sertifikat og et skikkelig skilt gj\u00f8r at hver enkelt m\u00e5 ha tillatelse fra politiet. Pousse-poussekj\u00f8rerne i Antsirabe har ogs\u00e5 f\u00e5tt beskjed fra kommunen om \u00e5 kle seg i rene kl\u00e6r. En ivrig og effektiv pousse-arbeider kan n\u00e5 tjene bedre enn en del andre yrkesgrupper. Men med flere pousse-pousse er ogs\u00e5 konkurransen blitt hardere de siste \u00e5rene, s\u00e5 markedet for hvor mange vogner det er behov for vil etter hvert regulere seg selv. Fortsatt hjelper pousse-arbeiderene hverandre og s\u00f8rger for at turene blir rettferdig fordelt. Fattigdom til ettertanke Forst\u00e5-seg-p\u00e5-ere i det rike nord kan gjerne hevde hardnakket at poussen skulle v\u00e6rt utstilt p\u00e5 teknisk museum i Paris, helst mens kolonimakten enn\u00e5 hadde fotfeste p\u00e5 \u00f8ya. Men hva hjelper det n\u00e5r gasserne ikke er enige? Og til syvende og sist. I disse tider, hvor alle sloss om hvordan de skal redde jorden fra den sikre milj\u00f8-katastrofe og undergang; hva ville vel egentlig v\u00e6re mer trendy og nytenkende enn nettopp det \u00e5 kj\u00f8pe seg en pousse og p\u00e5 den m\u00e5ten rappe kunder fra drosjene? Pousse-poussearbeider i Antsirabe. Foto: Knut Skarpsno LESERINNLEGG Hallo, Takk for flott artikkel om Spedalskhet i Madagaskar Forum. Den var interessant og dagsaktuell. Men i den historiske ingressen er det ein viktig feil. Det kan nok stemma at franskmennene ga ordre til behandling av spedalske i Dei fordelte ogs\u00e5 dei forskjellige distrikta mellom dei ulike akt\u00f8rane. Det f\u00f8rte mellom anna til at NMS sin vesle spedalskekoloni i Fianarantsoa blei lagt ned, fordi det var katolsk misjon som fekk oppdraget i det distriktet. N\u00e5r det gjeld Antsirabe/Mangarano derimot, s\u00e5 var det arbeidet i god gjenge ei stund f\u00f8r fransk okkupasjon. Det var misjon\u00e6r Torkild Rossaas p\u00e5 Antsirabe som starta bygging av den f\u00f8rste spedalskekolonien der. S\u00e5 vidt eg hugsar var det i Alt f\u00f8r 1896 hadde dei mange hundre pasienter og den kjente diakonissa Marie F\u00f8reide var ledande i pleien saman med den norske doktoren p\u00e5 Antsirabe. Kolonien l\u00e5g like vest for dagens stortorg p\u00e5 Antsirabe og blei kalla Ambohipiantrana Barmhjertighetens by. Dessverre blei b\u00e5de spedalskebyen og det norske sykehuset p\u00e5 Antsirabe brent ned saman med resten av byen Antsirabe i 1896 d\u00e5 geriljabevegelsen. Menalamba angreip byen. Ei h\u00e5ndfull franske offiserar og ein liten flokk gassiske soldater hadde barrikadert seg i Rossaas sitt stasjonshus for \u00e5 forsvara 26 norske misjon\u00e6rar, for det meste kvinner og barn. Dei greidde \u00e5 halda stand til det kom milit\u00e6rhjelp, men alt anna enn Stasjona blei \u00f8ydelagt. Det er utan tvil den mest dramatiske situasjonen i norsk misjonshistorie. Heldigvis gjekk det godt. Ogs\u00e5 Loharano- og Fandriana-stasjonane blei svidd av saman med eit stort antal kyrkjer. Ambohipiantrana blei bygt opp igjen p\u00e5 Antsirabe, men byen vaks og i 1918 ga franskmennene ordre om \u00e5 flytta spedalskearbeidet vekk. NMS fekk d\u00e5 eit stort omr\u00e5de oppe p\u00e5 Mangarano ca to mil lenger i s\u00f8r-vest og dikterpresten Einrem bygde den nye spedalskekolonien der i \u00e5ra som fylgde. Det var jo ikkje snakk om sjukehus i den tida, for det var bare pleie dei dreiv med, sidan det ikkje fanst effektive medisiner p\u00e5 den tida. S\u00e5 vidt eg hugsar kom det f\u00f8rst medisiner som kunne stoppa sjukdomen i S\u00e5 langt historia. Men det er flott at de skriv dagsaktuelle artikler om situasjonen der ute. Helsing Sigmund Edland, \u00c5lg\u00e5rd Ph.D. Seniorforsker ved MHS. 14\n\n\n\n15 Landet med det rare i Det er like greit \u00e5 ikke han noen forventninger til Madagaskar. For uansett hva du forventer vil virkeligheten overg\u00e5 fantasien din. B\u00e5de n\u00e5r det gjelder natur, dyreliv, mennesker og lokale skikker. Artikkelen var publisert i sin helhet over ni sider i reisemagasinet ZINE TRAVEL i nr Tekst: Linn Krogh Hansen Foto: \u00d8rjan Krogh Hansen De fleste ankommer Madagaskar via landets hovedflyplass i hovedstaden Antananarivo, som ligger midt i landet p\u00e5 1500 meters h\u00f8yde. Selv om byens hovedgate og ytre fasade har gjennomg\u00e5tt en kraftig ansiktsl\u00f8ftning siden f\u00f8rste gangen jeg var der p\u00e5 slutten 1990-tallet, skal man ha god fantasi for \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at byen er mer enn middels interessant. Dyrehagen Tzimbazaza og det gamle dronningslottet som ruver over sentrum er begge unnagjort i l\u00f8pet av en dag. Suget etter frisk luft i lungene melder seg allerede den andre dagen. Det er p\u00e5 h\u00f8y tid \u00e5 komme seg ut av byen for \u00e5 oppleve det virkelige Madagaskar. Fortsatt nye arter Madagaskar er et av verdens fattigste land n\u00e5r det gjelder velferd, men det rikeste p\u00e5 biologisk s\u00e6regenhet og mangfold. Og selv om suksessfilmen Madagaskar ikke har s\u00e5 mye felles med landet som s\u00e5dan, er det ingen tvil om at inspirasjonen til flere av de morsomme animasjonsdyrene kommer herfra. Mer enn tre prosent av verdens planter og halvparten av verdens kameleonarter finnes kun her. Legg s\u00e5 til at halvparten av \u00f8yas fuglearter er endemiske. Landets utrolige antall endemiske arter skyldes \u00f8yas tidlige l\u00f8srivelse fra fastlandet, som man regner med skjedde for rundt 165millioner \u00e5r siden, kombinert med menneskets relativt sene ankomst for ca to tusen \u00e5r siden. For mange tilreisende st\u00e5r lemurene som selve symbolet p\u00e5 Madagaskar. Disse artige skapningene finnes overalt p\u00e5 \u00f8ya, i forskjellige farger og st\u00f8rrelser. Det finnes n\u00e5 f\u00f8rti kjente lemurarter, men s\u00e5 sent som i fjor oppdaget forskere en ny art. I verdenssammenheng h\u00f8rer slike oppdagelser til sjeldenhetene i v\u00e5r tid, men da regner man ikke med Madagaskar. Forskere blir ikke overrasket om de plutselig snubler over en ny og hittil ukjent art p\u00e5 denne spesielle \u00f8ya.. Lemurene ute i naturen er som de fleste andre ville dyr sky overfor mennesker, men de som er vant til mennesker n\u00f8ler ikke med \u00e5 ta fart og hoppe opp p\u00e5 nakken din. P\u00e5 enkelte turiststeder har barna gjort det til levebr\u00f8d \u00e5 g\u00e5 med lemurer i b\u00e5nd slik at turistene kan klappe og mate dem. Slange i Edens hage Et flott sted \u00e5 se lemurene i sine naturlige omgivelser er i nasjonalparken Ranomafana. Parken ligger i n\u00e6rheten av byen Fianarantsoa, \u00e5tte timers kj\u00f8ring sydover fra hovedstaden. V\u00e5r lokale guide Toto kan skogen utenat, og beroliger oss med at det ikke finnes farlige dyr i denne delen av landet. Vi har ikke g\u00e5tt mer enn et par timer f\u00f8r han plutselig og uventet stopper opp midt i regnskogen. Hysj, se her. S\u00e5 griper han rundt en slimete skapning med store sikksakkm\u00f8nster p\u00e5 ryggen. Det er intet mindre enn en halvannen meter lang gassisk boa constrictor. Helt ufarlig for mennesker, gjentar Toto med et stort glis. Og mer skal det ikke til for at nysgjerrigheten tar overh\u00e5nd og den glisne muskelbunten plutselig befinner seg mellom mine hender f\u00f8r den slippes fri og forsvinner inn i bushen igjen. Men det er lemurer vi er kommet for \u00e5 se, og ferden fortsetter videre innover i skogen. Dyrene er ikke lett \u00e5 oppdage, ettersom de er m\u00f8rke i pelsen og for det meste holder seg i tr\u00e6rne h\u00f8yt over hodene v\u00e5re. Men plutselig h\u00f8rer vi det knekker i en gren, og med ett oppdager vi den pelskledde samlingen i treet over oss. M\u00e5let er n\u00e5dd for i dag, vi har sett det vi kom for - lemurene i deres rette omgivelser. Dagen avsluttes hos en betsileo-familie, som tilbereder ris og kokt h\u00f8ne over varmestedet inne i str\u00e5huset sitt. Til slutt f\u00e5r vi utdelt str\u00e5matter til \u00e5 sove p\u00e5. Vi legger oss p\u00e5 gulvet slik som de andre i familien, og etter en stund er det kun lydene fra lemurene som bryter jungelnatten. At vi knapt f\u00e5r sove p\u00e5 i den \u00e5pne hytta p\u00e5 grunn av innp\u00e5slitne lopper skrives ned p\u00e5 ting som man kan le av i etterkant listen. Firehjulet luksus Avstandene p\u00e5 Madagaskar er store og veiene ofte d\u00e5rlige. Kun femten prosent av befolkningen bor i n\u00e6rheten av en kj\u00f8rbar vei. Enkelte \u00f8de strekninger langs riksvei RN 7 mellom h\u00f8ylandet og de hvite strendene i sydvest er totalt fri for trafikk. Vi har uansett sikret oss leiebil og sj\u00e5f\u00f8r for den lange strekningen mellom hovedstaden og havnebyen Toliara. Det hender vi m\u00f8ter en og annen lastebil fullstappet av zebuokser, som skal til hovedstaden for \u00e5 bli slaktet og servert p\u00e5 byens restauranter. F\u00f8rst n\u00e5r vi n\u00e6rmer oss havnebyen Toliara begynner trafikken for alvor \u00e5 ta seg opp igjen. Vi har n\u00e5 tilbakelagt 1000 kilometer siden vi forlot Antananarivo. Turen g\u00e5r rett ut til de forbl\u00e5ste sanddynene nord for byen, hvor 15\n\n\n\n16 vezo-folkene har sl\u00e5tt seg ned med utriggerkanoene sine. Eldgamle b\u00e5ter og tr\u00e6r Vezo-folkene var opprinnelig sj\u00f8nomader som fulgte fiskestimene langs kysten, men i dag er de fleste familiene bofaste. Den hvite millange stranden er blitt arbeidsplass for kvinnene, lekeplass for barna, og oppbevaringsplass for de fargerike utriggerkanoene. Vezoens b\u00e5tbyggermetoder har endret seg lite i l\u00f8pet av de siste femten hundre \u00e5rene, foruten at dagens uthulte trestammer i st\u00f8rre grad dekoreres med farger. B\u00e5tene kan b\u00e5de seiles og padles, og har som regel plass til fire-fem personer. Forutsatt at man ikke er for n\u00f8ye med komforten om bord og synes det er helt greit \u00e5 sitte i en uthult trestamme. Dessuten krever de lite sj\u00f8mannskap, flirer Clovice, en av landsbyens b\u00e5teiere. Han mener at motorb\u00e5ter kun er for late vazaher (hvite). Takket v\u00e6re inntektene fra fiske og snorklingturer med turister har han f\u00e5tt r\u00e5d til \u00e5 bygge murhus, noe som er en sjeldenhet i disse trakter. Flere familier har i l\u00f8pet av de siste \u00e5rene bosatt seg i grenselandet mellom sanddynene og den store baobabskogen. Sistnevnte er nok et eksempel p\u00e5 Madagaskars unike fauna. Det finnes et titalls forskjellige arter innen baobaobfamilien, og ni av disse vokser naturlig kun p\u00e5 S\u00f8r-Madagaskar. Disse flotte runde tr\u00e6rne kan bli flere tusen \u00e5r gamle, og er gjenstand for mange myter og historier. Ettersom grenen p\u00e5 tr\u00e6rne ligner mer p\u00e5 r\u00f8tter enn p\u00e5 grener, omtales tr\u00e6rne ofte som opp-ned -tr\u00e6r p\u00e5 folkemunne. Landsbyens unge og h\u00e5pefulle har l\u00e6rt \u00e5 utnytte skogen for det den er verdt, og n\u00f8ler ikke med \u00e5 invitere nyankommende turister p\u00e5 en halvtimes baobaob-vandring for noen f\u00e5 kroner. Selv om vi utgangspunktet fint kunne tatt turen p\u00e5 egen h\u00e5nd, er det helt i orden \u00e5 ha med oss en lokal unggutt som kjentmann. Han kjenner skogen som sin egen lomme, og viser oss flere reptiler og sommerfugler som vi nok ellers ville oversett i den r\u00f8dbrune sandbunnen. En magisk hverdag Selv om vezoene og gasserne generelt har blitt mer vestlige i tenkem\u00e5ten, har forfedrenes \u00e5nder og bruk av magi fortsatt en sterk posisjon i samfunnet. Det er 16 ikke uvanlig \u00e5 se en person i kirken p\u00e5 formiddagen, for s\u00e5 \u00e5 m\u00f8te han p\u00e5 vei til en ombiasa trollmann eller sp\u00e5mann p\u00e5 ettermiddagen. En d\u00f8d person regnes ikke som d\u00f8d i vestlig forstand. Han er faktisk enda mer levende etter sin d\u00f8d, i den forstand at han n\u00e5 kan p\u00e5virke livet til sine levende slektninger p\u00e5 godt og ondt. Mimi, en kvinne i slutten av tyve\u00e5rene, forteller at hun og mannen sliter med \u00e5 f\u00e5 barn. Hun lurer p\u00e5 om vi vil v\u00e6re med henne til et \u00e5ndemedie, en s\u00e5kalt tromba, for \u00e5 h\u00f8re om det er noen som har kastet ond magi over henne. Ettersom de avd\u00f8de ser ting som vi levende ikke kan se med v\u00e5rt blotte \u00f8yet, kan de fortelle om noen har fors\u00f8kt \u00e5 skade meg ved bruk av sort magi, fastsl\u00e5 Mimi. Hun ler sjenert og forsikrer oss om at hun ikke er helt overbevist om at dette fungerer. Men det er verdt fors\u00f8ket. M\u00f8te med en avd\u00f8d Vi har med oss den obligatoriske flasken med rom og stiger inn i en liten str\u00e5hytte i utkanten av landsbyen. Damen foran oss er sannsynligvis ikke eldre enn noen og seksti \u00e5r. Huden er rynket, men hun har klare og vennlige \u00f8yne. Med andre ord, alt annet enn det vi forbinder med heksene fra v\u00e5re egne eventyrb\u00f8ker. Den gamle smiler og forsikrer oss om at hun bare har kontakt med gode forfedre\u00e5nder, og at hennes egenskaper som \u00e5ndemedium kun har til hensikt \u00e5 hjelpe folk. Det finnes folk som dessverre misbruker sine egenskaper, men dette er ofte onde mennesker. Som kun utf\u00f8rer tjenester for \u00e5 tjene penger, sier damen og understreker at hun ikke skal ha noen penger for denne tjenesten. Hun tar en stor slurk rom rett fra flasken og lukker \u00f8yene mens hun nynner en melodi. Vi sitter stille i noen minutter mens sangen stadig blir sterkere, inntil kvinnen reiser seg og begynner \u00e5 danse rundt. Naboene har oppfattet hva som foreg\u00e5r, og hjelper til med \u00e5 klappe og synge. De hele minner om en slags fest hvor en st\u00e5r i midten og danser men resten st\u00e5r rundt og klapper og ler. S\u00e5, plutselig blir det helt stille. Den gamle damen stopper br\u00e5tt opp og begynner \u00e5 snakke med lav stemme. Stemmen hennes er mye dypere enn den var for kun noen minutter siden, og blikket er ufokusert. Alle st\u00e5r n\u00e5 stille for \u00e5 h\u00f8re hva kvinnen har \u00e5 si. Hun snur seg mot Mimi og begynner \u00e5 snakke usammenhengende. Innimellom stiller hun Mimi noen sp\u00f8rsm\u00e5l som m\u00e5 besvares. Selv om jeg ikke skj\u00f8nner alt som blir sagt f\u00e5r jeg med meg at det er Mimis mann som er temaet. S\u00e5 plutselig og uten varsel, begynner damen \u00e5 danse igjen, f\u00f8r hun etter et par minutter kommer til seg selv og setter seg ned. Hun er tilbake til sitt gamle jeg, men likevel tydelig utmattet. Selv husker hun ingen ting av hva seansen og hva hun har formidlet til Mimi. Men v\u00e5r venninne er forn\u00f8yd. If\u00f8lge det den gamle damen har fortalt i transe er det ikke noen som pr\u00f8ver \u00e5 skade henne. Mimi blir derfor oppfordret til \u00e5 fortsette \u00e5 jobbe med graviditetsprosjektet, s\u00e5 vil nok ting skje av seg selv. Og hva mer kan man vel be om av en gammel dame, som snakker p\u00e5 vegne av landsbyens d\u00f8de og kloke forfedre. Fady- de lokale tabuene N\u00e5r man reiser rundt p\u00e5 Madagaskar er det ikke til \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 komme borti ordet fady (i syd faly). Alle stammer, klaner og gjerne ogs\u00e5 familier har sine egne unike fadyer, eller tabuer. En fady er et forbud knyttet til et sagn, opplevelse eller en historie som er blitt fortalt gjennom generasjoner. Nettopp dette med at det er forfedrenes opplevelser som ofte er opphavet til disse forbudene gj\u00f8r dem ekstra farlige \u00e5 overse, selv om de fleste unge i dag innr\u00f8mmer at de ikke alltid ser logikken i det. Et typisk fady i Toliara er \u00e5 foreta viktige avtaler/inng\u00e5elser p\u00e5 en torsdag. Torsdag er blant flere gassiske folkegrupper ansett som en dag med forbannelse, og tidligere ble barn som ble f\u00f8dt p\u00e5 denne dagen ofte satt ut i skogen for \u00e5 d\u00f8 ettersom det hvilte en forbannelse over dem. (det er fortsatt overraskende mange Madagaskar-adopterte barn som er f\u00f8dt p\u00e5 en torsdag) I Toliara opplevde jeg at en familie hadde fady mot \u00e5 spise havskilpadde, mens naboen ikke hadde det. Grunnen var at blant den f\u00f8rste familiens forfedre hadde noen brent seg da de fors\u00f8kte \u00e5 spise en havskilpadde som l\u00e5 i kokende vann. Den eneste grunnen til \u00e5 bryte en fady er n\u00e5r den lokale h\u00f8vdingen som er sjef for offerst\u00f8tten hazomanga, sier at det er trygt. De fleste gassere forventer ikke at turister skal kunne de lokale reglene.\n\n\n\n17 Billedutstilling fra Madagaskar i Bergen Milfrid Tonheim holder utstilling av bilder fra Madagaskar p\u00e5 Barista kaffebar i Bergen. Hun hadde \u00e5pning den 22. nov og bildene skal henge ut \u00e5ret. - M\u00e5let med utstillingen er \u00e5 formidle livet og gleden som de gassiske barna utstr\u00e5ler. V\u00e6re en liten motvekt til alt det negative som formidles om Afrika gjennom media, forteller Milfrid, som i det bladet g\u00e5r i trykken har solgt tre bilder. - Milfrid Tonheim stiller ut bilder p\u00e5 kafe i Bergen. Visa til Madagaskar Alle utlendinger m\u00e5 ha visa for \u00e5 bes\u00f8ke Madagaskar. Visum klebes inn i hver enkelt reisendes pass, stemples og signeres av en autorisert person. I Norge gj\u00f8res dette av Madagaskars generalkonsulat i Drammen, i henhold til instruksjon fra Madagaskars ambassade i Berlin. Det kan utstedes to typer visa. Mest benyttet er et 3-m\u00e5neders turistvisum med mulighet for flere innreiser og med 6 m\u00e5neder varighet fra utstedelsesdato. Ved opphold utover tre m\u00e5neder, i forbindelse med studier, forskning, eller annet arbeide betalt fra Norge, utstedes et 1-m\u00e5neds visum som kan forlenges. Dette m\u00e5 gj\u00f8res innen den f\u00f8rste uken p\u00e5 Madagaskar, og det m\u00e5 da fremvises kontrakter/avtaler med arbeidsstedet der ute, hvordan oppholdet skal betales, og en vandelsattest fra politimyndighet p\u00e5 hjemstedet. Dokumentene m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 engelsk eller fransk. I forbindelse med utstedelse av visum skal visumutsteder (konsulatene) vurdere s\u00f8kerens evne til \u00e5 betale for reise tur-retur og opphold p\u00e5 Madagaskar, fare for kriminelle handlinger, og i den senere tid ogs\u00e5 faren for pedofili. Visums\u00f8knadene skrives i to eksemplarer, for h\u00e5nd eller elektronisk, hver med original signatur. Til hvert av skjemaene skal det v\u00e6re et passbilde. Dette b\u00f8r helst v\u00e6re av nyere dato. Visumgebyr i Europa er for tiden 50 Euro. Skjemaene f\u00e5s tilsendt p\u00e5 foresp\u00f8rsel til konsulatet, eller kan enklest hentes ned fra nettet p\u00e5 adressen home.online.no/\\~malagasy/ under Visa. Alternativt s\u00f8k er \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 en s\u00f8kemotor (for eksempel og s\u00f8ke p\u00e5 Madagaskars konsulat. Da finner dere konsulatets nettsted. Det er n\u00e5 ogs\u00e5 mulig \u00e5 f\u00e5 visa p\u00e5 Ivato flyplass i Antananarivo ved ankomst. Av reisende er vi blitt informert om at visumgebyret der er lavere enn i Europa, og at utstedelsen har g\u00e5tt b\u00e5de raskt og greit. Fra Madagaskars ambassade i Berlin er vi informert om at visaordningen p\u00e5 flyplassen er under vurdering. V\u00e5r instruks n\u00e5 er \u00e5 anbefale bes\u00f8kende til Madagaskar \u00e5 ha alle reisedokumenter ordnet f\u00f8r utreise. Lykke til med forberedelsene, - og GOD REISE\\! Vennlig hilsen fra Finn Andresen Madagaskars konsulat Hauges gate 36/Parkalleen 3B, 3019 Drammen Tlf.: , Mobil: Faks: E-post: 17\n\n\n\n18 SM\u00c5NYTT Av \u00d8yvind Dahl Vennskapsforeningens \u00e5rsm\u00f8te 2008 Det blir \u00e5rsm\u00f8te for Vennskapsforeningen Norge Madagaskar i Stavanger l\u00f8rdag den 5. april. Papirene for \u00e5rsm\u00f8tet blir sendt ut f\u00f8r m\u00f8tet i en egen konvolutt til medlemmene. P\u00e5 \u00c5rsm\u00f8tet vil hovedstyrets \u00e5rsmelding og regnskap bli lagt frem. Videre vil det bli foresl\u00e5tt aktivitetsplan og budsjett. Styret vil sende ut innkalling med sakspapirer og stemmeseddel i slutten av februar, slik at alle medlemmer, ogs\u00e5 de som bor andre steder i landet, kan v\u00e6re med p\u00e5 valg av nye medlemmer av hovedstyret. I konvolutten vil det ogs\u00e5 ligge en giroblankett for innbetaling av kontingent for Eventuelle saker til \u00e5rsm\u00f8tet m\u00e5 sendes inn til hovedstyret innen 1. februar. Stavangerforeningen Stavanger-foreningen hadde m\u00f8te den 18.september der \u00d8yvind Dahl hadde foredrag om om MAP, Marc Ravalomanana og norsk bistandssamarbeid med Madagaskar (Ca 25 fremm\u00f8tte). Den 13. oktober var det L\u00f8rdagskaf\u00e9 i Internasjonalt hus med gassisk mat og godt fremm\u00f8te. Den 13. nov. var det m\u00f8te om Samarbeid mellom Universitetet i Stavanger og gassiske institusjoner, ledet av Preben Lind\u00f8e. Fra Universitetet bidrog Torleiv Bilstad (Tek.nat. om \u00f8kologi og marinbiologi i samarbeid med Univ. i Toliara), Terje \u00d8strem (Hotellh\u00f8gskolen om samarbeid med Univ. i Fianar), Arne Apelseth (Om forskningsprosjekt om Literacy i samarbeid med Univ. i Toliara) og Per Henning Uppstad (Lesesenteret om barnebokprosjekt i samarbeid med gr\u00f8nne skoler, ProVert). (Ca 35 fremm\u00f8tte). Stavangerforeningen inviterer til f\u00f8lgende m\u00f8ter v\u00e5ren 2008: Tirsdag 12. februar: Madagaskar som turistm\u00e5l ved Mona Nordstrand og Reisebyr\u00e5et Ravinala. Denne dagen blir det ogs\u00e5 \u00e5rsm\u00f8te for VNM Stavanger. L\u00f8rdag 5. april: \u00c5rsm\u00f8te for VNM p\u00e5 landsbasis. 18 Tirsdag 20. mai (Dato ikke endelig bekreftet): Nordmann p\u00e5 presidentens kontor. Ved spesialr\u00e5dgiver Petter Langseth som n\u00e5 arbeider ved president Marc Ravalomananas kontor p\u00e5 Madagaskar. Osloforeningen i 2008 Osloforeningen har oppnevnt Inger Elisabeth Lie som ny leder. Olav H\u00f8imyr fortsetter som styremedlem. Sidonie Hansen er fortsatt p\u00e5 Madagaskar. Styret ser n\u00e5 slik ut: Leder: Inger Elisabeth Lie (til 2009) Kasserer: Arnhild Fjose (til 2009) Styremedlem: Olav H\u00f8imyr (til 2009) Styremedlem: Sverre Tolfsby (til 2008) Styremedlem Sambatra Syvertsen (suppleringsvalg) Foreningen hadde et medlemsm\u00f8te den 25. oktober i KFUM-huset med foredrag av Vibeke Thue fra Utdanningsdirektoratet og Ragnhild Meisfjord fra Norad. Gen.konsul Finn Andresen ga Madagaskar nytt. Foredragene var veldig interessante. (Ca 25 fremm\u00f8tte). Oslo-styret planlegger en brosjyre slik som Stavanger-foreningen har laget. Osloforeningen inviterer til f\u00f8lgende m\u00f8ter v\u00e5ren 2008: L\u00f8rdag 26. januar: L\u00f8rdagskaf\u00e9. Torsdag 6. mars: \u00c5rsm\u00f8te for alle medlemmene. Bergensforeningen Lokalforeningen i Bergen har eksistert i 2 \u00e5r, og har hatt jevnlige m\u00f8ter. P\u00e5 siste styrem\u00f8te i Bergen ( ) ble det besluttet \u00e5 legge ned lokalforeningen pga manglende oppm\u00f8te. Dersom noen i Bergensomr\u00e5det \u00f8nsker \u00e5 ta et nytt initiativ, bes de om \u00e5 kontakte VNMs leder \u00d8yvind Dahl. Hvor mange medlemmer har foreningen? V\u00e5r kasserer Reidar F. Sivertsen har gjort en kjempejobb med \u00e5 ajourf\u00f8re v\u00e5r medlemsliste. Per 18. desember er status f\u00f8lgende: 473 Aktive - 13 D\u00f8d - 17 Flyttet - 65 Gratis - 89 Utmeldt - 7 Utmeldt pga ikke betalt. De som st\u00e5r oppf\u00f8rt p\u00e5 en gratisliste er personer som vi sender blad og nyhetsmeldinger til fordi de sitter i n\u00f8kkelstillinger i Storting, Utenriksdepartement, Norad eller andre steder. Her er ogs\u00e5 blader som sendes til V\u00e4nskapsforeningen Sverige - Madagaskar, osv. De som st\u00e5r p\u00e5 gratislisten f\u00e5r alts\u00e5 tilsendt informasjon, men de har ingen medlemsrettigheter og ingen stemmerett. Hvor er det blitt av deg? Mange medlemmer flytter eller forandrer adresser. Dessverre glemmer mange \u00e5 melde fra om adresseforandringer. S\u00e5 f\u00e5r vi klager over at de ikke f\u00e5r blad, nyhetsmeldinger og invitasjoner til medlemsm\u00f8ter. Har du f\u00e5tt ny adresse, nytt telefonnummer eller ny e-post-adresse, s\u00e5 husk \u00e5 gi melding om dette til Reidar F. Sivertsen, Br\u00f8holtlia 16 A, 3430 SPIKKESTAD, e-post: Telefon: , Mobil: Det vil spare oss for masse bryderi ved utsending av blad og nyhetsmeldinger\\! Madagaskar-nytt \u00d8yvind Dahl lager nyhetsmeldinger fra Madagaskar hver m\u00e5ned. N\u00e5r du tegner medlemskap ber vi deg om \u00e5 oppgi navn, adresse og e-post-adresse slik at du kommer p\u00e5 adresselisten. Dersom du ikke har e-postadresse, har foreningen ekstra service og sender nyhetene i konvolutt til deg hver m\u00e5ned. Dersom du har f\u00e5tt e-postadresse, eller har forandret e-postadresse, ber vi deg om \u00e5 melde den inn til ansvarlig for medlemsregisteret Reidar F. Sivertsen, e-post: slik at du kan f\u00e5 nyhetene fortere og billigere. Husk hjemmesidene til foreningen\\! Du finner dem p\u00e5 no. Her blir \u00d8yvind Dahls m\u00e5nedlige nyhetssendinger oppdatert flere ganger i m\u00e5neden. Der finnes ogs\u00e5 annet sm\u00e5nytt, bilder, dokumenter, alle bladene vi har utgitt og mange nyttige linker.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "692203c9-c6ed-4afd-ac79-9909368cc7de"} +{"url": "http://tirben.blogspot.com/2009/05/kroppen-min-likte-de-nye.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00427.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:19:21Z", "text": " \n\n## tirsdag 12. mai 2009\n\n### Kroppen min likte de nye trimaktivitetene\\!\\!\\!\n\n Her poserer jeg med mine to nye trimaktiviteter, sykkelen og stavene. Bruker de ikke samtidig, men nesten har lakt opp til litt trialatontrim. 3 dager uka sykler jeg 30min, g\u00e5 30 min og staver meg 30 min. Ellers i uka vekslet jeg mellom staver og g\u00e5turer. Fikk over 20 trimpoeng denne uka og mye av det kommer fra stavgang, der l\u00f8per trimpoengen p\u00e5:) \nOg det har gitt resultater NED 2.8 kg denne uka.\\!\\! Gruffe fra romsdalsturen er forsvunnet og til og med lengerned en noen gang f\u00f8r i dette \u00e5ret. Vekten stoppet p\u00e5 102.5 kg. \n\nStarter ogs\u00e5 p\u00e5 kurs 2 i dag og derfor tar jeg med m\u00e5lene mine fra kursstart 1 og til i dag\n\nHals 34 - 33 forsvunnet 1 cm\n\nOverarm 37 - 33 forsvunnet 4 cm\n\nBryst 108 - 102 forsvunnet 6cm\n\nMidje 105 - 99 forsvunnet 6 cm\n\nEnde 124 - 117 forsvunnet 7 cm\n\nl\u00e5r 75 - 70 forsvunnet 5 cm\n\nTilsammen har 29 cm forsvunnet fra min kropp og det er ikke \u00e5 forakte.\n\nHa en god uke alle sammen, jeg traver videre med mine staver:)\n\n08:44 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Rita R13. mai 2009 kl. 15:10\n \n Hei. \n Har sett i hele bloggen din, og er imponert over viljestyrken du har n\u00e5. \n Jeg har da noen greteroede kurs p\u00e5 nakken jeg ogs\u00e5, men det er det der med etterp\u00e5. \n God motivasjon \u00e5 lete frem esker med kl\u00e6r -noe \u00e5 tenke p\u00e5 det. \n Masse lykke til med trimmen og jobben du har foran deg.\n \n2. \n \n LinnMarit13. mai 2009 kl. 20:11\n \n Tusen takk for linken p\u00e5 hobby boden. HEr skal jeg f\u00f8lge med, jeg g\u00e5r ikke p\u00e5 grete roede kurs, men Weight Watchers siden jeg er i UK. Lykke til neste uke\\! Og gratulerer med kleseska som ble \u00e5pnet\\!\n \n## Om meg\n\n\n\n - tirben \n Jeg dame p\u00e5 46 \u00e5r som har mange jern i ilden og jobber med \u00e5 snu livet slik at JEG st\u00e5r litt lenger opp p\u00e5 prioriteringslisten. I 2006 gikk jeg ned 40 kg, dessverre kom 30 p\u00e5 igjen etter litt motb\u00f8r i livet; men 2009 startet jeg denne bloggen Mitt liv og klarte\u00e5 g\u00e5 ned 40 kg igjen tilsammen 50 kg fra 2006. N\u00e5 arbeider jeg som kursleder i Grete Roede. Arbeider hver dag med \u00e5 holde p\u00e5 de gode livsvanene. Det er ikke enkelt , men n\u00f8dvendig hvis man vil fortsette \u00e5 holde vekta.P\u00e5 bloggen her kan du lese historien min fra 2009 p\u00e5 veien ned og n\u00e5 lever den videre med \u00e5 gi gode sunne r\u00e5d til meg selv og de som m\u00e5tte \u00f8nske det. Blir VELDIG GLAD for om du legger igjen en liten kommentar p\u00e5 bloggen min:)\n\n## Nye Roede kurs starter i uke 10 p\u00e5 HITRA OG FR\u00d8YA\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "905df27f-6e36-4dd5-8489-9db1607f58a2"} +{"url": "http://www.stoyforeningen.no/Nyheter/Lydoevelser-i-klasserommet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00484.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:59Z", "text": "Oppdatert :19 nov 2014\n\n\n\n***Ill. Musik/Teatermuseet i Stockholm.*** \n\\*Det er alvorlig ment. N\u00e5r \u00f8rkendyr ofte har store \u00f8rer, er det ogs\u00e5 for \u00e5 \u00f8ke varmetapet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3aa16079-6c99-422e-8ef0-32bb15c946c0"} +{"url": "http://taxjustice.no/ressurser/tema/skatteparadis", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00492.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:18:28Z", "text": "# Skatteparadis\n\nSkatteparadis er land eller omr\u00e5der som kjennetegnes ved at de har forskjellige skattesystemer for lokale innbyggere og utlendinger. Skatteparadis tilbyr ikke bare utlendinger lav eller ingen skatt, men ogs\u00e5 anonymitet og enkle, raske og fleksible regler for registrering. Dette er en grunn til at de ogs\u00e5 g\u00e5r under navnet \"secrecy jurisdictions\".\n\nSkatteparadisene er en viktig \u00e5rsak til den siste finanskrisen som n\u00e5 skaper fattigdom og \u00f8kende forskjeller i verden. Hemmelighold og manglende finansiell regulering i skatteparadis bidrar til ustabilitet i finansmarkedene og kapitalflukt. Den manglende reguleringen sammen med lite eller ingen innsyn utenfra, gj\u00f8r skatteparadisene til et ynglested for stadig mer komplekse finansielle produkter.\u00a0 89% av alle verdens hedgefond holder til p\u00e5 Cayman\u00f8yene.\u00a0 Mye av den spekulasjonen som veltet verdens finanssystem, har hatt sitt utspring i ulike fond og investeringsselskaper i skatteparadis.\n\nSkatteparadisene gj\u00f8r det mulig \u00e5 skjule eierskap, lage komplekse ugjennomsiktige selskapsstrukturer, utf\u00f8re spekulative transaksjoner med stor risiko og omg\u00e5 finansielle regler som behov for egenkapital.\n\nB\u00e5de lovlige og ulovlige pengestr\u00f8mmer ender opp i skatteparadis. Plasseringer i skatteparadis er store. Privatpersoners plasseringer i skatteparadis er p\u00e5 $10.000 milliarder. Nordmenn har 200 milliarder kroner plassert i skatteparadis if\u00f8lge et konservativt anslag.\n\nSe\u00a0Financial Secrecy Index\u00a0for \u00e5 l\u00e6re mer om hvilke land som tilbyr hemmelighold.\u00a0\n\nI v\u00e5r ordliste finnes mer informasjon om metoder og akt\u00f8rer i skatteparadis. \nI v\u00e5re n\u00f8kkeltall finner flere tall som viser skadevirkningene av skatteparadis, og kildene til tallene som er nevnt i teksten. \nTrykk her for oversikt over\u00a0saker som omhandler temaet\u00a0Skatteparadis\u00a0(ferdig filtrert fra v\u00e5r ressursbase).\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5945941-897f-465c-b36c-5f7338dfa5fb"} +{"url": "http://elbil.no/vi-vil-kartlegge-servicekostnader-pa-elbil/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:15:41Z", "text": " - Vi vil kartlegge servicekostnader p\u00e5 elbil\n\n 17. mars 2014 Skrevet av: elbil.no \n\nPrisene for service p\u00e5 elbiler diskuteres heftig. N\u00e5 vil vi bidra til \u00e5 rydde opp i jungelen.\n\nDet siste \u00e5ret har det stadig kommet til nye elbilprodusenter. I \u00e5r blir det enda flere. Dette bidrar i seg selv til konkurranse. Ikke bare n\u00e5r det gjelder omsetning av nye biler, men ogs\u00e5 i ettermarkedet.\n\nDette \u00f8nsker vi \u00e5 f\u00e5 en bedre oversikt over, til elbilistenes beste. Vi vil innhente priser p\u00e5 servicekostnader for alle aktuelle elbilmerker og -modeller. S\u00e5 vil vi se dem i forhold til hverandre, og lage en egen oversikt her p\u00e5 elbil.no.\n\n**Men aller f\u00f8rst \u00f8nsker vi \u00e5 h\u00f8re hvilke priser du har blitt presentert for, og hva du har gjort med dem. Har du prutet? G\u00e5tt til en annen forhandler? Sjekket om frie verksteder har kunnet ta jobben? Vi setter stor pris p\u00e5 dine kommentarer nederst i saken.**\n\nAt temaet diskuteres heftig har vi f\u00e5tt klare bevis for p\u00e5 elbilforum.no, der det er flere tr\u00e5der som dreier seg om servicepriser.\n\n### Fortsatt h\u00f8ye priser\n\nElbilforeningen \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 frem at vi slett ikke sitter musestille og ser p\u00e5 hva som skjer i servicemarkedet. Vi er elbilistenes ombud, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder fremtidige rammevilk\u00e5r og eierskapet her og n\u00e5 \u2013 og alt mellom.\n\nVi registrerer at serviceprisene fortsatt oppfattes som h\u00f8ye hos enkelte forhandlere. Dette gjelder i st\u00f8rst grad Nissan-forhandlere, i og med at LEAF representerer rundt halvparten av den elektriske bilparken i Norge.\n\nPrisforskjellene p\u00e5 elbilservice kan v\u00e6re store\n\nHadde alle forhandlerne hatt samme h\u00f8ye pris, ville det v\u00e6rt en sak for Konkurransetilsynet.\n\nMen det er ikke tilfelle, og det er tildels betydelige prisforskjeller. Disse oppleves naturlig nok som b\u00e5de uredelige og urettferdige. Noen forhandlere ser at det gavner dem \u00e5 g\u00e5 ned i pris, mens andre mangler lokal konkurranse og dermed kan sette pris i stor grad etter eget forgodtbefinnende.\n\n### Trenger uavhengige akt\u00f8rer\n\nKort sagt: Slik ettermarkedet fungerer \u2013 eller ikke fungerer \u2013 i dag, er det gjerne merkeforhandlerne som tar seg av bilene de selv har solgt. Men etterhvert som elbilmarkedet blir mer modent, vil dette trolig endre seg.\n\nDerfor vil vi ogs\u00e5 unders\u00f8ke n\u00e6rmere hvordan de frie bilverkstedene stiller seg til \u00e5 ta service p\u00e5 elbil. Det er verd \u00e5 nevne her at Nissans servicekurs eksempelvis er \u00e5pne ogs\u00e5 for frie verksteder. Vi forventer at \u00f8vrige import\u00f8rer legger opp til samme rutine. Utfordringen er \u00e5 f\u00e5 frie verksteder til \u00e5 ta steget, anskaffe diagnose- og m\u00e5leutstyr og skolere ansatte.\n\nElbilforeningen tror ikke vi vil f\u00e5 betydelige prisreduksjoner i ettermarkedet f\u00f8r uavhengige akt\u00f8rer virkelig tar opp konkurransen.\n\nHvilke erfaringer har du? Skriv hva slags priser du har f\u00e5tt oppgitt hos din forhandler, og fortell om erfaringen. PS. Useri\u00f8se kommentarer vil bli slettet.\n\nP\u00e5 Norsk elbilforening sine nettsider blir det benyttet cookies/infokapsler. En informasjonskapsel - s\u00e5kalt cookie - er en liten tekstfil som lastes ned og lagres p\u00e5 brukerens datamaskin n\u00e5r nettsiden \u00e5pnes. Informasjonskapselen brukes for eksempel til \u00e5 lagre innloggingsdetaljer, huske innhold i handle-vognen eller registrere hvor brukeren beveger seg p\u00e5 sidene. Det gj\u00f8r at vi bedre kan tilpasse sidene for hver enkelt bruker.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31c4bf92-7fa5-43cc-adbf-2dbb034cf5a8"} +{"url": "https://www.blivakker.no/product/3067905/lanza-healing-smooth-glossifying-balsam-250ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00270.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:20:46Z", "text": "### Beskrivelse\n\nEn daglig balsam som etterlater h\u00e5ret glattere, mykere og rettere. Balsamen reduserer frizz og bidrar til \u00e5 gj\u00f8re krusete h\u00e5r mer h\u00e5ndterlig.\n\n \nBalsamen inneholder ikke sulfater, parabener, gluten eller natriumklorid.\n\n\u00a0\n\nBruk: Fordeles og masseres godt inn i v\u00e5tt h\u00e5r, etter shampoonering. Skylles godt ut.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3997872-d7a4-48ff-8c12-dce7f353b622"} +{"url": "https://no.vessoft.com/software/windows/download/windirstat", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00419.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:27:18Z", "text": "**Operativsystem:** Windows\n\n**Lisens:** Gratis\n\n**Rangering:** *** ** ** ** ***\n\n#### Beskrivelse:\n\nWinDirStat \u2013 en programvare for \u00e5 analysere innholdet p\u00e5 harddisken. WinDirStat skanner harddisken og viser detaljene i form av forskjellige lister. De resultatlister av harddisk scan inkluderer: extensions liste med statistikk over forskjellige filtyper, kart kataloger med visning av innholdet i grafisk form og liste over kataloger sortert etter st\u00f8rrelse. WinDirStat gj\u00f8r det mulig \u00e5 enkelt identifisere hvilken type data som filen tilh\u00f8rer ved \u00e5 merke de forskjellige filtyper med en bestemt farge. Programvaren st\u00f8tter den selektive rengj\u00f8ring av diskplass og utf\u00f8rer en rekke ulike handlinger med filene eller mappene. WinDirStat har et intuitivt og brukervennlig grensesnitt.\n\n#### Hovedtrekkene:\n\n - Detaljert skanning av innholdet p\u00e5 harddisken\n - Ser av diskplass statistikk\n - Opplyser av filer og mapper med forskjellige farger\n - Optimalisering av diskplass\n\n#### Kommentarer til WinDirStat:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "397a1a4a-d489-48c4-b2ac-65b1402e009f"} +{"url": "http://www.bergen-filmklubb.no/prograarkiv/2016-host/demning-m-regissorbesok/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00338.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:08:28Z", "text": "**\u00abDet virket ikke forenlig med min virkelighet \u00e5 skulle satse p\u00e5 \u00e5 bli regiss\u00f8r. Jeg ville ikke utdanne meg til \u00e5 bli filmskaper heller, i fare for \u00e5 miste noe av det s\u00e6regne jeg h\u00e5pet jeg besatt.\u00bb - Paul Tunge**\n\nEtter en one-night-stand bestemmer to unge menn seg for \u00e5 bli bedre kjent ved \u00e5 dra p\u00e5 telttur over byfjellene i Bergen. Gjennom ber\u00f8ring og forf\u00f8rende blikk blir man raskt vitne til kjemien mellom de to. Uheldigvis er de rake motsetninger: Den ene er introvert og f\u00e5r utl\u00f8p for sitt sinne og sin frustrasjon gjennom penn og papir \u2013 den andre er raserifylt, eksplosiv og overfladisk. Kontrasten mellom dem blir etter hvert tydeligere og tydeligere, og gradvis fylles de av forakt og hat for hverandre.\n\nMed kun to skuespillere har regiss\u00f8r Paul Tunge klart \u00e5 skape en imponerende film p\u00e5 mikrobudsjett som har f\u00e5tt innpass p\u00e5 flere skandinaviske filmfestivaler. Deriblant BIFF, Oslo Fusion og G\u00f6teborg Internasjonale Filmfestival. Men det kanskje mest interessante med filmen er det dokumentariske aspektet. Ingen scener er skutt i studio, og med det lave budsjettet er det heller ikke penger til profesjonell belysning. Som et resultat av dette m\u00e5 filmen st\u00f8tte seg p\u00e5 naturlig lys, og mye av filmestetikken blir dermed dannet av v\u00e6rforholdene. Praktisk sett kan en slik opptakssituasjon gjerne h\u00f8res sv\u00e6rt problematisk ut. Spesielt om en lager film med h\u00f8yere produksjonsverdi og streng tidsplan. Men med ved en lavbudsjettsproduksjon har en kanskje tiden til \u00e5 vente p\u00e5 de riktige \u00f8yeblikkene\n\nTanken p\u00e5 at Demning kan inspirere flere norske filmskapere til \u00e5 f\u00f8lge samme produksjonsteknikk danner et h\u00e5p for en bedre og mer mangfoldig filmkultur, der \u00f8nsket om \u00e5 lage mer personlige eller v\u00e5gale filmer i mindre grad bremses av konsulentene ved NFI. Et milj\u00f8 der veien fra id\u00e9 til resultat er kortere og filmskaperen har st\u00f8rre makt. Demning er ikke imponerende fordi den er skapt p\u00e5 mikrobudsjett \u2013 Demning er imponerende fordi den viser mulighetene mikrobudsjett skaper. \n\n### INFORMASJON OG PRISER\n\nBillettpris: 50,- (krever medlemskap) \nMedlemskap: 50,-\n\nBillett er inkludert dagen en tegner medlemskap, som kan gj\u00f8res f\u00f8r hvilken som helst av v\u00e5re visninger.\n\nVisninger finner sted p\u00e5 Det akademiske kvarter, i Olav Kyrres gate 49. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7aacd006-313b-4b14-9ce0-4cc8e5326d6d"} +{"url": "http://lowenborg.no/butikk/hesten/ps-of-sweden-high-comfort-grime/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00463.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:24:26Z", "text": "# PS OF SWEDEN HIGH COMFORT GRIME\n\nEn flott anatomisk formet grime som passer perfekt til transport, i paddock eller p\u00e5 stevner hvor hesten har p\u00e5 seg grime over lang tid. Grimen har et anatomisk nakkestykke som er tilpasset \u00f8rene og har ekstra padding og er ekstra bred for maksimal trykkfordeling. Grimen er paddet hele veien fra neseremen og opp over ganasjene for \u00e5 unng\u00e5 gnag. Grimen kan brukes som en gooming halter, da du kan koble bort reimen under haken for \u00e5 lettere komme til ved b\u00f8rsting. Vi pr\u00f8ver \u00e5 ha inne de mest popul\u00e6re st\u00f8rrelsene og fargene til en hver tid, men noe ekstra leveringstid m\u00e5 i noen tilfeller p\u00e5beregnes.\n\n| --------- | ----------------------------- |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f86bab00-52d3-46dd-96db-6d9aaa7727f0"} +{"url": "https://www.aftenposten.no/verden/Tar-danskene-med-storm-457654b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00338.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:47:55Z", "text": "# Tar danskene med storm\n\n\\ole Martin Larsen \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 12:52\n\nPublisert: 22.apr.2005 00:01\n\nSosialdemokratenes nyvalgte partileder har snudd dansk politikk p\u00e5 hodet etter bare en uke.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nHelle Thorning-Schmidt har p\u00e5 f\u00e5 dager lykkes med b\u00e5de \u00e5 dempe inntrykket av indre splittelse hos sosialdemokratene og med \u00e5 erobre den politiske dagsorden fra regjeringen.\u2014 De forel\u00f8pige reaksjonene fra regjeringen tyder p\u00e5 at den er blitt tatt p\u00e5 senga. Det er temmelig beklagelig. Velgerne har over natten sett en revitalisert opposisjon stjele initiativet, skrev den regjeringstro Berlingske Tidende p\u00e5 lederplass onsdag.\n\n## Magi og sympati.\n\nHun har tilf\u00f8rt partiet magi og en b\u00f8lge av folkelig sympati. Hun er statsministerens verste mareritt, lyder andre, typiske kommentarer. Helle Thorning-Schmidt har opplevd n\u00e6rmest euforisk mottagelse i mediene - og er tydeligvis ogs\u00e5 p\u00e5 st\u00f8 kurs inn i velgernes hjerter. I g\u00e5r kom den f\u00f8rste meningsm\u00e5lingen siden hun overtok som partileder forrige tirsdag, den viser solid fremgang for sosialdemokratene.Onsdag holdt hun sine f\u00f8rste politiske dr\u00f8ftelser med statsminister Anders Fogh Rasmussen p\u00e5 hans kontor, og sp\u00f8kte etterp\u00e5 med at hun gjerne vil beholde den rosa skrivebordsstolen hans n\u00e5r hun flytter inn p\u00e5 kontoret. Med til m\u00f8tet hadde hun et notat - som i forveien var lekket til pressen - med forslag om en nasjonal handlingsplan for integrasjon av innvandrere og flyktninger.Dagen f\u00f8r hadde en gruppe fremtredende innvandrertalsmenn angrepet regjeringen for \u00e5 ha glemt alle sine fagre l\u00f8fter om integrasjon.\n\n## Reform.\n\nEt annet, politisk utspill som har vakt oppsikt, handler om \u00e5 regulere en spesiell f\u00f8rtidspensjon. Temaet har ridd sosialdemokratene som en mare siden 1998 og n\u00e6rmest v\u00e6rt tabu ogs\u00e5 for den n\u00e5v\u00e6rende regjeringen, inntil Thorning-Schmidt skar gjennom. Poenget hennes er at velferdssamfunnet vil visne uten reformer, og at sosialdemokratene m\u00e5 v\u00e5ge \u00e5 ta debatten. Mandag delte hun ut saksordf\u00f8rerpostene i den sosialdemokratiske folketingsgruppen, etter grundige jobbsamtaler med hver enkelt. De aller fleste var forn\u00f8yde, og politiske observat\u00f8rer sp\u00e5r ny dynamikk p\u00e5 mange fronter. Flere politikere fra den tapende venstrefl\u00f8yen i partiet har f\u00e5tt tunge poster, fortrinnsvis p\u00e5 omr\u00e5der der det hersker bred enighet i partiet.\n\n## Forn\u00f8yde veteraner.\n\nDe tidligere partilederne Mogens Lykketoft og Svend Auken er blitt saksordf\u00f8rere for henholdsvis utenrikspolitikk og EU-anliggender, noe begge sier seg str\u00e5lende forn\u00f8yd med. Den tidligere EU-motstanderen Auken antas \u00e5 kunne overbevise EU-skeptiske sosialdemokrater bedre enn noen annen frem mot h\u00f8stens folkeavstemning om EUs grunnlovstraktat.\n\n\n\nHelle Thorning-Schmidt f\u00e5r fart p\u00e5 sosialdemokratene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "335386a3-6d6d-4d16-a590-e56d919823b5"} +{"url": "http://ikkebike.norwegianforum.net/t1379-forgasser-problemer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00237.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:18:56Z", "text": "# Forgasser problemer?\n\n## **1** Forgasser problemer? on S\u00f8n 18 Des 2016 - 17:37\n\n#### gordone\n\n \n\nAntall Innlegg : 35 \nJoin date : 18.12.2016 \n\nHei, \n \nJeg er helt fersk med MC, men har teknisk forst\u00e5esle og \u00f8nsker \u00e5 lese \u00e5 l\u00e6re meg MC faget :) \n \nJeg har kj\u00f8pt meg enn 81 modell Kawasaki med Z750 motor, som vist er litt trimmet i toppen. \nSelger sa at vist det var en stund siden jeg hadde kj\u00f8rt den m\u00e5tte jeg sette tank bryteren p\u00e5 pre enn stund (slik at det fikk rent inn ok bensin i forgasserne) ogs\u00e5 kunne jeg starte opp. Jeg synes dette var litt rart, men ok. \n \nMotoren starter opp uten problem og g\u00e5r fint p\u00e5 tomgang, men n\u00e5r jeg gir gass s\u00e5 kveler den seg selv ogs\u00e5 kommer det litt poff lyder av ogtil, ser ogs\u00e5 at det kan komme enn liten sky ut fra luft filtere p\u00e5 enn av forgasserne. \n \nJeg tok ogs\u00e5 skrudde av motoren ogs\u00e5 satt kran ventilen tilbake p\u00e5 pre og lot en st\u00e5 der enn stund, n\u00e5r jeg s\u00e5 startet opp var det enn helt anenn lyd i motoren og jeg kunne faktisk gi p\u00e5 mye turtall uten problem. \n \nJeg begynte s\u00e5 \u00e5 kj\u00f8re og den fikk fint fint p\u00e5 1 2 giret, men etter 3-4 minutter begynte den \u00e5 tulle igjen... \n \nFjusket og stod i vist jeg stoppet opp og satt den i fri gikk gikk den som enn klokke igjen. \n \nN\u00e5r jeg kj\u00f8rte oppp enn bakke s\u00e5 gikk enn relativt fint p\u00e5 lav gass, n\u00e5r jeg ga litt mere s\u00e5 d\u00f8deden, men ga jeg enda mere gass s\u00e5 voff s\u00e5 drog den p\u00e5 veldig.... \n \nHva kan dette verre ? for mye ? for lite bensin? feil innstilling? \n \nJeg hadde selvf\u00f8lgelig ikke korrekt pipe p\u00e5 tenn pluggene s\u00e5 jeg har ikke f\u00e5tt sjekket hvordan de ser ut (de er helt nye). \n \nJeg tenkte p\u00e5 \u00e5 bare demontere forgasserne ogs\u00e5 rense de? \n \nForrje eier har informert om at han har Byttet fl\u00e5t\u00f8rventiler og synkronisert forgassere. \n \nFor meg kan det virke som det er noe gale med fl\u00e5t\u00f8rventilene enda ? at det ikke kommer nok bensin inn i forgassernen? \nsiden den starter opp fint n\u00e5r jeg hadde latt enn st\u00e5 enn stund, men begynte \u00e5 tulle n\u00e5r jeg hadde kj\u00f8rt litt? \n \nTusen takk for du setter av litt tid til enn nybegynner med h\u00f8yt p\u00e5gangsmot :) \n \n \n \n## **2** Re: Forgasser problemer? on S\u00f8n 18 Des 2016 - 18:28\n\n#### mortal\n\n \n\nJoin date : 22.04.2012 \nAge : 48 \nBosted : Oslo \n\nDet er vel vakuumstyrt bensinkran p\u00e5 denne, siden du har \"pri\" p\u00e5 bensinkrana. I den posisjonen er krana helt \u00e5pen, uten at det trengs vakuum. Start med \u00e5 kontrollere at bensinkrana fungerer som den skal, og at vakuum f\u00e5r den til \u00e5 \u00e5pne/lukke. Om dette er ok, s\u00e5 g\u00e5r du videre til forgasserne. \n \nOm sykkelen har st\u00e5tt lenge med bensin i forgasserne, s\u00e5 kan bensinen ha dunstet bort. Det blir da gjerne liggende et belegg fra bensinen, som kan tette dyser i forgasserne. Noen ganger er det nok \u00e5 bare kj\u00f8re litt, s\u00e5 renser ny bensin opp i dette. Faren med metoden er at du kan f\u00e5 for mager blanding av luft/bensin, som gir h\u00f8y forbrenningstemperatur, og i verste fall kan du \u00f8delegge motoren. \n \nJeg ville startet med \u00e5 fjerne bunnlokket p\u00e5 forgasserne, da f\u00e5r man gjerne et inntrykk av om de er rene eller trenger demontering og rens.\n\n## **3** Re: Forgasser problemer? on S\u00f8n 18 Des 2016 - 18:44\n\n#### gordone\n\n \nAntall Innlegg : 35 \nJoin date : 18.12.2016 \n\n> mortal skrev:Det er vel vakuumstyrt bensinkran p\u00e5 denne, siden du har \"pri\" p\u00e5 bensinkrana. I den posisjonen er krana helt \u00e5pen, uten at det trengs vakuum. Start med \u00e5 kontrollere at bensinkrana fungerer som den skal, og at vakuum f\u00e5r den til \u00e5 \u00e5pne/lukke. Om dette er ok, s\u00e5 g\u00e5r du videre til forgasserne. \n> \n> Om sykkelen har st\u00e5tt lenge med bensin i forgasserne, s\u00e5 kan bensinen ha dunstet bort. Det blir da gjerne liggende et belegg fra bensinen, som kan tette dyser i forgasserne. Noen ganger er det nok \u00e5 bare kj\u00f8re litt, s\u00e5 renser ny bensin opp i dette. Faren med metoden er at du kan f\u00e5 for mager blanding av luft/bensin, som gir h\u00f8y forbrenningstemperatur, og i verste fall kan du \u00f8delegge motoren. \n> \n> Jeg ville startet med \u00e5 fjerne bunnlokket p\u00e5 forgasserne, da f\u00e5r man gjerne et inntrykk av om de er rene eller trenger demontering og rens.\n\n \nTakk for repsons. \n \n1\\. Jeg sjekket kranen idag, koblet fra tanken, n\u00e5r den var fra koblet s\u00e5 s\u00e5 rant det p\u00e5 pre og det rant ikke p\u00e5 ON, men jeg ogs\u00e5 sugde med munnen p\u00e5 vakum slangen og da begynte det \u00e5 rene ut... s\u00e5 da b\u00f8r ventilen p\u00e5 tanken verre ok. \n \n2\\. Fant ut p\u00e5 youtube hvordan jeg sjekker bensin niv\u00e5et i kammere p\u00e5 forsgasseren, skal ta ogs\u00e5 sjekke det i morra, skal samtidig tappe av slik du forstl\u00e5r for \u00e5 se hvordan det ser ut. \n \n3\\. I morgen skal jeg ta ogs\u00e5 demontere forgasserne ogs\u00e5 rengj\u00f8re de, forst\u00e5r det ikke er s\u00e5 stor jobb, kj\u00f8pe noe forgasser rens tenker jeg ogs\u00e5 h\u00f8ytrykks luft. \n \n\n## **4** Re: Forgasser problemer? on S\u00f8n 18 Des 2016 - 19:14\n\n#### KliffArne\n\n \nAdmin \nJoin date : 12.04.2012 \nAge : 51 \nBosted : Karm\u00f8y \n\nHei, velkommen til forumet. \n \nDa har du sjekket at krana \u00e5pner p\u00e5 vakum, du suger p\u00e5 vakumslangen, og den \u00e5pner. Men er du sikker p\u00e5 at du har nok vakum fra innsuget til at den \u00e5pner? \n \nOg har du pr\u00f8vd \u00e5 kj\u00f8re sykkelen med kranen i \"pri\", om den oppf\u00f8rer seg likt? \n \nUansett ikke dumt \u00e5 ta en skikkelig rengj\u00f8ring av gasserne. Personlig er jeg fan av \u00e5 sjekke/ justere ventiler ogs\u00e5 p\u00e5 en \"ny\" sykkel, for s\u00e5 \u00e5 rense/ synkronisere forgassere. Man vet aldri hva forrige eier har gjort/ ikke gjort.\n\n \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \n## **5** Re: Forgasser problemer? on S\u00f8n 18 Des 2016 - 19:18\n\n#### gordone\n\n \nJoin date : 18.12.2016 \n\n> KliffArne skrev:Hei, velkommen til forumet. \n> \n> Da har du sjekket at krana \u00e5pner p\u00e5 vakum, du suger p\u00e5 vakumslangen, og den \u00e5pner. \u00a0Men er du sikker p\u00e5 at du har nok vakum fra innsuget til at den \u00e5pner? \n> \n> Og har du pr\u00f8vd \u00e5 kj\u00f8re sykkelen med kranen i \"pri\", om den oppf\u00f8rer seg likt? \n> \n> Uansett ikke dumt \u00e5 ta en skikkelig rengj\u00f8ring av gasserne. \u00a0Personlig er jeg fan av \u00e5 sjekke/ justere ventiler ogs\u00e5 p\u00e5 en \"ny\" sykkel, for s\u00e5 \u00e5 rense/ synkronisere forgassere. Man vet aldri hva forrige eier har gjort/ ikke gjort.\n\n \nTusen takk for kjapp respons, jeg pr\u00f8vde \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 pri, men det var ikke den store forskjellen... \nForrje eier har synkronisert forgasserne, problemet er at jeg ikke har ustyr for \u00e5 gj\u00f8re det, s\u00e5 jeg \u00f8nsker ikke \u00e5 gj\u00f8re noe justering i f\u00f8rste omgang?, \nbare demontere og \u00e5pne opp og rengj\u00f8re, h\u00e5per jeg ikke \u00f8delegger justeringene da? Skal ta ogs\u00e5 sjekke florst\u00e5r niv\u00e5et ogs\u00e5, mistenker \nat dette er blitt gjort feil av forrje eier, at det er for lite i resorvaret? \n \nVist dette ikke hjelper for g\u00e5 videre...\n\n## **6** Re: Forgasser problemer? on S\u00f8n 18 Des 2016 - 19:32\n\n#### KliffArne\n\n \nJoin date : 12.04.2012 \nAge : 51 \nBosted : Karm\u00f8y \n\nFinnes billig l\u00f8sning p\u00e5 synkroniseringsverkt\u00f8y, noen meter gjennomsiktig slange s\u00e5 er du igang. \n \nMen sjekk opp niv\u00e5et i hvert flott\u00f8rhus, kan v\u00e6re en god start det. \n \nHvor i landet holder du til? Det er noen av oss som har litt forskjellig av verkt\u00f8y liggende, som skriker etter \u00e5 bli litt mere brukt \n\n## **7** Re: Forgasser problemer? on S\u00f8n 18 Des 2016 - 19:37\n\n#### gordone\n\n \nJoin date : 18.12.2016 \n\n> KliffArne skrev:Finnes billig l\u00f8sning p\u00e5 synkroniseringsverkt\u00f8y, noen meter gjennomsiktig slange s\u00e5 er du igang. \n> \n> Men sjekk opp niv\u00e5et i hvert flott\u00f8rhus, kan v\u00e6re en god start det. \n> Hvor i landet holder du til? Det er noen av oss som har litt forskjellig av verkt\u00f8y liggende, som skriker etter \u00e5 bli litt mere brukt \n\n \nJa, skal f\u00e5 sjekket det opp i morra :) \n \nBor i Stavanger :)\n\n## **8** Re: Forgasser problemer? on S\u00f8n 18 Des 2016 - 20:26\n\n#### pelsen\n\n \n\nJoin date : 02.08.2013 \nAge : 54 \nBosted : Oslo \n\n\"Litt trimmet i toppen\" er noe du b\u00f8r finne ut av, hva som er gjort. Dette er viktig \u00e5 vite n\u00e5r du skal justere gassere. \nMin Ducati F1 er trimmet, andre kammer og portet topp. Da jeg kj\u00f8pte den satt det original vakumstyrt bensinkran p\u00e5 den. Jeg slet med at den stoppet p\u00e5 lengre fullgassdrag. \nDet er d\u00f8gn\u00e5pne kammer p\u00e5 den, og den lager ikke nok vakum til \u00e5 holde krana \u00e5pen. Nye manuelle kraner var l\u00f8sningen p\u00e5 den. \nHvis sykkern er trimma med annen kam kan dette rote til ting som man i utgangspunktet ikke tenker at skulle bli p\u00e5virket.\n\n## **9** Re: Forgasser problemer? on S\u00f8n 18 Des 2016 - 20:36\n\n#### gordone\n\nJoin date : 18.12.2016 \n\n> pelsen skrev:\"Litt trimmet i toppen\" er noe du b\u00f8r finne ut av, hva som er gjort. Dette er viktig \u00e5 vite n\u00e5r du skal justere gassere. \n> Min Ducati F1 er trimmet, andre kammer og portet topp. Da jeg kj\u00f8pte den satt det original vakumstyrt bensinkran p\u00e5 den. Jeg slet med at den stoppet p\u00e5 lengre fullgassdrag. \n> Det er d\u00f8gn\u00e5pne kammer p\u00e5 den, og den lager ikke nok vakum til \u00e5 holde krana \u00e5pen. Nye manuelle kraner var l\u00f8sningen p\u00e5 den. \n> Hvis sykkern er trimma med annen kam kan dette rote til ting som man i utgangspunktet ikke tenker at skulle bli p\u00e5virket.\n\n \nJa jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 full informasjon av tidligere eiere, men alts\u00e5 sykelen har blitt kj\u00f8rt med dagens oppsett av forgasser og topp, \ns\u00e5 det er ikke noe nytt oppsett, vist du trodde det? S\u00e5 jeg tenker at det m\u00e5 verre noen rensing justering som m\u00e5 til for \u00e5 f\u00e5 den til \u00e5 g\u00e5 skikkelig igjen? \n \nVist jeg setter den p\u00e5 pri s\u00e5 skal det jo renne inn bensin? og da b\u00f8r det ihvertfall ikke verre noe problem det du nevner? \n \nMen skal skrive enn email til forrje eier for \u00e5 f\u00e5 all informasjon, takk for tipse.\n\n## **10** Re: Forgasser problemer? on S\u00f8n 18 Des 2016 - 21:32\n\n#### pelsen\n\n \n\nJoin date : 02.08.2013 \nAge : 54 \nBosted : Oslo \n\n> gordone skrev:\n> > pelsen skrev:\"Litt trimmet i toppen\" er noe du b\u00f8r finne ut av, hva som er gjort. Dette er viktig \u00e5 vite n\u00e5r du skal justere gassere. \n> > Min Ducati F1 er trimmet, andre kammer og portet topp. Da jeg kj\u00f8pte den satt det original vakumstyrt bensinkran p\u00e5 den. Jeg slet med at den stoppet p\u00e5 lengre fullgassdrag. \n> > Det er d\u00f8gn\u00e5pne kammer p\u00e5 den, og den lager ikke nok vakum til \u00e5 holde krana \u00e5pen. Nye manuelle kraner var l\u00f8sningen p\u00e5 den. \n> > Hvis sykkern er trimma med annen kam kan dette rote til ting som man i utgangspunktet ikke tenker at skulle bli p\u00e5virket.\n> \n> Ja jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 full informasjon av tidligere eiere, men alts\u00e5 sykelen har blitt kj\u00f8rt med dagens oppsett av forgasser og topp, \n> s\u00e5 det er ikke noe nytt oppsett, vist du trodde det? S\u00e5 jeg tenker at det m\u00e5 verre noen rensing justering som m\u00e5 til for \u00e5 f\u00e5 den til \u00e5 g\u00e5 skikkelig igjen? \n> \n> Vist jeg setter den p\u00e5 pri s\u00e5 skal det jo renne inn bensin? og da b\u00f8r det ihvertfall ikke verre noe problem det du nevner? \n> \n> Men skal skrive enn email til forrje eier for \u00e5 f\u00e5 all informasjon, takk for tipse.\n\nSamme oppsett med ny f\u00f8rer, en parameter er ny... \nMin F1 hadde ogs\u00e5 funket for to tidligere eiere, men jeg fikk den til \u00e5 g\u00e5 t\u00f8rr. \nHvis du kj\u00f8rer den p\u00e5 pri hele tiden har du jo eliminert bort s\u00e5nt vakumtull.\n\n## **11** Re: Forgasser problemer? on Man 19 Des 2016 - 0:06\n\n#### gordone\n\n \nJoin date : 18.12.2016 \n\n> pelsen skrev:\n> > gordone skrev:\n> > > pelsen skrev:\"Litt trimmet i toppen\" er noe du b\u00f8r finne ut av, hva som er gjort. Dette er viktig \u00e5 vite n\u00e5r du skal justere gassere. \n> > > Min Ducati F1 er trimmet, andre kammer og portet topp. Da jeg kj\u00f8pte den satt det original vakumstyrt bensinkran p\u00e5 den. Jeg slet med at den stoppet p\u00e5 lengre fullgassdrag. \n> > > Det er d\u00f8gn\u00e5pne kammer p\u00e5 den, og den lager ikke nok vakum til \u00e5 holde krana \u00e5pen. Nye manuelle kraner var l\u00f8sningen p\u00e5 den. \n> > > Hvis sykkern er trimma med annen kam kan dette rote til ting som man i utgangspunktet ikke tenker at skulle bli p\u00e5virket.\n> > \n> > Ja jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 full informasjon av tidligere eiere, men alts\u00e5 sykelen har blitt kj\u00f8rt med dagens oppsett av forgasser og topp, \n> > s\u00e5 det er ikke noe nytt oppsett, vist du trodde det? S\u00e5 jeg tenker at det m\u00e5 verre noen rensing justering som m\u00e5 til for \u00e5 f\u00e5 den til \u00e5 g\u00e5 skikkelig igjen? \n> > \n> > Vist jeg setter den p\u00e5 pri s\u00e5 skal det jo renne inn bensin? og da b\u00f8r det ihvertfall ikke verre noe problem det du nevner? \n> > \n> > Men skal skrive enn email til forrje eier for \u00e5 f\u00e5 all informasjon, takk for tipse.\n> \n> Samme oppsett med ny f\u00f8rer, en parameter er ny... \n> Min F1 hadde ogs\u00e5 funket for to tidligere eiere, men jeg fikk den til \u00e5 g\u00e5 t\u00f8rr. \n> Hvis du kj\u00f8rer den p\u00e5 pri hele tiden har du jo eliminert bort s\u00e5nt vakumtull.\n\n \nJeg ser det er litt rust nedi tanken ogs\u00e5, s\u00e5 jeg skal ta ogs\u00e5 starte i rette enden, med \u00e5 f\u00e5 fjernet rusten i tanken ogs\u00e5 sealet den f\u00f8r, \njeg begynner p\u00e5 forgasseren.\n\n\n\n## **12** Re: Forgasser problemer? on Man 19 Des 2016 - 18:43\n\n#### mekkern\n\n \n\nDet er ofte de sm\u00e5 detaljene som \" Make it or break it\"\n\n> mekkern skrev:Det er ofte de sm\u00e5 detaljene som \" Make it or break it\"\n\n \nSkrudde ut forgasseren idag og skal rengj\u00f8re den i morgen er planen, s\u00e5 for vi se hva som skjer :) \n \n\n## **14** Sp\u00f8rsm\u00e5l on Ons 21 Des 2016 - 14:26\n\n#### gordone\n\n \nJoin date : 18.12.2016 \n\nHei, \n \n#### mekkern\n\n \n\nJoin date : 05.08.2013 \nBosted : lier \n\nS\u00e5 lenge du ikke kj\u00f8rer n\u00e5r det er saltede veier og holder nogenlunde ren sykkel.. \ns\u00e5 er det nix problem med rustfrie/syrefaste skruer. \nselv bruker jeg mye umbrakoskruer i stedet for krysspor- s\u00e5 kan en ogs\u00e5 skru med \"kulehode umbrako\" n\u00e5r det er litt trangt.. \n \nV\u00e6r forsiktig med blandingsskruer -disse m\u00e5 ALDRI skrues i bunn med noe som helst krefter-de skal bare akkurat ber\u00f8re setet i bunn for \u00e5 kunne 0 stilles.. \n \n \nmen glipper du en syrefast skrue nedi et sted f\u00e5r du den ikke opp med magnet... \n\n## **16** Re: Forgasser problemer? on Ons 21 Des 2016 - 18:32\n\n#### mortal\n\n## **17** Re: Forgasser problemer? on Ons 21 Des 2016 - 18:39\n#### gordone\n\n \nJoin date : 18.12.2016 \n\n> mekkern skrev:S\u00e5 lenge du ikke kj\u00f8rer n\u00e5r det er saltede veier og holder nogenlunde ren sykkel.. \n> s\u00e5 er det nix problem med rustfrie/syrefaste skruer. \n> selv bruker jeg mye umbrakoskruer i stedet for krysspor- s\u00e5 kan en ogs\u00e5 skru med \"kulehode umbrako\" n\u00e5r det er litt trangt.. \n> \n> V\u00e6r forsiktig med blandingsskruer -disse m\u00e5 ALDRI skrues i bunn med noe som helst krefter-de skal bare akkurat ber\u00f8re setet i bunn for \u00e5 kunne 0 stilles.. \n> \n> \n> men glipper du en syrefast skrue nedi et sted f\u00e5r du den ikke opp med magnet... \n\n \nTakk for tilbake melding, da skal jeg bare kj\u00f8pe syrefaste skruer \u00e5 f\u00e5 de byttet ut. \nJeg trodde syrefast kunne reagere med aluminimum. \n\n## **18** Re: Forgasser problemer? on Ons 21 Des 2016 - 18:39\n\n#### gordone\n\n \nJoin date : 18.12.2016 \n\n> mortal skrev:Ser ut som du trenger denne ogs\u00e5: \n> \n\n \nhehe, jeg har faktisk sotte \u00e5 skrapt av maling idag, hadde kanskje vert enklere \u00e5 benyttet denne ja :) hehe \n \n\n## **19** Re: Forgasser problemer? on Ons 21 Des 2016 - 19:22\n\n#### KliffArne\n\nJoin date : 12.04.2012 \nAge : 51 \nBosted : Karm\u00f8y \n\nDu noterte vel ned hvor mange runder blandingsskruene var i utgangspunktet f\u00f8r du skrudde de ut? Pluss at du ikke blander delene til de forskjellige, en kopp med deler til hver forgasser.\n\n \n## **20** Re: Forgasser problemer? on Ons 21 Des 2016 - 19:28\n\n#### mekkern\n\n \n\nJoin date : 05.08.2013 \nBosted : lier \n\n> Jeg trodde syrefast kunne reagere med aluminimum. \n\nDet er helt riktig men da trener du ogs\u00e5 vann salt og en d\u00e6sj med s\u00f8le og skitt for \u00e5 holde p\u00e5 fuktigheten lengst mulig. \n \nS\u00e5nn som vi finner etter veiene i disse dager... \n\n## **21** Re: Forgasser problemer? on Ons 21 Des 2016 - 19:31\n\n#### gordone\n\n \nJoin date : 18.12.2016 \n\n> mekkern skrev:\n> > gordone skrev: \n> > Jeg trodde syrefast kunne reagere med aluminimum. \n> \n> Det er helt riktig men da trener du ogs\u00e5 vann salt og en d\u00e6sj med s\u00f8le og skitt for \u00e5 holde p\u00e5 fuktigheten lengst mulig. \n> \n> S\u00e5nn som vi finner etter veiene i disse dager... \n\n \nBlir bare sommer kj\u00f8ring, s\u00e5 det blir ikke noe problem, kj\u00f8re p\u00e5 med syre fast eg d\u00e5 :) takk for hjelpen.\n\n## **22** Re: Forgasser problemer? on Ons 21 Des 2016 - 19:33\n\n#### gordone\n\n \n\nAntall Innlegg : 35 \nJoin date : 18.12.2016 \n\n> KliffArne skrev:Du noterte vel ned hvor mange runder blandingsskruene var i utgangspunktet f\u00f8r du skrudde de ut? Pluss at du ikke blander delene til de forskjellige, en kopp med deler til hver forgasser.\n\n \nhaha nai, eller eg har rimelig kontroll p\u00e5 hvilke deler som var til v\u00e6r forgasser, men blandings skuren har jeg ikke kontroll p\u00e5. \nFor l\u00e6re meg \u00e5 justere inn fra scratch ? :)\n\n## **23** Re: Forgasser problemer? on Ons 21 Des 2016 - 19:34\n\n#### KliffArne\n\nJoin date : 12.04.2012 \nAge : 51 \nBosted : Karm\u00f8y \n\n> mekkern skrev:\n> > gordone skrev: \n> > Jeg trodde syrefast kunne reagere med aluminimum. \n> \n> Det er helt riktig men da trener du ogs\u00e5 vann salt og en d\u00e6sj med s\u00f8le og skitt for \u00e5 holde p\u00e5 fuktigheten lengst mulig. \n> \n> S\u00e5nn som vi finner etter veiene i disse dager... \n\n \nMener vi brukte syrefast mot aluminium p\u00e5 ting vi laga for \u00e5 st\u00e5 i sj\u00f8 p\u00e5 noe greier vi laga for Kystverket for mange \u00e5r siden. Og den fl\u00e5ta ser jeg fremdeles i bruk. Aluminiumen mener jeg \u00e5 huske de kalte sj\u00f8vannsbestandig, s\u00e5 kanskje en bedre legering?\n\n \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \n## **24** Re: Forgasser problemer? on Ons 21 Des 2016 - 19:44\n\n#### mortal\n\n \n\nJoin date : 22.04.2012 \nAge : 48 \nBosted : Oslo \n\n> gordone skrev: \n> Jeg trodde syrefast kunne reagere med aluminimum. \nDet er riktig at det kan det, men dette kommer an p\u00e5 elektrolyttens ledningsevne og legeringen i aluminiumen (og det syrefaste st\u00e5let), samt mengden av de forskjellige materialene. I prinsippet er det spenningsrekka som gjelder, materialer med stor forskjell i reduksjonspotensialet vil v\u00e6re ugunstig. Man skal uansett ikke bare skjele til denne, det finnes mange praktiske tips og l\u00f8sninger der ute. Men man skal vite n\u00e5r man m\u00e5 v\u00e6re forsiktig og s\u00f8ke mer informasjon. \n \nSelv bruker jeg aldri rustfrie bolter mot aluminium p\u00e5 mc, kun elzink som det er originalt. Den ene grunnen er at jeg ikke vil risikere galvanisk korrosjon, den andre er at jeg som regel liker originalutf\u00f8relsen bedre. Rustfritt har et annet utseende enn elzink.\n\n## **25** Re: Forgasser problemer? on Ons 21 Des 2016 - 19:46\n\n#### mekkern\n\n \n\nJoin date : 05.08.2013 \nBosted : lier \n\n> KliffArne skrev:\n> > mekkern skrev:\n> > > gordone skrev: \n> > > Jeg trodde syrefast kunne reagere med aluminimum. \n> > Det er helt riktig men da trener du ogs\u00e5 vann salt og en d\u00e6sj med s\u00f8le og skitt for \u00e5 holde p\u00e5 fuktigheten lengst mulig. \n> > S\u00e5nn som vi finner etter veiene i disse dager... \n> Mener vi brukte syrefast mot aluminium p\u00e5 ting vi laga for \u00e5 st\u00e5 i sj\u00f8 p\u00e5 noe greier vi laga for Kystverket for mange \u00e5r siden. Og den fl\u00e5ta ser jeg fremdeles i bruk. Aluminiumen mener jeg \u00e5 huske de kalte sj\u00f8vannsbestandig, s\u00e5 kanskje en bedre legering?\n\nJa bare det gj\u00f8res riktig er det slik det skal gj\u00f8res. \n \n\"sj\u00f8vannsbestandig\" alu er ikke det som fixer biffen men heller isolasjonsskiver/gjengetetting og noen offeranoder... \n \nS\u00e5 lenge ingen pr\u00f8ver \u00e5 skru delene fra hverandre ser alt oki-doki ut... \n \nMen det er ikke knekt eller boret ut den siste skrue i undervannshusene p\u00e5 p\u00e5hengere... \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "847f0157-934e-4ed3-8249-d5ba839e33e2"} +{"url": "http://korthobbyutfordring.blogspot.no/2017/03/vinnere-mars-utfordringen-steampunk-med.html?m=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00338.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:19:44Z", "text": " \n\n## onsdag 29. mars 2017\n\n### Vinnere Mars utfordringen \"Steampunk med metall fra Korthobby\"\n\nHeisann.... \ner dere klare for \u00e5 se hvem som stikker av med premiene v\u00e5re denne gangen? \n \nDet var en person som nesten gjorde rent bord, og det var \nHelga. \n \nHennes kreasjon var DT-gjengens favoritt. En \u00a0fantastisk penselholder. \n \nNr. 4 \nHelga\n\n\n\nGratulerer\n\nSend adressen din til Wenche, s\u00e5 sender hun deg premien. \n \nTa gjerne med deg denne knappen inn i bloggen din, som et bevis p\u00e5 at du har vunnet 1\\`te plassen her hos Korthobby.no.\n\n## \u00a0\n\n \n\nMen ikke nok med det. Helga stakk ogs\u00e5 av med 2\\`dre plassen ogs\u00e5, med dette spesielle egget. \n \n\u00a0Nr. 8 \nHelga \n \n \n \nP\u00e5 3\\`dje plassen s\u00e5 kommer Annys flotte ramme. \nGratulerer til deg ogs\u00e5, Anny \n \nNr. 3\n\nAnny\n\n\n\n \nHer er knappen som dere kan ta med inn i bloggen deres. \n \n\u00a0N\u00e5 skal vi over til Mr. Random. Han valgte at vi skulle sende premie til \n \n\u00a0Hun hadde sendt inn dette flotte kortet til utfordringen v\u00e5r.\u00a0\n\n\n\nGratulerer\n\nSend din adresse til Wenche, s\u00e5 sender hun deg en premie. \n \nTa ogs\u00e5 med deg denne knappen inn i bloggen din.\n\n \n\n \n**Vinnerne bes sende adressen sin til \nemail@example.com \n \nfor \u00e5 f\u00e5 tilsendt premien sin.**\n\n**Ny utfordring kommer 5\\`te \u00a0April 2017**\n\nKjersti Gabrielsen kl. \n\n19:53 \n#### 5 kommentarer:\n\n \n V\u00e9ronique29. mars 2017 kl. 20:28\n \n S\u00e5 g\u00f8y \ud83d\ude00\n \n3. \n \n ionabunny30. mars 2017 kl. 00:22\n \n Congrats to the winners and top picks. Hugz\n \n4. \n \n Helga Elin Pettersen30. mars 2017 kl. 00:35\n 1000 takk for at jeg ble valgt som vinner og 2.plass av utfordringen\\! \n Det var utrolig kjekt\\! \ud83d\ude01 Mail er sendt. \n Gratulerer samtidig til Anny og Veronique\\! \ud83d\ude0a Klem.\n \n5. \n \n Annys puslerier3. april 2017 kl. 21:11\n \n S\u00e5 kjekt med premie. Tusen takk.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cade8378-f48d-4d23-9999-48fae9a0ff18"} +{"url": "http://docplayer.me/4550365-Moteprotokoll-moysalen-nasjonalparkstyre-utvalg-motested-thon-hotell-svolvaer-dato-04-02-2015-tidspunkt-09-00-11-45.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00270.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:02:05Z", "text": "# M\u00f8teprotokoll. M\u00f8ysalen nasjonalparkstyre. Utvalg: M\u00f8tested: Thon Hotell Svolv\u00e6r Dato: Tidspunkt: 09:00-11:45\n\n1 M\u00f8teprotokoll M\u00f8ysalen nasjonalparkstyre Utvalg: M\u00f8tested: Thon Hotell Svolv\u00e6r Dato: Tidspunkt: 09:00-11:45 F\u00f8lgende faste medlemmer m\u00f8tte: Kjell-B\u00f8rge Freiberg B\u00f8rge Larsen Anita Marthinussen Funksjon LEDER F\u00f8lgende medlemmer hadde meldt forfall: Arild Pettersen Inga Grete Ellingsen Bente Anita Sol\u00e5s Funksjon NESTL F\u00f8lgende varamedlemmer m\u00f8tte: M\u00f8tte for Merknader Fra administrasjonen m\u00f8tte: Stilling Brit E Gr\u00f8nmyr Nasjonalparkforvaltar Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene v\u00e5re at det som er f\u00f8rt p\u00e5 de sidene vi har signert i m\u00f8teboka, er i samsvar med det som ble vedtatt p\u00e5 m\u00f8tet. Kjell B\u00f8rge Freiberg Anita Marthinussen B\u00f8rge Larsen\n\n\n\n2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 1/15 ST 2/15 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling og protokoll fra forrige m\u00f8te Eventuelt ST 3/15 \u00c5rsmelding for M\u00f8ysalen nasjonalparkstyre /610 ST 4/15 ST 5/15 Forslag fr\u00e5 Milj\u00f8direktoratet om revidering av vedtektene for nasjonalparkstyra og stillingsinstruks for forvaltarane Opsetting av verneomr\u00e5deskilt for Svellingsflaket lvo 2015/ /5748 ST 6/15 M\u00f8teplan for M\u00f8ysalen nasjonalparkstyre /3982 ST 7/15 H\u00f8yring - Forenkling av utmarksforvaltninga - etteranmeldt sak 2015/654 ST 1/15 Godkjenning av innkalling og protokoll fra forrige m\u00f8te Innkallinga til m\u00f8tet vart godkjent. B\u00f8rge Larsen og Anita Marthinussen vart velde til \u00e5 skrive under protokollen fr\u00e5 dagens m\u00f8te saman med styreledaren. ST 2/15 Eventuelt Desse sakene var teke opp som eventueltsaker: Forel\u00f8pig informasjon om program og budsjett for studieturen til Monchegorsk var sendt ut til styremedlemmane 29. januar, og styret gikk for \u00e5 g\u00e5 vidare med saka om dei \u00f8konomiske rammene til styret viser seg \u00e5 vera tilstrekkelege samt at det skal unders\u00f8kast om det er mogleg \u00e5 f\u00e5 til turen p\u00e5 eit tidlegare tidspunkt i juli. Oppm\u00f8tet p\u00e5 m\u00f8ta i M\u00f8ysalen nasjonalparkstyre vart diskutert. Den som er vald i M\u00f8ysalen nasjonalparkstyre har if\u00f8lge Kommunelova same m\u00f8teplikt i dette organet som i kommunestyret. Styreledar f\u00f8lger opp saka. Forvaltaren informerte om at M\u00f8ysalen nasjonalparksenter kom til \u00e5 s\u00f8kje p\u00e5 knutepunktsmidlar utlyste av Milj\u00f8direktoratet med frist 4. februar.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "086c3e9a-59b3-4cb7-aa23-488f597008d1"} +{"url": "http://www.hotelspecials.no/nl/groningen/stadskanaal.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00543.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:19:24Z", "text": "**Beskrivelse av hotellet**\n\n\n\nSlappe av og finne ro p\u00e5 Hotel Grotenend i Gasselte, hvor du kan oppleve den ekte gjestfrihet i den nederlandske landsbygda.\n\n - Sjarmerende\n - Landlige omgivelser\n - Gratis parkering\n\n## Hotel Hartlief \n**Beskrivelse av hotellet**\n\n## Hotel Restaurant De Rustende Jager \n\n**Beskrivelse av hotellet**\n\n\n\nF\u00f8l historien n\u00e5r du bor p\u00e5 den sjarmerende og elegante Hotel Restaurant De Rustende Jager i den karakteristiske landsbyen Eext.\n\n - Vakkert og rustikt\n - Rolig beliggenhet\n - Utmerket mat\n\n## Hotel Buxus \n\n**Beskrivelse av hotellet**\n\n\n\nHotel Buxus i Gasselte er et spesielt godt valg for de som leter etter fantastiske sykling, vandring og flotte naturopplevelser.\n\n - Vakkert og komfortabelt\n - Tett p\u00e5 naturen\n - Utmerket restaurant\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4505902-2df0-4339-8d0e-8bd13a72b3fe"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Dynamikk_(musikk)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00718.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:16:54Z", "text": "# Dynamikk (musikk)\n\n**Dynamikk** refererer innenfor musikk til skildringen av en lyd, eller tones, styrke eller intensitet. Ordet brukes ogs\u00e5 som referanse til tegn og symboler brukt i musikknotasjon for \u00e5 indikere intensitet og styrke.\n\nSymbolene og uttrykkene brukt for \u00e5 indikere relativ styrke kalles **styrkegrad**. \nDe generelle styrkegradene indikerer ikke en absolutt definerbar lydstyrke, men en relativ styrke i forhold til hverandre, ensembelets st\u00f8rrelse og musikkens kontekst.\n\nDe to grunnleggende styrkegradene er:\n\n - *piano* (***p***), som betyr \"svakt\", og\n - *forte* (***f***), som betyr \"sterkt\".\n\nMer subtile styrkegrader er:\n\n - *mezzo-piano* (***mp***), som betyr \"middels svakt\", og\n - *mezzo-forte* (***mf***), som betyr \u00abmiddels sterkt\u00bb.\n\nFor \u00e5 indikere styrkegrader ut over *piano* og *forte* har vi ogs\u00e5:\n\n - *pianissimo* (***pp***), betyr \"meget svakt\", og\n - *fortissimo* (***ff***), som betyr \"meget sterkt\".\n - fortepiano (**fp**), betyr \"En del av musikken der musikken skal i utgangspunktet spilles sterkt (forte), deretter umiddelbart svakt (piano).\".\n\nMer ekstreme styrkegrader kan indikeres ved \u00e5 tilf\u00f8ye en, eller flere, -***p***-er og -***f***-er.\n\n - *forte-fortissimo* (***fff***), og\n - *piano-pianissimo* (***ppp***).\n\nBegge er mye brukt i samtidens musikknotasjon, mens styrkegrader ut over dette sjelden benyttes.\n\nDet finnes noe bevis for at denne bruken av et \u00f8kende antall bokstaver for \u00e5 indikere en mer ekstrem volumskala stammer fra en konvensjon fra det 17. \u00e5rhundre hvor ***p*** stod for *piano*, ***pp*** stod for *pi\u00f9 piano* (direkte oversatt \u00abmer svakt\u00bb) og ***ppp*** indikerte *pianissimo*. Antonio Vivaldi ser ut til \u00e5 ha komponert ut fra denne konvensjonen, men det ble stort sett erstattet av det f\u00f8rstnevnte, og mer kjente, systemet p\u00e5 midten av det 18. \u00e5rhundre.\n\nI tillegg finnes det forskjellige uttrykk for \u00e5 indikere gradvise forandringer i volum. De to vanligste er *crescendo*, noen ganger forkortet til ***cresc***, som betyr \u00abgradvis sterkere\u00bb; og *decrescendo* eller *diminuendo*, noen ganger forkortet til henholdsvis ***decresc*** og ***dim***, som betyr \u00abgradvis svakere\u00bb. Tegn som noen ganger kalles \u00abh\u00e5rn\u00e5ler\u00bb p\u00e5 engelsk blir ofte brukt istedenfor disse ordene. De best\u00e5r av to linjer som m\u00f8tes i en ende og gradvis g\u00e5r fra hverandre. Hvis linjene m\u00f8tes til venstre, indikerer de en *crescendo*; i motsatt fall indikerer de en *diminuendo*. Med andre ord indikerer st\u00f8rre avstand mellom linjene sterkere lyd. F\u00f8lgende notasjon indikerer at musikken skal starte middels h\u00f8yt (***mf***), og f\u00f8rst gradvis bli sterkere og s\u00e5 gradvis svakere.\n\n\n\n\u00abH\u00e5rn\u00e5lene\u00bb skrives vanligvis under notelinjene, men ogs\u00e5 noen ganger over. De blir stort sett brukt for dynamiske forandringer over en relativt kort periode, mens ***cresc*** og ***dim*** generelt brukes for forandringer over lengre tid.\n\nDet finnes ogs\u00e5 uttrykk for \u00e5 indikere plutselige forandringer i volum. Det mest vanlige er *sforzando* (\u00abmed kraft\u00bb), forkortet til ***sfz***, som betyr at den neste noten skal spilles sterkt. Joseph Haydn brukte *sforzando* p\u00e5 en morsom m\u00e5te i sin 94. symfoni (*Paukeslagsymfonien*).\n\nLegg merke til at dynamiske indikasjoner er relative, ikke absolutte. Merket ***mp*** indikerer ikke noe eksakt volum; det markerer snarere at passasjen skal spilles noe h\u00f8yere enn passasjer markert med ***p*** og noe lavere enn passasjer markert med ***mf***. Tsjajkovskij indikerte for ***pppppp*** i en passasje i hans sjette symfoni, men den ble neppe spilt lavere enn ***p*** ble i mange andre stykker. Skrjabin derimot m\u00e5 ha ment det alvorlig, i s\u00f8rgemarsjen i sonate nr. 1 skriver han i tillegg til ***pppp*** spilleanvisningen *quasi niente = som ingenting*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d7c0b70-2001-4633-b5c9-56fafdccf2ac"} +{"url": "http://www.fagerhult.com/no/Produkter/Reef/Minireef-LED/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:19:26Z", "text": "**Montering** \nI fundament, kan plasst\u00f8pes, direkt p\u00e5 bakken eller p\u00e5 jordspyd. Ogs\u00e5 p\u00e5 vegg.\n\n**Tilkobling** \n240 V. Koplingsplint 2x4 mm\u00b2. Viderekopling mulig. Doble kabelinnf\u00f8ringer med isoleringsringer (\u00d8 7-13 mm).\n\n**Design** \nArmaturhus av presst\u00f8pt aluminium med h\u00f8y korrosjonsbestandiget. Klar skjerm av polykarbonat. Skruer av rustfritt st\u00e5l. Silikonpakninger. Pulverfarge med h\u00f8y korrosjonsbestandighet.\n\n**Reflektor** \nReflektorer i ren aluminium.\n\n\n**Standard farge** \nAlugr\u00e5 (RAL 9006). Rustfarget (liknende RAL 8016).\n\n**Annet** \nMinireef f\u00e5s med 360\u00ba, 2 x 90\u00ba, 180\u00ba utstr\u00e5lingsvinkel samt med raster. Finnes ogs\u00e5 som pullert.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cdcb8cf0-f9bc-4dc5-8c75-f38a72e6651e"} +{"url": "http://theahelene.blogg.no/1340114004_summer_has_hit_the_to.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00523.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:28Z", "text": "# Thea Helene\n\n \n\n## Summer has hit the town\n\n \n\n \n \n \n**topp og skjort** bikbok **sandaler** fra spania\n\nI dag har det endelig kommet litt sommer til T\u0159nsberg etter mange dager med d\u013arlig v\u0107r\\! Har brukt mesteparten av dagen p\u013a \u013a ligge ute i sola, m\u013a jo nyte den n\u013ar den f\u0159rst er her\\! Derfor er det null sminke p\u013a meg i dag.Skj\u0159rtet er ganske nytt, kj\u0159pte det p\u013a salg for 30 kr\\!\\! ikke g\u0107rent. \u00a0Ha en fin dag alle sammen\\!\n\n**-thea**\n\n - 19.06.2012kl.15:53 i Outfits\n hellandangels\n\n19.06.2012 kl.16:01\n\nUtrolig stilige kl\u0107r\\! :) \n \nH\u013aper du f\u013ar en fantastisk sommerferie\\! :D\n\n Thea\n\n20.06.2012 kl.14:26\n\nherlig antrekk :-)\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab92b24d-abfa-4d2b-82d1-1e94e253844f"} +{"url": "http://artemisiasverden.blogspot.com/2017/06/samlesing-juni-du-er-sa-lys-av-tore.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00717.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:24:38Z", "text": "## torsdag 1. juni 2017\n\n### Samlesing Bokbloggerprisen juni: Du er s\u00e5 lys av Tore Renberg\n\nTore Renberg er nominert i klassen \u00c5rets roman for *Du er s\u00e5* lys. En ganske annerledes roman av Stavangerforfatteren, enn det mange av hans lesere er vant til fra f\u00f8r. I *Du er s\u00e5 lys*, skriver han blant annet p\u00e5 nynorsk. Dette er ikke en serie (s\u00e5 vidt meg bekjent) som Texas-b\u00f8kene eller b\u00f8kene om Charlotte Isabell og Yngve.\n\n \n\n\n \nDette er noe av det jeg skrev i min blogg i fjor om *Du er s\u00e5 lys*:\n\n \n\"Romanen handler om J\u00f8rgen og Vibeke som bor i en enebolig og har to s\u00f8nner. Vibeke er en handlekraftig dame, et rivjern, rektor p\u00e5 barne- og ungdomsskolen p\u00e5 stedet. J\u00f8rgen er milj\u00f8terapeut p\u00e5 et bokollektiv for unge mennesker som sliter psykisk.\n\nDe f\u00e5r nye naboer, Steinar, lege og Liv Merete, med en liten s\u00f8nn.\n\nSteinar tar umiddelbart mye plass og blir naturlig sentrum der han befinner seg. Han er en gladlaks, som faren til J\u00f8rgen eller Vibeke kaller han. *Han der gladlaksen.\u00a0*\n\n \nParene blir etterhvert gode venner, selv om de ikke helt kommer inn p\u00e5 Liv Merete. Da J\u00f8rgen reiser til London p\u00e5 fotballkamp, blir Steinar med, siden kompisen til J\u00f8rgen har blitt syk. Noe underlig skjer med Steinar, noe som gj\u00f8r J\u00f8rgen urolig.\n\nOg uroen \u00f8ker hos b\u00e5de J\u00f8rgen og Vibeke i tiden fremover. Noe skurrer hos naboen. Men hva er det? Hva er det med Steinar?\" \n\n \nJeg likte romanen veldig veldig godt, men innr\u00f8mmer at det er den f\u00f8rste av Renbergs b\u00f8ker jeg har lest. Han har likevel absolutt ikke v\u00e6rt ukjent for meg. Filmene om Yngve og Charlotte Isabell har jeg sett. Texas har jeg s\u00e5 vidt begynt p\u00e5. Intervjuer med ham har jeg f\u00e5tt med meg i mange aviser og TV opp gjennom \u00e5rene. Han fremst\u00e5r som en likanes kar, en reflektert og engasjert forfatter som attp\u00e5til spiller i band.\n\n \nHar du ikke lest boka? Da er det p\u00e5 tide. *Du er s\u00e5 lys* har nettopp kommet i lekker pockeutgave. (bildet over)\n\n \nJeg satser p\u00e5 \u00e5 komme med mer Tore Renbergstoff i l\u00f8pet av juni. N\u00e5 er det viktigste at dere kommer i gang med \u00e5 lese. \u00a0Selv skal jeg lese meg opp p\u00e5 noen andre av hans b\u00f8ker.\u00a0 Hva har du lest av Renberg? Hvem leser mer enn *Du er s\u00e5 lys* i juni?\n\n \nLet\\`s go to the party\\!\n\n \nLinker til Bokbloggeres innlegg om boka kommer etterhvert i bloggen til Norske Bokbloggere/Bokbloggerprisen. F\u00f8lg med\\!\n\n \n Lagt inn av \nAnita Ness kl. \n\n16:20 \n\n Etiketter: Bokbloggerprisen, Tore Renberg \n\n \n#### 4 kommentarer:\n\n1. \n \n Tine1. juni 2017 kl. 17:44\n \n Jeg var nok ikke en av dem som stemte frem denne boken, til det har jeg lest for mye bra av Renberg tidligere. Kos deg p\u00e5 Lillehammer :)\n \n 1. \n \n Anita Ness2. juni 2017 kl. 00:48\n \n Ikke? At det andre er bra, betyr ikke at denne er mindre god. \n Men jeg skj\u00f8nner at de sikkert appelerer forskjellig, siden det er en annen type roman enn de forrige... \n \n Takk. Ja, her er det stas \u00e5 v\u00e6re.:) God helg Tine1\n \n2. \n \n beroene1. juni 2017 kl. 22:41\n \n Eg var med og stemde fram denne, og for meg er Renberg alt ein soleklar vinnar av romanklassen. (S\u00e5 klar at eg ikkje eingong har vurdert \u00e5 lesa dei andre to..) \n Like soleklar er \u00c5sne Seierstad i open klasse. Alt anna enn To s\u00f8stre som vinnar ville bli noko som liknar p\u00e5 skandale.\n \n 1. \n \n Anita Ness2. juni 2017 kl. 00:51\n \n Ja. Det skj\u00f8nner jeg. \n Selv om jeg ogs\u00e5 likte de andre to veldig godt, og ogs\u00e5 stemte dem frem. Alle tre var mine favoritter. S\u00e5 f\u00e5r vi se. \n Jeg skal gj\u00f8re det jeg kan for \u00e5 heie denne, Du er s\u00e5 lys , frem. \n Vigdis Hjort har allerede f\u00e5tt mer oppmerksomhet med Arv og milj\u00f8 enn andre kan dr\u00f8mme om . \n \n Enig ang \u00c5sne i \u00e5pen klasse. \n Ingen som matcher den der.. \n \n Men smaken blant oss bokbloggere er s\u00e5 forskjellig, at alt kan skje.. \n \n \n## Samlesing BokBloggerPrisen juni:\n\n \n## Totalt antall sidevisninger siden mai 2012\n\n \n\n\nAnita Ness \n\nUavhengig bokblogger og reiseblogger,freelanceskribent og hobbyfotograf. Blogging er min hobby. Jeg har ingen bindinger til forlag. Det hender jeg mottar anmeldereksemplarer, og da opplyser jeg om det. Eventulle linkinger til forlagspresentasjoner av b\u00f8ker, andre bloggere og anmeldelser har jeg valgt selv \u00e5 gj\u00f8re, for \u00e5 vise veien til mer informasjon om bok og forfatter. \u00a0Jeg er ogs\u00e5 fjellvandrer og reiseglad. Jeg er utdannet klinisk sosionom og l\u00e6rer i helse- og sosialfag, med mer. Har arbeidet innenfor sosialt arbeid, psykiatri, og som l\u00e6rer i videreg\u00e5ende skole siden 1987. F\u00f8r det jobbet jeg en del som servit\u00f8r og mye annet rart. Har medialinje fra folkeh\u00f8gskole og diverse skrive- og fotokurs i tillegg.\n\n - \n \n Skinnet bedrar av Agnes Lovise Matre. Spennende og velskrevet, men vond krim.\n \n \u00c5 lese om sm\u00e5 barn som forsvinner, blir drept, mishandlet, misbrukt - er alltid f\u00e6lt. Agnes Matre har i sin tredje bok, denne gangen en krim...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "96881bc1-e155-4c17-a7ab-6a3157ccb963"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/sunndal-r%C3%A5dhus-entreprise-e20-bygningsmessige-arbeider/235425", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:56:46Z", "text": "# Anbud Sunndal r\u00e5dhus - Entreprise E20 - Bygningsmessige arbeider \n\nRegistrert Dato: Fredag 08. Februar 2013\n\nDenne entreprisen omfatter bygningsmessige arbeider i forbindelse med etablering av nytt aggregatrom i eksist. kjeller, med utvendige areaer/luftesjakter og nedgraving av oljetank p\u00e5 utsiden av bygget.\n\n\n\n\n\n## Fv.659 Nord\u00f8yvegen - Parsell: K3 - Forskj\u00e6ring Fj\u00f8rtofta\n\nBetong,Entrepren\u00f8r,Maskinentrepren\u00f8r,Vann & avl\u00f8p Det skal etableres forskj\u00e6ring med p\u00e5huggsflate for tunneldrift for Nogvafjord- ogFj\u00f8rtoftfjordtunnelen p\u00e5 Fj\u00f8rtofta i Haram kommune. Hovedarbeidene er:\u2022 Utlasting, massetransport og utlegging/deponering av l\u00f8smasser ca. 65 000 m3.\u2022 Sprengning og massetransport av berg i linjen, anleggsveg og deponi.. Torsdag 22. Juni 2017\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "61cc20df-afae-437b-b65a-618e20e20587"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-St-Petersburg-T-Hotel.720528.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:16:07Z", "text": " 8.8 \"**88%** sa at sengene var komfortable.\"\n \n 8.4 \"**84%** syntes rommene var romslige.\"\n\n 5.7 \"Rommene er ok.\"\n \n 5.8 \"Bare **58%** sa at at rommene var rene nok.\"\n\n - Fasiliteter\n \n 4.2 \"D\u00e5rlige fasiliteter.\"\n \n 3.3 \"**67%** mente bygningen var utrivelig.\"\n\n### Vurdering\n\n8.3 Fantastisk\n\nBasert p\u00e5 229 vurderinger\n\n - Plassering\n \n 9.6 \"Glimrende beliggenhet.\"\n\n - Service\n \n 8.9 \"Sv\u00e6rt bra service.\"\n \n 9.5 \"**95%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 8.9 \"**89%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n\n - Atmosf\u00e6re\n \n 8.4 \"Atmosf\u00e6ren var god.\"\n \n 8.6 \"**86%** synes at hotellet var moderne.\"\n \n 9.4 \"**94%** sa at det var et stilig hotell.\"\n\n - Komfort\n \n 7.9 \"H\u00f8y komfort.\"\n \n 8.7 \"**87%** sa at sengene var komfortable.\"\n \n 8.2 \"**82%** syntes rommene var romslige.\"\n\n 7.8 \"Internett fungerer.\"\n\n 5.8 \"Rommene er ok.\"\n \n 5.5 \"Bare **55%** sa at at rommene var rene nok.\"\n \n 5.6 \"**56%** mente m\u00f8blene var funksjonelle.\"\n\n - Frokost\n 2.1 \"Forferdelig frokost.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58a1940d-9411-4c38-b6b0-dd0d492cbf21"} +{"url": "https://no.lookfantastic.com/aveda-botanical-kinetics-skin-firming-toning-agent-150ml/10541413.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00419.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:53Z", "text": "# Aveda Botanical Kinetics Skin Firming Toning Agent (150ml)\n\n\n\n### Beskrivelse\n\nFuktighetsgivende mist reduserer forekomsten av r\u00f8dhet og fine linjer p\u00e5 t\u00f8rr, moden eller kombinasjonshud.\n\nDenne fuktighetsrike misten reduserer forekomsten av r\u00f8dhet og fine linjer p\u00e5 t\u00f8rr, moden eller kombinasjonshud. Utviklet med en sukkeravledet fuktgiver og rent tonende rosevann, hjelper den \u00e5 hydrere, gi fasthet og gjenoppretter hudens fuktbalanse. Bruksanvisning: Brukes morgen etter rens eller i l\u00f8pet av dagen.\n\nHvis bestilt f\u00f8r 21.00, blir den levert av kurer neste virkedag. Tilgjengelig for ordre plassert f\u00f8r 21.00 (14.00 i helger og p\u00e5 offentlige helligdager) for levering neste virkedag. Gjelder til de fleste leveringsadresser innen Storbritannias fastland.\n\n#### Hvordan lang tid tar det f\u00f8r den ankommer?\n\nVennligst sjekk tilgjengeligheten p\u00e5 varen n\u00e5r du bestiller. Denne varen er:\n\nVennligst husk \u00e5 legg til postens leveringstid (2-3 virkedager) for \u00e5 f\u00e5 fullstendig estimert leveringstidspunkt (p\u00e5 d\u00f8ra).\n\n#### Hvordan vet jeg at den er sendt?\n\nDu vil motta en epost for \u00e5 bekrefte n\u00e5r din vare har blitt sendt.\n\nDu kan ogs\u00e5 sjekke ordrestatusen p\u00e5 din ordre og individuelle varer ved \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 Min Konto detaljer og f\u00f8lg ledetekstene.\n\nVennligst vent 10 virkedager fra utsendelse av din ordre f\u00f8r du kontakter oss om sene leveranser.\n\nDet er anbefalt \u00e5 sjekke med naboene for \u00e5 se om pakken er levnet der, sjekk uthus, garasjer etc hvor pakken kan ha blitt levnet, hvis den er for stor til \u00e5 passe i postkassen. Kontakt ditt lokale postkontor for \u00e5 se om varen har blitt returnert dit som ikke levert og venter p\u00e5 henting.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba2bbcfa-4a71-456b-a15e-b1b0706a7c1f"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/graving-av-naust-tomt/193431", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00102.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:00:22Z", "text": "# Anbud Graving av naust tomt \n\nRegistrert Dato: Mandag 14. Mai 2012\n\nHar behov for graving av naust tomt i Nord Langen, Nyg\u00e5rdstranda. Skal lage en ringmur p\u00e5 6 x 6 m. Regner med at det m\u00e5 graves ca. \u00bd m bredde, men det vet du som leser dette best. \nI tilegg flytte noen steiner i fj\u00e6ra forran naustet. I tilegg har jeg behov for \u00e5 grave ut for septik tank p\u00e5 hyttetomta. I tilegg har jeg behov for \u00e5 f\u00e5 tilkj\u00f8rt pukk og sand. (Pris pr. M2 ?). \nDersom jeg ogs\u00e5 kan f\u00e5 tilkj\u00f8rt armeringsjern ville det v\u00e6re utmerket. \n\u00d8nsker \u00e5 starte opp s\u00e5 snart som mulig f.o.m. 15. Mai. \n \nEr for tia i utlandet, og vil ikke v\u00e6re tilgjengelig p\u00e5 tlf. F\u00f8r 11. Mai. S\u00e5, helst skriv en e. Mail. \nMin tomt er 110 / 99. Vedlegger kart.\n\n**Maskinentrepren\u00f8r\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "feb0b446-c989-4381-ad7f-43eda721ebee"} +{"url": "http://www.interliber.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00238.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:05:23Z", "text": "# Interliber.com\n\nOctober 18, 2016\n\n# Slik anskaffer du feriebolig i Spania\n\n\n\nDet brorparten av oss refererer til n\u00e5r vi benytter paraplybetegnelsen \"Syden\" er spanske ferieparadis som Barcelona, Valencia, Mallorca og Torrevieja. Nordmenn er et av de mest reisevante folkeslagene i verden \u2013 en statistikk som bygger p\u00e5 et kaldt innenlandsklima, h\u00f8y levestandard og fornuftige priser p\u00e5 flybilletter til alle verdens hj\u00f8rner fra Norwegian, SAS og Ryanair. Og n\u00e5r nordmenn f\u00f8rst f\u00e5r forsmak p\u00e5 noe som kan minne om litt mer sommerlig idyll, s\u00e5 er det mange som lar seg friste til \u00e5 bli litt lengre.\n\nSpania seiler opp som et av de mest popul\u00e6re landene \u00e5 kj\u00f8pe feriebolig i for nordmenn. Men det \u00e5 kj\u00f8pe feriebolig eller hytte i et annet europeisk land kan by p\u00e5 store utfordringer for nordmenn som verken kjenner markedet eller de juridiske betingelsene for boligkj\u00f8pet. Vi skal pr\u00f8ve \u00e5 guide deg gjennom prosessen p\u00e5 best mulig m\u00e5te.\n\n## 1\\. Finansiering.\n\nFor at dr\u00f8mmen i det hele tatt skal v\u00e6re realistisk \u00e5 f\u00e5 realisert, s\u00e5 m\u00e5 pengene v\u00e6re p\u00e5 plass. Det finnes to muligheter hvis du som norsk statsborger \u00f8nsker \u00e5 l\u00e5ne penger til kj\u00f8p av hus: l\u00e5n i norsk bank med sikkerhet i din norske bolig (hus eller leilighet) eller l\u00e5n i en lokal spansk bank med sikkerhet i ditt nyinnkj\u00f8pte feriehus. Vi anbefaler det f\u00f8rste alternativet.\n\nMed den dramatiske \u00f8kningen i norske boliger som vi har sett de siste \u00e5rene, vil det v\u00e6re lurt \u00e5 f\u00e5 en ny takst p\u00e5 din norske bolig f\u00f8r du s\u00f8ker om l\u00e5n hos banken. Det kan godt v\u00e6re at din egen bolig har hatt en prisvekst de siste \u00e5rene som du kanskje ikke er klar over, og det kan gi deg en \u00f8konomisk fordel i forhandlingene om l\u00e5n med banken din.\n\nHvis du s\u00f8ker finansiering gjennom en spansk bank er vilk\u00e5rene vanskeligere \u00e5 sette seg inn i. Det er en stor jobb \u00e5 sette seg inn i hvilke l\u00e5n de forskjellige bankene har, hvordan du f\u00e5r satt minst mulig personlig risiko ved et slikt l\u00e5n, hvordan du binder renten og s\u00e5 videre. Per dags dato kunne jeg ikke finne noen spanske banker som har skreddersydde l\u00e5n for nord-europeere som \u00f8nsker l\u00e5n til fritidsbolig i landet, men det er mulig den informasjonen er tilgjengelig p\u00e5 spanske nettsider. Hvis du av en eller annen grunn ikke \u00f8nsker ytterligere l\u00e5n i norske banker, s\u00e5 anbefales det at man samarbeider med en spansk partner til dette form\u00e5let.\n\n## 2\\. Valg av objekt.\n\nDet handler ikke bare om \u00e5 velge riktig hus eller eiendom. Like viktig er eiendomsselskapet som st\u00e5r ansvarlig for \u00e5 videreselge eiendommen til nordmenn. Dette er selskaper som historisk sett har hatt et litt frynsete rykte i form av svindelfors\u00f8k og \"gr\u00e5sone-bruk\" av spanske lover for \u00e5 f\u00e5 presset igjennom avtaler med ugunstige vilk\u00e5r for kj\u00f8per.\n\nEt grundig Google-s\u00f8k vil v\u00e6re veldig behjelpelig med \u00e5 luke ut eiendomsmeglere med skumle hensikter.\n\nV\u00e6r forsiktig med \u00e5 kj\u00f8pe noe som ikke er ferdig. Land i sydligere str\u00f8k som ofte har h\u00f8yt gjennomtrekk av nordmenn (Thailand, Portugal, Spania og Frankrike) er fylt med byggherrer som starter opp gigantiske eiendomsprosjekter som stopper opp n\u00e5r pengesekken er tom. Du vil nok bli overrasket over hvor mange penger som er kastet inn i halvferdige boligkomplekser i Spania \u2013 der hvor en del av leilighetene allerede har blitt betalt av nordmenn og andre europeere i h\u00e5p om \u00e5 en dag f\u00e5 flytte inn. De pengene er tapt.\n\nV\u00e5rt beste tips er \u00e5 gj\u00f8re grundig research \u00a0p\u00e5 nett og via kontakt med folk du eventuelt skulle kjenne der nede. Det ligger utrolig mye informasjon \u00e5pent p\u00e5 nettet som kan gj\u00f8re deg mye klokere.\n\n## 3\\. Reising.\n\nDet \u00e5 kj\u00f8pe et objekt \"blindt\" \u2013 alts\u00e5 at man ikke fysisk er tilstede for \u00e5 sjekke at ting er som de skal v\u00e6re, er i beste fall naivt. N\u00e5r man gj\u00f8r en s\u00e5 stor investering som det en bolig er, s\u00e5 skal man selv fysisk ned til Spania for \u00e5 se at alt er i orden. Listen over nordmenn som har svidd seg ganske kraftig p\u00e5 boligmarkedet i S\u00f8r-Europa er dessverre allerede alt for lang og mange penger har blitt tapt.\n\nHvis eiendomsmegleren av en eller annen grunn pusher p\u00e5 for \u00e5 underskrive kontrakter eller gj\u00f8re noen andre former for skriftlige avtaler f\u00f8r du har v\u00e6rt i Spania og sett eiendommen selv, s\u00e5 b\u00f8r varsellampene blinke umiddelbart.\n\nF\u00f8r du reiser ned b\u00f8r du gj\u00f8re noen avtaler med lokale medhjelpere som kan vise deg rundt i omr\u00e5det og forklare deg hvor prisniv\u00e5et b\u00f8r ligge. Dette b\u00f8r naturligvis v\u00e6re en uavhengig guide som ikke har noen eierinteresser i boligene i det aktuelle omr\u00e5det. Hvis du kj\u00f8per feriebolig i et str\u00f8k med mange nordmenn/svensker/dansker, s\u00e5 er det helt essensielt at du lytter til deres erfaringer rundt eiendomsfirmaer og finner ut hvem du kan stole p\u00e5 og hvem du skal holde deg langt unna.\n\n\n\n## Hvordan er boligmarkedet i Spania?\n\nEtter finanskrisen i 2008 fikk hele Spania seg en real \u00f8konomisk knekk. Men i skrivende stund har markedet stabilisert seg p\u00e5 et greit niv\u00e5 som absolutt kan tillate boliginvesteringer fra et \u00f8konomisk perspektiv. Dagens N\u00e6ringsliv lagde i 2015 en reportasje fra feriebyen Marbella som dokumenterer nordmenns iver etter dyre boligkj\u00f8p. Det virker ogs\u00e5 som at de dyre villaene n\u00e5 kan selges til markedspris, noe som ikke har skjedd p\u00e5 mange \u00e5r.\n\nRiktignok skal det sies at boligmarkedet i Spania knapt kan forklares uten \u00e5 vise til store lokale forskjeller. Spania er et stort land med titusenvis av aktuelle feriebolignabolag, og du er n\u00f8dt til \u00e5 sette deg inn i hvilke vilk\u00e5r som gjelder for ditt \u00f8nskede omr\u00e5de. Nettsiden e24 gjorde et regnestykke som viste at det er like dyrt \u00e5 eie en feriebolig i Spania som det er \u00e5 eie en hytte p\u00e5 fjellet i Norge \u2013 alle kostnader inkludert. Alt det koker ned til er prioriteringer og preferanser.\n\n# L\u00e5ne penger til ferien\n\n\n\nFerie er noe som alle liker. Og det er alltid fristende \u00e5 reise p\u00e5 en skikkelig langtur til eksotiske strender, spesielt n\u00e5r det er vinter ute, kaldt og masse sn\u00f8. Da er det mange som dr\u00f8mmer om reiser til steder som Asia, USA eller S\u00f8r-Amerika. Selv om det ikke er s\u00e5 dyrt i dag som det har v\u00e6rt, s\u00e5 er en slik tur fortsatt noe som koster penger og som tar en stor del av beholdningen p\u00e5 kontoen. Noe annet er at skal en reise langt, s\u00e5 b\u00f8r en bestille lang tid i forveien for \u00e5 sikre seg billige billetter.\n\n## L\u00e5n penger og kj\u00f8p billettene mens de er rimelige\n\nOg det er ofte her at problemet dukker opp. For det er de f\u00e6rreste som har mye penger til r\u00e5dighet til \u00e5 betale for flybilletter kanskje et \u00e5r i forveien. Skal du vente p\u00e5 feriepengene, s\u00e5 har billettene allerede blitt mye dyrere. Da er det selvsagt en mulighet \u00e5 l\u00e5ne penger til ferien. Med et forbruksl\u00e5n kan du kj\u00f8pe billettene n\u00e5r de er rimeligst og skal dere reise langt, vil dere ofte spare mere enn det koster i renter p\u00e5 et likt l\u00e5n.\n\n## Betingelser for forbruksl\u00e5n til ferien\n\nDu trenger ikke det st\u00f8rste l\u00e5net for \u00e5 finansiere ferien din. Men hos de fleste banker og finansieringsselskaper, kan du l\u00e5ne inntil kr 500\u00a0000. Som nevnt s\u00e5 kan du snilt s\u00f8ke om et l\u00e5n p\u00e5 kr 50\u00a0000, om det er det bel\u00f8pet du trenger til flybilletter. Du kan betale l\u00e5net tilbake over 15 \u00e5r, men husk p\u00e5 at jo lengre tid du bruker p\u00e5 nedbetalingen, desto st\u00f8rre blir rentekostnaden. Derfor er det verdt \u00e5 overveie \u00e5 betale l\u00e5net tilbake s\u00e5 snart du har f\u00e5tt feriepengene dine eller i iallfall ikke bruke mer enn et par \u00e5r p\u00e5 \u00e5 betale l\u00e5net tilbake.\n\n## Du m\u00e5 gjennom en kredittvurdering\n\nHvor mye du m\u00e5 betale i rente avhenger av en kredittvurdering. Den laveste renten f\u00e5s til rundt 10% effektiv rente, men det er ikke uvanlig \u00e5 m\u00e5tte betale rundt 15% i rente p\u00e5 et forbruksl\u00e5n. \u00a0Utover renten m\u00e5 du ogs\u00e5 betale et m\u00e5nedlig termingebyr p\u00e5 mellom kr 30 og 50 samt et etableringsgebyr for opprettelse av l\u00e5net. \u00a0Dette gebyret kan v\u00e6re p\u00e5 mellom kr 600 og kr 2000, s\u00e5 se godt etter hvilke betingelser de ulike l\u00e5ngiverne tilbyr. \u00a0N\u00e5r du har sendt inn s\u00f8knaden din vil du motta svar i l\u00f8pet av kort tid. Blir den innvilget, vil du motta et tilbud om l\u00e5n samt de betingelser banken kan tilby. Se gjennom dokumentene og kan du godta vilk\u00e5rene, gjenst\u00e5r kun \u00e5 signere for l\u00e5net f\u00f8r du kan bestille reisen din.\n\n - Liber74\n\nOctober 13, 2016\n\n# Folkia forbruksl\u00e5n\n\n\n\nAlle kan komme i en situasjon hvor det oppst\u00e5r et forbig\u00e5ende behov for ekstra penger. Grunnene kan v\u00e6re mange, men skyldes gjerne uforutsette utgifter. Skal bilen plutselig repareres eller varmtvanns-berederen m\u00e5 utskiftes, da kan det bli behov for et l\u00e5n om du ikke har en bufferkonto. Med et forbruksl\u00e5n fra Folkia trenger du ikke stille noen form for sikkerhet for l\u00e5net og du kan bruke pengene til hva du m\u00e5tte \u00f8nske. \u00a0Det er kun noen f\u00e5 krav Folkia har til potensielle l\u00e5netakere:\n\n1.Du m\u00e5 ha fylt 20 \u00e5r\n\n2.Du kan ikke ha noen betalingsanmerkninger\n\n3.Du m\u00e5 ha en fast \u00e5rlig inntekt\n\n4.Og du m\u00e5 ha folkeregistrert adresse i Norge\n\n## L\u00e5nets st\u00f8rrelse og nedbetalingstid\n\nOppfyller du disse kravene kan du sende inn s\u00f8knaden din. Du kan s\u00f8ke om l\u00e5n p\u00e5 mellom kr 1000 og kr 20\u00a0000 hos Folkia. L\u00e5nene er et forbruksl\u00e5n, men beregnet for dem som f\u00e5r et midlertidig behov for ekstra penger. Det vil si at l\u00e5nene har kort nedbetalingstid, fra mellom seks til tolv m\u00e5neder. L\u00e5nene er derfor ogs\u00e5 velegnet om du trenger \u00e5 kj\u00f8pe flybilletter til ferien, men ikke har f\u00e5tt feriepenger enda. Da kan du kj\u00f8pe dem n\u00e5r de er billige ved \u00e5 l\u00e5ne pengene hos Folkia og betale l\u00e5net tilbake n\u00e5r du har f\u00e5tt feriepengene dine.\n\n## Renteutgifter p\u00e5 l\u00e5nebel\u00f8pet fra Folkia\n\nDet skal ikke legges skjul p\u00e5 at renten er h\u00f8y p\u00e5 denne type forbruksl\u00e5n. Men n\u00e5r en ser p\u00e5 bel\u00f8pene, s\u00e5 vil ikke renteutgiften isolert sett bli veldig stor. Om du f.eks. l\u00e5ner kr 10\u00a0000 og betaler disse tilbake over seks m\u00e5neder, s\u00e5 blir det en samlet rentekostnad p\u00e5 kr. 1968. Ved siden av renten vil du bli belastet et gebyr for opprettelse av l\u00e5net. Dette gebyret er p\u00e5 kr 350. Utover etableringsgebyret vil det bli lagt til et m\u00e5nedlig termingebyr p\u00e5 kr 45.\n\nN\u00e5r du s\u00f8ker om l\u00e5n hos Folkia, vil du f\u00e5 svar i l\u00f8pet av kort tid. Du kan s\u00f8ke via nettsiden deres og s\u00e5 snart s\u00f8knaden din har v\u00e6rt gjennom en kredittvurdering, vil du motta svar p\u00e5 om l\u00e5net blir innvilget eller ikke. Blir l\u00e5net innvilget, kan du godkjenne l\u00e5nedokumentene og tilh\u00f8rende betingelser med din BankID. Denne er med p\u00e5 \u00e5 sikre at Folkia utbetaler l\u00e5net til rett person og at ingen andre kan ta opp gjeld i ditt navn. \u00a0S\u00e5 snart de signerte dokumenter har blitt godkjent av Folkia, vil l\u00e5net bli utbetalt. Da kan du disponere over bel\u00f8pet og begynne nedbetalingen en m\u00e5ned etter.\n\nOctober 11, 2016\n\n# Toppskatt\n\n\n\nToppskatt ble beregnet ut fra personinntekten din og var en inntektsskatt til staten. Toppskatten er fra 2016 byttet ut med en trinnvis skatt. De nye reglene f\u00f8rte til at selvangivelsen for 2015 var siste gang denne formen for skatt ble beregnet.\n\nI 2015 utgjorde toppskatten en inntekt til staten p\u00e5 ca 33,5 milliarder kroner.\n\n## Innslagspunkt\n\nToppskatten slo inn n\u00e5r brutto l\u00f8nn- og pensjonsinntekter oversteg et bestemt bel\u00f8p. I 2015 slo toppskatt inn med 9 % dersom arbeidsinntekt og inntekter fra n\u00e6ring oversteg 550 550 kroner (f\u00f8rste innslagspunkt).\n\nBeregningsgrunnlaget ble tatt med utgangspunkt i aktiv inntekt etter at du hadde trukket fra fribel\u00f8pet. Passiv kapitalinntekt ble ikke tatt med inn i beregningen for denne skatten.\n\n## Toppskatt var progressiv beskatning\n\nToppskatten f\u00f8rte til progressiv beskatning av inntekten. Det betydde at den \u00f8kte gjennomsnittsskatten mer for h\u00f8ye inntekter enn for lavere inntekter og ble derfor en \"ekstraskatt\" for denne gruppen.\n\nDe skattefrie bel\u00f8pene var relativt h\u00f8ye. Dette var ogs\u00e5 bakgrunnen for navnet toppskatt. Om du hadde inntekt p\u00e5 over 885 600 kroner, utgjorde toppskatten 12 prosent av det som oversteg dette bel\u00f8pet. Dette var andre innslagspunkt. Kapitalinntekter som renteinntekter, aksjegevinster osv. ble holdt utenfor.\n\n## Lavere toppskatt i Nord-Norge\n\nI Finnmark og en del kommuner ellers i Nord-Norge (Kv\u00e6nangen, K\u00e5fjord, Lyngen, Skjerv\u00f8y, Nordreisa, Karls\u00f8y og Storfjord i Troms) utgjorde toppskatten 7 prosent p\u00e5 f\u00f8rste innslagspunkt.\n\n## Eksempler p\u00e5 beregning\n\nOm du hadde en inntekt (l\u00f8nn) p\u00e5 900 000 kroner, renteinntekter p\u00e5 4000 kroner og tilsvarende rentekostnader p\u00e5 to tusen kroner, ville dette sl\u00e5 ut p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te:\n\nDet f\u00f8rste innslagspunktet er 885 600 kroner. Du trekker fra fribel\u00f8pet p\u00e5 550 600 kroner og sitter igjen med 30 154, 50 kroner (etter \u00e5 ha blitt skattlagt med 9 % av differansen). Toppskatten for andre innslagspunkt er 900 000 kroner. Etter \u00e5 ha trukket fra 885 600 kroner og beregnet toppskatt p\u00e5 restbel\u00f8pet (12 %), f\u00e5r du til sammen 1 728 kroner p\u00e5 det som overstiger det andre innslagspunktet. N\u00e5r du da regner ut den totale toppskatten, blir dette til sammen 31 882 kroner og femti \u00f8re.\n\nVi minner igjen om at renteinntekter og rentekostnader ikke ble regnet med i beregningsgrunnlaget. \u00c5rsaken til dette er at kapitalinntekter og andre passive inntekter ikke blir betraktet som personinntekt. Det er kun aktiv arbeidsinnsats som gjelder.\n\nOm du i stedet tjener 600 000 kroner, vil du f\u00e5 en toppskatt p\u00e5 4 450, 50 kroner. Beregnet ut fra f\u00f8rste innslagspunkt p\u00e5 550 550 kroner ((600 000 \u2013 550 550) x 9 %). Differansen er igjen beregnet ut fra 9 % p\u00e5 bel\u00f8pet som overstiger f\u00f8rste innslagspunkt, men her ikke overstiger annet innslagspunkt som f\u00f8lgelig blir 0.\n\n## Den nye trinnvise skatten fra inntekts\u00e5ret 2016\n\nTrinnvis skatt vil erstatte toppskatt og vil i f\u00f8lge regjeringen ha fire innslagspunkter (i motsetning til to i dag). Den nye skatten er i tr\u00e5d med forslaget som Scheel-utvalget la p\u00e5 bordet.\n\nUtvalget har foresl\u00e5tt at skattesatsen skal settes ned til 20 prosent p\u00e5 alminnelig inntekt b\u00e5de n\u00e5r det gjelder personer og selskaper. For \u00e5 dekke inn deler av de inntektene staten dermed mister, g\u00e5r forslaget ut p\u00e5 \u00e5 erstatte den gamle toppskatten med en progressiv skatt i stedet.\n\nDen st\u00f8rste utfordringen Norge har, er at det er n\u00f8dvendig \u00e5 sette ned selskapsskatten p\u00e5 grunn av internasjonal konkurranse. Samtidig er intensjonen \u00e5 beholde samme skattesats b\u00e5de for personer og selskaper.\n\n## De fire trinnene\n\nDet f\u00f8rste innslagspunktet vil v\u00e6re 140 000 kroner. Dette vil medf\u00f8re at det generelle skatteniv\u00e5et \u00f8ker med tre prosentpoeng. Det andre trinnet gir en skatte\u00f8kning som tilsvarer seks prosentpoeng. Dette trinnet sl\u00e5r inn p\u00e5 inntekter over 206 000 kroner. De to siste trinnene vil v\u00e6re p\u00e5 samme niv\u00e5 som i den gamle skattemodellen med toppskatt.\n\nhttp://www.skatteetaten.no/no/Tabeller-og-satser/Toppskatt/\n\n - Liber74\n\nOctober 10, 2016\n\n# Hvor mye kan jeg ha i l\u00e5n?\n\n\n\n\u00c5 finne et forbruksl\u00e5n er enkelt. Det er en mengde banker og l\u00e5nemeglere som kan tilby alt fra noen f\u00e5 tusen i l\u00e5n, og opp til flere hundretusen. \u00c5 finne det rimeligste l\u00e5net krever dog at du sammenlikner de forskjellige tilbudene.\n\n## Store forbruksl\u00e5n\n\nForbruksl\u00e5n krever normalt ingen sikkerhet. Det vil si at man ikke stiller pant for l\u00e5nebel\u00f8pet. I tillegg er det ingen betingelser for hva du kan bruke pengene til. De kan benyttes til alt fra en weekendtur til renovering av vaskerom. Fordi disse l\u00e5nene er usikrede, har de noe h\u00f8yere rente enn ordin\u00e6re bankl\u00e5n, som for eksempel et boligl\u00e5n. Renten er satt for \u00e5 ta h\u00f8yde for eventuelle tap for banken.\n\nMange l\u00e5nemeglere og banker tilbyr ogs\u00e5 forbruksl\u00e5n opptil kr 500 000. Normalt gis du mulighet til \u00e5 ha en nedbetalingstid p\u00e5 rundt 12-15 \u00e5r for store l\u00e5nebel\u00f8p. Du kan innfri l\u00e5net raskere om du vil, uten ekstra omkostninger. Noen banker gir deg ogs\u00e5 muligheten til betalingsutsettelser eller avdragsfrie m\u00e5neder. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at l\u00e5net da blir dyrere til slutt, fordi rentene l\u00f8per lengre.\n\n## Usikker p\u00e5 kredittsjekken?\n\nEr du usikker om du kommer godt ut p\u00e5 en kredittsjekk? Du har muligheten til \u00e5 sjekke deg selv hos et kredittopplysningsselskap i forkant av en l\u00e5nes\u00f8knad. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re smart \u00e5 betale ut gammel sm\u00e5gjeld, for eksempel kredittkortgjeld. Dette vil f\u00f8re til en bedre kredittscore.\n\nDet er ogs\u00e5 mulig \u00e5 ta opp forbruksl\u00e5n sammen med en medl\u00e5ner. Begge vil bli kredittsjekket, og renten settes utfra begges kredittscore. Normalt vil en medl\u00e5ner ogs\u00e5 kunne f\u00f8re til \u00a0bedre rente.\n\n## Forbruksl\u00e5n fra OPP Finans\n\nForbruksl\u00e5net fra OPP Finans kan man f\u00e5 fra kr 10 000 og opp til kr 500 000. OPP Finans kan tilby nominell rente som begynner p\u00e5 7,5% (per i dag). Vilk\u00e5rene for l\u00e5n er greie. Du m\u00e5 v\u00e6re fylt 21 \u00e5r og det kreves en \u00e5rsinntekt p\u00e5 minimum kr 200 000. I tillegg kan du ikke ha betalingsanmerkninger eller aktive inkassosaker.\n\n## 500 000 i forbruksl\u00e5n fra Bank Norwegian\n\nBank Norwegian kan tilby l\u00e5n ogs\u00e5 til deg som er ung. Her er aldersgrensen satt til 18 \u00e5r. Det er ingen krav til minimumsinntekt, men det kreves en eller annen form for lignet inntekt. Nedbetalingstiden er maksimalt 15 \u00e5r for store l\u00e5n. Dagens nominelle rente begynner p\u00e5 8,99%. Heller ikke Bank Norwegian gir l\u00e5n om du har betalingsanmerkninger.\n\n## yA Banks forbruksl\u00e5n\n\nyA Bank kan tilby deg l\u00e5n fra kr 25 000 og opp til kr 500 000. Den laveste nominelle renten ligger per i dag p\u00e5 8,95%. Maksimal nedbetalingstid er ogs\u00e5 her 15 \u00e5r. Nedre krav til inntekt er kr 250 000, og nedre aldersgrense er satt til 20 \u00e5r. yA Bank kan i tillegg ogs\u00e5 tilby opptil 3 \u00e5rs avdragsfrihet. Har du aktive betalingsanmerkninger gir ikke yA Bank forbruksl\u00e5n.\n\n## L\u00e5nemegleren Lendo\n\nVil du ha mange tilbud p\u00e5 l\u00e5n opp mot kr 500 000 kan du bruke Lendo. Selskapet er en l\u00e5nemegler, og samarbeider med en rekke banker. Her kan man finne l\u00e5n fra kr 5 000 og til kr 500 000. Sender du inn en s\u00f8knad kan du f\u00e5 tilbud fra 10 forskjellige banker. Alle tilbudene er uforpliktende, inntil du signerer en av avtalene. Hvilken rente de forskjellige bankene tilbyr vil variere. Generelt begynner den nominelle renten rundt 8%. Aldersgrensen nedad hos Lendo er 23 \u00e5r, og gjelder for alle l\u00e5n som formidles gjennom denne megleren.\n\n## Felles for alle forbruksl\u00e5n\n\nBanker har ofte rimelig like vilk\u00e5r og betingelser. Det er likevel variasjoner, som vist ovenfor. Renter og gebyrer varierer. Det samme gjelder aldersgrenser og annet. Det som er sikkert alle har felles er kravet om betalingsanmerkninger. Har du aktive betalingsanmerkninger eller inkassosaker vil du vanligvis ikke f\u00e5 et usikret l\u00e5n.\n\nDu kan ogs\u00e5 oppleve at du f\u00e5r avslag p\u00e5 forbruksl\u00e5n p\u00e5 maksimalsummen. Det vil skyldes at bankene ikke ser det forsvarlig \u00e5 ta opp l\u00e5n i den st\u00f8rrelsesordenen du s\u00f8kte om. Bankene er p\u00e5lagt \u00e5 vurdere inntekt i sammenheng med l\u00e5nets st\u00f8rrelse. Dette for din og bankens \u00f8konomiske sikkerhet. F\u00e5r du avslag p\u00e5 maksimalsummen vil banken ofte oppgi hvor mye du kan l\u00e5ne.\n\nHusk ogs\u00e5 at alle l\u00e5n, ogs\u00e5 forbruksl\u00e5n, kan trekkes fra p\u00e5 skatten. For tiden er skattefradraget p\u00e5 27%, for betalte renteutgifter og omkostninger. Dette gjelder ogs\u00e5 om du har forbruksl\u00e5n til refinansiering. Har du tatt opp forbruksl\u00e5n sammen med en medl\u00e5ner, har ogs\u00e5 medl\u00e5neren krav p\u00e5 skattefradraget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46ee6612-26b7-4c4d-8408-aa5baf5dca74"} +{"url": "https://www.thetravelinspector.no/toppen-av-norge-blogg/2015/12/30/s-enkelt-blir-du-en-vinterbader", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00427.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:21Z", "text": "### Noen gr\u00f8sser bare ved tanken, men det er lett \u00e5 bli en vinterbader.\u00a0\n\n\n\n*Er du klar for \u00e5rets vinterbad? \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 Foto: Jakob Aar\u00f8 Lange*\n\n(Odd Roar Lange): Som om det ikke skulle v\u00e6re kaldt nok i vannet sommerstid. Noen kaster seg i vannet ogs\u00e5 om vinteren. For eksempel som i Molde - hvor nytt\u00e5rsbadet ved Molde seilforening nytt\u00e5rsaften presis klokka 12.00 er blitt en tradisjon. \nOgs\u00e5 i Trondheim har damer funnet gleden i vinterbading, med jevnlige hopp i fjorden. Vinterbading skjer ogs\u00e5 en rekke andre steder. Her er noen av fordelene ved \u00e5 vinterbade.\n\nSend oss gjerne et tips om hvor det skjer (Skriv i kommentarfeltet).\u00a0Men hvordan g\u00e5r du frem for \u00e5 bli en vinterbader?\n\nVideo: Se Emilie (17) ta sitt vinterbad.\n\n\n\n*Klart barn kan v\u00e6re med p\u00e5 vinterbading. \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 Foto: Jakob Aar\u00f8 Lange*\n\n### Her er fem gode tips for vinterbading\n\n - Bad aldri alene.\n - Ikke hopp fra brygger, stupet\u00e5rn eller svaberg. G\u00e5 ut i vannet via badestige eller p\u00e5 en badestrand.\n - Bruk badesko eller et par ullsokker n\u00e5r du bader. Dermed unng\u00e5r du vonde s\u00e5r p\u00e5 grunn av skarpe steiner eller skjell.\n\n\n\n*Det kalde vannet setter i gang en enorm endorfinproduksjon i kroppen din. Velv\u00e6ref\u00f8lelsen etter badet et fantastisk. Bare pr\u00f8v selv. \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0Foto: Jakob Aar\u00f8 Lange*\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\n\n\u00a0\n - Ha et liggeunderlag eller sitteplate som du kan st\u00e5 p\u00e5 n\u00e5r du skifter p\u00e5 land.\n - Skift til ullundert\u00f8y s\u00e5 snart du er ferdig med badet.\n - Ta med varm drikke som du kan nyte etter vinterbadet - mens du kaller deg en ekte viking.\n - Husk \u00e5 lade batteriet p\u00e5 kameraet eller telefonen slik at du f\u00e5r tatt bilde av \u00e5rets nytt\u00e5rsbad.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c99cfe9a-004d-4070-8b43-c16233be1c19"} +{"url": "https://snl.no/Grigorij_Kozintsev", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00138.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:33:47Z", "text": "# Grigorij Kozintsev\n\n 1973\n\nGrigorij Kozintsev, sovjetisk filmregiss\u00f8r og teaterinstrukt\u00f8r. Filmdebut 1924. Et langvarig regisamarbeid med Leonid Trauberg kulminerte med den fine \u00abMaksim-trilogien\u00bb, hvor filmene *Maksims ungdom* (1935), *Maksims hjemkomst* (1937) og *Nye horisonter* (1939) f\u00f8lger hovedpersonen gjennom revolusjonen 1917. P\u00e5 egen h\u00e5nd ble han kjent for sine filmatiseringer av litter\u00e6re verker, blant disse b\u00f8r nevnes en visuelt skarpskodd *Don Quixote* (1957), og en storslagen *Hamlet* (1964) med Innokenti Smoktunovskij i tittelrollen.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Svendsen, Trond Olav. (2015, 30. desember). Grigorij Kozintsev. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Grigorij\\_Kozintsev.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n \n - Trond Olav Svendsen\n\n## Fagansvarlig for Europeiske filmskapere \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "008c41ba-78e8-4cd1-92f6-429d7d47b581"} +{"url": "https://insideflyer.no/forums/threads/insideflyer-i-vg.4484/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:14:53Z", "text": "2. \n \n ### Ida *Spoiler mixer*\n \n > Synes det skulle bli pliktoppm\u00f8te, jeg. S\u00e5 folk som booker seg billett M\u00c5 komme. Her st\u00e5r man, glad og freidig ved gate og er klar til \u00e5 f\u00e5 seg en klappsetetur i cockpit. \"Det er fullbooket\" sier personen noe skeptisk bak skranka p\u00e5 gaten. \"YASS\" tenker jeg inni meg. \"Everybody wins\\!\". I gammeldager, n\u00e5r de enda hadde kauking i terminalen, s\u00e5 var det derimot alltid et omnious tegn n\u00e5r de mot slutten av boarding begynte \u00e5 rope opp navn. En d\u00e5rlig f\u00f8lelse brer seg over deg n\u00e5r alle rundt gaten er unresponsive til navnet som ropes opp. Ogs\u00e5 stod man der, med en smilende person bak skranka som alt for lykkelig proklamerer \"JEG HAR ET SETE TIL DEG JEG\\!\". 22B.... Yess. Akkurat det jeg hadde l\u00f8st p\u00e5...... N O T. \n > Nei til folk som ikke m\u00f8ter opp p\u00e5 fly. Da kan det bli slutt p\u00e5 overbooking ogs\u00e5.\n Ida, 20. nov 2015 \n \n \\#2\n\n3. \n \n Are, 20. nov 2015 \n \n \\#4\n \n > Regnestykket er enkelt; gjennomsnittlig sykefrav\u00e6r i Moderlandet var 5,8% i fjor. \n > Det vil si at 6 av hundre ikke m\u00f8ter p\u00e5 jobb (\\!). Anta at denne trenden forplanter seg til reiser, s\u00e5 vil det si at ca. 14-15 ikke m\u00f8ter til en avgang OSL-EWR, i tillegg m\u00e5 man regne inn alle som har betalt for billig\\&fleksible billetter. \n > Skj\u00f8nner godt at man leker litt roulette og booker over. Kan ikke fly med 10% ledig kapasitet hver dag, det er d\u00e5rlig butikk. \n > BTW, bortsett fra siste uken etter Paris-terroren, vil jeg generelt si at flyene har v\u00e6rt ganske fulle i h\u00f8st, s\u00e5 revenue management har gjort en god jobb \\!\n > \n > \u00a0\n peterfox, 20. nov 2015 \n \n \\#5\n \n6. \n \n > LN-FHU skrev:: \n > > I artikkelen viser VG ogs\u00e5 bilde fra business, men i bildeteksten hevder de det er fra f\u00f8rsteklasse....\n shyneno, 21. nov 2015 \n \n \\#6\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5536a5c-934f-46c8-8db8-e8d1787a92fb"} +{"url": "http://simenajohannessen.blogg.no/1420445095_hvem_vil_sette_agenda.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00068.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:08:02Z", "text": "# \n\n# Hvem vil sette agendaen i 2015?\n\n \nNytt \u013ar og nye muligheter. En av de tingene jeg har grublet p\u013a i juleferien er hvem som kommer til \u013a sette agendaen for samfunnsdebatten i \u013ar. Her er mine konklusjoner. Tre vinnere og tre tapere.\n\nLa oss ta taperne f\u0159rst. Og bare s\u013a det er sagt, \u013a v\u0107re taper p\u013a denne listen betyr selvsagt ikke at man ikke vil sette agendaen, bare at man vil gj\u0159re det i noe mindre grad enn i tidligere \u013ar.\n\n1. **Politikerne**. Kall det gjerne et demokratisk problem, men politikernes evne til \u013a sette agendaen vil forringes ytterligere i 2015. Den viktigste grunnen til det er at mediene dekker politikk p\u013a en stadig mer tabloid m\u013ate, og politikerne sliter med \u013a finne nye effektive m\u013ater \u013a kommunisere p\u013a.\n2. **Mediene**. Ved jevne mellomrom klarer de store mediene \u013a sette dagsorden etter grundig forarbeid. Den ferskeste saken er Aftenpostens avsl\u0159ring om mobilspionasje rett f\u0159r jul. Likevel vil vi se f\u0107rre slike saker i 2015. Rett og slett fordi det er for dyrt \u013a bedrive den formen for journalistikk.\n3. **Statlige autoriteter**. I Norge har vi en rekke etater og r\u013ad som har som oppgave \u013a fortelle Nordmenn hva de b\u0159r gj\u0159re. Disse sliter i den moderne medieverden fordi de ofte m\u013a ta mange hensyn og fremst\u013a moderate og nyanserte. Et eksempel er p\u013a ern\u0107ring. Der lytter vi etter hvert noe mindre til statens anbefalinger og stadig mer til kjendiser, bloggere og selvoppnevnte eksperter.\n\nS\u013a til vinnerne.\n\n1. **Tenketankene**. H\u0159yresidens tenketank \u00abCivita\u00bb med Kristin Clemet i spissen har ved jevne mellomrom klart \u013a sette agendaen. I 2014 kom ogs\u013a venstresidens \u00abAgenda\u00bb mer p\u013a banen med ny leder i Marte Gerhardsen. Begge disse og flere slike vil h\u0159re godt fra seg i 2015. \n2. **Kjendisene**. Enkeltpersoner vil i enda st\u0159rre grad sette agendaen i 2015. Alt fra klassiske TV-kjendiser til bloggere og folk med sterke meninger og et stort nettverk. En ny medievirkelighet er en av grunnene til dette.\n3. **Bedrifter og organisasjoner**. Stadig fler ser at det er mulig \u013a v\u0107re en tydelig stemme i samfunnsdebatten om man er godt forberedt og har noe \u013a melde. Jeg er ganske trygg p\u013a at mange vil bruke denne muligheten i 2015. \n\nS\u013a vil noen sikkert hevde at den viktigste trenden er at det i stadig mindre grad finnes en felles samfunnsdebatt i Norge. Hovedsakelig p\u013a grunn av et mer fragmentert mediebilde. Jeg kj\u0159per ikke helt den analysen. Norge er fortsatt et lite land, og b\u013ade journalister og for s\u013a vidt bloggere har en lei tendens til \u013a l\u0159pe i flokk n\u013ar noe skjer.\n\n2015 er sauens \u013ar i f\u0159lge den kinesiske kalenderen. Kanskje betyr det at vi f\u013ar mindre skrik og mer ull i \u013ar. Den som leser blogger f\u013ar se.\n\n\u00a0\n\nPS\\! Gambit H+K jobber ikke for noen av organisasjonene nevnt i denne bloggen.\n\n\u00a0\n\n\\#Samfunnsdebatt \\#Kommunikasjon \\#Civita \\#Agenda \\#KristinClemet \\#MarteGerhardsen \\#Aftenposten \\#2015 \n\n## Simen A. Johannessen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5f64263-7f3c-4318-aa46-018ab774f9e2"} +{"url": "https://www.kursagenten.no/kurs/Behandling-og-forebygging/Skjak", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00484.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:16:07Z", "text": "# Kurs i behandling og forebygging i Skj\u00e5k\n\nHer finner du kurs for behandling og forebygging av en rekke forskjellig plager som for eksempel hjerteproblemer, Parkinsons, revmatisme, h\u00f8rsel og syn. I tillegg finner du generelle kurs for terapeuter. \nVi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at kurs i medisin, helse- og sosialfag og lockfoot og whiplash har egne kategorier.\n\n#### Autisme kan behandles\\! Samling av foredrag p\u00e5 Rikshospitalet\n\nEn DVD-boks med 4 DVD-er med tilsammen ca. 11 timer kunnskap om hvordan behandle autisme og andre dioagnoser innenfor autismespekteret.\n\nType 2-diabetes er en folkesykdom. Det er en sykdom du kan leve godt med hvis du har god kunnskap om sykdommen. Dette kurset gir b\u00e5de pasienter og helsepersonell en oversikt over hva type 2-diabetes er, dens behandling og hva du kan gj\u00f8re selv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8bf01e6e-c6f4-4b13-a999-9a6069ceffe4"} +{"url": "https://www.aftenposten.no/verden/Britiske-styrker-forlater-Irak-270929b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00206.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:01:30Z", "text": "# Britiske styrker forlater Irak\n\nOppdatert: 10.des.2008 06:44\n\nPublisert: 10.des.2008 06:14\n\n \n - \n \n De britiske soldatene trekker seg ut av irak i juni, og vil erstattes av amerikanske styrker. FOTO: ALI AL-SAADI / AFP \n\nBritenes seks \u00e5r lange okkupasjon av S\u00f8r-Irak g\u00e5r mot slutten og de siste britiske soldatene vil forlate Basra innen utgangen av juni.\n\nBritene kommer ikke til \u00e5 overlate sikkerheten i omr\u00e5det til irakerne, men vil bli erstattet av en stor amerikansk styrke, opplyser en h\u00f8ytst\u00e5ende britisk forsvarskilde til The Guardian.\n\nTimeplanen for den britiske tilbaketrekningen vil trolig f\u00f8rst bli offentliggjort av statsminister Gordon Brown over nytt\u00e5r, men if\u00f8lge London-avisen vil nedtrappingen starte i mars.\n\nBritiske og amerikanske milit\u00e6re ledere har i flere m\u00e5neder planlagt den britiske tilbaketrekningen og vurdert hvilke sikkerhetsmessige f\u00f8lger det kan f\u00e5.\n\nIf\u00f8lge planen som n\u00e5 ligger p\u00e5 bordet vil s\u00e5 \u00e5 si alle de 4.000 britiske soldatene i Basra-omr\u00e5det v\u00e6re ute innen utgangen av juni.\n\nRundt 300 instrukt\u00f8rer blir etter oppfordring fra irakiske myndigheter v\u00e6rende, for \u00e5 trene opp den irakiske marinen og bist\u00e5 i arbeidet med \u00e5 etablere stabsskoler for irakiske offiserer.\n\nUtstyret, som best\u00e5r av alt fra stridsvogner til telt, skal fraktes tilbake til Storbritannia, med unntak av helikoptre og f\u00f8rerl\u00f8se overv\u00e5kingsfly som skal videresendes til Afghanistan.\n\nFlere tusen amerikanske soldater skal erstatte britene i Basra, og blant annet beskytte de mange kolonnene med forsyninger som ruller inn fra Kuwait.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d076b1bb-8cf8-4b09-9043-454ab15171cc"} +{"url": "http://www.astveit.no/index.php?option=com_content&view=article&id=483:ny-dato-for-klubbcup-og-julestevne&catid=77:nyheter&Itemid=25", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00102.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:26:57Z", "text": " Sist oppdatert mandag 31. oktober 2016 19:07\n\n\nPga en hektisk h\u00f8st s\u00e5 er vi n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re litt omrokkering p\u00e5 stevnene frem mot jul.\n\nVi sl\u00e5r derfor sammen klubbcup og julestevne til et fellestevne 19.desember, stevnestart 1730.\n\nOppsummert: \n\\- Klubbcup 2.november flyttes til mandag 19.desember, stevnestart kl 1730. \n\\- Julestevne 14.desember flyttes til mandag 19.desember, stevnestart kl 1730.\n\nVel m\u00f8tt\n\nHilsen styret\n\nTakk til v\u00e5re samarbeidspartnere:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3792554f-5edf-407f-997f-b9912c7fcedc"} +{"url": "http://dekodet.blogspot.com/2015/01/utenomjordisk-artikkel.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00523.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:00Z", "text": "## onsdag 14. januar 2015 \n\n### Utenomjordisk artikkel\n\nS\u00e5 var en ny artikkel i *Nemi* ute. Temaet er selveste Area 51, kjent og kj\u00e6rt fra filmer og konspirasjonsteorier. \n \nSkal du ikke bli fristet til \u00e5 kj\u00f8pe bladet, advares mot \u00e5 lese videre. \n\n> Diskusjonen om utenomjordisk liv er ikke noe moderne p\u00e5funn. For to og et halvt tusen \u00e5r siden hevdet grekeren Pythagoras at m\u00e5nen var bebodd med st\u00f8rre og vakrere planter og dyr enn jorden.\n\n> I middelalderen ble det regnet som kjettersk \u00e5 hevde at Gud ikke *kunne* skapt andre verdener enn v\u00e5r. Man leste den innflytelsesrike romerske forfatteren Macrobius som forklarte at jordkloden var en ubetydelig prikk i et enormt univers. Vi hadde grunn til \u00e5 v\u00e6re ydmyke. Planetene ble sett p\u00e5 som opph\u00f8yde plasser og da var det naturlig \u00e5 tenke at ogs\u00e5 de hadde liv.\n\n> At astronomer etter hvert viste at jorden er en planet p\u00e5 linje med andre, endret ikke noe. Sp\u00f8rsm\u00e5let var ikke s\u00e5 mye om det eksisterte liv, som hvordan vi skulle f\u00e5 kontakt.\n\n> Et forslag p\u00e5 1800-tallet var \u00e5 hogge kilometerstore symboler i skogene i Sibir, slik at Mars- og Venusbeboere kunne vite om liv p\u00e5 jorden.\n> \n> For dr\u00f8yt hundre \u00e5r siden mente astronomer \u00e5 se kanaler p\u00e5 Mars. Dessverre viste de seg \u00e5 v\u00e6re h\u00f8yst jordiske, en blanding av innbilning og d\u00e5rlig oppl\u00f8sning p\u00e5 teleskopene.\n\nDet var ikke siste falsk alarm. I Orson Welles h\u00f8respill av *War of the Worlds* dagen f\u00f8r Halloween i 1938 blir New York invadert av marsboere. Med stort talent for sensasjoner drev Welles fortellingen fremover ved nyhetssendinger. \n\n> Flere som ikke fikk med seg begynnelsen, r\u00f8mte byen i panikk, selv om det ikke var riktig s\u00e5 mange som ryktene ville ha det til.\n> \n> Etter annen verdenskrig suste flere og flere s\u00f8lvglinsende tallerkener over himmelen, spesielt i \u00f8rkenomr\u00e5der i USA.\n\n> Ogs\u00e5 erfarne piloter p\u00e5 passasjerfly gjorde slike observasjoner. Forsvaret fortalte til og med at en ufo styrtet ved en flybase n\u00e6r Roswell i New Mexico 1947. Det kom stadig flere historier om utenomjordisk aktivitet. Mange pekte mot omr\u00e5det i USA som kalles Area 51.\n\nResten m\u00e5 du til bladet for \u00e5 lese. \n \nN\u00e5r Nemi-redaksjonen har trykket dette, viser de helt klart ytringsansvar.\n\n Lagt inn av Bj\u00f8rn Are kl. 20:17 \n\n \n\n## Dekodet dekodet\n\nDekodet strekker seg fra banaliteter til bagateller, mer bombastiske enn banebrytende, stort sett laget i stj\u00e5lne \u00f8yeblikk. Leses p\u00e5 egen risiko. \n \nIkke minst siden den er skrevet av Bj\u00f8rn Are Davidsen.\n\n \nSom det forel\u00f8pig ikke er forbudt \u00e5 kontakte p\u00e5 bjorn-are.davidsen KR\u00d8LLALFA telenor.com for foredrag. \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e34c077-4dcb-4b47-a4d5-c8cd9772f51c"} +{"url": "http://pengebingen.blogspot.com/2015/11/ferdig-med-julehandel.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00427.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:13:29Z", "text": "Snusfornuftige privat\u00f8konomiske betraktninger\n\n \n\n## tirsdag 10. november 2015\n\n### Ferdig med julehandel\n\n| |\n| :------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Foto: freeimages.com |\n\nJepp, tro det eller ei :) \nOk, det mangler \u00e9n bitteliten gave, men ellers er det hele i boks\\! \nLigger fint stablet og klar for at jeg skal kose meg med innpakking. Morsomt nok er det meste fra et og samme sted i \u00e5r, men unntak av gavene til unger som har kommet til hos venner og familie, disse ble kj\u00f8pt p\u00e5 nett da en online leket\u00f8ysbutikk hadde salg. \n \nFaktisk var alt dette i boks f\u00f8r utgangen av oktober i \u00e5r, og det har ALDRI skjedd f\u00f8r\\! Den f\u00f8rste julegaven ble faktisk kj\u00f8pt i april. Den store utfordringen n\u00e5 er \u00e5 bare holde oss til det vi har kj\u00f8pt inn og ikke falle for fristelsen \u00e5 kj\u00f8pe inn mer. Ved \u00e5 holde seg unna butikker b\u00f8r det g\u00e5 bra. Gavehandlingen er lagt p\u00e5 et rimelig niv\u00e5 i \u00e5r, grunnet kommende utgifter i forbindelse med forventet familiefor\u00f8kelse, samt av hensyn til sparem\u00e5let v\u00e5rt. Og for \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig er de fleste gavene spiselige/drikkbare i \u00e5r. Jeg synes det er veldig greit, siden alle \"har alt\" uansett. Det handler om \u00e5 gi en oppmerksomhet mer enn at det skal v\u00e6re dyrt. \n \nTotalt havner gavehandlingen i \u00e5r p\u00e5 rundt 3000 kroner, noe som er beskjedent i forhold til snittet som ligger p\u00e5 rundt 6000 kroner per person. Vi er nede i rundt 1500 per person. Ikke fordi vi ikke har penger eller er gjerrige, alle f\u00e5r noe de blir glade for (tror vi\\!), men fordi vi ikke vil kj\u00f8pe dyre ting bare for \u00e5 kj\u00f8pe av forventninger til pris. Det er tullete synes jeg. Voksne trenger nesten ikke gaver lenger, det er bare symbolsk og for kosens skyld. Barn synes jeg jo skal ha noe, men pr\u00f8ver da \u00e5 kj\u00f8pe noe l\u00e6rerikt og/eller brukbart, ikke bare plastdingser. \n \nN\u00e5 ser jeg frem til \u00e5 innlede advent med \u00e5rets pinnekj\u00f8ttmiddag med familien \u00a0om et par ukers tid. S\u00e5 tid for \u00e5 jakte p\u00e5 billig og bra pinnekj\u00f8tt\\! \n \nFlere som er ferdige eller godt i gang? \n \n \n Lagt inn av Pengebingen \n\n#### 7 kommentarer:\n\n1. \n \n Anonym10. november 2015 kl. 18:15\n \n Ferdig for lengst\\! (En gang i sommer.) Elsker \u00e5 g\u00e5 i butikker, men har h\u00f8y terskel for \u00e5 kj\u00f8pe noe. Spesielt til meg selv. Har derfor tatt ut kj\u00f8pelysten p\u00e5 julegavehandel. Jeg har julegavene i bakhodet hele \u00e5ret, og sl\u00e5r til n\u00e5r jeg finner noe fint til en grei pris. Kj\u00f8per b\u00e5de til egen og mannens familie (begge har store familier), og har aldri brukt mer enn maks 2000,- totalt. Her skal det riktignok sies at vi kun kj\u00f8per til barn, ingen voksne. Januar er med alle sine salg en fantastisk m\u00e5ned til julegaveshopping, s\u00e5 jeg setter faktisk til side penger i desember til dette. For\u00f8vrig oppfordrer jeg de vi f\u00e5r gaver av til \u00e5 holde gavene de gir barna mine p\u00e5 et rimelig, lavt niv\u00e5 og presiserer at vi ogs\u00e5 blir glade for pent brukte ting\\!\n \n 1. \n \n Pengebingen11. november 2015 kl. 09:55\n \n Veldig fornuftig\\! \n \n2. \n \n Flerepenger10. november 2015 kl. 23:54\n \n Imponerende\\! \n \u00c5 kj\u00f8pe gaver + det \u00e5 \u00f8nske meg ting til jul, er noe av det aller verste jeg gj\u00f8r frivillig. Har du noe i arkivet ditt som omhandler julegaver? Tips til sjapper, gaver og hva man kan \u00f8nske seg? Jeg f\u00e5r som regel ting som jeg aldri ellers ville kj\u00f8pt og som jeg ender med \u00e5 gi vekk istedet for \u00e5 bruke dem 5 ganger p\u00e5 10 \u00e5r.\n \n3. \n \n Pengebingen11. november 2015 kl. 09:53\n \n Sjekk ut tag \"jul\" under \"jeg skriver om\" p\u00e5 h\u00f8yre side :) \n Det med \u00e5 f\u00e5 un\u00f8dvendige ting er et problem ja... \n Jeg har formidlet til de n\u00e6rmeste hva vi trenger, og de f\u00f8lger opp heldigvis. \n Venner vet vi liker spiselige gaver - det er jo glede og nyttig p\u00e5 en gang\\!\n \n4. \n \n HennesPenger11. november 2015 kl. 20:00\n \n S\u00e5 flinke dere er. Jeg har ikke begynt selve shoppingen, bare planleggingen, og da tar ikke selve innkj\u00f8pet s\u00e5 lang tid. Synes dere har lagt dere p\u00e5 et fornuftig niv\u00e5 hva gjelder totalpris. Jeg fors\u00f8ker \u00e5 begrense s\u00e5 mye som mulig selv, men ender likevel opp p\u00e5 det dobbelte per pers. Kanskje det har noe \u00e5 si at vi har egne barn og stor \u00f8vrig familie. Hvor mange mennesker har dere kj\u00f8pt til?\n \n5. \n \n Anonym12. november 2015 kl. 09:00\n \n Jeg kj\u00f8per til 14 barn. Hilsen den shoppingglade anonyme\\!\n \n6. \n \n Pengebingen12. november 2015 kl. 11:21\n \n Dette er til fire voksne og tre barn for v\u00e5r del, s\u00e5 snittet er p\u00e5 over 400 per person. Er en litt dyrere gave som drar opp det snittet, ungene f\u00e5r f.eks gaver for rundt 150 kr hver. Mer enn nok.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1032c8f7-ebe1-41e5-bf45-2249a0f3043c"} +{"url": "https://alexlillevik.wordpress.com/tag/koselig/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00419.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:16:13Z", "text": "Flyplasskollektivet er p\u00e5 bes\u00f8k. Pepper og Mus er ogs\u00e5 sammen med oss p\u00e5 stua.\nTrude har laget ostekake med sitronsmak. Smooth\\!\n\n\n\n### Sofakatt 2\n\nnovember 10, 2008\n\nPepper er fortsatt ei sofakatt. N\u00e5 sover han p\u00e5 rygg for \u00e5 se ekstra kul ut.\n\n\n\n### Tafari og dama hans, og ny\u00a0fisk\n\nnovember 8, 2008\n\nTafari er n\u00e5 gjennforent med dama si. De var visstnok et par da de begge bodde p\u00e5 dyrebutikken. Idag kom de sammen igjen. Det er ikke for ingenting de kalles lovebirds.\n\n\n\n\n\nTrude har begge fuglene p\u00e5 en matpinne.\n\n \n \nKollektivet har ogs\u00e5 f\u00e5tt ny fisk.\n\n### Mus har f\u00e5tt nytt\u00a0hus\n\nnovember 3, 2008\n\nTrude har laget hus med stor, flott tomt til Mus. Mus virker forn\u00f8yd.\n\n\n\n\n\nIdag l\u00e5ste vi oss ute. Derfor m\u00e5 vi ta middagen ved flyplassen. Ute er det trasig, men inne er det godt og varmt.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "329829ef-89d4-430c-828d-f5ab351892f0"} +{"url": "http://www.zoover.no/thailand/thailand/bangkok/makkasan-inn/hotell/bilder", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00484.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:48:01Z", "text": "For \u00e5 f\u00e5 et godt inntrykk av Hotell Makkasan Inn i Bangkok, kan du se p\u00e5 bildene av Hotell Makkasan Inn. Hvis du har feriebilder av Hotell Makkasan Inn selv, kan du legge dem til p\u00e5 denne siden. Se p\u00e5 alle 1 Vurdering av Hotell Makkasan Inn. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Sammenlign ferieopphold i Thailand. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Thailand. Sammenlign Hotell Makkasan Inn med andre ferieopphold i Bangkok. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4707581b-d7bc-4957-9aee-385d93cb578d"} +{"url": "https://helse-midt.no/nyheter/2016/738-millioner-kroner-til-investeringer-i-2016", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00484.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:17:15Z", "text": "# 738 millioner kroner til investeringer i 2016\n\nStyret for Helse Midt-Norge RHF har vedtatt investeringsbudsjett og resultatkrav for 2016. Det gir helseforetakene i Midt-Norge en ramme p\u00e5 738 millioner kroner til investeringer. De st\u00f8rste postene er knyttet til IKT, medisinsk-teknisk utstyr og nybygget for psykisk helsevern p\u00e5 \u00d8stmarka i Trondheim.\n\n Av Helse Midt-Norge RHF \n\n- I \u00f8konomisk forstand har Helse Midt-Norge en solid s\u00e5le. Det gir et godt grunnlag for \u00e5 utvikle tjenesten og gjennomf\u00f8re planlagte investeringer, men det vil v\u00e6re resultatet helseforetakene oppn\u00e5r framover som avgj\u00f8r investeringsniv\u00e5et vi kan forsvare, sier styreleder Ola H. Strand.\n\nAlle helseforetak i regionen har signalisert at 2016 vil v\u00e6re et krevende \u00e5r. Budsjett 2016 er f\u00f8rste \u00e5r hvor helseforetakene utarbeider egne investeringsbudsjetter og resultatkrav basert p\u00e5 egne langtidsbudsjett.\n\nSist oppdatert 15.02.2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd957197-36de-4392-a65b-a41bf7960d82"} +{"url": "http://carinabehrens.com/2017/01/filmer-jeg-ser-frem-til/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00338.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:08:57Z", "text": "# \n\n# Filmer jeg ser frem til\n\nPublisert i Film av\n\nCarina Behrens\n\n \n\n\nI 2016 s\u00e5 jeg 103 filmer. Jeg er usikker p\u00e5 om jeg synes det er for lite eller akkurat passe. S\u00e5 langt i \u00e5r har jeg sett 0, det er i hvert fall for lite. S\u00e5, i 2017 skal jeg bli flinkere til \u00e5 se de filmene jeg faktisk har lyst til \u00e5 se.\n\nSnart blir for eksempel Oscar-nominasjonene delt ut. Jeg har en plan om \u00e5 se p\u00e5 alle filmene som blir nominert til \u00abBeste film\u00bb-kategorien. S\u00e5nne utfordringer er morsomme\\! Anyways, her er noen av filmene jeg gleder meg til \u00e5 se fremover, og her er det noe for en hver smak.\n\n##### Psst: Er det noen filmer du gleder deg spesielt til \u00e5 se?\n\n#### Moonlight\n\nFor en vakker film dette ser ut som\\! Jeg vet veldig lite om den, annet enn at den visstnok er en sterk konkurrent for Oscar-nominasjon og at Mahershala Ali (som du kanskje kjenner igjen fra *House of Cards*) er en utrolig god skuespiller. Jeg tror dette er en s\u00e5nn film som setter spor i sjela.\n\n#### The Autopsy of Jane Doe\n\nDen norske regiss\u00f8ren bak Trolljegeren (som jeg for\u00f8vrig ikke har sett), Andr\u00e9 \u00d8vredal, har tatt et jetfly over til o-store Hollywood og pr\u00f8ver seg p\u00e5 skrekksjangeren. Jeg t\u00f8r sjeldent \u00e5 h\u00e5pe p\u00e5 for mye n\u00e5r det kommer til skrekkfilmer, men jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at\u00a0*The Autopsy of Jane Doe\u00a0*ser ganske solid ut. De har f\u00e5tt med seg Emile Hirsch i hovedrollen, og for meg blir det et lite kvalitetsstempel i seg selv. Jeg gleder meg\\!\n\n\u00a0\n#### Split\n\nEn av grunnene til at jeg elsker disse innleggene er fordi jeg gj\u00f8r research, og kommer over filmer jeg ellers aldri ville ha oppdaget. *Split* er\u00a0en av de. Dere vet jeg elsker thrillere, og denne ser garantert ut til \u00e5 tilfredstille visse thrillerbehov jeg skulle ha. Dessuten kan jeg ikke huske \u00e5 ha sett noe lignende tidligere, og det er alltid et pluss. James McAvoy ser ut til \u00e5 trives\u00a0*litt\u00a0*for godt i rollen som psykopatisk kidnapper, sp\u00f8r du meg.\n\n#### Lovesong\n\nJeg er stor fan av filmer og b\u00f8ker som handler om menneskelige forhold, men av en eller annen grunn er det sjeldent jeg har fokus nok til \u00e5 sette meg ned og faktisk se/lese slike historier.\u00a0*Lovesong\u00a0*synes jeg dog ser ut som en ganske fin film, om nettopp det.\u00a0Selv om jeg i \u00abgamle dager\u00bb ikke var noen stor fan av Jena Malone, liker jeg henne godt n\u00e5, s\u00e5 det blir fint \u00e5 se henne i noe litt mer \u00abseri\u00f8st\u00bb enn for eksempel Hunger Games.\n\n#### Lion\n\nJeg har sett traileren til *Lion* en del ganger p\u00e5 kino n\u00e5, og hver eneste gang jeg ser den f\u00e5r jeg mer lyst til \u00e5 se den. Jeg synes Dev Patel er en utrolig sjarmerende skuespiller, og han imponerer meg like mye hver gang jeg ser han, s\u00e5 jeg kan ikke se for meg at denne er noe annet enn\u2026 ja, superfin\\!\n\n#### Snatched\n\nHelt \u00e6rlig, denne ser egentlig ikke bra ut i det hele tatt, men\u2026 come on, people. Det er **Goldie Hawn** ? Dette er den f\u00f8rste filmen hun spiller i p\u00e5 15 \u00e5r, det er verdt en feiring, samt en positiv innstilling i det minste. For s\u00e5 vidt liker jeg ogs\u00e5 Amy Schumer, selv om jeg synes hun virker litt\u2026 *falsk*. Men, jeg ser for meg at dette er s\u00e5nn hjerned\u00f8d underholdning som gj\u00f8r det den skal og ikke mye mer: underholder\\!\n\n12\\. januar 2017\n\n\n\n Reply Julie\n\nMange av de filmene s\u00e5 veldig spennende ut\\! Jeg gleder meg spesielt til \u00e5 se Split og Lion :)\n\n12\\. januar 2017 at 16:02\n\n - \n \n Reply Carina Behrens\n \n Ja, Split tror jeg blir en opplevelse for seg selv. Lion ogs\u00e5, for s\u00e5 vidt.\n \n 12\\. januar 2017 at 16:38\n\n\n\n Reply Lise-Marie\n\nDet f\u00f8rste du b\u00f8r gj\u00f8re er \u00e5 se Trolljegeren\\! Jeg synes i alle fall den er kjempemorsom :D Jeg skal se Split p\u00e5 kino neste uke og er veldig spent. Har sett Lion og du kan bare glede deg. Jeg er veldig glad i \u00e5 se p\u00e5 film men er ikke akkurat en filmentusiast. Kj\u00e6resten min er grunnen til at jeg ser s\u00e5 mye p\u00e5 film da vi g\u00e5r p\u00e5 kino minst 3 ganger i m\u00e5neden. Tror vi var over 40 ganger p\u00e5 kino i fjor\u2026\n\n12\\. januar 2017 at 17:18\n\n - \n \n Reply Carina Behrens\n \n Tre ganger i m\u00e5neden?\\! \u00c5h, misunnelig, haha. Vi har en kino rett ved der vi bor, s\u00e5 vi burde absolutt bli flinkere til det ?\n \n 13\\. januar 2017 at 12:55\n\n\n\n Reply June\n\nTakk for mange fine tips\\! Jeg fikk veldig lyst til \u00e5 se Moonlight og Lovesong. Split ser spennende ut, men s\u00e5 sjuk at den blir komisk kanskje, haha.\n\n12\\. januar 2017 at 20:56\n\n - \n \n Reply Carina Behrens\n \n Haha, kanskje? Jeg vet ikke, det ser ut som den blir ganske intens etter hvert ?\n \n 13\\. januar 2017 at 12:54\n\n\n\n Reply Sissel\n\nThe autopsy of Jane Doe s\u00e5 skikkelig spennende ut\\! Gleder meg ogs\u00e5 til Split. 2017 skal bli \u00e5ret jeg ser mere filmer. S\u00e5 nesten bare tv serier i fjor, s\u00e5 bytter litt over til filmer igjen i \u00e5r.\n\n13\\. januar 2017 at 11:49\n\n - \n \n Reply Carina Behrens\n \n Jeg ogs\u00e5 s\u00e5 nesten bare TV-serier i \u00e5ret som gikk, men lite som sl\u00e5r en skikkelig god film, alts\u00e5\\!\n \n 13\\. januar 2017 at 12:53\n\n\n\n Reply Caroline\n\nElsker filmtips\\! Jeg gleder meg til Skj\u00f8nnheten og udyret og den der La La Land eller hva den heter, ha ha. Jeg ser alt for lite film. Kanskje en i m\u00e5neden\u2026 :/\n\n13\\. januar 2017 at 12:20\n\n - \n \n Reply Carina Behrens\n \n JA, Beauty and the Beast gleder jeg meg skikkelig til \u00e5 se\\!\n \n 13\\. januar 2017 at 12:51\n\n\n\n Reply Tine Katrine\n\nHvis du har viaplay, s\u00e5 b\u00f8r du se Trainwreck. Den taper seg litt etterhvert, men f\u00f8rste halvdelen av filmen er iallfall ganske morsom. Syntes selv Amy Schumer virket litt tilgjort i begynnelsen, men har sett s\u00e5 mange av sketchene hennes n\u00e5 at jeg er blitt vant til det. Tror det nok bare er spillestilen hennes, om det gir noe mening.\n\n13\\. januar 2017 at 23:06\n\n\n\n Reply victoria\n123movies.io er en bra side \u00e5 se film, bortsett fra all reklamen da\\!\n\n14\\. januar 2017 at 05:00\n\n - \n \n 123movies.is mener jeg da\n \n 14\\. januar 2017 at 05:00\n\n\n\n Reply Luisa - La Mar\n\nJa, her er det flere jeg ogs\u00e5 vil se\\!\\!\\!\n\n17\\. januar 2017 at 12:05\n\n\n\n \nHei, mitt navn er Carina. Jeg bor i Oslo med samboer og ganske mange b\u00f8ker (alle mine). I 2016 jobbet jeg med sosiale medier i Stockholm, men har flyttet tilbake til tigerstaden for \u00e5 jobbe med inbound marketing. Det jeg liker aller mest er \u00e5 lese b\u00f8ker, se p\u00e5 TV-serier og filmer, blogge og skrive historier om mennesker som er rarere enn meg selv.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ec2572f-cd75-4759-9fad-b9fc03f934b7"} +{"url": "https://bshas.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:05:16Z", "text": "Hensikten med dette kurset, er \u00e5 oppn\u00e5 en reell atferdsendring, ikke bare en \u00f8kt forst\u00e5else. Derfor er det en rekke ulike metodegrep benyttes, og som samlet gir optimal effekt.\n\n\n\n07/12/2012\n\n## LEDERUTDANNING FOR HELSE OG\u00a0OMSORG\n\n\n\nIkke bare arbeidsantrekket \u00a0som har endret seg de siste hundre \u00e5r? Lederrollen krever ogs\u00e5 sitt.\n\nDa samhandlingsreformen ble iverksatt ved nytt\u00e5r 2012 , ble landets kommuner tilbudt en ledelseutdanning for sine ledere innen helse- og omsorgssektoren. **\u00a0H\u00f8gskolen i Hedmark**\u00a0 vant sammen med Fagakademiet og RO (Ressurssenter for Omstilling i kommunene) \u00a0 denne nasjonale utlysningskonkurransen.\n\nKonseptet best\u00e5r av fire moduler. **Modul 1** **\u00abLedelse av myndiggjorte medarbeidere og utvikling av personlig lederferdigheter\u00bb**\u00a0styrker ledernes kunnskap og ferdigheter til refleksjon over egen lederpraksis. M\u00e5let er en styrket lederkompetanse gjennom egenutvikling i praksis, og ikke kun gjennom en teoretisk tiln\u00e6rming.\n\nDette visste man ville stille store krav til alle akt\u00f8rer, ikke minst til foreleser.\n\nFire fagpersoner gikk inn i en tett utviklingsprosess rundt firedagers programmet for Modul 1: \u00a0To erfarene forelesere ved H\u00f8gskolen i Hedmark, emneansvarlig Elisabeth R\u00f8nnevig og kollega Lisbeth Berglund samt de to eksterne pedagogene \u00d8yvind Thorvaldsen og Bj\u00f8rn Smith-Hald. \u00a0Inneholdet endte opp som en god miks av b\u00e5de teori, \u00f8velser og egenutvikling.\n\nDet var nettopp noe av dette direktoratet etterspurte i sin anbudskonkurranse.\n\n\n\n\n\n**Modul 1** vektlegger egenutvikling som avgj\u00f8rende for et godt lederskap av myndiggjorte medarbeidere.\n\n## ***\u2013 STORT FAGLIG UTBYTTE \u2026***\n\nBj\u00f8rn har v\u00e6rt foreleser ved en rekke samlinger b\u00e5de i Akershus, Indre Telemark, Nedre Telemark, Vestfold og i Gj\u00f8vikregionen. Responsen fra studenetene har v\u00e6rt sv\u00e6rt positiv, ikke minst til metodebruken. Her er feedback via Questback fra **to av deltakerne** fra Gj\u00f8vikregionen:\n\n*\u2013 **Har hatt stort faglig utbytte, og l\u00e6ringsformen i praktisk tiln\u00e6rming styrker dette. Direkte overf\u00f8ringsverdi i arbeidshverdagen. Merker selv at forventninger jeg hadde ved oppstart til Modul 1 er i m\u00f8tekommet av veileder og foreleser.***\n\n.\n\n***\u2013 Veldig godt forn\u00f8gd. Veldig god og praktisk tiln\u00e6rming til fagstoffet. Sitter igjen med motivasjon for \u00e5 bruke metodene i egen avdeling.\u00a0***\n\n.\n\n# **MEGET GOD EVALUERING**\n\n\n\nTallenes tale \u2026\n\nDet ble invitert til skriftlig respons, ogs\u00e5 fra Gj\u00f8vikregionen. Den kom fra **17 av 21 studenter**\u00a0via Questback, hvor 0 var svakeste og **6 sterkeste karakter**, om blant annet f\u00f8lgende:\n\n.\n\n**Overf\u00f8ringsverdi, nytte og relevans:****\u00a0Snitt p\u00e5 5,6**\n\n**Karakteren 5:** 6 studenter\n\n**Karakteren 6:** 11 studenter\n\n..\n\n**Foreleser (engasjert, variert, formidlingsevne): Snitt p\u00e5 5,8**\n\n**Karakteren 5:**\u00a04 studenter\n\n**Karakteren 6:**\u00a013 studenter.\n\n\u00a0.\n\n**Totalvurderingen** **av samtlige forhold** rundt studiet inkl. gjennomf\u00f8ring, lokaler, bevertning mm: **\u00a0Snitt p\u00e5 5,5**\n\nKilde: H\u00f8gskolen i Hedmark, avd. \u00d8SIR v/ Ingunn Schult\n\n\u00a0\n\n28/01/2009\n\n## M\u00c5LBAR ATFERDSENDRING\n\n# SINTEF-RAPPORT\n\n# BEKREFTER MEGET GOD EFFEKT\n\n# AV BJ\u00d8RNS METODEBRUK.\n\nP\u00e5 oppdrag av **POSTEN \u00a0NORGE AS** hentet\u00a0**SINTEF** inn **Bj\u00f8rn** for at han b\u00e5de skulle utvikle og gjennomf\u00f8re et omfattende\u00a0pr\u00f8veprosjekt med sikte p\u00e5 **\u00ab\u2026\u00e5 styrke samhandlings- og sikkerhetskulturen\u00bb** i POSTEN NORGEs distribusjonsnett. Dette er en avdeling som best\u00e5r av ca. 10.000 ansatte.\n\n\n\nEn 40-siders rapport beskriver og evaluerer Bj\u00f8rns konsept for POSTEN NORGE AS.\n\n**SINTEF-Rapporten** p\u00e5peker flere interessante funn. **Her er noen sitater:**\n\n - *\u2013 Samlingenes innhold og de pedagogiske grepene som er valgt har vist seg \u00e5 v\u00e6re velegnet for \u00e5 motivere, inspirere og bidra til at* ***ansatte forplikter seg og endrer atferd****.*\n\n\u2026. \n - *\u2013 Den* ***sterkeste effekten*** *av samlingene er at et flertall av deltagerne har opplevd og mener at dette har v\u00e6rt****\"l\u00e6rerikt og nyttig\"****. De har knyttet innholdet i samlingene til arbeidsmilj\u00f8et og arbeidsoppgavene.*\n\n\u2026\n\n - *\u2013 De to andre hovedeffektene ble av et klart flertall opplevd som****\"trygt og motiverende\" og \"seri\u00f8st\"****. Det bekrefter at det metodiske grepet har bidratt til \u00e5 skape den \u00e5penheten, spontaniteten og kreativiteten som er helt vesentlig for l\u00e6ringsprosessen.*\n\n\u2026\u2026\n**\u2026 og sitert fra \u00abSAMMENDRAG\u00bb:**\n\n - \u00abEvalueringen viser at dette er en **meget velegnet m\u00e5te** \u00e5 ta tak i folks hverdag og arbeidssituasjon p\u00e5. **Det har f\u00f8rt til atferdsendringer til det positive for arbeidsmilj\u00f8et.** Det kan bli et **meget nyttig bidrag i satsingen** som POSTEN Norge AS iverksetter for \u00e5 bli *\u00abVerdens mest framtidsrettede post- og logistikkonsern.\u00bb*\n\n\n\nProsessen skjedde i et n\u00e6rt og \u00e5pent samspill mellom ansatte og ledere.\n\n\u00a0\n\n21/10/2008\n\n## PROSESSLEDELSE\n\n# **PROSESSER \u2013 SKREDDERSYDD ETTER BEHOV**\n\n\u00a0\n## ORGANISASJON OG SPENNINGER\n\n*Fra et KS-seminar i ledelse for fremmedkulturelle.*\n\n# **UT- ELLER INNVIKLET?**\n\nEnhver organisasjon er tvunget til \u00e5 h\u00e5ndtere en endel\u00f8s rekke av dilemmaer, \u2013 daglig og ukentlig, \u00e5r etter \u00e5r. ***Kun*** **** slik kan l\u00e6ring og utvikling finne sted. Som regel er dette utviklende, men noen ganger \u00abinnviklende\u00bb, kanskje til og med fryktskapende. M\u00e5ten ledelse og medarbeidere velger \u00e5 h\u00e5ndtere ulike spenninger p\u00e5, avhenger av den enkeltes personlighet; f.eks velger noen \u00e5 bli \u2026\n\n - unnvikende?\n - aggressiv?\n - lyttende?\n - manipulativ?\u00a0\n\n\u00c9n ting er sikkert; **ved fastl\u00e5ste dilemmaer** m\u00f8ter vi de mest overraskende og \u2013 dessverre \u2013 ofte de m\u00f8rkeste sider hos andre. Slik utfordres b\u00e5de selvf\u00f8lelse og identitet, \u2013 og derved ogs\u00e5 *organisasjones* indre liv. **Resultatet kan bli ett av to; en destruktiv nedbryting eller n\u00f8dvendig forandring, \u2013 livet fortsetter i alle fall** ***ikke*** **som f\u00f8r.**\n\nKonflikter skaper vrengebilder av oss som viser seg som \u00e9nsidigheter. Samarbeidsproblemer og konflikter blir snarere hverdag og ikke unntaket? Temperaturen \u00f8ker: Det gjelder \u00e5 skape allianser. Medarbeiderne f\u00f8ler seg tvunget til \u00e5 velge \u00abside\u00bb og all teamf\u00f8lelse er fordampet. Selv kunder kjenner n\u00e5 den stramme eimen av konflikt, blod og t\u00e5rer. ** ***\u2013 Ikke fortell det videre, men her p\u00e5 huset har vi en person som \u2026.*** \u00a0\n\nH\u00f8rt dette f\u00f8r? Hva forteller slikt til omgivelsene? Vi vet det bare s\u00e5 altfor godt.\n\nSkal vi n\u00e6rme oss en sann forst\u00e5else av en felles virkelighet, m\u00e5 vi evne \u00e5 erkjenne *begge* sider, ikke minst emosjonelt. For konflikter er *prim\u00e6rt* emosjoner i fri flyt, \u2013 mens fornuften st\u00e5r \u00abp\u00e5 gangen\u00bb. En intellektuell og metodisk tiln\u00e6rming m\u00e5 skje parallelt med aksepten av at ***samarbeidsproblemer er f\u00f8lelser. Den *emosjelle* tiln\u00e6rmingen er derfor ogs\u00e5 viktig.***\n\n\u00a0\n\n**EN MANIPULATORER I FELLESKAPET?**\n\nDessverre kan det hende at det er en en \u00abborder-liner\u00bb (psykopat) som bedriver sitt renkespill i kulissene; han /hun er kanskje ***den*** ***eneste*** ***som f\u00e5r stadig mer energi*** under konfliktens framdrift. Og alle de andre, da? De slites sakte, men sikkert\u00a0***ned***.\n\nEr \u00a0dette situasjonen, blir i s\u00e5fall prosessen mer direkte og konfronterende. Ikke sjelden er l\u00f8sningen at denne personen m\u00e5 identifiseres, synliggj\u00f8res og \u2013 i *ytterste* konsekvens \u2013 \u00abfases ut\u00bb av organisasjonen. **Alternativet?** I verste fall kan det bli at organisasjonen mister den ene ressurspersonen etter den andre, \u2013 helt til organisasjonen langsomt, men sikkert t\u00f8rker inn.\u00a0\n\n\u00a0\n02/10/2008\n\n## MOTIVASJONS- OG ENDRINGSPROSESSER\n\nPosted by Bj\u00f8rn Smith-Hald under Motivasjon | Stikkord: aksjonsteknikker, atferdsendring, endringsprosesser, holdningsendring, ledelse, lederskap, Motivasjon, Smith-Hald, trygghet | \n\n\nProsess blant ansatte i helsesektoren\n\n\n\nKreativitet, hum\u00f8r og nytenking i et jobbfelleskap\n\n# **TEORI **\n\n# KREATIVTET \n\n# ENDRING \n\n \n\n**HVORDAN ERVERVE KUNNSKAP?**\n\n*\u2013 Kunnskap ervervet gjennom egen erfaring*\n\n*er ti ganger mer verdt, \u00a0enn den man blir fortalt av andre:*\n\n*For i tillegg til \u00e5 f\u00e5 kunnskaper,*\n\n*s\u00e5 utvikler man evnen til \u00e5 oppdage.*\n\nFrithjof Nansen\n\n## KAN VI ENDRE ATFERD?\n\nSiden mesteparten av v\u00e5r atferd er innl\u00e6rt,\n\nhar vi ogs\u00e5 muligheten for \u00e5 l\u00e6re noe nytt.\n\n## **DET METODISKE GREPET **\n\nDet metodiske grepet som blir brukt for \u00e5 utvikle og styrke en motivasjons- og endringsskultur, \u00a0er basert p\u00e5 bruk av aksjonsteknikker (learning-by-doing), kreative samspills\u00f8velser i kombinasjon med teoretisk innsikt.\n\nIngen kan verken lese eller lytte seg til en \u00f8nsket atferdsendring. Det kreves ogs\u00e5 en emosjonell involvering gjerne kombinert med en fysisk opplevelse for \u00e5 lykkes med en *reell* atferds- og\u00a0holdningsendring. Aksjons- og psykodramateknikker viser seg \u00e5 v\u00e6re meget velegnet i slike prosesser.\n\nTenkningen som ligger til grunn for\u00a0prosessen som gjennomf\u00f8res p\u00e5 Bj\u00f8rns samlinger bygger p\u00e5 f\u00f8lgende hovedmomenter:\n\n## **TRYGGHET** er grunnmuren \n\n## i enhver endringsprosess.\n\nDette skapes gjennom enkle sosialiserings\u00f8velser, \u2013 ikke minst med humor og varme.\n\nDeretter kommer faglige innspill under prosessens ulike \u00abholdeplasser\u00bb som gir plass for\n\n - engasjement\n - egenaktivitet\n - refleksjon\n - forpliktelse\n\nSamlet vil dette skape grobunn for en\u00a0**HOLDNINGS- OG ATFERDSENDRING**.\n\n*\u2013 Intet vanlig menneske kan verken lese eller lytte seg til atferdsendring. Det er snakk om \u00e5 legge til rette for \u00abselv-ut-vikling\u00bb; det vil si at man **vikler-seg-selv-ut*** *av et fastl\u00e5st atferdsm\u00f8nster og over til en ny og \u2013 ikke minst \u2013 **selvvalgt*** *atferd som gavner b\u00e5de den enkelte og fellesskapet*.\n\n## **Trygghet**\n\nDet er helt vesentlig at deltagerne er villig til \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen p\u00e5 hva som skal skje p\u00e5 samlingene.\n\nDerfor er trygghet viktig da mulighetene for l\u00e6ring er avhengig av dette. Evnen til \u00e5 konsentrere seg og delta aktivt blir mer lystbetont og inspirerende.\n\n## **Aktivere og engasjere**\n\nDette inneb\u00e6rer at deltagerne utfordres gjennom gruppesamtaler, dialoger og enkle \u00f8velser. Man\u00a0sitter ikke \u00e5 h\u00f8rer p\u00e5 en foreleser i time etter time, \u2013 m\u00e5tte han/hun v\u00e6re aldri s\u00e5 god og engasjerende. L\u00e6ring er selv \u00e5 handle og v\u00e6re ***aktivt*** relatert til\u00a0stoffet.\n\n## **Reflektere**\n\nFor at l\u00e6ringen skal bli permanent og komme til anvendelse videre i livet er refleksjon viktig. Det\u00a0inneb\u00e6rer \u00e5 gjennomtenke betydningen av det man har v\u00e6rt med p\u00e5 og i hvilken grad det vil f\u00f8re til endringer i atferden.\n\n## **Forplikte seg til atferdsendring**\n\nM\u00e5let med samlingene er at dise skal f\u00f8re til \u00f8kt bevissthet om egen atferd og i hvilken grad deler av den\n\n\n\nVeien videre skal avgj\u00f8res; det forventes en m\u00e5lbar endring etter en vellykket prosess.\n\nb\u00f8r\u00a0endres. Det omhandler b\u00e5de m\u00e5ten \u00e5 l\u00f8se arbeidsoppgavene p\u00e5, samhandlingen med andre og\u00a0hvilke resultater dette inneb\u00e6rer for fellesskapet. Videre vil livet utenom arbeidssituasjonen ogs\u00e5\u00a0kunne bli p\u00e5virket i positiv retning. Deltagerne kan p\u00e5 samlingene ogs\u00e5 forplikte seg til en n\u00e6rmere\u00a0definert atferdsendring som de forteller de andre om. Dermed vet de andre om dette og kan\u00a0gjennom samhandlingen gi tilbakemeldinger p\u00e5 hvordan dette oppleves.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06ec1b72-1c01-4e5b-a014-a28c4899be16"} +{"url": "https://www.lovecustomart.com/no/pet-people-portrait-paintings.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00028.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:15:29Z", "text": "# Personer og Pet Portraits opprettet fra bildene kommer klar innrammet deilig gaveide\n\nHar du noen bilder av deg og kj\u00e6ledyret som du \u00f8nsker \u00e5 se som kunstverk p\u00e5 veggene dine? S\u00e5 gi Kj\u00e6rlighet Custom Art en oppfordring til alle dine tilpassede kunst behov. Vi vil konvertere dine dyrebare bilder til kunstverk forvandlet til lerretet i ethvert medium du \u00f8nsker, pastell, olje, akryl, kull, farge blyant eller blyant. \nMange av v\u00e5re kunder som eier kj\u00e6ledyr ikke bare vil ha et maleri av sine kj\u00e6ledyr p\u00e5 sin egen, i stedet de velger \u00e5 ha dem eller andre familiemedlemmer i maleriet ogs\u00e5. Dette er ikke et problem siden vi har spesialiserte kunstnere som kan male b\u00e5de mennesker og dyr veldig godt. Vanligvis en artist spesialisert p\u00e5 en bestemt kategori eller medium, har vi kunstnere som kan ta i mot alle typer og alle medier - send inn ditt bilde av deg selv og ditt kj\u00e6ledyr, og vi vil velge det beste artist for bestillingen din. Du kan sjekke gjennom v\u00e5r portef\u00f8lje for \u00e5 f\u00e5 en id\u00e9 om hvilken artist du liker best, og vi vil selvf\u00f8lgelig g\u00e5 til den samme artisten, som hver har sin egen stil ogs\u00e5.\n\n## Malerier av mennesker og deres kj\u00e6ledyr - h\u00f8yeste kvalitet garantert\n\nVi garanterer den h\u00f8yeste kvalitet for \u00e5 snu bildene dine inn i tilpassede art. Du vil bli overrasket over den delikate detaljer en artist kan lage fra bildet. Bildet ditt vil bli analysert etter at du har bestilt og du kan arbeide direkte med kunstneren for \u00e5 sikre at du f\u00e5r maling eller tegning du inspirere.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25c342dc-2877-48f5-9a51-ac1b954ba783"} +{"url": "http://docplayer.me/3468171-Forslag-til-kommunal-forskrift-for-tomming-av-slamavskillere-tette-tanker-og-for-gebyr-pa-disse-tjenneste.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00079.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:50:22Z", "text": "3 For fritidsboliger skal t\u00f8mming skje hvert 2. \u00e5r for alle typer anlegg. For forretninger, bedrifter, skoler o.l. skal t\u00f8mming skje hvert \u00e5r for alle anlegg. N\u00e5r s\u00e6rlige grunner foreligger, kan S\u00f8ndre Land kommune v/ teknisk drift bestemme en annen t\u00f8mmehyppighet. T\u00f8mme\u00e5ret regnes fra T\u00f8mmingen skal utf\u00f8res slik at beboerne ikke un\u00f8dig sjeneres av st\u00f8y, lukt og s\u00f8l, anlegget skal forlates i lukket stand. Grinder, porter og d\u00f8rer skal lukkes og eventuelt l\u00e5ses. T\u00f8mmefirmaets kj\u00f8ret\u00f8y skal v\u00e6re slik innrettet at t\u00f8mming og transport kan skje p\u00e5 en hygienisk og estetisk m\u00e5te. Under transport m\u00e5 avl\u00f8psvann / slam sikres slik at det ikke lekker ut. 3 5 Ekstra t\u00f8mming T\u00f8mming ut over rutinene nevnt i 4 bestilles og betales av abonnent direkte til det t\u00f8mmefirma som har entreprisen p\u00e5 pliktt\u00f8mmingen. T\u00f8mmefirma plikter \u00e5 rapportere alle slike t\u00f8mminger til kommunen (dato, mengde o.l.). 6 Krav til kj\u00f8rbar veg Som kj\u00f8rbar veg regnes veg som har kurvatur, stigningsforhold, bredde og b\u00e6reevne til \u00e5 t\u00e5le kj\u00f8ret\u00f8y (tankbil) med akseltrykk 8 tonn. Vegen m\u00e5 ha en frih\u00f8yde p\u00e5 minimum 3,5 m. Om vinteren m\u00e5 vegen og eventuell snuplass v\u00e6re br\u00f8ytet og om n\u00f8dvendig str\u00f8dd. Kommunen har ikke ansvar for skade p\u00e5 privat veg som f\u00f8lge av gjennomf\u00f8ring av t\u00f8mmeordningen etter disse forskrifter. Eventuelle krav om erstatning for skade p\u00e5 privat veg rettes direkte til t\u00f8mmefirmaet. 7 Abonnentens plikter Abonnenten skal s\u00f8rge for at anlegg som skal t\u00f8mmes er lett tilgjengelig for t\u00f8mming med bil. Lokk skal v\u00e6re kj\u00f8resikre n\u00e5r de kan bli utsatt for overkj\u00f8ring og skal ikke overfylles. Ved t\u00f8mming p\u00e5 vintertid skal abonnenten s\u00f8rge for at overdekning med sn\u00f8 og is er fjernet. Det kan kreves at lokk skal merkes. Abonnenten plikter \u00e5 la den som t\u00f8mmer anlegget f\u00e5 rett til \u00e5 plassere n\u00f8dvendig utstyr p\u00e5 eiendommen for \u00e5 f\u00e5 utf\u00f8rt t\u00f8mmingen. Abonnenten er pliktig til \u00e5 melde/s\u00f8ke om endringer i tekniske installasjoner og anleggsutf\u00f8relse, jf. Plan- og bygningslovens bestemmelser. Abonnenten plikter \u00e5 melde fra n\u00e5r eiendom blir bebodd / ubebodd. Samleinnretningen m\u00e5 kun nyttes til oppsamling av avl\u00f8psvann fra eiendommer nevnt i 1 og 2, og slik samleinnretningen er godkjent for. Abonnenten plikter \u00e5 ivareta funksjonen p\u00e5 eget anlegg, inkludert \u00e5 melde fra til kommunen hvis anlegget ikke blir t\u00f8mt\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d61507c5-1866-4a44-b273-bfc64317a1c0"} +{"url": "https://www.bt.no/nyheter/utenriks/Tidlig-roykeslutt-fjerner-risiko-231996b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:58:08Z", "text": " - \n \n 01620577\\_87a5cck10afaaa397ekm33d4.jpg\n\n# Tidlig r\u00f8ykeslutt fjerner risiko\n\nKvinner som slutter \u00e5 r\u00f8yke innen de er 30 \u00e5r gamle, unng\u00e5r nesten all fare for \u00e5 d\u00f8 av tobakksrelaterte sykdommer.\n\n 27. okt. 2012 09:00 \n\nDet viser en unders\u00f8kelse som omfatter mer enn \u00e9n million kvinner i Storbritannia. Funnene er presentert i siste utgave av forskningstidsskriftet Lancet.\n\nKvinner som r\u00f8yker livet ut, d\u00f8r i snitt ti \u00e5r tidligere enn kvinner som aldri har r\u00f8ykt. De som slutter \u00e5 r\u00f8yke n\u00e5r de 40 \u00e5r gamle, d\u00f8r ett \u00e5r tidligere, og de som slutter n\u00e5r de er 30 \u00e5r gamle, d\u00f8r \u00e9n m\u00e5ned tidligere.\n\nFunnene er en bekreftelse p\u00e5 at det har en effekt \u00e5 slutte \u00e5 r\u00f8yke, fastsl\u00e5r professor Richard Peto ved Oxford University.\n\n\u2014 Mer enn halvparten av kvinnene som r\u00f8yker og fortsetter \u00e5 r\u00f8yke, vil bli drept av tobakken. R\u00f8yking dreper, men det fungerer \u00e5 slutte, og jo tidligere du slutter, desto bedre, sier Peto til BBC.\n\nIf\u00f8lge unders\u00f8kelsen er det ogs\u00e5 farlig \u00e5 r\u00f8yke mindre enn ti sigaretter om dagen. Faren er den samme for menn, p\u00e5peker Peto.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "85651b2c-f355-41bc-b9e7-b7ca17cb78bb"} +{"url": "http://www.evacathrin.com/2012/06/barn-og-sj-og-ferie.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00068.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:11:28Z", "text": " \n\n## torsdag 21. juni 2012\n\n### Barn og sj\u00f8 og ferie\n\n \n\nF\u00f8rste dagen i ferien..ten\u00e5ringene er p\u00e5 ferie med pappa\u00b4n sin \"over there\" og minstemann og jeg koser oss hjemme. Koser oss, ja\u2026enda.. Ser at sommerferien kan bli kjedlig i perioder..men HELDIGVIS\\!\\!\\! \n \n\nMatrosen har meldt seg p\u00e5 Redningsselskapets sommerskole oh..lykke\\!\\! En hel uke i trygge omgivelser p\u00e5 Rang\u00f8ya, Aver\u00f8ya. De skal seile, bade, padle og l\u00e6re seg godt b\u00e5tvett og sj\u00f8liv p\u00e5 en morsom og praktisk m\u00e5te. Om det koster noe?? Ja, 1600,- kroner. Vel verdt pengene for barnepass hver dag en hel uke\u2026\u00f8\u00f8\u00f8hh..jeg mener selvsagt..vel anvendte penger for s\u00e5 flotte natur- og aktivitets-opplevelser for barna. \n \n\nSj\u00f8vett og aktivitet for barna..det er vel bare en fortsettelse p\u00e5 innlegget mitt lenger ned her, om barn og utfoldelse i \"Beskytt Barna\\!\\!\" (link i h\u00f8yremargen) Tenk mestringsf\u00f8lelsen barn f\u00e5r oppleve av \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 dette. Den er gull verdt. I tillegg blir de trygg i slike situasjoner..og vi som litt bekymrede m\u00f8dre blir trygge..for som jeg har sagt f\u00f8r: Det er ikke de barna som blir vant, som skades. \n \nTryggheten st\u00e5r selvsagt i h\u00f8ysetet. Minsten min..\u00f8\u00f8hh..mente matrosen, han har jo blitt 9 \u00e5r, m\u00e5 vite, har alltid redningsvest n\u00e5r vi er ombord i b\u00e5ten. Faktisk s\u00e5 har han p\u00e5 vesten allerede ved bilen, for jeg orker ikke rope \"pass deg\" hele tiden.\u00a0\n\n \n\n\n \nJeg gleder meg, poden gleder segog vil du og ditt barn glede seg like mye, s\u00e5 meld deg p\u00e5 da vel.. Jeg kan gjerne kontaktes for \u00e5 kj\u00f8re sammen til Rang\u00f8ya-Aver\u00f8y.\n\n#### 4 kommentarer:\n\n\n\n\n\nEli Oftenes Jakobsen sa...\n\nHipp hurra for sommerskoler og leirer\\! \n \nMin er 16 og m\u00e5 jobbe. Ikke lov til \u00e5 sl\u00f8ve (dvs sitte oppe hele natta og spille og sove hele dagen) i 6 uker i strekk. \n \nForresten s\u00e5 tror jeg noen har stjelt sommeren v\u00e5r :o\n\n 22. juni 2012 kl. 11:21 \n\n\n\n\n\nBritt Kristin sa...\n\nS\u00e5 det finnes sommerskoler og leirer..s\u00e5 slippe det \u00e5 bli kjedelikt.. \n \nJeg lurer litt p\u00e5 om Hestskj\u00e6ret kan enn se det fra land...og hvor blir det p\u00e5 Aver\u00f8ya?? \n \nHa en fin kveld.. \n \nBritt\n\n 22. juni 2012 kl. 14:06 \n\n\n\n\n\nBritt Kristin sa...\n\nBare et sp\u00f8rsm\u00e5l til...hvor p\u00e5 Aver\u00f8ya er det...bruhagen....k\u00e5rv\u00e5g eller Henda....vill gjerne se dit i morra vi da...derfor jeg sp\u00f8rr.... \n \nBritt\n\n 22. juni 2012 kl. 14:28 \n\n\n\n\n\nBritt Kristin sa...\n\nTusen takk... \nSkal utover i morra og grille og har sett s\u00e5 mange bilder derifra....har ingen ekstra linse jeg da...skulle vell ha hatt det da,men siden det er meldt fint v\u00e6r..... \n \nKlem fra Britt.\n\n 22. juni 2012 kl. 15:05 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ddc673d-e7b1-4e01-890d-33d989d7ffd2"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2014400/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00523.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:05Z", "text": " 1 **Tilliten er forsterket** \nMakropresentasjon \" 2.torsdag \" 8. desember 2005 Global \u00f8konomi\u2013 Tilliten er forsterket \n\n 2 **Hovedtrekk siste periode** \nVeksten er tilbake p\u00e5 skinnene igjen, til tross for h\u00f8ye energipriser og usikkerhet i forbindelse med de amerikanske konsumentene 3.kvartalstallene bekrefter fortsatt h\u00f8y vekst. Den globale veksten fra 3.kvartal i fjor ser n\u00e5 ut til \u00e5 bli 3,4% USA: 3,7% \u00e5/\u00e5, (4,3% \u00e5rsbasis) EMU: 1,6% \u00e5/\u00e5 (2,6% \u00e5rsbasis) Japan: 2,9% \u00e5/\u00e5 (1,7% \u00e5rsbasis) Utviklingen i Europa g\u00e5r sakte i riktig retning Oljeprisen har falt litt tilbake fra toppniv\u00e5ene, og frykten for videre oppgang har blitt mindre Tegnene p\u00e5 tiltagende inflasjon blir stadig tydeligere, men ingen sentralbanker dramatiserer enn\u00e5. Den europeiske sentralbanken har startet rentehevingen EMU: 1,6% \u00e5/\u00e5 (2,6% \u00e5rsbasis) Japan: 2,9% \u00e5/\u00e5 (1,7% \u00e5rsbasis) Utviklingen i Europa g\u00e5r sakte i riktig retning. Oljeprisen har falt litt tilbake fra toppniv\u00e5ene, og frykten for videre oppgang har blitt mindre. Tegnene p\u00e5 tiltagende inflasjon blir stadig tydeligere, men ingen sentralbanker dramatiserer enn\u00e5. Den europeiske sentralbanken har startet rentehevingen.\") \n\n 3 **Diverse indekser, november 2005** \n\n 4 **Diverse indekser, hittil i 2005** \n\n 5 **F\u00f8ringer framover Tiltagende inflasjon** \nFortsatt god vekst i global \u00f8konomi Avhengig av USA med h\u00f8y vekst og netto import Husholdningene i Japan og Europa kan bidra mye Tyngdekraften vil innhente oljeprisen, og markedsbalansen vil veie tyngst, ikke kortsiktig, men kanskje i l\u00f8pet av 2006 eller 2007 Flere frykter en likviditetsboble hvor s\u00f8ken etter avkastning er s\u00e5 intens at risikopremien forsvinner i alle aktivaklasser, og n\u00e5r vil den eventuelt sprekke? \n\n 6 **Sammensetning av globale BNP - geografi** \nKj\u00f8pekraftveid er USA den st\u00f8rste bidragsyteren i global BNP N\u00e5r det gjelder vekstbidrag er Kina og India med sine 19 % av BNP, like viktige som USA, Europa og Japan som samlet utgj\u00f8r 49% av BNP Kilde : CIA \n\n 7 **Sammensetning av globale BNP- sektor** \nKatrina traff kysten av USA i starten av sept. og medf\u00f8rte et fall i industriproduksjonen p\u00e5 1,3% i september Likevel var BNP-veksten i 3.kvartal p\u00e5 hele 4,3% Igjen var det bedriftsinvesteringer og privat forbruk som bidro mest til veksten \n\n 10 **USA: Fortsetter sin lange vekstrekke** \nDen lange perioden med stabilt h\u00f8y vekst fortsetter i USA For 10.kvartal p\u00e5 rad kan landet vise til en vekst p\u00e5 over 3,3% Siden 1950 har dette kun skjedd \u00e9n gang tidligere. Det var i perioden \n\n 11 **USA: Industrien blomstrer** \nEtter et kraftig fall i industriproduksjonen i september viser tall fra oktober at produksjonen n\u00e5 er tilbake Videre vekst underbygges godt av bedriftssentimentet og andre tillitsindikatorer Amerikanske selskaper har historisk lav gjeld og fortsatt god tilgang p\u00e5 arbeidskraft \n\n 12 **USA: Bedriftssentimentet fortsatt h\u00f8y** \nAlle de regionale tillitsindikatorene indikerer fortsatt h\u00f8y vekst, og konklusjonen underst\u00f8ttes av ISM ISM for november viste en nedgang fra 59,1 til 58,1, dvs niv\u00e5et er fortsatt veldig h\u00f8yt \n\n 13 **USA: Flaskehalsene blir mer synlige** \n 14 USA: Sterkere dollar Siden nytt\u00e5r har den amerikanske dollaren styrket seg markant Det er riktignok en reversering av bevegelsen de foreg\u00e5ende 2 \u00e5rene, men det endrer ikke faktum at amerikanske varer har blitt dyrere Kanskje dette kan bidra til \u00e5 forklare hvorfor bilindustrien sliter \n\n 15 **USA: Verden er ikke s\u00e5 ille likevel** \nDe amerikanske konsumentene har innsett at de har bra Det brutale fallet i tilliten til \u00f8konomien og framtiden kan delvis forklares med stigning i bensinprisen \n\n 16 **USA: Veksten i detaljhandelen faller** \nVeksttakten i forbruket i september er lavere enn i august, men veksten er fortsatt h\u00f8y Dette er uansett historikk, og den samlede veksten i 3.kvartal var h\u00f8y H\u00f8y omsetning av biler i juli gj\u00f8r at niv\u00e5et i sept er lavere enn juliniv\u00e5et (-1,4%) \") \n\n 17 USA: Hva n\u00e5? Tilliten blant konsumentene er tilbake, og oljeprisen har totalt falt nesten 25% fra toppen =\\> Sannsynligheten for tillitssvikt er mindre Vi tror at s\u00e5 lenge boligmarkedet holder seg oppe vil ogs\u00e5 konsumentene v\u00e6re positive Vi har signaler p\u00e5 noe fallende ettersp\u00f8rsel etter brukte boliger, mens det selges flere nye boliger enn aldri f\u00f8r. Summen er positiv \n\n 18 Konklusjon Europa Utviklingen g\u00e5r i riktig retning, men det er ingen ting som tyder p\u00e5 at Europa vil bli et vekstlokomotiv med det f\u00f8rste Tegn til lysning i industriindikatorene. Vi har tatt fram skjemaene p\u00e5 3-trinnsraketten igjen \u00d8kende eksport \u00d8kende industriproduksjon \u00d8kende privat forbruk Det private forbruket bedres, bedriftene tjener mer penger og investerer mer enn p\u00e5 lenge \n\n 19 **Europa: God vekst i BNP i 3.kvartal** \nVeksten i 3.kvartal var mye h\u00f8yere enn forventet, og private investeringer og privat forbruk bidrar Dette indikerer at bedriftene begynner \u00e5 levere, og trinn 2 er i gang \n\n 20 **Europa: Trinn 1: Eksport** \nB\u00e5de eksporten og importen har en veldig positiv trend Importen p\u00e5virkes mer av \u00f8kende energikostnader enn eksporten, slik at gapet vil \u00f8ke igjen hvis oljeprisen faller Eksporten har \u00f8kt med en \u00e5rlig rate p\u00e5 over 7% de siste 2 \u00e5rene \n\n 21 **Europa: Trinn 2: Industriproduksjon** \nSiden starten av 2002 har veksten i industriproduksjonen i Europa v\u00e6rt sv\u00e6rt lav Samlet vekst i regionen p\u00e5 nesten 4 \u00e5r har v\u00e6rt 4,5%, dvs. omtrent 1% i \u00e5ret Veksttakten har \u00f8kt noe de to siste \u00e5rene, men ikke mye \n\n 22 **Europa: Trinn 2: Industriproduksjon** \nVi har sett en gradvis bedring i tillitsindikatorene i Europa, og tilliten er n\u00e5 h\u00f8yere enn historiske gjennomsnittsverdier Selv om niv\u00e5ene ikke er veldig h\u00f8ye, s\u00e5 indikeres det en \u00e5rlig vekst i industriproduksjonen p\u00e5 rundt 2 prosent \n\n 23 **Europa: Trinn 2: Industriproduksjon** \nDe siste \u00e5rene har industriordrene vokst mer enn industriproduksjon Etterslepet skyldes ordre med lang leveringstid, men varene skal leveres =\\> \u00d8kende industriproduksjon \n\n 24 **Europa: Trinn3: Privat Forbruk** \nVeksten i det private forbruket i Europa har v\u00e6rt svak, men ikke frav\u00e6rende \u00c5rsveksten i det siste kvartalet var p\u00e5 3,7% Sammenlignet med USA er gapet stort \n\n 25 **Europa: Trinn 3: Privat forbruk** \nArbeidsledigheten i Europa er h\u00f8y, og niv\u00e5et er egnet til \u00e5 skremme forbrukerne til sparing Retningen er imidlertid positiv, og kan utl\u00f8se en positiv sirkel \n\n 26 **Europa: Trinn3: Privat forbruk** \nTil tross for bedring i eksport og dermed vekst i sysselsettingen er det enn\u00e5 ikke mulig \u00e5 se noen bedring i husholdningenes tillit Vi m\u00e5 normalt vente p\u00e5 tilliten f\u00f8r kj\u00f8pefesten starter, men europeerne har stor formue \u00e5 ta av hvis tilliten kommer \n\n 27 **Europa: Vil renten stanse oppgangen?** \nNei, det europeiske renteniv\u00e5et er fortsatt sv\u00e6rt lavt, og selv om renten er stigende, s\u00e5 har ECB lovet \u00e5 v\u00e6re forsiktige Dagens renteniv\u00e5 er meget ekspansivt, og ECB sitter fortsatt med foten p\u00e5 gassen Sentralbanksjef Trichet er klar p\u00e5 at renten heves fordi \u00f8konomien er bedret det siste halve \u00e5ret \n\n 28 **Konklusjon Asia Japan blir mer selvg\u00e5ende Veksten i Kina holder frem** \nVeksten i 3.kvartal var god Det er fortsatt investeringer og privat forbruk som drar Kanskje japanerne endelig v\u00e5kner etter 15 \u00e5rs dvale Veksten i Kina holder frem Drives av investeringer Inflasjonen faller Revalueringen av Reminbien fortsetter \n\n 29 **Japan: Veksten i 3.kvartal var god** \nDe underliggende detaljene var ogs\u00e5 gode Det offentlige bidrar i mindre og mindre grad til veksten, mens bedriftene og private i \u00f8kende grad bidrar Vi kan tro at dette er en trend som vil vedvare. Japanske bedrifter og husholdninger er i meget god stand (sammenlignet med det offentlige) \") \n\n 30 **Japan: Konsumentene ser lyset\u2026. igjen** \nDette er ikke f\u00f8rste gangen de siste 15 \u00e5rene at konsumentene har gjenvunnet tilliten, men kanskje det varer denne gangen? Dette er i alle fall f\u00f8rste gangen arbeidsmarkedet er med, ledigheten har falt fra nesten 5,5% til i overkant av 4,0% p\u00e5 3 \u00e5r \n\n 31 **Japan: Industrien g\u00e5r bedre** \nTrenden i den japanske industriproduksjonen har v\u00e6rt flat de siste 15 \u00e5rene Hvis vi isolerer de siste 3 \u00e5rene ser bildet mye bedre ut Forel\u00f8pig er det eksporten som har v\u00e6rt driveren, men den innenlandske ettersp\u00f8rselen vil trolig vokse \n\n 32 **Kina: Inflasjonsg\u00e5ten** \nHvordan kan en av de raskest voksende \u00f8konomiene i verden ha s\u00e5 lav inflasjon (snart deflasjon)? Enda st\u00f8rre blir g\u00e5ten n\u00e5r vi vet at l\u00f8nninger og eiendomspriser stiger raskt \u2013 og valutaen er underpriset Enda st\u00f8rre blir g\u00e5ten n\u00e5r vi vet at l\u00f8nninger og eiendomspriser stiger raskt \u2013 og valutaen er underpriset.\") \n\n 33 **Kina: BNP - investeringsdrevet** \nKinesisk BNP i stor grad drevet av investeringene de siste \u00e5rene og med en uvanlig h\u00f8y investeringsandel \n\n 34 **Kina: Spareraten er sv\u00e6rt h\u00f8y** \nGrei sparesituasjon under kommunismen hvor det meste man trengte ble tatt h\u00e5nd om av staten eller arbeidsgiveren (ofte den samme) Omfattende \"privatisering\" p\u00e5 1990-tallet: Sv\u00e6rt begrenset sikkerhetsnett ved arbeidsledighet, langvarig sykdom etc. Betaling for helsetjenester Boligmassen ble solgt til beboerne p\u00e5 lave priser. N\u00e5 har man enten bolig eller ikke. I siste fall m\u00e5 man spare for \u00e5 komme inn i boligmarkedet. M\u00e5 betale for utdannelse \u2013 helt ned p\u00e5 grunnskoleniv\u00e5 De aller fleste m\u00e5 s\u00f8rge for egen pensjon Omfattende privatisering p\u00e5 1990-tallet: Sv\u00e6rt begrenset sikkerhetsnett ved arbeidsledighet, langvarig sykdom etc. Betaling for helsetjenester. Boligmassen ble solgt til beboerne p\u00e5 lave priser. N\u00e5 har man enten bolig eller ikke. I siste fall m\u00e5 man spare for \u00e5 komme inn i boligmarkedet. M\u00e5 betale for utdannelse \u2013 helt ned p\u00e5 grunnskoleniv\u00e5. De aller fleste m\u00e5 s\u00f8rge for egen pensjon.\") \n\n 35 **Kina: Ubalansert vekst** \nBekymringer for at den h\u00f8ye investeringsandelen kan \"knekke\" \u2013 sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 forutsi og time Langsiktig \u00f8nske om \u00e5 \u00f8ke konsumets andel som vekstdriver. Mange tiltak, s\u00e6rlig mot landsbygda: Skattelette, \u00f8kning av bunnfradrag Strammere krav til utbetaling av l\u00f8nn i tide Lettere for landsbyboere \u00e5 jobbe midlertidig i byene Gj\u00f8re utdannelse billigere Gjennomf\u00f8rer store reformer av helse og pensjonssystemet Tiltakene tar tid \u2013 konsumentene er ikke klare til \u00e5 ta over for investeringene p\u00e5 kort sikt \n\n 36 Konklusjon Norge Sykelen med renteheving har begynt, men sentralbanksjefen lover \u00e5 ta det med ro framover, selv om ordlyden blir marginalt skarpere. I siste inflasjonsrapport predikeres det 0,75% \u00f8kning hvert \u00e5r de neste 3 \u00e5rene Effekten av produktivitetsvekst og \u00f8kningen i arbeidstimer synes n\u00e5 \u00e5 t\u00f8mmes. Dette vil gi Fallende ledighet \u00d8kende l\u00f8nnspress Norge har god og robust vekst, og det skal mer til enn renteoppgang for \u00e5 stoppe \u00f8konomien Bedriftene trykker mer p\u00e5 gassen L\u00e5neveksten er tiltagende Investeringene er p\u00e5 vei oppover \n\n 37 **Norge: Kronekursen Kronen har trendet sterkere siden starten av 2004** \nKronen er kun rundt 5% svakere enn niv\u00e5et som skapte ramaskrik og industrid\u00f8d i \n 38 Norge: Rentesetting Til tross for den sterke kronen vil Gjedrem fortsette \u00e5 heve renten i \"sm\u00e5 og ikke hyppige skritt\" Sentralbanken ser at bedriftene begynner \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 oppl\u00e5ningen, og husholdningene ser ingen skyer p\u00e5 himmelen H\u00f8y aktivitet innen olje og offshore gj\u00f8r at det blir mindre effekt av kronestyrkelsen enn i \n\n 39 **Norge: Hvem har ansvaret for krona ?** \nGjedrem: \"Ansvaret for kronekursen ligger hos politikerne, og ikke gjennom rentesettingen\" Det er klart at Gjedrem bereder grunnen for videre renteoppgang, og samtidig fordeler han ansvar b\u00e5de til regjeringen og LO \n\n 40 **Norge: Ingen skyer p\u00e5 himmelen** \n\u00d8konomisk Rapports forventningsindikator viser at det norske folk ikke ser noen skyer p\u00e5 himmelen En marginal reduksjon i tilliten til landets \u00f8konomi endrer ikke bildet fra 3.kvartal Rentehevingen biter alts\u00e5 ikke riktig enn\u00e5, og det skulle bare mangle \n\n 41 **Norge: Vi \u00f8ker fortsatt oppl\u00e5ningen** \nThe sky is the limit Inflasjonsjustert har husholdningene nesten doblet sin gjeld siden starten av 1988 Bremsene er ikke satt p\u00e5 enn\u00e5, siste m\u00e5ned ble gjelden \u00f8kt med omtrent 15 milliarder \n\n 42 **Norge: Det samme gj\u00f8r bedriftene** \nBasert p\u00e5 den h\u00f8ye aktiviteten er det bare naturlig at arbeidsmarkedet bedres Aetat kunne melde om en reduksjon i ledigheten p\u00e5 over 3000 november I Aetats tall har tallet for helt ledige falt hver m\u00e5ned siden aug. 2004 \n\n 44 **Norge: Ledigheten vil trolig falle raskere** \nLedigheten spriker en del mellom Aetats og SSBs tall, men vi tror mest p\u00e5 Aetat Det er fristende \u00e5 si at novembertallene er starten p\u00e5 en trend En fortsatt fallende produktivitetsvekst vil gi behov for et \u00f8kende antall sysselsatte \n\n 45 **Norge: Rentekonklusjoner** \nNorges Bank ventes \u00e5 fortsette den forsiktige hevingen av renten. Siden sist har arbeidsmarkedet vist en uventet styrking og kronen svekket seg noen prosent. Dette borger i alle fall ikke for lavere tempo Forskjellen i l\u00f8pende avkastning er stor (130 bp mellom 3 mnd Nibor og 3 \u00e5rs Swap), men risikoen for renteoppgang grunnet globalt inflasjonspress og konsekvensen ved renteoppgang gj\u00f8r at vi velger kort framfor lang eksponering , men risikoen for renteoppgang grunnet globalt inflasjonspress og konsekvensen ved renteoppgang gj\u00f8r at vi velger kort framfor lang eksponering.\") \n\n 46 **Globalt: Konklusjoner for allokering** \nAksjemarkedet har v\u00e6rt sterkt de siste ukene, godt st\u00f8ttet av gode makrotall. Slik det ser ut vil makrobildet holde seg sterkt noen m\u00e5neder til De internasjonale markedene har til tross for veldig positiv makro beveget seg lite i \u00e5r. Prisingen er derfor gunstig Den kortsiktige triggeren for det norske markedet er oljeprisen, og vi forventer et fortsatt stramt oljemarked til over nytt\u00e5r Rentemarkedet gir lite direkteavkastning b\u00e5de i den lange og korte enden. Vi tror fortsatt at dominerende retningen for b\u00e5de lange og korte renter er oppover, og vi holder fast med undervekten i obligasjoner \n\n 47 **Konklusjon allokering** \nFigur 1. Langsiktige renter Prosent\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf54f851-a7d7-4993-9ea8-d206afac7f52"} +{"url": "http://www.kvik.no/p/garderobe/produktgrupper/innredning-c-224", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00206.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:24:14Z", "text": "# Innredning \u2013 smarte oppbevaringsl\u00f8sninger\n\nSett inn inventaret i en av oppbevaringsl\u00f8sningene med hvite skyved\u00f8rer, og skap en flott kontrast. Du kan ogs\u00e5 bruke svart-i-svart for \u00e5 oppn\u00e5 en skarp og stilren stil. Du kan ogs\u00e5 la inventaret st\u00e5 alene med en \u00e5pen oppbevaringsl\u00f8sning. Bruk f.eks. en glasskuff med fullt uttrekk til \u00e5 oppbevare sm\u00e5ting i, for \u00e5 holde orden i den \u00e5pne garderoben.\n\n# Veda garderobe entre\n\nMed Veda f\u00e5r du optimal oppbevaringsplass i entreen.\n\n\n\n# Trenger du hjelp?\n\nDu kan til enhver tid avtale et m\u00f8te hos v\u00e5re innredningseksperter, som st\u00e5r klare til \u00e5 hjelpe deg videre \u2013 uansett hva det dreier seg om.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "201dffda-a29c-4065-b853-47d148414786"} +{"url": "http://docplayer.me/3421106-17-mai-pa-olsvik-skole-arr-olsvik-skolekorps-olsvik-idrettslag-og-fau.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:11:47Z", "text": "5 Kj\u00e6re innbyggere i Olsvik Gratulerer med dagen\\! Vi tilbyr - Kranbiler - Byggekraner Hver eneste dag i mitt virke som rektor p\u00e5 Olsvik skole m\u00f8ter jeg elever som virkelig gleder meg. De gleder meg gjennom hva de er som mennesker, ved \u00e5 vise omsorg for andre, ved \u00e5 vise begeistring, ved \u00e5 vise mot og ved \u00e5 vise utvikling. Summen av over 600 barn og unges evne til \u00e5 gi av seg selv for \u00e5 berike andre er formidabel. 17. mai, med salutter, musikkorps, barnetog, og leker, er kanskje den dagen vi skal la oss inspirere av de \u00f8yeblikkene som virkelig gleder oss. Det er ikke alltid det skal s\u00e5 mye til for \u00e5 spre gleden videre. - Containere Samtidig som evne til \u00e5 glede hverandre er viktig, s\u00e5 er det \u00e5 v\u00e6re rause med hverandre ogs\u00e5 viktig om vi skal oppleve samhold. B\u00e5de barn og voksne pr\u00f8ver og feiler, og da er - Gangtunneler Vi disponerer nye og moderne det vesentlig vi har en grunnleggende tro p\u00e5 at mennesker kan endre sine handlinger til - Byggmontering kranbiler som kan klare de fleste noe bedre. Vi kan blant annet vise dette gjennom \u00e5 v\u00e6re rause med \u00e5 gi ros n\u00e5r noen oppdrag, og vi har en flott stall med velger \u00e5 forbedre sine handlinger til beste for de vi lever sammen med. - New Jersey stein sj\u00e5f\u00f8rer som vet \u00e5 drifte disse bilene 8 - Lastebiler og varebiler p\u00e5 den beste m\u00e5ten. 9 - Semitrailer med og uten kran - Kraner og kranutleie Gjennom over 40 \u00e5r har vi jobbet oss opp mot \u00e5 bli en av de beste i Bergen p\u00e5 kranbiler. V\u00e5r spesialitet ligger innenfor kranbiler og spesialtransporter. Vi har kontorer sentralt plassert i Tennebekk N\u00e6ringspark. Lyderhornsveien 287, 5171 LODDEFJORD E-post: Olsvik skole har hatt en flott utvikling det siste \u00e5ret. Elevene har vist stort framgang p\u00e5 nasjonale pr\u00f8ver og elevr\u00e5det forteller om at skolemilj\u00f8et og trivselen blir stadig bedre. I \u00e5rets Olsweek fikk elevene ogs\u00e5 vise noe av det de kan og f\u00e5r til, og vi er sikre p\u00e5 at det var mange som vokste p\u00e5 \u00e5 st\u00e5 foran over 1000 tilskuere p\u00e5 en dag. Samtidig er det flott at vi stolt kan vise fram noe av det elevene driver med, og gi familiene glede over barn og unges mestring tilbake. Det betyr likevel ikke at skolen ikke har utfordringer, men den gode framgangen kan bety at vi er p\u00e5 rett vei. Framgangen hadde derimot ikke v\u00e6rt mulig \u00e5 f\u00e5 til uten at skole, foreldre, elever og lokalsamfunn st\u00e5r sammen om \u00e5 gi barn og unge s\u00e5 gode oppvekstvilk\u00e5r som vi kan klare. Jo flere som engasjerer seg, og hjelper til dess mer kan vi oppn\u00e5 b\u00e5de p\u00e5 skolen og i fritiden. Jeg vil takke alle som har bidratt for et godt samarbeid, og h\u00e5per at alle f\u00e5r en flott 17. mai-feiring i Olsvik, og s\u00e5 m\u00e5 vi tenke p\u00e5 at det var behovet for egenart og samhold som nettopp s\u00f8rget at Grunnloven ble skrevet i Med de beste hilsener Rune Golf Rektor Olsvik skole\n\n6 I OLSVIK - Bremser - Clutch - St\u00f8tdempere - Eksosanlegg - Service - EU-kontroll (Periodisk kj\u00f8ret\u00f8ykontroll) - Rimelige priser Mandag - fredag 08:00-16:00 AUTORISERT BILVERKSTED Vi utf\u00f8rer alt av r\u00f8rleggerarbeid: Service, nyanlegg, rehabilitering... V\u00e5r kompetanse - din trygghet\\! Telefon v/\u00f8yvind Daae, Hallheimslien 21, 5184 Olsvik Hundven og Monsen VVS AS Avdeling Olsvik: Hallheimslien 21, Tlf: E-post: Det var 1. klassetrinn som vant pokalen i 17. mai-toget i fjor. Dette bildet av dem er tatt i vinter, og de g\u00e5r n\u00e5 i 2. klasse. PREMIERING AV BESTE KLASSE ELLER KLASSETRINN I SKOLETOGET. Siden 17. mai 1999 har FAU premiert beste klasse eller klassetrinn i 17. mai-toget. Juryen befinner seg ute blant tilskuerne, og resultatet offentliggj\u00f8res fra scenen etter talen p\u00e5 17. mai. Premien best\u00e5r av to pokaler; en vandrepokal og en pokal til klassens odel og eie. Gassballonger selges p\u00e5 skolen 17. mai\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c9f4451-e279-4c38-9268-2f35fc133dd9"} +{"url": "http://docplayer.me/2961151-Strategisk-plan-2013-2016-hogskolen-i-hedmark.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00138.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:45:03Z", "text": "1 Strategisk plan H\u00f8gskolen i Hedmark\n\n\n\n2 Virksomhetsid\u00e9 H\u00f8gskolen i Hedmark utdanner h\u00f8yt kvalifiserte utviklingsorienterte kandidater til barnehage, skole, helsesektoren, jord- og skogbruksn\u00e6ringer, offentlig forvaltning og n\u00e6ringsliv. Forskningen er tett knyttet til utdanningene. Slik blir utdanningene forskningsbaserte samtidig som h\u00f8gskolen bidrar med ny kunnskap p\u00e5 viktige samfunnsomr\u00e5der. En praksisn\u00e6r forskningsprofil legger grunnlag for kunnskapsbasert arbeidsliv og innovasjoner. Nasjonalt og internasjonalt samarbeid styrker og beriker h\u00f8gskolens utdanningsprogram og forskning. H\u00f8gskolen utdanner doktorgradskandidater innenfor to omr\u00e5der: anvendt \u00f8kologi og profesjonsrettede l\u00e6rerutdanningsfag. Her har h\u00f8gskolen ogs\u00e5 ansvar for grunnforskning. H\u00f8gskolen er en viktig kompetanseinstitusjon i regionen, samarbeider aktivt med arbeids- og samfunnsliv i Hedmark og Innlandet og arbeider m\u00e5lrettet med \u00e5 kvalifisere virksomheten til universitetsniv\u00e5. H\u00f8gskolen er organisert som en flercampusinstitusjon i fire vertskommuner: Hamar, Elverum, \u00c5mot og Stor-Elvdal. H\u00f8gskolen tilbyr utdanninger p\u00e5 campus og som fleksible utdanningstilbud. Dette legger til rette for livslang l\u00e6ring. H\u00f8gskolen har ogs\u00e5 en omfattende oppdragsvirksomhet som svarer p\u00e5 regionale og nasjonale behov for etter- og videreutdanning og som gjennom forskningsoppdrag bidrar med ny viten p\u00e5 konkrete utfordringer i arbeids- og samfunnsliv.\n\n\n\n3 Visjon Kunnskapsutvikling for og med arbeidsog samfunnsliv p\u00e5 vei mot universitet 1\n\n\n\n\n\n\n7 Strategisk m\u00e5l Kompetanse- og institusjonsbygging mot universitetsstatus H\u00f8gskolen i Hedmark arbeider m\u00e5lrettet for \u00e5 kvalifisere seg til universitetsstatus og for \u00e5 f\u00e5 en sentral posisjon i et framtidig flercampusbasert Innlandsuniversitet. H\u00f8gskolen samarbeider med h\u00f8gskoler og universiteter regionalt, nasjonalt og internasjonalt og driver en institusjonsbyggende kompetansepolitikk. H\u00f8gskolen arbeider aktivt for \u00e5 styrke kompetansen i Hedmark og Innlandet og bidrar til et mer kunnskapsbasert arbeids- og samfunnsliv og til \u00f8kt kultur for l\u00e6ring og h\u00f8yere utdanning i regionen. Samtidig spiller h\u00f8gskolen en viktig rolle i nasjonalt og internasjonalt samarbeid om utdanning og forskning og er seg sitt medansvar for en b\u00e6rekraftig utvikling bevisst. I den nasjonale profileringen styrkes h\u00f8gskolens spissede kompetanse p\u00e5 de strategiske forskningsomr\u00e5dene og p\u00e5 fagomr\u00e5der der h\u00f8gskolen har master- og PhD-grader. Internasjonalt styrkes samarbeidet med Karlstads universitet, med andre nordiske, europeiske, nord-amerikanske institusjoner og Nord-s\u00f8r-samarbeidet med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 land i s\u00f8rlige Afrika og Indonesia. Nettverksarbeidet organiseres slik at det fremmer kvalitet i utdanning og forskning og institusjonsbyggingen mot universitetsstatus. H\u00f8gskolen kjennetegnes ved h\u00f8ye ambisjoner p\u00e5 egne vegne og h\u00f8ye forventninger fra mange interessegrupper. Med h\u00f8ye krav til alle medarbeidere er det viktig at ansatte trives og f\u00f8ler tilh\u00f8righet til arbeidsplassen. Det gjennomf\u00f8res jevnlige medarbeiderunders\u00f8kelser som aktivt f\u00f8lges opp, slik at h\u00f8gskolen videreutvikler et positivt arbeidsmilj\u00f8. Samspillet mellom lederskap og medarbeiderskap er grunnleggende, og h\u00f8gskolen setter positiv lederskaps- og medarbeiderskapsutvikling i fokus. Tydelig, involverende, oppmerksom og st\u00f8ttende ledelse samt engasjerte og ansvarsbevisste medarbeidere fungerer gjensidig utviklende. H\u00f8gskolen bruker fremmende og l\u00f8sningsfokusert metodikk i utviklingsarbeider og vektlegger samhandlingskultur og lag\u00e5nd. Dette legger ogs\u00e5 grunnlag for et \u00e5pent arbeids- og utdanningsmilj\u00f8 preget av mangfold, likestilling og antidiskriminering. H\u00f8gskolens campuser har tydelige studie- og forskningsprofiler, og det legges gode rammer for utdanning og FoU av h\u00f8y kvalitet. Det er aktiv samhandling med arbeids- og samfunnsliv, og det legges vekt p\u00e5 internasjonalisering og mangfold. H\u00f8gskolens distribuerte flercampusstruktur bygger inspirerende og inkluderende l\u00e6ringsmilj\u00f8er som kjennetegnes av n\u00e6rhet og gir rom for at meninger brytes og ulike st\u00e5steder utforskes. Utdanningsmilj\u00f8et styrkes gjennom h\u00f8y kvalitet p\u00e5 bibliotek, studieveiledning, service og administrasjon, digitale l\u00e6ringsplattformer, utstyr og hjelpemidler og gjennom videreutvikling av bygningsmassen og uteomr\u00e5der. H\u00f8gskolen samarbeider med Studentorganisasjonen i Hedmark (StorHK) om \u00e5 legge til rette for et aktivt studentdemokrati som styrker b\u00e5de utdanningskvalitet og det sosiale milj\u00f8et. Samtidig styrkes samarbeid med StorHK og Studentsamskipnaden i Hedmark om \u00e5 utvikle l\u00e6ringsmilj\u00f8 og velferdstilbud. H\u00f8gskolens kompetansepolitikk legger grunnlaget for forskningsbaserte utdanninger, forskning og administrasjon av h\u00f8y kvalitet. Arbeidet med \u00e5 skape b\u00e6rekraftige og robuste milj\u00f8er innenfor de strategiske satsningsomr\u00e5dene, er en vesentlig del av universitetskvalifiseringen. \u00c5 utforske fagstoff alene, med medstudenter og fagl\u00e6rere i teori og praksis er kjerneaktiviteter i h\u00f8yere utdanning. \u00abUniversitet\u00bb ble opprinnelig brukt nettopp om fellesskapet av studerende og forskere om l\u00e6ring. 5\n\n\n\n8 Kunnskapsdepartementets sektorm\u00e5l 1: Universiteter og h\u00f8yskoler skal gi utdanning av h\u00f8y internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov H\u00f8gskolen i Hedmarks virksomhetsm\u00e5l Virksomhetsm\u00e5l 1.1 H\u00f8gskolen i Hedmark skal utdanne kandidater med h\u00f8y kompetanse rettet mot utdannings- og helsesektoren, \u00f8vrig offentlig sektor, n\u00e6ringsliv og jord- og skogbruksn\u00e6ringen Virksomhetsm\u00e5l 1.2 H\u00f8gskolen i Hedmark skal tilby stimulerende og aktive l\u00e6ringsmilj\u00f8er p\u00e5 campus og i fleksible utdanningstilbud for ulike m\u00e5lgrupper Virksomhetsm\u00e5l 1.3 H\u00f8gskolen i Hedmark skal tilby forskningsbaserte utdanninger av h\u00f8y kvalitet med innhold, undervisnings-, arbeids- og vurderingsformer som sikrer relevant l\u00e6ringsutbytte og god gjennomstr\u00f8mning Virksomhetsm\u00e5l 1.4 H\u00f8gskolen i Hedmark skal ha et m\u00e5lrettet internasjonalt samarbeid som bidrar til \u00f8kt kvalitet i profesjonsutdanningene og \u00f8vrige utdanningsprogram\n\n\n\n9 Strategisk m\u00e5l Solide og relevante utdanningsprogram med styrket faglig og pedagogisk kvalitet og aktivt samarbeid med arbeids- og samfunnsliv Det satses p\u00e5 profilerte, solide utdanningsprogram som svarer p\u00e5 samfunnsoppdraget. Campusene har gode og inkluderende utdanningsmilj\u00f8er. Fleksible studieprogram tilpasset ulike m\u00e5lgrupper gir muligheter for livslang l\u00e6ring. Studiene er forskningsbaserte, gir internasjonale perspektiver og har relevante former for samarbeid med arbeids- og samfunnsliv. H\u00f8gskolen i Hedmarks kjerneomr\u00e5der er profesjonsutdanninger (for barnehage, skole, helsevesenet, revisjon og regnskap) og bransjerettede utdanninger til arbeid i jord- og skogbruk, n\u00e6ringsliv og offentlig sektor. Det arbeides systematisk med kvalitet i utdanningene og med \u00e5 fornye og tilpasse studieprogrammet i \u00e5rlige prosesser der samfunnsoppdraget vurderes og der det gjennomf\u00f8res dialog med studenter, regionen og h\u00f8gskolens R\u00e5d for samarbeid med arbeidslivet. Utdanningsprogrammet utvikles i tr\u00e5d med satsingen mot universitetsstatus og h\u00f8gskolens strategiske forskningsomr\u00e5der. Robusthet innenfor det enkelte studieprogram tillegges stor vekt. Bachelorgrader (med \u00e5rsstudier) representerer grunnfjellet. Mastere og PhD-er er strategiske spiss-satsinger. Fagomr\u00e5der med akkrediterte master- og PhD-program, konsolideres og styrkes. Samtidig er det et m\u00e5l \u00e5 \u00f8ke samarbeid p\u00e5 tvers og samarbeide med andre om forskerutdanning innen helse og \u00f8konomi- og ledelsesfag. Det er ogs\u00e5 et m\u00e5l \u00e5 \u00f8ke robustheten i h\u00f8gskolens utdanningsprogram ved \u00e5 s\u00f8ke ekstern finansiering for \u00e5 bygge kompetanse slik at vi kan tilby master i realfag knyttet til l\u00e6rerutdanning (som p\u00e5 sikt kan kobles til PhD i profesjonsrettede l\u00e6rerutdanningsfag), master i n\u00e6ringsrettet \u00f8konomi- og ledelsesfag og dessuten videreutvikle mastergrunnlaget for PhD i anvendt \u00f8kologi. Det arbeides med \u00e5 videreutvikle masterportef\u00f8ljen i folkehelsefag og p\u00e5 sikt er det et m\u00e5l \u00e5 bygge kompetanse, \u00f8ke forskningsinnsats og s\u00f8ke ekstern finansiering for \u00e5 f\u00e5 akkreditert en profesjonsrettet PhD innenfor folkehelse. Arbeid med utdanningskvalitet styrkes gjennom systematisk utdanningsledelse og \u00f8kt oppmerksomhet mot h\u00f8gskolepedagogisk fornying og studentenes progresjon gjennom programmene. Utdanningskvalitet ivaretas videre gjennom bruk av bibliotekets ressurser, varierte muligheter til \u00e5 opparbeide digital kompetanse og kompetanse i \u00e5 bruke ulike former for utstyr og hjelpemidler. Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet vektlegges. Det strategiske arbeidet med internasjonalisering bygger p\u00e5 samarbeid med utvalgte institusjoner. Internasjonalt samarbeid p\u00e5 masterog PhD-niv\u00e5 systematiseres ytterligere og styrkes. Utdanningsprogrammene er forankret i forskningsaktive milj\u00f8er. Forskningsbasert undervisning bidrar til at studentene styrker sin endrings- og utviklingskompetanse og utvikler et kritisk og reflekterende forhold til faglig viten og informasjon. De f\u00e5r samtidig innsikt i vitenskapelige metoder og m\u00f8ter, og involveres i ansattes FoU-arbeid. Et aktivt samarbeid med arbeidslivet inneb\u00e6rer at h\u00f8gskolen legger vekt p\u00e5 samarbeid om de enkelte programmene og p\u00e5 samarbeid i ulike faser av studiel\u00f8pet. Det vil si med a) planlegging av studietilbud og rekruttering til studiene, b) med videreutvikling av praksisordninger og andre kontaktformer med arbeidslivet underveis i studiene og c) med oppf\u00f8lging av kandidater etter endt utdanning gjennom kandidatunders\u00f8kelser, veiledning eller andre samarbeidsformer. Samarbeid med arbeidslivet skjer p\u00e5 varierte m\u00e5ter. Til venstre: Sykepleiestudenter p\u00e5 \u00f8vingsavdelingen p\u00e5 Terningen Arena, Elverum. Over: Bachelorstudenter fra Rena p\u00e5 praksisbes\u00f8k til Norsk Tipping p\u00e5 Hamar. 7\n\n og bransjerettede utdanninger til arbeid i jord- og skogbruk, n\u00e6ringsliv og\")\n\n10 Kunnskapsdepartementets sektorm\u00e5l 2: Universiteter og h\u00f8yskoler skal i tr\u00e5d med sin egenart utf\u00f8re forskning, -kunstnerisk- og faglig utviklingsarbeid av h\u00f8y internasjonal kvalitet H\u00f8gskolen i Hedmarks egendefinerte virksomhetsm\u00e5l Virksomhetsm\u00e5l 2.1 H\u00f8gskolen i Hedmark skal videreutvikle forsknings- og utviklingsarbeid med h\u00f8y kvalitet innenfor utdanningsprogrammene h\u00f8gskolen tilbyr, s\u00e6rlig vekt legges p\u00e5 profesjonsrettet FoU og p\u00e5 FoU rettet mot arbeids- og samfunnsliv med regionale, nasjonale og internasjonale perspektiver. H\u00f8gskolen i Hedmarks forskning skal skje i robuste fagmilj\u00f8er som samarbeider nasjonalt og internasjonalt Virksomhetsm\u00e5l 2.2 H\u00f8gskolen i Hedmark skal tilby forskerutdanning av internasjonal kvalitet innenfor anvendt \u00f8kologi og profesjonsrettede l\u00e6rerutdanningsfag og samarbeide med andre institusjoner om forskerutdanning innen folkehelsefag og \u00f8konomi- og ledelsesfag\n\n\n\n11 Strategisk m\u00e5l Styrket praksisn\u00e6r FoU-profil, \u00f8kt forskningsinnsats, \u00f8kt kvalitet og robuste forskerutdanninger Det satses p\u00e5 \u00e5 bygge en sterk FoU-kultur med forskergrupper som samarbeider regionalt, nasjonalt og internasjonalt med \u00e5 utvikle ny kunnskap med relevans for h\u00f8gskolens utdanningsprogram, stadig oftere i samarbeid med studenter og arbeids- og samfunnsliv. En styrket praksisn\u00e6r profil inneb\u00e6rer en \u00f8kt satsing p\u00e5 \u00e5 utvikle ny kunnskap som beriker utdanningsprogrammene, og som bidrar til deres kvalitet og relevans. Samtidig utforskes sp\u00f8rsm\u00e5l som er aktuelle for samfunnsutviklingen, og som bidrar med ny viten og innsikt til utvikling og innovasjoner i privat og offentlig sektor. H\u00f8gskolens strategiske forskningsomr\u00e5der er langsiktige satsinger innenfor profesjonsrettet FoU-arbeid (Arena for kultur og spr\u00e5k, Utdanning og diversitet og Folkehelse) og FoU-arbeid med regionale perspektiver (Anvendt \u00f8kologi, Bioteknologi og Verdiskaping i n\u00e6ringsliv og forvaltning). De strategiske forskninsgomr\u00e5dene springer ut av arbeidet med h\u00f8gskolens master- og PhD-utdanninger og er samtidig viktige for \u00e5 styrke bachelorutdanningsniv\u00e5et. p\u00e5 h\u00f8yt, internasjonalt niv\u00e5. Forskerskolesamarbeid er et sentralt for \u00e5 lykkes med programmene. Derfor er h\u00f8gskolens ledelse av International Research School in Applied Ecology og deltakelse i Nasjonal forskerskole for l\u00e6rerutdanning viktig. For fagomr\u00e5dene helse og \u00f8konomi- og ledelse samarbeides det med andre institusjoner om forskerutdanning. H\u00f8gskolens satsing p\u00e5 \u00e5 styrke kvalitet og omfang p\u00e5 forskningen gj\u00f8r oss til en nasjonal og internasjonal akt\u00f8r p\u00e5 v\u00e5re stratgeiske forskningsomr\u00e5der. Dermed blir vi ogs\u00e5 en viktig forskningsinstitusjon for Hedmark og Innlandet og bidrar til en positiv utvikling av FoU-resultatene i regionen. For \u00e5 n\u00e5 det framtidige m\u00e5let om universitetskvalifisering m\u00e5 forskningsresultatene styrkes b\u00e5de kvantitativt og kvalitativt. Enkeltansattes kompetanse og innsats er grunnleggende, men for \u00e5 lykkes med \u00e5 \u00f8ke resultatene i det nasjonale tellekantsystemet og vinne fram i konkurransen om eksterne forskningsmidler m\u00e5 forskerne i stadig st\u00f8rre grad samarbeide i forskergrupper b\u00e5de p\u00e5 h\u00f8gskolen og i nasjonale og internasjonale nettverk. H\u00f8gskolen legger til rette for styrkingen av forskningsinnsatsen gjennom arbeidet med \u00e5 styrke FoU-kultur og videreutvikle forskningsledelse, bibliotek og forskningsadministrasjon. Arbeidet med \u00e5 ta vare p\u00e5 talenter, styrke arbeid med tverr-og flerfaglig forskning, forskningsetikk samt likestilling og mangfold, er sentrale utfordringer det arbeides med p\u00e5 tvers av h\u00f8gskolens ulike forskergrupper. H\u00f8gskolens to PhD-program, anvendt \u00f8kologi og profesjonsrettede l\u00e6rerutdanningsfag, utvikles til robuste program som utdanner kandidater med relevant kompetanse og forskningskvalifikasjoner H\u00f8gskolens forskerutdanninger har en praksisn\u00e6r profil. Til venstre: En PhD-stipendiat i anvendt \u00f8kologi samler data. Bildet over: L\u00e6reres klasseromspraksiser er mulig tema for PhD-stipendiater i profesjonsrettede l\u00e6rerutdanningsfag. 9\n\n\n\n12 Kunnskapsdepartementets sektorm\u00e5l 3: Universiteter og h\u00f8yskoler skal v\u00e6re tydelige samfunnsakt\u00f8rer og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping H\u00f8gskolen i Hedmarks egendefinerte virksomhetsm\u00e5l: Virksomhetsm\u00e5l 3.1 H\u00f8gskolen i Hedmark skal bidra til samfunnsutviklingen, utvikle rollen som kompetansedrivkraft i Hedmark og Innlandet og v\u00e6re nav i faglige nettverk som knytter regionen til nasjonale og internasjonale kunnskapsmilj\u00f8er Virksomhetsm\u00e5l 3.3 H\u00f8gskolen i Hedmark skal drive aktiv formidling av FoU-resultater og stimulere ansatte til \u00e5 delta i offentlig debatt. Dette bidrar til \u00e5 synliggj\u00f8re h\u00f8gskolens kompetanse og til \u00e5 \u00f8ke forst\u00e5elsen for forskningens betydning i samfunnet og h\u00f8gskolens samfunnsoppdrag Virksomhetsm\u00e5l 3.2 H\u00f8gskolen i Hedmark skal v\u00e6re aktiv tilbyder og leverand\u00f8r av eksternt finansiert etter- og videreutdanning og forsknings- og utviklingsarbeid som bidrar til livslang l\u00e6ring, innovasjon og verdiskaping i privat og offentlig sektor\n\n\n\n13 Strategisk m\u00e5l Styrke rollen som kompetansedrivkraft, regional medspiller og aktiv, innovativ leverand\u00f8r og formidler av kunnskap og forskningsresultater Det satses p\u00e5 \u00e5 videreutvikle regionalt samarbeid og p\u00e5 \u00e5 fylle rollen som et nav som knytter regionen til faglige nettverk, nasjonalt og internasjonalt. H\u00f8gskolens forskere er opptatt av \u00e5 gj\u00f8re forskningen tilgjengelig og av \u00e5 formidle forskningsresultater til allmennheten og til ulike brukergrupper. H\u00f8gskolen i Hedmark styrker sin nasjonale posisjon som sentral leverand\u00f8r av oppdragsfinansiert utdanning og FOU. H\u00f8gskolen er en synlig og viktig kompetanseinstitusjon i sine fire vertskommuner, Hamar, Elverum, \u00c5mot og Stor-Elvdal, og i det \u00f8vrige Hedmark og Innlandet. H\u00f8gskolen spiller samtidig en viktig rolle b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt innenfor sine strategiske fagomr\u00e5der. H\u00f8gskolen er aktiv deltaker i Regionalt partnerskap i Hedmark og er en regional medspiller for samfunns- og arbeidsliv. H\u00f8gskolen inviterer til ulike arrangementer der ansatte og studenter m\u00f8ter samfunns- og arbeidsliv om ulike temaer som springer ut av h\u00f8gskolens FoU-arbeid og utdanningsomr\u00e5der. H\u00f8gskolens R\u00e5d for samarbeid med arbeidslivet bidrar til \u00e5 styrke samarbeid med arbeids- og samfunnsliv om utdanning, FoU og etter- og videreutdanning. B\u00e5de innen offentlig og privat sektor skal h\u00f8gskolen videreutvikle og \u00f8ke sin eksternt finansierte utdannings- og forskningsvirksomhet. Arbeidslivet er i \u00f8kende grad avhengig av tjenestene som h\u00f8yere utdanningsinstitusjoner leverer. Gjennom eksternt finansiert virksomhet kan h\u00f8gskolen raskere fange opp behov og derved tilpasse seg endringer og behov i arbeidslivet. Denne virksomheten bidrar ogs\u00e5 til h\u00f8gskolens egen innovasjon, utvikling og oppbygging av studietilbud og kompetanse. Et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom h\u00f8gskolen, n\u00e6ringsliv, offentlig sektor og andre akt\u00f8rer er en forutsetning for at midler kanalisert inn mot bidrags- og oppdragsvirksomheten f\u00f8rer til god verdiskaping og innovasjoner. H\u00f8gskolens forskningsresultater blir i \u00f8kende grad tilgjengelig i det \u00e5pne institusjonelle arkivet, Brage. Ny kunnskap og innsikt formidles til studenter, fagfolk i offentlig virksomhet, kultur- og n\u00e6ringsliv og allmennheten. N\u00e5r h\u00f8gskolens fagfolk st\u00e5r fram i medier, formidler FoU-resultater og deltar i offentlig debatt, gj\u00f8r de h\u00f8gskolen synlig som en aktiv forskningsinstitusjon og samarbeidspartner. For \u00e5 lykkes med formidlingsarbeidet samarbeider kommunikasjonsseksjonen, FoU-ledelsen og enkeltforskere. H\u00f8gskolen bruker forskning.no og egne nettsider til \u00e5 profilere h\u00f8gskolen som en innovativ kompetanseinstitusjon. Gjennom bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet styrker h\u00f8gskolen samarbeidet med offentlige og private virksomheter, videreutvikler egen kompetanse og utvikler ny kunnskap. H\u00f8gskolen i Hedmark har en kompetanse som er etterspurt lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Samarbeid med sentrale regionale akt\u00f8rer og klynger av virksomheter styrker utviklingen og robustheten av h\u00f8gskolens campuser. Til venstre: Fra Innlandets utdanningskonferanse 2013, en \u00e5rlig konferanse i samarbeid mellom h\u00f8gskolen, GNIST Hedmark og GNIST Oppland. Over: Innenfor bioteknologi har h\u00f8gskolens masterstudenter og forskere tett samarbeid med den bl\u00e5-gr\u00f8nne bioteknologiklynga p\u00e5 Hamar 11\n\n\n\n15 Strategisk m\u00e5l Administrasjon med h\u00f8y kompetanse som bidrar til \u00e5 realisere den faglige satsingen Gjennom h\u00f8y faglig administrativ kompetanse og riktig dimensjonering av administrasjonen underst\u00f8ttes undervisning, forskning og formidling p\u00e5 en m\u00e5te som bidrar til kontinuerlig forbedring av kvalitet, effektiv bruk av ressurser og profesjonalitet i alle ledd. For at H\u00f8gskolen i Hedmark skal lykkes, vil det kreves ytterligere styrking av kompetanse og profesjonalisering ogs\u00e5 innen de administrative fagomr\u00e5dene. Faglig spesialisering knyttet til \u00f8kte krav om detaljkunnskap og effektiv bruk av komplekse IKT-baserte verkt\u00f8y, m\u00e5 kombineres med evne til forst\u00e5else p\u00e5 tvers av fag og enheter. Ogs\u00e5 ressursmessige hensyn medf\u00f8rer at spisskompetanse som bygges opp i h\u00f8gskolens sentralledd m\u00e5 utnyttes p\u00e5 tvers av h\u00f8gskolens enheter. Gjennomg\u00e5ende administrativt fagansvar skal videreutvikles, og tverrg\u00e5ende fora skal etableres, med styrket kompetanse, kvalitet og enhetlighet i oppgavel\u00f8sningen som m\u00e5l. H\u00f8gskolen vil vektlegge en bred kompetanseforst\u00e5else der samarbeid, metodekompetanse og utviklingsorientering st\u00e5r sentralt. Bred l\u00e6ring i arbeidssituasjonen vil v\u00e6re den viktigste kompetanseutviklingsmetoden, og endrings- og omstillingskompetanse og evne til fleksibilitet defineres som en kritisk suksessfaktor innen alle fagomr\u00e5der. Samspillet mellom et involverende lederskap og ansvarsbevisste medarbeidere er en viktig n\u00f8kkel i utviklingen av h\u00f8gskolen. \u00c5 bygge et arbeidsmilj\u00f8 der ansatte opplever seg sett og verdsatt, og aktivt deltar i utviklingen av institusjonen er en viktig forutsetning for at oppgavel\u00f8sningen skal ivaretas p\u00e5 en god m\u00e5te. B\u00e5de den prim\u00e6re samfunnsoppgaven (knyttet til undervisning, forskning og formidling) og andre samfunnsforventninger til h\u00f8gskolen (som en undervisningsinstitusjon med ansvar for \u00e5 bidra til en samfunnsutvikling basert p\u00e5 demokrati og likeverd) skal ivaretas i h\u00f8gskolens daglige liv. Det er stor konkurranse om studenter, medarbeidere og forskningsmidler. H\u00f8gskolen vil arbeide etter en filosofi om kontinuerlig forbedring og bestrebelsen etter beste praksis i alle prosesser, samtidig som det i alle organisasjonsledd m\u00e5 ut\u00f8ves en stram \u00f8konomisk styring. Innenfor de administrative fagomr\u00e5dene vil l\u00f8pende driftsoppgaver utgj\u00f8re en betydelig andel av \u00e5rsverkene, men det vil bli vektlagt at det samtidig drives et kontinuerlig forbedrings- og utviklingsarbeid. Stramme budsjetter betyr at vi stadig m\u00e5 s\u00f8ke etter mer effektive m\u00e5ter \u00e5 utf\u00f8re oppgavene p\u00e5. Vi m\u00e5 tydeliggj\u00f8re roller og ansvarsomr\u00e5der og foreta klare prioriteringer. \u00c5 prioritere aktivitetene innenfor stramme rammer er et ledelsesansvar p\u00e5 alle niv\u00e5 i organisasjonen. Til venstre: H\u00f8gskolebiblioteket er l\u00e6ringssenter midt i hjerte p\u00e5 campusene med aktiv studentveiledning. Over: Kvalitetssikring av opplysninger om avlagte eksamener p\u00e5 FS-kontoret. 13\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20ef3d14-d72a-4ef6-9114-b69a11996671"} +{"url": "http://www.karmsundfolkemuseum.no/avdelingene/museumsgarden-orpetveit", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00418.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:11:11Z", "text": "\u00a0\n## Museumsg\u00e5rden \u00d8rpetveit\n\n G\u00e5rdsbruket \u00d8rpetveit er museets milj\u00f8avdeling for landbruk i de ytre kystbygdene i museumsregionen.\n\nTunet ligger midt p\u00e5 eiendommen. Det lille v\u00e5ningshuset er fra 1700-tallet og av en gammeldags type. Stuen er t\u00f8mret. Kj\u00f8kkenet har stavkonstruksjon akkurat som l\u00f8en og flere av museets sj\u00f8husbygninger. Foruten l\u00f8e med fj\u00f8s er det steinmurt eldhus i tunet.\n\nUt fra tunet f\u00f8rer en fegate til utmarken. N\u00e6rmest tunet ligger innmarksomr\u00e5dene der det har v\u00e6rt sm\u00e5 \u00e5kerlapper innimellom engarealene.\n\nBakket landskap, gode beiteforhold og kombinasjonsmuligheter jordbruk/fiske er viktige grunner til at gammeldagse redskap og driftsformer lenge var i bruk i Karmsund.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d722bc0-cf31-4e0f-a201-935954592351"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Pennsylvania", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00138.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:13Z", "text": "**Pennsylvania** (pennsylvaniatysk: *Pennsilfaani*), offisielt kalt for *Commonwealth of Pennsylvania* (Samveldet Pennsylvania), er en amerikansk delstat som er lokalisert i nord\u00f8stlige og midtatlantiske regionene av USA, og innenfor regionen av De store sj\u00f8er. Delstaten grenser til Delaware i s\u00f8r\u00f8st, Maryland i s\u00f8r, og Vest-Virginia i s\u00f8rvest, Ohio i vest, til Eriesj\u00f8en og den kanadiske provinsen Ontario i nordvest, delstatene New York i nord og New Jersey i \u00f8st. Fjellkjeden Appalachene strekker seg gjennom midten av Pennsylvania.\n\nPennsylvania er den 33. st\u00f8rste i areal, den 6. mest folkerike, og den 9. mest befolkningstette av USAs 50 delstater. Delstatens fem mest folkerike byer er Philadelphia, Pittsburgh, Allentown, Erie, og Reading. Delstatens hovedstad er Harrisburg. Pennsylvania har kystlinje langs Eriesj\u00f8en som er 82 km lang og en kystlinje langs munningen av Delawareelven som er 92 km lang.^(\\[1\\]) Delstaten er en av de 13 opprinnelige grunnleggende stater i USA. Det var det kvekeren William Penn som gav omr\u00e5det navnet Pennsylvania. Delstaten har blitt kalt for den amerikanske nasjons vugge og b\u00e5de USAs uavhengighetserkl\u00e6ring og grunnlov ble skrevet her.\n\nFylker i Pennsylvania\n\nPennsylvania er 274 km fra nord til s\u00f8r og 455 \u00f8st til vest.^(\\[2\\]) Av en helhet p\u00e5 119 282 km\u00b2, er 116 075 km\u00b2 landomr\u00e5der mens 1 269 km\u00b2 er innlandsvann og 1 940 km\u00b2 er vannene i Eriesj\u00f8en.^(\\[3\\]) Det er den 33. st\u00f8rste delstaten i areal i USA.^(\\[4\\]) Pennsylvania har en 82 km lang kystlinje lang Eriesj\u00f8en^(\\[5\\]) og 92 km lang kystlinje lang munningen av elven Delawareelven.^(\\[1\\])\n\nDelstatens grenser er Mason-Dixon-linjen (39\u00b0 43' N) i s\u00f8r, tolvmilsirkelen ved grensen Pennsylvania-Delaware, Delawareelven i \u00f8st, 80\u00b0 31' V i vest og 42\u00b0 N i nord, med unntaket av et kort segment i den vestlige enden hvor en trekant strekker seg nordover til Eriesj\u00f8en.\n\nPennsylvania grenser til seks andre stater: New York i nord, New Jersey i \u00f8st, Delaware i s\u00f8r\u00f8st, Maryland i s\u00f8r, og Vest-Virginia i s\u00f8rvest, Ohio i vest. Pennsylvania deler ogs\u00e5 en vanngrense med den kanadiske provinsen Ontario i nordvest over Eriesj\u00f8en. Av de opprinnelige tretten koloniene er Pennsylvania den eneste staten som ikke har grense mot Atlanterhavet.\n\nPennsylvania har byene Philadelphia, Reading, Lebanon og Lancaster i s\u00f8r\u00f8st, Pittsburgh i s\u00f8rvest, *tri-cities* (de tre byene) Allentown, Bethlehem, og Easton i det sentrale \u00f8st (kjent som Lehighdalen), de tre byene Scranton, Wilkes-Barre, og Hazleton i nord\u00f8st, og Erie i nordvest. Williamsport fungerer som Pennsylvanias nordlige og sentrale region, med York og delstatshovedstaden Harrisburg ved Susquehannaelven i den sentrale regionen av delstaten.\n\nPennsylvania er delt i to diagonalt av rekkene til fjellkjeden Appalachene fra s\u00f8rvest til nord\u00f8st. Nordvest for fjellene ligger Allegheny-plat\u00e5et som fortsetter inn i det s\u00f8rvestlige og s\u00f8rlige sentrale delstaten New York. Dette plat\u00e5et er oppdelt av daler at det ogs\u00e5 virker fjellrikt. Det best\u00e5r av sediment\u00e6re lag som har rikelige mengder av fossiler i tillegg til naturgass og petroleum. I 1859 boret Edwin L. Drake den f\u00f8rste oljebr\u00f8nnen i USA n\u00e6r Titusville i disse lagene.^(\\[6\\]\\[7\\]) Lignende steinlag inneholder ogs\u00e5 kull s\u00f8r og \u00f8st for olje og gassforekomstene. I det metamorfe foldede beltet blir hardt kull gravd ut n\u00e6r Wilkes-Barre og Hazleton. Disse fossile drivstoffene har v\u00e6rt en viktig ressurs for Pennsylvania. T\u00f8mmer og melkeprodukter er ogs\u00e5 viktige n\u00e6ringskilder i midtstaten og det vestlige Pennsylvania. Langs kysten av Eriesj\u00f8en i nordvest er det frukt og gr\u00f8nnsaksproduksjon og vinproduksjon.\n\nPennsylvania var \u00e5stedet for noen av de mest forferdelige \u00f8kologiske katastrofene i USA. I 1989 brast South Fork-demningen etter kraftig nedb\u00f8r. Den p\u00e5f\u00f8lgende Johnstown-flommen \u00f8dela industribyen Johnstown og drepte 2 209 innbyggere. Byen ble senere gjenoppbygd og er et stort samfunn i dag.^(\\[8\\]) I 1962 tok en avdekket kull\u00e5re fyr ved Centralia og tvang til slutt nesten hele samfunnet \u00e5 oppgi sin bosetning. Kullbrannen brenner fortsatt i dag og er ansl\u00e5tt til \u00e5 vare i 100 \u00e5r enn\u00e5.^(\\[9\\]) I 1979 kostet atomulykken ved Three Mile Island kjernekraftverk n\u00e6r hovedstaden Harrisburg, selv om den ikke var s\u00e5 \u00f8deleggende for lokalsamfunnet, men opprenskningen begynte i august 1979 og ble offisielt avsluttet i desember 1993 til en total kostnad p\u00e5 rundt 1 milliard dollar.^(\\[10\\]) Ulykken endret ogs\u00e5 offentlighetens syn p\u00e5 kjernekraft i en langt mer negativ retning.\n\n\n\nDen t\u00e5kefylt himmelranden i Pittsburgh i mars 2015\n\nPennsylvanias mangfoldige topografi f\u00f8rer til et mangfold av klimaer, skj\u00f8nt hele delstaten erfarer kalde vintre og fuktige somre. Sprikende mellom to betydelige klimasoner, har det meste delstaten, med unntak av det s\u00f8r\u00f8stlige hj\u00f8rnet, et fuktig kontinentalklima (K\u00f6ppens klimaklassifisering *Dfa*). Storbyomr\u00e5det Philadelphia har en del karakteristika av fuktig subtropisk klima (K\u00f6ppen *Cfa*) som dekker det meste av Delaware og Maryland i s\u00f8r.\n\nMot de fjellrike indre av Pennsylvania er vinterklimaet markant kaldere, antallet dager med skyer \u00f8ker og sn\u00f8fallet er st\u00f8rre. De vestlige omr\u00e5dene, s\u00e6rskilt steder i n\u00e6rheten av Eriesj\u00f8en, kan f\u00e5 250 cm med sn\u00f8 \u00e5rlig, og hele delstaten f\u00e5r mye nedb\u00f8r i l\u00f8pet av \u00e5ret. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re d\u00e5rlig v\u00e6r fra v\u00e5ren gjennom hele sommeren og fram til h\u00f8sten. Tornadoer eller virvelstormer skjer \u00e5rlig, tidvis i stort antall, eksempelvis var det nedtegnet 30 tornadoer i 2011.^(\\[11\\]\\[12\\])\n\n\n\nF\u00f8r Pennsylvania ble bosatt av europeiske kolonister var det hjemmet til urbefolkningen i omr\u00e5det. De indianske stammene som allerede eksisterte her var lenapefolket (ogs\u00e5 kalt for delawareindianere), susquehannockere, irokesere, eriefolket, shawneeindianere, og andre stammer.^(\\[13\\]) B\u00e5de nederlendere og englendere krevde begge sider av Delawareelven som en del av deres koloniomr\u00e5der i Amerika.^(\\[14\\]\\[15\\]\\[16\\]) Nederlenderne var de f\u00f8rste som tok omr\u00e5dene i besittelse, noe som har hatt sin innvirkning p\u00e5 Pennsylvanias historie.^(\\[17\\])\n\nVed 3. juni 1631 hadde nederlenderne satt i gang bosetning p\u00e5 Delmarvahalv\u00f8ya ved \u00e5 etablere Zwaanendaelkolonien p\u00e5 stedet som i dag er byen Lewes.^(\\[18\\]) I 1638 \u00f8kte svenskene spenningene mellom de ulike europeiske kolonistene ved \u00e5 etablere sin egen koloni, Nye Sverige\\], sentrert rundt festningen Fort Christina, i n\u00e6rheten av stedet som i dag er byen Wilmington. Svenskene gjorde krav p\u00e5 og for en god del ogs\u00e5 kontrollerte den nedre regionen av Delawareelven, men bosatte kolonister i beskjeden grad.^(\\[19\\]\\[20\\])\n\nDen 12. mars 1664 begunstiget kong Karl II av England, Jakob, hertugen av Duke med alle landomr\u00e5der som var inkludert i det opprinnelige bevilgningen til Virginia-selskapet av Plymouth, foruten ogs\u00e5 andre omr\u00e5der. Denne bevilgningen kom igjen i konflikt med nederlendernes krav p\u00e5 Nye Nederland, som ogs\u00e5 omfattet deler av dagens Pennsylvania.^(\\[21\\])\n\nDen 24. juni 1664 solgte hertugen av York andelen av sin store bevilgning som omfattet dagens New Jersey til John Berkeley og George Carteret for \u00e5 opprette en koloni. Dette landet var enn\u00e5 ikke under britisk besittelse, men salget tok uansett deler av Nye Nederland p\u00e5 vestsiden av Delawareelven. Den britiske erobringen av Nye Nederland ble begynt den 29. august 1664 da bosetningen Ny Amsterdam (som i dag er byen New York City) ble tvunget til \u00e5 overgi seg i m\u00f8te med kanonene p\u00e5 britiske skip i havnen.^(\\[22\\]\\[23\\]) Erobringen fortsatte og ble fullf\u00f8rt i oktober 1664 da britene erobret den nederlandske festningen Fort Casimir i det som i dag er New Castle. Fredsavtalen i Breda mellom Storbritannia, Frankrike og Nederlandene bekreftet den britiske erobringen den 21. juli 1667,^(\\[24\\]\\[25\\]) skj\u00f8nt det var midlertidige revisjoner.\n\nDen 23. september 1672, som en del av tredje anglo-nederlandske krig, gjenerobret nederlenderne Ny Amsterdam-kolonien, og etablerte tre fylkesr\u00e5d som ble de fylkene som eksisterer den dag i dag i dagens delstater Delaware og Pennsylvania. Den ene av disse, Upland, ble senere overf\u00f8rt til Pennsylvania.^(\\[26\\]) Dette ble delvis omgjort den 9. februar 1674 med fredsavtalen i Westminster som avsluttet den tredje krigen, og omgjorde alle politiske situasjoner til *status quo ante bellum*. Britene beholdt de nederlandske koloniene med deres nederlandske navn.^(\\[27\\]) Upland ble oppdelt den 12. november 1674 og opprettet s\u00e5ledes det generelle omrisset av dagens grense mellom Delaware og Pennsylvania.^(\\[28\\])\n\nDen 28. februar 1681 ga kong Karl II et charter p\u00e5 land til William Penn^(\\[29\\]) for betale en gjeld p\u00e5 16 000 pund (tilsvarende rundt 2 100 000 pund i 2008, justert for inflasjon)^(\\[30\\]) som kronen skyldte Penns far, admiral William Penn. Det var et av de st\u00f8rste bevilgninger p\u00e5 landomr\u00e5der gitt til et enkeltindivid i historien.^(\\[31\\]) Kongen navnga omr\u00e5det Pennsylvania i \u00e6re av admiral William Penn. S\u00f8nnen av samme navn hadde opprinnelig kalt det for New Wales, deretter Sylvania, ble forlegen av navnendringen, og fryktet at folk ville tro at det var oppkalt etter ham selv, men kongen mente navnet var passende og ville ikke ombestemme seg.^(\\[32\\]) Penn etablerte en regjering med to nyvinninger som ble siden kopiert i Amerika: fylkesr\u00e5d (en gruppe av valgte administratorer) og religionsfrihet.^(\\[31\\])\n\nHva som hadde v\u00e6rt Upland p\u00e5 hva som ble Pennsylvanias side av grensen Pennsylvania-Delaware ble omd\u00f8pt til Chester County da Pennsylvania opprettet deres koloniregjeringer den 4. mars 1684.^(\\[33\\]\\[34\\]) Da kvekeren William Penn hadde signert en fredsavtale med Tammany, h\u00f8vding for delawarestammen, begynte en lang periode med vennlig forhold mellom kvekerne og indianerne.^(\\[35\\]) Ytterligere avtaler mellom kvekerne og stammer ble ogs\u00e5 inng\u00e5tt. Avtalen som William Penn inngikk ble aldri overtr\u00e5dt.^(\\[36\\])\n\n\n\nJohn Dickinson.\n\nKoloniene hadde stadig mangel p\u00e5 valuta for \u00e5 drive handel. Mellom 1730 og da Pennsylvania-kolonien ble nedlagt av det britiske parlamentet med Valutaloven av 1764^(\\[37\\]) framstilte kolonien sine egne papirpenger grunnet mangelen p\u00e5 faktisk gull og s\u00f8lv. Papirpengene ble kalt for *Colonial Scrip*, \"kolonisedler\". Kolonien utstedte *bills of credit*, \u00abkredittsedler\u00bb, som var like gode som gull- eller s\u00f8lvmynter grunnet deres status som lovlig betalingsmiddel, Ettersom de var utstedt av kolonimyndighetene og ikke en bank, var det de uten rente, og i stor grad en utgift og s\u00e5ledes underlagt skattelegging. De fremmet ogs\u00e5 generell sysselsetting og samfunnsvekst ettersom myndighetene benyttet dem varsomhet og ikke utstedte s\u00e5 mange at det f\u00f8rte til inflasjon. Benjamin Franklin var delaktig i denne valutaen og som han uttalte at dens nytte aldri ble bestridt, og det ble ogs\u00e5 m\u00f8tte med \u00abforsiktig godkjennelse\u00bb av Adam Smith.^(\\[38\\]) Ettersom det ikke var noen felles regulering eller standardisert verdisetting f\u00f8rte bruken til forvirring. Britiske handelsmenn var lite tilfreds med systemet. Med Valutaloven tok britiske myndigheter kontroll over valutasystemet i koloniene og forb\u00f8d utstedelse av nye sedler. Koloniene protesterte da det hemmet og skapte underskudd i deres handel.^(\\[37\\])\n\nJames Smith fra Pennsylvania, nybygger og soldat, ledet i 1765 *Black Boys*, \u00abde svarte gutta\u00bb, en gruppe menn fra Pennsylvania som svertet ansiktene n\u00e5r de deltok i ulovlige aksjoner, og tok p\u00e5 seg \u00e5 drive kamp mot de lokale indianerne i vestlige Pennsylvania og Ohio.^(\\[39\\]) Han deltok ogs\u00e5 i en ni m\u00e5neders oppr\u00f8r mot britisk styre, ti \u00e5r f\u00f8r utbruddet av den amerikanske revolusjonen. I 1763 skrev han at \u00abindianerne har igjen begynt fiendtligheter, og var opptatt med drap og skalpering av nybyggerne i ulike deler av Pennsylvania.\u00bb Og, \u00abdenne staten var da en kvekerregjering, og i begynnelsen av denne krigen var fikk nybyggerne liten st\u00f8tte fra staten.\u00bb^(\\[40\\]) De p\u00e5f\u00f8lgende fiendtlighetene med de innf\u00f8dte ble kjent som pontiacoppr\u00f8ret.\n\n\n\nPresidenthuset i Philadelphia. Herskapsboligen Masters-Penn huset Pennsylvanias guvern\u00f8r tidlig p\u00e5 1770-tallet. Det fungerte senere som midlertidig presidentbolig for George Washington og John Adams, 1790\u20131800, da Philadelphia midlertidig var USAs hovedstad.\n\n\n\n\u00abHills Capitol\u00bb, benyttet fra 1821 og fram til det brant ned i 1897.\n\nMellom 7. og 25. oktober 1765 kom det til et politisk sammenkomst i New York mellom representanter fra de tretten koloniene. Det var den f\u00f8rste samlingen av valgte representanter i de amerikanske koloniene, men bare ni av koloniene stilte med delegater.^(\\[41\\]) M\u00f8tet var \u00e5 komme opp med en forent protest mot myndighetene i Storbritannia. Det ble kalt for \u00abStamp Act Congress\u00bb ettersom det ble krevd bruk av s\u00e6rskilt stemplet dokumenter for bortimot all forretningsdrift i koloniene.^(\\[42\\]) Etter denne sammenkomsten i 1765 skrev delegaten John Dickinson fra Philadelphia dokumentet *Declaration of Rights and Grievances*, \u00abErkl\u00e6ring om rettigheter og klagem\u00e5l\u00bb, og som erkl\u00e6rte at de skattene som ble p\u00e5lagt de amerikanske koloniene som var uten deres formell samtykke var grunnlovsstridige. Uten at kolonistene hadde stemmerett kunne det britiske parlamentet ikke representere kolonistene. Det kunne ikke v\u00e6re skattleggingen uten representasjon. Kun kolonir\u00e5dene hadde rett til \u00e5 skattlegge koloniene.^(\\[43\\]) Dickinson deretter en rekke med essayer, titulert *Letters from a Farmer in Pennsylvania, To the Inhabitants of the British Colonies*, signert \u00aben bonde\u00bb (skj\u00f8nt han var en advokat) som ble publisert i avisen *Pennsylvania Chronicle* mellom 2. desember 1767 og 15. februar 1768.^(\\[44\\]) Essayene ble omfattende lest i koloniene og var viktig i \u00e5 forene kolonistene. Her foruts\u00e5 han en framtidig konflikt mellom de amerikanske koloniene og Storbritannia. Essayene har blitt sammenlignet med blant annet den romerske statsmannen, advokaten og retorikeren Cicero.^(\\[45\\])\n\nDa grunnlovsfedrene hadde m\u00f8te i Philadelphia i 1774 sendte tolv av koloniene representanter til den f\u00f8rste kontinentale kongress.^(\\[46\\]) I mai 1775 kom den andre kontinentale kongress, ogs\u00e5 i Philadelphia, og trakk opp og signerte en erkl\u00e6ring av uavhengighet fra Storbritannia,^(\\[47\\]) men da byen ble besatt av britiske soldater klarte kongressen \u00e5 unnslippe vestover. De holdt m\u00f8te i tinghuset i Lancaster den 27. september 1777 og deretter i York, fortsatt i Pennsylvania. Der skrev de og hovedforfatteren John Dickinson Konf\u00f8derasjonsartiklene, USAs f\u00f8rste grunnlov, og som opprettet de 13 koloniene som en ny nasjon. Den ble undertegnet i 1777, og var virkningsfulle fra 1781 til den ble erstattet av den nye grunnloven i 1789. Atter en gang var Philadelphia valgt til bli krybben for den nye amerikanske nasjonen.^(\\[48\\])\n\nI 1780 vedtok Pennsylvania en lov som betinget en gradvis avskaffelse av slaveri, noe som gjorde Pennsylvania til den f\u00f8rste staten som vedtok en lov mot slaveri (skj\u00f8nt Vermont hadde ogs\u00e5 tidligere forbudt slaveri).^(\\[49\\]) Den siste slaven nedtegnet i staten var i 1847.\n\nPennsylvania ble den andre delstaten som ratifiserte den amerikanske grunnloven den 12. desember 1787,^(\\[50\\]) fem dager etter at Delaware ble den f\u00f8rste.\n\nDickinson College i Carlisle var den f\u00f8rste h\u00f8yskole (college) som ble grunnlagt i USA. Den ble etablert i 1773 av Benjamin Rush, en av grunnlovsfedrene, og navngitt til \u00e6re for John Dickinson. Skolen ble ratifisert fem dager etter Parisavtalen den 9. september 1783.\nFor n\u00e6rmere et halvt \u00e5rhundre m\u00f8tte Pennsylvanias lovgivende forsamling ved ulike steder i omr\u00e5det rundt Philadelphia f\u00f8r de begynte m\u00f8ttes jevnlig i Pennsylvanias statshus (senere omd\u00f8pt til Independence Hall, Uavhengighetens hall) for 63 \u00e5r.^(\\[51\\]) ^(\\[52\\]) Det ble behov for en mer sentral lokalisering grunnet eksempelvis Paxton-gutta. Det var en selvtektgruppe best\u00e5ende av nybyggere av skotsk-irsk opphav som i kj\u00f8lvannet av indianerkrigene massakrerte et tjuetalls indianere i 1763. Det oppr\u00f8rte mange og da de ikke fikk st\u00f8tte marsjerte rundt 250 av dem i januar 1764 til Philadelphia for \u00e5 demonstrere og ble m\u00f8tt av blant annet Benjamin Franklin som klarte \u00e5 f\u00e5 mobben til \u00e5 oppl\u00f8se seg.^(\\[53\\]) I 1799 flyttet derfor Pennsylvanias lovgivende forsamling til tinghuset i Lancaster, og endelig til Harrisburg i 1812, som siden har v\u00e6rt delstatens hovedstad.^(\\[54\\])\n\n\n\n\u00d8deleggelsen av Union Depot i Pittsburgh under den store jernbanestreiken i 1877.\n\nDen lovgivende forsamlingen m\u00f8tes i det gamle rettslokalet i Dauphin County fram til desember 1821 da det \u00abHills Capitol\u00bb, navngitt etter dens byggherre, Lancasterarkitekten Stephen Hills, ble bygget p\u00e5 en h\u00f8yde i f\u00f8deral arkitektur^(\\[55\\]) p\u00e5 en eiendom avsatt som et sete for delstatens regjering av den forutseende entrepren\u00f8ren John Harris, Sr. som etablerte byen Harrisburg som b\u00e6rer hans navn.^(\\[56\\]) Hills Capitol brant ned i februar 1897 under en veldig sn\u00f8storm, og forsamlingen m\u00f8ttes da i en metodistkirke i State Street (fortsatt st\u00e5ende) fram til en ny bygningen ble reist. Arkitekturkonkurransen ble beskyldt \u00e5 ha v\u00e6rt avgjort p\u00e5 forh\u00e5nd. Chicago-arkitekten Henry Ives Cobb ble anklaget for \u00e5 ha tegnet og bygget en erstatningsbygning, men det var lite penger avsatt for prosjektet og ble grovt fullf\u00f8rt. Resultatet var en industrilignende bygning, Cobb Capitol, som forsamlingen nektet \u00e5 ta i bruk. Politisk og folkelig indignasjon i 1901 f\u00f8rte til en ny konkurranse som ble begrenset til kun arkitekter i Pennsylvania. Joseph Miller Huston fra Philadelphia ble valgt til \u00e5 tegne dagens bygning som omformet Cobbs bygning til et storsl\u00e5tt offentlig byggverk som ble fullf\u00f8rt i 1907.^(\\[57\\])\n\nDet var stor begeistring for den nye kapitolbygningen. Dens kuppel var inspirert av kuppelen p\u00e5 Peterskirken i Roma og United States Capitol i Washington, D.C. President Theodore Roosevelt kalt den for \u00abden aller vakreste statskapitol i nasjonen\u00bb og at dekorasjonen var \u00abden er den vakreste jeg noen gang har sett\u00bb. I 1989 roste avisen *New York Times* den som \u00abstorsl\u00e5tt, selv fryktinngytende til tider, men den er ogs\u00e5 en funksjonell bygning, tilgjengelig for borgerne... en bygning som er forbundet med dagliglivets realiteter.\u00bb^(\\[57\\])\n\nJames Buchanan fra Franklin County, den eneste president som har v\u00e6rt ungkar,^(\\[58\\]) var ogs\u00e5 den eneste som er f\u00f8dt i Pennsylvania. Slaget ved Gettysburg \u2014 det fremste vendepunktet under den amerikanske borgerkrigen \u2014 skjedde i n\u00e6rheten av Gettysburg i Adams County. En antall beregnet til rundt 350 000 fra Pennsylvania tjenestegjorde i nordstatenes h\u00e6r, inkludert rundt 8 600 afroamerikanske frivillige. Guvern\u00f8r Andrew Curtin var en sterk tilhenger av krigen og oppfordret andre guvern\u00f8rer om \u00e5 gj\u00f8re det samme, mens tidligere Pennsylvania-senator Simon Cameron fungerte som amerikansk krigsminister f\u00f8r han ble fjernet.\n\n\n\nEn WPA-poster fra 1935. WPA sysselsatte millioner av amerikanere under den store depresjonen.\n\nDen f\u00f8rste kommersielle oljeboringen skjedde i Pennsylvania. I 1859 i n\u00e6rheten av Titusville boret Edwin Drake en vellykket oljebr\u00f8nn, noe som f\u00f8rte til f\u00f8rste betydelige oppsvinget i oljeboring i amerikansk historie.\n\nPennsylvania best\u00e5r av 9 prosent av skogomr\u00e5dene i USA. I 1923 etablerte president Calvin Coolidge Allegheny National Forest under autoriteten av Weeks-loven av 1911^(\\[59\\]) i den nordvestlige delen av delstaten i den hensikt \u00e5 drive t\u00f8mmerproduksjon og bevare vannressursene langs dalstr\u00f8kene av elven Allegheny. Dette er delstatens eneste nasjonalskog.\n\nVeksten i industri f\u00f8rte til sist at arbeiderklassen fikk bedre l\u00f8nning, tilsvarende middelklassen etter hvert etter at fagforeningene skaffet dem levelige vilk\u00e5r. Fagforeningenes vekst f\u00f8rte ogs\u00e5 til reaksjonen slo tilbake med dannelsen av flere private politistyrker.^(\\[60\\]) Den f\u00f8rste dokumenterte organiserte streiken i USA skjedde i Pennsylvania: den store jernbanestreiken i 1877 og kullstreiken i 1902. Til sist ble \u00e5tte timers arbeidsdag akseptert og \u00abkull og jern-politiet\u00bb ble forbudt.^(\\[61\\]\\[62\\]) Med nedgangen og omstruktureringen av st\u00e5lindustrien mot slutten av 1900-tallet ble delstaten sterkt skadelidende. Med tap av arbeidsplasser gikk befolkningen ned, s\u00e6rlig i Philadelphia og Pittsburgh.\n\n\n\nDelstatsadministrasjonen ligger i Harrisburg.\n\nPennsylvania har hatt fem konstitusjoner (grunnlover) i l\u00f8pet av sin tid som delstat: 1776, 1790, 1838, 1874, og 1968.^(\\[63\\]) F\u00f8r denne tiden ble Pennsylvania-provinsen styrt i et \u00e5rhundre av det som ble kalt for *Frame of Government*, et rammeverk for styring, og av dette var det fire versjoner: 1682, 1683, 1696, og 1701.^(\\[63\\]) Hovedstaden er Harrisburg hvor den lovgivende forsamling m\u00f8tes.\n\nSiden 1992 har Pennsylvania g\u00e5tt til Det demokratiske partiet i presidentvalgene, bortsett fra storbyomr\u00e5det Pittsburgh som tenderte i retning av Det republikansk partiet ved valget i 2008. Delstaten stemte for Bill Clinton to ganger med store marginer og noe n\u00e6rmere i 2000 for Al Gore. I valget i 2004 beseiret senator John F. Kerry president George W. Bush i Pennsylvania med 50,92 prosent mot 48,42 prosent. I valget i 2008 beseiret demokraten Barack Obama republikaneren John McCain i Pennsylvania med 54 prosent mot 44 prosent. Delstaten har 20 medlemmer i valgmannskollegiet.\n\n\n\nKart over Pennsylvanias 18 kongressdistrikter.\n\nPennsylvanias har to senatorer representert i den amerikanske kongressen. For den 113. (3. januar 2013 til 3. januar 2015) er det Bob Casey, Jr. (D) og Pat Toomey (R).\n\nPennsylvania har 18 representanter i Representantenes hus. Siden valget i 2014 har republikanerne hatt 13, mens demokratene har hatt 5.\n\nSom alle USAs delstater er styresmakten i Pennsylvania delt inn i en ut\u00f8vende, en lovgivende og en d\u00f8mmende makt. Makten og pliktene til hver av disse er etablert av Pennsylvanias konstitusjon.\n\nLederen for den ut\u00f8vende makten er guvern\u00f8ren, som etter valget i 2014 er Tom Wolf. Han slo ut en sittende guvern\u00f8r for f\u00f8rste gang i Pennsylvanias historie. De andre valgte embetsmennene som utgj\u00f8r den ut\u00f8vende makten er viseguvern\u00f8ren, riksadvokaten, sjefsrevisoren og finansministeren.\n\nPennsylvania har et tokammersystem satt opp i delstatens lovgivning fra 1790. I tiden med William Penn var det kun ett kammer.^(\\[64\\]) Forsamlingen har 50 senatorer^(\\[65\\]) og 203 representanter.^(\\[66\\]) Republikanerne har hatt flertallet i begge kamre i mange \u00e5r og styrkeforholdet etter valget i 2014 er 30-20 i Senatet og 119-84 i Representantenes hus.\n\nPennsylvania er inndelt i 60 juridiske distrikter,^(\\[67\\]) de fleste, Philadelphia unntatt, har distriktsdommere som presiderer over hovedsakelig innledende saksbehandling av forbrytelser og mindre lovovertredelse, og sivile klagem\u00e5l.^(\\[67\\]) H\u00f8yesterett i Pennsylvania er den siste ankedomstol. Alle dommere i Pennsylvania er valgt og justitiarius er bestemt ved seniorat.^(\\[67\\])\n\nPennsylvania har den 10. h\u00f8yeste skattebyrde i USA.^(\\[68\\]) Innbyggerne betaler total 83,7 milliarder dollar i statlige og lokale skatter med et gjennomsnitt per innbygger p\u00e5 6 640 dollar \u00e5rlig. Innbyggerne deler 76 prosent av en total skattebyrde. Mange lokale politikere har fors\u00f8kt \u00e5 \u00f8ke delstatens inntekter ved \u00e5 utnytte Pennsylvania ressurser i st\u00f8rre grad. Foresl\u00e5tt inntektskilder er \u00e5 skattlegge boring av naturgass da Pennsylvania er den eneste delstaten uten en slik skettelegging.^(\\[69\\]) Andre foreslag til inntekter er \u00e5 kreve bompenger p\u00e5 mellomstatlige motorveier, s\u00e6rskilt transkontinentale I-80 som blir tungt benyttet av reisende fra andre delstater og har store behov p\u00e5 vedlikehold.^(\\[70\\])\n\nOmsetningsavgift skaffer 39 prosent av delstatens inntekter; skatt p\u00e5 personlig inntekt gir 34 prosent; skatt p\u00e5 motorkj\u00f8ret\u00f8yer omtrent 12 prosent; og skatt p\u00e5 sigaretter og alkohol omtrent 5 prosent.^(\\[71\\]\\[72\\]) Skatt p\u00e5 personlig inntekt er flat p\u00e5 3,07 prosent. Den enkeltes skattbare inntekt er basert p\u00e5 f\u00f8lgende \u00e5tte typer inntekter: l\u00f8nn og godtgj\u00f8relser; renter; utbytte; nettofortjeneste fra forretningsdrift; nettofortjeneste fra renter, honorar (royalties), patenter og opphavsrett; inntekter fra eiendommer eller trust; og gevinster fra spill og lotterier (unntatt gevinster fra Pennsylvanias delstatslotteri).\n\n### Byer, kommuner og distrikter\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nPennsylvania er inndelt i 67 fylker (*counties*).^(\\[73\\]) Fylkene er igjen inndelt i kommuner som er enten inkorporert i byer, bykommuner, eller bydistrikter.^(\\[74\\]) Et fylke, Philadelphia County, er sammenfallende med byen Philadelphia etter det ble konsolidert (gjort til enhet) i 1854. Det st\u00f8rste fylket er Philadelphia mens det minste er Cameron (5 085).\n\nDet er 56 byer i Pennsylvania, og de er klassifisert ved befolkning som enten f\u00f8rste, andre eller tredjeklasses byer.^(\\[73\\]\\[75\\]) Philadelphia, Pennsylvanias st\u00f8rste by har en befolkning p\u00e5 1 526 006 og er delstatens eneste f\u00f8rsteklasses by. ^(\\[74\\]) Pittsburgh (305 704) og Scranton (76 089) er henholdsvis andreklasses og andreklasses 'A'-type byer.^(\\[74\\])\n\nDe \u00f8vrige byene, som den tredje og fjerde st\u00f8rste \u2014 Allentown (118 032) og Erie (101 786) \u2014 til de minste \u2014 Parker med en befolkning p\u00e5 kun 840 \u2014 er tredjeklasses byer.^(\\[76\\])\n\nBykommuner (*boroughs*) er generelt mindre enn byer, men de fleste byer i Pennsylvania har v\u00e6rt inkorporert i en bykommune f\u00f8r de har blitt inkorporert som en by.^(\\[73\\]) Det er 958 bykommuner i Pennsylvania og den st\u00f8rste er State College (42 034) og den minste er Centralia.\n\nBydistrikt (*townships*) eller tettsted er den tredje formen for kommune i Pennsylvania og er klassifisert som enten f\u00f8rste eller andreklasses. Det er 1 454 andreklasses og 93 f\u00f8rsteklasses bydistrikter.^(\\[77\\]) Andreklasses bydistrikt kan bli f\u00f8rsteklasses om den har en befolkningstetthet p\u00e5 mer enn 300 innbyggere per km\u00b2 og en folkeavstemning som st\u00f8tter endringen.^(\\[77\\]) Pennsylvanias st\u00f8rste bydistrikt er Upper Darby Township (82 795), og den minste er East Keating Township (11).\n\nBureau of the Census, det amerikanske folketellingsbyr\u00e5et, har beregnet at befolkningen i Pennsylvania besto av 12 787 209 mennesker den 1. juli 2014. Det er en \u00f8kning p\u00e5 knappe 0,67 prosent siden folketellingen i 2010. I en tidligere beregning utgjorde fordeling av hvite til 78,8 prosent, afroamerikanere til 11,4 prosent, den amerikanske urbefolkningen (indianere) til 0,3 prosent, asiater til 3,0 prosent, fra Hawaii eller andre \u00f8yer i Stillehavet til 0,1 prosent, latinamerikansk opphav var 6,1 prosent, mens de som tilh\u00f8rer to eller flere folkeslag var 1,7 prosent. ^(\\[78\\])\n\nAv de som bodde i Pennsylvania var 74,4 prosent f\u00f8dt i Pennsylvania, 18,4 prosent var f\u00f8dt i en annen amerikansk delstat, 1,5 prosent var f\u00f8dt i Puerto Rico, andre amerikanske omr\u00e5der, eller f\u00f8dt av amerikanske foreldre utenlands, og 5,6 prosent var f\u00f8dt som utlendinger.^(\\[79\\])\n\nPennsylvanias latinamerikanske befolkning vokste med 82,6 prosent mellom 2000 og 2010, noe som gjorde den til en av de st\u00f8rste \u00f8kningene i delstatens latinamerikanske befolkning. Det betydelige veksten hadde hovedsakelig \u00e5rsak til innvandring hovedsakelig fra Puerto Rico, som er et amerikansk omr\u00e5de, men ogs\u00e5 i mindre grad fra land som Den dominikanske republikk, Mexico, og fra ulike land i Sentral-Amerika og S\u00f8r-Amerika, foruten ogs\u00e5 en b\u00f8lge av latinamerikanere som har forlatt New York og New Jersey med \u00f8nske om tryggere og overkommelig liv. Den asiatiske befolkningen har \u00f8kt med rundt 60 prosent, grunnet innvandring fra India, Vietnam og Kina, foruten ogs\u00e5 at mange asiater fra New York. Den raske veksten innenfor disse folkegruppene har gitt Pennsylvania en av de st\u00f8rste asiatiske befolkningsgrupper i USA i numeriske verdier. Den afroamerikanske befolkningen har vokst med 13 prosent, noe som er den st\u00f8rste \u00f8kningen i denne befolkningen sammenlignet med nabodelstater som New York, New Jersey, Ohio, Illinois, og Michigan. Den hvite befolkningen har sunket med knappe 0,7 prosent, en trend som synes \u00e5 endre seg. Tolv andre delstater hadde ogs\u00e5 en minskning i den hvite befolkningsgruppen, som uansett er den st\u00f8rste.^(\\[80\\])\n\nFolk f\u00f8dt i utlandet er hovedsakelig fra Asia (36,0 prosent), Europa (35,9 prosent), Latin-Amerika (30,6 prosent), Afrika (5 prosent), Nord-Amerika (3,1 prosent), og Oseania (0,4 prosent).\n\nPer 2011 tilh\u00f8rte 32,1 prosent av Pennsylvanias befolkning yngre enn 1 \u00e5r minoritetsbefolkningen.^(\\[81\\])\n\nBefolkningstyngdpunktet i Pennsylvania er lokalisert i Perry County i bykommunen Duncannon.^(\\[82\\])\n\nPer 2013 har Pennsylvania et beregnet befolkningsantall p\u00e5 12 773 801, noe som er en \u00f8kning p\u00e5 10 265 fra tidligere \u00e5r, og en \u00f8kning p\u00e5 71 422 siden \u00e5r 2010. Netto utflyttingen til andre stater resulterte i en minskning p\u00e5 27 718, og innvandringen fra andre land resulterte i en \u00f8kning p\u00e5 127 007. Netto innvandringen til Pennsylvania var 98 289. Utflytningen av folk f\u00f8dt i Pennsylvania resulterte i en minskning p\u00e5 rundt 100 000. Fra 2008 til 2012 var 5,8 prosent av befolkningen f\u00f8dt i utlandet.^(\\[83\\]) Fra 2005 har Pennsylvania en beregnet fattigdomsrate p\u00e5 12 prosent.^(\\[84\\]) Delstatens har ogs\u00e5 den 3. st\u00f8rste andelen av eldre (65 \u00e5r eller eldre) borgere i 2005.^(\\[84\\])\n\nPennsylvanias befolkning fordelt p\u00e5 alder var 5,9 prosent under 5 \u00e5r, 23,8 prosent var under 18 \u00e5r, og 15,6 prosent var 65 \u00e5r eller eldre. Kvinner utgjorde 52 prosent av befolkning og menn 48 prosent.^(\\[85\\]) De fem st\u00f8rste gruppene av befolkningen har sin nasjonale slekt eller opprinnelse er listet nedenfor, uttrykt som en prosent av det totale antallet som oppgitt i folketellingen av 2006\u20132008: Tyskere (28,5 prosent), irlendere (18,2 prosent), italienere (12,8 prosent), afrikanere (9,6 prosent) og englendere (8,5 prosent).^(\\[86\\])\n\nPer 2010 snakket 90,15 prosent (10 710 239) av Pennsylvanias befolkning i alderen 5 \u00e5r eller eldre engelsk som morsm\u00e5l (f\u00f8rstespr\u00e5k) mens 4,09 prosent (486 058) snakket spansk, 0,87 prosent (103 ,502) snakket tysk (inkludert pennsylvaniatysk) og ved 0,47 prosent (56 052) kinesisk (inkludert mandarin). Totalt sett var det 9,85 prosent (1 170 628) av Pennsylvanias befolkning i alderen 5 \u00e5r eller eldre som snakket et annet morsm\u00e5l enn engelsk.^(\\[87\\])\n\n### Pennsylvaniatysk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\n\nTradisjonell amish-kjerre i m\u00f8te med moderne biler.\n\nPennsylvaniatysk er ofte, selv om det er villedende, kalt for \u00abPennsylvania Dutch\u00bb p\u00e5 engelsk. Begrepet \u00abDutch\u00bb n\u00e5r det viser til spr\u00e5ket som pennsylvaniatyskere snakker, betyr tysk, ikke nederlandsk. Pennsylvaniatyskernes egen betegnelse er *Deitsch* (= Deutsch), noe som ble feiloppfattet som \u00abDutch\u00bb av engelskspr\u00e5klige.^(\\[88\\]) Pennsylvaniatysk er en etterkommer av tysk innenfor den vestsentral tyske dialektfamilie. Dialektmessig er det n\u00e6rmest *pfaelzisch*. Pennsylvaniatysk praktiseres fortsatt i stor grad som f\u00f8rstespr\u00e5k blant tradisjonelle amisher eller tradisjonelle mennonitter (hovedsakelig i fylket Lancaster), mens det er bortimot utd\u00f8dd som daglig f\u00f8rstespr\u00e5k utenfor de tradisjonfaste samfunnene, skj\u00f8nt en del s\u00e6rskilte ord har g\u00e5tt inn i den lokale engelsk.\n\n### Religion\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAv alle koloniene var det kun Rhode Island som hadde religionsfrihet s\u00e5 sikret som i Pennsylvania, og et resultat var en mangfoldig religi\u00f8sitet som har fortsatt til denne dag.^(\\[89\\])\n\nPennsylvanias befolkning i 2010 var p\u00e5 12 702 379 innbyggere. Av disse var 6 838 440 (53,8\u00a0%) beregnet til \u00e5 tilh\u00f8re en form for organisert religion. I henhold til Foreningen for religionsdataarkivene (ARDA) ved Pennsylvania State University, var de st\u00f8rste religionene i Pennsylvania den katolske kirke med 3 503 028 tilhengere, den forente metodistkirke med 591 734 tilhengere, og den evangelisk-lutheranske kirke i Amerika med 501 974 tilhengere. Den tredje st\u00f8rste religionsgruppen er den presbyterianske kirke med rundt 250 000 tilhengere og 1 011 menigheter. Den nest st\u00f8rste protestantiske gruppen, United Church of Christ, har rundt 180 000 medlemmer og 627 menigheter. Pennsylvania var ogs\u00e5 sentrum for German Reformed Church.^(\\[90\\]) Bethlehem i Pennsylvania er et av hovedkvarterene til Br\u00f8dremenigheten i Amerika. Pennsylvania har ogs\u00e5 en meget stor amishbefolkning, kun Ohio har flere.^(\\[91\\]) Mens Pennsylvania skylder mye av sin eksistens til kvekerne (offisielt kalt for Vennenes samfunn), og mye av den historiske karakter i delstaten er ideologisk befestet til kvekerne, men antallet praktiserende kvekere er i dag en liten minoritet.\n\nDen religi\u00f8se tilknytningen til folk i Pennsylvania:^(\\[92\\])\n\n - Kristendom \u2013 80\u00a0%\n - Protestantisme \u2013 51\u00a0%\n - Mainline eller fundamentalistisk protestantisme \u2013 25\u00a0%\n - Evangelikalisme \u2013 18\u00a0%\n - Afroamerikansk protestantisme \u2013 7\u00a0%\n - Jehovas vitner \u2013 1\u00a0%\n - Den katolske kirke \u2013 29\u00a0%\n - Den ortodokse kirke \u2013 1\u00a0%\n - Religionsl\u00f8shet/ikke tilknyttet religi\u00f8st samfunn \u2013 13\u00a0%\n - J\u00f8dedom \u2013 2\u00a0%\n - Andre religioner \u2013 1\u00a0%\n - Vet ikke/vil ikke oppgi tilh\u00f8righet \u2013 1\u00a0%\n\nI henhold til gallupunders\u00f8kelse fra 2012, er 40\u00a0% av folk i Pennsylvania meget religi\u00f8se, 28\u00a0% er moderat religi\u00f8se, og 32\u00a0% er ikke religi\u00f8se.^(\\[93\\])\n\n \n\n\nLandbruk n\u00e6r Klingerstown i Pennsylvania.\n\nPennsylvanias bruttonasjonalprodukt i 1999 var p\u00e5 $383 milliarder, noe som plasserte den som nr. 6 i landet og gjennomsnittsinntekten i 2000 var $29\u00a0539, den 18. st\u00f8rste i landet. Landbruksprodukter er melkeprodukter, fj\u00f8rfe, storfe, oppdrett, sopp, gris og h\u00f8y. Industriproduktene er matforedling, kjemiske produkter, maskineri, elektrisk utstyr og turisme.\n\nPennsylvania har en stor variert gruppe av foredlingsselskaper og innen denne gruppen er det noen produkter som har blitt husholdningsord, symboler p\u00e5 vanlig amerikansk liv. Blant disse produktene er Hershey-sjokolade fra Hershey Chocolate Company i Hershey, Heinz-ketsjup og Heinz-57 saus fra H. J. Heinz Company i Pittsburgh, Crayola-produkter fra Binney & Smith Inc. i Easton og Zippo-lightere fra Zippo Manufacturing i Bradford.\n\nSm\u00e5 selskap som Pennsylvania Dutch Candies eksisterer ogs\u00e5 i Pennsylvania.\n\nLancaster County er velkjent for sin kvalitet innen treprodukter som m\u00f8bler, hytter og leket\u00f8y. Slike enheter blir sendt over hele landet (og verden) fra Lancaster County. De fleste av disse produktene er produsert av amish og mennonitt-arbeidere.\n\nNoe kommersielt fiske eksisterer p\u00e5 Lake Erie, den viktigste fangsten er abbor.\n\n| \u00d8konomiske n\u00f8kkeltall | verdi | % av BNP | \u00c5r. kilde |\n| --------------------- | ------------- | -------- | ------------------------------------------------------ |\n| BNP | 510,3 mrd US$ | | 2006, *Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US* |\n| Arbeidsl\u00f8shet | 4,7% | | 2006, *Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US* |\n| Andel fattige | 11,3% | | 2005-06, *Commerce Dept, Bureau of the Census, US* |\n| Inntekt per innb | 36.680 US$ | | 2006, *Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US* |\n\nKilde: *The World Almanac 2008*, side 45 og 555-587.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6630481-71c5-472b-a04c-21deb1f00249"} +{"url": "http://www.hotelspecials.no/hoteller/hotel_t_putje.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00393.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:11Z", "text": "Prisen tilbyr **Standard dobbeltrom** , med f\u00f8rste mulige ankomst **27 juni 2017** , **1** og **2 av voksne**.\n\n## Beskrivelse av hotellet\n\nHotel 't Putje\n\nBo p\u00e5 Hotel 't Putje i historiske Brugge og nyte et opphold fylt med underholdning, god mat, severdigheter og shopping.\n\n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 14:00 2 dager f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 14:00 2 dager f\u00f8r ankomst vil den f\u00f8rste natten for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert den f\u00f8rste natten av reservasjonen.\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 14:00 2 dager f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 14:00 2 dager f\u00f8r ankomst vil den f\u00f8rste natten for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert den f\u00f8rste natten av reservasjonen.\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 14:00 2 dager f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 14:00 2 dager f\u00f8r ankomst vil den f\u00f8rste natten for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert den f\u00f8rste natten av reservasjonen.\n\n**Tilgjengelig p\u00e5 hotellet**: \n**Room overflaten**: 36 m\u00b2 \n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 14:00 2 dager f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 14:00 2 dager f\u00f8r ankomst vil den f\u00f8rste natten for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert den f\u00f8rste natten av reservasjonen.\n\n**Serviceavgift**\n\nTilkommer kun p\u00e5 v\u00e5re Spesialtilbud (59 kr for 1 natt eller 99 kr for 2 eller flere netter).\n\n**Lokal skatt**\n\nInkludert turistskatt\n\n**Antall personer**\n\nAlle priser p\u00e5 HotelSpecials.no er per rom.\n\n## Fasilitetene p\u00e5 Hotel 't Putje\n\n - Bagasjerom\n - Barnestol\n - Heis\n - Restaurang\n - Safety box\n - Terrasse\n - Tr\u00e5dl\u00f8st Internett i fellesomr\u00e5dene\n\n## Om Hotel 't Putje\n\nHotel 't Putje ligger p\u00e5 torget 't Zand, som er hjertet av Brugges underholdningsdistrikt med konsertsalen bare noen f\u00e5 skritt unna. En kort spasertur fra hotellet tar deg til Hospital Museum som er en av de eldste bevarte sykehusbygg i Europa og dateres tilbake til 1000-tallet. \n \nDen vakre middelalderbyen Brugge tilbyr idylliske favorittsteder som du liker \u00e5 oppdage til fots eller p\u00e5 sykkel. Ta en tur i V\u00e5r frues kirke og nyte den usl\u00e5elige utsikten over byen fra toppen av klokket\u00e5rnet Belfort. For de som \u00f8nsker \u00e5 shoppe er det nok av gode butikker hvor du kan finne b\u00e5de mote og delikatesser som den deilige belgiske sjokolade. \n \nI den innbydende hotellrestauranten kan du nyte en velsmakende frokost, lunsj og deilig gourmetmiddag. I l\u00f8pet av sommerm\u00e5nedene er du velkommen til \u00e5 ta plass i den koselige uteomr\u00e5de for \u00e5 nyte et m\u00e5ltid eller bare slappe av med en drink. \n \nHotel 't Putje tilbyr 35 rom, alle med telefon, minibar, safe og bad med badekar og dusj.\n\n## Tillegg p\u00e5 Hotel 't Putje\n\n\u00ab\n - 454kr per person\n \n **3-retters middag inkludert vin pakke** Nyt en middag med et stort utvalg av viner.\n\n### Om Belgia\n\n\n\nLandet med de flamske \\\\\"frites\\\\\", de vakre Ardennene og de \u200b\u200btravle badesteder med brede strender. Enten du er i Belgia for \u00e5 nyte den vakre naturen, eller bare for en fantastisk ferie, tilbyr Belgia noe for enhver smak. Selv n\u00e5r det gjelder godbiter er det nok \u00e5 velge mellom. Nyt deilige vafler, den verdensber\u00f8mte sjokoladen og oppdag den spesielle belgisk \u00f8len.\n\nL\u00e6r mer om en helg i Belgia\n\n### Hoteller\n\n - \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7f66fc6-93f1-44e3-90ac-256beba01177"} +{"url": "http://audioart.no/Home/Nyhet/32", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00484.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:29:17Z", "text": "\n\n\n### HECO h\u00f8yttalere\n\n \n\nAudio Art er n\u00e5 import\u00f8r for HECO h\u00f8yttalerene i Norge etter at vi spesielt s\u00e5 p\u00e5 Direkt modellen som passer v\u00e5r filosofi perfekt.\n\nDirekt er en 2 veis stor men utrolig elegant 2 veis system med 11\" bass i papir og dome diskant.\n\nFlott kabinett med avrundede kanter i art deco stil, i hvit er disse meget popul\u00e6re selv hos damer som ikke like store h\u00f8yttalere.\n\nLyden er flott, stor dynamisk og med god snert og driv, med 94 db s\u00e5 spiller de p\u00e5 meget bra b\u00e5de p\u00e5 forholdsvis sm\u00e5 r\u00f8forsterkere og KL A forsterkere , men ogs\u00e5 store forsterkere er fors\u00f8kt meg flott resultat- kvalitet teller selvf\u00f8lgelig.\n\n\u00a0\nHECO Direkt Dreiklang.\n\nNyhet som ble vist og spilt p\u00e5 s\u00e5 siste Hifi messe i munchen og fikk fantastisk omtale og oppmerksomhet.\n\nDette er som \u00e5 kopiere opp st\u00f8rrelsen p\u00e5 Direkt (mye st\u00f8rre), og er fantastisk t\u00f8ff.\n\nDette er en 3 veis konstruksjon med 15\" bass og 8\" mellomtone - begge i papir - med en f\u00f8lsomhet p\u00e5 98db gir denne h\u00f8yttaleren et fantastisk stort og dynamisk lydbilde som er kraftfullt og raskt samtidig - meget spennende h\u00f8yttaler.\n\nPris blir 104 000.\n\nIntroduksjonspris ved bestilling i Januar er kr 89000.\n\n\u00a0\nHeco lager sine egne elementer og spesielt deres mellomtone og basselementer i papir(kraftpapir) fanget min interesse da dette er en av kriteriene for bra lyd i mine \u00f8rer, vi har lenge v\u00e6rt p\u00e5 utlikk etter lettdervne flott bygde h\u00f8yttalere som ogs\u00e5 er bra priset, og HECO passet perfekt her.\n\nVi vil ogs\u00e5 ta inn noen av deres rimeligere modeller samt New Statement som er meget bra med 8\" bass og 6,5\" papirmellomtone med alnico magnet.\n\nTa gjerne kontakt for info.\n\n \n\n**Hvorfor Heco?** \nDet er rett og slett en fortsettelse p\u00e5 v\u00e5r s\u00f8ken etter lettdrevne h\u00f8yttalere med papirmembaner og enkle filtere. \n \nEtter \u00e5 ha spilt p\u00e5 de fantastiske australske **WHT h\u00f8yttalerene** de siste 5 \u00e5rene har alt av \"vanlige\" h\u00f8yttalere blitt ganske uaktuelt for meg, dette er et meget bevisst og personlig valg, og alle som vil h\u00f8re disse h\u00f8yttalerene i mitt lytterom er hjertelig velkommen- og du m\u00e5 gjerne ta med alle typer high end h\u00f8yttalere og sammenligne. \n \nDet ble videref\u00f8rt ogs\u00e5 med **Ubiq audio** h\u00f8yttalere som ogs\u00e5 har papirmembraner men ikke fullt s\u00e5 lettdrevet - men samme filosofi - kombinere det beste fra \"gammeldagse\" h\u00f8yttalere med dagens teknologi. \n \nBegge disse merkene begynner forholdsvis h\u00f8yt i pris og jeg har lett lenge etter noen som begynner i en lavere prisklasse og det er her vi fant HECO. \n \n**HECO** er en av de store Tyske h\u00f8yttalerprodusentene, men jeg var ikke klar over at de i mange \u00e5r har utviklet sine egne bass og mellomtone elementer med papirmembraner som de kaller kraft papir. \n \nDen modellen som i f\u00f8rste omgang tente min interesse var en ny modell som heter **Direkt -** fantastisk Art Deco design med flott pianofinish i sort og hvit. \n2 veis med 95 db driftseffekt og en 11 tommers bass/mellomtone og port i bunnen av h\u00f8yttaleren gj\u00f8r den meget lettplassert. \n \nLyden er kraftfull og direkte med ekte spilleglede - ikke noe problem \u00e5 spille dine vanlige \"ikke audiophile\" plater med meget bra resultat. \nSpiller bra sammen med b\u00e5de r\u00f8r og transistor, helt enkelt en meget allsidig og bunnsolid h\u00f8yttaler som f\u00e5r tilbake lyttegleden og smilet n\u00e5r du spiller musikk. \n \nG\u00e5 inn p\u00e5 hjemmesiden til Heco og les alle de meget gode omtalene og testene p\u00e5 Direkt og andre av deres modeller. \n \n**Speakers | HECO - German HiFi since 1949 \nPrisen vil ligge p\u00e5 kr 29900 for paret. \n** \n**Vi kj\u00f8rer en introduksjonspris p\u00e5 25000 p\u00e5 de parene vi har tatt inn p\u00e5 lager + de som blir bestilt i August. \n \nHeco har ogs\u00e5 andre modeller som vi tar inn, samt at vi kan bestille inn alle andre modeller i sortementet deres. \nTa gjerne kontakt for en god handel, spesialpriser i August.**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5754245-9c2a-48a2-b176-f07588b2d1a7"} +{"url": "https://inger-marie-kortdesign.blogspot.com/2016/01/julen-en-tid-for-omtanke.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00270.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:06:33Z", "text": "## mandag 25. januar 2016\n\n### Julen - en tid for omtanke \u2665\n\n\n\nEt Magnoli Julekort til :)\u00a0\n\nHer med s\u00f8te Tilda og grisen\u00a0\u2665\n\n \n\n\n\n\nKlem fra Inger Marie\n\n \nmandag, januar 25, 2016 \n\n Etiketter: Julekort, Magnolia \n\n#### 6 kommentarer:\n\n1. \n \n C\u00e9line25 januar, 2016 21:57\n \n fab card \n thanks for playing with us at midweek magnolias \n hugs \n c\u00e9line\n \n2. \n \n Jorunn\\`s scrapperier26 januar, 2016 12:37\n \n Nydelig kort og flott fargelagt motiv\n \n3. \n \n Planleggingsministeren27 januar, 2016 08:58\n \n Det var et nydelig kort, Inger Marie. Jeg liker virkelig godt fargekombinasjonen og de r\u00f8de blomstene og sl\u00f8yfa som blir som prikken over i'en. \n /Berit\n \n4. \n \n Beth Brovold27 januar, 2016 21:25\n \n Such an elegant and beautifully done card Inger\\!\\! Your colouring and embellishments are fabulous...thank you for sharing with us at Midweek Magnolias...good luck\\! \n Take care, \n Beth\n \n Synn\u00f8ve Dyhring28 januar, 2016 20:34\n \n nydelig julekort, s\u00e5 vakkert farga Tilda og kjempefine detaljer p\u00e5 kortet, klem Synn\u00f8ve\n \n6. \n \n Uouo Uo21 april, 2016 15:52\n \n \n Your blog is very impressive and have the useful information it is really caught my attention. \n \n great work \n \n \u0634\u0631\u0643\u0629 \u062a\u0646\u0638\u064a\u0641 \u0628\u0627\u0644\u0631\u064a\u0627\u0636 \n \n \n good job Beautiful\\! :) \n \nog for at du tar deg tid til \u00e5 bes\u00f8ke bloggen min :) \nGod klem fra Inger Marie\n\n\n\n - Inger Marie \n heter jeg og er 48 \u00e5r, gift og har 2 barn. Jeg ble dratt inn i denne stempel verden for endel \u00e5r siden av en venninne. Siden den dagen har jeg v\u00e6rt hekta. S\u00e5 n\u00e5 g\u00e5r det meste av fritiden med til \u00e5 lage kort. Jeg storkoser meg med denne hobbyen....det er skikkelig balsam for sjelen.\n\n Til lykke \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "88799e1e-7c73-4c74-afbe-29a674684598"} +{"url": "http://missirisdesign.blogspot.com/2011/03/sommerflelse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00702.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:09:50Z", "text": "\n\n## tirsdag 8. mars 2011\n\n### Sommerf\u00f8lelse\n\nJeg har ikke v\u00e6rt helt i form i det siste, s\u00e5 det har blitt lite sying, \n\u00a0lite blogging og lite overskudd til \u00e5 kikke p\u00e5 andre blogger. \nI dag er jeg hjemme fra jobb. \nHuset er stille. Etter flere timer foran TVen \n\u00a0(utrolig hvor mye meninsgl\u00f8st som sendes), \nfant jeg endelig nok energi til \u00e5 sy litt. \nOg resultatet ble denne kjolen. \n\n\nBrukte et spencerkjole m\u00f8nster til den \u00f8verste delen,\n\n\u00a0resten klippet jeg p\u00e5 lykke og fromme.\n\nIdeen var \u00e5 lage en lett og luftig sommerkjole til Jasmin.\n\n\n\nDe to hvite stoffene - med r\u00f8de prikker og hjerter har jeg f\u00e5tt fra gamle damer. \nDet r\u00f8de stoffet med blomter er kj\u00f8pt i England, mens det hvite med r\u00f8de marih\u00f8ner har jeg f\u00e5tt av min mor. \n\n\n\nUte sn\u00f8r og regner det om hverandre, s\u00e5 da kan det jo v\u00e6re godt med litt sommerf\u00f8lelse inne:)\n\n\n\nN\u00e5 er det bare \u00e5 h\u00e5pe at Jasmin blir glad for sin nye kjole:)\n\nSiriR kl. \n\n14:09 \n\n#### 21 kommentarer:\n\n1. \n \n Carro/mysigtdesign8. mars 2011 kl. 14:15\n \n J\u00e4ttes\u00f6t sommarkl\u00e4nning. G\u00f6r att man l\u00e4ngtar \u00e4nnu mer...\n \n2. \n \n gr\u00f8nn8. mars 2011 kl. 14:42\n \n Gir absolutt sommerf\u00f8lelese - herlig var den\\! Jeg tipper mottakeren blir kjmepforn\u00f8yd :-) \n H\u00e5per formen snart blir bedre\\!\n \n3. \n \n Id\u00e9Spiren8. mars 2011 kl. 15:02\n \n For en nydelig kjole\\! Jeg har en ekstra forkj\u00e6rlighet for r\u00f8dt, og synes denne var EKSTRA fin :)\n \n4. \n \n Frihet-Natalie8. mars 2011 kl. 15:34\n \n Deilig\\!\\!\\! Flott med sommer\\!\\! \n Denne kan jo hun bare ha en genser under, s\u00e5 kan den brukest n\u00e5...... \n \n God bedring til deg\\!\\!\n \n5. \n \n S\u00f8lvi8. mars 2011 kl. 16:18\n \n Kjempeflott\\! Veldig s\u00f8t sommerkjole:-)\n \n6. \n \n Tine8. mars 2011 kl. 16:35\n \n Herlig kjole. Likte de forrige ogs\u00e5, s\u00e6rlig bambikjolen. :)\n \n7. \n \n Lindas hobbyhj\u00f8rne8. mars 2011 kl. 17:41\n \n S\u00e5 utrolig s\u00f8t :) \n \u00d8nsker deg en god bedring, klem.\n \n8. \n \n Pia8. mars 2011 kl. 17:46\n \n Gost at du er tilbake igjen\\! Herlig kjole\\!\n \n9. \n \n Gunnhild8. mars 2011 kl. 19:13\n \n sommer\\!\\! jordb\u00e6r og fl\u00f8te :)\n \n10. \n \n Kort og S\u00f8m8. mars 2011 kl. 20:40\n \n Kjempe s\u00f8t\\! \n God bedring, \n klem Fredrikke\n \n11. \n \n tina f8. mars 2011 kl. 21:04\n \n Det er den nydeligste kjolen jeg har sett p\u00e5 lenge\\!\\! Fantastisk\\!\\!\n \n12. \n \n Cornelia8. mars 2011 kl. 22:18\n \n H\u00e5per formen raskt blir bedre\\! Kjolen er superfin og jeg m\u00e5tte smile litt da jeg s\u00e5 kappene - du skj\u00f8nner hvorfor hvis du tar en titt p\u00e5 solt\u00f8y :-)\n \n13. \n \n litlokalen8. mars 2011 kl. 22:58\n \n For ein herlig sommerkjole :) Friske farger i flott kombinasjon\\! \n God bedring.\n \n14. \n \n Holdbart9. mars 2011 kl. 08:55\n \n J\u00e4ttes\u00f6t\\!\n \n15. \n \n Cilipus9. mars 2011 kl. 11:15\n \n Hei Siri \\!\\! \n S\u00e5 godt \u00e5 h\u00f8re at jeg kunne bringe litt glede p\u00e5 en litt t\u00f8ff mandag \\! Jeg setter s\u00e5 pris p\u00e5 kontakten gjennom bloggen. Og denne kjolen var helt nydelig. N\u00e5 mangler vi bare sol, blomstereng og bare f\u00f8tter. \n Du f\u00e5r hvile deg og komme til krefter igjen. \n Masse klemmer fra s\u00f8r\n \n16. \n \n Villblomsten9. mars 2011 kl. 17:15\n \n Nydelig :-) \n Og s\u00e5 h\u00e6rlig V\u00c5R-stemning den lager :-) \n \n God bedring :-)\n \n17. \n \n Villblomsten9. mars 2011 kl. 17:15\n \n Hei :-) \n Bare ett lite tips : \n \n Barneboden trekker Gavekort p\u00e5 200,- kr \n Ny sjangse - Hver m\u00e5ned \n ALLE som har link til www.barneboden.no p\u00e5 bloggen sin er med i trekningen :-) \n Se mer info : http://barneboden.blogspot.com/ \n18. \n \n Sm\u00e5 og store gleder9. mars 2011 kl. 20:39\n \n S\u00e5 kjempefin kjole - den gir virkelig v\u00e5r/sommer-f\u00f8lelse :) \n \n Hilde\n \n19. \n \n Elisabeth, innerst i veien10. mars 2011 kl. 15:58\n \n Denne var jammen meg herlig \u00e5 hvile \u00f8ynene p\u00e5 mens v\u00e5t sn\u00f8 laver ned utenfor. \u263a\n \n20. \n \n Anonym10. mars 2011 kl. 17:12\n \n Gud vilken s\u00f6t liten kl\u00e4nning. Verkligen urs\u00f6t\\!\\!\n \n21. \n \n Helena14. mars 2011 kl. 23:33\n \n Ljuvlig\\!\\!\\!\\!\\!\n \n\n\n - SiriR \n Jeg er 39 \u00e5r og mamma til tre jenter, Jasmin f\u00f8dt i juni 2005, Sophia f\u00f8dt i februar 2008 og Stella f\u00f8dt i jan 2012. Jeg begynte \u00e5 sy i 2006, etter at Jasmin ble f\u00f8dt. Jeg elsker \u00e5 sy\\! Blir veldig glad hvis du legger igjen en kommentar\\!\n\n## Jeg er med i:\n\n \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca133994-35b0-4c49-b5e4-08ac3704bcbe"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/hjemmet/3-hoteller-i-ljubljana-3179996", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00028.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:37:15Z", "text": "# 3 hoteller i Ljubljana\n\n### \u00c6rverdig, romantisk eller bak l\u00e5s og sl\u00e5. Ljubljana kan by p\u00e5 det meste.\n\n\n\n Mai-Britt E. Sverd \n\nPublisert 26.7.8 Oppdatert 19.1.10 \n\n**\u00c6RVERDIG:** Grand Hotel Union ligger i hjertet av Ljubljana. Alle fasiliteter. Pris fra cirka kr 1830 for to personer i dobbeltrom inklusive frokostbuffet.\n\n**ROMANTISK:** Antiq Hotel er en romantisk dr\u00f8m i gamlebyen. Spis frokost under sjakarandatr\u00e6r i bakg\u00e5rden. 26 rom, alle forskjellig innredet. Pris fra cirka kr 1240 for to personer i dobbeltrom inklusive frokost.\n\n**BAK L\u00c5S OG SL\u00c5:** Hostel Celica var milit\u00e6rfengsel frem til l\u00f8srivelsen fra Jugoslavia i 1991. N\u00e5 kan du bo bak gitter og jernd\u00f8r i \u00abverdens hippeste vandrerhjem\u00bb if\u00f8lge Lonely Planet. Pris cirka kr 200 pr. person i dobbeltrom.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7357fa28-8847-46b7-b952-0508529cf7fa"} +{"url": "http://amrama.blogspot.com/2012/04/man-lrer-av-livet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00551.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:24:50Z", "text": "Som tittelen sier - en blogg om alt og ingenting - dvs det som r\u00f8rer seg oppi hodet mitt...\n\n \n\n## tirsdag 3. april 2012\n\n### Man l\u00e6rer av livet...\n\nLeste en av mine favorittblogger i dag,\u00a0Magnificat Anima Mea Dominum, hvor hun skriver om sine m\u00e5l\\! M\u00e5l om \u00e5 rydde i tingene sine, som hun(som de fleste av oss) har s\u00e5 alt for mye av... Dette fikk meg til \u00e5 skrive om noe av det samme, i en litt annen setting... \nF\u00f8rst vil jeg bare p\u00e5peke, ting har i grunn aldri betydd s\u00e5 mye for meg, men jeg har vel alltid greid \u00e5 bruke opp l\u00f8nna mi og vel s\u00e5 det...og man har alltid alt for mange ting... De siste \u00e5ra har jeg flytta en del, og hver gang har jeg hatt en sjau med rydding og kasting, likevel samler det seg alt for mye\\! Dessverre... \nDe \u00e5rene jeg bodde i Oslo, bodde jeg trangt, og hadde sv\u00e6rt d\u00e5rlig \u00f8konomi, ja vi levde nok en periode langt under fattigdomsgrensa i Norge. Dette var en t\u00f8ff tid, men ogs\u00e5 en tid vi l\u00e6rte masse av. For eksempel at ting betyr s\u00e5 veldig lite... Med liten plass er det begrensa hva en kan ha, og man m\u00e5 virkelig prioritere \u00e5 ha det man trenger. De aller mest n\u00f8dvendige m\u00f8blene, som i tillegg til \u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendige ogs\u00e5 til en viss grad b\u00f8r ha flere funksjoner. De mest n\u00f8dvendige kopper og kar, s\u00e5 man kan lage mat, spise mat osv, men ikke kj\u00f8pe de lekre glassa bare for at de er lekre - man har rett og slett ikke plass(uten \u00e5 kaste noe annet...)\u00a0 \nOg kl\u00e6r? Med et skap p\u00e5 3 voksne? Joda, man l\u00e6rer at man ikke kan ha mer enn man trenger av det ogs\u00e5, gitt... Og var det dette som skapte problemer i livene v\u00e5re? Neida...vi l\u00e6rte masse av det\\! \nSom jeg sa, hadde vi ogs\u00e5 lite penger, s\u00e5 de store innkj\u00f8pa var det uansett ikke rom for. S\u00e5 n\u00e5r vi kj\u00f8pte noe, var det stort sett det vi rett og slett M\u00c5TTE ha, og vi var flinke til gjenbruk, og enn\u00e5 i dag savner jeg markedet p\u00e5 Gr\u00f8nland hver l\u00f8rdag, og ikke minst Freetex-butikker, hvor jeg har gjort flere gode innkj\u00f8p\\! Og vi l\u00e6rte at det faktisk gikk an \u00e5 gj\u00f8re noe spennende ut av nesten ingenting, som den stoffresten til 20 kr som vi f\u00f8lte pynta opp hele huset til datras 17.\u00e5rs dag...\u00a0 \nSj\u00f8l om \u00f8konomien har bedret seg litt n\u00e5, er dette fortsatt ting som sitter i, og vi unng\u00e5r kj\u00f8pefesten i dag ogs\u00e5, sj\u00f8l om vi kj\u00f8per litt mer n\u00e5, tenker vi fortsatt p\u00e5 om vi tenger dette, osv...(joda, noen ganger trenger vi det ikke, men kj\u00f8per likevel - men ikke s\u00e5 mye...) \nOg er det bare jeg som sitter igjen med nyttig l\u00e6rdom? Neida, min datter som fortsatt er ung...vi snakker om dette innimellom, og hun sier hun aldri ville v\u00e6rt uten denne tiden, for vi fikk virkelig kjenne p\u00e5 det som er viktig her i livet: VI HAR HVERANDRE\\! Er vel ogs\u00e5 en av grunnene til det n\u00e6re forholdet vi tross alt har, vi var der for hverandre i en vanskelig tid... \nEt bittelite eksempel til...jeg sitter der og er ten\u00e5ringsmor, det er v\u00e5r, og vi har IKKE penger, samvittigheten gnager, \"stakkars jenta mi som ikke har kl\u00e6r...\", s\u00e5 kommer nevnte datter gledestr\u00e5lende inn p\u00e5 stua og sier: \"\u00e5\u00e5\u00e5 jeg har s\u00e5 mye fine kl\u00e6r, mamma\\!\"... Jeg protesterer vilt, og sier at \"nei, du har ikke mye kl\u00e6r, gullet, men du veit...\" \"Jada, greit, ikke s\u00e5 mye, men alt jeg har er s\u00e5 fint, mamma...\" Da er ikke mammas t\u00e5rer langt unna, for s\u00e5 forn\u00f8yd er det vel ikke s\u00e5 ofte disse unge jentene er av s\u00e5 lite... \nSom sagt er \u00f8konomien bedre i dag...men helt bevisst unng\u00e5r vi de store shoppingrundene s\u00e5 ofte. Av flere grunner. Vi har funnet ut at vi ikke trenger, at livet er ganske bra uten alt, alt for mange ting og tang, og at det fortsatt er viktigere ting \u00e5 tenke p\u00e5. Vi har jo fortsatt hverandre... Vi tror at milj\u00f8et har godt av minska forbruk, og vi pr\u00f8ver da s\u00e5 godt vi kan \u00e5 bidra litt p\u00e5 det omr\u00e5det...\u00a0 \nOg fortsatt har vi ikke mer plass enn at vi leverer ting vi er ferdige med direkte i konteineren til freetex, og enn\u00e5 har vi alt, alt for mange ting som vi ikke bruker(men man kan jo f\u00e5 bruk for det...) \n \n \nKunne i grunn skrevet mer om dette, men f\u00e5r ta det en annen gang... \n \n \n Lagt inn av \nRandi M\u00e5len kl. \n\n23:48 \n\n#### 3 kommentarer:\n\n1. \n \n Hagemor3. april 2012 kl. 23:56\n \n Virkelig en tankevekker som kan v\u00e6re viktig for flere \u00e5 pr\u00f8ve. \\#Hjarte\n \n 1. \n \n Randi M\u00e5len4. april 2012 kl. 00:02\n \n Kanskje litt av grunnen til det manglende shoppinggenet ;-)\n \n2. \n \n Maren Ninni4. april 2012 kl. 10:29\n \n Det festlige i mitt tilfelle, er at jeg ikke fordrar shopping jeg heller. Jeg fatter ikke hvordan det har blitt s\u00e5 mye. Jo, egentlig, s\u00e5 vet jeg jo det. Manglende vilje til \u00e5 kaste. Og stor vilje til \u00e5 kj\u00f8pe nytt :)\n \n## Om meg\n\n\n\nRandi M\u00e5len \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5986cb0b-804a-4545-9eca-6f0e7c094700"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8ren_Kierkegaard", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00551.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:53:20Z", "text": "**S\u00f8ren Aabye Kierkegaard** (f\u00f8dt 5. mai 1813, d\u00f8d 11. november 1855) var en dansk teolog, filosof og psykolog. Kierkegaard regnes ofte som den st\u00f8rste danske filosofen og som far til eksistensialismen. Etter Jean-Paul Sartre og den ateistiske eksistensialismen benevnes Kierkegaard ofte som hovedskikkelsen i den kristne eksistensialismen.\n\nDet er karakteristisk at verkene fra forfatterskapets f\u00f8rste fase er utgitt under pseudonymer, men i *Efterskriften* vedkjenner Kierkegaard seg sine samtlige verker. Ved hjelp av pseudonymene har han latt de teologiske, filosofiske og psykologiske temaene spille mot hverandre p\u00e5 en m\u00e5te som har gjort ham til en av eksistensialismens fedre. Videre menes det ogs\u00e5 at pseudonymene nettopp gjorde at forst\u00e5elsen av hans verker ble opp til den enkelte \u00e5 ta stilling til, ettersom argumentasjonen ikke var fremf\u00f8rt av Kierkegaard selv. Samtidig med dette arbeidet utgav han en rekke religi\u00f8se \u00abtaler\u00bb, som ble samlet i 1845 under tittelen *Atten opbyggelige Taler*. De ble utgitt under hans eget navn, blant annet for \u00e5 vise at han f\u00f8rst og fremst oppfattet seg selv som en religi\u00f8s og kristelig forfatter.\n\n### De tidlige \u00e5rene (1813\u20131846)\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKierkegaard ble f\u00f8dt i K\u00f8benhavn som den yngste i en s\u00f8skenflokk p\u00e5 syv. Hans mor, Ane S\u00f8rensdatter Lund (1786\u20131834), var f\u00f8rst tjenestepike i huset p\u00e5 Nytorv, men det er stort sett ogs\u00e5 det eneste man vet om henne. Faren, Michael Pedersen Kierkegaard (1756\u20131838), satte et stort preg p\u00e5 barna gjennom sitt skarpe vidd, sin religi\u00f8se tvil og sin fantasi. Han hadde opprinnelig v\u00e6rt ullkremmer, men utvidet virksomheten og ble etterhvert storkj\u00f8pmann og eiendomsspekulant. Det skapte den rikdommen som gjorde det mulig for hans yngste s\u00f8nn \u00e5 konsentrere seg om forfatterskapet.\n\nKierkegaard ble student p\u00e5 Borgerdydskolen i 1830, og som sin eldre bror, P. C. Kierkegaard, valgte han \u00e5 studere teologi. Han begynte snart \u00e5 fordype seg i litter\u00e6re og filosofiske studier, skrev utkast til analyser av Faust og Den Evige J\u00f8de, og han forfattet bladartikler med en konservativ grunnholdning. I samme periode hadde han en sl\u00f8seperiode, som brakte ham p\u00e5 kant med faren for en tid. I 1838 debuterte han med *Af en endnu Levendes Papirer*. Det er en forvokst anmeldelse av H.C. Andersens roman *Kun en Spillemand* fra 1837, som if\u00f8lge Kierkegaard er kunstnerisk mislykket, fordi den mangler \u00abLivs-Anskuelse\u00bb.\n\nI 1838 d\u00f8de faren, og det gjorde et voldsomt inntrykk p\u00e5 Kierkegaard. Han snakker om det store jordskjelvet, som p\u00e5tvang ham en uomgjengelig synsvinkel p\u00e5 samtlige fenomener. Han hentyder til en hemmelighet i farens liv og gudsforhold. Det st\u00e5r ikke helt klart hva det kan ha dreiet seg om, men oppdagelsen fastl\u00e5ste Kierkegaards oppfattelse av kristendommen som en fryktelig alvorlig religion.\n\nI 1841 fikk han magistergraden p\u00e5 avhandlingen *Om Begrebet Ironi med stadigt Hensyn til Socrates*, hvor han gj\u00f8r bruk av den \u00abindirekte meddelelse\u00bb, det vil si den blanding av begrepsanalyse og billedspr\u00e5k, som ogs\u00e5 kjennetegner det senere forfatterskapet, og som b\u00e5de beskriver og praktiserer ironien. Deretter reiste han til Jylland p\u00e5 en slags pilegrimsreise til sin fars barndomsomr\u00e5de ved Ringk\u00f8bing. Etter hjemkomsten forlovet han seg med Regine Olsen (1822\u20131904). Etter kort tid begynte han \u00e5 gruble over forholdet: Kunne han gj\u00f8re henne lykkelig, var det forsvarlig \u00e5 innvie henne i hans og slektens dype hemmeligheter, kunne hun forst\u00e5 dem? Kierkegaard besluttet til sist \u00e5 oppl\u00f8se forholdet, men det lykkes ikke \u00e5 f\u00e5 henne til \u00e5 bryte, selv om han pr\u00f8vde \u00e5 unng\u00e5 at hun stod som den vrakede. Forlovelsen ble oppl\u00f8st et \u00e5r senere, den 11. august 1841, men den fikk dyptg\u00e5ende betydning for det forfatterskapet han innledet i februar 1843.\n\nRegine Olsen giftet seg senere med Johan Frederik Schlegel, som ble guvern\u00f8r for Dansk Vestindia i 1855.\n\n### Forfatterskapets f\u00f8rste del (1843-46)\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nF\u00f8rste del av Kierkegaards forfatterskap best\u00e5r av *Enten - Eller* og *To oppbyggelige Taler*, som begge er fra 1843. I *Enten \u2013 Eller*, som betraktes som et av hovedverkene, oppstilles to forskjellige livsanskuelser eller \u00abstadier\u00bb, den estetiske og den etiske, som tar hver sin halvdel av boken, henholdsvis \u00abAs papirer\u00bb og \u00abBs papirer\u00bb. F\u00f8rste del inneholder blant annet de ber\u00f8mte \u00abDiapsalmata\u00bb (str\u00f8tanker) og avhandlingen om Mozarts \u00abDon Juan\u00bb. Den estetiske livsholdningen beskrives mest tydelig i \u00abVexeldriften\u00bb: Livet fordrer avveksling fra \u00f8yeblikk til \u00f8yeblikk, og i hvert \u00f8yeblikk skal opplevelsen v\u00e6re intenst sant. men nettopp derved blir det ingen sammenheng i tilv\u00e6relsen, og estetikeren blir derfor evig s\u00f8kende og desperat. \u00abForf\u00f8rerens Dagbog\u00bb slutter i f\u00f8rste del av med en beskrivelse av et forf\u00f8relsesforl\u00f8p, som avsl\u00f8rer det demoniske og fortvilende i en rent estetisk livspraksis midt i sanselighetens s\u00f8dme. Bokens annen del rommer brev fra etikeren, assessor Vilhelm til A. Han fastholder at det kommer an p\u00e5 \u00e5 velge seg selv i sin evige gyldighet, men ogs\u00e5 at evighetens rikdom og daglilivets sm\u00e5ting m\u00e5 g\u00e5 opp i harmonisk enhet. Utveien av den fortvilelse, som den estetiske livsf\u00f8relse f\u00f8rer til, er det etiske valg. Det er en avgj\u00f8relse hvor man ikke bare velger mellom det gode og det onde, men hvor dette valget ogs\u00e5 skal v\u00e6re omdreiningspunktet i ens liv. Det etiske valg f\u00f8rer til at man m\u00e5 \u00abvelge seg selv\u00bb: P\u00e5ta seg ansvaret for, hva man selv gj\u00f8r, overta seg selv som den man er, og overta den livshistorien som har dannet en. Det beste eksemplet p\u00e5 en s\u00e5dan etisk livsf\u00f8relse finnes i ekteskapet. Boken slutter med en preken, som dreier seg om at vi alltid har urett overfor Gud. Det peker frem mot et ikke beskrevet tredje stadium, nemlig det religi\u00f8se. \u00abEnten \u2013 Eller\u00bb er utgitt under pseudonymet Victor Eremita (\u00abDen seirende eneboer\u00bb).\n\nDer hvor etikeren Vilhelm hadde talt for det livsprosjektet at et menneske kan \u00aberhverve seg selv\u00bb ved \u00e5 st\u00e5 inne for sitt eget liv, viser Kierkegaard i de senere verkene det problematiske ved nettopp den samme oppfattelsen. I *Frygt og B\u00e6ven* fra 1843 kretser forfatteren, n\u00e5 under pseudonymet Johannes de Silentio (Johannes av Tausheten), om Abraham som troens far. Tro vil her si tro p\u00e5 at for Gud er alt mulig. Abraham tror at Gud vil gi ham Isak igjen, Isak, som han henger ved med hele sitt liv, og som han p\u00e5 Guds befaling gir avkall p\u00e5. If\u00f8lge Johannes de Silentio setter troen den enkelte ut over det etiske og dermed utenfor spr\u00e5kets fellesskap med andre. Idet troen setter den enkelte utover det allmenne etiske felt, kan det ikke gis en rasjonell begrunnelse for Abrahams valg: \u00e5 drepe Isak. Men da det nettopp er troen som suspenderer det etiske, skriver Kierkegaard om den teleologiske (dvs. form\u00e5lsbestemte) suspensjon (alts\u00e5: tilsidesettelse) av det etiske.\n\nSkriftet *Gjentagelsen* utkom samme dag som *Frygt og B\u00e6ven*. Her stiller Kierkegaard sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved om gjentagelse kan la seg gj\u00f8re. Svaret er at sann gjentagelse i bunn og grunn er en religi\u00f8s begivenhet: den inntreffer, n\u00e5r troen gir \u00e9n det liv tilbake som var tapt.\n\nKierkegaard fortsatte arbeidet med \u00e5 unders\u00f8ke den etiske livsholdning i boken *Begrebet Angest*, som utkom i 1844. Her hevder pseudonymet Vigilius Haufniensis (Den k\u00f8benhavnske nattevakt) at den naive etikken kommer til kort overfor synden. Til gjengjeld kan man n\u00e5 frem til en mer holdbar etikk n\u00e5r man fastholder den etiske livsstil midt i syndens virkelighet. *Begrepet Angest* viser at hvert menneske er et jeg, og som f\u00f8rst er riktig menneskelig n\u00e5r det p\u00e5tar seg oppgaven \u00e5 bli seg selv. Boken beskriver hvordan denne oppgaven mislykkes, n\u00e5r \u00abden enkelte\u00bb gj\u00f8r seg selv ufri, ikke bare i angst for det onde, men ogs\u00e5 i angst for det gode. Angsten er en tilstand av tiltrekning og avsky, som utl\u00f8ses i et sprang, som f\u00f8rer en bort fra valget. Det er det egentlige syndefall: at mennesket frasier seg muligheten for det gode og lar seg synke inn i en plaget innesluttethet.\n\n\n\nKierkegaards manuskript til Philosophiske Smuler\n\nFire dager f\u00f8r *Begrebet Angest* utkom *Philosophiske Smuler*. Her fors\u00f8ker pseudonymet Johannes Climacus \u00e5 avklare hva det egentlig kristelige er. Han viser hvordan Sokrates' metode forutsetter at enhver rommer den sannhet som det dreier seg om \u00e5 finne. Motsatt gjelder den oppfattelsen at mennesket havner i usannhet ved egen skyld, og at man bare kan rykke seg ut av usannheten ved Guds hjelp. Derfor er det et troens paradoks at den kristne Gud, den evige, har underkastet seg menneskens vilk\u00e5r: f\u00f8dsel, lidelse og d\u00f8d.\n\n*Stadier paa Livets Vei* utkom i 1845, tilsynelatende utgitt av Hilarius (den oppmuntrende) Bokbinder. Her bearbeides problemstillingen fra *Enten \u2013 Eller* gjennom en rekke situasjoner. F\u00f8rst f\u00e5r estetikerne ordet under et drikkelag. S\u00e5 f\u00f8rer assessor Vilhelm atter et forsvar for det opph\u00f8yde i det borgerlige ekteskap. Endelig behandles det religi\u00f8se stadiet ved en diskusjon av psykologien bak en brutt forlovelse.\n\nJohannes Climacus kommer til orde igjen i *Afsluttende uvidenskabelig Efterskrift* fra 1846. Han presterer et etterskrift p\u00e5 600 sider til sine 100 sider *Philosophiske Smuler*. Etterskriftet rommer et skarpt oppgj\u00f8r med Grundtvig og Hegel, og det hevder at det ikke kan gis noe system for tilv\u00e6relsen, fordi menneskets eksistens er i konstant bevegelse. Climacus sl\u00e5r fast at man ikke vilk\u00e5rlig kan velge sin egen sannhet, men at sannheten skal tilegnes gjennom et lidenskapelig valg. P\u00e5 den andre siden kan man ikke av egen kraft finne en sannhet som utpekes av \u00e9n som st\u00e5r utenfor. I siste instans dreier sannheten seg alts\u00e5 ikke om et statisk \u00abhva\u00bb, men om et dynamisk hvordan.\n\nEtter dette mente Kierkegaard tydeligvis \u00e5 ha sagt hva som skulle sies, og han var innstilt p\u00e5 \u00e5 s\u00f8ke et presteembete. Det ble imidlertid kullkastet av hans strid med humorbladet *Corsaren*. Bladets vedvarende nedsetting av Kierkegaard \u00f8dela hans gode forhold til den \u00abmenige mann\u00bb, og det fremkalte ogs\u00e5 en tilspissing i hans personlige forst\u00e5else av lidelse, martyrium og Kristi etterf\u00f8lgelse, s\u00e5 de kom til \u00e5 fremst\u00e5 for ham som kjennetegn p\u00e5 ekte kristendom. Denne vendingen sees tydelig i flere av de skriftene som utkom mellom 1847 og 1851.\n\n\n\nKierkegaards manuskript til *Sygdommen til D\u00f8den*\n\n*Kjerlighedens Gjerninger* fra 1847 er en unders\u00f8kelse av nesterkj\u00e6rligheten, og hvordan den kj\u00e6rlighet som Kristus har \u00e5penbart, kan finne uttrykk i hver enkelt handling. Beskrivelsen er ironisk, det vil si at den mest dreier seg om kj\u00e6rlighetens motsetninger: mistro, misunnelse, hovmod og d\u00f8mmesyke. Den samme fremgangsm\u00e5ten brukes b\u00e5de i \u00abChristelige Taler\u00bb fra 1848, hvor eksemplene hentes fra de forskjellige formene for bekymring, og i Kierkegaards andre hovedverk *Sygdommen til D\u00f8den* (1849). Her dukker et nytt pseudonym opp, den kristne Anti-Climacus. Han bearbeider p\u00e5 ny emnet fra *Begrebet Angest*, som gir Kierkegaard muligheten til \u00e5 formulere sitt menneskesyn: Mennesket er en syntese, et dialektisk forhold mellom motstridende sider, henvist til b\u00e5de livets hverdag og evigheten, spent ut mellom n\u00f8dvendighet og mulighet. Samtidig lever mennesket ogs\u00e5 under det vilk\u00e5ret at det m\u00e5 forholde seg til seg selv \u2013 som d\u00f8delig og evig, som n\u00f8dvendighet og mulighet. Igjen lar Kierkegaard sitt pseudonym, her Anti-Climacus, behandle stoffet p\u00e5 en negativ m\u00e5te. Han gjennomg\u00e5r alle de skikkelsene som fortvilelsen kan ha, men lar det munne ut i en forst\u00e5else av fortvilelse som det at man ikke vil v\u00e6re seg selv. Denne analysen f\u00f8rer ham frem til \u00e5 gjenfremsette l\u00e6ren om synden.\n\nKierkegaard n\u00e6rmet seg hele tiden kjernen i sitt budskap, og i \u00abInd\u00f8velse i Christendom\u00bb fra 1850 fremhever han troens betingelse: \u00e5 tre i Jesu fotspor. Etterp\u00e5 beskriver han \u00abforargelsen\u00bb, det vil si erkjennelsen av hva det inneb\u00e6rer av personlig lidelse \u00e5 v\u00e6re kristen. Det f\u00f8rer frem mot det enten-eller som er kravet i troen. S\u00e5 fremheves Kristus som forbilde og etterf\u00f8lgelsen av ham som den sanne formen for kristendom. Men n\u00e5r forbildet levde og d\u00f8de i fornedrelse og under forakt og h\u00e5n, vil den kristne ogs\u00e5 komme til \u00e5 lide for sin tro. Kierkegaard g\u00e5r riktignok ikke s\u00e5 langt som \u00e5 kreve at man skal bli martyr for sannheten. Det har bare Gud og en apostel rett til, men kristendommens krav m\u00e5 stilles klart frem. Det f\u00f8rer Anti-Climacus til \u00e5 foreta et skarpt skille mellom den triumferende, etablerte kirke, og den ekte, kjempende kirken. Det foregriper det senere angrepet p\u00e5 den etablerte, danske kirken, som man ellers ofte betrakter som noe l\u00f8srevet i forhold til forfatterskapet.\n\nIgjen ser det ut til at Kierkegaard hadde tenkt seg \u00e5 avslutte sitt forfatterskap. I 1848\u201349 skrev han *Synspunktet for min Forfatter-Virksomhed*, som f\u00f8rst ble utgitt etter hans d\u00f8d i 1859. Det samme gjelder *D\u00f8mmer selv\\!*, som f\u00f8rst ble trykt i 1876. I 1851 utgav han *Til Selvpr\u00f8velse, Samtiden anbefalet*, hvoretter han trakk seg tilbake fra den litter\u00e6re offentlighet.\n\n### Kirkestormen (1855)\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKierkegaard br\u00f8t sin taushet etter nesten fire \u00e5r, da professor H.L. Martensen i 1854 under bisettelsen av biskop J.P. Mynster kalte den avd\u00f8de et \u00absannhetsvitne\u00bb. Den 18. desember 1854 inneholdt *F\u00e6drelandet* en artikkel av Kierkegaard: \u00abVar Biskop Mynster et sannhetsvitne, et av de rette sannhetsvitner \u2013 er dette sannhet?\u00bb Det ble innledningen til kirkekampen, eller kirkestormen i 1855, hvor Kierkegaard polemiserte voldsomt og sarkastisk imot kirken og dens presteskap, f\u00f8rst i avisartikler og deretter i sitt eget flyveblad *\u00d8ieblikket*. Midt under denne kampen falt han bevisstl\u00f8s om p\u00e5 gaten, og etter noen ukers sykeleie d\u00f8de han etter \u00e5 ha uttalt at han kun hadde krevet redelighet.\n\n\n\nS\u00f8ren Kierkegaards grav p\u00e5 Assistens Kirkeg\u00e5rd\n\nS\u00f8ren Kierkegaard ble begravet p\u00e5 Frue Kirke. Kirken var fylt med mange mennesker, flere m\u00e5tte st\u00e5 ute p\u00e5 gaten. Representanter for kirken, universitetet eller litteraturen var det ikke mange av. Stiftsprost E.C. Tryde forestod kirkehandlingen. Deretter talte broren, Peter Christian, p\u00e5 familiens vegne.\n\nEtter h\u00f8ytideligheten ble kisten f\u00f8rt til Assistens Kirkeg\u00e5rd. Et stort f\u00f8lge gikk med. Etter jordp\u00e5kastelsen tr\u00e5dte Henrik Lund frem. Han var S\u00f8ren Kierkegaards nev\u00f8 (eldste s\u00f8nn av s\u00f8steren Nicoline). Av H. Lunds tale fremgikk det at onkelen hadde v\u00e6rt kirkens ivrigste motstander, og at man med den kirkelige begravelsen hadde ranet ham etter d\u00f8den. Henrik Lund f\u00f8lte at kirken som Kirkegaard i den grad hadde tatt avstand fra og gjort til latter, n\u00e5 valgte \u00e5 ta ham til seg, og dermed ikke utviste respekt. Etter nev\u00f8ens mening var onkelen nettopp imot den \u00aboffisielle kristendoms\u00bb gudsdyrkelse.\n\nStiftprost Tryde forlangte en unnskyldning fra H. Lund, hvilket han fikk. Herutover fikk han ham id\u00f8mt en bot p\u00e5 100 riksdaler.\n\n## Stadier p\u00e5 livets vei\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKierkegaards eksistensfilosofi kretset omkring menneskets forskjellige \u00abstadier p\u00e5 livets vei\u00bb. De blir behandlet i flere forskjellige verker, men det kan gis en samlet oversikt:\n\n - **Spissborgeren**. Kierkegaard mener at mennesket adskiller seg fra dyrene og plantene ved \u00e5 ha et *selv* \u2013 alts\u00e5 en bevissthet, en \u00e5nd. Denne bevisstheten har muligheten til \u00e5 *forholde* seg til seg selv, men det gj\u00f8r spissborgeren ikke. Denne personen har enda ikke sett seg selv, og lever derfor i likegyldig konformitet og vane.\n - **Estetikeren**. P\u00e5 et tidspunkt tvinges spissborgeren \u00e5 forholde seg til sitt eget selv, men vil med det samme fors\u00f8ke \u00e5 flykte fra sin egen eksistens, for eksempel ved forbruk og \u00f8dselhet.\n - Mellomstadiet: **Ironi** eller **Ironikeren**. N\u00e5r estetikeren fors\u00f8ker \u00e5 akseptere sin egen eksistens, vil han i f\u00f8rste omgang distansere seg selv med ironi. En ironiker som med tiden blir fortrolig med selvet, vil ta spranget mot \u00e5 bli:\n - **Etikeren**. Dette stadiet er det egentlig \u00e6rlige og ansvarlige punktet, hvor personen er tr\u00e5dt i eksistens og ikke fornekter sitt eget selv. Men etikeren vil mangle mening i tilv\u00e6relsen og vil bli grepet av en eksistensiell angst.\n - Mellomstadiet: **Humor**.\n - **Det religi\u00f8se stadium**. Dette er Kierkegaards siste stadium, som er oppdelt i to former:\n\n*Religi\u00f8sitet A*. Dette er den konforme og ukrevende religi\u00f8siteten, hvor personen trofast g\u00e5r i kirken, ber sin aftensb\u00f8nn \u2013 men mer av rutine enn egentlig eget valg. If\u00f8lge Kierkegaard er denne formen for religi\u00f8sitet ikke akseptabel, da man ikke tar stilling selv, men snarere blir styrt av religionen som institusjon (jfr. Kierkegaards kritikk av folkekirken).\n\n*Religi\u00f8sitet B*. Den lidenskapelige og \u00e5ndelig krevende troen er det ultimative stadie, hvor personen innser det paradoksale og absurde i det kristne gudsbegrepet: Gud f\u00f8des som menneske, for \u00e5 d\u00f8 p\u00e5 korset og oppst\u00e5 igjen, s\u00e5 menneskeheten frelses for dens synder.\n\n\n\nStatue i haven foran det Kgl. Bibliotek. Skulpturen er utf\u00f8rt av Louis Hasselriis.\n\nIndividualismen, den inderlige subjektivitet, den enkelte revet ut av milj\u00f8et og stilt overfor Gud, det er hva Kierkegaards forfatterskap dreide seg om. Det kan sies \u00e5 betegne en kulminasjon innenfor protestantismen: lenger kan man ikke komme i et personlig gudsforhold. Han har navnlig f\u00e5tt betydning for den eksistenstenkning som slo igjennom i Tyskland i 1920-\u00e5rene, og som fikk mange tilhengere i Frankrike etter 2. verdenskrig. Den seneste tids interesse for Kierkegaard har s\u00e6rlig fremhevet den litter\u00e6re og den tematiske mangfoldigheten og elegansen i forfatterskapet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18f80918-93e2-4d2a-ab19-09878f11b3c5"} +{"url": "http://amrama.blogspot.com/2012/11/innsikt-og-forstaelse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00338.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:23Z", "text": "Som tittelen sier - en blogg om alt og ingenting - dvs det som r\u00f8rer seg oppi hodet mitt...\n\n## fredag 16. november 2012\n\n### Innsikt og forst\u00e5else...\n\nJeg blir sint, lei meg, frustrert... Som assistent p\u00e5 ungdomsskole, for elever som p\u00e5 forskjellig vis ikke har det s\u00e5 bra, opplever jeg daglig rett og slett liten forst\u00e5else for elevenes situasjon blant en del av l\u00e6rerne\\! Og liker rett og slett ikke det jeg ser/h\u00f8rer... \nM\u00e5 likevel bare si at jeg ser MYE bra, som jeg er imponert over...og som dessverre ikke kom min datter til gode den gang hun strevde p\u00e5 skolen\\! S\u00e5 denne skolen har tross alt kommet langt, takk for det... \nProblemet er heller enkeltpersoners manglende innsikt og forst\u00e5else... Jeg kan og vil ikke gi noen eksempler her, b\u00e5de pga taushetsplikt, og evt gjenkjennelighet i en liten by...men stiller sp\u00f8rsm\u00e5l sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor mye psykologi en har p\u00e5 l\u00e6rerutdanninga? For noe av det jeg bl.a s\u00e5/h\u00f8rte i g\u00e5r gjorde at jeg faktisk hadde lyst til \u00e5 grine etter jobb i g\u00e5r, og blir daglig satt helt ut, ute av stand til \u00e5 si noe som helst... \n \nKunne ha skrevet masse om dette, men lar det bli med dette hjertesukket i dag...\n\nRandi M\u00e5len kl. \n\n17:02 \n\n#### 2 kommentarer:\n1. \n \n Eva Cathrin28. november 2012 kl. 21:34\n \n jepp...du sier det meste\\!\n \n 1. \n \n Randi M\u00e5len28. november 2012 kl. 21:40\n \n Tja...det meste...skulle nok skrevet MYE mer...Men f\u00e5r ta det en anna gang\\!\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1023d729-897b-4f3a-8f00-e608038ea63e"} +{"url": "http://mosshistorielag.org/artikler-samla-fra-strandsittaren/614-mord-og-henrettelser-i-moss", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00068.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:15:12Z", "text": "## Mord og henrettelser i Moss\n\n Publisert 01. mai 2016\n\nMORD OG HENRETTELSER I MOSS\n\nav Ole Peder Kjeldstadli\n\nTrodde du pinefulle henrettelser var forbeholdt regimer under fjerne himmelstr\u00f8k? Tenk om igjen. Ogs\u00e5 i Norge ble folk henrettet - ofte til offentlig underholdning. Torgrim S\u00f8rnes skriver i boka \u00abM\u00f8rkets gjerninger\u00bb at i de 11 \u00e5rene fra 1772 til 1783 ble 31 mennesker henrettet i Norge. To av henrettelsene fant sted i Moss. Etter dette kjenner vi til ytterligere 2 henrettelser i Moss, den siste fant sted i 1817.\n\nPostraneren Brede Nord\n\nVi fortalte i Strandsitteren nummer 1 2014 om postraneren Brede Nord som ble halshugget og dertil ble lagt p\u00e5 steile og hjul. Skarpretter var Anton L\u00e6del. Stedet har siden blitt hetende Retterstedet.\n\n\n\nChristian IVs Norske Lov\n\nFram til Norge fikk ny kriminallov i 1842, gjaldt Christian IVs Norske Lov fra 1687. Den var ikke n\u00e5dig. Loven erstattet Christian IVs Norske Lov fra 1604, som i det store og hele var basert p\u00e5 oversettelse av det norske middelalder-lovverket. Loven ble ikke erstattet f\u00f8r kriminalloven av 1842. Forbrytelser beg\u00e5tt f\u00f8r kriminalloven tredde i kraft ble straffet etter Christian V's lov. Loven beskriver 49 m\u00e5ter \u00e5 henrette p\u00e5.\n\n\n\nP\u00e5 1700-tallet mente man Gud krevde d\u00f8dsstraff for mord. Som en del av d\u00f8dsstraffen skulle morderen stilles p\u00e5 et stort hjul \u2013 \u00abhjul og steile\u00bb. P\u00e5 tresnittet er en forbryter blitt lagt levende p\u00e5 hjul og steile. Forordningene kunne v\u00e6re ganske detaljerte. I det f\u00f8lgende kommer noen eksempler. Etter reformasjonen var det d\u00f8dsstraff med halshugging for \u00e5 v\u00e6re jesuitt, munk eller romerskkatolsk prest.\n\n\n\nOm noen satte fram blasfemiske utsagn kunne det straffes med at tungen ble sk\u00e5ret ut, s\u00e5 skulle h\u00e5nden hogges av, deretter hodet og endelig skulle begge legges p\u00e5 stake. \u00c5 selge seg til Satan ble straffet med \u00e5 brennes levende, heksebrenning.\n\nBarnedrap ble straffet med halshogging og hodet p\u00e5 stake. Landeveisr\u00f8veri med mord ble straffet med halshogging, steile og hjul. Gift kvinne/manns bortl\u00f8ping med annen ble straffet med henrettelse for begge. Skogfinner som streifet rundt ble ogs\u00e5 henrettet.\n\n\n\nHenrettelsene ble utf\u00f8rt offentlig med et stort publikum. Opptil 5 000 personer kunne overv\u00e6re en henrettelse. En morder ligger her med hodet p\u00e5 blokken og presten leser \u00abFaderv\u00e5r\u00bb. Hodet skulle v\u00e6re av f\u00f8r \u00abAmen\u00bb var sagt.\n\nMordet p\u00e5 Sakseb\u00f8l\n\nNatten mellom den 31. desember 1808 og den 1. januar 1809 drepte Peter Westerstr\u00f6m de fire innbyggerne p\u00e5 skysstasjonen Sakseb\u00f8l i Hob\u00f8l. De myrdede var skysskafferen Johannes Jensen og hans tre tjenere Lars Arvesen, Jens Svensen og Karen Olsdatter. Mordv\u00e5penet var en \u00f8ks han hadde tatt med til det form\u00e5let. Motivet var penger: skyssskafferens pengeskrin var brutt opp og huset plyndret for verdigjenstander. Westerstr\u00f8m fikk med seg 20 riksdaler, noen s\u00f8lvskjeer, kl\u00e6r, st\u00f8vler og en pipe. Etter forbrytelsen fors\u00f8kte han \u00e5 flykte til fots til Sverige, men ble hindret av uv\u00e6r.\n\n\n\nDet ble nedsatt en kommisjon for \u00e5 etterforske saken, best\u00e5ende av sorenskriver i Follo Christian Magnus Falsen, byfogd i Christiania Jacob Wulfsberg, oberstl\u00f8ytnant Hans Jacob von Scheel og sorenskriver i Moss Ove Hiorth. En bel\u00f8nning p\u00e5 1000 riksdaler ble utlovet, og Wester-str\u00f6ms venner anga ham etter \u00e5 ha sett tyvegodset.\n\nPeter Westerstr\u00f6m ble arrestert mandag 6. februar 1809 mistenkt for \u00e5 ha myrdet 4 personer. Han ble fremstilt for kommisjonen og han tilsto mordene etter noen fors\u00f8k p\u00e5 benektelse.\n\nWesterstr\u00f6m fors\u00f8kte f\u00f8rst \u00e5 angi at motivet var depresjon og at han han \u00f8nsket \u00e5 beg\u00e5 selvmord, men han ville at staten skulle halshugge ham. Bakgrunnen til et slikt argument m\u00e5 ses imot gjeldende rett p\u00e5 den tiden, og at han dermed kunne f\u00e5 en mildere dom. Selvmordsfors\u00f8k ble straffet med fengsel p\u00e5 livstid, pisking og brennemerking, \u00e5rlig offentlig pisking og ydmykelse. Etter at personen var avg\u00e5tt ved en naturlig d\u00f8d, ble kroppen halshogd og lagt p\u00e5 steile og hjul.\u00a0F\u00f8r 1842 forb\u00f8d loven at en person som \u00abhar myrt sig selv med Villie\u00bb, kunne gravlegges p\u00e5 kirkeg\u00e5rden. Loven sa imidlertid ingenting om hvor man skulle gj\u00f8re av den d\u00f8de. Forordning av 18. desember 1767 gjaldt den som var \u00abkjed af Livet\u00bb, men ikke klarte \u00e5 beg\u00e5 selvmord, og i stedet ved \u00e5 beg\u00e5 et ellers motivl\u00f8st mord ble d\u00f8dsd\u00f8mt og overlot dermed saken til skarpretteren.\n\nPeter Westerstr\u00f6m forlot ogs\u00e5 dette standpunktet, og hevdet at han ville g\u00e5 inn i historien som en stor forbryter og at dette var \u00e5rsaken til at han myrdet s\u00e5 mange. Enda en forklaring var at han ville hevne seg p\u00e5 skyss-skafferen fordi denne hadde forpurret hans forlovelse.\n\nWesterstr\u00f6m var s\u00f8nn av klokkeren Jonas Westerstr\u00f6m i Ljungby. Faren d\u00f8de da gutten var \u00e5tte \u00e5r gammel, og Peter ble sendt til morens bror. Etter en periode som tjener kom han i l\u00e6re hos en skredder, men fullf\u00f8rte ikke noen mesterutdanning innen yrket. Han skal ha fors\u00f8kt \u00e5 etablere seg med en fabrikk som laget silkevatt av bomull, men dette lyktes ikke.\n\nDet er noe usikkerhet omkring dette, da Westerstr\u00f6m selv er eneste kilde. P\u00e5 grunn av Krigen mot Sverige 1808\u20131809 kunne man ikke kontrollere opplysningene i Sverige under rettssaken mot Westerstr\u00f6m.\n\nHan skal, fortsatt etter eget utsagn, ha flyttet til Norge for \u00e5 unng\u00e5 gjeldsfengsel. Et ubekreftet rykte ville derimot senere ha det til at han hadde flyktet etter \u00e5 ha myrdet og plyndret sin siste arbeidsgiver, generall\u00f8ytnant Pehr Ulrik Lilljehorn. Han slo seg ned som skredder i Moss, hvor det p\u00e5 den tiden var et betydelig svensk innvandrermilj\u00f8. Med Moss som base reiste han rundt p\u00e5 bondeg\u00e5rdene i n\u00e6rheten for \u00e5 ut\u00f8ve sitt yrke der.\n\n\n\nWesterstr\u00f6m ble av kommisjonen d\u00f8mt til \u00e5 knipes fem ganger med gl\u00f8dende tenger av skarpretteren; deretter skulle han f\u00e5 h\u00f8yre h\u00e5nd avhugget og til slutt hodet. Deretter skulle hodet, h\u00e5nden og kroppen settes p\u00e5 steile og hjul. Denne straffen var tiltenkt brukt ved grove mord, n\u00e5r den vanlige halshuggingsstraffen om overlagt drap ikke var nok.\n\nI august 1809 ble denne dommen omgjort i over-kriminalretten. Westerstr\u00f6m ble ogs\u00e5 der d\u00f8mt, men n\u00e5 kun med tillegg av Forordningen av 6. februar 1694 som anga at hans formue skulle inndras. Knipingen med gl\u00f8dende tenger og avhuggingen av h\u00e5nden bortfalt, steile og hjul likes\u00e5. Westerstr\u00f6m skulle bare halshugges med \u00f8ks, og hodet skulle settes p\u00e5 en stake.\n\nDen 23. september 1809 stadfestet kong Frederik VI overkriminalrettens dom.\n\nDen 27. oktober 1809 ble Westerstr\u00f6m henrettet foran fengslet p\u00e5 Moss. Sammen med ham p\u00e5 skafottet var hans sjeles\u00f8rger Niels Wulfsberg. Skarpretteren var Anton L\u00e6del. Etter 24 timer ble hodet tatt ned fra staken igjen og begravet sammen med legemet.\n\nDette var Anton L\u00e6dels femte forretning, eller skal heller si henrettelse. I 1803 halshogg han en i Vang i Valdre, og i 1805 ble en person i Norderhov p\u00e5 Ringerike halshugget og brent. I 1806 gikk turen til Kviteseid hvor en person ble halshugget og lagt p\u00e5 steile og hjul. Siste henrettelsen hans f\u00f8r den i Moss, var i Fredrikstad i det herrens \u00e5r 1807.\n\nAnton L\u00e6del rakk ytterligere 13 henrettelser f\u00f8r han ga sverdet og \u00f8ksa videre til sin s\u00f8nn Guttorm.\n\n\n\nRovmord\n\nEt par ti-\u00e5r tidligere ble Hans Pedersen hals-hugget i \u00e5ret 1787 med sverd for rovmord p\u00e5 Kristoffer Svenske. Skarpretter her var Franz Gott-schalck L\u00e6del. Han var far til Anton.\n\nBarnedrap\n\nI \u00e5ret 1776 ble Catharina Lindstr\u00f6m halshugget i Moss og hodet hennes ble satt p\u00e5 stake for \u00e5 ha drept et nyf\u00f8dt guttebarn. Skarpretter var Franz Gottschalck L\u00e6del.\n\nSosietetsmord i Moss, henrettelse i Fredrikstad\n\nNils Johan Ringdal skriver i Moss bys historie om mord i sosieteten. Han forteller om br\u00f8drene Hansen som kom til byen og gjorde karriere.\n\nAndreas Hansen (1711\u201390) var jurist og lag-mann og ble gift med en av fogd i Moss, Ons\u00f8y og Tune, senere generalveimester Henrik Arnoldus Thaulows mange d\u00f8tre, Anne Thaulow (1725\u201398).\n\nBroren Jan var trelasthandler, og det var naturlig at en av Thaulows s\u00f8nner, Niels, gikk inn i trelastbransjen sammen med Jan Hansen.\n\nEn m\u00f8rk oktober natt i 1753 hadde Niels v\u00e6rt hos sin svoger David Chrystie. Her ble det samtalt og det kom frem at Niels og Jan hadde kranglet i Fredrikstad. Denne natten virret Jan ute i natten og ventet p\u00e5 Niels mens han \u00ablurede efter ud\u00e6diske Misggjerning\u00bb. Kort fortalt drepte Jan Hansen sin handelspartner med en dolk denne natten, og i retten kom det fram at dette var et vel overveid mord, og Jan Hansen ble d\u00f8mt til d\u00f8den.\n\nOg siden dette var et vel overveid mord, skulle d\u00f8dsstraffen settes ut i livet p\u00e5 den mest fryktinngytende m\u00e5ten for \u00e5 sette et \u00abafskyelig Exempel\u00bb. Han skulle f\u00f8rst knipes med gl\u00f8dende tenger p\u00e5 selve mordstedet slik skikk og bruk var. Siden skulle h\u00e5nden hugges av, deretter hodet. B\u00e5de hode og h\u00e5nd skulle s\u00e5 settes p\u00e5 stake. Skarpretter var Franz Gotschalck.\n\nStraffen ble imidlertid ikke iverksatt i Moss. Skandalen var mer enn stor nok som den var. Halve Moss var i slekt b\u00e5de med morderen og den myrdede. Derfor skjedde eksekusjonen i Fredrikstad halvannet \u00e5r senere. Amnestyaktivist og blogger Jon Trana sier at henrettelse var en offentlig aff\u00e6re i Fredrikstad, der mennesker m\u00f8tte tidlig opp i kulden for \u00e5 f\u00e5 med seg halshuggingen. Det er derfor grunn til \u00e5 mene at flere tusen tilskuere fikk med seg begivenheten, som det jo var den gang. Henrettelsen var ren underholdning, b\u00e5de for menn, kvinner og barn, sl\u00e5r Trana fast.\n\nAndreas Hansen gjorde mange forgjeves fors\u00f8k i K\u00f8benhavn p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 brorens dom endret. Denne hendelsen skal v\u00e6re \u00e5rsak til at Andreas Hansens barn senere tok navnet Thaulow etter moren. Store norske leksikon sier at Anne Thaulow ble mor til en kognatisk gren som tok navnet Thaulow. Andreas og Anne hadde ti barn.\n\nSkarpretterfamilien\n\nEn skarpretter var en person som fullbyrdet d\u00f8dsdommer med \u00f8ks og sverd som arbeids-redskap. Skarpretter var et yrke som gikk i arv.\n\nAugust Anton L\u00e6del var f\u00f8dt i Danmark og opprinnelig skarpretter p\u00e5 Bornholm. Han kom til Norge i 1733 og ble ansatt som milit\u00e6r skarpretter for hele landet. Da han ogs\u00e5 overtok de sivile eksekusjonene, fikk han i tillegg en fast gasje p\u00e5 58 riksdaler fra Kristiania by og 42 riksdaler fra de andre byene p\u00e5 \u00d8stlandet. Dette ga ham en grunnl\u00f8nn p\u00e5 i alt 200 riksdaler \u00e5rlig pluss betaling for hver eksekusjon, fri skyss og diett. August Anton L\u00e6del d\u00f8de 13. februar 1749, 48 \u00e5r gammel.\n\nS\u00f8nnen Franz Gotschalck overtok da stillingen som skarpretter. Hans s\u00f8nn Anton L\u00e6del fikk borgerbrev som snekkermester i Christiania i 1786. Men etter farens d\u00f8d i 1799, ble han beskikket som skarpretter for Akershus stift, i tillegg til at han ble milit\u00e6r skarpretter. I folketellingen 1801 for Christiania er han f\u00f8rt inn som snekkermester og skarpretter.\n\nDa Anton L\u00e6del d\u00f8de i 1837, hadde s\u00f8nnen, Guttorm Anton L\u00e6del, allerede overtatt arbeidet som skarpretter. Guttorm L\u00e6del d\u00f8de i 1846, som den fjerde og siste L\u00e6del med samme yrke.\n\nEtter henrettelsen av masse-morderen Nils Narumseie i 1832, anmodet Anton L\u00e6del om avl\u00f8sning, en s\u00f8knad han skrev med s\u00e5 skjelvende h\u00e5nd at det er n\u00e6rliggende \u00e5 tenke p\u00e5 Parkinsons sykdom. Fire hogg hadde han brukt f\u00f8r hodet var av, og de siste slintrene m\u00e5tte han sage over med \u00f8ksen.\n\nP\u00e5 tross av sin s\u00f8knad m\u00e5tte han \u00e5ret etter stille som skarpretter i Odalen under henrettelsen av Christian Sand, som hadde drept tjenestejenten Karen Pedersdatter etter \u00e5 ha gjort henne gravid. Denne gang m\u00e5tte fem hogg til f\u00f8r hodet var av. Henrik Wergeland var blant de fremm\u00f8tte, og fors\u00f8kte \u00e5 sende hjem barna: \u00abDette er ikke noe for dere barna\\!\u00bb De svarte kontant: \u00abJa, men du da, som har g\u00e5tt helt fra Eidsvoll for \u00e5 se p\u00e5\\!\u00bb I Morgenbladet ble L\u00e6del etterp\u00e5 beskrevet som \u00abden f\u00f8r saa dygtige, men nu aldersstegne og skj\u00e6lvende Skarpretter\u00bb, og det ble da ogs\u00e5 den siste henrettelsen han foretok.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68606166-2640-4f49-9443-33b6f71ec2ef"} +{"url": "http://docplayer.me/848991-11-definisjoner-avgrensninger-og-kilder.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00616.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:30:37Z", "text": "\n\n\n\n\n5 Definisjoner, avgrensninger og kilder N\u00f8kkeltall om informasjonssamfunnet 2006 resulterer i et brudd i sysselsettingsberegningene og vanskeliggj\u00f8r sammenligning av sysselsettingstallene for 2003 og Opplysningene om sysselsettingens fordeling p\u00e5 kj\u00f8nn, alder og utdanning bygger p\u00e5 tall fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken i 4. kvartal Data for den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er basert p\u00e5 flere ulike registre, hvor det viktigste er Rikstrygdeverkets arbeidstakerregister. Statistikken omfatter b\u00e5de l\u00f8nnstakere og selvstendige, som har utf\u00f8rt arbeid av minst \u00e9n times varighet i referanseuka. L\u00f8nnsstatistikken bygger p\u00e5 opplysninger for et utvalg av virksomheter med til sammen heltidsansatte per 3. kvartal Det er ikke knyttet egen datainnsamling til l\u00f8nnsstatistikken for ansatte i IKT-sektoren. Statistikken er sammenstilt av opplysninger fra l\u00f8nnsstatistikken for ansatte i varehandel, industri, samferdsel og forretningsmessig tjenesteyting. M\u00e5nedsfortjeneste i alt er benyttet til \u00e5 belyse l\u00f8nnsniv\u00e5et i IKT-sektoren og andre n\u00e6ringsomr\u00e5der. Det omfatter utbetalt avtalt l\u00f8nn, uregelmessige tillegg og bonuser, provisjoner o.l. Overtidsgodtgj\u00f8relser er ikke medregnet i m\u00e5nedsfortjeneste i alt. Omsetningsstatistikken for \u00e5rene bygger p\u00e5 den generelle strukturstatistikken. Tallene for samlet \u00f8konomi og andre n\u00e6ringer er produksjon i basisverdi som er hentet fra nasjonalregnskapet. For IKT-varehandel er hele bruttoomsetningen regnet med. I nasjonalregnskapet trekkes verdien av innkj\u00f8pte handelsvarer ut og man regner bare avansen med i handelsn\u00e6ringens produksjon. Det er korrigert for dette n\u00e5r IKT-sektorens andel av den samlede omsetningen i \u00f8konomien er beregnet. All omsetning er regnet eksklusive merverdiavgift. For IKT-sektoren og innholdssektoren omfatter verdiskapningen bearbeidingsverdien til faktorpriser, og er hentet fra de \u00e5rlige strukturstatistikkene p\u00e5 de enkelte n\u00e6ringsomr\u00e5der. Samlet \u00f8konomi tilsvarer bruttonasjonalproduktet regnet i markedspris og er hentet fra nasjonalregnskapet. Verdiskapningen i de n\u00e6ringsomr\u00e5dene som IKT-sektoren sammenliknes med er hentet fra nasjonalregnskapet og er regnet som bruttoprodukt i basisverdi. De st\u00f8rrelsene som settes i forhold til hverandre er derfor ikke helt identiske, men dette vil ha liten betydning for sammenlikningene. Regnskapsstatistikken for informasjonssektoren bygger p\u00e5 de samme dataene som den generelle regnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyr\u00e5. Statistikken omfatter alle innsendingspliktige selskaper som har sendt inn sine regnskaper p\u00e5 det tidspunktet Statistisk sentralbyr\u00e5 innhenter data. Tallene for 2004 er forel\u00f8pige siden ikke alle innsendingspliktige selskaper har sendt inn sine regnskaper. P\u00e5 grunn av endringer i n\u00e6ringsstandarden er avgrensingen av IKT-varehandel endret fra og med Dette medf\u00f8rer et brudd i tidsseriene for IKT-varehandel, IKT-sektoren og Informasjonssektoren. De beregnede n\u00f8kkeltallene er imidlertid sammenlignbare over tid. Kapitlet om nyetableringer og konkurser bygger p\u00e5 SSBs statistikker over \u00e5pnede konkurser og nyetablerte foretak. Statistikken over konkurser omfatter b\u00e5de foretakskonkurser og personlige konkurser. Personlige konkurser fordeles bare p\u00e5 2-siffrede n\u00e6ringsgrupper. For Informasjonssektoren er personlige konkurser derfor regnet med bare for n\u00e6ringsgruppen IKT-konsulentvirksomhet. Med informasjon om alle personlige konkurser i IKT- 182\n\n\n\n12 N\u00f8kkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Definisjoner, avgrensninger og kilder SMS Forkortelse for Short Message Service. Tjeneste for korte tekstmeldinger som sendes mellom mobiltelefoner, h\u00e5ndholdte enheter og ogs\u00e5 fasttelefoner. Tilgjengelig i de fleste nettverk. Triple play Betegnelse p\u00e5 tjenestetilbud hvor brukeren f\u00e5r tilgang til TV-kanaler, Internett og telefoni over en og samme bredb\u00e5ndstilknytning. UMTS Forkortelse for Universal Mobile Telecommunications System, et tredje generasjons mobilkommunikasjonssystem (3G). I tillegg til \u00e5 overf\u00f8re tale og data gj\u00f8r UMTS det mulig \u00e5 sende og motta bilder, grafikk og video via mobiltelefon. VDSL Forkortelse for Very high speed Digital Subscriber Line. Overf\u00f8ringssystem i kobberaksessnettet som gir mulighet for overf\u00f8ring av sv\u00e6rt stor kapasitet, men med begrenset rekkevidde. WAP Forkortelse for Wireless Application Protocol. Tr\u00e5dl\u00f8s overf\u00f8ring av data via en protokoll. Kan for eksempel brukes til overf\u00f8ring av visse typer internettinnhold til mobiltelefoner. For \u00e5 benytte seg av WAP, m\u00e5 man ha et mobilabonnement eller kontantkort - i tillegg til \u00e5 ha en WAP-kompatibel mobiltelefon. WiMAX Forkortelse for Wireless Metropolitan Area Networks. Betegnelse p\u00e5 en ny generasjon tr\u00e5dl\u00f8se nettverk som har st\u00f8rre rekkevidde og kapasitet enn s\u00e5kalte WLAN (se dette). WLAN Forkortelse for Wireless Local Area Network ogs\u00e5 kalt tr\u00e5dl\u00f8st LAN. Betegnelse p\u00e5 tr\u00e5dl\u00f8se nettverk som gir mulighet for bredb\u00e5ndskommunikasjon over korte avstander, typisk innenfor en bygning eller avgrenset omr\u00e5de. xdsl Forkortelse for Digital Subscriber Line. Felles betegnelse p\u00e5 de ulike typene DSLbaserte bredb\u00e5ndsteknologier som gj\u00f8r det mulig \u00e5 \u00f8ke kapasiteten i kobberaksessnettet. Se ogs\u00e5 ADSL, SDSL og VDSL. Internett-referanse: Internett-m\u00e5linga SSBs unders\u00f8kelse Internett-m\u00e5linga er en fulltelling som gjennomf\u00f8res hvert kvartal. Statistikken ble f\u00f8rste gang publisert for 1. kvartal Fram til og med 3. kvartal 2006 var unders\u00f8kelsen begrenset bare til de foretakene som leverer Internett p\u00e5 kommersielt grunnlag til sluttbrukere, privatpersoner og bedrifter. Fra og med 4. kvartal 2006 omfattes ogs\u00e5 ikke-kommersielle leverand\u00f8rer. Endringen omfatter f\u00f8rst og fremst noen f\u00e5 kommuner som leverer Internett til egne innbyggere og bedrifter i kommunen. Deltakelse er obligatorisk for alle de aktuelle leverand\u00f8rene. Hovedinnholdet i unders\u00f8kelsen er antall bredb\u00e5ndsabonnement, dvs. overf\u00f8ringskapasitet ved nedlasting til abonnenten p\u00e5 over 128 kbps. Dette abonnementet kan brukes til ulike tjenester ved siden av Internett, som e-post eller IP-telefoni og kan leveres med mange ulike overf\u00f8ringsteknikker, som via telefonkabel, kabel-tv, fiber-kabel, radio-link, mobilnett eller satellitt. I Internettm\u00e5linga skilles det ikke mellom disse ulike teknologiene eller bruken av tilkoblingen til nettet. Internett-referanse: 189\n\n.\")\n\n14 N\u00f8kkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Definisjoner, avgrensninger og kilder kommuner svart p\u00e5 unders\u00f8kelsen for 2006, noe som gir en svarprosent p\u00e5 92,8. Alle fylkeskommuner har svart p\u00e5 unders\u00f8kelsen for Tall for Oslo inng\u00e5r kun i kommunetallene. Flere resultater er tilgjengelige p\u00e5 Statistisk sentralbyr\u00e5 sine Kostra-sider. Internett-referanser: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i staten I unders\u00f8kelsen om bruk av IKT i staten er sektorene stats- og trygdeforvaltningen, statens forretningsdrift, statlige l\u00e5neinstitusjoner, statsforetak (100 prosent eid av staten) samt Norges bank definert som staten. 601 foretak i SSB sitt Bedrifts- og foretaksregister var omfattet av denne definisjonen i 2006, hvorav 59 foretak fikk fritak fra innsending av ulike \u00e5rsaker. Av nettoutvalget p\u00e5 542 foretak svarte 92,1 prosent p\u00e5 unders\u00f8kelsen. Resultatene som er gjengitt i denne statistikken omhandler de foretakene som har oppgitt at de har beslutningsansvar p\u00e5 de omr\u00e5der som inng\u00e5r i unders\u00f8kelsen. Internett-referanse: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i husholdningene Unders\u00f8kelsen om husholdningenes og privatpersoners bruk av IKT er basert p\u00e5 et utvalg p\u00e5 2000 personer. Hovedm\u00e5lgruppen er den norske befolkningen fra og med 16 \u00e5r til og med 74 \u00e5r. Fra og med 2006 er ogs\u00e5 aldersgruppen 75 til 79 \u00e5r med i unders\u00f8kelsen. I denne rapporten er det bare tatt med tall for hovedm\u00e5lgruppen. Deltakelse i unders\u00f8kelsen er frivillig og svarprosenten er om lag 61 prosent. Den norske unders\u00f8kelsen er en del av et Europeisk samarbeid i regi av Eurostat, EUs statistiske kontor. Sammenligninger mellom disse landene og andre utenfor Europa er derfor lett tilgjengelig fra Eurostats sammenstilling av resultatene fra de enkelte landene. Internett-referanser: Forskning og utvikling Unders\u00f8kelsen over n\u00e6ringslivets forsknings- og utviklingsvirksomhet gjennomf\u00f8res vanligvis hvert annet \u00e5r av Statistisk sentralbyr\u00e5 p\u00e5 oppdrag fra Norges forskningsr\u00e5d. Unders\u00f8kelsen omfatter alle enheter i n\u00e6ringslivet med minst 50 sysselsatte. I tillegg er det med et utvalg av enheter med sysselsatte. Unders\u00f8kelsen omfatter b\u00e5de eksterne og interne FoU-kostnader. Interne FoU-kostnader er kostnader til FoU utf\u00f8rt av foretaket med eget personell. De omfatter l\u00f8nnskostnader, andre driftskostnader og investeringer til FoU-virksomheten. Eksterne FoU-kostnader omfatter innkj\u00f8pte FoU-tjenester utf\u00f8rt av andre enheter, som bransje-/forskningsinstitut- 191\n\n15 Definisjoner, avgrensninger og kilder N\u00f8kkeltall om informasjonssamfunnet 2006 ter, andre norske/utenlandske foretak etc. Mottatte tjenester fra andre enheter i foretaket/ konsernet omfattes ogs\u00e5. Statistisk sentralbyr\u00e5 utarbeider statistikk over n\u00e6ringslivets FoU-innsats mens NIFU STEP har statistikkansvaret for universitets- og h\u00f8yskolesektoren og instituttsektoren. Den nasjonale FoU-statistikken for Norge publiseres av Norges forskningsr\u00e5d og NIFU STEP. Internett-referanser: IKT-virkninger I avsnitt er Generaliserte minste kvadraters metode (GLS) valgt som analysemetode. Beregningene er gjort i SAS Systems 9.1. Alle klassiske forutsetninger antas \u00e5 ligge til grunn for denne metoden. Modell (1) er en semi-logaritmisk regresjonsanalyse med diskrete forklaringsvariable. I modeller med kontinuerlige forklaringsvariable kan koeffisientene tolkes som den relative endring (eller prosentvise endring dersom den relative endringen multipliseres med 100) i gjennomsnittsverdien i den avhengige variabel ved en enhets endring i uavhengig variabel. Denne tolkningen er ikke gyldig n\u00e5r vi opererer med diskrete uavhengige variable. En kan imidlertid beregne den relative endringen i gjennomsnittelig Y ved en metode foresl\u00e5tt av Halvorsen & Palmquist. Her foresl\u00e5s det \u00e5 finne antilogaritmen til den estimerte koeffisient og subtrahere 1 fra denne. Denne metoden er benyttet i tolkningen av resultatene i avsnitt Kilder: Damodar N. Gujarati \u00abBasic Econometrics\u00bb. Third Edition. Robert Halvorsen og Raymon Palmquist, \u00abThe Interpretation of Dummy Variables in Semilogarithmic\u00bb, American Economic Review, vol 70, no.3, 1980, pp\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "27f8caf3-8311-4157-8628-2e56c21b1fa6"} +{"url": "http://matildebrandt.no/blogg/2009/10/maurisk-arkitektur-kultursjokk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00206.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:15:58Z", "text": "# Maurisk arkitektur-kultursjokk.\n\nwritten by Matilde Brandt 1. October, 2009\n\nGreit, maurerne. Men maurene er mye kulere. Men maurere og maur kan p\u00e5 en m\u00e5te sammenliknes. Begge har/hadde alvorlige fritidsproblemer. Maur b\u00e6rer p\u00e5 dumme sm\u00e5ting dagen lang, maurerne brukte flere ti\u00e5r p\u00e5 \u00e5 skj\u00e6re ut noen meget dekorative utskj\u00e6ringer p\u00e5 hver eneste vegg i et helt gedigent palass. Er ikke det teit, s\u00e5 veit ikke jeg. Men pent var det jo.\n\nSammen med alle de sm\u00e5trege, r\u00f8drosa pensjonistene, tuslet familien Brandt rundt i palasset Alhambra en hel dag. (Jeg tror faktisk ikke jeg s\u00e5 en eneste unge, bortsett fra Emilie og meg, i l\u00f8pet av hele dagen\\!)\n\nUendelig med perfekt klipte, firkantede hekker (S\u00e5nne man finner i The Sims), pent dekorerte gangveier der hver eneste lille stein var n\u00f8ye plukket ut, overdrevent utsmykkede minifontener, sm\u00e5 bassenger, hule hekker, benker, kriker og kroker, tusenvis av fargerike, vakre blomster, frukttr\u00e6r og gud vet hva. Det var helt sinnsykt. Vi tuslet rundt i den overd\u00e5dige hagen i omtrent en halvtime, f\u00f8r vi slapp inn i selve palasset. Veggene var helt ekstreme. Bittesm\u00e5 utskj\u00e6ringer, overalt. P\u00e5 alle vegger, i alle tak. Avanserte sm\u00e5 tegninger, hundre prosent feilfrie, hundre prosent symmetriske var sk\u00e5ret inn i steinveggene. Hvor mye tid dette m\u00e5 ha tatt, orker jeg nesten ikke tenke p\u00e5. Det var helt ekstremt\\! I alle rom kunne man se opp p\u00e5 vakkert utsmykkede, kuppelformede tak. I dette vakre palasset hadde det en gang i tiden bodd en konge og hans hundretalls koner eller noe. Og\\! Noe som er litt kult, er at selveste Napoleon (han med den hvite hesten) hadde fors\u00f8kt \u00e5 sprenge hele stedet i lufta en gang for lenge siden. Hvor kult er ikke det? Stedet overlevde, og det er grunnen til at du den dag idag sitter og leser denne bloggen.\n\nAnyways, jeg trasket rundt blandt store flokker treige pensjonister for disse bildene, s\u00e5 v\u00e6r n\u00e5 takknemlig for at jeg gidder \u00e5 poste dem.\n\nJaja, kultur er vel og bra det, men du kan tro det var herlig \u00e5 hoppe i bassenget etter \u00e5 ha trasket rundt i sola en hel dag\\!\n\n \n**Bilkj\u00f8ring er kjedelig.**\n\n \n**Og jeg er tr\u00f8tt.**\n\n \n**Sjekk de h\u00f8ye opp-ned-grantr\u00e6rne\\!**\n\n \n**S\u00e5nn her var det OVERALT.**\n\n \n**K\u00e5lhoder.**\n\n \n**Litt sliten etter \u00e5 ha trasket rundt i andres luksus i en halvtime, ja.**\n\n \n**En liten fontene inni en kjempebusk.**\n\n \n**Til og med de sm\u00e5 steiene var n\u00f8ye utsmykket med forskjellige steiner i et eneste stort m\u00f8nster.**\n\n \n**En vakker, gul blomst.**\n\n \n**Klemetiner hang p\u00e5 tr\u00e6rne, fremdeles duggete i morgensola.**\n\n \n**En klynge med digre tr\u00e6r.**\n\n \n**Tja, hva kan jeg si?**\n\n \n**Likte dette treet.**\n\n \n**Pappa og jeg fant et kn\u00f8ttlite hotell med en minibil foran\\!**\n\n \n**En eller annen bygning inni der.**\n\n \n**Vinduer. Ikke akkurat slik det er hjemme, for \u00e5 si det s\u00e5nn.**\n\n \n**S\u00f8yleliknende sak.**\n\n \n**Maurisk arkitektur p\u00e5 sitt beste. Bildet sier alt.**\n\n \n**Fler enn meg som fikk litt Taj-Mahal assosiasjoner her? Jaja, dagens postkortbilde.**\n\n \n**Et eller annet t\u00e5rn inne i det sinnsykt digre palasset.**\n\n \n**Utsikt fra palasset.**\n\n \n**En kn\u00f8ttliten del av en av de \"sm\u00e5\" hagene INNE i palasset.**\n\n \n**Gullfisk h\u00f8rer jo ogs\u00e5 med.**\n\n \n**En vakker rose.**\n\n \n**Hanekamblomster\\!**\n\n \n**Jeg fant en automat der jeg ga en euro og tjue cent for hverdens beste kakao.**\n\n \n**P\u00e5 veien hjem kj\u00f8rte vi gjennom uendelige olivenlunder.**\n\n \n**Oliven\\!**\n\nMaurisk arkitektur-kultursjokk. was last modified: October 1st, 2009 by Matilde Brandt\n\n### *Related*\n\n#### 20 comments\n\nkine **1. October, 2009 at 15:12\n\nd\u00f8ds fint like fint der alts\u00e5 t\u00f8rt er det og :o\n\nAnna S L **1. October, 2009 at 15:27\n\nSier bare \u00e9n ting;\n\nwow.\n\nAnne Katja **1. October, 2009 at 15:30\n\nNydelig bilder\\! :D H\u00f8res g\u00f8y ut\\!(:\n\nLena **1. October, 2009 at 15:56\n\nKjempe fine bilder\\! Utrolig fint det 'postkort-bildet'.\n\nLISA\\! :D **1. October, 2009 at 16:05\n\nNahahahaiis\\! dit vil nok mamma ogs\u00e5 om noen dager om jeg viser dette xp\n\nlena bk **1. October, 2009 at 17:04\n\nKjempefint palass \\! Helt utrolig hvordan de har greid det \\!\n\nIngvild Emilie **1. October, 2009 at 17:19\n\nkjempefine bilder Matilde\\!\n\nWeronika **1. October, 2009 at 17:41\n\nFOR NOEN DETALIER. Herreguuuuud. Syke, syke, syke mennesker, disse Maurene. Ja, Maurene. Rett og slett. Utrolig nydlige bilder, nok en gang. :D \nJeg elsker bloggen din. Heh. Og alle disse hagene. Gaad, jeg vil bo s\u00e5nn.. Kanskje ikke , s\u00e5 \"s\u00e5nn\" .. Men ganske \"s\u00e5nn\", hvertfall. Tihi. Hvorfor har ikke Nesodden spanske kunster? \\>\\_\\> Her er det ingenting \"storslott\" \u00e5 ta bilde av. Unntatt de kj\u00e6re hestene v\u00e5re, da. Heh. Unnskyld for lang kommentar. Eum. d\u00f8dskule bilder\\! \\*KOS\\*\n\nUfattelig fint der da\\!\\!\\! Der vil jeg bo n\u00e5r jeg blir stor xP Kjempe fine bilder\\<3\n\nGaaap\\!\n\nHaha :D Bloggen din har blitt engelsk jo :D \"1 Oct 2009 07:49 PM\" :'D\n\nHerregud\\! Digget den hagen\\! Kjempefin :D\n\nkjempestilig\\! Herlige bilder (:\n\nHeidi **1. October, 2009 at 20:42\nKjempestilig plass, meg lyst til \u00e5 dra dit\\!\\!\\!\n\nIda **1. October, 2009 at 22:14\n\nJeg vil dit\\!\n\nAstrid Mathilde **2. October, 2009 at 09:03\n\nDiiigert palass \u2013 vil dit\\!\n\nVilde **3. October, 2009 at 16:37\n\nJeg er S\u00c5\u00c5\u00c5\u00c5 sjalu \\! :(\n\nHelene **3. October, 2009 at 19:31\n\nKjempe flotte bilder. utrolig at noen har giddi og gjort alt det der.\n\nOlea **4. October, 2009 at 13:23\n\nS\u00e5 fine bilder\\! :) \nH\u00f8h\u00f8, de oliven-tr\u00e6rne helt p\u00e5 slutten heter det samme som meg, fant jeg ut en gang jeg s\u00f8kte p\u00e5 navnet mitt p\u00e5 google x) det er lol det :'p\n\nVilde Smith **5. October, 2009 at 14:50\n\nMerket n\u00e5 at det er fler som heter Vilde her, s\u00e5 fra n\u00e5 av heter jeg Vilde Smith :-) Det s\u00e5 helt herlig ut\\! Det er det eneste jeg kan si\\!\n\n#### MATILDE BRANDT\n\n \nMatilde Brandt, 23, Norway. Horse lover and blogger. I'm the lucky human usually running next to the proud Friesian gelding Batman. Follow our journey towards happiness and freedom\\! \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b68855c-afed-46e1-97bd-cf5847bc5d76"} +{"url": "https://www.kursagenten.no/kurs/Alternativ-medisin-og-naturmedisin/Frognerparken", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:20:10Z", "text": "# Kurs i alternativ medisin og naturmedisin i Frognerparken\n\nNaturmedisin eller alternativ medisin er \u00e5 bruke naturprodukter I medisinsk behandling. Det finnes mange naturmedisinkurs og enda flere produkter innen denne behandlingsformen. Med et kurs innen naturmedisin kan du f\u00e5 oversikt over mylderet av behandlingsprodukter og former for alternativ medisin som finnes. Ta kontakt med oss hvis du ikke finner et kurs innen alternativ medisin som passer for deg.\n\n\n\n#### Lockfoot\n\nLock foot er en diagnostikk og opprettingsmetode for kropper med ulik beinlengde. Ulik lengde medf\u00f8rer problematikk i hofte, bekken, ryggrad, nakke og kjeve. Her bruker vi kinesiologi til \u00e5 teste fram muskelgrupper som er kontrahert, og avbalanserer med kraniosakralterapi.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b1f3fa2-fc4e-4890-b67d-2188d438bf69"} +{"url": "http://matnyttig.blogg.no/1451337998_taco__asia_mter_mexic.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00206.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:18:25Z", "text": "## Taco - Asia m\u0159ter Mexico\n\n - 28.12.2015 kl.22:26 i Middan\nHar du g\u013att lei den tunge julematen, s\u013a er denne retten et friskt pust. Det var veldig godt med noe annet n\u013a etter dager med pinnekj\u0159tt og ribbe og tunge sauser (selvom det har jo v\u0107rt et nydelig etegilde). \nI denne oppskriften har jeg laget tortilla lefsene fra bunnen av, og det ble en nydelig opplevelse.\n\n\n\n**Oppskrift p\u013a Taco - Asia m\u0159ter Mexico (3-4 pers):**\n\n*Kylling med marinade:* \n3-4 kyllingfileter \n3\u00a0ss revet fersk ingef\u0107r \n3\u00a0ss akasie honning \n2 ts finhakket frisk mynte \n8 ss n\u0159ytral olje \n2 ss sesamfr\u0159 \nSalt og pepper\n\nDel kyllingfilleter i skiver og krydre de med kvernet salt og pepper. Ha de andre ingrediensene i en bolle og bland godt. Legg i kyllingskivene, og la de marineres mens du lager resten av tilbeh\u0159ret. \nStek s\u013a skivene i en t\u0159rr stekepanne til de er gjennomstekt, og har f\u013att en gylden skorpe. Ikke ha for sterk varme, da honning fort svir seg.\n\n*Salsa:* \n3 modne tomater \n1/2 paprika \n2 v\u013arl\u0159k \n1/2 chilli \n1/2 lime \n1 ss finhakket koriander \nSalt og pepper\n\nFinhakk tomater, paprika, chilli og v\u013arl\u0159k og ha det i en bolle. Ha over saften av en halv lime og bland inn finhakket koriander. Smak til med salt og pepper. \u0158nsker du en sterkere salsa, kan du bare ha i mer chilli.\n\n*Guacamole:* \n1\u00a0modne avokadoer \n1/2 fedd hvitl\u0159k \n1 ss finhakket r\u0159dl\u0159k \n1 ss finhakket tomat \n1 stor neve koriander \n1 b\u013at lime \nSalt og pepper\n\nMos avokadoen i en bolle og ha i revet hvitl\u0159k, finhakket r\u0159dl\u0159k og tomat. Grovhakk koriander og bland det inn. Smak til slutt med limesaft, salt og pepper.\n\n*Tortilla lefser: (Grunnoppskriften p\u013a disse hentet jeg fra NRK sine sider, med noe modifikasjon) \n*365 gr hvetemel \n1/2 ts salt \n1/2 ts bakepulver \n2,4 dl lunket vann \n3 ss n\u0159ytral olje\n\nBland f\u0159rst det t\u0159rre i en bolle, og ha s\u013a i vann og olje. Jeg hadde\u00a0behov for mer mel enn det stod i oppskriften, spe p\u013a underveis om deigen blir for bl\u0159t. Elt s\u013a deigen godt, da det bli enklere \u013a kjevle\u00a0ut tortilla lefsene. La deigene hvile i 15 minutter, f\u0159r du deler den i 8 deler.\n\n\n\nS\u013a kjevler du ut tynne(\\!) tortilla lefser. Bruke mel, slik at de ikke fester deg i benkeplaten. Varm s\u013a opp en t\u0159rr stekepanne, og stek lefsene en og en i pannen. Husk \u013a b\u0159rste av mel fra lefsene, slik at ikke det brenner seg. Lefsene stekes f\u0159rst p\u013a den ene siden helt til den bobler i de, da snur du de og steker i ca 30 sekunder p\u013a den andre siden. Stable\u00a0lefsene p\u013a en tallerken og ha over en fuktig kj\u0159kkenh\u013andkle. Da unng\u013ar du at de blir stive.\n\nTips: Hvis du \u0159nsker litt smak i lefsene, kan du tilsette litt t\u0159rkede urter i deigen.\u00a0\n\nFyll lefsene med spinat, kyllingen, salsa, guacamole og gjerne litt r\u0159mme, og nyt\\!\u00a0\n\n - 28.12.2015 kl.22:26 i Middan\n### 2 kommentarer\n\n\n\n#### Bergensergenser\n\n29.12.2015 kl.01:38\n\n\u0139, for en fin kombo\\! s\u013a deilig ut :-D\n\n\n\n#### Siv\n\n29.12.2015 kl.21:23\n\nMmm... ser nydelig ut, fristende etter all julematen \ud83d\ude03\n\n### Camilla\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32e63189-a4c9-47da-bb4b-3f346d21f207"} +{"url": "https://www.aftenposten.no/verden/Obama-oker-ledelsen-over-Romney-144887b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00068.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:02:17Z", "text": "# Obama \u00f8ker ledelsen over Romney\n\nNtb\n\nOppdatert: 10.sep.2012 08:38\n\nPublisert: 08.sep.2012 23:14\n\n \nPresident Barack Obama ser ut til \u00e5 ha lyktes i \u00e5 sanke nye stemmer under landsm\u00f8tet. P\u00e5 en fersk m\u00e5ling \u00f8ker han ledelsen over Mitt Romney til 4 prosentpoeng.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nP\u00e5 den siste av de daglige m\u00e5lingene utf\u00f8rt av Ipsos for nyhetsbyr\u00e5et Reuters f\u00e5r den sittende presidenten en oppslutning p\u00e5 47 prosent mot den republikanske rivalens 43 prosent.\n\nDet er en endring p\u00e5 1 prosentpoeng for begge kandidater fra fredagens m\u00e5ling.\n\n\u2014 Det er faktisk en \u00f8kning. Jeg vet det har v\u00e6rt noe debatt om hvorvidt det ville skje, men n\u00e5 skjer det, sier Julia Clark ved Ipsos.\n\n \n\n \nObamas ledelse kommer til tross for en blandet reaksjon p\u00e5 presidentens landsm\u00f8tetale torsdag kveld, etterfulgt av nye tall som viste at arbeidsplasser ble skapt i et lavere tempo i august.Clark p\u00e5peker at Obamas ledelse over Romney er sammenlignbar med Romneys ledelse over presidenten etter Republikanernes landsm\u00f8te forrige uke.\n\n\u2014 Det er ingen flere landsm\u00f8ter n\u00e5, s\u00e5 Obamas ledelse kommer kanskje til \u00e5 best\u00e5, sier hun.\n\nF\u00f8r Obamas tale ledet Romney svakt med 45 prosent mot presidentens 44 prosent.\n\n1.457 personer har deltatt i Ipsos' m\u00e5linger de siste fire dagene. Sp\u00f8rsm\u00e5let de f\u00e5r, er hvem av de to kandidatene de ville stemt p\u00e5 om valget var i dag. (\u00a9NTB)\n\n\n\nPresident Barack Obama \u00f8ker ledelsen over rivalen med 1 prosentpoeng til 4 prosentpoeng p\u00e5 l\u00f8rdagens m\u00e5ling.\n\nChris O'Meara/AP\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0c4fcd4-8565-45ea-9414-17434cacc929"} +{"url": "http://docplayer.me/4180809-Kompendium-hogskolen-i-gjovik-2012-nr-10-plastmaterialer-henning-johansen-gjovik-2012-issn-1503-3708.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00079.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:50:13Z", "text": "\n\n5 FORORD Dette kompendium er beregnet p\u00e5 personer som er fortrolig med grunnleggende materiall\u00e6re og som \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 en grunnleggende innf\u00f8ring i plastmaterialer. Det er skrevet ut i fra en serie med forelesninger for bachelorstudenter i Materiall\u00e6re ved H\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik. Det er lagt stor vekt p\u00e5 gode illustrasjoner og kortfattet tekst. Som m\u00e5l har dette kompendium \u00e5 gi en kort innf\u00f8ring om plastmaterialer. Vi ser p\u00e5 hvordan plastmaterialene er oppbygd, hvilke mekaniske-, kjemiske- og andre viktige egenskaper de har og hvilke tilsatsmaterialer vi kan benytte for \u00e5 endre egenskapene. Det gis ogs\u00e5 en kort oversikt over de vanligste prosessene som benyttes for \u00e5 fremstille produkter i plastmaterialer. Til slutt ser vi p\u00e5 hvordan vi kan sammef\u00f8ye plastmaterialer ved liming og sveising. Forfattereren var tidligere ansatt som bl.a. seksjonsleder ved Teknologisk Institutt, avd. for materialteknologi i Oslo, og er n\u00e5 f\u00f8rsteamanuensis i materialteknologi ved H\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik. 1 INNLEDNING Inntil ca. \u00e5r1800 regner vi med at mennesket nyttiggjorde seg av \u00e5tte materialgrupper: Metaller, stein, tre, keramiske materialer, glass, skinn, horn og fibrer. Noen ble brukt slik de forel\u00e5 i naturen, andre gjennomgikk en betydelig foredling (for eksempel fra malm til st\u00e5l). Av disse \u00e5tte har de tre siste egenskaper og en struktur som kan sammenliknes med enkelte av plastmaterialene i dag. I enkelte omr\u00e5der av verden er ogs\u00e5 andre interessante materialer blitt brukt, ofte i tusener av \u00e5r. Bitumen (karbonhydrider), rav (fossile harpikser fra bartr\u00e6r), skjellakk (et insektsekret), guttaperka og naturgummi (begge er lateks fra visse planter) er velkjente eksempler p\u00e5 slike. De tre siste har en polymer (kjedeliknende) molekylstruktur, og i foredlet form e r de fremdeles i bruk. Skjellakk som lakk og lim, guttaperka blant annet i golfballer og naturgummi til en lang rekke gummiartikler, s\u00e6rlig bildekk. Den f\u00f8rste betydningsfulle utviklingen p\u00e5 plast- og gummiomr\u00e5det fant sted i forrige \u00e5rhundre. Naturgummi brukt som impregneringsmiddel for stoffer og til framstilling av mokasiner og fleksible flasker blant Amazonas-indianere, har i uforedlet form den ulempen at den mykner i varme. Dessuten lot den seg vanskelig forme eller st\u00f8pe til produkter. Thomas Hancock oppdaget i 1830 at kraftig maskinell valsing gjorde den koagulerte gummilateksen plastisk og formbar ved oppvarming. Charles Goodyear fant i 1839 at innblanding av noen prosent svovel og p\u00e5f\u00f8lgende oppvarming f\u00f8rte til at gummien beholdt elastisiteten ogs\u00e5 ved h\u00f8ye temperaturer. Dessuten ble den bestandig mot l\u00f8semidler. Prosessen ble kalt vulkanisering. Hvis vi \u00f8kte svovelinnblandingen til n\u00e6r 32 %, ble gummien hard, sterk og meget bestandig mot l\u00f8semidler og kjemikalier. Hardgummien ble kalt \"Ebonite\", p\u00e5 norsk ebonitt, og fikk patentbeskyttelse i Cellulose var et annet viktig naturlig polymert utgangsmateriale. I nitrert form fanget det interesse blant en rekke oppfinnere og industrifolk. I \u00e5rene klarte Alexander Parkes \u00e5 framstille partikler ved varmpressing av cellulosenitrat tilsatt en blanding av alkohol og eter (\"Parkesine\"). Problemer med forspr\u00f8ing p\u00e5 grunn av l\u00f8semiddelfordamping f\u00f8rte til \u00f8konomisk fiasko Henning Johansen side 4\n\n\n\n6 St\u00f8rre hell hadde J. W. Hyatt, som i 1870 tok patent p\u00e5 et hornliknende materiale av cellulosenitrat tilsatt kamfer. Produktet, som fikk navnet \"Celluloid\", ble raskt en kommersiell suksess. Ved \u00e5rhundreskiftet var fire plastmaterialer tilgjengelige: Skjellakk, guttaperka, ebonitt og celluloid. Dessuten hadde vi den h\u00f8ypolymere slektningen naturgummi, enten i r\u00e5 eller vulkanisert form. Kjemisk er guttaperka og naturgummi sv\u00e6rt like. Det er bare detaljer i molekylstrukturen som skiller dem. Tidlig p\u00e5 1900-tallet lyktes det ogs\u00e5 \u00e5 finne frem til en brukbar produksjonsprosess for kaseinformaldehyd, en plast basert p\u00e5 melkeproteinet kasein (ostestoff). Fremdeles holder kasein stillingen som materiale for finere knapper og h\u00e5rspenner. Til n\u00e5 hadde vi bare klart \u00e5 framstille plastmaterialer ved \u00e5 modifisere naturlige h\u00f8ypolymere stoffer. De blir derfor ogs\u00e5 kalt halvsyntetiske polymerer. I 1910 kom endelig produksjonen av den f\u00f8rste helsyntetiske plasten i gang. Mannen bak denne bragden var Leo H. Baekeland, som klarte \u00e5 finne frem til en brukbar produksjonsteknikk for fenolformaldehyd, en vellykket erstatning for ebonitt til elektrisk isolerende komponenter. Han d\u00f8pte materialet \"Bakelite\", p\u00e5 norsk bakelitt. Mens celluloid, guttaperka og skjellakk kunne l\u00f8ses i spesielle v\u00e6sker og smeltes ved oppvarming, var b\u00e5de ebonitt, kasein og bakelitt ul\u00f8selige og usmeltelige. De f\u00f8rstnevnte blir derfor kalt termoplaster (eng.: thermoplastics, tysk: Thermoplaste), de sistnevnte herdeplaster (eng.: thermosets, tysk: Duroplaste). Vulkanisert myk naturgummi h\u00f8rer til en annen stor gruppe polymere materialer, nemlig gummiene, ogs\u00e5 kalt elastomerene. Siden har utviklingen g\u00e5tt i stadig raskere tempo. En mengde nye polymerer er blitt syntetisert i laboratoriene, og en lang rekke av dem (over hundre hovedtyper) har f\u00e5tt kommersiell betydning. P\u00e5 de neste sidene f\u00f8lger en ovesikt over en del viktige polymere materialer og deres forkortelser, verdensforbruk av en del viktige materialer og energiforbruk ved fremstilling av forskjellige produkter Henning Johansen side 5\n\n.\")\n\n PE PP PS PVC PMMA ABS POM PA PC PTFE PETP PF UF MF UP EP PUR SI NR SBR BK HR NBR CR IR SI Figur1.1 Verdensforbruk av en del viktige materialer.\")\n\n\n\n9 Figur 2.1 Mange enkle molekyler reagerer med hverandre (vi kan si at de knytter seg sammen) og blir til lange kjeder. (1) Vi har f\u00e5tt et kjempestort molekyl. Det blir ogs\u00e5 kalt et makromolekyl. Et plastmolekyl kan inneholde ifra 1000 til atomer (i noen tilfeller enda flere). Plast er alts\u00e5 materialer som er bygd opp av lange eller store molekyler. Det er det som menes med h\u00f8ymolekyl\u00e6rt. De aller fleste plasttypene er organiske materialer. Den organiske kjemien er karbonatomets kjemi. S\u00e5 n\u00e5r vi sier at plast er et organisk materiale, betyr det at det er karbon (C) som er ryggraden i plastmolekylene. Figur 2.2 Karbon danner ryggraden. (1) 2012 Henning Johansen side 8\n\n som er ryggraden i plastmolekylene. Figur 2.\")\n\n10 Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re andre atomer som er med og hjelper karbonet med \u00e5 danne molekylkjedens ryggrad. Tabellen under viser inndeling av plastmaterialer etter hvilke atomer som bygger opp kjeden. Hovedbyggesteiner Molekylskjelett av C-atomer Molekylskjelett av C- og O- atomer Molekylskjelett av C-, N- (og O-) atomer Struktureksempel Eksempel p\u00e5 plastmaterialer Polyeten Polypropen Polystyren Polymetylmetakrylat Polyvinylklorid Polytetrafluoreten Polyoksymetylen Polyfenylenoksid Polyester Epoksy Polykarbonat Polyetentereftalat Polyamid Polyuretan Melaminformaldehyd Molekylskjelett av C- og S-atomer Polysulfon Polyetersulfon Polyfenylensuilfid Molekylskjelett av Si- og O- atomer Silikon (uorganisk) Tabell 2.1 Molekylstrukturen for forskjellige plastgrupper. (1) Den nederste linjen i tabellen viser et plaststoff der karbon ikke er med i molekylets ryggrad. Det er derfor en uorganisk plasttype, s\u00e5 v\u00e5r definisjon er ikke helt dekkende. Silikon er det mest kjente av de uorganiske plastmaterialene, men det finnes ogs\u00e5 andre typer uorganisk plast Henning Johansen side 9\n\n Tabell 2.1 Molekylstrukturen for forskjellige plastgrupper.\")\n\n11 2.2 Varme forandrer tilstanden N\u00e5r vi varmer opp et plastmateriale, vil materialets egenskaper forandre seg. Denne forandringen f\u00f8lger et bestemt m\u00f8nster. Ved alle temperaturer over det absolutte nullpunkt (-273,75 0 C) vil alle molekyler ha varmesvingninger. N\u00e5 r temperaturen er lav, er svingningene sm\u00e5, det vil si molekylene svinger svakt omkring likevektspunktene sine. Figur 2.3 Svak vibrasjon. (1) Etter hvert som temperaturen \u00f8ker, vil ogs\u00e5 molekylsvingningene \u00f8ke. P\u00e5 grunn av de \u00f8kende svingningene vil molekylene fjerne seg noe fra hverandre, og materialet utvider seg. Ved en bestemt temperatur (egentlig et temperaturintervall) vil svingningsenergien v\u00e6re s\u00e5 stor at deler av kjeden kan rotere. Figur 2.4 Rotasjon. (1) Over denne temperaturgrensen, der kjedesegmenter kan rotere, er materialet mykt og gummiaktig. Under temperaturgrensen er materialet hardt, ofte spr\u00f8tt, og glassaktig. Denne temperaturgrensen kaller vi glasstemperaturen (Tr). Hvis vi varmer opp materialet mer, kommer vi til et punkt der svingningsenergien blir sterkere enn de sekund\u00e6re bindingskreftene, og molekylene kan gli i forhold til hverandre. Materialet har n\u00e5 blitt plastisk eller v\u00e6skeformet. P\u00e5 grunn av de lange molekylene vil det v\u00e6skeaktige materialet som regel v\u00e6re sv\u00e6rt tyktflytende. Her er det forskjell p\u00e5 s\u00e5kalte amorfe og krystallinske plastmaterialer. De krystallinske materialene danner en ekte smelte n\u00e5r temperaturen stiger over en viss grense, som vi naturlig nok kaller smeltetemperatur (T m ) Henning Johansen side 10\n\n Etter hvert som temperaturen \u00f8ker, vil ogs\u00e5 molekylsvingningene \u00f8ke. P\u00e5 grunn av de \u00f8kende svingningene vil molekylene fjerne seg noe fra hverandre, og materialet utvider seg.\")\n\n13 Hvor h\u00f8yt (eller lavt) T g og T m ligger I forhold til brukstemperaturen, har mye \u00e5 si for materialets bruksegenskaper. Under T g er materialet spr\u00f8tt og glassaktig. H\u00f8y E-modul, lav bruddforlengelse. Mellom og T g og T m er materialet mykt og elastisk. Lav E-modul, h\u00f8y bruddforlengelse. Over T m er materialet plastisk eller i v\u00e6skeform. Ingen strekkstyrke, Ingen E-modul og ingen bruksverdi. Figur 2.6 Glasstemperaturen T g og smeltetemperaturen T m. (1) 2.3 Faktorer som bestemmer glass- og smeltetemperaturen De viktigste faktorene som er med og bestemmer glasstemperaturen og smeltetemperaturen, er kjedestivheten eller kjedebevegeligheten, molekylgruppens polaritet og materialets krystallinitet Kjedebevegelighet Hvis molekylkjeden er lettbevegelig, er materialet b\u00f8yelig, og hvis molekylkjeden er stiv, blir materialet stivt. Hvordan kjedens ryggrad er oppbygd, har betydning for kjedestivheten. Molekyler som har ledd som p\u00e5 figuren under, har myke kjeder. Materialet har h\u00f8y slagfasthet i kulde. Figur 2.7 Molekyler med ledd som gir myke kjeder. (2) 2012 Henning Johansen side 12\n\n\n\n14 Molekyler som har ledd som p\u00e5 figuren p\u00e5 neste side, har stive kjeder. Materialet har h\u00f8y varmefasthet. Figur 2.8 Molekyler med ledd som gir stive kjeder. (2) Sideatomenes betydning Vi har hittil bare sett p\u00e5 ryggraden I kjedemolekylet. Men det er ogs\u00e5 atomer eller atomgrupper som er bundet til sidene av ryggraden. Disse sideatomene eller sidegruppene har stor betydning for materialets egenskaper. Som vi har sett, er glasstemperaturen den temperaturen der det er tilf\u00f8rt s\u00e5 mye energi at molekylsegmenter kan rotere om molekylaksen. Store sidegrupper vil v\u00e6re tyngre \u00e5 bevege enn sm\u00e5, derfor m\u00e5 det tilf\u00f8res mer energi for \u00e5 f\u00e5 sving p\u00e5 de store sidegruppene. Hvis en strukturformel viser oss store sidegrupper i materialkjeden, forteller det oss alts\u00e5 at dette kan v\u00e6re et materiale med et h\u00f8yt glassovergangspunkt. Omvendt gir sm\u00e5 sideatomer eller -grupper et lavt glassovergangspunkt. Vi kan se p\u00e5 noen plastmaterialer med samme gruppeoppbygning (ryggrad), men med forskjellige sidegrupper. Vi velger den s\u00e5kalte vinylgruppen. Figur 2.9 Vinylgruppen. (2) Ved det ledige valenselektronet merket X, kan vi sette inn forskjellige atomer eller atomgrupper Henning Johansen side 13\n\n\n\n15 Figur 2.10 Polyetylen (PE), C 2 H 4,(delkrystallinsk), T g = C. (2) Figur 2.11 (2) Polypropylen (Polypropen (PP), C 2 H 3 CH 3, (delkrystallinsk), T g = C Figur 2.12 (2) Polystyren (PS), C 2 H 3 C 6 H 5, (amorf), T g = C 2012 Henning Johansen side 14\n\n, T g = -18 0 C 12 (2) Polystyren (PS), C 2 H 3 C\")\n\n16 Vi ser at sidegruppene har stor innvirkning p\u00e5 glasstemperaturen T g. Forskjell i st\u00f8rrelse p\u00e5 sideatomene spiller ogs\u00e5 en rolle, selv om oppbygningen ellers er lik. Vi kan sammenligne polyetylen (PE) og polytetrafluoreten (PTFE) som er oppbygd etter samme m\u00f8nster. Figur 2.13 (2) Polyetylen (PE),(delkrystallinsk),T g = C Polyetrafluoreten (PTFE), T g = C Sm\u00e5 sideatomer gir lav T g, og store gir h\u00f8y T g Polaritet Det er de sekund\u00e6re bindingskreftene mellom kjedene som hindrer rotasjon av kjededeler. Hvis de sekund\u00e6re kreftene er sterke, m\u00e5 det tilf\u00f8res mye energi i form av varme for i gi molekylene bevegelsesfrihet til \u00e5 kunne rotere og etter hvert gli i forhold til hverandre. En h\u00f8y grad av polaritet gir sterke sekund\u00e6re bindinger. Alts\u00e5 vil en h\u00f8yere grad av polaritet gi h\u00f8yere T g. Omvendt vil svake sekund\u00e6rere krefter ikke kreve s\u00e5 h\u00f8y temperatur for at molekylsegmenter skal kunne bevege seg. Eksempel p\u00e5 polaritet: Bindinger av typen \\>C=O vil v\u00e6re polare. Det kommer av at oksygenatomet er langt mer elektronegativt enn karbonatomet. Oksygenatomet legger derfor mest beslag p\u00e5 de felles elektronparene. Vi kan si at oksygenatomet trekker valenselektronene over mot seg slik at gruppen blir polar. Figur 2.14 Polaritet. (2) 2012 Henning Johansen side 15\n\n\n\n17 2.3.4 Krystallinitet Molekylkjedene i et materiale kan ligge p\u00e5 to m\u00e5ter: - i full uorden (det kaller vi en amorf struktur) - parallelt (det kaller vi en krystallinsk struktur) Amorf struktur Kjedefolding Bunter Krystallinsk struktur Figur 2.15 Amorf og krystallinsk struktur. (2) N\u00e5r molekylene ligger i uorden, tar de st\u00f8rre plass og har f\u00e6rre kontaktpunkter med andre molekyler der de sekund\u00e6re bindingskreftene kan virke, enn n\u00e5r molekylene ligger parallelt. Flere kontaktpunkter (sekund\u00e6re bindinger) betyr at mer varmeenergi m\u00e5 tilf\u00f8res for \u00e5 l\u00f8se bindingene. Med \u00f8kende krystallinitet (hvor en st\u00f8rre del av molekylet ligger ordnet) f\u00e5r vi derfor et noe h\u00f8yere smeltepunkt T m. N\u00e5r molekylene ligger ordnet i en krystallinsk struktur, pakkes molekylene bedre sammen, og materialet f\u00e5r en h\u00f8yere tetthet (jf i PEH og PEL). Denne sammenpakkingen av molekylene virker som en armering, og \u00f8kende krystallinitet gir h\u00f8yere E-modul, og hardheten og strekkog b\u00f8yefastheten \u00f8ker ogs\u00e5. Derimot blir slagfastheten, transparensen og bruddforlengelsen redusert. P\u00e5 grunn av de lange, tr\u00e5dformede molekylene vil ikke alle molekylene eller alle delene av et molekyl komme i parallell orden. Det vil bli noen amorfe omr\u00e5der innimellom de krystallinske. Derfor er det ingen plastmaterialer som er 100 % krystallinske. Vi snakker om delkrys1linske plastmaterialer. PFH er for eksempel opptil 80 % krystallinsk, mens PEL er 40-55% krystallinsk. 2.4 Bindingskrefter N\u00e5r vi snakker om et materiales oppbygning og egenskaper, bruker vi uttrykk som prim\u00e6re bindingskrefter og sekund\u00e6re bindingskrefter. Prim\u00e6re bindingskrefter er det samme som de kovalente bindingene mellom atomene. De prim\u00e6re bindingene har h\u00f8y bindingsenergi ( kjmol) Henning Johansen side 16\n\n betyr at mer varmeenergi m\u00e5 tilf\u00f8res for \u00e5 l\u00f8se bindingene.\")\n\n18 Figur 2.16 Eksempel p\u00e5 kovalent binding. To atomer deler et elektronpar. (5) Sekund\u00e6re bindingskrefter er de tiltrekningskreftene som er mellom de forskjellige molekylene. De sekund\u00e6re bindingskreftene er mye svakere (8-40 kj/mol) enn de prim\u00e6re. De sekund\u00e6re bindingskreftene, som vi ogs\u00e5 kaller intermolekyl\u00e6re krefter, kan v\u00e6re hydrogenbindinger eller dipolkrefter. Figur 2.17 Prim\u00e6re og sekund\u00e6re bindingskrefter. (2) De sekund\u00e6re bindingskreftene kan bare virke dersom avstanden mellom molekylene er liten nok. Hvis avstanden blir st\u00f8rre, blir effekten av kreftene redusert. Og hvis avstanden blir for liten, oppst\u00e5r det frast\u00f8tning. Det betyr for plastmaterialene at de intermolekyl\u00e6re kreftene bare virker der molekylsegmenter krysser hverandre eller ligger parallelt. Jo flere punkter det er der kreftene f\u00e5r virke, desto sterkere henger molekylene sammen, og vi f\u00e5r et stivere og sterkere materiale Henning Johansen side 17\n\n\n\n19 Mange av de fysikalske egenskapene til et materiale er direkte bestemt av hvor sterke de sekund\u00e6re bindingskreftene er. Egenskaper som bestemmes av bindingsenergien, er smeltetemperatur, fordampningsvarme, l\u00f8selighet, viskositet, overflatespenning og friksjon. I tillegg har de intermolekyl\u00e6re kreftene stor innvirkning p\u00e5 materialets mekaniske egenskaper. Det er ikke alltid praktisk eller \u00f8nskelig \u00e5 ha et stivest mulig materiale. Tvert imot kan vi i mange tilfeller ha bruk for et materiale som er mykt og elastisk. For eksempel er PVC et materiale med mange gode egenskaper, som gj\u00f8r det anvendelig til mange form\u00e5l. Men materialet er i seg selv stivt. For at materialet skal bli mykt og elastisk, tilsettes det en s\u00e5kalt mykner. Det er et lavmolekyl\u00e6rt stoff som g\u00e5r inn mellom plastmolekylene og \u00f8ker avstanden mellom dem slik at de intermolekyl\u00e6re kreftene ikke f\u00e5r virke s\u00e5 sterkt. Dessuten kan myknermolekylene skjerme rundt dipolene og ogs\u00e5 p\u00e5 den m\u00e5ten redusere sammenbindingskreftene. Figur 2.18 Uten mykner: Plastmolekylene ligger tettpakket, og de sekund\u00e6re kreftene virker sterkt. (2) Figur 2.19 Med mykner: Avstanden mellom molekylene har \u00f8kt, og de sekund\u00e6re kreftene virker svakere. (2) En del plastmaterialer absorberer fuktighet, og denne fuktigheten virker som mykner. For polyamid, som absorberer betydelige mengder vann, har denne absorpsjonen avgj\u00f8rende innvirkning p\u00e5 fasthetsegenskapene Henning Johansen side 18\n\n\n\n20 2.5 Polymerisasjon Makromolekylene blir bygd opp ved at enkle molekyler (monomerer) knytter seg sammen og danner Kjeder. Denne reaksjonsprosessen kaller vi polymerisasjon. Vi har tre typer polymerisasjon: 1 polymerisasjon som kjedereaksjon 2 addisjonspolymerisasjon eller polyaddisjon 3 kondensasjonspolymerisasjon eller polykondensasjon Polymerisasjon som kjedereaksjon Polymerisasjon som kjedereaksjon vil si at like monomerer knytter seg sammen i kjeder. Under polymerisasjonen er det ingen atomer som bytter plass. Materialene kalles polymerisater. Figur 2.20 Enkle molekyler med dobbelbinding reagerer med hverandre og danner lange kjeder. (2) Dette er den enkleste m\u00e5ten \u00e5 bygge opp kjedemolekyler p\u00e5, og de volummessig viktigste plastmaterialene blir framstilt ved polymerisasjon. Det gjelder polyetylen, polyvinylklorid, polypropylen og flere andre. 75 % av all plast framstilles p\u00e5 denne m\u00e5ten. Figurene under viser noen eksempler p\u00e5 polymerisasjon. Figur 2.21 Polymerisasjon av polyetylen (PE). (3) n = polymerisasjonsgraden = antall repeterende ledd i kjeden Figur 2.22 Polymerisasjon av polypropylen (PP) og polyvinylklorid (PVC). (3) 2012 Henning Johansen side 19\n\n\n\n21 2.5.2 Polyaddisjon (addisjonspolymerisasjon) Figur 2.23 Molekyler med funksjonelle grupper reagerer med hverandre og danner kjedemolekyler. (1) R1 og R2 er deler av molekylet som ikke deltar i reaksjonen. Derfor er de uinteressante for polymerisasjonen. R1 og R2 kan ha forskjellig st\u00f8rrelse og utforming. Polyaddisjon vil si at ulike monomerer reagerer med hverandre uten \u00e5 avspalte biprodukter. Ved polyaddisjon vil enkelte atomer bytte plass i molekylsammensetningen. Materialene kalles polyaddukter. Dannelsen av polyuretan fra en dialkohol og et disocyanat er et eksempel p\u00e5 polyaddisjon. Figur 2.24 Eksempel p\u00e5 polyaddisjon, polyuretan (PUR). (3) Reaksjonen har flere trekk felles med polykondenasjon Henning Johansen side 20\n\n22 2.5.3 Polykondensasjon (kondensaslonspolymerisasjon) Polykondensasjon vil si at ulike monomerer reagerer med hverandre samtidig med at det blir avspaltet et lavmolekyl\u00e6rt stoff (vanligvis vann). Stoffene kalles polykondensater. Polykondensasjon er en s\u00e5kalt likevektsreaksjon. Det betyr at reaksjonen kan g\u00e5 begge veier, avhengig av forholdene. Under polykondensasjonen m\u00e5 vannet fjernes etter hvert for at prosessen skal gi videre. N\u00e5r vi skal bearbeide polykondensater og varmer dem opp, er det fare for at reaksjonen g\u00e5r gal vei dersom materialet inneholder fuktighet. N\u00e5r reaksjonen g\u00e5r gal vei, materialet reagerer med vann og blir spaltet, kalles det hydrolyse. Materialer som er framstilt ved polykondensasjon, og som kan bli utsatt for hydrolyse, er blant andre: - polykarbonat - noen typer polyamid - polyestere - fenolformaldehyd Disse materialene m\u00e5 derfor t\u00f8rkes f\u00f8r de bearbeides i oppvarmet tilstand, som ved ekstrudering eller spr\u00f8ytest\u00f8ping. Figur 2.25 Forskjellige molekyler reagerer med hverandre og danner kjedemolekyler. (1) Figur 2.26 Samtidig blir et stoff avspaltet, vanligvis vann. (1) 2012 Henning Johansen side 21\n\n23 Reaksjonen forl\u00f8per mellom reaksjonspartnere av vilk\u00e5rlig kjedelengde (inklusive monomerer) med samtidig avspalting av et lavmolekyl\u00e6rt stoff (H 2 O, HCl, CH 3 OH, o.l.). Dannelsen av polyamid fra en disyre og et diamin er eksempel p\u00e5 polykondensasjon. Eksempelet skrevet mer konsentrert: Figur 2.27 Eksempel p\u00e5 polykondensasjon. (3) H 2 N-(CH 2 ) 6 -NH 2 + HOOC-(CH 2 ) 4 -COOH heksametylendiamin + adipinsyre H 2 N-(CH 2 ) 6 NHCO (CH 2 ) 4 -COOH + H 2 O Dette nye molekylet inneholder to reaktive ender, en amingruppe og en syregruppe. Disse kan igjen reagere med nye diamin- eller disyremolekyler. Eller n\u00e5r reaksjonsprosessen har p\u00e5g\u00e5tt en stund, kan de reagere med kjedestykker der endene kan best\u00e5 av en vilk\u00e5rlig kombinasjon av amin- og syregrupper. Den polymeren som blir dannet, har formen (endegruppene kan variere). \\[- NH- (CH 2 ) 6 - NHCO- (CH 2 ) 4 - CO -\\] n polyamid 66 (PA 66) 2.6 Plast med nettverksstruktur Plastmaterialene best\u00e5r av lange molekylkjeder, og at disse kjedene knyttes sammen av visse intermolekyl\u00e6re krefter til et mer eller mindre fast materiale. Hvor stivt og fast dette materialet er, avhenger av flere faktorer. En av faktorene er temperaturen. Hvis vi varmer opp materialet over en viss temperatur, blir det mykt og v\u00e6skeaktig. Hvis vi s\u00e5 kj\u00f8ler det ned igjen, f\u00e5r det tilbake de egenskapene det hadde f\u00f8r vi varmet det opp. De plastmaterialene som f\u00f8lger dette m\u00f8nstret, kaller vi termoplast. Alle plastmaterialene har lange kjedemolekyler som er bygd opp av en eller flere typer monomerer. Disse monomerene kan v\u00e6re sammensatt p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter med forskjellig type og antall reaktive punkter. For at en monomer skal kunne danne et kjedemolekyl, m\u00e5 den inneholde minst to reaksjonspunkter Henning Johansen side 22\n\n24 Det kan enten v\u00e6re en dobbeltbinding som kan \u00e5pnes, eller det kan vare to reaktive grupper. Figur 2.28 Dobbeltbinding eller to reaktive grupper. (1) Ett reaktivt punkt i hver ende av molekylet gir mulighet for stadig \u00e5 bygge p\u00e5 et kjedemolekyl. Dette gir termoplast. Hvis monomeren inneholder mer enn to reaksjonspunkter, for eksempel en dobbeltbinding i tillegg til to reaktive grupper, gir det mulighet til \u00e5 bygge opp en annen type plast. Med minst tre reaksjonspunkter hos monomerene kan molekylene bygges opp som tredimensjonale nettverk. I motsetning til hvordan det er i termoplasttypene, vil tverrbindingene ogs\u00e5 mellom kjedene v\u00e6re prim\u00e6re bindingskrefter her (elektronparbindinger). Den plasten som danner nettverk, kaller vi herdeplast. Herdeplasten kan danne tette nettverk, og den kan danne \u00e5pne (l\u00f8se) nettverk. Gummi er en herdeplast med \u00e5pent nettverk. Syntetiske materialer med \u00e5pent nettverk blir ogs\u00e5 kalt elastomerer. Figur 2.29 Typer av plast. (3) 2012 Henning Johansen side 23\n\n25 Vi kan tenke oss at herdeplast framstilles i to trinn. F\u00f8rst blir monomerene knyttet sammen til kjeder. De inneholder fortsatt minst ett reaksjonspunkt. I neste trinn aktiveres s\u00e5 det eller de resterende reaksjonspunktet(ene), og kjedene knyttes sammen til nettverk. Figur 2.30 Monomer med to funksjonelle grupper og en dobbeltbinding danner kjeder med umettede bindinger, som kan reagere videre. (2) Monomerene, som regel to forskjellige typer, reagerer og danner kjeder som et mellomprodukt. P\u00e5 dette stadiet kalles materialet harpiks (p\u00e5 engelsk resin, p\u00e5 tysk Harz). I sluttreaksjonen, herdeprosessen, dannes nettverket ved at dobbeltbindingen \u00e5pnes og danner reaktive punkter som reagerer med hverandre. Figur 2.31 Molekylene har dannet et nettverk. (2) Dette er en forenklet fremstilling av herdeplastens oppbygning Henning Johansen side 24\n\n26 Hvert enkelt materiale har sine spesielle varianter av det generelle skjemaet. Som et praktisk eksempel skal vi ta for oss oppbygningen av en vanlig umettet polyester. Generelt er en ester en forbindelse mellom en syre og en alkohol. Polyester er ogs\u00e5 bygd opp av syrer og alkoholer. - ftalsyre - maleinsyre - etenglykol Figur 2.32 Vanlige syrer og alkoholer oppbygging av en Polyester. (2) Ftalsyre kan v\u00e6re enten en ortoftalsyre eller en isoftalsyre. - ortoftalsyre - isoftalsyre Figur 2.33 Ortoftalsyre og isoftalsyre. (2) I f\u00f8rste omgang (trinn 1) lar vi en blanding av maleinsyre og ftalsyre danne kjedemolekyler med en glykol som mellomledd. Hvis vi bruker ortoftalsyre og etenglykol sammen med maleinsyre, kan vi f\u00e5 denne kjedeoppbygningen som vist under. Figur 2.34 Kjedeoppbygning. (1) f = ftalsyre, m = maleinsyre og g = etenglykol 2012 Henning Johansen side 25\n\n27 Maleinsyren har en dobbeltbinding, og dette leddet er det som skal danne tverrbindinger ved herdeprosessen. Ftalsyre er en mettet syre og gir ingen tverrbindinger. Men den er med og bestemmer det ferdige materialets egenskaper. Blant annet ved \u00e5 \u00f8ke avstanden mellom tverrbindingene reduserer den spr\u00f8heten i polyesteren. Hvis tverrbindingene kommer for tett, vil materialet bli for spr\u00f8tt. P\u00e5 dette trinnet kalles materialet en polyesterharpiks, og det er et geleaktig stoff som ikke er s\u00e6rlig lett \u00e5 bearbeide. For videre bearbeiding setter vi n\u00e5 til en monomer, en reaktiv tynner. Det gj\u00f8r vi av to grunner: 1 Harpiksen blir mer lettflytende, slik at den blir lettere \u00e5 bearbeide. 2 Monomeren skal delta i herdereaksjonen. Tverrbindingen skjer nemlig via monomermolekylene, ikke mellom polyestermolekylene direkte. Den mest brukte monomeren er styren. Figur 2.35 Monomeren styren. (1) Under herdereaksjonen \u00e5pnes dobbeltbindingene b\u00e5de i polyestermolekylene og styrenmolekylene, og de knytter seg sammen. Figur 2.36 Umettet polyester. (2) 2012 Henning Johansen side 26\n\n28 Figuren under viser skjematisk oppbygningen av termoplast og herdeplast. Figur 2.37 Termoplast og herdeplast skjematisk. (1) 2.7 Forskjell p\u00e5 herdeplast og termoplast Det er de sekund\u00e6re bindingskreftene som holder molekylene i de termoplastiske materialene sammen. Slik er det ikke med herdeplast. Der er tverrbindingene prim\u00e6re krefter (elektronparbindinger). Det gj\u00f8r at materialet reagerer p\u00e5 varme p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn termoplast gj\u00f8r. N\u00e5r termoplast blir varmet opp, blir materialet plastisk eller flytende fordi de sekund\u00e6re bindingene blir brutt. N\u00e5r materialet blir nedkj\u00f8lt igjen, blir de sekund\u00e6re bindingene gjenopprettet, og materialet f\u00e5r sine egenskaper i behold. En plast med nettverksmolekyler kan ikke gj\u00f8res flytende. Hvis kjedene her skal gli i forhold til hverandre, m\u00e5 de prim\u00e6re bindingene bli brutt, og det er det samme som at materialet blir \u00f8delagt Henning Johansen side 27\n\n29 Den grunnleggende forskjellen mellom termoplast og herdeplast kan vi illustrere med figuren under. Figur 2.38 Grunnleggende forskjell p\u00e5 termoplast og herdeplast. (1) Vi ser at termoplastens tilstandsforandring er reversibel opp til en viss temperatur, mens herdeplastens ikke er det. De karakteristiske forskjellene mellom herdeplast og termoplast kan vi sette opp p\u00e5 denne m\u00e5ten: Termoplast - kan smeltes - kan sveises - kan l\u00f8ses helt i l\u00f8semiddel - kan svelle - har varierende stivhet, mykner ved oppvarming - r\u00e5varen blir framstilt ved polymerisasjon - rester og spon kan som regel nyttiggj\u00f8res Herdeplast - kan ikke smeltes - kan ikke sveises - kan ikke l\u00f8ses i l\u00f8semiddel - kan svelle, men i liten grad - er som regel hard og stiv, ogs\u00e5 ved oppvarming - er ikke plastisk formbart etter herding - polymerisasjon i form eller verkt\u00f8y - rester og spon kan ikke nyttiggj\u00f8res 2012 Henning Johansen side 28\n\n30 Tabell 2.3 Karakteristikk og inndeling av polymerene etter opphav og oppbygning. (3) 2012 Henning Johansen side 29\n\n31 2.8 Molekylvekt N\u00e5r vi har med lavmolekyl\u00e6re stoffer (monomerer) \u00e5 gj\u00f8re, vet vi det n\u00f8yaktige antallet atomer i hvert molekyl. Og teoretisk er alle molekylene i stoffet like. Slik er det ikke med plastmaterialene. Den m\u00e5ten plastmolekylene dannes p\u00e5, gj\u00f8r at de ikke blir like lange. Polymerisasjon er det at sm\u00e5 molekyler knytter seg sammen og danner lange molekyler. Teoretisk kunne vi tenke oss at alle monomermolekylene i en blanding knyttet seg sammen til ett eneste kjempemolekyl. I praksis g\u00e5r det ikke slik. Polymerisasjonen vil starte mange steder samtidig. N\u00e5r alle monomermolekylene er brukt opp, er mange molekylender for langt fra hverandre til at de kan knytte seg sammen. Dessuten kan det v\u00e6re fremmede stoffer som reagerer med molekylendene og hindrer videre polymerisasjon. Det kan faktisk v\u00e6re stoffer som brukes for \u00e5 starte polymerisasjonen, eller det kan v\u00e6re forurensninger i massen. Resultatet er at massen inneholder molekyler med forskjellig lengde. Molekylene er bygd opp av like ledd, men antall ledd varierer, derfor varierer molekyllelengden. Figur 2.39 Spredningen av molekyllengde. (1) Molekylvekten (molekyllengden) har betydning for materialets egenskaper. Jo st\u00f8rre molekylvekten er, desto sterkere er materialet, men det blir ogs\u00e5 vanskeligere \u00e5 bearbeide fordi det blir mer seigtflytende i smeltet tilstand. Spredningen har ogs\u00e5 sitt \u00e5 si. Jo mindre spredningen er, desto sikrere kan vi v\u00e6re p\u00e5 materialets kvalitetsegenskaper. for eksempel vil smeltetemperaturen v\u00e6re bedre definert, og alle temperaturavhengige egenskaper vil v\u00e6re sikrere. Men materialet vil v\u00e6re vanskeligere \u00e5 bearbeide. I et materiale med stor spredning i molekylvekten vil nemlig de korteste molekylene virke som sm\u00f8remiddel og gj\u00f8re flyteegenskapene bedre. Det er r\u00e5vareprodusenten som bestemmer b\u00e5de molekylvekten og spredningen Henning Johansen side 30\n\n35 Tabell 3.3 Termoplastmaterialer, mekaniske egenskaper. (4) Tabell 3.4 Herdeplast, mekaniske egenskaper. (4) 3.2 Temperaturens innvirkning p\u00e5 plastens mekaniske egenskaper De tabellverdiene vi f\u00e5r oppgitt over plastens egenskaper, gjelder som regel ved ca 20 0 C. Det er det sv\u00e6rt viktig \u00e5 v\u00e6re klar over, for egenskapene til de fleste plastmaterialene er sterkt avhengig av den temperaturen de har. De viktigste mekaniske egenskapene er som regel strekkfasthet og stivhet. Det er grunnleggende forskjeller mellom termoplast og herdeplast n\u00e5r det gjelder hvordan elastisitets-modulen, E-modulen forandrer seg. Det er ogs\u00e5 en karakteristisk forskjell mellom krystallinsk og amorf termoplast. Ogs\u00e5 mellom herdeplast med tett nettverk og herdeplast med \u00e5pent nettverk er det en markert forskjell Henning Johansen side 34\n\n36 3.2.1 E-modulkurve for et amorft plastmateriale Amorfe plastmaterialer har en markert forskjell i stivhet ved et temperaturintervall omkring den temperaturen som kalles glasstemperatur (T g ). Ved temperaturer lavere enn T g er materialet hardt, gjerne spr\u00f8tt eller glassaktig. Det er dette omr\u00e5det som er bruksomr\u00e5det for de amorfe plastmaterialene. Over T g er materialet mykt, n\u00e6rmest gummiaktig og ubrukelig som konstruksjonsmateriale. Selv om materialet er gummielastisk, er sammenbindingskreftene altfor svake til at vi kan bruke materialet til noe. Figur 3.1 (1) E-modulkurve for et amorft plastmateriale. E-modulen er avsatt langs en logaritmisk skala. T s = glasstemperatur T f = flytetemperatur, den temperaturen da vi kan bearbeide materialet plastisk E-modulkurve for en delkrystallinsk plast Et materiale kan ha en st\u00f8rre eller mindre del av molekylene ordnet i krystallitter. Det er bare de amorfe omr\u00e5dene som har glasstemperatur. Krystallittene har et smeltepunkt, T m, som ligger h\u00f8yere enn T g. Det er de krystallinske delene som stort sett bestemmer de mekaniske egenskapene. Derfor har ikke T g s\u00e5 stor betydning for E-modulen til en krystallinsk plast. Figur 3.2 (1) E-modulkurve for en delkrystallinsk plast. E-modulen er avsatt langs en logaritmisk skala. T s = glasstemperatur. T m = krystallinsk smeltetemperatur I temperaturomr\u00e5det mellom T g og T m vil en krystallinsk plast v\u00e6re \"hornaktig\", sterk og seig, og det er dette temperaturintervallet som normalt er brukstemperaturomr\u00e5det Henning Johansen side 35\n\n37 3.2.3 E-modulkurve for en herdeplast Herdeplast har tverrbindinger mellom kjedene som danner et tett nettverk. Den har derfor verken en synlig glasstemperatur eller smeltetemperatur. E- modulen til herdeplast holder seg godt til en relativ h\u00f8y temperatur. Den synker bratt n\u00e5r materialet brytes ned. Figur 3.3 (1) E-modulkurve for en herdeplast. E-modulen er avsatt langs en logaritmisk skala. Nedbryting = materialet blir brutt ned eller spaltet termisk E-modulkurve for elastomerer Elastomerer er materialer med et \u00e5pent (glissent) nettverk og myke kjeder. P\u00e5 grunn av de myke kjedene og at det er langt mellom tverrbindingene, har elastomerene et glassovergangspunkt. Elastomerenes T g, ligger lavt, og brukstemperaturomr\u00e5det er over T g. Figur 3.4 (1) E-modulkurve for en elastomer. E-modulen er avsatt langs en logaritmisk skala. Nedbryting = materialet blir brutt ned eller spaltet termisk 2012 Henning Johansen side 36\n\n38 3.3 Temperaturens innvirkning p\u00e5 strekkstyrken Figuren under viser styrken til polyetylen (PE) som funksjon av temperatur. Ikke alle termoplastmaterialene taper styrke i samme takt som polyetylen (PE), men tendensen er den samme: Strekkfastheten avtar med stigende temperatur. Figur 3.5 Styrken til polyetylen (PE) som funksjon av temperatur. (1) 2012 Henning Johansen side 37\n\n39 3.4 Kjemiske egenskaper Jevnt over har plastmaterialene god bestandighet mot kjemikalier. Hvis vi holder oss under C, finner vi alltid et plastmateriale som t\u00e5ler de kjemikaliene det gjelder. De forskjellige plastmaterialene har sine sterke og svake sider i forhold til de forskjellige stoffene, og det er neppe noe materiale som er bestandig mot alle kjemiske stoffer. a) En langt mer omfattende oversikt finnes i r\u00e5vareprodusentenes informasjonsbrosjyrer. b) Varierer mye med l\u00f8sningsmidlets l\u00f8selighetsparameters. c) Betydelig vannopptak reduserer stivhet og fasthet, men bedrer slagfastheten. Tabell 3.5 Kjemikaliebestandighet ved 20 0 C bestemt ved spenningsfri neddykking i mediet. (3) Kode: 1 = bestandig, 2 = betinget bestandig, 3 = ubestandig S = fare for spenningssprekkdannelse 2012 Henning Johansen side 38\n\n40 3.4.1 Spenningskorrosjon Spenningskorrosjon (ogs\u00e5 kalt spenningsrissdanelse eller spenningssprekkdannelse) er et fenomen som enkelte termoplastmaterialer er utsatt for. Spenningskorrosjonen i plast er en rent fysikalsk prosess. Materialer som er utsatt for strekkspenninger, det kan v\u00e6re indre spenningene eller ytre belastning, og som samtidig er i kontakt med visse overflateaktive eller polare v\u00e6sker, kan f\u00e5 spenningskorrosjon. De overflateaktive v\u00e6skene (det kan vare vaskemidler) \u00f8ker spenningen omkring mikroskopiske s\u00e5r i materialoverflaten. Det reduserer materialets strekkfasthet og f\u00f8rer etter hvert til rissdannelser og brudd av spr\u00f8 type (brudd uten forutg\u00e5ende plastisk deformasjon). Det skjer ingen kjemisk forandring av plasten, og v\u00e6sken trenger ikke \u00e5 v\u00e6re noe l\u00f8semiddel for plasten for \u00e5 f\u00f8re til spenningskorrosjon. Det er f\u00f8rst og fremst PE (polyetylen) som er utsatt for spenningskorrosjon. Men ogs\u00e5 PMMA (polymetylmetakrylat), PS (polystyren) og PC (polykarbonat) er utsatt. Materialer som E/VAC (polyeten-vinylacetat), PP (polypropylen) og POM (polyoksymetylen) er derimot ikke utsatt for spenningskorrosjon Barriereegenskaper Plast blir mye brukt til emballasje. Barriereegenskapene til emballasjen er s\u00e6rlig viktige n\u00e5r vi skal pakke inn matvarer og forskjellige kjemiske produkter. Et mel fot barrieregenskapene er permeabilitet. Permeabilitet er evnen til \u00e5 slippe gjennom damp og gass. H\u00f8y permeabilitet betyr derfor d\u00e5rlige barriereegenskaper. Ingen plastmaterialer er helt tette mot damp. Hvis det er ekstreme krav til gasstetthet, m\u00e5 vi bruke glass eller metaller. Men normalt kan vi tillate litt diffusjon gjennom emballasjen. Det er stor forskjell p\u00e5 barriereegenskapene til plastmaterialene. Det materialet som er best p\u00e5 det omr\u00e5det er polyvinylidenklorid (PVDC). Andre gode matererialer er polyetenvinylalkohol (E/VAL), og biaksialt sterkt polyetylentereftalat (PETP), som for eksempel brusflasker blir laget av. Ved \u00e5 kombinere flere plasttyper i en flerlags folie kan vi forbedre kvaliteten p\u00e5 emballasjen. Dette er et hurtig voksende felt innenfor emballasjesektoren Henning Johansen side 39\n\n41 Plast O 2 CO 2 Vanndamp Aroma PVDC E/VAL PETP PVC PP PEH PEL PS 0,8-2,0 0,8-1, ,8-2,5 0, , xxx xxx xx xx x x x x Tabell 3.6 Barriereegenskaper for noen plastmaterialer. Verdiene gjelder film med tykkelse 25\u03bcm. - O 2 og CO 2 : mengde gass i cm/m 2 i 24 timer - vanndamp : mengde i g/m 2 i 24 timer - aroma: xxx = gode, xx = brukbare og x = d\u00e5rlige barriereegenskaper Hvis du ser i kj\u00f8leskapet, vil du se mange barrierematerialer som: Ketchupflaske i polyetylen (PE), ost i plastbelagt papir i PE, salater i slagfast polystyren (PS) og polyvinylklorid (PVC). Den innvendige veggen i kj\u00f8leskapet av en slagfast styrenplast, og isolasjonsmaterialet er polyuretan (PUR). 3.5 Elektriske egenskaper Isolasjonsevne Plastmaterialene er elektriske isolatorer. Det kommer av molekylenes oppbygning. Elektrisk str\u00f8m er elektronvandring. Metallene er bygd opp ved metallbindinger, og i den typen bindinger kan en del av elektronene vandre fritt mellom molekylene og dermed transportere str\u00f8m. Plastmaterialene er derimot bygd opp ved elektronparbindinger, og der er elektronene fast bundet til bestemte atomer. Derfor er plastmaterialenes ledningsevne liten, og de har dermed et stort bruksomr\u00e5de som elektrisk isolasjonsmateriale. Flere forhold kan p\u00e5virke isolasjonsevnen. For eksempel vil h\u00f8yere temperatur som regel f\u00f8re til d\u00e5rligere isolasjonsevne. Opptak av fuktighet vil drastisk redusere isolasjonsevnen. Derfor vil ikke plastmaterialer med stor vannabsorpsjon, som for eksempel polyamidene, egne seg som elektrisk isolasjonsmateriale. Forskjellige tilsatsmaterialer, s\u00e6rlig karbonpulver og metallpulver, \u00f8delegger isolasjonsevnen og gj\u00f8r plasten ledende. Blant de beste isolasjonsmaterialene er polytetrafluoretylen (PTFE), polyetylen (PE), polypropylen (PP), polystyren (PS) og polykarbonat (PC) Henning Johansen side 40\n\n42 3.5.2 Elektrisk ledende plastmaterialer Det finnes plastmaterialer som leder str\u00f8m. Det er materialer med vekselvis enkelt- og dobbeltbindinger som er eller kan gj\u00f8res elektrisk ledende. Den enkleste plasten av denne typen er polyacetylen. Figur 3.6 Polyacetylen (PAC). (2) Teoretisk kan vi f\u00e5 en str\u00f8mvandring ved at dobbeltbindingene skifter plass. I praksis er den rene plasten en d\u00e5rlig str\u00f8mleder. Men ved \u00e5 forurense (vi sier ogs\u00e5 dope) plasten med andre stoffer kan vi gj\u00f8re den ledende. Polyacetylen med h\u00f8yeste ledningsevne inneholder noen prosenter tilsatsmateriale. Stoffer som egner seg for doping, er natrium (avgir elektroner) eller arsenikkfluorid, perklorat og jod (tar opp elektroner). En annen elektrisk ledende plast, polypyrrol, er brukt til \u00e5 fremstille et lett tynt batteri. Polypyrrol blir ogs\u00e5 brukt til siffertabl\u00e5er p\u00e5 lommeregnere fordi den skifter farge n\u00e5r den leder str\u00f8m. N\u00e5r den er str\u00f8ml\u00f8s, er den lys gul. N\u00e5r den leder str\u00f8m, er den brunsvart. 3.6 Branntekniske egenskaper Nesten alle plastmaterialene er organiske. Derfor er de mer eller mindre brennbare. Plast er imidlertid en stor, uensartet materialgruppe med sv\u00e6rt forskjellige egenskaper, og de forskjellige plastmaterialene viser sv\u00e6rt forskjellig oppf\u00f8rsel ved brann. Blant plastmaterialene finner vi materialer som tar lett fyr og brenner godt, som for eksempel polyeten (polyetylen), og materialer som det er umulig i f\u00e5 antent under normale forhold, som polytetrafluoreten. Dessuten kan plast v\u00e6re tilsatt de mest forskjellige tilsatsmaterialene for \u00e5 oppn\u00e5 spesielle egenskaper. Disse tilsatsmaterialene vil ogs\u00e5 virke inn p\u00e5 brannfaren. Det som er karakteristisk for mange plastmaterialer, er at det blir en kraftig r\u00f8ykutvikling n\u00e5r de brenner. Samtidig blir det dannet farlige eller giftige forbrenningsgasser. De gassene som dannes i st\u00f8rst mengder, er vann (damp) og karbonoksider. Dessuten vil det i noen tilfeller danne seg hydrogenklorid (HCl), nitrogenoksider (NO - NO 2 ) og hydrogencyanid (HCN). De samme gassene dannes n\u00e5r andre materialer brenner. N\u00e5r plast brenner, vil det ogs\u00e5 danne seg en rekke organiske forbindelser i sm\u00e5 mengder som vi ikke vet hvor giftige er Henning Johansen side 41\n\n43 3.6.1 R\u00f8ykens giftighet Diagrammet under viser resultatene fra et fors\u00f8k der rotter pustet i r\u00f8ykgassene fra forskjellige materialer. Den nederste streken viser hvor lang tid det gjennomsnittlig tok f\u00f8r rottene mistet bevisstheten. Den \u00f8verste streken viser hvor lang tid det tok f\u00f8r de d\u00f8de. Figur 3.7 (1) 1: Akrylnitril-butadien (44:5) 2:Furu (douglas) 3: Kloret polyeten 4: PVC 5: ABS 6: PA :Polyfenylensulfid 4 TILSATSER, ARMERINGSMATERIALER En ren polymer er sjelden anvendelig for fremstilling av ferdigprodukter uten tilsetning av stoffers om gir den bedre stabilitet, bearbeidingsegenskaper og bruksegenskaper. Dessuten kan visse tilsetningsstoffer f\u00f8r til redusert volumpris. En ferdig blandet plastr\u00e5vare best\u00e5r derfor av polymer + tilsatser. De fem viktigste tilsatsgrupper er: 1 Hjelpestoffer og fargestoffer 2 Mykere 3 Fyllstoffer 4 Armerende fibrer 5 Bl\u00e5semidler 4.1 Hjelpestoffer og fargestoffer Dette er stoffer som i sm\u00e5 mengder (\\< 5 %) gir polymeren bedre stabilitet, bearbeidingsegenskaper og enkelte brukstekniske egenskaper. For \u00e5 motvirke molekyl\u00e6r nedbrytning eller strukturelle endringer under bearbeiding og bruk tilsetter vi stabilisatorer. De viktigste er varmestabilisatorene (antioksidanter) og UV - stabilisatorene. meltenes str\u00f8mningsmotstand i formverkt\u00f8y kan vi ofte redusere med tilsats av sm\u00f8remidler. I tillegg forbedrer det som regel overflaten p\u00e5 ferdigproduktet Henning Johansen side 42\n\n AKEPOX 2030 Teknisk merkeblad 1/5 Karakteristikk AKEPOX 2030 er et kremaktig, fyllstoffholdig, l\u00f8semiddelfritt to-komponentlim p\u00e5 epoksybasis med en modifisert polyaminherder. Produktet utmerker seg ved\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d031d5a-46bc-4e38-9f42-090a11764f52"} +{"url": "http://fattighuset.blogspot.com/2009_03_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00492.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:27:43Z", "text": "\n\n## tirsdag 31. mars 2009\n\n### Vi \u00e5pner Fattighuset\\!\n\n \nL\u00f8rdag og s\u00f8ndag inviterer vi til kunstutstilling i Fattighuset. Den f\u00f8rste leiligheten er (nesten) helt ferdig, og etter fire \u00e5r med hard jobbing m\u00e5 det jammen feires\\! Tre billedkunstnere stiller ut, og p\u00e5 kj\u00f8kkenet blir det vafler og kaffe. Utstillingen har f\u00e5tt navnet \"Tre rom og kj\u00f8kken\", og viser til de tre kunstnerne som har f\u00e5tt hvert sitt rom. Espen Gleditsch viser foto og installasjon, Ole Gunnar Br\u00e5tho viser fotografi og Marianne Karlsen stiller ut noen skikkelig retro barnebilder. Pulsen er i 200 for \u00e5 bli ferdig, men vi har hentet inn forsterkninger fra venner og familie for at alt skal v\u00e6re p\u00e5 plass. Jeg h\u00e5per mange f\u00e5r lyst til \u00e5 komme innom en tur. Adressen er Kirkegaten 7, rett ved Holmestrand kirke. Vi holder \u00e5pent fra 11-15 begge dager.\n\n klokka \n\n## mandag 30. mars 2009\n\n### Badet skaper seg\n\n \nSnekker Morten har laget disse enkle, men flotte skapene p\u00e5 badet i f\u00f8rste etasje. Med varme i gulvet, er leieboeren sikret varme badeh\u00e5ndkler til enhver tid. Vi er litt misunnelige\\! Legg merke til de fine metallsl\u00e5ene som lukker og \u00e5pner d\u00f8rene.\n\n klokka \n\n08:54 5 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## s\u00f8ndag 29. mars 2009\n\n### Tapeten er helt fantastisk\\!\n\n \n \n \nI et hus som har panel fra tak til gulv i alle rom, ble det nesten som et nytt, lite pusterom da vi fikk opp noen lengder lekker tapet i dag. Det er gangen i trappehuset som n\u00e5 kles i denne storm\u00f8nstrede ton-i-ton tapeten. Sammen med den gamle t\u00f8mmerveggen og de skifergr\u00e5 flisene ble det kjempelekkert. Bare vi f\u00e5r malt lister og vindusomramming kommer dette til \u00e5 bli nok en prikk over i'en. Huset har aldri sett noe s\u00e5 lekkert, og det jammen ikke jeg heller. \nDen siste uken har v\u00e6rt en sinnssykt maraton. Vi har malt og malt og malt og malt. Mange har hjulpet til, og vi har kommet langt. Den opprinnelige innflyttingsdatoen er flyttet fra 1. april til 1. mai, men da er det ekte deadline ogs\u00e5. Det ser ut til \u00e5 g\u00e5 fint. 1. april hadde v\u00e6rt helt krise. Det er fortsatt ikke kj\u00f8kken p\u00e5 kj\u00f8kkenet eller bad p\u00e5 badet. Men badet v\u00e5rt har f\u00e5tt seg sitt f\u00f8rste str\u00f8k hvitmaling i dag. Heller ikke vaskerommet ble oversett. Lekkert, blir det.\n\n klokka \n\n21:29 2 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## fredag 20. mars 2009\n\n### Vi tryller med maling\n\n \n \nHver dag kommer det nye prikker over i'ene i huset. Tre d\u00f8rer i f\u00f8rste etasje er ferdig malt. Det var aldri tvil om at det var n\u00f8dvendig. D\u00f8ra p\u00e5 bildet har de siste \u00e5rene v\u00e6rt skjult bak plater. Da den kom fram i lyset, s\u00e5 vi heftige spor etter r\u00f8yking. Nikotinfargede d\u00f8rer er ikke s\u00e5 chic i \u00e5r, s\u00e5 vi dro til med litt salmiakkvann og to str\u00f8k hvitmaling. Utrolig magisk\\!\n\n klokka \n\n07:00 6 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## tirsdag 17. mars 2009\n\n### Gammelskapet nymalt\n\n \n \n \nP\u00e5 kj\u00f8kkenet nede henger det et godt, gammelt panelskap til kj\u00f8kkenglass og sm\u00e5 tallerkner. N\u00e5 har det f\u00e5tt seg en st\u00f8vsuging, en real vask og et par str\u00f8k hvitmaling. Ser splitter nytt ut, n\u00e5. Hyllepapiret var limt rett p\u00e5 treverket, og var hullete og opprevet. Synd, for motivet var s\u00f8tt. Sm\u00e5blomstret og sommerlig. N\u00e5 begynner jakten p\u00e5 nytt hyllepapir. Kanskje det er lurere med n\u00f8ye tilm\u00e5lt voksduk? Akkurat p\u00e5 den fronten er det vel nok \u00e5 velge i om dagen. \nDe ikke fullt s\u00e5 lekre r\u00f8rene under skapet er varmt og kaldt vann p\u00e5 vei opp til kj\u00f8kkenet i andre etasje. De skal bokses inn s\u00e5 snart kj\u00f8kkeninnredningen er p\u00e5 plass.\n\n klokka \n\n07:30 4 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## mandag 16. mars 2009\n\n### Sn\u00f8en g\u00e5r\\!\n\n \nSe, det tiner langs husveggen\\! Dessverre er det bare grusen, ikke bedene som stikker fram. Men drypp, drypp, drypp, s\u00e5 er de framme de ogs\u00e5. Julekransen har nok sett sine bedre dager, og skal nok avkles og legges bort til neste \u00e5r n\u00e5. Ha en fin uke\\!\n\n klokka \n\n07:03 3 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n### Svenskeprosjektet\n\n \nAv Hillestads Rolf fikk vi f\u00f8lgende melding i dag: \"Det er flere med samme sykdom som dere\". Dermed tipset han oss om dette spennende husprosjektet over hos s\u00f8ta bror. Moro \u00e5 se hva andre driver med ogs\u00e5. Artikkelen er hentet fra \u00f8konomiavisa Dagens Industri.\n\n klokka \n\n## s\u00f8ndag 15. mars 2009\n\n### Oljefunn\n\n \n \n \nEn u\u00e5pnet og forseglet miniflaske med olivenolje dukket opp da vi lyste bak en de fire pipene p\u00e5 loftet. Der l\u00e5 den sammen med en rettskrivingsl\u00e6rebok. Boka har eksempelbrev datert 1905, og rettskrivingen tyder ikke p\u00e5 at det h\u00f8rer hjemme i Kunnskapsl\u00f8ftet. Dessverre er omslaget borte, men den begynner p\u00e5 side tre, s\u00e5 det er nok det eneste som er forsvunnet. \n \nI helgen har vi virkelig f\u00e5tt unna mange oppgaver: \nEn stue har f\u00e5tt siste str\u00f8k \nEt soverom har f\u00e5tt f\u00f8rste str\u00f8k b\u00e5de p\u00e5 vegger og tak \nTak og vegger i gangen oppe hos oss (18 meter) er ferdig skrapet \nTre d\u00f8rer er malt hvite \nTo brannmurer er b\u00f8rstet etter at de er nypusset \nGangen i f\u00f8rste etasje er helt ferdig \nSpikerhull her og der er fyllt \nVafler, boller, brus og kaffe fort\u00e6rt\n\n klokka \n\n14:02 1 kommentar: Linker til dette innlegget \n\n## fredag 13. mars 2009\n\n### P\u00e5skestas og helgestart\n\n \nEt takras har forlatt mine to kuleformede buksbomer i en s\u00f8rgelig forfatning. Triste saker. I helgen skal jeg ta spaden i vold og spa fram trappa og krukken med ef\u00f8y som ser ut til \u00e5 ha overlevd tidenes sn\u00f8vinter. De bl\u00e5 perleblomstene lyser opp inne, men ef\u00f8ykransen p\u00e5 d\u00f8ra kommer nok ikke til \u00e5 holde stand helt alene. Et par p\u00e5skeliljer er p\u00e5krevd ogs\u00e5 utenfor huset. Som en ekte helgehilsen legger jeg ut et mms-bilde av fjor\u00e5rets v\u00e5rpyntede steintrapp. Det er deilig \u00e5 se p\u00e5, og godt for sinnet \u00e5 tenke p\u00e5 lysere dager. Og at helgen st\u00e5r for d\u00f8ren - ikke minst. H\u00e5per alle f\u00e5r malt alle planlagte str\u00f8k, spikret alle planlagte slag og pusset alle planlagte flater. Vi gleder oss til vafler, kaffe og litervis med maling. God helg\\!\n\n klokka \n\n### Nye naboer \u00f8nskes\n\n \n \nDet h\u00f8res kanskje ikke verken hyggelig eller h\u00f8flig ut, men n\u00e5 \u00f8nsker vi oss virkelig nye naboer. Det gr\u00f8nne 1600-tallshuset i Bekkegaten 1 (til h\u00f8yre i bildet) har st\u00e5tt tomt og til salgs i mange m\u00e5neder. Prisen er skarve 1.1 million kroner - for 230 kvadratmeter. Huset har en fantastisk morsom historie, som dansesal, bakeri, kolonialforretning og miniglassmagasin. Vinduene er selvsagt byttet til grusomme husmorvinduer, men med nye vinduer, mye kj\u00e6rlighet og litt ekstra sparepenger kan dette bli en perle\\! Se s\u00e5 fint huset l\u00e5 i gata p\u00e5 det gamle bildet - n\u00e6rmeste nabo til kirken. Hvem hopper p\u00e5? \n \nBildet er tatt i 2006, f\u00f8r Fattighuset fikk nytt tilbygg og den lekre r\u00f8dfargen.\n\n klokka \n\n06:00 1 kommentar: Linker til dette innlegget \n\n## torsdag 12. mars 2009\n\n### Finmaling\n\n \n \nKveldens prosjekt er finmaling. Vegger og lister i gangen er malt, men n\u00e5 m\u00e5 overgangene supersjekkes. Alt slurv skjules bak en st\u00f8dig h\u00e5nd og en smal, smal pensel. Og fy, s\u00e5 fint det blir. Dessverre er speilreflekskameraet p\u00e5 vei til verksted i Estland for \u00e5 bli reparert. Det er ikke like moro \u00e5 knipse interi\u00f8r i lampelys med det gamle kameraet.\n\n klokka \n\n20:23 5 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## mandag 9. mars 2009\n\n### Skj\u00f8nnhetstips for oppussingsgale\n\n \n \nN\u00e5 har jeg mer eller mindre pusset opp konstant i ti \u00e5r. Likevel var det ikke f\u00f8r sist helg at jeg fikk med meg dette fantastisk lure tipset: Oljemaling fjerner du lett med olivenolje. Eller en annen matolje du har i skapet. Det var min gode venninne Nina som kom med visdommen. (Tusen takk) Whitespriten f\u00e5r n\u00f8ye seg med penslene heretter. Jeg har blitt oljeavhengig. Resultatet er de mykeste hender. Dessuten kan jeg slippe tanken p\u00e5 hva whitespriten gj\u00f8r med meg. (Hvor sunt oljemaling er, er vel en annen historie). Vel, kanskje alle andre visste dette - men dersom det skulle v\u00e6re flere som ikke har h\u00f8rt om oljetrikset, stjel det r\u00e5tt\\! \n \nEt lite supertips til: Malingslukt dekker vi kjapt med hjemmelaget r\u00f8kelse: 1 ss lavendel og noen hele, bankede kardemommefr\u00f8. Deilig\\!\n\n klokka \n\n07:00 6 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## s\u00f8ndag 8. mars 2009\n\n### T\u00f8mmerveggene kommer fram\n\n \nEtter at vi bygde p\u00e5 trappetilbygget for \u00e5 f\u00e5 v\u00e5trom i alle tre leilighetene, ble en del av ytterkledningen fjernet. Den har f\u00e5tt sin renessanse andre steder p\u00e5 \u00f8stveggen. Med p\u00e5byggingen har ytterveggen n\u00e5 blitt innevegg, og t\u00f8mmeret f\u00e5r virkelig komme til sin rett. De t\u00f8rkede gresstr\u00e5ene som er dyttet mellom stokkene m\u00e5 fjernes for at det skal v\u00e6re mulig \u00e5 gj\u00f8re rent veggen og holde den pen og st\u00f8vfri. Arbeidet begynner snart. T\u00f8mmerveggen kommer til \u00e5 st\u00e5 helt supert til den lekre tapeten som skal opp p\u00e5 motst\u00e5ende vegg. Det er moro at huset er t\u00f8mret helt opp til loftet. Mange toetasjers hus har t\u00f8mmer i f\u00f8rste etasje og bindingsverksvegger i andre etasje.\n\n klokka \n\n## l\u00f8rdag 7. mars 2009\n\n### Alt kan repareres\n\n \n \nKj\u00f8kkend\u00f8ra i leiligheten nede hadde flere skader. Samvittighetsfullt har snekkeren felt inn det som mangler med friskt tre. Helt midlertidig har vi satt i et mini-messing-h\u00e5ndtak. D\u00f8ra skal pusses og males f\u00f8r nytt (gammelt) d\u00f8rh\u00e5ndtak f\u00e5r en runde messingpuss og blir skrudd ordentlig p\u00e5. B\u00e5de d\u00f8rer, karmer og d\u00f8rstokker skriker etter \u00e5 f\u00e5 litt kj\u00e6rlighet. N\u00e5 gj\u00f8r vi oss ferdig med alt annet f\u00f8rst, og s\u00e5 f\u00e5 det bli et storprosjekt rett f\u00f8r innflytting. Akkurat n\u00e5 mangler vi fire d\u00f8rer for \u00e5 f\u00e5 ferdig v\u00e5r egen leilighet, men det dukker vel opp. Var en tur p\u00e5 Gjenbruket i Moss sist uke, men fant ikke noe som passet. D\u00f8ra p\u00e5 det nederste bildet er satt inn mellom biblioteket og gangen. Les mer om d\u00f8rkabalen v\u00e5r her.\n\n klokka \n\n17:42 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n \nTre dager p\u00e5 jobb i v\u00e5ryre London - se s\u00e5 mange lekre vinduskasser jeg gikk forbi. Jeg ble superinspirert, men dessverre var det like mye sn\u00f8 da jeg kom tilbake til norgelandet. Stakkars oss. Men med p\u00e5 kj\u00f8pet i to mine seks nye glansede magasiner, fikk jeg gratis fr\u00f8poser. S\u00e5 n\u00e5 skal jeg s\u00e5 tomater og chilipepper inne, mens jeg venter p\u00e5 at de flotte blomsterkassene i flettet pil kan henges under vinduene i Kirkegaten 7. Gleder meg som en unge til minip\u00e5skeliljer, perleblomster og annet \u00f8yegodt rundt inngangsd\u00f8ra.\n\n klokka \n\n## tirsdag 3. mars 2009\n\n### Dette skal bli det lekreste bibliotek\n\n \n \n \nEt bibliotek og et par stuer b\u00f8r man vel minst ha. Dette lekre, gulmalte rommet, er snart ferdig lesehule. Bildene viser rommet da vi tok over for n\u00f8yaktig fire \u00e5r siden (1. mars 2005), og har blitt flere hundre kilo lettere. Respateks, sponplater, takplater og illeluktende gulvbelegg er fjernet. Tregulvet under var heller ikke noe \u00e5 skryte av. Det var ikke noe problem \u00e5 f\u00e5 hele gulvet til \u00e5 gynge hvis man hoppet litt i det ene hj\u00f8rnet. I dag er det lagt nytt gulv, med ny b\u00e6ring under. Gulvlister og det evinnelige \"skrape og male d\u00f8rer\"-prosjektet st\u00e5r igjen. Hadde det ikke v\u00e6rt fyllt til taket med m\u00f8bler og kasser skulle jeg knipset et par etter-bilder. Men det kommer, det kommer. Denne uka m\u00e5 vi pakke bokhyllene hjemme, slik at vi kan f\u00e5 bygget inn bokhyllene v\u00e5re i dette lekre rommet. Velkommen inn, om en tre ukers tid.\n\n klokka \n\n06:57 1 kommentar: Linker til dette innlegget \n## s\u00f8ndag 1. mars 2009\n\n### Sm\u00f8ring til s\u00f8ndagsjobbing\n\n \nP\u00e5 bloggen til Hannah fant jeg oppskriften til disse s\u00f8te kanelknappene. (M\u00e5tte ha i litt mer melk i deigen, og litt brunt sukker p\u00e5 toppen.) Butterdeigskjeks med kanel, veldig s\u00f8te\\! Kjeksen er ferdig bakt og det lukter godt i huset. Merkelig nok ble Hannahs kjeks flottere enn mine, men n\u00e5 er det jo hun, og ikke jeg, som var finalist i BBCs MasterChef 07. Kanelknappene skal fungere som sm\u00f8ring for malegjengen i dag. Det m\u00e5 til n\u00e5r NRK frekt lokker med b\u00e5de Vasaloppet og femmil i ski-vm p\u00e5 tv.\n\n klokka \n\n10:40 3 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## Om Fattighuset\n\n\n\n - Livet i Fattighuset \n Velkommen til Fattighuset i Holmestrand. Huset kj\u00f8pte vi av Holmestrand kommune for 1 krone i 2005. Det ble bygget som fattighus i 1762 og ble fredet i 2003. Siden 2005 har vi restaurert huset, og i 2010 fikk vi Fortidsminneforeningens vernepris for Vestfold. 15. september 2010 ble huset k\u00e5ret til Norges vakreste hjem av BoligPluss' lesere og God morgen Norges tv-seere.\n\n## Gresskar og drill\n\nOktober er perfekt tid for \u00e5 gj\u00f8re morsomme ting med gresskar. Hent fram drillen\\!\n\n \n\n## Kastenjestas og konglehurra\n\n \nGratis pynt fra naturen. Det blir ikke bedre enn det\\!\n\n \n\n## Oppskrift p\u00e5 lekker trapp\n\n \nEn gammel oldemor i f\u00f8rste etasje krever en st\u00f8dig trapp :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4fee68c0-90bd-438e-9d5a-41e71b9c7216"} +{"url": "http://kalimerablogg.blogspot.com/2012/08/sunde-il-lag-forsand-2-1.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00237.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:33:46Z", "text": "Hjertelig velkommen til Kalimera sin blogg.\n\n## onsdag 29. august 2012\n\n### Sunde IL A-lag \u2013 Forsand 2-1\n\n \n\nSunde m\u00f8tte i kveld det laget som ligger p\u00e5 2. plass i v\u00e5r avdeling. Det var grunnen til at Sunde i sist uke hadde treningskamp mot et lag fra 4. divisjon \u2013 dog et lag p\u00e5 den nedre halvdelen av tabellen. Som alle fotballinteresserte vet slo Sunde fotballklubben Siddis 2-1. \n\n \nKveldens kamp var en merkelig kamp. 1. omgang var av den s\u00e6rdeles d\u00e5rlige arten og det stod 0-1. Scoringen kom etter at ballen ble klarert inn mot midten av banen. Kan det var en ide at Morten trener plukker ut de spillerne som klarerer inn i banen, og ber de skrive 103 ganger p\u00e5 tavlen: \"Jeg skal aldri sl\u00e5 ballen inn i midten til en motstander n\u00e5r laget v\u00e5rt er p\u00e5 full fart framover\". Gjentar det seg m\u00e5 de skrive det 205 ganger \u2013 og da er det vel slutt?\n\n \nOffside, hands, frispark, kast osv \u2013 hylte spillere og ledere hos Forsand \u2013 gjennom hele kampen.\u00a0 Heldigvis hadde vi den gode og erfarne dommeren Svein Axel Johannessen til \u00e5 lede kampen. Han lot seg ikke p\u00e5virke at Forsand stilte med 11 dommere p\u00e5 banen og 4 eller 5 p\u00e5 sidelinjen. Kan det v\u00e6re en ide for Forsand \u00e5 jobbe mer med kondisjonen og fitnessen enn hyling og skriking p\u00e5 dommeren?\n\n\n\n \nDa det ble pause ble musikken skrudd p\u00e5 og opp.\u00a0 Forsand hadde sin base like ved h\u00f8yttalerne og trener/reservedommeren spurte DJ Ola om han kunne skru ned musikken. Svaret var NEI og de fra Forsand tuslet bak m\u00e5let.\n\n\n\n\u00a0\n\nI f\u00f8rste omgang var det en spiller som viste hva som m\u00e5 til for \u00e5 vinne en kamp og det var Rune. Han taklet s\u00e5 det ljomet og slo i tillegg mange flotte pasninger. Etter en takling l\u00e5 en av Forsandspillerne og ynket seg: \"Knesk\u00e5la flyttet p\u00e5 seg\" sa han \u2013 ja s\u00e5nn er det \u00e5 m\u00f8te en karm\u00f8ybu.\n\n \nI 2. Omgang s\u00e5 det ut som det var 11 \"Runer\" p\u00e5 banen. Forsand ble overkj\u00f8rt og det gikk bare noen minutter f\u00f8r det stod 1-1. M\u00e5lscorer var Espen som dessverre fikk en liten skade en stund senere. \"Lagde du m\u00e5l sa de andre spillerne til han. \"Vet ikke om dere tror meg, men det var det som var planen\", svarte han. M\u00e5l er m\u00e5l og om noen trodde p\u00e5 Espen kommer vi nok aldri \u00e5 f\u00e5 vite.\n\n\n\n \nRett etter m\u00e5let skjedde det noe p\u00e5 sidelinjen. 2 nye spillere signerte for Sunde. Etter at vi har mistet noen spillere i sommer grunnet studier og nytt arbeid \u2013 er det en betryggelse.\n\n \nKosthold er viktig \u2013 sier de som kan noe om idrett. Joachim fikk erfare at b\u00e5de kosthold og foreldre er viktig. Han kom inn som en liten tornado i 2. Omgang. Men det gikk ikke mange minuttene f\u00f8r tornadoen var over \u2013 mamma og pappa er p\u00e5 reise og gutten hadde ikke f\u00e5tt i seg skikkelig mat. Vi gleder oss til neste kamp der han har pasta i magen\\!\n\n\n\n \nI 2. Omgang var det stort sett envegskj\u00f8ring mot m\u00e5let til Forsand og etter mange sjanser scoret Stig.\u00a0 \n\n \nFram til dette m\u00e5let trodde tilskuerne at Forsand m\u00e5lmannen hadde sirup i og under st\u00f8vlene \u2013 noe s\u00e5 tregt skal du lete lenge etter. Men plutselig sprang han som en villsau fra de h\u00f8ye fjellsidene i Forsand. Bra \u2013 s\u00e5 var ikke dusjen etter kampen f\u00e5nyttes.\n\n \nEn av reservedommerne til Forsand fikk tydeligvis i oppgave \u00e5 f\u00e5 ballen fort i spill. Det er lenge siden vi har sett en voksen mann springe s\u00e5 fort inn i buskene for \u00e5 hente en ball. Synd at det var forgjeves.\n\n \n\"\u00c5 skyte p\u00e5 pianisten\" er et gammelt uttrykk. Det betyr at man skyter p\u00e5 pianisten i stedet for komponisten som har laget melodien. Et par Forsandspillere gjorde det med glans. Sure som umodne rips, gikk de til angrep p\u00e5 Dj og musikken til Andy. \"Dette er musikk fra et annet 10 \u00e5r\" sa de med geipen hengende.\u00a0 \n\n \nKveldens jury ga f\u00f8lgende spillere poeng:\n\nRune 3 \nStig 2 \nVetle 1 \n \n\nJurym\u00f8tet varte til nesten kl 22:00 og som ett av jurymedlemmene sa det s\u00e5 treffende: \"Etter denne 2. Omgangen skulle vi hatt ca 40 poeng \u00e5 dele ut \u2013 ikke bare 6\". S\u00e5 det er ikke bare fotballspillere som har en t\u00f8ff jobb \u2013 det har ogs\u00e5 de som jobber i kulissene. \nOg tusen takk til v\u00e5rt heiende publikum p\u00e5 Lerkendal. Karl hadde heist flagget, funnet fl\u00f8yta og satt benka og ventet p\u00e5 resultatet fra lagets hans. \n\n\n\n\u00a0\nGratulerer med en kjempeflott seier gutter\\! \n\n\n\nonsdag, august 29, 2012 \n\n\nAward fra Flittiglise, Milestjerne og Norrskenets tr\u00e4dg\u00e5rd - Tusen hjertelig takk til dere begge to.\n\n \n\n## Award\n\n \nAward fra De gode ting i livet. Tusen takk.\n\n## Award\n\nTusen takk Flittiglise.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "75e93690-62b5-4bca-aae8-2d65e00c43ff"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/vintervedlikehald-haram-kommune/200982", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00255.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:35:09Z", "text": "#### Uforpliktende pristilbud?\n\nLeverand\u00f8rer fra ditt n\u00e6romr\u00e5de svarer deg raskt. \n# Anbud Vintervedlikehald Haram kommune \n\nRegistrert Dato: Onsdag 13. Juni 2012\n\nHaram kommune m\u00e5 leige inn tjeneste til \u00e5 utf\u00f8re br\u00f8yting, rydding og str\u00f8ing i Vatne-Tennfjord-Brattv\u00e5g omr\u00e5det. \nI tillegg kan ogs\u00e5 avtalen omfatte nokon private vegar etter n\u00e6rmare avtale med kommunen. \nForesp\u00f8rsel omfattar vegar, gangvegar og offentlege omr\u00e5der.\n\n**Br\u00f8yting, Rydding, Str\u00f8ing\n**Tennfjord, M\u00f8re og Romsdal\n\nAnleggsgartner,Entrepren\u00f8r,Maskinentrepren\u00f8r Det skal etableres forskj\u00e6ringer med p\u00e5huggsflate for tunneldrift for Haramsfjord- og Nogvafjordtunnelen p\u00e5 Harams\u00f8ya og Skul\u00f8ya/Flems\u00f8y i Haram kommune. Anlegget er en del av Fv. 659 Nord\u00f8yvegen som vil gi fastlandsforbindelse til Leps\u00f8ya, Harams\u00f8ya, Skul\u00f8ya/Flems\u00f8ya, Fj\u00f8rtofta Har\u00f8ya og Finn\u00f8ya.Ho.. Torsdag 22. Juni 2017\n\n\n\n## Fv.659 Nord\u00f8yvegen - Parsell: K4 - Forskj\u00e6ring Myklebust\n\nAnleggsgartner,Entrepren\u00f8r,Maskinentrepren\u00f8r Det skal etableres forskj\u00e6ringer med p\u00e5huggsflate for tunneldrift for Fj\u00f8rtoftfjordtunnelenp\u00e5 Har\u00f8ya i Sand\u00f8y kommune. Anlegget er en del av Fv. 659 Nord\u00f8yvegen som vil gifastlandsforbindelse til Leps\u00f8ya, Harams\u00f8ya, Skul\u00f8ya/Flems\u00f8ya, Fj\u00f8rtofta Har\u00f8ya ogFinn\u00f8ya.Hovedarbeidene er:\u2022 Utlasting, transpor.. Torsdag 22. Juni 2017\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89b0616d-2e01-46ff-9afb-c458394d4903"} +{"url": "http://no.whatschat.org/line/canada/kitimat-stikine-regional-district", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00408.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:16:08Z", "text": "**Line Kitimat-Stikine Regional District** vs WhatsChat Kitimat-Stikine Regional District \n \nDen store forskjellen betwen *Line Kitimat-Stikine Regional District* og WhatsChat Kitimat-Stikine Regional District, er at WhatsChat Kitimat-Stikine Regional District lar deg chatte med tusenvis av fremmede i n\u00e6rheten av din n\u00e5v\u00e6rende posisjon mens Line Kitimat-Stikine Regional District lar deg chatte med telefonkontaktene. \n \nMed v\u00e5r app er det lett \u00e5 komme i kontakt med fremmede og g\u00e5 ut sammen, g\u00e5 ut for en kaffe eller hva du vil. \n \nWhatsChat Kitimat-Stikine Regional District har et system av geolocation som kobler deg raskt med fremmed som kunne perfekt v\u00e6re sv\u00e6rt n\u00e6r deg. \n \nWhatsChat Kitimat-Stikine Regional District lar deg velge mellom tekstmodus eller webcam-modus (Via nettstedet). Denne m\u00e5ten vil du oppleve alle de spesielle funksjonene i s\u00f8knaden v\u00e5r. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "77df09ef-62b6-4e0c-949b-d8254b1119d7"} +{"url": "https://www.aftenposten.no/verden/President-benekter-holocaust-427211b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00068.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:47:45Z", "text": "# President benekter holocaust\n\nOppdatert: 19.okt.2011 16:03\n\nPublisert: 08.des.2005 20:54\n\n \nIrans president Mahmoud Ahmadinejad uttrykker tvil om at j\u00f8deutryddelsen under annen verdenskrig virkelig fant sted, og foresl\u00e5r samtidig \u00e5 flytte Israel til Europa.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Enkelte europeiske land insisterer p\u00e5 \u00e5 si at Hitler drepte millioner av uskyldige j\u00f8der i store ovner. De insisterer s\u00e5 sterkt p\u00e5 dette at dersom noen legger fram beviser p\u00e5 noe annet, ford\u00f8mmer de den personen og kaster vedkommende i fengsel, sa Ahmadinejad p\u00e5 en pressekonferanse i byen Mekka i Saudi-Arabia.\n\n\u2014 Selv om vi ikke godtar denne p\u00e5standen, om vi skulle g\u00e5 ut fra at den er sann, har vi dette sp\u00f8rsm\u00e5let til europeerne: Er Hitlers drap p\u00e5 uskyldige j\u00f8diske mennesker grunnen til europeernes st\u00f8tte til okkupantene i Jerusalem? sa Irans president.\n\nAhmadinejad har gang p\u00e5 gang g\u00e5tt l\u00f8s p\u00e5 opprettelsen av staten Israel. I oktober skapte han avisoverskrifter og sterke internasjonale reaksjoner da han uttalte at Israel burde slettes fra kartet. N\u00e5 gjentar han at Israel er som en \u00absvulst\u00bb som skaper kontinuerlig konflikt.\n\nDen j\u00f8diske staten burde v\u00e6rt opprettet i Europa siden det er Tyskland og \u00d8sterrike som f\u00f8ler seg ansvarlig for j\u00f8deforf\u00f8lgelsene, fastholdt han videre.\n\n\u2014 N\u00e5r dere mener at j\u00f8dene ble undertrykket, hvorfor skal palestinske muslimer betale prisen? Dere undertrykket dem, s\u00e5 gi en del av Europa til det sionistiske regimet s\u00e5 de kan opprette hvilken stat de vil. Vi kommer til \u00e5 st\u00f8tte den, sa Ahmadinejad.\n\n\u2014 S\u00e5, Tyskland og \u00d8sterrike, kom og gi \u00e9n, to eller tre av deres provinser til sionistregimet s\u00e5 de kan skape et land der som hele Europa vil st\u00f8tte, og problemet vil f\u00e5 en grunnleggende l\u00f8sning, fortsatte han.\n\n\n\nDen iranske presidenten har uttalt at Israel burde slettes fra kartet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eae11bcd-6d07-47d9-b64f-1e77b897b281"} +{"url": "http://e24.no/privat/eiendom/boligprisfall-i-september/21619721", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:07:11Z", "text": "# \\- Veldig svake boligtall\n\nDe norske boligprisene falt i september. \n\n![**PRISFALL:** Ferske tall viser at de norske boligprisene er nedadg\u00e5ende. \n\u00b6 **Foto:** *NTB Scanpix*](http://e24.vgc.no/drpublish/images/article/2013/10/01/21619768/1/990/Boligsalgstall.jpg)\n\n - Anders Park Framstad\n - ,\n - Stine Grihamar\n - ,\n - Even Landre\n - og\n - Marius Lorentzen\n\n(E24) Publisert: **11:04 - 01.10.2013**, Oppdatert: **11:47 - 01.10.2013**\n\nFerske tall fra Eiendomsmeglerforetakenes Forening (Eff) viser at boligprisene falt i september i \u00e5r.\n\nPrisfallet var p\u00e5 1,4 prosent - justert for sesongmessige variasjoner var nedgangen 0,9 prosent. Dermed er prisene 2,6 prosent h\u00f8yere enn i september 2012 og 5,7 prosent h\u00f8yere enn snittprisen i fjor.\n\n\\- Det var veldig d\u00e5rlige tall, konstaterer senior\u00f8konom Kjersti Haugland i DNB Markets.\n\n\\- Det tegner seg n\u00e5 et bilde av et boligmarked som ikke bare er i en utflatende fase, men hvor vi ser en negativ trend, sier hun til E24.\n\nPrisstatistikken viser videre at:\n\n - Prisen p\u00e5 leiligheter i snitt falt med 1,2 prosent.\n\n - Prisen p\u00e5 delte boliger falt med 1,2 prosent.\n\n - Prisen p\u00e5 eneboliger i snitt falt med 1,4 prosent\n\n![**PEKER P\u00c5 POLITIKERNE:** Leder Christian Dreyer i Eiendomsmeglerforetakenes Forening. \n\u00b6 **Foto:** Frode Hansen **](http://e24.vgc.no/drpublish/images/article/2013/10/01/21619797/1/small/1321740.jpg)\n\nLeder Christian Dreyer i Eiendomsmeglerforetakenes Forening beskriver et selektivt boligmarked.\n\n\\- Vi har i hele \u00e5r hatt et velfungerende boligmarked, preget av h\u00f8y aktivitet og relativt rask omsetningstakt. Likevel har prisveksten flatet ut, og vi har n\u00e5 en trend med svakere 12 m\u00e5neders veksttakt enn vi har sett de senere \u00e5rene, sier Dreyer i en kommentar.\n\nForeningen mener at fallet kommer som en f\u00f8lge av en bevisst politikk.\n\n\\- Et boligmarked med lavere prisvekst har v\u00e6rt en uttalt politisk m\u00e5lsetting, og er et direkte resultat av politiske grep som \u00f8kt krav til egenkapital hos boligkj\u00f8pere og \u00f8kte kapitalkrav til bankene. Mye tyder p\u00e5 at disse tiltakene begynner \u00e5 gi effekt.\n\n**- Negativt overrasket**\n\n![**OVERRASKET:** Senior\u00f8konom Katrine Boye i Nordea Markets. \n\u00b6 **Foto:** Jan Petter Lynau **](http://e24.vgc.no/drpublish/images/article/2013/10/01/21619801/1/small/99790.jpg)\n\nSenioranalytiker Katrine Godding Boye hos Nordea Markets mener ogs\u00e5 at tallene er veldig svake. \n\n\\- Jeg er negativt overrasket. Dette er et temmelig kraftig sesongjustert prisfall, sier Boye til E24.\n\nHun sier at man m\u00e5 grundigere inn i tallene for \u00e5 vurdere hele situasjonen, men sier at det ikke er ofte man ser et s\u00e5 stort utslag p\u00e5 en enkelt m\u00e5ned.\n\n\\- Vi har jo et markedssyn om at boligmarkedet skal stabilisere seg og at prisene skal flate ut. Man skal ikke legge for mye i et m\u00e5nedstall, men det er ikke ofte at man ser et s\u00e5nt fall, sier Boye.\n\n![**SER NEGATIV TREND:** Senior\u00f8konom Kjersti Haugland i DNB Markets. \n\u00b6 **Foto:** Thomas Winje \u00d8ijord *Scanpix*](http://e24.vgc.no/drpublish/images/article/2013/10/01/21619804/1/small/1315440.jpg)\n\nDNB Markets forventninger er at prisene skulle begynne \u00e5 avta fra neste \u00e5r av, men Kjersti Haugland sier at det n\u00e5 har kommet s\u00e5pass svake tall at det ser ut til at omslaget har kommet noe tidligere enn de har ventet.\n\nDNB Markets ventet en oppgang p\u00e5 0,2 prosent (sesongjustert) i september.\n\nHaugland viser til at norsk \u00f8konomi ogs\u00e5 har vist en klart svakere utvikling i det siste, med \u00f8kende arbeidsledighet og at det private forbruket er i en nedadg\u00e5ende trend.\n\n\\- Norges Bank vil nok med det svakere bilde de la til grunn i sin pengepolitiske rapport se p\u00e5 utviklingen som forventet. Men kanskje i seg selv overrasker dette tallet sentralbanken, i den grad de ser p\u00e5 m\u00e5nedlige boligpristall. De m\u00e5 imidlertid ha flere tall f\u00f8r de vurderer dette, p\u00e5peker hun.\n\n\\- I seg selv er nok dette et tall som styrker oppfatningen av at Norges Bank godt kan avvente en rente\u00f8kning, slik de selv har lagt til grunn, sier Haugland.\n\n**Mer \u00e5 velge mellom** \n\nDet er store regionale forskjeller bak tallene. Troms\u00f8 har den sterkeste prisutviklingen de siste 12 m\u00e5nedene, med en vekst p\u00e5 8,5 prosent, etterfulgt av Trondheim, Sarpsborg og Drammen.\n\nSvakest har utviklingen v\u00e6rt i Kristiansand og Agder generelt, der prisene har falt.\n\nSalgsvolumet i september \u00f8kte med 15 prosent fra august, og er omtrent p\u00e5 linje med samme periode i fjor. Det var imidlertid vesentlig flere boliger ute for salg.\n\n\\- En h\u00f8yere tilbudsside gj\u00f8r at boligkj\u00f8pere har mer \u00e5 velge mellom, som igjen p\u00e5virker prisene, sier Dreyer.\n\n\\- Det er f\u00e6rre p\u00e5 visning, og boligselgere kan ikke forvente at budrunder er hovedregelen. \n\nNestleder Leif J. Laugen i Eff er heller ikke overrasket.\n\n\\- Septembertallene viser at vi er inne i en korreksjonsfase. De siste \u00e5rene har vi ligget p\u00e5 en stabil prisvekst p\u00e5 mellom 7,5 og 10 prosent. I innev\u00e6rende \u00e5r vil vi havne p\u00e5 4,5 prosent. Det er uvant, men absolutt ikke overraskende, sier han. \n\n**Svak sesong** \n\nH\u00f8sten er normalt preget av h\u00f8y aktivitet og flate eller svakt fallende boligpriser. I september i fjor falt boligprisene 0,3 prosent fra m\u00e5neden f\u00f8r, mens de sesongjusterte prisene var 0,3 prosent h\u00f8yere.\n\nI 2008 falt boligprisene hele 1,7 prosent i september.\n\n## SESONGJUSTERTE TALL:\n\nNormalt stiger prisene mest om v\u00e5ren mens de synker eller flater ut p\u00e5 h\u00f8sten. I perioden 2003 \u2013 2013 var prisstigningen sterkest i januar og svakest i desember, n\u00e5r vi hensyntar hvilke typer boliger som selges i de ulike m\u00e5nedene. \n\nSelv med en underliggende trend i prisutviklingen er det en tendens til at prisene har sesongvariasjon. For \u00e5 finne fram til hva den underliggende prisutviklingen er, \u00f8nsker Eiendom Norge \u00e5 si noe om hva prisendringen var n\u00e5r sesongvariasjonen er kontrollert for. \n\nEn rekke \u00f8konomer sp\u00e5dde p\u00e5 sensommeren at boligprisene har n\u00e5dd toppen, og mener at boligprisfesten er over.\n\nOgs\u00e5 Det internasjonale pengefondet har varslet at de frykter et voldsomt boligkrakk i Norge.\n\nPrisfallet i juli i \u00e5r var p\u00e5 2,1 prosent, 1,2 prosent sesongjustert, etterfulgt av en innhenting m\u00e5neden etter. I august var prisveksten 2,4 prosent. \n\nDette var bedre enn bransjen s\u00e5 for seg p\u00e5 forh\u00e5nd.\n\n\\- Vi forventet en noe svakere prismessig august enn det vi har f\u00e5tt, sa Christian Dreyer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54287432-f7bd-47ea-961f-9736e4cbe5cf"} +{"url": "http://keolse2.blogspot.com/2011/10/endelig-kom-rna-igjen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00206.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:26:03Z", "text": "## torsdag 6. oktober 2011\n\n### Endelig kom \u00f8rna igjen.\n\n| |\n| N\u00e5r jeg holder p\u00e5 \u00e5 pakke og lyset er s\u00e5 godt som borte,tusler en revefant forbi p\u00e5 beh\u00f8rig avstand. Stopper opp flere ganger og \"snuser\". Kan vel ikke v\u00e6re min t\u00e5fis den har ferten av p\u00e5 s\u00e5 lang avstand:) |\n\n \n| :--------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| M\u00e5 vel legge ut et bilde av en av \u00f8rnas plage\u00e5nder. |\n\n23:16 \n\n#### 6 kommentarer:\n\n1. \n \n ho\u00f8y7. oktober 2011 kl. 11:58\n \n Hei bror. \n \n DU e en r\u00e5tass camera akkorat som du e me v\u00e5pen mellom nevan. \u00c6 treng et bilde av to ravner p\u00e5 samme bilde. eller kun en g\u00e5r ogs\u00e5 bra. kan du ordne det for m\u00e6? \n \n mvh lillebror\n \n2. \n \n Rune Olsen7. oktober 2011 kl. 18:31\n \n Artig at \u00f8rna er tilbake p\u00e5 den nye foringsplassen. Likte milj\u00f8et godt ved tidligere innlegg :-) Ellers et godt bilde av gr\u00e5kr\u00e5ka, sjelden man ser portrettbilder av kr\u00e5ke i det hele tatt\\! \n \n Mvh Rune Olsen\n \n3. \n \n Tommy S\u00f8rensen8. oktober 2011 kl. 09:34\n \n Blir utrolig spennende \u00e5 f\u00f8lge med fra denne plassen. Bra at \u00f8rnen er p\u00e5 plass\\! \n \n Tommy S\n \n4. \n \n Arnhild9. oktober 2011 kl. 13:00\n \n Et flott portrett av kr\u00e5ka ja, og du;..reven har utrolig god luktesans..hehe\\! ;) Blir spennende \u00e5 f\u00f8lge med videre. \n \n Ha en fortsatt fin s\u00f8ndag\\!\n \n5. \n \n Geir Ole9. oktober 2011 kl. 18:35\n \n Hyggelig at den n\u00e5 kommer tilbake. Er alltid en fantastisk opplevelse bare \u00e5 sitte og nyte synet av disse fuglene. N\u00e5r en kommer n\u00e6r dem gir det g\u00e5sehud av full fryd :) \n Lykke til videre med prosjektet\\!\n \n6. \n \n Enfermagem Online18. oktober 2011 kl. 00:21\n \n \\*\\*\\*blog wonderful, congratulations\\*\\*\\* \n Kisses\n \n\n\n\n - ketil olsen \n 45 \u00e5r gammel tobarnsfar som bor i Troms\u00f8.Jakt og fiske er mine hovedinteresser,tett fulgt av fotografering de siste 3 \u00e5rene. Har vel g\u00e5tt s\u00e5 langt at fotograferingen har passert fiskeinteressen og med stormskritt n\u00e6rmer seg jaktinteressen.Det jeg liker \u00e5 fotografere er dyr og fugler.Kan ta landskapsbilder en sjelden gang,men det skal mye til.\n\n \n \n Wildlife controlled and uncontrolled - During the Golden eagle workshop this weekend we had an interesting talk about wildlife photographing and its circumstances. One of the participants quote... \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b9b6fc6-87be-4daa-bfd3-e3ae76ee9103"} +{"url": "http://chickenknitting.blogspot.com/p/vare-mnstre-pa-ravelry.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00238.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:34Z", "text": "## \nValmuesokker:: Poppy socks\n\n\n\nOppskriften p\u00e5 sokkene er i st\u00f8rrelse dame medium, vidden \u00f8verst i leggen og i foten er 22 cm. \nDu kan lese mer om oppskriften her:\u00a0Votter og sokker med valmuer \nOppskriften koster kr 35\u00a0+ mva, dvs kr 43,75, og du kan kj\u00f8pe den her: \n \n \nMERK\\! \n## Valmuevotter :: Poppy mittens\n\n\n\nOppskriften p\u00e5 vottene er i st\u00f8rrelse\u00a0S/M og L/XL, som tilsvarer ca 22,5 og 25 cm i omkrets p\u00e5 det videste, og 26 og 31 cm lange.\n\nDu kan lese mer om oppskriften her:\u00a0Votter og sokker med valmuer\n\nOppskriften koster kr 35\u00a0+ mva, dvs kr 43,75, og du kan kj\u00f8pe den her: \n\u00a0 \nMERK\\! \nHvis du kj\u00f8per b\u00e5de Valmuevotte- og Valmuesokkeoppskriften samtidig, f\u00e5r du dem begge for 50 kroner\u00a0+ mva (kroner 62.50), fram til 1. juli.\u00a0Klikk her for dette tilbudet\\! \n\n## \u00a0Sm\u00e5fugler p\u00e5 en snor:: Mini birds on a wire\n\n\n\n\n\n \n Oppskriften finnes i st\u00f8rrelsene S - XXL og du kan kj\u00f8pe den her for 60 kr\u00a0+ MVA \nHvis du vil vite mer om koften, kan du klikke her:\u00a0Iriskofte - elegant kofte til b\u00e5de herrer og damer\n\n## Irisenga :: Fargefest i vakkere blomster\n\n \n\n\nOppskriften finnes i st\u00f8rrelse S - XXL og du kan kj\u00f8pe den her for 60 kr + moms:\u00a0\n\n## Irisvesken :: Sommerveske\n\n\n\n \n## Den ferdige vesken er ca 22 cm h\u00f8y og 26 cm bred. Bunnen er 6 cm bred og du kan kj\u00f8pe den her for 40 kroner\u00a0+ moms:\u00a0\u00a0 \u00a0\n\n \nHvis du vil vite mer om vesken, kan du klikke her:\u00a0Valmueveske :: Sommerveske\n\n \n## Valmuevesken :: Sommerveske\n\n\n\n## Den ferdige vesken er ca 22 cm h\u00f8y og 26 cm bred. Bunnen er 6 cm bred og du kan kj\u00f8pe den her for 40 kroner\u00a0+ moms:\u00a0\n\nHvis du vil vite mer om vesken, kan du klikke her: Valmueveske :: Sommerveske\n\n \n## Bicycle ride :: Sykkeljakke\n\n\n\nOppskriften finnes i st\u00f8rrelse S - XXL og du kan kj\u00f8pe den her for 60 kr + moms: \n\n## Fugler p\u00e5 en snor :: Birds on a wire\n\n\n\n## Bl\u00e5veispiken ::\u00a0Blue Anemone Girl\n\n## L\u00f8vegenser\n\n\n\nOppskriften finnes i st\u00f8rrelse 2, 4 og 6 \u00e5r og\u00a0du kan kj\u00f8pe den her\u00a0\u00a0for 50 kr\u00a0+ moms: \u00a0\n\n## My little tulip\n\n\n\n \n## Bl\u00e5timen\n\n \n\n#### 4 kommentarer:\n\n1. \n \n Unknown27. desember 2016 kl. 15:50\n \n Pr\u00f8ver \u00a8\u00e5 kj\u00f8pe flere m\u00f8nster samtidig, men blir viderekoblet til paypal etter f\u00f8rste kj\u00f8p. Hva gj\u00f8r jeg galt?\n \n 1. \n \n Linn Jacobsen29. desember 2016 kl. 14:35\n \n Hei, du m\u00e5 kj\u00f8pe m\u00f8nstrene via Ravelry, ikke direkte herfra. Beklager at informasjonen ikke var tydelig om dette. Vi skal rette opp dette. Har du kj\u00f8pt oppskrifter til full pris?\n \n2. \n \n M\u00e5lfrid H\u00f8gstavoll17. januar 2017 kl. 10:37\n \n Jeg pr\u00f8vde \u00e5 kj\u00f8pe flere for \u00e5 f\u00e5 rabatten men fikk det ikke til. Husker ikke helt men var det ikke slik at en fikk rabatt ved kj\u00f8p av flere m\u00f8nster?\n \n 1. \n \n H\u00f8nsestrikk Chickenknitting17. januar 2017 kl. 12:56\n \n Hei, hvis du kj\u00f8per valmuevotter og valmuesokker samtidig f\u00e5r du rabatt, se lenkene over. Vi hadde romjulssalg p\u00e5 alle oppskriftene, men det tilbudet gikk ut 31. januar.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f7bdf42-2487-4eee-84b5-01a4cf91620c"} +{"url": "http://dekodet.blogspot.com/2012/11/det-er-ikke-bare-fordi-det-nrmer-seg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00270.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:08:47Z", "text": "## onsdag 14. november 2012 \n\n Lagt inn av Bj\u00f8rn Are kl. 09:21 \n\n \n\nPeter sa...\n\nDet er flere som er i gang. Men p\u00e5 ramme alvor. \nBj\u00f8rn Johnatan H\u00f8nsvik (fra Rana i Nordland antar jeg) tror antikrist faktisk kommer denne dagen. \n\"... han f\u00f8ler seg sikker p\u00e5 at antikrist vil st\u00e5 frem den 21. desember i \u00e5r.\" \nOm f\u00e5 dager, alts\u00e5. \nhttp://p3.no/dokumentar/dommedag/\\#De-siste-tider \n \nJeg bor heldigvis ikke i n\u00e6rheten, s\u00e5 han f\u00e5r ingen tr\u00f8stens ord fra meg.\n\n 10 desember, 2012 16:52 \n\n## Dekodet dekodet\n\nDekodet strekker seg fra banaliteter til bagateller, mer bombastiske enn banebrytende, stort sett laget i stj\u00e5lne \u00f8yeblikk. Leses p\u00e5 egen risiko. \n \nIkke minst siden den er skrevet av Bj\u00f8rn Are Davidsen.\n\n \n\nSom det forel\u00f8pig ikke er forbudt \u00e5 kontakte p\u00e5 bjorn-are.davidsen KR\u00d8LLALFA telenor.com for foredrag. \n\n \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b657016-c736-4bb3-9765-8220df745b13"} +{"url": "http://docplayer.me/3011582-Drommereiser-jorda-rundt-pa-noen-sma-uker-kan-du-reise-jorda-rundt-og-komme-sa-langt-bort-at-du-finner-deg-selv-hvis-du-vager-2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:12:22Z", "text": "1 48 JULAFTEN ONSDAG 24. DESEMBER 2014 LIVSSTIL FOTO: DREAMSTIME FOTO: DREAMSTIME Dr\u00f8mmereiser JORDA RUNDT P\u00e5 noen sm\u00e5 uker kan du reise jorda rundt, og komme s\u00e5 langt bort at du finner deg selv. Hvis du v\u00e5ger. 2 5 RAGNHILD VIKER LUNDE MAROKKO NO DIARRHEA. I can guarantee you. Den unge mannen smiler fra hjertet, mens han vifter med menyen p\u00e5 festplassen Djemma El Fna i Marrakech. Vi rister p\u00e5 hodet, for vi er p\u00e5 vei til en fire retters middag p\u00e5 Dar Es Salam, Fredens hus: Et tidligere harem i solnedgangens land. I Marokko, et land fylt med bananer, krydder, oliven, appelsiner og cannabis. Og den dyrebare argan-n\u00f8tten, som geitene m\u00e5 klatre opp i tr\u00e6rne for \u00e5 f\u00e5 tak i. Foran oss i medinaen, den gamle bydelen i Marrakech, g\u00e5r norske Anne Marte Barfod. Eller hun skrider frem, med hodet h\u00f8yt hevet som en dronning. Ser folk rett inn i \u00f8ynene. Smiler. Essaouira Agadir Rabat Casablanca Tangier Marrakesh Fes La schokoran nei takk. For her er levende h\u00f8ner i trange bur og m\u00f8rke bagger av geiteskinn til pruttbare priser. Men hold deg unna disse skinnveskene: De kalles stinky bags, fordi de har en lukt det er vanskelig \u00e5 leve med. G\u00e5r du inn riktig d\u00f8r kan du ogs\u00e5 finne te for anti-stress og te for slanking. Her er ginseng og viagra, men ogs\u00e5 hyeneh\u00e5r, for \u00e5 straffe mannen med magesmerter, hvis han fortjener det. ETTERP\u00c5 HUSKER VI magedanserinnen med et brett med stearinlys p\u00e5 hodet, og de sm\u00e5 mosaikkflisene som fylte alle rom i det tidligere haremet, sirlig sk\u00e5ret ut i alt annet enn rektangul\u00e6re m\u00f8nstre. Men ogs\u00e5 den lille jenta med bare f\u00f8tter som hang i et t\u00f8rkle bakp\u00e5 ryggen til moren. I kj\u00f8lig novemberluft. Anne Marthe Barfod snur seg mot oss: Du kan f\u00e5 se Marrakech fra en luftballong ved soloppgang, hvis du vil. Eller vil du heller opp i Atlasfjellene til en berberfamilie? SENERE ER VI P\u00c5 VEI inn i Ourikadalen, forbi politisperringene, som er satt opp p\u00e5 grunn av alle flomskadene. Det er den verste flommen p\u00e5 mange \u00e5r, og over hundre mennesker er omkommet. Det er nok en stund til neste gang kongen ber alle mennene i landet legge seg ned og be om regn, sier Anne Marthe Barfod. Men f\u00f8r regnet kom, var det ekstremt t\u00f8rt her. S\u00e5 til tross for flom, er folk veldig glade for alt regnet og snakker bare om hvilket fantastisk \u00e5r det er. Husk at 50 prosent lever av jordbruk. Br\u00e5tt er det stopp. Bussen m\u00e5 gi tapt for sv\u00e6re steiner som fyller veien. Vi ser helt ferske arr i fjellsiden. Bussen snur og vi finner huset til berberfamilien. Sitter p\u00e5 sm\u00e5 krakker rundt et lavt bord med voksduk. Spiser tomatsalat med h\u00f8yre h\u00e5nden, grillspyd og br\u00f8d p\u00e5 v\u00e5r halvdel av en tallerken. Sjelden har maten smakt bedre. Her er det jord, leire og halm. TV-en i den avlange stuen er status, men ogs\u00e5 en mulighet for folkeopplysning i et land med mange analfabeter. Marokkanere er sv\u00e6rt gjestfrie: Selv din verste fiende skal inviteres inn p\u00e5 sm\u00e5kaker og myntete. Senere kan du kaste ham ut og stikke ham ned, forteller Anne Marthe Barfod. VI VAR SM\u00c5 F\u00d8RSTE GANGEN vi sto foran en globus og forsto at USA ikke l\u00e5 i Midt\u00f8sten. At globusen kunne romme alle v\u00e5re dr\u00f8mmer alle h\u00e5p, hvis vi bare turte \u00e5 reise ut. Og hvis man ikke t\u00f8r, s\u00e5 kan man sitte og snurre globusen i vill fart, og peke p\u00e5 et sted man kunne ha reist. Mennesker man kunne m\u00f8tt. Det heter seg at ett tilfeldig m\u00f8te kan v\u00e6re bedre enn tusen planlagte, sier fotograf og forfatter Thor Arne Hauer, som har bosatt seg i Marokko. Vi m\u00f8ter han p\u00e5 Cafe de la Poste, i den franske delen av Marrakech, Gu\u00e9liz. Han har hodet fullt av tanker fra et liv i spenn mellom N\u00f8tter\u00f8y og Marokko.\n\n\n\n2 ONSDAG 24. DESEMBER 2014 JULAFTEN 49 1) LEVD LIV: I Marokko er det nymotens biler og rikdom, men ogs\u00e5 eselparkering. 2) FARGESPRA- KENDE: Det er mange markeder (souker) \u00e5 velge mellom, men det kryr ogs\u00e5 av sm\u00e5 forretninger med et frodig utvalg, blant annet av gr\u00f8nnsaker og krydder. 3) ATLANTER- HAVET: Marokko er et eldorado for seilb\u00e5ter, kitere og surfere. Men det ikke langt til Atlasfjellene og fotturer, eller slalom og golf. 4) DROM EDA- RER: Formuer p\u00e5 fire bein. 5) DR\u00d8M P\u00c5 EN SANDDYNE: Huset til reiseleder Anne Marthe Barfod, hennes marokkanske mann og s\u00f8nnen Alexandre. Et lite paradis p\u00e5 en sanddyne i badebyen Agadir, med h\u00f8yttaleren til minareten som n\u00e6re naboer. 6) ALLE I ARBEID: Damene p\u00e5 kvinne-kooperativet foredler argann\u00f8tten. Den blir til en ettertraktet olje i matretter eller kosmetikk. 7) LUNSJ I ATLAS- FJELLENE: Med grillspyd, tomatsalat og nybakt br\u00f8d. Som en campinglunsj fra himmelen. 8) KLIPPEFAST: I bergkanten p\u00e5 vei opp i Atlasfjellene. 9) MATKURS: Siste kvelden var det et marokkansk mat-maraton hjemme hos reiseleder Anne Marthe Barfod Her er det nok motstand til \u00e5 bryne seg p\u00e5. Jeg liker motstand, sier han over ett glass vin. Han omtaler Marokko som et etablert flerkulturelt samfunn, med brokker av gammelt liv. Han liker det multikulturelle samfunnet. Her er det en etablert h\u00f8flighet. Jeg blir akseptert, men ikke omfavnet. Thor Arne Hauer tar ett \u00e5r av gangen. Det er en overkommelig tidshorisont. Vi snakker om raushet. Om \u00e5 v\u00e6re et godt menneske. Vi m\u00e5 gi andre en mulighet til \u00e5 vise det beste av seg selv. Han stopper et \u00f8yeblikk. Jeg er den jeg er p\u00e5 grunn av deg, og p\u00e5 den m\u00e5ten er vi mennesker hva vi gj\u00f8r hverandre til p\u00e5 godt og vondt. Moren til Thor Arne Hauer startet SLUG, som jobber for \u00e5 f\u00e5 slettet gjeld i U-land. Selv er han hele tiden p\u00e5 jakt, p\u00e5 s\u00f8ken. Han reiser, sl\u00e5r leir, bryter opp vil videre. Jeg har sl\u00e5tt opp med meg selv noen ganger. Han har skrevet tre b\u00f8ker, og har akkurat oversatt en eventyrbok til norsk. En kunstner har sagt at han tegner det han er redd for \u00e5 miste. Vi tenker at det er kanskje det vi alle gj\u00f8r, og p\u00e5 den m\u00e5ten fors\u00f8ker vi \u00e5 holde fast p\u00e5 det vi ikke vil miste. FORFATTER OG TIDLIGERE verdensreporter i NRK, Torbj\u00f8rn F\u00e6r\u00f8vik, er en av dem som har reist, og aldri sluttet. Det samme gjelder Hege Steensn\u00e6s og Raymond Haase. Vi har samlet deres forslag til reiseruter jorda rundt (se egne saker). For noen reiser med familie eller venner, fordi de ikke har tid til hverandre hjemme. Andre reiser alene, eller splitter opp. Investerer i reisene. Som \u00e5 sykle alene i en uke eller to til et m\u00f8te i Vietnam. M\u00e5let er \u00e5 komme tett p\u00e5 noe som er sant, ekte. Jomfruelig. Uber\u00f8rt. Andre erobrer nye steder, som om det var elghoder. Reisene er trofeer som gir identitet. Mens noen blir igjen hjemme. De reiser jorda rundt i lenestolen, og kommer aldri over d\u00f8rstokken. Enten fordi de ikke kan, eller ikke vil. ANNE MARTE BARFOD reiste til Marokko for mer enn 30 \u00e5r siden, i Det var det verste landet jeg hadde v\u00e6rt i. Jeg ble sendt hit som reiseleder for Startour og hadde absolutt ikke tenkt \u00e5 bli. I dag har hun marokkansk ektemann og s\u00f8nnen Alexandre. Hus med hage i Agadir og et hjem p\u00e5 Snar\u00f8ya utenfor Oslo. Bussen var utstyrt med fem senger, stereoanlegg, oljefat p\u00e5 taket og dusj i bagasjerommet Hun har tatt tak i livet med begge hender. Skrevet Bismilla, en marokkansk kokebok, plukket appelsiner i Israel og v\u00e6rt fisker i Hellas. Faren var olympiaseiler. Jeg ble bundet fast i masten fra jeg var tre \u00e5r gammel. Etter ferdig utdannelse som reklametegner fra Westerdal i 1977, reiste hun sammen med broren Lars, venner og moren fra Norge til Nepal og tilbake igjen med egen buss, en gammel Volvo som de mekket selv. Vi syntes mamma var s\u00e5 lite verdensvant at hun burde f\u00f8lge med. Bussen var utstyrt med fem senger, stereoanlegg, oljefat p\u00e5 taket og dusj i bagasjerommet. 16 m\u00e5neder varte turen, vi kj\u00f8rte gjennom 20 land og brukte kroner hver, inkludert alt, som mat, bensin og ferger. Vi slapp ut av Afghanistan p\u00e5 vei hjem tre dager f\u00f8r Sovjet invaderte landet i ANDRE VELGER EN MER avslappende reise, med myk seng og vinglass med stett kroner for 101 dager. Det var prisen da Louise W\u00e6rness dro jorda rundt p\u00e5 cruise tidligere i \u00e5r. Prisen for et par var den samme som for meg som er enslig. Da hadde jeg balkong-lugar p\u00e5 8 dekk, inkludert 15 sightseeinger, vin, \u00f8l og vann til m\u00e5ltidene, forteller hun. Minnene er mange. Det samme er h\u00f8ydepunktene: Det \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 havet og se delfiner og hval var fantastisk. Hun trekker ogs\u00e5 frem Cartagenas gamleby, Samoa med de flotte menneskene og avskjeden fra Fidji med orkester p\u00e5 kaien som spilte slik at folk ikke ville dra. Innseilingen til Sydney og byen med operaen\n\n DR\u00d8M P\u00c5 EN SANDDYNE: Huset til reiseleder Anne Marthe Barfod, hennes marokkanske mann og s\u00f8nnen Alexandre.\")\n\n3 50 JULAFTEN ONSDAG 24. DESEMBER 2014 LIVSSTIL M\u00c5TTE TILVENNES: Anne Marthe Barfod har hjertet sitt i Marokko og Norge. Men det var ikke kj\u00e6rlighet ved f\u00f8rste blikk. RENSELSE: I Marrakech er det en hage du ikke b\u00f8r g\u00e5 glipp av. RENE FANTOMET: Med sch\u00e4fer p\u00e5 taket og var flott, og Perth var en super by \u00e5 bo i. Cochin var mitt f\u00f8rste m\u00f8te med India, som jeg hadde gruet meg for, men det ble hyggelig og Bombay var interessant med Gandhis hus. Emiratene har jeg bes\u00f8kt flere ganger, ogs\u00e5 Oman, som er et flott land man gjerne kan komme tilbake til. Planene ble endret litt underveis: Vi skulle egentlig til Alexandria, det ble forandret til Aqaba i Jordan hvor man kunne dra p\u00e5 dagstur til fantastiske Petra, byen i klippene. Derfor kom Messina med istedenfor Sharm el Sheik, p\u00e5 grunn av egyptisk uro. Suezkanalen er et flott skue p\u00e5 dagtid, folk sto p\u00e5 bredden og vinket. Louise W\u00e6rness har v\u00e6rt ansatt i SAS, senere i Air France der hun var passasjersjef i over tretti \u00e5r. Hun har arbeidet i England, Beirut, Gen\u00e8ve og Rotterdam. Jeg er glad i \u00e5 reise, helst til sol og sommer. I februar drar jeg til Kambodsja med elveb\u00e5t p\u00e5 Mekong. Fordi hun er alene, ble de siste to ukene av cruiset litt lange. S\u00e6rlig middagene og turer, selv om jeg ble kjent med folk. Hun hadde v\u00e6rt p\u00e5 rundt halvparten av stedene f\u00f8r. Jeg kan tenke meg en slik tur igjen, men da rundt S\u00f8r- Amerika og over til Tahiti og rundt S\u00f8r-Afrika. S\u00e5 n\u00e5 m\u00e5 det spares. SELV REISER VI i et f\u00f8lge p\u00e5 23 damer og \u00e9n mann, p\u00e5 tur til Marokko i regi av Carpe Diem Singelreiser. Til tross for navnet, er det ikke snakk om en sjekketur. De syr samme reiser til alle verdens hj\u00f8rner, for de som av en eller annen grunn drar alene, og vil dele reiseopplevelsene med noen andre. Anne Marthe Barfod er engasjert som reiseleder. Hun har dessuten et eget firma, Atlas Tours, som hjelper til med \u00e5 lage 101 DAGER P\u00c5 TUR: Louise W\u00e6rness reiste jorda rundt p\u00e5 cruise tidligere i \u00e5r. N\u00e5 har hun begynt \u00e5 spare til den neste turen. FOTO: BREDE STEINDALEN reiser til Marokko. Og hvis Petter Stordalen er prinsen av Marrakech, etter bryllupet p\u00e5 La Mamounia Churchills hotell, er Anne Marthe Barfod dronningen av Marokko. N\u00e5r hun g\u00e5r over gaten, deler biltrafikken seg, som da Moses delte R\u00f8dehavet. N\u00e5 nyter hun sushi og sv\u00e6re vinglass p\u00e5 Kosy Bar. Hennes marokkanske venninne, som har en h\u00f8y stilling i et medisinfirma, sitter sammen med oss ved det runde bordet. H\u00e5ret hennes er svart. \u00d8ynene som to kullbiter i det vakre ansiktet. Hun vokste opp med en husslave som nanny, en kvinne som hennes mor fikk i bryllupsgave. Friheten slavene fikk her i Marokko, ble en katastrofe for mange av dem. De hadde ofte mye ansvar der de var. N\u00e5 ble de kastet p\u00e5 gaten. Det var en stor forskjell fra slavene i USA, der det n\u00e6rmest var apartheid, forklarer Anne Marthe Barfod. HUN GJ\u00d8R DET en god guide b\u00f8r gj\u00f8re. Forklarer hvordan alt egentlig henger sammen: om soukene (markedene), minareter og tilsl\u00f8rte kvinner. For kvinnene i Marokko er mange ganger tildekket. Men de kaster ofte sl\u00f8ret n\u00e5r faren og br\u00f8drene ikke ser dem. P\u00e5 diskotek eller nattklubb, forklarer venninnen. Anne Marthe f\u00f8yer til: Her i Marokko er det kvinnelige generaler, jagerflypiloter og motorsykkelpoliti. P\u00e5 papiret har de like rettigheter som kvinnene i Frankrike, men ikke alltid i praksis, spesielt ikke ute p\u00e5 landet der gamle tradisjoner og skikker henger igjen. I Marokko kan menn ha fire koner, slik islam tillater, selv om de f\u00e6rreste har r\u00e5d til det. Den legendariske marokkanske sultan Moulay Ismael skal ha hatt over barn og et harem med over 500 konkubiner. Forskere i Wien har regnet seg frem til at han hadde sex rundt ganger. F\u00f8r var det vanlig \u00e5 gifte bort d\u00f8trene i \u00e5rsalderen. Den som fikk den f\u00f8rstef\u00f8dte s\u00f8nnen, og sikret arverekken, ble yndlingshustruen. Marrakech Et lite bidrag til et litt annerledes bes\u00f8k i Marrakech. Dra til den gamle franske bydelen, Gu\u00e9liz. Dette anbefaler Helge Baardseth, redakt\u00f8r i Vagabond. UT \u00c5 SPISE: Restaurant Bagatelle: En slags anakronisme av en restaurant. Etter \u00e5 ha v\u00e6rt der et kvarter, har du f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re i Paris. Edith Piaf p\u00e5 \u00f8ret, typiske franske retter, ved bordene sitter det gamle franskmenn som har bodd i Marokko siden kolonitidens dager, og det henger bilder fra kolonitiden p\u00e5 veggene. Det hele er litt p\u00e5 kanten slik (kolonitid=okkupasjonstid), men likevel. Og s\u00e5 er det rimelig, god mat der. P\u00e5 hj\u00f8rnet bortenfor ligger det en \u00e5pen fiskerestaurant, marokkansk. Meget bra og livlig. Cafe de Livre, bokkaf\u00e9. Den ligger i en bakg\u00e5rd rett bak det nye kj\u00f8pesenteret i Gu\u00e9liz. Et godt sted \u00e5 trekke seg tilbake til. Gode sm\u00e5retter, Wi-Fi, masse b\u00f8ker om Marokko og Marrakech, dagens International Herald Tribune og med et publikum og en betjening som vet mye om det som r\u00f8rer seg i byen. Og da har jeg ikke souken eller den gamle bydelen i tankene. HOTELL: P\u00e5 samme g\u00e5rdsplass ligger hotellet Toulousain. Et gammelt, billig hotell, men n\u00e5 pusser de det opp. Sp\u00f8r om \u00e5 f\u00e5 se rommet \u00abmitt\u00bb, nr. 23. Et s\u00e6rdeles godt tilbud for den som \u00f8nsker \u00e5 bo rimelig utenfor den gamle bydelen og heller bes\u00f8ke gamlebyen om dagen. Et sted for fotturister. Om det er Finansavisens klientell f\u00e5r de selv bed\u00f8mme. MUSEER: Verdens st\u00f8rste fotomuseum/senter vil ikke \u00e5pne f\u00f8r i 2016 i Marrakech, forel\u00f8pig holder Marrakech Museum of Photography and Visual til det skal det hete, inne i medinaen.\n\n\n\n4 ONSDAG 24. DESEMBER 2014 JULAFTEN 51 produksjon av argan-olje. OVERG\u00c5R LA MAMOUNIA: 20 minutter utenfor sentrum av Marrakech ligger hotellet Selman, der araberhestene har egen dusj og solarium. FOTO: SELMAN I MAROKKO KAN DU bade i Atlanterhavet med sol og strand. Dr\u00f8ye seks timer senere kan du st\u00e5 slalom i Atlasfjellene med en skil\u00e6rer under hver arm. Marokko har dessuten blitt k\u00e5ret til verdens beste golfland. I Marrakech er det ikke lov til \u00e5 bygge h\u00f8yere enn daddelpalmene. Byen som ligger langt unna havet, har enorme kunstige strender med sand fra Sahara. P\u00e5 Pascha, Afrikas st\u00f8rste nattklubb, kan du danse p\u00e5 toppen av et akvarium, og i januar er det Formula 1-l\u00f8p. Marrakech er et yndet reisem\u00e5l for kjendiser som Mick Jagger, Angelina Jolie, Prince og Kate Moss. Hvis du vil ha en bit av Afrika, men ikke alt i ett jafs, har Marokko Atlanterhavet, Atlasfjellene og kanskje verdens fjerde beste kj\u00f8kken etter Frankrike, Kina og Italia. Byen Marrakech er et vinteravbrekk for oss nordmenn og noe helt annet enn \u00e5 fryse i Nord-Europa. Dessuten stiller man kun klokken en time tilbake. 20 minutter utenfor sentrum av byen ligger hotellet Selman, der araberhestene har egen dusj og solarium. De l\u00f8per i vill fart i havnehagen, f\u00f8r de stopper og kneiser med hodet I Norge jobber man gjerne f\u00f8rst. I Marokko koser man seg f\u00f8rst, har tid til hverandre og bruker alle sansene som modeller p\u00e5 catwalken. P\u00e5 rommene er TV-en fordekt som et speil. Den er gjemt, for noen vil slappe helt av, forklarer Smail Fettal. Han er ansatt ved hotellet og viser oss rundt. Dette er noe av det flotteste jeg har sett, noen gang, sier Anne Marthe Barfod. Og hun har sett det meste. Det er bedre enn La Mamounia. DRAR DU S\u00d8ROVER og ut til kysten, kan du ende i Essaouira. Denne kunstnerbyen langs Atlanterhavet var hippienes paradis med stjerner som Leonard Cohen og Jimmy Hendrix. Hvert \u00e5r kommer p\u00e5 musikkfestival, og her laget Hendrix Castle in the Sand. I dag er byen kiternes paradis, og ogs\u00e5 et yndet stopp for jordomseilere. Byen er kjent for de hvite husene med bl\u00e5 vinduskanter, og var inspirasjon til Torbj\u00f8rn Egners Kardemomme by. I Norge jobber man gjerne f\u00f8rst. I Marokko koser man seg f\u00f8rst, har tid til hverandre og bruker alle sansene. Jobben kan vente til neste dag. Befolkningen i Marokko er sv\u00e6rt ung. Mer enn halvparten er yngre enn 20 \u00e5r. Ikke gi penger til barna, uansett hvor s\u00f8te de er. Fordi da dropper de kanskje ut av skolen, sier Anne Marthe Barfod. DU HAR DE SOM reiser lett, og de som \u00f8nsket at de gjorde det, sier redakt\u00f8r Helge Baardseth i Vagabond. Han forteller at trenden n\u00e5 er kultur- og aktivitetsreiser, og at det kommer til \u00e5 bli kamp om severdighetene. At prisene kommer til \u00e5 \u00f8ke n\u00e5r kinesere og indiere kaster seg p\u00e5. Jeg har sl\u00e5tt opp med meg selv noen ganger Kle deg som en l\u00f8k, forklarer Anne Marthe Barfod. I nord kan marokkanerne ha lyst eller r\u00f8dt h\u00e5r. Lys hud og bl\u00e5 eller gr\u00f8nne \u00f8yne. S\u00f8r i Marokko er det \u00f8rken. Her er stillheten total. Selv hundene slutter \u00e5 gj\u00f8 om natten. Marokkos st\u00f8rste inntektskilde i dag er fosfater til kunstgj\u00f8dsel. Deretter jordbruk, fiske, tekstil og turisme. M\u00e5let er 20 millioner turister i \u00e5ret innen Berbere (fjellfolket) utgj\u00f8r 60 prosent, s\u00e5 kommer arabere og franskmenn. Det gj\u00f8r Marokko til et helt annet arabisk land, mener Anne Marthe Barfod, som snakker fransk, arabisk og engelsk og flere andre spr\u00e5k. HER TRENGER MAN PISKEN, for Marokko har beveget seg fra et tiln\u00e6rmet diktatur mot et demokrati. Mange tror at de bare har rettigheter, ikke noen forpliktelser. Man m\u00e5 derfor ha kontroller, og kan ikke stole helt p\u00e5 folk, sier Anne Marthe Barfod. Det ble aldri noen arabisk v\u00e5r i Marokko. Det skyldes nok en relativt stabil \u00f8konomi, men en gnist kan v\u00e6re farlig. Landet har tette koblinger til Vesten, ikke minst Frankrike og USA, og en konge som alle er forelsket i.\n\n\n\n\n\n6 ONSDAG 24. DESEMBER 2014 JULAFTEN LUANG PRABANG, LAOS Et gammelt kongesete ved Mekong. Laos var lenge en fransk koloni, noe som har satt sitt preg p\u00e5 byens arkitektur. Et sjeldent velholdt sted, med s\u00f8te hoteller, gode restauranter og hyggelige mennesker. Spektakul\u00e6re fossefall s\u00f8r for byen. 6. ESFAHAN, IRAN Hvorfor skygge unna det gamle Persia? La deg ikke skremme av mullahene, vanlige iranere er uvanlig vennlige. Den historiske byen Esfahan byr p\u00e5 b\u00e5de gammelt og nytt. Nyt din dampende persiske te p\u00e5 et av tehusene under den vakre Si-o-Se-broen. Og etterp\u00e5? Ta bussen til Shiraz og Persepolis. 8. KIRKWALL, ORKN\u00d8YENE Fly til Glasgow, ta buss eller tog til Thurso s\u00e5 b\u00e5ten til Orkn\u00f8yene. To timer i sj\u00f8en og du er fremme. Kirkwall er en ekte vikingby med norske gatenavn og norske flagg. Og midt i byen ligger den steintunge St. Magnuskatedralen (bildet). Rundturen p\u00e5 hoved\u00f8ya, som er unnagjort p\u00e5 en dag, gir deg gode minner. 5. VARANASI, INDIA Indias kanskje helligste by, kjent fra postkortene av de badende i Ganges. Har pustet og \u00e5ndet i mer enn to tusen \u00e5r. Antiseptiske som vi er, kan vi ha godt av \u00e5 se hvordan inderne takler livet blant fluer, s\u00f8ppel og skitt. Et sjokk for \u00f8yne og \u00f8rer. 7. TANGER, MAROKKO \u00abAlle\u00bb reiser til Spania, men hvor mange tar den korte b\u00e5tturen over Gibraltarstredet til Tanger? F\u00f8r i tiden ble byen ansett som farlig, befestet av tyver, sj\u00f8r\u00f8vere og slavehandlere. N\u00e5 er den like trygg som de fleste andre steder. Gamle borger, fine museer og labyrinter av fargesterke gater og smug. 5 reisetips Hvis man \u00f8nsker en eksotisk reise rundt jorden, kan man for eksempel velge denne ruten, sier driftssjef Hege Steensn\u00e6s i reisebutikken Handysize. Hun er sv\u00e6rt glad i \u00e5 reise og har bes\u00f8kt mange deler av verden: Hver gang jeg drar til et nytt sted, blir jeg minnet om verdien av \u00e5 oppleve verden. Man kan bli kjent med eksotisk natur, mennesker og kultur gjennom fjernsyn og magasiner, men det vil alltid mangle viktige elementer som temperatur, lukter og smaken av eksotisk mat eller f\u00f8lelsen av hvit sand som renner gjennom fingrene, sier Hege Steensn\u00e6s. 1.De forente arabiske emirater Best\u00e5r av syv emirater, hvor de mest kjente er Dubai og Abu Dhabi. Dubai b\u00f8r oppleves p\u00e5 grunn av kulturen og de spektakul\u00e6re menneskeskapte \u00f8yene, men ogs\u00e5 storsl\u00e5tte hoteller, kj\u00f8pesenter og bygninger. Her finner du verdens eneste syv-stjerners hotell, og fra baren i de \u00f8verste etasjene kan du se den ber\u00f8mte \u00f8ygruppen \u00abthe palm\u00bb som er menneskeskapt og formet som en palme. I Dubai finner du ogs\u00e5 verdens st\u00f8rste kj\u00f8pesenter og et kj\u00f8pesenter med innend\u00f8rs slalombakke. Her finner du ogs\u00e5 verdens h\u00f8yeste bygning, Burj Khalifa, som er hele 828 meter h\u00f8yt. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 bes\u00f8ke \u00f8rkenen og pr\u00f8ve sandboarding. Religionen st\u00e5r veldig sterkt i Dubai, og det er sv\u00e6rt vanlig at b\u00e5de menn og kvinner kler seg i tradisjonelle kl\u00e6r. Det fine med Dubai er at det ogs\u00e5 er minimalt med tidsforskjell. 2. USA I USA har du alt. Hvis man bes\u00f8ker vestkysten, vil jeg absolutt anbefale Las Vegas. Her er det en kultur som er langt fra hva vi kjenner i Norge. Her kan du oppleve litt av alle verdens land p\u00e5 et lite omr\u00e5de i form av hvilket tema hotellene er bygd rundt. Hva med \u00e5 kj\u00f8re gondol p\u00e5 hotellet Venetian? Her er det liv og r\u00f8re d\u00f8gnet rundt. Ikke alt for langt unna finner man Grand Canyon. Her er det fantastisk natur, og solnedgangen er mildt sagt gripende og m\u00e5 oppleves. 3. Australia I Australia har man et rikt dyreliv og en fantastisk natur spesielt til havs. The great Barrier Reef er et av verdens beste undervannsrev n\u00e5r det kommer til mangfold av fargerike fiskearter. Ellers er Australia det eneste landet i verden der man kan oppleve dyr som Koalabj\u00f8rn, kenguru, vombat (pungdyr) eller platypus (vannrotte). Cape Town Dar es Salaam (tog via Zimbabwe, Zambia, Malawi) Dar Oslo Friluftentusiasten: Oslo Marrakech (fly): Vandre i Atlasfjellene. Marrakech Kampala (fly): Gorillasafari i fjellene mellom Uganda og Rwanda. Kampala Nairobi (buss/fly). Nairobi Arusha (buss): Klatre i Kilimanjaro. Dar es Salaam Oman (fly): Campe i \u00f8rkenen, dykking. Oman Kathmandu (fly): G\u00e5 Annapurna/Everest Base Camp. Kathmandu Sabah/Sarawak (fly): Klatre Kota Kinabalu, dykking, jungelsafari. Sabah/Sarawak Vancouver (fly): Ski i Rocky Mountains/Whistler, Banff nasjonalpark. Vancouver Oslo (fly) Pakketips: Tynn dunjakke eller -vest. Antibac-servietter. Vannflaske (pose) som t\u00e5ler en st\u00f8yt. Ipad og l\u00f8st tastastur eller MacBook Air. Enkelt kamera fra Nicon, Sony eller Canon. Liten vidvinkel og kort tele. P\u00e5 safari m\u00e5 man ha noe bedre. Mobiltelefon + lader. God dagssekk til turene, gjerne med lomme til vannpose/flaske. Fyllepenn og gult papir til inspirasjon. Skriv gjerne f\u00f8r dagen henter deg inn (kl. 4-7) Pengebelte. Lykt/hodelykt. Microfiberh\u00e5ndkle, lett og hurtigt\u00f8rkende. Sololje/krem, for eksempel P20, som er favoritten til klatrere og seilere. Kan sitter p\u00e5 huden i 10 timer (meget vannfast). Solhatt i microfiber (mye mer UV-tett enn f.eks. bomull). Microfiberkl\u00e6r (UV-tett og hurtigt\u00f8rkende). Halst\u00f8rkle i microfiber. Et enklere alternativ enn solhatt, men funker for \u00e5 holde svette unna \u00f8yne og ikke minst Sahara ute av nese og munn. Superundert\u00f8y i merino-ull, det varmer godt, ogs\u00e5 n\u00e5r det er v\u00e5tt. Kl\u00e6rne vil ikke begynne \u00e5 lukte. Vannrensing (der det trengs). Vann- eller lufttett lomme til all elektronikk. iphonen og laptoppen liker seg d\u00e5rlig i Sahara. Lett sovepose eller lakenpose. Wirel\u00e5s, sikkerhetsveske eller -sekk, for \u00e5 trygge verdisaker p\u00e5 dagsturene. Nakkepute, sovebriller og \u00f8repropper, ikke bare til flyturen. Pakkesystemer til kofferten eller sekken. Kilde: Bl.a. Nomaden 4. Thailand I Thailand kan man bo p\u00e5 de fineste hoteller til en rimelig penge. Bes\u00f8ker du storbyen Bangkok, f\u00e5r du litt av alt. \u00d8nsker man \u00e5 shoppe, er det ogs\u00e5 veldig billig. Thailendere er sv\u00e6rt gjestfrie og serviceinnstilte, og Thailand oppleves som veldig trygt. 5. Maldivene Maldivene er et paradis. Reiser man til en resort p\u00e5 en av Maldivenes over \u00f8yer, f\u00e5r man en rolig ferie med sol, avslapping og god mat. Her bor man gjerne i en bungalow p\u00e5 stranden og kan nyte solen p\u00e5 en ikke overfylt strand. Snorkling er ogs\u00e5 en spesiell opplevelse, med fisker i alle regnbuens farger. \u00d8nsker man et billigere alternativ, er det mulig \u00e5 leie hotellrom p\u00e5 en av de lokale \u00f8yene, men her b\u00f8r man v\u00e6re klar over at det er totalt alkoholforbud og ikke like god standard p\u00e5 restauranter.\n\n\n\n NILS-\u00d8IVIND HAAGENSEN Er hun din? Roman FORLAGET OKTOBER 2016 til Elvira 1 DEN VOKSNE MANNEN har hatt mye \u00e5 tenke p\u00e5 i det siste. S\u00e5 mye \u00e5 tenke p\u00e5 at han ikke har orket \u00e5 st\u00e5 opp. Bare ligget i senga.\n\n### Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11\n\n Devna sitter p\u00e5 en stol, med kaffekoppen foran seg. Rosa Sari, med blomster, silke. Den brune huden og det sorte h\u00e5ret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har g\u00e5tt i arv i\n### Her er f\u00f8rste bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig tr\u00f8tte.\n\n Rapport fra Sofie Earl F\u00e6r\u00f8vig: F\u00f8rst vil jeg bare si at jeg f\u00f8ler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har f\u00e5tt muligheten til \u00e5 reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19e1c972-45fd-4583-9545-cb352b5ffe96"} +{"url": "http://docplayer.me/3771151-Truete-kulturbetingete-planter-i-norge.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00393.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:54:41Z", "text": "# Truete kulturbetingete planter i Norge\n\n4 Referat H\u00f8iland, K Truete kulturbetingete planter i Norge. 2. G\u00e5rdstunplanter. -NINA Fagrapport 003: Status til truete karplanter definert som g\u00e5rdstunplanter i Norge er blitt vurdert. F\u00f8lgende arter eller underarter er antatt utg\u00e5tt: Nepeta cataria og Leonurus cardiaca ssp. cardiaca. F\u00f8lgende er akutt truet: Stachysofficinalis, Leonuruscardiacassp. villosusog Onopordum acanthium. F\u00f8lgende er s\u00e5rbare: Allium fistulosum, Allium senescensvar. calcareum, Glyceriadedinata, Chenopodium hybridum, Draba muralis, Malva neglecta, Conium maculatum, Hyssopusofficinalis og Galeopsisladanum. De forskjellige \u00e5rsakene til tilbakegang blir diskutert sammen med forslag til forvaltningsstrategier. N\u00f8kkelord: Truete planter kulturbetingete planter g\u00e5rdstunplanter Norge. Klaus H\u00f8iland, Universitetet i Oslo, Biologisk institutt, Avdeling for botanikk og plantefysiologi, Postboks 1045 Blindern, N-0316 Oslo. Abstract H\u00f8iland, K Threatened plants in the cultural landscape in Norway. 2. Plants on farmyards and roadsides. -NINA Fagrapport 003: The status of vascular plants regarded as weeds in farmyards, roadsides or in similar types of cultural landscape arable land in Norway, have been evaluated. The following species or subspecies are probably extinct: Nepeta cataria (Cat-mint) and Leonurus cardiacassp. cardiaca(motherwort). The following are acutely endangered: Stachysofficinalis (Betony), Leonurus cardiaca ssp. villosus and Onopordum acanthium (Scotch Thistle). The following are vulnerable: Allium fistulosum (Welsh Onion), Allium senescensvar. calcareum, Glyceriadedinata, Chenopodium hybridum (Sowbane), Draba muralis (Wall Whitlow Grass), Malva neglecta (Dwarf Mallow), Conium maculatum (Hemlock), Hyssopusofficinalis (Hyssop) and Galeopsisladanum. The different causes for this retreat are discussed in relation to proposals for conservation strategies. Key words: Threatened species plants in the cultural landscape farmyards roadsides Norway Klaus H\u00f8iland, University of Oslo, Division of botany and plant physiology, P.O. Box 1045 Blindern, N-0316 Oslo, Norway. 3\n\n\n\n\n\n6 1 Innledning Ei rekke kulturbetingete arter kan verken betraktes som \u00e5kerugras eller som planter tilknyttet eng- og beitemark. Dette er planter vi finner p\u00e5 gamle g\u00e5rdstun eller vegkanter, men som sjelden eller aldri opptrer som ugras i \u00e5ker eller annen kulturmark. Disse kan noe upresist kalles for g\u00e5rdstunplanter. Mange ble opprinnelig dyrka som gr\u00f8nnsak-, krydder- og medisinplanter, men spredte seg siden utafor kj\u00f8kkenhagene og urteg\u00e5rdene. I denne rapporten er g\u00e5rdstunplanter gitt f\u00f8lgende definisjon: Artene m\u00e5 ha opptr\u00e5dt i f\u00f8rindustriell tid i Norge. De som kom inn som resultat av den industrielle revolusjonen, f.eks. p\u00e5 ballast som f\u00f8lge av seilskute-trafikken i forrige \u00e5rhundre, eller som forurensning i importert korn til m\u00f8ller og siloer, er utelatt i vurderingen. Derved kan vi definere de f\u00f8r-industrielle artene som g\u00e5rdstunplanterog de etter-industrielle som ruderatplanter. Imidlertid vil denne tids-definisjonen v\u00e6re mer teoretisk enn praktisk, da sj\u00f8l de eldste (iallfall p\u00e5litelige) registreringer av voksesteder for norske planter er gjort i tida etter den industrielle revolusjonen (begynnelsen av forrige \u00e5rhundre). Derfor vil vurderingen om opptreden alltid m\u00e5tte bli subjektiv og baseres p\u00e5 \u00e9n eller flere av de nedenst\u00e5ende punktene: Forekomster p\u00e5 eller n\u00e6r gamle klostre, kirker eller kirke- og klostergods m\u00e5 kunne tolkes som rester fra fordums klosterhager (se H\u00f8eg 1975). Gode eksempler er Hyssopusofficinalis,Leonuruscardiacassp. cardiaca,nepetacataria,peucedanumostruthium og Meum athamanthicum. Artene har lang tradisjon i europeisk kulturhistorie, og sj\u00f8l om de i dag ikke lenger vokser i n\u00e6rheten av gamle klostre ol., og til og med kan v\u00e6re re-introduksjoner i ny tid fra ballast eller korn, kan de utmerket ogs\u00e5 ha forekommet i Norge i f\u00f8r-industriell tid. Dette gjelder blant annet Conium maculatum, Onopordum acanthiumog Cichoriumintybus. Arkeologiske utgravninger har vist at arten har v\u00e6rt dyrka eller brukt siden middelalderen, f.eks. Leonurus cardiaca (Griffin 1988) og Malvaneglecta(Svensson & Wigren 1986). Noen arter m\u00e5 i f\u00f8lge muntlig tradisjon ha kommet til Norge for sv\u00e6rt lenge siden, sj\u00f8l om vi verken har historiske eller arkeologiske belegg for det. Et eksempel her er Allium fistulosumsom sannsynligvis har v\u00e6rt planta p\u00e5 hustak i Gudbrandsdalen i meget lang tid (Danielsen 1967). Enkelte arter har aldri v\u00e6rt nytteplanter, men de er tilknyttet bebyggelse og annen menneskelig virksomhet uten dermed \u00e5 kunne karakteriseres som ugras. De har enten fulgt menneskene fra land utafor Norge, f.eks. Chenopodium hybridum, eller v\u00e6rt spontane arter som er blitt begunstiget av g\u00e5rdslandskapet og som n\u00e5 ikke lenger fins p\u00e5 naturlige voksesteder. I den andre gruppa finner vi trolig Glyceriadedinata og Galeopsisladanum. Imidlertid kan en art utmerket oppf\u00f8re seg b\u00e5de som f\u00f8r-industriell g\u00e5rdstunplante og etter-industriell ruderatplante. Blant de vurderte artene nedafor vil vi se flere eksempler p\u00e5 dette. Reine g\u00e5rdstunplanter er: Allium fistulosum,hyssopusofficinalis og Leonurus cardiacassp. cardiaca.et eksempel p\u00e5 en art som i dag helst opptrer som ruderatplante, men som nok opprinnelig tilh\u00f8rte g\u00e5rdstunplantene, er Coniummaculatum.Leonuruscardiacassp. villosus b\u00f8r etter all sannsynlighet kun oppfattes som ruderatplante, men blir tatt med av hensyn til den andre underarten. Norsk institutt for naturforskning (NINA) Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. 5\n\n\n\n7 2 Materiale Prosjektets arbeidsomr\u00e5de har omfattet hele Norge. Denne rapporten behandler bare g\u00e5rdstunplanter, dvs, arter som i Norge hovedsakelig forekommer p\u00e5 og n\u00e6r bebygde steder, men som ikke opptrer som \u00e5kerugras (behandlet av H\u00f8iland 1993) eller tilh\u00f8rer planter i tradisjonelt beite- og sl\u00e5tteng-landskap. 2.1 Grunnlagsmateriale Utvelgelsen av arter baserte seg p\u00e5 (1) egne erfaringer fra ekskursjoner i Norge, Sverige, Danmark, Estland, Tyskland og Frankrike, (2) angivelser i floraer og floristiske kartverk og (3) opplysninger fra botanikere. Dette resulterte i ei artsliste som dannet grunnlag for videre studier, i hovedsak basert p\u00e5: Gjennomgang av belegg i de norske karplanteherbariene ved universitetene i Bergen, Oslo og Trondheim. komme inn under kategorien E2, m\u00e5 totalantallet populasjoner som ikke er truet, v\u00e6re lite (under halvparten). S\u00e5rbar, synkende totalpopulasjon (tidligere 2): Arten har vist mer eller mindre sterk tilbakegang. Gjenv\u00e6rende populasjoner er f\u00e6rre enn halvparten av de opprinnelige. Kategorien V1 sier ingen ting om antallet populasjoner. S\u00e5rbar, liten totalpopulasjon (tidligere 2, delvis 3): Arten har f\u00e5 og/eller f\u00e5tallige populasjoner som pr. i dag st\u00e5r trygt, men som vokser p\u00e5 steder hvor inngrep kan tenkes. Kategorien er ogs\u00e5 utvidet til \u00e5 omfatte visse endemiske arter eller underarter med f\u00e5tallige og/eller sm\u00e5 populasjoner som i og for seg st\u00e5r trygt, men som er utsatt for rovsamling. I dette tilfellet p\u00e5ligger det Norge som nasjon et ansvar \u00e5 ta vare p\u00e5 forekomstene. Hensynskrevende (tidligere 4): Arten har fremdeles relativt mange livskraftige populasjoner, men inntar voksesteder som generelt er utsatt for inngrep og/eller viser tilbakegang. Gjennomgang av nordiske statusoversikter over truete arter. Samtale med botanikere og amat\u00f8rbotanikere. For Botanisk museum i Oslos vedkommende ble opplysninger om beleggene innlest i herbariets database. 2.2 Truethetskategorier Betegnelsen p\u00e5 truethetskategoriene er endret i forhold til dem som ble brukt av blant annet Halvorsen (1980 a,b). Forandringen er foretatt dels for \u00e5 im\u00f8tekomme en mer internasjonal standard (fulgt blant annet av H\u00f8iland 1993) og dels for sterkere \u00e5 kunne differensiere mellom flere ulike grader og tilfeller av truethet. (Det har f.eks. tidligere v\u00e6rt vanskelig \u00e5 angi noen dekkende truethetskategori for arter med sm\u00e5 totalpopulasjoner p\u00e5 lokaliteter som kan bli, men enn\u00e5 ikke er truet.) Utg\u00e5tt (tidligere 0): Ingen gjenlevende norske populasjoner, dvs, samtlige utg\u00e5tt. Antatt utg\u00e5tt (tidligere 0): Ingen p\u00e5viselig gjenievende norske populasjoner, men arten kan ikke totalt avskrives, f.eks. p\u00e5 grunn av at ikke alle lokalitetene er like godt unders\u00f8kt, fr\u00f8reserver kan eksistere, eller arten har av andre grunner mulighet til \u00e5 dukke opp p\u00e5 gamle eller nye lokaliteter. Observasjonstrengende (ny kategori): Arten er enn\u00e5 ikke truet, men langsiktige endringer av milj\u00f8et kan f\u00e5 konsekvenser for arten og/eller populasjonene begynner \u00e5 vise tilbakegang. Meget sjelden (tidligere 3): Arten har f\u00e6rre enn tilsammen 5 lokaliteter totalt, men ingen av dem er truet eller vil bli truet i overskuelig framtid (med unntak av rovsamling). Ingen endemiske arter eller underarter er tatt med her (de blir klassifisert som V2). Sjelden (tidligere 3, delvis 4): Arten har flere enn tilsammen 5 lokaliteter totalt, og ingen av dem er truet eller vil bli truet i overskuelig framtid (med unntak av rovsamling). Noen \u00f8vre ramme er vanskelig \u00e5 sette og vil avhenge av total-arealets utbredelse, populasjonenes tetthet og st\u00f8rrelse, biologiske og plantegeografiske forhold osv. Kategorien kan omfatte endemiske arter eller underarter. For ettfeltsregistrering i f.eks. databaser og regneark vil Ex1 = X, Ex2 = x, E1 = E, E2 = e, V1 = V, V2 = v, V3 = W, V4 = w, R1 = R og R2 = r. I denne rapporten er arter klassifisert som Ex1, Ex2, E1, E2, V1 og V2 gitt en breiere vurdering. Akutt truet (tidligere 1): Samtlige populasjoner st\u00e5r i fare for \u00e5 forsvinne dersom tiltak ikke settes i gang umiddelbart, eller samtlige populasjoner er avhengige av skj\u00f8tselstiltak. Kategorien El sier ingen ting om antallet populasjoner. Sterkt truet (tidligere 1, delvis 2): Som El, men noen av populasjonene st\u00e5r fortsatt trygt, iallfall p\u00e5 kort sikt. For \u00e5 6\n\n egne erfaringer fra ekskursjoner i Norge, Sverige, Danmark, Estland, Tyskland og Frankrike, (2) angivelser i floraer og floristiske\")\n\n9 Fig. Allium fistulosum (pipelauk). Oppland: Sel, : Otta, nord for Geitsida,... fraflytta bruk, hustak. : (Foto: Klaus H\u00f8iland, 1993.) ; '-; : Allium fistulosum (Welsh Onion). Oppland: Sel, Otta, north of Geitsida, abandoned small farm, roof. (Photo: Klaus H\u00f8iland, 1993.) n\\*.: Fig.2 Oppland: Sel, Otta,.'. f, :. \\<, nord for Geitsida, tre, gamle hus med pipelauk. To av husa er fal-...,\".\",\\>\\<\"' leferdige. (Foto: Klaus H\u00f8iland, 1993.) Oppland: Sel, Otta, north of Geitsida, three old houses with Welsh Onion on their roofs. Two of the houses are in bad condition. (Photo: Klaus H\u00f8iland, 1993.) 8\n\n Oppland: Sel, Otta, north of Geitsida, three old houses with Welsh Onion on their roofs.\")\n\n og er kjent fra iallfall fem del-lokaliteter.\")\n\n13 Rogaland: Stavanger:Stavanger, i hage, LL 12 40, 1212 IV. Siste registrerings\u00e5r: Registrert av: N. Bryhn. Status: Sannsynligvis utg\u00e5tt. Hordaland: Bergen:Museets hage, ugras, KN , 1115 I. Siste registrerings\u00e5r: Registrert av: 1. Holmboe. Status: Sannsynligvis utg\u00e5tt. - Bergen: Hegreneset, Hegernes m\u00f8lle, KN , 1115 I. Siste registrerings\u00e5r: Registrert av: T. Ouren. Status: Ukjent, sannsynligvis ustabil forekomst. - Oster\u00f8y:Haus, midtre Mjelda, i gr\u00f8nsak\u00e5ker, LN 09 07, 1215 IV. Siste registrerings\u00e5r: Registrert av: A.M. Askeland. Status: Sannsynligvis utg\u00e5tt. - Ullensvang:J\u00e5stad. LM , Siste registrerings\u00e5r: Registrert av: J. Apold. Status: Ukjent. M\u00f8re og Romsdal: Stranda:Stranda, doktorg\u00e5rden, i hagen, LQ 93 10, Siste registrerings\u00e5r: Registrert av: M. Alm. Status: Sannsynligvis utg\u00e5tt. 3.5 Draba muralis L. - murrublom Kategori: V2 \u00d8kologi og utbredelse: I Norge er denne vinterannuelle arten bare kjent fra en eneste lokalitet, Sem i T\u00f8nsberg, hvor den har v\u00e6rt funnet siden midten av forrige \u00e5rhundre. Man regner at den er kommet inn med mennesket. Arten kan ikke karakteriseres som noen typisk g\u00e5rdstunplante, men tas med her siden dens status ikke har v\u00e6rt behandlet f\u00f8r (jf. Halvorsen 1980a,b, \u00d8kland 1984a,b, 1985). Norske lokaliteter: Vestfold: T\u00f8nsberg:Sem, Jarlsberg, vest for Berg kretsfengsel, NL , 1813 I. Siste registrerings\u00e5r: Registrert av: T. Berg og K. H\u00f8iland. Status: Gjenfunnet. Status og eventuelle vernetiltak: Av de Chenopodium-artene som er blitt sjeldnere med \u00e5ra, og som kan regnes som konstante borgere av norsk flora, har Chenopodiumhybridum\\_trolighatt den mest markerte tilbakegangen. J\u00f8rgensen (1973) skriver at den er mye sjeldnere n\u00e5 enn i forrige \u00e5rhundre, sj\u00f8l om den fortsatt har fotfeste i S\u00f8r\u00f8st-Norge. Funn etter 1970 er meget f\u00e5tallige og tilfeldige. Status vurderes som s\u00e5rbar fordi arten har vist en dramatisk tilbakegang i l\u00f8pet av de siste 20 \u00e5ra. Tilbakegangen til Chenopodiumhybridum - og i noe svakere grad C. glaucum (bl\u00e5melde) og C. rubrum (r\u00f8dmelde) (som i denne rapporten forel\u00f8pig behandles som hensynskrevende) - har trolig flere \u00e5rsaker: (1) Mindre tilgang p\u00e5 \u00e5pne gj\u00f8dselforekomster hvor konkurransesvake, ett\u00e5rige Chenopodium-artertrives. (2) Mangel p\u00e5 fr\u00f8tilgang utenfra. (3) Frisering og planering av parker og hager. (4) Asfaltering og nedbygging av urban brakkmark. (5) Effektiv ugrasbekjempelse. (6) Konkurranse fra Chenopodium album (meldestokk) som er mer aggressiv og rasktvoksende enn de andre ett\u00e5rige Chenopodium-artene. Det er vanskelig \u00e5 verne ett\u00e5rige Chenopodium-arter. De er for avhengige av \u00e5pne, uetablerte lokaliteter til at vi kan regne med at de vil holde seg uten spesielle skj\u00f8tselstiltak. Vitale forekomster b\u00f8r holdes under oppsikt. Kulturaktiviteter som synes\u00e5 gagne den, holdes ved like. Dette kan f.eks. v\u00e6re frittg\u00e5ende husdyr (kyr, h\u00f8ns) som holder voksestedene \u00e5pne og n\u00e6ringsrike. Man b\u00f8r luke bort konkurrerende arter som Chenopodiumalbum og Matricariaperforata (ugrasbalderbr\u00e5), b\u00e5de i umiddelbar n\u00e6rhet, men ogs\u00e5 et stykke unna for \u00e5 redusere fr\u00f8tilgangen. Urban brakkmark hvor arten eventuelt fortsatt forekommer, m\u00e5 ikke asfalteres. Opptreden av Chenopodiumhybridumvil dessuten indikere at brakkmarka huser andre interessante planter knyttet til den gammeldagse ugrasfloraen i byer. Alminnelig ferdsel og bruk av brakkmarka kan og b\u00f8r opprettholdes, da det hindrer gjengroing. Arten b\u00f8r holdes under oppsikt dersom den fremdeles eksisterer ved Prestegardsmuseet i Norderhov (Ringerike). Her kan det v\u00e6re en reell sjanse for \u00e5 kunne sikre den p\u00e5 sikt. Status og eventuelle vernetiltak: Arten har ikke v\u00e6rt innsamlet siden 1935, og det har hersket tvil om dens fortsatte eksistens i v\u00e5r flora. Dette kommer delvis av at man har lett p\u00e5 feil sted (T. Berg pers. medd.), da det siste herbariebelegget fra 1935 angir lokaliteten: Berg ved Sem kirke i Jarlsberg (leg.: J.G. R\u00e6der). Feltarbeid i mai 1993 viste at Drabamuralisfortsatt st\u00e5r meget bra p\u00e5 lokaliteten. Innen et ca 200 x 300 m2 omr\u00e5de opptr\u00e5dte tusenvis av individer i tette enkeltbestander \u00e5 4 til ca 200 m2. Den vokste p\u00e5 t\u00f8rre bakker eller skrinn jord p\u00e5 bergframspring (rombeporfyr) i \u00e5pen, kulturp\u00e5virket t\u00f8rreng iblandet krattskog, dessuten p\u00e5 t\u00f8rre vegkanter. Men den gikk ikke inn i ugrasbetont vegetasjon. \u00c5ret 1993 var klimatisk usedvanlig godt for vinterannuelle arter knyttet til t\u00f8rre bakker. Estimatet for dette \u00e5ret vil sannsynligvis gi oss populasjonsoptimum for Draba muralis. Som andre vinteranuelle t\u00f8rrbakkeplanter er den f\u00f8lsom overfor fuktighet og temperatur, bestandene kan flytte seg, og den er ikke like vanlig alle \u00e5r (T. Berg pers. medd.). Ogs\u00e5 L\u00f8jtnant & Wors\u00f8e (1977) noterer fra Danmark at arten er noe ustabil i sin forekomst. Uten en viss overv\u00e5king og skj\u00f8tsel, kan voksestedene p\u00e5 sikt st\u00e5 i fare for \u00e5 gro igjen med kratt. Gj\u00f8dsling og oppdyrking vil ogs\u00e5 v\u00e6re en trussel. Grunneier b\u00f8r gj\u00f8res oppmerksom p\u00e5 arten og oppmuntres til \u00e5 ta vare p\u00e5 den, gjerne med \u00f8konomisk bistand. Status karakteriseres som s\u00e5rbar med begrunnelse i at populasjonen er liten og potensielt utsatt for inngrep som kan innskrenke eller desimere den. Den er ogs\u00e5 vurdert som s\u00e5rbar i Danmark (L\u00f8jtnant & Wors\u00f8e 1977). 3.6 Malva neglecta Wallr, - sm\u00e5kattost Kategori: V1 \u00d8kologi og utbredelse: Ett\u00e5rig, to\u00e5rig eller f\u00e5-\u00e5rig plante som tilh\u00f8rer de eldste medisin- og matplantene i Skandinavia. I Sverige er det blitt funnet frukter i utgravninger fra yngre steinalder; 12\n\n\n\n15 Aust-Agder:Arendal: His\u00f8y, Kolbj\u00f8rnsvik, MK 86 79, 1611 IV. Siste registrerings\u00e5r: Registrert av: A. Landmark. Status: Sannsynligvis utg\u00e5tt. - Lillesand:Lillesand. MK 63 56, Siste registrerings\u00e5r: 18?? (f\u00f8rste halvdel). Registrert av: M.N. Blytt. Status: Sannsynligvis utg\u00e5tt. - Ris\u00f8r:Ris\u00f8r, Tangens gate, NL 13 08, 1712 Siste registrerings\u00e5r: Registrert av: T. Ouren. Status: Ukjent. - Ris\u00f8r:Ris\u00f8r, i gatene (nordre bydel), NL 13 09, Siste registrerings\u00e5r: Registrert av: E.J\u00f8rgensen. Status: Ukjent. (Forekomstene i Ris\u00f8r stammer trolig opprinnelig fra ballast (Ouren 1972).) - Tvedestrand:Dypv\u00e5g, Lyng\u00f8r, NK 07 99, 1612 II. Siste registrerings\u00e5r: Registrert av: B. Lynge. Status: Sannsynligvis utg\u00e5tt. - Tvedestrand:Ris\u00f8ya,foran hovedbygningen, NL 08 01, Siste registrerings\u00e5r: Registrert av: T. Ouren og A. Lundberg. Status: Nyfunn. Vest-Agder: Kristiansand: Kristiansand, mellom Agder Kj\u00f8pesenter og jernbanelinja, MK 40 45, Siste registrerings\u00e5r: Registrert av: A. Bj\u00f8rndal. Status: Ukjent. - Kristiansand: Kristiansand, Arbeidshushaven, ugras, ca MK , 1511 III. Siste registrerings\u00e5r: Registrert av: R.E. Fridtz. Status: Sannsynligvis utg\u00e5tt. - Kristiansand:Kristiansand, Austerhamna, MK 41 45, 1511 III. Siste registrerings\u00e5r: Registrert av: P. Stermer. Status: Ukjent. - Kristiansand:Kristiansand, Odder\u00f8ya, MK 41 44, Siste registrerings\u00e5r: Registrert av: K. H\u00f8iland. Status: Ikke gjenfunnet, sist sett av R.E. Fridtz i 1881, som skriver at forekomstene i Kristiansand er minkende (Fridtz 1904). - Kristiansand:Kristiansand, Smedien, MK 4 4, 1511 III. Siste registrerings\u00e5r: Registrert av: R.E. Fridtz. Status: Sannsynligvis utg\u00e5tt. - Kristiansand:Kristiansand, Strandgata, MK 40 45, Siste registrerings\u00e5r: Registrert av: H. Torgersen. Status: Sannsynligvis utg\u00e5tt. - Kristiansand: Kristiansand, gate n\u00e6r brua til Odder\u00f8ya, MK 41 45, 1511 III. Siste registrerings\u00e5r: Registrert av: K. H\u00f8iland. Status: Ikke gjenfunnet, sist sett av H. Rui i Kristiansand: Kristiansand, jernbanetomt, MK 40 45, Siste registrerings\u00e5r: Registrert av: A. R\u00f8stad. Status: Sannsynligvis utg\u00e5tt. - Kristiansand:Caledonien-tomta, utgravninger (\u00c5sen 1981), MK , 1511 III. Siste registrerings\u00e5r: Registrert av: P.A. \u00c5sen. Status: Utg\u00e5tt. - Mandal: Mandal, MK 0 3, 1411 II. Siste registrerings\u00e5r: 18??. Registrert av: R.E. Fridtz (Fridtz 1904). Status: Sannsynligvis utg\u00e5tt. Rogaland: Haugesund: Haugesund, KL 8 9, 1113 I. Siste registrerings\u00e5r: Registrert av: O.A. Hoffstad. Status: Sannsynligvis utg\u00e5tt. - Strand: Tau, Tou m\u00f8lle, LL 23 51, Siste registrerings\u00e5r: Registrert av: T. Ouren (Danielsen 1970). Status: Ukjent. Sogn og Fjordane: J\u00f8lster: Befring, gulrot\u00e5ker, LP 75 33, Siste registrerings\u00e5r: Registrert av: O.J. Befring (Danielsen 1970). Status: Ukjent. S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag: Skaun: Buvik, Pienes m\u00f8lle (Tambs Lyche 1931), NR , 1521 I. Siste registrerings\u00e5r: Registrert av: R. Tambs Lyche. Status: Sannsynligvis utg\u00e5tt. lang levetid i jorda og s\u00e5ledes er i stand til \u00e5 gro opp n\u00e5r gunstige, konkurransefrie forhold oppst\u00e5r, f. eks. etter beiting, tr\u00e5kk ol. Imidlertid vil endrete driftsm\u00e5ter, s\u00e6rlig med hensyn til husdyrhold (mindre dyr utend\u00f8rs) representere en trussel p\u00e5 sikt. 1 Norge virker situasjonen ikke fullt s\u00e5 oppl\u00f8ftende. P\u00e5fallende mange av funnene etter 1970 er p\u00e5 urban ruderatmark eller ved m\u00f8ller og siloer hvor arten sannsynligvis er kommet i ny tid. Nesten alle registrerte forekomster p\u00e5 g\u00e5rdstun eller ved gamle festninger synes utg\u00e5tt. Status vurderes midlertidig som s\u00e5rbar, s\u00e5 fremt effektive populasjoner fortsatt eksisterer. \u00c5rsaken til tilbakegangen skyldes sannsynligvis delvis at de opprinnelige lokalitetene er grodd igjen eller blitt nedbygd, og delvis at arten er s\u00f8rlig og varmekj\u00e6r i v\u00e5r flora og derfor alltid vil ha et begrenset naturgitt areal i Norge. P\u00e5grunn av sine langlivete frukter er det trolig at arten plutselig kan dukke opp igjen p\u00e5 gamle lokaliteter eller p\u00e5 helt nye voksesteder. Dette kan skje ved virksomhet som avdekker fr\u00f8reserver. 1likhet med andre sporadiske arter, jf. Chenopodium hybridum, er det vanskelig \u00e5 drive effektiv forvaltning. Lokaliteter hvor arten eventuelt forekommer, b\u00f8r jevnlig overv\u00e5kes. Asfaltering m\u00e5 unng\u00e5s, likeledes fris\\&ing til plen ol. Konkurrerende planter b\u00f8r lukes bort. Re-introduksjon til gamle festninger b\u00f8r overveies, f.eks. i Halden, Fredrikstad og p\u00e5 Akershus (Oslo). Om det kan skaffes, b\u00f8r det brukes stedegent, i det minste norsk materiale av \" g\u00e5rdstun-formen\". Den b\u00f8r ogs\u00e5 dyrkes ved andre kulturhistorisk interessante steder. Fr\u00f8 fra norske populasjoner p\u00e5 g\u00e5rdstun eller festninger b\u00f8r innsamles til fr\u00f8bank. 3.7 Conium maculatum L. - giftkjeks eller skarntyde Kategori: V1 \u00d8kologi og utbredelse: To\u00e5rig plante som i sterk grad er knyttet til byer og byn\u00e6re str\u00f8k (Blytt & Dahl 1905, Nordhagen 1940). 1 Sverige var den fram til begynnelsen av 1900-tallet ganske vanlig i byer og som \u00e5kerugras nord til V\u00e5rmland og G\u00e5strikland, men er i dag sjelden (lngel\u00f6g et al. 1992). Den er ogs\u00e5 p\u00e5 tilbakegang i Danmark. Sannsynligvis opprinnelig innf\u00f8rt som gift- og medisinplante. Majoriteten av de moderne norske funnene stammer imidlertid fra ballast eller m\u00f8ller og siloer (kornadventiv). Arten vokser helst p\u00e5 frisk, n\u00e6ringsrik moldjord (Ingeleig et al. 1992). Den er konkurransesvak og trives best p\u00e5 \u00e5pne steder slik som g\u00e5rdsplasser, vegkanter, langs gater og havner. Den fins ogs\u00e5 som hageugras eller p\u00e5 avfallshauger. Status og eventuelle vernetiltak: Svensson & Wigren (1986) vurderer situasjonen i Sverige som relativt god fordi fruktene har Kulturhistorisk er arten meget interessant. Den inneholder det farlige alkaloidet coniin. Verdensber\u00f8mmelsen skyldes f\u00f8rst og fremst at den etter all sannsynlighet inngikk som hovedingrediens i de gift- 14\n\n.) - Tvedestrand:Dypv\u00e5g, Lyng\u00f8r, NK 07 99, 1612 II. Siste registrerings\u00e5r: 1903. Registrert av: B. Lynge.\")\n\n at det levner liten tvil om at det er den lammende giften i Conium maculatum som har v\u00e6rt benyttet. 45, 1914 IV. Siste registrerings\u00e5r: 1921. Registrert av: A. Magnus.\")\n\n17 ninafagrapport 003..; ,..\\* : :,\u00bb. Fig.4 Conium maculatum (giftkjeks). Oslo: Marienlyst, 150 m s\u00f8r\u00f8st for Marienlyst skole, ugras i buskrabatt. (Foto: Klaus H\u00f8iland, 1993.) Conium maculatum (Hemlock). Oslo: Marienlyst, 150 m south-east for Marienlyst School, weed in a grow of garden bushes. (Photo: Klaus H\u00f8iland, 1993.)..,... \\*' Fig.5 Den nyoppdagete lokaliteten for giftkjeks, ved Marienlyst i Oslo. Det dreier seg om overkant av 30 individer p\u00e5 6 m2. (Foto: Klaus H\u00f8iland, 1993.) The newly discovered locality for Hemlock at Marienlyst in Oslo. There are over 30 specimens on an area of about 6 m2. (Photo: Klaus H\u00f8iland, 1993.) :, \\#.2 ;\\#.:. r.:., '...\\~:\\*.. :..,.: ; 1?, 16\n\n The newly discovered locality for Hemlock at Marienlyst in Oslo. There are over 30 specimens on an area of about 6 m2.\")\n\n20 om belegget stammer herfra), NM 2 6, 1814 III. Siste registrerings\u00e5r: F\u00f8rste halvdel av 1800-tallet. Registrert av: N. Lund. Status: Sannsynligvis utg\u00e5tt. - Hurum: R\u00f8dtangen, NM 80 00, 1814 Il. Siste registrerings\u00e5r: Registrert av: W. Hiorth. Status: Sannsynligvis utg\u00e5tt. - Ringerike:H\u00f8nefoss (blant annet nevnt av Fransrud (1932)), NM , 1815 III. Siste registrerings\u00e5r: 18?? (f\u00f8rste halvdel). Registrert av: M.N. Blytt. Status: Sannsynligvis utg\u00e5tt. Vestfold: Larvik: Larvik, NL , 1813 III. Siste registrerings\u00e5r: 18?? (f\u00f8rste halvdel). Registrert av: M.N. Blytt Status: Sannsynligvis Irtg\u00e5tt. Telemark: Krager\u00f8:Sannidal, Knipet, NL , 1712 IV. Siste registrerings\u00e5r: Registrert av: J.T. Ruud. Status: Sannsynligvis utg\u00e5tt. - Porsgrunn: Eidanger, Skrapekleiv, NL , 1713 Il. Siste registrerings\u00e5r: Registrert av:j. Dyring (Dyring 1911). Status: Usikker, men sm\u00e5 sjanser for at arten fortsatt er intakt. - Porsgrunn:Eidanger, Versvik, nordside av ny veg 100 m fra stranda, NL , 1713 Il. Siste registrerings\u00e5r: Registrert av: Roger Halvorsen. Status: Ikke gjenfunnet, men Roger Halvorsen fant den i 1980; kan dreie seg om en gammel forekomst, da J. Dyring har funnet den der i 1887 og Aust-Agder: Lillesand:Fossbekk (kunsteng), MK , 1511 II. Siste registrerings\u00e5r: Registrert av: H. Carlsen. Status: Sannsynligvis utg\u00e5tt. - Tvedestrand:Dypv\u00e5g, Ris\u00f8ya, NL , 1612 Il. Siste registrerings\u00e5r: Registrert av: B. Lynge. Status: Sannsynligvis utg\u00e5tt. Rogaland: Haugesund:Haugesund (gammel ballast), KL , 1113 I. Siste registrerings\u00e5r: Registrert av: F. Lange. Status: Sannsynligvis utg\u00e5tt. S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag: Skaun:Buvik, Pienes m\u00f8lle (kornadventiv) (Tambs Lyche 1931), NR , 1521 I. Siste registrerings\u00e5r: Registrert av: R. Tambs Lyche. Status: Sannsynligvis utg\u00e5tt. Status og eventuelle vernetiltak: Nepeta cataria m\u00e5 anses utg\u00e5tt i v\u00e5r flora. Med unntak av noen f\u00e5 moderne registreringer i Telemark, Akershus (Asker) og Oslo (Hoved\u00f8ya), er majoriteten av registreringene gjort f\u00f8r I Sverige regnes den som akutt truet (D & N 1991), i Danmark som s\u00e5rbar (L\u00f8jtnant & Wors\u00f8e 1977). Den oppfattes som den mest truete av alle g\u00e5rdstunplantene i Skandinavia (Svensson & Wigren 1986) Bortgangen skyldes at arten dels har utspilt sin rolle som medisinplante og derfor ikke dyrkes lenger (Fransrud 1932, L\u00f8jtnant & Wors\u00f8e 1977), og dels biologiske forhold (Svensson & Wigren 1986, Ingel\u00f6g et al. 1992). Fr\u00f8ene er kortlivete i jord og har d\u00e5rlig spireevne. Planten er konkurransesvak, t\u00e5ler ikke overgj\u00f8dsling og setter krav til klimaet. Endret husdyrhold hvor dyra ikke lenger g\u00e5r ute, forbedret h\u00e5ndtering av gj\u00f8dsel, nedlegging eller modernisering av gamle hager, asfaltering og planering, har \u00f8delagt artens voksesteder. I Skandinavia greier den ikke \u00e5 overleve i naturlig vegetasjon (Svensson & Wigren 1986). Dersom gjenlevende forekomster skulle oppdages, b\u00f8r f\u00f8lgende tiltak iverksettes: (1) Arten overv\u00e5kes \u00e5rlig. (2) Konkurrerende planter lukes. (3) Opprinnelige driftsformer opprettholdes s\u00e5 langt mulig. (4) Katter, som kan forgripe seg p\u00e5 plantene, holdes unna s\u00e5 godt som mulig, f.eks. ved gjerde (som riktignok ikke m\u00e5 v\u00e6re til hinder for den \u00f8vrige skj\u00f8tselen). (5) Fr\u00f8 m\u00e5 innsamles til fr\u00f8bank. Arten b\u00f8r dyrkes ved kulturhistorisk interessante steder (f.eks. Hoved\u00f8ya og domkirkeruinene p\u00e5 Hamar). V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at en del andre Nepeta-arter ofte utgis for \u00e5 v\u00e6re kattemynte og feilaktig dyrkes i urtehager (blant annet i Norsk Folkemuseums apotekerhage). Disse har vanligvis bl\u00e5 blomster, i motsetning til kattemyntens hvite med r\u00f8de prikker. Av slike er N. mussinii(hagekattemynte), N. x faasseniiog N. grandiflora (stor kattemynte) v\u00e6rt funnet forvilla her til lands (jf. Lid & Lid. 1994). 3.9 Hyssopus officinalis L. - isop Kategori: V2 \u00d8kologi og utbredelse: Liten busk til halvbusk. En av v\u00e5re mest typiske klostervekster (H\u00f8eg 1975) og sannsynligvis obligatorisk innslag i alle klosterhager. Brukes fortsatt litt som krydderplante, men er g\u00e5tt av bruk som medisinplante (Fransrud 1932). Kulturhistorisk er den en av v\u00e5re mest interessante g\u00e5rdstunplanter. Den norske historien kan spores tilbake til middelalderen, og noen av lokalitetene henger sannsynligvis sammen med dyrking i gamle klosterhager. Dette gjelder i f\u00f8rste rekke Domkirkeodden i Hamar (Jensen 1993), men trolig ogs\u00e5 lokalitetene i Kroksund i Hole (jf. Harsson 1992), Jel\u00f8ya i Moss og Abbediengen og Gamle Aker kirke i Oslo. Hyssopusofficinalissynes \u00e5 ha mye st\u00f8rre konkurranseevne og mulighet til \u00e5 etablere seg p\u00e5 naturlige voksesteder enn de andre omtalte g\u00e5rdstunplantene. Her opptrer den sammen med arter som er naturlige for den aktuelle vegetasjonstypen. Derfor kan den sannsynligvis holde seg sv\u00e6rt lenge p\u00e5 lokalitetene, noe som styrker hypotesen om at enkelte forekomster er sv\u00e6rt gamle. Artens spredningsevne virker derimot d\u00e5rlig, og det er ingen ting som tyder p\u00e5 at den ekspanderer p\u00e5 voksestedene. Lokalitetene er vanligvis p\u00e5 t\u00f8rre bakker og berg med kalkrik grunn, helst kalkskifer. P\u00e5 lokaliteten i Kroksund (Hole) sto den p\u00e5 kalkskiferberg sammen med varmekj\u00e6re, kalkkrevende arter som Acinos arvensis(bakkemynte), Agrimonia eupatoria(\u00e5kerm\u00e5ne), Anthemis tinctoria (gul g\u00e5seblom), Anthyllis vulneraria(rundbelg), Arenaria serpyllifolia(sandarve), Artemisiacampestris(markmalurt), Centaurea scabiosa(fagerknoppurt), Cotoneaster integerrimus (dvergmispel), Daucuscarota ssp. carota (vill gulrot), Hypericumperforatum (prikkperikum), Pimpinellasaxifraga (gjeldkarve), Poa compressa(flatrapp), Potentillaargentea(s\u00f8lvmure), Rhamnuscatharticus(geitved) og Sedumalbum (kvitbergknapp). Den oppf\u00f8rte seg som en naturlig del av kalkbakkevegetasjonen. Den norske utbredelsen likner p\u00e5 de varmekj\u00e6re kalkplantenes: Typisk s\u00f8r\u00f8stlig med hovedopptreden rundt Oslofjorden, langs s\u00f8r\u00f8stkysten til Ris\u00f8r, nordvest til Tyrifjorden og nord til Mj\u00f8sa. De norske funnene fordeler seg p\u00e5: Tilknyttet klostre, kirker samt Norsk institutt for naturforskning (NINA) Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. 19\n\n### Figur 1: Kirkeg\u00e5rden er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn gr\u00f8ft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje).\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3df023b-fd63-4e96-9c94-dd3b7cedf2a5"} +{"url": "http://handmadebybir.blogspot.no/2015/09/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00492.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:32Z", "text": "## tirsdag 29. september 2015\n\n### Pute i strukturstrikk - nytt m\u00f8nster / Pillow in structure knit - new pattern\n\n\n\n \nDa kan jeg endelig presentere mitt nye m\u00f8nster\\! Jeg sier endelig, for denne puten har jeg arbeidet mye med. Det f\u00f8rste utkastet ble laget som julegave til min Bestemor i fjor - den kan du se i innlegget her. Jeg trodde ikke at jeg skulle bli s\u00e5 forn\u00f8yd med puten som jeg ble, og derfor ble strikkingen bare til etter hvert. N\u00e5r jeg s\u00e5 skulle skrive den som m\u00f8nster, m\u00e5tte jeg tenke annerledes i forhold strikkeprosessen for \u00e5 f\u00e5 omgangene til \u00e5 stemme. Det er det som har v\u00e6rt den st\u00f8rste utfordringen med dette prosjektet. Men etter hvert fikk jeg l\u00f8st koden, og n\u00e5 er m\u00f8nsteret klart :) \n \nPuten er satt sammen av ulik strukturstrikk. Perlestrikk, fletter og diamantm\u00f8nster skaper mye liv over strikkingen og gir en dekorativ pute. Jeg har brukt Freestyle fra Dale garn og pinner 4,5 mm. Putetrekket passer da til en innerpute p\u00e5 40 x 40 cm. Garnforbruket er p\u00e5 300 gram. I tillegg brukes 4 knapper til lukning. \n \n\n\n\nBaksiden av puten er i perlestrikk. P\u00e5 klaffen, som strekkes over p\u00e5 baksiden og fungerer som lukning, fortsetter m\u00f8nsteret fra fremsiden. \n \nPuten strikkes rundt p\u00e5 rundpinne, mens klaffen strikkes frem og tilbake. I tillegg til rundpinne, brukes en flettepinne, og en heklekrok brukes ved avfelling. \n \n\n\n\n \nPuten fikk tittelen ***Borgny***, etter Bestemor, som puten ble laget til. \n \nM\u00f8nsteret p\u00e5 ***Borgny pute*** er til salg p\u00e5 Ravelry her. Om du ikke har konto p\u00e5 dette strikkeforumet, kan m\u00f8nsteret kj\u00f8pes her:\u00a0buy now. \n \n* *I am so glad that I now can show you my new pattern\\! I have worked a lot with this pillow. The first draft of this, were made as a christmas gift for my grandmother last year - you can see it in this post. I did not think that I would be so pleased with the pillow as I was, and therefore the knitting were made as I went on. So when I started writing down the pattern, I had to think different around the knitting process to get the rows to add up. That has been the biggest challenge in this project. Eventually I cracked the code, and now the pattern is ready :)* \n* \n* *The pillow consists of different structure knitting. Cables, moss stitches and diamant pattern makes this a decorative pillow. I have used Freestyle yarn from Dale garn and needles 4,5 mm. The pillowcase then fits to a inner pillow 40 x 40 cm. You need 300 grams of yarn. 4 buttons are used as closure.* \n* \n* *The back side of the pillow is in moss stitches. The flap, that stretches over to the back side, has the pattern from the front.\u00a0* \n* \n* *The pillow is knitted in the round on circular needles, while the flap is knitted back and forth. In addition to circular needles, a cable needle and a crochet hook is used.* \n* \n* *The pillow got the title **Borgny**, after my grandmother, to which this pillow is made for.\u00a0* \n* \n* *The pattern on **Borgny pillow** are for sale on Ravelry here. If you don\\`t have an accound on this knitting forum, you can buy the pattern here:\u00a0*buy now.\n\nBirgitte kl. \n\n18:49 12 kommentarer: \n\n## mandag 21. september 2015\n\n### Sn\u00f8reposer / Drawstring bags\n\n\n\n \nDa tenkte jeg \u00e5 vise frem tre sn\u00f8reposer jeg har sydd p\u00e5 den siste tiden. Det startet med denne r\u00f8drutete posen. Den er sydd ut av en liten pakke med sm\u00e5 ferdigkuttede kvadrater, som jeg var s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 i gave. Posen ble sydd for \u00e5 trene p\u00e5 \u00e5 rekkesy ruter p\u00e5 en effektiv m\u00e5te, som en forberedelse til slumreteppet, som du kan se i dette innlegget. Jeg er veldig glad for at jeg \u00f8vde p\u00e5 dette p\u00e5 forh\u00e5nd, for det gjorde sammensyingen av teppet mye enklere. \n \nPosen fikk et enkelt beige stoff i overkant og et lyst forstoff. \n \n\n\n\n \nEtter at slumreteppet var ferdigstilt hadde jeg noen rester igjen. Disse ble satt sammen til en liten pose. Det er ulike stoff p\u00e5 fremsiden og \n \n\n\n\n \np\u00e5 baksiden. Her ble det et ensfarget gr\u00e5tt stoff i overkant, og en gr\u00e5 snor er tredd igjennom l\u00f8pegangen. \n \n\n\n\n \nForstoffet er ogs\u00e5 et Tildastoff, med farger som jeg synes tar igjen fargene p\u00e5 fremsiden. \n \n\n\n\n \nTil sist en enkel pose, bare for \u00e5 bruke dette morsomme fuglestoffet :) \n* \n* *It is time to show you these three drawstring bags. I made the first red bag to practice on how to effectively sew fabricsquares together. This was a preparation before sewing my big quilt, as you can see in this post. I am very glad I did this, it made sewing the quilt much easier.* \n*The second bag are made out of leftover squares after the quilt. I think it got a sweet look.* \n*The last bag is only made because I wanted to use the sweet fabric with birds ;)*\n\nBirgitte kl. \n\n19:00 11 kommentarer: \n\n Etiketter: s\u00f8m \n\n## s\u00f8ndag 13. september 2015\n\n### Tova votter til dame og herre / Felted mittens\n\n\n\n \n\u00c5 lage tova votter ser ut til \u00e5 v\u00e6re en fin sommersyssel for meg. I \u00e5r som i fjor har det blitt strikket mange par med votter. Fjor\u00e5rets produksjon kan du se her. N\u00e5 kommer en presentasjon av sommerens samling :) \n \n\n\n\n \nTre par med herrevotter, strikket i Vamsegarn fra Rauma. Ulike farger gj\u00f8r de s\u00e5 forskjellige. F\u00f8lte at jeg var litt v\u00e5gal med den gr\u00f8nne kanten p\u00e5 de bl\u00e5 vottene, men jeg syns resultatet ble t\u00f8ft:) \n \n\n\n\n \nTo par damevotter, disse med litt pynt. De er ogs\u00e5 strikket i Vamsegarn, for jeg synes garnet toves s\u00e5 fint. N\u00e5 skal det sies at jeg ikke har testet s\u00e5 mye andre garntyper til toving, s\u00e5 det m\u00e5 jeg gj\u00f8re fremover. En god grunn til \u00e5 strikke flere votter? Om dere har noe garn \u00e5 anbefale, vil jeg gjerne ha tips :) \n \n\n\n\n \nHer har jeg dekorert med korssting f\u00f8r toving. Tanken var \u00e5 f\u00e5 en sn\u00f8krystall. Det ble ikke helt slik jeg hadde forestilt meg, men om man ikke ser sn\u00f8krystallen, kan det jo bare v\u00e6re et motiv :) \n \n\n\n\n \nDet andre paret fikk litt mer farger p\u00e5 seg. Dette motivet ble til etterhvert som jeg broderte p\u00e5. \n \n\n\n\n \n*I have made five pair of felted mittens this summer. Three pairs to men, and two pair that fits a womans hand. Some decoration is sewn on the ladymittens before felting in the washing machine. I am very happy with the light grey mittens with coloured motive, but I am not shore that I am happy with the snowcrystal.* \n*To make felted mittens seems to be a nice summeractivity for me. You can see my production from last year in this post.\u00a0*\nBirgitte kl. \n\n10:37 17 kommentarer: \n\n\n\n - Birgitte \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ac668ab-334e-4809-be64-1cbaba762fa3"} +{"url": "http://docplayer.me/2921743-Februar-2015-ng-digital-digitaltrykk-2015-prisliste-og-guide-3-11.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:12:27Z", "text": "\n2 om NG DIGITAL om KATALOGEN NG Digital er en av de ledende leverand\u00f8rer p\u00e5 det norske markedet og leverer alt av forbruksmateriell og maskiner til skiltmakere. NGD spesialiserer seg p\u00e5 h\u00f8y kompetanse og har meget stor kunnskap innen maskiner og media. NGD sine produktomr\u00e5der best\u00e5r av f\u00f8lgende: Maskiner / utstyr til digitaltrykk og skiltproduksjon Media og Rekvisita til skilt og dekorbransjen. Festemateriell og utstillingsmateriell Serviceavdeling NG Digital ble etablert i 1999 av n\u00e5v\u00e6rende daglig leder Andr\u00e9 Inghilleri, og har siden starten hatt en god vekst og en sunn \u00f8konomi. Vi har i denne katalogen pr\u00f8vd og gi en best mulig presentasjon av alle produktene vi har i v\u00e5r portef\u00f8lje. Det er alltid noen produkter som kan bli glemt og nye produkter kommer til og noen faller fra. Sjekk derfor med oss om det er noe du savner eller om det er produkter du \u00f8nsker. Noen av v\u00e5re leverand\u00f8rer som er med p\u00e5 og gj\u00f8re dette mulig: Firmaet er lokalisert i Larvik noe som gir fordelaktig logistikk til hele Norge. NGD har jobbet med markedets ledende leverand\u00f8rer siden starten, og har gitt sine bidrag til produktutvikling og testing. NGD disponerer flotte store og lyse lokaler hvor de ogs\u00e5 har mange kurs og konferanser gjennom \u00e5ret. I tillegg har de et enormt utvalg maskiner og utstyr til enhver tid utstilt i sine demolokaler. Nytt Moderne NG Bygg V\u00e5ren 2011 flyttet vi inn i v\u00e5rt spesialtilpassede nye bygg. Her er det over 1400m 2 med produkter og artikler for grafisk bransje. Stort showrom, egen kurs avdeling og et fantastisk lager. Kom innom for en kopp kaffe og se v\u00e5re utstillinger og ta en bransjeprat.\n\n\n\n4 4 Wr TRYGG WRAP FRA NG Vi selger alle de beste merkene innen Wrap. Vi kan derfor til enhver tid anbefale dere det som er best til aktuell jobb. -- Andr\u00e9. Et sted, alle merkevarene\\! Hos NGD kan dere som kunder drive med ekstrem Cherrypicking, dvs at dere kan velge det beste fra alle leverand\u00f8rer og fortsatt f\u00e5 beste pris. Vi ser p\u00e5 dere totalt sett og tilbyr alltid det beste produktet fra leverand\u00f8rene. Dette skjerper konkuransen fra leverand\u00f8rene n\u00e5r det gjelder kvalitet og pris. 510,- Verkt\u00f8y holder for h\u00e5ndledd Oliver edition Bil dekorert med HEXIS HX = Typisk salgspris. Wrapvinyl - Farget Helfolieringsfolie med minne, Formbar, Reposisjonerbar Comply 1080 Scotchprint Wrap, St\u00f8pt Blank 25m. 90\u00b5 Heldekorvinyl, Fantastisk og legge. Alle farger, Matt / Blank 152cm Kr ,- Kr. 125,- m 2 Metallic farger 152cm Kr ,- Kr. 152,- m 2 Selges i minimumslengder av 5 lm. EasyAply Avery SupreemeWrap, St\u00f8pt Blank 25m. 90\u00b5 Heldekorvinyl, Fantastisk strekkbar. Alle farger, Matt / Blank 152cm Kr ,- Kr. 114,- m 2 Fine glitter 152cm Kr ,- Kr. 137,- m 2 Selges i minimumslengder av 5 lm. HexPress Skintac St\u00f8pt, Hex press Blank 20m. 80\u00b5 Lakkblank eller Matt heldekorvinyl, Alle Farger, Matt / Blank 152cm Kr ,- Kr. 106,- m 2 Metallic 152cm Kr ,- Kr. 143,- m 2 Selges i minimumslengder av 20 lm. Wrapvinyl - Effekter Effektvinyler for den kresne. 5-10\u00e5r Comply 1080 Scotchprint Wrap, St\u00f8pt Struktur 25m. Meget effektfull heldekorvinyl, Carbon / B\u00f8rstet, alle 152cm Kr. 250,- m 2 Selges i minimumslengder av 5 lm. HexPress HX-30000, Effekt Struktur 15m. 150\u00b5 Meget effektfull heldekorvinyl, Aligator / Slange / L\u00e6r 137cm Kr. 479,- m 2 Carbon, SuperGlitter 152cm Kr. 316,- m 2 Perlemor, Duotone, B\u00f8rstet Alu. 152cm Kr. 244,- m 2 Selges i minimumslengder av 15 lm. er beregnet med 28% rabatt. Utrolige HEXIS Skintac / Skintac finnes i mange moderne matte og blanke farger. Vi lanserer n\u00e5 ogs\u00e5 Glitter en utlra metallic med dybde. Bes\u00f8k v\u00e5r inspirasjonsbase p\u00e5 nettet. Ekspert HEXIS trening / Vi kj\u00f8rer oppl\u00e6ringskurser kontinuerlig i Scandinavia. Hver m\u00e5ned g\u00e5r nye Wrap ere ut fra Hexis Academy i Sverige. Meld p\u00e5 dine mont\u00f8rer i dag.\n\n\n\n5 Scotchprint serie 1080 dekker ikke bare til d\u00f8rer, den kan ogs\u00e5 \u00e5pne d\u00f8rer. Du kan n\u00e5 tilby dine kunder muligheten til \u00e5 skape et virkelig s\u00e6rpreg p\u00e5 bilen, lastebilen eller b\u00e5ten med denne innovative serien med folier \\* 66 farger, (24 matte) \\* Brushed serie \\* ControlTac glassperle lim \\* Comply, reposisjonerbar 5 Wr 5 nye farger Knifeless skj\u00e6retape perfekt til linje/motiv skj\u00e6ring av wrapvinyler. 50m. Kr. 460,-\\! Hexis Surface Prep kit Limfjerner / Avfetting Surface cleaner med spray -10% i kit. stk 1.045,- Ikke alle biler har like flott overflate som denne Panamera en foliert av Etcetera i T\u00f8nsberg. Du vil f\u00e5 store problemer hvis lakken er ru og matt, selv reposisjonerbar vinyl vil suge seg fast i l\u00f8pet av sekunder. Vinylen blir ogs\u00e5 umulig \u00e5 fjerne. Trikset er lakkbehandling f\u00f8r man starter. -- Trond Temperaturm\u00e5ler Lasertermometer for sikker montering av Wrap Kr ,- stk Varmepistol Proffesjonell versjon med varme regulering Kr ,- 54,- KLARGJ\u00d8RING MONTERING FERDIGGJ\u00d8RING Objektet som skal monteres m\u00e5 v\u00e6re temperert, ha det gjerne i hallen natten over. Er det for kaldt eller varmt blir vinylen vanskelig \u00e5 arbeide med. Pass p\u00e5 at alle overflater er skikkelig rengjort og avfettet med riktig produkt. Husk \u00e5 rengj\u00f8re innsider og baksider hvor du vil brette vinylen. Litt slurv her og du er den heldige vinner av 20m 2 laminert og printet skrot. Et triks for fjerning av bilens originaldekor (eks TDi 2.0) er bruk av tanntr\u00e5d. Sideblinklys kan ofte puttes inn i hullet hvor det er montert, bare husk \u00e5 lage en fiskemekanisme da du vil miste det der. -- Trond Monteringen er utrolig enkel med den nye generasjon vinyler. Varm lett over med varmepistolen, du vil se at vinylen rynker litt for s\u00e5 og bli glatt igjen. Dette er tidspunktet for og strekke vinylen over. Ble det feil - fortvil ikke. Ta l\u00f8s vinylen og varm den godt. Du vil da se at den g\u00e5r tilbake til original form. Avkj\u00f8l vinylen og pr\u00f8v igjen. Ved dype forsenkninger husk \u00e5 g\u00e5 til bunnen f\u00f8r du legger veggene. Du vil da fordele strekken over et st\u00f8rre omr\u00e5de. Dette f\u00f8rer til mere lim i hj\u00f8rnet og bedrer heften til vinylen. -- P\u00e5l Den nye generasjonen wrapprodukter har som sagt st\u00f8rre evne til \u00e5 g\u00e5 tilbake til utgangspunktet. Det er derfor ekstremt viktig \u00e5 slette minnet i vinylen. P\u00e5 alle steder hvor vinylen har blitt utfordret m\u00e5 du gj\u00f8re f\u00f8lgende ettermontering. Varm opp produktet til 90 C for \u00e5 thermoforme og dermed slette minnet. Bruk laser termometer da det er umulig \u00e5 gjette temperaturen. Da dette er et reposisjonerbart produkt husk og presse vinylen godt etter at den er p\u00e5f\u00f8rt. -- Trond\n\n9 Fluo - vinyl Fluoriserende vinyl FLUO F610 Serie, Satin 30m. 150\u00b5 6 mnd Calandrert PVC, 123cm Kr. 114,60m 2 9 F602 F603 F604 F605 F606 Farget Translucent Spesialvinyl for lyskasser TRANSL T5000 Serie, Satin 30m. 80\u00b5 5\u00e5r Polymerisk PVC, 123cm Kr. 62,30m 2 T5015 T5116 T5044 T5053 T5033 T5186 T5049 T5227 T5274 T5288 T5127 T5167 T5246 T5355 T5369 T5476 T5549 T5427 T5001 5\u00e5r Blockout, Sort, Hvit 123cm Kr. 95,30m 2 TRANSL 3630 Serie, Satin 50m. 50m. \u00b5 10\u00e5r St\u00f8pt PVC, 122cm Kr. 215,20m 2 Informasjon Kapp og kapptillegg konv Kortrull, Eske, kjerne, avrulling og pakking Kr. 110,- konv Kapping, Deling av rull, pr kapp Kr. 60,- S5100B S5108B S5109B S5123B S5136B S5137B S5165B HX5109B HX5165B S5532B S5295B S5281B S5280B HX5280B S5NORB 3M 80 St\u00f8pt Dette er en fantastisk allround vinyl fra 3M. 84 klare og moderne farger som treffer godt i konkurerende serier. Med den fantastiske prisen er det ingen grunn til og bruke noe annet da denne dekker nesten hele ditt fargede vinylbehov. HEXIS 5000 Poly S5OVIF S5169B S5698B S5534B S5ELEB S5RFXB S5294B S5300B HX5300B S5268B S5351B S5332B S5348B S5298B S5320B S5323B S5336B S5498B S5364B S5340B HX5348B S5251B S5480B S5623B S5655B S5527B S5293B S5005B S5354B S5299B S5278B S5297B S5369B S5360B S5375B De Vi selger Hexis farget vinyl fra 6m. lengde og oppover og 3M fra 5m. Du beholder din avtalte m2 pris uansett lengde. Det tilkommer et konverteringsgebyr ved kapping/avrulling. Vi har fullt sortiment av de fleste kvaliteter alltid p\u00e5 lager. Er du usikker p\u00e5 hva som skal brukes ta kontakt med oss. -- Petter S5245B S5635B S5405B S5476B S5468B S5685B S5GPEB S5155B S5461B S5506B S5517B S5392B S5607B S5434B S5WRED S5179B S5795B S5485B S5186B S5193B S5200B S5201B S5505B S5214B S5220B HX5485B HX5200B S5446B S5889B S5433B S5871B S5877B S5167B Fantastisk polymer vinyl med meget god pris vs. ytelse faktor. Stort, moderne og godt fargeutvalg. S5431B S5443B S5430B S5428B S5445B HX5445B Gulv Rullholder 16 Et praktisk stativ for 16 ruller. Leveres med kraftige hjul. Kr ,-\\!\n\n\n\n\n20 20 Strukturerte overflater Printmedia for spesial bruk Printmedia leveres som sandwish. Dette media er utmerket til \u00e5 Wrappe teglstein / leca vegger. Resultat som malt... bare bedre. Sandwich Strukturfolie / Murfolie 46m. \u00b5 Vinyl IJ cm Kr. 174,10m 2 Laminat IJ cm Kr. 109,80m 2 Sandwich Strukturfolie / Murfolie 45m. \u00b5 Vinyl VCXR cm Kr. 112,40m 2 Laminat PC30 137cm Kr. 85,50m 2 Vinyl til strukturerte overflater og andre spesialvinyler. N\u00e5 kan du dekorere strukturerte overflater med den nye 3M Scotchcal IJ8624 Inkjet folie og 3M Scotchcal IJ8524 blankt laminat. Den unike tilpassningsdyktige og formbare sandwichen kan formes til de vanskelig-- ste underlag for \u00e5 skape flotte budskap. Di Asfalt og Fortau Asfaltvinyl Selvklebende dekor til fortau Printmedia i to deler som kleber p\u00e5 asfalt / betong. Meget tykt antiskli laminat. Sandwich Fortausfolie. 46m. \u00b5 Vinyl IJ cm Kr. 205,10m 2 Laminat IJ cm Kr. 356,00m 2 Papir til print Fotopapir Nyhet\\! PAPIR NGD NG Print Woaf Fotopapir, 50m. Satin, 200gr. 107cm 137cm 152cm Kr. 14,10m 2 Blank 220gr. 107cm Kr. 18,00m 2 Posterpapir PAPIR Blueback posterpapir 61m. 120gr. Matt 137cm Kr. 14,00m 2 PAPIR P150 Posterpapir, 60m. 150gr. Matt 127cm Kr. 25,50m 2 \"Easy Dot\" Vinyl Lettmonterbar og avtagbar kampanjevinyl Media med dot lim som er enkel og montere/fjerne DOT NGD EasyDot, Kampanje PVC, 50m. 90\u00b5 Hvit Matt, 137cm Kr. 37,15m 2 Semiklar, 137cm Kr. 37,15m 2 Easy DOT Dette produktet kan monteres av alle. Man sparer tid og ikke minst kostnad p\u00e5 st\u00f8rre prosjekter. Produktet er derfor serdeles egnet for gulvdekor og glassdekor. Meget egnet til st\u00f8rre flater. Dette er garantert et produkt du og dine kunder vil elske\\! Easy dot vinylene er fantastiske nyskapninger. Disse kampanjevinylene kan monteres av absolutt alle. Et perfekt produkt for feks kj\u00f8pesentere eller kjedebutikker med store vindusflater -- P\u00e5l\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "072a8543-288f-4aab-ad20-9ea8d89aca10"} +{"url": "http://docplayer.me/877501-Inviterer-til-doublehanded.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00255.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:05:03Z", "text": "\n\n 15.2.a En b\u00e5t som har brutt en regel i Kappseilingsreglene Del 2 mens den kappseiler, kan ta en straff ved tidspunktet for hendelsen. Straffen er en To-t\u00f8rn straff.\")\n\n4 Tabell 14.1 Beregnet Maksimaltid 15. STRAFF 15.1 En-t\u00f8rn straff gjelder i henhold til Regel (Ber\u00f8re et merke) 15.2.a En b\u00e5t som har brutt en regel i Kappseilingsreglene Del 2 mens den kappseiler, kan ta en straff ved tidspunktet for hendelsen. Straffen er en To-t\u00f8rn straff. (To stagvendinger og to jibber) 15.2.bMen hvis b\u00e5ten for\u00e5rsaket materiell- eller personskade, eller hvis den vant en betydelig fordel i kappseilasen eller serien ved sitt regelbrudd, skal straffen v\u00e6re \u00e5 trekke seg fra kappseilasen. Denne bestemmelsen erstatter Regel For \u00e5 komme klar etter grunnst\u00f8ting eller en kollisjon med en annen b\u00e5t eller gjenstand som er til fare for b\u00e5tens sikkerhet, kan en b\u00e5t benytte kreftene fra besetningen p\u00e5 hver av b\u00e5tene og et hvilket som helst utstyr, inklusive en fremdriftsmotor. Etter bruk av fremdriftsmotor, skal b\u00e5ten kj\u00f8re tilbake til farvannet den seilte f\u00f8r hendelsen oppstod, f\u00f8r seilasen s\u00e5 kan fortsette. B\u00e5ten skal melde om sin bruk av fremdriftsmotor til Regattasjefen etter \u00e5 ha fullf\u00f8rt seilasen. 4\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7950257-7a8c-4f56-be15-a8ae0af52521"} +{"url": "http://www.alpinski.no/alpinski-barn/bredde-alpinski-barn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:05:25Z", "text": "## Bredde Alpinski til Barn\n\n# Hvorfor er bredde p\u00e5 alpinski barn s\u00e5 viktig?\n\n**OK n\u00e5 har det klikket for Bernt? F\u00f8rst skal han innsvinget til livs og n\u00e5 bredde\\!**\n\n**Jepp og f\u00f8lgende p\u00e5stand kommer \"Twintip ski til barn er den st\u00f8rste trusselen mot alpin skisport\"**\n\n**Etter 2 mnd i bakken som alpin-pappa i den minste gruppen i en klubb, ble det raskt \u00e5penbart at det var relativt stor skiferdighets forskjell i gruppen og avstanden i ferdighet bare vokser og vokser. Som trener ( men ikke n\u00e5 lenger ) har jeg hatt masse tid til \u00e5 observere b\u00e5de l\u00f8pere og trenere. Som ofte f\u00e5r de minste gruppene unge trenere og jeg m\u00e5 si at de er veldig flinke med barna. veldig positivt overraskende. Det som derimot var overraskende var\u00a0at en gruppe l\u00f8pere hadde kjempe fremgang og en gruppe st\u00e5r mer eller mindre stille.**\n\n**Det \u00e5penbare visuelle var at den gruppen som har vesentlig svakere fremgang, til tross for trenernes iherdige jobbing alle har twintip ski. F\u00f8rst trodde jeg det var innsvinget som gjorde at de ikke klarte \u00e5 kante og komme p\u00e5 skj\u00e6r men etter en rask sjekk s\u00e5 jeg at de aller fleste hadde bra med innsving \u00a0med en radius p\u00e5 \u00a07-9m og det var det samme som de som har hatt veldig bra fremgang.**\n\n**Lengde p\u00e5 twintip ski er jo ogs\u00e5 et tema da de i praksis er ca 20-30% kortere i kantgrep en klassiske alpinski.**\n\n**Det man raskt ogs\u00e5 observerer er at de med klassiske alpinski kj\u00f8rer bedre teknisk og mye fortere p\u00e5 ski. Dette kommer av at de kjenner st\u00f8tte fra skj\u00e6r og ikke noe er tryggere enn det \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 en skj\u00e6r.\u00a0S\u00e5 hva snakker vi om her?**\n\n**N\u00e5r det gjelder bredde p\u00e5 alpinski er det under foten man snakker om, men man m\u00e5 se dette i sammenheng med hele alpinskiens bredde. Bredde p\u00e5 alpinski oppgis i millimeter og det st\u00f8rste og minste tallet er alltid i tuppen og p\u00e5 midten av alpinskien.**\n\n**Bredden p\u00e5 alpinskiene p\u00e5virker 2 faktorer ved skikj\u00f8ringen.**\n\n**Hvor raskt man kommer p\u00e5 kant. ( hvor langt m\u00e5 du bevege kneet\u00a0)** \n **Hvor mye kraft man trenger \u00e5 bruke for \u00e5 komme p\u00e5 kant. ( moment)**\n\n**Viktigheten av \u00e5 ha et bevisst forhold til bredde kommer godt til kjenne hvis man ser litt p\u00e5 fysikken og i dette tilfellet moment. Jo smalere en alpinst\u00f8vel er jo viktigere er bredde, og her utgj\u00f8r den prosentvise forskjellen og effekten av denne mye.**\n\n**En liten fot er ofte ikke bredere enn 70 millimeter, mens en voksen fot ligger rundt 100mm. Det er derimot ikke 30 millimeter forskjell p\u00e5 alpinski til voksne og alpinski til barn. Faktum er at hos mange er det nesten ikke forskjell i det hele tatt. Dette er en litt forenklet prinsipp\u00a0som ikke tar h\u00f8yde for lengde p\u00e5 leggen \u00e5 styrke hos l\u00f8peren. Men prinsippet er like vel gyldig.**\n\n**For en liten alpinist med en 65mm alpinski under foten vil oppleves som vi voksne skulle kj\u00f8rt p\u00e5 en 95mm bred alpinski. Tenk litt p\u00e5 det. Dette kommer veldig tydelig fram n\u00e5r det er hardt f\u00f8re, da mange barn sliter fryktelig med \u00e5 f\u00e5 alpinskiene opp p\u00e5 kant n\u00e5r det er hardt. Mens det p\u00e5 bl\u00f8tere f\u00f8re g\u00e5r grei, \u00a0da det naturlig nok er lettere \u00e5 f\u00e5 alpinskiene ned i sn\u00f8en f\u00f8r de tar tak \u00e5 begynner \u00e5 svinge.**\n\n**S\u00e5 det er tydelig at smalere er bedre om man da ikke kun kj\u00f8rer p\u00e5 bl\u00f8tt eller natursn\u00f8. Noe det dessverre ikke gj\u00f8res for nye av her p\u00e5 berget. I de tilfellene de minste lett kanter \u00e5 kj\u00f8rer flotte svinger fritt p\u00e5 bl\u00f8tt men sliter \u00e5 komme p\u00e5 kant p\u00e5 hardt b\u00f8r bredde p\u00e5 skiene sjekkes.**\n\n**Og realiteten her er jo at bare en liten millimeter utgj\u00f8r stor prosentvis forskjell n\u00e5r det skal kj\u00f8res p\u00e5 hardt. S\u00e5 det \u00e5 g\u00e5 fra 67mm til 62mm er veldig mye.**\n\n**Det er tydelig at det er h\u00e5rfine forskjeller mellom produsentene her, men n\u00e5r man ogs\u00e5 ser p\u00e5 bredde i sammenheng med innsving vil det v\u00e6re viktig \u00e5 ha dette med i kabalen. For i tillegg til at det mekaniske arbeidet som skal gj\u00f8res n\u00e5r man kanter alpinskiene, vil ogs\u00e5 graden av innsving p\u00e5virke hvor mye sentripetal akselereasjon som trekker alt utover og som veldig ofte bidra ytterligere til \u00e5 gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 kante og holde alpinskiene der.**\n\n**S\u00e5 det er ikke alltid at en smal alpinski med mye innsving vil v\u00e6re lettere \u00e5 kante enn en litt bredere med mindre innsving.**\n\n**S\u00e5 hva gj\u00f8r man og hvilke valg har man. Det kan se ut til at alpinister som har s\u00e5 smale alpinski som mulig men med moderat innsving er det som lettest f\u00e5r alpinskiene p\u00e5 kant. alpinski med for mye innsving blir vanskelige \u00e5 holde p\u00e5 kant mens de med lite innsving ikke starter \u00e5 svinge om man ikke har god teknikk og balanse.**\n\n**Da jeg ikke \u00f8nsker \u00e5 framheve noen merker og den individuelle forskjellen p\u00e5 l\u00f8peren ferdigheter er stor drister jeg meg til \u00e5 komme med f\u00f8lgende anbefaling:**\n\n**Jo smalerer alpinst\u00f8vel jo smalere ski b\u00f8r man kj\u00f8pe.** \n **Jo svakere teknisk man er velg ski med mer innsving (8-10)** \n **Jo sterkere teknisk man er velg ski med mer innsving ( 10-13)**\n\n\n\nFor brede ski er det som gj\u00f8r at mange barn sliter med \u00e5 sette skiene p\u00e5 kant for \u00e5 sette skj\u00e6r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "030c141a-99f9-4c92-93c7-80be9b525bae"} +{"url": "https://www.aftenposten.no/norge/KrF-presser-regjeringen-om-sondagsapne-butikker-65603b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00138.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:54:17Z", "text": "# KrF presser regjeringen om s\u00f8ndags\u00e5pne butikker\n\nNtb\n\nOppdatert: 31.jan.2015 07:52\n\nPublisert: 31.jan.2015 07:49\n\n - \n \n KrF-leder Knut Arild Hareide sender skriftlig sp\u00f8rsm\u00e5ltil regjeringen om s\u00f8ndags\u00e5pne butikker. FOTO: Kallestad, Gorm \n\nKrf-leder Knut Arild Hareide mener dokumentasjonen regjeringen har gitt om s\u00f8ndags\u00e5pne butikker er s\u00e5 mangelfull at partiet n\u00e5 vil presse fram svar gjennom skriftlige sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Regjeringen har aldri gjort noen utredning om s\u00f8ndags\u00e5pent. Derfor utfordrer vi ulike statsr\u00e5der med seks omfattende skriftlige sp\u00f8rsm\u00e5l, sier Hareide til V\u00e5rt Land.\n\nI KrF og andre deler av opposisjonen er det undring over det ikke eksisterer noe ferdig h\u00f8ringsdokument enn\u00e5, selv om h\u00f8ringsrunden om s\u00f8ndagshandel ble presentert for pressen av tre statsr\u00e5der for tre uker siden.\n\nStatsr\u00e5d Thorhild Widvey har i tillegg avvist en oppfordring fra elleve frivillige organisasjoner og instanser med krav om en egen konsekvensutredning.\n\nBlant sp\u00f8rsm\u00e5lene KrF krever svar p\u00e5 er hvilke konsekvenser s\u00f8ndags\u00e5pent vil ha for frivilligheten, for klimaet, distriktsbutikker, omfanget for ansatte og prisniv\u00e5et p\u00e5 varer.\n\n**Hva en slik reform vil gj\u00f8re med selve hviledagsinstituttet, er det overordnede sp\u00f8rsm\u00e5let, sier Hareide.**\n\n\u2014 Tanken om at vi trenger en annerledesdag er det b\u00e6rende for KrF i denne saken.\n\nS\u00f8ndagshandelen blir et hovedtema p\u00e5 Krfs landskonferanse p\u00e5 Gardermoen i helgen.\n\nSlik vil Regjeringen \u00e5pne for shopping-s\u00f8ndager\n\nForesl\u00e5r s\u00f8ndags\u00e5pne butikker i hele landet\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6334875d-778d-47e9-a350-9837cccef208"} +{"url": "http://groruddalen.no/kultur/bilkaos-utenfor-legesentret/19.16964", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00393.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:49:39Z", "text": "## Bilkaos utenfor legesentret\n\n\n\nLITE PLASS: Karin Edith Haug \u00f8nsker at problemet med full parkeringsplass utenfor legekontoret l\u00f8ses, slik at folk kommer seg til legen.\n\nKarin Edith Haug reagerer p\u00e5 overfylt parkeringsplass utenfor R\u00f8dtvet legesenter. Hun mener noe m\u00e5 gj\u00f8res.\n\nTekst: \nMartine Myhre\n\nPublisert: \n25.01.2017 kl 20:00\n\n**Mandag i forrige uke hadde Haug time hos sin lege i Kakkelovnskroken 2 p\u00e5 R\u00f8dtvet. Med ingen ledige parkeringsplasser, ble hun bekymret for \u00e5 ikke rekke legetimen.**\n\n\u2013 Det var ingen ledige parkeringsplasser utenfor legesentret og langs veien til t-banen, sier Haug\n\n> Slik jeg oppfatter det er det passasjerer p\u00e5 t-banen som som bruker plassene, n\u00e6rmest som en innfartsparkering. For min del endte det godt, jeg fant til slutt \u00e9n ledig plass.\n\n### G\u00e5r utover helsa\n\n**Hun bor p\u00e5 Grorud og har hatt fastlege p\u00e5 R\u00f8dtvet i alle \u00e5r, men har aldri opplevd \u00e5 ikke f\u00e5 parkeringsplass f\u00f8r.**\n\n\u2013 Dette skaper problemer for de som skal til legen, sier hun.\n\n\u2013 Mangel p\u00e5 parkeringsplasser skal ikke g\u00e5 utover helsa til folk. Det st\u00e5r til og med alltid en bil parkert p\u00e5 gresset i bakken opp til legesentret.\n\n## Misbah g\u00e5r ut med 20 seksere\n\nFuruset-jenta Misbah Kiran Mahmood (18) kan ta en velfortjent sommerferie. Hun avslutter tre \u00e5r p\u00e5 Fyrstikkalleen skole med et mildt sagt solid vitnem\u00e5l.\n\n\u00a0\n\n\n## Saueslipp p\u00e5 sykehjemmet\n\nFor tredje \u00e5ret p\u00e5 rad fylles n\u00e5 innhegningen p\u00e5 R\u00f8dtvet sykehjem opp med sauer og h\u00f8ner, til stor begeistring for b\u00e5de beboere og ansatte.\n\n\n\n## Sjekk hvem som m\u00f8tte opp p\u00e5 Apall\u00f8kka:\n\n## Skaml\u00f8s motivasjon\n\nStemningen var god i hallen ved Apall\u00f8kka skole da tidligere elev og Skam-skuespiller Ina Svenningdal hadde tatt turen.\n\n\n\n## Bydelen hyllet de ansatte\n\nBydel Alna gjorde stas p\u00e5 sine ansatte som har jobbet i Oslo kommune i 25 og 40 \u00e5r med en jubileumsmarkering.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0bcd7857-da14-459c-a65b-5d904186c05a"} +{"url": "http://maybritshobbyblogg.blogspot.com/2012/01/kalender-2012.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00702.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:12:43Z", "text": "\n\n## torsdag 12. januar 2012\n\n### Kalender 2012 :)\n\nJeg har *__*laget kalender for 2012 til mine to\u00a0d\u00f8tre:) Kunne selvf\u00f8lgelig kj\u00f8pt en til dem, men det er jo s\u00e5 koselig \u00e5 lage. Og s\u00e5 blir det litt mer personlig. Bildet under er tatt p\u00e5 julaften, og det var bare en helt fantastisk kveld:) S\u00c5 glad i de to jentene mine, og jeg\u00a0er s\u00e5 heldig som har dem:))) \n \nI have made a calendar of 2012 \u00a0for my two daughters:) I could just have bought one for them, but it is\u00a0more\u00a0fun to make one. And it\u00a0is more personal. The picture is taken on Christmas Eve, and we had a wonderful evening:) I love my two girls, and I\\`m so lucky to have them:))) \n\n\n\n\u00a0Jeg har sett noen f\u00e5 kalendere rundt omkring p\u00e5 nettet, og fikk s\u00e5\u00a0lyst\u00a0til \u00e5 pr\u00f8ve\u00a0jeg ogs\u00e5. S\u00e5 var jeg s\u00e5 heldig \u00e5 finne en\u00a0flotte side\u00a0hvor jeg kunne laste ned\u00a0kalender for 2012.\u00a0Du finner den\u00a0her. S\u00e5 var det bare \u00e5 sette i gang, og\u00a0jeg koste meg\u00a0S\u00c5 med \u00e5 lage den. F\u00f8rst m\u00e5tte jeg finne en bakgrunn. Siden jeg ville ha den litt stor, m\u00e5tte det v\u00e6re noe litt stivt, og hva er vel bedre enn baksiden p\u00e5 en gammel tegneblokk? \n \nI\\`ve seen a few calendars around on internet, and wanted to try to make one myself. I had such a great time making it. It is made on\u00a0the backside of an old drawing pad. \n \n\n\n\n \nDen ble malt med et tynt lag Gesso.\n\n \n\n\n \nMens den t\u00f8rket, laget jeg ferdig m\u00e5nedene. De ble klippet ut, limt p\u00e5 tykkere papir og svertet med Distress Vintage Photo.\n\n \n\n\n \nS\u00e5 fant jeg et stykke med gammel strie som jeg har hatt i minst 10 \u00e5r\u00a0og limte p\u00e5 bakgrunnen.\n\n \n\n\n \nDen fikk ogs\u00e5 et lag med gesso, og her malte jeg med vilje litt ujevnt.\n\n \n\n\n \nS\u00e5 var det det g\u00f8yeste igjen, pyntingen:))\u00a0Jeg har ikke brukt noen m\u00f8nsterpapirer, bare gamle rester av beige fotokartong. Jeg\u00a0 har brukt masse dies og laget bokstaver, blomster, hjerter og n\u00f8kkel.\n\n \n\n\n \nBrukte mye Distress Vintage Photo ogs\u00e5 p\u00e5 det jeg skar ut:) Og etter litt tenking, liming, omrokkering, tenking og\u00a0mer liming ble dette resultatet:)) I tillegg til dies brukte jeg metallsommerfugler fra korthobby, halvperler og stempel fra Kort og godt, blonde kj\u00f8pt p\u00e5 Stoff og Stil og litt kj\u00f8kkenklut fra Nille:) Og slik ble kalenderen min\u00a0seende ut til slutt:))\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n \n\u00d8nsker alle en flott kveld videre:))\n\nKlem fra\n\n\n\nCrafty Daffy sa...\n\nLovely calendar. Thank you for sharing it with us for our New Beginnings Theme at Crafty Boots Challnges. xx Denise\n\n 12. januar 2012 kl. 18:20 \n\n\n\n\n\nLinda sa...\n\nWOW, denne var virkelig en fryd for \u00f8yet\\! S\u00e5 dekorativ og lekker :) Nydelig pyntet\\! \n \nTakk for et kreativt bidrag til Papirdokkene\n\n 12. januar 2012 kl. 19:05 \n\n\n\n\n\nChrissy sa...\n\nThis is fantastic May, really gorgeous... \n \nLuv CHRISSYxx\n\n 12. januar 2012 kl. 19:56 \n\n \n\n\n\n\n\nCheerDown sa...\n\nThis is lovely - so many gorgeous details - Thank you for entering our New Beginnings challenge at Ooh La La this week and good luck. \n \nAlli D\n\n 12. januar 2012 kl. 22:32 \n\n\n\n\n\nGry-Heidi sa...\n\n\u00c5h, denne var lekker\\!\\! Heldige d\u00f8trene dine som f\u00e5r dette vakre kunstverket. \nTakk for at du deler din kreativitet med Papirdokkene :) \n \nKlem, Gry-Heidi\n\n 12. januar 2012 kl. 22:39 \n\n\n\nMaxineD sa...\nMay this is amazing\\!\\! Love all the texture and the way you have recycled the back of the pad. \nBlessings \nMaxine\n\n 13. januar 2012 kl. 00:35 \n\n\n\n\n\nMelodie sa...\n\nWow, your calender looks so great. Compliment for you. \nHugs \nMelodie\n\n 13. januar 2012 kl. 08:03 \n\n\n\n\n\nGuri sa...\nS\u00e5 lekker denne kalenderen var.\n\n 13. januar 2012 kl. 09:58 \n\n\n\n\n\nThis is absolutely stunning (plus you don't look old enough to have two grown up daughters\\!\n\n 13. januar 2012 kl. 15:09 \n\n \n\n\u00c5y, s\u00e5 flink du er\\!\\! Den var kjempefin :)\n\n 13. januar 2012 kl. 15:46 \n\n\n\n\n\nDee's Craft Room sa...\n\nI think Carpe Diem should be every crafter's moto. Your calender is fab, I love the way you have embellished it. \n \nThanks for joining in with the fun at Crafty Boots Challenges. \n \nDionne\n\n 13. januar 2012 kl. 16:06 \n\n\n\n\n\nRenee sa...\n\nThis is such a cool idea\\! Thanx for joining us this week at IW and good luck with the draw. Hope to see you back again next week. \nRenee DT\n\n 13. januar 2012 kl. 16:14 \n\n\n\n\n\nSheena sa...\n\nWow - this is fantastic\\! A great piece of recycling. Thanks for joining us at Pollycraft this week, Sheena xx\n\n 13. januar 2012 kl. 20:28 \n\n\n\n\n\nGro sa...\n\n\u00c5 du all verden s\u00e5 vakker denne var. Regner med det var to d\u00f8tre som var forn\u00f8yde med disse. \nTakk for at du deltar hos Papirdokkene. \n \nKlem :o)\n\n 13. januar 2012 kl. 23:02 \n\n\n\n\n\nNina Macaulay sa...\n\nNYDELIG Kalender\\!\\! \nSkal si baksiden av blokken ble altered\\!\\! \nTakk for linken med de fine kalender arkene, du har inspirert meg :O)) \n \nTakk for at du deltar hos Vintage utfordringen denne gangen. \n \nHilsen Nina DT.\n\n 13. januar 2012 kl. 23:26 \n\n\n\n\n\nAnne sa...\n\nGorgeous creation. Thanks for sharing it with us at OLL and good luck\\! Hugs x\n\n 14. januar 2012 kl. 16:40 \n\n\n\n\n\nSandra sa...\n\nHi May-Brit\\! So lovely calendar you have created\\! hugs Sandra\n\n 14. januar 2012 kl. 21:41 \n\n\n\n\n\nAnne sa...\n\nWooooow, noe s\u00e5 lekkert\\! Skikkelig flott kalender i nydelige farger og s\u00e5 lekkert pyntet\\! \n \nTakk for ditt bidrag til oss Papirdokker \n \nSmil fra Anne:)\n\n 14. januar 2012 kl. 21:41 \n\n\n\n\n\nLinda's Dillerier sa...\n\nDenne var det virkelig wow faktor over\\! Et nydelig bidrag du har laget, som er til stor inspirasjon. \nTusen takk for at du deltar p\u00e5 vintage utfordringen.\n\n 15. januar 2012 kl. 03:59 \n\n\n\n\n\nTamara Morton sa...\n\nThank you for joining us at Anything goes this time with your gorgeous creation.. \nHugs \nTamara\n\n 15. januar 2012 kl. 14:03 \n\n\n\n\n\nSiv Irene sa...\n\nKjempe glad i deg ogs\u00e5\\!\\! :) Og kalenderen var kjempe fin\\<3\n\n 17. januar 2012 kl. 08:45 \n\n\n\n\n\nKjempeflott kalender\\! Denne likte jeg veldig godt\\! \n \nKjekt du ville delta p\u00e5 utfordringen v\u00e5r ;) \n \nMvh \n \n 18. januar 2012 kl. 17:07 \n\n\n\n\n\nFantasic calendar\\!\\! Love all the embellies. So very pretty\\!\\! Thank you so very much for sharing your calendar with us at Paper Cutz Challenge\\!\\!\\!\\! :)\n 19. januar 2012 kl. 17:08 \n\n\n\n\n\nStine sa...\n\nDenne var virkelig lekker\\! G\u00f8y \u00e5 se hvordan du har g\u00e5tt frem for \u00e5 lage denne, n\u00e5 fikk jeg lyst \u00e5 pr\u00f8ve selv\\! \n \nTusen takk for herlig bidrag til utfordringen v\u00e5r hos Scrap'a'long\\! \n \nKlem Stine :-)\n\n 23. januar 2012 kl. 23:32 \n\n \n\nCarol O sa...\n\nBeautiful calendar. Your daughters are lucky girls. Thank you for sharing.\n\n 24. januar 2012 kl. 03:58 \n\n\n\nWow\\! Denne var nydelig\\!\n\n 29. januar 2012 kl. 09:00 \n\n \n\nKjersti sa...\n\nFantastisk kalender\\! Og masse annet lekkert - kmmer tilbake en annen gang ogs\u00e5:) \nKlem\n\n 29. januar 2012 kl. 09:39 \n\n\n\n## Om meg\n\n\n\n - May Brit \n Jeg heter May Brit (45), er gift og har to skj\u00f8nne d\u00f8tre p\u00e5 25 og 22 \u00e5r. Jeg er den stolte eier av Bamse, en flott bichon fris\u00e8-gutt og tre katter- Mia, Nussi og Lillepys. Foruten min store interesse for dyr, har jeg alltid syslet med h\u00e5ndarbeid av alle slag. S\u00e5 n\u00e5r jeg har tid, blir det enten laget kort eller strikket eller heklet et eller annet :) Synes det er veldig koselig at du bes\u00f8ker bloggen min :)\n\n \n \nGodgutten min:)\n\n \n\n## Bamse og Mia\n\n \nGode venner:)\n\n \n\n## Kaizer og Bamse\n\n \nV\u00e5re to skj\u00f8nne gutter. Kaizer er blanding av Yorkshire Terrier og Chinese Crested Powder Puff, og Bamse er en Bichon Fris\u00e8.\n\n \n\n## Turbo:)\n\n \nEn labradoodlegutt med masse godt hum\u00f8r :)\n\n \n\n## Mia\n\n \nDen minste av v\u00e5re tre jentepuser:)\n\n \n\n## Nussi\n\n \nEn langh\u00e5ret prinsesse:)\n\n \n\n## Lillepys\n\n \nHun er egentlig ikke liten i det hele tatt lenger, hun fikk bare aldri noe annet navn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1470aa6a-9b2c-4c69-8317-404f39e5b2e9"} +{"url": "https://www.rights.no/2015/01/dk-trekker-imamer-ut-av-antiradikaliseringsplan/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00408.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:49Z", "text": " \n\nNina Hjerpset-\u00d8stlie\n\nPublisert: 22.01.2015 - 08:35\n\nOppdatert: 22.01.2015 - 09:11\n\nEtter kritikk fra den borgerlige opposisjonen fjerner den sosialdemokratiske regjeringen to omstridte deler av den foresl\u00e5tte antiradikaliseringsplanen: imamer trekkes helt ut av innsatsen og det blir ikke oppl\u00e6ring av s\u00e5kalte n\u00f8kkelpersoner for \u00e5 \u00abbekjempe ekstremisme p\u00e5 nettet\u00bb.\n\nRegjeringen ville opprinnelig at en del av de avsatte 60 millionene til \u00e5 la Politiets Etterretningstjeneste (PET) inndra imamer i innsatsen, men understreker n\u00e5 at det ikke skal anvendes midler til \u00e5 underst\u00f8tte \u00abdialog med religi\u00f8se forkynnere\u00bb.\n\nRegeringen fremlagde den 19. september 2014 en plan mod radikalisering og ekstremisme.\n\nPartierne bag satspuljen (alle undtagen Enhedslisten) er enige om at bruge 60 mio. kr. p\u00e5 indsatsen. Hidtil har de dog ikke v\u00e6ret enige om, hvordan pengene skal bruges. \nI fredags kritiserede eksperter og borgerlige partier, at regeringen endnu ikke har landet en aftale.\n\nFokus p\u00e5 imamer\n\n\u00bbVi er positive over for, at man tager imamerne ud og i h\u00f8jere grad bruger de institutioner, vi kender, dvs. politiet, PET og kommunerne, i antiradikaliseringen. Det er ikke det samme som, at det muslimske samfund ikke skal spille en rolle. Det synes jeg, at det skal,\u00ab siger integrationsordf\u00f8rer Martin Geertsen (V).\n\nSom i de fleste land som sliter med islamsk radikalisering, har imamenes rolle i \u00e5revis st\u00e5tt sentralt i debatten om antiradikaliseringsarbeidet.\n\nPolitiet i \u00c5rhus har gode erfaringer med \u00e5 samarbeide med den beryktede Grimh\u00f8j-moskeen, hvis representanter st\u00f8tter ekstremisteorganisasjonen Den islamske staten (IS) og bruken av terror. Av 27 kjente \u00e5rhusianere som har reist til Syria for \u00e5 slutte seg til IS, har hele 22 i perioder benyttet Grimh\u00f8j som sin faste mosk\u00e8.\n\nEtter en rekke rabiate uttalelser fra Grimh\u00f8j-moskeens representanter er imidlertid m\u00e5let fullt, og samtlige danske partier \u2013 bortsett fra R\u00f8dts s\u00f8sterparti Enhedslisten \u2013 vil n\u00e5 ha moskeen stengt.\n\n\u00bbImamerne har v\u00e6ret et hovedpunkt for os. Det er helt ude i hampen at h\u00f8re politiet og politikerne sige, at samarbejdet med Grimh\u00f8j er et foregangsbillede. Det er et skr\u00e6mmeeksempel p\u00e5, hvad man ikke skal g\u00f8re. Derfor var det vigtigt for os at f\u00e5 nedtonet i den nye aftale, s\u00e5 der i hvert fald ikke g\u00e5r satspuljemidler til, at PET skal samarbejde med imamer. S\u00e5 hvis regeringen im\u00f8dekommer os p\u00e5 det punkt, er vi t\u00e6ttere p\u00e5 en aftale,\u00ab siger udl\u00e6ndingeordf\u00f8rer Martin Henriksen (DF), der dog stadig gerne vil have strammet regeringens forslag om at inddrage pas fra de s\u00e5kaldte hellige krigere.\n\nRegjeringen g\u00e5r ogs\u00e5 bort fra sin opprinnelige plan om \u00e5 ruste familiemedlemmer til radikaliserte unge og nettdebatt\u00f8rer til \u00e5 \u00abaktivt ta del i debatten, stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved ekstremistisk propaganda og fremstille konstruktive motforestillinger\u00bb.\n\nPartiet Liberal Alliance synes derimot ikke at det er statens oppgave \u00e5 utdanne offentlig betalte leserbrevskribenter:\n\n\u00bbVi synes ikke, at man skal uddanne offentligt betalte l\u00e6serbrevsskribenter p\u00e5 Facebook eller i Jyllands-Posten. S\u00e5 det er s\u00e5dan set min forventning, at vi bliver enige p\u00e5 m\u00f8det i n\u00e6ste uge,\u00ab siger politisk ordf\u00f8rer Simon Emil Ammitzb\u00f8ll (LA).\n\nDanske og norske politikeres fremherskende ide om at religi\u00f8s forkynning er godt tiltak mot antiradikalisering minner for \u00f8vrig sterkt om britiske myndigheters n\u00e5 allment erkjent feilsl\u00e5tte antiradikaliseringsprogram \u00abPrevent\u00bb.\n\nDenne hadde som m\u00e5l \u00e5 takle radikalisering ved \u00e5 tilby et \"mot-perspektiv\" til al-Qaidas og andre ekstremistgruppers perspektiver. I stedet for \u00e5 f.eks. undervise i britiske verdier og overbevisninger og ellers tillate relevante myndigheter \u00e5 h\u00e5ndheve loven, involverte Prevent imamer og muslimske organisasjoner for \u00e5 forkynne sin islam. Tusenvis av skattebetalernes penger gikk til de underligste ting, som hadde lite med antiradikalisering \u00e5 gj\u00f8re, som en multikulturell matfestival og et foredrag om \u00abprofetisk medisin\u00bb. Ekstremistiske predikanter ble likevel gitt plattformer i moskeer og p\u00e5 universiteter i hele landet, attp\u00e5til p\u00e5 Prevent-sponsede arrangementer.\n\nMen de st\u00f8rste summene gikk rett og slett til undervisning i islam. Blant annet fikk en enkelt konservativ muslimsk organisasjon to utbetalinger p\u00e5 20.000 pund for \u00e5 drive misjonsvirksomhet for islam.\n\nDanske myndigheter har ellers holdt seg med den s\u00e5kalte \u00c5rhusmodellen, som har vekket tilsynelatende ukritisk begeistring i apparatet rundt\u00a0statsminister Erna Solberg\u00a0og\u00a0leder for Stortingets justiskomit\u00e8, Hadia Tajik (Ap), som mener at \u00c5rhus-modellen b\u00f8r importeres og brukes i norske kommuner.\n\n\u2013 I regjeringens handlingsplan mot radikalisering og ekstremisme er dette et av de tiltakene vi kommer til \u00e5 gjennomf\u00f8re.\n\n\u00c5rhus-modellens grunnleggende perspektiv er imidlertid at unge, radikaliserte muslimer reiser til Syria og slutter seg til Den islamske staten (IS) fordi\u00a0de er ofre for diskriminering:\n\nHellige krigere \u2013 unge, der er blevet radikaliseret og rejser til Syrien eller Irak for at k\u00e6mpe for islamister \u2013 er ofre for diskrimination, og det er det, der g\u00f8r dem yderligtg\u00e5ende.\n\nDet er grundl\u00e6ggende det perspektiv, som Aarhus Kommune og \u00d8stjyllands politi anl\u00e6gger p\u00e5 indsatsen mod radikalisering. Det fremg\u00e5r af de papirer, som beskriver indsatsen, og som Radio24syv har f\u00e5et aktindsigt i.\n\n\u00c5rhus kommune og \u00d8stjyllands politi hevder at diskriminering er den st\u00f8rste medvirkende enkeltfaktor som skaper vekstgrunnlag for radikalisering. \u00c5rhus-modellen arbeider derfor ut fra begrepet \u00abinstitusjonell diskriminering\u00bb:\n\n\u00abDet drejer sig om organisationer og myndigheders svigtende evne til at yde en service p\u00e5 grund af hudfarve, kultur eller etnisk tilh\u00f8rsforhold \u2013 herunder medarbejdernes \u00bbubevidste fordomme, uvidenhed med mere,\u00ab\n\nMen da\u00a0ogs\u00e5 etnisk danske konvertitter\u00a0til islam har sluttet seg til IS, har \u00c5rhusmodellens grunnleggende perspektiv et par forklaringsproblemer. Det er da heller ikke alle som reiser som er arbeidsledige eller marginalisert p\u00e5 noe vis.\n\nForskere som den svenske\u00a0sosialantropologen Aje Carlbom har sett p\u00e5 radikaliseringsprosessen, og deres funn motsier i stor grad \u00c5rhusmodellens perspektiv.\n\nDe har funnet at mange muslimske ekstremister har v\u00e6rt velintegrerte hva gjelder arbeid, utdanning og spr\u00e5kkunnskaper. Viktigere faktorer synes \u00e5 v\u00e6re vanskeligheter med \u00e5 h\u00e5ndtere forskjellene mellom vestlig og tradisjonell muslimsk kultur, skrev Carlbom i artikkelen\u00a0Radikalisering av muslimska ungdomar beror inte p\u00e5 utanf\u00f6rskap\u00a0p\u00e5 den n\u00e5 nedlagte nettsiden Newsmill i 2010.\n\nOg det er faktisk ikke s\u00e5nn at det er noen mangel p\u00e5 forskning p\u00e5 dette omr\u00e5det, for \u00e5rsaken til at unge muslimer som er f\u00f8dt og/eller oppvokst i Vesten blir radikale islamister har v\u00e6rt gjenstand for forskning og debatt siden terrorangrepet p\u00e5 USA i 2001. En vanlig forklaring er s\u00e5kalt utenforskap \u2013 et hendig ord som i dagens Sverige fungerer som forklaring p\u00e5 n\u00e6r sagt alt \u2013 vanligvis definert som at vedkommende har falt utenfor storsamfunnets arbeidmarked eller andre institusjoner. Forskningsfunnene viser imidlertid at de aktuelle personene har v\u00e6rt velintegrerte iht gjeldende kriterier for integrasjon. Det vil si at uavhengig av etnisk eller nasjonal bakgrunn har flere av dem gjort det bra p\u00e5 skolen, de har hatt et etablert sosialt nettverk, tatt ansvar for seg selv og andre og mange har v\u00e6rt i arbeid. De har med andre ord fremst\u00e5tt som om de har lykkes i \u00e5 tilegne seg en moderne livsstil med alt det inneb\u00e6rer.\n\nI en amerikansk doktoravhandling fra 2009 viser Scott E. Mulligan til de fem unge, somaliske mennene som tilsluttet seg den voldelige islamistbevegelsen al-Shabaab i \u00e5rene 2006-2008. Det var ingen ytre tegn p\u00e5 at noen av dem skulle v\u00e6re mottagelige for en radikalisering; de holdt seg med en liberal islampraksis og passet arbeidet sitt, ingen var eller hadde v\u00e6rt gjengmedlemmer og alle hadde rent rulleblad. Men til tross for at de oppviste alle ytre tegn p\u00e5 integrasjon i det amerikanske samfunnet gjennomgikk de alts\u00e5 en radikaliseringsprosess, fortsetter Carlbom:\n\nIntellektuellt och k\u00e4nslom\u00e4ssigt verkar f\u00f6r\u00e4ndringen ha \u00e4gt rum gradvis d\u00e4r m\u00e4nnen var socialt positionerade mellan amerikansk och somalisk kultur. Kanske kan man s\u00e4ga att de somaliska ungdomarna levde i ett \"mentalt\" utanf\u00f6rskap p\u00e5 s\u00e5 vis att de k\u00e4nde sig utanf\u00f6r b\u00e5de i det somaliska och i det amerikanska samh\u00e4llet.\n\nH\u00e4r handlar det om unga somaliska m\u00e4n, men den h\u00e4r typen av processer verkar vara vanlig hos andra generationen muslimska ungdomar oavsett vilken bakgrund deras f\u00f6r\u00e4ldrar har. M\u00e5nga av de h\u00e4r ungdomarna har kommit till v\u00e4stv\u00e4rlden som sm\u00e5 barn och har allts\u00e5 pr\u00e4glats av v\u00e4sterl\u00e4ndsk kultur och livsstil i tidiga \u00e5r p\u00e5 ett s\u00e4tt som deras f\u00f6r\u00e4ldrar inte har gjort och troligen aldrig kommer att g\u00f6ra. Men \u00e4ven om de socialiseras in i ett v\u00e4sterl\u00e4ndskt normsystem \u00e4r muslimska barn tvungna att f\u00f6rh\u00e5lla sig till familjernas och den st\u00f6rre muslimska gruppens sociala f\u00f6rv\u00e4ntningar och ofta str\u00e4ngare normer.\n\nS\u00e6rlig p\u00e5tagelig for unge mennesker er sp\u00f8rsm\u00e5l som dreier seg om seksualitet og synet p\u00e5 relasjoner mellom kvinner og menn, skriver Carlbom. Sammenlignet med ungdommer som er oppdratt i en vestlige, liberale normer, er muslimske ungdommer bundet av betraktelig mer konservative ideal rundt relasjoner med det motsatte kj\u00f8nn. Muligheten for \u00e5 pr\u00f8ve seg frem i kj\u00e6rlighetslivet er meget begrenset for unge muslimer, og det er f\u00f8lelsesmessig slitsomt \u00e5 forholde seg til to normsett i hverdagen, hvilket kommer frem i studier basert p\u00e5 intervjuer med muslimske unge.\n\nSiden de konservative idealene i stor grad fremmes av nettopp religi\u00f8s forkynning, er det heller tvilsomt at staten b\u00f8r legitimere og finansiere det i st\u00f8rre grad enn de allerede gj\u00f8r idag.\n\nJyllands-Posten: Imamer ut av antiradikaliseringsplan\n\nDu kan st\u00f8tte HRS ved \u00e5 **dele artikkelen**, ved \u00e5 **f\u00f8lge oss p\u00e5 Facebook** og ved \u00e5 **gi en gave**.\n\nVelkommen til debatten. N\u00e5r du kommenterer aksepterer du v\u00e5re debattregler. Vi forventer en seri\u00f8s debatt uten personangrep. HRS forbeholder seg retten til moderering og til \u00e5 fjerne upassende kommentarer. Alle innlegg forh\u00e5ndsmodereres, s\u00e5 det kan ta noe tid f\u00f8r de vises p\u00e5 siden. Dersom du lurer p\u00e5 hvorfor en kommentar uteblir helt kan du henvende deg til email@example.com.\n\n## Om skribenten\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1a3018b-4767-4603-9cc5-c3c2f3c19d5d"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/maling-spr%C3%B8ytmaling-av-kj%C3%B8kkeninnredning/112235", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00102.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:01:13Z", "text": "# Anbud Maling/spr\u00f8ytmaling av kj\u00f8kkeninnredning \n\nRegistrert Dato: Fredag 27. August 2010\n\nJeg \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 min kj\u00f8kkeninnredning malet/lakkert. Den best\u00e5r av 15 d\u00f8rer og 7 skuffer. D\u00f8rene m\u00e5 spakles, da den har en bord/kant 5 cm fra kanten, som jeg vil ha fjernet. D\u00f8rene er ikke i heltre. Bor i Trondhjem, og jeg kan levere dem.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9adb1710-9170-40bd-a41a-fe3c3424fa7e"} +{"url": "https://www.aftenposten.no/verden/--Venter-nytt-terrorangrep-innen-seks-maneder-231441b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00211.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:01:07Z", "text": "# \\- Venter nytt terrorangrep innen seks m\u00e5neder\n\nKristjan Molstad\n\nOppdatert: 12.okt.2011 16:15\n\nPublisert: 03.feb.2010 10:28\n\n - \n \n CIA tror Al-Qaida forbereder enklere terrorangrep enn 11. september 2001. FOTO: AP Photo/ Marty Lederhandler \n\nCIA frykter at Al-Qaida rekrutterer terrorister med \"rent\" rulleblad.\n\n\n\nCIA-sjef Leon E. Panetta er bekymret for Al-Qaidas nye strategi. (FOTO: AP Photo/J. Scott Applewhite)\n\nJ. Scott Applewhite\n\nLeon Panetta, direkt\u00f8ren for den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA, advarte Kongressen mot nye angrep da han han la frem den \u00e5rlige vurderingen av terrortrusselen i g\u00e5r.\n\nIf\u00f8lge CIA satser Al-Qaida i \u00f8kende grad p\u00e5 \u00e5 rekruttere personer i USA som ikke har noen kjent tilknytning til terrornettverk. De f\u00e5r lite trening og utstyres med enkle bomber eller v\u00e5pen for \u00e5 utf\u00f8re terroraksjoner.\n\n**\u2014 Den st\u00f8rste trusselen er ikke egentlig det at vi risikerer et nytt angrep som 11. september - det er at Al-Qaida i st\u00f8rre grad bruker metoder som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 oppdage, sa Panetta til Kongressen.**\n\nHan ansl\u00e5r at USA m\u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 et terrorangrep i l\u00f8pet av de neste tre til seks m\u00e5nedene.\n\n## Ensomme ulver\n\nPanetta trakk ogs\u00e5 frem faren for at ekstremister uten direkte tilknytning til terrornettverk kan bli inspirert til \u00e5 fors\u00f8ke aksjoner.\n\n**- Vi m\u00e5 v\u00e6re oppmerksomme p\u00e5 disse \"ensomme ulvene\". Jeg mener de utgj\u00f8r den st\u00f8rste trusselen mot landet v\u00e5rt, sa CIA-sjefen.**\n\n*Artikkelen fortsetter under bildet.*\n\n\nNorthwest Airlines Flight 253ble fors\u00f8kt sprengt p\u00e5 Detroit Metropolitan Airport 25. desember i fjor. (FOTO: AP Photo/J.P. Karas)\n\n## \u2014 Ville stoppet Detroit-bomberen i dag\n\nH\u00f8ringen fant sted vel en m\u00e5ned etter at nigerianeren Umar Farouk Abdulmutullab fors\u00f8kte \u00e5 sprenge et fly i Detroit ved hjelp av sprengstoff han hadde gjemt i underbuksen.\n\nDennis Blair, sjefen for USAs nasjonale etterretning, forsikret Kongressen om at man n\u00e5 har endret rutinene, og at Abdulmutullab ikke ville klart \u00e5 komme seg om bord p\u00e5 flyet med det nye sikkerhetsopplegget. Men han kan likevel ikke garantere at en dyktigere terrorist med lignende ville bli avsl\u00f8rt i tide.\n\n\n\nUmar Farouk Abdulmutallab fors\u00f8kte \u00e5 sprenge et fly fra Amsterdam til Detroit 1. juledag. (FOTO: U.S. Marshals Service)\n\n## Verdifulle opplysninger\n\nPresident Barack Obama og justisminister Eric Holder er blitt kritisert av den republikanske opposisjonen fordi de kj\u00f8rer saken mot Abdulmutallab som en sivil rettssak.\n\nBakgrunnen for kritikken er at dersom Abdulmutallab betraktes som krigsfange, vil han ikke ha endel av de rettighetene som en har i sivile rettssaker. Han kan, som krigsfange, ikke nekte \u00e5 forklare seg med loven i h\u00e5nd.\n\nMen FBI-sjef Robert Mueller gikk i rette med kritikken, og sa at Abdulmutallab har kommet med verdifull informasjon selv om han n\u00e5 behandles som sivilist.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28c1b1b3-842c-43ed-b585-90b9d5c3aebd"} +{"url": "http://docplayer.me/1618309-Moteinnkalling-vi-ber-om-at-forfall-vert-meldt-til-servicekontoret-utvalssekretaer-pa-telefon-700-58-700.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00484.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:44:45Z", "text": "\n\n4 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Hanna Spilling Arkivsak nr.: 2013/2215 Arkivkode: L05 Utvalsaksnr Utval M\u00f8tedato 23/14 Formannskapet Kommunestyret OPPSTART AV SENTRUMSUTVIKLINGSPROSJEKTET MELLOM BYGNINGANE I VOLDA. Administrasjonen si tilr\u00e5ding: 1. Formannskapet vedtek oppstart og gjennomf\u00f8ring av del 1 av sentrumsutviklingsprosjektet Mellom bygningane i Volda. Prosjektet vert finansiert med kommunal del sentrumsutvikling (jf. budsjett 2014) og fylkeskommunale midlar, jf. tilsegn om tilskot inntil kr ,- 2. Formannskapet godkjenner vedlagte partnerskapsavtale for sentrumsutvikling i Volda, mellom Volda kommune, Volda N\u00e6ringsforum og M\u00f8re og Romsdal fylkeskommune. Det er ein f\u00f8resetnad at dei andre partane ogs\u00e5 vedtek avtalen. 3. Formannskapet vert representert i prosjektgruppa til Mellom bygningane i Volda med 1 representant:.. 4. Prosjektet si styringsgruppe vert 50/50 styret i Volda N\u00e6ringsforum og Volda kommune. F\u00f8lgjande 5 formannskapsmedlemmar vert representantar i styringsgruppa:.. Vedleggsliste: 1) S\u00f8knad om fylkeskommunale midlar, Side4\n\n\n\n5 2) Brev fr\u00e5 M\u00f8re og Romsdal fylkeskommune datert : tilsegn om tilskot inntil kr ,- 3) Partnerskapsavtale for sentrumsutvikling i Volda. Avtale mellom Volda kommune, Volda N\u00e6ringsforum og M\u00f8re og Romsdal fylkeskommune, datert Uprenta saksvedlegg: Samandrag av saka: Sentrumsutviklingsprosjektet Mellom bygningane i Volda er eit samarbeid mellom Volda kommune, Volda n\u00e6ringsforum og M\u00f8re og Romsdal fylkeskommune. Prosjektet har som m\u00e5l \u00e5 heve kvaliteten p\u00e5 areala mellom bygningane i sentrum. Dette for \u00e5 skape gode opphaldsrom, etablere m\u00f8teplassar og \u00e5 legge til rette for opplevingar som igjen trekkjer folk til sentrum. \u00d8nsket resultat er ei sentrum og tettstad som vert meir attraktivt for studentar, voldingar, handel og bes\u00f8kande/turistar. Prosjektet vil gjennom prosess, planar, raud tr\u00e5d og gjennomf\u00f8ring ogs\u00e5 vere klart omd\u00f8mebyggjande for Volda som studiestad og tettstad. Prosjektet har ogs\u00e5 som m\u00e5l \u00e5 vise korleis overordna planar og grunnlagsdokument kan realiserast/f\u00f8lgjast opp gjennom ulike fysiske tiltak i uterom. Prosjektet vil s\u00e5leis nytte og byggje vidare p\u00e5 dei f\u00f8ringar og tilr\u00e5dingar som kjem fram i til d\u00f8mes tettstadsanalysen (2007) kommunedelplan for sentrum (2010), Felles handelsanalyse for \u00d8rsta og Volda (2012) og sist oppsummert og tilr\u00e5dd i LUK-rapport Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda (2013). Saksopplysningar: Volda kommune har i budsjett og \u00f8konomiplan for som intensjon \u00e5 setje av totalt kr. 5 mill inkl. mva som kommunaldel til sentrumsutvikling. Styret for stiftinga Kontoret for N\u00e6ringslivet i Volda (som no er nedlagt), i dag Volda N\u00e6ringsforum har l\u00f8yvd kr ,- Dette som delfinansiering fr\u00e5 n\u00e6ringslivet til sentrumsutviklinga. Midlane disponerast av Volda N\u00e6ringsforum. M\u00f8re og Romsdal fylkeskommune v/regional- og n\u00e6ringsavdelinga har l\u00f8yvd eit tilskot p\u00e5 inntil kr ,- til del 1 av prosjektet Mellom bygningane i Volda. Kostnadsoverslag for del 1 av prosjektet er p\u00e5 kr ,-. Desse midlane skal g\u00e5 til prosess og planlegging, samt minst tre HER\\&NO prosjekt. HER\\&NO prosjekt er mindre fysiske tiltak i sentrum som vert realisert undervegs i prosessen, og parallelt med utarbeiding av parkeringsanalyse, handlingsplan for handel og ein masterplan for sentrum. (utanomhusplan) Del 1 av prosjektet Mellom bygningane i Volda startar opp i januar Del 2 har som intensjon \u00e5 starte opp i januar 2015 n\u00e5r masterplanen ligg f\u00f8re, Volda kommune sitt budsjett for 2015 er godkjent, det ligg f\u00f8re avtalar med private akt\u00f8rar og grunneigarar, og tilsegn om midlar fr\u00e5 tettstadsprogrammet. Partnerskapsavtalen m\u00e5 Side5\n\n\n\n6 reviderast for \u00e5 omhandle utbyggingsfasen med forankring av 1/3 finansiering fr\u00e5 kvar av partane Volda kommune, private og fylkeskommunen. S\u00f8knad om fylkeskommunale midlar (1/3) til del 2 av prosjektet vert \u00e5 sende inn n\u00e5r utkast til masterplan er klart, og ein har eit betre innblikk i kva voldingar og andre involverte akt\u00f8rar ynskjer byggjetrinn 1 skal vere. Organisering og ansvarsfordeling Utvikling av Volda sentrum vert gjennomf\u00f8rt som partnerskapsprosjekt. Volda kommune og Volda n\u00e6ringsforum er prosjekteigar. Det totale prosjektet vert f\u00f8rt i Volda kommune sitt rekneskap i samsvar med godkjende budsjett og rammer for dei ulike fasane i prosjektet. Volda n\u00e6ringsforum er prosjektleiar og er p\u00e5 oppdrag fr\u00e5 Volda kommune ansvarleg for gjennomf\u00f8ring av del 1 av prosjektet (fram til byggjetrinn 1). Dette gjeld total oppf\u00f8lging av prosjektet inkl. leiing, anbod- og kontraktsstyring, framdrift og \u00f8konomisk styring i samsvar med prosjektbudsjett og framdriftsplan som ligg ved partnerskapsavtalen. Volda kommune stiller med planleggingskompetanse. Styringsgruppe vert 50/50 styret i Volda N\u00e6ringsforum (ekskl. ordf\u00f8rar og r\u00e5dmann) og Volda kommune, representert ved formannskapet. Styringsgruppa skal handsame og gi r\u00e5d i saker som vert lagt fram av prosjektleiar. Styringsgruppa skal bidra til at prosjektet f\u00e5r naudsynte ressursar, status og gi prosessleiar aktiv st\u00f8tte for \u00e5 sikre framdrift. Prosjektgruppa vil fungere som sparringspart for prosjektleiar og kommuneplanleggar. Prosjektgruppa vert \u00e5 best\u00e5 av partar som har eit engasjement for utvikling av sentrum og med ulik kompetanse som representerer forskjellig st\u00e5stad i h\u00f8ve sentrumsutvikling. Formannskapet vert representert med 1 representant. Ein forventar at prosjektgruppa bidreg med faglege r\u00e5d, organisering og aktiv hjelper prosjektleiar og kommuneplanleggar med \u00e5 legge til rette for gjennomf\u00f8ring av dei ulike fasane i prosjektet. Prosjektgruppa f\u00e5r stor muligheit til \u00e5 p\u00e5verke og vere med til \u00e5 definere og utvikle innhald i prosjektet. Volda kommune er ansvarleg for gjennomf\u00f8ring av del 2. Byggjetrinn 1 (del 2) skal vere i samsvar med masterplan, finansiering og rammer som vert regulert i eiga avtale med grunneigarane og s\u00e6rskilt godkjenning i Volda kommunestyre. Volda kommune syt for s\u00f8knad om midlar fr\u00e5 tettstadsprogrammet. (Del 2 av prosjektet) Vurdering og konklusjon: R\u00e5dmannen tilr\u00e5r vedtak om oppstart og gjennomf\u00f8ring av del 1 av prosjektet Mellom bygningane i Volda og at formannskapet vel 1 representant til \u00e5 sitje i prosjektgruppa og 5 medlemmar fr\u00e5 formannskapet til \u00e5 vere del av styringsgruppa. R\u00e5dmannen tilr\u00e5r at vedlagt partnerskapsavtale for sentrumsutvikling i Volda, mellom Volda kommune, Volda N\u00e6ringsforum og M\u00f8re og Romsdal fylkeskommune vert vedteken, under f\u00f8resetnad at avtalen vert godkjent av partane sine styrande organ eller organ med fullmakt for godkjenning av avtalen. Side6\n\n\n9 RF Mellom bygningane i Volda vil utgjere ein heilskap for dei ulike p\u00e5g\u00e5ande prosessar og prosjekt i kommunen. Skal til d\u00f8mes prosjektet StudiebygdA lukkast med \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lsettinga si, er det avhengig av ei satsing p\u00e5 sentrum og sentrumstiltak som gjer det meir attraktivt ogs\u00e5 \u00e5 vere student i Volda. Prosjektm\u00e5l Overordna m\u00e5l: Auka aktivitet, opplevingar og betre tilrettelagt bruk av sentrum gjer at Volda sentrum og tettstad vert meir attraktivt for voldingar, studentar, potensielle tilflyttarar, n\u00e6ringsdrivande, bes\u00f8kande fr\u00e5 regionen og turistar. Sentrum framst\u00e5r som eit langsiktig, truverdig og attraktivt omr\u00e5de for nyetableringar innan handel og anna n\u00e6ringsliv. Gode, definerte uterom skal gje rom for opplevingar og stimulere til opphald og aktivitet. Det skal leggje ferdselsvilk\u00e5ra for mjuke trafikantar til rette p\u00e5 ein hensiktsmessig m\u00e5te samstundes som vilk\u00e5ra for handel, privatbilisme, parkering og varelevering samt andre servicebehov i sentrumsomr\u00e5det skal betrast/ivaretakast. Delm\u00e5l: 1)Definere og styrke den raude tr\u00e5d (Volda si profil) som framhever Volda sitt s\u00e6rpreg og identitet. Raud tr\u00e5d skal sikre heilskap og samle dei ulike utviklingsprosjekt i kommunen under ein paraply. 2) Masterplan for sentrum som fokuserer p\u00e5 oppgradering og tiltak mellom bygningane. Masterplanen skal konkretisere raud tr\u00e5d, konklusjonar i parkeringsanalysen og vere i samsvar med handlingsplan for handelsn\u00e6ringa. Planen skal ogs\u00e5 kartlegge og legge rammer for heilskapeleg framtidig utvikling av sentrum. 3) Gjennomf\u00f8re minst tre HER\\&NO - prosjekt som synleggjer potensialet til ulike uteareal mellom bygningane. Desse skal fungere som inspirasjon til korleis Volda sentrum kan utviklast og korleis ein kan nytte sentrum som m\u00f8teplass, ein stad for oppleving, opphald og rekreasjon. HER\\&NO prosjekta skal sikre forankring, deltaking og engasjement kring den overordna m\u00e5lsettinga i det vidare arbeidet med tettstadsutviklinga. 4) Partnarskapsavtale mellom n\u00e6ringsliv/handelstand/grunneigarar i sentrum, kommunen og fylkeskommunen. M\u00e5lsettinga med avtalen er \u00e5 prosjektere og realisere meir av masterplanen samt legge grunnlaget for vidare satsing p\u00e5 sentrum, der raud tr\u00e5d vert ein integrert del av utviklinga. Ved m\u00e5loppn\u00e5ing av pkt. 2-4 vil f\u00f8resetnadane for at ein slik avtale kan opprettast, truleg vere gode. 5) Prosjektere og realisere utvald(e) omr\u00e5de/tiltak fr\u00e5 masterplan. 6)Prosessen og prosjektet vert ein viktig del av kommunen sine overordna styringsverkty og skal vere godt integrert i kommuneplanen sin samfunnsdel og arealdel. Forankring Prosjektet h\u00f8ver inn under b\u00e5de nasjonale og regionale m\u00e5l om satsing p\u00e5 berekraftige og levande sentrum. Alle lokale politiske parti er samde om at sentrumsutvikling er viktig, noko som mellom anna gjenspeglar seg i Volda kommune sin planstrategi og i budsjett/ \u00f8konomiplan. Prosjektet er forankra i n\u00e6ringsliv og handelsstanden gjennom Volda n\u00e6ringsforum. Volda n\u00e6ringsforum er allereie sterkt involvert og har teke initiativ til-, og gjennomf\u00f8rt eit form\u00f8te med grunneigarar, drivarar og handelsakt\u00f8rar i sentrum. Prosjektorganisering Prosjekteigar: Volda kommune og Volda n\u00e6ringsforum Prosjektansvarleg: R\u00e5dmann Styringsgruppe 1. Styret i n\u00e6ringsforumet og like mange Formannskapsmedlemmer Side9\n\n\n13 Prosjektnamn MELLOM BYGNINGANE I VOLDA Prosjektomtale Volda har fleire relativt ferske grunnlagsdokument og planar som omhandlar sentrum. (Til d\u00f8mes: KDP arealdel for sentrum (2010),tettstadsanalyse (2007), Handelsanalyse(2012), LUK-rapport (2013) m.m.) Og i dei seinare \u00e5ra har det vore og er- fleire prosjekt og prosessar (Til d\u00f8mes: StudiebygdA, prosess i samband med KDP for sentrum ( ),planstrategien (2012)) som har peika p\u00e5 kor viktig det er \u00e5 etablere eit levande og attraktivt sentrum. Dette baserer seg p\u00e5 eit \u00f8nskje om at Volda skal fortsette \u00e5 vere ei attraktiv kommune med gode kultur- og handelstilbod b\u00e5de i regional samanheng, for dei som allereie bur her, for studentar, for potensielle tilflyttarar og for bes\u00f8kande/turistar. Det er p\u00e5 h\u00f8g tid \u00e5 rette fokus p\u00e5 utviklinga av sentrumsmilj\u00f8et i Volda\\! Sentrumssatsing er eit generelt interessefelt mellom voldingar, politikarar, administrasjon, n\u00e6ringsliv, handelsstanden og andre akt\u00f8rar. Nemnde prosjekt, planar, prosessar og grunnlagsdokument peikar i hovudsak p\u00e5 dei same moment, behov og grep som m\u00e5 til for \u00e5 styrke Volda som ein attraktiv tettstad: Fortetting, kontakt til sj\u00f8, kulturtilbod i sentrum, gode opphaldsrom i sentrum, framheving av det s\u00e6reigne ved Volda sentrum (eldre trehusbebyggelse i omr\u00e5det Halkjelsgata, gardstun midt i sentrum, hamneomr\u00e5det med moloen, kyrkjebygget m.m.). Vidare er det trong for \u00e5 utvikle fleire og betre rekreasjonsmuligheiter, nok og fornuftig parkeringstilbod, gode trafikkale l\u00f8ysingar og gode handelsmuligheiter og tilbod m.m. Prosjektet skal fokusere p\u00e5, og har som m\u00e5l \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak som st\u00f8tter opp under visjon og intensjon i allereie utarbeidde analyser, planar og rapportar, og prosjektet vil s\u00e5leis legge til grunn dei f\u00f8ringar og tilr\u00e5dingar som kjem fram i nemnde dokument, sist oppsummert og tilr\u00e5dd i LUK-rapport. Prosjektet har som delm\u00e5l \u00e5 vise korleis overordna planar og grunnlagsdokument kan realiserast/f\u00f8lgjast opp gjennom ulike fysiske tiltak i uterom. Tiltaka skal ha som m\u00e5l \u00e5 heve kvaliteten p\u00e5 areala mellom bygningane i sentrum. Dette for \u00e5 skape gode opphaldsrom, etablere m\u00f8teplassar og \u00e5 legge til rette for opplevingar som igjen trekkjer folk til sentrum og gjer omr\u00e5det meir attraktivt for studentar, voldingar, bes\u00f8kande/turistar. Prosjektet vil gjennom prosess, planar, raud tr\u00e5d og gjennomf\u00f8ring ogs\u00e5 vere klart omd\u00f8mebyggjande for Volda som studiestad og tettstad. For \u00e5 avgrense prosjektet: Mellom bygningane i Volda, som er tenkt retta mot uteromma vil ein fokusere p\u00e5 kvalitet mellom bygningane og i augeh\u00f8gde. Side13\n\n,tettstadsanalyse (2007), Handelsanalyse(2012), LUK-rapport (2013) m.\")\n\n\n\n15 S\u00f8nderborg, aktivitets- og opphaldsplass langs strandpromenaden 2) HER\\&NO Fleire mindre prosjekt/installasjonar vert realisert undervegs i prosessen til Mellom bygningane i Volda. Dette vert ein muligheit til \u00e5 realisere HER\\&NO tiltak parallelt med utarbeiding av heilskapelig strategi og plan for sentrumsutvikling. HER\\&NO- prosjekta skal demonstrere potensialet og mangfaldet av korleis ulik bruk av uterom i Volda kan bidra til ei positiv sentrumsutvikling. HER\\&NO- prosjekta vert utstillingsvindauge for prosessen og Mellom bygningane i Volda. Innbyggarane f\u00e5r ein indikator p\u00e5 korleis Mellom bygningane i Volda utviklar seg. Hensikta er \u00e5 sikre forankring, involvering og engasjement hj\u00e5 voldingar og akt\u00f8rar i sentrum. Med HER\\&NO vert innbyggarane gjort merksam p\u00e5 sentrumssatsinga, og ved \u00e5 vise at det skjer noko i sentrum kan ein halde engasjement oppe samt skape tiltru til at prosjektet er noko meir enn enda ein rapport/plan. Installasjonane/tiltaka er i utgangspunktet midlertidige (jf. pbl ), men kan ogs\u00e5 verte permanente. Dette vert \u00e5 avklare ved kvart enkelt HER\\&NO prosjekt. Raud tr\u00e5d og andre f\u00f8ringar fr\u00e5 Mellom bygningane i Volda skal vere styrande for HER\\&NOprosjekta. Samstundes skal HER\\&NO - prosjekta utviklast basert p\u00e5 initiativ og innspel fr\u00e5 ulike akt\u00f8rar/milj\u00f8 i Volda. Lokale kreftar utviklar innhaldet etter egen interesse innanfor dei muligheiter som ligg innanfor rammene. Fyrste HER\\&NO f\u00e5r ei rolle som kickstartar for Mellom bygningane i Volda. Og i samband med dette vert det arrangert ei formell opning i det uterom kor fyrste HER\\&NO - prosjekt er oppf\u00f8rt. Byskoven, Horsens Tullinl\u00f8kka, Oslo Side15\n\n\n\n16 (Dt.no) 3) MASTERPLAN A) Parkeringsanalyse. Parkering er eit stadig tilbakevendande tema og det er behov for ei objektiv vurdering av det reelle behov og konsekvensar ved ulike typar parkeringsmodellar i sentrum. Analysen m\u00e5 settast i samanheng med ein ev. felles parkeringsmodell for S\u00f8re Sunnm\u00f8re. Ein analyse utarbeidast og konklusjonar i analysen innarbeidast i masterplanen. Parallelt med arbeidet med parkeringsanalysen vert skiltplan for Volda kommune iverksatt B) Handlingsplan for handelsn\u00e6ringa i sentrum. Analyse/strategi for korleis handelsn\u00e6ringa i Volda kan organiserast, slik at ein f\u00e5r oversikt over mellom anna ledige lokale, kan tilby rett type lokale til riktig type akt\u00f8rar og det vert ei betre samordning mellom handelsakt\u00f8rar, grunneigarar og kommunen. Betre samordning vil kunne bidra til \u00e5 gjere sentrum meir konkurransedyktig n\u00e5r akt\u00f8rar ynskjer \u00e5 etablere seg/utvide-, eller liknande. Fr\u00e5 handelsn\u00e6ringa i sentrum er det klart definert at langsiktige og f\u00f8reseielege rammer for handel er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne gjere n\u00f8dvendige investeringar, og for \u00e5 tiltrekke seg nyetablerarar. Som grunnlag for handlingsplanen (og masterplan, pkt. C under) vert det utf\u00f8rt ei arealanalyse som skal kartleggje tilgjengeleg areal for utbygging Side16\n\n Handlingsplan for handelsn\u00e6ringa i sentrum.\")\n\n17 av handel i og grensande til sentrum. Prosessen vil ogs\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 kartlegge ev. konkrete utbyggingsprosjekt i sentrum. C) Ein masterplan for Volda sentrum. Masterplanen er geografisk avgrensa til sentrum. Fokus i masterplanen vert areala mellom bygningane fr\u00e5 golvet og opptil augeh\u00f8gde. Masterplanen vert ein detaljert arealplan, med forslag til tiltak/funksjonar i arealet mellom bygningane, i augeh\u00f8gde. T.d. parkering, opphald, leikeplass, aktivitetsfunksjonar, varelevering, trafikkm\u00f8nster, avfallsstasjonar m.m. Masterplanen bygg vidare p\u00e5 KDP for sentrum, tettstadsanalysen, LUK-rapport og andre eksisterande planar og dokument. Masterplanen vert eit muligskapsstudie og ser dei ulike interesser og omsyn under eit. Raud tr\u00e5d, parkeringsanalyse og handlingsplan for handelsn\u00e6ringa vert grunnlagsdokument som skal integrerast i masterplanen. Denne del av prosjektet vert i hovudsak utf\u00f8rt av eksterne konsulentar og i samarbeid med ev. akt\u00f8rar som har konkrete utbyggingsplanar. Masterplan vert ogs\u00e5 eit grunnlag for ev. ny reguleringsplan for sentrum og vert \u00e5 leggje til grunn i arbeidet med revisjon av kommuneplanen sin samfunns- og arealdel. 4) SLUTT. START NO\\! Masterplan er ferdig. Innbyggjarane f\u00e5r h\u00f8ve til \u00e5 stemme fram gjennom sosialemedia, lokalavis, postkasser p\u00e5 hj\u00f8rnet og liknande, den del/tiltak i masterplanen som fyrst skal realiserast. Partnarskapsavtale mellom fylket, kommunen og n\u00e6ringsliv/private sikrar at det utvalde omr\u00e5de/tiltak vert realisert. Eit prosjekt er stemt fram og partnarskapsavtale sikrar at ein kan starte p\u00e5 byggjetrinn1 i masterplan. Avhengig av kva type prosjekt som skal realiserast vert byggjeperiode definert. Det b\u00f8r leggast opp til ei relativt kort, intensiv byggeperiode, slik at byggjetrinn1 kan st\u00e5 ferdig til sluttmarkering for prosjektet Mellom bygningane i Volda. I samband med sluttmarkering vert det arrangert ein opningsfest for realisert byggjetrinn1. Arrangementet vil fokusere p\u00e5 at sj\u00f8lv om prosjektet Mellom bygningane i Volda vert avslutta vil satsinga p\u00e5 sentrumsutvikling i Volda fortsetje. Med realiseringa av byggjetrinn1 er det NO ein for alvor startar arbeidet med tettstadsutviklinga. Med prosessen, raud tr\u00e5d, HER\\&NO - prosjekt, partnarskapsavtale, masterplan og byggjetrinn1 av masterplan realisert, er det no lagt et solid fundament for ei vidare heilskapeleg sentrumsutvikling i Volda. Ein f\u00f8resetnad for vidare framdrift i prosjektet er at det er etablert vilje til \u00e5 samarbeide og til \u00e5 investere i realisering av andre tiltak basert p\u00e5 masterplan og raud tr\u00e5d. For \u00e5 sikre gjennomf\u00f8ring og f\u00f8reseielege rammer skal prosjektet sin masterplan og konklusjonar leggast til grunn ved revisjon av kommunedelplan for Volda. Side17\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce895d43-3b00-4015-9547-8ea699640b44"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kvad", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00350.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:56:03Z", "text": "# Skaldekvad\n\n**Skaldekvad** er en moderne betegnelse for hva den norr\u00f8ne tiden betegnet som dr\u00f3ttkv\u00e6tt, det vil si skaldens h\u00f8yverdige kvad (dikt) som ble kvedet (diktet) for drotten (kongen).\n\n## Skaldekunst\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSkaldens arbeid var \u00e5 dikte, dokumentere og gjenfortelle historier, spesielt \u00e5 videreformidle fortidens bragder. Skalden hadde en framskutt plass i det norr\u00f8ne samfunn, og hadde en h\u00f8y posisjon hos en framst\u00e5ende h\u00f8vding eller konge. Skalden var ikke bare tilskuer og \u00f8yevitne, han var ogs\u00e5 kriger og deltok selv i kampene. Harald H\u00e5rfagre gjorde hirden til et kulturelt sentrum for skaldekunst, og fra sagaene kjennes det til mer enn 250 skalder.\n\nSkaldekunst (*i\u00f0rott*) og klokskap (*fr\u00f3\u00f0r*) var h\u00f8yt vurdert, og gode kvad ble godt l\u00f8nnet. En s\u00e6rdeles stor mester var \u00d8yvind Skaldespiller fra H\u00e5logaland. Tilnavnet *skaldespiller* (\u00abskaldeforderver\u00bb) var grunnet hans ry for dyktighet at han \u00ab\u00f8dela\u00bb for de andre skalder. Hans kvad om H\u00e5kon den gode er, slik br\u00f8drene Beyer uttrykte det, \u00abet uhyggelig, men praktfullt maleri i blodfarger\u00bb:\n\n*S\u00e5relden brann*\n\n*i blodute skr\u00e5mer,*\n\n*lang\u00f8ksar lutte seg*\n\n*til liv \u00e5 taka.*\n\n*S\u00e5rsj\u00f8en susa*\n\n*om sverdneset.*\n\n*Flein-floda fall*\n\n*i fj\u00f8ra p\u00e5 Stord.*\n\nDe fleste skaldedikt har blitt overlevert ved hjelp av Snorre Sturlasons *Heimskringla*. Snorre skriver selv at \u00abgamle kveder eller historiske dikt, som folk bruker \u00e5 more seg med; for om vi ikke kan vite sikkert at de er sanne, s\u00e5 vet vi likevel om at gamle kloke menn har holdt slikt for \u00e5 v\u00e6re sant\u00bb og videre utdyper han om skaldekvadenes troverdighet \u00abDet er nok skaldevis \u00e5 prise den mest som de nettopp st\u00e5r framfor, men ingen ville likevel v\u00e5ge \u00e5 fortelle en mann sj\u00f8l om verk han skulle ha gjort, n\u00e5r alle som h\u00f8rte p\u00e5 visste at det bare var l\u00f8gn og skryt, og han sj\u00f8l ogs\u00e5. Det ville v\u00e6re h\u00e5n og ikke ros.\u00bb\n\nSkaldedikt finnes ogs\u00e5 i islendingesagaene, og kvadene er knyttet til personer og hendelser i samtiden. De er lange eller korte, alltid i bunden form, og det tematiske innholdet varierer fra kj\u00e6rlighetsdikt til nidviser, skj\u00f8nt begge disse ytterpunktene var egentlig ikke tillatt.\n\nSkaldekvad skiller seg fra Eddadiktningen ved en streng metrikk, og fyldig stil av sjeldne ord og omskrivinger (*heiti* og *kjenninger*), mens Eddadiktningen var enklere og ikke tilsvarende preget av kunstferdige koder.\n\n## Genrer\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSnorre Sturlason skrev sin *Edda* \u2013 ogs\u00e5 kalt *Den yngre Edda* \u2013 som en l\u00e6rebok i skaldediktning, i h\u00e5p om at det skulle fornye skaldekunnskapen. Det er hans poetikk som samlet all den kunnskap som krevdes av en skald.\n\nI *Gylvaginning* gjengis kunnskapen om de norr\u00f8ne gudemytene. I *Skaldskaparm\u00e1l* greies ut om heiti og kjenninger og de heltesagn som l\u00e5 til grunn. I *H\u00e1ttatal* er det et langt l\u00e6redikt, hvor Snorre selv virtuost demonstrerer hele rekken av skaldem\u00e5l.\n\nSkaldekvad var en kompleks kunstart, og de ulike sjangrene og begreper hadde ulik status.\n\n### Stavrim eller allitterasjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nStavrim eller allitterasjon (fra latin *ad*, \u00abtil\u00bb, og *littera*, \u00abbokstav\u00bb) betegner bestemte klanglige effekter i vers, for eksempel n\u00e5r det er overensstemmelse mellom to ords begynnelseskonsonanter, og alle konsonanter som kommer f\u00f8r hovedvokalen stemmer overens i begge ord: klang \u2013 klar, fjerne \u2013 fjell. Stavrim (ogs\u00e5 kalt bokstavrim) er den gammelgermanske rimform med streng normert bruk av allitterasjon, ved bruk av samme konsonant eller ulike trykksterke vokaler. Stavrimet henger n\u00f8ye sammen med setningsrytmen.\n\n*Kjenning* (norr\u00f8nt *kenning*, flertall *kenningar*, kommer fra *kenna vi\u00f0*, \u00abgj\u00f8res kjennelig ved\u00bb) er en norr\u00f8n betegnelse p\u00e5 omskrivninger eller bruk av metafor. Det ord som er omskrevet kan ikke v\u00e6re uttrykt i det ord man g\u00e5r ut ifra, eksempelvis er \u00abKampens ild\u00bb en kjenning for *sverd* eller \u00abspydets h\u00f8ysete\u00bb for *h\u00e5nd*. Kjenninger er den norr\u00f8ne kunstdiktning mest markante trekk og utvidet kvad til kunstferdige koder som krevde utstrakt kunnskap i blant annet norr\u00f8n mytologi. Over tusen forskjellige kjenninger er p\u00e5vist.\n\n### Heiti\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Heiti* er et norr\u00f8nt begrep for en stilistisk hensikt i skaldekvad og tilh\u00f8rte skaldens ammunisjon hvor begreper som \u00abmann\u00bb, \u00abkvinne\u00bb, \u00abkonge\u00bb, \u00abgud\u00bb, \u00absverd\u00bb, \u00abskip\u00bb og videre kunne bli byttet ut med et annet. Bare for Odin finnes det over 150 ulike andre betegnelser som skalden kunne variere med. De fleste heiti ble skapt av skalden selv etter behov for \u00e5 berike eller variere ordene. Forskjellen p\u00e5 kjenning og heiti er at kjenninger var poetiske omskrivinger av tingens hensikt, mens heiti var \u00e5 bytte et hverdagslig ord med et annet og mindre brukt, som fra \u00abhest\u00bb til \u00abganger\u00bb.\n\n### Fornyrdislag\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Fornyrdislag* (norr\u00f8nt *fornyr\u00f0islag*) var Snorre Sturlasons betegnelse for et gammelgermansk versem\u00e5l som i angelsaksiske *Beowulf* eller germanske *Hildebrandslied*, men finnes ogs\u00e5 i eldre og yngre runer. Det har en strofe p\u00e5 \u00e5tte linjer, hver p\u00e5 84 metriske stavelser, hvor to og to er bundet sammen med stavrim. Det finnes i fortellende Eddadikt som det episke versem\u00e5let.\n\n*Dr\u00e5pa* (norr\u00f8nt *dr\u00e1pa*, kanskje fra norr\u00f8nt *drepa* i betydningen \u00abstikke, skyte inn\u00bb) er dikt med innskutt stev. *Stev* er flere og f\u00e6rre verselinjer som gjentas rytmisk i teksten. I dr\u00e5pa st\u00e5r versene i grupper, avgrenset ved omkvedet. Ettersom dr\u00e5pa var kunstferdig oppbygd, var den vanskeligere \u00e5 dikte, og s\u00e5ledes mer hedrende og det mest \u00e6rerike kvad man kunne f\u00e5. Begge deler gjenfinnes i sagaene om samtidige hendelser og personer.\n\nHvis stevet manglet, var diktet en *flokk* ved at versene kom i et tett og ensartet rekkef\u00f8lge.\n\n*Ljodah\u00e5tt* (norr\u00f8nt lj\u00f3\u00f0ah\u00e1ttr) bet\u00f8d opprinnelig trollsang eller magisk sang, og var den mystiske verseform som opptrer innenfor episk og panegyrisk skaldediktning som Eddadiktning, gjerne i partier som med dramatiske dialoger. Ljodah\u00e5tt er det mest problematiske av alle norr\u00f8ne verseformer. Den g\u00e5r med strofe p\u00e5 seks linjer med komplisert ordstilling, hvor det er ett rim mellom linje 1 og 2, og linje 4 og 5, ett rim innenfor linje 3 og linje 6.^(\\[*b\u00f8r\u00a0utdypes*\\]) En fjerdedel av diktene i Den eldre Edda er ljodah\u00e5tt, og synes spesielt velegnet for livsfilosofiske kvad og treffende replikker.\n\n### Lausaviser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Lausaviser* (norr\u00f8nt *lausav\u00edsur*, i entall *lausav\u00edsa*), i bokstavelig mening l\u00f8s vise, ved at den er ikke tilknyttet en st\u00f8rre poetisk helhet; begrepet dekker all norr\u00f8n diktning som er enstrofig. En lausevise er et kort og lite dikt som ble improvisert p\u00e5 st\u00e5ende fot. Innholdet kunne derfor strekke seg over hele det menneskelige f\u00f8lelsesaspektet; fra kj\u00e6rlighet og hat, jubel og nid, takknemlighet og grettenhet. Praktisk talt alle lauseviser som kjennes er overlevert i sagaene, eksempelvis i *Gunnlaug Ormstunges saga*, og dens vanligste form er *dr\u00f3ttkv\u00e6tt* \u2013 hyllest til kongen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02ae6f51-7b7b-4c0a-a46a-30ef07b6effc"} +{"url": "http://tanteconstanse.blogspot.com/2012/11/luer-i-fleng.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00338.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:14:47Z", "text": "## fredag 23. november 2012\n\n### Luer i fleng\n\nDette \u00e5ret blir det mange som f\u00e5r lue av meg til jul\\!\n\nJeg har f\u00e5tt dille p\u00e5 \u00e5 strikke Traveller's Hat.\n\n\u00a0\n\nMorsomt \u00e5 se hvor forskjellig samme oppskrift blir, alt ettersom.\n\n\u00a0\n\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Strikket i hvit Nepal farge 1101, to n\u00f8ster. |\n\n \nEnsfarget eller med striper.\n\nMorsomst \u00e5 strikke de med striper, og de blir s\u00e5 fine\\!\n\nS\u00e5, gutter og menn som f\u00e5r gave av meg dette \u00e5ret - v\u00e6r beredt ;))\n\nTror jo ingen av dem titter innom her, s\u00e5 jeg viser frem rubbel og bit etterhvert, jeg:))\n\n\u00a0\n\n| |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Strikket i Nepal,\u00a0svart farge 8903 og lysegr\u00e5 farge 0501. |\n\n \n \nJeg har\u00a0strikket alle disse\u00a0luene i drops Nepal p\u00e5 pinne nr fem.\n\nDet er fortsatt salg p\u00e5 dette garnet, som kommer i mange fine farger.\n\nMitt bekjentskap til dette garnet er relativt ferskt, f\u00f8rste gang jeg brukte det var p\u00e5 Oslo-anorakken jeg strikket tidligere i h\u00f8st. Til disse luene er det et perfekt garnvalg, syns jeg.\n\n\u00a0\n\n| |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Strikket i koksgr\u00e5 Nepal farge 0506, to n\u00f8ster/ ca. 100 gr. |\n\n\u00a0\n\n\u00a0\nJeg holder p\u00e5 med den syvende luen n\u00e5, og har lyst til \u00e5 frem alle sammen her.\n\nSkal se om ikke jeg f\u00e5r fatt p\u00e5 modell samtidig som fotolyset ikke er s\u00e5 aller verst. Det er jo helg, s\u00e5 da kan det jo v\u00e6re en mulighet for det. :))\n\n\u00a0\n\nAv og til er det morsomt \u00e5 lage mange like ting, det har det v\u00e6rt b\u00e5de n\u00e5r det gjelder disse luene og lik ens med ribbevottene jeg strikket. Tror det er fordi de kan varieres p\u00e5 s\u00e5 mange ulike m\u00e5ter, og da gleder jeg meg over \u00e5 se resultatet. \u00c5 strikke sokker er p\u00e5 langt n\u00e6r s\u00e5 morsomt. Jeg har et par sokker p\u00e5 gavelisten - og utsetter de hele tiden. Strikker mye heller enda en lue\\! ;))\n\n\u00a0\nFin fredagskveld -\u00a0og god helg til deg som stikker innom\\!:))\n\n\u00a0\n\n\\<3\n\n\nTante Constanse kl. \n\n20:39 \n\n#### 4 kommentarer:\n\n1. \n \n trine andreassen23. november 2012 kl. 22:01\n \n Kule luer. \n Kjenner godt igjen f\u00f8lelsen av at man m\u00e5 pr\u00f8ve noen nye fargekombinasjoner, og s\u00e5 er det greit og strikke samme ting flere ganger. Slipper og memorere nye m\u00f8nstre hele tiden :-)\n \n2. \n \n Bl\u00e5b\u00e6rlina23. november 2012 kl. 22:19\n \n Fine kjekkasluer ;o) \n Blir nok mange glade gutter/menn i din omkrets til jul. \n Syns ogs\u00e5 det er fascinerende \u00e5 bruke samme m\u00f8nster og lage \n Ulike plagg. Luer er morsomt \u00e5 strikke ;o)\n \n3. \n \n frksnupp24. november 2012 kl. 11:42\n \n De var fine, og lur julegave\\! Tipper det er en her i huset som har lyst p\u00e5 en slik. Har nok av Nepal liggende ogs\u00e5 =) god l\u00f8rdag\\!\n \n4. \n \n Line24. november 2012 kl. 19:23\n \n De var fine, kunne trengt en s\u00e5nn selv, jeg\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8fcd1acb-9d61-4d4d-aa81-8177c2b299e7"} +{"url": "https://snl.no/kiowa", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00138.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:32:41Z", "text": "# kiowa\n\n kaj\u02c8ouw\u0259\n\nKiowa, nordamerikansk indianerstamme, spr\u00e5klig tilknyttet kiowa\u2013tanoa-familien. Etter \u00e5 ha blitt fortrengt fra sine omr\u00e5der i nord av andre stammer slo de seg ned i den s\u00f8rlige delen av slettelandet. Her kom de i konflikt med comanchene, men allierte seg med dem helt p\u00e5 slutten av 1700-tallet. De gjorde seg bemerket som s\u00e6rdeles standhaftige i sin motstand mot de hvite inntrengerne. Etter det endelige nederlaget f\u00f8rte kiowaene, i likhet med mange andre slettelandsindianere, en kummerlig tilv\u00e6relse preget av n\u00f8d, sykdom, fornedrelse og synkende folketall.\n\nI dag bor de i det s\u00f8rvestlige Oklahoma, og har p\u00e5 en bemerkelsesverdig m\u00e5te klart \u00e5 revitalisere folk og samfunn. Medlemstallet i stammen passerte 10 000 i 1992, og er i 2005 ca. 12 000. Kiowaene gj\u00f8r seg gjeldende p\u00e5 en rekke omr\u00e5der, ikke minst innen kunst og akademisk liv, og har frembrakt kunstnere og forfattere som har vunnet stor anseelse. Men selv om kiowaene har klart \u00e5 overleve og tilpasse seg storsamfunnet samtidig som de har lagt vekt p\u00e5 \u00e5 bevare sine tradisjoner, har det vist seg vanskelig \u00e5 holde liv i spr\u00e5ket. I dag er det f\u00e5 av de yngre som snakker kiowa flytende.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Siverts, Henning. (2009, 14. februar). Kiowa. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/kiowa.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55a964de-fc0f-4366-b862-b495fd7d93a1"} +{"url": "https://prezi.com/hxiazre5tr8z/grimm-tv-serie/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00138.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:19:41Z", "text": "# GRIMM - TV serie\n\n## anastasia eggler\n\non 3 September 2014\n\n**GRIMM - TV serie** \nKonflikter \nNick er en Grimm - Konflikter oppst\u00e5r b\u00e5de i arbeidsmilj\u00f8 og i hans private liv. \n \nHan begynner \u00e5 se at mange mordere er skapninger. Onde skapninger. \n \nHan har vanskligheter med \u00e5 avsl\u00f8re dem som mordere uten \u00e5 avsl\u00f8re hans identitet. \n \nNick m\u00e5 flette inn hans hemmelige identitet med forholdet til Juliette, kj\u00e6resten. \n \nSkal han si Juliette hva han er? Og vil hun tro p\u00e5 det han sier? \n1 episode \nDette er ett eksempel: \n \n \n \nNick Burkhardt \nMonroe \nHank Griffin \nHva er Grimm? \nGrimm \nKlipp/Musikk \nhektisk setup - Mange scener er klippet rask etter hverandre - h\u00f8yt tempo. \n \nMusikken - mystisk, fremhever og skaper stemning i episodene \n \nDet er ikke brukt s\u00e5 veldig mye musikk i helheten. \nHvor foreg\u00e5r det? \nFor det meste ute i byen, p\u00e5 politi stasjonen og i campingvognen, men ogs\u00e5 hjemme hos Nick. \n \n \nFarge/Lys \nSerie eller f\u00f8ljetong? B\u00e5de og, serie(et mord i hver episode.) og f\u00f8ljetong(historien til Nick fortsetter i hver episode) \n \nSjanger - Horror, fantasy og krim. (overnaturlige skapninger osv.) \n \nNick Burkhardt - kriminal etterforsker. \n \nI 1. episode - han finner ut at han er en Grimm, tittelen p\u00e5 serien, \n \nGrimm - en skapning som skal beskytte verden fra onde skapninger \n \nNick - m\u00f8ter en skapning som ikke er som andre. \nI 1. Sesong f\u00e5r man bli kjent med hovedpersonene. Man f\u00e5r vite bakgrunden bak tittelen, GRIMM. \nGrimm er en serie som er b\u00e5de spendene og mystisk med spendene handling i hver episode. \nDet er alltid en etterforskning og en personlig historie som \nDrapene blir alltid oppklart p\u00e5 slutten av episoden. \n \nDen private delen har alltid en cliffhanger p\u00e5 slutten av hver episode, som gj\u00f8r at man m\u00e5 se neste. Det gj\u00f8r at alt henger sammen. \nFargene - veldig m\u00f8rke \n(svart/m\u00f8rkebl\u00e5/brun/m\u00f8rker\u00f8d) \n \nLyset - forskjellig fra scene, hendelse og sted. \nCampingvognen inneholder alt v\u00e6rt \u00e5 vite om Gimmene gjennom tidene. ogs\u00e5 v\u00e5pen som kan drepe skapningene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "584a69f1-013d-41f9-86e9-29bbebc93a75"} +{"url": "http://www.mettemoller.no/skjort/sommer-2013/40-13-liberty-skirt?pi=751", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00338.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:10:48Z", "text": "Materiale og vask:\n\n100% bomull og 40 grader finvask\n\nLett og feminint skj\u00f8rt i bomull fra det tradisjonsrike engelske merket Liberty. Beltet kan knytes foran eller bak etter hva du liker best. Bak er det et felt i strikk som gj\u00f8r st skj\u00f8rtet sitter etter uten at det blir ubehagelig. Skj\u00f8rtet er foret. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3127eb87-e2e3-46c4-ab89-ba053ec943f1"} +{"url": "http://maritrakel.blogspot.com/2013/05/drivhus-med-fr-og-spirer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00463.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:21:13Z", "text": " \nmen gr\u00f8nt\n\n \n\u00e5 glemme hva det er jeg har satt igang i svartbrun jord...\n\n(klikke p\u00e5 bildene for \u00e5 lese teksten...)\n\n \n\u00a0 bare karse, men gr\u00f8nt liv/vekst :-)\n\n \n\n\n\u00a0ingenting her\u00a0... men jeg tror, jeg tror p\u00e5 vekst\n\n \n\n\n19:48 \n\n#### 6 kommentarer:\n1. \n \n Refleksjon p\u00e5 livsvegen9. mai 2013 kl. 22:56\n \n Herleg\\! \n \n V\u00e5rklem :-)\n \n 1. \n \n Marit Rakel Tollaas Bj\u00f8rdal9. mai 2013 kl. 23:21\n \n :-) Klem tilbake\n \n2. \n \n moroglillemannp\u00e5tur9. mai 2013 kl. 23:05\n \n Er litt spent p\u00e5 dissa bifftomatane dine :) kan vestlandssommer gi nok varme til s\u00e5nne store flotte tomater?? Skj\u00f8nner godt at du planter karse, ha et h\u00e5p mens du venter p\u00e5 dei treige andre\\! Kos deg p\u00e5 meditasjonsputa du, nynn en voksesang for plantene, s\u00e5 kjem dei nok ;)\n \n 1. \n \n Marit Rakel Tollaas Bj\u00f8rdal9. mai 2013 kl. 23:29\n \n Ja, jeg skulle sikkert s\u00e5dd cherrytomater i stedet, men s\u00e5 glemte jeg \u00e5 v\u00e6re fornuftig.. :) S\u00e5 f\u00e5r det bli s\u00e5nn det blir... det \u00e6kke s\u00e5 n\u00f8ye, vet du :) Karsen tr\u00f8ster meg, og jeg h\u00e5per at det blir et vell av blomster om ikke annet :) Men det gror best i vinduskarmen p\u00e5 kj\u00f8kkenet (opp\u00e5 radioen), alts\u00e5... jeg f\u00e5r ta med et innlegg derfra om inkje s\u00e5 br\u00e5tt :) \n Vurderer varmeovn i drivhuset hvis sommeren ikke kommer :-) \n \n Fin helg til deg og lillemann\n \n3. \n \n Livets sm\u00e5 \u00f8yeblikk12. mai 2013 kl. 23:54\n \n S\u00e5 spennende \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 slikt som spirer og gror, pr\u00f8ver jeg ogs\u00e5 innimellom men bommer som oftest. Men om du tar bilder og oppdaterer s\u00e5 kan jeg jo f\u00f8lge med hos deg og s\u00e5 tenke meg at jeg er der;) Lykke til, jeg f\u00f8lger med:) \n \n \u00d8nsker deg ei god ny uke, og om de som mener de kan det f\u00e5r rett s\u00e5 kommer sommeren til uka:) \n Varm klem:)\n \n4. \n \n Jill c\",)14. mai 2013 kl. 00:28\n \n \u00c5hh...har du kommet deg s\u00e5 langt alt\\! Grmph\\! Mine fr\u00f8 ligger i kj\u00f8kkenhyllen enn\u00e5\\! Men der kan dem bare ligge for da kan jeg heller f\u00f8lge med p\u00e5 dine fr\u00f8:))) \u2665 hihi:)))) \n \n Men jeg skal plante litt jeg ogs\u00e5\\! Men plutselig var jeg innom Plantasjen...s\u00e5 bare kj\u00f8pte jeg noen ferdige planter...du skj\u00f8nner\\! :)))) \n \n Nyt uken, lyset og livet\\! \u2665\u2665\n \n## Om meg: Rastl\u00f8s, rotl\u00f8s, hjelpel\u00f8s, men forh\u00e5pentligvis ikke h\u00e5pl\u00f8s ;)\n\n\n\nMarit Rakel Tollaas Bj\u00f8rdal \n\nKjerring og mamma som liker \u00e5 v\u00e6re ute og inne, h\u00f8yt og lavt\\! \nFjell og daler, skog, hei og li, sj\u00f8 og hav, eller bare rusling langs veier eller nedi fj\u00f8ra. Finner opplevelse i mye, men ikke alt. \nSavner en gartner\\! Definitivt\\!\u00a0\n\nGlad i \u00e5 fotografere. Pr\u00f8ve \u00e5 fange \u00f8yeblikk s\u00e5 de ikke glemmes\\!\n\nPusler med sm\u00e5tteri hjemme ogs\u00e5. Maler og strikker\\! Kan en sjelden gang glimte til i kj\u00f8kkenkroken, men det er sv\u00e6rt sjeldent\\! Selma-hunden er gjerne med der det skjer\\!\n\nJeg pr\u00f8ver \u00e5 bli et helt og robust menneske gjennom \"oppmerksomt n\u00e6rv\u00e6r\"/mindfulness og IKKE-stress\\! Det er vanskelig det, men husk:\u00a0\n\nGj\u00f8r s\u00e5 godt du kan - det er godt nok\\!\\! - og, pust\\!\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d37274fd-886f-410a-9cb1-aa5d65857d12"} +{"url": "http://blogg.no/hashtag/?tag=theautopsyofjanedoe", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00484.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:27:11Z", "text": "\n\nThe Autopsy of Jane Doe\\!\n\nLillkristin - 17.01.2017 23:33\n\nHar v\u00e6rt p\u00e5 kino og sett \"The Autopsy of Jane Doe\" og m\u00e5 rett og slett roe\n\n\n\n\"The Autopsy of Jane Doe\" skummel og stemningsfull, regissert av en nordmann\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24d47604-daba-4d26-8ddf-18b1777d0fd6"} +{"url": "http://www.bama.no/helse/studenter-matlaging-pa-budsjett2/studenter-spis-smart-og-bli-smart/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00463.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:40Z", "text": "# Studenter: Spis smart og bli smart\\!\n\nDu vet nok at maten du spiser, p\u00e5virker kroppen, for eksempel vekten og de fysiske prestasjonene. Men kostholdet har ogs\u00e5 mye \u00e5 si for hvordan hjernen fungerer. B\u00e5de hum\u00f8r, motivasjon og mental ytelse lar seg p\u00e5virke av maten. Og ikke nok med det \u2013 du f\u00e5r tips til eksamensjuks ogs\u00e5\\!\n\n## Optimal funksjon\n\nHjernen forbruker omtrent 1/5 av all energi som omsettes i kroppen. Hjernens funksjon foreg\u00e5r uavhengig av hvor tunge eller dype tanker du m\u00e5tte tenke \u2013 den prosesserer all slags informasjon fra hele kroppen kontinuerlig. Ford\u00f8yelsessystemet rapporterer til hjernen, det gj\u00f8r ogs\u00e5 sanseapparatet v\u00e5rt, nervesystemet rapporterer, og s\u00e5 videre. Dette krever masse energi. Men ikke tro at hjernen tar til takke med hva som helst du m\u00e5tte by den \u2013 hjernen er spesifikk p\u00e5 hva slags energi den fungerer best p\u00e5. I laboratorier verden over har forskere studert ulike matvarers effekt p\u00e5 hjernens arbeid, og det hele dreier seg om \u00e5 skaffe hjernen den typen energi og andre n\u00e6ringsstoffer som gj\u00f8r at den fungerer optimalt.\n\n## Riktig kost betyr:\n\n - Bedre konsentrasjon\n - St\u00f8rre motivasjon\n - Bedre hukommelse\n - Raskere reaksjonsevne\n - Mindre stress\n\n## Fire elementer\n\nN\u00e5r vi skal sette sammen et kosthold som er bra for hjernen, er det fire hovedelementer som m\u00e5 med \u2013 og disse har fire ulike funksjoner i hjernen:\n\n - Brenslet: Karbohydrater (gr\u00f8nnsaker, frukt, grove kornvarer)\n - Byggesteinene: Fett (valn\u00f8tter, linfr\u00f8, tran, fet fisk, avokado, oliven)\n - Forbindelseslinjene: Protein (n\u00f8tter, b\u00f8nner, magert kj\u00f8tt, fisk, egg, magre meieriprodukter, havregryn)\n - Forsvaret: Vitaminer og mineraler (frukt, b\u00e6r, gr\u00f8nnsaker, fisk, kj\u00f8tt, meieriprodukter)\n\nAlle fire elementene m\u00e5 v\u00e6re tilstede for \u00e5 sikre den best mulige hjernefunksjonen, og for \u00e5 forhindre for tidlig celled\u00f8d i hjernen. I motsetning til nesten alle andre celler i kroppen blir disse omtrent aldri erstattet n\u00e5r de slites ut eller d\u00f8r. S\u00e5 jo penere du steller med hjernecellene dine, desto lengre varer de.\n\n## Eksamensjuks\\!\n\n\u00d8nsker du \u00e5 optimalisere tankeevnen og den mentale kapasiteten, for eksempel til eksamen? Dette er en knall oppskrift p\u00e5 et oppkvikket hode alle ingrediensene er valgt spesielt med tanke p\u00e5 hjernen.\n\n### Frokost\nSpinat- og soppomelett med en skive grovt br\u00f8d med aprikossyltet\u00f8y p\u00e5 Mellomm\u00e5ltid: Brokkolibuketter med b\u00f8nnedipp\n\n### Lunsj\nR\u00f8kelakssalat med gr\u00f8nn salat, spinat, r\u00f8dk\u00e5l, squash, blomk\u00e5l, solt\u00f8rket tomat, tahini (sesamdressing) og olivenolje\n\n### Mellomm\u00e5ltid\n\nEple og noen valn\u00f8tter Middag: Kalkunburger i grovt hamburgerbr\u00f8d, fylt med avokadoskiver og stekt squash. Gr\u00f8nn salat ved siden.\n\n### Kveldsmat\nHavregryn med t\u00f8rket aprikos, bananskiver og hasseln\u00f8tter. Ekstra lett melk. Drikke gjennom dagen: Vann, urtete.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99a3ea86-eee8-420c-8168-121ed82cf6ab"} +{"url": "http://www.nesset.kommune.no/vekstkommune/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00492.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:12:22Z", "text": "# Vekstkommuneprogrammet er avsluttet, men lever videre...\n\n**Vekstkommuneprogrammet som ble etablert h\u00f8sten 2009 ble formelt avsluttet 31.12.2013. John Helge Fr\u00f8ystad og Pia Nordli har v\u00e6rt de ansatte i programmet.\u00a0**\n\nVekstkommuneprogrammet har i perioden satt i gang flere prosjekt med spesielt fokus p\u00e5 n\u00e6rings- og befolkningsutvikling. Form\u00e5let har v\u00e6rt \u00e5 bidra til nye arbeidsplasser, \u00f8ke tilflyttingen til Nesset og tilrettelegge for \u00f8kt aktivitet i reiselivet.\n\nVekstkommuneprogrammet har gjennomf\u00f8rt en rekke tiltak for \u00e5 \u00f8ke verdiskapningen i Nesset, og har v\u00e6rt en viktig st\u00f8ttespiller og bidragsyter til b\u00e5de n\u00e6ringslivet og bygdene rundt om i kommunen. Ikke alle tiltak og formaliteter er avsluttet. Formannskapet vil derfor ta over som styre for Vekstkommuneprogrammet inntil disse er ferdigstilt i l\u00f8pet av 2014.\n\nKommunen har de siste par \u00e5rene v\u00e6rt opptatt av at det viktige samfunns- og utviklingsarbeidet, som\u00a0er startet opp i Vekstkommuneprogrammet, blir videref\u00f8rt i kommuneorganisasjonen. Kommunestyret vedtok derfor i m\u00f8te den 25.4.2013 \u00e5 endre Enhet for teknisk drift til Enhet for samfunn, utvikling og tekniske tjenester. Den nye enheten vil i samarbeid med n\u00e6ringshagen og n\u00e6ringsforumet v\u00e6re de akt\u00f8rene som skal v\u00e6re tilretteleggere og p\u00e5drivere for vekst og utvikling i Nesset. Vekstkommuneprogrammet i sin opprinnelige organisering ble derfor formelt avsluttet den 31.12.2013, men\u00a0lever videre i Enhet for samfunn, utvikling og tekniske tjenester...\n\nPublisert av Rolf Jonas Hurlen. Sist endret 16.01.2014 14:46\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10b7ac73-a1db-4514-9e0f-52443a1f0abd"} +{"url": "http://gunhildsofie.blogspot.com/2010/11/fredag-kveld.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00702.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:28:31Z", "text": " \n\n## fredag 12. november 2010\n\n### Fredag-kveld\n\n*Tidlegare skreiv eg at eg og mannen min skulle ut og synge i november.*\n\n*Det er i dag det skjer.*\n\nHer *ser du kva eg skreiv om litt av f\u00f8rebuingane, og ein av songane vi skal synge.*\n\n*Spent p\u00e5 kvelden\\!*\n\n*Sommarfuglar og forventning i magen.*\n\n*Og ein redsel som ligg der og lurar.*\n\n*Men vi \u00f8nsker \u00e5 setje musikken og\u00a0songane i sentrum, ikkje oss sj\u00f8lv.*\n\n*S\u00e5 eg kan vel eigentleg berre slappe av og ha frimod.*\n\n \n*Gunhild Sofie*\n\n17:22 \n\n#### 4 kommentarer:\n1. \n \n Grete12. november 2010 kl. 18:14\n \n Kos dere\\! Skulle gjerne h\u00f8rt dere :)\n \n2. \n \n sigrid12. november 2010 kl. 19:08\n \n Lykke til\\! \n \n Kos dokke og ha fin helg :-)\n \n3. \n \n Gunhild Sofie13. november 2010 kl. 10:27\n \n Tusen takk:-) Og vi hadde ein kjempefin kveld. Ikkje mange som kan halde minikonsert saman med mannen sin, f\u00f8ler meg ganske priviligert:-)\n \n4. \n \n The Hoegler Family19. november 2010 kl. 04:24\n \n Jeg skulle beatlt godt for aa ha vaert der\\!\\!\\!\n \n> \"What you can do, or dream you can, begin it,*\n> \n> *boldness has genius, power and magic in it\" \n> (Goethe)*\n\n## Gode ord\n\n*inspirasjon*\n\n* heil*\n\n* frimod*\n\n*fridom*\n\n* h\u00e5p*\n\n* lengsel*\n\n*raus*\n\n* open*\n\n* t\u00e5rer*\n\n*grenselaus*\n\n* tr\u00f8yst*\n\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "7b42de4b-aa98-4729-af65-6facb41c7739"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2046857/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00484.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:29:57Z", "text": "Alle cellene i blod kommer fra en felles stamcelle i benmarg T hjelperceller: CD4+ T lymfocytter. Dirigerer det \"immunologiske orkesteret\" Hjelper andre celler ved bl.a. \u00e5 lage vekstfaktorer T dreperceller: CD8+ T lymfocytter Dreper virusinfiserte celler og kreftceller. Trenger CD4+ celler for \u00e5 komme i gang og leve lenge \n\n 5 **500.000.000.000 (5x1011) T celler hos en voksen** \nDisse kan skille mellom forskjellige antigener. Forberedt p\u00e5 \"alt\", men f\u00e5 av hver type Sirkulerer rundt i kroppen i blod og organer T celler fungerer som d\u00f8rvakt/politi \"Sjekker\" om noe fremmed har kommet inn i kroppen: Virus, bakterier, sopp \"Sjekker\" om en celle er p\u00e5 vei til \u00e5 bli en kreftcelle: Reagerer p\u00e5 mutasjoner inne i cellen \n\n 6 **Kreftcelle Deler seg Vandrer til tumor, dreper kreftceller** \nmed mutasjon APC + antigen T celle som gjenkjenner kreftceller Kreftcelle \n\n 7 Hvis immunforsvaret involveres spontant p\u00e5virkes kreftutviklingen positivt\\! (eller hvorfor blir noen friske etter operasjon mens andre f\u00e5r tilbakefall?) A very imporant question is whether or not the immune system can influence the course of cancer development in patients with an intact immune system. \n\n 8 **Betydningen av T celle infiltrasjon for overlevelse hos pasienter med lungekreft** \nAl-Shibli Clin Cancer Res 2008 \n\n 9 **Hvordan tolker vi disse resultatene?** \nI en undergruppe av pasienter (her 17%) skjer det en spontan immunreaksjon som gj\u00f8r at T celler finner veien til svulsten f\u00f8r operasjon Mengden lymfocytter inne i svulsten har betydning for hvor lenge pasienten overlever Effekten av det kirurgiske inngrepet konsolideres av immunforsvaret Kirurgi har mye d\u00e5rligere effekt dersom immunforsvaret ikke spiller med skjer det en spontan immunreaksjon som gj\u00f8r at T celler finner veien til svulsten f\u00f8r operasjon. Mengden lymfocytter inne i svulsten har betydning for hvor lenge pasienten overlever. Effekten av det kirurgiske inngrepet konsolideres av immunforsvaret. Kirurgi har mye d\u00e5rligere effekt dersom immunforsvaret ikke spiller med.\") \n\n 10 **Immunterapiens utfordring:** \nAktivere immunforsvaret for \u00e5 f\u00e5 flere pasienter over i gruppen med T-celle infiltrasjon i kreftsvulstene: Svar: kreftvaksiner \n\n 11 **Telomerase enzymet gj\u00f8r kreftcellene ud\u00f8delige** \nDe fleste av kroppens celler er telomerase negative Telomerene forkortes derfor ved hver celledeling =\\> cellene eldes og d\u00f8r Telomerene vedlikeholdes vha. telomerase enzymet Ud\u00f8deliggj\u00f8ring av kreftceller skjer n\u00e5r telomerase skrues p\u00e5: 90% av alle kreftceller har aktiv telomerase Kreftstamceller har h\u00f8yt telomeraseniv\u00e5 Normal celle Kreftcelle Telomerer Kromosom Telomerase Kromosom Kromosom \n\n 12 **Kreftcelle med telomerase gjenkjennes av T lymfocytt** \nKreftcelle m/telomerase T celle HLA med telomerase peptid T celle 1 \nVi har studert langtidsoverlevende kreftpasienter som har f\u00e5tt ulike telomerase vaksiner p\u00e5 Radiumhospitalet Hva skiller dem fra de som lever kort tid selv etter vaksinering? Lager syntetiske overlappende peptider av telomerase enzymet Tester om pasientene med tykktarm-, lunge-, bukspyttkjertel- og f\u00f8flekk-kreft gjenkjenner dissepeptidene telomerase-enzymet GV1001 Peptider \n\n 18 **T celle respons mot overlappende** \npeptider fra telomerase i Melanom pasient Peptider inkludert i ny vaksine (UV1) Else Marit I Suso 18 Else Marit I Suso. 18.\") \n\n 19 **Lang overlevelse korrelerer med response mot flere peptider** \nimmunrespons mot UV1 peptidene. Kreftcellene uttrykker UV1 peptidene og kan derfor drepes av T lymfocytter som gjenkjenner dem Vil flere pasienter respondere og kanskje lever lenger hvis man vaksinerer med UV1 peptidene? T lymfocytt Kreftcelle \n\n 21 **Biotech selskapet Ultimovacs utvikler vaksinen** \n\n 23 **Hvordan kommer vi fra forskning til nytte for de mange pasienter?** \nFortsette den kliniske forskningen bringer neppe nye behandlinger ut til mange pasienter Kommersialiseringsveien-kronglete og risikofylt i dagens Norge? Rammevilk\u00e5rene for industriali-sering av forskning m\u00e5 bedres i Norge \n\n 24 **Dagbladet27.09.2011: Forskere lager kreftmedisin av Viagra** \nForskere ved Universitetet i Troms\u00f8 forsker n\u00e5 p\u00e5 en utilsiktet virkning av stoffene i det kjente legemidlet Viagra. De h\u00e5per \u00e5 utvikle en Viagra-variant som kan brukes i behandlingen av flere kreftformer. Hvis alt g\u00e5r slik vi h\u00e5per, kan vi begynne med utpr\u00f8vende pasientbehandling i l\u00f8pet av fem \u00e5rs tid, sier Ravnas medarbeider i prosjektet, farmakologi-professor og avdelingsoverlege Georg Sager, til Dagbladet. Det st\u00f8rste problemet akkurat n\u00e5, er penger til \u00e5 finansiere de ti personene som jobber med prosjektet. Halvparten av dem er sysselsatt p\u00e5 fulltid med \u00abViagra-forskningen\u00bb. Forskerne vil ikke ta patent p\u00e5 et eventuelt nytt legemiddel mot kreft, men vil legge forskningsresultatene \u00e5pent fram. Deretter blir det opp til legemiddelfirmaene \u00e5 ta initiativ. \n\n 25 **Hva h\u00e5per vi \u00e5 oppn\u00e5 med en terapeutisk kreftvaksine?** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cdb5e15b-fc92-41d5-a0c8-5b7dfe717022"} +{"url": "http://www.adressa.no/nyheter/article7075.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00237.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:26:29Z", "text": "Ei gruppe sp\u00f8kefulle studenter er i ferd med \u00e5 gjenerobre \u00ab\u00d8st-Tr\u00f8ndelag\u00bb og flytter ei grenser\u00f8ys lenger inn i Sverige for hvert \u00e5r. Her er vi ved fronten for denne gjenerobringen.\n\n\n\nPublisert: 29.09.2004 23:20 Sist oppdatert: 20.06.2012 12:03\n##### l\u00f8rdag 24.06 2017\nTr\u00f8nderske studenter ved landbruksh\u00f8gskolen p\u00e5 \u00c5s flytter hvert \u00e5r ei grenser\u00f8ys ved Sandvika i Verdal \u00f8stover inn i Sverige. De vil ta tilbake J\u00e4mtland og Herjedalen; \u00ab\u00d8st-Tr\u00f8ndelag\u00bb. Etter anvisning av studentene med P\u00e5l Tanem fra Inder\u00f8y i spissen, fant vi i g\u00e5r den omstridte studentr\u00f8ysa i en bj\u00f8rkelund ved Skalstuvatnet langs den gamle kongeveien. \n \n\\- \u00d8st-tr\u00f8nderan har levd oinner det sv\u00e6nske \u00e5ket i ailt fer lang tid. M\u00e5ten vi gjer det p\u00e5 e \u00e5 fl\u00f8tt greinnsa 96 meter \u00f8stover fer kvert \u00e5r. N\u00e5r det gjeill tale 96 s\u00e5 e det eit hellig tal i tr\u00f8ndersk tradisjon og kultur, d\u00e6ffer e det naturlig fer oss \u00e5 fl\u00f8tt greinnsa 96 meter, forteller formann i Tr\u00f8ndernes Fagforening ved \u00c5s P\u00e5l Tanem fra Inder\u00f8y. \n \nStudentene drev sp\u00f8ken vel langt for noen \u00e5r siden da de flyttet ei original grenser\u00f8ys og ble b\u00f8telagt av svenske myndigheter. \n \n\\- Det va ein litt uheldig episode der deinn \u00e6kte greinnsr\u00f8ysa vart fl\u00f8tta. Resultet t\u00e5 det vart eit voildsom rabalder. Det hele eindt attikvart opp me ei kraftig bot.No fl\u00f8tte vi ei sj\u00f8llaga r\u00f8ys, \u00e5 deinn e minst like fin, mener Tanem. \n \nHelt n\u00f8yaktig hvor r\u00f8ysa er, lovet vi studentene at vi ikke skulle bekjentgj\u00f8re. For de er hvert \u00e5r utsatt for det de kaller \u00absabotasje\u00bb av svensker som river grenser\u00f8ysa. Men det vi kan si er at det er en fin r\u00f8ys, malt i gult slik originalr\u00f8ysene er. Og det er lagt mye arbeid i steinb\u00e6ringen fra studentenes side.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08fd77f9-1517-4653-885e-05940becb39f"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Leslie_Laing", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00492.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:51:46Z", "text": "# Leslie Laing\n\n**Leslie Alphonso Laing** (f\u00f8dt 19. februar 1925 i Linstead) var en jamaicansk friidrettsut\u00f8ver som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.\n\nLaing ble olympisk mester i friidrett under sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med p\u00e5 det jamaicanske stafettlaget som vant 4\u00a0x\u00a0400\u00a0m stafett foran USA og Tyskland p\u00e5 ny verdensrekord. De andre p\u00e5 laget var Arthur Wint, Herb McKenley og George Rhoden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa8dc32e-c9a5-4071-868b-1d4dba193d66"} +{"url": "http://maritrakel.blogspot.com/2013/08/drivhus-eller-tempel-eller.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00079.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:22:18Z", "text": "\n\n## mandag 12. august 2013\n\n### drivhus eller tempel eller...\n\n...pusterom\n\n \n\nbare et rom til \u00e5 puste i liksom\n\n \n\u00a0\u00a0\u00a0i fred\n\n \n\nde siste 2-3-4-5-6 ukene\n\n \n(jeg har komme helt ut av tellinga av disse ukene)\n\n \n\n\u00a0har temperaturen og lufta\n\nder inne\u00a0\n\nv\u00e6rt\n\nsv\u00e6rt behagelig\n\nsikkert vekstfremkallende...\n\n \n\n\n \n...det\u00a0\n\nhar\u00a0i alle fall\n\nv\u00e6rt litt fart p\u00e5 sakene\n\ni\u00a0huset p\u00e5 gressplena\n\n \ndet er\n\neller har v\u00e6rt\n\noverraskende fargerikt\n\nog\u00a0\nrent livlig\u00a0\n\nder inne\n\n \n\neksotisk nesten\n\n \n\nmasse liv & farger\n\n\u00a0men\n\n\u00a0stille og fredelig\n\n \n\nderfor\n\n\u00a0fant jeg ut at\n\nmidt inni fargejungelen\n\nkunne\u00a0\n\njeg bare sette meg ned \u00e5 v\u00e6re\n\nstille\n\n \n\npuste\n\nv\u00e6re stille\n\n \npr\u00f8ve \u00e5 finne fred\n\n \ns\u00e5nn\n\n'inni-meg-fred' alts\u00e5\n\n \n\ndet er jo liksom det det dreier seg om for tiden\n\n \n\nhele tiden\n\nn\u00e5r jeg tenker meg om\n\n \n\n\n\u00a0her inne sl\u00e5ss alts\u00e5 jeg og vannkanna om plassen\n\nog\n\njeg vinner hver gang - nesten... :-)\n\n \n\n\nser jeg at virkeligheten\n\nikke er helt slik\n\nfor \u00f8yeblikket\n\n\u00a0den har jo v\u00e6rt slik\u00a0\n\nen gang\n\n \n\u00a0det er fremdeles helt fint\n\nmeditere blant plantene\n\nhar de fleste sommerblomstene\n\nkommet ut i hagen\n\ndet er stort sett bare\n\ntomat- og agurkplanter igjen\n\n \n\nhimmelen\u00a0\ner p\u00e5 sitt v\u00e5teste\n\nog regnet raser ned\n\n \nm\u00e5 flora og farger f\u00e5 plass i drivhuset igjen\n\nfor ikke \u00e5 drukne\n\n \nmed dette drivhuset alts\u00e5\n\ndet er jo ikke akkurat\u00a0\ndet er vanskelig \u00e5 regulere tempen liksom...\n\nplutselig blir det altfor varmt\n\nog alle plantene henger med\n\nhver dag\n\n \nog helst med hjertet p\u00e5 rette staden\n\ningen sukking takk\n\n \n\u00a0dette lar seg d\u00e5rlig kombinere\n\nmed for eksempel\n\nreiseliv\n\n \n\nikke uten hjelp iallefall\n\n \nheldigvis\u00a0\n\nhadde vi superhjelp av\n\nsvigermor\n\nda vi var p\u00e5 tur i sommer\n\nhun\u00a0\n\ngjorde en\n\nhjertelig og samvittighetsfull\n\ninnsats\n\n \ntusen takk Johanna \\<3\n\n \ndet hadde v\u00e6rt lite liv igjen\n\nuten hennes innsats alts\u00e5\n\n \nskaff deg gjerne drivhus\n\ngjerne kombinert\n\nmed tempel og pusterom\n\nmen\n\nhusk at det som\u00a0\n\nvokser der inne\n\ner liv\n\n \nblomsterliv\n\ntrenger\u00a0\n\nvann, luft, omsorg og pleie\n\noverleve\n\nfor \u00e5 gi deg farge og glede og fryd...\n\n12:38 \n\n \n\n \n\n## Meningen.....\n\n \n\n \n\n## Om meg: Rastl\u00f8s, rotl\u00f8s, hjelpel\u00f8s, men forh\u00e5pentligvis ikke h\u00e5pl\u00f8s ;)\n\n\n\nMarit Rakel Tollaas Bj\u00f8rdal \n\nKjerring og mamma som liker \u00e5 v\u00e6re ute og inne, h\u00f8yt og lavt\\! \nFjell og daler, skog, hei og li, sj\u00f8 og hav, eller bare rusling langs veier eller nedi fj\u00f8ra. Finner opplevelse i mye, men ikke alt. \nSavner en gartner\\! Definitivt\\!\u00a0\n\nGlad i \u00e5 fotografere. Pr\u00f8ve \u00e5 fange \u00f8yeblikk s\u00e5 de ikke glemmes\\!\n\nPusler med sm\u00e5tteri hjemme ogs\u00e5. Maler og strikker\\! Kan en sjelden gang glimte til i kj\u00f8kkenkroken, men det er sv\u00e6rt sjeldent\\! Selma-hunden er gjerne med der det skjer\\!\n\nJeg pr\u00f8ver \u00e5 bli et helt og robust menneske gjennom \"oppmerksomt n\u00e6rv\u00e6r\"/mindfulness og IKKE-stress\\! Det er vanskelig det, men husk:\u00a0\n\nGj\u00f8r s\u00e5 godt du kan - det er godt nok\\!\\! - og, pust\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc0cdda4-d28b-4e00-962c-21a82ee978f2"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/lite-oppdrag-i-ottestad-vegg-og-d%C3%B8r/231948", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00702.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T06:01:04Z", "text": "# Anbud Lite oppdrag i ottestad (vegg og d\u00f8r) \n\nRegistrert Dato: Onsdag 16. Januar 2013\n\nF\u00f8r vi starter med \u00e5 bytte kj\u00f8kken s\u00e5 skal en vegg \u00e5pnes opp mot stuen og en d\u00f8r bygges igjen. Se bildene som markerer p\u00e5 i r\u00f8dt p\u00e5 veggen hva som skal sages / fjernes. Det man m\u00e5 v\u00e6re obs p\u00e5 er at i veggen finnes en skyved\u00f8r. Denne skal ikke brukes videre og blir trolig kastet etter at den er tatt ned. Videre b\u00f8r man v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at det til h\u00f8yre p\u00e5 veggen sitter en dobbelkontakt som man m\u00e5 ta hensyn til. Veggen kuttes helt ned til gulv og helt inntil h\u00f8yre vegg som vist p\u00e5 bilde. Videre skal en kj\u00f8kkend\u00f8r (markert med bl\u00e5tt tettes / bygges igjen med en plate e.l. \nS\u00e5 kort oppsumert skal deler av en vegg fjernes og en d\u00f8r stenges.\n\n**Snekker\n\n**Gulv, Kj\u00f8kken, Plate, Skyved\u00f8r, Vegg\n\n**Ottestad, Hedmark\n\n**Avsluttet: Tirsdag 22. Januar 2013\n\n## Allsidig h\u00e5ndverker eller vaktmester\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f894e37-2405-4cab-999a-dceb11c9c4fb"} +{"url": "http://docplayer.me/4390953-Backer-entreprenor-arsrapport-2012.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00138.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:44:56Z", "text": "# backer entrepren\u00f8r \u00c5rsrapport 2012\n3 BACKER ENTRERPREN\u00d8R Tid og innsats God planlegging og rett fokus er viktig for Backer Entrepren\u00f8r Backer Entrepren\u00f8r er en totalentrepren\u00f8r med Bergen og omegn som sitt markedsomr\u00e5de. Selskapet leverer bolig- og n\u00e6ringsprosjekter for b\u00e5de private og offentlige byggherrer. Backer Entrepren\u00f8r er sterke p\u00e5 betong- og t\u00f8mmerproduksjon, og leverer ogs\u00e5 fl\u00e5ter til oppdrettsn\u00e6ringen langs kysten. Produksjonen foreg\u00e5r i dokk p\u00e5 Stamsneset og markedsf\u00f8res under merkevaren Sj\u00f8sterk. Et av selskapets st\u00f8rste prosjekter i 2012 var Myrkdalen Hotel p\u00e5 Voss. Hotellet, p\u00e5 7500 m2, ble overlevert i november En krevende byggherre, h\u00f8ye krav til kvalitet og avstanden til v\u00e5rt kontor i Bergen gjorde prosjektet spesielt utfordrende og har gitt oss verdifull erfaring. Skjerpet konkurranse, \u00f8kende forskriftskrav og mindre marginer stiller nye krav til oss som entrepren\u00f8r. God planlegging og rett fokus p\u00e5 rett oppgave er en n\u00f8dvendighet for \u00e5 n\u00e5 v\u00e5re fremtidige m\u00e5l. Hordaland er et av Norges vekstomr\u00e5der og selskapet har gode ordrereserver for det kommende \u00e5ret. Samlet sett gj\u00f8r dette at vi ser optimistisk p\u00e5 \u00abSkjerpet konkurranse, \u00f8kende forskriftskrav og mindre marginer stiller nye krav til oss som entrepren\u00f8r.\u00bb 1: Prosjekt Myrkdalen Hotel. Takkonstruksjon yttertak. 2: Prosjekt Hellen Skole. Forskaling av bakvegg som guttene i Backer Entrepren\u00f8r l\u00f8ste p\u00e5 en utmerket m\u00e5te. 3: St\u00f8ping av dekke p\u00e5 Hellen Skole. Dekkest\u00f8pene m\u00e5tte kontinuerlig tilpasses det tilst\u00f8tende dekke i eksisterende bygg. 4\n\n4 om backegruppen Dette er BackeGruppen BackeGruppen er et av landets ledende entrepren\u00f8r- og eiendomsutviklingsselskaper. Vi utvikler og bygger boliger og n\u00e6ringsbygg for privat og offentlig sektor. Faglig dyktighet og etterrettelighet har v\u00e6rt konsernets viktigste verdier gjennom mer enn 60 \u00e5r. Vi er stolte av \u00e5 levere kvalitetsbygg som er viktige i og for de lokalsamfunn vi opererer i. Dette har bidratt til \u00e5 bygge BackeGruppens omd\u00f8mme, og styrket v\u00e5r konkurransekraft i v\u00e5re fire virksomhetsomr\u00e5der: entrepren\u00f8r, maskinutleie, prosjektutvikling og eiendom. BackeGruppens entrepren\u00f8rvirksomhet er samlet i Backe Entrepren\u00f8r Holding AS, som ved utgangen av \u00e5ret omfattet 12 entrepre n\u00f8rselskaper, et murmesterfirma og et maskin utleieselskap. Lokal forankring, n\u00e6rhet til kunden, kunnskap og kvalitet utgj\u00f8r fundamentet i entrepren\u00f8rvirksom heten. BackeGruppens entrepren\u00f8rvirk somhet har tradisjonelt fokusert p\u00e5 \u00d8stlandsomr\u00e5det. I 2008 utvidet Backe- Gruppen virksomheten til S\u00f8r-Vestlandet ved etablering av Backe Bygg i Sandnes utenfor Stavanger. Konsernet har gjennom oppkj\u00f8p n\u00e5 ogs\u00e5 virksomheter i Bergen og Trondheim. I 2012 ble Forny AS etablert i Oslo og er BackeGruppens nysatsing p\u00e5 milj\u00f8riktig renovering og ombygging. Vi har valgt en forretningsmodell der datterselskapene i entrepren\u00f8rvirksom heten er selvstendige enheter som opererer under eget navn og med en ledelse som er sterkt forankret i det lokale n\u00e6rings- og samfunnsliv. Forankringen gir lokal markedskompetanse og bidrar til n\u00e6re relasjoner med kunder og samarbeidspartnere. Tilh\u00f8righeten til BackeGruppen gir finansiell styrke og tilgang til ledende kompetanse og ressurser innen omr\u00e5der som milj\u00f8- og klimakompetanse, helse og sikkerhet. Kurs, sertifiseringer og kompetanseutvikling tilbys gjennom BackeSkolen, og vi er opptatt av \u00e5 dele erfaringer, kunnskap og beste praksis p\u00e5 tvers av virksomheten. Backe Prosjekt driver aktivt som bygg herre innen utvikling av boliger og n\u00e6ringsbygg i egen regi, i n\u00e6rt samarbeid med andre investorer og eiendomsakt\u00f8rer. Noen av Norges mest anerkjente arkitekter er knyttet til selskapet, og mange av v\u00e5re prosjekter har f\u00e5tt stor oppmerksomhet for egen skaper som design, energieffektivisering og funksjonalitet. Virksomheten har som m\u00e5l \u00e5 ferdig stille boliger og kvadratmeter med n\u00e6ringsbygg i \u00e5ret. Sammen med virksomheten i entrepren\u00f8rselskapene, gj\u00f8r dette Backe- Gruppen til en av de st\u00f8rste bolig byggerne i Norge. Backe Eiendom er BackeGruppens eiendoms investeringsselskap med et langsiktig investeringsperspektiv. Selskapet driver utleie av fritidsboliger, boliger, lagerbygg og skolebygg. BackeGruppens historie g\u00e5r tilbake til 1946, da selskapet ble grunnlagt av Gunnar M. Backe. Konsernet eies i dag av Kristin Backe og hennes barn. Eirik Gjelsvik er konsernsjef i BackeGruppen. Sven Christian Ulvatne er administrerende direkt\u00f8r i Backe Entrepren\u00f8r Holding AS, mens Backe Prosjekt og Backe Eiendom ledes av henholdsvis Bj\u00f8rn Tore Hagness og Eirik Strand. Tilh\u00f8righeten til BackeGruppen gir finansiell styrke og tilgang til ledende kompetanse og ressurser innen omr\u00e5der som milj\u00f8- og klimakompetanse, helse og sikkerhet. 6\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3118519f-2734-48e9-b245-9fca95653271"} +{"url": "http://sirishverdag.blogspot.com/2014/04/nar-jeg-har-sa-mye.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00427.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:16:25Z", "text": "S\u00e5 koselig at du fant frem hit til min hverdag. Jeg har neppe noe mer spesiell hverdag enn noen andre, men den er min. Min hverdag med familien min og vennene mine, det jeg driver med og meg selv. Kakeoppskrifter, fasitsvar p\u00e5 barneoppdragelse... betraktninger... Legge gjerne igjen et lite vink om at du har v\u00e6rt her. Bildene er mine, s\u00e5 sant ikke annet er nevnt. L\u00e5n gjerne, men sp\u00f8r f\u00f8rst. Velkommen hit til min hverdag - mer eller mindre.\n\n## onsdag 2. april 2014\n\n### N\u00e5r jeg har s\u00e5 mye...\n\n\n\n \n \n... kl\u00e6r at sofaen blir full av brettet\u00f8y (riktignok for hele familien), da er jeg rik. S\u00e5 da er det vel ikke s\u00e5 farlig at NAV soser bort sykemeldingen min, eller plutselig har dritlang behandlingstid eller hva det m\u00e5tte v\u00e6re som er \u00e5rsaken til at jeg ikke fikke penger som jeg skulle. \n \n Det blir kokte sokker og stekte t-skjorter til middag i dag. \nHerlig. \n \n \nSiri kl. \n\n13:06 \n\n Etiketter: Hverdag, \u00c6rlig talt \n\n \n#### 1 kommentar:\n\n1. \n \n Elisabeth, innerst i veien2. april 2014 kl. 22:07\n \n Kjipt\\! \n Jeg er ogs\u00e5 p\u00e5 verv-avvenning (ref. forrige innlegg). :-)\n \n## ... jeg skriver om...\n\n \n\n\n\n - Siri \n Jeg bor sammen med min mann og min s\u00f8nn p\u00e5 Skedsmokorset, i et helt vanlig rekkehus. Vi kj\u00f8rer en helt vanlig bil og har en ganske vanlig hverdag med gjennomsnittlige jobber. Jeg pusler med mitt; engasjement og interesser. Hverdag, den er min. Velkommen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4844bace-1b6b-4cc9-b75b-a18a88abb1c0"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Avro_504", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00492.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:52:29Z", "text": "**Avro 504** var et to-seters britisk skole-, jager- og bombefly fra f\u00f8rste verdenskrig.\n\n## Beskrivelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\nAvro 504 ble konstruert i april 1913 som en forbedret variant av skoleflyet Avro 500. F\u00f8rste prototypen fl\u00f8y f\u00f8rste gang fra Brooklandsbanen i juli 1913 med en Gnome Monosoupape stjernemotor.\n\nAvro 504 ble bygget i tre, finer og duk. Skroget var en konstruksjon av trelister kledd med fin\u00e9r og duk. Vingene av spanter kledd med duk. Flyet var en dobbeltdekker hvor undre vinge var plassert i nedre kant av skroget og \u00f8vre vinge ble holdt oppe av fire stag p\u00e5 hver av de undre vingehalvdeler og fire rette stag opp fra skroget. Den \u00f8vre vingen var plassert n\u00e6rmere nesen enn den undre (staggert). Under flyet var det fast understell montert p\u00e5 flykroppen ved vingens framkant. Mellom og foran begge hjulene var det montert en st\u00f8tte som skulle forhindre at propellen ber\u00f8rte bakken. Piloten og observat\u00f8ren satt i hver sin \u00e5pne sittebr\u00f8nn plassert under og bak vingen. Motoren som drev en to-bladet propeller var plassert i flyets nese. P\u00e5 vingene under de ytre st\u00f8ttene var det montert en meie (b\u00f8yle) som skulle forhindre at vingespissene ber\u00f8rte marken under landing og start.\n\nFlyet var opprinnelig ikke bev\u00e6pnet, men n\u00e5r man oppdaget at flyet kunne anvendes i flere ulike roller med noen varianter forsynt med maskingev\u00e6r, mens andre varianter fikk bombefester montert under vingenel.\n\nAvro 504 ble bygget i over 8\u00a0300 eksemplarer bare i Storbritannia. Dessuten ble det bygget p\u00e5 lisens i Danmark, Belgia, Canada, Australia, Japan og Kina samt kopiert i Russland. Antagelig var det totale antall som ble bygget over 11\u00a0000 eksemplarer..\n\nEfter f\u00f8rste verdenskrigs slutt forsatte byggingen og det ble utviklet nye varianter. De siste modellene forlot fabrikken 1932 og ble levert til RAFs fem flyskoler. De tidigere modellene som var igjen ved krigens slutt ble solgt i et stort antall til det sivile markedet. Over 300 eksemplarer av 504K ble registrert i det sivile luftfart\u00f8yregister i England. De ble anvendt som skolefly og som sportsfly.\n\n## Milit\u00e6rt bruk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nF\u00f8r f\u00f8rste verdenskrig kj\u00f8pte b\u00e5de Royal Flying Corps (RFC) og Royal Naval Air Service (RNAS) et mindre antal Avro 504, og ved krigens utbrudd ble de satt inn som observasjonsfly i Frankrike. RNAS utdannet med sine Avro 504 en spesialgruppe som skulle bombe Zeppelinfabriken i Friedrichshafen: Tre fly startet den 21. november 1914 fra Belfort Underveis til Friedrichshafen blev et av flyene skutt ned mens de to andre lykkes i \u00e5 bombe fabrikken som fremstilte vanstoffgassen. RFC monterte i l\u00f8pet av vinteren 1917-1918 et Lewis maskingev\u00e6r over den \u00f8vre vingen og brukte flyet som jagerfly, det forble i den rollen til krigens slutt.\n\n\n\nMen det store bruksomr\u00e5det under og etter krigen og som skolefly forble det i tjeneste helt frem til RAF faset ut den siste Avro 504 i 1933.\n\nI Norge kj\u00f8pte H\u00e6rens flyvev\u00e6sen tre Avro 504 som var i bruk fra 1925 til 1928. Polarhelten Roald Amundsen donerte i 1922 en Avro 504 (nr. 107) til staten som treningsfly. Det kom fra USA, stod ferdig montert den 15. juni 1922, men styrtet den 30. september 1922 p\u00e5 Kjeller og pilotene Hans Jakob Arnold Crawfurd-Jensen (1891\u20131922) og \u00d8rnulf Olav Seippel (1893\u20131922) omkom.^(\\[1\\]\\[2\\])\n\n\n\nF\u00f8rste fly p\u00e5 Island, en Avro 504K i 1919.\n\nEtter krigen fantes et stort antall brukte Avro 504 p\u00e5 markedet, mange selskap kj\u00f8pte opp flyet for \u00e5 anvende det som transportfly og privatpersoner kj\u00f8pte til forn\u00f8yelsesflyvning. Flyklubber og flyskoler kj\u00f8pte mange som ble brukt til klubb- og skolfly.\n\nAvro 504 ble bygget i minst 25 varianter. S\u00e5vel engelsk som svensk Wiki inneholder en liste over de fleste variantene.\n\n\n\nReplika av Avro 504K i Sydney.\n\nEt mindre antall museumsfly og flydyktige eksemplarer finnes av 504, nesten hundre \u00e5r etter den f\u00f8rste s\u00e5 dagens lys og fl\u00f8y for f\u00f8rste gang.\n\n - Et eksemplar finnes i museum i Bedfordshire, England (Shuttleworth Collection)\n - Et annet flydyktig eksemplar i et canadisk museum.\n - En Avro 504K er ogs\u00e5 plassert til utstilling i Science Museum i London.\n\n2. **^** Meyer, Fredrik (1973). H\u00e6rens og marinens flyv\u00e5pen: 1912 - 1945. Oslo: Gyldendal. ISBN\u00a08205056099.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e42d4d31-d4f0-45a6-9864-afe1d2664e26"} +{"url": "http://snuppeline.blogspot.com/2010/09/winter-vintage.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00237.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:07:20Z", "text": "\n\n \n\n## 18 September 2010\n\n### Winter vintage\n\n\n\n \nA last card before I go to bed. I'm off to a dance workshop tomorrow. This is to the vintage chalenge at Vintage utfordring. \n \nEt siste kort f\u00f8r jeg g\u00e5r i seng. Skal p\u00e5 danse workshop i morgen s\u00e5 jeg m\u00e5 lade batteriene. Dette kortet er til Vintage utfordring. \n \n\n\n\nTonje kl. \n\n01:03 \n\n1. \n \n Karin18/9/10 01:08\n \n S\u00e5 nydelig vinterlig kort. Kjenner nesten at det sner, vakkert (\",) \n Klem fra Karin\n \n2. \n \n Miss StampAlot18/9/10 01:16\n \n Vakkert kort i flotte farger. Fikk nessten julestemning n\u00e5 jeg =)\n \n3. \n \n Knerten18/9/10 16:15\n \n Tonje, dette var bare vidunderlig vakkert \\! Nydelig motiv, og herlige farger sammen. H\u00e5per du koser deg p\u00e5 dans i dag :-)\n \n4. \n \n Kirsten Aune18/9/10 16:17\n \n S\u00e5 nydelig, Tonje\\! Motivet er s\u00e5 s\u00f8tt, og jeg er s\u00e5 glad i denne fargekombinasjonen\\! \n H\u00e5per alt er bra med deg. God helg til deg og dine\\! \n Klemmer fra Kirsten\n \n5. \n \n Benita20/9/10 21:57\n \n L\u00e6kker farvekombination og s\u00f8dt billede. \n \n tak for deltagelsen p\u00e5 vintageudfordringen.\n \n6. \n \n linsal26/9/10 00:26\n \n vakkert kort, nydelige farger :D \n takk for at du deltar hos vintage udfordring\\! \n klemmm fra Linda S. L\n \n7. \n \n Anonymous22/1/11 03:57\n \n Ja, sannsynligvis sa det er\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "40a90215-bf95-43f6-aaba-bced03cf5b4a"} +{"url": "http://forum.kvinneguiden.no/terms/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00079.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:23:55Z", "text": " - \n #### Kvinneguiden s\u00f8ker flere moderatorer\\! \u00a0\u00a010. juni 2017\n# Registreringsvilk\u00e5r\n\n**Betingelser for registrering**\n\nVennligst bruk noen minutter p\u00e5 \u00e5 lese gjennom dette, samt regelverket v\u00e5rt.\n\n**Ved \u00e5 registrere en bruker p\u00e5 dette forumet bekrefter du at du har lest og godtar \u00e5 overholde** reglene v\u00e5re**.** Vi forbeholder oss retten til \u00e5 utestenge personer som ikke f\u00f8lger reglene og oppfordrer brukerne v\u00e5re ellers til \u00e5 v\u00e6re h\u00f8flige, vise god folkeskikk, og opptre lignende som dere ville gjort i diskusjoner ansikt til ansikt.\n\nOm du oppdager et innlegg som bryter med reglene v\u00e5re oppfordrer vi deg til \u00e5 ta kontakt med oss umiddelbart gjennom \u00e5 rapportere innlegget med rapporteringsknappen under innlegget, eller gi oss beskjed p\u00e5 Ris, ros og sp\u00f8rsm\u00e5l (her kan det ikke postes anonymt).\n\nVi har mulighet til \u00e5 endre eller slette innlegg (og annonser) som vi vurderer til at bryter med reglene v\u00e5re, eller som har innhold Kvinneguiden ikke \u00f8nsker \u00e5 assosieres med.\n\n**Dette forbeholdet skal ikke oppfattes som at Kvinneguiden har godkjent alle meldinger som ikke har blitt slettet.** Kvinneguiden er ikke ansvarlig for innlegg (eller annonser) som blir postet. Vi g\u00e5r ikke god for eller garanterer n\u00f8yaktighet, rettsskaffenhet eller nytteverdi av noen innlegg, vi er heller ikke ansvarlige for innholdet i innleggene (annonsene). Det er den som skriver innlegget som uttrykker sine meninger gjennom innlegget, det er ikke de ansvarlige p\u00e5 forumet sine meninger.\n\nVi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at vi har en AnonymBruker-funksjon som kan benyttes i de fleste diskusjonrommene v\u00e5re, ved \u00e5 hake av for \"post som anonym\" n\u00e5r du skal legge inn et innlegg, slik at brukernavnet ditt bli skjult i det aktuelle innlegget. **Det er viktig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at dersom du \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re anonym er du selv ansvarlig for \u00e5 hake av denne boksen, moderatorene har ikke mulighet til \u00e5 anonymisere innlegg i etterkant.**\n\n**Man kan ikke regne med at innlegg eller tr\u00e5der vil bli slettet av admin/moderator senere dersom man skulle angre postingen.**\n\nHvis du aksepterer og vil fortsette registreringen krysser du av p\u00e5 det og trykker p\u00e5 Registrer knappen. Om du vil avslutte registreringen trykker du p\u00e5 tilbakeknappen i din nettleser.\n\nDersom du senere \u00f8nsker \u00e5 slette din bruker tar du kontakt med en av administratorene, ellers s\u00e5 finnes det en egen tr\u00e5d p\u00e5 Ris, ros og sp\u00f8rsm\u00e5l der du kan be om dette.\n\nHvis du har sp\u00f8rsm\u00e5l om regler eller drift f\u00f8r du registrerer deg, kontakt forumansvarlig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55f8e6c7-c684-435d-8fc6-86aec0896730"} +{"url": "https://insideflyer.no/forums/threads/god-morgen.1668/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00138.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:24:12Z", "text": "# God morgen\nTr\u00e5d i 'Bonusfeber Lounge' startet av Fjordheim, 20. sept 2014.\n\n1. \n \n > God morgen fra South Bank I Westminster, \n > \n > Her skal man kun slappe av til s\u00f8ndag, deretter dra tidlig til T2 og bruke noen timer og teste de nye loungene der (vel strengt tatt Churhills war rooms I morgen) ogs\u00e5 fant man en gammel kjenning p\u00e5 en local Tesco; Three Barrels Brandy (men det var ikke noe godt). \n > \n > Ha en fin dag og helg. \n > \n > Mvh \n > Fjordheim\n > \n > \u00a0\n \n Fjordheim, 20. sept 2014 \n \n \\#1\n\n2. \n \n ### LN-MOW *Chattahoochee - eller 'Han Som Klapper Fly'*\n \n > Fjordheim skrev:: \n > \n > > ... ogs\u00e5 fant man en gammel kjenning p\u00e5 en local Tesco; Three Barrels Brandy (men det var ikke noe godt).\n > Det blir vel som om RIMI skulle lansere eget brandymerke ... Fint for ungdomsfylla, men vi andre b\u00f8r holde oss unna. \n > Fortsatt dagslys her i vests\u00f8r\u00f8st. Kjerringa sitter ombord i TRS110 (N261AT) og m\u00e5 hentes p\u00e5 n\u00e6rflyplassen. Bruker en dr\u00f8y time ned, s\u00e5 n\u00e6rheten kan sikkert diskuteres, men den er likevel n\u00e6rmest ... Oh well ...\n LN-MOW, 20. sept 2014 \n \n \\#2\n\n3. \n \n ### Finn Erik Edvardsen *Aktivt Medlem*\n > God kveld fra United Club p\u00e5 Honolulu International (United tror at dette er Milwaukee) - de sender t\u00f8nner med Miller Light som ingen kan fordra (muligens er det forvirra Nordmann fra Vindern i Dubai som tror at det dreier seg om \u00f8l, utrolig hvor milj\u00f8skadet en kan bli). Ukens forandring er avgang 08:45PM iso 08:55PM og til LAX istedenfor SFO, uansett rute det skal bli godt \u00e5 komme hjem til jentene. Noen dager hjemme s\u00e5 b\u00e6rer det tilbake ut hit. \n > Mahalo \\!\n Finn Erik Edvardsen, 20. sept 2014 \n \n \\#3\n\n4. \n \n ### Fnate *Halvstudert R\u00f8ver*\n \n > Miller er ikke s\u00e5 galt, og om 2:55 er det Miller-time med masse fly-skrotinger her i bygda. \n > \n > F\u00f8r det skal man trene litt. Til og med fors\u00f8ke \u00e5 l\u00f8pe en runde. Ikke Oslo Marathon, men kanskje 1/10-del av distansen. Det er nok til \u00e5 sende meg gr\u00e5tende i kanvasen. \n > \n > Ha en str\u00e5lende dag\n Fnate, 20. sept 2014 \n \n \\#4\n\n5. \n \n > God ettermiddag fra det blide S\u00f8rland. \n > Her skinner solen og det er 20 grader ute. Deeeeeilig. Og i tillegg har jeg ungefri noen timer til. S\u00e5 jeg tror sannelig jeg skal ta meg en lur. I fred og ro\\! \n > Senere i kveld f\u00e5r man middagsgjest, og det blir mexicansk meny. Og s\u00e5 f\u00e5r vi heller leke oktoberfest etterp\u00e5. \n > \n > Fortsatt god helg der ut\\! Og lykke til p\u00e5 Spagetti\\&Sl\u00e5sskamp p\u00e5 Lillestr\u00f8m dere som er der...\n Bizflyer, 20. sept 2014 \n \n \\#5\n\n6. \n \n ### Ruby *Tomleskolt*\n \n > God l\u00f8rdag fra pr\u00e6rien s\u00f8r for Stavanger. Meget fint v\u00e6r her p\u00e5 morgenen, men n\u00e5 er det pissev\u00e6r ute. \n > Dagen er medg\u00e5tt til ulike gj\u00f8rem\u00e5l og forpliktelser som indretjeneste og handling, som det surrehode jeg av og til kan v\u00e6re, endte det opp med 3 turer p\u00e5 Prixen . N\u00e5 blir det en liten, men god lur f\u00f8r en starter p\u00e5 middagen som skal v\u00e6re klar til klokken 20:00. \n Ruby, 20. sept 2014 \n \n \\#6\n\n(You must log in or sign up to reply here.)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b06ed51-dbd9-4e1e-9447-460ccb28980c"} +{"url": "http://docplayer.me/1051640-Is-1180-snart-student-informasjon-om-hoyere-utdanning-og-funksjonsnedsettelse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00587.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:47:20Z", "text": "2 Arbeidsgruppen bak dette informasjonsheftet har best\u00e5tt av Kjetil Knarlag, studieavd. Norges Teknisk Naturvitenskaplige Universitet, Trondheim Anne Karine Lie, Sosionomtjenesten Universitetet i Oslo Liv Tveito, bydel Nordre Aker, Oslo Kristin Bille, Sosial- og helsedirektoratet En fokusgruppe med representanter fra student- og brukerorganisasjoner har bidratt med nyttige innspill. 2\n\n\n\n3 Student Forord Som student m\u00f8ter du en ny virkelighet. For de fleste vil det v\u00e6re en utfordring \u00e5 orientere seg b\u00e5de i studiesystemet og i tilv\u00e6relsen for\u00f8vrig. Selv om den f\u00f8rste tiden som student kan v\u00e6re vanskelig for noen, vil nok de fleste si at livet som student b\u00e5de er positivt og spennende. Selv om du har de faglige kvalifikasjonene, kan du st\u00f8te p\u00e5 praktiske problemer. Det er store individuelle forskjeller n\u00e5r det gjelder studenter med nedsatt funksjonsevne og hvilket behov de har for tilrettelegging. Studenter med redusert funksjonsevne som flytter til et annet sted for \u00e5 studere, m\u00e5 ogs\u00e5 finne seg til rette i et annet hjelpeapparat enn de er vant til. Regjeringens visjon om like muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse, inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at h\u00f8yere utdanning skal v\u00e6re tilgjengelig for alle. Som en oppf\u00f8lging av St.meld.nr. 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer, ble Sosial- og helsedirektoratet gitt oppgaven \u00e5 revidere brosjyren \u00abEndelig student\u00bb fra 1997/98. I det nye heftet er tidligere informasjon oppdatert og i tillegg er nye tema kommet til. Derfor er tittelen ogs\u00e5 blitt endret. Vi h\u00e5per at dette nye heftet vil gj\u00f8re det lettere \u00e5 f\u00e5 oversikt over tjenester du kan ha nytte av og andre muligheter som bidrar til en best mulig studiesituasjon. Lykke til med studiene\\! Oslo, september 2004 Anne Lieungh Avd. direkt\u00f8r Sosial- og helsedirektoratet 3\n\n\n\n5 \u00c5 v\u00e6re \u00c5 v\u00e6re student Hvordan er det egentlig \u00e5 v\u00e6re student? Hva inneb\u00e6rer det? Hva kan JEG studere? Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l mange unge stiller seg. Valget av utdanning vil kunne forandre livet ditt, og det kan v\u00e6re greit \u00e5 tenke gjennom hva som kanskje venter deg der du skal studere. Ulike sider av studietilv\u00e6relsen vil gi deg verdifull ballast videre. 5\n\n\n\n6 Enhver student stilles overfor en rekke forventninger og krav. Det forventes at du selv s\u00f8rger for \u00e5 f\u00f8lge l\u00e6restedets regelverk, og at det er du som tar kontakt dersom noe ikke fungerer i studiesituasjonen. Fagplanene og l\u00e6restedets studieforskrifter er dokumenter du m\u00e5 sette deg inn i. Studentrollen inneb\u00e6rer ofte h\u00f8ye krav til l\u00e6ring og forst\u00e5else, noe som krever engasjement og bevissthet om ansvar for egen studiesituasjon. Samtidig er l\u00e6restedene opptatt av at du skal kunne f\u00e5 oppf\u00f8lging n\u00e5r du trenger det. L\u00e6ringsprosessen st\u00e5r i fokus, og l\u00e6restedene er forpliktet til \u00e5 s\u00f8rge for studiekvalitet for alle studenter. \u00c5 HA EN FUNKSJONSNEDSETTELSE En funksjonsnedsettelse kan for eksempel dreie seg om lese- og skrivevansker, redusert bevegelses-, syns- eller h\u00f8rselsfunksjon eller nedsatt funksjonsevne pga. allergi, hjerte eller lungesykdom. Det er ingen selvf\u00f8lge at personer med nedsatt funksjonsevne er funksjonshemmet. Betegnelsen funksjonshemming er knyttet til situasjon og omgivelser og ikke til egenskaper ved individet. I noen situasjoner vil det v\u00e6re hindringer som gj\u00f8r at du trenger tilrettelegging, mens andre sider ved det \u00e5 v\u00e6re student ikke inneb\u00e6rer noen hindring. Du trenger for eksempel ikke v\u00e6re funksjonshemmet i en eksamenssituasjon selv om du er det i andre situasjoner. Du b\u00f8r orientere deg om forskjellige sider av studiehverdagen og finne ut i hvilke situasjoner du m\u00e5 ha tilrettelegging i en eller annen form. Ta utgangspunkt i hva du trenger for \u00e5 kunne konsentrere deg om studiene, og husk at en diagnose i seg selv ikke automatisk utl\u00f8ser tiltak. Som student kan det v\u00e6re mye \u00e5 tenke over i denne sammenheng: Vil studieformen og eksamensformen passe for meg? Finnes det boliger tilpasset min situasjon? Har jeg som student rett p\u00e5 de tjenestene jeg mener er n\u00f8dvendig? V\u00e6r bevisst p\u00e5 at det er mange utfordringer knyttet til nedsatt funksjonsevne og h\u00f8yere utdanning, og at det kan ta tid \u00e5 f\u00e5 alt p\u00e5 plass. Som student har du selv ansvaret for \u00e5 finne ut av dette, men det er hjelp \u00e5 f\u00e5. Unders\u00f8kelser viser at utdanning generelt og h\u00f8yere utdanning spesielt, har st\u00f8rre betydning for om mennesker med funksjonsnedsettelser kommer i arbeid enn det har for andre. Yrkesdeltakelsen stiger med utdanningenes lengde. 6\n\n\n\n7 Utdanning H\u00f8yere utdanning H\u00f8yere utdanning reguleres av lov om universiteter og h\u00f8yskoler, lov om private h\u00f8gskoler og lokale regler og retningslinjer. Ingen har rett til h\u00f8yere utdanning, men utdanningsinstitusjonene er forpliktet til \u00e5 legge til rette for studenter med funksjonsnedsettelser i den grad dette er mulig. Likevel er det forskjeller mellom utdanningsinstitusjonene n\u00e5r det gjelder hvor tilgjengelige de er. 7\n\n\n\n8 S\u00d8KNAD OG OPPTAK Hva skal s\u00e5 du velge? Fokuser p\u00e5 det du er interessert i. Liker du praktisk arbeid? Liker du teoretisk tenkning? Hva inneb\u00e6rer en akademisk utdannelse? Tenk ogs\u00e5 p\u00e5 hva du har lyst til \u00e5 jobbe med etter endt utdannelse. S\u00f8knad om opptak til universiteter og h\u00f8gskoler gj\u00f8res gjennom Samordna Opptak. S\u00f8kerh\u00e5ndboka og nettsidene til Samordna Opptak gir deg den informasjonen du trenger om frister, opptakskrav og saksbehandling. Her finner du ogs\u00e5 s\u00f8knadsskjema. Se eller ring Spesiell vurdering Det er mulig \u00e5 s\u00f8ke om spesiell vurdering dersom du mener at resultatene dine fra videreg\u00e5ende skole er d\u00e5rligere enn det som kreves for utdanningen p\u00e5 grunn av sykdom eller funksjonsnedsettelse. Du m\u00e5 kunne dokumentere og argumentere for at du s\u00f8ker om spesiell vurdering. Dette er ikke er en rettighet du har, og det er helt opp til l\u00e6restedet \u00e5 vurdere om det vil bli tatt hensyn til eller ikke. I realiteten m\u00e5 du ligge tett opp under karakterkravet til det enkelte studium for \u00e5 bli tatt i betraktning i denne sammenheng. Fristen for \u00e5 s\u00f8ke om spesiell vurdering ved opptak er tidligere enn ved ordin\u00e6r saksgang (1.mars i forhold til 15. april). Dersom du ikke f\u00e5r opptak gjennom spesiell vurdering, blir du regnet som ordin\u00e6r s\u00f8ker. Dispensasjon Det er mulig \u00e5 s\u00f8ke om dispensasjon fra kravet om generell studiekompetanse. Da m\u00e5 du v\u00e6re under 25 \u00e5r og kunne dokumentere at du p\u00e5 grunn av varig sykdom eller funksjonsnedsettelse ikke er i stand til \u00e5 fullf\u00f8re kravet om generell studiekompetanse. Et viktig krav i denne sammenheng er at du m\u00e5 vise at du har fors\u00f8kt \u00e5 gjennomf\u00f8re, men at det ikke har latt seg gj\u00f8re. Forh\u00e5ndsl\u00f8fte Det er viktig \u00e5 starte planleggingen av studenttilv\u00e6relsen tidligst mulig, og du kan s\u00f8ke om forh\u00e5ndsl\u00f8fte. Forh\u00e5ndsl\u00f8fte betyr at du kan f\u00e5 beskjed om studieplass p\u00e5 et tidlig tidspunkt (omtrent 1. mai), og fristen for \u00e5 s\u00f8ke er 1. mars. Bare statlige og private h\u00f8gskoler 8\n\n\n\n9 har anledning til \u00e5 gi forh\u00e5ndsl\u00f8fte, men ikke universitetene, og du m\u00e5 ha karakterer som er bedre enn gjennomsnittet fra opptaket \u00e5ret f\u00f8r. Husk at forh\u00e5ndsl\u00f8fte kun gjelder dem som allerede er kvalifisert for studier, og ikke dersom du vil bli kvalifisert i perioden mellom s\u00f8knad og opptak. R\u00c5D OG VEILEDNING P\u00c5 STUDIESTEDET Hvem kan du kontakte? Det finnes flere instanser og organisasjoner som kan bidra med informasjon og praktisk hjelp b\u00e5de til kommende studenter og til dem som allerede er i gang med studiene. Studieveiledning L\u00e6restedene kan ha studieveiledere tilknyttet det enkelte faget, men ogs\u00e5 veiledere i sentraladministrasjonen som kan svare mer generelt p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om studietilbudet. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at det er forskjeller mellom l\u00e6restedene n\u00e5r det gjelder hvor du f\u00e5r studieveiledning. Studieveiledere har den informasjonen du trenger om hvordan de forskjellige fagene er oppbygd og hvilke krav som stilles til studentene p\u00e5 det enkelte emne. De gir ogs\u00e5 veiledning i forhold til valg av studium og fagvalg underveis. Noen studieveiledere vil ogs\u00e5 ha kompetanse n\u00e5r det gjelder funksjonsnedsettelse og h\u00f8yere utdanning. Individuell utdanningsplan Alle studenter som er tatt opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer, har n\u00e5 en lovfestet rett til individuell utdanningsplan. Kravet om individuelle utdanningsplaner skal sikre et tettere og mer forpliktende forhold mellom institusjonen og den enkelte student. Det forutsettes at du og institusjonen samarbeider om \u00e5 utforme utdanningsplanen som bl.a. skal vise hvordan institusjonen legger til rette for at du som student kan komme gjennom et definert l\u00e6ringsm\u00e5l til planlagt tid. Individuelle utdanningsplaner kan bli et nyttig redskap for \u00e5 tilrettelegge studiesituasjonen for studenter med nedsatt funksjonsevne. Sp\u00f8r studieveileder hvordan dette praktiseres p\u00e5 ditt studiested. 9\n\n\n\n\n\n\n\n16 \u00d8konomi \u00d8konomi 16 STUDIEL\u00c5N OG STIPEND L\u00e5nekassen gir l\u00e5n og stipend til studenter. Forutsetningen er at du tar utdanning som er godkjent av L\u00e5nekassen. Det kan bli gitt st\u00f8tte opp til \u00e5tte \u00e5r til h\u00f8yere utdanning. Dersom du blir forsinket i utdanningen p\u00e5 grunn av sykdom, funksjonsnedsettelse eller barnef\u00f8dsel, kan det bli gjort unntak slik at du kan bruke lengre tid p\u00e5 studiet ditt. Hvis du blir syk en periode og ikke kan studere, kan l\u00e5net bli omgjort til stipend, maksimalt fire og en halv m\u00e5ned pr. undervisnings\u00e5r. Sykdomsperioden m\u00e5 dokumenteres av lege. Dersom en l\u00e5netaker blir minst 50 prosent uf\u00f8r og f\u00e5r uf\u00f8repensjon fra folketrygden, kan man f\u00e5 delvis eller hel ettergivelse av l\u00e5net. Dette vurderes i forhold til brutto m\u00e5nedsinntekt. Se for mer informasjon.\n\n\n\n17 YRKESRETTET ATTF\u00d8RING Vilk\u00e5ret for \u00e5 f\u00e5 st\u00f8nad til yrkesrettet attf\u00f8ring er at du har varig nedsatt arbeidsevne eller vesentlig reduserte muligheter til \u00e5 velge yrke og arbeidsplass p\u00e5 grunn av helseproblemer. Ytelser til skolegang for ungdom under 26 \u00e5r kan bare gis hvis du p\u00e5 grunn av sykdom, skade eller lyte er i en utdanningssituasjon som avviker vesentlig fra den som gjelder for annen ungdom. Ytelser i forbindelse med utdanning gis i inntil tre \u00e5r. Det kan gj\u00f8res unntak fra begrensninger hvis du av overnevnte grunner ikke kan gjennomf\u00f8re en n\u00f8dvendig og hensiktsmessig utdanning i l\u00f8pet av tre \u00e5r. Attf\u00f8ringspengene skal v\u00e6re til livsopphold, men du kan ogs\u00e5 f\u00e5 st\u00f8nad til spesielle utgifter knyttet til gjennomf\u00f8ringen av attf\u00f8ringsplanen. Dette kan v\u00e6re utgifter til: Flytting i forbindelse med attf\u00f8ringen Skoleutgifter Fadder/praktisk hjelp Reiseutgifter Hvis du vil s\u00f8ke attf\u00f8ring, m\u00e5 du henvende deg til trygdekontoret i den kommunen du er folkeregistrert. Finner trygdekontoret at du fyller de medisinske kravene, sender de saken til Aetat. Mener Aetat at attf\u00f8ring er n\u00f8dvendig for deg, vil dere samarbeide om \u00e5 finne frem til en realistisk plan for gjennomf\u00f8ringen. Deretter vil du motta skriftlig vedtak om godkjenning av attf\u00f8ringsopplegget. Se og for mer informasjon. 17\n\n\n\n18 Studentbolig Hvis du m\u00e5 flytte fra hjemstedet ditt for \u00e5 studere, har du selv ansvar for \u00e5 skaffe deg bolig. 18 Alle offentlige og en del private l\u00e6resteder innen h\u00f8yere utdanning er tilknyttet en studentsamskipnad. Den skal s\u00f8rge for \u00e5 tilrettelegge velferdstilbud for studentene. Utbygging av et godt boligtilbud er en av samskipnadens hovedoppgaver. De aller fleste studentsamskipnader har tilrettelagte leiligheter for studenter med nedsatt funksjonsevne. N\u00e5r du har bestemt deg for studiested, sjekk boligmuligheten der. Meld din interesse tidligst mulig dersom du trenger tilrettelagt bolig. Se for\u00f8vrig eller kontakt den aktuelle lokale studentsamskipnad.\n\n\n\n19 Bolig BOST\u00d8TTE Dersom du har store boutgifter, kan du i visse tilfeller ha rett til statlig bost\u00f8tte eller supplerende sosialhjelp til slike utgifter. Sosialkontor og/eller boligkontoret i den kommunen du skal bo i, gir n\u00e6rmere informasjon. Husbanken har egen brosjyre om bost\u00f8tte og gir ellers informasjon p\u00e5 sine nettsider; 19\n\n\n\n25 TT-TJENESTE Hvis du ikke kan bruke ordin\u00e6re kollektive transportmidler, kan du s\u00f8ke om tilrettelagt transporttjeneste (TT- tjeneste). Det er en \u00abd\u00f8rtil-d\u00f8r\u00bb transport, men du betaler vanlig kollektivbillett. Forel\u00f8pig er det ikke utarbeidet nasjonale retningslinjer for TT-ordningen, slik at tilbudet varierer mellom fylkene. Samferdselsetaten i den enkelte fylkeskommunen har det overordnede ansvar for transporttjenesten til personer med nedsatt funksjonsevne (planlegging, organisering og finansiering). Helse- og sosialetaten i kommunen der du er folkeregistrert, st\u00e5r som oftest for brukergodkjenningen. Det er alts\u00e5 kommunen som behandler s\u00f8knaden din etter regler utarbeidet av fylkeskommunen. Informasjon om transportordninger f\u00e5r du i hjemkommunen. Hvis du skal flytte til en annen kommune for \u00e5 studere, sp\u00f8r du hjemkommunen om hvilke muligheter du har til \u00e5 f\u00e5 dekket utgiftene til spesialtransport i studietiden. Enkelte kommuner bidrar med egen finansiering, og kan utarbeide egne retningslinjer for bruken av tjenester. Hvis du melder flytting til studiekommunen, vil du komme inn under den ordningen som er etablert der. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at hvis du melder flytting, vil dette kunne f\u00e5 konsekvenser for andre allerede etablerte ordninger i hverdagen din. Du m\u00e5 for eksempel skifte trygdekontor. YRKESRETTET ATTF\u00d8RING OG TRANSPORT Tar du utdannelsen din som et ledd i yrkesrettet attf\u00f8ring, kan du f\u00e5 dekket de daglige reiseutgiftene dine. Hvis du p\u00e5 grunn av funksjonsnedsettelse ikke kan benytte offentlige kommunikasjonsmidler, kan du f\u00e5 dekket de faktiske utgifter til transport til og fra studiestedet. Hvis du kan benytte offentlige kommunikasjonsmidler, f\u00e5r du dekket de faktiske utgifter til disse. Hvis du m\u00e5 bo borte fra hjemmet under attf\u00f8ringstiltaket (studiene), kan du f\u00e5 st\u00f8tte til fire hjemreiser pr. \u00e5r. Saksbehandleren din p\u00e5 Aetat gir informasjon om hvordan transportordningen p\u00e5 studiestedet kan organiseres. FORS\u00d8KSORDNING MED ARBEIDS- ELLER UTDANNINGSREISER FOR PERSONER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER Fra 1. august 2001 ble det etablert en landsdekkende fors\u00f8ksordning med tilrettelagt transport til arbeids- og utdanningsreiser for personer med funksjonsnedsettelser. 25\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4b85a2e-070a-48d7-a383-dd992b67dde0"} +{"url": "https://no.lookfantastic.com/a-kin-macadamia-and-wheat-protein-conditioner-225ml/10532881.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00138.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:20:32Z", "text": "# A'kin Macadamia\u00a0og\u00a0Hveteprotein Conditioner 225 ml\n\n\n\n \n\n### Beskrivelse\n\n**A'kin** presenterer\u00a0**Macadamia og Hveteprotein**\u00a0\u2013 en dypt n\u00e6rende, reparerende formel som er utviklet spesielt for t\u00f8rt, skadet h\u00e5r\u00a0med behov for pleie.\n\nDen lette balsamerende behandlingen\u00a0utnytter kraften\u00a0til hveteprotein og kaldpresset\u00a0australsk\u00a0macadamiaolje, og\u00a0leverer intens fukt til h\u00e5r og hodebunn, samtidig som den\u00a0retter fokus mot\u00a0flisete tupper og hindrer ytterligere \u00f8deleggelse. Se frem til\u00a0hydrerte, revitaliserte\u00a0lokker\u00a0med fornyet gl\u00f8d.\n\n*Ingen ingredienser fra dyr. Sertifisert vegansk.*\n\n*Inneholder ikke parabener, sulfater, silikoner,\u00a0ftalater, mineraloljer eller\u00a0kunstige farger.*\n\nVennligst sjekk tilgjengeligheten p\u00e5 varen n\u00e5r du bestiller. Denne varen er:\n\nDu vil motta en epost for \u00e5 bekrefte n\u00e5r din vare har blitt sendt.\n\nDu kan ogs\u00e5 sjekke ordrestatusen p\u00e5 din ordre og individuelle varer ved \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 Min Konto detaljer og f\u00f8lg ledetekstene.\n\nDet er anbefalt \u00e5 sjekke med naboene for \u00e5 se om pakken er levnet der, sjekk uthus, garasjer etc hvor pakken kan ha blitt levnet, hvis den er for stor til \u00e5 passe i postkassen. Kontakt ditt lokale postkontor for \u00e5 se om varen har blitt returnert dit som ikke levert og venter p\u00e5 henting.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c280687-a8ad-4b0a-aa26-1a3927773c5f"} +{"url": "https://www.aftenposten.no/norge/--Dette-er-alvorlig-210048b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00238.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:31:50Z", "text": "# \\- Dette er alvorlig\n\nMari Torsdotter Hauge\n\nJon Dagsland Holgersen\n\nLars Inge Staveland\n\nOppdatert: 12.okt.2011 19:40\n\nPublisert: 21.sep.2010 21:39\n\n \n - \n \n MANGLER RUTINER: Datatilsynet har funnet flere feil og mangler under sin grundige kontroll hos Folkehelseinstituttet. \n\nFolkehelseinstituttet informerer for d\u00e5rlig om hvilke helseopplysninger de har registrert p\u00e5 oss, mener Datatilsynet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nI v\u00e5r har Datatilsynet v\u00e6rt p\u00e5 en omfattende kontrollturn\u00e9 hos Nasjonalt Folkehelseinstitutt (FHI) i Oslo og Bergen for \u00e5 unders\u00f8ke instituttets behandling av helseopplysninger.\n\nTirsdag ble de forel\u00f8pig kontrollrapportene fra Datatilsynet offentliggjort, og der kommer det frem at FHI har d\u00e5rlige rutiner p\u00e5 flere omr\u00e5der n\u00e5r det gjelder \u00e5 behandle v\u00e5re mest sensitive personopplysninger, knyttet til helse og sykdom.\n\n> \u00abDatatilsynet ser alvorlig p\u00e5 at FHI ikke har dokumenterte rutiner for ivaretakelse av informasjonsplikten.\u00bb\n\n> Datatilsynets rapport om FHI.\n\n## Ikke tilfredsstillende\n\nI alt gjorde Datatilsynet fire kontroller hos FHI: En generell kontroll av h\u00e5ndtering av helseopplysninger, samt separate kontroller i to registre (Den norske mor og barn-unders\u00f8kelsen, samt Nasjonalt tvillingregister) og endelig ogs\u00e5 kontroll med hvordan opplysninger v\u00e5re helseopplysninger blir brukt i forskningen.\n\n**Datatilsynet setter fingeren p\u00e5 flere forhold som ikke er tilfredsstillende:**\n\nSystematiske og planlagte interne kontroller av hvordan helseopplysningene behandles er ikke gode nok.\n\nLedelsen p\u00e5 ulike niv\u00e5er i Folkehelsa har ikke tilstrekkelig oversikt over hvordan helseopplysninger i virksomheten behandles.\n\nInstituttet hadde ikke rutiner for hvordan den s\u00e5kalte informasjonsplikten ivaretas, det vil si plikten til \u00e5 informere meg og deg om hvilke helseopplysninger de har samlet om oss. Dette ser Datatilsynet alvorlig p\u00e5.\n\nInstituttet oppbevarer sikkerhetskopier av helseopplysninger i lang tid ut over det som er n\u00f8dvendig. Det ble funnet filer som var opptil ti \u00e5r gamle.\n\n## \u2014 En viss begrepsforvirring\n\nSenioringeni\u00f8r Helge Veum i Datatilsynet var en av de tre som foretok kontrollene i v\u00e5r.\n\n**- Instituttet har forbedringspotensial p\u00e5 flere punkter, blant annet fant vi en viss begrepsforvirring n\u00e5r det gjelder hva som er anonyme opplysninger. Det har forekommet at opplysninger som ikke var anonyme nok har blitt behandlet som anonyme, sier han til Aftenposten.no.**\n\nVeum legger imidlertid til at Folkehelseinstituttet er en veldig stor institusjon, og at Datatilsynet n\u00e6rmest forventet \u00e5 finne noen avvik.\n\n\u2014 Det som ikke kommer s\u00e5 klart frem fra rapportene v\u00e5re, er at det ogs\u00e5 finnes mye bra hos FHI, sier han.\n\n> Det hadde v\u00e6rt veldig skuffende om det ikke ble registrert avvik.\n\n> Geir Stene-Larsen, direkt\u00f8r i Folkehelseinstituttet.\n\n## \\- Brudd p\u00e5 informasjonsplikten\n\nN\u00e5r det gjelder innsamling av opplysninger fra andre enn den registrerte, ser Datatilsynet alvorlig p\u00e5 bruddet p\u00e5 informasjonsplikten. Ordlyden \u00abalvorlig\u00bb forklarer Veum med det grunnleggende kravet om at b\u00e5de du og jeg skal vite hvilke opplysninger som er registrert om oss.\n\n\u2014 **I en rekke tilfeller kan Regional etisk komit\u00e9 (REK) gi dispensasjon for \u00e5 be om samtykke til innhenting av helseopplysninger. Det betyr ikke automatisk at FHI ikke skal informere dem det gjelder om at opplysningene er innhentet, noe vi s\u00e5 i v\u00e5r kontroll at skjedde, sier Veum.**\n\n\u00abDatatilsynet ser alvorlig p\u00e5 at FHI ikke har dokumenterte rutiner for ivaretakelse av informasjonsplikten\u00bb, skriver Datatilsynet i rapporten.\n\n## Har lukket alle avvik\n\nDirekt\u00f8r Geir Stene-Larsen i FHI opplyser til Aftenposten.no at det er helt naturlig at det blir avdekket mangler etter slike tilsyn, og at FHI ser p\u00e5 dette som en hjelp til \u00e5 bli bedre.\n\n**- Det hadde v\u00e6rt veldig skuffende om det ikke ble registrert avvik, sier han.**\n\nN\u00e5r det gjelder kritikken om begrepsforvirring presiserer direkt\u00f8ren at dataene har v\u00e6rt h\u00e5ndtert p\u00e5 korrekt m\u00e5te, men at FHIs interne betegnelse \u00abanonym p\u00e5 forskerens h\u00e5nd\u00bb kan ha virket forvirrende. Derfor er begrepet endret.\n\nAng\u00e5ende ivaretakelse av informasjonsplikten opplyser Stene-Larsen at dette dreier seg om et prosjekt der man koblet informasjon fra en unders\u00f8kelse opp mot familiemedlemmer.\n\n**- All informasjonen var anonym, og ingenting kunne tilbakef\u00f8res til disse personene. Vi ga elektronisk informasjon om at data om familiemedlemmene ville bli brukt, men datatilsynet ville at denne informasjonen skulle v\u00e6re mer konkret. Det har vi n\u00e5 tatt konsekvensen av, sier han.**\n\n# Fakta: Fakta\n\nNasjonalt Folkehelseinstitutt Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) er et forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. FHI er en nasjonal kompetanseinstitusjon for myndigheter, helsetjeneste, rettsapparat, p\u00e5talemyndighet, politikere, media og publikum. Instituttet arbeider for \u00e5 bedre befolkningens helse ved \u00e5 styrke det forebyggende helsearbeidet. Instituttet best\u00e5r av en administrasjonsdivisjon og fem fagdivisjoner: Smittevern, milj\u00f8medisin, epidemiologi, psykisk helse samt rettstoksikologi og rusmiddelforskning. To av disse, smittervern og epidemiologi, forvalter helseregistre. I 2002 og 2003 ble instituttet utvidet og sl\u00e5tt sammen med ulike etater og registre og fikk ansvar for alle nasjonale helseregistre, unntatt Kreftregisteret, og for koordinering av all offentlig epidemiologisk datainnsamling i Norge samt ansvar for toksikologi- og rusmiddelforskning.Kilde: FHI, Datatilsynet, Wikipedia\n", "language": "no", "__index_level_0__": "665f1105-0204-4559-a209-9cf868045c4c"} +{"url": "http://hudlegekontoret.no/pasientinstruksjoner_a_aa/lopper_siphonaptera", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00463.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:17:38Z", "text": "\n\n\n# Lopper (siphonaptera)\n\nFugleloppen er den loppen i Norge som stikker mennesker i 9 av 10 tilfeller. Ellers kan det v\u00e6re katteloppen, ekornloppen, rotteloppen eller piggsvinloppen.\n\n*Av Dr. Helge Bengtsson*\nFugleloppen er 2-3 mm. lang og den utvikles ofte i fuglereder fra egg til larver og til voksne lopper. Lopper stikker s\u00e6rlig fra mars til september, men ofte mest fra midten av april til midten av mai.\n\nKatter og hunder bringer ofte lopper inn i huset. Barn som leker under gamle fuglereder og fuglekasser blir ogs\u00e5 lett stukket. Loppene finnes ofte i fuglereder som var bebodd v\u00e5ren f\u00f8r. St\u00f8rst betydning har reder i ventiler inne i vegger og under takstein osv. Loppen kan hoppe eller ramle fra redestedet og ned p\u00e5 personer som oppholder seg der.\n\nOfte sees loppestikk som store myggstikk og de sitter gruppert p\u00e5 kroppen.\n\nI tilfeller hvor det stadig kommer nye bitt m\u00e5 man fors\u00f8ke \u00e5 finne \u00e5rsaken til loppeplagen. Ofte dreier det seg om et gammelt fuglerede eller en gammel fuglekasse som m\u00e5 fjernes eller rengj\u00f8res.\n\nDet finnes to produkter p\u00e5 sprayflasker mot lopper. Disse inneholder pyretriner som aktive virkestoffer og kan kj\u00f8pes i gartnerier og interi\u00f8rforretninger. Produktnavnene er Radar og Luseknekker. Apotekene selger ogs\u00e5 midler mot lopper.\n\nDet er for t\u00f8rt og rent i hel\u00e5rsboliger til at fugleloppen kan leve der.\n\nTilfeldige lopper som kommer inn med hund og katt, stikker, men d\u00f8r deretter ut og gir ikke anledning til fortsatte besv\u00e6r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "69d6c3c3-4914-4e8e-b6fe-68f00bf82a23"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Torbj%C3%B8rn_Lien", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-26/segments/1498128320226.61/warc/CC-MAIN-20170624050312-20170624070312-00068.warc.gz", "warc_date": "2017-06-24T05:52:36Z", "text": "# Torbj\u00f8rn Lien\n\n15\\. august 1968 (48 \u00e5r) \nMosj\u00f8en\n\n**Torbj\u00f8rn Lien** (f\u00f8dt 15. august 1968 i Mosj\u00f8en) er en norsk tegneserieskaper som er mest kjent for serien Kollektivet. Han debuterte som serietegner i skoleaviser i hjembyen Mosj\u00f8en i Nordland. Lokalavisa Helgeland Arbeiderblad publiserte i 1984 serien Orion, og etter det fikk han publisert serier hovedsakelig i blader som KOnK og Kraftig Kost. P\u00e5 90-tallet skrev og utviklet han et av de aller f\u00f8rste norske rollespillene p\u00e5 markedet, kalt Imperium 3000. Lien st\u00e5r ogs\u00e5 bak den litter\u00e6re fanzineserien \u00c1cin Damb\u00e1gin\n\nKollektivet startet Lien \u00e5 utvikle p\u00e5 slutten av 1990-tallet, og som ble f\u00f8rste gang publisert i 2000. Han st\u00e5r ogs\u00e5 bak bl.a. en vitseserie basert p\u00e5 bibelvers kalt **Mannakorn**, en serie om en f\u00f8lsom barbar kalt **Ahar** og en serie kalt **I heisen.** Alle disse tre sistnevnte har v\u00e6rt publisert i m\u00e5nedsbladet Kollektivet. Ved siden av \u00e5 v\u00e6re serietegner jobbet han som l\u00e6rer ved animasjonsstudiet p\u00e5 H\u00f8gskulen i Volda fra 1998 til 2010. Han har laget noen animerte kortfilmer som har blitt vist p\u00e5 TV og festivaler i inn- og utland.\\